Når minoriteten tar majoriteten som gissel av Olof Edsinger

OLOF EDSINGER
Når minoriteten tar
majoriteten som gissel
Om identitet og seksualitet
i en skeiv tid

Når minoriteten tar
majoriteten som gissel
Om identitet og seksualitet
i en skeiv tid

OLOF EDSINGER
Når minoriteten tar
majoriteten som gissel
Om identitet og seksualitet
i en skeiv tid

Når minoriteten tar majoriteten som gissel
- Om identitet og seksualitet i en skeiv tid
Copyright © 2015, 2020 Olof Edsinger og Svenska Evangeliska Alliansen
Originalens tittel: När minoriteten tar majoriteten som gisslan
Originalen utgitt av: Svenska Evangeliska Alliansen
Norsk copyright © 2020 Proklamedia
Omslag: Samuel Sander
Norsk omslag og sats: Morten Ravnbø [ravnbo.com]
Skrift: Minion Pro 12/15 pt, Chromoxome
Trykk og innbinding: Scandbook
1. opplag 2020
ISBN 978-82-7199-626-0
Utgivelsen av denne boka er et samarbeid mellom
Proklamedia og Stiftelsen MorFarBarn
Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet
fra Bibelen 2011, Det norske Bibelselskap
Proklamedia
Grimerudvn. 77, 2312 Ottestad
Tlf: 62 57 43 43
E-post: post@proklamedia.no
www.proklamedia.no

INNHOLD
FORORD ........................................................................................................................................ 7
FORORD II .................................................................................................................................. 9
DEL I: IDENTITETSPROSJEKTET ....................................................................................... 11
DEL II: NORMKRITKKENS INNTOG .................................................................................. 23
DEL III: NORMKRITIKKENS KONSEKVENSER ........................................................ 47
DEL IV: NÅR MINORITETEN TAR MAJORITETEN SOM GISSEL .............. 77
DEL V: NORMKRITIKKEN OG KRISTEN TRO ........................................................... 87
ETTERORD ...................................................................................113
OM FORFATTEREN ..................................................................................................... 118

FORORD
Det er med stor glede og entusiasme jeg anbefaler denne
lille boken av Olof Edsinger. Han er en kristen
leder i Sverige, med lang og allsidig erfaring, og han
er en av de mest aktive og klartenkte kristne debattantene i
svenske medier – som også deltar på ulike sekulære arenaer.
Edsinger har i mange år vært engasjert i spørsmålene
omkring kjønn, seksualitet og samliv og har bidratt med
mye verdifull kunnskap og argumentasjon i artikler og bøker,
på konferanser og på nettet. Flere bøker av Edsinger er
oversatt til norsk, og nå gleder vi oss over at det kommer
en til.
Bokas tittel er tankevekkende. Den henspiller på det faktum
at seksuelle minoriteter bare utgjør en til tre prosent av
befolkningen, men at noen få aktivister innen denne gruppen
likevel er i ferd med å erobre og kapre definisjonsmakten,
lovparagrafer og skolens undervisning i spørsmålene
omkring kjønn og seksualitet, ekteskap og barn.
Et tankevekkende faktum er at Foreningen FRI i Norge
har cirka 3 000 medlemmer. Dette utgjør ikke mer enn
rundt fem prosent av skeive personer her i landet. Likevel
Forord 7

lir foreningen behandlet av norske politikere som om den i
sin agenda og budskap også representerer de 95 prosentene
som ikke er medlemmer.
Edsinger skriver ut fra svensk kontekst. For oss nordmenn
er dette en fordel, siden Sverige ligger noen år foran
oss i de temaene som boka tar opp. Det som Edsinger beskriver,
er på full fart inn i norske skoler og læreplaner, i
barnehager og lærerutdannelse. Ved å lese denne boka, får
vi hjelp til å forberede oss og forstå det som holder på å skje
i Norge. Dessuten setter Edsinger på en klargjørende måte
temaene inn i en kristen virkelighetsforståelse.
Den første fasen av kjønnskampen for noen tiår siden
handlet om aksept for annerledes seksualitet. Den andre
fasen handlet om likestilling mellom alle typer seksualitet. Nå
er vi midt inne i tredje fase. Den dreier seg om dominans og
ensretting, der målet er å omskolere hele befolkningen til
å godta og underkaste seg den radikale kjønnsideologien.
Ved å lese Når minoriteten tar majoriteten som gissel vil
du forstå mer av hva som skjer i samfunnet. Dessuten vil
du få hjelp til ikke å leve som et gissel av en ideologi og en
seksualetikk som frontkolliderer med bibelsk tro, tanke og
praksis.
Lykke til med lesningen av denne viktige boka!
Øivind Benestad
Daglig leder i Stiftelsen MorFarBarn
8 Når minoriteten tar majoriteten som gissel

