42. Verkstedgården

VERKSTEDGÅRDEN
Perspektiv Hovedadkomst
VERKSTEDGÅRDEN

INTENSJONER OG OVERORDNET GREP
ARKITEKTONISK UTTRYKK
VISJON OG OPPGAVE
Follo Museums planlagte nye verkstedbygg skal fylle en vikg funksjon i museets fremda satsning på
tradisjonshåndverk og bygningsvern. Det skal framstå som en arakv og akv formidlings‐ og verkstedsarena,
og en møteplass mellom et variert publikum og et levende tradisjonshåndverk for kunnskapsspredning og
kreave kulturopplevelser.
DESIGNKONSEPT, IDÉ OG FORM
VERKSTEDGÅRDEN vil være et moderne, levende verksteds- og formidlingssenter, inspirert av tradisjonell lokal
byggeskikk og uormet i en samdig arkitekturs urykk, formspråk og materialitet. Designkonsept og form
skal kommunisere og formidle Verkstedsentrets innhold med håndverk og brukskunst, og uormet i en
bruksarkitektur som reflekterer akvitetene i sentret.
TOMT OG
FOTAVTRYKK
ADM.BYGG
Mål og visjon:
• Verkstedet skal være en regional publikumsdesnasjon på Follo Museum med arakve akviteter
og kulturopplevelser for ”folk på tur”.
• Verkstedet skal bidra l økt rekrutering l tradisjonsfagene og være en mulfunksjonell flerbruksarena
og faglig møteplass hvor håndverkere, elever, lærlinger, kunnskapsformidlere og huseiere bygger kompetanse
og neverk.
• Bygget skal være kostnadseffekvt og bærekraig, med utendørs formidlings‐ og arbeidstun.
• Verkstedet skal være en testarena for forskningsprosjekter og et sted som inspirerer og utdanner l
bærekraige løsninger for fremden.
Sentrale kriterier:
• Helhet i uormingen av i sammenhengen verkstedet, administrasjonsbygget med resepsjon.
• Gode og funksjonelle verksteder, arbeidsplasser og formidlingslokaler.
• Ønske om å gi hele museumsområdet et mer arakvt inngangspar.
• Fasader og utearealer skal formidle og reflektere innholdet i bygget.
Tyngdepunktet på uormingen av VERKSTEDGÅRDEN er lagt på å videreformidle Follo Museums
kulturhistoriske kontekst og identet. Det arkitektoniske urykket er generelt inspirert av tradisjonelle
bruksbygninger og av plasser som VERKSTEDGÅRDEN, låven, gården og gårdstunet, men framfor alt av
hvordan dee kommer l urykk i museumsområdets egne unike historiske bruksbygg. I konkret forstand er
utkastet inspirert av volumer, skala, takformer, takvinkler, materialbruk og farger fra den historiske
bruksarkitekturen. Dee gir VERKSTEDGÅRDEN en samlet, helhetlig arkitektur som smelter inn i områdets
unike karakter, og gir et moderne lskudd l museets samling av bruksbygg.
Et vikg grep for å kople nybygget sammen områdets bygningsmessige sl og atmosfære, erstaes det flate
taket på administrasjonsbygget med et ny saltak. Dee er blant annet inspirert fra Taraldrudtunet ‐ det nye
lskuddet l Follo Museum. Sammen med de nye sidebygningenes volumer og saltak, tar dee påbygg opp
den omgivende arkitekturen og lpasser seg skalaen l øvrige bygninger i museumsområdet. Designgrepet
bidrar l å gi Verkstedssentret funksjonelle verksteds‐ utslling og undervisningslokaler, med god takhøyde,
romslighet og gode lysforhold med naturlig nord- og østvendt dagslys fra store takvinduer.
Navnet VERKSTEDGÅRDEN kommer fra verksteds og gård-temakken og viljen l å skape et sted og en kreav
møteplass å bruke og være l stede på.
N
ARKITEKTONISK HOVEDGREP - ET SAMLET, INTERAKTIVT OG INTEGRERT VERKSTEDSENTER
Hovedideen bak konkurranseforslaget VERKSTEDGÅRDEN er skape et samlet og integrert verkstedsenter på
Follo Museum, der det ltenkte verkstedsenterets og det eksisterende administrasjonsbyggets funksjoner
integreres i e bygg.
MATERIALITET
VERKSTEDGÅRDEN inspireres av og spiller designmessig på de ulike håndverksfagenes materialer som tre,
metall, keramikk, glass og teksl. Dee oversees i bygningens egen materialitet og egne materialer.
