BYGGFAGBLADET - Tømrer og Byggfagforeningen

NR.04.2005 

BYGGFAGBLADET 

Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører 

www.byggfag.org 

INNEMILJØ I 

HUS OG BYGNINGER - DEL II 

FEIL PÅ FEIL AV 

ARVE BAKKE 

Fred Wara slår tilbake 

Po prostu po polsku: 

side 4 

Kapittel 6 

POLSKE 

FAGFORENINGSKAMERATER 

side 7 

PEAB bør kvitte seg med 

“hallikstempelet” 

side 6 

KRIG OM MIDT- 

HELGELAND 

FAGFORENING 

side 8, 9 og 15 

Kapittel 1 

ESTISKE 


side 7 

God jul og godt nytt år! 

TAKTEKKERE 

PÅ OPERAEN 

side 14

LEDEREN 

avleder 

“Mil etter mil etter mil, - det er 

langt å gå. Det er lengselen som 

driver deg mot et mål som du kan 

se, - men ikke jeg”. 


Redaktør: Egil Mongstad 

Telefon: 22 99 28 70 

Telefaks: 22 99 28 71 

E-post: post@byggfag.org 


Åpningstider: 

Jahn Teigen 

Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.30 

15. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00 

Fredager kl. 8.00 - 13.30 

Grafisk Prod.: Gjerholm Design AS 

Forsidefoto: CA Johanssons juleverksted 

Fotograf: Lina Winge 

Det er vel antakelig mange år siden de fleste av Byggfagbladets lesere lærte å gå. Det skulle derfor være helt 

unødvendig å minne dere på at du må bruke begge beina. Vanskelig i begynnelsen, men helt elementært 

etter hvert. 

I organisasjonslivet er det ikke like lett å forstå, og praktisere, denne teknikken. Kanskje det er en av grunnene til 

at vi ikke går fremover, slik som vi ønsker? 

Det er altfor mange som “ser lyset”. Som tror de har funnet den endelige formelen på fremgang. Som synes at alle 

krefter bør kastes inn i å bevege oss hurtig mot det lyset som de har sett. Slik har politikk og organisasjonsarbeide 

en hang til å vakle fra grøft til grøft, - uten helt å komme på sporet.Vi har lett for å se problemer, men ikke dilemmaer; 

Dvs. utfordringer som tilsynelatende ikke har en enkel løsning. 

Noen eksempler: 

- Når teknologi og økonomi driver oss fremover og vi ser stordriftsfordeler, er det fristende å sentralisere alt, 

og lage enstrømlinjeformet “serviceorganisasjon”. Hvis vi vil stå på begge bein må vi tenke: Hvis vi sentraliserer 

noe, så må vi desentralisere noe. Jo sterkere sentralen blir, desto viktigere blir det at grunnorganisasjonene fungerer. 

- Når globaliseringen velter inn over oss, og vi omsider forstår at vi må organisere alle bygningsarbeidere i vårt 

område, uavhengig av språk, religion eller hudfarge, da har vi flyttet de ene beinet. Det andre beinet består av 

de medlemmene som bor her og som krever hjelp til å løse viktige problemer. 

- Når vi utvikler en politikk for pendlere, så må vi se nøye på politikken for småbarnsfedre som skal hente unger 

i barnehagen. 

Lista kunne gjøres lang, men poenget mitt er at det finnes en dualisme, - en tosidighet i de fleste ting. 

For oss i Tømrer og Byggfagforeningen er det viktig å ta hensyn til dette i planene våre. Når vi ser at vi kommer til 

å drive med mange sentrale oppgaver i fremtiden; 

• Kontoreffektivisering 

• Fondsoppbygging 

• Eiendomsutvikling 

• Kamp mot useriøse aktører 

• Skoleringstilbud 

• Osv., osv., 

så er det desto viktigere at vi husker hvem som eier oss, - hvem som betaler lønna vår og hele “gildet”. 

Det er derfor vi har sluttet med å prøve å lage en plan for heleforeningen; Vi skal ha en plan for hver (fag)gruppe. 

Det er derfor vi har startet kampanjen “Ut til Medlemmene / Faggrupper”, for å sikre oss at dere som eier foreningen 

får større innflytelse på vårt arbeid. 

At dere bestemmer retningen! 

Og at vi får snakket sammen! 

Det er gode grunner til å ta dette på alvor! 

God Jul! 

Leder Egil Mongstad 

Det er ikke nok å stå trygt 

på to bein,- du må løfte 

dem, og bevege dem også! 

(Gammelt tømrerord) 

SKAL VI GÅ ELLER HINKE?

ARBEIDSGLEDE 

Heljar Mjøen 

Hvorfor jeg valgte dette diktet? 

“Valgte dette diktet siden emnet er noe 

man streber etter hver dag”. 

“Jeg velger å utfordre Tom Arild Skraamo AF 

Ragnar Evensen”. 

Lars Erichsen 

Det gjelder 

Å være i 

Daglig sving 

Og vise det 

Rette humøret 

Og frivillig 

Påta seg 

Alle de ting 

Man ellers 

Er nødt til 

Å gjøre 

BYGGFAGBLADET 4/2005 

3

4 

INTERVJU 

Fredd Wara: 

FEIL PÅ FEIL FRA 

ARVE BAKKE 

FOTO: Egil Mongstad 

Når det gjelder Bakkes "motmæle" 

kan man slå fast følgende: 

Bakke og forbundet er fornøyd, 

og har ikke registrert 

noen misfornøyde medlemmer 

og alt er såre vel. Til det 

er å si: Hvor langt fra virkeligheten 

kan en nestleder i 

forbundet være? Og når det 

gjelder de "forklaringer" som 

fremkommer i intervjuet og 

som dannet grunnlaget for 

tvangsnedleggelsen, må jeg 

gjenta det som ble sagt 

i Byggfagbladet nr. 2.

4 

INTERVJU 

Fagforeningsknusing i Arendal: 

FELLESFORBUNDET 

TAR TIL MOTMÆLE 

Det som imidlertid må ha et tilsvar er 

Bakkes påstand om at det ekstraordinære 

Årsmøtet som ble avholdt, 

ikke var representativt. Det ble ikke gitt 

relevant info om situasjonen i foreningen, 

ankepunktene til forbundet osv. 

Dette er tøv. 

Arve Bakke 

Hvordan oppfatter du 

denne saken Arve? 

Først vil jeg si at dette er den eneste 

tvangssammenslutningen vi har foretatt. 

Vi mener at erfaringen med den er god 

og vi har ikke registrert noen misfornøyde 

medlemmer.Vi har inntrykk av 

at medlemmer fra byggfagene deltar 

på lik linje med andre, og at de ikke er 

blitt passive. 

Dette samsvarer ikke med 

opplysninger Byggfagbladet 

har fått, - men la oss gå litt 

tilbake og se på årsakene til 

denne situasjonen. 

Der kan jeg si at fagforeningen ikke 

fungerte på noen områder, og dette var 

en situasjon som hadde foregått over 

lang tid. Vi hadde kontakt med lederen 

og kassereren i fagforeningen. (Fredd 

Wara var ansatt i AOF og var ikke 

tilstede). Vi merket og stor pågang 

og kontakt fra enkeltmedlemmer til 

forbundet, og dette bekreftet for oss at 

foreningen ikke fungerte. 

Så nå er alt “blitt 

så meget bedre”? 

En ting er sikkert; verre enn det har 

vært kan det aldri bli! 

En av de prinsippene som 

Byggfagbladet er opptatt av 

er det faktum at forbundsstyret 

har satt til side og gått imot et 

enstemmig årsmøte i Arendal 

Bygningsarbeiderforening, 

Hva er din kommentar til 

dette? 

Har det vært et Årsmøte med forankring 

i medlemsmassen, altså et representativt 

årsmøte? Jeg mener nei, og i tillegg vil 

jeg hevde at dette årsmøtet ikke fikk 

relevant informasjon om foreningens 

situasjon. Ankepunktene til Fellesforb. 

ble ikke informert om. Vi har fått info. 

I forrige nummer av Byggfagbladet intervjuet vi Fredd Wara om 

nedleggingen av Arendal Bygningsarbeiderforening. I intervjuet 

fremkom påstander som har falt flere i forbundets ledelse 

tungt for brystet. Vi har derfor intervjuet Fellesforbundets 

nestleder; Arve Bakke om denne saken, fordi vi mener at den 

inneholder viktige organisasjonsprinsipper som kan være 

avgjørende for forbundets videre utvikling. 

fra folk som var tilstede på årsmøtet, og 

på bakgrunn av de informasjoner vi 

satt med valgte forbundsstyret å overprøve 

årsmøtets vedtak. 

Dette er jo litt dramatisk i en 

organisasjon som kaller seg 

demokratisk. Hva er hovedgrunnene 

til forbundet? 

Situasjonen var som sagt ille, og 

foreningen fikk lang tid til å rette opp 

negativ praksis. Manglende representativitet 

og dårlig informasjon og manglende 

oppfølging av egne, - og Fellesforbundets 

vedtak. 

