26.10.2020 Views

Hvite krematorier : Dikt fra Stalins GULagleirer

Poetisk dokument over Stalins GULagleire. En samling dikt av polske fanger i Stalins gruvekkende slaveleirer i Sibir og et fyldig forord av gjendikterne, gjør «Hvite krematorier» til et poetisk dokument over et av de verste kapitlene av menneskelig lidelse i moderne tid. Bare i Kolyma, av forskere kalt Auschwitz uten ovner, mener uavhengige forskere tallet på fanger ikke var mindre enn 2,3 millioner! I 2020 er det 80 år siden Sovjets første store deportasjon. Det er naturligvis på grensen til det usannsynlige at fanger som levde og døde under ubeskrivelige forhold i det sibirske isødet, maktet å uttrykke sine innerste tanker og følelser i dikt. Like fullt finnes det en rekke dikt som fanger skrev, først og fremst under selve oppholdet i leirene, men også i ettertidens traumatiske lys. For noen har dette blitt til markante forfatterskap. Disse rystende glimtene fra GULagleirene ble i all hovedsak skrevet av kvinner, ofte mødre med små barn. Mange av disse var tvunget til å se sine mindreårige dø av underernæring og kulde. Under lidelsene ligger hele tiden drømmen om en gang å få vende tilbake til fedrelandet Polen, holdt oppe av en urokkelig gudstro. Kanskje er trofastheten til det gode en nøkkel til å forstå troens overlevelse. Som her i diktet «Bønn på vei til eksil», 1942: Jeg er et kornaks som ble kuttet med sigd fra rugåkeren / en fremmed hånd ønsket å knuse meg og så meg dypt i svart jord. / Jeg lover Deg, jeg skal ikke engang spire som tynne gresstrå, / jeg skal visne dersom det er Din vilje, å Du Ufattelige …! At Polen i dag er under press i spørsmål om menneskerettigheter, burde ikke forhindre at man markerer dette tragiske kapitlet i menneskehetens historie til visdom for nye generasjoner. Så er det å håpe at man lærer av sin egen lidelse og er tro mot det gode som dikterjeget i «Bønn på vei til eksil». Gjendikterne: Danuta Palinska er overlege i psykiatri og bosatt i Molde. Cand. philol. Jostein Sæbøe er en av grunnleggerne av Bjørnsonsfestilvalen i Molde og står bak en rekke gjendiktninger. Han er nå bosatt i Vestby. Hvite krematorier : Dikt fra Stalins GULagleirer ISBN 978-82-92922-67-5 | 80 sider | Også utgitt som e-bok

Poetisk dokument over Stalins GULagleire.
En samling dikt av polske fanger i Stalins gruvekkende slaveleirer i Sibir og et fyldig forord av
gjendikterne, gjør «Hvite krematorier» til et poetisk dokument over et av de verste kapitlene av
menneskelig lidelse i moderne tid. Bare i Kolyma, av forskere kalt Auschwitz uten ovner, mener
uavhengige forskere tallet på fanger ikke var mindre enn 2,3 millioner!

I 2020 er det 80 år siden Sovjets første store deportasjon. Det er naturligvis på grensen
til det usannsynlige at fanger som levde og døde under ubeskrivelige forhold i det
sibirske isødet, maktet å uttrykke sine innerste tanker og følelser i dikt. Like fullt
finnes det en rekke dikt som fanger skrev, først og fremst under selve oppholdet i
leirene, men også i ettertidens traumatiske lys. For noen har dette blitt til markante
forfatterskap.

Disse rystende glimtene fra GULagleirene ble i all hovedsak skrevet av kvinner, ofte
mødre med små barn. Mange av disse var tvunget til å se sine mindreårige dø av
underernæring og kulde. Under lidelsene ligger hele tiden drømmen om en gang å få
vende tilbake til fedrelandet Polen, holdt oppe av en urokkelig gudstro. Kanskje er
trofastheten til det gode en nøkkel til å forstå troens overlevelse.
Som her i diktet «Bønn på vei til eksil», 1942:

Jeg er et kornaks som ble kuttet med sigd fra rugåkeren / en fremmed hånd ønsket å knuse meg og så meg dypt i svart jord. / Jeg lover Deg, jeg skal ikke engang spire som tynne gresstrå, / jeg skal visne dersom det er Din vilje, å Du Ufattelige …!

