St Franciskus menighetsblad nr 1 2021

• 

Menighetsblad 

Nr. 1 • mars – juni 2021 

God påske og pinse! 

Foto: Jan-Erik Løken 

Nr. 1 – 2021 

Snart er det tid for påskekurver fulle av egg og annen mat. 

1

St. Franciskus Xaverius menighet 

Kirkebakken 19 

4836 Arendal 

www.katolsk.no/okb/Arendal 

www.menigheten.stfx.no 

Sogneprest: 

p. Sigurd Markussen 

Menighetsbladet: 

Redaktører: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 


Bidrag til menighetsbladet: 

Epost: jel@stfx.no 

Menighetens kontor: 

Telefon 37 00 22 01 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen: 

Telefon: 37 00 22 01 

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no 

Kapellan for polsk sjelesorg, 

Dawid Banaś: 

(bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) 

Mobil 479 78 577, epost: dawid.banas@ 

katolsk.no 

Messetider i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Søndager: 

09.00 Fromesse 

11.00 Høymesse 

13.30 Messe på polsk 

Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt 

menighetskontoret for mer informasjon. 

Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt 

menighetskontoret for nærmere opplysninger. 

Risør: 

3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds 

kirke 

Mandag: 

Ingen messe 

Tirsdag: 

18.00 Sakramentsandakt 

18.30 Messe 

Onsdag: 

18.30 Messe 

Torsdag: 

18.30 Messe 

Fredag: 

18.30 Messe 

Lørdag: 

11.00 Katekesemesse 

(2. lørdag i måneden) 

18.30 Messe 

På grunn av koronasituasjonen kan det bli endringer 

i messetider. 

Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no 

har til enhver tid oppdatert informasjon. 

Menighetssekretær Beata Matych: 

Mobil: 476 65 635 

epost: arendal@katolsk.no 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken 


Janet Fernandez Skaalvik 

Kontortider: 

Onsdag: ...............................................10.00–14.00 

Fredag: ...............................................10.00–14.00 

Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon 

utenom dette også. 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Du kan også bruke 

VIPPSnr: 121379 

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.) 

LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS 

Andakter i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen 

kl. 18.30 

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og 

på polsk på fredager. 

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 

18.00 og på lørdager hele året. 

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret 

også en halv time før søndagsmessene og etter avtale. 

2 

2 St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet! 

Det har sannelig vært et utfordrende år vi har lagt bak oss 

og alle hadde vi vel håpet på at 2021 skulle bli et mye bedre 

år – i hvert fall Koronamessig. Det gjenstår å se. 

Hele samfunnet vårt er på ulike måter omfattet av 

smittevernregler, og mange av oss begynner å blir ganske 

lei av å høre koronanyheter på radioen, lese om smittetall i 

medier og passe på å ikke komme for nære noen i butikken. 

Å drive menighet og kirke har virkelig vært utfordrende. 

Julen 2020 bød på plassutfordring i forbindelse med 

messene i juletiden. Med en begrensning på 50 personer og 

påmelding, var det litt av et puslespill å organisere. Tusen 

takk til menighetens ansatte og frivillige for god innsats i 

å organisere kirkeverter, deltakere i messer og ikke minst 

rengjøring. 

I januar opplevde vi på nytt å måtte stenge kirken for 

ordinære messer, det har vært leit for mange, ikke minst for 

oss prester. Vi føler virkelig på dette hver eneste dag. Likevel, 

p. Dawid Banas (prest for dere som er polsktalende) og meg 

som sogneprest, feirer messen hver eneste dag for dere – 

selv om kirkerommet er uten andre enn oss selv. 

Mange følger søndagsmessene våre på YouTube. Våre 

antakelser er at ca. 200 - 300 personer ser og følger med på 

hver søndagsmesse som sendes digitalt fra vår kirke. I tillegg 

vet jeg at mange følger digitale messer fra andre land og 

steder som Oslo. Det er ikke det samme som å være fysisk 

tilstede i kirkerommet, men det er i hvert fall en måte å 

praktisere sin tro på. 

