08.03.2021 Views

Lesetrening for svake lesere

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

MARIT PETERSEN OFTEDAL<br />

<strong>Lesetrening</strong><br />

<strong>for</strong> <strong>svake</strong> <strong>lesere</strong><br />

Veiledning til et intensivt opplegg:<br />

Vi ut<strong>for</strong>sker det skrevne ordet!


Innhold<br />

Forord .............................................................................................. 6<br />

Omtale av treningsopplegget........................................................ 8<br />

Treningsprogram 1:<br />

Fonologisk lesing og ordgjenkjenning........................................ 12<br />

Omtale ............................................................................................ 12<br />

Gjennomføring................................................................................ 14<br />

Veiledning........................................................................................ 16<br />

Treningsprogram 2:<br />

Ortografisk lesing og ordgjenkjenning....................................... 24<br />

Omtale ............................................................................................ 24<br />

Gjennomføring................................................................................ 25<br />

Veiledning ....................................................................................... 26<br />

Treningsprogram 3:<br />

Setningslesing og tekstlesing...................................................... 32<br />

Omtale og gjennomføring................................................................ 32<br />

Veiledning........................................................................................ 33<br />

Treningsprogram 4:<br />

Hjemmelesing............................................................................................. 34<br />

Omtale, gjennomføring og veiledning.............................................. 34<br />

Teoretiske og pedagogiske refleksjoner..................................... 36<br />

Teori og <strong>for</strong>skning............................................................................ 36<br />

Effekt relatert til innhold.................................................................. 37<br />

Effekt relatert til gjennomføring....................................................... 38<br />

Oppsummering og konsekvenser..................................................... 39<br />

4


Referanser..................................................................................... 40<br />

Vedlegg.......................................................................................... 42<br />

Vedlegg 1: Utfylt skjema <strong>for</strong> gjennomført trening (et eksempel)....... 42<br />

Vedlegg 2: Utfylt skjema <strong>for</strong> lesing hjemme (et eksempel) ............... 43<br />

Vedlegg 3: Kriterier <strong>for</strong> valg av treningsord...................................... 44<br />

Appendix....................................................................................... 47<br />

Artikkel:Lær å lese ved å ut<strong>for</strong>ske skrevne ord.................................. 48<br />

Artikkel: Pedagogiske tiltak som kan styrke leseferdighet................. 59<br />

Artikkel: Bokstavlæring i barnehage og skole................................... 77<br />

5


Forord<br />

Lesing er et svært viktig læreredskap. Barn som lærer seg god leseferdighet<br />

i løpet av de første skoleårene, har store <strong>for</strong>deler i videre skolegang. Når<br />

leselæring er vanskelig, er det skolens ansvar å vurdere situasjonen og<br />

tilrettelegge tiltak, som er tilpasset hver enkelt elevs muligheter og behov.<br />

De fleste <strong>svake</strong> <strong>lesere</strong> har vansker med både å lese og skrive ord. Slike<br />

vansker får negative følger <strong>for</strong> en positiv utvikling både når det gjelder<br />

tekstlesing, lese<strong>for</strong>ståelse og skriftlig <strong>for</strong>midling. I <strong>for</strong>bindelse med<br />

lesevansker hevder flere <strong>for</strong>skere at det er viktig å styrke grunnleggende<br />

ferdigheter på ordnivå (se bl.a. Høien og Lundberg, 1997 og Torgesen<br />

et al. 2001). I dette heftet presenteres et intensivt treningsopplegg som<br />

kan bidra til å styrke <strong>svake</strong> <strong>lesere</strong>s ordlesingsferdighet.<br />

Treningsopplegget er utprøvd og videreutviklet over tid. Det er å<br />

betrakte som pedagogiske konsekvenser etter eget <strong>for</strong>skningsarbeid<br />