At Polen i dag er under press i spørsmål om menneskerettigheter, burde ikke forhindre at man markerer dette tragiske kapitlet i menneskehetens historie til visdom for nye generasjoner. Så er det å håpe at man lærer av sin egen lidelse og er tro mot det gode som dikterjeget i «Bønn på vei til eksil».

Gjendikterne:
Danuta Palinska er overlege i psykiatri og bosatt i Molde. Cand. philol. Jostein Sæbøe er en av grunnleggerne av Bjørnsonsfestilvalen i Molde og står bak en rekke gjendiktninger. Han er nå bosatt i Vestby.

Hvite krematorier : Dikt fra Stalins GULagleirer
ISBN 978-82-92922-67-5 | 80 sider | Også utgitt som e-bok

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Hvite</strong><br />

KREMATORIER<br />

<strong>Dikt</strong> <strong>fra</strong> <strong>Stalins</strong> <strong>GULagleirer</strong><br />

norsk gjendiktning ved<br />

danuta palinska og jostein sæbøe<br />

efrem


<strong>Hvite</strong> <strong>krematorier</strong>


<strong>Hvite</strong> <strong>krematorier</strong><br />

DIKT FRA STALINS GULAGLEIRER<br />

Norsk gjendiktning ved<br />

Danuta Palinska og Jostein Sæbøe<br />

efrem 2020


«Hvis jeg glemmer dem, himmelske Herre, glem meg»<br />

Fra Dziady av Adam Mickiewicz


innhold<br />

Forord | <strong>Dikt</strong> <strong>fra</strong> GULag? 7<br />

Litani for de landsforviste 15<br />

Bønn på veg til eksil 16<br />

SOS 17<br />

Sibirsk engel 18<br />

Vuggevise for sønnen min (Til lille Danek) 19<br />

Jeg anklager 20<br />

Tyfus 22<br />

Samtaler med mor 25<br />

Den hvite døden 27<br />

Sibirsk vuggesang 30<br />

Jeg ville fortelle deg 32<br />

Julesang <strong>fra</strong> Sibir 33<br />

Er det vind …? 35<br />

Golgata 37<br />

Anna 39<br />

Mitt første dikt 40<br />

Kolyma 42<br />

Jeg er nettopp kommet tilbake 43


Lacrimoso for Polen 45<br />

Sibir 47<br />

Denne mannen … 49<br />

<strong>Hvite</strong> <strong>krematorier</strong> 50<br />

Samtale mellom polske byer om natten 10. februar 1940 53<br />

Rosenkrans. Til Adam Lewicki. 56<br />

Mamu 57<br />

Uten tittel 60<br />

Dette huset 61<br />

Sibirakkers samling 62<br />

Over Volyn. Til folkene <strong>fra</strong> Volyn 64<br />

Testamentet 66<br />

«Dumka» i eksil 1833 67<br />

Forfatteropplysninger 71<br />

Kildeopplysninger 75


DIKT FRA GULAG?<br />

Denne boken er en samling utvalgte dikt i norsk gjendikting<br />

<strong>fra</strong> polsk, dikt skrevet av og om polakker som var blitt deportert<br />

til <strong>Stalins</strong> slaveleirer i ulike områder i Sibir. Leirsystemet er<br />

kjent under fellesbetegnelsen GULag, og deportasjonen av polske<br />

statsborgere skjedde for det meste i første del av 1940-årene.<br />

Man kan saktens spørre: <strong>Dikt</strong> skrevet av fanger i <strong>Stalins</strong> GU-<br />

