41. Utspring

N
PERSPEKTIV FRA ADKOMST
SITUASJONSPLAN 1 : 1000
UTSPRING
Vårt forslag til nytt verkstedbygg har en enkel
tilnærming til oppgaven: Å ta utgangspunkt
i og videreføre sentrale arkitektoniske trekk
ved den eksisterende bygningen, og skape et
samstemt og helhetlig bygg. Når det er sagt så
er det ikke ønskelig å kopiere det eksisterende
bygget, men snarere å gi verkstedutvidelsen
et nytt arkitektonisk uttrykk som henspiller
på det som er der i dag, og skaper et tydelig
slektskap bygningsdelene imellom.
Karakteristiske elementer som videreføres er
det utkragende, flate taket med båndtekket
gesims og de høye overlysvinduene.
Fasadene i tegl videreføres også - ikke
direkte, men med treshingel i et format som
henspiller på teglens inndeling. Det samme
gjelder vindusbåndene som løper kontinuerlig
rundt det sirkulære rommet - de også tar
utgangspunkt i det eksisterende, men gis en
annen inndeling og en ny utforming.
Samtidig er det en målsetting å tilføre nye
kvaliteter som det eksisterende bygget ikke
har: En romlig kontinuitet mellom ute og inne,
og en åpenhet i fasadene som eksponerer
innholdet i større grad. Et bevisst forhold til
beliggenheten gjennom en tilpasset arkitektur
som synliggjør tomtas egenart og topografi.
Og en utforming som skaper utvendige rom i
tilknytning til bygningen, i samspill med tomta
og omgivelsene.
Vi har utformet et robust og fleksibelt bygg
for framtida, som gir gode rammebetingelser
for at museet skal kunne lykkes med sine
ambisjoner. Det nye verkstedbygget har
egenskaper som gjør at museet både vil kunne
være en levende, åpen og fremtidsrettet
arena som rommer mange ulike aktiviteter,
og samtidig et dedikert formidlingsbygg som
skaper økt kunnskap om tradisjonshåndverk
og vår felles kulturarv.
Som verkstedbygget i seg selv springer ut av
den eksisterende bygningen, vil nye idéer,
løsninger og ikke minst fremtidens unge
håndverkere, springe ut av det nye verkstedet.
Uterom og forholdet til omgivelsene
Tomta heller fra vest mot øst, og det nye
verkstedbygget ligger naturlig omtrent
halvannen meter høyere enn det eksisterende.
Denne høydeforskjellen må løses både i
volumoppbyggingen, i det arkitektoniske
uttrykket og funksjonelt. Samtidig ligger tomta
mellom parkeringen og det eksisterende
bygget, og det er viktig å skape en lesbar
situasjon hvor det er enkelt å orientere seg,
og hvor man ledes naturlig mot inngangen
på baksiden. Det er mange trær på tomta,
og vi har i utforming og plassering hatt en
ambisjon om å bevare mest mulig, spesielt
de bevaringsverdige eiketrærne. Sammen
med ønsket om å skape et indre gårdsrom,
har dette resultert i en buet og organisk
bygningsform som avsluttes i en halvsirkel
mot nord. Utvidelsen fremstår da også tydelig
som en variasjon over det eksisterende, og
som en videreføring av sentrale elementer i
et nytt arkitektonisk uttrykk.
Den nye bygningen springer naturlig ut av det
eksisterende byggets øvre takflate, og stiger
jevnt med terrenget til det øvre nivået. Denne
kontinuerlige bevegelsen har vært en sentral
inspirasjon i utformingen. Bygningen fremstår
som godt tilpasset terrenget og situasjonen,
og skaper en tydelig relasjon til omgivelsene
og beliggenheten. Bygningen aktiviserer
situasjonen den er en del av.