Det var ingen i forb.styret som var uenig 

i saksfremstillingen, men et mindretall 

ville gi foreningen lengre frist til å rette 

opp mangler. Flertallet trodde imidlertid 

at det ikke ville bli noen bedring. 

Dette handler jo om respekt for vedtekter 

og vedtak i egen organisasjon. 

Men Arendal Bygningsarbeiderforening 

måtte da ha anledning 

til å gjøre egne prioriteringer? 

Det avviser jeg. Dette handler om fundamentale 

ting som manglende arbeid 

med tariffoppgjør, - medlemmer med 

18 måneders kontingentrestanse m.m. 

Hvordan oppfatter du 

situasjonen i Arendal nå? 

Jeg kjenner ikke så godt til situasjonen 

i den sammenslåtte Arendal Arbeiderforening, 

men vi har ikke fått signaler 

om noe negativt, og jeg er brennsikker 

og trygg på at det var riktig å legge 

ned. Jeg er mest fornøyd med at målekontoret 

går bra og at mange bruker 

Fellesoverenskomsten og Akkordtariffene. 

Håper at mange av medlemmene 

engasjerer seg og at vi får en aktiv 

fagforening for alle. Dette kommer 

nemlig ikke av seg sjøl. 

Forbundets/distriktskontorets liste over 

mangler, påstander og ankepunkter, ble 

referert og avdelingens behandling av 

saken ble gjennomgått, fra første styremøte 

der saken ble behandlet høsten 

2001, og utover i 2002, og Distriktssekretæren 

var tilstede i styremøte der 

pkt. for pkt. av de "graverende forholdene" 

ble gjennomgått. 

Det må nevnes at forbundet/distriktskontorets 

behandling av saken, etter 

denne grundige gjennomgangen, av 

årsmøtet ble beskrevet som meget 

kritikkverdig. 

Så nestleder Bakke har fått feil informasjon 

fra den ene "folk" som har 

referert fra møtet. 

Så til det mest alvorlige; Årsmøtet var 

ikke representativt og var ikke forankret 

i medlemsmassen. Jeg har de siste 

dagene snakket med flere av de som 

var tilstede og vist til nestlederens 

uttalelse. På vegne av flere ber jeg om 

en forklaring fra nestlederen på hva 

som menes med dette? Det må redegjøres 

skriftlig for hvorfor de som var 

tilstede ikke har forankring i medlemsmassen 

og ikke er representativ når de 

møtte i et lovlig innkalt Ekstraordinært 

Årsmøte i avdelingen og fatter et 

enstemmig vedtak. 

Hvordan er situasjonen i den sammenslåtte 

avdelingen i Arendal? Hr. Bakke 

Kan du gi en liten kommentar 

på metoden med utvidet 

revisjon? 

Egentlig liker jeg ikke ordet revisjon 

brukt i denne sammenheng, og det er 

viktig å korrigere utviklingen dersom 

noen begynner å ville revidere politikken. 

Det er ikke forutsetningen. Det er og 

godt mulig at metodikken med “Utvidet 

Revisjon” må gjennomgås, motivasjonen 

for UR er å få til samspill for å løse viktige 

oppgaver. 

Dermed avslutter Byggfagbladets utsendte 

dette lille intervjuet, og vi viser 

til Arve Bakkes egen kommentar i dette 

nummer av Byggfagbladet. 

Vi vil heller ikke bli direkte sjokkert om 

ikke siste ord er sagt i denne saken. 

TEKST/FOTO: Egil Mongstad 


NEDLEGGELSE AV AVDELING 714 

ARENDAL OG OMEGN FAGFORENING 

I forrige utgave av medlemsbladet til avdeling 

601 ble tidligere sekretær i avdeling 714 

Arendal og Omegn Bygningsarbeiderforening, 

intervjuet om hva som bladet kaller ”Fagforeningsknusing 

i Arendal”. 

Fellesforbundets landsmøte i 1999 vedtok nye vedtekter som blant 

annet påla forbundet å utføre utvidet revisjon i forbundets avdelinger. 

Forbundets vedtekter, instrukser og vedtak fattet i forbundets organisasjon, 

skulle danne grunnlaget for innsyn og oppfølging av forhold 

som ble avdekket i driften av regioner og avdelinger. Utvidet revisjon 

er derfor ikke kun en ”vedtektsrevisjon” som det blir omtalt som 

i artikkelen. Både distriktssekretæren i Aust-Agder og en sekretær fra 

forbundet sentralt møtte avdelingsleder og kasserer i Arendal Bygning 

til en gjennomgang av avdelingens drift og rutiner 18. oktober 2001. 

Under revisjonen ga de to tillitsvalgte i avdelingen uttrykk for at det 

nok var til dels store svakheter i mange av avdelingens rutiner og 

arbeid. Revisjonen avdekket så graverede forhold at det var klart at 

det hele måtte få en oppfølging. 

Her noen momenter: 

• Manglende rutiner for medlemshåndtering innebar at omlag 15% 

av de yrkesaktive medlemmene i avdelingen skyldte kontingent 

for opptil 18 måneder. 

• Medlemmene henvendte seg stadig til distriktskontoret fordi det 

ikke skjedde noe når de tok kontakt med avdelingen. 

• Problemer med å få svar på henvendelser til avdelingen 

fra distriktskontoret, bekreftes ved at besvarelser på forholdene 

som førte til nedleggelse av avdelingen, først ble reagert på etter 

at svarfrister hadde gått ut og nye vedtak var fattet. 

Nevnes bør også at vedtak i avdelingens årsmøte 22. februar 2002 

om forbedringer i de administrative rutinene, og oppfølgingsvedtak 

i ekstraordinært årsmøte 16. oktober samme år, ennå ikke var iverksatt 

ved nedleggelsesvedtaket 17. desember 2002. Det ble heller ikke lagt 

fram tiltak til forbedringer når det gjaldt rekruttering, informasjon, 

skolering, rutiner for medlemshåndtering, medlemsmøter/konferanser, 

handlingsplaner, deltagelse ved tariffrevisjon, lærlinger, ungdomsarbeid 

eller skoleinformasjon. Styret i avdelingen hadde 14 måneder 

og to årsmøtevedtak på seg til å vise at de var i stand til å forbedre 

rutinene. Forbundsstyret fattet i desember 2002 et vedtak om 

nedleggelse av avdeling 714 Arendal og Omegn Bygningsarbeiderforening 

med bakgrunn i en lang prosess. Forbundsstyret påla distriktskontoret 

ansvaret for gjennomføringen av nedleggelsen og disponeringen 

av foreningens aktiva og passiva. Det er derfor ikke riktig at 

distriktssekretæren har ”kjørt sitt eget spill og ikke tatt hensyn til hva 

medlemmene ønsker” og at han ”tok beslag i alle foreningens konti.” 

De økonomiske ressursene som ble overført sammen med medlemmene 

fra avdeling 714 til avdeling 79, er selvsagt til anvendelse for disse 

medlemmene på lik linje med øvrige midler i avdelingen. Utvidet 

revisjon i avdelingene har bidratt til vesentlige endringer i avdelingsstrukturen. 

Det er nå dannet større avdelinger som har mulighet til å 

yte god servise til medlemmene. Dette har som regel skjedd etter de 

tillitsvalgte har innsett at de ikke har hatt muligheter til å utføre de 

oppgaver som avdelingene har ansvar for. 

5 

Viser til 

innlegg fra 

Arve Bakke 

i Byggfagbladet 

nr. 3 - 2005, 

med overskriften 

FELLESFORBUNDET 

TAR TIL MOTMÆLE. 

kjenner ikke den men er brennsikker på 

at det var riktig å legge ned avdelingen. 

Jeg tror på bakgrunn av det svaret at 

hensikten med nedleggelsen av Arendal 

og Omegn Bygningsarbeiderforening var 

uten mål og mening, og ikke en motivasjonsfaktor 

for å få til et samspill for 

å løse viktige oppgaver som forbundet 

står overfor. 

Til slutt Hr. Bakke; Vi er begge fornøyde 

med målekontoret og at det går bra. 

Jeg minner om at de fra Arendal som 

har vært, og er med i arbeidet for å 

sikre målekontorets drift, var tilstede på 

det ovennevnte ekstraordinære årsmøtet 

som er nevnt ovenfor. 

Jeg håper de i denne sammenhengen 

er representative og 

meningsberettigede. 


5

6 

OPPRISS 

INNEMILJØ I 

HUS OG BYGNINGER - DEL II 

I Byggfagbladet nr. 2 hadde jeg et innlegg om legionella-problematikken. 

Dette er så absolutt alvorlig 

nok. Mange døde – i flere land. Men til tross for 

disse tragediene, er legionella heldigvis et sjeldent 

forekommende problem. Mye mer utbredt er de 

medisinske skadene vi i BA-næringen påfører barn 

og voksne av andre grunner. Nesten daglig kontaktes 

jeg av mennesker som er fortvilet over allmenn- og 

helseproblemer på grunn av fukt i innemiljøet i nye 

og mer tilårskomne boliger. I dette innlegget velger 

jeg å fokusere på et par eksempler. 