Lagleirer? Selve tanken kan virke som en galgenhumoristisk<br />

spøk, for hvordan kan landsforviste mennesker som lever under<br />

ekstrem lidelse og umenneskelige kår, finne anledning og overskudd<br />

til å uttrykke sine innerste tanker og følelser i dikt? Like<br />

fullt er det et faktum at flere av fangene i det sibirske isødet har<br />

etterlatt seg dikt som enten ble skrevet under selve oppholdet<br />

i leirene eller i ettertidens tilbakeskuende og traumatiske perspektiv.<br />

Naturlig nok er dette tekster med et helt spesielt preg<br />

og en felles tematikk, grunngitt i en felles skjebne, skapt i grenseområdet<br />

mellom undergang og overlevelse, mellom liv og død.<br />

Kan hende ble det å skrive dikt for noen av fangene en desperat<br />

måte å klamre seg til livet på, en måte å gi en uendelig sorg og<br />

bunnløs fortvilelse materie og fasong ved å feste det til skrift, til<br />

språket. For ettertiden er diktene også en viktig dokumentasjon<br />

7


når det gjelder livet, ikke minst følelseslivet, for enkeltmennesker<br />

i leirene.<br />

Av en rekke forskjellige emner som diktene handler om, er det<br />

særlig tre som skiller seg ut. Det ene er dikt hvor barn opptrer,<br />

og hvor foreldrene ( i særlig grad mor) er vitne til at barnet lir<br />

en langsom sultedød eller omkommer av frost eller sykdom. Det<br />

andre emneområdet er det intense savnet av hjemlandet, et Polen<br />

som rundt andre verdenskrig ble en kasteball i krigsherrenes spill<br />

om landegrenser og tilhørighet. For det tredje må man også nevne<br />

det sterke innslaget av en urokkelig gudstro som gjennomsyrer<br />

de fleste diktene uavhengig av emneområde. I alle tilfellene<br />

handler det om uvanlig sterke emosjonelle tilstander som<br />

naturlig nok preger både form og innhold i diktene. Likevel er<br />

det beundringsverdig å se hvor mange av forfatterne som evner å<br />

skape et poetisk uttrykk som står på stødige bein som selvstendige<br />

dikt uten at lidelsene og sorgen river i stykker verselinjene. I<br />

mange tilfeller er det snakk om estetisk vakre strofer som springer<br />

ut av en grufull livssituasjon, en form for «les fleurs du mal» (ondskapens<br />

blomster), for å bruke den <strong>fra</strong>nske poeten Baudelaires<br />

ord. Den historiske konteksten er uansett en av de forferdeligste i<br />

vår sivilisasjons historie.<br />

Slaveleirene GULag<br />

Straffeleirer i Russland har røtter helt tilbake til tsartiden, derfor<br />

har vi i dette utvalget tatt med sangen «Dumka i eksil» <strong>fra</strong><br />

1833 (s.70) som eksempel på sjangeren <strong>fra</strong> før gulagtiden. Men<br />

det var først etter den russiske revolusjonen at leirene ble mer<br />

systematisert av Lenin. Navnet GULag, som er en forkortelse på<br />

russisk for Hovedadministrasjon for forbedringsarbeidsleirene,<br />

ble introdusert av Stalin i 1930 da aktivitetene i leirene ble sterkt<br />

utvidet. I løpet av Sovjets historie <strong>fra</strong>m til 1960 ble det etablert<br />

nærmere 480 leirkomplekser med tusenvis av underleirer i til-<br />

8


knytning til hovedleirene i de nordligste og mest ugjestmilde<br />

områdene av landet. I den vestlige verden er leirene først og<br />

fremst blitt kjent gjennom nobelprisvinner Aleksandr Solzjenitsyns<br />

roman GULag-arkipelet.<br />

Leirene drev med produksjon av råvarer som tømmer og gruvedrift,<br />

et slavearbeid som tok livet av et hopetall underernærte<br />

fanger, menn, kvinner og barn. Antall deporterte, eller fiender av<br />

folket, som de ble kalt av kommunistregimet, vokste <strong>fra</strong> 200 000 i<br />