Vi har gått til innkjøp av nye og bedre kameraer, mikrofon og 

PC og kvaliteten på våre sendinger har bedret seg betraktelig 

de siste månedene. Her må jeg virkelig få takke Gunder 

Johansen og Bruno Madaleno for deres tekniske ekspertise 

og alltid positive pågangsmot og tålmodighet i å filme og 

sende søndagsmessene. 

I skrivende stund har vi anledning til å ha inntil 100 personer 

tilstede på en messe, dersom vi klarer å opprettholde 

1 meters regelen. Det klarer ikke vi, men vi kan ha ca. 50 

personer tilstede under hver av våre messer. Det utrolig mye 

bedre enn å ha stengt kirke, men vi gleder oss til normale 

tilstander – for vi har setekapasitet til 180 personer i vår 

kirke. En dag vil vi vende tilbake til normalen. 

Jeg er også imponert over ansatte og elever ved skolen og 

barnehagen vår. Her, som i menigheten, følges til enhver 

tid de gjeldende smittevernregler. Det er ikke alltid lett – 

men sammen så greier vi det aller meste. Heldigvis kan vi 

ha kohortvennlige gudstjenester og messer i kirken vår for 

skolen – så her er det nesten normale tilstander. 

Selv om mye har vært stengt rundt oss, arbeider Caritas 

Arendal for fullt. Språkkurset denne vinteren måtte vi 

koronaavlyse, men besøks- og ringetjenesten er full gang og 

ikke minst er det fullt trykk på det nye Infosenteret vårt. Her 

er pågangen så stor at vi i disse dager ansetter en person til 

for å kunne gi enda bedre hjelp til enda flere. 

Nå gleder vi oss over å kunne feire påsken, Herren Jesu Kristi 

oppstandelse. Jeg ønsker dere alle en riktig god og velsignet 

påskehøytid. Herren er oppstanden. Ja, han er sannelig 

oppstanden. Halleluja! 


Sogneprest 


3

Fargerikt karneval 

i barnehage og skole 

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Jan-Erik Løken, Marianne Michalsen og Miriam Loane 

Det skulle egentlig ha vært arrangert karneval 

på skolen i år i regi av valgfaggruppa 

innsats for andre. Men det ble som så mye 

annet ikke noe av, da vi ikke fikk lov å blande 

elever fra ungdomsskolen med barneskolen 

pga faren for koronasmitte. 

I stedet ble det et fint felles karneval for 1. og 2.klasse i 

regi av klassenes lærere. 

To av lærerne, Birthe Moseid og Hanne Berit Meyer hadde 

kledd seg ut som klassiske nonner og de vakte stor oppsikt 

der de vandret rundt på skolen den dagen. Nabo Øystein 

Bloch-Johnsen kommenterte at han virkelig savner 

tiden da det var ekte nonner som jobbet på St.Franciskus. 

Det er sikkert flere enn ham som husker disse fantastiske 

St. Franciskus Xaveriussøstrene godt. 

Denise og Liv i flotte kostymer. 

p. Sigurd hadde ordnet med fin-fin rosa enhjørning som 

ble brukt som piñata. 

Da barna klarte å slå hull på den så ramlet det ut massevis 

med godterier som straks ble plukket opp fra gulvet. Verre 

var det med alt papiret som gikk i fillebiter. Der var det 

nok noen ansvarlige voksne som må rydde opp til slutt… 

Patrik Pap var klatremus og underholdt med gitaren sin. 

Men også i barnehagen ble det karneval 

Fredag 12.februar var det nemlig igjen karneval for barna i 

St. Franciskus barnehage. Det er en årlig tradisjon som alle 

ser veldig frem til. Reglen er at man må feire karnevalet 

før det er Askeonsdag. Da starter nemlig fastetiden. Både 

barn og voksne kledde seg ut så kreativt de ville. Det var 


Dans og moro. 

