Bladet Sikkerhet nr 3-2020_Alle virksomheter har en redningsstab

– Alle
virksomheter
har en redningsstab
Bjørn Egil Jacobsen,
spesialrådgiver i Næringslivets
sikkerhetsorganisasjon, mener
hemmeligheten bak en god stab
er å kjenne hverandres styrker
og svakheter.
Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Bjørn Egil Jacobsen, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto Karoline K. Åbyholm
Under en krise er redningsstaben
et viktig bindeledd mellom fagleder
industrivern ute på innsatsområdet,
overordnet ledelse og andre aktuelle
aktører. Etter forskrift om industrivern
er det bare virksomheter med
forsterket industrivern som har
krav om å etablere en redningsstab,
men spesialrådgiver i Næringslivets
sikkerhetsorganisasjon Bjørn Egil
Jacobsen mener alle virksomheter
gjennom sin ledelse av virksomheten
allerede har en stab i organisasjonen
sin.
– Det vil alltid finnes en daglig leder
på virksomheten, kanskje også en
leder for produksjon, økonomi eller
personalet. Hvis det skjer en uønsket
hendelse, for eksempel en arbeidsulykke
eller brann, vil denne ledelsen
bidra med håndteringen og være en
støtte for industrivernet under en
krise, sier Jacobsen.
Han påpeker at enkeltpersoner ikke
nødvendigvis trenger å være spesielt
knyttet til enkelte roller i redningsstaben.
Hemmeligheten bak en godt trent stab ligger i å
kjenne seg selv og hverandre i en krisesituasjon
ved å vite hverandres styrker og svakheter, mener
spesielrådgiver i NSO, Bjørn Egil Jacobsen.
1. MØTE
FOKUS TID AKSJON ANSV. ETU
Bildet er tatt under NSOs kurs SIMKAT ® .
– I beredskapsplanen bør funksjonene
være beskrevet slik at man
kan ta ulike oppgaver avhengig av
hvilken hendelse det er. Hvis produksjonssjef
Kari eller Ola ikke er på
jobb en dag er det kanskje en annen
som må ta ta hans/hennes funksjon
i staben. Det bør også være en klar
forventning og faste forberedte
tiltak for den første personen som
ankommer stabsrommet eller der
hvor staben skal møtes slik at vedkommende
ikke blir sittende å tvinne
tommeltotter til de andre dukker opp,
sier Jacobsen.
Det viser seg at dette ofte er et kritisk
øyeblikk og bør være gjennomtenkt
og forberedt.
▶▶
LOGG 1. MØTE
Hva har skjedd?
Ulykkespotensialet?
Mennesker - Miljø - Materiell
Hva gjør vi?
Hva trenger vi?
Varsling?
Internt & eksternt
Nedstengingsnivå?
Konsekvenser av prod. stop?
Været?
Med oss/mot oss?
FOKUS/AKSJONSTAVLE
1
2
3
Klarlegge tilstanden i området
Organisere evakuert personell
Sikre alt personell
Oversikt over personell
Håndtere pårørende
Søk etter personell
Transport av skadde
Skaffe tilstandsrapport
fra lokal leder
Mottak og håndtering av
evakuerte
Informere politiet
Varsle adm. dir.
Oppdatere informasjon
Forsterke vakthold
Forberede pårørende
mottak
Skaffe assistanse
Transportbistand
Rydde område
ETU er estimert tid for utført
24 25
Sikkerhet 03/2020 Sikkerhet 03/2020

BEREDSKAPSPLANEN:
Bør inneholde:
• Varsling av uønskede hendelser
Førstemøte
Logg/oversikter/tavler
Kart
• Alarmtyper
• Varslingsliste
• Stående ordre
• Tiltakskort
• Loggføring
Personal
Vedlikehold
• Stoffkartotek
• Kart over området samt
bygningskart dersom de ulike
byggene byr på spesielle
utfordringer
• Utstyrsoversikt
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
presiserer at listen
ikke er uttømmende eller en fasit,
men den kan brukes som et utgangspunkt
som må tilpasses deres
virksomheter og risiko.
SYNLIG LEDER
I en redningsstab er det viktig at
staben klarer å samarbeide. Jacobsen
trekker frem felles mål og en leder
som er synlig og tydelig, som
suksessfaktorer.
– Det er viktig at ingen forsvinner
inn i en egen håndtering og ikke
klarer å kommunisere med de andre
i staben. Staben må være samkjørt
og ha en rød tråd. Lederen må være
tilgjengelig og klar og ha et overordnet
ansvar for håndtering på lik linje
som fagleder industrivern har ute,
sier Jacobsen.
Dersom staben er godt forberedt vil
de ligge et hestehode foran dersom
det skulle skje noe, også kalt proaktiv
ledelse. Jacobsen oppfordrer til å
tenke fremover: Hvilke konsekvenser
kan hendelsen føre til? Hva har vi
behov for av ressurser og hvordan
møter vi de kommende timene?
– Det er en fordel å beskrive dette i
et system. Da vil dere være forberedt
på det uforutsette og kunne håndtere
Leder for redningsstaben/leder har overordnet ansvar og myndighet for redningsstaben.
Bildet er tatt under NSOs kurs SIMKAT ® .
hendelsen, pårørende og omdømmet
deres bedre enn dersom dere ikke har
gjort noe i forkant.
KRISEKOMMUNIKASJON
Mange industrivern glemmer at
redningsstaben også må øves i de
oppgavene de kan bli stilt overfor.
