Patetra #4 - 2020

LARS.publikasjoner
  • No tags were found...

Patetra er medlemsbladet til LARS - Landsforeningen for ryggmargsskadde

UTGAVE 4 - 2020 | 37. ÅRGANG

MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE

LUFTA ER FOR ALLE

FLOKEHYTTENE | KRONISK SMERTE | WEBINAR |

GTX MEDICAL | THE ROLLING CHEF | ÅRSRAPPORT

+ EN HEL DEL ANNET INTERESSANT LESESTOFF

Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)



Foto: Pixabay

PATETRA | 4/2020

LARS

AKTIVITET

RMS NYTT

24

Høstaktivitet

Aktivitet i LARS Øst/Oslo høsten

2020.

30

Lufta er for alle

LARS Innlandet inviterte til

seilflydag 19. september.

16

Kronisk smerte

Danske forskere bak potensiell

behandling.

4

Lederen har ordet

7

Desentralisering

8

Brukerstyrt personlig

assistanse

11

Forandringens vind

18

GTX Medical

20

Årsrapport fra NorSCIR

26

Fisketur til Fitjadalsvatnet

32

Bergen Handicapidrettslag

34

Flokehyttene

36

Oppskrifter fra The Rolling

Chef

39

Koronanytt

40

BPA webinar

44

Spør Yvonne

Forsidebilde: Anders Nupen Hansen (Lufta er for alle - seilfly)


Lederen

har ordet...

Høsten og tiden frem mot jul har gått fort i år. Selv med lite fysiske

treffpunkt i høst føles det som at tiden bare flyr av sted. I skrivende

stund skyller bølge nummer to med COVID-19 smitte inn over landet.

Vi har lært å være forsiktige nå, men likevel smittes flere personer enn

noen gang.

Begynner vi å bli litt lei av å leve i isolasjon og karantene?

Savner vi alle klemmene og nærheten vi hadde før?

Digitale kaffekopper erstatter fysiske møter og webinar erstatter

seminarene. Vi er omstillingsdyktige, det er i alle fall sikkert, men vil vi

noen gang komme tilbake til normalen?

Møteplattformene er mange, Pexip, Viju, Hangouts, Meet, Teams,

Skype, BlueJeans, Messenger, samt sikkert mange flere. Fremtiden

blir nok mer digitalisert, hvilket ikke er ubetinget negativt. Vi sparer tid

og reisekostnader, samtidig treffer vi flere personer som av

forskjellige grunner velger å være mest hjemme.

Nå i førjulstiden skulle vi hatt julebord i mange lokallag, noe som

dessverre vanskelig lar seg gjøre. Et digitalt julebord blir liksom ikke

det samme. Vi får krysse fingrene for at 2021 blir bedre, selv om det

sikkert vil bli et annerledes år det også.

God Jul og Godt Nyttår!!

ANDERS NUPEN HANSEN

LEDER

BLI MEDLEM!

Alle som vil, kan bli medlem i LARS og Norges

Handikapforbund. Vi tar godt vare på medlemmene

våre, og kan tilby alt fra nyttig informasjonsmateriell,

støtte, veiledning og et engasjerende fellesskap til flere

nyttige kommersielle tilbud.

MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE

REDAKTØR

Tori Lunde

Mob: 922 20 667

E-post: tori.lunde@lars.no

REDAKSJONSMEDARBEIDERE

Elisabet Berge

Mob: 916 68 323

E-post: elisabet.berge@lars.no

Anne Beate Melheim

Mob: 995 88 685

E-post: anne.melheim@lars.no

LAYOUT

Kenneth Jørgensen

Mob: 905 35 789

E-post: kenneth.jorgensen@lars.no

REDAKSJONENS ADRESSE

Landsforeningen for

Ryggmargsskadde

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo

E-post: patetra@lars.no

TRYKK

Gunnarshaug Trykkeri AS

4095 Stavanger

www.gunnarshaug.no

ABONNEMENT

LARS/Norges Handikapforbund

Tlf. 24 10 24 00 – 24 10 24 43

(kontakt Ellen Trondsen)

patetra@lars.no

Deadline for stoff til redaksjonen

Nr 1 | 1. mars*

Nr 2 | 1. juni*

Nr 3 | 1. september*

Nr 4 | 15. november*

*utgis/publiseres i slutten av de respektive

månedene. Nr 4 utkommer før julen.

www.lars.no

ISSN 0800-6881 (print)

ISSN 1890-9027 (digital)

Når du har lest ferdig bladet, legg det

til i samlingen din eller foreta en riktig

resirkulering av bladet

lars.no/meld-deg-inn

4

patetra | 4/2020


patetra | 4/2020

5


ANNONSERING I PATETRA 2020

Annonsepriser for 2020

Prisene er eks. mva. og prisene forutsetter at materiell

leveres ferdig og klart for trykking.

Har dere andre ønsker ifb med annonsering?

I samarbeid med trykkeriet kan vi oppfylle de fleste

ønsker dere måtte ha. Det være seg alt fra innstikk

(heftet), løse vedlegg (vi pakker da hvert blad i plast)

med mere.

* maks sideantall 20

Patetra trykkes i A4-format, med sideantall 48+4 (52) på ubestrøket/matt papir 4 ganger årlig. Patetra blir

også lagt ut elektronisk (og kan lastes ned i PDF-format) på LARS sine hjemmesider lars.no

6 pa tetra

| 4/2020


DESENTRALISERING

- vi kommer til et sted nær deg.

Tekst & foto: Anders Nupen Hansen

LARS

Denne høsten har på nytt koronapandemien sørget for at arrangement etter arrangement har blitt avlyst. Det har ikke

vært lett å planlegge hvordan man skal få gjennomført aktiviteter. Rett før sommeren ble det lansert et nytt begrep fra

LARS sitt hovedstyre: Desentraliserte arrangementer.

Målet med disse arrangementene er å treffes i mindre

grupper med forskjellige tema, aktiviteter og

produktvisninger fra våre samarbeidspartnere. Våre

lokallag har stått som arrangører og arrangementene har

blitt publisert på Facebook-gruppen til LARS.

Blant annet har LARS Innlandet hatt 3 slike

arrangementer i høst, et på Kongsvinger med Invacare, et

på Moelv med Hollister og et på Gjøvik med Humana. Selv

om vi ikke var så mange deltagere, har vi fått utrolig godt

utbytte av de produktpresentasjonene våre leverandører

har holdt. Smittevernregler blir overholdt med god

avstand mellom deltagerne og tilgjengelig håndsprit på

alle arrangementer. Mange har savnet det sosiale under

denne pandemien. Det var derfor deilig å kunne treffes

igjen under ordnede forhold som hensyntar

smittevernreglementet som er satt.

Det ser dessverre ut som at smitten ennå ikke er forbi og

at første halvdel 2021 vil være svært begrenset med tanke

på store arrangementer. Vi vil derfor prøve å ha mange

flere desentraliserte arrangementer i året som kommer.

Har du ønsker eller forslag til et desentralisert

arrangement, gi gjerne innspill til oss på kontakt@lars.no

patetra | 4/2020

7


Brukerstyrt personlig

assistanse (BPA)

Tekst: Tor Omar Heyerdahl Nyquist, masterstudent UiB

Odd Ivar Grøn, Advokatfirmaet Lippestad

En medfødt eller en påført fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse kan

gjøre det vanskelig å utføre alle dagliglivets oppgaver. For mange er det

nødvendig å motta kommunale tjenester. Brukerstyrt personlig

assistanse (BPA) er en måte å organisere tjenestene på, hvor du som

bruker selv, eller noen av dine nærmeste, er arbeidsleder og kan

bestemme av hvem, til hvilken tid og hvordan assistansen skal utføres.

BPA gir deg dermed mye mer fleksibilitet i hverdagen, og gir deg

muligheten til å få kontroll over ditt liv og hvordan livet skal leves med

tjenestene du har behov for.

BPA fungerer slik at kommunen utmåler omfanget av de tjenestene du

har behov for i et vedtak om BPA. Du inngår selv avtale med en privat

leverandør av BPA-tjenester som får sin betaling fra kommunen. Du

velger selv hvilke assistenter du vil ansette. Disse vil ha sitt

ansettelsesforhold hos den private leverandøren, som har

arbeidsgiveransvar og betaler lønn. Det er du som arbeidsleder som

bestemmer hva du vil bruke assistentene til og når, begrenset oppad til

antall timer i vedtaket.

I denne artikkelen vil vi gi en kort innføring i hvem som kan få BPA og

hvordan du går frem for å søke om BPA.

Rett til BPA er lovfestet gjennom pasient- og brukerrettighetsloven

(pbrl.) § 2-1 d. Vilkårene som etter loven må oppfylles for å ha rett til BPA

er at man:

Ÿ Er «under 67 år»

Ÿ Har et «langvarig» behov for personlig assistanse

Ÿ Har et «stort» behov for personlig assistanse

Det er viktig å understreke at selv om du ikke oppfyller vilkårene i loven,

har kommunen en plikt til å ha tilbud om BPA i din kommune, og en plikt

til å vurdere om BPA er mest egnet for deg. Dette fremgår av helse- og

omsorgstjenesteloven (hol) § 3-8. Det er altså godt mulig, og det finnes

mange eksempler på at kommunen kommer til at tjenester skal ytes

som BPA, selv om behovet ikke er så stort og langvarig som loven stiller

krav om. Det samme gjelder om man er over 67 år. Poenget med

8 patetra | 4/2020


lovbestemmelsen er å fremheve hvem som har et absolutt krav på BPA, det utelukker ikke at også andre som ikke fyller

lovens vilkår kan få tjenester organisert som BPA.

