Begynnelser : Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama
«Forfatterne beveger seg med letthet mellom ulike sjangre uten å miste fotfestet. Boken er original – det er modig utført; ‘himla bra!’» | Owe Wikström Hva er det ved Johannesevangeliet som gjør det så fascinerende? Johannesevangeliet er fortellinger og drama preget av både jødisk og gresk kultur. Gjennom et intenst dramatisk forløp går fortelleren inn på de grunnleggende spørsmålene om godt og ondt, frihet og identitet, sannhet og kjærlighet, svik og krenkelser – om hva det vil si å være menneske i relasjoner til andre. Johannesevangeliet skiller seg fra de andre evangelieskriftene i Bibelen. Guds nærvær tolkes gjennom bilder og erfaringer fra menneskers dagligliv, og det er kun ett bud som gjelder: Å elske hverandre!
«Forfatterne beveger seg med letthet mellom ulike sjangre uten å miste fotfestet. Boken er original – det er modig utført; ‘himla bra!’» | Owe Wikström
Hva er det ved Johannesevangeliet som gjør det så fascinerende?
Johannesevangeliet er fortellinger og drama preget av både jødisk og gresk kultur. Gjennom et intenst dramatisk forløp går fortelleren inn på de grunnleggende spørsmålene om godt og ondt, frihet og identitet, sannhet og kjærlighet, svik og krenkelser – om hva det vil si å være menneske i relasjoner til andre.
Johannesevangeliet skiller seg fra de andre evangelieskriftene i Bibelen. Guds nærvær tolkes gjennom bilder og erfaringer fra menneskers dagligliv, og det er kun ett bud som gjelder: Å elske hverandre!
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Begynnelser</strong> : <strong>Johannesevangeliet</strong> <strong>som</strong> <strong>fortelling</strong>, <strong>dial<strong>og</strong></strong> <strong>og</strong> <strong>drama</strong> 27<br />
Kapittel 2<br />
<strong>Johannesevangeliet</strong> <strong>som</strong> <strong>fortelling</strong><br />
Hva kjennetegner <strong>Johannesevangeliet</strong> <strong>som</strong> litterær <strong>fortelling</strong>?<br />
Siden slutten av 1970-tallet har Johannesforskere benyttet narrative<br />
metoder fra nyere litteraturvitenskap. Før den tid var den historiskkritiske<br />
metode, <strong>som</strong> ble utviklet innenfor teol<strong>og</strong>isk forskning fra<br />
midten av 1800-tallet, nærmest enerådende i forskningen på <strong>Johannesevangeliet</strong>.<br />
Der dreide det sentrale spørsmålet seg om å komme tilbake<br />
til «den historiske Jesus» <strong>og</strong> finne ut hva <strong>som</strong> «egentlig skjedde».<br />
Svaret på dette fant man utenfor bibelteksten, i den historiske situasjonen<br />
bak beretningene.<br />
Historisk orientert bibelforskning<br />
Den historisk-kritiske forskningen stilte store spørsmålstegn ved om<br />
<strong>Johannesevangeliet</strong> kunne ansees å være en kilde til sikker historisk<br />
kunnskap. 35 Det var ikke noe nytt at <strong>Johannesevangeliet</strong> ble betraktet<br />
<strong>som</strong> mindre historisk pålitelig <strong>og</strong> på mange måter annerledes enn<br />
synoptikerne. Clemens fra Alexandria (150–216) karakteriserte, <strong>som</strong><br />
nevnt, allerede i det andre århundre <strong>Johannesevangeliet</strong> <strong>som</strong> et spesielt<br />
«åndelig evangelium» 36 , <strong>og</strong> senere har det blitt forstått både <strong>som</strong><br />
dypt religiøst, halv-filosofisk, hellenistisk <strong>og</strong> til dels gnostisk. 37<br />
At skriftet ble sett på <strong>som</strong> «åndelig» eller «teol<strong>og</strong>isk», betydde<br />
35 Se Moloney «The Gospel of John» s. 12, der han refererer til Bauer <strong>og</strong> Bultmann.<br />
36 Eusebius, 2015, bok 6:14,7.<br />
37 Bultmann, 2014.