Utdanning nummer 17 2011 - Utdanningsnytt

Min favorittlærer | 20 – Vår store mor Fotoreportasje | 24 Skole på sjøen 

Frisonen | 29 Bandmusikere Realfagskonkurranse | 22 – En dag vi vil huske for livet 

17 

21. OKTOBER 2011 

utdanningsnytt.no 

Hovedsaken 

Oppfølgingstjenesten 

KLARER IKKE 

HANKE INN ALLE

Redaksjonen 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

William Gunnesdal 

Journalist 

wg@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 

Salgskonsulent 

rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 

Salgskonsulent 

bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 

Markedskonsulent 

ha@utdanningsnytt.no 

Ane Alvik 

Markedskonsulent/ 

korrekturleser 

aa@utdanningsnytt.no 

2 | Utdanning nr. 17/21. oktober 2011 

17 

21. oktober 2011 

Innhold 


12 

Hovedsaken: frafall 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 10 

Ut i verden 11 

Temasaken 12 

Kort og godt 18 

Aktuelt 19 

Min favorittlærer 20 

Reportasje 22 

Friminutt 28 

Frisonen 29 

Aktuelt 30 

Bokomtaler 32 

Innspill 34 

Innhold 

Før satt Christopher hjemme og spilte dataspill. nå stortrives han i 

jobben i teie kirkes barnehage i tønsberg, takket være oppfølgingstjenesten. 

Men i norge var det per juni 7051 ungdommer oppfølgingstjenesten 

ikke har greid å få kontakt med. 

Frisonen 

I Dumpa barnehage i Oslo blir det ikke 

stille etter at barna er hentet. Da finner 

de ansatte fram både tuba og trommer og 

andre instrumenter. 

Dilemma 39 

Debatt 40 

Rett på sak 45 

Kronikk 46 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 50 

Minneord 54 

Lov og rett 55 

Fra forbundet 56 

20 

Min favorittlærer 

Anne B. Ragde velger seg «frøken» Inger Sivertsen ved Berg skole i Trondheim: 

- Hun skapte god stemning mellom oss barna, kunne alt, ga oss trygghet, snakket 

lavt og kjeftet aldri.

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

26 

Fotoreportasjen 

Som elev ved Soon Sjøskole i akershus lar 

rebecca Zehn Kristiansen seg heises opp 

i masta allerede første dag ombord på 

hardangerkutteren M/S Hausten. 

22 

Plattform-premie 

Fire elever fra videregående skole vant Statoils 

realfagskonkurranse: helikoptertur til og omvisning 

på Statfjord A. 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2010: 143.516 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

Trykk 

Aktietrykkeriet 

abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

forsidebildet 

Alle fylker har oppfølgingstjeneste 

som skal finne og 

hjelpe ungdom som ikke går 

på skole og ikke har jobb. Det 

er imidlertid store forskjeller 

mellom hvor godt fylkene 

lykkes i dette arbeidet. 

foto Erik M. Sundt 

leder Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder Haldis Holst 

2. nestleder Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef Cathrin Sætre 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Det nye 

solidaritetsalternativet 

Det er fortsatt mange måneder igjen til hovedtariffoppgjøret 

til våren, men allerede nå er det blitt et viktig tema. Både 

arbeidstakerorganisasjonene og organisasjonene på motsatt 

side har startet forberedelsene, og prosenter og tall har svirret 

rundt en stund. På landsmøtet til Fellesforbundet forrige 

uke kom statsminister Jens Stoltenberg med et klart signal 

til dem som måtte ha store forventninger til det kommende 

oppgjøret: Demp dem! For den økonomiske situasjonen ute 

i Europa tilsier at det må bli et moderat oppgjør, både for 

industriarbeidere og oss andre, mener statsministeren. 

På 1990-tallet ble det snakket mye om solidaritetsalternativet, 

i særlig grad ble det trukket fram av ledelsen i LO 

og Arbeiderpartiet. Daværende LO-leder Yngve Hågensen 

kalte det kollektiv fornuft. Den fornuften gjorde det – ifølge 

tilhengerne – mulig å få til reallønnsvekst med relativt 

små nominelle lønnstillegg samtidig som konkurranseevnen 

ble styrket. For mange tilsatte i offentlig sektor, blant 

andre lærere og førskolelærere, ble det nok mer sett på som 

en hindring i kampen for å få gjennomslag for rettferdige 

og nødvendige lønnskrav. Først på slutten av 1990-tallet 

begynte det å løsne igjen. 

Hovedpoenget til statsministeren er at den økonomiske 

krisen også kommer til å få følger i Norge. Til dem som 

mener at regjeringens økonomiske opplegg er kjedelig eller 

pregløst, anbefalte han en tur til Hellas. Der er det som kjent 

mer enn nok av spenning for tiden. – Ingen må et øyeblikk 

innbille seg at dette ikke rammer oss. Vi vil merke følgene 

av et nytt tilbakeslag. Halvparten av det Norge produserer, 

selges utenlands, sa Stoltenberg til delegatene på Fellesforbundets 

landsmøte. 

Vi kjenner ingen som ikke ser at den økonomiske krisen 

i store deler av Europa og mange andre land vil få konsekvenser 

her. Selv om vi har olje, gass og laks og penger 

på bok, lever vi ikke i en isolert og totalt beskyttet del av 

verden. Når det blir trukket fram store ord som solidaritet, 

er det likevel mange som stopper opp og spør: Solidaritet 

med hvem? Altfor ofte er det de som har lite fra før som må 

betale mesteparten av regningen gjennom nedskjæringer 

og lønnsfrys- eller kutt. Det må ikke få skje her i landet, 

aller minst med en rød-grønn regjering ved roret. På noen 

områder er det også viktig å satse, spesielt i nedgangstider. 

Vi trenger ikke si noe mer om hvilket område vi tenker 

mest på. 

3 | Utdanning nr. 17/21. oktober 2011

Frafall 

Aktuelt 

tekst Sonja Holterman | 

sh@utdanningsnytt.no 

I fl ere tilfeller må ungdommene selv 

fi nne seg praksisplass, viser rapporten 

«På vei mot framtida – men i ulik 

fart?» 

– Oppfølgingstjenesten har ikke 

endret seg mye fra 2004, sier forsker 

Halvdan Haugsbakken. Han har samlet 

inn informasjon fra oppfølgingstjenesten 

og er én av seks forskere bak 

Sintef-rapporten. 

På et punkt har OT endret seg. I 

2004 hadde 60 prosent av fylkene 

egne tilbud til ungdom som falt ut av 

videregående skole. I 2009 hadde bare 

36 prosent egne tilbud. 

– Oppfølgingstjenesten gjør det de 

skal når det gjelder å forsøke å få tak i 

ungdommene og kalle dem inn til en 

samtale. Ressursene de har til å sette 

inn overfor ungdommene, er imidlertid 

marginale, sier forsker Halvdan 

Haugsbakken. 

I enkelte fylker jobber folk i oppfølgingstjenesten 

som har gode kontakter 

i det lokale næringslivet, og 

som klarer å skaff e ungdommer ett 

års praksisplass i en bedrift. I mange 

fylker samarbeidet OT godt med Nav, 

men ikke i alle. 

– Der OT ikke har noe tilbud til de 


dronning sonjas skolepris 2011 til Moss 

Har ikke tilbud 

til ungdommene 

oppfølgingstjenesten 

fi nner og snakker med 

ungdom som faller ut 

av videregående skole, 

men har ikke så mye 

å tilby dem, viser en 

sintef-rapport. 

Malakoff videregående skole i Moss har utviklet et omfattende opplærings- og støtteprogram for 

en mangfoldig ungdomsgruppe. De vinner derfor Dronning Sonjas skolepris 2011. 

Prisen deles hvert år ut til en skole som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering. 

Til tross for et sterkere søkelys på frafall 

har oppfølgingstjenesten ikke fått fl ere 

ressurser de siste fem årene. 

iLL. -/aRkiVfoto: toM-egiL Jensen 

unge, baserer de seg på Nav. Det fungerer 

ikke like bra i alle fylker. Selv om 

OT følger opp en ungdom, er Nav en 

selvbetjeningsbedrift, og i mange tilfeller 

blir det opp til ungdommen selv 

å skaff e seg praksisplass, sier Haugsbakken. 

Antall ansatte 

Rapporten viser forskjeller i antall 

ansatte i OT. Da tallene ble samlet inn 

i 2009, varierte antall ansatte fra 4 til 

22. Også da toppet Vestfold statistikken, 

og i dag har fylket nesten dobbelt 

så mange ansatte. Det er imidlertid 

ikke situasjonen i resten av landet. 

Til tross for et økende fokus på frafall 

har OT ikke fått fl ere ressurser de 

siste fem årene. En rapport fra 1998 

avslører at det nesten ikke har vært 

noen økning i ressursene siden den 

gangen heller. 

– Der hvor man ser man endringer 

i ressurssituasjonen fra 1998, er de 

ikke store, sier Haugsbakken. Tabellene 

antyder at for de fylkene som har 

fått fl ere ressurser siden 1998, ligger 

disse på om lag én til to hele stillinger. 

«Flere ansatte hadde funnet 

ut at det var nytteløst å ringe 

ungdommene på dagtid. Det 

var på kvelden de var våkne 

og tok mobilen.» 

Halvdan Haugsbakken, forsker 

Skoletjeneste 

Rapporten viser også store forskjeller 

i hvordan fylkene bruker og organiserer 

OT. Forskerne fant to hovedmodeller 

for tjenesten. Enten har OT tett 

kontakt med skolen og rådgivningstjenesten, 

eller de knytter seg tett 

til pedagogisk-psykologisk tjeneste 

(PPT). Tre fylker har til og med felles 

leder for OT og PPT. 

– Arbeidsinstruksen for OT er klar, 

men fylkene har lokal frihet til å organisere 

tjenesten slik de synes den fungerer 

best, sier Haugsbakken. 

Sintef fant også store forskjeller i 

hvor godt OT lyktes i å få tak i ungdommene 

i målgruppa. OT-ansatte 

oppgir at det er vanskelig å få kontakt 

fordi ungdommene bytter bosted ofte, 

skifter mobilnumre eller ikke ønsker 

kontakt. 

– Flere ansatte hadde funnet ut at 

det var nytteløst å ringe ungdommene 

på dagtid. Det var på kvelden de var 

våkne og tok mobilen, sier Haugsbakken. 

Se også side 12 til 17 

«På vei mot framtida 

- men i ulik fart?» 

Sintef-rapporten formidler resultatene 

av en evaluering av sosialpedagogisk 

rådgivning, utdannings- 

og yrkesrådgivning i skolen og 

oppfølgingstjenesten. De seks 

forskerne forsøker å svare på i 

hvilken grad veiledning bidrar til 

at elevene trives i skolen, opplever 

mestring og læring samt tar gode 

utdannelses- og yrkesvalg.

Lær om vurdering på nettet 

En nettside for den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» skal bistå 

lærere som vil lære mer om hvordan underveisvurdering kan fremme læring, 

ifølge en pressemelding fra Utdanningsdirektoratet. 

Tar grep i ungdomsskolen 

– Øker innsats mot frafall 

– Vi må holde orden i eget hus, sa finans- 

minister sigbjørn Johnsen da han la fram forslag 

til statsbudsjett. Regjeringen vil imidlertid 

øke innsatsen for å hindre frafall i videregående 

gjennom tiltak på ungdomstrinnet. 

tekst og foto Jørgen Jelstad | 

jj@utdanningsnytt.no 

– Vår ungdom er framtidas arbeidskraft. 

Da er det viktig å få ungdom til 

å gjennomføre videregående skole, 

derfor øker vi innsatsen for å hindre 

frafall gjennom å styrke tiltak på ungdomstrinnet, 

sa Johnsen i sin tale om 

statsbudsjettet for 2012 til Stortinget. 

Varierte valgfag 

Han varslet mer praktiske og varierte 

valgfag for å fange opp flere elever. I 

budsjettet bevilges også ytterligere 20 

millioner kroner til «Ny giv», en satsing 

som skal redusere frafall i videregående 

skole. 

Finansministeren snakket også 

om at finansieringsansvaret for barnehagesektoren 

nå er overført til 

kommunene: – Det understreker 

kommunenes viktige ansvar for velferden, 

sa han. 

Toåringer får ikke lenger 

kontantstøtte 

Maksimumsprisen i barnehagen 

videreføres uendret. Kontantstøtten 

for toåringer avvikles, mens støtten 

for barn mellom 13 og 18 måneder 

økes fra 3303 kroner til 5000 kroner. 

På et pressemøte i KS tidligere i 

uken sa Helge Eide, direktør for interessepolitikk 

i KS, at de var spente på 

hvordan avviklingen av kontantstøtten 

til toåringer vil virke på barnehagene. 

– Etterspørselen etter plasser vil 

da stige ytterligere. All sunn fornuft 

tilsier at en beregner dette i statsbudsjettet, 

sånn at det kompenseres, 

sa Eide. 

strid om barnehageplasser 

– kuttet i kontantstøtte til toåringer 

gir et behov for 10.000 nye 

barnehageplasser, mener Utdanningsforbundet 

og ks. – feil, sier 

kunnskapsdepartementet. 

Striden består i om 80 prosent eller 

29 prosent av toåringene ender opp 

i barnehagen etter at kontantstøtten 

fjernes for disse. 

I statsbudsjettet har regjeringen 

satt av 92 millioner kroner til 1160 

nye barnehageplasser. 

– En undersøkelse vi har gjort, 

viser at 29 prosent av foreldrene til 

toåringene sier de ønsker seg barnehageplass, 

det vil si 3130 plasser, sier 

kunnskapsminister Kristin Halvorsen. 

Siden kontantstøtten økes for ettåringene, 

vil flere foreldre til disse 

velge kontantstøtte. Når det korrigeres 

for det, trengs 1160 nye barnehageplasser, 

ifølge KD. 

– Ifølge Statistisk sentralbyrå får vi 

neste år 14.600 toåringer. Skal 10.000 

av disse ha et håp om barnehageplass, 

er 1160 nye plasser en dråpe i 

havet, sier leder Mimi Bjerkestrand i 

Utdanningsforbundet til Utdanning. 

fraråder bruk av gulvteppe 

Helsedirektoratet gjentar frarådingen om å bruke gulvtepper i skoler og 

barnehager i et brev til landets kommuner og fylkeskommuner. Direktoratet 

har mottatt bekymringsmeldinger fra miljørettet helsevern i kommunene om 

teppebruk i institusjonene. 

Etter at Sigbjørn Johnsen hadde lagt frem 

statsbudsjettet, gikk debatten om det 

egentlig var så stramt som finansministeren 

ville ha det til. 

Ifølge Dagsavisen har Utdanningsforbundet 

regnet med at 80 prosent 

av foreldrene til toåringene som mister 

støtten, velger barnehageplass. De 

har også trukket fra ettåringene man 

regner med vil motta kontantstøtte 

etter at den ble økt. 

– Vi venter minst 700 millioner 

kroner ekstra til nye plasser i revidert 

statsbudsjett 2012, sier Bjerkestrand i 

en pressemelding. 

KS frykter at regjeringen nå velter 

kostnader over på kommunene som 

disse ikke får kompensasjon for. 

Kort om forslag 

til statsbudsjett for 2012 

• Realvekst i kommunenes 

samlede inntekter: 

5 mrd. kroner 

• Realvekst i kommunenes frie 

inntekter: 3,75 mrd. kroner 

• 67 mill. kroner til innføring av 

valgfag på 8. trinn høsten 2012 

• 15 mill. kroner til ungdomstrinnet 

mot frafall i videregående 

opplæring 

• 2600 nye studieplasser i 

høyere utdanning 2012 

• 1000 nye studentboliger 

• Nominell videreføring av foreldrebetaling 

for barnehageplass 

– økt rammetilskudd: 

383 mill. kroner 

• Økt bevilgning til Åpen arena for 

fremragende forskning på 100 

mill. kroner. 

Kilde: Statsbudsjettet.no 


tekst Jørgen Jelstad 

Aktuelt 

Statsbudsjettet 

Mer praksis 

øker utgiftene 

i løpet av en femårsperiode vil lærerutdanningen 

ha økt sine årlige bevilgninger med rundt 

160 millioner kroner. – Bedre integrert praksis 

i utdanningen koster, sier tora aasland. 

Minister for forskning og høyere 

utdanning, Tora Aasland, presenterte 

6. oktober deler av statsbudsjettet i 

Kunnskapsdepartementet i Oslo. 

Regjeringen viderefører kvalitetsutviklingen 

i lærerutdanningene. 

Det innebærer 4 millioner kroner til 

utvikling av nye rammeplaner som 

særlig er rettet mot 8.–13. trinn, og 

en økning av grunnbevilgningen på 

28 millioner kroner. 

– I det budsjettet vi er inne i nå, 

endret vi kategoriplasseringen for 

studenter som er i lærerutdanning, 

slik at de kommer inn i en høyere 

kategori. Det betyr at institusjonene 

får mer penger for hver lærerstudent 

de har, sier Aasland. 

Dette videreføres, og økningen 

beregnes å bli større og større i løpet 

av fem år. Til slutt vil lærerutdanningene 

ha fått rundt 160 millioner kroner 

mer i året enn før omleggingen. 

Aasland lovet også at det i overskuelig 

framtid ikke blir noen studieavgift 

i Norge. 

– Mange land innfører studieavgift 

i lys av den økonomiske krisen. 

Vi skal ha gratis høyere utdanning i 

Norge, sier Aasland. 

Når det gjaldt forskning, var statsråden 

fornøyd med årets statsbudsjett. 

– I et stramt statsbudsjett har 

regjeringen sikret en realvekst i forskningen, 

sier hun. 

Nedleggingen av Forskningsfondet 

grunnet lav rente fi kk oppmerksomhet 

i media, men Aasland sier at fondet 

hadde utspilt sin rolle. 


Statsråd Tora Aasland lovet også at det i 

overskuelig framtid ikke blir noen studieavgift 

i norge. 

Foto JØRGen JeLSTAD 

– Vi måtte gjøre noe for å skaff e 

mer forutsigbarhet i forskningsfi nansieringen, 

sa hun. 

Mange barn har problemer med språk, hørsel, syn eller motorikk 

ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet sier foreldre til fi re av ti femåringer at 

barna deres har problemer med språk, syn, hørsel, motorikk, utvikling og vansker 

som umodenhet og lav vekt ved fødsel, skriver vårt Land. 

Vil ha tydeligere satsing på lærerne 

Mimi Bjerkestrand etterlyser en 

tydeligere satsing på personalet i 

skoler og barnehager. Hun vil også 

ha fl ere barnehageplasser og økt 

satsing på ungdomstrinnet. 

tekst Marianne Ruud 

– I valgkampen snakket alle politikerne 

om å satse på lærerne som 

viktigste innsatsfaktor for en god 

skole. Vi ser altfor lite til dette i det 

foreslåtte statsbudsjettet for neste år, 

sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, 

til Utdanning. 

– Økt lærertetthet er ifølge Utdannings- 

forbundet det tiltaket som står øverst på 

lærernes ønskeliste. Regjeringen har nå 

valgt å sende på høring et forslag til valg 

av fi nansieringsmodell. Hva er din kommentar 

til det? 

– At et forslag til fi nansieringsmodell 

skulle sendes på høring, var ventet. 

Vi er enige i at en lovendring som 

regulerer lærertettheten, er avgjørende, 

men arbeidet har tatt for lang 

tid, sier Bjerkestrand. 

– Vi er veldig fornøyde med at 

regjeringen satser på etter- og videreutdanning 

gjennom at avtalen partene 

inngikk om dette, videreføres på 

samme nivå. 

Undersøkelser har imidlertid vist 

store forskjeller mellom kommunene 

når det gjelder hvem som får kommunal 

støtte til videreutdanning. En 

større statlig andel av fi nansieringen 

har vært foreslått, men ikke i forslaget 

til statsbudsjett 2012. 

– Hva mener du om dette? 

– I slutten av oktober skal partene 

diskutere disse fi nansieringsproblemene. 

Vi er inne i en god dialog som 

skal føre til at midlene kan utnyttes 

bedre enn i dag, sier Bjerkestrand. 

Hun er misfornøyd med summen 

på 67 millioner kroner til nye valgfag 

på ungdomstrinnet og mener ung-

– endret og bedret forsikringsvilkårene 

Utdanningsforbundet har endret og forbedret vilkårene for utbetaling av 

uføreforsikringen. Også grunnforsikringen er endret, opplyser medlemsservice 

i Utdanningsforbundet til Utdanning. 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har lovfestet norm for flere lærere per elev 

som mål. 

ill.-/arkivFoto Anne L. FLAviK 

domstrinnssatsingen i stortingsmeldingen 

er underfinansiert. 

– Beløpet er en tredjedel av hva 

som trengs. Det vil mangle penger til 

for eksempel utstyr, ekskursjoner og 

undervisning på andre læringsarenaer, 

understreker Bjerkestrand. 

Hun synes også det gjøres for lite 

for å bedre lærernes arbeidssituasjon 

på ungdomstrinnet. 

Det hun er mest fornøyd med i 

budsjettet, er fortsatt satsing på å 

forebygge frafall i videregående skole 

samt videreføring av rentekompensasjonsordningen 

som sikrer midler til 

oppussing av skolebygg. 

– Det ligger ikke inne nok midler 

til kompetanseheving for personalet 

i barnehagene, sier hun. 

Når det gjelder likebehandling 

av finansiering for private og kommunale 

barnehageplasser, mener 

Bjerkestrand at opptrappingen til 92 

prosent for de private barnehagene er 

som ventet: 

– Målet er 100 prosent før 2014, 

men med et stramt budsjett var dette 

en rimelig prioritering for neste års 

budsjett. 

Fjerner rangeringslister 

Fra 10. oktober fjerner den danske barne- og undervisningsministeren, 

Christine Antorini, listene over skolene med de flinkeste og de dårligste 

elevene fra departementets nettsted, ifølge avisa Politiken. Karakterene 

blir fortsatt tilgjengelige, men ikke rangert. 

Statsbudsjettet 

Med et 

lærer-rikt 

mål 

kristin Halvorsen står fast ved at hun vil ha på 

plass en lovendring som sikrer en norm for økt 

lærertetthet, selv om dette ikke er en post i 

forslaget til neste års statsbudsjett. 

tekst Marianne Ruud 

– Målet om en lovfestet norm for 

lærertetthet står fast. Både Utdanningsforbundet 

og jeg er opptatt av 

at dette må på plass. Men først må 

vi få svar på høringen om lærertetthet 

i grunnskolen som ble sendt ut 

6. oktober med frist i januar 2012, 

understreker kunnskapsministeren. 

– I valgkampen snakket alle partiene 

om å satse på lærerne som viktigste innsatsfaktor 

for å få til en god skole. Utdanningsforbundet 

synes ikke det gjenspeiles 

i budsjettforslaget. Hva er din kommentar 

til det? 

– Vi viderefører avtalen om etter- 

og videreutdanningsstrategi som 

Utdanningsforbundet er part i, på 

det økonomiske nivået som partene 

er blitt enige om. Strategien inngår 

som en viktig del av ungdomstrinnssatsingen 

og satsingen for å hindre 

frafall i videregående opplæring, sier 

Halvorsen. 

Satser på etter- og 

videreutdanning 

– Mange kommuner følger ikke opp sin 

del av finansieringen, slik at det er store 

forskjeller mellom kommunene når det 

gjelder antall lærere som deltar i ordningen. 

Hva gjør dere med det? 

– Partene har en konstruktiv dialog 

om finansieringsmodellen, og finner 

vi fram til en ny fordelingsnøkkel, 

kan vi diskutere ambisjonsnivået på 

bevilgningene i framtidige budsjetter, 

sier Kristin Halvorsen, som bekrefter 

at det skal være et møte mellom partene 

om avtalen i slutten av oktober. 

– Ungdomstrinnstiltakene 

ikke underfinansiert 

– Utdanningsforbundet kritiserer tiltakene 

i stortingsmeldingen om ungdomstrinnet. 

De hevder at 67 millioner kroner 

til valgfag er en tredjedel av hva som 

trengs. Hva sier du til det? 

– Jeg er totalt uenig i at tiltakene 

er underfinansiert. Når det gjelder 

omdisponering av lærertimer til 

valgfagstimene, vil Utdanningsforbundet 

ha finansiert valgfagstimene 

med ekstra midler. I dag har vi ikke 

nok lærere til å gjennomføre det, sier 

kunnskapsministeren og legger til: 

– Modellen vi har valgt, var eneste 

mulige for å få på plass finansiering 

av både valgfag og økt lærertetthet. 

Les mer: 



Aktuelt 

Ungdomstrinnsmeldingen 

– Full av selvfølgeligheter 

– en fl om av ord. et språklig 

spill der oppnåelse og bevaring 

av makt er det primære mål. 

Lærerne merker fort at orda 

ikke er til å stole på. 

tekst Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.no 

Egil Børre Johnsen har anmeldt Stortingsmelding 

22 «Motivasjon – Mestring – Muligheter. Ungdomsskoletrinnet» 

i tidsskriftet Prosa og slakter den. 

– En spraglete ansamling av selvfølgeligheter, 

gjentagelser og tidvis inkonsekvenser. En uoverskuelighet 

av hel- og halvklare forbedringselementer, 

skriver han. 

Egil Børre Johnsen er lektor og forfatter av en 

rekke fagbøker om norsk språk, litteratur og skole. 

Han blir lei seg av å lese meldingen – til tross for at 

det er en «sakprosaisk høysang til fremskrittet». 

Årsaken er at det i denne meldingen, som i 

mange andre meldinger, skapes en falsk overbevisning 

om at noe skjer. 

– Det fi ns liksom alltid ord som kan ordne opp. 

Det brukes så mange vassjuke ord at menigmann 

mister troen på språket – og på dem som bruker 

det, framholder Johnsen. 

Han eksemplifi serer ordbruken: Strukturfunksjon, 

gjennomføringsstrategi, lesestrategiskolering, 

reformimplementering, refl eksjonsverktøy, ståstedsanalyse, 

konsensuspunkter, forklaringskraft, prøvebank, 

innfasing og organisasjonsbygging. 


nei til norm for lærertetthet 

regjeringen har sendt ut på høring forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. 

Hensikten er å lovfeste en norm for lærertetthet i grunnskolen. Det er arbeidsgiversiden KS imot. 

– KS er prinsipielt imot den slags detaljert inngripen i kommunenes muligheter til å organisere 

undervisningen, sier direktør for interessepolitikk Helge Eide til Kommunal rapport. 

Stortingsmeldingen om ungdomstrinnet får det glatte lag i en anmeldelse i tidsskriftet Prosa. 

foto INgEr StENVOLL 

– Ugjennomførbar melding 

– dilemmaet med Ungdomstrinnsmeldingen er 

om alle de gode intensjonene som står der, og 

som alle er enige i, lar seg realisere. 

– Kommunene er ikke alltid villige til eller i stand 

til å gjennomføre dem, sier professor Peder Haug 

ved Høgskolen i Volda. 

Haug er medlem av Statens råd for likestilling av 

funksjonshemmete, som har kommet med innspill 

til meldingen. 

Det er gjort grundig rede for tilstanden på ungdomstrinnet 

med henvisning til to hundre titler om 

temaet samt tabeller, faktarammer etc. 

– Men hvorfor er siste kapittel, «Økonomiske og 

administrative konsekvenser» på under én side? 

spør han og harselerer over at det er anslått en 

totalkostnad for innføring av valgfag på 470 millioner 

kroner over tre år. 

– Norge har nesten 1200 skoler med ungdomstrinn. 

Enhver kan regne seg til at her skal det spin- 

Han understreker at rådet er bejaende til meldingen 

og til de gode tiltakene som foreslås der. 

– Men det er vanskelig å se sammenhengen mellom 

tiltakene som foreslås, og ressursene som er 

satt inn. Når rådet påpeker at vi er kritiske til hvordan 

kommunene forvalter seg sjøl, og at de ikke 

alltid gjennomfører tiltak i tråd med intensjoner 

og regelverk, kommer vi borti et politisk minefelt, 

sier Haug. 

kes og spares – ikke på ord, men på kroner. 

Johnsen mener meldingen kan ses på som en 

mellomting mellom utopi og propaganda. 

«Den som ønsker fornyelse, må bekjempe sjangeren. 

I stedet må vi få en statsråd med personlig 

klasseromserfaring som voksen, en statsråd som 

i tillegg er klok nok til å ta fatt på fundamentale 

problemstillinger», skriver han. 

Hele anmeldelsen står på nettsidene til tidsskriftet 

Prosa. 

– Valgfag er underfi nansiert 

– Valgfagsordningen som skal innføres høsten 

2012, er underfi nansiert med 100 millioner kroner. 

Spørsmålet er om ordningen vil bli innfridd 

med den fi nansieringen som det er lagt opp til, 

sier sentralstyremedlem Steff en Handal i Utdanningsforbundet. 

Han sier at Utdanningsforbundet er positivt til 

hovedretningen og intensjonen med meldingen, 

men kritisk til mangelen på fi nansiering som følger 

med de gode tiltakene. 

