St.Franciskus menighetsblad nr 3 2020

• 

Menighetsblad 

Nr. 3 • desember 2020 – mars 2021 

Riktig god jul 

og godt nytt år! 

Foto: Jan-Erik Løken 

«Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, 

er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres 

synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: 

Nr. 3 – 2020 

23 

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, 

og de skal gi ham navnet Immanuel 

– det betyr: Gud med oss. Matteus 1, 20-23. 

1

St. Franciskus Xaverius menighet 

Kirkebakken 19 

4836 Arendal 

www.katolsk.no/okb/Arendal 

www.menigheten.stfx.no 

Sogneprest: 

p. Sigurd Markussen 

Menighetsbladet: 

Redaktører: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 


Bidrag til menighetsbladet: 

Epost: jel@stfx.no 

Messetider i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Søndager: 

09.00 Fromesse 

11.00 Høymesse 

13.30 Messe på polsk 

Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt 

menighetskontoret for mer informasjon. 

Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt 

menighetskontoret for nærmere opplysninger. 

Risør: 

3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds 

kirke 

Mandag: 

Ingen messe 

Torsdag: 

18.30 Messe 

Menighetens kontor: 

Telefon 37 00 22 01 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen: 

Telefon: 37 00 22 01 

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no 

Tirsdag: 

18.00 Sakramentsandakt 

18.30 Messe 

Onsdag: 

18.30 Messe 

Fredag: 

18.30 Messe 

Lørdag: 

11.00 Katekesemesse 

(2. lørdag i måneden) 

18.30 Messe 

Kapellan for polsk sjelesorg, 

Dawid Banaś: 

(bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) 

Mobil 479 78 577, epost: dawid.banas@ 

katolsk.no 

Menighetssekretær Beata Matych: 

Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 

Janet Fernandez Skaalvik 

Andakter i 


Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen 

kl. 18.30 

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og 

på polsk på fredager. 

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 

18.00 og på lørdager hele året. 

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret 

også en halv time før søndagsmessene og etter avtale. 

Kontortider: 

Onsdag: ...............................................10.00–14.00 

Fredag: ...............................................10.00–14.00 

Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon 

utenom dette også. 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Du kan også bruke 

VIPPSnr: 121379 

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.) 

Layout og trykk: Synkron Media AS 

2 

St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet! 

Dette annerledesåret fortsetter å være et annerledesår. 

Når dere leser dette, kan mye ha skjedd på koronafronten, 

forhåpentlig til det bedre, slik at vi alle kan oppleve en mest 

mulig vanlig julefeiring og samtidig overholde alle mulige 

smittevernregler. 

I sommer hadde vi litt færre messer en vanlig, men etter 

sommerferien har vi fulgt det vanlige messeprogrammet. Hele 

tiden har vi fulgt de til enhver tid gjeldende smittevernregler 

med håndsprit, smittevask i kirken, registrering av alle 

messedeltakere og avstand i kirkebenkene. 

Jeg må berømme dere alle for deres tålmodighet og tilpasningsevne. 

Det har gått enormt bra og vi har hele tiden 

holdt oss innenfor antallsbegrensningene. 

En ekstra stor takk til Caritaskoordinator Kate Dahlen for 

organisering av kirkevertordningen og en like stor takk til 

alle dere kirkeverter som har bidratt til en hyggelig velkomst 

i kirken og som har hatt smittevernregler nærmest som en 

arbeidsinnstruks. 

Vi nærmer oss julefeiringen og vi planlegger for mest mulig 

normal jul, i hvert fall når det gjelder messefeiringene. I 

blader finner du også en oversikt over messetidene for julen 

– alt med et stort koronaforbehold. 

Selv om det blir rart å ikke kunne reise på besøk til slekt og 

venner i utlandet – eller få slekt og venner på besøk hjemme, 

så blir det jul likevel. I år må vi bare gjøre det beste ut av 

situasjonen og håpe på et godt nytt år uten korona. 

Er det noe du måtte lure på når det gjelder menighetsaktiviteter, 

er det bare å ringe eller sende en e-post til oss på 

menighetskontoret, så finner vi ut av det meste. 

Ønsker dere alle en riktig god og velsignet julehøytid. 


Sogneprest 

Vi klarte å gjennomføre konfirmasjonsmessene i september 

ved å fordele konfirmantene i tre grupper. Det ble tre flotte 

feiringer av en flott gjeng med konfirmanter. 

Katekesen begynte med godt over hundre barn, første gang i 

september og med bare de yngste barna i oktober på grunn 

av smitteutbruddet i Arendal kommune. I november har vi 

fordelt katekesebarna på to lørdager og det samme vil nok 

skje i desember. 

Heldigvis klarte vi også å arrangere en koronatilpasset 

konfirmantleir lørdag 7. november. Den ble skikkelig 

vellykket, selv om de aller fleste savnet overnattingen. Dette 

får vi ta igjen når det lar seg gjøre. 

Selv om menighetsaktivitetene delvis ligger på is, vi 

har ingen kirkekaffe, ingen Katolsk Forum, ingen kurs og 

voksenkatekese, så er det en del som likevel foregår. Ikke 

minst i Caritas Arendals regi. 

Vi har opprettet et eget Infosenter, der Pawel Matych er ansatt 

som rådgiver i 60 % stilling. Infosenteret kom raskt opp etter 

et stort og godt initiativ fra Arendal Voksenopplæring og er 

«full» drift med mange brukere. Du finner en presentasjon 

av infosenteret lenger ut i bladet. 


3

Spesiell sesong med 

1. kommunion 

Dette året er jo blitt spesielt på alle måter pga covid-19 og Koronasituasjonen. 

I istedenfor en stor messe med alle barna som skulle gå til 1. kommunion så ble det til tre 

messer i løpet av sommeren og noen familier som valgte å la deres barn vente til neste år. 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Den første gruppen gikk til 1.kommunion i søndagsmessen 

28. juni i vår egen St. Franciskus Xaverius kirke. 

Det var kun tre barn – 2 jenter og 1 gutt denne dagen, noe 

som var ganske spesielt. Vi er jo blitt godt vant med at det 

er et «hav» av hvitkledde jenter og gutter i dress når vi 

feirer deres første nattverd. Men den ble en flott messe 

med de aller nærmeste familiemedlemmer og venner tilstede 

og andre messedeltakere fra menigheten. 

Neste pulje med barn til 1.kommunion foregikk lørdag 22. 

august. Da var det 8 barn som endelig kunne motta det 

hellige sakramentet. Det var hele 7 jenter og 1 gutt! 

Fra 1.kommunion 28.juni. Fra venstre Oskar Jaskulski, Lena Kolanko og Julia 

Gierszal sammen med p. Sigurd 

Stasiu (Stanislaw) Bulas var eneste gutt lørdag 22.august som fikk 1. kommunion 

4 St. Franciskus menighetsblad

Fra 22. august 

Adana Habtom Weldu med diplom og gave fra p. Sigurd 

Maria Magalhaes de Melo sammen med p. Sigurd og storesøster Rita 

som var ministrant 


5

En uke senere, lørdag 29.august var det så endelig tid for 

de som hadde ventet aller lengst med å gå til 1.kommunion 

i år. Fem flotte jenter og to stilige gutter kunne 

endelig motta Herrens hellige sakrament etter å ha 

gjennomført opplæring i katekesen og med god hjelp fra 

foreldrene. Også årets katekesetimer har det jo blitt færre 

av pga koronasituasjonen. 

Pål Koren Pedersen stilte opp i alle messene med sitt flotte 

gitarspill, så takk til ham for det og til alle andre som 

har hjulpet til med å pynte kirken, og på andre måter bidra 

til at disse tre messene kunne finne sted. 

Siste gruppe ut var denne flotte gjengen 29. august 

Natalia Kalina gikk til kommunion 29. august 

Dåpslysene hører med her med Edvinas Liekis og Daniel Tomasz Boniecki 


Konfirmasjon i tre akter 

Mange møtte opp til konfirmasjon og søndagsmessen i Trefoldighetskirken 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Foto: Gunder Anton Johansen, Janet Fernandez Skaalvik, Jan-Erik Løken 

Et av årets høydepunkter i kirken er den årlige konfirmasjonssøndagen. 

Da har vi vanligvis samlet alle årets konfirmanter til en 

høytidelig messe med biskopen som hovedliturg. 

Konfirmasjonsmessene i de ulike menighetene i Oslo katolske 

bispedømme er lagt til ulike deler på året – vår 

og høst. I Arendal har vi «alltid» hatt konfirmasjon om 

høsten. I år ble det vanskelig for biskopen å reise rundt i 

landet pga Koronasituasjonen. Derfor fikk p. Sigurd fullmakt 

til å konfirmere i vår menighet på biskopens vegne. 

Men på lik linje med 1.kommunion i år, måtte også konfirmasjonen 

delt i tre ulike messer. De to første messene 

foregikk lørdag 5.september hhv kl 11.00 og kl. 13.00 i vår 

egen St. Franciskus Xaverius kirke. 

Søndag 6.september som var den opprinnelige datoen for 

årets konfirmasjon, så foregikk messen i vår store nabo 

kirke, Trefoldighetskirken nederst i Kirkebakken. Totalt var 

det 27 konfirmanter i vår menighet i år, et tall som rundt 

det som har vært normalt de senere årene. 

Årets konfirmanter fikk et spesielt siste år med katekese. 

Fra mars og frem til konfirmasjonsdagen var det ingen 

opplæring eller forberedelser og det ble heller ikke anledning 

til konfirmasjonsleir eller overnatting som planlagt. 

Men på tross at dette er vi sikre på at p. Sigurd har lært 

konfirmantene våre mye gjennom den tiden han hadde til 

rådighet. Det er også å håpe at mange av konfirmantene 

fra årets kull forsetter å komme til kirken og på den måten 

stadig får ny åndelig og kunnskapsbasert opplæring. 

Vi er heldige som har denne flotte kirken som Trefoldighet 

menighet lar oss låne ved behov hos oss. Vi retter derfor 

som vanlig et stort tusen takk til den norske kirke for deres 

generøse praksis. 


7

Monica Stormo og Annie Carole Teta Isingizwe leste forbønner under messen kl 13.00 på lørdag. 

Monica Stormo ble konfirmert 5. september 

Antony Le lørdag 5.september 

Konfirmant Fredrik Smetan Løken sammen med fadder Pawel Matych 

p. Sigurd hadde med seg en hel hærskare av ministranter til Trefoldighetskirken 

Jacob Ryffel leste forbønner sammen med Mardocay Simon Asmelash 


Visste du at? 