Verkstedssentret vil i hovedsak uormes i tre hva gjelder konstruksjon og overflater, både eksteriørt og
interiørt.
FOLLO MUSEUM
Museets eksisterende administrasjonsbygg utgjør både ved sin plassering, planløsning og sin arkitektoniske
form en uordring for å få l en god arealutnyelse, kommunikasjon og logiskk. VERKSTEDGÅRDENs
hovedgrep er å løse disse uordringer med å legge administrasjonsbyggets nåværende funksjoner inn i et
samlet, helhetlig bygningskompleks som rommer både nye verksteder, kontorer, utsllings‐ og
undervisningslokaler.
Utvendig veggkledning er uormet i stående, tradisjonelt rødmalt låvepanel i furu med lokal norsk
opprinnelse. Tunbygningene og det overbygde taket er uormet i trespon i veggkledning og tak, i sentvokst
kjerneved av furu, som kommer å gråne med den. I hele Verkstedssentret legges tradisjonelt kubbegulv i eik,
som er et praksk og slitesterkt gulvbelegg, som var vanlig i tradisjonelle verkstedbygninger. Her kan man ta i
bruk eiketrær som felles på tomten og gjennom dee gis en ny funksjon.
Gjennom å koble sammen det eksisterende administrasjonsbygget med to nye sidebygninger skapes et
kompakt bygg, som omfavner et beskyet, skjermet indre gårdstun, et formidlings‐ og arbeidstun,
med gode solforhold.
Takkonstruksjonen er uormet i tre, med taktekking i rusargede, vedlikeholdsfrie corten‐plater, som
harmoniserer med den rødmalte låvepanelen, og slik gir et samlet, helhetlig urykk av bygningsvolumene i
verkstedsentret. Takvinduer, vinduer og dører er uormet i corten eller cortenfarget stål og tre.
VERKSTEDGÅRDEN henvender seg inn mot formidlings- og arbeidstunet, samdig som det åpner seg opp og ut
mot museumsområdet med akve og transparente fasader og utearealer rundt om hele bygningen. Dee gir
en fleksibel kommunikasjon, god inn‐ og utsyn og viser og reflekterer akvitetene i bygget på en god måte.
Markbelegg og amfi i formidlings‐ og arbeidstunet er uormet av resirkulert teglstein fra fasadene l det
eksisterende Administrasjonsbygget. Sieoverflater i amfi, siebenker og dekke rundt bygget for uteservering
og akvitets‐ formidlings‐ og akvitetsarealer, er uormet i furu. Benker og grillplass på formidlings‐ og
akvitetstunet er uormet av avkapp fra betongdragerne fra det eksisterende Administrasjonsbygget.
LEKETUN
Situasjonsplan Kart
1:1000
Planløsningen er organisert med ulike soner for publikum, ansae og verkstedsakviteter, som kobles sammen
gjennom et kommunikasjonsareal som henvender seg inn mot formidlings- og arbeidstunet. Verkstedene har
også en intern kommunikasjon mellom seg, for å skape god flyt og rundgang. Løsningen sørger for en god
logiskk og sirkulasjon i bygget.
BÆREKRAFTIG TRANSFORMASJON
VERKSTEDGÅRDEN skal ses som et bærekraig transformasjonsprosjekt gjennom gjenbruk, ombruk av og
lbygg l eksisterende administrasjonsbygg. Bygget skal fungere som en katalysator l transformasjon og
videreutvikling av hele museumsområdet, og som helhet vil det bidra både en kraig oppgradering av museet
og l å gi anlegget et mer enhetlig preg.
Det nye verkstedsentret skal ses som et utprøvingsprosjekt for gjenbruk, og være en testarena for
håndvekrelaterte forskningsprosjekter og et sted som inspirerer l bærekraige løsninger for fremden.
VERKSTEDGÅRDEN skal fungere som et verktøy for å videreføre bygningsvernstradisjon og kulturarv. Det skal
framstå som et samdig bærekra‐ og transformasjonsprosjekt innenfor en sirkulær kretsløpsøkonomi. På den
måten vil det kunne stå i samsvar med de store klima- og miljøuordringene verden står overfor.
