Hvite krematorier : Dikt fra Stalins GULagleirer

Hvite
KREMATORIER
Dikt fra Stalins GULagleirer
norsk gjendiktning ved
danuta palinska og jostein sæbøe
efrem

Hvite krematorier

Hvite krematorier
DIKT FRA STALINS GULAGLEIRER
Norsk gjendiktning ved
Danuta Palinska og Jostein Sæbøe
efrem 2020

«Hvis jeg glemmer dem, himmelske Herre, glem meg»
Fra Dziady av Adam Mickiewicz

innhold
Forord | Dikt fra GULag? 7
Litani for de landsforviste 15
Bønn på veg til eksil 16
SOS 17
Sibirsk engel 18
Vuggevise for sønnen min (Til lille Danek) 19
Jeg anklager 20
Tyfus 22
Samtaler med mor 25
Den hvite døden 27
Sibirsk vuggesang 30
Jeg ville fortelle deg 32
Julesang fra Sibir 33
Er det vind …? 35
Golgata 37
Anna 39
Mitt første dikt 40
Kolyma 42
Jeg er nettopp kommet tilbake 43

Lacrimoso for Polen 45
Sibir 47
Denne mannen … 49
Hvite krematorier 50
Samtale mellom polske byer om natten 10. februar 1940 53
Rosenkrans. Til Adam Lewicki. 56
Mamu 57
Uten tittel 60
Dette huset 61
Sibirakkers samling 62
Over Volyn. Til folkene fra Volyn 64
Testamentet 66
«Dumka» i eksil 1833 67
Forfatteropplysninger 71
Kildeopplysninger 75

DIKT FRA GULAG?
Denne boken er en samling utvalgte dikt i norsk gjendikting
fra polsk, dikt skrevet av og om polakker som var blitt deportert
til Stalins slaveleirer i ulike områder i Sibir. Leirsystemet er
kjent under fellesbetegnelsen GULag, og deportasjonen av polske
statsborgere skjedde for det meste i første del av 1940-årene.
Man kan saktens spørre: Dikt skrevet av fanger i Stalins GU-
Lagleirer? Selve tanken kan virke som en galgenhumoristisk
spøk, for hvordan kan landsforviste mennesker som lever under
ekstrem lidelse og umenneskelige kår, finne anledning og overskudd
til å uttrykke sine innerste tanker og følelser i dikt? Like
fullt er det et faktum at flere av fangene i det sibirske isødet har
etterlatt seg dikt som enten ble skrevet under selve oppholdet
i leirene eller i ettertidens tilbakeskuende og traumatiske perspektiv.
Naturlig nok er dette tekster med et helt spesielt preg
og en felles tematikk, grunngitt i en felles skjebne, skapt i grenseområdet
mellom undergang og overlevelse, mellom liv og død.
Kan hende ble det å skrive dikt for noen av fangene en desperat
måte å klamre seg til livet på, en måte å gi en uendelig sorg og
bunnløs fortvilelse materie og fasong ved å feste det til skrift, til
språket. For ettertiden er diktene også en viktig dokumentasjon
7

