You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Det gode liv!<br />
Iall vår våryrhet, har vi i <strong>Fidelity</strong> denne gangen<br />
våget å bruke noen sider til annet en dyre, svarte<br />
bokser for hi-fi nerdene. Vi har antatt at også<br />
hi-fi entusiasten føler trang til å prise vår og<br />
sommer i båten, på hytta, på verandaen eller i lysthuset.<br />
Og siden man ikke kan ta med seg sine<br />
digre høyttalere og blytunge forsterkere dit, tipser<br />
vi om alternative løsninger i ulike prisklasser. Disse<br />
kan gi deg mer enn en flik av den gode lyden.<br />
Og siden vi når er blitt helt gærne, bruker vi også<br />
et dobbeltoppslag til å fortelle deg om den bilderevolusjonen<br />
som ytterligere kan berike særlig deg som musikkelsker og hifi<br />
entusiast på en både enkel og ganske forbløffende rimelig måte. Utvalget<br />
at nærmere 2 timers DVD musikkshow med fantastisk bilde og glimrende<br />
lyd til under hundrelappen, er et spektakulært underholdningstilbud. Og bildet<br />
er allerede mye skarpere og mer tredimensjonalt suggererende på stueveggen<br />
hjemme enn på din lokale kino. Og DU vet hvor mye bedre og mer<br />
naturlig dit stereoanlegg låter enn selv THX-kinoen i storbyen.<br />
Flaks da at vi etter disse utsvevelser også har verdens mest berømte platespiller<br />
både som forside og oppslagsartikkel. En ny modell fra Linn<br />
Sondek –selv med minimale utseendemessige forandringer- er en kjempenyhet<br />
for oss alle. Også for de mange unge som opplever platespilleren<br />
som en musikalsk knytteneve i forhold til den puslete Mp-3 lyden.<br />
På Hi-fi-sentralen fikk vi etter siste blad en "leserstorm" mot oss. Minst 3<br />
innsendere mente at <strong>bladet</strong> var full av dårlig oppkok av gamle tester? Vi i<br />
<strong>Fidelity</strong> kalte og kaller det en produktkavalkade! I det mest omfattende<br />
highend testprogrammet, hvert fall i Skandinavia, har redaksjonen i <strong>Fidelity</strong><br />
valgt ut det vi mener er de "beste" lydproduktene på markedet. Da vi foreløpig<br />
ikke makter å lage et eget kavalkadenummer av <strong>Fidelity</strong>, har vi valgt å<br />
presentere disse produktene i passende deler gjennom hele året, også i<br />
dette!<br />
Om vi likevel til slutt klarer å lage et high-end spesialnummer særlig<br />
beregnet på musikkelskere som tidligere knapt nok har hørt om nisje<strong>bladet</strong><br />
<strong>Fidelity</strong>, får tiden vise. Men vi har en kjent hi-fi redaktør i kikkerten for<br />
eventuelt å hjelpe oss med det.<br />
Da vi startet opp med <strong>Fidelity</strong> for 4 1/2 år siden, fikk vi mye ros for å ha<br />
en veldig ryddig og lekker layout med god fokus og presentasjon av de<br />
enkelte artikler. Enkelte mente uansett at vi like gjerne kunne stensilere<br />
<strong>bladet</strong> på dopapir, bare tekstene holdt mål. Men fremtiden både for hi-fi<br />
bransjen, og dermed også bladene, er etter vår mening helt avgengig av at<br />
vi blir oppfattet som en relevant del av "det gode liv". Dette gjelder også<br />
designet og betjeningsvennligheten på <strong>bladet</strong> -og på utstyret vi tester. Og<br />
kravene er stadig økende.<br />
At vår "verdenspremiere" på en helt ny rørforsterker, konstruert av<br />
berømte Peter Qvortrup, neppe tilfredsstiller kravene til design og enkel<br />
betjening, er dog like relevante som om en ny Lambourghini blir vurdert ut<br />
fra behovene til matpakkekjørere på E-6. Det er "krydder" som balanseres<br />
av mer stuevennlige produkter. Som en ny CD-budsjett "referanse" fra<br />
Marantz. Og hva med vår hovedtest av en av verdens beste høyttalare;<br />
pyramidehøyttaleren Respons laget av en tidligere fisker på øya Orust utenfor<br />
Gøteborg? Store, ja, men ikke i forhold til størrelsen på lyden!<br />
Alle disse omtalene, testene og artiklene har et eneste formål; å bidra til<br />
det gode liv for oss som er spesielt interessert i musikk...<br />
Ha en deilig vår!<br />
Knut V<br />
PS. Til slutt en ekstra takk til vår musikkskribent Stein Arne<br />
Nistad som måtte bruke 50-års dagen sin til å ferdiggjøre<br />
sin faste spalte. Godt jobba og gratulerer med de første<br />
halvt hundre! DS<br />
www.audiofidelity.no<br />
Ansvarlig redaktør<br />
Knut Vadseth<br />
knuvadse@online.no<br />
Fax tlf. 22 44 38 12<br />
Privat: 22 55 25 75<br />
Skribenter i dette nummer:<br />
Gunnar Brekke<br />
Rolf Inge Danielsen<br />
Jan Myrvold<br />
Tore Dag Nilsen<br />
Stein Arne Nistad<br />
Håkon Rognlien<br />
Anders Rosness<br />
Knut Vadseth<br />
Foto<br />
Knut Vadseth<br />
Grafisk design<br />
Maria Andersen, AD<br />
Markedsnett AS, avd. Design<br />
tlf. 22 17 60 50, maria@marked.no<br />
Trykk<br />
Printing Partners OÜ<br />
Annonseavdeling<br />
Tlf.: 32 76 88 39 (22 17 60 50)<br />
Kontakt redaksjon<br />
post@audiofidelity.no<br />
Diskusjonsforum<br />
www.audiofidelity.no<br />
Abonnement service:<br />
Milanex AS<br />
PB 9200 Grønland, 0134 Oslo<br />
tlf. 23 36 19 38<br />
fidelity@kundetjeneste.no<br />
Etterbestilling av tidligere utgivelser:<br />
www.audiofidelity.no, post@audiofidelity.no<br />
tlf. 22 17 60 50<br />
Utgiver<br />
Forlaget <strong>Fidelity</strong> AS<br />
Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo<br />
ISSN 1503 4291<br />
Det må ikke kopieres fra dette <strong>bladet</strong><br />
uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne<br />
bestemmelse gjelder også enhver form<br />
for elektronisk, mekanisk eller annen type<br />
gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil<br />
bli anmeldt og medfører erstatningskrav.<br />
www.audiofidelity.no
Innhold<br />
nr. 3 / 2007<br />
Brev til <strong>Fidelity</strong><br />
6<br />
10<br />
Linn Sondek LP 12 se<br />
16<br />
Totem Acoustic Mani-2<br />
4 3/2007<br />
26<br />
20<br />
Hi-Fi Center Kjeden<br />
med 600 kv.m butikk<br />
26<br />
Respons Grand Dimension<br />
36<br />
Audio Note P4 Balanced<br />
mono rør effektforsterker<br />
42<br />
Electrocompaniet<br />
Prelude PI 2<br />
44<br />
Kavalkade: Del 2<br />
Effektforsterkere<br />
Godt norsk<br />
Blått & rått<br />
Skeive skiver<br />
52<br />
54<br />
56<br />
58<br />
Hauk: Kvantimekanikk
60<br />
Musikkpaviljongen<br />
62<br />
Tivoli Audio Music System<br />
62<br />
Boston Microsystem CD<br />
64<br />
Stax SR-007 hodetelefoner med<br />
SRM 0071Mk2 rørforsterker<br />
66<br />
Budsjettreferansen: Marantz<br />
SA7001 Super Audio<br />
Elac FS 127<br />
70<br />
72<br />
Reality anlegg: Neat Motive 2<br />
gulvstående høyttaler<br />
76<br />
Reality anlegg: Komplett<br />
Anlegg Audiolab 8000<br />
80<br />
Reality anlegg: Montana Mini<br />
Monitor stativhøyttalere<br />
84<br />
Dynavector DV XX-2 Mk. II<br />
86<br />
Bilde til stereoen:<br />
Planar PD 7130<br />
88<br />
Pixel Magic Høyoppløselig<br />
mediaboks<br />
Kavalkade: Del 3<br />
Forforsterkere<br />
Neste nummer<br />
3/2007<br />
90<br />
96<br />
• abonnér på www.audiofidelity.no • abonnér på www.audiofidelity.no • abonnér på www.audiofidelity.no •<br />
5
Brev til<br />
Hei Knut!<br />
Snakket med deg en tid tilbake om Emm Labs, og din test av denne<br />
riggen, som var "spot on!"<br />
Har nå følgende anlegg: BAT VK-600m se monoblokker, Emmlabs<br />
cdsd se + dcc2 se, Usher Be-20 og Valhalla høyttaler og signalkabel.<br />
Usherne er bare helt aldeles fantastiske. Jeg har ikke hørt makan til<br />
oppløst lyd med en mellomtone og diskant som bare gir deg alle<br />
detaljer på en svært behagelig måte. Beryllium både i mellomtone og<br />
diskant. Superdynamisk! I tillegg har man en 22hz kjellerbass som er<br />
meget stram og presis. Jeg hadde Usher cp-8871 II før, og synes<br />
denne var fantastisk. Men Be-20 er faktisk et godt steg opp. Har for<br />
øvrig min store tvil om Esoteric riggen du testet er bedre enn Se utgaven<br />
til Emm Labs (du testet ikke Se utgaven).<br />
Håper dere kan teste BAT monoblokkene. Tipper dere da hadde fått<br />
en aha opplevelse så det holder. Håper også på en test av Usher Be-<br />
20. Den spiller muligens bedre enn Wilson Watt Puppy 8, til halve prisen,<br />
og med langt bedre design! Er også samme leverandør(BAT og<br />
Usher).<br />
MVH Eyolf Lund, Stavanger<br />
Hei!hyggelig med tilbakemeldinger om at testene våre<br />
«treffer».Dette ikke for vårt egos sin skyld, mens simpelthen som<br />
er viktig kontroll og læreprosess. BAT er utvilsomt interessant, og<br />
en av de store Usher modellene leveres redaksjonen like etter<br />
påske!<br />
KV<br />
Lyngdorf<br />
Hei, Med ref til omtale i siste utgave av TAS som plasserer<br />
Lyngdorf TDA2200 både med og uten RoomPerfect høyt på liste over<br />
gaver fra Gud... ...kommer det noe i <strong>Fidelity</strong> om boksen, tror du?<br />
tormidtbo@runbox.no<br />
Vi er klare når Petter er klar. Jeg tror han gjerne vil være med å<br />
demonstrere. Han kan veien!<br />
Knut<br />
Diskusjonsforum<br />
Har forstått det slik at det bl.a skal være et diskusjonsforum på<br />
www.audiofidelity.no samt annet "snaks" .Men jeg får "bare" opp en side<br />
hvor jeg kan bestille ab./bestille tidliger utg. osv. Stemmer dettte, eller er det<br />
noe som jeg ikke har fått med meg? På forhånd takk<br />
Rudi Hamborg<br />
Vi har dessverre ikke maktet å gå videre på egne nettsider da det<br />
krever mye ekstra arbeid om det skal bli brukbart. Vi vil ikke ha et<br />
forum som det vi opplever andre steder, hvor en håndfull kranglefanter<br />
skremmer bort resten.<br />
Knut V<br />
6 3/2007<br />
Amphion Argon2<br />
Hej Knut!Får gratulera till en kanon tidning som ni gör, beställde en<br />
ett års prenumation idag även om jag inte är så där jätte bra på att<br />
läsa Norska. :) Nu till det som jag undrar över, finns det möjlighet att<br />
på något sätt ställa frågor till Jan Myrvold hos er? Eller den person<br />
som skrev testen på Amphion Argon2. Det är så att jag har beställt ett<br />
par Amphion Argon2 av min handlare och jag är nyfiken på vad för<br />
elektronik (slutsteg) som Jan (Amphion Xenon ägare) och ni tycker<br />
passar extra bra till Amphion och kanske samtidigt vad som inte passar<br />
alls. Beställde även idag några gammla nummer inkl. nr12 där ni<br />
testar Argon2orna för att se vad ni tyckte om denna högtalare, vet<br />
dock inte vem det var som skrev testen på Argon2orna.<br />
Mvh Per i Stockholm<br />
Hei, og takk for hyggelige ord!<br />
Jeg har nylig solgt mine Amphion Xenon. Selvsagt ikke fordi jeg<br />
på noen som helst måte var misfornøyd med dem, men utelukkende<br />
pga en heftig romanse med Tannoy Glenair! Amphion<br />
Xenon er en høyttaler som spiller meget godt sammen med en<br />
lang rekke forsterkere. Selv mener jeg de var en meget god match<br />
med mitt Conrad-Johnson Premier 140 sluttrinn. Denne rørforsterkeren<br />
bruker utgangsrør av typen 6550C, som minner en del om<br />
KT88, men etter mitt syn har 6550C en lydsignatur med noe<br />
renere artikulasjon og høyere grad av visibilitet. KT88 har mye<br />
"kjøtt" i mellomtonen, med fornemmelse av store muskler, men<br />
samtidig litt rundere på frekvensfløyene. Hver enkelt får selv<br />
bestemme hva man foretrekker ut fra egen lydfilosofi. Jeg tror nok<br />
Amphion vil kunne spille meget bra sammen med rørforsterkere<br />
generelt, men også med mange transistorbaserte. Jeg opplever<br />
Amphion som temmelig nøytral, men mener uansett den tåler<br />
matching med litt "varm" elektronikk. Jeg vet den spiller fantastisk<br />
godt med rene klasse A forsterkere, som for eksempel<br />
Sugden. Som den konstant gravende og aldri hvilende journalist<br />
jeg er, har mine lange ører oppfattet jungelrykter om at Sugdenkonstruktørene<br />
seriøst vurderte å kjøpe import-agenturet for<br />
Amphion i UK, men måtte avstå fra prosjektet da de var travelt<br />
opptatt og økonomisk bundet av å utvikle sine nyeste<br />
Masterclass-produkter! Den lykkelige nye eier av "mine" Xenon<br />
bruker da også elektronikk fra nettopp Sugden.Håper dette noe<br />
komprimerte svaret gir deg noen inputs.<br />
Vennlig hilsen Jan Myrvold<br />
Audionord<br />
är distributörer av ARC i Norden även om Willy Tangen jobbar åt<br />
Ljudtema och åt oss i sitt eget bolag Audiotech. Det vore bra om du<br />
kunde förtydliga detta i nästa nummer av <strong>Fidelity</strong> så inga<br />
missuppfattningar uppstår…<br />
Med vänlig hälsning<br />
Bjørn Wiman, Audionord<br />
Forslag til testobjekt<br />
Hei. Kunne tenke meg å foreslå en sammenlignende test av<br />
tre norske CD- spillerer i en "overkommelig" prisklasse (10 - 12 tusen<br />
kroner).<br />
Nemlig Abrahamsen, Electrokompaniet og Hegel. Det ville jo være historisk!<br />
mvh, Terje W. Larsen
Ekte hodehøyttaler fra B&O<br />
Leste ditt BL3/Linn forslag i <strong>Fidelity</strong> 2/2007. Morsomt nok har jeg<br />
eksperimentert med det samme. Jeg har stilt et par BL3 opp på hver<br />
side av hodet, ca. 1,2 meter fra, pekende mot ørene -- som store klokker<br />
på hodetelefoner. BL3 er utrolig kompakt i forhold til lyden den<br />
leverer, og avstanden mellom driverne gjør at bunn og toppkildene ligger<br />
tett på hverandre. Resultatet er en fantastisk soundstage og detaljering<br />
- jeg undrer meg om inntrykket er "pseudo-akustisk", men jeg<br />
mener jeg har fått en plassering i høyden, av lydkilder, som jeg aldri<br />
har hørt før. Eksperimentet ga meg en inspirasjon: når jeg først hadde<br />
flyttet høyttalerne fra sin tradisjonelle posisjon til å bli "øreklokker”,<br />
kunne jeg like godt vende på kanalene, så jeg kan lytte fra musikernes<br />
ståsted, og ikke som publikummer. Jeg har derfor vendt på L&R tilkoblingene<br />
og får følelsen av å sitte i orkesteret.<br />
Det første jeg spilte var "How Deep is the Ocean" fra the Jazz<br />
Messengers Straight Ahead (1981-Concord). Wynton Marsalis på<br />
trompet like utfor høyre øye, Art Blakeys trommesett bak og litt off til<br />
høyre, og Charles Famborough på bass bak meg til venstre, bassgangene<br />
rett i ryggraden på meg -- og innstikk fra resten av gjengen plassert<br />
med spikerpresisjon. Og nå vet jeg hva han snakker om, han som<br />
ikke klarer å holde kjeften mens Marsalis spiller sin solo. Og når Art<br />
Blakey innleder "Webb City" sitter jeg faktisk i fanget på ham og nærmest<br />
følger lydskyggen fra kroppen og hendene mens han lar meg<br />
høre ting jeg ikke har hørt før i håndlaget hans.<br />
Jeg har matet BL3 med ulike typer krevende musikk, ting som fort<br />
sauser sammen når høyttalere er dårlig plassert eller romrefleksjoner<br />
ødelegger. Jeg kunne ikke tro hva som var av presist plasserte instrumentdetaljer<br />
i "Wedding-Cocek" fra soundtrack-albumet til<br />
Underground (2000). Balkan orkester med hornsnert og instrumentknakking<br />
som fort grauter i hop ellers. Her åpnet det seg opp, musikerne<br />
kom på linje, noen foran andre, jeg sverger jeg hører de beveger på<br />
instrumentene. Stemmedetaljene og oppløsningen må simpelthen<br />
høres.<br />
Enig - BL3 skal ikke spilles for høyt, da snører det seg sammen. Men<br />
det er utrolig hvor lavt jeg kan spille, og likevel få med meg alt. Siden<br />
de nå peker rett mot ørene, og jeg har tenkt å fortsette å nyte musikk i<br />
lang tid enda, velger jeg å ikke kjøre på mot toppgrensen der lyden<br />
kollapser (det tror jeg ikke det er fysisk mulig å utholde, samtidig som<br />
det er helt unødvendig). Dette slår alle hodetelefoner jeg har prøvd,<br />
inklusive AKG og Grado. I tillegg til alle detaljene og den autentiske<br />
lyden får jeg lydtrykket mot kroppen, og vibrasjoner i kropp og sittemøbler<br />
som en hodetelefon aldri vil kunne skape, men som er del av<br />
konsertopplevelsen.<br />
Jeg har prøvd å lytte mellom høyttalere før - men de har stått for<br />
langt fra hodet, pga drivere som var langt fra hverandre i horisontalplanet.<br />
Er du for nær, så hører du på enten bunn, mellom eller topptoner,<br />
ikke summen. BL3 er så liten, og likevel kraftig og ren i lyden, at<br />
du får kombinert hodetelefonens intimitet med en topphøyttalers<br />
autentisitet. Jeg lytter ellers til at par Dynaudio Focus 140, de står på<br />
Dynaudios sandfylte stativ i stuen, og har levert så jeg smiler. Det var<br />
faktisk en skuffelse å gå tilbake til tradisjonelt perspektiv, etter å ha<br />
dypdykket i låtene ved hjelp av mine nye "hodetelefoner". Etter å ha<br />
sittet og avlurt Jarle Vespestad hans tricks ved trommesettet ble det<br />
plutselig noe annet å høre ham med høyttalerne satt opp "slik de<br />
skal".<br />
Jeg har tenkt å følge forslaget ditt: å henge BL3 opp i forhold til lytteposisjonen,<br />
på hver side av en egnet liggestol. Perfekt løsning for en<br />
intim lyttekrok, med kabler skjult i opphenget. Nå er jeg nysgjerrig på<br />
hva folk med større erfaring enn meg måtte mene om BL3 brukt som<br />
klokker. Jeg har i alle fall aldri hørt maken og mener dette er en helt<br />
ny måte å nyte musikk på.<br />
Jeg bør vel gjøre oppmerksom på at jeg tidligere har bistått B&O<br />
med noen konsulentoppgaver, men det ovenforstående er et uhildet<br />
og forbløffet inntrykk etter et innfall jeg fikk om at det måtte gå å<br />
bruke BL3 på en utradisjonell måte. At du selv reagerte så positivt på<br />
lyden fra BL3 gjør at jeg skjønner det ikke er innbilning, det jeg hører.<br />
Hilsen Stein Leikanger
Kabler - interessert i meninger fra "menige"<br />
Hei igjen og takk for nok et nummer av et flott magasin!!<br />
Nesten utrolig med et så gjennomført kvalitetsblad for et så lite<br />
marked. Jeg har lenge vært interessert i hifi, men har først nå fått skaffet<br />
meg et anlegg jeg er svært fornøyd med:<br />
* Integrert forsterker: Hegel H200<br />
* CD spiller: Hegel CDPA2<br />
* Høyttalere. Audio Physics Scorpio<br />
* Høyttalekabler: ViaBlue SC-4 Silver Series<br />
* Signalkabel: NORDOST Blue Heaven XLR<br />
Jeg har vært usikker på betydningen av kabler, men har akseptert at<br />
lampettledninger og kabler til kr. 100 ikke er tingen På hifi messen i<br />
Horten i går, fikk jeg låne med meg et par Xindak FS - gold høyttalerkabler<br />
av ren nysgjerrighet. Jeg var egentlig overbevist om jeg ikke<br />
ville kunne høre særlig forskjell på disse og eksisterende kabler og<br />
greitt ville kunne spare utgiftene til en oppgardering. Hadde vel litt<br />
oppfatning av at dette var mer i grenseland for jåleri enn objektive forskjeller<br />
Hmm ... men der tok jeg feil. Kom meg først i seng kl 2:00 i<br />
natt (trøtt på jobben i dag) etter masse høring fram og tilbake.<br />
Og det er ikke tvil: Det skjedde noe med lyden. Xindak kablelen<br />
oppfattes umiddelbart som mer deltajert, mer oppløst, med mer luft i<br />
stemmene, bedre "klang" på piano og lyden virker "større" Jeg lurer<br />
litt på om bassen er blitt "slankere" eller om dette bare skyldes at<br />
fokuset blir mer på detaljene og at bassen jeg eller er så opptatt bare<br />
"glemmes litt" ved lytting Utfordringen nå blir å lytte mer og å beskrive<br />
forskjellene som objektivt til stede, skal også få litt hjelp av en kompis.<br />
Vil gjerne være sikker før jeg eventuelt kjøper disse kablene.<br />
SÅ TIL SAKEN:<br />
Jeg har oppfattet at <strong>Fidelity</strong> er interessert i tilbakemeldiger fra oss<br />
"vanlige" særlig nå det gjelder meninger om kabler. Er dere interessert<br />
i en liten gjesteartikkel når jeg har fått mer tid til å lytte og bedre kan<br />
beskrive det jeg mener å høre?<br />
Mvh, Bengt Næspe<br />
Hei Bengt. Vi er veldig interessert, men får veldig mye mer post<br />
enn det vi trykker, selvfølgelig. Under ombrekningsprosessen hender<br />
det at vi tar ut stoff som vi absolutt mener er bra, men som vi<br />
forhåpentligvis kan bruke i neste blad. Men det er fort gjort å<br />
«glemme» et bra innlegg i kampens hete.<br />
Vi har forøvrig hatt store problemer med svarene fra testen av<br />
WBT-pluggene og ber om at de som har snedt innlegg vennligst<br />
gjøre det på nytt, men da tydelig merket «Kabeltest».<br />
Knut<br />
Nytt anlegg!<br />
Kjøpte mitt første og einaste anlegg i 67 , Pioneer forsterkar<br />
78 - AR høgtalarar som vart bytt ut med Tannoy for 15 år sidan,men<br />
no føre helga måtte eg kjøpa nytt, dette skjedde kanskje litt for<br />
fort:Hegel cd 2 + forsterkar h1 + SA Ranger høgtalarar. Fin og detaljert<br />
lyd, men har kanskje ikkje den gode følelsen etter ei så stor investering,<br />
det er ein varmare lyd når det gamle vraket.spelte NEIL YOUNG HAR-<br />
VEST, kjente håra reisa seg på armane berre i nytelse, det gamle er<br />
framleis eldst Kanskje ein venner seg til den nye lyden?- Det eg lurer på<br />
hadde det vore ein god ide å byta forsterkar, til PRIMARE I30, har ikkje<br />
høyrt den ,nesten ingen ting på lager i Haugesund. finn ingen tester på<br />
den. Det er så mykje å velja i også, men kanskje ikkje hjo hifi center<br />
kjeden.<br />
Vigleik<br />
Før jeg hadde gjort noe annet, hadde jeg forsøkt alternative<br />
kabler fra for eksempel Kimber og MIT eller andre som har en litt<br />
raus og varm klangbalanse. Jeg TROR ikke at det vil være dramatisk<br />
forskjell i klangen mellom Hegel og Primare, men tar gjerne<br />
et rapp på fingrene om man er uenig.<br />
Knut<br />
8 3/2007<br />
Idé til <strong>Fidelity</strong><br />
Dedt drejer sig om, at kvaliten af cd indspildninger bliver dårligere<br />
og dårligere. Det er muligt at finde gode indspildninger, men desværre<br />
er det sådan, at cd'er dere kommer i en remastret udgave bliver<br />
hårdt komprimeret, måske fordi de skal konkurrere på radioen og dårlige<br />
musikanlæg.<br />
Jeg syntes at det ville være fint med an artikel om det i "<strong>Fidelity</strong>".<br />
Jeg har sat en tråd i www.hifi4all.dk , jeg har kaldt, "Hvor lyder<br />
moderne cd'er så dårligt". Det ligger under "Andet" på Forum siderene.<br />
Her er grunden til jeg ikke bryder mig om lyden på Jean Michel<br />
Jarres seneste CD "Aero"<br />
Her er også et godt eksempel. Det første er fra ABBA, The complete<br />
studio recordings. En box med de samlede værker og meget lækkert<br />
udført. Kostede den nette sum af kr.700.- på tilbud.<br />
Nr 2 er en gammel cd udgivelse. muligvis den første udgave på cd.<br />
Og hvilken forskel.<br />
Levering Sverige og Danmark<br />
Mvh. Sven Palvig<br />
Formand af Herlev Hi-fi klub<br />
Du må bare göre något åt leveringtiderna i Sverige för abonenter, det kan<br />
icke vare meninga att vi skall få <strong>bladet</strong> efter kioskerna. Som med seneste<br />
utgaven 2-3 uker efter.<br />
Med vänlih hälsning<br />
Tommy Nordin<br />
Kære Knut Vadseth.<br />
Jeg skriver til dig fordi jeg er abonnement i Danmark, og er utilfreds<br />
med at jeg ikke har modtaget fidelity nr. 25, selvom jeg har kunnet<br />
købe det i kiosken den sidste uge. Jeg syntes ikke det er rimelig at vi<br />
som abonnementer skal betale et år forud, og ikke kan modtage <strong>bladet</strong><br />
før det udkommer i butikkerne. Jeg håber det er et problem du vil<br />
tage og gøre nogetved, da det jo ellers ikke er nogen special fordel<br />
ved at være abonnent. med venlig hilsen<br />
Ole Jacobsen, Danmark.<br />
Jeg kan bare beklage, men jeg har ikke hørt om dette problemet<br />
fra annet hold. Likevel har jeg en liten mistanke til utenlandsforsendelesen<br />
fra Oslo, da jeg fikk spørmål fra ekspedisjonsfirmaet<br />
om adresser lenge etter at det hele skulle være sendt. Beklager i<br />
tilfelle, og vil gjerne høre om dette også har forekommet tidligere?<br />
Knut V
Patos Symphonic<br />
Som en troen leser av ditt blad <strong>Fidelity</strong> har jeg på bakgrunn av dine<br />
tester av Patos Symphonic AMT IV kjøpt et slik sett med høyttaler. Før<br />
det hadde jeg Patos Lyric 502Mk2. Kunne gjerne tenke meg å spørre<br />
deg om du også hadde gjort noen tekniske betraktninger av interne<br />
komponenter som er benyttet i Patos Symphonic AMT IV, som ikke ble<br />
nevnt i testen, og som kanskje du har et logisk forklaring på.<br />
1. Hvorfor er det benyttet internkabler av tynn ringeledning. Det<br />
samme er i 502 Lyric<br />
2. Hvorfor er det benyttet billige kondensatorer (Bennic)<br />
3. Hvorfor er det benyttet mindre magneter på elementene kontra<br />
Lyric 502<br />
4. Hvorfor er det ikke terminert mellom Bi-wiring terminalene på<br />
høyttaleren. Dette blir jo et problem for de som ikke har slike kabler.<br />
Dette er et høyttalersett som har en listepris på 49.990,- Skulle kanskje<br />
forventet at det ble benyttet andre komponenter. Hvorfor har Roar<br />
Moen benytte slike intern-komponenter av en slik kvalitet. Ikke vet jeg,<br />
men det er litt merkelig.<br />
Vennlig hilsen, Dag H. Dahlby<br />
Hei! Som du vet er vi mest opptatt av LYDEN her i <strong>Fidelity</strong>, og den<br />
har du ikke skrevet et eneste ord om. Låter høyttaleren vesentlig<br />
forskjellig fra hva jeg har prøvd å beskrive, er det fint å få tilbakemelding<br />
på det.<br />
Når det gjelder selve konstruksjonen, har vi såvidt jeg husker<br />
brukt litt tid til å fortelle at her er relativt kostbare elementer og<br />
et meget solid kabinett, Vi har ikke sagt noe om internkabling og<br />
komponenter i delefilteret fordi dette er en tema kun om vi kan<br />
anta at dette er bedre eller dårligere enn forventningene til totalprisen.<br />
På vår modell var det uansett en solid terminering mellom<br />
bi-wiring terminalene, så jeg skjønner ikke helt spørsmålet.<br />
Det spesielle med denne høyttaleren er imidlertid Heil-diskanten<br />
som er håndlaget av Moen med mye større magneter, større<br />
membranareal og med en lavere nedre delefrekvens enn de fleste<br />
andre Heil-konstruksjoner på markedet. Sammen med det solide<br />
kabinettet fant jeg liten grunn til å kritisere den åpenbare byggkvaliteten,<br />
og tror ikke jeg har tatt munnen for full på de tekniske<br />
detaljene jeg faktisk kommenterte. I tilfelle hører jeg vel fra både<br />
deg og andre, men innrømmer gjerne eventuelle tekniske kortslutninger<br />
i skriveriene mine.<br />
Selv i en relativt høy prisklasse som dette, må det gjøres kompromisser,<br />
og jeg fant høyttaleren tillitsvekkende bra, selv om de<br />
rimelige Patos-tingene er enda bedre kjøp om man vurderer lyd<br />
pr. krone. Men slik er det jo alltid!<br />
mvh, Knut Vadseth<br />
Takk for hyggelig tilbakemelding. Først vil jeg si at dette ikke var noe<br />
kritikk. Det var kun av nysgjerrighet at jeg skulle sjekke komponentene<br />
i Symphonic IV contra Lyric502MkII, da jeg til min forundring så<br />
at de komponentene som ble brukt faktisk ikke var av den dimisjonen<br />
som jeg antok, bortsett fra AMTdiskanten. Den er det ingen diskusjon<br />
om. Den er meget bra. Men som du skriver, det jo lyden som teller. jeg<br />
har da også brukt litt tid på å sjekke de elementene som er benyttet i<br />
Symphonic´en og kommet frem til at de skal være av meget god kvalitet<br />
i følge SEAS. ( Jeg bor i Moss :-) )<br />
Roar Moen har jeg vært i kontakt med mange ganger, og er uten<br />
tvil en mann som har utrolig mye kjennskap til høyttalerkonstruksjoner,<br />
og som også i tillegg er en meget sympatisk mann.<br />
Kanskje jeg hadde et alt for stort krav til intern-komponenter på en<br />
slik høyttaler contra andre konstruksjoner. Kanskje det er slik de aller<br />
fleste konstruktører gjør det. Jeg benytter en Parasound A21 til disse<br />
høyttalerne, og det må sies at alt er helt nytt. Ved første oppkobling<br />
spilte faktisk dette meget bra. Nå skal utstyret få lov til å spille en god<br />
stund, slik at jeg kan gjøre en ny lyttetest, og den skal jeg (hvis jeg får<br />
lov) informere deg om.<br />
Vennlig hilsen, Dag H. Dahlby
Linn Sondek LP 12 se:<br />
Gasslys?<br />
10 3/2007
"Alt annet er som gassbelysning" sa Leonard<br />
Bernstein til en ukritisk presse da CD-mediet ble<br />
lansert for drøye 30 år siden. Men ryktet om<br />
vinylmediets død var temmelig overdrevet, og<br />
selv i disse SACD tider er det mange som mener<br />
at vinylavtasteren er konge. Ikke minst skyldes<br />
dette skotten Ivor Tiefernbrun og hans Linn<br />
Sondek LP 12 som nå er kommet i en<br />
ytterligere forbedret versjon...<br />
Tekst og foto:<br />
Knut Vadseth<br />
Det finnes knapt noen enklere basisteknologi<br />
enn den som ligger bak platespilleren. I<br />
prinsippet fester man en spiker på en tynn<br />
plate av blikk eller et annet hensiktsmessig<br />
lett membran som festes til en trakt over en<br />
roterende plate. Ved opptak av lyd beveger platen<br />
seg i takt med lydbølgene og graverer et spor i en<br />
myk masse. I grammofonens første fase ble det<br />
benyttet varm voks som senere stivnet, og dermed<br />
kunne man kjøre prosessen i omvendt rekkefølge<br />
ved at nålen ble tvunget til å sette lydbølgene i<br />
bevegelse gjennom den samme trakten.<br />
Alt det andre er detaljer; detaljer om traktens<br />
størrelse både for å forsterke innkomne og utgående<br />
lydbølger, detaljer om materialvalg med ulike<br />
farginger av lydkvaliteten både når det gjelder<br />
platemateriale og horneffekt. Og selvsagt mer<br />
eller mindre smarte metoder til å masseprodusere<br />
den opptatte mykplaten slik at man kunne selge<br />
rimelige kopier av denne til "vanlige" folk. Disse<br />
hadde etter hvert hver sin maskin med roterende<br />
platetallerken og en stift montert på et passende<br />
membran. Og altså en optimal trakt som forsterker<br />
mer eller mindre, og med et større eller mindre<br />
frekvensomfang i forhold til størrelse og konstruksjon.<br />
Og gjett om det ikke var ivrige "highendere"<br />
som betalte til dels mye ekstra for større<br />
trakt i flottere materiale – også den gang for nesten<br />
hundre år siden!<br />
Ivor Tifenbrun<br />
Men i platespillerens nyere historie, er Ivor<br />
Tiefenbrun mannen bak det mange mener er den<br />
første kommersielt tilgjengelige platespilleren hvor<br />
alle disse "detaljene" ble samstemt og vurdert<br />
som et hele. Dermed slik at dette enkle prinsippet<br />
klarer å gjengi den komplekse musikken mest<br />
mulig naturtro. Linn Sondek LP 12 var utseendemessig<br />
ujålete, det er den fremdeles, men Ivor<br />
hadde forfinet all kjent teknologi og satt sammen<br />
en platespiller som alle nå kan være enige om<br />
spilte bedre enn noe annet da den ble lansert for<br />
35 år siden...<br />
Alle kan i dag også være enige om at den spilte<br />
"bedre" enn noen CD-spillere da disse ble lansert<br />
for minst et snes år siden. Og enkelte vil<br />
hevde at Linn Sondek med stadig forbedringer har<br />
beholdt forspranget også i forhold til de nyeste<br />
digitale høyoppløselige musikkformater med all<br />
sin høytekniske kompleksitet.<br />
Men hva er "best" av digitalt eller analogt?<br />
"Best" og "bedre enn" er etter hvert blitt litt problematisk<br />
for oss i <strong>Fidelity</strong> som forfjamset opplever<br />
en total mangel på objektivitet blant menighetene<br />
i de ulike hi-fi trossamfunn. Men for de fleste<br />
håper vi at det fremdeles er mulig å oppleve at de<br />
fleste lydprodukter er en miks av gode og mindre<br />
gode sider som man først bør kunne erkjenne, for<br />
deretter å prioritere og sammenstille de ulike<br />
egenskaper. Endelig kan man så konkludere med<br />
hva man subjektivt synes er best til favorittmusikken.<br />
Det er selvfølgelig fullt ut lov å hoppe over<br />
enhver analyse for med magefølelsen utbasunere<br />
hva man LIKER best. Men ikke påstå at det objektivt<br />
ER best ...<br />
3/2007<br />
11
Vinyl eller digital?<br />
Skribenten bak disse linjer er ganske pragmatisk<br />
når det gjelder hi-fi, simpelthen fordi jeg har<br />
dummet meg ut så mange ganger i forhold til<br />
mine "fordommer" at jeg skjønner at jeg ikke<br />
skjønner særlig mye. Jeg tror likevel ikke at de<br />
mange som har hørt langt mindre hi-fi enn<br />
undertegnede, alltid skjønner så veldig mye mer.<br />
Bare at de kan ha enda flere fordommer...<br />
Jeg ventet da også mye lenger enn de fleste<br />
med å anskaffe en CD-spiller, men slo da endelig<br />
til med det beste jeg kunne skaffe penger til<br />
(Forsell og DP-Dac). Etter hvert måtte jeg også<br />
gi opp å benytte vinylriggen med en tungt moddet<br />
Michell Gyrodec med separat strømforsyning/krystalldrift<br />
med Mørch arm og Ortofon<br />
7500 og DP RIAA med ekstra strømforsyning.<br />
Dette simpelthen fordi det hele tok masse plass,<br />
krevde stadig trimming og skifting av gummiringer,<br />
og stadig måtte demonteres for å få hylleplass<br />
til ulike testobjekter.<br />
Valg<br />
Jeg måtte til slutt ta et valg, og var pragmatisk<br />
nok til å satse på at digitalmediet skulle bli stadig<br />
bedre. Det har også skjedd. Men den siste<br />
LP 12 viser at også vinylmediet er blitt raffinert i<br />
en grad som er nesten ufattelig. Det enkle tekniske<br />
prinsippet med å la lydbølgene påvirke et<br />
membran som graveres i en plastmasse som via<br />
finurlige metoder stadig selges over disk, er<br />
ufattelig kompleks i all sin enkelhet, Og det er<br />
så sannelig også siste versjon av LP-12 som riktignok<br />
ser ut akkurat som jeg husker den fra<br />
Oslo Hi-Fi Center i min ungdom, men som har<br />
gjennomgått betydelige forbedringer og utvilsomt<br />
er blant de mest avanserte platespillere<br />
som finnes- tross sitt nesten uskyldige utseende.<br />
Da er nok prislappen en langt bedre indikasjon<br />
på avansert mekanikk og elektronikk som<br />
nesten kan gjengi en sommerfugls flukt – om<br />
den engang har vært i nærheten av en<br />
Neumann eller Schoeps båndmikrofon. En prislapp<br />
på drøye 100 tusen kroner for en komplett<br />
rigg inkludert RIAA, er selvsagt rabiat kostbart.<br />
Men tross alt bare halvparten av hva våre nye<br />
referanse CD/SACD-rigg fra EMM Labs koster!<br />
12<br />
3/2007<br />
Virkelighetsprøven<br />
Jeg sa ingenting, bare satt på en plate med<br />
litt diverse klassiske musikkstykker, en grei<br />
innspilling. I dette konkrete tilfellet avspilt<br />
på en rimelig platespiller med en rimelig mmpick-up.<br />
Den unge mannen hadde faktisk ro<br />
nok i sjela til å sitte stille noen minutter. Ut av<br />
høyttalerne strømmet operettemusikk, ikke<br />
akkurat det han normalt brukte tiden sin på.<br />
Men det som var mest interessant var hans<br />
unge ørers reaksjon på det han opplevde. -<br />
Dette spiller da utrolig fint!, sa han med overraskelse<br />
i stemmen, før han fortsatte: - CD<br />
spiller da ikke sånn! Det er noe med stemmene<br />
her som jeg aldri har hørt fra CD, det<br />
låter så naturlig, liksom!<br />
Klangkorrekt<br />
Han gikk altså rett til kjernen i løpet av få<br />
minutter, denne unge mannen. I mellomtoneområdet<br />
der stemmer og organiske klanger<br />
befinner seg, er vårt øre helt utrolig finstemt,<br />
og vil øyeblikkelig kunne detektere avvik,<br />
timing og mikroskopiske trykkendringer. Og<br />
på det punktet ligger også platespillernes<br />
styrker i formidling av musikk. Naturlighet er<br />
kodeordet her. Det kan sies mangt og meget<br />
om såkalte "hi-fi-parametre", der vil CD-spilleren<br />
stort sett være overlegen, og sannsynligvis<br />
også måle best. Men hva hjelper i grunn<br />
det dersom øret vårt uansett oppfatter at verden<br />
ikke er naturlig? Det er ofte slik med<br />
denne hobbyen at målinger og virkelighet<br />
ikke er helt avstemt, og akkurat disse temaer<br />
ser ut til å skape steile fronter.<br />
Kabeldebattene er vel på sett og vis det mest<br />
Den nye Linn Sondek se ut som den<br />
alltid har gjort, men innvendig er det<br />
viktige forbedringer..<br />
av Håkon Rognlien<br />
Jeg hadde besøk av en ung mann forleden. Han ble meget<br />
nysgjerrig da han oppdaget det han beskrev som "en gammel<br />
platespiller", og undret på om han kunne få høre hvordan den<br />
spilte; dette hadde han aldri hørt før!<br />
åpenbare område i så henseende. Men også<br />
analog/digtal-debattene har krutt i seg.<br />
Digitaltilhengeren vil hevde saker som "ørevennlig<br />
forvrengning" og være lett hånlige i<br />
sin perfekte verden som kan beskrives med 0er<br />
og 1-ere.<br />
Den riktige opplevelsen<br />
Vinyltilhengerne kjemper kampen om musikalsk"magi".<br />
For platespillere gjengir stemmer<br />
og instrumenter på måter som oppleves<br />
riktigere og bedre enn den digitale kopien.<br />
Vinylen knitrer selvsagt, men til tross for det<br />
vil vårt geniale filtersystem leve greit med<br />
dette, fordi musikken i seg selv virker så mye<br />
mer medrivende. Det er faktisk hørbart fra de<br />
billigste til de dyreste; mellomtonen er klart<br />
annerledes enn alle CD-spillere, til tross for at<br />
vi nå aner konturene av at de beste digitale<br />
også nærmer seg "virkeligheten". Men da til<br />
en pris fullstendig ut av proporsjoner.<br />
I korte trekk kan vi si det slik at CD-mediets<br />
sterke sider er frekvensflankene; vinylmediets<br />
er mellomtonen. Men er du villig til å<br />
betale, vil begge medier faktisk nærme seg<br />
det samme ideal. Mitt poeng som vinylelsker<br />
er dog at det fremdeles er det det analoge<br />
medium som er nærmest virkeligheten innen<br />
økonomisk rimelige rammer.<br />
Alle virkelig musikkelskere bør overveie å<br />
lytte til en brukbar vinylspiller i eget anlegg.<br />
Kanskje vil også du, i likhet med den unge<br />
mannen på besøk, ta poenget i løpet av få<br />
minutter. Og dermed åpne en ny verden av<br />
musikalske gleder...
