23.02.2021 Views

ADHD i skolen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

LENE STRAARUP • METTE HOLST BERTELSEN<br />

<strong>ADHD</strong> I<br />

SKOLEN<br />

STYRK RELASJONER, OPPMERKSOMHET OG KOMMUNIKASJON<br />

EN BOK FOR LÆRERE OG PEDAGOGER<br />

OM Å HÅNDTERE <strong>ADHD</strong> I SKOLE OG BARNEHAGE<br />

PSYKISK<br />

HELSE I<br />

SKOLEN<br />

ps!<br />

1


INNHOLD<br />

Forord 8<br />

Innledning 10<br />

BOKENS OPPBYGNING 12<br />

RELASJONER 14<br />

Relasjonskompetanse 15<br />

Metoder og strategier som styrker voksen–barn-relasjonen 20<br />

Barneperspektivet og relasjonens betydning 25<br />

Relasjoner mellom barn 26<br />

Metode og strategier for å styrke barn-barn-relasjonen 27<br />

OPPMERKSOMHET 30<br />

Det nevropsykologiske perspektivet:<br />

oppmerksomhet og <strong>ADHD</strong> 31<br />

Det utviklingspsykologiske perspektivet:<br />

oppmerksomhet kan utvikles, læres og trenes 38<br />

Oppmerksomhet er avgjørende for utvikling 41<br />

KOMMUNIKASJON 42<br />

Styrk og understøtt kommunikasjonen 43<br />

Struktur og rutiner er kommunikasjon 46<br />

Positiv og tilrettevisende kommunikasjon 49<br />

Rollemodell og bygging av et fellesskap 49<br />

Klasseregler for kommunikasjon 50<br />

Nonverbal kommunikasjon 51<br />

FORELDRESAMARBEID 52<br />

Barrierer for samarbeidet 54<br />

Utvikling av et godt foreldresamarbeid 56<br />

PPP-modellen 57<br />

Konkrete råd til foreldresamtalen 59<br />

6


Møtet med kritiske foreldre 61<br />

Foreldresamarbeid når barnet har <strong>ADHD</strong> 63<br />

Det formelle og det uformelle foreldresamarbeidet 65<br />

HÅNDTERING AV KONFLIKTER 68<br />

Mentalisering: å gå bakenfor og forstå reaksjonen 70<br />

En god relasjon forebygger konflikter 70<br />

Utløsere av sterke følelser og konflikt 71<br />

<strong>ADHD</strong> og atferdsvansker 75<br />

Metoder for å snakke om følelsesutbrudd 75<br />

Etter konflikten 79<br />

KLASSELEDELSE OG STYRKING AV BARNEFELLESSKAPET 82<br />

Oppdragerstiler og klasseromsforskning 83<br />

Instrumentalisering 85<br />

Oppfinner-land 85<br />

Klasse- og elevledelse 86<br />

Ledelse gjennom rutiner, struktur og forutsigbarhet 92<br />

Styrking av barnefellesskapet 94<br />

UTVIKLING AV PEDAGOGISK PRAKSIS I PRAKSIS 96<br />

Kunnskap fra forskning og praksis – to sider av samme sak 97<br />

Fra novise til ekspert 97<br />

Kognitiv fleksibilitet 99<br />

Den pedagogiske flue 100<br />

Utviklingsarbeid på <strong>skolen</strong>ivå 104<br />

<strong>ADHD</strong>-INDEKS 110<br />

REFERANSER 111<br />

7


FORORD<br />

I Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring (2003-2004) beskrives Norges for å<br />

skape verdens beste skole, og det er bred politisk enighet om <strong>skolen</strong>s mål; å gi<br />

barn og unge muligheter for allmenndannelse, personlig utvikling, kunnskap og<br />

ferdigheter.<br />

Det er store individuelle forskjeller i alvorlighetsgrad og hvordan symptomene på<br />