Hvilke tjenester kan du få organisert som BPA?

Slik BPA er organisert i dag, er det en måte å organisere tradisjonelle omsorgstjenester fra kommunen. Du lurer kanskje

dermed på hvilke tjenester du kan få organisert som BPA.

For det første skal «personlig assistanse» inngå i BPA-ordningen. Dette er i hol. § 3-2 nr. 6 bokstav b definert som «praktisk

bistand, opplæring og støttekontakt». Praktisk bistand knytter seg til personlig stell og egenomsorg som eksempelvis å få

assistanse til å stå opp, kle på seg, dusje, gå på do, handle, vaske og lage mat. Dette kan være både hjemme og på farten.

Opplæring knytter seg hovedsakelig til opplæring i bruk og tilrettelegging av hjelpemidler. Også timer til aktiviteter med

støttekontakt inngår i BPA.

Videre vil også timer til avlastningstiltak inngå. Derimot er det bestemt at helsetjenester, hverken i avlastningstiltak eller i

hjemmet skal organiseres som BPA. Grensen mellom praktisk bistand og helsetjenester kan i praksis være vanskelig å

trekke, og dette tolkes nok litt ulikt i kommunene. I forarbeidene til loven er det klarlagt at en «rettesnor kan være at det

folk til vanlig gjør selv bør også en assistent kunne gjøre». Selv om du ikke har krav på å få en helsetjeneste organisert som

BPA, er det ingenting i veien for at kommunen legger det inn i din BPA-ordning, så lenge de finner det forsvarlig. Eksempler

på helsetjenester som normalt kan inngå i en BPA-ordning er sårstell, bistand til bruk av pustetekniske hjelpemidler, ulike

typer stomier og praktisk bistand til medisinering etter brukerens anvisning.

Selv om et viktig mål med BPA-ordningen er å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får utdanning og arbeid, gis i

utgangspunktet ikke timer til assistanse ved skole, utdanning eller arbeid. Dette er begrunnet med at det her er andre

instanser som skal ha ansvar for assistansen. For barn i grunnskolealder skal assistansebehovet være dekket av

skoleetaten i kommunen. Når du er i arbeid kan du søke NAV om funksjonsassistanse. Går du til høyere utdanning er det i

utgangspunktet kun en mentorordning gjennom NAV du kan søke om. Dette er ikke et tilbud som dekker de samme

assistansebehov som det en BPA vil gjøre. Det er ingen særlige assistansetjenester du har rettskrav på dersom du skal gå

til høyere utdanning. Dette er et særlig stort problem, og må ses på som en av forklaringene på at så mange unge med

nedsatt funksjonsevne ikke tar høyere utdanning.

Du må ha et langvarig og stort behov for personlig assistanse

For å ha direkte lovbestemt krav på BPA, må du ha et langvarig behov får slike tjenester som er beskrevet over. Vilkåret om

«langvarig behov» er definert i loven til å være et behov over 2 år. Kommunen vil dermed måtte vurdere om ditt forventede

tjenestebehov strekker seg utover denne perioden. Dette vil i stor grad bygge på medisinskfaglige vurderinger. Vilkåret er i

hovedsak begrunnet med at dersom man har et kortere tjenestebehov, så vil behovet for tjenester endres å tråd med

helsetilstanden. Det kan derfor være behov for tettere oppfølgning i en kortere periode.

Videre må du ha et stort behov for de tjenester som nevnt tidligere. Vilkåret «stort behov» er i loven definert som et behov

for personlig assistanse som overstiger 32 timer i uken. Det er gjort et unntak fra dette vilkåret ved at de som har et

tjenestebehov over 25 timer også har rett til BPA, så fremt det ikke vil medføre «vesentlig økte kostnader» for kommunen.

Det er kommunen som må dokumentere at kostnadene i den konkrete sak er betydelig større enn det kommunen ville hatt

dersom brukeren ikke får BPA. I praksis anses nok de fleste med behov over 25 timer å ha rett til BPA. Selv om du ikke har et

tjenestebehov som strekker seg over 25 timer og du dermed ikke etter loven har rett på BPA, er kommunen pliktig til å

vurdere om BPA bør tilbys deg. I dag er omtrent halvparten av alle BPA-vedtak knyttet til personer med et behov på under

25 timer. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at BPA kan være aktuelt for deg, selv om du har et mindre

tjenestebehov enn det som er definert i loven.

Tjenesten du mottar må være forsvarlig

Mange opplever nok at kommunen ikke gir BPA med henvisning til at det totale tjenestetilbudet de kan gi med

hjemmesykepleie og andre ordninger er forsvarlig, eller at en tildeling av BPA ikke vil være forsvarlig i ditt tilfelle. Kommunen

har en plikt til å sikre at de tjenester du mottar og at ditt totale tjenestetilbud er forsvarlig. Dette er et lovfestet krav til

kommunen. Men hvilke krav stiller dette egentlig til kommunens vurderinger?

Dette forsvarlighetskravet er lovfestet i hol. § 4-1. Det er i forarbeidene til loven presisert at forsvarlighetskravet medfører at

«tjenesten må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang». Forsvarlighetskravet skal sikre at de

tjenester kommunen tilbyr, holder en faglig god standard, og at helheten av de tjenester du mottar er forsvarlig. En tildeling

av BPA må, for å være forsvarlig, opprettholde din mulighet til å leve et selvstendig liv og delta i samfunnet. Tilbudet må

være utformet på en slik måte at det er egnet til å nå dette formålet. Dersom dine behov krever at det ansettes assistenter

patetra | 4/2020

9


med særlig fagkompetanse, så må kommunen i vedtaket ta høyde for ansettelse av assistenter med denne

kompetansen for at forsvarlighetskravet skal være oppfylt.

Det er verdt å merke seg at forsvarlighetskravet er i kontinuerlig endring. Etterhvert som levestandarden utvikler seg, så

økes også terskelen for hva som anses som forsvarlige tjenester og et verdig liv. BPA er ikke bare en helse- og

omsorgstjeneste, men også et likestillingsverktøy som skal sikre personer med nedsatt funksjonsevne fullverdig

deltakelse i samfunnet, tilgang til informasjon og kommunikasjon, personlig mobilitet osv.

Hva bør du tenke på når du møter kommunen din?

Ved rettighetsfestingen av BPA i 2015 var intensjonene fra politisk hold gode. Det ble snakket om likestilling, likeverd og

inkludering. BPA skulle være et verktøy for å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser skulle oppnå et aktivt og

inkluderende liv. Både blant politikere med særlig engasjement for BPA og fra brukerorganisasjonene ble

rettighetsfestingen sett på som en stor seier og et viktig steg i riktig retning. Dessverre har det ikke blitt i nærheten av

så mange BPA-vedtak som man så for seg ved rettighetsfestingen, og det er for mange kommuner i Norge som fortsatt

ikke har BPA-vedtak.

Fortsatt er det mange som opplever å ikke få de tjenestene man har behov for. Mange opplever nok også fortsatt å

måtte kjempe for å få sine tjenester organisert som BPA. Dette skyldes nok dels manglende kunnskap i kommunene og

dels en forestilling om at BPA er en dyrere måte å organisere tjenester på. Det siste er nok ikke alltid riktig og ofte uten

betydning.

I dag vet vi at det er et stort antall mennesker som har rett til å få tjenester organisert som BPA som fortsatt ikke får det.

Dette illustreres bl.a. av tall fra fylkesmennene som behandler klager på kommunale vedtak. Fylkesmennene omgjør

mer enn dobbelt så mange BPA-klager sammenlignet med andre klager på vedtak etter helse- og

omsorgstjenesteloven. Dette viser at vi fortsatt har en vei å gå før myndighetenes intensjoner med ordningen oppfylles.

For å komme til en riktig beslutning for deg, er kommunene avhengig av tilstrekkelige opplysninger. Selv om

kommunene selv er ansvarlig for at sakene er tilstrekkelig opplyst til å fatte riktig beslutning, vet vi at nettopp

manglende opplysninger om bruker er årsaken til at fylkesmannen opphever vedtak i mange saker. Pga. lang

saksbehandlingstid både i kommuner og hos fylkesmenn har man da tapt mye verdifull tid hvis man må starte på nytt.

Sørg derfor for at kommunen får alle relevante opplysninger for saken din. Gode beskrivelser av hvordan du lever livet

ditt og hvordan du ønsker å leve livet ditt er nødvendig for å få utmålt tjenester som passer for deg. Det samme gjelder

relevante opplysninger fra fastlege og spesialisthelsetjeneste som beskriver hvordan du fungerer og hvilke behov du

har. Gode søknader med tilstrekkelig opplysninger er helt nødvendig for at kommunen skal fatte et riktig vedtak som

dekker behovet ditt.

I noen tilfeller får man likevel ikke de tjenestene du har behov for. Da bør man klage. Fylkesmannen omgjør mange saker.

En stor svakhet er imidlertid den lange saksbehandlingstiden, både i kommunen og hos fylkesmannen. Dette medfører

ofte at man må klare seg i svært lang tid før man får tjenestene man har behov for. Når man igangsetter en klagesak

anbefaler vi derfor ofte å forsøke å ha en god dialog med kommunen. Man sparer mye tid dersom man kan overbevise

kommunen om at deres vedtak er feil og må omgjøres, kontra en full klagerunde hos fylkesmannen.