Og heldigvis kan man begynne med en basismodell<br />
til omtrent fjerdeparten av prisen. Pluss<br />
at man kan trimme en eksisterende bruktmodell<br />
og oppgradere så langt man har råd til. Inntil<br />
man har nådd samme kvalitet som <strong>Fidelity</strong> hørte<br />
med LP 12SE...<br />
Lyden av Linn vinyl<br />
<strong>Fidelity</strong> testet LP–12 i forskjellige versjoner for<br />
snaue to år siden i nr. 15 og 16. Håkon<br />
Rognlien hevdet at Linn’s ideer om å trampe<br />
takten fylte hele hans hus, også i de rimeligere<br />
versjoner, men anbefalte uansett en god MCpick<br />
up for å få full glede av et av verdens beste<br />
hi-fi produkter. "CD-blir bare til å le seg ihjæl av<br />
etter dette", mente han med sedvanlig subjektivitet.<br />
"Om du trodde du visste noe om "boogiefaktor"<br />
kan du rolig tro om igjen, for dette er<br />
alle taktstokkers mor", skrev han i nr.16 om en<br />
fullt utbygget modell med Trampoline base (som<br />
han mente både hadde plusser og minuser for<br />
lyden) , Ekos arm og diverse gode MC-pickup’er<br />
av annet merke enn Linn.<br />
Jeg fikk låne en fullt utbygget modell av<br />
"gammel type" inkludert Linns beste pick- up<br />
og RIAA, og kunne knapt skjelne denne utseendemessig<br />
fra den siste modellen. Men denne<br />
skal uansett har bedre arm, bedre pick-up, men<br />
fremfor alt bedre oppheng og mekanisk konstruksjon<br />
med en solid sammenkobling av arm<br />
og motor/tallerken. Og den låter forbausende<br />
forskjellig på flere punkter. Personlig er jeg enig<br />
med konstruktørene i at forskjellene er nesten<br />
entydig positive, men som alt annet så kommer<br />
smak/behag og musikalske prioriteringer inn i<br />
denne diskusjonen.<br />
For det er ikke tvil om at den nyeste versjonen<br />
sporer mye bedre, så mye bedre at jeg<br />
mener at selv dyre CD-spillere har mye mer hørbar<br />
forvrengning i den kritiske mellomtonen på<br />
grunn av jitter, uansett hvor mye man påstår å<br />
ha elminert dette. Dette i forhold til de absolutt<br />
ikke eksisterende sporingsproblemer i samme<br />
området selv ved sterkt modulerte passasjer på<br />
LP 12. Sinnsykt bra! Og så stillheten mellom de<br />
krystallklare og meget veldefinerte transienter,<br />
for ikke å snakke om den dynamiske kontrasten<br />
og den lett hørbare "atmosfæren" av opptaksrommet<br />
mellom direktlyden fra instrumenter og<br />
stemmer. Og den absolutte stillheten fra selve<br />
platespillerene. Her oppleves ikke, selv med 15<br />
tommere fra B&W, antydning til brum eller rummel.<br />
Det stemmer simpelthen ikke at CD-mediet<br />
har så mye bedre dynamisk kontrast enn vinyl! I<br />
hvert fall ikke etter at lyden har passert mine<br />
ører og grauten innafor. Og så det fenomenale<br />
rommet med en presisjon i holografien på gode<br />
opptak som CD-mediet har store problemer<br />
med å konkurrere med...<br />
3/2007<br />
13
Mer tilbakelent<br />
Likevel er her noen forandringer i frekvensgangen<br />
som jeg ikke ser bort fra at for eksempel<br />
Håkon Rognlien kunne være noe tvetydig til. For<br />
siste modell er gjennomgående betydelig mer<br />
tilbakelent med et vesentlig mer behersket<br />
uttrykk i mellomtonen, mens mellombassen er<br />
minst like impulsvillig og dermed rytmisk pådrivende<br />
som vi kjenner som en typisk "Linn".<br />
Men også diskanten er mindre "diskant",<br />
men mer et sus av luft satt i bevegelse av harpiks<br />
og grisetarmer og ikke minst triangler og<br />
andre slagsinstrumenter som får en utklinging<br />
som jeg ALDRI har hørt på CD, selv fra vår nye<br />
referanse EMM Labs som er "verdensmester"<br />
på akkurat denne biten. Selv opplever jeg det<br />
hele som en forandring til mer "naturlig", og i<br />
hvert fall langt mer homogen og balansert lyd<br />
enn før. Men enkelte solister kommer uvant bak<br />
i miksen med mine B&W 801 som riktig nok er<br />
litt tilbakelente i nedre halvdel av det typiske<br />
stemmeleie. Synd jeg ikke fikk hørt Linn også<br />
med de siste Respons Grand for å dobbeltsjekke<br />
Pris komplett fra ca. kr. 25.000,- til ca. kr. 110.000,inkl.<br />
RIAA og MC-pickup<br />
Forhandler: Kontrapunkt, Oslo<br />
14 3/2007<br />
om dette kan være et lite minus. Det er uansett<br />
en ganske lett hørbar forskjell mellom nye og<br />
tidligere modell Linn Sondek...<br />
Og det som hele veien er ekstremt tydelig, er<br />
en gjennomgående mye renere lyd med betydelig<br />
mindre forvrengning. Ikke minst i øvre<br />
mellomtone som kanskje nettopp på grunn av<br />
dette oppleves mer tilbakelent? Selv der innspillinger,<br />
pressinger og slitasje på platene skaper<br />
entydige forvrengningsfenomener, til dels ganske<br />
agressive, så oppleves det likevel som om<br />
det skulle være musikken uvedkommende.<br />
Hjernen simpelthen siler det ut, på samme måte<br />
som støv og riper skal være ganske alvorlige for<br />
å irritere musikkopplevelsen. Pussige greier, men<br />
entydig til vinylens fordel...<br />
Gledeshus<br />
Denne siste utgaven av verdens mest berømte<br />
platespiller, vil muligens ikke revolusjonere<br />
musikkbransjen anno 2007. Tross en ganske høy<br />
pris – gode platespillere lar seg knapt nok produsere<br />
i Kina på enda noen år- så fortjener like-<br />
vel Linn oppmerksomhet fra de mange av oss<br />
som enten har massevis av gode plater som nå<br />
støver ned, eller de mange unge som simpelthen<br />
helt uhildet opplever vinyl som signifikant<br />
"bedre" rent lydmessig enn CD-mediet.<br />
Spilleren ser dessverre ikke på langt nær så dyr<br />
ut som den faktisk er, et problem for enkelte,<br />
selvfølgelig, men lydkvaliteten står så absolutt i<br />
forhold til prisen.<br />
I vinylens glanstid fikk jeg tak i en plate fra<br />
svenske Opus 3, et av verdens desidert beste<br />
plateselskaper når det gjelder naturlig lyd.<br />
Platen var med Cyndia Peters, og den melodien<br />
som en rekke hi-fi gærninger fra hi-fi butikken<br />
"Nimbus" i Oslo benyttet som referanse, var<br />
"House of the Rising Sun". Denne åpner med<br />
noen rytme- og slaginstrumenter som nådeløst<br />
avslører mangel på dynamikk og utklinging. På<br />
det siste redaksjonsmøte i <strong>Fidelity</strong>, demonstrerte<br />
jeg kort Linn LP-12 i siste versjon for å få alternative<br />
synspunkter fra resten av gjengen. Men<br />
alle var lutter fryd og glede med en rask<br />
gjennomgang av alt fra Blues til Bruckner. Inntil<br />
jeg tilfeldigvis fant frem den eldgamle innspillingen<br />
om gledeshuset.<br />
Det ble helt tyst, også lenge etter at platen<br />
var slutt. Og vi så på hverandre. Fy søren, hva<br />
har egentlig skjedd i løpet av de siste to generasjoner<br />
med lydinnspillinger?<br />
For her hørte vi fra den absolutt mørksvarte<br />
fløyelesbakgrunn utklingingen av noen transienter<br />
så utrolig vakkert, så enormt kraftig, men<br />
samtidig med en dynamikk og en renhet som vi<br />
alle visste at vi ALDRI før hadde hørt i noe<br />
medium, heller ikke fra noen platespiller noen<br />
av oss tidligere hadde vært borti.<br />
Konklusjon<br />
Det er – bokstavelig talt – fremdeles mer liv i<br />
vinylen enn noe annet teknisk medium vi i<br />
<strong>Fidelity</strong> har hørt. Og Linn er etter alle disse<br />
årene fremdeles helt på toppen. Selv gamle, slitte<br />
plater avtastes så du opplever at du går<br />
direkte inn i lydhodene på de mange glimrende<br />
master båndopptagere som har tatt opp praktfull<br />
analoglyd fra Neumann og Schoeps båndmikrofoner<br />
med rør. Er vinyl så bra fordi prinsippet<br />
er så enkelt, eller er det fordi så mange har<br />
brukt så lang tid på å få alle detaljene på plass?<br />
Ivor Tiefenbrun har kanskje gjort mest av dem<br />
alle for å få de siste parametre på plass i sin<br />
nyeste kreasjon; Linn Sondek LP 12 se. Og han<br />
– som oss – synes kanskje ikke at levende lys er<br />
så verst?<br />
"Linn LP 12 fremstår for meg som en av de<br />
beste hi-fi komponenter som noensinne er<br />
laget", mente Håkon Rognlien om forrige<br />
modell.<br />
Hah, jeg dobler!<br />
DS: Nei, jeg har ikke råd til å bruke så mye<br />
penger på å kjøpe enn flunk ny Linn. Men jeg<br />
skal i det minst få den støvsamlende<br />
Gyrodec’en på beina så fort som fy. Jeg må innrømme<br />
at ikke alle platene mine er like imponerende<br />
bra teknisk, men her er uansett visse<br />
lydkvaliteter som jeg ikke vil være foruten...DS
HiFiCenter Kjeden<br />
Hegel
Totem Acoustic Mani-2:<br />
Liten og lekker<br />
Det kan da umulig finnes noe mer stilrene<br />
og innbydende gjenstander å plassere i<br />
en moderne stue enn et par kompakte<br />
monitorer ala Mani-2? Forseggjort kledde<br />
i lys finer som de er, og plassert på massive,<br />
matte, sprøytelakkerte firesøylers sorte stativer<br />
ala Targets hengagne R-serie? En slik kombina-<br />
16<br />
Pris: kr. 37.000,-<br />
Importør: Best Hi-Fi Import<br />
3/2007<br />
sjon av disiplinerte muskler, funksjonell linjeføring<br />
og høy bygge- og materialkvalitet kan ikke<br />
annet enn å bli gjenstand for stjålne blikk og<br />
uutalt misunnelse fra alle som kommer innom.<br />
Kjøpslåing med naturkreftene<br />
Særlig ikke når man hører den fyldige klangen<br />
Nå kan du inngå våpenhvile<br />
med både interiørarkitekten og<br />
familien. Disse kanadiske lekkerbiskene<br />
er nemlig svaret på<br />
de mange bønner om dyp bass<br />
og fyldig klang fra sosialt<br />
aksepterte høyttalerstørrelser.<br />
av Tore Dag Nilsen<br />
med det dype og solide bassfundamentet disse<br />
små boksene er i stand til å prestere. I mitt lille<br />
testrom hang de, i godt redusert grad riktignok,<br />
med helt ned til 25 Hz. Hvordan kan det være<br />
mulig å få fra toveis femten liters bokser med<br />
syttencentimeters elementer?<br />
Vel, dette er ikke noe vanlig toveis system.<br />
Det har nemlig to basselementer. Det andre elementet<br />
er plassert rett innenfor det første, rygg<br />
mot rygg, med et lufttett lite rom mellom dem.<br />
Dette prinsippet blir gjerne betegnet som "constant<br />
pressure chamber". Linn har, med deres<br />
patenterte Isobarik-variant, i over tjue år vært<br />
de fremste eksponentene for dette systemet. De<br />
lærde strides litt om den fulle forståelse, men<br />
hvis man henger med på Martin Colloms´ hypotese<br />
om at den innelukkede luften ikke lar seg<br />
presse sammen ved frekvenser under 150 Hz,<br />
får man i praksis samme gevinst som om man<br />
dobler membranmassen i det ytre elementet.<br />
Det vil si dypere bass, men uten massebehengte<br />
membraners dårligere egenskaper ved høyere<br />
frekvenser, eller potensielt dårligere impulsgjengivelse.<br />
Det er en kjent sak at normale høyttalere<br />
med to ytre basselementer må ha dobbelt så<br />
stort kassevolum som de med enkelt element.<br />
Gevinsten vil være høyere effektivitet og høyere<br />
oppnåelig lydtrykk (dobbelt aktivt membranareal),<br />
mot halvert impedans og nevnte økte kassevolum.<br />
Med "constant pressure chamber"-systemet<br />
"snur man på flisa og "selger" effektivitet og<br />
impedansverdi, og kjøper sterkt redusert behov<br />
for kassevolum. Det høres ut som en meget god<br />
handel siden det finnes flust av stabile forsterkere<br />
med stor utgangseffekt. Slike forsterkere er<br />
ikke billige, men det er vel ingen som kjøper et<br />
par småhøyttalere til tretti tusen kroner for å<br />
spare penger?<br />
Forseggjort<br />
De som har hatt diagnosen vår en stund gjenkjenner<br />
øyeblikkelig bass/mellomtoneelementet
fra Dynaudio. Med hele fire av disse elementene<br />
får vi i hvert fall én forklaring på Mani-2s høye<br />
pris. Disse elementene er spesielt utviklet for å<br />
gi nøyaktig styring av membranen, med lav forvrengning<br />
og gode mellomtoneegenskaper.<br />
Dessuten ruller det forholdsvis pent og kvikt av<br />
på egen hånd, og trenger ikke bratte filtre. Den<br />
enorme svingspolen kan (også) ta unna mye<br />
varme, men den praktiske nytten av det blir noe<br />
begrenset i toveissystemer siden slaglengden er<br />
ganske liten.<br />
Diskantelementet er den samme Seas aluminiumsdomen<br />
som Totem anvender i Rainmaker.<br />
Det er litt beskjedent med tanke på at Mani-2<br />
koster tre ganger mer, men i testingen kom det<br />
fort for en dag at Mani-2 uansett har bedre diskantgjengivelse<br />
enn Rainmaker.<br />
De som klør etter å modifisere høyttalere har<br />
lite å hente her. Totem har tydeligvis lagt ned<br />
mye omtanke i valg av delefilterkomponenter,<br />
kabler og demping og avstiving av kabinettene.<br />
Kabinettene er som tidligere bemerket, nydelige.<br />
Lønnefineren gir et meget delikat inntrykk,<br />
og finishen er førsteklasses. Jeg håper redaktør<br />
Knut publiserer bildet av baksiden. Den ser spesiell<br />
ut med sine fire WBT-terminaler (som dog<br />
er irriterende trangt plassert) og tolv bolter. Du<br />
blir en av gutta dersom du kjøper Mani-2 –<br />
avtakbare bakplater er i dag forebeholdt profesjonelle<br />
høyttalere…<br />
Makt og dybde<br />
Mani-2 har lav impedans og er tungdrevne. Vi<br />
tilråder forsterkere som minst leverer 100 stabile<br />
watt i 4 ohm, og minst 4-6 kvadratmillimeters<br />
kobbertverrsnitt i kablene, spesielt hvis de er<br />
lange. For testingen har jeg anvendt et Dynamic<br />
Precision-effekttrinn. Det leverer uanstrengt og<br />
helt forvrengningsfritt mer enn det dobbelte av<br />
de to hundre watt Totem oppgir som maksimum.<br />
Høyttalerkablene er en eldre Silk-type<br />
med åtte kvadratmillimeter tverrsnitt per leder.<br />
De gir en fyldig og mektig lydformidling som er<br />
litt "snill" eller avrundet i toppen, og det kler<br />
disse høyttalerne godt.<br />
Spar heller ikke penger på stativer til Mani-2,<br />
jeg har testet dem med de femti kilo tunge R6klassikerne<br />
fra Target.<br />
Fra første stund imponerer Mani-2 med en<br />
helt uvanlig fasthet og fylde i bass og nedre og<br />
midtre mellomtone. Her er det gjort en god<br />
jobb, avrullingen er gradvis og frekvensgangen<br />
virker svært jevn samtidig som det er mye makt<br />
over tingene. Det vil si så lenge man ikke prøver<br />
å spille høyt med signaler under 60 Hz. Da stiger<br />
forvrengningen bratt, og man får mye vindstøy<br />
fra den trange porten på baksiden. Det er<br />
prisen man betaler for å få så dyp bass ut av så<br />
små kabinetter, hvor man i praksis kun har<br />
membranarealet til én 17-centimeter.<br />
Nå heter det seg at man må spille høyt for å<br />
få skikkelig hørbar, direkte effekt ved ultralave<br />
frekvenser. Hørselen vår er ikke særlig god der<br />
nede. En del av vitsen med denne subwoofereffekten<br />
forsvinner således, men langt fra alt. Det<br />
er ikke vanskelig å høre at Mani-2 har noe som<br />
omtrent alle andre små høyttalere mangler. Kall<br />
det gjerne fundament, og det er hørbart selv<br />
ved lave lydtrykk. En annen sak er at høyttalere<br />
som går dypt ned påstås å bedre kunne gjengi<br />
opptak foretatt i store rom. Altså at det er noe<br />
lavfrekvent i akustikken. Jeg vet ikke nok til å<br />
uttale meg om saken, men Mani-2 gir i alle fall<br />
mye av samme fornemmelse man får med store<br />
høyttalere. Dette er små høyttalere, men lyden<br />
er ganske stor.<br />
Mye fint ellers også<br />
Det er ikke bare i bassen frekvensgangen virker<br />
jevn. De gir en bemerkelsesverdig jevn lyd når<br />
man kjører en testtone som langsomt sveiper<br />
oppover hele frekvensskalaen. Jeg har nylig testet<br />
lillebror Rainmaker, og Mani-2 gir et mye<br />
mer helhetlig bilde av musikkbegivenheten enn<br />
disse. Mani-2 har langt mer liv, orden, autoritet,<br />
innsyn, romlighet og presisjon. De billige høyttalerne<br />
har mye pondus, men i forhold til Mani-2<br />
virker de farget og fleskete. Mani-2 gir mer ekte,<br />
eller troverdig, substans i gjengivelsen.<br />
Lydbildet er som vi har vært inne på flere<br />
ganger, ganske stort. En frekvenshomogen<br />
spredning og presis gjengivelse av bredden i<br />
lydbildet hjelper til her.<br />
Mani-2 fortsetter sine fine egenskaper opp til<br />
godt og vel midten av mellomtoneområdet, men<br />
med enkelte skiver blir de litt betonte i øvre<br />
mellomtone. Herrestemmer, for eksempel, får av<br />
og til en ekstra markering i toppen. Høyttalerne<br />
virker litt ujevne i dette området. Stort sett virker<br />
de litt forsiktige her, og den nevnte aperiodiske<br />
tendensen tyder på problemer i et svært avgrenset<br />
(frekvens)område.<br />
Prioriteringer<br />
Alle har forskjellige prioriteringer(og musikk), så<br />
her blir det opp til enhver å avgjøre om dette er<br />
problematisk. Som alltid fraråder vi å kjøpe<br />
høyttalere uten å prøve dem hjemme først, og<br />
med så kostbare gjenstander som Mani-2 blir<br />
dette rådet viktigere enn noensinne.<br />
Diskanten er for det meste svært disiplinert<br />
og riktig, men den er ikke siste ord innen oppløsning<br />
og luftighet. Denne generasjonen Seasaluminiumsdomer<br />
begynner å bli nokså gammel,<br />
og i dag finnes det flust av høyttalere i<br />
dette prissjiktet, med diverse mer skarpskodde<br />
diskantløsninger. Vi nevner i fleng bånd, de<br />
store domene til Scan-Speak eller for så vidt<br />
Seas og ringradiatorene til Vifa/Scan-Speak.<br />
Her blir det vanskelig å komme unna en<br />
sammenlikning med mine egne SuperExact. De<br />
koster ti tusen mindre enn Mani-2, men ambisjonene<br />
er meget høye. Selv om man finner<br />
svært mange likhetstrekk mellom disse høyttalerne,<br />
har de nokså forskjellig lydkarakter eller<br />
lydprioritering. De minner meg om gamle dager,<br />
hvor man måtte nøye seg med bass og pondus<br />
i lyden eller oppløsning og renhet. Det første<br />
fikk man fra de store kassehøyttalerne, og det<br />
andre stort sett kun fra elektrostathøyttalere.<br />
Begge disse småhøyttalerne er tungdrevne<br />
og går langt ned i forhold til kassestørrelsen.<br />
SuperExact ruller litt brattere av, og derved fortere,<br />
enn Mani-2, men det er ikke her den store<br />
forskjellen spores. I dette selskapet blir helt klart<br />
Mani-2 høyttalerne for de som vil ha pondus i<br />
lyden. For mange lyttere gir dette en godhetsfølelse<br />
som er altavgjørende viktig.<br />
SuperExact, på sin side, gir mer oppløsning,<br />
innsyn og uanstrengthet, spesielt oppover i frekvensområdet.<br />
SuperExact har i sin prisklasse et<br />
temmelig uovertruffent signal/støy-forhold, og<br />
det merker man tydelig her. SuperExact gir derfor<br />
overraskende nok ofte, men langt fra alltid,<br />
bedre dynamiske egenskaper enn de ubetinget<br />
maktfulle og rike Mani-2. Dette sammen med<br />
en nesten elektrostataktig mangel på farging og<br />
betoninger noe sted i frekvensområdet medfører<br />
at noen vil oppfatte dem som slanke eller blodfattige.<br />
Lytteren får ikke noe trygt, forankret og<br />
fast sted å betrakte musikken fra.<br />
Hvilke av disse høyttalerne er best for deg?<br />
Jeg har ikke anelse, men jeg kan bare si at jeg<br />
er ihuga elektrostatmann av legning, og at jeg<br />
lover å prøve å ta deg på alvor om du har andre<br />
prioriteringer. Tidligere har jeg ikke vært noe<br />
flink til det.<br />
Avslutningsvis<br />
Må du bare prøve disse høyttalerne hvis utseende<br />
og finish fenger deg like mye som meg og<br />
du er på jakt etter noe så utopisk som små<br />
høyttalere med dyp bass og substansrik klang.<br />
De koster ganske mye, og har ikke prisklassens<br />
mest oppløste og homogene øvre mellomtoneog<br />
diskantgjengivelse. De er ikke i stand til å<br />
velte vegger med lydtrykk heller, men har mye å<br />
tilby den kvalitetsorienterte lytter. Den største<br />
fordelen med Mani-2 er nok klang- og frekvensegenskapene<br />
som ventelig vil gjøre dem i stand<br />
til å fungere i et vidt utvalg av rom, her burde<br />
det meste mellom femten og femti kvadratmeter<br />
gå veldig godt.<br />
3/2007<br />
Avtagbar bakplate.<br />
17
Lagertømming før sommeren! 20 - 70% rabatt!!!<br />
NY! Celius Esw, kr 22.900<br />
Bedre enn Celius 202 fra<br />
kl.A Stereophile, USA og Årets Høyttaler<br />
Celius Es! Antakelig verdens beste gulvstående<br />
høyttaler i denne prisklassen. Ekte<br />
treverk! 3 forskjellige, elegante treslag.<br />
Khos Es, kr 7.500<br />
De peneste veggmonterte høyttalerne vi har sett!<br />
Samme elementkvalitet som hos Celius Esw. Helt<br />
fantastisk lydkvalitet, om du kombinerer dem med<br />
Meteor O.1 eller den store Meteor O.2.5.<br />
Importør:<br />
www.norskhificenter.no<br />
Bruk skattepengene til noe fornuftig!<br />
Vår suksess med Triangle bare øker og øker, etter hvert som fler og fler blir klar over hvor<br />
mye mere engasjerende musikken blir med modellene i Esprit-serien, enn med andre mere<br />
kjente høyttalere i samme prisklasse. Særlig musikere foretrekker Triangle, når de får anledning<br />
til å teste dem mot andre. Flott finish og elegant design gjør at de fleste damer liker<br />
Triangle. Selv brukte jeg 8 år på å finne et merke som var bedre enn mine gamle Snell høyttalere.<br />
De nye Esw-modellene har fått forbedret diskant, delefilter og dempefot, samt at de<br />
går dypere i bassen. Hallvar Rostad, Innehaver.<br />
NY! Antal Esw, kr 15.900<br />
Et rimelig alternativ til Celius Esw,<br />
som også er oppgradert til<br />
Esw-standard.<br />
Noxa major Es, kr 5.900<br />
Ingen annen senterhøyttaler spiller<br />
så åpent og tydelig. Suveren på<br />
stemmer! Samme elementkvalitet,<br />
som på Årets Høyttaler Celius Esw!<br />
NY! Altea Esw, kr 11.900<br />
Det er sjelden at en så prisgunstig<br />
høyttaler får en slik supertest, som<br />
det Altea Es fikk i det anerkjente<br />
The Absolute Sound, USA<br />
i nov. 2005.Altea Esw går dypere i<br />
bassen!<br />
Custom Design<br />
SQ404, kr 2.900<br />
www.customdesign.co.uk<br />
Triangle Galaxy<br />
For det moderne design-hjem!<br />
2 + SUB, kr 8.900,-; 5 + SUB, kr 13.900,-<br />
Disse life-style produktene fra High-End produsenten<br />
Triangle har en helt annen lydkvalitet enn på de "plasthøyttalerne"<br />
som oversvømmer markedet.Velg mellom<br />
HVIT, SILVER eller SORT. Kanonlyd!<br />
Titus Es, kr 5.500<br />
Kjøp en slik nå og senere en Meteor O.1 SUB, så<br />
får du virkelig drømmelyd for pengene.<br />
Comete Es, kr 7.500<br />
En kunde som kjøpte ett par Comete Es og<br />
to sub´er, har fått så fantastisk bra lyd, at selv<br />
erfarne forhandlere i bransjen blir imponert.<br />
HOTTEST NEWS!<br />
Magellan Duetto SW2, kr 35.000,-<br />
Tilbud: kr 28.000,- fraktfritt!<br />
Ekstremt lekker stativhøyttaler fra High-End serien<br />
til Triangle. Går helt ned til 38Hz i bassen!!!<br />
88dB/8ohm, 46cm høy, 16kg!<br />
, Drammen<br />
www.norskhificenter.no • Tlf 32 87 35 96 / 92 89 57 73 • kl 12.00 - 17.00
Norges beste utvalg på musikalske superforsterkere!<br />
Klasse A Stereophile, USA!<br />
Sugden A21SE, kr 26.900,-<br />
2x30w ren klasse A!<br />
CD-spiller, kr 19.900,-<br />
Alt for mange av dagens forsterkere har en klinisk lyd musikkelskere<br />
fort går lei av. Hos oss kan du kjøpe en mere musikalsk forsterker.<br />
Lector VFI-70L, kr 13.350,-<br />
2x50w hybrid.Varmest!<br />
HOTTEST NEWS!<br />
Sugden A21a Series Two, kr 17.400,-2x20w<br />
ren klasse A! Forige modell<br />
ble testet i <strong>Fidelity</strong> 22, side 67.<br />
Chord - Beste signalkabler 2006!<br />
Chord Signature, 2x1m, kr 7.490,-<br />
Lagertømming før sommeren! 20 - 70% rabatt!!!<br />
PrimaLuna ProLogue 2, kr 14.900,-<br />
Integrert forsterker, KT88, 40W.<br />
Høyest rangerte rørforsterker over<br />
hele verden i denne prisklassen!<br />
"Den så langt beste forsterkeren<br />
jeg har hatt i hus!" Fra testen i <strong>Fidelity</strong> 23.<br />
Pathos Classic One Mk3, kr 17.900,-<br />
2x70 hybrid. Klasse A, Stereophile!<br />
Audio Valve Eklipse, kr 28.900,-<br />
Den ultimate rør-forforsterkeren!<br />
Slår ut alt under kr 80.000,-!<br />
Les artikkelen i <strong>Fidelity</strong> 25, side 48<br />
Pathos Logos, kr 32.900,-<br />
2x110w hybrid. Penest!<br />
Den aller beste CD-spilleren for deg som liker vinyl, er Lector CDP-7TL, m. sep. strømf., kr 24.600,-<br />
Se: www.norskhificenter.no Her et LITE utvalg:<br />
Klasse A Stereophile, USA!<br />
Unison Research Unico SE, kr 23.900,-<br />
2x140w! Rør i forforsterkerdelen!<br />
For deg som vil ha en varmere, fyldigere lyd og<br />
samtidig god oppløsning, samt sterk bass.<br />
Nordost Valhalla, 2x1m, kr 31.995,-<br />
The S8e offers<br />
glorious midrange<br />
and treble response,<br />
wide, deep soundstaging<br />
with excellent<br />
image height, plus<br />
“clean, clear,<br />
dramatic bass, even<br />
low bass.” But the<br />
S8e`s most compelling<br />
characteristic is<br />
perhaps the elusive<br />
and profoundly satisfying<br />
quality of<br />
musical<br />
“completeness.”<br />
Importør av Audio Valve, Custom Design, PrimaLuna, Spendor og Triangle<br />
Spendor S8e, kr 27.900,-<br />
2006 Editor´s Choice Awards<br />
The Absolut Sound, USA<br />
, Drammen<br />
www.norskhificenter.no • Tlf 32 87 35 96 / 92 89 57 73 • kl 12.00 - 17.00
Hi-Fi Center Kjeden med 600 kv.m butikk:<br />
Toppen av lyd med<br />
BigMc og JBL Everest<br />
20 3/2007
I Oslo kan man nå oppleve et av verdens beste stereoanlegg<br />
verd nærmere 2 millioner kroner med europapremiere på 60 års<br />
jubileumsmodellen fra JBL og de kjempestore 2 Kw(!) forsterkere<br />
fra McIntosh. Pluss den mest fantastiske CD -spiller <strong>Fidelity</strong><br />
noensinne har testet...<br />
Tekst og foto: Anders Rosness og Knut Vadseth<br />
Butikksjef Ivar Haraldstad gliste bredt da et<br />
hundretalls hi-fi guruer og bransjefolk<br />
stimlet sammen rundt de utrolig lekre<br />
høyttalerne fra JBL med en prislapp på<br />
nærmere en halv million kroner. Ikke fordi han<br />
fikk solgt så mange akkurat der og da, men fordi<br />
han var den første i Europa til å presentere disse<br />
elegante kreasjonene i sin nye butikk sentralt på<br />
beste vestkant i Oslo. På hele 600 kv.meter over<br />
2 etasjer har Hi-Fi center kjeden fått en butikk<br />
som nesten ser ut som et interiørsenter, med<br />
berømte designmøbler fra bl.a Arne Jacobsen og<br />
Van der Rohe i smakfulle sove- og dagligrom som<br />
gjenspeiler det urbane menneskets drømmebolig.<br />
Og med alt av lyd- og billedteknologi, selvfølgelig.<br />
Det var også det dedikerte "high-end" rommet<br />
som konkurrerte ut den spesiallagde hjemmekinoen<br />
om åpningsgjestenes største oppmerksomhet.<br />
For her var det oppkoblet et anlegg hvis<br />
make man neppe før har sett i Norge med det<br />
absolutt råeste av utstyr fra 4 produsenter kjent<br />
for sine kompromissløse produkter.<br />
Toppen av alt?<br />
JBL høyttalaren "Everest" er allerede solgt i et<br />
antall av 400 i Japan til den nærmest uoverstigelige<br />
(!) pris av en halv million kroner for paret.<br />
Denne 60 års jubileumsmodellen fra verdens<br />
mest kjente høyttalerprodusent, kommer først til<br />
Europa i løpet av sommeren. Men på grunn av<br />
vinterens åpning av en av skandinavias største og<br />
flotteste hi-fi butikker, sørget kjedesjef Anders<br />
...så var det betydelig<br />
enighet om at dette<br />
var den vakreste høyttaler<br />
fra JBL noensinne,<br />
og et av de vakreste<br />
hi-fi produkter som er<br />
laget.<br />
Ertzeid og importør Erling Neby for at Norge fikk<br />
sin første Everest høyttaler "utenom tur". Så har<br />
da også Erling Neby importert JBL høyttalere helt<br />
fra studentopprørets tid i midten av forrige<br />
århundre!<br />
Og selv om få av de tilstedeværende fikk noen<br />
skikkelig lytt ved denne anledning (de gikk glipp<br />
av en strålende musikalsk opplevelse), så var det<br />
betydelig enighet om at dette var den vakreste<br />
høyttaler fra JBL noensinne, og et av de vakreste<br />
hi-fi produkter som er laget. I tillegg til doble 15<br />
tommere, er både mellomtone og diskant hornladet<br />
i beste JBL-tradisjon. Og her har designeren<br />
utført en bragd med en balansegang mellom<br />
utseende og krav til optimal lyd som er fantastisk;<br />
det er helt umulig å avsløre noen huller i den<br />
homogene overgangen mellom den ekstremt<br />
tørre bassen, den varme og detaljerte mellomtonen<br />
og den krispe diskanten.<br />
3/2007<br />
21
Mange kjente hi-fi fjes<br />
på åpningen.<br />
Big Mc<br />
Amerikanske McIntosh kjenner vi som et highend<br />
merke med konsekvent engasjerende lyd og<br />
moderat pris i forhold til mange andre eksklusive<br />
merker. Men en halv million kroner for<br />
MC2KW er uansett ikke spesielt rimelig, selv om<br />
hver kanal består av tre bokser. 2 av disse driver<br />
hver sin side av det balanserte signalet, mens<br />
den tredje boksen med de store VU-metrene<br />
mikser og regulerer det hele. Man kan lure på<br />
vitsen av 2 kilowatts store forsterkere når<br />
JBL’ene faktisk er ganske lettdrevne. Vi hadde<br />
da også store problemer med å få de digre<br />
viserne til å rikke seg over 20 Watt. Men det låt<br />
utvilsom tørrere, mer avslappet og samtidig mer<br />
dynamisk enn vi noensinne før har opplevd det.<br />
Til prisen finner vi liten grunn til å "stoppe<br />
pressen" for å få disse forsterkerne med i vår<br />
kavalkade, noe "best buy" er de knapt. Men<br />
To høyttalere, forsterker og<br />
cd-cpiller - kr. 1.700.000.<br />
22<br />
3/2007<br />
imponerende låt det. Om <strong>Fidelity</strong> vil ha dem til<br />
test, må vi bestille et flyttebyrå som har spesialisert<br />
seg i flygler og andre ekstreme gjenstander.<br />
Hver av kanalene veier tilsammen 200 kg!<br />
Fordelen med tung hi-fi er at ingen gidder å<br />
rappe det...<br />
Esoteric fra Teac og Valhalla<br />
Flaggskipet Esoteric 0-1 SACD spiller i 5 kabinetter,<br />
kjenner vi i <strong>Fidelity</strong> som det antagelig<br />
mest suverene hi-fi produktet vi noensinne har<br />
testet. Riktignok er prisen- også den på rundt<br />
en halv million- det heftigste vi har vært borte i.<br />
Etter å ha jobbet med kremen av high-end noen<br />
år, vet vi av erfaring at de dyreste produktene<br />
bare helt marginalt er bedre enn de litt rimeligere,<br />
og vi ble derfor overrasket over at avstanden<br />
til for eksempel "verdensreferansen" EMM<br />
Labs, var såpass stor. Vi antar at dette også<br />
skyldtes en fenomenalt god innebygget forforsterker<br />
på Esoteric’en.<br />
Den samtidig store og varme klangbalansen<br />
med samtidige lynkjappe og krystallklare transienter<br />
og et fenomenalt holografisk rom, gav oss<br />
med DP A-1s og B&W 801D en hi-fi opplevelse<br />
i vår egen hi-fi hule som vi alle vil huske lenge.<br />
Vi har aldri hørt det bedre. Før nå? For også<br />
kablene vi benyttet ved denne skjellsettenede<br />
hi-fi opplevelsen benyttes eksklusivt av Hi-Fi<br />
Center Kjeden på denne demoriggen med Teac<br />
Esoteric, JBL Everest og McIntosh MC2KW. Og<br />
altså Valhalla kabler til strøm, signal og høyttalere.<br />
Likevel må man regne med betydelige<br />
kompromisser da demorommet ved Solli plass<br />
tross alt er mindre og med lavere takhøyde enn<br />
<strong>Fidelity</strong> sitt testlokale.<br />
Men hva sier du, Anders?<br />
Hvordan lyder kr. 1,7 mill.?<br />
Et par timer en solfylt ettermiddag i mars ble tilbrakt<br />
i dempet belysning i noe man må kalle<br />
high end rommet i kjelleren til den nyskapende<br />
og ferskeste butikken til Hi-Fi Center kjeden.<br />
Rommet er på ca. 30 kvm, med vegger av mur.<br />
Det er totalt dominert av stereoanlegget som<br />
består av Teac Esoteric CD-spiller, fullbalanserte<br />
McIntosh slutt trinn på 2 kW, og 2 JBL Everest<br />
høyttalere. Etter en rask gjennomgang ble jeg<br />
overlatt til meg selv – med en nokså tilfeldig<br />
bunke av butikkens riktignok utmerkede plater.<br />
Anlegget var varmet opp og klart til avspilling –<br />
i med en kjent demoplate og – go!<br />
Musikk, musikere, live. Anlegget? Ingenting.
Rommet – det bidrar med en hel del. Men først<br />
og fremst hører du alt som finns på innspillingene<br />
– og jeg mener alt – og kun det!<br />
CD-spilleren har jeg jo stiftet bekjentskap<br />
med fra før. Den imponerende Esoteric fikk meg<br />
til å gå bananas sist gang (se <strong>Fidelity</strong> nr. 23). Vi<br />
snakker fullstendig uanstrengt musisering – som<br />
kort og godt formidler innholdet fra platene rett<br />
opp og ned. Her får det perfekte digitale front<br />
end oppsettet makkerne de fortjener. Begrepet<br />
head room får et nytt innhold for undertegnede<br />
med 2000 RMS Watt til rådighet for et par høyttalere<br />
med horn i mellomtone og diskant samt<br />
doble basselementer i ventilerte kabinetter. På<br />
de enorme VU meterne til sluttrinnene vipper<br />
nåla opp til maks 20W – og da snakker vi damphammer<br />
formidling av slagtøy og bassinnhold.<br />
Dynamikken – både på mikro og makro plan er<br />
forbilledlig. Dessuten har høyttalerne en spredning<br />
som byr på sweet spots over store områder<br />
horisontalt. Umiddelbart blir man bare forbløffet,<br />
skal man ikke gå ned på kne – få tårer i<br />
øynene og bankende hjerte uansett plate man<br />
måtte sette på? Nei – det er ikke slik. Det man<br />
derimot oppdager, er at man kommer helt innpå<br />
den virkelige verden av musikk og plateinnspillinger.<br />
Slik – akkurat slik, eller litt dårligere (på<br />
grunn av forsterkningen) låt det antagelig i mikserommet<br />
da den siste finpussede masteren ble<br />
avspilt over monitorene. Det du hører er en nøyaktig<br />
kopi av det musikerne godkjente etter<br />
sluttmixen.<br />
Kunst<br />
Hvis det ble utøvet stor kunst – låter det stor<br />
kunst. Hvis det var en middelmådighet – låter<br />
det som det. Det du kan være sikker på er at<br />
realismen, troverdigheten og nøyaktigheten er<br />
av høyeste karat, og nøyaktig slik som innspillingen<br />
faktisk lød i studio. JBL Everest er jo nettopp<br />
bygget som en klassisk studio monitor.<br />
Umiddelbart merker man kanskje ikke forskjellen<br />
fra et vanlig stereoanlegg. Men sakte<br />
kryper det innpå deg: Akustiske instrumenter og<br />
stemmer fascinerer – for de blir levende og<br />
gjenkjennelige rett foran deg. Elektroniske<br />
instrumenter og syntetisk musisering framstår<br />
plutselig mye tydeligere. Små triks fra miksebordet,<br />
syntetisk klang og kunstige panoreringer<br />
avsløres nådeløst. En vokalist som beveger seg<br />
foran mikrofonen, en saksofon som beveger seg<br />
ørlite likeså. Realismen sniker seg innpå deg, og<br />
du får behov for å høre mer slik som så ofte<br />
beskrevet her i <strong>Fidelity</strong>. Men her er alt så fullstendig<br />
ubesværet og oppløst. Symbaler og for<br />
en high-hat! Den klasker i vei og setter lufta i<br />
bevegelse 360 grader rundt seg – akkurat som i<br />
virkeligheten! Etter hvert kommer også følelsen<br />
av fullstendig avslappethet – du er trygg på at<br />
dette anlegget takler alt. Dynamikken er kolossalt<br />
fascinerende, og garantert vanedannende.<br />
Har det da ingen feil? Nei, ikke som jeg kunne<br />
oppdage. Derimot har rommet noen problemer,<br />
fremst i bassområdet. Det er en banal observasjon,<br />
som på ingen måte ødela mitt utbytte av<br />
lyttestunden - i et annet, og ikke minst større<br />
lytterom ville romresonansene vært mindre<br />
24 3/2007<br />
generende. Husk de enorme energiutladningene<br />
dette anlegget kan bidra med – de kan, og bør<br />
få fylle et atskillig større volum for å få puste<br />
naturlig.<br />
Spilte plater:<br />
Patricia Barber – Verse på Promotion Records –<br />
strålende vokal, myriader av detaljer, fabelaktig<br />
definisjon utrolige slagtøy – en tvers gjennom<br />
spennende og vellydende innspilling. Multispor<br />
– OK, men med en god blanding av akustiske<br />
og elektroniske instrumenter. Perkusjon og slagverk,<br />
blås og vokal og den enorme dynamikken<br />
gir denne platen en ekstra dimensjon på dette<br />
anlegget.<br />
Testplate Naim: En rekke forskjellige opptak<br />
som tar deg på reise rundt i forskjellige akustiske<br />
miljøer. Men ikke misforstå: Det er først og<br />
fremst musikken og musikernes prestasjoner<br />
som kommer i fokus – og etter hvert stykke sitter<br />
man igjen med det samme som etter en god<br />
konsert: For et spill – for noen musikalske prestasjoner!<br />
Man har faktisk glemt at det er foran<br />
et stereo anlegg man har hørt det – utøverne<br />
og deres musisering er det man husker og er<br />
opptatt av.<br />
Nils Petter Molvær: Remakes – Mye electronica<br />
og rytmemaskiner uten sjel. Den groover av<br />
gårde, og avslører tankene bak. Lyden bare<br />
kommer og kommer – men savnet av akustiske<br />
instrumenter blir raskt påtagelig.<br />
Weather Report: Black Market (24 bit digital<br />
remastered) – en plate jeg spilte svært ofte på<br />
vinyl etter at den kom i 1976. Husker også konserten<br />
i Chateau Neuf med noe av samme<br />
besetning og repertoar – de spilte avsindig<br />
høyt! Plata preges av Joe Zawinuls dominerende<br />
synter, men har en fenomenal rytmeseksjon<br />
(med Jaco Pastorious for første gang) og en<br />
opplagt Wayne Shorter på saks. Her settes fokuset<br />
nettopp på blandingen av akustiske og elektroniske<br />
instrumenter – og en pulserende rytmeseksjon.<br />
Foran det fantastiske anlegget blir det<br />
en kosestund av de sjeldne: Det er som å reise i<br />
Esoteric fra Teac<br />
drivverk med to<br />
konvertere.<br />
En stolt butikksjef<br />
Ivar Haraldstad.<br />
tidsmaskin til deres studio den gangen.<br />
Kvaliteten på miksebord og elektronikk byr på<br />
klare lydmessige begrensninger, men det glemmer<br />
man fort! Her er det hardt arbeidende<br />
musikere som gjør deg småsvett i lytteposisjon.<br />
Mine forsøk på å notere ned strander – jeg blir<br />
til de grader distrahert av det som foregår i lydbildet.<br />
Jaco Pastorious oppstår fra de døde rett<br />
foran deg. For et gjenhør – vel, jeg kunne blitt<br />
der hele kvelden!<br />
Til sist et godt råd. Legg på godt med parkeringspenger<br />
før du går inn; tid har det med å<br />
opphøre når man hører musikk her. - noe<br />
<strong>Fidelity</strong>s utsendte smertelig oppdaget på bilruta<br />
etterpå.<br />
For alle på jakt etter musikkopplevelser –<br />
kjenn din besøkelsestid. Det er ikke hver dag du<br />
kan høre lyden av ingenting: Alt fra opptaksmikrofonene<br />
og ingenting ellers...
