Views
5 years ago

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Lars Roede

Lars Roede Byen bytter byggeskikk _____________________________________________________ Christiania 1624-1814 AHO Arkitekthøgskolen i Oslo arkitektur • urbanisme • industridesign

© Roede, Lars 2001 ISSN ISBN CON-TEXT THESIS 2 Avhandling for doktorgraden innlevert til Arkitekthøgskolen i Oslo 1. april 2001. 2. opplag trykt i november 2001. UTGIVER: Arkitekthøgskolen i Oslo BILDE OMSLAG: Dops gate 7 i Bergfjerdingen, bakgården. Foto: LR. TRYKK: GCS as

  • Page 2: Byen bytter byggeskikk Christiania
  • Page 7 and 8: Forord Dette arbeidet springer ut a
  • Page 9 and 10: Innhold Forord 5 Innholdsfortegnels
  • Page 11 and 12: Del 1 Innledning 1.1 Temaer og prob
  • Page 13 and 14: mest sannsynlig som en slags kreoli
  • Page 15 and 16: Fig 1.1 Tankemodeller Til venstre d
  • Page 17 and 18: Byene må alltid ha vært ”varme
  • Page 19 and 20: av det, eller av flere rektangulær
  • Page 21 and 22: 1.3 Grenseoppganger 1.3.1 Avgrensni
  • Page 23 and 24: 1.3.2 Avgrensning i rom ”Kvartale
  • Page 25 and 26: spørsmål og ny hypotesedannelse.
  • Page 27 and 28: teoridannelse, skjønt det kan komm
  • Page 29 and 30: Ifølge Kathy Charmaz og medforfatt
  • Page 31 and 32: ygningstyper som ikke tilhører sel
  • Page 33 and 34: skyld overså slike avvik. Men den
  • Page 35 and 36: tolkningen at må ha hoppet over le
  • Page 37 and 38: Tingbøker Tingbøkene er ikke unde
  • Page 39 and 40: 1.5.4 Karter og billedmateriale Som
  • Page 41 and 42: knowledge, to be swallowed and regu
  • Page 43 and 44: huset har tjent. Den tyske distinks
  • Page 45 and 46: Antatte sammenhenger mellom typer i
  • Page 47 and 48: idéer om å gjenreise den tapte by
  • Page 49 and 50: nyere tid har Erik Werne skrevet go
  • Page 51 and 52: Del 2 Byen 2.1 Christiania blir til
  • Page 53 and 54:

    For å vite hvordan byen så ut, ha

  • Page 55 and 56:

    1968:76]. 2 Dette var det ideelle k

  • Page 57 and 58:

    utenlandske bakgrunn og fordi hande

  • Page 59 and 60:

    Fig. 2.6 Kart over Christiania med

  • Page 61 and 62:

    Bymarken Innbyggerne i middelaldere

  • Page 63 and 64:

    innenfor egne snevre grenser, og de

  • Page 65 and 66:

    eller korporasjoner for å fremme s

  • Page 67 and 68:

    I perioden mellom 1745 og 1791 økt

  • Page 69 and 70:

    2.1.5 Christiania blir til En belei

  • Page 71 and 72:

    som et påbud om å samle dem i en

  • Page 73 and 74:

    ham fikk ingen et like omfattende a

  • Page 75 and 76:

    størrelse, eller i det minste med

  • Page 77 and 78:

    ekkefølge borgerne meldte seg, og

  • Page 79 and 80:

    Tidlig i byens historie begynte man

  • Page 81 and 82:

    utleieboliger for håndverksfolk, o

  • Page 83 and 84:

    gamle Oslo. Også i kongens bestemm

  • Page 85 and 86:

    unnlot å gjennomføre noen formell

  • Page 87 and 88:

    henholdsvis 1830 og 1841-42 (Larsen

  • Page 89 and 90:

    Mot slutten av 1700-tallet ble det

  • Page 91 and 92:

    arkiver, og når de dertil var hån

  • Page 93 and 94:

    - Litterære kilder og andre typer

  • Page 95 and 96:

    3.2 Utvalgsgårdene 3.2.1 Fred. Ols

  • Page 97 and 98:

    å ha vært tjærebredd. Et iøynef

  • Page 99 and 100:

    Oppmålingen for ”ildstedsskatten

  • Page 101 and 102:

    Som nevnt foran må bygningen ha ov

  • Page 103 and 104:

    Bak det vidløftige inngrepet må h

  • Page 105 and 106:

    lokale treromsplanen i enkel bredde

  • Page 107 and 108:

    3.2.2 Kirkegaten 18, mnr. 170 Et g

  • Page 109 and 110:

    Noe lignende finnes i nabokvartalet

  • Page 111 and 112:

    oppgitte 16 alen. Noe av forklaring

  • Page 113 and 114:

    Situasjonen ser ut til å ha vært

  • Page 115 and 116:

    tverrvegger. Dessuten er det en vis

  • Page 117 and 118:

    gården. Deres bo gikk til auksjon

  • Page 119 and 120:

    Caspary kjøpte senere også løkke

  • Page 121 and 122:

    1958, og derfra hentet Norbert Scho

  • Page 123 and 124:

    formue skyldtes neppe medgiften. 73

  • Page 125 and 126:

    Noen av rommene i beskrivelsen må

  • Page 127 and 128:

    hjørnene mellom karnappet og selve

  • Page 129 and 130:

    Siden utførelsen i etasjeskillet e

  • Page 131 and 132:

    hvis seksjonen var delt i to med le

  • Page 133 and 134:

    (Elias 1989). Hus ble til ”hjem

  • Page 135 and 136:

    - Bryggerhuset (som ligger i kjelle

  • Page 137 and 138:

    Endringen som Myhrvold gjorde, mark

  • Page 139 and 140:

    historisk prosess. Underveis ble de

  • Page 141 and 142:

    Fig. 3.27 Forsøk på rekonstruksjo

  • Page 143 and 144:

    seg tydelig på østgavlen, litt uv

  • Page 145 and 146:

    1700-årenes interiører Restene av

  • Page 147 and 148:

    Planløsningen besto i hovedsak som

  • Page 149 and 150:

    Fig. 3.33 Etasjeplaner etter ombygg

  • Page 151 and 152:

    Bebyggelsen som den fremsto i 1829

  • Page 153 and 154:

    over tid. Sosial nivåheving kan fo

  • Page 155 and 156:

    Dronningens gate 10 er tatt med bla

  • Page 157 and 158:

    en klarere forankring i Christiania

  • Page 159 and 160:

    På tomtens kortside mot øst lå i

  • Page 161 and 162:

    Når 1807-taksten bare opererer med

  • Page 163 and 164:

    hjemme hos Schibsted, mens trykning

  • Page 165 and 166:

    Fig. 3.44 Plan, snitt og fasade fra

  • Page 167 and 168:

    3.2.6 Akersgaten 17, mnr. 265 Et t

  • Page 169 and 170:

    arbeider finnes bl.a. i Fet, Skedsm

  • Page 171 and 172:

    kommet ganske raskt etter 1710, for

  • Page 173 and 174:

    Rommene i første etasje var i 1812

  • Page 175 and 176:

    Murtvangen var nå fast etablert, o

  • Page 177 and 178:

    1812. (Se fig. 3.47). Kjøkkenet i

  • Page 179 and 180:

    3.2.7 Akersgaten 15, Mnr. 266 Et li

  • Page 181 and 182:

    mot syd. Oppmålingen for bygningsa

  • Page 183 and 184:

    Fløyen mot nord besto i 1807 av to

  • Page 185 and 186:

    innvendig, er det forståelig at de

  • Page 187 and 188:

    3.2.8 Akersgaten 11, mnr. 268 En by

  • Page 189 and 190:

    uthusene ”er nu som ganske forfal

  • Page 191 and 192:

    korresponderte med første etasje.