Batman med venner deltok på skolens karneval. 

ekstra fint å få besøk av pandabjørnen, p. Sigurd Markussen. 

Sigurd er glad i arrangementer som dette og kommer 

derfor gjerne på besøk. Han danset rundt sammen med 

barna og hadde også en liten pandaunge med seg. Den 

skulle søke plass i barnehagen kunne han fortelle. Panda- 

Sigurd var også på besøk på skolen til glede for store og 

små. 

En av de ansatte i barnehagen var sukkerspinnmester og 

viste barna hva som skjer med sukkeret når det smeltes 

i sukkerspinnmaskinen. Det var gøy å følge hele produksjonen 

fra sukker til sukkerspinn syntes alle barna. Barnas 

kostymer varierte fra figurer fra Hakkebakkeskogen til 

brannmann, monster, spøkelser, prinsesser og mye annet. 


5

Tigergutt og enhjørningen. 

Pedagogisk leder Marianne Michalsen hadde det dyrisk gøy på karnevalet. 

Visste du at? 

Karneval er en av verdens eldste fester. Ingen 

kan med sikkerhet si når og hvor det aller første 

karnevalet slik vi kjenner det ble arrangert. 

Men skriftlige kilder viser til at det ble feiret «karneval» 

i 1198 i Paris. Da truet biskopen med å 

ekskommunisere deltakerne i karnevalet som ble 

kalt «La Fete des Fous». Dette var egentlig narrenes 

fest og ble først feiret ved juletider. Men etter 

hvert kom det til å gå inn i fastetiden. I narrenes 

fest så var et stort poeng å gjøre narr av kirken, 

kirkens liturgi og ikke minst prester og biskoper 

fikk sitt pass påskrevet. Dette var naturligvis ikke 

direkte populært og kirken gjorde sitt for å sette 

en stopper for det. Først på 1400-tallet opphørte 

de store narrefestene og karneval som starten på 

fasten ble mer spiselig for kirken og er i dag generelt 

en viktig del av kulturen i mange katolske 

land. De mest berømte karnevalene finnes den 

dag i dag i Venezia, Brasil, Nederland og i deler 

av Tyskland, særlig i delstatene Rheinland-Pfalz 

og Nordrhein-Westfalen. I følge Wikipedia er de 

eldste nederlandske karnevalene å finne i provinsene 

Noord-Brabant og Limburg. 

Her er hele gjengen i barnehagen samlet til gruppebilde. 


Påskepreken 

fra pastor Littlewood 

Denne gangen vil vi tilby en «reprise» fra menighetens menighetsbrev som fungerte som et 

slags menighetsblad på den tiden pastor Alan Littlewood var vår sogneprest. Dette er en betraktning 

som han skrev i forbindelse med Langfredag 1992. 

«Og Kristus fornedret 

seg lydig til døden, døden 

på korset! Derfor 

har Gud opphøyd ham så 

høyt og gitt ham det navn 

som står over alle navn» 

Fil,2-8-9. 

Hvor som helst vi ferdes 

i den kristne verden 

finner vi kors. I de fleste 

kristne kirker er det 

vanligvis et kors. Vi er så 

vant til å tenke på korset 

som et ærverdig symbol på vår religion at vi glemmer, at 

på Jesu tid, var korsdøden den smerteligste og den mest 

skammelige form for død et menneske kunne lide. Den 

var som St. Paulus sier: «For jøder en forargelse og for hedninger 

en dårskap» 1.kor 1,23. 

Vi kristne er ofte forbauset over hvor trege Jesu disipler 

var. Det var så vanskelig for dem å forstå Mesterens profetier 

om hans korsdød i Jerusalem. De hadde vanskelig for 

å akseptere at Jesu død hadde noe med Guds vilje å gjøre. 