1931 til over en million rundt 1937. Under andre verdenskrig kom<br />

tallet opp i 1,5 millioner og nådde en topp i 1952 med 2,5 millioner.<br />

Man regner med at til sammen ca. 18 millioner har vært internert<br />

i GULagleirene, hvorav 2,7 millioner omkom. Imidlertid nevner<br />

uoffisielle kilder tallet 40 millioner ofre.<br />

Polakker i GULag<br />

I 2020 er det 80 år siden Sovjets første store deportasjon av polske<br />

statsborgere til dødsleirene i Sibir. I løpet av en 200 års-periode<br />

<strong>fra</strong> 1700-tallet til etter andre verdenskrig regner man at<br />

nærmere 100 000 polakker ble sendt til fangeleirene for tvangsarbeid<br />

i f.eks. gruver eller bygging av jernbanelinjer.<br />

<strong>Stalins</strong> utrenskingspolitikk av polakker i de polske regionene i<br />

dagens Ukraina og <strong>Hvite</strong>russland startet i 1937-1938. Man regner<br />

at 110 000 menn ble drept og at ca. 100 000 familiemedlemmer<br />

ble deportert til Sibir. Massedeportasjonene fortsatte <strong>fra</strong> 1940<br />

og utover i flere omganger. En spesielt omfattende deportasjon<br />

av polakker foregikk i juni 1941.<br />

Tallene for deporterte polakker for perioden 1940-1941 er usikre,<br />

noen historikere mener at tallet ligger opp mot 1 million,<br />

andre noe over 300 000. Men i perioden 1939-1941 ble flere<br />

polakker sendt til Sibir enn i de foregående årene med russisk<br />

dominans. Selve tvangsarbeidet var mye tyngre i den kommu-<br />

9


nistiske perioden enn i tsartiden. Flere forhold gjorde leiroppholdet<br />

vanskelig å overleve; matmangelen, mangelen på varme<br />

klær i iskulden, lange arbeidsskift samt tortur og forfølgelse <strong>fra</strong><br />

de militære vokternes side.<br />

I juni 1941 ble mange polakker frigitt <strong>fra</strong> GULagleirene for å tjenestegjøre<br />

i en polsk hær som Stalin opprettet etter det tyske<br />

angrepet på Sovjetunionen. Hæren utgjorde ca. 70 000 mann<br />

under ledelse av den polske generalen Władysław Anders. Disse<br />

soldatene fikk seinere ta seg til Nord-Afrika via Iran, Irak og Palestina,<br />

og deltok etterhvert i de alliertes angrep på det fascistiske<br />

Italia. Særlig godt kjent er polske avdelingers sagnomsuste<br />

innsats under slaget om Monte Cassino i 1944. En stor del av<br />

disse soldatene hadde tidligere vært slavearbeidere i <strong>Stalins</strong> GU-<br />

Lagleirer. Det var også en stor del Sibirakker, en betegnelse på<br />

polakker som hadde sittet i sibirsk fangenskap, som deltok i den<br />

polske avdelingen av Sovjets Røde Armé, dvs. den første infanteridivisjonen<br />

til Tadeusz Kościuszko. De deltok på slagmarken<br />

ved Lenino der de ble behandlet som kanonføde av sovjeterne og<br />

senere i kampen om Berlin.<br />

Minnet om GULag-ofrene i dag.<br />

Selv om det ville være lettere å fortrenge dette tragiske kapitlet<br />

i menneskehetens historie, er det like viktig som i tilfelle med<br />

historien til nazistenes konsentrasjonsleirer å bringe det <strong>fra</strong>m til<br />

de neste generasjonene.<br />

Masken av Lidelse – et monument som ligger i utkanten av<br />

byen Magadan i den nordøstlige delen av Russland – var satt opp<br />

for å minnes ofrene i Kolyma GULag-leirene. Kolyma var en av de<br />

grusomste leirene i GULag-nettverket og er av noen forskere kalt<br />

Auschwitz uten ovner.<br />

Monumentet består av en 15 meter høy skulptur stilisert i<br />

10


form av et ansikt, etterfulgt av tårer i form av små masker, og i<br />

interiøret er en typisk fangecelle <strong>fra</strong> den stalinistiske perioden.<br />