(Oftedal, 2000). Første versjon av opplegget ble utarbeidet og anvendt<br />

blant <strong>svake</strong> <strong>lesere</strong> i en studie av 310 elevers leseutvikling fra 2. til 4.<br />

klasse (Oftedal og Dahle, 2002, 2003 og 2004a). I nevnte studie ble<br />

det gjennomført en undersøkelse som viste at treningsopplegget bidro<br />

signifikant til framgang i ordlesingsferdighet <strong>for</strong> <strong>svake</strong> <strong>lesere</strong> (Oftedal<br />

og Dahle, 2004a og 2004b). Skoleåret 2006-2007 ble et utvidet<br />

treningsopplegg utprøvd blant <strong>svake</strong> <strong>lesere</strong> i en kommune, og en ny<br />

versjon ble utarbeidet (Oftedal, 2008b). Erfaringer og tilbakemeldinger<br />

i perioden 2008-2012 har dannet grunnlaget <strong>for</strong> den versjonen av<br />

treningsopplegget som presenteres i denne boka.<br />

Først i boka gis det en kort omtale av treningsopplegget. Så følger en<br />

omtale av 4 treningsprogram som opplegget består av. Deretter følger en<br />

omtale av selve gjennomføringen, etterfulgt av detaljerte veiledninger. Til<br />

slutt presenteres noen teoretiske og pedagogiske refleksjoner, som kan<br />

6


idra til å <strong>for</strong>klare en positiv effekt av treningsopplegget. Som vedlegg<br />

følger eksempler på utfylte skjemaer <strong>for</strong> registrering av gjennomført<br />

trening på skolen og hjemme. Skjemaene kan lastes ned fra <strong>for</strong>lagets<br />

nettsider. Vedlagt følger også tre artikler som teoretisk og praktisk<br />

utdyper det grunnlaget leselæring og treningsopplegget bygger på.<br />

7


Omtale av treningsopplegget<br />

Målgruppe<br />

Treningsopplegget er primært rettet mot elever som av ulike grunner har<br />

strevd med leselæring, og/eller som stagnerer i sin utvikling. Innholdet<br />

eller deler av det kan imidlertid tilpasses og integreres i den begynnende<br />

lese- og skriveopplæringen med tanke på <strong>for</strong>ebygging av vansker (<strong>for</strong><br />

nærmere utdyping se artikler vedlagt). Opplegget kan være spesielt<br />

nyttig <strong>for</strong> barn som har eller har hatt språkvansker, og dersom det<br />

<strong>for</strong>eligger mistanke om at dysleksi kan gjøre seg gjeldende. Det kan<br />

også tilpasses eldre elever og personer som strever med ordlesing.<br />

Innhold og målsetting<br />

<strong>Lesetrening</strong>en tar utgangspunkt i skrevne ord, som ut<strong>for</strong>skes både i<br />

henhold til skrivemåte (ortografi), uttale (fonologi) og mening (semantikk).<br />

Treningen legger til rette <strong>for</strong> at både ortografiske, fonologiske og<br />

semantiske prosesser skal aktiveres i ordlesingsprosessen. Slik aktivering<br />

av språklige prosesser kan være av avgjørende betydning <strong>for</strong> en positiv<br />

utvikling (Broomfield og Combley, 1997; Frost, 1998).<br />

Intensjonen er at elevene skal erfare at ut<strong>for</strong>sking av skrevne ord skal<br />

gi dem innsikt i funksjonelle måter å lese ord på, som vektlegger selve<br />

hensikten med det å lese, nemlig å <strong>for</strong>stå (Wolf et al., 2000). Hovedmålet<br />

med treningsopplegget er at det etableres et grunnlag <strong>for</strong> å mestre både<br />

fonologisk og ortografisk ordgjenkjenning tilfredsstillende. Det er også<br />

et mål at den læring og bevissthet som oppnås, skal komme eleven til<br />

nytte ved lesing av nye og ukjente ord.<br />

De 4 treningsprogrammene opplegget består av, har følgende navn:<br />

1. Fonologisk lesing og ordgjenkjenning<br />

8


2. Ortografisk lesing og ordgjenkjenning<br />

3. Setningslesing og tekstlesing<br />

4. Hjemmelesing<br />

Gjennomføring<br />

Forskning har vist at intensiv trening <strong>for</strong> <strong>svake</strong> <strong>lesere</strong> er effektivt<br />