De trodde at han var Messias og Guds sønn. De beundret 

og elsket ham. At han skulle lide en død, som vanligvis 

bare de verste kriminelle elementer i samfunnet måtte 

gjennomgå, var absolutt utenkelig. Men Jesus Kristus var 

villig til å fornedre seg, lydig til døden, døden på et kors. 

Lydig mot Faderen lot ham seg forråde av pengegriske og 

maktgjerrige Judas. Han lot seg bruke i Pilatus og Kaifas 

kyniske utspill mot hverandre. Her var to politikere som 

tenkte mer på hvordan de kunne beholde sin makt og sin 

stilling som på menneskers rettigheter. Til sist lot ham seg 

korsfeste på Golgata. Mannen som aldri hadde syndet ble 

henrettet mellom to røvere. Hvorfor? Hvorfor gjorde han 

alt dette? Han ville vise hvor stor Faderens kjærlighet for 

oss er. Evangelisten Johannes skriver: «Så høyt har Gud 

elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver 

den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» 

Joh 3,16. 

Han ville vise sin absolutte solidaritet med oss, med den 

lidende menneskeslekten. Han ville vise at Gud bryr seg 

om menneskers lidelser og at selv om han ikke alltid løser 

deres problemer i denne verden, hører han allikevel på deres 

bønner. Profeten Jesaja sier: «Sannelig våre sykdommer 

tok han på seg, og våre smerter bar han.» Jes 53,4. 

Men, viktigst av alt, det er ved Jesu Kristi død og oppstandelse 

at vi kan oppnå Guds frelse. Han oppofret seg selv til 

Faderen, som prest og offergave, for våre synder. Den første 

Adam var ulydig mot Gud og syndet. Den nye Adam, 

Jesus Kristus var lydig inntil døden, døden på et kors. Det 

er på grunn av hans lydighet, han som er Guds sønn og 

sant menneske, at vi kan oppnå det evige liv. 

Alle kristne har fått sitt kall fra Gud. Er vi villige til å underkaste 

oss Guds vilje? Er vi villige til å arbeide og leve 

fullt ut for Kristus? Er vi villige til å akseptere Guds vilje? 

Eller er vi bare villige til å følge vår egen vilje fordi vi synes 

det er lettere, fordi det byr oss færre vanskeligheter og 

problemer? Men det vi alltid bør være klar over er: Det er 

bare å leve for Kristus og ved å lide og dø sammen med 

Kristus at vi kan oppstå sammen med ham til det evige liv. 


7

Hvorfor er 

påsken gul? 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

At julen er rød og påsken er gul er bare slik 

det er, eller er det egentlig det? 

Egentlig er det uklart hva som har ført til at påsken ble gul. 

Grønn hadde kanskje vært en vel så naturlig farge. Særlig 

her i Nord-Europa er det jo som regel en sammenheng 

mellom påsketiden og vårens ankomst. Men for at det i 

det hele tatt skal bli grønt og varmt så er vi jo avhengige 

av solen. Derfor er det flere som lanserer solen som årsak 

til at påsken er gul. 

Eggene vi spiser ekstra mye av til påske jo er hvite eller 

brune på skallet, men den herlige eggeplommen som er 

som mandelen i grøten er jo gul. I følge tall fra eggprodusentene 

spiser vi nordmenn så mye som 21 millioner 

egg i løpet av perioden palmesøndag til påskedag. Det 

er mange av eggene som går til baking og pynting, men 

mange blir nok også spist med teskje rundt de mange påskepyntede 

frokostbordene. 

