Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Antatte sammenhenger mellom typer i folkelig <strong>byggeskikk</strong> <strong>og</strong> akademisk arkitektur reiser<br />
spørsmål om hvilke veier innflytelse kan ha tatt, <strong>og</strong> hvilke økonomiske, materielle <strong>og</strong> mentale<br />
mekanismer som har virket. Forskeren må <strong>og</strong>så spørre etter sammenhenger mellom<br />
bygningers form <strong>og</strong> innhold, <strong>og</strong> sammenheng med forhold i deres ytre kontekst. Endelig må<br />
forskeren lete etter sammenheng mellom bebyggelse <strong>og</strong> sosial eller mental kontekst, med<br />
epokens eller kulturens tenkesett <strong>og</strong> verdinormer. Erkjennelsen av den slags mønstre kan lede<br />
til forklaringsmodeller for hvorfor hus ser ut som de gjør. Men vel så viktig er det motsatte –<br />
at fortolkning av bygninger kan bidra til å kaste lys over mentale prosesser <strong>og</strong> strukturer<br />
(Upton 1985). 50<br />
I avhandlingen har jeg forsøkt å komme lenger enn til rent deskriptive fremstillinger,<br />
taksonomi <strong>og</strong> påvisning av mønstre. Bygningsbi<strong>og</strong>rafiene i del 3 <strong>og</strong> den oppsummerende del<br />
4 er skrevet med ambisjonen om å gi i hvert fall antydninger til årsaksforklaringer. I den<br />
avsluttende del 5 har jeg forsøkt å forfølge én problemstilling helt ut til fagets ytterste grenser<br />
<strong>og</strong> et stykke til – inn på fremmed territorium.<br />
1.6.3 Forskningsfeltets metoder<br />
Bygningshistorisk forskning har hovedsakelig beskjeftiget seg med eksisterende bebyggelse.<br />
Bygningene selv har da vært forskerens primærkilde, enten oppgaven var å undersøke<br />
enkeltbygninger eller gjøre komparative studier. Gjenstanden som kilde <strong>og</strong> studieobjekt på<br />
samme tid har faget til felles med arkeol<strong>og</strong>ien, <strong>og</strong> en av de mest anvendte metoder kalles<br />
derfor bygningsarkeol<strong>og</strong>i. Metoden ført ut i sin ytterste konsekvens er destruktiv, slik det<br />
<strong>og</strong>så er tilfellet ved en arkeol<strong>og</strong>isk utgravning. Men i praksis kan bygningsforskeren komme<br />
langt med observasjon alene, om nødvendig supplert med begrensede inngrep. Stratigrafiske<br />
stikkprøver vil som oftest være tilstrekkelige for en erfaren forsker som vet å velge de mest<br />
kostnadseffektive angrepspunkter. Velvalgte stikkprøver kan til sammen danne et<br />
helhetsbilde av en situasjon, avhengig av utøverens evne til fortolkning. Metoden er en<br />
forutsetning for den gren av disiplinen som på tysk kalles ”Bauforschung”, <strong>og</strong>så karakterisert<br />
som ”arkitekturhistoriens kildekritikk” (Grossmann 1993:5-8).<br />
Stående bygninger som erkjennelsesgjenstander, som emner for undersøkelse, inntar<br />
en dobbeltstilling ved å være både levninger fra fortiden <strong>og</strong> virkelig eksisterende i nåtiden.<br />
Levninger som vekker vår nysgjerrighet er ofte innfallsporten som får oss til å stille spørsmål<br />
om hvorfor de er som de er, <strong>og</strong> hvordan de kan ha sett ut. Letingen etter svar fører til at man<br />
<strong>og</strong>så må søke bakover i tid til bebyggelse som ikke lenger finnes, eller til abstraksjoner som<br />
sosiale relasjoner, juridiske forhold, tradisjoner, ideer <strong>og</strong> forestillinger. Tapt bebyggelse<br />
inntar i denne sammenheng en annen slags tosidighet enn den eksisterende. Dens fortidige<br />
eksistens kan etableres som et faktum, men den er <strong>og</strong> blir likevel en teori, en fortelling om noe<br />
som er hinsides reell erkjennelse.<br />
Som en gren av kulturhistorien, <strong>og</strong> med røtter i historiefaget, gjør bygningshistorien<br />
<strong>og</strong>så bruk av skriftlige <strong>og</strong> billedlige kilder, <strong>og</strong> dessuten den intenderte dokumentasjon som er<br />
nedfelt gjennom fagets praksis. Denne kombinerte bruk av materielle <strong>og</strong> skriftlige kilder –<br />
gjerne <strong>og</strong>så muntlige, hvis temaet gjør det aktuelt – er karakteristisk for bygningshistorisk<br />
forskning <strong>og</strong> må sies å være fagets styrke. Kildekombinasjon <strong>og</strong> andre arbeidsmåter er<br />
nærmere beskrevet under gjennomgåelsen av denne avhandlingens metoder i kapitel 1.4.<br />
50 Kfr. avhandlingens del 5, som drøfter mulige sammenhenger mellom bygningsstruktur <strong>og</strong> mental struktur.<br />
Mange forfattere har drøftet om mentale modeller kan gi opphav til realiserte byggverk, men Upton er nokså<br />
alene om å argumentere for at man <strong>og</strong>så kan speilvende problemstillingen – at bygningsforskning kan utnyttes i<br />
k<strong>og</strong>nitiv teoribygging. Dette antydes <strong>og</strong>så av James Deetz (1977).<br />
43