UTSPRING
FASADE NORD 1 : 200
FUGLEPERSPEKTIV FRA NORD

B
N
N
104
105
k + 106,5
106
VARMEARBEID
123,0 m 2 TEKSTIL
60,0 m 2
LAGER /
AVFALL
25,0 m 2 LAGER
20,0 m 2
KERAMIKK
42,0 m 2
KAFÉ / BUTIKK
101,0 m 2
k + 106,5
OVERBYGD
UTEAREAL
TEKNISK
20,0 m 2
VERKTØY
BOKSKAP
PARKERING
40,0 m 2 MALEROM
MASKINVERKSTED
70,0 m 2
k + 104,9
GROVVERKSTED
132,0 m 2 ENTRÉ
k + 106,5
FORMIDLINGS -
OG ARBEIDSTUN
106
105
AREALMATRISE
Follo museum Nytt Bygg Eks bygg
A
A
Ankomstområde 23 18
DØRSKAP
FORMIDLINGS -
OG ARBEIDSTUN
k + 105,0
103
102
Adm / kontor / kjøkken 75
Garerobe / WC 32 26
Utstillingssal 254
LAGER
20,0 m 2
k + 106,5
UTENDØRS LAGER
106
105
k + 105
105
104
Kafé / Butikk 101
Bygningsvern
Verksted - grovverksted 132
Verksted - maskinrom 70
Verksted - malerom 30
30,0 m 2
TØRKEROM
VERKTØY
KONTOR
13,0 m 2
INDRE GÅRDSROM
400,0 m 2
KONTOR
UTSTILLINGSSAL
75,0 m 2 254,0 m 2
UTOMHUSPLAN 1 : 500
107
Verksted - kontor 13
Teknisk rom 20
Lager 20
Gang 30
Tradisjonshåndverk
Verksted - varmearbeid 165
Verksted - tekstil 60
Lager 20
Lager / avfall 25
Undervisningsrom 58
SUM nettoareal m2 698 474
PLAN 1 : 200
GARD / WC
UNDERVISNING
58,0 m 2
32,0 m 2 715,0 m 2 1 208,0 m 2
26,0 m 2
ARBEIDS- OG FORMIDLINGSTUN
500,0 m 2
41,0 m 2
105,0 m 2 GARD / WC BRA VERKSTED BRA TOTAL
LAGER / GARASJE
B
RAMPE 1 : 15
0 1 5 10
Bygningene danner sammen et åpent atrium
og etablerer terrenget som et naturlig amfi
mot vest. Dette kan beholdes som en naturlig
skråning, mer eller mindre slik det er i dag,
eller det kan opparbeides med ulike nivåer
og trinn, alt ettersom hva museet selv ønsker
og hva det er behov for. Vi har valgt å holde
det naturlig, både med tanke på økonomien i
prosjektet og fordi vi tror det vil fungere godt.
Det også er en nøktern tilnærming vi tenker
passer godt med museets profil. Uansett
så er dette noe som kan utvikle seg over
tid, ettersom bruken og behovene kommer
tydeligere frem.
Dette indre gårdsrommet vil være et
fantastisk rom i relasjon til bygget, som vil
oppleves som intimt og skjermet, og vil kunne
brukes på en annen måte enn områdene
rundt. Her vil det være ideelt å ha utendørs
forelesninger, forestillinger og konserter.
Det nye verkstedbygget får generøse
vindusflater, slik at aktivitetene eksponeres
for gårdsrommet og de besøkende. Det
etableres et øvre utvendig platå, slik at
verkstedene kan trekke aktiviteter ut i dette
rommet og drive utendørs formidling. Det
etableres i tillegg et overbygget uteområde
mot vest, som både varmeverkstedet og
maskinverkstedet har direkte tilgang til.
Dette gir verkstedet ytterligere eksponering
mot veien og adkomsten, og skaper
aktivitet også på denne siden av bygget.
Arbeidstunet ligger på denne siden, som en
lysning mellom trærne. Vi tenker at dette kan
være et skånsomt opparbeidet område, som
defineres av terrenget og vegetajsonen.
