Kirken på Jar 3-2020-3

Nr. 3 2020 / HØST 

Vi møtes på Bekkestua 

HVOR ER KIRKEN? 

Ny sokneprest: 

Britt Aanes 

Ekhougen

Menighetens ansatte 

2 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

ba968@kirken.no 

Telefon kontor: 67 50 05 00 

Mobil: 469 38 242 

Olaf Kind 

Kapellan 

ok497@kirken.no 


Mobil: 900 27 931 

Hanne Vibeke Winter-Hjelm 

Kirkeforvalter 

hw488@kirken.no 


Mobil: 982 67 808 

Gunnel Johansson Rø 

Diakon 

gr733@kirken.no 


Mobil: 982 67 840 

Simon Molvær Grimstad 

Kateket (vikar) 

sg576@kirken.no 


Mobil: 976 70 897 

Maya Winther Solheim 

Menighetspedagog 

ms994@kirken.no 


Mobil: 483 92 607 

Maria Honningsvåg 

Ungdomsleder 

Epost: mh825@kirken.no 


Mobil: 454 72 778 

Maria Hansli 

Kantor 

mh686@kirken.no 


Mobil: 482 67 817 

Marte Brenne 

Sekretær 

mb677@kirken.no 


Årstidene 

Jeg er glad i årstidenes 

variasjoner, og tenker 

at det er noe av det 

beste med å bo på våre 

breddegrader. 

Alle årstider har sin 

sjarm. Ikke minst 

høsten med sin overdådige 

fargeprakt som 

snart skinner mot oss, 

vakkert og ømt. Så 

mørk-ner det - mot 

vinter. Snøen dekker 

landet vårt her nord, og 

mange vekster fryser. 

Men de kommer igjen 

ved en ny vår og sommer. 

Som jordens vekster har 

også menneskelivet sine 

årstider under reisen i 

dette livet – på godt og 

vondt. 

I denne utgaven av 

«Kirken på Jar» er flere 

av årstidene representert. 

Med nyansettelse 

av både sokneprest og 

ungdomsarbeider spirer 

det av «ny vår» i staben 

på Jar. Med vel blåst 

urpremiere på lokal 

konfirmasjonsleir og 

skreddersydde konfirmasjonsgudstjenester 

har vi opplevd sommerglede 

og fest. 

Det vinterlige kan representere 

avskjed og død, 

en tematikk som også 

belyses i denne utgaven, 

med fagstoff og intervjuer. 

Og høsten: Den 

omslutter sannsynligvis 

oss alle mens vi leser 

dette bladet. 

Takk til alle bidragsytere, 

både synlige og usynlige, 

for at vi sammen 

kan utforske livets årstider 

– både konkret og i 

overført betydning. Og 

takk til Livets Gud som 

har gitt oss det hele, og 

inviterer oss til å smake, 

se, prøve, tenke og føle. 

Og mere til. 

God lesning, og god 

høst, kjære Jar-folk! 

Olaf Kind 

Kapellan 

www.jar-menighet.no - post@jar-menighet.no - Wedel Jarlsbergsvei 20, 1358 JAR 

Menighetens kontonummer: 8380 08 72440 

MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHET Nr. 3 / 2020 

Redaksjon: Knut Christiansen, Arnhild Mindrebø, 

Øystein Sørbye, Jens Kr. Tingvold, 

Kristen Ulstein (layout) 

Trykkeri: Andvord grafiske a/s. Opplag: 4650 eks. 

Fulldistribueres til alle husstander i Jar menighet. 

Redaksjonen avsluttet 10. september 2020. 

Deadline neste nummer 6. november 2020.

Den nye soknepresten 

Tekst: Arnhild Mindrebø 

Foto: Knut Christiansen og privat 

Det er tirsdag og midt på dagen, og 

ganske mange biler, da jeg svinger inn på 

parkeringsplassen ved kirken. Her må det 

tydelig foregå noe, og da jeg spør en som 

driver og laster ting inn i en stor varebil, 

får jeg vite at det har vært streamet 

semesterstartgudstjeneste for de ansatte i 

prostiet. 

Inne i kirken treffer jeg Britt, og hun 

spør meg om vi skal gjøre intervjuet der, 

«for det er så rotete på kontoret mitt.» 

«Det gjør ingen ting,» svarer jeg, «det er 

rotete hjemme hos meg også.» 

På kontoret kan jeg velge mellom tre 

ledige lenestoler, og mens Britt går på 

jakt etter kaffe, har jeg litt tid til å se meg 

om. Det jeg ser, er ikke rot, men et kontor 

under innflytting. Koffert, bager og 

pappesker, nye bilder på veggene og en 

temmelig full bokhylle. Et mangfold av 

bøker, både religiøse og annet, på mange 

ulike språk. 

Det mest iøynefallende er et tibinds 

verk på nederlandsk om oppdagelses- 

Møt Britt Aanes Ekhougen 

Livet har vært preget av så mange slags reiser. 

I Narvik hadde hun læstadiansk barnepike. 

Så svingte hun innom Ålesund, Rygge og Oslo. 

Hun har bodd på Nordstrand mens hun var 

sokneprest i Troms. Vinterlandbruksskole 

og oppstart av Helios-butikk ble kombinert 

med teologistudier. Hun har undervist på 

Steinerskolen og vært sjømannsprest 

i Rotterdam, Brussel og Miami, og vært 

medfølgende og student i Hong Kong. 

Og nå – Jar! 

3

eiser! «Ja, jeg var litt i tvil om det skulle 

være med hit,» sier Britt idet hun kommer 

med kaffen. 

Røtter mange steder 

«Vi fikk jo vite litt om deg i forrige nummer 

av menighetsbladet. Nå kommer 

du fra Troms, men i mesteparten av din 

prestetid har du vært i Sjømannskirken, 

og egentlig bor dere på Nordstrand?» 

«Ja, alle de stedene er en del av min 

bakgrunn. Jeg er født i Narvik, rett før jul 

i 1968, midt i mørketida. Vi bodde der 

4 

fordi min far jobbet i Biltilsynet, og jeg 

hadde en læstadiansk barnepike. Men 

etter et par år flyttet vi til Ålesund, der 

min mor kommer fra, Aanes-navnet er 

derfra.» 

«Å, jeg trodde du var født Aanes og 

gift Ekhougen – « 

«Nei, Aanes er fra morsslekta og Ekhougen 

fra farsslekta. Mannen min heter 

Yngvar Larsen. Jeg begynte på skolen i 

Ålesund, men så flyttet vi til Sandvika, 

og der måtte jeg begynne på nytt i første 

klasse på Evje skole. Det var vel noe med 

at de trodde at en ikke var moden nok 

når en var født så sent på året. Og så 

flyttet vi ganske snart igjen, til Rygge, så 

det ble den tredje førsteklassen jeg var 

innom. Men der ble vi boende i over ti år, 

så der er jeg konfirmert, og jeg var aktiv 

i kirken ellers også, med i barnekor og 

pikekor. 

Hagebruk, dyrehold og 

økologiske grønnsaker 

Jeg studerte teologi på Universitetet i 

Oslo, men samtidig tok jeg fag på Vinterlandbruksskolen. 

Hagebruk har vært - og 

er - en viktig interesse, å være selvforsynt 

med grønnsaker har alltid vært et mål, og 

da vi bodde i Belgia, hadde vi barnegrupper 

i prestegården der hagebruk og dyrehold 

var en viktig del av trosopplæringen. 

Jeg har brukt en del av mitt yrkesliv på å 

selge økologiske grønnsaker og var med 

på å starte opp Helios Colosseum. 

Steinerskolen 

Jeg har også undervist på Steinerskolen, 

og de to yngste barna våre går der nå. 

Jeg har ikke så mye kjennskap til Rudolf 

Steiner, men det jeg setter pris på med 

antroposofene, er den livskunnskapen de 

formidler innenfor landbruk, pedagogikk 

og medisin, og siden mannen min er 

billedkunstner, er det også viktig for meg 

at det kunstneriske kan ha terapeutisk 

verdi også for dem som ikke er profesjonelle. 

Antroposofene har lært meg 

mye om å tenke helhetlig om mennesket, 

men de kan også bli for fundamentalistiske. 

Jeg ble ordinert av biskop Gunnar 

Stålsett i Ljan kirke på såmannssøndagen 

2004, og min første prestestilling var som 

vikarprest i Nordberg og Maridalen. Der 

var jeg i 1 ½ år.

14 år som sjømannsprest 

2005 – 2011 arbeidet jeg i sjømannskirken 

i Rotterdam – Europas største havn. 

Men før det hadde Yngvar og jeg bodd 

noe over et halvt år i Hong Kong, da vi 

var nygifte i 1994 -95. Yngvar jobbet for 

Areopagos (nordisk kristen buddhistmisjon) 

og jeg studerte ett semester på presteseminaret. 

Vi reiste rundt i Hong Kong 

og Kina – det var en stor opplevelse! 

Jeg var den første kvinnelige sjømannspresten 

i Rotterdam, og det var 

nok uvant for menigheten, som for 

det meste besto av konservative gamle 

sjømenn, uteseilere mange av dem, og 

dessuten trailersjåfører. 

I 2011 flyttet jeg til Miami, der jeg var 

sjømannsprest og daglig leder i kronprinsesse 

Mette-Marits kirke, som ble 

innviet mens jeg var der. Da ble vi slått 

stort opp i avisene – ikke minst i Se og 

Hør! Her besto menigheten av pensjonerte 

sjøfolk, cruiseturister og norske 

vinterturister. Men det var ikke helt 

enkelt å få visum til å bo og arbeide i 

USA, så det første året pendlet jeg fra 

Nederland! I tillegg hadde jeg gamle 

og syke foreldre hjemme i Norge, så da 

var måneden delt inn slik: Jobb (USA) 

to uker, foreldre (Norge) en uke, egen 

familie (Nederland) en uke. Mannen 

min var hjemme i Rotterdam med barna 

og jobbet deltid i Sjømannskirken. Vi 

hadde familietid på Skype når jeg ikke 

var hjemme, noe som var særlig viktig for 

ettåringen. 

De to eldste barna fikk visum noen 

måneder før meg, så de flyttet til USA, 

bodde hos den svenske prestefamilien og 

gikk på high school der. 

Så måtte vi ut av huset i Rotterdam 

fordi den nye presten skulle bo der, og 

det ble noen måneder på Nordstrand. 

Da døde min mor, og min 

far var syk, så selv om vi på 

en måte var flyktninger fra 

Rotterdam, syntes jeg også 

det var en velsignelse. Dette 

skjedde samtidig med at 

de to eldste barna flyttet til 

USA. 

Fikk Trump i vrangstrupen 

I 2016 fikk jeg USA i vrangstrupen 

på grunn av Trump. 

Jeg søkte flere prestestillinger, 

også i Oslo, men det 

ble fortsatt Sjømannskirken 

– nå i Belgia og Luxembourg, med sete i 

Brussel. Der var det mange norske, både 

diplomater og andre, og de to yngste 

barna begynte på norsk skole der. De 

to eldste hadde begynt å studere etter 

et opphold på internatskole i Norge, på 

Drottningborg. 

Det siste året har jeg vært sokneprest i 

Ullsfjord og Lyngsalpene i Troms, og jeg 

tjenestegjorde også i Ishavskatedralen i 

Tromsø. Der er det også læstadianere og 

mange med samisk bakgrunn, så der kom 

jeg på en måte tilbake til røttene. Men det 

var langt fra Nordstrand. 

Solan og Ludvig sitter i veggene 

Leiligheten der kjøpte vi i 2001, og Kari 

og Kjell Aukrust var blant naboene våre. 

Kjell var opptatt av barna våre og var også 

inne og tegnet med dem. Nå er begge 

borte, men jeg har en følelse av at Solan 

og Ludvig fremdeles sitter i veggene, og 

ikke minst i skogen rundt huset.» 

«Så ble det altså Jar, og nærmest ingen 

reisevei i forhold til det du har vært vant 

til tidligere. Hva er det som venter nå?» 

Jeg har mottatt sterke 

inntrykk både fra antroposofi 

og læstadianisme, 

og jeg kan vel si at jeg 

prøver å omfavne 

begge uten å akseptere 

dem totalt. Det 

er lettere å omfavne 

Læstadius’ lære enn 

tradisjonen etter han, 

med Steiner er det 

omvendt. 

«Stabilitet, håper jeg, det å lande i 

noe kjent. Jeg har jo bodd i Bærum en 

kort periode, og jeg tror også at mine 

erfaringer fra Sjømannskirken vil bli 

godt mottatt her. Dessuten har jeg, som 

tidligere nevnt, mottatt sterke inntrykk 

både fra antroposofi og læstadianisme, 

og jeg kan vel si at jeg prøver å omfavne 

begge uten å akseptere dem totalt. Det 

er lettere å omfavne Læstadius’ lære enn 

tradisjonen etter han, med Steiner er det 

omvendt. De to yngste barna våre går på 

Steinerskoler, og vi var med på å starte 

den på Nordstrand. 

Fra tiden i Sjømannskirken er jeg vant 

til å ha allsidige oppgaver, derfor har jeg 

stor respekt for de ulike profesjonene i 

menigheten, og jeg gleder meg til samarbeidet 

med alle i Jar.» 

«Vi gleder oss også til å samarbeide 

med deg, Britt! Velkommen, og Guds 

velsignelse over arbeidet ditt i Jar!» 

5

Bekkestua skal være 

Ingebrigt Steen Jensen var lenge norsk 

reklamebransjes mest kjente fjes, etter 

å ha stått sentralt i oppbygging av 

flere profilerte byråer. Sist på 80-tallet 

bestemte han seg for å bidra til å gjøre 

Stabæk til en stormakt i norsk fotball. 

Han hadde vært spiller da klubben 

spilte i 4.divisjon, og var styreleder i en 

periode, men først og fremst har han 

pisket opp begeistring rundt laget, noe 

som har gitt ham tilnavnet Mr Stabæk. 

- Stedsutvikling handler ikke først og fremst om arkitektenes ideer, 

asfalt og betong. Vi som bruker Bekkestua, og bor her, bestemmer 

hvordan vi vil ha det. Det er viktig at vi sammen skaper et godt 

nærmiljø. Det er Ingebrigt Steen Jensen og Stein Stugu enige om. 

Tekst: Kristen Ulstein 

Foto: Knut Christiansen 

Jeg møter de to herrene på Villa Bekk 

over en kopp jålekaffe. Tanken er at 

jeg skal prøve å lede en samtale om 

nærmiljøet de begge har et nært forhold 

til og uteske noen synspunkter på utviklingen 

på Bekkestua. Det er strengt 

tatt ikke nødvendig, for praten går helt av 

seg selv. 

Begge bor i Skogveien. Stein har bodd 

der siden han ble født, og har bygd hus 

i hagen til barndomshjemmet. Ingebrigt 

flyttet til Stabekk første gang i 1970. 

– Men jeg blir ikke godkjent som ekte 

Stabekk-gutt, bemerker han, for jeg har 

ikke vokst opp med utsikt til flomlysene 

på Stabekkbanen. 

Han mener å huske et Bekkestua som var 

som liten sørlandsby, med små hvitmalte 

hus. – Eller romantiserer jeg nå, Stein? 

– Du romantiserer nok litt. Det var en 

del flere trehus, som Vestheim Kafe, men 

Bekkestua var nok mer slik på 60-tallet, 

mener Stein. – På 70-tallet ble det reist en 

del moderne forretningsbygg. 

Stein Stugu er en artstypisk Homo 

Politicus – et politisk menneske. Han 

jobbet tredve år i bryggeribransjen 

og ble tillitsvalgt på Frydenlund og 

Ringnes. Han sto i mange stormer som 

konserntillitsvalgt og styremedlem i 

Orkla. Han var første representant for 

Rød Valgallianse i Bærum kommunestyre 

i 1983, har blitt gjenvalgt flere 

ganger og sitter nå igjen kommunestyret 

og formannskapet. 

6 

Bekkestua ca 1960 

Foto: LokalhistorieWiki 

5

e Norges hyggeligste “strøk” 

Begge har barndomsminner å dele. De 

snakker om fru Foss på Stabekk, der 

Ingebrigt kjøpte Donald. Stein husker det 

gamle bakeriet på Bekkestua, der han 

slang innom i storefri på Nadderud for å 

kjøpe en Jacobs og Cola. 

Verdens høyeste 

bakeritetthet 

Jeg prøver igjen: - Wikipedia omtaler 

Bekkestua som et “strøk” i Bærum kommune. 

Hva er Bekkestua egentlig? 

- For meg og min familie er det et 

naturlig handelssenter. Jeg velger mindre 

handelssteder, framfor Storsenteret, hvis 

jeg kan. På Bekkestua er det et rikt og 

variert tilbud, mener Ingebrigt. – Bare se 

bort på torget her. Vi må vel ha verdens 

høyest bakeritetthet? 

- Så Bekkestua er ikke et aldershjem for 

velstående eldre? 

- Prisnivået gjør at det er mange velstående 

i alle “strøk” rundt her, men jeg 

opplever ikke at det er det som preger 

Bekkestua. Det er alle de som bruker 

Bekkestua som skaper nærmiljøet. Dette 

er et svært hyggelig sted, der folk fra hele 

området møtes. Et sted der foreldre liker 

å ta med barna sine. 

Bygg flere billige boliger 

Stein er enig i at det er stor aldersspredning 

blant dem som bruker Bekkestua. 

– Jeg tenker at den ensidige sosiale 

sammensetningen av befolkningen er et 

problem. Det er ikke en kritikk av enkeltpersoner, 

men vi som bor her, treffer bare 

folk som ligner på oss selv. Det har bare 

blitt verre og verre i hele min levetid. Og 

så er det ikke akkurat melaninrikt her 

heller. 

Han mener at Bekkestua skulle hatt et 

sterkere innslag av billigere boliger. Det 

kunne ha vært regulert av lovverket, slik 

det for eksempel er i Danmark. Der har 

de krav om en andel “allmenboliger” når 

områder bygges ut. 

- Vi har mistet klassespredningen i 

nærmiljøet og i stedet fått det store 

klasseskillet mellom øst og vest i kommunen. 

Det mener jeg er svært uheldig. 

Det var viktig i min oppvekst som middelklassegutt 

å gå på skole med barn som 

var helt annerledes enn meg. 

Stein blar i historieboka til Bjørn Magne 

Mathisen. – Det har ikke alltid vært slik. 

Mor fortalte at mormor med litt glimt i 

øyet sa at hun kunne gifte seg med hvem 

som helst, så lenge vedkommende ikke 

kom fra Bekkestua. Dette var et arbeiderstrøk. 

Egne Hjem var etablert som en 

arbeiderforstad. De bodde da på Strand. 

Jeg prøver å skyte inn at alderspyramiden 

for hele kommunen viser at det 

bor langt færre 20-40-åringer i Bærum 

enn gjennomsnittet for regionen og 

landet. – Det er derfor jeg er så opptatt 

av at det må bygges flere billigere boliger, 

som småbarnsfamilier kan ha råd til, sier 

Stein. – Men de eldre som flytter hit, flytter 

jo fra et sted, og de boligene overtas 

av yngre mennesker, mener Ingebrigt. 

Han stopper et par som kommer forbi 

og spør. – Det har blitt bedre her de siste 

årene. Det er et bra sted for eldre og et 

fint sted å komme til for barnefamilier, 

men det er ikke så mye for ungdommen 

her, mener de. 

- Bekkestua fikk mer småbypreg etter en 

bølge med utbygging på 1990-tallet. Nå 

Svært mange boenheter er under 

planlegging eller utbygging. Her er en 

planmodell over Kleivveien Nord. 

står vi midt opp i en omfattende boligbygging, 

med over 600 nye planlagte 

boenheter i og rundt sentrum. Hva vil det 

gjøre med nærmiljøet? 

Stein er opptatt av at det blir samtidig 

utbygging av boliger, møteplasser og 

servicetilbud. – For at folk skal trives i 

sentrum, må det være møteplasser på 

gateplan, der sola slipper til. Vi må sikre 

7

at det fortsatt er mange gode grunner til å 

legge turen innom Bekkestua for alle som 

bor i denne delen av kommunen. 

Vi snakker litt om alt som har gått galt i 

Sandvika og blir enige om at arkitektur 

kanskje også spiller en viss rolle. Råurbanisering 

og brutalistisk arkitektur 

er imidlertid ikke det som truer mest 

på Bekkestua. – Vi har et helt annet 

gatemiljø og stor variasjon i spisesteder. 

Dette er et levende nærmiljø, mener 

Ingebrigt. 

Frivilligheten skaper tilhørighet 

- Stor boligutbygging betyr mye tilflytting, 

og svært mange av oss beboere 

har svak tilhørighet. Hvordan bygger vi 

identitet og samholdsfølelse? 

- Jeg tror det i stor grad er knyttet til frivilligheten, 

sier Ingebrigt. – Har du barn 

eller barnebarn i blomstertoget, i korpset 

eller idretten, er det lett å komme inn i 

lokalmiljøet. Det er veldig få selvhøytidelige 

mennesker her. Det er lett å 

komme i kontakt med andre mennesker. 

Det er mange muligheter til å engasjere 

seg, for eksempel i idrettsparken. Stabæk 

er et sted for fellesskap og lidenskap. 

En del av sjarmen er at noe av den gamle 

8 

bebyggelsen er bevart og blir brukt. 

Begge er enige om at det er viktig at ikke 

alt blir betong og asfalt. 

Vi sitter og ser over mot det gamle huset 

på husmannsplassen Bekken, som ga 

opphav til navnet på det nye stoppestedet 

på Bærumsbanen i 1924. Nå skal Bærum 

kommune finne ny anvendelse for hovedbølet 

Presterud gård, gårdstunet mellom 

Nadderud og det store prosjektet som nå 

bygges der Meglergården lå. 

Stein mener at Presterud bør utvikles 

til et frivillighetssenter. – Det er veldig 

viktig at det blir et levende miljø på Bekkestua 

nord. Nye Nadderud stadion må 

innlemmes i sentrum, og brannstasjonstomta 

må brukes til noe som skaper 

sammenheng og ikke blir en barriere. Det 

er også et stort potensial i å utvikle tilbudet 

på biblioteket. La oss få uteservering 

foran biblioteket. Skolene kan også 

brukes mer til nærmiljøaktiviteter. 

Stor menighet på Nadderud 

- Bekkestua ligger på grensa mellom 

tre av Bærum prostis ti menigheter: 

Høvik, Haslum og Jar. Det er ikke kirke 

på Bekkestua, og ingen andre religiøse 

samlingssteder heller. Hva tenker dere 

om det? 

- Å joda. Det er en stor menighet på 

Nadderud, skyter Ingebrigt inn. – Det er 

ingen steder så mange ber så intenst til 

Gud samtidig, som i minuttene før fulltid 

på Nadderud stadion. Det er like mye 

ritualer i fotballen som i kirken, og hvor 

ellers er det at folk synger sammen? 

- I arbeiderbevegelsen, sier Stein. Han 

meldte seg ut av kirken etter konfirmasjonen. 

– Det er slike som deg vi trenger 

i kirken, sa de. Det var ikke så viktig om 

jeg trodde på Gud. 

- Det er mye felles. Vi er et fellesskap. Vi 

deler noen verdier eller en drøm. Det 

er ingen tvil om at kirken er en viktig 

nærmiljøinstitusjon, sier Ingebrigt. Han 

er medlem og har konfirmanter i Jar i år. 

Jeg prøver å minne om spørsmålet. – Har 

dere en utfordring til kirken? 

Kirken må legge aktiviteter 

der folk møtes 

- Bekkestua er et møtested. Svært mange 

av de som bor innenfor disse menighetene, 

er innom her i løpet av uka og ikke 

minst i helgene. Da er det viktig at kirken 

er til stede og tilbyr aktiviteter der folk 

bor og oppholder seg, mener Ingebrigt. 

Stein sier seg enig. - Det er mye flott

aktivitet som foregår på små tuer rundt i 

Bærum øst. Kirken og frivilligheten må 

også bidra til at Bekkestua fortsetter å 

være et levende nærmiljø. Det er lurt at 

noe av aktiviteten også foregår i sentrum, 

og det må kommunen også legge til rette 

for. 

Han mener at det kanskje ikke var så lurt 

å legge eldresenteret til Ringhøyden. 

- Hva skal vi legge vekt på når vi skal 

snakke opp Bekkestua? Er det et boligområde 

med småbypreg, et viktig trafikknutepunkt, 

et sted for variert shopping 

eller sentrum i Bærum Øst? 

Norges hyggeligste “strøk” 

Reklameguruen har pitchen klar: 

- Bekkestua skal være Norges hyggeligste 

“strøk”. Mulig dette også er Norges eneste 

“strøk”, for alt jeg vet. 

- Det sosiale livet vi vil ha, kan vi skape 

helt selv, mener han, helt uten arkitekter 

og innenfor rammen av betong. Her 

hilser vi på folk vi ikke kjenner – akkurat 

som vi gjør i marka. Hilser du, hilser folk 

tilbake. 

- Det skal så lite til og det er ikke vanskelig 

å finne noe å prate om. Jeg pleier å 

skryte av handlekurven til folk i butikken. 

Å så fin handlekurv, sier jeg, og så er 

vi i gang. 

Jeg sender slagordutfordringen videre: 

- Bekkestua er Bærums naturlige 

møtested, sier Stein. 

Når vi skal ta bilder ved smågardistene, 

mener Ingebrigt at det må bli ved den 

mest himmelvendte – trombonisten. 

9

Konfirmasjon litt utenom det vanlige 

«Hjemmeleir» for årets konfirman 

Det ble tre hjemmedager – men med høy 

«leirfaktor» for de 125 Jar-konfirmantene i 

sommer. Smittevernsbestemmelser gjorde 

at den tradisjonsrike leiren på Stavern måtte 

flyttes hjem - til Jar kirke. 

Sammen med konfirmantmedarbeiderne (KOMA) satte 

lederne seg tidlig ned for å komprimere programmet 

og lage en Hjemmeleir som fortsatt skulle levere de 

morsomste og mest minnerikee aktivitetene. Den skulle 

ligne mest mulig på den vanlige leiren. 

På programmet sto undervisning, åpningsshow, singspiration, 

bibeldramatisering, handelsspill, hinderløype, 

volleyball, skumrings- og nattevandring. 

Konfirmantene, voksne og KOMA-ledere var delt opp 

i tre kohorter med ca 40 personer i hver. Alle dagene 

ble startet og avsluttet i fellesskap, med faste plasser i 

kirken. Resten av dagene rullerte kohortene på de forskjellige 

aktivitetene, slik at alle skulle få vært med på 

alt. Etter kveldsavslutning var det tilbud om å kjøpe seg 

en pølse og ha det litt sosialt utover kvelden. 

Staben i Jar menighet takker alle konfirmanter, foresatte 

og KOMA-ledere for et strålende samarbeid i gjennomføring 

av leiren. 

- Dere har virkelig vært en skikkelig tilpasningsdyktig 

gjeng som har vist stor forståelse for at denne leiren 

måtte bli så annerledes. Alle har vært gode på å følge 

reglene, og vi har ikke fått meldinger om sykdom eller 

smitte etter gjennomføring av konfirmantleir med ca 

140 medvirkende! 

10


anter på Jar 

Programmet ble komponert 

slik at “hjemmeleiren” skulle 

ligne mest mulig på en 

vanlig leir. 

Foto: Simon Molvær Grimstad 

Konfirmasjonsgudstjenester 

med plass til (nesten) alle 

Vårt mål var at smittevernstiltakene ikke skulle påvirke 

konfirmasjonsgudstjenestene så mye. 

Som tidligere ble konfirmasjonen gjennomført 

over to helger – men antall 

gudstjenester ble økt fra sju til elleve 

for å sikre at konfirmantene kunne ha 

med så mange familiemedlemmer og 

gjester i i kriken som de ønsket. Mange 

valgte gudstjeneste med færre konfirmanter 

slik at det var plass til flere gjester. 

Antall gjester per konfirmant varierte fra 

12 til 31. 

11


Konfirmasjonsfeiringene har også blitt 

sterkt påvirket av smittevernregler. Det 

å skulle begrense seg til 20 personer i 

private selskap kan ha vært vanskelig for 

mange. Noen var heldige og fikk låne 

et lokale som ikke la så sterke begrensninger 

på antall gjester. 

Allikevel er det mange av konfirmantene 

som ikke har fått så mange klemmer de 

ønsket seg og/eller besøk av familie i innog 

utland. 

Til tross for at ting ble annerledes 

enn det som var tenkt og planlagt, 

så er hele staben i Jar takknemlig for 

alle de unge som har tatt imot kirkens 

invitasjon til felleskap, forbønn 

og velsignelse, deltakelse i undervisning 

og samtaler om de store og 

viktige spørsmål i livet. 

Vi håper å se mange av dem som 

konfirmantledere for neste års kull, 

som deltakere på gudstjenester og 

aktive i ungdomsarbeidet vårt, Jatsi. 

Gratulerer så mye med konfirmasjonen, 

til alle de 125 konfirmantene! 

12


Kongelig 

Konfirmasjonsgudstjenesten på 

lørdag ettermiddag 29. august ble 

litt utenom det vanlige. Sorte biler 

kjørte opp ved inngangen, og vår nye 

sokneprest Britt kunne ønske kong 

Harald og dronning Sonja velkommen 

til Jar kirke. 

De kongelige kom som gjester til en 

viktig familiebegivenhet. Barnebarnet 

Leah Isadora Behn har fulgt 

konfirmasjonsforberedelser i Jar 

sammen med gode venner fra 

Steinerskolen og nå var dagen der. 

Kongefamilien var naturlig nok sterkt 

representert, men hadde understreket 

på forhånd at det ikke skulle 

påvirke gjennomføringen av gudstjenesten. 

Som andre fremmøtte var de 

i kirken vår som stolt familie, faddere 

og venner av konfirmanten Leah 

Isadora. 

Men stas ble det – og en stor 

overraskelse for de fleste 

andre. 

13

Sammen mot 

plast i havet 

Tekst: Jens Kristian Tingvold 

og Estrid Hessellund 

Grønt utvalg 

Den årlige TV-aksjonens 

tematikk mobiliserer på 

tvers av trosretninger og 

livssyn. Når ulike trossamfunn 

engasjerer seg 

i TV-aksjonen, er det en 

mulighet til å nå ut til 

mange som kanskje ikke er 

kjent med det temaet som 

løftes fram. 

Tros- og livssynssamfunnene 

har i stor grad deltatt 

gjennom å skape blest og 

synlighet rundt TV-aksjonens 

tematikk, men også 

gjennom innsamling og 

økonomiske bidrag. 

«Liv under vann» er nr. 14 

av FNs 17 bærekraftsmål 

som verdens ledere har 

blitt enige om. I praksis 

blir havet brukt som en 

gedigen søppelplass hvor 

åtte millioner tonn plast 

havner i havet hvert år. 

Plasten har blitt en stor 

trussel mot fisk, fugl og 

andre dyr som lever i 

havet og på korallrev. 

Søndag 18.oktober går 

TV-aksjonen (NRKs store, 

årlige innsamlingsaksjon) 

til Verdens naturfond 

(WWF) og kampen mot 

plast i havet. WWF er en 

global miljøorganisasjon 

som arbeider for en fremtid 

der mennesker lever i 

harmoni med naturen, og 

hvor ingen dyr eller andre 

arter skal dø ut på grunn 

av menneskers handlinger. 

Årets Havet binder oss 

mennesker sammen, og 

skal vi redde havet, må vi 

gjøre det i fellesskap. 

Utfordring 

til deg: 

• Bli digital bøssebærer 

og gi ditt bidrag 

til TV-aksjonen 18.oktober 

(se dagspressen) 

• Les/syng Petter Dasssalmen 

«Herre Gud, 

ditt dyre navn og ære», 

Norsk salmebok 2013 

nr 278 – alle vers! 

• Les om bærekraftmål 

nr 14 (Liv under 

vann) i «Bærekraftsboka 

- FNs bærekraftmål 

i lys av kristen tro». 

Boken fås på Jar kirkes 

menighetskontor og er 

å finne på nett: 

www.baerekraftsboka.no 

14

Borg bispedømme har tatt initiativ til å bygge Håpets katedral. 

I samarbeid med plastbransjen 

brukes resirkulert plast fra plastkasser og kanner som er ryddet 

langs kysten som takelementer i det 300 m2 store 

taket i byggverket. 

I det maritime miljøet på Isegran i Fredrikstad bygges en flytende 

katedral. En 120 kvadratmeter stor pram som skal bære bygget, er for 

lengst sjøsatt. Katedralen blir en krysning mellom moderne kunst og 

verdensarv. Reisverket er inspirert av stavkirkene, mens taket blir et 

storslagent plastmaleri. 

«Håpets katedral» er et flerreligiøst og bærekraftig kunstprosjekt. 

Den norske kirke og andre religiøse samfunn samarbeider omå rette 

fokus mot plastforurensning i havet og praktisk innsats for å holde 

oppe «håp for havet». 

Tanken er å forvandle vondt til godt ved å bruke plast som mennesker 

har kastet i havet. Havet er livgivende og vår felles arv. 

Denne arven er nå truet. Skal vi redde havet, må vi gjøre det i 

felleskap. 

Borg bispedømme er initiativtaker til «Håpets katedral», 

men den skal ikke vigsles som kirke. Prosjektet er åpent for alle 

religioner. Det skal være et møtested mellom mennesker på 

tvers av alder, nasjonalitet og tro. Havet binder oss mennesker 

sammen. Det skal katedralen også gjøre. 

Prosjektet mobiliserer frivillige til et mangfold av arbeidsoppgaver: 

snekring, treskjæring, plastbearbeiding, kunstarbeid, 

sortering, rydding og matlaging. Dugnad arrangeres hver 

onsdag kl. 9-14. Og det går an å melde seg som frivillig, 

også fra Jar menighet! 

Hver siste søndag i måneden kl 17.00 arrangeres 

en liten gudstjeneste, «Bønn for håpet og havet». 

Se mer på www.håpetskatedral.no 

Kulturrådgiver i Borg, og kunstnerisk 

leder for prosjektet, 

Solveig Egeland viser fram en 

plate av resirkulert plast som 

skal bli en del av taket på Håpets 

katedral (Foto:Mari Tefre) 

I Jar kirke blir det 

ofring til TV-aksjonen 

på aksjonsdagen 18. oktober 

15

Under denne overskriften presenterer Estrid Hessellund og Sindre Eide 

salmetekster som angår livene våre og tiden vi lever i. 

Salme som berører 

Herre Gud, ditt dyre navn og ære 

Denne salmen av Petter Dass (før 1698) 

har berørt mennesker i generasjoner. 

Den finnes i to versjoner i Norsk salmebok 

2013. Først med de tre mest kjente 

og kjære vers på nr. 1, som salmebokens 

prolog. På nr. 278 finner vi den med hele 

8 av de 16 versene fra originalversjonen, 

i gammel språkdrakt. Salmen er en såkalt 

«Katekismesalme» med utgangspunkt 

i Fadervår-bønnen «Helliget vorde ditt 

navn/La navnet ditt helliges». 

Herrens navn prises fra alle kanter: 

Naturen, de grønne lunder, steinene 

(vers 2 og 3), og fiskene – grummen 

(glupsk) hval, tanteien (delfin eller tunfisk/makrellstørje), 

stenbit, seien, torsk, 

skreien og nise (vers 4). Lemmene på 

kroppen vår og alt hva vi gjør, skal prise 

Gud: «Alle sjele og alle træle og hver 

geselle de skal fortelle din ære» (vers 1). 

Alt og alle må være med, fordi Gud er 

livgiveren overalt i skaperverket! Livet 

handler om mer enn menneskene, livet 

vårt er vevd inn i en sammenheng som 

er større enn det vi selv er. Dette var helt 

klart for Petter Dass tilbake på 1600-tallet. 

Og den visdommen berører oss i 

dag også. «Hvert bjerg og tinde skal slett 

forsvinne, men Herres minne til tusind 

sinne skal stige» (vers 8). 

Salmen har spesiell aktualitet i tilknytning 

til årets TV-aksjon og Verdensmål 

nr. 14, «Livet under vann!» 

1 Herre Gud, ditt dyre navn og ære 

over verden høyt i savn må være, 

og alle sjele og alle træle 

og hver geselle de skal fortelle 

din ære. 

2 Det er smukt og kosteligt at høre 

at man Gud sin lebers plikt mon gjøre: 

De dyp’ avgrunder, de grønne lunder 

skal Herrens vunder hver tid og stunder 

utføre. 

3 Om seg folk anstille vil så slemme 

Guds navn slet at tie still og glemme, 

så skal dog stene og tørre bene 

ei være sene hans navn det rene 

at fremme. 

4 Ja, før Gud sin ære skal forlise, 

før skal hav og grummen hval ham prise, 

samt og tanteien som løper leien, 

stenbit og seien og torsk og skreien 

og nise. 

5 Gud er Gud, om alle land lå øde, 

Gud er Gud, om alle mann var døde. 

Om folk forsvimler, i Herrens himler 

utallig vrimler som slår på cimler 

hin søde. 

6 Skulle Herren fattes bram og svenne? 

Se, ti tusind står for ham og tjene, 

ja tusind gange ti tusind mange 

hvis smukke sange med klang kan prange 

der henne. 

7 Ti for Gud skal alle kne seg bøye, 

de som bor i himlene hin høye, 

og de på jorden i sør og norden, 

samt djevlers orden som dømt er vorden 

til møye. 

8 Høyen hall og dypen dal skal vike, 

jord og himmel falle skal tillike. 

Hvert bjerg og tinde skal slett forsvinne, 

men Herrens minne til tusind sinne 

skal stige. 

T Petter Dass før 1698 

N13, nr. 278 (gjengitt her) og nr. 1 

16

Døden er en viktig del av livet 

God omsorg 

for døende – 

og pårørendesbidrag 

og 

behov 

Det eneste som er sikkert, er at vi alle 

skal dø, heter det. Likevel er døden dypt 

personlig og individuell når den møter 

oss, enten vi er nære pårørende eller 

den som selv er døende - om døden er 

naturlig, ved høy alder, uventet og brå - 

eller ‘alt for tidlig’. 

I denne utgaven av Kirken på Jar 

forsøker vi å sette ord på dette vanskelige 

temaet - spesielt med tanke på 

hvordan vi møter døden som pårørende. 

17


Hvorfor er det så vanskelig å 

samtale med sine nærmeste om 

døden? Hvordan kan vi være 

bedre forberedt og ta godt vare 

på hverandre ved livets slutt? 

Av Liv Wergeland Sørbye 

Professor emerita ved Fakultet for helsefag 

ved VID vitenskapelige høgskole 

Foto: Knut Christiansen 

Det er søndag, og i Jar kirke er det det 

fire barn som bæres til dåpen. Familiene 

er pyntet til fest. Gudstjenesten 

avsluttes med et flott postludium, og en 

flokk ungdommer går fram til podiet for 

å få presten til å skrive under på at de 

har deltatt. Om noen år vil disse ungdommene 

kanskje også gifte seg i Jar eller 

en annen norsk kirke. Dåp, konfirmasjon 

og vielse er kirkelige handlinger, men 

også overgangsriter i livet. De gir høytid, 

og en anledning til refleksjon, feiring og 

18 

samling av slekten. De fjerde av kirkens 

riter – gravferd, skaper også høytid, men 

er for de fleste fylt av vemod og sorg. 

Når vi skal feire de tre første ritualen, 

planlegger vi i god tid, sender ut invitasjoner, 

planlegger med god mat, hvilken 

musikk og hvilke sanger vi skal ha. Når 

det gjelder døden, blir ofte de fleste 

samtaler gjennomført i ettertid. 

En eldre dame bodde alene, hennes 

nærmeste pårørende var en niese. En 

morgen fant mannen i naboleiligheten 

henne sittende død i en kurvstol utenfor 

inngangsdøren hennes. Niesen ble kontaktet, 

og begravelsen ble gjennomført. 

Da niesen skulle rydde ut av leiligheten 

fant hun en konvolutt i skatollet. Det var 

et brev med sirlig håndskrift. Her hadde 

den gamle kommet med sine siste ønsker. 

Hun ville begraves, ikke kremeres slik 

slektningene hadde gjort. Salmene hun 

ønsket seg, var annerledes enn de som ble 

valgt. Niesen bebreidet seg selv over at 

hun ikke hadde snakket mer med tanten 

før hun døde. 

Hvorfor er det så vanskelig å 

samtale med sine nærmeste om 

døden? 

For en del år siden satt jeg og solgte 

bøker på Jar skolekorps sin julemesse. 

Boken het «Sorgen og livet». De fleste så 

bare rart på meg. «Sorg, nei huff – nå er 

det snart jul –nå vil vi være glade, og ikke 

tenke på det som er trist og leit.» 

Uventede dødsfall skyldes oftest trafikkulykker 

eller andre skader påført på 

arbeid eller i fritid. I den norske kirkens 

litani heter det «Fra en ond og brå død fri 

oss, kjære Herre Gud». Det fortelles om 

to unge menn som omkom i en trafikkulykke, 

den ene var fra byen, den andre 

var fra landet. Da moren til bygutten 

fikk beskjed om ulykken, utbrøt hun. 

«Jeg håper han døde raskt, slik at han 

ikke kjente noe. Da moren til den andre 

gutten fikk beskjed, svarte hun spontant: 

«Jeg håper han fikk tid til å områ seg.» 

Barna og døden 

I Norge er barnedødeligheten i løpet av 

de fem første leveår tre pr 1000 fødte. 

Uansett alder er det alltid vondt å være 

foreldre til et barn som møter alvorlig 

sykdom og død. Det føles naturstridig 

at et barn skal dø først. «Mamma, det er 

urettferdig», utbrøt en kreftsyk femåring 

da moren fortalte at de var invitert til 

kusinen som skulle feire sjuårsdagen sin. 

Datteren var klar over at hun ikke ville 

leve så lenge. 

Diakonhjemmet arrangerte for noen år 

siden en utstilling som het «Døden på 

norsk». Her hadde vi blant annet med 

en liten barnekiste. Vi hadde laget et 

studieopplegg for grunnskoleelever, og 

det var denne barnekisten som gjorde 

mest inntrykk på elevene. Vi hadde også 

en avisside med dødsannonser. En jente 

i elleve-tolvårsalderen tok hånda mi og 

pekte på en av annonsene - «Dette er 

min bestefar». Vi fikk en god samtale om 

hvordan det var at en som en hadde vært 

så glad i, var død. Det er fint å kunne ta 

utgangspunkt i almene hendelser for så å 

samtale om personlige erfaringer.


Kjenner vi våre nærmeste sine 

tanker om døden? 

Jeg hadde fulgt en kvinne i 50-årsalderen 

som ønsket å dø hjemme. Dagen etter 

hun var død, hadde jeg en samtale med 

mannen og datteren. De skulle møte en 

representant fra begravelsesbyrået litt 

senere. Jeg spurte om de hadde tenkt 

på hvilke salmer de ville bruke. Nei, det 

hadde de ikke. Moren sang ikke så mye 

hjemme, men hun hun hadde jo vært 

speiderleder, fortalte datteren. Hun fant 

speidersangboka, og datteren åpnet et 

par av sidene som var mest slitt: «Alltid 

freidig når du går», ja, den sangen visste 

de at mor likte. 

Det er relativt sjelden at et dødsfall kommer 

helt uventet, men det snakkes lite om 

det som alle vet er i ferd med å skje. Det 

er ofte lettere å snakke om fortiden enn 

fremtiden. Å se sammen på brev og foto i 

et familiealbum kan bidra til å gjenskape 

den eldres historie. Selv om en gammel 

har problemer med å finne ord, kommer 

de fram gjennom sanger og salmer som 

vi vet vedkommende kjenner. Besteforeldregenera-sjonen 

lærte ofte salmer og 

norske sanger utenat, en kulturskatt som 

kan bringes videre til nye generasjoner. 

I dag er det relativt få som bor i en generasjonsbolig. 

I Bærum bygges det stadig 

flere lettstelte boliger med livsløpsstand- 

ard. Disse boligene kan være fysisk godt 

tilrettelagt men gir nødvendigvis ikke 

psykisk velvære. 

Dagene kan bli lange når den eldre ikke 

selv våger seg ut ved egen hjelp. De 

nærmeste pårørende er bekymret, det 

er ofte de og ikke den gamle selv som er 

urolig. 

Over halvparten av Norges befolkning 

dør på et sykehjem, her er gjennomsnitt 

botid 2,2 år. Mange pårørende er flinke til 

å besøke de gamle, men ofte kan reiseavstand 

eller andre viktige oppgaver hindre 

besøk. I vårsemesteret har faren for koronasmitte 

hindret besøk i sykehjem. 

Vi ska alla dö en dag. 

Men alla andra dagar 

ska vi leva. 

(Per O. Enquist) 

19


Aktiv eller lindrende behandling? 

I dag er det ofte at barn eller andre 

slektninger til den alvorlig syke bor langt 

fra hverandre, kanskje i utlandet. For de 

nærmeste er det viktig å besøke den syke 

og ta avskjed. Det hender at de som er 

mer fjerne og ikke har fulgt sykdomsforløpet 

på nært hold, blir de mest aktiv 

når det gjelder optimal behandling. De 

vil ikke godta at nå er det ikke mer aktive 

behandling som kan reddes deres kjære. 

Enkelte tviler på at sykehjemmene innehar 

like god ekspertise som sykehusansatte. 