FORORD II
Vi tenker kanskje at en profet kjennetegnes av evnen
til å se inn i fremtiden. Men den som studerer Det
gamle testamentet oppdager at det minst like ofte
handler om å se gjennom samtiden. Å forstå tiden man selv
er en del av.
I ettertid, når vi sitter med fasiten i hånden, er ikke historien
så vanskelig å avkode. Men for å forstå det som skjer
i sin egen tid, trengs det et annet slags blikk. Derfor er det
med stor glede jeg presenterer boken Når minoriteten tar
majoriteten som gissel!
Her får vi en pedagogisk gjennomgang av en av vår tids
store ideologiske endringer: synet på mennesket, på kjønnet
– eksisterer vi som menn og kvinner? – og på seksualiteten.
Men vi får mer enn en analyse. Vi får også en klar og velbegrunnet
kritikk av de rådende strømningene på dette feltet.
Alle som vil forstå hva som skjer akkurat nå i barnehagen
og i skolen, innenfor omsorgssektoren og på universitetet,
må sette seg inn i vår tids kjønnsteorier. Her trenger
vi analyse for å forstå og kritikk for å skjelne sant fra usant.
For den som er kristen, ligger det store spørsmål i
Forord II 9

vektskålen: Hva innebærer det at Gud skapte mennesket i
sitt bilde, til mann og kvinne? Men spørsmålene angår også
de fleste andre. Det dypt menneskelige er jo det vi alle har
felles – uavhengig av åndelig tilhørighet.
Olof Edsinger er kjent som en klartenkt og modig leder
i Sverige, og han har allerede et omfattende forfatterskap
bak seg. Jeg anbefaler boken på det varmeste.
Stefan Gustavsson
Grunnlegger og leder av Apologia – Centrum för
kristen apologetik
Apologia.se
10 Når minoriteten tar majoriteten som gissel

del I:
IDENTITETS-
PROSJEKTET
«Du velger selv din identitet – gutt eller jente,
streit eller homse, kinky eller drag.
Og du har alltid angrerett.»
Lederartikkel i avisen Expressen
prosjektet 11

Identitet i en
narsissistisk tid
Få ting opptar dagens menneske som identitet. Aller
tydeligst er trenden i den unge generasjonen, men det
er ikke noen overdrivelse å si at identitetsprosjektet er
et generelt kjennetegn på vår tid. Vi grubler over hvem vi
er, hvor vi kommer fra, hvor vi er på vei, hva slags verdi vi
har og hvilken sammenheng vi tilhører. Vi prøver oss fram,
vi endrer oss og vi tviler. I mange tilfeller resulterer det i at
vi ender opp ikke bare med én, men med flere ulike identiteter.
Vi oppfører oss på én måte når vi er sammen med
familien, på en annen måte når vi er sammen med venner,
på en tredje måte når vi er sammen med partneren vår og
på en fjerde måte når vi er på nettet.
Men slik har det ikke alltid vært, selv om vi kanskje tror
det. Vår tids identitetsprosjekt kan snarere betraktes som
en følge av de endringene store deler av samfunnet vårt
har gått gjennom de siste 100–150 årene – endringer som
har eskalert de siste tiårene. «Identitet er egentlig en moderne
oppfinnelse», skriver religionsviteren Lars Johansson.
«Spørsmålet om identitet dukker opp først når vi ikke er
sikre på hvor vi hører hjemme eller hvordan vi skal velge.
Det kommer som et problem og en oppgave vi må gjøre
noe med. Og det blir den enkeltes jobb å finne en vei ut av
usikkerheten.» 1
Blant filosofene er denne måten å betrakte livet på ikke
noen nyhet. Det er jo filosofiens evige spørsmål vi snakker
1 Lars Johansson: «Den hemlösa människan» i Den hemlösa sexualiteten (Libris
2001), s. 167.
12 Når minoriteten tar majoriteten som gissel

