Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
23.12.2012 • Views
Share Embed Flag

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

SHOW MORE
SHOW LESS
ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
flyktninghjelpen.no

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

START NOW

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2010 kr. 79<br />

AFRIKAS ØKONOMISKE<br />

BOOM!<br />

ISSN 1891-2230<br />

7 090023 291007<br />

0 2<br />

SØR-AFRIKA<br />

VM i fotball<br />

og flyktninger<br />

NEDRUSTING<br />

Avtale mellom<br />

USA og Russland<br />

Et kontinent<br />

preget av fattigdom<br />

og krig er<br />

i ferd med å<br />

reise seg.<br />

PROFILEN<br />

Avhopperen<br />

fra Iran

ANNONSE<br />

Internasjonalt arbeid og solidaritet<br />

Unios mål er å videreutvikle og styrke det internasjonale<br />

arbeidet. Arbeidslivsspørsmål samt samfunnspolitiske<br />

spørsmål <strong>som</strong> velferd, utdanning og likestilling er viktige<br />

arbeid<strong>som</strong>råder for de internasjonale organisasjonene<br />

Unio er medlem av.<br />

Globaliseringen har stor innflytelse på Unios<br />

kjerneområder. Transnasjonale beslutningsprosesser<br />

utenfor Norge påvirker oss, og derfor er det nødvendig<br />

å integrere det internasjonale perspektivet bedre i<br />

det løpende arbeidet, både på sekretariatsnivå og på<br />

forbundsnivå, og at gjensidig informasjonsutveksling og<br />

koordinering mellom Unio-sekretariatet og forbundene<br />

vektlegges. Dette gjelder også i relasjon til Trade Union<br />

Advisory Committee (TUAC) og påvirkningsarbeidet<br />

overfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og<br />

utvikling (OECD).<br />

Unios internasjonale organisasjoner, særlig The<br />

International Trade Union Confederaion (ITUC), legger<br />

relativt stor vekt på bistand og solidaritetsarbeid.<br />

Medlemskap i de internasjonale organisasjonene<br />

forplikter til aktiv deltakelse og gir økt mulighet for<br />

innflytelse i organisasjonene. Solidaritetsperspektivet må<br />

bli mer vektlagt i Unios internasjonale arbeid. På bakgrunn<br />

av prosjekterfaring i 2008 vil Unio jobbe videre med<br />

utvikling av organisasjonens solidaritetsarbeid.<br />

Utdanningsforbundet<br />

Norsk Sykepleierforbund<br />

Forskerforbundet<br />

Politiets Fellesforbund<br />

Norsk Fysioterapeutforbund<br />

Norsk Ergoterapeutforbund<br />

UHF<br />

Presteforeningen<br />

Diakonforbundet<br />

Skatterevisorenes Forening<br />

Unio er medlem i den norske ILO-komiteen,<br />

deltar på International Labour Organizations<br />

(ILOs) årlige arbeidskonferanse og i det nordiske<br />

arbeidstakersamarbeidet. ILO og ITUC arbeider for en<br />

rettferdig globalisering hvor sysselsetting, grunnleggende<br />

arbeidstakerrettigheter, sosial trygghet og sosial<br />

dialog står sentralt (”Decent Work Agenda”). ”Decent<br />

Work Agenda” er blant annet en strategi for å bekjempe<br />

fattigdom. Unio må styrke innsatsen på dette området.<br />

Det årlige arbeidet med norsk rapportering på ILOkonvensjoner<br />

er omfattende og krever kompetanse på<br />

stadig nye områder for Unio, og det må legges til rette for<br />

å bedre informasjonen til og øke involveringen fra Unios<br />

medlemsforbund.<br />

Unio og <strong>Flyktninghjelpen</strong> er samarbeidspartnere.<br />

Unio vil arbeid for<br />

• at våre internasjonale organisasjoner særlig ivaretar områdene arbeidsliv, velferd, utdanning, likestilling og miljø<br />

• å styrke sammenhengene mellom nasjonale og internasjonale prosesser og utviklingstendenser<br />

• at solidaritetsperspektivet blir vektlagt i Unios internasjonale arbeid<br />

• å videreutvikle samarbeidet om internasjonale saker med de andre hovedorganisasjonene<br />

• å videreutvikle Unios arbeid knyttet til ILO, herunder arbeidet med et anstendig arbeidsliv (decent work)

Innhold 0210<br />

PERSPEKTIV – ET uTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN<br />

06 KRONIKK<br />

John Karlsrud, Randi Solhjell<br />

og Benjamin de Carvalho ved<br />

Norsk Utenrikspolitisk Institutt<br />

(NUPI) mener at vi står<br />

ved et veiskille i norsk fredsinnsats.<br />

32 NedRustNINg<br />

Russland og USA har undertegnet<br />

en ny <strong>ned</strong>rustningsavtale,<br />

men ingen av supermaktene<br />

vil gi fra seg atomvåpnenes avskrekkende<br />

makt.<br />

36 pROfIleN:<br />

avhOppeReN<br />

Den iranske konsulen i Oslo,<br />

Mohammad Reza Heydari,<br />

fikk nok av sin egen regjerings<br />

maktarroganse. Til slutt hoppet<br />

han av.<br />

40 afghaNIstaN<br />

NATO og Norge har denne våren<br />

innledet en ny offensiv for<br />

å <strong>ned</strong>kjempe Taliban. De største<br />

tapene er det de sivile <strong>som</strong><br />

må bære.<br />

48 hOMOhets<br />

Homohatet vokser i Afrika.<br />

Stadig flere afrikanske homofile<br />

tvinges i skjul av frykt for<br />

vold, trakassering og strengere<br />

lovgivning.<br />

60 palestINa<br />

Våren 1948 ble hundretusener<br />

av palestinere fordrevet fra<br />

sine hjem. «Al Nakba» minnes<br />

årlig den 15. mai.<br />

10 afRIKa<br />

For første gang skal afrikanerne være vertskap for VM i fotball. Afrika er også<br />

kommet på banen økonomisk, og mange spår at de neste ti årene skal bli<br />

Afrikas tiår.<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

3<br />

Foto: Scanpix

Leder<br />

Afrika, et nytt Asia<br />

n Afrika har opplevd en uventet sterk<br />

vekst de siste fem årene. Midt i verdens<br />

finanskrise har landene sør for Sahara<br />

skapt en boom i produksjon, forbruk og<br />

eksport. Et kontinent <strong>som</strong> ofte oppleves<br />

<strong>som</strong> revet i stykker av krig, vold, AIDS og<br />

matmangel har likevel klart å skape mer<br />

verdier enn de har forbrukt. Flere afrikanske<br />

land <strong>som</strong> kun nylig har klart å avslutte<br />

væp<strong>ned</strong>e konflikter troner i dag på<br />

toppen av verdensbankens statistikker på<br />

økning av bruttonasjonalproduktet. Det<br />

kunne ikke passet bedre enn å krone dette<br />

med å være vertskap for fotball VM.<br />

Det er også store uløste problemer, <strong>som</strong><br />

krig og humanitære kriser, korrupsjon og<br />

vanstyre, sult og epidemier og en sterk<br />

befolkningsvekst. I tillegg kan klimaendringer<br />

føre til matmangel og migrasjon,<br />

og den store befolkningsveksten fører<br />

også til at den økonomiske veksten ikke<br />

er stor nok til å redusere fattigdommen.<br />

n Heller ikke alle land får ta del i veksten.<br />

Fremdeles er det land <strong>som</strong> Sør-Afrika og<br />

de store råvareproduserende landene<br />

<strong>som</strong> står for veksten, og dårlig styresett<br />

fører i mange tilfeller til en skjev fordeling<br />

av rikdommen.<br />

Afrika sliter også med et dårlig rykte<br />

<strong>som</strong> både bistandsarbeidere og media<br />

har vært med på å skape. Forestillingen<br />

om Afrika <strong>som</strong> et hjelpeløst kontinent,<br />

<strong>som</strong> er avhengig av våre smarte hoder og<br />

gode hjerter for å overleve, er fortsatt dominerende.<br />

Viljen til å yte bistand er stor,<br />

men å se på afrikanerne <strong>som</strong> likeverdige<br />

handelspartnere sitter langt inne. Nye<br />

handelsavtaler står øverst på de fleste<br />

afrikanske lands agendaer.<br />

4 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

n Når mange afrikanske land nå vender<br />

seg østover for å finne handelspartnere,<br />

reagerer vi med avsky og frykt. Vi er<br />

redde for at andre skal utbytte Afrika, slik<br />

Vesten har gjort det i generasjoner. Men<br />

akkurat nå er det i hovedsak handelen<br />

med Kina og India <strong>som</strong> skaper vekst. For<br />

mange land er dette naturlig nok viktigere<br />

enn bistand.<br />

n På sikt må også Afrika klare å løse egne<br />

problemer <strong>som</strong> væp<strong>ned</strong>e konflikter, epidemier<br />

og dårlig styresett. Likevel er det<br />

viktig å merke seg at tilsvarende utfordringer<br />

hadde de asiatiske vekstlokomotivene<br />

Kina og India i mange tiår - og opplever<br />

dette tildels fremdeles.<br />

n Nå bor det en over en milliard mennesker<br />

i Afrika. Kontinentets økonomi har<br />

vokst fortere enn verdensøkonomien fem<br />

år på rad. Hvis man klarer å avslutte de<br />

store konfliktene i Sudan, DR Kongo og<br />

på Afrikas Horn vil denne veksten øke betraktelig.<br />

n Fotball VM er i så måte et godt bilde<br />

på et kontinent <strong>som</strong> ønsker å komme på<br />

banen.<br />

n n Det kunne ikke<br />

passet bedre enn<br />

å krone dette med<br />

å være vertskap for<br />

fotball VM.<br />

Perspektiv er et utenriksmagasin<br />

fra Flykninghjelpen.<br />

<strong>Flyktninghjelpen</strong> ble stiftet i<br />

1946 og er i dag Norges største<br />

humanitære organisasjon med<br />

2600 ansatte i over 20 land.<br />

Utgiver<br />

<strong>Flyktninghjelpen</strong><br />

Postboks 6758 St. Olavs Plass<br />

0130 Oslo<br />

www.flyktninghjelpen.no<br />

Ansvarlig redaktør<br />

Erik Giercksky<br />

Redaktør<br />

Roald Høvring<br />

roald.hovring@nrc.no<br />

Redaksjonssjef<br />

Erik Tresse<br />

Redaksjon<br />

Eirik Christophersen<br />

Richard Skretteberg<br />

Siri Elverland<br />

Harriet Rudd<br />

Olaf Gunnar Alteren<br />

Rolf A. Vestvik<br />

Distribusjonsansvarlig:<br />

Naweed Ahmed<br />

naweed.ahmed@nrc.no<br />

Annonsesalg<br />

MediaTeam<br />

Tlf. 22 09 69 19<br />

Design<br />

Teft Design as<br />

Trykk<br />

Gamlebyen Grafiske<br />

Opplag<br />

20 000<br />

Coverfoto<br />

Daniel Sannum Lauten (ill. Teft)<br />

For spørsmål om <strong>Flyktninghjelpen</strong>s<br />

arbeid, kontakt<br />

kommunikasjonssjef Rolf A.<br />

Vestvik rolf.vestvik@nrc.no<br />

Perspektiv er trykket på G-<br />

Print, <strong>som</strong> står på listen over<br />

miljømerket papir og er EMASgodkjent.<br />

Det benyttes naturgass<br />

i produksjonen, og opplagene<br />

fraktes i container på tog.<br />

Trykkeriet er Svanemerket.

www.nrcfadder.no<br />

LOS&CO / GETTY IMAGES

Kronikk<br />

Når Norge nå trekker ut sine fredsstyrker fra Tsjad,<br />

står vi ved et veiskille i norsk fredsinnsats.<br />

Norge svikter FN<br />

Norske FN-styrker er nå i ferd med å trekke<br />

seg ut av Tsjad etter knapt ett år. Bidraget<br />

har på mange måter vært en suksess,<br />

men blir nå dessverre trukket ut for tidlig.<br />

Debatten rundt Tsjad har vært med på<br />

å sette Norges FN-deltagelse på agendaen.<br />

Det er på tide at Norges uttalte politikk<br />

og praksis blir grundigere gjennomgått.<br />

Norsk deltagelse i FNs fredsoperasjoner<br />

kan ikke skje på ad hoc-basis, men må forankres<br />

i en grundig refleksjon rundt FN<br />

og det internasjonale samfunns ansvar<br />

for å skape fred i verden, og Norges rolle<br />

og engasjement <strong>som</strong> fredsnasjon.<br />

stolte tradisJoner<br />

Norge har ikke hatt en styrke på bakken i<br />

FN-operasjoner siden Bosnia for femten<br />

år siden. Frem til da var Norge en viktig<br />

bidragsyter med styrker både i Kongo på<br />

60-tallet, Libanon på 80-tallet og det tidligere<br />

Jugoslavia til slutten av 90-tallet. Det<br />

er anslått at over 40.000 nordmenn har<br />

deltatt i FN-ledede fredsoperasjoner. Siden<br />

slutten av 90-tallet har Norge først og<br />

fremst hatt militærdeltagelse i NATO-ledede<br />

operasjoner.<br />

Vår deltagelse i FN-operasjoner har<br />

vært en sentral del i å forme vår nasjonale<br />

bevissthet. Ingen vil benekte at det norske<br />

folks syn på konfliktene i Midtøsten<br />

ble betydelig endret etter vår deltagelse i<br />

Libanon. Det er altså ikke bare en deltakelse<br />

<strong>som</strong> øker kompetansen til militære<br />

styrker og sivile observatører, men også<br />

erfaring <strong>som</strong> former og nyanserer vårt<br />

syn på verden og vår utenrikspolitikk.<br />

Hvor mange nordmenn visste hvor Tsjad<br />

lå før Norge engasjerte seg i MINURCAT?<br />

Norsk støtte til FN har vært preget av<br />

6 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

kontinuitet og langsiktighet. Men siden<br />

Bosnia har vi hatt få soldater på bakken.<br />

Norge er en stormakt i form av finansielle<br />

bidrag til FN, men vi glimter med<br />

vårt fravær i felten. Dette har skapt et gap<br />

mellom ord og handling, <strong>som</strong> på sikt kan<br />

svekke vår evne til å komme med troverdige<br />

innspill på hvordan fredsbevarende<br />

operasjoner skal drives. Paradoksalt nok<br />

har Norge samtidig blitt mer engasjert i<br />

hvordan fredsbevarende operasjoner bør<br />

drives. Men engasjementet følges ikke<br />

av handlinger, da fredsbevarende operasjoner<br />

i praksis har blitt utkontraktert til<br />

afrikanske og asiatiske tropper.<br />

viKtig Bidrag<br />

Norges engasjement i Tsjad har vært viktig.<br />

Vi kom på banen igjen og vårt bidrag<br />

hadde en viktig signaleffekt i forhold til<br />

andre vestlige land – vi var det eneste vestlige<br />

landet <strong>som</strong> gikk inn i FN-styrken <strong>som</strong><br />

tok over for EU. Det viste at Norges bidrag<br />

handler om mer enn penger og retorikk.<br />

Ingen vet hvilke militære utfordringer<br />

Norge og det internasjonale samfunn<br />

vil møte i fremtiden, men de færreste vil<br />

nok påstå at «coalitions of the willing» –<br />

<strong>som</strong> ble fremmet under George W. Bush<br />

– tilhører fremtiden. Å la våre erfaringer i<br />

Afghanistan bli rettesnor for vårt internasjonale<br />

engasjement kan fort medføre at<br />

norske styrker ikke lenger innehar nødvendig<br />

kompetanse for å delta i andre typer<br />

operasjoner enn de NATO leder.<br />

President Obama har også signalisert at<br />

USA skal tilbake til fredsbevarende operasjoner.<br />

Dette viser at regjeringen med Soria<br />

Moria erklæringen og oppdraget i Tsjad<br />

har vært ett steg foran. Norge står nå over-<br />

Kronikken er skrevet av John Karlsrud, randi<br />

solhJell og BenJamin de Carvalho, forskere<br />

ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).<br />

for et prinsipielt veivalg. Man kan velge å<br />

la vårt knappe år i Tsjad bli et lite blaff eller<br />

starte en ny æra hvor handling følger ord<br />

og Norge leder an i vestlige lands bidrag i<br />

FNs fredsbevarende operasjoner.<br />

glimrer med fravær<br />

For det er ikke bare Norge <strong>som</strong> har glimtet<br />

med sitt fravær i FN-operasjoner i det siste.<br />

De færreste vestlige land har deltatt med<br />

tropper av betydning. Man så en stund tegn<br />

til at dette kunne endre seg, da FN-operasjonen<br />

i Tsjad overtok etter EUs operasjon,<br />

og flere vestlige land ble værende under FN<br />

kommando. De byttet sine nasjonale hodeplagg<br />

med blå hjelmer og bereter. MINUR-<br />

CAT var derfor lenge en anomali i Afrika,<br />

der irske og polske tropper patruljerte for å<br />

sikre Darfur-flyktningenes sikkerhet.<br />

Flere vestlige land så på Tsjad <strong>som</strong> en<br />

velkommen mulighet for å tjenestegjøre<br />

under FN kommando igjen. I stedet for<br />

de dårlig trente og utstyrte soldatene <strong>som</strong><br />

vanligvis tjenestegjør under FN kommando,<br />

så man i Tsjad velutstyrte FN soldater<br />

fra land <strong>som</strong> i likhet med Norge de siste<br />

årene har prioritert NATO fremfor FN.<br />

Men etter at Norge bestemte seg for at<br />

ett år under FN kommando var nok til å<br />

holde Soria Moria-løftet, har de andre vestlige<br />

landene også startet tilbaketrekning.<br />

Vestlige land ønsker ikke å ha troppene<br />

sine engasjert langt utenfor egne grenser<br />

uten garantier om tilfredsstillende sykehusfasiliteter.<br />

I så måte er det ikke bare<br />

oss selv og vårt selvbilde <strong>som</strong> fredsnasjon<br />

regjeringen svikter ved å trekke seg ut av<br />

Tsjad, men også sine vestlige allierte <strong>som</strong><br />

for første gang på lenge øynet muligheten<br />

til å bidra til FNs fredsarbeid i Afrika. n

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

7

Foto: Scanpix<br />

Brennpunkt<br />

1<br />

2<br />

3<br />

4<br />

thailand: Tusenvis av Rødskjorter gjør opprør.<br />

kirgisistan: Voldelige opprør mot president Bakijev.<br />

India: Maoistgeriljaen med angrep mot regjeringens styrker.<br />

Russland: President Medvedev erklærer krig mot terror.<br />

thailand<br />

maktkamp<br />

12. mars innledet tusenvis av Rødskjørter<br />

demonstrasjoner i Bangkok<br />

med krav om at statsminister Abhisit<br />

Vejjajiva går av og utlyser nyvalg.<br />

Spenningen har økt i intensitet etter<br />

de såkalte Gulskjortene, har tatt til<br />

gatene for å demonstrere sin støtte<br />

for regjeringen. Mer enn hundre mennesker<br />

er drept og over tusen skadd<br />

så langt.<br />

Thaksin ble styrtet i et kupp i 2006<br />

og lever i eksil. Han ble i 2008 dømt in<br />

absentia for korrupsjon.<br />

Flere naboland har advart sine<br />

borgere mot å reise til Bangkok.<br />

8 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

4<br />

KiRGiSiStan<br />

kupp<br />

Situasjonen er fortsatt svært<br />

spent i Kirgisistan etter at president<br />

Kurmanbek Bakijev måtte<br />

flykte fra hovedstaden Bisjkek<br />

etter et voldelig opprør 7. april.<br />

83 mennesker ble drept og over<br />

1600 såret. Opposisjonen har<br />

<strong>ned</strong>satt en midlertidig overgangsregjering<br />

og har varslet<br />

folkeavstemning om grunnlovsendringer<br />

og nyvalg.<br />

Kirgisistans president Kurmanbek<br />

Bakijev, <strong>som</strong> selv kom<br />

til makten ved et kupp i 2005,<br />

oppholder seg i Hviterusslands<br />

hovedstad Minsk. Han har nå<br />

insistert på at han er villig til å<br />

gå av, der<strong>som</strong> han får visse sikkerhetsgarantier.<br />

Det er fortsatt sammenstøt<br />

mellom motstandere og tilhengere<br />

av den avsatte presidenten.<br />

3<br />

2<br />

1<br />

Foto: Scanpix

le henrettet i 18 land i løpet av fjoråret.<br />

Regner man med antallet henrettelser i Kina er tallet trolig<br />

mer enn det dobbelte. På grunn av usikre tall er ikke Kina<br />

714mennesker<br />

med i statistikken. Kilde: Amnesty international<br />

Henrettet i 2009<br />

KinA<br />

?<br />

det finnes<br />

ingen sikre<br />

tall for Kina.<br />

Henrettet i 2009<br />

irAn<br />

388<br />

RuSSland<br />

kRIG mOt tERROR<br />

Russlands president Dimitrij Medvedev erklærte krig<br />

mot de <strong>som</strong> står bak de mange terrorangrepene i landet.<br />

29. mars ble 40 mennesker drept og mer enn<br />

85 skadd etter at to kvinnelige selvmordsbombere<br />

sprengte seg selv på undergrunnsbanen i Moskva.<br />

I følge den russiske avisen Kommersant har etterforskere<br />

utpekt 17 år gamle Dzhennet Abdurakhmanova<br />

<strong>som</strong> en av selvmordsbomberne. Hun skal<br />

i følge avisen være enken etter den dagestanske<br />

opprørslederen Umalat Magomedov, <strong>som</strong> ble drept<br />

av russiske styrker på nyttårsaften. På bildet poserer<br />

hun sammen med sin mann.<br />

Henrettet i 2009<br />

irAK<br />

120<br />

Henrettet i 2009<br />

sAudi-ArAbiA<br />

69<br />

7 land<br />

stoppet bruk<br />

av dødsstraff<br />

i 2009<br />

Henrettet i 2009<br />

usA<br />

52<br />

india<br />

maOISt-kamp<br />

Slektninger til en indisk soldat på vei<br />

til en kremasjonssermoni i utkanten av<br />

Allahabad i begynnelsen av april. Maoist<br />

geriljaen har rettet en rekke angrep<br />

mot regjeringens sikkerhetsstyrker<br />

denne våren og minst 75 regjeringssoldater<br />

skal være drept i delstaten<br />

Chhattisgarh, <strong>som</strong> er et av maoistenes<br />

kjerneområder.<br />

Den indiske regjeringen innledet i<br />

fjor høst en militær offensiv for å knuse<br />

maoistopprøret <strong>som</strong> har spredt seg<br />

til flere områder.<br />

Maoistgeriljaen, <strong>som</strong> kaller seg for<br />

Naxalittene, utgjør om lag 10 000<br />

trente soldater og om lag 100 000 <strong>som</strong><br />

kan mobiliseres på kort varsel.<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

9<br />

Foto: Scanpix Foto: Scanpix

■ tema Tiden er inne for Afrika<br />

Tiden er inne for<br />

AfrikA<br />

Når fotball-VM sparkes i gang i Sør-Afrika 11. juni, er<br />

tiden endelig inne for afrikanerne til å være vertskap<br />

og ikke kun tjenere.<br />

Afrika opplever en økonomisk boom.Mange håper<br />

og tror at de ti neste årene skal bli Afrikas tiår.<br />

perspektiV hAr tAtt pulsen på Vm-ArrAngøren like før AVspArk.<br />

12<br />

16<br />

22<br />

26<br />

10 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

AfrikA reiser seg – økonomisk Boom!<br />

De siste ti årene har Afrika opplevd en eventyrlig økonomisk<br />

vekst. Mange spår at de kommende ti år kan bli Afrikas tiår, men<br />

det er flere hinder på veien.<br />

sør-AfrikA: Drømmen om AfrikAs «europA»<br />

Mange fattige eller forfulgte afrikanere drømmer om Europa,<br />

men det finnes også de <strong>som</strong> søker nødhavn og en bedre framtid<br />

i Afrikas eget «Europa» – Sør-Afrika.<br />

11 stArs – Vms ukjente stjerner<br />

De lever i skjul, jobber hardt, forsørger familien og har sitt<br />

eget fotballag. Flyktningene og immigrantene i Masiphumelele<br />

Township i Cape Town er VMs ukjente stjerner.<br />

mADAme mADrAss<br />

Afrika syder av initiativ og oppfinn<strong>som</strong>het. Det gir grobunn for<br />

nye virk<strong>som</strong>heter i fattige DR Kongo.

KLARE: «Ke nako» betyr tiden er inne og er blitt er<br />

blitt et slagord for afrikanerne, <strong>som</strong> for første gang<br />

skal arrangere fotball VM på sitt eget kontinent.<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

11

■ tema Tiden er inne for Afrika<br />

Mange spår at 2010-tallet skal bli Afrikas tiår. Kontinentet<br />

opplever nå sin andre økonomiske boom siden 70-tallet.<br />

Afrika reiser seg<br />

tEKst: Roald Høvring<br />

På 70- og 80-tallet var det Vesten <strong>som</strong><br />

gjennom lån og bistand skulle løfte Afrika<br />

ut av fattigdommen. Kald krig, naive vestlige<br />

politikere, afrikansk vanstyre og en<br />

feilslått økonomisk politikk satte imidlertid<br />

en effektiv stopper for forsøket. I dag<br />

er det Kina <strong>som</strong> har satt fart i en ny økonomisk<br />

boom for Afrika.<br />

Skal Afrika klare å reise seg denne gangen,<br />

slik India og Kina har gjort det de<br />

to siste ti-årene? Det er tegn <strong>som</strong> tyder<br />

på at flere afrikanske land denne gangen<br />

skal klare å bygge opp en mer allsidig og<br />

bærekraftig økonomi, men flere hinder<br />

må forseres på veien.<br />

DEt nyE AsiA<br />

I løpet av de siste ti årene har en rekke<br />

afrikanske land sør for Sahara opplevd en<br />

eventyrlig økonomisk vekst, økte investeringer,<br />

mer demokrati, voksende middelklasse<br />

og bruk av ny teknologi. I 2007<br />

og 2008 hadde flere land i det sørlige<br />

Afrika, Kenya, Tanzania og<br />

Uganda en vekst i bruttonasjonalproduktet<br />

på linje<br />

med de to asiatiske gigantene<br />

India og Kina.<br />

Det er de store råvareprodusentene<br />

av olje<br />

og mineraler <strong>som</strong> har<br />

stått for brorparten<br />

12 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

av veksten. Angola hadde i fjor en økonomisk<br />

vekst på 9,8 prosent. Kun oljestaten<br />

Qatar hadde en høyere vekst. I<br />

2007 stod Sør-Afrika og Nigeria alene<br />

for over halvparten av bruttonasjonalproduktet<br />

på hele kontinentet, men andre<br />

land kommer nå etter. Rwanda tjener<br />

gode penger på turisme og Malawi har<br />

effektivisert jordbruket og kan vise til<br />

rekordeksport av kaffe, te, tobakk og sukker.<br />

Landet hadde i fjor en økonomisk<br />

vekst på 8,3 prosent. Dette er den fjerde<br />

største økonomiske veksten i verden.<br />

AfRiKAs tiåR<br />

Finanskrisen rammet også land på det afrikanske<br />

kontinentet, men i mindre grad enn<br />

det mange fryktet. Mens investeringene<br />

sank med om lag 20 prosent på verdensbasis<br />

i 2008, økte de utenlandske investeringene<br />

i Afrika med 16 prosent, til nær 365<br />

milliarder norske kroner. Ifølge OECD er<br />

det aldri blitt investert så mye i Afrika tidligere.<br />

Og direktør Robert Zoellick i Verdensbanken<br />

har ikke tatt tilbake sine ord om at<br />

dette er «Afrikas tiår for utvikling».<br />

Ifølge Det internasjonale pengefondet<br />

(IMF) hadde de afrikanske landene sør<br />

for Sahara en gjennomsnittlig vekst på<br />

om lag to prosent i fjor. De foregående<br />

årene hadde landene i regionen hatt en<br />

gjennomsnittlig vekst på i snitt 5 til 7<br />

prosent. IMF regner med at veksten for<br />

de samme landene vil bli 4,5 prosent i år<br />

og tilsvarende for 2011. Dette er den sterkeste<br />

veksten utenfor Asia og større enn i<br />

land <strong>som</strong> Brasil, Russland, Mexico og andre<br />

land i Øst-Europa.<br />

Presidenten i Den afrikanske utviklingsbanken<br />

(AfDB), Donald Kaberu-

ka, er enda mer optimistisk. Han spår en<br />

gjennomsnittlig vekst på 7 prosent i 2011.<br />

Under et besøk i Kenya i mars gikk sjefen<br />

for IMF, Dominique Strauss-Kahn, ut<br />

og nærmest friskmeldte Afrika:<br />

– Over hele det afrikanske kontinentet<br />

kan vi se tegn til nytt liv. Handelen kommer<br />

i gang, eksportinntektene går opp, bankkredittene<br />

utvides og den økonomiske<br />

virk<strong>som</strong>heten griper om seg. Kort sagt tror<br />

jeg vi kan si at Afrika er tilbake på banen.<br />

EnoRmE REssuRsER<br />

Afrika utgjør en femtedel av jordens landareal<br />

og en tredel av verdens mineralreserver.<br />

Jakten på Afrikas olje er allerede<br />

godt i gang. Ifølge British Petroleum sitter<br />

Afrika på ni prosent av verdens oljereserver.<br />

I antall fat tilsvarer dette over 100<br />

milliarder fat. I tillegg befinner<br />

åtte prosent av verdens gass seg<br />

under afrikansk jord og hav.<br />

Afrika leverer nå mer olje til USA<br />

enn Midtøsten. For øyeblikket kommer<br />

20 prosent av den totale amerikanske<br />

oljeimporten fra Afrika, og det er forventet<br />

at kontinentet skal bidra med minst 25<br />

- 30 prosent av forbruket i 2015. Om lag<br />

30 prosent av Kinas oljeimport kommer<br />

i dag fra afrikanske land. Oljen er blitt en<br />

dominerende del av den politiske og økonomiske<br />

virkeligheten i land <strong>som</strong> Nigeria,<br />

Angola, Republikken Kongo, Gabon,<br />

Ekvatorial-Guinea, Kamerun og Tsjad.<br />

stoR pRofitt<br />

Nå ser det ut til at flere enn kineserne har<br />

fått øynene opp for fordelaktige investeringer<br />

i Afrika og utsiktene til profitt er gode.<br />

Ifølge den kjente britiske Oxford-professoren<br />

Paul Collier, forfatteren av boken<br />

The Bottom Billion, ga investeringene<br />

til 954 offentlige selskaper i<br />

perioden 2000 til 2007 en gjennomsnittlig<br />

avkastning på 11 prosent.<br />

Avkastningen var 65 prosent<br />

større enn tilsvarende investeringer<br />

i asiatiske land og i Sør-Amerika. En<br />

avgjørende faktor var billig arbeidskraft.<br />

KinEsERnE KommER<br />

Ironisk sett er det ikke kapitalistiske vestlige<br />

land <strong>som</strong> driver fram Afrikas nye økonomiske<br />

boom. I dag er det Folkerepublikken<br />

Kina og India <strong>som</strong> investerer mest<br />

i Afrika. I enkelte afrikanske hovedsteder<br />

er det mer vanlig å treffe på en kineser<br />

enn en europeer. På markedsplassene er<br />

det billige kinesiske produkter <strong>som</strong> dominerer.<br />

Kineserne er på desperat jakt etter<br />

råvarer og de har ingen begrensninger.<br />

Krig, korrupte regimer og menneskerettighetsbrudd<br />

står ikke i veien for milliardkontrakter<br />

og investeringer.<br />

Den totale handelen mellom Kina og<br />

Afrika hadde i 2008 en verdi på 106,8<br />

milliarder dollar, en tidobling på åtte år.<br />

Og Kina har nå passert USA <strong>som</strong> Afrikas<br />

viktigste handelspartner.<br />

tigERbALsAm<br />

Kineserne har lært av egne erfaringer.<br />

På slutten av 1970-tallet takket<br />

de ja til 10 milliarder dollar i lån<br />

fra naboen Japan. Den gang var<br />

det japanerne <strong>som</strong> var på desperat<br />

jakt etter råvarer. Dette var<br />

markedslån <strong>som</strong> ble brukt til ny<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