(Tekst hentet fra Wikipedia.org) 

I Den katolske kirke regnes konfirmasjon som ett av syv sakramenter, nærmere bestemt som et av de tre initieringssakramenter 

(ved siden av dåp og nattverden når den gis for første gang). Det regnes som et pregende 

sakrament, noe som innebærer at det gir et uutslettelig merke på sjelen og derfor ikke kan gjentas. Den 

katolske konfirmasjon forankres i en praksis som beskrives i Det nye testamente og som de første kristne ble 

gjenstand for. Selve ordet konfirmasjon finnes riktignok ikke i Bibelen (det dukker opp i kirkelig autoritativ 

sammenheng på galliske bispesynoder i 439 og 441), men det finnes beskrivelser for eksempel i Apostlenes 

Gjerninger 8,14-17 og 19,5-6, og i Hebreerbrevet 6,2. Her sier kirkens teologer at man ser sakramentet i 

beskrivelsen av håndspåleggelsen og dens virkning, og det fremgår at selv om den vanligvis skjedde i direkte 

sammenheng med og innholdsmessig tilknyttet dåpen, var det likevel en distinkt og vesentlig rite. 

Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes 

dit ned. | De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd. | For Ånden var ennå ikke 

kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. | Nå la de hendene på dem, og de fikk 

Den hellige ånd (Apg 8,14-17). 

Etter å ha hørt dette, lot de seg døpe til Herren i Jesu navn. | Og da Paulus la hendene på dem, kom Den 

hellige ånd over dem (Apg 19,5-6). 

... med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse ... (Hebr 6,2). 

Man bruker ofte navnet ferming (av latin firmare, «å styrke»), men ordet konfirmasjon er også hyppig i bruk. 

Fermingen forstås som et tillegg til dåpen. Den foretas ved salving med hellig olje (krisma) og håndspåleggelse. 

Den hellige krisma som benyttes skal være velsignet av biskopen under oljevigselsmessen i forkant av 

den forutgående påskefeiring. 

Den sakramentale virkning av fermingen oppsummeres slik i Den katolske kirkes katekisme (nr. 1303): 

(Fermingen gir vekst og utdypelse av dåpens nåde: 

* den grunnfester oss sterkere i vårt barnekår hos Gud som gjør at vi kan si: «Abba, Far» (Rom 8, 15); 

* den gjør oss sterkere til ett med Kristus; 

* den øker i oss Den hellige ånds gaver; 

* den gjør vårt bånd til Kirken mer fullkomment; 

* den gir oss særlig styrke fra Den hellige ånd til å utbre og forsvare troen ved ord og gjerning som Kristi sanne 

vitner, til modig å bekjenne Kristi navn og til aldri å skamme oss over korset. 

Med «Den hellige ånds gaver» har man gjerne anført som «visdoms og forstands ånd, råds og styrkes ånd, 

kunnskaps og fromhets ånd, gudsfrykts ånd» (Jes. 11,1-2). 

Karin Sissener gjorde lektortjeneste under messen i Trefoldighetskirken 


9

Konfirmanter gruppe 1 (kl 11.00) 5. september 

Konfirmanter gruppe 2 (kl 13.00) 5. september 

Tredje og siste gruppe med konfirmanter i år ble konfirmert i Trefoldighetskirken 6. september 


2020 

KONFIRMASJON 

W W . M E N I G H E T E N . S T F X . N O 

W 

Etter messen var det livlig prat på Kirkebakken 

Alle konfirmanter fikk en slik gave fra menigheten 

Du finner alle bilder fra konfirmasjonen på menighetens hjemmeside 

M I N N E R F R A 


11

Tilbakeblikket! 


Denne gangen har vi tatt turen tilbake til desember 2015 og skolens julegudstjeneste. 

Det var p. Hallvard Hole som ledet den, mens Tom Gamble var pianist og organist. 

Som tradisjonen tilsier var det julespill og flott sang av elevene. 

Det er bare gode minner fra denne dagen! 

p. Hallvard Hole OFM holdt en flott julepreken 

Flotte engler hang høyt over ministrantene 

Julespill fra ungdomsskolen. 


Konge og skriftlærde måtte delta i julespillet 

Disse barna er litt eldre i dag 


13

LAN, karaoke 

og filmkveld 

fredag 23. oktober 2020 

på St. Franciskus ungdomsskole 

Tekst og foto: p. Sigurd Markussen 

p. Sigurd arrangerte sammen med valgfagklassen «Innsats 

for andre» som han er lærer for, en «Lan, karaoke 

og filmkveld» i høst. IFA-gruppen hadde klart å planlegge 

det meste i forbindelse med LAN-kvelden. 

Agder IKT bidro med ekstra switch og Rune vaktmester 

hjalp til med oppsett. 

Til sammen var det 45 som deltok denne kvelden. 

Elevene sørget for kiosk, med salg av brus, pizza og snacks. 

Hele kjelleretasjen var rigget med PCer og i klasserom i 

1. og 2. etasje var det mulighet for å synge karaoke eller 

se på film. 

Ekstra hyggelig var det at flere av elevene i valgfaget Teknologi 

var tilstede og forberedte seg på Lego-League turneringen 

som blir avholdt om ikke så lenge. 

Det ble en veldig hyggelig kveld og kanskje blir det et nytt 

arrangement i løpet av vinteren. 


De to klasserommene som utgjør 

14 

St. Franciskus menighetsblad 

Allan Hall var omgjort til spillesal.

Klasserommet kan brukes til langt mer enn vanlig skole. 

Noen brukte også tiden til å se på film. 

Andre likte godt å synge karaoke. 

Det var anledning til å bygge med lego som brukes til Lego League også. 

Fra skolekjøkkenet ble det solgt noe godt å 

spise. Fra venstre Felix Weesterlund Knutsen, 

Aurora Bjerke Senum og Aurora Bartholdsen 


15

Klassequizzen på NRK 

Tekst og foto: Signe S. Storli 

Fredag 30.oktober hadde St. Franciskus ungdomsskole besøk fra 

NRK Sørlandssendinga og Klassequizen, og for et besøk det ble! 

Litt før kl. 08.00 om morgenen møtte 3 av jentene på 

10. trinn, Eowyn Benedikte Zaar Henriksen, Martha Liaaen 

Aronsen og Johanne Mjøs Bertelsen opp på skolen topp 

preppa for å delta på Klassequizen i regi av NRK P1. Og for 

et resultat det ble! Med klasse 10A som tilskuere og heiagjeng 

gjorde jentene en topp prestasjon med 11 riktige 

svar av 12 mulige. Det eneste spørsmålet de ikke kunne 

svare på var om lysing av en plante, fugl eller fisk. Jentene 

valgte fugl, men det var fisk. Ellers hadde de full kontroll 

på kategorier som ukedager, Canada og temaet Isak. 

Nå blir det spennende å se om det holder til plass i fylkesfinalen. 

Programleder Benedicte Goa Ludvigsen fortalte 

etterpå at hun hadde god tro på det. Vi får bare vente 

og håpe. Uansett, Marthe, Johanne og Eowyn gjorde en 

kjempeinnsats! 

Eowyn Benedikte Zaar Henriksen, Martha Liaaen 

Aronsen og Johanne Mjøs Bertelsen klare til å svare på 

spørsmål direkte på NRK-Sørlandet 

Programleder Benedicte Goa Ludvigsen ledet klassequizzen på direkte fra klasserommet til 10 A 


VI TRENGER FRIVILLIGE! 

– blir du med? 

Caritas Arendal tilbyr Norskkurs fra våren 2021! 

Caritas er et av verdens største humanitære nettverk og består av 165 

medlemsorganisasjoner verden over og opererer i mer enn 200 land og områder. 

VI TRENGER FRIVILLIGE I CARITAS ARENDAL! 

 

- Vil du hjelpe andre å lære norsk? Enten kan du undervise 

eller være med som støtte. 

- Vil du være med å arrangere sosiale aktiviteter i Arendal? 

- Vil du lære andre hvordan man søker jobb i Norge? 

- Vil du jobbe med integrering i Arendal og omegn? 

Dette, og mye mer kan du være med å hjelpe oss med hos Caritas Arendal. Når du 

jobber som frivillig hos oss vil du kunne tilføre ny kompetanse på din CV og bruke 

oss som referanse når du søker jobb. 

Har du lyst å vite litt mer, ta kontakt med Kate Dahlen ved å sende melding eller ring 

på: 95232187. Vi i Caritas Arendal gleder oss å høre fra dere. 

Kjenner du )l noen eldre i samfunnet som sliter med 

ensomheten? 

Ønsker du å være med på en spennende ny; prosjekt? 

Har du li; ekstra )d i hverdagen? 

BLI 

HOS OSS 

Ring/send melding )l Kate: 95232187 

Eller: e-post: katedahlen70@gmail.com 

E-post: post@arendalbil.no 

Mobil: 954 43 531 / 902 54 677 

TUSEN TAKK 

TIL SYLWIA 

GLAZIK OG 

HENNES FEVIK 

CATERING FOR 

KJEMPEGOD 

MAT 

www.arendalbil.no 


17

Elever adopterte Kittelsbukt 


I fire år har valgfaget «Innsats for andre» (IFA) på St. Franciskus 

ungdomsskole tatt på seg ansvaret å rydde søppel 

i Kittelsbukt en gang i året. Valgfagelevene har ryddet fra 

det tidligere Sevan-kontoret og rundt Kittelsbukt til gjestehavna. 

Like overrasket er vi hver gang over hvor mye søppel og 

ikke minst plast, vi finner. 

I år ble vi oppfordret til å adoptere en strand, og vi valgte 

derfor å adoptere hele Kittelsbukt, inkludert bystranda. I 

tillegg ble vi i høst oppfordret til å søke om et ryddestipend 

gjennom Gard. 

Høsten har stort sett vært varm, solrik og fin, men typisk 

nok, den dagen vi skulle rydde, begynte det å regne 

– akkurat da vi skulle rydde. 

Onsdag 2. september 

gikk vi likevel i gang med 

å rydde, plukke søppel og 

feie bryggen fra innerst i 

Kittelsbukt og ut til gjestehavna. 

Humøret var nok ikke på 

topp blant alle, men likevel 

var alle med og bidro 

til et renere område. 