Spesialrådgiver i innemiljø, 

Gaute Flatheim 

Eksempel I 

Ett av mine barnebarn ville på lekeplassen 

her vi bor. Helt tilfeldigvis kom 

to andre småpiker dit (2 og 4 år), og jeg 

hilste på pappaen. Han er meget ressurssterk 

og i god stilling, men hadde gradvis 

blitt sykere gjennom en periode på 

over 12 år – siden han flyttet inn i huset 

sitt. Han hadde slimhinneirritasjoner, 

unormal tretthet, konsentrasjonsproblemer 

etc. Hans kone som flyttet inn 

i boligen for 7-8 år siden, har fått legediagnostisert 

astma. Den minste av 

småpikene fikk astma allerede i mors 

liv! Den litt eldre søsteren er også 

helsesvekket. Altså utgjør huset en 

miljørisiko. 

Møtet førte til at jeg ble engasjert av 

familien. Jeg tok prøver som ble sendt 

til et av Nordens mest kjente laboratorier 

– det akkrediterte Pegasus Lab. AB 

i Uppsala. Analyseresultatene viste: 

"mikrobielle og kjemiske 

avvik. Det er tydelige 

mikrobielle problemer" 

Det har vært 3 (!) branner i huset og 

oversvømmelser fra gatenettet. Brannvesen 

og politi er meget behjelpelige 

med å finne ut hva som skjedde 

i forbindelse med de tre brannene i 1981. 

Det er konstatert skader av slukningsvann 

i bjelkelaget mellom 1. etg. og 

kjeller. Når vi nå vet at 2 av brannene 

var i 2. etg., kan vi jo tenke oss hva vi 

etter hvert finner når vi åpner opp. Vi 

kjenner ikke til fulle mekanismene som 

fører til helseproblemer ved fuktskader, 

men vi vet at det blir helseproblemer 

når betingelsene for mikrobiell vekst er 

til stede (fukt over 70 – 75 %, organiske 

materialer og varme – f.eks. værelsestemperatur). 

Tidligere reparasjonsarbeider 

synes å være svært mangelfulle. 

Hva kan vi lære av dette? 

Vi ser at kunnskapene om sammenhenger 

mellom fuktskader og helseproblemer 

er fraværende i en samlet 

byggenæring. Dette kan ikke gå upåaktet 

hen. Vi må begynne å få BA-bransjen 

til å forstå at det er årsaker til av over 

40% av barn og unge får allergier/astma. 

Ikke alt skyldes innemiljøet, men BAnæringen 

inkl. bestillere av tjenester/ 

bygg har et stort ansvar her. 

I Fig. 1 vises Byggforsk’s ”kakediagram” 

over ansvarsfordelingen når det gjelder 

byggskader. Byggskadene koster 10 mill. 

pr. år i Norge. I tillegg mener overlege 

Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet at 

Når blir feilene begått? 

30 % 

10 % 

20 % 

20 % 

helseskadene utgjør mer enn 2 mrd. pr. 

år. Det betyr at vi tabber oss ut for 50 

millioner kroner pr. arbeidsdag. Dette 

kan ikke fortsette. 

Eksempel II 

I Oslo-området bygger et anerkjent 

entreprenørfirma ca. 51 boliger i totalentreprise. 

Firmaet – totalentreprenøren 

– tror tydeligvis at Mortensrud ligger 

20 % 

midt i Sahara. En fortvilet kjøper ringte 

meg i høst og mailet over bilder som 

viser at totalentreprenøren overhodet 

ikke hadde kunnskaper om fukt i 

relasjon til helse, trivsel og innemiljø. 

De 10 første kjøperne hadde organisert 

seg i en interessegruppe. Jeg ble engasjert 

og reiste til Oslo etter å ha fortalt 

en av lederne at jeg var på vei. De tok 

dette alvorlig (trodde vi). Hele 6 fra 

ledelsen stilte på møtet. 

Men dessverre, senest i uke 39 var det 

fortsatt nye fuktproblemer i 5 av de 10 

solgte boligene. Vi vil imidlertid ikke 

finne oss i en eneste fuktskade i boligene. 

Heller ikke i noen som helst brudd på 

Forskrifter, et samlet Regelverk eller 

tilgjengelig norsk eller internasjonal 

kunnskap. 

Hva kan vi lære? 

Tømrere må – som en del av en samlet 

byggebransje – føle et ansvar for 

kjøperne av hus og bygninger. Men et 

slikt ansvar kan de ikke ta med mindre 

yrkesrettet undervisning blir langt, 

langt bedre når det gjelder sammen 

Byggherrens rammebetingelser 

Prosjekteringsunnlatelse 

Feil prosjektering 

Feil utførelse 

Feil på materialer 

Ansvarsfordeling for byggskader. Bygger på NBI Prosjektrapport 163-1994 (Th. Ingvaldsen) 

henger mellom helse og byggskader. En 

ung tømrer forteller meg at han ikke 

engang har hørt om at innebygd fukt 

fører til helseskader. Her har Tømrer- og 

Byggfagforeningen, alle vi andre i BAnæringen 

og myndighetene et svært 

stort ansvar. Som bør føre til resultater.

Kapittel 6 



PO PROSTU PO POLSKU 

Wszystkim naszym polskim zwiazkowcom zyczymy wesolych Swiat i szczesliwego Nowego Roku 2006 

Ja, ze swej strony, chcialam serdecznie podziekowac za wspolprace i zyczyc wszystkim przyzwoitych warunkow pracy w Norwegii i silnych 

zwiazkow zawodowych. W obu przypadkach mozecie sie sami do tego przyczynic. Z powodu studiow, jakie rozpoczelam jesienia, musze zrezygnowac 

z tej ciekawej, ale troche wyczerpujacej pracy. 

Pomoc w jezyku polskim bedzie nadal kontynuowana i od stycznia nowego roku sluzy pomoca Malgorzata Tumidajewicz. O nowych godzinach 

przyjec powiadomimy „poczta pantoflowa”. 

Zyczymy wszystkim milego pobytu w Polsce i serdecznych, rodzinnych Swiat. 

Pozdrowienia – Elzbieta Maliszewska 

Kapittel 1 


PEAB BØR KVITE SEG MED “HALLIKSTEMPELET” 

Tirsdag 22. september ble det innkalt til et hastemøte i Fellesforbundet. Kjell Skjærvø hadde fått kontakt med en gruppe estiske bygningsarbeidere 

som var innleid på PEABs byggeplass Pilestredet Park. Klubbleder i PEAB; Harald Braathen, hadde tatt affære da det kom frem at gutta ikke hadde 

fått lønn, og ikke hadde penger til å komme seg hjem til jul. 

De hadde et ansettelsesforhold i et firma som var innleid av et firma som var innleid av PEAB. Lett nervøse bygningsarbeidere troppet opp på 

Fellesforbundets møterom med tolk. Situasjonen ble gjennomgått, krav ble registrert, gutta ble registrert som medlemmer i Tømrer og 

Byggfagforeningen og slagplan ble lagt. Underskriftsliste blant bygningsarbeiderne i PEAB, møte på brakka med Østlandssendingen tilstede. Fullt 

trøkk. PEAB blir presset til å ta ansvar for sine useriøse underentreprenører. De estiske bygningsarbeiderne skal sikres lønn gjennom PEAB, og 

kommer forhåpentlig hjem til jul. 

Byggfagbladet synes at det etter hvert har kommet frem mange eksempler på at PEAB AS holder seg med et stort antall “underentreprenører” som 

praktiserer sosial dumping. Noen av disse synes å være spesialkonstruert for å levere dumping-arbeidskraft til PEAB; Samme adresse m.m. 

All honnør til Bygningsarbeiderklubben hos PEAB som bidro til å rydde opp. Takk og til rådgiver Kjell Skjærvø som tok saken “in tempo gigante”. 

Men vi slutter der vi startet; PEAB AS må rydde opp og kvalitetssikre sine underentreprenører dersom de vil bli kvitt hallikstempelet og bedre sitt 

noe frynsete rykte. 

7

8 

INTERVJU 

KRIG OM MIDT-HELGELAND 

FAGFORENING 

Byggfagbladet har hørt rykter om at det har vært langvarige organisasjons- og 

personkonflikter i Helgelandsområdet. Folk som har lest Byggfagbladets reportasjer 

fra Arendal, har antydet at likedanne konflikter skjer i Helgelandsområdet. 

Byggfagbladets redaksjon har erfaring for at urettferdighet trives best i mørke 

korridorer og lukkede rom, og vi tok derfor turen, ut av vårt nærområde, til 

Sandnessjøen for å gi våre lesere innblikk i noen sider ved forbundets organisasjonsutvikling. 

Vi sitter på møterommet i 

Sandnessjøen LO og 

prater med tillitsvalgte 

som har reist lang for 

å snakke med 

Byggfagbladets utsendte. 

Vi stiller 

spørsmålet til foreningslederen; 

Ole 

Broch Pedersen: 

Hva er det som 

skjer? 

Vi er plaget av indre 

krangel. Ikke med alle, 

for vi har hatt et godt 

samarbeid med Mosjøen 

Bygning i mange år, men 

det samme kan ikke sies 

om Mo Jern og Metall. 

Men du må jo ha 

noen formening 

om årsakene til 

dette? 

Ulik fagforeningskultur. 

Kjøttvekt og 

makt har rådd og 

vi har lenge følt 

oss overkjørt av 

Ranamiljøet. Vi 

har blitt behandlet 

som lillebror, 

uten at vi 

har fått den respekten 

som 

en usedvanlig 

aktiv 

lillebror 

hadde fortjent. Dessuten er det sånn at 

Distriktssekretær, John Karl Eide ikke 

prioriterte distriktene, og det har vært 

sånn i over 15 år. 

Men vi har og hørt 

om personkonflikter 

Ja, - området har vært plaget av personkonflikter 

i mange tiår. Helt tilbake på 

70-talle prøvde John Karl Eide å få ekskludert 

nestoren på målekontoret i Bodø; 

Hermod Korsvik. Det er heller ingen tvil 

om at det har vært turbulens rundt 

tidligere leder av Mosjøen Bygning; Ulf 

Ulriksen, en mann vi vurderer som en 

svært dyktig tillitsvalgt. 

Men hva har dere gjort for å bli 

behandlet slik? 

Sandnessjøen og omland Fagforening 

ble oppfatt som radikal. Dette går tilbake 

til 80-tallet da det ble gjennomført en 

streik. Vi har og hatt 80% nei-stemmer 

til tarifforslag som Fellesforbundet har 

anbefalt. 

Kan du kort beskrive den pågående 

konflikten i Helgeland? 

I 2003 fikk vi i Sandnessjøen henvendelse 

fra Mosjøen Bygning om å starte en 

sammenslutningsprosess. Den har blitt 

lang fordi vi har følt at enkeltpersoner 

og forbundet har vært uenige i prosessen. 

Ja har dere blitt motarbeidet? 

Ønsket om en annen løsning har vært 

sterkt, så vi har i hvert fall ikke fått den 

store støtten. 

Hvem i FF er det som 

har motarbeidet dere? 

Bodø DK og Fellesforbundet sentralt. 

Men hvorfor skulle forbundet 

motarbeide en positiv og 

ønsket sammenslåingsprosess? 

I forbundet sentralt eksisterer et ønske 

om å etablere ei fagforening i hele 

Helgeland, og vi føler at vår prosess har 

vært i veien for FF, og derfor har tatt 

unaturlig lang tid. Vi startet i 2003. 

Mosjøen Bygning ble nedlagt dette året, 

men vi ble ikke godkjent av FF før i mai 

2005. Du kan godt si at denne sammenslutningen 

er “godt gjennomtenkt”. 

Det har vært en helvetes slitsom prosess. 

Det har vært så mye kommentarer og 

formaliteter at vi har hatt problemer 

med å forstå prosessen. Forbundsstyret 

presset på, og John Karl Eides tolkning 

av forbundets holdning var klar: “En 

fagforening på Helgeland”. DK-ledelsen 

har derfor motarbeidet dannelsen av 

MHF. I mer enn to år holdt vi på med å 

få godkjent fagforeningen vår. Vi fikk 

ingen hjelp, og forbundet brukte alle 

formelle hindringer for å trenere 

dannelsen av MHF. 

Styremedlem Jarle Oksfjellelv 

bryter inn: 

Det var påfallende enkelt for Ranamiljøet 

å ansette org.arbeider før de var 

stifta, mens vi fikk ikke lov til å legge 

oss ned engang. 

Men, Ole B, nå er dere vel ferdige 

med prosessen. Nå kan dere vel 

legge konfliktene bak dere? 

Fortsatt er vi ikke ferdige med prosessen 

om hvem som skal ha hvilke 

medlemmer. Vi har hatt grensedragninger, 

og i disse har ikke våre ønsker 

og behov blitt tatt tilstrekkelig hensyn 

til. Org.arbeider Stein Ingebrigtsen og 

Distriktsekretær John Karl Eide tok 

kontakt med enkelte tillitsvalgte i 

Mosjøen, og fikk folk til å flytte over, 

enkeltvis, til Helgeland Fagforening. Til 

slutt ble resten av medlemmene i disse

Ole Broch Pedersen Jarle Oksfjellelv Stian Johansen 

bedriftene flyttet over. Dette gjaldt to 

bedrifter i Brønnøysund som hadde sine 

medlemmer i Mosjøen Bygningsarbeiderforening. 

Det virker som om de vil 

“krige” om medlemmene. Helgeland 

Fagforening går inn i området vårt og 

snapper enkeltbedrifter. 

Stian Johansen, oppmåler, vil ha 

et ord med i laget: 

Det har ikke vært fair spill. Det er ikke 

medlemmenes beste som blir tatt hensyn 

til. Det hensynet og interessene til DK- 

Nordland som blir ivaretatt. 

Ole B: 

Når Mosjøen Bygning tilhører oss i 

Midt-Helgland Fagforening, hadde det 

vært naturlig at byggeindustrien fulgte 

med. Så har ikke skjedd. 

Stian: 

Det er forskjell i arbeidsmetodene; Vi 

har spurt folk åpent om de vil være 

med hos oss. 

Jarle bryter inn: 

Helgeland Fagforening går snarveier og 

får tilsynelatende forbundets støtte, - vi 

går den lovlige veien og blir motarbeidet. 

Ole B: 

Ja, jeg er stygt redd for at kampen om 

medlemmene vil vedvare. 

Stian: 

Ja for de har jo ikke tatt alle medlemmene 

i byggeindustrien ennå. 

Det er vanskelig for en utenforstående 

å sette seg inn i en slik 

krangel, Ole B, men går det ikke 

an å få til et samarbeide? 

Vi kunne ønsket en bedre dialog. Vi 

skulle hatt møter med Helgeland 

Fagforening får å få til samarbeid. 

Helgeland Fagforening sier at de er 

enige, men ingenting skjer. 

Det har gått rykter om at du er 

på tur til Lilletorget, for å ta de 

høye herrer og fruer “et tak” 

Ole B? 

Ja styret har oppfordret meg om å ta en 

tur til Lilletorget for å snakke alvor med 

de der nede. Forbundet burde tenke om 

igjen om organisasjonsstrukturen på 

Helgeland. Situasjonen er ikke bra i dag. 

Hva tror du skjer hvis du gjør 

alvor av dette? 

Ufruktbart prat, ville fått ballen tilbake 

og bli bedt om å gå den formelle veien. 

Men kanskje enda viktigere; 

Hva skjer hvis krigen fortsetter? 

Jarle: 

Da har vi snart ikke flere medlemmer. 

Vi mister tiltro i medlemsmassen, de 

forstår jo ikke hva som skjer, og hvorfor. 

Ole B: 

Ja, jeg har vurdert sterkt “å hoppe av” 

som leder. Jeg har allerede trukket meg 

som leder av LO i Helgeland. 

Jarle: 

Ole er krumtappen. Her har komme folk 

fra mange forbund og fått hjelp fra 

lokal LO. Han gjør en kjempejobb. 

Stian: 

Vi er ikke flere folk her oppe enn at vi 

kunne bli enige på en normal måte. 

MÅLEKONTORET: 

Som så mange andre steder så 

får konflikter om organsasjonsendring 

konsekvenser for aktiviteten; 

og vi ser særlig interessert 

i ståa for Målekontoret. I mange 

år har vi hørt om at Mosjøen 

Bygningsarb.forening har nedlagt 

et stort arbeide for målekontoret 

i området. Stian Johansen var 

oppmåler i Mosjøen, og nåværende 

hjelpemåler i Bodø. Kan 

du forklare litt om hva som 

skjedde da Målekontoret ble 

nedlagt, Stian? 

De var mange ting som skjedde over kort 

tid: Flere “målebedrifter” slo seg konkurs 

i løpet av to år. Samtidig fikk vi org. bråk 

og kamp om rettigheter. 

Utbygging på Elkem ble helt feilaktig 

definert som anlegg (200 mill. byggm.) 

Dette ble omgjort, men for seint til at vi 

kunne få målt. Helgeland Fagforening i 

Rana overført måleretten sin til Bodø 

uten at dette var behandlet av Årsmøtet 

i det målekontoret de var medeier i. Vi 

fikk avslag fra MF om midler til å kjøre 

kurs. Søkte og MF om midler til arbeid i 

nye bedrifter; men vi fikk nei. Fikk heller 

ikke støtte til å lære opp nye folk. 

Resultatet ble smalhans og nedlegging 

i sommer. Sjøl ble jeg overført til Bodø 

som hjelpemåler. I tillegg driver jeg 

eget firma. 

Men det har jo blitt gjort mye 

bra arbeid for målevirksomheten 

i området? 

Det har vært gjort en kjempeinnsats 

i området. I 15 år forut for dette fikk vi 

ingen oppbakking fra Bodø, og Mosjøen 

Bygningsarbeiderforening gjorde en stor 

innsats. 

Kan du gi et kort blide på 

situasjonene i området nå? 

Vi trapper ned på kurs og aktivitet, og 

tar bare de målejobbene vi får melding 

om. 2.6.3-avtalene har blitt vanlige i 

området, halvparten av tømrerne i 

Mosjøen og Sandnessjøen jobber på 

bedriftsavtalte lønnssystemer, og det er 

liten kapasitet til å kontrollere 


Men det virker jo ikke som om 

dere har gitt opp. - Har du noen 

ønsker for fremtiden? 

Vi trenger fagforeningskurs i produktivitet. 

Det er i medlemmenes interesse. 

Det er jo produktivitet vi lever av. 

Fagforeningene bør ta initiativ her. Fortsettelse side 15 

9

Fagforeningen vår er i utvikling. For noen år siden gjorde sosiolog Bitten Nordrik 

en undersøkelse blant våre medlemmer som ga styret og administrasjonen noe å 

tenke på. Den prosessen som har foregått etterpå har ført til at vi har drøftet vårt 

forhold til Fellesforbundet, og satt ned kontingenten med 0,2% og Målekontoret 

Byggfag har satt ned gebyret med 0,1%. Men dette er småflikking! Det store 

spørsmålet er å gjøre fagforeningen til et bedre redskap for medlemmene, - ikke 

bare for LO og FF pampene. Det er ingen floskel at Tømrer og Byggfagforeningen 

er heleid og helfinansiert av våre medlemmer. Et er altså dere som er 

hovedpersonene! Foreningen skal være konstruert for at dere skal løse problemer 

av faglig-, politisk-, og personlig karakter. Er vi det?? 

Vi får oppsummere når vi har kjørt kampanjen “Faggrupper – Ut til medlemmene” 

i 2006 

10 

REPORTASJE 

UT TIL MEDLEMMENE I 

TØMRER OG BYGGFAGFORENINGEN 

TEKST: Egil Mongstad 

FOTO: Lyna Winge 

Lokale faggrupper - 2006 

Styret i Tømrer og Byggfagforeningen 

har vedtatt å ta initiativ til å etablere 

lokale faggrupper for å styrke foreningens 

aktivitet og effektivitet. Foreningen representerer 

i dag ulike fag, og disse kan 

ha ulike behov og prioriteter. 

Fra og med 2006 vil foreningsstyret ta 

kontakt med de ulike fagene, og gjøre en 

avtale med dem om hvilke saker som de 

ønsker at foreningen skal prioritere på 

deres vegne. 

Arbeidsmetoden vil være at faggruppene 

blir invitert til et oppstartsmøte 

etter tur, og de sakene som dette møtet 

blir enig om, vil bli foreningens prioritet 

for året 2006. Ved årets slutt vil det bli 

gjort en oppsummering av hvilke resultater 

som er oppnådd. 

De mindre faggruppene vil bli invitert i sin 

helhet, mens de større faggruppene vil bli 

delt etter firma (tømrere og taktekkere). 

På denne måten håper vi at våre 

medlemmer skal få større innflytelse på 

foreningens arbeid, og skal på en bedre 

måte kunne evaluere resultatene av vårt 

arbeid.

Vi håper og at vi som forening bedre 

skal kunne imøtekomme de behovene 

som våre medlemmer har. Så ønsker vi 

selvsagt å styrke fagene våre, bidra til 

at velferd og inntektsmuligheter blir 

forbedret. 

I gjennomføringen av denne prosessen, 

ønsker vi å ha kontakt med inntil 3 personer 

som kan bidra til å forberede de 

møtene som vi skal ha med gruppa. Det 

kan bli aktuelt å avholde et møte med 

disse i forkant av faggruppemøtene. 

Totalt antar vi at det kan bli behov for et 

par korte arbeidsmøter i året. 

Styret håper at dere vil prioritere dette 

arbeidet, som vi mener vil kunne gjøre 

foreningen sterkere og mer effektiv. 

STRATEGINOTAT FOR 

UTVIKLING AV TØMRER 

OG BYGGFAGFORENINGEN. 

Vedtatt på styremøte 21. april 2005 

1. Styret i Tømrer og Byggfagforeningen 

ønsker at 

foreningens administrasjon 

skal være så liten og så 

kostnadseffektiv som mulig. 

2. Styret ønsker at foreningen 

desentraliseres så mye som 

praktisk ønskelig og forsvarlig, 

og at administrasjonen sammen 

med styret, klubber og tillitsvalgte, 

- fungerer som ressurs 

for foreningens medlemmer. 

3. Som følge av dette ønsker 

styret at tilleggsfordeler som 

gjelder medlemmene i vår 

lokale forening, i størst mulig 

grad legges til Stiftelsen 

Byggfag. 

4. På denne måten ønsker styret 

å gjøre foreningen i stand til 

å takle et arbeidsliv i stor 

forandring. 

VEDTAK PÅ TØMRER OG 

BYGGFAGFORENINGENS 

STYREMØTE 21. JUNI 2004 

KL. 16.30. 

Faggrupper i Bedriftene 

• Styret foreslår at det i alle 

bedrifter over en viss størrelse 

(?) skal dannes faggrupper 

innfor forenningens fagområder. 

• Disse gruppene ledes av en 

fagansvarlig, som vanligvis bør 

være en av medlemmene 

i klubbstyret, men helst ikke 

klubbleder. 

• Det lages enkle vedtekter for 

disse gruppene. 

• Det legges opp til en avgrenset 

økonomi for gruppene. 

Enstemmig vedtatt på foreningens 

Halvårsmøte, 29. september. 

Evt. vedtektsendringer varsles og 

behandles på Årsmøtet i 2005. 

Motivering 

Det trengs en styrket grunnplansaktivitet 

i foreningen. Også klubbstyrene trenger 

å fokusere mer på de problemene som 

fagmiljøene strir med. Faggruppene skal 

være drivkrefter i forhold til klubbene, 

der hvor klubbene representerer flere 

fag. Der hvor det bare finnes ett fag vil 

normalt faggruppa være lik klubben. 

Faggruppene skal representere sine fag, 

og fremmer forslag gjennom sine klubber. 

Der hvor det er naturlig kan faggruppene 

fremme forslag direkte til foreningen. 

Faggruppene skal uttale seg i forhold til 

foreningens offisielle møter; Års-, og 

Halvårsmøtene. Foreningen har referatog 

informasjonsplikt overfor faggruppene, 

og de skal tilsendes viktige skriv og 

årsberetninger. Faggruppene skal trekkes 

mer direkte inn i viktige strategiske saker. 

Særlig i saker der ulike fagområder har 

ulike interesser, skal faggruppene gi 

tilbakemelding til fagforeningen. 


Avtale mellom 

snekkerne ved 

CA Johansson og 

Tømrer og byggfagforeningen 

for 2006 

Tilstede: Rune Hansen, Sverre Slaastad, Erik Jansun, 

John E Ørmen, Jon-Inge Vidal, Magne D Johansen, Svein 

Olsen, Jarand Andresen, Petter Heia, Ken G Solfjeld 

(styret), og Egil Mongstad (styret). 

1. Foreningen vil arrangere et “Snekkermøte” for 

organiserte og uorganiserte for å forberede tariffoppgjøret 

og de lokale forhandlingene. 

2. Foreningen og forbundet skal planlegge et kurs i lokale 

forhandlinger og bruk av Byggeindustrioverenskomsten. 

3. Foreningen lager en “Snekkerbrosjyre” med fordeler 

ved fagforeningsmedlemskap. 

4. Foreningen tar en henvendelse til Oslo Snekkerlaug 

for å vurdere samarbeide om faget. 

5. På vegne av møtet skal foreningen rette en 

henvendelse til FF om å få retten til å organisere 

snekkere i Akershus (Østlandet). 

6. Det utredes muligheter for å arrangere kurs i 

- Tredreiing 

- Treskjæring 

- Lafting 

- Mesterbrev 

Evt. i samarbeid med laugUarbeidsgivere. 

7. Snekkergruppa lager forslag til felles velferdsaktiviteter 

for snekkere i foreningens regi. 

11

12 

OPPSLAGSTAVLA 

RUNDE ÅR 1. KVARTAL 2006 

90 ÅR: 

Harald Sjøvika 03.01.1916 

85 ÅR: 

Willy Gundersen 27.01.1921 

80 ÅR: 

Oskar Gulbrandsen 17.02.1926 

Torgeir Wormsen 18.02.1926 

Leif Hansen 25.02.1926 

Magnar Sandnes 17.03.1926 

Arve Monsrud 24.03.1926 

75 ÅR: 

Kjell Løvkvist 08.01.1931 

Reidar Mørkhagen 19.01.1931 

Bjørn Olafsen 23.03.1931 

70 ÅR: 

John Næss 14.02.1936 

Kjell Håkonsen 18.03.1936 

Arild R. Bech 24.03.1936 

65 ÅR: 

Åge Inge Olsen 20.02.1941 

Lars Gregersen 26.03.1941 

60 ÅR: 

Jan Henrik Johnsen 17.01.1946 

Bjørn Opperud 29.01.1946 

Bjarne Evensen 29.01.1946 

Bruno Nieboga 06.02.1946 

Ole Solem 18.02.1946 

Asbjørn Rognerud 01.03.1946 

50 ÅR: 

Thor Rune Thoresen 04.01.1956 

Bjørvin Åstrøm 24.02.1956 

Jan Sigurd Krogh 07.03.1956 

Sverre Slaastad 23.03.1956 

MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT 

født død 

Kåre Andreas Husevik 05.06.1929 05.06.2004 

Arthur Rønningen 22.09.1915 13.01.2005 

ANNONSE VIKTIG INFORMASJON 

ÅRSMØTE 

Årsmøte holdes torsdag 16. mars 

2006 kl. 17.00 på Kvisten. 