13

■ tema Tiden er inne for Afrika<br />

infrastruktur og ny teknologi, men tilbakebetalingen<br />

skjedde i form av store leveranser<br />

av kull og olje.<br />

Nå tar kineserne i bruk samme medisin<br />

for å lindre sin egen verk etter viktige<br />

råvarer, samtidig får råvarerike afrikanske<br />

land nyte godt av den samme medisinen.<br />

Siden 2004 har Kina investert<br />

nær 14 milliarder dollar på det afrikanske<br />

kontinentet.<br />

Det krigsherjede Angola har nytt godt<br />

av lån til å utvikle oljeindustrien og infrastruktur.<br />

I dag høster Angola fruktene og<br />

har den nest største økonomiske veksten<br />

i verden. Landets årlige oljeinntekter<br />

overstiger den samlede årlige bistanden<br />

til Afrika.<br />

gooD AnD bAD guys<br />

Professor i utviklingsstudier og forfatter<br />

av boken The Dragon’s Gift: The Real Story<br />

of Kina in Africa, Deborah Brautigam, mener<br />

det er liten grunn for afrikanerne å<br />

frykte Kina.<br />

Hun mener at det er riktig at kineserne<br />

i mange tilfeller har satt betingelser om<br />

bruk av kinesiske selskaper og en viss andel<br />

arbeidere. Noe <strong>som</strong> reduserer<br />

REELL og foRVEntEt åRLig pRosEntVis<br />

VEKst i bRuttonAsJonALpRoDuKt<br />

8<br />

7<br />

6<br />

5<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

-1<br />

-2<br />

-3<br />

14 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

afrikanernes muligheter, men hun viser<br />

også til eksempler hvor Kina er langt mer<br />

sjenerøs enn demokratiske kapitalister<br />

fra Vesten. Vi ser også at afrikanske land i<br />

langt større grad stiller krav <strong>som</strong> tilgodeser<br />

egne interesser.<br />

President Joseph Kabila i Den demokratiske<br />

republikken Kongo har<br />

således inngått en avtale om gruvedrift<br />

med kineserne. Avtalen, <strong>som</strong> er verd<br />

tre milliarder dollar, sikrer regjeringen<br />

i Kongo 32 prosent av utbytte. Dette<br />

overstiger langt de 7 til 25 prosentene<br />

<strong>som</strong> har vært vanlig ved kontrakter med<br />

vestlige selskaper.<br />

ØKonomisKE sonER<br />

Kineserne er også i ferd med å etablere<br />

egne økonomiske soner på det afrikanske<br />

kontinentet i Nigeria, Egypt, Etiopia,<br />

Mauritius, Zambia og Algerie. Dette<br />

skjer etter samme vellykkede modell <strong>som</strong><br />

Kina anvendte på hjemmebane i 1980 og<br />

1990-årene. Kineserne står for både design,<br />

rådgiving, bygging og delvis finansiering<br />

av de nye sonene.<br />

Deborah Brautigam mener at<br />

disse økonomiske sonene kan bli av<br />

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011<br />

10 på topp<br />

Blant de 10 landene i verden <strong>som</strong> forventer den<br />

sterkeste veksten i 2010 finner vi fire land fra Afrika:<br />

Botswana<br />

14,4%<br />

Angola<br />

9,3%<br />

Republikken<br />

Kongo<br />

11,9%<br />

Liberia<br />

7,53%<br />

AfRiKA sØR foR sAhARA<br />

REstEn AV VERDEn<br />

Kilder: Verdensbanken og IMF<br />

LAnD VEKst<br />

1. Qatar 16,4%<br />

2. Botswana 14,4%<br />

3. Aserbajdsjan 12,3%<br />

4. Republikken Kongo 11,9%<br />

5. Angola 9,3%<br />

6. Øst Timor 7,87%<br />

7. Liberia 7,53%<br />

8. Kina 7,5%<br />

9. Afghanistan 7,0%<br />

10. Uzbekistan 7,00%<br />

Kilde: IMF<br />

avgjørende betydning for utviklingen av<br />

flere fattige afrikanske stater.<br />

Gevinsten for kineserne består i kortere<br />

avstand til råvarer, flytting av egen forurensende<br />

industri, billigere arbeidskraft,<br />

større nærhet til ulike markeder og viktig<br />

stimulering av en stadig mer ekspansiv<br />

kinesisk økonomi. For afrikanerne betyr<br />

det jobbmuligheter, ny teknologi og infrastruktur.<br />

Slik Brautigam ser det, er<br />

dette en gylden mulighet for de afrikanske<br />

statene til å bli en del av den globale økonomien.<br />

Alternativet er å forbli en råvareleverandør<br />

for resten av verden.<br />

VoKsEnDE miDDELKLAssE<br />

En voksende middelklasse har vært med<br />

på å skape et stort privat marked i Afrika.<br />

Ifølge Verdensbanken bor hver tredje afrikaner<br />

i et land <strong>som</strong> de ti siste årene har<br />

hatt en årlig økonomisk vekst på mer enn<br />

fire prosent.<br />

Når det gjelder inntekten per innbygger,<br />

er afrikanerne i dag rikere enn indere<br />

og en rekke afrikanske stater har<br />

høyere brutto nasjonalinntekt per innbygger<br />

enn Kina. Det overraskende er at<br />

en stor del av den økonomiske veksten<br />

ikke er drevet fram av salg av råvarer <strong>som</strong><br />

olje og diamanter alene, men av et voksende<br />

privat marked.<br />

Ifølge den indisk-amerikanske utviklingseksperten<br />

Vijay Majahan har privatmarkedet<br />

og servicenæringen de siste fire årene<br />

stått for to tredeler av Afrikas bruttonasjonalprodukt.<br />

En sterkt økende middelklasse<br />

utgjør i dag om lag 300 millioner av<br />

en total befolkning på én milliard.<br />

I dag bor kun en tredel av Afrikas befolkning<br />

i byer, men disse står for 80<br />

prosent av den totale verdiskapingen.<br />

Om 30 år vil om lag halvparten av alle afrikanere<br />

bo i byer.<br />

optimismE<br />

Også den jevne afrikaner merker at hverdagen<br />

er blitt bedre. En undersøkelse The<br />

New York Times gjorde i samarbeid med<br />

Pew Global Attitudes Project i 2007 viste<br />

at mer enn halvparten av afrikanere mener<br />

at de var i en bedre situasjon enn for<br />

fem år siden.<br />

I følge Verdensbanken er antallet fattige,<br />

de <strong>som</strong> tjener mindre enn 1,25 USD<br />

dagen gått <strong>ned</strong> fra 58 prosent i 1996 til 50<br />

prosent i 2005.<br />

Daglig leder i Statens investeringsfond<br />

for utviklingsland (Norfund), Kjell Roland,<br />

bekrefter optimismen.

– Det har skjedd enorme endringer i<br />

mange afrikanske land de siste årene,<br />

særlig sør for Sahara. Nå investeres det<br />

ikke kun i olje, gruver og fem stjernes<br />

hoteller i hovedstedene. Vi ser en rekke<br />

private investeringer på ulike felt. Afrika<br />

sliter imidlertid med et dårlig rykte, men<br />

nå bør også norske selskaper våkne opp,<br />

sier Roland, og legger til at utenlandske<br />

investeringer er langt viktigere enn bistand<br />

for å skape utvikling i Afrika.<br />

DEmoKRAti og tEKnoLogi<br />

Det er en rekke faktorer <strong>som</strong> har bidratt<br />

til den økonomiske veksten de siste ti årene:<br />

mer demokrati, færre kriger mellom<br />

land, bedre infrastruktur og bruk av ny<br />

teknologi har vært avgjørende. Samtidig<br />

har det skjedd en viss holdningsendring<br />

fra å se på afrikanske land <strong>som</strong> bistandsmottakere<br />

til handelspartnere.<br />

Ifølge Freedom House, en USA-basert<br />

demokrati og menneskerettighetsorganisasjon,<br />

regnes 9 av 48 land sør for Sahara<br />

<strong>som</strong> frie demokratier. 23 land har<br />

et begrenset demokratisk styresett og 16<br />

land er udemokratiske. Mens det i 1974<br />

kun ble avholdt tre parlamentsvalg på<br />

hele det afrikanske kontinentet, ble det i<br />

2005 avholdt 40 slike valg.<br />

Bedre infrastruktur og bruk av ny<br />

teknologi har også satt fart i den økonomiske<br />

veksten. Landene sør for Sahara har<br />

gjennomgått en teknologisk revolusjon. På<br />

mindre enn ti år er mobildekningen økt til<br />

over 60 prosent i disse landene. I urbane<br />

strøk er dekningen på over 90 prosent.<br />

fREDLigERE AfRiKA<br />

Færre kriger og væp<strong>ned</strong>e konflikter har<br />

også gitt større muligheter for økonomisk<br />

vekst og økt levestandard. Samtidig<br />

bidrar økt levestandard til å dempe konfliktnivået<br />

og opprettholde fred.<br />

På slutten av 90-tallet pågikk det 10<br />

kriger i Afrika. De fleste av disse, for eksempel<br />

i Angola, Sierra Leone og Liberia,<br />

er i dag avsluttet. I 2007 ble det kun registrert<br />

én krig, i Somalia. Slutten på den<br />

kalde krigen og et større internasjonalt<br />

engasjement for fred og utvikling har bidratt<br />

til en positiv utvikling. FN og Den<br />

afrikanske union (AU) har blitt stadig viktigere<br />

aktører for å dempe konflikter og<br />

sikre fred.<br />

Likevel pågår det alvorlige væpe<strong>ned</strong>e<br />

konflikter, <strong>som</strong> i Somalia, Sudan og DR<br />

Kongo. Dessuten er det en rekke ulmende<br />

konflikter <strong>som</strong> kan blusse opp,<br />

EtiopiA – på VEi opp<br />

En kinesisk bygningsarbeider ansatt i det statlige kinesiske selskapet China State Construction<br />

Engineering Corporation (CSCEC) på byggeplassen i sentrum av den etiopiske hovedstaden<br />

Addis Abeba, der kineserne bygger det nye hovedkvarteret til Den afrikanske union<br />

(AU). Etiopia har en av de raskest voksende økonomiene i Afrika og har hatt en årlig vekst<br />

på over ti prosent de siste fem årene før finanskrisen rammet i 2008. Kina, India og Tyskland,<br />

Nederland, Tyrkia, Storbritannia, Italia og USA, arabiske land og en stor andel etiopiere fra diasporaen<br />

investerer enorme beløp i landet. En raskt økende middelklasse gir også økte markedsmuligheter.<br />

Etiopia er en levende, dynamisk byggeplass <strong>som</strong> roper etter investeringer.<br />

Også Norge og norske selskaper har fått øynene opp for Etiopia. Norske selskaper <strong>som</strong>;<br />

Norconsult, Kværner og National Industri (ABB) satser stort på vannkraft. Norge samarbeider<br />

også med Kina. I tillegg er norske Yara tungt inne på kunsgjødselproduksjon. Mindre norske<br />

selskaper importerer honning, roser, kaffe og gull. Foto: Scanpix<br />

<strong>som</strong> i Nigeria, Guinea-Bissau, Nigeria og<br />

Elfenbenskysten.<br />

pRobLEmER i KØ<br />

Framgangen gjelder imidlertid ikke alle<br />

land og fremdeles er det store uløste problemer,<br />

<strong>som</strong> krig og humanitære kriser,<br />

korrupsjon og vanstyre, sult og epidemier,<br />

sterk befolkningsvekst, migrasjon og flyktningstrømmer.<br />

I tillegg kan klimaendringer<br />

føre til matmangel og migrasjon.<br />

Økonomiene i mange afrikanske land er<br />

også i utgangspunktet små, derfor utgjør<br />

heller ikke den prosentvise veksten all<br />

verden. Den store befolkningsveksten fører<br />

også til at den økonomiske veksten ikke<br />

er stor nok til å redusere fattigdommen.<br />

I 2050 vil befolkningen utgjøre 1,5 milliarder<br />

og i 2100 to milliarder mennesker.<br />

Da er vil hvert fjerde menneske på jorden<br />

være en afrikaner. Afrika har også<br />

den yngste befolkningen. Halvparten er<br />

under 18 år. Resultatet av fortsatt økonomisk<br />

vekt kan imidlertid dempe veksten<br />

i folketallet.<br />

Alle land har heller ikke fått tatt del i<br />

veksten. Fremdeles er det land <strong>som</strong> Sør-<br />

Afrika og de store råvareproduserende<br />

landene <strong>som</strong> står for veksten. Av Afrikas<br />

200 største selskaper var det i 2008 kun<br />

ett <strong>som</strong> var registrert hjemmehørende<br />

utenfor Sør-Afrika. Dårlig styresett fører<br />

også til en skjev fordeling av rikdommen i<br />

mange afrikanske land.<br />

utViKLing ELLER utbytting<br />

Høye matvarepriser har ført til at land<br />

<strong>som</strong> Kina, Saudi-Arabia og andre rike land<br />

kjøper eller leier store jordbruk<strong>som</strong>råder<br />

i afrikanske land.<br />

Mange spør seg om dette er utvikling<br />

eller utbytting. Tilhengerne mener dette<br />

skaper utvikling og tilfører fattige jordbruksland<br />

sårt tiltrengt kapital for investeringer<br />

i jordbruket. Motstanderne<br />

hevder fattige bønder blir presset ut av<br />

jorden de har dyrket gjennom generasjoner.<br />

Den første globaliseringen førte til<br />

kolonisering av Afrika. Mange stiller<br />

spørsmål ved om dagens økonomiske<br />

globalisering vil skape vekst og utvikling i<br />

Afrika eller om det er snakk om en ny kolonialsiering<br />

og utbytting. ■<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

15

■ tema Tiden er inne for Afrika<br />

Drømmen om «A<br />

I <strong>som</strong>mer er Sør-Afrika<br />

vertskap for fotball-VM.<br />

Samtidig er landet vertskap<br />

for millioner av flyktninger<br />

og immigranter.<br />

tEfKst: Roald Høvring foto: Wayne Conradi<br />

Mange fattige eller forfulgte afrikanere<br />

drømmer om Europa. Vi har alle hørt<br />

historiene om og sett tv-bildene av unge<br />

menn <strong>som</strong> risikerer livet i skrøpelige farkoster<br />

for å nå strendene i Spania eller<br />

Italia. Eller familier <strong>som</strong> legger livet sitt<br />

i hendene på menneskesmuglere på vei<br />

nordover - til Europa.<br />

DRAR sØRoVER<br />

Det finnes imidlertid andre og lignende<br />

historier, <strong>som</strong> de fleste av oss ikke har<br />

hørt om: historiene om de <strong>som</strong> drar sørover<br />

for å oppfylle den samme drømmen.<br />

De søker nødhavn og en bedre framtid i<br />

Afrikas eget «Europa» – Sør-Afrika.<br />

Det er familier på flukt fra krigens redsler<br />

i DR Kongo eller Somalia. Det er politiske<br />

flyktninger fra Etiopia. Og det er<br />

ikke minst de mange <strong>som</strong> har flyktet fra<br />

sult og økonomisk ruin i nabolandet Zimbabwe.<br />

Sør-Afrika kan tilby det aller meste:<br />

liberale flyktninglover, tak over hodet,<br />

arbeid, foretningsmuligheter og helsetjenester.<br />

Men på samme måte <strong>som</strong> landene<br />

i Europa, sliter Sør-Afrika med å ta<br />

seg av alle <strong>som</strong> kommer. Økt fattigdom og<br />

rekordhøy arbeidsledighet gjør ikke oppgaven<br />

lettere.<br />

VERDEnsREKoRD i AsyLsØKERE<br />

Ifølge sørafrikanske myndigheter ble det<br />

registrert mer enn 207 200 asylsøkere i<br />

2008. Dette gjør Sør-Afrika til det landet<br />

<strong>som</strong> tar imot flest asylsøkere i verden. Ved<br />

inngangen til 2009 var det 227 000 asylsøknader<br />

<strong>som</strong> ventet på å bli behandlet.<br />

De fleste var fra Zimbabwe (122 600), AfRiKAs EuRopA: I afrikansk målestokk er Sør-Afrika det «nærmeste» man kommer et europeisk land. Og på<br />

16 PersPektiv<br />

NR. 02.2010

frikas Europa»<br />

mange områder skiller ikke Sør-Afrika seg særlig fra mange europeiske land. Foto: Gideon Mendel/Corbis<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

17

■ tema Tiden er inne for Afrika<br />

sØR-AfRiKA<br />

foLKEtALL:<br />

48,8 millioner<br />

AREAL: 1 219 912 km 2<br />

intERnt foRDREVEnE:<br />

ingen sikre tall<br />

fLyKtningER i<br />

sØR-AfRiKA: 43 546<br />

fLyKtningER fRA<br />

sØR-AfRiKA: 453<br />

AsyLsØKERE fRA sØR-<br />

AfRiKA<br />

tiL noRgE i 2008: 3<br />

KiLDE: Flyktningregnskapet 2009<br />

Malawi (18 160) og Etiopia, (11 350) i tillegg<br />

til flyktninger fra andre afrikanske<br />

land og fra Bangladesh, Kina, India og Pakistan.<br />

Men myndighetene har så langt vært<br />

svært restriktive med å gi asyl. I underkant<br />

av én prosent får innvilget søknaden<br />

sin. I følge tall fra FNs høykommissær for<br />

flyktninger (UNHCR) er det i dag registrert<br />

43 500 flyktninger i landet.<br />

immigRAntER i hopEtAL<br />

– Det er ingen i dag <strong>som</strong> med sikkerhet<br />

kan si hvor mange flyktninger og immigranter<br />

<strong>som</strong> ankommer Sør-Afrika årlig,<br />

eller hvor mange <strong>som</strong> befinner seg i landet<br />

i dag, sier Braam Hanekom i organisasjonen<br />

PASSOP (People Against Suffering,<br />

Supression, Oppression and Poverty) i<br />

Cape Town. De siste tre årene har han<br />

jobbet <strong>som</strong> aktivist på heltid for å styrke<br />

rettighetene og beskyttelsen til de <strong>som</strong><br />

kommer.<br />

I følge Hanekom er det en umulig oppgave<br />

for myndighetene å skaffe seg full<br />

oversikt. – Vi vet at om lag en tredel av<br />

befolkningen eller om lag tre millioner<br />

mennesker har forlatt Zimbabwe. De al-<br />

18 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

fELtARbEiD: Sørafrikaneren Braam Hanekom og Stine Hjartland fra Sandefjord i PASSOP i samtale<br />

med Charles og andre flyktninger og immigranter i Masipumele Township i Cape Town.<br />

ler fleste har tatt seg over grensen, enten<br />

lovlig eller ulovlig, til Sør-Afrika. Der<strong>som</strong><br />

jeg skal anslå det totale antallet immigranter,<br />

vil det være mellom fire og seks<br />

millioner, sier han.<br />

Stine Hjartland fra Sandefjord jobber<br />

<strong>som</strong> frivillig i PASSOP ved siden av studiene<br />

i internasjonal politikk ved universitetet<br />

i Cape Town.<br />

– Det viktigste vi gjør er å nå fram til så<br />

mange <strong>som</strong> mulig med informasjon. De<br />

fleste kjenner ikke rettighetene sine eller<br />

hvor de kan søke asyl, sier hun.<br />

Hjartland mener at det sier noe om<br />

leveforholdene i Zimbabwe når sunne<br />

friske mennesker velger å komme til Sør-<br />

Afrika for å jobbe og leve under svært<br />

vanskelige forhold.<br />

sAmhoLD<br />

– Det er utrolig å se hvordan folk tar vare<br />

på hverandre. Somalierne er ekstremt<br />

flinke til å støtte hverandre. De er driftige<br />

folk og driver mange av småbutikkene i<br />

fattigkvarterene, forteller Hanekom.<br />

Han tar oss med til Charles, <strong>som</strong> er styremedlem<br />

for velferdsklubben <strong>som</strong> immigrantene<br />

fra Zimbabwe har etablert i<br />

Masiphumelele Township i Cape Town.<br />

Charles forteller at de prøver å støtte<br />

hverandre både moralsk og økonomisk.<br />

– Vi er alle her for å jobbe og sende<br />

penger hjem til familien i Zimbabwe. Vi<br />

ønsker å overleve og leve, men alle ønsker<br />

å bli gravlagt på hjemstedet, der de<br />

kommer fra. Da sørger foreningen for at<br />

vi har penger til å betale for hjemtransport<br />

av liket, sier Charles og viser oss<br />

regnskapsboken til foreningen.<br />

Her gå det fram hvor mye hver av medlemmene<br />

har betalt i forbindelse med<br />

hjemsendelse av hvert enkelt lik.<br />

pAssiV fn<br />

– UNHCR beskjeftiger seg kun med de <strong>som</strong><br />

har flyktningstatus og det er kun et fåtall.<br />

Det er helt klart at mange flere av de <strong>som</strong><br />

kommer fra Zimbabwe burde vært gitt<br />

status <strong>som</strong> flyktninger, mener Hanekom.<br />

Han peker på flere ting <strong>som</strong> hindrer<br />

dette: – Myndighetene har ikke kapasitet<br />

til å håndtere situasjonen, det er mangel<br />

på informasjon og det er stor frykt for å<br />

bli sendt tilbake.<br />

I følge Hanekom ble mellom 150 000<br />

og 300 000 zimbabwere sendt tilbake til

■ ■ Det er utrolig<br />

å se hvordan folk<br />

tar vare på hverandre.<br />

Somalierne er<br />

ekstremt flinke til<br />

å støtte hverandre.<br />

De er driftige folk og<br />

driver mange<br />

av småbutikkene i<br />

fattigkvarterene.<br />

bRAAm hAnEKom i organisasjonen PASSOP<br />

hjemlandet i perioden 2005-2008.<br />

– Heldigvis har myndighetene gått bort<br />

fra denne strategien, sier Hanekom,<br />

<strong>som</strong> er født i Sør-Afrika, men vokste opp<br />

i Zimbabwe. Den kjente sørafrikanske<br />

menneskerettighetsaktivisten Michael<br />

Laspley er Hanekoms fadder. Laspley<br />

mistet begge armene og et øye i 1990, da<br />

apartheidregimets spesialstyrker sendte<br />

han en brevbombe.<br />

– Forholdene i Zimbabwe er umenneskelige.<br />

De siste ti årene er forventet levealder<br />

sunket fra 66 år til 34 år. Folk sulter<br />

i hjel. Jeg kan ikke forstå at det å flykte fra<br />

sultedøden ikke skal kvalifisere til flyktningstatus,<br />

sier Hanekom oppgitt.<br />

Han er også oppgitt over den lange saksbehandlingstiden<br />

i asylsaker.<br />

– Det kan gå inntil seks år fra en søknad<br />

leveres til saken avgjøres, sier Braam.<br />

KAmp om AsyL<br />

De fleste kommer ikke engang så langt at<br />

de får levert en asylsøknad. Det er mangel<br />

på kontorer hvor asylsøkere kan henvende<br />

seg. De er heller ikke lette å finne fram til,<br />

køene er lange og korrupsjonen florerer.<br />

Utenfor asylkontoret i bydelen Mait-<br />

62 DREpt: Sørafrikanere angriper utlendinger og stjeler det de kommer over i en brakkeby utenfor<br />

Johannesburg i mai 2008. 62 mennesker ble drept i lignende angrep samme må<strong>ned</strong>. Foto: Scanpix.<br />

land i Cape Town treffer jeg Mondi (25)<br />

og Lafta (26). De måtte overnatte på fortauet<br />

sist natt for å komme langt nok<br />

fram i køen da portene åpnet.<br />

– Vi har holdt sammen siden skoledagene<br />

og gjør det fortsatt. Da Mondi fortalte<br />

at han ville forlate Zimbabwe, bestemte<br />

jeg meg for å slå følge. Vi krysset grensen<br />

i ly av nattemørket og satte oss på bussen<br />

til Cape Town. Det var i 2004 og vi har<br />

bodd og arbeidet her uten papirer siden<br />

da, forteller Lafta.<br />

Bak seg har de flere hundre asylsøkere<br />

fra ulike afrikanske land. – Mange av<br />

disse vil nok ikke klare å få levert søknaden<br />

sin i dag. De må nok belage seg på å<br />

komme igjen en annen dag. Jeg håper at<br />

vi klarer å få levert asylsøknaden i dag.<br />

Da har vi i alle fall et papir <strong>som</strong> viser at vi<br />

oppholder oss lovlig i landet og risikerer<br />

ikke å bli sendt tilbake. Det betyr også at<br />

jeg vil få over kona og de to barna våre,<br />

<strong>som</strong> fortsatt er i Zimbabwe, sier Mondi.<br />

sVAK innsAts<br />

Legal Resources Centre (LRC) i Cape<br />

Town får daglig henvendelser fra asylsøkere<br />

<strong>som</strong> trenger informasjon eller retts-<br />

lig bistand. De fleste kommer fra Zimbabwe,<br />

DR Kongo eller Somalia.<br />

– De mangler informasjon om prosedyrer<br />

og rettigheter. De sliter med å nå fram<br />

i systemet og utsettes i tillegg for korrupte<br />

tjenestemenn, sier advokat William<br />

Kerfoot ved LRC.<br />

Han tror ikke myndighetene før nå i<br />

det aller siste har begynt å ta inn over seg<br />

alvoret i situasjonen.<br />

– Rammeverket for en anstendig og<br />

godt flyktningpolitikk er til stede, men<br />

myndighetene svikter i gjennomføringen.<br />

Det er for eksempel stor mangel på<br />

fagfolk, og ikke minst tolker. Asylintervjuer<br />

foregår ofte uten godkjent tolk og<br />

folk er redde for å klage, sier han.<br />

I følge Kerfoot er det største problemet<br />

myndighetenes manglende respekt for<br />

flyktninger og immigranter.<br />

– Press utenfra og Sør-Afrikas ønske om<br />

å være en del av verden har imidlertid ført<br />

til en viss bedring. Og forholdene i Cape<br />

Town er mye bedre enn i Johannesburg og<br />

andre steder i landet, understreker han.<br />

Han er heller ikke særlig imponert over<br />

innsatsen til UNHCR.<br />

– De er knapt synlige og opptrer meget<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

19

■ tema Tiden er inne for Afrika<br />

forsiktig i forhold til myndighetene. Nå må<br />

det også sies at organisasjonen har svært<br />

små budsjetter. Når det gjelder folk fra<br />

Zimbabwe, burde samtlige fått innvilget<br />

asyl. Det ville i det minste gitt dem retten til<br />

arbeid og mulighet til et mer anstendig liv,<br />

sier han.<br />

«DRA hJEm»<br />

Sør-Afrika har opplevd ulike bølger av immigrasjon<br />

fra naboland og andre afrikanske<br />

land. Borgerkrigen i Mosambik førte<br />

til at flere hundre tusen slo seg <strong>ned</strong> i Sør-<br />

Afrika på 80-tallet. De langvarige krigene<br />

på Afrikas Horn og i DR Kongo driver fortsatt<br />

folk på flukt sørover. Mange har endt<br />

opp i Sør-Afrika. Få har fått status <strong>som</strong><br />

flyktninger og integrasjonen i samfunnet<br />

har vært konfliktfull.<br />

Kerfoot mener at myndighetene må ta<br />

sin del av skylden for at fremmedfrykten<br />

har fått gode vekstvilkår i Sør-Afrika. – Vi<br />

kan lett forstå sørafrikanere <strong>som</strong> er redde<br />

for jobbene sine, men myndighetene<br />

burde ha sett faresignalene tidligere og<br />

demmet opp for frykten, sier Kerfoot.<br />

Sør-Afrika har opplevd flere tilløp til<br />

masseangrep på immigranter og utlendinger.<br />

Allerede i 1995 brøt det ut opptøyer<br />

i fattigkvarteret Alexandra utenfor<br />

Johannesburg. «Buyelekhaya» («Dra<br />

hjem»), <strong>som</strong> opprøret ble kalt, bestod i<br />

at væp<strong>ned</strong>e gjenger anholdt utlendinger<br />

og brakte dem til politistasjonen og krevde<br />

at de ble sendt ut av landet. Dengang<br />

klarte myndighetene å stoppe voldshandlingene<br />

før det gikk for langt.<br />

20 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

opptØyER<br />

I mai 2008 brøt det på ny ut opptøyer i<br />

Alexandra. Immigranter fra Mosambik,<br />

Malawi og Zimbabwe ble angrepet. Opptøyene<br />

spredde seg raskt til de større byene,<br />

<strong>som</strong> Durban og Cape Town. Butikker<br />

og hus ble plyndret og brent. 62 mennesker<br />

ble drept og flere hundre skadd, før<br />

politiet etter noen uker klarte å slå <strong>ned</strong><br />

opptøyene. 45 000 mennesker måtte<br />

flykte. Mange ble plassert i egne leirer under<br />

politibeskyttelse. Senere har det vært<br />

flere tilløp til uro og en rekke grove angrep<br />

på utlendinger.<br />

En av de <strong>som</strong> fikk føle lokalbefolkningens<br />

vrede i 2008 er flyktningfamilien<br />

Uredi fra Øst-Kivu i DR Kongo.<br />

– Vi bodde i Milarton i et nabolag med<br />

mange utlendinger. Så en dag gikk lokale<br />

unge menn til angrep på oss. De satte husene<br />

i brann og jaget oss bort. Jeg så med<br />

egne øyne at en nabo ble drept. Vi mistet<br />

alt vi eide, men jeg er glad at vi i hele tatt<br />

er i livet, forteller Jacqueline.<br />

Et LiV bAK piggtRåD<br />

I dag holder Jacqueline, mannen Mike og<br />

de fem barna til i Blue Waters. Dette er en<br />

leir myndighetene satte opp for å beskytte<br />

flyktningene i maidagene for to år siden.<br />

Leiren ligger på Cape-halvøyen like sør for<br />

byen, med stranden like ved. I helgene er<br />

dette et populært utfartssted for badegjester.<br />

Leiren innenfor piggtrådgjerdet står i<br />

grell kontrast til de vakre omgivelsene.<br />

De samme teltene, <strong>som</strong> UNHCR satte<br />

opp for to år siden, står der fortsatt. Regn<br />

bER tiL hØyERE mAKtER: Ekteparet Uredi fra DR Kongo håper at et Guds mirakel skal få dem bort fra<br />

flyktningleiren i bakgrunnen og i sikkerhet til Norge.<br />

og vind har satt sine spor. Beboerne har<br />

etter beste evne forsøkt å tette hull og<br />

revner med plast og papp. Her bor det<br />

et par hundretalls mennesker. De fleste<br />

fra Somalia og DR Kongo. Familiene bor i<br />

grupper inndelt etter nasjonalitet.<br />

foRbuDt KJæRLighEt<br />

Mike var opprinnelig muslim, men har<br />

konvertert til kristendommen. Det var<br />

forbuden kjærlighet <strong>som</strong> drev familien<br />

på flukt.<br />

– Da Jacqueline og jeg ville gifte oss, sa<br />

familien nei. Jacqueline er tutsi og kristen.<br />

Jeg var hutu og muslim. Men vi trosset familien<br />

og giftet oss i 1994. Familien viste<br />

ingen nåde og vi måtte flykte for å redde<br />

livet. Til slutt endte vi opp her i Sør-Afrika,<br />

etter å ha bodd et par år i Tanzania. Også<br />

mine tre brødre <strong>som</strong> støttet meg måtte<br />

flykte. En av dem er her i Cape Town, forteller<br />

Mike og understreker at kjærligheten<br />

er sterkere enn familiebånd, samtidig<br />

<strong>som</strong> han sender kona et ømt blikk.<br />

Det kjærlige paret har fem barn mellom<br />

2 og 15 år.<br />

– Barna lider. De går ikke på skolen lenger.<br />

De er redd for å bli angrepet om de forlater<br />

leiren. Selv går jeg kun utenfor gjerdet<br />

når jeg skal selge trekull, forteller Mike,<br />

og viser oss et hull i bakken bak teltet hvor<br />

han brenner trevirke og lager kull.<br />

guD, noRgE og EuRopA<br />

– Nå er vi overlatt til oss selv. Her er ingen<br />

hjelp å få – verken fra myndigheter, FN eller<br />

andre. Nå setter vi vår lit til Gud, sier<br />

Mike og peker på en rønne av sammenrasket<br />

plast og papp <strong>som</strong> ligger et steinkast<br />

unna familiens telt.<br />

– Dette er kapellet vårt. Her går vi to<br />

ganger dagen for å be. Vi ber til Gud om<br />

at han skal ta oss bort herfra. Noen ganger<br />

tenker jeg at det hadde vært bedre<br />

om vi hadde druknet oss i havet. Men troen<br />

på Gud holder liv i et lite håp om at et<br />

under skal skje, sier Mike.<br />

Mike beskriver mirakelet: Vi kan ikke<br />

dra tilbake til hjemlandet. Der vil familien<br />

drepe oss. Vi kan ikke bli her, hvor<br />

folk vil drepe oss. Gud eller FN må finne<br />

et nytt land til oss.<br />

På spørsmålet om hvilket land dette skal<br />

være svarer han: – Denne gangen må vi dra<br />

til det virkelige Europa. Vi vil gjerne til Norge.<br />

Jeg har en venn i Norge. Han forteller at<br />

folk der er menneskelige og at de respekterer<br />

andre. Jeg ber om at Gud tar oss med dit,<br />

sier han og speider ut over horisonten. ■

minnEstunD: Herbert og Patience Mukesto holder minnet om datteren i live. De har også to barn <strong>som</strong> bor med bestemoren i hjemlandet Zimbabwe.<br />

