Kirken på Jar 1-2021-TRYKK

Nr. 1 2021 / VÅR 

Håkon Harket: 

Kirkeklokkene 

ringer for alle 

Støtt den 

digitale 

innsamlingen

Menighetens ansatte 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

ba968@kirken.no 

Telefon kontor: 67 50 05 00 

Mobil: 469 38 242 

Olaf Kind 

Kapellan 

ok497@kirken.no 


Mobil: 900 27 931 

Hanne Vibeke Winter-Hjelm 

Kirkeforvalter 

hw488@kirken.no 


Mobil: 982 67 808 

Gunnel Johansson Rø 

Diakon 

gr733@kirken.no 


Mobil: 982 67 840 

Simon Molvær Grimstad 

Kateket (vikar) 

sg576@kirken.no 


Mobil: 982 67 832 

Maya Winther Solheim 

Menighetspedagog 

ms994@kirken.no 


Mobil: 483 92 607 

Maria Hansli 

Kantor 

mh686@kirken.no 


Mobil: 982 67 817 

Marte Brenne 

Sekretær 

mb677@kirken.no 


Påske - det er 

strålende lys 

Det er solskinn, det er 

liv og det er egg. Det er 

trær som skyter knopper. 

Det er alt om vitner om 

at Gud er god, og at Gud 

overvinner dødskreftene 

i verden. 

Det er ikke lettere å tro 

på Jesu oppstandelse enn 

på Guds godhet i verden. 

Begge deler er vanskelig 

å begripe, men vårens 

spirende skjønnhet hjelper 

iallfall meg. 

Påskens drama reflekterer 

også våre liv. Vi er 

som troende og tvilende 

mennesker på forskjellige 

steder. Noen er i sorgen 

på langfredag, fordi det 

er det som gir størst 

gjenklang i deres liv. 

Noen er i usikkerheten 

i hagen fra skjærtorsdagen, 

der det er frykt, svik 

eller fornektelse. Noen 

tror uten å se og kan 

være med i påskemorgens 

jubel av fullt hjerte. 

Noen er et sted imellom, 

eller kanskje både her og 

der samtidig. For oss alle 

gleder det at påskemorgen 

kaster striper av lys 

inn i mørket og viser oss 

at det ikke stopper med 

langfredag. Døden skal 

ikke ha det siste ordet. 

Oppstandelsen angår oss 

alle, for med Jesu død og 

oppstandelse inkluderes 

vi alle i fellesskapet med 

Gud- uten oppstandelsen 

ville det ikke vært et 

kristent fellesskap, ingen 

kirke. 

Hver søndag er egentlig 

et minne om oppstandelsen. 

Vi kan strekke det 

enda lenger: Hver dag i 

vårt liv skulle vi minnes 

oppstandelsen. For den 

angår oss i vårt forhold 

til hverandre hvert øyeblikk 

vi lever. 

Den mesterlige danske 

salmedikteren Kingo ga 

oss en påskesalme; «Som 

den gylne sol frembryter». 

Jeg håper vi kan 

synge denne salmen høyt 

i Jar kirke denne påsken. 

Kan vi ikke det, så synger 

vi den ute i påskens gylne 

lys og med himmelen 

som vår hvelving. 

Vi skal uansett feire 

påske sammen! 

Britt 

www.jar-menighet.no - post@jar-menighet.no - Wedel Jarlsbergsvei 20, 1358 JAR 

Menighetens kontonummer: 8380 08 72440 

2 

MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHET Nr. 1 / 2021 

Redaksjon: Knut Christiansen, Arnhild Mindrebø, 

Øystein Sørbye, Jens Kr. Tingvold, 

Kristen Ulstein (layout) 

Trykkeri: Andvord grafiske a/s. Opplag: 4650 eks. 

Fulldistribueres til alle husstander i Jar menighet. 

Redaksjonen avsluttet 26. februar 2021. 

Deadline neste nummer 21. mai 2021.

1961-2021 

Jar kirke er 

60 år 

26. mars 1961, på palmesøndag, 

ble Jar kirke vigslet. Da hadde nærmiljøet 

i Østre Bærum arbeidet for å få egen kirke i 40 år. 

Det var en stor begivenhet - ikke minst for de frivillige, 

kirkeforeningene og velforeningene som hadde bidratt til 

å realisere planene. I Budstikka var vigslingen hovedoppslag 

dagen etter. Høvik kirke var til da den yngste kirken i 

Bærum - og den ble vigslet i 1898. 

Foto: Leif Ørnelund 1962, Oslo Bymuseum 

Kirken på Jar er en hverdagskirke, midt i et 

boligfelt. Den er et senter for aktivitet i nærmiljøet 

- ikke bare et høytidelig rom i et monumentalt 

bygg. Det danner utgangspunkt for 

refleksjoner om kirkens samfunnsrolle og betydning 

for hver enkelt av oss. Menighetsbladet 

skal markere jubileet med noen små glimt fra 

historien, men først og fremst vil redaksjonen 

invitere til refleksjon omkring tro og menighetsliv 

i 2020-årene. 

3

60 år 

T-banearkitekten 

som bare tegnet én kirke 

Peer Hafslo Qvam (1911-1977) var bare 27 år gammel, og nyutdannet 

fra NTH i Trondheim, da han var med på å tegne Jar kirke. Qvam var 

ikke kirkearkitekt. Han tegnet bare en eneste kirke og er mest kjent 

for å ha tegnet en rekke av Oslos T-banestasjoner. 

Qvam arbeidet i noen år for Dagfinn 

Morseth og Mads Wiel Gedde. Sammen 

med de to vant han i 1938 en arkitektkonkurranse 

om tegning av Jar kirke. 

Initiativet til å få bygd kirken kom fra 

velforeningene i Bærum 20 år tidligere, 

og det skulle gå ytterligere 20 år før byggingen 

ble påbegynt. 

Sammen med John Engh vant han også 

en konkurranse om nytt sentralstasjonsanlegg 

i 1946, og bidro i planleggingen 

av Oslo-tunellen og Nationaltheatret stasjon. 

Men det viktigste som står igjen 

etter arkitekt Peer Qvam, er alle T-banestasjonene 

han tegnet, som ble åpnet 

i 1966 og ligger langs Grorudbanen, 

inkludert fellesstrekningen fra sentrum 

til Tøyen. Det dreier seg om stasjonene 

Jernbanetorget, Grønland, Tøyen, Carl 

Berners plass, Risløkka, Vollebekk og 

Veitvet. De er endret en god del visuelt 

siden Qvams tid, og standarden er oppgradert. 

Det mest varige han etterlot seg, 

er Jar kirke. 

Jar kirke er en modernistisk arbeidskirke 

i gul tegl. Den har et langstrakt 

kirkerom som virker rektangulært, men i 

prinsippet er sekskantet, siden gavlene er 

knekket ut, og kirken har et høyt og bratt 

saltak. De opprinnelige tegningene ble 

endret mye underveis. 

Arbeidet ble ikke påbegynt før i 1958 

med Qvam som utførende arkitekt. 

Først satte krigsutbruddet en stopper 

for planene, og så kom rasjoneringen av 

materialer og byggerestriksjoner i etterkrigstiden. 

Da arbeidet ble påbegynt i 

1958, var det under ledelse av Qvam og 

med ingeniør Øyolv Borgersrud som 

hovedentreprenør. Kirken er også innredet 

etter tegninger av Peer Qvam. 

(Kilde: Wikipedia) 

4

Kirkeklokkene 

ringer for alle 

- Kirken er et gammelt hus, men 60 år er ingen alder. Det er vanskelig 

å si hva vi har i vente de neste 60 - bortsett fra at Kirken 

fortsatt står her. Det er ikke så lite bare det, sier Håkon Harket. 

Intervju: Kristen Ulstein 

Foto: Knut Christiansen 


Han ble født noen måneder etter at Jar 

kirke ble innviet, men som han selv sier: 

60 er ingen alder. Harket leder Forlaget 

Press og bor på Jar. Tidligere har han 

blant annet jobbet som journalist i kulturredaksjonen 

i Aftenposten. 

Gjennom jubileumsåret har redaksjonen 

satt seg fore å ha noen litt dypere 

samtaler med mennesker i nærmiljøet 

om Kirken. Først ut er Håkon Harket. 

Jeg trekker fram kirkestatistikken fra 

Statistisk sentralbyrå. – Det kan se ut som 

om folkereligiøsitet har bitt seg fast på landet, 

mens den urbane hovedstrømmen har 

blitt sekulær og livssynsnøytral. Hva tenker 

du om oppslutningen? 

