08.03.2021 Views

Lesetrening for svake lesere

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

MARIT PETERSEN OFTEDAL

Lesetrening

for svake lesere

Veiledning til et intensivt opplegg:

Vi utforsker det skrevne ordet!


Innhold

Forord .............................................................................................. 6

Omtale av treningsopplegget........................................................ 8

Treningsprogram 1:

Fonologisk lesing og ordgjenkjenning........................................ 12

Omtale ............................................................................................ 12

Gjennomføring................................................................................ 14

Veiledning........................................................................................ 16

Treningsprogram 2:

Ortografisk lesing og ordgjenkjenning....................................... 24

Omtale ............................................................................................ 24

Gjennomføring................................................................................ 25

Veiledning ....................................................................................... 26

Treningsprogram 3:

Setningslesing og tekstlesing...................................................... 32

Omtale og gjennomføring................................................................ 32

Veiledning........................................................................................ 33

Treningsprogram 4:

Hjemmelesing............................................................................................. 34

Omtale, gjennomføring og veiledning.............................................. 34

Teoretiske og pedagogiske refleksjoner..................................... 36

Teori og forskning............................................................................ 36

Effekt relatert til innhold.................................................................. 37

Effekt relatert til gjennomføring....................................................... 38

Oppsummering og konsekvenser..................................................... 39

4


Referanser..................................................................................... 40

Vedlegg.......................................................................................... 42

Vedlegg 1: Utfylt skjema for gjennomført trening (et eksempel)....... 42

Vedlegg 2: Utfylt skjema for lesing hjemme (et eksempel) ............... 43

Vedlegg 3: Kriterier for valg av treningsord...................................... 44

Appendix....................................................................................... 47

Artikkel:Lær å lese ved å utforske skrevne ord.................................. 48

Artikkel: Pedagogiske tiltak som kan styrke leseferdighet................. 59

Artikkel: Bokstavlæring i barnehage og skole................................... 77

5


Forord

Lesing er et svært viktig læreredskap. Barn som lærer seg god leseferdighet

i løpet av de første skoleårene, har store fordeler i videre skolegang. Når

leselæring er vanskelig, er det skolens ansvar å vurdere situasjonen og

tilrettelegge tiltak, som er tilpasset hver enkelt elevs muligheter og behov.

De fleste svake lesere har vansker med både å lese og skrive ord. Slike

vansker får negative følger for en positiv utvikling både når det gjelder

tekstlesing, leseforståelse og skriftlig formidling. I forbindelse med

lesevansker hevder flere forskere at det er viktig å styrke grunnleggende

ferdigheter på ordnivå (se bl.a. Høien og Lundberg, 1997 og Torgesen

et al. 2001). I dette heftet presenteres et intensivt treningsopplegg som

kan bidra til å styrke svake leseres ordlesingsferdighet.

Treningsopplegget er utprøvd og videreutviklet over tid. Det er å

betrakte som pedagogiske konsekvenser etter eget forskningsarbeid

(Oftedal, 2000). Første versjon av opplegget ble utarbeidet og anvendt

blant svake lesere i en studie av 310 elevers leseutvikling fra 2. til 4.

klasse (Oftedal og Dahle, 2002, 2003 og 2004a). I nevnte studie ble

det gjennomført en undersøkelse som viste at treningsopplegget bidro

signifikant til framgang i ordlesingsferdighet for svake lesere (Oftedal

og Dahle, 2004a og 2004b). Skoleåret 2006-2007 ble et utvidet

treningsopplegg utprøvd blant svake lesere i en kommune, og en ny

versjon ble utarbeidet (Oftedal, 2008b). Erfaringer og tilbakemeldinger

i perioden 2008-2012 har dannet grunnlaget for den versjonen av

treningsopplegget som presenteres i denne boka.