FORHOLD TIL OMGIVELSENE OG STEDSTILPASNING
KONTEKST OG STED
Follo Museum og dets omgivelser har en unik identet, karakter og kulturell kontekst, med sin samling av
historiske bruksbygg i et naturskjønt landskap. Det nye verkstedssenteret lpasser seg denne sammenhengen
og vil fungere i symbiose med øvrige bygninger, utearealer, plasser, ser og kommunikasjonsdrag på hele
området.
VERKSTEDGÅRDEN lpasser seg den eksisterende situasjonen på tomten og terrenget, og tar utgangspunkt i
plasseringen og fotavtrykket l det eksisterende Administrasjonsbygget. De nye bygningsvolumenes
komposisjon og plassering kommuniserer med et omgivende bevegelsesmønster og skaper et beskyet
formidlings- og akvitetstun som en ramme for hele virksomheten.
Akuskkpaneler, spilepaneler og himlinger i er inspirert av kulører og mønster fra lokale teksler og bunader.
Fast inventar og møbler er laget og inspirert av lokalt håndverk i tre, metall og teksl. Vinduer fra det
eksisterende administrasjonsbygget restaureres l å blir l nye glassparer i interiøret, med foliering med
mover hentet fra historiske fotografier i museets arkiv.
GJENNOMFØRBARHET
TRANSFORMASJON OG MILJØ
VERKSTEDGÅRDEN skal ses som et bærekraig transformasjonsprosjekt gjennom gjenbruk, ombruk og lbygg
av eksisterende administrasjonsbygg. For å utnye det eksisterende administrasjonsbygget opmalt, beholdes
byggets fotavtrykk, den planmessige strukturen og romoppdelingen i grove trekk, men det transformeres og
oppgraderes for nye funksjoner.
Konstruksjon og teknisk struktur som fundamentering, gulvdekker, bæring med søyler, drager og deler av
yer‐ og innervegger beholdes i administrasjonsbygget, og planløsning følger den konstrukve strukturen.
Utkragede betongdragere kappes og kompleeres med ny saltak, takvinduer, nye yer‐ og innervegger, dører
og vindusparer, fasadekledning og nye overflater på vegger, gulv og tak.
Teglstein fra administrasjonsbyggets fasade gjenbrukes som markbelegg på formidlings- og arbeidstunet og i
amfiet, avkapp fra betongsøyler blir l grill‐ og bålplass og siebenker på tunet. Gamle vinduer tas hånd om og
restaureres l nye glassparer i interiøret.
Eksisterende teknisk infrastruktur og lkoblingspunkter for vann og avløp m.m. brukes l nye våtrom og
kjøkken som plasseres i samme tekniske sone som i det eksisterende administrasjonsbygget.
ØKONOMI
Opmaliseringen og gjenbruket av det eksisterende administrasjonsbygget samt arealeffekv planløsning gjør
prosjektet økonomisk forsvarlig l tross for riving‐ og transformasjonskostnadene. Samdig må man veie inn
miljøøkonomiske aspekter og klimautslippgevinster i fremdens sirkulære økonomi i det totale regnestykket.
DISPONERING AV TOMTEN, LANDSKAP OG TERRENG
Prosjektet vil føre videre det som er relevant fra det eksisterende administrasjonsbygget for å skape et
universelt lgjengelig bygg i en etasje med en konnuerlig, sammenhengende gulvnivå.
Det nye verkstedssentret vil i største delen bli oppført i tre med lokalt opprinnelse, både i konstruksjon og i
overflater. Bruken av tre dominerer bygget og gjør det bærekraig, robust og dløst med god drisøkonomi. I
sin konstruksjons- og si urykk er de nye bygningene å se som enkle, rimelige og robuste verkstedbygg,
oppført med et tradisjonelt urykk.
NATURSTI
HOVEDADKOMST
UTESERVERING
Tomten og terrenget skrår ned mot museumsområdet, og sidebygningene lpasses og ”kiles inn” i tomtens
naturlige skråning mot parkeringen. Dee gir bygningene en menneskelig skala og målestokk, og gjør at
VERKSTEDGÅRDEN ligger lavt og forholder seg l topografien i landskapet.
For å fordele prosjektkostnader over d foreslås at prosjektet bygges etappevis, med transformasjon av
Administrasjonsbygg som fase 1, Verksteder for varmearbeider og keramikk som fase 2 og Utslling, Bibliotek
og Undervisning/Formidling som fase 3.
PARKERING
Sammen med det transformerte administrasjonsbygget skaper sidebygningene et omsluet formidlings‐ og
akvitetstun, som er integrert i tomtens skråning og tar inn landskapet med trær, berg og vegetasjon inn i
tunet, slik at naturformasjonene framstår som en erde vegg.