– Hvis det ikke bevilges mer penger, er jeg redd 

innføringen av valgfag vil bli mer symbolpolitikk 

enn realitet, sier Handal.

– Lav lønn fører til iQ-dropp 

En ny studie viser at mennene som har utdannet seg til lærere gjennom de 

siste tiårene, skåret stadig dårligere på evnetesten da de var på sesjon. 

Forskere ved Norges Handelshøyskole mener lav lønn har mye av skylden. Men 

andre forskere advarer mot å sette likhetstegn mellom IQ og gode lærere. 

Politikk 

– Papirmølla må reduseres 

– arbeidstiden i skolen må 

balanseres bedre. Vi må 

diskutere konkret hvordan 

papirmølla til lærerne skal 

reduseres, sier aps nestleder 

Helga Pedersen. 

tekst og foto Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

Sammen med lederen for Kirke-, utdannings- og 

forskningskomiteen på Stortinget, Marianne Aasen, 

slår Pedersen et slag for skolepolitikken. 

Arbeiderpartiet skal bli tydeligere i sin skolepoli- 

– skolen må snakkes opp 

Helga Pedersen sier framsnakking er viktig for 

å få flere til å ville bli lærere. 

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det mangle mellom 

14.000 og 18.000 lærere i 2020 dersom ikke 

noe gjøres. En utfordring er å få hevet statusen til 

dem som jobber i skolen. 

– Det gjør vi ved å snakke opp skolen, ikke ned. 

Det har vært tendenser til svartmaling av yrket. Vi 

har utfordringer i skolen, men resultatene går rett 

tikk, og ambisjonene er at læreren skal bruke tiden 

på å undervise. 

– Hvordan skal dere få det til? 

– Lærere og rektorer må få redusert papirmølla. 

Dessuten skal alle framtidige læreplaner være 

nasjonale. Vi må diskutere konkret hvordan vi skal 

fjerne tidstyven, sier Pedersen. 

Det satses for lite på etter- og videreutdanning av 

lærere, meldes det fra landets lærerværelser. 

– Hva med å åpne lommeboka skikkelig? 

– I år er det ubrukte etter- og videreutdanningsmidler 

på budsjettet. Dette skulle være et spleiselag 

mellom stat og kommune. Det skal det fortsatt 

være, men jeg mener vi må diskutere modellen for 

tildeling av disse midlene, sier hun. 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fikk ikke 

vei. Vi har flere lærere, og flere vil bli lærere, sier 

Pedersen til Utdanning. 

– Vil ikke høyere lønn lokke flere studenter? 

– Innholdet i skolen og lærergjerningen er like 

viktig som lønn. Jeg kjenner mange lærere, men 

de er ikke lenger i skolen. De sier det er for mye 

møteaktivitet, papirarbeid, læreplanarbeid og mye 

annet som ikke har med undervisning å gjøre. Her 

må vi gjøre noe, sier hun. 

nye brannslukningsapparater på plass 

Oslo kommune har fjernet samtlige CO 2 -brannslukningsapparater fra skolene i 

byen og erstattet dem med nye, etter at det ble funnet en feil som skapte frykt 

for at apparatene kunne eksplodere. 13. oktober ble flere tusen elever sendt 

hjem. Også i Kristiansand erstatter kommunen slike apparater. 

Arbeiderpartiet skal bli 

tydeligere i sin skolepolitikk, 

og ambisjonene er at 

læreren skal bruke tiden 

på å undervise, ikke på 

papirarbeid. 

iLL.-/arkiVfoto: INguNN B. CHrIStENSEN 

gjennom en norm for lærertetthet i skolen, men 

sendte i stedet ut på høring et forslag med to alternativer: 

en fast norm per skole eller en fast norm 

per kommune. 

– Jeg er åpen for å se på hvordan en slik norm 

skal fastsettes, sier Pedersen. 

– Hvor mange elever er det forsvarlig for én lærer å ha i 

et klasserom? Er 25 for mange? 

– Jeg vil ikke komme med et konkret tall. 25 kan 

være forsvarlig ett sted og uforsvarlig et annet. Det 

handler om elevsammensetning og fag. Lokale forhold 

spiller også inn, sier hun. 

– Viktig at ledelsen 

engasjerer seg 

Lederen for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 

på Stortinget, Marianne Aasen, sier til 

Utdanning at hun setter pris på at Helga Pedersen 

nå engasjerer seg ekstra i skolepolitikken. 

– Det er veldig fint at alle i ledelsen i Ap engasjerer 

seg i skolepolitikk. Jeg er like fornøyd når alle 

lokalpolitikerne gjør det. Når man skal ha et bredt 

engasjement rettet mot et felt, er det alltid en fordel 

at partiledelsen er med, sier Aasen. 

Les hele intervjuet på 

utdanningsnytt.no/helga2011 


Aktuelt navn 


Ellen Beate 

Sandseter 

(39) 

Hvem 

Førsteamanuensis ved 

Dronning Mauds Minne 

Høgskole. 

Aktuell 

Vant Best Published 

Paper Award EECERJ 

2011 (European Early 

Childhood Education 

Research Journal) for 

artikkelen «The Dynamics 

of Early Childhood 

Spaces: Opportunities 

for Outdoor Play?». 

«Hvis vi fratar 

barna all mulighet 

for utfordringer og 

spenning i leken, 

er vi på ville veier.» 

Risikopromotøren 

Ellen Beate Sandseter misliker lekeplasskontrollører. Nå har hun og 

kollegaene vunnet en prestisjetung forskningspris for en artikkel om 

risikofylt lek. 

tekst Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

Foto Dronning Mauds Minne 

Hva handlet den prisbelønte artikkelen om? 

Det var en oversiktsartikkel som innledet et spesialnummer 

om utendørs lek og læring. Dette er et 

litt nytt forskningsområde, og sjefen i tidsskriftet 

sa at vår artikkel hadde ligget som den mest leste 

i veldig lang tid. Så jeg føler vi har fått satt fokus 

på tematikken internasjonalt. 

Hvorfor er utendørs lek viktig? 

Innetiden er gjerne mer regulert og voksenstyrt, 

mens uteområder, særlig naturen selv, er en fantastisk 

arena for å oppleve motorisk kompetanse 

og mestring. Det gir mer handlingsrom for barna, 

men forskningen viser at dette er en type lek som 

er i ferd med å forsvinne. I samfunn som USA er 

barn, i alle fall i urbane strøk, nå på et vis koblet 

helt fra naturen. 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? 

Forskeren og psykologen James J. Gibson. Han 

utviklet en teori om hvordan man tolker sine 

omgivelser ut fra hva slags funksjon de har for 

en, noe jeg har brukt i min egen forskning. Ellers 

er jeg fascinert av Jo Nesbø, som er så til de grader 

allsidig kreativ. 

Hvem ville du gitt straffelekse? 

Til alle de private lekeplasskontrollørene som 

driver en form for skremselspropaganda overfor 

barnehageeiere og lekeplasseiere. Dette har blitt 

en privat business hvor de lager rapporter om alt 

som er livsfarlig på lekeplasser, ofte steder hvor 

det aldri har skjedd skader. Vi må holde hodet 

kaldt når det kommer til sikkerhetshysteriet. 

Hvis vi fratar barna all mulighet for utfordringer 

og spenning i leken, er vi på ville veier. 

Hvilke lag og foreninger er du medlem av? 

Jeg seiler og er aktiv i Trondhjem Seilforening. 

Jeg er også med i Den Norske Turistforening og 

Trondhjem Skiklub, pluss diverse forskningsnettverk. 

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? 

Jeg leser mye, så jeg rekker som regel å lese det 

meste av det jeg ønsker. Nå holder jeg på med 

«Den hemmelige historien» av Donna Tartt. Den 

handler om eksentriske studenter som studerer 

klassisk språk på et amerikansk college, ispedd 

litt mord og mysterier. En blanding av krim og 

filosofi fra collegemiljøet er selvsagt spennende 

for en som er innenfor «bransjen». 

Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? 

De som kjenner meg, vil antakeligvis si at jeg 

alltid tar opp frustrasjoner direkte med den det 

gjelder. Men hvis jeg ikke kan gjøre det, så trener 

jeg eller gjør noe fysisk. 

Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? 

Et bilde fra morgenen etter vi var kommet opp på 

hytta på fjellet og våknet til et helt hvitt snølandskap. 

Og så la jeg ut melding på søndag hvor jeg 

anbefalte magasinet Fri Flyt sin film-tour, ettersom 

jeg hadde vært på Oppdal og sett to av deres 

fantastiske skifilmer. 

Hvilke tvangshandlinger har du? 

Jeg er litt systemfreak. Det vil si at jeg skriver lister 

og liker at det er systematisk rundt meg. Mannen 

min vil nok si at jeg har litt tvangshandlinger mot 

smuler og rusk på gulvet. Jeg liker ikke at det knaser 

under føttene inne, så da er jeg raskt fremme 

med støvsugeren. 

Hva er ditt bidrag for å redde verden? 

Hvis jeg kan bidra til at barn får litt bedre vilkår 

for utelek i fremtiden, skal jeg være godt fornøyd.

Ut i verden 

Universitetskåring 

Vestkysten overtar 

førsteplassen 

California Institute of Technology ligger i Pasadena utenfor Los Angeles. 

FOTO WIKIMEDIA COMMONS 

California Institute of Technology 

(Caltech) har gått helt til topps i den 

årlige rangeringen av verdens universiteter. 

Harvard University nord for 

New York må i år dele andreplassen. 

Rangeringen Times Higher Education 

World University Rankings 

2011–12 utføres av informasjonsselskapet 

� omson Reuters. 

Det er fortsatt amerikanske universiteter 

som dominerer lista, med sju 

universiteter blant de ti beste. Den 

største overraskelsen er at Harvard 

ikke lenger er nummer én, for første 

gang på åtte år, men deler andreplassen 

med Stanford. Det er nå California 

Institute of Technology (Caltech) 

som er rangert som verdens ledende 

universitet. 

Utenfor USA er det Storbritannia 

som har fl est universiteter på topp 

200, representert med 32 universiteter 

etterfulgt av Nederland og Tyskland 

med 12 hver. Canada har ni og 

Australia sju på lista. 

Når � omson Reuters har gitt universitetene 

rangeringer, har de sett på 

13 faktorer, blant annet en akademisk 

undersøkelse og 50 millioner krediteringer 

verden over. 

Den høyeste rangeringen utenfor 

USA og Storbritannia er ETH Zürich 

– Swiss Federal Institute of Technology, 

på 15. plass. Sveits med sine 8 

millioner innbyggere har tre universiteter 

blant de 70 beste. Italia er ikke 

representert på lista, mens de fl este 

universitetene i Frankrike og Irland 

faller på rankingen. 

Det høyest rangerte asiatiske universitetet 

er University of Tokyo på 

30. plass. 

Universitetet i Oslo er rangert som 

nummer 181, mens Universitetet i 

Bergen inntar 191. plass. 

Se lista over de 200 beste universitetene 

på utdanningsnytt.no. 

Arbeid med ord 

www.arbeidmedord.no 

BEGYNNEROPPLÆRINGEN 

I MATEMATIKK 

NYHET!! 

Ny serie med bøker! Matematikk 1. trinn. 

* Mange oppgaver * Systematisk oppsett 

* Tallforståelse * Addisjon/subtraksjon 

* Mange øvelser i å skrive tall * Egen lærerveiledning 

* A5 format kr 50,- per bok * Bokmål og nynorsk 

REPETERT LESING 

EFFEKTIV LESEMETODE 

Materiell for barne- og ungdomstrinn, vgs og voksne 

NYHET!! 

Repetert lesing ABC 

1. og 2. klassetrinn 

20 historier + ordtrening 

Repetert lesing 1–3 

3. og 4. klassetrinn 


Repetert lesing 4–6 

5.–7. klassetrinn 


Oppgavemiks. Artikler 1-6 

7.–10. klassetrinn, vgs, vo 

72 artikler i seks hefter 

Innhold m.m.: 

• Lesing av historier/artikler, 

to nivå i hver serie 

• Ordtrening av høyfrekvente ord 

• Kopieringsoriginaler 

• Bokmål og nynorsk 

• Pris kr 400,- pr. hefte 

• Dersom digital versjon ønskes, 

kommer mva. i tillegg. 

Les mer: 


Arbeid med ord 

Læremidler A/S 

Tlf.: 380 33 002 

sven@arbeidmedord.no 


11 | UTDANNING nr. 17/21. oktober 2011

finner ikke 

de skoleløse 

ungdommene 

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 

Hovedsaken 

FRAFALL 

Trenger oppfølging:

Christopher Frost (20) tok selv 

kontakt med oppfølgingstjenesten. 

To dager etter var han i jobb. Én av 

fire ungdommer som var utenfor 

skole eller arbeidslivet i fjor, ble 

ikke funnet. 

Skogstur: Christopher Frost (20) er på skogstur 

med barna i Teie kirkes barnehage. Etter et 

halvt år foran dataskjermen på gutterommet 

hjalp oppfølgingstjenesten ham med å få jobb i 

barnehagen. 

13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Haugland, funksjonsleder for oppfølgingstjenesten i Nord- 

Trøndelag. 

Inntakskontorene får avbruddsmeldinger fra skolene og sender 

dem videre til oppfølgingstjenesten. Tjenesten skal finne 

ungdommene og forsøke å få dem tilbake på skolebenken. Det 

klarer de ikke alltid. Verken å finne dem eller å få dem tilbake. 

– Før var det vanlig å sende brev. Nå ringer vi, leter i folkeregisteret, 

på Facebook, googler og gjør alt vi kan for å finne 

dem, sier leder for oppfølgingstjenesten i Tønsberg, Stig Morten 

Høihilder. 

Tilbake på skolen 

Vestfold er fylket med flest ansatte i oppfølgingstjenesten. I dag 

har de 45 ansatte. En oversikt fra 2009 viser at enkelte fylker 

hadde fire ansatte, mens Vestfold også da toppet lista. De ansatte 

skal finne og veilede ungdommene som ikke går på videregående. 

– Det er ikke bra, verken for ungdommene selv eller for samfunnet, 

at de faller utenfor skolen. Hovedoppgaven er å sluse 

ungdommene tilbake til skolen, sier Høihilder. 

Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post til Utdanning at 

de er fornøyde med at ikke enda flere er ukjente. For få år siden 

var nemlig antall unge OT ikke kom i kontakt med, dobbelt 

så høyt. Ny giv, Gjennomføring i videregående opplæring, er 

en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående 

opplæring, og prosjektet skal styrke oppfølgingstjenesten. Ny giv 

har fokus på både overgangen fra ungdomsskole til videregående 

og oppfølging av de unge som er på vei til å droppe ut, og 

prosjektet vil også ha bedre statistikk og oversikt over de unge 

som er utenfor opplæring og arbeid. De som jobber i OT, ser at 

det er behov for forbedringer. 

– Vi bruker mye ressurser på å finne disse ungdommene, sier 

Høihilder. 

Skoleåret 2010–2011 fikk oppfølgingstjenestene i fylkene ikke 

kontakt med 23 prosent av ungdommene de søkte etter. Det 

foregående skoleåret var det 30 prosent. 

I Nord-Trøndelag har man også planer om en mer moderne 

tilnærming for å få ned tallet på ukjente. 

– Vi skal ha kontakt med Nav, helsesøstre, barnevern og andre 

som møter ungdommene. Og vi må bruke sosiale medier mer. 

Men det går en grense for hvor oppsøkende vi skal være. Vi er 

jo ikke forfølgingstjenesten, sier Toril Haugland. 

I den eldste aldersgruppa er det flest ukjente. I hele landet er 

andelen ukjente ungdommer 16 prosent blant unge på 16 og 17 

år, 30 prosent for dem på 20 og 21 år. Christopher Frost er i den 

eldste gruppa og fikk hjelp i siste liten. 

Lykke for barnehagen 

I tre lange år holdt Christopher ut på skolebenken. Studiespesialisering 

var ikke det riktige valget for den unge gutten, men 

han holdt ut. For å bli russ. 

- Jeg er ikke glad i skole, men jeg klarte nesten å fullføre, sier 

Christopher. Han gikk tida ut, men bestod ikke i alle fag. De 

fem fagene han ikke klarte, skal han forsøke å ta opp igjen som 

privatist på kveldstid. Noe mer skole blir det ikke. 

- Jeg skal aldri på en skolebenk igjen, sier Christopher. Etter 

de tre årene på videregående dro Christopher i militæret. Der 

fikk han en ryggskade og kom hjem igjen før jul i fjor. Hjemme 

hadde han verken skole eller jobb å gå til. Det ble en sløv vinter, 

og etter sommerferien ville han ut i arbeidslivet. Teie kirkes 

barnehage er takknemlig for det. 

- Når man får tilbud om å få inn noen gutter, takker man ja. 

Christopher orker jo å leke med dem på en helt annen måte enn 

det vi voksne damene gjør, sier Tonje Elisabeth Gjølstad, leder 

i Teie kirkes barnehage. Å inngå kontrakt med oppfølgingstjenesten 

i Vestfold er enkelt. Arbeidsgiver betaler ikke lønn til 

den ansatte, det gjør Nav, og barnehagen kan si opp kontrakten 

på dagen dersom arbeidstakeren ikke fungerer i jobben. Som 

> 

Leder av oppfølgingstjenesten 

i Tønsberg, Stig 

Morten Høihilder gjør det 

han kan for å finne ungdommene 

som er utenfor 

skole og arbeidsliv. 

«Det skal jo 

ikke finnes 

ukjente. Vi 

må få tak i 

dem.» 

Toril Haugland, 

funksjonslederen for 

OT i Nord-Trøndelag 


Hovedsaken 

frafall 


Én av fire i tiltak 

I juni 2010 var det 7051 ungdommer som oppfølgingstjenesten 

ikke hadde fått kontakt med, mens det på samme 

tidspunkt i 2011 var 4711 ungdommer i denne kategorien. 

I juni 2011 var totalt 4413 ungdommer i tiltak i regi av Nav. 

I tillegg var 785 ungdommer i ulike former for opplærings- 

og praksistiltak i regi av fylkeskommunen. 1566 ungdommer 

takket nei til hjelp fra oppfølgingstjenesten skoleåret 

2010–2011. 

I tillegg er det ei gruppe ungdommer som oppfølgingstjenesten 

ikke lykkes med å finne tilbud til, eller som takker nei til 

tilbudene de får. I skoleåret 2010–2011 gjaldt dette 1093 

ungdommer. Kilde: Ungdom utenfor opplæring og arbeid – 

status fra oppfølgingstjenesten per 15. juni 2011 

«Nå er jeg 

liksom mer 

med. Med i 

livet på en 

måte.» 

Christopher Frost 

arbeidsgiver forplikter barnehagen seg til å gi 

Christopher opplæring. 

Vil ikke på skolen 

På landsbasis har nær halvparten av ungdommene 

som OT prøver å få tak i, ikke engang søkt videregående 

skole. 4250 av ungdommene i oppfølgingstjenesten 

slutter i løpet av skoleåret, og 4211 takket 

nei til plass. Å gi disse ungdommene tilbud om 

enda mer skole, fører ikke alltid fram. Praksisplass 

er mer populært, har OT i Vestfold erfart. 

– Kontrakten som er utformet for praksisplasser, 

gjør det lettere for oss å si ja til å ta imot ungdommer. 

Når vi får sånne som Christopher, er vi 

veldig fornøyde, sier Gjølstad i Teie kirkes barnehage. 

Oppfølgingstjenesten i Vestfold har hatt stor 

suksess med å plassere ut ungdommer i arbeidslivet. 

Av alle ungdommene de kontaktet for to år 

siden, hadde 282 behov for tiltak gjennom OT. 

I fjor kontaktet OT dem igjen for å høre hva de 

gjorde. 87 prosent av dem var i det tjenesten definerer 

som «meningsfylte aktiviteter». Jobb, skole, 

lærekontrakt, tiltak hos Nav eller OT eller i høyere 

utdanning. 

– De fleste bedrifter er positive til å få ungdommer 

fra oss. Og ungdommene er enda mer for- 

Frafall er kostbart 

Hvis andelen av et kull som fullfører videregående 

opplæring, øker fra 70 til 80 prosent, kan 

den samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 milliarder 

kroner for hvert kull. Det viser rapporten «Kostnader 

av frafall i videregående opplæring» som 

Senter for økonomisk forskning har gjennomført 

for Kunnskapsdepartementet. 

Forskerne finner at personer som ikke har 

fullført videregående opplæring, generelt klarer 

seg mye dårligere på arbeidsmarkedet når de er i 

nøyde. Veldig mange av dem vi tar kontakt med, 

har forsøkt skole og ikke fått det til å fungere. Det 

er vanskelig å få dem tilbake til klasserommet, 

men etter ett år i jobb får mange en helt annen 

motivasjon. De ser at de trenger litt utdannelse, 

sier OT-rådgiver i Tønsberg, Nils Mogensen. 

Regjeringa har lenge fokusert på frafallet i videregående 

skole og har startet blant annet prosjektet 

Ny giv. I en pressemelding har arbeidsministeren 

sagt at videregående skole er den sikreste veien 

til arbeid. 

tjueåra, enn de som har fullført. Sannsynligheten 

for å være arbeidsledig, uføretrygdet, fengslet eller 

motta sosialhjelp er større for dem som ikke har 

fullført. Det viser rapporten «Frafall fra videregående 

opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for 

unge voksne». Den beskriver omfanget av frafall 

for elever som gikk ut av grunnskolen mellom 

1993 og 2003 og viser de unge voksnes situasjon 

på arbeidsmarkedet sett i lys av om de har fullført 

videregående opplæring eller ikke. 

Sultne hender: Grovbrød 

med smør smaker godt i 

skogen. 

Hjelperen: Nils Mogensen 

er rådgiver i oppfølgingstjenesten 

i Tønsberg. Det 

tok ham to dager å finne 

jobb til Christopher.

Fornøyd leder: Leder i Teie kirkes barnehage er glad for å 

ha fått Christopher og to nye hender i arbeid. 

–Derfor er det viktig å legge til rette for at flest 

mulig fullfører videregående utdanning. Særlig 

viktig er det å ta tak i dem som står utenfor 

både skole og arbeid, og hindre at disse blir stående 

utenfor over tid, sa arbeidsminister Hanne 

Bjurstrøm i en pressemelding i forbindelse med en 

konferanse om Ny giv. Også næringslivet er med 

på satsingen på ungdommene. Nils Mogensen i OT 

i Tønsberg får positive svar når han ber om praksisplass 

til ungdommene. 

– Det er veldig mange i bedriftene som kjenner 

seg igjen i ungdommene. Mange har stått der selv, 

skoletrøtte og uten utdanning. Omsorgen for ungdommene 

ligger der, sier Nils Mogensen. Han har 

nettopp fulgt ei ung jente på jobb i en klesbutikk. 

- Butikksjefen der sa at hun selv hadde begynt i 

praksisplass der, og nå var hun altså sjef, sier Nils. 

Med i livet 

Den årlige undersøkelsen Education at a Glance 

viser at bare 57 prosent av unge fullførte videregående 

på normert tid i skoleåret 2008–2009. 

Det er ti prosent under det internasjonale gjennomsnittet 

i fullføring på videregående skole. Det 

er særlig på yrkesfaglige programmer Norge har 

store utfordringer. Likevel klarer Norge å utdanne 

mange til fagbrev hvert år. Det skyldes blant annet 

ulike praksisordninger. Etter ett år i praksis slik 

Christopher er, kan man gå videre i en praksiskandidatordning 

som gir fagbrev. 

I skogen er barn og voksne i ferd med å pakke 

sekkene. Klokka nærmer seg to, og dagen er snart 

over. 

– Tida går kjempefort. Først er det mandag, og 

så plutselig er det helg igjen, sier Christopher. Han 

har bestemt seg for at han vil fortsette å jobbe med 

barn, også etter at dette praksisåret er over. Han er 

glad han kom seg ut av gutterommet. 

– Nå er jeg liksom mer med. Med i livet på en 

måte. 

«Ny giv» får 

20 millioner til 

I forslag til nytt statsbudsjett vil regjeringa bevilge 

ytterligere 15 millioner kroner til tiltak på ungdomstrinnet 

som skal medvirke til lavere frafall i videregående 

opplæring. 

Regjeringen vil utvide prosjektet 

Ny giv til flere kommuner. Allerede 

på den nasjonale Ny giv-konferansen 

i Oslo 7. september røpet ministeren 

at regjeringa kommer til å satse enda 

mer på å få ungdom tilbake på skolen 

og holde dem der. 

På konferansen kom det fram at 

2300 tiendeklassinger har fått forsterket 

opplæring i lesing og regning 

i vårsemesteret. De har fått oppfølging 

i overgangen til videregående 

skole. 650 lærere har fått skolering. 

Ministrene som deltok på møtet, 

understreket også hvor viktig det er å 

sikre de grunnleggende ferdighetene 

allerede tidlig i grunnskolen. En bør 

ha arbeidslivet i tankene veldig tidlig, 

var holdningen. 

– Det er utrolig viktig å sikre en 

koordinering også på regjeringsplan 

mellom arbeids- og utdanningssiden, 

og her kan det nordiske samarbeidet 

også vise sin verdi, sa Nordisk 

ministerråds generalsekretær Halldór 

Ásgrímsson på møtet. Rapporten 

«De nordiske landes indsats mod 

ungdomsarbejdsløsheden», som lå 

til grunn for debatten, er bestilt av de 

nordiske ministerrådene for utdanning 

og arbeidsliv. 

Lekekamerat: Kasper 

Haugen Solvang og Noah 

Solberg bruker 

Christopher som 

klatrestativ. 

17 | Utdanning nr. 17/21. oktober 2011

Christopher Frost (20) deler ut brød til de femten barna som 

er på skogstur. De sitter på et avsagd tre. En times gåtur fra Teie 

kirkes barnehage i Tønsberg. 

– Skal du ha enda en? ler Christopher mot en av de sultne 

fi reåringene. Det er høst og fi nt vær, og barna leker indianer, 

studerer steiner og klatrer. Christopher er klatrestativ. 

– Han er veldig populær, sier leder Tonje Elisabeth Gjølstad. 

Hun smiler og ser på barna som omringer den unge gutten. For 

noen måneder siden var ikke Christopher i skogen, omgitt av 

barn og trær. Han satt hjemme på rommet. Satt foran datamaskinen 

om natta, og sov om dagen. 

– Jeg var hjemme et halvt år. Det er jo veldig deilig å kunne 

sove til ett om dagen, sier han. Men legger til: – Men man kan 

jo ikke fortsette sånn. Og dette er bedre. 

Ingen skal være ukjent 

Ikke alle unge er like heldige som Christopher. Ungdommer 

som ikke søker, som takker nei eller slutter på videregående 

skole, blir kontaktet av oppfølgingstjenesten. Men det oppnås 

ikke alltid kontakt. I skoleåret 2010–2011 klarte ikke OT å fi nne 

4711 av de ungdommene de forsøkte å få kontakt med. Det er en 

� erdedel av ungdommene i gruppa, viser en rapport fra Utdanningsdirektoratet. 

Oslo, Nord-Trøndelag og Finnmark har hatt 

minst lykke i jakten. I forrige skoleår fi kk OT i de tre fylkene 

bare tak i litt over halvparten av ungdommene i målgruppa. 

I Finnmark nådde tjenesten bare ut til 39 prosent av de unge. 

I Nord-Trøndelag mener OT at noe av grunnen til det dårlige 

resultatet er registreringsrutiner. Men også arbeidsrutiner. 

– Vi har ringt og sendt brev til ungdommene, men nå har vi 

gått gjennom rutinene våre. Vi har laget et bedre system for å få 

tak i dem, sier Toril Haugland, funksjonslederen for OT i Nord- 

Trøndelag. Dette fylket er registrert med 48 prosent ukjente. 

– Det skal jo ikke fi nnes ukjente. Vi må få tak i dem, sier 

14 | UTDANNING nr. 17/21. oktober 2011 

Hovedsaken 

FRAFALL 

Flere tusen unge slutter på videregående denne høsten. I � or 

var fl ere enn 20.000 unge utenfor opplæring og arbeid. Noen 

har ikke søkt videregående, andre har ikke møtt, og mange 

har sluttet. Høsten er høysesong for frafall. 

TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no og Fred-Harald Nilssen 

FOTO Erik M. Sundt 

Videregående skole: 

Frafallstid 

Haugland. I Oppland, Agderfylkene, Telemark og Vestfold er 

færre enn fem prosent ukjente. 

Slutter til høsten 

Christopher har gjennomført tre år på videregående skole. Men 

da han forlot skolen, var det uten papirer. Det var en del fag han 

ikke bestod. 20 år gammel og uten vitnemål og jobb skjønte 

han at han trengte hjelp. Oppfølgingstjenesten (OT) i Tønsberg 

ble redningen. 

– En kamerat av meg fi kk hjelp av oppfølgingstjenesten i 

Tønsberg. Jeg fant ut at jeg kunne prøve, jeg også. Vi hadde et 

møte en onsdag. To dager senere hadde jeg jobb, sier Christopher 

fornøyd. 