når det gjelder livet, ikke minst følelseslivet, for enkeltmennesker
i leirene.
Av en rekke forskjellige emner som diktene handler om, er det
særlig tre som skiller seg ut. Det ene er dikt hvor barn opptrer,
og hvor foreldrene ( i særlig grad mor) er vitne til at barnet lir
en langsom sultedød eller omkommer av frost eller sykdom. Det
andre emneområdet er det intense savnet av hjemlandet, et Polen
som rundt andre verdenskrig ble en kasteball i krigsherrenes spill
om landegrenser og tilhørighet. For det tredje må man også nevne
det sterke innslaget av en urokkelig gudstro som gjennomsyrer
de fleste diktene uavhengig av emneområde. I alle tilfellene
handler det om uvanlig sterke emosjonelle tilstander som
naturlig nok preger både form og innhold i diktene. Likevel er
det beundringsverdig å se hvor mange av forfatterne som evner å
skape et poetisk uttrykk som står på stødige bein som selvstendige
dikt uten at lidelsene og sorgen river i stykker verselinjene. I
mange tilfeller er det snakk om estetisk vakre strofer som springer
ut av en grufull livssituasjon, en form for «les fleurs du mal» (ondskapens
blomster), for å bruke den franske poeten Baudelaires
ord. Den historiske konteksten er uansett en av de forferdeligste i
vår sivilisasjons historie.
Slaveleirene GULag
Straffeleirer i Russland har røtter helt tilbake til tsartiden, derfor
har vi i dette utvalget tatt med sangen «Dumka i eksil» fra
1833 (s.70) som eksempel på sjangeren fra før gulagtiden. Men
det var først etter den russiske revolusjonen at leirene ble mer
systematisert av Lenin. Navnet GULag, som er en forkortelse på
russisk for Hovedadministrasjon for forbedringsarbeidsleirene,
ble introdusert av Stalin i 1930 da aktivitetene i leirene ble sterkt
utvidet. I løpet av Sovjets historie fram til 1960 ble det etablert
nærmere 480 leirkomplekser med tusenvis av underleirer i til-
8

knytning til hovedleirene i de nordligste og mest ugjestmilde
områdene av landet. I den vestlige verden er leirene først og
fremst blitt kjent gjennom nobelprisvinner Aleksandr Solzjenitsyns
roman GULag-arkipelet.
Leirene drev med produksjon av råvarer som tømmer og gruvedrift,
et slavearbeid som tok livet av et hopetall underernærte
fanger, menn, kvinner og barn. Antall deporterte, eller fiender av
folket, som de ble kalt av kommunistregimet, vokste fra 200 000 i
1931 til over en million rundt 1937. Under andre verdenskrig kom
tallet opp i 1,5 millioner og nådde en topp i 1952 med 2,5 millioner.
Man regner med at til sammen ca. 18 millioner har vært internert
i GULagleirene, hvorav 2,7 millioner omkom. Imidlertid nevner
uoffisielle kilder tallet 40 millioner ofre.
Polakker i GULag
I 2020 er det 80 år siden Sovjets første store deportasjon av polske
statsborgere til dødsleirene i Sibir. I løpet av en 200 års-periode
fra 1700-tallet til etter andre verdenskrig regner man at
nærmere 100 000 polakker ble sendt til fangeleirene for tvangsarbeid
i f.eks. gruver eller bygging av jernbanelinjer.
Stalins utrenskingspolitikk av polakker i de polske regionene i
dagens Ukraina og Hviterussland startet i 1937-1938. Man regner
at 110 000 menn ble drept og at ca. 100 000 familiemedlemmer
ble deportert til Sibir. Massedeportasjonene fortsatte fra 1940
og utover i flere omganger. En spesielt omfattende deportasjon
av polakker foregikk i juni 1941.
Tallene for deporterte polakker for perioden 1940-1941 er usikre,
noen historikere mener at tallet ligger opp mot 1 million,
andre noe over 300 000. Men i perioden 1939-1941 ble flere
polakker sendt til Sibir enn i de foregående årene med russisk
dominans. Selve tvangsarbeidet var mye tyngre i den kommu-
9