(Torgesen et al., 2001). En intensiv treningsperiode på minimum 4-5<br />

uker anbefales <strong>for</strong> dette treningsopplegget. En kortere treningsperiode<br />

vil ikke være et godt grunnlag <strong>for</strong> vurdering av effekt. Det antas også<br />

at effekten vil minke dersom treningsperioden utvides, som en følge<br />

av at avstanden mellom treningsøktene øker. Noen elever vil imidlertid<br />

ha behov <strong>for</strong> både lengre og flere intensive treningsperioder, før det<br />

oppnås en ordlesingsferdighet som er et godt nok grunnlag <strong>for</strong> en positiv<br />

leseutvikling. Treningsbehovet må der<strong>for</strong> vurderes i hvert enkelt tilfelle.<br />

Dersom det er aktuelt med flere treningsperioder, bør det legges inn<br />

en pause mellom periodene. Slike treningspauser kan være <strong>for</strong>delaktige<br />

på mange måter. I løpet av pausene kan læring internaliseres. Det kan<br />

være motiverende <strong>for</strong> eleven å vite at en treningsperiode har en bestemt<br />

varighet. Pausene kan gi skolen fleksibilitet med tanke på organisering<br />

og disponering av ressurser.<br />

I en intensiv treningsperiode på minimum 4-5 uker skal de 3<br />

førstnevnte programmene gjennomføres på skolen med 4 treningsøkter<br />

per uke, <strong>for</strong>trinnsvis som en-til-en undervisning. Til sammen skal det<br />

gjennomføres 16 treningsøkter. Ved behov, <strong>for</strong> eksempel i <strong>for</strong>bindelse<br />

med sykdom eller feriedager, kan treningsperioden strekkes over 5<br />

uker. Treningsøktene vil vare i gjennomsnitt ca. 15-20 minutter. Tid til<br />

oppstart og avslutning kommer i tillegg. Den effektive treningsmengden<br />

vil utgjøre omtrent 5 timer til sammen. Det er utarbeidet et skjema <strong>for</strong><br />

avkryssing etter hver treningsøkt på skolen (se eksempel i vedlegg 1).<br />

Som det går fram av skjemaet, skal Fonologisk lesing og ordgjenkjenning<br />

9


gjennomføres 2 ganger per uke. Ortografisk lesing og ordgjenkjenning<br />

skal gjennomføres 1 gang per uke. Setnings- og tekstlesing skal<br />

gjennomføres 1 gang per uke.<br />

Hjemmelesing skal gjennomføres alle skoledager i treningsperioden,<br />

men eleven kan lese i helger og på fridager også. Det er utarbeidet et<br />

skjema <strong>for</strong> avkryssing etter hver leseøkt hjemme (se eksempel i vedlegg<br />

2). Som det går fram av skjemaet, skal eleven lese i minimum 15 minutter<br />

- i ei bok eller annet lesestoff som lærer og elev velger ut.<br />

Veiledning<br />

Veiledningene til treningsprogrammene legger til rette <strong>for</strong> en kartlegging<br />

som kan avdekke hva den enkelte elev mestrer og ikke mestrer. Det<br />

anbefales der<strong>for</strong> at hvert treningsprogram gjennomføres nøyaktig i<br />

henhold til veiledningene de første gangene. Deretter kan det <strong>for</strong>etas<br />

individuelle tilpasninger basert på en vurdering av den enkelte elevs<br />

behov. Det sentrale er at treningsprogrammene gjennomføres, slik<br />

at en sikker på at det som eventuelt utelates, er noe eleven mestrer<br />

tilfredsstillende. Det er positivt dersom eleven selv tar kontroll og<br />

gjennomfører treningen eller deler av den korrekt og selvstendig.<br />

I veiledningene går det klart fram at det skal legges stor vekt på<br />

kommunikasjon mellom lærer og elev. Læreren skal være nøye med å<br />

<strong>for</strong>klare hensikten med den aktuelle treningen. Veiledningene inneholder<br />

