SKOGENS KONGE Et tre i skogen var Marius Bachkes hjem i to år ...

SKOGENS
KONGE
Et tre i skogen var Marius Bachkes hjem i
to år. Han levde med dyrene og spiste det
samme som elgen.
Marius står foran et stort og mektig
grantre et steinkast unna Borestranda.
Han startet dagen med en time strandyoga
i soloppgang etterfulgt av to
timer med bølgesurfing. Nå er det på
tide med påfyll av livsglede og energi.
”Hvilke av nålene kan jeg ta?” spør
han treet pent. Ikke høyt, men inne i
seg. Marius skyver noen grener til side
og plukker en kvist forsiktig. Stapper
barnålene i munnen og tygger godt.
En syrlig smak av natur, livsenergi og
næring. I all takknemlighet løfter han
forsiktig på treets grener så de skal få
bedre sollys. Så bærer det videre til
nypebuskene. De knallrøde bærenes
er søte og passer perfekt etter granbar.
Frøene er smakløse, men Marius tygger
dem godt.
Han er ofte å se på skatebrettet i
Stavanger. Håret er samlet bak i en
lysebrun dreads, en tykk hemptrå som
rekker ham til baken. Ofte er hårbunten
surret i en sirkel rundt hodet til Marius,
så det ser ut som en turban. Rufsete
skjegg dekker nedre del av ansiktet. Fra
nært hold ser en at huden er glatt som
marmor. Små, smilerynker rundt de
store, knallblå øynene. Marius Bachke
er snart 40 år, men føler at han blir
yngre for hver dag. Supermat, energi
og et liv i pakt med naturen er hemmeligheten
han vil dele med flest mulig.
- Folk prøver å forstå meg ut fra hvordan
de forstår seg selv. I stedet for å
ta utgangspunkt i seg selv, må de ta
utgangspunkt i naturen, forteller Marius
i det han legger seg ned i mosen ved

siden av nypekrattet. Mosens energi
hindrer musklene fra å bli støle.
- Energi er basis for alt jeg gjør. En kan
ikke forstå meg ut i fra logikk.
Vinteren 1999. Marius og sønnen
Ori sitter på T-banen på vei opp mot
Tryvann. Treåringen er ofte med ut i
skogen. De går tur, bygger egne snowboardløyper
og leker. Det er godt å flykte
fra kaos, jobb og eksos i byen. Etter
at Ori ble født har arbeidsmotivasjonen
til Marius dalt. Oppstarten av Sessions,
Norges første skatebutikk for elleve år
siden har gått over til mye administrativt
kontorarbeid.
”Lillevann” sier den bløte damestemmen
ut fra T-banens høytalere. Marius
får en intuisjon om at det er her de
skal av, selv om Tryvann egentlig er
en holdeplass lengre opp. Han løfter
forsiktig opp Ori, som ligger og sover
i det litt for store rød- og hvitstripete
snowboardsettet fra Hennes og Maurits.
Med Ori på ryggen og brettene i hendene
går han inn i skogen og nedover
mot Sørkedalen. Snøen rekker ham til
lårene. Etter en times vassing finner
han stedet der han senere skal få ro på
tilværelsen. Ori våkner og de spiser
matpakke og slapper av før de går
videre. Her er forholdene perfekte, men
over en meter med snø er for mye for
den lille gutten.
- Følelsene mine avgjør hele tiden hva
jeg skal gjøre, om noe er riktig eller
galt, forteller Marius.
Han sitter i solsteken på balkongen
til campingvognen, som vennen Stian
Maroni har lånt ham. Hit reiser han
ofte. Med en grankvist rører Marius
i en blanding av hodekål, brokkoli,
frisk chilli og hvitløk, karve, rosmarin,
tangmel, surkål, olivenolje, ølgjær og
mandler.
- En god dag består av surfing, yoga og
å fylle kroppen med en kombinasjon av
planter fra naturen og ”wild style raw
food super miks”. Jeg spiser det jeg
føler gjør meg groovy.
En flom av indiske toner velter ut av
vognen. Andreas Birkeland og Helle
Augdal Botnen står i ulike yogastillinger
på gresset bak Marius. Pusten er
dyp og jevn. Retten Marius tilbereder
skal inspirere dem til et nytt kosthold.
- Det er viktig at maten er energirik
og at de forskjellige ingrediensene er
i harmoni med hverandre. I dag vil
jeg bruke mandler. Andreas foreslo
gresskarkjerner også, men jeg fikk en
følelse av at det ville ødelegge mandel-
ens energi, sier Marius.
Marius har lest bøker og tatt ulike kurs
om råkost og naturmedisin i 17 år. Nå
har han utviklet et eget kosthold som
består av vegansk og helst rå, ubehandlet
mat.
- Med dette kostholdet kan alle leve et
liv mellom menneske og Gud, forteller
Marius. Hverdagen hans går ut på å
vise venner og bekjente ulike matretter.
Andreas følger Marius sine råd.
- Maten til Marius er utrolig. Den gir
meg overskudd, energi, innsikt og
kontakt med naturen, forteller han. De
mener begge at det er unødvendig å
bruke opp magens plass på næringsfattige
matvarer – som potet og pasta – når
plassen kan bli brukt til sunn mat som
kakaobønner, nøtter og gojibær.
I april 2002 trasker Marius tilbake til
plassen der han og Ori spiste lunsj tre
år tidligere. Han har fått nok av byliv
og eksos. Han finner to perfekte trær
i en skråning. Mellom en og to meter
over bakken bygger han en plattform
av to kryssfinerplater. Her bor han
i to år. Gradvis tar han med seg det
han trenger. En sovepose, klær og en
presenning som skal beskytte mot regn
og snø.

