Trykk på link til JFK Info 2-2009 - Sivilingeniør JF Knudtzen AS

En sykkeltur helt
� TEKST/BILDER Roger S. Brendhagen
JFK Info 02/09 - Side 16
Første etappe
Sør-Osen ligger helt sydvest i Trysil kommune –
det var her det hele startet.
Det var en optimistisk start. Lett overskyet vær, lun
temperatur og velfungerende kropper og utstyr.
Etter 5 kilometer og 2-3 sykkelvelt, kom regnet
som et avkjølende element. Etter 5,3 kilometer ble
avkjølingen større og større, og sikten mindre og
mindre. Første etappe var på ca 5 mil men føltes
som 10. Skogsbilveier, som flinke veioppsynsmenn
hadde gruslagt dagen før vi startet gjør ikke susen.
Etter 5 timer kom vi til vårt første stoppested.
Gravberget gård er et gammelt skogssamfunn som
har overlevd seg selv. På samme sted finner du
også Norsk Elgsenter, en varm dusj, god mat og en
myk seng. Det er vel unødvendig og fortelle at de
serverer elgkjøtt – men jeg gjør det allikevel…
Dag 2
Det dumme med å tørke klær, er at de blir like bløte
igjen når det regner.
Hvis det var bløtt første dag – var det dritbløtt dag 2!
Det er negativt å telle antall liter vann som komme
ned - derfor telte vi antall dyrearter og sykkelvelt.
Dag 1 sto stillingen 1-1 mellom min sykkelfrende
Lars Grytbakk og meg selv.
Av dyrearter så regnskapsboken slik ut: 1 hare, 1
svane, 1 hauk og et elgkadaver som ulven hadde
kost seg med. Før vi forlot Gravberget og Norsk
Elgsenter besøkte vi den stedsbundne og tamme
elgstammen: En stk elgokse, 1 stk elgkolle med
kalv – og en elgkalv uten elgkolle. Bonusen kom ved
avreise da en av de ville elgene tok en tur i hagen.
Sykkeletappen besto av 5 timer på landeveien og
regn – kun ispedd en sykkelvelt signert Lars, mens
ei skremt orrhøne var vitne.
Alle husker vi vel Grand-prixpiken med den høye
panneluggen.
Kate Guldbrandsen har bosatt seg i Finnskogen
– og sammen med sin mann driver hun Tysken
Gjestegård. St. Hansaften ble feiret i tørre klær og
i godt selskap med vertskapet.
3 dagen
Nesten halvveis på sommerens bløteste eventyr
ble det tørt. Finnskogleden er ikke bare én led, det
er et nettverk av gamle stier som Finnene brukte
for 2-3 hundre år siden. Hovedleden går mer eller
mindre langs den Norsk-Svenske grensesømmen.
Mange av parsellene er uframkommelig med sykkel
– i hvert fall med opp-pakning og vått underlag.
Derfor valgte vi å sykle parallelt med leden – dog
på skogsbilveier der det var mulig. Selv om man
ikke følger leden slavisk ligger finnekulturen rundt
oss. Gamle tufter av finnegårdene - og stedsnavn
som vitner om spennende men slitsomme kår.
Midtveis denne dagen kom vi til vår første offisielle
grensepassering. Der ble det foretatt avfotografering
av grenserøysen, samt syklister. Vårt første møte
med en ekte svenske er også noe å skrive hjem
om. Han spurte om vi hadde sett «nogon varj» på
vår ferd gjennom de svenske skogene – før vi rakk
å svare kunne vår fulle svenske venn fortelle at han
hadde sett hundrevis av gråbein. Vi tror nok at det
var hans egen kroppslukt som minnet om våt hund/
død ulv og som lurte sansene hans…
7 timer på sykkel gir en stor tilfredsstillelse rent
fysisk, med det er like godt å ligge på sofaen på
Løvhaugen og spise boksmat og glede seg til
neste dag i finværet. Norsk turistforening har en
hytte som kan leies ved det klingende navnet
Løvhaugen. Her hadde vi bestilt matforsyninger
av hytteoppsynet – et sjarmerende ektepar som er
nabo til nevnte sted.
Finnskogleden snirkler seg ca. 24 mil fra Sør-Osen i Trysil i nord – til Morokulien i syd –
eller motsatt om du vil…
For meg har Finnskogleden vært en gammel drøm. En god drøm vel å merke.
Da vi startet vår sykkeltur St. Hans-helgen ble drøm til mare(sykkel)ritt.