Kommunen har veiledningsplikt. Det betyr at du i kontakt med kommunen skal kunne få den informasjonen og hjelpen

du trenger for å kunne søke om, og få tjenester tilpasset deg. Likevel er det ikke alltid kommunen deler din oppfatning

om hva du har behov og krav på. Da kan det være fornuftig å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Enten som har

erfaring fra tilsvarende prosesser selv, en brukerorganisasjon eller en advokat.

Advokatfirmaet Lippestad har spesialkompetanse på BPA og andre kommunale tjenester. Gjennom vår

samarbeidsavtale med LARS gis medlemmene særlige rettigheter. Les mer om dette på www.lars.no/juridisk-bistand

Dersom du ønsker å diskutere en konkret sak kan du ta kontakt med advokat Odd Ivar Grøn på tlf. 92 45 62 87 eller

odd@advokatlippestad.no.

10

patetra | 4/2020


Årsmøtet til LARS avholdes digitalt, lørdag 17. april

2021 klokken 12.00.

Saker som medlemmer eller lokallag ønsker

behandlet i årsmøtet må være LARS hovedstyre i

hende senest 16. februar 2021, mailadresse

kontakt@lars.no kan benyttes.

Har du forslag til kandidat til hovedstyret?

Ta kontakt med Valgkomiteen ved Geir Inge Sivertsen

( geir.sivertsen@lars.no), eller Marianne Hjelmen

( marianne.hjelmen@lars.no), eller Anne Beate

Melheim ( anne.melheim@lars.no)

- GIR DEG FULL RYGGDEKNING

11


FORANDRINGENS VIND

«

«Når forandringens vind blåser går noen i skjul,

mens andre går ut for å bygge vindmøller»

Vi som ikke har felles behov, men som har noe til felles. Det er alle oss medlemmene i LARS det, og våre

pårørende likeså. Vi er så ulike som folk ellers i samfunnet, og våre erfaringer og evner til å handtere eller

ønske forandringer er forskjellig. Når det stormer for fullt i forandringens vind er man i en helt annen

situasjon enn før og:

Ÿ

Ÿ

Ÿ

Noen går ut for å bygge

Noen går i skjul for en periode og lærer seg å bygge

Noen går i skjul og blir der

Mitt navn er Merete Wik Silden 52 år og jeg er karriereveileder, i tillegg er jeg delvis ufør som følge av

ryggmargsskade og mye – mye mer. Jeg har vært igjennom noen stormer, og har kommet helt fint igjennom

disse. Delvis på grunn av tilfeldigheter, delvis på grunn av dyktige kirurger og delvis på grunn av at jeg er

meg. Etter operasjon i ryggmargen med påfølgende rehabilitering var jeg sakte, men sikkert klar for å gå ut i

samfunnet igjen for å «bygge». For meg betød det å være sosial igjen og å starte forsiktig å arbeide med

veiledning noen timer i uken i oppstarten. Mine kunnskaper er mangfoldige. For å nevne noe så kan jeg noe

om kommunikasjon og forandring, noe om arbeidsliv, noe om frivillig arbeid, mye om det å være i relasjon

med andre (mor, ektefelle, venn, datter, kollega, konsulent etc.), og jeg har flere interesser og egenskaper.

Poenget mitt er at vi alle er så mye mer enn det man ser – og tenker om oss selv, og mesteparten av alt dette

her fremkommer ikke på noe CV.

Hans Hanssen er også «en kar som er som han er» med sine verdier, interesser, erfaringer og kunnskaper. En

«litt» over gjennomsnittlig aktiv og positiv kar er mitt inntrykk. En mann med et stort hjerte som sier at det

viktigste man kan gjøre for seg selv er å skape relasjoner. Ha noen å være med, snakke med, og å komme

seg over dørstokken av og til for å få ny inspirasjon. «Det kan kreve at man utfordrer seg selv for å komme ut

av komfortsonen», sier han. Jeg fikk gleden av å lage et lite intervju med han i forbindelse med et prosjekt

som omhandler karriereveiledning. Han forteller at han var sjømann før «forandringens vind» kom og gav

han nye perspektiver fra rullestolens «øyehøyde». Hans og jeg har snakket litt om karriere og hva det kan

bety – smaken av ordet karriere kan for noen gi litt bismak. Mange forbinder det med noe man gjør som «å

stige i gradene». Andre forbinder det med «å utdanne seg og legge planer i arbeidsliv», og mange ser

tilbake på sin karriere som noe som tilhører fortiden og som per nå er utilgjengelig fordi man er syk og/eller

skadet. Forandringens vind kan ha røsket skikkelig i eget selvbilde og identitet. Betydningen av karriere er i

dag livslang læring! Hans har benyttet seg av tilbudet karriereveiledning via Kompetanse Norge som er

gratis for alle over 19 år i Norge. Hans sin erfaring med karriereveileder kan kort oppsummeres slik: «Dette ga

meg håp og motivasjon på at det er mulig å tenke helt nye tanker. Han skal ha skryt han jeg snakket med, for

han ga meg så mange innspill på hvor jeg kan benytte min kompetanse. Jeg ser nå helt andre muligheter

enn før.»

Så, er karrierveiledning noe for LARS? I høst har jeg hatt gleden av å samarbeide med ledelsen i LARS om

temaet der vi undrer oss om hva det innebærer og hvor kjent dette temaet er for medlemmene.

12 patetra | 4/2020


Karriere? Har eg det?

• «Career is the individual’s path through life,

learning and work» (ICCDPP `19 Communicé)

• Absolutt alle har ein karriere. Det handlar om all

utdanning, opplæring og jobb sett i eit livslangt

perspektiv

• «Karriere handler om hele identiteten din, - det

handler om hvem du vil være og det å finne

balansen mellom skolegang, jobb, familie og fritid»

(Buland 2011, Hebnes Vinje 2018)

Din plan

Virkeligheten

Plansje lånt fra Kjersti Kvaløy som jobber i Karrieresenteret Vestland)

Vi har testet ut tilbudet til Kompetanse Norge og kan si at for oss og øvrige medlemmer i «testgruppa» så har

dette gitt selvinnsikt og fått i sving nye tanker om muligheter. Jeg har også snakket med Annette Halvorsen

ved St Olavs Hospital. Hun er ansvarlig for undersøkelsen «Å leve med ryggmargsskad(d)e». Per dags dato

er undersøkelsen ikke ferdig, men hun kan fra tidligere undersøkelser si at de som er i arbeid scorer høyere

på livskvalitet enn de som ikke er i arbeid. Frivillig arbeid er også et sted å gjøre karriere – se artikkel

Uføretrygdede på frivillighetstoppen i Handikapnytt. Og visste du at «gaming» på pc også gir

kvalifikasjoner? Strategisk tenking, problemløsning, fart og forståelse for å nevne noe. Kompetanse er så

mangt og det å utøve kompetanse er kilde til mestring. Er du nysgjerrig på å utforske deg selv og dine

muligheter, så ta kontakt med karrieresenteret i ditt fylke eller med karriereveiledning.no. For oss ble

karriereveiledning en positiv opplevelse som gav mye læring, vi anbefaler deg å teste det ut selv.

Karriereveiledning.no er en offentlig og kvalitetssikret nettside. Her kan du snakke med en karriereveileder

på nett eller telefon, om spørsmål du har knyttet til opplæring, utdanning og jobb. Det er helt gratis og helt

anonymt.

Kontakt veileder

Ring 23 50 61 95 eller start en chat på karriereveiledning.no

Relevans for deg?

Merete Wik Silden

E-post: merete.wik.silden@hotmail.com

Mobil: 995 23 160

«Passion»: Karrierelæring, karrierekompetanse

og livsmestring

• Kva endringer foregår rundt deg eller i ditt liv?

Kva er stabilt?

• Korleis påvirker eventuelle endringer deg,

hvilke konsekvenser kan de få?

• Liker eller misliker du endring? Treng du

stabilitet?

• Om ønskjet om endring står i konflikt med

ønskjet om eller behov for stabilitet, korleis ta

val og gjøre riktige overveiingar mellom dei to

hensyna?

patetra | 4/2020

13


Tariffavtale

Prima Assistanse har inngått tariffavtale

Prima Assistanse har inngått tariffavtale for sine

BPA-assistenter og funksjonsassistenter. Avtalen

er forhandlet frem mellom Fagforbundet og Virke

og regulerer lønns- og arbeidsvilkårene.

Avtalens reisebestemmelser og muligheter for

lengre vakter gjør det enklere for arbeidsledere

når vaktplanen skal settes opp og når reiser skal

planlegges.

Avtalen sikrer gode vilkår for assistentene ved å ha

bestemmelser om arbeidstid, lønn og andre

arbeidsvilkår. I tillegg gir den de ansatte en bedre

pensjonsordning, ved at vi innfører rett til

a v t a l e f e s t e t p e n s j o n s o r d n i n g ( A F P ) .

Å innføre tariff er et viktig bidrag for å fremme

jobben som BPA-assistent.

Assistentenes ivaretagelse

Sjur Tveito, adm. direktør, sier at han er stolt av at

Prima Assistanse sikrer assistenter seriøse og

gode arbeidsvilkår.

- Vi tror det blir bedre BPA når assistentene blir tatt

på alvor i arbeidslivet. Det er viktig for oss å være

en leverandør som leverer kvalitet i alle ledd.

