Lesetrening for svake lesere

MARIT PETERSEN OFTEDAL
Lesetrening
for svake lesere
Veiledning til et intensivt opplegg:
Vi utforsker det skrevne ordet!

Innhold
Forord .............................................................................................. 6
Omtale av treningsopplegget........................................................ 8
Treningsprogram 1:
Fonologisk lesing og ordgjenkjenning........................................ 12
Omtale ............................................................................................ 12
Gjennomføring................................................................................ 14
Veiledning........................................................................................ 16
Treningsprogram 2:
Ortografisk lesing og ordgjenkjenning....................................... 24
Omtale ............................................................................................ 24
Gjennomføring................................................................................ 25
Veiledning ....................................................................................... 26
Treningsprogram 3:
Setningslesing og tekstlesing...................................................... 32
Omtale og gjennomføring................................................................ 32
Veiledning........................................................................................ 33
Treningsprogram 4:
Hjemmelesing............................................................................................. 34
Omtale, gjennomføring og veiledning.............................................. 34
Teoretiske og pedagogiske refleksjoner..................................... 36
Teori og forskning............................................................................ 36
Effekt relatert til innhold.................................................................. 37
Effekt relatert til gjennomføring....................................................... 38
Oppsummering og konsekvenser..................................................... 39
4

Referanser..................................................................................... 40
Vedlegg.......................................................................................... 42
Vedlegg 1: Utfylt skjema for gjennomført trening (et eksempel)....... 42
Vedlegg 2: Utfylt skjema for lesing hjemme (et eksempel) ............... 43
Vedlegg 3: Kriterier for valg av treningsord...................................... 44
Appendix....................................................................................... 47
Artikkel:Lær å lese ved å utforske skrevne ord.................................. 48
Artikkel: Pedagogiske tiltak som kan styrke leseferdighet................. 59
Artikkel: Bokstavlæring i barnehage og skole................................... 77
5

Forord
Lesing er et svært viktig læreredskap. Barn som lærer seg god leseferdighet
i løpet av de første skoleårene, har store fordeler i videre skolegang. Når
leselæring er vanskelig, er det skolens ansvar å vurdere situasjonen og
tilrettelegge tiltak, som er tilpasset hver enkelt elevs muligheter og behov.
De fleste svake lesere har vansker med både å lese og skrive ord. Slike
vansker får negative følger for en positiv utvikling både når det gjelder
tekstlesing, leseforståelse og skriftlig formidling. I forbindelse med
lesevansker hevder flere forskere at det er viktig å styrke grunnleggende
ferdigheter på ordnivå (se bl.a. Høien og Lundberg, 1997 og Torgesen
et al. 2001). I dette heftet presenteres et intensivt treningsopplegg som
kan bidra til å styrke svake leseres ordlesingsferdighet.
Treningsopplegget er utprøvd og videreutviklet over tid. Det er å
betrakte som pedagogiske konsekvenser etter eget forskningsarbeid
(Oftedal, 2000). Første versjon av opplegget ble utarbeidet og anvendt
blant svake lesere i en studie av 310 elevers leseutvikling fra 2. til 4.
klasse (Oftedal og Dahle, 2002, 2003 og 2004a). I nevnte studie ble
det gjennomført en undersøkelse som viste at treningsopplegget bidro
signifikant til framgang i ordlesingsferdighet for svake lesere (Oftedal
og Dahle, 2004a og 2004b). Skoleåret 2006-2007 ble et utvidet
treningsopplegg utprøvd blant svake lesere i en kommune, og en ny
versjon ble utarbeidet (Oftedal, 2008b). Erfaringer og tilbakemeldinger
i perioden 2008-2012 har dannet grunnlaget for den versjonen av
treningsopplegget som presenteres i denne boka.
Først i boka gis det en kort omtale av treningsopplegget. Så følger en
omtale av 4 treningsprogram som opplegget består av. Deretter følger en
omtale av selve gjennomføringen, etterfulgt av detaljerte veiledninger. Til
slutt presenteres noen teoretiske og pedagogiske refleksjoner, som kan
6

idra til å forklare en positiv effekt av treningsopplegget. Som vedlegg
følger eksempler på utfylte skjemaer for registrering av gjennomført
trening på skolen og hjemme. Skjemaene kan lastes ned fra forlagets
nettsider. Vedlagt følger også tre artikler som teoretisk og praktisk
utdyper det grunnlaget leselæring og treningsopplegget bygger på.
7