Til tross for at den gamle opplever 

det trygt å være i kjente omgivelser, kan 

pårørende kreve innleggelse i sykehus. 

For mange skaper en slik overflytting uro 

for den døende, men for de pårørende er 

20 

det en forsikring om at alt var prøvd. 

I de siste årene har det vært en økt 

bevissthet om optimal lindrende behandling. 

Når ansvarlig lege vurderer pasientens 

situasjon til å være døende, blir aktiv 

behandling redusert. Dette gjelder faste 

medisiner og kunstig ernæring (sonde, 

intravenøst). Sykepleierne får adgang 

til å administrere symptomlindrende 

behandling som morfin, slimhemmende, 

beroligende og om aktuelt kvalmestillende. 

Den medisinske behandlingen 

er rettet mot fysiske plager, det er ikke 

oppført noen resept mot sjelenød. 

Hva er så viktig med selve 

dødsøyeblikket? 

Svaret vil variere. De fleste opplever den 

siste avskjed som et hellig øyeblikk. Slik 

har jeg selv opplevd det. Jeg rakk frem 

like før min bror døde. Da jeg kom, 

pustet han rolig, men svakt. Jeg syns han 

såvidt åpnet øynene og smilte, da jeg tok 

ham i hånden. Noen minutter senere var 

alt stille. 

Avskjen kan være slitsom. Den døende 

kan ha kjempet med å puste de siste 

timene eller vist tegn på motorisk uro. 

De siste åndedrag etterlater seg en total 

stillhet. Livet er slutt. «Sjelen» forlater 

legemet. Døden er noe absolutt. For 

mange er det godt å oppleve roen etterpå. 

Dødsannonsene 

En nylig utgave av Aftenposten inneholdt 

21 dødsannonser. Tolv av disse hadde et 

kors øverst, tre et enkelt hjerte, ellers var 

det en liten blomst eller due – en benyttet 

logoen for tro, håp og kjærlighet og en 

humanistsymbolet. Når det gjaldt undertekst, 

benyttet ni «sovnet stille inn», tre 

«døde fredfullt» 

Kroppens gradvise forfall, tungpustethet 

og smerter – sorgen over å måtte avslutte 

livet, gjenspeiles sjelden i dødsannonsene. 

Enkelte dødsannonser pmtaler 

tapet annerledes og skaper mer ettertanke 

enn andre «døde brått fra oss i dag» eller 

«valgte å forlate oss». Dødsannonsene 

er en orientering til familie, venner og 

bekjente, slik at de kan vurdere om de 

de vil sende en hilsen, eller delta i selve 

begravelsen. 

Sorg er prisen vi betaler 

for å ha elsket et menneske 

Tiden etter et dødsfall kan oppleves vanskelig. 

De siste ukene kan ha vært hektiske, 

en blanding av håp og fortvilelse, 

nå kan det være tomheten som brer 

seg. Mange har «tatt seg sammen» for å 

kunne støtte den syke, nå er det ingen en 

skal kjempe for. Da er det viktig å ikke 

stenge seg inne, men gjenoppta kontakten 

med personer som betyr noe for en. 

Enken eller enkemannen må orientere 

seg på nytt i en verden der ektefellen ikke 

er mer. Da har familie, venner og nære 

naboer en oppgave. 

Kirken kan være et møtested hvor en 

kan oppleve trygghet og felleskap, også 

gjennom ord, salmer og musikk. Det er 

også en opppgave for menighetens faste 

kirkegjengere å ta kontakt og vise omsorg 

– uten å virke påtrengende. Sorg tar tid. 

En skal ikke glemme den avdøde, men ta 

være på de gode minnene.


Vi møter dem oftest når vi er sårbare og 

sørgende. Vi trenger dem til å veilede oss i 

ukjent terreng der det handler om 

«død og begravelse». 

Men hvem er de – gravferdskonsulentene 

– og hva tenker de 

om sin egen rolle og oppgave? 

Gravferdskonsulenten: 

Vi jobber stort sett 

med de levende 

Tekst og foto: Knut Christiansen 

Kristian Holth har drevet begravelsesbyrå 

i 15 år fra Bekkestua og fra Stabekk. 

Tidligere i år tok han over Akasien 

begravelsesbyrå med base på Gjønnes. 

- Jeg tenker at vi først og fremst er der 

for de pårørende og etterlatte, innleder 

Kristian. - Det er disse som skal få tid, 

veiledning og praktisk hjelp til å komme 

gjennom de første dagene etter et dødsfall, 

med mange små og store beslutninger 

som skal tas – fram til dagen for 

gravferd. 

Hva møter meg som nær pårørende – når 

noen dør? 

- Det er avhengig av omstendighetene. 

Døden er individuell og oppleves 

forskjellig. Den kan komme brått og 

overraskende – eller som rolig slutt etter 

langt sykeleie. Det kan skje hjemme – 

eller på reise. Det skjer ikke så sjelden 

at eldre også fra vårt område dør under 

langtidsopphold i utlandet. Da oppstår 

helt spesielle utfordringer. Gyldig reiseforsikring 

er svært viktig! De fleste her i 

Bærum dør på institusjon – sykehus eller 

sykehjem, fortsetter Kristian. - Da møtes 

pårørende først av kompetent helsepersonell 

som skaper ro og gir tid med den 

døde. På sykehus er det egnede rom og 

fasiliteter til dette, men ikke på alle sykehjem. 

Der kan det bli knappere med tid. 

- Helsepersonell hjelper også 

pårørende med opplysninger om hva 

de må gjøre, og gir dem en liste over 

tilgjengelig begravelsesbyråer. De 

pårørende kontakter byrået de ønsker. 

Vanligvis må dette skje innenfor det 

første døgnet. 

Når dødsfallet skjer på et sykehjem, 

er gjerne den første beslutningen som 

21


må tas i møte med gravferdskonsulenten 

valg av kiste. Den benyttes når den døde 

transporteres til et egnet sted, gjerne 

krematoriet her i Bærum. Noe annet er 

det ikke som haster - det første døgnet. 

Gravferdsloven sier at gravferd normalt 

skal skje innenfor 10 virkedager. 

Hvordan møter du de pårørende som kommer 

til deg? 

- Hvert dødsfall er unikt – ikke minst for 

de pårørende. Ofte er det sterke følelser 

– sorg og takknemlighet, slitenhet og 

forvirring. Noe føler en lettelse som ikke 

er lett å vedstå seg, noen kan faktisk være 

opprørt over følelser som ikke er der. Jeg 

opplever at familierelasjoner er mer sammensatt 

enn før. Skilsmisser, gjengifte og 

flerkullsbarn kan komplisere en avskjed. 

Ubearbeidede konflikter kan komme til 

overflaten. 

- Jeg må lytte meg inn i situasjonen og 

lete meg fram til det som kan være verdig 

22 

og god hjelp for de som tar avskjed. Min 

samtale med etterlatte kan ta både to og 

tre timer. Jeg har mine punkter som skal 

avklares og avtales – og frister som må 

overholdes. Men jeg må unngå å vise 

travelhet - selv om dødsannonsen har 

leveringsfrist om 20 minutter. 

- Jeg gjør jo dette hver dag. Men det 

viktigste jeg har lært etter mer enn 

femten år i denne virksomheten, er at det 

ikke må bli rutine. 

Er det slik at døden alltid kommer 

«uventet»? Hvordan kan jeg som 

pårørende forberede meg? 

- Det snakkes ikke mye om døden. Den 

er «pakket bort», selv om den er del av 

alles liv. Selv når døden er ventet, ved 

høy alder eller etter langt sykeleie, kommer 

den overraskende 

- Slik var det faktisk også for meg da 

min far døde, forteller Kristian. - Jeg som 

lever og jobber med dette til daglig, ble 

overrasket over min egen opplevelse av å 

være på etterskudd. Det var både ugreit 

og lærerikt. 

- Pårørende som har snakket med 

hverandre, og gjerne med den som er 

døende, om avskjed og adskillelse, er 

bedre rustet til å finne sammen i små og 

store beslutninger som skal tas. 

Hvordan har gravferdene endret seg siden 

du startet? 

- Det er veldig mye. Pårørende er kommet 

sterkere i fokus. Fleksibilitet rundt 

seremoniene er langt større enn før. Noen 

benytter humanistisk eller borgerlig 

begravelse uten religiøse innslag. 

- Kirkelig begravelse er fortsatt dominerende 

(Ca 85% i 2019). Kirkens 

holdninger og praksis har likevel endret 

seg mye – til det bedre, synes jeg. 

Mulighetene til å sette personlig preg 

på seremonien er mange, både med 

tekster og musikk. Presten er ansvarlig 

for gjennomføringen og er derfor en 

viktig veileder til en seremoni som både 

pårørende og etterlatte kan kjenne seg 

igjen i. Presten er dessuten sjelesørger 

og tilbyr en støtte som annerledes enn 

min. For de som ønsker å bearbeide sorg 

sammen med andre i liknende situasjon, 

finnes det spesielle sorggrupper i de fleste 

Bærumsmenigheter – også i Jar. 

Økonomi og kostnader er et følsomt tema. 

Fra tid til annet kommer det oppslag i 

media om store utgifter som kommer overraskende 

på de pårørende. 

