Views
5 years ago

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Lars Roede A city

Lars Roede A city changes its building culture 1 Christiania 1624-1814 One objective of the thesis was to create a wider body of evidence for the vernacular building traditions of Christiania (now Oslo) from its founding in 1624 until it became the capital of independent Norway in 1814. After the devastating fire of old Oslo in 1624, the city was renamed and re-founded at a new site, and traditional log houses were banned. Brick was promoted, but cheaper timber-framing with brick infill was permitted and chosen by 50 % of the burghers. Many log houses were also built illegally, and the authorities periodically submitted to popular demand for the familiar houses. Three different building techniques were employed side by side. Except for neighbourhoods destroyed by later fires, this slowly growing provincial town retained its urban fabric continuously through two centuries, although with many alterations to individual buildings. During the 19 th and 20 th centuries, extensive urban renewal caused by rapid growth led to the mass obliteration of buildings, especially the log-built and timber-framed houses of modest scale and negligible value. The scarcity of surviving primary sources amounts to a great methodological challenge for the study of early-modern building traditions in the lost city. Studies of eight cases form the empirical base of this part. The cases are selected with the intention of being either representative of the vernacular or typical of discernible trends, and also sufficiently covered by sources to be researchable. One house is still in situ, and two have been reerected at the Norsk Folkemuseum. Methods of qualitative research have been used to write “biographies” of each case. Lack of early sources has been compensated by extrapolation based on later material, using combinatorial, comparative, and inductive methods, as well as analogies. Part 4 sums up the vernacular building traditions of Christiania with a systematic examination of the three methods of construction, and of the various parts of buildings, followed by an account of how properties and houses were organised and used. Changes over time have been duly discussed, and features of the local vernacular have been compared with similar features found in surrounding rural areas and in other town, as well as in foreign building cultures that might have exerted influence. Important questions throughout this part are such as where features originated and why they were adopted locally. One important observation is the existence of two separate building cultures. The first one recruited professionals from the country who mastered log building and related techniques of native origin. The second building culture was dominated by urban professionals, many of them foreigners who retained close connections abroad and had a monopoly on timber-framing, and were also proficient in other foreign techniques, such as German roof constructions. German influence seems to have been stronger than Danish, in spite of the political and cultural ties with Denmark. The second objective has been to trace the “change of building culture” that occurred in a population forced to abandon its familiar way of building and to adopt foreign ways. The main problem was to explain why timber-frames in Christiania are radically different from possible models in Denmark and Northern Germany. Structures in these regions form three-dimensional systems, adding equidistant and identical cross-frames defining bays. All systems are rigidly bound, in that posts, roof beams and rafters always correspond. Christiania framing, in contrast, was completely free, with members only incidentally collocated, and not divided into bays. It appears as a flat, twodimensional wall construction. Part 5 approaches this problem with structuralist theory and methods in an attempt to substantiate the hypothesis that local framing may be viewed as a case of creolisation, analogous to the emergence of creole languages during encounters between ethnic groups with mutually incomprehensible languages. Carpenters of the first generation realised mental models of log houses in timber-framing, as loan translations, creating a “pidgin”. After 1700, a fully developed “creole” crystallised and was assimilated into the vernacular of the city and its surroundings. 1 The term ’building culture’ was introduced in English by Howard Davis in The Culture of Building, 1999. Although new to architectural historians of the English-speaking world, it seems to be the equivalent of a concept familiar to Scandinavian colleagues – ’bygningsmiljø’.