Barna ler mot ham. De er også fornøyde med at han fi kk 

praksisplass i barnehagen. Oppfølgingstjenesten skal hjelpe 

unge som er mellom 15 og 21 år. Og nå er det travelt på kontorene 

rundt om i landets fylker. Høstferien blir for mange unge 

de første fem dagene av en lang ferie. Tall fra Vestfold viser at 

september er den verste frafallsmåneden. I � or sluttet 105 elever 

på videregående den høstmåneden. Hordaland fylke har også 

tall som viser at høsten er høysesong for drop-out. Etter jul er 

det langt færre som faller fra. 

– Det er før jul at ungdom når den beslutningen at dette går 

ikke, sier Knut Erik Gissel på inntakskontoret i Hordaland. 

En av grunnene til at unge slutter i september, er at de har rett 

på skoleplass fram til de er 21 år, men de har bare rett på tre skoleår. 

For ikke å bruke opp et skoleår må de som mistrives eller 

skjønner at de har søkt feil linje, bytte eller slutte før 1. oktober. 

– Det er en del som slutter strategisk, og da forsvinner de nå i 

disse dager, sier Gissel. Flesteparten av alle som dropper ut, gjør 

det før jul. Den samme trenden ser man i hele landet. 

– Det er selvsagt fl ere som slutter i september. De som står 

i fare for å slutte, velger ofte å gjøre det før oktober, sier Toril 

Motivert: En praksisplass 

har motivert Christopher 

Frost (20) til å ville 

lære mer om barne- og 

ungdomsarbeid.

Morsmål 


Kort og godt 

Huk, iskay, 

kimsa! 

I Andes� ella i Peru får 

quechuaindianarane undervisning 

på spansk. Problemet 

er at dei lærer lite og sluttar 

skulen. Dermed er det vanskeleg 

å kjempe seg ut av fattigdom 

og undertrykking. 

Hei Verden utdannar tospråklege 

lærarar og lager skulebøker 

på quechua. 

Gjennom kampanjen 

«Snakk så eg forstår!» inviterer 

skuleaksjonen Hei 

Verden norske elevar til å 

engasjere seg for at quechuaborn 

skal få gå på skule og 

lære på eit språk dei forstår. 

For meir informasjon sjå 

www.heiverden.no/newsread/nynorskkampanje_ 

index.aspx 

Mobbing 

Pris til mobbeforsker 

5. august mottok mobbeforskeren professor Dan 

Olweus 2011-prisen for ”Fremragende bidrag til 

internasjonal spredning av psykologisk kunnskap” 

(Distinguished Contributions to the International 

Advancement of Psychology) av det amerikanske 

psykologforbundet APA. 

Olweus har arbeidet i 40 år ved Universitetet i Bergen 

og er nå tilknyttet RKBU Vest, Uni Helse, Bergen. 

I begrunnelsen for prisen ble det blant annet understreket 

at Olweus har spilt en avgjørende rolle for forandringen 

i synet på mobbing som har funnet sted i en 

rekke land i senere år, heter det i pressemeldingen fra 

RKBU Vest. Det endrete synet har også nedfelt seg i 

egen lovgivning mot mobbing i mange land, inklusive 

Norge, Sverige, England og USA. 

Regionsenter for barn og unges psykiske helse og 

Barnevernets utviklingssenter har nå fusjonert til 

RKBU Vest. 

«Gi en mann en fi sk, og han vil spise hele dagen. Lær ham å 

fi ske, og han vil alltid kunne spise.» 

Kinesisk ordtak 

Huk, iskay, kimsa, tawa, pichqa, suqta, qanchis, pusaq, isqun, chunka. 

Hei Verden arbeider for at born som denne jenta i Cusco skal lære å 

telje til ti på sitt eige språk, quechua, ikkje berre på spansk. Kjelde for 

tala: Wikipedia. FOTO DONKEET, WIKIMEDIA COMMONS 

Konkurranse 

12 riskorn for hvert rette svar 

7.- 18. november kan 10.-klassinger over hele 

landet konkurrere om å gå til topps i kunnskapskonkurransen 

Freerice, som arrangeres av Verdens 

matvarefond. For hvert riktige svar betaler 

sponsorene for 12 riskorn 

for å avhjelpe sult i fattige 

land. Konkurransen 

skjer på Internett, og i 

konkurranseperioden kan 

deltakerne spille så mye 

de vil. De seks kunnskapskategoriene 

er: engelsk, 

geografi , språk, matematikk, 

kunst og kjemi. For 

mer informasjon se www. 

freerice.com 

FOTO SXC 

Mat og helse 

Fett nok? 

Mange kan med 

fordel kutte ned 

på fettforbruket 

sitt for å redusere 

risikoen for overvekt, 

diabetes og 

hjerte- og karsyk- FOTO SXC 

dommer. Det er 

imidlertid viktig at kroppen får nok fett for å ha nok 

energi til å konsentrere seg om skolearbeid eller å 

trene på kveldstid, understrekes det i Fettskolen, 

et nytt undervisningsopplegg beregnet for 9. trinn. 

Målet er å gi elevene økt kunnskap om fett og bruk 

av fett i matlaging. Når elevene har jobbet seg gjennom 

Fettskolen, enten som undervisningshefte eller 

på Internett, skal de ha tilegnet seg kunnskap om 

fett i henhold til kompetansemålene i Læreplanen 

for mat og helse. Mer informasjon: fettskolen.no 

Skrivekonkurranse om 

makt og forpliktelser 

Amnesty International utlyser en konkurranse der 

barn og unge inviteres til å skrive om det de har på 

hjertet, under overskriften «Makt forplikter». 

I utlysningsteksten skriver Amnesty at norske 

bedrifter ikke lenger bare opererer i Norge: 

«De har virksomhet i Kina, USA, Nigeria og 

mange andre steder i verden. Bedriftene har mye 

makt og påvirker samfunnsutviklingen. Vi vet 

dessverre at bedrifter har bidratt til alvorlige 

menneskerettighetsbrudd og ødelagt livsgrunnlaget 

til tusenvis mennesker.» 

Amnesty viser til Nigeria hvor oljeselskaper har 

tjent masse på oljeutvinning. 

«Samtidig har omfattende oljesøl ført til 

mangel på rent vann og til hudsykdommer og pusteproblemer 

for menneskene som bor der. Er det 

sant at makt forplikter? Er det riktig at bedrifter 

kan tjene penger uten å ta ansvar for hvilke konsekvenser 

det har for lokalbefolkningen?» 

Vinnerbidraget blir trykket i desemberutgaven 

av tidsskriftet «Q barnekultur». Bidraget blir 

også lest opp på pepperkakeutstillingen Shitty 

Cities i Oslo i desember, som følger opp fjorårets 

utstilling «Slum City» som tok opp boforhold i 

slumbyer. Tre personer vil vinne klær fra kleskjeden 

Activist. 

Juryen består fem ungdommer, og alle under 18 

år kan bidra i konkurransen. 

Les mer om konkurransen på http://www. 

amnesty.no/.

Aktuelt 

Lokker lærerstudenter 

med stipend 

Evenes kommune i Nordland vil ha fl ere lærere og 

lokker studenter med stipend. Pedagogstudentene er 

skeptiske. 

TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

Steinar Sørensen, rådmann i Evenes 

kommune, sier til Utdanning at 

studenten forplikter seg til å binde 

seg til ett år per 20.000 kroner, maksimalt 

to års bindingstid. 

– Hvorfor velger dere å gå denne veien 

for å få nye lærere til kommunen? 

– Vi har en godt voksen lærerstokk, 

og vi vet at skolesektoren er 

en storbruker av AFP (avtalefestet 

pensjon, red.anm.). Skulle det bli et 

storuttak av AFP og i 100 prosent, har 

vi ei utfordring når vi ser på søkertilgangen 

til ledige stillinger, sier han. 

Det var under et møte i slutten 

av september at kommunestyret 

enstemmig vedtok å innføre stipendet, 

som gis til studenter dersom de 

binder seg til kommunen, skriver 

Harstad Tidende. 

Sørensen sier til Utdanning at 

dette handler om å kunne drive 

bedre personalplanlegging. 

– Vi kobler dette til den løpende 

personalplanleggingen, og vi bruker 

stipend i den grad vi må for å sikre 

framtidig arbeidskraft. Konkurransesituasjonen 

er slik at vi må være 

på off ensiven, sier han. 

Driver ikke boplikt 

– Så mange titalls tusen kroner kan virke 

lokkende på ungdom i tenårene eller tidlig 

i tjueårene. Er det ikke feil å lokke studenter 

inn i ei utdanning? 

– Nei. Når vi kobler dette opp mot 

den løpende personalplanleggingen, 

vet vi nøyaktig hvor mye AFP-avgang 

vi får om fi re år, og dermed vil det i 

praksis være studenter som allerede 

har startet med utdanningen. Bidrar 

dette til at noen blir lærer, skader 

ikke det. Vi har uansett ikke lokket 

dem urettmessig, sier Sørensen. 

– Gjelder dette kun studenter fra kommunen? 

– Nei, det gjør det ikke. Vi er ikke 

opptatt med å drive med boplikt, sier 

Sørensen. 

Kommunen har ennå ikke fått 

noen henvendelser. 

– Enn så lenge har det vært stille, 

men dette er jo fortsatt nokså nytt, 

sier han. 

Ordningen kan tidligst tre i kraft 

i 2012. 

Studentene er skeptiske 

Leder for Pedagogstudentene i 

Utdanningsforbundet, Ida Sandholtbråten, 

sier til Utdanning at de 

er skeptiske til slike ordninger. 

– Dette handler om å gi studenter 

et økonomisk tilbud i en tid hvor 

penger betyr mye, og tilbudet vil 

binde studentene over en lengre 

periode. Selv om vi ser behovet for 

tiltak for å rekruttere lærere til de 

nordligste kommunene, er dette ikke 

en ønskelig ordning, sier hun. 

Nordlandskommunen Evenes gir 40.000 kroner i stipend per år per student som binder 

seg til å undervise i kommunen etter utdanning. 

ILL.-/ARKIVFOTO INGER STENVOLL 

PS-lederen sier det er først og 

fremst andre arbeidsvilkår og ønsker 

som bør ligge til grunn når man 

bestemmer bosted. 

– I tillegg burde låne- og stipendordningen 

fra Statens lånekasse 

sørge for at studenter klarer seg 

gjennom studietiden, ikke enkelte 

stipendordninger som binder studenter 

til bosetting, sier hun. 

– I dette tilfellet handler det om å gi 

støtte til studenter som allerede er i gang 

med studiene. Vil ikke dette være et godt 

tilskudd til lån og stipend når det snakkes 

så mye om at Lånekassen ikke bidrar 

nok? 

– Det er ikke kommende arbeidsgiver 

som skal sørge for nok å rutte 

med i studietiden. Det må sørges 

for gjennom gunstige ordninger fra 

Statens lånekasse. Dette er en gulrot 

som kan virke fristende under studietiden, 

men som på lang sikt kan 

bære med seg større forpliktelser enn 

ønskelig, sier Sandholtbråten. 


Anne B. Ragde: 

– Hun fi kk fram 

det beste i oss 

– Hun var vår store mor, som visste best og kunne 

alt, sier forfatter Anne B. Ragde om favorittlæreren 

sin, «frøken» Sivertsen i 1.–3. klasse på Berg skole i 

Trondheim. 

tEKSt LENA OpSEtH | lo@utdanningsnytt.no 


Min favorittlærer 

Ragde forteller videre at sju av jentene og fl ere av 

guttene som begynte sammen i 1. klasse, og som 

fremdeles bor i Trondheim, fortsatt holder kontakten 

og møtes jevnlig. 

– Vi er venner for livet, sier Ragde på telefon 

fra hjembyen. 

– Hun var en rolig person som skapte god stemning 

mellom barna. Roen smittet jo, ler Ragde. 

Da Ragde begynte i 1. klasse i 1964, var «frøken» 

Sivertsen den første autoritetspersonen hun møtte 

utenfor hjemmet. Slik var det for de fl este barna. 

De hadde ikke gått i barnehage, men vært hjemme 

hos mor og far. 

– Vi gledet oss voldsomt til å begynne på skolen, 

til å lære tall og bokstaver. Og vi så opp til «frøken» 

Sivertsen. Ja, for vi kalte henne det, enda hun 

var gift og hadde en sønn, ler Ragde. 

Frøken skrev i minnebøkene deres og limte inn 

glansbilder. 

– Jeg husker vi var opptatt av hvem som hadde 

fått glansbilde med glitter. Frøken betydde mye, 

kunne alt, ga oss trygghet. Hvis noen hadde sett 

henne i byen, snakket vi om det, lurte på hvor hva 

hun skulle, hvor hun hadde vært. 

Aldri kjeft 

Noe av det Ragde husker best, er roen i klasserommet. 

– Frøken snakket lavt, kjeftet aldri. Jeg kan ikke 

huske at hun noen gang behøvde å heve stemmen. 

Når hun gikk rundt i klassen og hjalp oss, var hun 

utrolig omsorgsfull, hun la hånda på skulderen. 

Hun hentet fram det beste i oss. 

– Og så var hun snill, legger Ragde til. 

Hun minnes særlig én episode. Klassen strevde 

med skjønnskrift og innføring med penn og blekk. 

Det ble mange blekkfl ekker som måtte tørkes 

forsiktig opp med trekkpapir. Frøken holdt nøye 

regnskap med trekkpapirbruken. Man fi kk ikke 

nytt før det gamle var inspisert og helt oppbrukt! 

– En gutt i klassen var forferdelig fæl til å søle. 

Jeg husker at «frøken» diskret låste opp skapet og 

ga ham et nytt trekkpapir i all stillhet. Da tenkte 

jeg: Det var veldig snilt av henne! 

Frøken løste alltid problemene i klassen på en 

god måte. 

Skjønnskrift og staving 

Ragde kunne i likhet med de andre i klassen verken 

lese eller skrive da hun begynte på skolen. 

Foto LASSE BErrE 

Eleven 

Hvem 

Forfatter 

Anne Birkefeldt ragde 

født i Odda 

3. desember 1957. 

Cand.philol. fra 

Universitetet i 

trondheim med 

hovedfag i engelsk. 

Debuterte som 

forfatter i 1986. 

Har levd av sitt 

forfatterskap siden 

1988 og skrevet over 

40 bøker. 

Lærer'n 

Hvem 

inger Sivertsen, 

født i trondheim 

25. januar 1926. 

Lærer på Hitra 

1948 –52. 

Levanger lærerskole 

1952–54. 

Lærer på Berg skole, 

trondheim, 1955–91. 

Sluttet som lærer da 

hun var 65.

Den gang ble foreldrene frarådet å lære barna å 

lese. Det skulle skolen gjøre. 

– Før jul hadde alle knekket lesekoden, forteller 

Ragde, som godt kan huske den røde og blå 

blyanten elevene måtte bruke når de skulle lære 

bokstaver: Den røde delen av blyanten ble brukt til 

å skrive vokaler, den blå til konsonanter. Det var 

høytidelig og stor stas. 

– Vi fikk ikke spisse blyanten selv. Blyantspisseren 

var skrudd fast på kateteret, og det var alltid 

en liten spissekø, minnes hun. 

Skjønnskriftsboka med «notelinjer» er et annet 

hyggelig minne. Der skulle bokstavene skrives 

inn i rett størrelse mellom linjene. Nøyaktighet og 

konsentrasjon var en dyd. 

Terpingen på ortografi husker hun også godt. 

– Det var mye øving med dobbeltkonsonanter. 

Pratmakeren 

Ragde har truffet igjen «frøken» flere ganger i sitt 

voksne liv, forteller hun. En gang på 1980-tallet 

var hun til og med på forfatterbesøk i Sivertsens 

klasse på Berg skole. 

– Da var det ikke lenger samme ro i klassen! Og 

elevene var på fornavn med læreren. Det er andre 

tider, slår Ragde fast. 

Hun liker godt å være på forfatterbesøk i skolen 

og skape entusiasme rundt litteratur. 

Men å være lærer? Nei, det kunne hun aldri 

tenke seg. Det er for mye uro, særlig i ungdomsskolen. 

– Det hender at jeg etter et forfatterbesøk setter 

meg i bilkupeen ei stund og bare nyter stillheten, 

sier Ragde, som leende må vedgå at selv var hun 

nok ikke blant de stilleste i klassen. 

– Jeg hadde rollen som pratmakeren. Jeg er 

oppvokst i blokk og måtte finne noe å hevde meg 

med. Jeg var den store fortelleren, den som fortalte 

historier, diktet og overdrev. 

– Når vennegjengen fra 1. klasse møtes, glir jeg 

rett inn i rollen! 

Husker anne 

med stor glede 

«Frøken» Inger Sivertsen blir 

gledelig overrasket når Utdanning 

forteller at Anne B. Ragde har pekt 

henne ut som sin favorittlærer. 

– Jeg er beæret over at Anne ser meg slik, sier 

Sivertsen, som har vært lærer i 36 år og hatt utallige 

elever, men likevel husker Anne godt. 

– Noen elever kommer en bedre i kontakt med 

enn andre, og Anne var en slik elev. Hun var et 

artig menneske som gjorde seg bemerket med 

sin åpne måte å være på. Hun fortalte mye, hadde 

med seg gaver, var veldig interessert i dyr og hadde 

tenkt å bli dyrlege. 

Sivertsen har fulgt med Ragde i hennes forfat- 

Inger Sivertsen har vært lærer hele sitt yrkesaktive liv. 

– Jeg har hatt mange klasser, men husker godt Anne. Hun 

var en artig elev, sier hun. 

Foto privAt 

Anne B. Ragde gikk i stor 

klasse med 29 elever. – vi 

pyntet oss fælt før fotografering, 

husker ragde, 

som på grunn av sitt glatte 

hår ikke kunne ha sløyfe. 

– vi måtte ha brukt tyggegummi 

for å feste den, 

mente moren. 

Foto privAt 

terkarriere, lest bøkene hennes og også truffet 

henne noen ganger. 

Sivertsen sier at hun likte godt å være lærer, 

men er glad hun har sluttet. 

– Jeg hadde ikke passet så godt i skolen nå. Jeg 

likte godt å ha mitt eget klasserom, lukke døra, 

gjøre som jeg ville, gå hjem i totida og disponere 

etterarbeidet selv. Det ble mer krevende å være 

lærer de siste årene, selv om jeg hadde greie klasser 

og et godt samarbeid med foreldrene, sier 

Sivertsen. 

Hun husker veldig mange elever godt. 

– Og vet du, elevene fra den første 1.-klassen 

min på Berg i 1955 møtes nå regelmessig etter at de 

er blitt pensjonister, i Tyholttårnet i byen en gang 

i måneden. Det hender jeg stikker innom. Vi er jo 

nesten blitt jevnaldrende, ler Sivertsen. 


Reportasje 

– En dag vi vil 

huske for livet! 

Realfagskonkurranse 

Endelig tar helikopteret av. Det går rett til værs! Og i det sitter 

prisvinnerne av Statoils realfagskonkurranse for andretrinnselever 

i videregående skole, på vei til Statfj ord A. 

tEKSt Lena Opseth 

FOtO Jørgen Bratland, Statoil 


23. september ble Christopher Storm Larsen fra 

Kristiansand katedralskole Gimle og Kristian Lans 

Syvertsen, Ottar Sandvik Aas og Einar Johan Ruud 

fra Mandal videregående skole premiert med besøk 

på Statfj ord A, Norges eldste oljeplattform. 

Både elever og lærerne, Oddvin Gaudestad, Kristiansand 

og Stein Aanensen, Mandal, besøker plattformen 

for aller første gang. På forhånd har de vært 

gjennom off shore helsesjekk og fått helsebevis.

Realfagsinteresserte ungdommer og lærere spør om 

det meste på Statfjord A . Fra venstre elevene Ottar 

Sandvik Aas, Kristian Lans Syvertsen, Christopher 

Storm Larsen og lærer Oddvin Gaudestad. Drifts- og 

vedlikeholdssjef Ann Karin Gilleshammer forklarer. 

Nå er dagen kommet for å vise fram passet – kun 

det og førerkort godtas - og bli med på turen. 

Etter sikkerhetskontrollen venter GPS-brikke og 

svære, tunge redningsdresser som må på. I helikopteret 

skal nok en GPS-sender klikkes på, sikkerhetsseler 

lirkes på plass, ørepropper og øreklokker 

festes. 

Endelig tar helikopteret av. Det går rett til værs! 

Med nesten vindstille klarvær er turen i dobbelt 

Christopher Storm Larsen fra Kristiansand katedralskole 

Gimle og Ottar Sandvik Aas, Kristian Lans Syvertsen 

og Einar Johan Ruud fra Mandal videregående skole 

fikk drømmedag på Statfjord A etter å ha vunnet Statoils 

realfagskonkurranse. 

forstand en premietur. 

Snart dukker en oljeplattform opp i sjøen under 

helikopteret. Etter hvert kommer plattformer, oljetårn 

og borerigger til syne som strødd i havet. Etter 

en time dukker Statfjord A opp; Norges første og 

eldste oljeplattform. 

Vel nede venter nye sikkerhetsopplegg. De 

ankomne vises til «sin» livbåt, får klatre inn og 

spenne seg fast. Sikkerhetsleder Fredrik Lange Fjell, 

utstyrt med gassmåler, følger gruppa og sjekker at 

det er trygt å fotografere. 

– Statfjord A har aldri måttet slippe livbåter i 

sjøen, beroliger han. 

Historisk plattform 

I møterommet sier plattformsjef Ola Olsvik at det 

er moro å vise fram plattformen. 

– Produksjonen kom i gang i 1979 ved Statfjord 

A. Plattformen har vært bærebjelken for Norge som 

oljenasjon gjennom 1980- og 1990-årene både økonomisk 

og teknologisk, forteller han. 

Ingen annen plattform har pumpet opp mer olje. 

Rekord er 350 000 fat på én dag i 1985. I dag pumpes 

12 000 fat opp daglig. 

Olsvik er glad ungdom er interessert i realfag. 

Folk med realfagskompetanse trengs. Statoil velger 

blant de beste studentene og står så å si utenfor 

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og 

plukker. Karrieremulighetene er mange, jobbene 

interessante. 

– Målet er at «Den gamle greker» skal produsere 

minst til slutten av 2016 før den avvikles, overtar 

produksjonssjef Harald Rønneberg. Han forklarer at 

æresbegrepet «den gamle greker» er lånt fra shipping, 

der greske redere holdt norske tankskip i fart 

lenge etter at nordmennene hadde avskrevet dem. 

– «Grekeren» viser fortsatt vei i bransjen. Nå 

utvikler vi kunnskap om hvordan plattformer best 

kan drives i siste fase, stenges av og fjernes. Dette blir 

etterspurt kompetanse i framtida, sier Rønneberg. 

Det er tid for omvisning. Drifts- og vedlikeholdsleder 

Ann Karin Gilleshammer fører an med 

nysgjerrige prisvinnere hakk i hæl og forklarer hva 

de utallige rørene, ledningene, installasjonene og 

ventilene brukes til. Prisvinnerne koser seg, spør 

og graver. 

– Flere bør delta 

Tilbake i møterommet spør kommunikasjonsrådgiver 

Anne-Kathrine Torvund om hva som fristet 

Statoils realfagpris 

Landsdekkende realfagskonkurranse for elever på 

2. trinn videregående skole. 

Målet er å stimulere interesse for teknologi og 

realfag. Prisen er en del av sponsorprogrammet 

Morgendagens helter og er et samarbeid mellom 

Statoil og seks regionale vitensentre i Norge som 

startet i 2002. Påmeldingsfrist for neste års konkurranse 

er 16. desember. For mer informasjon, 

se www.morgendagenshelter.no. Prisen er tur til 

Statfjord A og 50.000 til vinnerklassen. 

guttene til å delta i konkurransen. 

– Turen til oljeplattform, er det samstemte svaret. 

– Dessuten er det kjempeinteressant å se på nært 

hold hva en realfagsutdannelse kan brukes til. 

Torvund ber prisvinnerne fortelle hvordan de har 

funnet fram til og løst konkurransen. 

Elevene fant fram til konkurransen selv, de 

hadde ikke hørt om den fra skolen. De syntes den 

så spennende ut og rådførte seg med lærerne. Særlig 

refleksjonsoppgaven om framtidas energikilder 

vakte interesse. 

Christopher Storm Larsen fra Kristiansand katedralskole 

Gimle satte i gang på egen hånd. 

Kristian Lans Syvertsen, Ottar Sandvik Aas og 

Einar Johan Ruud fra Mandal videregående skole 

samarbeidet. 

– Vi fikk dessuten hjelp av en bror som studerer 

seismikk og av en med doktorgrad i matematikk, 

forteller de. 

Prisvinnerne kom fram til ulikt svar på hva som 

blir framtidas energikilder, forteller de. Storm Larsen 

tror på bioenergi og biodrivstoff, mens Mandalelevene 

tror på vannkraft og vindkraft til havs. 

– Konkurransen utfordrer de flinke 

– I år fikk vi over hundre besvarelser, men vi ønsker 

oss flere! sier Torvund. 

Lærerne Oddvin Gaudestad, Kristiansand videregående, 

og Stein Aanensen, Mandal videregående, 

garanterer at de vil prøve å få elevene sine til å delta. 

– Konkurransen er et spark for motivasjonen i 

faget og gir dessuten de flinke noe å bryne seg på, 

sier Gaudestad. 

– I det nye faget teknologi og forskningslære 

ved vår skole passer konkurransen perfekt, sier 

Aanensen. 

– Et poeng med prisen er å skape forbilder i klassen, 

vise at man kan bli en helt innen realfag, forklarer 

Torvund. 

– Er dere blitt helter? spør hun så. 

– Det er ikke akkurat ville tilstander, kommenteres 

det tørt. 

Helter eller ikke, alle fire har peilet seg inn mot 

realfagstudier etter videregående. 

– Hvorfor ikke besøke et vindmølleanlegg når oppgaven 

i år handlet om framtidas energikilder? spør Utdanning 

Torvund. 

– Den viktigste delen av premien er offshoreturen. 

Statoils vindsatsing er liten i forhold til olje- 

og gassproduksjonen, svarer hun. 


Setter 

sjøbein 

Soon Sjøskole i Akershus tilbyr 

elever på 8. 9. og 10. trinn en 

alternativ skole med praksis og 

aktiviteter i tillegg til undervisning 

i alle fag. Båtførerprøven inngår 

som en del av opplæringen. 

TeksT Marianne Ruud 

foTo Tom-Egil Jensen 

På rett kurs 

Navigering er noe av det elevene må lære seg om 

bord på M/S Hausten. Sebastian Markussen, som 

går sitt andre år på Soon Sjøskole, diskuterer 

kursen med Ingrid T. Gylder Kummen og Victoria 

Leistad. 

25 | UTdanning nr. 16/7. oktober 2011

26 | UTdanning nr. 16/7. oktober 2011 

Fotoreportasjen

Dristig og arbeidsom 

Rebecca lar seg bli heist opp i masta allerede 

første dag om bord på M/S Hausten. Elevene 

gjør vedlikeholdsarbeid mens båten seiler. 

Klatring i riggen forsøker Rebecca også. 

Flott å få så tøffe jenter om bord, mener 

engelsklærer David McBride. 

Tar ledelsen 

Skipper Terje Karlsen har lærerutdanning og mange års praksis som lærer, 

har vært skoleleder og har nettopp fullført en master i utdanningsledelse ved 

Universitetet i Oslo. Interessen for skoleskip fikk han da han som ung seilte 

med skoleskipet Christian Radich. 

Tid for teori 

Madelene Aasbø og 

Rebecca Zehn 

Kristiansen 

gjør skoleoppgaver på 

dekket. De stortrives 

med uteskole. 

Fredagsvaffel 

Elevene har laget lunsj. Først grønnsakssuppe med flatbrød, deretter fredagsvaffel 

. Elevene Per Morten Haug, Emil Håland, Madelene Aasbø og Rebecca 

Zehn Kristiansen står i kø. Rett bak kommer lærerne Tone Løw og David 

McBride samt skipper Terje Karlsen. 

27 | UTdanning nr. 16/7. oktober 2011

Fotoreportasjen 

Alternativ ungdomsskole 

Elevene er ute med M/S Hausten i mindre grupper 

mandag, tirsdag og onsdag, og fredag er alle elevene 

ute. Hardangerkutteren ble bygget i 1918. I 1992 

begynte et stort restaureringsarbeid, og fra 2007 

har M/S Hausten vært skoleskip. 

Her ser vi Victoria Leistad kaste et tau til Sebastian 

Markussen. 

24 | UTDANNING nr. 16/7. oktober 2011

Petit 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 

Friminutt 

Tvillingspyling 

De bruker ikke døpefont i Danmark. Nei da, 

døpefontenen ble brukt da de kongelige danske 

tvillingene skulle tildeles sine mange navn, skal 

vi tro reporteren på NRK 1 Dagsnytt kl. 19. Så de 

små ble nok spylt. 

De aller fl este av oss snakker - eller skriver feil 

av og til. Også journalister kan stundom takke 

den årvåkne desken, som ofte ellers betraktes 

som journalistikkens svar på spanskesyken. Men: 

Språkfeil får mer tyngde i TV eller avis - enn rundt 

et campingbord på Tjøme. 

