20.09.2020 Views

Oppdraget - Gud, er du til, så svar meg?

Oppdraget - Gud, er du til, så svar meg? En selvbiografi skrevet av Ole Bjørn Urne En spennende historie godt fortalt fra en tid som var preget av vekkelse. Fortalt av én som levde historien og selv var en del av den. Ole Bjørn Urne har skrevet en innholdsrik bok om sitt liv, kall og tjeneste. Det er et viktig avsnitt av moderne kirkehistorie hvor han har bidratt med å skrive åpent og personlig. Han deler sine opplevelser av det kallet som han fikk som en ung gutt, et kall som har berørt mange mennesker både i Norge og andre deler av verden. Med et så radikalt budskap og med et kall blant mennesker med en broket fortid, har det selvsagt ikke bare vært en dans på roser å bygge det som Senteret har utrettet. Det har lært kamper og motgang. Og viktigst av alt: hvordan man kommer igjennom kampene uten å få krigsskader, men heller blir formet og dannet for tjenesten i Guds rike. I denne boken er det mye gull. Anbefaling «Det jeg har sett og lest fra Ole Bjørns egen hånd, gir en god smak. Han gir oss innblikk i sitt liv i denne boken, og har også levert stafetten til andre som kan bygge videre på det han har fått nåde til å legge en god grunnvoll for.» Aage Martin Åleskjær, grunnlegger av Oslo Kristne Senter

Oppdraget - Gud, er du til, så svar meg?

En selvbiografi skrevet av Ole Bjørn Urne

En spennende historie godt fortalt fra en tid som var preget av vekkelse. Fortalt av én som levde historien og selv var en del av den. Ole Bjørn Urne har skrevet en innholdsrik bok om sitt liv, kall og tjeneste. Det er et viktig avsnitt av moderne kirkehistorie hvor han har bidratt med å skrive åpent og personlig. Han deler sine opplevelser av det kallet som han fikk som en ung gutt, et kall som har berørt mange mennesker både i Norge og andre deler av verden.
Med et så radikalt budskap og med et kall blant mennesker med en broket fortid, har det selvsagt ikke bare vært en dans på roser å bygge det som Senteret har utrettet. Det har lært kamper og motgang. Og viktigst av alt: hvordan man kommer igjennom kampene uten å få krigsskader, men heller blir formet og dannet for tjenesten i Guds rike. I denne boken er det mye gull.

Anbefaling

«Det jeg har sett og lest fra Ole Bjørns egen hånd, gir en god smak. Han gir oss innblikk i sitt liv i denne boken, og har også levert stafetten til andre som kan bygge videre på det han har fått nåde til å legge en god grunnvoll for.»
Aage Martin Åleskjær, grunnlegger av Oslo Kristne Senter

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

fred dypt i mitt indre, noe jeg aldri hadde opplevd før. Jeg<br />

husk<strong>er</strong> jeg sa undrende: «Er <strong>du</strong> Jesus?» Ov<strong>er</strong>veldet av denne<br />

freden tenkte jeg: «Er det <strong>du</strong>, Jesus, <strong>så</strong> vil jeg følge deg resten<br />

av livet mitt.»<br />

Dette var en eksplosiv opplevelse. Litt i ørske reiste jeg <strong>meg</strong><br />

opp fra gulvet, og gjennom et tåkelagt blikk, på grunn av alle<br />

tårene jeg hadde grått, <strong>så</strong> jeg at foreldrene mine og søst<strong>er</strong>en<br />

min og<strong>så</strong> hadde grått. Søst<strong>er</strong>en min, som den gangen ikke<br />

var en p<strong>er</strong>sonlig troende, var synlig b<strong>er</strong>ørt av hendelsen, men<br />

ov<strong>er</strong>gav seg ikke <strong>til</strong> <strong>Gud</strong> den kvelden.<br />

Denne julaftenen ble selvfølgelig ann<strong>er</strong>ledes enn de tidlig<strong>er</strong>e<br />

julaften<strong>er</strong> vi hadde feiret sammen. Vi spiste som vanlig<br />

pinnekjøtt, noe som var en tradisjon vi hadde med oss fra<br />

Vestlandet. Jeg og min far pleide å røke en Havanna-sigar på<br />

julaften. Den spesielle sigarlukten var en «innrøkt» tradisjon.<br />

Og<strong>så</strong> denne julaften ble sigarene tent, og denne gangen ble<br />

de tent med en triumf om at den bortkomne sønn var kommet<br />

<strong>til</strong>bake. Det som ble forskjellen, var samtalen vår om hva<br />

som hadde skjedd med <strong>meg</strong> d<strong>er</strong> jeg lå på gulvet. De <strong>så</strong> hva<br />

som skjedde med <strong>meg</strong>, men de v<strong>er</strong>ken hørte ell<strong>er</strong> <strong>er</strong>farte noe<br />

av det jeg opplevde fra jeg satt i sofaen <strong>til</strong> jeg lå på gulvet og<br />

vred <strong>meg</strong>.<br />

En aha-opplevelse<br />

Det var noe jeg hadde hørt på søndagsskolen som var helt<br />

uforståelig for <strong>meg</strong>: «Jesus bodde i hj<strong>er</strong>tene våre.» Hvordan<br />

kunne en p<strong>er</strong>son med en kropp komme inn i hj<strong>er</strong>tet? Jesus sa<br />

før han døde at det var best for disiplene at han «gikk bort».<br />

Med det mente han at det var best for dem at han døde for<br />

d<strong>er</strong>es synd, for ell<strong>er</strong>s kunne han ikke sende oss en annen<br />

p<strong>er</strong>son i hans sted, en som var lik ham, alt<strong>så</strong> <strong>Gud</strong>. Han kalte<br />

24 <strong>Oppdraget</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!