A side 1-5 (Atrium nr. 4- 2004

More documents

Recommendations

Info

PROSA: av Frank Lande Jeg har sittet hjemme nesten hele dagen så jeg får lyst til å gå ut en tur. Skoene mine, som jeg har brukt hver eneste dag i fl ere år, vil ikke mer. De er gamle, slitne og vil dø i fred. Jeg blir paff, setter meg ned inntil veggen i gangen og fortviler. Der er ingen andre sko, og jeg vil heller ikke ha noen andre enn nettopp disse. Jeg er fornøyd med de jeg har, men de vil ikke mer. Nå er det nok, sier de. Kan jeg ikke bare ta dem på meg og tvinge dem til å gå ut sammen med meg? Kanskje. Jeg prøver. Det går bra helt til jeg er ute av døren og ned trappen. Så begynner de å hyle. De lager slike lyder som spedbarn lager når de mistrives. Folk som går forbi ser på meg, og med medlidenhet på skoene. Dette går ikke. Jeg må ta dem av, begrave dem i jorden bak huset og kjøpe meg noen nye. Siden jeg ikke har andre sko, må jeg gå barføtt til nærmeste skobutikk. De som jobber i butikken ser faktisk ikke rart på meg. Antakeligvis kommer det folk barføtt inn i butikken og trenger nye sko hele tiden. Ei jente som jobber der hjelper meg. Hun viser meg fl ere forskjellige par, men jeg kjenner dem ikke og rekker heller ikke å bli kjent med dem før jeg må bestemme meg for hvilke jeg vil ha. Egentlig vil jeg utsette det hele, men mennesker trenger sko og jeg har ingen. Jeg tar et par og håper på det beste. Allerede før jeg har rukket å komme meg hjem viser det seg at vi ikke kommer til å komme overens i det hele tatt. De nekter å danse. 38
grammatisk skjelett til språklig kjøtt Arabisk er i dag det mest utbredte og viktigste av de semittiske språkene, og snakkes av om lag 200 millioner mennesker. Stadig fl ere studenter ønsker å benytte seg av universitetets undervisningstilbud. tekst: Anders B. Kulseng Anders.Kulseng@student.uib.no Faget hører til innunder Seksjon for Midtøstens språk og kultur. For bare noen få år <strong>side</strong>n var studiet truet med nedleggelse, men høsten 2003 opplevde faget en markant opptur, med seksti nye studenter. Faktisk gikk ryktene ellers på HF om at det ikke var plass til alle studentene på forelesningene, og at folk måtte sitte i midtgangene. Sett i lys av den «globaliserte» tiden vi lever i, har fl ere og fl ere søkt seg til russisk, japansk og arabisk, og da selvfølgelig spesielt etter 11. september. Intensiv start og mye undervisning Arabisk er et av fordypningsprogrammene i Midtøstenkunnskap, men det er også fl ere studenter som tar faget uavhengig av noe program. Studiet er opptaksregulert i den grad at det bare er førti studenter som kommer inn på programmet, men andre kan også melde seg på modulene. På masterstudiet er det for tiden ingen grenser for hvor mange studenter de kan ta inn. - Faget er i begynnelsen et veldig intensivt heltidssemester, sier seksjonsstyrer og professor Joseph Bell. - Faktisk er antall undervisningstimer eksepsjonelt høyt, på alle nivå. Vi forsøker å tilby et såpass helhetlig studium, primært innefor gramatikk og det arabiske skriftspråk, slik at studentene allerede etter ett semester kan begynne å lese og snakke litt arabisk, uten at de nødvendigvis trenger å studere mer. Vi tror at en student som har fulgt oss over dette viktige førstesemesteret allerede da kan lese litt på egen hånd, eller reise til arabisktalende land. Og det er nettopp det fl ere velger å gjøre etter å ha tatt arabisk på lavere nivå. Akkurat nå er det fl ere antall studenter i utlandet. - Det er absolutt mulig for en norsk student som ikke kan arabisk fra før