Omtale av treningsopplegget
Målgruppe
Treningsopplegget er primært rettet mot elever som av ulike grunner har
strevd med leselæring, og/eller som stagnerer i sin utvikling. Innholdet
eller deler av det kan imidlertid tilpasses og integreres i den begynnende
lese- og skriveopplæringen med tanke på forebygging av vansker (for
nærmere utdyping se artikler vedlagt). Opplegget kan være spesielt
nyttig for barn som har eller har hatt språkvansker, og dersom det
foreligger mistanke om at dysleksi kan gjøre seg gjeldende. Det kan
også tilpasses eldre elever og personer som strever med ordlesing.
Innhold og målsetting
Lesetreningen tar utgangspunkt i skrevne ord, som utforskes både i
henhold til skrivemåte (ortografi), uttale (fonologi) og mening (semantikk).
Treningen legger til rette for at både ortografiske, fonologiske og
semantiske prosesser skal aktiveres i ordlesingsprosessen. Slik aktivering
av språklige prosesser kan være av avgjørende betydning for en positiv
utvikling (Broomfield og Combley, 1997; Frost, 1998).
Intensjonen er at elevene skal erfare at utforsking av skrevne ord skal
gi dem innsikt i funksjonelle måter å lese ord på, som vektlegger selve
hensikten med det å lese, nemlig å forstå (Wolf et al., 2000). Hovedmålet
med treningsopplegget er at det etableres et grunnlag for å mestre både
fonologisk og ortografisk ordgjenkjenning tilfredsstillende. Det er også
et mål at den læring og bevissthet som oppnås, skal komme eleven til
nytte ved lesing av nye og ukjente ord.
De 4 treningsprogrammene opplegget består av, har følgende navn:
1. Fonologisk lesing og ordgjenkjenning
8

2. Ortografisk lesing og ordgjenkjenning
3. Setningslesing og tekstlesing
4. Hjemmelesing
Gjennomføring
Forskning har vist at intensiv trening for svake lesere er effektivt
(Torgesen et al., 2001). En intensiv treningsperiode på minimum 4-5
uker anbefales for dette treningsopplegget. En kortere treningsperiode
vil ikke være et godt grunnlag for vurdering av effekt. Det antas også
at effekten vil minke dersom treningsperioden utvides, som en følge
av at avstanden mellom treningsøktene øker. Noen elever vil imidlertid
ha behov for både lengre og flere intensive treningsperioder, før det
oppnås en ordlesingsferdighet som er et godt nok grunnlag for en positiv
leseutvikling. Treningsbehovet må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Dersom det er aktuelt med flere treningsperioder, bør det legges inn
en pause mellom periodene. Slike treningspauser kan være fordelaktige
på mange måter. I løpet av pausene kan læring internaliseres. Det kan
være motiverende for eleven å vite at en treningsperiode har en bestemt
varighet. Pausene kan gi skolen fleksibilitet med tanke på organisering
og disponering av ressurser.
I en intensiv treningsperiode på minimum 4-5 uker skal de 3
førstnevnte programmene gjennomføres på skolen med 4 treningsøkter
per uke, fortrinnsvis som en-til-en undervisning. Til sammen skal det
gjennomføres 16 treningsøkter. Ved behov, for eksempel i forbindelse
med sykdom eller feriedager, kan treningsperioden strekkes over 5
uker. Treningsøktene vil vare i gjennomsnitt ca. 15-20 minutter. Tid til
oppstart og avslutning kommer i tillegg. Den effektive treningsmengden
vil utgjøre omtrent 5 timer til sammen. Det er utarbeidet et skjema for
avkryssing etter hver treningsøkt på skolen (se eksempel i vedlegg 1).
Som det går fram av skjemaet, skal Fonologisk lesing og ordgjenkjenning
9