FORHOLD TIL SOL, UTSIKT OG AKUSTIKK
VERKSTEDGÅRDEN er uormet med gode dagslysforhold med nord‐ og østvendt taklys i Verkstedene.
Verkstedssentrets plassering får som konsekvens at man må ta ned e verneverdig eiketre, der materialene
kan gjenbrukes i bygningen. De øvrige eiketrærne på tomten integreres med utearealene rundt bygget.
Vinduer henvender seg mot nord og øst, samt inn mot formidlings- og arbeidstunet der uteområder med
overbygd tak fungerer som sol-og vindskjerming. Også det østvendte akvitetsarealet har gode sol‐ og
dagslysforhold og vindskjerming.
VERNEVERDIGE
EIKETRER
NATURSTI
ARBEIDSTUN
UTEAREALER
VERKSTEDGÅRDEN åpner seg opp og kunngjør si innehold ut mot hele området med akve, transparente
fasader. Det har store dører ut fra alle verksteder, utslling, kontorer og kafé mot utearealene rundt hele
bygget slik at akviteter le skal kunne vises og flyes utendørs når forholdene llater det.
SYNERGI MELLOM UTENDØRS- OG INNENDØRSAKTIVITETER
ET INTERAKTIVT VERKSTEDBYGG OG ARBEIDSTUN
VERKSTEDGÅRDEN tar utgangspunkt i områdets unike identet og karakter, og legger opp l god interaksjon
og synergi mellom indre og ytre funksjoner og akviteter.
Verkstedssentret skaper med sin disposisjon et akvt formidlings‐ og akvitetstun som blir en naturlig
samlingspunkt med grill- og bålplass, og der håndverksakviteter enkelt kan iscenesees hele året om.
Verkstedssentret vender seg inn mot formidlings- og arbeidstunet, men åpner seg også opp og signaliserer si
innehold mot hele området med akve transparente fasader rundt hele bygningen. Det er store dører ut fra
alle verksteder, utslling, kontorer og kafé mot utearealer og mot formidlings‐ og arbeidstunet. Løsningen gir
godt inn- og utsyn, og sikter mot å reflektere akvitetene i bygget på en inspirerende måte.
Alle verksteder er uormet med god akussk veggkonstruksjon, klasse og støydemping for å minimere støy fra
verksteder. Andre akusske løsninger som skal bidra l et godt akussk innemiljø, er perforerte undertak
vegger og spilepaneler med teksl akuskk‐duk.
UNIVERSELL UTFORMING, ENERGI, BRANN, RØMNINGSVEIER
Hele VERKSTEDGÅRDEN er etablert på en etasje med samme gulvnivå mellom inne- og utearealer. Ramper l
inngangsparer og formidlings‐ og arbeidstunet kompleerer sentret og gjør det mulig å nå utearealer og
skogsområder mellom senteret og parkeringen.
NY PARKERING/
SNUPLASS
TRAKTORPLASS
ADKOMST
ANSATTE
VARELEVERING
N
En værbeskyet overgangssone med overbygd tak og søylegang og med integrerte arbeids‐ og sieplasser,
etableres mellom bygget og formidlings- og arbeidstunet.
Langs hele øsasaden etableres også utearealer med overbygd tak og søylegang med utsikt ut mot området,
og med direkte kontakt med verkstedlokalene for å kunne arbeide og vise akviteter utendørs.
Samdig som VERKSTEDGÅRDEN henvender seg inn mot det beskyete formidlings‐ og arbeidstunet, åpner
det seg også opp ut mot området med akve og transparente fasader rundt om hele bygningen. Dee gir god
inn- og utsyn som viser og reflekterer akvitetene i bygget på en inspirerende måte.
Verkstedssentret legger l grunn for at forskriskrav om universell uorming, energi, brann og rømningsveier
le kan oppfylles. Et enkelt brann‐ og rømningskonsept på en etasje med flere utganger bidrar l det siste.
BRUKERMEDVIRKNING OG VIDERE PROSESS
Arkitekt- og rådgiverteam er tenkt å jobbe videre i te dialog med besller og brukere, slik at en sammen kan
utvikle konsept, design og prosjektering av prosjektet med bruk av Design Thinking-metodikk.