Verdien av kirken er ikke summen 

av tjenestetilbudet ganget 

med antall bruker 

- Det er utvilsomt både nyttig og nødvendig 

for kirken og dens ansatte å holde 

øye med statistikk og meningsmålinger, 

men jeg tror det bare i begrenset grad 

fanger opp kirkens betydning både for 

den enkelte av oss og for de fellesskap 

Kirken utgjør og inngår i. Verdien av 

kirkens eksistens er ikke summen av dens 

tjenestetilbud ganget opp med antallet 

brukere. Det er nok klokt å sørge for 

at tjenestene er tilgjengelige og at folk 

BAKTEPPET 

flest finner dem relevante, men kirkens 

relevans handler i siste instans om at den 

forblir en åndelig hjemstavn åpen for alle 

mennesker som selv er åpne for å tolke 

livet i lys av Skriften, mener Harket. 

- At det finnes et bønnens hus iblant 

oss, er av verdi også når vi ikke kneler, 

men nøyer oss med å høre klokkene 

Utvikling i medlemskap, deltakelse og 

bruk av “tjenester” i Den norske kirke: 

• I Bærum er 67 prosent av befolkningen medlemmer av Den norske kirke, mens 

det samme gjelder ned mot 50 prosent i Oslo. 

• På landsbasis er 69 prosent fortsatt medlemmer, men andelen har gått ned 

med med om lag 1 prosent i året de siste tre årene. 

• I de fleste landkommuner, også på Østlandet, er det fortsatt 8 av 10 som er 

medlemmer. Mange steder godt over det. 

• Nesten halvparten av de fødte i Norge blir ikke døpt i kirka (49 prosent) og 

nesten av halvparten av 15-åringene (46 prosent) blir ikke konfirmert i kirka 

• Etter siste normalår 2019 ble det registrert nedgang i alle tjenester (vigsler, 

begravelser, antall gudstjenester, gudstjenestedeltakelse). 

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), Kirkestatistikk 

5

60 år 

kime. Klokkeklang er en påminnelse om 

at vi nok er vanedyr beskjeftiget med å 

dekke våre daglige behov, men at vi også 

er skapninger som vet vi skal dø, mennesker 

av ånd og angst. Det har sunket 

inn på en annen måte når man er 60 

enn når man er 20 eller 30 fordi man har 

opplevd tap. De eksistensielle behovene 

blir ikke mindre påtrengende i en urban 

kultur, men fellesskapene blir kanskje 

mindre bestandige og mer flyktige. 

Han tror ikke vi skal gi byen skylden for 

at troen forvitrer. - De som kategoriseres 

som urbane, sekulære og livssynsnøytrale 

er nok heller ikke alle så sikre i sin sak. 

Noen skal ha sagt at når mennesket slutter 

å tro på Gud, tror det ikke på ingenting, 

da tror det på hva som helst. 

- Kirken ble frikoblet fra staten i mai 

2012. En tolkning av situasjonen kan være 

at kirken nå er mer avhengig av å holde på 

og tiltrekke seg medlemmer. Betyr det at 

kirken må tilfredsstille alle? Hvor inkluderende 

kan kirken bli uten å miste sin sjel? 

6 

Kirken må tale tydelig når det 

kreves og være åpen for dem 

som søker seg til den 

- En kirke bør forsøke å inkludere alle 

som søker seg til den. Døren må være 

høy og porten vid, som det står i salmen. 

Det må også gjelde for dem som vil 

arbeide for den. Samtidig må Kirken våge 

å være en motmakt, men ikke i en banal 

politisk forstand. Den må ikke bli et 

redskap for andre agendaer, mener Harket. 

- Konfrontasjonene kan føres tilbake 

gjennom århundrene: Kirken er reaksjonær 

og radikal, konservativ og liberal. 

Den er alt dette og ingen av delene, og vi 

kan alle velge våre veivisere i den kirken 

vi ønsker å være en del av, men kirken 

som institusjon rommer både opportunisme 

og fanatisme og må bære byrden av 

hele sin historie. 

- Det må alltid være debatt om hva det 

betyr at Kirken skal være tro mot evangeliet. 

Det er fare på ferde hvis den debatten 

opphører. 

- Hvordan bør kirken posisjonere seg i et 

stadig mer sekulært samfunn? 

- Først og fremst ved å ikke ta folks 

tilhørighet for gitt, sier Harket, men han 

sier seg ikke uten videre enig i premisset. 

- Jeg er ikke så sikker på hva det betyr 

at samfunnet blir stadig mer sekulært. 

For det første er det neppe en entydig 

utvikling hvis man ser det i et globalt 

perspektiv, og det er heller ikke opplagt 

riktig. Flerreligiøsitet er kanskje er et like 

tydelig utviklingstrekk i vårt hjørne av 

verden, som at samfunnet blir stadig mer 

sekularisert. 

Han peker tilbake på skillet mellom 

kirke og stat: - Strengt tatt henger 

sekulariseringen sammen med at Kirken 

og staten skiller lag. Det er den formelle 

definisjonen av begrepet. Historisk har 

vi i vår del av verden gått fra kirkestat til 

statskirke til folkekirke. Og kanskje er 

det et vel så godt utgangspunkt for Den 

norske kirke at den er det største trossamfunnet 

i Norge, som at den kjører 

videre som et statlig serviceorgan. 

Så blir han personlig. - Kirken er også 

den konkrete kirken. Så lenge folk søker 

til kirken for bryllup og begravelser 

forblir den uunnværlig, som det stedet, 

det rommet, hvor man tok farvel med en 

gammel venn, eller en mor eller far. For 

meg personlig vil Jar kirke for alltid være 

forbundet med bisettelsen av min venn 

gjennom 35 år, Henning Kramer Dahl 

fra Kyrres vei på Stabekk, som døde alt 

for tidlig, men ikke for tidlig til å ha satt 

dype spor hos mange gjennom sine lærde 

og sanselige dikt. 

Gud har trukket seg tilbake 

fra aktiv politikk


- Noen kritiserer kirken for at den har 

blitt en politisk aktør. Er Gud på høyreeller 

venstresiden? 

Harket viser til det franske revolusjonsparlamentet, 

der høyre- og venstreside i 

politikken oppstod. Striden mellom royalister 

og republikanere endte dårlig, med 

henrettelse av Ludvig den sekstende og 

terroren som fulgte. - Så jeg tror vi kan 

konstatere at Gud har trukket seg tilbake 

fra aktiv politikk, slår han fast. 

- Samtidig er det ingen ende på partier 

som påberoper seg en kristen politikk, 

men det er i en adskillig mer avledet 

betydning, og inngår i kampen om velgere 

i demokratiske land. Blant folk som 

lever under autoritære eller totalitære 

styrer opptrer Gud som nyttig idiot. Det 

er ingen vei tilbake til kongen av Guds 

nåde. Kirken må tale tydelig og teologisk 

når det kreves, også når det har politiske 

implikasjoner, men det bør ikke være 

uavlatelig. 

Noen har brent seg på dårlig 

temperert gudelighet 

- Oppfattes religion mest som kontrollerende? 

Er bildet av kirka at den er en 

vokter for individuell og kollektiv etikk og 

moral? 

Harket mener det er opplagt at religioner 

fungerer moralsk normerende 

og sosialt kontrollerende. - Det lyder 

formynderisk, men i behersket form er 

det en siviliserende dyd. All oppdragelse 

utøver et visst monn av kontroll, 

men kontrollen må internaliseres og 

omdannes til selvkontroll. Målet er 

naturligvis at den skal føre til myndige 

individer med sunn dømmekraft, og her 

har naturligvis religiøs fanatisme og 

maktmisbruk gitt religion et dårlig rykte. 

- Jeg vet ikke om vi kan si at dette 

hefter ved kirken i dagens Norge. Det er 

kanskje i større grad knyttet til personlige 

opplevelser hos folk som har brent seg i 

møte med dårlig temperert gudelighet. 

Religion brukes som forklaring 

på mye, selv når det er andre 

årsaker til konflikter 

- Det er lang tradisjon for å forklare 

politiske konflikter med religion. Hva er 

konsekvensene av den koblingen mellom 

religion og vold/ekstremisme som vi ofte 

ser i mediene og den offentlige debatten? 

- Religion kan i likhet med en politisk 

ideologi eller utopi brukes til å legitimere 

vold. Det kan også bidra til å forsone 

konflikter. Kierkegaard stilte spørsmålet 

i 1843 i sin refleksjon over Abrahams villighet 

til å ofre Isak: Gis det en teleologisk 

suspensjon av det etiske? Eller for å si det 

på godt gammeldags norsk: Kan målet 

hellige middelet? Svaret er vel enkelt og 

greit nei, i det minste i fredstid. Men så 

må det samtidig sies at religiøse motsetninger 

gjerne skygger for andre årsaker 

til konflikter. 

