Her er ikke mann og kvinne av Oddvar Søvik

Her er ikke mann og kvinne
Her er ikke jøde eller greker,
her er ikke slave eller fri,
her er ikke mann og kvinne.
Dere er alle én i Kristus Jesus.
Gal 3,28

Anbefalinger
Oddvar Søvik har skrevet en spennende bok om et emne som
har skapt mye uenighet også i bedehusland og blant konservative
kristne. Han argumenterer godt for synet sitt, og har
etter min mening rett i at dette er et ordningsspørsmål mer
enn et lærespørsmål. Hans gjennomgang av de to aktuelle
bibelstedene viser hvor vanskelig det er med sikkerhet å slå
fast hva de egentlig sier, og hva de har å si til dagens kristne.
For min del har jeg stor sans for nådegavesynspunktet han
forfekter, og det funksjonelle embetssyn han legger frem. Jeg
anbefaler boken til selvstudium omkring et krevende tema.
Kurt Hjemdal,
tidligere bibelskolerektor og sogneprest
Det gjør utrolig godt å lese en så grundig gjennomgang både
av det historiske og bibelteologiske materialet som her foreligger
i Oddvar Søviks nye bok. Med sitt arbeid både med
embetssyn og bibeltekster gir han stor frimodighet til tjeneste
i Guds rike – med utgangspunkt i at Gud kaller, utruster
til tjeneste og gir sine gaver, uavhengig av kjønn. For vi har
alle del i det oppdraget Jesus har gitt sin menighet. Som han
skriver: «Oppdraget er ovenfra, men ordningene er nedenfra.
Det viktigste er å finne ordninger som til enhver tid tjener
oppdraget og fellesskapet.»

Oddvar Søvik ble en av flere viktige samtalepartnere i min
vandring fra gjennom 30 år å være mot ordinasjon av kvinner,
til å ende opp som pastor i Frikirken.
Kjersti Gulli Petersen,
pastor i Ørsta frikyrkje
Jeg er imponert over den betydelige arbeidsinnsats Oddvar
Søvik har nedlagt i denne boken. Han tar ingen snarveier og
argumenterer rolig og saklig for sitt syn. Selv lærte jeg mye av
hans grundige tolkninger av de aktuelle bibeltekstene. Det er
meg en glede å anbefale denne boken.
Oskar Skarsaune,
professor emeritus i kirkehistorie
ved MF Vitenskapelig høyskole
Oddvar Søviks stemme var viktig da Den evangeliske Lutherske
frikirke åpnet for ordinasjon av kvinner i 2005. Jeg opplever
at han nå tilfører meg ny kunnskap som ikke var så
framme i debatten på slutten av 90-tallet og de første årene
av dette århundret.
Søvik går grundig gjennom det bibelske materialet og drøfter
innvendingene på en skikkelig måte. Jeg setter stor pris på
at han forankrer sin tolkning i et helhetlig syn på Bibelens
budskap om kvinne og mann.
Når det gjelder mitt eget kirkesamfunn vet jeg at mange
fortsatt sliter med spørsmålet om det kan være i samsvar
med Guds ord å ordinere kvinner. Mitt håp er at denne
boken blir befriende lesning for dem, og at de som gikk
inn for ordinasjon av kvinner kan få ny frimodighet til å
hevde sitt syn.
Hilde Margrethe Sæbø Fjeldstad,
pastor i Smaalenene Frikirke

Tilegnet
alle kvinnelige prester, pastorer,
misjonærer, evangelister og eldste
som fulgte kallet.

Her er ikke mann og kvinne
Copyright © Ventura forlag AS 2020
Forsideillustrasjon: Oddvar Søvik
Sats og omslag: Kristian Kapelrud
Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt.
Trykk og innbinding: GH Media AS
1. opplag oktober 2020
ISBN 978-82-8365-109-6
Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet
fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.
Ventura forlag AS
2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
www.venturaforlag.no
6 Her er ikke mann og kvinne

Innhold
Anbefalinger ...................................................................................................... 2
Forord .................................................................................................................... 9
Innledning ........................................................................................................ 11
1 Hvilke forutsetninger påvirker
vår forståelse? .................................................................................... 21
1.1 Tradisjonen. .................................................................................... 23
1.2 Tidsånden. ....................................................................................... 27
1.3 Negativt syn på kvinnen ........................................................ 30
1.4 Erfaring .............................................................................................. 35
2 Bibelsyn og bibeltolkning ...................................................... 39
2.1 Liberalt bibelsyn .......................................................................... 40
2.2 Biblisistisk bibelsyn .................................................................... 42
2.3 Historisk-realistisk bibelsyn ................................................. 45
2.4 Bibelord må tolkes i sin sammenheng .......................... 46
3 Kvinnens stilling ............................................................................ 53
3.1 Den utenombibelske verden ................................................ 53
3.2 Kvinnens stilling i Bibelen .................................................... 65
3.3 Kvinner i kirkens historie og fram til i dag ............... 94
Innhold 7

4 Embete og nådegaver ................................................................. 103
4.1 Hva betyr ordet «embete»? .................................................. 103
4.2 Personalt embetssyn ............................................................... 105
4.3 Funksjonalt embetssyn .......................................................... 116
4.4 Personalt-funksjonalt embetssyn .................................... 121
4.5 Hva med ordinasjonen? ....................................................... 124
4.6 Innvendinger ............................................................................... 125
5 Hode og underordning ........................................................... 131
5.1 Hva betyr ordet «hode»? ....................................................... 131
5.2 Underordning i guddommen? .......................................... 141
5.3 Hodefunksjon og underordning i hjemmet ............ 145
5.4 Underordning i menigheten .............................................. 155
5.5 Underordning i samfunnet ................................................. 159
6 Påbudet om at kvinnene skal tie .................................... 163
6.1 Taleforbud ..................................................................................... 164
6.2 Undervisningsforbud .............................................................. 167
6.3 Ikke Paulus sine ord? .............................................................. 171
6.4 Spørreforbud ................................................................................ 174
7 Forbudet mot at en kvinne skal undervise ......... 177
7.1 Paulus kan ikke ha skrevet dette brevet ..................... 178
7.2 Kvinner får ikke ha læreansvar ....................................... 180
7.3 Kulturbestemt formaning ................................................... 185
7.4 Unntakstilstand i menigheten
på grunn av vranglære .......................................................... 188
Konklusjon .................................................................................................... 197
Litteratur ......................................................................................................... 199
8 Her er ikke mann og kvinne

Forord
Da jeg begynte som pastor i Frikirken i 1984, ble jeg nokså
fort kastet inn i diskusjonen om kvinnelige pastorer og
eldste. Spørsmålet om ordinasjon av kvinner var nemlig et av
hovedtemaene på synodemøtene både i 1985 og 1987. 1 Der ble
det med stort flertall bestemt at bare menn kunne bli pastorer
og eldste. Vi som var i mindretall med vårt syn, ble av noen
oppfordret til å vurdere om vi hadde noen plass i frikirken.
Men saken kom opp igjen på synodemøtet i Stavanger i 2005.
Da skrev jeg på forhånd en utredning med denne tittelen: Her
er ikke mann og kvinne. Der prøvde jeg å vise at det går an å
være bibeltro og samtidig åpne for kvinner til hyrdetjenesten.
Det er spørsmål om tolkning, altså ikke et lærespørsmål, men
et ordningsspørsmål. På dette møtet ble det åpnet opp for at
kvinner kunne ordineres til pastorer og eldste.
Debatten om kvinners tjeneste blusser stadig opp igjen. I
september 2019 vedtok Emblem bedehusforsamling på Sunnmøre,
en forsamling som tilhører Indremisjonsforbundet, å
1 Synodemøtet er Frikirkens generalforsamling.
Forord 9

velge kvinner inn i sitt eldsteråd. Det førte til ny debatt i
avisen Dagen både vinter og vår i 2020, der frontene var ganske
steile.
I august 2020 skrev sokneprest i Sogndal, Mikael Bruun,
et innlegg i avisen Vårt Land der han redegjør for sitt syn om
at bare menn kan inneha hyrdeembetet. 2 Dette førte til en
storm av følelsesladede motinnlegg på sosiale medier. Uansett
syn må vi respektere hverandre, men det er også viktig å
kunne argumentere saklig for sin overbevisning.
Det er dette jeg har forsøkt å gjøre i denne boken som
er en utvidelse av min redegjørelse fra 2005. Jeg har nå ved
fornyet studium blitt enda mer overbevist om at det må gis
adgang for kvinner til å bruke de gaver Gud har gitt dem,
også de som har fått hyrde- og læregaver. Gud deler ikke ut
sine nådegaver etter kjønn.
Min bakgrunn i Den evangelisk lutherske frikirke vil nok
prege noe av det jeg skriver, men jeg håper boken vil bli lest,
studert og debattert i andre menigheter og organisasjoner
også.
Vågsbygd vår/sommer 2020
Oddvar Søvik
Forklaring på forkortelsene i noteapparatet:
Op.cit. er latinsk forkortelse for opus citatum, som betyr
«det siterte verk.»
Ibid. er forkortelse for ibidem, som betyr «på samme sted.»
Et al. er forkortelse for et alia som betyr «og andre», det vil
si flere forfattere.
2 Vårt Land 24.8.2020.
10 Her er ikke mann og kvinne

Innledning
På slutten av 1950-tallet opphevet regjeringen en lov som
forbød kvinner å inneha prestestilling. 3 I 1961 ble dermed
Ingrid Bjerkås (1901–1980) i statsråd utnevnt til den første
kvinnelige prest i Norge for å tjenestegjøre i Berg og Torsken
prestegjeld. Debatten i forkant og etterkant var hard. Før selve
ordinasjonen sendte seks av Den norske kirkes ni biskoper ut
en melding der det blant annet ble sagt:
«Vi finner det umulig å forene kvinnelig prestetjeneste
med Det nye testamentes grunnholdning og med direkte
utsagn. Det avviser kvinnens adgang til hyrde- og
læreembetet og begrunner det prinsipielt med å henvise
3 Ved lov av 9.februar 1912 ble det bestemt at kvinner kunne ansettes
i statens embeter på samme linje som menn, men med unntak
av regjeringsmedlemmer, diplomatiske, militære og geistlige embeter.
Ved lov av 24. juni 1938 ble disse begrensningene opphevet
med unntak av presteembetet. Men så den 14. juni 1956 kom den
nye loven som opphevet loven fra 1938. Dermed var det ingen
juridisk hindring for at en kvinne kunne utnevnes til prest.
Innledning 11

til Guds skaperordning og til Herrens eget bud. Dermed
kjenner vi oss bundet av det Guds ord som vi i all
vår tjeneste har forpliktet oss på.»
Biskopene pekte også på at dette spørsmålet vil skape mye uro
og samvittighets-problemer hos mange. Dette nevnte også
biskop Bjarne Skard (1896–1961) i 1960 der han sa: «Så lenge
Bibelen lyder slik som den lyder, vil det aldri kunne bli ro
omkring kvinneprest-reformen.» 4
Begge de teologiske fakultetene, Universitetets teologiske
fakultet og Menighetsfakultetet, rådet Kirkedepartementet
til å beholde særbestemmelsen om kvinnelige prester. 5 Men i
1972 kom en uttalelse fra MFs lærerråd der flertallet gikk inn
for ordinasjon av kvinner. 6
Selv om de fleste biskopene og fakultetene sa nei, våget
imidlertid Kristian Schjelderup (1894–1980) å ordinere
Bjerkås i Vang kirke. På Kristi himmelfartsdag den
20. mai, 1993, ble den første kvinnelige biskop, Rosemarie
Køhn (1939 –) ordinert av biskop Andreas Aarflot i Hamar
domkirke. Dette skapte også kraftige reaksjoner både før og
etter ordinasjonen. Tidligere rektor på Misjonshøyskolen og
senere prost i Nordre Aurdal prestegjeld, Håkon Haus (1917–
2015), skrev i en kronikk i Vårt Land følgende: «Utnevnelsen
av en kvinnelig biskop vil på en avgjørende måte markere et
brudd med hele den kristne kirkes tradisjon. Bispeembetet
representerer kirkens enhet, en kvinnelig biskop vil markere
kirkens splittelse.» 7
Nå er ca. en tredjedel av alle prester i Den norske kirke
4 Gjengitt i Dagen 15.3.2019.
5 Se Arne Fjelberg: Kvinnelige prester? s. 11 og 150–151
6 Se særtrykk av Luthersk Kirketidende, nr. 1,1973.
7 «Kvinnelig biskop», Vårt Land 8. februar 1993.
12 Her er ikke mann og kvinne

kvinner. 8 Ca. 40 % av dem som nå søker prestestilling er kvinner.
Vi har seks kvinnelige og seks mannlige biskoper (pr. 2020).
I flere år har til og med preses blant biskopene vært en kvinne. 9
Innen Den norske kirke (DNK) er det nå få som er opptatt
av dette spørsmålet. Kvinnelige prester og kvinnelige biskoper
blir akseptert uten problemer. Men også innenfor DNK finnes
det flere som fastholder at bare menn kan være prester.
Bevegelsen For Bibel og Bekjennelse (FBB) 10 mener at tiden
er inne til en fornyet samtale om ordinasjon av kvinner til
prestetjenesten. Derfor utga de i 2019 en samling artikler,
der de begrunner sitt nei-standpunkt. 11 Felles for de fleste
forfatterne er at de har et personalt embetssyn. (Se kap.4,2.)
De frivillige organisasjonene satte seg i lang tid imot kvinnelig
prestetjeneste. Imidlertid har de også, én etter én, åpnet
opp for kvinner til pastortjeneste. Først ute var vel Norges
Kristelige Ungdomsforbund (NKUF). Deretter kom Landsstyret
i Det Norske Misjonsselskap (NMS) fram til, etter en
solid teologisk utredning, at det var bibelsk dekning for å
ordinere kvinner. 12
Indremisjonsselskapet og Santalmisjonen hadde begge en
8 I Sverige er over halvparten av alle prestene i Svenska kyrkan
kvinner.
9 Helga Haugland Byfuglien (1950 –) var biskop i Borg fra 2005 til
2011. Hun var preses blant biskopene fra 2010 til januar 2020.
10 FBB er den eldste bekjennelsesbevegelsen i norsk kirke- og kristenliv,
stiftet i 1919, og er bygget på evangelisk-luthersk tro. Det
vil si at Bibelen og den lutherske kirkes bekjennelsesskrifter er
grunnlaget for deres liv og virke.
11 Okkels, Erik A.H. (red): Skal kvinnene tie? Om ordinasjon av kvinner
til prestetjeneste. Noen av artiklene er hentet fra en bok som
ble gitt ut i 1961 på forlaget Land og Kirke med tittelen Kvinnelige
prester – hvorfor ikke? Kirken og dens embete i dagens debatt.
12 Spørsmål om kvinnelige prester. Utredning fra arbeidsgruppe i Det
Norske Misjonsselskap. Stavanger 1989.
Innledning 13

estriktiv linje i forbindelse med ansettelser av og samarbeid
med kvinner som var ordinert til prestetjeneste. Da de to organisasjonene
i 2001 ble fusjonert til Normisjon, ble det satt
ned et utvalg som bestod av både kvinner og menn fra hver
av organisasjonene. Utvalget skulle utrede den nye organisasjonens
kirkelige selvforståelse, med særlig vekt på kvinners
tjeneste i organisasjonen.
Medlemmene konkluderte ganske ulikt når det gjaldt hvilke
konsekvenser utredningen burde få for organisasjonen, selv
om et lite flertall frarådet ansettelse av kvinnelige prester. Da
Landsstyret behandlet saken, vedtok de at begge syn i saken
skulle kunne leve side ved side i organisasjonen. 13 De vedtok
også at kvinner skulle kunne tilsettes i alle stillinger og inneha
alle slags verv i organisasjonen. Men de som opplevde dette
vanskelig, skulle ivaretas slik at for eksempel ingen skulle
tvinges til samarbeid mot sin teologiske overbevisning.
Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, «Laget»
har også ansatt ordinerte kvinner i tjeneste. Laget fikk sin
første kvinnelige prest i august 2004. Reaksjonene uteble ikke
da heller. Misjonssambandet (NLM) truet dermed å trekke
pengestøtten til Laget. 14
Den Evangelisk Lutherske Frikirke 15 hadde som nevnt
spørsmålet om ordinasjon av kvinner på dagsordenen på synodemøtene
i Bergen i 1985 og i Porsgrunn i 1987. Da var det
et stort flertall for å beholde den gamle ordningen som bare
gir menn anledning til å bli ordinert til hyrdetjenesten. Saken
ble tatt opp igjen på Synodemøtet i Arendal i 2002 og skulle
bli avgjort på Synodemøtet i Stavanger i 2005. I den forbin-
13 Landsstyrets vedtak i møte 11.–12. oktober 2002, sak LS 506/02.
14 Se Vårt Land, 24.8.2004, s. 12.
15 Heretter bruker jeg bare betegnelsen «Frikirken» selv om det finnes
mange frikirker i Norge.
14 Her er ikke mann og kvinne

delse ble det nedsatt en komite som leverte «En utredning til
Synoden 2002–2005 om «Ordinasjon av kvinner til tjeneste
i Den Evangelisk Lutherske Frikirke.» 16 Her redegjorde de for
både ja-sidens og nei-sidens argumenter.
Synodemøtet i 2005 fattet da følgende vedtak:
«Det åpnes for at kvinner kan ordineres til pastorer og
eldste. Men bare menn kan velges som tilsynsmann,
hovedpastor og eldsterådsformann.»
Dermed ivaretok man det såkalte «kefalé-prinsippet» i Skriften,
om at mannen skal være «hode» (gresk: kefalé) i hjem og
menighet. Fram til synodemøtet i 2011 skulle så Frikirken
arbeide videre med hva som ligger i dette begrepet og hvordan
det kunne anvendes i dagens situasjon. Etter synodemøtet i
2011 kan kvinner inneha alle tjenester og tillitsverv i kirkesamfunnet.
Fortsatt er det noen få menigheter i Frikirken som
reserverer seg mot ordinasjon av kvinner, men spørsmålet er
ikke lenger på dagsordenen. 17
Både Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk luthersk misjonssamband
(NLM) legger vekt på at det finnes en overordnet
hyrde- og lærefunksjon i Det nye testamentet. De mener
at det bare er menn som skal inneha denne oppgaven, men
vekten ligger primært på om vedkommende har nådegaver til
denne tjenesten. Begge organisasjonene har gitt ut veiledning
om tjenestedeling i forsamlingene.
16 Utvalget bestod av følgende personer: Aud Angell, Ragnar Moe
(leder), Leif Erik Nilsen, Terje Solberg (sekretær), Trine H. Syvertsen,
Helge Utaker, Unni Westli og Arnfinn Østerberg.
17 Synodestyret fulgte dette opp og vedtok i juni 2014 i sak 328/11–
14, punkt 6/1: «Menigheter som beslutter i menighetsmøte at de
ikke ønsker tilsyn av kvinnelige tilsynsmenn skal, så framt det er
praktisk mulig, sikres tilsyn av mannlige tilsynsmenn.»
Innledning 15

ImF skriver om forsamlingsleder/pastor:
«Ut fra det som er skrevet ovenfor om tjenesten som
eldste, lærer og tilsynsmann i Bedehuset, vil vi anbefale
at medlemmene i våre forsamlinger kaller en egnet
mann til denne funksjonen.» 18
Fra NLM konkluderer de slik:
«Vi vil fastholde at Bibelen gir enkelte menn – ut fra
nådegaver og utrustning – et særskilt læreansvar og det
avgjørende åndelige ansvaret i den kristne menighet.
Begrepet hyrde illustrerer at det dreier seg om å lede og
beskytte den kristne flokken.» 19
Det er Bibelens tale om underordning som brukes som begrunnelse
for en tjenestedeling mellom kvinner og menn. De
avviser at spørsmålet om kvinners tjeneste bare er et ordningsspørsmål
og dermed mindre viktig. På bakgrunn av den sterke
vekten Paulus legger i sin argumentasjon i disse spørsmålene,
må dette defineres som et lærespørsmål, hevdes det. De som
ikke deler dette synet, blir dermed å betrakte som vranglærere.
Norsk Luthersk Lekmannsmisjon, (NLL) som har sitt
utspring fra Misjonssambandet, står også på samme konservative
linje. 20
Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) mener
18 ImFs Hyrderåd: Veiledning fra ImF om menns og kvinners tjeneste.
19 Hovedstyret i NLM: Sammen i tjeneste.
20 NLL ble etablert i 1963 i Sannidal i Telemark etter strid
innenfor NLM. Kvinnene har hatt stemmerett på Generalforsamlingene,
men på årsmøtet i 2014 mistet de stemmeretten i
lærespørsmål.
16 Her er ikke mann og kvinne

også at Bibelen lærer at hyrde- og lærefunksjonen i menigheten
er tillagt menn. 21
Den Lutherske bekjennelseskirke (LBK) lærer det samme.
I deres trosgrunnlag står det:
«Vi tror at kvinner kan inneha tjenester og utføre oppgaver
innenfor det offentlige embete bortsett fra når dette
arbeid innebærer autoritet over menn (1 Tim 2,11–12).
Det betyr at kvinner ikke kan tjene som pastorer eller
delta i kirkens eller menighetens møter på en slik måte
at de råder over mennene (1 Kor 11,3; 14,33–35).» 22
Dette synet har også læstadianerne. «For oss er det uaktuelt
å benytte oss av gudstjenester med en kvinnelig prest. Vi vil
ikke anse det som vår gudstjeneste», uttalte predikant Nils
Einar Samuelsen i den Luthersk Læstadianske menigheten
i Nord-Troms i forbindelse med at Nord-Hålogaland bispedømmeråd
tilbød Julie Schjøth muligheten til å bli sogneprest
i Nordreisa. 23
Den lutherske kirke i Norge (LKN) 24 har også det samme
restriktive synet på kvinnelige prester. Nylig innsatt pastor i
Messiaskirken, Sakarias Ingolfsson, uttalte i et intervju i Dagen:
«Messiaskirken lærer at prestekallet er et guddommelig
21 DELK er Norges eldste lutherske frikirkesamfunn, stiftet i Jarlsberg
i Vestfold i 1872.
22 «Dette tror vi.» VII: Kirken og embetet, pkt. 10. Se: www.lutherskkirke.no.
LBK fikk sin første menighet i Avaldsnes i 1978.
23 Dagen 21.2.2019.
24 LKN ble registrert som et kirkesamfunn høsten 2006. Kirken
har en klassisk luthersk teologi som innebærer at den fastholder
Bibelens ufeilbarlighet. Kirken har fem prester i aktiv tjeneste, de
fleste er tidligere prester i Den norske kirke. Messiaskirken i Oslo
fungerer som domkirke.
Innledning 17

kall og en ordning Gud har innstiftet. Jeg tror for eksempel
at pastoren er den som skal forkynne evangeliet og forvalte
sakramentene i menigheten. Det er et eksklusivt kall.» 25
Når det gjelder ikke-lutherske kirkesamfunn, er de fleste nå
åpne for kvinnelige pastorer. Pinsebevegelsens første leder i Norge,
Thomas Ball Barratt (1862–1940), skrev en utførlig bibelsk redegjørelse
til forsvar for at kvinner kan fungere i alle lederroller. I
boken Kvinnenes stilling i Menigheten, konkluderer han:
«Hun vil ikke søke å være høvding over mannen, men
hvis Ånden kaller og menigheten forstår kallet, så er
den inspirerte kvinne rede til å fylle en hvilken som
helst plass i de kristne menigheter.» 26
I 2007 skrev professor Terje Hegertun og pastor Egil Svartdahl
et omfattende læredokument som forsvarer kvinnelige
eldste. 27 Dette synet har stor tilslutning blant pinsemenigheter
i dag, men det finnes fremdeles flere menigheter som
mener at kvinner ikke kan inneha et overordnet læremessig
ansvar.
Grunnleggeren av Det norske misjonsforbund (DNM) 28
Fredrik Fransson (1852–1908) understreket hvor viktig
det er at både kvinner og menn er med på å fullføre det
store oppdraget. 29 Av den grunn har kvinner og menn i
25 Dagen 17.8.2020.
26 T.B. Barratt: Kvinnenes stilling i Menigheten, s. 33
27 Hegertun, T. & Svartdahl, E. Kvinnelige ledere, 2007. Se http://
www.hegertunsblogg.org/2009/02/kvinnelige-ledere.html
28 DNM skiftet navn til «Misjonskirken i Norge» i 2016.
29 Fredrik Franson skrev i 1890 et lite hefte som het: Eders døtre
skulde profetere. Dette heftet fikk avgjørende betydning for
likestillingen i Misjonsforbundets menigheter. Heftet fikk stor
utbredelse, ikke bare i Misjonsforbundet, men i vide kretser ellers.
18 Her er ikke mann og kvinne

Misjonsforbundet helt fra starten i 1884, vært likestilt med
full stemmerett. Det har fra begynnelsen også vært policy å
utdanne og sende ut (senere også innvie og ordinere) kvinner
som forkynnere. I 1915 ble Gerda Karijord (1884–1960)
forstander i Narvik misjonsmenighet. Det var 46 år før Ingrid
Bjerkås i 1961 ble ordinert som den første kvinnelige
prest i Den norske kirke. Hun virket i alt i 53 år innen
DNM og var en av de mest benyttede talerne der. I 2009 ga
Misjonskirken i Norge, sammen med Ansgarskolen, ut en
bok som forsvarer at kvinner kan være pastorer og ledere i
evangelikale frikirker. 30
Baptistsamfunnet og Metodistkirken har også kvinnelige
pastorer. Den første kvinnen i Metodistkirken som ble innviet
til diakon i 1932 og eldste i 1954, var Agnes Nilsen Howard. I
tillegg tjenestegjorde hun i India der hun fungerte som evangelist,
skolestyrer og prest. Hun hadde imidlertid ikke rett til å
forvalte sakramentene. Det fikk hun først ved sin ordinasjon i
1954. Tilbake i India ble hun utnevnt til tilsynsmann. Senere
var hun sykehusprest i 22 år. 31
I den katolske kirke er det kun menn som kan være prester
og biskoper. Utfra deres embetssyn er det bare menn som kan
videreføre apostolatet og representere Kristus.
Spørsmålet om kvinners tjeneste er viktig, men vi må
ikke la denne debatten skygge for det som er hovedsaken
for oss i menighet og forsamling: Gud vil at alle mennesker
skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. 32 Misjonsbefalingen
er stående ordre inntil Jesus kommer igjen. Alle må få høre
evangeliet om at så høyt har Gud elsket verden at han gav sin
Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal
30 Ingunn Folkestad Breistein et al.: Her er ikke mann eller kvinne.
31 Se «Kirkens likestilling» av Per Eriksen, Vårt Land, 29.8.2011.
32 1 Tim 2,4.
Innledning 19

gå fortapt, men ha evig liv. 33 For å nå dette mål må ingen
gaver være ubrukt.
Debatten har vært lang og til tider intens. Jeg vil ikke
gå mer grundig inn på den, men bare referere noen synspunkter
som har kommet fram. Vil man sette seg mer inn
i den tidligere debatten, anbefaler jeg Bjørg Tvetene Sæters
avhandling. 34
33 Joh 3,16.
34 Sæter, Bjørg Tvetene: Kvinnelige prester En presentasjon og analyse
av den teologiske debatten i Norge.
20 Her er ikke mann og kvinne

– 1 –
Hvilke forutsetninger
påvirker vår forståelse?
På slutten av 1960-tallet vedtok Frikirkens synodemøter en
bibelsynserklæring, der det står:
«Guds åpenbaringsord slik det er overlevert i Skriften, er
gitt en gang for alle som en realitet. Vi hevder derfor med
glede og frimodighet at Skriften som autoritativ profetisk
og apostolisk forkynnelse er den eneste, men også
tilstrekkelige kilde for all kristen forkynnelse og tro.» 35
Dette slutter jeg meg 100 % til. Men selv om vi vil ta Guds
ord på alvor, kommer vi likevel til ulike konklusjoner i mange
lærespørsmål. Hvorfor? Svaret er vel at ingen av oss kan lese
Bibelen uten visse forutsetninger. Selv med den beste vilje, er
ingen av oss i stand til å tolke Bibelen uavhengig av de meningene
vi har før vi begynner lesningen. Ja, også følelsene
spiller i stor grad inn på hvilke resultater man kommer fram
35 Ordet og kirken. Om vårt bibelsyn, pkt. 2.
Hvilke forutsetninger påvirker vår forståelse? 21

til. Enten man er følelsesmessig for eller mot en sak, vil det
påvirke hvor mye man vektlegger de ulike argumenter.
For mange har nei til kvinnelige prester vært en test på
bibeltroskap. 36 Skal vi ta Guds ord på alvor, må vi si nei til
ordinasjon av kvinner, blir det hevdet. Vi som har kommet
til en annen konklusjon, har da blitt beskyldt for å ikke være
bibeltro. Men jeg mener det handler om tolking, hvordan vi
forstår teksten.
Læren om forståelse kalles hermeneutikk. Den tyske filosofen
Hans-Georg Gadamer (1900–2002) beskriver i sin bok
Wahrheit und Methode (Sannhet og metode) hvordan forståelse
foregår. 37 Vi har alle en forståelseshorisont som består av
all vår bakgrunnskunnskap. Den former hvilke spørsmål og
forventninger vi har med oss når vi leser en tekst. Teksten har
selv en horisont – noe den sier noe om – og vi forstår teksten
rett når vår forståelseshorisont og tekstens horisont smelter
sammen. Dette skjer i en såkalt «hermeneutisk sirkel», der vi
først har en oppfatning av helheten som påvirker hvordan vi
forstår delene. Etter hvert som vi forstår delene bedre, forstår
vi også helheten bedre. Dermed forstår vi delene enda bedre
og så helheten enda bedre osv., i en sirkel eller spiralbevegelse.
Det er viktig å unngå at man kommer med sin egen smale
forståelse av noen bestemte spørsmål til Bibelen, for da finner
man akkurat det man forventet. Snarere må man være åpen
for å få utvidet sin egen horisont og lære mest mulig om Bibelens
egen horisont og andre relevante fakta. Dermed kan vi
få en så bred og velbegrunnet forståelse av Bibelens budskap
som mulig.
36 Mest sitert i den forbindelse er den svenske biskopen Bo Giertz.
Se kap. 2 i denne boken.
37 Hans-Georg Gadamer: Wahrheit und Methode; Grundzüge einer
philosophischen Hermeneutik.
22 Her er ikke mann og kvinne

Dette er også viktig fordi Bibelens tekster er skrevet i en
bestemt tid til mennesker med en bestemt horisont, mens vi
som leser den i dag har en helt annen horisont. Da kreves det
et stykke arbeid å finne ut av Guds vilje og budskap til oss i
dag som lever i en annen tid og kultur. Derfor vil vi nå først
se på hvordan tradisjonen, bibelsynet, synet på mann – kvinne
og embetssynet er faktorer som vil påvirke måten vi leser og
tolker Skriften på. Disse forutsetningene må igjen prøves på
Guds ord.
«Alternativet er altså ikke å ha forutsetninger eller ei, men
å være seg sine forutsetninger bevisst eller ikke. Derfor er det
så viktig at en blir sine forutsetninger, altså sin forutforståelse,
bevisst. Da – og bare da – kan en bli bedre i stand til
å eventuelt korrigere sine forutsetninger fra materialet», sier
professor Kjell Olav Sannes (1945 –). 38 Å gjøre det er verken å
trekke Bibelens autoritet i tvil, eller å gå på kompromiss med
Guds ord. Det er tvert imot å trenge enda dypere inn i Ordet.
Er vi bevisst vår forståelseshorisont og våre egne forutsetninger
når vi går til Bibelen, kan vi i størst mulig grad la den
få tale det den vil og ikke det vi vil. (Mer om bibeltolkning i
punkt 2.3 Historisk-realistisk bibelsyn.)
1.1 Tradisjonen.
Mange fraksjoner i norsk kristenliv legger vekt på å bevare
tradisjonen. Da Indremisjonsselskapet feiret sitt 100-års jubileum
i 1968, valgte de som motto i jubileumsåret: «I fedres
spor mot nye mål.» 39 Dette mottoet kjentes trygt og godt, og
ble stående helt til 1977 da Oddbjørn Evenshaug (1938 –) ble
38 Kjell Olav Sannes: Troens kart – Guds landskap, s. 161.
39 Ola Rudvin: Indremisjonsselskapets historie Bind II, s. 464ff.
Hvilke forutsetninger påvirker vår forståelse? 23

valgt til formann i Hovedstyret. Han var den første formann
i dette styret som ikke var teolog. Evenshaug snudde helt
rundt på mottoet og sa: «I nye spor mot fedres mål». Målet er
uforanderlig: Mennesker må bli frelst. Men nye tider krever
nye spor!
Motstanderne av kvinnelige prester har ofte sagt: «Det
har vært mannlige hyrder i snart 2000 år, hvem er vi som vil
forandre en slik tradisjon?» Men tradisjonen viser vel bare at
kirken langt på vei har vært en refleks av samfunnets syn på
mann og kvinne. Om det svært lenge har vært slik, betyr ikke
det at dermed er det rette for all framtid. I Indremisjonsselskapets
utredning om kvinnelig tjeneste heter det:
«Gjennom århundrer hadde kirkens offentlige liv, i
likhet med samfunnet ellers, vært dominert av menn.
Kvinnene var både i teori og praksis underordnet sine
menn og utfoldet det meste av sin livsgjerning i hjem
og familie. De fikk sjelden utdannelse og lederansvar.
Tale- og læreforbudet for kvinner passet til det alminnelige
synet på kvinnen i samfunnet. Det er virkelig
grunn til å spørre om menns motvilje mot kvinner i en
rekke tjenester ned gjennom historien mer bunner i kulturell
tradisjonalisme enn i en gjennomtenkt kristenetisk
holdning.» 40
For snaut 100 år siden måtte den polske kjemikeren og fysikeren
Marie Curie (1867–1934) kjempe en hard kamp for
å bli anerkjent som forsker, selv om hun var en av de mest
framragende vitenskapskvinner i sin tid. Hun vant to nobelpriser,
i fysikk i 1903 og i kjemi i 1935. Marie Curie ble den
40 Kvinnelig tjeneste i kirken. Innstilling fra teologisk utvalg i Indremisjonen,
1986, s. 37.
24 Her er ikke mann og kvinne

første kvinnelige professor ved Sorbonne universitetet i Paris,
men møtte også der mange fordommer fordi hun var kvinne. 41
Kirkens tradisjon er ikke å forakte. Den er uttrykk for
generasjoners erfaring og vurderinger. I den katolske kirke har
tradisjonen åpenbaringskvalitet. Den sidestilles med Skriften.
«Den Hellige Tradisjon og Den Hellige Skrift er nær
forbundet og forenet. For begge, siden de springer frem
av den samme guddommelige kilde, smelter på et vis
sammen og arbeider mot det samme mål.» 42
Men tradisjonen er ikke ufeilbarlig. Hadde Luther holdt fast
på tradisjonen, ville vi aldri ha fått noen reformasjon.
Nå vil man kunne innvende at det å åpne for full likestilling
i kirken, også er en refleks av samfunnets syn på mann
og kvinne. I dag har kravet om likestilling blitt den rådende
ideologi, og det er neppe noen vei tilbake. Men som vi snart
skal se, er ikke dette så galt.
Imidlertid er det fremdeles noen som ut fra Bibelen vil
forsvare den patriarkalske struktur som har vært rådende opp
gjennom historien. Man henviser til de mange ord i Skriften
som sier at kvinnen skal underordne seg mannen. Dermed har
mannen ment å være i sin fulle rett til å dominere over kvinnen
og hindre henne i å utøve sine nådegaver. Nå sies det ikke så direkte,
men underordningsmotivet «er en av de viktigste begrunnelser
for ikke å tilsette kvinner i menighetsledende posisjoner»,
sier førsteamanuensis emeritus Gunnar Johnstad (1946–). 43
Når man hevder at det ikke finnes andre måter å forstå
tekstene på enn den tradisjonelle tolkningen, lurer jeg av og
41 Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Curie
42 Den katolske kirkes katekisme, (KKK) punkt 80.
43 Se Dagen, 5.5.2020: «Der veiene skilles».
Hvilke forutsetninger påvirker vår forståelse? 25

til på om man ikke vil se hvilke andre tolkningsmuligheter
som åpner seg utfra nyere kunnskap om den situasjonen som
pastoralbrevene ble skrevet inn i. Her er det kommet mye nytt
stoff som kan kaste lys over disse vanskelige tekstene, noe jeg
senere vil vise.
Men ikke bare i kirken blir kvinner holdt tilbake. Fortsatt
er kvinner undertrykt, utnyttet og utbyttet i store deler
av verden. Feminist-bevegelsen har derfor ofte vært preget
av bitterhet og hat mot menn. Det er forståelig ut fra den
smerte og nedgradering de har erfart fra menn som stod
dem nær. Dette skulle vi som kirke være de første til å be
om tilgivelse for.
«Hvis unge kvinner som er involvert i militant feminisme
hadde blitt vist hvor radikal Jesus er i den måten
han behandlet kvinner på, ville tusener av dem funnet
Ham som deres frelser og forløser, kilden til den rettferdighet
de søker», sier Loren Cunningham (1936–),
grunnleggeren av Youth With A Mission (YWAM). 44
Dessverre har den moderne kvinnesaksbevegelse ofte bekjempet
kristendommen, fordi den ikke er seg bevisst hvor
den har fått eller lånt sine ideer fra. Spørsmålet er om det
ikke ligger en sprengkraft i Guds ord som burde ha fått
denne saken på dagsordenen i kirken, lenge før samfunnet
endret syn.
44 Loren Cunningham: Why Not Women, s. 23. Den internasjonale
kristne evangeliserings- og misjonsbevegelsen Youth With A Mission
(YWAM) ble grunnlagt i 1960 av Loren Cunningham og
hans kone Darlene. Ungdom i Oppdrag (UIO) er den norske avdelingen
som ble etablert i Norge i 1972, og har siden den gang
vokst til cirka 400 medarbeidere i Norge, og gir oppfølging til
cirka 150 misjonærer utenfor Norge.
26 Her er ikke mann og kvinne

1.2 Tidsånden.
Dette litt upresise begrepet blir ofte trukket fram i debatten.
«Vi må ikke la oss påvirke av tidsånden», sies det ofte.
Nei, som kristen kirke kan vi ikke rette oss etter enhver
oppfatning i samtiden. Vi må ut fra Guds ord øve både
kulturkritikk og samtidskritikk. Mye av den moderne feministbevegelsen
og kvinnelig frigjøringsteologi er i strid
med Guds ord. 45 Det er også den kjønnsnøytrale ideologien
som det nå skal undervises om både i barnehager og skoler.
Ja, langt inn kirkelige kretser blir kjønnsnøytrale ekteskap
forsvart. Men det å utviske kjønnsforskjellen mellom mann
og kvinne, er i strid med Guds skaperorden: Og Gud skapte
mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann
og kvinne skapte han dem. 46 Kjønn og ekteskap er ikke en
sosial konstruksjon, men er begrunnet i Guds skaperverk.
Mann og kvinne er forskjellige, men likeverdige, det er vi
enige om. Dermed bør det også være likestilling. Men det
er her veiene skilles. Fordi vi er forskjellige, mener motstanderne
av kvinnelige hyrder at menn og kvinner bør ha ulike
funksjoner og stillinger. Jeg mener de kan ha samme stillinger,
men vil utføre dem på ulike måter. Der vil kjønnsforskjellen
være en berikelse.
Den konservative, dyktige teologen dr. philos Olav Valen-
Sendstad (1904–1963) var positiv til kvinnelige prester. I
en artikkel i tidsskriftet Kirke og Kultur har han en meget
interessant refleksjon omkring feminisme og andre sekulariserte
ideer:
45 Mary A. Kassian: The Feminist Gospel gir en grundig dokumentasjon
om hvordan kvinnelig frigjøringsteologi kan komme på klar
kollisjonskurs med Bibelen.
46 1 Mos 1,27.
Hvilke forutsetninger påvirker vår forståelse? 27

«Det er en meget utbredt argumentasjon i kirkeligortodokse
kretser: Kirken selv har aldri reist spørsmålet
om kvinnelige prester; men den er blitt pånødet kirken
utenfra, fra den moderne kvinnesaksbevegelsens ledere
og de politiske enkeltmenn og partier som har villet
støtte dem.
Men kampen for kvinners stemmerett og likeverdighet
i samfunnslivet – er fullstendig uforklarlige uten
antagelsen om at kristendommen er en surdeigskraft
i Vestens folkeliv. – Analyserer vi nemlig slike sekulariserte
ideer som menneskerettigheter, religionsfrihet,
anti-rasediskriminering, kvinners likestilling, politisk
og sosialt demokrati, så tør det være klart at disse ideer
ikke representerer noen mental selvfølgelighet i Vesten
uten i kraft av kristendommens stille breddevirkning.» 47
Med andre ord har moderne feminisme sine røtter i kristendommens
prinsipielle syn: Her er ikke jøde eller greker, her er
ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i
Kristus Jesus. 48 Selv om dette verset først og fremst handler om
frelsen og enheten i Kristus, så handler det også om de sosiale
relasjonene. Her er det ingen forskjell på jøde eller greker, her
er det ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Ordet
utvisker ikke at det er forskjell mellom mann og kvinne. Men
denne sannheten om alle menneskers likeverd, bærer i seg en
kraft til å sprenge både slaveri, rasisme og kvinneundertrykkelse.
Mer om dette senere.
I Galaterbrevets andre kapittel har vi en beretning som
klart viser at evangeliets nye syn på mennesket forandrer
47 Olav Valen-Sendstad: «Strøtanker til diskusjonen om kvinnelige
prester.» Kirke og Kultur, nr. 8, 1960, s. 462 og 464.
48 Gal 3,28.
28 Her er ikke mann og kvinne

holdninger. Peter hadde vært bundet av sin samtids syn på
hedninger da han ble utfordret til å gå til Kornelius med
evangeliet. Men Gud viste ham i et syn at ingen mennesker
er urene. 49 Da Peter forkynte evangeliet for dem som var
samlet i Kornelius’ hus, fikk han erfare at Gud stilte dem
alle likt ved å utøse sin Ånd over dem. 50 Men likevel trakk
Peter seg tilbake fra å spise sammen med hedningkristne i
Antiokia, da det kom noen jødekristne til byen. I den situasjonen
må Paulus ta Peter i skole fordi han ikke gikk fram
etter evangeliets sannhet. 51 Den som er i Kristus er en ny
skapning. 52 Vi skal ikke lenger kjenne noen på menneskelig
vis, 53 etter det ytre. Verdens målestokk har sluttet å gjelde for
oss. 54 Vi har fått et nytt verdisystem der religiøse, sosiale eller
kjønnsmessige forskjeller ikke lenger er avgjørende.
Ikke alle nye oppfatninger i tiden er feilaktige. Nye tider
og en ny kultursituasjon kan hjelpe oss til å se nye sider
ved Guds ord. Den kan tvinge oss til å gå til de bibelske
tekstene med nye problemstillinger som igjen kan hjelpe oss
til å få en dypere forståelse av sannheten. Å stille kritiske
spørsmål til tradisjonell tolkning av en tekst, er ikke det
samme som å gå på akkord med den bibelske sannhet. Å
åpne seg for mer sannhet er ikke det samme som å kompromittere
sannheten!
Luther hadde en gudgitt gave til å forstå hva Guds ord
egentlig betydde. Han maktet å trenge gjennom tradisjonens
tykke lag av tolkninger som tildekket evangeliet. Det
49 Apg 10,9–23.
50 Apg 10,44.
51 Gal 2,14.
52 2 Kor 5,17.
53 2 Kor 5,16.
54 «Wordly standards have seized to count» heter det i J.J Phillips
parafraserte oversettelse av NT.
Hvilke forutsetninger påvirker vår forståelse? 29

skapte reformasjonen. Men ytremisjon var ingen hjertesak
for Luther, 55 og i alle fall ikke for den lutherske kirken.
Det gikk nesten to hundre år før kirken våknet opp for
misjonens viktige utfordring. Det var kolonialismen som på
mange måter åpnet øynene for misjonsbefalingens fortsatte
aktualitet!
Argumentet om tidsånden kan brukes begge veier: Hvilken
tidsånd er mest farlig, dagens eller gårsdagens?
1.3 Negativt syn på kvinnen
Luther argumenterte i sin tid med at kvinner ikke kan tale
fordi de bl.a. mangler «en god stemme, en god uttalelse, en
god hukommelse og andre naturlige gaver.» «Kvinnen er av
naturen svakere og mindre forstandig enn mannen, og stilles
derfor på linje med uskikkede personer av hankjønn, f.eks.
stumme.» «Når kvinner snakker om politikk, blir det bare
rot og forvirring. Derav kan man skjønne at kvinnen er skapt
for husarbeid, mens mannen er skapt til politikk, krig og
rettshandel.» 56 – Heldigvis er ikke Luthers ord forpliktende
lærenorm i Den lutherske kirke!
Den tyske professor i teologi Peter Brunner (1900–1981)
påstod at det er en «vesensmessig konflikt mellom hyrdens
55 Nyere forskning har imidlertid vist at misjonstanken ikke var så
fremmed for Luther som man tidligere har hevdet. Se Ingemar
Öberg: Luther and World Mission: A Historical and Systematic
Study With Special Reference to Luther’s Bible Exposition. Öberg
hevder at Luther hadde et sterkt syn for verdensmisjon, men
mange av hans skrifter refererer til aktuelle, lokale situasjoner,
derfor er ikke misjonen så sterkt fremme der. Luther regnet med
at Tyskland kunne bli okkupert av tyrkerne, og da oppfordret han
de kristne til å vitne om sin tro.
56 C.Fr. Wisløff: Martin Luthers teologi, s. 184ff.
30 Her er ikke mann og kvinne

vesen og kvinnens vesen. – En kvinne kan ikke fungere i
Kristi sted.» 57
Professor Sverre Aalen (1909–1980) ved Menighetsfakultetet
hevdet i sin tid at «mannen på en egen måte er Guds
avbilde i egenskap av mann – og at han har et annet medskapt
utstyr enn kvinnen, et utstyr som gir ham større naturgitt likhet
med Gud. – Tankegangen henger antagelig sammen med
det faktum at guddommen i Bibelen er tenkt som mannlig,
som et vesen med overveiende mannlige drag. Og meningen
hos Paulus må være at mannen i kraft av dette medskapte
utstyr er mer skikket enn kvinnen til å fylle de oppgaver som
Ordets tjeneste innebærer.» 58
«Embetsbæreren skal være en mann fordi han som Ordets
tjener er satt til å representere noe av Faderens og Sønnens
autoritet blant menneskene, og fordi han likesom Sønnen skal
opptre som hyrde for fårene. Til dette passer en mann best,
ikke en kvinne.» 59 – Skulle man være konsekvent i en slik
tenkning, burde mennene i tillegg være syndfrie og hellige for
å kunne representere den syndfrie og hellige Gud!
Daværende redaktør i Dagen, Odd Sverre Hove, ligger på
samme linje når han hevdet: «For min del er eg overtydd om
at kvar gudsteneste med kvinneleg prest og kvart bedehusmøte
med kvinneleg presbyter på reint fysisk vis (min uthevning)
vitnar usant for oss både om den treeinige Gud og om
frelsesverket.» 60
Et slikt syn ligger farlig nær å gjøre Gud til en mann.
57 Leiv Aalen m.fl: Kvinnelige prester – hvorfor ikke? Oslo 1961,
s. 148ff og 197.
58 Se Eksegese til spørsmålet om kvinnelige prester av Sverre Aalen i
Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 2 i 1960, s. 92.
59 Se Sverre Aalen: «Taleforbudet for kvinner i Det nye testamnetet»
i boken Kvinnelige prester – hvorfor ikke? s. 66.
60 Dagen 26.06.90.
Hvilke forutsetninger påvirker vår forståelse? 31

Bedre blir det heller ikke når enkelte innen feministteologien
vil gjøre Gud til mor, radere ut av Bibelen alle hankjønnsord
som gjelder Gud og erstatte dem med hunkjønnsord. Da blir
Gud i alle fall redusert til et kjønnsvesen. 61
Nei, Gud er ånd, og kan ikke kjønnsbestemmes. Likevel
bruker Bibelen bilder fra menneskelivet for å beskrive Gud,
såkalte «antropomorfismer.» At bildene av Gud i Det gamle
testamentet oftest er maskuline, kan henge sammen med at
fruktbarhets-gudene i de omliggende religioner oftest var feminine.
62 En maskulin Gud uten en gudinne ved sin side,
ga et rett uttrykk for den Gud som kan skape liv uten noen
kvinnelig guddom. 63
Når vi kaller Gud for «far», går det på funksjonen, ikke på
kjønnet. Å kalle Gud for far eller abba uttrykker også nærhet.
Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle
være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds
barn, den som gjør at vi roper: Abba, Far! 64
Selv om de fleste antropomorfismer om Gud refererer til farsfunksjonen,
er de skjønneste bildene i Bibelen hentet fra morsfunksjonen.
Gud har også morsegenskaper. 65 Vakrest skildres
vel Guds morskjærlighet hos profeten Jesaja, der Gud sier: «Kan
en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet
hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg.» 66
61 Se Mary A. Kassian: The feminist Gospel, s. 135–148.
62 Det fantes også mannlige fruktbarhetsguder i de omliggende kulturene:
Ba’al, Adonis, Tammus, Dagon og Pan for å nevne noen.
63 Per-Axel Sverker: Man och kvinna som Guds avbild. Örebro Missionsskolas
skriftserie, s. 6
64 Rom 8,15. «Abba» er det samme som vårt «pappa.»
65 Det finnes i alt 17 referanser i Det gamle testamentet til Gud med
morsegenskaper. Se for eksempel 5 Mos 32,10–11; Jes 42,14–16;
46,3–4; Hos 11,3–4; Sal 131,2 m.fl.
66 Jes 49,15.
32 Her er ikke mann og kvinne

Da Lina Sandell (1832–1903) skrev den vakre salmen
«Blott en dag, ett ögonblick i sänder», het det i første verset:
«Han, som bär för mig ett modershjärta.» 67 Men det ble ikke
godtatt, selv om det er bibelsk dekning for å si det. Derfor
heter det nå: «Han, som bär för mig ett fadershjärta.» Carola
synger imidlertid originalen. 68
Da Gud skapte mennesket i sitt bilde, skapte han det til
mann og kvinne, eller som det ordrett står: mannlig og kvinnelig
(hebraisk: zakar uneqebah). 69 Både det mannlige og kvinnelige
reflekterer Guds bilde, hans vesen. Men Gud selv er verken
mann eller kvinne, selv om Bibelen bruker hankjønnsord
om ham. Han er en person, og når det refereres til personer,
bruker de fleste språk hankjønnsord.
Med henvisning til Første Timoteusbrev: Og det var ikke
Adam som lot seg lokke, men kvinnen lot seg lokke og brøt
budet, 70 har det også blitt hevdet at kvinner er mer godtroende
og blir lettere bedradd enn menn. Utfra dette verset
skrev professor Sverre Aalen følgende: «Men forskjellen består
ikke i at kvinnen er mer tilbøyelig til frafall enn mannen. At
dette ikke er Paulus’ mening, vet vi jo godt, jfr. Rom 5,12.
Det han sier er at kvinnen er lettere å bedra, å føre bak lyset,
enn mannen.» 71 Kvinner har derfor ikke evne til å vise den
67 Norsk salmebok, nr. 489. En annen sang, der hun bruker bildet
av Gud som mor, er sangen på 316: «Nu vill jag sjunga om
moders-vingen, som mig betäcker i nödens tid.» Se Sal 91,4 og
Luk 13,34.
68 Se: https://www.youtube.com/watch?v=vRd7xDIacik – Carola
Maria Häggkvist fikk sitt musikalske gjennombrudd med sangen
«Främling» i Eurovision Song Contest,1983. Hun deltok for Sverige
igjen i 1991 og vant da konkurransen med bidraget «Fångad av
en stormvind». Carola representerte Sverige enda en gang i 2006.
69 1Mos 1,27.
70 1 Tim 2,14.
71 Luthersk Kirketidende nr. 8, 1972, s. 208.
Hvilke forutsetninger påvirker vår forståelse? 33

fasthet som vern om den rette lære krever og kan derfor ikke
inneha læreembetet. – Her ser vi hvordan kvinnesynet hans
preger tolkningen.
Å hevde at kvinnen er mer lettlurt enn mannen er en grov
nedvurdering av kvinnen. Det er heller ikke gitt at mannen
utfra sitt kjønn som mann er bedre skikket til å verne om den
rette lære. Tvert imot er det vel flest menn som har kommet
med vranglære opp gjennom historien. Det hjelper ikke at
mannen skal inneha det såkalte læreembetet.
Det synet at kvinnen er lettere å bedra, strider også mot
mange beretninger både i Bibelen og historien, der kvinner
har spilt avgjørende roller. Hvis det er en grunnleggende skaperordning
at kvinnen skal underordne seg mannen, at hun
skal tie og ikke undervise, så er det underlig at både Bibelen og
historien har mange eksempler på kvinner som Gud brukte på
en mektig måte. Dette skal jeg utdype mer utførlig i kapittel
3.2.4, 5, 6 og 3.3.
Noen påstår at lederskap hører med til det å være mann.
Men da må vi spørre: Hvorfor er det da så mange menn som
ikke har noen klare lederegenskaper, mens mange kvinner
har det? Gud vil ikke be oss om å gjøre noe vi ikke er utrustet
for. Jeg tror heller ikke han vil gi noen en nådegave og så
forby dem å bruke denne gaven. Men det har kirkens menn
i mange tilfeller gjort med kvinnelige hyrder og lærere. Hvis
vi forbyr dem å lede, er det nesten som å si at Gud gjorde en
feil da han utrustet dem slik.
Andre synes å mene at kvinnen ikke kan være feminin
hvis hun blir en leder. Men Gud motsier ikke seg selv. Både
femininitet og lederskap er gaver fra ham. Bibelen har flere
eksempler på kvinnelige ledere, noe jeg også vil komme
tilbake til senere. Derfor berikes menigheten ved ledere av
begge kjønn. Ordene fra Første Mosebok: Det er ikke godt for
34 Her er ikke mann og kvinne

mannen å være alene, 72 kan også anvendes i våre menigheter
og i våre eldsteråd!
For kvinners tjeneste er det blitt hevdet at kvinner er mer
omsorgsfulle enn menn, og har større evne til innlevelse. Det
er nok også ofte tilfelle. Men disse argumenter kan umulig
gjøres til en allmenngyldig sannhet. Det finnes alt for mange
unntak, både når det gjelder menn og kvinner. Vi trenger
både mannlige og kvinnelige hyrder og ledere med de gudgitte
kjønnsforskjeller og egenskaper som de har, hver på sin måte.
Jeg ønsker ikke å utviske kjønnsforskjellen, men å utnytte den
i et fruktbart, komplementært samarbeide!
1.4 Erfaring
Det er også blitt nevnt som et argument at all erfaring tilsier
at åpner man for kvinners tjeneste som hyrder, blir det neste
at man åpner for homofil praksis. Det har dessverre skjedd
i en del sammenhenger, men at denne dominoeffekten automatisk
vil inntreffe, er ikke mulig å bevise. Ut fra et liberalt
bibelsyn kan nok det skje, men det finnes like mange eksempler
på at så ikke har skjedd. Kirker som har åpnet opp
for kvinners tjeneste, har ikke automatisk godkjent homofil
praksis.
Det er en grunnleggende forskjell på de mange klare, samstemmige
bibelske forbud mot homofil praksis, og de få, til
dels vanskelige stedene som forbyr kvinner å tale og lære. Guds
vilje med ekteskapet er et livslangt, forpliktende fellesskap
mellom én mann og én kvinne. I dette parforholdet kan barn
bli unnfanget på naturlig måte. Det er Guds skaperordning.
Homofilt samliv oppfyller ikke dette, og homofil praksis er
72 1 Mos 2,18.
Hvilke forutsetninger påvirker vår forståelse? 35

derfor i strid med Guds vilje. 73 Men la meg få presisere at folk
med andre legninger enn den heterofile, er akkurat like mye
verdt som mennesker og skal møtes med kjærlighet og respekt.
Det har også blitt hevdet: «Kirker som åpner for kvinners
tjeneste kommer til å miste Guds velsignelse.» Slike generelle
utsagn er også uholdbare. For det finnes mange kirker uten
kvinnelige prester som har blitt lagt ned, og det finnes mange
kirker med kvinnelige hyrder/eldste som blomstrer. Det skulle
være nok å nevne Willow Creek Community Church i Chicago
som i 2015 hadde 25 000 medlemmer. 74 I denne menigheten
var Nancy Beach en nær medarbeider til pastor Bill
Hybels. Hun har bl.a. skrevet boken An Hour on Sunday. 75
En fantastisk bok om hvordan gudstjenesten kan bli et sted
der man får erfare Guds nærvær.
I Kina, et av de land i verden der kristendommen går raskest
fram i dag, er 80 % av lederne kvinner, både prester og
eldste. Ved årtusenskiftet var 40 000 av 50 000 husmenigheter
ledet av kvinner. 76 På fruktene skal dere kjenne dem. Et godt
73 Se 1Kor 6,9–11. Det er ikke stedet her å drøfte homofiliproblematikken.
Se også Fredrik Grønningsæter: «Dominoteologi»,
Vårt Land, 19. sept.1995. Biskop Grønningsæter forandret syn i
kvinneprest-spørsmålet, men ikke når det gjaldt homofili, selv om
han hadde en homofil sønn. Han sa at Skriften har en indre dialog
når det gjelder kvinners tjeneste, men det finnes ingen indre
dialog om homofilispørsmålet.
74 Nå har medlemstallet sunket til 18 000, og på en vanlig søndag
med tre gudstjenester kommer det nå ca. 6000. Det
skyldes ikke kvinnelige pastorer, men at hovedpastoren Bill
Hybels måtte gå av i 2018 på grunn av beskyldninger om
grenseoverskridende seksuell adferd. Se https://ministrywatch.
com/a-ministrywatch-analysis-what-happened-at-willow-creek/
75 Se litteraturlisten.
76 Ralph D. Winter: “Women in Missions”, Mission Frontiers, August
1999.
36 Her er ikke mann og kvinne

tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt, sier Jesus. 77
Hvordan kan en praksis som har båret så rik frukt være i strid
med Guds vilje?
Yoido Full Gospel Church i Seoul, Sør-Korea regnes som
pinsevekkelsens største menighet og teller nå ca. 830 000
medlemmer. Menigheten ble grunnlagt i 1958 av dr. Yonggi
Cho (1936–). Da jeg besøkte menigheten i 1984, hadde den
700 pastorer, mange av dem var kvinner. Chos egen mor var
den første. Menigheten hadde også 30 000 cellegrupper, de
fleste var ledet av kvinner. Når dr. Cho ble spurt av ledere for
små menigheter: «Hva er nøkkelen til den store veksten i din
menighet?» svarte han: «Frigjør kvinnene.» 78
For å komme fram til et holdbart svar på spørsmålet om
kvinners tjeneste, må vi som sagt spørre: Hva sier Skriften?
Det vi kommer fram til, må kunne belegges ut fra Guds ord.
Men det finnes ulike måter å tolke skriften på, derfor må jeg
si litt om bibelsyn og tolkning.
77 Matt 7, 16–17.
78 Se Loren Cunningham, op.cit. s. 68. Dessverre har Yonggi Cho
blitt beskyldt for økonomiske misligheter, og jeg vil ikke gå god
for alt i hans forkynnelse. Men kvinnelige pastorer har ikke hindret
veksten.
Hvilke forutsetninger påvirker vår forståelse? 37

38 Her er ikke mann og kvinne

– 2 –
Bibelsyn og
bibeltolkning
Det var den svenske biskopen Bo Giertz (1905–1998) som
i sin tid sa at spørsmålet om kvinnelige prester er en
testfråga på bibeltroskap. I 1958 fikk han i oppdrag av det
svenske bispemøtet å utarbeide en oversikt over de viktigste
grunner som taler imot kvinnelige prester. Det resulterte i et
lite skrift på 19 sider, der han begrunner at troskap mot Guds
ord innebærer et nei til kvinner i det såkalte presteembetet. 79
Biskopen hadde et høykirkelig, personalt embetssyn og
var biskop i Svenska Kyrkan som lærer apostolisk suksesjon. 80
Dette embetssynet påvirket nok hans redegjørelse. (Mer om
embetssyn i kapittel 4.)
79 Bo Giertz: 23 teser om Skriften, kvinnan och prästämbetet.
80 Apostolisk suksesjon er ifølge katolsk, ortodoks og høykirkelig
protestantisk oppfatning den ubrutte rekke av innehavere av det
kirkelige embete fra apostlene til nåtiden, hvor hvert ledd i rekken
har mottatt sin embetsmyndighet fra en forgjenger ved ordinasjon.
Ordinasjonsrekken kan dermed føres tilbake til apostlene,
og det er bare biskoper som kan ordinere.
Bibelsyn og bibeltolkning 39

Skal kvinnene tie i forsamlingen?
Sier Guds ord at det ikke er tillatt for dem å undervise?
Skal kvinnene underordne seg sine menn?
Er det en evig skaperordning?
Har Gud innsatt et prekenembete der bare menn som er
ordinert kan forkynne Guds ord og forvalte sakramentene?
Er det bare menn som kan inneha hyrde- og læreansvaret
i en menighet?
Mange mener at vil man være bibeltro, er svaret på disse
spørsmålene et klart ja. Men i denne boken viser Oddvar Søvik
at det går an å være bibeltro og komme til helt andre svar. Han
viser at spørsmålet om kvinnelige hyrder ikke er et lærespørsmål,
men et ordningsspørsmål. Gud utdeler ikke sine nådegaver
utfra kjønn. Både Bibelen og historien viser også at Gud har
brukt kvinner til rik velsignelse. Hovedgrunnen til at vi fortsatt
er her på jord – er for å få flere med. Her har både menn og
kvinner et like stort ansvar.
Jeg er imponert over den betydelige arbeidsinnsats Oddvar Søvik
har nedlagt i denne boken. Han tar ingen snarveier og argumenterer
rolig og saklig for sitt syn. Selv lærte jeg mye av hans grundige
tolkninger av de aktuelle bibeltekstene. Det er meg en glede å
anbefale denne boken.
Oskar Skarsaune,
professor emeritus i kirkehistorie
ved MF Vitenskapelig høyskole
WWW.VENTURAFORLAG.NO