På baksiden av monumentet er det en liten figur av en gråtende<br />

kvinne og en figur av en mann uten hode på korset.<br />

De russiske myndighetene godkjente byggingen av monumentet<br />

først i 1996 selv om det hadde blitt designet flere år tidligere.<br />

Det offisielle tallet for fanger i Kolyma-leirene for årene 1932–<br />

53 er ca. 750 000. Imidlertid mener uavhengige forskere at det<br />

ikke var mindre enn 2,3 millioner fanger i Kolyma, og at tallene<br />

til de som gikk bort, er umulig å beregne.<br />

Gjendikterne<br />

11


Masken av lidelse


Litani for de landsforviste<br />

Barmhjertige Moder,<br />

alle mødres Moder,<br />

Moder <strong>fra</strong> det Lyse Fjellet,<br />

Moder ved den Skarpe Porten,<br />

kom ned <strong>fra</strong> den blå høyden<br />

inn i de fattiges hus,<br />

be for oss!<br />

Stjernen av de ensomme dager,<br />

stjernen av de svarte netter,<br />

stjernen som deler vår vandring i eksil.<br />

Tørk støvet av voldskjedene.<br />

Be for oss!<br />

Frigjøringen av fanger,<br />

trøsten for de triste,<br />

de foreldreløses Moder,<br />

lyset over aurora!<br />

I den hardeste prøven,<br />

i de grusomste øyeblikk,<br />

be for oss!<br />

Du verdens dronning!<br />

Dronning av himmelen<br />

og den polske krone, knust av fiender!<br />

Forsvar oss, Lysets Dame,<br />

berg oss i vår nød,<br />

be for oss!<br />

Sibir, 1942. Anna Rudawcowa<br />

15


Bønn på vei til eksil<br />

I dypeste ydmykhet bøyer jeg mitt hode for Deg,<br />

og ingenting kan ta Deg, Herre, <strong>fra</strong> meg.<br />

På verdens ende vil jeg kalle på Deg,<br />

og verken sigd eller hammer skal overvinne min tillitsfulle tro.<br />

Jeg er et kornaks som ble kuttet med sigd <strong>fra</strong> rugåkeren,<br />

en fremmed hånd ønsket å knuse meg og så meg dypt i svart jord.<br />

Jeg lover Deg; jeg skal ikke engang spire som tynne gresstrå,<br />

jeg skal visne dersom det er Din vilje, å Du Ufattelige …!<br />

Hammeren slo meg i hjertet – det trofaste sterke,<br />

gnistene – bloddråper dryppet – hjertet kjente på slaget.<br />

Men den røde stjernen ble ikke smidd av hjertet med vold,<br />

jeg tilber deg i ydmykhet, barmhjertige Herre.<br />

Din hånd vil tørke tårene mine,<br />

og med din vilje vil jeg kanskje se Polen igjen.<br />

Barmhjertige Herre, jeg bøyer mitt hode for Deg<br />

og legger hjertet mitt ved dine føtter, evige Gud.<br />

Halina Terlecka, april 1940. Asia, 15. dag på vei til Kasakhstan.<br />

16


SOS<br />

Iskulden … slikker biter av våre stivnede kropper.<br />

Iskulden biter rasende som en ond hund!<br />

Vi dør av kulde i Sibir!<br />

Å, folk! Brødre! SOS!<br />

Sult … sulten tar kvelertak på den tomme magen,<br />

den piner tarmene våre så de gråter!<br />

Døden har besøkt oss liksom på en messe …<br />

Hjelp oss! Skynd dere! SOS!<br />

Savn … smerte … alle dødskampene …<br />

Frykt! Fortvilelse! Smerte! Slutt på kreftene!<br />

Brødre! Redd våre sjeler!<br />

SI-BIR her! SI-BIR! SOS …<br />

Sibir, 1942. Anna Rudawcowa.<br />

17


Sibirsk engel<br />

Jeg så deg på en reise da du var tre år gammel,<br />

du var fange i en mørk krok i krøttervognen.<br />

På din mors fang sammen med far og bror<br />

var du på reise til iskuldens land.<br />

Over skulderen din hvisket jeg i øret ditt<br />

trøstende ord etter Guds vilje<br />