Kreave workshoper og brainstorming‐møter med prosjektgruppen skal gjennomføres for å dra nye av felles
tverrfaglig kompetanse og erfaringer for drive prosjektet og designprosessen fremover.
Tee fasadeparer, og eller mellom søylerekker under tak rundt bygningen, kan med fordel brukes som
utendørsgalleri for permanente og temporære fotoutsllinger m.m.
Felles studiereiser/presentasjoner skal gjøres med prosjektgruppen for å se på og lære av lignende prosjekter
og for å få relevant input, felles referanser og en trygg plaorm å stå på.
Prosjektet vil gi mulighet l å kye l seg lokale håndverker og bygningshåndverker som kan bidra i prosjektet
med eksperse og uorming. VERKSTEDGÅRDEN har med sin idé, innehold og uorming potensial å bli et
unikt test- og forskningssenter for utvikling av norsk håndverk og bygningsvern i den som kommer.
Follo Museums samling av bruksbygg
Situasjonsplan
1:500
VERKSTEDGÅRDEN

BÆREKRAFTIG TRANSFORMASJONSKONSEPT
+ + =
Eksisterende Administrasjonsbygg Påbygg av nytt tak og utvidelse av bygg Sidebygninger former gårdtunet VERKSTEDGÅRDEN
Perspektiv Kafé
Perspektiv Formidlings- og Arbeidstun
VERKSTEDGÅRDEN

B
Fasade Nord
C
HOVEDADKOMST
UTENDØRSGALLERI
UTENDØRSGALLERI
Tek
6.Undervisning/Formidling
UTESERVER NG
83 m 2 3.WC Publ.
1 m 2 K
5 Bibliotek
4.Utstilling
27 m 2 88 m 2
2.Resepsjon/Kafé/Butikk
89 m 2
1.Foajé Publikum
Museumsbut kk
m 2
9.Verksted Grovverksted
96 m 2
21.Lager
2 m 2
UTENDØRSGALLERI
S pes asjon
23.Formidling- og Arbeidstun
11.Verktøylager
15 m 2
Av a
10.Verksted Maskinrom
65 m 2
7 Kontor
Bo dsag
Av e te
12.Materiallager
15 m
A
2
B nd a
a d a
st
e
8.WC/Gard.
18 m 13.Verksted Malerom
2
32 m 2
UTENDØRSGALLERI
Tørkerom
BK
22.Lager
2 m 2 14.Verksted Tekstil
62 m 2
17 Foajé Verksteder
0 m 2 15.Lager Tekstil
20 m 2
Bands ip
B ndsag
20 Lager V.
19.Verksted Varmearbeid
18.Verksted Keramikk
20 m 2 91 m 2 88 m 2
D eiesk e D eiesk e
Sveisebo d
Fasade Vest
Søy e-
b
s
ykkelsehøvel
24.Aktivitetsareal
Fasade Øst
A
EKISTERENDE
ADMINISTRASJONSBYGG
Transformasjon
1:500
el -
esse
Søy e-
b ma kin
Loddebenk
Sølvsmed
e t-
esse
S k et sone
D eiesk e D eiesk e D e esk v
D e eski e
el -
esse
A
an
h
me
Kulesse
el -
esse
e t-
esse
el -
esse
Lagring av hengere,
vedkløver, snøfreser,
gressklipper, stilaser m m.
Glassb å e -
ovn
UTENDØRSGALLERI
Ke amikkovn
97 m 2 16.Lager 6 m takhøyde
ADKOMST
ANSATTE/
VARELEVER NG
3 m 2
UTENDØRSGALLERI
Logistikk/Sirkulasjon
1:500
PUBLIK SONE
VERKSTEDSONE
KONTOR/KOMMUNIKASJON
B
Fasade Sør
C
LAGER
Oppstillingsplass
Traktor
+7,5
+6,5
Utstilling
Verksted Varmearbeid
Keramikk
Plan 1. Etasje
1:200
Formidling- g Arbeidstun
+0
Snitt B-B
1:200
+7,5
+7,5
Verksted Grovverksted
+3,2
Resepsjon/Kafé//Butikk
Verksted Grovverksted
Verksted Maskin
Verksted Malerom
Verksted Tekstil
Lager 6 m takhøyde
Formidlings- og Arbeidstun
+0
+0
Snitt A-A
1:200
Snitt C-C
1:200
VERKSTEDGÅRDEN

PLANLØSNING OG FUNKSJONALITET/LOGISTIKK
PLANLØSNING OG LOGISTIKK
Planløsningen i VERKSTEDGÅRDEN tar utgangspunkt i romstrukturen i eksisterende administrasjonsbygg, men
omdisponerer og omprogrammerer arealene for å skape mer funksjonelle og arealeffekve løsninger med en
ny logiskk. Planløsningen er organisert i offentlig lgjengelige soner og mer interne verkstedsoner. Sonene
skal fungere både i samspill med og autonomt fra hverandre.
