74. Tunet med taket

INTENSJONER OG OVERORDNET GREP
Museumsområdet oppleves i tre overlappende stillbilder:
ved ankomsten møtes man av frodig natur og
landskap som flyter ned fra Seiersten; så ser man den
strukturalistiske hovedbygningen; og deretter kommer
man til de karakteristiske trehusene. Opplevelsen
av åpenhet, hvor landskapet flyter mot hovedbygningen,
anser vi som en kvalitet og noe som det fremtidige
museumsanlegget burde bygge videre på.
FORHOLD TIL OMGIVELSENE
Vårt overordnet grep for museumsområdet tar utgangspunkt
i en bevegelse. Det frodige grønne området
mellom parkeringsplassen og den eksisterende
hovedbygningen rammes inn i en ring som binder
parkeringen, verkstedbygningene og hovedbygningen
sammen. Uteområdene og de eksisterende
gangstiene kobler seg til ringen. Slik sikrer man en
tydelig atkomst for publikum og ansatte, både for de
som skal til hovedbygget og de som skal til verkstedene.
Volumetrisk oppdeling av bygningsmassen
resulterer i en bygningsstruktur som har liten skala,
og på den måten tilpasser seg et nabolag dominert
av småhusbebyggelsen. På grunn av sin plassering
og volumetrisk disposisjon forringer anlegget ikke
sol- og skygge forhold til naboene, eller i museumsområdet
for øvrig.
Hovedatkomst
Lekeplass
Verkstedene plasseres derfor mot syd, som en rolig
bakgrunn. Sammen med det eksisterende museumsbygget
er den nye verkstedsbebyggelsen organisert
rundt et tun, anleggets hjerte. Det er her den
sosiale sammenkomsten tar plass. Samspillet mellom
landskapet, bygningene og tunet er ytterligere
forsterket med et kontinuerlig tretak, som fletter anlegget
i en enhetlig bygningsstruktur. Verkstedsprogrammet
er delt i to like L-formete bygg, et for bygningsvern
og et for tradisjonshåndverk. Dette resulterer
i at uteområdene fungerer som en mellomsone mellom
verkstedene: verkstedsprogrammet åpnes opp
mot utsiden og blir synlig for de besøkende og de
ansatte.
Museumsbygget
Parkering
Drift
B.vern
Tunet
T.håndverk
M.bygg
Museumsområdet
Bygningsvern
Håndverkstradisjoner
Driftssonen har egen innkjørsel fra veien og er godt
skjult i bakkant av anlegget. Den er tilrettelagt god
flyt ved leveranser og henting. Vi foreslår en støyvegg
mellom driftssonen og eneboligbebyggelsen mot
syd. De mest støyende funksjonene i verkstedene,
(som for eksempel verksted-maskinrom) er plassert
med god avstand fra nabogrensen og har henvendelse
motsatt retning. Tunet er plassert på samme
sted som dagens uterom opplæringen foregår. Da
det er omkranset av bygg vil støybildet bli lavere, og
tunet da enda mindre sjenerende for nabolaget.
SYNERGI MELLOM INNE/UTE
GJENNOMFØRBARHET
AKSONOMETRI SETT FRA SØR
Parkering
Lekeplass
Museumsbygget
Gjennom vårt forslag søker vi å aktivere tilstedeværelse
av det eksisterende landskapet, museumsbygningen
og gangstiene. De nye verkstedene er en del av dette
samspillet og er organisert i to L-bygg, et for bygningsvern
og et for tradisjonshåndverk, forbundet
med overdekket uklimatisert gangforbindelse. Museumsanlegget
foreslås som åpent og porøst med varierte
uterom og områder som inviterer til bruk, med
tunet som anleggets hoved uterom.
Vår intensjon har vært å innordne bygningsmassen
til landskapet og de registrerte verneverdige trærne.
Derfor har vi valgt å dele den opp i to like L-formete
bygg. Disse legger seg riktig i terrenget samtidig som
de smyger seg unna de viktige trærne. En slik organisk
volumetri med oppdelt og repeterende bygningsmasse,
gir mulighet for en rasjonell og standardisert
byggeri med konvensjonell treskjellet som konstruksjonsprinsipp.
Bygningsvolumene får forsvarlige spennlengder
med vertikal bæring plassert i ytre vegger.
Slik oppnår man optimal brukbarhet og fleksibilitet
nødvendig til å imøtekomme fremtidige endrete behov.
Ved å dele opp bygningsmassen reduserer man
også behovet for kommunikasjonsareal innad, noe
som gir en mer rasjonell planløsning.
SITUASJONSPLAN, 1/100O
Dri
C+113
Bygningsvern
C+111
C+108.9
Tunet
C+111
Håndverkstradisjoner
Museumsområde
1 3 5 10 20 25 50
På grunn av sin utforming og størrelse åpner tunet
for flere scenarier. Forskjellige uteaktiviteter kan finne
sted, både i tilknytning til hverandre og separat, samt
i relasjon med det som foregår på innsiden. Tunet kan
også tas i bruk, selv når museet og verkstedene er
stengt. Et nettverk av overdekte gangruter i anlegget
tilrettelegger også for en pedagogisk opplevelse.
Når man beveger seg på utsiden, kan man se inn i
verkstedene. Den varierte romlige skalaen og nærhet
til verkstedene gir opplevelse av et livlig håndverksmiljø.
Tre er brukt både som konstruksjonsmateriale og
som kledning av vegger og gulv. Fasadekledningen
er rustrød trepanel med forsterket vertikal oppdeling,
noe som gjenspeiler det overordnete konstruksjonsprinsippet.
Der hvor det er behov for mer slitasje og
større konstruksjonskapasitet, benyttes det betong i
gulvet. Verkstedene har store vindusflater i fasaden
for å åpne opp mot omgivelsene. Det foreslåtte tretaket
som omkranser verkstedbygninger og forbinder
dem med det eksisterende museumsbygget, fungerer
både som en overdekning av utearealene, og
som sol-/kaldrasavskjerming. Taket forbedrer derfor
klima i verkstedene, samtidig som det åpner for en
mer variert bruk av uteområdene.
Uteområdene tenkes som robuste flater hvor forskjellig
bruk kan finne sted, fra julemarked til utprøving av
bygningsteknologi. Grus er tiltenkt åpne arealer med
mye slitasje og flerbruk, mens de overdekte gangrutene
ved verkstedene er i tre. Områder hvor det er
uberørt landskap, som for eksempel i ringen og i de
to små atrier, opprettholder frodig lokal vegetasjon.
KONSTRUKSJONSDIAGRAM
TUNET MED TAKET 2/6