nistiske perioden enn i tsartiden. Flere forhold gjorde leiroppholdet
vanskelig å overleve; matmangelen, mangelen på varme
klær i iskulden, lange arbeidsskift samt tortur og forfølgelse fra
de militære vokternes side.
I juni 1941 ble mange polakker frigitt fra GULagleirene for å tjenestegjøre
i en polsk hær som Stalin opprettet etter det tyske
angrepet på Sovjetunionen. Hæren utgjorde ca. 70 000 mann
under ledelse av den polske generalen Władysław Anders. Disse
soldatene fikk seinere ta seg til Nord-Afrika via Iran, Irak og Palestina,
og deltok etterhvert i de alliertes angrep på det fascistiske
Italia. Særlig godt kjent er polske avdelingers sagnomsuste
innsats under slaget om Monte Cassino i 1944. En stor del av
disse soldatene hadde tidligere vært slavearbeidere i Stalins GU-
Lagleirer. Det var også en stor del Sibirakker, en betegnelse på
polakker som hadde sittet i sibirsk fangenskap, som deltok i den
polske avdelingen av Sovjets Røde Armé, dvs. den første infanteridivisjonen
til Tadeusz Kościuszko. De deltok på slagmarken
ved Lenino der de ble behandlet som kanonføde av sovjeterne og
senere i kampen om Berlin.
Minnet om GULag-ofrene i dag.
Selv om det ville være lettere å fortrenge dette tragiske kapitlet
i menneskehetens historie, er det like viktig som i tilfelle med
historien til nazistenes konsentrasjonsleirer å bringe det fram til
de neste generasjonene.
Masken av Lidelse – et monument som ligger i utkanten av
byen Magadan i den nordøstlige delen av Russland – var satt opp
for å minnes ofrene i Kolyma GULag-leirene. Kolyma var en av de
grusomste leirene i GULag-nettverket og er av noen forskere kalt
Auschwitz uten ovner.
Monumentet består av en 15 meter høy skulptur stilisert i
10

form av et ansikt, etterfulgt av tårer i form av små masker, og i
interiøret er en typisk fangecelle fra den stalinistiske perioden.
På baksiden av monumentet er det en liten figur av en gråtende
kvinne og en figur av en mann uten hode på korset.
De russiske myndighetene godkjente byggingen av monumentet
først i 1996 selv om det hadde blitt designet flere år tidligere.
Det offisielle tallet for fanger i Kolyma-leirene for årene 1932–
53 er ca. 750 000. Imidlertid mener uavhengige forskere at det
ikke var mindre enn 2,3 millioner fanger i Kolyma, og at tallene
til de som gikk bort, er umulig å beregne.
Gjendikterne
11

Masken av lidelse

Litani for de landsforviste
Barmhjertige Moder,
alle mødres Moder,
Moder fra det Lyse Fjellet,
Moder ved den Skarpe Porten,
kom ned fra den blå høyden
inn i de fattiges hus,
be for oss!
Stjernen av de ensomme dager,
stjernen av de svarte netter,
stjernen som deler vår vandring i eksil.
Tørk støvet av voldskjedene.
Be for oss!
Frigjøringen av fanger,
trøsten for de triste,
de foreldreløses Moder,
lyset over aurora!
I den hardeste prøven,
i de grusomste øyeblikk,
be for oss!
Du verdens dronning!
Dronning av himmelen
og den polske krone, knust av fiender!
Forsvar oss, Lysets Dame,
berg oss i vår nød,
be for oss!
Sibir, 1942. Anna Rudawcowa
15

Bønn på vei til eksil
I dypeste ydmykhet bøyer jeg mitt hode for Deg,
og ingenting kan ta Deg, Herre, fra meg.
På verdens ende vil jeg kalle på Deg,
og verken sigd eller hammer skal overvinne min tillitsfulle tro.
Jeg er et kornaks som ble kuttet med sigd fra rugåkeren,
en fremmed hånd ønsket å knuse meg og så meg dypt i svart jord.
Jeg lover Deg; jeg skal ikke engang spire som tynne gresstrå,
jeg skal visne dersom det er Din vilje, å Du Ufattelige …!
Hammeren slo meg i hjertet – det trofaste sterke,
gnistene – bloddråper dryppet – hjertet kjente på slaget.
Men den røde stjernen ble ikke smidd av hjertet med vold,
jeg tilber deg i ydmykhet, barmhjertige Herre.
Din hånd vil tørke tårene mine,
og med din vilje vil jeg kanskje se Polen igjen.
Barmhjertige Herre, jeg bøyer mitt hode for Deg
og legger hjertet mitt ved dine føtter, evige Gud.
Halina Terlecka, april 1940. Asia, 15. dag på vei til Kasakhstan.
16

