Unikum desember 2020

unikumnett

Studentavisen for Agder G R ATIS | Desembe r 2020


STUDENTENES

TRENINGSSENTER

Studentpris

fra kr. 299,-


LEDER

TAKKET VÆRE DERE

I en tilfeldig aktueltsak fra 2017

leser jeg at den klassiske lederartikkelen

gjør seg godt i norske lokalaviser.

Noen redaktører bruker

alltids sentralproduserte analyser,

mens andre holder hardt i egenproduserte

ledere hver uke, hvert

år. Nå har min kalender bikket

over i en ny måned, og en ny lederartikkel

skal skrives til Unikum.

En sabla god en også, det er trossalt

årets siste. Det slår meg at jeg

må skrive den selv (med mindre

jeg skal ty til en sentralprodusert

analyse) og akkurat denne delen

av jobben gjør meg like paff hver

gang. Som når datoen for semesterets

første eksamen runder hjørnet

og vi alle lurer på hvor tiden ble av.

Du kjenner deg igjen, sant.

Lederartiklene skal rette et kritisk

søkelys mot lokalsamfunnet, i

vårt tilfelle studentsamfunnet. Det

være seg når redaktøren (meg selv)

finner det betimelig. Samtidig skal

jeg tale studentsamfunnets sak for

resten av omverdenen. Med det

kryper en ørliten anelse prestasjonsangst

oppover ryggen, her jeg

sitter på en relativt fin SiA hybel

i full stillhet. Klokka er 14:42 en

søndag og da sover vel de fleste i

studentbyen. Her har jeg brukt de

siste ukene på å fordype meg i retoriske

appellformer, syllogismer

og analyse av strategiske ytringer.

Hatt hodet i eksamensgrøten sånn

som du. Og nå må jeg altså skrive

årets siste leder. Helst en bra en.

Det er for sent å kjøpe den sentralproduserte

analysen.

Én fyr som overhodet ikke kjøper

sine egne lederartikler, er redaktøren

Kristen Munksgaard i

Avisen Agder. Selv sier han at: «det

å skulle mene noe tre dager i uka lokalt,

det er ganske krevende». Kan

ikke si meg uenig i det. Han mener

også at dersom det ikke finnes noe

avisen sterkt og iherdig skal mene

noe om, er det alltid noen man kan

skryte av isteden. Og det rådet tar

jeg. For jeg kjenner en enorm stolthet

over innsatsen til mine medredaktører,

ansvarlige og frivillige,

som har lagt ned sjel og innsats for

Unikum dette semesteret. I august

startet vi et omfattende vekstprosjekt

med sterke ambisjoner. Nå begynner

prosjektet å slå røtter.

Takket. Være. Dere.

INNHOLD

4 Trender i 2020 – gull eller kull?

6 Mannemonologene av Stine Sandnes

9 Ingen jul på en død planet

10 Triologi: A Reflection of My Dark

12 Triologi: Never One Without the Other

13 Triologi: A Gleam of My Light

14 MDG lanserer «studentmilliard»

15 Praksisperiode gjennomført som før pandemien

16 Agders rektorer kommenterer våren 2021

19 Koronapandemien er ikke over i Norge

20 Unikum prøver: Julebrussmaking

24 Et stille juleønske

26 Unikum prøver: Klassisk lunsjkonsert

28 Et førjulsintervju med Studentpresten

30 Julegranola

32 På toget

33 A Christmas in Solitude

34 Livet i rosa: - en throwback til utveksling i Touslouse

36 Jeg undres

38 10 på Uia om nyhetsbildet 2021

Vida Emilie Werner

redaktor@unikumnett.no

947 90 973

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert desember 2020

Utgave nummer 10

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

ANSVARLIG REDAKTØR :

Vida Emilie Werner

REDAKTØRER:

Ansvarlig redaktør Vida Emilie Werner

Nettredaktør Vilde Svanberg

Fotoredaktør Robin Moudnib

Kulturredaktør Adrian McAllister

Nyhetsredaktør Marthe Holm

Debattredaktør Sarah Beck-Sørensen

GRAFISK ANSVARLIG:

Caroline Hansen

FORSIDE:

Caroline Hansen

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Sebastian Rønningen, Adrian McAllister, Bjørn-

Martin Flindrum, Tobias Klausen, Camilla

Lorentsen, Marthe Holm, Caroline Hansen, Julie

Pettersen, Martin Ellingsen, Sondre Maaseide,

Rebecka Sandbacka, Trym Staurheim, Mattias

Johannessen, Pål Øymoen, Robin Moudnib

FOTOGRAFER:

Rebecka Sandbacka, Lisa Mari Bynes, Jon Petter Thorsen,

Eva Rose, Chris Aadland, Robin Moudnib, Pål Øymoen,

Stine Sandnes

ILLUSTRATØRER:

Caroline Hansen, Sofie Stubbe,

DESKEN:

Caroline Hansen, Vida Emilie Werner. Robin Moudnib,

Bjørn-Martin Flindrum, Vilde Hagen Svanberg, Pernille

Hjerpseth, Andreas Guthe

KORREKTUR:

Vida Emilie Werner, Vilde Hagen Svanberg, Bjørn-Martin

Flindrum

DAGLIG LEDER:

Andreas Guthe

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

500

DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 3


KRONIKK

TRENDER

– GULL ELLER KULL?

Sebastian Rønningen

Skribent

2020 – En litt spesiell tid for oss alle går snart inn i historiebøkene. Spørsmålet er om noen

trender har bemerket seg og som vil stille sterkere på nyåret, eller bør dø ut med 2020. De innlysende

trendene som frasen «I disse koronatider», digitale vinkvelder og faktumet at antibacen

har blitt det nye IT accessoriet for året, er trolig de vi alle er drittlei av å diskutere. Derfor

viser de resterende trendene hva vi andre har benyttet tiden til og bekledd oss i, dette året.

TIKTOK

Jeg skjønner greien. Verden står stille og livet er generelt

veldig kjedelig, noe som nok er en stor årsak til at

mange velger å kaste bort timer daglig, på å se andre

folk danse eller lage uvanlige matkombinasjoner på

appen. Det jeg anser som det rareste med Tiktok, er at

tilnærmet alt av innholdet baserer seg på såkalte Tiktok-trender.

Dette betyr at innholdet er det samme,

gjort av alle som kaster seg på. Dermed er det heller

lavt variasjonsnivå i appen, som for meg gjør det enda

mer uforståelig at noen ønsker å bruke så mye kapasitet

på den. Med dette sagt ønsker jeg at Tiktok trenden

forblir i 2020.

KROKODILLE + HOCKEYPULVER

Jeg har aldri vært særlig begeistret for verken godterikrokodiller,

og hvert fall ikke hockeypulver. Jeg var

dermed svært skeptisk når jeg skulle prøve denne godterihybriden.

Well jeg kan bare si – legg igjen skepsisen

hjemme. Denne smaksopplevelsen gir en ny dimensjon

i godteritilværelsen din. Derfor sier jeg kjør til denne

trenden i det kommende året.

STRIKKEVEST

En av de kanskje største trendene for mote-året 2020,

er strikkeplagg. Nærmere bestemt strikkevesten. Den

kommer i alle regnbuens farger og med mønster. Man

kan til og med strikke den selv, som utvilsomt både er

miljøvennlig og personlig; dog nok et sysselprosjekt.

2020 er det o-store året for prosjekter. De aller fleste

har vel på et eller annet tidspunkt påtatt seg slike håndverksprosjekt,

inkludert meg selv. Fra en hvit skjorte i

bunn av skapet, som de fleste lett ikke hadde ofret en

tanke, blir hele antrekket både classy, edgy og særegen

dersom med en unik strikket vest ovenpå. Det funker

både gutter og jenter – og i tillegg er det et høyst funksjonelt

plagg. For disse grunnene er det selvsagt at denne

trenden skal leve videre i 2021.

SKINNBUKSE

Harry, er vel det eneste ordet som kan best beskrive

dette klesplagget. Skinnbukser har vært på markedet

lenge, men den siste tiden har jeg lagt merke til plagget

i flere farger som brukes hyppig. Som om sort ikke var

ille nok? De kommer i rød, blå, grønn og gul – noen har

til og med rifter og hull for å virkelig underbygge harryheten.

Riktignok er det et fåtall som kler skinnbukser,

rundt 10%, uten at man kan forklare hvorfor akkurat

disse kler dem. På samme måte som at noen få utvalgte

kler alpelue. Men til gjengjeld så kler disse 10% dette

råbra. For resterende 90% ønsker jeg at vi legger trenden

på is inntil videre.

JEG HÅPER AT OGSÅ 2021 LEVERER OG GIR OSS FLERE

TRENDER SOM VI KAN OPPLEVE, REAGERE OG SJARMERE

OSS AV SAMMEN.

4


I 2020

Illustrasjon: UNIKUM // Caroline Hansen

DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 5


AK TUELT

MANNEMONOLOGENE

AV STINE SANDNES

- HVORDAN EN SOSIOLOG STARTET I TEATERBRANSJEN

Stine Sandnes // Foto: Eva Rose

Adrien McAllister

Journalist

Den 19. November var det den internasjonale Mannedagen. Det

var også premiere på Mannemonologenen i Kristiansand.

Dagen etterpå fikk jeg sett stykket og intervjuet kvinnen bak.

6

Det er fredag kveld. Jeg sitter på teateret i sentrum og

ser på en venn fortelle om hvordan det var å komme

ut av skapet til faren sin. Litt senere får jeg høre hvordan

en mann kjemper seg blakk om retten til å kunne

få se datteren hans, en annen om alle han har ligget

med. Hva er dette her og hvem står bak? Vel, mennene

er skuespillere og den som har skapt disse monologene

er Stine Sandnes. Kort fortalt er «Mannemonologene»

en forestilling som baserer seg på intervjuer av

11 menn om sine hverdagshistorier, som så har blitt

bearbeidet til en rekke monologer. Monologene setter

på mange måter et ansikt på de mange usynlige sidene

av noen menn sine liv.

Det startet dog med Kvinnemonologene, og jeg er interessert

i å vite hvordan hun kom frem til dette konseptet

som skuespill.

- Ja det startet med kvinnemonologene. Det skyldes

litt fordi jeg har et veldig bredt kontaktnettverk. Så da

tenkte jeg at jeg har litt oversikt over de forskjellige

livene som folk lever.

PITCHET IDEEN OG DE HATET DET

Stine har bakgrunn i sosiologi, og tok opp litteraturfag

da hun fikk ideen.