Verksteder, undervisningsrom og kontorer er generelle, fleksible og organiserte med god intern
kommunikasjon mellom virksomhetene. De kan le lpasses ulike behov fra de ulike håndverksfagene og
brukene. Verkstedene er uormet for god arbeidsflyt med lpasset teknisk verktøy og annet arbeidsutstyr av
høy kvalitet. Publikumssoner, kontor og verkstedssoner kobles sammen med et kommunikasjonsareal som
befordrer god flyt, sirkulasjon, orientering og logiskk i bygget.
16. LAGER 6 m TAKHØYDE
Dee lageret har 6 meter takhøyde med egen innlastningsdør i yerfasade og henvender seg l
innlasngsareal for varetransport og sekundært inngangspar.
17. FOAJÉ VERKSTEDER
Verkstedfoajéen er en del av det åpne kommunikasjonsarealet som kobler sammen hele Verkstedsentret og
henvender seg l adkomst for ansae og varelevering.
18. VERKSTED KERAMIKK
Keramikkverkstedet et fleksibelt verksted med tydelige arbeidssoner og plass for dreieskiver, arbeidsbord, ovn
og oppbevaring. Rommet kan avdeles på ulike måter mot verksted for varmearbeider og også gi muligheter for
å integrere glassblåservirksomhet og ovn i keramikkverksstedet. VERKSTEDGÅRDEN har direkte lgang l
formidlings- og arbeidstunet og indirekte lgang l Lager. Rommet har gode lysforhold med naturlig nordvendt
dagslys fra store takvinduer.
Sentralt i VERKSTEDGÅRDEN er det etablert en kjernesone som kobler seg på eksisterende teknisk
infrastruktur i administrasjonsbygget. Her finnes kjøkken, garderober, toaleer og lager mellom verksted og
kommunikasjonsareal/kontor. Loet/hemsen ovenfor denne kjerne har plass for tekniske rom med
venlasjonsaggregat, elskap, server m.m. samt muligheter for ekstra oppbevaring, og det brukes for å dra
teknisk infrastruktur som venlasjonskanaler, elektriske kabler m.m.
TILGJENGELIGHET OG ADKOMSTFORHOLD
Hele verkstedssentret er etablert på en etasje med samme gulvnivå mellom inne- og utearealer. Ramper l
inngangsparer samt l formidlings‐ og arbeidstunet kompleerer sentret, og gir le adkomst l utearealer og
skogsområdet mellom verkstedsenteret og parkeringen.
Logiskken i VERKSTEDGÅRDEN er uormet med mest mulig fleksibilitet, med store muligheter for å bevege
seg mellom ulike rom, mellom inne- og ute og l å flye akviteter mellom verkstedene og de utendørs
formidlings- og arbeidsområdene. Denne flyten av mennesker og akviteter gjøres mulig av store pardører i
yervegg, slik at det kan kommuniserer med uteområdene fra alle verksteder, kafé, utsllingsarealer og
kontorer.
19. VERKSTED VARMEARBEIDER
VERKSTEDGÅRDEN er fleksibelt med tydelige arbeidssoner og inneholder smie med esser, maskinpark,
glassblåserovn, filegransølvsmed m.m. VERKSTEDGÅRDEN har direkte lgang l formidlings‐ og arbeidstunet
og lager for varmearbeider. Rommet har gode lysforhold med naturlig nordvendt dagslys fra store takvinduer.
GENERELT OM VERKSTEDENE
Verkstedenes er fleksibelt uormet med tydelige arbeidssoner med store og generelle rom. Dee legger l
ree for at plassering og rekkefølge kan flyes om, for om ønskelig å etablere klarere definerte eller
situasjonsbestemte relasjoner mellom ulike verksteder. En mulighet er for eksempel å la maskinverksted og
tekslverksted bye plass mellom for å knye maskin verkstedet mer direkte l lager med 6m takhøyde.
Dee er muligheter som må utredes nærmere sammen med brukere i en fortsa prosess med planlegging og
utvikling av prosjektet.