<strong>for</strong>slag som grunnlag <strong>for</strong> kommunikasjon og samtale. Forslagene er<br />

skrevet i kursiv og må ses på som veiledende og ikke bindende. Det skal<br />

legges stor vekt på at eleven skal oppleve å lykkes. Vi må aldri glemme<br />

at <strong>svake</strong> <strong>lesere</strong> kan ha mange nederlag å se tilbake på. Dersom eleven<br />

nøler eller er usikker på de oppgavene han/hun skal utføre, skal læreren<br />

raskt gripe inn <strong>for</strong> å støtte, veilede og oppmuntre. Om nødvendig skal<br />

læreren gi eleven løsningen og legge til rette <strong>for</strong> mestring via imitering.<br />

10


Kartlegging<br />

Et hovedmål med treningsopplegget er at en grundig og systematisk<br />

ut<strong>for</strong>sking av skrevne ord, skal føre til en læring og bevissthet, som gjør<br />

at ordlesingen mestres bedre. Det <strong>for</strong>utsetter at eleven lærer hvordan ord<br />

kan leses og bli <strong>for</strong>stått. Først da er grunnlaget lagt <strong>for</strong> at videre trening<br />

og leseerfaring skal gi framgang. Elevens høytlesing av ukjente ord og<br />

tekster, kan gi verdifull in<strong>for</strong>masjon om både lesestrategier, mestring<br />

og vansker. En mer <strong>for</strong>mell kartlegging i <strong>for</strong>kant og i etterkant av<br />

treningsperioden kan likevel være nyttig. Styrking av ordlesingsferdighet<br />

er et hovedmål med treningen. Det bør der<strong>for</strong> anvendes en test som måler<br />

nettopp denne ferdigheten. Et annet mål er at bedre ordlesingsferdighet<br />

skal styrke leseflyt og lese<strong>for</strong>ståelse ved tekstlesing. En kartlegging av<br />

nevnte ferdigheter kan gjennomføres før og etter en treningsperiode.<br />

Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at det kan ha skjedd<br />

kvalitative endringer i positiv retning, selv om testresultater ikke viser en<br />

umiddelbar framgang.<br />

Vurdering<br />

Når framgang og ferdighetsnivå skal vurderes, vil det alltid være ulike<br />

faktorer som må tas i betraktning. Som tidligere nevnt, kan noen<br />

elever ha behov <strong>for</strong> flere perioder med intensiv trening, før framgang<br />

og utvikling skjer. Når treningsperioden starter, kan elever ha et ulikt<br />

utgangspunkt i leseferdighet. Elevens lære<strong>for</strong>utsetninger, motivasjon<br />

og engasjement i treningssituasjonen må også tas i betraktning, likeså<br />

om det <strong>for</strong>eligger vansker av betydning <strong>for</strong> læring generelt og/eller<br />

skriftspråklig læring spesielt. Dersom det er mistanke om at eleven kan ha<br />

spesifikke og vedvarende fonologiske vansker og dysleksi, og dette ikke<br />

er utredet og vurdert tidligere, bør det sørges <strong>for</strong> at det blir gjennomført<br />

en helhetlig utredning med utdypende kartlegging og diagnostisering.<br />

I den <strong>for</strong>bindelse vil det i de fleste tilfellene være aktuelt å etablere et<br />

samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen.<br />

11


TRENINGSPROGRAM 1:<br />

Fonologisk lesing og ordgjenkjenning<br />

Omtale<br />

God ordlesingsferdighet er <strong>for</strong>bundet med at det skjer en ordgjenkjenning.<br />

En ordgjenkjenning kan skje både fonologisk og ortografisk og/eller<br />

via en kombinasjon av disse to måtene å gjenkjenne ord på. I dette<br />

treningsprogrammet er det fonologisk ordgjenkjenning som vektlegges.<br />

Gjennom ut<strong>for</strong>sking av skrevne ord skal eleven bli kjent med og erfare<br />

hvordan ords bokstavmønster kan inndeles, omkodes og gjenkjennes<br />

som et ord. Ut<strong>for</strong>skingen skal med andre ord belyse hvordan en via<br />

fonologisk omkoding og høytlesing, kan finne ut hvilket talt ord<br />

bokstavmønsteret <strong>for</strong>estiller ved hjelp av en fonologisk ordgjenkjenning.<br />