- Da jeg var ferdig med masteren tror jeg nesten jeg

ville ha en unnskyldning til å kunne snakke med kule,

rare og interessante folk. Så siden jeg ikke fikk jobb

etter mastergraden tok jeg opp litteraturfag. Så en

dag satt jeg i en kafé på Blindern med venninnen min

kom det «Åh! Jeg vet hva jeg skal gjøre, jeg må skrive

kvinnemonologene.» Jeg så at det var en åpning på

Teater Neuf, pitchet idéen min og de sa at de hatet det.

Men jeg skulle få en sjanse. Og så skrev jeg kvinnemonologene

da.

Men hun fikk en sjanse og da skrev hun «Kvinnemonologene».

Samtidig var «mannemonologene» i tankene

som noe hun ville skrive en dag. Hun forteller om

arbeidsprosessen, der materialet som noe abstrakt,

statistikker som skiller kvinner og menn, siden utviklet

til de ulike karakterene og historiene. Innholdet

sprang ut av statistikk som skiller kvinner og menn.

- For eksempel ser man at det er mange ensomme

menn, som er over 40 og ikke har kjæreste eller barn.

Jeg prøvde da å finne en sånn mann, og jeg fant en 40

år gammel jomfru.

Stort sett er det sånn jeg har jobbet. Det er mange

usynlige problemer vi kan se i statistikken, og jeg har

prøvd å finne en slags representant for dem. Det hender

også at noen historier kommer til organisk, at de

kommer frem litt av seg selv.

Kjenner du deg igjen i noen av karakterene?


- Absolutt. Jeg må jo ha empati med alle karakterene

for å skrive bra. Det er litt teit, men jeg føler at alle

i manne- og kvinnemonologene er meg på en eller

annen måte. Altså selv om jeg ikke er en far som har

mistet barnet sitt, så måtte jeg jo prøve å kjenne etter

hvordan jeg hadde hatt det om det skjedde meg.

Hvordan har responsen vært? Har det vært forskjeller

mellom manne- og kvinnemonologene?

- Den har alltid vært veldig bra. Det er en del som

sier at mannemonologene er bedre. Jeg vet jo ikke,

men jeg håper at det er litt fordi jeg skriver og regisserer

bedre. Jeg tror skuespillerne også er inspirert

og får mye gode tilbakemeldinger. Så har jeg fått

meldinger fra menn, som jeg synes er fint. De sier

ofte at de i utgangspunktet var skeptisk, men at de

er positivt overrasket. Sånn: - «Er det en kvinne som

har skrevet det her?»

FÅR FREM ANDRE PERSPEKTIVER

Stine forteller at hun synes det var noe skummelt å

utlyse intervjuene i manne-grupper, men at de satt

igjen med et inntrykk av at arbeidet hennes var bra.

- Flere i miljøet var redde for at det skulle bli et

mere: - «Sånn skal du være en snill mann!» Fra et

veldig slags kritisk perspektiv. Men de ble positive

da de forstod at dette var en forestilling om menn på

menn sine premisser. Jeg synes jo det er gøy når de

som jeg tror kanskje hadde vært vanskeligst å gjøre

fornøyd, er ærlig med sin inngående skepsis, men

kommer ut veldig positive.

Tror du at du som kvinne får frem andre perspektiver?

- Ja det tror jeg. For eksempel når det gjelder følelser

er man kanskje vant til å tenke at kvinner ikke

er like dømmende. Om jeg hadde vært mann hadde

kanskje på noen områder vært vanskeligere å åpne

seg. Man er kanskje vant til å være mere sårbar med

en kjæreste eller med moren sin. Eller bare at det er

noe som er litt annerledes. Jeg tror også det har mye

å si at jeg er sosiolog, at jeg ser en del ting.

Men noen perspektiver manglet. Etter en prøveforestilling

i fjor ble hun fortalt at hun burde skrive

om ofre for seksuelt misbruk.

- Det var jeg veldig enig i. Jeg prøvde å få tak i to men

de ville ikke eller responderte ikke. Det er jo en så

tung historie

YTTERPUNKTENE ER OFTEST MENN

Stykket formidler likevel flere tunge historier. Stine

flettet likevel inn mye humor, men legger vekt på at

hun ikke skriver for å være morsom.

- Nei det skal jo ikke bare være tungt å være mann

heller. Det blir ofte morsomt selv om jeg aldri skriver

for å være morsom. Jeg tenkte for eksempel ikke

at det skulle bli morsomt i monologen om en mann

som hadde hatt sex med 3-400 damer. Men så kommer

det til skuespilleren og hvordan det blir tolket.

Hele den monologen kunne ha blitt spilt kjempetrist,

men jeg hadde lyst til å beholde litt av den Don

Juan sjarmen til han jeg intervjuet.

Jeg synes det er interessant å se kontrastene, som

mellom han og den 40 år gamle jomfruen. De er jo to

motsatte ytterpunkt, men har en del til felles likevel.

Stine kan fortelle at det går igjen flere ganger.

- Det er jo en annen ting, menn er de som har flest

barn og minst barn. Men er ofte ytterpunktene i statistikk

både ift penger, fengsel, IQ og høyde. Flest

kvinner og menn er jo i midten, men ytterpunktene

er oftest menn. Biologi har noe å si, testosteron spil-

DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 7

Foto: Stine Sandnes // Privat


ler inn. Jeg tror likevel at, ja det er forskjell på menn

og damer. Og de som liker skikkelig «manneting» må

få lov til det, men de som har andre preferanser eller

vil være en annen type mann må også få rom til det.

Det må være plass til begge to.

Er det noen usynlige problemer du føler du har klart å

åpne opp med Mannemonologene?

- Jeg tror det med fedre som ikke får se barna sine, at

det er noe som folk ikke tenker så mye på. Fordi man

er ung og ikke har barn, og ikke tenker på det i det

hele tatt. Folk blir mye mer bevisste på homofobi for

eksempel når de får vite at de har en homofil sønn.

Eller de blir mer bevisst på rasisme når de er helt etnisk

norsk og de får en venn som ikke er det. Og det

er en ting jeg vil oppnå med monologene. Det er litt av

poenget at folk skal få en nærhet til folk og problemer

som de kanskje ikke har tenkt så mye over før.

Jeg tenker mange kan være enige med henne. Det

kommer virkeligtydelig frem når det er person bak

statistikken. I forhold til om Stine som sosiolog hadde

skrevet en bok om disse temaene, er dette heller en

ganske effektiv måte å formidle dem på. Så jeg lurer

på om hun mener skuespill burde bli brukt mer i formidling

av sosiologi, og hun nikker.

- Ja, jeg tror jo egentlig det. Dette er på mange måter

en statistikkhistorie formidlet i en karakter. Jeg

prøver å gjøre tallene til mennesker.

FLERE MONOLOGER I PLANENE

Hva tenker du er neste steg?

- Noen snakker jo om eldremonologene. Man kan

lage monologer om alt mulig i det uendelige. Jeg tror

også det hadde vært gøy å skrive litt mere tradisjonelt

skuespill. Over til noe helt annet så er jeg også glad i

fantasy, så jeg har litt lyst til å skrive det og. Det er jo

litt deilig å bare leve seg inn i en verden der en vet at

alt stort sett ender godt.

Du vil ikke være «monologdama» resten av livet med

andre ord?

- Det gjør meg ingenting akkurat nå. Visst dette er det

eneste bra jeg gjør så er jeg fornøyd med det også.

Det er jo gøy å lage noe uten å egentlig ha noen teaterbakgrunn

og få en så stor respons. Jeg har jo blitt

spurt om å skrive Flyktningmonologene. Så det blir jo

kanskje det neste. Jeg jobber jo også som norsklærer

for voksne innflyttere og innvandrere. Det er masse

historier som jeg får høre fra elevene mine.

Vi avslutter praten og jeg sitter igjen med en følelse av

at jeg gleder meg til fortsettelsen.

Foto: Stine Sandnes // Privat

8


ESSAY

INGEN JUL

PÅ EN DØD PLANET

Illustrasjon: UNIKUM

Bjørn-Martin Flindrum

Skribent

Endelig er julen her. Endelig kan vi stresse over å

handle inn gaver til alle på nissens snille liste. Lista

er ikke kort, og gavene hoper seg fortere opp enn parkeringsplassene

på kjøpesentrene. Man skulle kanskje

tro at pandemien roet kjøpepresset litt, men nei.

Denne årlige utgifts- og forbruksorgien fortsetter sin

vante gang. Black Friday drar seg ut til Black Week og

netthandelen går til værs for ørtende gang. Det er nok

ikke så dumt droppe black Friday for å roe trykket av

mennesker som samler seg på en dag. Men jeg mistenker

at det er profitten som bekymrer næringslivet

mest, ikke smittevernet. Ikke tror jeg at det blir noen

færre handler totalt sett heller. Men til næringslivets

lykke forventes det i år at vi vil bruke svimlende 120

milliarder kroner på julehandelen om vi samler hele

november og desember under ett. Det er en oppgang

på over 10 prosent fra fjorårets utgifts- og forbruksorgie.

I motsatt retning settes varer ned i pris og vi

får kastet prosentene etter oss. Kjøpepresset har aldri

vært større.

Men billigsalget har en større prislapp. Julehandelen

koster oss nemlig ikke bare penger, den koster

oss også en frisk klode. Skulle hele verden forbrukt

like mye som oss nordmenn, så hadde vi trengt 3,6

jordkloder. Bare innpakningspapiret vi bruker er nok

til å pakke hele jordkloden inn. Det er nesten tragisk

hva julen har blitt til. Overforbruk har blitt synonymt

med å bry seg. Ikke nok med kjøpepresset og det enorme

forbruket, vi fråtser også i oss mengder med mat,

alkohol og kaker. Ikke bare gjør vi det en dag heller,

vi gjør det fader meg helt frem til nyttår. Hva skjer så

med all maten som ikke spises opp, jo de 400 000 tonnene

kastes. Pytt pytt, det er jo bare jul en gang i året.

Alt med måte sier du? Det er ingenting ved jula som

er i moderate mengder. Jeg sier ikke at du skal droppe

gavene, julemiddagen eller akevitten, men det er

lov å være bevisst på miljøpåvirkningene av valgene

du tar. Jeg oppfordrer deg derfor til å gjøre julen litt

grønnere. Bare skriv «grønn julaften» i google, så får

du side etter side med tips om hvordan du kan ha en

mer bærekraftig jul. Bra for deg, planeten og ikke

minst lommeboka.

DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 9


TRIOLOGI

A REFLECTION OF

Robias Klausen

Forfatter

MY DARK

The world is black. I feel nothing, observe nothing. I’m a castaway in this vast darkness

engulfing my reality. Where am I? Who am I? The only comfort I know is of the darkness.

What lies beyond this cold, isolating dark, I wonder? I know of nothing besides the darkness,

so my imagination cannot grasp any other concept besides it. Was this even real?

What defines reality? These philosophical questions linger within my thoughts, but evaporate

in the dark, as if it devours them whole. Time felt like an illusion, an abstract absurdity.

I can neither grasp it nor comprehend it. All I know, is of the darkness. My caregiver, my

cage, my friend.

The darkness…

It whispers to me. Fills my mind with strange unearthly sounds. What does it wish?

The darkness, it whispers its sweet melody to me.

A stranger enters our home. A fiend, or perhaps an ally? A light, amidst all this darkness.

It flickers, as if it is a playful spirit. I walk towards it. Before, the darkness had no ground. I

was floating in it like the endless space it was. But now, it manifests solid ground for which

my feet tread upon. The light slowly widens, engulfing me in its marvel. I finally feel something

other than darkness. A warmth, indescribable. The light, it safely but surely lures me

in. It whispers to me as well. But the darkness did not yet bid me adieu. It wants me by its

side. It warns me of the light, of its betrayal. That it will break me. But the light, it is an

insatiable temptation, one which I give into.

I leave the darkness.

I wake up. For the first time ever, I experience the sensation. My mind feels queasy. I am

stranded in a foreign place, gracing me with sights I’ve never seen before. I am in a bedroom.

Wait, how did I know what a bedroom was? My mind is graced with a clarity of

the world I’ve never experienced. Yet, it felt so familiar. Was it the light? Or absence of

darkness?

The light, it shines its rays from the angelic moon. I stare into its cosmic marvel, my eyes

hypnotized by its perfect beauty. And within the frame of its divinity, I see a terrifying

creature stare back.

Myself.

10


Illustrasjon: Sofie Stubbe

DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 11


NEVER ONE

WITHOUT THE OTHER

«Can you hear me?»

Her voice reached out to me, like a tiny flicker, trying to destroy the darkness engulfing me. A

brave fire, in this terrifying dark. I was afraid she would be destroyed, consumed by the dark. But

her persistence was staggering, her bravery unaltered by the malice swirling around. Why was

she so persistent?

“Yes…” I whispered back.

She grabbed my hand and walked alongside me. My shadow was cast across the meadow by the

moon’s gleam. It painted the picture of my dark hood and scythe. It was peaceful, yet I knew the

darkness would not grant me tranquility for too long. It raised its screeching voice, tormenting me

with malicious thoughts of pain and suffering.

“Ca- y-u st-l hea- -e?”

Horror rose in her voice as she realized the darkness within was about to quench her light. The

tiny flicker died out and, in its stead, the emptying void of darkness was now coiling. I was floating

in a space where the laws of gravity were non-existent. Caged within a dimension wherein

tormented voices rang, and a painful agony tortured my body. But I knew how to escape from this

cage, as I had done many times before.

To be with her.

“Can you hear me?”

***

His voice reached out to me, like an ice-cold wind freezing the otherwise beautiful landscape within

my soul. The wind brought with it a darkness indescribable. But my light within deflected it

and instead tried to search for that flicker I knew was hiding within its grasp. But the darkness was

clever, never revealing its secrets. I was determined to one day wring those secrets out.

“Yes,” I sang back.

My hand intertwined with his, and we walked alongside each other, like we’ve done for centuries.

In the silent manor, we walked past a mirror and upon it danced my reflection. I smiled at it,

standing there in its perfectly white dress, with seamless, white hair, accompanied by a tiny circular

sword. The voices in my head sang to me, their ravishing melody. Of beauty, paradise, and

happiness.

“D- -u he- -em?”

He sounded relieved. I thanked the gods that he wouldn’t have to suffer another day. I had once

experienced the darkness, and I wouldn’t wish such a cruel fate upon anyone ever. I was skipping

along a river, surrounded by the greens of nature. The chirping of birds, the splashing of water

and the winds of tranquility. But I could not reside in this plane forever. I had to leave, like I had

done so many times before.

To be with him.

And together, they walked in a world of grey.

12


A GLEAM OF

MY LIGHT

With every walking step, patches of luscious, green grass manifest in front of me. With every

step, a new detail is added to my environment. Three steps to the right brings a flower patch

into this world of light. Six steps to the left and a riverbank springs forth from the ground. With

every step, the light brings me new gifts of wonder. But with each passing moment, I wonder,

where am I? In which dimension am I entrapped, where beauty springs out wherever I go?

Who or what is the light, gently taking care of me? Who am I? The light talks to me, through a

gentle breeze.

To forget.

Promises of unearthly divinities.

The light, it whispers its sweet melody to me.

I do not know the time I had spent in this realm, as time was an absurd absurdity I could not

grasp. But I suddenly stumble upon a newly created rock and tumble upon my back. My gaze

goes upwards, towards the sky. But I was not met with the sky, but rather, a darkness. A darkness

amidst this never-ending light. It swirls and whispers to me. Lures me to reach out. And

so, I do. I hear whispers, tiny screeches in my head, as the darkness recoils before I could make

contact with its thick substance. Suddenly, the light’s breeze twirls protectively around me, trying

to usher me away from the darkness. But something within me wishes for the darkness, its

whispers resonating with me. And hidden within the darkness is a place. A place I desperately

want to go to. The light warns me one last time. Of the darkness’ torment, of its false promises.

That it will crush me. But it is an insatiable temptation, one which I give into.

I leave the light.

I wake up, a sensation that feels unfamiliar to me. I am stranded in a foreign land, gracing me

with sights I’ve never seen before. A patch of grass in an empty field. Wait, where was I? My

mind feels numb, and all clarity has left me. Yet, the lack of clarity brings with it a strange familiarity.

Is it the darkness? Or the absence of light?

The light, it shines its rays from the crimson moon. I stare into its cosmic marvel, my eyes hypnotized

by its perfect beauty. And within the frame of its divinity, I see a terrifying creature

stare back.

Myself.

DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 13


AKTUELT

MDG lanserer

«studentmilliard»

i alternativ til statsbudsjett

for 2021

Camilla Lorentsen

Journalist

17 nov. la MDG fram sitt alternativ til statsbudsjett for

2021. Partileder, Une Bastholm sier det må bli slutt på

at studenter sees på som en privilegert gruppe som

skal gå for lut og kaldt vann.

9 AV 10 JOBBER VED SIDEN AV STUDIENE

- Vi vet blant annet at 9 av 10 studenter før korona finansierte

sitt livsopphold ved arbeid i tillegg til støtte

fra Lånekassen. Likevel har ikke studenter som mister

jobben rett på dagpenger som andre arbeidstakere.

Denne forskjellsbehandlingen i arbeidslivet har

blitt spesielt synlig nå under koronapandemien, sier

Bastholm.

Av statsbudsjettet framkommer det at «Gode studieforhold

er viktig for at studenter skal ha det godt,

fullføre studiene og kunne bidra til forskning, utvikling

og et samfunn som tåler nye utfordringer. Å studere

skal være en fulltidsjobb, men mange må likevel

jobbe ved siden av studiene for å ha råd til mat, tak

over hodet og transport.»

- Mange studenter utgjør nå en sårbar gruppe med

økende gjeld, og vi risikerer å komme ut av koronakrisen

med sviktende rekruttering til høyere utdanning

og forskning.

MDG vil øke studiestøtten og binde den til 1,3 G (258

mill.). På lik linje med SV og AP vil de bygge 3000 nye

studentboliger i året, og sette av 142 millioner til utbygging

og rehabilitering av studentboliger. De vil

også:

- Styrke psykologtjeneste for studenter, i tillegg til å

styrke det generelle tilbudet til psykisk helse i kommunene.

- Gi studenter rett på inntektssikring på lik linje med

andre arbeidstakere ved å innføre rett til dagpenger

for nyutdannede (590 mill.), samt utrede en dagpengeordning

for studenter som mister jobben.

- Nedbemannede kan beholde dagpenger når de tar

videreutdannelse eller omskolering (100 mill.).

STUDENTNYTT

HVER FEMTE STUDENT SLITER PSYKISK

Bastholm problematiserer hvordan mange studenter

sliter psykisk, og peker på økonomi som en av hovedårsakene.

- Hver femte student sliter med psykiske plager, og det

bekymrer oss. Det skyldes blant annet press og høye

forventninger, en trang økonomi og dårlig sosialt sikkerhetsnett.

14

STUDENTNYTT

Une Bastholm // Foto: Chris Aadland


Praksisperiode gjennomført

som før pandemien:

- En seier

Marthe Holm

Journalist

Koronapandemien har satt en stopper for systemer verden over dette året. Likevel har lærere

og studenter ved Universitetet i Agder fått det til å gå rundt. - Mye av det som solgte mange av

oss på å ta samfunnskommunikasjon, var jo at vi skulle ha et praksisopphold.

Praksiskoordinator Roy Emanuelsen ved

UiA sier at studentene har levert grundige

rapporter på 8-10 sider fra sine seks uker

med kommunikasjonspraksis. Særlig skrives

det om hvordan koronasituasjonen preget

arbeidsplassen, men samlet sett sier Emanuelsen

etter å ha lest praksisrapportene og tilbakemeldingene

fra de fleste praksisstedene

at perioden var vellykket.

- Min opplevelse er at studentene har fått et

flott faglig utbytte av praksis i en helt spesiell

tid. Sånn sett er det ikke noen forskjell

i tilbakemeldingene fra tidligere år, men

selve praksisperioden har fortonet seg noe

annerledes både i offentlige og private virksomheter

denne høsten. Vi har hatt noen

eksempler på at enkelte studenter måtte ha

hjemmekontor innimellom.

Tessy Caroline Bønsnes (24) er masterstudent

og leder i Fag og næringslivsutvalget i

Rhetorica. Hun forteller at praksisoppholdet

dette høstsemesteret hadde sine utfordringer,

men at det i utgangspunktet skyldtes

manglende erfaring med praksis og ikke så

mye på grunn av korona. Den største utfordringen

med korona kunne hun fortelle at

var å måtte ha hjemmekontor to ganger i

uka.