der du gjennom de kaukasiske fjellene<br />

sakte nærmet deg de sibirske snøviddene.<br />

Der fantes bare et skrøpelig treskur<br />

som kulden trengte inn i <strong>fra</strong> alle kanter.<br />

Det fantes ingen ovn, ingen skål eller kopp,<br />

bare sorg og sult hilste deg velkommen.<br />

Den skjebnen var lagt til rette for deg<br />

av den store allfader Stalin.<br />

Han røvet mer enn ett liv<br />

og ble hyllet for det i Russland.<br />

Her hvor du nå sover så rolig<br />

drysser jeg snøflak istedenfor rosenblad<br />

på graven din og skriver «her ligger ei lita polsk jente».<br />

Og jeg tar farvel med deg – din skytsengel.<br />

lja<br />

18


Testamentet<br />

mitt ønske er å bli gravlagt<br />

på et sted i den sibirske taigaen<br />

med NKVD-seremonien<br />

gravferdsbilen skal være en krøttervogn<br />

og bårekransen –<br />

piggtråd i et lite vindu<br />

kastet ned i en grop i skogen –<br />

en grav formet av grantreets røtter –<br />

vil jeg hvile med bestefar<br />

Bruno, publisert på nett 17. april 2011<br />

66


FORFATTEROPPLYSNINGER<br />

Anna Rudawcowa (1905–1981) – polsk poet, forfatter, skuespiller,<br />

lærer og patriotisk aktivist. Forfatter av dikt for barn,<br />

religiøse dikt og dikt om emnet eksil. Under krigen i februar<br />

1940 ble hun arrestert og sendt sammen med sine to barn (datter<br />

Halina og sønn Bohdan) til Aftai Krai i Sovjetunionen. Hennes<br />

mann var på den samme tid arrestert og sendt til en annen<br />

Gulagleir i SSSR. Familien overlevde krigen og kom tilbake til<br />

Polen i 1946. Anna var ansett som en klassefiende av de kommunistiske<br />

myndighetene i Polen, og derfor var hennes forfatterskap<br />

forbudt for publisering. <strong>Dikt</strong>ene hennes er utgitt av<br />

hennes barn.<br />

Stanisława Wiatr-Partyka (1930–), født i Nieśwież, bor nå i<br />

Tarnów i Polen. Den 13. april 1940 ble hennes far drept av sovjetere<br />

som en politisk fange i Ostaszkówfengselet. Den samme<br />

dag ble hun som 10 år gammel jente, sammen med sin mor deportert<br />

til Kasakhstan som «et farlig element». De to tilbrakte<br />

der 6 år mens de jobbet i en lokal kolhoz. Hun kom tilbake til<br />

Polen i 1946 sammen med sin syke mor. Wiatr-Partyka har ut-<br />

71


gitt en rekke diktsamlinger og er fortsatt aktiv i Sibirakk- og<br />

Katyń-familienes union.<br />

Marian Jonkajtys (1931–2004) – polsk skuespiller, teaterdirektør,<br />

poet, skulptør, lærer. Hans far ble arrestert og drept av<br />

NKVD i oktober 1939. Marian, sammen med sin mor og fem<br />

søsken, ble deportert til en kolhoz i Kasakhstan 13. april 1940.<br />

Han kom tilbake til Warszawa i mai 1946. Marian Jonkajtys laget<br />

en tre-rosenkrans av småvogner med navnene på stedene<br />

der polakker var blitt sendt til i Sibir. Rosenkransen symboliserer<br />

den polske Golgata i øst, og den ble gitt til den polske paven<br />

Johannes Paul II som en gave. Replikaer av den finnes i mange<br />

kirker i landet.<br />

Halina Terlecka (1914–1995). Hun ble deportert <strong>fra</strong> Warszawa<br />

våren 1940, først til Kasakhstan og senere til Buzuluk som<br />

kona til en fange i Katyn (hennes mann var blitt drept der av<br />

NKVD). Hun sluttet seg til general Anders’ armé. Etter krigen<br />

bosatte hun seg i Skottland og skrev sine minner <strong>fra</strong> fangenskapet<br />