- Nina Kristiansen i Forskning.no mener 

det er stor grad av likhet mellom religiøs 

tro og troen på konspirasjonsteorier. 

Harket mener hun tar feil. - Hva heter 

det? Dette smakte det fugl av, sa katten 

som tygde på en kvist hvor skjæra hadde 

sittet. Det er en fordel at vi har begreper 

for å skjelne mellom tro og overtro. men 

det er ingen tvil om at religiøse sekter kan 

fungere som drivhus for fantastiske forestillinger 

om kjetterske sammensvergelser, 

men alle sekter er ikke religiøse. 

-Den største og mest dødelige av alle 

konspirasjonsteorier, Sion Vises protokoller, 

var en konspirasjon kokt i hop i en 

uhellig allianse mellom tsarens hemmelige 

politi og en russiskortodoks mystiker. 

Virkningshistorien til teorien, hvor 

Holocaust må sies å inngå, levde snart 

sitt eget liv innenfor stadig nye territorier 

og ideologiske trossystemer, og gjør det 

fortsatt. Historien er dessuten også full 

av eksempler på overgrep og overtro i 

rasjonalitetens og vitenskapens navn. 

Håkon Harket er idéhistoriker og 

har doktorgrad om «jødeparagrafen» 

i Grunnloven fra 1814. Han har også 

skrevet om sionismens opprinnelse, og 

sammen med Trond Berg Eriksen og 

Einhart Lorenz skrevet boka «Jødehat» 

om antisemittismens historie (2005). Den 

utkom på tysk i 2019 og kommer i ny 

utgave til høsten. 

7

120 nye konfirmanter 

Litt forsinket – men i uke 7 kunne 

kapellan Olaf Kind, kateket Simon 

Molvær Grimstad og en motivert 

gjeng ungdomsledere ta imot årets 

konfirmanter til første fysiske samling, 

i kirkerom og menighetssal. Det store 

kullet ble delt inn i seks grupper på 

20 – som hver for seg fikk velkomst og 

introduksjon til halvåret som skal lede 

fram til konfirmasjon i september. 

- Vi er kjempespent på hvor mye vi 

kan gjennomføre på vanlig måte, sier 

Simon. - Vi har digitale reserveløsninger 

hvis smittevern igjen hindrer fysiske 

samlinger. I år håper vi leiren i Stavern 

kan gå så normalt som mulig. Leiren 

er en viktig del av konfirmanttiden og 

veldig populær også blant unge ledere. 

Digital fasteaksjon til Kirkens Nødhjelp 

8 

Konfirmantenes dør-til-dør 

innsamling må droppes i år, som 

i fjor. Resultatet fra hel-digital aksjon 

i 2020 ble likevel det beste 

på flere år! Over 90.000 kroner 

ble samlet inn på Jar, ved hjelp 

av VIPPS og Facebook-aksjoner. 

- Da bør vi vel klare 100.000 i år, 

sier en optimistisk Olaf Kind. 

Innsamlingen foregår ved at konfirmantene 

bruker sosiale medier og direkte 

kontakt til familie, naboer, venner og 

kjente, med utfordring til å støtte Jar 

menighets aksjon på Facebook og på 

VIPPS nr 2426. I vår kontantløse tid 

viser det seg at smarttelefonen er en 

utrolig effektiv og billig innsamlingsbøsse! 

Den personlige utfordringen kan 

nå veldig mange på kort tid. 

Fasteaksjonen handler ikke bare om 

penger. Konfirmantene får også innføring 

i Kirkens Nødhjelps arbeid med å 

sikre trygt vann tll sårbare grupper. FNs 

bærekraftsmål nr. 6 skal sikre bærekraftig 

vannforvaltning og tilgang til 

vann og gode sanitærforhold for alle. 

Det er et tankekors at det i dag er flere 

mennesker som har tilgang til en mobiltelefon 

enn til et toalett!

Fasteaksjonen i Jar samler inn til Kirkens Nødhjelp 

Nødhjelp i pandemiens tid 

Koronapandemien er 

urettferdig. Den rammer 

hardest dem som er sårbare 

fra før. Slik er det noen grad 

i Norge også, men i land 

med stor fattigdom, konflikter, 

miljøkatastrofer og folk 

på flukt blir pandemien en 

usynlig fiende i tillegg til de 

mange synlige. 

Slik støtter du 

Kirkens Nødhjelps 

fasteaksjon i Jar: 

VIPPS: 2426 

SMS: Send kodeord 

VANN til 2426 (250 kr) 

BANK: Konto nr. 

1594 22 87493. 

Merk gaven med 

«Fasteaksjonen». 

Tekst: Knut Christiansen 

Foto: Kirkens Nødhjelp 

Med dårlige helsetjenester, liten kapasitet 

til å teste, blir det vanskelig å skaffe 

pålitelig informasjon om hvor stor denne 

katastrofen er. Den blir «bare» en av flere! 

- Kirkens Nødhjelp står i denne uoversiktlige 

virkeligheten med begge bena, 

hver dag. Likevel er vi overbevist om at 

vår langvarige satsing på vann, sanitær 

og hygiene er viktigere enn noen gang, 

sier Margrethe Volden (bildet nedenfor). 

Hun bor her på Jar, er seksjonsleder for 

Asia og Midtøsten i Kirkens Nødhjelp, 

med lang fartstid, ikke minst fra Laos og 

Myanmar. 

- Pandemien har satt arbeidet vårt på 

harde prøver, og i den første uoversiktlige 

fasen måtte vi redusere bemanningen 

noe. Men vi så også raskt at vårt samarbeid 

med lokale organisasjoner, religiøse 

og sekulære, var en stor styrke. De klarte 

å dreie innsatsene, innføre smittevern, 

og ikke minst bruke nettverk og grasrottilgang 

til å komme ut med korrekt 

informasjon om pandemien og fornuftige 

tiltak for å forbygge smitte. Håndvask og 

9

Fasteaksjonen i Jar samler inn til Kirkens Nødhjelp 

avstand ble viktig, men i en flyktningeleir 

med store familier i trange telt eller 

provisoriske skur, trengsel ved vannposter 

og samlingspunkter, er det veldig mye 

vanskeligere, forklarer Margrethe. 

I tre år har Kirkens Nødhjelp arbeidet 

i verdens største flyktningeleir, nær Cox 

Bazar i Bangladesh. Her lever rundt en 

million Rohingya-flyktninger under 

kummerlige forhold med høy risiko for 

COVID 19 smitte. I 2017 måtte de flykte 

fra vold og massive overgrep i Myanmar. 

- Sammen med lokale partnere var vi 

raske med å tilpasse prosjektene til den 

nye situasjonen. En rekke tiltak ble satt 

inn for å redusere smitterisikoen, slik at 

vi kunne fortsette å med viktige tjenesteleveranser 

og forebygge sykdommen, sier 

Margrethe. - Vanligvis gir vi hygieneopplæring 

på landsbymøter og på 

hjemmebesøk. Under pandemien har vi 

tatt i bruk motor-rickshaws som kjører 

rundt i leiren og kringkaster hygienebudskap 

gjennom høyttaler og deler ut 

informasjonsmateriell. 

Det ble også satt opp ekstra håndvasker 

i fellesområder i leiren, og folk 

lærer viktigheten av grundig håndvask. 

Jevnlig forsyning av trygt vann er helt 

avgjørende. 

I begynnelsen var det akutt mangel på 

munnbind i flyktningeleiren og lokalsamfunnene 

rundt. - Derfor startet vi 

opp med egen munnbindproduksjon. Vi 

brukte et 3-lags design, godkjent av Verdens 

Helseorganisasjon og benyttet lokalt 

produserte materialer. Det er produsert 

mer enn 20 000 munnbind til gjenbruk. 

Etter at vi distribuerte munnbind, økte 

bruken av munnbind fra 20 til 60 prosent 

blant brukerne av helseklinikkene våre. 

- Flyktningene i Cox Bazar bor ekstremt 

tett. Pandemien begrenser bevegelsesfriheten 

sterkt, noe som resulterer i 

Vaksiner til de mest utsatte 

flyktningene er så langt en fjern 

drøm. I den harde konkurransen 

er det de som kan betale som 

står først i køen. 

Kampen om vaksinene: 

Kirkens Nødhjelp 

etterlyser handling 

Når toalettene skal graves og monteres er det flykningene i Cox Bazar 

som selv selv gjør mye av jobben. 