SOS
Iskulden … slikker biter av våre stivnede kropper.
Iskulden biter rasende som en ond hund!
Vi dør av kulde i Sibir!
Å, folk! Brødre! SOS!
Sult … sulten tar kvelertak på den tomme magen,
den piner tarmene våre så de gråter!
Døden har besøkt oss liksom på en messe …
Hjelp oss! Skynd dere! SOS!
Savn … smerte … alle dødskampene …
Frykt! Fortvilelse! Smerte! Slutt på kreftene!
Brødre! Redd våre sjeler!
SI-BIR her! SI-BIR! SOS …
Sibir, 1942. Anna Rudawcowa.
17

Sibirsk engel
Jeg så deg på en reise da du var tre år gammel,
du var fange i en mørk krok i krøttervognen.
På din mors fang sammen med far og bror
var du på reise til iskuldens land.
Over skulderen din hvisket jeg i øret ditt
trøstende ord etter Guds vilje
der du gjennom de kaukasiske fjellene
sakte nærmet deg de sibirske snøviddene.
Der fantes bare et skrøpelig treskur
som kulden trengte inn i fra alle kanter.
Det fantes ingen ovn, ingen skål eller kopp,
bare sorg og sult hilste deg velkommen.
Den skjebnen var lagt til rette for deg
av den store allfader Stalin.
Han røvet mer enn ett liv
og ble hyllet for det i Russland.
Her hvor du nå sover så rolig
drysser jeg snøflak istedenfor rosenblad
på graven din og skriver «her ligger ei lita polsk jente».
Og jeg tar farvel med deg – din skytsengel.
lja
18

Testamentet
mitt ønske er å bli gravlagt
på et sted i den sibirske taigaen
med NKVD-seremonien
gravferdsbilen skal være en krøttervogn
og bårekransen –
piggtråd i et lite vindu
kastet ned i en grop i skogen –
en grav formet av grantreets røtter –
vil jeg hvile med bestefar
Bruno, publisert på nett 17. april 2011
66

FORFATTEROPPLYSNINGER
Anna Rudawcowa (1905–1981) – polsk poet, forfatter, skuespiller,
lærer og patriotisk aktivist. Forfatter av dikt for barn,
religiøse dikt og dikt om emnet eksil. Under krigen i februar
1940 ble hun arrestert og sendt sammen med sine to barn (datter
Halina og sønn Bohdan) til Aftai Krai i Sovjetunionen. Hennes
mann var på den samme tid arrestert og sendt til en annen
Gulagleir i SSSR. Familien overlevde krigen og kom tilbake til
Polen i 1946. Anna var ansett som en klassefiende av de kommunistiske
myndighetene i Polen, og derfor var hennes forfatterskap
forbudt for publisering. Diktene hennes er utgitt av
hennes barn.
Stanisława Wiatr-Partyka (1930–), født i Nieśwież, bor nå i
Tarnów i Polen. Den 13. april 1940 ble hennes far drept av sovjetere
som en politisk fange i Ostaszkówfengselet. Den samme
dag ble hun som 10 år gammel jente, sammen med sin mor deportert
til Kasakhstan som «et farlig element». De to tilbrakte
der 6 år mens de jobbet i en lokal kolhoz. Hun kom tilbake til
Polen i 1946 sammen med sin syke mor. Wiatr-Partyka har ut-
71