Vredens druer<br />

Melissa Mukestso ble ett år og 40 dager gammel. Foreldrene<br />

brukte alle sparepengene på å gi henne en verdig begravelse.<br />

tEfKst: Roald Høvring foto: Wayne Conradi<br />

– Pengene rakk akkurat til kiste, blomster<br />

og et enkelt trekors, forteller moren Patiance<br />

og lar tårene renne <strong>ned</strong> over kinnet.<br />

Melissas liv kunne vært reddet om omstendighetene<br />

hadde vært annerledes.<br />

Mannen Herbert reiste i forveien fra Zimbabwe<br />

til Sør-Afrika i desember 2008 for<br />

å ordne med jobb og hus. Året etter kom<br />

kona Patiance sammen med datteren Melissa.<br />

Men i mai samme våren ble Melissa<br />

syk. Hun var feilernært og svak etter å ha<br />

levd sitt første år på en spar<strong>som</strong> diett i<br />

hjemlandet.<br />

nEDpRioRitERt<br />

– Vi ringte ambulansen en fredag ettermiddag,<br />

fordi vi fryktet at hun ville dø. Svaret<br />

vi fikk var at sykehuset ikke tok imot pasienter<br />

fra Zimbabwe i helgene, og at vi<br />

måtte vente til mandag. I løpet av helgen<br />

døde Melissa, forteller moren og ser <strong>ned</strong>.<br />

På den enkle gravplassen finner vi mange<br />

barnegraver. De fleste med navn <strong>som</strong> er<br />

vanlige i Zimbabwe. Et par kilometer lenger<br />

<strong>ned</strong> i dalen ligger Stoveland Township.<br />

En brakkeby der kun svarte og fargede bor.<br />

De fleste jobber <strong>som</strong> drueplukker på de<br />

mange vingårdene i dalen, <strong>som</strong> kun er 1,5<br />

timers kjøretur nordover fra Cape Town.<br />

JAgEt AV mobbEn<br />

Det var her i Stoveland Patiance og mannen<br />

Herbert bodde fram til 27. november<br />

i fjor. Da ble de jaget bort av sørafrikanske<br />

naboer, <strong>som</strong> anklaget dem for å stjele jobbene<br />

deres.<br />

– De var rasende og plyndret og brente<br />

alle husene <strong>som</strong> tilhørte arbeiderne fra<br />

Zimbabwe. Vi mistet det lille vi hadde,<br />

men reddet livet, forteller Herbert.<br />

Sammen med de andre <strong>som</strong> ble kjeppjaget<br />

fra Stoveland ble ekteparet plassert<br />

på en rygby-stadion i landsbyen De<br />

Doorns lenger <strong>ned</strong> i dalen. Her sover de<br />

trygt bak høye piggtrådgjerder.<br />

– De to første nettene sov vi under åpen<br />

himmel. Den tredje dagen kom UNHCR<br />

og dumpet noen telt. Teltene ble satt opp<br />

av brannvesenet, <strong>som</strong> også sørget for toaletter<br />

og vann, forteller Herbert.<br />

sEsongARbEiDER<br />

– Vi jobber fortsatt side om side med våre<br />

sørafrikanske naboer, <strong>som</strong> for noen må<strong>ned</strong>er<br />

siden ville drepe oss. Vi forsøker å<br />

skjøtte arbeidet vårt så godt vi kan. Når<br />

sesongen er over, blir vi nødt til å vende<br />

tilbake til søppelplassen for å finne mat,<br />

sier Herbert, <strong>som</strong> frykter at stemningen<br />

blant arbeidsledige sørafrikanere lett kan<br />

snu seg igjen.<br />

– Planen var å bli og legge seg opp noe<br />

mer penger, slik at vi kunne dra hjem og<br />

starte opp med egen virk<strong>som</strong>het, et verksted<br />

eller en butikk. Men etter det <strong>som</strong> har<br />

skjedd vet jeg ikke om vi holder ut livet her<br />

lenger. I mai er druesesongen over og jeg<br />

regner med at mange av oss drar tilbake,<br />

avslutter han. ■<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

21

De lever i skjul, jobber hardt, forsørger familien og<br />

har sitt eget fotballag. De er VMs ukjente stjerner.<br />

– VMs ukjente stjerner<br />

11 stARs<br />

tEKst: Roald Høvring foto: Wayne Conradie<br />

22 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

1<br />

hEnRy shupiKAi mushAtEgAnDA<br />

ALDER: 28<br />

spiLLER: Målvakt<br />

foRbiLDE: Dida<br />

gift mAgobA<br />

ALDER: 21<br />

spiLLER: Høyrebekk<br />

foRbiLDE: C. Ronaldo<br />

foRRAn fRA VEnstRE: Gift Magoba, Taruvinga Mabhusa, Wayne Khanye, John Maku, Honour Rice, Obert Konzo, Wilfred Machakaire og Symon Kachulu<br />

bAK fRA VEnstRE: Costa (asssistenttrener), Appiah Lyson, Lloyd Moyo, Henry Shupikai Mushateganda, Chipo Khumbula, Edmore, Abramham Kapisi og<br />

Rajah Omali.<br />

2

obERt Konzo<br />

ALDER: 21<br />

spiLLER: Midtstopper<br />

foRbiLDE: Eto’o<br />

3<br />

Mer enn tre millioner Zimbabwere har<br />

forlatt hjemlandet de ti siste årene. De aller<br />

fleste har søkt tilflukt eller lykken i Sør-<br />

Afrikas byer. Hvorfor dro de? Hvordan<br />

lever de? Hva drømmer de om? I Masiphumelele,<br />

en liten township i Cape Town,<br />

møter jeg 11 Stars, et fotballag <strong>som</strong> består<br />

av asylsøkere og ulovlige immigranter.<br />

Det er fredagskveld, men ennå én time<br />

til solen går <strong>ned</strong>. Unge menn henger rundt<br />

butikker hvor det selges øl og annen drikke.<br />

Musikken durer i vei. Inne i en frisørsalong<br />

får en ung kvinne nye krøller. En<br />

mor haster forbi med en bærepose i den<br />

ene hånden og en femåring i den andre.<br />

Det er tid for familie, fest og fotball.<br />

«Vi sKAL LyKKEs»<br />

Ved parkeringsplassen utenfor skolen står<br />

Rajab Omali og venter på oss.<br />

– Velkommen til Masiphumelele. Jeg er<br />

Rajab Omali – treneren, sier han. – Vi skal<br />

spille kamp i morgen. Treningen er allerede<br />

i full gang. Det gjelder å samle troppen<br />

og pusse på en del detaljer. Men vi har alltid<br />

tid til å møte pressen, sier han med et<br />

smil, og vi aner en undertone av ironi.<br />

Rajab forteller at Masiphumelee betyr<br />

«Vi skal lykkes!» på det lokale Xhosa-språket.<br />

Dette er også blitt mottoet for de 11<br />

stjernene og deres supporterer. Brakkebyen<br />

Masiphumelele, huser om lag 30<br />

000 innbyggere. De fleste sørafrikanere,<br />

men også et ukjent antall flyktninger og<br />

immigranter fra Somalia og Zimbabwe og<br />

andre naboland.<br />

Banen har nok sett bedre dager. Inne<br />

i en støvsky skimter jeg en ball. Rajab<br />

blåser i fløyta. Sikten klarner og et titals<br />

unge menn tusler mot sidelinjen.<br />

– Vi har fått besøk av norske journalister.<br />

Ta en pause, men hold dere i nærheten,<br />

beordrer treneren.<br />

AbRAhAm KApisi<br />

ALDER: 24<br />

spiLLER: Midtstopper<br />

foRbiLDE: Rooney<br />

4<br />

symon KAchuLu<br />

ALDER: 31<br />

spiLLER: Midtstopper<br />

foRbiLDE: Ronaldinho<br />

– Vi spillerne på 11 Stars lever på sett og<br />

vis under jorda. Vi er her ulovlig. Ingen av<br />

oss har dokumenter <strong>som</strong> gir oss lovlig opphold.<br />

Vi jobber ulovlig og vi har heller ikke<br />

anledning til å registrere laget og spille offisielle<br />

kamper, forklarer Honour Rice (24).<br />

Han er kaptein på laget og var med på å<br />

starte klubben for fire år siden.<br />

pRoffDRØmmER og fAmiLiELiV<br />

– Ved siden av familien er fotballen det<br />

viktigste for oss. Når vi ikke jobber eller er<br />

sammen med familien, spiller vi fotball eller<br />

ser fotball på tv, forteller Honour.<br />

Premier League er populær i Sør-Afrika,<br />

<strong>som</strong> ellers i verden. Den private tv-kanalen<br />

Super Sport sender alle kampene direkte.<br />

- Vi pleier å møtes for å se kampene hos<br />

en kamerat <strong>som</strong> har tv. Da går det livlig for<br />

seg. De fleste er Chelsea-supportere. Drogba<br />

er mitt store forbilde, men jeg har nok<br />

ikke det samme talentet. Drømmen er likevel<br />

å bli proff, innrømmer Honour.<br />

– Fotballen betyr enormt mye for oss,<br />

sier treneren Rajab. Selv om spillerne sliter<br />

med hardt fysisk arbeid fra morgen<br />

til kveld, gleder de seg til hver eneste trening.<br />

Det er imponerende å se hvilken<br />

disiplin de framviser, sier han, og minner<br />

om at det er mange unge menn i Masip-<br />

■ ■ Drogba er mitt<br />

store forbilde, men<br />

jeg har nok ikke det<br />

samme talentet.<br />

Drømmen er likevel<br />

å bli proff.<br />

honouR RicE (24)<br />

■ tema Tiden er inne for Afrika<br />

5<br />

LLoyD moyo<br />

ALDER: 25<br />

spiLLER: Midtbane<br />

foRbiLDE: Kaka<br />

humelele <strong>som</strong> misbruker alkohol og andre<br />

rusmidler. – Hos oss er det kroken på<br />

døra om du setter alkoholen foran laget.<br />

11 Stars har ikke plass for slikt, fastslår<br />

treneren og viser til at laget har et navn å<br />

leve opp til, også utenfor banen.<br />

bRØDRE i sAmmE båt<br />

I den andre enden av banen spiller en annen<br />

gjeng fotball. De er nysgjerrige på oss<br />

nykommerne og hva <strong>som</strong> skjer. Og snart<br />

står de midt blant oss.<br />

– Nei, vi tilhører ikke 11 Stars. Vi er sørafrikanere<br />

og spiller på et sørafrikansk lag,<br />

men vi trener ofte sammen og spiller også<br />

kamper mot hverandre, sier Simphiwe<br />

Tembani (32), <strong>som</strong> kom hit fra Port Elisabeth<br />

for seks år siden for å finne arbeid.<br />

Han har bare godord å si om naboene<br />

sine fra Zimbabwe.<br />

– De er våre brødre. Vi holder sammen.<br />

Her er alle i samme båt. Sammen forsøker<br />

vi å gjøre det beste ut av situasjonen, sier<br />

Tembani og får bekreftende nikk tilbake<br />

fra sine landsmenn.<br />

hJEmmEKos på 293 x 253 cm<br />

Appiah Lyson (28) spiller spiss og er en av<br />

toppscorerne på laget. Han vil gjerne invitere<br />

oss hjem, slik at vi kan hilse på kona<br />

Loice (26) og sønnen Perfect (5). De holder<br />

til i ytterkanten av brakkebyen. I denne delen<br />

bor det mange familier fra Zimbabwe.<br />

Her finnes ingen gateskilt eller husnummer.<br />

Man må være kjent for å finne fram.<br />

Huset skiller seg ikke ut fra de andre husene<br />

i nabolaget: Veggene består av umalte<br />

plankebord og taket er av bølgeblikk.<br />

– Welcome, sier Loice og strekker fram<br />

den høyre armen, <strong>som</strong> hviler på den venstre.<br />

Hilser du på denne måten, betyr det<br />

at man er velkommen <strong>som</strong> gjest i huset.<br />

Huset består kun av ett rom. De eneste<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

6<br />

23

■ tema Tiden er inne for Afrika<br />

chipo KhumbuLA<br />

ALDER: 25<br />

spiLLER: Midtbane<br />

foRbiLDE: Ronaldinho<br />

møblene er en hvit jernseng, en meter<br />

lang trekrakk langs veggen og en mindre<br />

krakk, <strong>som</strong> fungerer <strong>som</strong> kjøkkenbenk. Det<br />

er ikke plass til flere møbler. Det meste av<br />

familiens eiendeler henger på veggene, for<br />

eksempel Appiahs tråsykkel. Det andre er<br />

stablet under senga. Selv ikke interiørdesignerne<br />

hos IKEA kunne gjort det bedre.<br />

Møbleringen og organiseringen er nøye<br />

gjennomtenkt og preget av stor omhu og<br />

verdighet. Jeg kommenterer dette.<br />

– Ja, alt er nøye gjennomtenkt for å<br />

kunne skape et hjem på 293 x 253 cm,<br />

sier Loice stolt og ler. Hun peker på madrassene<br />

i senga. Når vi skal sove legger<br />

vi den øverste madrassen på gulvet, slik<br />

at Perfect får sin egen seng.<br />

Et uLoVLig LiV<br />

Det er to år siden Appiah forlot hjemlandet<br />

for å skape en framtid for seg og den<br />

lille familien.<br />

– Vi giftet oss i 2003. Jeg hadde en god<br />

jobb <strong>som</strong> snekker og sveiser i en gullgruve,<br />

mens kona jobbet <strong>som</strong> skredder. Fram<br />

til 2006 levde vi et normalt liv. Da tok regjeringen<br />

over det private gruveselskapet<br />

jeg var ansatt i, og det gikk ikke lang tid<br />

før gruven ble <strong>ned</strong>lagt og alle mistet jobben,<br />

forteller han.<br />

De siste ti årene har en av tre innbyggere<br />

i Zimbabwe forlatt hjemlandet <strong>som</strong><br />

følge av økonomisk ruin og politisk kaos.<br />

Som så mange andre landsmenn snek<br />

Appiah seg over grensen til nabolandet i<br />

ly av nattemørket. Målet var å skaffe seg<br />

jobb, et sted å bo og få kona og sønnen<br />

over så fort muligheten var der.<br />

– Det var ingen lett avgjørelse å ta. Jeg<br />

hadde truffet naboer og andre <strong>som</strong> var<br />

kommet tilbake fra Sør-Afrika med penger<br />

og <strong>som</strong> fortalte at det var arbeid å finne.<br />

Etter noen må<strong>ned</strong>er hadde jeg klart<br />

24 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

7<br />

WAynE KhAnyE<br />

ALDER: 18<br />

spiLLER: Midtbane<br />

foRbiLDE: Drogba<br />

8<br />

honouR RicE<br />

ALDER: 24<br />

spiLLER: Angrep<br />

foRbiLDE: Drogba<br />

å skaffe meg en jobb på en byggeplass,<br />

men jeg levde hele tiden i frykt for å bli<br />

sendt tilbake, sier Appiah, <strong>som</strong> fremdeles<br />

arbeider og lever uten dokumenter <strong>som</strong><br />

viser at han har lovlig opphold i landet.<br />

– Her er mange arbeidsgivere <strong>som</strong> vil ha<br />

billig arbeidskraft. Vi jobber ofte seks dager<br />

i uka, og gjerne fram til klokken syv<br />

om kvelden – uten overtidsbetaling. Vi får<br />

kun betalt for de timene vi jobber. Er jeg<br />

syk, får jeg heller ikke betalt. Her har vi ingen<br />

rettigheter. Noen arbeidsgivere krever<br />

også at vi viser fram gyldige papirer. Da er<br />

jeg og mange andre utelukket.<br />

9<br />

AppiAh Lyson<br />

ALDER: 28<br />

spiLLER: Angrep<br />

foRbiLDE: Gerrard<br />

Appiah tjener om lag 100 rand dagen.<br />

Det utgjør om lag 75 norske kroner. Halvparten<br />

bruker familien på mat. Resten<br />

går med til husleie, strøm og dagligvarer.<br />

fREmmEDfRyKt<br />

Men ikke alle er like glad for strømmen av<br />

immigranter og flyktninger. Arbeidsledigheten<br />

i Sør-Afrika er i følge myndighetene<br />

på 34 prosent. Fattige sørafrikanere konkurrerer<br />

om de samme jobbene <strong>som</strong> Appiah<br />

og hans landsmenn. I mars 2008 brøt<br />

det ut opptøyer. Frustrasjonen og agressjonen<br />

ble rettet mot alle utlendinger.<br />

innsAts: Fotballbanen har sett bedre dager, men innsatsen er det ikke noe å utsette på.<br />

10

WiLfRED mAchAKAiRE<br />

ALDER: 28<br />

spiLLER: Angrep<br />

foRbiLDE: Rooney<br />

11<br />

– Mange ble banket opp og frastjålet<br />

det de hadde. Selv måtte jeg flykte opp i<br />

fjellene utenfor byen sammen med 20-<br />

30 andre landsmenn. Etter to dager ble<br />

vi tatt hånd om av politiet og plassert i<br />

en leir. Etter vel én uke hadde stemningen<br />

roet seg <strong>ned</strong> og vi kunne flytte tilbake.<br />

Appiah forteller at han fremdeles lever<br />

i frykt for at det samme kan gjenta seg.<br />

– Sørafrikanerne <strong>som</strong> er vokst opp i Masiphumelele<br />

ser nok på oss <strong>som</strong> en trussel<br />

og det hender vi får slengt ukvemsord<br />

etter oss, forteller han.<br />

John mAKu<br />

ALDER: 27<br />

spiLLER: Midtstopper reserve<br />

foRbiLDE: Gerrard<br />

DRØmmER: Honour Rice ønsker å kunne leve av fotballen.<br />

Spill i Premier League er den store drømmen.<br />

tARuVingA mAbhusA<br />

ALDER: 24<br />

spiLLER: Midtbane reserve<br />

foRbiLDE: Ronaldinho<br />

tRo på fRAmtiDEn<br />

Likevel hentet han kona og sønnen til<br />

Cape Town for vel ett år siden.<br />

– Vi har funnet oss til rette her. Vi er lykkelige<br />

og vi har ingen planer om å dra tilbake<br />

med det første, fastslår Loice og stryker<br />

lille Perfect over de mørke krøllene.<br />

– Noen sier at forholdene har bedret<br />

seg i Zimbabwe. Det har vi ingen tro på.<br />

Vi må tenke på sønnen vår. Vi må sikre<br />

han en god oppvekst og en framtid. Det<br />

kan vi ikke i Zimbabwe i dag, sier Appiah<br />

og slår ut med armene.<br />

Neste dag spiller Appiah kamp. Den<br />

tARuVingA mAbhusA<br />

ALDER: 27<br />

spiLLER: Trener<br />

foRbiLDE: Mourinho<br />

gule og grønne klubbdrakten ligger<br />

nystrøket og klar i en eske under senga.<br />

– Loice og Perfct skal være tilskuere. Sønnen<br />

vår er gal etter fotball og han er flink<br />

til å sparke allerede. Jeg håper at han får<br />

bedre muligheter enn meg til å utvikle talentet<br />

sitt, sier faren stolt.<br />

Etter kampen skal familien til kirken.<br />

– Ja, vi setter vår lit til gud. Vi går i kirken<br />

hver lørdag. Vi ber om at forholdene<br />

i hjemlandet skal bli bedre og at familien<br />

vår der skal få det bra. Og vi ber<br />

om at vi skal få en framtid i Sør-Afrika,<br />

sier Loice. ■<br />

optimistER: Appiah og kona Loice mener de er heldige <strong>som</strong> har fatt muligheten til å<br />

skape seg et liv i Sør-Afrika og er optimister med tanke framtiden.<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

25

■ tema Tiden er inne for Afrika<br />

Madrassfabrikken Maison Mbiza i Goma er<br />

beviset på det mange trodde var umulig: Midt<br />

i det krigsherjede Øst-Kongo starter to lokale<br />

gründere en fabrikk finansiert med lokal kapital<br />

og med et lokalt marked i sikte.<br />

Madame<br />

Madrass<br />

tEKst: Øystein Mikalsen foto: Otto von Münchow<br />

Ser vi bort fra små-handelen med dagligvarer<br />

handler business i områder <strong>som</strong><br />

Nord Kivu, øst i Den demokratiske republikken<br />

Kongo, oftest om utvinning av en<br />

eller annen naturressurs, eller om hotell-<br />

og restaurantdrift med hjelpearbeidere<br />

<strong>som</strong> kunder. Maison Mbiza er et av svært<br />

få unntak <strong>som</strong> bekrefter regelen.<br />

sELVgJoRt ER VELgJoRt<br />

– Vi kunne jo ikke sitte med hendene i fanget<br />

og akseptere at ugandiske madrassfabrikker<br />

hadde monopol på markedet<br />

her i Kongo, sier Cesarine Ntakwindja og<br />

setter seg tungt på en stabel egenproduserte<br />

skumgummimadrasser.<br />

Cesarine og ektemannen Rwamo Chiriminami<br />

slo seg opp på handel med ymse<br />

husgeråd til en stadig voksende kundekrets<br />

i Nord Kivu. Ingen ting var produsert<br />

lokalt, og svært lite av det de solgte<br />

kom fra Kongo. De to kremmerne snakket<br />

stadig oftere om hvor dumt det var<br />

at det aller meste av inntektene skulle<br />

forsvinne ut av landet. Det var riktignok<br />

mange produkt <strong>som</strong> krevde maskiner og<br />

kompetanse de bare kunne drømme om,<br />

men madrasser måtte det da gå an lage!<br />

Nysgjerrighet, virketrang og ønsket om<br />

å tjene mer penger skulle vise seg å være<br />

26 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

en god kombinasjon. Skumplast er nemlig<br />

både enkelt og billig å produsere.<br />

– Hemmeligheten er selve blandingen.<br />

Har man bare de rette komponentene og<br />

mikser dem på riktig måte gir resten seg<br />

selv, forteller sjefskjemiker Justin Munda.<br />

Han ble madrassprodusent etter at fabrikkeierne<br />

troppet opp på universitetet<br />

i Goma på jakt etter en ung og lovende<br />

kjemiker. Justin var den beste studenten<br />

og dermed var saken klar. Den unge mannen<br />

ble sendt til India for å studere skumplastmakeri<br />

på nært hold og returnerte til<br />

Nord Kivu med nyervervet kunnskap og<br />

en splitter ny blandemaskin i bagasjen.<br />

– Jeg måtte prøve og feile litt med blandingen,<br />

til jeg fant en miks <strong>som</strong> gav akkurat<br />

riktig mykhet. Men nå mener jeg vi har funnet<br />

ut av det, sier Justin.<br />

– Det kan du skrive opp, kvitterer<br />

gründer-fruen.<br />

– Mottoet vårt er «god nok for en konges<br />

søvn», og det er ingen overdrivelse.<br />

Selv får jeg nesten ikke blund på øynene<br />

når jeg sover på andre slags madrasser.<br />

tungE inVEstERingER<br />

Det er lørdag formiddag, men direktør<br />

Guillaume Matolea sitter bøyd over dokumentene<br />

sine. Det er mye å gjøre og ingen<br />

mADAmE mADRAss: Cesarine<br />

Ntakwindja og ektemannen<br />

Rwamo Chiriminami har startet<br />

madrassfabrikken Maison Mbiza<br />

i Goma uten et eneste øre med<br />

utenlandsk kapital.

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

27

■ tema Tiden er inne for Afrika<br />

KJEmiKEREn: Sjefskjemiker Justin Munda forklarer at prinsippene for<br />

skumplastproduksjon er temmelig enkle – når blandingsformelen først<br />

er funnet.<br />

tegn til at det blir anledning til å slakke av<br />

på tempoet med det første.<br />

– Jeg er jurist og kan ingen ting om<br />

selve produksjonen, innrømmer Matolea.<br />

Han kan bare lede bedrifter. Alle kjemikaliene<br />

<strong>som</strong> brukes i produksjonen må<br />

importeres og betales for i dollar. Dermed<br />

gjelder det å være våken og handle<br />

når valutakursen er gunstig.<br />

– Det er synd, men ikke et eneste gram<br />

av det vi bruker i madrassene våre kommer<br />

fra Kongo, sier direktøren. Den eneste<br />

lokale råvaren er vannet vi bruker når<br />

vi blander. Det henter vi fra Kivu-sjøen, og<br />

<strong>som</strong> du ser er det ikke tomt riktig ennå,<br />

smiler han. Ideelt sett burde en del av innsatsmidlene<br />

også kunne lages lokalt, men<br />

dit er det fortsatt et stykke igjen.<br />

Fabrikken ligger ved vannet noen kilometer<br />

vest for selve Goma by.<br />

biLLigst<br />

2,360,170 dollar har hele anlegget kostet,<br />

og ikke en eneste dollar stammer fra utenlandske<br />

investorer eller hjelpeorganisasjonenes<br />

investeringskåte mikrokredittprogrammer.<br />

Dette er kongolesisk industri<br />

startet med kongolsesisk kapital, for å tjene<br />

penger på et kongolesisk marked.<br />

–Vi ligger godt under de ugandiske madrassene<br />

i pris, forteller Matolea. Mens<br />

de importerte madrassene går for 27 dollar<br />

stykket klarer Maison Mbiza å selge<br />

dem for 22,5 per stykk. I fjor omsatte bedriften<br />

for en halv million, noe <strong>som</strong> betyr<br />

at det ble solgt over 22 000 madrasser.<br />

28 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

fLAmmEnEs RoV<br />

Inne bak fabrikkens høye murer er det<br />

hektisk byggeaktivitet. Arbeidet med kontorbygget<br />

er stilt i bero inntil videre, for i<br />

januar skjedde det <strong>som</strong> absolutt ikke skulle<br />

skje: En uforsiktig sveiser jobbet litt for<br />

nær en stabel madrasser og dermed var<br />

helvete løs. Brannen spredde seg raskt,<br />

og i løpet av timer var både lager og produksjonshallen<br />

totalskadd.<br />

–Det verste av alt var at vi ikke hadde<br />

forsikringen på plass, sier direktøren og<br />

ser seg rundt i lokalene <strong>som</strong> fortsatt bærer<br />

preg av brannen.<br />

Kjemiker Justin Munda og ingeniør Kahenga<br />

Dieudonne har hatt travle dager i<br />

det siste. Eierne er nemlig fast bestemt<br />

på å få fabrikken opp igjen raskest mulig.<br />

En ny blandemaskin er anskaffet, slik at<br />

produksjonen kan gå parallelt med gjenoppbyggingen.<br />

–Vi kjører selvsagt med redusert kapasitet,<br />

men jeg er fornøyd med at vi klarer å<br />

holde hjulene i gang, sier sjefsingeniøren.<br />

En del av de 30 produksjonsarbeiderne<br />

er for tiden permitterte, men alle, og flere<br />

til trengs når gjenoppbyggingen er ferdig.<br />

Markedet for madrasser fra Maison Mbiza<br />

er nemlig større enn noen hadde våget å<br />

håpe på, og direktør Guillaume Matolea begynner<br />

så smått å tenke på eksport.<br />

–Akkurat nå hadde det selvsagt vært<br />

supert med frisk kapital slik at vi raskest<br />

mulig kan komme tilbake for fullt, men<br />

på den annen side er det godt å vite at alt<br />

innenfor disse gjerdene eies av samme<br />

tRAVLE DAgER: Direktør Guillaume Matolea har nok å henge fingrene i.<br />

mann, og at han til og med er kongoleser<br />

med visjoner for landet sitt, sier Matolea.<br />

VEiEn ViDERE<br />

–Ja, mannen min og jeg er veldig opptatt<br />

av den lokale forankringen, bekrefter<br />

Cesarine Ntakwindja. Ektemannen hennes<br />

er ute på forretningsreise, men hun<br />

føler like mye eierskap til fabrikken <strong>som</strong><br />

han. Pengene <strong>som</strong> har gjort dette mulig<br />

har de tross alt tjent sammen og planene<br />

om å bli industrieiere la de i fellesskap.<br />

–Som alle forretningsfolk er motivet<br />

vårt selvsagt å tjene penger, men ikke for<br />

en hver pris, bedyrer hun. Hvis det kun<br />

var profitten <strong>som</strong> drev dem hadde de<br />

neppe satset <strong>som</strong> de har gjort.<br />

–Vi har tjent pengene våre lokalt og følte<br />

at det ville være mer tilfredsstillende å fortsette<br />

på den måten. Dessuten gjør vi lokalsamfunnet<br />

en tjeneste. Folk er så fattige at<br />

prisdifferansen mellom våre madrasser og<br />

de importerte kommer godt med.<br />

–Vi har forresten ikke tenkt å holde oss<br />

bare til madrasser, sier den unge kjemikeren<br />

når sjefen stanser for å trekke pusten.<br />

–Vi sysler også med tanken på å lage<br />

såpe. Både vaskepulver, oppvask- og<br />

håndsåpe. Det handler jo bare om å blande<br />

de rette komponentene og sørge for å<br />

gjøre det så kostnadseffektivt at markedet<br />

vil ha produktene. Så lenge formlene<br />

er klare trengs det jo ikke annen kunnskap<br />

enn å kunne fylle riktige mengder<br />

av de forskjellige stoffene opp i en blander,<br />

sier sjefskjemiker Justin Munda. ■

DR Kongo/gomA<br />

Fotballdrømmer<br />

tEKst: Øystein Mikalsen Foto: Otto von Münchow<br />

Thienry forsøker å spille seg fri, og nekter å sentre, selv om<br />

minst tre av lagkameratene står bedre plassert foran mål. Det<br />

ender <strong>som</strong> det må for gutten med den grønne Kaká-trøya og de<br />

nakne, støvete føttene.<br />

Thienry kan fortelle at han spiller fotball hver eneste ettermiddag<br />

og målet er klart: En proffkontrakt i Spania, akkurat<br />

<strong>som</strong> den ekte Kaká.<br />

–Hvem er verdens tre beste fotballspillere, spør vi retorisk og<br />

forventer å finne den brasilianske ballkunstneren øverst på lista.<br />

–Mputu, svarer gutten uten å nøle.<br />

–Trésor Mputu Mabi fra Kongo er verdens beste fotballspiller.<br />

De andre guttene klapper i hendene og er hjertens enig. Ingen<br />

er bedre en spissen for TP Mazembe i Kinshasa.<br />

–Hvorfor er fotball så gøy?<br />

–Fordi alle har samme sjanse til å bli god. Kjører du racerbil<br />

må du ha en god bil og masse penger, men på fotballbanen er<br />

alle like. Her er det bare talent <strong>som</strong> avgjør, smiler den grønnkledde<br />

og minner ubeskjedent om hvem <strong>som</strong> scoret seiersmålet.<br />

De svette guttene synes det er moro at det kommende verdensmesterskapet<br />

skal holdes på afrikansk jord.<br />

–Hva synes dere om at VM skal holdes på deres eget kontinent?<br />

–Det er skikkelig kult, for fotball i Afrika er helt spesielt. For<br />

det første synes jeg vi har mange veldig gode spillere. Dessuten<br />

er fotballen en vei ut av fattigdommen for mange av oss. Bare<br />

vent, en dag skal guttene her på løkka løpe rundt med trøyer<br />

med mitt navn på, sier Kaká-kopien og nikker kort til pressen.<br />

Intervjuet er over - for denne gang. ■<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

29

■ verden i dag<br />

■ ■ Mitt største ønske, så lenge jeg er en<br />

forkjemper, er å bringe Israel inn i EU.<br />

silViO BERlUsCOni, Italias statsminister, under en formell velkomsttale i Jerusalem 1. januar i år.<br />

AfghAnistAn<br />

Good Afghan<br />

News<br />

Det er langt mellom de gode nyhetene<br />

fra Afghanistan, men nå<br />

finnes et eget nettsted med fokus<br />

på det positive <strong>som</strong> skjer i landet.<br />

Goodafghannews.com møter deg med et<br />

smileansikt under en turban og slagordet<br />

«Afghanske nyheter <strong>som</strong> gjør deg glad.»<br />

Hovedformålet med siden er å dekke saker<br />

<strong>som</strong> viser at det går fremover i Afghanistan.<br />

Her finnes saker om bygging<br />

av skoler og helseinstitusjoner, utviklingen<br />

av infrastruktur og fremgang når<br />

det gjelder kvinner og jenters situasjon.<br />

Afghanske idrettslandslag dekkes også<br />

hyppig, særlig det nasjonale cricket laget<br />

følges tett.<br />

Bak nettstedet står, Abdullah Qazi, en eksil<br />

afghaner bosatt i USA. Til den engelske<br />

avisen Daily Telegraph forteller han at interessen<br />

for siden har vært stor. - Riktignok<br />

trykker vestlige medier enkelte positive<br />

nyheter fra Afghanistan, men de drukner<br />

helt i de tre, fire andre negative oppslagene<br />

i samme avis. Det er nok av dårlige nyheter<br />

fra Afganistan. Derfor lar Good Afghan<br />

News de dårlige nyhetene fare, forklarer<br />

Qasi til avisen.<br />

ghAnA<br />

Oljeinntekter til folk flest<br />

Regjeringen i Ghana lover<br />

full åpenhet om inntekter og<br />

investeringer i landets oljeproduksjon,<br />

og vil i løpet av<br />

våren slutte seg til det internasjonale<br />

initiativet Extractive<br />

Industries Transparency<br />

Initiative (EITI). Funnene har<br />

ført til debatt om hvordan<br />

30 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

oljeindustrien skal styres og<br />

fordeling av oljeinntektene.<br />

Ghanesiske myndigheter vil<br />

unngå å havne i samme situasjon<br />

<strong>som</strong> nabolandet Nigeria,<br />

hvor store oljeinntekter har<br />

ført til væpnet konflikt, korrupsjon,<br />

store miljøødeleggelser<br />

og fattigdom.<br />

fOtO: Wikimedia/<br />

Ricardo Stuckert/PR<br />

sPORt: Afghanske idrett dekkes hyppig på www.goodafgannews.com , særlig det nasjonale cricket laget<br />

følges tett. Foto: Scanpix.<br />

klimA<br />

Rekordvarm 2010<br />

Ifølge USAs romfartsbyrå<br />

(NASA) var 2009 det nest varmeste<br />

året på jorda siden 1880.<br />

Også 2010 kommer sannsynligvis<br />

til å bli rekordvarmt. Årsaken<br />

er at vi er inne i en El<br />

Niño periode. Da stiger varmt<br />

vann opp til overflaten utenfor<br />

vestkysten av Sør-Amerika og<br />

temperaturen på jorden stiger.<br />

Slike perioder varer i rundt ett<br />

år. El Niño kan derimot ikke<br />

forklare den langvarige temperaturøkningen.<br />

De siste 30 årene<br />

har temperatur steget kraftig,<br />

og de fleste klimaforskere<br />

mener det skyldes menneskeskapte<br />

miljøendringer.