<strong>ADHD</strong> arter seg for den enkelte, og utfordringene i <strong>skolen</strong> vil variere. Forskning<br />

viser at elever med <strong>ADHD</strong> som gruppe, underpresterer faglig på <strong>skolen</strong> i forhold<br />

til evner, og skoleresultatene kan til og med bli dårligere med økende alder. I<br />

tillegg har mange lærevansker som vil gi ekstra utfordringer.<br />

Noen elever med <strong>ADHD</strong> opplever skolehverdagen som stressende og beskriver<br />

manglende utholdenhet og motivasjon for skolearbeidet. Elever med <strong>ADHD</strong><br />

har utfordringer med eksekutive funksjoner som handler om elevenes evne til<br />

selvregulering og det å lære seg hensiktsmessige strategier. Sosialt viser det seg at<br />

elever med <strong>ADHD</strong> ofte havner i konflikter med jevnaldrende og med autoriteter<br />

i <strong>skolen</strong>, noe som ofte fører til negative tilbakemeldinger fra omgivelsene, lav<br />

selvfølelse og en følelse av annerledeshet og utenforskap.<br />

For elever med <strong>ADHD</strong> vil utfordringene knyttet til selvregulering handle om<br />

selvkontroll og evnen til å ta andres perspektiv. Dette er kontrollfunksjoner som<br />

trenger modning og knyttes til å kunne hemme og kontrollere følelser og generere<br />

nok motivasjon til å gjennomføre oppgaver som i utgangspunktet er ulystbetonte.<br />

Selvregulert læring henger også sammen med å kunne lære seg hensiktsmessige<br />

læringsstrategier som man trenger for å løse <strong>skolen</strong>s oppgaver.<br />

Selv om <strong>ADHD</strong> defineres som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, er sosiale<br />

og kulturelle faktorer likevel av stor betydning for hvordan symptomer utvikler<br />

seg og oppleves av den enkelte. De rådende sosiale normene og samfunnets utdanningssystem<br />

setter eksempelvis standarden for hva som anses å være passende<br />

atferd eller ikke. Videre er måten <strong>ADHD</strong> forstås og omtales på i et samfunn, for<br />

eksempel som motediagnose eller nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, av stor<br />

betydning for hvordan mennesker med <strong>ADHD</strong> blir møtt og dermed opplever<br />

å leve med diagnosen og symptomene sine. Måten diagnosen blir formidlet på<br />

vil kunne påvirke elevenes tanker og følelser om hva det innebærer å ha <strong>ADHD</strong>,<br />

og det kan være lett å miste motet dersom utgangspunktet kun ligger på hvilke<br />

8


egrensninger og problemer diagnosen kan medføre. Innenfor <strong>ADHD</strong> er de<br />

individuelle variasjonene store, og evner, anlegg og personlige forutsetninger er<br />

like varierte som hos alle andre. En viktig del av det å ta <strong>ADHD</strong> på alvor er å<br />

se på mulighetene, gi god tilrettelegging i <strong>skolen</strong> og mestring av vanskene, og å<br />

unngå å likestille høy arvelighet med en oppfatning av symptomer som biologisk<br />

bestemte og uforanderlige.<br />

For å komme i posisjon til å undervise elever med <strong>ADHD</strong> trenger man å opp arbeide<br />

tillit og være en trygg voksen elevene kan stole på. Det å gi positive<br />

læringsopplevelser, personlig støtte og oppmuntring sammen med en endring<br />

av omgivelsene og strukturene i de sosiale systemene, vil endre interaksjonen og<br />

påvirke elevens atferd. Forståelse og kunnskap er derfor nødvendig for å kunne<br />

hjelpe elever til å endre atferd og å utvikle seg i positiv retning.<br />

Så: er du skoleleder, lærer eller assistent og jobber i <strong>skolen</strong>, da skal du lese denne<br />

boken. Den er full av praktiske tips om hva som er viktig i møte med elever med<br />

<strong>ADHD</strong> og hvordan du best mulig kan løse konflikter og arbeide med relasjoner<br />

og kommunikasjon. Ta aldri elevens atferd personlig, vær profesjonell, og husk<br />

har du sett én med <strong>ADHD</strong>, har du kun sett én!<br />

Nina Holmen<br />

FAGSJEF I <strong>ADHD</strong> NORGE<br />

9


INNLEDNING<br />

«Jeg mener man må reflektere bevisst rundt sin egen undervisning, og hvilke<br />

resultater den gir for alle i klassen, vise vilje til selvkritikk og konstant søke å<br />

endre praksisen sin der det er grunn til det. Det betyr ikke at man bare skal<br />

begynne å ’forbruke’ forskning, men at man selv skal være en del av produksjonen.<br />

