A side 1-5 (Atrium nr. 4- 2004
A side 1-5 (Atrium nr. 4- 2004
A side 1-5 (Atrium nr. 4- 2004
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
PROSA:<br />
av Frank Lande<br />
Jeg har sittet hjemme<br />
nesten hele dagen så jeg får lyst til å gå ut en<br />
tur. Skoene mine, som jeg har brukt hver eneste dag<br />
i fl ere år, vil ikke mer. De er gamle, slitne og vil dø<br />
i fred. Jeg blir paff, setter meg ned inntil veggen i<br />
gangen og fortviler. Der er ingen andre sko, og<br />
jeg vil heller ikke ha noen andre enn nettopp<br />
disse. Jeg er fornøyd med de jeg har, men de vil<br />
ikke mer. Nå er det nok, sier de. Kan jeg ikke<br />
bare ta dem på meg og tvinge dem til å gå<br />
ut sammen med meg? Kanskje. Jeg prøver.<br />
Det går bra helt til jeg er ute av<br />
døren og ned trappen. Så begynner<br />
de å hyle. De lager slike lyder som<br />
spedbarn lager når de mistrives. Folk<br />
som går forbi ser på meg, og med<br />
medlidenhet på skoene. Dette går<br />
ikke. Jeg må ta dem av, begrave dem<br />
i jorden bak huset og kjøpe meg<br />
noen nye. Siden jeg ikke har andre<br />
sko, må jeg gå barføtt til nærmeste<br />
skobutikk. De som jobber i<br />
butikken ser faktisk ikke rart på<br />
meg. Antakeligvis kommer det<br />
folk barføtt inn i butikken og<br />
trenger nye sko hele tiden.<br />
Ei jente som jobber der<br />
hjelper meg. Hun viser meg fl ere<br />
forskjellige par, men jeg kjenner<br />
dem ikke og rekker heller ikke å bli<br />
kjent med dem før jeg må bestemme<br />
meg for hvilke jeg vil ha. Egentlig vil<br />
jeg utsette det hele, men mennesker<br />
trenger sko og jeg har ingen. Jeg tar et<br />
par og håper på det beste. Allerede før<br />
jeg har rukket å komme meg hjem viser<br />
det seg at vi ikke kommer til å komme<br />
overens i det hele tatt. De nekter å<br />
danse.<br />
38