Foreningsstyret 

STYREMØTER FØRSTE HALVÅR 2006 

12. januar, 26. januar, 9. februar, 23. februar, 9. mars, 23. mars, 6. april, 20. april, 

4. mai, 18. mai, 1. juni, 15. juni og 29. juni. 

På disse dagene treffes leder, forretningsfører 

og en oppmåler mellom kl. 15.30 – 16.30. 

Vi ønsker dere alle 

en riktig god jul 

og et godt nytt år! 

TRÅDLØS BEDRIFT 

Foreningen og Målekontoret har fått nytt 

telefonsystem (Trådløs bedrift). Det betyr at de 

undernummerene vi hadde før går ut. Det er nå 

bare et nummer som gjelder og det er: 

22 99 28 70 

Det går også an å ringe direkte til mobilnumrene: 

Egil Mongstad 922 08 202 

Mette Boye 928 13 293 

Kjell Sanderlien 922 08 203 

Ivar Dahl Hansen 922 08 204 

Trond Gundersen 922 08 205

Juleepistel 

Det er ingen hvit jul på den lett shabby brakkeriggen i Groruddalen i Oslo. 

Det er ikke mange steder det blir så mørkt som på et rufsete industriområde 

i landets mest trafikkerte dal. 

Det er ikke stort det fellesrommet som er åsted for internasjonal forbrødring, 

en novemberkveld. 

Den tsjekkiske tømreren har funnet en norsk kollega som han har tillit til 

og kan snakke med. Stemmen skjelver litt når han forteller om oppsigelsen 

han har fått. 40 års tømrervirksomhet i det daværende Tsjekkoslovakia, i 

Nederland, i Sverige, Norge og mange andre steder, og nå sitter han her og 

har fått sparken. 

En stolt fagmann er krenket. Han har meldt seg inn i en fagforening han 

ikke kjenner, og skal på forhandlingsmøte. Han lurer litt på utfallet, ettersom 

han har “meldt seg inn i ettertid”, og ikke kan forvente seg noe hjelp fra 

Forbundet og LO. 

Han lar livet passere i revy; Arbeid i mange land, flytting til Sverige, ekteskap, 

barn og skilsmisse, og så en nedslitt brakkerigg i Oslo. 

Men det er ikke endestasjonen! Han har familie og venner i Tsjekkia, og 

snart kommer pensjonsalderen. 

”Men du da. Olaf”, sier han til sin betrodde kollega. ”du som er norsk skulle 

vel ikke trenge å bo så kummerlig”? 

Olaf ser litt skrått til siden. På denne måte unngår han å se sin kompis 

i øynene. ”Jo, jeg kunne da alltids hatt råd til en leilighet”, sier han stille, 

”men da ville jeg jo blitt sittende å glane i veggen. Her treffer jeg da i hvert 

fall folk jeg kan snakke med”. 

Så sitter de begge stille i stille på den loslitte brakkeriggen i Groruddalen. 

Kanskje tenker de over hva som er viktig her i livet. 

Og snart er det jul! 

Egil 


STYRET: 

Leder: Egil Roald Mongstad 

Nestleder: Ken Gordon Solfjeld 

Sekretær: Jan-Åke Persson 

Styremedlem: Svein Dagfinn Vestheim 

Styremedlem: Frank Thomas Korslund 

Styremedlem: Bjørnar Nilsen 

Styremedlem: Jarand Andresen 

Målekont.repr.: Ivar Dahl Hansen 

Studieleder: Knut Frode Farholm 

Ungdomsleder: Thomas Rustestuen 

1. vararepr.: Pål Richard Larsen 

2. vararepr.: Jan Erik Siggerud 

3. vararepr.: Bjørn Larsen 

4. vararepr.: Kjetil Nygård 

Forretningsfører: Mette Boye 

Medl.håndtering: Randi Grotterød 

22 99 28 72 

randi.avd601.ff@loit.no 


HUMOR 

GAP S K A 

TT 

N 

R 

E 

Nyheter fra Norsk Språkråd: 

Glorifisering = nysgjerrig gynekolog 

Parasitt = sittende samleie 

Muslim = arabisk prevensjon 

13

TAKTEKKERE PÅ 

OPERAEN 

14 

REPORTASJE 

TEKST OG FOTO: Ivar Dahl Hansen 

Målekontoret Byggfag 

Målekontoret har på oppdrag fra taktekkerne 

i HesselbergTak målt opp taktekkerarbeider på 

Operaen siden juli i år. 

Tekkerne er organisert som flere små tekkerlag 

som har valgt å splitte opp akkordarbeidet slik 

at hvert tekkerlag gjør opp sin egen akkord. Det 

er skrevet en felles akkordavtale på plassen 

som avklarer forskuddslønn, betaling for møtevirksomhet, 

vernerunder og lignende. 

Generelt anbefaler Målekontoret en fellesakkord. 

Dette for en mer rettferdig fordeling 

av arbeid og jevnere lønn for alle. 

En fellesakkord krever mer av basen 

fordi han/hun må ta ansvaret for 

timeregistrering, fordeling av jobber, 

bestille oppmåling og være en lagleder. 

Ved oppgjøret må han vite hvem som 

er faglært, læregutt med lærlingkontrakt, 

voksenlærling med lærlingkontrakt 

eller voksen hjelpearbeider. 

Dette fordi alle belaster akkorden 

forskjellig. Eks. en læregutt på 30% 

belaster akkorden med 30%. Det vil si: 

går akkorden i 190 kr timen for fagarbeider 

får lærlingen 30% av 190 kr. 

Det er 57 kr timen. En voksen ufaglært 

hjelpearbeider kan belaste akkorden 

maks 90%. Hjelpearbeideren får om 

han har 90% av akkorden 171 per time. 

Basen må også ha oversikt over 

forskuddet til den enkelte. Både 

timelønn og eventuelt om noen i laget 

har tatt ut et ekstraforskudd. Eks. 3000 kr. 

Taktekkerne har rett til en akkordavtale 

på alle prosjekter, men det er ikke alltid 

lett å få til på kortvarige prosjekter. Om 

dere ikke rekker å få til en akkordavtale 

er det viktig at avtaleprisene blir satt 

ned på en underskrevet avtale. Avtalepriser 

skal dere ha på arbeider dere 

utfører som det ikke finnes priser på 

i taktekkertariffen. Dette kalles for 

utarifferte arbeider. 

HUSKELISTE FOR BASER VED 

OPPMÅLING AV TAKTEKKING 

Når oppmåleren er på plass, sjekk at han 

har fått med seg alt ved å kontrollere: 

1. Vintertillegg 

2. Arealtillegg 

3. Hva slags dekke ligger tekkingen 

på. Betong, stål eller finer. Dette 

der viktig for oppmåling av 

festemidler. 

4. Diffusjonstett plast 

5. Hva slags isolasjon er benyttet. 

Isopor, steinull, brannseksjonering 

av steinull. 

6. Er isolasjonen jevntykk eller med 

falloppbygging. Er den jevntykk må 

vi vite hvor mange lag og hvor tykk. 

Er det falloppbygging er det 

gjennomsnittet fra bunn til topp. 

Ligger det i tillegg en jevntykk på 

topp må dette opplyses om. 

7. Hva slags tekking er lagt. Underlag, 

overlag, eller vanntrykksmembran. 

8. Høyden på vegger og gesimser. 

Veggtekking får 70% tillegg. 

9. Hvor mange sluk er satt ned. 

10. Hvor mange soylrør er satt ned. 

11. Er det benyttet ekstralag i renne. 

12. Avtalepriser. 

13. Er det benyttet varmluft ved 

omtekkingsarbeid. 

MÅLEKONTORET BYGGFAG 

Trond Gundersen, Leder/oppmåler: 

92 20 82 05 

Kjell Sanderlien, oppmåler: 92 20 82 03 

Ivar Dahl Hansen, oppmåler: 92 20 82 04 

Komar Muren (t.v.) og Fredrik Vinar

Kommentar fra intervjuet 

“krig om Midt-Helgeland Fagforening: 

ET FORBUND 

I STRID MED SEG SELV 

I de tre siste nummer av Byggfagbladet har vi synliggjort alvorlige konflikter 

i Fellesforbundets organisasjonstrategi. Det er et stort element av personkonflikter 

bakt inn i denne situasjonen, men det vill være dumt og uriktig 

å avfeie dette som personkrangel. 