Først i boka gis det en kort omtale av treningsopplegget. Så følger en

omtale av 4 treningsprogram som opplegget består av. Deretter følger en

omtale av selve gjennomføringen, etterfulgt av detaljerte veiledninger. Til

slutt presenteres noen teoretiske og pedagogiske refleksjoner, som kan

6


idra til å forklare en positiv effekt av treningsopplegget. Som vedlegg

følger eksempler på utfylte skjemaer for registrering av gjennomført

trening på skolen og hjemme. Skjemaene kan lastes ned fra forlagets

nettsider. Vedlagt følger også tre artikler som teoretisk og praktisk

utdyper det grunnlaget leselæring og treningsopplegget bygger på.

7


Omtale av treningsopplegget

Målgruppe

Treningsopplegget er primært rettet mot elever som av ulike grunner har

strevd med leselæring, og/eller som stagnerer i sin utvikling. Innholdet

eller deler av det kan imidlertid tilpasses og integreres i den begynnende

lese- og skriveopplæringen med tanke på forebygging av vansker (for

nærmere utdyping se artikler vedlagt). Opplegget kan være spesielt

nyttig for barn som har eller har hatt språkvansker, og dersom det

foreligger mistanke om at dysleksi kan gjøre seg gjeldende. Det kan

også tilpasses eldre elever og personer som strever med ordlesing.

Innhold og målsetting

Lesetreningen tar utgangspunkt i skrevne ord, som utforskes både i

henhold til skrivemåte (ortografi), uttale (fonologi) og mening (semantikk).

Treningen legger til rette for at både ortografiske, fonologiske og

semantiske prosesser skal aktiveres i ordlesingsprosessen. Slik aktivering

av språklige prosesser kan være av avgjørende betydning for en positiv

utvikling (Broomfield og Combley, 1997; Frost, 1998).

Intensjonen er at elevene skal erfare at utforsking av skrevne ord skal

gi dem innsikt i funksjonelle måter å lese ord på, som vektlegger selve

hensikten med det å lese, nemlig å forstå (Wolf et al., 2000). Hovedmålet

med treningsopplegget er at det etableres et grunnlag for å mestre både

fonologisk og ortografisk ordgjenkjenning tilfredsstillende. Det er også

et mål at den læring og bevissthet som oppnås, skal komme eleven til

nytte ved lesing av nye og ukjente ord.

De 4 treningsprogrammene opplegget består av, har følgende navn:

1. Fonologisk lesing og ordgjenkjenning

8


2. Ortografisk lesing og ordgjenkjenning

3. Setningslesing og tekstlesing

4. Hjemmelesing

Gjennomføring

Forskning har vist at intensiv trening for svake lesere er effektivt

(Torgesen et al., 2001). En intensiv treningsperiode på minimum 4-5

uker anbefales for dette treningsopplegget. En kortere treningsperiode

vil ikke være et godt grunnlag for vurdering av effekt. Det antas også

at effekten vil minke dersom treningsperioden utvides, som en følge

av at avstanden mellom treningsøktene øker. Noen elever vil imidlertid

ha behov for både lengre og flere intensive treningsperioder, før det

oppnås en ordlesingsferdighet som er et godt nok grunnlag for en positiv

leseutvikling. Treningsbehovet må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Dersom det er aktuelt med flere treningsperioder, bør det legges inn

en pause mellom periodene. Slike treningspauser kan være fordelaktige

på mange måter. I løpet av pausene kan læring internaliseres. Det kan

være motiverende for eleven å vite at en treningsperiode har en bestemt

varighet. Pausene kan gi skolen fleksibilitet med tanke på organisering

og disponering av ressurser.