gjennomføres 2 ganger per uke. Ortografisk lesing og ordgjenkjenning
skal gjennomføres 1 gang per uke. Setnings- og tekstlesing skal
gjennomføres 1 gang per uke.
Hjemmelesing skal gjennomføres alle skoledager i treningsperioden,
men eleven kan lese i helger og på fridager også. Det er utarbeidet et
skjema for avkryssing etter hver leseøkt hjemme (se eksempel i vedlegg
2). Som det går fram av skjemaet, skal eleven lese i minimum 15 minutter
- i ei bok eller annet lesestoff som lærer og elev velger ut.
Veiledning
Veiledningene til treningsprogrammene legger til rette for en kartlegging
som kan avdekke hva den enkelte elev mestrer og ikke mestrer. Det
anbefales derfor at hvert treningsprogram gjennomføres nøyaktig i
henhold til veiledningene de første gangene. Deretter kan det foretas
individuelle tilpasninger basert på en vurdering av den enkelte elevs
behov. Det sentrale er at treningsprogrammene gjennomføres, slik
at en sikker på at det som eventuelt utelates, er noe eleven mestrer
tilfredsstillende. Det er positivt dersom eleven selv tar kontroll og
gjennomfører treningen eller deler av den korrekt og selvstendig.
I veiledningene går det klart fram at det skal legges stor vekt på
kommunikasjon mellom lærer og elev. Læreren skal være nøye med å
forklare hensikten med den aktuelle treningen. Veiledningene inneholder
forslag som grunnlag for kommunikasjon og samtale. Forslagene er
skrevet i kursiv og må ses på som veiledende og ikke bindende. Det skal
legges stor vekt på at eleven skal oppleve å lykkes. Vi må aldri glemme
at svake lesere kan ha mange nederlag å se tilbake på. Dersom eleven
nøler eller er usikker på de oppgavene han/hun skal utføre, skal læreren
raskt gripe inn for å støtte, veilede og oppmuntre. Om nødvendig skal
læreren gi eleven løsningen og legge til rette for mestring via imitering.
10

Kartlegging
Et hovedmål med treningsopplegget er at en grundig og systematisk
utforsking av skrevne ord, skal føre til en læring og bevissthet, som gjør
at ordlesingen mestres bedre. Det forutsetter at eleven lærer hvordan ord
kan leses og bli forstått. Først da er grunnlaget lagt for at videre trening
og leseerfaring skal gi framgang. Elevens høytlesing av ukjente ord og
tekster, kan gi verdifull informasjon om både lesestrategier, mestring
og vansker. En mer formell kartlegging i forkant og i etterkant av
treningsperioden kan likevel være nyttig. Styrking av ordlesingsferdighet
er et hovedmål med treningen. Det bør derfor anvendes en test som måler
nettopp denne ferdigheten. Et annet mål er at bedre ordlesingsferdighet
skal styrke leseflyt og leseforståelse ved tekstlesing. En kartlegging av
nevnte ferdigheter kan gjennomføres før og etter en treningsperiode.
Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at det kan ha skjedd
kvalitative endringer i positiv retning, selv om testresultater ikke viser en
umiddelbar framgang.
Vurdering
Når framgang og ferdighetsnivå skal vurderes, vil det alltid være ulike
faktorer som må tas i betraktning. Som tidligere nevnt, kan noen
elever ha behov for flere perioder med intensiv trening, før framgang
og utvikling skjer. Når treningsperioden starter, kan elever ha et ulikt
utgangspunkt i leseferdighet. Elevens læreforutsetninger, motivasjon
og engasjement i treningssituasjonen må også tas i betraktning, likeså
om det foreligger vansker av betydning for læring generelt og/eller
skriftspråklig læring spesielt. Dersom det er mistanke om at eleven kan ha
spesifikke og vedvarende fonologiske vansker og dysleksi, og dette ikke
er utredet og vurdert tidligere, bør det sørges for at det blir gjennomført
en helhetlig utredning med utdypende kartlegging og diagnostisering.
I den forbindelse vil det i de fleste tilfellene være aktuelt å etablere et
samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen.
11