Respons Grand Dimension:<br />
La musikken<br />
leve!<br />
26 3/2007<br />
"Dårlig Hi-Fi er musikkens død", sier konstruktør<br />
Reidar Persson som med sine siste pyramidehøyttalere<br />
åpenbarer tonenes ekstreme<br />
kompleksitet med sine trassige ideer om at<br />
hi-fi er for MUSIKKENS skyld, ikke omvendt.<br />
En livsoppgave nærmere katedral enn børs.<br />
Og testpanelet i <strong>Fidelity</strong> er helt frelst ...<br />
Tekst og foto: Knut Vadseth
Hva er kanskje det viktigste med en<br />
HØYTtaler? Etter denne testen med siste<br />
Respons vil jeg mer enn antyde at det<br />
faktisk er høyttalerens evne til å å holde<br />
kjeft: Til å gjengi lyden mellom transientene som<br />
en absolutt stillhet, pent emballert i beksvart<br />
fløyel. Kabinett og andre mekaniske bestandeler<br />
må ikke slippe ut så mye som en grå skygge av<br />
transientens etterlatenskaper. Og dermed smøre<br />
til de lynraske impulser som de beste mekaniske<br />
høyttalerelementer idag kan gjengi. Dette er<br />
den bedre halvdel av det vi kaller dynamisk konstrast,<br />
den fattige fetter til den mer selvbevisste<br />
del av dynamikken; eksplosjonen eller snerten<br />
av transienttoppene som treffer<br />
mellomgulv og øreganger med<br />
betydelig fysisk kraft. Dynamikk er<br />
et betydelig undervurdert parameter<br />
i musikkgjengivelsen. Og den<br />
tause delen av dynamikken får<br />
knapt oppmerksomhet overhodet.<br />
Likevel; det er roen og stillheten<br />
som er den avgjørende viktige halvdelen<br />
av dynamikk! Og den nye<br />
råtunge Respons Grand D er en<br />
høyttaler som er veldig STILLE...<br />
Låter det beste best?<br />
I mer enn 30 år har jeg vært redd<br />
for at jeg ikke skulle høre det om<br />
"verdens beste" hi-fi produkt skulle<br />
komme i min vei. Grunnen er selvsagt<br />
at hi-fi mye dreier seg om<br />
matching, og hi-fi journalistens<br />
største problem er å unngå den<br />
opplagte tabben å erklære som<br />
"best" det produktet som låter<br />
best i referanseanlegget. Da resten av utstyret i<br />
referanseanlegget har større eller mindre "feil"<br />
eller særegenheter, så kunne man lett tenke seg<br />
at det "perfekte" produktet under testing, et<br />
med mindre forvrengning og større oppløsning<br />
enn vanlig, avslører disse problemene bedre<br />
enn andre. Og dermed får skylda for disse utenforliggende<br />
problemene som testeren ikke tidligere<br />
har hørt like tydelig!<br />
Dette er dessverre ikke bare en hypotese, dette<br />
er et reelt problem som vi hi-fi journalister lar oss<br />
påvirke av. Og mange av oss vil utvilsomt dumme<br />
oss ut med i beste fall ujevne mellomrom.<br />
Utsøkte delefilter<br />
komponenter.<br />
Låter de beste best?<br />
Det eneste vi kan gjøre for å minimiserer denne<br />
opplagte feilvurderingen, er å kjenne referanseanlegget<br />
ut og inn, og samtidig ha fantasi nok<br />
til å kunne trekke fra og legge til de særegenheter<br />
vi vet om fra de andre produktene. Likevel:<br />
jeg har alltid vært redd for å dumme meg ut på<br />
akkurat dette punktet. Ikke minst når det gjelder<br />
høyttalere som også skal samarbeide med rommet,<br />
et rom som man også må kjenne ut og inn<br />
minst like presist som resten av anlegget.<br />
Skrekken er å få en revolusjonerende god høyttaler<br />
til test uten egentlig å oppfatte hvor bra<br />
den er?<br />
Vel, for å gjøre en lang historie kort; jeg er<br />
ikke det minste redd lenger! Når den på en<br />
Når den på en rekke<br />
viktige områder "beste"<br />
høyttaleren jeg hittil har<br />
hørt ble koblet inn i mitt<br />
referanseanlegg, var<br />
forskjellen helt forbløffende<br />
stor på de fleste<br />
vanlige parametre.<br />
rekke viktige områder "beste" høyttaleren jeg<br />
hittil har hørt ble koblet inn i mitt referanseanlegg,<br />
var forskjellen helt forbløffende stor på de<br />
fleste vanlige parametre. Pluss at mavefølelsen<br />
nærmest skrek YESSSSS helt fra de første toner<br />
av kjent musikkmateriale. Siden låt det konsekvent<br />
mer naturlig OG engasjerende (ingen selvfølgelig<br />
kombinasjon) både med gode og dårlige<br />
opptak. Og like konsekvent opplevet vi alle en<br />
tidligere uhørt gjenkjennelse av hverdagslyder<br />
som applaus, restaurantsorl (Jazz på Stampen)<br />
og ikke minst effektspor fra DVD-filmer. Vi burde<br />
sikkert gått mer på ulike konserter, men vi VET i<br />
det minste hvordan hverdagslyder høres ut når vi<br />
først får det gjengitt helt autentisk.<br />
Smak og behag<br />
Fremdeles kan hi-fi være snakk om smak og<br />
behag, selvfølgelig. Men om man er på jakt<br />
etter en mest mulig NATURLIG gjengivelse av<br />
HELE platesamling med ulike musikkformater i<br />
ulike innspillinger, så er siste modell Respons<br />
Grand Dimension fra Reidar Persson det overlegent<br />
mest overbevisende undertegnede har hørt<br />
i egen stue! Dette betyr selvsagt ikke at<br />
Dimension er "verdens beste", men en titt i vår<br />
index i nr. 24 sier vel endel om hvilke meget<br />
kompetente høyttalere jeg mener den overkjører<br />
musikalsk. Dette inkludert min egen referanse<br />
B&W 801D som jeg fremdeles opplever som en<br />
fantastisk god høyttaler til en meget fornuftig<br />
pris.<br />
Men kanskje vi skal ta det hele i ro og mak<br />
fra begynnelsen...<br />
Perfekt for alltid?<br />
Bortsett fra en småfiks avrunding av nedre del<br />
av den sorte filtabsorbenten rundt den 5 tommer<br />
store mellomtonen og ringradiatoren, og en<br />
avrundet plattform som avslutning på den velkjente<br />
pyramideformen, er det lite utvendig som<br />
er forandret på 2007 modellen av Respons. Den<br />
likner andre pyramidehøyttalere håndlaget av<br />
Reidar Persson fra ca. 1985. Og hvorfor skal<br />
man forandre en suksess?<br />
Da Respons Grande ble stilt ut<br />
i Las Vegas samme året (1985),<br />
mente Stereophile at høyttaleren<br />
hadde utstillingens beste lyd, og<br />
at svenske Respons etter skribentens<br />
mening var den beste utenlandske<br />
høyttaleren han hadde<br />
hørt på minst 10 år!<br />
Å fange musikken<br />
Den tidligere fiskeren fra øya<br />
Oust utenfor Gøteborg, hadde<br />
gjort som altfor få andre hi-fi<br />
konstruktører; han hadde sin<br />
faste plass i konserthuset i<br />
Gøteborg som han, i tillegg til en<br />
rekke andre konsertinstitusjoner,<br />
oppsøkte flere ganger i uken<br />
gjennom flere år. Dette for å ha<br />
den ultimate lydreferanse til sitt<br />
høyttalerprosjekt som altså fant<br />
sin endelig form i 1985. Men<br />
allerede 5 år tidligere kom hans første pyramidekonstruksjon-<br />
en form med mange overbevisende<br />
gode akustiske egenskaper- men da<br />
under navnet Renessans.<br />
Derfra har det vært å stadig forbedre det som<br />
i utgangspunktet var "perfekt"! Og mens<br />
fasong, størrelse og kabinettkonstruksjon med<br />
doble pyramidekabinetter med akustisk lim som<br />
lydabsorbent hele tiden har vært noenlunde likt,<br />
har Persson stadig gjort entydige forbedringer<br />
med delefilter og elementer. (Dog, forsøket med<br />
13 tommers elementer fra Scaaning viste seg<br />
vanskelig å lappe tilfredsstillende sammen med<br />
en knapt 5 tommers kevlarelement fra SEAS,<br />
etter min mening.)<br />
Og selvsagt var ikke høyttaleren "perfekt"<br />
selv om den også for denne skribenten hadde<br />
noen enestående egenskaper som gjorde at jeg<br />
har eid flere modeller Respons i tillegg til mer<br />
"kjente" merker som Wilson, B&W, Dali og<br />
andre. Problemet for en hi-fi journalist var at<br />
klangbalansen i disse pyramidehøyttalerene var<br />
betydelig mørkere enn de fleste typiske "hi-fi"<br />
høyttalere på den tiden. Det er i etterkant lett å<br />
innse at Reidar i sin streben på å oppnå "naturlig"<br />
lyd, samtidig reduserte opplevelsen av det<br />
musikalske "liv", selv om livet i stor utstrekning<br />
dreide seg om ulike forvrengningsfenomener og<br />
ujevn frekvensgang med masser av "trøkk" i<br />
øvre mellomtone.<br />
3/2007<br />
27
Nøytral?<br />
Etterhvert som resten av utstyret også ble bedre<br />
og mer naturlig, begynte stadig flere hi-fi produsenter<br />
å dra klangbalansen mot fyldigere og litt<br />
mørkere lyd med mer kropp i det viktige grunntoneområdet<br />
ved 200-500 Hz. Samtidig klarte<br />
Reidar å skape en stadig mer oppløst og nøytral<br />
klangbalanse som gjorde høyttaleren mindre<br />
"sær". (Disse betrakninger forutsetter at "nøytral<br />
klangbalanse" er en midt-på-treet sak i forhold<br />
til gjennomsnittet på markedet, ikke nødvendigvis<br />
det som er korrekt og naturlig. For det<br />
er en langt mer kompleks greie å finne ut av...)<br />
I 2004 kom imidlertid Persson med Grand<br />
Limited Edition med dramatiske forbedringer i<br />
det allerede meget avanserte 24dB delefilteret.<br />
Og for første gang med den særdeles kostbare<br />
ringradiatoren til ScanSpeak. Fremdeles var<br />
Respons, i forhold til størrelsen, en tungdrevet<br />
høyttaler. Men den fremdeles litt mørke klangbalansen<br />
var ikke lenger særlig forskjellig fra de<br />
beste konkurrentene , og her var nå mye mer<br />
"opplevd" liv ved tilsynelatende mye bedre<br />
dynamisk kontrast. Bare mangelen på større<br />
internasjonal anerkjennelse og utstrakte tester i<br />
andre blader (for sammenlikningens skyld) hindret<br />
meg å benytte denne fast som ny high-end<br />
referansehøyttaler.<br />
Grand Dimension<br />
Respons høyttalere har vært en "innsider" høyttaler<br />
i high-end miljøet i USA hvor bl.a.<br />
Transparent Audio har benyttet den i sin utvikling<br />
av kabler; kabler som ofte koster mer enn<br />
høyttaleren. At de store gutta i Audio Research<br />
også liker Respons, demonstreres best ved at<br />
28<br />
3/2007<br />
Reidar på de siste messene gratis har fått låne<br />
komplett ARC-utstyr til sine godt besøkte<br />
demonstrasjoner. Og på siste CES i januar, stilte<br />
svensken med enda en ny modell: Grand D som<br />
har et ytterligere forbedret delefilter med kun<br />
bruk av de aller beste kondensatorer på markedet<br />
(Dual Gate) til en ytterligere forbedret diskantgjengivelse<br />
fra ringradiatoren. Enda viktigere<br />
er en flunk ny 10 tommer bass fra<br />
ScanSpeak som går betydelig dypere enn tidligere<br />
(-3 dB ved 28 Hz!), har større slaglengde<br />
og kraftigere magneter. Pluss en ekstra coating<br />
(spesiallaget for Respons) som ytterligere skal<br />
redusere oppbrytinger.<br />
Den kanskje mest kostbare forandringen er<br />
nesten dobbelt så tykt gods i det allerede utrolig<br />
solide kabinette. Veggtykkelsen er nå hele 5 cm<br />
rund baut og vekten pr. høyttaler massive 85 kg!<br />
Knoketesten gir overhodet ingen annen indikasjon<br />
enn at at denne pyramiden synes å være<br />
laget av granitt tvers igjennom! Med tanke på at<br />
snaut noen andre dynamiske konstruksjoner på<br />
markedet har samme ekstreme tykkelse eller<br />
soliditet i sine kabinetter, er det en smule skremmende<br />
å røpe at denne forskjellen mellom et<br />
ekstremt solid kabinett og dette nye vanvittig<br />
"overdrevent" tykke kabinettet, uansett gir en<br />
lett hørbar lydforskjell. Og utelukkende til det<br />
bedre! Her oppleves dynamisk kontrast i<br />
mellombass og nedre mellomtone som vi aldri<br />
tidligere har opplevd på noen høyttaler...<br />
Lyden av Grand D<br />
Men la oss først beskrive hvordan vi opplever<br />
frekvensgangen som er oppgitt fra 28-40.000<br />
Hz innenfor 3 dB. Ja, egentlig enda mye bedre<br />
Ingen biwiring = full kontroll.<br />
da frekvensgangen ifølge målinger vi har sett<br />
sjelden går særlig over 0-punktet og bare fløyene<br />
nærmer seg –3 dB punktet. Dette bekreftes<br />
også ved at frekvensgangen i ekkofritt kammer<br />
måles innenfor 1 dB mellom 200-20.000 Hz. Se<br />
forøvrig frekvenskurven på illustrasjonen som<br />
man nærmest kunne tro stammet fra en førsterkermåling!<br />
Bortsett fra at jeg i min stue har en resonnasheving<br />
ved 27 Hz, slik at det rundt 30 Hz er litt<br />
for mye nivå og manglende kontroll (et luksusproblem<br />
som jeg antar å minimisere med gummiføtter<br />
etc.). Det sedvanlige problemområdet<br />
for tidligere Respons ved ca. 70 Hz oppleves nå<br />
helt lineært. Men med fullt trøkk og glimrende<br />
kontroll. Videre oppleves bassen ekstrem stram<br />
og jevn inn i mellombass og grunntoneområde<br />
som igjen er særdeles stram og potent. Og hørbart<br />
uten større anormaliteter i en usedvanlig<br />
jevn frekvensgang. Helt uten sedvanlige diper<br />
som i mange konstruksjoner suger litt av kraften<br />
ut av dette viktige området.<br />
<strong>Hele</strong> mellomtoneområdet oppleves særdeles<br />
lineært og samtidig kraftfullt. Dette er nok mye<br />
av årsaken til at klangbalansen virker så "naturlig"<br />
men samtidig en smule macho; stort og<br />
kraftfullt. Mens overgangen til ringradiatoren i<br />
tidligere modell Respons var en smule mørk og<br />
tilbakeholden , nesten litt mer "absens" enn<br />
"presens" og 801D i samme område er en<br />
smule pågående, våger jeg meg på å kalle<br />
Respons D ganske så nøytral i dette området.<br />
Jeg kan man atskillig uvilje detektere en liten<br />
"kant" rundt 3 KHz, men vil samtidig presisere<br />
at høyttaleren er kliss ny og langtfra tilstrekkelig<br />
innspilt til å utelukke dette som årsak. Det er<br />
uansett snakk om hårfine nyanser. Men når man<br />
ikke finner noe annet å kritisere, får man utnytte<br />
det man har...<br />
Ringradiator<br />
For også diskanten er en betydelig forbedring i<br />
forhold til alt annet jeg har hørt med denne<br />
kostbare ringradiatoren. Og jeg vil ikke lenger<br />
våge å antyde at denne ScanSpeak superdiskanten<br />
ikke er helt på høyde med både diamantdomer<br />
og bånddiskanter av ulike konstruksjoner.<br />
Jeg har aldri hørt det "bedre", og absolutt uten<br />
det sedvanlige litt tilbaketrukne nivået nederst i<br />
funksjonsområdet for denne superdiskanten. Og
med tilstrekkelig nivå nederst, blir det heller<br />
aldri den litt harde toppen som mange mener<br />
er "krisp", men neppe helt naturlig.<br />
Og igjen så går diskantnivået som på skinner<br />
langt inn i det området av min bevissthet som<br />
kun er et svakt minne om ungdommelige lydopplevelser.<br />
Uansett opplever jeg en litt reservert,<br />
men samtidig et absolutt tilstrekkelig diskantnivå<br />
til å gi dette fantastiske skimmeret av<br />
felerekke når de setter inn med sordin og man<br />
hører hele myriader av vibrerende strenger med<br />
det bitte, lille luftsuset helt der oppe...<br />
Fokus<br />
Jeg har tidligere fått enkelte reaksjoner på at<br />
jeg ikke i tilstrekkelig grad har berømmet<br />
Responsenes "typiske" evne til ekstrem presisjon<br />
i plassering av artistene i både bredde,<br />
dybde og til dels også høyde. Grunnen er simpelthen<br />
at jeg ikke har opplevd disse parametre<br />
som bemerkelsesverdig mye bedre enn andre<br />
gode høyttalere i prisklassen. Dette til tross for<br />
at jeg innser at kabinettfasongen og filtdempningen<br />
burde tilsi uvanlige egenskaper. I mitt<br />
rom med sedvanlige akustiske kompromisser<br />
har jeg likevel ikke opplevd mer enn "vanlig"<br />
glimrende holografi og betydelig dybde av lydbilde,<br />
men ikke bedre enn for eksempelvis B&W<br />
800-serien. Og ikke bedre enn de fleste kostbare<br />
minimonitorer.<br />
I nøyaktige det samme rommet og i nøyaktig<br />
samme posisjon (med mer enn teoretisk holografiødeleggende<br />
sidevegger), opplever jeg<br />
Grand D også på dette området som den mest<br />
presise høyttalare jeg har hatt hjemme. Det<br />
betyr ikke et jeg ikke har hørt større rom, og<br />
Dali MegaLine med sin linjekilde skapte en fantastisk<br />
illusjon av opptaksrommet. Men ingen<br />
andre plasserte artister og instrumenter så presist<br />
i både bredde og dybde at man følte at det<br />
var som et fotoopptak hvor man vred litt på<br />
fokusknappen og alt snappet krystallklart på<br />
plass.<br />
Denne opplevelsen av å "se" nøyaktig hvor<br />
hver enkelt artist er plassert, er en uventet viktig<br />
Referanseanlegget<br />
Reidar Persson.<br />
For ikke mange dagene siden fikk jeg en inkvisitorisk telefon fra en<br />
herre som "leste <strong>bladet</strong> en gang i blant"; et kjent og sikkert signal om<br />
at vedkommende tar visse forbehold til våre skriblerier. Og ganske riktig;<br />
han stilte seg meget skeptisk til vårt "referanseanlegg" som han<br />
uansett mente ikke var godt nok, og selvsagt har rett i det. Dessuten<br />
mente han at levende musikk i virkeligheten var den eneste farbare<br />
referanse. Selv hadde han valgt et rimelig anlegg hjemme for å ha råd<br />
til å gå mye mer på konsert. Jeg må skynde meg å legge til at dette er<br />
en forbilledlig prioritering, men nå handler vel <strong>Fidelity</strong> mest om hvordan<br />
man skal få best mulig lyd i heimen, ikke om hvilke konsertlokale som<br />
gir den største opplevelsen?<br />
Uansett er det viktig å påpeke et et referanseanlegg ikke nødvendigvis<br />
er sammesatt av "verdens beste" komponenter. Det vil knapt noe<br />
blad ha råd til. Men at det er et anlegg som kvalitetesmessig er godt<br />
nok til å benyttes som en slags lydmessig målestokk for å evaluere produkter<br />
i noenlunde samme kvalitetsklasse. Avstanden til "den høyeste<br />
troskap" er dessverre fremdeles så stor at vi trenger et måleteknisk<br />
hjelpemiddel på veien. Men vi snakker uansett om et omtrentlig øre-<br />
del av det å "tro" på lydbildet som blir brettet<br />
ut rett for dine øyne. Og igjen er det forbløffende<br />
hvordan god stereo har betydelig mer<br />
magi og presisjon i gjenopplevelsen av de fleste<br />
opptaksrom fremfor selv en kostbar surround<br />
rigg. (OK, jeg begynner omsider å få til også<br />
denne biten på kinoloftet, og vil rapportere om<br />
utviklingen i et senere blad. Men surround for<br />
musikk er komplekst, rådyrt og særdeles lite<br />
stuevennlig om det skal bli "bedre" enn stereo.<br />
Til film fungerer det mye bedre.)<br />
Dynamisk kontrast<br />
Jeg er bevisst at nesten alt jeg hittil har skrevet<br />
om denne høyttaleren har et visst panegyrisk tilsnitt.<br />
Og likevel er det først nå jeg kommer til<br />
rosinen i pølsa; den dynamiske kontrasten!<br />
Jeg har tidligere nevnt at det ifølge konstruktøren<br />
er 3 vesentlige forbedringer på denne prestisjemodellen<br />
i forhold til tidligere versjon;<br />
bedre basselement med mindre oppbrytning,<br />
større magnet og lavere grunnresonnans, utelukkende<br />
Dual Gate kondiser til diskanten og et<br />
enda mer solid kabinett. Jeg mener at det er lett<br />
mål, ikke om decimalpresisjon.<br />
Desto bedre referanseanlegget er, desto raskere er det å benytte ved<br />
sammenlikninger. Men som tidligere nevnt er det minst like viktig å<br />
kjenne anlegget ut og inn i forhold til mest mulig av konkurrerende<br />
produkter. Et ekstra poeng med et slikt referanseanlegg, er at de ulike<br />
produkter er velkjente fra andre hi-fi blader og flest mulig lesere. Å<br />
utrope et jallaprodukt som "det beste vi har hørt" og samtidig ha et<br />
ukjent eller middelmådig referanseanlegg, burde være enkelt å avsløre<br />
for mer viderekommende hi-fi entusiaster...<br />
Så da gjenstår det bare å fortelle at <strong>Fidelity</strong> nå benytter to ulike referanseanlegg<br />
i to ulike akustiske omgivelser. Vårt referanseanlegg nr. 1<br />
består av EMM Labs CD/SACD rigg, Audio Research M1-pre, Dynamic<br />
Precision A-1 s, B&W 801D samt Valhalla og Transparent kabler. I<br />
anlegg nr. 2 benytter vi Linn Unidisc 1,1 multispiller, DP-Cb pre,<br />
Electrocompaniet Nemo monoblokker/Parasound A5250 multikanal forsterker<br />
og Patos Symhonic IV Amt høyttalere pluss Valhalla og Kimber<br />
kabler. Produktene blir (også) benyttet i forskjellige kombinasjoner i<br />
begge lytterom.<br />
3/2007<br />
29
å høre forandringer i bassen som nå går mye<br />
dypere og uten "festkul" i 70Hz området.<br />
Likevel er det mellomtonen (350-3500Hz) som<br />
er den helt avgjørende forbedringen i forhold til<br />
tidligere modeller og andre dynamiske konstruksjoner<br />
jeg kjenner. (Med mulig unntagelse fra<br />
Wilson Watt av siste modell som også er spesielt<br />
god på dynamikk.)<br />
Ikke bare er mellomtonen jevnere og glattere,<br />
men her er en vesentlig forbedret dynamisk<br />
kontrast som gjør denne høyttaleren helt spesiell.<br />
Dette også fordi denne dynamiske kontrasten,<br />
eller den musikalske dynamikken om du vil,<br />
også går langt nedover i bassområdet og selvfølgelig<br />
også oppover der de fleste gode høyttalere<br />
skryter på seg god transientgjengivelse.<br />
Både "oppløsning" og kvikke transienter er på<br />
de fleste høyttalere mest typisk fra presensområdet<br />
og oppover. Respons Grand D tilbyr dette<br />
nærmest vegg til vegg i hele frekvensområdet.<br />
Men det er særlig i mellomtoneområdet man<br />
best registerer det, fordi det låter så aldeles<br />
uvant "riktig".<br />
Og behøver jeg å nevne at jevn frekvensgang,<br />
hurtige transienter og fremragende dynamikk<br />
også tilsier en glimrende oppløsning?<br />
Marilyn Mazur<br />
Jeg vil tro at man vil oppleve Respons Grand D<br />
på hi-fi messer og andre demonstrasjoner med<br />
avspilling av Mazur eller andre trommeslagere<br />
som på få sekunder kan overbevise deg om de<br />
ekstraordinære kvaliteter med denne høyttaleren.<br />
For de høyfrekevente vispene, knakket på<br />
trommekanten og hurtigheten og impulsvilligheten<br />
i dypbassen når stortromma tråkker til, har<br />
du knapt hørt like overbevisende på andre høyttalere.<br />
Jeg har det i hvert fall ikke. Jeg har<br />
ALDRI tidligere hørt en høyttaler som så livaktig<br />
kan gjengi korte impulser, knakk, cymbaler, triangler<br />
(med vidunderlig utklinging!) pauker,<br />
piano (husk at dette i utgangspunktet er et perkusjonsinstrument)<br />
og alt annet som eksplosivt<br />
ekspanderer fra total stillhet til skarpe eksplosjoner<br />
uten å farges av medfølgende støy eller<br />
annen forvrengning. Når du endelig hører dette<br />
overbevisende korrekt, VET du øyeblikkelig at<br />
dette er noe eksepsjonelt.<br />
Klarer høyttaleren også å gjengi applaus på<br />
en overbevisende måte; slik at det ikke som ofte<br />
ellers låter som erter som slippes ned på en bølgeblikkplate,<br />
så vet du at også du har grunn til<br />
å juble! Respons D gjengir all applaus jeg har<br />
klart å finne på mine plater med en blanding av<br />
30<br />
3/2007<br />
samtidig varme fra salen, den hardmyke opplevelsen<br />
av den organiske klangen av håndflater i<br />
omfavnelser sammen med den uhyre krispe,<br />
men slett ikke overdrevne høyfrekvenslyden av<br />
førsteimpulsen. Komplekst som fy og nesten<br />
umulig å gjengi korrekt. Men ikke for denne<br />
håndlagde høyttaleren fra Gøteborgområdet..<br />
Stemmer<br />
Den andre lakkmustesten for å "avsløre" en<br />
høyttaler, er selvfølgelig å evaluere stemmegjengivelser.<br />
Tidligere Respons’er var fenomenalt<br />
bra på dette, men i etterkant må jeg innrømme<br />
at det kanskje ble litt teateransikter med mye<br />
brun sminke og farveriktige lamper. Alle stem-<br />
På den nye Respons Grand<br />
D er stemmene mye mer<br />
nyansert, som på et bilde<br />
hvor huden gjengis med et<br />
mer naturlig, men også<br />
mer komplekst fargespekter<br />
som forandres ettersom<br />
lys, skygge og fargetemperatur<br />
fra ulike lyskilder<br />
påvirker det visuelle<br />
inntrykket.<br />
mer låt derfor behagelig og organisk, men med<br />
en litt for varm "kropp" og en tanke unyansert i<br />
forhold til "virkeligheten". Likevel opplevde jeg<br />
dette som råbra i forhold til mange konkurrenters<br />
kalde og harde stemmekvaliteter.<br />
På den nye Respons Grand D er stemmene<br />
mye mer nyansert, som på et bilde hvor huden<br />
gjengis med et mer naturlig, men også mer<br />
komplekst fargespekter som forandres ettersom<br />
lys, skygge og fargetemperatur fra ulike lyskilder<br />
påvirker det visuelle inntrykket. Men dermed<br />
slutt på metaforer: Heldigvis er det fremdeles<br />
nok kropp og varme i stemmekvaliteten til å gi<br />
en organisk naturlighet, selv om stemmene er<br />
bedre differensiert og enda bedre oppløst.<br />
Er det så ingenting å kritisere bortsett fra en<br />
litt for feit dypbass som vi slett ikke utelukker<br />
simpelthen skyldes rommet? Nøyaktig der vi får<br />
litt for mye drønn. En "normal" høyttaler som<br />
ikke makter å gå like dypt vil ikke ha noe problem.<br />
På den annen side er 15 tommeren til<br />
B&W 801 noe strammere her nede. Men skyldes<br />
ikke det utrolig nok at den ikke går fullt så<br />
dypt?<br />
Det andre "problemet" er at litt "røffe" og<br />
upolerte opptak ikke har noe å gjemme seg bak<br />
med den betydelige dynamiske kontrasten og<br />
impulsvilligheten til Respons Grand D. Typiske<br />
forvregningsfenomener med litt antydning til<br />
stålstrenger og hardhet på grunn av overstyring<br />
på særlig eldre analogopptak- og ikke minst<br />
avslørende digtalfenomener som låter tungmetall<br />
av andre årsaker-blir tydeligere med<br />
Respons D enn med "snillere" høyttalare.<br />
Likevel oppleves dette knapt som noe stort problem<br />
da hjernen- i hvert fall min- automatisk<br />
sorterer ut denne forvregningen på samme<br />
måte som platespillerens peisknitring på en god<br />
avtaster heller ikke i særlig grad blander seg<br />
med gleden av musikken.<br />
Foreløpig sammendrag<br />
Vi har altså å gjøre med en høyttaler som takler<br />
transienter og andre dynamiske kontraster bedre<br />
enn noen andre vi har hørt i stua, som har en<br />
jevn og et meget bredbåndet frekvensgang med<br />
bare et mindre interaksjonsproblem med rommet<br />
under 30 Hz, som er fremragende på naturlige<br />
stemmer og gjengir applaus og piano overbevisende<br />
flott. Og som har et sylskarpt fokus<br />
på artistene som er godt i overkant av hva jeg<br />
har opplevd i omtrent samme høyttalereoppstilling<br />
tidligere. Og forbausende nok med særdeles<br />
god fantomgjengivelse av artister i sentrum, og<br />
også ellers med usedvanlig jevn spredning<br />
mellom høyttalerne uten det sedvanlige hullet i<br />
midten. Men også med et bredt lydpanorama<br />
langt utover høyttalerplasseringen på mange<br />
opptak. Og med fremragende dybdeperspektiv<br />
og altså enestående fokusering.<br />
I det hele er det mer differensiering mellom<br />
ulike opptak enn vanlig; men entydig til det<br />
bedre selv om man ikke må overdrive disse forskjellene.<br />
Alt dette er lakkmustesten som hurtig<br />
skiller gode og mindre gode høyttalere. Og<br />
Grand D har så lang bestått med bravur! På<br />
tide å spille seg gjennom standardreportoiret,<br />
kanskje?<br />
Jeg velger også å la det sedvanlige testpanelet<br />
i <strong>Fidelity</strong> være med på å evaluere høyttaleren<br />
ved gjennomspilling av noen av de mest brukte<br />
kuttene fra tidligere tester:<br />
Musikalsk altetende<br />
Vi startet med en trommsolo av Marilyn Mazur<br />
på den etterhvert mye omtalte Dali demostrasjonsplaten<br />
som avslører alle forsøk på kompre-
32 3/2007<br />
sjon i hele frekvensområdet, og samtidig eventuelt<br />
manglende nivå i topp og bunn. Her skal<br />
det smelle med enorm dynamikk. Sammen med<br />
muntre heiarop og applaus fra publikum, noe<br />
som må låte mykere og mer organisk enn det<br />
eksploderende knakket av stikker mot trommekanten.<br />
De fleste av oss vil lett høre om dette er<br />
tilnærmet naturlig gjengivelse, noe ekstremt få<br />
anlegg kan fikse på realistisk lydnivå med enorme<br />
dynamiske kontraster både i dypbass, superdiskant<br />
og hele mellomtonen- ofte samtidig!<br />
Dette er etter min mening selve bravournummeret<br />
for Respons Grand D. Hadde jeg fått noen<br />
sekunder med et eksempel på brukbar stemmegjengivelse<br />
som en bekreftelse, kunne jeg vært<br />
klar til å dra kortet...<br />
Og glimrende stemmegjengivelser får jeg i en<br />
Culshaw-produsert Wagner-opera med bl.a<br />
Kirsten Flagstad tatt opp i slutten av 50 åra<br />
med null teknisk fiduseri, men med en klangbalanse<br />
som MÅ ha tilstrekkelig mellomtone,<br />
"kropp", for at stemmene skal lyde naturlig. Nå<br />
gikk det ikke helt uventet helt strålende, her er<br />
absolutt nok resonanskropp, ikke bare syngende<br />
hoder, samtidig som det ikke er antydning til<br />
"pudding" eller kamuflerende dissefett som selgere<br />
av mindre stramme høyttalere ville kalle<br />
"musikalske".<br />
Enda en eldre innspilling, denne gang et liveopptak<br />
fra BBC, gir oss den vanskelige orkesterklangen<br />
med Beethoven Egmont-ouverture i<br />
et stort, naturlig lokale med appllaus, hosting<br />
og alt det andre som skaper en realisme som<br />
fikk flere av testpanelet til å undres på hvorfor<br />
ikke alle klassiske plater lages like innlevende.<br />
Igjen null juks, ingen spotmikrofoner men lyden<br />
av diskret plasserte mikrofoner på rimelig god<br />
avstand. Dette er en type lydopptak som kan<br />
låte veldig "kjedelig" på rimelige anlegg, men<br />
som oppleves fantastisk ekte og naturtro med<br />
virkelig godt utstyr...<br />
Bo Stief i åpningen av High-<strong>Fidelity</strong> referanseplate<br />
nr. 43, har vi hørt mange ganger før.<br />
Gitarsoloen i åpningen er ekstremt dynamisk<br />
krevende samtidig som her må være både nok<br />
krisphet, men samtidig med tilstrekkelig<br />
"kropp" for ikke å bli for spisst og hardt. Den<br />
påfølgende dypbassen ble imidlertid i heftigste<br />
laget, og heller ikke stram nok etter vårt ønske.<br />
Samtdig påviste dette kuttet at Responsen med<br />
sin 10 tommer og store, solide bassrefleks kammer<br />
gikk dypere enn 15 tommeren med et relativt<br />
sett mindre kabinett på B&W 801! Men<br />
akkurat det var altså tilsynelatende et problem<br />
Salmesang med Ole Paus inkludert saksofonsolo<br />
og kor tatt opp i en steinkirke blir typisk<br />
enten litt for "hard" på korstemmene, eller litt<br />
for snill eller dempet i stemmetransientene. Det<br />
beste vi har hørt med denne vanskelige plata<br />
med mye motstridende tekniske kvaliteter, er<br />
med B&W og den halv million kroner dyre Teacriggen<br />
i nr. 22. Den opplagt litt skarpere lydkvaliteten<br />
i vår nåværende referanserigg fra EMM<br />
Lab, ble likevel godt hjulpet av den noe mer<br />
lineære mellomtonen hos Respons som gir en<br />
smule mer varme rundt 500-1000 Hz, og litt<br />
mindre "ståpå" ved 2-3 Khz i forhold til B&W.
Stramheten og mangel på litt ekstra fedme i<br />
grunntoneområdet, ga en utrolig opplevelse av<br />
akustikken i steinkirken som også blåste ut alle<br />
veggene rundt referansanlegget.<br />
Ytterligere 2 spor med kvinnelige pop/jazz<br />
artister i helt ulike naturlig akustiske miljøer<br />
avsluttet seansen. Det ene opptaket er med et<br />
tilhørende lystklingende elektrisk piano og et<br />
typisk litt skingrende Shure solistmikrofon opptak<br />
i et enormt konsertlokale. Det andre har en<br />
tett og varm lyd fra en mindre nattklubb. Begge<br />
er krevende simpelthen ved at klangbalansen<br />
ikke tåler ytterligere karikering, og begge opptakene<br />
låt bedre enn vi tidligere har hørt dem;<br />
som om begge fra hver sin side blir dratt på tørt<br />
land av den "naturlige" klangbalansen på<br />
Respons.<br />
Hva sier så testpanelet generelt om Respons<br />
Grand D etter denne krevende omgangen?<br />
Konklusjon<br />
Både undertegnede og hele redaksjonstaben i<br />
<strong>Fidelity</strong> er samstemte i at den nye Respons<br />
Grand Dimension er den beste høyttaleren vi<br />
har hørt i forhold til viktige parametre som<br />
dynamikk, ro og orden, presis holografi og<br />
fokus; og et særdeles veloppløst lydbilde med<br />
uvanlig jevn og bred frekvensgang. I forhold til<br />
vår egen referanse, B&W 801, er det selvfølgelig<br />
ikke all verden som skiller . Desto bedre høyttalerene<br />
blir, desto mer vil de heldigvis likne på<br />
hverandre, selv om man kan ha ulike preferanser<br />
og musikksmak.<br />
Men den fysisk større referansen med sin 15<br />
tommer kan spille LITT høyere og med en<br />
smule mer "slam" i festbassen. Men Responsen<br />
går hørbart dypere uten nivåtap selv om vi<br />
under 30 Hz fikk litt pløsete lyd i møte med<br />
romresonnanser i dette området.<br />
I det mer normale bassområdet kan den 10<br />
tommer store ScanSpeak, med relativt sett et<br />
Reidar Persson<br />
med Gran D´s lillebror.<br />
Testpanelet:<br />
Anders Rosness:<br />
Her er en sammenheng og sømløshet i lydbildet<br />
med null farging og kullsort bakgrunn<br />
som er enestående. Lyden er også klar som et<br />
åpent vindu mot artistene. Utrolig naturlig<br />
klang samtidig som den holografiske lyden<br />
kan være både majestetisk og lekende luftig<br />
og lett. Og så rent, så rent...<br />
Håkon Rognlien:<br />
Aldeles fenomenal oppløsning og klangstruktur<br />
og betydelig kjappere i mellomtonen enn<br />
forrige modell. Mellomtonen er noe av det<br />
beste jeg noensinne har hørt. Alt er fritt og<br />
lettflytende med et åpent og luftig lydbilde,<br />
men også stramt samtidig som lyden er varm<br />
og deilig; motsetninger som her forenes. Men<br />
dypbassen – og vi snakker om dyyyyyp basssynes<br />
jeg mangler litt stramhet.<br />
Jan Myrvold:<br />
En helt fenomenal høyttaler som jekker ut det<br />
meste på vesentlige punkter.Men selv om<br />
smekket fra dypbassen er stort sett glimrende,<br />
så husker jeg B&W 801D som enda<br />
tøffere samtidig som jeg erindrer mye av<br />
større og mer optimalt kabinett, boltre seg med<br />
en utmerket stram og tett grunntonegjengivelse<br />
med superb dynamisk kontrast. Respons har<br />
også en noe mer lineær og ufarvet mellomtone<br />
(350-3500Hz) med bedre fokus og presisjon. Vi<br />
har knapt hørt det bedre i dette viktige området<br />
på noen høyttaler, uansett pris. Og diamantdomen<br />
til B&W får absolutt konkurranse oppover!<br />
Men begge er simpelthen glimrende i hele sitt<br />
arbeidsområde, inkludert nederst i diskantområ-<br />
mellomtonen som "glattere" på denne. Men<br />
lures jeg av at Responsen har enda tøffere<br />
dynamikk og dermed har noe mer snert i<br />
transienttoppene? Uansett er messingklangen<br />
med rasp og det hele uovertruffen på<br />
Respons Grand D og hele lydbildet er fantastisk<br />
åpent og med særdeles bra holografisk<br />
presisjon både i bredde og dybde. Og for en<br />
snert og fart og samtidig enestående ro i lydbildet!<br />
Vidar Mørch:<br />
Har en fantastisk dyp bass i forhold til en<br />
sølle 10 tommer, men litt ullen helt nederst?<br />
Forøvrig rå dynamikk, dønn solid lyd med<br />
homogenitet og sammenheng hele veien,<br />
kjempestort lydbilde og superdetaljert med<br />
stoisk ro og oversikt.<br />
Rolf Inge Danielsen:<br />
Førsteinntrykket var at dette er en klangmessig<br />
litt mørkere høyttaler enn vår velkjente<br />
B&W 801D, men den låt uansett veldig<br />
"ekte" med stor og mektig lyd. Skiller forbausende<br />
bra på ulike opptak...<br />
det ved overgangen til mellomtone hvor det<br />
ofte jukses litt med redusert nivå for å unngå<br />
lett hørbar forvregning.<br />
Det er oppsiktvekkende at en enkelt entusiast<br />
kan makte å ta opp konkurransen med de store<br />
produsentene med sine professorer og andre<br />
hvitfrakker. Nå er det vel egentlig lite "nytt" i<br />
denne fornuftige pyramidemodellen fra Reidar<br />
Persson som han har finslipt til dagens<br />
Dimension modell. Men om her ikke er mye nytt<br />
i konstruksjonen, er her benyttet de beste råvarer<br />
som er å oppdrive på denne kloden. Og hver<br />
enkelt høyttaler er fintrimmet i dagevis av konstruktøren<br />
for å minimalisere de uavvendelige<br />
problemer med produksjonstoleranser på elementer<br />
og komponenenter, selv fra ScanSpeak<br />
og Dual Gate. Hvert eneste delefilter er derfor<br />
skreddersydd til akkurat de elementer som sitter<br />
i din høyttaler. Ingen andre gjør akkurat dette,<br />
hvert fall ikke i dette prisleiet som i første<br />
omgang kan virke noe heftig, men etterhvert<br />
som vi lytter oppleves særdeles moderat.<br />
Problemet for kjøperen kan vel heller bli at<br />
høyttaleren kan bli vanskelig å få tak i da Reidar<br />
Persson også i fremtiden egenhendig vil gjøre<br />
alle kritiske justeringer på sitt flaggskip Respons<br />
Grand Dimension. Og da klarer han ikke å<br />
levere mer enn et par i uka! Og det er bare<br />
omlag 45 arbeidsuker i året...<br />
Pris: kr. 129.000<br />
Forhandlere: Audiofil, Andervik<br />
Audio og Stord Lydteknikk<br />
3/2007<br />
33
Blant musikkelskere, hi-fi entusiaster og journalister er det Burmester som fremkaller det største<br />
smilet. Respektert og beundret av konkurrentene – elsket av oss som er glad i musikk. Unik<br />
musikalitet, tidløst design og kompromissløs kvalitet, er innebygd i alle Burmesters produkter.<br />
Eiergleden får du på kjøpet! Har du ønske om oppgradering til Burmester, vil Oslo Hi-Fi Center<br />
i en begrenset periode tilby unike innbytteavtaler.
LANDETS LEDENDE<br />
SPESIALFORRETNING!<br />
Dronning Maudsgt. 1-3. 0250 Oslo, Tlf: 22 01 04 30, Fax: 22 01 04 31, www.oslohificenter.no<br />
Åpningstider: Mandag-Tirsdag 11:00 - 18:00, Onsdag-Fredag 10.00 - 18.00, Lørdag 10.00 - 16.00<br />
WWW.OSLOHIFICENTER.NO
Verdensnyhet: Audio Note P4 Balanced mono rør effektforsterker:<br />
Qvortrups krutt<br />
Med Audio Note P4 Balanced har Qvortrup funnet<br />
en ny og kortere vei mot lydmessig perfeksjon.<br />
Har Qvortrup nok en gang funnet opp kruttet?<br />
Smeller som aldri før gjør det i hvertfall!<br />
av Jan Myrvold<br />
36 3/2007
De av våre lesere som har fulgt oss siden<br />
Audio-æraen oppfatter neppe Audio<br />
Note og Peter Qvortrup som noen<br />
ukjente navn. Dansken med tilhold i<br />
Sussex, England, og mange av hans produkter<br />
er selvsagt behørig omtalt og portrettert i våre<br />
spalter. Kollega Rognlien har jo i en årrekke<br />
vært spesielt begeistret for Quortrups lyd- og<br />
konstruksjonsfilosofi. Så er da også disse testobjektene<br />
i selvsamme Rognliens private eie!<br />
I og med at Håkon Rognlien nå har gjort seg<br />
til lisensiert og offentlig registrert lydgauker i<br />
hjemkommunen Asker er han selvsagt for inhabil<br />
å regne når det kommer til å uttrykke seg<br />
objektivt eller subjektivt om hi-fi-utstyr fra eget<br />
varesortiment, i en publikasjon som <strong>Fidelity</strong>. Jeg<br />
har dog kunnet registrere at ikke absolutt alle<br />
av Rognliens geskjeftsmessige rivaler er av<br />
samme oppfatning om den slags prosesser.<br />
Noen vil sikkert likevel mistenke undertegnede<br />
for å være inhabil når jeg nå faktisk som førstemann<br />
på verdensbasis<br />
skal vurdere dette<br />
Petter Qvortrup.<br />
enormt spennende produktet,<br />
all den tid<br />
Rognlien fortsatt har tilknytning<br />
til <strong>bladet</strong> i form<br />
av sine musikkanmeldelser.<br />
Alle kan ta det<br />
helt med ro. Jeg har<br />
nemlig fortsatt ikke<br />
glemt at den den gang<br />
unge Rognlien ved en<br />
heldig og sjelden anledning<br />
detroniserte meg fra<br />
den lokale hopptronen<br />
og henviste meg til nest<br />
øverste trinn på seierspallen<br />
under de årlige<br />
skileker. Den mannen vil<br />
derfor aldri få noe gratis av meg!<br />
Ombygd klassiker<br />
Disse 300B-baserte monoforsterkerne er i<br />
utgangspunktet Rognliens "gamle" referanseforsterkere<br />
som i følge konstruktøren nå har<br />
gjennomgått en omfattende ombygning. Etter<br />
hva jeg vet har han og kollegaen Andy Grove<br />
jobbet sammenhengende i mer en to år med<br />
denne modellen. Noen forandringer er i alle fall<br />
synlig på forsterkerens utside. De store og<br />
blanksvarte frontplatene er byttet ut med mer<br />
moteriktig og muligens litt mer diskrete mattgrå<br />
aluminiumsplater. Om dette høyner eller senker<br />
WAF tør jeg ikke uttale meg om, men personlig<br />
likte jeg det forrige eksteriøret langt bedre. En<br />
effektforsterker symboliserer for meg noe utpreget<br />
maskulint, og finner derfor svart som en<br />
adekvat farge på hjemmeelektronikken. I min<br />
stue vil det garantert aldri herske noen form for<br />
apartheid, heller ikke hva interiør og løsøre<br />
angår.<br />
På kabinettets bakside finner vi også en synlig<br />
forandring. Det er fortsatt bare en inngansterminal,<br />
men den er nå balansert og tar imot<br />
XLR-terminerte kabler. Den nye modellen heter<br />
jo som nevnt P4 Balanced. Hvorvidt signalet<br />
videreføres balansert hele veien frem til utgangen<br />
er jeg usikker på. Det har i skrivende stund<br />
ikke lykkes å få konstruktøren til å røpe altfor<br />
meget om det tekniske. Det eneste jeg har å<br />
lene meg til er følgende e-postmelding, oversatt<br />
fra Quortrups engelsk:<br />
"I utgangspunktet er konfigurasjonen den<br />
samme som hos GAKU-ON, men som driverrør<br />
benyttes i stedet for en stor direktevarmet triode<br />
et 5687 rør, som er en liten signaltriode med<br />
høyere gain. Kretsen er i seg selv så enkel som<br />
en krets kan konstrueres med to gain-trinn.<br />
Enkelt fortalt passerer signalet kun et par motstander,<br />
tre stk transformatorer og to høyst lineære<br />
gaintrinn. Kretsen er å anse som den<br />
"endelige løsning" for effektforsterkning hva<br />
enkelhet angår, og av den grunn fri for farging<br />
og signaltilsmussing. Derfor låter de komplett<br />
forskjellig fra alt annet!" Sitat slutt. Skal vi altså<br />
trekke den konklusjon at Qvortrup har funnet<br />
opp kruttet - igjen?<br />
Nøyaktig hvor meget innmaten i disse nye P4<br />
avviker fra forrige utgave vet jeg dessverre ikke<br />
altfor meget om, annet enn at det fortsatt dreier<br />
seg om 300B som effektrør. Rørene er selvsagt<br />
nøye utvalgt og behørig testet av Qvortrup selv<br />
hos fabrikanten. De kommer ikke fra Western<br />
Electric, men konstruktøren bedyrer at kvaliteten<br />
og verdiene kommer så tett på selve dronningrøret<br />
som overhode mulig. Ellers er driverrøret<br />
et amerikanskprodusert standard 5687 fra<br />
Philips/ECG. Qvortrup mener det er fullt mulig å<br />
finne bedre rør fra produsenter som Tungsol,<br />
Raytheon eller RTF. Det er i tilfelle et kostnadsspørsmål,<br />
og dessuten vet vi vel at mannen<br />
gjerne sparer de absolutte godsakene til de<br />
aller, aller mest kompromissløse produktene<br />
sine, som f.eks GAKU-On og ONGAKU. I strømforsyningen<br />
finner vi et 6X5 fra samme produsent<br />
og et 5U4G fra russiske Reflector. Jeg vet<br />
også at Qvortrup har jobbet spesielt lenge og<br />
som alltid svært nøye med å modifisere og finjustere<br />
utgangstrafoene, som jo er helt avgjørende<br />
for hvor godt en rørforsterker kan drive<br />
en høyttaler ved lav impedans. For den mannen<br />
er kun det beste godt nok, og han stoler kun på<br />
egne ører og erfaringer når de endelige valg må<br />
fattes. Qvortrup og hans medsammensvorne er<br />
3/2007<br />
37
for eksempel helt klare på at sølv er materialet<br />
å foretrekke, både når det gjelder trafoviklinger<br />
og signalføring generelt. Firmaet utvikler og<br />
produserer selvsagt også sine egne kondensatorer<br />
hvor man er like nøye med materialvalgene.<br />
Ingen modeller av noen art fra Audio Notes mer<br />
enn rikholdige produktspekter finner veien ut av<br />
produksjonslokalene før Peter selv er helt fornøyd<br />
og sikker på at de valgte løsninger fungerer<br />
optimalt ut fra forutsetningene. I denne konstruksjonens<br />
tilfelle har altså de to rutinerte herrene<br />
på den engelske sydkyst brukt mer enn to<br />
år og all sin erfaring på å finne et resultat de<br />
fullt og helt står inne for. Etter hva jeg har hørt<br />
er vel nettopp Grove en av de best betalte konstruktørene<br />
innen europeisk hi-fi-industri, noe<br />
som kanskje forklarer litt av årsaken til at Audio<br />
Note P4 nå koster temmelig nøyaktig det dobbelte<br />
av hva forløperen gjorde!<br />
Verdensnyhet<br />
Vi har altså her med en skikkelig ferskvare å<br />
gjøre, så fersk at noe info om AN P4 Balanced<br />
ennå ikke er å finne på selskapets nettsider. Jeg<br />
tror uansett det ikke er noen grunn til bekymring.<br />
Som med firmaets øvrige produkter later<br />
det håndverkmessige til å være av høy klasse,<br />
38 3/2007<br />
med en ryddig og oversiktlig konstruksjonsmessig<br />
layout og topografi. P4 har velvoksne dimensjoner,<br />
og er hver for seg en god del større en<br />
min Conrad-Johnson Premier 140. Derfor blir<br />
jeg en smule overrumplet av den i forhold relativt<br />
lave vekten. Kabinettet virker likevel solid<br />
og rigid i sammenføyingene.<br />
Solide og letthåndterlige utgangsterminaler –<br />
forøvrig med valgfritt uttak for 4 eller 8 ohm –<br />
understreker ytterligere inntrykket av god byggeskikk.<br />
Baksiden huser ellers nettbrønn og<br />
nettbryter, begge plassert langt oppe på kabinettet<br />
og dermed lett tilgjengelig for den lykkelige<br />
eier. Det hele hviler på solide dempeføtter.<br />
Peter Qvortrup har så vidt jeg husker tidligere<br />
gitt uttrykk for at han i utgangspunktet lager<br />
sine mest ekstreme og kompromissløse konstruksjoner<br />
mest for eget personlig bruk.<br />
Mannen søker i det hele tatt perfeksjon i hele<br />
sitt virke. Samtidig ønsker han å overføre så mye<br />
de økonomiske betingelsene tillater av denne<br />
perfeksjonen til sine kommersielle produkter.<br />
Forventninger<br />
Det er med skyhøye forventninger man spenner<br />
Audio Note P4 Balanced opp foran sine Tannoy<br />
Glenair, som med sine kraftige magneter og<br />
patenterte dual/concentric konfigurasjon burde<br />
være en svært så overkommelig oppgave. De<br />
imponerende tartanerne med sine fryktinngytende<br />
15" bass-elementer må sies å være en<br />
moderat last med sin svært jevne impedanskurve,<br />
nominelt oppgitt til 8 ohm, samt en energiomsetning<br />
på 95dB for første Watt inn. Med<br />
Electrocompaniet EMC1 24bit/192kHz og<br />
Conrad-Johnson CT6 i motsatt ende av lenken,<br />
burde mulighetene for dynamikkproduksjon<br />
absolutt være til stede. I ettertid innrømmer jeg<br />
uten altfor stor grad av objektiv argumentasjon<br />
at kriteriene for utstedelse av nabovarsel trolig<br />
var tilstede. Jeg har ved flere anledninger hørt<br />
forrige modellutgave i single ended versjon<br />
hjemme i Håkons private oppsett, og hadde en<br />
viss forutinntatt og absolutt positivt innstilt<br />
holdning til hva disse forsterkerne dreier seg<br />
om. For å si det slik; jeg fant intet plausibelt<br />
grunnlag å tufte bekymringer på. Jeg kunne helt<br />
klart levd lykkelig med forrige utgave av disse<br />
forsterkerne også, men mitt valg falt til slutt<br />
altså på Conrad-Johnson Premier 140. To i<br />
utgangspunktet ganske så forskjellige konstruksjoner,<br />
men samtidig ikke så ulike i spillestilen<br />
som man kanskje skulle tro. Forrige utgave av<br />
Audio Note P4 befant seg i et prisleie rett under
Premier 140, men har nå, som nevnt, fått prisen<br />
omtrent doblet.<br />
Spenning<br />
Spenning er viktig når det gjelder elektronikk.<br />
Jeg våger påstanden om at det alltid følger mer<br />
spenning med rørbaserte forsterkere enn med<br />
transistorbaserte. Da mener jeg ikke nødvendigvis<br />
i fysisk/teknisk forstand, men mer på det<br />
mentale plan. Derfor er alltid øyeblikket med<br />
første gangs innlemmelse av et nytt rørprodukt i<br />
kjeden ulidelig nervepirrende, spesielt ved samtidig<br />
bruk av høyeffektive høyttalere. Vil det<br />
brumme, sprake, suse, dure eller på annen måte<br />
initiere krampetrekninger i lyttenerven?<br />
Heldigvis et stadig sjeldnere fenomen med<br />
dagens kvalitetsnivå på komponenter og byggekvalitet,<br />
men den konsekvente og dedikerte<br />
eier av en rørforsterker som aldri har opplevd<br />
plutselige eller temporære urotilstander av noe<br />
slag, er sannsynligvis enten alvorlig hørselssvekket<br />
eller i beste fall velsignet med misunnelsesverdige<br />
evner innen fortrengningens edle kunst<br />
Likevel finnes fortsatt mange pasjonerte musikkelskere<br />
som aldri vil bære en transistorbasert<br />
forsterker inn i eget hjem. Noen som sa at<br />
romantikken er død?<br />
Skrapesyke<br />
Følgelig var forventningene spent til bristepunktet<br />
da gløden endelig fant veien til de magiske<br />
glasskolbene som lyser opp med et tydelig og<br />
vakkert blåskjær under kabinettdekselet. Det ble<br />
raskt konstatert at alt lå til rette for nye hyggestunder.<br />
Trafoene produserer overhode ingen<br />
form for støy, heller ikke mekanisk. Dørgende<br />
stille, kun et svakt sus kan høres over høyttalerne<br />
når du legger ørene nærme inntil elementene.<br />
Så er det bare å la forsterkerne få spille i<br />
fred og ro en times tid før man går mer målbevisst<br />
til verks. Som stort sett alle andre forsterkere<br />
trenger P4 Balanced en del tid på å finne<br />
riktig arbeidstemperatur. Kritisk lytting er derfor<br />
lite vits før du spilt unna den første cd’en.<br />
Beregn gjerne litt tid til å justere høyttalernes<br />
plassering også når du putter en ny komponent<br />
inn i elektronikkjeden. For undertegnede tar det<br />
gjerne noen dager før alt sitter som det skal. Så<br />
også denne gang. Men til min store tilfredsstillelse<br />
støtte jeg aldri på noen tekniske problemer,<br />
direkte frustrasjoner under tilspillingsfasen<br />
denne gang. Eller - vent litt. Der er den igjen,<br />
den skrapende lyden langt der inne! Nei, det er<br />
visst bare Rognlien som står på utsiden og skraper<br />
i døren for å få tilbake forsterkerne sine!<br />
Helt annerledes<br />
Audio Note P4 Balanced virker helt klart snillere<br />
på inngangen enn min vante Premier 140, men<br />
med hjelp av fjernkontrollen økes nivået i takt<br />
med de kontante klikkene fra releene i CT6’<br />
avanserte volumkontroll. Men jeg trenger ikke å<br />
skru musikken særlig høyt for å høre betydelige<br />
forskjeller fra forrige utgave av P4, og alle andre<br />
rørforsterkere jeg har hørt for den saks skyld!<br />
Det ser faktisk ut til at Qvortrups kan ha rett<br />
når han i sin relativt kortfattede tekniske opp-<br />
40 3/2007<br />
summering hevder at dette låter ulikt alt annet.<br />
Først og fremst er det påfallende hvor stramt<br />
og kontrollert musikken blir gjengitt, og det<br />
over hele frekvensskalaen. Ikke bare sammenlignet<br />
med den tidligere utgaven, for når John<br />
Campbell slipper løs i fri dressur med albumet<br />
"No Mercy" , eller Grofé´s orkesterverk<br />
"Niagara Falls" flommer ut av høyttalerne kan<br />
selv ikke min transistorbaserte Dynamic<br />
Precision A1b fremtvinge samme grad av stramhet<br />
i nedre mellomtone/øvre bassområde i et<br />
par lett forfjamsede Glenair. Den danskættede<br />
briten nekter å slippe grepet, og vi snakker fortsatt<br />
om rundt15W utgangseffekt!<br />
P4 spiller svært harmonisk og sammenhengende<br />
fra fløy til fløy med en naturlig uanstrengthet.<br />
Artikulasjon og definisjon er generelt veldig<br />
god, og bassen er uvanlig tørr og ren til rørforsterker<br />
å være. Heller ikke toppen virker særlig<br />
avrundet, og lyse metallslag som på triangler og<br />
cymbaler klinger rent, tørt og luftig, med en<br />
nærmest tidligere uhørt naturlighet. Klangen er<br />
nok ikke like saftig som hos CJ Premier 140<br />
hele veien, og Bobo Stensons flygel fra ECMinnspillinger<br />
i Jan Erik Kongshaugs sagnomsuste<br />
Rainbow Studio her i Oslo virker en anelse mattere<br />
i utklingingsfasen. Ikke dermed sagt at det<br />
låter feil. Jeg syns egentlig spillestilen på enkelte<br />
områder minner en hel del om en god klasse Dforsterker.<br />
Kanskje først og fremst for den fantastisk<br />
gode oppløsningen, de lynhurtige transientene<br />
og den kullsvarte stillheten mellom disse<br />
Alle instrumenter stemmer blir tydelig definert,<br />
og har på en måte en meget tydelig kontur, som<br />
gjør det enkelt å skille de fra hverandre. Lag på<br />
lag.<br />
Men der hvor klasse D dessverre litt for ofte<br />
mangler slagstyrke og substans i nedre mellomtone,<br />
imponerer Audio Note P4 Balanced med<br />
en solide punch rett i lytterens Solar Plexus. Når<br />
oppløsning og gjennomsiktighet blir så høy som<br />
den er med P4, er det også mange forsterkere<br />
som mister litt av det organiske i gjengivelse av<br />
menneskestemmer og akustiske instrumenter,<br />
men med P4 blir en runde med Jan Garbarek<br />
og The Hilliard Ensemble nesten toleranseutviklende,<br />
og man ønsker bare at musikken aldri<br />
tar slutt. Riktig gjettet - forbruket av stearinlys<br />
ble uvanlig høyt de ukene Audio Note var på<br />
besøk.<br />
Allrounder<br />
Jeg forventer av en god forsterker at den skal<br />
kunne gjengi alle musikksjangere med godt<br />
resultat. Det gjør så absolutt Audio Note P4<br />
Balanced også. Det er nesten som den justerer<br />
seg etter hva man spiller, og takler alt fra<br />
Motorhead til Mozart på strak arm. Putter du en<br />
plate med rytmisk musikk i spilleren, briljerer P4<br />
med utsøkt dynamikk og stålkontroll. Er det mer<br />
stillferdige verker avsløres alle mikrodetaljer<br />
uten at det blir for fragmentert eller sterilt. Etter<br />
mitt syn har Peter Qvortrups denne gang funnet<br />
nøkkelen til hvordan du kan få en rørforsterker<br />
til å spille med tilnærmet samme grad av<br />
stramhet og disiplin som noen av de aller beste<br />
transistorbaserte løsninger, samtidig som alt -<br />
og da mener jeg alt - av den klassiske magien<br />
fra en velkonstruert rørforsterker er til stede!<br />
Helt perfekt?<br />
Til tross for at jeg finner Audio Note P4<br />
Balanced som noe av det mest perfekte jeg<br />
noen gang har hørt av forsterkere, sitter jeg<br />
også igjen med noen spørsmål. Først og fremst<br />
skulle jeg gjerne hatt anledning til å prøve den<br />
sammen med flere høyttalere. Vi snakker tross<br />
alt om en rørforsterker med begrensede effektreserver.<br />
Ett eller annet sted vil vel også disse<br />
karene bli innhentet av de fysiske lover. Men de<br />
som seriøst vurderer å kjøpe forsterkere i denne<br />
priskategorien vet forhåpentligvis samtidig hva<br />
de bør brukes sammen med.<br />
Jeg tar det heller ikke for gitt at absolutt alle<br />
vil falle for denne forsterkeren, selv om den på<br />
mange områder kombinerer det beste fra to<br />
verdener. Selv setter jeg umåtelig stor pris på<br />
den litt saftigere og glansfylte klangen min<br />
egen Conrad-Johnson Premier 140 har. Her<br />
finner jeg Audio Note P4 Balanced litt mer<br />
reservert, men dette har selvsagt litt med matching<br />
å gjøre også. CJ virker i det hele tatt litt<br />
mer ledig og løssluppen i spillestilen, men P4<br />
utligner på mange måter med fremragende<br />
dynamikk og kontroll. Det blir til syvende og sist<br />
personlige preferanser når vi opererer med produkter<br />
i disse prisklassene. Jeg vil dog sterkt<br />
anbefale alle musikkelskere som er på jakt etter<br />
audiofil perfeksjon om ikke å overse Audio Note<br />
P4 Balanced. den kan meget vel være det du<br />
har lett etter men til nå ikke funnet.<br />
Før du løper ned til nærmeste Audio Note<br />
forhandler og eplekjekt vifter med plastkortet,<br />
bør du forsikre deg om at du faktisk har en<br />
positiv balanse tilsvarende hva en nyutdannet<br />
hjelpepleier tjener i løpet av et halvt år. Brutto.<br />
Men sammenlignet med hva du må betale for<br />
samme forsterker i dens opprinnelsesland er<br />
dette faktisk billig. Det var det jeg visste - et<br />
godt kjøp!<br />
Importør: Audiocompaniet, Oslo<br />
Pris i Norge: NOK 120 000,- pr par<br />
Pris i UK: £ 12 590.- pr par<br />
Offisielle tekniske spesifikasjoner<br />
ikke tilgjengelig
Electrocompaniet Prelude PI 2:<br />
En ny forsterkerserie fra Electrocompaniet<br />
er en begivenhet for hi-fi Norge. På<br />
mange måter skal den føre arven fra<br />
Tandberg og "gamle" Electrocompaniet<br />
videre – produkter som gjorde furore på verdensmarkedet<br />
– og satte Norge på hi-fi kartet<br />
over hele verden. Prelude er dessuten tenkt som<br />
et budsjettalternativ – hi-fi for alle. Man har valget<br />
mellom to forsterkere som ser tilsynelatende<br />
like ut – PI 1 og PI 2. Det opplyses at strømforsyningen<br />
skiller dem fra hverandre, og effekten<br />
er 50W hhv 100W i 8 ohms last. <strong>Fidelity</strong> har<br />
altså fått hendene på storebror på 100W.<br />
Dessverre er den litt for dyr til å kunne brukes i<br />
<strong>Fidelity</strong>s budsjettreferanse anlegg til kr. 20000<br />
for det hele. Hvis inflasjonen tar seg opp, må vi<br />
kanskje justere prisen opp her også slik at<br />
Prelude PI 2 kan kvalifisere?<br />
Prelude serien innebærer et moderat brudd<br />
med det lett gjenkjennelige tunge EC imaget.<br />
Det man kjenner igjen er betjeningen, særdeles<br />
enkel – og med minimalt med knapper på fronten.<br />
Lokket er det samme, og kjølingen er skjult<br />
under det. Strengt tatt er ikke finishen helt perfekt.<br />
Skruene som holder fronten på plass pynter<br />
ikke akkurat opp, og er vi pirkete (som vi bør<br />
være) kunne tilpassningen vært bedre. Her må<br />
vi dog ta forbehold om forbedringer siden testapparatet<br />
er fra tidlig i produksjonen.<br />
Displayet er selvfølgelig blått, og forteller om<br />
42<br />
Kildeklar<br />
Kan Electrocompaniet nok en gang innfri?<br />
Den splitter nye integrerte Prelude for<br />
sterkeren er nett og slank – men har den<br />
den lydmessige magien som skal til?<br />
3/2007<br />
valgt inngang og volum numerisk mellom 0 og<br />
127 med lett lesbare og relativt store tall og<br />
bokstaver. PC2 er enkelt utformet for minimalt<br />
med fuss for eieren. I det hele tatt tenker man<br />
at dette er jo greit – ingen problemer selv for<br />
Prelude PI 2 er en lydmessig<br />
dannet og høflig<br />
forsterker, en som aldri<br />
vil finne på å skremme<br />
noen. Den er grundig,<br />
nøyaktig og temmelig<br />
pertentlig. Den fanger<br />
nyanser og gjengir dem<br />
rent og pent.<br />
folk med utbredt teknofobi.<br />
På baksiden er det heller ikke trengsel –<br />
Prelude PI 2 har to balanserte og to konvensjonelle<br />
innganger. I tillegg finner du høyttalerterminaler<br />
av enkel type, og en sokkel for nettkabel.<br />
Thats it – og det er kanskje det du treng-<br />
av Anders Rosness<br />
er? En tape inn/ut, eller pre main inn ut kunne<br />
vært ønskelig (i alle fall for denne testens skyld).<br />
At du får to balanserte innganger, og kun to<br />
single ended er en noe rar prioritering. De fleste<br />
vil kun bruke en balansert CD-spiller i denne<br />
prisklassen – mens det kunne vært OK med<br />
flere vanlige innganger. Slike vurderinger må<br />
man jo selv gjøre – men mange vil nok komme<br />
til å savne et linje ut signal før eller siden.<br />
Lyden<br />
Jeg brukte litt tid på å bestemme meg for hva<br />
jeg mente om lyden i denne forsterkeren. Etter<br />
hvert som jeg fikk tweaket litt med kabler og<br />
utstyr falt det hele på plass. PI 2 har kvaliteter<br />
som setter krav til resten av anlegget. Særlig må<br />
man være forsiktig med kabler og CDspiller/høyttalere<br />
som er for lyse i klangen eller<br />
fremhever diskantområdet. Den er såpass nøyaktig<br />
at den nådeløst avslører dårlig oppløsning<br />
og hardhet. Derimot skinner den virkelig silkeglatt<br />
når resten av anlegget er i orden. Tara<br />
Labs Decade signalkabel og Marantz SA 7001<br />
var en svært god match. Særlig med SA CD.<br />
Rimelige høyttalere som Patos B410 og KEF IQ<br />
5 fungerer bra, men aller best vil den matche en<br />
litt mørk stativhøyttaler med god diskant. På<br />
CD-siden krasjet det med vår gamle favoritt<br />
Cambridge Azur 640C v.2, som ble for unyansert<br />
til at den kan anbefales. Det innebærer at
det ikke fins noen billige snarveier til perfekt lyd<br />
med Prelude i anlegget. Testen foregikk forøvrig<br />
for det meste med single ended utstyr. Vi har<br />
grunn til å tro at en balansert løsning vil heve<br />
det lydmessige resultatet et hakk.<br />
Prelude PI 2 er en lydmessig dannet og høflig<br />
forsterker, en som aldri vil finne på å skremme<br />
noen. Den er grundig, nøyaktig og temmelig<br />
pertentlig. Den fanger nyanser og gjengir dem<br />
rent og pent. Den har et nydelig skimmer i de<br />
øvre oktaver – på en måte som kanskje minner<br />
mer om de beste Doxa-produktene enn klassiske<br />
Electrocompaniet produkter som ECI-3 og 4<br />
eller AW-serien. Det var klaver og pianostykkene<br />
som i første rekke fanget min oppmerksomhet.<br />
Dette kompliserte instrumentet med hammer,<br />
strenger og klangbunn, som fyller konsertsaler<br />
og studier med klang og etterklang som faktisk<br />
er svært vanskelig å gjengi 100% troverdig – er<br />
en perfekt utfordring for denne forsterkeren.<br />
Slikt tar EC PI 2 på strak arm. Musikken bare<br />
kommer og kommer – uanstrengt og selvfølgelig.<br />
Riktig et glansnummer for en pertentlig og<br />
nøyaktig forsterker. Den lyder rett og slett kildeklart<br />
– men også veloppdragent. De kraftigste<br />
passasjer og tuttiløp angriper aldri lytteren, de<br />
kommer naturlig flytende og smyger seg innpå<br />
deg. Det mangler heller ikke energi, men dynamikken<br />
er noe mer tilbakeholden enn man er<br />
blitt vant med hos EC produktene.<br />
Pris: kr. 14.931,-<br />
Produsent: Electrokompaniet, Tau<br />
Dette understrekes av at lyden er lys i klangen,<br />
den sedvanlige mørke og litt tunge preget,<br />
"rørlyden" som EC pleide å ligget nærmere enn<br />
de fleste transistorforsterkere, den finner du ikke<br />
her. Dette skiller den lydmessig klart fra ECI-3<br />
Med sin likefremme og<br />
tydelige musisering er PI<br />
2 en forsterker man gjerne<br />
spiller på moderate<br />
nivåer. Den kan spille<br />
høyt, men jeg merket at<br />
jeg ubevisst spilte ved<br />
lavere nivåer enn med for<br />
eksempel budsjettreferanseanlegget.<br />
og 5. Derimot har den klarhet og luft i masser,<br />
og skinner oppover i frekvensområdet. Dermed<br />
er den heller ikke særlig tilgivende, og det kan<br />
gå riktig galt med en dårlig eller lys CD-spiller.<br />
Gjengivelsen er i det hele tatt litt "frampå", og<br />
perspektivet har heller ikke den enorme dybden<br />
som dyrere forsterkere, ikke minst fra samme<br />
produsent, kan formidle. Derimot er lydbildet<br />
bredt og tydelig definert, og bakteppet er passelig<br />
sort – men ikke fullt så tyst som de aller<br />
beste. Under grunntoneområdet og hele veien<br />
ned til subbassområdet er PI 2 litt sjenert og<br />
tilbakeholden; den kan umiddelbart virke litt<br />
anorektisk. Bassen er der, men gjør lite av seg,<br />
og mangler de store energiutladninger man<br />
kanskje kunne forvente av en 100W forsterker.<br />
Dette gjør at fokus skifter til begivenheter andre<br />
steder i musiseringen – for eksempel vokal eller<br />
soloinstrumenter. Også gitarstrenger er en livrett<br />
– akkurat passe balanse mellom streng og<br />
klangkasse. Dette rimer godt med dens gode<br />
mikrodynamikk – evnen til å skille mellom<br />
detaljene i lydbildet. Dynamisk har den dog<br />
begrensninger når vi snakker om større utladninger.<br />
Dette forsterkes av at bassområdet er så<br />
tilbakeholdent at fundamentet føles litt for<br />
begrenset. Til de fleste sokkelhøyttalere vil dette<br />
neppe være noe problem. Innenfor vide rammer<br />
har PI 2 nok muskler til å fungere maktfullt<br />
overfor en 6,5 toms bass i ventilert kabinett.<br />
Det kan til og med ofte være en fordel at den<br />
ikke prøver å presse slike elementer for langt<br />
utenfor deres ytelsesnivå.<br />
Med sin likefremme og tydelige musisering er<br />
PI 2 en forsterker man gjerne spiller på moderate<br />
nivåer. Den kan spille høyt, men jeg merket at<br />
jeg ubevisst spilte ved lavere nivåer enn med for<br />
eksempel budsjettreferanseanlegget. Det var rett<br />
og slett ikke nødvendig – med sin klare lyd var<br />
det naturlig å beherske seg – det er lett å følge<br />
musikkens forløp og få med seg nyansene uten<br />
at det blir kjedelig. Riktignok er det nok høyere<br />
morofaktor å få for pengene, ikke minst hos<br />
Electrocompaniets Classic serie, men da snakker<br />
vi jo en høyere pris.<br />
Konklusjon<br />
Electrocompaniet PI 2 er en forsterker for<br />
musikkelskere – særlig hvis klassisk og jazz er<br />
en livrett. Den spiller lekende lett, åpent og<br />
klart, og vil finne sin plass i mange møblerte<br />
hjem. Med en utsalgspris på rundt kr 15 000<br />
ligger den omtrent der en kunne forvente av en<br />
100 W integrert forsterker fra Electrocompaniet.<br />
Som alternativ til livsstilsprodukter som for<br />
eksempel. B&O fremstår den som rimelig og<br />
lydmessig overlegen til prisen. Kombinert med<br />
sokkelhøyttalere eller mindre gulvstående høyttalere<br />
vil den trives og blomstre. Muligheten for<br />
balansert drift er en klar bonus, og kan gi en<br />
lydmessig gevinst som de fleste konkurrenter<br />
mangler. Utformingen er passe soignert, og alt<br />
er gjort for et enkelt samliv med dette produktet.<br />
For hardbarkede hi-fi entusiaster med lang<br />
fartstid fins det alternativer, men for deg som<br />
har første prioritet på å nyte musikk uten dikkedarier<br />
er Electrocompaniet PI 2 et opplagt alternativ.<br />
For alle dere med eldre NAD forsterkere<br />
som har begynt å hangle, vil oppgradering med<br />
denne forsterkeren innebære en åpenbaring av<br />
klarhet og dannelse!<br />
3/2007<br />
43
Kavalkade:<br />
De beste<br />
av<br />
de beste!<br />
Effektforsterkere:<br />
Tunge og dyre?<br />
Mange mener at effektforsterkere er det leddet<br />
i hi-fi kjeden som minst påvirker lyden.<br />
Det mulige unntaket er selvfølgelig at forsterkeren<br />
må være kraftig nok til å pumpe høyttalermembranene<br />
med tilstrekkelig strømstyrke. Med<br />
moderne transistor effektforsterkere på fra<br />
omlag hundre til minst tohundre og femti watt,<br />
er vel ikke det noe problem?<br />
Leser vi de tekniske data på en effektforsterker<br />
er frekvenskurven flat som en pannekake i<br />
hele det hørbare frekvensområdet samtidig som<br />
støy og forvrengning i det alt vesentlige "beviselig"<br />
ikke kan være hørbart. Hvis det da ikke<br />
gjelder "gammeldagse" rørforsterkere som ofte<br />
både har altfor liten uteffekt til å drive de fleste<br />
44 3/2007<br />
høyttalere (typisk 15-70 watt) og dessuten oppgir<br />
forvrengning i prosent mens vi er vant til<br />
oppgitt forvrenging som brøkdelen av promiller???<br />
Men... Ikke bare låter rørforsterkere både<br />
bedre, større og med langt bedre kontroll av<br />
høyttalerne enn alle tekniske data indikerer.<br />
Nesten alle er enige i det. Men om tekniske<br />
data blir feil i forholdet rørforsterkere, hvorfor<br />
kan de ikke være feil når det gjelder transistorforsterkere,<br />
for ikke å snakke om de nye digitale<br />
og halvdigitale D-typene? <strong>Fidelity</strong> sin påstand er<br />
at tekniske data har urovekkende lite med den<br />
opplevde lyden å gjøre- også når det gjelder<br />
effekforsterkere. Og dessverre er det samtidig<br />
lekende lett å høre betydelige forskjeller, ikke<br />
bare mellom de tre hovedgruppene rør, transistor<br />
og klasse D, men også mellom de ulike<br />
merker innenfor samme konstruksjonsprinsippuansett<br />
hva de tekniske data prøver å innbille<br />
deg.<br />
Selv med små og relativt rimelige høyttalere<br />
vil du relativt lett kunne høre forskjeller mellom<br />
samtlige forsterkere i denne kavalkaden. Og<br />
skal du få en liten høyttaler til å låte stort og<br />
spille dypt, vil en god og kraftig forsterker være<br />
av avgjørende betydning, langt utover hva hi-fi<br />
folkloren prøver å innbille deg. For disse kreftene<br />
har ikke bare betydning for hvor høyt man<br />
kan spille før det forvrenger, men minst like mye
med renhet, dynamisk kontrast og storhet i lydbildet.<br />
Pluss altså evnen til ikke bare å skyve<br />
basshøyttaleren ut for å skape de dypeste tonene,<br />
men minst like viktig å kunne bråstoppe<br />
denne impulsen slik at ikke lydbildet blir en<br />
eneste smørje...<br />
Inntil de nye D-klasse forsterkere kom, fantes<br />
det en tommelfingerregel om lydkvalitet som<br />
nesten alltid stemte; desto tyngre og dyrere,<br />
desto bedre! De nye, lette og superkraftige Dforsterkerne<br />
har et stykke på vei ødelagt denne<br />
forenklede formelen. Men ikke helt; selv med<br />
oppgitte superkrefter HØRES ikke disse kreftene<br />
like godt på klasse D-forsterkere som på transistorforsterkere<br />
som igjen oppleves mindre kraftige<br />
enn rørforsterkere med samme oppgitte<br />
wattstyrke. De oppgitte data har mindre relevans<br />
til lyden enn noengang!<br />
Så viser det seg altså at også når det gjelder<br />
klasse D forsterkere er pris og vekt en ganske<br />
tydelige indikasjon på lydkvalitet. Ikke minst<br />
Del 2:<br />
Effektforsterkere<br />
gjelder det den avbildede ICE-power 500 watteren<br />
fra Rotel som åpner denne forsterkerkavalkaden<br />
over de beste effektforsterkere i forhold<br />
til prisen testpanelet i <strong>Fidelity</strong> har HØRT...<br />
3/2007<br />
45
Parasound New Classic 2250:<br />
250W "amerikanske" watt i 8<br />
ohm til 13 500 kr. Ikke rart man<br />
er skeptisk selv om vi registrerer<br />
at Parasound har spart litt på<br />
kabinettet og balanserte innganger<br />
i forhold til Halo-serien.<br />
Men alle i <strong>Fidelity</strong> lot seg villig<br />
imponere av dette kraftverket:<br />
"Lyden fra 2250 kjennetegnes av kraften den<br />
besitter. Det er et lugn over gjengivelsen, og<br />
høyttalerelementene styres med letthet langt<br />
forbi mine normale lyttevolum. Lyden flyter så<br />
uanstrengt at det er lett å tro at 2250 ikke har<br />
250 watt å by på. Akkurat det mistenker du<br />
bare frem til musikken inneholder informasjon<br />
som krever krefter for å gjengis korrekt. Hør<br />
Josefine Cronholm & Ibis med "I hold my breath"<br />
fra platen Hotel Paradise. Her spiller 2250<br />
virkelig bra, og jeg kunne veddet penger på at<br />
høyttalerne mine går dypere og med mer kontroll<br />
en hva jeg har hørt tidligere," mener<br />
Håkon Rognlien.<br />
"Det man ikke må glemme og som er svært<br />
så relevant er følgende: Dette er 250 ekte watt<br />
og 10 års garanti gjennom flere salgsledd til<br />
Rotel RB 1092 ICE power:<br />
Slagkraftig og stor<br />
Pris: 20 995.-<br />
Importør: Neby HiFi Concept<br />
Dette er en av markedets nye<br />
switch mode ICE forsterkere<br />
som virkelig viser deres<br />
potensiale. Importøren er<br />
Erling Neby, som bla. har<br />
gjort den kostbare Tivoliradioen<br />
til allemannseie i<br />
Norge.<br />
46 3/2007<br />
Pris 13500,-<br />
Norsk importør NCMS www.ncms.no<br />
deg i butikk for 13500,- norske kroner!!! Nå<br />
må til og med ICE-forsterkerne passe på angående<br />
watt per krone! Dersom du er på utkikk<br />
etter en effektforsterker i denne prisklassen med<br />
krefter og engasjerende spillemåte, så anbefaler<br />
jeg deg å ta en lytt til Parasound New Classic<br />
Jan Myrvold utropte denne forsterkeren i<br />
Fiidelity nr. 22 som den beste switch mode ICEforsterkeren<br />
han har hørt så langt:<br />
"Transientene i mellombassområdet treffer<br />
lytteren som lynhurtige jabber midt i solar plexus,<br />
dog ikke helt med samme punch og tyngde<br />
som de virkelige tungvekterne i bransjen. Det er<br />
i så måte fortsatt et solid stykke igjen opp til<br />
forsterkere som mine Dynamic Precision A1b og<br />
Conrad-Johnson Premier 140 – i tilfelle du<br />
lurte! Men Rotel RB 1092 er likevel en forsterker<br />
som helt sikkert er i stand til å hanskes med<br />
Er det mulig?<br />
2250." Vi har også testet den rimeligste modellen<br />
i denne Classic serien med like imponerende<br />
resultat når det gjelder forholdet pris/kvalitet.<br />
RID<br />
temmelig vriene høyttalerlaster. Jeg kan heller<br />
ikke skjønne annet enn at RB 1092 må være et<br />
regelrett funn for hjemme-kinoentusiaster. Her<br />
er det virkelig mye futt og fart for pengene.<br />
Som med de fleste ICEpower-forsterkere jeg<br />
har hørt nærmere på, har også RB 1092 en klar<br />
og åpen mellomtone med stort rom. Virkelig<br />
stort, og nesten uendelig dypt når Jackie Leven<br />
inviterer oss inn i det klangrike lydpanoramaet<br />
på hans mesterverk "Defending Ancient<br />
Springs".
McIntosh MC-275 effektforsterker:<br />
<strong>Fidelity</strong> testet denne forsterkeren<br />
i flere omganger. Håkon<br />
Rognlien kjørte først CD-spilleren<br />
rett i dette effektrinnet og<br />
fikk en lyd han aldri glemmer.<br />
Så prøvde han, og panelet,<br />
balansert brokopling med et<br />
dobbelt sett. Da sto vi overfor<br />
en sensasjonelt god forsterker!<br />
En stk. McIntosh 275 stereo, Håkon Rognlien:<br />
"For å rekapitulere en smule; McIntosh 275 har<br />
masse trøkk langt nede, den låter fett og brutalt,<br />
i så stor grad at den bør parres med lyse og<br />
vel oppløste komponenter, for også diskanten er<br />
nemlig så silkemyk og elegant at den fortjener<br />
kun det beste. Og la den gjerne drive tolerante<br />
små stativhøyttalere. Jeg vil her være litt konkret,<br />
for denne forsterkeren har en del muligheter<br />
for å gjør veien til store musikopplevelser<br />
relativt kort. Velg en frisk cd-spiller (hva med en<br />
fra Densen, for eksempel?), kjør den rett inn i<br />
effekttrinnet via de ubalanserte inngangene,<br />
juster med McIntoshens volumkontroller. La den<br />
drive for eksempel Epos glimrende småtasser<br />
ESL3, og jeg kan garantere en musikkgjengivelse<br />
som vil kunne besnære mang en garvet<br />
Dobbel Mc?<br />
forståsegpåer i miljøet.<br />
2 stk mono kvasibalansert brokoplet , Knut<br />
Vadseth: Redaktøren mente at dette var den<br />
overlegent "beste" rørforsterkeren han hadde<br />
hørt på sine relativt tungdrevne referansehøyttalere<br />
med en mulig unntagelse av den kolossale<br />
Rogue Zevs forsterkeren fra <strong>Fidelity</strong> nr.12. Og<br />
Parasound 5x 250 watter Halo A 51:<br />
Pris kr. 48.000,-<br />
Importør: NCMS.<br />
Til en pris av 12 tusen kroner pr. kanal, låt<br />
denne særdeles tett på noen av de aller beste<br />
inkludert en stor og stram bass, og masser av<br />
frivol moro i øvre mellomtone. Her var altså<br />
musikalske gleder i massevis og med tilstrekkelig<br />
med krefter til å drive det meste til realistiske<br />
stuenivåer.<br />
Halo A.51 er i prinsippet samme forsterker<br />
med tilnærmet samme utseende, men nå med<br />
5 for prisen av 4!<br />
hele 5 moduler innebygget.<br />
Det eneste praktiske problemet er at det blir<br />
noe trangt for balanserte/ubalanserte signalpluss<br />
høyttalerkabler på baksiden. Men dette er<br />
simpelthen en av de kraftigste multikanalforsterkere<br />
på markedet, og det til snaut doble prisen<br />
av stereovarianten som også gir særlig mye<br />
for pengene. Kanal nummer 5 får du på kjøpet!<br />
Og så sparer du også penger på ekstra strøm-<br />
dette til en samlet pris på under kr. 60.000,<br />
samt muligheten for å anskaffe settet i to<br />
omganger."<br />
McIntosh effektforsterker 2x75W, 29900,-<br />
Importør: Neby Hifi Consept<br />
kabel av god kvalitet! Normalt foreslår vi å<br />
droppe senterkanalen, og om du gjør det kan<br />
du jo bruke den femte Parasoundkanalen til en<br />
hjemmebygd sub av den passive typen? Den<br />
femte forsterkeren er utvilsomt mye bedre enn<br />
svært mange av de noe tvilsomme D-forsterkeren<br />
med oppblåste reklamewatt som sitter i selv<br />
ganske dyre sub’er.<br />
3/2007<br />
Stereoforsterkeren<br />
Parasound A-21 på<br />
ærlige 2x250watt,<br />
var en av de store<br />
overraskelsene da<br />
vi testet den i<br />
<strong>Fidelity</strong> nr. 10.<br />
47
Rogue Zeus:<br />
Denne amerikanske rørtungvekteren<br />
med oppgitte 225 watt<br />
er kraftens pappa og delikatessenes<br />
mor, ifølge redaktøren<br />
som gikk seg litt bort i alle de<br />
små lydvariasjoner ulike typer<br />
inngangsrør kan gjøre med<br />
lyden.<br />
Men uansett hva han prøvde, ble lydbildet særdeles<br />
oppløst. Samtidig var her det forventede<br />
raffinement, men også storlagen kraft og holografisk<br />
volum som kan fylle selv større lokaler<br />
med godlyd uansett valg av kraftslukende høyttalere.<br />
Dette er rør på sitt beste; varm og dynamisk<br />
men samtidig rimelig stram og nøyaktig. Vår<br />
absolutte favorittforsterker i rørklassen er de like<br />
kraftige Reference 210 monoblokkene fra Audio<br />
Research. Men uansett hvor gode disse er, synes<br />
vi avstanden til Rogue lydmessig er marginal –<br />
om den da ikke helt kan elimineres med skifte<br />
48 3/2007<br />
12xKT88 rør!<br />
av et rimelig inngangsrør. <strong>Fidelity</strong> velger derfor<br />
bort det glitrende gode ARC ref 210 til fordel<br />
for en lyd- og bruksmessig helt kompatibel stereoforsterker<br />
til halve prisen.<br />
Og yepp, den er balansert også...<br />
Pris: kr.70.000,-<br />
Importør: Planet Snapa.<br />
Nagra VGA mono effektforsterkere:<br />
Nagras Viagra<br />
Er 2 x 60 Watt nok til å drive høyttalerne<br />
dine skal du lete lenge etter bedre effektforsterkere<br />
enn Nagra VPA. Nagra VGA er<br />
balanserte monotrinn med rør. Utgangsrøret<br />
er 845, en direkteglødet triode, her koplet i<br />
push-pull, og ikke Single ended som er mer<br />
vanlig i puristforsterkere.<br />
Som slanke monotrinn toppet med to senderrør av typen 845 er<br />
dette den ideelle forsterkeren til å drive hornhøyttalere, lettdrevne<br />
dynamiske høyttalere og elektrostater. Gunnar Brekke fant den<br />
ideelle match for sine Martin Logan CLS med disse forsterkerne og<br />
mener de er "verdens beste" effektforsterkere til hans bruk:<br />
"Nagra VGA er kort og godt de beste effektforsterkerne jeg<br />
noensinne har hørt i anlegget mitt. I kombinasjon med Martin<br />
Logan CLS spiller VGA så overbevisende at jeg vanskelig kan forestille<br />
meg noen annen forsterker som kan gjøre jobben bedre. Den<br />
magien som oppstår når (gode) utgangstrafoer i forsterkeren driver<br />
trafoene på elektrostatenes innganger må oppleves. Til tross<br />
for at CLSene ansees som sultne og vanskelige å drive oppstod<br />
det ingen problemer verken med manglende effekt eller andre<br />
ting. This is a match made in heaven."<br />
Dette er hifi av Rolexkvalitet så det er ingenting å si på prisen –<br />
annet enn at den er for høy for de fleste av oss.<br />
Pris: Kr. 126.000,-<br />
Importør: Neby Hi-Fi Concept
HiFiCenter Kjeden<br />
kabler
DP A-1s og Electrocompaniet NEMO:<br />
DP mot Electrocompaniet?<br />
Norske hi-fi journalister blir ofte beskyldt for å favorisere norske<br />
forsterkere. Skyldes dette en ukritisk presse som heier på<br />
hjemmelaget, eller er norske konstruksjoner simpelthen helt<br />
i verdenstoppen?<br />
Når <strong>Fidelity</strong> kårer dobbelt norsk i toppen<br />
av vår liste av fem særlig anbefalte<br />
effektforsterkere (Rørforsterkerne<br />
McIntosh 275, Rogue Zeus, og Nagra<br />
VGA pluss norske DP og EC), regner jeg med at<br />
enkelte mener at dette bekrefter deres mistanke<br />
om at vi i betydelig grad heier på hjemmelaget.<br />
Ikke minst når alle de andre "vinnerne" er rørforsterkere,<br />
som vi ikke produserer her hjemme!<br />
Å heie på hjemmelaget gjør vi så absolutt i den<br />
forstand at vi regner disse velkjente norske ikonene<br />
som "best" inntil vi får høre noe bedre,<br />
forutsatt at produktet er tilgjengelig i Norge og<br />
at importøren lar oss få en sjanse til å høre på<br />
den.<br />
Til vårt "forsvar" må det tilføyes at DP A-1<br />
benyttes av verdensberømte Abbey Road<br />
Electrocompaniet Nemo<br />
Pris kr. 88.596,-<br />
Produsent: Electrocompaniet<br />
50<br />
3/2007<br />
Studios for å sjekke lydkvaliteten på egne opptak<br />
og at Nemo’ene selger bra og får topptester<br />
i USA selv om prisen er betydelig høyere der<br />
enn her, samtidig som amerikanske forsterkere<br />
koster atskillig mer her enn i USA! Det er mulig<br />
at Oslo Hi-Fi Center sitt eget merke Adyton også<br />
kunne være med i toppen, men dette blir spekulasjoner<br />
da vi enda ikke har fått denne til test,<br />
tross mange forespørsler.<br />
Underligere vil mange synes det er at ikke<br />
Conrad-Johnsen 350 ikke er med helt i toppen<br />
da den vitterlig "banket" DP A-1 i en lytteduell i<br />
<strong>Fidelity</strong> nr.15. Hovedgrunnen til dette er at vi i<br />
det aktuelle referanseanlegget opplevde C-J<br />
som litt mer sprudlende og livsbejaende i øvre<br />
mellomtone, mens DP i forhold kunne låte en<br />
smule tilknappet og FOR kontrollert. På den<br />
Tekst og foto: Knut Vadseth<br />
andre siden har Dynamic Precision A-1 noe mer<br />
"kropp" i grunntoneområdet 150-500 Hz og<br />
går aldri tom for krefter i bassområdet som<br />
gjengis veldig homogent.<br />
At C-J 350 i motsetning til DP ikke var balansert,<br />
regner vi som et lite minus, men ikke<br />
avgjørende. En ganske rotete innvendig layout<br />
er heller ikke spesielt positivt, men heller ikke<br />
dette er av større viktighet. Derimot ble vi temmelig<br />
stresset over de utrolig trange høyttalerterminalene<br />
som nærmest inviterte til kortslutning.<br />
Og når det faktisk skjedde, var det beviselig<br />
ingen elektroniske kretser til å begrense skadene.<br />
Det var derfor enstemmighet i redaksjonen<br />
om at <strong>Fidelity</strong> ikke spesielt vil anbefale C-J<br />
350 selv om lydkvaliteten er superb! Til gjengjeld<br />
får C-J full uttelling for sin relativt sett<br />
enda bedre forforsterker...<br />
DP A-1s<br />
Denne siste s-versjonen av DP A-1 kom noen<br />
uker etter "duellen" i nr.15, noe konstruktøren<br />
hevder var en tilfeldighet uten sammenheng<br />
med denne. Uansett er den nye versjonen noe<br />
mer gjennomsiktig i lydbildet, hørbart mer oppløst<br />
og absolutt uten antydning til noen kanter<br />
eller ujevnheter i den særdeles jevne og homogene<br />
frekvensgangen med superb kontroll fra<br />
DC og oppover. Selv om forsterkeren "bare" er<br />
på 250 watt, har vi aldri savnet krefter, selv på<br />
de relativt tungdrevne Respons –høyttalerne<br />
eller B&W 801 N og D.<br />
Dette er en imponerende kompakt kraftpakke<br />
og absolutt uten antydning til noen elektronisk<br />
lydsignatur noen steder i frekvensgangen. At<br />
enkelte beskylder den for å være "sjelløs og<br />
umusikalsk" kan bare skyldes to ting; enten at<br />
man bare siterer importører av konkurrerende<br />
merker og selv aldri har hørt den i et fornuftig<br />
oppsett, eller at man mener at musikkens sjel<br />
skal oppstå i anlegget, ikke i studio hos artisten.<br />
DP-A-1 er kanskje ikke verdens "morsomste"<br />
forsterker da den simpelthen er laget for å<br />
reprodusere det som kommer inn i de balanserte<br />
terminalene. Men det testpanelet opplevde<br />
med DP-A-1 og B&W 801D sammen med den<br />
fenomenale superriggen til Teac (<strong>Fidelity</strong> nr. 23)<br />
demonstrerte at det var fint lite å trekke for den<br />
-i forhold- rimelige DP A-1s som formidlet godlyden<br />
eksemplarisk- uten å legge noe til eller å<br />
trekke noe fra.<br />
Det må innrømmes at redaktøren et øyeblikk<br />
lurte på å "feige ut" ved å utnevne lillebroren<br />
DP B-1 som vårt særlig anbefalte produkt. Dette<br />
fordi denne halvparten så dyre forsterkeren gjør
Dynamic Precision A-1s<br />
Pris kr. 95.000,-<br />
Forhandler: Oslo Hi-Fi Center<br />
mye av det samme med bare ørlite mindre krefter.<br />
For de aller fleste et enda "bedre" kjøp.<br />
Men storebroren har altså det lille ekstra og kan<br />
etter <strong>Fidelity</strong> sin mening så absolutt konkurrere<br />
med røkla om du ønsker musikken gjengitt slik<br />
som gutta i Abbey Road og andre lydstudioer vil<br />
at du skal høre den!<br />
Electrocompaniet NEMO<br />
I motsetning til den kompakte DP A-1, så er<br />
Electrocompaniets flaggskip basert på 2xAW<br />
180 monoblokker pr. kanal, og er med sine<br />
totalt 80 kilo vanskelig nok å løfte og å plassere<br />
som gedigne monoblokker. Med 600 watt er de<br />
også betydelig kraftigere enn DP, men dette har<br />
mindre betydning enn man skulle tro. Langt viktigere<br />
er det at musikkformidlingen via<br />
NEMO’en er ganske forskjellig og subjektivt mye<br />
"morsommere". Om en slik løssluppen beteg-<br />
nelse kan godtas av hi-fi politiet?<br />
Uansett er denne "subjektiviteten" ganske<br />
nær manges klangideal for rør, noe hele testpanelet<br />
i <strong>Fidelity</strong> kan skrive under på. Bassen er<br />
ikke fullt så jevn som hos DP, men med en litt<br />
fyldig festkul som i brokoblet konfigurasjon som<br />
her, likevel er tilstrekkelig stram til å holde styr<br />
på alle høyttalere med superb dynamisk kontrast.<br />
Mellomtonen er enda "bedre" enn på AW<br />
180, og har den mest naturlige stemmegjengivelse<br />
denne skribent har hørt fra noen forsterker,<br />
med mulig unntak av ARC 210 Ref!<br />
Men så skjer det noe artig i presensområdet<br />
hvor DP dydig prøver å holde full kontroll med<br />
viltre transienter, men hvor Nemo lar det stå til<br />
med en fantastisk utklinginging. Så utrolig flott<br />
messingraspet og felenes overtonestruktur blir!<br />
Og dette uten at det låter det minste hardt eller<br />
at feil i kabler, strøm og opptak blir overfokusert<br />
og kornete. Hvordan er dette mulig? Diskanten<br />
er bare deilig, litt tilbakelent, men krystallklar og<br />
absolutt uten ringning. Glitrende bra!<br />
Det mest imponerende er likevel det fenomenalt<br />
store og rimelig presise holografiske rommet<br />
som Nemo’ene klarer å trylle fram. Jeg vil<br />
ikke påstå at rommet er like "korrekt" tegnet<br />
som hos DP A-1, men det er uansett fantastisk<br />
imponerende med ganske presis lokalisering av<br />
artistene. Særlig dybdeperspektivet er kolossalt ,<br />
med livaktig lokalisering av enkelte aktører<br />
foran høyttalerne, mens de fleste befinner seg<br />
lenger bak, Og noen langt nede i eplehagen til<br />
naboen! Monoblokker er kjent for å ha litt<br />
"ekstra" når det gjelder tredimensjonal romoppløsning,<br />
men dette er helt utrolig, forutsatt<br />
at høyttaleren er rimelig faseriktige og løpetids<br />
korrigert.