Byggfagladet har beskrevet en konflikt 

i Arendal, som uansett ståsted, neppe 

tjener Fellesforbundet til ære. 

I dette nummer, (på side 8-9), presenterer 

vi synspunkter på en lignende 

situasjon i Midt-Helgeland fagforening. 

Heller ikke her synes fellesforbundets 

opptreden å være særlig ærerik, verken 

lokalt eller sentralt. 

I tillegg har det, i vårt nærområde, vært 

en lang prosess i forbundet der de har 

vurdert å nekte en sammenslåingsprosess 

mellom Byggforeningen i Asker og 

Bærum og Drammen. 

Organisasjonsstrategi basert 

på drømmer om fortiden? 

Det er ikke lett å være skråsikker på hva 

som skal ligge til grunn for fremtidens 

organisasjonsstrategi. Det er enklere å 

prøve å eliminere det som vi ser er feil, 

og så overlate til livskraftige lokale 

fagforeninger å finne sin arbeidsform. 

Dette er en viktig debatt og Byggfagbladet 

kommer forhåpentlig til å fortsette 

å bidra til å få denne diskusjonen ut 

blant interesserte medlemmer. 

I denne omgang vil jeg bidra 

med noen synspunkter til den 

videre debatt: 

• LO som serviceorganisasjon, 

sentralisert og med svake lokalfag- 

av Egil Mongstad 

foreninger er en strategi for en 

langsom og pinefull død. 

• Industriforbundsformen tilhører de to 

foregående århundrer og bør erstattes. 

• Å bygge en strategi som forutsetter 

sterke bedriftsklubber, i en situasjon 

hvor fungerende bedriftsklubber er 

få og under sterkt press, er ikke 

særlig klokt. 

• Byråkrati kan gjerne kan gjerne 

sentraliseres (Fane 2, forsikring 

m.m.), men de lokale fagforeninger 

må være fora der medlemmene føler 

seg hjemme, og redskaper de kan 

bruke for å forbedre sin virkelighet. 

Etter min oppfatning er det, bl.a.., langs 

disse konfliktlinjene at Fellesforbundet 

er i strid med seg selv, og sine medlemmer 

på grunnplanet. 

Dette er en alvorlig situasjon! 

En forbundsledelse som bruker så mye 

tid og krefter på å forfekte antikverte 

organisasjonsprinsipper og å krige mot 

dyktige tillitsvalgte, er ikke særlig egnet 

til å bekjempe den ekstreme markedsliberalismen, 

og skape større sosial 

rettferdighet. 

Fortsettelse fra side 9 


MIDT-HELGELAND 

FAGFORENING 

• Midt-Helgeland Fagforening 

• 500 yrkesaktive medlemmer 

• Ingen heltidsansatte 

• ”Bruker pengene 

på medlemmene” 

• Frikjøp av tillitsvalgte 

og oppsøkende virksomhet 

FORBUNDET MÅ 

SLUTTE Å “RYGGE”! 

På “Slipen” står det en boligrigg 

som ble kondemnert på Sterkoder 

på begynnelsen av 80-tallet. Den 

er fortsatt i bruk! Når sola kommer 

til denne boligriggen, kommer 

mauren ut. Det er blitt satt ut 

“maurkverk” i kjøleskapet, og enkelte 

har sovet med munnbind 

At de lokale tillitsvalgte blir presset 

av ledelsen til å godkjenne slike 

forhold, er ikke prisverdig, selv om 

det nok kan forstås i en bedrift 

som er redusert fra 300 til 30, og 

der arbeidsplasser ikke står i kø. 

Men at Fellesforbundet “rygger”, 

og ikke rykker ut og krever at 

Fellesoverenskomsten overholdes, 

det har de tillitsvalgte i Midt- 

Helgeland ingen forståelse for. 

Ikke vi heller! 

UTLENDINGER: 

De som tror at arbeidsinnvandring 

er et Oslo/Østlandsfenomen, må tro 

om igjen. Gutta i Sandnessjøen er 

svært opptatt av dette. Direktøren 

på “Slipen” har utfordret de fagorganiserte 

ved å si at hvis det blir 

opptrapping i bedriften, så skal det 

skje ved hjelp av billige polakker 

eller andre utlendinger. De 

tillitsvalgte i Sandnessjøen synes at 

regelverket rundt “Overgangsordningen” 

er uoversiktlig og vanskelig 

å kontrollere. Etter en kort runde 

rundt bordet er stemningen klar: 

Det er ønske om å allmenngjøre 

tariffavtalen også i Helgeland. Og vi 

må bygge opp et bedre fagforeningsapparat; 

“Hvis vi skal organisere 

folk, så må vi kunne forsvare 

dem”! Dette til Fellesforbundets 

orientering. 

15

16 

ANNONSE

Hovedavtalens kapittel 6 tar for seg de rettigheter 

og plikter som arbeidsgiver og tillitsvalgte har? 

Arbeidstakerne 

De tillitsvalgte godkjennes som representanter og talsmenn for 

de organiserte arbeidstakerne. Tillitsvalgte har rett til å forplikte 

arbeidstakerne i spørsmål som angår hele arbeidsstokken, når 

tariffavtale ikke er til hinder for dette. Dersom de tillitsvalgte 

anser det som nødvendig skal de legge saken frem for sine 

arbeidskamerater før de tar standpunkt til spørsmålet. Når de 

tillitsvalgte har noe å fremføre, skal de henvende seg til arbeidsgiveren 

eller dennes representant på arbeidsstedet. 

Arbeidsgiver 

Arbeidsgiver skal daglig ha en ansvarlig representant tilstede 

som de tillitsvalgte kan henvende seg til. Arbeidsgiveren skal gi 

arbeidsutvalget skriftlig melding om navnet på representanten 

og dennes stedfortreder. Kan representanten ikke ta stilling 

umiddelbart til henvendelsen, men vil foreta nærmere undersøkelser, 

skal det gis svar uten ugrunnet opphold. 

Forhandlinger 

Ved forhandlinger skal partene stille med representanter som 

har fullmakt til å føre reelle forhandlinger. Arbeidsgiver kan 

tilkalle andre fra bedriftsledelsen. Tillitsvalgte kan tilkalle representanter 

for de berørte arbeidstakere, og konserntillitsvalgte i 

saker av konsernmessig karakter. I tvistesaker møter vanligvis ikke 

flere enn 3 representanter fra hver av partene. Er bare en tillitsvalgt 

tilstede,kan vedkommende ta med en annen arbeidstaker. 

Viktig møt aldriI alene til forhandlinger, og skriv protokoll 

Dette var kun ett lite utdrag av kapittelet. Jeg vil råde 

medlemmene til å slå opp i Hovedavtalen og lese mer, her 

finner dere blant annet stoff om tillitsvalgtes arbeidsforhold. 

møter i arbeidstiden, tillitsvalgtes tidsforbruk, tjenestefri for de 

tillitsvalgte osv. 

Med dette vil jeg takke for 

året som har gått og ønske 

alle en god jul og 

ett godt nyttår. 

Ja du vet det er ganger du 

tror du er smart, og så viser 

det seg at dum kanskje er 

like passende. Hva koster et 

juletre? Et par hundrelapper 

for den norske viltvoksende 

grana? Vi har litt utmark på 

bygda, og etter at dyra slutta 

å beite, gror det juletrær 

og krattskog. En avtale med 

naboer hindrer at det gror 

helt igjen. De får gratis ved 

og litt utsikt til vannet hvis 

de fyrer nok. Ja det er jo 

hyggelig det, men hvorfor 

ikke et juletre til meg selv 

også. Jeg trenger jo ikke å 

kjøpe når det bare er å 

”plukke” Som sagt så gjort, 

jeg labba ut i krattskogen. 

Ikke bare var det snø, nei 

det lå strødd med kvist og 

kvast, halvveis nedsnødd. Og 

hele tiden var det et finere 

tre litt lenger bort. Jeg tror 

jeg hadde kava i snøen en 

times tid da jeg fant ut at 

det første jeg så i veikanten 

var det beste. Men det var 

før jeg reiv i stykker den nye 

jakka mi på en grankvist. Og 

det puslete, stakkarslige lille 

grantreet da, det fikk ikke 

lov å komme inn i varmen en 

gang, nei det blei forvist til 

terrassen. Men lys fikk det, 

og pent blei det når greinene 

bøyde seg ned av nysnøen. 

Men siden snøen ikke fikk bli 

med inn, så blei det kjøpetre 

i år også. Nå kosta bare jakka 

500, og hvis vi regner statens 

satser så blir det vel 

700 i transport, og selvfølgelig 

kjøpetre da til 250. Til 

neste år blir det et billigere 

håper jeg. 

God jul fra meg også! 


SIGURDVisste du at... 

17

18 

DET ER MAKTA 

SOM RÅR... 

Pensjonistenes lille hjørne 

TEKST: Johan Østberg 

Den kommer til syne både i 

stort og smått. Vi møter den 

alt på kassabåndet i dagligvarebutikken. 

