Sikkerhet 2020 2_Øver industrivernet digitalt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
SIKKERHET
Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 2/2020
TEMA:
ØVER INDUSTRIVERNET
DIGITALT
Dette
kunne vært
din annonse
Det lønner seg å være
synlig med innhold som
treffer målgruppen
Bladet Sikkerhet tilbyr
fine annonseplasser
Bladet Sikkerhet har et opplag på 6000.
Det sendes ut til 1200 industrivernpliktige
virksomheter, nødetater, frivillige organisasjoner,
beredskapssjefer i alle kommuner, fylkesmannen
og sentrale myndigheter (Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap, Justisog
beredskapsdepartementet).
Vi tilbyr
annonser for halv
pris siden industrivernkonferansen
ble avlyst
for å hjelpe til med
å profilere virksomheten
din.
1/1 side: 5 000 kr
Bakside: 10 000 kr
1/2 side: 2 500 kr
Bestill her:
Elizabeth Kvie Lundevall
Mobil: 900 200 17
e-post: ekl@nso.no
Innholdsfortegnelse
TEMA: ØVER INDUSTRIVERNET DIGITALT
Leder .............................................................................. 4
Industrivernet bygger broer............................................. 5
Å øve variert i ulike nivåer ......................................... 8-11
Øver industrivernet digitalt ......................................12-16
Soleklart at vi skal ha beredskap ................................. 17
Spørsmål under indutrivern under koronaviruset...18 - 19
Kurs .............................................................................. 20
Sjekk tilfluktsrommet i dine lokaler ............................... 21
Kriseledelse og bruk av proaktiv stabsmetodikk . 22 – 25
Kompetanse må utnyttes på tvers ....................... 26 – 31
Kontakt med toppledelse er avgjørende .............. 32 – 34
Drømmen om å redde liv ...................................... 35 - 37
Har ikke et valg .................................................... 38 – 41
Industrivernet må tilpasses det vi driver med .......42 - 43
Dette bør industrivernet vite om bygget sitt ........ 44 – 45
Kjenn bygget deres ...............................................46 - 47
SIKKERHET 2/2020
ISSN 0805 – 0680
Opplag: 6.000
Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)
Trykk: Wittusen & Jensen
Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame
Team as – art-as.no
Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker
tlf: 901 00 333, www.nso.no
Facebook: @industrivern
epost: sikkerhet@nso.no
Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall
Grafisk formgivning og annonser: Wittusen & Jensen
«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold
i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte
produkter.
Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler
av eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med
NSO. Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov,
i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen
for rettshaver til åndsverk.
Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på
Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er
et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som
behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.
Vis fleksibilitet
Industrivernlederne jeg har snakket med har
imponert med deres evner til å kaste seg rundt og
tilpasse seg situasjonen. De har vært bevisste på at
egenberedskapen må holdes oppe.
– Uønskede hendelser skjer også i pandemitid,
sier i Harald Nilsen, industrivernleder i Momek
Services AS.
Richard Erlandsen, sikkerhetssjef i Mo i Rana
Industripark og avdelingsleder i MIP Sikkerhetssenter
i Mo i Rana, arrangerte en digital førstehjelpsøvelse
for de industrivernpliktige virksomhetene i
parken. Flere industrivernledere har benyttet digitale
verktøy til å øve. Mange har tenkt alternativt under
krisen. Det er gledelig å se.
Det er mange måter å øve på for å holde en meters avstand.
Flere industrivernledere trekker frem enkle og
billige måter å øve på som bordøvelser. Redningsstab
øves ved bordøvelser. Det øves for lite redningsstab.
Det viser tilsynene våre. Hva med å benytte anledningen
til å øve på det? Marianne Melfald forteller hvorfor
det er viktig å raskt etablere stab og få på plass et
godt samarbeid med nødetatene.Industrivernet har
den nødvendige lokalkunnskapen og er først på stedet
i virksomheten, men samvirke med ressurser som
nødetater er viktig for å kunne håndtere en uønsket
hendelse effektivt.
Willy Amundsen, tidligere industrivernleder i
Kongsberg Teknologipark AS, har råd som dagens
industrivernledere og ledere kan ha nytte av.
Beredskap må forankres hos ledelsen. Struktur og
nettverk må bygges over tid. Ledelsen er ansvarlig
for å skape en sikkerhetskultur med motiverte ansatte
som vil være en del av industrivernet og som kan
bidra til å redde liv, helse, miljø og materielle verdier
på sin virksomhet.
ekl@nso.no
Mobil: 900 200 17
FØLG OSS HER:
Redaktør
Elizabeth Kvie Lundevall
På nett: nso.no
Facebook: facebook.com/industrivern
Instagram: industrivernet
LinkedIn: linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon
Foto her og forside: Shutterstock.com og iStock.com
Sikkerhet 02/2020
3
Fra full nedstenging
til overgang til digitale tilsyn
Gjennom våren, sommeren og inn i
høsten har Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon
forsøkt å gjennomføre
tilsynsarbeidet så godt det lar seg
gjøre. Digitale tilsyn har vært et nyttig
verktøy når reising og stedlige
møter måtte begrenses. Vi har
gjennomført over 70 digitale tilsyn
siden nedstengningen 12. mars. Det
fungerte bra. Gjennom erfaringene
vi har gjort ser vi hva kan og bør ta
med oss i de noe mer normale tidene
vi forhåpentligvis ser for oss om
ikke så altfor lenge. Vi er godt i gang
med stedlige tilsyn igjen også, så jeg
regner med at mange av dere også
treffer oss ute i virksomhetene.
Digitale tilsyn gjennomføres som
videomøter og har de samme ulempene
og fordelene slike møter alltid
har hatt. De kan hemme en god
dialog, men de er samtidig effektive i
forhold til tidsbruk. Det blir mindre
«utenom-snakk» og mer rett på sak.
Næringslivets sikkerhetsorganisasjons
medarbeidere mister muligheten
til å oppleve virksomheten selv om
bilder delvis kan bøte på dette. Vi
diskuterer nå hvordan vi kan bruke
digitale tilsyn som et supplement til
stedlige tilsyn.
KURSVIRKSOMHET RAMMET
Smitteverntiltak setter begrensninger
på hvordan vi kan møtes i større
grupper. Dette har truffet oss hardt
når det gjelder SIMKAT-kursene
(simulert katastrofekurs). Dagens
kurs baserer seg på tett dialog ved
modellbordet, bruk av radioer,
telefoner og annet utstyr. Etter en
vurdering så vi at kursene ville bli en
dårlig kopi av tidligere versjoner med
alle de begrensningene vi måtte legge
på deltagere og instruktører. Det var
med tungt hjerte vi måtte innse at alle
høstens SIMKAT-kurs burde avlyses.
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
vil utover høsten bruke tid for
å evaluere SIMKAT. Både eksterne
instruktører, tidligere deltagere
og våre kursinstruktører bidrar i
dette arbeidet. Det har vært gjennomført
slike kurs siden midten av
1980-tallet. Gjennom disse årene
har deltagere fått økt sin forståelse
for hva som kreves for å håndtere
større uønskede hendelser. Mange
virksomheter og enkeltpersoner har
brukt elementer fra SIMKAT når de
har bygget opp stabsrom, etablert
beredskapsorganisasjonen sin og når
de har utviklet øvelser. Denne stolte
tradisjonen skal dagens Næringslivets
sikkerhetsorganisasjon ivareta. Vi
må samtidig oppfattes som relevante
i flere bransjer og i en tid med store
endringer i mange virksomheter. Vi
gleder oss til igjen å kunne invitere til
SIMKAT-kurs når forholdene tillater
det.
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
holder fortsatt kurset «Industrivernforskriften
– forstå kravene». På
disse kursene baserer vi oss på forelesninger
og gruppearbeid i lokaler
der det er enkelt å opprettholde
avstand og ivareta øvrige krav til
smitteverntiltak. Informasjon om
disse kursene og påmeldingslenker
finner du på våre hjemmesider.
INGEN KONFERANSE I ÅR
Industrivernkonferansen 2020 er
også avlyst. Det var en tung beslutning
å ta. Vi var i dialog med hotellet
om et tilpasset arrangement. Vi
fant ikke løsninger som ville ivareta
industrivernkonferansens særpreg
på en god nok måte. Både det sosiale
(mingling, lunsjene og festmiddagen)
og utstillingen ville bli mindre gode
løsninger. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
vet at mange vil savne
Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets
sikkerhetsorganisasjon. Foto: Terje Skåre
denne muligheten til å få faglig
påfyll, treffe andre industrivernfolk
og oppdatere seg på hva utstillerne
kan tilby av utstyr og tjenester. Vi
ser på hvordan vi kan tilby noe som
kan erstatte deler av det konferansen
tilbyr. I første omgang vil vi samle
artikler om erfaringer gjort ved ulike
hendelser til formidling i neste utgave
av bladet og til våre digitale flater. Vi
vet dette er tema som er etterspurt.
Desember 2021 får vi anta det er
mulig å arrangere en konferanse etter
god gammel oppskrift.
KNUT OSCAR GILJE
Frode Pettersen, fagleder industrivern i Gulen IKS og Anna Maria Hatland, industrivernleder i Nordhordland.
Industrivernet
bygger broer
Anna Maria Hatland mener samholdet
i virksomheten blir bedre av industrivernet
i Nordhordland og Gulen Interkommunale
Renovasjonsselskap IKS (NGIR).
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto: Irene Bratteng Fossheim, Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (NGIR).
– Hele virksomheten lærer mye
av hverandre og er et team takket
være industrivernet som styrker
felleskapet. Hadde det ikke vært for
industrivernet hadde vi ikke hatt det
samholdet vi har i dag. Industrivernet
bygger broer over og mellom avdelinger,
det blir lettere å få kontakt
med kollegaer, mener Hatland.
Hun legger til at industrivernpersonellet
er ressurssterke.
– Sammensetningen av personell i
industrivernet kunne ikke vært bedre.
Jeg er veldig fornøyd. Vi jobber godt
sammen, deler kunnskap og fordeler
oppgaver imellom oss, sier Hatland.
Hun understreker at det er viktig å
vise tillit for å skape engasjement
og tilhørighet. Gir man ansvar får
man deltakelse. Hun mener det er
uvurderlig å få hjelp av kollegaer
og lytte til deres synspunkter. Hun
jobber tett med fagleder industrivern
Frode Pettersen. Han er brannkonstabel
og tar med seg nyttig og
4 5
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Brannkonstablene er i felten
og vet bedre enn meg hva
vi må ha for å utføre jobben
vår.
oppdatert kunnskap fra brannvesenet
inn i industrivernet.
– Industrivernet er et samarbeid
mellom mange. Jeg kan ikke gjøre
jobben uten resten av teamet, sier
Hatland.
NGIR satte sammen industrivernet
basert på interesse, erfaring,
kunnskap og posisjoner.
– Vi har forsøkt å sette sammen industrivernet
slik at det representerer
hele virksomheten. Det er nødvendig
selvsagt dersom det skulle oppstå ting
ulike steder. Dessuten er det viktig
at noen fra industrivernet alltid er på
jobb når virksomheten er åpen, sier
Hatland.
NATURLIG Å BLI INDUSTRI-
VERNLEDER
Hatland ble industrivernleder da
industrivernet ble etablert ultimo
2018. Det var daglig leder som spurte
henne. Tidligere jobbet hun på et
smelteverk som miljøingeniør, og
er utdannet sivilingeniør i geofysikk. I
det interkommunale selskapet er hun
ansatt som helse, miljø og sikkerhetsleder.
Det er totalt 82 ansatte i
virksomheten, og det er syv personer
i industrivernet.
oss basert på forskriften. Næringslivets
sikkerhetsorganisasjons
hjemmesider har også mye nyttig
informasjon jeg benytter meg av, sier
Hatland.
Med to brannkonstabler i industrivernet
får Hatland bedre forståelse av
utstyret industrivernet trenger for å
gjøre jobben.
– Brannkonstablene er i felten og
vet bedre enn meg hva vi må ha for å
utføre jobben vår. Derfor tar fagleder
industrivern Pettersen seg av utstyret.
Han har også jobbet i virksomheten
lenger enn meg. Jeg tar meg av
papirarbeidet, regelverket og dokumentasjonen,
forklarer Hatland.
Farlig avfall håndteres daglig i virksomheten.
– Alt hva lokalbefolkningen leverer til
oss tar vi oss av. Vi må tenke oss godt
om gjennom hva vi gjør og begrunne
våre valg. Jeg dokumenterer hvorfor
vi gjør det vi bestemmer oss for å
gjøre, og hvordan det gikk og hvordan
vi evaluerer innsatsene våre. Innsatspersonalet
har god og lengre erfaring
enn meg i virksomheten så jeg har
mange dyktige støttespillere som
kommer med råd og innspill. Ting
går derfor greit og det er ikke mye
ekstraarbeid når grunnfjellet står så
støtt som hos oss, forklarer Hatland.
Anna Maria
Hatlands råd
for eit godt
grunnlag for
industrivernet:
Gjer gode risikovurderingar. Gode
risikovurderingar gjer vidare arbeid
enklare.
Les rettleiar til forskrift om industrivern.
Her får ein mykje god hjelp.
Finn utfyllande informasjon på NSO
sine nettsider. Her finn ein malar ein
kan nytta i arbeidet.
Fordel ansvar. Fagleiar industrivern
tar seg av planlegging av øvingar og
innkjøp, dersom det lar seg gjera.
Nytt same mal i fleire dokument, til
døme kan alle prosedyrar ha same
oppbygging.
Nytt korte, enkle setningar i dokumenta.
Det gjer det lettare å lesa.
Gjer beredskapsdokumentasjonen
tilgjengeleg for alle i organisasjonen,
inkluder dette i det digitale styringssystemet,
om ein har noko slikt.
Hele virksomheten
lærer mye av hverandre
og er et team takket
være industrivernet som
styrker felleskapet.
– Det falt naturlig å bli industrivernleder
med den stillingen jeg hadde.
Jeg leste meg opp på industrivernforskriften.
Der står alt jeg trenger å
vite. Jeg diskuterer stadig forskriften
sammen med kollegaer. Vi spør oss
om hva som er fornuftig å gjøre hos
Jeg har forsøkt å sette
sammen industrivernet slik
at det representerer hele
virksomheten.
Side 6 og 7: Industrivernet i industrivernet Nordhordland og Gulen IKS øver på brannslukking.
6 7
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Gjennom evalueringer
får man avdekket mangler og
forbedringer!
Å øve variert i
ulike nivåer
F.EKS: Bli kjent
med tiltakskort
og planverk
F.EKS:
Sjekke at
varslingen fungerer
i hele bygget
F.EKS: Mobilisere
industrivernet
innen 3 minutter
til rett sted
Diskusjonsøvelse
Funksjonsøvelse
Ferdighetsøvelse
Spilløvelse
F.EKS: Sikre god
varsling, innsats
og mottak
av nødetater
Det er viktig å øve variert for å vedlikeholde
og utvikle industrivernet, og det trenger ikke
nødvendigvis å kreve mye tid og ressurser.
Tekst Eva Jean Greenwood Ormerod, rådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.
Bilde Eva Jean Greenwood Ormerod Foto Samrawit Asfaha.
Når jeg går tilsyn ser jeg ofte at virksomheter
har misforstått hensikten
og målet ved øvelser. Øvelsene er ofte
lange og inkluderer eksterne ressurser
som nødetater eller kursleverandører.
De ligner på fullskalaøvelser
og tar for seg alle delene av en innsats,
fra varsling til normalisering.
Øvelsene blir planlagt som omfattende
fordi utstyr, ferdigheter,
Dersom industrivernet er
nyetablert eller ikke har
en tydelig beredskapskultur
i det daglige vil ofte
gjennomføring av bare
omfattende øvelser sjeldent
resultere i en kartlegging av
alt som ikke fungerer.
funksjoner og prosedyrer skal få plass
i en og samme øvelse. Fordi øvelsene
tar tid og krever mye prioritering
av ressurser blir disse øvelsene ofte
sjeldent gjennomført og akkurat
innenfor kravet om antall øvelser i
året. Sitter industrivernet med mer
trygghet og mestring etter slike omfattende
øvelser, eller sitter de igjen
med flere spørsmål, er overveldet og
sitter igjen med opplevelsen av å ikke
mestre godt nok på alle områder?
I tidligere regelverk har øvelser hatt
krav om et visst antall timer og at de
skal inneha praktiske ferdigheter for
å bli godkjent som en øvelse. I dagens
forskrift beskrives øvelser som alle
aktiviteter som vedlikeholder eller
øker ferdighetene i å kunne håndtere
virksomhetens uønskede hendelser.
Er du som innsatspersonell egentlig
kjent med utstyret du skal bruke?
Har du eierskap til vesten din og
nødvendig utstyr? Kan du gå god
for at radioen er fulladet og klar for
innsats? Er du trygg på innholdet i
førstehjelpsskrinet? Har du tenkt på
hvor stygg en klemskade kan se ut?
Vet du hvem som leder deg i dag hvis
det skjer en uønsket hendelse og din
nærmeste leder er sykmeldt?
Dette er spørsmål som kan besvares
med et ja dersom man øver på nettopp
disse elementene, men gjerne
i et mindre omfang. Bli kjent med
utstyret, åpne førstehjelpsskrinet, se
på bilder og film av industriskader og
diskuter disse inntrykkene, gå igjennom
organiseringen av industrivernet
deres i ulike former av øvelser og
skap en trygghet og forutsigbarhet
i industrivernet.
BEDRE OFTE OG KORTERE,
ENN SJELDEN OG LENGE
Det er klart at store og omfattende
øvelser kan gi mye god læring, men
dette avhenger av kompetansen til
innsatspersonellet. Dersom industrivernet
er nyetablert eller ikke har en
tydelig beredskapskultur i det daglige
Bli kjent med utstyret, åpne
førstehjelpsskrinet, se på
bilder og film av industriskader
og diskuter disse
inntrykkene, gå igjennom
organiseringen av industrivernet
deres i ulike former
av øvelser og skap en
trygghet og forutsigbarhet
i industrivernet.
vil ofte gjennomføring av bare omfattende
øvelser sjeldent resultere i en
kartlegging av alt som ikke fungerer.
Dette kan påvirke mestrings- og
trygghetsfølelsen til innsatspersonellet.
God øvingseffekt kommer av
regelmessig øving. Skippertaksøvelser
vil ikke gi samme læring i
lengden. Det er begrenset hvor mye
man klarer ta til seg av læring i omfattende
øvelser. Det er bedre å øve
ofte og kortere, enn sjelden og lenge.
TREN MER ENN DU TESTER
Å planlegge utelukkende uvarslede
øvelser er ikke lurt. Å teste industrivernet
kan være nyttig når man kan
garantere for at industrivernet er
øvet nok til å kunne sine roller og
oppgaver. Det kan være en stor fordel
å øve i ulike nivåer og over tid. På
denne måten får innsatspersonellet
muligheten til å bli kjent med utstyr,
roller og ansvar før de også må
kjenne på tidspresset. Det er ikke
hensiktsmessig å skremme innsatspersonellet
til å forstå alvoret.
En innsats har flere deler. Innsatsen
starter gjerne med varsling og
alarmering, deretter mobilisering,
innsats og krisehåndtering, samvirke
med eventuelle nødetater, og
normalisering. Det kan være nyttig å
øve på disse elementene hver for seg,
før man setter dem sammen i en og
samme øvelse.
KJENNSKAP TIL SINE ROLLER
Vi skiller mellom flere ulike type øvelser.
Diskusjonsøvelser, funksjonsøvelser,
ferdighetsøvelser og spill- og
fullskalaøvelser. Dette er øvelser vi
ser positivt på i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon,
men dette forutsetter
at øvelsen er planlagt i forkant
med tid og sted, tema (type øvelse)
8 9
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Kjennskap
til
dokumenter
og prosedyrer
Øvd på
varsling
og mobilisering
Kjennskap
til
roller
Trygg
på bruk
av utstyr
Eksempler på ulike
typer øvelser:
Fullskalaøvelser
Spilløvelser
Ferdighetsøvelser
Funksjonsøvelser
Fullskalaøvelse
Diskusjonsøvelser
mål og innhold, samt at den evalueres
i etterkant.
Hvilken av disse øvelsene som er
fornuftig å gjennomføre avhenger av
kjennskapet og tryggheten innsatspersonellet
har til sitt utstyr, roller og
ansvar.
Varsling og alarmering er kanskje
det viktigste elementet å øve på for å
vite at industrivernet rekker effektiv
mobilisering og kan gjøre en sikker
innsats frem til nødetater ankommer
Vi skiller mellom flere
ulike type øvelser. Diskusjonsøvelser,
funksjonsøvelser,
ferdighetsøvelser
og spill- og fullskalaøvelser.
stedet. Det kan være utfordrende å
finne den mest effektive varsling, og
fremgangsmåten er å øve på det.
Planlegg godt og få kjennskap til
industrivernets styrker og svakheter
slik at forbedringspotensialene blir
øvd på. Mobiliserte industrivernet seg
til feil møtested? Misforstod de hvem
som ledet dem? Var ikke alle vestene
og utstyret i bruk? Dersom dette er
elementer som ikke var tilfredsstillende
hos dere, så øver dere på dette.
Når disse elementene har blitt øvd
hver for seg og er klare til å settes
sammen kan man gjennomføre en
mer omfattende øvelse i form av en
fullskalaøvelse som bidrar til å teste
om hele systemet fungerer. Da bør
industrivernet ha øvd nok til å ha
eierskap til utstyr, roller og ansvar
og kunne sitte med en blanding
av mestringsfølelse og rom for
forbedring.
Gode rutiner og proaktivitet, mental
forberedelse og å vite hva som skal
til for at nettopp du som innsatspersonell
skal prestere optimalt og
være trygg i rollen som innsatspersonell
er viktige forutsetninger for
en sikker og forsvarlig innsats ved en
uønsket hendelse. Ved å øve variert
og jevnlig og se nytten av de ulike
øvelsesvariantene vil man kunne
bidra til at industrivernet blir trygge
i sine roller og god beredskapskultur
vil bli synlig i virksomheten.
Det er bedre å øve ofte
og kortere, enn sjelden
og lenge.
Gjennomfør en diskusjonsøvelse hvor tiltakskort og organiseringen av industrivernet blir vist på storskjerm.
Print ut eller vis gjerne et kart over området og diskuter dere igjennom et scenario. Bli kjent med planverk og
roller før dere øver på dem direkte. Avslutt øvelsen med god evaluering.
Den neste øvelsen kan være en funksjonsøvelse hvor man tester nødvendig utstyr, varslingsplaner, funksjoner
eller sjekklister. Etter at tema er valgt setter dere gode mål og deretter et passende scenario for å sikre at
målene blir nådd. Har dere varmt vann i nøddusjen? Fungerer sambandet? Rull ut brannslanger eller test
varslingen. Avslutt øvelsen med god evaluering.
Det kan være fornuftig at neste øvelse er en ferdighetsøvelse. Husk mål til hver øvelse. Ferdighetsøvelsen kan
være å øve på å håndtere en klemskade dersom dere har et slikt potensiale i virksomheten, øve på å bruke
brannslangene, eller mobilisere innen en gitt tid til riktig sted ved varsling, husk å evaluere godt etter endt
øvelse.
Neste øvelse kan være en spilløvelse hvor industrivernet gjennomfører en hel innsats med alle elementer
inkludert. Industrivernet er i vanlige lokaler med vanlig utstyr og motspillet er i et annet rom og styrer spillet med
planlagte innspill(dreiebok). Avslutt øvelsen med en god evaluering med forbedringspunkter som utgangspunkt
for mål for neste planlagte øvelse.
10 11
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Øver
industrivernvernet
digitalt
Brannslukkingsøvelse med håndslukkere
Foto MIP AS
12 13
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
EGENBEREDSKAP OG
ØVELSER I DISSE DAGER
Kommentar fra Knut Oscar Gilje,
direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Digitale øvelser gir et dypdykk i temaer
industrivernet tidligere ikke fikk tid til. Richard
Erlandsen, sikkerhetssjef i MIP Sikkerhetssenter
i Mo i Rana vil ha flere digitale øvelser, men ingenting
er som å øve fysisk sammen mener han.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Illustrasjoner Utgangspunkt hentet fra den nettbaserte øvelsen Thomas Dale,
lagde for industrivernet i næringsparken i Mo i Rana satt sammen med illustrasjoner fra iStock. Foto Tonje Nermark MIP AS
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon får en
del henvendelser knyttet til gjennomføring
av øvelser for tiden. Dette er også noe vi
følger opp på tilsyn for tiden. Vi var tidlig ute
med råd om tilpassede øvelser for å ivareta
både øvelseskravene og smittevernkravene.
Det er ikke fritak for å øve i denne perioden.
Det er dermed behov for å tenke nytt og øve
slik at deltagerne ikke blir utsatt for mulig
smitte. Det kan bety at store fellesøvelser
ikke bør arrangeres nå. Det kan derimot være
veldig fornuftig å arrangere bordøvelser,
varslingsøvelser, gjennomgang av beredskapsplanverket
– som varslingslister og
tiltakskort.
Øvelser er viktig for å opprettholde egenberedskapen.
For de fleste er ikke risikobildet
vesentlig endret på grunn av koronasituasjonen,
men for noen kan det ha gitt
utslag som betyr at risikovurderingene bør
gjennomgås på nytt. Er produksjonen større
enn før, eller kraftig redusert, vil det ha
betydning for hvilken egenberedskap som
må være på plass. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
forventer at dette blir ivaretatt
– tilpasset den nye unormale normalen vi
lever i for tiden.
– Industrivernet i næringsparken
trener 20 timer i året. De timene er
så verdifulle at de ikke skal brukes på
digitale øvelser. Men digitale øvelser
er kommet for å bli. Det ligger mye
læring i en digital øvelse og det vil bli
flere av dem i fremtiden, men da som
et supplement som industrivernet
kan gjøre for å få bedre forståelse av
for eksempel skader, mener Richard
Erlandsen, sikkerhetssjef i Mo
Industripark og avdelingsleder i MIP
Sikkerhetssenter i Mo i Rana.
Han gir et eksempel på en digital
læringsvideo i førstehjelp som industrivernet
i næringsparken i Mo i Rana
nylig gikk gjennom.
– Ser du en som har tisset på seg, ja
da må du undersøke om personen og
se om han eller hun er slapp, varm
og klam. Er det tegn på et anfall?
Diabetes? Hjertet? I læringsvideoen
lærer vi om førstehjelp og den tar for
seg symptomer. Jo mer kunnskap
du har om kroppen jo enklere er det
å sette en slags diagnose. Vi må vite
så mye vi kan for å sette en diagnose
i anførselstegn, for vi er ikke leger,
men vi må prøve å beskrive skadene
og hva som skjer med pasienten så
godt som mulig slik at nødetatene
er forberedt til de kommer på stedet
eller kan hjelpe oss på telefonen til
de ankommer og tar over, forklarer
Erlandsen.
Vanligvis blir det ikke tid til å gjennomgå
slike digitale læringsvideoer.
Industrivernet trener sammen fysisk
eller gjennomfører diskusjonsøvelser,
som også kalles bordøvelser.
– Nå må vi være kreative og trene
industrivernet på andre måter. Hele
Norge har tatt et gigantsprang digitalt
og det kommer også industrivernet
til gode. Jeg har tro på disse digitale
læringsvideoene som et supplement,
understreker Erlandsen.
Det er Thomas Dahle som jobber
både på Norsk luftambulanse som
MÅL
• Smittevern
• Opptreden på
skadested
• ABCDE
• Undersøke pasient
og sette inn tiltak der
det er behov
• Vite når og hvordan
utføre HLR
redningsmann og som innsatsleder på
MIP Sikkerhetssenter som har laget
læringsvideoen på 1.40 time. Han har
en bachelor i anestesisykepleie, og er
god på det digitale.
– Han tilbød seg å lage videoen og vi
har fått gode tilbakemeldinger. Det
fine med digitale læringsverktøy er
at kollegaer kan gå gjennom det når
det passer dem. Noen foretrekker på
morgenen på arbeid, andre hjemme i
fred og ro etter jobb, sier Erlandsen.
– SELVSAGT SKAL DET ØVES
– Det er viktig å trene. Det skjer jo
ting selv om det er Koronavirus.
Plutselig kan en situasjon oppstå
som krever at du kan ting, at du har
kunnskapen i fingrene. Øver du ikke
forsvinner dette, sier Erlandsen.
Kjernestyrken ved MIP Sikkerhetssenter
er kasernert og øver hver dag.
Det må til når de er i beredskap 365
dager i året. Erlandsen anbefaler å
kjøre stigedriller. Sett opp stigene til
å nå ulike høyder. Påkledningsdriller.
Røykdykkerne kan trene på å få på
bekledningen. Kjør ut brannbilene,
tren på å utrykning. Legge ut slanger,
øv på å koble dem. Finn og sjekk
brannkummer. Øv på å bære båre opp
og ned etasjer, gjennom mørke og
trange rom. Alle disse øvelsene kan
gjøres ute og med en meter avstand.
Industrivernet må tenke smittevern.
1 2
– Er det noen som er i overhengende
fare ved en brann, er ikke Koronaviruset
og smittevern noe man tenker
på. Da får vi i etterkant tenke på hva
som skjedde. Og brenner det, redder
vi liv, og diskuterer om vi skulle gjort
ting annerledes i etterkant når det
gjelder smittevernhensyn. Men det
blir også i etterkant, sier Erlandsen.
I høst arrangerer han seks
heldagsøvelser for industrivernet. Det
blir kald- og varmrøykdykking, langs
søksøvelser og nivå to i røykdykking.
Industrivernet vil holde avstand,
desinfisere av hender og utstyr som
radioer.
FØRSTEMANN
PÅ SKADE-
STEDET
• Sikre
• Varsle
• Hjelpe
14 15
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
113:
Ved disse tilfellene skal
du ALLTID ringe 113:
• Bevisstløshet
PASIENTUNDERSØKELSE
Fra venstre, Harald Nilsen,
industrivernleder og HMSkoordinator
i den mekaniske
virksomheten MOMEK
Services AS i næringsparken
i Mo i Rana sammen med
Øyvind Storvolleng som
holder på med kurs for
å bli fagleder industrivern.
Foto MOMEK Services AS
• Sterke brystsmerter
• Store pustevansker
• Plutselig problem med å prate,
smile eller løfte
• Alvorlig skade, store blødninger
eller voldsomme akutte smerter
Illustrasjon fra den nettbaserte øvelsen
Thomas Dale, lagde for industrivernet i
næringsparken i Mo i Rana.
Soleklart at vi
skal ha beredskap
Han legger til at så langt det lar seg
gjøre skal industrivernet tenke på
smittevern før de gjør noe.
– Vi må hele tiden gjøre risikovurderinger
når det gjelder Koronasmitte.
I hver enkelt situasjon må vi
vurdere om vi har å gjøre med noen
som har symptomer på covid-19.
I så fall må vi ikle oss det riktige
redningsutstyret og bestemme oss for
hvordan vi skal angripe situasjonen.
Kanskje må vi ha på oss fullt smittevernsutstyr,
sier Erlandsen.
Vi må hele tiden gjøre
risikovurderinger når det
gjelder Koronasmitte.
Tauredningsøvelse med levende markør
Foto MIP AS
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Harald Nilsen er industrivernleder
og HMS-koordinator i den mekaniske
virksomheten MOMEK Services AS
i næringsparken i Mo i Rana. Han er
glad for at Erlandsen arrangerte den
nettbaserte øvelsen for industrivernet
som teller fire personer utenom ham i
virksomheten.
– Det er kjempebra at de arrangerte
øvelsen. Det viser bare at MIP tar
jobben på alvor. Det er viktig å øve.
Vi i industrivernet må holde fokus hele
året, hvis ikke har det ikke noe for seg
dette vi gjør. Det er helt soleklart at vi
må ha beredskap, sier Nilsen.
Han har planlagt en evakueringsøvelse
bare for vår virksomhet i høst.
Sommeren har vært for hektisk til å
arrangere øvelser, sier Nilsen.
Han legger til at verkstedet i MOMEK
Services AS er godt tilrettelagt for å
hindre brann. Det oppbevares noe
kjølevæske, olje og syrer. Syrene
brukes til å vaske rustfrie materialer
og er det som er mest farlig i virksomheten,
selv om farenivået er lavt,
mener Nilsen.
– Vi hviler oss på det kasernerte
brannvesenet i næringsparken. De
er alltid på og klare til å rykke ut. Vår
jobb er ikke å rykke til andre bedrifter
i næringsparken å hjelpe dem. Vårt lille
industrivern med fem mann skal først
og fremst sørge for egen virksomhet,
men vi har bistandsplikt, sier Nilsen.
16 17
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Spørsmål om industrivern
under koronaviruset:
Mange bransjer og bedrifter sliter av
flere grunner i disse dager. Andre har
full aktivitet og vel så det. For alle
bransjer gjelder kravene til tilpasset
egenberedskap – for industrivernpliktige
virksomheter er det å møte
kravene til å opprettholde et robust
industrivern. Dette gjelder også ved
planlagte permitteringer. Permitterte
regnes som sysselsatte, så kravet til
industrivernplikt endres ikke ved
permitteringer.
Må vi opprettholde industrivernet
i disse dager? JA, er svaret!
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Foto Terje Skåre
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
forventer at virksomhetene
gjør vurderinger av endringer i risiko
ved endringer av aktivitetsnivå.
Dette vil gi grunnlag for fornuftige og
riktige opp- eller nedjusteringer av
egenberedskapsbehovene. Ulykker
og alvorlige hendelser tar ikke
«korona-pause». Det er opp til virksomheten
å vurdere hvordan en tilpasset
beredskap kan opprettholdes
– også i slike unormale situasjoner.
– Vi vil i tilsynene fremover gjerne
se dokumentasjon av «alternative løsninger»
virksomhetene kommer frem
til i forbindelse med gjennomføring
av øvelser de kommende månedene.
Hva dere gjør for å kompensere for
en noe mindre samtrent innsatsstyrke
er også vurderinger vi kan
spørre om, sier Knut Oscar Gilje,
direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
er kjent med at sikkerhetssentre
reduserer sine tilbud, så det vil i
perioder bli vanskelig å få gjennomført
alle typer øvelser for røyk- og
kjemikaliedykkere. Dette vil NSO
selvsagt ta hensyn til ved tilsyn utover
høsten.
For de som har forsterkninger innen
røyk- og/eller kjemikaliedykking bør
endringer i beredskapen formidles til
lokalt brannvesen. Eksempelvis kan
det ved personellmangel være aktuelt
å bistå med røykdykker-kjentperson
som erstatning for et røykdykkerlag.
Dette er eksempel på informasjon
som vil være aktuelt å dele.
Vi har planlagt en øvelse for industrivernet.
Hvordan kan vi gjennomføre
denne på best mulig måte?
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
antar flere virksomheter vil iverksette
tiltak som begrenser øvingsaktiviteten
noe basert på gjeldende
smittesituasjon. Vi mener den enkelte
virksomhet må gjøre konkrete
vurderinger av hvordan beredskapspersonell
kan øves på en måte som
minimaliserer smittefaren.
Bilde: Industrivernet
i Nortura Forus øver.
Foto: Marie von Krogh.
NOEN FORSLAG KAN VÆRE:
Ferdighetsøvelser utendørs bør kunne gjennomføres,
men øvingsleder må sørge for at personer ikke står
for tett. Folkehelseinstituttets råd om minst en meters
avstand bør være en grei regel å følge.
Bordøvelser basert på aktuelle scenarier kan være
effektivt for både redningsstab og annet industrivernpersonell.
Bruk gjerne kart og modeller.
Varslingsøvelser kan gjennomføres uten at personell
møtes fysisk.
Gjennomgang av beredskapsplaner med varslingslister,
tiltakskort og annen dokumentasjon gir erfaringsmessig
både god læring og er en god mulighet for oppdatering
av planverk og oppslag. Påse at fysiske papirer ikke
deles
Gå gjennom personlig verneutstyr.
Er alt i orden og på plass?
Gå gjennom industrivernets utstyr. Bli kjent med det.
Er det lett tilgjengelig?
Gå gjennom kvalifikasjonene. Finnes det mangler
og hull? Kan vi lese oss opp noe?
Samordning av industrivern. Benytt anledningen til å
kontakte nabovirksomheten og spør om hvilke farer de
har og hvordan de organiserer egenberedskapen. Knytt
kontakt med nabovirksomheter og bli klar over hva de
forbereder seg til å håndtere av uønskede hendelser.
Vær kreativ og øv på nye måter. Kartlegg ferdighetene
og kompetansen til kollegaer. Kanskje er de gode på
digitale løsninger og kan lage digitale øvelser? Eller
kanskje de kan fortelle om håndtering av uønskede
hendelser?
Kontakt kommunal beredskapssjef og nødetatene for
å melde fra om hvilke farer som er i egen virksomhet.
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon anbefaler at det
lages øvelser for mindre grupper for å redusere smitteeksponeringen.
Utsett fullskalaøvelsene.
Brukes felles utstyr er det viktig å være grundig med
hygienetiltak.
Følg de grunnleggende smittevernreglene; hoste og
nyse i papir som kastes – alternativt i armkroken, unngå
unødig kontakt – håndhilsning, klemming og ikke minst;
god håndhygiene – håndvask.
18 Sikkerhet 02/2020
Sikkerhet 02/2020
19
NSOs kurs
For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon,
se våre nettsider: www.nso.no
INDUSTRIVERNFORSKRIFTEN – FORSTÅ KRAVENE – 2-DAGERSKURS
Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte
industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med oppgaver
i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende kvalifikasjoner
gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene».
DATO TID STED
21.10.2020 - 22.10.2020 Hele dagen Thon Hotel Maritim, Stavanger
11.11.2020 - 12.11.2020 Hele dagen Scandic Lillestrøm
Direktoratet for
samfunnssikkerhet
og beredskap oppfordrer
alle som eier
et tilfluktsrom om å ta
en ekstra sjekk. Her blir
et tilfluktsrom i Rogaland
undersøkt. Foto: Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap.
SIMKAT ® AVLYST HØST 2020
SIMKAT ® er et praktisk rettet kurs som gir
• kompetanse til å organisere en redningsstab
• trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested
• øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab
Kurset er lagt opp slik at deltagerne får mye trening i å samhandle med nødetatene.
NSO tilbyr SIMKAT ® både som to- og tre-dagers kurs.
Sjekk tilfluktsrommet
i dine lokaler
Tekst Karoline K. Åbyholm og Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
KURS I ØVELSESPLANLEGGING FOR INDUSTRIVERNET
Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere
øvelser i virksomheten i henhold til relevante og anerkjente øvingsveiledere.
Kurset holdes i Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap
(NUSB) i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo. Se www.nusb.no
DATO TID STED
24.11.2020 - 25.11.2020 Hele dagen Nasjonalt utdanningssenter for
samfunnssikkerhet og beredskap
Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål
til kursene våre på telefon: +47 90 100 333 eller epost: post@nso.no
www.nso.no
Siden i vår har Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
arbeidet med å lage en oppdatert oversikt
over tilfluktsrommene i industrien. Det avtales
fortløpende besøk hos virksomheter for å
kartlegge tilstanden.
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har i oppdrag å
føre tilsyn med tilfluktsrom som ligger i bygg som eies
av industrivernpliktige virksomheter. Med bakgrunn i
den pågående kartleggingen får vi et bedre grunnlag for
en oppdatert tilsynspraksis. Arbeidet blir gjennomført i
samarbeid med kontaktpersoner i aktuelle Sivilforsvarsdistrikter.
Det er bygningseier som har eierskap og oppfølgingsansvar
for tilfluktsrom i Norge. Bygningseiere kan være
kommuner, borettslag og bedrifter. Som eier og bruker
av et tilfluktsrom er man også ansvarlig for at tilfluktsrommet
er i forsvarlig stand i henhold til sivilbeskyttelsesloven.
– Tilfluktsrom inne på lukkede industriområder
er forhåpentligvis mindre utsatt for uønsket
besøk, men benytt gjerne anledningen til å ta en
ekstra sjekk av alle porter, dører og luker som
fører inn til tilfluktsrommene, oppfordrer Knut
Oscar Gilje, direktør i Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon
etter hendelsen der festdeltagere
hadde brukt et nedlagt tilfluktsrom i Oslo til
festlokale.
Oppfordringen gjelder både for de som har anlegg som er
i bruk og de som er nedlagte.
I samme anledning ber Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap alle eiere om å kontrollere at ingen som
ikke skal ha adgang til rommene kommer seg inn.
– Vi er svært glade for at dette ikke ble en enda større
hendelse. Når vi nå går ut med denne oppfordringen er
det for å unngå at dette skjer igjen. Derfor ber vi alle om
å ta en ekstra sjekk. Har noen prøvd å komme seg inn i
anlegget? Har bygningseier kontroll på hvem som har
tilgang til nøklene? Sier Elisabeth Sørbøe Aarsæther direktør
i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
20 Sikkerhet 02/2020
Sikkerhet 02/2020
21
Proaktiv stabsmetodikk er en metode for å beslutte
og planlegge. Beredskapsledelsen benytter denne i sin
ledelse av beredskapsorganisasjonen og responsen i en
beredskapssituasjon.
Kriseledelse og bruk
av proaktiv stabsmetodikk
Hvorfor er det viktig å sette krisestab? Marianne Melfald,
spesialist beredskap og krisekommunikasjon svarer.
– Setter du stab får du raskere en
fellesforståelse av situasjonen, og det
gir deg et større handlingsrom. Når
alle har det samme bildet av hva man
står ovenfor, sparer man mye tid på
koordinering. Det er lurt med flere
kloke hoder til å tenke gode løsninger
fra start. Er man samlet får man
tatt kjappere lederbeslutninger, sier
Melfald.
Uansett hvilket ledernivå, bør det
tenkes proaktivt. Tør vi å tenke verst
tenkelige utfall fra starten av hendelsen
– og lager beredskapsplaner basert
på den – kjøper vi oss tid og kommer
ikke på bakpå om ting utvikler seg.
Det er viktig at hvert ledernivå i
beredskapsorganisasjonen kjenner
sin rolle, og tar ansvar for den – og
har tillit til at andre gjør det samme.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Marianne Melfald Foto Kristoffer Sandven
Gode planverk som beskriver varsling,
hvordan vi organiserer oss og
rollekort med spesifikke oppgaver,
har vi på alle tre ledernivåer. Det må
øves, slik at alle med ansvar under
krisen vet hvor sitt ansvar begynner
og slutter. Da først får vi godt samvirke!
God beredskapsledelse handler om
tre ting understreker Melfald:
• Struktur (planverk)
• Kompetanse (trening hvor vi
øver roller og funksjoner og
samordning)
• Kultur (erkjennelse i ALLE ledd
om at beredskap er avgjørende
for å ivareta verdiene våre)
TØR MER
Hun er glad for at offentlige og
private etater og virksomheter er
blitt flinkere til å tørre å tenke verst
tenkelig scenario.
– De er blitt mer proaktive i tankegangen.
Det betyr at de ikke venter og
ser hva som skjer slik reaktiv håndtering
er. Vi tar umiddelbart utgangspunkt
i verst tenkelig utfall, basert
på hva vi vet så langt. En gressbrann
fører ikke nødvendigvis til en nedbrent
by. Men om brannvesenet
kommer til et hus hvor det brenner i
et rom, venter de ikke med å legge ut
vannslangene før hele huset står i full
Det er viktig at hvert ledernivå
i beredskapsorganisasjonen
kjenner sin rolle,
og tar ansvar for den – og
har tillit til at andre gjør det
samme.
fyr. Her er det snakk om sunn fornuft
i kombinasjon med erfaring, forklarer
Melfald.
Proaktiv stabsmetodikk er en metode
for å beslutte og å planlegge. Beredskapsledelsen
benytter denne i sin
ledelse av beredskapsorganisasjonen
og responsen i en beredskapssituasjon.
Den hjelper oss til å kvalitetssikre
informasjon med bedre flyt og
samordning, gir oss bedre oversikt
over planlagte aksjoner og når eller
om de gjennomføres, og gir oss bedre
ro til å bruke ressursene våre smart.
Proaktiv stabsmetodikk setter
rammene for at beredskapsledelsen
kan forstå situasjonen og planlegge
nødvendige aksjoner.
– Så hiver vi kaffekruset og løper
videre og utfører, før vi så møtes
igjen på avtalt tidspunkt. Det verste
som skjer er kaffeslabberas og
saksbehandling hvor folk søler bort
verdifull tid på eviglange møter. En
god møtestruktur, tydelig agenda og
målrettet arbeid mellom møtene, er
avgjørende for effektiv håndtering,
mener Melfald.
TILLIT
– I en krise settes tilliten til oss på
prøve. Det forventes ikke at all risiko
skal elimineres. Da hadde vi for
eksempel ikke kjørt bil, hvor det alltid
er en mulighet for uhell. Men at den
rest-risikoen vi velger å leve med,
er veloverveid, og at vi er i stand til
å håndtere konsekvenser hvis ting
skjer. Å håndtere rest-risikoen vår er
et lederansvar, sier Melfald.
Ofte øves det jevnt og trutt på taktisk
førstelinje nivå. Men enhver organisasjon
trenger en sterk operasjonell
andrelinje (stab) som evner å lede
proaktivt. De skal blant annet støtte
redningsarbeidet der hendelsen er;
gi ressurser, samordne med interne
og eksterne ressurser og ta beslutninger
av betydning for redningsarbeidet.
Andrelinjen må også greie å
gi nødvendig underlag til strategisk
tredjelinje, som ikke trenger detaljer.
Tredjelinjen er toppledelsen som
trenger klare bestillinger på beslutninger
som skal tas med betydning
for daglig drift, økonomi, omdømme
og håndtering av ulike interessenter.
Hele beredskapsorganisasjonen må
trenes, ikke bare deler av den. Det
kan gjøres ved bordøvelser som Melfald
gjør med kurset Kriseledelse og
bruk av proaktiv stabsmetodikk hun
holder ved Nasjonalt utdanningssenter
for samfunnssikkerhet og beredskap
(NUSB) i Asker. Senteret eies og
drives av Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB).
Deltagere skal ved endt kurs:
• Kjenne til prinsippene for proaktiv
stabsmetodikk i krisehåndtering.
• Ha fått erfare rollen som deltager i
en kriseledelse i aksjon.
• Forstå ledende prinsipper for
organisering av krisehåndtering
og beredskap på nasjonalt nivå og
virksomhetsnivå.
MÅ TRENE SAMVIRKE
En kriserammet organisasjon må
definere sitt eierskap til krisen, roller
og ansvar.
– Hvilke ressurser man kaller inn og
hvilken strategi man velger vil være
ulik om man eier hendelsen eller er
berørt på annen måte, understreker
Melfald.
Krisestaben må definere hva slags
jobb de skal gjøre og vite hvem de
skal samarbeide med. Staben må
Marianne
Melfalds
god krisekommunikasjon
God, rask og pålitelig
informasjon – med presisjon!
Klare kommandolinjer; ansvarsdeling
og roller. Samkjøring!
Media MÅ føle at vi er tilgjengelige
Umiddelbar oppmerksomhet på
sosiale medier
Kommuniser nøkkelbudskap og
bygg bro
Handlekraft; vær proaktiv!
Vurder sammenhengen hendelsen
utspiller seg i – for å bedre vurdere
potensialet i hendelsen
Ord, symbolikk; tilstedeværende
ledelse
Kontroll gir omverdenen en
opplevelse av at vi «eier» krisen
= tillit!
22 23
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
trene på alle ledd slik at alle er så
godt samkjørte som mulig. Det kan
være mange deltagere en må samarbeide
med. Nevnes kan nødetater,
Sivilforsvaret, kommune og nabokommuner,
fylke, frivillige som
Røde Kors Hjelpekorps og Norske
Redningshunder. Lederansvar i
kriser må læres. Ordførere, rådmenn,
beredskapsledere i kommunene,
fylkesberedskapssjefer, kommunikasjonssjefer
og direktører har et slikt
lederansvar.
– Roller må avklares i forkant og
trenes på. En virksomhet må kjenne
sin rolle og andres roller. Jo bedre
en beredskapsledelse kjenner til dem
de må samarbeide med, jo lettere
går det. Beredskapsledelsen må
kjenne til hvilken rolle nødetatene
har. Samvirke er utrolig viktig. Gode
møteplasser i fredstid hvor man deler
erfaring og får personlige relasjoner,
er god ballast når det smeller, sier
Melfald.
Hver og en deltager må tørre å stå i
rollene sine. Det hjelper med tydelig
mandat, og erfaring fra øvelser,
legger Melfald til.
BEREDSKAPSJOBBEN KAN
VÆRE ENSOM
– I mange kommuner er det en
beredskapsansvarlig som sitter nokså
alene og har andre oppgaver i tillegg.
Det kan være en uriaspost. Mange
gjør det beste ut av det og samhandler
med nødetater på et operasjonelt
nivå, men sliter med å få med
seg kommuneledelsen, sier Melfald.
Hun er opptatt av at de som deltar
på kursene får med seg hjem en
metodikk med sjekklister.
FORKLARING AV BEGREPER:
FØRSTELINJE: INNSATSOMRÅDE
Førstelinje er taktisk ledelse som har ansvaret
på stedet, der hvor hendelsen av større
eller mindre grad har skjedd.
Ved større hendelser etableres innsatsleders
kommandoplass (ILKO), der innsatsleder
politi, innsatsleder brann og innsatsleder
helse møtes for gjensidig informasjonsutveksling,
koordinering og planlegging av
innsatsen.
ANDRELINJE: OPERASJONELL STAB
Andrelinje er ledelsen på virksomheten
og skal støtte førstelinje. Først og fremst
med personell og materielle ressurser,
men også med taktiske råd, hjelpe til med
å varsle videre i systemet til for eksempel
myndigheter og andre ressurser som
nabovirksomheter. Andrelinje utfører også
de strategiske beslutningene tredjelinjen
bestemmer.
TREDJELINJE: STRATEGISK NIVÅ
Øverste ledernivå som har overordnet strategisk
ledelse.
Det er et tett samarbeid mellom andre- og
tredjelinje. God kommunikasjon er en betingelse
der ansvar, roller og oppgave er avklart.
Det strategiske nivået må tenke mange:
involvert personell, ansatte, partnerrelasjoner
som aksjonærer og myndigheter som
kommuner, fylke eller på nasjonalt nivå. Det
strategiske nivået følger opp pårørende og
media (feil, tas ut?)). Tredjelinjen sørger også
for at driften fortsetter så uberørt som mulig
da den er viktig for omdømme og inntjening.
Kilde: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
FORKLARING AV BEGREPER:
PROAKTIV RISIKOSTYRING: proaktiv
risikostyring er en form for potensialbasert
styring. Det vil si at man planlegger, styrer
og prioriterer utfra hvordan man antar at en
risiko kommer til å utvikle seg.
REAKTIV RISIKOSTYRING: vil være planlegging,
styring og prioritering kun på bakgrunn
av erfarte hendelser og historikk, uten stor
vekt på framtidig utvikling.
PROAKTIV STABSLEDELSE: Er en metodikk
som baserer seg på strategisk ledelse og ressursprioritering
med utgangspunkt i hvordan
en hendelse forventes å utvikle seg.
Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap
– Beredskap må inn i alt virksomhets
arbeid. Det må forankres på toppen
og ned. I kommunene betyr det fra
rådmannen og ut til alle ledere. I
privat næringsliv er det toppledelsen
og styret som har ansvaret og må spre
det til alle i organisasjonen. Virksomheter
må arbeide for å få til en kultur
som gjennomsyres av beredskap, sier
Melfald.
PLANVERK OG ØVELSER
Melfald kjører ulike scenarioer
på treningssenteret. Øvelsene er
bordøvelser, eller såkalte enkle
innspillsøvelser. Melfald mener
bordøvelser er viktige å gjennomføre
fordi det koster lite ressurser og gir
raskt gode funn. Det må også øves i
felt. Beredskapsfaget må ikke akademiseres,
understreker hun. Derfor
sender hun deltagerne hjem fra
kurset med øvelsesplaner og øvings-
NUSB
Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet
og beredskap (NUSB) er
landets eldste kurssenter for samfunnssikkerhet
og beredskap, og er underlagt
Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB).
På senteret avholdes kurs i en rekke
temaer innen samfunnsikkerhet og
beredskap, blant annet risikoanalyser,
beredskapsanalyser, stabsarbeid og
krisehåndtering.
NUSBs generelle kurs er åpne for alle
som ønsker å delta, både offentlige og
private virksomheter på sentralt, regionalt
og lokalt nivå. I tillegg gjennomføres
kurs for spesifikke målgrupper, slik som
industrivernet.
NUSBs kurssenter er tilrettelagt med 30
ensuite rom i egen internatdel og ligger
i Heggedal i Asker.
https://www.dsb.no/nusb
HODE, HJERTE OG HENDER
HODE: Fakta som viser at
vi har skjønt krisen og vår
rolle i den
mål. Hun ber deltagerne ta tak i ting
straks de vender tilbake til arbeidsplassene
sine.
– For å bli god må det øves jevnlig,
og deltagerne må få mestringsfølelse.
Feillæring i øvelser hvor det legges
ut snubletråder for deltagerne, og
hvor de i etterkant mest av alt husker
hvor grusomt dette var, gir liten
verdi. Gi folk en mulighet til å bli
gode. Øv på de enkelte funksjonene;
beredskapsledere, tavleførere,
loggere, talspersoner, telefonhåndterere,
pårørende med mer. Deretter
samøves det, og etter hvert økes også
temperaturen i de større øvelsene,
sier Melfald.
Hun trekker frem olje- og gassindustrien
som et foregangseksempel på
godt beredskapsarbeid med omfattende
øvingsplaner. Hun har tidligere
arbeidet med beredskapsplaner og
Krisestaben må definere
hva slags jobb de skal
gjøre og vite hvem de skal
samarbeide med. Staben
må trene på at alle ledd
er så godt samkjørte som
mulig.
risikoanalyser i
oljeindustrien.
HJERTE: Empati
– Industriene med høy risiko
har naturlig en helt annen beredskapsforståelse.
De vet hva risiko er.
De prioriterer å bli gode på å håndtere
uønskede hendelser. De er villige
til å arbeide systematisk med beredskap
over tid, forklarer Melfald.
Hun oppfordrer etater og virksomheter
til å lære av olje- og gassindustrien
og kraftnæringen for å skape
et trygt arbeidsmiljø- selv med høy
risiko.
HODE – HJERTE- HENDER
Å være god på krisekommunikasjon
er nødvendig for alle virksomheter,
understreker Melfald.
– I en krise må det kommuniseres.
Medier kan være pågående og stille
mange spørsmål. Vi må anerkjenne
det som en samfunnsviktig funksjon.
Media skaper støy for oss som håndterer
krisen, men ikke bruk energi
på irritasjon over dette. Kritisk blikk,
gjør oss bedre etter kriser. Så får vi
selv sørge for å være dyktige på å
formidle vårt ståsted i krisen, og være
godt forberedt foran kameraene.
HENDER: Tiltak og
handlekraft
OPPSUMMERT; Vi er kompetente til
å håndtere hendelsen og anerkjenner
fakta, vi bryr oss, og vi er handlekraftig
og iverksetter aksjoner. I sum skal dette
oppleves som at vi tar kontrollen!
Kilde: Melfald Krisekom.
God krisekommunikasjonen viser
at vi har skjønt krisen og at vi gjør
de riktige tingene. Om omverdenen
opplever oss som folk som vet hva vi
driver med, kan en krise faktisk øke
tilliten til oss. Men da må vi være
ærlige, presise, tilgjengelige og vite
hvem vi må ha en tett dialog med.
En enkel struktur for budskapet ditt
er HODE-HJERTE-HENDER.
Hodet viser at du har forstått krisen.
Hjertet betyr at du har skjønt konsekvensen
av det som skjer, og bryr
deg. Hender betyr at du viser handlekraft
og gjør noe for å avgrense hendelsesutviklingen.
– Så vil du jo måles på om du i praksis
viser handlekraft. Du må levere på
tiltakene du sier, og om du sier at vi
gjør x og y for at dette ikke skal skje
igjen, rammes du hardt om du ikke
leverer på dette, oppfordrer Melfald.
24 25
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Kompetanse
må utnyttes
på tvers
Lasteskipet MV Crete Cement grunnstøtte ved Aspond utenfor
Fagerstrand om morgenen den 19. november 2008. I tillegg til
lasten med sement og hadde skipet 115 tonn tungoljle,
19 tonn marin diesel og 5-6 tonn smøreolje om bord.
Foto: Kystverket
26 27
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Uønskede hendelser gjennom
Johan Marius Lys yrkeskarriere
Johan Marius Ly leder avdeling for forebygging
og sikkerhet hos Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap. Han mener det er viktig å finne årsaken
til at det går galt og bruke kunnskapen for å forebygge.
Da må han se sammenhengen i det store bildet.
08. FEB 1997
15. DES 2000
19. JAN 2004
LEROS STRENGTH i Nordsjøen, utenfor Stavanger.
Tankbåten forliste. 20 personer fra Polen omkom.
GREEN ÅLESUND ved Bleivik, utenfor Haugesund. Norsk fryseskip som
drev på land. Skipet brakk i to og førte til oljesøl og 3200 tonn råtten fisk.
MS ROCKNES i Hordaland, Vatlestraumen nær Bergen.
Lasteskipet kantret og forliste. 18 personer omkom, blant annet kaptein
Jan Aksel Juvik.
MS Rocknes
Foto: Kystverket
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Johan Marius Ly Foto Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
19. NOV 2008
CRETE CEMTENT. Lasteskipet grunnstøtte ved Aspond utenfor Fagerstrand.
– Jeg vil legge til rette for å kunne utnytte kompetansen
og å se ting på tvers. Har det vært en brann i en industrivirksomhet
må årsaken avklares for å lære og bli bedre,
sier Johan Marius Ly, avdelingsdirektør - Avdeling for
forebygging og sikkerhet i Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB).
Brann-, el-, kjemikalie- og produktsikkerhet er nå samlet
i avdeling for forebygging og sikkerhet. Det er han glad
for, for det bidrar til å kunne se sammenhengen.
– SNAKK OM ULYKKENE
Det må snakkes høyt om ulykkene. Ansatte må tørre å
fortelle historiene der det går galt, eller nesten går galt og
ledere må skape en kultur på arbeidsplassen der ansatte
tør å snakke om sine feil, mener Ly.
– Det er menneskelig å gjøre feil, men vi må lære av dem
og ikke akseptere at feil gjentas. Ledere må gi ansatte
trygghet til å fortelle historiene om når det gikk galt og
bruke disse som grunnlag for å forebygge ulykker eller
feil, understreker Ly.
VÆR RAUS
Marineingeniøren fra Sjøkrigsskolen har jobbet med
mange store uønskede hendelser gjennom sin yrkeskarriere.
Ly seilte i Sjøforsvaret som maskin-, dykker- brannog
havarivernoffiser. Deretter begynte han i oljevernavdelingen
til Statens Forurensningstilsyn der han blant
annet jobbet med oljevernutstyr, FoU, beredskapsplaner
og øvelser. I tillegg var han med på utviklingen av HMS
regelverket for petroleumsvirksomheten. I 2003 ble
oljevernberedskapen overført til Kystverket og han ble
seksjonsleder med ansvar for oljevernutstyr, depoter og
teknologiutvikling.
– Jeg har vært med på håndteringen av mange ulike og
store ulykker spesielt knyttet til skipshendelser. For meg
er det viktig å dele kunnskap om det jeg har vært med på
slik at andre kan lære. Hvis noen har gjort seg en erfaring
og funnet en god måte å gjøre noe på er det viktig at vi
deler denne erfaringen raust slik at vi alle blir bedre,
sier Ly.
FULL CITY
En av hendelsene han trekker frem som beviser hvordan
beredskap kan bli bedre dersom man er villig til å gå
ordentlig inn i hva som har skjedd og gjøre tiltak er Full
City. Natt til 31. juli 2009, grunnstøtte det Panamaregistrerte
bulkskipet Full City utenfor Langesund.
Det var 1154 tonn olje om bord. Norges hittil største oljevernaksjon
hva angår innsats og kostnader ble så igangsatt.
30. JUL 2009
17. FEB 2011
22. FEB 2017
FULL CITY i Langesund, Telemark. Bulkskipet med tungolje på vei fra Skagen
i Danmark gikk på grunn og fikk omfattende skrogskader som medførte
oljeutslipp av kystlinjen med verneområder og fuglereservater.
Full City
Foto: Kystverket
MV GODAFOSS. Lasteskipet gikk på grunn på Kværnskjærgrunnen
i Hvaler kommune som førte til oljeutslipp.
TIDE CARRIER. Lasteskipet fikk motorhavari og kom i drift utenfor Jæren.
Fartøyet hadde en større mengde forurensende stoffer om bord, som
bunkersolje og oljeholdig avfallsvann.
28 Sikkerhet 02/2020
Sikkerhet 02/2020
29
Ly var den gang beredskapsdirektør i Kystverket. Han
bidro til et omfattende arbeid for å redusere sannsynligheten
for at det vil skje igjen. Resultatet er en styrket
oljevernberedskap, noe som i høyeste grad trengs i Norge
med en lang kystlinje og rundt 70 grunnstøtinger i året.
Noen av tiltakene etter Full City var etablering av seilingsleder
utenfor kysten, slepeberedskap og forbedret
overvåking av trafikken fra Kystverkets sjøtrafikksentraler.
Losplikt, tiltak for å forbedre innseiling til
havner og generell overvåking bidrar også til å redusere
risiko for skipstrafikken som går til og fra norske havner.
Ly nevner også at det ble etablert en Nasjonal plan for
beredskap mot akutt forurensning, det internasjonale
oljevernsamarbeidet ble styrket på flere områder og
Kystverket har inngått beredskapsavtaler med 35 fartøy
for slep av oljelenser. Kystverket har fått nye fartøyer med
gode oljevernkapasiteter, driver målrettet teknologiutvikling
og samarbeider tett med oljeindustrien og andre
land for å legge til rette for videreutvikling av utstyr og
metoder for oljevern.
– Uansett hvor mye det legges vekt på å forebygge, vil
uhell og uønskede hendelser fremdeles skje. Vi gjorde oss
mange erfaringer i forbindelse med Full City, og vi jobbet
med kontinuerlig forbedring. Sammen med en rekke
tiltak som ble iverksatt, har dette gjort at Norge i dag er
bedre forberedt enn det vi var for ti år siden. Nå er jeg i en
annen bransje, men jeg vil jobbe på samme måten for å
skape forbedringer og forebygge uønskede hendelser, sier
Ly.
Arbeidet med Full City lærte ham også å bli trygg på det
han måtte si i media.
– Jeg er ikke redd for å ta ansvar. Jeg er ikke redd for å
snakke med media. Det er viktig å møte media på en trygg
og god måte under kriser, understreker han.
Han følger med på internasjonale hendelser og leser seg
opp på håndteringen og analysene av disse. Han nevner
større industriulykker i India, eksplosjonen på plattformen
Deepwater Horizon i USA i 2010 og skogbranner i
Australia og i USA som han har lest om i det siste.
– Klima endrer seg og nye tekniske systemer utvikles.
Kunnskapen om dette kan bety at vi kanskje bør ta høyde
for å kunne håndtere tilsvarende ulykker i Norge slik
andre land nå må håndtere. Vi må spørre oss selv om
disse ulykkene kan skje hos oss og om vi kan lære noe av
hvordan de ble håndtert slik at vi både kan forebygge at
det ikke skjer hos oss og være forberedt hvis en hendelse
oppstår. Man kan høste mye erfaring av å lære av andres
håndtering av ulykker, sier Ly.
INDUSTRIVERNETS ANSVAR
Industrivernet har kompetanse på egen virksomhet og
er de første til å kunne sette i verk tiltak. Industrivernet
og lokale nødetater må kjenne hverandre. De må snakke
godt sammen. Lokale brannvesen må øve sammen med
industrivernet. Brannvesenet kjører
ikke inn i noe de ikke vet hva er når
industrivernet står klare til å ta dem
imot og er der for å bistå. Brannvesenet
må finne kompetanse på en
trygg og god måte og det må industrivernet
gi dem.
– Det er viktig at industrivernet
og lokalt brannvesen kjenner til
hverandre og øver sammen, sier Ly.
Livreddende innsats og annen type
sikring innenfor eget industriområde
er industrivernets ansvar. Industrivernet
må kjenne til kjemikalier i
virksomheten, potensialet av å ha
dem, og hva som skjer dersom de
blandes sammen.
– Det er viktig for meg å komme ut for å bli kjent med
de ulike aktørene og deres utfordringer og forventinger,
forklarer Ly.
ALT BEGYNNER PÅ TOPPEN
- Ledelsen i norske virksomheter må ut og se og være med
på en øvelse en gang imellom. Kanskje ikke en hel øvelse,
men de må vite hva det er snakk om, anbefaler Ly.
Lasteskipet MV Godafoss gikk
på grunn på Kværnskjærgrunnen
i Hvaler kommune i Østfold den
17. februar 2011. Is og kulde
skapte store utfordringer for den
påfølgende oljevernaksjonen.
Foto: Kystverket
– Jeg forventer ikke at brannvesenet
har spisskompetanse på alle typer kjemikalier. Det
er virksomhetene som må ha denne kompetansen, og
kunne følge opp dersom noe skjer med deres produkter.
Begynner det å brenne kan det være at brannen ikke
oppfører seg helt vanlig fordi det nettopp er kjemikalier
og gasser involvert som er krevende å håndtere. Dette er
en kunnskap det er viktig at virksomhetene deler med
lokalmiljøet, understreker Ly.
Kommunale beredskapssjefer, fylkesberedskapssjefene
og lokale nødetater må kjenne til hvilke kjemikalier
virksomheter i deres ansvarsområde har og så deretter
hvilke uønskede hendelser kan oppstå.
Industrivernet kan være organisert med eller uten forsterkninger.
Har industrivernet forsterkninger kan noen
ha både kjemikalie- og røykdykkere. Kjemikalie- og
røykdykkerne i industrivernet skal være i stand til å være
med inn i en innsats på lik linje som brannvesenet. Det
er derfor viktig å lære hverandre å kjenne og ha en god
dialog.
Ly ser frem til å reise rundt i landet og treffe brannvesen
som er helt sentrale i lokale redningsarbeid og bli bedre
kjent med industrivernet.
Daværende kystdirektør Kirsti Slotsvik og beredskapsdirektør
Johan Marius Ly - Godafoss 2011 Foto: Kystverket
BEREDSKAP MÅ PRIORITERES OG ER EN
LEDEROPPGAVE.
– Ledere må sette av tid til at det gjennomføres øvelser.
De kan selv med være med på enkle bordsøvelser som
ikke tar lang tid å arrangere. Ledere må forstå at beredskap
er viktig. Arbeidet med å få folk til å ta riktige
og kloke valg i hverdagen tar aldri slutt, mener Ly.
Han vil oppfordre til at ledere legger til rette for at
industrivernet kan gjennomføre aktiviteter og bli kjent
med brannvesen, sykehus og politi.
– Ferdigheter må sitte i ryggmargen og det tar tid å få det
inn og sette det i et system med flere andre aktører, sier
Ly.
Ledelsen i norske virksomheter må
ut og se og være med på en øvelse
en gang imellom.
30 31
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Kontakt med toppledelse
er avgjørende
Willy Amundsen deler erfaringer fra et langt liv i
industrivernet på Kongsberg. God kontakt med toppledelsen
er nøkkelen til et godt industrivern.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Willy Amundsen fikk plakett fra Næringslivets sikkerhetsorganisasjon for flott innsats i industrivernet.
Foto Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.
– Det er ikke det at bedriftene har
noe uvilje til å opprettholde industrivernet,
men den største utfordringen
er økonomisiden. Virksomhetene
betaler et årlig beløp per ansatt til
industrivernet. Antall ansatte har
gått ned de siste årene, men det
har ikke risikoene, svarer Willy
Amundsen, nylig avgått industrivernleder
i Kongsberg Teknologipark
AS på spørsmålet om hva som var
den største utfordringen gjennom 35
år i industrivernet.
Før finanskrisen var det 7000 ansatte
i Kongsberg Teknologipark. Nå er det
5400 ansatte.
– Farene reduseres ikke selv om
det blir færre ansatte. Tvert imot.
Virksomhetene må gjøre akkurat
den samme jobben, men med færre
ansatte. Det blir et større press på de
ansatte. Industrivernet må opprettholdes,
forklarer Amundsen.
REPRESENTANTSKAPET ER
NØKKELEN
Amundsen understreker at han alltid
måtte ha god kontakt med ledelsen i
virksomhetene. Det fikk han gjennom
de årlige generalforsamlingsmøtene
i februar med det såkalte representantskapet.
Da gikk han gjennom
foregående års hendelser, la frem
årsrapport for industrivernet, fortalte
om utviklingen i risikobildet og orienterte
om inneværende års aktiviteter.
Representantskapet består av åtte
representanter fra de to teknologiparkene,
Arsenalet som ble etablert
i 2008 og hovedparken, Kongsberg
Teknologipark som tidligere var
Kongsberg våpenfabrikk fra 1814.