TRENINGSPROGRAM 1:
Fonologisk lesing og ordgjenkjenning
Omtale
God ordlesingsferdighet er forbundet med at det skjer en ordgjenkjenning.
En ordgjenkjenning kan skje både fonologisk og ortografisk og/eller
via en kombinasjon av disse to måtene å gjenkjenne ord på. I dette
treningsprogrammet er det fonologisk ordgjenkjenning som vektlegges.
Gjennom utforsking av skrevne ord skal eleven bli kjent med og erfare
hvordan ords bokstavmønster kan inndeles, omkodes og gjenkjennes
som et ord. Utforskingen skal med andre ord belyse hvordan en via
fonologisk omkoding og høytlesing, kan finne ut hvilket talt ord
bokstavmønsteret forestiller ved hjelp av en fonologisk ordgjenkjenning.
I utforskingen skal eleven også erfare hva som skjer, dersom vi
bare ved hjelp av én bokstav gjør en endring i bokstavmønsteret. Slik
skal eleven bli kjent med at både bokstaver og språklyder fungerer
som meningsdifferensierende enheter i språket vårt, henholdsvis som
grafemer og fonemer. Denne kunnskapen kan være av avgjørende
betydning for korrekt ordgjenkjenning (Ehri og Soffer, 1999). På denne
måten blir det også belyst at ord lett kan bli lest og forstått feil, dersom
en ikke tar alle bokstavene i bokstavmønsteret i betraktning, eller dersom
en tyr til gjetting.
I utforskingen skal både regelrette og uregelrette ord anvendes.
Regelrette ords bokstavmønstre er bygd opp i samsvar med alfabetisk
bokstavlæring. For slike ord vil en omkoding av alle bokstavene i
bokstavmønsteret med lærte alfabetiske bokstavlyder, danne et
lydmønster som gir et tilfredsstillende grunnlag for en fonologisk
12

ordgjenkjenning. I uregelrette ords bokstavmønstre finnes bokstaver
eller bokstavkombinasjoner som ikke er i samsvar med alfabetisk
bokstavlæring. Dersom alle bokstaver i uregelrette ord omkodes i
henhold til alfabetisk bokstavlæring, kan resultatet bli et lydmønster som
ikke er et tilfredsstillende grunnlag for en fonologisk ordgjenkjenning.
Det fordres utvidet bokstavlæring for å mestre både fonologisk og
ortografisk ordgjenkjenning tilfredsstillende i forhold til uregelrette ord
(Nation og Snowling, 2004). Slik læring og bevissthet blir ivaretatt i
treningsopplegget.
Mange svake lesere har vansker med å lese ord fonologisk, slik
at det skjer en fonologisk ordgjenkjenning. De stagnerer gjerne i sin
utvikling på et nivå der ordene omkodes bokstav for bokstav, eller de tyr
til gjetting. De kan også streve med det aller viktigste, nemlig å forstå.
De finner ikke ut hvilket ord det lydmønsteret som dannes, refererer til.
Det vil si at det ikke skjer en fonologisk ordgjenkjenning. Slike vansker
kan ha ulike årsaker. De kan skyldes at elevens bokstavomkoding er
for teknisk, slik at språklige prosesser for fonologisk ordgjenkjenning
ikke aktiveres (Lindamood et al, 1992, se også Oftedal, 2012a). Vansker
kan også ha sammenheng med at det lydmønsteret som framkommer
etter omkodingen, ikke er et godt nok grunnlag for å oppnå en
fonologisk ordgjenkjenning. Ved mangelfull bokstavkunnskap, feil
bokstavomkoding og/eller alfabetisk bokstavomkoding av uregelrette
ord kan det være tilfellet. Vansker med fonologisk ordgjenkjenning kan
også skyldes at fonologiske vansker og dysleksi foreligger, som gjør det
ekstra vanskelig for eleven å bearbeide et omkodet lydmønster til ord og
mening (for oversikt se Vellutino et al., 2004).
Dette treningsprogrammet legger til rette for at eleven skal etablere
et godt grunnlag for å lære fonologisk ordlesing og ordgjenkjenning
tilfredsstillende. Utforskingen av skrevne ord og ordlesetreningen legger
samtidig til rette for at det etableres et grunnlag, som er av betydning for
13