26 800<br />

sUdAn<br />

Aksepterer valget<br />

Partiet til Sudans president<br />

Omar al-Bashir og den tidligere<br />

opprørsbevegelsen, SPLM, er<br />

enige om å akseptere resultatet<br />

fra valget i forrige uke.<br />

De tidligere rivalene har lovet<br />

å ikke bestride resultatet<br />

når det foreligger.<br />

Delresultater <strong>som</strong> ble lagt<br />

fram like etter valget tydet på<br />

at president Omar Hass al-Bashirs<br />

Nasjonale kongressparti<br />

hadde vunnet en klar seier.<br />

USA, Storbritannia og Norge<br />

har hevdet at valgavviklingen<br />

ikke kan betegnes <strong>som</strong><br />

tilfredsstillende ut fra en internasjonal<br />

målestokk.<br />

afghanere søkte asyl<br />

i 2009. Dette er en<br />

økning på 45 prosent<br />

fra året før.<br />

kildE: FNs høykommissær for<br />

flyktninger (UNHCR)<br />

URBAnE: Halvparten av verdens flyktninger og internt fordrevne bor nå i byer og urbane strøk, <strong>som</strong><br />

denne familien i Pasto i Colombia. Foto: Truls Brekke.<br />

fn<br />

Urbane<br />

flyktninger<br />

FLEST ASYLSØKERE FRA:<br />

AfghAnistAn 26 800<br />

iRAk 24 000<br />

sOmAliA 22 600<br />

RUsslAnd 20 400<br />

kinA 10 100<br />

Tall fra FNs høykommissær for<br />

flyktninger (UNHCR) viser at<br />

halvparten av verdens fordrevne<br />

nå bor i byer.<br />

Der smelter de ofte sammen med den fattige<br />

bybefolkningen i slumområder og<br />

forsteder. Disse flyktningene er derfor<br />

mindre synlige enn flyktninger <strong>som</strong> oppholder<br />

seg i leire eller mindre landsbysamfunn.<br />

Dermed blir det vanskeligere å<br />

gi dem beskyttelse og hjelp. UNHCR fokuserer<br />

nå i økende grad på å finne ut mer<br />

om denne flyktninggruppen, og utvikle<br />

strategier for å hjelpe dem.<br />

Urbaniseringen av flyktningbefolkningen<br />

er særlig fremtredene i den fattige delen<br />

av verden. De slår seg ofte <strong>ned</strong> i store<br />

byer med dårlig boligstandard og lite utviklet<br />

helse- og utdanningstilbud. Kabul<br />

har siden 2001 fått tre ganger så mange<br />

innbyggere. Mange er flyktninger <strong>som</strong> har<br />

vendt tilbake fra Pakistan og Iran, eller<br />

har flyktet fra landsbygda i Afghanistan.<br />

Bogota i Colombia huser rundt en halv<br />

million internt fordrevne fra borgerkrigen<br />

i landet og i Khartoum i Sudan bor<br />

det rundt 1, 75 millioner flyktninger og internt<br />

fordrevne.<br />

gAzA<br />

Ødelagte varer over grensen<br />

I april slapp Israel for første<br />

gang på tre år inn andre varer<br />

enn nødhjelp til Gaza. 10 lastebiler<br />

med klær og sko fikk<br />

slippe inn. Nødhjelpsforsyninger<br />

med sko og klær har<br />

tidligere fått passere, men<br />

dette var første gang private<br />

importører fikk inn varer.<br />

45%<br />

FLERE<br />

AFghAnERE<br />

SØKTE ASYL<br />

i 2009<br />

Varene har ligget på lager<br />

i Israel i tre år, og butikkeierne<br />

på Gaza <strong>som</strong> eier varene<br />

rapporterte at halvparten av<br />

varene var blitt ødelagt. Butikkeierne<br />

har betalt lagerleie<br />

i Israel, og ble også skattelagt<br />

av myndighetene på Gaza da<br />

varene fikk slippe inn.<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

31

■ <strong>ned</strong>rustning<br />

Hele verden feirer at USA og Russland vil redusere antall strategiske<br />

atomvåpen. Men champagnekorkene har smelt for tidlig.<br />

Ny START - ord<br />

uten handling<br />

TEKST: Grete Gaulin<br />

De var fire avdankede statsmenn, og de<br />

hadde en grandios visjon. Men appellen<br />

til verden om å fjerne alle atomvåpen<br />

hadde også en pragmatisk touch, eller endog<br />

en kynisk:<br />

Den kalde krigen var over. Doktrinen<br />

om mutually assured destruction hadde<br />

tjent sin historiske hensikt og var dessuten<br />

ubrukelig i en multipolar verden. Ja; verre<br />

enn det. Ved ikke å gå i teten og ruste <strong>ned</strong>,<br />

risikerte USA konfrontasjoner med en hel<br />

bøling av fiendtlige stater <strong>som</strong> enten hadde<br />

eller var i ferd med å skaffe seg atomvåpen.<br />

På toppen av all elendighet, fantes<br />

det et globalt Terrorism Incorporated der<br />

ute <strong>som</strong> siklet etter atomvåpen, <strong>som</strong> drankere<br />

sikler etter rødsprit, i en verden der<br />

begge deler er altfor lett tilgjengelig.<br />

Kort sagt mente Henry Kissinger, Sam<br />

Nunn, George P. Shultz og William J. Perry*<br />

at USA måtte plukke opp lederstaven<br />

så fort <strong>som</strong> mulig. Amerikanerne hadde<br />

hatt sin tid under atomsoppens beskyttende<br />

paraply, men måtte nå sørge for at<br />

ikke disse våpnene ble rettet mot dem.<br />

Nå kan de herrer glede seg over en New<br />

START <strong>som</strong> bringer antall atomstridshoder<br />

betraktelig <strong>ned</strong>over. President Barack<br />

Obama har ivrig omfavnet tanken om en<br />

atomfri verden, og har fått med seg russerne<br />

på en avtale om strategiske våpen<br />

og sine egne landsmenn på en Nuclear<br />

Posture Review <strong>som</strong> krymper atomvåpenets<br />

rolle i det amerikanske forsvaret.<br />

32 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

Så er vi kanskje endelig på vei mot en<br />

verifiserbar og betydelig <strong>ned</strong>rustning?<br />

INTET SJUMILSSTEg<br />

Både ja og nei. New START er viktig fordi<br />

det fortsatt er sånn at 90 prosent av verdens<br />

anslagsvis 20 000 atomstridshoder<br />

befinner seg i USA eller Russland. Men<br />

den nye avtalen er ikke det sjumilssteget<br />

mot allmenn <strong>ned</strong>rustning <strong>som</strong> den globale<br />

jubelen skulle tilsi. Ei heller er det slik<br />

at presidentens nye atomvåpenstrategi<br />

skiller seg vesentlig fra den USA har hatt<br />

siden Dwight D. Eisenhower lanserte doktrinen<br />

om at atomvåpen ikke måtte brukes<br />

i krig, men fungere <strong>som</strong> trussel om<br />

massiv gjengjeldelse.<br />

Faktisk er USA fortsatt en del av problemet,<br />

og ikke en del av løsningen. En<br />

sveip innom fire ulike <strong>ned</strong>rustningsavtaler<br />

forklarer hvorfor.<br />

Den første er ikkespredningsavtalen<br />

fra 1970, med formål å hindre spredning<br />

av atomvåpen utover de fem landene i<br />

FNs Sikkerhetsråd.<br />

Den andre er ABM-avtalen fra 1972,<br />

<strong>som</strong> begrenset partenes mulighet til å utplassere<br />

antirakettsystemer.<br />

Den tredje er START I fra 1991, <strong>som</strong> reduserte<br />

antall kjernefysiske stridshoder.<br />

Den fjerde er prøvesprengningsavtalen<br />

fra 1996, <strong>som</strong> setter forbud mot kjernefysiske<br />

sprengninger.<br />

Den siste har USA aldri ratifisert, mens<br />

ikkespredningsavtalen i det vesentlige<br />

har blitt ignorert. ABM-avtalen<br />

har landet rett og slett trukket<br />

seg fra unilateralt, mens<br />

START altså er nyforhandlet<br />

med et tak på 1550<br />

atomstridshoder.<br />

Det er et høyere<br />

antall enn ekspertene<br />

hadde regnet<br />

med. Men<br />

det er ikke det<br />

viktigste. Av<br />

langt større<br />

betydning<br />

er det at<br />

russerne<br />

allerede<br />

har varslet<br />

at de<br />

forbeholder<br />

seg retten<br />

til<br />

å skrote<br />

avtalender<strong>som</strong><br />

USA<br />

utplasserer<br />

et rakettskjold<br />

de<br />

ikke liker.<br />

Det er nemlig<br />

ikke slik at president Barack Obama har

lagt rakettskjoldet på is. Tvert imot har<br />

han klart det kunststykke å planlegge et<br />

skjold <strong>som</strong> både kommer ti år tidligere,<br />

er mer fleksibelt og dessuten vil bli større<br />

samtidig <strong>som</strong> han får honnør for sin vilje<br />

til å skrote et omstridt anlegg.<br />

Så la oss se litt nærmere på dette rakettskjoldet<br />

<strong>som</strong> har så mye sprengstoff i<br />

seg. På hvilken måte skiller<br />

det seg fra det hans<br />

forgjenger planla?<br />

President George<br />

W. Bush ville utplassere<br />

ti bakkebaserteavskjæringsraketter<br />

i<br />

Polen og<br />

en avansert<br />

radar i<br />

Tsjekkia.<br />

Det<br />

var et<br />

system<br />

beregnet<br />

på å<br />

destruere<br />

opp mot<br />

fem langtrekkendemissiler<br />

utstyrt<br />

med kjernefysiske<br />

stridshoder avfyrt<br />

fra et eller annet<br />

land i Midtøsten<br />

– i praksis Iran.<br />

Men det var en hake ved<br />

denne planen: teknologien<br />

fantes ikke. Det var derfor klart<br />

at et slikt rakettskjold ikke kunne<br />

puttes på plass før tidligst i 2017. Det<br />

var dessuten skreddersydd for å håndtere<br />

en trussel <strong>som</strong> ikke fantes; nemlig<br />

langtrekkende atomraketter <strong>som</strong> Iran<br />

ennå ikke hadde skaffet seg.<br />

Det fikk kritikere til å ironisere over at<br />

USA forberedte et forsvar <strong>som</strong> ikke fun-<br />

gerte mot en trussel <strong>som</strong> ikke eksisterte.<br />

Og det var denne kritikken den nye presidenten<br />

tok høyde for da han la om rakettskjoldet.<br />

Det nye skjoldet vil være operativt allerede<br />

fra neste år. Det vil basere seg på<br />

SM-3 avskjæringsraketter <strong>som</strong> allerede<br />

finnes, og være rettet mot en trussel <strong>som</strong><br />

allerede eksisterer: iranske kort- og mellomdistanseraketter.<br />

Fra 2015 vil så disse<br />

avskjæringsrakettene bli utplassert på<br />

det europeiske kontinentet,<br />

blant annet i Romania. Parallelt<br />

med denne planen vil<br />

amerikanerne forske på og<br />

teste ut ny teknologi slik at rakettskjoldet<br />

også kan avskjære<br />

langtrekkende missiler – nøyaktig<br />

det Bush junior la opp til.<br />

KRANgLER ALLEREDE<br />

Det er denne andre generasjonen avskjæringsraketter<br />

<strong>som</strong> russerne frykter.<br />

Forsvarsminister Robert Gates<br />

har ettertrykkelig slått fast at planene<br />

om et rakettskjold på kontinentet vil fortsette,<br />

ikke bare i det sentrale Europa men<br />

i andre Nato-land også.<br />

Som han skrev i New York Times i september<br />

i fjor: «Det nye systemet vil være<br />

langt mer effektivt hvis en fiende skulle<br />

avfyre mange kort- og mellomdistanseraketter<br />

samtidig. Og vi vil stadig utvikle<br />

dette slik at det får kapasitet til også å avskjære<br />

langtrekkende missiler <strong>som</strong> ICBM.»<br />

Alt dette ligger og gjærer i forholdet<br />

mellom Russland og USA, selv etter den<br />

noe pompøse signeringen av New START.<br />

I skrivende stund er de to partene allerede<br />

uenige om hvorvidt ordlyden i avtalen<br />

har relevans for et framtidig rakettskjold,<br />

noe Moskva svarer ja på og USA nei. Det<br />

kommer på toppen av sterke reaksjoner<br />

i Russland da det nylig ble kjent at Romania<br />

skulle huse noen av de planlagte<br />

avskjæringsrakettene – stikk i strid med<br />

amerikanske løfter om at slike raketter<br />

ikke skal utplasseres i Øst-Europa og<br />

i strid med underhånden avtaler om at<br />

russerne skal underrettes om endringer.<br />

Og så er det jo verdt å merke seg at<br />

Moskva allerede har lagt én <strong>ned</strong>rustningsavtale<br />

død, <strong>som</strong> en følge av amerikanske<br />

rakettforsvarsplaner. I 2002 trakk<br />

landet seg fra oppfølgeren til START I,<br />

nemlig START II, <strong>som</strong> blant annet eliminerte<br />

raketter med multiple stridshoder.<br />

USA hadde ensidig trukket seg fra ABM,<br />

og russerne erklærte at de ikke lenger<br />

DETTE ER AvTALENE:<br />

NPT-AvTALEN - NUcLEAR NoN-PRoLIfERATIoN<br />

TREATy:<br />

Avtalen ble åpnet for signering i 1968, og har<br />

<strong>som</strong> formål å begrense spredningen av atomvåpen<br />

utover de fem landene i sikkerhetsrådet<br />

<strong>som</strong> allerede har, eller hadde, slike våpen (USA,<br />

Kina, Storbritannia, Frankrike og Russland). I<br />

dag har både India, Israel og Pakistan atomvåpen,<br />

mens Nord-Korea har prøvesprengt og Iran<br />

blir anklaget for å utvikle slike våpen.<br />

Israel, India og Pakistan var aldri blant signaturstatene<br />

til ikkespredningsavtalen, og var dermed<br />

ikke pålagt å følge den. Nord-Korea ratifiserte<br />

avtalen i 1985, men trakk seg ut i 2003<br />

da USA anklaget nordkoreanerne for å drive et<br />

illegalt atomvåpenprogram. Iran både undertegnet<br />

og ratifiserte ikkespredningsavtalen. Hvis<br />

landet er inne i en prosess der sluttmålet er<br />

atomvåpen, er dette et brudd på de restriksjonene<br />

landet har forpliktet seg i henhold til.<br />

Ikkespredningsavtalen er helt spesifikk i sin understreking<br />

av staters rett til å utvikle kjernefysisk<br />

teknologi i fredelig henseende. Det er denne<br />

retten iranerne viser til når de nekter å bøye<br />

seg for internasjonale krav om et moratorium<br />

eller endog stans i anrikingsprogrammet.<br />

Ikkespredningsavtalen skal ha sin neste periodiske<br />

revidering i mai i år.<br />

ABM-AvTALEN - ANTI-BALLISTIc MISSILE TREATy:<br />

Avtalen ble forhandlet fram mellom USA og<br />

Sovjetunionen, og ble signert i 1972. Den begrenset<br />

partenes mulighet til å utplassere antirakettsystemer.<br />

USA trakk seg ut i 2002.<br />

INf-AvTALEN – INTERMEDIATE-RANgE NUcLEAR<br />

foRcES TREATy:<br />

Avtalen ble forhandlet fram mellom USA og<br />

Sovjetunionen. Trådte i kraft i 1987. Regulerer<br />

mellom- og kortdistanseraketter.<br />

cfE-AvTALEN - coNvENTIoNAL ARMED foRcES IN<br />

EURoPE TREATy:<br />

Avtalen ble forhandlet mellom Warszawa-pakten<br />

og Nato-landene i 1990. La rammen for de<br />

konvensjonelle styrkene i Europa. Russland har i<br />

praksis trukket seg fra avtalen idet de ikke lenger<br />

gir informasjon om styrkeforflytninger. Moskva vil<br />

ha de baltiske landene inn i ordningen.<br />

PRøvESPRENgNINgSAvTALEN – NUcLEAR TEST-<br />

BAN TREATy:<br />

Avtalen ble åpnet for signering i 1996, og setter<br />

forbud mot alle kjernefysiske sprengninger.<br />

Den ble underskrevet av president Bill Clinton,<br />

men er ikke ratifisert av USA.<br />

START I - Strategic Arms Reduction Treaty I:<br />

Avtalen ble forhandlet fram mellom USA og Sovjetunionen,<br />

og ble signert i 1991. Begrenser antall<br />

kjernefysiske stridshoder. Utløp i desember i<br />

fjor, men er nå nyforhandlet til New START.<br />

START II - STRATEgIc ARMS REDUcTIoN TREATy II:<br />

En oppfølger til START I <strong>som</strong> skulle begrense<br />

antall kjernefysiske stridshoder ytterligere. Ratifisert<br />

av USA i 1996 og av Russland i 2000.<br />

Russerne trakk seg ut i 2002, <strong>som</strong> en følge av<br />

at USA hadde skrotet ABM-avtalen.<br />

NEw START:<br />

Setter antall utplasserte atomstridshoder til<br />

1550, antall utskytningsramper til 800 og antall<br />

ubåtraketter/interkontinentale missiler til<br />

700. Undertegnet i april i år.<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

33

■ tema Afrika kommer på banen<br />

følte seg bundet av den nye og mer omfattende<br />

START II.<br />

Dermed forble START I den viktige avtalen,<br />

siden den allerede var ratifisert<br />

av begge land. Og det var denne avtalen<br />

<strong>som</strong> utløp i fjor høst, og <strong>som</strong> nå er nyforhandlet.<br />

Men START er ikke lenger navet <strong>som</strong><br />

dagens <strong>ned</strong>rustningsregime dreier rundt.<br />

Det er ABM <strong>som</strong> har den statusen. Så<br />

lenge USA forbeholder seg retten til et rakettforsvar,<br />

vil enhver avtale om <strong>ned</strong>rustning<br />

være sårbar for et kraftig; NJET.<br />

Det var akkurat det <strong>som</strong> skjedde i 1986,<br />

da de to statslederne Ronald Reagan og<br />

Mikhail Gorbatsjov møttes til felles dyst<br />

mot atomvåpen i Reykjavik. Men den<br />

amerikanske presidenten insisterte på<br />

sitt Strategic Defense Initiative, og samtalene<br />

brøt sammen.<br />

NPT PÅ SoTTESENg<br />

Tanken om rakettskjold er altså ikke ny.<br />

Amerikanerne hevder at de trenger slike<br />

skjold for å kontre nye trusler, og at ABM<br />

er ubrukelig i en verden <strong>som</strong> ganske riktig<br />

er langt farligere enn før.<br />

Det skyldes det andre problembarnet<br />

i det globale <strong>ned</strong>rustningsregimet, nemlig<br />

ikkespredningsavtalen. Det var nemlig<br />

ikke bare sånn at NPT skulle begrense<br />

atomvåpnene til de fem landene <strong>som</strong> allerede<br />

hadde dem. Den satte også <strong>som</strong><br />

premiss at eksisterende atomvåpenmakter<br />

skulle bygge <strong>ned</strong> sine arsenaler.<br />

■ ■ Antall kjernefysiske<br />

stridshoder<br />

nådde femti tusen<br />

under den kalde krigen,<br />

og er i dag <strong>ned</strong>e<br />

i om lag 20.000<br />

På mange måter har supermaktene<br />

gjort akkurat det. Antall kjernefysiske<br />

stridshoder nådde femti tusen under den<br />

kalde krigen, og er i dag <strong>ned</strong>e i om lag<br />

20 000. De fleste av disse befinner seg på<br />

lager, mens bare 2600 er utplassert på<br />

den russiske siden og 2100 på den amerikanske.<br />

Disse tallene gjør overhodet ikke inntrykk<br />

på et Kina med sine 180 stridshoder,<br />

eller på India og Pakistan, <strong>som</strong><br />

34 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

LoNDoN: Sovjetunionen og USA undertegner ikke-sprednings-avtalen om atomvåpen i London 5.<br />

mars 1970. Foto: Scanpix.<br />

PRAHA: Russlands president Medvedev og USAs president Obama signerer <strong>ned</strong>rustningsavtalen<br />

”New START Treaty” i Praha 8. april 2010. Foto: Scanpix.

hver har 70-80 stridshoder. Og de gjør<br />

enda mindre inntrykk på Iran, <strong>som</strong> ikke<br />

har atomvåpen i det hele tatt, men <strong>som</strong><br />

åpenbart forsøker å skaffe seg dem.<br />

Og så har jo ikke skepsisen blitt mindre<br />

heller av at Wall Street Journal nylig<br />

kunne melde at New START har innført<br />

kreativ bokføring ved å telle ett våpen pr.<br />

bombefly mens et slikt fly i realiteten kan<br />

føre både fem, ti eller femten bomber og<br />

krysserraketter.<br />

Verden utenfor Moskva og Washington<br />

ser kort sagt USA gjennom briller <strong>som</strong><br />

lik<strong>som</strong> fjerner den lysende glorien rundt<br />

president Barack Obama. De bruser med<br />

de nukleære fjærene, og de gjør det i<br />

strid med ikkespredningsavtalen.<br />

Siden NPT ble åpnet for signering i<br />

1968, har verden fått dobbelt så mange<br />

atomvåpenmakter og vil snart ha enda<br />

flere. Det skjer både fordi framvoksende<br />

land er lei av at USA dikterer hva de skal<br />

gjøre, og fordi stater på frenetisk jakt etter<br />

mer energi vil skaffe seg kunnskap og<br />

tilgang til det <strong>som</strong> kalles full nuclear-fuel<br />

cycle.<br />

I løpet av tre tiår har land <strong>som</strong> aldri undertegnet<br />

ikkespredningsavtalen – <strong>som</strong><br />

India, Pakistan og Israel – både skaffet<br />

seg atomvåpen og fått amerikanernes<br />

stilltiende eller åpne støtte til å gjøre det.<br />

India har dessuten fått en avtale med<br />

USA om overføring av sivil atomteknologi,<br />

til tross for at landet ikke har undertegnet<br />

NPT og at dette vil frigjøre indisk<br />

kapasitet til å lage atomvåpen.<br />

Derimot har fiender av USA <strong>som</strong> faktisk<br />

undertegnet NPT i sin tid – Iran og<br />

Nord-Korea – blitt møtt med sanksjoner<br />

og trusler om militære angrep, i Irans tilfelle<br />

før det er påvist at de har gjort noe<br />

galt.<br />

IKKE IMPoNERT<br />

Det er lite trolig at disse landene vil bli<br />

mer imponert over amerikanernes nye<br />

atomvåpenstrategi enn de er over New<br />

START. Det henger sammen med at USA<br />

prøver å framstille ørsmå endringer i bruken<br />

av atomvåpen <strong>som</strong> et svært paradigmeskifte<br />

i amerikansk forsvarsstrategi.<br />

Men, <strong>som</strong> tidligere medlem av National<br />

Security Council Peter D. Feaver skriver<br />

i New York Times: «Hvis man setter seg<br />

rolig <strong>ned</strong> og studerer den faktiske ordlyden,<br />

blir det fort klart at endringene verken<br />

er så epokegjørende <strong>som</strong> Det Hvite<br />

Hus vil ha oss til å tro, eller så farlige <strong>som</strong><br />

kritikerne vil ha oss til å frykte.»<br />

■ ■ Det er nesten<br />

vanskelig å få øye på<br />

akkurat hvilke land<br />

USA lover aldri skal<br />

bli angrepet av deres<br />

atomvåpen.<br />

Nøkkelsetningen i Nuclear Posture Review<br />

er at USA ikke vil bruke, eller true<br />

med å bruke, atomvåpen mot stater <strong>som</strong><br />

ikke har slike våpen, <strong>som</strong> har undertegnet<br />

ikkespredningsavtalen og <strong>som</strong> oppfyller<br />

forpliktelsene i denne avtalen. Men<br />

da gjenstår fortsatt alle stater <strong>som</strong> har<br />

egne atomvåpen, ikke-statlige aktører<br />

<strong>som</strong> Al Qaida og land de oppholder seg i,<br />

alle stater <strong>som</strong> ikke har undertegnet ikkespredningsavtalen,<br />

og alle stater <strong>som</strong> har<br />

undertegnet den men <strong>som</strong> ikke oppfyller<br />

forpliktelsene i avtalen.<br />

Det er nesten vanskelig å få øye på akkurat<br />

hvilke land USA lover aldri skal bli<br />

angrepet av deres atomvåpen. Og for å<br />

gjøre det hele enda mer diffust, så har<br />

presidenten laget et smutthull <strong>som</strong> fjerner<br />

garantien mot atomvåpenangrep for<br />

de (ikke-eksisterende) statene den omfatter.<br />

«The Nuclear Posture Review er negasjonen<br />

av ideen om en unilateral<br />

atomvåpen<strong>ned</strong>rustning,» skriver visepresidenten<br />

i Carnegie Endowment for<br />

International Peace, George Perkovich.<br />

«Og det samme er økte bevilgninger til<br />

atomvåpenforskning.»<br />

Det betyr at viktige stater uten atomvåpen<br />

ikke vil være fristet av en logikk <strong>som</strong><br />

kombinerer skrittvis <strong>ned</strong>rustning med en<br />

skrittvis styrking av ikkespredningsavtalen.<br />

Og nylig kunne amerikansk etterretning<br />

melde at de hadde observert tegn<br />

på at Pakistan er i gang med nye atomvåpenprogrammer.<br />

Kort sagt er verden der ute i ferd med å<br />

ruste opp, ikke <strong>ned</strong>. Skal denne livsfarlige<br />

spiralen stoppes, er man helt avhengig<br />

av at Russland og USA går i bresjen for<br />

nye initiativer <strong>som</strong> bringer antall stridshoder<br />

i de to kaldkrigsmaktene <strong>ned</strong> mot,<br />

eller endog under, ett tusen.<br />

Det er med andre ord helt vesentlig at<br />

Moskva henger med en stund til. Neste<br />

etappe bør derfor være å møte russerne i<br />

deres behov for å endre avtalen om konvensjonelle<br />

våpen i Europa, og få flere<br />

stater inn i INF <strong>som</strong> eliminerte amerikanske<br />

og sovjetiske mellomdistanseraketter.<br />

Det er i hvert fall hva William J. Perry<br />

og George P. Shultz tar til orde for. Mens<br />

tidligere leder for IAEA ,Hans Blix, slår<br />

fast at nye skritt ikke vil være mulig der<strong>som</strong><br />

ikke partene begynner å samarbeide<br />

om et rakettskjold.<br />

Scenarioet er derfor ikke rosenrødt.<br />

President Barack Obama har ikke med<br />

seg verden på sin visjonære tanke om en<br />

atomvåpenfri verden. Han har bare kanskje<br />

med seg Russland, hvis dumaen godkjenner<br />

New START, og det ikke blir mer<br />

krøll over rakettskjoldet.<br />

Og han har bare sitt eget land med seg<br />

der<strong>som</strong> Senatet ratifiserer New START<br />

med 67 stemmer – noe <strong>som</strong> fordrer et republikansk<br />

knefall for en president de så<br />

langt ikke har lagt brett på å hjelpe.<br />

Det er dette rommet presidenten manøvrerer<br />

i, samtidig <strong>som</strong> han ruster landet<br />

mot nye trusler.<br />

Og det gjør alle andre også. ■<br />

*Henry Kissinger var utenriksminister<br />

under Richard Nixon og Gerald Ford. William<br />

J. Perry var forsvarsminister fra 1994-<br />

1997. George P. Shultz var utenriksminister<br />

fra 1982 til 1989. Sam Nunn var senator fra<br />

1972 til 1997.<br />

oBAMAS fEM PUNKTER<br />

REDUSERE BETyDNINgEN Av AToMvÅPEN I DET<br />

AMERIKANSKE foRSvARET:<br />

Status: Delvis iverksatt via Nuclear Posture Review,<br />

dog med få reelle endringer.<br />

EN Ny START-AvTALE:<br />

Status: Forhandlet med russerne, og undertegnet<br />

8. april. Avtalen kapper ikke antall stridshoder<br />

så mye <strong>som</strong> verden hadde håpet; <strong>ned</strong> til<br />

1550 i stedet for ett tusen.<br />

AMERIKANSK RATIfISERINg Av PRøvESPRENg-<br />

NINgSAvTALEN.<br />

Status: Ikke gjennomført. Republikanerne er<br />

imot.<br />

fMcT – fISSILE MATERIAL cUT-off TREATy; ET fNfoRBUD<br />

MoT fRAMSTILLINg Av vÅPENgRADERT<br />

SPALTBART MATERIALE:<br />

Status: Vil komme opp under møtet om ikkespredningsavtalen<br />

i mai. Både India og Pakistan<br />

er imot.<br />

SIKRINg Av SPALTBART MATERIALE:<br />

Status: En avtale kom i stand under møtet i april.<br />

I løpet av fire år skal dette materialet sikres.<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