De fl este eldre kjenner det fedrelandsstolte diktet 

«Vår ære og vår makt», men ble vitne til verbalt 

mastebrekk da samme NRK 1 den 21. juni kl 12.03 

slår om seg med bøyningen bringt. Altså: Vår ære 

og vår makt har hvite seil oss bringt. Man kan bli 

Johnny Depp'et av mindre. 

Aftenposten har også forlatt sitt solide tantespråk: 

I Aften 1. juni, side 6, har en person «latet som 

han gikk på feil tog». Hadde han enda latet vannet. 

I samme avis, samme dato, siterer vi direkte: 

«Rotter og mus og andre kryp-dyr.» Og vi gjøres 

oppmerksom på en som «rygget bakover». Takk. 


Jan Bredo Nerdrum 

pensjonist 

ARKIVFOTO: PRIVAT 

Vedkommende rygget altså verken fremover eller 

forover. 

Ja, de pæ'nga. Kroner en, kroner to - jo, vi har hørt 

det før, men det får en ekstra krone over seg når 

selve fi nansministeren fastslår at noe er rimelig 

dyrt. Det var en såkalt muntlig redegjørelse. Slike 

får dessverre ikke evighetens lys i samme grad 

som ditto skriftlige. Derfor slipper mange unna 

med å si kompromi, forhåndsregler og angtrikå 

med berné og påmmfri. Da får det heller gå at LOtopper 

sier konstantere. Det er liksom noe solid 

over det hele der i gården. Uansett. 

«… døpefontenen ble brukt 

da de kongelige danske 

tvillinger skulle tildeles sine 

mange navn.» 

Da klor rant ut i Akerselva, ble vi fortalt at «alt liv 

var så godt som dødt». Så godt som. Og formannen 

i Riksmålsforbundet (!) skriver i Aftenposten 

7. april: «Det er en god del dårlig språk i NRK og 

andre medier, men det må også sies at det er en 

god del meget godt språk i eteren». 

Da har vi faktisk mer tro på Rema 1000 som forsikrer 

oss: «Vi står på natt og dag slik at DU skal 

spare mest mulig». For det kan jo være sant. Men 

de får da vel nattillegg for det? 

Tilbakeblikk 

For 25 år siden 

Statsbudsjettet: 

Positivt, men 

langt fra nok 

Den største påplussingen 

i budsjettforslaget 

fra Kirke- og undervisningsdepartementet 

kommer på etterutdanningskapitlet. 

Om 

økningen sier lederne: 

– Behovet for faglig 

ajourføring og etterutdanning 

av lærerne 

er enormt, og statens 

ansvar på dette området 

har vært forsømt 

i en årrekke. Den foreslåtte 

økningen må 

fl erdobles om den skal 

monne. 

Norsk Skoleblad 

nr. 33/1986 

For 50 år siden 

Norges 

Handelshøyskole 

16. oktober 1961 vil 

gå over i historien som 

en gledens dag for 

Norges Handelshøyskole. 

Statsråd Helge 

Sivertsen i egen høye 

person tok denne dag 

luntetråden i sin hånd 

for å løsne det første 

skuddet på Handelshøyskolens 

tomt ved 

Breiviken i Bergen. 

… Byggearbeidet er 

begynt, og våren 1964 

skal skolen stå ferdig, 

om intet uforutsett 

skjer. 

Tidsskrift for 

handelsutdannelse 

nr. 7/1961

Frisonen 

Ansatte i Dumpa barnehage har frisone på 

jobben. Der har de sitt eget band. 

TEKST OG FOTO: Kirsten Ropeid 

Nina Lødding teller opp, og bandet drar i gang med 

favoritten: «Rampestreksangen», i en spesiell 

kortkonsert bare for Utdannings journalist. 

– Vi øver i barnehagen, med rimelig god avstand 

til naboer, og vi bruker barnehagens instrumenter. 

Men øvingstida må vi legge til fritida, sier Nina 

Lødding etter sluttakkorden. Hun er pedagogisk 

leder i Dumpa Kanvas musikkbarnehage i Oslo. Når 

arbeidsdagen er slutt og kvelden kommer, da vender 

bandmedlemmene tilbake til arbeidsplassen 

for sin musikalske frisone. 

Barnehagebandet oppsto etter et prosjekt i barnehagen. 

For to år siden blei alle ansatte delt inn i 

tre band. De fi kk instruksjon og øvde i arbeidstida, 

én time hver uke. Hensikten var å gi de ansatte 

mulighet til å utvikle seg innen musikk. 

I denne spalten forteller 

våre lesere om hva de trives 

med å gjøre i fritiden. 

Bandmusikerne 

– Prosjektet varte bare ett år. Men å spille i 

band var kjempegøy, og vi var en gjeng som ikke 

klarte å gi oss. Da blei løsningen å fortsette etter 

arbeidstid, forteller Nina Lødding. 

Bandet opptrådte for barn og foreldre på barnehagens 

sommerfest i vår. Og det spiller for barnehagebarna 

ved ulike anledninger. 

– Vi arbeider med at barna skal tørre å stå fram 

foran de andre og synge eller opptre med andre 

ting. Da er det fi nt å kunne være forbilder og vise 

at vi tør, sier Nina Lødding. 

Men det viktigste med bandet er at medlemmene 

får spille sammen en gang i uka. 

– Ambisjonene er ikke større enn det, sier Nina 

Lødding, uten å overbevise. For naturligvis har et 

band av barnehageansatte en pedagogisk ambisjon. 

Når bandet gir seg i kast med utfordrende 

melodier, spiller alle instrumenter de er godt fortrolige 

med. 

– Men når vi spiller enkle låter, prøver vi å få det 

til slik at folk får instrumenter de i utgangspunktet 

Her kan du få hjelp 

Barnehagebandet drar i gang med Eva-Lena Elofsson med mikrofonen, Lillian Støa på ukulele, Kristin Haugen på trommer, Vibeke Jahnsen med tamburin, 

Didrik Øverby på bass og Nina Lødding på elgitar. 

Kontakt bandORG hvis du trenger råd og hjelp for å 

starte band. bandORG er en landsomfattende organisasjon 

for alle som spiller i band. Den har 3600 medlemmer 

fordelt på 825 medlemsband. Medlemskap koster 200 

kroner året for hele bandet. 

I 2011 deler bandORG ut 4 millioner kroner til norske 

band gjennom støtteordningen Frifond. Band i bandORG 

kan få inntil 8000 kroner årlig for å øve og for annen 

opplæringsaktivitet. En musikkutstyrsordning har som 

mål å sikre gode øvingslokaler og gode tekniske vilkår 

over hele landet. 

Mine 

tips 

Dette trenger du: 

Musikkinstrumenter, 

et sted å øve. 

ikke kan spille, forteller hun. 

Ingen av medlemmene har bakgrunn fra akkurat 

band. Men alle har musikkbakgrunn. Nina Lødding 

sjøl begynte med å spille trompet i korps og har nå 

fått tubaen. Hun har gått både på musikklinje på 

videregående og på Toneheim folkehøgskole. På 

piano, gitar og ukulele kaller hun seg sjøllært. 

– I bandet blir det ofte slik at jeg spiller det 

instrumentet som står igjen når de andre har valgt, 

smiler hun. Repertoaret er kjente pop- og rocklåter 

sammen med barnesanger. 

Sjøl om det er fritida kollegene bruker til å 

spille sammen, går ringvirkningene langt inn i 

arbeidstida. 

– Klart det! Å spille sammen engasjerer oss og 

gjør oss til en gjeng, også når vi er på jobb, sier 

Nina Lødding. 

Les mer 

Se www.bandorg.no/ 

Nina Lødding 

Hvem 

pedagogisk leder Dumpa 

Kanvas musikkbarnehage 

Hva 

Har band sammen med 

kolleger 


Aktuelt 

Biografi om Nansen 

Vektlegger 

vitenskapsmannen 

Harald Jølle, som er ansatt som 

forsker og historiker ved Norsk 

Polarinstitutt, har nå kommet med 

første bind i en meget omfangsrik 

biografi om Fridtjof Nansen. Det 

har fått undertittelen 

«Oppdageren». 

tEKSt William Gunnesdal | wg@utdanningsnytt.no 

– I tidligere biografi er har Nansens vitenskapelige 

innsats manglet. Jeg har villet ta på alvor at 

Nansen var vitenskapsmann, men folket var ikke 

direkte interessert i denne siden ved ham, sa Jølle 

da boka ble presentert i Nansen hjem, Polhøgda, 

på Lysaker i Bærum 27. september. 

Jølle mener polarekspedisjonene til Nansen er 

undervurdert, fordi de vitenskapelige resultatene 

ikke trekkes fram. Nansen var biolog i tillegg til 

polarforsker. 

Da Nansen kom fra Grønland etter å ha krysset 

innlandsisen, var 50.000 mennesker samlet i 

Kristiania sentrum for å hylle helten. Bjørnstjerne 

Bjørnson så bragden som et ledd i nasjonsbyggingen: 

«Hvad der gæller om for os er at fri os inadtil 

for åndstvang og utadtil fra Sverige. Enhver dåd 

som Deres gir et veldig bidrag. Den styrker folkets 

æresfølelse og mot …» 


En krass Hamsun 

Forfatteren Knut Hamsun var ikke like begeistret. 

Han mente avisene rant over av skåltaler og gledesscener 

bare fordi fem voksne menn hadde gått 

en sportstur over Grønlandsisen. 

«I det hele har nordmændene fremvist Billedet 

af et Folk i Henrykkelse; vi har to Uger saa at sige 

været Bergensere alle sammen». 

Hamsun mente at ekspedisjonen ikke hadde 

noen vitenskapelig betydning: 

«Men Verden vilde virkelig ikke gaa ind herpaa. 

Kom der en Mand ved Navn Nansen fra Grønland, 

saa havde han Dyredød været der paa videnskabelige 

Opdagelser! Og hver gang Nansen vilde 

rette paa denne fejlagtige Opfattelse, raabte det 

henrykte Folk: Nej, Nej! Og Damerne hoppede 

rundt Tribunen og viftede med et Smørrebrød i 

hver Haand og skreg: Gud hvor han er beskeden 

og sød». 

Dette kunne ikke være vitenskap, mente Hamsun. 

En militær, en styrmann, en gårdbruker, to 

samer og en zoolog hadde vært på tur. Riktignok 

hadde de funnet ut at det var kaldt, og at det var 

snø på Grønland. 

«Død og Pine, hør, han siger at det er Is indover 

Grønland!» Men de hadde kommet hjem med 

samme informasjonen som «Skolebøgerne sagde 

i deres Barndom, og som Geologerne har læst i 

Generationer». 

Hamsun dro fram en rekke av datidens kunstnere 

og vitenskapsfolk som ikke fi kk særlig 

oppmerksomhet, blant andre nevner han Niels 

Henrik Abel, Arne Garborg og Carl Lumholz. 

«Sveket» av Amundsen 

Jølle skriver grundig om det prosjektet Roald 

Amundsen lanserte i 1908. Med kongen til stede i 

Logens store sal i Kristiania lanserte han en plan

for en polferd som skulle finne sted i tidsrommet 

1910 til 1917. Han fikk låne «Fram» av Nansen. 

Planen var å gå rundt Sør-Amerika og nord til 

Beringstredet. Der skulle skuta fryse inne i isen. 

Vannprøver skulle tas. Gjennom målinger ellers 

skulle en få økt kunnskapen om havstrømmene i 

Polhavet. Amundsen uttrykte klart at det ikke var 

et mål å nå Nordpolen. 

Jølle skriver at Nansen hadde gått med planer 

i hodet om å prøve å nå Sydpolen. Men Nansen 

oppgav denne tanken da Amundsen hadde endret 

sine planer om å dra nordover til Beringstredet og 

heller satte kursen om Sydpolen. 

Da beskjeden kom om at Amundsen hadde 

vært på Sydpolen, var Nansen raus nok til å støtte 

Amundsen, som med beskjedne midler hadde 

greid denne bragden. Han tilkjennega sitt syn 

gjennom en lang artikkel som ble trykt i flere 

skandinaviske og en utenlandsk avis. 

Hjalmar Johansen, 

Fridtjof Nansen og Sigurd 

Scott Hansen observerer 

en solformørkelse 6. april 

1894. I bakgrunnen ligger 

skuta «Fram» innefrosset 

i polarisen. 

Foto Fra boka 

En forskningens talsmann 

Nansen talte varmt for å styrke forskningen i 

Norge, og han mente Amundsens planlagte ekspedisjon 

inn i Polhavet ville være et viktig bidrag til 

den fysisk-geografiske forskningen. Amundsen 

skulle også ta prøver av havet på den lange ferden 

rundt Sør-Amerika og nord til Polhavet. 

Mens Universitetet i Oslo i år har feiret sine 200 

år, var det i 1911 også jubileum. Nansen mente i 

den anledning at en feiring, med alle de store planer 

som var lagt, ville føre til «ubotelig skade for 

vort videnskapelige liv». En måtte ikke imponere 

utlandet med «ytre pomp og prakt». Det viktigste 

var levende institutter og levende forskning, og 

«hva som der frembringes». 

«Oppdageren» er utgitt på Gyldendal Norsk 

Forlag. 


På tavla 

Bøker 

Aktuell bok anMELdt aV Thomas Johansen, Psykologisk 

Institutt ved Universitetet i Hertfordshire i England 

Dyskalkuli er en av lærevanskene 

som blir omtalt i 

boka «Educating Children 

with Complex Conditions». 

iLL. FOtO: JÜRG CARSTENSEN/DPA/SCANPIX 


Educating Children with 

Complex Conditions: 

Understanding Overlapping 

and Co-existing developmental 

disorders 

Av Winand H. Dittrich og 

Rona Tutt 

114 sider 

Sage Publications 

Læring og utviklingsforstyrrelser 

Dette er en lenge etterlyst bok som på en lettfattelig 

måte beskriver hvordan man bedre kan forstå 

og tilrettelegge for læring hos barn og unge med 

ADHD, autismespekterforstyrrelser og lære- og 

språkvansker. 

Boken retter seg primært mot ansatte ved skoler, 

nevropsykologer og andre helserelaterte profesjoner 

som utdanner og jobber med barn og unge 

mennesker med utviklingsforstyrrelser, og andre 

som ønsker å tilegne seg bedre kunnskap om 

komplekse lidelser som kan ramme barn. 

Man får stadig større utfordringer innen spesi- 

alpedagogikken i den norske skolen, og problemstillingene 

er ofte sammensatte. Boken beskriver 

de vanligste utviklingsforstyrrelsene hos barn og 

unge: spesifi kke lærevansker slik som dysleksi 

(lese- og stavevansker), dyskalkuli (lærevansker 

i matematikk), dyspraksi (koordinasjonsvansker) 

og dysgrafi (skrivevansker), spesifi kke 

språkvansker slik som fonologisk (lyd-), semantisk 

(menings-) og pragmatisk (språkbruks-) forståelse, 

Attention Defi cit Hyperactivity Disorder 

(ADHD) og autismespekterforstyrrelser inkludert 

Aspergers syndrom.

Boken er basert på den seneste forskningen om 

hvordan hjernen er vårt viktigste redskap når vi 

skal lære. Forskningen viser at utviklingsforstyrrelser 

er biologisk betinget i form av abnormaliteter 

i hjernens struktur og funksjon. Et økende 

antall barn viser symptomer på flere utviklingslidelser 

(overlappende lidelser) eller blir diagnostisert 

med flere lidelser samtidig (komorbide/ 

koeksisterende lidelser). Dette stiller større krav 

til helserelaterte profesjoner om mer presis diagnostisering 

og klinisk behandling, og ikke minst 

til skolene som har ansvaret for deres utdannelse. 

Forfatterne beskriver ulike tilnærminger og strategier 

i undervisningen som er best egnet for barn 

med komplekse lidelser. De diskuterer fordeler og 

ulemper ved å diagnostisere barn, hvordan man 

møter barn med utviklingsforstyrrelser i klasserommet, 

kosthold, ernæring og medisinering. 

Videre drøftes hvilke roller terapien og psykologer 

og terapeuter som møter barn med særskilte 

utdanningsbehov, har. Mot slutten av boken oppsummerer 

forfatterne og ser på forholdet mellom 

læring og atferd og foreslår hvordan man på en 

mer effektiv måte kan møte de stadig økende 

utfordringene i dagens skole. Etter siste kapittel 

finner man også en nyttig ordliste over den viktigste 

terminologien. 

Personer med pedagogisk utdannelse og ansatte 

i skolevesenet vil ha særlig nytte av å lese boken. 

Strategier, tiltak og læreverktøy er enkelt beskrevet 

og vil hjelpe lærere både å mestre og å takle 

utfordringene. Økt kompetanse om hvordan man 

møter barn med særskilte behov, kan virke preventivt 

for å redusere sykefraværet i skolen og 

forebygge psykososiale og sammensatte belastninger 

i arbeidslivet. 

Selv om forfatterne skriver primært om erfaringer 

fra engelske skoleforhold, har problemstillingene 

relevans også for norsk skole. Boken har 

et tydelig språk og er basert på forfatternes lange 

erfaring innen hvert sitt fagfelt, henholdsvis kognitiv 

nevropsykologi og spesialpedagogikk. Det 

man sitter igjen med etter å ha lest boken, er en 

forståelse av at hvert barn er unikt, og at et tverrfaglig 

samarbeid er veien å gå for å gi et best mulig 

utdanningstilbud til barn og unge med utviklingsforstyrrelser. 


Innspill 

Voksenopplæring på en annen måte! 


Aile Sahr Volden 

pensjonistkontakt i 

Utdanningsforbundet 

Sauda og leder i Sauda – 

San Juan del Sur 

FOTO PRIVAT 

«Dermed må de vente på 

hverandre slik at de overtar 

skoleuniform og sko fra den 

som har brukt dem først.» 

Hvis du var 20–25 år eller mer, 

ville det vært eksamen fra 6. trinn 

på barneskolen eller fra ungdomsskolen 

du ville konsentrert deg om 

på fritida? 

I Saudas vennskapskommune San Juan del Sur 

i Nicaragua er opplæringsforholdene for noen 

elever ganske ulike sammenlignet med dem for 

ungdommer i Sauda. 

I San Juan del Sur er det også skoleplikt som i 

Norge, men det fungerer ikke alltid likt for alle. 

Skoletida er fra kl. 08 til kl. 12. Da går den første 

gruppa hjem, og neste gruppe kommer fra kl. 12 til 

kl. 16. Er det svært fattige søsken i begge grupper, 

hender det ofte at familiene ikke har skoleuniform 

til alle. Dermed må de vente på hverandre slik at 

de overtar skoleuniform og sko fra den som har 

brukt dem først. Lærerne er ikke vanskelige om 

de kommer i mer private klær, men elevene vil 

helst ikke skille seg ut. 

Familiene er ofte mer barnerike litt utenfor sentrale 

strøk. Det hender dessverre at barn som bare 

har gått tre-fi re år på skolen, blir holdt hjemme for 

å passe mindre søsken eller hjelpe til med husarbeid, 

husdyrhold, jordrydding og lignende. Lang 

veg til skolen kan også gjøre at de slutter tidlig. 

Regntid og dårlige veger, les: krøtterstier, er også 

medvirkende årsaker. 

Men livet går videre, selv uten skolebakgrunn! 

Barna vokser til og får egne familier, i en kommune 

der arbeidsledigheten ligger på 60–70 prosent. For 

mange blir det å overleve på naturalhusholdning. 

Kommunen hjelper de fl este med tomt eller jordstykke, 

men det er langt, langt ute på landsbygda, 

og jorda må de opparbeide selv. Dermed melder 

behovet seg for mer kunnskap, bedre lese- og/ 

eller skriveferdigheter og tallkunnskap. 

Det er imidlertid langt til sentrale skoler for 

disse på «campoen». Ikke går det jevnlig buss. 

Ikke har de råd. Og selv om begge disse faktorene 

var til stede og ønsket om å få mer skolegang var 

stort, kan de ikke avse tid, for jordbruket deres 

trenger dem det meste av tida. 

� e Free High School har imidlertid fanget 

opp denne gruppa, som dette skoleåret teller 192 

voksne i 10 ulike campoer. Denne institusjonen 

jobber også for studenter sentralt i San Juan del 

Sur. Vennskap Sauda–San Juan del Sur har imidlertid 

konsentrert seg om disse 192 ute på landsbygda. 

Den «dyktigste» på campoen blir spurt om 

å være «lærer», «monitor» som det kalles, for 

voksenelevene. Monitorene samles en søndag i 

måneden i sentrale strøk og får møte fi re utdannete 

lærere. Da får de bunker med kopier og annet 

materiell og gjennomgang av disse, som er neste 

måneds arbeidsområde for de 192 voksenelevene 

som venter ute på campoen. Disse ti monitorene 

får også veiledning i undervisningsmetoder, og i 

tillegg får de videreutdanning. 

For at det virkelig skal være «kvalitetssikring» i 

dette arbeidet, reiser en fulltidsansatt spesialpedagog 

i voksenopplæring rundt og besøker campoene 

i undervisningstida, som er tre dager i uka fra 

kl. 17 til kl. 20, og hele lørdagen i tillegg. Denne 

undervisninga foregår enten på en ettroms barneskole 

eller hjemme hos noen privat. En av disse 

campoene lå så langt vekke fra sentrale strøk at 

spesialpedagogen måtte overnatte. 

Drivkrafta og innsatsviljen til både monitorene 

og ikke minste de voksne elevene er helt utrolig. 

Frafallet blant de voksne studentene er lik null. 

Flere av dem som tidligere har gjennomført denne 

«Free High School», er blitt ledere på campoen 

sin og har fått en helt annen sjøltillit enn de tidligere 

hadde. Den selvutviklinga som har fulgt med 

utviklinga på teoretisk plan, har gjort dem til tryggere 

mennesker og bedre familiemennesker, ifølge 

dem selv. 

Dette prosjektet støtter altså Sauda gjennom 

Vennskap Sauda–San Juan del Sur. Uten «lønnstrekkordninga» 

som mange enkeltpersoner i 

Sauda deltar i, hadde ikke disse 192 voksenelevene 

fått noe tilbud på dette nivået på campoen i San 

Juan del Sur. 

Det rettes stor takk til hver og en i «lønnstrekkordninga». 

Dere kan med rette være stolte av dette opplegget!

Gamle og nye (til)feller i norsk 

skrift og tale 

Mesteparten av disse (til)fellene har jeg notert i forbindelse 

med TV-sendinger – også tekst-TV. Men 

mange «gode» (til)feller dukker opp også i min egen 

skrift- og talekrets. Noen er så lettsnublende at nesten 

ingen kan unngå å snuble. 

Ta for eksempel uttalen de aller fl este, også i NRK og TV2, bruker av navnet 

på hovedstaden vår: Osjlo. Jeg må da spørre: Hva er en osj? En os og en lo vet 

jeg hva er, men ikke en osj. 

Et annet eksempel som kan irritere en matglad lofoting, er forvanskningen 

(ev. fordanskningen) av navnet på saltet, tørket torsk, tørket tradisjonelt på klepper 

ved havet, altså klippfi sk. Denne fi sken har neppe noen gang vært tørket på 

klipper, da disse er vanskelig tilgjengelige. Hvis i så fall, da måtte vel navnet ha 

blir klippefi sk. Et klipp fi nnes heller ikke på slike produkter, det jeg vet. Klepper 

derimot er små hauger, forhøyninger, eventuelt svaberg, som egner seg utmerket 

til å lage kleppfi sk. (Det er mulig at slike kalles klipper i Danmark). 

Slik kan man fortsette å trekke fram eksempler på skeiv språkbruk. Mange 

vil vel karakterisere mine synspunkter som reint fl isespikkeri. Jeg er likevel 

i den heldige situasjon at jeg ennå har nytte og glede av å bruke tannpirkere 

når jeg har tygd kleppfi sk som festmat. 

Jeg vil her videre vise hva jeg har observert over lengre tid, og tillater meg 

samtidig å framføre hva jeg mener må være den korrekte uttrykksformen: 

Ukorrekt / Korrekt 

De gikk hver sine veier. De gikk hver sin vei. 

Sett dere hver for dere! Sett dere hver for seg! 

Vi gikk hver for oss. Vi gikk hver for seg. 

De fi kk hvert sitt eple. De fi kk hver sitt eple. 

Guttene spilte på hvert sitt lag. Guttene spilte på hver sitt lag. 

Vi tok hvert vårt gull i OL. Vi tok hver sitt gull i OL. 

Vi roter på hvert vårt sted. Vi roter på hver sitt sted. 

Dere er redde for livene deres. Dere er redde for livet (deres). 

Vi setter livene våre på spill. Vi setter livet vårt på spill. 

De reddet livene sine. De reddet livet sitt. 

Alle dem som har gitt sine liv. Alle dem som har gitt sitt liv. 

Man frykter for livene til pasientene. Man frykter for livet til pasientene. 

De trykket han(m) til sine bryst. De trykket han(m) til sitt bryst. 

Han reiste ned til Middelhavet. Han reiste (sør) til Middelhavet. 

Hun dro opp til Lofoten. Hun dro (nord) til Lofoten. 

De må bli trygge på kroppene sine. De må bli trygge på kroppen sin. 

Stridens kjerne var … Stridens eple var … / Sakens kjerne var … 

Kulturskolen. (Hvilken skole er ikke kulturskole?) 

Klokketro. Klokkertro. 

På nåværende tidspunkt. Nå. (Akkurat nå.) 

I siste lita. I siste liten. 

Ikke så verst. Ikke verst. Ikke så galt. 

Værsego! Værsågod! Vær så god! 

(cm) sanktimeter (cm) centimeter 

(osv.) 

Jeg vil gjerne prøve å fi nne en årsak til at slike (til)feller oppstår. Det ser for 

meg ut som at vi ofte ønsker å være matematisk korrekte også i språkbruken. 

Ta for eksempel «De trykket han(m) til sine bryst.» Logisk sett er dette 

brukbar matematikk. Men i språkforståelse vil dette (man tenker lett at «de» 

er kvinner) bli noe komisk ettersom utsagnet er gitt i overført betydning. I 

eksemplet «De gikk hver sine veier» får man inntrykk av at de hadde mange 

veier hver å gå, mens de her går bare hver sin vei. 

Jeg vil ikke bry noen med fl ere eksempler, men vil føye til at når jeg ser 

på nynorsk, svensk og dansk språkbruk i liknende kasus, så merker jeg ikke 

noe til slike (til)feller. I engelsk kan det forekomme. Tilfellet Osjlo vil jeg kalle 

språkforsøpling – slurvspråk – barnespråk. Her må vi gjerne ha uttalehjelp 

fra utlandet der de fl este heldigvis har lært at byen heter Oslo. 

P.S. Jeg mener å huske at språkmektige Finn-Erik Vinje engang for lenge siden 

i Norsk skoleblad forsvarte den «matematiske» uttrykksmåten og kalte den 

samsvarsbøyning. Håper han får lese mitt innlegg og vil kommentere saken. D.S. 

Juleverkstedet starter hos oss! 

Jule- og hele hovedkatalogen finnes på; www.sloyd-detaljer.no 

� or-Otto Bjørnsen 

pensjonert adjunkt og medlem 

FOTO BJØRNAR HELLAN 

Julekatalog 2011 

med nyheter, julegavetips og tilbudspriser! 

www.sloyd-detaljer.no 

Holsfjordvegen 16 3410 Sylling Tlf. 32 85 63 93 

Faks. 32 85 64 94 sloyd-detaljer@online.no 


Innspill 

En analyse av læreplan i programområdet hel 

i videregående opplæring 

I Kunnskapsløftets læreplaner har kompetansemål 

erstattet Reform 94s kunnskaps-, ferdighets- 

og holdingsmål. Ivaretar Læreplan for helse- og 

sosialfag denne føringen? Stimulerer planen 

vektlegging av teori i stedet for utvikling av god 

praktisk yrkeskompetanse? 

I analysen presenteres eksempler på målformuleringer fra fagene i programområdet. 

Jeg viser eksempler på hvordan ulike verb eller ord brukes i 

målene – om det er praktiske «gjøre- og handlingsmål», eller teoretisk orienterte 

formuleringer som for eksempel «å gjøre rede for» eller «å kunne». 

St.meld. nr. 30 (2003-2004) omtaler kompetanse slik «Det eleven og lærlingen 

skal lære, fastsettes som mål for kompetanse. Kompetanse er evnen 

til å møte komplekse utfordringer. Kompetanse er å kunne mestre utfordringer 

på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller 

på det personlige plan.» 

Kompetansemål er et helhetlig begrep som omfatter integrering av kunnskap, 

ferdigheter og holdninger. Yrkeskompetanse omfatter fag- og nøkkelkompetanse. 

Fagkompetanse er knyttet til den spesifi kke yrkesutøvelsen. 

Nøkkelkompetanse er generell kompetanse som kreves i alle yrker og som 

omfatter blant annet samarbeidsevne, selvstendighet, kommunikasjonsevne 

og omstillingsevne. 