  • Page 193 and 194:

    Plandisposisjonen i første etasje

  • Page 195 and 196:

    Fig. 3.60 Rekonstruert snitt av byg

  • Page 197 and 198:

    København og andre danske byer i t

  • Page 199 and 200:

    Del 4 Husbygging i Christiania 4.1

  • Page 201 and 202:

    etter brannen skjedde i en periode

  • Page 203 and 204:

    synlig, tjærebredd tømmer. 11 Eta

  • Page 205 and 206:

    trukket videre i samme hellingsvink

  • Page 207 and 208:

    landets egne bygningsfolk ikke fors

  • Page 209 and 210:

    ”grundmuur” var ikke nødvendig

  • Page 211 and 212:

    mønstermuring finnes i Rådhusgate

  • Page 213 and 214:

    utkragningen ble borte sammen med d

  • Page 215 and 216:

    Muur og nu 2 Etager, men det øvers

  • Page 217 and 218:

    detaljering og dekor kunne derimot

  • Page 219 and 220:

    Bindingsverk i Norge I utgangspunkt

  • Page 221 and 222:

    tidlig-industrielle ”verk” der

  • Page 223 and 224:

    Fig. 4.16 Bindingsverk etter Theodo

  • Page 225 and 226:

    sløyfet i Christiania. Broch (1848

  • Page 227 and 228:

    virkelighet eller avbildning, har e

  • Page 229 and 230:

    Christiania. Byggemåten med hver e

  • Page 231 and 232:

    3.19, s. 122). I det samme husets k

  • Page 233 and 234:

    danskene flettet kvister mellom ”

  • Page 235 and 236:

    utmurt bindingsverk fikk mørtelen

  • Page 237 and 238:

    Det synes å springe ut av romantik

  • Page 239 and 240:

    fjellgrunn var at kjellere måtte l

  • Page 241 and 242:

    4.2.2 Kjellere Behovet for kjellere

  • Page 243 and 244:

    husherrens private adkomst til egen

  • Page 245 and 246:

    Fig. 4.30 Bord brukt sekundært i e

  • Page 247 and 248:

    Et alternativ til teglimiterende fa

  • Page 249 and 250:

    Unntaksvis var både tømmer og mur

  • Page 251 and 252:

    En uadskillelig del av en 1600-tall

  • Page 253 and 254:

    danske gårdsplass omgitt av sammen

  • Page 255 and 256:

    Trapper Gatedører var sjeldne, og

  • Page 257 and 258:

    Svalganger var like anvendelige på

  • Page 259 and 260:

    inntil et hus der den eksisterende

  • Page 261 and 262:

    fikk gjerne også en deling med hø

  • Page 263 and 264:

    Christiania-husene fikk dermed, tak

  • Page 265 and 266:

    4.2.6 Tak Steile tak på hus i mur

  • Page 267 and 268:

    Fjerdingen. 115 Går man lenger ute

  • Page 269 and 270:

    Sperretak Som allerede omtalt, var

  • Page 271 and 272:

    ”Den væsentligste Del af et Tag

  • Page 273 and 274:

    av 1600-tallet, alle tilskrevet kje

  • Page 275 and 276:

    På steinhus i middelalderen kan de

  • Page 277 and 278:

    Da H.J.C.Høegh i 1794 laget typete

  • Page 279 and 280:

    litt innført i nordtysk byggeskikk

  • Page 281 and 282:

    Tegl til tekking var i hele periode

  • Page 283 and 284:

    at opdage ved et Bordtag, end hvor

  • Page 285 and 286:

    yhusholdningene bo til leie, enten

  • Page 287 and 288:

    2. skatteklasse: Kirkegaten 18: Eri

  • Page 289 and 290:

    på grunn av kupert terreng og tilf

  • Page 291 and 292:

    plassbehovet stort. Nylig hadde Fle

  • Page 293 and 294:

    ort fra de før omtalte hjørnehuse

  • Page 295 and 296:

    epresentert. (Rådhusgaten 12, Dron

  • Page 297 and 298:

    yer, først og fremst Danmark, der

  • Page 299 and 300:

    Utover på 1800-tallet måtte man t

  • Page 301 and 302:

    etasjer var omtrent kvadratisk i pl

  • Page 303 and 304:

    mindre gjennomslag i selve byen enn

  • Page 305 and 306:

    4.4 Boligen 4.4.1 Kilder til innbli

  • Page 307 and 308:

    ortenfor kildenes tid er de suppler

  • Page 309 and 310:

    Kammer Hus over minimumsstørrelsen

  • Page 311 and 312:

    mens de senere ble bygget med kamme

  • Page 313 and 314:

    etasjen, skal det være et lån fra

  • Page 315 and 316:

    festet seg som generell ovnsbetegne

  • Page 317 and 318:

    ukt direkte på tømmervegger. Spik

  • Page 319 and 320:

    stadig oftere malt, som det også s

  • Page 321 and 322:

    Gjennomgåelsen begynner nærmest v

  • Page 323 and 324:

    Hos tollbetjent Nicolaj Flug i Kong

  • Page 325 and 326:

    Hos Alf Væfver i Vaterland i 1711

  • Page 327 and 328:

    Middelalderens faste benker rundt f

  • Page 329 and 330:

    understreker, er det først og frem

  • Page 331 and 332:

    Del 5 Kreolbyen Christiania 5.1 Spr

  • Page 333 and 334:

    Pidgin - nødløsningen for interet

  • Page 335 and 336:

    man heller burde tale om hybridiser

  • Page 337 and 338:

    eller flere grunnleggende geometris

  • Page 339 and 340:

    egrense og strukturere kombinasjons

  • Page 341 and 342:

    1982:156) (Stoklund 1996). Noe lign

  • Page 343 and 344:

    til det som på dansk kalles ”bin

  • Page 345 and 346:

    Det som først faller betrakteren i

  • Page 347 and 348:

    ”Geschossbau” eller ”Ständer

  • Page 349 and 350:

    lett kunne bli et statussymbol. Ric

  • Page 351 and 352:

    idratt til frigjøring fra bindinge

  • Page 353 and 354:

    praksis. Den ble en ”basic unit o

  • Page 355 and 356:

    indingsverket i denne utposten ser

  • Page 357 and 358:

    etter de gitte lengdene på veggene

  • Page 359 and 360:

    Det tyske elementet ser ut til å h

  • Page 361 and 362:

    strukturen ga seg slike uttrykk som

  • Page 363 and 364:

    natursteinsmur. Med store stenderav

  • Page 365 and 366:

    5.3.3 Kreolspråk eller kulturimpor

  • Page 367 and 368:

    Ved veis ende Tid for tilbakeblikk.

  • Page 369 and 370:

    Litteratur Alsvik, Henning. 1963. H

  • Page 371 and 372:

    De George, Richard og Fernande, red

  • Page 373 and 374:

    Hillier, Bill. 1993. A Partial Acco

  • Page 375 and 376:

    Myhre, Bjørn. 1982. Synspunkter p

  • Page 377 and 378:

    Stokke, Løve. 1997. Hus og husbygg

  • Page 379 and 380:

    H Haderslev; 54 Halden; 153 Halland

  • Page 381 and 382:

    Østre gate, se Karl Johans gate Ø

  • Page 383 and 384:

    W Werner Olsen; 216; 277 Wibe, gene

  • Page 385:

    Pessler; 359 Petersen; 244 Pfeifer;

Forskningskatalog 2010 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
"Fremtid formes". - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Oslo, byen med det store hjertet - vår vertsby National H.O.G. Rally
Vi arbeider med byen din - Dansens hus
View/Open - DUO - Universitetet i Oslo
Opptaksrapport 2010 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Interessert i byhistorie? - Oslo kulturnatt - Kommune
Last ned tidslinjen fra St. Hallvard 1/2011 - Oslo Byes Vel
Palmebladet nr. 1 2012 - Universitetet i Oslo
Hele avisen - Oslo kommune
1/2013 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge
Pdf-versjon - Universitetet i Oslo
Tidsskrift for Oslo Guideforening vårnummer 2009 Innhold Som en ...
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Omkring 1900 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Den kommersielle formen - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
Referat - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
AVHANDLING 1 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Les hele foredraget (pdf) - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Referat - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Grafisk designprogram for AHO - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Metaforbasert tegning - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Forskingskatalogen 2009 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
Vandringen i Oslo byen - Edu.fi
Referat - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Nyhetsbrev høst 2009 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Les hele utlysningen her - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Referat styremøte - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO