22.10.2020 Views

Sikkerhet 2020 2_Øver industrivernet digitalt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

SIKKERHET

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 2/2020

TEMA:

ØVER INDUSTRIVERNET

DIGITALT


Dette

kunne vært

din annonse

Det lønner seg å være

synlig med innhold som

treffer målgruppen

Bladet Sikkerhet tilbyr

fine annonseplasser

Bladet Sikkerhet har et opplag på 6000.

Det sendes ut til 1200 industrivernpliktige

virksomheter, nødetater, frivillige organisasjoner,

beredskapssjefer i alle kommuner, fylkesmannen

og sentrale myndigheter (Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap, Justisog

beredskapsdepartementet).

Vi tilbyr

annonser for halv

pris siden industrivernkonferansen

ble avlyst

for å hjelpe til med

å profilere virksomheten

din.

1/1 side: 5 000 kr

Bakside: 10 000 kr

1/2 side: 2 500 kr

Bestill her:

Elizabeth Kvie Lundevall

Mobil: 900 200 17

e-post: ekl@nso.no

Innholdsfortegnelse

TEMA: ØVER INDUSTRIVERNET DIGITALT

Leder .............................................................................. 4

Industrivernet bygger broer............................................. 5

Å øve variert i ulike nivåer ......................................... 8-11

Øver industrivernet digitalt ......................................12-16

Soleklart at vi skal ha beredskap ................................. 17

Spørsmål under indutrivern under koronaviruset...18 - 19

Kurs .............................................................................. 20

Sjekk tilfluktsrommet i dine lokaler ............................... 21

Kriseledelse og bruk av proaktiv stabsmetodikk . 22 – 25

Kompetanse må utnyttes på tvers ....................... 26 – 31

Kontakt med toppledelse er avgjørende .............. 32 – 34

Drømmen om å redde liv ...................................... 35 - 37

Har ikke et valg .................................................... 38 – 41

Industrivernet må tilpasses det vi driver med .......42 - 43

Dette bør industrivernet vite om bygget sitt ........ 44 – 45

Kjenn bygget deres ...............................................46 - 47

SIKKERHET 2/2020

ISSN 0805 – 0680

Opplag: 6.000

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)

Trykk: Wittusen & Jensen

Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame

Team as – art-as.no

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker

tlf: 901 00 333, www.nso.no

Facebook: @industrivern

epost: sikkerhet@nso.no

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall

Grafisk formgivning og annonser: Wittusen & Jensen

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold

i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte

produkter.

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler

av eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med

NSO. Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov,

i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen

for rettshaver til åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på

Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler

for god presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er

et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som

behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Vis fleksibilitet

Industrivernlederne jeg har snakket med har

imponert med deres evner til å kaste seg rundt og

tilpasse seg situasjonen. De har vært bevisste på at

egenberedskapen må holdes oppe.

– Uønskede hendelser skjer også i pandemitid,

sier i Harald Nilsen, industrivernleder i Momek

Services AS.

Richard Erlandsen, sikkerhetssjef i Mo i Rana

Industripark og avdelingsleder i MIP Sikkerhetssenter

i Mo i Rana, arrangerte en digital førstehjelpsøvelse

for de industrivernpliktige virksomhetene i

parken. Flere industrivernledere har benyttet digitale

verktøy til å øve. Mange har tenkt alternativt under

krisen. Det er gledelig å se.

Det er mange måter å øve på for å holde en meters avstand.

Flere industrivernledere trekker frem enkle og

billige måter å øve på som bordøvelser. Redningsstab

øves ved bordøvelser. Det øves for lite redningsstab.

Det viser tilsynene våre. Hva med å benytte anledningen

til å øve på det? Marianne Melfald forteller hvorfor

det er viktig å raskt etablere stab og få på plass et

godt samarbeid med nødetatene.Industrivernet har

den nødvendige lokalkunnskapen og er først på stedet

i virksomheten, men samvirke med ressurser som

nødetater er viktig for å kunne håndtere en uønsket

hendelse effektivt.

Willy Amundsen, tidligere industrivernleder i

Kongsberg Teknologipark AS, har råd som dagens

industrivernledere og ledere kan ha nytte av.

Beredskap må forankres hos ledelsen. Struktur og

nettverk må bygges over tid. Ledelsen er ansvarlig

for å skape en sikkerhetskultur med motiverte ansatte

som vil være en del av industrivernet og som kan

bidra til å redde liv, helse, miljø og materielle verdier

på sin virksomhet.

ekl@nso.no

Mobil: 900 200 17

FØLG OSS HER:

Redaktør

Elizabeth Kvie Lundevall

På nett: nso.no

Facebook: facebook.com/industrivern

Instagram: industrivernet

LinkedIn: linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon

Foto her og forside: Shutterstock.com og iStock.com

Sikkerhet 02/2020

3



Fra full nedstenging

til overgang til digitale tilsyn

Gjennom våren, sommeren og inn i

høsten har Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon

forsøkt å gjennomføre

tilsynsarbeidet så godt det lar seg

gjøre. Digitale tilsyn har vært et nyttig

verktøy når reising og stedlige

møter måtte begrenses. Vi har

gjennomført over 70 digitale tilsyn

siden nedstengningen 12. mars. Det

fungerte bra. Gjennom erfaringene

vi har gjort ser vi hva kan og bør ta

med oss i de noe mer normale tidene

vi forhåpentligvis ser for oss om

ikke så altfor lenge. Vi er godt i gang

med stedlige tilsyn igjen også, så jeg

regner med at mange av dere også

treffer oss ute i virksomhetene.

Digitale tilsyn gjennomføres som

videomøter og har de samme ulempene

og fordelene slike møter alltid

har hatt. De kan hemme en god

dialog, men de er samtidig effektive i

forhold til tidsbruk. Det blir mindre

«utenom-snakk» og mer rett på sak.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjons

medarbeidere mister muligheten

til å oppleve virksomheten selv om

bilder delvis kan bøte på dette. Vi

diskuterer nå hvordan vi kan bruke

digitale tilsyn som et supplement til

stedlige tilsyn.

KURSVIRKSOMHET RAMMET

Smitteverntiltak setter begrensninger

på hvordan vi kan møtes i større

grupper. Dette har truffet oss hardt

når det gjelder SIMKAT-kursene

(simulert katastrofekurs). Dagens

kurs baserer seg på tett dialog ved

modellbordet, bruk av radioer,

telefoner og annet utstyr. Etter en

vurdering så vi at kursene ville bli en

dårlig kopi av tidligere versjoner med

alle de begrensningene vi måtte legge

på deltagere og instruktører. Det var

med tungt hjerte vi måtte innse at alle

høstens SIMKAT-kurs burde avlyses.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

vil utover høsten bruke tid for

å evaluere SIMKAT. Både eksterne

instruktører, tidligere deltagere

og våre kursinstruktører bidrar i

dette arbeidet. Det har vært gjennomført

slike kurs siden midten av

1980-tallet. Gjennom disse årene

har deltagere fått økt sin forståelse

for hva som kreves for å håndtere

større uønskede hendelser. Mange

virksomheter og enkeltpersoner har

brukt elementer fra SIMKAT når de

har bygget opp stabsrom, etablert

beredskapsorganisasjonen sin og når

de har utviklet øvelser. Denne stolte

tradisjonen skal dagens Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon ivareta. Vi

må samtidig oppfattes som relevante

i flere bransjer og i en tid med store

endringer i mange virksomheter. Vi

gleder oss til igjen å kunne invitere til

SIMKAT-kurs når forholdene tillater

det.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

holder fortsatt kurset «Industrivernforskriften

– forstå kravene». På

disse kursene baserer vi oss på forelesninger

og gruppearbeid i lokaler

der det er enkelt å opprettholde

avstand og ivareta øvrige krav til

smitteverntiltak. Informasjon om

disse kursene og påmeldingslenker

finner du på våre hjemmesider.

INGEN KONFERANSE I ÅR

Industrivernkonferansen 2020 er

også avlyst. Det var en tung beslutning

å ta. Vi var i dialog med hotellet

om et tilpasset arrangement. Vi

fant ikke løsninger som ville ivareta

industrivernkonferansens særpreg

på en god nok måte. Både det sosiale

(mingling, lunsjene og festmiddagen)

og utstillingen ville bli mindre gode

løsninger. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

vet at mange vil savne

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon. Foto: Terje Skåre

denne muligheten til å få faglig

påfyll, treffe andre industrivernfolk

og oppdatere seg på hva utstillerne

kan tilby av utstyr og tjenester. Vi

ser på hvordan vi kan tilby noe som

kan erstatte deler av det konferansen

tilbyr. I første omgang vil vi samle

artikler om erfaringer gjort ved ulike

hendelser til formidling i neste utgave

av bladet og til våre digitale flater. Vi

vet dette er tema som er etterspurt.

Desember 2021 får vi anta det er

mulig å arrangere en konferanse etter

god gammel oppskrift.

KNUT OSCAR GILJE

Frode Pettersen, fagleder industrivern i Gulen IKS og Anna Maria Hatland, industrivernleder i Nordhordland.

Industrivernet

bygger broer

Anna Maria Hatland mener samholdet

i virksomheten blir bedre av industrivernet

i Nordhordland og Gulen Interkommunale

Renovasjonsselskap IKS (NGIR).

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Foto: Irene Bratteng Fossheim, Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (NGIR).

– Hele virksomheten lærer mye

av hverandre og er et team takket

være industrivernet som styrker

felleskapet. Hadde det ikke vært for

industrivernet hadde vi ikke hatt det

samholdet vi har i dag. Industrivernet

bygger broer over og mellom avdelinger,

det blir lettere å få kontakt

med kollegaer, mener Hatland.

Hun legger til at industrivernpersonellet

er ressurssterke.

– Sammensetningen av personell i

industrivernet kunne ikke vært bedre.

Jeg er veldig fornøyd. Vi jobber godt

sammen, deler kunnskap og fordeler

oppgaver imellom oss, sier Hatland.

Hun understreker at det er viktig å

vise tillit for å skape engasjement

og tilhørighet. Gir man ansvar får

man deltakelse. Hun mener det er

uvurderlig å få hjelp av kollegaer

og lytte til deres synspunkter. Hun

jobber tett med fagleder industrivern

Frode Pettersen. Han er brannkonstabel

og tar med seg nyttig og

4 5

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Brannkonstablene er i felten

og vet bedre enn meg hva

vi må ha for å utføre jobben

vår.

oppdatert kunnskap fra brannvesenet

inn i industrivernet.

– Industrivernet er et samarbeid

mellom mange. Jeg kan ikke gjøre

jobben uten resten av teamet, sier

Hatland.

NGIR satte sammen industrivernet

basert på interesse, erfaring,

kunnskap og posisjoner.

– Vi har forsøkt å sette sammen industrivernet

slik at det representerer

hele virksomheten. Det er nødvendig

selvsagt dersom det skulle oppstå ting

ulike steder. Dessuten er det viktig

at noen fra industrivernet alltid er på

jobb når virksomheten er åpen, sier

Hatland.

NATURLIG Å BLI INDUSTRI-

VERNLEDER

Hatland ble industrivernleder da

industrivernet ble etablert ultimo

2018. Det var daglig leder som spurte

henne. Tidligere jobbet hun på et

smelteverk som miljøingeniør, og

er utdannet sivilingeniør i geofysikk. I

det interkommunale selskapet er hun

ansatt som helse, miljø og sikkerhetsleder.

Det er totalt 82 ansatte i

virksomheten, og det er syv personer

i industrivernet.

oss basert på forskriften. Næringslivets

sikkerhetsorganisasjons

hjemmesider har også mye nyttig

informasjon jeg benytter meg av, sier

Hatland.

Med to brannkonstabler i industrivernet

får Hatland bedre forståelse av

utstyret industrivernet trenger for å

gjøre jobben.

– Brannkonstablene er i felten og

vet bedre enn meg hva vi må ha for å

utføre jobben vår. Derfor tar fagleder

industrivern Pettersen seg av utstyret.

Han har også jobbet i virksomheten

lenger enn meg. Jeg tar meg av

papirarbeidet, regelverket og dokumentasjonen,

forklarer Hatland.

Farlig avfall håndteres daglig i virksomheten.

– Alt hva lokalbefolkningen leverer til

oss tar vi oss av. Vi må tenke oss godt

om gjennom hva vi gjør og begrunne

våre valg. Jeg dokumenterer hvorfor

vi gjør det vi bestemmer oss for å

gjøre, og hvordan det gikk og hvordan

vi evaluerer innsatsene våre. Innsatspersonalet

har god og lengre erfaring

enn meg i virksomheten så jeg har

mange dyktige støttespillere som

kommer med råd og innspill. Ting

går derfor greit og det er ikke mye

ekstraarbeid når grunnfjellet står så

støtt som hos oss, forklarer Hatland.

Anna Maria

Hatlands råd

for eit godt

grunnlag for

industrivernet:

Gjer gode risikovurderingar. Gode

risikovurderingar gjer vidare arbeid

enklare.

Les rettleiar til forskrift om industrivern.

Her får ein mykje god hjelp.

Finn utfyllande informasjon på NSO

sine nettsider. Her finn ein malar ein

kan nytta i arbeidet.

Fordel ansvar. Fagleiar industrivern

tar seg av planlegging av øvingar og

innkjøp, dersom det lar seg gjera.

Nytt same mal i fleire dokument, til

døme kan alle prosedyrar ha same

oppbygging.

Nytt korte, enkle setningar i dokumenta.

Det gjer det lettare å lesa.

Gjer beredskapsdokumentasjonen

tilgjengeleg for alle i organisasjonen,

inkluder dette i det digitale styringssystemet,

om ein har noko slikt.

Hele virksomheten

lærer mye av hverandre

og er et team takket

være industrivernet som

styrker felleskapet.

– Det falt naturlig å bli industrivernleder

med den stillingen jeg hadde.

Jeg leste meg opp på industrivernforskriften.

Der står alt jeg trenger å

vite. Jeg diskuterer stadig forskriften

sammen med kollegaer. Vi spør oss

om hva som er fornuftig å gjøre hos

Jeg har forsøkt å sette

sammen industrivernet slik

at det representerer hele

virksomheten.

Side 6 og 7: Industrivernet i industrivernet Nordhordland og Gulen IKS øver på brannslukking.

6 7

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Gjennom evalueringer

får man avdekket mangler og

forbedringer!

Å øve variert i

ulike nivåer

F.EKS: Bli kjent

med tiltakskort

og planverk

F.EKS:

Sjekke at

varslingen fungerer

i hele bygget

F.EKS: Mobilisere

industrivernet

innen 3 minutter

til rett sted

Diskusjonsøvelse

Funksjonsøvelse

Ferdighetsøvelse

Spilløvelse

F.EKS: Sikre god

varsling, innsats

og mottak

av nødetater

Det er viktig å øve variert for å vedlikeholde

og utvikle industrivernet, og det trenger ikke

nødvendigvis å kreve mye tid og ressurser.

Tekst Eva Jean Greenwood Ormerod, rådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

Bilde Eva Jean Greenwood Ormerod Foto Samrawit Asfaha.

Når jeg går tilsyn ser jeg ofte at virksomheter

har misforstått hensikten

og målet ved øvelser. Øvelsene er ofte

lange og inkluderer eksterne ressurser

som nødetater eller kursleverandører.

De ligner på fullskalaøvelser

og tar for seg alle delene av en innsats,

fra varsling til normalisering.

Øvelsene blir planlagt som omfattende

fordi utstyr, ferdigheter,

Dersom industrivernet er

nyetablert eller ikke har

en tydelig beredskapskultur

i det daglige vil ofte

gjennomføring av bare

omfattende øvelser sjeldent

resultere i en kartlegging av

alt som ikke fungerer.

funksjoner og prosedyrer skal få plass

i en og samme øvelse. Fordi øvelsene

tar tid og krever mye prioritering

av ressurser blir disse øvelsene ofte

sjeldent gjennomført og akkurat

innenfor kravet om antall øvelser i

året. Sitter industrivernet med mer

trygghet og mestring etter slike omfattende

øvelser, eller sitter de igjen

med flere spørsmål, er overveldet og

sitter igjen med opplevelsen av å ikke

mestre godt nok på alle områder?

I tidligere regelverk har øvelser hatt

krav om et visst antall timer og at de

skal inneha praktiske ferdigheter for

å bli godkjent som en øvelse. I dagens

forskrift beskrives øvelser som alle

aktiviteter som vedlikeholder eller

øker ferdighetene i å kunne håndtere

virksomhetens uønskede hendelser.

Er du som innsatspersonell egentlig

kjent med utstyret du skal bruke?

Har du eierskap til vesten din og

nødvendig utstyr? Kan du gå god

for at radioen er fulladet og klar for

innsats? Er du trygg på innholdet i

førstehjelpsskrinet? Har du tenkt på

hvor stygg en klemskade kan se ut?

Vet du hvem som leder deg i dag hvis

det skjer en uønsket hendelse og din

nærmeste leder er sykmeldt?

Dette er spørsmål som kan besvares

med et ja dersom man øver på nettopp

disse elementene, men gjerne

i et mindre omfang. Bli kjent med

utstyret, åpne førstehjelpsskrinet, se

på bilder og film av industriskader og

diskuter disse inntrykkene, gå igjennom

organiseringen av industrivernet

deres i ulike former av øvelser og

skap en trygghet og forutsigbarhet

i industrivernet.

BEDRE OFTE OG KORTERE,

ENN SJELDEN OG LENGE

Det er klart at store og omfattende

øvelser kan gi mye god læring, men

dette avhenger av kompetansen til

innsatspersonellet. Dersom industrivernet

er nyetablert eller ikke har en

tydelig beredskapskultur i det daglige

Bli kjent med utstyret, åpne

førstehjelpsskrinet, se på

bilder og film av industriskader

og diskuter disse

inntrykkene, gå igjennom

organiseringen av industrivernet

deres i ulike former

av øvelser og skap en

trygghet og forutsigbarhet

i industrivernet.

vil ofte gjennomføring av bare omfattende

øvelser sjeldent resultere i en

kartlegging av alt som ikke fungerer.

Dette kan påvirke mestrings- og

trygghetsfølelsen til innsatspersonellet.

God øvingseffekt kommer av

regelmessig øving. Skippertaksøvelser

vil ikke gi samme læring i

lengden. Det er begrenset hvor mye

man klarer ta til seg av læring i omfattende

øvelser. Det er bedre å øve

ofte og kortere, enn sjelden og lenge.

TREN MER ENN DU TESTER

Å planlegge utelukkende uvarslede

øvelser er ikke lurt. Å teste industrivernet

kan være nyttig når man kan

garantere for at industrivernet er

øvet nok til å kunne sine roller og

oppgaver. Det kan være en stor fordel

å øve i ulike nivåer og over tid. På

denne måten får innsatspersonellet

muligheten til å bli kjent med utstyr,

roller og ansvar før de også må

kjenne på tidspresset. Det er ikke

hensiktsmessig å skremme innsatspersonellet

til å forstå alvoret.

En innsats har flere deler. Innsatsen

starter gjerne med varsling og

alarmering, deretter mobilisering,

innsats og krisehåndtering, samvirke

med eventuelle nødetater, og

normalisering. Det kan være nyttig å

øve på disse elementene hver for seg,

før man setter dem sammen i en og

samme øvelse.

KJENNSKAP TIL SINE ROLLER

Vi skiller mellom flere ulike type øvelser.

Diskusjonsøvelser, funksjonsøvelser,

ferdighetsøvelser og spill- og

fullskalaøvelser. Dette er øvelser vi

ser positivt på i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon,

men dette forutsetter

at øvelsen er planlagt i forkant

med tid og sted, tema (type øvelse)

8 9

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Kjennskap

til

dokumenter

og prosedyrer

Øvd på

varsling

og mobilisering

Kjennskap

til

roller

Trygg

på bruk

av utstyr

Eksempler på ulike

typer øvelser:

Fullskalaøvelser

Spilløvelser

Ferdighetsøvelser

Funksjonsøvelser

Fullskalaøvelse

Diskusjonsøvelser

mål og innhold, samt at den evalueres

i etterkant.

Hvilken av disse øvelsene som er

fornuftig å gjennomføre avhenger av

kjennskapet og tryggheten innsatspersonellet

har til sitt utstyr, roller og

ansvar.

Varsling og alarmering er kanskje

det viktigste elementet å øve på for å

vite at industrivernet rekker effektiv

mobilisering og kan gjøre en sikker

innsats frem til nødetater ankommer

Vi skiller mellom flere

ulike type øvelser. Diskusjonsøvelser,

funksjonsøvelser,

ferdighetsøvelser

og spill- og fullskalaøvelser.

stedet. Det kan være utfordrende å

finne den mest effektive varsling, og

fremgangsmåten er å øve på det.

Planlegg godt og få kjennskap til

industrivernets styrker og svakheter

slik at forbedringspotensialene blir

øvd på. Mobiliserte industrivernet seg

til feil møtested? Misforstod de hvem

som ledet dem? Var ikke alle vestene

og utstyret i bruk? Dersom dette er

elementer som ikke var tilfredsstillende

hos dere, så øver dere på dette.

Når disse elementene har blitt øvd

hver for seg og er klare til å settes

sammen kan man gjennomføre en

mer omfattende øvelse i form av en

fullskalaøvelse som bidrar til å teste

om hele systemet fungerer. Da bør

industrivernet ha øvd nok til å ha

eierskap til utstyr, roller og ansvar

og kunne sitte med en blanding

av mestringsfølelse og rom for

forbedring.

Gode rutiner og proaktivitet, mental

forberedelse og å vite hva som skal

til for at nettopp du som innsatspersonell

skal prestere optimalt og

være trygg i rollen som innsatspersonell

er viktige forutsetninger for

en sikker og forsvarlig innsats ved en

uønsket hendelse. Ved å øve variert

og jevnlig og se nytten av de ulike

øvelsesvariantene vil man kunne

bidra til at industrivernet blir trygge

i sine roller og god beredskapskultur

vil bli synlig i virksomheten.

Det er bedre å øve ofte

og kortere, enn sjelden

og lenge.

Gjennomfør en diskusjonsøvelse hvor tiltakskort og organiseringen av industrivernet blir vist på storskjerm.

Print ut eller vis gjerne et kart over området og diskuter dere igjennom et scenario. Bli kjent med planverk og

roller før dere øver på dem direkte. Avslutt øvelsen med god evaluering.

Den neste øvelsen kan være en funksjonsøvelse hvor man tester nødvendig utstyr, varslingsplaner, funksjoner

eller sjekklister. Etter at tema er valgt setter dere gode mål og deretter et passende scenario for å sikre at

målene blir nådd. Har dere varmt vann i nøddusjen? Fungerer sambandet? Rull ut brannslanger eller test

varslingen. Avslutt øvelsen med god evaluering.

Det kan være fornuftig at neste øvelse er en ferdighetsøvelse. Husk mål til hver øvelse. Ferdighetsøvelsen kan

være å øve på å håndtere en klemskade dersom dere har et slikt potensiale i virksomheten, øve på å bruke

brannslangene, eller mobilisere innen en gitt tid til riktig sted ved varsling, husk å evaluere godt etter endt

øvelse.

Neste øvelse kan være en spilløvelse hvor industrivernet gjennomfører en hel innsats med alle elementer

inkludert. Industrivernet er i vanlige lokaler med vanlig utstyr og motspillet er i et annet rom og styrer spillet med

planlagte innspill(dreiebok). Avslutt øvelsen med en god evaluering med forbedringspunkter som utgangspunkt

for mål for neste planlagte øvelse.

10 11

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Øver

industrivernvernet

digitalt

Brannslukkingsøvelse med håndslukkere

Foto MIP AS

12 13

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



EGENBEREDSKAP OG

ØVELSER I DISSE DAGER

Kommentar fra Knut Oscar Gilje,

direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Digitale øvelser gir et dypdykk i temaer

industrivernet tidligere ikke fikk tid til. Richard

Erlandsen, sikkerhetssjef i MIP Sikkerhetssenter

i Mo i Rana vil ha flere digitale øvelser, men ingenting

er som å øve fysisk sammen mener han.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Illustrasjoner Utgangspunkt hentet fra den nettbaserte øvelsen Thomas Dale,

lagde for industrivernet i næringsparken i Mo i Rana satt sammen med illustrasjoner fra iStock. Foto Tonje Nermark MIP AS

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon får en

del henvendelser knyttet til gjennomføring

av øvelser for tiden. Dette er også noe vi

følger opp på tilsyn for tiden. Vi var tidlig ute

med råd om tilpassede øvelser for å ivareta

både øvelseskravene og smittevernkravene.

Det er ikke fritak for å øve i denne perioden.

Det er dermed behov for å tenke nytt og øve

slik at deltagerne ikke blir utsatt for mulig

smitte. Det kan bety at store fellesøvelser

ikke bør arrangeres nå. Det kan derimot være

veldig fornuftig å arrangere bordøvelser,

varslingsøvelser, gjennomgang av beredskapsplanverket

– som varslingslister og

tiltakskort.

Øvelser er viktig for å opprettholde egenberedskapen.

For de fleste er ikke risikobildet

vesentlig endret på grunn av koronasituasjonen,

men for noen kan det ha gitt

utslag som betyr at risikovurderingene bør

gjennomgås på nytt. Er produksjonen større

enn før, eller kraftig redusert, vil det ha

betydning for hvilken egenberedskap som

må være på plass. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

forventer at dette blir ivaretatt

– tilpasset den nye unormale normalen vi

lever i for tiden.

– Industrivernet i næringsparken

trener 20 timer i året. De timene er

så verdifulle at de ikke skal brukes på

digitale øvelser. Men digitale øvelser

er kommet for å bli. Det ligger mye

læring i en digital øvelse og det vil bli

flere av dem i fremtiden, men da som

et supplement som industrivernet

kan gjøre for å få bedre forståelse av

for eksempel skader, mener Richard

Erlandsen, sikkerhetssjef i Mo

Industripark og avdelingsleder i MIP

Sikkerhetssenter i Mo i Rana.

Han gir et eksempel på en digital

læringsvideo i førstehjelp som industrivernet

i næringsparken i Mo i Rana

nylig gikk gjennom.

– Ser du en som har tisset på seg, ja

da må du undersøke om personen og

se om han eller hun er slapp, varm

og klam. Er det tegn på et anfall?

Diabetes? Hjertet? I læringsvideoen

lærer vi om førstehjelp og den tar for

seg symptomer. Jo mer kunnskap

du har om kroppen jo enklere er det

å sette en slags diagnose. Vi må vite

så mye vi kan for å sette en diagnose

i anførselstegn, for vi er ikke leger,

men vi må prøve å beskrive skadene

og hva som skjer med pasienten så

godt som mulig slik at nødetatene

er forberedt til de kommer på stedet

eller kan hjelpe oss på telefonen til

de ankommer og tar over, forklarer

Erlandsen.

Vanligvis blir det ikke tid til å gjennomgå

slike digitale læringsvideoer.

Industrivernet trener sammen fysisk

eller gjennomfører diskusjonsøvelser,

som også kalles bordøvelser.

– Nå må vi være kreative og trene

industrivernet på andre måter. Hele

Norge har tatt et gigantsprang digitalt

og det kommer også industrivernet

til gode. Jeg har tro på disse digitale

læringsvideoene som et supplement,

understreker Erlandsen.

Det er Thomas Dahle som jobber

både på Norsk luftambulanse som

MÅL

• Smittevern

• Opptreden på

skadested

• ABCDE

• Undersøke pasient

og sette inn tiltak der

det er behov

• Vite når og hvordan

utføre HLR

redningsmann og som innsatsleder på

MIP Sikkerhetssenter som har laget

læringsvideoen på 1.40 time. Han har

en bachelor i anestesisykepleie, og er

god på det digitale.

– Han tilbød seg å lage videoen og vi

har fått gode tilbakemeldinger. Det

fine med digitale læringsverktøy er

at kollegaer kan gå gjennom det når

det passer dem. Noen foretrekker på

morgenen på arbeid, andre hjemme i

fred og ro etter jobb, sier Erlandsen.

– SELVSAGT SKAL DET ØVES

– Det er viktig å trene. Det skjer jo

ting selv om det er Koronavirus.

Plutselig kan en situasjon oppstå

som krever at du kan ting, at du har

kunnskapen i fingrene. Øver du ikke

forsvinner dette, sier Erlandsen.

Kjernestyrken ved MIP Sikkerhetssenter

er kasernert og øver hver dag.

Det må til når de er i beredskap 365

dager i året. Erlandsen anbefaler å

kjøre stigedriller. Sett opp stigene til

å nå ulike høyder. Påkledningsdriller.

Røykdykkerne kan trene på å få på

bekledningen. Kjør ut brannbilene,

tren på å utrykning. Legge ut slanger,

øv på å koble dem. Finn og sjekk

brannkummer. Øv på å bære båre opp

og ned etasjer, gjennom mørke og

trange rom. Alle disse øvelsene kan

gjøres ute og med en meter avstand.

Industrivernet må tenke smittevern.

1 2

– Er det noen som er i overhengende

fare ved en brann, er ikke Koronaviruset

og smittevern noe man tenker

på. Da får vi i etterkant tenke på hva

som skjedde. Og brenner det, redder

vi liv, og diskuterer om vi skulle gjort

ting annerledes i etterkant når det

gjelder smittevernhensyn. Men det

blir også i etterkant, sier Erlandsen.

I høst arrangerer han seks

heldagsøvelser for industrivernet. Det

blir kald- og varmrøykdykking, langs

søksøvelser og nivå to i røykdykking.

Industrivernet vil holde avstand,

desinfisere av hender og utstyr som

radioer.

FØRSTEMANN

PÅ SKADE-

STEDET

• Sikre

• Varsle

• Hjelpe

14 15

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



113:

Ved disse tilfellene skal

du ALLTID ringe 113:

• Bevisstløshet

PASIENTUNDERSØKELSE

Fra venstre, Harald Nilsen,

industrivernleder og HMSkoordinator

i den mekaniske

virksomheten MOMEK

Services AS i næringsparken

i Mo i Rana sammen med

Øyvind Storvolleng som

holder på med kurs for

å bli fagleder industrivern.

Foto MOMEK Services AS

• Sterke brystsmerter

• Store pustevansker

• Plutselig problem med å prate,

smile eller løfte

• Alvorlig skade, store blødninger

eller voldsomme akutte smerter

Illustrasjon fra den nettbaserte øvelsen

Thomas Dale, lagde for industrivernet i

næringsparken i Mo i Rana.

Soleklart at vi

skal ha beredskap

Han legger til at så langt det lar seg

gjøre skal industrivernet tenke på

smittevern før de gjør noe.

– Vi må hele tiden gjøre risikovurderinger

når det gjelder Koronasmitte.

I hver enkelt situasjon må vi

vurdere om vi har å gjøre med noen

som har symptomer på covid-19.

I så fall må vi ikle oss det riktige

redningsutstyret og bestemme oss for

hvordan vi skal angripe situasjonen.

Kanskje må vi ha på oss fullt smittevernsutstyr,

sier Erlandsen.

Vi må hele tiden gjøre

risikovurderinger når det

gjelder Koronasmitte.

Tauredningsøvelse med levende markør

Foto MIP AS

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Harald Nilsen er industrivernleder

og HMS-koordinator i den mekaniske

virksomheten MOMEK Services AS

i næringsparken i Mo i Rana. Han er

glad for at Erlandsen arrangerte den

nettbaserte øvelsen for industrivernet

som teller fire personer utenom ham i

virksomheten.

– Det er kjempebra at de arrangerte

øvelsen. Det viser bare at MIP tar

jobben på alvor. Det er viktig å øve.

Vi i industrivernet må holde fokus hele

året, hvis ikke har det ikke noe for seg

dette vi gjør. Det er helt soleklart at vi

må ha beredskap, sier Nilsen.

Han har planlagt en evakueringsøvelse

bare for vår virksomhet i høst.

Sommeren har vært for hektisk til å

arrangere øvelser, sier Nilsen.

Han legger til at verkstedet i MOMEK

Services AS er godt tilrettelagt for å

hindre brann. Det oppbevares noe

kjølevæske, olje og syrer. Syrene

brukes til å vaske rustfrie materialer

og er det som er mest farlig i virksomheten,

selv om farenivået er lavt,

mener Nilsen.

– Vi hviler oss på det kasernerte

brannvesenet i næringsparken. De

er alltid på og klare til å rykke ut. Vår

jobb er ikke å rykke til andre bedrifter

i næringsparken å hjelpe dem. Vårt lille

industrivern med fem mann skal først

og fremst sørge for egen virksomhet,

men vi har bistandsplikt, sier Nilsen.

16 17

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Spørsmål om industrivern

under koronaviruset:

Mange bransjer og bedrifter sliter av

flere grunner i disse dager. Andre har

full aktivitet og vel så det. For alle

bransjer gjelder kravene til tilpasset

egenberedskap – for industrivernpliktige

virksomheter er det å møte

kravene til å opprettholde et robust

industrivern. Dette gjelder også ved

planlagte permitteringer. Permitterte

regnes som sysselsatte, så kravet til

industrivernplikt endres ikke ved

permitteringer.

Må vi opprettholde industrivernet

i disse dager? JA, er svaret!

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Foto Terje Skåre

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

forventer at virksomhetene

gjør vurderinger av endringer i risiko

ved endringer av aktivitetsnivå.

Dette vil gi grunnlag for fornuftige og

riktige opp- eller nedjusteringer av

egenberedskapsbehovene. Ulykker

og alvorlige hendelser tar ikke

«korona-pause». Det er opp til virksomheten

å vurdere hvordan en tilpasset

beredskap kan opprettholdes

– også i slike unormale situasjoner.

– Vi vil i tilsynene fremover gjerne

se dokumentasjon av «alternative løsninger»

virksomhetene kommer frem

til i forbindelse med gjennomføring

av øvelser de kommende månedene.

Hva dere gjør for å kompensere for

en noe mindre samtrent innsatsstyrke

er også vurderinger vi kan

spørre om, sier Knut Oscar Gilje,

direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

er kjent med at sikkerhetssentre

reduserer sine tilbud, så det vil i

perioder bli vanskelig å få gjennomført

alle typer øvelser for røyk- og

kjemikaliedykkere. Dette vil NSO

selvsagt ta hensyn til ved tilsyn utover

høsten.

For de som har forsterkninger innen

røyk- og/eller kjemikaliedykking bør

endringer i beredskapen formidles til

lokalt brannvesen. Eksempelvis kan

det ved personellmangel være aktuelt

å bistå med røykdykker-kjentperson

som erstatning for et røykdykkerlag.

Dette er eksempel på informasjon

som vil være aktuelt å dele.

Vi har planlagt en øvelse for industrivernet.

Hvordan kan vi gjennomføre

denne på best mulig måte?

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

antar flere virksomheter vil iverksette

tiltak som begrenser øvingsaktiviteten

noe basert på gjeldende

smittesituasjon. Vi mener den enkelte

virksomhet må gjøre konkrete

vurderinger av hvordan beredskapspersonell

kan øves på en måte som

minimaliserer smittefaren.

Bilde: Industrivernet

i Nortura Forus øver.

Foto: Marie von Krogh.

NOEN FORSLAG KAN VÆRE:

Ferdighetsøvelser utendørs bør kunne gjennomføres,

men øvingsleder må sørge for at personer ikke står

for tett. Folkehelseinstituttets råd om minst en meters

avstand bør være en grei regel å følge.

Bordøvelser basert på aktuelle scenarier kan være

effektivt for både redningsstab og annet industrivernpersonell.

Bruk gjerne kart og modeller.

Varslingsøvelser kan gjennomføres uten at personell

møtes fysisk.

Gjennomgang av beredskapsplaner med varslingslister,

tiltakskort og annen dokumentasjon gir erfaringsmessig

både god læring og er en god mulighet for oppdatering

av planverk og oppslag. Påse at fysiske papirer ikke

deles

Gå gjennom personlig verneutstyr.

Er alt i orden og på plass?

Gå gjennom industrivernets utstyr. Bli kjent med det.

Er det lett tilgjengelig?

Gå gjennom kvalifikasjonene. Finnes det mangler

og hull? Kan vi lese oss opp noe?

Samordning av industrivern. Benytt anledningen til å

kontakte nabovirksomheten og spør om hvilke farer de

har og hvordan de organiserer egenberedskapen. Knytt

kontakt med nabovirksomheter og bli klar over hva de

forbereder seg til å håndtere av uønskede hendelser.

Vær kreativ og øv på nye måter. Kartlegg ferdighetene

og kompetansen til kollegaer. Kanskje er de gode på

digitale løsninger og kan lage digitale øvelser? Eller

kanskje de kan fortelle om håndtering av uønskede

hendelser?

Kontakt kommunal beredskapssjef og nødetatene for

å melde fra om hvilke farer som er i egen virksomhet.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon anbefaler at det

lages øvelser for mindre grupper for å redusere smitteeksponeringen.

Utsett fullskalaøvelsene.

Brukes felles utstyr er det viktig å være grundig med

hygienetiltak.

Følg de grunnleggende smittevernreglene; hoste og

nyse i papir som kastes – alternativt i armkroken, unngå

unødig kontakt – håndhilsning, klemming og ikke minst;

god håndhygiene – håndvask.

18 Sikkerhet 02/2020

Sikkerhet 02/2020

19



NSOs kurs

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon,

se våre nettsider: www.nso.no

INDUSTRIVERNFORSKRIFTEN – FORSTÅ KRAVENE – 2-DAGERSKURS

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte

industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med oppgaver

i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende kvalifikasjoner

gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene».

DATO TID STED

21.10.2020 - 22.10.2020 Hele dagen Thon Hotel Maritim, Stavanger

11.11.2020 - 12.11.2020 Hele dagen Scandic Lillestrøm

Direktoratet for

samfunnssikkerhet

og beredskap oppfordrer

alle som eier

et tilfluktsrom om å ta

en ekstra sjekk. Her blir

et tilfluktsrom i Rogaland

undersøkt. Foto: Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap.

SIMKAT ® AVLYST HØST 2020

SIMKAT ® er et praktisk rettet kurs som gir

• kompetanse til å organisere en redningsstab

• trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested

• øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab

Kurset er lagt opp slik at deltagerne får mye trening i å samhandle med nødetatene.

NSO tilbyr SIMKAT ® både som to- og tre-dagers kurs.

Sjekk tilfluktsrommet

i dine lokaler

Tekst Karoline K. Åbyholm og Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

KURS I ØVELSESPLANLEGGING FOR INDUSTRIVERNET

Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere

øvelser i virksomheten i henhold til relevante og anerkjente øvingsveiledere.

Kurset holdes i Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap

(NUSB) i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo. Se www.nusb.no

DATO TID STED

24.11.2020 - 25.11.2020 Hele dagen Nasjonalt utdanningssenter for

samfunnssikkerhet og beredskap

Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål

til kursene våre på telefon: +47 90 100 333 eller epost: post@nso.no

www.nso.no

Siden i vår har Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

arbeidet med å lage en oppdatert oversikt

over tilfluktsrommene i industrien. Det avtales

fortløpende besøk hos virksomheter for å

kartlegge tilstanden.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har i oppdrag å

føre tilsyn med tilfluktsrom som ligger i bygg som eies

av industrivernpliktige virksomheter. Med bakgrunn i

den pågående kartleggingen får vi et bedre grunnlag for

en oppdatert tilsynspraksis. Arbeidet blir gjennomført i

samarbeid med kontaktpersoner i aktuelle Sivilforsvarsdistrikter.

Det er bygningseier som har eierskap og oppfølgingsansvar

for tilfluktsrom i Norge. Bygningseiere kan være

kommuner, borettslag og bedrifter. Som eier og bruker

av et tilfluktsrom er man også ansvarlig for at tilfluktsrommet

er i forsvarlig stand i henhold til sivilbeskyttelsesloven.

– Tilfluktsrom inne på lukkede industriområder

er forhåpentligvis mindre utsatt for uønsket

besøk, men benytt gjerne anledningen til å ta en

ekstra sjekk av alle porter, dører og luker som

fører inn til tilfluktsrommene, oppfordrer Knut

Oscar Gilje, direktør i Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon

etter hendelsen der festdeltagere

hadde brukt et nedlagt tilfluktsrom i Oslo til

festlokale.

Oppfordringen gjelder både for de som har anlegg som er

i bruk og de som er nedlagte.

I samme anledning ber Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap alle eiere om å kontrollere at ingen som

ikke skal ha adgang til rommene kommer seg inn.

– Vi er svært glade for at dette ikke ble en enda større

hendelse. Når vi nå går ut med denne oppfordringen er

det for å unngå at dette skjer igjen. Derfor ber vi alle om

å ta en ekstra sjekk. Har noen prøvd å komme seg inn i

anlegget? Har bygningseier kontroll på hvem som har

tilgang til nøklene? Sier Elisabeth Sørbøe Aarsæther direktør

i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

20 Sikkerhet 02/2020

Sikkerhet 02/2020

21



Proaktiv stabsmetodikk er en metode for å beslutte

og planlegge. Beredskapsledelsen benytter denne i sin

ledelse av beredskapsorganisasjonen og responsen i en

beredskapssituasjon.

Kriseledelse og bruk

av proaktiv stabsmetodikk

Hvorfor er det viktig å sette krisestab? Marianne Melfald,

spesialist beredskap og krisekommunikasjon svarer.

– Setter du stab får du raskere en

fellesforståelse av situasjonen, og det

gir deg et større handlingsrom. Når

alle har det samme bildet av hva man

står ovenfor, sparer man mye tid på

koordinering. Det er lurt med flere

kloke hoder til å tenke gode løsninger

fra start. Er man samlet får man

tatt kjappere lederbeslutninger, sier

Melfald.

Uansett hvilket ledernivå, bør det

tenkes proaktivt. Tør vi å tenke verst

tenkelige utfall fra starten av hendelsen

– og lager beredskapsplaner basert

på den – kjøper vi oss tid og kommer

ikke på bakpå om ting utvikler seg.

Det er viktig at hvert ledernivå i

beredskapsorganisasjonen kjenner

sin rolle, og tar ansvar for den – og

har tillit til at andre gjør det samme.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Marianne Melfald Foto Kristoffer Sandven

Gode planverk som beskriver varsling,

hvordan vi organiserer oss og

rollekort med spesifikke oppgaver,

har vi på alle tre ledernivåer. Det må

øves, slik at alle med ansvar under

krisen vet hvor sitt ansvar begynner

og slutter. Da først får vi godt samvirke!

God beredskapsledelse handler om

tre ting understreker Melfald:

• Struktur (planverk)

• Kompetanse (trening hvor vi

øver roller og funksjoner og

samordning)

• Kultur (erkjennelse i ALLE ledd

om at beredskap er avgjørende

for å ivareta verdiene våre)

TØR MER

Hun er glad for at offentlige og

private etater og virksomheter er

blitt flinkere til å tørre å tenke verst

tenkelig scenario.

– De er blitt mer proaktive i tankegangen.

Det betyr at de ikke venter og

ser hva som skjer slik reaktiv håndtering

er. Vi tar umiddelbart utgangspunkt

i verst tenkelig utfall, basert

på hva vi vet så langt. En gressbrann

fører ikke nødvendigvis til en nedbrent

by. Men om brannvesenet

kommer til et hus hvor det brenner i

et rom, venter de ikke med å legge ut

vannslangene før hele huset står i full

Det er viktig at hvert ledernivå

i beredskapsorganisasjonen

kjenner sin rolle,

og tar ansvar for den – og

har tillit til at andre gjør det

samme.

fyr. Her er det snakk om sunn fornuft

i kombinasjon med erfaring, forklarer

Melfald.

Proaktiv stabsmetodikk er en metode

for å beslutte og å planlegge. Beredskapsledelsen

benytter denne i sin

ledelse av beredskapsorganisasjonen

og responsen i en beredskapssituasjon.

Den hjelper oss til å kvalitetssikre

informasjon med bedre flyt og

samordning, gir oss bedre oversikt

over planlagte aksjoner og når eller

om de gjennomføres, og gir oss bedre

ro til å bruke ressursene våre smart.

Proaktiv stabsmetodikk setter

rammene for at beredskapsledelsen

kan forstå situasjonen og planlegge

nødvendige aksjoner.

– Så hiver vi kaffekruset og løper

videre og utfører, før vi så møtes

igjen på avtalt tidspunkt. Det verste

som skjer er kaffeslabberas og

saksbehandling hvor folk søler bort

verdifull tid på eviglange møter. En

god møtestruktur, tydelig agenda og

målrettet arbeid mellom møtene, er

avgjørende for effektiv håndtering,

mener Melfald.

TILLIT

– I en krise settes tilliten til oss på

prøve. Det forventes ikke at all risiko

skal elimineres. Da hadde vi for

eksempel ikke kjørt bil, hvor det alltid

er en mulighet for uhell. Men at den

rest-risikoen vi velger å leve med,

er veloverveid, og at vi er i stand til

å håndtere konsekvenser hvis ting

skjer. Å håndtere rest-risikoen vår er

et lederansvar, sier Melfald.

Ofte øves det jevnt og trutt på taktisk

førstelinje nivå. Men enhver organisasjon

trenger en sterk operasjonell

andrelinje (stab) som evner å lede

proaktivt. De skal blant annet støtte

redningsarbeidet der hendelsen er;

gi ressurser, samordne med interne

og eksterne ressurser og ta beslutninger

av betydning for redningsarbeidet.

Andrelinjen må også greie å

gi nødvendig underlag til strategisk

tredjelinje, som ikke trenger detaljer.

Tredjelinjen er toppledelsen som

trenger klare bestillinger på beslutninger

som skal tas med betydning

for daglig drift, økonomi, omdømme

og håndtering av ulike interessenter.

Hele beredskapsorganisasjonen må

trenes, ikke bare deler av den. Det

kan gjøres ved bordøvelser som Melfald

gjør med kurset Kriseledelse og

bruk av proaktiv stabsmetodikk hun

holder ved Nasjonalt utdanningssenter

for samfunnssikkerhet og beredskap

(NUSB) i Asker. Senteret eies og

drives av Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap (DSB).

Deltagere skal ved endt kurs:

• Kjenne til prinsippene for proaktiv

stabsmetodikk i krisehåndtering.

• Ha fått erfare rollen som deltager i

en kriseledelse i aksjon.

• Forstå ledende prinsipper for

organisering av krisehåndtering

og beredskap på nasjonalt nivå og

virksomhetsnivå.

MÅ TRENE SAMVIRKE

En kriserammet organisasjon må

definere sitt eierskap til krisen, roller

og ansvar.

– Hvilke ressurser man kaller inn og

hvilken strategi man velger vil være

ulik om man eier hendelsen eller er

berørt på annen måte, understreker

Melfald.

Krisestaben må definere hva slags

jobb de skal gjøre og vite hvem de

skal samarbeide med. Staben må

Marianne

Melfalds

god krisekommunikasjon

God, rask og pålitelig

informasjon – med presisjon!

Klare kommandolinjer; ansvarsdeling

og roller. Samkjøring!

Media MÅ føle at vi er tilgjengelige

Umiddelbar oppmerksomhet på

sosiale medier

Kommuniser nøkkelbudskap og

bygg bro

Handlekraft; vær proaktiv!

Vurder sammenhengen hendelsen

utspiller seg i – for å bedre vurdere

potensialet i hendelsen

Ord, symbolikk; tilstedeværende

ledelse

Kontroll gir omverdenen en

opplevelse av at vi «eier» krisen

= tillit!

22 23

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



trene på alle ledd slik at alle er så

godt samkjørte som mulig. Det kan

være mange deltagere en må samarbeide

med. Nevnes kan nødetater,

Sivilforsvaret, kommune og nabokommuner,

fylke, frivillige som

Røde Kors Hjelpekorps og Norske

Redningshunder. Lederansvar i

kriser må læres. Ordførere, rådmenn,

beredskapsledere i kommunene,

fylkesberedskapssjefer, kommunikasjonssjefer

og direktører har et slikt

lederansvar.

– Roller må avklares i forkant og

trenes på. En virksomhet må kjenne

sin rolle og andres roller. Jo bedre

en beredskapsledelse kjenner til dem

de må samarbeide med, jo lettere

går det. Beredskapsledelsen må

kjenne til hvilken rolle nødetatene

har. Samvirke er utrolig viktig. Gode

møteplasser i fredstid hvor man deler

erfaring og får personlige relasjoner,

er god ballast når det smeller, sier

Melfald.

Hver og en deltager må tørre å stå i

rollene sine. Det hjelper med tydelig

mandat, og erfaring fra øvelser,

legger Melfald til.

BEREDSKAPSJOBBEN KAN

VÆRE ENSOM

– I mange kommuner er det en

beredskapsansvarlig som sitter nokså

alene og har andre oppgaver i tillegg.

Det kan være en uriaspost. Mange

gjør det beste ut av det og samhandler

med nødetater på et operasjonelt

nivå, men sliter med å få med

seg kommuneledelsen, sier Melfald.

Hun er opptatt av at de som deltar

på kursene får med seg hjem en

metodikk med sjekklister.

FORKLARING AV BEGREPER:

FØRSTELINJE: INNSATSOMRÅDE

Førstelinje er taktisk ledelse som har ansvaret

på stedet, der hvor hendelsen av større

eller mindre grad har skjedd.

Ved større hendelser etableres innsatsleders

kommandoplass (ILKO), der innsatsleder

politi, innsatsleder brann og innsatsleder

helse møtes for gjensidig informasjonsutveksling,

koordinering og planlegging av

innsatsen.

ANDRELINJE: OPERASJONELL STAB

Andrelinje er ledelsen på virksomheten

og skal støtte førstelinje. Først og fremst

med personell og materielle ressurser,

men også med taktiske råd, hjelpe til med

å varsle videre i systemet til for eksempel

myndigheter og andre ressurser som

nabovirksomheter. Andrelinje utfører også

de strategiske beslutningene tredjelinjen

bestemmer.

TREDJELINJE: STRATEGISK NIVÅ

Øverste ledernivå som har overordnet strategisk

ledelse.

Det er et tett samarbeid mellom andre- og

tredjelinje. God kommunikasjon er en betingelse

der ansvar, roller og oppgave er avklart.

Det strategiske nivået må tenke mange:

involvert personell, ansatte, partnerrelasjoner

som aksjonærer og myndigheter som

kommuner, fylke eller på nasjonalt nivå. Det

strategiske nivået følger opp pårørende og

media (feil, tas ut?)). Tredjelinjen sørger også

for at driften fortsetter så uberørt som mulig

da den er viktig for omdømme og inntjening.

Kilde: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

FORKLARING AV BEGREPER:

PROAKTIV RISIKOSTYRING: proaktiv

risikostyring er en form for potensialbasert

styring. Det vil si at man planlegger, styrer

og prioriterer utfra hvordan man antar at en

risiko kommer til å utvikle seg.

REAKTIV RISIKOSTYRING: vil være planlegging,

styring og prioritering kun på bakgrunn

av erfarte hendelser og historikk, uten stor

vekt på framtidig utvikling.

PROAKTIV STABSLEDELSE: Er en metodikk

som baserer seg på strategisk ledelse og ressursprioritering

med utgangspunkt i hvordan

en hendelse forventes å utvikle seg.

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og

beredskap

– Beredskap må inn i alt virksomhets

arbeid. Det må forankres på toppen

og ned. I kommunene betyr det fra

rådmannen og ut til alle ledere. I

privat næringsliv er det toppledelsen

og styret som har ansvaret og må spre

det til alle i organisasjonen. Virksomheter

må arbeide for å få til en kultur

som gjennomsyres av beredskap, sier

Melfald.

PLANVERK OG ØVELSER

Melfald kjører ulike scenarioer

på treningssenteret. Øvelsene er

bordøvelser, eller såkalte enkle

innspillsøvelser. Melfald mener

bordøvelser er viktige å gjennomføre

fordi det koster lite ressurser og gir

raskt gode funn. Det må også øves i

felt. Beredskapsfaget må ikke akademiseres,

understreker hun. Derfor

sender hun deltagerne hjem fra

kurset med øvelsesplaner og øvings-

NUSB

Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet

og beredskap (NUSB) er

landets eldste kurssenter for samfunnssikkerhet

og beredskap, og er underlagt

Direktoratet for samfunnssikkerhet og

beredskap (DSB).

På senteret avholdes kurs i en rekke

temaer innen samfunnsikkerhet og

beredskap, blant annet risikoanalyser,

beredskapsanalyser, stabsarbeid og

krisehåndtering.

NUSBs generelle kurs er åpne for alle

som ønsker å delta, både offentlige og

private virksomheter på sentralt, regionalt

og lokalt nivå. I tillegg gjennomføres

kurs for spesifikke målgrupper, slik som

industrivernet.

NUSBs kurssenter er tilrettelagt med 30

ensuite rom i egen internatdel og ligger

i Heggedal i Asker.

https://www.dsb.no/nusb

HODE, HJERTE OG HENDER

HODE: Fakta som viser at

vi har skjønt krisen og vår

rolle i den

mål. Hun ber deltagerne ta tak i ting

straks de vender tilbake til arbeidsplassene

sine.

– For å bli god må det øves jevnlig,

og deltagerne må få mestringsfølelse.

Feillæring i øvelser hvor det legges

ut snubletråder for deltagerne, og

hvor de i etterkant mest av alt husker

hvor grusomt dette var, gir liten

verdi. Gi folk en mulighet til å bli

gode. Øv på de enkelte funksjonene;

beredskapsledere, tavleførere,

loggere, talspersoner, telefonhåndterere,

pårørende med mer. Deretter

samøves det, og etter hvert økes også

temperaturen i de større øvelsene,

sier Melfald.

Hun trekker frem olje- og gassindustrien

som et foregangseksempel på

godt beredskapsarbeid med omfattende

øvingsplaner. Hun har tidligere

arbeidet med beredskapsplaner og

Krisestaben må definere

hva slags jobb de skal

gjøre og vite hvem de skal

samarbeide med. Staben

må trene på at alle ledd

er så godt samkjørte som

mulig.

risikoanalyser i

oljeindustrien.

HJERTE: Empati

– Industriene med høy risiko

har naturlig en helt annen beredskapsforståelse.

De vet hva risiko er.

De prioriterer å bli gode på å håndtere

uønskede hendelser. De er villige

til å arbeide systematisk med beredskap

over tid, forklarer Melfald.

Hun oppfordrer etater og virksomheter

til å lære av olje- og gassindustrien

og kraftnæringen for å skape

et trygt arbeidsmiljø- selv med høy

risiko.

HODE – HJERTE- HENDER

Å være god på krisekommunikasjon

er nødvendig for alle virksomheter,

understreker Melfald.

– I en krise må det kommuniseres.

Medier kan være pågående og stille

mange spørsmål. Vi må anerkjenne

det som en samfunnsviktig funksjon.

Media skaper støy for oss som håndterer

krisen, men ikke bruk energi

på irritasjon over dette. Kritisk blikk,

gjør oss bedre etter kriser. Så får vi

selv sørge for å være dyktige på å

formidle vårt ståsted i krisen, og være

godt forberedt foran kameraene.

HENDER: Tiltak og

handlekraft

OPPSUMMERT; Vi er kompetente til

å håndtere hendelsen og anerkjenner

fakta, vi bryr oss, og vi er handlekraftig

og iverksetter aksjoner. I sum skal dette

oppleves som at vi tar kontrollen!

Kilde: Melfald Krisekom.

God krisekommunikasjonen viser

at vi har skjønt krisen og at vi gjør

de riktige tingene. Om omverdenen

opplever oss som folk som vet hva vi

driver med, kan en krise faktisk øke

tilliten til oss. Men da må vi være

ærlige, presise, tilgjengelige og vite

hvem vi må ha en tett dialog med.

En enkel struktur for budskapet ditt

er HODE-HJERTE-HENDER.

Hodet viser at du har forstått krisen.

Hjertet betyr at du har skjønt konsekvensen

av det som skjer, og bryr

deg. Hender betyr at du viser handlekraft

og gjør noe for å avgrense hendelsesutviklingen.

– Så vil du jo måles på om du i praksis

viser handlekraft. Du må levere på

tiltakene du sier, og om du sier at vi

gjør x og y for at dette ikke skal skje

igjen, rammes du hardt om du ikke

leverer på dette, oppfordrer Melfald.

24 25

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Kompetanse

må utnyttes

på tvers

Lasteskipet MV Crete Cement grunnstøtte ved Aspond utenfor

Fagerstrand om morgenen den 19. november 2008. I tillegg til

lasten med sement og hadde skipet 115 tonn tungoljle,

19 tonn marin diesel og 5-6 tonn smøreolje om bord.

Foto: Kystverket

26 27

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Uønskede hendelser gjennom

Johan Marius Lys yrkeskarriere

Johan Marius Ly leder avdeling for forebygging

og sikkerhet hos Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap. Han mener det er viktig å finne årsaken

til at det går galt og bruke kunnskapen for å forebygge.

Da må han se sammenhengen i det store bildet.

08. FEB 1997

15. DES 2000

19. JAN 2004

LEROS STRENGTH i Nordsjøen, utenfor Stavanger.

Tankbåten forliste. 20 personer fra Polen omkom.

GREEN ÅLESUND ved Bleivik, utenfor Haugesund. Norsk fryseskip som

drev på land. Skipet brakk i to og førte til oljesøl og 3200 tonn råtten fisk.

MS ROCKNES i Hordaland, Vatlestraumen nær Bergen.

Lasteskipet kantret og forliste. 18 personer omkom, blant annet kaptein

Jan Aksel Juvik.

MS Rocknes

Foto: Kystverket

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Johan Marius Ly Foto Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

19. NOV 2008

CRETE CEMTENT. Lasteskipet grunnstøtte ved Aspond utenfor Fagerstrand.

– Jeg vil legge til rette for å kunne utnytte kompetansen

og å se ting på tvers. Har det vært en brann i en industrivirksomhet

må årsaken avklares for å lære og bli bedre,

sier Johan Marius Ly, avdelingsdirektør - Avdeling for

forebygging og sikkerhet i Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap (DSB).

Brann-, el-, kjemikalie- og produktsikkerhet er nå samlet

i avdeling for forebygging og sikkerhet. Det er han glad

for, for det bidrar til å kunne se sammenhengen.

– SNAKK OM ULYKKENE

Det må snakkes høyt om ulykkene. Ansatte må tørre å

fortelle historiene der det går galt, eller nesten går galt og

ledere må skape en kultur på arbeidsplassen der ansatte

tør å snakke om sine feil, mener Ly.

– Det er menneskelig å gjøre feil, men vi må lære av dem

og ikke akseptere at feil gjentas. Ledere må gi ansatte

trygghet til å fortelle historiene om når det gikk galt og

bruke disse som grunnlag for å forebygge ulykker eller

feil, understreker Ly.

VÆR RAUS

Marineingeniøren fra Sjøkrigsskolen har jobbet med

mange store uønskede hendelser gjennom sin yrkeskarriere.

Ly seilte i Sjøforsvaret som maskin-, dykker- brannog

havarivernoffiser. Deretter begynte han i oljevernavdelingen

til Statens Forurensningstilsyn der han blant

annet jobbet med oljevernutstyr, FoU, beredskapsplaner

og øvelser. I tillegg var han med på utviklingen av HMS

regelverket for petroleumsvirksomheten. I 2003 ble

oljevernberedskapen overført til Kystverket og han ble

seksjonsleder med ansvar for oljevernutstyr, depoter og

teknologiutvikling.

– Jeg har vært med på håndteringen av mange ulike og

store ulykker spesielt knyttet til skipshendelser. For meg

er det viktig å dele kunnskap om det jeg har vært med på

slik at andre kan lære. Hvis noen har gjort seg en erfaring

og funnet en god måte å gjøre noe på er det viktig at vi

deler denne erfaringen raust slik at vi alle blir bedre,

sier Ly.

FULL CITY

En av hendelsene han trekker frem som beviser hvordan

beredskap kan bli bedre dersom man er villig til å gå

ordentlig inn i hva som har skjedd og gjøre tiltak er Full

City. Natt til 31. juli 2009, grunnstøtte det Panamaregistrerte

bulkskipet Full City utenfor Langesund.

Det var 1154 tonn olje om bord. Norges hittil største oljevernaksjon

hva angår innsats og kostnader ble så igangsatt.

30. JUL 2009

17. FEB 2011

22. FEB 2017

FULL CITY i Langesund, Telemark. Bulkskipet med tungolje på vei fra Skagen

i Danmark gikk på grunn og fikk omfattende skrogskader som medførte

oljeutslipp av kystlinjen med verneområder og fuglereservater.

Full City

Foto: Kystverket

MV GODAFOSS. Lasteskipet gikk på grunn på Kværnskjærgrunnen

i Hvaler kommune som førte til oljeutslipp.

TIDE CARRIER. Lasteskipet fikk motorhavari og kom i drift utenfor Jæren.

Fartøyet hadde en større mengde forurensende stoffer om bord, som

bunkersolje og oljeholdig avfallsvann.

28 Sikkerhet 02/2020

Sikkerhet 02/2020

29



Ly var den gang beredskapsdirektør i Kystverket. Han

bidro til et omfattende arbeid for å redusere sannsynligheten

for at det vil skje igjen. Resultatet er en styrket

oljevernberedskap, noe som i høyeste grad trengs i Norge

med en lang kystlinje og rundt 70 grunnstøtinger i året.

Noen av tiltakene etter Full City var etablering av seilingsleder

utenfor kysten, slepeberedskap og forbedret

overvåking av trafikken fra Kystverkets sjøtrafikksentraler.

Losplikt, tiltak for å forbedre innseiling til

havner og generell overvåking bidrar også til å redusere

risiko for skipstrafikken som går til og fra norske havner.

Ly nevner også at det ble etablert en Nasjonal plan for

beredskap mot akutt forurensning, det internasjonale

oljevernsamarbeidet ble styrket på flere områder og

Kystverket har inngått beredskapsavtaler med 35 fartøy

for slep av oljelenser. Kystverket har fått nye fartøyer med

gode oljevernkapasiteter, driver målrettet teknologiutvikling

og samarbeider tett med oljeindustrien og andre

land for å legge til rette for videreutvikling av utstyr og

metoder for oljevern.

– Uansett hvor mye det legges vekt på å forebygge, vil

uhell og uønskede hendelser fremdeles skje. Vi gjorde oss

mange erfaringer i forbindelse med Full City, og vi jobbet

med kontinuerlig forbedring. Sammen med en rekke

tiltak som ble iverksatt, har dette gjort at Norge i dag er

bedre forberedt enn det vi var for ti år siden. Nå er jeg i en

annen bransje, men jeg vil jobbe på samme måten for å

skape forbedringer og forebygge uønskede hendelser, sier

Ly.

Arbeidet med Full City lærte ham også å bli trygg på det

han måtte si i media.

– Jeg er ikke redd for å ta ansvar. Jeg er ikke redd for å

snakke med media. Det er viktig å møte media på en trygg

og god måte under kriser, understreker han.

Han følger med på internasjonale hendelser og leser seg

opp på håndteringen og analysene av disse. Han nevner

større industriulykker i India, eksplosjonen på plattformen

Deepwater Horizon i USA i 2010 og skogbranner i

Australia og i USA som han har lest om i det siste.

– Klima endrer seg og nye tekniske systemer utvikles.

Kunnskapen om dette kan bety at vi kanskje bør ta høyde

for å kunne håndtere tilsvarende ulykker i Norge slik

andre land nå må håndtere. Vi må spørre oss selv om

disse ulykkene kan skje hos oss og om vi kan lære noe av

hvordan de ble håndtert slik at vi både kan forebygge at

det ikke skjer hos oss og være forberedt hvis en hendelse

oppstår. Man kan høste mye erfaring av å lære av andres

håndtering av ulykker, sier Ly.

INDUSTRIVERNETS ANSVAR

Industrivernet har kompetanse på egen virksomhet og

er de første til å kunne sette i verk tiltak. Industrivernet

og lokale nødetater må kjenne hverandre. De må snakke

godt sammen. Lokale brannvesen må øve sammen med

industrivernet. Brannvesenet kjører

ikke inn i noe de ikke vet hva er når

industrivernet står klare til å ta dem

imot og er der for å bistå. Brannvesenet

må finne kompetanse på en

trygg og god måte og det må industrivernet

gi dem.

– Det er viktig at industrivernet

og lokalt brannvesen kjenner til

hverandre og øver sammen, sier Ly.

Livreddende innsats og annen type

sikring innenfor eget industriområde

er industrivernets ansvar. Industrivernet

må kjenne til kjemikalier i

virksomheten, potensialet av å ha

dem, og hva som skjer dersom de

blandes sammen.

– Det er viktig for meg å komme ut for å bli kjent med

de ulike aktørene og deres utfordringer og forventinger,

forklarer Ly.

ALT BEGYNNER PÅ TOPPEN

- Ledelsen i norske virksomheter må ut og se og være med

på en øvelse en gang imellom. Kanskje ikke en hel øvelse,

men de må vite hva det er snakk om, anbefaler Ly.

Lasteskipet MV Godafoss gikk

på grunn på Kværnskjærgrunnen

i Hvaler kommune i Østfold den

17. februar 2011. Is og kulde

skapte store utfordringer for den

påfølgende oljevernaksjonen.

Foto: Kystverket

– Jeg forventer ikke at brannvesenet

har spisskompetanse på alle typer kjemikalier. Det

er virksomhetene som må ha denne kompetansen, og

kunne følge opp dersom noe skjer med deres produkter.

Begynner det å brenne kan det være at brannen ikke

oppfører seg helt vanlig fordi det nettopp er kjemikalier

og gasser involvert som er krevende å håndtere. Dette er

en kunnskap det er viktig at virksomhetene deler med

lokalmiljøet, understreker Ly.

Kommunale beredskapssjefer, fylkesberedskapssjefene

og lokale nødetater må kjenne til hvilke kjemikalier

virksomheter i deres ansvarsområde har og så deretter

hvilke uønskede hendelser kan oppstå.

Industrivernet kan være organisert med eller uten forsterkninger.

Har industrivernet forsterkninger kan noen

ha både kjemikalie- og røykdykkere. Kjemikalie- og

røykdykkerne i industrivernet skal være i stand til å være

med inn i en innsats på lik linje som brannvesenet. Det

er derfor viktig å lære hverandre å kjenne og ha en god

dialog.

Ly ser frem til å reise rundt i landet og treffe brannvesen

som er helt sentrale i lokale redningsarbeid og bli bedre

kjent med industrivernet.

Daværende kystdirektør Kirsti Slotsvik og beredskapsdirektør

Johan Marius Ly - Godafoss 2011 Foto: Kystverket

BEREDSKAP MÅ PRIORITERES OG ER EN

LEDEROPPGAVE.

– Ledere må sette av tid til at det gjennomføres øvelser.

De kan selv med være med på enkle bordsøvelser som

ikke tar lang tid å arrangere. Ledere må forstå at beredskap

er viktig. Arbeidet med å få folk til å ta riktige

og kloke valg i hverdagen tar aldri slutt, mener Ly.

Han vil oppfordre til at ledere legger til rette for at

industrivernet kan gjennomføre aktiviteter og bli kjent

med brannvesen, sykehus og politi.

– Ferdigheter må sitte i ryggmargen og det tar tid å få det

inn og sette det i et system med flere andre aktører, sier

Ly.

Ledelsen i norske virksomheter må

ut og se og være med på en øvelse

en gang imellom.

30 31

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Kontakt med toppledelse

er avgjørende

Willy Amundsen deler erfaringer fra et langt liv i

industrivernet på Kongsberg. God kontakt med toppledelsen

er nøkkelen til et godt industrivern.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Willy Amundsen fikk plakett fra Næringslivets sikkerhetsorganisasjon for flott innsats i industrivernet.

Foto Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

– Det er ikke det at bedriftene har

noe uvilje til å opprettholde industrivernet,

men den største utfordringen

er økonomisiden. Virksomhetene

betaler et årlig beløp per ansatt til

industrivernet. Antall ansatte har

gått ned de siste årene, men det

har ikke risikoene, svarer Willy

Amundsen, nylig avgått industrivernleder

i Kongsberg Teknologipark

AS på spørsmålet om hva som var

den største utfordringen gjennom 35

år i industrivernet.

Før finanskrisen var det 7000 ansatte

i Kongsberg Teknologipark. Nå er det

5400 ansatte.

– Farene reduseres ikke selv om

det blir færre ansatte. Tvert imot.

Virksomhetene må gjøre akkurat

den samme jobben, men med færre

ansatte. Det blir et større press på de

ansatte. Industrivernet må opprettholdes,

forklarer Amundsen.

REPRESENTANTSKAPET ER

NØKKELEN

Amundsen understreker at han alltid

måtte ha god kontakt med ledelsen i

virksomhetene. Det fikk han gjennom

de årlige generalforsamlingsmøtene

i februar med det såkalte representantskapet.

Da gikk han gjennom

foregående års hendelser, la frem

årsrapport for industrivernet, fortalte

om utviklingen i risikobildet og orienterte

om inneværende års aktiviteter.

Representantskapet består av åtte

representanter fra de to teknologiparkene,

Arsenalet som ble etablert

i 2008 og hovedparken, Kongsberg

Teknologipark som tidligere var

Kongsberg våpenfabrikk fra 1814.

Det er en representant for hver av

de fem største industrivernpliktige

virksomhetene, den sjette representerer

de tre minste virksomhetene,

den syvende er administrerende

direktør i Kongsberg Teknologipark

AS med rollen som styreleder og den

åttende er industrivernleder med

ansvaret som sekretær.

INDUSTRIVERNSTYRET

SIKRER REKRUTTERINGEN

På generalforsamlingen velges også

industrivernstyret, som møtes fem

ganger i året. Styret får delegert

ansvaret fra virksomhetene for å

ha den løpende oppfølgingen gjennom

året av industrivernet. Styret

godkjenner aktiviteter og økonomi

for industrivernet. Industrivernstyret

gir god bistand til rekruttering av

industrivernpersonell.

– Industrivernstyret har fin kontakt

med virksomhetenes HR-avdelinger

som hjelper til med å finne gode,

frivillige kandidater. Ledelsen bistår

selv med å velge og godkjenne ansatte

som blir med i industrivernet. Alt er

på frivillig basis og det er ventelister

for å bli med i industrivernet, forklarer

Amundsen.

De som rekrutteres har en sterk

interesse for å bli med, og det er en

suksessfaktor, understreker han.

– Det er viktig at virksomhetene selv

aksepterer deltagelsen av ansatte i

industrivernet slik at det ikke blir

noe surmuling fra mellomleder om

ansatte er med på for eksempel

øvelser, sier Amundsen.

ØNSKER HØY EGEN-

BEREDSKAP

– Virksomhetene har full forståelse

av hva det innebærer å ha et godt

beredskapsnivå. Det er det som er

årsaken til at jeg ikke har hatt det

store problemet med å få økonomi til

oppgaven. Men jeg var nøktern, sier

Amundsen.

Men han forteller at før 1987 var det

langt vanskeligere. Da var industrivernet

nedprioritert og plassert

langt nede i organisasjonen.

Amundsen, som den gang var nestkommanderende

industrivernleder

og beredskapsleder, forteller at han

og daværende industrivernleder,

Svein Jarl Svendsen, jobbet med å

skape forståelse fra bedriftslederne

om at de satt med ansvaret for egenberedskapen.

– Vi måtte forankre ansvaret for

beredskap hos ledelsen da Kongsberg

våpenfabrikk ble lagt ned og

divisjonene som var i fabrikken ble

splittet i egne juridiske enheter,

altså selvstendige aksjeselskap. Etter

forhandlinger ble representantskapet

etablert høsten 1987 og dermed var

ansvaret riktig plassert. Vi fikk det til

fordi vi ønsket å videreføre fellesskapet

som hadde eksistert mellom

divisjonene i Kongsberg våpenfabrikk

om brannberedskap, sier Amundsen.

Amundsen og Svendsen kalte inn

Industrivernet, som nå er Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon, Direktoratet

for brann og eksplosjonsvern

som i dag er Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap,

forsikringsselskapet Storebrand,

det kommunale brannvesenet og

de nyutnevnte direktørene i aksjeselskapene

til et møte i 1987. Der la

de frem forslaget om å videreføre

den felles beredskapen divisjonene

hadde hatt ved å etablere et representantskap

og et styre med en daglig

industrivernleder.

– Det var god støtte fra de eksterne.

Vi hadde jo pratet med dem i forkant.

Storebrand ga sterkest støtte den

gang. Bedriftene kjøpte fellesløsningen.

Vi etablerte deretter felles

beredskap, altså industrivernet, og

vaktfunksjonen i parken, forklarer

Amundsen

ALLE FOR EN

Noen bedrifter regnet på om de

kunne ha eget industrivern. Amundsen

mener det ikke var eller er praktisk

mulig. Det ville kostet vesentlig

mer enn å inngå i fellesskapet.

– Mange av virksomhetene i teknologiparkene

har en mye bedre beredskap

enn de har krav på i henhold

til forskrift om industrivern når det

gjelder forsterkninger. Industrivernet

i teknologiparkene har alle

forsterkninger, det vil si brann,

førstehjelp, røykdykkertjeneste og

gass- og kjemikalievern. Begge parkene

sees på som en beredskapsenhet

med alle forsterkninger, understreker

Amundsen.

Flere ikke-industrivernpliktige virksomheter

er med og bidrar økonomisk

til industrivernet.

– De ikke-industrivernpliktige

virksomhetene ser nytten av å ha en

beredskap og er derfor også med og

bidrar med penger til industrivernet,

forklarer Amundsen.

INNFLØKT RISIKOBILDE

Farene har blitt mer komplekse over

årene. Da Amundsen begynte som

brannvernleder i Kongsberg våpenfabrikk

i 1984 var det flere divisjoner

spredt over et stort område. Brann

var den største frykten. I dag er også

dataangrep, spionasje, terror og

trusselsituasjoner noen av de farene

teknologiparkene må verne seg mot.

– Industrivernet har lokalkunnskap

og kjenner virksomhetene. Industrivernet

kan raskt detektere hendelsen

og håndtere den på et tidlig stadium.

Industrivernpersonellet kjenner

godt til risikoene med farlige stoff,

bygningsmassene, branntekniske

løsninger og begrensingene som

finnes på området. Industrivernet har

også god kjennskap til kompetansen

som er i virksomhetene, forklarer

Amundsen.

FELLESSKAPET

– Fellesskapet har blitt videreført

helt fra Kongsberg våpenfabrikk til

dagens Kongsberg Teknologipark.

Det handler om å stå sammen for

å forebygge og håndtere uønskede

hendelser, sier Amundsen.

Samarbeid har stått i høysetet i alle

år. Han ble industrivernleder i år

2000, men allerede i 1985 ble han

nestkommanderende industrivernleder.

Han har bygd et omfattende

nettverk med Beredskaps-Norge,

både lokalt og regionalt med deltakelse

i mange samarbeidsutvalg.

– Selvsagt tok det tid å være med på

mange møter. Men samarbeid betyr

alt. Industrivernet i teknologiparkene

kan komme til å trenge bistand til

å håndtere en uønsket hendelse og

industrivernet er støttestyrken til det

lokale brannvesenet. Det er tett samarbeid

når det gjelder øvelser med

nødetatene, sier Amundsen.

MÅ KJENNE HELHETEN

Amundsen overleverte styreprotokoll

med 20 års historikk med

styremøtereferater og årsrapporter

32 33

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Bildet er fra en av PLIVO-øvelsene Teknologiparken hadde med nødetatene i mai 2019 (Sted: Gamle

Kongsberg kino). Rune Haugholmen er avbildet sammen med Magne Edvardsen, utrykningsleder i

Industrivernet Kongsberg Teknologipark AS.

Kongsberg teknologipark.

Samvirke mellom brann,

helse og industrivern. Torbjørn

Hegna Strånd, Industrivernet

KTP med ryggen til. Fra

PLIVO-øvelse i 2017

Foto Willy Amundsen

til påtroppende industrivernleder slik

at han kan lese seg opp dersom det

skulle være noe han lurer på.

– Det er mye å sette seg inn i som

industrivernleder. Den nye industrivernlederen

har sagt at han

kommer til å videreføre forbedringer,

men også gjøre noe annerledes. Jeg

setter veldig pris på at det kommer

inn nye folk og jeg forventer at det

skjer endringer. Å være industrivernleder

er ikke bare rutinearbeid.

Hadde det vært det, ville jeg ikke

holdt ut. Det skjer jo endringer i lover

og forskrifter og i risikobildet. Vi

har derfor hele tiden måttet tilpasse

oss utfordringene underveis, sier

Amundsen.

Gjennom sine 35 år som engasjert i

industrivernet har han opplevd en

alvorlig og livstruende personskade.

Ulykken skjedde i 2002 en kveld

med innleide arbeidstakere som

skulle bytte ut en traverskran hvor

den ene fikk en alvorlig personskade.

Amundsen sier at det er takket være

godt forebyggende arbeid at det kun

har vært mindre materielle skader.

Han har fått god innsikt i bygningene

ved å være bygningseiers representant.

Han har gått befaringer med

forsikringsselskapene, vurdert de

branntekniske løsningene og deltatt

under branntilsyn.

– Jeg har hatt et helhetlig overblikk

over parken, ikke minst innen bedriftenes

risiko- og sårbarhetsanalyser.

Hadde jeg ikke hatt denne

oversikten kunne jeg ikke vurdert og

kartlagt hva var det verste som kunne

skje av uønskede hendelser, sier

Amundsen.

Lange kulverter, ammoniakk, baser

og syrer, prosessområder, innfløkt

infrastruktur, høyspentrom og

kabelfremføring av er noen av utfordringene

industrivernet møter i

teknologiparkene.

– Industrivernet må kjenne angrepsveiene

og hvor lange innsatsveier de

har. Røykdykkerne må vite hvor langt

de kan komme inn i kulverten fra

basepunktet, sier Amundsen.

Kongsberg Teknologipark har 18

røykdykkere i dag.

Hans beste råd til den nye industrivernlederen

er at han må bli kjent

med teknologiparkenes infrastrukturer,

bygningsmasser, virksomhetenes

prosesser og ledelse. Dessuten må

han selv ta initiativ til å holde kontakt

og holde seg oppdatert slik at virksomhetene

ser på industrivernleder

og industrivernet som en ressurs.

– Den nye industrivernlederen,

Rune Haugholmen, har blant annet

arbeidet fem år i Kongsberg brannog

redningstjeneste og har dermed

gode kontakter og kollegaer både der

og med de lokale nødetatene, sier

Amundsen og ønsker ham lykke til.

Amundsen er nå pensjonist og travelt

opptatt.

– Hadde ikke pappa snudd meg opp

ned og dunket meg hardt i ryggen

ville aldri pølsebiten ha kommet ut.

Jeg var da blå i ansiktet og pustet

ikke, forteller Rune Haugholmen,

nyansatt industrivernleder i Kongsberg

Teknologipark AS.

Da han var to år gammel satte han

fast en pølsebit i halsen. Foreldrene

dunket ham i ryggen, men biten satt

fast. Moren og faren hoppet i bilen

for å kjøre til det lokale legekontoret

i Seljord, Telemark. To-åringen ble

blå i ansiktet. Han fikk ikke puste. Da

foretok faren det livreddende grepet.

Han tok sønnen opp ned, holdt ham i

anklene og dunket ham i ryggen.

Ut kom pølsebiten.

Drømmen om å redde liv

Rune Haugholmen valgte å bli snekker og jobbet

som det i mange år. Men plutselig bestemte han seg for

å bli brannkonstabel. En fortelling fra barndommen

gjorde at han valgte å jobbe med beredskap.

– Jeg vokste opp med å høre denne

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Foto Willy Amundsen

historien fra tid til annen. Pappa

hadde lært dette grepet. Jeg tenkte

ofte at jeg også ville tilegne meg

kunnskap som gjorde at jeg kunne

være i stand til å redde liv, sier

Haugholmen.

Snekkerjobben ble byttet ut med

arbeid som vara-brannsjef i

Vest-Telemark brannvesen, fem år i

Kongsberg kommunale brannvesen

før han begynte på 110-sentralen i

Tønsberg. Han har fått drømmejobben

nå mener han, som industrivernleder

for Kongsberg Teknologipark

AS.

SAMVIRKE

Første september begynte han arbeidet

som industrivernleder. Han

kjenner godt til teknologiparkene da

han tidligere jobbet som instruktør

for Kongsberg brann og redning, og

i den perioden ble han kjent med

parkene og nøkkelpersoner i de ulike

virksomhetene.

–Vi har holdt mange samøvelser med

virksomhetene, vakta, industrivernet,

brannvesen, politi og ambulanse,

kommune, legevakten, Sivilforsvaret.

Øvelsene varierte fra skarpe kjemikalieuhell,

pågående livstruende

vold (PLIVO), røykdykking til flere

ulike hendelser der alle instanser fikk

øvd på sine roller. Derfor mener jeg

Kongsberg er i en særklasse når det

gjelder samøvelser. Dette har foregått

i mange år og vi tenker å fortsette

også med dette også i fremtiden.

Øvelse gjør mester, sier Haugholmen.

Han legger til at virksomhetene i

teknologiparkene tar beredskap på

34 35

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Bildet er fra en av PLIVO-øvelsene i mai 2018 som ble avholdt inne i Teknologiparken og

viser den avsluttende oppsummeringen av øvelsen.

Ingen utfordringer er for

store eller for små. Samarbeid

og god kommunikasjon

- sammen er vi gode.

alvor og vil gjerne være med å bidra

til fellesskapet.

– Politiet har vi et kjempegodt

samarbeid med. Kongsberg Teknologipark

er i dag verdensledende på

flere områder innenfor maritim virksomhet,

forsvar, romfart, olje og gass.

Disse er utsatt for industrispionasje.

Vi tar sikkerheten på høyeste alvor og

ved minste mistanke om det foregår

noe ulovlig blir både politi og andre

instanser varslet. Vi følger med, sier

Haugholmen.

Han legger til at Kongsberg Teknologipark

er forpliktet til å trygge

territoriell integritet og demokratisk

styreform og mot andre nasjonale

sikkerhetsinteresser.

– Vi må sørge for å forebygge,

avdekke og motvirke sikkerhetsinteresser.

De sikkerhetstiltakene

vi gjennomfører her i parken skal

samsvare med de grunnleggende

rettsprinsipper og verdier som styres

av sikkerhetsloven. Det gjør vi, men

vi må stadig være på hugget, understreker

Haugholmen.

Den første tiden har han brukt til å

jobbe med å finne en god og effektiv

måte å jobbe på siden han har fått

to stillinger som er slått sammen til

en. Jobben som industrivernleder og

vakten.

– Jeg har allerede hatt presentasjonsrunde

med nøkkelpersoner i de

industrivernpliktige virksomhetene.

Vi ble enige om at jeg skulle få litt tid

til å komme på plass før vi tar opp

kontakten igjen og at jeg skal bistå da

med brannforebyggende og beredskapsfaglig

råd blant annet. Dette er

Rune Haugholmen, som instruktør i brannvesenet

i dialog med ambulansepersonell og en av røykdykkerne.

en del av avtalen siden de bidrar med

penger. Jeg som industrivernleder

har godt kjennskap til lover, forskrifter

og veiledninger innenfor bygg og

brann. Da kan jeg komme med råd

og veiledning etter hvert som det blir

nødvendig, sier Haugholmen.

Han legger til at hans bakgrunn fra

brannvesenet gjør at han har god

kunnskap om lover, forskrifter,

veiledninger, beredskap og det

å være leder på et skadested og

samarbeid med gode kollegaer, sier

Haugholmen.

KUNNSKAPSOVERFØRING

Haugholmen har et motto: Ingen

utfordringer er for store eller for små.

Samarbeid og god kommunikasjon -

sammen er vi gode.

– Det å spille på lag, gjøre hverandre

gode, ha et godt samarbeid, være

nysgjerrig – da vil man få kunnskap

og kjennskap til andre samarbeidspartnere.

Vi må spille på vår kompetanse

og erfaringer og dele disse

med hverandre, sier Haugholmen

Han har selv lært av tidligere industrivernleder

Willy Amundsen før

han overtok arbeidet som industrivernleder.

– Det blir som å hoppe etter Wirkola

å ta over etter tidligere industrivernleder

Willy Amundsen. Han har gjort

en kjempeinnsats på alle områder og

jeg kommer nok ikke til å nå hans erfaring,

kompetanse og kunnskap. Jeg

har lært masse av han disse årene jeg

har kjent ham. Amundsen er en flink

læremester og vi fikk til en bra overgang.

Jeg kommer til å videreføre

samarbeid, holde meg oppdatert på

lovverk, være til stede, gi faglig råd og

motivere, forklarer Haugholmen.

Men han legger til at han ser ting

med nye øyne og har mange ideer

om fremtiden han vil diskutere. Han

ønsker seg blant annet en vaskehall

for å vaske bekledning som brukes i

branninnsats. Det er mange farlige

avgasser som avgis når det brenner.

Haugholmen har vært brannkonstabel

og vet hvor viktig det er å

få vasket utstyret ordentlig etter å ha

slukket brann.

MÅ FINNE DE RETTE

Han regner ikke med å møte på noen

utfordringer med å rekruttere til

industrivernet siden interessen er

såpass stor for å være med.

– Det vil alltid være behov for rekruttering.

Det kan være folk som går av

med pensjon, eller må bytte jobb,

skader, sjukdom eller ikke vil mer og

da trenger vi flere folk. Vårt industrivern

er fordelt med fire vaktlag og

alle lagene har en utrykningsleder,

sjåfør, personell, flere gass-og kjemikaliedykkere

og røykdykkere. Det

som er viktig i en ansettelsesprosess

er å finne de rette personene som er

veldig interessert i å være med, har

en positiv innstilling, god helse og

fysikk. Dessuten må de ha evne til å

gjøre de andre på laget gode og ha

noe kunnskap fra før. Vi trenger

også flere kvinner i industrivernet,

så her er det bare å søke, uttaler

Haugholmen.

Pandemitid eller ei, han har allerede

et årshjul med øvelser som skal gjennomføres

og har smittevernrutinene

på plass.

– Dette skal gå bra. Virksomhetene

tar beredskap på alvor og vil gjerne

være med å bidra til fellesskapet og

forventer at industrivernet holder

et høyt nivå. Det gjør vi. Vi har et

velfungerende industrivern, avslutter

Haugholmen.

36 37

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Har ikke et valg

Richard Utsigt utfører kontroll

av boggi i testbenk

38 39

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Grethe Moe er industrivernleder for fire

verksteder i Mantena. Det er krevende når

avstanden blir stor. Men hun er motivert. Hun

brenner helhjertet for industrivernet.

– Dersom industrivernet kan bidra

til å redde et liv, eller redusere

materielle skader, betyr det veldig

mye. Vi må ha et trygt arbeidsmiljø,

og dersom det skjer noe må vi sørge

for at den eller de som er skadd får

forsvarlig og effektiv hjelp, og at

hendelsen blir håndtert raskt, sier

Grethe Moe.

Hun er industrivernleder ved

Mantena på Grorud der hun har

hovedsete, men hun er også industrivernleder

i Lodalen, Marienborg

og Sundland.

– Målet er å være på hvert sted en

gang i måneden. Da snakker jeg med

den stedlige lederen og resten av industrivernet

om eventuelle hendelser

eller tilløp til hendelser, hva fungerte,

hva vi kan gjøre bedre og hva som er

utfordringene. Det er innsatspersonellet

selv som vet hvor skoen

trykker og hva som må gjøres. Jeg

deltar også på øvelsene, og vi

evaluerer sammen, understreker

Moe.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Foto Mantena

Hun sier det er krevende å være

industrivernleder på fire verksteder,

men det er også fordeler. Hun får

oversikt over samtlige av Mantenas

fire industrivernpilktige verksteder.

GÅR IKKE FORBI NOEN SOM

LIGGER PÅ GULVET

Mantena på Grorud holder til i en

mer enn 50 mål stor hall. Hallen har

kulverter, kjemikalier, kjørestrøm,

høyspentskap og gasstraller som kan

utgjøre en fare. Mantena deler hallen

med flere andre virksomheter, som i

henhold til forskrift om industrivern

er for små til å være industrivernpliktige.

Moe har møter med lederne

for disse bedriftene en gang i måneden.

Der snakker de om hva som

fungerer og ikke fungerer. De øvrige

virksomhetene har sine etablerte

rutiner, men ikke et trent apparat

i beredskap om alvorlige hendelser

skulle oppstå.

– Har vi noe valg? Skal vi bare la

ansatte i andre virksomheter ligge

der? Nei, Mantenas industrivern

Grethe Moe er

industrivernleder i

Mantena i Groruddalen,

Lodalen, Marienborg

og Sunnland. Her foran

togene i verkstedhallen

i Groruddalen. Her

holder Mantena og fire

andre virksomheter til.

hjelper alle. Vi skrider ikke over en

ansatt i et annet firma som ligger på

gulvet. Vi deler hall og garderober og

utstyret vårt ligger ved siden av de

andres utstyr. Ja, vi har forskjellige

uniformer, men vi jobber side om

side og gjør mye av de samme type

jobbene. Kostnadene ved å ha en slik

beredskap må deles. Det har vi avtalt.

Det er min oppgave å få de andre

firmaene til å forstå viktigheten av å

ha et industrivern, sier Moe.

Hun legger til at hun sammen med

fagleder industrivern har brukt tid

på å komme frem til gode varslingsrutiner

når flere virksomheter deler

lokaler. Fagleder i Mantena blir

varslet per telefon av de andre virksomhetene

i hallen som igjen avgjør

hvordan det skal reageres og om det

skal varsles videre til nødetatene.

ETTERLYSER FLERE

KVINNER MED

Anleggseier, BaneNor Eiendom, tok i

2017 over ansvaret for driften av industrivernet

for å sikre en helhet for

alle aktører på verkstedene. Denne

endringen kom som følge Jernbanereformen

og endringer i drifting

av verksteder. Dette er nå etter en

gjennomgang sammen med BaneNor,

tilbakeført til Mantena. Industrivernet

på Grorud utgjør 19 personer.

Lodalen har et industrivern på 12

personer, Marienborg 14 og Sundland

teller åtte. Industrivernet består av

personer som er blitt spurt om å være

med fordi de har en kompetanse som

gjør at de har mye å bidra med. Det

er også flere som selv meldte seg til

tjeneste.

– Skal du være med i industrivernet

må du brenne for det. Vi står

midt oppi et generasjonsskifte med

industrivernene våre. Vi har fått med

mange unge mennesker. Det er flere

nyansatte unge menn som liker fart

og spenning. Det er bra, men jeg vil

gjerne ha med flere kvinner også.

Kvinner er gode på beredskap og det

er mange oppgaver i et industrivern.

Det er tungt å koble slanger og være

røykdykker, men det er så mye mer

å gjøre enn det. Fire kvinner er med

i saniteten og i krisestaben er det

også kvinner fra personalavdelingen

(HR). Orden og sikring er et område

jeg ønsker meg kvinner i, oppfordrer

Moe.

Målet hennes er at minst en fra hver

avdeling ved verkstedene er representert

i industrivernet for å sikre at det

er bred kunnskap innenfor industrivernet.

INDUSTRIVERNET KAN MYE

– Vi har kunnskap. Vi vurderer

om vi selv kan ordne opp. Det

kan være om vi skal kjøre en skadet

til legevakten eller om vi skal tilkalle

ambulanse. Vi kan også ringe til

akuttmedisinsk kommunikasjonssentral

(AMK) for å få veiledning og

bistand for tiltak. Det er mange ting

vi kan gjøre selv og som vi er trent

til, men vi er ikke utdannet medisinsk

personell så det blir den akutte

førstehjelpen og ta vare på eventuelt

skadde, forberede til ambulanse

kommer, vi har også tilgjengelig

hjertestarterom dette behovet skulle

oppstå, opplyser Moe.

Heldigvis er det sjelden slike alvorlige

situasjoner oppstår, men det har

hendt. Trening og øvelser er derfor

viktig for å opprettholde en god og

trygg beredskap.

Moe får selv øvd en del. Hun er

utdannet hjelpepleier og har bijobb

på Lørenskog sykehjem. Hun begynte

karrieren sin i industrivernet først

som fagleder i saniteten, deretter ble

hun industrivernleder på Grorud.

– Gjennom min utdanning og arbeid

på sykehjemmet, føler jeg at jeg har

mye å bidra med. Men det er viktig at

de kommer seg på kurs og får oppleve

øvelser som er realistiske med blant

annet røyk og action. Øvelser må også

være sosiale for å bygge fellesskapet

som nødvendig i innsats, mener Moe.

Mantenas industrivern øver fire

ganger i året, på de forskjellige verksteder.

Grorud brannstasjon har sagt

seg villig til å planlegge neste øvelse

sammen med Mantena. Det gleder

Moe seg til.

BEREDSKAP KOSTER

– Vi har ikke noe valg. Vi må ha et

industrivern. Forskriften krever det

når vi er mer enn 40 ansatte. Til dem

som sier at beredskap koster, svarer

jeg at ja det gjør det. Men hva koster

vel ikke en alvorlig ulykke? spør Moe.

Hun legger til at mange mener det

ikke skal koste noe å ha beredskap.

– Vi har færre skader nå enn før. Det

er fordi vi daglig jobber med helse,

miljø og sikkerhet, sier Moe.

Det jobbes med å legge til rette for at

det ikke skal skje skader. Områder

merkes, kraner sikres og det terpes

på bruk av nødvendig verneutstyr.

– Det kan være fristende å ta den

korteste veien for å kutte en skrue.

Kanskje en raskt kutter den med

vinkelsliperen uten å passe på at de

nødvendige rutinene er på plass og så

ender en opp med en alvorlig ulykke

eller brann. Vi har jobbet med å få

gode rutiner på plass og vi har hatt få

store ulykker, sier Moe.

I høst installeres et nytt varslingssystem

på alle enhetene.

– Vi har funnet ut at når vi skal sette

redningsstab, og mange sitter i møter

eller er opptatt på andre fronter, står

ofte telefonen på lydløs. Vi hadde et

par øvelser med å sette redningsstab

og kun to personer møtte. Vi har

anskaffet et system, som heter Team

Alert, der en alarm uler på telefonen.

Det geniale er også at dette systemet

overstyrer telefonens stillemodus.

Systemet brukes i tillegg til andre

alarmer og sender ut meldinger til

alle ansatte eller definerte grupper

ved behov. Det er en tekstmelding

som sendes ut på telefonen. Vi ønsker

også at når hendelsen er håndtert

så skal en kunne sende ut en tekstmelding

for å gi beskjed om at den er

avklart, sier Moe.

Mantena

• Mantena er et selskap med basis

i vedlikehold av tog, komponenter

til tog overflatebehandling og

reparasjoner.

• Statseid av Næring og fiskeridepartementet

• 17 lokasjoner i Norge og Sverige

• Har vedlikeholdsansvar for:

- Ca 350 elektriske togsett

- Ca 30 dieseldrevne togsett

- Ca 80 diesel og elektriske

lokomotiver

- Ca 150 personvogner

- Ca 900 godsvogner

- Samt en rekke komponenter

til tog, herunder boggier, hjul

og motorer

• Ca 1000 ansatte

• Ca 148 000 kvm verkstedlokaler

• 1,6 mrd nok i omsetning

40 41

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Industrivernet

må tilpasses det vi

driver med

Det holder med et

industrivern skreddersydd til

våre behov, mener Roy Vidar

Sannerhaugen, sikkerhet

og kvalitetsdirektør i

Mantena AS.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Roy Vidar Sannerhaugen, sikkerhet og kvalitetsdirektør i Mantena AS.

Foto Mantena AS.

Lars Knutsen henter hjulskiver til montering Foto Mantena AS.

– Et industrivern skal være effektivt

og hensiktsmessig tilrettelagt i

forhold til virksomheten. Vi må se

risikoscenarioer og industrivernet

i sammenheng, sier Roy Vidar

Sannerhaugen.

Alle kan ønske seg en brannstasjon

med moderne brannbiler og topp

utstyr, men det er ikke sikkert det er

behov for det, mener han.

– Det er ikke sikkert det er nødvendig

å prioritere en beredskap for

scenarioer man vet ikke kommer til

å inntreffe og øve på flere hendelser

som ikke vil oppstå. Som alt vi

arbeider med har også industrivernet

en kostnadsside vi må ta hensyn til.

Det er derfor viktig at vi finner frem

til områdene som er relevante for vår

virksomhet og avdekker risikoscenarioer.

Vi må bli gode på å håndtere

hendelser som kan oppstå og øve på

disse. Det aller viktigste er å forbygge

at hendelser oppstår. Industrivernet

må tilpasses vårt behov, understreker

Sannerhaugen.

ØNSKER FOLK SOM VIL

GJØRE EN FORSKJELL

– Jeg er opptatt av industrivern. Industrivern

må skape engasjement

hos ansatte og ledere. Vi må ha folk

som ønsker å bidra til å forebygge og

til å håndtere en uønsket hendelse

dersom det skulle skje noe. Det

handler om å trene for å bygge en

god beredskap, evaluere og endre det

som er nødvendig. Vi ønsker folk som

vil gjøre en forskjell, understreker

Sannerhaugen.

Han skryter av et godt industrivern

hos Mantena.

– Industrivernet driftes av verkstedene

våre. Slik må det være. Det er

viktig for å sikre eierskap og tydelige

ansvarsforhold, mener han.

Ved verkstedene i Lodalen, Marienborg

og Sundland vedlikeholdes tog

som er i daglig drift. Det jobbes mye

på togtak med kontaktledninger på

16 kilovolt rett i nærheten. Sannerhaugen

forteller at ingen går opp på

taket uten at ledningene er utkoblet

og tilstrekkelig jordet.

– Vi flytter togene selv inne på verkstedene,

og det er dermed store ting

i bevegelse. Vi har gode rutiner for

dette og oversikt hvem som jobber

hvor. De alvorligste hendelsene vi

kan ha er knyttet til strømmen i

kontaktledningene og påkjørsler,

informerer Sannerhaugen.

INTERESSE OG KUNNSKAP

– Det er ikke enkelt å skape interesse

for noe som er en sekundæroppgave.

Vi er ikke så store at vi kan

ha egne ansatte for industrivernet.

Industrivernet er ikke en del av vår

ordinære virksomhet, men vi prøver

å skape interesse for beredskap. Vi

arbeider med å vise ledelsen og våre

ansatte gjennom øvelser og informasjon

hvilken forskjell et godt industrivern

kan gjøre, sier Sannerhaugen.

Han mener det er viktig at industrivernet

består av representanter fra

ledelsen, ansvarlige for de forskjellige

områdene i virksomheten og ansatte

i produksjonen.

– Et godt industrivern skapes i

skjæringspunktet mellom interesse

og kunnskap. Vi trenger folk som

brenner for beredskap og folk som

har kunnskap om beredskap,

avslutter Sannerhaugen.

42 43

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Dette bør industrivernet

vite om bygget sitt

Det er viktig at industrivernet vet hvilket slukkeutstyr som når hvilke deler av bygget uten å trekke brannslangene inn gjennom

for eksempel brannportene når det ikke er nødvendig.

Det er avgjørende at industrivernet kjenner

lokalene sine godt – og de innebygde branntekniske

sikkerhetsinnretningene som kan hjelpe dem.

Å kjenne beredskapsplanen og

beredskapsutstyret godt er noe

som forventes av industrivernet.

Detaljert kunnskap om produksjonsbygget,

bygningsmassen og spesielt

de branntekniske sikkerhetsinnretningene

vil være avgjørende for

hvilken innsats industrivernet skal

iverksette, sier seniorrådgiver i NSO,

Ole Bjørn Kaasa.

– La oss ta innvendig brann i en

produksjonshall med middels

brannbelastning som et eksempel.

Middels brannbelastning vil si at det

ikke produseres spesielt brannfarlige

produkter eller at brannen starter

i brennbare væsker. På våre tilsyn

avdekker vi at industrivernet ofte har

for liten kunnskap om de branntekniske

sikkerhetsinnretningene

som finnes i bygget og at veldig få

industrivern vil bruke røyklukene

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Foto: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

som er installert i bygget i sin første

innsats. Mange har en oppfatning av

at røyklukene er forbeholdt brannvesenet,

sier Kaasa.

Å åpne røyklukene er et av de

viktigste elementene hvis man skal

begrense brannutviklingen i næringsbygg

og ikke minst gir riktig bruk av

røykluker økt sikkerhet ved innsats,

mener han.

– Det er ingen grunn til å vente med

å utløse lukene til brannvesenet

kommer, snarere tvert imot. Det vil

gi økt sikkerhet for industrivernpersonellet

og det forsinker brannutviklingen

ved at varme og branngasser

slippes ut av bygget. Noen

ganger kan det finnes både røykluker,

sprinkleranlegg og brannalarmanlegg

i samme rom. Da bør brannalarmanlegget

sørge for at røykluker og

porter (tilluft) som eventuelt står

åpne, lukkes inntil brannen er under

kontroll. Dersom øvelser avdekker

mangler på dette bør industrivernleder

informere brannansvarlig for

bygget, sier Kaasa.

KAN KOMPLISERE INNSATSEN

Han forteller at næringsbygg ofte

er utstyrt med branntekniske sikkerhetsinnretninger

som vil være avgjørende

for hvordan industriverninnsatsen

skal organiseres.

– Industrivernet bør vite hva som

skjer når brannalarmen utløses. Her

kan de ulike tekniske innretningene

iverksette åpning, lukking eller

stenging, og det vil være avgjørende

for hvordan brannen utvikler seg i

bygget, sier Kaasa.

Branndører lukkes og dører som van-

ligvis er låst kan bli låst opp fordi det

er en rømningsvei. Tunge brannporter

som sklir igjen har som funksjon å

hindre at brannen sprer seg til andre

rom i bygningen, men kan komplisere

industrivernets innsats.

– Det er derfor viktig at industrivernet

vet hvordan de raskt kommer

til ulike deler av bygget og hvilket

slukkeutstyr som når hvilke deler

uten å trekke brannslangene inn

gjennom brannportene når det ikke

er nødvendig.

– TENK IGJENNOM FØR

INNSATS

I tillegg til kunnskap om brannsentralen,

sprinkleranlegg, røykluker og

ventilasjonsanlegg skal industrivernet

eksempelvis også kjenne til hvordan

bygget brannteknisk er seksjonert og

hvor strømtavler og hovedvannkran(er)

er.

– Dersom industrivernet organiserer

en rask førsteinnsats hvor de raskt

er på skadestedet med lett utstyr,

tilpasset verneutstyr og utnytter

sikkerhetsinnretningene i bygget vil

industrivernet kunne ha kontroll på

brannen innen det er gått tre minutter,

mener Kaasa.

Er det annet driftspersonell på stedet

forventes det at disse ikke bare venter

på industrivernet, men vurderer om

det er mulig å slukke og benytter

slukkeutstyret på stedet. En vanlig

bygningsbrann fordobler seg i størrelse

hvert minutt. Det er ofte de tre

første minuttene som avgjør om en

brann blir slukket i startfasen eller

om den blir stor og krever røykdykkerinnsats,

forteller Kaasa.

Han trekker fram noen spørsmål som

industrivernet gjør klokt å stille seg

før hendelsen inntreffer.

– Hva skal industrivernet gjøre i sin

førsteinnsats? Vet dere hvilke sikkerhetsinnretninger

som er i bygget,

hvordan disse fungerer og når de

skal benyttes? Har dere røykluker må

dere vite når og hvordan disse skal

håndteres? Når brannen er slukket,

når vil dere stenge sprinkleranlegget

hvis dette er utløst? Får fagleder

industrivern lov til å bestemme dette

eller vil man vente til brannvesenet er

på stedet? Dette er spørsmål som bør

være avklart på forhånd. Stenges for

eksempel sprinkleranlegget for tidlig

vil brannen ta seg opp igjen. På den

andre siden vil vannskadene i bygget

bli større hvis man venter med å

stenge sprinkleranlegget, sier Kaasa.

VIKTIGHETEN AV Å VÆRE

EFFEKTIVE

Jo lengre tid det tar før brannvesenet

er på stedet jo flere selvstendige

avgjørelser må industrivernet være

forberedt til å ta. Her kan det også

være viktig å avklare med forsikringsselskapet,

påpeker Kaasa.

For en forsvarlig og effektiv innsats

bør industrivernet kjenner de tekniske

anleggene. Intensjonen i forskriften

er ikke at man bare vet om de

tekniske anleggene, men også forstår

hensikten med disse og hvordan de

skal benyttes. Med større oppmerksomhet

på de tekniske sikkerhetsinnretningene

tror jeg også industrivernet

vil få økt fokus på egensikkerhet

og viktigheten av det å være effektive.

Og man kommer selvfølgelig ikke

unna at noe det viktigste industrivernet

gjør er å øve, sier Kaasa.

På neste side kan du se

en oversikt over hvilke

tekniske anlegg industrivernet

bør kjenne til.

44 45

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



RØYKLUKER OG

TILLUFT

I bygninger hvor det

ikke er sprinkleranlegg

vil åpning av røykluker

være det viktigste

tiltaket for å begrense

rask brannutvikling i

næringsbygg. For at

røyklukene skal fungere

må det åpnes minst like

mye tilluftsareal som

arealet til røyklukene

(dette kan eksempelvis

være åpning av en port).

Noen anlegg åpner for

tilluft eller øker ventilasjonen

automatisk når

røyklukene åpnes, men

det mest vanlige er at

tilluftsarealet må åpnes

manuelt, for eksempel

av industrivernet.

Dersom dere ikke sikrer

tilluft vil røyken bygge

seg opp i lokalet.

Ved sterk vind vil

forutsetningene for

røykventillering

kunne endres.

SPRINKLER-/SLUKKEANLEGG

Hvis det er installert både sprinkleran legg og røykluker

i et bygg, skal ikke røyklukene åpnes før man er sikker

på at sprinkleranlegget er utløst og det er kontroll på

brannen. Ved åpning av bygget går varmen ut av bygget,

og du kan risikere at sprinkelanlegget ikke blir utløst.

HOVEDTAVLE OG TRAFO-ROM

I mange bygg vil det være både hovedtavler og

trafo-rom. Det er viktig at industrivernet har avklart

hvem som har adgang til disse rommene. Ta eventuelt

kontakt med lokalt e-verk og avklar dette.

STOPPEKRAN(ER)

Både ved brann og til daglig vil lekkasjer fra

vannrør kunne oppstå. For å begrense konsekvensene

av lekkasjen er det viktig at industrivernet

vet hvor stoppekranen(e) er og stenger disse

raskt. Industrivernet bør også vite hvor sprinklerventilene

(stoppekranene) for sprinkleranlegget er.

Kjenn

bygget deres

Industrivernet må kjenne bygningsmassen

og hvilke tekniske anlegg som

finnes. Dette er kunnskap som er til

stor hjelp ved for eksempel en brann.

Kanskje en kjentmannsrunde av hvor

disse tekniske innretningene befinnerseg

og hvordan de fungerer kan

være tema for neste øvelse?

Mange næringsbygg har branntekniske

anlegg som enten forsinker

eller skal slukke brannen. Et slukkeanlegg

eller sprinkleranlegg vil

være med på å spare virksomheten

for store konsekvenser ved brann,

forutsatt at sprinkleranlegget blir

slått av når brannen er slukket slik at

vannskadene minimeres. Anlegget er

som en brannmann som er på vakt

hele døgnet – alltid klar til innsats!

Industrivernet bør søke etter dokumentasjon

og finne ut hvordan nettopp

deres bygg og de branntekniske

installasjonene fungerer.

Under følger en liste over hvilke

systemer og tekniske hjelpemidler

industrivernet bør vite hvor er og

hvordan fungerer:

• Brannsentral(er)

• Sprinkler-/slukkeanlegg

• Håndslukkere, brannslanger

• Røykluker og tilluft

• Branndører og rømningsveier

• Hovedtavler og trafo-rom

• Stoppekran(er) til vann

• Brannteknisk seksjonering

• Styring for ventilasjonsanlegget

TILLUFT

BRANNSENTRAL(ER)

Her skal industrivernet

finne nødvendig informasjonen

om bygget,

plantegninger og hvor

brannen er utløst.

NB! Undersøk også

om det er flere undersentraler

i bygget.

BRANNDØRER OG

RØMNINGSVEIER

Når brannalarmen blir utløst, vil

også anlegget ofte styre lukking

eller åpning av branndører. Dette

kan forenkle eller komplisere

evakuering og innsats, så dette

er noe industrivernet bør kjenne til.

BRANNTEKNISK

SEKSJONERING

Et bygg består av flere branntekniske seksjoneringer

som igjen kan bestå av ulike brannceller (typisk ett og

ett rom). De branntekniske seksjoneringene skilles av

murvegger som skal forhindre at brannen skal spre

seg utover den enkelte seksjon.

STYRING FOR VENTILASJONSANLEGGET

Ved brann er hovedregelen at ventilasjonsanlegget skal gå som normalt. Dette vil også i noen grad

ventilere ut branngasser. Dersom brannen oppstår i eller sprer seg til selve ventilasjonsanlegget,

vil det ofte være nødvendig å slå av ventilasjonsanlegget. Industrivernet bør derfor kjenne til hvordan

man raskt kan slå av ventilasjonsanlegget eller eventuelt hvordan ventilasjonen kan økes eller senkes.

Dette vil avhenge av type hendelse.

NSO presiserer at tegningen over er ment som en illustrasjon, og gir ikke nødvendigvis

et korrekt bilde av hvordan lignende bygg ser ut eller er utstyrt i virkeligheten.

llustrasjonen er laget av Renate Jensen/Wittusen & Jensen

etter en tegning av Phil Holmes/Shutterstock.com

46 47

Sikkerhet 02/2020 Sikkerhet 02/2020



Vi tilbyr annonser for halv pris siden

industrivernkonferansen

ble avlyst for å hjelpe

til med å profilere

virksomheten

din.

Dette

kunne vært

annonseN

DIN

HALV

PRIS!

Det lønner seg å være

synlig med innhold som

treffer målgruppen

Bladet Sikkerhet tilbyr fine annonseplasser

Bladet Sikkerhet har et opplag på 6000. Det sendes ut til 1200

industrivernpliktige virksomheter, nødetater, frivillige organisasjoner,

beredskapssjefer i alle kommuner og hos fylkesmannen, sentrale

myndigheter (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,

Justis- og beredskapsdepartementet).

1/1 side: 5 000 kr

Bakside: 10 000 kr

1/2 side: 2 500 kr

Bestill her:

Elizabeth Kvie Lundevall

Mobil: 900 200 17

e-post: ekl@nso.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!