Etter oppstart av Kunnskapsløftet er helse- og sosialfag ett av ni yrkesforberedende 

yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det leder til ni yrker: 

ambulansearbeider, farmasitekniker, barne- og ungdomsarbeider, fotterapeut, 

helsefagarbeider, helsesekretær, hudpleier, ortopeditekniker og tannhelsesekretær. 

Opplæringen skjer via et generelt videregående trinn 1 (vg1) til et mer spesialisert 

vg2. For helsefagarbeideren, fotterapi og ortopediteknikk og barne- 

og ungdomsarbeideren følger to års læretid i bedrift med avsluttende fagprøve 

og fagbrev. For de øvrige programområdene organiseres vg3 i skole. 

Noe av begrunnelsen for de brede programområdene på vg1-nivå er å gi 

grunnlag for å møte samfunnets endrede krav i løpet av yrkeslivet, samtidig 

som arbeidslivet skal sikre kompetanse i tråd med framtidens behov. Opplæringen 

skal sikre en balanse mellom bredde og dybde – blant annet er faget 

prosjekt til fordypning innført. 

Utviklingen mot bredere yrkesfaglige utdanningsprogram skaper store 

utfordringer når det gjelder å gjøre opplæringen meningsfull og relevant. 

Den blir lett generell og uten yrkesfaglig forankring. Det generelle preget 

understøttes av styrkingen av fellesfagene skriftlig og muntlig norsk, reg- 


Ellen Bjerknes 

høgskolelektor, Avdeling for yrkesfaglærerutdanning, 

Høgskolen i Oslo og Akershus 

F0tO SONJA BALCI, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS 

ning/matematikk og digital kompetanse i alle programområder. Det konkrete 

grunnlaget for erfaringsdannelse og meningsfull læring kan bli borte. For 

yrkesopplæringen er det en stor utfordring å organisere en opplæring som 

både oppleves meningsfull i henhold til elevens ønsker om å lære et yrke, og 

til det å forberede til et arbeidsliv i kontinuerlig forandring. 

Hvordan kan det så organiseres en moderne yrkesopplæring som oppleves 

som konkret, meningsfull og relevant – i et samfunn som vektlegger behovet 

for generelle kvalifi kasjoner? 

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for yrkesfaglærerutdanning har 

nesten 60 års erfaring med yrkesfaglærerutdanning. Opplæringen er sentrert 

rundt yrkesfaglærerens yrkesfunksjoner, og yrkesdidaktikk og erfaringslæring 

er sentrale begreper. 

For studenter og elever innebærer en yrkesdidaktisk orientering blant 

annet at de arbeider med læringsoppgaver som knytter lærestoff et til arbeidsoppgaver 

i et yrke eller en praktisk sammenheng som de kjenner til, vil vite 

noe om eller ønsker å utdanne seg til, og at de får erfaringer som gjør lærestoff 

et konkret og meningsfullt. 

Læreplan i Kunnskapsløftet – analyse 

I Kunnskapsløftet er betegnelsen på fagene i HS-planen «Helsefremmende 

arbeid», «Kommunikasjon og samhandel» og «Yrkesutøvelse». Disse betegnelsene 

er gjennomgående og felles for nesten alle programfagene på vg1, 

vg2 og vg3 / opplæring i bedrift. (Unntak er Ambulansefag og Barne- og 

ungdomsarbeiderfag). 

I beskrivelse av programfagene i Kunnskapsløftet angis mange formuleringer 

som skal være retningsgivende for opplæringen, blant annet: 

«Heilskapen i dei felles programfaga skal gi elevane ei plattform for vidare 

yrkesval og leggje til rette for utvikling av fagleg forståing gjennom kunnskap, 

refl eksjon, etisk bevisstgjering, respekt og toleranse. Opplæringa skal vere 

praksisnær og tverrfagleg og knyte teori og praksis saman.» 

Gjenfi nner vi så disse prinsippene i læreplanen? 

Faget «helsefremmende arbeid»: På vg1 har «helsefremmende arbeid» åtte 

kompetansemål. Tre er knyttet til praksis. De øvrige fem har formuleringer 

som er teoretisk orienterte: «gjøre rede for» og «drøfte» og «forklare». De 

«praktiske målene» omfatter formuleringer som «å utføre» og «bruke». 

Faget «kommunikasjon og samhandling»: Her fi nner vi ni kompetansemål. 

Noen er sammensatte og dekker fl ere mål. Av disse er fi re praktiske. I 

de praktiske målene fi nnes formuleringer som «å kommunisere med ulike 

brukere», «drøfte og prøve ut», «vise empati», «gjøre greie for ... og selv 

medvirke til …». De øvrige formuleringene er «å gjøre rede for», «forklare» 

og «drøfte». 

Faget «yrkesutøvelse»: Her angis – noe overraskende – bare teoretisk 

orienterte formuleringer: «å gjøre greie for», «drøfte», «diskutere og gi 

«For yrkesopplæringen er det en stor utfordring 

å organisere en opplæring som både 

oppleves meningsfull i henhold til elevens 

ønsker om å lære et yrke, og til det å forberede 

til et arbeidsliv i kontinuerlig forandring.»

se- og sosialfag 

eksempler» og «gi eksempler på». Eksempler på mål i programområdet 

«yrkesutøvelse» er: 

«Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 

l gjere greie for korleis ein har organisert oppvekst-, helse- og sosialtenestene 

i samfunnet i dag 

l drøfte korleis endringar i samfunnet påverkar yrkesutøvinga i oppvekst-, 

helse- og sosialsektoren 

l gjere greie for kjenneteikn på profesjonalitet i yrke innanfor oppvekst-, 

helse- og sosialsektoren 

l diskutere og gi døme på service, etikk og omsorg i oppvekst-, helse- og 

sosialsektoren.» 

En gjennomlesning av vg2-planen for helsearbeiderfaget viser de samme 

tendensene i formuleringene som for vg1 – mange teoretiske mål og lite praktiske 

– eller handlingsorienterte formuleringer. Først i planen for vg3/opplæring 

i bedrift domineres planen av handlingsorienterte målformuleringer. 

Konklusjon: Læreplan for HS er spesiell 

Målbeskrivelsene i læreplanen for HS-fag gjør den spesiell. Ved analyse 

av læreplaner for programområder som for eksempel «bygg og anlegg», 

«elektro» og «design og håndverk» finner vi en klar dominans av handlingsorienterte 

mål med verb som planlegge, utføre, montere, måle, feilsøke, 

utføre, dokumentere og kvalitetssikre, gjennomføre, presentere, begrunne og 

argumentere for, beregne, beskrive, utvikle, velge og bruke, lage og bruke, 

vurdere, bruke digitale verktøy. 

Fagene har i dag navn som peker mot generelle kvalifikasjoner. Dette gjenfinner 

vi på alle nivåer i alle programfagene – og yrkene innen HS. Kompetansemålene 

er for en stor del kunnskaps- og teoriorienterte på vg1 og vg2. 

Vi finner i liten grad kompetansemål og yrkesfunksjonsorientering. De 

mange «å kunne, å drøfte, å gjøre rede for»-målene kan læres utenfor praksisfeltet. 

Praksis er ikke sentralt i programfagene. Det er viktig å ha kunnskap om, 

til dels forstå og å gjøre rede for. Selv i programfagbetegnelser som «oser» 

av praksis som eksempelvis «kommunikasjon og samhandling» og «yrkesutøvelse» 

er dette tilfelle. 

Planen formidler at det må skapes en teoretisk ballast før elevene kan 

møte og mestre praksisfeltet. En utilsiktet bivirkning av at målene er såpass 

teoretiske, er at det er vanskelig å yrkesrette både programfag og fellesfagene. 

Utvikling av fagkompetanse eller yrkeskompetanse? 

Innledningsvis stilte jeg spørsmål om læreplaner i HS' programområde ivaretar 

Kunnskapsløftets føringer om bruk av kompetansemål, eller om planene 

har en utforming som stimulerer vektlegging av teori i stedet for utvikling av 

god praktisk yrkeskompetanse. 

Jeg mener at svarene på dette er nei til den første delen av spørsmålet og 

ja til den andre. 

Planene har i liten grad kompetansemål, og på den måten skiller de seg 

ut blant andre læreplaner for yrkesfaglige programområder. Studier av HSlæreplanene 

forteller at praksis har fått mindre plass i opplæringen, mens 

teori og generelle kvalifikasjoner har fått større plass. Opplæringen som helhet 

har fått et mer generelt preg – mindre «kontekst» som kan gi praktiske og 

personlige erfaringer som en vordende yrkesutøver i helse- og sosialsektoren. 

En læreplan som vektlegger teori, skaper forventninger om at det er dét 

som skal læres i opplæringen. Den skaper også bindinger og forpliktelser for 

lærere som skal undervise der. 

Det er et faktum at en tredjedel av elevene i programområde vg2 helsefagarbeider 

ikke ønsker å gå ut i læretid, men ønsker å ta et studieforberedende 

vg3. Dette innebærer at det utdannes for få i forhold til beregnet behov for 

faglærte helsefagarbeidere. Med en læreplan som vektlegger teori, vil de som 

ønsker teori og studiekompetanse få det, mens de som velger studieprogram 

ut fra ønske om en praktisk opplæring, i liten grad får det. Dette utgjør en stor 

pedagogisk utfordring. Noen skoler løser dette ved for eksempel å opprette 

egne klasser for vg2 helsefagarbeider som inneholder teori tilsvarende vg2 

studiespesialisering. Dette blir vurdert som en gunstig bakgrunn for å søke 

opptak ved en helsefaghøgskole. 

Dette kan løse utfordringen for noen som ønsker seg dette, men det løser 

ikke det grunnleggende problemet at det utdannes for få fagarbeidere. 

En oppvurdering av helse- og omsorgsyrker er nødvendig for å øke rekrutteringen 

til yrkene. Praksis må synliggjøres og verdsettes. En oppvurdering 

av praksis gjennom hele opplæringsforløpet kan styrke motivasjonen for å 

bli yrkesutøver innen helse- og sosialomsorgen. Kanskje en gjennomgang og 

revisjon av læreplanen kan være et verktøy i denne sammenheng! 


Innspill 

Yrkesstolthet 


Kris Leslie Munthe 

lærerstudent 

Høgskolen i Oslo 

F0TO KRIS LESLIE MUNTHE 

«… hva med de gode 

nyhetene og alle historiene 

om lærere som står på hver 

dag for elevene sine?» 

Stadig tilbakevendende kritikk 

mot norsk skole og lærerne som 

jobber der, har gjort at yrkesstatusen 

har sunket kraftig. 

Da min far var barn, hadde mange yrker en helt 

annen status enn i dag. Lege, lensmann og lærer 

var yrkestitler det sto respekt av. Fikk man en 

diagnose av legen, stolte man på den. Folk fl est 

overholdt loven av respekt for lensmannens lange, 

hårete arm. Foreldre klaget sjelden til lærere, ikke 

engang i tilfeller der de gikk for langt i avstraffelse 

av barn. Allmennheten aksepterte uten for 

mye tvil at dette var menn som visste hva de holdt 

på med. Det var i hvert fall lite rom for off entlig 

kritikk. 

Media, ytringsfrihet og fokus på demokratiseringsprosesser 

som tilstreber at alles stemmer 

skal bli hørt (spesielt de som klager), gjør at det 

meste kan komme i søkelyset i dag. Gjør legen en 

feilbehandling, er det ikke lenge før pasientens 

ytring kommer i avisen med store, anklagende 

overskrifter: «O du fæle, onde lege», og pasienten 

fremstår som et hjelpeløst off er. Om en skole får 

dårlige resultater på internasjonale prøver, kommer 

lærerne i fokus. De gjør ikke jobben sin godt 

nok, og det er derfor elevene mislykkes. Avisartiklene 

presenterer norsk skole som et forfallent og 

elendig tilbud, med dårlig kvalifi serte lærere som 

bare drar ut tiden for å leve det gode liv i de lange 

feriene. 

Mønsteret er at når noe negativt skjer, må man 

lete opp en syndebukk. Elevene gjør det dårlig på 

internasjonale prøver, hvem har skylden? Jo, selvfølgelig 

lærerne. Det skjer mobbing i skolen, hvem 

har skylden? Lærerne. Det fi nnes selvsagt mange 

sprø epler i lærerstanden i Norge, det er ikke det. 

Ikke all kritikk er uten grunnlag. Stadig tilbakevendende 

kritikk mot norsk skole og lærerne 

som jobber der, har imidlertid gjort at yrkets status 

har sunket kraftig. Det er ikke meningen at vi 

skal hylles som lekre kjendiser eller bli behandlet 

som konger, men vi skal heller ikke være nødt til å 

skamme oss over det yrket vi representerer. 

Respons utenifra er ofte en positiv ting, noe som 

kan føre til refl eksjon og utvikling. Ikke minst 

er det essensielt å høre på de berørte, med deres 

behov og bekymringer, og ta hensyn til dem. Det 

har uten tvil bidratt til at vi nå har en bedre skole 

enn noen gang før. Uten respons fra en utenforstå- 

ende part forblir vi i vår lille sone med våre vaner 

og rutiner, noe som kan være svært ødeleggende, 

spesielt for barna. For å bli oppmerksom på det 

ubevisste og vante trengs ofte en pekende part som 

observerer utenifra. Dette trenger enhver organisasjon 

som skal utvikles til det bedre. 

Men hva med de gode nyhetene og alle historiene 

om lærere som står på hver dag for elevene 

sine? Hvor ofte leser vi om kontaktlæreren i 6b 

som bruker massevis av fritid og penger fra egen 

lomme til utstyr for elevene, slik at de skal ha det 

best mulig? Det fi nnes sikkert mange historier 

om helter som gjør en ekstra innsats for de små 

hodene som trenger det. 

Jeg er stolt over å skulle bli lærer, og det er to 

grunner til at jeg valgte yrket. For det første er jeg 

glad i barn, og for det andre synes jeg ikke det fi nnes 

noe like fantastisk yrke der man får være en 

del av utviklingen til ulike individer og formingen 

av hvem de er, og hva de skal bli. Som lærerstudent 

på andre året ved Høgskolen i Oslo er jeg stolt over 

utdanningen min. Det er en god, utfordrende og 

givende utdanning hvor jeg får større forståelse av 

hvordan undervisningskunsten skal foregå, og hva 

et barns behov er. Samtidig har jeg kommet i kontakt 

med tre forskjellige skoler gjennom praksis og 

vikararbeid. På alle skolene har jeg møtt fl inke og 

engasjerte lærere som virkelig bryr seg om elevene 

sine: lærere som har kompetanse i det å ivareta 

barn, og som behersker undervisning. Dette er 

langt fra kritikerbildet som presenteres i off entligheten. 

Barna jeg har møtt, er som regel fornøyde. 

Det fi nnes dem som sliter, men dette er en realitet 

i den menneskelige sfære. Barn kommer til å ha 

vansker, noen mer enn andre, men våre lærere er 

mennesker som oppriktig bryr seg og gjør så godt 

de kan for å bedre elevenes vilkår. 

Vi lærere må ikke forholde oss stille i bakgrunnen 

til all kritikken. Vi må være stolte og beskytte 

vår integritet og hva vi står for. Vi må huske hvorfor 

vi valgte dette yrket, og stå modig frem og forsvare 

vårt kall. Vi er fl inke, kompetente og omsorgsfulle, 

og vi har valgt et yrke for å utgjøre en forandring 

for våre neste. Det er barna vi bygger hele vårt 

yrkesgrunnlag på, og det er noe å være stolt av!

Dilemma 

Kvifor etikkdebatten må ha både individuelle 

og kollektive perspektiv 

SpørSmål: Kvifor er det viktig å leggje både 

individuelle og kollektive perspektiv til grunn i 

debatten om profesjonsetikk? 

Toronto har blitt studiereisemål for Kunnskapsdepartementet, 

Utdanningsdirektoratet, KS og 

Utdanningsforbundet. Dei søker å finne ut av korleis 

Ontario-området i Canada har lukkast med 

vesentleg styrking av elevanes læringsresultat 

samtidig som gjennomføringsgraden i vidaregåande 

skole har auka kraftig. Ein vesentleg del av 

svaret synest å vere omfattande satsing på styrking 

av lærarprofesjonen. 

Ontarios val av styringsstrategi blir framstilt som 

ein utviklings- og profesjonsorientert variant av 

den internasjonale accountability-diskursen, i 

motsetning til mellom anna USA sin, som legg 

vekt på rangering og konkurranse mellom skolar, 

leiarar og pedagogar. I boka «How to Change 

5000 Schools» (2010) skisserer Ben Levin korleis 

Ontario har tatt utgangspunkt i eigenarten og 

kompleksiteten i skolen og ikkje berre i reint tekniske 

forståingar av kvantitative storleikar. Kvalitetsforbetring 

skal kvile på eit styrka læringsmiljø 

kombinert med klåre krav til resultat. Profesjonsutviklinga 

blir basert på at det enkelte lærarkollegiumet 

får både nasjonal og lokal støtte til å 

vidareutvikle undervisnings- og læringsstrategiar. 

Det også Utdanningsforbundet sine representantar 

har sett i Ontario, bør inspirere til å diskutere 

korleis ein profesjonsetisk plattform bør legge 

vekt på både individuelle og kollektive perspektiv. 

Yrkesetiske diskusjonar omhandlar ofte spørsmål 

om den enkelte profesjonsutøvar sitt ansvar overfor 

til dømes elev, foreldre, pasient, pårørande, fag 

og lovverk. Utdanningsforbundet sine nye nettsider 

om profesjonsetikk synest i hovudsak å ha ei 

slik individuell tilnærming. Her blir det mellom 

anna vist til Norsk Sykepleierforbund sine etiske 

retningsliner med overskrifter som «Sykepleieren 

og pasienten», «Sykepleieren og pårørende». Sjølv 

under overskrifta «Sykepleieren og profesjonen» 

er det individuelt ansvar for fagleg oppdatering 

som blir vektlagt. Ideane frå Ontario bør inspirere 

til sterkare vektlegging av lærarprofesjonens 

eigenart der fellesskapsbasert kunnskapsutvikling 

mellom yrkesutøvarane er grunnleggjande. 

Qvortrup (2001) vektlegg det vesentlege i skiljet 

mellom kvalifikasjon og kompetanse i profesjonar 

som mellom anna læraryrket. Kvalifikasjon er 

grunnlaget ein gjennom ulike eksamenar har tileigna 

seg for å tre inn i en profesjon. Men utvikling 

av kompetanse til stadig å fungere betre i profesjonen 

skjer hovudsakleg gjennom refleksiv samhandling 

med andre kollegaer. Boreham (2006) 

legg på tilsvarande måte vekt på at det ikkje er 

tilstrekkeleg å forstå profesjonell kompetanse som 

ein personleg og individuell dugleik. Kompetanse 

blir i vesentleg grad utvikla mellom personar som 

samhandlar om faktiske arbeidsoppgåver. 

Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane har i 

samarbeid med KS gjennomført prosjektet «Profesjonsutvikling 

i samspel mellom arbeidsgjevar 

og tillitsvald» (2011). Funna i dette prosjektet 

kan vere verdfulle å sjå til i debatten om profesjonsetikk. 

Det kjem fram at samarbeidet mellom 

arbeidsgjevar og tillitsvalde har størst effekt 

når ein lukkast med å utvikle felles strategiar for 

korleis lærarkollegia arbeider med kontinuerleg 

betring av skolens undervisnings- og læringsstrategiar. 

Kvalitetsutvikling i skolen synest å henge 

nært saman med korleis ein lukkast i å etablere 

forpliktande, myndiggjerande og medskapande 

profesjonssamspel. 

Det finst spanande liner mellom det vi ser i 

Toronto, og det ein har funne om profesjonsutvikling 

i Sogn og Fjordane. Dersom den profesjonsetiske 

debatten i Utdanningsforbundet lukkast i 

å fange opp slike kollektive profesjonsutviklingsperspektiv, 

vil ein samtidig kunne etablere ein 

kraftfull plattform for å diskutere utviklingsstrategiar 

i møte med norske skole- og barnehagemyndigheiter. 

Gjerne med blikk til eit av 

dei sentrale utsegnene i Ontario sin måte å møte 

accountability-diskursen på: «Support, support, 

support – and accountability». 

I denne spalten retter ulike bidragsytere innen 

utdanningsfeltet søkelyset mot profesjonsetiske 

problemstillinger som de er opptatt av. 

Knut Roald 

Dosent i pedagogikk ved 

Høgskulen i Sogn og 

Fjordane og fagleg leiar 

for rektorskoletilbodet i 

samarbeid mellom 

Universitetet i Bergen og 

høgskolane på Vestlandet 

Foto: HISF 

«Kvalitetsforbetring skal 

kvile på eit styrka læringsmiljø 

kombinert med klåre 

krav til resultat.» 

Litteratur 

Boreham, N. (2006). 

The Co-construction of 

Individual and Organizational 

Competence in Learning 

Organizations. A paper 

presented at ECER 2006, 

Geneva, September. 

KS Sogn og Fjordane og 

Utdanningsforbundet Sogn 

og Fjordane (2011). 

Profesjonsutvikling i 

samspel mellom arbeidsgjevar 

og tillitsvalde 

Levin, B. (2010). How to 

Change 5000 Schools. 

Harvard Education Press 

Cambridge, Massachusetts 

Qvortrup, L. (2001). 

Det lærende samfund: 

hyperkompleksitet 

og viden. København: 

Gyldendal. 


Debatt 

● Meiningar på nettet 

Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fl eire meiningsytringar enn det er 

plass til i bladet. Men nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt. 

no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: 

Lønn og attester 

Min utdanning er av relativt ny dato, om enn utført i noe annerledes rytme og 

mønster enn helt strikt vanlig, idet mange hinder skulle vise seg å dele opp 

studieforløpet mitt noe. De viktigste hindere ble dessverre begått av ulike 

personer/kontorenheter ved studiestedet, andre tilstøtte derfor følgelig 

min lille familie, der jeg selv var hva jeg alltid har kalt det: Enestående mor til 

to mindreårige jenter, skriver Tove Schatvet-Riisager. [26.04.] 

norsk på yrkesfag 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har satt yrkesfagutdanninga på dagsordenen. 

Flere norsktimer og kompetanseheving for lærere er gode signal. 

Utfordringa er å få resultat av satsinga, skriver Ingrid Metliaas [14.09.] 

Utdanningsforbundet og voksenopplæringen 

Jeg vil først rette en takk til Utdanningsforbundets klubb ved Johannes 

læringssenter i Stavanger. Dere tar opp en sak som er særdeles viktig og 

aktuell: På hvilken måte tenker Utdanningsforbundet sentralt å ivareta rettighetene 

for oss som er ansatt i voksenopplæringsinstitusjonene? skriver 

Birgitte Berrum Flandorfer. [14.09.] 

Statsbudsjettet 2012 

Løser ingen utfordringer 

dette er regjeringens sjuende budsjett, 

men heller ikke dette budsjettet 

løser framtidas utfordringer. Viljen 

mangler til å satse på kunnskap, forskning 

og høyere utdanning. 

Den store skandalen i budsjettet 

er uten tvil forskning og utdanning: 

Forskningsfondet legges ned, gaveforsterkningsordningen 

legges ned, 

energiforskningen reduseres, ingen 

nye stipendiatstillinger, ikke fl ere 

studieplasser og ingen økning i etterutdanning 

av lærere. 

Dette føyer seg inn i rekken av 

kunnskapsfi endtlige grep over år. 

Det fi nnes blant annet ikke en krone 

mer til fl ere gode lærere i budsjettet. 

Regjeringen har over fl ere år underfi - 

nansiert forskning og høyere utdanning. 

Vi har hatt en historisk mulighet 

til å satse på forskning og høyere 

utdanning, men regjeringen har nok en 

gang latt sjansen gå fra seg. 


Det er påfallende at regjeringspartiene 

i valgkampen stort sett er 

enige med Venstre om behovet for å 

satse på miljø, kunnskap, fattigdomsbekjempelse 

og småbedriftene. Så 

fort man på høsten inntar plassene på 

Stortinget, er imidlertid løftene glemt. 

Venstre mener regjeringen gjennom 

seks år har hatt en pengebruk uten 

grep og prioriteringer. I stedet for å 

satse målrettet på framtida, har det 

blitt satset dels på fortid og på å blåse 

opp offentlig sektor. Den varslete 

stramheten uteblir, og man satser ikke 

på framtiden. Det har vært sju magre 

år for kunnskap, klima og de fattigste. 

Dessverre kan det bli åtte, men etter 

2013 må det bli et politisk skifte for 

en vilje til å satse på nettopp disse 

områdene. 

Trine Skei Grande | leder i Venstre 

Kongehuset 

Dignity Day 

Er det eit kronprinspar verdig å 

introdusera ein «verdigheitsdag» 

eller «Dignity Day» 20. oktober i 

norsk skule? 

Eg har vore i skulen i førti år i 

både Noreg og andre land og trur 

det norske monarkiet er det einaste 

landet i verda der eit kronprinspar 

på eiga hand får lov å introdusera eit 

pedagogisk tema og oppleva at alle 

skuleklakkørane set seg ned, hausar 

opp meiningsløysa og applauderer. 

No treng vi faktisk fl eire ulydige rektorar 

og skuleleiarar som set foten 

ned og protesterer. Kronprinsparet 

har rett nok fått med seg Røde Kors 

på initiativet, men er ikkje det meir 

fordi organisasjonen ikkje torer å 

protestera? 

Eg har eit tiår med internasjonal 

læreplanforsking i ryggsekken og 

meiner å vita korleis nasjonale læreplanar 

vert endra. Eg har opplevd alt 

frå Mønsterplanen på 1970-talet, 

av vonde tunger kalla «Monsterplanen» 

eller «Draumkvedet», til Kunnskapsløftet, 

av Magnus Marsdal 

kalla «Kunnskapsbløffen». Uansett 

korleis vi ser på desse planane, er vi 

nøydde til å ta omsyn til dei på godt 

og vondt. 

Eit råd frå meg: Gå inn i den norske 

læreplanen og sjå etter omgrepet 

«verdighet». Det fi nst faktisk ikkje i 

anna enn i ei meiningslaus, og heldigvis 

ignorert setning, i den generelle 

læreplanen. 

Eg er elles positiv til alle «skuledagar» 

vi har gode erfaringar med. 

Det beste, og det vi er kjend for i 

resten av verda, er «OD-dagen». 

Dei færraste veit at denne dagen 

er resultat av ein særs oppegåande 

elevorganisasjon. Resten av Europa 

har i fl ere samanhengar sagt at 

dette initiativet er verdt å kopiera. 

Tradisjonen har heldigvis overlevd 

i snart førti år, og alle stør framleis 

opp under det. Vi har òg dagar som 

«FN-dagen», «Menneskerettdagen» 

og «Psykiatridagen». Alle 

desse er trygt tufta i læreplanane 

våre. «Idrettsdagen» er dessverre 

gløymd, men Sauda vidaregåande 

Kronprins Haakon innleia om «Dignity 

Day» på Ulsrud vidaregåande skole i Oslo i 

april. Innsendaren meiner opplegget verkar 

meiningslaust. aRKiVFOtO BO MATHISEN 

skule, saman med andre skular, har 

heldigvis prøvd å få liv i denne igjen. 

Storarta tiltak. Vi veit alle kva fysisk 

aktivitet gjer for helsa vår, spesielt i 

vår digitale kvardag. Skulen har samfunnsansvar, 

og det tek vi kvar dag. 

Opprop til lærarane: Hald dykk 

heller til det vi er bundne av som 

lærarar, nemleg læreplanen. Den 

bør verken kronprinspar eller alle 

velmeinande forståsegpåarar blanda 

seg i. Den norske lærarstanden veit 

kva vi held på med. Då kan kronprinsparet 

koma på besøk i klassane 

dersom vi inviterer dei inn. Eg ville 

ikkje invitert kronprinsen inn når han 

seier: 

«... vanskelig å defi nere verdighet 

… og at det kanskje blir sett på som 

et tungt og komplisert begrep, er 

egentlig en fordel. Så kan ungdommen 

selv defi nere litt hva de ønsker 

at det skal bety ...» 

Eg seier ikkje meir, la oss ta skulen 

tilbake og visa at læraren er sjefen 

for det pedagogiske arbeidet. 

Ernst Åge Johnsen

Konkurranseutsetting 

For en kommune uten private sugerør 

de siste årene har vi sett en helt ny 

og alvorlig utvikling innen de private 

delene av de skattefinansierte velferdstjenestene. 

Der ideelle institusjoner, 

lokale aktører, foreldre og 

omsorgspersoner tidligere etablerte 

barnehager eller sykehjem som et supplement 

til de offentlige institusjonene, 

har nå et knippe såkalte «velferdskonserner» 

kommet inn og fått dominerende 

posisjoner. 

Private aktørers mulighet til å utføre 

velferdstjenester på vegne av kommunene 

vil stå sentralt i valgkampen. For 

velferdsstaten har gjennom arbeidet 

med «Private sugerør i fellesskapets 

Til «– Skal gjennomføre økt lærertetthet» på 

utdanningsnytt.no 7.10.2011 

Lærertetthet 

Kristin Halvorsen står fast ved at 

hun vil ha på plass en lovendring som 

sikrer en norm for økt lærertetthet, 

selv om dette ikke er en post på 

forslaget til neste års statsbudsjett. 