- Det var en omstilling for alle der, men for

en praktikant som ikke har fått tid til å sette

seg inn i arbeidskonteksten, var det jo hakket

vanskeligere å være såpass isolert.

SVÆRT VIKTIG FOR STUDENTENE

Heldigvis opplevde Bønsnes at praksiskontakten

forstod utfordringene, slik at hun fikk

tilrettelagt for flere arbeidsdager på kontoret

den første uken. Dette gjorde at hun kom

inn i arbeidet og fikk velge en arbeidsstruktur

for de kommende ukene, noe hun synes

hjalp på situasjonen.

På spørsmål om Bønsnes synes forelesere

håndterte praksis-situasjonen, er hun tydelig

på at de håndterte det så godt som hun

kunne forvente. Likevel tror hun at det ble

tøft for dem, da de ikke lenger visste hvordan

arbeidsplassene de tidligere hadde et

godt samarbeid med ville forholde seg til

studenter i praksisopphold. Praksisoppholdet

er jo noe som er svært viktig for studentene.

- Mye av det som solgte mange av oss på å ta

samfunnskommunikasjon var jo at vi skulle

ha et praksisopphold. Og da vi valgte ønskene

våre fikk vi beskjed om at de tidligere

kullene sine vanligvis fikk førstevalget eller

andrevalget sitt.

Til tross for at pandemien skapte usikkerhet

rundt gjennomføring av praksis, kan

Bønsnes fortelle at medstudenter har hatt

en tett dialog med forelesere. Hun understreker

avslutningsvis det at alle til slutt fikk

praksisopphold i seg selv, er en seier for administrasjonen.

Roy Emanuelsen // Foto: UIA

Tessy Caroline // Foto: Privat

DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 15

STUDENTNYTT

STUDENTNYTT


AK TUELT

AGDERS REKTORER KOMMENTERER:

VÅREN2021

- HVORDAN VIL DERE JOBBE FOR Å IVARETA STUDENTERS OG ANSATTES PSYKISKE HELSE

VÅREN 2021?

Gruppen ser spesielt på:

• Hvordan kan vi bistå studenter som sliter med

ensomhet og motivasjon?

• Hvordan kan det jobbes med inkludering og

studentaktive læringsformer – tips til undervisere og

studenter om samarbeid.

• Hvordan kan vi tilrettelegge for sosiale aktiviteter

i mindre grupper og skape flere treffpunkter for

studenter?

Hvis noen av leserne har gode innspill er det bare å

melde ifra!

Det er også mange studenter som lurer på hva som er

lov i henhold til smittevernreglene og derfor skal det

også utarbeides lett tilgjengelig kommunikasjon om de

ulike tilbud.

Sunniva Whittaker // Foto: Jon Petter Thorsen

SUNNIVA WHITTAKER – UNIVERSITETET I AGDER

Hurtigarbeidende utvalg og mer kommunikasjon

UiA mener det er viktig å jobbe for å forebygge ensomhet gjennom

aktiviteter, så vel som å hjelpe studenter som sliter psykisk. Vi jobber

tett med både STA og SiA Helse. For å få nye ideer og tiltak er

det nedsatt en tverrfaglig gruppe med representanter fra STA, SiA

og fra vitenskapelig og administrativt ansatte ved UiA.

Vi føler også et spesielt ansvar for de internasjonale

studentene, som gjerne mangler et nettverk. I begynnelsen

januar kommer det omtrent 150 innreisende

utvekslingsstudenter. De må i karantene før de kan

komme på UiA eller bo i hybel med norske studenter.

UiAs internasjonale kontor jobber med et program

som sikrer disse studentene daglige digitale aktiviteter

i karanteneperioden og skal også følge dem gjennom

semesteret. Internasjonale studenter som skal ta hele

graden sin ved UiA følges opp særskilt i tillegg av internasjonalt

kontor. Her oppfordrer vi også våre norske

studenter til å ta kontakt med de internasjonale studentene

og å inkludere dem i aktiviteter! Vi har alle

et felles ansvar for å gjøre livet lettere for hverandre!

16


SIGBJØRN SØDAL – NLA HØGSKOLEN PÅ GIMLEKOLLEN

Opptatt av studentenes psykiske helse

Smittesituasjonen varierer litt mellom NLAs studiesteder

i Oslo, Bergen og Kristiansand, men på alle studiestedene

er vi blitt stadig mer opptatt av studentenes

psykiske helse etter hvert som pandemien trekker ut.

Å legge til rette for at studentene fortsatt kan møtes på

campus, tror vi er noe av det viktigste vi kan bidra med

ved NLA Kristiansand på Gimlekollen. Studentene har

meldt tydelig fra om behovet for fysisk undervisning,

og så sant smittesituasjonen tillater det, blir undervisningen

fysisk våren 2021. Også når den kanskje må

gå helt eller delvis digitalt, vil vi så langt mulig holde

campus åpen slik at enkeltstudenter og mindre grupper

kan bruke kantina, biblioteket og grupperom. Studentene

og de ansatte spiser sammen i kantinen, og en

gang i uken tilbys gratis lunsj.

Forelesere forsøker også å legge til rette for personlig

kontakt med og mellom studentene gjennom tiltak som

kan være små hver for seg, men som i sum kan bety

noe, eksempelvis digitale friminutt på zoom med quiz

og studietips, og ved at mye digital undervisning skjer i

samtaler i mindre grupper.

Sigbjørn Sødal // Foto: NLA

Vi vil fortsette å informere om og legge til rette for bruk

av samtaletilbudet både ved NLA Høgskolen og ved

SiA Helse. NLA Høgskolen har egen prestetjeneste og

samtaletjeneste, der de som bidrar har ulik bakgrunn.

Studentene kan ta kontakt hvem de vil, uavhengig av

studiested. Samtalene kan foregå fysisk der det er mulig,

men også over telefon eller zoom.

På grunn av pandemien kom det ingen nye internasjonale

studenter til NLA denne høsten. For de som er

her, vil vi tilby fysiske samlinger når det er mulig, alternativt

digitale sosiale samlinger. Vi vil også koble

studentene mot ISU (International Students’ Union of

Norway), som nettopp har relansert et nettverk i Kristiansand.

I nær fremtid skal NLA-ledelsen møte ledelsen av

studentparlamentet for få deres innspill til hvordan vi

sammen best kan legge til rette å styrke det psykososiale

miljøet. Situasjonen tas også opp i NLAs læringsmiljøutvalg.

HAR DU ET KRITISK SPØRSMÅL TIL REKTOR PÅ

DIN HØYSKOLE/UNIVERSITET?

KONTAKT OSS PÅ REDAKTOR@UNIKUMNETT.NO

DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 17


Få digital

karriereveiledning

Vi kjører veiledninger digitalt

fremover på grunn av korona

uia.no/karriere

Scan og

logg inn for

booking

18


ESSAY

KORONA-PANDEMIEN

ER IKKE OVER I NORGE,

SÅ HVORFOR OPPFØRER MANGE SEG SOM OM DEN ER DET?

Foto: Freestock

Marthe Holm

Skribent

Dette spørsmålet har jeg selv lurt på mange ganger

når jeg går nedover Markens gate i Kristiansand

sentrum, eller bare går på butikken. Noen få har

på seg maske (meg inkludert), mens de fleste har

ikke det og holder gjerne ikke avstand til andre.

Jeg føler meg som en ren hypokonder når jeg går

de ekstra stegene bakover eller heller venter på at

folk skal flytte seg enn å risikere å være for nære

de. Dette er fordi jeg ikke tør å ha på samvittigheten

at jeg muligens har smittet noen som kan

få alvorlige følger. Men når fåtallet av de jeg ser i

offentligheten ikke følger «reglene» som regjeringen

har anbefalt, lurer jeg jo på om jeg også ikke

bare skal gjøre det samme. Flokkmentaliteten

smitter overraskende fort. Vi er redde for å stikke

oss ut, og vi gjør ofte hva som helst for å ikke gjøre

det – uansett om det er bevisst eller ubevisst. Jeg

skjønner for all del at karantene er kjedelig, og at

antibac og munnbind koster mye, men er det ikke

mye mer verdt det hvis man heller tilbringer de to

ukene alene enn at noen dør? Noen sier ja, noen

sier nei her. For noen kan de ikke leve uten å feste

hver helg, mens for andre klarer de seg helt fint.

Men uansett om man er extrovert eller introvert

må en innrømme at det å være i karantene er helt

annerledes enn å velge å ikke henge en lørdagskveld.

Personlig innså jeg ikke hvor mye menneskelig

kontakt en trengte på en ukentlig basis for

å føle seg normal og psykisk bra. Når pandemien

traff Norge ble jeg satt i karantene ganske raskt

fordi jeg viste symptomer. Ganske fort ble jeg satt

på et rom alene på campus der jeg bodde. Ingen

ville være i nærheten av meg, kun noen få turte å

prate med meg. Det er en utrolig ensom følelse. Så

da kan jeg jo egentlig forestille meg at det å være

innlagt for korona må være ti ganger verre. Å ikke

ha den menneskelige kontakten gjør noe med deg

psykisk. Dagene går forbi mens du prøver å bruke

tiden din. Du trenger å snakke i noen sekunder

eller til og med at noen bare tar på deg og tør å gå

nære deg. Og det er derfor det er så mye viktigere

at vi følger de forslagene som er lagt frem nå og

følger fornuften. Ha på en maske, ta vare på hverandre

og vær forsiktig. Det siste vi trenger nå er

en tredje covid-19-bølge. Og ikke la flokkmentaliteten

ta helt over. Den er jeg absolutt skyldig i selv

flere ganger.

DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 19


UNIKUM PRØVER

UNIKUM PRØVER

JULEBRUSSMAKING

- PEPPERKAKER, ZALO ELLER LITT FOR SVAK HUSHOLDNINGSSAFT?

Illustrasjoner: Julia Tochilina // Stock.Adobe.com

Foto: UNIKUM

Caroline Hansen

Skribent

I god jule-ånd har Unikumerne trukket opp ermene, skjerpet luktesansene, trimmet ganen

og satt seg ut på en heidundrende julebrus-smakstest. Denne festen av en smakstest

består av både røde og brune bruser, fra de aller største og mest kjente A-brusene AKA.

Jan Thomas i rød drakt, til de mindre kjente brusene forkledd som Paradise Hotel deltagere

fra 2010. Om dommerpanelet har blitt servert oppvaskmiddel eller julebrus, kan en jo

lure på i etterkant av dommene. Vi håper likevel du finner noe inspirasjon til å begi deg

selv ut på en julebrus-ferd av nye smaker, enten det er smaken av Pepperkaker, Zalo eller

litt for svak husholdningssaft. Det finnes hvertfall noe for enhver i mangfoldet.

