Begynnelser : Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama
«Forfatterne beveger seg med letthet mellom ulike sjangre uten å miste fotfestet. Boken er original – det er modig utført; ‘himla bra!’» | Owe Wikström Hva er det ved Johannesevangeliet som gjør det så fascinerende? Johannesevangeliet er fortellinger og drama preget av både jødisk og gresk kultur. Gjennom et intenst dramatisk forløp går fortelleren inn på de grunnleggende spørsmålene om godt og ondt, frihet og identitet, sannhet og kjærlighet, svik og krenkelser – om hva det vil si å være menneske i relasjoner til andre. Johannesevangeliet skiller seg fra de andre evangelieskriftene i Bibelen. Guds nærvær tolkes gjennom bilder og erfaringer fra menneskers dagligliv, og det er kun ett bud som gjelder: Å elske hverandre!
«Forfatterne beveger seg med letthet mellom ulike sjangre uten å miste fotfestet. Boken er original – det er modig utført; ‘himla bra!’» | Owe Wikström
Hva er det ved Johannesevangeliet som gjør det så fascinerende?
Johannesevangeliet er fortellinger og drama preget av både jødisk og gresk kultur. Gjennom et intenst dramatisk forløp går fortelleren inn på de grunnleggende spørsmålene om godt og ondt, frihet og identitet, sannhet og kjærlighet, svik og krenkelser – om hva det vil si å være menneske i relasjoner til andre.
Johannesevangeliet skiller seg fra de andre evangelieskriftene i Bibelen. Guds nærvær tolkes gjennom bilder og erfaringer fra menneskers dagligliv, og det er kun ett bud som gjelder: Å elske hverandre!
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 2 · <strong>Johannesevangeliet</strong> <strong>som</strong> <strong>fortelling</strong><br />
29<br />
sett på <strong>som</strong> det eneste «teol<strong>og</strong>iske evangeliet». 40<br />
Historisiteten i <strong>Johannesevangeliet</strong> ble <strong>og</strong>så støttet gjennom nye arkeol<strong>og</strong>iske<br />
funn i forbindelse med Dødehavsrullene <strong>som</strong> ble funnet i<br />
noen huler i ørkenen ved Wadi Qumran nordvest for Dødehavet i perioden<br />
1947–1956. 41 I 1959 skrev den engelske biskopen <strong>og</strong> Johannesforskeren<br />
John Robinson artikkelen The new look on the Fourth Gospel. 42<br />
Artikkelen var et viktig bidrag til en sterkere verdsettelse av <strong>Johannesevangeliet</strong><br />
<strong>som</strong> et kristent dokument <strong>som</strong> reflekterte hendelser fra Jesu<br />
liv <strong>og</strong> erfaring fra en kristen menighet <strong>som</strong> nettopp formet sin kristendom<br />
gjennom å gjenfortelle beretningene om Jesu liv.<br />
Narrative litteraturvitenskapelige tilnærminger<br />
Siden 1980-tallet har bibelforskere i stadig større grad interessert seg<br />
for de bibelske tekstene <strong>som</strong> <strong>fortelling</strong>er, inspirert av nye litteraturvitenskapelige<br />
teorier <strong>og</strong> metoder.<br />
En av de mest sentrale forskerne er amerikaneren R. Alan Culpepper.<br />
43 Hans bok «Anatomy of the Fourth Gospel» (1983) er av mange<br />
betraktet <strong>som</strong> banebrytende for denne nye anvendelsen av litteraturkritikk.<br />
44 Culpepper tok et oppgjør med den historisk-kritiske metode,<br />
<strong>som</strong> med sin historiske, sosiol<strong>og</strong>iske eller teol<strong>og</strong>iske interesser var mer<br />
opptatt av hva <strong>som</strong> lå «bak» <strong>fortelling</strong>ene enn av selve <strong>fortelling</strong>ene.<br />
Mens den historisk-kritiske tilnærmingen lette etter spenninger <strong>og</strong><br />
motsetninger eller såkalte aporias, brudd, <strong>som</strong> kunne avsløre flere lag<br />
i <strong>fortelling</strong>en, ønsket man med narrative analyser å forstå hva <strong>fortelling</strong>ene<br />
formidlet. Spenninger <strong>og</strong> motsetninger var ikke interessante<br />
for å se bakom teksten, men snarere for å få fram konflikter, ironi <strong>og</strong><br />
viktige prosesser i det <strong>som</strong> skjedde i selve handlingen.<br />
De historisk-kritiske forskerne hadde bidratt med kunnskap om<br />
forskjellige stadier i tekstenes tilblivelse <strong>og</strong> hadde farget eksempelvis<br />
40 Moloney & Harrington, 1998.<br />
41 Fuglseth, 2005.<br />
42 Robinson, 1959.<br />
43 Vi følger i stor grad Culpeppers framstilling når det gjelder narrative tilnærminger<br />
til Johannesforskningen.<br />
44 Moloney, 2004.