I ut<strong>for</strong>skingen skal eleven også erfare hva som skjer, dersom vi<br />

bare ved hjelp av én bokstav gjør en endring i bokstavmønsteret. Slik<br />

skal eleven bli kjent med at både bokstaver og språklyder fungerer<br />

som meningsdifferensierende enheter i språket vårt, henholdsvis som<br />

grafemer og fonemer. Denne kunnskapen kan være av avgjørende<br />

betydning <strong>for</strong> korrekt ordgjenkjenning (Ehri og Soffer, 1999). På denne<br />

måten blir det også belyst at ord lett kan bli lest og <strong>for</strong>stått feil, dersom<br />

en ikke tar alle bokstavene i bokstavmønsteret i betraktning, eller dersom<br />

en tyr til gjetting.<br />

I ut<strong>for</strong>skingen skal både regelrette og uregelrette ord anvendes.<br />

Regelrette ords bokstavmønstre er bygd opp i samsvar med alfabetisk<br />

bokstavlæring. For slike ord vil en omkoding av alle bokstavene i<br />

bokstavmønsteret med lærte alfabetiske bokstavlyder, danne et<br />

lydmønster som gir et tilfredsstillende grunnlag <strong>for</strong> en fonologisk<br />

12


ordgjenkjenning. I uregelrette ords bokstavmønstre finnes bokstaver<br />

eller bokstavkombinasjoner som ikke er i samsvar med alfabetisk<br />

bokstavlæring. Dersom alle bokstaver i uregelrette ord omkodes i<br />

henhold til alfabetisk bokstavlæring, kan resultatet bli et lydmønster som<br />

ikke er et tilfredsstillende grunnlag <strong>for</strong> en fonologisk ordgjenkjenning.<br />

Det <strong>for</strong>dres utvidet bokstavlæring <strong>for</strong> å mestre både fonologisk og<br />

ortografisk ordgjenkjenning tilfredsstillende i <strong>for</strong>hold til uregelrette ord<br />

(Nation og Snowling, 2004). Slik læring og bevissthet blir ivaretatt i<br />

treningsopplegget.<br />

Mange <strong>svake</strong> <strong>lesere</strong> har vansker med å lese ord fonologisk, slik<br />

at det skjer en fonologisk ordgjenkjenning. De stagnerer gjerne i sin<br />

utvikling på et nivå der ordene omkodes bokstav <strong>for</strong> bokstav, eller de tyr<br />

til gjetting. De kan også streve med det aller viktigste, nemlig å <strong>for</strong>stå.<br />

De finner ikke ut hvilket ord det lydmønsteret som dannes, refererer til.<br />

Det vil si at det ikke skjer en fonologisk ordgjenkjenning. Slike vansker<br />

kan ha ulike årsaker. De kan skyldes at elevens bokstavomkoding er<br />

<strong>for</strong> teknisk, slik at språklige prosesser <strong>for</strong> fonologisk ordgjenkjenning<br />

ikke aktiveres (Lindamood et al, 1992, se også Oftedal, 2012a). Vansker<br />

kan også ha sammenheng med at det lydmønsteret som framkommer<br />

etter omkodingen, ikke er et godt nok grunnlag <strong>for</strong> å oppnå en<br />

fonologisk ordgjenkjenning. Ved mangelfull bokstavkunnskap, feil<br />

bokstavomkoding og/eller alfabetisk bokstavomkoding av uregelrette<br />

ord kan det være tilfellet. Vansker med fonologisk ordgjenkjenning kan<br />

også skyldes at fonologiske vansker og dysleksi <strong>for</strong>eligger, som gjør det<br />

ekstra vanskelig <strong>for</strong> eleven å bearbeide et omkodet lydmønster til ord og<br />

mening (<strong>for</strong> oversikt se Vellutino et al., 2004).<br />

Dette treningsprogrammet legger til rette <strong>for</strong> at eleven skal etablere<br />

et godt grunnlag <strong>for</strong> å lære fonologisk ordlesing og ordgjenkjenning<br />

tilfredsstillende. Ut<strong>for</strong>skingen av skrevne ord og ordlesetreningen legger<br />

samtidig til rette <strong>for</strong> at det etableres et grunnlag, som er av betydning <strong>for</strong><br />