Arbeidslederne skal ha gode BPA-ordninger som

gir frihet til å leve, samtidig som assistentyrket skal

få gode rammevilkår.

BPA hos Prima

BPA er i hovedsak en alternativ måte å organisere

praktisk bistand på. BPA skiller seg ut fra de mer

tradisjonelle tjenestene ved at det er personen

med funksjonsnedsettelse som selv bestemmer

hvordan assistansen skal være.

Selv om BPA ble rettighetsfestet i 2015, er det

mange som ikke får tildelt tjenesten av kommunen

sin. Prima Assistanse har en veiledningstjeneste

som hjelper personer som trenger BPA med både

søke- og klageprosess.

I Prima får arbeidsledere god veiledning og

opplæring i hvordan man kan være en god

arbeidsleder, og vi gir individuell oppfølging til alle

våre arbeidsledere.

14


patetra | 4/2020

15


KRONISK SMERTE

Danske forskere bak potensiell behandling.

RMS NYTT

Tekst: Birgitte Bjørkman - oversatt av Anne Beate Melheim | Artikkelen trykkes med tillatelse fra RYK! magasin nr. 3-2020, som

utgis av RYK – Ryggmargsskadede i Danmark, den danske interesseorganisasjonen for mennesker med ryggmargsskader.

Bildet: Her ser du stoffet Tat-P4-(C5)2 etter en injeksjon i ryggmargen. Stoffet (lilla) trenger inn i nervecellene i ryggmargen (gul), men ikke inn i de omkringliggende

cellene (cellekjernene er blå). Foto: Københavns Universitet.

Forskere fra Københavns Universitet har funnet en ny måte å behandle kronisk smerte på. Med et stoff, som det danske

forskerteamet har designet og utviklet selv, kan en oppnå full smertelindring. Det viser testforsøk på mus. Nå håper

forskerne at tester på mennesker vil gi det samme positive resultatet.

Mellom syv og ti prosent av verdens befolkning lider av

kroniske smerter som oppstår fra nerver som har blitt

skadet. Blant dem er det mange personer med en

ryggmargsskade, som – i tillegg til de andre

konsekvensene av å ha en ryggmargsskade – daglig har

utfordringer med nevropatiske smerter. Dette er noe som

er svært krevende og slitsomt og har en negativ

innvirkning både fysisk og psykisk.

Nå har forskere fra Københavns Universitet funnet en ny

måte å behandle smertene på.

Test på mus

I mer enn et tiår har forskere jobbet med å designe, utvikle

og teste et stoff som vil gi full smertelindring.

- Vi har tatt prosessen helt fra å forstå biologien, klare å

designe stoffet til å beskrive hvordan det fungerer hos dyr,

påvirker deres oppførsel og fjerner smertene, sier

medforfatter Kenneth Lindegaard Madsen, lektor ved

Institutt for nevrovitenskap, Københavns Universitet.

Behandlingen er testet på mus og de nye resultatene er

publisert i det vitenskapelige tidsskriftet EMBO Molecular

Medicine.

- Vi har utviklet en ny måte å behandle kroniske smerter

på. Det er en målrettet behandling. Det vil si at den ikke

påvirker de generelle, nevrologiske signalene, men bare

påvirker endringene i nervene som den underliggende

tilstanden forårsaker. Eksempler på dette er etter å ha

pådratt seg en ryggmargsskade eller en amputasjon.

Til ettertanke

Kenneth Lindegaard Madsen er overrasket over at det er

personer med en ryggmargsskade som har reagert mest

på nyheten.

- Jeg har fått mange henvendelser fra personer med en

ryggmargsskade som spør meg "Kan det virkelig være

sant at jeg kan bli smertefri?". Det er nytt for meg og har

gitt meg mange tanker, sier Kenneth Lindegaard Madsen,

16

patetra | 4/2020


som har lyttet til historier om et liv med store livsendringer

og kroniske smerter. Det er også hans håp at hans

forskning vil være et gjennombrudd for den kommende

smertebehandlingen av bl.a. personer med en

ryggmargsskade.

- Jeg er ikke i tvil om at stoffet vi har utviklet kan gjøre noe,

men vi vet fortsatt for lite. Det vil kreve en grundig test av

sikkerheten på dyr og deretter mennesker, før kliniske

studier faktisk kan utføres på smertepasienter, forklarer

Kenneth Lindegaard Madsen, som derfor ikke ønsker å gi

f o r h ø y e f o r v e n t n i n g e r f o r p e r s o n e r m e d

smerteutfordringer.

Effektivt stoff

Stoffet som forskerne har utviklet er et såkalt peptid som

heter Tat-P4-(C5)2. Peptidet fungerer målrettet og

påvirker bare nerveendringene som er et problem og

skaper smerten.

I en tidligere studie i en dyremodell har forskere vist at

peptidet også kan redusere avhengighet. Derfor håper

forskerne at stoffet potensielt også vil kunne hjelpe

smertepasienter som har blitt avhengige av for eksempel

opioider, et smertestillende middel.

- Peptidet fungerer veldig effektivt, og vi ser ingen

bivirkninger, sier Kenneth Lindegaard Madsen og

fortsetter:

- Vi kan gi dette peptidet og få full smertelindring i

musemodellen vi har brukt, uten å få den sløvende og

beroligende effekten som kjennetegner eksisterende,

smertestillende medisin.

Innlevert patentsøknad

- Nå er vårt neste trinn å gjennomføre toksikologiske

tester som et skritt mot å kunne teste behandlingen på

mennesker, sier Kenneth Lindegaard Madsen.

- Målet for oss er å utvikle et legemiddel, og planen er å

etablere et bioteknologiselskap, så snart som mulig, slik at

vi kan fokusere på dette arbeidet.

Københavns Universitet har derfor også levert en

patentsøknad på vegne av forskergruppens studie.

Kliniske studier

Forskerne jobber nå med å komme i gang med kliniske

studier, blant annet i samarbeid med smerteforsker

Nanna Brix Finnerup, som er professor ved Aarhus

Universitet.

- I utgangspunktet vil det være på friske mennesker for å

teste sikkerhet, deretter på personer med kroniske

smerter.

På spørsmål om personer med en ryggmargsskade som

har nervesmerter kan inkluderes i forsøksgruppen, svarer

Kenneth Lindegaard Madsen bekreftende:

- Ja, absolutt. Det er åpenbart med henvendelsene vi har

mottatt.

Håper på rask prosess

I mellomtiden må de som legemidlet er rettet mot vente

tålmodig.

- Det vil ikke være akkurat her og nå vi kan tilby en ny

smertebehandling. Det vil ta noen år, kanskje tre, før vi er

der at produktet forhåpentligvis er klart for godkjenning av

myndighetene og kan komme ut på markedet, sier

Kenneth Lindegaard Madsen og avslutter:

- Men vi håper på en rask prosess slik at det kan komme ut

og ha nytte.

1

sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S002839

0819304721

Studien er bl.a. støttet av Novo Nordisk Fonden,

Lundbeckfonden og Danmarks Frie Forskningsfond. Det er

sendt inn patentsøknad fra Københavns Universitet på

vegne av Kenneth Lindegaard Madsen og hans kollegers

studie og resultater.

Les hele studien “A high-affinity, bivalent PDZ domain

inhibitor complexes PICK1 to alleviate neuropathic pain” i

EMBO Molecular Medicine.

Kilde: Sund.ku.dk

MOVE UNITED

På denne websiden (engelsk språk) finner du en kjekk oversikt over de aller fleste

paraidretter (foreløpig uten parabob ;-) ) som finnes. Ta en kikk og se om du finner en

idrett/aktivitet for deg - finner du den ikke her så la deg ikke stoppe av den grunn. Ta

kontakt med nærmeste idrettslag eller idrettens forbund og legg fram ønsket ditt. Ingen

utfordring er for stor til å ikke kunne overkommes!

Oki - sjekk ut: moveunitedsport.org/sports/adaptive-sports

patetra | 4/2020

17


GTX MEDICAL

Tekst: Informasjon er hentet fra www.gtxmedical.com og https://bit.ly/33xoaJE (medgadget.com)

RMS NYTT

Målrettet epidural ryggstimuleringsterapi = «GO-2-SYSTEM»

GTX Medical er et medisinsk selskap med kontorer i

Nederland og Sveits. De jobber med å utvikle et implantat

de kaller «Go-2-system», som skal gi målrettet epidural

ryggstimuleringsterapi for personer med en

ryggmargsskade. Målet for implantatet er å kunne

gjenvinne beinmotorisk funksjon og nevrologisk kontroll.

Til nå er det begrensende muligheter for å gjenopprette

betydelig funksjonell kontroll etter en ryggmargsskade.

«Go-2-system» tar sikte på å endre dette for brukere med

tilstrekkelig antall gjenværende spinalnervefibre. Ved

inkomplette ryggmargsskader kan sovende fibre

fremdeles være tilgjengelig i ryggmargen. Ved å bruke

målrettet epidural ryggmargsskadestimulering (TESS) kan

de intakte kretsene under skadestedet reaktiveres.

Enheten skal gi elektriske impulser til gjenværende

nervefibre som etterligner motorimpulser som oppstår

under gange. Disse impulsene skal synkroniseres med

bevegelsene brukeren gjør samtidig, og på den måten skal

enheten trene hjernen til å bruke de gjenværende

nervefibrene for å hjelpe til med å gå. Når dette brukes

over tid kan det være mulig at enheten reaktiverer

sovende nervefibre som kan resultere i langsiktige

forbedringer i brukerens mobilitet.