gitt en rekke diktsamlinger og er fortsatt aktiv i Sibirakk- og
Katyń-familienes union.
Marian Jonkajtys (1931–2004) – polsk skuespiller, teaterdirektør,
poet, skulptør, lærer. Hans far ble arrestert og drept av
NKVD i oktober 1939. Marian, sammen med sin mor og fem
søsken, ble deportert til en kolhoz i Kasakhstan 13. april 1940.
Han kom tilbake til Warszawa i mai 1946. Marian Jonkajtys laget
en tre-rosenkrans av småvogner med navnene på stedene
der polakker var blitt sendt til i Sibir. Rosenkransen symboliserer
den polske Golgata i øst, og den ble gitt til den polske paven
Johannes Paul II som en gave. Replikaer av den finnes i mange
kirker i landet.
Halina Terlecka (1914–1995). Hun ble deportert fra Warszawa
våren 1940, først til Kasakhstan og senere til Buzuluk som
kona til en fange i Katyn (hennes mann var blitt drept der av
NKVD). Hun sluttet seg til general Anders’ armé. Etter krigen
bosatte hun seg i Skottland og skrev sine minner fra fangenskapet
i Sovjetunionen.
Wieslawa Batowska, født i 1920, ble deportert til Kasakhstan i
april 1940 og kom tilbake til Polen i 1946. Livet hennes for øvrig
er ukjent.
Zofia Zawidzka (1926–2016) ble deportert til Sovjetunionen
i begynnelse av andre verdenskrig. Etter frigjøringen tilbrakte
hun perioden 1945-1948 i Kolhapur i India, og deretter bodde
hun i Uganda. Til slutt bosatte hun seg i Canada der hun var aktiv
i den polske diasporen. Zofia Zawidzka ga ut fire diktsamlinger
i perioden 1987–1998.
72

Wiesław Krawczyński. Han tilhørte Hjemmearméen (motstandsbevegelsen)
under krigen. Han ble arrestert av NKVD i
juni 1945 og ble som politisk fange deportert til Komi i Sovjetunionen,
til Gulagleiren der. Han kom tilbake til Polen først
i 1956.
Maja Trochimczyk, født i 1957 i Polen, bor i California i USA
under navnet Maria Anna Harley. Poet og kulturaktivist. Hun
publiserte blant annet i 2014 diktsamlingen Slicing the Bread:
Children’s Survival Manual in 25 Poems, som er et dokument om
lidelsene til de ikke-jødisk polske borgerne under krigen og det
kommunistiske regimet. I 2012 mottok Trochimczyk medalje
fra Kulturdepartementet og Kunst i Polen for å ha fremmet
polsk kultur.
Barbara Janczura, født i 1957, bor i byen Lubaczow i Polen
og har dannet en blogg om de polske sibirakker: http://sybiracylubaczow.blogspot.com/.
Hennes familie (mor, onkler,
besteforeldre) ble deportert til Gulagleirer i Kasakhstan og
Kolyma. Hennes bestefar, Wojciech Mielnik, rømte fra Kolyma
og sluttet seg til general Anders’ armé.
73

KILDEOPPLYSNINGER
Barbara Janczuras blogg, sybiracylubaczow.blogspot.com,
inneholder poesi på polsk av de fleste sibirakker presentert i
denne samlingen.
Poetene alfabetisk:
Wiesia Batowska
Den hvite døden [Biała śmierć], My, Sybiracy nr 19, Łódź, 2008.
· | sybiracylubaczow.blogspot.com
Bruno (anonym)
Testamentet [Testament]
· | publisert 17.04.2011 på nettside som ikke lenger er tilgjengelig.
Maurycy Gosławski
«Dumka» i eksil 1833 [Dumka na wygnaniu], Pieśni narodowe,
Leon Idzikowski, Lwów 1916.
· | pl.wikisource.org/wiki/Dumka_na_wygnaniu
75

Ija (anonym)
Sibirsk Engel [Syberyjski Anioł].
· | wiersze.kobieta.pl.
Barbara Janczura
Tyfus [ Tyfusowa gorączka], Zobowiązanie. Zbiór wierszy, Ridero,
2019.
· | sybiracylubaczow.blogspot.com
Marian Jonkajtys
Denne mannen – [Ten Ktoś ... ]; Hvite krematorier [Białe
Krematoria], W Sybiru białej dżungli, Warszawa,
Instytut Lwowski, 2003.
· | sybiracylubaczow.blogspot.com:
Wiesław Krawczyński
Jeg ville fortelle deg [Chciałem Ci powiedzieć], Strzęp nadziei,
Ares Kraków-Warszawa, 1995.
Anna Rudawcowa
Anna [Anna], Spadające Gwiazdy. Poezje, Bohdan Rudawiec, Gliwice,
2015.
Litani for de landsforviste [Litania Wygnańców];
SOS [S.O.S.];
Vuggevise for sønnen min [Kołysanka mego syna];
Jeg anklager [Oskarżam];
Golgata [Golgota];
76