Dette er helt utopisk i den nåværende 

situasjonen. Kommunene har ansvar, 

det vil si at skolen er ikke beskyttet 

mot kommunalt idioti. De klarer ikke å 

Etterutdanning 

Vestby er en av de kommunene som 

ikke tar seg råd til å sende lærere på 

etterutdanning. Vi fikk forhåndstilsagn 

om 7–8 studieplasser og hadde 

ca. 60 lærere klare til å begynne på 

utdanning. Men ingen fikk lov til å 

begynne på studiene. Dette til tross 

for at kommunen er enig i at vi trenger 

ny kompetanse på flere fagområder. 

Jeg tror at den finansieringsmodellen 

skille plikt fra «kjekt å ha». Allerede nå 

slår kommuner sammen klasser for å 

spare lærere. Assistenter blir satt inn i 

lærers arbeid med mer. Kunnskapsministeren 

minner meg her om «komiske 

Ali», Iraks informasjonsminister 

Mohammed Saeed al-Sahhaf. 

Harald Narvesen 

Positivt forslag til 

finansiering 

kasser» vist hvordan privatisering, i 

alle dets former, bidrar til overføring 

av ressurser fra det offentlige fellesskapet 

til de private selskapene. 

Konkurranseutsetting av kommunale 

tjenester, opprettelse av en privat barnehage 

– fremfor en kommunal –, innføring 

av «fritt brukervalg» med åpning 

for private leverandører og utbygging 

av nye bygg gjennom offentlig-privat 

samarbeid (OPS) der utbygger også 

blir stående som eier av bygget, er alle 

former for privatisering der ressurser 

overføres fra fellesskapet til private 

selskaper. Ressursoverføringen skjer 

på bekostning av kvalitet og lønns- og 

som Elisabeth Aspaker i Høyre beskriver, 

vil gjøre det lettere for kommunene 

å gå inn i denne ordningen. Hvis 

kommunen bare må betale 20 prosent, 

får vi kanskje ikke flere lærere inn i 

utdanning, men det er i alle fall et håp 

om at vi fyller vår kvote. 

Bjørn Bachmann 

Har du mykje på hjartet? 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre 

debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det 

ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. 

Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal 

på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set 

retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei 

lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

arbeidsbetingelsene til ansatte. Mens 

makten og innflytelsen til de private 

aktørene øker, innskrenkes mulighetene 

for innsyn og kontroll fra våre 

folkevalgte, ansatte og brukere. 

Denne utviklingen må stanses. De 

offentlige pengene må i sin helhet 

komme tjenestene til gode. Lokalpolitikerne 

må holde de kommersielle 

konsernene utenfor den satsingen som 

nå kommer innen omsorgssektoren. 

Politikerne må starte arbeidet med å 

gjenerobre eierskap og kontroll over 

de kommersielle barnehagene og 

barnevernsinstitusjonene. Følgende 

konkrete tiltak kan bidra til det: 

Nyhet 

a) Sats pengene på fellesskapet 

– ingen konkurranseutsetting av kommunale 

tjenester. 

b) Alle pengene til brukerne – der 

kommunen trenger supplement av 

tjenester, skal ideelle organisasjoner 

velges fremfor kommersielle. 

c) Det lønner seg å eie – kommunen 

må selv eie nybygg og ikke leie gjennom 

dyre OPS-avtaler. 

d) Bruk egen kompetanse, slutt 

å kaste penger etter eksterne 

konsulenter. 

For velferdsstaten 

Asbjørn Wahl | daglig leder 

www.lingit.no 

LINGDYS LingdysTysk 

– fullverdig tysk lese- 

og skrivestøtte i ett og 

samme program. 

Lingdys Tysk inneholder stavekontroll tilpasset norske skrivefeil, 

ordfullføring og tospråklige ordbøker av høy kvalitet. Skjermleseren 

Lingspeak er inkludert. Den har tysk stemme og kan lese tekst fra 

alle Windowsprogrammer. Lingdys Tysk er et hjelpemiddel godkjent 

av NAV. Det kan også kjøpes som skolelisens eller privatlisens. 

Nå får du altså komplette lese- og skrivestøtteprogrammer fra Lingit 

for både norsk, tysk og engelsk. For mer informasjon om pris og 

bestilling, gå inn på www.lingit.no 

LingdysNorsk LINGDYS LingdysTysk LingrightEngelsk 

– større leselyst og skriveglede på PC og nett 

Scanpartner 


Nynorsk 

Debatt 

Klagesang fra vernet språkmann 

når nynorskfolket selv ikke vil 

redde skriftspråket sitt, er det bare 

rett og rimelig at alle vi andre gjør 

det for dem. 

Ottar Grepstad (bildet) ber om mer 

penger til nynorsk, mens antall brukere av 

målformen er raskt synkende, framholder 

innsenderen. 

FOtO NYNORSK KULTURSENTRUM 

Nynorsk 

Grepstad 

har rett! 

Få har brydd seg om kva elevar med 

nynorsk som hovudmål skal lære i 

norskfaget, heller ikkje kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen (SV). 

Nynorskelevane er eit mindretal 

som må lide på grunn av sutringa 

frå ein majoritet med bokmål som 

hovudmål. Denne sutringa får stor 

merksemd. Mishag og fordomar 

mot skriftleg nynorsk blir leda an 

av organisasjonar som Unge Høgre, 

reinhekla populisme. Kvar er det 

kunnskapsfokuserte skulepartiet 

Høgre? 

Rolv Sæter 


Det er sagt om den småbitre og 

klagende kulturkritiker og forfatter 

Dag Solstad at han er Norges største 

nasjonalpark – vernet og fredet, 

for all tid. Ottar Grepstad, direktør 

i Nynorsk kultursentrum, kjemper 

likevel daglig for å gjøre ham 

offerrangen stridig. Men uansett 

hvor mye penger norske politikere 

pumper inn i dette nynorske Mumle- 

Gåsegg-prosjektet, så vil det ikke 

vokse, snarere tvert om. Og devisen 

blir da fort: Mye vil ha mer – fanden 

vil ha fl er. Og regjeringa har derfor 

lagt en ny og fl ott nynorskpakke på 

13,7 millioner kroner inn i det nye 

statsbudsjettet. Og ingen vil undre 

seg om det kommer mer her – og 

stadig mer. 

Men antallet nynorskbrukere eller 

språkbrukere med «nynorsk tilslutning» 

synker jevnt og trutt med rundt 

2 prosentpoeng per tiår i grunnskolen 

åkke som. Og nedgangen er 

størst på Vestlandet – nynorskens 

Utdanningsforbundet 10 år 

høyborg! I videregående skole er 

antall nynorskbrukere nesten halvert 

de siste årene. Andelen nynorskbrukere 

er nå nede på litt over 7 

prosent (2006). Det samme gjelder 

for rekruttene. Oppslutningen om 

nynorsk siden 2004 er likeledes synkende 

på alle norske universiteter. 

Det samme gjelder for Stortinget. 

Utenfor Vestlandet er tilslutningen 

til nynorsk nå nede i nesten ingenting, 

2,16 prosent. Om et tiår er 

nynorsk et rent vestlandsspråk. Og 

om en generasjon er det antakelig 

ikke elever med nynorsk tilslutning 

igjen i videregående skole, skal vi tro 

statistikken fra Bokmålsforbundet. 

Nynorskmannen Ottar Grepstad 

må ha mer penger, altså. Og når 

nynorskfolket selv ikke vil redde 

skriftspråket sitt, er det bare rett og 

rimelig at alle vi andre gjør det for 

dem. Men mest skyld i denne miserable 

tilstanden har selvsagt alle de 

utslitte norsklærerne i skoleverket. 

Ikke bare får de – ved mistrøstig 

innsats – nynorskelever til å gakke 

over til bokmålet i fl okk og følge 

i nynorskområdene, men de kjenner 

heller ikke lenger «gledene ved 

plikta» som norsklærere, skal vi tro 

årstalen til den samme Grepstad på 

Ivar Aasen-tunet i høst. 

Mer pisk til norskhestene i skolen 

altså. Det gir nok større inntekter 

til kusken også. Mens norsklærerne 

kan glede seg over at «det er eit 

privilegium å få spegle det norske 

språkmangfaldet». Takk, takk, Grepstad. 

«Og jo mindre gulrøttene er, jo 

bedre smaker de», som utdanningsdirektøren 

hos Fylkesmannen i Oslo 

og Akershus sa det så fi nt når hun 

tilbød hardt tiltrengte norsksensorer 

på sentralgitt eksamen et ekstra 

todagerskurs i sensurering – framfor 

høyere honorar. 

Knut Michelsen | norsklektor i 

videregående skole 

Innfl ytelse uten mening og innhold 

Mimi Bjerkestrand uttaler følgende: 

–Vi har fått en sterkere posisjon og 

større innfl ytelse hos politiske myndigheter. 

Men en større organisasjon 

kan også føre til at man noen ganger 

blir for utydelig og for lite rettet mot 

spesifi kke fagområder og medlemsgrupper. 

Vi skal ta på alvor den uroen 

noen har for å bli usynlige og forsvinne 

i den store mengden. Dette 

er noe vi har høy bevissthet om, men 

som vi også ser at vi må bli dyktigere 

på, sier Bjerkestrand. 

Hun er helt uenig i påstanden om 

at de har lagt for mye vekt på profesjonspolitikk 

fremfor en offensiv 

tariffpolitikk. Mitt spørsmål er om 

Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon 

av typen Norges 

automobilforbund, eller om det er 

en fagforening. Dersom det er det 

siste, har jobben som har blitt gjort, 

vært sørgelig dårlig. Det hjelper ikke 

å ha innfl ytelse når denne innfl ytelsen 

ikke fører til en bedring av det 

pedagogiske personalets lønns- og 

arbeidsbetingelser. Alt annet enn 

disse to aspektene er helt uinteressant 

for en fagforening å drive med. 

Vi kan nesten bruke Winston Churchills 

berømte ord om Utdanningsforbundet: 

Aldri i verdenshistorien 

har så mange mennesker brukt så 

mange penger for å oppnå så lite. 

Når det gjelder profesjonspolitikken, 

er det arbeidsgivers ansvar å videre- 

og etterutdanne det personalet 

arbeidsgiver ønsker. 

Kai Bråthen 

Utdanningsforbundet ble vedtatt opprettet 

på stiftelseskongressen i Oslo i 2001. 

Men 10-årsjubilanten har nedprioritert 

rollen som fagforening, mener innsenderen. 

aRKiVFOtO ERIK M. SUNDT

Lekser 

Baksida til SV-skolen 

SV har i fl eire år hatt grep om både 

økonomi og innhald i grunnskolen i 

Noreg. Fleire andre parti har late det 

«suse og gå» – heilt til no. Plutseleg 

er det nokon som vaknar og ser resultata 

av vanstyringa. Eg har arbeidd i 

ungdomsskolen i 30 år og slite mykje 

med alt det SV-initierte som har 

kome frå departementshald. Det aller 

verste eg har opplevd, er korleis alt 

samarbeid heim–skole er vorte brote 

ned. Når elevane ikkje lenger skal ha 

Leksestreik 

Lekser? 

Slik eg forstår Raud Ungdom, er dei 

redde for at lekser skaper eller konsoliderer 

klasseskilje. Det er truleg 

mest eit urbant problem, og eg har 

vondt for å godta at eventuelle klasseskilje 

skuldast lekser. Eg er lærar 

og dyslektikar. Vanskane med lesing 

og skriving har eg arva, og dei førte 

til at eg tidleg måtte arbeide annleis 

og meir enn dei andre i klassen. Eg 

såg på det som heilt nødvendig, og 

Lekser 

heimearbeid, tek vi vekk siste rest 

av styring foreldre kan ha. Det skal 

liksom dreie seg om at mange foreldre 

«ikkje kan hjelpe ungane» med 

heimearbeid. Eg skjønar ikkje korleis 

foreldre fi nn seg i å bli degradert så 

til dei grader som det Kristin Halvorsen 

gjer seg til talsmann for. Ho 

seier jo beint ut at det fi nst så mange 

fagleg dumme foreldre at det ikkje 

har noko for seg å gje elevane heimelekse. 

Dei kan ikkje lenger engelsk, 

eg hadde ikkje problem med å godta 

at det var ein samanheng mellom 

innsats og resultat. No i ettertid ser 

eg at utan målretta lekser, gitt av 

ein klok og energisk lærar, ville eg 

ikkje blitt lærar i alle fall. På vegner 

av alle med lærevanskar vil eg seie: 

Behald målretta og tilpassa lekser 

og mengdetrening. 

Knut Øvreberg 

Nederlag i skolen 

Min mening som mangeårig lærer i 

ungdomsskolen er at lekser må til, 

som del av arbeidet med å tilegne 

seg lærestoff. Ingen elever kan 

komme i mål med alt innhold i fagene 

uten å arbeide sjølstendig utenom 

skoletida. Det er simpelthen umulig 

å rekke alt innenfor vanlig skoletid. 

Det er dessuten helt umulig å 

unngå nederlag hos elever i skolen. 

Poenget er hvordan nederlag blir 

fanget opp. Nederlag og stress i en 

viss grad gjør elever mer modne, 

bevisste og robuste. Vi må ikke ta 

bort erfaringen med at utfordringer 

og vanskeligheter alltid vil kreve 

merarbeid hos de fl este, og at dette 

skal være et personlig ansvar. Dette 

ansvaret skal selvfølgelig ivaretas 

under veiledning fra lærere og med 

tilpasninger ut fra forutsetninger. 

Vi må for all del ikke ta ansvaret for 

egeninnsats på fritida bort fra elevene! 

I så fall må kompetansemålene i 

fagene begrenses sterkt. Alle elever 

når ikke alle mål uansett, men vi kan 

nå målet om å arbeide med alt lærestoff 

ved hjelp av lekser. 

Svein Haugen 

har eg forstått. Unge av i dag har jo 

nettopp foreldre som har fått god 

engelskopplæring. Det er ikkje mange 

år sidan dei sjølve gjekk på ungdomsskole 

og vidaregåande. Alle desse kan 

jo ikkje ha droppa ut eller kome frå 

land der ein ikkje lærer engelsk? 

Marit Falkensten 

Å avskaff e lekser inneber ei degradering av 

foreldra, meiner innsendaren. 

iLL. FOtO INGER STENVOLL 

KLASSETUR MED 

CLUB ENGLAND 

Velkommen på klassetur med Club England! I 40 år har de fleste 

skoler besøkt oss, mange år etter år. 

Lærerike programmer med dyktige guider. 3-10 dager fra kun 1695,- 

pr. elev og gratisplasser for foresatte og lærere*. Vi hjelper gjerne 

klassen med flyreisen. Velg mellom koselig pensjonat, vertsfamilier 

eller hotell. 

Bli med oss til fantastiske England og få et klasseminne for livet! 

Scarborough 

Spennende og solfylt ferieby nær York, 

med Englands råeste fornøyelsespark. 

Klassetur-favoritten i 40 år. 

York 

Verdenskjent kulturby med The Viking 

Centre og den mektige katedralen. 

www.clubengland.net 

info@clubengland.net 

* Priseksempel for arrangement i England. 

Gratis lederplasser avhengig av gruppens størrelse. 

Brighton 

Stor og berømt badeby nær London, 

som vi besøker på dagstur. Et populært og 

fantastisk reisemål. 

Edinburgh 

Skottlands imponerende hovedstad er 

et annerledes reisemål med rik historisk arv. 

22 11 13 33 

55 56 02 02 

90 02 23 10 

U 

L 

C 

B 

E 

NG 

40 

YEARS 

L 


A 

N 

D

Kvalitet 

Debatt 

Kunnskapsfallet 

En noen år gammel svensk forskningsrapport 

konkluderte med at de 

fl este reformer kunne oppsummeres 

slik: «Så här var det tenkt, men så 

har det blivit.» De to siste kapitlene 

i Magnus Marsdals bok «Kunnskapsbløffen» 

belyser ved hjelp av 

internasjonal forskning at det som 

faktisk skjer i skolen i kjølvannet av 

Høyres «fyrtårn» Kunnskapsløftet, 

Valgfag 

Kommentar til Eva Solums innlegg i 16/2011 

du har min fulle støtte i synet på at 

mykje av læreplanarbeidet blir plan 

for planens skyld. Vi har i fl eire år hatt 

diskusjonar i kollegiet omkring dette, 

og frustrasjonen er stor, fordi tida 

vår er dyrebar, og vi meiner den burde 


i realiteten er et kunnskapsfall. Jeg 

siterer fra boka side 216: «Denne 

formen for bedrageri ignorerer elevenes 

interesser, mens den fremmer 

interessene til voksne som tar æren 

for ikke-eksisterende framganger.» 

Skole er satt på dagsordenen og 

kommer til å forbli der. Nå er det på 

tide at profesjonen sjøl inntar banen 

og deltar i debatten om de viktige 

vore nytta til å førebu arbeidet vårt i 

klasserommet i mykje større grad. 

Det er i møtet mellom eleven og 

læraren at fagstoffet skal bli levande, 

interessant og helst bli nyttig kunnskap 

for dei unge. 

veivalgene med hensyn til kvalitet i 

skolen. Vi kan ikke sitte rolig og se 

på at det går den gale veien som det 

har gjort i Sverige, USA og England 

for å nevne noen – og der de nå har 

snudd eller er i ferd med å snu. 

Rolf Kr. Solvoll 

Vi gjør ungdomsskolen spennende igjen 

neste år blir første gang vi har valgfag 

på ungdomsskolen siden 1997. 

Ungdomsskolen har blitt et av de 

kjedeligste og minst motiverende 

områdene i norsk skole. Det har vært 

den delen av skolen med minst variasjon 

og fl eksibilitet i arbeidsmetodene 

for læring. 

Hvis vi skal stoppe det dramatisk 

store frafallet fra videregående 

skole, må vi sørge for at ungdomsskolen 

er et sted elevene lærer mer, 

samtidig som de går ut av den med 

økt motivasjon og lærelyst. I dag er 

situasjonen helt motsatt for veldig 

mange. 

Praktiske og mer yrkesrelaterte 

valgfag vil gi elevene mulighet til 

å utvikle fl ere ferdigheter enn i de 

tradisjonelle skolefagene. Det blir 

mellom tolv og fjorten valgfag. Fagplanene 

skal lages nasjonalt, men det 

vil bli stort rom for å tilpasse dem 

lokalt. 

Dette gjør at det er mulig å lage 

opplegg som ivaretar elevenes 

interesser og lokal geografi eller 

samarbeid med lokalt næringsliv og 

bedrifter. Elevene vil kunne få bruke 

mer av seg selv og oppleve at det 

å lære ikke bare handler om å lese 

bøker eller høre på læreren, det kan 

også handle om å skape noe i samarbeid 

med andre. 

Kritikerne er skeptiske til at dette 

skal senke ambisjonene for skolen. 

Vi mener det er stikk motsatt. Valgfag 

er ikke læringsfri arena. Det er 

en arena hvor mål fra andre mer tradisjonelle 

fag skal inn, samtidig som 

elevene lærer og opplever skolen 

på en ny måte. Det kan ikke være et 

mål at skolen skal bli så kjedelig at 

halvparten faller av mentalt før sko- 

Planarbeid skaper frustrasjon 

ledagen er omme. Hvis det er noen 

som tror at praksis er en dårlig måte 

å lære teori på, skyldes det bare at 

de aldri har prøvd seg på noe praktisk 

arbeid. 

Vitenskapsmenn og forskere har 

gjennom historien blitt inspirert 

av det de har sett, og det som har 

skjedd rundt dem. Praktiske forsøk 

kombinert med evne og mulighet til 

å prøve seg har skapt mange storheter. 

Antagelig går mange storheter i 

norsk skole som aldri blir den beste 

utgaven av seg selv, fordi de aldri 

fi kk være med på det som inspirerte 

akkurat dem. Det er det slutt på nå. 

Valgfag skal gi ny motivasjon og ny 

læring. 

Truls Wickholm og Anna Ljunggren 

| stortingsrepresentanter for 

Arbeiderpartiet 

Er det ikkje slik skolen kan bli 

betre? Dei gode undervisningsøktene 

kjem ikkje av seg sjølv. Lat oss få 

bruka utviklingstid på det som verkeleg 

kunne utvikla skolen til det betre. 

Vurdering og kriterium er vel og bra 

Tester 

Nasjonale 

prøver i 

norsk 

Så er den nasjonale prøven i norsk, 

det vil si leseprøven, gjennomført 

for 8. og 9. klasse i år. Sist gang jeg 

som lærer var med på å gjennomføre 

denne, ble merarbeidet med 

retting og registrering av resultatene 

i PAS kompensert lønnsmessig 

lokalt her i Flekkefjord etter initiativ 

fra medlemmer. 

Slik lokal kompensasjon skjer 

ikke lenger. De nasjonale prøvene 

i engelsk og matematikk gjennomføres 

digitalt, og det er derfor ikke 

noe etterarbeid for lærerne i disse 

fagene. Det er bare leseprøven i 

norsk som medfører etterarbeid. 

For mitt vedkommende tok det tre 

klokketimer å rette og registrere 

resultatene for én klasse. 

Utdanningsforbundet må arbeide 

for at de berørte norsklærerne over 

hele landet får kompensert for merarbeidet 

ved framtidige nasjonale 

prøver. Jeg mener det er viktig å 

sette makt bak kravet. Vi kan ikke 

bare akseptere slikt merarbeid uten 

lønnskompensasjon. 

Olav Henriksbø | norsklektor 

og mangeårig medlem av 


og ein sjølvsagt del, men det må ikkje 

ta det meste av energien frå oss. 

Martha Hægstad | kontaktlærar på 

1. trinn ved Seljedalen skole

Kommentar til innlegg 

i Utdanning nr. 16 

Tommelen 

ned for Tryg 

reiseforsikring 

Jeg må nok dessverre si meg uenig 

i den positive omtalen av Tryg Forsikring, 

siden jeg har en helt annen 

erfaring. Jeg brakk ankelen 20. 

august. Foten måtte opereres, og jeg 

kunne ikke foreta en lenge planlagt 

reise til New York 8.–12. september. 

Sammen med skriv fra sykehuset om 

at jeg ikke kunne gjennomføre reisen 

grunnet operasjon, sendte jeg saken 

med kvittering for reisen og alle 

formalia til Tryg Forsikring. Første 

telefon var med beskjed om at jeg 

ikke ville få dekket hotelloppholdet. 

Neste telefon gjaldt bekreftelse 

på dette. Nok en telefon gjaldt hva 

fl yreisen kostet, og hvor mye operatøren 

dekket. Jeg videresendte en 

e-post fra reiseoperatøren hvor det 

framgikk at reiseoperatøren ikke 

dekket noe. Ny telefon gjaldt nøyaktig 

samme sak. Jeg viste til e-posten, 

oppga dato for sending, osv. Ny 

telefon gjaldt spørsmål om mitt 

kontonummer, hvilket jeg kunne vise 

til at sto på brevet som fulgte vår 

første henvendelse. 21. september 

fi kk jeg så brev fra Tryg Forsikring 

med bekreftelse på refusjon. Flyreisen 

ville bli refundert minus refusjon 

fra reiseoperatøren på 1861 kroner! 

Reiseoperatøren har som sagt 

skriftlig bekreftet at de ikke dekker 

noe ... Papirutskrift av e-posten er 

nå sendt med «gammeldags post» 

til Tryg Forsikring sammen med 

et forsøk på «høfl ig klage». Neste 

reaksjon fra vår side går gjennom 

Forbrukerrådet. Innsenderen er nylig 

pensjonert lærer som gjennom mer 

enn 45 år har betalt både kontingent 

til forbundet og forsikringspremie 

med glede. 

Marit Ringstad Henriksen 

Rett 

på sak 

Lærerutdanning 

Skikkethetsvurderingen 

må styrkes! 

Jan Ola Ellingvåg 

nestleder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 

ARKIVFOTO PERNILLE ADOLFSEN 

Det er viktig at de som utdanner 

seg til læreryrket, er sterke på 

fl ere områder enn det faglige. 

Vi som skal jobbe med barn og unge i skole og 

barnehage, skal være forbilder. Gode verdier og 

sosiale egenskaper skal derfor også være en del 

av det som vurderes under utdanningen. Skikkethetsvurderingen 

skal sørge for å sikre dette, 

men per i dag fungerer ikke ordningen slik den 

skal. 

Finansieringsordningen for høyere utdanning 

er ett av hindrene for at studenter veiledes ut 

av studiet. Finansieringsordningen «premierer» 

utdanningsinstitusjonene for hver uteksaminerte 

student. Så lenge høyskolene og universitetene 

tjener penger på at studenter fullfører 

studiene sine, vil det være vanskelig å sende 

studenter ut av studiet selv om de er uskikket. 

Det må derfor legges til rette for at universiteter 

og høyskoler ikke taper penger på å drive en god 

skikkethetsvurdering. 

Utdanningsinstitusjonene som tilbyr lærerutdanning, 

er pliktet til å informere sine studenter 

om skikkethetsvurderingen. Likevel er det slik 

at mange studenter ikke vet hva skikkethetsvurdering 

er, eller hvordan den foregår. Det blir 

i dag for dårlig informert om denne vurderingsordningen, 

noe som er et av fl ere eksempler på 

at utdanningsinstitusjonene ikke setter dette i 

fokus. 

Dersom skikkethetsvurderingen skal fungere 

optimalt, må den starte med studentene selv. Det 

er studentene som observerer hverandre i praksis, 

jobber sammen i grupper og ser hverandre 

på fritiden. Det er derfor spesielt viktig at alle 

studenter ved lærerutdanningene vet hva skik- 

kethetsvurderingen er, og at de er en ansvarlig 

del i denne. Kort innføring i skikkethetsvurdering 

første dag på studiet er ikke tilstrekkelig. 

Det må informeres jevnlig gjennom hele studiet, 

både muntlig og skriftlig. 

For å sikre at studenter er en aktiv del av skikkethetsvurderingen, 

må det også sikres at de tør 

å melde fra dersom de fi nner en medstudent 

uskikket for læreryrket. I dag er det mange som 

vegrer seg for å levere tvilsmelding av frykt for 

reaksjoner fra studenten de melder som uskikket. 

PS mener at for å senke denne terskelen må 

de som leverer tvilsmelding om en medstudent, 

få muligheten til å være anonyme overfor studenten 

det gjelder. Studenter har et ansvar for 

å levere tvilsmelding dersom de mener at en 

medstudent er uskikket til læreryrket. 

Praksis bør være en naturlig del av skikkethetsvurderingen, 

men utdanningsinstitusjonene 

må ikke pålegge praksisstedet å være 

primærstedet for skikkethetsvurdering. Praksislærere 

har et særskilt ansvar for å vurdere 

om studentene er skikket til læreryrket. På 

praksisarenaen får studenten best mulighet til 

å vise sine kvaliteter og ferdigheter som fremtidig 

lærer eller førskolelærer. Det er derfor viktig 

at praksislærere vet hvilke krav som stilles til 

studenten, for å kunne gi best mulig veiledning 

og melde tvilsmelding dersom han/hun mener 

en student er uskikket. I tillegg er det viktig at 

utdanningsinstitusjonene også følger opp studentene 

i praksis. 

Vi ønsker oss dyktige lærere og kollegaer i 

fremtiden. Skikkethetsvurderingen skal sikre 

oss at alle som utdannes, er skikket til det yrket 

de skal ut i. 


Kronikk 

Klasseledelse og iKt slik elever og lærere 

opplever det 


Jørund Høie Skaug 

prosjektleder 

Senter for IKT i 

utdanningen, Oslo 

FOtO MORTEN ECKERSBERG 

Karoline Tømte 

Senter for IKT i 

utdanningen, Oslo 

FOtO ERLEND BRONKE 

«Mange elever har problemer 

med å prioritere å bruke tid på 

fag og følge med i opplæringen 

når for eksempel spill og venner 

bare er noen tastetrykk unna.» 

Fra Stortingsmelding nr. 22: 

Motivasjon – mestring – 

muligheter. Kapittel 4, Et mer 

praktisk, variert og relevant 

ungdomstrinn. 

iLLUStRaSJOn Lars M. Aurtande | lars@aurtande.no 

Innføringen av den femte grunnleggende ferdigheten, 

«å bruke digitale verktøy», i Kunnskapsløftet 

i 2006 ga norsk skole et unikt fundament for 

pedagogisk bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

(IKT) på alle trinn i grunnopplæringen. 

Men pedagogisk bruk av IKT har utvilsomt 

gitt en del hodepine, i tillegg til de gode mulighetene 

som vi vet mange tar i bruk. Fra skolen får 

vi ofte høre om ukonsentrerte elever som lett lar 

seg distrahere av nye digitale verktøy, lærere som 

mister autoritet, og datamaskiner som blir tidstyven 

i klasserommet. Mange skoler strever med å 

bli fullt ut digitalt kompetente, noe som har både 

strukturelle og tekniske sider. Man har ikke klart 

å heve lærernes kompetanse tilstrekkelig, og i 

tillegg meldes det fra skolehold om dårlig IKTinfrastruktur 

og maskinvare av utilfredsstillende 

kvalitet. Senter for IKT i utdanningen har ønsket 

å styrke forskningen på skolens digitale tilstand, 

for å se systematisk på hva vi kan bidra til å endre 

og få på agendaen i skolesektoren. 