35

■ Profilen Mohammad Reza Heydari<br />

Tidligere konsul Mohammad Reza Heydari (43) talte<br />

det iranske regimet midt i mot. Det gjorde han ikke ustraffet.<br />

Avhopperen<br />

TeksT: Bente Bakken FoTo: Fredrik Naumann/FELIX FEATURES<br />

27. desember 2009: Mohammad Reza Heydari, den iranske konsulen<br />

i Oslo, følger spent med på siste nytt fra Teheran og Tabriz.<br />

Landsmennene hans er fortsatt ute i gatene og demonstrerer<br />

mot det de mener var juks under presidentvalget i juni. De<br />

krever reform og demokrati. Denne dagen blir åtte mennesker<br />

drept og tusenvis mishandlet og arrestert av opprørspolitiet og<br />

den paramilitære gruppen Baseej.<br />

Helt siden <strong>som</strong>merens valg og demonstrasjoner har Heydari<br />

vært ubekvem med å representere det iranske regimet. Nå orker<br />

han ikke mer. Han sier opp stillingen sin i protest etter tjue<br />

år i utenrikstjenesten.<br />

Trues på liveT<br />

Påskeroen har senket seg over hovedstaden og den ellers så<br />

travle Theatercafeen. Et par ulastelig antrukne servitører retter<br />

på en serviett her og der, noen få gjester prater diskret. Ingen<br />

tar notis av den cordfløyelkledte mannen borte ved karnappvinduet.<br />

I følge Heydari er det ikke slik at han har spasert ubemerket<br />

rundt i Oslos gater etter avhoppingen. Én ting er at mange kommer<br />

bort og ønsker ham lykke til, en annen at det iranske regimet<br />

har folk <strong>som</strong> holder øye med ham, hva han gjør og hvem<br />

han treffer.<br />

– Jeg er ikke den eneste diplomaten <strong>som</strong> har hoppet av for å<br />

gi sin støtte til det iranske folkets frihetskamp. Det samme har<br />

skjedd ved andre konsulater og ambassader, spesielt i Asia. Dette<br />

er et prestisje<strong>ned</strong>erlag for regimet. De jobber intenst i kulissene<br />

for å hindre at flere følger i våre fotspor, forteller Heydari<br />

lavmælt via tolken Saki Rahman fra Norsk-iransk støttekomité.<br />

Prestestyret sprer blant annet historier om at Heydari angrer<br />

på beslutningen sin, at han har det fælt og gjerne vil reise tilbake<br />

til Iran hvis han får tillatelse til det.<br />

– Dessuten vil de kaste meg og min familie ut av leiligheten<br />

vår. Den ligger like i nærheten av ambassaden, og det passer<br />

ikke for regimet at kollegaer og bekjente kan se at vi fortsatt bor<br />

standsmessig. De har lagt utrolig mye press både på husverten<br />

og norske myndigheter for å få det til, sier han.<br />

36 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

Leiekontrakten er registrert på den iranske ambassaden,<br />

men det er hele tiden Heydari <strong>som</strong> har betalt husleien, opplyser<br />

han.<br />

Eks-konsulen og familien har også mottatt alvorlige trusler.<br />

Saki Rahman, <strong>som</strong> har vært Heydaris kontaktperson siden avhoppingen,<br />

forteller at en persisk TV-kanal i USA sendte et intervju<br />

med en iransk eks-etterretningsagent en stund etter at<br />

Heydari sa opp.<br />

– Agenten hevdet at etterretningstjenesten ville sende en<br />

gruppe bestående av to arabere, to afghanere og en iraner for<br />

å kidnappe eller drepe barna til Heydari – for på den måten å<br />

tvinge ham tilbake til Iran. Nyheten nådde også iranske media.<br />

Norsk politi er informert og har fulgt nøye med på situasjonen,<br />

forklarer Rahman.<br />

vanskelig avgjørelse<br />

Heydari vokste opp i den gamle bydelen Ray i Teheran sammen<br />

med fire brødre og fem søstre. Faren arbeidet <strong>som</strong> baker. Utdanning<br />

stod i høysetet hos familien, og Heydari var målbevisst i sine<br />

studievalg etter grunnskolen.<br />

– Jeg tok en bachelorgrad i diplomatrett, etterpå ble det studier<br />

i internasjonal politikk ved Universitetet i Iran. Så gikk jeg<br />

inn i utenrikstjenesten.<br />

De første årene arbeidet Heydari ved Utenriksdepartementet,<br />

før han tjenestegjorde <strong>som</strong> konsul til Georgia, Tyskland og<br />

Norge.<br />

– Var det vanskelig å representere det iranske regimet også<br />

før valgopptøyene?<br />

Heydari rister bestemt på hodet.<br />

– Nei, egentlig ikke. Jeg har hele tiden fokusert på at jeg var<br />

en representant for det iranske folket, at jeg talte deres sak like<br />

mye <strong>som</strong> regimets.<br />

Med beina såpass dypt plantet i statsadministrasjonen, ble<br />

ikke beslutningen om å hoppe av tatt over natten og uten diskusjoner<br />

frem og tilbake med kollegaer og venner. Heydari snakket<br />

selvfølgelig også med kona og sønnene.<br />

– De var allerede veldig lei seg og oppbrakte over situasjonen

■ ■ Den <strong>som</strong> er redd<br />

kan dø hundrevis av<br />

ganger på grunn av<br />

konstant frykt. Den<br />

<strong>som</strong> ikke er redd, kan<br />

bare dø én gang.<br />

MåTTe si opp: – Det handlet om å vise støtte til det iranske folket, og å vise verdenssamfunnet at det finnes mennesker i det offentlige Iran <strong>som</strong> tenker<br />

annerledes enn regimet, sier Mohammad Reza Heydari.<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

37

■ Profilen Mohammad Reza Heydari<br />

MoHaMMaD reZa HeYDari<br />

■ Tidligere konsul ved den iranske<br />

ambassaden i Oslo.<br />

■ Sa opp jobben sin i desember<br />

2009 i protest mot regimet.<br />

■ Ble sammen med familien innvilget<br />

politisk asyl i Norge i februar.<br />

i Iran, og sa at det ville være bedre for oss alle i lengden om jeg<br />

tok et tydelig standpunkt mot regimet – selv om de visste at det<br />

kom til å gjøre livet vårt vanskelig, sier han og fortsetter:<br />

– Det handlet om å vise støtte til det iranske folket, og å vise<br />

verdenssamfunnet at det finnes mennesker i det offentlige Iran<br />

<strong>som</strong> tenker annerledes enn regimet. Jeg ble stadig mer styrket i<br />

denne overbevisningen etter hvert <strong>som</strong> pro-<br />

testbevegelsen samlet seg med Mir-Hossein<br />

Mousavi Khameneh i spissen.<br />

oM FreMTiDen<br />

– Hva <strong>som</strong> skal til for å skape endring i Iran?<br />

Heydari lener seg tilbake i stolen, rynker<br />

brynene tankefullt og vender seg så til tolken:<br />

– Det viktigste er at verdenssamfunnet beholder<br />

fokus på menneskerettighetsbruddene<br />

<strong>som</strong> skjer i Iran. Jeg er for sanksjoner,<br />

men de bør ikke ramme sivilbefolkningen, slik også Mousavi og<br />

nobelprisvinner Shirin Ebadi har påpekt. Dette kan løses ved å<br />

nekte visum til medlemmer av det iranske regimet, stenge iranske<br />

banker og kontorer i utlandet eller stanse import av varer fra<br />

selskaper <strong>som</strong> tilhører medlemmer av Revolusjonsgarden.<br />

Neste punkt på lista er å gjøre Irans befolkning bedre kjent<br />

med plikter og rettigheter i et demokratisk samfunn.<br />

38 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

■ Har tjue års erfaring fra utenrikstjenesten,<br />

og blant annet vært<br />

stasjonert i Georgia og Tyskland.<br />

■ Utdannet innen diplomatrett og<br />

internasjonal politikk.<br />

■ Er gift og har to barn.<br />

MøTe: Mahammad Reza Heydari møtte tidligere president Seyed<br />

Mohammad Khatami en gang på 90-tallet. Foto: Privat<br />

■ ■ Det passer<br />

ikke for regimet<br />

at kollegaer og<br />

bekjente kan se<br />

at vi fortsatt bor<br />

standsmessig.<br />

uForMell livvakT: Svogeren Hossein er alltid med når Heydari beveger<br />

seg utenfor leiligheten.<br />

– Vi hadde en reformbevegelse for tretti år siden også, men<br />

den kom på avveie fordi man ikke visste nok om hvordan et demokrati<br />

skal fungere. Iran har dessverre måttet betale dyrt for<br />

dette... Men i dag ser vi heldigvis hvordan et av kravene fra folket<br />

er at Iran etterlever FNs menneskerettighetskonvensjon.<br />

Heydari er oppmuntret av at iranere fortsatt demonstrerer<br />

mot president Ahmadinejad og regimet – at<br />

motstanden ikke minsker etter hvert <strong>som</strong> tiden<br />

går.<br />

– Det er umulig å si når ting vil endre seg,<br />

men det går i riktig retning. Jeg tror på en<br />

fremtid hvor myndighetene må bøye seg og<br />

styre på en måte <strong>som</strong> setter folkets interesser<br />

i første rekke. Kanskje må det en generalstreik<br />

til for å skape fortgang i prosessen?<br />

Mangel på sTøTTe<br />

I februar ble Heydari og familien innvilget<br />

politisk asyl i Norge. Tiden etterpå har vært vanskelig. Den forhenværende<br />

konsulen snakker ikke norsk og har begrenset mulighet<br />

for å finne nytt arbeid. Det samme gjelder kona, mens de<br />

to sønnene Javad (17) og Amin (14) er opptatt med skolegang.<br />

Familien har betalt husleie, regninger og daglige utgifter med<br />

egne, oppsparte midler <strong>som</strong> nå er i ferd med å ta slutt.<br />

Heydari innrømmer at han er skuffet over myndighetene.

TeHeran: Beskyldningene om valgfusk utløste massive demonstrasjoner<br />

verden over mot det sittende regimet i Teheran. Foto: Scanpix.<br />

– Norge er et land med uttalt fokus på menneskerettigheter.<br />

Jeg trodde at de ville tatt tydelig standpunkt for dette gjennom<br />

å støtte meg etter avhoppingen, men jeg føler ikke at det har<br />

skjedd. Dermed har de heller ikke tatt standpunkt for det iranske<br />

folk, sier han.<br />

Familien er på jakt etter ny bolig, men har spesielle behov til<br />

beliggenhet og utforming på grunn av sik-<br />

kerhetssituasjonen deres. Heydari ønsker<br />

også å bli i Oslo eller omegn, av hensyn til<br />

sønnenes skoletilknytning.<br />

– Direktoratet for integrering og mangfold<br />

(IMDi) tilbød dem en liten leilighet utenfor<br />

Gardermoen et sted. Jeg var med dem og<br />

tok den i øyesyn, men helt ærlig: Der kunne<br />

noen ha skutt dem og det ville gått et par dager<br />

før politiet i Oslo fikk vite det, sier Saki<br />

Rahman, <strong>som</strong> på egne vegne er opprørt<br />

over Heydaris vanskelige situasjon.<br />

– Han er en tidligere toppdiplomat <strong>som</strong> har hoppet av fra et<br />

omstridt og farlig regime. Jeg skulle ønske at myndighetene tok<br />

det på alvor. Det samme gjelder den økonomiske situasjonen til<br />

familien, <strong>som</strong> begynner å bli veldig vanskelig.<br />

Bistått av Rahman, skrev Heydari i april et brev til utenriksminister<br />

Jonas Gahr Støre, med kopi til statsminister Jens Stoltenberg,<br />

Politiet, Justisdepartementet, UDI og IMDi. Han ber om<br />

■ ■ Det er<br />

umulig å si når<br />

ting vil endre seg,<br />

men det går i<br />

riktig retning.<br />

oslo: Også i Oslo var det demonstrasjoner mot det sittende regimets<br />

håndtering av valget og protestene i etterkant.<br />

at myndighetene ivaretar hans og familiens sikkerhet, samt at<br />

man ikke gir etter for press fra Iran om å gjøre livssituasjonen<br />

hans vanskeligere.<br />

– Se hvordan Mullah Krekars rettigheter ivaretas. Mens Mohammad<br />

Reza Heydari, <strong>som</strong> tok et valg ikke bare for Iran, men<br />

for menneskerettighetens sak – han må klare seg helt på egenhånd.<br />

Det går ikke an, mener Rahman.<br />

opTiMisT<br />

Selv om Heydari har mistet arbeid, inntekt,<br />

kollegaer og venner – <strong>som</strong> fremdeles er ansatt<br />

ved ambassaden og ikke får ha kontakt<br />

med ham – angrer han ikke. Han planlegger<br />

å skrive bok om sine erfaringer i utenrikstjenesten<br />

og fortsette sitt arbeid for demokrati<br />

og menneskerettigheter i Iran. Tanken er å<br />

etablere en bedrift <strong>som</strong> kan yte konsulenttjenester<br />

i Midtøsten innenfor områdene kultur,<br />

religion, menneskerettigheter og dialog.<br />

– Er du redd for hva fremtiden bringer?<br />

Heydari lyser opp i et forsiktig smil og henvender seg ivrig på<br />

farsi til tolken:<br />

– Det finnes et ordtak <strong>som</strong> sier at «Den <strong>som</strong> er redd kan dø<br />

hundrevis av ganger på grunn av konstant frykt. Den <strong>som</strong> ikke<br />

er redd, kan bare dø én gang.» ■<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

39

■ AFGHANISTAN<br />

NATO og Norge har denne våren innledet en ny offensiv for å <strong>ned</strong>kjempe<br />

Taliban på slagmarken. De største tapene er det de sivile <strong>som</strong> må bære.<br />

Fra vondt til verre<br />

i Afghanistan<br />

TeksT: Bente Bakken<br />

aFghanisTan<br />

FolkeTall:<br />

28,2 mill.<br />

ForvenTeT levealder:<br />

42,9 år<br />

areal:<br />

647 500 km2<br />

FlykTninger Fra<br />

aFghanisTan:<br />

2 831 951<br />

inTernT Fordrevne:<br />

Minst 240 000<br />

asylsØkere:<br />

26 800 afghanere søkte politisk<br />

asyl i fjor. Det er en økning på 45<br />

prosent.<br />

drepT:<br />

Over 2 400 sivile ble drept I 2009.<br />

Minst 1 050 av disse var barn og<br />

unge under 18 år.<br />

40 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

I dag er om lag en kvart million afghanere<br />

på flukt i eget land. Vårens militære offensiv<br />

fordriver enda flere og gjør det vanskeligere<br />

for hjelpeorganisasjonene å nå fram<br />

med hjelp. Områdene hvor hjelpeorganisasjonene<br />

kan operere krymper stadig inn.<br />

FlykTninghjelpen advarer<br />

<strong>Flyktninghjelpen</strong> og andre humanitære<br />

aktører advarer mot at et svakt regjeringsapparat,<br />

og en dårlig sikkerhetssituasjon,<br />

kombinert med nye militære offensiver i<br />

tiden fremover, fører til et økende behov<br />

for humanitær hjelp samtidig <strong>som</strong> det forblir<br />

vanskelig for hjelpeorganisasjoner å<br />

komme til.<br />

– Før de internasjonale styrkene trekker<br />

seg ut, vil det bli nye, store militære<br />

offensiver <strong>som</strong> vil føre til en forverring av<br />

den humanitære situasjonen. Det er altfor<br />

lite fokus på at det er et stort behov<br />

for humanitær hjelp i mange områder i<br />

Afghanistan, i tillegg til de generelle behovene<br />

for utvikling. Barn sulter og kvinner<br />

dør i barsel. Hundretusener av mennesker<br />

er på flukt i eget land og nærmere tre<br />

millioner flyktninger i naboland tør ikke<br />

komme hjem, fordi det er så vanskelig å<br />

finne et trygt sted å bo, arbeid og nok mat,<br />

sier generalsekretær Elisabeth Rasmusson<br />

i <strong>Flyktninghjelpen</strong>.<br />

BegrenseT hjelp<br />

Mens <strong>Flyktninghjelpen</strong> for få år siden<br />

kunne jobbe i 60 prosent av landet, kan<br />

organisasjonen med nærmere 400 ansatte<br />

i Afghanistan i dag bare gi humanitær<br />

hjelp i om lag 30 prosent av landet.<br />

– Sikkerhetssituasjonen har gått i en <strong>ned</strong>adgående<br />

spiral de siste årene. Derfor er<br />

vi kritiske til illusjoner om at den kan bli<br />

bedre innen de internasjonale styrkene<br />

trekker seg ut, så lenge det ikke kommer<br />

i stand reelle politiske forhandlinger med<br />

alle relevante aktører. Vi må forberede oss<br />

på hvordan vi <strong>som</strong> en uavhengig internasjonal<br />

aktør skal fortsette arbeidet etter at<br />

Vesten takker for seg, sier Rasmusson.<br />

sTore humaniTære Behov<br />

Rasmusson påpeker at det er en kontinuerlig<br />

utfordring for internasjonale hjelpeorganisasjoner<br />

å få aksept av lokalbefolkningen,<br />

etter<strong>som</strong> rollene til de ulike<br />

internasjonale aktørene er blandet og man<br />

lett kan bli oppfattet <strong>som</strong> en støttespiller til<br />

militære og politiske aktører. Ifølge <strong>Flyktninghjelpen</strong><br />

er det problematisk at FNs humanitære<br />

gren i Afghanistan ikke har klart<br />

å innta en mer uavhengig posisjon.<br />

– Sivilbefolkningen i dette krigsherjede<br />

landet får ikke den hjelpen de trenger<br />

og <strong>som</strong> de har rett til, fordi det internasjonale<br />

samfunnet ikke bryr seg nok om<br />

folks humanitære behov, men setter egne<br />

politiske interesser foran. FN har bedt<br />

om over 2,2 milliarder kroner i humanitær<br />

støtte for 2010. Det er 30 prosent mer

pÅ FlukT: Krigshandlinger driver stadig sivile på flukt i Afghanistan. Omlag en kvart million er på flukt i eget land.<br />

Foto: AlertNet.org/REUTERS/Fabrizio Bensch<br />

enn året før. Så langt har nesten ingenting<br />

kommet inn, mens for eksempel det amerikanske<br />

forsvaret svømmer i dollar de<br />

bruker på «hearts and minds»- kampanjer.<br />

Norge bruker dobbelt så mye penger<br />

på sin militære innsats i forhold til den sivile,<br />

sier Rasmussen.<br />

Farlig rolleBlanding<br />

Arne Strand, seniorforsker ved Christian<br />

Michelsens Institutt, deler <strong>Flyktninghjelpen</strong>s<br />

bekymring, og mener at opptrappingen<br />

av den internasjonale militære<br />

innsatsen vil øke konfliktnivået, og at<br />

sammenblandingen av militært og sivilt/<br />

humanitært arbeid vil tilta i omfang i og<br />

med at internasjonale styrker vil utføre<br />

mer bistandsarbeid og bistandsaktører i<br />

større grad vil la seg styre politisk.<br />

Strand viser også til at svært lite av bistanden<br />

går til utviklingsformål: - Av bistanden<br />

<strong>som</strong> er registrert til Afghanistan,<br />

går 59 prosent til oppbygging og drift av<br />

sikkerhetssektoren, politi og domstoler,<br />

mens bare fem prosent går til landsbyutvikling<br />

og jordbruk. Og det er på sikkerhetssiden<br />

at det meste er forverret, poengterer<br />

Strand.<br />

korTsikTig Fokus<br />

Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt<br />

for fredsforskning (PRIO), tror at<br />

vi vil få et halvt til ett år med eskalert militær<br />

innsats og opptrapping av det sivile<br />

arbeidet, spesielt i konfliktområdene.<br />

– Dessverre er dette en type innsats <strong>som</strong><br />

rettes mot kortsiktige gevinster – blant annet<br />

på grunn av det kommende parlamentsvalget<br />

i Storbritannia og mellomvalget<br />

i USA, sier han og legger til:<br />

– Kanskje høres det ut <strong>som</strong> en omfattende<br />

innsats, men det stemmer ikke. Aktørene<br />

bruker ikke bistand for å skape utvikling,<br />

men for å fremme sikkerhet. I praksis<br />

betyr det at de går inn i områder hvor det<br />

er vanskelig å drive bistand og premierer<br />

sivile <strong>som</strong> samarbeider. Den slags bistand<br />

koster mye, og det skaper omfattende korrupsjon.<br />

Ingen klarer å drive bistand i Taliban-områder<br />

uten at Taliban får sin del<br />

av kaka. Jeg tror da heller ikke at president<br />

Obama er så optimistisk med tanke på suksess.<br />

Men etter denne nye innsatsen kan<br />

man i alle fall si at man har forsøkt alt. ■<br />

isaF<br />

■■ ISAF (International Security Assistance<br />

Force) ble opprettet 6. desember 2001 etter et<br />

vedtak i FNs sikkerhetsråd og er i dag under NA-<br />

TO-kommando. ISAF er i Afghanistan etter anmodning<br />

fra afghanske myndigheter.<br />

■■ Til sammen deltar 44 nasjoner med om lag<br />

89 480 soldater. Norge har om lag 600 soldater<br />

i Afghanistan. De norske soldatenes hovedoppgave<br />

er å bidra til å stabilisere området. Dette<br />

skal oppnås ved å bekjempe narkotika, lære opp<br />

afghanske hær- og politistyrker og avvæpne<br />

uønskede grupper.<br />

■■ Flere land har økt sine styrkebidrag dette<br />

året. Samtidig har flere land varslet at de vil trekke<br />

ut sine soldater allerede fra neste år.<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

41

■ SYkkel-bjørn<br />

20. juni i fjor satte Bjørn Heidenstrøm seg på sykkelen<br />

i Oslo med kurs for Sør-Afrika og VM i fotball. Målet<br />

var å skape oppmerk<strong>som</strong>het for verdens flyktninger.<br />

Oslo – Cape Town<br />

tekst: Roald Høvring<br />

Prosjektet har han kalt «The Shirt»: Han<br />

samler fotballtrøyer fra ulike steder langs<br />

reiseruten. Vel framme skal trøyene sys<br />

sammen til et stort flagg og bli<br />

verdens største fotballdrakt.<br />

Et<br />

symbol på fotballenssamlende<br />

kraft. En<br />

kraft <strong>som</strong> ifølge<br />

Heidenstrøm skaper:<br />

identitet, tilhørighet,<br />

håp og<br />

glede.<br />

13 punkteringer<br />

Den første punkteringen<br />

kom etter to mil,<br />

midt oppe i Ekebergbakken.<br />

13 punkteringer etter<br />

er han i skrivende stund<br />

på vei gjennom Tanzania.<br />

– Nå har jeg samlet over 500 fotballdrakter.<br />

Den kuleste er vel landslagsdrakten til<br />

Buthan, sier Bjørn Heidenstrøm på telefon<br />

fra Tanzania.<br />

Han ramser opp en rekke trofeer han<br />

har samlet:<br />

■■ Iron Maidon besetningen signerte alle en<br />

West Ham-trøye.<br />

■■ Elten John ble meget begeistret og signerte<br />

sin egen Watford-trøye.<br />

■■ Hele laget til både Manchester, Liverpool og<br />

Roma har signert lagenes trøyer<br />

Og slik kan han fortsette å ramse opp: FI-<br />

FA-president Sepp Blatter, Michel Platini…<br />

42 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

Villhunder<br />

Han kan også fortelle om ubehagelige og<br />

skremmende episoder: - Både i Hellas<br />

og Tyrkia ble jeg angrepet av villhunder.<br />

Men jeg fant ut at det beste var å gå av<br />

sykkelen – da ble de usikre og ga seg, forteller<br />

han.<br />

– Men den farligste opplevelsen var vel<br />

da jeg måtte krysse grensen mellom Etiopia<br />

og Kenya på toppen av en lastebil. Det<br />

var flom og umulig å ta seg fram på sykkel<br />

og vanskelig selv med bil. Turen, <strong>som</strong><br />

skulle ta ti timer, tok 34 timer. Jeg strevde<br />

med å holde meg våken og ved en anledning<br />

holdt jeg på å ramle av bilen i fart, da<br />

vi kjørte under et tre. Greinene røsket tak<br />

i meg og jeg bråvåknet, men klarte heldigvis<br />

å holde meg fast.<br />

Alene – ikke en<strong>som</strong><br />

Men det vanskeligste er det å være alene,<br />

forteller han. – Reisekassen min er svært<br />

slunken. Hver dag er en kamp for å finne<br />

en rimelig seng og et skikkelig måltid, sier<br />

Heidenstrøm, <strong>som</strong> har samboeren Marianne<br />

i Oslo. Hun er også presseansvarlig<br />

og oppdaterer nettsider.<br />

– Men en<strong>som</strong> er jeg aldri. Jeg møter fantastiske<br />

mennesker på veien. Alt fra øldrikkende<br />

pubgjester i England til <strong>som</strong>aliske<br />

flyktninger i Kenya. Jeg har lært mye og har<br />

fått utrolig mye hjelp og støtte underveis.<br />

FotbAllFelleskAp<br />

Heidenstrøm, <strong>som</strong> har sin fotballtilhørighet<br />

i Vålerenga, mener at fotballen er uni-<br />

versell og et unikt redskap for å få kontakt<br />

med andre mennesker.<br />

– De fleste kjenner verdensstjernene.<br />

Og fotball kan man spille hvor <strong>som</strong> helst.<br />

I slummen i Karthoum og i flyktningleirene<br />

i Kenya. Alle kjenner navnet på<br />

verdensstjerner <strong>som</strong> Wayne Roony, Ronaldo,<br />

Drogba og Eto’o. Men i Afrika har<br />

jeg merket at begeistringen er sterkest for<br />

de afrikanske stjernene. Det har vel noe<br />

med at de lettere identifiserer seg med<br />

disse og kan drømme om et liv i berømmelse<br />

og rikdom, sier han.<br />

70 millioner<br />

Heidenstrøm mister ikke målet<br />

av synet: Å skape oppmerk<strong>som</strong>het<br />

for verdens flyktninger.<br />

– Så langt har jeg via aviser,<br />

radio og TV nådd fram til om lag<br />

70 millioner mennesker i 26 land<br />

med budskapet mitt, og jeg har<br />

passert 7 millioner treff på hjemmesiden<br />

min nå. Det er ikke verst, innrømmer<br />

han. – Her får jeg formidlet<br />

viktige historier; <strong>som</strong> da jeg nylig besøkte<br />

verdens største flyktningleir nordøst<br />

i Kenya. I Dadaab-området bor det over<br />

270 000 flyktninger fra Somalia og hver<br />

må<strong>ned</strong> kommer det om lag 5000 nye.<br />

Her jobber blant annet <strong>Flyktninghjelpen</strong><br />

og det er ikke vanskelig å bli populær,<br />

når man kan fortelle at man kommer fra<br />

Norge.<br />

Følg med på Heidenstrøms sykkeltur<br />

her: www.theshirt2010.net ■

norge<br />

skottlAnd<br />

dAnmArk<br />

wAles<br />

irlAnd<br />

<strong>ned</strong>erlAnd<br />

englAnd<br />

tysklAnd<br />

belgiA<br />

spAniA<br />

gibrAltAr<br />

FrAnkrike<br />

sVeits<br />

itAliA<br />

sVerige<br />

estlAnd<br />

FinlAnd<br />

lAtiVA<br />

litAuen<br />

zAmbiA<br />

botswAnA<br />

sør-AFrikA<br />

egypt<br />

sudAn<br />

russlAnd<br />

tyrkiA<br />

kenyA<br />

tAnzAniA<br />

mAlAwi<br />

etiopiA<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

43

n norske utfordringer<br />

Hvilke er de største utenrikspolitiske utfordringene Norge vil<br />

stå overfor de neste 20 årene? Jan Egeland har spurt fem tidligere<br />

utenriksministre – og den nåværende – om dette.<br />

norge i verden<br />

De siste 20 årene har Norge vokst fra å<br />

være et lite land i Sovjetunionens skygge<br />

til stå for 1,8 prosent av aksjeporteføljen<br />

i Europa. I samme periode har vi gjennomlevd<br />

murens fall og 9/11. Mens noen<br />

utenrikspolitiske utfordringer har ligget<br />

fast over de siste 20 årene, har andre endret<br />

seg vesentlig.<br />

Perspektiv trykker her utdrag av et<br />

44 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

Hvor kan utenrikstjenesten<br />

gjøre<br />

en forskjell?<br />

BJørn tore godAL<br />

Globalisering<br />

skaper en form<br />

for utrygghet og<br />

frykt.<br />

knut voLLeBæk<br />

Verden er mer<br />

komplisert og<br />

mer av makten<br />

samler seg i Asia.<br />

JAn Petersen<br />

intervju med fem tidligere norske utenriksministere,<br />

samt dagens utenriksminister,<br />

Jonas Gahr Støre. Her redegjør de<br />

for hvilke utenrikspolitiske utfordringer<br />

Norge vil stå overfor de neste 20 årene.<br />

Intervjuet er gjort av Jan Egeland, direktør<br />

ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt<br />

(NUPI) og tidligere spesialrådgiver<br />

for FNs generalsekretær. n<br />

Hele intervjuet ble originalt trykket i tidsskriftet Internasjonal Politikk, nr. 1-2010,<br />

årgang 68, side 89-114. Intervjuet gjengis med tillatelse fra Universitetsforlaget.<br />

Til og med Sverige<br />

begynner å føle seg<br />

mindre.<br />

tHorvALd stoLtenBerg<br />

Vi kan spille<br />

en positiv rolle<br />

i forholdet til<br />

Russland.<br />

tHorBJørn JAgLAnd<br />

Jeg frykter en vesentlig<br />

hendelse med masseødeleggelsesvåpen<br />

og<br />

kjernevåpen.<br />

JonAs gAHr støre<br />

norske<br />

utenriksministre<br />

1987-89: thorvald stoltenberg (Ap)<br />

1989–90: kjell magne Bondevik (krF)<br />

1990–93: thorvald stoltenberg (Ap)<br />

1993–94: Johan Jørgen Holst (Ap)<br />

1994–97: Bjørn tore godal (Ap)<br />

1997–2000: knut vollebæk (krF)<br />

2000–01: torbjørn Jagland (Ap)<br />

2001–05: Jan Petersen (H)<br />

2005-: Jonas gahr støre (Ap)<br />

Johan Jørgen Holst gikk bort i januar<br />

1994. Kjell Magne Bondevik hadde ikke<br />

anledning til å stille til intervjuet.