Julesang fra Sibir [Sybirska kolęda];
Sibirsk vuggesang [Sybirska kołysanka]: Wiersze z Sybiru,
Narodowe Centrum, Kultury, 2018.
· | sybiracylubaczow.blogspot.com
Halina Terlecka
Bønn på vei til eksil [Modlitwa w drodze na zesłanie],
Zesłaniec, kwartalnik Rady Naukowej Związku Sybiraków nr
79/2019.
· | sybiracylubaczow.blogspot.com
Maja Trochimczyk
Kolyma [Kołyma], Kresowy Serwis Informacyjny, 2016, nr 10
(65), e-utgave.
· | sybiracylubaczow.blogspot.com
Stanisława Wiatr-Partyka:
Sibir [Siberia], Piołun z kropelką rosy, Tarnów : Stowarzyszenie
Rodzin Ofiar Katynia Polski Południowej - Koło Tarnów,
2007.
Er det vind …? [Czy to wiatr …?];
Jeg er nettopp kommet tilbake … [I właśnie wróciłam …];
Mitt første dikt [Mój pierwszy wiersz], Lacrimoso for Polen
[Lacrimoso Polski];
Over Volyn [Nad Wołyniem];
Rosenkrans [Różaniec];
Samtale mellom polske byer om natten 10. februar 1940
[Rozmowa polskich miast nocą 10 lutego 1940 roku];
77

Sibirakkers samling [Zebranie Sybiraków];
Uten tittel [Bez tytułu]: Ballada o utraconym domu, Narodowe
Centrum Kultury, Warszawa 2013.
Samtaler med mor [Rozmowy z mamą];
Dette huset [Ten dom];
· | sybiracylubaczow.blogspot.com:
Zofia Zawidzka
Mamu [Mamu], Czarne Bzy, Zofia Zawidzka, Gloucester, 1995.
78

Utvalg og norsk gjendiktning ved Danuta Palinska og
Jostein Sæbøe
© Efrem forlag 2020
Illustrasjon forside: Kristian Leine Lerø
Omslag og sats: Øyvind Lerø
Foto side 12–13: Wikimedia Commons
Trykk: Livonia Print, Latvia
Satt med Chaparral Pro 10/14
Papir: 100 g Munken Premium Cream
Rettigheter er innhentet der kontakt med rettighets havere
har latt seg gjøre.
ISBN 978-82-92922-67-5
Efrem forlag, Follese
post@efremforlag.no
www.efremforlag.no
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Efrem forlag as er enhver eksemplarfremstilling
og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det
er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan
for rettighetshavere til åndsverk.
80

Hvite krematorier er et utvalg dikt skrevet av polske fanger i
Stalins gruvekkende slaveleirer i Sibir, kjent under navnet GULag.
Det er naturligvis på grensen til det usannsynlige at fanger som
levde og døde under ubeskrivelige forhold i det sibirske isødet,
maktet å uttrykke sine innerste tanker og følelser i dikt. Like fullt
finnes det en rekke dikt som fanger skrev, først og fremst under
selve oppholdet i leirene, men også i ettertidens traumatiske lys.
For noen har dette blitt til markante forfatterskap.
Disse rystende glimtene fra GULagleirene ble i all hoved sak
skrevet av kvinner, ofte mødre med små barn. Mange av disse var
tvunget til å se sine mindre årige dø av under ernæring og kulde.
Under lidelsene ligger hele tiden drømmen om en gang å få vende
tilbake til fedrelandet Polen, holdt oppe av en urokkelig gudstro.
Diktene er oversatt til norsk av Danuta Palinska, overlege i psykiatri,
og Jostein Sæbøe, cand. philol. i språk og litteratur. Sæbøe,
som er en av grunnleggerne av Bjørnson festivalen i Molde, har
gitt ut en rekke gjendiktninger.
ISBN 978-82-92922-67-5
www.efremforlag.no