i Sovjetunionen.<br />

Wieslawa Batowska, født i 1920, ble deportert til Kasakhstan i<br />

april 1940 og kom tilbake til Polen i 1946. Livet hennes for øvrig<br />

er ukjent.<br />

Zofia Zawidzka (1926–2016) ble deportert til Sovjetunionen<br />

i begynnelse av andre verdenskrig. Etter frigjøringen tilbrakte<br />

hun perioden 1945-1948 i Kolhapur i India, og deretter bodde<br />

hun i Uganda. Til slutt bosatte hun seg i Canada der hun var aktiv<br />

i den polske diasporen. Zofia Zawidzka ga ut fire diktsamlinger<br />

i perioden 1987–1998.<br />

72


Wiesław Krawczyński. Han tilhørte Hjemmearméen (motstandsbevegelsen)<br />

under krigen. Han ble arrestert av NKVD i<br />

juni 1945 og ble som politisk fange deportert til Komi i Sovjetunionen,<br />

til Gulagleiren der. Han kom tilbake til Polen først<br />

i 1956.<br />

Maja Trochimczyk, født i 1957 i Polen, bor i California i USA<br />

under navnet Maria Anna Harley. Poet og kulturaktivist. Hun<br />

publiserte blant annet i 2014 diktsamlingen Slicing the Bread:<br />

Children’s Survival Manual in 25 Poems, som er et dokument om<br />

lidelsene til de ikke-jødisk polske borgerne under krigen og det<br />

kommunistiske regimet. I 2012 mottok Trochimczyk medalje<br />

<strong>fra</strong> Kulturdepartementet og Kunst i Polen for å ha fremmet<br />

polsk kultur.<br />

Barbara Janczura, født i 1957, bor i byen Lubaczow i Polen<br />

og har dannet en blogg om de polske sibirakker: http://sybiracylubaczow.blogspot.com/.<br />

Hennes familie (mor, onkler,<br />

besteforeldre) ble deportert til Gulagleirer i Kasakhstan og<br />

Kolyma. Hennes bestefar, Wojciech Mielnik, rømte <strong>fra</strong> Kolyma<br />

og sluttet seg til general Anders’ armé.<br />

73


KILDEOPPLYSNINGER<br />

Barbara Janczuras blogg, sybiracylubaczow.blogspot.com,<br />

inneholder poesi på polsk av de fleste sibirakker presentert i<br />

denne samlingen.<br />

Poetene alfabetisk:<br />

Wiesia Batowska<br />

Den hvite døden [Biała śmierć], My, Sybiracy nr 19, Łódź, 2008.<br />

· | sybiracylubaczow.blogspot.com<br />

Bruno (anonym)<br />

Testamentet [Testament]<br />

· | publisert 17.04.2011 på nettside som ikke lenger er tilgjengelig.<br />

Maurycy Gosławski<br />

«Dumka» i eksil 1833 [Dumka na wygnaniu], Pieśni narodowe,<br />

Leon Idzikowski, Lwów 1916.<br />

· | pl.wikisource.org/wiki/Dumka_na_wygnaniu<br />

75


Ija (anonym)<br />

Sibirsk Engel [Syberyjski Anioł].<br />

· | wiersze.kobieta.pl.<br />

Barbara Janczura<br />

Tyfus [ Tyfusowa gorączka], Zobowiązanie. Zbiór wierszy, Ridero,<br />

2019.<br />

· | sybiracylubaczow.blogspot.com<br />

Marian Jonkajtys<br />

Denne mannen – [Ten Ktoś ... ]; <strong>Hvite</strong> <strong>krematorier</strong> [Białe<br />