I en intensiv treningsperiode på minimum 4-5 uker skal de 3

førstnevnte programmene gjennomføres på skolen med 4 treningsøkter

per uke, fortrinnsvis som en-til-en undervisning. Til sammen skal det

gjennomføres 16 treningsøkter. Ved behov, for eksempel i forbindelse

med sykdom eller feriedager, kan treningsperioden strekkes over 5

uker. Treningsøktene vil vare i gjennomsnitt ca. 15-20 minutter. Tid til

oppstart og avslutning kommer i tillegg. Den effektive treningsmengden

vil utgjøre omtrent 5 timer til sammen. Det er utarbeidet et skjema for

avkryssing etter hver treningsøkt på skolen (se eksempel i vedlegg 1).

Som det går fram av skjemaet, skal Fonologisk lesing og ordgjenkjenning

9


gjennomføres 2 ganger per uke. Ortografisk lesing og ordgjenkjenning

skal gjennomføres 1 gang per uke. Setnings- og tekstlesing skal

gjennomføres 1 gang per uke.

Hjemmelesing skal gjennomføres alle skoledager i treningsperioden,

men eleven kan lese i helger og på fridager også. Det er utarbeidet et

skjema for avkryssing etter hver leseøkt hjemme (se eksempel i vedlegg

2). Som det går fram av skjemaet, skal eleven lese i minimum 15 minutter

- i ei bok eller annet lesestoff som lærer og elev velger ut.

Veiledning

Veiledningene til treningsprogrammene legger til rette for en kartlegging

som kan avdekke hva den enkelte elev mestrer og ikke mestrer. Det

anbefales derfor at hvert treningsprogram gjennomføres nøyaktig i

henhold til veiledningene de første gangene. Deretter kan det foretas

individuelle tilpasninger basert på en vurdering av den enkelte elevs

behov. Det sentrale er at treningsprogrammene gjennomføres, slik

at en sikker på at det som eventuelt utelates, er noe eleven mestrer

tilfredsstillende. Det er positivt dersom eleven selv tar kontroll og

gjennomfører treningen eller deler av den korrekt og selvstendig.

I veiledningene går det klart fram at det skal legges stor vekt på

kommunikasjon mellom lærer og elev. Læreren skal være nøye med å

forklare hensikten med den aktuelle treningen. Veiledningene inneholder

forslag som grunnlag for kommunikasjon og samtale. Forslagene er

skrevet i kursiv og må ses på som veiledende og ikke bindende. Det skal

legges stor vekt på at eleven skal oppleve å lykkes. Vi må aldri glemme

at svake lesere kan ha mange nederlag å se tilbake på. Dersom eleven

nøler eller er usikker på de oppgavene han/hun skal utføre, skal læreren

raskt gripe inn for å støtte, veilede og oppmuntre. Om nødvendig skal

læreren gi eleven løsningen og legge til rette for mestring via imitering.

10


Kartlegging

Et hovedmål med treningsopplegget er at en grundig og systematisk

utforsking av skrevne ord, skal føre til en læring og bevissthet, som gjør

at ordlesingen mestres bedre. Det forutsetter at eleven lærer hvordan ord

kan leses og bli forstått. Først da er grunnlaget lagt for at videre trening

og leseerfaring skal gi framgang. Elevens høytlesing av ukjente ord og

tekster, kan gi verdifull informasjon om både lesestrategier, mestring

og vansker. En mer formell kartlegging i forkant og i etterkant av

treningsperioden kan likevel være nyttig. Styrking av ordlesingsferdighet

er et hovedmål med treningen. Det bør derfor anvendes en test som måler

nettopp denne ferdigheten. Et annet mål er at bedre ordlesingsferdighet

skal styrke leseflyt og leseforståelse ved tekstlesing. En kartlegging av

nevnte ferdigheter kan gjennomføres før og etter en treningsperiode.

Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at det kan ha skjedd

kvalitative endringer i positiv retning, selv om testresultater ikke viser en

umiddelbar framgang.