Selv om det ikke er så mange nordmenn som tilbringer 

påsken i fjellet som vi liker å tro, så er det likevel mange 

som setter pris på en skitur. Sammen med den nærmest 

obligatoriske pakken med Kvikk-Lunsj og en termos med 

varm kakao, så er det vel appelsinen som er nordmenns 

faste følgesvenn i tursekken. Ikke bare er appelsinen gul 

som påsken, men vi spiser dobbelt så mange appelsiner 

på denne tiden som ellers i året. Tro det eller ei, men vi 

klarer altså å fortære 5 300 tonn appelsiner noe som i 

mengde betyr 16 millioner påskegule appelsiner fra landene 

rundt Middelhavet. 

Sammen med Kvikk-Lunsjen er det nok ganske obligatorisk 

for mange fremdeles også å ha med seg en flaske gul 

brus, gjerne Solo. 

Gule påskeliljer er populært som pynt. 

Dessuten kommer jo alt dette med egg, påskekyllinger og 

gule påskeblomster inn i bildet som en utvidet del av forklaringen 

på påskens gule identitet. 

I følge gartnere er 80 % av blomstene som selges i ukene 

før påske gule. På menyen står selvsagt påskeliljer og krokus, 

men også gule tulipaner og gule roser. De som ikke 

liker gule blomster kjøper gjerne lyse blomster til å pynte 

med, og da kan f.eks. pinseliljer være et godt alternativ. 

Påskeegg kan males gule og i mange andre friske farger. 


Farg eggene til påske 


Å farge eggene til påske er en tradisjon som 

er vanlig i mange familier. 

Bruk fett for å få eggene blanke. 

Fargestoff gir jevn farging av eggene. 

Mange bruker nok vannmaling direkte på eggene, men 

en litt mer raffinert metode er å koke eggene i fargestoff 

som er beregnet til formålet. 

Bruk strømpe 

For å få til fine 

mønstre kan du 

f.eks plukke små 

blader fra blomster 

og busker. Tre 

dem rundt eggene 

og knyt rundt 

en tynn strømpe 

som du koker eggene 

i. Når du har 

kokt eggene ferdig fjerner du så strømpen og bladene og 

frem trer de flotte mønstrene som bladene har laget. For 

at eggene skal bli ekstra flotte bør du bruke fett for å få til 

en blank fin glans. Svinefett er særlig egnet. 

• Grønne egg, får man av å koke dem i spinatvann. 

• Røde egg, får man av å koke dem sammen med rødbeter. 

• Lyseblå egg, får man av å koke dem sammen med rødkål. 

• Kraftige gule egg, får man av å koke dem sammen med 

gurkemeie. 

• Vanlige gule egg, får man av det brune skallet på løken. 

• Eller man kan rett og slett ha konditorfarger i vannet. 

Dersom du ønsker en mørk farge på eggene, koker du dem 

i 10 min, og lar dem avkjøle i vannet. Ønsker du en lysere 

farge på eggene, koker du dem i 10 minutter og tar dem 

opp av vannet. PS! For å farge eggene gule, må du først 

koke løkskallet i 30 minutter Deretter heller du vannet 

gjennom en sil og lar det avkjøle. Siden legger du eggene i 

det kalde vannet og lar dem koke til de har fått god farge. 

Tilsett noen dråper eddik så fargen fester seg. 

Fargepulver til påskeegg er ikke alltid like lett å få tak i, her 

hjemme, men det er svært utbredt i f. eks Tyskland og 

andre europeiske land. Et tips i Norge kan være å forhøre 

seg hos f.eks «Nille», ellers er jo internett ofte nøkkelen 

til å få tak i det utroligste. 

Bruk naturfarger 

Har du ikke tilgang på pulverfarger - så kan du ty til naturmetoden. 

Mange sverger til denne uansett av ideologiske 

årsaker ... 

Se så fint det kan bli. 


9

Tilbakeblikket! 

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Foto: St. Franciskus Xaveriussøstrene/Arkiv 

Denne gangen viser vi igjen noen bilder fra våre kjære St. Franciskus Xaveriussøstrene som 

i mange, mange år var den bærende kraften i både St. Franciskus skole og ikke minst på St. 