- Ja det har vært en del søkelys på dette 

– og det har vært bra. Det har bidratt 

til at detaljerte prislister og alternative 

pakkeløsninger nå vises tydelig på nett-

sider og formidles tidlig til de pårørende 

i møter. Selv om dette er vår næringsvirksomhet, 

er det viktig at vi ikke fremstår 

som selgere. En verdig markering kan 

gjøres enkel. Man må ikke leie inn ekstra 

musikalske krefter, blomster og pynt kan 

begrenses. Et minnesamvær i leide lokaler 

med betjening og servering kan bli en 

stor utgiftspost. Noen familier velger å 

gjøre mye selv. 

Hvem betaler – og hvilke støtteordninger 

finnes? 

Det er lovfestet at boet etter avdøde skal 

dekke kostnader til gravferd – foran 

andre fordringer som måtte foreligge. 

Dessuten finnes det en behovsprøvet 

støtteordning når det er lite eller ingen 

likvide midler i boet. Den har en øvre 

grense på 24.734 kroner. En transportstøtte 

uten behovsprøving gis fra NAV 

når avstand mellom dødssted og nærmeste 

naturlige gravsted er lengre enn 20 

kilometer 

Til slutt, litt om deg Kristian, Hva er det 

som motiverer deg fra dag til dag i denne 

virksomheten? 

Motivasjonen ligger i min interesse for 

mennesker – mulighetene og utfordringene 

i å møte pårørende med mange 

forskjellige slags bakgrunn, geografisk, 

kulturelt og religiøst. Selv om flertallet 

ønsker kirkelig gravferd, så møter vi alle 

de store verdensreligioner og en rekke 

religiøse minoriteter. Det gjør at jeg hele 

tiden må lære nye ting, avslutter Kristian. 

I neste nummer følger vi opp dette 

temaet med en samtale med Olaf Kind 

om hvordan kirken møter de pårørende 

ved dødsfall og gravferd. 

Tangofest i kirken - 13.oktober kl. 18:00 

Velkommen til argentinsk tangofest og sprudlende spilleglede! Fiolinisten Atle 

Sponberg (bildet) og Sinfonietta Innlandet inviterer til konsert i Jar kirke Atle 

Sponberg har blitt godt kjent for Bærums musikkpublikum gjennom de årvisse 

og utsolgte tangokonsertene i Kalkmølla. Mange kjenner ham også fra TV som 

mangeårig konsertmester i KORK. Denne gangen har han med seg Sinfonietta 

Innlandet, et profesjonelt ensemble med base på Gjøvik som han har ledet siden 

2002. De skal spille inn en CD med argentinsk tango i Jar kirke. Det vil bli gjort 

opptak av konserten. Billetter: 250 kr. pluss billettavgift. 

Kulturskoleelever og barn opp til 12 år: Gratis adgang. Antall plasser blir begrenset 

slik at smittevernbestemmelser overholdes. 

“If you can’t be famous, 

be infamous” - 25. oktober 

Det blir musikk fra musikalen 

Chicago, med utgangspunkt i temaet 

fra denne musikalen, og mange 

andre amerikanske musikaler som er 

gjenskapt på film. Mye flott musikk 

som sikkert mange kjenner og i arrangementer 

som gir nytt liv når de 

spilles av korps. 

Konserten er et samarbeid med filmklubben 

på Stabekk. De bidrar med 

spennende innledninger og historier 

om bakgrunnen for musikken. 

Eikeblaas er et av Bærums største 

voksenkorps med ca. 45 medlemmer. 

De har et variert repertoar: Populærmusikk, 

klassisk, filmmusikk, opera, jazz, 

swing, konsertmarsjer m.v. Besetning er 

“Symphonic band”, eller janitsjar, men 

innimellom spiller de også i ensembler. 

Eikeblaas overholder alle anbefalte 

smitteverntiltak fra Norges Musikkorps 

Forbund. 

https://www.eikeblaas.no 

23

GUDSTJENESTER I JAR KIRKE 

SØNDAG 20. SEPT. KL. 11.00 

16. søndag i treenighetstiden 

Gudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Britt Aanes Ekhougen. Haakon 

Omejer Sørlie. Offer: Jar menighets 

arbeid. Søndagsskole. 

SØNDAG 20. SEPT. KL. 13.00 


Dåpsgudstjeneste. Britt Aanes 

Ekhougen. Haakon Omejer Sørlie. 

Offer: Jar menighets arbeid. 

SØNDAG 27. SEPT.KL. 11.00 


Gudstjeneste i Haslum menighet. 

Ingen gudstjeneste i Jar kirke 

denne dagen. 

SØNDAG 4.OKTOBER KL. 11.00 


Gudstjeneste. Dåp. Margaret 

Birkedal Kløw. Haakon Omejer 

Sørlie. Offer: Jar menighets 

arbeid. 

SØNDAG 11. OKTOBER KL. 11.00 



Utdeling av 4-årsbok. Britt Aanes 

Ekhougen. Maya Winter Solheim. 

Maria Hansli. Offer: KFUK/KFUM 

Oslo og Akershus. 



Gudstjeneste. Nattverd. Britt 

Aanes Ekhougen. Gunnel Johansson 

Rø. Maria Hansli. Offer: TVaksjonen 

2020. Søndagsskole. 


Bots- og bønnedag 

Gudstjeneste. Nattverd. Margaret 

Birkedal Kløw. Maria Hansli. 

Offer: Jar menighets arbeid. 

SØNDAG 1. NOV. KL. 11.00 

Allehelgen 

Gudstjeneste. Nattverd. Britt 

Aanes Ekhougen. Offer: Kirkens 

SOS i Norge. 


Allehelgen 

Minnegudstjeneste. Britt Aanes 

Ekhougen. Gunnel Johansson Rø. 

Åpen kirke 1 time før og etter 

gudstjenesten. 



Familiegudstjeneste. Krøllegudstjeneste 

med krøllefest. Vikarprest. 

Maya Winter Solheim. 

Offer: IKO. 




Britt Aanes Ekhougen. Maya Winter 

Solheim. Offer: Menighetens 

arbeid. Søndagsskole. 


Kristi Kongedag 

Gudstjeneste.. Dåp. Nattverd. 

Margaret Birkedal Kløw. Gunnel 

Johansson Rø. Offer: Jar menighets 

arbeid. 

Kirkeskyss: 

Ring 06710 

Trosopplæringsaktiviteter for barn fra 0-12 år – nå starter vi opp igjen 

Babysang 

startet vi opp straks etter 

sommeren. Her treffes vi 

med de minste hver torsdag 

kl. 11:00. (Ikke i skoleferier) 

Ingen påmelding og ingen 

avgift. Her er det god plass 

for alle. 

Førsteklasses 

- et tilbud for skolestartere 

med utdeling av seksårsboka, 

ble gjennomført 10. 

september. Med oss hadde vi 

skuespiller og forteller Marianne 

Malmåsen som belyste 

temaet vennskap. 

«Kirkeboken min» 

deles ut til 4 åringene 11. oktober. 

Den er skrevet av Sindre 

Skeie. 

Krølletreff 

er for 3 åringer, som også får 

sin egen bok: «Lille Sau går 

seg vill». Det skjer i november. 

Det blir Krøllegudstjeneste på 

morgenen den 8. november. Vi 

håper at bøkene vi gir barna, kan 

stimulere til hyggelige stunder og 

fin trosopplæring hjemme. 

Etter skoletid 

- et trosopplæringstilbud hver 

onsdag for barn på 5.- 7. trinn, er 

godt i gang. Barna kommer etter 

skoleslutt og får et godt måltid 

og tilbud om ulike aktiviteter. 

Søndagsskole 

blir det i tilknytning til gudstjenestene 

20. september, 18. 

november, 15. november og 13. 

desember. På Facebooksiden til 

Jar kirke deler vi også fine ting 

fra søndagsskoleforbundet. Følg 

gjerne med. 

Lys våken 

for 11 åringer, er en feiring av 

kirkens nyttår natten til første 

søndag i advent 28.- 29. november. 

Før jul ønsker vi også velkommen 

til adventstreff med et festlig 

skuespill fra Teateragentene. 

Følg oss på Facebook og 

hjemmesiden vår 

www.jar-menighet.no 

24

DET SKJER I JAR 

Aktivitet vil bli 

gjenopptatt i takt med 

nye retningslinjer 

fra myndighetene. 

Følg med på 

www.jar-menighet.no 

KIRKEBANDET 

Kirkebandet deltar på mange av 

våre gudstjenester. 

FORMIDDAGSTREFF 

Siste tirsdag i måneden er det 

formiddagstreff i menighetshuset. 

God lunsj og spennende tema. 

GUDSTJENESTELIV 

Menigheten har et variert 

gudstjenesteliv og er en aktiv 

flergenerasjonsmenighet. 

KIRKEKOR 

Koret er med på utvalgte gudstjenester. 

DÅPSSAMLING 

Alle som ønsker dåp inviteres til 

en dåpssamling. 

JATSI 

Ungdomsklubben møtes hver 

torsdag kveld til klubbaktiviteter. 

KOMA - LEDERKURS 

KOMA er lederkurs for alle dem 

som vil være ungdomsledere i 

vårt barneog konfirmantarbeid. 