13


å lære nøyaktig og kontrollert ortografisk ordlesing og ordgjenkjenning<br />

tilfredsstillende (Share, 1995).<br />

Gjennomføring<br />

Fonologisk lesing og ordgjenkjenning skal gjennomføres på skolen i 2<br />

av de 4 treningsøktene per uke. Minst to skrevne ord skal analyseres<br />

og ut<strong>for</strong>skes i hver økt; ett valgt av eleven og ett valgt av læreren.<br />

Ordene skal av læreren skrives ned i ei arbeidsbok og ut<strong>for</strong>skes ett og<br />

ett om gangen. Eleven skal velge sitt ord på fritt grunnlag. Læreren skal i<br />

hovedsak velge ord som er aktuelle <strong>for</strong> eleven i skolesituasjonen og ut fra<br />

elevens interesser (se nærmere om kriterier <strong>for</strong> valg av ord i vedlegg 3).<br />

Eleven skal vite hvilket ord det er som skal ut<strong>for</strong>skes. Arbeidet med det<br />

skrevne ordet skal være en ut<strong>for</strong>sking, som skal bekrefte at bokstavene<br />

<strong>for</strong>estiller nettopp dette ordet. Intensjonen er at eleven skal oppleve<br />

treningen som en spennende, meningsfull og nyttig ut<strong>for</strong>sking, og ikke<br />

som teknisk lesetrening.<br />

Etter en kort innledning med samtale om ordets betydning, skal det<br />

samtales om ordets <strong>for</strong>m basert på antall bokstaver i bokstavmønsteret.<br />

Så går en videre med å identifisere vokaler og stavelser. Deretter skal<br />

lærer og elev i fellesskap komme fram til den inndelingen og den uttalen<br />

av bokstaver og stavelser som representerer det beste grunnlaget <strong>for</strong> en<br />

fonologisk ordgjenkjenning. I samtale med elever kan denne måten å<br />

lese og gjenkjenne ord på, omtales som høre-måten (Oftedal, 2012a).<br />

Dersom ord som velges er korte og regelrette, vil en omkoding<br />

med lærte bokstavlyder kunne gi et godt grunnlag <strong>for</strong> en fonologisk<br />

ordgjenkjenning. Andre ganger kan en kombinasjon av bokstavomkoding<br />

og stavelsesomkoding være aktuelt. I dette opplegget legges det mest<br />

vekt på at elevene skal lære seg å mestre ortografisk stavelsesinndeling<br />

14


og stavelsesomkoding, som implisitt ivaretar bokstavenes fonologiske<br />

identitet (Bhattacharya og Ehri, 2004). Læreren skal <strong>for</strong>telle eleven<br />

at stavelser er deler av ord som går igjen i ord, og at gjenkjenning av<br />

slike og andre høyfrekvente ortografiske enheter, som <strong>for</strong> eksempel<br />

endelser, bøyninger og rim, er til nytte også ved lesing av nye og ukjente<br />

bokstavmønstre/ord. Det skal samtales om at en stavelse kan være et<br />

ord, at det kan finnes ulike ord i et bokstavmønster, og at et ord kan<br />

være et sammensatt ord. Det skal også samtales om og illustreres at<br />

bokstaver og språklyder er språkets minste meningsdifferensierende<br />

enheter, som grafemer i skrift og fonemer i tale.<br />

Dersom ordet som ut<strong>for</strong>skes er et uregelrett ord, skal dette utnyttes<br />

med tanke på utvidet bokstavlæring. Det kan <strong>for</strong> eksempel dreie seg<br />

om stumme bokstaver, som ikke symboliserer en språklyd, om dobbel<br />

konsonant som symboliserer bare én språklyd, om å-lyd som symboliseres<br />

med bokstaven o, og om bokstavkombinasjoner som skj, kj og gj, som<br />

uttales med bare én språklyd. Slike og lignende fenomen omtales gjerne<br />

som rettskrivingsfenomen, men de er like viktige å lære med tanke på<br />

trygg og sikker ordlesingsferdighet (Oftedal, 1991 og 1993).<br />

Etter en slik ut<strong>for</strong>sking og analyse av det skrevne ordet, skal eleven<br />