I det minste håper jeg at du vil ha en vitenskapelig tilnærming til<br />

praksisen din. At du vil legge opp til nyskapende undervisning, basert på<br />

sunn evidens, ved å evaluere resultatene omhyggelig og legge om undervisningen,<br />

inntil dens effektivitet er bevist, og at du deretter vil spre resultatene<br />

til dine kolleger.»<br />

(professor David Mitchell, 2014)<br />

En inkluderende praksis er et ideal som har vært målet for organiseringen i<br />

barnehage og skole i flere tiår. Idealet har skiftet navn i årenes løp, og kanskje<br />

begynner det nåværende begrepet «inkludering» å bli litt slitt. Men uansett hva<br />

det kalles, så er det i virkeligheten sånn at diversiteten blant barn i en gruppe og<br />

en klasse kan være uendelig stor. Barn utvikler seg og lærer forskjellig. Det er en<br />

gammel sannhet, men fremdeles en stor utfordring som den enkelte pedagog<br />

og lærer daglig står overfor. Læreren må navigere i et spenningsfelt mellom å<br />

tilgodese det enkelte barns behov og å oppfylle målene for hele barnegruppen.<br />

Det krever et dobbelt blikk. Utfordringen skal løses i praksis, og i møtet med de<br />

fleste barn kan det nesten oppleves som om det gir seg selv. Men en liten del av<br />

barna kan utfordre ved å ikke respondere positivt på det man møter dem med.<br />

Det beskrives kanskje på den måten at disse barna tar mye plass, og at de tar<br />

mye av pedagogens eller lærerens tid. De kan være urolige og virke umotiverte.<br />

Noen av dem har vært igjennom en utredning i spesialhelsetjenesten og har fått<br />

en diagnose, andre har ikke. Noen av dem har fått diagnosen <strong>ADHD</strong>, og det er<br />

med utgangspunkt i denne gruppen barn at denne boken er skrevet, men den er<br />

også relevant og velegnet for en pedagogikk som er rettet mot hele barnefellesskapet.<br />

Oftest skriver vi «lærer» og «skole» i boken, men vi har erfart gjennom<br />

våre kurs at både kunnskap og redskaper kan brukes i andre sammenhenger der<br />

man arbeider med utviklingen av et barnefellesskap.<br />

10


Foreldresamarbeid<br />

52


«Et godt forældresamarbejde, hvor forældrene bliver inddraget i, hvad der<br />

foregår i <strong>skolen</strong>, er med til at skabe de bedste forudsætninger for den enkelte<br />

elevs trivsel, for klassens trivsel og i sidste instans for trivsel i hele <strong>skolen</strong>.»<br />

Dette er konklusjonen i en rapport fra DCUM (Dansk Center for Undervisningsmiljø)<br />

fra 2011. Samarbeidet mellom <strong>skolen</strong> og hjemmet er beskrevet i grunnskolelova<br />

§ 1.1, og i barnehageloven § 1. Hvordan dette samarbeidet skal skje i<br />

praksis, er det også forslag til i rapporten fra DCUM:<br />

«Et godt forældresamarbejde indebærer forældrenes involvering og<br />

engagement i barnets skole, en smidig og fleksibel kontakt mellem skole og<br />

forældre, samt en balance mellem klar kommunikation fra <strong>skolen</strong>s side og<br />

åbenhed i forhold til dialog omkring forskellige behov og problemstillinger.»<br />

På tross av alle undersøkelser og forskningsresultater – både nasjonalt og internasjonalt<br />

– som understøtter tanken om den positive effekten foreldre–skole-samarbeidet<br />

har på barnas trivsel og deres kognitive, sosiale og personlige utvikling,<br />

er det ikke et område som er høyt prioritert. Det er beskrevet positivt, men det å<br />

omsette det i praksis har vist seg å ikke ha så gode betingelser.<br />

53


Utvikling av<br />

pedagogisk praksis<br />

i praksis<br />

96


Når man vil skape læringsmuligheter for barn – med og uten oppmerksomhetsvansker<br />