10 

Vaksinehamstringen har ført til at rike 

land vil kunne sitte igjen med rundt 

1,2 milliarder doser etter at de har 

vaksinert hele sin befolkning. Også 

Norge har, sammen med EU, kjøpt seg 

en plass foran i køen. 

Norge har bekreftet donasjon av 

overskuddsdoser til vaksinealliansen 

GAVI, men så langt er det ikke inngått 

en forpliktende avtale om dette. 

Dagfinn Høybråten, generalsekretær 

i Kirkens Nødhjelp, mener dette ikke 

er godt nok, og etterlyser klar forpliktende 

handling fra norske myndigheter 

for å få fart på samarbeidet. Da vil man 

kunne kommer raskere i gang med 

vaksinering fortløpende.

Gi ditt bidrag til den digitale innsamlingen 

frustrasjon, stress og økt risiko for vold 

og overgrep – særlig mot barn og kvinner. 

Derfor har vi styrket innsatsen for 

voldsutsatte kvinner. En døgnkontinuerlig 

krisetelefon er utvidet med telemedisin, 

telepsykolog, sosial hjelp og psykososiale 

tiltak rette mot de mest sårbare, 

avslutter Margrethe. 

Hele 82 prosent av spurte nordmenn 

synes det er uakseptabelt at stater kan 

betale seg frem i vaksinekøen, viser 

en fersk undersøkelse Respons Analyse 

har gjort for Kirkens Nødhjelp. 

Den yngste aldersgruppen mellom 18 

og 24 år er mest kritiske til at rike land 

kan kjøpe seg frem i vaksinekøen. 81 

prosent i denne aldersgruppen svarer 

at de til og med ville vært villige til å 

gi fra seg sin vaksinedose til fordel for 

helsepersonell og sårbare mennesker i 

utviklingsland. 

– Dette viser at nordmenn flest 

har sans for en rettferdig fordeling av 

vaksiner, sier generalsekretær Dagfinn 

Høybråten i Kirkens Nødhjelp. 

Susan måtte 

drikke vannet 

hun vasket 

klær i 

For seksbarnsmoren Susan Miyambo (35) var rent vann kun en fjern drøm. 

Alt vannet hun trengte til mat, drikke og klesvask måtte hun hente i en skitten elv. 

Tekst: Anette Torjussen 

Foto: Jason Mulikita/Fairpictures 

- Mangel på vann ga oss mange helseproblemer. 

Elva var vår nærmeste 

vannkilde, og den var både skitten og 

full av bakterier. Vi var veldig ofte syke, 

forteller hun. Vi er i landsbyen Kasalaulo 

i Zambia, i et område hvor flere tusen 

flyktninger fra Kongo har søkt tilflukt. 

Med høner som flakser rundt bena 

hennes, ett barn på armen og ett som 

holder i skjørtekanten, forteller hun om 

timelange gåturer for å hente vann før 

de fikk rent vann til landsbyen i tunge 

dunker. Derfor ble vannet fra elva ofte 

den enkleste løsningen. Vannet hun vasket 

klær i, drakk, badet barna i og lagde 

mat med. Vannet hun delte med dyr og 

insekter. 

- Nå trenger vi ikke lenger å gå langt 

for å hente vann. Takket være Kirkens 

Nødhjelp har vi fått rent vann i landsbyen. 

Det er vi så takknemlige for. 

Kirkens Nødhjelp boret en brønn 

i landsbyen i 2018. Det er viktig for 

Kirkens Nødhjelp at hele landsbyen får 

eierskap til vannsystemet som bygges. 

Derfor samarbeider organisasjonen tett 

med lokale partnere og vanningeniører. 

Innbyggerne er med på tilrettelegging og 

velger en egen komite som vedlikeholder 

og har ansvar for vannforsyningen. 

11

Under denne overskriften presenterer Estrid Hessellund og Sindre Eide 

salmetekster som angår livene våre og tiden vi lever i. 

Salme som berører 

Bortom tid og rom og tanke 

«Bortom tid og rom og 

tanke finst ein stad der alt 

er annleis»!» Akkurat den 

følelsen er vi felles om, både 

her i Norge og ellers i verden. 

Hvem kunne i sin villeste 

fantasi forutsi at vi skulle 

oppleve noe så fullstendig 

annerledes? Vise omsorg og 

nærhet ved å holde avstand. 

1 Bortom tid og rom og tanke 

finst ein stad der alt er annleis, 

finst ein stad der alt er heilagt, 

finst ein stad der Kristus er. 

Nær min trøytte, redde tanke. 

Nær min draum, min lengt, min styrke. 

Nær mitt liv og alt eg lever. 

Det er godt å vera der. 

2 Gjennom ørsmå hol i dagen, 

får eg venda mine tankar, 

ta eit lite steg til sides, 

søkja Herren, han som er, 

gjennom tause, mørke bøner, 

gjennom lått og gjennom jubel, 

leggja fram for Herren Kristus 

alt det livet som eg ber. 

Leve i uvisshet fra dag til dag. 

Karantene, isolasjon, hjemmekontor. 

Angst for å bli smittet. 

Bekymring for pårørende. Fra 

annerledesåret 2020 er vi nå 

gått inn i annerledesåret 2021. 

Kan vi finne en salme som gir 

trøst inn i den virkelighet vi 

opplever? Kanskje «Bortom 

rom og tid og tanke» er den 

salmen vi trenger? Den utfordrer 

til å finne «ørsmå hol 

i dagen, så eg får venda mine 

tankar» og «ta eit lite steg til 

sides» (vers 2) - fra presset 

vi kjenner på. Ta et skritt til 

siden fra bekymringer som så 

lett tar overhånd. Ta oss tid til 

å lese eller synge en salmetekst 

som forteller om et sterkt 

3 Når eg pustar, når eg tenkjer, 

når eg ler, og når eg sørgjer, 

finna ørsmå hol i dagen, 

som gjer Kristus sterk og nær, 

der eg lever midt i livet, 

midt i verda, midt i dagen, 

ber eg med meg Kristi kjærleik, 

det er lys og salt eg er. 

4 Jesus, ver i mine dagar, 

i alt livet som kjem imot meg, 

ver i mine glade timar, 

mine skjelvande sekund. 

La meg leva sterkt og nakent, 

våga sjå og våga høyra, 

våga leva midt i livet, 

våga trå på heilag grunn. 

Norsk salmebok 2013 nr. 460 T: Heidi Strand Harboe 1999 M: Carl Petter Opsahl 1999 

Gjengitt med tillatelse © T: Seksjon for musikk Frelsesarmeens hovedkvarter, Oslo 

Kristusnærvær. Det «finst ein 

stad der alt er heilagt, finst ein 

stad der Kristus er.» «Gjennom 

ørsmå hol i dagen» kan 

vi få kjenne på dette Kristusnærværet. 

Det er denne 

salmens bærende budskap. 

Salmen ble skrevet til 

Norges Kristelige Studentforbunds 

100-årsjubileum i 

1999. I anledning jubileet ble 

det lyst ut en salmekonkurranse. 

Heidi Strand Harboe 

(tekst) og Carl Petter Opsahl 

(melodi) vant konkurransen 

med denne salmen. Jubileumssalmer 

legger gjerne vekt 

på fest og feiring. Studentforbundet 

valgte annerledes. En 

lavmælt salme som oppfordrer 

til stillhet og ettertanke, gikk 

av med seieren. En salme med 

den inderlige bønnen i det 

siste verset: «Jesus, ver i mine 

dagar, / i alt liv som kjem imot 

meg, / ver i mine glade timar, 

/ mine skjelvande sekund.» En 

bønn like aktuell for studenter 

som for pensjonister, like 

aktuell i travle liv som nå når 

mange opplever at livet er satt 

på vent. 

12

Historisk kirkevigsling i Saku 

Saku St. Thomas kirke ble vigslet 

21. desember. Det har skjedd 

bare én gang tidligere etter andre 

verdenskrig at en ny luthersk 

kirke er blitt innviet i Estland. 

Tekst: Ole Andreas Husøy 

Foto: Saku menighet 

Dermed har Jar menighets vennskapsmenighet 

i Estland tatt i bruk sin egen kirke. 

Hittil har menigheten, som ble stiftet 

for drøyt åtte år siden, leid et gammelt 

bedehus. 

Gjester fra Norge var invitert, også fra 

Jar menighet, men alle norske inviterte 

måtte takke nei på grunn av koronasituasjonen 

og karanteneregler. Både Jar 

menighet og Det Norske Misjonsselskap 

(NMS) var imidlertid representert under 

åpningsseremonien gjennom videohilsener 

som ble vist på veggen i kirken. 