DOMMERE

LARS KROGSTAD

Alder: 26 år

Studerer: Master i samfunnskommunikasjon

Fra: Trondheim

Vokst opp med/Favoritt: Har vokst opp med

Dahls julebrus, så liker brun julebrus best.

20

VILDE HAGEN SVANBERG

Alder: 26 år

Studerer: Master i samfunnskommunikasjon

Fra: Larvik

Vokst opp med/Favoritt: Jeg har vokst opp

med den eneste oransje julebrusen! «den

grumsete julebrusen» fra Telemark.

MATTIAS JOHANNESSEN

Alder: 24 år

Studerer: Bachelor i historie

Fra: Stavanger

Vokst opp med/Favoritt: First Price julebrus


COOP JULEBRUS

Vilde: Lukter vingummi og bringebær. Søt

ettersmak, men lukter mer enn den smaker.

Pluss for rødfargen. Smaker litt utvannet.

TERNINGKAST: 3

Lars: Veldig tam. Smaker som dårlig blandet

husholdningssaft. Litt bitter i ettersmaken.

TERNINGKAST: 2

Mattias: Dårlig med smak. Smaker mer husholdningssaft

enn julebrus.

TERNINGKAST: 3

ROMAS RØDE JULEBRUS

Vilde: Lukter slik en julebrus skal! Litt bitrere

i smaken, men det var godt. Mer smak i denne.

Ikke så mye kullsyre.

TERNINGKAST: 4

Lars: Litt smakløs. Noe tam ift. Kullsyre.

Veldig middelmådig.

TERNINGKAST: 3

Mattias: Perfekt med kullsyre! God på smak!

Trekker ned fordi den er litt for søt.

TERNINGKAST: 5

RINGNES JULEBRUS

Vilde: Oi, VELDIG søt! Nesten som å drikke

sirup. Her får jeg nærmest belegg på tennene

etter én slurk. Ikke så mye smak i denne heller,

men pluss for rødfarge.

TERNINGKAST: 3

Lars: Litt syntetisk smak – litt saft, litt plast.

Den mest «julete» brusen til nå, men trekker

ned pga. Syntetisk smak.

TERNINGKAST: 3

Mattias: God smak. Hverken søt eller sur. Den

smaker som god brus skal, og har og passe

mengde kullsyre. Sitter noe igjen på tennene.

TERNINGKAST: 6

AASS JULEBRUS

Vilde: God duft av bær! Ikke så mye smak,

men jeg elsker bitterheten de andre brusene

har manglet. Passe greit med kullsyre, kunne

vært noe mer. Smaker litt som bringebærdrops.

Min favoritt!

TERNINGKAST: 5

Lars: Smaker surt og legger seg som en avsmak

i munnen. Stakkars barn som må drikke

denne på julaften.

TERNINGKAST: 2

Mattias: Smaker surt, lukter Zalo og er alt for

klissete i munnen. Fullstendig stryk! Denne

ødelegger julegleden. Styr unna!

TERNINGKAST: 1

DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 21


OSKAR SYLTE – RUDOLF OG NISSENS JULEBRUS

Vilde: Lukter litt rart, men smaker godt! Ikke

samme syntetiske bringebærsmak som mange

av de andre brusene. Pluss for litt annerledes

smak, og originalt navn! Litt lite kullsyre.

TERNINGKAST: 4

Lars: Litt søt. Prøver ikke for hardt å nå «julesmaken»,

men likevel et hint av det i ettersmaken.

TERNINGKAST: 4

Mattias: God smak, god balanse mellom surt

og søtt. Etterlater ikke ettersmak eller ekkel

lukt, og smaker slik en julebrus skal smake.

TERNINGKAST: 5

SØRLANDS JULEBRUS

Vilde: Fargen minner litt om øl, men den

lukter heldigvis mer som champagnebrus.

Smaken kan minne om CB julebrus (siden

de begge er brune, antakelig), men denne

var «tjukkere», søtere og med en litt snodig

ettersmak. Et godt ord for brusen: Klissete.

Helt OK, litt for søt.

TERNINGKAST: 3

Lars: Veldig sjokkert over valget av smak.

Ikke en god kombinasjon. Ville ikke kjent

forskjell om jeg tok Zalo-flasken eller

Sørlands julebrus.

TERNINGKAST: 2

Mattias: Forferdelig! Stryk-karakter. Lukter

oppvaskmiddel og smaker dertil. Alt for mye

kullsyre, og en forferdelig klissete ettersmak.

Denne vil kvele julegleden. Styr unna!

TERNINGKAST: 1

ROMAS BRUNE JULEBRUS

Vilde: Denne verken luktet eller smakte så

mye... smaker litt utvannet og får en rar

smak på tunga etter å ha drukket den. Belegg

på tennene også. Det blir et nei fra meg.

TERNINGKAST: 2

Lars: Ukjent julebrus for meg, men tok meg

litt på senga. Het ok, prøver ikke for hardt,

men blir litt smaksløs.

TERNINGKAST: 4

CB JULEBRUS

Vilde: Lukter champagnebrus og barnebursdag.

Frisk i smaken, men får litt belegg på

tennene etterpå. Også mer kullsyre i denne

– endelig! Pluss for at det er en «lokal-brus».

Trekker ned at den ikke er rød, men jeg liker

den.

TERNINGKAST: 5

Lars: Veldig sprudlende åpning av flasken,

akkurat som first-price champagne-brus men

sliter litt på smak.

TERNINGKAST: 3

Mattias: Dårlig førsteinntrykk. Lukter oppvaskmiddel

av brusen. Smaken er så som så.

Kunne vært litt mindre kanel, og noe søtere.

TERNINGKAST: 4

HAMAR OG LILLEHAMMER JULEBRUS

Vilde: Lukter ikke så mye, men hint av frukt.

Mer fruktsmak enn champagnesmak i denne,

og det liker jeg! Ikke en tung brus heller. Old

but gold. Vet ikke om jeg synes denne smaker

så «julete» siden jeg personlig ikke pleier å

kjøpe denne til jul, men det må jeg begynne

med tror jeg! Fruktig og god.

TERNINGKAST: 5

Lars: Ganske søt og snill. Ser for meg denne

passer perfekt til salt julemat. Ikke rar det er

hele Norges favoritt.

TERNINGKAST: 5

Mattias: God smak og lukt. Denne har en god

smaksbalanse mellom søtt og salt, med et hint

av pepperkake til seg. Trekker ned pga. Litt

for søt ettersmak.

TERNINGKAST: 5

Mattias: Lukter såpemiddel. Ikke den beste

smaken på en julebrus. Smaker noe surt,

men den har hvert fall ikke ettersmak. Denne

funker til nøds.

TERNINGKAST: 3

22


Best ut, og soleklar favoritt iblant det respektive dommerpanelet

- representert fra både Trondheim, Stavanger og Larvik, var julebrusen

med flest år på nakken. Nemlig 50-talls brusen: Hamar og Lillehammer

julebrus. På en god andre plass finner vi Oskar sylte, med Rudolf og nissens

julebrus.

På tredje beste vingler Romas røde, Ringnes og CB sammen på pallen.

(De har tydelig ikke hørt om social distancing).

God julebrus-jul!

DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 23


NOVELLE

ET STILLE

Julie Pettersen

Skribent

Det var en stormfull vinterkveld. Snøteppet hadde

lagt seg over Kristiansand og blåst ut alle lysene.

Det hele kunne minnes om en uhyggelig spøkelsesby.

I de folketomme gatene var det ingen tegn til

liv. Sørlendingene holdt seg innendørs i frykt for

uværet. De ventet tålmodig på at stormen skulle

passere. De fleste i hvertfall. På en parkeringsplass

på Hamresanden, stod en svart Porsche Panamera

med motoren i gang og varmeapparatet på fullt.

En ung mann stirret tankefullt ut mot havet, mens

han nøyt de siste trekkene av en oppspist røyk.

Han ventet på Helene. Hun dukket alltid opp på

denne tiden av året. Tiden hvor kjærlighet og ensomhet

går hånd i hånd.

Han kjente seg igjen i bølgene som kastet seg mot

land. En forstyrrelse som ikke lot seg stoppe. Hjelpeløsheten

vrengte han innvendig. Den skrek, bet,

gnagde og stakk. En smerte så uutholdelig, som aldri

slapp taket. «Hva i alle dager er det jeg holder

på med …» stønnet han for seg selv, og lente hodet

mot rattet. Hvor lenge måtte han vente på henne

denne gangen? Helene var hans smertestillende.

Som en forlokkende vuggesang, klarte hun alltid å

berolige han med sin varme røst. Så fort han hørte

stemmen hennes i det fjerne; ville han klare å puste

igjen.

«Jeg tror ingen av oss vet nøyaktig hva vi holder

på med,

men er det ikke nettopp det, som gjør livet så vakkert?»

Det var Helene i et nøtteskall; en søt blanding poesi,

lykkepiller og Daisy parfyme. Hun var den vakreste

villblomst, som aldri lot seg fanges. Alltid

et skritt foran, utenfor rekkevidde. En leken men

sårbar sjel, som bar verdens tyngde på sine skuldre.

Lot seg selv fortæres av sin egen kontrast. En

luftig røre av dag og natt, lys og mørke. Befant seg i

en endeløs kamp med stemmene i hodet.

«Har du savnet meg?»

Munnvikene gled opp i et lurt smil. Hun la hodet

på skakke, og så på han med øyne som lyste av

forventning. De store, blå krystalløynene var ett

med horisonten. Like dype og mystiske som havets

avgrunn.

«Ikke prøv å vær morsom …

Du vet like godt som meg hvor mye jeg savner deg»

Det ble en pause hvor ingen av dem sa noe; for

hva kunne de egentlig si? Det fantes ingen ord som

kunne beskrive den kvelende sorgen. Eller det

savnet som har boret seg gjennom hjertet. Det var

for sent. Begge holdt pusten da stillheten var på

sitt verste. Det var på tide å innse at det ikke var

noe noen av dem kunne gjøre. Gjort var gjort. Det

eneste som var igjen, var den rene håpløsheten. Til

slutt var det Helene som brøt tausheten.

«Dette må bli den siste gangen du ser meg»

«Slutt å tull …»

«Jeg kom for å takke deg for alle lysene og blomstene.