prøve å høre om han/hun gjenkjenner ordet fonologisk, basert på<br />

lærerens omkoding. Deretter skal eleven lese ordet på samme måte<br />

og bekrefte den fonologiske ordgjenkjenningen (Dixon et al., 2002).<br />

Til slutt skal det rettes oppmerksomhet mot det aktuelle ordets helt<br />

spesielle bokstavmønster. Samtidig skal eleven tenke på hva ordet betyr<br />

og hvordan det uttales/leses. Til slutt i denne treningsøkta blir dermed<br />

ortografisk ordlesing og ordgjenkjenning introdusert.<br />

15


Veiledning<br />

1. Samtale om ordets betydning<br />

Samtal først om ordets betydning. Opp<strong>for</strong>dre eleven til å <strong>for</strong>telle alt<br />

det han/hun vet om det begrep ordet <strong>for</strong>estiller. I denne veiledningen<br />

er ordet skurtresker brukt som eksempel.<br />

2. Samtale om ordets bokstavmønster<br />

Skriv ordet i arbeidsboka og presiser <strong>for</strong> eleven, at slik skriver vi det<br />

ordet, som vi har samtalt om. La eleven telle bokstavene og vurdere<br />

om det skrevne ordet er å anse som kort eller langt basert på antall<br />

bokstaver. Så skal eleven benevne bokstavene med bokstavnavn<br />

og bokstavlyder. Introduser begrepene konsonant og vokal som<br />

innledning til samtalen om og fokusering på vokaler i neste del.<br />

Eksempel:<br />

Nå skriver jeg det ordet vi har samtalt om i arbeidsboka.<br />

Slik skrives det, og slik ser bokstavmønsteret til dette ordet ut.<br />

Tell hvor mange bokstaver det er i ordet.<br />

Vil du si at dette ordet er kort eller langt basert på antall bokstaver?<br />

Så skal du si bokstavnavnene og bokstavlydene til bokstavene i dette<br />

ordet. Hvis du er usikker, skal jeg si navnet/lyden først. Så skal du gjenta.<br />

Merk deg bokstaver i ordet som eleven ikke kan eller er usikker på, og<br />

om eleven kan både bokstavnavnet og bokstavlyden til konsonantene.<br />

Dersom det er aktuelt, bør elevens bokstavkunnskap <strong>for</strong> hele<br />

alfabetet kartlegges ved en annen anledning (<strong>for</strong> nærmere omtale av<br />

bokstavlæringsprosessen, se i artikler vedlagt).<br />

Bokstavene i alfabetet kan inndeles i konsonanter og vokaler.<br />

Vet du hvilke bokstaver som er konsonanter og hvilke som er vokaler?<br />

16


Hvis du ikke vet det, skal jeg <strong>for</strong>telle deg det.<br />

Først skal vi snakke om vokaler og finne ut hvor mange vokaler det er i<br />

dette ordet/bokstavmønsteret.<br />

3. Samtale om antall vokaler og konsonanter i bokstavmønsteret<br />

Fortell eleven at vi har 9 bokstaver i alfabetet som kalles vokaler,<br />

og at de andre bokstavene kalles konsonanter. Skriv de 9 vokalene<br />

i arbeidsboka. Pek på hver enkelt vokal og si hva de heter. Gjenta<br />

vokalnavnene sammen med eleven. La deretter eleven benevne<br />

vokalene alene. Identifiser vokalene i aktuelt ord (her: skurtresker).<br />

Fortell eleven at konsonantene har en bokstavlyd i tillegg til<br />

bokstavnavnet. Si også at det er lurt å bruke bokstavlydene fram<strong>for</strong><br />

bokstavnavnene ved ordlesing. La så eleven si bokstavlyden til<br />

konsonantene. Introduser begrepet stavelse som en innledning til<br />

samtalen om stavelser i neste del.<br />

Eksempel:<br />

Alle ord har vokaler. Det er 9 vokaler i alfabetet.<br />

De andre bokstavene kalles konsonanter.<br />

Nå skriver jeg alle 9 vokalene i arbeidsboka.<br />

Vokaler heter a e i - o u y - æ ø å.<br />

Nå skal vi sammen si hva alle 9 vokalene heter. Så skal du si dem helt<br />

alene. Hvis du er usikker, skal jeg si det først. Så skal du gjenta. Hvilke og<br />

hvor mange vokaler er det i dette ordet (skurtresker)?<br />

Se på vokalrekke hvis du er usikker. Tegn en ring rundt hver vokal. Tell<br />

hvor mange det er og si hva de heter.<br />

Så skal du si både bokstavnavnet og bokstavlyden til konsonantene.<br />

Hvis du er usikker, skal jeg si navnet eller lyden først. Så skal du gjenta.<br />