Vurdering

Når framgang og ferdighetsnivå skal vurderes, vil det alltid være ulike

faktorer som må tas i betraktning. Som tidligere nevnt, kan noen

elever ha behov for flere perioder med intensiv trening, før framgang

og utvikling skjer. Når treningsperioden starter, kan elever ha et ulikt

utgangspunkt i leseferdighet. Elevens læreforutsetninger, motivasjon

og engasjement i treningssituasjonen må også tas i betraktning, likeså

om det foreligger vansker av betydning for læring generelt og/eller

skriftspråklig læring spesielt. Dersom det er mistanke om at eleven kan ha

spesifikke og vedvarende fonologiske vansker og dysleksi, og dette ikke

er utredet og vurdert tidligere, bør det sørges for at det blir gjennomført

en helhetlig utredning med utdypende kartlegging og diagnostisering.

I den forbindelse vil det i de fleste tilfellene være aktuelt å etablere et

samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen.

11


TRENINGSPROGRAM 1:

Fonologisk lesing og ordgjenkjenning

Omtale

God ordlesingsferdighet er forbundet med at det skjer en ordgjenkjenning.

En ordgjenkjenning kan skje både fonologisk og ortografisk og/eller

via en kombinasjon av disse to måtene å gjenkjenne ord på. I dette

treningsprogrammet er det fonologisk ordgjenkjenning som vektlegges.

Gjennom utforsking av skrevne ord skal eleven bli kjent med og erfare

hvordan ords bokstavmønster kan inndeles, omkodes og gjenkjennes

som et ord. Utforskingen skal med andre ord belyse hvordan en via

fonologisk omkoding og høytlesing, kan finne ut hvilket talt ord

bokstavmønsteret forestiller ved hjelp av en fonologisk ordgjenkjenning.

I utforskingen skal eleven også erfare hva som skjer, dersom vi

bare ved hjelp av én bokstav gjør en endring i bokstavmønsteret. Slik

skal eleven bli kjent med at både bokstaver og språklyder fungerer

som meningsdifferensierende enheter i språket vårt, henholdsvis som

grafemer og fonemer. Denne kunnskapen kan være av avgjørende

betydning for korrekt ordgjenkjenning (Ehri og Soffer, 1999). På denne

måten blir det også belyst at ord lett kan bli lest og forstått feil, dersom

en ikke tar alle bokstavene i bokstavmønsteret i betraktning, eller dersom

en tyr til gjetting.

I utforskingen skal både regelrette og uregelrette ord anvendes.

Regelrette ords bokstavmønstre er bygd opp i samsvar med alfabetisk

bokstavlæring. For slike ord vil en omkoding av alle bokstavene i

bokstavmønsteret med lærte alfabetiske bokstavlyder, danne et

lydmønster som gir et tilfredsstillende grunnlag for en fonologisk

12


ordgjenkjenning. I uregelrette ords bokstavmønstre finnes bokstaver

eller bokstavkombinasjoner som ikke er i samsvar med alfabetisk

bokstavlæring. Dersom alle bokstaver i uregelrette ord omkodes i

henhold til alfabetisk bokstavlæring, kan resultatet bli et lydmønster som

ikke er et tilfredsstillende grunnlag for en fonologisk ordgjenkjenning.

Det fordres utvidet bokstavlæring for å mestre både fonologisk og

ortografisk ordgjenkjenning tilfredsstillende i forhold til uregelrette ord

(Nation og Snowling, 2004). Slik læring og bevissthet blir ivaretatt i

treningsopplegget.

Mange svake lesere har vansker med å lese ord fonologisk, slik

at det skjer en fonologisk ordgjenkjenning. De stagnerer gjerne i sin

utvikling på et nivå der ordene omkodes bokstav for bokstav, eller de tyr

til gjetting. De kan også streve med det aller viktigste, nemlig å forstå.

De finner ikke ut hvilket ord det lydmønsteret som dannes, refererer til.