Musikkomtaler:<br />
Glimmer og gråstein<br />
av Stein Arne Nistad<br />
nistad@gazette.no<br />
– nesten bare godt norsk<br />
"Amerikabesøk"<br />
Jonas Fjeld /Chatham County Line (Sony BMG)<br />
Denne utgivelsen er basert på et konsertopptak fra<br />
Drammen teater fra slutten av 2005 – og er en feelgood<br />
plate i bluegrass- og country-land. Egentlig<br />
handler det om mye mer – om Jonas Fjeld som har<br />
spilt med både Eric Anderson og "The Band"-legenden<br />
Rick Danko. Det gjør inntrykk – og<br />
Drammenseren Fjeld får spille med kjente størrelser<br />
fra det ganske utland. Jonas Fjeld har både en status<br />
og historie. På Amerikabesøk har både han og<br />
hans amerikanske gjester det veldig hyggelig sammen.<br />
Hyggen smitter over både til publikum – og til<br />
CDen. <strong>Hele</strong> sytten sanger er det blitt plass til. Noe trad,<br />
noe Jonas Fjeld og noe Chatham County Line. Det<br />
smyger seg av gårde. Som et tog over prærien - damper<br />
vi gjennom en flott konsert. Musikken bærer tradisjoner<br />
og den gir oss nye møter på hver stasjon<br />
under reisen. Sjefen sjøl, Jonas Fjeld sitter trygt i<br />
førersetet og gir oss en behagelig tur. Han synger<br />
med uttrykk over høyttaleren ledsaget av trygge<br />
gode arrangementer – båret frem av et nesten<br />
mystisk samspilt band. Denne turen er rett og<br />
slett verdt en billett.<br />
"Moment Of Peace"<br />
Steinar Albrigtsen (Sony BMG)<br />
Steinar Albrigtsen har jeg alltid vært svak for. Han er<br />
en slags norsk utgave av James Taylor. Utrolig behagelig<br />
å høre på – men ikke veldig utagerende når<br />
det gjelder sjangerbrudd og nyskapning. Du vet på<br />
en måte hva du får – og så også her. En slepen<br />
vakker edelsten – uten lyter. Det handler om godt<br />
håndverk og en veldefinert form. Det handler om<br />
en håndverker som vet så inderlig godt hva han<br />
holder på med – og som leverer høy kvalitet over hele<br />
linja. Albrigtsen har med andre ord laget en Albrigtsenplate<br />
– trygt plassert i pop-vise songwriter tradisjonen.<br />
Han varter opp med 12 behagelige låter, anrettet<br />
og produsert etter alle kunstens regler – og med<br />
akkurat passende mengder stæsj. Det er bare de<br />
flinke som greier å begrense seg. Uansett – dette<br />
liker jeg. Godt å låne øret til – og behagelig fritt for<br />
nedturer. Bare lekkert.<br />
"The Island"<br />
Draumir (Universal)<br />
Draumir er et bemerkelsemessig nytt bekjentskap –<br />
selv om noen av medlemmene bør være kjent fra<br />
andre prosjekter. Jo Inge J. Frøytlog og Alexandra<br />
Bråten utgjør det vokale tyngdepunktet – og jeg<br />
mener virkelig tyngdepunkt. Disse to leverer vokalarbeid<br />
på et ekstremt høyt nivå – behagelig melankolsk<br />
og tilbakelent. Draumir er lyst og dystert på<br />
samme tid. Mystisk og magisk. Stort og kraftfullt<br />
uten å bikke over mot det pompøse eller klisjépregede.<br />
Jeg har litt problemer med å definere dette<br />
sjangermessig, men det ender opp som en slags<br />
52 3/2007<br />
pop-plate – selv om kvaliteten i musikken<br />
og arrangementene gjør dette til noe<br />
mer. Draumir har også utgitt en musikkvideo<br />
– som på sett og vis også er magisk<br />
og grenseløs i all sin tilsynelatende enkelhet.<br />
Det svekker heller ikke utgivelsen at<br />
Chris Eckman har produsert platene og at<br />
produksjonen er drømmeaktig, elegant og<br />
vakker. I det hel tatt har Draumir så mange<br />
kvaliteter at jeg på det varmeste anbefaler et<br />
møte.<br />
"Listen!"<br />
Listen m/ Arve Henriksen og Jovan<br />
Pavlovic (Universal)<br />
Saksofon, tuba og piano – det er det<br />
Listen byr på. Høres sært ut – er kult.<br />
Melodiene er vakre, produksjonen lekker og<br />
det som kunne vært et smalt og sært jazzprosjekt<br />
ender opp som spennende og<br />
nyskapende. Tuba er dessuten undervurdert.<br />
Her fremstår instrumentet både som dynamisk<br />
og uttrykksfullt. Arve Henriksen og<br />
Jovan Pavlovic bidrar henholdsvis med<br />
trompet og akkordion. Det gjør en litt<br />
sær trio til en enda særere femtett. Men<br />
det fungerer! Listen på Listen.<br />
"Darkness out of blue"<br />
Silje Nergaard (Universal)<br />
Silje har etter hvert etablert seg som en<br />
slags crossover-artist mellom pop og reinspikka<br />
jazz. Silje har en uttrykksfull og nokså<br />
spesiell stemme, som uansett tilfører<br />
musikken særpreg. På denne platen har<br />
hun skrevet alle låtene selv, mens Mike<br />
McGurk har skrevet de fleste tekstene.<br />
Resultatet er et helstøpt album, hvor hun<br />
dekker brorparten av sitt musikalske spekter.<br />
Det betyr at vi finner både jazz- og<br />
pop-inspirerte låter – og avstanden mellom<br />
dem blir forsvinnende liten i Siljes arrangementer<br />
og trygge musikalske grep.<br />
Samlebetegnelsen er langsom og sober kvalitet.<br />
Det er godt å lytte til denne utgivelsen<br />
og det musikalske krydderet gjør at et<br />
prosjekt som kunne endt opp som litt<br />
stillestående og kjedelig er både behagelig<br />
og høreverdig.<br />
"Seasons of Violet -<br />
Lovesongs from Palestine"<br />
Rim Banna (Kirkelig Kulturverksted)<br />
Rim Banna er for meg et nokså ubeskrevet<br />
blad, som første gang dukket opp på Kirkelig<br />
Kulturverksteds brobygger prosjekt<br />
"Voggesanger fra ondskapens akse". Nå er<br />
hun tilbake med en fullblods KKV-produksjon
med et kremlag av musikere. Eivind Aarseth og<br />
Gjermund Silset med flere er trygt plassert i Rainbow<br />
Studios. Resultatet er bemerkelsesverdig av flere<br />
grunner. Å forholde seg til et språk jeg ikke skjønner<br />
noe av gjør at dette blir en slags Mari Boine-utgivelse<br />
–dog med arabiske og ikke samiske tekster.<br />
Det er også oppsiktsvekkende hvilken kvalitet som<br />
kommer ut av dette musikalske møtet – og et<br />
knippe sanger fra en kultur- og kulturarv jeg ikke<br />
kjenner særlig godt. I tillegg synger Rim Banna<br />
svært spennende og uttrykksfullt.<br />
Kjærlighetssangene fra Palestina har her fått en<br />
ytterst lekker og tilgjengelig innpakning – som jeg simpelthen<br />
faller for. I mine ører låter dette friskt, spennende,<br />
fremmed og ikke minst lydmessig på høyden.<br />
Det er tid for å kaste alle hemninger over bord og<br />
nyte denne platen som kommer seilende til oss langveisfra<br />
– men nærfra!<br />
Internasjonal avdeling …<br />
"Book of lightning"<br />
The Waterboys (Universal)<br />
Jeg trodde Mike Scott og Waterboys var et<br />
avsluttet kapittel for min del. "Fishermans<br />
Blues" – var og er fortsatt deres mesterverk.<br />
Men nå er de altså ute med en ny plate, som<br />
jeg har betydelig sans for. Riktignok mangler denne<br />
utgivelsen mye i forhold til den intuitive og nesten<br />
overveldende kreative stemningen fra Fiskerens<br />
blues. Det starter friskt med en nokså straight rockelåt,<br />
som av alle ting innholder noen sekvenser<br />
retro-synth klippet rett ut av syttitallet. Det fortsetter<br />
tøft og røft i låt nummer to – og en kan bli<br />
skeptisk – dog uten grunn. For uttrykket i de<br />
neste låtene er variert – og mer klassiske<br />
Waterboys. I det hele tatt handler denne utgivelsen<br />
om et band og en artist som har utviklet<br />
seg videre. Det tradisjonelle får følge av nye impulser og<br />
retninger som gjør "Book of Lightening" til en av de<br />
platene jeg kommer til å høre mye på i tida og årene<br />
som kommer. Så bra synes jeg dette er!<br />
"Dylanesque"<br />
Bryan Ferry (Virgin)<br />
Det er tragisk, men da Bryan Ferry spilte i<br />
Frognerparken så sovna jeg på plenen. Konserten<br />
var forutsigbar, kjedelig, søvndyssende … men<br />
andre ga konserten god kritikk… Hva hadde de<br />
spist? Hva nå – når den plastiske og fargelagte<br />
Bryan Ferry gir seg i kast med Bob Dylans katalog?<br />
Det er i og for seg ikke nytt fra den kanten.<br />
Bryan Ferry har laget enkelte gode cover-versjoner<br />
av Dylansanger før – men en hel plate?<br />
Han kommer greit fra det – men heller ikke mer. En<br />
utgivelse som dette står og faller på om artisten er i<br />
stand til å distansere seg fra originalen og å tilføre<br />
nye dimensjoner til stoffet. Det gjør egentlig ikke<br />
Ferry. Det han byr på er sin egen stemme som<br />
både er uttrykksfull og spennende.<br />
Arrangementene er straighte og trygge. Musikken<br />
er dyktig utført og det gjør at helheten blir ivaretett.<br />
At prosjektet ikke kræsjer, skyldes nok mye<br />
at det tekstmessige og musikalske fundamentet<br />
er så solid – at det overlever i kraft av seg selv.<br />
"Dylanesque" er en plate, som ikke hever<br />
Dylans sanger til nye høyder – eller som tilfører<br />
nye dimensjoner. Men den er behagelig,<br />
vakker og den står greit på egne bein og er<br />
absolutt verdt å eie.<br />
Absolutte klassikere<br />
Erotisk svalganger<br />
Når jeg skanner cd-hyllene på leting etter glemte<br />
klassikere, så er det i alle fall en cd jeg har spilt<br />
altfor lite de siste årene. Utgangspunktet er en av<br />
verdenshistoriens mest erotiske tekster – sakset fra<br />
en bok mange hevder både er fylt av synd<br />
og skam – og som i sin natur er menneskefiendtlig.<br />
Jeg deler ikke den oppfatningen.<br />
Bibelens Salomos Høysang er en fantastisk<br />
tekst – og kan kvinner og erotikk beskrives<br />
bedre enn her - både i hentydninger og direkte<br />
tale? Denne teksten er utgangspunktet for<br />
Ketil Bjørnstads musikk og tilrettelegging.<br />
Mindre erotikk blir det ikke av at Nordens<br />
drømmekvinne over alle Lill Lindfors har den<br />
kvinnelige hovedrollen. Med sin lett mørke, forføreriske<br />
og mystisk stemme tilfører hun<br />
kvinnelig erotikk så det holder. Når den<br />
ungdommelig Tommy Nilsson med testosteron<br />
og utstråling ivaretar den mannlige<br />
hovedrollen, så kunne knapt resultatet bli<br />
annet enn magisk. Det ble det. Utgivelsen er<br />
en reise i erotikk og kvalitetsmusikk, som sammen<br />
med en usedvanlig god lydmessig produksjon<br />
gjør dette til et komplett og fullendt verk.<br />
Spill den, nyt den og praktiser! For nå er det vår!<br />
God lyd er god lyd<br />
Det finnes så mange fantastisk artister - som vi<br />
egentlig aldri har hørt i detalj. Og det finnes artister<br />
det er mulig å høre til tross for at de spilte inn<br />
musikk for snart femti år siden. Det finnes mye lurvete,<br />
men spennende musikk med dårlig lyd<br />
og håpløs produksjon – som likevel gir<br />
mening. Og så finnes det noen få nesten<br />
perfekte innspillinger fra samme tidsperiode.<br />
Jeg vet ikke helt hvordan det ble mulig, men<br />
Muddy Waters "Folk Singer" i "Original<br />
Master Recording"-tapning er intet mindre enn<br />
et lydmessig og musikalsk nesten perfekt dokument.<br />
Mannen spiller med en gruppe musikere i<br />
en hel-akustisk setting. Musikken er behagelig<br />
tilbakelent med enkle, men dog så sofistikerte<br />
arrangementer. Det svinger! Det er dynamisk!<br />
Det er røft og tøft! Lyden er et kapittel<br />
for seg. Her kan en høre alt, strekk og<br />
klimpring på strenger, klang og overtoner.<br />
Perspektivet er ufattelig – med et knippe<br />
musikere punktlig plassert i et utstrakt og kanskje<br />
litt overdimensjonert lydbilde. Men hva<br />
gjør vel det? Dette er et musikalsk og lydmessig<br />
mesterverk, som kommer til å bli stående<br />
som en av de beste og mest spektakulære utgivelsene<br />
i min platesamling – mest på grunn av<br />
musikken – men også på grunn av lyden! Helt,<br />
helt, helt magisk!<br />
3/2007<br />
53
Plateanmeldelser:<br />
Blått & rått<br />
Eric Bibb: Diamond days<br />
Telarc Blues<br />
Atter en gang ønskes vi mildt velkommmen inn i<br />
Eric Bibbs avslappede musikalske univers. Jeg<br />
må innrømme at jeg stadig er en tviler hva<br />
angår hans evne til fornyelse. Men uansett er<br />
dete en vidunderlig skive isolert sett. Han fortsetter<br />
sin smule utvikling i retning av et visst<br />
arrangement i tillegg til sine vare gitartoner, og<br />
rett skal være rett; denne gangen er det særdeles<br />
vellykket. Her finnes til og med trommer!<br />
Små triller lurer i bakgrunn og forgrunn over<br />
hele skiva, og lyden er upåklagelig<br />
Audioquest’sk hele veien. Virkeligheten er en<br />
gang sånn at Aq er betydelig flinkere på akustisk<br />
musikk enn elektrisk, bare for å ha det<br />
klart.<br />
Bibb synger med innlevelse og eleganse, han<br />
blir eldre og mer dreven for hver skive. Faren<br />
med en artist som Bibb er den han deler med<br />
J.J Cale, for eksempel; hvor skal han gå herfra?<br />
Bibb ser ut til å gå forsiktig mot et litt mer<br />
arrangert uttrykk som nevnt, jeg mener han kler<br />
det. Låter som "So Glad" med så vel blåsere<br />
som orgel og elgitar blir jo bare vakre i all sin<br />
elegante stilrenhet. Mens "Storybook Hero" får<br />
stå som representant på de små fiffige triller;<br />
her lurer et fransk accordion og en banjo i bakgrunnen<br />
og spriter opp en god, men rimelig<br />
standard Bibb-låt.<br />
Det aller meste av materialet er Bibbs eget,<br />
rett nok har han med en trad pluss Dylans<br />
"Buckets of rain" en låt jeg ikke føler han tilfører<br />
mye spenning til, i grunn. Derimot tifører<br />
han en del moro ved at han har et par "hemmelige"<br />
bonusspor i form av en film fra et<br />
besøk på en gitarsjappe i Paris, samt en låt som<br />
ligger på videodelen av plata. Jo da, Bibb leverer<br />
varene, fansen vil sikkert oppleve denne<br />
skiva som en av hans beste. For deg som er nysgjerrig<br />
på tilbakelente, akustiske blåtoner, er<br />
denne skiva snill og herlig fra start til mål. Det<br />
er pent, pent, pent og pent, men forvent ingen<br />
overraskelser!<br />
54<br />
3/2007<br />
Sue Foley, Deborah Coleman,<br />
Roxanne Potvin: Time bomb<br />
Ruf records<br />
Tja… Kan egentlig kvinner spille blues? Jo,<br />
noen kan. Men jeg skal tømme litt mer bensin<br />
på bålet ved å hevde at følelser; det er noe<br />
menn har, og kvinner prater om. Her prater<br />
disse tre kvinnene som best de kan om blå<br />
følelser, det ender opp som rimelig dyktig bluesrock<br />
uten sting og emosjoner. Det skal rett nok<br />
innrømmes at jeg bare elsker Sue Foleys nebbete,<br />
frekke måte å fremføre tekster på. Det gir<br />
meg et realt koick i det øyeblikket hun rister på<br />
sitt røde hår og griper om mikken (ja, med<br />
M…!) med sine elegante gitarfingre. Sue Foley<br />
er for øvrig kvinnen bak de fleste originale låten<br />
på denne skiva, og jeg våger påstanden om at<br />
uten denne energibomba hadde denne CD’n<br />
fort forsvunnet i forglemmelsens mørke. Men<br />
Foley er altså her, ergo er skiva verdt både 2 og<br />
3 gjennomspillinger.<br />
Kompet er stødig, låtene brukbare, lyden midt<br />
på treet, og her har vi vel sånn ca oppsummert<br />
alt denne skiva dreier seg om. Det er Sue Foley<br />
som trekker opp, personlig ville jeg kjøpt skiva<br />
bare på grunn av hennes tre låter (de tre hun<br />
synger på, altså), og de resterende tar jeg med<br />
som greit fyllstoff. Og når vi må føle noe, får vi<br />
finne fram mannfolkblues. Guy. Trout. Beard. Så<br />
får vi la kvinnfolka prate. Det er de gode på.<br />
Bojan Z: Xenophonia<br />
Label Bleu<br />
Denne kanonanden av en CD er resultatet av<br />
den bosniske musikeren Bojan Zulfikarpasic’s<br />
kreative hjerne, og all denne kreativitetn gjør<br />
det litt vanskelig å beskrive resultatet. Men jeg<br />
skal nå forsøke, i det minste!<br />
Bojan Z flyttet bra Beograd til Frankrike som<br />
20-åring på 80-tallet, og har siden da bygget<br />
seg et navn på de franske jazz-scener. Men å<br />
båse mannen som "jazz" blir kort sagt for sne-<br />
av Håkon Rognlien<br />
Haakon.rognlien@c2i.net<br />
vert. Når dette er sagt, vil jeg allikevel skynde<br />
meg å si fra om at det kan lønne seg å ha sinnet<br />
åpent for et visst innslag av frijazz før du<br />
handler inn denne skiva. På den annen side<br />
hører jeg inspirasjoner fra så å si alt som kryper<br />
og går av musikere der ute, og det er deilig å<br />
nikke gjenkjennende til Zeppelinstrofer,<br />
Purpleklanger, Bowielåter,<br />
Zappainspirasjoner….., ja du skjønner sikkert.<br />
Bojan Z har klassisk utdannelse, men denne<br />
skinner i liten grad gjennom i denne produskjonen.Det<br />
er i utgangspunktet jazz, men som<br />
nevnt med mange inspirasjoner fra start til mål.<br />
Allerede fra åpningssporet blir det også tindrende<br />
klart at vi har å gjøre med en strålende<br />
innspilling, noe som da også bidrar til å understreke<br />
denne skivas totale kvaliteter. I all hovedsak<br />
blir dette spilt av en trio, men de har med<br />
seg noe som kalles Kaval (og som vel må være<br />
et Bulgarsl blåseinstrument, så vidt jeg kan<br />
finne ut) på et par låter, samt en liten vokalintro<br />
på en låt. Ellers hører vi altså en ren instrumental.<br />
Men FOR en instrumental! Bojan Z trakterer<br />
selv piano, Fender Rhodes og xenophone (nettsøk<br />
ga meg omsider svar på hva dette er; kort<br />
sagt et slags metallisk keyboard), Remi Vignolo<br />
akustisk bass, og for å sette takten har han<br />
med seg to forskjellige trommeslagere som dog<br />
ikke spiller samtidig.<br />
Låtene er rytmiske og drivende, de spenner<br />
fra sløy dvelende jazz, via enda sløyere blues<br />
(ja, låta "Xeno blue" er et klart alibi for å skrive<br />
om denne skiva under Blått & rått!) og helt<br />
over på en herlig variasjon over David Bowies<br />
låt "Ashes to ashes". Og alt bærer så det er en<br />
fryd for sjel og legeme, bare for å ha det sagt.<br />
Om dere ikke har fattet det: Denne skiva er<br />
kort sagt helt herlig! Dynamisk og levende driver<br />
den deg fra skanse til skanse. Her er inngangsbilletten<br />
om du vil lære å digge jazz av<br />
den utfordrende sorten!
Musikkomtaler:<br />
Skeiveskiver<br />
Steve Swallow<br />
with Robert Creely<br />
So There<br />
XtraWatt/12 1700494<br />
Et firmanavn som dette - altså XtraWatt - klinger<br />
unektelig godt i mine ører. Tydeligvis godt<br />
nok også for det betydningsfulle plateselskapet<br />
ECM, som er distributør for denne utgivelsen.<br />
Det burde være kvalitetsstempel godt nok i seg<br />
selv. Om ikke dette alene holder, kan vi tilføye at<br />
Jan Erik Kongshaug har vært lydtekniker for<br />
musikkdelen av disse innspillingene som fant<br />
sted på Kunsthøgskolen i Oslo tilbake i August<br />
2005. Altså et snaut halvår etter at Robert<br />
Creely døde i en alder av 78. Creelys vokalbidrag<br />
er så vidt jeg skjønner tatt opp i New York<br />
tilbake i 2001.<br />
Robert Creely var en betydningsfull amerikanskfødt<br />
poet med en relativt stor produksjon<br />
bak seg. På "So There" har basselegenden<br />
Steve Swallow satt musikk til noen av Creelys<br />
mest kjente dikt. Med seg til opptakene har han<br />
tatt med seg pianisten Steve Kuhn og den norske<br />
strykerkvartetten Cikada, som igjen består<br />
av tre blad Hannisdal - Henrik, Odd og Morten -<br />
samt Marek Konstantynowicz.<br />
Steve Swallow må vel innrømmes å tilhøre<br />
eliten av amerikanske jazzveteraner, og har jobbet<br />
sammen med storheter som Paul og Carla<br />
Bley, Art Farmer og Stan Getz.<br />
"So There" består av seksten kutt, hvor<br />
altså Robert Creeley leser egne dikt til Swallows<br />
jazzete improvisasjoner. Lydproduksjonen holder<br />
som ventet meget høy klasse, slik det alltid gjør<br />
med Kongshaug bak spakene. Swallows bass er<br />
potent og velartikulert og er sammen med<br />
Kuhns lekne, til tider svært tilbakelent og blåtonet<br />
pianospill de mest sentrale elementene i lydbildet.<br />
Cikada-gjengen tilfører produksjonen<br />
passelige mengder dramatikk, uten at de noen<br />
gang tar fullstendig overhånd. "So There" er en<br />
56<br />
3/2007<br />
estetisk og behagelig utgivelse, som jeg<br />
gjerne legger i spilleren når jeg føler for en<br />
stille stund for meg selv.<br />
Billy Cobham<br />
drum’n’voice 2<br />
NIC 90038<br />
De aller fleste musikkinteresserte kjenner<br />
nok til trommeslageren og orkesterlederen<br />
Billy Cobham, født i Panama 1944.<br />
Familien Cobham flyttet tre år senere til<br />
New York City. Inspirert av sine eldre fettere<br />
fattet lille William tidlig interesse for<br />
ulike perkusjonsinstrumenter, og debuterte<br />
offentlig på scene allerede som<br />
åtteåring. Siden begynnelsen av syttitallet<br />
har Cobham hatt ry som verdens<br />
ledende fusion-trommeslager, og gitt ut<br />
en lang rekke album, både på egen hånd og i<br />
konstellasjoner med nært sagt alle som har kunnet<br />
krype og gå av de største navn innen det<br />
utvidede jazzbegrep.<br />
Albumet "drum’n’voice 2" er en naturlig<br />
oppfølger til 2002-utgivelse "Drum’n’voice. All<br />
That Groove", selv om han har sluppet mer enn<br />
et halvdusin album i mellomtiden! Denne gangen<br />
har Cobham tatt med seg nye og gamle venner<br />
som Buddy Miles, Jan Hammer, Frank<br />
Gambale, Brian Auger, Airto Moreira, Dominic<br />
Miller, Jeff Berlin, Mike Lindup, John Patitucci,<br />
Guy Barker, Novecento og Lino Nicolosi.<br />
Om noen av navnene virker nye og ukjente,<br />
så er uansett ikke det kunstneriske innholdet<br />
på "drum’n’voice 2" særlig ukjent. Dette er Billy<br />
Cobham slik jeg husker ham fra glansperioden<br />
noen tiår tilbake, bare nå med enda bedre lydproduksjon.<br />
Cobham har en særdeles stødig og<br />
hardtslående spillestil, og pisker skinnet på en<br />
måte jeg ikke har sett eller hørt maken til siden<br />
jeg i vanvare forvillet meg inn i en gay-bar i<br />
Hamburg på slutten av søttitallet. Cobham selv<br />
er selvsagt det instrumentale sentrum i<br />
disse ti kuttene. Cobham er fortsatt tro<br />
mot essensen av såkalt fusion, og låter<br />
fortsatt svært funky, faktisk så funky at et<br />
av kuttene heter nettopp "Real Funk"!<br />
Som resten av albumet en like sikker vinner<br />
på dansegulvet som en på en lat sommerdag<br />
i solstolen. Feel the groove, baby!<br />
Frode Haltli<br />
Passing Images<br />
ECM 1913 9856022<br />
Frode Haltli er per definisjon tydeligvis ingen<br />
gentleman. Jeg husker i farten ikke opphavsmannen<br />
til den eneste eklatante definisjonen<br />
av hedersbetegnelsen "gentleman", men<br />
lyder uansett som følger: "En gentleman er<br />
en mann som kan spille trekkspill - men ikke<br />
gjør det"!<br />
av Jan Myrvold<br />
Frode Haltli har sine røtter et sted i de dype<br />
Finnskogene ved svenskegrensen. Han har derfor<br />
trolig ikke hatt noe egentlig valg når det<br />
gjelder valg av instrument. Haltli kan med all<br />
tydelighet spille trekkspill - eller accordion - og<br />
gjør det også. Med stil, vel å merke. Ellers ville<br />
neppe Mannfred Eicher sluppet han til på ECM.<br />
Haltli har på "Passing Images" funnet inspirasjon<br />
og tatt utgangspunkt i tradisjonell norsk<br />
folkemusikk, noe av den også med opphav fra<br />
hans egne hjemtrakter. Med seg på laget har<br />
han trompetisten Arve Henriksen, bratsjisten<br />
Garth Knox og samtidsmusiker/komponist Maja<br />
Solveig Kjelstrup Ratke som bidrar med vokale<br />
krumspring. En tilsynelatende dynamisk konstellasjon!<br />
Uttrykket på "Passing Images" er neddempet,<br />
saktegående og utrolig lyrisk og stremningsmettet.<br />
Det åpner med en variasjon over<br />
en salme komponert av Nordfjordingen Anders<br />
Hovden, som levde fra 1860 til 1943. For undertegnede<br />
er kutt fem, "Vandring", det mest<br />
familiære, og basert på Elias Akselsens versjon<br />
av "Jeg er på vandring gjennom livet", og gir<br />
samtidig assosiasjoner til Johnny Cash’ mørke<br />
utgave av "Wayfaring Stranger". Haltli gjør det<br />
faktisk enda mørkere og skumlere. Stemningen<br />
er unektelig nordisk, med noe trolsk og vakkert<br />
over seg. Lyden er som alltid på ECM-innspillinger<br />
førsteklasses, og alle instrumentene blir<br />
gjengitt med naturtro materialklang.<br />
Produsenten har klart å få frem en imponerende<br />
tredimensjonalitet i lydbildet, og alle utøverne er<br />
nydelig avstemt i forhold til hverandre.<br />
Kvartetten har fått mye rom og luft å boltre seg<br />
i, og finner på sitt halvskeive vis ny og overraskende<br />
innfallsvinkler til den sørgelig undervurderte<br />
nordiske folkemusikktradisjonen. Kanskje<br />
litt sært for den gemene hop, men undertegnede<br />
har den fullstendig bergtatt.
Grant-Lee Phillips<br />
Strangelet<br />
COOKCD406<br />
Det amerikanske bandet Grant Lee Buffalo slo<br />
igjennom med et brak i 1993 med albumet<br />
"Fuzzy", som i likhet med oppfølgeren "Mighty<br />
Joe Moon " fra året etter solgte i store opplag.<br />
I 1995 ble frontmannen Grant-Lee Phillips kåret<br />
til årets beste mannlige vokalist i musikkmagasinet<br />
Rolling Stone. Bandet spilte på de store<br />
musikkfestivalene i Europa, og turnerte hjemlandet<br />
sammen med storheter som Pearl Jam,<br />
REM og Smashing Pumpkins. Altså nittitallets<br />
elitedivisjon, hva kommersiell suksess angår.<br />
Buffalo-idyllen varte frem til 1999, da en del<br />
interne stridigheter og omfattende utskifting av<br />
nøkkelpersoner hos giganten Warner Brothers<br />
førte til at Grant-Lee bestemte seg for å gå<br />
solo. Riktignok uten at bandet ble formelt oppløst.<br />
Nå er Phillips klar med sitt femte soloalbum,<br />
denne gang på lille Magnetic Field, distribuert<br />
gjennom britiske Cooking Vinyl. Sentrale<br />
medaktører på "Strangelet" er trommeslager<br />
Bill Rieflin og REM's gitarist Peter Buck. Tittelen<br />
henspeiler en skummel atomisk materie - riktignok<br />
bare påvist i teorien - som i teorien vil<br />
kunne fortære planeten vår i et eneste stort<br />
jafs. Da er det kanskje godt å vite at min EMC1<br />
fortsatt står uskadet på sin vanlige plass i stereohyllen,<br />
selv etter flere omganger med<br />
"Strangelet".<br />
Egentlig åpner det hele i relativt velkjente,<br />
kassegitarvennlige Phillips-former med<br />
"Runaway" og "Soul Asylum".<br />
Sistnevnte en mulig radiohit. Pent<br />
og pyntelig går også for seg i<br />
"Fountain of Youth", før vi plutselig<br />
får en tydelig T-Rex inspirert<br />
"Hidden Hand". Bolan er forøvrig<br />
minst like tilstedeværende i "Raise<br />
the Spirit". I "Dream in Color" er<br />
det plent umulig å holde assosiasjoner<br />
til Beatles på avstand. I det hele<br />
tatt er dette et album hvor Phillips'<br />
egne inspirasjonskilder kommer tydelig<br />
til overflaten uten at han mister<br />
sitt eget særpreg. Phillips har så definitivt<br />
forsatt øre for den enkle og<br />
gode melodien, og med bidrag fra<br />
strykerkvartetten The Section Quartet blir<br />
"Strangelet" tidvis en svært så estetisk<br />
opplevelse.<br />
Brett Anderson<br />
Brett Anderson<br />
LCD1801<br />
Den tidligere frontmannen i kraftpopbandet<br />
Suede er klar med et selvtitulert<br />
soloalbum. Verket består av elleve kutt,<br />
hvor Anderson har skrevet tre helt på<br />
egenhånd. De resterende åtte er skrevet<br />
i nært samarbeid med den<br />
Londonbaserte produsenten Fred Ball,<br />
som opprinnelig er norsk. Tospannet er<br />
selv ansvarlige for produksjonen.<br />
Låtmaterialet og uttrykket generelt på dette<br />
solofremstøtet befinner seg egentlig ikke altfor<br />
langt unna det Anderson har gjort tidligere,<br />
men vi aner konturene av en mer voksen og<br />
reflekterende herre nå. Litt mer dempet er det<br />
nok på mange måter. Kanskje til og med litt<br />
pessimistisk med et åpningsspor som singlekuttet<br />
"Love Is Dead". En klassisk poprockballade<br />
med smakfullt strykerarrangement. Det dempes<br />
enda et solid hakk nedover med "One Lazy<br />
Morning", før formene hardner betraktelig til<br />
med den mørke og styggvakre "Dust And<br />
Rain".<br />
Sett under ett er hele albumet holdt i relativt<br />
mørke og dempede klangfarger. Produksjonen<br />
er tidvis storslagent, uten å bli pompøst, og<br />
med en litt god, gammeldags "analog" felling.<br />
Trommene er holdt litt myke og nedpå, ikke<br />
mikset for å få en radiovennlig boost i mellomtonespekteret<br />
slim mange moderne popplater<br />
er i dag. Anderson stemme og fraseringer kan<br />
innimellom fortsatt minne litt om David Bowie i<br />
hans yngre dager, men Andersen nærmer seg<br />
ikke det maniske slik han ofte gjorde med<br />
Suede. Derfor kan man høre "Brett Andersen"<br />
flere ganger uten å bli sliten i ørene. Faktisk har<br />
dette albumet bare vokst for hver gjennomspilling.<br />
Herrene Ball og Anderson har klart å lage<br />
en jevn og helhetlig plate uten å bli monotone<br />
eller direkte kjedelige. For undertegnede kommer<br />
høydepunktene i form av låtene "The<br />
Infinite Kiss", Colour Of The Night" og "The<br />
More We Possess The Less We Own Ourselves.<br />
Gandhi kunne ikke sagt det bedre!
