Begynnelser : Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama
«Forfatterne beveger seg med letthet mellom ulike sjangre uten å miste fotfestet. Boken er original – det er modig utført; ‘himla bra!’» | Owe Wikström Hva er det ved Johannesevangeliet som gjør det så fascinerende? Johannesevangeliet er fortellinger og drama preget av både jødisk og gresk kultur. Gjennom et intenst dramatisk forløp går fortelleren inn på de grunnleggende spørsmålene om godt og ondt, frihet og identitet, sannhet og kjærlighet, svik og krenkelser – om hva det vil si å være menneske i relasjoner til andre. Johannesevangeliet skiller seg fra de andre evangelieskriftene i Bibelen. Guds nærvær tolkes gjennom bilder og erfaringer fra menneskers dagligliv, og det er kun ett bud som gjelder: Å elske hverandre!
«Forfatterne beveger seg med letthet mellom ulike sjangre uten å miste fotfestet. Boken er original – det er modig utført; ‘himla bra!’» | Owe Wikström
Hva er det ved Johannesevangeliet som gjør det så fascinerende?
Johannesevangeliet er fortellinger og drama preget av både jødisk og gresk kultur. Gjennom et intenst dramatisk forløp går fortelleren inn på de grunnleggende spørsmålene om godt og ondt, frihet og identitet, sannhet og kjærlighet, svik og krenkelser – om hva det vil si å være menneske i relasjoner til andre.
Johannesevangeliet skiller seg fra de andre evangelieskriftene i Bibelen. Guds nærvær tolkes gjennom bilder og erfaringer fra menneskers dagligliv, og det er kun ett bud som gjelder: Å elske hverandre!
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
16 <strong>Begynnelser</strong> : <strong>Johannesevangeliet</strong> <strong>som</strong> <strong>fortelling</strong>, <strong>dial<strong>og</strong></strong> <strong>og</strong> <strong>drama</strong><br />
fra omkring år 70, mens skriftene etter Matteus <strong>og</strong> Lukas, <strong>som</strong> begge<br />
delvis bygger på Markus’ tekst, antas å være skrevet i perioden 75-90. 3<br />
Forfatterspørsmålet er uløst. Evangeliet forteller selv (21,24) at forfatteren<br />
av skriftet er «Disippelen <strong>som</strong> Jesus hadde kjær». Men dette<br />
forklares av et «vi», altså en annen forfatter eller forfattergruppe enn<br />
den disippelen det vises til <strong>som</strong> forfatter. Den anonyme «Disippelen<br />
Jesus hadde kjær» omtales først i kapittel 13 ved Jesu siste måltid,<br />
han er til stede ved korsfestelsen (19,26) <strong>og</strong> ved den tomme graven<br />
(20,2) <strong>og</strong> i det avsluttende kapitlet. Hvem han er, har vært gjenstand<br />
for mye drøfting, men det bringer oss ikke nærmere en løsning på forfatterspørsmålets<br />
gåte. 4<br />
Tidligere var det vanlig å betrakte evangelieskriftene i Det nye testamente<br />
<strong>som</strong> en egen litterær sjanger. I nyere forskning er det en tendens<br />
til større vektlegging av at evangeliene synes å ha sin bakgrunn fra antikke<br />
bi<strong>og</strong>rafier, <strong>som</strong> en <strong>fortelling</strong> om et kjent menneskes liv, 5 <strong>og</strong> det er<br />
økende interesse for likheter med greske tragedier. 6<br />
Vi kan konstatere at Jesu disipler hadde lite akademisk utdannelse,<br />
<strong>og</strong> selv om møtet med Jesus må ha endret deres liv totalt, er det likevel<br />
et stort sprang fra å stå sentralt i etableringen av de første menighetene<br />
til å framtre <strong>som</strong> forfattere av antikke tekster. Ordet Evangelium er<br />
heller ikke en tittel <strong>som</strong> de opprinnelige forfatterne av skriftene selv<br />
benyttet. Det finnes ikke i de eldste håndskriftene. 7<br />
3 Se drøfting av dette i Moxnes: 2015, s. 56–87 <strong>og</strong> 2017, s. 18–19.<br />
4 Se Culpeppers drøfting i John, the son of Zebedee: the life of a legend (2004, s.<br />
56–102) – der han konkluderer med at sannsynligvis er ingen av de skrifter<br />
<strong>som</strong> er tillagt disippelen Johannes, skrevet av ham. Mer sannsynlig er det at<br />
de er blitt til <strong>og</strong> skrevet ned i et mulig menighetsfellesskap <strong>som</strong> ble dannet<br />
rundt denne disippelen.<br />
5 Keener, 2003, s. 9; Moxnes, 2017 s. 24–25.<br />
6 Brant, 2004.<br />
7 Begrepet Evangelium betyr «godt budskap» <strong>og</strong> brukes om Jesu forkynnelse<br />
i de synoptiske beretningene (Matt 4,23; Mark 1,14; Luk 4,17) <strong>og</strong> hos<br />
Paulus (Rom 1,1.16; 1 Kor 15,1-5). Fra rundt 100-tallet ble det benyttet <strong>som</strong><br />
en felles betegnelse på <strong>fortelling</strong>en om Jesu liv <strong>og</strong> gjerning – <strong>og</strong> <strong>og</strong>så om<br />
det budskapet Jesus <strong>og</strong> apostlene forkynte. Når skriftene i NT fikk titlene<br />
«Evangeliet etter Matteus, Markus…» eller egentlig kort <strong>og</strong> godt: «Etter<br />
Matteus, Markus…», uttrykker dette dessuten noe annet enn vi gjør ved å<br />
kalle evangeliene «Matteusevangeliet» eller «Markusevangeliet». Se <strong>og</strong>så