Vigslingsgudstjenesten ble filmet, og du 

kan se den på Youtube. 

– Det var fint å vise fram til lokalpolitikerne 

og andre hva vennskapsmenighet 

er for noe. Morsomt å se igjen bilder fra 

turen til Norge, og se igjen dem vi har 

møtt her i Saku. Hjertelig takk til gode 

mennesker hos dere som tenker på oss i 

forbønn, og som støtter arbeidet på den 

ene eller andre måten, sier Mølster. 

Det var erkebiskopen i EELK (Den estiske 

evangelisk-lutherske kirke), Urmas 

Viilma, som stod for vigslingen. Prost 

Jüri Vallsalu. Menighetens prest, Magne 

Mølster, deltok også, i likhet med en del 

lekfolk fra menigheten. 

Etter vigslingen delte lederen i menighetsrådet, 

Kristiina Seppel, ut takkebrev 

til noen av de viktigste samarbeidspartnerne 

i selve byggearbeidet – til byggefirmaet, 

medlemmene i kirkebyggstiftelsen, 

kommunen og andre. 

Korona er utfordrende 

Magne Mølster forteller at koronasituasjonen 

skapte usikkerhet om hvorvidt det 

ville være mulig å gjennomføre vigsling 

av kirken med gjester til stede 21. desember. 

Det lot seg heldigvis gjøre, men 

antall tilstedeværende måtte begrenses. 

Mølster sier han håper det blir en stund 

til neste gang han må kontakte folk og be 

dem om ikke å komme på et arrangement 

i kirken. Dessuten kom brukstillatelse til 

deler av kirkebygningen (hovedetasjen og 

galleriet) ikke før tre dager før vigslingen. 

Fortsettelse side 23 

13

Grønt utvalg med innspill til 

Bærum kommunes Klimastrategi 

Tekst: Jens Kristian Tingvold 

Jar er en grønn menighet. Vi er 

opptatt av at vi også skal bidra 

til å oppfylle FNs bærekraftmål. 

Det innebærer å gjøre det 

beste vi kan gjøre selv, men 

også å tenke på utviklingen av 

nærmiljøet. 

Bærum kommune skal lage ny kommuneplan 

og revidere Klimastrategi 

2030. Høsten 2020 spurte kommunen 

Bærumssamfunnet om innspill til de 

to prosessene. Kommuneplanen angår 

alle og sier noe om hvordan vi vil ha 

det i Bærum de neste 20 årene. Den gir 

styring til den langsiktige utviklingen, og 

består av en samfunnsdel og en arealdel. 

Klimastrategi 2030 er grunnlaget for 

kommunens arbeid med å redusere utslipp 

av klimagasser, herunder fra transport, 

bygg, og innbyggernes ressursbruk. 

Strategien ble vedtatt av kommunestyret 

i 2018 og skal revideres i 2021. 

Hvilke klimatiltak bør prioriteres 

fremover? Hvordan kan bærumssamfunnet 

samarbeide for å nå klimamålene 

i strategien? Hvordan kan vi legge bedre 

til rette for at vi i vårt nærmiljø kan leve 

mer klimaklokt og bærekraftig? 

Grønt utvalg i Jar menighet har 

gitt følgende innspill: 

1. Tilrettelegge for bedre sykkeltrasé 

på trafikkerte veier, f.eks. Vollsveien fra 

14 

Lysaker stasjon til Jar T-banestasjon 

2. Tilrettelegge for økt turveinett med 

blå/grønne kvaliteter 

3. Redusere barrierer på turveinett, 

f.eks. ved å tillate ansvarlig passasje 

på private tomter (f.eks. Dalby gård, 

Dæhlivann) 

4. Arbeide for full fredning av Lysakervassdraget 

og områdene rundt Lysakerelven 

5. Satsing på energieffektivisering i 

offentlige bygg/kirker/menighetshus 

6. Øke kommunal støtte til hjemmekompostering 

7. Frigjøre midler og oppfordre til 

kollektive reparasjonsordninger 

og felles bruk av redskaper i nabofellesskap 

8. Tilrettelegge for og oppfordre til 

kollektiv bilkjøring i nabofellesskap (til 

f.eks. fritidsaktiviteter) 

9. Samarbeid mellom kommunen og 

kirkelig fellesråd / Jar menighet om 

grøntområdet rundt Jar kirke, med 

fokus på biologisk mangfold, grønnsakshage, 

«klosterhage» og lek 

10. Legge til rette for økt samarbeid 

mellom kommunen, menigheter og de 

lokale vellene om grønne lunger rundt 

kirker og bofellesskap, og kommunal 

støtte til tiltak 

11. SmartCity Bærum bør i større grad 

involvere beboere/borgere og sivilsamfunnets 

organisasjoner i dialog 

om utvikling av klimasmarte løsninger 

(ikke bare enkeltstående tiltak og 

piloter, som mest er orientert mot 

næringslivet) 

En grav 

å gå til… 

I sorg og savn går vi til en grav og 

opplever det som meningsfullt å 

plante, tenne lys og minnes. På en 

håndgripelig måte å viser vi at den 

som er gravlagt ikke er glemt, og vi 

får en anledning til å takke for noe 

viktig som har vært. 

Tekst og foto: 

Knut Christiansen 

Mange av oss bruker tid på å stelle 

graven til en nær pårørende. Vi 

besøker med lys og blomster ved 

merkedager og høytider. Det kan 

være en fin tradisjon. 

For noen blir graven likevel en 

kilde til dårlig samvittighet. Travelhet 

og lange avstander setter begrensninger 

for oppfølging og stell. Vi flytter 

og etablerer oss langt fra foreldre 

og besteforeldre. Eldre uten yngre 

i familien blir alene, også om det å 

stelle en grav. I slike tilfelle er det en 

god mulighet å avtale betalt gravstell 

med kirkelige fellesråd / kommunal 

gravplassforvaltning, eller en av de få 

private virksomheter på området.

Døden er en viktig del av livet 

På et lyst og ryddig kontor i et 

av byggene i Filmparken på Jar, to 

«steinkast» fra kirken vår, møter vi 

Henning Dahl. Han har røtter i nabolaget 

og ble døpt i Jar kirke for 50 

år siden. Henning har nylig gjort et 

tydelig karriereskifte, fra nettopp film 

og TV produksjon til betalt stell av 

andres graver. 

- Det var jobbkollega Morten 

Johansen som kom opp med ideen 

etter at vi begge ble «fristilt» fra felles 

arbeidssted for fire år siden, forteller 

Henning. - Morten var i en begravelse 

og la merke til at kirkegården 

hadde mange graver som stod helt 

uten beplantning og stell. Lå det en 

forretningsmulighet «begravet» her? 

Fire år senere er Gravstellerne 

godt etablert med de to kameratene 

som eneste ansatte. Fra basen på Jar 

steller de graver på 70 kirkegårder fra 

Eidsvoll i nord til Halden og Sandefjord 

i sør. 

- Det tar tid å innarbeide et slikt tilbud 

ved siden av det lokalt etablerte, 

men vi har i dag generell tillatelse fra 

alle kirkelige fellesråd og kommuner 

på Østlandet, og med gravlunder i 

de største byene i Norge. På sikt har 

vi ambisjoner om å bli en landsdekkende 

virksomhet. Enn så lenge må 

vi begge plusse på inntektene med 

prosjektoppdrag i våre gamle fag, 

fortsetter Henning. 

I Bærum er det Gravplassforvaltningen 

som bestyrer kirkegården og 

som tilbyr gravstell. Dette er en egen 

avdeling i kommunen. (Se Bærum 

kommunes nettsider) 

- Vi har anledning til å gi en personlig 

og mer tilpasset tjeneste. Det 

gjelder både omfang, valg av beplantning 

og markeringer med kranser og 

lys ved merkedager. Vi kommuniserer 

direkte med kunden og sender bilde 

av gravstedet etter hvert besøk. 

Gravstellerne ønsker å fremstå 

både med en sosial og miljøvennlig 

profil. - I travle perioder engasjerer 

vi en del personer som faller utenfor 

arbeidslivet. 

- Tjenestene våre er blitt godt mottatt 

og vi får gode og varme tilbakemeldinger 

når vi sender bilder av 

arbeid som er gjort på gravstedene. 

De aller fleste ønsker å se hva vi har 

gjort og hvor fint gravstedet er blitt. 

Personlige valg av planter bidrar til at 

gravplassen blir et mer mangfoldig og 

vakkert sted for alle. 

- Gode minner fortjener godt stell, 

avslutter Henning. 