Franciskus hospital. De gjorde også en formidabel innsats for førskolen og for menigheten for 

øvrig. Ikke minst var de synlige pilspisser i Arendal by som gjorde folk flest oppmerksomme 

på at det fantes et katolsk miljø i kommunen. De fleste av bildene denne gangen viser søstrene 

i en avslappende situasjon. De var svært glade for å kunne nyte dager på tur. De hadde jo sin 

hytte i Froland, og de var også ellers glade i så vel bilturer som båtturer. 

Bildemontasjen viser hvordan søstrenes drakt endret seg 

i takt med tiden. Fra 1965 ble de svarte draktene endret 

til en ny grå type som søstrene selv skriver er basert på 

modell fra norske bunader. 

Dette var nok både for å ha en lettere drakt i hverdagen, 

men også et ønske om å fremstå som litt norskere i en 

«verden» som var preget av mange utenlandske innslag. 

Dette bildet er tatt i 1980 og viser søstrene som er ute 

på en velfortjent båttur en varm og deilig sommerdag. 

Vi skimter Havstad i bakgrunnen så de er på vei utover 

Tromøysund. 


Dette bilde er også fra 1980 og igjen er det samme deilige sommerværet som på bilde 2. Kanskje er det tatt fra samme 

tur? At de koser seg på den gule hytta er i hvert fall sikkert, og det var nok en kjærkommen annerledesdag fra den 

daglige rutine. 

Dette bildet viser søstrene på tur langs sjøen et sted. Bildet 

må være tatt før 1965 siden de fortsatt har sine gamle sorte 

drakter på seg. 

Dette er ifølge teksten tatt på 1990-tallet og viser Mary 

Anne Eliston (i blå drakt) sammen med medlemmer av 

hennes familie og søstrene. 


11

Mange måter 

å lære på… 


På pensumlista i samfunnsfag i 6.klasse står blant annet 

vikingtida. 

Vanligvis betyr det å lese seg opp på temaet i læreboka, 

lage plakater, powerpointer, ha fremføringer eller andre 

måter å vise hva man har lært. Noen ganger er det gøy å 

prøve noe nytt. 

I 6.klasse på St. Franciskus skole har elevene blant annet 

satt seg inn i temaet ved å jobbe med strategispillet Minecraft 

Education. Her har de på lag gått sammen om å 

lage hver sin vikinglandsby. For å få til dette må de spille 

online sammen, samarbeide, bygge sammen og slåss mot 

fiender. 

Det var en del tekniske problemer i starten med å få det 

til å fungere, men løsninger på problemene kom underveis 

og det hele fikk en pangstart da klassen ble invitert til 

en ekstra lang skoledag fredag 22.januar. Da fikk elevene 

anledning til å være sammen på skolen frem til klokken 

18:30. Alle lagene kom godt i gang og det ble også tid 

til å spise pizza, kose seg med snacks og ha det sosialt 

sammen. Elevene viste seg å være veldig kreative og kom 

med mange gode forslag og idéer på hvordan landsbyene 

skulle sees ut. Langhus og vikingskip ble skapt sammen 

med alt annet som hører til. 

Ideen til opplegget kom fra læringsstedet Whyzo som 

blant annet har et opplegg med å lage en vikingby med 

bruk av Minecraft. Skoler i Nord-Irland benytter seg også 

mye av Minecraft og klassen lot seg inspirere av videoer 

på Youtube som viser hvordan elevene i Nord-Irland laget 

sin vikinglandsby og andre ting der. 

Det er lærerikt å samarbeide om et felles prosjekt. 

12 

St. Franciskus menighetsblad

Mange kreative idèer kom frem på pc-skjermene. 

En landsby tar for på pc-skjermen. 

Severin Evensen og Teo Ommundsen var to av elevene som storkoste seg denne dagen. 