å lære nøyaktig og kontrollert ortografisk ordlesing og ordgjenkjenning
tilfredsstillende (Share, 1995).
Gjennomføring
Fonologisk lesing og ordgjenkjenning skal gjennomføres på skolen i 2
av de 4 treningsøktene per uke. Minst to skrevne ord skal analyseres
og utforskes i hver økt; ett valgt av eleven og ett valgt av læreren.
Ordene skal av læreren skrives ned i ei arbeidsbok og utforskes ett og
ett om gangen. Eleven skal velge sitt ord på fritt grunnlag. Læreren skal i
hovedsak velge ord som er aktuelle for eleven i skolesituasjonen og ut fra
elevens interesser (se nærmere om kriterier for valg av ord i vedlegg 3).
Eleven skal vite hvilket ord det er som skal utforskes. Arbeidet med det
skrevne ordet skal være en utforsking, som skal bekrefte at bokstavene
forestiller nettopp dette ordet. Intensjonen er at eleven skal oppleve
treningen som en spennende, meningsfull og nyttig utforsking, og ikke
som teknisk lesetrening.
Etter en kort innledning med samtale om ordets betydning, skal det
samtales om ordets form basert på antall bokstaver i bokstavmønsteret.
Så går en videre med å identifisere vokaler og stavelser. Deretter skal
lærer og elev i fellesskap komme fram til den inndelingen og den uttalen
av bokstaver og stavelser som representerer det beste grunnlaget for en
fonologisk ordgjenkjenning. I samtale med elever kan denne måten å
lese og gjenkjenne ord på, omtales som høre-måten (Oftedal, 2012a).
Dersom ord som velges er korte og regelrette, vil en omkoding
med lærte bokstavlyder kunne gi et godt grunnlag for en fonologisk
ordgjenkjenning. Andre ganger kan en kombinasjon av bokstavomkoding
og stavelsesomkoding være aktuelt. I dette opplegget legges det mest
vekt på at elevene skal lære seg å mestre ortografisk stavelsesinndeling
14