Kvantimekanikk<br />
Det er en sak jeg undrer litt på. Det har å gjøre med forholdet<br />
mellom kvantitet og kvalitet i denne herlige hobby. Jeg har nemlig<br />
gjentatte ganger blitt relativt heftig utfordret på dette forhold.<br />
Det ser ut til å danne seg en slags front<br />
et eller annet sted i skjæringen mellom<br />
kvaliteten på hardware kontra (ja jeg<br />
skrev KONTRA, faktisk!) kvantiteten på<br />
software. Min venn Sam Leren er en pasjonert<br />
musikksamler som relativt arrogant hevder min<br />
idioti, ettersom min platesamling er latterlig<br />
liten i forhold til hans, mens mitt anlegg faktisk<br />
er relativt mye dyrere. Han har 6000 skiver; fordelt<br />
på 4000 LP og 2000 CD. Jeg har ca 1000,<br />
med samme fortegn fordeler de seg ca<br />
700/300.<br />
Jeg er ikke sikker på at dette er idiotisk,<br />
egentlig. La oss først ta de rent økonomiske<br />
sidene ved dette. Vi lager en gjennomsnittlig<br />
pris på LP / CD på 100,-, og finner da at Sam<br />
Leren har verdier tilsvarende 600 000,- kroner.<br />
Hauk har software for 100 000,- etter samme<br />
målestokk. Så kommer anlegget. Her viser det<br />
seg at Sam Leren er fornøyd med sitt ca 30<br />
000,- kroners anlegg, mens Hauk har hardware<br />
for rundt regnet 200 000,- Vi kan dessuten trygt<br />
fastslå at Hauks anlegg gir klart større musikalsk<br />
utbytte. Altså ser vi at Samleren har brukt<br />
om lag 630 000 på musikk og hi-fi, mens Hauk<br />
i samme periode (vi er begge midt i 40-årene)<br />
har brukt under halvparten. Til tross for dette<br />
kan jeg slå meg på brystet og hevde med en<br />
viss tyngde at mine usle 1000 skiver kan nytes<br />
med klart større troverdighet enn denne Sam<br />
Lerens enorme mengde.<br />
Jeg vil snakke litt mer om dette med alder.<br />
Det er en glede for meg å fastlå at jeg hele mitt<br />
liv har hevdet min overlegenhet i form av å<br />
være ca et halvt år eldre enn Sam Leren.<br />
Dessverre, kan man vel si, på den annen side er<br />
det da slik at i mitt følgende regnestykke kommer<br />
jeg også til å dø dette halvåret tidligere<br />
enn min venn Sam. For enkelhets skyld må jeg<br />
nemlig normere så vel alder som spilletider. La<br />
oss si vi blir litt eldre enn gjennomsnittsmannen<br />
(vi lever begge sunt; trim, sex og musikk!) og<br />
ender som lykkelige 80-åringer med hjerneblødning<br />
midt under crescendo i en Beethoven-symfoni.<br />
Men jeg dette ulykksalige halvåret tidligere<br />
enn Sam, altså. Men skitt au, vi snakker foreløpig<br />
om bortimot 35 år oppe i gata. Poenget er<br />
det følgende: Med normert spilletid pr plate (ja,<br />
både LP og CD) på 45 minutter ser vi at Sam<br />
har 4500 timer musikk mens jeg har kun 750.<br />
Dermed er det enkelt å se at vi med daglig for-<br />
Min venn Sam Leren er en<br />
pasjonert musikksamler<br />
som relativt arrogant hevder<br />
min idioti, ettersom<br />
min platesamling er latterlig<br />
liten i forhold til hans,<br />
mens mitt anlegg faktisk er<br />
relativt mye dyrere.<br />
bruk på 3 timer musikk, vil benytte henholdsvis<br />
drøyt 4 år mot drøye 8 måneder på å spille<br />
gjennom våre samlinger. Ellers er det rimelig å<br />
anta at Sam Leren vil fortsette sin ekspansive<br />
innsamling av musikk og derfor hele tiden vil ha<br />
en rekke plater han knapt har spilt, og som han<br />
Det er uansett sånn at<br />
utgangspunktet for vårt<br />
engasjement er og blir<br />
musikken, enten vi nå velger<br />
å søke etter flere hemmeligheter<br />
i musikken,<br />
eller vårt mål er å skaffe<br />
flest mulig plater før vi<br />
begynner å finne ut hva<br />
som befinner seg på dem.<br />
knapt vil spille. Det er overveiende sannsynlig at<br />
mitt antall plater som spilles sjelden eller aldri,<br />
er betydelig mindre enn Sams i det minste. Og<br />
som nevnt, tør jeg hevde at jeg vet klart mer<br />
om hva som befinner seg i de innerste 1’ere og<br />
0’ere enn Sam vet med sine. Men dersom vi nå<br />
leker at Sam og Hauk brått sluttet med platekjøping<br />
ville Sam kunne høre alle sine plater<br />
maksimalt 8 ganger til, mens Hauk kunne nyte<br />
sine hele 40 ganger, og da altså med betydelig<br />
bedre lydmessig utbytte, før den nevnte skjebnesymfonien<br />
innhenter oss.<br />
Er det da så jävla galt å kjøpe hi-fi fremfor<br />
musikk må jeg få lov å spørre. Det er uansett<br />
sånn at utgangspunktet for vårt engasjement er<br />
og blir musikken, enten vi nå velger å søke etter<br />
flere hemmeligheter i musikken, eller vårt mål er<br />
å skaffe flest mulig plater før vi begynner å<br />
finne ut hva som befinner seg på dem. Ikke at<br />
jeg har noe i mot Sams prioriteringer, men det<br />
virker så åpenbart at han på sett og vis har et<br />
relativt arrogant forhold til mine. La meg si meg<br />
enig i at det muligens finnes en form for krysningspunkt<br />
her. Det ville vel være en viss grad<br />
av kuriøs oppførsel å ha en enkelt CD, og så<br />
stadig være på leiting etter et bedre anlegg å<br />
spille denne på. Men sett nå at denne lytteren i<br />
grunn ikke behøvde flere plater, da? Men at gleden<br />
med denne skiva bare økte med kvaliteten<br />
på anlegget? Som prinsipp har vi strengt tatt<br />
samme mål, nemlig å finne mest mulig glede i<br />
vår samling enten den teller 1 eller 6000. Ergo<br />
burde vi vel bare heie fram hverandre etter<br />
beste evne. Men tillat meg nå uansett å hevde<br />
at i det øyeblikket du oppdager at du har flere<br />
minutter musikk i hylla enn de du har igjen til<br />
skjebnen banker på døra da er det i prinsipp<br />
ikke en dum ide å nyte de gjenværende minutter<br />
så mye du kan. Et godt anlegg er et forbannet<br />
godt redskap i så måte bare så du veit det!<br />
-Hauk
Harman Neby
60<br />
Boston Microsystem CD<br />
Tivoli Audio Music System<br />
Stax SR-007<br />
hodetelefoner<br />
med<br />
SRM 0071Mk2<br />
rørforsterker
Til vårens og sommerens pris:<br />
Musikkpaviljongen<br />
Slepbar musikk er en selvfølgelig del<br />
av "det gode liv" når vi om sommeren<br />
flytter ut på verandaen, på hytta eller<br />
bygger eget lysthus på en hageflekk.<br />
For så å velge musikk fra gode og<br />
rimelige CD-receivere med fjernkontroll<br />
og innebygde høyttalere, eller super<br />
"high-end" elektrostatiske hodetelefoner<br />
med rørforsterker...<br />
61
Tivoli Audio Music System :<br />
Musikk i boks!<br />
Enkelte hi-fi nerder vil kanskje bli sure når de oppdager omtale<br />
av denne relativt rimelige CD-receiveren fra Tivoli. Men dette er<br />
"high-end" sammenliknet med vanlige hankeradioer, og helt<br />
grei hi-fi selv for oss kritiske musikkelskere!<br />
Tivoli radioen konstruert av hi-fi legenden<br />
Henry Kloss og etterfølgeren "PAL" i ulike<br />
versjoner, er den største salgsuksessen i<br />
norsk radiohistorie. Disse relativt kostbare<br />
"reiseradioene" er her på berget solgt for hundrevis<br />
av millioner kroner; et selvfølgelig tegn<br />
på velstand. Men også et tydelig tegn på at folk<br />
er villig å betale for kvalitet-også når det gjelder<br />
god lyd! Og målinger påviser at klangbalansen i<br />
disse radioene er helt på høyde med gode hi-fi<br />
anlegg!<br />
Dette alt-i-ett steroanlegget har presumtivt<br />
dobbelt sett av disse små, men gode høyttalerne<br />
med forsterkeri, FM/AM radio, klokkealarm<br />
og CD-.spiller. Pluss en subwoofer i bunnen med<br />
regulerbart volum. Og så fjernkontroll til det<br />
hele, naturligvis! Størrelsen er som to standard<br />
Tivoli lagt ved siden av hverandre, men mer enn<br />
dobbelt så dyp.<br />
Imponerende lyd<br />
Uansett er dette et knøtte stereoanlegg og stereoeffekten<br />
blir ikke særlig imponerende på<br />
større lytteavstand. Men den generelle lydkvaliteten<br />
er utrolig imponerende selv i moderat<br />
store rom og med sjokkbra stereo ved nærfeltslytting.<br />
Her må det være noe Q-sound liknende<br />
triks som gjør stereobildet bredere enn størrelsen<br />
indikerer?<br />
Dessverre er litt av det enkle, men særdeles<br />
sobre retro designuttrykket fra den opprinnelige<br />
Tivoli-radioen noe ødelagt av altfor masse knapper<br />
som imidlertid er særdeles praktiske. Men<br />
Boston Microsystem CD:<br />
Dette andre mikro hi-fi anlegget fra USA<br />
gjør ingen forsøk på retro design, men<br />
leverer et rent kunsttoff kabinett med<br />
nydelige linjer i en marginalt mindre<br />
størrelse, og CD-spilleren skjult bak et hengslet<br />
frontdeksel med klokke og annen informasjon.<br />
Og med alle betjeningsknappene diskret på toppen<br />
av den ellers stilrene fronten.<br />
62<br />
3/2007<br />
kabinettet er fremdeles ekte høyglanset treverk i<br />
sort eller hvit lakk – og designet er såpass lett<br />
gjenkjennelig at det fenomenale "in" imaget fra<br />
den opprinnelige radioen nok stopper munnen<br />
på eventuelle minimalister. Man kritiserer ikke<br />
en suksess!<br />
Konklusjon<br />
Dette er et særdeles kompakt alt-i-ett stereo<br />
system inkludert radio, CD-spiller, høyttalere<br />
(med sub!) og dobbelt vekkeklokke. Prisen er<br />
høy, men det er sannelig lydkvaliteten også.<br />
Mange mer eller mindre tilfeldig sammenraskede<br />
budsjettanlegg vil ha problemer med å overgå<br />
lydkvaliteten på dette mikroanlegget. Her er<br />
selvsagt ikke særlig dypbass å snakke om, men<br />
fett nok til at bassen gir deg et rytmisk skyv.<br />
Stemmekvaliteten er utmerket, og selv om litt av<br />
"krispheten" i øvre mellomtone/diskant nok<br />
også skyldes litt oppbrytning av høyttalermembranet,<br />
så låter det både forbløffende detaljert<br />
og tilnærmet "naturtro" på de fleste plater. Hvis<br />
det er noe å kritisere, er det at klangbalansen er<br />
en smule tøff, nesten litt "macho" med en litt<br />
røffere, men også "ærligere" mellomtone enn<br />
vårt andre testobjekt. Men man kan spille forbløffende<br />
høyt før det låter urent. Tivoli systemet<br />
er svært anvendelig og må altså ikke undervurderes<br />
lydmessig!<br />
Pris kr. 6.995,-<br />
Importør: Neby Hi-Fi Consept<br />
Moderne designlyd<br />
Også dette merket stammer fra et solid hi-fi miljø i<br />
USA, men her uten forsøk på retro hverken når det<br />
gjelder utseende eller lyd...<br />
Men også lyden er mer sofistikert "østkyst"<br />
med mer raffinement, mindre macho og bare et<br />
moderat slankere lydbilde uten subwoofer, men<br />
med elektronisk volumkontroll for bassområdet.<br />
I tillegg er det egen utgang for ekstra sub,<br />
enten som ekstrautstyr eller ved at du kan<br />
benytte en egnet billigversjon hjemmekinoen<br />
din har vokst fra.<br />
Likeverdige men ikke like<br />
Uansett er frekvensgangen litt "søtere", litt sartere<br />
og feminin, men uten den litt harde "kanten"<br />
vi opplevde på Tivoli. Men Boston er altså<br />
ikke like tøff i trynet som Tivoli. Jeg ble etterhvert<br />
litt forundret over hvor vanskelig det var å<br />
vurdere hva som er "best" på såpass enkel lyd<br />
som dette, og er fremdeles ikke helt i mål. Men
prøver: Jeg vil hevde at lydbildene er ganske<br />
likeVERDIGE, men absolutt ikke helt like. Og<br />
igjen er det altså fristende å sammenlikne Tivoli<br />
med mer "west-coast" tøff og røff lyd med<br />
skarpere dynamiske transienter, mens Boston er<br />
mer "east-coast", mer engelskliknende, mer forfinet,<br />
men også med litt mykere lydbilde. Men<br />
med minst like god oppløsning opppover og<br />
med fin krisphet i øvre mellomtone som faktisk<br />
låter enda renere enn på Tivoli.<br />
Heller ikke treverket på Tivoli har noe mer<br />
eller mindre farging enn plasmaterialet på<br />
Boston. Så heller ikke der er det særlig hjelp å<br />
få. Kan jeg slippe unna med å mene at Tivoli er<br />
litt morsommere og marginalt litt mer imponerende,<br />
mens Boston er noe mer korrekt på<br />
bekostning av bitte lite grann trøkk i dypbassensom<br />
selvfølgelig uansett ikke er særlig dyp...<br />
Konklusjon<br />
Selv om Boston Mikrosystem ikke på noen måte<br />
kan måle seg med imaget til Tivoli, så leverer de<br />
varene både når det gjelder designet og lydkvaliteten.<br />
Når jeg skriver dette vet jeg faktisk ikke<br />
prisen på Boston, men antar at den er litt rimeligere?<br />
(Nesten blindtest, altså!)<br />
Uansett er det også bruksmessig små forskjeller<br />
mellom disse radioene, så det koker vel<br />
ned til om man skal ha en ekte stereo "Tivoli"<br />
på hytta, soveværelset, verandaen eller lysthuset.<br />
Eller om man bare skal ha et godt mikro CDsystem<br />
med radio som simpelthen låter tilnærmet<br />
hi-fi! Og da er begge midt i målskiva. Også<br />
for mange lydkritiske <strong>Fidelity</strong> lesere!<br />
Pris kr. 5.990,-<br />
Importør: NCMS A/S<br />
3/2007<br />
63
64 3/2007<br />
Highest Fi
Stax SR-007 hodetelefoner med<br />
SRM 0071Mk2 rørforsterker:<br />
Mens de andre produktene i musikkpaviljongen er i<br />
grenselandet for akseptabel hi-fi, er dette mobile<br />
lydanlegget fra Stax etter vår mening forbi selv det vi<br />
kaller high-end. Begynner det simpelthen å likne på musikk?<br />
De koster omtrent det samme som hele byggesettet<br />
for mitt selvbygde lysthus, men er<br />
med på å gi gleden ved dette havebygget<br />
nye dimensjoner der jeg midt i eplehagen<br />
titter på gjøk og sisik, trost og stær (vel, egentlig<br />
mest spurv), mens jeg ser gresset gro og knoppene<br />
springe ut på frukttrærne. Og samtidig har selskap<br />
av verdens beste musikere og artister som bokstavelig<br />
talt fyller hodet og sinnet med verdens<br />
vakreste musikk. Og denne musikken blir gjengitt<br />
med høyere troskap til originallyden enn med noe<br />
annet high-end anlegg i verden, kanskje bortsett<br />
fra det halvannen million kroners anlegget vi nyss<br />
hørte noen kvartaler borte i Hi-Fi Center Kjedens<br />
nyeste superbutikk.(Se artikkkel lenger foran i <strong>bladet</strong>.)<br />
Direkte lyd<br />
For selv om verdens beste hodetelefoner har enkelte<br />
handicap i forhold til mer tradisjonell lydgjengivelse,<br />
blant annet mangel på fysisk kropplig<br />
påvirkning av lydbølgene og en manglende distanse<br />
til artistene, så er det også dramatiske fordeler.<br />
Den kanskje viktigste er den påtagelig mangel av<br />
påvirkning fra lytterommet ved at lyden går direkte<br />
inn i ørene uten omvei via sidevegger, tak, vinduer<br />
og annet. Dessuten er de fleste hodetelefoner mye<br />
enklere å konstruere uten oppdeling i to eller flere<br />
fysiske enheter som skal syes sammen av et delefilter.<br />
Selv rimelige dynamiske hodetelefoner kan<br />
ha en homogen og lineær gjengivelse man knapt<br />
finner på høyttalere. Stax har også i mange år<br />
utviklet og stadig forbedret avanserte elektrostiske<br />
elementer på sine "hodehøyttalere", som de liker<br />
å kalle dem. Attpåtil drives dette av en solid rørforsterker.<br />
Vanligvis er den billige innebygde hodetelefonutgangen<br />
akilleshælen på ellers helt utmerkede<br />
hodetelefoner.<br />
Når da Stax har dratt postensialet med hodetelefoner/høyttalere<br />
så langt det sannsynligvis er kommersielt<br />
mulig, har de samtidig skapt et nesten<br />
komplett gjengiversystem som på en rekke punkter<br />
har mindre teknologiske begrensninger enn selv<br />
rådyre high-end system. Og det høres lett!<br />
Etter få minutter med dette Stax-systemet (foran<br />
peisen med et glass rødt stoff, denne gang. Og<br />
signalkilden kommere fra EMM Labs) kjente jeg<br />
igjen den helt karakteristiske superglatte og detaljerte<br />
lyden av minimal forvrengning som jeg hadde<br />
opplevd noen dager tidligere med det dyreste<br />
high-end anlegget som er utstilt i Europa med statusprodukter<br />
fra JBL, McIntosh, Nordost og Teac.<br />
Pris: kr. 41 400,-<br />
Importør/distributør: T AA Import AS<br />
Lyden av ingenting<br />
Og hvordan er så lyden av minimal forvregning?<br />
Så bra faktisk, at man skjønner at det er bortkastet<br />
å snakke om frekvensgang, faselinearitet, intermodulasjon,<br />
annenharmonisk, kropp, hardhet i<br />
presensnivået, knust glass og alt annet jeg kan<br />
finne på for å beskrive lett hørbare defekter i gjengivelsen<br />
i forhold til "virkeligheten".<br />
"Virkeligheten" er da definert av de studioteknikere<br />
som har tatt opp og mikset lyden i konsertsalen<br />
eller studio. Nesten alle de sedvanlige problemene<br />
er borte, gjemt bort i den sorte stillheten. Og<br />
det som er igjen går under fellesnavnet musikk!<br />
Dette høres litt eplekjekt ut, selvfølgelig, men<br />
alle som får gleden av å høre et av de to omtalte<br />
anlegg, vil skjønne hva jeg mener. Dette er ikke<br />
lenger hi-fi slik vi er vant til! Men det betyr selvfølgelig<br />
også at mange vil like "hi-fi" lyden bedre,<br />
kanskje fordi det likner mer på "referansen", den<br />
kuleste THX kinoen i byen?<br />
Jeg finner det også helt meningsløst å ramse<br />
opp tekniske data fra den medfølgende brosjyren<br />
bortsett fra å nevne at det er innganger for 2<br />
hodehøyttalere på forsterkeren og muligheter for<br />
balansert inngang fra signalkilde.<br />
Konklusjon<br />
Mange tror at det er ingen eller steril bass i hodetelefoner<br />
generelt. Feil- spesielt når det gjelder<br />
Stax-SR007 som går dypere enn noen høyttaler jeg<br />
vet om. Men mangelen av lyddtrykk direkte på<br />
kroppen, gjør likevel bassgjengivelsen mindre<br />
"imponerende" .<br />
Imponatorfaktorere er det forøvrig relativt<br />
beskjedent med. Selv når man spiller vanvittig<br />
høyt, låter det ikke kolossalt "imponerende", bare<br />
naturlig. Derimot kan man glede seg av en fantastisk<br />
klangrikdom med intrikate nyanser i overtonestruktur<br />
man aldri tidligere har hørt fra samme<br />
plate. Og rent musikalsk er her en oppløsning,<br />
detaljering og en mangel på farging som gjør at<br />
man transporteres rett inn i opptaksstudioet.<br />
Gode hodetelefoner/høyttalere generelt, og Stax<br />
SR-007 spesielt, er snarveien til et high-end lydland<br />
som ellers ville være forbudt område av økonomiske<br />
grunner. Men like viktig er selvfølgelig<br />
muligheten for å trekke seg tilbake til sin egen lydverden<br />
– gjerne i et lysthus i hagen – uten å å bli<br />
forstyrret og uten å forstyrre andre. Stax SR-007<br />
med rørforsterker er ikke den eneste veien å gå.<br />
Men har du råd...<br />
3/2007<br />
65
Budsjettreferansen: Marantz SA7001 Super Audio<br />
Super<br />
<strong>Fidelity</strong>!<br />
Marantz har en tradisjon for<br />
å gjøre rent bord i budsjettklassen<br />
som går helt tilbake til<br />
CD mediets barndom på tidlig<br />
80 tall. Deres unike kombinasjon<br />
av europeisk og japansk<br />
eierskap har gitt en endeløs<br />
rekke med klassevinnere og<br />
Best Buys innen CD-spillere.<br />
De senere årene har kampen vært hardere,<br />
men enda en gang kontrer<br />
Marantz. De har sørget for å gi SA7001<br />
et ess i ermet!<br />
For 10 år tilbake ville Marantz vært selvskreven<br />
som CD-spiller i et budsjettanlegg. Deres<br />
CD63ere glemmes ikke fort av oss med litt hi-fi<br />
fartstid, og gjør den dag i dag jobben i uttallige<br />
vellydende musikkanlegg rundt i norske hjem.<br />
Marantz har i det siste slitt atskillig mer i rimelige<br />
prisklasser, og deres modeller har blitt spillerne<br />
alle skal slå! Med hi-fi guru og Saul Marantz<br />
disippel Ken Ishiwatas hjelp har man prøvd uten<br />
å lykkes helt i budsjettklassen. Mens antallet<br />
rimelige CD spillerne uten sykdommen digitalis<br />
har blitt stadig flere og mer sofistikerte, både fra<br />
Europa og fra fjerne Østen, har Marantz utviklingsavdeling<br />
sakket akterut. <strong>Fidelity</strong> har testet<br />
flere budsjettkandidater fra Marantz de siste<br />
årene, men de har manglet det lille ekstra som<br />
kunne jekke ut Cambridge Azur CD 640. Uten å<br />
foregripe begivenhetens gang for mye, kan jeg<br />
si at de denne gangen, med SA7001 har gjort<br />
et stort sprang framover.<br />
SA 7001 finnes i to utgaver som tilsynelatende<br />
ser identiske ut. SA7001 er en relativt<br />
omfangsrik og høy CD-spiller, og følger dermed<br />
ikke den rådende "slimline" trenden.<br />
I budsjettanlegget kr. 20 000 er det standard<br />
utgaven som er aktuell – for å få Ken Ishiwata<br />
tweaks må du ut med et par tre høvdinger for<br />
mye. Da får du et lite plastskilt på fronten, samt<br />
1,7 ekstra kilo innhold som sladrer om bedre<br />
materialer og en del utskiftede komponenter,<br />
hovedsakelig i strømforsyning og analogdel.<br />
Dessuten er utgangene på baksiden flyttet –<br />
66<br />
av Anders Rosness<br />
3/2007<br />
noe som innebærer en annen intern lay out på<br />
signalveien. Spesifikasjonene er ellers oppgitt til<br />
å være identiske. Vi i <strong>Fidelity</strong> har ikke hørt KI<br />
utgaven.<br />
Marantz SA 7001 byr på få overraskelser når<br />
det gjelder utforming og betjening. Displayet er<br />
midtstilt, og knappene små og diskret merket.<br />
Ryddig, men ikke lett å se i dårlig lys. Displayet<br />
kan dimmes i tre steg (også med fjernkontrollen<br />
– bra!), og ellers får du en hodetelefonutgang<br />
med stor jack og egen volumknapp. Forøvrig<br />
kan man kanskje stusse på en knapp merket<br />
Sound Mode. Den er til manuelt valg av Super<br />
Audio/normal, noe spilleren vanligvis gjør automatisk.<br />
Dessverre støtter den ikke HDCD – vi<br />
har et par utmerkede plater som dermed ikke<br />
leverer sitt fulle potensiale. Som vanlig er det en<br />
kort ventetid mens displayet viser TOC (Table of<br />
content), og med riktig plate lyser Super Audio<br />
opp i displayet.<br />
På baksiden er alt som forventet. Heldigvis er<br />
nettkabelen utbyttbar, noe som gir mulighet for<br />
ekstra tweaks (anbefales!). Både koaksial og<br />
optisk digitalutgang finns, samt ekstern styring
fra systemfjernkontroll via andre komponenter.<br />
Kvaliteten på bøssingene er helt ordinær – og<br />
dermed grei nok. Balanserte utganger finns verken<br />
på den ordinære eller KI utgaven av spilleren.<br />
Jeg kunne forresten godt ønsket meg en<br />
stand by funksjon. Det er rett og slett irriterende<br />
å måtte vente på at elektronikken skal bli varm.<br />
Kombinasjonen av Marantz CD spilleren og<br />
Xindak forsterkeren lyder særdeles lite imponerende<br />
de første 10-20 minuttene. Det er faktisk<br />
like greit å vente med å spille musikk – så der-<br />
med må man være føre var når trangen kommer<br />
krypende. SA7001 ble derfor kontinuerlig stående<br />
på hos meg – men med Xindak forsterkeren,<br />
som forbruker bortimot 400W kontinuerlig<br />
er dette et større problem - den vil merkes på<br />
strømregningen over tid.<br />
Lyden av CD<br />
La det ikke være tvil – med SACD gjør budsjettreferanse<br />
anlegget et stort lydmessig sprang<br />
framover. I lys av våre aha-opplevelser med<br />
front end – nærmest i form av det vanvittig dyre<br />
Esoteric produktet (se <strong>Fidelity</strong> nr.24), er dette<br />
ingen overraskelse. En bedre front end gir et<br />
garantert lydmessig bedre resultat, og er den<br />
beste investering man kan gjøre i et hi-fi<br />
anlegg!<br />
SA7001 trenger både innspilling og oppvarming<br />
for å lyde optimalt. Heldigvis har jeg hatt<br />
den lenge nok nå til å føle meg trygg på at den<br />
har stabilisert seg. En advarsel til deg som nettopp<br />
har kjøpt en: tålmodighet er tingen. Denne<br />
spilleren blir bedre for hver dag du spiller på<br />
den.<br />
3/2007<br />
67
Nøytral er kanskje det første ordet som detter<br />
ned i hodet når man hører på Marantz SA<br />
7001. Hvis man leter etter negative adjektiver i<br />
språket bortenfor ordet nøytral finner man gjerne<br />
fram ordet kjedelig. Og det er faktisk et ord<br />
som dekker noen av de tidligere, og mindre vellykkede<br />
Marantz- modellene. De har til dels vært<br />
så veloppdragne og korrekte at distansen til<br />
musikken blir uoverstigelig. Ikke rart at de fikk<br />
bank av den ustoppelige og rampete Cambridge<br />
Azur CD640!<br />
Men denne gangen er det endelig stopp. Selv<br />
med vanlig CD kan Marantz ikke beskyldes for<br />
kjedelighet – her er det masser av dynamikk og<br />
ekspansive evner. I forhold til Cambridge er den<br />
fremdeles litt tilbakeholden – men gir et vel så<br />
riktig bilde av transientforløp og<br />
tutti passasjer. Den har rett og<br />
slett bedre kontroll, og er hørbart<br />
mer nyansert enn den kinesiske<br />
englenderen. Alt blir dermed<br />
bedre fokusert, instrumentene får<br />
flere og tydeligere overtoner, og<br />
lydbildet mer luftig og frigjort.<br />
Klassisk og jazz profiterer selvfølgelig,<br />
og den resolutte og kontante<br />
gjengivelsen kler også rock<br />
og pop. Selv headbanger faktoren<br />
hos Cambridge kan den nesten<br />
matche – prøv bare nypønkerne<br />
"Johnossi" eller progrock a la<br />
Led Zeppelin og Dream Theatre.<br />
Cambridge sjarmerer, men krymper<br />
artistene, den har en troverdig<br />
bassgjengivelse, men den går<br />
ikke så langt ned som Marantz.<br />
Som vanlig spilte jeg meg<br />
gjennom en haug med Opus 3,<br />
High <strong>Fidelity</strong> samplere og klassiske<br />
pianokonserter. Jeg skal ikke<br />
legge skjul på at den dobbelt så<br />
dyre Marantz CD spilleren fikk<br />
mest oppmerksomhet. Etter å ha<br />
levd med Cambridge i flere år<br />
kjenner jeg den såpass godt lydmessig<br />
at forskjellene fort ble<br />
åpenbare. Cambridge har ekte<br />
spilleglede og entusiasme, og den<br />
har en usedvanlig evne til å få<br />
musikken til å svinge, til å engasjere og få folk<br />
til å lytte. Slike egenskaper gode platespillerkombinasjoner<br />
og ekte high end elektronikk<br />
innehar, og som er så utrolig sjelden i rimelig<br />
utstyr. Nøyaktig de samme egenskapene har<br />
også Marantz SA 7001, men den kan nok framstå<br />
ørlite mer veloppdragen. Den største subjektive<br />
lydforskjellen består i at Cambridge blir mer<br />
kompakt og krymper musikken litt i forhold til<br />
sin dyrere konkurrent. Og det er med vanlig CD.<br />
High <strong>Fidelity</strong> – Low <strong>Fidelity</strong><br />
Når vi snakker SACD kan du bare glemme<br />
Cambridge og alle andre rimelige signalkilder.<br />
SA7001 overbeviser deg fort om at SACD faktisk<br />
er den beste programkilden du kan kjøpe<br />
for fornuftige penger om dagen. Jeg skal ikke ta<br />
opp diskusjonen rundt de politiske og økono-<br />
68<br />
3/2007<br />
miske aspekter ved SACD. Jeg vil bare fastslå<br />
her og nå at det ikke er noen grunn til å mistenkeliggjøre<br />
lydkvaliteten til dette mediet. For<br />
eksempel: For alle med et forhold til Miles Davis<br />
mesterverk "Kind of Blue", og det inkluderer<br />
undertegnede, er SACD utgaven intet mindre<br />
enn en åpenbaring. Og denne, tross alt rimelige<br />
Marantz –spilleren, kan anskueliggjøre det på et<br />
såpass moderat priset anlegg for alle som vil<br />
høre.<br />
Jeg husker fremdeles mitt første møte med<br />
SACD i form av Sonys første spiller til 3-4 ganger<br />
prisen av SA 7001. Jeg likte det jeg hørte,<br />
men var ikke overbevist om at det virkelig var<br />
bra nok. Hadde rekkefølgen vært motsatt ville<br />
all tvil om SACD - mediet vært borte. Alle klas-<br />
siske innspillinger jeg har sammenliknet avslører<br />
SACDs overlegne lydgjengivelse. Alle lyttere i<br />
heimen i testperioden, inkludert koner og barn,<br />
naboer og venner konkluderer på samme vis –<br />
og det nesten uansett innspilling. Både det utvidede<br />
frekvensområdet og den høyere oppløsningen<br />
er hørbart på <strong>Fidelity</strong>s budsjettalternative<br />
anlegg. Detaljer som spytt i messingblåsere,<br />
harpiks på buestrengen og treverk i akustiske<br />
instrumenter oppleves mye mer ekte og naturlig!<br />
Nøyaktigheten får perspektiv og holografiske<br />
lydbilder til å utspille seg mellom høyttalerne,<br />
og hver enkelt innspilling bringer deg til nye og<br />
spennende akustiske miljøer. Selv med rock og<br />
pop blir realismen bedre, og dermed blir lyttretthet<br />
et ukjent fenomen. Man får rett og slett lyst<br />
til å spille stadig mer – og gremmes over alle<br />
plater man ikke har i SACD format. Her er det<br />
bare å bestille!<br />
Konklusjonen er viktig utover denne artikkelen<br />
om budsjettalternativet. Samtidig har det<br />
høyeste relevans i disse MP3 og DAB tider: digital<br />
lyd profiterer hørbart på høy oppløsning og<br />
mye informasjon per sekund. Sansene kan lures<br />
et stykke på veien, men ved aktiv lytting blir<br />
komprimering avslørt som det det er – forringelse<br />
av troverdighet. Dermed utledet: Low<br />
<strong>Fidelity</strong>, og det selv på et komplett anlegg i budsjettklassen<br />
– 20 kilo kroner. Ingen bombe<br />
akkurat, men la oss være enige om å prøve å<br />
bidra til å holde liv i de beste formatene. Hvis vi<br />
tror at vi nordmenn kan bidra til å senke verdens<br />
totale CO2 utslipp må vi også kunne tro at<br />
vi kan påvirke hifi og plate industrien til å fortsette<br />
med de gode digitalformatene<br />
også!<br />
Oppsummering<br />
Med en innsparing i budsjettreferansen<br />
på over kr. 3000 på<br />
forsterkeren i <strong>Fidelity</strong> 25, var<br />
det naturlig å legge dette i<br />
CD-spilleren. Med våre front<br />
end erfaringer i friskt minne<br />
var selvfølgelig forventningene<br />
store – og de ble innfridd med<br />
god margin.<br />
Med Marantz SA7001 og<br />
dens muligheter for utnyttelse<br />
av SACD platene har budsjettanlegget<br />
blitt tilført en solid<br />
dose ekstra presisjon og detaljering.<br />
I kombinasjon med den<br />
solide Xindak forsterkeren og<br />
de uttrykksfulle KEF IQ5 høyttalerne<br />
har man et allround<br />
musikkanlegg på høyt nivå.<br />
Innspillingene får breie seg i et<br />
romslig lydbilde, og alle typer<br />
musikk gjengis med entusiasmen<br />
jeg mener er helt vesentlig<br />
for et hi-fi anlegg i dag.<br />
Dynamisk har anlegget utviklet<br />
seg i positiv retning i forhold<br />
til tidligere kombinasjoner,<br />
og dermed er begrensningene<br />
få, særlig sett i forhold<br />
til prisen kr. 20 000. Frekvensmessig kan<br />
man påpeke mangler på ytterfløyene; her er nok<br />
høyttalerne de største syndebukkene. Med det<br />
utvidede frekvensområde fra SACD er vi rimelig<br />
sikre på en lydmessig ytterligere gevinst her.<br />
Vi sitter dog igjen med noen spørsmål også<br />
etter denne testen: 1. Hvor mye bedre er KI<br />
utgaven, og hvor mye bedre er SACD i det tilfellet<br />
– er guru Ishiwatas endringer verdt noen<br />
ekstra høvdinger? 2. Hva med kombinasjonen<br />
med Abrahamsen v 2.0 forsterker kontra<br />
Xindak– vi venter p.t. på produksjonseksemplaret.<br />
Spørsmålet om vi kan oppnå enda bedre lyd<br />
for pengene pågår dermed for fullt!<br />
Marantz SA 7001 kr 5995.-<br />
Neby Hi-Fi Concept
Elac FS 127:<br />
Laekkert! av<br />
Tyske industriprodukter, fra biler og motorsykler til hvitevarer<br />
og verktøy har en sterk markedsposisjon i Norge. Noe mindre<br />
suksess har de mange tyske høyttalermerkene hatt. Med den<br />
lekkert lakerte Elac FS 127 kan det bli en forandring på det!<br />
Pris: kr. 9995,-<br />
Importør: NEBY Hi-Fi Concept<br />
Dimensjon H x B x D 978x235x330 mm<br />
Volum 42.5 l<br />
Vekt 16 kg<br />
Prinsipp 2,5-veis, bass refleks<br />
Minimum Impedanse 3.6 Ohm / 200 Hz<br />
Frekvensområde 35 ··· 25,000 Hz<br />
70<br />
3/2007<br />
Anders Rosness<br />
De ser både dyre og eksklusive ut med<br />
sine hi-tech metallmebraner og blank<br />
lakkerte profilerte baffler. Som så mange<br />
av markedets mer populære høyttalere<br />
er de høye og slanke. De kan brukes til musikk,<br />
film eller begge deler. Alt er "riktig" med disse<br />
lekre tyskerne. Ikke minst prisen – uten å foregripe<br />
for mye, kan man si at under kr 10 000<br />
for paret fremstår særdeles konkurransedyktig i<br />
dagens marked.<br />
Beskrivelse<br />
Alt ved denne høyttaleren virker gjennomtenkt<br />
og godt utført, en rekke detaljer viser at Elac<br />
har ambisjoner om å posisjonere seg som en<br />
ekte hi-fi produsent. Den tyske grundigheten<br />
legger man også godt merke til – helt fra den<br />
meget gode instruksjonsboken, til finish og<br />
detaljer på selve høyttaleren. Mest imponerende<br />
er det kanskje at alt , inkludert elementene, i<br />
følge produsenten er "in-house" produsert i<br />
Tyskland.<br />
Elac FS 127 har "klassisk" utforming. Med<br />
sin høyde på knapt 1 meter inkludert sin blanke<br />
sokkel og spikes, og en bredde på litt over 23<br />
cm burde denne høyttaleren være lett å plassere.<br />
Siden den har en bassrefleksport på baksiden<br />
ligger begrensningen kun i å trekke den<br />
noen cm ut fra veggen. FS127 er utstyrt med to<br />
bassrefleksåpninger. En nedadrettet, som dermed<br />
er utstyrt med et mekanisk filter i form av<br />
fiksert avstand til underlaget, og en bakoverettet.<br />
For å sikre eierne maksimal fleksibilitet, og<br />
for mest mulig optimal tilpassning til rommet,<br />
følger det med smarte "doble" skumgummipropper<br />
for bassrefleks porten. De kan man<br />
eksperimentere med, og de anbefales ved plassering<br />
mot bakvegg i små rom. Bassen kan<br />
tunes i to steg med kombiproppene, og tilpasses<br />
personlig smak og individuell møblering. I mindre<br />
rom vil nok proppene komme godt med,<br />
men i min stue på 40kvm var bassgjengivelsen<br />
tørr nok uten.<br />
Den høyglanspolerte sokkelen kommer med<br />
spikes. I tillegg følger det med cones slik at spikes<br />
kan brukes uten at parketten blir ødelagt –<br />
nok et eksempel på tysk grundighet.<br />
Både diskant og bass/mellomtone elementene<br />
benytter aluminium som membranmateriale.<br />
Særlig ser den 140 med mer store<br />
bass/mellomtone elementet eksklusivt ut med<br />
sin kon i et stykke. Dessverre er den ikke fullt så<br />
avansert som man kunne tro. Membranen<br />
består av en sandwich-konstruksjon med en<br />
konvensjonell papirmembran og spoleform<br />
under. Dermed er den tyngre enn den ser ut, og<br />
dette er nok med på å nedsette følsomheten på<br />
høyttalerne en smule. Når det er sagt får man<br />
samtidig en svært lineær og resonansfri mellomtonegjengivelse<br />
som bonus. Diskantdomen på<br />
25mm er basert på en aluminium magnesium
legering, og den er delt såpass lavt som 2500<br />
Hz. I og med at spole og membran er i ett stykke<br />
har den gode kjøleegenskaper og tåler dermed<br />
mye effekt. I spesifikasjonene anbefales<br />
forsterkere fra 30-180 W, og i dette tilfellet gjelder<br />
det for 4 ohms last. Laveste impedans når<br />
FS127 ved 200 Hz, hvor den har droppet til 3.6<br />
ohm.<br />
Som bemerket over er<br />
følsomheten lav – 85 dB<br />
med 1W/1m (89dB med<br />
2,83V/1m). Det betyr at<br />
høyttaleren ikke er av de<br />
som "roper" høyest, men<br />
derimot av den mer disiplinerte<br />
sorten. Det kommer<br />
vi tilbake til.<br />
Diskanten er utstyrt med<br />
faseplugg. I tillegg er den<br />
beskyttet av et usedvanlig<br />
kraftig gitter. Dette gjør<br />
den medfølgende fronten<br />
totalt overflødig. Jeg er<br />
dessuten overbevist om at<br />
den forringer lyden – så vekk med den!<br />
Baffelens utforming er derimot vel gjennomtenkt<br />
og utprøvd – spredningen virker god og<br />
frekvensgangen ut til siden er mer homogen<br />
enn mange konkurrenter. Det er kontroll på diffraksjon<br />
fra baffelen i form av utfresninger i hele<br />
dens lengde. FS 127 ser forøvrig mye bedre ut<br />
uten front enn med.<br />
På baksiden finner man gode biwiringsterminaler.<br />
Istedenfor de konvensjonelle blikkplatene<br />
er disse shuntet med skikkelig ledning.<br />
Lyden<br />
Faktum er at det er de færreste høyttalere som<br />
kommer ferdig innspilt fra fabrikken i dag. Det<br />
betyr at man kan bli skuffet ved første gjennomkjøring<br />
av en ny høyttaler, og at forbedringer i<br />
større eller mindre grad kan forventes. Elac er<br />
slett ikke blant de som forandrer seg mest.<br />
Budsjettreferansen IQ5 er for eksempel betraktelig<br />
"verre" i dette henseendet. I denne testen<br />
har vi i første rekke brukt Xindak/Marantz elektronikken<br />
(budsjettreferansen), men også<br />
Electrocompaniet ECI-4, Abrahamsen v.2.0 samt<br />
Cambridge Azur CD640C v.2.<br />
Det første som slår deg med lyden fra Elac<br />
FS127 er at den er klar – tydelig og distinkt. Vi<br />
snakker om en tysker som sørger for orden og<br />
kontroll på det som foregår. Lydbildene er<br />
moderate i størrelse, og holder allikevel alle<br />
begivenheter godt på plass. Verken bredde,<br />
høyde eller dybde er overdrevne, heller tvert i<br />
mot, men det er lett å la seg fascinere av mangelen<br />
på rot i lydbildet. Dette gjelder ved moderate<br />
nivåer; denne høyttaleren er ikke konstruert<br />
for å spille veldig høyt. I spesifikasjonene oppgis<br />
faktisk maksimalt lydtrykk til 104 dB på 1 m.<br />
For de aller fleste holder det, men det finns<br />
alternativer som har et større head room enn<br />
dette. Som før nevnt er Elac FS127 relativt tungdrevne,<br />
og en 4 ohms last. Jeg kan i tillegg opplyse<br />
at de bør matches med kvalitetsforsterkere<br />
– med sin distinkte gjengivelse vil de avsløre<br />
hardhet eller mangel på dynamikk i programkil-<br />
de og forsterker med noe slitsomt resultat til<br />
følge. Man skal nok være litt forsiktige med surroundreceivere.<br />
De bør nok være av over<br />
gjennomsnittlig kvalitet for å yte Elac FS 127<br />
rettferdighet. Når det er sagt må jeg ile til med<br />
å opplyse om at for eksempel Marantz/Xindak<br />
budsjettreferanseelektronikken var en utmerket<br />
match. Det har nettopp den kledelige roen som<br />
får det beste fram i<br />
disse høyttalerne – uten<br />
å bli kjedelig.<br />
Det første som slår<br />
deg med lyden fra<br />
Elac FS127 er at den<br />
er klar – tydelig og<br />
distinkt. Vi snakker om<br />
en tysker som sørger<br />
for orden og kontroll<br />
på det som foregår.<br />
Som sagt er det beste<br />
FS 127s ro og nyanserte<br />
gjengivelse – dens<br />
velfriserte musisering og<br />
gjengivelse av alt fra<br />
tung rock og symfonier<br />
til den sarteste jazz eller<br />
klassiske soloverk. Jeg<br />
har kost meg mange<br />
vinterkvelder med alle<br />
typer musikk, og særlig<br />
kvinnelige vokalister og<br />
jazzplater har gått<br />
mange runder. Også storband og blås låter fint,<br />
selv om man må passe litt på å ikke dra på alt<br />
for mye. Det er fort gjort – man vil gjerne ha<br />
enda mer av trøkket de skaper ved moderate<br />
lyttenivåer. Glansnummeret er kanskje opera.<br />
Her får man diksjon og detaljer som få andre<br />
høyttalere i prisklassen kan gi deg. Til hjemmekino<br />
er de et utmerket valg. Jeg har koplet dem<br />
opp i to kanal, og til Nicam stereo fungerte de<br />
strålende.<br />
Bassen er ganske<br />
stor og slagkraftig<br />
selv i et stort rom, og<br />
har god kontroll nedover.<br />
Den går ikke<br />
helt i kjelleren (35Hz<br />
er grensefrekvensen)<br />
men igjen, mer enn<br />
bra nok for de fleste<br />
platene du har i CDhylla.<br />
I mindre rom<br />
vil nok de fleste ganske<br />
fort starte å<br />
eksperimentere med<br />
skumgummiproppene<br />
for bassrefleksåpningen<br />
bak.<br />
Frekvensmessig er FS<br />
127 jevn og glatt<br />
gjennom mellomtonen,<br />
med lite betoninger<br />
og lineært<br />
forløp.<br />
Grunntoneområdet<br />
har god oppløsning<br />
og framstår dermed<br />
som godt nyansert<br />
og som sagt – tydelig<br />
og ordentlig. Man<br />
kan begeistres over<br />
klarheten som kler<br />
mange av dagens<br />
innspillinger, særlig i<br />
den mer "lette"<br />
genre. Videre opp i diskanten er det nok ikke<br />
fullt så rosenrødt, den lyder rent og tydelig, men<br />
mister litt av oppløsningen som preger resten av<br />
frekvensområdet. Mistanken går til overgangen<br />
mellom mellomtone og diskantelement ved<br />
2500 Hz, som nok ikke foregår helt uproblematisk.<br />
Med en vellydende forsterker/CD spiller er<br />
dette dog ikke noe stort problem, men, som<br />
sagt, man skal være forsiktig med elektronikk<br />
som låter spisst, hardt eller tynt.<br />
Konklusjon<br />
Det er deilig med komplette produkter som<br />
dette. Kjøper du Elac FS 127 kan du være trygg<br />
på å få et gjennomtenkt og gjennomarbeidet<br />
produkt hjem i stua. Dette er en produsent som<br />
tar jobben sin på alvor, og det sikrer deg som<br />
kunde et langt og trygt samliv med produktet. I<br />
prisklassen under kr. 10000 er dette et unntak,<br />
mer enn regelen, og slik sett er FS127 mye for<br />
pengene. Mange setter pris på tysk grundighet i<br />
utførelsen, og det får du her.<br />
Med sin veloppdragne, velfriserte, tydelige og<br />
klare lyd vil nok mange falle for Elac FS 127.<br />
Paret med god elektronikk kan den gi masser av<br />
gode lytteopplevelser for musikkelskere. Er du<br />
på utkikk etter en ekte rock&roller er du på villspor.<br />
Dette er derimot en høyttaler for betrakteren<br />
– en som gir et godt innblikk i musikkens<br />
begivenheter. Er du på utkikk etter en høyttaler<br />
som kan kombinere hi-fi og hjemmekino er de<br />
dessuten et funn!