Hvordan virker TESS

For å ta i bruk TESS-terapi, må kirurger implantere en

elektrode som skal levere elektrisk stimulering til regionen

som styrer kontrollen over beina. Elektroden leverer

tidsbestemte pulssignaler til bestemte forts. neste deler side av

ryggmargen. Disse pulssignalene skal etterligne

kommandoene fra hjernen som gjør at en kan gå. For

eksempel når høyre fot settes ned, så sendes mild

stimulering for å starte å løfte det venstre beinet i påvente

av å ta neste skritt. Når han/hun føler stimuleringen, vil

brukeren kunne aktivere beinmuskulaturen og ta et skritt

på en naturlig måte. Brukeren forblir alltid i kontroll og vil

ikke ha følelse av at kroppen blir en slags robot.

GTX Medical påpeker at det fortsatt gjenstår arbeid og mer

testing for å se om dette kan fungere som de håper og kan

bli tilgjengelig for personer med en ryggmargsskade.

Patetra skal følge med på eventuelle nye oppdateringer

om dette og da selvsagt oppdatere dere.

18

patetra | 4/2020


patetra | 4/2020

19


ÅRSRAPPORT

fra Norsk ryggmargsskaderegister 2019

Tekst: NorSCIR

RMS NYTT

Norsk ryggmargsskaderegister (NorSCIR) er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. NorSCIR samler inn strukturerte og

kvalitetssikrede data omkring forekomst, medisinsk behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med en

ryggmargsskade. Formålet til registeret er å bidra til bedre kvalitet i ryggmargsskadeomsorgen, og minske uønsket

variasjon i helsetilbud og behandling. Ryggmargsskaderegisteret er samtykkebasert og har tidligere fått konsesjon fra

datatilsynet. Alle personer med en nyervervet ryggmargsskade, innlagt til spesialisert rehabilitering ved Sunnaas sykehus,

Haukeland universitetssykehus og St. Olavs Hospital, blir forespurt om deltakelse i registeret.

Noen tall for året 2019:

Ÿ 129 personer fikk ryggmargsskade og 122 av disse er med i registeret. Siden oppstart i 2011 så er det nå totalt 1028

ryggmargsskadde i registeret

Ÿ Det er også registrert 150 kontrollopphold i løpet av året

Ÿ 43 % fikk ikke-traumatisk ryggmargsskade der den hyppigste årsak er degenerativ etiologi (trange forhold for

ryggmargen for eksempel på grunn av prolaps eller feilstillinger)

Ÿ 57 % fikk traumatisk ryggmargsskade og den hyppigste årsaken er fall

Ÿ Gjennomsnittsalderen for ryggmargsskade av traumatisk art er 50 år og for ikke-traumatisk art 53 år

Ÿ 63 % av pasientene som fikk ryggmargsskade er menn

Ÿ Ved avsluttet rehabilitering sier pasientene at deres generelle livskvalitet i gjennomsnitt er 6,5 på en skala fra 0 til 10.

Gjennomsnitt for fysisk helse er 6,0 og psykisk helse 6,8

Ÿ Det er stor variasjon i liggetid ved ryggmargsskadeavdelinger og gjennomsnittlig innleggelsestid for en person med

traumatisk ryggmargsskade er 88 dager, for personer med ikke-traumatiske skader 60 dager

Resultater viser at 1 av 3 pasienter har en moderat eller alvorlig nevrogen tarmdysfunksjon. Kartleggingen av

tarmfunksjonen gjennom scoringssystemet i registeret kan i framtid være et nyttig hjelpemiddel i arbeidet med å vurdere

effekt av behandling.

Mange pasienter har fått opplæring og mestrer intermitterende kateterisering på egen hånd ved utreise. Andel personer

med paraplegi, som ved utreise fra ryggmargsskadeavdeling har normalisert blæretømming eller intermitterende

kateterisering som hovedmetode, er 84 %.

Resultatene som presenteres i årsrapporten brukes av de tre sykehusene til å planlegge sin drift og som verktøy til å

forbedre seg. Resultatene er også viktig for LARS. Vi følger med på kvaliteten i tilbudet som sykehusene gir og utfordrer på

områder som vi mener må utvikles. Rapporten gir oss også faktagrunnlag som vi kan bruke til argumentasjon overfor

myndigheter og andre. I tillegg gir årsrapporten et bilde av medlemsgrunnlaget som gir innspill til aktiviteter og initiativ i

LARS.

Nytt i år er at resultatene fra Nordisk ryggmargsskaderegister (NordicSCIR) er lagt frem i samme årsrapport. NordicSCIR har

sitt utspring fra Norsk ryggmargsskaderegister og presenterer samlede nasjonale resultater fra 2019 for Norge, Danmark

og Island. Fra Sverige er i første omgang kun ett sykehus implementert som pilot. Resultater presenteres både på

sykehusnivå, per land og samlet som nordisk.

Hele årsrapporten kan leses på www.norscir.no

forts. neste side

20

patetra | 4/2020


Registeret med et blikk 2019!

Tre spesialavdelinger for rehabilitering og oppfølging av pasienter med

ryggmargsskade:

Sunnaas sykehus, Haukeland sykehus, St. Olavs Hospital

Dekningsgrad er 95%

N = 122 i 2019

Gjennomsnitt alder

52 år

Andel kvinner

37 %

Andel traumatiske

skader

57 %

Vanligste årsak

Traumatisk skade

Fall

Vanligste årsak

Ikke-traumatisk

skade

Degenerativ

1 av 3 pasienter har

en moderat eller

alvorlig nevrogen

tarmdysfunksjon

Pasient-rapporterte

data for livskvalitet

og tilfredshet med

oppnådd funksjon

Rapporten

inneholder også

resultater fra

Nordisk register!

patetra | 4/2020 21


22 pa tetra | 4/2020


patetra | 4/2020

23


LARS

Tekst: Marianne Graham Hjelmen & Ingrid Njerve

Dette året har bydd på utfordringer med avlysninger og utsettelser av aktiviteter, allikevel har vi fått gjennomført noe

som planlagt mens noe har kommet til underveis.

Kveldstreningen i Studio 99 startet opp igjen tirsdag 18. august, til stor glede for alle som benytter seg av tilbudet. Vi har

hatt gode rutiner for spriting og renhold av hender, drivringer, krykker og apparater samtidig som vi er nøye med å holde

avstand. Treningstilbudet er viktig for mange, både fysisk og sosialt, og alle har derfor vært flinke til å følge koronaregler.

Nå er det dessverre igjen koronastengt etter pålegg fra kommunen.

Bildet: Aerobictimen har igjen blitt digital (foto Ingrid Njerve)

Den Norske Turistforening har på sin nettside forslag til mange turer. De har også merket noen turer som rullestolvennlige,

og vi ønsket å teste en av disse turene. Valget falt på en tur i Vollen, utenfor Asker en onsdag i september. Vi startet på

parkeringsplassen ved Oslofjordmuseet, gikk gjennom skogen til Stordammen Skole og tilbake via Selvikbukta. Det var sol,

men også kraftig vind. Vi fant ly for vinden og hadde en fin pause med kaffe, Kvikk Lunsj og en prat om BPA med Renèe Marie

Elli fra Prima Assistanse. Ruten vi valgte var ikke veldig lang. Litt kupert og underlaget var litt asfalt, grus og gress. Elektrisk

rullestol gikk fint, Lipo Limo spant litt i grusen, men kom seg frem.

Bildet: Pause med kaffe, Kvikk Lunsj og BPA-prat (foto NHF Oslo)

8. september fikk vi besøk i Studio 99, etter trening, av 3 engasjerte ansatte i Invacare. De hadde med drivaggregatet

Smoov og ulike rullestoler med mulighet for å prøve, noe flere av de 15 som var til stede gjorde.

Bildet: Eirik og Ken Henry fra Ivacare (foto Ingrid Njerve)

21. september hadde vi et nytt medlemsmøte. Denne gangen i Moss. Vi var heldige og ble invitert til Ecura sine lokaler hvor vi

fikk en god presentasjon om BPA av Heidi Josephson. Deretter satt praten løst om BPA og andre ting mens vi også koste

oss med pizza.

Bildet: Pizza og BPA i Moss (foto Ingrid Njerve)

Opprinnelig hadde vi planlagt Kunstpause på Munchmuseet sammen med Humana Omsorg og assistanse, og

medlemsmøter med flere av de andre samarbeidspartnerne. Dessverre medførte nye smittevernregler at disse

arrangementene måtte utsettes.

NAF GLATTKJØRINGSKURS ble holdt lørdag 12. september på NAF øvingsbane på FET.

Vi søkte og fikk midler fra Stiftelsen Sophies Minde til et kurs og 12 spente deltakere møtte opp og fikk en grundig teoretisk

gjennomgang av kurslærer Even Sørensen. Han var nok litt spent selv, for så mange, eller egentlig ingen rullestolbrukere

hadde han hatt på kurs før. Han fortalte lett og forståelig og stilte oss spørsmål. NAF Kjørekurs på bane gir opplevelser og

ettertanker om førerens betydning for trafikksikkerheten. Det var fokus på førers evne til å oppfatte riktig, gjøre presise

valg og ha god kjøreteknikk som minnet oss på hvor viktig det er med en bevisst kjørestrategi på veien.