15

Å ha “mistet” et år 

relser, selvskading og selvmordstanker 

henvist til til 

poliklinikkene i barneog 

ungdomspsykiatrien. Med 

færre faste rammer og lite 

mulighet til sosial kontakt 

opplever ungdom mer stress, 

mindre trygghet og dårligere 

venn-skapsforhold. Noen 

steder er helsesykepleiere satt 

til å drive smittesporing, så 

sårbar ungdom får mindre 

hjelp. «Det er vanskeligere 

å kommunisere når man 

bare skal skrive.» «Det viktig 

å kunne si hei i gangen på 

skolen.» 

Ungdom i 

en koronatid 

Tekst: Jens Kristian Tingvold 

Illustrasjonsfoto: Shutterstock 

I en rapport fra Unicef Norgesom 

ble publisert før jul, 

svarte over halvparten av de 

unge som ble spurt at myndighetene 

ikke har tatt hensyn til 

barn og unge når de har iverksatt 

smitteverntiltak. Mange 

har opplevd mer ensomhet, 

redsel og isolasjon. 

Over 60 prosent svarte at 

de er redde for å bli smittet, 

men bare et mindretall har 

hatt mulighet til å snakke med 

helsesykepleier på skolen. 

Like mange har hatt mindre 

kontakt med venner. Nær 80 

prosent har fått stengt ned 

sine fritidsaktiviteter. 

Flere barn og unge sliter 

med den mentale helsen. I 

2020, særlig siste halvåret, er 

flere unge med spiseforstyr- 

Dette sier to 

ungdommer fra Jar: 

A går siste året på musikklinjen 

ved Rud videregående 

skole. Hun synes det er kjipt at 

russearrangementer er avlyst, 

og at hun ikke fikk «ordentlig» 

feiring av 18-årsdagen. 

- Det er blitt mye hjemmeskole, 

og musikklinjen får 

ikke gjennomført alle planlagte 

prosjekter. Vi satser på 

livestream-konserter, noe 

som bidrar litt til motivasjon. 

Mange lærere er ikke så gode 

til å tilpasse læringen til det 

16

digitale, så utbyttet har nok 

blitt noe mindre enn tidligere. 

A følger opp turn nesten 

som før, siden hun driver med 

toppidrett og har treneroppgave. 

- Det som er positivt er 

at jeg bruker mindre tid på 

skolevei og kan sove lenger, 

og så slipper vi skriftlig eksamen, 

som nå er avlyst. Klart 

negativt er mindre direkte 

kontakt med venner og klassen. 

Ungdom ønsker å møte 

nye og gjerne ha en fest iblant. 

Mgår siste året på Nadderud 

videregående skole og 

mener at koronaen har vært 

negativt for læringsutbyttet. 

- Lærernes kompetanse innenfor 

digital læring varierer 

veldig, en del fag har gått mye 

dårligere enn før. Halve 2. og 

hele 3. året er påvirket. Jeg 

lurer på hvordan dette kan 

påvirke fremtidige studier. 

I tillegg har mye sosialt blitt 

satt på vent, som bursdager, 

idrettsarrangement og andre 

samlinger. Særlig russefeiringen 

blir svært annerledes 

enn ønsket. Det har blitt mye 

mindre fysisk aktivitet som en 

følge av stengte treningssentre 

og idrettshaller. Dessuten har 

jeg opplevd å bli permittert 

fra jobben og fått reduserte 

inntekter som en følge av 

nedstengningene. Det eneste 

positive med koronaen har 

vært en kortere reise for å 

komme til og fra skolen. 

Stengning av skoler gjør 

at unge må holde seg 

hjemme. Det er lett å 

kjenne seg isolert og 

ensom. Kanskje du bare 

trenger å snakke med 

noen om alt og ingenting, 

lufte hodet og tankene litt, 

eller skal gå deg en tur og 

har lyst til å “gå sammen 

med noen” via chat eller 

telefon. 

Les om 13-20 på side 18 

17

Simon Molvær Grimstad: 

- Vi trenger 

variasjon og 

miljøskifter 

Simon er kateket i 

Jar og har sine 

refleksjoner om 

pandemien etter 

samtaler med 

unge i menigheten. 

- Hovedinntrykket er at de fleste ungdommer 

på Jar håndterer restriksjonene 

godt, mener han. Nedstengningen var 

tøff, men de fleste har hatt det greit når 

en kan se venner. Mange har savnet 

fritidsaktivitetene sine, siden det kun har 

vært tilbud for de på barneskolen. 

- De fleste unge jeg møter har en 

nær relasjon til egne foreldre, som også 

engasjerer seg i ungdommenes hverdag, 

aktiviteter og relasjoner. Det kan forebygge, 

men kanskje også forsterke den 

unges følelse av tretthet ved å være mye 

hjemme og/eller bli bestemt over. Jeg 

antar at både foreldre og ungdommer har 

hatt noen runder med forhandlinger på 

hvordan det skal være hjemme, spesielt 

i perioder med hjemmekontor og digital 

undervisning. 

Simon peker på at restriksjonene påvirker 

hele familien. - De gode miljøskiftene 

mellom arbeidsplass, skole, 

aktiviteter og samvær med venner har 

i stor grad opphørt. Jeg tenker at vi alle 

trenger variasjon der vi kommer ut, ser 

kjente ansikt, møter nye, er fysisk aktive 

og pleier interesser. Jeg tror nok at vi blir 

litt mindre tålmodige med hverandre når 

vi må «gå oppå» hverandre hjemme over 

lang tid. 

- I mediene blir bekymring for barn 

som lever i konflikt-, volds- og/eller ruspregede 

hjem ofte løftet frem. 

- Tanken på at mange barn har det 

vanskelig hjemme uten at de blir sett 

og hjulpet er den den alvorligste siden 

ved restriksjonene, etter mitt syn. Jeg 

merket meg den sterke protesten fra 

ungdom i Bærum da Vinmonopolet 

skulle gjenåpnes. Jeg prater også med 

ungdommer som har opplevd konflikt 

mellom foreldre, og/eller mellom foreldre 

og barn. Konflikter som ikke håndteres 

konstruktivt kan bli en alvorlig belastning 

i tillegg til restriksjonene. 

Kirkens samtaletilbud «13-20» i Bærum 

Ensom, bekymret eller usikker? Er du 

i alderen 13 til 20 og trenger noen å 

snakke med? Kirken i Bærum har et 

lavterskeltilbud på telefon, tekstmelding 

og Instagram. 

Du kan ringe mandag-fredag 09:00- 

15:00 (se informasjon på www.13- 

20.no), sende tekstmelding, eller ta 

kontakt via Instagram (kontoen @ 

samtale-tilbudet1320, kl. 09:00-20:00) 

eller Messenger (@1320Bærum). 

I koronaperioden - foreløpig til 25. 

mars – er det dessverre ikke mulighet 

for personlig oppmøte på kontoret i 

Rådmann Halmrasts vei 14 i Sandvika. 

Vanligvis kan du komme innom til 

18 

samtale. 13-20 har også en bil og tilbyr 

gjerne samtaler på biltur, kafé, eller 

mens vi er ute og går. Du bestemmer 

hva som kjennes best for deg.Det 

skal være lav terskel for å be om 

hjelp. Samtaletilbudet er gratis for 

ungdom i alderen 13 til 20 år, uavhengig 

av livssyn, legning, kjønn og identitet. 

All kontakt er tilpasset de unges egne 

ønsker og krever ikke henvisning eller 

samtykke fra foreldre/foresatte. 

«13-20» har også undervisning i 

gutte- og jentegrupper på skoler. 

Hvert år presenteres «13-20» for 

konfirmantene i Jar kirke. «13-20» 

i Bærum har eksistert i 10 år og 

støttes av menighetene.

Olaf Kind, kapellan i Jar: 

Et annerledes 

hjemmekontor 

I høst gjennomførte jeg 

endelig en uforløst drøm 

jeg har båret på noen år: 

65 dager i strekk, på en hytte 

i Østerdalen, uten vann og 

strøm. Men med bibel, bikkje 

og vedkløyving. Og brødbaking 

på svartovnen. 

Jeg ville forsøke å leve under litt annerledes 

vilkår enn det normale, og det 

lenge nok til å kunne erfare om det 

gjorde noe med kropp, sjel og sinn. Det 

var ikke et mål i seg selv å være sosialt 

isolert. Det var et mål å senke tempoet, 

redusere antallet digitale impulser 

og å øke frekvensen av øyeblikk med 

«tomglåming» - det vil si øyeblikk hvor 

man stirrer tilsynelatende «tomt» ut i 

lufta. 