Reality anlegg: Neat Motive 2 gulvstående høyttaler:<br />
Reality<br />
For hvem?<br />
Rolf-Inge Danielsen<br />
ri.danielsen@gmail.com<br />
Det er mange som vil ha et mer bestemt<br />
svar på hva som er "best" av det testede<br />
utstyret i <strong>Fidelity</strong>, og ha et fokus på<br />
vinnere. Men noe av det viktige jeg har<br />
lært innen dene hobbyen er at alle er<br />
forskjellige og legger vekt på forskjellige<br />
aspekter ved gjengivelsen. For meg<br />
er ikke det viktigste å fortelle deg hvem<br />
jeg liker best av Neat og Montana i<br />
denne runden, men mer viktig om du<br />
klarer å få et inntrykk av egenskapene<br />
til de forskjellige høyttalerne (eller komponentene)<br />
ved hjelp av mine skriblerier.<br />
Klarer jeg å pirre lyttenervene dine, eller<br />
bidra til å komprimere shortlisten din, så<br />
er min jobb gjort. Det er mye utstyr der<br />
ute, og det meste i min prisklasse er bra<br />
greier, men det låter ikke likt og du må<br />
selv bestemme hva som for deg er det<br />
beste. Vanskelig? Kan hende, men desto<br />
mer fornøyelig når du etter valeget er<br />
gjort sitter og lytter på dine vinnerkomponenter<br />
som spiller din favorittmusikk!<br />
Kanskje noen av denne rundens deltakere<br />
er dine vinnere?<br />
Denne runden har jeg lyttet til:<br />
- Audiolab 8000CD, Q og P<br />
- Montana Mini Monitor<br />
- Neat Motive Two<br />
Og for å gjøre det har jeg benyttet:<br />
- Sony CDP-XA50ES<br />
- Benchmark DAC-1<br />
- Leben CS300<br />
- PS Audio Trio A-100<br />
- Midgard Audio Oberon 6.1<br />
- Xavian Duetto<br />
- Patos Lyric102MkIII<br />
- Audiomaster LS3/5a<br />
- Kabler fra Whistler, Silk, Eichmann, Chord,<br />
Transparent, Kimber, MIT, Wireworld, Supra m.fl.<br />
72 3/2007<br />
Liten og nett!<br />
Fra engelske Neat kommer disse uvanlig lave gulvstående<br />
høyttalerne. Små, lette og forbannet vellydende!<br />
Snakk om kinderegg med WAF deluxe!<br />
På Arkenmessen i 2002 vandret jeg rundt og tittet og lyttet på hifi-utstyr, som<br />
seg hør og bør på en hifi-messe. Midt inne i et stort lokale fikk jeg se noen<br />
små bakoverlente høyttalere og en svært interessant platespiller. Det viste<br />
seg at mannen som snakket med nordnorsk aksent på svensken sin, opprinnelig<br />
kom fra Narvik (og het Robert Grubstad) og at de bakoverlente små høyttalerne<br />
var fra Neat. Siden da har firmaet Audioconcept sett dagens lys og mange<br />
spennende merker kommet inn blant agenturene, men høyttalerne fra Neat er fortsatt<br />
på plass. Heldigvis, sier nå jeg, etter å ha lånt øre til Motive 2.<br />
Neat petite<br />
Motive-serien, som denne omtalens modell befinner seg midt i, er innstegsserien til<br />
denne engelske høyttalerprodusenten. De andre seriene er Classic, med den smått<br />
legendariske Petite og øverst på stigen Ultimatum som selvforklarende nok er det<br />
beste Neat har å by på. I Teesdale nord i england finner vi denne produsenten som<br />
hevder å jobbe litt baklengs i forhold til mange andre høyttalerprodusenter. Istedet<br />
for å bruke kun pc-en som vektøy<br />
tar man her utgangspunkt i høyttalerens<br />
evne til å spille musikk og forkaster<br />
flere andre designparametre<br />
til fordel for nettopp musikken.<br />
Høyttalerenhetene er for det meste<br />
utviklet spesielt for Neat, og ikke<br />
vanlig hyllevare fra elementprodusentene.<br />
Spesielt eller ikke; denne<br />
høyttaleren starter ikke noen revolusjon<br />
innen høyttalerdesign, men er<br />
heller enda et bevis på at det finnes<br />
flere veier til samme destinasjon. Et<br />
eksempel er Fiskeren Persson og<br />
forskningslaboratoriet Steynard; de<br />
er jo så forskjellige som det er mulig<br />
å bli innen høyttalerutvikling, allikevel<br />
er ikke de lydmessige resultatene<br />
langt fra hverandre. Et tankekors?<br />
Motive 2<br />
Denne høyttaleren er så liten og nett<br />
at man er sjarmert i senk lenge før<br />
den har fått spille en eneste tone!<br />
Med sine 76cm på strømpelesten<br />
må de til og med se seg slått av<br />
minstemann i min egen familie, og han er kun 1,5 år gammel..... De er også ytterst<br />
behagelige som testobjekter med sine små 11 kilo totalvekt. Finish og utseende er<br />
intet mindre enn imponerende. Focal-diskanten er av Neat montert litt forsenket i<br />
frontbaffelen og med et lag skumgummi rundt for å minske tidlige diffraksjoner.<br />
Lekkert utført, og med en diskré "n" preget inn rett under selve domen som prikken<br />
over i-en. Jeg skal ikke begi meg ut på å gjette opprinnelse på basselementet,<br />
kun konstatere at det fungerer meget bra og spiller usedvanlig bra i bassen tross<br />
sitt beskjedne areal. Noe av forklaringen på akkurat det finner vi i bunnen av høyttaleren;<br />
nemlig en nedoverrettet bassrefleksport. Høyttaleren er montert på en base<br />
med spikes som sørger for riktig avstand fra gulvet til bassporten og samtidig tillater<br />
at høyttaleren skråner bakover for å muliggjøre et normalt høyt lydbilde tross<br />
den lave plasseringen av elementene. Spikes-ene har også et meget velfungerende<br />
justeringsprinsipp slik at du kan sørge for eksakt tilpasning til gulvet i
lytterommet/stua. Lommmelyktinspisering<br />
gjennom bassporten avslører et kabinett som er<br />
veldempet og har en avstiver plassert ca midt i.<br />
Høyttaleren er lett, kun 11 kilo men allikevel<br />
later det til at kassen ikke spiller for mye med<br />
og ødelegger illusjonen. Internkablingen ser<br />
meget tillitsvekkende ut og det som kan skimtes<br />
av delefilterkomponenter ser ut til å være av<br />
god kvalitet.<br />
Neat-ness<br />
Plassert der mesteparten av høyttalere låter best<br />
i mitt lille lytterom (1/3 av rommets lengde fra<br />
bakvegg og 1/5 av rommets bredde fra sidevegg)<br />
ble høyttalerne drevet av Leben CS300<br />
som fulgte med for anledningen fra norsk forhandler.<br />
Flere plasseringer ble forsøkt i perioden,<br />
og det viste seg at disse høyttalerne er<br />
ganske så "tut og kjør", lette å sette opp og få<br />
til å spille bra. Sannsynligvis til en viss grad<br />
grunnet nedoverrettet bassrefleksport. Neat<br />
Motive 2 utmerker seg ved å spille svært lettflytende<br />
og gjennomsiktig med en rytmesans ut<br />
over det gjennomsnittlige. I toppen er det ikke<br />
spor av den pågåenheten som Focals egne<br />
høyttalere av tidligere modeller kunne plages<br />
med, det låter nærmest uhørt vellykket som<br />
kombinasjon av mykhet og distinkt diskantgjengivelse.<br />
Den samme distinkte åpenheten<br />
fortsetter nedover i mellomtonen og gjør sitt til<br />
at strengeinstrumenter og slagverk oppleves<br />
sammenhengende uten noen hørbar overgang<br />
mellom elementene. Skal si disse engelskmennene<br />
kan bruke ørene sine som tuningsredskaper!<br />
Den rike klangstrukturen og frodigheten fra<br />
Leben-forsterkeren får fritt spillerom gjennom<br />
høyttalerne og resultatet er en levende musikkgjengivelse<br />
med en avhengghetsskapende letthet<br />
over seg. Noe av det mest fascinerende med<br />
denne høyttaleren er bassgjengivelsen. Ikke går<br />
det spesielt dypt, eller med stor tyngde, men<br />
den spretne og rytmiske mellombassen som<br />
skaper drivet og farten i musikken er medrivende<br />
og full av trampe-takten feeling! Om det<br />
er grunnet skyvet av luft ned i gulvet eller velplasserte<br />
kasseresonanser finner jeg irrelevant<br />
når det svinger så inn i hampen som det gjør.<br />
Bassgjengivelsen fra Motive 2 er dens tryllekunst<br />
nr 1. Nr 2 er minst like morro...<br />
Dverger med høyde<br />
Jeg var skeptisk til lydbildets høyde siden disse<br />
høyttalerne er så lave som de er. Kunne de frarøve<br />
meg illusjonen av utøvere som står foran<br />
meg i naturlig høyde? Vel, Neat gjør tryllekunst<br />
nr 2 meget bra, og lydbildet er minst like høyt<br />
som med mine referanser Dynaudio Focus 140.<br />
Spesielt i midten av lydbildet er det stor takhøyde,<br />
mens det ute på sidene ved noen tilfeller<br />
nærmer seg høyttalernes fysiske plassering.<br />
Dette skjer når det kommer lyder direkte fra<br />
høyre eller venstre høyttaler. På akustiske<br />
"ekte" opptak er illusjonen tett på total og det<br />
er faktisk et pluss at høyttalerne er så lave. Da<br />
blir du sittende og se inn i et stort lydlig rom<br />
uten at øynene og hjernen plages av høye søyler<br />
som står i veien for opplevelsen av hermeti-<br />
Fine høyttalerelementer.<br />
3/2007<br />
73
Bassrefleksåpning i bunn.<br />
Gode terminaler.<br />
sert musikk som kommer til liv. Selv om Leben-forsterkeren låt meget<br />
klangrikt og oppløst på disse høyttalerne, og selv om også bassen var<br />
veldefinert og med bra trøkk så savnet jeg litt krefter og muligheten til å<br />
spille virkelig høyt. Pluss at jeg ville sjekke ut om disse høyttalerne tåler<br />
litt juling og kan rocke for full musikk. Dermed hentet jeg frem litt mer<br />
fra England...<br />
Et lite stykke England<br />
Audiolab Q og P ble koblet opp foran Neat-ene, og hvilken suksess!<br />
Snakk om å spille på lag og at summen av disse komponentene er større<br />
en hva hver enhet klarer på egenhånd. Audiolabsettet eksellerer på<br />
rytmisk driv og innsikt i musikken, akkurat på samme måte som Neat<br />
Motive 2 gjør det. Resultatet er en musikkgjengivelse med futt og fart<br />
samt lekenhet og innsikt i hva som foregår og kanskje et lite hint om<br />
hvorfor det foregår. Effektforsterkeren 8000P evner å trykke ut usannsynlig<br />
mye og fartsfylt bass fra disse små høyttalerne samtidig som<br />
resten av frekvensområdet også er under kontroll. Man mister litt av<br />
romantikken og sødmen som Leben leverer, men min påstand er at det<br />
ikke nødvendigvis er veien man må gå med Neat høyttalerne uansett.<br />
Det viktigste med disse høyttalerne, og i et hvert anlegg, er å finne ekstremegenskapene<br />
og rendyrke dem videre for å oppnå en smak av hiend<br />
i kraft av disse egenskapene, selvfølgelig fordi DU mener disse<br />
egenskapene er de viktigste for DIN opplevelse av musikk. Derfor fungerer<br />
Audiolab så bra sammen med Neat, og gjett om jeg er nysgjerrig på<br />
hvordan de låter sammen med Naim!<br />
For deg?<br />
Neat Motive Two har vært et usedvanlig hyggelig bekjentskap, og jeg<br />
gruer meg allerede til de skal leveres tilbake til forhandler. Ikke nødvendigvis<br />
den rette høyttaleren for alle, men dersom du liker spillemåten så<br />
kan det godt bli knallsuksess. Høyttaleren har en lettflytende og disktinkt<br />
spillestil uten å låte skarpt eller "in your face". Den rytmisk medrivende<br />
mellombassen er kanskje dens ypperste egenskap og noe du helt<br />
klart bør rendyrke videre i anlegget. Det er ingen fyldig og mørk lydgjengiver<br />
med utpreget stor "kropp" på vokal, så dersom dette er hva du er<br />
ute etter bør du lete andre steder. Men liker du musikken servert åpent,<br />
ærlig og med fokus på driv og fremdrift så bør du få deg en lytt til Neat<br />
Motive 2. Hjertelig anbefalt!<br />
74<br />
3/2007<br />
Neat Motive 2:<br />
Pris 13 400,-<br />
Toveis gulvstående bassreflekshøyttaler<br />
H x B x D: 765 x 160 x 200mm<br />
Størrelse på bunnplate, B x D: 220 x 260mm<br />
Vekt: 11 kg per stk<br />
Impedans: 8 Ohm<br />
Virkningsgrad: 85dB 1w/1m<br />
Frekvensområde: 35Hz til 30kHz, avvik ikke oppgitt<br />
Finishvalg. Finér i eik, lønn, kirsebær og rosenut, samt flere valg ved<br />
spesialbestilling.<br />
Importør: Audioconcept<br />
Norsk forhandler: Nordic Sound Design<br />
Nett Neat.
Reality anlegg: Komplett Anlegg Audiolab 8000CD/ 8000Q/ 8000P:<br />
Tea from China?<br />
Audiolab er tilbake for fullt og står på<br />
egne ben med gammel velkjent teknologi<br />
blandet med nytt. Denne rundens forforsterker<br />
Q og effektforsterker P er<br />
begge basert på "god gammel" Audiolab-teknologi<br />
mens CD-spilleren CD er et tvers<br />
gjennom nytt produkt. I retningslinjene til<br />
Realityanlegget heter det at hver komponent<br />
skal koste omlag ti tusen kroner. Med prisen på<br />
Q & P inkludert en godkjent kabel er vi fortsatt<br />
under tjue tusen, ergo så langt alt vel. CD befiner<br />
seg også trygt under ti tusen, og gjør at<br />
denne komplette elektronikkpakken i 8000-seri-<br />
76 3/2007<br />
En komplett pakke fra Audiolab. Tilsettes<br />
passende høyttalere og smakes til med<br />
kabler etter eget ønske, og vips så har du<br />
musikkglede i bøtter og spann!<br />
en fra Audiolab havner betryggende langt under<br />
tretti tusen, selv med godt slingringsmonn til<br />
velfungerende kabler.<br />
Historietime<br />
Philip Swift, mannen som nå eier og driver<br />
Spendor, startet Audiolab sammen med Derek<br />
Scotland og deres første produkt under<br />
Audiolabs merkenavn ble lansert i 1983. Dette<br />
var den integrerte 8000A, og som mange vet så<br />
var det en supersuksess. (Bedriften het tidligere<br />
Cambridge Systems Technology, og de hadde en<br />
forsterker under et annet merkenavn, som idag<br />
Rolf-Inge Danielsen<br />
ri.danielsen@gmail.com<br />
er en klassiker i UK) De neste produktene ut var<br />
forforsterkeren 8000C og effektrinnet 8000P,<br />
også det suksesser. Ja, det som kom fra<br />
Audiolab ble suksesser, samme skjedde med<br />
8000DAC, T, CD, M, Q og så videre. Audiolab<br />
var progressive og søkte å lage innovative produkter<br />
for folk flest som ville betale litt ekstra<br />
for kvalitet, men uten å tømme sparekontoen<br />
helt. Audiolab forsvant i sin vante form da Udo<br />
Zucker og TAG McLaren kjøpte firmaet i 1998.<br />
Zucker hadde bygd opp TAG McLaren til å blir et<br />
velkjent merkenavn, men han hadde ikke noe å<br />
selge. Audiolab var suksessfullt og det virket
som en god ide å kjøpe det. Men TAG gled<br />
sakte men sikkert inn i økonomisk uføre da de<br />
ikke fortsatte den innovative utviklingen som<br />
hadde vært essensen i Audiolab, de hadde istedet<br />
fokus på utviklingen av flerkanalsutstyr og<br />
merkenavnet fikk heller aldri samme schwung<br />
som Audiolab. De ble til slutt overtatt av IAG<br />
(International Audio Group) som relanserte<br />
Audiolab som merkenavn, og vi gleder oss over<br />
at de har utviklet en ny cd spiller, og håper de<br />
tar opp progresjonen der Audiolab sluttet.<br />
CD<br />
Audiolab 8000CD er på utsiden en ukomplisert<br />
affære. En knapp for av- og påslag, seks betjeningsknapper<br />
og den obligatoriske skuffen sammen<br />
med det like obligatoriske tegnvinduet<br />
oppsummerer fronten. Baksiden inneholder<br />
nettbrønn med integrert sikringsholder, to par<br />
identiske analoge utganger og tre digitale SPDIF<br />
utganger. RCA, BNC og optisk er tilkoblingsmulighetene.<br />
Fjernkontrollen, som også er systemfjernkontroll,<br />
styrer alle funksjoner inklusive<br />
åpning av skuffen. De mer avanserte innstillingene<br />
er muligheten til å slå av de digitale<br />
utgangene og velge mellom "fast" og "slow"<br />
innstilling på digitalfilteret. Mer om dette filteret<br />
senere. CD-spilleren er bygd opp som separat<br />
drivverk og dac innenfor samme kabinett, med<br />
separate strømforsyninger.<br />
Q<br />
Audiolab 8000Q er et rent linjetrinn med seks<br />
innganger, hvorav tre (Tape1, Tape2 og Video) er<br />
sløyfer med inn- og utganger. Selv har jeg problemer<br />
med å forstå den store nytten man har<br />
av disse utgangene i dag, og velger å tro det er<br />
et lite gufs fra fortiden. Q har også mulighet for<br />
å justere gain mellom 0dB og 15dB i 3dB step.<br />
Dette endrer inngangsfølsomheten og gir også<br />
en mulighet for litt klangjustering i samme<br />
slengen. Både inngangsvalg og volum justeres<br />
med den medfølgende systemfjernkontrollen.<br />
8000Q har i tillegg hodetelefonutgang på fronten.<br />
Gainjustering og tapeutgang velges manuelt<br />
med dreiehjulene på fronten.<br />
P<br />
Audiolab 8000P er den ene av to effektforsterkere<br />
i 8000-serien. 8000M er den andre, nærmerte<br />
bestemt de to andre siden det er monoblokker.<br />
P er altså stereoutgaven på 100 watt.<br />
Fronten inneholder av- og på knapp, that’s it!<br />
På baksiden fins to sett høyttalertilkoblinger for<br />
å kunne biwire høyttalerne med separate kabler.<br />
Tilkoblingene er av plast og ikke de mest brukervennlige<br />
når det gjelder spader, jeg foreslår å<br />
bruke kabler med banan- eller BFA-plugger. I tillegg<br />
til inngangen er det også en utgang merket<br />
"load" for å føre signalet fra forforsterkeren<br />
videre til en annen effektforsterker. De ytre mål<br />
er identiske på alle komponentene og på<br />
Audiolabs nettsider er det vist et spesialdesignet<br />
rack som har plass til disse tre. Meget pent, selv<br />
om jeg nok liker dem best i tradisjonell<br />
Audiolab-svart.<br />
Q & P<br />
Første del av testperioden ble forsterkersettet<br />
lyttet til sammen med min vante kilde, Sony<br />
XA50ES som drivverk via Kimber D-60 til<br />
Benchmark DAC-1. Forsterkersettet kom inn i<br />
anlegget etter en lengre periode med ICE-baserte<br />
forsterkere, og det ble noe av det største<br />
sjokket jeg har opplevd! Bunke på bunke med<br />
cd-er ble foret inn i cdspilleren og jeg var ikke i<br />
seng før nærmere klokken to på natten, ikke så<br />
moro å stå opp klokken seks for å dra på jobb<br />
dagen etter... Det står for meg som det endelige<br />
bevis på at ICE-forsterkere er "best" på mange<br />
målinger og hifi-parametre, men når det gjelder<br />
musikalsk kommunikasjon så har de dessverre<br />
noen ikke helt uvesentlige mangler. (Men jeg<br />
tror fortsatt det er fremtidens forsterkere, og<br />
håper på store ting fra neste generasjon ICEmoduler!)<br />
Det aller første som slo meg ved<br />
Audiolab er settets måte å gjøre musikken forståelig<br />
på. Du hører ikke flere detaljer i lydbildet<br />
eller større oppløsning, men plutselig blir det<br />
klart HVA som skjer! En ubestemmelig detalj<br />
langt ute til høyre i lydbildet dukker nå opp som<br />
et triangel. Man fornemmer med hvilken kraft<br />
3/2007<br />
77
gitaristen treffer strengene, og hvordan trommeslageren<br />
trakterer trommesettet sitt. Men<br />
lyden blir aldri overanalytisk eller på noen måte<br />
frarøvende av musikkopplevelsen. Selv fant jeg<br />
meg bladende i cd bunken for å finne ut hvilken<br />
versjon av Dire Straits’ Telegraph Road jeg synes<br />
er mest musikalsk vellykket. Et forsterkersett til<br />
16 tusen kroner som får deg til å fokusere på<br />
musikken, og som spiller på en slik måte at det<br />
kommuniserer budskapet i fremføringen?<br />
Utrolig! Jeg vugger, jeg tramper takten og jeg<br />
gliser mens jeg hører musikk og jeg klarer ikke<br />
å stoppe! Og jeg vet hvem jeg kan<br />
takke.....Audiolab!<br />
Introducing CD<br />
Etter den sjelsettende opplevelsen med forsterkersettet<br />
bare måtte jeg finne ut hva en komplett<br />
Audiolab-pakke kunne gjøre. Telefon til<br />
Norsk Audio Teknikk og 8000CD var også på<br />
plass. Nå kan det hende jeg hadde for høye forventninger<br />
etter opplevelsene med Q & P, eller<br />
rent ut at jeg håpet en spiller til 8500,- skulle<br />
spille bedre enn min egen kildekombo til nærmere<br />
det dobbelte. Men det er ikke store forskjellene<br />
tross alt, selv om også kona hørte det i<br />
blindtest. (Stakkars kvinner som er gift med hifientusiaster,<br />
de må finne seg i mye rart..) For å ta<br />
hennes versjon, så: "Nå låter det lysere, og<br />
musikken er lengre borte", "Nå" var mens<br />
Audiolab spilte. Spilleren oppleves altså som litt<br />
lett i presentasjonen av bass, men den har samtidig<br />
dette drivet og trøkket som forsterkersettet<br />
- trommeslageren blir også av cd spilleren<br />
behandlet som æresgjest. Skal man trekke noe<br />
på forsterkersettet, så er det muligens oppløsningen<br />
og rekkevidden helt øverst i diskanten.<br />
Det positive med dette er at det låter snillere på<br />
rufsete innspillinger, mens det negative er at<br />
man ikke får like mye luft og rom som med<br />
enkelte andre forsterkere i prisklassen. Nettopp<br />
her er det cd spilleren med sin åpne og friske<br />
spillestil bidrar til å trekke den samlede gjengivelsen<br />
mot det mer nøytrale og åpne. På samme<br />
78<br />
3/2007<br />
måte som forsterkersettet "spilles" bassen med<br />
både klangrikdom og stramhet på samme tid.<br />
Filterinnstillingene lar deg også tilpasse lyden til<br />
egen smak. "Slow" gjør lyden litt rikere og en<br />
liten smule varmere, men jeg opplever den også<br />
som mer uryddig. "Fast" opplever jeg mer kontrollert<br />
og taktfast, altså mer "Audiolab", og<br />
denne ble også min foretrukne innstilling selv<br />
om den låter litt lysere. Vær oppmerksom på at<br />
det er små forskjeller vi snakker om.<br />
These mistcovered mountains<br />
Jeg mener det finnes en låt som kler dette<br />
oppsettet noe helt usannsynlig godt, og som<br />
ved å lytte til det gir deg mye av hva som er<br />
Audiolab. Nemlig "Brothers in arms", og da i<br />
én spesiell versjon. Noen av Ragpickers Dream<br />
platene ble solgt med en medfølgende liveplate<br />
med fire låter. Siste låten er gode gamle<br />
"Brothers in arms", sett på denne, skru opp<br />
lyden og nyt! Q & P virker nesten overivrige i<br />
sin presentasjonsmåte ved at de fokuserer på<br />
det som driver låten fremover og skaper liv og<br />
forventning. Legg merke til rytmer og hør hvordan<br />
trommene presenteres! Hva er det som<br />
gjør at disse virker mer viktige og fremstår så<br />
direkte, presist og kraftfullt? Selv om det høres<br />
ut som om de er justert med et par doser musikalitet<br />
og en dæsj magi for å spille på denne<br />
musikalsk kommuniserende måten, så tror jeg<br />
ikke det er der hemmeligheten ligger begravd.<br />
Nei dette har nok litt å gjøre med<br />
Sankentransistorene og fordelene med kort stigetid<br />
og få transistorer som skal bedrive synkronøvelser.<br />
Lavt støynivå, og fokus på å beholde<br />
musikksignalet identisk fra inngang til<br />
utgang. Enkelt, ikke sant? Audiolab har klart å<br />
få det til, ikke bare på papiret og i salgsbrosjyrer,<br />
men faktisk implementert i noen produkter<br />
som vil kunne gi deg store opplevelser med<br />
favorittmusikken din. Sterkt anbefalt!<br />
8000Q:<br />
Pris: 8495,-<br />
Inngangs impedansen: 20kOhm<br />
Utgangs impedansen: 100Ohm<br />
Frekvens område (-3db ): 0,1Hz-75Khz<br />
Kanal separasjon mer enn:100db 1Khz.<br />
Maks utgangsnivå: 7,7V rms ( 20dbm)<br />
Effektforbruk: 25W<br />
6 innganger, tre av dem sløyfer<br />
2 utganger til effektforsterker<br />
Gainjustering 0-15dB i 6 step<br />
Mål: 445mmX74mmX335mm ( BXHXD )<br />
8000P:<br />
Pris Kr 7.495.-<br />
Utgangs effekt: 2X 100W 8Ohm, 2X 150W<br />
4Ohm<br />
Typisk utgangs effekt: 2X 120W 8Ohm, 2X<br />
180W 4Ohm<br />
Peakstrøm: 40A<br />
inngangs impedans: 47 kOhm.<br />
Inngangs følsomhet: 1 V rms.<br />
Gain:29 db 1Khz.<br />
2 par høyttalerterminaler pr kanal<br />
Utgang til viderekobling av annen effektforsterker<br />
Signal støy mer enn: 95db 1Khz.<br />
Frekvens område ( -3db ) 0,1 Hz- 75 Khz.<br />
Mål: 445mmX74mmX337mm ( BXHXD )<br />
8000CD:<br />
Pris Kr 8.495,-<br />
Utganger: 2 par RCA.<br />
Utgangsnivå: 2,4 V rms.<br />
Frekvens område ( +/- 0,5db ) 20 Hz- 20 Khz.<br />
Utgangsimpedans: 100 Ohm.<br />
Kanal separasjon bedre enn:100dbA<br />
Digitale utganger: 75 Ohm BNC, RCA og<br />
optisk.<br />
Mål: 445mmX74mmX335mm ( BXHXD )
Reality anlegg: Montana Mini Monitor stativhøyttalere:<br />
80<br />
En nordmann<br />
vender hjem<br />
Fra Seas i Moss sendes det ut<br />
høyttalerelementer som blir<br />
til ferdige høyttalere på<br />
Montanafabrikken før de<br />
igjen lander i Norge. Hva er<br />
da mer naturlig enn å ta dem<br />
med hjem på besøk?<br />
3/2007<br />
Bare det at Montana kaller denne høyttaleren<br />
"Mini" forteller litt om hvor store høyttalere<br />
de har på programmet. Men dette er<br />
altså den minste, og en mulighet for de<br />
fleste av oss til å få en smak av hva dette merket<br />
kan tilby. I forhold til storebror XPS Signature blir<br />
de nærmest latterlig små, men det sies at de innehar<br />
mye av de samme kvalitetene i nedskalert format.<br />
Høyttaleren bryter med tradisjonell kasseform,<br />
og er istedet sekskantet med en i praksis<br />
smal frontplate, noe som skulle indikere mindre<br />
problemer med kantdiffraksjon enn dersom hjørnet<br />
hadde vært 90 grader. Men det er flere ting som<br />
skiller Montana Mini Monitor fra flokken, nemlig<br />
plasseringen av elementene. Her finner du diskanten<br />
midt på frontbaffelen og bassen plassert over<br />
den. Nederst på fronten finner du bassrefleksrøret.<br />
Kassen virker dønn solid bygget, og kunne liksågodt<br />
vært hugget ut av en massiv trestamme så<br />
gedigent inntrykk som den gir. Knoketest frarådes<br />
på det sterkeste! Høyttaleren er klargjort for biwiring,<br />
og har greie terminaler som står ut fra kassen<br />
på baksiden. Det er også to solide skruer plassert<br />
under terminalene, for veggmontasje??! Jaja, alt<br />
er jo stort "over there" så hvorfor ikke....?<br />
Gjennom lytteøktene fant jeg ut at det fungerte<br />
best å lytte på høyttaleren ganske mye utenfor<br />
aksen, ca 20 grader vil jeg tippe. Rett på aksen låt<br />
de litt røfft - i mine ører ble de mer rettlinjet når<br />
krysningspunktet var langt bak hodet mitt. I tillegg<br />
slapp også lyden bedre med høyttalerne i denne<br />
posisjonen. Det neste jeg bemerket meg var at<br />
man ikke skal bruke for høye stativer og synke for<br />
langt ned i sofaen utover kvelden. Kommer du for<br />
langt under diskantens akse så låter det ikke noe<br />
videre trivelig! Høyttalerne ble derfor avlyttet med<br />
lite innvinkling mens jeg satt like rakrygget i lyttestolen<br />
som den dagen jeg svarte ja til presten. Det<br />
følger med solide rammer med påmontert frontstoff<br />
som beskyttelse mot barnefingre og støv, de<br />
bør også brukes kun til dette formålet og ikke ved<br />
musikkavnytelse da de påvirker lyden negativt som<br />
slike frondeksler stor sett gjør.<br />
Rakrygget lytting<br />
De første inntrykkene går på at jo, her er det flere<br />
likheter med de større modellene til Montana.<br />
Høyttaleren låter kontant og direkte, men uten at<br />
den oppleves veldig frempå. Jeg tror ikke den avviker<br />
mye fra en snorrett frekvensgang, men det er<br />
noen særegenheter som kan gi inntrykk av litt mer<br />
"stå-på" enn normalt. Både bassens avstand til<br />
gulvet og avstemmingen som høres ut til å mangle<br />
"normal" festkul bidrar til at høyttaleren oppleves<br />
som åpen ærlig og litt av en tøffing! Jeg er overbevist<br />
om at dette er gjort med fullt overlegg fra<br />
konstruktøren, og jeg synes det er modig gjort å<br />
ikke inngå kompromiss selv på firmaets minste<br />
modell. Det tyder på gjennomført filosofi i hele<br />
sortimentet. På den ihjelspilte "Keith don’t go" fra<br />
Nils Lofgrens "unplugged" album kommer<br />
Montana Mini Monitor virkelig til sin rett. Vokalen<br />
er tydelig plassert og med god høyde, samtidig<br />
som gitarstrengene smeller til så det er rent ut<br />
herlig! Visst kan man savne nivå i bassen, men<br />
den bassen som presenteres er over gjennomsnittet<br />
presis og det er lett å forstå prioriteringene til
Peter Norbaek. Høyttaleren er detaljert uten å bli analyserende, samt at<br />
det er en ordentlig brukshøyttaler som tåler å spille pokker så høyt!<br />
Hjem igjen<br />
Med mine egne meninger og synsinger unnagjort var det tid for å besøke<br />
fabrikken til SEAS og deres lyddøde rom for å måle høyttaleren. Den<br />
alltid gjestfrie og hyggelige Bjørn Magne Idland tok imot meg og<br />
Montana Mini Monitor. Her ble det ingen varme omfavnelser ala Tore på<br />
sporet, ei heller noen tårer, men en viss gjensynsglede mener jeg å ha<br />
sett hos den SEAS-ansatte. Det lyddøde rommet hos SEAS er virkelig en<br />
opplevelse! Rommet måler (LxBxH) 9,6m x 6,5m x 7,55m. Alle flater,<br />
inklusive gulvet, er dekket av meterlange kjegler av mineralull som står<br />
ut fra veggen. Bak disse kjeglene er det igjen 5cm luft, og hele rommet<br />
er bygget opp som et "rom i rommet" og igjen plassert oppå dempende<br />
klosser for å fullstending isolere det fra verdens ståk og leven. Det sies<br />
at da rommet ble bygget var man påpasselige for å unngå påvirkning<br />
fra Rygge flystasjon, mer enn 1 mil unna! Det er spent opp et nett i<br />
rommet slik at man kan bevege seg der inne, og basen for høyttalermålingene<br />
er også satt oppå dette nettet. Her ble Montana Mini Monitor<br />
plassert, med mikrofonen 1 meter unna og høydejustert til midt mellom<br />
bass og diskant. (Senere målinger bekreftet også at dette var beste plassering).<br />
Vi går gjennom målingene og ser om det er mulig å korrelere<br />
disse til mine lytteinntrykk:<br />
Horisontal spredning (figur 1)<br />
Her ser vi på hvordan høyttaleren måler rett på aksen, 30 grader ut til<br />
siden og 60 grader ut til siden. Høyttaleren måler flatt og fint på aksen.<br />
En "dal" vises mellom 2kHz og 5Khz, ofte kalt BBC-dip etter LS3/5a<br />
høyttaleren som ble konstruert med nettopp en slik dip etter grundige<br />
lyttetester. Videre opp dykker det litt ved 7kHz mens responsen er<br />
økende fra 10kHz og til 20kHz hvor målingene stopper. Målingene hos<br />
SEAS kan se litt uvanlige ut når det gjelder bassrespons, siden det er<br />
null hjelp fra rommet til å strekke ut bassresponsen. Montana oppgir -<br />
3dB ved 45Hz, som kanskje er litt optimisk men allikevel er innen rekkevidde<br />
når man regner med roomgain og plassering i nærheten av sideeller<br />
bakvegg. Bjørn Magne kommenterer at det også vises på grafene<br />
at bassrekkevidden er større enn ved andre målinger på de samme elementene<br />
i testkasser. Ved 30 grader ut til siden måler høyttaleren fortsatt<br />
flatt, faktisk jevnere enn direkte på aksen, men den faller også av i<br />
diskanten. Kan det være denne jevnere responsen som tiltaler meg ved<br />
Fig. 1<br />
Fig. 2<br />
Fig. 3<br />
lytting? Helt ute ved 60 grader, måler høyttaleren fortsatt imponerende<br />
flatt, til den begynner å dale ved ca 7kHz. En positiv bieffekt av den<br />
smale baffelen og de skrå sideveggene? Totalt sett en høyttaler som<br />
ikke påvirkes i stor grad av sideveis forflytning.<br />
Vertikal spredning – over aksen (figur 2)<br />
Hvordan påvirkes frekvensresponsen dersom man flytter seg oppover?<br />
Her vises 10 og 20 grader over aksen. Ved 10 grader høyere er responsen<br />
nærmest identisk med målingene midt mellom bass og diskant, og<br />
ved 20 grader over ser det fortsatt pent ut. Man kan ane en begynnende<br />
utslukning, men ingen store avvik. Av dette kan vi konkludere at<br />
det ikke betyr så mye å velge litt for lave stativer.<br />
Vertikal spredning – under aksen (figur 3)<br />
Ved lytting mente jeg å spore at høyttaleren ikke låt bra dersom man<br />
kom for langt under aksen, men kan vi se noe av dette på målingene?<br />
Samme målinger ble gjort her, 10 og 20 graders høydeavvik. Her kan<br />
man allerede ved 10 grader se begynnende utslukning og ved 20 grader<br />
er frekvenskurven alt annet enn flat. Jeg benytter anledningen til å slå<br />
meg litt på brystet og konkludere med at unge Danielsen også kan<br />
benyttes til evaluering, om enn ikke så sofistikert som SEAS’ måleutstyr.<br />
Vi kan utvide konklusjonen fra forrige måling med at det ikke er anbefalt<br />
å bruke for høye stativer, heller tvert imot!<br />
3/2007<br />
81
82<br />
Fig. 4<br />
Fig. 5<br />
Fig. 6<br />
Fig. 7<br />
3/2007<br />
Separate responser og vendt polaritet (figur 4)<br />
Her vises målinger av elementene hver for seg i kassen og hvordan responsene<br />
ser ut når de er målt alene. Av målingene kan vi se at den akustiske<br />
avrullingen er i overkant av 12dB pr oktav (halvering eller dobling av frekvensen)<br />
på begge flankene. Av dette kan vi anta at det er snakk om filtre<br />
med 12dB pr oktav deling, og at elementene er delt innenfor sitt lineære<br />
område. Ved å vende polariteten på det ene elementet, får vi se hvordan filteret<br />
slukker ut nivået istedet for å summere slik det gjør i korrekt kobling.<br />
Her vises også delefrekvensen (bunnen av utslukningen) som er ved ca<br />
2,3kHz.<br />
Sammenligning og impedans (figur 5)<br />
Det var også interessant å se hvor like de to høyttalerne måler, og dette<br />
resultatet må sies å være bestått med "flying colours". Kanskje ikke annet å<br />
vente siden sjefen sjøl, Peter Norbaek, har utført kvalitetskontrollen på både<br />
snr 06215 og 06216? På impedansekurven ser vi de karakteristiske bassreflekspuklene<br />
og midt mellom disse kan vi lese av avstemmingen til kassen, i<br />
Montana Mini Monitors tilfelle ved 48Hz. Det er også hva Montana selv<br />
oppgir. Impedansemessig ser ikke Mini Monitor ut til å være en spesielt vanskelig<br />
last, og dersom det ikke er stygge fasevinkler (ikke målt, noe må man<br />
jo glemme) så trenger man ikke være redd for å prøve seg med selv mindre<br />
rørforsterkere. Følsomheten setter jo sine begrensinger på maks lydtrykk i så<br />
tilfelle. Minimum impedanse oppnås ved ca 3,7kHz og da rett i overkant av<br />
6 Ohm. Følsomhet vurderes til ca 84dB ved 1m og 2,83v.<br />
Med og uten frontgrill (figur 6)<br />
I likhet med lytteinntrykkene viser også målingene at det helst skal lyttes til<br />
Mini Monitor uten grill. Det er grunn til å anta at målingene vil ha enda<br />
større avvik ut på siden, og at fordelene med smal frontbaffel og skrå sidevegger<br />
mye oppveies dersom man lytter med frontstoffet på.<br />
THD @ 85dB (figur 7)<br />
Det ble også tid til et par forvrengningsmålinger på tampen av dagen. Her<br />
ser vi på 2. harmoniske og 3.harmoniske. Målingene holder seg lavt og pent<br />
gjennom hele frekvensområdet, økningen i bassen er normalt, og det er<br />
også det området hvor man normalt finner størst forvregning. Vi tok også en<br />
måling ved 90dB, og fortsatt ser målingene veldig fine ut.<br />
Konklusjon<br />
Det har vært meget interessant å lage en litt anderledes omtale supplert<br />
med mange målinger. Selv finner jeg det gledelig at det er sammenheng<br />
mellom hva man måler og hva man hører. Det er lett å blir styrt av hva man<br />
måler, og også "selvsagt" høre det samme ved etterfølgende lyttetester, og<br />
det var derfor jeg valgte å gjøre unna lyttingen før målingene. Montana Mini<br />
Monitor er en vellykket stativhøyttaler som gir en smak av hva de større<br />
modellene fra Montana låter som. Ikke forvent deg mye bass, vi snakker<br />
tross alt en 5-tommer her, men det som finnes er definert og stramt gjengitt.<br />
Høyttaleren låter befriende åpent, ærlig og passelig "tøff i trynet". Liker du<br />
lyden av de store Montana-modellene, men har for liten størrelse på både<br />
lytterom og bankkonto? Da kan det godt være "lille" Mini Monitor faller i<br />
smak. Salgskonseptet gjør også at du får høyttaleren billigere enn dersom<br />
den skulle vært solgt gjennom normale salgsledd. 2150$ tilsvarer med<br />
dagens lave dollarkurs ca 13300 kr, mens prisen i Norge er satt til 12900,-.<br />
En prisverdig og vellydende Mini!<br />
Montana Mini Monitor stativhøyttaler<br />
B x H x D i cm: 23 x 46 x 27<br />
Vekt: 11,5 kg<br />
8 Ohms nominell impedanse (6-20)<br />
Frekvensrespons: 45 – 30 kHz + 3dB<br />
Delefrekvens: 2300Hz<br />
Bass/Mellomtone: 5-tommers impregnert papirdome av "longthrow"<br />
typen.<br />
Diskant: 1-toms oljekjølt tekstildome<br />
Pris 12 900,-<br />
Importør: HighEnd, www.highend.no
Reality anlegg:<br />
Oppsummering Runde 7:<br />
Komplett<br />
kaos?<br />
Denne runden har jeg forsøkt å finne ut om det har noe for<br />
seg å velge all elektronikken i anlegget fra ett og samme<br />
merke. Er dette en snarvei til et bra resultat istedet for å<br />
bruke år på å finne best mulig match av komponenter fra<br />
fjern og nær? Jeg er tilbøyelig til å tro det, selv om jeg fortsatt er<br />
av den oppfatning at blod, svette og tårer etter mye utprøving også<br />
kan gi enda bedre resultatet. Ikke minst grunnet egne preferanser.<br />
Jeg liker Audiolab forsterkersettet bedre sammen med Benchmark<br />
DAC-1 enn med deres egen cd spiller, selv om dette sannsynligvis<br />
er feil i visse kretser. Tenk om man skulle finne på å ha kun én<br />
komponent fra Naim i anlegget? Grøss og gru! Det jeg mener er at<br />
man ikke skal være redd for å eksperimentere, men at man med<br />
større sikkerhet får presentert lydfilosofien til et valgt merke ved å<br />
gjennomføre dette i hele anlegget. De aller fleste produsenter<br />
ønsker å presentere deg for sannheten, sin sannhet, ikke sant? Ikke<br />
minst ser det mye penere ut med samme design på alt utstyret.<br />
Høyt og lavt<br />
I Realityanlegget søker vi høyt og lavt etter de gode kjøpene, denne<br />
gangen representert ved henholdsvis Montana Mini Monitor og<br />
Neat Motive 2. Selv om det skiller bare rundt 30cm i totalhøyde på<br />
disse, så snakker vi altså om en gulvstående høyttaler og en stativhøyttaler.<br />
Når man i tillegg setter Montanahøyttaleren oppå 60cm<br />
høye stativer så kommer basselementet på den ca 40cm høyere<br />
enn på Neat. Allikevel er det besnærende hvor lik opplevelse av<br />
høyde i lydbildet man får. Stereo er herlig dere! Neat oppleves lettere<br />
både å sette opp og leve med. Den låter ikke like "riktig" som<br />
Montana, men de kunstneriske friheter man har tatt på musikkens<br />
vegne er forførende og i mine ører meget lett å tilgi. Det fører blant<br />
annet til at Neat oppleves mer bassrik og med "større" bass enn<br />
Montana. Når bassen i tillegg spiller energisk er det veldig musikalsk<br />
engasjerende. På andre siden høres den ikke like ærlig ut som<br />
Montana som er nærmest kompromissløs i sin fremførelse. Rett på<br />
sak uten å låte "over the edge" og befriende mangelfull på betoninger<br />
og farging. To høyttalere som appelerer til hver sitt publikum<br />
og er likeverdige og kvalitetsmessig på samme nivå.<br />
Enda mer?<br />
Syv runder unnagjort, uten at komplett realityanlegg er på plass?<br />
Vel, det viser seg å være så mye bra greier der ute at det ikke bare<br />
er å velge. Samtidig vil jeg ha det som gir best match med mine<br />
allerede valgte produkter. Høyttalervalget står fortsatt som en påle<br />
og kilden, i form av Benchmarks DAC-1, er meget prisverdig og<br />
anvendelig. Ikke nødvendigvis innsmigrende varm og utpreget<br />
musikalsk, men en nøktern og ærlig gjengiver av kildematerialet.<br />
Mellom disse ønsker jeg en normalt kraftig og nøytralt åpen (primært<br />
integrert) forsterker. Unison Research Unico og Audiolab<br />
8000Q og P leder an så langt. Jeg har stor tro på at det etter neste<br />
runde blir foretatt et valg, den som henger med får se!
Dynavector DV XX-2 Mk. II:<br />
Naken<br />
pickup!<br />
For meg har det aldri vært noen<br />
tvil. Moving coil pickuper er den<br />
eneste sanne veien til Rom.<br />
Moving magnet pickuper kan<br />
gjerne prøve seg, men gang på<br />
gang opplever jeg at disse spiller<br />
mindre dynamisk og mer pløsete<br />
i bassen enn sine fettere med<br />
bevegelig spole. Vi tester her<br />
et spennende medlem av<br />
MC-familien.<br />
MC-pickupers overlegne dynamiske<br />
egenskaper kan også greit forklares<br />
fysisk. Med en spole festet til cantileveret<br />
er det mulig å holde den bevegelige<br />
massen (langt) nede i forhold til et tilsvarende<br />
system der magneten beveger seg.<br />
Mindre masse betyr bedre dynamikk. Liksom<br />
man opplever lette høyttalermembraner som<br />
mer dynamiske enn tilsvarende tunge membraner<br />
vil en MC-pickup alltid være overlegen. Og<br />
heldigvis er ikke stor masse et krav for dyp bass<br />
i denne enden av signalkjeden. MC ruler!<br />
Dynavector DV XX-2 Mk.II<br />
XX-2 MK.II er med en pris på 14 tusen kroner<br />
plassert midt i sortementete til Dynavector.<br />
Lavere i pris finner vi modellene; DV-10X5, DV-<br />
20X og DV-17D Mk III – mens går vi opp i pris<br />
finner vi Te Kaitora Rua, DRT XV-1 og DRT XV-<br />
84<br />
3/2007<br />
1s. XX-2 Mk.II er naturlig nok en videreutvikling<br />
av XX-2, som igjen er en videreutvikling av XX-<br />
1. Dynavector er som dere skjønner ingen noviser<br />
når det gjelder å lage pickuper.<br />
XX-2 Mk.II er det man betegner som en naken<br />
pickup da de elektro-mekaniske delene ikke er<br />
pakket inn i en beskyttende kropp. Magneter,<br />
spoler osv. er montert åpent med de risikoer det<br />
innebærer. Andre eksempler på nakne pickuper er<br />
EMT, dyrere vd Hul og Lyra. I motsetning til disse<br />
har XX-2 Mk.II allikevel noe bedre beskyttelse av<br />
sine edle deler med det spesielle motsatt U-formede<br />
chassiset i flyaluminium som dekker innmaten<br />
mot "sidekollisjoner".<br />
Selve nålen er en skarp Pathfinder Line<br />
Contact sliping montert i en relativt lang (6 mm)<br />
bor nålearm. Spolene er i rent oksygenfritt kobber<br />
og magnetene er av Alnico-typen. For å<br />
temme og orientere det kraftige magnetfeltet<br />
Dynavector DV XX-2 Mk. II<br />
Moving coil pickup<br />
Vekt: 8,9 g<br />
Compliance: 10 mu<br />
Anbefalt stifttrykk: 1,8-2,2 g<br />
Utgangssignal: 0,28 mV<br />
Spoleimpedans: 6 Ohm<br />
Anbefalt last: ≥ 30 Ohm<br />
Pris: Kr. 13.990,-<br />
Importør: Planet Snapa<br />
av Gunnar Brekke<br />
fra denne sjeldne (og dyre) magnettypen er pickupen<br />
utstyrt med Dynavectors patenterte Flux<br />
demper - spolen du ser rundt polstykket i front.<br />
XX-2 Mk.II er en rimelig stiv pickup med<br />
complianse på bare 10, så den fungerer nok<br />
klart best i tunge armer. Se mer om dette i lydbeskrivelsen.<br />
Til slutt kan jeg nevne at XX-2 er usedvanlig<br />
lettvint å montere i armen med sine beskyttende<br />
vinger og ferdig gjengede skruehull. Den<br />
er videre særdeles lett å justere i forhold til en<br />
protraktor på grunn av sin lange nålearm og<br />
paralelle chassissider.<br />
Med dagens testobjekt er det heldigvis ikke<br />
noen problemer med nødvendig innspilling. Her<br />
har importøren gjort jobben sin, så pickupen jeg<br />
har til test har fått rundt 200 timer innspilling. Her<br />
er det ikke behov for noen rettelser ved en senere<br />
anledning. Det jeg skriver i dag er skrevet i sten.