Selv om Kittelsbukt ble renovert i sommer, så har det allerede rukket å bli en 

den forsøpling her 


Stor takk til Fredrik Falck-Knutsen fra Gard, 

som fulgte med på arbeidet vårt og som 

bidro til at vi vant kr. 7 000,- i Gardstipend. 

Som en ekstra takk, fikk IFA-klassen 16. 

september, besøk av Jenny Marie Gulbrandsen 

som er nasjonalparkforvalter i 

Raet nasjonalpark. Hun overrakte oss et 

flott diplom og holdt et lite foredrag om 

Raet nasjonalspark og om problemene 

med marin forsøpling. 

IFA-elevene ved St. Franciskus ungdomsskole 

vil også til våren ta et skippertak 

– men oppfordrer samtidig alle som går 

langs Kittelsbukt: 

Bruk søppelkassene – ikke bakken, til å 

legge fra dere søppel. 

Ingrid Lindland og Julie Stabell godt i gang med å rydde 

lagns bryggekanten 


19

På skolen skal du ha det trygt og godt 

– verdensdagen for psykisk helse 


8. oktober markerte igjen St. Franciskus skole den verdensomspennende 

dagen for psykisk helse. 

Dette er en viktig dag for å bevisstgjøre både barn og 

voksne om at vår psykiske helse er minst like viktig som 

vår somatiske helse. 

Sosiallærer Guro Narjord serverte varm saft sammen 

med avdelingslederne Lars Pedersen og Inger-Margrethe 

Nordby, til alle elever og andre som kom til skolen denne 

dagen. Serveringstilbudet var litt begrenset i år pga koronasituasjonen, 

men rykende varm saft er deilig en litt kjølig 

oktober-morgen! 

Dessverre var helesykepleier (helsesøster) Marianne Sunde 

forhindret fra å delta på arrangementet i år da hun 

var utkommandert til kommunenes smittesporingsenhet. 

Men det ble likevel mye fokus på psykisk helse. Alle klassene 

fikk besøk i klasserommet hvor det ble snakket om 

temaet og så var det rebusløp. 

På ungdomsskolen vanket det noe godt å spise på laget av 

elevene i innsats for andre. 

5.klasse danset og sang årets utgave av «Blime-dansen» 

på en flott måte i det barne og ungdomsskoleelevene var 

på vei inn i skolegården. 

Hvorfor er dagen egentlig så viktig? 

Alle har behov for å bli sett. Det å bli sett gir en følelse av 

å høre til og være viktig. Tilhørighet er grunnleggende for 

god psykisk helse. 

Det å vise interesse for et annet menneske er å gi oppmerksomhet 

og kan ha en positiv effekt på det mennesket. 

På jobben, i nabolaget, mellom venner, familie eller til 

og med tilfeldige medpassasjerer. 

De fleste av oss setter pris på å bli spurt om hvem vi er, 

hvordan vi har det, og hva vi liker å drive med. Noen ganger 

trenger og ønsker vi mer oppmerksomhet. Ved å vise 

interesse og vennlig nysgjerrighet ovenfor andre vil du 

bidra til at personen blir sett. Du kan også oppdage nye 

sider ved deg selv ved å spørre og lytte. En måte å vise 

interesse på, er å spørre mer. I 2020 vil vi derfor oppfordre 

alle til å spørre mer. 

Andrè Jumamoy Bjerkholt og Mikkel de Lange Nilsen fra 7.klasse 

Søsken trio - Stasiu, Julia og Katarzyna Bulas 


Tilia Zaar Svensson og Anna Metveit Olsen fra 4.klasse koste seg med varm 

saft 

Fire av våre flotte 8-klassinger. Fra venstre Silje Somdalen Witzøe, Alba 

Austad Asser, Benisse Ndolimana og Bertine Fosse Haug 

Tre av våre aller yngste elever - fra venstre Sofie Andersen, Maline Marie Fiane-Andersen 

og Viktor Pap 

Jentene og guttene i 5. klasse danset blime-dansen 

PÅ SKOLEN SKAL 

DU HA DET TRYGT 

OG GODT! 

D A G E N F O R P S Y K I S K H E L S E 2 0 2 0 

Fra 7.klasse ser vi Andrea Serine Strand Hammond, Alexandra Pernille Emilie Kemlen 

og Regine Morland ytterst til høyre 


21

Helgenfest i barnehagen 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken. Foto: Marianne Michalsen og Claudia Arredondo Johansen 

St. Franciskus barnehage ønsker å 

markere høytidsdagen Allehelgensdag 

på en lærerik, gøyal og kreativ 

måte. De senere årene har det vært 

mye fokus på å markere Halloween 

også i Norge. St. Franciskus barnehage 

ønsket derimot å dreie fokuset 

mer mot helgener som forbilder for 

oss mennesker, personer som har 

gjort mye godt for både Gud og ikke 

minst medmennesker. 

Helgener er ikke bare fine figurer man kan pynte med. Foto: Jan-Erik Løken 

Barna har fått lov til å bli kjent med en rekke forskjellige 

helgener, både norske og utenlandske. Deretter har de 

selv vært med på å bestemme hvilken helgen de skulle kle 

seg ut som på den store Allehelgensfesten som foregikk i 

barnehagen fredagen før Allehelgensdag. 

Miljø og gjenbruk 

Å skaffe kostymer til alle barna var en ganske stor jobb i 

seg selv. Her skulle man ikke bestille ferdige kostymer fra 

internett eller kjøpe klær fra leketøysbutikker. 

Derfor ble det til at barnehagens ansatte brukte kreativitet, 

lette i barnehagens skuffer og skap på jakt etter ting 

man kunne bruke på nytt og redesigne. Noen få tekstiler 

var de også heldige å finne i en bruktbutikk. Det ble 

mange flotte kostymer til mange ulike helgener. Her var 

St.Olav, St. Nikolas, St. Patric, Frans av Assisi, Moder Teresa, 

pave Johannes Paul II, St. Georg, St. Lucia, og St. Maria. 

Barna (helgenene) presenterte seg selv på festen med litt 

hjelp av de voksne. Fokuset var på det gode de hadde 

gjort, hvor de kom fra og når de levde. Noen helgener 

var faktisk litt krigerske som St. Olav og St. Georg, mens 

andre var mer barmhjertige, slike som St. Nikolas, Frans av 

Assisi og St. Lucia. 

Helgene kommer også fra mange ulike tidsperioder, fra 

Jesu tid til Johannes Paul II som levde frem til 2005. Et 

verdenskart ble brukt for å vise barna hvor på jorda helgenene 

kom fra. 

Barna som var kledd ut som St. Nikolas delte ut små pakker 

med rosiner til de andre. 

Visste du at? 

St. Nikolas 

Han var biskop av Myra i regionen 

Lykia i det som i dag er 

Tyrkia. Han ble født rundt år 280 

og døde 6.desember 343. Han er 

blitt opphavet til den mytiske figuren 

«Julenissen». St. Nikolas er 

en populær helgen i mange land 

– fra Nederland til Romania. 

St. Lucia 

Hun levde fra 283-304 i dagens 

Italia. Lucia er én av syv kvinner i 

tillegg til jomfru Maria som feires 

ved navn i den romerske messekanon 

(latin Canon Missæ, Canon 

Actionis). Historien forteller at Lucia 

var en kristen som ble drept under 

kristenforfølgelsene under keiser Diokletian. 

Hun viet sin jomfrudom til Gud, nektet å gifte 

seg med en hedning, og fordelte sin medgift blant de 

fattige. Hennes påtenkte ektemann anklaget henne for å 

være kristen overfor guvernøren av Siracusa på Sicilia. 


Fest – musikk og dans 

Det var selvsagt god mat på festen, fin musikk og dans. 

Barna hørte på «Solsangen» som er laget av Frans av Assisi 

og sang «Laudato-si sangen». 

Helgener er ikke så veldig kjente i Norge, og dette kan 

være et lite bidrag til å fremme bevisstheten om at den 

katolske kirke har mange helgener og at disse kan være 

våre gode rollemodeller og at vi kan be dem om å gå i 

forbønn for oss. 

St.Georg 

Sankt Georg, Sankt Jørgen 

eller Sankt Jøran, var en 

kristen martyr i Israel under 

keiser Diokletians forfølgelse. 

Det er uvisst om han 

er en historisk person eller en 

legendarisk person, men man 

har forsøkt å tidfeste hans liv 

til 280–303 

St. Olav 

St. Olav eller Olav den hellige er Norges 

nasjonale vernehelgen. 

St. Olav er også kjent som kong 

Olav II (Haraldsson) den hellige, 

men, også kjent som Olav Digre, (norrønt: 

Óláfr Haraldsson og Óláfr hinn 

helgi) (død 29. juli ca. 1030 på Stiklestad 

og gravlagt i Nidaros) var Norges 

konge fra 1015 til 1028. 

Han ble erklært som helgen av biskop Grimkjell 3. august 

ca. 1031. 


23

Våre tidligere prester 

Fransiskanerne 

del 2 

Tekst: Velfie Poels (nederlandsk). Oversatt av Angela Torbjørnsen og bearbeidet av Jan-Erik Løken 

Vi startet i forrige utgave av menighetsbladet på føljetongen om Fransiskanernes virksomhet 

i Arendal og litt ellers i Norge. Nå kommer fortsettelsen som viser at fransiskanerne møtte 

mange utfordringer og til dels store vansker med sin tilstedeværelse i Norge. 

Et lite kloster ser dagens lys i Arendal 

Legbroder Pancratius Valent ankom Norge sammen med 

fransiskanernes provinsial fra Nederland Hazenbroek, og 

med dette hadde p. Ladislaus Hol endelig fått til sitt lille 

kloster i Arendal, med egne regler og egen husholdning. 

Inntil denne dagen hadde brødrene spist fire gangen om 

dagen hos St. Franciskus Xaverius søstrene. Fordi søstrene 

ikke ville ha betaling for maten, hadde de lest messen enkelte 

dager i uken til søstrenes intensjoner. 

Broder Olav (Leif Larsen) med sin søster, 

sr Lisbetha ( Signe Lisbet Larsen) 

Foto fra Anno Domkikeoddden. 

Da den nederlandske 

provinsialen kom tilbake 

til Nederland etter 

visitas 15-28 september 

1926, var han temmelig 

positivt innstilt. 