- Det var en kul situasjon. Jeg fikk
realisert mange sider ved meg selv. Jeg
stod mye snowboard og bygde flere fine
løyper, forteller Marius. Ori var seks år
gammel da pappaen flyttet til skogen.
Han syntes det var gøy å komme på
besøk, alene eller med venner.
- Det var frisk luft og alltid noe morsomt
å gjøre. Pappa hadde bygd en
bane der vi både kunne sykle, skate og
kjøre radiobil. Også hadde han en stor
trampoline, forteller Ori, som i dag er
13 år gammel.
Da Marius flyttet til skogen, var det
viktig å få nær kontakt med de nye
samboerne. Derfor dro han ofte til
”Godt brød” i sentrum og fikk brødene
de skulle kaste. Han mettet både ekorn,
mus, elg og hakkespett. De utviklet
et godt vennskap. Selv spiste han det
samme som elgen – både blader, granbar
og furu – og en del supermat som
han kjøpte i byen. Kulde var aldri noe
problem.
- Du blir som granbar av å spise det!
Sterk og fleksibel. Har du lagt merke til
at granbar aldri fryser? Det inneholder
en frostveske som virker inn på kroppen.
Jeg har gått barbeint i snøen og
samtidig holdt meg supervarm, sier
Marius.
I dag veksler Marius mellom å bo i
Stavanger og Oslo. I Oslo bor han hos
noen venner på Lillevann. Da er han
ofte sammen med Ori som bor hos
moren på Grünerløkka.
- Vi har det alltid gøy sammen, enten vi
skater eller står på snowboard, sier Ori.
Marius er glad i å være sammen med
sønnen og gleder seg over at han fortsatt
deler de samme interessene.
- Det er faktisk Ori som har laget hårfrisyren
min. Da han var et og to år hadde
han alltid en tott i munnen samtidig
som han tvinnet det lange håret mitt
med den andre hånden, sier Marius.
Han har verken klippet eller gredd håret
siden.
Marius, Helle og Andreas sitter rundt
bordet i campingvognen på Bore. Hendene
er klissete og råkostblandingen
Marius lagde tidligere er nesten spist
opp.
- Metall fra bestikk ødelegger
næringsstoffene i maten, derfor spiser
vi alltid med hendene, sier Marius.
På midten av bordet står noen hvit
servietter med gullmønster, men de skal
ikke brukes. Alle tre gnir ansiktet inn
med restene av olje, krydder, ølgjær og
tangmel som ligger igjen på tallerk og
i hender. Marius er også nøye med å
tilføre skjegget noe av matrestene.
- Dette gir masse energi og næring
til hud og kropp, forteller Marius før
han serverer desserten: En tykk, rød
blanding av linfrø, chillipulver, ølgjær,
bringebær- og bjørnebærsaft, agavesirup,
olivenolje og rosemarin. En
smakseksplosjon som skal ”booste”
forbrenningen.
I Stavanger har Marius mange venner,
men ikke noe fast hjem.
- Jeg sover hos dem som ønsker at jeg
skal sove der. Det varierer. Jeg bor
ofte hos folk som har behov for min
kunnskap om kosthold og matlaging.
Jeg finner feil i kjøkkenet og inspirerer
til en ny matkultur.
Noen ganger sover han et par timer i
en av Stavangers parker, andre ganger
sover han ikke i det hele tatt.
- Supermat, som kakaobønner og
gojibær, gir meg så mye kraft og energi
at jeg egentlig ikke har bruk for så mye
søvn. Jeg kan ofte danse på byen en hel
natt uten å bli sliten. Jeg lukker øynene,
slapper helt av og groover til musikken,
sier Marius og viser dansestilen han har
utviklet selv. Med beina støtt i bakken,
beveger han alle kroppens ledd i myke
bevegelser. Hele kroppen skal føles
som vann.
På spørsmål om inntekt, stilner Marius.
- Det er litt vanskelig å svare på. Det
eneste jeg kommer på er fremtiden. Det
er en del av frihetspakken.