JonAs gAHr støre<br />

Hans viktigste utfordringer <strong>som</strong> utenriks minister:<br />

nordområdene, klimaendringer <strong>som</strong> påvirker<br />

utenrikspolitikken, norske tropper i krig, ikke-<br />

medlemskap i eu, ansvaret ved å være en<br />

økonomisk og politisk overskuddsnasjon.<br />

- Jeg tror den største utfordringen for oss er nærområdene.<br />

Det er ikke nødvendig å gå inn i det med et veldig<br />

pessimistisk syn. Utfordringene i forhold til Russland gir<br />

også store muligheter. Vi må definere Russland <strong>som</strong> en<br />

del av svaret, ikke bare <strong>som</strong> en del av problemet. Jeg er<br />

ikke så urolig for at nord blir assosiert med Russland. Vi<br />

ser nå en så stor interesse fra Kina, Sør-Korea, EU, USA<br />

og andre fordi dette handler om strategiske interesser.<br />

Når det gjelder Norden, ser jeg både hvordan Norge og<br />

Danmark har jobbet godt rundt et polardiplomati, og hvordan<br />

Norge, Sverige og Finland har jobbet godt over et<br />

nordkalottdiplomati, og hvordan vi har vært i stand til å utvikle<br />

de mest innovative regionale samarbeidsordningene<br />

i Europa, Arktis, Barents og Østersjøen.<br />

overrAskeLsene kommer til å komme, det vet vi. Vi kan<br />

i våre planleggingshoder tenke på hva det er <strong>som</strong> er<br />

konstanter og hvor det kan komme av klare brudd. En<br />

konstant vil være den teknologiske, økonomiske og finansielle<br />

globaliseringen og effektene av den. For et<br />

utadvendt land <strong>som</strong> oss, med store finansielle ressurser,<br />

er det en stor utfordring <strong>som</strong> krever sitt av utenrikspolitikken.<br />

Selv om vi ikke forvalter pengene direkte, så<br />

er det en del av fotavtrykket vårt. Jeg er også opptatt av<br />

klima og hvordan det kommer til fundamentalt å påvirke<br />

en del livsbetingelser. Vi er bare ved starten av de<br />

store folkevandringenes tidsalder, og det er<br />

sannsynlig at folk vil flykte og bevege seg<br />

<strong>som</strong> en konsekvens av klima.<br />

AvsLutningsvis ønsker Jeg å ta opp et<br />

skikkelig mørkt kapittel. Jeg frykter en<br />

vesentlig hendelse med masseødeleggelsesvåpen<br />

og kjernevåpen. Vi var en<br />

hel generasjon <strong>som</strong> droppet det temaet<br />

etter at den kalde krigen var over. Nå har vi<br />

på mange måter gjennom Iran bråvåknet til<br />

at dette er et relevant tema. Vi må fokusere<br />

på spredning, <strong>ned</strong>rustning av eksisterende<br />

arsenaler og på å sikre ordninger for sivilt<br />

bruk. For vi kommer til å ha massivt økt behov<br />

for sivil kjernekraft til elektrisitetsproduksjon.<br />

Der er det en stor agenda <strong>som</strong> kommer til å ligge<br />

foran oss og <strong>som</strong> kan gå aldeles feil, men <strong>som</strong> ikke<br />

behøver å gå aldeles feil.<br />

Jeg mener den regionen vi lever i har et gullodd i de<br />

neste 25 årene. Vi er en økonomisk, politisk og sosial<br />

overskuddsnasjon. For meg er det en tung forpliktelse<br />

i forhold til hva vi må bidra til og hvordan vi skal føre vår<br />

utenrikspolitikk. Det ikke er noen tvil om at det stadig blir<br />

mer krevende å ha den posisjonen vi har. Dette gjelder<br />

både i et migrasjonsperspektiv, et ressursforvaltningsperspektiv<br />

og et risikoperspektiv <strong>som</strong> for eksempel i forhold<br />

til kjernevåpen.<br />

overskuddsnAsJon: Utenriksminister<br />

Jonas Gahr Støre mener<br />

Norge er en økonomisk, politisk<br />

og sosial overskudds nasjon, og at<br />

dette forplikter. Foto: Scanpix<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

45

n norske utfordringer<br />

tHorvALd stoLtenBerg<br />

Hans viktigste utfordringer <strong>som</strong> utenriksminister: sovjetunionens<br />

sammenbrudd, murens fall og nye øst-vest-forhold.<br />

– Sterkere nordisk samarbeid. Jeg tror at den situasjonen <strong>som</strong> er beskrevet<br />

her gjør at land <strong>som</strong> ellers til en viss grad har gitt hverandre<br />

opp, innser behovet av et nærmere samarbeid. Det er fascinerende<br />

at nåværende utenriksministere i Norden satte i gang Norden-samarbeidet<br />

inspirert av forsvarssjefene. Jeg er ikke vant til at forsvarssjefer<br />

tenker sånn. Jeg tror derfor vi vil se et tettere samarbeid i<br />

Norden på mange områder ut fra behovet <strong>som</strong> oppstår når aktører<br />

<strong>som</strong> Kina blir viktigere og viktigere. Med dagens enorme utfordringer<br />

begynner til og med Sverige å føle seg mindre […]<br />

Jeg går ikke rundt og er redd for angrep fra Russland; jeg synes<br />

vi mestrer å være nabo til en stormakt godt. Men jeg er redd<br />

for at hvis vi ikke makter å ha oversikt over våre nærområder,<br />

<strong>som</strong> blir større og større, så vil det om 25 år bli akseptert internasjonalt<br />

at nordområdene er russisk interesseområde. Derfor<br />

er det så viktig at vi makter, i nordisk samarbeid, å ha oversikt<br />

over havområdene og over de nye skipsledene. Det er potensielt<br />

den største faren vi står overfor.<br />

Da russerne begynte å fly etter amerikanerne rundt Island, protesterte<br />

Islands utenriksminister overfor den russiske ambassadøren<br />

i Reykjavik og sa at vi vet at dere ikke gjør noe galt, men vi liker det<br />

ikke. Frokostmøte: Da svarte Thorvald den russiske Stoltenberg ambassadøren ble kjent for at sine dette frokostmøter. måtte Island Her venne<br />

med seg sin til. russiske Der ligger kollega det Aleksandr <strong>som</strong> for meg Bessmertnykh er den største i 1991. trusselen Foto:Scanpix på sikt.<br />

knut voLLeBæk<br />

Hans viktigste utfordringer <strong>som</strong><br />

utenriksminister: kosovo, eu,<br />

nordområdene og konflikten med<br />

island over smutthullet.<br />

– Om spørsmålet er hvilke utfordringer<br />

man står overfor om 20 år,<br />

så skal man ha profetiske gaver og<br />

det skal man passe seg for. Selv i<br />

KrF er vi dårlige med profetiene.<br />

Jeg tror at man vil stå overfor en annen<br />

type konflikt, nemlig ressurskonflikter<br />

i mye større grad enn<br />

det vi har hatt til nå. Disse vil bli veldig utfordrende. Jeg tror at<br />

globaliseringen vil føre til nærmere samarbeid mange steder i<br />

verden og kanskje også globalt, ikke bare i Norden. Jeg tror samtidig<br />

med det at vi vil se en sterkere mottendens i form av økt<br />

nasjonalisering eller nasjonalisme. Det ser vi allerede i dagens<br />

Europa. Globalisering skaper en form for utrygghet og frykt, og<br />

folk vender seg innover i sine lokalmiljøer, det være seg etniske<br />

eller nasjonale grupper. Dette tror jeg er store utfordringer <strong>som</strong><br />

vi ikke ser i dag, og kanskje ikke heller har et apparat til å takle<br />

på en adekvat måte.<br />

46 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

ressurskonFLikter:<br />

Knut Vollebæk frykter<br />

ressurskonflikter.<br />

BJørn tore<br />

godAL<br />

Hans viktigste utfordringer <strong>som</strong><br />

utenriksminister: murens fall og<br />

norges rolle i de endrede øst-vest<br />

relasjonene, norges rolle <strong>som</strong><br />

megler på Balkan og midt-østen<br />

og i guatemala.<br />

– På 50-tallet var det Hallvard Lange<br />

<strong>som</strong> holdt utenrikspolitiske<br />

redegjørelser på NRK en eller to<br />

ganger i året. Da var det <strong>som</strong> skulle<br />

rendYrke: Bjørn Tore<br />

Godal vil rendyrke utenrikspolitikken.<br />

sies om utenrikspolitikk det året sagt, og etter det var det taust.<br />

Vi har gradvis gått over i en situasjon hvor vi i utenrikstjenesten<br />

må tenke nøyere igjennom hva vi kan gjøre <strong>som</strong> er spesielt for<br />

UD, og hva det er ved Norges internasjonale forbindelser <strong>som</strong><br />

andre tar seg av.<br />

Alle departementer med respekt for seg selv har internasjonale<br />

medarbeidere og avdelinger. Næringslivet er bredt ute. Vi<br />

har mange utenriksstasjoner. Hvordan kan vi rendyrke det <strong>som</strong><br />

er utenrikspolitikkens og utenrikstjenestens styrke? Hvor kan<br />

utenrikstjenesten gjøre en forskjell? For å sitere den sittende<br />

utenriksministeren i en annen sammenheng. Dét er utfordringen<br />

for norsk utenrikspolitikk og norsk utenrikstjeneste.

tHorBJørn JAgLAnd<br />

Hans viktigste utfordringer <strong>som</strong> utenriksminister: 9/11 og<br />

vurderingene rundt om norge skulle involvere seg i Afghanistan<br />

og irak.<br />

- Jeg tror og håper at det nordiske elementet skal bli sterkere,<br />

ikke minst med tanke på å styrke de globale institusjonene, <strong>som</strong><br />

er en dimensjon vi alle har vært enige om i Norden. Det andre er<br />

at jeg tror vi har en stor utfordring – ikke en trussel – hva gjelder<br />

Russland. Vi vet ikke hvordan Russland vil utvikle seg økonomisk<br />

eller politisk, men vi vet at det kommer til å utvikle seg og<br />

at vi <strong>som</strong> naboland har en jobb å gjøre i Europa i forhold til Russland.<br />

Vi kan spille en positiv rolle i forhold til Russland. Jeg tror<br />

også i likhet med Knut Vollebæk at energipolitikken vil spille en<br />

større og større rolle i europeisk politikk og i den globale politikken.<br />

Det er nettopp her jeg peker på samarbeidet med Russland.<br />

Russland, energipolitikken og koblingen til det nordiske tror jeg<br />

blir veldig viktige for oss.<br />

vennskAP: Thorbjørn Jagland møtte PLO-leder Yasir Arafat i Oslo i 1994.<br />

Foto: Scanpix.<br />

JAn Petersen<br />

Hans viktigste utfordringer <strong>som</strong> utenriksminister: Afghanistan,<br />

irak og tsunamien.<br />

– Det er jo egentlig en halsbrekkende gjerning å prøve å spekulere<br />

20 år fremover, når vi tenker på hva <strong>som</strong> har skjedd av helt<br />

uventede begivenheter de siste 20 årene. Det eneste vi kan være<br />

sikker på, er at vi ikke har sett den siste uventede fundamentale<br />

utviklingen ennå. Det betyr at det kan være klokt å holde orden<br />

på våre ståsteder og hvor vi hører hjemme. Det dreier seg både<br />

om i Europa og over Atlanteren. Verden er også mer komplisert,<br />

og mer av makten går derfor til den andre siden av kloden,<br />

til Asia. Det betyr selvfølgelig at vi betyr mindre. Så er spørsmålet<br />

hvorvidt vi i Norge tør å ta denne forandringen innover<br />

oss. Forstår vi at vi er nødt til å koble oss på større enheter enn<br />

det vi har gjort tidligere? Jeg tror ikke nødvendigvis at Europadebatten<br />

vil endre seg i et 10–15 års perspektiv, men jeg er ikke<br />

eldre enn at jeg tror at jeg helt på slutten kommer til å se en<br />

endring i Norges holdning til Europa. Før eller siden kommer<br />

det til å tvinge seg frem. For vi er små.<br />

sri LAnkA: Jan Petersen og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson<br />

besøkte Sri Lanka fire uker etter tsunamikatastrofen i desember 2005.<br />

Foto: Scanpix.<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

47

■ HomoHets i afrika<br />

Først insisterte man på at de ikke fantes. Nå vokser homohatet i<br />

Afrika. Stadig flere afrikanske homofile tvinges i skjul av frykt for<br />

vold, trakassering og strengere lovgivning.<br />

Tro, kjærlighet<br />

og dødsstraff<br />

tekst: Agnete Moland Klevstrand<br />

– Jeg ble kastet ut fra universitetet. Etter at<br />

jeg ble slått og tvunget av bussen jeg satt<br />

i, tør jeg ikke lenger brukte offentlig transport.<br />

Og hvis jeg går utendørs blir jeg<br />

skjelt ut og truet på livet.<br />

Det forteller Kasha Jacqueline, leder for<br />

homoorganisasjonen Freedom and Roam<br />

Uganda. Hun sto fram <strong>som</strong> lesbisk i 2003,<br />

og jobber nå fulltid med seksuelle minoriteters<br />

rettigheter. Tidligere kunne hun bevege<br />

seg fritt utendørs. Etter å ha opptrådt<br />

i media på vegne av homofile må hun nå<br />

jobbe hjemmefra, av sikkerhetshensyn.<br />

Hverdagen for homofile i Uganda har blitt<br />

langt vanskeligere de siste årene.<br />

Og verre kan det bli. Det ugandiske parlamentet<br />

skal nå behandle et lovforslag<br />

<strong>som</strong> innebærer dødsstraff for homoseksuelle<br />

handlinger. På grunn av sin status <strong>som</strong><br />

offentlig lesbisk, vil Jaqueline kunne pågripes<br />

umiddelbart hvis forslaget blir vedtatt.<br />

FLeRe LAND<br />

Men ugandiske homofile er ikke alene<br />

om å oppleve en kraftig økning i forfølgelser<br />

og overgrep. I disse dager starter<br />

rettssaken i Malawi mot homofile Steven<br />

Monjeza og Tiwonge Chimbalanga, siktet<br />

for å ha forlovet seg. I februar ble fem ke-<br />

48 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

■ ■ Bruk av homofobi<br />

har vært et<br />

voksende fenomen<br />

over hele kontinentet,<br />

siden Robert<br />

Mugabe i Zimbabwe<br />

på 1990­tallet oppdaget<br />

vinningen.<br />

scott LoNG Human Rights Watch<br />

nyanere overfalt av en oppildnet mobb og<br />

senere arrestert, mistenkt for å planlegge<br />

homo-bryllup. I Rwanda ble nylig et forslag<br />

om å kriminalisere homofile handlinger<br />

fremsatt og avvist, mens Burundi innførte<br />

fengselsstraff for homofile i 2009.<br />

– Dette handler om synlighet. Homofili<br />

har alltid eksistert i Afrika, men tidligere<br />

har man latt være å identifisere det <strong>som</strong><br />

en identitet og legning. De siste ti årene<br />

har homofile gått fra å være et fortiet ikketema,<br />

til å bli veldig synlige. Og motstan-<br />

den øker tilsvarende, sier Marna Eide, internasjonal<br />

rådgiver i landsforeningen for<br />

lesbiske, homofile, bifile og transpersoner<br />

(LLH).<br />

– Her ser vi at religiøse og politiske ledere<br />

spiller på en homofobi <strong>som</strong> ligger i<br />

befolkningen, sier Siri Gloppen, leder av<br />

menneskerettighetskomiteen ved Christian<br />

Michelsens Institutt.<br />

– Disse lederne fremstiller homofili <strong>som</strong><br />

noe «uafrikansk». Derfor har det en dobbel<br />

effekt når land <strong>som</strong> USA og Sverige<br />

kritiserer lovforslaget om dødsstraff: Det<br />

legger et visst press på bistandsavhengige<br />

land, samtidig <strong>som</strong> det bygger opp under<br />

forestillingen om at dette er en konflikt<br />

mellom «vestlige» og «afrikanske» verdier.<br />

tVINGes tIL Å FLYkte<br />

Scott Long, leder for rettighetsprogrammet<br />

for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner<br />

i Human Rights Watch, mener<br />

den homofobe trenden er et utslag av politisk<br />

opportunisme:<br />

– Bruk av homofobi har vært et voksende<br />

fenomen over hele kontinentet, siden<br />

Robert Mugabe i Zimbabwe på 1990-tallet<br />

oppdaget vinningen.<br />

– Kan homokampen <strong>som</strong> pågår nå sam-

FoRBUDt kJÆRLIGHet: Steven Monjeza and Tiwonge Chimbalanga fremstilles for retten i byen Blantyre i Malawi 4. januar i år. Foto: Scanpix.<br />

menlignes med tidligere homokamp i<br />

vestlige land?<br />

– Ikke nødvendigvis. Det er ikke slik at<br />

Uganda ligger «tjue år bak» USA eller Vest-<br />

Europa. Heller at homobevegelsen i Uganda<br />

har andre utfordringer. Faktisk har de vellykkede<br />

kampene for homofiles rettigheter<br />

i Europa og andre steder, også skapt motstand<br />

mot homofile i Afrika. Globalisering<br />

av rettigheter og globalisering av homofobi<br />

har, paradoksalt nok, gått hånd i hånd.<br />

– Hva kan du si om fremtiden til homofile<br />

i disse landene?<br />

– Mange afrikanske homofile har allerede<br />

blitt tvunget til å flykte fra Afrika, på<br />

grunn av vold og trusler om straff. På den<br />

annen side ser vi også at deler av sivilsamfunnet<br />

i Uganda og Kenya, inkludert heterofile,<br />

har begynt å støtte opp om homofiles<br />

rettigheter, sier Long.<br />

Det tror Marna Eide i LLH er avgjørende<br />

for de afrikanske homofile:<br />

– Uten støtte fra andre sivile menneskerettighetsorganisasjoner,<br />

er de homofile<br />

sjanseløse i denne kampen. Her må norske<br />

bistandsorganisasjoner bidra ved å bevisstgjøre<br />

sine lokale samarbeidspartnere<br />

i disse landene, sier hun, og fortsetter:<br />

– Etter hvert <strong>som</strong> homofili kommer på<br />

dagsorden i flere land, kommer vi til å se<br />

flere konflikter fremover. Og etter hvert vil<br />

samfunnet endres, tror jeg. Ingen har noensinne<br />

vunnet rettigheter uten å kjempe<br />

for det.<br />

HÅPeR PÅ eN FReMtID<br />

I Uganda er lesbiske Jacqueline frustrert,<br />

men optimistisk:<br />

– Det er en stor påkjenning å jobbe isolert<br />

og under press. Samtidig er det oppmuntrende<br />

å se at arbeidet vårt har hatt<br />

en effekt: Uten vår aktivisme og åpenhet<br />

ville man fortsatt benektet vår eksistens,<br />

nå debatteres vi overalt. Og på den positive<br />

siden fører lovforslaget til enda mer<br />

oppmerk<strong>som</strong>het rundt vår kamp, og vi får<br />

flere støttespillere.<br />

– Hvor er du om fem år?<br />

– Hvis jeg ikke er død, begynner Jacqueline.<br />

– Så er jeg fortsatt leder eller rådgiver i<br />

organisasjonen. Mange har forlatt Uganda,<br />

mange planlegger å gjøre det. Men jeg<br />

blir her. Det er her jeg er født og oppvokst,<br />

og jeg plager ingen; det eneste jeg gjør er<br />

å være sammen med en annen voksen<br />

kvinne. Men hvis loven blir vedtatt, blir<br />

jeg et offer.<br />

FAktA<br />

■ Homofili er kriminalisert i 80<br />

land i verden.<br />

■ 38 av Afrikas 53 land forbyr<br />

homofili.<br />

■ Sju land har dødsstraff for homofili;<br />

Iran, Saudi-Arabia, Sudan,<br />

Jemen, Mauritania, De forente arabiske<br />

emirater og deler av Nigeria.<br />

■ Tradisjonelt har ekteskap av<br />

samme kjønn blitt praktisert i flere<br />

afrikanske stammer. Enkelte stammer<br />

i Uganda, Tanzania og Kenya<br />

gjør det fortsatt.<br />

■ Forbudet mot homofili ble innført<br />

av England i kolonitiden. I Franske<br />

kolonier ble det ikke forbud<br />

mot homofili.<br />

■ Sør-Afrika har <strong>som</strong> eneste land<br />

i Afrika i dag lovbestemmelser mot<br />

diskriminering av homofile.<br />

les kronikk<br />

på neste side<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010 49

■ HomoHets i afrika<br />

kronikk<br />

Et ugandisk lovforslag forbyr homoseksualitet.<br />

Nå brukes forslaget for alt det er verdt i valgkampen.<br />

Homohets <strong>som</strong> PR-stunt<br />

Neste år går folk i Uganda til valg og mobiliseringer<br />

er allerede i full gang. Regjeringspartiet<br />

har gjennom de seneste valgene<br />

stadig mistet velgere, og nå har et<br />

partimedlem lagt frem et anti-homoseksuelt<br />

lovforslag. Til tross for at lovforlslaget<br />

er fremmet av et enkelt partimedlem<br />

gjennom en «Private Members Bill»<br />

er det mange <strong>som</strong> mistenker at forslaget<br />

egentlig kommer fra høyrekrefter i partiet.<br />

Kan de siste må<strong>ned</strong>ers homodebatt<br />

være en flørt med dypt religiøse ugandere<br />

for å vinne velgere til neste års presidentvalg?<br />

RIsIkeReR FeNGseL<br />

Homoseksualitet gir idag 14 års fengsel,<br />

en arv fra landets lange tid <strong>som</strong> britisk<br />

koloni, men ingen har i de senere år blitt<br />

straffet. Mange ugandesere fordømmer<br />

imidlertidig homoseksualitet, grunnen til<br />

denne holdning har utgått fra kirken. En<br />

gruppe biskoper dannet nylig en «Coalition<br />

against Homosexuals», og en prest<br />

viste frem en homoseksuell pornofilm i<br />

forsamlingen for å avskrekke medlemmene.<br />

Den innenlandske mediadebatten reflekterer<br />

folkemeningen, blant annet har<br />

en avis offentligjort navnene til folk <strong>som</strong><br />

mistenkes for å være homoseksuelle. En<br />

annen avis ga tips om hvordan man skulle<br />

kunne identifisere en homofil person på<br />

gaten. Generelt degraderes homoseksuelle<br />

i den pågående debatten til «bum-drillers»<br />

og «batmans».<br />

Den almenne opinionen påvirker også<br />

den politiske opposisjonen <strong>som</strong> ikke<br />

mobiliserer nevnverdig mot forslaget av<br />

frykt for å miste velgere. Nasjonale men-<br />

50 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

neskerettighetsorganisasjoner har dog<br />

protestert høylytt og med støtte fra internasjonale<br />

aktører. Konservative ugandere<br />

hevder at disse har <strong>som</strong> mål å spre homoseksualitet<br />

og at Vesten burde holde sin<br />

moralske pekefinger borte fra debatten.<br />

På samme tid ryktes det at enkelte amerikanske<br />

evangelister, <strong>som</strong> er kjent for sin<br />

motstand mot homoseksualitet, har bidratt<br />

til å fremme lovforslaget.<br />

I stRID MeD FoLkeRetteN<br />

En godkjenning av forslaget ville være i<br />

strid med landets folkerettslige forpliktelser,<br />

og følgelig ønsker forslagstillerne at<br />

Uganda skal avvise den lange rekken av<br />

menneskerettigheter <strong>som</strong> forslaget står<br />

i motstrid til. Loven foreslår til og med<br />

at den skal gjelde for forbrytelser begått<br />

utenfor Uganda, og man vil kunne be om<br />

utlevering av ugandiske medborgere i<br />

andre land. Det er vanskelig å se at noe<br />

vestlig land vil akseptere dette. Loven vil<br />

sannsynligvis også bli utfordret i Ugandas<br />

grunnlovsdomstol, da den strider mot<br />

grunnloven på flere punkter, blant annet<br />

retten til liv.<br />

I Uganda har ingen sivil domstol dømt<br />

noen til døden siden 1999. Enkelte hevder<br />

følgelig at, til tross for loven, er det<br />

usannsynlig at domstolene vil praktiseres<br />

dødsstraff igjen. En innføring av lovfestet<br />

dødsstraff vil imidlertid ha en usedvanlig<br />

sterk symbolkraft. Myndighetene vil,<br />

på grunn av lovforslagets uklare formuleringer,<br />

få et utvidet spillerom til både å<br />

slå <strong>ned</strong> på mistenkte homoseksuelle med<br />

vold, og samtidig stenge regjeringskritiske<br />

institusjoner med henvisning til at<br />

MAJA JANMYR er doktorand i<br />

folkerett ved Juridisk fakultet,<br />

Universitetet i Bergen<br />

de har spredt homoseksuell propaganda.<br />

Lignende tiltak har blitt gjennomført etter<br />

en vagt formulert terroristlovgivning<br />

i 2002.<br />

PR-stUNt<br />

President Museveni har tidligere åpent<br />

gitt støtte til lovforslaget. Det er imidlertid<br />

klart at innføringen av en slik lov ville<br />

probematisere landets utenrikspolitikk;<br />

internasjonal bistand utgjorde for et par<br />

år siden halvparten av statsbudsjettet,<br />

og donorene har alle vært dypt kritiske<br />

til forslaget. Til og med kjente, internasjonale,<br />

religiøse ledere <strong>som</strong> Desmond<br />

Tutu har vært åpent negativ til forslaget.<br />

På grunn av dette har Museveni snudd og<br />

sier nå at han kommer til å <strong>ned</strong>legge veto<br />

mot at loven trer i kraft.<br />

Regjeringspartiet har, uansett om forslaget<br />

går igjennom eller ikke, satt seg selv i<br />

en vinn-vinn situasjon før presidentvalget<br />

i 2011. Det er nå åpenbart for statsmakten<br />

hvilken støtte et forbud mot homoseksualitet<br />

har i befolkningen. Følgelig vil regjeringens<br />

nåværende strategi mot homoseksuelle,<br />

med ulovlige arrestasjoner og<br />

tortur, oppnå ytterligere aksept i befolkningen.<br />

I tillegg leder debatten oppmerk<strong>som</strong>heten<br />

bort fra mange av de spørsmål<br />

<strong>som</strong> man hadde forventet skulle bli kjernespørsmål<br />

i valgkampen. Regjeringspartiet<br />

kommer til å surfe på denne bølgen<br />

av oppmerk<strong>som</strong>het så lenge <strong>som</strong> mulig,<br />

og skyve mer ubehagelig spørsmål foran<br />

seg. Visst er det et skikkelig PR-stunt! ■<br />

Oversatt fra svensk av Nils Andreas Sivertsen

LINDA NÆsFeLDt jobber <strong>som</strong> frilansfotograf for ulike magasiner og organisasjoner. Hun har vunnet en<br />

rekke priser i konkurransen Årets Bilde. Linda var fotografen bak utstillingen «For en neve dollar» ved<br />

Nobels fredssenter i 2006/07 i forbindelse med fredsprisutdelingen.<br />

tULceA, RoMANIA 2005<br />

«europas fattige Hjørne»<br />

Med gamle redskaper og minimal lønn sliter tusenvis av landarbeidere<br />

på de endeløse jordene i Romanias fattigste hjørne, øst<br />

i landet.<br />

Seaca Valea er en av disse mennene. Sammen med et titals<br />

andre familier har han, kona og de tre barna tatt bolig i en tom<br />

lagerbygning.<br />

Sur lukt slår mot meg fra kalde og skitne rom i det tomme betongbygget.<br />

I et hjørne ligger høygravide Sascut (31) sammen med<br />

sønnene Vasile (3) og Dinu (4). De sover tungt på sitt eneste møbel:<br />

fredsfotografen ■<br />

En madrass med skitne tepper. Veslejenta Ionela på snart to år er<br />

det noen andre i bokollektivet <strong>som</strong> passer på, mens moren hviler.<br />

Vesle Vasile har et hode <strong>som</strong> vokser mer enn kroppen. Han<br />

har mørke ringer under øynene. Han er syk, men ingen vet hva<br />

<strong>som</strong> feiler ham. Det er for dyrt å gå til lege. Han sover med ullluen<br />

godt trukket <strong>ned</strong> over ørene.<br />

Faren Seaca kommer ikke hjem før sola går <strong>ned</strong>. Han tjener<br />

omlag to kroner dagen. Det betyr at barna slipper å gå sultne til<br />

sengs. ■<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

51

■ NORGE I VERDEN<br />

■ ■ Kinesiske myndigheter er tross alt voksne<br />

mennesker <strong>som</strong> må tåle å høre annet enn ros …<br />

Etter at taiwanske myndigheter spanderte gratistur på FrP-leder Siv JENSEN, uttalte hun<br />

til partiavisen Fremskritt i januar at Norge bør etablere diplomatiske forbindelser med den<br />

selvproklamerte øystaten.<br />

KLASEvåpEN<br />

Forbud mot<br />

klasevåpen<br />

Klassevåpenkonvensjonen,<br />

<strong>som</strong> ble fremforhandlet etter<br />

norsk initiativ, trer i kraft<br />

1. august 2010.<br />

Konvensjonen forplikter landene <strong>som</strong><br />

har undertegnet avtalen til ikke å produsere<br />

eller bruke klasevåpen. Landene<br />

forplikter seg også til å bidra til opprydning<br />

i land rammet av slike våpen og<br />

hjelpe ofrene.<br />

Avtalen ble undertegnet i Oslo i 2008.<br />

I april 2010 hadde 104 land sluttet seg til<br />

konvensjonen. En del store våpenprodusenter,<br />

<strong>som</strong> Russland, USA, Kina og Israel,<br />

har ikke signert avtalen og er dermed<br />

ikke bundet av den.<br />

Klasevåpen består av en beholder <strong>som</strong><br />

kan skytes ut fra bakken eller luften. Når<br />

våpenet skytes ut spres mange små bomber<br />

over et stort område. Mange av bombene<br />

blir liggende udetonert, og rammer<br />

derfor sivile. Rundt en tredjedel av<br />

de <strong>som</strong> har blitt rammet av klasevåpen<br />

er barn. Klasevåpen har blitt brukt i omkringt<br />

30 land, blant annet på Balkan, i<br />

Afghanistan, Irak og i Sudan.<br />

FNS MENNESKEREttighEtSRåd<br />

Bedre beskyttelse for aktivister<br />

I mars i år fikk Norge gjennomslag<br />

i FNs menneskerettighetsråd<br />

for å styrke beskyttelsen av<br />

menneskerettighetsaktivister.<br />

Vedtaket uttrykker bekymring<br />

for overgrep mot menneskerettighetsaktivister,<br />

og ber<br />

også verdens regjeringer anerkjenne<br />

aktivistenes viktige<br />

rolle i arbeidet for fred<br />

og menneskerettigheter. I tillegg<br />

må statene utarbeide<br />

52 PersPektiv<br />

NR. 04.2009<br />

KLASEBOMBER: Rasha Zayoun (16) får hjelp av moren Fatima til å ta på fotprotesen etter at en klasebombe<br />

ødela den venstre foten i 2007. Foto: Alertnet/REUTERS/Jamal Saidi<br />

konkrete beskyttelsestiltak.<br />

Personer og organisasjoner<br />

<strong>som</strong> omfattes er demokratiaktivister,<br />

journalister, forfattere,<br />

fagforeningsledere,<br />

advokater og personer <strong>som</strong><br />

kjemper for homofile og lesbiskes<br />

rettigheter, religionsfrihet<br />

og religiøse minoriteters<br />

rettigheter. Norge ble valgt inn<br />

i rådet i mai 2009 og er valgt<br />

for tre år.<br />

KRigSFORBRytELSER<br />

Norge dømmer krigsforbryter<br />

Borgarting lagmannrett har<br />

dømt en norskbosnier til fengsel<br />

for krigsforbrytelser. Den<br />

43 år gamle mannen ble dømt<br />

til fire og et halvt års fengsel<br />

for overgrep mot serbiske fanger<br />

i fangeleiren Dretelj sør<br />

i Bosnia i 1992. Saken er den<br />

første hvor norske domstoler<br />

har avsagt en krigsforbryterdom<br />

siden rettsoppgjøret etter<br />

andre verdenskrig.<br />

FOtO: Bård Gudim<br />

Det pågår en rekke saker<br />

mot mistenkte krigsforbrytere<br />

fra det tidligere Jugoslavia<br />

for nasjonale domstoler på<br />

Balkan, og ved FNs krigsforbryterdomstol<br />

for det tidligere<br />

Jugoslavia. I januar i år<br />

bestemte Høyesterett at en<br />

etnisk serber med asyl i Norge<br />

kunne utleveres til Kosovo<br />

etter mistanke om krigsforbrytelser.