Når vi har funnet vokalene i ordet, kan vi dele ordet inn i stavelser.<br />

Vet du hva en stavelse er? Hvis du ikke vet det, skal jeg <strong>for</strong>telle deg det.<br />

17


4. Samtale om antall stavelser i bokstavmønsteret<br />

Fortell eleven at en stavelse alltid inneholder én vokal. Begrepet<br />

diftong innføres første gang det er aktuelt. Repeter antall vokaler/<br />

diftonger i aktuelt ord. Fortell eleven at ord har samme antall stavelser<br />

som antall vokaler/diftonger. Spør deretter eleven om antall stavelser<br />

i aktuelt ord.<br />

Eksempel:<br />

Hver stavelse har én vokal (eller diftong).<br />

Du har funnet ut hvor mange vokaler det er i skurtresker.<br />

Nå skal du telle vokalene en gang til og si hvor mange det er.<br />

Det er like mange stavelser som vokaler i et ord.<br />

Hvor mange stavelser er det da i dette ordet?<br />

Nå skal vi dele bokstavmønsteret inn i 3 stavelser.<br />

5. Dele inn bokstavmønsteret i stavelser<br />

Fortell eleven at det er lurt å kunne dele inn skrevne ord i stavelser,<br />

<strong>for</strong>di stavelser er deler av ord som går igjen i flere ord. Fortell også<br />

at det kan bli lettere å høre hvilket ord bokstavene <strong>for</strong>estiller, når vi<br />

omkoder bokstavmønsteret stavelse <strong>for</strong> stavelse og ikke bokstav <strong>for</strong><br />

bokstav. Del bokstavmønsteret inn i stavelser på ulike måter. Kom<br />

sammen fram til den inndelingen som gir det beste grunnlaget <strong>for</strong> en<br />

fonologisk ordgjenkjenning.<br />

Eksempel:<br />

Vi har snakket om at et ord har like mange stavelser som vokaler.<br />

Det er lurt å lære om stavelser, <strong>for</strong>di samme stavelse finnes i mange<br />

<strong>for</strong>skjellige ord. Når vi leser ord stavelse <strong>for</strong> stavelse og ikke bokstav <strong>for</strong><br />

bokstav, kan det også bli lettere å høre hvilket ord bokstavene <strong>for</strong>estiller.<br />

I skurtresker fant vi at det var 3 vokaler og 3 stavelser. Nå skal jeg skrive<br />

ordet skurtresker og dele det inn i 3 stavelser på ulike måter.<br />

18


Skriv ned flere alternative stavelsesinndelinger (både gode og dårlige);<br />

<strong>for</strong> eksempel: sku-rtre-sker - skur-tre-sker - skurt-res-ker - skurtr-es-ker<br />

- skur-tresk-er<br />

Nå skal du kontrollere at det er én vokal i hver stavelse.<br />

Så skal jeg lese de ulike alternativene stavelse <strong>for</strong> stavelse.<br />

Så skal vi sammen finne fram til den beste stavelsesinndelingen.<br />

Den beste inndelingen gir oss et <strong>lesere</strong>sultat (et lydmønster),<br />

som ligner mest på ordet slik vi sier det.<br />

Slik må vi av og til prøve oss fram, <strong>for</strong> å finne det ordet bokstavmønsteret<br />

<strong>for</strong>estiller. Denne måten å lese ord på kan vi kalle <strong>for</strong> høre-måten.<br />

Nå skal du lese ordet stavelse <strong>for</strong> stavelse med den beste inndelingen.<br />

Til slutt skal du se godt på hele bokstavmønsteret.<br />

Samtidig skal du tenke på, at her står det ’skurtresker’.<br />

19

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!