Han hadde blant annet 

vært i samtale med 

apostolisk vikar Johannes 

Olav Smit som 

hadde lovet å gi Tønsberg 

til Fransiskanerne 

hvis de klarte å finansiere 

det, og han hadde 

til og med lovet dem 

Otta som en fremtidig 

stasjon. 

Noe som hadde gjort et stort inntrykk på ham var et møte 

med Leif Larsen fra Hamar, den første norskfødte kandidat 

til å bli Fransiskaner. Hazenbroek ga derfor beskjed 

Sr.Lisbetha og br.Olav utenfor barndomshjemmet Solvang ved Hamar - ca 

1950. Foto fra Anno Domkirkeodden 

til generalaten i Roma at de nederlandske fransiskanerne 

endelig ville godta Norge som (permanent) misjonsland. 

Han påpekte igjen at de allerede hadde en tradisjon i 

Norge. Vel var det problemer med å få finansiert alt, men 

«vi ser på Norge som et misjonsland, og det er det også 

tiltros for en godt utviklet sivilisasjon», og da kunne pengene 

også komme fra andre steder. Kostnadene ville beløpe 

seg på 20 000 gylden for klosteret og 1500 gylden 

for det som manglet i de årlige utgifter. Den nederlandske 

provinsen ville sikkert være i stand til å betale dette, hvis 

de ikke måtte betale alt på en gang. Men han påpekte 

også at det var vanskeligheter fordi det var så få katolikker, 

men dem som han hadde snakket med var overbevist 

over at antallet konverteringer ville øke. 


(Fra en annen kilde kan vi lese at Leif Larsen kom til Arendal, 

og han brukte klosternavet Broder Olav. Broder Olav 

har vi med på et bilde som er tatt i Arendal. Trine Haaland 

skriver på forum.arkiverket.no) «Leif Johannes Larsen 

ble født i Løten 5. juli 1905, men flyttet med familien 

til Hamar før 1907. I kirkeboken står det at moren, Lisbet 

Johannesdotter Sveen, og faren, Olaf Larsen Norderhaug, 

bodde på Norderhaug i Vang, p.t. Norderhaugs eie Løiten. 

Leif Johannes Larsen hadde 6 søsken (alle døde nå), og den 

ene søsteren, Signe Lisbet Larsen, som ble nonne i Karl 

Borromeus-ordenen som blant annet virket på Hamar. Leif 

Johannes Larsen gikk inn i fransiskanerordenen i 1927, og 

ut av ordenen i 1950, etter å ha virket i Nederland i nesten 

20 år, kun avbrutt av en periode i Norge fra 1933-36 (Oslo 

og Arendal). Hans klosternavn var broder Olav. Han døde i 

1977 i Oslo». 

Statue av St. Antonius 

Det var trolig en ganske lik 

statue til denne av St. Antonius 

som Fransiskanerne satt frem i 

kirken vår. 

Sakte, men sikkert begynte 

fransiskanerne å føle seg litt 

mer hjemme i sin nye stasjon i 

Arendal. Selv om de var veldig 

klar over at hverken de norske 

katolikkene eller konvertittene 

var glade i å ære helgener, 

så satte de frem en statue av 

den hellige Antonius i kirken. 

De hadde også fått retten til 

å oppta medlemmer av den 

tredje orden av fransiskanerne 

(leg fransikanere). Under 

visitasen til den nederlandske 

provinsialen i 1926 hadde 

p. Hol etterspurt alt av materiell 

som trengtes til dette. 

En pastor fra Drammen hadde 

allerede vist sin interesse for 

dette. Videre hadde de samlet 

noen katolske gutter fra Arendal 

og laget en St. Antoniusforening. 

Pater Ladislaus Hol OFM. Plakatholder er Alfred Taxt, til høyre for ham sitter 

John Johnsen. Bak A. Taxt sitter til venstre Anton Taxt og ytters til venstre 

Charles Bang. 

Katolsk propagandablad og økonomi 

I 1930 startet p. Ladislaus Hol å gi ut et propagandablad 

annen hver uke som han kalte: «Assisi – katolsk opplysningsblad. 

(Vi vet ikke om noen bevarte eksemplarer, 

dessverre). Opplaget var på 300 stk og ble levert ut gratis 

blant katolikker og lutheranere i Arendal. Dette må vel 

kunne sies å være en forløper for menighetsbladet du sitter 

og leser i eller fra akkurat nå. Vi kan derimot ikke skryte på 

oss å utkomme annenhver uke. Forholdene som brødrene 

jobbet under gjør at det høres svært imponerende ut at de 

fikk det til. 

I årene fra 1925-1930 leste brødrene ca. 700 messer i St. 

Franciskus Xaverius kirke i Arendal. p.Marinus Jorna fikk 

som sogneprest kroner 1600 i støtte fra vikariatet (bispedømmet). 

Ved siden av dette fikk de penger fra almisser 

og stipender og andre inntekter. Regnskapet viser at de 

klarte seg ok. 

p. Marinus Jorna OFM p. Ladislaus Hol OFM 

Klosterlivet – ikke som forventet 

og uventet oppmerksomhet 

Det skulle vise seg at det i praksis ikke skulle bli så mye 

av det fransiskanske klosterlivet i Arendal. p. Ladislaus Hol 

ble ofte tilkalt til andre steder, slik som Hamar, Oslo, Molde 

og Kristiansand, når en prest var syk, på ferie i hjemlandet, 

eller når det midlertidig ikke var en annen prest 

tilgjengelig på stasjonen. Det oppstod også noen spenninger 

mellom brødrene i løpet av årene. Antakelig var 

mangel på nok arbeid en viktig årsak til dette. p. Jorna 

fikk også stadig oftere problemer med magen og måtte 

regelmessig bli lagt inn på hospitalet. I løpet av 1928 ble 

situasjonen for øvrig også nesten uutholdelig for p. Jorna. 

Dette fordi en frk. Christensen som var en skilt dame, 

fulgte etter ham nesten over alt og gjorde livet veldig 

surt for ham. I vår tid ville vi kalt dette for stalking! p. 

Marinus Jorna som fra tidligere ikke hadde et veldig positivt 

bilde av kvinner, kalte henne for hysterisk og opp 

over ørene forelsket. Denne episoden med frk Christensen 

er ikke enestående. Mange unge nederlandske prester, 

blant annet også apostolisk vikar Smit selv, som vi har 

nevnt tidligere, var ikke forberedt på eller kjent med den 

åpne og frie måte de norske kvinnene nærmet seg dem 


25

på. - For det første hadde ikke prestene automatisk en 

så høy status i det likestilte Norge, mens de i Nederland 

ble stilt på pidestall. For det andre ble norske predikanter 

og prester sett på som» vanlige» menn, med normale og 

aksepterte seksuelle behov. Også de katolske prester ble 

derfor tilnærmet på denne måten. Mange norske gikk ut 

i fra at de katolske prestene bare offisielt levde i sølibat, 

men at de virkeligheten hadde seksuelle relasjoner med 

kvinnene de omgikk seg med i det daglige. Norske kvinner 

– også katolske, skjønte ikke hvorfor de ikke kunne prøve 

seg. Spesielt de uerfarne, unge prestene måtte vise at de 

var sterke og kunne stå imot fristelser, uten at de da samtidig 

satt sine sognebarn i harnisk. 

Rykter gjorde alt umulig 

I Arendal gikk det så langt at situasjonen rundt frk Christensen 

førte til masse rykter om «fysisk omgang» med 

p. Jorna fordi man antok at selv en romersk katolsk prest 

Menighetsbilde fra etter at p. Leo van Eekeren kom. Her er han sammen med broder Olav (Leif Larsen). Hunden på bildet tilhørte vistnok vaktmester 

Bloch-Johnsen 

bare var et vanlig menneske». På grunn av dette ble p. 

Marinus Jornas situasjon helt umulig og i september 1928 

ble han sendt som ledsager av 4 studenter som skulle på 

ferie til Nederland. Som erstatning for for ham ankom 

fransiskaneren Leo van Eekeren til Arendal. 

I Nederland fikk man inntrykk av at det gikk veldig bra 

med misjoneringen til fransiskanerne i Norge fordi det 

kom 4 norske seminarister (studenter) sammen med p. 

Jorna og fordi han hadde noen gjenstander med seg for 

den norske avdelingen ved misjonshuset i Sittard. 

Drømmen om kloster i Tønsberg knuses 

I mellomtiden hadde fransiskanerne det samme ønske 

som de hadde hatt lenge, nemlig å om å kunne stifte et 

kloster i Tønsberg. (Dette var en stor drøm for Fransiskanerne 

som hadde hatt sitt virke i Tønsberg før reformasjonen. 

Wikipedia skriver: 

Her er br. Olav i 1930 ved fransiskanerklosteret i Sittard, Nederland hvor 

det også var gymnas for unge rekrutter. Guttene på bildet er Harald Taxt 

(Arendal), Otto Hansen (Haugesund), Ole Martin Hadland (Stavanger), John 

Johnsen (Arendal) og Paul Ring (Oslo). Foto fra Anno Domkirkeodden 

Gråbrødreklosteret var et fransiskanerkloster i Tønsberg. 

Det ble antakelig opprettet i 1240-årene, mens Håkon Håkonsson 

var konge. Klosteret besto frem til det ble ødelagt 


i bybrannen i 1536. Deretter ble murene nyttet til steinbrudd, 

og de skal ha vært borte i 1551. 

Klosteret ble grunnlagt etter en donasjon fra kong Håkon 

Håkonssons sønn, den senere kong Magnus Lagabøte. 

Klosterkirken ble etter kort tid flyttet til premonstratenserklosteret 

i Dragsmark i Båhuslen. Det er usikkert om det 

var selve kirkebygget som ble flyttet, eller om det var privilegier 

knyttet til kirken som ble overført. Klosteret hadde 

imidlertid en kirke viet til Sankta Katarina i 1277. 

Pga den positive innstillingen som apostolisk vikar (biskop) 

Smit hadde for dette i 1926, la provinsial Hazenbroek 

inn et forslag hos definitoriumet «om å opprette en 

stiftelse i Tønsberg og senere Arendal hvor våre patere og 

brødre allerede bor midlertidig.» 