6000<br />

NORSK VÅPENEKSPORT<br />

Den røDgrønne regjer ingen<br />

har gitt 6000 våpenlisenser i 50%<br />

perioDen 2006 og 2009. Dette er<br />

50 prosent flere enn BonDevik<br />

ii-regjeringen ga i fireårsperioDen<br />

2002 – 2006.<br />

KiLdE: Ny Tid<br />

SOMALiA: Norske myndigheter vil returnere asylsøkere fra Sør-Somalia. Bildet er fra Mogadishu, hvor<br />

700 000 har flyktet fra siden februar i år. Foto: Alertnet/REUTERS/Ismail Taxta<br />

AtOMSiKKERhEt<br />

Atomsikkerhet i u-land<br />

Norge har bevilget 20 millioner<br />

kroner ekstra til Det internasjonale<br />

atomenergibyrået<br />

(IAEA). Stadig flere utviklingsland<br />

tar nå i bruk kjernekraft,<br />

og pengene fra Norge skal<br />

bidra til at dette skjer under<br />

trygge forhold. Pengene ble<br />

overrakt på en atomsikkerhetskonferanse<br />

mot kjernefysisk<br />

terrorisme i april i år.<br />

Norge bidrar allerede til<br />

bedre atomsikkerhet i blant<br />

annet Kasakhstan og Russland.<br />

I Kasakhstan gir Norge<br />

midler til bedre grensekontroll.<br />

Kasakhstan er ifølge regjeringen<br />

det landet i verden<br />

hvor det avdekkes flest tilfeller<br />

av smugling av kjernefysisk<br />

materiale. I Nord-vest<br />

Russland bidrar Norge til<br />

opprydding av atomsprengstoff<br />

og uran.<br />

flere våpenlisenser<br />

siste fire år<br />

ASyLSøKERE<br />

Flere tvangsutsendelser<br />

vESt-SAhARA<br />

Norsk selskap stopper import<br />

Det norske selskapet GC Rieber<br />

bestemte seg i april for å<br />

stoppe innkjøp av fiskeolje fra<br />

Marokko og Vest-Sahara etter<br />

at deres største fiskeoljekunde<br />

Ewos ikke ville fornye avtalen<br />

om kjøp av fiskeolje. Ewos<br />

produserer fiskefôr til norsk<br />

laksenæring og er en del av<br />

det delvis statseide selskapet<br />

Cermaq.<br />

Nå har også styreformann og<br />

KRIGSPROFITT<br />

De ti siste årene har<br />

norske selskaper, <strong>som</strong><br />

nammo og kongsBerggruppen,<br />

eksportert<br />

krigsmateriell for mer<br />

enn 17 milliarder kroner.<br />

I april 2010 inngikk norske og<br />

afghanske myndigheter en avtale<br />

om retur av avviste asylsøkere<br />

fra Norge. Avtalen er et ledd i regjeringens<br />

plan for å øke antallet<br />

tvangsutsendelser.<br />

I 2009 ble 3 300 asylsøkere tvangsutsendt<br />

fra Norge, en økning på 44 prosent fra<br />

2008. Ifølge justisminister Knut Storberget<br />

skal antallet øke i 2010. Antallet asylsøkere<br />

<strong>som</strong> kommer til Norge har sunket kraftig<br />

de første tre må<strong>ned</strong>ene av 2010. Ifølge regjeringen<br />

er økningen i antall tvangsutsendelser<br />

en viktig årsak til <strong>ned</strong>gangen.<br />

Norge tvangsutsender nå personer til<br />

land preget av krig og konflikt, og i strid<br />

med FNs anbefalinger. Det gjelder for eksempel<br />

deler av Irak, Sør-Somalia.<br />

Konstituert generalsekretær i Norsk Organisasjon<br />

for Asylsøkere (NOAS) Sylo Taraku,<br />

sier til Perspektiv at det er uforsvarlig<br />

av norsk myndigheter å se bort fra FNs<br />

anbefalinger om hvilke områder folk trygt<br />

kan returneres til. NOAS er svært kritisk til<br />

å returnere folk til Mogadishu og Sør-Somalia.<br />

Retur dit er ikke trygt, sier Taraku.<br />

NHO-president Paul-Chr. Rieber<br />

fått et skattekrav i millionklassen<br />

fra staten for å ha oppgitt at<br />

fiskeoljen gikk til helsekost og<br />

ikke til fiskefôr.<br />

Vest-Sahara er okkupert av<br />

Marokko og norske myndigheter<br />

fraråder handel <strong>som</strong> kan<br />

legitimere okkupasjonen. En<br />

rekke organisasjoner har presset<br />

på næringen og regjeringen<br />

for å stoppe handelen.<br />

PersPektiv<br />

NR. 04.2009<br />

53

Foto: Bård Gudim<br />

Ja. Norsk olje og gass reduserer behovet for<br />

kull, så vår produksjon gjør CO2-utslippene<br />

lavere enn det ellers ville vært. Det internasjonale<br />

atomenergibyrået (IEA) anslår i sitt klimascenario<br />

økt globalt forbruk av gass og olje for å<br />

ha rom for kutt i kullforbruket, og de kalkulerer<br />

med økt gassproduksjon fra Norge. På lang sikt<br />

må fornybar energi dekke en større del av energibehovet,<br />

men på kort og mellomlang sikt er<br />

olje og gass sentral i verdens energiforsyning.<br />

Ja. Økonomisk vekst er tett knyttet opp til god<br />

energiforsyning. Bill Gates sa nylig at verdens<br />

fattige trenger billig energi for å komme ut av<br />

sin fattigdom. Redusert tilgang til olje vil øke<br />

oljeprisen. For de fattige er kull alternativet.<br />

Stans i norske oljeinvesteringer medfører ikke<br />

automatisk økte investeringer i fornybar energi,<br />

slik enkelte tror. Investeringer skjer der det<br />

er kommersielt interessant. For de fleste fornybare<br />

energiteknologier kreves det subsidier,<br />

<strong>som</strong> fattige land ikke råd til å satse på.<br />

Ja. Kjernekraft gir store energivolum på svært<br />

små arealer. 80 prosent av verdens energibehov<br />

dekkes av fossil energi. IEA anslår at verdens<br />

energibehov vil øke 19,5 prosent i deres<br />

klimascenario. Dette behovet kan ikke dekkes<br />

av fornybar energi alene på mange tiår, og arealtilgang<br />

er en viktig begrensning. Kjernekraft<br />

har utviklet seg mye siden 1950-tallet, og våre<br />

naboland har tatt lange skritt i riktig retning<br />

både innen sikkerhets- og avfallsproblematikken.<br />

Norge bør bidra med vår kompetanse.<br />

54 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

DUELLEN<br />

Norsk oLJEProDUksJoN<br />

Ketil Solvik-Olsen i FrP duellerer<br />

med Snorre Valen i SV.<br />

Bidrar norsk<br />

oljeproduksjon til<br />

å øke eller<br />

redusere klimaendringene?<br />

Vil kutt i norsk<br />

oljeproduksjon<br />

gi økt oljepris og<br />

dermed hemme<br />

utviklingen i<br />

fattige land?<br />

Bør atomkraft<br />

være en alternativ<br />

energikilde i<br />

framtiden?<br />

Norsk oljeproduksjon bidrar så klart til å øke<br />

klimaendringene. En fersk rapport fra Riksrevisjonen<br />

slår dessuten fast at utslippene per<br />

produserte enhet på norsk sokkel har økt de<br />

siste ti åra. Olje- og gassvirk<strong>som</strong>heten utgjør<br />

en svært stor andel av norske klimagassutslipp,<br />

og her må det reduseres om vi skal nå<br />

våre klimamål. IEA har beregnet at også norsk<br />

gassproduksjon må <strong>ned</strong> innen 2030 om vi skal<br />

klare klimamålsetningene om å hindre mer<br />

enn to graders global oppvarming.<br />

Nei. Men tvert i mot bør vi reise debatten om<br />

hvorvidt Norge har retten til å utvinne all oljen<br />

vi har. Om alle oljeland gjør det, bruker vi for<br />

mye fossilt brennstoff til at klimamålene kan<br />

nås. Det er fattige land <strong>som</strong> rammes hardest<br />

av klimaendringer, og en politikk fra Norges<br />

side <strong>som</strong> står fast på at vi stadig skal øke vår<br />

oljeproduksjon vil føre til at andre og fattigere<br />

land ikke får tilgang til sin rettmessige del av<br />

karbonrikdommen. Å øke utvinningstempoet<br />

på norsk sokkel er usolidarisk.<br />

Nei, det bør vi unngå. Det er stor risiko knyttet<br />

til atomkraft, og teknologien produserer<br />

avfall <strong>som</strong> det er svært vanskelig å håndtere.<br />

Det er en uklok politikk å lage energi på en<br />

måte <strong>som</strong> båndlegger hundrevis av generasjoner<br />

framover. En ytterligere spredning av<br />

atomteknologi i verden vil sannsynligvis også<br />

gjøre <strong>ned</strong>rustnings- og ikkespredningsarbeid<br />

vanskeligere.<br />

Foto: SV

Replikk<br />

Mens flyktningene fra Vest-Sahara lever på matrasjoner fra FN, plyndres landet<br />

for ressurser både på land og i hav. Også nordmenn deltar på røvertoktene.<br />

Nordmenn på røvertokt<br />

I mars: NRK avslører at NHO-presidenten<br />

Paul-Chr. Rieber og hans selskap GC<br />

Rieber Oils importerer fiskeolje fra Vest-<br />

Sahara. Samtidig bekrefter Sjøvikgruppen<br />

i et intervju i Sunnmørsposten 30. mars<br />

at de vil fortsette å bygge opp sin fiskerivirk<strong>som</strong>het<br />

i Vest-Sahara. I fjor høst: Bedrifter<br />

<strong>som</strong> Statens Pensjonsfond Utland<br />

(Oljefondet) har investert nordmenns<br />

pensjonskroner i, importerte i 2008 fosfat<br />

fra okkupert Vest-Sahara til en verdi av<br />

over 4,5 milliarder kroner. (Se Perspektiv<br />

nr. 3- 2009). Gang på gang fastholder<br />

UD at de fraråder all næringsvirk<strong>som</strong>het<br />

i okkupert Vest-Sahara. I april stanser GC<br />

Rieber import av fiskeolje. Begrunnelsen<br />

er imidlertid ikke at handelen er grovt<br />

uetisk, men at de har mistet kunder. Kundene<br />

har tydeligvis forstått noe <strong>som</strong> GC<br />

Rieber selv ikke har.<br />

At ENkELtE AktørEr i næringslivet får synkende<br />

moral i takt med stigende fortjenestemuligheter,<br />

er ikke noe nytt. Ei heller at<br />

tafatte politikere går svært forsiktig i dørene<br />

når nære alliertes interesser står på<br />

spill. Saharawiene har bittert fått erfare at<br />

uten mektige venner hjelper det lite å ha<br />

retten på sin side. Mens halvparten av den<br />

opprinnelige befolkningen i Vest-Sahara<br />

sitter i fire isolerte flyktningleire i nabolandet<br />

Algerie og bønnfaller om at deres rettigheter<br />

skal respekteres, har USA og gamle<br />

kolonimakter <strong>som</strong> Frankrike og Spania i<br />

årevis valgt å se en annen vei.<br />

Helt siden Marokko, i strid med FNs resolusjoner,<br />

rykket inn i det tynt befolkede<br />

ørkenlandet i 1975, har det internasjonale<br />

samfunnet vært ute av stand til å presse<br />

gjennom en løsning i tråd med det opprinnelige<br />

FN-sporet. Kravet fra saharawiene<br />

er like klart <strong>som</strong> det er enkelt: De<br />

krever en folkeavstemning <strong>som</strong> også skal<br />

inneholde mulighet for å kunne velge selvstendighet.<br />

Siden FN har definert Vest-Sahara<br />

<strong>som</strong> et avkoloniseringsspørsmål og<br />

Den internasjonale domstolen i Haag har<br />

forkastet Marokkos påståtte «historiske<br />

krav» på den tidligere spanske kolonien,<br />

n n<br />

tafatte politikere<br />

går svært forsiktig i<br />

dørene når nære<br />

alliertes interesser<br />

står på spill<br />

er ikke dette et radikalt, men et selvfølgelig<br />

krav. Men <strong>som</strong> flere andre afrikanske<br />

land, er også Vest-Sahara «rammet av»<br />

rike naturressurser. Fosfat, svært store fiskeforekomster<br />

og nære økonomiske bånd<br />

til Marokko gjør at for eksempel franske<br />

og spanske politikere legger FN-resolusjoner<br />

og Folkeretten til side, mens de sparer<br />

menneskerettighetsvokabularet til dertil<br />

mer eg<strong>ned</strong>e områder.<br />

kUrt MosgAArD, tidligere sjef for de militære<br />

styrkene i FNs operasjon i Vest-Sahara,<br />

mener det er på høy tid at FN setter <strong>ned</strong><br />

foten og blir klarere i sin tale. Han uttaler<br />

rIChArD skrEttEBErg<br />

er seniorrådgiver<br />

i <strong>Flyktninghjelpen</strong>.<br />

til Perspektiv at Sikkerhetsrådet bør be FNs<br />

medlemsland om tvangstiltak for å skape<br />

fred. Dette gjøres når man ser at forsøk på<br />

fredlig konfliktløsning ikke fører frem, og<br />

situasjonen er en trussel mot internasjonal<br />

fred og sikkerhet. Mange runder med FNledede<br />

samtaler mellom Marokko og Vest-<br />

Saharas frigjøringsbevegelse, Polisario, har<br />

funnet sted, men Marokko har hele tiden<br />

klart å trenere forsøkene på å finne en løsning.<br />

Ikke en gang da saharawiene godtok<br />

at marokkanske bosettere, <strong>som</strong> i strid med<br />

Folkeretten har blitt overført til okkupert<br />

område, skulle få delta i valg, ville Marokko<br />

akseptere en folkeavstemning. De avviser<br />

ethvert valg der ordet uavhengighet<br />

står på noen av stemmesedlene.<br />

DEt hAstEr for saharawiene å få en løsning<br />

på konflikten. Mange frykter at situasjonen<br />

blir så vanskelig at det internasjonale samfunn<br />

vil foreslå å gjenbosette flyktningene<br />

i tredjeland. I så fall vil Marokko få fjernet<br />

det største hinderet for at omverden<br />

til slutt skal akseptere deres kontroll over<br />

området. Menneskerettighetsaktivisten<br />

Brahim Dahane sultestreiker i skrivende<br />

stund sammen med andre fanger i militærfengselet<br />

i Salé i Marokko. De er tiltalt for<br />

landsforræderi etter å ha besøkt flyktningleirene.<br />

De krever rettferdige retterganger,<br />

bedrede forhold i fengslene, samt slutt på<br />

tortur og overgrep.<br />

Og mens nordmenn tjener store penger<br />

på næringsrik fisk utenfor kysten av okkupert<br />

territorium, bærer all mat flyktningene<br />

spiser logoen til en internasjonal hjelpeorganisasjon.<br />

n<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

55

■ Asylsøkere i europA<br />

Flere land i Europa klarer ikke å ivareta sine forpliktelser om å gi husly<br />

til lovlige asylsøkere mens de får saken sin behandlet. En mer rettferdig<br />

byrdefordeling medlemsstatene imellom vil bli tema på den politiske<br />

agendaen til EU denne våren.<br />

Kald ventetid for<br />

asylsøkere i Europa<br />

tekst: Birgit Vartdal<br />

15 hvite telt, av den typen en ser i TVreportasjer<br />

fra land sønderrevne av krig<br />

eller naturkatastrofer, strekker seg mot<br />

skyskraperne i hjertet av EU-hovedstaden,<br />

Brussel. Ved åpningen står et hundretalls<br />

mennesker og hutrer lett. Menn<br />

med fasthet i blikket, barn <strong>som</strong> leker eller<br />

<strong>som</strong> trilles i barnevogn, eldre <strong>som</strong> trenger<br />

en støttende hånd for å holde seg oppreist,<br />

mødre <strong>som</strong> gjemmer ansiktet og ser<br />

<strong>ned</strong>. For disse menneskene er alt bedre<br />

enn nok en natt på jernbanestasjonen, i<br />

parken eller hos bekjente hvor gjestfriheten<br />

er strukket til det ytterste. Da får de<br />

heller tåle å bli eksponert i all sin desperasjon,<br />

<strong>som</strong> brikker i de belgiske humanitære<br />

organisasjonenes politiske spill, for<br />

å få myndighetene til å åpne flere mottaksplasser.<br />

De gjør likevel så godt de kan<br />

for å unngå kameralinsene til fotografene<br />

<strong>som</strong> har møtt opp.<br />

1000 på gata<br />

Bare afghanske Mehran Dehghan (16) stiller<br />

opp til intervju. Sammen med foreldrene<br />

og den seks år yngre broren, har<br />

han tatt toget fra Antwerpen i håp om å få<br />

tak over hodet for natten. At teltene man-<br />

56 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

gler oppvarming, skremmer dem ikke. De<br />

er spent på om de kommer gjennom nåløyet,<br />

for leiren kan bare ta i mot rundt 50<br />

av de mest sårbare av de 1 000 asylsøkerne<br />

<strong>som</strong> er satt på gata i Belgia.<br />

Den omtalte flyktningleiren sto kun<br />

oppe i noen vinterdager før belgiske politikere<br />

begynte å reagere. Men i følge Sylvie<br />

de Terschueren, politisk rådgiver hos<br />

Ciré, en organisasjon <strong>som</strong> kjemper for<br />

flyktningers rettigheter, er myndighetene<br />

fremdeles for defensive og arbeidet går<br />

for seint.<br />

– De sier de vil øke kapasiteten i asylmottakene<br />

med 5000 plasser, men budsjettet<br />

rekker bare til 3000, mener hun.<br />

Flere til NordeN<br />

I følge de siste tallene fra FNs høykommissær<br />

for flyktninger (UNHCR) ble det i fjor<br />

innlevert 377 160 asylsøknader i de industrialeserte<br />

landene. Dette er på nivå med<br />

året før. De fleste asylsøkerne kommer fra<br />

land herjet av krig og konflikt, <strong>som</strong> Afghanistan<br />

(26 800), Irak (24 000) og Somalia<br />

(22 600).<br />

– Forestillingen om at det flommer<br />

asylsøkere inn i de rike landene viser seg<br />

å være en myte, uttalte høykommissæren<br />

for flyktninger, Antonio Guterres, da<br />

statistikken ble offentliggjort. Ser man<br />

nærmere på tallmaterialet, er utviklingen<br />

imidlertid ikke så entydig. For mens<br />

landene i Sør-Europa opplevde et fall<br />

i tallet på asylsøkere på 33 prosent, så<br />

man i de nordiske landene en økning<br />

på 13 prosent. Til Norge kom det 17 230<br />

asylsøkere i fjor, 19 prosent flere enn i<br />

2008. Belgia tok imot nesten like mange<br />

asylsøkere <strong>som</strong> Norge, men økningen<br />

der var på hele 40 prosent, noe <strong>som</strong> satte<br />

mottaksapparatet under et vold<strong>som</strong>t<br />

press.<br />

Bryter loveN<br />

Belgia er ikke det eneste EU-landet <strong>som</strong><br />

ikke klarer å ivareta sine forpliktelser om<br />

å gi husly til lovlige asylsøkere mens de<br />

får saken sin behandlet. Frankrike, særlig<br />

regionen Paris og Ile-de France, har<br />

denne vinteren hatt tilsvarende problemer.<br />

I følge det europeiske flyktningrådet<br />

(ECRE), er boligsituasjonen bekymringsfull<br />

også på Kypros og i Italia, på Malta og<br />

i Hellas. Noen land, mangler også kapasitet<br />

til å vurdere migrantenes bakgrunn

kaldt møte: Politikerne i Europaparlamentet i Brussel har ikke klart å sikre de mange asylsøkerne en varm velkomst. I 2009 søkte 17 186 personer asyl i<br />

Belgia. Dette tilsvarer en økning på 40 prosent. Foto: Scanpix.<br />

for å komme til Europa. Det har i følge<br />

kritikerne medført at mange <strong>som</strong> flykter<br />

fra krig og forfølgelse ikke får sin sak prøvet<br />

i henhold til asyllovgivningen.<br />

For å møte disse utfordringene, har<br />

Europakommisjonen lagt fram en rekke<br />

forslag <strong>som</strong> skal harmonisere praksis på<br />

asylfeltet og sikre en bedre byrde- og ansvarsfordeling<br />

EU-landene imellom. Målet<br />

er at en asylsøker skal kunne forvente<br />

samme behandling uavhengig av hvilket<br />

land <strong>som</strong> behandler saken. Slik er det<br />

ikke i dag, noe en FN-studie nylig viste.<br />

Et felles støttekontor på Malta, European<br />

Asylum Support Office (EASO) vil komme<br />

på plass i løpet av året.<br />

Norge vil samarBeide<br />

På et møte med ulike organisasjoner og<br />

journalister i Brussel i mars, avslørte justisminister<br />

Knut Storberget (Ap) at han ønsker<br />

å legge den norske asylpolitikken enda<br />

nærmere EUs regelverk. Norge er idag i<br />

ferd med å inngå et tettere formelt samarbeid<br />

med EU.<br />

– Det er feil å tro at Norge <strong>som</strong> et lite<br />

land kan stå alene i Europa på asylfeltet,<br />

sier Storberget.<br />

Initiativet fra Norge blir ønsket velkommen<br />

både av UNHCR og ECRE. Håpet er<br />

at Norges deltakelse kan bidra til at EU i<br />

framtiden tar bedre vare på asylsøkerne<br />

<strong>som</strong> kommer.<br />

Generalsekretær i ECRE, Bjarte Vandvik,<br />

sier til Perspektiv at det er avgjørende<br />

for asylsøkernes framtid hvordan Europa<br />

tar imot dem.<br />

– Jo bedre asylsøkerne har det mens<br />

de venter på at søknadene behandles, jo<br />

bedre vil de klare seg senere. Asylsøkere<br />

bærer gjerne på ferske traumatiske opplevelser.<br />

Jo flere juridiske og praktiske<br />

hindringer de møter på, i vanskeligere<br />

blir det for dem. Uten fast adresse, rakner<br />

gjerne alt annet også. Mange grupper<br />

ender på denne måten opp i hjelpeløshet<br />

forteller Bjarte Vandvik.<br />

I Belgia tar hjemløse Mehran Dehghan<br />

en dag av gangen selv om familien har<br />

fått avslag på asylsøknaden med begrunnelse<br />

i Dublin-regelverket og ordre om å<br />

forlate landet.<br />

– Tilbake til Hellas reiser vi uansett ikke<br />

frivillig, da bor vi heller på gata i Belgia,<br />

sier han. ■<br />

aNtall asylsøkere<br />

Norge Totalt<br />

iNNvilget asyl<br />

2009 2008 2007<br />

Norge: 17 230 14 430 6 530<br />

Totalt: 377 160 377 130 334 460<br />

Kilde: UNHCR<br />

400 000<br />

300 000<br />

200 000<br />

100 000<br />

2009<br />

2008<br />

2009 2008<br />

Norge: 4 480 3 050<br />

Kilde: UDI<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

2007<br />

57

Slugger’n<br />

Det ble ganske stille på den ekstreme høyresiden i USA<br />

under president George W. Bush. Nå har denne gruppen<br />

sinte amerikanere livnet kraftig til igjen.<br />

Forenklingens felle<br />

Jeg tilhører gruppen <strong>som</strong> er meget skeptisk til Sarah<br />

Palin; den tidligere Alaska-guvernøren <strong>som</strong><br />

var visepresidentkandidat for republikanerne under<br />

siste presidentvalg. Min skepsis bygger først<br />

og fremst på hennes evne til å forenkle vanskelige<br />

spørsmål og framelske fordommer og ekstreme<br />

holdninger. Palin bruker, etter min mening, ikke<br />

ytringsfriheten til å sette i gang diskusjoner <strong>som</strong><br />

gjør folk klokere. Hun bruker forenklingens kraft i<br />

sin retorikk til å manipulere uopplyste mennesker,<br />

sinte mennesker og ikke minst engstelige mennesker.<br />

Det handler først og fremst om å bekrefte fordommer.<br />

Det er farlig i et land <strong>som</strong> nå sliter med<br />

økt arbeidsledighet, store strukturelle og økonomiske<br />

problemer og en tapende tyngde på vektskåla<br />

for supermakter.<br />

Framelsker ekstremisme<br />

Palin er blitt den Obama-kritiske Tea-Party-bevegelsens<br />

fremste ledestjerne, og populære høyreorienterte<br />

radio- og tv-verter er mer aktive enn noen<br />

gang. Sammen bereder de, kanskje uten å tenke<br />

så langt, grunnen for mer ekstremisme i USA. Og<br />

hjemlig terrorisme er ikke noe nytt i «the land of<br />

the free».<br />

Et stikkord er Oklahoma City 19. april 1995. En<br />

bombe går av utenfor en føderal bygning og dreper<br />

168 mennesker, hvorav 19 barn. Mannen bak<br />

bomben er Timothy McVeigh; en sint, ung, hvit<br />

mann med tilknytning til ekstreme høyrekrefter<br />

og militsgrupperinger. Gud, våpen og kamp mot<br />

sentralmakta i Washington er stikkord. Hos Mc-<br />

Veigh fant etterforskere boka «The Turner Diaries»,<br />

skrevet av rasistorganisasjonen National Alliances<br />

leder William L. Pierce under pseudonymet<br />

Andrew McDonald. Boka blir betegnet <strong>som</strong> en<br />

kokebok for vold og terror. Den forteller den gruoppvekkende<br />

historien om hvordan man kvitter<br />

seg med jøder og alle ikke-hvite i USA. Grunnholdningen<br />

er den samme <strong>som</strong> alle amerikanske ek-<br />

58 PersPektiv<br />

NR. 02.2010 01.2010<br />

aNNe tHurmaNN-NielseN var<br />

Dagbladets mangeårige<br />

korrespondent i USA.<br />

stremister har: At politikerne i Washington skal ta<br />

fra dem friheten, våpnene og Gud. «Jeg elsker mitt<br />

land, men frykter min regjering».<br />

Guds kriGere<br />

Nylig ble en gruppe ekstremister arrestert i USA. De<br />

kaller seg Hutaree, <strong>som</strong> skal bety noe sånt <strong>som</strong> Guds<br />

krigere, og de anser USAs myndigheter <strong>som</strong> forsvarere<br />

av antikrist. Planene deres var voldelige og strategien<br />

var voldelig opprør langt utenfor egne rekker.<br />

En liten gruppe tullinger, vil vel de fleste av oss<br />

si. Det samme tenkte jeg, da jeg <strong>som</strong> Dagbladets<br />

USA-korrespondent dro inn i West Virginias skoger i<br />

2000 for å møte mannen bak «The Turner Diaries».<br />

Atomfysikeren og ekstremisten Pierce hadde forskanset<br />

seg langt fra folk i noe han mente var arisk<br />

arkitektur. Nordiske runer var viktige dekorasjoner.<br />

Og en ung tilhenger kunne fortelle meg at hun drev<br />

med en sunn, hvit hobby <strong>som</strong> kalles rosemaling.<br />

kamp om sjeler<br />

«Vi trenger tenkerne på innsiden og opprørerne på<br />

utsiden. Vi hjelper de rasende på utsiden inn», sa<br />

Pierce til meg. «Jeg vil få dem til å forstå hvorfor de<br />

er sinte og gi dem retning og mål for raseriet. Jeg<br />

vil politisere og radikalisere dem. Jeg vil inn i hjernen<br />

til folk», sa mannen <strong>som</strong> skrev «The Turner<br />

Diaries» <strong>som</strong> kiosklitteratur. Og boka solgte over<br />

300 000 eksemplarer.<br />

Pierce døde av kreft i 2002, men kampen om<br />

sjelene blir det nok aldri slutt på. Det handler ikke<br />

bare om oppblomstringen av ekstremister i USA.<br />

Det handler om sjelefangere på alle kontinenter.<br />

Osama bin Ladens «tenkere» vil også inn i hjernen<br />

til folk. Forenklingens kraft, hvor vi enn støter på<br />

den, gjør oss dessverre ikke klokere. n<br />

n n<br />

Forenklingens<br />

kraft, hvor vi<br />

enn støter på<br />

den, gjør oss<br />

dessverre ikke<br />

klokere.

n EttErSpillEt Jugoslavia<br />

30 år siden Jugoslavias<br />

president Josip Broz titi<br />

døde: Jugoslavias president<br />

hilser på Kirsten Svineng i<br />

Oslo i 1965. Under 2. verdenskrig<br />

fikk hun tilnavnet<br />

«Mamma Karasjok», fordi<br />

hun hjalp mishandlede serbiske<br />

krigsfanger i konsentrasjonsleiren<br />

i Karasjok.<br />

BakGruNN: Tito døde i Ljubljana 4. mai<br />

1980 og ble begravet i «Blomstenes hus», et<br />

mausoleum i Beograd. Da Tito døde, star-<br />

tet spekulasjonene om hans etterfølgere<br />

ville være i stand til å holde den jugoslaviske<br />

føderasjon samlet. Etniske konflikter<br />

økte i årene etter, <strong>som</strong> til slutt kulminerte i<br />

Jugoslavia-krigene ett tiår senere.<br />

etterspillet: Jugoslavia-krigene var en<br />

serie med voldelige konflikter i det tidligere<br />

Jugoslavia mellom 1991 og 2001.<br />

De omfattet to perioder med påfølgende<br />

kriger <strong>som</strong> påvirket alle de seks tidligere<br />

republikkene i Jugoslavia: Serbia, Montenegro,<br />

Kroatia, Slovenia, Bosnia-Hercegovina<br />

og Makedonia samt den serbiske<br />

provinsen Kosovo, <strong>som</strong> erklærte seg <strong>som</strong><br />

uavhengig stat den 17. februar 2008.<br />

Kosovo ble like etter anerkjent <strong>som</strong> su-<br />

veren stat av blant andre Norge, Frankrike,<br />

Storbritannia, og USA. Serbia og landets<br />

støttespiller Russland, har derimot<br />

gjort det klart at de «aldri» vil anerkjenne<br />

Kosovos uavhengighet. Russlands vetorett<br />

i Sikkerhetsrådet gjør at Kosovo ikke<br />

er medlem av FN.<br />

Krigene på Balkan var også de blodigste<br />

i Europa siden 2. verdenskrig og resulterte<br />

i totalt 300 000 døde (estimert)<br />

og millioner av flyktninger. De var også<br />

de første konfliktene siden 2. verdenskrig<br />

<strong>som</strong> ble formelt omtalt <strong>som</strong> folkemord,<br />

og mange av de involverte partene har<br />

blitt anklaget for krigsforbrytelser.<br />

kilde: Wikipedia<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010 01.2010<br />