Vi ble også gjort kjent med bilens elektroniske systemer og fikk oppleve hvordan bilens førerstøttesystemer virker, hvordan

dette kan endre risikoen for skader og hvordan fører kan bidra til å forsterke eller forstyrre førerstøttesystemene.

Mange, meg selv inkludert, skvatt nok litt når vi merket hvordan bilen tok over deler av kontrollen når den begynte å skli. Det

var skikkelig gøy å kunne erfare det under trygge forhold.

Det ble også tid til en hyggelig lunsjpause med deling av opplevelser.

Bildene: spente deltakere & ute på glattisen (foto Mette Mangset)

24 patetra | 4/2020


25


FISKETUR

Fisketur til Fitjadalsvatnet med LARS Hordaland

Tekst: Christel Borge Bersaas-Nesse Foto: Tom Lauritz Håland

LARS

Søndag 20. september 2020 satte 18 av LARS Hordaland sine medlemmer turen til Øystese og Fitjadalsvatnet, til en

fisketur som vi har fått midler fra Dam Ekspress til. Her skulle vi fiske i vannet og kose oss med grilling av egenfisket fisk. Vi

var heldige med været, opplett og ingen vind, noe som gjorde dette til en kjekk opplevelse.

Vi kjørte i kolonne fra IKEA i Åsane, da ikke alle visste veien.

Når vi kom frem ble vi tatt imot av Øystese jeger- og

fiskarlag, som har ansvaret for denne plassen. Plassen er

meget godt tilrettelagt for mennesker med nedsatt

funksjonsevne, og selv de med rullestol, krykker eller stokk

klarte å komme seg frem.

Her var 2 robåter, og en av familiene som var med, prøvde

fiskelykken i en robåt. Det ble ikke noe fisk, det ble det

heller ikke på de som stod på bryggen og prøvde lykken.

Yamaha Øystese stilte med en Pioner Multi, en båt som

kan legge ned baugen sånn at de med rullestoler kunne

kjøre om bord. Dette ble en kjempesuksess, og alle fikk

prøve. Båten tok to turer på vannet, men heller ikke fra båt

fikk vi fisk.

og ved. For inne i et lite overbygg som de har laget, kunne

vi sitte foran peisbålet og varme oss litt. Grunnet korona,

måtte vi bytte på hvem som satt der inne, men vi satte opp

et partytelt, så dette gikk strålende.

Vi vil rette en stor takk til Øystese Yamaha og Øystese

jeger- og fiskarlag for en flott tilrettelagt plass, og for en

service. De hjalp til med å bære bord, ordne med robåten

og et eget sete for barn, og for en formidabel innsats for at

dette skulle bli en flott dag for medlemmene til LARS

Hordaland. Dette ble en suksess vi mer enn gjerne gjentar

ved en senere anledning. Hardanger Folkeblad var også til

stede og lagde en artikkel om oss, denne plassen og denne

fine dagen.

forts. neste side

Takk til alle som deltok for å gjøre dette til en fin og

minnerik dag i disse koronatider.

Men sånn er det, og vi var forberedt. Vi hadde med pølser,

brød, brus, kaffe, varm sjokolade, chips og twist, så alle ble

mette. Øystese jeger- og fiskarlag stilte med grill, grillkull

26

patetra | 4/2020


patetra | 4/2020

27


28 pa tetra | 4/2020


VINTER

LARS AKTIV VINTER OPPDAL

19.–21.03.2021

VALGBARE AKTIVITETER

ALPINT LANGRENNSPIGGING CURLING SKYTESIMULATOR

FREDAG 19.03 LØRDAG 20.03 SØNDAG 21.03

16:00-17:00

INNSJEKK

17:00-18:30

MIDDAG

18:30-20:30

SAMARBEIDS-

PARTNERE

KONTAKTPERSON

LARS BAKÅS

913 42 869

LARS.BAKAS@LARS.NO

08:00-10:00

FROKOST

10:00-13:00

AKTIVITETER

13:00-14:00

LUNSJ

14:00-17:00

AKTIVITETER

17:00-18:00

HVILE

18:00-20:00

MIDDAG

08:00-10:00

FROKOST

10:00-13:00

AKTIVITETER

13:00-14:00

LUNSJ

EGENANDEL

KR 500,-

PÅMELDING

DELTAKER.NO

/AKTIV-VINTER-2021

BASE PÅ QUALITY HOTEL SKIFER OLA SETROMS VEG 35 7340 OPPDAL

patetra | 4/2020

– GIR DEG FULL RYGGDEKNING

29


Lufta er for alle

Tekst & foto: Anders Nupen Hansen

19. september samlet LARS Innlandet en gruppe personer til seilflydag ved Starmoen

Flyplass. Som bestilt kom godværet med sol og grei temperatur. Elverum Flyklubb stilte

velvillig opp på Starmoen Flyplass med både seilfly, piloter og lunsj.

Seilfly gir en utrolig flott frihetsfølelse og er faktisk

en aktivitet der funksjonshemmede kan delta på lik

linje med funksjonsfriske. På Starmoen Flyplass på

Elverum har de et seilfly som er tilrettelagt for

funksjonshemmede. Det har også Drammen

Flyklubb ved Hokksund Flyplass. Har du lyst til å ta

seilflylisens, kan du kontakte en av de navngitte

klubbene, så får du mer informasjon der.

Denne gangen var det mange som fikk prøve seilfly

for første gang. Det var faktisk flere som på tross av

at de var høyderedde kom seg opp i luften og fikk

prøve seilfly for første gang. Selv om det kanskje

ble første og siste turen for noen, var det veldig

mange som fikk en skikkelig positiv opplevelse.

Noen prøvde akroflygning, med både loop og stoll,

andre ble med på sightseeingtur over Elverum sine

skoger. Flyforholdene denne dagen var ikke helt

optimale, da det var få luftlommer med oppdrift.

Likevel koste alle seg. På en så flott dag som dette

er det sosiale minst like viktig som selve flyturen.

Dagen ble avsluttet med middag på Elgkroa og

overnatting på Scandic Elgstua på Elverum.

30

patetra | 4/2020


heyy!

patetra | 4/2020 31


BHI

Bergen Handicapidrettslag

Tekst: Odin Dyrkolbotn Foto: Brage Æsøy Titlestad & Steinar Vedå

AKTIVITET

Bergen Handicapidrettslag

Idrettslaget har ledige treningstider i rullestolbasket og

bordtennis. Treningene er åpne for parautøvere og i de

fleste tilfeller, andre også.

Treningstidene til Bergen Handicapidrettslag finner dere

på web her: bergenhil.wordpress.com/treningtider-fra-6-

1-2020

Bergen Handicapidrettslag bordtennis

Parautøvere som vil begynne med bordtennis, kan være

med på pararekrutt-treningene torsdager fra 17.30 til 18.30

i Kanalveien 90 på Minde. Flinke instruktører får utøvere

raskt opp på et nivå som gjør at pappa får problemer ved

bordet. Vi har også partier for rekrutter og viderekomne,

her er det allerede mange parautøvere, som mestrer

spillet i forskjellige faser.

Det høres fra utøverne at treningene gir mye, og faktisk

gjør hverdagen bedre. Balanse og bevegelse samt fokus

og koordinering bedres fort.

Ta gjerne kontakt med Odin Dyrkolbotn, telefon: 480 87 001

eller e-post: ody022@getmail.no, dersom du vil spille

bordtennis! Bordtennis er en fantastisk idrett for alle! Vi er

også på Facebook facebook.com/BergenHILBordtennis –

lik oss gjerne så får du nyheter fra oss i din nyhetsfeed.

Eventuelle spørsmål besvares også der.

Bergen Handicapidrettslag rullestolbasket

Bergen Handikapidrettslag sin rullestolbasketgruppe

trener i Åstveithallen hver onsdag fra klokken 17.30 til

klokken 19.00. Vi ønsker nye og gamle medlemmer

velkommen. Det er ikke noe problem når det gjelder utstyr,

da vi har lånestoler til de som trenger det.

Ta kontakt med Christel Borge Bersaas-Nesse på telefon:

906 15 903, eller e-post: christel@bkkfiber.no om du lurer

på noe.

Siden hallen er tilgjengelig 24/7, er det selvsagt mulighet

for egentrening utenom de faste partiene. Vi bruker gjerne

lokalene våre i Kanalveien 90 til gruppetilstelninger, der

klasser eller grupper kan spille bordtennis sammen.

32 patetra | 4/2020


patetra | 4/2020

33


FLOKEHYTTENE

Hyttekos i spektakulære omgivelser.

Tekst: Elisabet Berge Foto: Svein Aase, Holon Arkitektur & Haugesund Turistforening

RMS NYTT

Er du lei av å være hjemme, men samtidig engstelig for å treffe for mange ukjente mennesker? Dropp hotellferien og dra

på hyttetur til Flokehyttene ytterst på odden Ryvarden i Sveio i Sunnhordland, til øde beliggenhet i spektakulære

naturomgivelser. Hyttene og tilkomststiene er bygd slik at de følger landskapet. Det er derfor ikke sprengt vekk fjell eller

gjort andre inngrep for å kunne bygge dette hytteområdet på Ryvarden. Det er Haugesund Turistforening som eier og

drifter hyttene.

Flokehyttene består av fem hytter. Det er en gruset sti til

den største hytta, Horda-Kåre, som er tilpasset

rullestolbrukere. Gangveiene til de små hyttene er laget i

tre som ligger på påler over bakken. På Horda-Kåre er det

totalt 10 sengeplasser, 5 nede og 5 oppe. Oppe er det i

tillegg til sengeplasser på hemsen også et eget soverom.