Det vil si at det ikke skjer en fonologisk ordgjenkjenning. Slike vansker

kan ha ulike årsaker. De kan skyldes at elevens bokstavomkoding er

for teknisk, slik at språklige prosesser for fonologisk ordgjenkjenning

ikke aktiveres (Lindamood et al, 1992, se også Oftedal, 2012a). Vansker

kan også ha sammenheng med at det lydmønsteret som framkommer

etter omkodingen, ikke er et godt nok grunnlag for å oppnå en

fonologisk ordgjenkjenning. Ved mangelfull bokstavkunnskap, feil

bokstavomkoding og/eller alfabetisk bokstavomkoding av uregelrette

ord kan det være tilfellet. Vansker med fonologisk ordgjenkjenning kan

også skyldes at fonologiske vansker og dysleksi foreligger, som gjør det

ekstra vanskelig for eleven å bearbeide et omkodet lydmønster til ord og

mening (for oversikt se Vellutino et al., 2004).

Dette treningsprogrammet legger til rette for at eleven skal etablere

et godt grunnlag for å lære fonologisk ordlesing og ordgjenkjenning

tilfredsstillende. Utforskingen av skrevne ord og ordlesetreningen legger

samtidig til rette for at det etableres et grunnlag, som er av betydning for

13


å lære nøyaktig og kontrollert ortografisk ordlesing og ordgjenkjenning

tilfredsstillende (Share, 1995).

Gjennomføring

Fonologisk lesing og ordgjenkjenning skal gjennomføres på skolen i 2

av de 4 treningsøktene per uke. Minst to skrevne ord skal analyseres

og utforskes i hver økt; ett valgt av eleven og ett valgt av læreren.

Ordene skal av læreren skrives ned i ei arbeidsbok og utforskes ett og

ett om gangen. Eleven skal velge sitt ord på fritt grunnlag. Læreren skal i

hovedsak velge ord som er aktuelle for eleven i skolesituasjonen og ut fra

elevens interesser (se nærmere om kriterier for valg av ord i vedlegg 3).

Eleven skal vite hvilket ord det er som skal utforskes. Arbeidet med det

skrevne ordet skal være en utforsking, som skal bekrefte at bokstavene

forestiller nettopp dette ordet. Intensjonen er at eleven skal oppleve

treningen som en spennende, meningsfull og nyttig utforsking, og ikke

som teknisk lesetrening.

Etter en kort innledning med samtale om ordets betydning, skal det

samtales om ordets form basert på antall bokstaver i bokstavmønsteret.

Så går en videre med å identifisere vokaler og stavelser. Deretter skal

lærer og elev i fellesskap komme fram til den inndelingen og den uttalen

av bokstaver og stavelser som representerer det beste grunnlaget for en

fonologisk ordgjenkjenning. I samtale med elever kan denne måten å

lese og gjenkjenne ord på, omtales som høre-måten (Oftedal, 2012a).

Dersom ord som velges er korte og regelrette, vil en omkoding

med lærte bokstavlyder kunne gi et godt grunnlag for en fonologisk

ordgjenkjenning. Andre ganger kan en kombinasjon av bokstavomkoding

og stavelsesomkoding være aktuelt. I dette opplegget legges det mest

vekt på at elevene skal lære seg å mestre ortografisk stavelsesinndeling

14


og stavelsesomkoding, som implisitt ivaretar bokstavenes fonologiske

identitet (Bhattacharya og Ehri, 2004). Læreren skal fortelle eleven

at stavelser er deler av ord som går igjen i ord, og at gjenkjenning av

slike og andre høyfrekvente ortografiske enheter, som for eksempel

endelser, bøyninger og rim, er til nytte også ved lesing av nye og ukjente

bokstavmønstre/ord. Det skal samtales om at en stavelse kan være et

ord, at det kan finnes ulike ord i et bokstavmønster, og at et ord kan

være et sammensatt ord. Det skal også samtales om og illustreres at

bokstaver og språklyder er språkets minste meningsdifferensierende

enheter, som grafemer i skrift og fonemer i tale.