Forord Dette arbeidet springer ut av omgangen med gamle hus gjennom tretti års yrkesliv. Allerede mens jeg var arkitektstudent i 1960-årene våknet interessen for eldre bebyggelse, takket være vår lærer i arkitekturhistorie ved Norges Tekniske Høgskole, professor Erling Gjone, og fordi byen gjorde inntrykk. Å komme til Trondheim i 1965 var å komme i direkte inngrep med historien – så tett var levninger fra nesten tusen år sammenvevet i en levende bystruktur. Store, sammenhengende strøk med gammel trebebyggelse i Sanden, på Brattøra og på Bakklandet sto som tankevekkende vitnesbyrd om at byer og boliger kunne formes annerledes, og kanskje bedre, enn vi lærte som arkitektstudenter – og helt sikkert bedre enn politikere, planleggere og hele byggebransjen maktet i de vekstglade og fremskrittstroende sekstiårene. Gjennom studietiden ble bygningsbestanden med potensiale som korrektiv for fremtidig planlegging desimert år for år. Et engasjement for vern var uunngåelig, og med det fulgte behovet for kunnskap om verneobjektene. Kunnskap og interesse var gjensidig forsterkende størrelser. Etter en tids vakling ble arkitekturen forsmådd og arkitekturhistorien valgt. Det ble diplomoppgave om bypaléet Hornemansgården fra 1700-årene, arkeologiske utgravninger i middelalderbyen, og registrering av den stående bebyggelsen. Disse gjøremålene vekket ambisjoner om bygningshistorisk forskning. Men de innledet også en varig konflikt mellom vern og vitenskap – og det ble vernet som foreløpig fikk overtaket. Byantikvaren i hjembyen Oslo ble neste arbeidsgiver, med verneinstinktet som drivkraft. Tilfeldigheter gjorde at min første bolig i byen ble et bindingsverkshus fra 1820-årene, en ruin som jeg brukte ti år på å løfte til beboelig tilstand. Det ble bokstavelig talt plukket fra hverandre og satt sammen igjen, og underveis ble jeg fortrolig med byggemåten, nysgjerrig på hvordan den fant veien til dette fremmede landet, og et stykke på vei utlært håndverker. Det var et godt grunnlag for en senere teoretisk tilnærming til slike hus. Etter mange år i kulturminnevernet ble forskertrangen så sterk at jeg i 1983 søkte meg over til Norsk Folkemuseum for å gi den utløp. Det ble det ikke noe av med det første. Praktiske problemer sto i kø, og museets arkitekt fikk de fleste i fanget. Men forholdet til Christiania fikk næring av ansvaret for noen viktige bygninger i museets Gamleby, tre av dem bindingsverkshus. I 1994 åpnet det seg en mulighet til forskning gjennom programmet ”Menneske og bomiljø” som Folkemuseet initierte. Året etter ble jeg invitert til å søke opptak ved doktorgradsprogrammet på Arkitekthøgskolen i Oslo, og det fremtvang en konkretisering og presisering av det temaet jeg lenge hadde grunnet på: hvordan gikk det til da en hel by byttet gammel byggeskikk med ny? I løpet av et år som forskningssjef ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning gjennomførte jeg den grunnleggende forskerutdannelsen ved AHO. Høsten 1996 fikk jeg et enestående og uimotståelig tilbud fra Norsk Folkemuseum: Fire år med ¾ tid til forskning. Det var noen avsporinger underveis, noen selvforskyldte, andre fordi museet trengte tjenester. Ledelsen var raus nok til å forlenge prosjektperioden ni måneder ut over tidsfristen – det trengtes. Jeg står i gjeld til mange. Mest til Folkemuseet ved lederne som generøst lot meg få arbeidsro så lenge og betalte prisen – Erik Rudeng og Liv Hilde Boe. Det blir aldri glemt. Der var mange andre gode hjelpere – Anne-Lise Reinsfelt sa aldri nei til å fotografere og avfotografere, og arkivarer og bibliotekarer hjalp meg å finne skattene som museet eier. Stor takk skylder jeg også mine inspirerende veiledere og venner Kari Hoel og John Erichsen. De var kritiske lesere, men oppmuntrende når det trengtes. Heldig var jeg også med de inspirerende omgivelsene, først i nettverket Menneske og Bomiljø, så i det lille 5