Lytteintrykk<br />
Det aller første man legger merke til med denne<br />
pickupen er dens dynamiske egenskaper. Den<br />
har en evne til å formidle eksplosiviteten i<br />
musikken på en ganske enestående måte.<br />
Liksom en Klipch høyttaler eller en Decca<br />
(London) pickup drar Dynavectoren fram de<br />
dynamiske kontrastene i gjengivelsen som med<br />
et forstørrelsesglass, uten å farge lyden i samme<br />
grad som disse. Dette gjelder kanskje først og<br />
fremst de makrodynamiske variasjonene i<br />
musikken, men også mikrodynamikken blir godt<br />
ivaretatt. Denne pickupen rocker!<br />
Men frykt ikke, Dynavector XX-2 Mk.II er ikke<br />
bare en rocke-pickup. Den fungerer aldeles<br />
utmerket på jazz, visesang, metal, rap (om noe<br />
kan sies å fungere på rap) og ikke minst klassisk<br />
musikk. Alle som liker klassisk musikk, vet at<br />
også denne sjangeren setter pris på utstyr som<br />
er dynamisk i karakteren. Det får man i overmål<br />
med denne pickupen.<br />
En annen karakter som tilhengere av klassisk<br />
musikk vil sette pris på, er Dynavectorens naturlig<br />
varme klangkarakter. Har man tilbrakt litt tid<br />
med å høre uforsterkede akustiske instrumenter<br />
i en konsertsal, vet man at virkeligheten er varm<br />
i karakteren – i sammenligning med de aller<br />
fleste stereoanlegg. En fiolin, et piano, en stemme<br />
eller for den saks skyld en piccolofløyte eller<br />
en trompet vil aldri låte skarpt – hørt på en viss<br />
avstand. Virkligheten er varm – men med et<br />
vell av detaljer. Moderne opptak av det samme<br />
evenementet har lett for å låte vesentlig lysere<br />
og skarpere etter at lydteknikeren har equalisert<br />
seg fram til samme detaljeringsnivå. Dette er<br />
multimikrofonopptakenes svøpe. Gjengis dette<br />
opptaket på en CD-spiller kan det fort gå helt<br />
galt. Jeg mener at man kommer mye nærmere<br />
orginalopplevelsen i konsersalen om opptaket<br />
gjengis på en god platespiller, med en god<br />
tonarm og en god pickup. Som Dynavector XX-2<br />
Mk.II.<br />
At jeg bruker uttrykket naturlig varm om<br />
denne pickupen skyldes dels at jeg mener naturen<br />
er varm i karakter, men også fordi denne<br />
"varmheten" er oppnådd uten bruk av kunstige<br />
tilsetningstoffer. En rask titt på pickupens medfølgende<br />
individuelle måleark viser riktig nok en<br />
graf med en svak heving i bassområdet (ca. +<br />
1dB) og en svak senking i diskanten (ca. - 1.0<br />
dB) men den subjektive oppfattelsen av pickupens<br />
karakter skulle vise seg med større avvik<br />
om pickupens "varmhet" var rent tonal. Dette<br />
innebærer at den subjektive oppfatning av pickupens<br />
karakter som varm er først og fremst<br />
klangbasert.<br />
Noe av årsaken til at jeg opplever Dynavector<br />
XX-2 Mk.II som varm i klangkarakteren er at<br />
bassområdet oppleves som litt elevert. Det kan i<br />
noen sammenhenger virke som det er litt mye<br />
bass i pickupen. Men samtidig er bassen så<br />
stram og presis at de aller fleste vil oppleve<br />
dette som bare positivt. Alle som har hørt en<br />
god EMT pickup (og i en viss grad Denons klassiske<br />
DL-103) vet hva jeg snakker om. Den<br />
berømte stålbassen.<br />
Mellomtonen oppleves også som varm med<br />
litt mere fokus på mannstemmer enn på kvinnestemmer.<br />
For å runde det hele av med diskanten,<br />
virker denne noe tilbaketrukket for å komplettere<br />
den varme klangkarakteren. Det er alltid<br />
hygglig når lytteintrykket stemmer overens<br />
med målingene.<br />
Når det gjelder gjengivelsen av rom og perspektiv<br />
er denne akkurat så god som man bør<br />
forvente av en pickup i denne prisklassen, mao.<br />
helt utmerket.<br />
Er det så ingen ting å utsette på denne<br />
Dynavectorpickupen? Faktisk svært lite.<br />
Personlig kunne jeg tenkt meg litt mer luft og<br />
detaljer i diskantområdet men dette er vel først<br />
og fremst en smaksak. Den andre innvendingen<br />
jeg har går på sporingen av visse plater.<br />
Stemmen til Kate Bush er syretesten når det<br />
gjelder pickupers sporingsegenskaper og her<br />
kom Dynavectoren litt til kort. Litt stress av<br />
stemmen uten at dette på noe tidspunkt ble<br />
uutholdelig. Jeg må med en gang påpeke at<br />
dette meget godt kan skyldes et matchingsproblem<br />
snarere enn et problem med selve pickupen.<br />
DV XX-2 Mk.II har en complianse på 10,<br />
noe som bør tyde på at den ville trives i tyngre<br />
armer enn min Syrinx PU-3 eller Forsell luftarm.<br />
Jeg tror nok en <strong>Fidelity</strong> Research 64, en SME<br />
3009R, Dynavectors egne DV-507/DV-505 en<br />
Graham eller VPIs nyere tonarmer hadde vært<br />
en enda bedre match. At VPI bruker Dynavector<br />
eksklusivt på sine demonstrasjoner burde underbygge<br />
dette.<br />
Dynavector DV XX-2 Mk.II slutter seg til<br />
Ortofon Rohmann og Lyra Helikon blant mine<br />
personlige favoritter i prisklassen mellom 10 og<br />
20 tusen. Disse pickupene er lydmessig svært<br />
forskjellige men har alle noen absolutte kvaliteter<br />
som skiller dem fra røkla.<br />
Konklusjon<br />
Dynavector DV XX-2 Mk.II er en fantastisk pickup<br />
som setter musikken i høysetet. Montert i<br />
en god - medium til tung - tonarm er dette en<br />
av de aller beste pickupene jeg kan tenke meg.<br />
Den har gjennom denne testen sikret seg en<br />
plass på min egen topp tre favorittliste. Denne<br />
bør absolutt være på din liste også - dersom du<br />
vurderer en pickup i denne prisklassen. Et riktig<br />
godt kjøp.<br />
Takk for oppmerksomheten.<br />
Korreks til test<br />
av Dynavector<br />
DV-20X (L)<br />
Da jeg testet en gruppe pickuper i <strong>Fidelity</strong><br />
nummer 21 var lillebroren til dagens testobjekt<br />
med; Dynavector DV-20X (versjonen<br />
med lavt utgangsignal) . Det hadde da sneket<br />
seg en faktafeil med i beskrivelsen. Jeg<br />
trodde huset var laget i plast, men dette<br />
viser seg å være i aluminium. Kanskje mer<br />
graverende – i hvert fall i følge importøren<br />
Håvard Snapa – var at beskrivelsen av<br />
lyden ikke var overenstemmende med hans<br />
og andres opplevelser av pickupen. Han<br />
mente videre at Dynavectorpickupene<br />
trenger 50-100 timer innspilling før de når<br />
sitt fulle potensiale! Det sier seg selv at vi<br />
som tester utstyr ikke kan bruke så mye tid<br />
på hvert testobjekt. Men siden pick-upen<br />
allerede var montert, det var mulig å låne<br />
pickupen videre og siden jeg var interessert<br />
i om røverhistorien til Snapa hadde noe for<br />
seg – har jeg spilt videre på pickupen. Og<br />
etter drøyt 100 timer må jeg faktisk gi ham<br />
rett. DV-20X fortsatte å endre karakter og<br />
ble varmere i klangen med økt innspilling.<br />
Fra å være ganske sval i karakteren etter de<br />
kanskje 20 timene innspilling pick-upen<br />
hadde fått ved forrige test, har klangkarakteren<br />
stabilisert seg etter rundt 60 timer til<br />
slik den låter i dag. Det vil si noe varmer e<br />
enn nøytral. Dette betyr selvfølgelig at alle<br />
mine tanker om matching av denne pickupen<br />
må revurderes. Mine orginale betrakninger<br />
ellers står seg, så Dynavector DV-<br />
20X (L) fremstår fortsatt som en meget god<br />
pickup til prisen – om enn med en klart<br />
varmere klangkarakter.<br />
3/2007<br />
85
Bilde til stereoen:Planar PD 7130:<br />
High-End bombe!<br />
Det amerikanske hjemmekinomerket Planar satser spesielt<br />
på oss kritiske high-endere. Konkurrentene tilbyr<br />
nyeste teknologi ofte enda litt rimeligere. Men bruker<br />
du gluggene, ser du lett at tekniske data ikke er hele<br />
historien. Dette er en gedigen prisbombe og ekte highend<br />
med strålende dynamikk og oppløsning...<br />
86 3/2007<br />
Tekst og foto: Knut Vadseth
Vi kan mange steder i dette <strong>bladet</strong> juble<br />
over overraskende gode lydprodukter i<br />
ulike prisklasser. Men lydbransjen blir nesten<br />
blåst av bakken der de står og venter<br />
på lokaltoget idet lyntoget fra videobransjen<br />
suser forbi. Selv om <strong>Fidelity</strong> ikke tar mål av seg<br />
til å være noe lyd OG bilde, er vi overbevist om<br />
at de fleste av oss stereoentuasiaster kan få<br />
noen fantastsike øyeblikk med det store utvalget<br />
av musikkfilmer og konserter som foreligger til<br />
en forbløffende billig penge på DVD. Og har du<br />
først en rimelig DVD-spiller og et stort bilde til<br />
stereo’en, er det selvsagt lov å smugtitte på en<br />
og annen vanlig spillefilm også. Og du vil bli forbløffet<br />
over hvor mye god lyd det er på mange<br />
filmer, ikke minst i tredimensjonal stereo...<br />
High-End bilde til high-end lyd<br />
Undertegnede var den første her hjemme som<br />
begynte å skrive om videoprojeksjon på storskjerm<br />
basert på egne erfaringer; en gammel<br />
Sony 3x 7 tommer rørprojektor som krevde en<br />
doktorgrad for å fintrimmes. Underveis har jeg<br />
prøvd mange "nymotens" LCD og senere DLPprojektorer,<br />
men har holdt meg til 3 rørs, også<br />
den siste er en Sony type med 8 tommers rør og<br />
billeddobbler til en nypris av nærmere 200 kilokroner.<br />
Jeg har stadig blitt bestyrket i mitt inn-<br />
trykk av rørprojektorer som ganske sammelignbart<br />
med rørforsterkere; dyrere og mer komplekse,<br />
men med det lille ekstra. Akkurat som i vår<br />
lydverden. Og dette "ekstra" er også ganske<br />
analogt (ha!) med dynamikk og stemmegjengivelse<br />
Det "ekstra" med 3-rørs projektorene; naturlige<br />
hudtoner og bedre kontrast i bildet er da<br />
også helt vesentlig for billedopplevelsen, særlig<br />
dette med et bedre sortnivå som bunn for dynamisk<br />
kontrast. Dette er avgjørende for å skape<br />
tredimensjonal "dybde" i bildet. Forøvrig må<br />
det innrømmes at sammelikningen mellom subjektiv<br />
opplevelse av lyd og subjektiv opplevelse<br />
av bildet i begge tilfeller går langt utover de tilsynelatende<br />
enkle tekniske spesifikasjoner, noe<br />
jeg i stor grad også opplevde i forhold til testobjektet.<br />
Og dessverre ikke til støtte for mine<br />
romantiske forestillinger om gammelteknologiens<br />
overlegenhet...<br />
Opplevelsen av et bilde<br />
Forøvrig er det litt artig å registrere hvordan<br />
opplevelsen og viktigheten av de ulike parametre<br />
for lyd og bilde følger hverandre som hånd i<br />
hanske. Klangbalanse tilsvarer farvenøyaktighet,<br />
dynamikk er det samme som billedkontrast,<br />
dypbass er som sortnivå og høylys er som tran-<br />
sienttopper. Det mest interessante er likevel å<br />
registrere hvordan de ulike parametre i begge<br />
tilfelle gjør noe med vår følelsesmessige opplevelse<br />
og engasjement, noe vi hi-fi entusiaster<br />
vet mye om. Men det er altså minst like viktig<br />
når det gjelder vurderingen av bildet. Og mens<br />
vi i <strong>Fidelity</strong> (foreløpig?) er litt på gyngende<br />
grunn når det gjelder det siste i videoteknologi,<br />
så tror vi at vi er ganske brukbare til å vurderer<br />
bildet ut fra subjektive kriterier...<br />
Nostalgi?<br />
Etter denne omtalen, som også inkluderer påsyn<br />
av en rekke konkurrerende LCD og DLP projektorer<br />
i mellomprisklassen, selger jeg derfor min<br />
3 rørs videostolthet til høystbydene for å følge<br />
den tekniske bilderevolusjonen! Jeg trodde<br />
denne min 3-rørs kunne være verd ca 40-50<br />
tusen for noen uker siden. Etter å ha sett med<br />
hvilken fart utviklingen går når det gjelder<br />
moderne, lettbetjente videoprojektorer, innser<br />
jeg at rørprojektoren min ikke kan være verd<br />
mer enn toppen 10-15 tusen.<br />
Allerede i mellomprisklassen ved rundt 25<br />
tusen kroner er de siste DLP og LCD projektorer<br />
så gode på de fleste parametre, at man skal<br />
være særdeles kritisk om man MÅ ha en 3 rørs.<br />
I tilfelle er det bare å ringe...<br />
3/2007<br />
87
88 3/2007<br />
Pixel Magic Høyoppløselig mediaboks:<br />
Film er best hjemme!<br />
Blue Ray og HD DVD sloss om<br />
markedsandeler mens intelligente<br />
harddisker fikser det hele for en<br />
rimelig penge.<br />
For oss som for få år siden "så lyset" med 3-rørs og<br />
Laserdisc, er overgangen til de nye høyoppløselige formatene<br />
helt magisk. Da jeg kjøpte min Stewart projeksjonsduk,<br />
ble en bredde på 244 cm på 3 meters betraktningsavstand<br />
regnet som "altfor stort" om bildet skulle være rimelig<br />
skarpt. Jeg lærte meg derfor raskt å myse litt (eller droppe<br />
brillene!) for å unngå for tydelig, TV-linjer, "hønsenetting"<br />
fra de nymotens LCD projektorer og generell uskarphet grunnet<br />
TV-bildets dårlige oppløsning med bare snaue 600 linjer,<br />
bare halvparten med bredformat!<br />
Men så kom linjedobblere, og lerretet var plutselig akkurat<br />
passe stort selv om det selvsagt fremdeles var lett å se at det<br />
litt diffuse bildet var bygget opp av en slags rastere, slik som<br />
man for få år siden ville oppleve som typisk avisbilde. I forbindelse<br />
med testen av Planar projektoren, ønsket vi å se<br />
hva de nyeste høyoppløselige formater kunne gjøre med<br />
skarphet og bildepunkter i og med at denne projektoren var<br />
"klar" for de nye superformatene.<br />
Istedet for å måtte velge mellom BlueRay og HD DVD, noe<br />
som nok vil avklares først om et par år, fikk vi låne en rimelig<br />
harddisk fra Pixel Magic som med relevante koblingsmuligheter<br />
er optimalisert for å ta opp både high-end lyd i 24<br />
bit/192kHz og 1080 progressivt bilde. I boksen var det av<br />
utlånerren tatt opp en rekke spillefilmer, naturdokumentarer<br />
og musikkshow med en kvalitet som gjorde at denne min<br />
normalt litt diffuse projeksjonsduk plutselig ble et vindu mot<br />
verden!<br />
Teknikk ble irrelevant og mitt gamle lerret ble et panoramavindu<br />
med tredimensjonale naturopplevelser og sceneshow<br />
som var så livaktig at man følte at man kunne ta på<br />
artistene. (Jeg holdt på å skrive "klå på", men som den tekkelige<br />
person jeg er, tenker jeg selvsagt ikke i slike baner...)<br />
Når det gjaldt de mange nyere spillefilmer, har jeg ALDRI sett<br />
noe i nærheten så skarpt, fargerent og tredimensjonalt (på<br />
grunn av glitrende god kontrast) i kinosalen.<br />
Jeg vil til slutt innrømme at etter mye titting, ble det klart<br />
at de beste "vanlige" anamorfiske filmer fra min DVD-samling<br />
klarte seg ganske bra i forhold til de slappere høyoppløslige<br />
demofilmene. Akkurat som vi kjenner det fra vår egen<br />
lydhverdag hvor SACD er en hørbar forbedring, men ikke alltid<br />
like dramatisk i forhold til "vanlige" CD’er. Og elektronikken<br />
i de nyere plasma/LCD skjermer og prosjektorer blir stadig<br />
mer avansert slik at forskjellen ikke oppleves særlig stor.<br />
Men uansett; bare gled deg til fremtidens naturtro storbilde.<br />
En flik av denne fremtiden er allerede her og demonstreres<br />
best med en HD mediaboks som denne fra Pixel Magic.<br />
Pris fra ca. kr. 4750.-<br />
Importør: Home Theatre Tech, tlf. 92 60 01 03
Planar PD 7130<br />
Denne 8 kilo tunge DLP-boksen fra Planar, er<br />
laget av svart plast med smålekre detaljer for å<br />
skape litt følelse av luksus ut av et lite oppsiktsvekkende<br />
design. Den innebygde DLP chipen er<br />
DarkChip versjonen fra Texas Instrument som tilbyr<br />
inntil et finkornet bilde på ca.1 million lyspunkter,<br />
men som etterhvert sitter i også mange<br />
rimeligere projektorer. Men med såpass høy<br />
oppløsning er det i det minste slutt på den litt<br />
grove "hønsnetting" effekten som plaget tidligere<br />
LCD og DLP-projektorer. DLP med sin speilreflekterene<br />
brikke er kjent for bedre dynamisk<br />
kontrast enn LCD-maskinenen, som til gjengjeld<br />
tilbyr bedre oppløsning og noe bedre pastellgjengivelse.<br />
For å kompensere mangel på dynamisk kontrast,<br />
leveres nå LCD projektorer med en blender<br />
som strekker dynamikken ved å blende ned ved<br />
mørke nattscener, når det virkelig skal oppleves<br />
som mørkt. Til gjengjeld har de siste DLP projektorer<br />
tatt igjen LCD projektorens smule forsprang<br />
med bedre vidvinkel og ikke minst pralalellforskyving<br />
av bildet slik at plasseringen av<br />
projektoren i praksis blir mye enklere.<br />
For også DLP-projektoren Planar PD7150 har<br />
en ganske vidvinklet 19-24 mm zoomlinse med<br />
lysstyrke 2,4, 250 watts lampe; en kombinasjon<br />
som gir en oppgitt lysstyrke på 900 ANSI lumen<br />
og en kontrast på 4500-1. Avstanden mellom<br />
projektor og lerret er røfflig 50% lenger enn<br />
bredden på bildet. Du kan altså lett få ett kjempebilde<br />
som dekker hele kortveggen i stua. Og<br />
billedkvaliteten er så god at det tåler det!<br />
Her finns alt av muligheter for relevante koblinger,<br />
men HDMI er via et adapter for DVI-D.<br />
Forøvrig finnes alt det vanlige med bak/frontprojeksjon/takplassering,<br />
keystone (oppretting<br />
av trapezformet bilde)etc. Bildeprosessoren er<br />
ikke den vanlige Faroudja varianten, men DNX<br />
10 bit fra Pixelworks. Er det her vi får dette lille<br />
ekstra?<br />
High-End?<br />
Planar er et amerikansk merke som unngår salg<br />
via internett og store varemagasiner, men satser<br />
på installasjonsmarkedet og faghandelen. De er<br />
derfor ikke spesielt interessert i å snakke kun<br />
pris, men mener å tilby noe ekstra for sin mer<br />
bevisste kunder. Likevel er denne, den nest<br />
dyreste projektoren i Planar-serien, ikke bare en<br />
veldig bra projektor.<br />
Til tross for at andre<br />
produsenter selger<br />
maskiner med den<br />
samme DLP chipen<br />
(DarkChip 3") til en<br />
betydelig rimeligere<br />
pris, oppleves likevel<br />
Planar PD 7130 som<br />
subjektivt såpass<br />
mye bedre, at jeg<br />
med glede ville lagt<br />
de ekstra kronene<br />
på disken.<br />
Med denne<br />
maskinen – og gjerne<br />
et stort lerret på<br />
3-4 meter – garanterer<br />
jeg at film er<br />
overlegent best i<br />
heimen, og særlig sammen med ditt stereoanlegg!<br />
Dette gjelder med de fleste DVD innspillinger<br />
du får for kr.98,- hos ICA og<br />
Platekompaniet allerede idag. Men bare vent til<br />
du opplever de nye musikkvideoene, for eksempel<br />
"The Seeger Sessions" med Bruce<br />
Springsteen i ekte HD, eller sexy Christina A.<br />
med sin ildrøde munn, kritthvite kjole og dype<br />
utringning med masse hud hvilende mot det<br />
blanke, sortlakkerte flygelet...<br />
De første høyoppløselige spillerne er allerede<br />
på markedet! Og du har ALDRI sett maken til<br />
skarpe, fargemettede og tredimensjonale bilder<br />
på din lokale kino. Og bare du vet i hvilken grad<br />
ditt eget stereoanlegg spiller det kommunale<br />
THX anlegget i senk. Så vær klar til en opplevelse<br />
milevis bedre enn hva hele staben i<br />
<strong>Fidelity</strong> og utvilsomt de aller fleste av våre<br />
lesere har drømt om. Planar PD7150 er vår<br />
foreløpige favoritt blant markedets bedre projektorer,<br />
helt i grenselandet for det aller beste.<br />
Og det uten å koste skjorta.<br />
Masse ekstra!<br />
For en neve dollar mer synes jeg at du får mye<br />
ekstra for kronene med Planar 7150 i forhold til<br />
rimeligere varianter. Vi snakker ikke om dramatiske<br />
forbedringer, men akkurat dette lille ekstra<br />
som vi high-endere vet å stette pris på -som<br />
svartere svart som gir bedre dybde, mer ro i bildet<br />
og rene fargere – alt viktige ting for den<br />
Kan du mørklegge TV-stua, gir projektoren<br />
det overlegent største og beste bildet. Men<br />
også i et normalt belyst rom kan projektoren<br />
fungere om du benytter en høyreflektiv<br />
skjerm, som denne fra Projeksjonsdata.<br />
gode opplevelsen. Og dette gjelder spesielt for<br />
"vanlig" DVD-plater som det i overskuelig fremtid<br />
vil være mest av. Med nye høyoppløselige<br />
formater i Blue Ray og HD oppleves nesten alt<br />
sjokkerende bra så lenge det står "HD-klar" på<br />
projektoren.<br />
Igjen er vi i en situasjon som vi kjenner fra hifi-miljøet<br />
med DVD Audio og SACD bortsett fra<br />
at forskjellene virker litt større på billedsiden.<br />
Men lang tid fremover er det oppsampling fra<br />
vanlige DVD-plater som er viktigst for de fleste<br />
av oss. Og det er her Planar oppleves ( med<br />
Linn Unidisc) klart bedre enn "røkla". Den har<br />
akkurat det lille ekstra som får dine DVD<br />
musikkvideoer og filmer til å skinne, gnistre og<br />
gjenskape akkurat den opplevelsen av virkelighet<br />
som får deg til å glemme at det hele er illusjoner.<br />
På det beste er det som om du har skåret<br />
ut et 3-4 kvadratmeter hull i veggen og har<br />
Bruce og gjengen inne hos nabo Andersen.<br />
På samme måte som med god stereo er også<br />
dybdeperspektivet nesten tredimensjonalt på<br />
grunn av fravær av synlige lyspunkter, gnistrende<br />
farger og fremragende sortnivå.<br />
Garantert high-end. Og bare du vet hvor god<br />
lyden kan bli med ditt stereoanlegg!<br />
Pris: kr. 34.990.-<br />
Forhandler: Presentasjonsdata
Kavalkade:<br />
De beste<br />
av<br />
de beste!<br />
Forforsterkere:<br />
Kostbar lydtrimmer?<br />
Det er ingen fornuftige grunner til å fortsette<br />
med volumkontroll i dyre bokser.<br />
Bortsett fra at forforsterkeren gjør mer for<br />
det totale lydbildet i anlegget enn de fleste<br />
andre duppeditter...<br />
Forforsterkeren er en anakronisme; etter at<br />
det støyømfindtlige RIAA-trinnet ble tatt ut av<br />
forforsterkeren, er det ingen gode tekniske<br />
grunner til at man ikke bygger et sterkt forenklet<br />
og optimalisert volumkontroll inn i CD-spiller<br />
eller effektforsterker. Dette vil utvilsomt gjelde<br />
også i stadig større grad i fremtiden. Men ikke<br />
tro at problemet er løst fordi det ikke synes. Det<br />
er få CD-spillere med volumkontroll som ikke<br />
90 3/2007<br />
låter bedre med en god forforsterker, og integrerte<br />
forsterkere har ofte et effkttrinn som er<br />
mye bedre enn den lyden du hører etter at den<br />
billige forforsterkerdelen har snurpet lydbildet<br />
sammen fra musikk til "hi-fi".<br />
Det er liten tvil om at de fleste forforsterkere<br />
har stor betydning for mange viktige parametre<br />
i lydbildet. Skal du ha "stor" lyd med flott holografi<br />
og romopplevelse, kan det være like lurt å<br />
prøve en bedre forforsterker som å kjøpe større<br />
høyttalere!<br />
Mange av oss har også opplevd at det kan<br />
væree bedre å gå opp en størrelse i forforsterker<br />
som å kjøpe en kraftigere effektforsterker.<br />
Og som vanlig; de tekniske spesifiksjoner forteller<br />
deg ikke en damn shit om hvilke lydopplevlser<br />
du kan forvente. Men tommelfingeregelen er<br />
at de fleste rør forforsterkere låter noe mørkere<br />
og varmere enn en tilsvarende transistor pre.<br />
Heller ikke såkalte "passive" kontrollforsterkere<br />
er å kimse av; den sagnomsuste balanserte varianten<br />
til DP får du kjøpt brukt for fire, fem<br />
tusen kroner og er ekte high-end-og glimrende<br />
til de store EC effektforsterkere!<br />
Vi vet ikke om noen "ekte " high-end forforsterkere<br />
på denne siden av ca. 20 K som makter<br />
å gi deg den store, fyldige lyden med masser av<br />
detaljer og et storslagent lydpanorama. Men
åde Hegel og Parasound har gode forforsterkere<br />
fra ca. 10 Kkr. men disse er ikke i noen<br />
lydmessig særstilling i forhold til de bedre<br />
innebygde variantene.<br />
Derimot vil dere se at vi har latt oss friste til<br />
å ta med en billig rørsak fra Kina. Ikke helt<br />
high-end den heller, men absolutt verd pengene<br />
om du må en en forforsterker så rimelig<br />
som mulig.<br />
Dessverre er vår absolutte favoritt fra<br />
Conrad-Johnson blitt litt bedre og ganske mye<br />
dyrere siden sist. Den konkurrerte opprinnelig<br />
ut den rimeligere balanserte Ref 3 fra Audio<br />
Research da den etter vår mening har denne<br />
uforklarlige magien som gjør at du "tror på"<br />
det gjenskapte lydbildet. Men i vårt eget oppsett<br />
hvor balansert drift er et betydelig pluss,<br />
ville vi lett ha svelget den litt mer nøkterne<br />
lyden fra ARC. Forøvrig gjør vi også oppmerksom<br />
på en relativt rimelig forforsterker fra Ayre<br />
som til ca kr.30.000 er svært spennende.<br />
Dessverre har vi ikke fått den tilbake fra impor-<br />
Del 3:<br />
Forforsterkere<br />
tøren etter at den ble skadet ved utlån til en<br />
messe..<br />
Men lykke til med en særdeles musikalsk lytt<br />
til en av de gode forforsterkere som vi med<br />
betydelig stolthet presenterer på de påfølgende<br />
sider; de beste av de beste...<br />
3/2007<br />
91
Nordic Ming Da Mc-3 Mk.II rør linje forforsterker:<br />
“Som en blåkopi av klassikeren<br />
Marantz 7 fra 1963 konkurrerer<br />
denne billige kinaforsterkeren<br />
med amerikanere til<br />
minst fem ganger prisen. Med<br />
Golden Dragon rør og<br />
Mundorf sølv i olje kondensatorer<br />
er Mk. II versjonen langt<br />
bedre enn den orginale MC-3<br />
testet i <strong>Fidelity</strong> 16. Sjelden<br />
har - så mange - kunnet kjøpe<br />
så mye - for så lite. Er du<br />
sugen på å høre hva en rør<br />
forforsterker kan gjøre med<br />
lyden i anlegget ditt, er det<br />
denne boksen du skal prøve.”<br />
GB<br />
Dynamic Precision 1b:<br />
Stor og tøff lyd<br />
DP1b er den rimeligste balanserte forforsterkeren<br />
vi vet om som med hensyn til tyngde i lydbildet<br />
og dynamisk kontrast er blant de aller<br />
beste, uansett pris. Ja, under ca. 500 Hz er dette<br />
den mest kontante og dynamiske forforsterkere<br />
vi har hørt, også sammenliknet med storheter<br />
som Audio Research Ref 3 og Conrad-Johnson<br />
Act Two. At konstruktør Leif Ernstsen har fått til<br />
det med den rimelige strømforsyningen fra<br />
Mascot, er nærmest ubegripelig.<br />
Heldigvis er ikke lyden særlig mye dårligere<br />
oppover, hvor det fremdeles er glimrende kon-<br />
92 3/2007<br />
Rørende<br />
billig<br />
Gode forforsterkere er en mangelvare, og gode forforsterkere<br />
med stor og dynamisk lyd på riktige side av 50<br />
tusen kroner er knapt eksisterende. Samtidig er det vår<br />
overbevisning at en god pre kan gjøre like mye eller<br />
mer for størrelsen av lydbildet enn både effektforsterkere<br />
og høyttalere.<br />
Pris kr. 25.000<br />
Produsent: Dynamic Precision<br />
troll, men her mangler en smule av det silkemyke<br />
raffinement særlig i mellomtonen som vi<br />
kjenner fra disse og enkelte andre kostbare forforsterkere.<br />
Men vi innrømmer å være litt usikre<br />
på om den smule røffhet vi her opplever, egentlig<br />
skyldes overlegen dynamisk kontrast i dette<br />
området som gjør at minutiøse forvrengningsfenomener<br />
fra kabler og andre komponenter<br />
simpelthen kommer bedre fram?<br />
Uansett er lydbildet totalt sett blant det aller<br />
beste, og etter senere tids mange prøvinger og<br />
feilinger, er forforsterkeren tilbake i referansean-<br />
Pris Kr. 7.995,-<br />
Importør: Audiofoni<br />
legget istedenfor mye dyrere og internasjonalt<br />
mer anerkjente løsninger. Men særlig vakker og<br />
særlig praktisk er den dessverre ikke. Da må du<br />
kjøpe en likt priset variant fra EC som ser mye<br />
flottere ut, men med et litt mer urolig lydbilde<br />
som ikke er fullt så stort og dynamisk. Også<br />
Ayre har en pre som virker meget lovende og<br />
med flott utseende til bare en moderat høyere<br />
pris.<br />
Men er det lyden som er det viktigste, er DP<br />
1b den beste pre vi vet om til prisen.
Linn Klimax Kontrol:<br />
Vakkert og kraftfullt<br />
"Dette er så definitivt er high-end<br />
stereo på sitt beste." Forforsterkeren Klimax<br />
Kontrol "er sågar noe av det beste han hadde<br />
hørt" av forforsterkere! At den samtidig er det<br />
vakreste og mest velbygde high-end produktet<br />
vi i <strong>Fidelity</strong> vet om, trekker neppe særlig mye<br />
ned...<br />
"At noe så lite og pyntelig kan låte så inni<br />
granskauen vakkert og kraftfullt, er meg nesten<br />
en gåte. Jeg hadde forventet meg en pen, veloppløst<br />
og nesten overhøflig tilnærming må jeg<br />
innrømme. Litt sånn britisk understatement, kan<br />
man kanskje si. Men det jeg fikk var en råtøff<br />
Conrad-Johnsen Act Two:<br />
Magisk<br />
Dette er simpelthen den lydmessig<br />
"beste" forforsterkeren<br />
våre testere Jan Myrvold og<br />
Knut Vadseth hadde hørt da de<br />
testet C-J Act Two i <strong>Fidelity</strong><br />
nr.16.<br />
Den eneste som er "bedre", er eventuelt den<br />
nyere versjonen C-J Series 2 som har kommet i<br />
disse dager. Selv om importøren hevder at her<br />
er skjedd betydelige forbedringer, har vi med litt<br />
ulikt referanseutstyr problemer med å påpeke<br />
særlige forskjeller, men registrerer at den allerede<br />
heftige pris på kr.130.000 kroner er hevet<br />
med ytterligere 30 tusinger.<br />
Men dette er uansett en ekstremt god lydgjengiver<br />
som gir en holgrafisk magi i lydbildet<br />
og en ekthet i tonalstrukturen som oppleves<br />
nesten som trolldom, særlig ved tanke på opplagte<br />
"feil" den snedig kamuflerer fra råopptak,<br />
kabler og resten av utstyret. Og det uten å låte<br />
gammeldags "rørfeit" i klangbalansen, men<br />
likevel med en sofistikert mykhet og varme med<br />
En stilfull og særdeles vellydende kombinasjon av for og<br />
effektforsterker. "Må jo værra no’ muffens her", skrev<br />
Vidar Mørch som fant ut at smått og lekkert kan imponere<br />
mer enn den bedre halvdel.<br />
skotte i<br />
skjørt, som kan krige<br />
– men også føre seg i dannet selskap.<br />
Kontrol er en oppvisning i det beste fra<br />
begge verdener. Her er all den luftige, veloppløste<br />
og transparente toppen man kan ønske<br />
seg. Her er en mellomtone som gjengir stemmer<br />
fra kropper av kjøtt og blod. Og her er en bassgjengivelse<br />
som både er kraftfull og veldefinert."<br />
nydelig utklinging av krispe transienter. "Det er<br />
mer magi i C-J Act 2 enn i en tykk bok av J.K.<br />
Rawlings," mente redaktøren mens Jan Myrvold<br />
med sedvanlig presisjon formulerte det slik: "Et<br />
rent klasseprodukt som kan få mang en sparegris<br />
til å trekke i full kamuflasjedrakt!"<br />
Importør: Kontrapunkt HiFi<br />
Priser: Klimax Kontrol: 77 000,-<br />
Pris ca.kr. 160.000,-<br />
Importør: Audiofreaks.<br />
3/2007<br />
93
Analoge multikanal forforsterkere:<br />
Tilbake til fremtiden?<br />
Ved kun å benytte analoge kretser i de nyeste multikanal forforsterkere,<br />
kan også high-endere blir fornøyd med SACD multikanal<br />
og kvalitetslyd fra DVD konserter, musikkshow og spillefilmer.<br />
Det har vært flere gode analoge multikanalforsterkere<br />
på markedet, og danske Holfi hadde<br />
til og med en fantastisk smart løsning som<br />
enkelt sendte lydsignalet fra den tvilsomme<br />
senterkanalen til hovedhøyttalerne uten forringende<br />
inngrep i digitalsignalet. Av en eller<br />
annen grunn har digitalfolket hjernevasket oss<br />
til å tro at tweaking i det digitale domene ikke<br />
høres. Prøv selv!<br />
Dessverre har ingen av disse forforsterkerne<br />
vært helt i high-end klasse med den storheten,<br />
trøkket og romopplevelsen(!) som de beste<br />
high-end forforsterkere makter å formidle.<br />
Igjen vil mange tro at fasekorrekte signaler<br />
som sikrer tilnærmet holografisk gjengivelse<br />
ikke er så viktig ved multikanal. Men det er<br />
nettopp mye av problemet med surround; man<br />
får et enormt stort lydbilde, men det er ofte<br />
helt i tåka når det gjelder fokus og presisjon.<br />
Det var derfor et betydelig fremskritt for<br />
potensialet i nnen multikanal da norske<br />
Electrocompaniet for et snaut år siden kom<br />
med den første virkelige high-end multikanal<br />
pre på det norske markedet. Og det til en ganske<br />
fornuftig pris, moderat dyrere enn firmaets<br />
allerede prisgunstige stereovariant 4,8 som på<br />
alle områder er klart sprekere enn den trofaste<br />
4,7.<br />
Og i <strong>Fidelity</strong> nr. 25 kunne vi hylle ytterligere<br />
94<br />
Audio Research MP-1<br />
Pris: kr. 77.000,-<br />
Importør: Audionord<br />
3/2007<br />
Electrcompaniet EC4,9<br />
Pris: kr. 36.864,-<br />
Produsent: Electrocompaniet,Tau<br />
enn analog multikanal forforsterker fra sagnomsuste<br />
Audio Reseacrh. Dessverre koster<br />
den det dobbelte, men har også dette lille<br />
Tekst og foto:<br />
Knut Vadseth<br />
"ekstra" i form av et stort lydbilde med fyldig<br />
lyd. Og med den unike kombinasjonen av slagkraftige<br />
transienter som spretter ut av et varmt<br />
og organisk grunnfjell av naturlig romakustikk.<br />
Det låter "typisk" rør, mange sammenlikner da<br />
også lyden med firmaets egen Ref 3 rørpre.<br />
Heldigvis for lommeboken og plassen har<br />
ingeniørene fått det hele til med 6 helbalanserte<br />
transistorkort montert på høykant.<br />
Begge modellene får det beste og meste ut<br />
av de nye high-end multispillere som har betydelig<br />
forbedrede dekodere innebygd og med<br />
skikkelig analoge utganger av meget akseptabel<br />
kvalitet.<br />
Av de mange kostbare surround dekodere<br />
som er på markedet, har vi bare funnet Theta<br />
Casablanca som "ekte" high-ender på nivå<br />
med hva EC og ARC kan gjøre med lyden. Og<br />
som man vet, så har kremmerne i New York<br />
og Los Angeles sørget for at SACD i praksis<br />
ikke kan formidles fra spilleren i det digital<br />
domene. Selv Theta benytter en ekstra helanalog<br />
krets (ubalansert) da de innrømmer at<br />
den "lovlige" løsningen med et lukket digitalsignal<br />
enda ikke er tilstrekkelig bra lydmessig.<br />
Derfor takk til stadig bedre multispillere<br />
med gode analogutganger i samtlige kanaler<br />
som blir formidlet videre på aller beste måte<br />
av EC 4,9 og ARC MP-1!
Theta Casablanca III:<br />
For en neve dollar mer<br />
Dette er den største, tyngste<br />
(25 kg), mest fleksible og<br />
absolutt dyreste surround<br />
dekoder jeg vet om.<br />
“Den er med betydelige marginer også den<br />
"beste" jeg har hørt i denne kategorien digitale<br />
multikanal produkter. Og til min overraskelse<br />
med viktige parametre langt over "referanse"<br />
surroundprodukter selv i 100-tusen kroners<br />
klassen”, mener redaktøren om denne eneste<br />
digitale surroundforsterker han mener er ekte<br />
high-end.<br />
Multikanal kan være en skuffelse både i<br />
SACD og på DVD. Det hjelper ikke med mange<br />
kanaler om ikke lyden også ellers er minst på<br />
høyde med det vi er vant til fra stereo. Særlig<br />
gjelder dette musikk, selvfølgelig, men også<br />
opplevelsen av film blir betydelig mer engasjerende<br />
når lydffektene blir mer realistiske- fra det<br />
mykeste vindpust i sivet til oppskytingen av<br />
Apollo 15.<br />
Theta Casablanca har mer dynamitt, kuler og<br />
Pris ca. kr. 140.000,-<br />
Importør: TAA Import AS.<br />
krutt i seg enn noen av de andre surroundbokser<br />
vi har hørt. Og siden klangbalansen også er<br />
i orden , kler dette Mozart like godt som Pink<br />
Floyd, Ole Paus og Metallica. Selv om det altså<br />
koster minst en neve dollar mer! Og hva skal<br />
jeg så med for eksempel en større cabin-cruiser?<br />
Med to måneders kald sommer og 10<br />
måneder med peis, rødvin og innevær!<br />
"Play it again, Sam. Play As Times Goes By!"<br />
KV
Neste nummer!<br />
Bilde til stereoen!<br />
Da hi-fi og litt senere stereo slo igjennom på 60 tallet,<br />
hadde de fleste kinoer elendig monolyd fra optiske spor<br />
på filmkanten, en teknologi som lydmessig lå en<br />
generasjon tilbake for den nymotens LP-plata. Men<br />
det store filmbildet i anamorfisk cinemascope gav<br />
en visuell opplevelse ingen kunne drømme om å<br />
komme i nærheten av i egen stue. Inntil nå...<br />
I dette <strong>bladet</strong> er vi de første som presenterer et nytt projektormerke<br />
i Norge. Selv om de tekniske spesifikasjonene ikke antydet noe enestående<br />
i forhold til allerede veldige gode konkurrenter, opplever vi<br />
at også projektorer, som bedre hi-fi utstyr, kan ha en slags sjel eller<br />
magi som går utenpå det tekniske. Og i neste nummer presenterer vi<br />
det mange mener er den BESTE projektoren som hittil er lansert...<br />
Det er fabelaktig mye bra musikkunderholdning på DVD, både for<br />
pop, jazz og de mer klassisk interesserte via operaer, musikaler og<br />
konsertopptak med verdens mest berømte artister. Selvsagt er de<br />
fleste av disse opptatt i multikanal, men et godt stereoanlegg, slik<br />
som de fleste av oss allerede eier, går betydelig utenpå halvbra surroundanlegg<br />
til omtrent samme pris.<br />
Petter Dale og PC-lyd<br />
Vår egen Petter Dale må ha en mer overbærende samboer enn de<br />
fleste av oss (?), men presenterer i sitt "drømmeanlegg" noen av de<br />
største høyttalere vi har sett. Det mest interessant er likevel at Petter<br />
har kvittet seg med det kolossale Forsell CD-drivverk og supermodda<br />
DP-DAC og gått helt over til å rippe platene sine på PC’en. Og de<br />
som tror at de fine kvistene i designvasen på sjenken er en uskyldig<br />
dekorasjon i et minimalistisk designhjem på Høvik, bør titte en gang<br />
til. Dette er simpelthen antennelinken til dataanlegget i kjelleren...<br />
Høyttalere og kavalkade<br />
Usher høytalere fra Taiwan har fått et solid fotfeste i Norge, og spesielt<br />
de store gulvstående er med sin elegante fremtoning noe av det<br />
flotteste man kan få tak i. Vi har tidligere testet flaggskipet i serien,<br />
men nå går vi litt ned til en mer relevant modell for de fleste av våre<br />
lesere, men med all den følelse av luksus som vi kjenner fra Usher.<br />
Og diskantmembranet er selvsagt i beryllium.<br />
Vi tenker også at høyttalere blir tema i vår fortsettelse av "de beste<br />
av de beste" hi-fi produktene som vil kuliminere med kåring av det<br />
aller "beste" hi-fi produktet i julenummeret 2007.<br />
En seerstorm (3 innlegg) på hi-fi sentralen har klaget over at vi bruker<br />
plass på "gamle" tester. Selv føler vi at vi har gjort en særdeles<br />
samvittighetsfull jobb i disse supekommersielle tider og presentert –<br />
uten kommersielle sideblikk og med solide begrunnelser – de produktene<br />
vi i <strong>Fidelity</strong> staben mener er de "beste". Og vi har gått<br />
gjennom alle produktene på nytt og i stor utstrekning skrevet flunk<br />
nye og oppdaterte tekster. Jobbmessig er dette langtfra noen venstrehånds<br />
greie...<br />
96 3/2007<br />
Kommer i slutten av juni<br />
Budsjett og Reality<br />
Ny CD-spiller i budsjettanlegget (Marantz), har fått Anders Rossnes<br />
til å dobbeltsjekke tidligere konklusjoner rundt enkelte produkter. Og<br />
her er skjedd en viss forskyvning av prioriteringer nå når CD-spilleren<br />
er litt mindre røff og tøff, og ganske mye mer polert og oppløst. Hi-Fi<br />
er som alle vet matching, matching og matching. Og Anders er The<br />
Matchmaker!<br />
Også Rolf Inge Danielsen er på hugget med å prøve ut nye komponenter.<br />
Vi kan i hvert fall røpe at en særlig prisgunstig rørforsterker<br />
fra Cayin just har kommet inn i redaksjonlokale med en stor lapp<br />
som det står RoDa på...<br />
Multispiller fra Electrocompaniet<br />
Vi hadde i dette <strong>bladet</strong> planlagt i å presentere den endelige produksjonversjonen<br />
av 2 og 5 kanals multispilleren til Electrocompaniet.<br />
Electrocompaniet i Stavanger har gjort en formidabel jobb med å<br />
"oppgradere" tidligere Skårerkonstruksjoner. Skryten for eksempel<br />
"NEMO" får i dette <strong>bladet</strong>s kavalkade, er vel fortjent.<br />
Den nye spilleren er imidlertid bygget opp fra grunnen, og låter heller<br />
ikke "typisk" Electrocompaniet, noe heller ikke den nye<br />
Preludeserien gjør, ifølge Anders Rossnes foran i <strong>bladet</strong>. Som Prelude<br />
låter den nye high-end multispilleren mye strammere og mer<br />
"moderne". Men altså litt mindre varm og romantisk.<br />
Men vi er ikke helt i mål når vi etter en drøy ukes jobbing opplever<br />
at spilleren ytterligere forbedrer seg lydmessig fra dag til dag.<br />
Dessuten oppdager vi stadig nye forbløffende kvaliteter i denne spilleren<br />
som gjør dette til noe langt mer enn den 2 siders artikkel vi<br />
hadde satt av plass til! Her er simpelthen lydegenskaper som er formidable,<br />
men samtidig frister dette til å spille så utrolig høyt med et<br />
aldeles overveldene stort lydbilde som dermed avslører alt som må<br />
være av grums fra mikrofonen til våre ører. På vesentlige punkter –<br />
men ikke nødvendigvis alle – er denne multispilleren bedre enn MC<br />
Up på vanlige CD-plater. Og så spiller den både SACD og DVD i to<br />
eller 6 kanaler, avhengig av modell. Og koster i stereoversjon uten<br />
videodel bare en smule mer enn denne...
Change language