20. LAGER VARMEARBEIDER
Dee lageret for møbler, utstyr m.m. har direkte lgang l verksted for varmearbeider og indirekte lgang l
keramikkverksted.
Publikumsområder som undervisnings- og utsllingsrom samt kafé er organisert for å kunne brukes fleksibelt
eer ulike rom‐ og arealbehov l arrangementer, møter og andre lstelninger. Organiseringen gjør det mulig å
stenge verkstedene eer arbeidsd, mens de andre publikumsområdene kan fungere mer autonomt og ha
uavhengige åpningsder på kvelder og helger.
VERKSTEDGÅRDEN har et tydelig, inviterende adkomst- og inngangspar for publikum, og et sekundert
inngangspar for ansae og varetransport. Det holdes separat fra hovedinngangen og orienteres mot en ny
parkeringsplass sør for den eksisterende parkeringen ved Belsjøvegen. Det opparbeides en ny separat
inngangsvei for varetransport fra den nye parkeringen l verkstedssentret for å redusere sjenanse og
støybelastning for naboer, besøkende og ansae.
ROMPROGRAM
1. FOAJÉ PUBLIKUM
Inngangsparet og hovedadkomst med værbeskyet utetak, skilng og siebenk, er godt synlig fra inngangen
l området fra publikumsparkeringen. Fra vindfanget kommer man inn i verkstedssentret l en romslig foajé
med oversikt over bygget.
2. RESEPSJON/KAFÉ/BUTIKK
Umiddelbart lknyet foajéen finner man en resepsjon med god overblikk over sentret. Resepsjonen er
bemannet med personale og fungerer også som kafé- og bukkdisk. Foajéen er byggets koordinerende
informasjonspunkt og er en del av kommunikasjonsarealet som kobler sammen hele verkstedssentret.
21-22. LAGER
Lagerrom med direkte lgang l formidlings‐ og arbeidstunet.
23. FORMIDLINGS- OG ARBEIDSTUN
Formidlings- og arbeidstunet er et beskyet tun for hele verkstedsentret for publikumsreet visning av
håndverk, deltakende akviteter, marked m.m. Tunet trapper opp på tomten og skaper et amfi som en naturlig
samlingspunkt med grill- og bålplass. Tilreeleggingen gir et naturlig møte med naturlandskapet vest på
tomten.
24. ØSTVENDT AKTIVITETSAREAL
Dee akvitetsarealet vender ut mot museumsanlegget bak verkstedsenteret, og gir gode muligheter for
publikumsreede akviteter. Med to arealer for formidling og arbeidsakviteter vil museet ha store
muligheter for parallell virksomhet i flere verksteder.
25. HEMS/LOFT
Volumene i verkstedlokalet gir mulighet l plassering av venlasjonsaggregater, dragning av
venlasjonskanaler og teknisk infrastruktur og lagring på hems/lo.
4
3
1
2
9
24
10
11
12
7 8
13
14
Kaféen er plassert på samme sted som i det eksisterende administrasjonsbygget for å beholde den
eksisterende forbindelsen l uteservering og uteområder med gode solforhold og panoramautsikt over
området. I direkte lknytning l kafédisken finnes et lite arbeidskjøkken. Kaféen har gode lysforhold med
naturlig nord- og østvendt dagslys fra store takvinduer og store vinduer ut mot uteserveringen og videre mot
området, det er også mulighet for uteservering på det sentrale formidlings- og arbeidstunet.
Kaféen har plass for 30-40 personer, direkte lgang l publikkumstoaleer, og mulighet for en lite sceneplass
for foredrag, musikk- og kulturarrangement m.m. Her etableres også en liten museumsbukk med hyller og
disker for bøker, suvenirer m.m.
3. WC PUBLIKUM
WC og HWC for publikum.
6
5
23
17
15 16
25
4. UTSTILLING
Utsllingsrommet er forberedt for både faste og temporære utsllinger. Rommet har gode lysforhold med
naturlig nordvendt dagslys fra store takvinduer, og direkte lgang l undervisningsrom/bibliotek/lager og
formidlings- og arbeidstunet.
21
5. BIBLIOTEKBiblioteket er et åpent bibliotek og arkiv for besøkere med leseplasser og arbeidsbord. Biblioteket
er sammen med Undervisning/Formidling og Utslling en del av den formidlende, teoreske delen av
Verkstedsentret. Rommet har gode lysforhold med naturlig nordvendt dagslys fra store takvinduer.