Dette kunne jo høres ut som beskrivelsen 

av det vi alle har stått i; pandemi, 

isolasjon og hjemmekontor. Men jeg 

hadde faktisk planlagt dette lenge før 

12.mars, og det handlet altså om noe helt 

annet. Jeg tror det er stor forskjell på å 

aktivt oppsøke en slik annerledes hverdag 

og det å bli tvunget inn i det. 

Jeg hadde regnet med flere øyeblikk av 

å «gå på veggen»; at ensomheten skulle 

fremkalle mer melankoli eller det som 

verre er. Overraskende nok syns jeg de 

65 dagene gikk ganske fort; samtidig som 

jeg opplevde å ha veldig god tid! Pussig 

kombinasjon?! Jeg erfarte å ha en annen 

tilstedeværelse og nysgjerrighet når jeg 

leste, både bibeltekster, tekster jeg har lest 

før og nye tekster. Det var veldig fint å 

kjenne på! 

Samtidig tenkte jeg stadig på tilbøyeligheten 

til å forvente ekstravagante 

resultater av å gjøre noe litt radikalt, til 

og med når det radikale er å stoppe litt 

opp og redusere på aktivitet eller impulser. 

Jaget etter resultat og måloppnåelse 

kan fort snike seg inn, selv i en hverdag 

som kanskje nettopp defineres av å tenke 

annerledes om produktivitet, fremskritt 

og nytte. 

Derfor var det veldig befriende å finne 

roen i at noe av «arbeidsoppgaven» min 

Olaf og hunden hans Hektor. 

Foto: Marianne Frøysa Hansen 

nettopp handlet om å fri meg fra det 

fokuset som handlet om å oppnå noe 

spesielt. Snarere tvert imot fikk jeg 

kjenne på gleden ved det enkle liv. Jeg 

fikk tid til å legge merke til det vakre i 

det «selvfølgelige». som i grunnen alltid 

omgir oss, som for eksempel luften, dagslyset, 

sult som stilles, tørste som slukkes, 

den lille kjøttmeisen som kom stadig 

nærmere vinduskarmen for hver dag som 

gikk, eller at det går an å bake brød på en 

god gammeldags svartovn. 

«Oppdagelsen av det enkle er begynnelsen 

til all storhet», skrev Aksel Sandemose 

en gang. Jeg tror jeg skjønner litt 

hva han mente. 

God fortsettelse på fastetiden, som kan 

være en gyllen anledning til å dvele ved 

verdien av det enkle! 

19

GUDSTJENESTER I JAR KIRKE 

SØNDAG 14. MARS KL. 11.00 

4. søndag i fastetiden 

Bålpannegudstjeneste ute. Supersøndag 

med Fasteaksjon. Olaf 

Kind. Maria Hansli. Offer: Kirkens 

nødhjelps fasteaksjon. 


Maria Budskapsdag 

Bålpannegudstjeneste ute. Britt 

Aanes Ekhougen. Gunnel Johansson 

Rø. Maria Hansli. Offer: 

Menighetens arbeid. 


Palmesøndag 

20 

Lokale smittevernbestemmelser kan føre til 

endringer/avlysning eller sterk begrensning i 

tillatt antall deltakere. 

Følg med oppdateringer på Facebook.com/ 

jarmenighet eller på www.jar-menighet.no 

Gudstjeneste. Dåp. Olaf Kind. 

Haakon Omejer Sørlie. Offer: IKO. 

TORSDAG 1. APRIL KL. 19.00 

Skjærtorsdag 

Skjærtorsdagsgudstjeneste. 

Britt Aanes Ekhougen. Gunnel 

Johansson Rø. Maria Hansli. 

FREDAG 2. APRIL KL. 11.00 

Langfredagsmesse 

Britt Aanes Ekhougen. Maria 

Hansli. Offer: Menighetens 

arbeid. 

Kirken er åpen selv når vi ikke 

kan feire gudstjeneste sammen: 

Søndag kl. 11- 13 og tirsdag kl. 13-15. 

SØNDAG 4. APRIL KL.11.00 

Påskedag 

Høytidsgudstjeneste. Dåp. 


Johansson Rø. Maria Hansli. 

Offer: Menighetens arbeid. 

MANDAG 5. APRIL KL. 19.00 

2. påskedag 

Fellesgudstjeneste i Østerås 

kirke. 

SØNDAG 11. APRIL KL. 11.00 

2. søndag i påsketiden 

Påsketidsgudstjeneste. Dåp. 

Olaf Kind. Maria Hansli. Offer: 

Kristent arbeid blant blinde og 

svaksynte (KABB). 



Påsketidsgudstjeneste. Dåp. 

Britt Aanes Ekhougen. Haakon 

Omejer Sørlie. 




Jarivalgudstjeneste. Olaf Kind. 

Maria Hansli. 

Offer: Asker og Bærum KFUK/M. 

SØNDAG 2. MAI KL. 11.00 


Gudstjeneste. Dåp. Britt Aanes 

Ekhougen. Maria Hansli. 




Ung messe. Dåp av konfirmanter. 

Olaf Kind. Maria Hansli. 

TORSDAG 13. MAI KL. 11.00 

Kristi Himmelfartsdag 

Fellesgudstjeneste for Haslum og 

Jar menigheter i Jar kirke. Dåp. 

Maria Hansli. 

Offer: Kirkens bymisjon. 


Søndag før pinse 

Fellesgudstjeneste for Haslum og 

Jar menigheter i Haslum kirke. 


Pinsedag 

Høytidsgudstjeneste. Dåp. 

Olaf Kind. Gunnel Johansson Rø. 

Maria Hansli. 

Offer: Kirkens familievernkontor i 

Asker og Bærum. 

MANDAG 24. MAI KL. 17.00 

2. pinsedag 

Fellesgudstjeneste for østre 

Bærum i Jar kirke. Britt Aanes 

Ekhougen. Maria Hansli. 


Treenighetssøndagen 

Gudstjeneste. Dåp. 

Olaf Kind. Haakon Omejer Sørlie. 


SØNDAG 6. JUNI KL. 11.00 

2. søndag i treenighetstiden 

Friluftsgudstjeneste. Dåp. 


Johansson Rø. 

Offer: Kirkelig ressurssenter mot 

vold og seksuelle overgrep. 

Kirkeskyss: 

Ring 06710

DET SKJER I JAR 

Andre aktiviteter vil bli 

gjenopptatt i takt med 

nye retningslinjer 

fra myndighetene. 

Følg med på 

www.jar-menighet.no 

GUDSTJENESTELIV 

Menigheten har et variert 

gudstjenesteliv og er en aktiv 

flergenerasjonsmenighet. 

KIRKEKOR 

Koret er med på utvalgte gudstjenester. 

DÅPSSAMLING 

Alle som ønsker dåp inviteres til 

en dåpssamling. 

JATSI 

Ungdomsklubben møtes hver 

torsdag kveld til klubbaktiviteter. 

KOMA - LEDERKURS 

KOMA er lederkurs for alle dem 

som vil være ungdomsledere i 

vårt barneog konfirmantarbeid. 

BABYSANG 

Hyggelig sangstund i kirken for de 

aller minste. 

FORMIDDAGSTREFF 

Siste tirsdag i måneden er det 

formiddagstreff i menighetshuset. 

God lunsj og spennende tema. 

KIRKEFORUM 

Temamøte på Jar og Stabekk 

seniorsenter. 

SORGGRUPPE 

Menigheten tilbyr sorggruppe for 

dem som har sorg etter død. 

JULEMESSE 

Julemesse til inntekt for det 

diakonale arbeidet. 

VED SAMLIVSBRUDD 

Kirken i Bærum inviterer til samtalegrupper 

for separerte og skilte 

som strever med vansker knyttet 

til samlivsbrudd. 

BESØKSTJENESTE 

Menigheten har egen besøkstjeneste 

som avlegger hjemmebesøk 

til dem som har behov. 

MUSIKKANDAKT 

Sokneprest og diakon betjener 

bo- og behandlingssenteret med 

andakter og samtaler. 

FOREDRAG 

Menigheten inviterer regelmessig 

til spennende foredrag og møter. 

ONSDAGSMØTER 

Det arrangeres onsdagsmøter en 

gang i måneden, der forkynnelsen 

står i sentrum. 

KONSERTER 

Det arrangeres regelmessig 

konserter i kirken. 

TÅRNFRID-MØTER 

For travle kvinner i menigheten. 

Et nettverk der det holdes spennende 

og aktuelle foredrag. 

BIBELGRUPPER 

Menigheten har mange aktive 

bibelgrupper. 

LOPPEMARKED 

Hver høst arrangerer menigheten 

loppemarked til inntekt for barneog 

ungdomsarbeidet. 