om her. Men faktum er at identiteten ble et sentralt spørsmål
i filosofien først på slutten av 1800-tallet. Det skulle
dessuten drøye ytterligere noen tiår før endringen fikk sitt
store gjennomslag blant psykologer og psykiatere. Man
trekker gjerne skillet ved andre verdenskrig. Før den store
krigen, heter det, var terapeutenes sofaer befolket av mennesker
med et tilnærmelsesvis godt grep om tilværelsen. De
visste godt både hvem de var, hva som var rett og galt, og
hvor de var på vei i livet. Det som førte dem til psykiatrien
var i høy grad koblet til slikt som angst eller skyldfølelse –
områder som psykoanalysens far Sigmund Freud hadde viet
store deler av sin forskning til.
Etter andre verdenskrig dukket det opp nye symptomer.
De som nå søkte hjelp i psykiatrien, var i økende grad personer
som var plaget av tomhetsfølelser, fremmedgjøring
og meningsløshet. I stedet for skyld ga de uttrykk for en
diffus, men gnagende skamfølelse. De kjempet med et tomrom
som de ikke følte at de klarte å fylle selv, og de kunne
i mange tilfeller pendle mellom en overdreven tro på seg
selv på den ene siden og en dyp selvforakt på den andre.
Disse og lignende forandringer har fått en rekke forskere
til å beskrive den vestlige kulturen etter andre verdenskrig
som «narsissistisk.» 2 Endringene fra det gamle bondesamfunnet,
via industrialiseringen og urbaniseringen, til etterkrigstidens
nye sosiale og økonomiske landskap synes
rett og slett å ha gitt opphav til en ny mennesketype – et
individ som i mange tilfeller kjemper med sin identitet og
med en usikkerhet når det gjelder sin egenverdi. «Hvem er
jeg når så mye rundt meg virker flytende?» Dette synes å
2 Se for eksempel Christoffer Lasch: Den narsissistiske kultur, Bokklubben 2006.
prosjektet 13

være en stadig sterkere trend som følger samfunnsendringene.
Identitetsprosjektet har blitt vår tids store besettelse. 3
Kjønn som
sosial konstruksjon
Et viktig aspekt ved vår identitetssøken som mennesker
er det som har å gjøre med kjønn og seksualitet. Også
her pleier man å peke på konsekvensene av det siste århundrets
samfunnsendringer. For eksempel vokste en stor
del av den moderne kvinnebevegelsen fram i kjølvannet av
urbaniseringen og den økende middelklassen som preget
andre halvdel av1800-tallet – forhold som på et dypt plan
utfordret bondesamfunnets tradisjonelle idealer og kjønnsroller.
Viktige spørsmål for bevegelsen var blant annet like
rettigheter i arbeidslivet og stemmerett for kvinner.
På slutten av 1960-tallet kom det man pleier å kalle «den
andre feministbølgen.» Nå sto kampen om lovlig abort, tilgang
til prevensjon og likelønn. Mer interessant i denne
sammenheng er det likevel at mens feministene i den første
bølgen handlet ut fra overbevisningen om at både det biologiske
og det sosiale kjønnet var gitt på forhånd, begynte den
andre bølgens feminister å betrakte «det sosiale kjønnet»
(genus, engelsk: gender) som noe som i stor grad er konstruert.
Dermed kan man også si at to ulike hovedfarer ved feminismen
ble tydelige: egenartsfeminismen, som vektlegger
forskjellen mellom kjønnene, og likhetsfeminismen, som i
3 For ytterligere refleksjoner rundt dette, se ovennevnte artikkel av Lars Johansson.
Johansson bygger i sin tur på teoretikere som Zygmunt Bauman, Peter L.
Berger og Anthony Giddens.
14 Når minoriteten tar majoriteten som gissel

dag er den dominerende faren, som vektlegger kjønn som
sosial konstruksjon.
Den svenske, statlige utredningen Flickor, pojkar, individer
forklarer begrepene på følgende måte:
Innenfor samfunnsvitenskapen finnes det en
grunnleggende teoretisk kløft mellom konstruktivisme
og essensialisme. Konstruktivisme
innebærer at det er vi mennesker som ordner
verden med vår evne til å forme begreper og
språk. Essensialisme innebærer (litt forenklet)
at verden er ordnet på en viss måte, uansett
hvordan vi mennesker betrakter den. Vitenskapens
oppgave er å avdekke denne virkelige ordningen.
For konstruktivistene er det å skjelne
mellom kjønnene årsaken til mangelen på likhet.
Et mer essensialistisk perspektiv forklarer
forskjeller i atferd mellom kjønnene i større
grad som biologisk betinget.
Konstruktivistene anser at kjønn «gjøres», og mener at vi i
høy grad kan påvirke genusordningen, selv om det ikke finnes
noen bred enighet om hvordan denne påvirkningen skal
utøves. Essensialistene mener at kjønn «er» og regner gjerne
med at enkelte forskjeller i atferd mellom kjønnene ikke kan
forandres. Konstruktivistene anklager ofte essensialistene
for å være deterministiske. Essensialistene anklager i sin
tur ofte konstruktivistene for manglende realisme og for å
bruke vitenskapelige teorier som ikke er verifiserbare.
prosjektet 15