Undersøkelsen ITU Monitor har annethvert år 

siden 2003 dokumentert utvikling i og utfordringer 

rundt IKT i skolen gjennom spørreskjemaer til 

et representativt utvalg elever, lærere og skoleledere. 

Fra og med 2010 gjennomføres undersøkelsen 

av Senter for IKT i utdanningen og heter kun 

Monitor. Den kvalitative forstudien Monitor 2010 

– Samtaler om IKT i skolen ble lansert i august i 

år, den kvantitative Monitor 2011 nærmer seg nå 

utgivelse. 

Vi hatt som mål med å gjennomføre en kvalitativ 

undersøkelse å komme tettere på problemstillinger 

rundt skole og IKT og få høre om gode 

og dårlige erfaringer på en annen måte enn det vi 

kan fange opp kvantitativt. Å snakke med elever, 

lærere og skoleledere direkte gjør oss i stand til 

å stille mer presise spørsmål i spørreskjemaet 

for Monitor 2011, og det har gitt oss noen funn vi 

mener står utmerket på egne ben. Vi vil her rette 

oppmerksomheten mot temaet klasseromsledelse 

og IKT, som ser ut til å være en spesielt vond nerve. 

Sammenhengene mellom klasseledelse 

og IKT 

Noen defi nisjoner av klasseledelse fokuserer på 

kontroll og autoritet, andre (for eksempel Christensen 

2008) legger mer vekt på relasjoner og 

samspill mellom lærer og elev. Vi mener at den 

ene defi nisjonen ikke nødvendigvis utelukker den 

andre. Selvfølgelig er det nødvendig med regler og 

tydelig ledelse i et klasserom fylt av datamaskiner 

og smarttelefoner med Internett-tilgang, men et 

beinhardt kontrollregime der mobiltelefoner 

beslaglegges og elevmaskiner overvåkes, er et dårlig 

utgangspunkt. I vårt intervjumateriale tolker 

både elever og lærere klasseledelse som mer eller 

mindre synonymt med lærers positive autoritet 

og kontroll, uttrykt gjennom for eksempel dette 

sitatet fra et intervju med elever på 9. trinn: 

«Noen lærere er bedre på å ha autoritet i klasserommet, 

andre er dårligere på det. Som regel er 

det de som klarer å være en autoritetsperson som 

har den beste undervisningen». 

Denne uttalelsen ville vært like gyldig for 20, 30 

eller 40 år siden. At IKT nå er mer tydelig til stede i 

skolen, endrer ikke de fundamentale forutsetnin-

47 | Utdanning nr. 15/23. september 2011

Kronikk 

«Mange av elevene vi intervjuet, 

drev også med en type 

etterrasjonalisering, der de 

la skylden på IKT og 

manglende autoritet fra 

læreren dersom deres 

IKT-bruk fi kk negative 

konsekvenser.» 


ger for klasseledelse: En kompetent og trygg lærer 

med tydelige mål er fremdeles en sentral forutsetning 

for å sikre et godt læringsmiljø. Et klasserom 

som byr på tonnevis av utenomfaglige fristelser 

(som sosiale medier og spill) trenger struktur, 

målrettet bruk og tydelige regler. Men reglene må 

være av en slik art at de pedagogiske mulighetene 

også kan benyttes, og ikke primært innrettes etter 

å hindre elevene i å bruke nettet, for dit kommer 

de seg stort sett om de vil. 

Katt-og-mus-lek i klasserommet 

Selv om vi vil være forsiktige med å trekke allmenngyldige 

konklusjoner etter en kvalitativ 

undersøkelse som omfatter 23 lærere, 98 elever 

og sju skoleledere, mener vi forskningsmessig å 

ha fanget opp noen av de viktigste diskusjonene 

og konfl iktlinjene når det gjelder IKT som uromoment 

og tidstyv. Uttrykt i svært generelle vendinger 

er mange lærere opptatt av kontrollaspektene 

ved klasseromsledelse, mens mange elever fi nner 

stadig nye strategier for å omgå sperrer og legitimere 

utenomfaglig IKT-bruk for seg selv. Mange 

av elevene vi intervjuet, drev også med en type 

etterrasjonalisering, der de la skylden på IKT og 

manglende autoritet fra læreren dersom deres 

IKT-bruk fi kk negative konsekvenser. Dette er 

tendenser som også påvises i en dansk undersøkelse, 

Tække og Paulsen (2010). Elevene som der 

ble intervjuet, ville gjerne ha frie tøyler og ansvar 

for egen læring, men dersom de ikke mestret 

fagene, la de i ettertid ansvaret på nettilgang og 

manglende regler. 

Det er mange ulike holdninger og tilnærminger 

til klasseledelse i norsk skole, noe som i en del 

tilfeller gir pussige utslag. Som at enkelte lærere 

synes det er OK at elever som oppfattes som bråkmakere, 

bruker nettet slik de vil, slik at de ikke 

forstyrrer andre. Skoleeiere har ulik praksis når 

det gjelder å stenge eller ikke utestenge nettsteder 

fra skolens nettverk, og lærers kompetanse i 

å bruke digitale verktøy er svært ujevnt fordelt. 

Å være en digitalt kompetent lærer vil i tillegg til 

verktøykompetanse kunne innebære gode lederevner 

i det digitale klasserommet og tryggheten til 

å ta i bruk de muligheter teknologien gir. Skal vi 

tro lærerne vi har intervjuet, er det altfor mange 

av deres kolleger som ikke har slike lederevner. 

Når skolen stenger Facebook og lignende nettsteder 

ute fra nettverket, går det sjelden lang tid 

før elevene fi nner en omvei. Elevene i vårt intervjumateriale 

er til dels mestere i å ligge et hakk 

foran skolens IKT-ansvarlige. Mesterne deler 

gjerne sin kunnskap med andre, slik denne eleven 

på videregående trinn 2 (vg2) uttrykker det: «De 

sperrene er det ikke noe problem å komme forbi». 

Når vi spør ham om han lærer bort «proxyservertriks», 

er svaret: «til noen, til de heldige». 

Det er også vanlig å ta i bruk chattefunksjonen i 

tjenester som ikke er sperret, for eksempel Skype. 

Mange elever har dessuten smarttelefoner som 

overfl ødiggjør skolens trådløse nettverk om det 

skulle knipe. Man kan bli ganske matt (eller imponert) 

av innsatsviljen som elever utviser, men vi 

mener det er mye skoleeiere, lærere og skoleledelse 

kan gjøre for å legge til rette for å styre IKTbruken. 

Vi bør huske at uro i klasserommet ikke 

oppsto med IKT, og at katt-og-mus-leken vi ser i 

klasserommet, neppe noensinne vil forsvinne for 

godt, like lite som vi kan få alle lærere til å bli fullkomment 

trygge og sikre når det gjelder å bruke 

digitale verktøy. Til gjengjeld vet vi, fra egen og 

andres forskning, at en målrettet bruk av IKT kan 

gi god læring, motiverte elever og en skole som 

oppleves relevant. 

Klarer vi å få debatten opp av skyttergravene 

og bort fra de falske 

dikotomiene? 

Debatter om IKT i skolen har en tendens til å ende 

i en diskusjon for eller imot Facebook og bruk av 

sosiale medier. Det fi nnes vel knapt det fylket 

eller den kommune som ikke har debattert bruk 

av Facebook i skoletiden. Disse debattene ligner 

hverandre til det kjedsommelige og blir sjelden 

fruktbare siden det egentlig handler om ulike 

syn på læring, pedagogikk og ideologier. Er det så 

mulig å fastslå at noe er enten helt feil eller helt 

riktig når det gjelder bruk av Internett i klasserommet? 

Det fi nnes mange grensefl ater og interessante 

diskusjoner i skolen, men debattene om 

Facebook og Internett stiller ofte to motsetninger 

kunstig opp mot hverandre og byr på såkalte falske 

dikotomier. En falsk dikotomi er en feilslutning 

som forsøker å tvinge oss til å velge mellom 

kun to alternativer når det i virkeligheten er mulig 

å tenke seg langt fl ere. Det er etter vår mening for 

eksempel ingen grunn til å erklære Facebook eller 

IKT i skolen som enten himmel eller helvete. Vi vil 

derimot hevde at IKT i skolen handler om pågå-

ende diskusjoner og muligheter og utfordringer 

som vi plikter å ta på alvor. Med pessimistens 

briller kan man hevde at digitale verktøy svekker 

læring, siden lærerens autoritet og bøkenes 

hegemoni utfordres av Internett-tilgang. Med 

optimistens briller kan man hevde at læreren har 

fått fantastiske verktøy til å gjøre undervisningen 

aktuell og kreativ, og at vi bare så vidt har sett 

starten av en revolusjon i skolen. Ingen av disse 

brillene fanger vel egentlig helheten. 

Videre mener vi at det ikke finnes universalløsninger 

for å lykkes med klasseledelse – klasseledelse 

betyr forskjellige ting i praksis på en 

ungdomsskole med liten tilgang på eller bruk av 

IKT sammenlignet med en videregående skole, 

hvor hver elev er utstyrt med egen datamaskin 

som er i konstant bruk. Enkelte lærere vil lykkes 

med å ta i bruk Facebook eller Google+ som ressurs 

(eller som et supplement til læringsplattformen) 

i undervisningen, mens andre sikkert med fordel 

kan la være å åpne den døren. Men vi bør strebe 

etter å gjøre alle lærere kompetente og trygge på 

mulighetene IKT gir, og her har lærerutdanningen, 

utdanningsmyndigheter og skoleledere formidable 

utfordringer de neste årene. I Norgesuniversitetets 

rapport «Digital tilstand i høyere utdanning 2011» 

går det fram at mindre enn halvparten av lærerstudentene 

mener at utdanningen bidrar til å øke 

deres digitale kompetanse. 

Hvem skal løse utfordringene? 

«Bærbare datamaskiner på hver pult og mobiltelefoner 

med Internett i hver lomme stiller store 

krav til læreren. God klasseledelse, tydelige regler 

og bevissthet om når og hvordan IKT skal brukes, 

«Ifølge Norgesuniversitetets 

rapport «Digital Tilstand i 

høyere utdanning 2011», 

går det fram at mindre enn 

halvparten av lærerstudentene 

mener at utdanningen 

bidrar til å øke deres digitale 

kompetanse.» 

Kronikk 

blir enda viktigere i det digitale klasserommet.» 

(Fra Stortingsmelding nr. 22: Motivasjon – mestring 

– muligheter. Kapittel 4: Et mer praktisk, variert 

og relevant ungdomstrinn.) 

Selv om klasseledelse som nevnt over betyr 

ulike ting for ulike trinn og nivåer i grunnopplæringen, 

gis det noen interessante virkelighetsbeskrivelser 

og signaler i stortingsmeldingen om 

ungdomstrinnet som er viktige for alle i skolen. 

Riktig nok står det lite om IKT i kapittelet som 

spesifikt handler om læringsmiljø og klasseledelse 

(unntatt når det handler om digital mobbing). Men 

det varsles flere lovende grep. Kunnskapsdepartementet 

sier blant annet at det vil utvikle et skolebasert 

program i klasseledelse som skal nå alle 

skoler i løpet av en femårsperiode. Departementet 

vil også «opprette et nytt senter for læringsmiljø og 

atferdsforskning med utgangspunkt i Lillegården 

kompetansesenter og Senter for atferdsforskning, 

og avvikle tilknytningen til Statped». Vi håper det 

nye senteret for læringsmiljø og atferdsforskning 

vil få øye på de spesielle utfordringene og premissene 

som IKT tilfører klasseledelse. Og videre at 

det skolebaserte programmet i klasseledelse får et 

avklart forhold til de samme utfordringene. Brukt 

riktig og målrettet vil IKT være en viktig brikke i 

å sikre god klasseledelse, ikke bare en hodepine 

for skolen. 

Litteratur: 

Christensen, H.: Utvikling av klasseledelse gjennom 

fag, i S. Michelet (red.): Mangfold i klasserommet: 

individ og fellesskap, 93–109. Oslo, 

Høgskolen i Oslo, Avdeling for lærerutdanning og 

internasjonale studier. (2008) 

Digital tilstand 2011 – Norgesuniversitetets monitor. 

Rapport under publisering. Tromsø: Norgesuniversitetet. 

Stortingsmelding nr. 22 (2010-2011) Motivasjon 

– mestring – muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: 

Kunnskapsdepartementet 

Monitor (2010): Samtaler om IKT i skolen. Rapport. 

Oslo: Senter for IKT i utdanningen 

Tække, J. og Paulsen, M: Trådløse nætverk og sociale 

normer. Norsk medietidsskrift 1 (17): 16–45. 

(2010) 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut 

Hovland kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant – og språket 

godt og forståelig - for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger 

på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet 

er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en 

svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn 

inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i 

antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, 

men separat som jpg- eller pdf-fil. 


Annonser Øst-Norge/Sør-Norge/Nord-Norge 

Fredrikstad er med sine vel 74.000 innbyggere Norges sjette største by, 

sentralt beliggende i Østfold ved utløpet av Glomma. En urban bykjerne 

i et innbydende og vidstrakt kulturlandskap strekker seg mot skjærgård og 

hav. Fredrikstad er kjent for sitt rike kulturliv og sine historiske tradisjoner. 

Gamlebyen er nordeuropas best bevarte festningsby – en levende bydel. 

Sommerbyen, Teaterbyen, Fotballbyen, Plankebyen, Mediebyen og Skutebyen 

forteller om et mangfoldig tilbud. Fredrikstad gir et godt bolig- og tjenestetilbud 

til befolkningen, og trygge oppvekst- og levekår. Fredrikstad har et variert miljø- 

og teknologibasert næringsliv. Rygge fl yplass når du på 20 minutter, Oslo på en 

time og Gøteborg på vel to timer. Det er et mål at alle i Fredrikstad kommune 

skal oppleve nærhet, likeverd, trygghet og trivsel. 

Leirskolelærer ved Solbukta leirskole 

i Fredrikstad kommune 

Ved Solbukta leirskole i Fredrikstad kommune er det f.o.m 01.01.2012 

ledig stilling som leirskolelærer. 

Fullstendig utlysning se: www.fredrikstad.kommune.no 

Søknadsfrist : 25. oktober 2011 


Leder - ID 859 

Det er ledig stilling som leder for pedagogiske, 

administrative og HR-relaterte oppgaver ved 

Østfold Østfold fylkeskommunale grunnskole. 

Se www.ostfoldfk.no for nærmere 

informasjon om stillingen og om 

søknadsprosedyre. 

Søknadsfrist: 4. november 2011 

www.ostfoldfk.no 

Vestby kommune 

Rektor Vestby skole 

Rektorstillingen ved Vestby skole er ledig fra 01.05.2012. 

Garder skole administreres av Vestby skole. Skolen er fådelt og ligger 

5,5 km fra Vestby skole. 

Fullstendig utlysing på kommunens hjemmeside: 

www.vestby.kommune.no 

Søknadsfrist 4. november 2011. 

Nord-Odal kommune 

Nord-Odal kommune har følgende ledige stilling: 

Leder for oppvekstetaten – vikariat 

2. gangsutlysning 

Oppvekstsleder i kommunen skal ha ett års permisjon. 

Vi søker i den forbindelse etter en person som kan tenke 

seg å være vikar for henne fra 01.11.2011. 

Søknadsfrist: 4. november 2011. 

Fullstendig utlysningstekst fi nner du på kommunens 

nettsider: www.nord-odal.kommune.no 

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste for Lindesnesregionen 

PPT for Lindesnesregionen har i dag kontor i Mandal og betjener kommunene 

Audnedal, Hægebostad, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral. PPT er 

undervisningssektorens sakkyndige organ i opplæringsspørsmål omkring barn og 

unge med behov for særskilt tilrettelegging for utvikling og læring i barnehage og 

skole. I tillegg dekker PPT spesialpedagogiske tiltak for førskolebarn som ikke går 

i barnehage og voksenopplæring på grunnskolens område. Kontoret har et godt 

arbeidsmiljø med 7.5 fagstillinger i tillegg til merkantil stilling og leder. 

Vi forlenger søknadsfristen og søker på nytt etter: 

Leder PPT, Lindesnesregionen 

Vi viser til fullstendig utlysningstekst på Mandal kommunes 

hjemmeside: www.mandal.kommune.no stillingsid. 609. 

Søknadsfrist 28. oktober 2011 

For ytterligere opplysninger, kontakt styreleder Rune Bruskeland 

tlf. 414 73 944, rune.bruskeland@marnardal.kommune.no 

eller nåværende leder Ragnvald Madland, tlf. 901 10 064 

ragnvald.madland@mandal.kommune.no 

NARVIK KOMMUNE 

Rådgiver Grunnskole 

i Enhet Fag og forvaltning 

Søknadsfrist: 29. oktober 2011 

Se fullstendige stillingsutlysning på 

www.narvik.kommune.no 

Velkommen som søker! 

frantz.no

Nordlandssykehuset 

har ledig følgende stilling: 

Audiopedagog 

Hode- og bevegelsesklinikken, 

Hørselssentralen Bodø 

• 100 % vikariat fra 19.09.2011 - 28.04.2013, med mulighet for fast tilsetting. 

Stillingens ansvarsområde og arbeidsoppgaver: 

• Ansvar for pasientopplæringen. 

• Ivareta tilbudet til pasienter med tinnitus. 

• Bidra med intern og ekstern undervisning. 

• Samarbeide med det øvrige audiologiske personalet om rehabilitering 

av hørselshemmede. 

• Undervisning ved Nordtun HelseRehab i Meløy ved opptrening for 

tinnituspasienter. 

• Samarbeide med Lærings- og mestringssenteret ved Nordlandssykehuset. 

Søkeren bør ha mastergrad i audiopedagogikk eller tilsvarende. 

Spesialpedagog med relevant praksis, eller søkere med relevant studium fra 

høyskole eller universitet, kan også komme i betraktning. Det vil bli krevd 

politiattest (jf. nytt lovkrav). Søkeren må beherske norsk godt, så vel 

skriftlig som muntlig. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til 

Jan Erik Israelsen, tlf. 75 53 43 31 eller til enhetsleder Kristel Engan, 

tlf 75 53 43 21. 

Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no 

– her finner du også fullstendig annonsetekst. 

Søknadsfrist: 4. november 2011. 

Rektor Nordskogen skole 

- vikariat til 31.12.2015 

Nåværende rektor blir trolig valgt til Båtsfjord kommunes nye ordfører 

med virkning fra 28.10.2011 og i 4 år. Vikariatet vil av praktiske hensyn 

vare fram til og med 31.12.2015 med mulighet for forlengelse. 

Nordskogen skole har alle elevene i kommunen på 1. - 4. klassetrinn. 

Skolen har også ansvar for SFO. Inneværende skoleår er det 112 

elever på skolen fordelt på 5 klasser. Rektor har ca. 80 % administrasjon. 

I grunnskoledelen er det 15 lærere med 11,65 lærerårsverk, 

samt 2 assistenter/ fagarbeidere. I SFO er det ialt 5 ansatte. 

Vi stiller krav til kompetanse i samsvar med opplæringslovens 

bestemmelser. Lønn etter nærmere avtale. 

Eventuell fl yttegodtgjøring etter kommunale regler. 

Ellers gjelder i Finnmark ordning med gradvis nedskriving 

av studiegjeld, høyere barnetrygd og skattelette. 

Vennligst oppgi minst to referanser dersom du ikke arbeider i 

Båtsfjord kommune idag. Politiattest og skjermbilde/ tuberkulosekontroll 

må legges fram ved tiltredelse. 

Ytterligere informasjon kan fås ved henvendelse til: 

Rådmann Øyvind Hauken, tlf. 78 98 53 00 

oyvind.hauken@batsfjord.kommune.no 

Søknad med CV sendes elektronisk via www.jobbnorge.no – 

her fi nnes også fullstendig annonsetekst. 

Søknadsfrist: 31. oktober 2011. 

Vi ønsker ikke kontakt med telefonselgere. 

Jobbnorge.no 

Jobbnorge.no 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

Nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no 

Studie- og gruppereiser 

KILROY group travel er spesialister på å arrangere gruppereiser med 

høyt faglig innhold, og vi har mange spennende studiebesøk å anbefale. 

Hva med et foredrag med en dansk journalist i Roma, 

eller et besøk i Theresienstadt konsentrasjonsleir utenfor Praha? 

I Brussel kan vi arrangere besøk hos Natos hovedkvarter og 

i Lisboa tar vi dere med til det danske firmaet Dyrup 

hvor dere får et foredrag om produksjon, markedsføring og salg. 

I Berlin kan vi blant annet arrangere bedriftsbesøk 

og workshop på Rittersport fabrikken. 

Brussel fra kr. 3.630,- Lisboa fra kr. 3.750,- 

Roma fra kr. 3.615,- Praha fra kr 2.115,- Berlin fra kr 3.020,- 

Bestill nå for å sikre dere plasser på de mest populære reisemålene! 

NB! Prisene inkl. fly fra Oslo, 4-6 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle 

skatter og avgifter. Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet 

tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode. 

Vi tar forbehold om eventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon, pris- og 

avgiftsendringer samt valutasvingninger. 

Les mer på 

www.kilroygroups.com 

Tel.: 23 10 23 40 

groups@kilroy.no 

Annonser Nord-Norge/Kunngjøringer 


Annonser Kunngjøringer 


Etterutdanningskurs for lærere i 

videregående skole og ungdomsskole 

Oslo, 2. - 3. januar 2012 

Ungdom, religion og populærkultur 

2. januar: 

Hana & Holmens Potterier NY 18-01-08 13:12 Side 1 

“Det folk vil ha”- Ungdom, religion og populærkultur 

v. 1.am. Liv Ingeborg Lied, MF 

Generasjon.com - Barn og unges fortolkning og bruk av mediene 

v. professor Elise Seip Tønnessen, UiA 

Ungdom og populær-okkultur: spiritualitet i visuelle media 

v. 1.am. Anne Kalvig, UiS 

Kunngjøringer 

Møte med Gud på nett - to innspill 

v. gateprest for ungdom Jan Christian Nielsen, DnK 

og forstander Basim Ghozlan, Det Islamske Forbund 

3. januar: 

Religion og film. Fra lerretet og læreplanen til klasserommet 

v. stipendiat Kjartan Leer-Salvesen, HiVolda 

Religion og etikk i japanske filmer 

v. 1.am. Anne Thelle, Krigsskolen, internasj. studier 

Black metal. Satanisme og antikristelighet 

v. rådgiver Didrik Søderlind, Humanetisk Forbund 

Religiøsitet i nye former 

v. 1.am. Liv Ingeborg Lied, MF 

Kursavgift: kr 1500,- (inkluderer lunsj mm) 

Påmelding innen 10. desember 2011. 

Elekt. påmeld. på www.mf.no – under Etter- og videreutd. skole 

E-post: kurs@mf.no Tlf. 22 59 05 00 (kursleder Ann Midttun) 

Arrangeres for 10. gang! 

UNDERVISNING 

Rønningen Gård as 

bygger 14 sørlandshus, fritidsboliger, 120 m 2 

v Risør i tilkn. til eks. fritidsbebyggelse. 

Båtplass, utsikt, strøm, komm. VVS 

Visning/info: 926 43 502 

othorvil@frisurf.no 

KERAMIKKSkolebruk og Hobby 

Blåleire og andre typer leire i mange 

farver leveres i tørkesikre 20 kg 

sekker. Glasurer, oksyder, dreiestoler, 

ovnsmateriell og formingsartikler. 

Be om vår bestillings- og prisliste. 

Besøk oss på 

www.hana-holmens.no 

A/S HANA & HOLMENS POTTERIER 

Grunnlagt 1842 

Strandgt.123 - 4307 Sandnes - Tlf. 51 66 16 60 - Fax:51 62 34 68 

Skolelederkonferansen 

Skolen i digital utvikling 

10. - 11. november 2011 

Thon Hotell Arena Lillestrøm 

Program og påmelding: www.skoleledelse.no/sdu 

UNIVERSITETET 

I OSLO 

Jobbnorge.no


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Nettannonse? 

kontakt 

hkj@utdanningsnytt.no 

Engelsk for småtrinnet 

GRATIS materiell! 

«Songs and Rhymes for the Teaching of English» er ei samling av 

158 songar, rim og reglar med notar og forslag til rørsler. 

Last ned, skriv ut – have fun! 

http://home.hisf.no/bjornso/Engnett/Songar/songar.htm 

CD-en med songane kan du kjøpa frå Bjørn Sørheim, 

bjorn.sorheim@hisf.no tel 991 60 648 eller Ragnhild Lund, 

Ragnhild.Lund@hive.no tel 415 66 919 

(kr 250). Begeistra tilbakemeldingar! 

Annonser Kunngjøringer 


Minneord 

Erling Lars Dale 

professor og sakprosaforfatter 


Andres Kippernes 

lærer 

Andres var født i Kårvåg på Averøya på Nordmøre. Lærerutdanning tok han 

ved Nesna lærerskole i 1955. Første lærerjobb var på Lyngstad i Eide i to år. 

Deretter var han med på oppstarten av Sunndal ungdomsskole i 1957, en av 

de aller første ungdomsskolene i landet. 

I den perioden manglet blant annet lærebøker, og pionerene måtte virkelig 

ta tak for å dra et nytt skoleslag i gang. 

På Sunndalsøra kom Andres inn i et lokalmiljø med solide fagforeningstradisjoner. 

Dette satte preg på hans arbeidsmåte og hans tankegang. Denne 

bakgrunnen ble nyttig for ham i den perioden da Norsk Lærerlag utviklet seg 

fra en «prateklubb» til en bevisst fagforening. 

I denne endringsprosessen meldte Andres seg på og kom til å sette et sterkt 

preg på Møre og Romsdal Lærerlag, som han ledet fra 1975 til 1983. I disse åra 

fikk vi nå «vel voksne» lærerne her i fylket oppleve et av de fineste fagforeningsmenneskene 

vi vet om. Han viste uendelig omsorg for dem som hadde 

det vanskelig. Han var tålmodig, men samtidig ytterst målbevisst. I de åtte 

årene som fylkesleder for nesten 3000 medlemmer besøkte han alle lokallaga, 

var glødende opptatt av arbeidet sitt og sparte aldri seg sjøl. 

Da Andres Kippernes overtok ledelsen, måtte han utføre vervet i tillegg til 

Erling Lars Dale var professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt i Oslo. Vi ble 

kjent med ham som foreleser og som veileder på hovedfag. Vi lot oss begeistre 

av hans uvanlige lidenskap for faget. Dale har vært viktig for vår identitet 

som pedagoger – hans engasjement og seriøsitet sørget for at vi aldri tvilte på 

at det vi studerte, var viktig. Som ansatte i Utdanningsforbundet har vi også 

etter studiene hatt glede av hans kunnskap og vilje til formidling. Han stilte 

mer enn gjerne opp med innspill og synspunkter i våre kurs og konferanser. 

Dales faglige spennvidde var stor. Vi opplevde at han bidro sterkt til å fremme 

lærerens profesjonalitet som utgangspunkt for god utdanning. 

Som tidligere Dale-studenter er det noen sterke og tydelige bilder som dukker 

opp i erindringen. Vi husker Dale fra auditorier og seminarrom. Vi kan høre 

hvordan lyden av raslende matpapir, skravling og latter ble erstattet av stillhet 

når professoren rettet blikket ut over forsamlingen: «Nå starter det». Lydhørheten 

holdt seg alltid gjennom forelesningene. Hvert ord var nøye planlagt, og 

framstillingen var meningsmettet. Han var raus med å kreditere sine fagfeller, 

men gikk ikke av veien for å kritisere når han mente det var nødvendig. Han 

kunne også, med glimt i øyet, referere til Dale anno 1972. Både når han var enig 

med seg selv, og når han i etterpåklokskapens lys mente han kunne gjort ting 

annerledes. Dale utfordret oss som studenter gjennom mild tvang. Det skulle 

leses klassiske pedagogiske tekster og filosofisk teori. Samtidig forventet han 

at vi, som han, alltid var nær skolevirkeligheten i vår framstilling. 

I akademia brukes begrepene forskningsrett og undervisningsplikt. Dales 

produksjon vitner om at han brukte sin forskningsrett godt, og for oss studenter 

å ha full lærerstilling. Fylkeslaget ble de første åra ledet fra hjemmet, uten 

fast kontor. Etter hvert fikk han forståing for at en profesjonell fagforening 

måtte ha både kontorplass og en sekretærfunksjon, og da han avsluttet etter 

fire valgperioder, hver på to år, var dette langt på veg på plass. Med dette som 

basis gikk de 39 lokallaga i Møre og Romsdal lærerlag inn i det som i ettertid 

har blitt omtalt som en radikalisering og profesjonalisering av lærerstanden. 