Den 15.januar 1927 skrev provinsialen et brev til apostolisk 

vikar (biskop) Smit og spurte om han kunne formulere 

et dokument eller kontrakt på latin som skulle gi 

fransiskanerne lov til å stifte et kloster i Tønsberg. Dette 

dokumentet var nødvendig for å få tillatelse fra Propaganda 

Fide. Kostnadene for bygging og vedlikehold skulle 

ligge hos fransiskanerne, men de ville gjerne ha bekreftelse 

på at ingen andre mannlige ordre eller kongregasjoner 

skulle få lov til å starte opp i Tønsberg, det skulle være 

fransiskanerne som skulle stå for sjelesorgen der. I tillegg 

ville de også reservere Arendal og Otta for Fransiskanerne. 

Men den 9.februar sendte Smit brev om at de kunne se 

bort fra å få Tønsberg for all fremtid pga innvendinger fra 

to rådgivere, antakelig Olaf Offerdahl (Som tok over som 

apostolisk vikar i 1930) og p. Karl Kjelstrup (Arendals første 

katolske sogneprest). (Kjelstrup var for øvrig kjent som 

en god venn og tilrettelegger for dominikanerne i Norge). 

Derfor ble det hverken det ene eller andre, men en mellomting. 

Fransiskanerne fikk lov til å bli i Tønsberg i en 

periode på 50 år, og man gikk da ut i fra at det etter disse 

årene ikke ville være nødvendig med en annen stasjon. 

For Arendal sin del ble det forlenget med en periode på 

5 år. Offerdahl hadde ikke anbefalt Otta så veldig «Men 

dere bestemmer selv», tilføyde Smit. Kontrakten var datert 

8.februar 1927 og var undertegnet av Jan Olav Smit 

og sekretær Arne O. Sund. 

Med dette var det bestemt at Fransiskanerne kunne stifte 

et kloster i Tønsberg og at de skulle stå for sjelesorgen i 

området som hørte til. Den 13.april det samme året ble 

klosteret kanonisk stiftet. Den nært forestående bosetningen 

ble publisert i bladet til den nederlandske provinsen 

«Neerlandia Seraphica». «I Tønsberg skal vår provins etter 

tradisjonen fortsette med vår orden. Etter at de første kall 

er et faktum, kan man forvente at det med Tønsberg som 

sentrum ville kunne finne sted en kraftig oppblomstring 

av den katolske tro gjennom arbeidet til våre patere». 

For å gjøre byggingen av et kloster praktisk mulig, ble det 

avtalt med apostolisk vikar Smit, at en pater ville bli ansatt 

som rektor for hospitalet i Tønsberg, som for øvrig 

ikke var bygd ennå. 

Pateren som skulle bli ansatt skulle midlertidig lese messe 

i kapellet til dette sykehuset. Deretter ville man gå 

ut og finne de kvinnelige søstrene. I løpet av 1927 viste 

St. Elisabeth-søstrene som allerede var bosatt i Oslo og 

i Nord-Norge, interesse for å begynne med et sykehus i 

Tønsberg, dette etter at en spesialist (lege) fra Oslo hadde 

sagt at han kunne tenke seg å samarbeide med søstrene. 

1. januar 1928 sa søstrene fra om at de kanskje hadde 

funnet en eiendom som kunne være aktuell. 

I løpet av 1928 fikk Fransiskanerne mulighet til å kjøpe 

fast eiendom, noe som var en betingelse for å kunne stifte 

et kloster i Tønsberg. Til dette formålet opprettet de aksjeselskapet 

«Assisi» som da kunne drive og eie eiendom. 

Opprettelsesmøtet fant sted 30.august 1928. Grunnleggerne 

var de norske katolikkene Ivar Ruytter, Andreas Hadland, 

og frøken Sigrid Boe (fra Arendal), som alle hadde èn 

aksje på 1000 kroner hver. I statuttene ble det bestemt at 

overføring eller salg av aksjene ikke kunne finne sted uten 

at den øverste Fransiskaneren i Norge eller Provinsialen i 

Nederland hadde gitt sin tillatelse. Det samme gjaldt for 

kjøp eller salg av eiendom. Dominikanerne i Oslo hadde 

også opprettet et slikt aksjeselskap, hvor enkelte legmenn 

fungerte som kjøpere ovenfor loven, fordi det hadde vist 

seg å være den eneste måte å skaffe seg eiendom på. Om 

hvem av Fransiskanerne som ville bli ansatt i Tønsberg, p. 

Hol, p. Jorna eller p. Leo van Eekeren, rådførte apostolisk 

vikar Smit seg med provinsialen i Weer den 11.september. 

Her ble det bestemt at p. Jorna skulle bli sogneprest 

i Tønsberg. 

Men avtalen mellom Fransiskanerne og Smit ble underskrevet 

på det tidspunktet som krisen rundt hans person 

nådde et høydepunkt. Det resulterte i at før p. Jorna ble 

offisielt ansatt i Tønsberg, så ble Smit tilkalt til Vatikanet 

og Olaf Offerdahl ble ny apostolisk vikar i Oslo. Nå som 

Offerdahl hadde fått den høyeste stillingen i vikariatet 

(bispedømmet), så kunne de norske sekular-prestene p. 

Kjelstrup og p. Sund benytte muligheten til å påvirke Offerdahl 

til å holde Fransiskanerne borte fra Tønsberg. 

Selv om Offerdahl skrev i en artikkel i St. Olav 19.oktober 

1928 at han ikke ville forandre den gamle politikken frem 

til en ny apostolisk vikar var oppnevnt, så informerte han 

likevel den nederlandske provinsen via p. Hol om at han i 

likhet med sin rådgiver Kjelstrup var av mening om at det 


27

var bedre at ikke p. Jorna kom til Tønsberg. Som begrunnelse 

for dette var en uttalese fra en herr Gmeier som 

hadde påtatt seg å betale for en stor del av kostnadene 

for å bygge sykehus, at det absolutt ikke måtte komme 

munker til Tønsberg. Denne bankdirektøren hadde de 

siste 15 årene ikke vært aktiv i kirken, men man hadde 

håp om å se han praktisere igjen om han fikk viljen sin. 

Det kunne man dog glemme om det skulle komme Fransiskanere. 

Offerdahl tilføyde at han, selv om p. Jorna sa at 

kontrakten var underskrevet og at Roma hadde godkjent 

den, så kunne han ikke finne noe skriftlig bevis for det. p. 

Hol svarte himmelfallen tilbake til Offerdahl «En legmann 

som i mange år ikke har praktisert sin tro, og som det 

går rykter om er frimurer, skal bestemme hvem som skal 

bli sogneprest, han skal ha en slags vetorett mot munker, 

og han kan tilegne seg en slags jus patronatus. Jeg håper 

bare at det skal vise seg for den katolske kirke i Norge har 

litt av ånden til pave Gregor VII og derfor kan stå imot 

denne rene formen for laicisme (samfunn uten religion). I 

følge katolsk.no fungerte p. Marinus Jorna som vikarprest 

i Tønsberg fra 24. mars 1929 - 1. september 1929. Den 

1.september dro han så tilbake til Nederland. Han døde 

den 7. mai 1968 i Nederland. 

På denne måten kan vi si at Fransiskanerne vant Tønsberg 

– men tapte byen som stasjon pga høyst tvilsomme 

politiske metoder. 

Fransiskanernes tilbakekomst til Norge ble også omtalt i vanlige norske aviser. 

Her er to eksempler: 

Under spalten «Namn og nytt» skriver avisen 17. mai den 3. mai 1924 

at Graabrødrene kjem. 

Arbeideravisen 19. mars 1924 

Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte 


På teater 

med barnehagen 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Roxana Smetan Løken 

Tirsdag 3. november kunne barna i St. Franciskus barnehage 

for første gang besøkte det nye Kulturkammeret i 

sentrum av Arendal. Her hvor det tidligere var både politikammer 

og postkontor, har det nå blitt et helt nytt 

kulturhus for barn og unge. Riktig så flott og moderne er 

det blitt – noe som Arendal virkelig kan være stolte av. Å 

oppleve kunst og kultur er en viktig del av det barn skal 

lære om i løpet av et år i barnehagen. Derfor er eksterne 

tilbud som dette viktig tilskudd til det arbeidet som for 

øvrig drives i selve barnehagen. 

Anledningen for besøket var forestillingen Sirkusprinsessen 

og hemmeligheten. 

En omtale av forestillingen på Kilden.no skriver: 

«Sirkusprinsessen og hemmeligheten» er en interaktiv 

forestilling for barn mellom 3 og 10 år. Forestillingen spilles 

av scenekunstner Tonje Sannes og inneholder både fortellerteater, 

sang og dans. Tonje Sannes jobber som utøvende 

og skapende dansekunstner og kunstnerpedagog. Tonje 

har hatt base i Kristiansand siden 2016. 

Tonje Sannes spilte sirkusprinsessen 

Tonje har bakgrunn som danser, dansepedagog og koreograf 

og har en bachelor i barnevernspedagogikk. Siden 

2016 har Tonjes virke hovedsakelig vært å jobbe med utøvende 

scenekunst som rommer mange retninger innen 

feltet. I tillegg til å jobbe med sceniske danseverk strekker 

arbeidet seg over mot fortellerteater, visuell kunst, musikk, 

tekstarbeid og performance.» 

Fortellinger kan også frremføres mens man står på 

hodet 

Spente barn satt på gulvet for å følge med 


29

SKOLENS EGEN 

Sofia Margrethe Sporaland 

som går i 5.klasse ved St. Franciskus skole har allerede 

rukket å få utgitt sin egen sang og kanskje på vei til å bli 

popstjerne? Det var i august at sangen «Venner» ble lagt ut 

på Spotify, YouTube og andre musikkanaler. 


Der har den så langt blitt tatt godt i mot. 

En egen musikkvideo ble også laget og ekstra gøy for 

oss er at store deler av den er filmet på St. Franciskus 

skole. Her fikk hun med seg en flott gjeng med dansere 

fra Bølgen Dansestudio – koreografert av Kristi- 

ne Drøsdal Øya. For øvrig er også flere av danserne 

elever ved vår skole. 

Sangen «Venner» har Sofia skrevet selv i samarbeid 

med Henrik Fjalset. 


Lite intervju med Sofia: 

Når fikk du lyst til å begynne å synge? 

– Jeg har alltid likt å synge. Musikk har en stor plass 

hjemme hos oss. Pappa er veldig musikalsk, og har 

inspirert og oppfordret meg til å lage min egen musikk. 

Jeg har også lært mye av mine 2 sanglærere Elisabeth 

Fjalsett og Benedicte Adrian. Musikk er en fin måte å 

formidle følelser på. 