– er det nødvendig å utvikle kompetanser innenfor både det allmennpedagogiske,<br />

det spesialpedagogiske og det didaktiske feltet. Målet er å skape et<br />

klassemiljø der forskjellighet virker berikende. Det kan oppnås ved å kombinere<br />

undervisning, faglighet og utvikling av elevenes sosiale kompetanser og klassens<br />

sosiale liv (Madsen 2014). Kooperative og kollaborative læreprosesser er<br />

eksempler på slike fleksible læringsmiljøer.<br />

KUNNSKAP FRA FORSKNING OG PRAKSIS<br />

– TO SIDER AV SAMME SAK<br />

Hvis man vil tilegne seg ny kunnskap og nye kompetanser, kan det være<br />

nødvendig å ta videreutdanning ved siden av jobben. Men kunnskap kan også<br />

finnes og skapes i den praksis som man står i hver dag, for eksempel den konkrete<br />

og praktiske kunnskapen fra arbeidet med enkelte barn eller en bestemt gruppe<br />

og deres spesifikke behov. Her følger et forslag til hvordan man skaper ny innsikt<br />

og kunnskap i praksis, både for en selv, i et team og på <strong>skolen</strong>ivå. Med andre ord<br />

hvordan man styrker erfaringsbasert kompetanse.<br />

FRA NOVISE TIL EKSPERT<br />

De to amerikanske filosofene, brødrene Dreyfus’ teori om utvikling av ferdigheter<br />

viser at det er sammenheng mellom erfaringer og handlingskompetanser<br />

(Dreyfus og Dreyfus 1986). De oppfatter den profesjonelles tilegnelse av<br />

kompetanser som en erfaringsbasert prosess, der man utvikler kompetanser på<br />

grunnlag av erfaringer med praksis. Erfaringer fra våre kurs i Center for <strong>ADHD</strong><br />

har vist at kursdeltagerne deler en stor porsjon kunnskap, noe som kommer frem<br />

når de legger frem både gode og dårlige eller dyrekjøpte erfaringer i plenum til<br />

felles analyse og refleksjon. Brødrene Dreyfus utviklet sin teori etter studier av<br />

henholdsvis sjakkspillere og sykepleiere og måten de håndterte kompleksitet på i<br />

praksis. I modellens fem trinn formuleres nivåene i progresjon slik:<br />

Novisen, den uerfarne og nyutdannede personen som utøver sine handlinger<br />

uavhengig av konteksten og ureflektert og bare på grunnlag av lærebøker,<br />

konsepter og «trial-and-error».<br />

97


p<br />

<strong>ADHD</strong> I SKOLEN er en lett tilgjengelig grunnbok for lærere og pedagoger.<br />

Boken gir teoretisk forståelse og praktisk inspirasjon til det daglige arbeidet<br />

i og utenfor klasserommet, der alle barn skal trives, både med og uten en<br />

<strong>ADHD</strong>-diagnose.<br />

<strong>ADHD</strong> I SKOLEN tilbyr et tankesett og en rekke teoretiske strategier som er<br />

nyttige verktøy når man skal håndtere konflikter og skape en bedre og positiv<br />

stemning i klasserommet.<br />

Boken kan også være med på å styrke læreres og pedagogers tro på egne<br />

muligheter til å støtte barn til bedre trivsel i klassen, og er strukturert rundt<br />

tre viktige byggesteiner:<br />

• Oppbygging og styrking av relasjonen<br />

• Bruk av anvendt oppmerksomhet<br />

• Bevissthet rundt kommunikasjon<br />

Med utgangspunkt i disse behandler boken fire emner:<br />

• Foreldresamarbeid, som kan være særlig utfordrende og konfliktfylt<br />

når et barn har <strong>ADHD</strong>.<br />

• Klasseledelse og styrking av elevfelleskapet, som er helt avgjørende<br />

for barn med <strong>ADHD</strong> og deres klassekamerater:<br />

Hvordan skal det ledes – både på mikro- og makroplan?<br />

• Håndtering av konflikter, som det kan oppstå mange av rundt impulsive,<br />

uoppmerksomme og lett stressbare barn.<br />

• Utvikling av egen praksis, som er en fortløpende prosess for og med<br />

en selv i lærerrollen, gjerne med en lærerkollega som sparringpartner.<br />

STYRK RELASJONER, OPPMERKSOMHET OG KOMMUNIKASJON<br />

<strong>ADHD</strong> I SKOLEN kan brukes som<br />

en oppslagsbok der man kan dykke ned<br />

i de kapitlene man har behov for.<br />

116<br />

9 788282 161909

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!