De har virkelig vært til trøst for mamma …».

Det var som om ilden i øynene hennes brant ut rett

foran han. Plutselig var de blanke, hovne og grå.

Ansiktet mistet sin farge, og stemmen sprakk. Leppene

skalv idet hun fortsatte:

«… tusen hjertelig takk,

for å la henne vite at hun ikke er alene i dette».

Tikkingen fra klokken begynte å overdøve lyden

av stemmen hennes. Tiden. Den forbannede tiden,

som alltid løp fra han. Kunne han bare dratt tilbake.

Rekket ut en hånd. Vært litt mer observant.

Men tiden var ikke på hans side.

24


JULEØNSKE

Illustrasjoner: ldinka & yuliya_derbisheva // Stock.Adobe.com

Den ville aldri la seg kontrolleres, styres eller overtales.

Den vonde sannheten var at Helene var for

god for denne verdenen. Og det å kunne se henne

ved sin side – like vakker som alltid – var for godt

til å være sant.

«Nei, ikke takk meg. Jeg skulle gjort så mye mer …

Forstått deg bedre – hjulpet - eller bare sagt noe!».

Varsomt la hun armene sine rundt halsen hans, og

trakk han inntil seg.

«Det ville ikke ha forandret noe. Det er på tide å

la meg gå».

Panikken slo han som en knyttneve i magen.

Han tviholdt rundt henne; i et desperat forsøk på

å aldri gi slipp.

«… Men hva skal jeg gjøre de dagene jeg savner

deg mest?»

Hun gav han et forsiktig klapp på ryggen, før hun

trakk seg unna og åpnet vinduet. Den sure vinterkulda

trengte seg inn i bilen, og vekket han opp

fra den døsige vinterdvalen. Stormen utenfor gav

henne en god ide.

«Når smerten føles uutholdelig og du trenger

meg med din side, så må du ta deg en gåtur!»

«En gåtur?»

«Ja … På den måten kan du høre meg i hvert

skritt – se meg i alle julelysene – og føle meg i

varmen som omfavner deg da du kommer inn

fra kulda».

Med hånden plassert på hjertet, mistet han sine

ord. Det å beskrive meningsløsheten han satt igjen

med, var rett og slett umulig. Var det nå han skulle

godta at hun var borte? At det ikke var mer å gjøre,

enn å la seg druknes av ingentinghetens tomhet.

«Unnskyld, jeg beklager …

men jeg må være egoistisk en siste gang …»

Fortvilelsen gjorde han trøtt. Det var som om han

hadde ingen krefter igjen å kjempe med. Det var

på tide å innrømme tapet. La henne snakke, og for

første gang lytte til hva hun hadde å si.

«Jeg trenger at du har det bra. At du ler og smiler

mye! Lev så godt du bare kan, okei?

… Det er mitt juleønske»

Det hjertevarme smilet hennes indikerte at møtet

var over. Hun hadde endelig fått sagt alt hun

ønsket å si. Stående med bildøra på gløtt, stoppet

hun opp et øyeblikk. Tenkte seg om en stund, før

hun nølende stakk hodet inn døra.

«En siste ting … Kutt ut røyken, okei?»

Og med det sagt,

så var hun borte.

Atter en gang satt en ung mann alene i bilen. Idet

han løftet blikket, trengte månen seg gjennom

skyene. Det blikkstille havet jålet seg i glansen

av måneskinnet. Kevin måtte smile

for seg selv. Det var så typisk Helene;

å ta med seg vinden, for å

la juleroen senke seg over

byen.

«Faen heller Helene, du vet ikke hvordan det

er.

Åssen det føles å …».


UNIKUM PRØVER

UNIKUM PRØVER

Foto: Aptum

KLASSISK LUNSJKONSERT

Sondre Maaseeide

Skribent

Klassisk lunsjkonsert er et initiativ fra institutt for

Klassisk Musikk og musikk pedagogikk, hvor elever

på instituttets bachelor og masterstudier opptrer

foran et publikum bestående av UiA-studenter.

Det har utover høsten vært mer eller mindre

fullsatt sal ved alle konserter, og konsertene er

åpne for alle.

Årets siste lunsjkonsert med fremføring fra studenter

ved klassisk institutt ble holdt 4.november

i Sal 1 i Sigurd Khøns Hus.

Klokken 13:00 møtte jeg min kollega Adrian ved

inngangen til sal 1, for å nyte en time med klassisk

musikk. Vi ble tilbudt gratis vafler og kaffe før

vi gikk inn i salen for å finne plassene våres. Deretter

var det 15 minutter mingling med studenter

og lærere fra kunst og musikk instituttene.

Lyset dempes og salen blir stille og en pent kledd

musikant entrer scenen, bukker høflig før han begynner

å spille. Atmosfæren blir både avslappet

og skjerpet på en og samme tid. Klassisk musikk

gjør noe med en. Etter fire timer med lesing var

dette et perfekt avbrekk. Jeg lukker øynene, lener

meg godt tilbake og nyter musikken til kaffen min,

og i den neste timen forsvinner jeg til et sted hvor

de klassiske musene tar sanseinntrykkene mine

langt vekk fra campus.

Det er godt trente utøvere som fremfører musikken,

og de fleste satser på en profesjonell karriere

etter endt studie. I tillegg er det flere studenter

ved fakultetet som spiller med Kristiansand symfoniorkester.

Man kan merke at stemningen er et

hakk mer høytidelig enn andre steder på campus,

likevel er det en åpen og avslappet atmosfære som

er tilgjengelig for alle. I tillegg er det unektelig en

stor bonus at de tilbyr gratis kaffe og vafler.

Konklusjon: Unikum anbefaler!

26


AVIS

TILBUDSGUIDEN

FORENING

REISE

abo@morgenbladet.no

www.morgenbladet.no

Tlf: 23 33 91 80

Tollbodgata 22, 4611 Kristiansand

Kundeservice: 38 03 83 00

Ruteopplysning: 177

50 % studentrabatt på Morgenbladet

Bestill her:

www.morgenbladet.no/student

BADELAND

Studentkort 30 dager: kr 440,–

Gyldig i Kristiansand eller Grimstad

Periodebillett i Agder 30 dager:

Ungdom (16-19 år): kr 375,-

Ung Voksen (20-29 år): kr 495,-

Heltidsstudenter over 30 år: kr 495,-

Les mer på www.akt.no

KJØRESKOLE

TANNLEGE

Aquarama

Tangen 8

4608 Kristiansand

bad@aquarama.no

Tlf: 38 60 20 20

www.aquarama.no

Bade- og svømmeanlegget i Aquarama

har mye å by på. Med både badeland,

spa og et stort idrettsbasseng har

Aquarama aktiviteter og tilbud for

studenter.

Husk gyldig studentbevis!

Få 20% på Superpakken for bil hos

Wright Trafikkskole

avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal!

Bruk kode sor20wri ved kjøp i vår

nettbutikk. Gjelder til 31.12 2020.

Dental Norge Kristiansand

Marviksveien 1

4631 Kristiansand

post@dentalnorge.no

Tlf: 38 69 99 93

www.dentalnorge.no

BRILLER

Info Kristiansand: Dronningens gate 46,

38 02 56 00, kristiansand@wright.no

Undersøkelser med sjekk og rens av

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt

ved all behandling.

FOR VÅREN 2021 ER DET

PLANLAGT SYV KONSERTER

Brilleland Sandens senter

Tollbodgata 14

4611 Kristiansand

Tlf: 38072430

www.brilleland.no

Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74,

arendal@wright.no

Info Vennesla: Hunsfos Næringspark,

38 15 51 55, vennesla@wright.no

MUSEUM

Mulighet for delbetaling.

Vi tilbyr akutt time på dagen.

10 feb. uke 6

17. feb. uke 7

3. mars, uke 9

17. mars, uke 11

24. mars, uke 12

14. april, uke 15

21. april, uke 16

• 25% rabatt på innfatning ved kjøp av

komplett brille

• 15% rabatt på solbriller

• Fast studentpris på synsundersøkelse

og linsekontroll kr 550,-

DATA

Ps. konsertene blir fort fylt opp

så det gjelder å være tidlig ute.

Pippin AS

Kvadraturen

Henrik Wergelandsgt. 16

4612 Kristiansand S

Sørlandssenteret

Barstølveien 29

4636 Kristiansand S

www.pippin.no

Tlf:400 27 753

privat@pippin.no

5% studentrabatt

på alle Mac!

Vest-Agder-museet består av elleve

spennende besøksmål:

Friluftsmuseer, museumsjernbane,

levende fabrikk, Norsk

krigsseilermuseum, herregård,

kunstnerhjem og mye mer.

Kjøp årskort på vestagdermuseet.no

for kun kr. 349,- (voksen) og få tilgang til

alle museene.

www.vestagdermuseet.no

Kjøita tannklinikk

Kjøita 17

4630 Kristiansand

post@kjoitatannklinikk.no

Tlf: 38 60 35 20

www.kjoitatannklinikk.no

50% rabatt på undersøkelse

inkl. røntgen og tannrens.

Opptil 30% på annen behandling.

Husk gyldig studentbevis.


MED STUD

AK TUELT

ET FØRJULSIN

MED STUD

Martin Ellingsen

Journalist

Dagene blir mørke, lysene blir tent og julebrusen har allerede fått ligge en måned eller to i butikkhyllene. Semesteret går

altså omsider mot slutten. Etter et utfordrende år som dette er det godt å endelig kjenne på både julestemning og løfter

om en ny sjanse. I denne anledning har vi huket tak i Studentprest Erland Grøtberg for å snakke om julens mange sider.

Julen betyr så mangt. For noen er det gode barndomsminner,

for andre en masete kjøpefest. For noen en kjærkommen

og minnerik opplevelse med kirkebesøk og salmer,

og for andre noe som kommer i bakgrunnen av andre

feiringer fra ens egen kultur og liv. Vi har alle vår egen

opplevelse av julen, og jeg ønsker å høre hvilket forhold

Studentpresten selv har til juletiden, og hvordan han går

den i møte.

- Jeg har alltid vært glad i jula. Det er noe med stemningen.

Man har lys i en mørketid, lyden av julesanger, lukten av

pepperkakebaking og smaken av julemat… Det er jo en tid

for alle sanser. Som prest har jeg også erfart at jula kan

være full av kontraster. Når man står der fremme i kirka

og preker, må man ikke glemme at det nok også finnes

noen som gruer seg til jul blant de som er kommet. Som

prest må man gå rett fra høystemt skolegudstjeneste til en

lavmælt begravelse. Man kommer veldig tett på mennesker

som kjenner på sorg og savn midt i juletida.