Grunnoppfatningen at kjønn «gjøres», fører ofte til en
oppfatning om likestilling som likhet. 4
Det faktum at likhetsfeminismen (konstruktivister) har fått
en så sentral posisjon i den svenske debatten, får konsekvenser
på de fleste samfunnsnivåer. Uansett om vi kaller
oss feminister eller ikke, er nemlig disse trendene med og
påvirker majoritetssamfunnets syn på kjønn og seksualitet.
Ikke minst er det viktig å vite at likhetsfeminismen er
den ideologien som preger de fleste av de instansene som
gjør forarbeidet til våre svenske lover, og likeledes de direktivene
og retningslinjene som utstedes av våre statlige
myndigheter. Det finnes utallige eksempler på dette, men
la meg plukke fram ett fra haugen: Se på dette sitatet fra
den statlige utredningen Jämställdhet i förskolan, der man
har følgende å si om et sentralt spørsmål for utredningen:
At det finnes få internasjonale eksempler på praktisk
likestillingsarbeid i barnehagen, betyr ikke at koblingen
mellom likestilling og barnehage ikke forekommer i andre
land.
Det er bare det at mange steder angripes likestillingsspørsmålet
fra en annen synsvinkel og med et annet siktemål
enn vi har i Sverige. I mange land, både i og utenfor
Europa, betyr likestilling i omsorgen av barn én ting: flere
menn … I disse landene handler likestillingsspørsmålet
med andre ord ikke om hvordan den daglige pedagogiske
praksisen skal endres …
Et av de største prosjektene som omhandler menn i
barneomsorgen er det skotske «Men in Childcare» …
4 Flickor, pojkar, individer – om betydelsen av jämställdhet för kunskap och utveckling
i skolan (SOU 2010:99), s. 48–49.
16 Når minoriteten tar majoriteten som gissel

Prosjektet bygger stort sett bare på tanker om at kvinner og
menn er ulike. Initiativtagerne til prosjektet ser menn som
i bunn og grunn ulike fra kvinner. De bør altså komme inn
i barnehagen for å fylle en funksjon som kvinner aldri kan
fylle … Tankene om betydningen av menn i barnehagen [i
Norge] går i hovedsak ut fra samme perspektiv som i Belgia
og Skottland. At kjønn har en viktig funksjon i seg selv. Det
nordiske synet er likevel at kjønn er en sosial konstruksjon
og at maskulinitet er foranderlig. 5
Når alt flyter
– skeiv teori og praksis
Forfatterens konklusjon er talende. «Det nordiske synet»,
slår hun fast, er «at kjønn er en sosial konstruksjon
og at maskulinitet er foranderlig.» Formuleringene
er karakteristiske for den tiden og kulturen vi lever i. Og
som vi snart skal se, stopper det ikke der. For om den andre
feministbølgen banet vei for synet på det sosiale kjønnet
som konstruert, har det i dag blitt vanlig å betrakte også det
biologiske kjønnet som flytende. Selve forskjellen mellom
biologisk kjønn og sosialt kjønn (genus/gender) oppfattes
derfor som noe konstruert – og dermed ikke ønskelig.
En viktig årsak til dette er de såkalte «queer-teoriene»
(skeiv teori) som de siste årene er blitt lansert på bred front
i Sverige. Queer-begrepet vokste fram i et delvis motsetningsfullt
samspill med både feminist- og homobevegelsen,
5 Jämställdhet i förskolan – om betydelsen av jämställdhet och genus i förskolans
pedagogiska arbete (SOU 2006:75), s. 52, 54–55.
prosjektet 17

