fact_sheet_norway.pdf

miljolare.no

fact_sheet_norway.pdf

Norge

Eksempler på navn:

� Peter Hansen

� Marie Knutsen

� Terese Hovin

� Emma Kjellstad

� Kristian Pettersen

� Jonas Solstad

Hovedstad: Oslo

Språk: Norsk

Innbyggere: 4,9 millioner (forventet levealder: 80,2 år)

BNP per person: $ 54 200 (nr. 8 av 227)

Inntekter fra næring: 76 % tjenester, 21,1 % industri, 2,9 %

landbruk

Energikilder (bruk): vannkraft 38 %, biomasse 6 % og ikke

fornybare kilder 56 % (hvorav olje utgjør 67 %, naturgass 26

% og kull 7 %).

Verdt å få med seg om Norge:

• Rikt industriland med høy levestandard. Norge har et solid velferdssystem som i hovedsak er

basert på inntekter fra olje og gass

• Er nr. 68 av 210 land i totale utslipp (slipper ut 42 757 tusen tonn CO2 per år)

• Er nr. 34 av 215 land i utslipp per innbygger (10,5 tonn karbon per innbygger)

• Utslippene har steget jevnt de siste årene, men landet har forpliktet seg til utslippsreduksjon

gjennom Kyoto protokollen

• Betydelig eksport av olje og gass

• Stor bidragsyter innen utviklingshjelp (bistand)

Kilder: Globalis.no, cia.gov, wikimedia commons, UN Statistics Division, CDIAC/UN

Forhandlingstips:

Å kutte klimautslipp er dyrt. Hvis noen land får pålegg om utslippskutt mens andre ikke får det, kan

konsekvensen være at industri og arbeidsplasser flyttes til land uten reduksjonskrav. Dette fører til

at utslippene ikke reduseres, men flyttes. Dette kalles karbonlekkasje. For å unngå en slik lekkasje,

er det viktig at alle land forplikter seg til å begrense sine utslipp. Det er også viktig at alle bidrar til

nye tiltak for å bedre klimaet.

Det var Norge, sammen med Mexico, som foreslo å opprette Det grønne klimafondet. Foreløpig har

fondet ingen faste inntektskilder, men statsminister Jens Stoltenberg var med på å lage en rapport

om hvor pengene bør komme fra. Da kom de frem til at noe av det viktigste er å skru opp prisen på

CO2-utslipp – da blir det dyrere for land å ha høye utslipp, samtidig som de bidrar til å betale for de

skadene det forårsaker. Regjeringen vil at Norge skal bidra til å finansiere Det grønne klimafondet.

For Norge har det vært viktig at fondet raskt kommer i gang, og det er gode rutiner for bruken av

pengene slik at man unngår sløsing og korrupsjon.

Utviklet av Teknologirådet www.klimamøte.no

Støttet av Klimaløftet/Miljøverndepartementet

KLIMATOPPMØTE I SKOLEN


FORBEREDELSE

til klimatoppmøte

Løs

oppgavene under som en del av forberedelsene til klimatoppmøtet.

A . Velg et navn

På forrige side finner du en oversikt over typiske navn fra ditt land. Alle medlemmene av

delegasjonen må velge ett navn hver og bruke det under forhandlingene.

B. Ta stilling til de fire forhandlingsspørsmålene

Ta stilling til hvert av de fire spørsmålene under og lag argumenter som dere kan bruke i

forhandlingene.

1) Ifølge FN må globale utslipp kuttes med 50-85 % innen 2050 for å begrense

temperaturøkningen til maks 2 °C. Hvor mye synes dere at industriland bør kutte

innen 2050?

� Minst 85 % av utslippene sine

� Mellom 50-85 % av utslippene sine

� Mindre enn 50 % av utslippene sine

� Bør ikke ha noe krav til utslippskutt

2) Overgangsland har langt lavere utslipp per innbygger enn i-landene. Siden

landene er så store, er likevel utslippene vesentlige og står for mye av veksten i de

globale utslippene. Hvilke krav bør gjelde for disse landene?

� Bør kutte utslippene med samme prosentsats som i-land

� Bør ha grenser for utslipp på samme måte som i-land, men ikke like strengt

� Bør ikke ha noe krav til utslippskutt

3) Utviklingsland har lave utslipp av klimagasser. De fleste utviklingsland ønsker økt

økonomisk vekst. Dette medfører bruk av energi, noe som ofte medfører økte utslipp.

Hvordan bør disse landene delta?

� Bør ha grenser for utslipp, men ikke like strenge som industri- og

overgangsland

� Bør ha grenser for utslipp, men bare hvis rike land bidrar med penger til å

begrense utslipp

� Bør ikke ha noe krav til utslippskutt

4) Det grønne klimafondet skal hjelpe u-land med tiltak for å kutte utslipp og tilpasse

seg klimaendringer. Hvem bør bestemme hvordan pengene skal brukes?

� U-land bør selv bestemme hvordan pengene skal brukes

� De landene som bidrar økonomisk til fondet bør bestemme hvordan pengene

skal brukes

� I-land og u-land bør sammen bestemme hvordan pengene skal brukes

C. Lag en appell

Lag en appell på spørsmål 4. En appell er en kort tale der du forteller de andre

medlemslandene hva som er viktig for ditt land/organisasjon. Appellen kan være på maks 2

minutter og må svare på:

• Hvilket av alternativene synes ditt land/organisasjon er det riktige?

• Hvorfor? Presenter tre argumenter for hvorfor andre land bør stemme på alternativet dere

mener er riktig

Siden dere skal holde appell på samme tema som Brasil, kan det være en idé å gjøre seg kjent

med hvilke argumenter de vil komme med, sånn at dere kan argumentere for/imot.

Utviklet av Teknologirådet www.klimamøte.no

Støttet av Klimaløftet/Miljøverndepartementet

More magazines by this user
Similar magazines