21.12.2012 Views

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Antatte sammenhenger mellom typer i folkelig <strong>byggeskikk</strong> <strong>og</strong> akademisk arkitektur reiser<br />

spørsmål om hvilke veier innflytelse kan ha tatt, <strong>og</strong> hvilke økonomiske, materielle <strong>og</strong> mentale<br />

mekanismer som har virket. Forskeren må <strong>og</strong>så spørre etter sammenhenger mellom<br />

bygningers form <strong>og</strong> innhold, <strong>og</strong> sammenheng med forhold i deres ytre kontekst. Endelig må<br />

forskeren lete etter sammenheng mellom bebyggelse <strong>og</strong> sosial eller mental kontekst, med<br />

epokens eller kulturens tenkesett <strong>og</strong> verdinormer. Erkjennelsen av den slags mønstre kan lede<br />

til forklaringsmodeller for hvorfor hus ser ut som de gjør. Men vel så viktig er det motsatte –<br />

at fortolkning av bygninger kan bidra til å kaste lys over mentale prosesser <strong>og</strong> strukturer<br />

(Upton 1985). 50<br />

I avhandlingen har jeg forsøkt å komme lenger enn til rent deskriptive fremstillinger,<br />

taksonomi <strong>og</strong> påvisning av mønstre. Bygningsbi<strong>og</strong>rafiene i del 3 <strong>og</strong> den oppsummerende del<br />

4 er skrevet med ambisjonen om å gi i hvert fall antydninger til årsaksforklaringer. I den<br />

avsluttende del 5 har jeg forsøkt å forfølge én problemstilling helt ut til fagets ytterste grenser<br />

<strong>og</strong> et stykke til – inn på fremmed territorium.<br />

1.6.3 Forskningsfeltets metoder<br />

Bygningshistorisk forskning har hovedsakelig beskjeftiget seg med eksisterende bebyggelse.<br />

Bygningene selv har da vært forskerens primærkilde, enten oppgaven var å undersøke<br />

enkeltbygninger eller gjøre komparative studier. Gjenstanden som kilde <strong>og</strong> studieobjekt på<br />

samme tid har faget til felles med arkeol<strong>og</strong>ien, <strong>og</strong> en av de mest anvendte metoder kalles<br />

derfor bygningsarkeol<strong>og</strong>i. Metoden ført ut i sin ytterste konsekvens er destruktiv, slik det<br />

<strong>og</strong>så er tilfellet ved en arkeol<strong>og</strong>isk utgravning. Men i praksis kan bygningsforskeren komme<br />

langt med observasjon alene, om nødvendig supplert med begrensede inngrep. Stratigrafiske<br />

stikkprøver vil som oftest være tilstrekkelige for en erfaren forsker som vet å velge de mest<br />

kostnadseffektive angrepspunkter. Velvalgte stikkprøver kan til sammen danne et<br />

helhetsbilde av en situasjon, avhengig av utøverens evne til fortolkning. Metoden er en<br />

forutsetning for den gren av disiplinen som på tysk kalles ”Bauforschung”, <strong>og</strong>så karakterisert<br />

som ”arkitekturhistoriens kildekritikk” (Grossmann 1993:5-8).<br />

Stående bygninger som erkjennelsesgjenstander, som emner for undersøkelse, inntar<br />

en dobbeltstilling ved å være både levninger fra fortiden <strong>og</strong> virkelig eksisterende i nåtiden.<br />

Levninger som vekker vår nysgjerrighet er ofte innfallsporten som får oss til å stille spørsmål<br />

om hvorfor de er som de er, <strong>og</strong> hvordan de kan ha sett ut. Letingen etter svar fører til at man<br />

<strong>og</strong>så må søke bakover i tid til bebyggelse som ikke lenger finnes, eller til abstraksjoner som<br />

sosiale relasjoner, juridiske forhold, tradisjoner, ideer <strong>og</strong> forestillinger. Tapt bebyggelse<br />

inntar i denne sammenheng en annen slags tosidighet enn den eksisterende. Dens fortidige<br />

eksistens kan etableres som et faktum, men den er <strong>og</strong> blir likevel en teori, en fortelling om noe<br />

som er hinsides reell erkjennelse.<br />

Som en gren av kulturhistorien, <strong>og</strong> med røtter i historiefaget, gjør bygningshistorien<br />

<strong>og</strong>så bruk av skriftlige <strong>og</strong> billedlige kilder, <strong>og</strong> dessuten den intenderte dokumentasjon som er<br />

nedfelt gjennom fagets praksis. Denne kombinerte bruk av materielle <strong>og</strong> skriftlige kilder –<br />

gjerne <strong>og</strong>så muntlige, hvis temaet gjør det aktuelt – er karakteristisk for bygningshistorisk<br />

forskning <strong>og</strong> må sies å være fagets styrke. Kildekombinasjon <strong>og</strong> andre arbeidsmåter er<br />

nærmere beskrevet under gjennomgåelsen av denne avhandlingens metoder i kapitel 1.4.<br />

50 Kfr. avhandlingens del 5, som drøfter mulige sammenhenger mellom bygningsstruktur <strong>og</strong> mental struktur.<br />

Mange forfattere har drøftet om mentale modeller kan gi opphav til realiserte byggverk, men Upton er nokså<br />

alene om å argumentere for at man <strong>og</strong>så kan speilvende problemstillingen – at bygningsforskning kan utnyttes i<br />

k<strong>og</strong>nitiv teoribygging. Dette antydes <strong>og</strong>så av James Deetz (1977).<br />

43

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!