og kan i grunnen ses som en kritikk av begreper som «naturlig»
og «normalt.» Sosialantropologen Fanny Ambjörnsson,
som har skrevet bøker som inngår i pensum på alle
svenske institusjoner med kjønnsstudier, forklarer:
Queer, både som politisk bevegelse og som teori,
peker på en rekke forhold i samfunnet som har
med genus, seksualitet og makt å gjøre. Men i
stedet for å søke gjenoppretting og toleranse for
personene som oftest opplever diskriminering
på grunn av sin seksuelle preferanse eller identitet,
retter queer-teoriene lyskasteren mot det
påstått normale. Snarere enn å kjempe for å likestille
homo- og heteroseksualitet, oppfordrer
queer oss til å tenke bortenfor disse inndelingene.
Man ønsker å snu opp ned på tanken om
at det finnes en normal og en unormal måte å
være en seksuell kvinne eller mann på. Slik gir
queer-teoriene oss redskaper til å stille spørsmål
ved de sannheter samfunnet tar for gitt,
enten det handler om genus, seksualitet eller
annen form for normalitet. 6
Akkurat som Ambjörnsson skriver, har queer-teoriene,
skeiv teori, blitt et redskap som i dag brukes på et stort
antall områder i det svenske samfunnet – noe denne boken
vil dokumentere og vise konsekvensene av. Queer kan ganske
enkelt beskrives som en av 2000-tallets mest populære
ideologier. Den passer som hånd i hanske i et kulturklima
som ut fra et postmoderne verdensbilde preges av skepsis til
alt og alle som hevder at det finnes objektive sannheter. «I
6 Fanny Ambjörnsson: Vad är queer? (Natur och Kultur 2006), s. 9.
18 Når minoriteten tar majoriteten som gissel

teoretisk forstand er queer-teorien på mange måter postmoderne»,
skriver professor Chris Weedon. «Binære [todelte]
motsetninger erstattes av et mangfold av ulike forskjeller,
som queer-teori og -politikk nekter å rangere. Genus opphører
å uttrykke noe grunnleggende om kvinner og menn.
For visse queer-teoretikere blir genus/gender et spørsmål
om opptreden og utseende. Kjønnsoverskridende handlinger
som drag [en person som kler seg ut som motsatt kjønn]
anses som et grunnleggende uttrykk for dette.» 7
Weedons ord kaster også lys over visse innslag som i de
senere år har blitt forbundet med de årlige pride-paradene.
En interessant ironi i denne sammenhengen er det at
LHBT+-bevegelsen 8 består av et stort antall ulike ideologier,
praksiser og seksuelle identiteter – der noen nærmest er å
betrakte som hverandres motsetninger.
Nettopp mangfoldet er samtidig et av LHBT+-bevegelsens
kjennetegn. Rett før Stockholm Pride 2015 innførte
svenske Facebook – etter samråd med RFSL 9 og det svenske
transemiljøet – så mange som 70 ulike kjønnsidentiteter å
velge mellom, blant annet «androgyn», «ikke-binær», «genderqueer»,
«transe», «transgender» og «transseksuell.» Man
kan videre velge om man vil bli tiltalt på nettet med «hen»
i stedet for «han» eller «hun.» Den amerikanske versjonen
av Facebook har gjort noe tilsvarende, men med litt færre
alternativer – 58 kjønnsidentiteter. 10
7 Chris Weedon: Feminism, Theory and the Politics of Difference (Blackwell 1999),
s. 73. (Forfatterens oversettelse.)
8 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og queer (o.a.).
9 Riksförbundet för homosexuellas, bisexuellas, transpersoners och queeras rättigheter.
RFSL tilsvarer omtrent foreningen FRI i Norge (o.a.).
10 Du finner en komplett liste på slate.com/blogs/future_tense/2014/
prosjektet 19