Grøtberg har også jobbet med som prest ved sjømannskirken

i New Orleans. Der lagde de julaften for nordmenn

som var på reise eller jobb, og ikke hadde familie eller venner

rundt seg. Han forteller at slike situasjoner gjør det

tydelig hvor viktig tilhørighet og tradisjoner er, og hvor

fint ting likevel kan bli når man har noen å være sammen

med. For mange studenter er juleferien en etterlengtet

pause og gir tid til å hvile sammen med familien, særlig på

tampen av ett år som dette.

Har du noen tips til hvordan studentene kan få en jul, og en

hvileperiode, som er enda bedre og mer betydningsfull enn

vanlig?

- «Count your blessings», er det noe som heter. Kanskje er

det spesielt viktig etter et år som dette å legge merke til

alt i livene våre som er godt, fint eller meningsfylt. Disse

tingene er det virkelig verdt å telle. De fortjener oppmerksomhet,

slik at vi kan glede oss over dem. Det er godt og

viktig å ha takknemlighet å kjenne på, sier han.

Men julen er absolutt ikke alltid den koselige høytiden reklamer,

filmer og tidsånden forteller oss at den er. Langt fra

alle har en koselig jul og jeg kjenner at det både kan være

vondt å være i det selv, og å ikke vite hvordan man kan hjelpe

andre. Slikt jobber Grøtberg med daglig som Studentprest

og ansatt på Universitetet s ressurssenter, og jeg har lyst til å

høre hvilke tanker og erfaringer han har om dette.

- Julen er på mange måter som et slags forstørrelsesglass. Det

som er bra i livet blir enda bedre. Det som er vondt og vanskelig

i livet blir enda tyngre og mørkere. Mitt råd må være å

finne noen som du kan dele dette med, enten det er familie,

venner, oss på Ressurssenteret ved universitetet, eller Kirkens

SOS, om det blir for tungt en sein kveld i juletida. Våg

også å tro – tro på at ting kan forandres, at livet kan bli bedre

og ikke minst: tro på at du er uendelig verdifull, selv om det

ikke alltid føles slik.

Har du noen råd til hvordan vi kan oppmuntre hverandre, gi

håp, og løfte hverandre opp denne julen?

- Den danske filosofen Knud Løgstrup skrev engang: «Den

enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre, uten at han

holder noe av dets liv i sin hånd.» Jeg tror det er sant. Det

betyr så uendelig mye, den plassen rundt bordet som noen

åpner opp for deg idet du kommer, eller blikk-kontakten og

det lille smilet når du møter noen i forbifarten. Det at noen

ser deg, og tar imot deg når du har en dårlig dag, og våger

å spørre, og orker å ta imot det du forteller. Litt oppmerksomhet,

litt omtanke og omsorg betyr mye mer enn vi tror.

Har du overskudd til å dele litt av dette, så kan det, kanskje

uten at du visste det, være den viktigste julegaven du fikk gi

denne jula.

Vi runder av praten og jeg spør studentpresten om noen ord

til alle oss studenter som går julen i møte.

- Jeg lyst til å si det jeg alltid tenker etter en dag full av samtaler

med studenter: «For noen fine mennesker! Håper de

veit hvor verdifulle de er». Alt godt, og god Jul, fra studentpresten!

28


TERVJU

ENTPRESTEN

FEM KJAPPE TIL STUDENTPRESTEN:

1. Hva er ditt beste juleminne?

- Det tror jeg må være første jula som pappa.

Som voksen gjenoppdager man litt av julas

barnslige gleder når man har noen små å lage

koselig jul for.

2. Hva er den beste julegaven du har fått?

- En gang fikk jeg en Ball-genser (som var

det hotteste du kunne ha på deg i min ungdomstid)

av min gamle bestemor. En skikkelig

overraskelse! Jeg lovte meg selv å ikke ha den

på meg første skoledag etter nyttår, for å ikke

virke overbegeistret, noe jeg selvsagt ikke

klarte la være.

3. Hvilken tv-kalender er din favoritt?

- Vokste opp med Skomakergata. De siste årene

har jeg sett tv-kalender med barna, og da

har Snøfall vært favoritten.

4. Hva spiser du på julaften?

- Da spiser jeg And med karamelliserte poteter

til middag, en tradisjon fra min Danske

svigermor, og karamelpudding til dessert. En

tradisjon fra min mor på Toten.

5. Går du i kirken på julaften?

- Familien gikk sjelden i kirka når jeg var

barn, men etter at jeg ble prest har jeg jo jobbet

på julaften. Det er den fineste dagen i året

å være prest på. Nå som jeg er studentprest

har jeg ikke gudstjenester på julaften lenger,

men må nok en tur i kirka likevel.

KONTAKTINFO

Tlf:

918 55 292

Mail:

erland.grotberg@uia.no

FB:

@uiaprest

Erland Grøtberg // Foto: Privat


OPPSKRIFT

JULEGRANOLA

Rebecka Sandbacka

Skribent

SLIK GJØR DU:

Sett ovnen på 180 grader.

Hack nøttene i litt mindre biter.

Bland alle ingrediensene unntatt tranebærene i en

bunke.

Kle et stekebrett med bakepapir og sett over granola

blandingen.

Sett inn i midten av ovnen i ca. 20-30min.

Ta ut etter halve tiden og vend på granolaen så den

blir jevnt stekt.

Granolaen er ferdig når den fått en gyllenbrun farge.

La granolaen svalne før du tilsetter tranebærene.

INGREDIENSER:

8dl havregryn

2dl hasselnøtter

Tørkede tranebær

1dl rapsolje

0,5dl honning

2ss pepperkakekrydder

PEPPERKAKEKRYDDER:

2ss kanel

2ss malt ingefær

1ss kardemomme

1ss nellik

Oppbevares i tette glass.

30

Foto: UNIKUM


DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 31


NOVELLE

Illustrasjon: Dzmitry Sukhavarau

TOGET

Trym Staurheim

Skribent

Hun ser rett på meg i andre enden av togvognen. Akkurat

som om hun vet noe om meg. Øynene er helt sorte, selv

om de ikke er det. Hun ser rett igjennom meg og håret

hennes husker jeg ikke, grått eller noe. Men dette blikket

gjennom ufattelige store briller som hekselærereren i

«Harry Potter» som kan lese fremtiden din gjennom en te

kopp. Jeg undrer meg over det apatiske urovekkende ved

posituren og energien. Alle andre i rommet bare krymper

i hennes svære og jeg er den eneste som merker det.

Jeg har lyst til å rope, jeg har lyst til å skrike ut. Ikke se på

meg djevel kvinne, ikke døm meg, jeg er bare en mann!

ikke ta for deg tankene dine om meg, ikke tolk meg med

dem, det er ikke meg du ser det er deg selv.

Med ett er blikket vekk hun er ikke lenger til stede og jeg

føler trykket lette, lette som støv i vinden, eller lufteanlegget

på toget. Vi er bare støvkorn, i det store og hele. Jeg

alene, du alene, alle alene, med rom mellom oss, seterygger

og svettelukt - Alt sammen støv, oppkast, innsidene

vrengt ut. Levre, nyrer, lunger og bukspyttkjertler vrengt

ut.

Vi er alle nakne, uvitende om retning eller mening. Men

hun har sluttet. Det har stoppet, presset. Nå vil jeg bare

kaste opp på min indre stemme, som klamrer seg fast til

spiserøret som avsky. Som om jeg skal kaste opp ett foster

eller at hjertet og lungene hele systemet skal komme ut

av meg å bli liggende på tog-bordet rett foran meg og solo

brusen, mobilen, business mannen ved siden av skal bli

like oppskaket like omveltet som jeg.

Å kaste opp sitt indre utover slik at damene ovenfor gjør

det samme og hele vognen bare fylles opp av oppkast og

lunger. At konduktøren bare er ett vandrende hjerte - på

vei ingen steder fra togvogn til togvogn. Blikket hennes

er tilbake. Det døde tomme blikket. Helt apatisk er det.

Akkurat som om hun vet hva som skal skje. Akkurat som

hun er en heks de forlengs skulle brent på bålet og jeg

er prosten som har fått i oppgave å avdekke hele konspirasjonen.

Heksejegeren. Kvinnehateren. Mannen oppfostret

på østrogen og Prince mild. Rødvinsdans på roser og

mangel på testosteron helt til håret under armene kom. I

fjerde klasse kom kjønnshåret. Jeg var 9 ikke 10 eller 14

men 9 og pungen min, og kroppen min skulle bli hårete.

Dette ser hun, jeg er guds engel som skal ta fra henne all

hennes kraft og bli rett som det guddommelig.

Jeg er ikke kvalm lenger, solen titter inn gjennom ørsmå

sprekker i vinduet som er besudlet av oppkast. Jeg er

tom. Hun er borte. Vognen fylles opp av lyd, og jeg hører

hjulene mot skinnene, og neste stopp kommer over intercomen

og jeg tviler. Tviler på alt, bokstavene jeg trykker

inn i mobilen, soloen jeg drikker, trangen til å konfrontere

kvinnen. Det ekle udyret i enden av vognen smiler og

jeg får igjen lyst til å kaste opp. Mitt indre barn er døende

og jeg er ironien. Jeg er guds albue, den du lener deg på.

Jeg er guds navle, den du livnæres gjennom.

Jeg er alteret og du er offergaven. Jeg er kniven og togvognen

reisen. Jeg er, du er, vi er alle støv i vinden.

Jeg har ikke usyngelige arr, jeg har ikke en preget barndom

eller sår. Jeg har ikke stått i misbruk og tålt det. Jeg

har ikke vært brukt. Jeg har vært passiviteten til luften.

Bare blitt åndet ut og inn. Det er passivt aktivt hele tiden.

Brukes, men blir aldri brukt opp, lengtende

men aldri borte. Jeg innkapslet av kuppelen som utgjør

atmosfæren, jeg er hennes verste fiende, vi speiler ikke

hverandre, men vi sitter speilvendt ovenfor hverandre,

og hun vet at vi skal aldri møtes igjen, alt er opp til meg

om jeg skal brenne heksa, eller la hennes utyskheter leve

videre.

Siste stopp. Vi er fremme, jeg skal av. Støvet skal bli tatt

av vinden, og jeg skal fly. Vi skal alle fly. Hun skal fly på

kosten sin, og jeg skal ta korset til brystet å rope djevel.