Etter at hans tid som tillitsvalgt var over, blei han av Møre og Romsdal 

Lærerlag utnevnt til æresmedlem av fylkeslaget. Under mange seinere fylkesårsmøter 

var Andres en ivrig tilhører og gjest. 

Andres fikk mange gode år, også som pensjonist. Energinivået fra yrkeslivet 

tok han med videre, og sammen med familien ble det mange reiser og mange 

hytteopphold på Oppdal. Sammen med Edny fikk han et langt besøk hos en 

av de to sønnene, som arbeider i Qatar. 

De etterlatte og vi andre som fikk kjenne Andres, kan minnes en humørspreder 

og lett omgjengelig venn. 

Mange gode minner sitter igjen, og vi vil ta dem med videre! 

Per Urke 

var det ingenting som tydet på at han så det som en tung plikt å undervise. Vi 

hadde alltid en følelse av at det som skjedde i samhandlingen mellom professoren 

og studentene, var viktig. Men det betydde ikke at han strøk oss med 

hårene. Dale kritiserte ettergivenheten i skolen, og hans liv og lære hang svært 

godt sammen. Han ville alltid ha oss videre, og når det vi leverte, ikke holdt 

mål, kom hans nordnorske lynne klart til uttrykk. Han la sjelden noe imellom. 

Men vi tvilte aldri på at vi kunne komme tilbake med nye forsøk. 

Det var Dale som foreleste. En professor i pedagogikk, med stor faglig integritet. 

Men Dale var også Erling – etter hvert som vi ble kjent med ham. Vi 

minnes samtaler i studentkantinen, og de av oss som fikk oppleve Erling på 

dansegulvet, vet at det fantes mye mer enn pedagogikk i hans liv. 

Vi skulle gjerne beholdt hans blikk for skolen i mange flere år. Vi skulle 

gjerne ha visst at vi kunne be om Erling Lars Dales synspunkter på utdanningspolitiske 

saker. Det kan vi ikke lenger. Men vi kan gå til de mange artiklene og 

bøkene og høste kunnskap. Dale har gitt et helt uvurderlig bidrag til pedagogikkfaget 

og til utviklingen av norsk utdanning. Erling har gitt oss erfaringer 

og en utdanning som har preget oss, og som stadig gir oss retning i vårt videre 

engasjement for pedagogikkfaget og norsk utdanning. Takk for det. 

Milena adam 

Jon Kaurel 

turi Pålerud

Sturla Johnsen | Advokat Utdanningsforbundet 

foto inger stenvoll 

I media er det nylig referert til arbeidstakere 

som har trukket tilbake sin oppsigelse, 

eventuelt gått bort fra en inngått fratredelsesavtale. 

Vil arbeidsgiver være bundet av 

en slik tilbakekalling? Har arbeidstakeren 

en «angrerett»? 

Jeg vil i denne kommentaren kun benytte begrepet oppsigelse, 

men temaet omfatter også tilbakekalling av inngått fratredelsesavtale. 

Hovedregelen i norsk rett er at dersom en arbeidstaker 

har meddelt arbeidsgiveren sin oppsigelse eller aksept av 

fratredelsesavtale, så er arbeidstakeren bundet av sitt utsagn. 

Har arbeidstakeren likevel en «angrerett» etter at utsagnet 

er mottatt av arbeidsgiveren? Problemstillingen reguleres av 

avtalerettens regler knyttet til avtaleslutninger og ugyldighet. 

I medhold av avtaleloven paragraf 39 første ledd andre punktum 

kan arbeidstakeren, der det foreligger særlige grunner, 

foreta en gyldig tilbakekalling av sin oppsigelse. Dette kalles 

«re-integra-prinsippet». I tilfeller der «re-integra-prinsippet» 

ikke er anvendbart, kan arbeidstakers oppsigelse bli satt til side 

som følge av ugyldighet. Jeg vil nevne enkelte eksempler for å 

illustrere problemstillingen og vurderingstemaene. 

Utgangspunktet i henhold til «re-integra-prinsippet» er at 

tilbakekallingen fra arbeidstaker må skje innen relativt kort tid. 

Dessuten må arbeidsgiveren ikke i vesentlig grad ha innrettet 

seg på oppsigelsen. Det må også være en særlig grunn for at 

tilbakekallingen kan være rettslig bindende for arbeidsgiveren. 

Hva som er en særlig grunn, er skjønnsmessig og må vurderes 

i hvert enkelt tilfelle. 

Problemstillingen kommer opp i ulike situasjoner. Det kan 

være at en arbeidstaker sier opp sin stilling da han har akseptert 

en stilling hos en annen arbeidsgiver. Etter noen dager angrer 

arbeidstaker seg og tilbakekaller oppsigelsen. Her antar juridisk 

teori at tilbakekallingen ikke er rettslig bindende for arbeidsgi- 

Lov 

og 

rett 

Å trekke tilbake oppsigelse 

eller aksept av fratredelse 

veren, da det ikke foreligger noen «særlig grunn». Et eksempel 

fra rettspraksis er hvor arbeidstaker etter fem dager tilbakekalte 

sin egen oppsigelse. Saken var at arbeidstakeren sa opp 

sin stilling etter at hennes overordnede hadde klaget på hennes 

arbeidsprestasjon. Tilbakekallingen ble akseptert av lagmannsretten 

etter «re-integra prinsippet», jf. RG 2002:1522. Det kan 

synes som om det var avgjørende for retten at arbeidsgiveren 

uten rettslig grunnlag hadde truet arbeidstakeren med oppsigelse. 

Domstolene har i enkelte tilfeller, der det har gått lang tid etter 

at arbeidstaker har sendt sin oppsigelse, akseptert tilbakekallingen 

som følge av at oppsigelsen var ugyldig etter avtalerettslige 

betraktninger. Et eksempel er fra Gulating lagmannsrett (LG. 

2008-41579). Arbeidstaker sa opp sin stilling etter påstander om 

at han hadde gjort seg skyldig i straffbare handlinger i arbeidstiden. 

Etter 16 dager angret arbeidstakeren seg. Påstandene som 

arbeidsgiver bygde på, viste seg siden å være basert på bristende 

og uriktige forutsetninger, og derfor ville det være i strid med 

avtalelovens paragraf 36 å la oppsigelsen bli stående. Det samme 

synspunktet følger i en sak for Borgarting lagmannsrett, jf. RG 

2003:283. Her hadde arbeidstaker sagt opp sin stilling som følge 

av at arbeidsgiver mente at han/hun ikke utførte sitt arbeid i 

henhold til arbeidsgivers forventninger. Arbeidsgiveren hadde 

som en kompensasjon for at arbeidstakeren skulle si opp sin 

stilling, betalt ham/henne fem måneders lønn uten arbeidsplikt. 

Etter fem måneder angret arbeidstaker seg og tilbakekalte oppsigelsen. 

Lagmannsretten fant ut at det ikke var saklig grunnlag 

for å be arbeidstaker om å si opp sin stilling, og arbeidstaker ble 

derfor ikke bundet av sin egen oppsigelse. 

Som nevnt, er den klare hovedregelen i norsk rett at arbeidstakeren 

er bundet av sin egen oppsigelse fra og med tidspunktet 

da denne er kommet til arbeidsgivers kunnskap. Men i enkelte 

tilfeller vil arbeidstakeren ha rett til å tilbakekalle sin egen oppsigelse. 

Dersom medlemmer skulle komme opp i situasjoner 

som er nevnt her, vil Utdanningsforbundet kunne bistå dem. 

«Det må 

være en 

særlig grunn 

for at tilbake- 

kallingen 

kan være 

rettslig 

bindende 

for arbeidsgiveren.» 


Fra forbundet 


Haldis Holst | nestleder 

foto ToM EGIL JEnSEn 

En lederutfordring 

«Gode ledere gir førskolelærere 

og lærere stor grad av profesjonell 

autonomi og viser tillit til deres 

kompetanse. Den enkelte medarbeider 

skal bli sett, få tilbakemelding 

og veiledning på arbeidet som 

utføres. Slik bidrar lederen til å 

utvikle medarbeiderne.» 

«Profesjonens kunnskap er retningsgivende for 

hvordan den enkelte barnehage og skole drives. Profesjonens 

vurderinger veier tungt i beslutninger som 

angår utøvernes egen arbeidsdag. Lederne legger til 

rette for at handlingsrommet utnyttes til beste for 

barn og unges læring, utvikling og danning.» 

Sitatene over er hentet fra landsmøtets vedtak om 

morgendagens barnehage og skole i 2009. Vedtaket 

er ikke en tilstandsbeskrivelse, ennå. Vi uttrykker 

hvordan vi ønsker at det skal bli – og være. Og vi 

vet at dette ikke vil ikke skje dersom vi nøyer oss 

med å fatte vedtak og deretter slipper initiativet og 

begrenser oss til å håpe det beste. Det kan vi faktisk 

ikke tillate oss. Da svikter vi vårt ansvar som 

profesjonsutøvere og som profesjonsorganisasjon. 

Utdanningsforbundet organiserer mange tusen 

ledere, i barnehage, skole og utdanningsadministrasjon. 

De er en del av profesjonen. De er mer enn 

det. Jeg våger påstanden at disse lederne må spille 

en nøkkelrolle i vårt arbeid for å realisere den profesjonsorienterte 

utdanningsledelsen. 

Flere undersøkelser indikerer at tilbakemeldingskulturen 

ikke er god nok i norsk skole. Kan 

hende kunne den vært bedre også i barnehagen. 

Hva kan vi gjøre med det? Lærere og førskolelærere 

ønsker å bli sett. De ønsker å delta i kollektive 

læringsprosesser om egen yrkesutøvelse. Det 

er ikke der skoen trykker. Problemet er at dette 

ikke prioriteres. 


Hva sier lederne selv om dette? Et vanlig utsagn fra 

ledere i skole og barnehage er at de ikke fi nner nok 

tid til å utøve pedagogisk ledelse. Når de sier dette, 

har det selvsagt bakgrunn i virkeligheten. Det er et 

sterkt press på ledernes tid. De ender fort opp i en 

situasjon der de administrative oppgavene får mest 

oppmerksomhet og plass. Dette er bekreftet i fl ere 

undersøkelser. 

Også lærerne melder om tidspress. Og om den 

samme tendensen, at administrative rutiner og oppgaver 

stjeler for mye tid fra det de opplever som sine 

kjerneoppdrag: forberedelse og gjennomføring av 

samt etterarbeid med læringsaktiviteter. 

Det er en sammenheng her. Profesjonsutøvere, 

enten de er i lederstillinger eller i pedagogiske 

stillinger, byråkratiseres. Resultatet blir svekket 

innfl ytelse over egen yrkesutøvelse og svekket 

kvalitet i barnehage og skole. 

Vi må innta et aktørperspektiv når vi skal endre 

denne utviklingen og realisere våre profesjonsambisjoner. 

Det betyr at vi må ta mål av oss til å bli 

mer premissleggere og mindre respondenter. Tidsklemma 

kan vi ikke trylle bort. Men vi kan (og jeg 

vil si må) opptre slik at resultatet av tidsklemma 

kommer til syne et annet sted enn i dag. 

Til våre ledere vil jeg si dette: Prioriter tid til pedagogisk 

ledelse. Prioriter tilstedeværelse der det 

pedagogiske arbeidet skjer. Prioriter arenaer der vi 

som profesjon kan komme sammen i de kollektive 

prosessene som faktisk må til om vi skal utvikle god 

kvalitet i avdelinger og klasserom. Velg om nødvendig 

bort et møte eller en rapport. 

Da vil det oppstå friksjon. Utdanningsbyråkratiet 

vil erfare at profesjonen tar plass og legger premisser, 

kanskje der de selv tok mål av seg til å råde 

grunnen. Det er egentlig på høy tid. Vi trenger den 

friksjonen – også for å lære oss å støtte hverandre 

når kreftene brytes om makten over yrkesutøvelsen. 

Det er i grunnen det vi har et forbund til. 

«Til våre 

ledere vil 

jeg si dette: 

Prioriter tid 

til pedagogisk 

ledelse.»


Solveig Eldegard | Medlem av sentralstyret 

foto KIRSTEn RoPEId 

Hurra for den norske 

fagarbeidaren! 

Eg har vore i London på VM i 

yrkesfag. 950 nyutdanna fagarbeidarar, 

alle under 25 år, viste eit 

mangfald av yrke, talent, kreativitet, 

kunnskap og presisjon som 

kunne ta pusten frå einkvar. 

Eg skulle ønskje at fleire fekk oppleve å sjå dei 

flotte ungdommane i stolt og presis utøving av sine 

yrke. Yrke som verda er heilt avhengig av! Noreg 

var representert i 18 fag. Kokken frå Bodø fekk 

gull, elektrikaren frå Vik i Sogn og billakkeraren 

frå Slemmestad bronse. Det er stort å hevde seg så 

sterkt i den knallharde konkurransen mot verdas 

største land. 10 av våre deltakarar fekk over 500 

poeng og kunne smykke seg med tittelen «Medal 

of Exellence». Samla sett var Noreg best i Norden 

og på 16. plass i verda. 

Utan fagarbeidaren, inga framtid! Korleis skal vi 

motivere fleire til yrkesfag og fullføring med stil og 

stoltheit? Eg er så lei av stadig å høyre om fråfall 

og fokus på teorisvake yrkesfagelevar. Vi må slutte 

med det. Det er ikkje berre slik. Om vi held fram 

med nedsnakking av yrkesfaga og negativ generalisering 

av dei som vel yrkesfag, kan det fort bli ein 

sjølvoppfyllande profeti. Det er ikkje rart at verken 

ungdommen sjølv, foreldre, familie, venner eller 

andre som bryr seg om framtida til den unge, kan 

bli usikre på om val av yrkesfag gir eit godt liv. Er 

yrkesfag litt annanrangs? Vil det avgrense framtidsutsiktene 

for den unge og håpefulle? 

Kunne vi motivere fleire til yrkesfag og løfte fram 

fagarbeidaren ved å fokusere meir på alle dei dyktige, 

engasjerte, teori- og praksissterke elevane 

som vel yrkesfag? Eg trur det. Gode rollemodellar 

utgjer ein stor forskjell for 10.-klassingen som skal 

ta sine viktigaste val i livet. Synet på og innstillinga 

til yrkesfag har eit forbetringspotensial for mange 

av oss – også hos elevane som vel denne retninga. 

Vi treng ei oppvakning og ei realitetsorientering 

om kva fag- og yrkesutdanning inneheld, ikkje 

minst kva det krev av den enkelte yrkesfagelev, 

kva mulegheiter det gir, kor mange spennande 

og varierte yrke som fins. For viktigast av alt: Vi 

må meine at yrkesfag er eit godt val som opnar 

for mange mulegheiter. Det må ikkje vere tomt 

snakk og fine ord, eit val som skal gjelde for alle 

som ikkje har akademiske talent. Rådgjevinga er 

viktig. Eg trur at eit fagbrev med læretid gir ein 

kunnskap om samfunnet og yrkeslivet som inga 

akademisk tilnærming kan stille opp med. Vi må 

fokusere meir på at val av yrkesfag ikkje stenger 

dører, men tvert imot gir eit godt grunnlag og 

unik kompetanse og erfaring for eventuelle seinare 

ønske om høgare utdanning og ny retning i 

yrkeslivet. 

Så må sjølvsagt alle oss som arbeider i og med 

skulen, fortsette å fokusere på korleis vi kan gjere 

utdanninga meir relevant, korleis vi best kan sikre 

og halde ved like god kompetanse hos læraren og 

fremje betre samarbeid mellom skule og næringsliv 

– mellom anna. 

Rogaland fylkeslag 


Utdanningsforbundet Rogaland, 

Løkkev. 10, 4008 Stavanger. 

Tlf.: 51 53 79 50, 

rogaland@utdanningsforbundet.no 

Fylkesstyret, 

frikjøpte 

medlemmer 

Kristian Bøe, 

leder 

Tlf.: 92 25 06 06 

kriboe@udf.no 

Inger Haraldsen, 

nestleder 

Tlf.: 92 28 36 08 

inghar@udf.no 

Eva Sirevåg 

Sæstad, 

kontaktperson 

grunnskole 

Tlf.: 92 46 16 13 

evasas@udf.no 

Pia Karlstrøm 

Holum, 

kontaktperson 

videregående 

opplæring 

Tlf.: 92 27 26 04 

piahol@udf.no 

Karin Elisabeth K. 

Wathne, 

kontaktperson 

barnehage 

Tlf.: 92 26 76 14 

karwat@udf.no 

Gro Kulsrud 

Meltzer 

styremedlem 

Tlf.: 92 47 96 09 

gromel@udf.no 

Margareth 

Rønningsen, 

styremedlem 

Tlf.: 92 22 76 07 

marron@udf.no 

Pamela Sudmann, 

styremedlem 

Tlf.: 92 27 86 15 

pamsud@udf.no 

pamelaks@timeskole.no 

Andreas Myge, 

styremedlem 

Tlf.: 92 20 76 19 

andmyg@udf.no 

Bjørn Gulbrandsen 

Styremedlem 

Tlf.: 92 21 96 18 

bjogul@udf.no 


Fra forbundet 

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen for sidene i dette nummeret: Eli Kristine Korsmo og Nina Ansteensen. 

Statsbudsjettet 2012: 

– Vi må investere i barn, ele 

- Vi må ikke «spare oss til fant», 

det er nå vi må satse på fremtiden, 

sier Utdanningsforbundets 

leder Mimi Bjerkestrand om det 

stramme statsbudsjettet. 

Utdanning burde vært høyere på prioriteringslista 

til regjeringen da den la fram statsbudsjettet 

6. oktober, mener Mimi Bjerkestrand. 

Reelle valg på ungdomsskolen 

Regjeringen innfører valgfag med innfasing 

fra høsten 2012 som en del av satsingen på 

ungdomsskolen. Som fryktet er den foreslåtte 

valgfagsordningen underfinansiert. Særlig er 

finansieringsbehovet større enn det er lagt opp 

til for skoler med små ungdomstrinn. 

- Vi er enige i at valgfag kan være et av flere 

virkemidler for å gjøre opplæringen mer praktisk. 

Vi ønsker alle en mer variert og praktisk 

ungdomsskole. Men regjeringens opplegg fører 

til at en må ta ressurser fra den ordinære undervisningen 

i stedet for å styrke den, sier Mimi 

Bjerkestrand. 

Manglende finansiering kan medføre at innføring 

av valgfag ikke gir elevene reelle frie valg, 

Vi har gjennomført organisasjonsmessig 

behandling av arbeidstid for undervisningspersonale. 

Dette er et tema 

som har engasjert. 

Oppsummeringen av den organisasjonsmessige 

behandlingen tilsvarer det som er beskrevet 

av «Tidsbrukutvalget»: For mange og stadig 

flere oppgaver som skal utføres innenfor knappe 

tidsressurser. Med dette utgangspunktet ønsker 

medlemmene et større profesjonelt handlingsrom 

som gir dem anledning til å prioritere kjerneoppgavene. 


og at den ordinære undervisningen svekkes fordi 

ressurser må omfordeles til valgfagene. 

- Vi mener det er uheldig at en vil måtte skaffe 

rom for timer til valgfag ved å omdisponere lærerressurser 

og timer fra andre fag. Valgfagsordningen 

må fullfinansieres, slik at elever kan tilbys reelle 

valg og et attraktivt valgfagstilbud på alle skoler, 

fortsetter hun. 

Flere barn i barnehagene 

Fra og med 1. august 2012 vil toåringer ikke 

lenger få kontantstøtte, mens støtten til ettåringene 

styrkes. Utdanningsforbundet vurderer at 

10.000 nye toåringer kan komme til å banke på 

barnehagedørene for å få en plass neste høst. 

Regjeringen beregner at det vil bli behov for 

1160 nye plasser. 

- Dette er etter vårt skjønn en grov undervurdering 

av behovet. Vi forventer derfor at regjeringen 

kommer tilbake med ekstra midler til nye plasser 

i forbindelse med revidert statsbudsjett 2012, sier 

Mimi Bjerkestrand. 

De nye toåringene har i likhet med alle andre 

krav på å bli møtt av førskolelærere og et tilbud 

av god kvalitet. 

- I dag mangler vi allerede 6000 førskolelærere. 

Nå vil det bli behov for flere enn 1000 til. Hvordan 

skal eierne bli i stand til å rekruttere og lønne 7000 

nye førskolelærere, spør Bjerkestrand. 

Ønsker større profesjonelt handlingsrom 

Tid for forhandlinger 

Arbeidstidsavtalene for undervisningspersonalet 

regulerer arbeidstiden for nærmere 100.000 

lærere og skoleledere. Avtalene med KS og Oslo 

kommune utløper 31.desember 2011. Det skal derfor 

gjennomføres forhandlinger med KS 8. november 

– 9. desember, i Oslo kommune er dato ikke 

fastsatt. 

Vi har mottatt uttalelser fra samtlige 19 fylkeslag. 

Uttalelsene tyder på bred organisasjonsmessig 

behandling. Arbeidstid er et tema som engasjerer 

medlemmene. På tross av kort tidsfrist og sammenfall 

med oppstart av skoleåret, har fylkeslagene fått 

inn svar fra de fleste lokallagene og baserer sine utta- 

Hun mener tiden nå er inne for å prioritere barn, 

elever og unge. Budsjettet er stramt, og selv om 

de frie inntektene til kommunene øker med 3,75 

mrd kr, holder de ikke tritt med utgiftene. Dermed 

lelser på disse. Lokallagene har involvert klubbene i 

varierende omfang. I tillegg til uttalelser fra lokallagene 

er arbeidstidsavtalen diskutert på ulike samlinger 

for tillitsvalgte. I noen fylkeslag har skolelederne 

hatt egne møter og gitt uttalelser til fylkeslaget. 

Behov for endringer 

Den organisasjonsmessige behandlingen i Utdanningsforbundet 

viser at mange særlig har pekt på 

behov for endringer på følgende områder: 

• Økt kontaktlærerressurs 

• Redusert undervisningstid for seniorer skal sikre 

mer tid til eget for- og etterarbeid 

• Klargjøring av undervisningsbegrepet

ver og unge 

vil kommunene få problemer med å opprettholde 

kvaliteten på tjenestene. 

Les alt om statsbudsjettet på www.udf.no/statsbudsjett 

• Tydeliggjøring av hvilke krav som stilles til en 

arbeidsplan 

• Manglende tid til pedagogisk ledelse og personalledelse 

• Samsvar mellom elevenes rett til undervisning i et 

fag og de timene lærerne får til å undervise i faget 

• Sentral avtale fremfor lokale avtaler 

Utfordringen med for mange oppgaver og for 

liten tid og for lite profesjonelt handlingsrom er 

imidlertid mer kompleks enn at tiltak på disse 

områdene alene vil kunne løse problemet. Derfor 

kreves det også et mer langsiktig samarbeid mellom 

Utdanningsforbundet og KS/Oslo kommune 

for å kunne finne mer varige løsninger. 

Utdanning burde 

vært prioritert 

høyere av regjeringen, 

mener Utdanningsforbundet. 

Foto OLE WALTER JAcOBSEN 

www.UdF.no 


Si din mening før 

lønnsoppgjøret 2012 

Husk at alle medlemmer komme med 

innspill før vårens lønnsoppgjør! 

Å arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår 

er en kjerneoppgave for 

Utdanningsforbundet. Som medlem 

inviteres du til å si din mening om 

hvilke krav vi bør stille i forhandlingene 

om nye tariffavtaler våren 2012. 

Gå inn på våre nettsider www.udf. 

no og last ned høringsheftet! 

Arbeidsmiljøkonferanse 

Utdanningsforbundet arrangerer 

arbeidsmiljøkonferansen: Samhandling 

for et bedre arbeidsmiljø tirsdag 

1. november i Lærernes hus kl 10. 

Regjeringen har nylig kommet 

med en egen stortingsmelding om 

arbeidsmiljø, for å snakke om den 

kommer Hanne Bjurstrøm. I det 

spennende programmet er også: Per 

Egil Hegge, Sigrun Vågeng, Anders 

Folkestad, Per Fugelli, Mimi Bjerkestrand 

og Kari Slåttsveen. 

Du kan lese mer om våre konferanser 

på www.udf.no/kurs 

Søk på stipend 

Utdanningsforbundets SNUF-fond 

gir medlemmer økonomisk støtte til 

forskning og faglig utvikling. Du kan 

søke nå! 

Fondet er en ny ordning etablert 

i 2010. Det har som formål å yte 

medlemmer i Utdanningsforbundet 

økonomisk støtte til forskning og 

faglig utvikling. 

Les merpå www.udf.no. 

Støtt TV-aksjonen 

Utdanningsforbundet støtter TVaksjonen 

23. oktober og oppfordrer 

Hva hadde du gjort? 

Vi har lagt ut tre profesjonsetiske 

utfordringer på www.udf.no/profesjonsetikk 

– les utfordringene og 

kom med din mening: 

• Feiring av bursdager 

• Bruk av arbeidstiden 

• Mobbing og kollegialitet 

Nyheter 

Husk at du også kan bidra til en profesjonsetisk 

plattform! 

alle medlemmer til å gjøre det 

samme. I år går pengene til Norsk 

Folkehjelp. Forbundet gir 75.000 kr 

til aksjonen. 

«Ærru helt homo, eller?» 

«Homo» som skjellsord brukes 

ofte av barn og unge, og kan bidra 

til å gjøre hverdagen vanskelig for 

alle aldersgrupper. Skolen jobber 

for å skape respekt for minoriteter 

og for å hindre trakassering 

og diskriminering, bl.a. av LHBTpersoner 

(lesbiske, homofile, bifile 

og transer). For å få noen råd til 

bruk i dette arbeidet, tilbyr departementet 

kompetanse i denne 

skjellsordproblematikken. 

Fram til 1. februar kan skoler 

bestille foredrag med forsker Åse 

Røthing, som har forsket på undervisning 

om seksualitet i skolen. 

Interesserte må gjøre avtale med 

henne før 1. desember: åse@llh.no. 

Du kan lese mer på www.llh.no. 


HAVANNA 

Viñales 

Cuba - Karibias hjerte 

CUBA 

Pinar del Río Cienfuegos 

Sancti 

Trinidad 

Spíritus 

Camagüey 

El Cobre 

Santiago 

de Cuba 

Dagsprogram: 

Dag 1 Oslo – Havanna. 

Dag 2 Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk dans. 

Dag 3 I Hemingways fotspor og Revolusjonsplassen. 

Dag 4 Fantastisk natur i Viñales og sigarer i Pinar del Rio. 

Dag 5 Fly til Santiago de Cuba. Byrundtur. 

Dag 6 Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo . 

Dag 7 Byrundtur i Camagüey. Besøk i 

Sancti Spiritus’ gamle bydel. 

Dag 8 Vandretur i Trinidads vakre 

gamle bydel og tid på egen hånd. 

Dag 9 Cienfuegos. Byrundtur og lunsj. 

Dag 10 Havanna. Tid på egenhånd, 

hjemreise om kvelden. 

Dag 11 Ankomst Oslo. 

Oppgi annonsekode 

UTD ved påmelding 

Booking og mer informasjon på info@albatros-travel.no eller telefon 800 58 106 

UTDANNING 

B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 


Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo 

19.990,- 

Enkeltrom + kr. 1.590,- 

Rundreise blant Cubas høydepunkter med norsk reiseleder. 11 dager, avreise 23/2-2012. 

Denne rundreisen gir deg Cubas høydepunkter fra øst til vest, fra vakker natur i Viñalesdalen til historie og karibisk stemning i Santiago de Cuba. 

Du får Cubas største severdigheter servert på sølvfat, i tillegg til et eksklusivt besøk på en barneskole i Havannas gamle bydel. Reisen starter i 

hovedstaden Havanna, som byr på original koloniarkitektur og sitrende stemning. Rytmisk musikk høres overalt, og amerikanske 50-tallsbiler 

preger gatebildet. Vi avlegger Havannas universitetet et besøk og får en innføring i det cubanske skolesystemet. 

Fra hovedstaden går turen vestover til det vakre naturområdet Viñales-dalen. I Pinar del Rio lærer vi å rulle sigarer – vi er tross alt i sigarens 

hjemland. I Cubas østlige del besøker vi Santiago de Cuba, tidligere hovedstad. Byen spilte en viktig rolle i Castros revolusjon på 50-tallet. Vi 

besøker småbyene Bayamo, Camagüey og Sancti Spiritus, hvor vi opplever cubanernes enestående livsglede. Ingen rundreise i Cuba er fullbyrdet 

uten et besøk i Trinidad -et levende museum ved det Karibiske hav. Her blir det tid til kultur og strandliv. Reisen avsluttes med en dag i Havanna. 

Prisen inkluderer: 

• Norsk reiseleder. 

• Fly Oslo – Havanna – Oslo. 

• Fly Havanna - Santiago de Cuba. 

• Utflukter i følge program. 

• Innkvartering i delt dobbeltrom 

(tillegg for enkeltrom). 

• Helpensjon fra middag 

dag 1 til frokost dag 10. 

• Europeiske skatter og avgifter. 

Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag 09.30 – 17.00. Du kan også gå inn på www.albatros-travel.no/ut.

Utdanning nummer 17 2011 - Utdanningsnytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template ?