MENIGHETSBLADET 

Menighetsbladet “Kirken på Jar” 

kommer med fire nummer i året. 

FRIVILLGHETSARBEID 

Det er et omfattende frivillig 

arbeid i Jar menighet. Årlig arrangeres 

det fest for alle frivillige. 

VENNSKAP 

Menighetens internasjonale utvalg 

leder vennskapssamarbeidet 

med menigheten i Saku i Estland. 

Kunst i kirken 

I faste- og påsketiden inviterer vi til kunstopplevelser 

i Jar kirke. 

Nå som pandemien setter så 

mange grenser for samlinger 

og aktiviteter er flott å slippe 

til nye ideer og uttrykk i kirken. 

Billedkunstnerne Kari 

Hunsager og Yngvar Larsen 

vil hver for seg vise arbeider 

med tilknytning til faste og 

påske i vårt vakre kirkerom. 

Enkelte dager blir det 

dessuten møte med tekstilkunstner 

Eli H. Eines. 

Følg med på kirkens nettsider 

https://jar-menighet. 

no/og på facebook.com/jarmenighet 

Detalj av Yngvar Larsens skulptur Oblat. Denne versjonen spesiallages til 

Jar kirke. Skulpturen ligger på gulvet og er laget ved å steke en hvetemelsrøre 

på papir med varmluftpistol. Hver av de 5 forhøyningen har en liten 

grop fylt med rødvin, og plasseringen tilsvarer stigmatapunktene til en 

voksen mann. 

21

Livets gang 

DØPTE 

Oda Sanner-Fuglstad 

Harald Ring Høgevold 

Magnus Hoel 

Leon Resløkken Halstvedt 

Fredrik Lilleby Bjering 

Henry Hveem Minothi 

Aksel Dietrich Kihl 

Håkon Dietrich Kihl 

Thomas Peng Tharaldsen 

John Erik Tharaldsen 

DØDE 

Sonny Helen Pedersen 

Kjell Vigander 

Morten Andreas Hauger 

Berthe Johanne Borgen 

Jorunn Lindeman 

Ingrid Mathea Eriksrød 

Berit Land 

Wilhelm Berge 

Hans Hvistendal Backer 

Greta Gjersø 

Anne Margrethe Linderoth 

Gerd Grevstad 

Wenche Fürst-Salvesen 

Ninni Matilde Slaathaug 

VIL DU ANNONSERE HER? 

Kirken på Jar deles ut til over 

4600 husstander i nærmiljøet. 

Kontakt oss for en god avtale. 

post.jar@kirken.no 

Haslumseter Kapell i Bærumsmarka 

22 

DÅP I JAR KIRKE? 

TA KONTAKT MED KIRKETORGET TLF. 67 500 500 DER DU 

KAN SETTES VIDERE TIL MENIGHETENS PRESTER. 

ELLER KONTAKT OSS DIREKTE. 

Du kan også lese mer på www.jar-menighet.no. 

Forsidefoto: Knut Christiansen. Foto side 2: Shutterstock 

Kombiner en søndagstur i marka 

med gudstjeneste kl 12.00 

Kapellet eies og drives på frivillig basis av 

menigheter i Bærum og Oslo vest. 

Ungdomsgrupper fra eiermenighetene 

hjelper til ved gudstjenestene og servering 

i peisestuen. 

Følg med på https://www.haslumseter.no

Historisk kirkevigsling 

Fra side 13 

Koronatiltakene i Estland har vært 

mindre strenge enn hos oss. Det har vært 

mulig å arrangere gudstjenester så lenge 

kirken ikke er mer en halvfull. Fra andre 

halvdel av november måtte menigheten 

feire gudstjeneste utendørs, fordi det 

gamle bedehuset var for lite. Da ble det 

korte gudstjenester på en halvtime. 

Innredning gjenstår 

Menigheten i Saku håper at neste trinn 

med å gjøre bygningen ferdig kan starte i 

løpet av dette året. Det er fortsatt en god 

del arbeid som gjenstår; innredning av 

lokaler i kjelleren til barneog ungdomsarbeid, 

paneler for å gjøre akustikken i 

kirkerommet bedre, lydanlegg osv. 

Selv om en del gjenstår for at hele 

kirkebygningen er ferdig, er menigheten 

glad for at de er kommet så langt at de 

kan feire gudstjenester i ny kirke. Det 

er blitt en vakker kirkebygning som 

tiltrekker seg oppmerksomhet både fra 

lokalbefolkning og media. 

Innsatt som sokneprest 

31. januar var en ny høytidsdag for menigheten. 

Da ble Magne Mølster formelt 

innsatt som sokneprest i menigheten av 

erkebiskop Viilma. Han har fram til nå 

hatt tittel som kapellan. 

Ikke minst ble fem konfirmanter i 

alderen 25-39 år konfirmert. Siden ingen 

av dem var døpt, ble de først døpt av den 

nye soknepresten og deretter konfirmert 

av erkebiskopen. 

Joker Jar, Vollsveien 76 

åpent mandag til fredag 07-23 

lørdag og søndag 08-22 

Jarveien 1, 

1358 Jar 

Telefon: 

67 53 63 72 

Gågaten Sandvika 

BRILLER - KONTAKTLINSER 

Timeavtale for 

Synstest/briller 67 54 70 20 

Kontaktlinser 67 54 67 83 

Tannlegene i Jarhuset 

Spesialister innenfor periodonti, oral 

protetikk, oral kirurgi og medisin, 

protetikk og bittfunksjon 

Blomster er viktig 

når du skal ta farvel 

Vi leverer alt av sorgbinderi 

som bidrar til en vakker avskjed. 

Gravstellerne tilbyr et 

bedre gravstell 

Vi tilbyr gravstell som er 

tilpasset ditt behov med 

fleksible priser og løsninger 

Ring oss på 64 80 99 00 

FLORISS JAR 

67 11 05 89 // floriss.no 

23

1961 - konfirmant 

i nyvigslet kirke på Jar 

Hun vokste opp nedenfor Jordbærhaugen, som også ble 

kalt Kirketomta, mange år før det ble bygget der. - Da 

kirken omsider reiste seg, kunne jeg følge med fra dag 

til dag, forteller Ingebjørg Nordtorp, som er tilbake 

på gamle tomter – 60 år etter. 

- Stor og litt majestetisk ble den - med 

den høye og bratte profilen. Noen syntes 

kanskje den nye kirken var vel moderne. 

Jeg syntes den var flott - ikke minst innvendig. 

Ekstra stas var det å være del av det 

første kullet som ble konfirmert i kirken. 

- Konfirmasjonstiden var viktig og ga 

meg mye. Jeg trivdes med undervisningen. 

Presten vår var prost Danbolt. Han 

hadde vært Presten (med STOR P) i 

Østre Bærum i en mannsalder. 

- Ikke så rart kanskje at jeg var nervøs 

på overhøringsdagen da Danbolt steg ned 

midtgangen mellom to oppstilte rekker 

med spørsmål til hver av oss. (Det er det 

jo slutt på – for lenge siden!) Det gikk bra 

for oss alle, tror jeg. 

- Slik jeg husker det, var det vakkert 

maivær både på overhøringen og på 

konfirmasjonssøndagen uken etter, da 

vi tok på oss de hvite kappene og skred 

langsomt opp midtgangen i den fullsatte 

og flunkende nye kirken vår. 

Hun hadde en god og trygg oppvekst 

på Jar, med kort vei til skolen, der hun 

begynte i 1952. - Men krigsårene var 

nær fortid for oss alle på den tiden. Både 

lærere og andre voksne rundt meg hadde 

tunge minner og smertefulle erfaringer. 

Det gjaldt ikke minst søndagskolelærerene 

mine. 

Margit Vislie 

opplevde 

at mannen 

hennes ble 

henrettet på 

Akershus sammen 

med 27 

andre motstandsmenn 

i 

februar 1945. 

Det preget 

henne hele 

livet, tenker 

jeg. 

- En annen 

var Ingrid 

Bjerkås. Hun 

som i 1961 ble 

Norges første kvinnelige prest. (Også et 

60 års-jubileum!) Hun drev illegal virksomhet, 

skrev sinte brev til Quiising og 

ble fengslet for det i 1943. 

- Jeg tenker med takk på mange 

gode voksne fra oppveksten. Bevisst og 

ubevisst har de vært viktige for meg. 

Et kirkejubileum på Jar har gitt meg en 

kjærkommen anledning til å ta fram viktige 

minner. Takk for det også, avslutter 

Ingebjørg. 

Tekst og foto: Knut Christiansen

Kirken på Jar 1-2021-TRYKK

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?