Arkitektur, organisering og planløsning
Vi har valgt å koble det nye verkstedbygget
sammen med det eksisterende gjennom et
nytt inngangsparti, både fordi det skaper
et definert uterom, men også fordi det vil gi
bygningen et utvidet brukspotensial og større
fleksibilitet. Det virker da naturlig å benytte
det eksisterende verkstedet som kontorareal,
fordi plasseringen gir en direkte tilknytning til
inngangspartiet og det indre gårdsrommet,
samtidig som det gir de ansatte god oversikt
over det som skjer utenfor. Det er en kvalitet
å også eksponere museets øvrige funksjoner
for de besøkende. Sammenkoblingen gjør
det mulig å ha en direkte innvendig adkomst
til kafeen og museumsbutikken.
På de originale tegningene har det
eksisterende bygget store vindusflater mot
sør – dette ønsker vi å gjenetablere og
videreføre i foajeen. Denne åpenheten vil
gi utstillingsrommet større synlighet og en
sterkere tilknytning til bygningsmiljøet og
naturen mot sør, samtidig som det tilfører
inngangspartiet romlige kvaliteter og gir det
en tydelig eksponering i begge retninger. Det
skal være naturlig å ankomme bygningen
både fra nord og fra sør.
På nivå med inngangspartiet etableres
garderobe og toaletter for publikum. De ansatte
får egne sanitærfunksjoner i tilknytning til
kontorarealet. Fra ankomsten løper en buet
UTSPRING
FASADE VEST 1 : 200
PERSPEKTIV GÅRDSROM

111,3
109,4
3 900
106,5
108,2
105,0
2 500
3 900
PERSPEKTIV GROVVERKSTED
SNITT A 1 : 200
0 1 5 10
rampe opp til verkstedet. Undervisningsrom
og kontor er det første man kommer til, og det
er satt av plass til at det her kan ansamles en
større gruppe mennesker. Siden grovverkstedet
også fungerer som fellesareal er det prosjektert
noe større enn i konkurransens romprogram.
Både kontor og undervisningsrom har utsikt
mot grovverkstedet, og de øvrige rommene
under bygningsvern ligger også eksponert mot
fellesrommet. Dette skaper stor fleksibilitet og
aktiviteter kan gå på tvers av rominndelingen.
Langs midtaksen etableres nisjer for verktøy
og for utstilling av dører. Mot nord plasseres
undervisningsveggen, med nødvendig teknisk
utstyr og bokskap.
Bygningen avsluttes i et buet rom mot nord,
med vindusbånd som løper kontinuerlig rundt
hele, opp under taket. Dette gir et godt, naturlig
lys, samtidig som veggarealet beholdes. I
dette rommet er det mange aktiviteter som
foregår parallelt, og det er et stort behov
for oppbevaring – vi har derfor tenkt at hele
ytterveggen potensielt kan være lagringsplass.
Det er veldig god plass til å sette utstyr, stoler/
bord og mindre maskiner langs veggene.
I deler av varmeverkstedet må gulv, vegger og
tak tåle høy varme. Hele verkstedgulvet er i
betong, og vi har etablert to nisjer i betong hvor
varmeintense maskiner kan stå. Her plasseres i
hovedsak også avtrekket, slik at øvrige takflater
kan være mest mulig fri for kanalføringer. Nisjene
kan stenges, slik at de er sikret når smedene
ikke benytter verkstedet. Vi har tenkt at nisjene
er tilstrekkelig brannsikring, og vi har derfor
beholdt ytterveggene i tre. Dersom det skulle
være behov for at disse også er ubrennbare,
kan de dekkes til med brannsikre plater i f eks
fibersement eller stål. Vi har valgt å skille ut
et eget keramikkrom pga. støvproblematikken
og fordi renholdet da vil bli enklere. Dette er
tenkt som et halvt adskilt rom, men det kan
også stenges helt av dersom det skulle være
behov for det. Tekstilrommet ligger som en
egen halvavdelt sone mot nordvest. Teknisk
rom og lager er ligger hensiktsmessig plassert
mellom maskinverksted og varmeverksted,
slik at de mest krevende kanalføringene har
kortest vei å gå. Det ene lageret er vendt mot
treverkstedet, med god tilknytning til malerom
og tekstilverksted. Det andre, grovere lageret
har utgang mot vest, og fungerer også som
avfallsrom, med god tilknytning utenfra.