– Hemmeligheten bak en godt trent
stab ligger i å kjenne seg selv og
hverandre i en krisesituasjon ved å
vite hverandres styrker og svakheter.
Da kommer selve systemene litt i
bakkant, mener Jacobsen og sier det
er viktig å kunne fungere og kommunisere
også under en krise.
– Noen argumenter for at de ikke
trenger noen redningsstab siden de
samarbeider og treffer hverandre
så ofte i det daglige. Problemet er
at de aldri har møtt hverandre i en
krisesituasjon. Hva gjør dere ved en
alvorlig personskade, brann eller stor
lekkasje? Selv om dere samarbeider
godt i det daglige, må dere også
forberede dere på det ekstraordinære,
understreker Jacobsen.
– TRENGER IKKE ØVE
I FULLSKALA
Mange tror at det må være en fullskalaøvelse
for at redningsstaben skal
øve, men det er ofte ikke hensiktsmessig,
mener Jacobsen.
– Redningsstaben trenger ikke øve
på ferdigheter på samme måte som
innsatspersoner, så det er ikke behov
for samme øvelsesintensiteten for
en stab. En god øvelse for staben
kan være en en diskusjonsøvelse,
også kalt bordøvelse. Plukk ut en av
de uønskede hendelsene i risikoanalysen
og diskuter hva dere ville gjort.
Sett noen realistiske forutsetninger
og diskuter mulige konsekvenser og
hva som kan påvirke innsatsen, sier
han.
En annen enkel øvelse kan være å
gjøre stabsrommet operativt. Da kan
stabsmedlemmene bytte på å møte
først i rommet og finne fram utstyr,
gjøre klar varslingslister og innhente
så mye informasjon om hendelsen
som mulig.
– Når dere blir trygge på de ulike
rollene i staben og deres funksjoner,
vil neste steg være en fullskalaøvelse
sammen med innsatspersonene.
Redningsstaben skal kunne øve på de
oppgavene de kan bli stilt overfor, og
det er viktig av ledelse og stabsmedlemmene
møtes og øves i en slik
setting før hendelsen inntreffer. Alle
virksomheter har en redningsstab
i organisasjonen sin, og alle kan
forberede den viktige funksjonen
redningsstab har uten at det er et
krav, avslutter Jacobsen.
Eksempel på en
Redningsstab
Samband
Leder for redningsstaben
Kan være daglig leder, men
ofte en annen i ledelsen. Har
overordnet ansvar og myndighet
for redningsstaben. Kjenner
virksomhetens risiko og beredskap
og har nødvendig oversikt
over lokale ressurser.
Produksjonsleder
En som har god oversikt for
de ulike produksjonsleddene
og om mulige konsekvenser for
disse dersom hendelsen utvikler
seg. Kan bidra til å gjøre verdivurderinger
og prioritere tiltak.
Farlig kjemikalier
Hvis aktuelt; en som har oversikt
over hvilke farlige kjemikalier
som finnes på virksomheten
og mulige konsekvenser ved
hendelser der kjemikalier er
involvert.
Vedlikehold
En som har god oversikt for
vedlikehold på virksomheten. Vil
typisk være teknisk fagperson
med vedlikeholdsansvar som
kjenner til pågående aktiviteter.
Personal
Holder oversikt over ansatte,
innleide og andre som er inne
på virksomhetens område.
Nøkkelperson dersom det er
noen savnede på virksomheten
som følge av en hendelse, og
ved innkalling av ekstrapersonell.
Kommunikasjon
Utarbeide og ta hånd om informasjon
og kontakt med media,
myndigheter. Følge med på nyhetsbildet
om hva andre melder
om hendelsen. Videre bidra til
informasjon til ansatte, naboer,
nærmiljø og andre interessenter.
Stabsleder
Roller, funksjoner og hjelpemidler i redningsstab
Informasjon
Logg
Farlig kjemikalier
Produksjon
Politi
Logg
Loggfører innhenter og fører
opp relevant informasjon i logg
og tavler/oversikter som er
synlig for hele staben.
Samband
Den som har radiokontakt
med fagleder industrivern på
skadestedet. Nøkkelperson
for at redningsstaben har rett
forståelse av hendelsen og
situasjonen i innsatsområdet.
Politi
Ved alvorlige hendelser bør
staben være forberedt på at
politiet vil oppsøke staben.
Førstemøte
Det første møtet i redningsstaben
for å avklare faktiske
kjente forhold som grunnlag for
å vurdere potensialet i hendelsen
Fokusområder
Denne illustrasjonen og tilhørende oppsett er ment
som et eksempel. Den er basert på modellen som
NSO bruker på sitt kurs SIMKAT ® . Eksemplene som
omtaler tavlene er basert på fysiske tavler, men
mange foretrekker elektroniske løsninger. Dere
må velge det oppsettet og de løsningene som
passer for dere.
Illustrasjonen er iStock justert av Wittusen & Jensen.
og muligheter, begrensninger for
bekjempelse og normalisering.
Prioriterte områder
Oversikt over prioriterte fokusområder.
Her bør det være en
oversikt over prioriteringer, tiltak,
forventet gjennomføring og tidsbruk,
og hvem som er ansvarlig.
Kart
Kart over virksomheten, gjerne
et flyfoto som viser bygningsmasseni
forhold til bygningene
på området.
Logg/oversikter/tavler
Logg og oversikt over fokuspunkter,
aksjonspunktene og
gjennomføring av tiltak.
26 27
Sikkerhet 03/2020 Sikkerhet 03/2020