Dersom ordet som utforskes er et uregelrett ord, skal dette utnyttes

med tanke på utvidet bokstavlæring. Det kan for eksempel dreie seg

om stumme bokstaver, som ikke symboliserer en språklyd, om dobbel

konsonant som symboliserer bare én språklyd, om å-lyd som symboliseres

med bokstaven o, og om bokstavkombinasjoner som skj, kj og gj, som

uttales med bare én språklyd. Slike og lignende fenomen omtales gjerne

som rettskrivingsfenomen, men de er like viktige å lære med tanke på

trygg og sikker ordlesingsferdighet (Oftedal, 1991 og 1993).

Etter en slik utforsking og analyse av det skrevne ordet, skal eleven

prøve å høre om han/hun gjenkjenner ordet fonologisk, basert på

lærerens omkoding. Deretter skal eleven lese ordet på samme måte

og bekrefte den fonologiske ordgjenkjenningen (Dixon et al., 2002).

Til slutt skal det rettes oppmerksomhet mot det aktuelle ordets helt

spesielle bokstavmønster. Samtidig skal eleven tenke på hva ordet betyr

og hvordan det uttales/leses. Til slutt i denne treningsøkta blir dermed

ortografisk ordlesing og ordgjenkjenning introdusert.

15


Veiledning

1. Samtale om ordets betydning

Samtal først om ordets betydning. Oppfordre eleven til å fortelle alt

det han/hun vet om det begrep ordet forestiller. I denne veiledningen

er ordet skurtresker brukt som eksempel.

2. Samtale om ordets bokstavmønster

Skriv ordet i arbeidsboka og presiser for eleven, at slik skriver vi det

ordet, som vi har samtalt om. La eleven telle bokstavene og vurdere

om det skrevne ordet er å anse som kort eller langt basert på antall

bokstaver. Så skal eleven benevne bokstavene med bokstavnavn

og bokstavlyder. Introduser begrepene konsonant og vokal som

innledning til samtalen om og fokusering på vokaler i neste del.

Eksempel:

Nå skriver jeg det ordet vi har samtalt om i arbeidsboka.

Slik skrives det, og slik ser bokstavmønsteret til dette ordet ut.

Tell hvor mange bokstaver det er i ordet.

Vil du si at dette ordet er kort eller langt basert på antall bokstaver?

Så skal du si bokstavnavnene og bokstavlydene til bokstavene i dette

ordet. Hvis du er usikker, skal jeg si navnet/lyden først. Så skal du gjenta.

Merk deg bokstaver i ordet som eleven ikke kan eller er usikker på, og

om eleven kan både bokstavnavnet og bokstavlyden til konsonantene.

Dersom det er aktuelt, bør elevens bokstavkunnskap for hele

alfabetet kartlegges ved en annen anledning (for nærmere omtale av

bokstavlæringsprosessen, se i artikler vedlagt).

Bokstavene i alfabetet kan inndeles i konsonanter og vokaler.

Vet du hvilke bokstaver som er konsonanter og hvilke som er vokaler?

16


Hvis du ikke vet det, skal jeg fortelle deg det.

Først skal vi snakke om vokaler og finne ut hvor mange vokaler det er i

dette ordet/bokstavmønsteret.

3. Samtale om antall vokaler og konsonanter i bokstavmønsteret

Fortell eleven at vi har 9 bokstaver i alfabetet som kalles vokaler,

og at de andre bokstavene kalles konsonanter. Skriv de 9 vokalene

i arbeidsboka. Pek på hver enkelt vokal og si hva de heter. Gjenta

vokalnavnene sammen med eleven. La deretter eleven benevne

vokalene alene. Identifiser vokalene i aktuelt ord (her: skurtresker).

Fortell eleven at konsonantene har en bokstavlyd i tillegg til

bokstavnavnet. Si også at det er lurt å bruke bokstavlydene framfor

bokstavnavnene ved ordlesing. La så eleven si bokstavlyden til

konsonantene. Introduser begrepet stavelse som en innledning til

samtalen om stavelser i neste del.