UTSPRING
FASADE ØST 1 : 200
PERSPEKTIV VARMEVERKSTED

111,3
106,5
4 300
3 300
PERSPEKTIV FRA NORDØST
SNITT B 1 : 200
AG
0 1 5 10
Konstruksjon
Verkstedet har et enkelt konstruksjonsprinsipp,
hvor hovedbæringen går langs
en senterlinje gjennom hele bygningen.
Foruten søylepunktene der lastene tas
ned, står man mer eller mindre helt fritt
i plasseringen av innervegger og til å
organisere planløsningen slik man vil. Dette
gir verkstedet stor fleksibilitet og evne til å
endre seg over tid, i tråd med nye behov
eller ønsker. Det er tenkt at bjelkene ligger
integrert i takvolumet, slik at himlingen blir
en slett flate som kan løpe kontinuerlig ut
forbi ytterveggen. Dette gir en kontinuitet
mellom ute og inne, og en utvidet romfølelse.
Rominndelingen vil da også bli mye mer
fleksibel, siden de innvendige veggene ikke
må samsvare med underliggende bjelker.
Materialbruk
Verkstedbygningen oppføres i tradisjonelt
bindingsverk med utvendig kledning
i ubehandlet treshingel. Det flate taket
avsluttes med båndtekket forkant i sink, slik
den eksisterende bygningen har. Vinduer
og dører i verkstedet utføres i tre, mens
det i inngangspartiet benyttes natureloksert
aluminium, Dette fordi dørene her vil ha
noen andre tekniske krav, men også for å
markere skillet mellom gammelt og nytt.
Innvendig er ytterveggene inndelt med
synlige vertikale stendere i tre, med
finérplater imellom. Himlingen utføres i
treullit, som gir god akustikk og bidrar til
godt inneklima. Treulittplatene er robuste
og kan også monteres ute. Det har vært
ønskelig med et materiale som kan benyttes
både ute og inne, slik at himlingen under
utkragingen er lik den innvendige. Nisjene
i varmeverkstedet oppføres i betong for å
kunne tåle stor varme, og øvrige lettvegger
utføres som bindingsverk også kledd med
finérplater. Det kunne vært spennede å jobbe
videre med en bevisst farging av platene,
både for å skape variasjon, men også for å
bygge opp om identiteten til de ulike delene.
Gulvet utføres i betong, med slipt overflate,
og glassveggene mellom verkstedene har
naturelokserte aluminiumsprofiler.
Overordnet er det tenkt en robust, naturlig og
enkel materialpalett – som tåler røff bruk og
hvor deler enkelt kan skiftes ut og erstattes
ved behov.
Miljø og bærekraft
Viktige kriterier for bærekraft er holdbarhet
og fleksibilitet. Vi har tegnet et enkelt,
robust og fleksibelt bygg som kan endres og
tilpasses over tid, uten at det krever store og
ressurskrevende ombygginger. Vi har ellers
lagt opp til å bruke mest mulig ubehandlet
treverk, som krever lite bearbeiding og
vedlikehold. Gulv i betong er valgt på grunn
av sin holdbarhet, men også på grunn av
sine termiske egenskaper, som bidrar til et
stabilt og jevnt inneklima. Vi vil i den videre
prosessen jobbe aktivt sammen med museet
for å begrense det totale fotavtrykket, og
optimalisere prinsippene for energiforsyning,
energibruk og varmegjenvinning. Vårt forslag
til nytt verkstedbygg har gode forutsetninger
for å kunne bli et et svært miljøvennlig bygg.
UTSPRING
FASADE SØR 1 : 200
PERSPEKTIV INNGANG