Det er altså en global trend vi er vitne til. Tyskland var
det første europeiske landet som innførte muligheten for
å velge «annen» i stedet for «mann» eller «kvinne» på sine
ID-papirer, og Australia, Sør-Afrika og India har fulgt etter.
I Sverige har til og med en rekke nasjonale barne- og
ungdomsorganisasjoner hengt seg på trenden, med Svenska
Kyrkans Unga som et av de mest profilerte eksemplene. 11
Men verken queer-teorier eller postmodernisme er tilstrekkelig
for å forklare disse nye holdningene til kjønn og
seksuell identitet. Andre fenomener må med i regnestykket,
som den økte seksualiseringen i samfunnet generelt og
forbrukerkulturens vektlegging av individets kontinuerlige
valgfrihet. Som en leder i avisen Expressen uttrykte det:
«Du velger selv din identitet – gutt eller jente, streit eller
homse, kinky eller drag. Og du har alltid angrerett.» 12
Kjønnskorrigering
– et spørsmål i tiden
Med dette som bakgrunn er det kanskje ikke så rart at
et av vår tids mest ladde spørsmål innenfor svensk
sosialpolitikk handler om hvilket regelverk som skal gjelde
for dem som ønsker å gjennomføre, eller har gjennomført,
et såkalt «kjønnsbytte.» Den 1. juli 2013 ble det i Sverige
02/13/facebook_custom_gender_options_here_are_all_56_custom_options.
html.
11 Organisasjonen presentererte sin nye ordning i Kyrkans Tidning 20.02.2014, under
overskriften «Vi vill bryta normen om två kön.» Se http://www.kyrkanstidning.se/debatt/vi-vill-bryta-normen-om-tva-kon.
12 Expressen 17.05.2000. Sitert etter Lars Johansson: «Den hemlösa människan» i
Den hemlösa sexualiteten (Libris 2001), s. 163.
20 Når minoriteten tar majoriteten som gissel

innført en ny lov som fjernet kravet om sterilisering i forbindelse
med endret kjønnstilknytning, og i skrivende
stund ligger det en utredning på regjeringens bord som
foreslår at en persons juridiske kjønn skal kunne endres
allerede ved tolvårsalderen og at en medisinsk kjønnskorrigering
skal kunne gjennomføres fra femtenårsalderen. 13
Flere forhold gjør det interessant at dette spørsmålet
har fått så stor symbolverdi. Det første er at det berører en
såpass liten gruppe mennesker. Lagrådsremissen 14 Ändrad
könstillhörighet slår fast: «Personer med medfødt avvik i
kjønnsutviklingen er medisinsk sett en heterogen gruppe,
med et stort antall diagnoser. Forekomsten beregnes av
Könstillhörighetsutredningen til cirka 0,5–1 prosent av alle
nyfødte barn, men med et stort mørketall.» 15 Når det gjelder
transseksualitet – altså personer som føler at de tilhører
feil kjønn – konstaterer lovforslaget at det i 20-årsperioden
1972–2002 bare var drøyt 20 personer i året som søkte om
«fastsettelse av kjønnstilhørighet.»
Etter dette har det imidlertid skjedd en dramatisk endring,
og utredningen forteller om tre ganger så mange tilfeller
i 2010. 16 Astrid Lindgren barnesykehus i Stockholm
regnet i 2015 med å få cirka 100 behandlinger angående
kjønnsdysfori, noe som var en 300 prosent økning sammenlignet
med to år tidligere. 17
13 Juridiskt kön och medicinsk könskorrigering (SOU 2014:91).
14 «Remiss» er et utkast til en lov som regjeringen i Sverige sender til Lagrådet,
som gransker at forslaget ikke strider mot noen lov. regeringen.se/
rattsliga-dokument/lagradsremiss
15 Lagrådsremiss: Ändrad könstillhörighet, s. 19.
16 Ibid., s. 18.
17 Dette er ifølge Sveriges Radio P4 15.10.2016. Se http://www.svt.se/svttext/web/
pages/117.html.
prosjektet 21

Det pågår for tiden et gigantisk, sosialt eksperiment i
nordiske barnehager og skoler. Det kalles ofte «normkritisk
pedagogikk» og blir frontet av organisasjoner som kjemper
for kjønns- og seksualitetsmangfold, med støtte fra
offentlige myndigheter. Sverige er kommet lengst i denne
utviklingen, men Norge er hakk i hæl.
Normkritikken henter mye av sin inspirasjon fra «skeiv
teori», eller Queer theory. Dens representanter avviser ikke
bare hetero-normen, men også normdannelse som sådan.
All tale om «normalt» og «unormalt» blir problematisert.
Ikke minst blir den såkalte «tokjønnsnormen» angrepet. Å
bryte normer blir framstilt som noe positivt.
Denne boka gir en lettlest og lærerik innføring i hva
normkritikk handler om. Med informative eksempler
viser forfatteren hvilke konsekvenser normoppløsningen
får – for samfunnet som helhet, for vår selvforståelse, for
våre relasjoner og for barn og unge som prøver å orientere
seg i det nye landskapet. Sist, men ikke minst, belyses
tematikken ut fra Bibelen og den kristne idétradisjonen.
MorFarBarn
9 788271 996260