6. UNDERVISNING/FORMIDLING
Undervisningsrommet har plass for 30 personer for formidling og teoresk undervisning. Rommet kan også
brukes l foredrag, filmvisning, kursvirksomhet og andre arrangementer. Undervisningsrommet er utrustet
med teknisk infrastruktur som skjerm, lerret, projektor, PA-anlegg m.m. og har direkte lgang l møbellager,
slik at rommet le kan møbleres om eller klareres helt. Rommet har gode lysforhold med naturlig nordvendt
dagslys fra store takvinduer.
7. KONTOR/KOMMUNIKASJON
Kontoret med sin åpne planløsning er sammen med kaféen verkstedssentrets sentrale rom og hjerte.
Kontorareal og møterom henvender seg l formidlings‐ og arbeidstunet, og ligger som et sammenbindende
område som en kommunikasjonslink mellom sentrets ulike deler.
Kontoret er møblert med hyller langs hele gangen for oppbevaring av arbeidsmateriell, bøker m.m. Området
har visuell kontakt med både formidlings- og arbeidstunet og grovverkstedet og direkte lgang l WC/
Garderober. Kontoret har et lite personalkjøkken, men vanligvis vil kafeen bli brukt som lunsj- pauserom.
8. WC/GARDEROBER
WC, HWC og garderober for ansae med garderobeskap og dusj.
AREALOVERSIKT kvm
EKISTERENDE ADM.BYGG OMBYGG
Foajé Publikum 44
Resepsjon/Kafé/Butikk 89
WC Publikum 14
Kontor 1 48
Verksted - Grovverksted 96
Verksted - Maskinrom 1 32
Verktøylager 15
22
19
18
9. VERKSTED GROVVERKSTED
Grovverkstedet har plass for 12 snekkerbenker, oppbevaring, mulighet for 25 siende deltakere ved samlinger
og utrustet med teknisk infrastruktur som skjerm, lerret, projektor m.m. Grovverkstedet har direkte lgang l
maskinverksted/verktøylager og direkte lgang l akvitetsareal utendørs, samt indirekte lgang l
formidlings- og arbeidstunet. Rommet har gode lysforhold med naturlig østvendt dagslys fra store takvinduer.
10. VERKSTED MASKINROM
Maskinverkstedet er et fleksibelt verksted med tydelige arbeidssoner og god plass for maskinpark. Det er også
verktøylager og materiallager. Maskinverkstedet har direkte lgang l akvitetsareal utendørs og indirekte
lgang l formidlings‐ og arbeidstunet. Avtrekk og sponavsug etableres gjennom vie på lo/hems.
Rommet har gode lysforhold med naturlig østvendt dagslys fra store takvinduer.
11. VERKTØYLAGER
Direkte lgang l maskinverksted.
12. MATERIALLAGER
Direkte lgang l maskinverksted.
13. VERKSTED MALEROM
Malerverksted med tørkerom har store arbeidsbord og oppbevaring. Rommet har direkte lgang l
maskinverksted, direkte lgang l akvitetsareal utendørs og indirekte lgang l formidlings‐ og arbeidstunet.
Rommet har gode lysforhold med naturlig østvendt dagslys fra store takvinduer.
14. VERKSTED TEKSTIL
Tekslverksted med store arbeidsbord og oppbevaring. Rommet har direkte lgang l teksllager og
akvitetsareal utendørs og indirekte lgang l formidlings‐ og arbeidstunet. Deler verksted med
Konserveringsatelier og Bunadslvirkeren. Rommet har gode lysforhold med naturlig østvendt dagslys fra
store takvinduer.
15. LAGER TEKSTIL
Teksllager har direkte lgang l Tekslverksted.
SUM OMBYGG 338
NYTT BYGG
Undervisning/Formidling 83
Bibliotek 27
Utstilling 88
Verksted - Maskinrom 2 32
Materiallager 15
Kontor 2 46
Verksted Malerrom 32
Verksted Tekstil 62
Lager Tekstil 20
WC/Garderobe 18
Verksted Keramikk 88
Verksted Varmearbeid 91
Lager Varmearbeid 20
Foajé Verksteder 40
Lager 6m takhøyde 43
Lager Formidling- og Arbeidstun 84
SUM NYTT BYGG 705
SUM OMBYGG + NYTT BYGG 1043
Axonometri
20
VERKSTEDGÅRDEN

Perspektiv Verksted Keramikk
VERKSTEDGÅRDEN