  • Page 2: Byen bytter byggeskikk Christiania
  • Page 5: © Roede, Lars 2001 ISSN ISBN CON-T
  • Page 9 and 10: Innhold Forord 5 Innholdsfortegnels
  • Page 11 and 12: Del 1 Innledning 1.1 Temaer og prob
  • Page 13 and 14: mest sannsynlig som en slags kreoli
  • Page 15 and 16: Fig 1.1 Tankemodeller Til venstre d
  • Page 17 and 18: Byene må alltid ha vært ”varme
  • Page 19 and 20: av det, eller av flere rektangulær
  • Page 21 and 22: 1.3 Grenseoppganger 1.3.1 Avgrensni
  • Page 23 and 24: 1.3.2 Avgrensning i rom ”Kvartale
  • Page 25 and 26: spørsmål og ny hypotesedannelse.
  • Page 27 and 28: teoridannelse, skjønt det kan komm
  • Page 29 and 30: Ifølge Kathy Charmaz og medforfatt
  • Page 31 and 32: ygningstyper som ikke tilhører sel
  • Page 33 and 34: skyld overså slike avvik. Men den
  • Page 35 and 36: tolkningen at må ha hoppet over le
  • Page 37 and 38: Tingbøker Tingbøkene er ikke unde
  • Page 39 and 40: 1.5.4 Karter og billedmateriale Som
  • Page 41 and 42: knowledge, to be swallowed and regu
  • Page 43 and 44: huset har tjent. Den tyske distinks
  • Page 45 and 46: Antatte sammenhenger mellom typer i
  • Page 47 and 48: idéer om å gjenreise den tapte by
  • Page 49 and 50: nyere tid har Erik Werne skrevet go
  • Page 51 and 52: Del 2 Byen 2.1 Christiania blir til
  • Page 53 and 54: For å vite hvordan byen så ut, ha
  • Page 55 and 56: 1968:76]. 2 Dette var det ideelle k
  • Page 57 and 58:

    utenlandske bakgrunn og fordi hande

  • Page 59 and 60:

    Fig. 2.6 Kart over Christiania med

  • Page 61 and 62:

    Bymarken Innbyggerne i middelaldere

  • Page 63 and 64:

    innenfor egne snevre grenser, og de

  • Page 65 and 66:

    eller korporasjoner for å fremme s

  • Page 67 and 68:

    I perioden mellom 1745 og 1791 økt

  • Page 69 and 70:

    2.1.5 Christiania blir til En belei

  • Page 71 and 72:

    som et påbud om å samle dem i en

  • Page 73 and 74:

    ham fikk ingen et like omfattende a

  • Page 75 and 76:

    størrelse, eller i det minste med

  • Page 77 and 78:

    ekkefølge borgerne meldte seg, og

  • Page 79 and 80:

    Tidlig i byens historie begynte man

  • Page 81 and 82:

    utleieboliger for håndverksfolk, o

  • Page 83 and 84:

    gamle Oslo. Også i kongens bestemm

  • Page 85 and 86:

    unnlot å gjennomføre noen formell

  • Page 87 and 88:

    henholdsvis 1830 og 1841-42 (Larsen

  • Page 89 and 90:

    Mot slutten av 1700-tallet ble det

  • Page 91 and 92:

    arkiver, og når de dertil var hån

  • Page 93 and 94:

    - Litterære kilder og andre typer

  • Page 95 and 96:

    3.2 Utvalgsgårdene 3.2.1 Fred. Ols

  • Page 97 and 98:

    å ha vært tjærebredd. Et iøynef

  • Page 99 and 100:

    Oppmålingen for ”ildstedsskatten

  • Page 101 and 102:

    Som nevnt foran må bygningen ha ov

  • Page 103 and 104:

    Bak det vidløftige inngrepet må h

  • Page 105 and 106:

    lokale treromsplanen i enkel bredde

  • Page 107 and 108:

    3.2.2 Kirkegaten 18, mnr. 170 Et g

  • Page 109 and 110:

    Noe lignende finnes i nabokvartalet

  • Page 111 and 112:

    oppgitte 16 alen. Noe av forklaring

  • Page 113 and 114:

    Situasjonen ser ut til å ha vært

  • Page 115 and 116:

    tverrvegger. Dessuten er det en vis

  • Page 117 and 118:

    gården. Deres bo gikk til auksjon

  • Page 119 and 120:

    Caspary kjøpte senere også løkke

  • Page 121 and 122:

    1958, og derfra hentet Norbert Scho

  • Page 123 and 124:

    formue skyldtes neppe medgiften. 73

  • Page 125 and 126:

    Noen av rommene i beskrivelsen må

  • Page 127 and 128:

    hjørnene mellom karnappet og selve

  • Page 129 and 130:

    Siden utførelsen i etasjeskillet e

  • Page 131 and 132:

    hvis seksjonen var delt i to med le

  • Page 133 and 134:

    (Elias 1989). Hus ble til ”hjem

  • Page 135 and 136:

    - Bryggerhuset (som ligger i kjelle

  • Page 137 and 138:

    Endringen som Myhrvold gjorde, mark

  • Page 139 and 140:

    historisk prosess. Underveis ble de

  • Page 141 and 142:

    Fig. 3.27 Forsøk på rekonstruksjo

  • Page 143 and 144:

    seg tydelig på østgavlen, litt uv

  • Page 145 and 146:

    1700-årenes interiører Restene av

  • Page 147 and 148:

    Planløsningen besto i hovedsak som

  • Page 149 and 150:

    Fig. 3.33 Etasjeplaner etter ombygg

  • Page 151 and 152:

    Bebyggelsen som den fremsto i 1829

  • Page 153 and 154:

    over tid. Sosial nivåheving kan fo

  • Page 155 and 156:

    Dronningens gate 10 er tatt med bla

  • Page 157 and 158:

    en klarere forankring i Christiania

  • Page 159 and 160:

    På tomtens kortside mot øst lå i

  • Page 161 and 162:

    Når 1807-taksten bare opererer med

  • Page 163 and 164:

    hjemme hos Schibsted, mens trykning

  • Page 165 and 166:

    Fig. 3.44 Plan, snitt og fasade fra

  • Page 167 and 168:

    3.2.6 Akersgaten 17, mnr. 265 Et t

  • Page 169 and 170:

    arbeider finnes bl.a. i Fet, Skedsm

  • Page 171 and 172:

    kommet ganske raskt etter 1710, for

  • Page 173 and 174:

    Rommene i første etasje var i 1812

  • Page 175 and 176:

    Murtvangen var nå fast etablert, o

  • Page 177 and 178:

    1812. (Se fig. 3.47). Kjøkkenet i

  • Page 179 and 180:

    3.2.7 Akersgaten 15, Mnr. 266 Et li

  • Page 181 and 182:

    mot syd. Oppmålingen for bygningsa

  • Page 183 and 184:

    Fløyen mot nord besto i 1807 av to

  • Page 185 and 186:

    innvendig, er det forståelig at de

  • Page 187 and 188:

    3.2.8 Akersgaten 11, mnr. 268 En by

  • Page 189 and 190:

    uthusene ”er nu som ganske forfal

  • Page 191 and 192:

    korresponderte med første etasje.

  • Page 193 and 194:

    Plandisposisjonen i første etasje

  • Page 195 and 196:

    Fig. 3.60 Rekonstruert snitt av byg

  • Page 197 and 198:

    København og andre danske byer i t

  • Page 199 and 200:

    Del 4 Husbygging i Christiania 4.1

  • Page 201 and 202:

    etter brannen skjedde i en periode

  • Page 203 and 204:

    synlig, tjærebredd tømmer. 11 Eta

  • Page 205 and 206:

    trukket videre i samme hellingsvink

  • Page 207 and 208:

    landets egne bygningsfolk ikke fors

  • Page 209 and 210:

    ”grundmuur” var ikke nødvendig

  • Page 211 and 212:

    mønstermuring finnes i Rådhusgate

  • Page 213 and 214:

    utkragningen ble borte sammen med d

  • Page 215 and 216:

    Muur og nu 2 Etager, men det øvers

  • Page 217 and 218:

    detaljering og dekor kunne derimot

  • Page 219 and 220:

    Bindingsverk i Norge I utgangspunkt

  • Page 221 and 222:

    tidlig-industrielle ”verk” der

  • Page 223 and 224:

    Fig. 4.16 Bindingsverk etter Theodo

  • Page 225 and 226:

    sløyfet i Christiania. Broch (1848

  • Page 227 and 228:

    virkelighet eller avbildning, har e

  • Page 229 and 230:

    Christiania. Byggemåten med hver e

  • Page 231 and 232:

    3.19, s. 122). I det samme husets k

  • Page 233 and 234:

    danskene flettet kvister mellom ”

  • Page 235 and 236:

    utmurt bindingsverk fikk mørtelen

  • Page 237 and 238:

    Det synes å springe ut av romantik

  • Page 239 and 240:

    fjellgrunn var at kjellere måtte l

  • Page 241 and 242:

    4.2.2 Kjellere Behovet for kjellere

  • Page 243 and 244:

    husherrens private adkomst til egen

  • Page 245 and 246:

    Fig. 4.30 Bord brukt sekundært i e

  • Page 247 and 248:

    Et alternativ til teglimiterende fa

  • Page 249 and 250:

    Unntaksvis var både tømmer og mur

  • Page 251 and 252:

    En uadskillelig del av en 1600-tall

  • Page 253 and 254:

    danske gårdsplass omgitt av sammen

  • Page 255 and 256:

    Trapper Gatedører var sjeldne, og

  • Page 257 and 258:

    Svalganger var like anvendelige på

  • Page 259 and 260:

    inntil et hus der den eksisterende

  • Page 261 and 262:

    fikk gjerne også en deling med hø

  • Page 263 and 264:

    Christiania-husene fikk dermed, tak

  • Page 265 and 266:

    4.2.6 Tak Steile tak på hus i mur

  • Page 267 and 268:

    Fjerdingen. 115 Går man lenger ute

  • Page 269 and 270:

    Sperretak Som allerede omtalt, var

  • Page 271 and 272:

    ”Den væsentligste Del af et Tag

  • Page 273 and 274:

    av 1600-tallet, alle tilskrevet kje

  • Page 275 and 276:

    På steinhus i middelalderen kan de

  • Page 277 and 278:

    Da H.J.C.Høegh i 1794 laget typete

  • Page 279 and 280:

    litt innført i nordtysk byggeskikk

  • Page 281 and 282:

    Tegl til tekking var i hele periode

  • Page 283 and 284:

    at opdage ved et Bordtag, end hvor

  • Page 285 and 286:

    yhusholdningene bo til leie, enten

  • Page 287 and 288:

    2. skatteklasse: Kirkegaten 18: Eri

  • Page 289 and 290:

    på grunn av kupert terreng og tilf

  • Page 291 and 292:

    plassbehovet stort. Nylig hadde Fle

  • Page 293 and 294:

    ort fra de før omtalte hjørnehuse

  • Page 295 and 296:

    epresentert. (Rådhusgaten 12, Dron

  • Page 297 and 298:

    yer, først og fremst Danmark, der

  • Page 299 and 300:

    Utover på 1800-tallet måtte man t

  • Page 301 and 302:

    etasjer var omtrent kvadratisk i pl

  • Page 303 and 304:

    mindre gjennomslag i selve byen enn

  • Page 305 and 306:

    4.4 Boligen 4.4.1 Kilder til innbli

  • Page 307 and 308:

    ortenfor kildenes tid er de suppler

  • Page 309 and 310:

    Kammer Hus over minimumsstørrelsen

  • Page 311 and 312:

    mens de senere ble bygget med kamme

  • Page 313 and 314:

    etasjen, skal det være et lån fra

  • Page 315 and 316:

    festet seg som generell ovnsbetegne

  • Page 317 and 318:

    ukt direkte på tømmervegger. Spik

  • Page 319 and 320:

    stadig oftere malt, som det også s

  • Page 321 and 322:

    Gjennomgåelsen begynner nærmest v

  • Page 323 and 324:

    Hos tollbetjent Nicolaj Flug i Kong

  • Page 325 and 326:

    Hos Alf Væfver i Vaterland i 1711

  • Page 327 and 328:

    Middelalderens faste benker rundt f

  • Page 329 and 330:

    understreker, er det først og frem

  • Page 331 and 332:

    Del 5 Kreolbyen Christiania 5.1 Spr

  • Page 333 and 334:

    Pidgin - nødløsningen for interet

  • Page 335 and 336:

    man heller burde tale om hybridiser

  • Page 337 and 338:

    eller flere grunnleggende geometris

  • Page 339 and 340:

    egrense og strukturere kombinasjons

  • Page 341 and 342:

    1982:156) (Stoklund 1996). Noe lign

  • Page 343 and 344:

    til det som på dansk kalles ”bin

  • Page 345 and 346:

    Det som først faller betrakteren i

  • Page 347 and 348:

    ”Geschossbau” eller ”Ständer

  • Page 349 and 350:

    lett kunne bli et statussymbol. Ric

  • Page 351 and 352:

    idratt til frigjøring fra bindinge

  • Page 353 and 354:

    praksis. Den ble en ”basic unit o

  • Page 355 and 356:

    indingsverket i denne utposten ser

  • Page 357 and 358:

    etter de gitte lengdene på veggene

  • Page 359 and 360:

    Det tyske elementet ser ut til å h

  • Page 361 and 362:

    strukturen ga seg slike uttrykk som

  • Page 363 and 364:

    natursteinsmur. Med store stenderav

  • Page 365 and 366:

    5.3.3 Kreolspråk eller kulturimpor

  • Page 367 and 368:

    Ved veis ende Tid for tilbakeblikk.

  • Page 369 and 370:

    Litteratur Alsvik, Henning. 1963. H

  • Page 371 and 372:

    De George, Richard og Fernande, red

  • Page 373 and 374:

    Hillier, Bill. 1993. A Partial Acco

  • Page 375 and 376:

    Myhre, Bjørn. 1982. Synspunkter p

  • Page 377 and 378:

    Stokke, Løve. 1997. Hus og husbygg

  • Page 379 and 380:

    H Haderslev; 54 Halden; 153 Halland

  • Page 381 and 382:

    Østre gate, se Karl Johans gate Ø

  • Page 383 and 384:

    W Werner Olsen; 216; 277 Wibe, gene

  • Page 385:

    Pessler; 359 Petersen; 244 Pfeifer;

Opptaksrapport 2010 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Forskningskatalog 2010 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
"Fremtid formes". - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Vi arbeider med byen din - Dansens hus
Minneboken «En bygd i byen - Bergen kommune
Tidsskrift for Oslo Guideforening vårnummer 2009 Innhold Som en ...
Oslo, byen med det store hjertet - vår vertsby National H.O.G. Rally
Oslo Høyres Program 201...
Last ned tidslinjen fra St. Hallvard 1/2011 - Oslo Byes Vel
Oslo B - Helge Hiram Jensen
1/2013 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge
4/2011 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge
View/Open - DUO - Universitetet i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Den kommersielle formen - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Last ned full CV (pdf) - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Omkring 1900 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
Vandringen i Oslo byen - Edu.fi
Referat - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Referat - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Grafisk designprogram for AHO - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
AVHANDLING 1 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Nyhetsbrev høst 2009 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Les hele utlysningen her - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Metaforbasert tegning - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Referat styremøte - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Ingeniøroffiserer og sivilarkitekter i Norge rundt 1800 - Arkitektur- og ...