Eksempel:

Alle ord har vokaler. Det er 9 vokaler i alfabetet.

De andre bokstavene kalles konsonanter.

Nå skriver jeg alle 9 vokalene i arbeidsboka.

Vokaler heter a e i - o u y - æ ø å.

Nå skal vi sammen si hva alle 9 vokalene heter. Så skal du si dem helt

alene. Hvis du er usikker, skal jeg si det først. Så skal du gjenta. Hvilke og

hvor mange vokaler er det i dette ordet (skurtresker)?

Se på vokalrekke hvis du er usikker. Tegn en ring rundt hver vokal. Tell

hvor mange det er og si hva de heter.

Så skal du si både bokstavnavnet og bokstavlyden til konsonantene.

Hvis du er usikker, skal jeg si navnet eller lyden først. Så skal du gjenta.

Når vi har funnet vokalene i ordet, kan vi dele ordet inn i stavelser.

Vet du hva en stavelse er? Hvis du ikke vet det, skal jeg fortelle deg det.

17


4. Samtale om antall stavelser i bokstavmønsteret

Fortell eleven at en stavelse alltid inneholder én vokal. Begrepet

diftong innføres første gang det er aktuelt. Repeter antall vokaler/

diftonger i aktuelt ord. Fortell eleven at ord har samme antall stavelser

som antall vokaler/diftonger. Spør deretter eleven om antall stavelser

i aktuelt ord.

Eksempel:

Hver stavelse har én vokal (eller diftong).

Du har funnet ut hvor mange vokaler det er i skurtresker.

Nå skal du telle vokalene en gang til og si hvor mange det er.

Det er like mange stavelser som vokaler i et ord.

Hvor mange stavelser er det da i dette ordet?

Nå skal vi dele bokstavmønsteret inn i 3 stavelser.

5. Dele inn bokstavmønsteret i stavelser

Fortell eleven at det er lurt å kunne dele inn skrevne ord i stavelser,

fordi stavelser er deler av ord som går igjen i flere ord. Fortell også

at det kan bli lettere å høre hvilket ord bokstavene forestiller, når vi

omkoder bokstavmønsteret stavelse for stavelse og ikke bokstav for

bokstav. Del bokstavmønsteret inn i stavelser på ulike måter. Kom

sammen fram til den inndelingen som gir det beste grunnlaget for en

fonologisk ordgjenkjenning.

Eksempel:

Vi har snakket om at et ord har like mange stavelser som vokaler.

Det er lurt å lære om stavelser, fordi samme stavelse finnes i mange

forskjellige ord. Når vi leser ord stavelse for stavelse og ikke bokstav for

bokstav, kan det også bli lettere å høre hvilket ord bokstavene forestiller.

I skurtresker fant vi at det var 3 vokaler og 3 stavelser. Nå skal jeg skrive

ordet skurtresker og dele det inn i 3 stavelser på ulike måter.

18


Skriv ned flere alternative stavelsesinndelinger (både gode og dårlige);

for eksempel: sku-rtre-sker - skur-tre-sker - skurt-res-ker - skurtr-es-ker

- skur-tresk-er

Nå skal du kontrollere at det er én vokal i hver stavelse.

Så skal jeg lese de ulike alternativene stavelse for stavelse.

Så skal vi sammen finne fram til den beste stavelsesinndelingen.

Den beste inndelingen gir oss et leseresultat (et lydmønster),

som ligner mest på ordet slik vi sier det.

Slik må vi av og til prøve oss fram, for å finne det ordet bokstavmønsteret

forestiller. Denne måten å lese ord på kan vi kalle for høre-måten.

Nå skal du lese ordet stavelse for stavelse med den beste inndelingen.

Til slutt skal du se godt på hele bokstavmønsteret.

Samtidig skal du tenke på, at her står det ’skurtresker’.

19

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!