KIRKEFORUM 

Temamøte på Jar og Stabekk 

seniorsenter. 

SORGGRUPPE 

Menigheten tilbyr sorggruppe 

for dem som har sorg etter tap 

og død. 

JULEMESSE 

Julemesse til inntekt for det 

diakonale arbeidet. 

SAMLIVSBRUDD 

Kirken i Bærum inviterer til samtalegrupper 

for separerte og skilte 

som strever med vansker knyttet 

til samlivsbrudd. 

BESØKSTJENESTE 

Menigheten har egen besøkstjeneste 

som avlegger hjemmebesøk 

til dem som har behov. 

MUSIKKANDAKT 

Sokneprest og diakon betjener 

bo- og behandlingssenteret med 

andakter og samtaler. 

FOREDRAG 

Menigheten inviterer regelmessig 

til spennende foredrag og møter. 

ONSDAGSMØTER 

Det arrangeres onsdagsmøter en 

gang i måneden, der forkynnelsen 

står i sentrum. 

Loppemarked i Jar 2020 

Kanskje ikke så overraskende, men «Bærums hyggeligste loppemarked» i Jar 

kirke blir ikke gjennomført i år, grunnet utfordringer med smittevern. 

Loppekomiteen ønsker å 

takke alle som har bidratt 

med lopper, praktisk hjelp, 

kjøp og salg de siste årene. 

Vi er lei oss for at det ikke 

blir noe arrangement i år. 

Loppemarkedet vårt er viktig 

både økonomisk, sosialt og 

for miljøet i menigheten vår. 

I komiteen gleder vi oss til 

å ta fatt på neste års loppemarked. 

Vi planlegger for 

oktober 2021 med full styrke, 

med eller uten behov for 

smitteverntiltak. Og til dere 

som sitter på «gull-lopper» 

nå, ta godt vare på dem! 

VI tar veldig gjerne imot 

neste år. 

Loppekomiteen 

KONSERTER 

Det arrangeres regelmessig 

mange konserter i kirken. 

TÅRNFRID-MØTER 

For travle kvinner i menigheten. 

Et nettverk der det holdes spennende 

og aktuelle foredrag. 

BIBELGRUPPER 

Menigheten har mange aktive 

bibelgrupper. 

LOPPEMARKED 

Hver høst arrangerer menigheten 

loppemarked til inntekt for barneog 

ungdomsarbeidet. 

MENIGHETSBLADET 

Menighetsbladet “Kirken på Jar” 

kommer med fire nummer i året. 

FRIVILLGHETSARBEID 

Det er et omfattende frivillig 

arbeid i Jar menighet. Årlig arrangeres 

det fest for alle frivillige. 

VENNSKAP 

Menighetens internasjonale utvalg 

leder vennskapssamarbeidet 

med menigheten i Saku i Estland. 

25

DØPTE 

Livets gang 

Athena Leganger-Bohmann 

Gustav Langaard 

Ludvik Gjerdingen Brenne 

Sebastian Søraa 

Filip Kriik Negaard 

Benjamin Bergan Heiberg 

Camilla Belino Thaulow 

Jens Totland Wulfsberg 

Olivia Molund Lysén 

Maria Døscher 

Tobias Nalum-Rusdal 

Alma Stokkebokjær 

Olivia Stokkebokjær 

Nora Wood Hofgaard 

Ingrid Smedsrud 

Filip Isaksen 

Alexander Kjørsvik Vanberg 

Jakob Hindhammer Diesen 

Helle Winsnes Rørvik 

Astrid Victoria Wright 

VIEDE 

Karoline Ingeborg Berg og Mikael 

Jørgensen Horni 

Elisabeth Arhei Knudsen og 

Morten Løvbugt 

DØDE 

Ingunn Leistad Moe 

Vailet Victoria Corneliussen 

Jan Hauge 

Rolf Harry Nilsen 

Ingrid Margrethe Thaulow 

Tore Kjølgaard Fjeld 

Anne Margrethe Bergsaker 

VIL DU ANNONSERE HER? 

Kirken på Jar deles ut til over 

4600 husstander i nærmiljøet. 

Kontakt oss for en god avtale. 

post.jar@kirken.no 

Haslumseter Kapell i Bærumsmarka 

DÅP I JAR KIRKE? 

TA KONTAKT MED KIRKETORGET TLF. 67 500 500 DER DU 

KAN SETTES VIDERE TIL MENIGHETENS PRESTER. 

ELLER KONTAKT OSS DIREKTE. 

Du kan også lese mer på www.jar-menighet.no. 

Kombiner en søndagstur i marka 

med gudstjeneste kl 12.00 

Kapellet eies og drives på frivillig basis av 

menigheter i Bærum og Oslo vest. 

Ungdomsgrupper fra eiermenighetene 

hjelper til ved gudstjenestene og servering 

i peisestuen. 

Følg med på https://www.haslumseter.no 

26

Mette Østby – 

menighetens 

husmor og 

renholder 

Hun kom til Jar menighet på 

arbeidstrening i januar 2019, med 

oppgaver som omfattet innkjøp, 

matlaging/baking og dekking/ 

rydding/oppvask knyttet til ulike 

samlinger i menigheten. 

Tekst og foto: Jens Kr. Tingvold 

Mette har tatt tak og vist initiativ. Hun er 

positiv og pålitelig, ordner opp og bidrar 

med solid innhold og god kvalitet på 

det som blir servert. Innsatsen hennes 

har også frigjort ressurser hos ansatte og 

blant de frivillige. Hun har også bidratt 

på områder utover det som var forventet, 

levert salgsartikler til julemarked og marsipankake 

til vår medarbeiderfest. 

Mette hadde sin første vaskejobb som 

16-åring og har arbeidet med renhold i 

institusjon. I april i år ble hun fast ansatt 

av Kirkelig Fellesråd i Bærum, som renholder 

i 25 prosent stilling både i Jar og 

Bryn menighet. 

I tillegg lønner Jar en 14 prosent stilling, 

som husmor. I disse koronatider med 

fokus på smittevern er renhold spesielt 

viktig. Toalettene vaskes tre ganger i uka, 

kontorene og kirkene en gang ukentlig. 

Konfirmantenes «hjemmeleir» i kirken 

i år medførte mye arbeid for Mette med 

vask og opprydding. 

Mette er 52 år, har to døtre og bor på 

Rykkinn, dyrker grønnsaker og utnytter 

bær, sopp m.m. En interesse er å lage 

vin av spesielt råstoff, som av syrin og 

løvetann. 

Hun bruker Facebook for å løfte fram 

svake grupper i samfunnet, stå opp mot 

urettferdighet og støtte motstanden mot 

vindkraftutbygging. 

Mette er imponert over menighetens tilbud 

til ulike aldergrupper og trives svært 

godt i Jar. 

Permisjon og vikar 

Kapellan Olaf Kind skal ha permisjon 

denne høsten – fra 15. september 

til 1. desember. 

Han vil tilbring det meste av tiden 

i Østerdalens skoger – på hytte uten 

strøm og vann. - En unik mulighet, 

sier Olaf - til å lese og tenke - hogge 

ved og la hår og skjegg gro. 

Vikar ved tre av høstens gudstjenester 

blir Margaret Birkedal Kløw. 

Her kan du 

betale med 

10696 

JAR MENIGHET 

Vipps-nummer 

27

Dialog med jorden 

I hele min prestegjerning har 

bærekraft og ansvaret for 

skaperverket vært viktig for 

meg. Når jeg nå sitter og blar i 

prekenarkivet mitt, finner jeg 

denne setningen i en preken 

jeg holdt i Maridalen kapell 

i 2004: «Jeg tror ikke at den 

økokrisen jorden, er i kan løses 

med vitenskap og teknologi 

- jeg tror at det er en ny dialog 

med jorden som skal til. Vi må 

samtale med jorden - ikke herske 

over den, men lytte, undre 

og gjenkjenne Guds fotavtrykk 

og ansikt i skaperverket». 

Nå når jeg har kommet til Jar, gleder 

jeg meg over at det samme engasjementet 

er levende i menigheten. 

Jeg hadde et gudstjenesteverksted i 

forkant av min innsettelsesgudstjeneste. 

Da var grønt utvalg, diakoniutvalg 

og internasjonalt utvalg samlet 

for å planlegge høsttakkefest. Her 

tenker jeg vi ser noen veldig nyttige 

sammenkoblinger. Vi må være tjenende 

og ydmyke i vår forvalteransvar. 

Samtidig må vi lytte til det som skjer 

rundt oss av engasjement, også utover 

våre menighets og landegrenser. 

Greta Thunberg og pave Frans er viktige 

stemmer i dag. De maner begge til en 

omvendelse. 

En dyp indre omvendelse, som både 

rommer en ubehagelig erkjennelse av 

at det haster, en dyp anger over at vi 

utarmer jorda, en inderlig vilje til handling 

og lengsel til forandring. 

Jeg tror fortsatt på det jeg sa i 2004, om 

at vi må samtale med jorden og ikke 

herske over den. Og så har jeg et håp 

om at Guds barmhjertighet og nåde 

også omfatter jordens økosystemer – at 

Gud Skaperen bekrefter at det aldri er 

for sent. 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

Bakgrunnsbilde: Plantekasser på kirkebakken ved Jar kirke.

Kirken på Jar 3-2020-3

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?