På badet er det vask og toalett med støttehåndtak, men

ingen dusj. Hvis man trenger å bo på Horda-Kåre fordi man

bruker rullestol og er 5 personer eller færre, så kan man

ved å ta kontakt kunne få betale det samme som for de

små hyttene. Du leier hele hytta og har den for deg selv.

Inne ved kjøkkenet og spiseplassen på Horda-Kåre er det

en 10 meter lang vindusfasade med panoramautsikt i tre

himmelretninger. Området rundt hyttene er veldig

værhardt, og det frarådes å bevege seg ned mot sjøen

foran hyttene. Men med den flotte utsikten kommer man

tett på naturen selv når man er innendørs. Skal man fiske

eller padle kajakk anbefales det å kjøre et lite stykke til

roligere farvann, for dønningene er altfor sterke i sjøen ved

hyttene.

Det er parkeringsplass ca. 2 km fra hyttene, men personer

med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede bes

kontakte Sveio Kommune eller Ryvarden Kulturfyr for

tillatelse til bilkjøring helt fram til hyttene. Det samme

gjelder kjøring ut til fyret når det er åpent i kafeen eller

galleriet, dit er det nemlig ikke møteplasser langs veien så

trafikken må koordineres slik at du ikke møter andre biler.

I servicebygget får man hentet nøkkel ved å taste inn en

kode som man får tilsendt på SMS. Der kan man også

kaste søppel og hente mer toalettpapir.

Og for de som lurer på navnevalget til Flokehyttene, kan vi

fortelle at det var fra Ryvarden i år 869 at Floke

Vilgerdsson, som en av de første, seilte ut for å bosette seg

på en navnløs øy som han ga navnet Island. Hver av

34 patetra | 4/2020


hyttene har fått navn etter familie og personer rundt

denne vikingen: Bestefaren Horda-Kåre, moren Vilgerd,

døtrene Geirhild og Tjodgerd, og Faxe som var med Floke i

båten til Island.

Haugesund Turistforening sier at pågangen har vært stor

etter mye omtale i media. Allerede en måned etter

åpningen i oktober 2020 er derfor alle helgene oppbestilt

ut september 2021, mens det er større mulighet for at det

er ledige datoer på hverdager.

Ingen i Patetra-redaksjonen har rukket å dra på befaring

for å se med egne øyne, så dette er basert på samtaler

med arkitekt Roald Bø og Rolf Svendsen i Haugesund

Turistforening, samt informasjon på nettet:

ut.no/hytte/10881073/flokehyttene

Haugesund Turistforening:

tlf. 52 71 53 11, e-post: haugesund@dnt.no

haugesund.dnt.no

Sveio kommune:

tlf. 53 74 80 00

sveio.kommune.no

Ryvarden kulturfyr:

tlf. 53 74 80 00/46 90 60 43

ryvarden.no

patetra | 4/2020

35


Noe stort sett alle må ha en eller annen gang i løpet av

jula er surkål eller rødkål, her er en grei utgave.

surkål/rødkål

Ÿ 1 kg kål kuttet i tynne strimler

Ÿ 125 gr. margarin

Ÿ 1 ss toppet salt

Ÿ 100 gr. farin

Ÿ 1 dl. 7 % eddik

Ÿ 1 ts. karve

Ÿ 2 stk. skrelte epler i terninger

Slik gjør du det:

Alt has i gryte og kokes i en times tid. Pass på så det ikke tørrkoker. Jeg

liker å kverne litt pepper i til slutt. Du kan bruke samme oppskrift hvis du er

glad i rødkål.

En frisk salat til julemiddagen eller julefrokost/lunch er ikke å forakte.

Appelsinsalat

Ÿ 3 stk. appelsiner

Ÿ 1 stk. finhakket rødløk

Ÿ 2 ss finhakket persille

Ÿ 0,5 ts salt

Ÿ 0,5 ts pepper

Ÿ en neve hakkede valnøtter

Slik gjør du det:

Kutt bunn og topp av appelsinene og kutt vekk alt det hvite av skallet. Kutt appelsinene i

tynne skiver. Bland sammen med de andre ingrediensene og legg i skål.

Rester av juleribbe eller kalkun brukes jo gjerne til julefrokost/lunch. Her er et tips for å

gjøre litt ekstra ut av det.

soyaglasur

Ÿ 2 dl soyasaus

Ÿ 1 dl hoisinsaus

Ÿ 1 chili

Ÿ 1 fedd hvitløk

Ÿ litt ingefær

Ÿ 1 ts sukker

OPPSKRIFTER

fRA THE ROLLING CHEF - TOM ATLE

Tekst & Foto: The Rolling Chef - Tom Atle Steffensen

Siden det snart er jul så har jeg sett i oppskriftspermen

min etter noe nyttig. Så her er et ymse utvalg av julete

oppskrifter.

Slik gjør du det:

Miks alt sammen og kok opp til det blir en tykk glasur. Glaser ribba

med sausen mens den står i ovnen til oppvarming. Når du skal

servere så kan du godt ha over litt finhakket vårløk.

36

patetra | 4/2020


Dessert er jo viktig i jula. Her er en oppskrift på karamellpudding.

karamellpudding

Ÿ

Ÿ

Ÿ

Ÿ

Ÿ

4 dl. helmelk

2 dl. fløte

50 gr. sukker

4 egg

1 vaniljestang eller 1 ts vaniljesukker

Sett ovnen på 125 grader. Bruk over- og undervarme, det gir best resultat.

Karamell til glasering av formen: 100 gram sukker, 1 ss vann, smelt vann og sukker i en

kjele på svak varme. Ikke rør i sukkeret før det har smeltet. Øk deretter til middels

varme og rør rundt til det smeltede sukkeret får en mørkebrun farge. Hell blandingen

i formen og fordel det utover bunnen.

Melk, sukker og delt vaniljestang/vaniljesukker kokes opp og avkjøles.

Pisk sammen eggene og hell i melke smeten under omrøring.

Sil for å få vekk eventuelle eggeskall. Jeg bruker 1 liters former.

Dekk bunnen av 1 form med karamell. Smeten helles i og formen settes i vannbad i

ovnen 125 grader i cirka 2 timer. Sjekk med en kniv om puddingen er stivnet

underveis. Se til at vannet ikke koker for da blir puddingen kornete. Avkjøles minst til

neste dag.

Med disse oppskriftene ønsker jeg dere god jul og godt nytt år!

- The Rolling Chef

patetra | 4/2020

37


38 pa tetra | 4/2020


KoronaNytt

En fortelling om livet på Spinalenheten på Haukeland Universitetssjukehus under Covid-19.

Tekst: Anne Beate Melheim & Tori Lunde

Nyheter om et virus begynte å svirre på nyåret, og snakk og diskusjoner om hvor

farlig det kunne være og om det ville komme til Norge ble det mer og mer av. Likevel

var det nok ingen av oss som klarte å forestille oss hva som ventet og å

høre Erna Solberg si «I dag kommer den norske regjeringen med de

sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i

fredstid». Torsdag 12. mars er en dag ingen av oss vil glemme. Alle

skulle holde seg mest mulig hjemme, men et sykehus kan ikke

stenge ned og ha hjemmekontor – og på begynnelsen var det litt

kaos. Hvordan håndtere denne nye situasjonen og hvordan beskytte

pasienter og helsepersonell best mulig? Spinalenheten fikk beskjed om at kun pasienter som absolutt måtte være

inneliggende skulle bli. Selv om noen pasienter ble skrevet ut litt tidligere enn planlagt var de kanskje glad for det. For

avdelingene gikk virkelig i lockdown. Til vanlig er Spinalenheten en åpen avdeling der sosialt samvær blir sett på som en

viktig del av rehabiliteringen, det er fokus på å dele erfaringer og å lære av hverandre. Når Covid-19 kom måtte alle spise på

rommet sitt, og en kunne ikke lenger bevege seg fritt på sykehuset. Heldigvis har noen av restriksjonene blitt opphevet, og

måltidene og sosialt samvær med en meters avstand har så smått kommet i gang igjen i stuen. Vi må beundre pasientene,

midt opp i alle andre store endringer i livet har de klart å håndtere alle disse endringene i tillegg. Det gode samarbeidet

mellom pasienter og helsepersonell har gjort situasjonen, og det å tilpasse seg restriksjoner og regler etter hvert som de

har kommet, lettere for alle å håndtere.

Noe av det kanskje mest utfordrende på Spinalenheten og sikkert sykehusene generelt har vært begrensingene for besøk.

Behovet for å ha familie og venner rundt seg når en er innlagt er naturlig nok stort, både for pasient og pårørende. På

Spinalenhetene er jo også en viktig del av rehabiliteringen å inkludere pårørende, dette er noe som har vært krevende i

denne tiden. Det har vært utfordrende å følge opp pårørende som vi ønsker, og å inkludere dem i rehabiliteringsprosessen

som vi pleier.