Men ikke enda.

32


A CHRISTMAS

IN SOLITUDE

Illustrasjon: Julia // Stock.Adobe.com

KOMMENTAR

Mattias Johannessen

Skribent

The Coronavirus wages on; the restrictions stand

firm and fast, and to many of us, that means that

we will have to face Christmas head on differently

from how we originally expected and planned.

But perhaps most challenging, we may have to face

the upcoming holidays without getting to celebrate

it with our family and friends. This can be particularly

challenging for those who study abroad in

Norway, those of us whose family may be stuck in

their home country, who cannot travel back home

because of a lack of flights, or because they cannot

take the risk of catching a Corona-infection,

or perhaps because of their economic

situation, making it impossible to

journey home. These are difficult

times indeed, and with the restrictions

in place preventing us

from having friends over for

the company, Christmas may

be celebrated in solitude

for too many students this

year.

We have difficult times

ahead of us. Most of us

have completed our home

exams; we may have had

a struggle with our motivation

to read books; with

our motivation to complete

our assignments; to

write our bachelor’s or

master’s thesis, or even

our required papers, reports,

and dissertations

towards a PHD degree.

But we have been through

difficult times in the past,

have we not? And we

have all made it through

our hardships and challenges,

to get where we

are today; students enrolled at university level,

studying and working hard for our future, to build

the road ahead of us that will pave the way to our

career. There is a saying; life goes on. Even in the

most troublesome of times, life will still go on, and

it will still find a way through. It may be scarred

forever; it may carry difficult and troubling memories;

but life goes on. And that is what we all have

to do, in these difficult times; we have to go on, we

have to fight our way through these difficult and

challenging times that we are all caught in now

at the moment. It may be dark in this tunnel

that we have all gone into together, but

like all tunnels; there’s light in the end.

Light that will bring us out into the

open, that will help us out of these

difficult times, and that will give us

motivation to go on.

So this is for you, international

students out there; do not give

up hope, do not let the solitude

get to you; these are dark times

indeed, but even in the darkest

of places, there will always be

a light that shines through, that

will guide you through, that

will show you that there are

light ahead, that things will become

easier. Most importantly,

you must not be afraid to talk

with others. Conversing can be

helpful; talk to your fellow students,

keep close contact with

your advisors, professors,

and lecturers should you feel

like you cannot keep up with

your studies. It will not last

forever, and when they end,

light will once again shine

through, and we will be back

from the shadows.

DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 33


REISEBREV

LIVET I ROSA:

- EN THROWBACK TIL UTVEKSLING I TOUSLOUSE

Pål Øymoen

Skribent

Livet i Toulouse er søtt, surt og salt. Den rosa by er varm både i vennlighet og celsius,

men å penetrere den franske livsstilen og et slitsomt byråkrati er vanskelig.

Svetten renner nedover ryggen fra mai til september, og det er ingen mangel

på konserter, utstillinger eller annet påfunn for å holde pulsen oppe.

Toulouse kan deles opp i tre ringer: Indre, midtre,

og ytre ring.

Indre ring er nydelig: Her finner du de vakre bygningene,

historien, arven, kulturen, og hele byen

er kompakt. Nesten fullstendig uten turistfeller.

Kaféene og restaurantene er mange, samt butikker

fra store kjeder til lokale perler.

Midtre ring er styggere: Der er bygd store kommunistblokker

side om side med det skjønneste lille

huset. Skjønnheten og udyret. Det gjør det heldigvis

mulig å bo billig utenfor støyet, men rett på

dørstokken til sentrum.

Ytre ring varierer: Noen områder i nord på vei

mot flyplassen er pene, mens Bellefontaine i vest

er byens kvise. Her begynner byen å grense ut i

forstader: Veldig typisk for Frankrike, uvanlig for

Norge.

Universitetet Jean-Jaurés (tidligere Le Mirail) ligger

20 minutt med metro fra sentrum i området Mirail.

Dette er avdelingen for humaniora og kunstfag, og

er en del av det større Université de Toulouse. Det

er et enormt spekter av fag ved Jean-Jaurés: Alt fra

katalansk språk til stilanalyse i film. Avdelingene

Capitol og Paul-Sabatier tilbyr ingeniørstudier, helsefag,

økonomi og politiske studier.

Jean-Jaurés sin akilles-hel er elendig organisering.

Hos UiA kan all registrering gjøres hjemmefra. Ved

34

Gammel som ung, svinger seg om på dansegulvet i regi av bystyret // Foto: Pål Øymoen


Fotogene Pont St. Pierre med det Toulousanske flagg (rødt og hvitt)

hengende fra broa, og utsikt til Église Saint-Nicolas. // Foto: Pål Øymoen

Jean-Jaurés gjøres alt på papir, i møter, på campus,

utelukkende på fransk. Heldigvis finnes det to reddende

engler; Valérie Morin og Sandra da Silva

Teixeira. Disse Erasmus-koordinatorene er profesjonelle,

hjelpsomme, og praktiske i en verden av

surr, klabb og babb.

Byen Toulouse er hva man faller for. Aller første

kvelden kikket jeg forfjamset på telefonen da en

fransk kvinne spurte meg: «Do you need any help?»

Vips, så var fordommene om at franskmenn kun er

fiendtlige og aldri prater engelsk knust.

Byråkratiet tester tålmodigheten.

Fire uker inn i studietiden fikk jeg denne eposten:

«Administrasjonen har glemt å registrere deg,

vennligst gjør det på egenhånd.»

Jeg håper allikevel, kjære leser, at dersom du vurderer

utveksling så lar du ikke dette stoppe deg.

Disse prøvelsene har gitt meg en høyt verdifull

lekse: Hvordan leve i Frankrike. Det er annerledes,

enten vi innrømmer det eller ei.

De lyse siden av livet i Toulouse? Å bo i Toulouse er

å bo i en by som er: Vakker, stor men kompakt, ren,

ryddig, trygg, varm, dannet, vennlig, velkommende,

aksepterende, reflektert, grønn, økonomisk,

søt, rosa og så mye mer.

Toulouse er en by å bli glad i, og en by å savne.

C’est la vie. En fait, c’est la vie en rose.

En rolig sommerdag på campus Jean-Jaurés.

På en skoledag vrimles det langt mer. // Foto: Pål Øymoen

DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 35


DIKT

JEG UNDRES JEG UNDRES

Caroline Hansen

Skribent

Foto: UNIKUM

36


NOVEMBER 2020 UNIKUM NR 9 37


10PÅUIA

HVILKE TRE STORE BEGIVENHETER KOMMER TIL Å PREGE NYHETSBILDET 2021?

AKTUELT

Foto: UNIKUM // Privat

Robin Moudnib

Journalist

ADRIAN PETTERSEN – STUDERER MARKEDSFØRING OG LEDELSE, BACHELOR

Sport blir nok stort. Fotball-VM. Reise og hotellbransjen hvis det kommer en vaksine mot

korona. Og dermed vaksine som tredje tema.

JONAS VIK LILLEBØ – STUDERER ENGELSK, ÅRSSTUDIUM

Vil være Covid-19, vaksine og hvordan dette blir styrt. Fattigdom på grunn

av Covid-19. Joseph Robinette Biden Jr. blir USAs 46 President og Donald

Trump som avgått President. Hvordan vil han prege nyhetsbilde når han

ikke er President lengre?

SOFIE BERG LEA – STUDERER FOLKEHELSEARBEID, BACHELOR

Mye om koronavaksine og eventuelle bivirkninger. Biden får nok mye oppmerksomhet.

Det kan også være det fremkommer informasjon vedrørende eksamensjuks

som kan ha skjedd nå under korona og at dette komme frem på nyåret.

CARL AUGUST TRONRUD – STUDERER GRUNNSKOLELÆRER, MASTER

Protester utenfor det hvite hus i januar. Elon Musk blir et tema for 2021.

Ring 1 i Oslo blir bilfri i en periode. Håper jeg.

RODAS FILIMON – STUDERER PSYKOLOGI, BACHELOR

Vaksine til covid og funksjonen den har. Reising tar seg opp igjen som

følge av vaksinen. Arbeidslivet tar seg opp igjen og ansettelser øker igjen.

38


ANDREAS GUTHE – DAGLIG LEDER UNIKUM

Som følge av korona tror jeg det kommer til å oppstå økonomiske utfordringer i flere land.

Dette kommer til å bidra til en økt polarisering i samfunnet tror jeg. Samtidig tror jeg vi vil

se en rekke værfenomener i verden som følge av et klima i endring. Ny teknologi vil komme.

Korona forskning kommer til å sette fart på innovative løsninger innen helse. Samtidig tror

jeg helsesektoren i stadig større grad vil innføre AI for å effektivisere behandling.

Romteknologi vil «skyte» fart. Og ikke minst vil skoler og bedrifter ta lærdom av et år med

hjemmekontor og dens fordeler og ulemper til videre bruk.

VILDE ANDERSEN – STUDERER GRUNNSKOLELÆRER, MASTER

Handler mye om vaksine i starten av 2021. Biden får også mye oppmerksomhet.

Økonomien tar seg opp igjen og arbeidsplasser skapes.

CAROLINE HANSEN – STUDERER SAMFUNNSKOMMUNIKASJON, MASTER

Jeg håper først og fremst vi får se overskriftene «en fungerende korona-vaksine» fort

som fy, deretter tror jeg Trump kan finne på å hoppe fra Golden Gate Bridge, men så

blir han reddet opp av en sjøløve... og til slutt tror jeg vi får lese om en «eksplosjon» av

kultur-Norge. At folk rett og slett får litt FOMO for alt som plutselig skjer.

HENRIK LANDMARK – STUDERER IT

Stortingsvalget 2021, covid-19 og det grønne skiftet.

ADRIAN MCALLISTER - STUDERER UTØVENDE KLASSISK MUSIKK, MASTER

Koronavaksine, Biden sin inntreden og konflikten i Armenia.

DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 39


BSU

Boligsparing

for ungdom

BSU er den desidert beste formen for boligsparing for unge mennesker!

Få tilbake: Staten gir deg 200 kroner for hver 1000-lapp du sparer (skattefradrag).

Knallrente: Bankens beste rente: 2,80 %. Du får mer igjen enn du setter inn.

Boliglån: Når du beviser at du kan spare, sier vi lettere ja til boliglån.

www.sor.no | tlf.: 38 10 92 00

facebook.com/sparebankensor

More magazines by this user
Similar magazines