og stavelsesomkoding, som implisitt ivaretar bokstavenes fonologiske
identitet (Bhattacharya og Ehri, 2004). Læreren skal fortelle eleven
at stavelser er deler av ord som går igjen i ord, og at gjenkjenning av
slike og andre høyfrekvente ortografiske enheter, som for eksempel
endelser, bøyninger og rim, er til nytte også ved lesing av nye og ukjente
bokstavmønstre/ord. Det skal samtales om at en stavelse kan være et
ord, at det kan finnes ulike ord i et bokstavmønster, og at et ord kan
være et sammensatt ord. Det skal også samtales om og illustreres at
bokstaver og språklyder er språkets minste meningsdifferensierende
enheter, som grafemer i skrift og fonemer i tale.
Dersom ordet som utforskes er et uregelrett ord, skal dette utnyttes
med tanke på utvidet bokstavlæring. Det kan for eksempel dreie seg
om stumme bokstaver, som ikke symboliserer en språklyd, om dobbel
konsonant som symboliserer bare én språklyd, om å-lyd som symboliseres
med bokstaven o, og om bokstavkombinasjoner som skj, kj og gj, som
uttales med bare én språklyd. Slike og lignende fenomen omtales gjerne
som rettskrivingsfenomen, men de er like viktige å lære med tanke på
trygg og sikker ordlesingsferdighet (Oftedal, 1991 og 1993).
Etter en slik utforsking og analyse av det skrevne ordet, skal eleven
prøve å høre om han/hun gjenkjenner ordet fonologisk, basert på
lærerens omkoding. Deretter skal eleven lese ordet på samme måte
og bekrefte den fonologiske ordgjenkjenningen (Dixon et al., 2002).
Til slutt skal det rettes oppmerksomhet mot det aktuelle ordets helt
spesielle bokstavmønster. Samtidig skal eleven tenke på hva ordet betyr
og hvordan det uttales/leses. Til slutt i denne treningsøkta blir dermed
ortografisk ordlesing og ordgjenkjenning introdusert.
15

Veiledning
1. Samtale om ordets betydning
Samtal først om ordets betydning. Oppfordre eleven til å fortelle alt
det han/hun vet om det begrep ordet forestiller. I denne veiledningen
er ordet skurtresker brukt som eksempel.
2. Samtale om ordets bokstavmønster
Skriv ordet i arbeidsboka og presiser for eleven, at slik skriver vi det
ordet, som vi har samtalt om. La eleven telle bokstavene og vurdere
om det skrevne ordet er å anse som kort eller langt basert på antall
bokstaver. Så skal eleven benevne bokstavene med bokstavnavn
og bokstavlyder. Introduser begrepene konsonant og vokal som
innledning til samtalen om og fokusering på vokaler i neste del.
Eksempel:
Nå skriver jeg det ordet vi har samtalt om i arbeidsboka.
Slik skrives det, og slik ser bokstavmønsteret til dette ordet ut.
Tell hvor mange bokstaver det er i ordet.
Vil du si at dette ordet er kort eller langt basert på antall bokstaver?
Så skal du si bokstavnavnene og bokstavlydene til bokstavene i dette
ordet. Hvis du er usikker, skal jeg si navnet/lyden først. Så skal du gjenta.
Merk deg bokstaver i ordet som eleven ikke kan eller er usikker på, og
om eleven kan både bokstavnavnet og bokstavlyden til konsonantene.
Dersom det er aktuelt, bør elevens bokstavkunnskap for hele
alfabetet kartlegges ved en annen anledning (for nærmere omtale av
bokstavlæringsprosessen, se i artikler vedlagt).
Bokstavene i alfabetet kan inndeles i konsonanter og vokaler.
Vet du hvilke bokstaver som er konsonanter og hvilke som er vokaler?
16