Selv om vi alle skulle ønske at vi ikke var i denne situasjonen har den likevel gitt noen positive erfaringer. Nye situasjoner

krever nye måter å tenke på, og behov for hjelp/informasjon forsvinner ikke selv om en ikke fysisk kan komme på

sykehuset. Polikliniske timer via video har derfor blitt en del av Spinalenheten nå. Da blir en innkalt til time som vanlig, men

i stedet for å møte på sykehuset kan en sitte hjemme foran sin egen PC. På sykehuset vil de faggruppene som er aktuelle å

ha med, alt etter hva som er grunnen til timen, være til stede. Om ønskelig kan også assistenter, fysioterapeut,

hjemmesykepleie, fastlege eller andre være med fra pasientens side. Vi har hatt positive erfaringer med hvordan man kan

drive opplæring og fagutvikling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Med Vestlandets langstrakte

landskap har vi nådd ut til flere og nye kontakter ved bruk av video. Det er ikke alt som kan gjøres via video, men dette vil

være et nyttig tilleggsverktøy vi også kommer til å bruke videre.

Vi sparer også mye tid på forflytning til og fra møter. Nå er det bare å koble seg opp, og så lenge det tekniske spiller på lag,

så er vi samlet fort og greit. Vi er også blitt gode på webinarer og digital fagutvikling. Mini kurs via nett har også blitt godt

mottatt.

Det vil fortsatt være en rar tid fremover, julelunsjen (vi pleier være opp til 40 stk. i vår lille stue) må vi nok utsette til neste

år. Vi satser på grillfest på terrassen til sommeren, og ser frem til å ønske pårørende velkommen igjen på samme måte

som før.

Ønsker dere å lese flere erfaringer fra Spinalenheter/sykehus over hele verden, ligger det delte historier på

iscos.org.uk/covid-19-experiences-around-the-world.

Takk til alle som gjør denne tiden best mulig gjennomførbar og smittevennlig, og ønsker alle pasienter, pårørende,

kollegaer og hele fagmiljøet en riktig god jul.

Hilsen Anne Beate Melheim og Tori Lunde

patetra | 4/2020 39


BPA WEBINAR

BPA under pandemien.

RMS NYTT

Tekst: Tori Lunde Foto: Elisabet Berge

Webinar med Monica Haugen, interessepolitisk rådgiver i Norges Handikapforbund. Tema: Hvordan er status for

brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i Oslo nå? Hvilke problemstillinger møter folk på, og hvilke løsninger kan finnes?

Monica har lang erfaring med BPA. Hun fikk sin første assistent allerede på 70-tallet, og har hatt en eller annen form for

assistanse siden det.

Nå i disse koronatider er det viktig å tenke på at som arbeidsleder har du et dobbelt ansvar. Du må tenke smittevern i

forhold til deg selv, men også i forhold til assistentene. Assistentene er definert som kritisk personell. De vil si at man kan bli

testet og får testsvar som annet helsepersonell. Det skal være laget en beredskapsplan for deg og dine assistenter hos

BPA-leverandøren din, spør etter den.

De vanlige reglene for karantene og testing, og at de må være hjemme når de er syke gjelder også for assistentene. I Oslo er

det påbudt med munnbind der 1-meters regelen ikke kan opprettholdes. Ut over det må arbeidsleder og assistent bli enige.

Assistenter skal følge regler som annet helsepersonell. BPA-leverandørene skal ha fått munnbind utlevert fra kommunen

(Oslo). Spør din leverandør hvis du ønsker munnbind til dine assistenter. Husk å ta av hansker og vask hendene før du tar av

munnbind, og det skal kastes etter en gangs bruk.

Dere må snakke med assistentene om hvilke smittevernhensyn dere ønsker de tar til og fra jobb, og hvordan de skal leve

utenom jobb. Det er viktig å skape trygghet og ha en god dialog, og snakke om hva du kan akseptere. Det finnes muligheter

for å permittere, men Monica har ikke vært borti denne problemstillingen. Det er viktig å ansette nok assistenter.

Det viktigste budskapet: Husk god håndhygiene.

40 patetra | 4/2020


Spørsmål:

Kan BPA-timer trekkes tilbake nå under koronapandemien?

- Regjeringen har vært veldig tydelig på at det ikke er grunn til å redusere tjenestetilbudet pga.

korona.

Kan man bruke nærstående (familie) som BPA under pandemien?

- Dette har blitt avvist av Oslo kommune.

Hva når assistenter er i karantene, for eksempel i påvente av testing og prøvesvar osv.?

- Noen BPA- leverandører har brukt driftsmidler, ikke lønnsmidler, til å dekke lønnen til assistenten.

Takk for et fint webinar Monica, og takk til Norges Handikapforbund Oslo som arrangerte webinaret.

patetra | 4/2020

41


42 pa tetra | 4/2020


patetra | 4/2020

43


Yvonne trenger dine spørsmål?

For ja, hun opplever en «tørke» i spørsmål fra Patetra leserne og vi har derfor ingen aktiv spalte i denne

utgaven av Patetra, dessverre. For uten spørsmål fra leserne så forsvinner spalten selvfølgelig og det

er trist synes vi i redaksjonen da vi tror og vet at mange av Patetra leserne setter stor pris på de

utfyllende og forklarende svarene hun gir i denne spalten. Så, hvis dere fortsatt ønsker spalten på

trykk så send inn spørsmål til sexologen@lars.no

Hilsen redaksjonen

44 patetra | 4/2020


Vi søker en person med bakgrunn innen journalistikk,

media eller lignende – som har gode formidlingsevner

både skriftilig og fotografisk til å produsere

interessante saker for våre lesere av Patetra. Du må

v æ r e s e l v g å e n d e o g m o b i l . K j e n n s k a p t i l

ryggmargsskader er en fordel men ikke noe krav.

Betingelser rundt økonomisk kompensasjon, omfang

av artikler o.l. vil bli diskutert med rett person.

Er du, eller kjenner du kanskje noen som kan være

interessert? Send da en e-post til patetra@lars.no for

ytterligere informa- og diskusjon.

45


lars & patetra red.

46 patetra | 4/2020


- GIR DEG FULL RYGGDEKNING

Landsforeningen skal ivareta ryggmargsskaddes interesser, og spre informasjon om følger av

ryggmargsskade til alle. Foreningen skal dessuten arbeide for at ryggmargsskadde får et best mulig

behandlingstilbud og en best mulig livskvalitet. Arbeidet for å forebygge ryggmargsskader skal også

prioriteres.

KONTAKTPERSONER LARS LOKALLAG

LARS AGDER

Jørgen Håvorstad Johansen

Mob. 952 87 273

E-post: jorgen.johansen@lars.no

LARS FINNMARK

Kjell Magne Johansen

Mob. 470 13 663

E-post: kjell.johansen@lars.no

LARS INNLANDET

Anders Nupen Hansen

Mob. 976 43 232

E-post: anders.hansen@lars.no

LARS HORDALAND

Øystein Nesse

Tlf. 959 31 999

Epost: oystein.nesse@lars.no

LARS NORD VEST

Jan Ove Harsjøen

Mob. 959 13 235

E-post: jan.harsjoen@lars.no

LARS OSLOFJORD VEST

Leif Helge Svae

Mob. 917 56 746

E-post: leif.svae@lars.no

LARS ROGALAND

Geir Inge Sivertsen

Tlf. 51 66 73 78 - Mob. 917 77 639

E-post: geir.sivertsen@lars.no

LARS TROMS

Kontakt hovedstyret

Telefon: ––– –– –––

E-post: kontakt@lars.no

LARS TRØNDELAG

Tommy Borg

Mob. 936 92 408

E-post: tommy.borg@lars.no

LARS ØST/OSLO

Marianne Graham Hjelmen

Mob. 926 52 673

E-post: marianne.hjelmen@lars.no

KONTAKT LARS

E-post: kontakt@lars.no

E-post Hovedstyret: hovedstyret@lars.no

ADRESSEENDRING

Meld fra på e-post til nhf@nhf.no

LARS WEB & SoMe

Vår webside finner du her lars.no

Facebook-gruppen vår finner du under:

L A R S – L a n d s f o r e n i n g e n f o r

Ryggmargsskadde

Dette er en åpen gruppe hvor man kan

legge ut info og få gode diskusjoner om

temaer angående det å ha en

ryggmargsskade.

Vårt ansikt utad på Facebook ligger

under navnet Landsforeningen for

ryggmargsskadde - LARS (#rmsnorge).

Klikk «liker» hvis du ønsker å holde deg

oppdatert på saker som kommer fra

hovedstyret i LARS.

PATETRA REDAKSJONEN

2020 har vært et spesielt år for oss alle. Kanskje ser mange av oss litt ekstra frem mot et nytt år med forhåpninger om at vi

nærmer oss en mer normal hverdag og at sosiale arrangementer kan starte opp igjen. Patetra pleier å være fylt opp av

aktiviteter som LARS lokallag og sentralt arrangerer, men i år har det dessverre måttet bli mange avlysninger. Dette har

også vi i redaksjonen savnet, for noe av det unike med LARS er jo nettopp det å kunne samles, dele erfaringer, prøve nye

ting og være der for hverandre. Likevel bør vi ta med oss de positive effektene, som at sendinger med informasjon,

treningstimer og så videre over nett gjør at flere kan delta – vi bor jo litt spredt i dette landet, så noe av det er kanskje lurt å

fortsette med.

Vi vil takke for alle bidrag som er kommet inn, og håper dere fortsetter å sende oss tips, innlegg og artikler, slik at vi kan nå ut

med god informasjon om RMS-saker til alle LARSere med venner.

God jul og godt nytt år fra oss i Patetra-redaksjonen

patetra | 4/2020

47


Mottaker:

48

More magazines by this user
Similar magazines