59

■ Palestina<br />

Våren 1948 ble hundretusener av palestinere<br />

fordrevet fra sine hjem. For Mustapha Al Jamal<br />

er minnet om «Al Nakba» en garanti for at han<br />

og hans etterkommere en dag skal vende hjem.<br />

Minnet om<br />

Al Nakba<br />

tekst: Mohammed Omer<br />

14. april erklærer israelerne uavhengighet<br />

fra britene og oppretter staten Israel.<br />

Dette blir også starten på den arabisk-israelske<br />

krigen. Hundretusener av palestinere<br />

fordrives fra sine hjem og hundrevis av<br />

landsbyer jevnes med jorden. 15. mai, de<br />

siste 62 årene, har palestinerne minnet det<br />

<strong>som</strong> skjedde under Al Nakba – katastrofen.<br />

BomBet i 2008<br />

– Jeg overlevde Al Nakba <strong>som</strong> elleveåring.<br />

Nå opplever jeg det igjen, sier Al-Jamal.<br />

Snart halvannet år etter det israelske<br />

militærangrepet «Operation Cast Lead»,<br />

venter 78-åringen fremdeles på at hjemmet<br />

hans i flyktningeleiren Rafah sør i<br />

Gaza skal gjenoppbygges.<br />

Huset ble totalskadd da israelske, amerikanskproduserte<br />

F16-fly avfyrte tre raketter<br />

mot hjemmet til en angivelig Hamas-aktivist<br />

i nabolaget.<br />

Yibna var én av 675 byer og landsbyer<br />

<strong>som</strong> ble ødelagt av jødiske okkupasjonsstyrker<br />

i mai 1948, og senere gjenreist<br />

<strong>som</strong> israelske bosettinger med nye, israelske<br />

navn i den nye staten Israel.<br />

– Britiske krigsfly slapp raketter over<br />

Yibna, og de jødiske Haganah-styrkene<br />

angrep lokale sivile fra tre retninger. Det<br />

fantes bare én fluktrute, erindrer han.<br />

60 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

BomBet i 1948<br />

På et esel kom han, moren og brødrene<br />

seg til Rafah. Faren trodde det kun var<br />

snakk om dager før de kunne dra hjem<br />

igjen. Men teltet de bodde i ble gradvis til<br />

en «zinko», en hytte med tak av lettmetall.<br />

Her bodde familien fremdeles da det israelske<br />

angrepet startet i romjulen 2008.<br />

Etter Al Nakba ble det iverksatt umiddelbart<br />

nødhjelpsarbeid i de palestinske<br />

flyktningeleirene. United Nations Relief<br />

and Works Agency for Palestine Refugees<br />

in the Near East (UNRWA) ble opprettet.<br />

Av UNRWA fikk Al Jamal og de andre palestinske<br />

flyktningene et registrerings- og<br />

rasjoneringskort, <strong>som</strong> blant annet gav<br />

adgang for barna hans til UNRWA-drevne<br />

skoler. Siden har han og millioner av palestinere<br />

levd med status <strong>som</strong> statsløse<br />

flyktninger. Hva betyr begrepet «flyktning»<br />

for ham?<br />

RettfeRdigheten vil seiRe<br />

– Al Nakba, og katastrofen, smerten, lidelsen<br />

og uretten da Storbritannia støttet<br />

Israel i okkupasjonen og fordrivelsen av<br />

oss, sier han.<br />

– Men vi har også håp og tro på at jo<br />

lengre vi er flyktninger, dess nærmere<br />

kommer vi tiden da våre barn og barne-<br />

minnes: Palestinere minnes 60-årsdagen for Al Nakba i flykt<br />

barn vil få muligheten til å returnere i<br />

rettferdighetens navn.<br />

Al-Jamal fremhever viktigheten og nødvendigheten<br />

av UNRWAs arbeid.<br />

- Når det er iskaldt er de der med mat,<br />

tepper og klær, sier han, men minnes<br />

hvordan familien var selvforynte på gården,<br />

før de ble fordrevet i 1948. De levde<br />

godt på melkekyr og jordbruk.<br />

– Hadde vi et valg, sier han, fremdeles<br />

lavt.<br />

– Så ville vi heller levd fredelig og selvforsynt<br />

på vårt eget land, enn å være avhengig<br />

av UNRWA og andre.<br />

holdeR liv i minnene<br />

Med noen få børster, sakser og et lite speil<br />

driver Al-Jamal en liten barbersalong. De<br />

fleste av de gamle kundene hans har gått

ningleiren Kalandia mellom Jerusalem og Ramallah. Alle palestinske kjenner historien om det <strong>som</strong> skjedde våren 1948. Foto: Scanpix.<br />

bort. Men med stor verdighet og stolthet,<br />

åpner den gamle palestineren salongen<br />

sin hver eneste morgen. Med brillene på<br />

nesen, klar til å lese avisen Al-Ayyam og<br />

slå av en prat om livet og siste nytt med<br />

andre menn i alle aldre.<br />

– De kommer ikke bare for en hårklipp,<br />

men også for de intellektuelle samtaler<br />

over en kaffekopp, og for å gjenskape<br />

minnene om de vakre dagene da vi var<br />

frie, forteller han.<br />

Hva ville han sagt om han fikk taletid<br />

på en pressekonferanse med USAs utenriksminister<br />

Hillary Clinton?<br />

– Hvorfor gir dere Israel krigsfly og raketter<br />

for å bombe hjemmet mitt og familien<br />

min? Hva har vi gjort for å fortjene<br />

dette, og hvordan kan dere hjelpe Israel<br />

med å gjøre oss hjemløse i vårt eget land?<br />

Vis meg hva jeg har gjort meg skyldig i,<br />

sier Al-Jamal.<br />

nasjonen eR inne i oss<br />

– Alle folk har en nasjon å leve i, men vi<br />

<strong>som</strong> er palestinske flyktninger er de eneste<br />

hvis nasjon må leve inni oss.<br />

Stille grunner han over et langt liv <strong>som</strong><br />

flyktning. Forteller lavmælt om håpet om<br />

at barna, eller i det minste barnebarna<br />

hans og deres barn, en dag skal få returnere<br />

til familiens hus i Yibna, det opprinnelige,<br />

arabiske navnet på landsbyen han<br />

kommer fra. Israelerne kaller den Yavne.<br />

Den gamle koppernøkkelen til huset har<br />

han fremdeles. En dag skal han gi dette<br />

symbolet på håp, identitet og verdighet<br />

videre til de 52 barnebarna. For palestinske<br />

barn er de eldres åstedsberetninger<br />

nØdRasjoneR: Al Jamal (78) har fremdeles<br />

rasjoneringskortet han fikk utstedt av FN i 1948.<br />

Foto: Mohammed Omerr.<br />

de palestinske<br />

omRådene<br />

folketall:<br />

4,1 millioner<br />

aReal: 6220 km2<br />

flyktningeR fRa det<br />

palestinske omRådet:<br />

5 011 806<br />

inteRnt foRdRevne:<br />

116 000<br />

kilde: Flyktningregnskapet<br />

2009<br />

viktige kilder til historien om palestinernes<br />

skjebne og deres egen familiehistorie.<br />

– Yibna er alltid i mitt hjerte og tanker,<br />

sier Al-Jamal. Dette er nøkkelen til håpet<br />

om å vende tilbake dit. ■<br />

al nakBa<br />

«Katastrofen» er den arabiske benevnelsen på<br />

fordrivelsen av palestinerne i 1948. Grunnleggelsen<br />

av staten Israel regnes <strong>som</strong> begynnelsen<br />

på Nakba, og 15. mai er derfor en viktig min<strong>ned</strong>ag<br />

i den palestinske kalenderen. Palestinske<br />

kilder anslår at 900 000 ble fordrevet i 1948.<br />

Palestinerne er blant verdens hurtigst voksende<br />

befolkninger, og tallet på registrerte palestinske<br />

flyktninger og deres etterkommere har økt<br />

til mer enn fem millioner i 2010. Mange av disse<br />

bor i flyktningleirer.<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

61

20 spørsmål<br />

afrika: Hvilket land er Afrikas mest folkerike? Foto: Alertnet<br />

afrika<br />

1. Hvor mange land finnes det i Afrika?<br />

2. Hvilket land er Afrikas mest folkerike?<br />

3. Når starter VM i fotball i Sør-Afrika?<br />

4. Hvor er N’Djamena hovedstad?<br />

5. Hvilket afrikansk land ble tidligere kalt Gullkysten?<br />

GeoGrafi<br />

6. Hva heter hovedstaden i Madagaskar?<br />

7. Hva heter verdens minste land?<br />

8. Hvor er Bisjkek hovedstad?<br />

9. Hvor stor er Gazastripen?<br />

10. Hva heter palestinernes administrative hovedstad?<br />

Historie<br />

11. Hvilket år startet den israelsk-arabiske krigen?<br />

12. Når ble det første demokratiske valget avholdt i Sør-Afrika?<br />

13. Når ble Den afrikanske unionen (AU) dannet?<br />

14. Hva het forløperen til AU?<br />

15. Hvem er leder for AU i dag?<br />

kriG oG freD<br />

16. Hvor mange soldater har Norge i Afghanistan?<br />

17. Når ble <strong>ned</strong>rustningsavtalen START 1 undertegnet?<br />

18. Hvem ble tildelt Nobels fredspris i 1990?<br />

19. Når pågikk Koreakrigen?<br />

20. Hva var Norges bidrag i Koreakrigen?<br />

afrika 1. 54 2. Nigeria med om lag 129 millioner. 3. 11. juni til 11. juli. 4. I<br />

Republikken Tsjad. 5. Ghana (uavhengig fra 1957).<br />

GeoGrafi 6. Antananarivo 7. Monaco 8. I Kirgisistan. 9. 360 km2 eller på<br />

størrelse med Molde kommune. 10. Ramallah<br />

Historie 11. I 1948. 12. 27. april 1994. 13. 9. juli 2002. 14. Organisasjonen for<br />

afrikansk enhet (OAU), dannet i 1963.<br />

15. Libyas leder Muammar al-Gaddafi, siden februar 2009.<br />

Humanitært 16. 512 17. I 1991 mellom USA og Sovjetunionen. 18. Sovjetunionens<br />

tidligere president Mikhail Gorbatsjov. 19. Fra 25. juni 1950 til 27. juli<br />

1953. 20. Et norsk militærsykehus behandlet 90 000 pasienter.<br />

62 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

52<br />

utstiLLinG<br />

mot og motstand<br />

Med Dronning Sonja til stede,<br />

åpner utenriksminister Jonas<br />

Gahr Støre 8. mai en utsilling<br />

om Nelson Mandela, FW de-<br />

Klerk, Desmond Tutu og Albert<br />

Luthuli på Nobels Fredssenter.<br />

Gjennom foto, filmer og<br />

kunst <strong>som</strong> aldri er vist i Norge,<br />

får vi innblikk i både fredsprisvinnernes<br />

og kunstnernes<br />

kamp for menneskerettigheter<br />

og et fredelig samfunn.<br />

Apartheidregimet, motstandskamp<br />

og veien mot regnbuenasjonen<br />

skildres gjennom<br />

en rekke kunstverk. Du får se<br />

unike fotografier fra politiske<br />

Bok<br />

«Krisekaravanen»<br />

Linda Polmans bok Krisekaravanen<br />

med undertittelen «Humanitær<br />

hjelp i katastrofeområder»<br />

er kommet på norsk.<br />

Boken tar for seg humanitær<br />

hjelp <strong>som</strong> storindustri. Aldri<br />

har det vært så mange hjelpeorganisasjoner<br />

<strong>som</strong> i dag. Organisasjonene<br />

slåss om posi-<br />

iran<br />

En tredel (52) av verdens fengslede<br />

journalister befinner seg i Iran. På de neste<br />

plassene finner vi Kina (24) og Cuba (22).<br />

kiLDe:<br />

Committee to Protect Journalists (CPJ )<br />

manDeLa: Nelsons Mandelas første tale etter at han ble løslatt fra fengsel<br />

i 1990. Foto: George Hallet<br />

og private sammenhenger, sju<br />

korte dokumentarfilmer og Zapiros<br />

karikaturtegninger og politisk<br />

kampanjemateriale.<br />

Mot og motstand viser tidsånden<br />

under og etter apartheidregimet.<br />

Men også hvordan<br />

kunstnere fortsetter å<br />

engasjere seg i utviklingen av<br />

Sør-Afrika. Utstillingen tar de<br />

besøkende fra begynnelsen av<br />

1900-tallet frem til i dag.<br />

Publikum får blant annet<br />

oppleve African Guernica av<br />

Dumeli Feni, Song of the pick<br />

av Gerard Sekoto og The Next<br />

Generation av Marlene Dumas.<br />

sjonene for å hente inn så store<br />

andeler <strong>som</strong> mulig. Spørsmålene<br />

hun stiller er: Hvorfor blir<br />

noen land ustoppelig hjulpet,<br />

mens andre må nøye seg med<br />

restene? Hvorfor blir resultatene<br />

ofte så ynkelige? Hvorfor<br />

blir hjelpeorganisasjoner sjeldent<br />

gått etter i sømmene?

■ ■ Le Monde diplomatique er en institusjon<br />

i den internasjonale pressefloraen.<br />

BJØrGuLf Braanen, ansvarlig redaktør i Klassekampen, etter at det ble klart at hans avis<br />

igjen skal distribuere det populære franske bilaget til dagsavisen Le Monde.<br />

serBia: Serbere i Beograd demonstrerer mot at albanere i Kosovo har<br />

satt i brann serbiskortodokse kirker.<br />

Foto: AlertNet.org/REUTERS/ Marko Djurica<br />

torstein stieGLer seim<br />

Balkanlabyrinter<br />

Jugoslavia går i oppløsning. Midt<br />

i sentrum for dramatikken er en<br />

norsk lektor. Med bånd han ikke<br />

kunne bryte ble han værende i stedet<br />

for å flykte tilbake til Norge.<br />

Torstein Stiegler Seim jobbet <strong>som</strong> lektor<br />

ved Universitetet i Beograd, da Jugoslavia<br />

gikk i oppløsning. Han bor fortsatt i Beograd<br />

og er nå aktuell med boken «Balkanlabyrinter».<br />

Boken beskriver situasjonen<br />

<strong>som</strong> utviklet seg, fra mobiliseringen og<br />

krigen mellom gamle naboer, til NATOs<br />

bombing. Elleve år etter forsøker Stiegler<br />

Seim å samle noen tråder.<br />

– I dag snakes det om integrasjon, NA-<br />

TO-medlemskap og EU. Det er kanskje<br />

mulig å se alt med litt avstand? Prøve å<br />

nøste noen tråder, komme med noen analyser.<br />

Arbeide med det <strong>som</strong> har skjedd<br />

uten å la seg lede av for mange ideologier.<br />

I hvert fall er boka tenkt slik. Som en åpen<br />

tekst, spørrende mer enn definerende,<br />

sier Seim.<br />

Boken skildrer tolv mennesker <strong>som</strong><br />

hver på sin måte prøver å overleve i en<br />

nasjon, <strong>som</strong> plutselig ble til fem land.<br />

– Jeg hadde et knippe fortellinger <strong>som</strong><br />

vevde seg inn i hverandre og <strong>som</strong> samlet<br />

utgjorde en slags helhet, et bilde kan<br />

man kanskje si.<br />

I et litterært, nesten poetisk språk<br />

knytter Seim sammen deres historier i en<br />

bok <strong>som</strong> kretser rundt viktige spørsmål.<br />

Hva skjer når et land plutselig blir borte?<br />

«Balkanlabyrinter» er et dokument over<br />

Europas nære historie. Slik den ble opplevd<br />

av de <strong>som</strong> var til stede.<br />

Boken er utgitt på Cappelen Damm Forlag<br />

KULTUR OG MEDIA ■<br />

BoktiPset<br />

«Den merkelige<br />

hendelsen med<br />

hunden den natten»<br />

Forfatter: Mark Haddon,<br />

Utgivelsessår: 2004,<br />

Forlag: Pax<br />

tove romsaas WanG,<br />

nyansatt generalsekretær<br />

i Redd Barna<br />

er denne utgavens<br />

boktipser.<br />

- Jeg liker bøker<br />

<strong>som</strong> gir meg ny<br />

innsikt i hvordan<br />

mennesker<br />

<strong>som</strong> er annerledes<br />

tenker og<br />

handler. Jeg vil<br />

derfor anbefale<br />

«Den merkelige<br />

hendelsen med<br />

hunden den natten»<br />

av Mark<br />

Haddon. Boken er meget innsiktsfull og<br />

overraskende, sier Romsaas Wang.<br />

Den handler om en gutt med asperger<br />

syndrom. Denne tilstanden medfører<br />

at han gjør ting annerledes enn hva<br />

de fleste av oss ville gjort. En dag finner<br />

han en hund <strong>som</strong> er drept. Han bestemmer<br />

seg for, i ren Sherlock Holmes<br />

stil, å løse mysteriet.<br />

– Jeg mener det er en lærerik bok,<br />

<strong>som</strong> gir nytt perspektiv på mennesker<br />

<strong>som</strong> gjør ting på sin måte. Det <strong>som</strong> for<br />

oss kan virke rart, er helt normalt for<br />

han. Du får en vekker av boken. Det er<br />

forskjellige måter å tenke og handle på.<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

63

sKråBlIKK<br />

meD komiker DaG sØrås<br />

mot nødutgangen<br />

Presset på NATO for å finne en såkalt exit strategy<br />

fra Afghanistan blir stadig sterkere, og det er fascinerende<br />

å se krampetrekningene til en stormakt<br />

<strong>som</strong> sakte men sikkert innser at de har startet en<br />

krig <strong>som</strong> ikke kan vinnes.<br />

Det var enkeLt for USA å angripe Afghanistan i oktober 2001,<br />

spesielt når Bush administrasjonen kunne overse bagateller <strong>som</strong><br />

internasjonal lov, men det å komme seg ut med selvrespekten<br />

i behold er visstnok ingen enkel sak. NATOs involvering i konflikten<br />

har gjort lite for å dempe overbevisningen om at rå militærmakt<br />

kan løse alle problemer, en påstand <strong>som</strong> forøvrig er på<br />

samme intellektuelle nivå <strong>som</strong> den katolske kirkes raljeringer<br />

om at kondomer ikke hjelper mot aids. Men vi lever dessverre i<br />

en verden hvor denne typen tanketomme absurditeter behandles<br />

med stor respekt. NATO står i en brennende kino og ser nødutgangen,<br />

men de er mest opptatt av å komme seg ut med æren<br />

i behold. Holder det ikke å komme seg ut med livet i behold?<br />

Like Lite overBevisenDe er vestens påståtte bekymring for at en<br />

tilbaketrekning skal føre til borgerkrig i Afghanistan. Det er <strong>som</strong><br />

om afghanske liv plutselig vil stige i verdi om de blir overlatt til<br />

seg selv. Malalai Joya, den utrolig modige afghanske politikeren<br />

og menneskerettighetsforkjemperen, har uttalt at hennes land<br />

trenger en invasjon av skoler, veier, og humanitær støtte. Å fortsette<br />

med droneangrep og nattraid er <strong>som</strong> å helle mer bensin på<br />

et bål <strong>som</strong> allerede brenner ute av kontroll.<br />

Diskusjonene om en exit strategy går hånd i hånd med propagandalinjen<br />

om «å vinne afghanernes hearts and minds». Sistnevnte<br />

begrep oppsummerer forøvrig den imperialistiske tankegangen:<br />

Vi skal overtale dem om at våre mål også er i deres<br />

interesse. Dette er også et viktig aspekt ved NATOs krokodilletårer<br />

over sivile tap: Tragedien er ikke døde sivile, men konsekvensene<br />

det kan få for oss.<br />

natos eviGe DiLemma er at de vil bringe afghanerne demokrati,<br />

uansett hva et flertall av det afghanske folk<br />

måtte mene. Thomas Friedman i The New<br />

York Times har ved gjentatte anledninger<br />

sammenlignet USAs endeløse forsøk på<br />

å hjelpe Afghanistan med et arbeidsledig<br />

par <strong>som</strong> adopterer et handikappet barn.<br />

Resonnementet ser ut til å være at USA er så<br />

overfokusert på å hjelpe andre at de totalt<br />

overser sitt eget velvære. Selv Goebbels<br />

ville rødmet. ■<br />

komiker DaG sØrås har skråblikk på verdenog bidrar til nye perspektiver.<br />

64 PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

UrIX FOr DUmmIEs<br />

– saker Du Lurer På, men ikke tØr sPØrre om<br />

anC (African National Congress) var drivkraften bak motstanden<br />

mot raseskillestyret i Sør-Afrika med Nelson Mandela<br />

i spissen. I dag er ANC det største politiske partiet i Sør-<br />

Afrika og har hatt makten i landet siden apartheidregimet<br />

ble avskaffet i 1994.<br />

GiverLanDsGruPPen for PaLestinerne har <strong>som</strong> formål<br />

å hjelpe palestinerne med å etablere en bærekraftig og<br />

demokratisk stat. Norge har siden 1994 hatt rollen <strong>som</strong> leder<br />

for giverlandsgruppen.<br />

ikkesPreDninGsavtaLen er en internasjonal avtale om<br />

ikke å spre atomvåpen i verden. Avtalen, <strong>som</strong> trådte i kraft<br />

i 1970, forbyr stater <strong>som</strong> har atomvåpen å overføre disse til<br />

land <strong>som</strong> ikke har atomvåpen fra før, og forbyr stater uten<br />

atomvåpen å motta eller framstille slike våpen. Israel, India,<br />

Pakistan og Nord-Korea har ikke undertegnet avtalen.<br />

marsHaLLHJeLPen var et amerikansk hjelpeprogram for<br />

Europa, <strong>som</strong> ble opprettet etter Den andre verdenskrig for<br />

å bygge opp kontinentet etter krigens herjinger. USAs utenriksminister,<br />

George C. Marshall, var den <strong>som</strong> tok initiativet<br />

til programmet, <strong>som</strong> ble tilbudt alle europeiske land. Også<br />

Sovjetunionen fikk tilbud om å ta imot hjelp, men takket<br />

nei, og nektet også alle andre østeuropeiske land å delta. I<br />

Vest-Europa var det bare Spania <strong>som</strong> takket nei.<br />

osse (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa)<br />

består av 56 medlemsland fra Europa, Sentral-Asia og Nord-<br />

Amerika. OSSE arbeider for å forhindre at konflikter oppstår,<br />

megler i eksisterende konflikter og bistår med gjenoppbygging<br />

etter at en konflikt er avsluttet.<br />

rØDskJortene i Thailand er tilhengere av tidligere statsminister<br />

Thaksin Shinawatra, <strong>som</strong> ble styrtet i et kupp i<br />

2006. Rødskjortene har særlig oppslutning i de fattige områdene<br />

på landsbygda i nord og nordøst i Thailand, og har<br />

gjennomført en rekke demonstrasjoner for at den styrtede<br />

presidenten skal komme tilbake til makten.<br />

svaLBarDtraktaten ble inngått i 1920 mellom USA,<br />

Storbritannia, Danmark, Frankrike, Japan, Nederland, Sverige<br />

og Norge. Senere har også Sovjetunionen og en rekke<br />

andre land sluttet seg til. Traktaten fastslår at Norge har suverenitet<br />

over øygruppen, men at borgere av alle stater <strong>som</strong><br />

har undertegnet traktaten har lik rett til å drive næringsvirk<strong>som</strong>het,<br />

jakt og fiske på øyene og i deres territorialfarvann.<br />

tekst: Eirik Christophersen

Stemmen utenfra<br />

En kule i hjertet stoppet Neda fra å demonstrere,<br />

men ekkoet fra hennes rop om frihet har ikke stilnet.<br />

Et rop om frihet<br />

Solen hadde fått asfalten til å koke i Teherans gater<br />

denne <strong>som</strong>merkvelden 20. juni i fjor. Det kokte<br />

også blant demonstrantene <strong>som</strong> de siste dagene<br />

hadde vist sin vrede mot president Mahmoud Ahmadinejads<br />

valgfusk. Neda Agha-Soltan og hennes<br />

sanglærer hadde nettopp parkert bilen i en sidegate<br />

for å slutte seg til demonstrantene.<br />

Så lød et enkelt skudd og Neda segnet om på<br />

asfalten. Kulen hadde truffet midt i hjertet. «Den<br />

brenner meg», rakk hun å si, før hun segnet om,<br />

død. Scenen var blitt fanget inn av et videokamera<br />

og snart gikk bildene av den drepte 26-åringen<br />

verden rundt. I løpet av natten var hun blitt et<br />

icon i kampen mot prestestyret.<br />

orDet neDa betyr «stemme» eller «rop» på farsi. Et<br />

Google-søk på Neda Agha-Soltan gir over 686 000<br />

treff. I dag er hun blitt et symbol på iranske kvinners<br />

kamp for et fritt Iran.<br />

Tusenvis av unge iranere drømmer om å slippe<br />

unna et liv i lenker. De lengter desperate etter frihet.<br />

Kvinnene bærer en dobbel byrde. I tillegg til å<br />

være politisk undertrykket er de også diskriminert<br />

på grunn av sitt kjønn.<br />

Som ung, iransk kvinne, oppvokst i Vesten er det<br />

ingen ting <strong>som</strong> gjør meg mer provosert enn undertrykkingen<br />

av kvinner i Iran. I følge iransk lov har<br />

ikke kvinner i Iran i dag rett til abort, skilsmisse eller<br />

barneomsorg i tilfelle skilmisse. I forbindelse med<br />

dødsfall får en mann dobbelt så stor arv <strong>som</strong> det<br />

kvinnen får. Kvinner <strong>som</strong> er utro i Iran blir steinet til<br />

døde. Ved universitetene er en del studieretninger<br />

forbudt for kvinner, <strong>som</strong> for eksempel det å bli dommer.<br />

Bare menn kan blir dommere. Den iranske regjeringen<br />

har bestått av menn inntil i fjor, da to kvinner<br />

for første gang fikk adgang til regjeringen.<br />

i forBinDeLse meD en rettsak tilsvarer to kvinnelige<br />

vitner ett mannlig vitne. Med andre ord betyr det<br />

at kvinnene er mindre verdt. Dette skjer i et land<br />

<strong>som</strong> en gang var navlen til verdens sivilisasjon. Jeg<br />

reagerer med sinne og jeg blir trist.<br />

nassim afzaLi<br />

esfanDiari er født<br />

i Iran. Hun arbeider<br />

<strong>som</strong> lege i Stavanger.<br />

Ting vi kvinner tar <strong>som</strong> en selvfølge her i Vesten<br />

er uhørt i Iran. Derfor lever mange kvinner i Iran<br />

et dobbeltliv; i offentligheten må kvinnene spille<br />

rollen <strong>som</strong> en lydig islamsk kvinne, men bak lukkede<br />

dører lever de et «vestlig» liv. Her nyter de alkohol,<br />

spiller amerikansk popmusikk, sminker seg<br />

og går i «utfordrende klær».<br />

Det er et paradoks at høyt utdan<strong>ned</strong>e iranske<br />

kvinner ikke får arbeid de er kvalifisert for. En<br />

venninne av meg på 25 år fullførte sin femårige<br />

universitetsutdannelse i biokjemi for to år siden.<br />

Hun er fremdeles arbeidsledig. Hun sier at grunnen<br />

til at hun ikke får jobb skyldes kvinnesynet i<br />

landet: Kvinner skal først og fremst bruke sin tid<br />

og sine ressurser på familien.<br />

seLv Har JeG ikke vært tilbake i hjemlandet siden<br />

jeg forlot Iran <strong>som</strong> ettåring. Jeg har således ingen<br />

minner fra hjemlandet. Men jeg føler med mine<br />

medsøstre i Iran. For meg framstår redselshistoriene<br />

nesten <strong>som</strong> et eventyr eller <strong>som</strong> å plutselig våkne<br />

fra et mareritt. For kvinner i Iran derimot er ikke<br />

dette en vond drøm, det er livets harde hverdag.<br />

Men etter 31 år har folk flest fått nok av prestestyret<br />

og tålmodigheten er i ferd med å ta slutt.<br />

Det er kun et tidsspørsmål før regimet i Teheran<br />

faller. Spørsmålet er hvor mye lidelse det klarer å<br />

påføre befolkningen før så skjer. Hvor mange må<br />

bøte med livet?<br />

Måtte Nedas stemme nå ut til alle verdens folk.<br />

Måtte hennes stemme nå inn i hjertene til de <strong>som</strong><br />

har makt. Måtte hennes liv ikke være forgjeves.<br />

Måtte hennes ønske bli oppfylt: et fritt Iran for<br />

både kvinner og menn. ■<br />

■ ■<br />

Etter 31<br />

år har<br />

folk flest<br />

fått nok<br />

av prestestyret<br />

og<br />

tålmodigheten<br />

er i<br />

ferd med å<br />

ta slutt.<br />

PersPektiv<br />

NR. 02.2010<br />

65

ET UTENRIKSMAGASIN FRA<br />

FLYKTNINGHJELPEN 01/2009 KR. 79,-<br />

Vi vil gjøre en forskjell<br />

Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere<br />

i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats <strong>som</strong> koordineres<br />

globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.<br />

Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår<br />

virk<strong>som</strong>het. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet<br />

er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot<br />

hva samfunnet trenger.<br />

HOPE?<br />

– FN TRENGER EN OBAMA<br />

ISSN 1891-2230<br />

På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer<br />

tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial —<br />

både på kort og lang sikt.<br />

Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og<br />

rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget<br />

på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder<br />

og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no<br />

TEMA<br />

Narkotika <strong>som</strong><br />

drivkraft i krig<br />

og konflikt<br />

ILLUSTRASJON: Arild Sæther<br />

PROFILEN<br />

Åsne Seierstad<br />

– Historien<br />

skrives nå<br />

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2009 kr. 79,-<br />

Krigen mot<br />

taliban<br />

Krigen i afghanistan har satt<br />

siKKerheten i PaKistan På sPill.<br />

nå traPPes KonfliKten oPP.<br />

Generalsekretær<br />

Ban Ki-moon ville<br />

reformere FN.<br />

– Men det nye lederskapet<br />

har ikke<br />

innfridd de store<br />

forventningene,<br />

sier Raymond<br />

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2009 KR. 79<br />

Johansen.<br />

AKTUELT<br />

Sri Lanka<br />

mellom tiger<br />

og løve<br />

ISSN 1891-2230<br />

VEIEN MOT<br />

ISSN 1891-2230<br />

NYHET<br />

Oljefondet<br />

kritiseres<br />

i Vest-Sahara<br />

land<br />

Nord-Korea<br />

– mer enn<br />

raketter<br />

FRED<br />

PROFILEN<br />

Johan Galtung<br />

– fredsrabulist<br />

i 50 år<br />

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2010 KR. 79<br />

ISSN 1891-2230<br />

KLIMA<br />

Hva skjer etter<br />

København?<br />

abonner på<br />

Perspektiv kommer ut med fire nummer i året, og er et rendyrket<br />

utenriksmagasin. Målet er å bedre informasjonen i det norske samfunnet<br />

om politiske og humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammenhenger.<br />

Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. Nå har du<br />

sjansen til å få det rett hjem i postkassen for kun 299,- i året.<br />

Er du fadder i <strong>Flyktninghjelpen</strong> får du bladet i posten automatisk.<br />

Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as<br />

Profilen<br />

Thorvald<br />

Stoltenberg<br />

– fredskrigeren<br />

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 04/2009 kr. 79<br />

FOTOREPORTASJEN<br />

Øst-Timor<br />

– muligheter<br />

og håp PERSPEKTIV<br />

NR. 03.2009 3<br />

ISSN 1891-2230<br />

fotorePortasje<br />

Hellas<br />

– et tøft møte<br />

med Europa<br />

Dette er konfliktene verdens<br />

ledere vil stri med de neste årene.<br />

NORGES<br />

SKYGGESIDE<br />

Norge liker å framstå <strong>som</strong> en<br />

fredsnasjon og best på bistand.<br />

Nå kaster våpenindustri, oljeeksport<br />

og uetisk handel mørke<br />

skygger, og vårt gode selvbilde<br />

er i ferd med å rakne.<br />

PROFILEN<br />

Afghanistans<br />

ansikt i Norge<br />

AKTUELT<br />

Skjebneår<br />

for Irak<br />

<strong>Flyktninghjelpen</strong> har over 2600 egne ansatte i nær 20 land, i noen av verdens<br />

verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle<br />

om hva <strong>som</strong> skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den<br />

politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av.<br />

KUn<br />

299,-<br />

I åreT<br />

Send en e-post til<br />

perspektiv@nrc.no

Landsorganisasjonen<br />

i Norge støtter<br />

<strong>Flyktninghjelpen</strong>s arbeid<br />

Cruise opp<br />

hverdagen!<br />

MiniCruise Oslo – Frederikshavn<br />

All Inclusive cruise<br />

med Stena Saga mellom<br />

Oslo – Frederikshavn!<br />

DIN RABATT,<br />

UANSETT UTREISEDAG<br />

500,-<br />

Full pris fra 1 114,-*<br />

Havutsikt og hygge Comfort Class Plus lugar<br />

Inkluderer båtreise t/r i Comfort Class<br />

eller Comfort Class Plus lugar, 3-retters<br />

Arne Brimi meny på utreisen og frokost<br />

neste dag.<br />

Arne Brimi<br />

Om bord frister shoppingrunder, velværebehandlinger,<br />

underholdning og gode<br />

måltider.<br />

Gøy på vannet!<br />

*Prisene vil variere avh. av utreisedag, men din rabatt er konstant!)<br />

Reiseperiode t.o.m. 17. juni 2010. Gjelder ikke i våre Barnas Båt perioder.<br />

Bestilles på www.stenaline.no/saga710 eller ring oss på telefon 02010.<br />

Jentesoldater i Uganda tema ■<br />

Brimi-meny<br />

PersPektiv<br />

NR. 01.2009<br />

67

Vi vil gjøre en forskjell<br />

Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere<br />

i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats <strong>som</strong> koordineres<br />

globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.<br />

Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår<br />

virk<strong>som</strong>het. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet<br />

er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot<br />

hva samfunnet trenger.<br />

På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer<br />

tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial —<br />

både på kort og lang sikt.<br />

Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og<br />

rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget<br />

på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder<br />

og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!