Hva kan du fortelle om sangen din «Venner»? 

– «Venner» handler om det å være en god venn. Ta 

med alle i leken, og å se andre. Den handler også om 

alle de skjulte måtene å mobbe og utestenge andre 

på. Jeg ønsket å lage en sang om dette fordi jeg synes 

det er veldig viktig. 

Har du opptrådt med sangen offentlig? 

– Ja, jeg har fremført den flere ganger. Sist på Barnas 

Torsdag med Arendal By. 

Den 12. desember skal jeg være med på konserten 

«Håp i ei gryte» for Frelsesarmeen her i Arendal. Da 

skal jeg fremføre «min» nye sang «Nå er det jul». 

Sangen er skrevet av Arnold Børud, og jeg har fått lov 

til å gi den ut på ny. 

Vil du vite mer om Sofia? Følg henne på sosiale 

medier: 

Spotify: Sofia Sporaland 

Instagram: @sofiamargrethe 

You Tube: Sofia Margrethe 


31

Historien bak noen 

av våre julesanger 


Julesangene er en kristen tradisjon som går tilbake til 

middelalderens julespill og feiringer av juletiden. 

«Deilig er den himmelblå» 

Dette er en av våre absolutt mest 

brukte salmer, både i kirken og i 

hjemmene. 

Presten Nikolai Fredrik 

Severin Grundtvig på 

et dansk frimerke 

Den ble skrevet av den danske presten 

Nikolai Fredrik Severin Grundtvig i 

1810. Opprinnelig het salmen” De 

hellige tre konger” og bestod av hele 

19 vers. Grundtvig er en relativt ruvende 

skikkelse i den lutherske delen av kristendommen, 

og har satt dype spor etter seg, spesielt i Danmark, men 

også i Norge. 

I 1853 fant Grundtvig ut at salmen var en smule for lang, 

og derfor redigerte han den ned til kun syv vers, og samtidig 

endret den navn til” Deilig er den himmelblå”. Dette 

er for øvrig den første salmen som Grundtvig skrev og den 

ble en forløper for hans bibelhistoriske salmer.” Salmen 

er blant annet tatt med i Norsk salmebok og i Katolsk 

salmebok. 

Marie Wexelsen 

«Jeg er så glad hver julekveld» 

Dette er faktisk en ekte norsk julesalme. 

Den ble skrevet av Marie Wexelsen 

fra Østre Toten i 1859. Melodien ble 

komponert samme år av Peder Knudsen 

fra Vågå. Salmen ble kjent etter å 

ha vært brukt som salme i forbindelse 

med innvielsen av Skåtøy kirke i Kragerø. 

Organisten Peder Knudsen døde i Ålesund i 1863 og utenfor 

Ålesund kirke er det reist en bauta eller minnesmerke 

som er satt opp til minne over mannen som gav oss denne 

kjære melodien. 

Bernhard Severin 

Ingemann 

«Deilig er jorden» 

Som de to forrige salmene er også” 

Deilig er jorden” et dansk produkt, i 

hvert fall teksten. 

Den ble skrevet av salmedikteren og 

forfatteren Bernhard Severin Ingemann 

i 1850. Melodien fant Ingemann 

i tyske Schlesien (i dag delt 

mellom Polen og Tsjekkia) hvor denne 

folkemelodien var blitt nedtegnet i Breslau (nå Wrocław) 

i 1842. Ved siden av å være en kjær julesalme som ofte 

har æren av å avslutte en messe, så brukes den også mye 

i begravelser. 

Til Norge kom salmen i år 1900 da den ble oversatt til 

nynorsk under navnet” Fager er jordi” 

Det fremkommer ikke helt klart hvem som har oversatt 

teksten til bokmål, men den norske teksten er bare en 

fornorskning av den danske teksten og ligger slik sett relativt 

nærme den danske originalen. På tysk kalles salmen” 

Schönster Herr Jesu”. 

«Det kimer nu til julefest» 

Dette er en annen kjent og kjær salme fra vår danske venn 

Grundtvig. Grundtvig skrev teksten i 1817 og i 1850 komponerte 

Carl Christian Nikolaj Balle den kjente melodien. 

I likhet med Grundtvig var også Balle prest og komponist. 


«Et barn er født i Betlehem» 

Igjen skylder vi en stor takk til danske Grundtvig. Det var 

denne produktive presten som skrev denne vakre teksten 

i 1820. Det Grundtvig gjorde var å oversette en opprinnelig 

latinsk tekst med navnet ”Puer natus in Betlehem” til 

dansk. Opprinnelig ble ”Et barn er født i Betlehem” sunget 

til en tysk melodi fra 1400-tallet. Men i 1871 skrev den 

norske komponisten Ludvig Mathias Lindemanns en ny 

melodi og det er denne som de fleste av oss kjenner i dag. 

Det kan likevel så absolutt anbefales å bruke den originale 

melodien fra 1400-tallet. Den er langt vakrere og gir teksten 

et helt annet preg. 

Kombinasjonen av dansk og tysk har som mange vil se 

gitt oss mange gode produkter, og det er i grunnen store 

deler av alt som har med julen å gjøre som kommer fra 

Tyskland. 

Salmen finnes også i nynorsk språkdrakt fra 1905 og finnes 

i to av Norges ledende salmebøker, Norsk salmebok 

og Katolsk salmebok. 

«Marys Boychild» 

Dette er en av de ”nyere” julesanger som virkelig har blitt 

en klassiker. Den ble skrevet av Jester Hairston i 1956 og 

har blitt utgitt i en rekke versjoner. Den ble opprinnelig 

laget for Harry Bellafonte, men det er ingen som har 

gjort sangen så berømt som den tyske disco-pop gruppen 

Boney-M. 

På norsk har det kommet en norsk tekst som heter ”Marias 

Guttebarn” som blant annet Anita Skorgan har gjort 

kjent. I Danmark finnes teksten som ”Det var en gang en 

julenat” og i 1978 kom den norske artisten Ingjerd Helèn 

fra Toten, som var bosatt i Danmark ut med albumet ”Jul 

med Ingjerd Helèn”. Dette var noe så spesielt som en stor 

salgssuksess med en norsk artist som sang julesanger på 

norsk i Danmark. Platen ble også utgitt i Norge, og da var” 

Det var en gang en julenatt” et av sporene der. Dessverre 

er det en oversettelse som er svært lite kjent i Norge, det 

er synd, for den er atskillig bedre enn” Marias guttebarn”. 

”En krybbe var vuggen” 

Denne nydelige salmen er nok minst like kjent i Norge 

på originalspråket engelsk og da med tittelen «Away in 

a Manger”. 

Det er uklart hvem som har skrevet teksten. En legende 

forteller at det er Martin Luther som har skrevet teksten 

og at han sang disse versene for sine egne barn. Men seriøs 

forskning har ikke kunne finne dekning for denne påstanden. 

Sangen ble først publisert med de to første versene 

i Evangelisk Luthersk søndagsskole sangbok fra 1885. Det 

tredje verset ble første gang publisert i ”Gabriels Vineyard 

Songs” fra 1883. Det er trolig at det er denne Gabriel som 

skrev det tredje verset selv. 

Melodien ble komponert av William J. Kirkpatrick i 1895. 

Kirkpatrick var metodist og har skrevet en rekke kjente 

salmer. 

Franz Xaver Gruber på frimerke fra Østerrike 

”Glade jul” 

Dette er selveste 

julesalmen fremfor 

noen. Ingen annen 

julesalme er mer 

brukt eller mer kjent 

over hele verden 

som denne østerrikske 

klassikeren. 

Den ble komponert 

av Franz Xaver Gruber i 1818 og ble fremført for første 

gang i kirken i Oberndorf 25.desember 1818. 

Pater Josef Mohr skrev den tyske originalteksten med tittelen 

”Stille Nacht, Heilige Nacht”. 

Den mest kjente oversettelsen til norsk er ved Bernhard 

Severin Ingemann som kalte salmen for ”Glade Jul”. Senere 

har det også kommet flere norske versjoner som er mer 

tro den originale tyske teksten. Pater Kjell Arild Pollestad 

o.p oversatte i 1993 salmen til norsk med tittelen ”Stille 

natt, hellige natt” og denne er trykt som nr 385 i ”Lov 

Herren – katolsk salmebok”. 


33

Det var en gang en julenatt 

(Mary’s boychild) 

Melodi: Jester Hairston. Norsk tekst: Harald H. Lund 

For lenge siden i Betlehem 

blir Bibelen fortalt, 

fødtes det en liten gutt 

og Jesus ble han kalt. 

REFFRENG: 

Natt ble dag og det ble lyst selv i det dunkle krat 

og jordens barn til evig tid vil minnes denne natt. 

Harpers klang og englesang, lytt til sangens ord. 

Det var en gang en julenatt da det var fred på jord. 

Da hyrden hvilte med sin hjord 

så han en stjernes skjær, 

han hørte lovsang, himmelens lys, 

kom han en gang så nær. 

På eslet ført av Josefs hånd, 

red Maria langsomt frem. 

Men det var ikke herbergsrom 

da de kom til Betlehem. 

Til sist de fant en liten krok 

i en stall hvor kveget lå. 

Et barn ble født og i krybben lagt 

på en fattig seng av strå. 

For lenge siden i Betlehem 

blir Bibelen fortalt, 

man gav Ham himmelens kongesønn 

– en krybbe det var alt. 

REFRENG: 



Harpers klang og englesang lytt til sangens ord. 

Den dag da mennesker vil ha fred – da blir det jul på jord. 

Da blir det jul på jord. 

REFFRENG: 



Harpers klang og englesang lytt til de skjønne ord. 

Det var en gang en julenatt da det var fred på jord. 


Caritas har åpnet 

eget infosenter i Arendal 

Stor aktivitet i Caritas Arendal 

Tekst: Jan-Erik Løken/Beata Matych. Foto: p. Sigurd Markussen 

Pawel Matych er 

daglig leder av 

Caritas Infosenter 

i Arendal 

Det er mye som har skjedd i Caritas Arendal de siste månedene. 

I slutten av september åpnet vi Caritas Infosenter 

med Pawel Matych som daglig leder. 