Det er en representant for hver av
de fem største industrivernpliktige
virksomhetene, den sjette representerer
de tre minste virksomhetene,
den syvende er administrerende
direktør i Kongsberg Teknologipark
AS med rollen som styreleder og den
åttende er industrivernleder med
ansvaret som sekretær.
INDUSTRIVERNSTYRET
SIKRER REKRUTTERINGEN
På generalforsamlingen velges også
industrivernstyret, som møtes fem
ganger i året. Styret får delegert
ansvaret fra virksomhetene for å
ha den løpende oppfølgingen gjennom
året av industrivernet. Styret
godkjenner aktiviteter og økonomi
for industrivernet. Industrivernstyret
gir god bistand til rekruttering av
industrivernpersonell.
– Industrivernstyret har fin kontakt
med virksomhetenes HR-avdelinger
som hjelper til med å finne gode,
frivillige kandidater. Ledelsen bistår
selv med å velge og godkjenne ansatte
som blir med i industrivernet. Alt er
på frivillig basis og det er ventelister
for å bli med i industrivernet, forklarer
Amundsen.
De som rekrutteres har en sterk
interesse for å bli med, og det er en
suksessfaktor, understreker han.
– Det er viktig at virksomhetene selv
aksepterer deltagelsen av ansatte i
industrivernet slik at det ikke blir
noe surmuling fra mellomleder om
ansatte er med på for eksempel
øvelser, sier Amundsen.
ØNSKER HØY EGEN-
BEREDSKAP
– Virksomhetene har full forståelse
av hva det innebærer å ha et godt
beredskapsnivå. Det er det som er
årsaken til at jeg ikke har hatt det
store problemet med å få økonomi til
oppgaven. Men jeg var nøktern, sier
Amundsen.
Men han forteller at før 1987 var det
langt vanskeligere. Da var industrivernet
nedprioritert og plassert
langt nede i organisasjonen.
Amundsen, som den gang var nestkommanderende
industrivernleder
og beredskapsleder, forteller at han
og daværende industrivernleder,
Svein Jarl Svendsen, jobbet med å
skape forståelse fra bedriftslederne
om at de satt med ansvaret for egenberedskapen.
– Vi måtte forankre ansvaret for
beredskap hos ledelsen da Kongsberg
våpenfabrikk ble lagt ned og
divisjonene som var i fabrikken ble
splittet i egne juridiske enheter,
altså selvstendige aksjeselskap. Etter
forhandlinger ble representantskapet
etablert høsten 1987 og dermed var
ansvaret riktig plassert. Vi fikk det til
fordi vi ønsket å videreføre fellesskapet
som hadde eksistert mellom
divisjonene i Kongsberg våpenfabrikk
om brannberedskap, sier Amundsen.
Amundsen og Svendsen kalte inn
Industrivernet, som nå er Næringslivets
sikkerhetsorganisasjon, Direktoratet
for brann og eksplosjonsvern
som i dag er Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap,
forsikringsselskapet Storebrand,
det kommunale brannvesenet og
de nyutnevnte direktørene i aksjeselskapene
til et møte i 1987. Der la
de frem forslaget om å videreføre
den felles beredskapen divisjonene
hadde hatt ved å etablere et representantskap
og et styre med en daglig
industrivernleder.
– Det var god støtte fra de eksterne.
Vi hadde jo pratet med dem i forkant.
Storebrand ga sterkest støtte den
gang. Bedriftene kjøpte fellesløsningen.
Vi etablerte deretter felles
beredskap, altså industrivernet, og
vaktfunksjonen i parken, forklarer
Amundsen
ALLE FOR EN
Noen bedrifter regnet på om de
kunne ha eget industrivern. Amundsen
mener det ikke var eller er praktisk
mulig. Det ville kostet vesentlig
mer enn å inngå i fellesskapet.
– Mange av virksomhetene i teknologiparkene
har en mye bedre beredskap
enn de har krav på i henhold
til forskrift om industrivern når det
gjelder forsterkninger. Industrivernet
i teknologiparkene har alle
forsterkninger, det vil si brann,
førstehjelp, røykdykkertjeneste og
gass- og kjemikalievern. Begge parkene
sees på som en beredskapsenhet
med alle forsterkninger, understreker
Amundsen.
Flere ikke-industrivernpliktige virksomheter
er med og bidrar økonomisk
til industrivernet.
– De ikke-industrivernpliktige
virksomhetene ser nytten av å ha en
beredskap og er derfor også med og
bidrar med penger til industrivernet,
forklarer Amundsen.
INNFLØKT RISIKOBILDE
Farene har blitt mer komplekse over
årene. Da Amundsen begynte som
brannvernleder i Kongsberg våpenfabrikk
i 1984 var det flere divisjoner
spredt over et stort område. Brann
var den største frykten. I dag er også
dataangrep, spionasje, terror og
trusselsituasjoner noen av de farene
teknologiparkene må verne seg mot.
– Industrivernet har lokalkunnskap
og kjenner virksomhetene. Industrivernet
kan raskt detektere hendelsen
og håndtere den på et tidlig stadium.
Industrivernpersonellet kjenner
godt til risikoene med farlige stoff,
bygningsmassene, branntekniske
løsninger og begrensingene som
finnes på området. Industrivernet har
også god kjennskap til kompetansen
som er i virksomhetene, forklarer
Amundsen.
FELLESSKAPET
– Fellesskapet har blitt videreført
helt fra Kongsberg våpenfabrikk til
dagens Kongsberg Teknologipark.
Det handler om å stå sammen for
å forebygge og håndtere uønskede
hendelser, sier Amundsen.
Samarbeid har stått i høysetet i alle
år. Han ble industrivernleder i år
2000, men allerede i 1985 ble han
nestkommanderende industrivernleder.
Han har bygd et omfattende
nettverk med Beredskaps-Norge,
både lokalt og regionalt med deltakelse
i mange samarbeidsutvalg.
– Selvsagt tok det tid å være med på
mange møter. Men samarbeid betyr
alt. Industrivernet i teknologiparkene
kan komme til å trenge bistand til
å håndtere en uønsket hendelse og
industrivernet er støttestyrken til det
lokale brannvesenet. Det er tett samarbeid
når det gjelder øvelser med
nødetatene, sier Amundsen.
MÅ KJENNE HELHETEN
Amundsen overleverte styreprotokoll
med 20 års historikk med
styremøtereferater og årsrapporter
32 33
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Bildet er fra en av PLIVO-øvelsene Teknologiparken hadde med nødetatene i mai 2019 (Sted: Gamle
Kongsberg kino). Rune Haugholmen er avbildet sammen med Magne Edvardsen, utrykningsleder i
Industrivernet Kongsberg Teknologipark AS.
Kongsberg teknologipark.
Samvirke mellom brann,
helse og industrivern. Torbjørn
Hegna Strånd, Industrivernet
KTP med ryggen til. Fra
PLIVO-øvelse i 2017
Foto Willy Amundsen
til påtroppende industrivernleder slik
at han kan lese seg opp dersom det
skulle være noe han lurer på.
– Det er mye å sette seg inn i som
industrivernleder. Den nye industrivernlederen
har sagt at han
kommer til å videreføre forbedringer,
men også gjøre noe annerledes. Jeg
setter veldig pris på at det kommer
inn nye folk og jeg forventer at det
skjer endringer. Å være industrivernleder
er ikke bare rutinearbeid.
Hadde det vært det, ville jeg ikke
holdt ut. Det skjer jo endringer i lover
og forskrifter og i risikobildet. Vi
har derfor hele tiden måttet tilpasse
oss utfordringene underveis, sier
Amundsen.
Gjennom sine 35 år som engasjert i
industrivernet har han opplevd en
alvorlig og livstruende personskade.
Ulykken skjedde i 2002 en kveld
med innleide arbeidstakere som
skulle bytte ut en traverskran hvor
den ene fikk en alvorlig personskade.
Amundsen sier at det er takket være
godt forebyggende arbeid at det kun
har vært mindre materielle skader.
Han har fått god innsikt i bygningene
ved å være bygningseiers representant.
Han har gått befaringer med
forsikringsselskapene, vurdert de
branntekniske løsningene og deltatt
under branntilsyn.
– Jeg har hatt et helhetlig overblikk
over parken, ikke minst innen bedriftenes
risiko- og sårbarhetsanalyser.
Hadde jeg ikke hatt denne
oversikten kunne jeg ikke vurdert og
kartlagt hva var det verste som kunne
skje av uønskede hendelser, sier
Amundsen.
Lange kulverter, ammoniakk, baser
og syrer, prosessområder, innfløkt
infrastruktur, høyspentrom og
kabelfremføring av er noen av utfordringene
industrivernet møter i
teknologiparkene.
– Industrivernet må kjenne angrepsveiene
og hvor lange innsatsveier de
har. Røykdykkerne må vite hvor langt
de kan komme inn i kulverten fra
basepunktet, sier Amundsen.
Kongsberg Teknologipark har 18
røykdykkere i dag.
Hans beste råd til den nye industrivernlederen
er at han må bli kjent
med teknologiparkenes infrastrukturer,
bygningsmasser, virksomhetenes
prosesser og ledelse. Dessuten må
han selv ta initiativ til å holde kontakt
og holde seg oppdatert slik at virksomhetene
ser på industrivernleder
og industrivernet som en ressurs.
– Den nye industrivernlederen,
Rune Haugholmen, har blant annet
arbeidet fem år i Kongsberg brannog
redningstjeneste og har dermed
gode kontakter og kollegaer både der
og med de lokale nødetatene, sier
Amundsen og ønsker ham lykke til.
Amundsen er nå pensjonist og travelt
opptatt.
– Hadde ikke pappa snudd meg opp
ned og dunket meg hardt i ryggen
ville aldri pølsebiten ha kommet ut.
Jeg var da blå i ansiktet og pustet
ikke, forteller Rune Haugholmen,
nyansatt industrivernleder i Kongsberg
Teknologipark AS.
Da han var to år gammel satte han
fast en pølsebit i halsen. Foreldrene
dunket ham i ryggen, men biten satt
fast. Moren og faren hoppet i bilen
for å kjøre til det lokale legekontoret
i Seljord, Telemark. To-åringen ble
blå i ansiktet. Han fikk ikke puste. Da
foretok faren det livreddende grepet.
Han tok sønnen opp ned, holdt ham i
anklene og dunket ham i ryggen.
Ut kom pølsebiten.
Drømmen om å redde liv
Rune Haugholmen valgte å bli snekker og jobbet
som det i mange år. Men plutselig bestemte han seg for
å bli brannkonstabel. En fortelling fra barndommen
gjorde at han valgte å jobbe med beredskap.
– Jeg vokste opp med å høre denne
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto Willy Amundsen
historien fra tid til annen. Pappa
hadde lært dette grepet. Jeg tenkte
ofte at jeg også ville tilegne meg
kunnskap som gjorde at jeg kunne
være i stand til å redde liv, sier
Haugholmen.
Snekkerjobben ble byttet ut med
arbeid som vara-brannsjef i
Vest-Telemark brannvesen, fem år i
Kongsberg kommunale brannvesen
før han begynte på 110-sentralen i
Tønsberg. Han har fått drømmejobben
nå mener han, som industrivernleder
for Kongsberg Teknologipark
AS.
SAMVIRKE
Første september begynte han arbeidet
som industrivernleder. Han
kjenner godt til teknologiparkene da
han tidligere jobbet som instruktør
for Kongsberg brann og redning, og
i den perioden ble han kjent med
parkene og nøkkelpersoner i de ulike
virksomhetene.
–Vi har holdt mange samøvelser med
virksomhetene, vakta, industrivernet,
brannvesen, politi og ambulanse,
kommune, legevakten, Sivilforsvaret.
Øvelsene varierte fra skarpe kjemikalieuhell,
pågående livstruende
vold (PLIVO), røykdykking til flere
ulike hendelser der alle instanser fikk
øvd på sine roller. Derfor mener jeg
Kongsberg er i en særklasse når det
gjelder samøvelser. Dette har foregått
i mange år og vi tenker å fortsette
også med dette også i fremtiden.
Øvelse gjør mester, sier Haugholmen.
Han legger til at virksomhetene i
teknologiparkene tar beredskap på
34 35
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Bildet er fra en av PLIVO-øvelsene i mai 2018 som ble avholdt inne i Teknologiparken og
viser den avsluttende oppsummeringen av øvelsen.
Ingen utfordringer er for
store eller for små. Samarbeid
og god kommunikasjon
- sammen er vi gode.
alvor og vil gjerne være med å bidra
til fellesskapet.
– Politiet har vi et kjempegodt
samarbeid med. Kongsberg Teknologipark
er i dag verdensledende på
flere områder innenfor maritim virksomhet,
forsvar, romfart, olje og gass.
Disse er utsatt for industrispionasje.
Vi tar sikkerheten på høyeste alvor og
ved minste mistanke om det foregår
noe ulovlig blir både politi og andre
instanser varslet. Vi følger med, sier
Haugholmen.
Han legger til at Kongsberg Teknologipark
er forpliktet til å trygge
territoriell integritet og demokratisk
styreform og mot andre nasjonale
sikkerhetsinteresser.
– Vi må sørge for å forebygge,
avdekke og motvirke sikkerhetsinteresser.
De sikkerhetstiltakene
vi gjennomfører her i parken skal
samsvare med de grunnleggende
rettsprinsipper og verdier som styres
av sikkerhetsloven. Det gjør vi, men
vi må stadig være på hugget, understreker
Haugholmen.
Den første tiden har han brukt til å
jobbe med å finne en god og effektiv
måte å jobbe på siden han har fått
to stillinger som er slått sammen til
en. Jobben som industrivernleder og
vakten.
– Jeg har allerede hatt presentasjonsrunde
med nøkkelpersoner i de
industrivernpliktige virksomhetene.