Krematoria], W Sybiru białej dżungli, Warszawa,<br />

Instytut Lwowski, 2003.<br />

· | sybiracylubaczow.blogspot.com:<br />

Wiesław Krawczyński<br />

Jeg ville fortelle deg [Chciałem Ci powiedzieć], Strzęp nadziei,<br />

Ares Kraków-Warszawa, 1995.<br />

Anna Rudawcowa<br />

Anna [Anna], Spadające Gwiazdy. Poezje, Bohdan Rudawiec, Gliwice,<br />

2015.<br />

Litani for de landsforviste [Litania Wygnańców];<br />

SOS [S.O.S.];<br />

Vuggevise for sønnen min [Kołysanka mego syna];<br />

Jeg anklager [Oskarżam];<br />

Golgata [Golgota];<br />

76


Julesang <strong>fra</strong> Sibir [Sybirska kolęda];<br />

Sibirsk vuggesang [Sybirska kołysanka]: Wiersze z Sybiru,<br />

Narodowe Centrum, Kultury, 2018.<br />

· | sybiracylubaczow.blogspot.com<br />

Halina Terlecka<br />

Bønn på vei til eksil [Modlitwa w drodze na zesłanie],<br />

Zesłaniec, kwartalnik Rady Naukowej Związku Sybiraków nr<br />

79/2019.<br />

· | sybiracylubaczow.blogspot.com<br />

Maja Trochimczyk<br />

Kolyma [Kołyma], Kresowy Serwis Informacyjny, 2016, nr 10<br />

(65), e-utgave.<br />

· | sybiracylubaczow.blogspot.com<br />

Stanisława Wiatr-Partyka:<br />

Sibir [Siberia], Piołun z kropelką rosy, Tarnów : Stowarzyszenie<br />

Rodzin Ofiar Katynia Polski Południowej - Koło Tarnów,<br />

2007.<br />

Er det vind …? [Czy to wiatr …?];<br />

Jeg er nettopp kommet tilbake … [I właśnie wróciłam …];<br />

Mitt første dikt [Mój pierwszy wiersz], Lacrimoso for Polen<br />

[Lacrimoso Polski];<br />

Over Volyn [Nad Wołyniem];<br />

Rosenkrans [Różaniec];<br />

Samtale mellom polske byer om natten 10. februar 1940<br />

[Rozmowa polskich miast nocą 10 lutego 1940 roku];<br />

77


Sibirakkers samling [Zebranie Sybiraków];<br />

Uten tittel [Bez tytułu]: Ballada o utraconym domu, Narodowe<br />

Centrum Kultury, Warszawa 2013.<br />

Samtaler med mor [Rozmowy z mamą];<br />

Dette huset [Ten dom];<br />

· | sybiracylubaczow.blogspot.com:<br />

Zofia Zawidzka<br />

Mamu [Mamu], Czarne Bzy, Zofia Zawidzka, Gloucester, 1995.<br />

78


Utvalg og norsk gjendiktning ved Danuta Palinska og<br />

Jostein Sæbøe<br />

© Efrem forlag 2020<br />

Illustrasjon forside: Kristian Leine Lerø<br />

Omslag og sats: Øyvind Lerø<br />

Foto side 12–13: Wikimedia Commons<br />

Trykk: Livonia Print, Latvia<br />

Satt med Chaparral Pro 10/14<br />

Papir: 100 g Munken Premium Cream<br />

Rettigheter er innhentet der kontakt med rettighets havere<br />

har latt seg gjøre.<br />

ISBN 978-82-92922-67-5<br />

Efrem forlag, Follese<br />

post@efremforlag.no<br />

www.efremforlag.no<br />

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.<br />

Uten særskilt avtale med Efrem forlag as er enhver eksemplarfremstilling<br />

og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det<br />

er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan<br />

for rettighetshavere til åndsverk.<br />

80


<strong>Hvite</strong> <strong>krematorier</strong> er et utvalg dikt skrevet av polske fanger i<br />

<strong>Stalins</strong> gruvekkende slaveleirer i Sibir, kjent under navnet GULag.<br />

Det er naturligvis på grensen til det usannsynlige at fanger som<br />

levde og døde under ubeskrivelige forhold i det sibirske isødet,<br />

maktet å uttrykke sine innerste tanker og følelser i dikt. Like fullt<br />

finnes det en rekke dikt som fanger skrev, først og fremst under<br />

selve oppholdet i leirene, men også i ettertidens traumatiske lys.<br />

For noen har dette blitt til markante forfatterskap.<br />

Disse rystende glimtene <strong>fra</strong> GULagleirene ble i all hoved sak<br />

skrevet av kvinner, ofte mødre med små barn. Mange av disse var<br />

tvunget til å se sine mindre årige dø av under ernæring og kulde.<br />

Under lidelsene ligger hele tiden drømmen om en gang å få vende<br />

tilbake til fedrelandet Polen, holdt oppe av en urokkelig gudstro.<br />

<strong>Dikt</strong>ene er oversatt til norsk av Danuta Palinska, overlege i psykiatri,<br />

og Jostein Sæbøe, cand. philol. i språk og litteratur. Sæbøe,<br />

som er en av grunnleggerne av Bjørnson festivalen i Molde, har<br />

gitt ut en rekke gjendiktninger.<br />

ISBN 978-82-92922-67-5<br />

www.efremforlag.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!