Infosenteret holder til i lokalene til prestegården ved 

siden av kirken og her blir Pawel tilgjengelig for dem 

som trenger hjelp. Kontakt ham på forhånd for å bestille 

time. Han vil være tilgjengelig de fleste dagene/kveldene 

etter behov. Onsdag og torsdag har han treffetid for 

de som er tilknyttet Arendal Voksenopplæring mellom 

kl. 13.00 og 15.00. Dette er i samarbeid med voksenopplæringen 

i Arendal som også ønsker å utvide sitt tilbud 

til de gruppene som faller litt mellom to stoler i det offentlige 

tilbudet. 

Hva kan så Pawel på infosenteret hjelpe til med? Han 

skriver selv på hjemmesiden: 

På grunn av koronasituasjonen må en booke time for 

veiledning på Infosenteret i Kirkebakken. 

Vi tilbyr gratis informasjon, veiledning og kurs for innvandrere 

og hjelp knyttet til å bo og arbeide i Norge, på 

forskjellige språk. 

Vi tilbyr blant annet: 

• Jobbsøkingshjelp - Få hjelp med å søke jobb i Norge 

• Jobbsøkerhjelp - Lær å skrive god CV og søknad 

• Datahjelp - Grunnleggende dataopplæring 

• Generell veiledning om offentlige tjenester som for eksempel 

NAV 

Vi vil også etter hvert tilby: 

• Juridisk rådgivning - Gratis konsultasjon med advokat 

• Helserådgivning - Gratis helsesjekk og samtale med 

lege/sykepleier 

• Selvhjelpsgrupper - Gruppemøter med mål om å komme 

seg ut i jobb 

• Arbeidslivsfadder - Få en mentor som hjelper deg i 

jobbsøkerprosessen 

Kontakt vår rådgiver: 

Pawel Matych på e-post: pawel.matych@katolsk.no 

eller på mobiltelefon 458 19 208 (mellom kl. 10.00 og 

16.00 mandag til fredag) 

„CARITAS ARENDAL” otworzył pod koniec września 

CENTRUM INFORMACYJNE. 

Biuro Centrum Informacyjnego znajduje się w budynku 

plebanii przy kościele Św. Franciszka Ksawerego w 

Arendal (Kirkebakken 17-19), gdzie Paweł oczekuje na 

wszystkich potrzebujących pomocy. 

Skontaktuj się z nim w celu ustalenia daty i godziny 

spotkania. Paweł będzie dostępny przez większość dni 

w tygodniu w ciągu dnia, lub wieczorem jeśli będzie 

taka potrzeba. 

W środy i czwartki w godzinach 13.00-15.00 służy 

pomocą uczniom Arendal Voksenopplæring. 

Z powodu pandemii, aby uzyskać pomoc w CENTRUM 

INFORMACYJNYM przy Kirkebakken w Arendal, należy 

uprzednio umówić się telefonicznie na spotkanie. 

Oferujemy bezpłatne informacje i porady w wielu 

językach, kursy dla emigrantów oraz doradztwo w 

sprawach związanych z życiem i pracą w Norwegii. 

Oferujemy między innymi: 

• Pomoc w poszukiwaniu pracy w Norwegii; 

• Porady dla poszukujących pracy – Nauka pisania 

dobrego CV i podania o pracę; 

• Pomoc komputerową - Podstawowe szkolenie 

komputerowe; 

• Ogólne porady i wskazówki dotyczące organów 

administracji państwowej, takich jak NAV. 

Docelowo będziemy również oferować: 

• Porady prawne - Bezpłatne konsultacje z prawnikiem; 

• Porady zdrowotne - Bezpłatne badanie stanu zdrowia 

i rozmowa z lekarzem/ pielęgniarką; 

• Grupy wsparcia - Spotkania grupowe mające na celu 

pomoc w zdobyciu pracy; 

• Pomoc w znalezieniu mentora, który pomoże w 

procesie poszukiwania pracy. 

Skontaktuj się z naszym doradcą: 

PAWEŁ MATYCH na e-mail: pawel.matych@katolsk.no 

lub telefon komórkowy 458 19 208 (w godzinach od 

10.00 do 16.00 od poniedziałku do piątku). 


35

Q 

T 

Vellykket norskkurs 

høst 2020 

Denne høsten har 41 voksne deltatt på grunnleggende 

norskkurs to ganger i uken over seks uker. Studentene har 

vært nivådelt i tre grupper med til sammen fem lærere og 

assistenter. 

Studentene har hovedsakelig 

vært polske fra menigheten. 

Undervisningen har foregått 

på St. Franciskus ungdomsskole 

på tirsdager og torsdager 

mellom kl.18-21 og var 

fprdeøt på to nivåer. A1 som 

er nybegynner og A2 som er Norskkurs – orientering om nettressurser 

viderekommende nybegynner. 

Underveis fikk elevene en orientering om nettressursene som de kunne bruke hjemme til 

å øve på norsken videre. De har også fått besøk av Caritas Arendal Infosenterleder, Pawel 

Matych som orienterte om det nyåpnete Infosenteret og tilbudet her. Siste kurskveld fikk 

alle utdelt et kursbevis. 

Pawel Matych – Caritas Arendal 

Infosenter 

Vi håper de aller fleste vil melde seg på kurset igjen til våren og her satser vi på å tilby kurs 

på B1 nivå også. 

Arendals infoleder 

Arendals infoleder 

Norwegian language course - spring 2021 

New course for A1, A2 and B1 

Weeks: 5, 6, 7, 9, 10 & 11 (break – week 8) 

Tuesdays and Thursdays from 6pm Fl 9pm 

Where: St. Franciskus Senior School 

Cost: 500kr for the 6 week course 

ApplicaFons: www.menigheten.sOx.no 

Norskkurs - våren 2021 

Ny$ kurs for A1, A2 og B1 

Uker: 5, 6, 7, 9, 10 & 11 (pause i vinterferien – uke 8) 

Tirsdager og torsdager fra kl.18-21 

Plass: St. Franciskus Ungdomsskole 

Kostnad: 500kr for kurset 

Påmelding: www.menigheten.sRx.no 


Utdeling av kursbevis fra norskkurs 

Konfirmantleir 


Med Guds vilje, godt humør og en skikkelig flott solskinnsdag, 

fikk vi til en koronatilpasset konfirmasjonsleir 

for våre konfirmanter i 8. og 9. klasse. 

Til sammen 43 deltakere tilbrakte en flott dag sammen. 

Vi var på kirkegården og velsignet prestenes og nonnenes 

graver, samtidig som vi lærte litt mer om begravelser, 

skikker og kirkegårdshistorie. 

Foredrag om Vatikanet sto på programmet og en skikkelig 

flott rebustur i Arendal by ble det anledning til. 

Sammen med vårt flotte lederteam, bestående av p. 

Sigurd, Nicole Mang, Juliana Gerardo, Bruno Madaleno, 

Tekali Weldehawariat og Monika Praljak hadde våre 

ungdommer det flott og koronatrygt. Vår eminente 

kokk, Sylwia Glazik, sørget for god lunsj og en skikkelig 

deilig tacomiddag på lørdag etter messen. 

Fra rebusløpet i Arendal sentrum 

Flere av deltakerne savnet den planlagte overnattingen, 

men den får vi heller ta igjen når det er tryggere smittesituasjon. 

Besøk på Arendal kirkegård 


37

Katekesehjørnet 

Tekst og foto: Beata Anna Matych 

I august var vi så glade at vi kunne møtes igjen til katekese 

og konfirmantundervisning. Dessverre gjør den 

pågående pandemien at vi stadig møter nye utfordringer. 

Av den grunn måtte vi begrense antall barn i juniorgruppen 

og slik må vi ha det en stund framover. For de 

aller minste anbefaler vi hjemmekatekese for familier på 

www.blilys.no 

Torsdag 5. november varslet regjeringen nye og innskjerpende 

smittevernstiltak som gjelder hele landet 

og for Kirken betyr det at det kan være maksimalt 

50 deltakere i messer, andre kirkelige seremonier og 

arrangementer i menighetene. Dette gjelder også 

katekese. 

Derfor må vi antageligvis fordele katekesen på to 

lørdager. 

Planen for katekesedagene blir som vanlig: 

09.45 – Felles oppmøte ved kirken 

10.00–11.00 – Første katekesetime 

11.00–12.00 – Katekesemesse 

12.00–12.30 – Matpause/Friminutt 

12.30–13.30 – Andre katekesetime 

Vi opprettholder alle smittevernreglene 

på katekesedagene. 

Barn og ungdommer må 

være friske for å være med 

i katekesen. De må ha med seg pennal, matpakke og 

drikke. 

Foreldre kan ikke være med i klassen. 

Om eventuelle endringer i katekeseforløpet og konfirmantundervisningen 

skal vi informere foreldre og 

foresatte på e-post. 

Det er fortsatt mulig å registrere barn til katekese 

De som ikke har registret seg enda og har lyst til å være 

med på katekesen i vår menighet, men tror at det kanskje 

er for sent, bes om å kontakte menighetskontoret v/ 

menighetssekretær Beata Matych. 

Fantastisk åpning av nytt katekeseår 2020-21 med nesten 80 katekesebarn! 


Bønnens apostolat 

Pavens bønneintensjoner for desember 2020 

Misjonsintensjon: Om bønnelivet 

Vi ber om at vårt personlige forhold til Jesus Kristus finner næring fra Guds Ord og et liv 

fylt av bønn. 

Pavens bønneintensjoner for januar 2021 

Misjonsintensjon: Om menneskelig fellesskap 

Må Herren gi oss nåde til å leve i fullt fellesskap med våre brødre og søstre i andre 

religioner, slik at vi ber for hverandre og er åpne overfor alle. 

Pavens bønneintensjoner for februar 2021 

Generell intensjon: Om vold mot kvinner 

Vi ber for kvinner som blir ofre for vold, at samfunnet må beskytte dem, og at deres 

lidelse blir lagt merke til og tatt hensyn til. 

Pavens bønneintensjoner for mars 2021 

Misjonsintensjon: Om skriftemålet 

La oss be om at vi kan oppleve en fornyet dybde i forsoningens sakrament, og slik erfare 

Guds uendelige miskunn. 