Det ligger liksom 

i luften; Se å få varene 

dine ned i posene og kom 

deg vekk. Bak presses varene 

til neste frem. Er du alene og 

ikke så ung, frisk og rask 

lenger, ja da kan du være ille 

ute. Fingrene kan være stive, 

og plastposene vrangvillige. 

For å ”plukke” litt videre i egne opplevelser 

så hendte noe under en luftetur 

jeg gikk med hunden vår for et par år 

tilbake. Vi gikk på venstre side av en 

drøyt to meter bred asfaltert gangvei 

som var helt folketom, da det mot oss 

på samme side kom en godt voksen 

jogger i stor fart. Først så det ut som 

om han hadde tenkt å renne oss rett 

ned, men så i siste liten svingte han 

tilside og gav meg et kraftig slag over 

nakken i det han passerte. 

”Du får lære deg å gå på riktig side”, 

skrek han i fullt sinne i det han løp 

videre. ”Og du bør søke lege”, ropte jeg 

etter han. 

Det å gå på venstre side av fortau og 

gangveier i likhet med bilveier har vært 

en bevisst handling fra min side, etter 

at jeg ved flere anledninger var nær ved 

å bli nedkjørt bakfra av syklister da jeg 

gikk på høyre side. Det å varsle når de 

kommer, ha lys på sykkelen etter mørkets 

frembrudd, eller sette farten ned 

når forholdene krever det, - er visst ikke 

på mote lenger. Etter denne hendelsen 

ble jeg besatt av å finne ut hva som var 

riktig. 

Jeg gikk på herværende lensmannskontor 

og spurte, men svaret som forbløffet 

meg var at de ikke kunne si meg noe 

sikkert om hvilken side det var mest riktig 

å gå på. De ba meg kjøpe ”kjøreboka”, 

det sto sikkert noe om dette der, mente 

de. Jeg spurte i stedet en eldre politimann 

som svarte meg: ”Du skal nok gå 

på høyre siden, for du skal alltid gå til 

høyre for de du møter”. Det burde vært 

de rette myndigheters ansvar at klare 

regler om dette hadde vært nedfelt i 

oss alle. Var nylig på en sydentur og 

opplevde at de som hastet til og fra 

badestrendene på smaler fortau, var 

omtrent delt på midten i oppfatningen 

av hvilken side det var riktig å gå. Dette 

skapte farlige situasjoner der biler raste 

forbi i stor fart tett opp til fortauet, idet 

flere ble presset ut i trafikken av 

trassige fotgjengere som mente de var 

på riktig side. 

Vel, tidens tann maler jamt og trutt, så 

snart er det jul igjen. Så en får vel heller 

glede seg over fremskrittene istedenfor 

å bekymre seg over så mye. 

For på denne tiden for drøyt femti år 

siden var jeg tvunget til å være ukependler 

med bare 2 mil til jobben, på 

grunn av manglende offentlige transportmidler. 

Så hører det med at mesteren, som en 

gest, den gang skulle kjøre arbeidskameraten 

min og meg hjem på lille 

julaften, for at vi skulle komme tidligere 

hjem til familien vår. Men det endte 

med at vi på veien hjem måtte lete 

etter juletre til ham, slik at vi kom 

senere enn om vi på vanlig måte hadde 

benyttet sparkstøttingen de fem km 

ned til jernbanestasjonen og toget derfra. 

Ha en god jul alle sammen!

I HISTORIENS LYS 

Alt den gamle laugstida var mye av fellesskapet 

i Håndverket knyttet til ulike former for selskapelighet 

– i forbindelse med nyankomne, svennedåper 

og et utstrakt vertshusliv. Dette bidro 

nok til å styrke fellesskapet og samholdet, til å 

markere lauget som en enhet. 

Denne tradisjonen fra laugstida har da 

så absolutt blitt videreført – helt opp til 

våre dager. Men i vårt århundre (1900tallet, 

red.) har denne sosiale virksomhet 

vært en del av et mye breiere 

virkefelt, der samlinga om klasseinteresser 

har vært utgangspunktet for det 

hele. I den første tida til mange av de 

fagforeninger som sprang ut av håndverket, 

hadde den sosiale virksomheten 

ofte en helt dominerende plass. I fagbladet 

til typrografene het det i 1876 at 

”den “selskabelige Omgang” har 

været Foreningens virkefelt”. I 1887 var 

det klager innenfor Skomakerforeningen 

på at hovedbeskjeftigelsen har vært å 

”agere dansevært”. Mange av de 

første fagforeninger framstod derfor 

ofte som rene selskapsklubber, der den 

sosiale aktivitet kom i stedet for ordinær 

fagforeningsvirksomhet. De første proto- 

koller for Tømmermændenes fagforening 

forteller da også om en vesentlig større 

aktivitet på festens område enn på det 

faglige. 

Den første fest som er registrert i protokollen 

var ”Julemoro for Foreningens 

medlemmer med familie og Kjendte” 

jula 1885. Fra da av har en eller annen 

form for arrangement i jula vært tradisjon 

til denne dag. Vi vet ikke nøyaktig hvordan 

disse ble lagt opp – det eksisterer 

ingen egen festprotokoll fra denne tida. 

Om julefesten på nyåret 1889 stod 

blant annet ”Demaskering efter 

Signal” – dvs et slags karneval – på 

programmet. Ellers ble det palnalgt å 

ha kaffe, julekake, ”2 glass Todi”, taler, 

opplesing og dans. Regnskapet for 

denne festen viste for øvrig at det 

hadde blitt solgt 87 herrebilletter og 82 

damebilletter – slett ikke verst når man 

regner med at medlemstaller i 1888 var 

ca 30. Her må det ha vært med en del 

”kjendte”. 

Det kunne altså gli ut, og sjøl om protokollene 

er sparsomme med detaljene 

her, så var slike utglidninger et virkelig 

problem i de ”Offentlige Ball” som 

foreninga arrangerte den første tida. 

I januar 1888 ble foreninga anmeldt 

”for at have haalth Offentlig Dans” av 

to damer som ”havde mistet en del 

Tøi”. Dette ble det politiforhør av, og 

foreninga måtte betale 40 kroner i bot. 

Også året etter fikk foreninga 50 kr. 

I mulkt ”for ulovlig Dans” og man vedtok 

da også enstemmig å slutte med 

de offentlige dansetilstelninger. Derimot 

var det fast tradisjon å arrangere 

FAGFORENING 

OVER120 

I 


Jula 1885: 

BALL, ”EN BELIVET SEKSA” 

OG HORNMUSIKK 

TEKST: Hallvard Tjelmeland 

Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 100årsberetning, utgitt i 1985. Av Hallvard Tjelmeland. 

”fastelavnsmoro” om våren og en 

høstfest på høstparten. I forbindelse 

med 17. maifeiringa var det vanlig å 

dele en punsjbolle i en såkalt seksa, og 

dette kunne forekomme også i forbindelse 

med medlemsmøter.Til en seksa 

etter medlemsmøtet i mars 1888 gikk 

det med 2 flasker konjakk, vann og 

sukke og 9 flasker øl, står det samvittighetsfullt 

opptegnet i møteprotokollen. 

Etter å ha hevet generalforsamlinga 

høsten 1890 ”arrangeredes en 

belivet sesca de gjorde arrangørerne al 

ære. 

Disse festlige aktiviteter er ikke bare 

historiske kuriositeter. Det er en del av 

foreningens meste dominerende virksomheter 

det er snakk om og peker 

tilbake til laugstidas svirelag og 

framover mot den breie sosiale virksomhet 

som så lenge var et karakteristisk 

trekk ved Tømrernes fagforening. 

En annen av disse kultureltfestlige 

fenomen fikk dessuten hsitorisk betydning 

ved at den var den direkte foranledningen 

til splittelsen i 1893 (dannelsen 

av Tømrernes Laug) – nemlig 

hornmusikken. 

19

20 

ANNONSE 

SYNFIBER 

WORKWEAR 

Synfiber er en av Norges ledende 

leverandører av profil- og yrkesklær. 

Selskapet ble etablert i 1963 

og har over 40 års erfaring innen 

produktutvikling, produksjon, salg 

og distribusjon av profil-, yrkes- og 

vernebekledning. 

Synfiber leverer et fullsortiment av 

arbeidstøy tilpasset alle årstider, 

har bred dekning i Norge og 

markedsfører i dag sine produkter 

i de fleste europeiske land. 

SYNFIBER KONFEKSJON AS 

Professor Birkelands vei 35 

Postboks 12 Leirdal, 1008 Oslo 

Telefon: 23 17 75 00 

Telefaks: 23 17 75 01 

E-mail: kundeservice@synfiber.no 

www.synfiber.no 

BLAD 

B 


RETURADRESSE: 

Stiftelsen Byggfag 

Tømrer og Snekkernes Feriefond 

Møllergt. 37 

0179 Oslo 

SNOWLINE 

VINTERKOLLEKSJON

BYGGFAGBLADET - Tømrer og Byggfagforeningen

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?