Vi ble enige om at jeg skulle få litt tid
til å komme på plass før vi tar opp
kontakten igjen og at jeg skal bistå da
med brannforebyggende og beredskapsfaglig
råd blant annet. Dette er
Rune Haugholmen, som instruktør i brannvesenet
i dialog med ambulansepersonell og en av røykdykkerne.
en del av avtalen siden de bidrar med
penger. Jeg som industrivernleder
har godt kjennskap til lover, forskrifter
og veiledninger innenfor bygg og
brann. Da kan jeg komme med råd
og veiledning etter hvert som det blir
nødvendig, sier Haugholmen.
Han legger til at hans bakgrunn fra
brannvesenet gjør at han har god
kunnskap om lover, forskrifter,
veiledninger, beredskap og det
å være leder på et skadested og
samarbeid med gode kollegaer, sier
Haugholmen.
KUNNSKAPSOVERFØRING
Haugholmen har et motto: Ingen
utfordringer er for store eller for små.
Samarbeid og god kommunikasjon -
sammen er vi gode.
– Det å spille på lag, gjøre hverandre
gode, ha et godt samarbeid, være
nysgjerrig – da vil man få kunnskap
og kjennskap til andre samarbeidspartnere.
Vi må spille på vår kompetanse
og erfaringer og dele disse
med hverandre, sier Haugholmen
Han har selv lært av tidligere industrivernleder
Willy Amundsen før
han overtok arbeidet som industrivernleder.
– Det blir som å hoppe etter Wirkola
å ta over etter tidligere industrivernleder
Willy Amundsen. Han har gjort
en kjempeinnsats på alle områder og
jeg kommer nok ikke til å nå hans erfaring,
kompetanse og kunnskap. Jeg
har lært masse av han disse årene jeg
har kjent ham. Amundsen er en flink
læremester og vi fikk til en bra overgang.
Jeg kommer til å videreføre
samarbeid, holde meg oppdatert på
lovverk, være til stede, gi faglig råd og
motivere, forklarer Haugholmen.
Men han legger til at han ser ting
med nye øyne og har mange ideer
om fremtiden han vil diskutere. Han
ønsker seg blant annet en vaskehall
for å vaske bekledning som brukes i
branninnsats. Det er mange farlige
avgasser som avgis når det brenner.
Haugholmen har vært brannkonstabel
og vet hvor viktig det er å
få vasket utstyret ordentlig etter å ha
slukket brann.
MÅ FINNE DE RETTE
Han regner ikke med å møte på noen
utfordringer med å rekruttere til
industrivernet siden interessen er
såpass stor for å være med.
– Det vil alltid være behov for rekruttering.
Det kan være folk som går av
med pensjon, eller må bytte jobb,
skader, sjukdom eller ikke vil mer og
da trenger vi flere folk. Vårt industrivern
er fordelt med fire vaktlag og
alle lagene har en utrykningsleder,
sjåfør, personell, flere gass-og kjemikaliedykkere
og røykdykkere. Det
som er viktig i en ansettelsesprosess
er å finne de rette personene som er
veldig interessert i å være med, har
en positiv innstilling, god helse og
fysikk. Dessuten må de ha evne til å
gjøre de andre på laget gode og ha
noe kunnskap fra før. Vi trenger
også flere kvinner i industrivernet,
så her er det bare å søke, uttaler
Haugholmen.
Pandemitid eller ei, han har allerede
et årshjul med øvelser som skal gjennomføres
og har smittevernrutinene
på plass.
– Dette skal gå bra. Virksomhetene
tar beredskap på alvor og vil gjerne
være med å bidra til fellesskapet og
forventer at industrivernet holder
et høyt nivå. Det gjør vi. Vi har et
velfungerende industrivern, avslutter
Haugholmen.
36 37
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Har ikke et valg
Richard Utsigt utfører kontroll
av boggi i testbenk
38 39
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Grethe Moe er industrivernleder for fire
verksteder i Mantena. Det er krevende når
avstanden blir stor. Men hun er motivert. Hun
brenner helhjertet for industrivernet.
– Dersom industrivernet kan bidra
til å redde et liv, eller redusere
materielle skader, betyr det veldig
mye. Vi må ha et trygt arbeidsmiljø,
og dersom det skjer noe må vi sørge
for at den eller de som er skadd får
forsvarlig og effektiv hjelp, og at
hendelsen blir håndtert raskt, sier
Grethe Moe.
Hun er industrivernleder ved
Mantena på Grorud der hun har
hovedsete, men hun er også industrivernleder
i Lodalen, Marienborg
og Sundland.
– Målet er å være på hvert sted en
gang i måneden. Da snakker jeg med
den stedlige lederen og resten av industrivernet
om eventuelle hendelser
eller tilløp til hendelser, hva fungerte,
hva vi kan gjøre bedre og hva som er
utfordringene. Det er innsatspersonellet
selv som vet hvor skoen
trykker og hva som må gjøres. Jeg
deltar også på øvelsene, og vi
evaluerer sammen, understreker
Moe.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto Mantena
Hun sier det er krevende å være
industrivernleder på fire verksteder,
men det er også fordeler. Hun får
oversikt over samtlige av Mantenas
fire industrivernpilktige verksteder.
GÅR IKKE FORBI NOEN SOM
LIGGER PÅ GULVET
Mantena på Grorud holder til i en
mer enn 50 mål stor hall. Hallen har
kulverter, kjemikalier, kjørestrøm,
høyspentskap og gasstraller som kan
utgjøre en fare. Mantena deler hallen
med flere andre virksomheter, som i
henhold til forskrift om industrivern
er for små til å være industrivernpliktige.
Moe har møter med lederne
for disse bedriftene en gang i måneden.
Der snakker de om hva som
fungerer og ikke fungerer. De øvrige
virksomhetene har sine etablerte
rutiner, men ikke et trent apparat
i beredskap om alvorlige hendelser
skulle oppstå.
– Har vi noe valg? Skal vi bare la
ansatte i andre virksomheter ligge
der? Nei, Mantenas industrivern
Grethe Moe er
industrivernleder i
Mantena i Groruddalen,
Lodalen, Marienborg
og Sunnland. Her foran
togene i verkstedhallen
i Groruddalen. Her
holder Mantena og fire
andre virksomheter til.
hjelper alle. Vi skrider ikke over en
ansatt i et annet firma som ligger på
gulvet. Vi deler hall og garderober og
utstyret vårt ligger ved siden av de
andres utstyr. Ja, vi har forskjellige
uniformer, men vi jobber side om
side og gjør mye av de samme type
jobbene. Kostnadene ved å ha en slik
beredskap må deles. Det har vi avtalt.
Det er min oppgave å få de andre
firmaene til å forstå viktigheten av å
ha et industrivern, sier Moe.
Hun legger til at hun sammen med
fagleder industrivern har brukt tid
på å komme frem til gode varslingsrutiner
når flere virksomheter deler
lokaler. Fagleder i Mantena blir
varslet per telefon av de andre virksomhetene
i hallen som igjen avgjør
hvordan det skal reageres og om det
skal varsles videre til nødetatene.
ETTERLYSER FLERE
KVINNER MED
Anleggseier, BaneNor Eiendom, tok i
2017 over ansvaret for driften av industrivernet
for å sikre en helhet for
alle aktører på verkstedene. Denne
endringen kom som følge Jernbanereformen
og endringer i drifting
av verksteder. Dette er nå etter en
gjennomgang sammen med BaneNor,
tilbakeført til Mantena. Industrivernet
på Grorud utgjør 19 personer.
Lodalen har et industrivern på 12
personer, Marienborg 14 og Sundland
teller åtte. Industrivernet består av
personer som er blitt spurt om å være
med fordi de har en kompetanse som
gjør at de har mye å bidra med. Det
er også flere som selv meldte seg til
tjeneste.
– Skal du være med i industrivernet
må du brenne for det. Vi står
midt oppi et generasjonsskifte med
industrivernene våre. Vi har fått med
mange unge mennesker. Det er flere
nyansatte unge menn som liker fart
og spenning. Det er bra, men jeg vil
gjerne ha med flere kvinner også.
Kvinner er gode på beredskap og det
er mange oppgaver i et industrivern.
Det er tungt å koble slanger og være
røykdykker, men det er så mye mer
å gjøre enn det. Fire kvinner er med
i saniteten og i krisestaben er det
også kvinner fra personalavdelingen
(HR). Orden og sikring er et område
jeg ønsker meg kvinner i, oppfordrer
Moe.
Målet hennes er at minst en fra hver
avdeling ved verkstedene er representert
i industrivernet for å sikre at det
er bred kunnskap innenfor industrivernet.
INDUSTRIVERNET KAN MYE
– Vi har kunnskap. Vi vurderer
om vi selv kan ordne opp. Det
kan være om vi skal kjøre en skadet
til legevakten eller om vi skal tilkalle
ambulanse. Vi kan også ringe til
akuttmedisinsk kommunikasjonssentral
(AMK) for å få veiledning og
bistand for tiltak. Det er mange ting
vi kan gjøre selv og som vi er trent
til, men vi er ikke utdannet medisinsk
personell så det blir den akutte
førstehjelpen og ta vare på eventuelt
skadde, forberede til ambulanse
kommer, vi har også tilgjengelig
hjertestarterom dette behovet skulle
oppstå, opplyser Moe.
Heldigvis er det sjelden slike alvorlige
situasjoner oppstår, men det har
hendt. Trening og øvelser er derfor
viktig for å opprettholde en god og
trygg beredskap.
Moe får selv øvd en del. Hun er
utdannet hjelpepleier og har bijobb
på Lørenskog sykehjem. Hun begynte
karrieren sin i industrivernet først
som fagleder i saniteten, deretter ble
hun industrivernleder på Grorud.
– Gjennom min utdanning og arbeid
på sykehjemmet, føler jeg at jeg har
mye å bidra med. Men det er viktig at
de kommer seg på kurs og får oppleve
øvelser som er realistiske med blant
annet røyk og action. Øvelser må også
være sosiale for å bygge fellesskapet
som nødvendig i innsats, mener Moe.
Mantenas industrivern øver fire
ganger i året, på de forskjellige verksteder.
Grorud brannstasjon har sagt
seg villig til å planlegge neste øvelse
sammen med Mantena. Det gleder
Moe seg til.
BEREDSKAP KOSTER
– Vi har ikke noe valg. Vi må ha et
industrivern. Forskriften krever det
når vi er mer enn 40 ansatte. Til dem
som sier at beredskap koster, svarer
jeg at ja det gjør det. Men hva koster
vel ikke en alvorlig ulykke? spør Moe.
Hun legger til at mange mener det
ikke skal koste noe å ha beredskap.
– Vi har færre skader nå enn før. Det
er fordi vi daglig jobber med helse,
miljø og sikkerhet, sier Moe.
Det jobbes med å legge til rette for at
det ikke skal skje skader. Områder
merkes, kraner sikres og det terpes
på bruk av nødvendig verneutstyr.
– Det kan være fristende å ta den
korteste veien for å kutte en skrue.
Kanskje en raskt kutter den med
vinkelsliperen uten å passe på at de
nødvendige rutinene er på plass og så
ender en opp med en alvorlig ulykke
eller brann. Vi har jobbet med å få
gode rutiner på plass og vi har hatt få
store ulykker, sier Moe.
I høst installeres et nytt varslingssystem
på alle enhetene.
– Vi har funnet ut at når vi skal sette
redningsstab, og mange sitter i møter
eller er opptatt på andre fronter, står
ofte telefonen på lydløs. Vi hadde et
par øvelser med å sette redningsstab
og kun to personer møtte. Vi har
anskaffet et system, som heter Team
Alert, der en alarm uler på telefonen.
Det geniale er også at dette systemet
overstyrer telefonens stillemodus.
Systemet brukes i tillegg til andre
alarmer og sender ut meldinger til
alle ansatte eller definerte grupper
ved behov. Det er en tekstmelding
som sendes ut på telefonen. Vi ønsker
også at når hendelsen er håndtert
så skal en kunne sende ut en tekstmelding
for å gi beskjed om at den er
avklart, sier Moe.
Mantena
• Mantena er et selskap med basis
i vedlikehold av tog, komponenter
til tog overflatebehandling og
reparasjoner.
• Statseid av Næring og fiskeridepartementet
• 17 lokasjoner i Norge og Sverige
• Har vedlikeholdsansvar for:
- Ca 350 elektriske togsett
- Ca 30 dieseldrevne togsett
- Ca 80 diesel og elektriske
lokomotiver
- Ca 150 personvogner
- Ca 900 godsvogner
- Samt en rekke komponenter
til tog, herunder boggier, hjul
og motorer
• Ca 1000 ansatte
• Ca 148 000 kvm verkstedlokaler
• 1,6 mrd nok i omsetning
40 41
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Industrivernet
må tilpasses det vi
driver med
Det holder med et
industrivern skreddersydd til
våre behov, mener Roy Vidar
Sannerhaugen, sikkerhet
og kvalitetsdirektør i
Mantena AS.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Roy Vidar Sannerhaugen, sikkerhet og kvalitetsdirektør i Mantena AS.
Foto Mantena AS.
Lars Knutsen henter hjulskiver til montering Foto Mantena AS.
– Et industrivern skal være effektivt
og hensiktsmessig tilrettelagt i
forhold til virksomheten. Vi må se
risikoscenarioer og industrivernet
i sammenheng, sier Roy Vidar
Sannerhaugen.
Alle kan ønske seg en brannstasjon
med moderne brannbiler og topp
utstyr, men det er ikke sikkert det er
behov for det, mener han.
– Det er ikke sikkert det er nødvendig
å prioritere en beredskap for
scenarioer man vet ikke kommer til
å inntreffe og øve på flere hendelser
som ikke vil oppstå. Som alt vi
arbeider med har også industrivernet
en kostnadsside vi må ta hensyn til.
Det er derfor viktig at vi finner frem
til områdene som er relevante for vår
virksomhet og avdekker risikoscenarioer.
Vi må bli gode på å håndtere
hendelser som kan oppstå og øve på
disse. Det aller viktigste er å forbygge
at hendelser oppstår. Industrivernet
må tilpasses vårt behov, understreker
Sannerhaugen.