39

Informasjon om kirkens forskjellige 

grupper samt kontaktdetaljer til lederne 

Staben (ansatte) 

(arendal@katolsk.no) 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Menighetssekretær – Beata Matych (37 00 22 01) 

Caritas Koordinator – Kate Dahlen (952 32 187) 

Renholder – Tania Pusa Visinescu 

Vaktmester – Rune Ellefsen 

Caritas Arendal Infosenter 

Kontaktperson – Pawel Matych (458 19 208) 

Menighetsråd 

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) 

Nestleder – Sylwia Glazik (991 05 669) 

Finansrådet 

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet 

Skaalvik 

Caritas Arendal 

Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617) 

Ministranter 

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Lektorer 

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) 

Kor 

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) 

Polsk Kor 

Leder – Marta Tryzna (998 76 756) 

Blomster i kirken 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

Kirkerydding og vask 

Ansvarlig – Tania Pusa Visinescu 

Konfirmasjonsundervisning 


Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) 

Katekese 


Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) 

Kirkekaffe grupper 

Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) 

Kirkeverter 

Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) 

Katolsk Forum 

Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) 

I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424) 

Birgitta Forening 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

Tweens klubb 


Kontaktperson – Torill Raumanni (901 88 986) 

St. Jude Chaplaincy 

Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472) 

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01). 

Messetider i julen 2020 

24. desember 

16.00 – Familiemesse 

24.00 – Midnattsmesse 

1. juledag 

11.00 – Høymesse 

13.30 – Messe på polsk 

2. juledag 


27. desember 

09.00 – Fromesse 



28.-30. desember 

Ingen messer 

31. desember 

18.30 – Takksigelsesmesse på norsk 

1. nyttårsdag 



2. januar 

18.30 – Messe på norsk 

3. januar 

09.00 – Fromesse 




Lektorliste år B 

Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011). 

6. desember 2. søndag i advent. Messeboken side 94 Tadeusz Lisiecki 

13. desember 3. søndag i advent. (St. Lucia) Messeboken side 102 Jan-Erik Løken 

20. desember 4. søndag i advent. Messeboken side 110 Per Stabell 

24. desember Juleaften – Familiemessen. Messeboken side 117 Ingrid Fløistad 

24. desember Midnattsmessen. Messeboken side 121 Karen Folgen 

25. desember Kristi Fødselsfest – 1.juledag Karin Sissener 

26. desember 2. juledag – St. Stefansdag. Messeboken side 1058 Pawel Matych 

27. desember Den hellige familie. Messeboken side 131 Helga Lid Ball 

3. januar Epifani – Hellig tre kongers fest. Messeboken side 148 Ingrid Fløistad 

10. januar Herrens dåp. Messeboken side 154 Toril Raumanni 

17. januar 2. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 441 Karin Sissener 

24. januar 3. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 450 Dineke Heck Tingstveit 

31. januar 4. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 459 Geir Nyborg 

7. februar 5. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 467 Per Stabell 

14. februar 6. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 477 Tadeusz Lisiecki 

17. februar Askeonsdag. Messeboken side 161 Jan-Erik Løken 

21. februar 1. søndag i fastetiden. Messeboken side 170 Pawel Matych 

28. februar 2. søndag i fastetiden. Messeboken side 179 Ingrid Fløistad 

18. oktober 29. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 671 Jan-Erik Løken 

7. mars 3. søndag i fastetiden. Messeboken side 190 Helga Lid Ball 

14. mars 4. søndag i fastetiden. Messeboken side 202 Dineke Heck Tingstveit 

21. mars 5. søndag i fastetiden. Messeboken side 214 Karin Sissener 

28. mars Palmesøndag. Messeboken side 224 Toril Raumanni 

1. april Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Jan-Erik Løken 

2. april Langfredag. Messeboken side 286 Pawel Matych 

Ingrid Fløistad (hjelper med 

evangelieteksten) 

3. april Påskenattsmessen 

Messeboken side 229 

4. april Påskedagen. Messeboken side 351 Per Stabell 

1.lesning: Jan-Erik Løken 

3. lesning Pawel Matych 

6: lesning Toril Raumanni 

Epistel lesning: Helga Lid Ball 

Om hovedcelebranten ønsker 

flere lesninger, så leser hver 

lektor 2 tekster hver. 

Andrea Maini synger 

Påskelovsangen – Exsultet 

5. april 2 .påskedag. Messeboken side 357 Tadeusz Lisiecki 


41

Livets gang 

Dåp 

05. juli 2020 Sofia Louise NEYENS 

15. august 2020 Zuzanna Karolina SOBIS 

Feliks Zdzislaw ROGACZ 

28. august 2020 Lilianna KAMOLA 

Leo SYKULA 

05. september 2020 Culay Dan Alon SAN ANDRES 

26. september 2020 James NICODEMUS 

17. oktober 2020 Livia SERRAIOCCO 

1. kommunion 

28. juni Julia GIERSZAL 

Oskar JASKULSKI 

Lena KOLANKO 

22. august Eliza Kamila BARCIS 

Julia BIENKUNSKA 

Stanislaw I.W. BULAS 

Maria MAGALHAES DE MELO 

Nell ODZIOM 

Olivia Kate ULDAL 

Aldana Habtom WELDU 

Amelia ZABOROWSKA 

29. august Daniel Tomasz BONIECKI 

Amelia CHOJNACKA 

Julia GRACZ 

Gerda JACINA 

Nadia Aleksandra KACZMAREK 

Natalia KALINA 

Edvinas LIEKIS 

04. november Julia SEIERSTAD 

Merry Christmas 

and Happy New Year 

Wesołych Świąt 

i Szczęśliwego 

Nowego Roku 

Linksmų Šv. Kalėdų 

ir laimingų Naujųjų 

metų 

Joyeux Noel 

et bonne année 

Craciun fericit si 

un An Nou fericit 

Frohe Weihnachten 

und ein glückliches 

Neues Jahr 


Konfirmasjon 

05. september 2020 


Pijus BARTKEVICIUS 

Sebastian Andrzej BOCZKOWSKI 

Tomasz BUDZYNSKI 

Daniel Thomas CABAJ 

Annie Teta Carole ISINGIZWE 

Sara Agata KACZMAREK 

Amani Dralega KJELSTRUP 

Antony LE 

Aleksandra LESZKA 

Julia LESZKA 

Filip Szymon LUKASZYK 

Marcel NOWAK 

Monica STORMO 

Wojciech Kazimierz SZULC 

Sebastian Bartlomiej WENCEL 

Voksendåp 

04. november 2020 Julia SEIERSTAD 

Opptakelse i 

kirkens fulle fellesskap 

30. juni 2020 Eirik Kaasa ELIASSEN 

Konfirmasjon 

06.september 2020 – Trefoldighetskirken 

Mardocay Simon ASMELASH 

Sofia BEFERULL CARVERA 

Birgitta DAHLEN 

Maria Patro DOKKA 

Isak Karsrud GREKSA 

Kristina Moayad ISHAK 

Fredrik Smetan LØKEN 

Alexander RAUMANNI 

Jacob RYFFEL 

Aleksandra RØDSSÆTEREN 

Tomas STAKIONIS 

Fabian TRYZNA 

R.I.P. 

04. juli 2020 Maida JONSSON 

født 11. november 1920 

16. juli 2020 Phyllis Mary SANDBERG 

født 14. april 1934 

Vigsel 

21. november Dalia TUPIKAITE 

og Ole Tom GRØTTJORD 

Maligayang Pasko 

at Manigong Bagong 

Taon 

Häid jõule ja head 

uut aastat 

Priecīgus 

Ziemassvētkus un 

laimīgu Jauno gadu 

Feliz navidad y 

próspero año nuevo 

Vrolijk kerstfeest 

en een gelukkig 

nieuwjaar 

Boldog karácsonyt 

és boldog új évet 


43

Returadresse: 

St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal 

Hva betyr pynten på juletreet? 


Det er mye forskjellig vi pynter juletrærne våre med, så dette 

er bare enkelte eksempler.. Men det er greit å vite at mye av 

pynten har bakgrunn i kristendommen, selv om juletreet i seg 

selv ikke er noe kirken har kommet opp med. Men juletreets 

plass i de fleste hjem og kirker er for lengst blitt en obligatorisk 

del av julefeiringen. 

Om juletreets bakgrunn skriver wikipedia: 

Å ta inn grønne vekster som kristtorn og gran- eller furukvister 

i julehøytiden, er gammel tradisjon i Norge. Opprinnelsen er 

uklar, det finnes teorier både om at det har vært et dekorativt 

element, eller hatt en funksjon, som å undertrykke vinterens 

makt eller beskytte seg mot overnaturlige krefter. Juletreet er 

ingen direkte videreføring av disse pynteskikkene. Skikken med 

å pynte juletrær utendørs eller i offentlige lokaler, er kjent fra 

Sør-Tyskland, Sveits og Riga i Livland (dagens Latvia) (som var en 

tysk hansaby) fra 1500-tallet. I begynnelsen var det håndverkerog 

kjøpmannslaug som pyntet trær med epler og søtsaker. Medlemmenes 

barn fikk høste treet trettende dag jul. Skikken spredte 

seg til private hjem, dette ser ut til å ha oppstått i det sørlige 

Vest-Tyskland, og er nært knyttet til protestantismens framvekst. 

Fra Strasbourg finnes en skriftlig kilde om juletrær i hjemmene 

datert 1605. Den første kilden man kjenner som beskriver bruk 

av levende lys på juletreet er fra Leipzig i 1632, skrevet ned av en 

såret svensk offiser som tilbrakte julen i et privat hjem 

Lysene 

skal minne 

oss om Jesus, 

”Verdens lys”. 

Stjernen 

symboliserer 

Betlehemsstjernen. 

Kulene 

er vår egen 

jordklode, samt 

en påminnelse 

om Guds 

kjærlighet til 

alle som bor 

her. 

De første 

som forkynte 

julebudskapet 

til hyrdene 

ved Betlehem, 

var engler. 

Juletreets nissefigurer 

får oss til 

å tenke på 

St.Nikolas som 

jo har blitt 

julenissen. 

Kongler 

symboliserer 

blant annet 

enhet med 

Gud, håp og 

udødelighet. 

Bjellene 

skal minne oss 

om det gode 

budskapet som 

klang ut over 

Betlehem når 

Jesus ble født 

Snømannen har 

ikke noe spesielt 

kristent innhold, 

men det viser jo 

til at vi feirer julen 

om vinteren i vår 

del av verden. 

Mange julekuler er 

formet som frukter 

og dette er et 

minne om at man i 

tidligere tider ofte 

pyntet treet med 

ekte frukter. Det 

kan også symbolisere 

fruktbarhet.

St.Franciskus menighetsblad nr 3 2020

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?