av å lære seg språket fl ytende. Utenlandsstudier Arabisk starter opp hver vår, og har anslagsvis seksti oppmeldte studenter, hvorav førti følger bachelorprogrammet. Dette medfører dessverre at det muntlige tilbudet blir litt oppstykket og må vike for det skriftlige. Til gjengjeld har man allerede ved tredje semester mulighet til å dra til utlandet. Akkurat nå har UiB avtaler med the American University in Cairo (AUC) og ved universitetet i Yemen. Avtalene innebærer at man får støtte fra fakultetet, samt avslag i prisene hos universitetene. I følge Bell er alternativet i Kairo litt dyrere enn i Yemen, men undervisningstilbudet er også bedre. Særlig på høyere nivå er tilbudet i Kairo veldig bra, i tillegg til at Kairo-dialekten er den dialekten som fl est mennesker i den arabisktalende verden kan forstå og respondere på. - De studentene vi sender til Kairo drar avgårde med det vi vil karakterisere som et veldig godt fundament, nemlig det grammatiske skjelettet de kan henge det 39 arabiske kjøttet på. Det er mulig de kan færre gloser enn sine medstudenter på samme nivå fra andre land, men til gjengjeld har de et skjelett som er mye sterkere. Resultatet er at de norske studentene tar de utenlandske veldig fort igjen, og kommer hjem med et veldig stødig ordforråd. Selv om skriftspråket for oss kan virke vanskelig, er det faktisk enklere enn fl ere av de språkene vi kjenner. Grammatikken er lettere enn i de latinske språkene, alle verbene er regelrette, og språket generelt er veldig regelmessig. Men, som professor Bell understreker, det tar tid. - Problemet er ikke at det er vanskelig, men at alt er forskjellig. Sikret jobb Bell opplever at mange av studentene ved arabisk er veldig fl inke, og oppriktig interesserte i Midtøstens kultur og historie. - Dermed vet de også hvor viktig det er å kunne språket for å kunne sette seg inn i kulturen. Men vi har også studenter som tar faget av andre årsaker, enten de er interesserte i språket i seg selv, i historie, kunsthistorie eller litteratur, og som dermed ikke følger studieprogrammet. Uansett merker vi at studentene våre er veldig dedikerte, og bruker mye tid på å sette seg inn i studiet. Men dersom man tenker jobbmessig vil man uansett nærmest være sikret arbeid etter endt utdanning, enten i Midtøsten eller i Norge.
Page 1 and 2: studentmagasinet for HF-fakultetet
Page 3 and 4: LEDER: mørkredd? I reiseskildringe
Page 5 and 6: Verdensbankens målsetning, som er
Page 7 and 8: - Å styrke regjeringens mulighet t
Page 9 and 10: Diskografi Tindersticks (1993 This
Page 11 and 12: føltes unektelig litt rart. Demons
Page 13 and 14: Dramatisk i ørkenen. Fra Tintin av
Page 15 and 16: intet annet enn holocaust, og spieg
Page 17 and 18: TEGNESERIER: Flere gode og en tragi
Page 19 and 20: foto: Cicilie Romundstad
Page 21 and 22: Det eine fører til det andre Lat o
Page 23 and 24: MUSIKK: det gjemte landet Nye Beach
Page 25 and 26: Booklet-coveret til Brian Wilson pr
Page 27 and 28: insisterende vers med who ran the i
Page 29 and 30: TEMA: VANN foto: Andreas Thorsen 29
Page 31 and 32: Atrium fi kk ikke lov til å ta bil
Page 33 and 34: Bokomtale Simen Sætre: Den lille s
Page 35 and 36: Rusmidler Bills karriere som profes
Page 37: var countryrockere som oppfant rock
Page 41 and 42: FORSKERSTAFETT: tekst: Henning Laug
Page 43 and 44: foto: Joachim Solum foto: Henriette
Page 45 and 46: Det franske språket har vore vikti
Page 47 and 48: TEIKNESERIE: metronom av Jakob Agle

A side 1-5 (Atrium nr. 4- 2004

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?