ØNSKER FOLK SOM VIL
GJØRE EN FORSKJELL
– Jeg er opptatt av industrivern. Industrivern
må skape engasjement
hos ansatte og ledere. Vi må ha folk
som ønsker å bidra til å forebygge og
til å håndtere en uønsket hendelse
dersom det skulle skje noe. Det
handler om å trene for å bygge en
god beredskap, evaluere og endre det
som er nødvendig. Vi ønsker folk som
vil gjøre en forskjell, understreker
Sannerhaugen.
Han skryter av et godt industrivern
hos Mantena.
– Industrivernet driftes av verkstedene
våre. Slik må det være. Det er
viktig for å sikre eierskap og tydelige
ansvarsforhold, mener han.
Ved verkstedene i Lodalen, Marienborg
og Sundland vedlikeholdes tog
som er i daglig drift. Det jobbes mye
på togtak med kontaktledninger på
16 kilovolt rett i nærheten. Sannerhaugen
forteller at ingen går opp på
taket uten at ledningene er utkoblet
og tilstrekkelig jordet.
– Vi flytter togene selv inne på verkstedene,
og det er dermed store ting
i bevegelse. Vi har gode rutiner for
dette og oversikt hvem som jobber
hvor. De alvorligste hendelsene vi
kan ha er knyttet til strømmen i
kontaktledningene og påkjørsler,
informerer Sannerhaugen.
INTERESSE OG KUNNSKAP
– Det er ikke enkelt å skape interesse
for noe som er en sekundæroppgave.
Vi er ikke så store at vi kan
ha egne ansatte for industrivernet.
Industrivernet er ikke en del av vår
ordinære virksomhet, men vi prøver
å skape interesse for beredskap. Vi
arbeider med å vise ledelsen og våre
ansatte gjennom øvelser og informasjon
hvilken forskjell et godt industrivern
kan gjøre, sier Sannerhaugen.
Han mener det er viktig at industrivernet
består av representanter fra
ledelsen, ansvarlige for de forskjellige
områdene i virksomheten og ansatte
i produksjonen.
– Et godt industrivern skapes i
skjæringspunktet mellom interesse
og kunnskap. Vi trenger folk som
brenner for beredskap og folk som
har kunnskap om beredskap,
avslutter Sannerhaugen.
42 43
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Dette bør industrivernet
vite om bygget sitt
Det er viktig at industrivernet vet hvilket slukkeutstyr som når hvilke deler av bygget uten å trekke brannslangene inn gjennom
for eksempel brannportene når det ikke er nødvendig.
Det er avgjørende at industrivernet kjenner
lokalene sine godt – og de innebygde branntekniske
sikkerhetsinnretningene som kan hjelpe dem.
Å kjenne beredskapsplanen og
beredskapsutstyret godt er noe
som forventes av industrivernet.
Detaljert kunnskap om produksjonsbygget,
bygningsmassen og spesielt
de branntekniske sikkerhetsinnretningene
vil være avgjørende for
hvilken innsats industrivernet skal
iverksette, sier seniorrådgiver i NSO,
Ole Bjørn Kaasa.
– La oss ta innvendig brann i en
produksjonshall med middels
brannbelastning som et eksempel.
Middels brannbelastning vil si at det
ikke produseres spesielt brannfarlige
produkter eller at brannen starter
i brennbare væsker. På våre tilsyn
avdekker vi at industrivernet ofte har
for liten kunnskap om de branntekniske
sikkerhetsinnretningene
som finnes i bygget og at veldig få
industrivern vil bruke røyklukene
Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
som er installert i bygget i sin første
innsats. Mange har en oppfatning av
at røyklukene er forbeholdt brannvesenet,
sier Kaasa.
Å åpne røyklukene er et av de
viktigste elementene hvis man skal
begrense brannutviklingen i næringsbygg
og ikke minst gir riktig bruk av
røykluker økt sikkerhet ved innsats,
mener han.
– Det er ingen grunn til å vente med
å utløse lukene til brannvesenet
kommer, snarere tvert imot. Det vil
gi økt sikkerhet for industrivernpersonellet
og det forsinker brannutviklingen
ved at varme og branngasser
slippes ut av bygget. Noen
ganger kan det finnes både røykluker,
sprinkleranlegg og brannalarmanlegg
i samme rom. Da bør brannalarmanlegget
sørge for at røykluker og
porter (tilluft) som eventuelt står
åpne, lukkes inntil brannen er under
kontroll. Dersom øvelser avdekker
mangler på dette bør industrivernleder
informere brannansvarlig for
bygget, sier Kaasa.
KAN KOMPLISERE INNSATSEN
Han forteller at næringsbygg ofte
er utstyrt med branntekniske sikkerhetsinnretninger
som vil være avgjørende
for hvordan industriverninnsatsen
skal organiseres.
– Industrivernet bør vite hva som
skjer når brannalarmen utløses. Her
kan de ulike tekniske innretningene
iverksette åpning, lukking eller
stenging, og det vil være avgjørende
for hvordan brannen utvikler seg i
bygget, sier Kaasa.
Branndører lukkes og dører som van-
ligvis er låst kan bli låst opp fordi det
er en rømningsvei. Tunge brannporter
som sklir igjen har som funksjon å
hindre at brannen sprer seg til andre
rom i bygningen, men kan komplisere
industrivernets innsats.
– Det er derfor viktig at industrivernet
vet hvordan de raskt kommer
til ulike deler av bygget og hvilket
slukkeutstyr som når hvilke deler
uten å trekke brannslangene inn
gjennom brannportene når det ikke
er nødvendig.
– TENK IGJENNOM FØR
INNSATS
I tillegg til kunnskap om brannsentralen,
sprinkleranlegg, røykluker og
ventilasjonsanlegg skal industrivernet
eksempelvis også kjenne til hvordan
bygget brannteknisk er seksjonert og
hvor strømtavler og hovedvannkran(er)
er.
– Dersom industrivernet organiserer
en rask førsteinnsats hvor de raskt
er på skadestedet med lett utstyr,
tilpasset verneutstyr og utnytter
sikkerhetsinnretningene i bygget vil
industrivernet kunne ha kontroll på
brannen innen det er gått tre minutter,
mener Kaasa.
Er det annet driftspersonell på stedet
forventes det at disse ikke bare venter
på industrivernet, men vurderer om
det er mulig å slukke og benytter
slukkeutstyret på stedet. En vanlig
bygningsbrann fordobler seg i størrelse
hvert minutt. Det er ofte de tre
første minuttene som avgjør om en
brann blir slukket i startfasen eller
om den blir stor og krever røykdykkerinnsats,
forteller Kaasa.
Han trekker fram noen spørsmål som
industrivernet gjør klokt å stille seg
før hendelsen inntreffer.
– Hva skal industrivernet gjøre i sin
førsteinnsats? Vet dere hvilke sikkerhetsinnretninger
som er i bygget,
hvordan disse fungerer og når de
skal benyttes? Har dere røykluker må
dere vite når og hvordan disse skal
håndteres? Når brannen er slukket,
når vil dere stenge sprinkleranlegget
hvis dette er utløst? Får fagleder
industrivern lov til å bestemme dette
eller vil man vente til brannvesenet er
på stedet? Dette er spørsmål som bør
være avklart på forhånd. Stenges for
eksempel sprinkleranlegget for tidlig
vil brannen ta seg opp igjen. På den
andre siden vil vannskadene i bygget
bli større hvis man venter med å
stenge sprinkleranlegget, sier Kaasa.
VIKTIGHETEN AV Å VÆRE
EFFEKTIVE
Jo lengre tid det tar før brannvesenet
er på stedet jo flere selvstendige
avgjørelser må industrivernet være
forberedt til å ta. Her kan det også
være viktig å avklare med forsikringsselskapet,
påpeker Kaasa.
For en forsvarlig og effektiv innsats
bør industrivernet kjenner de tekniske
anleggene. Intensjonen i forskriften
er ikke at man bare vet om de
tekniske anleggene, men også forstår
hensikten med disse og hvordan de
skal benyttes. Med større oppmerksomhet
på de tekniske sikkerhetsinnretningene
tror jeg også industrivernet
vil få økt fokus på egensikkerhet
og viktigheten av det å være effektive.
Og man kommer selvfølgelig ikke
unna at noe det viktigste industrivernet
gjør er å øve, sier Kaasa.
På neste side kan du se
en oversikt over hvilke
tekniske anlegg industrivernet
bør kjenne til.
44 45
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
RØYKLUKER OG
TILLUFT
I bygninger hvor det
ikke er sprinkleranlegg
vil åpning av røykluker
være det viktigste
tiltaket for å begrense
rask brannutvikling i
næringsbygg. For at
røyklukene skal fungere
må det åpnes minst like
mye tilluftsareal som
arealet til røyklukene
(dette kan eksempelvis
være åpning av en port).
Noen anlegg åpner for
tilluft eller øker ventilasjonen
automatisk når
røyklukene åpnes, men
det mest vanlige er at
tilluftsarealet må åpnes
manuelt, for eksempel
av industrivernet.
Dersom dere ikke sikrer
tilluft vil røyken bygge
seg opp i lokalet.
Ved sterk vind vil
forutsetningene for
røykventillering
kunne endres.
SPRINKLER-/SLUKKEANLEGG
Hvis det er installert både sprinkleran legg og røykluker
i et bygg, skal ikke røyklukene åpnes før man er sikker
på at sprinkleranlegget er utløst og det er kontroll på
brannen. Ved åpning av bygget går varmen ut av bygget,
og du kan risikere at sprinkelanlegget ikke blir utløst.
HOVEDTAVLE OG TRAFO-ROM
I mange bygg vil det være både hovedtavler og
trafo-rom. Det er viktig at industrivernet har avklart
hvem som har adgang til disse rommene. Ta eventuelt
kontakt med lokalt e-verk og avklar dette.
STOPPEKRAN(ER)
Både ved brann og til daglig vil lekkasjer fra
vannrør kunne oppstå. For å begrense konsekvensene
av lekkasjen er det viktig at industrivernet
vet hvor stoppekranen(e) er og stenger disse
raskt. Industrivernet bør også vite hvor sprinklerventilene
(stoppekranene) for sprinkleranlegget er.
Kjenn
bygget deres
Industrivernet må kjenne bygningsmassen
og hvilke tekniske anlegg som
finnes. Dette er kunnskap som er til
stor hjelp ved for eksempel en brann.
Kanskje en kjentmannsrunde av hvor
disse tekniske innretningene befinnerseg
og hvordan de fungerer kan
være tema for neste øvelse?
Mange næringsbygg har branntekniske
anlegg som enten forsinker
eller skal slukke brannen. Et slukkeanlegg
eller sprinkleranlegg vil
være med på å spare virksomheten
for store konsekvenser ved brann,
forutsatt at sprinkleranlegget blir
slått av når brannen er slukket slik at
vannskadene minimeres. Anlegget er
som en brannmann som er på vakt
hele døgnet – alltid klar til innsats!
Industrivernet bør søke etter dokumentasjon
og finne ut hvordan nettopp
deres bygg og de branntekniske
installasjonene fungerer.
Under følger en liste over hvilke
systemer og tekniske hjelpemidler
industrivernet bør vite hvor er og
hvordan fungerer:
• Brannsentral(er)
• Sprinkler-/slukkeanlegg
• Håndslukkere, brannslanger
• Røykluker og tilluft
• Branndører og rømningsveier
• Hovedtavler og trafo-rom
• Stoppekran(er) til vann
• Brannteknisk seksjonering
• Styring for ventilasjonsanlegget
TILLUFT
BRANNSENTRAL(ER)
Her skal industrivernet
finne nødvendig informasjonen
om bygget,
plantegninger og hvor
brannen er utløst.
NB! Undersøk også
om det er flere undersentraler
i bygget.
BRANNDØRER OG
RØMNINGSVEIER
Når brannalarmen blir utløst, vil
også anlegget ofte styre lukking
eller åpning av branndører. Dette
kan forenkle eller komplisere
evakuering og innsats, så dette
er noe industrivernet bør kjenne til.
BRANNTEKNISK
SEKSJONERING
Et bygg består av flere branntekniske seksjoneringer
som igjen kan bestå av ulike brannceller (typisk ett og
ett rom). De branntekniske seksjoneringene skilles av
murvegger som skal forhindre at brannen skal spre
seg utover den enkelte seksjon.
STYRING FOR VENTILASJONSANLEGGET
Ved brann er hovedregelen at ventilasjonsanlegget skal gå som normalt. Dette vil også i noen grad
ventilere ut branngasser. Dersom brannen oppstår i eller sprer seg til selve ventilasjonsanlegget,
vil det ofte være nødvendig å slå av ventilasjonsanlegget. Industrivernet bør derfor kjenne til hvordan
man raskt kan slå av ventilasjonsanlegget eller eventuelt hvordan ventilasjonen kan økes eller senkes.
Dette vil avhenge av type hendelse.
NSO presiserer at tegningen over er ment som en illustrasjon, og gir ikke nødvendigvis
et korrekt bilde av hvordan lignende bygg ser ut eller er utstyrt i virkeligheten.
llustrasjonen er laget av Renate Jensen/Wittusen & Jensen
etter en tegning av Phil Holmes/Shutterstock.com
46 47
Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020
Vi tilbyr annonser for halv pris siden
industrivernkonferansen
ble avlyst for å hjelpe
til med å profilere
virksomheten
din.
Dette
kunne vært
annonseN
DIN
HALV
PRIS!
Det lønner seg å være
synlig med innhold som
treffer målgruppen
Bladet Sikkerhet tilbyr fine annonseplasser
Bladet Sikkerhet har et opplag på 6000. Det sendes ut til 1200
industrivernpliktige virksomheter, nødetater, frivillige organisasjoner,
beredskapssjefer i alle kommuner og hos fylkesmannen, sentrale
myndigheter (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
Justis- og beredskapsdepartementet).
1/1 side: 5 000 kr
Bakside: 10 000 kr
1/2 side: 2 500 kr
Bestill her:
Elizabeth Kvie Lundevall
Mobil: 900 200 17
e-post: ekl@nso.no