Hvis du ikke vet det, skal jeg fortelle deg det.
Først skal vi snakke om vokaler og finne ut hvor mange vokaler det er i
dette ordet/bokstavmønsteret.
3. Samtale om antall vokaler og konsonanter i bokstavmønsteret
Fortell eleven at vi har 9 bokstaver i alfabetet som kalles vokaler,
og at de andre bokstavene kalles konsonanter. Skriv de 9 vokalene
i arbeidsboka. Pek på hver enkelt vokal og si hva de heter. Gjenta
vokalnavnene sammen med eleven. La deretter eleven benevne
vokalene alene. Identifiser vokalene i aktuelt ord (her: skurtresker).
Fortell eleven at konsonantene har en bokstavlyd i tillegg til
bokstavnavnet. Si også at det er lurt å bruke bokstavlydene framfor
bokstavnavnene ved ordlesing. La så eleven si bokstavlyden til
konsonantene. Introduser begrepet stavelse som en innledning til
samtalen om stavelser i neste del.
Eksempel:
Alle ord har vokaler. Det er 9 vokaler i alfabetet.
De andre bokstavene kalles konsonanter.
Nå skriver jeg alle 9 vokalene i arbeidsboka.
Vokaler heter a e i - o u y - æ ø å.
Nå skal vi sammen si hva alle 9 vokalene heter. Så skal du si dem helt
alene. Hvis du er usikker, skal jeg si det først. Så skal du gjenta. Hvilke og
hvor mange vokaler er det i dette ordet (skurtresker)?
Se på vokalrekke hvis du er usikker. Tegn en ring rundt hver vokal. Tell
hvor mange det er og si hva de heter.
Så skal du si både bokstavnavnet og bokstavlyden til konsonantene.
Hvis du er usikker, skal jeg si navnet eller lyden først. Så skal du gjenta.
Når vi har funnet vokalene i ordet, kan vi dele ordet inn i stavelser.
Vet du hva en stavelse er? Hvis du ikke vet det, skal jeg fortelle deg det.
17

4. Samtale om antall stavelser i bokstavmønsteret
Fortell eleven at en stavelse alltid inneholder én vokal. Begrepet
diftong innføres første gang det er aktuelt. Repeter antall vokaler/
diftonger i aktuelt ord. Fortell eleven at ord har samme antall stavelser
som antall vokaler/diftonger. Spør deretter eleven om antall stavelser
i aktuelt ord.
Eksempel:
Hver stavelse har én vokal (eller diftong).
Du har funnet ut hvor mange vokaler det er i skurtresker.
Nå skal du telle vokalene en gang til og si hvor mange det er.
Det er like mange stavelser som vokaler i et ord.
Hvor mange stavelser er det da i dette ordet?
Nå skal vi dele bokstavmønsteret inn i 3 stavelser.
5. Dele inn bokstavmønsteret i stavelser
Fortell eleven at det er lurt å kunne dele inn skrevne ord i stavelser,
fordi stavelser er deler av ord som går igjen i flere ord. Fortell også
at det kan bli lettere å høre hvilket ord bokstavene forestiller, når vi
omkoder bokstavmønsteret stavelse for stavelse og ikke bokstav for
bokstav. Del bokstavmønsteret inn i stavelser på ulike måter. Kom
sammen fram til den inndelingen som gir det beste grunnlaget for en
fonologisk ordgjenkjenning.
Eksempel:
Vi har snakket om at et ord har like mange stavelser som vokaler.
Det er lurt å lære om stavelser, fordi samme stavelse finnes i mange
forskjellige ord. Når vi leser ord stavelse for stavelse og ikke bokstav for
bokstav, kan det også bli lettere å høre hvilket ord bokstavene forestiller.
I skurtresker fant vi at det var 3 vokaler og 3 stavelser. Nå skal jeg skrive
ordet skurtresker og dele det inn i 3 stavelser på ulike måter.
18

Skriv ned flere alternative stavelsesinndelinger (både gode og dårlige);
for eksempel: sku-rtre-sker - skur-tre-sker - skurt-res-ker - skurtr-es-ker
- skur-tresk-er
Nå skal du kontrollere at det er én vokal i hver stavelse.
Så skal jeg lese de ulike alternativene stavelse for stavelse.
Så skal vi sammen finne fram til den beste stavelsesinndelingen.
Den beste inndelingen gir oss et leseresultat (et lydmønster),
som ligner mest på ordet slik vi sier det.
Slik må vi av og til prøve oss fram, for å finne det ordet bokstavmønsteret
forestiller. Denne måten å lese ord på kan vi kalle for høre-måten.
Nå skal du lese ordet stavelse for stavelse med den beste inndelingen.
Til slutt skal du se godt på hele bokstavmønsteret.
Samtidig skal du tenke på, at her står det ’skurtresker’.
19