13

Askeonsdag 

på unormalt vis 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Da det var tid for årets Askeonsdag var det fremdeles 

ikke mulighet for å feire vanlige messer i kirken. 

Derfor ble det kun askeonsdagsmesse i forbindelse 

med skolegudstjenestene. Men også her måtte det 

gjøres forandringer. Hele fire gudstjenester måtte til for 

å sikre at ikke for mange barn var tilstede samtidig og at 

alle kohort-reglene ble fulgt. Det ble en maratondag for 

p. Sigurd, men han var bare glad for det. Han uttaler selv 

følgende: 

«Mange fordeler med å ha skole i menigheten. Blant annet 

i dag. For i dag har vi hatt to kohortvennlige Askeonsdagsgudstjenester 

for barneskolen og to kohortvennlige 

vennlige Askeonsdagmesser for ungdomsskolen. For menigheten 

blir det dessverre kun digital Askeonsdagsmesse 

på YouTube. Sånn er det bare, med dagens regelverk.» 

Under askeonsdagsmessen er det jo vanligvis slik at 

presten tegner et kors med aske i pannen. Men også dette 

måtte endres i år da dette ikke var lov pga smittevernsreglene. 

Istedenfor ble det strødd litt aske over hodet til 

de troende og ordene «vend om å tro på evangeliet» ble 

heller ikke sagt av presten. 

Ministranter fra 10B, Eowyn Benedikte Zaar Henriksen, Emil Homdrom Hansen, 

Hannah Sofie Falkenberg Pedersen og Lea Sørbøe Gustavsen. 

Ministranter fra 8A, Julia Marianna Bulas, Aurora Bjerke Senum, Alva Marie 

Gautestad og Alba Austad Asser. 

Ministraner fra 4.klasse. Smilte Jurksaityte, Julia Charlotte Mørk og Vilde 

Lødrup Stabell. 


Det er sikkert mange som ikke er helt klar over at tradisjonen med å tegne kors i pannen ikke er så voldsom gammel. 

Fra eldre tider var det mer variasjon. Vi har sakset dette fra katolsk.no 

Askekors i pannen 

I Norge og mange andre 

steder i verden har det vært 

vanlig å meddele asken ved 

å tegne et askekors i pannen. 

Den nye veiledningen 

beskriver en ganske annerledes 

utførelse av utdelingen: 

Asken skal drysses eller strøs 

i korsform over hodet til den 

troende, men denne praksisen 

er ikke ny og benyttes flere 

steder i verden. 

– Hvorfor har det vært vanlig 

med askekors i pannen i 

Norge? 

– Både utdelingen av askekors 

på pannen, som vi er 

vant til her, og den metoden 

Vatikanet anbefaler under 

pandemien, er tradisjonelle 

praksiser som går tilbake til 

middelalderen. 

Aske og vievann. 

Sigurd Hareide som er sekretær for liturgikommisjonen forteller at Pave Urban II foreskrev asken 

for alle i 1091, så i år er det faktisk 930-årsjubileum for skikken med å meddele asken til alle. 

Dette til forskjell fra det som var praksis tidligere, nemlig bare å gi til dem som hadde gjort alvorlige 

synder og skulle gjøre offentlig bot frem til påske. 

Kjønnsdelt 

Hareide peker på at bakgrunnen til utbredelsen av de to forskjellige praksisene kan skyldes at utdelingen 

i stor grad var kjønnsdelt frem til 1950/60-tallet. Bakgrunnen har en praktisk forklaring. 

– Så lenge det var allmenn skikk for kvinner å bruke hodeplagg i kirken, kunne ikke asken drysses 

eller strøs over hodet på dem på samme måte som for mennene. I stedet tegnet man askekors 

på kvinnenes panne. Da kvinner flest sluttet med hodeplagg i kirken, var det åpent for å benytte 

begge metodene uavhengig av kjønn. 

I det nye missalet eller messeboken fra 1970 er det helt åpent hvilken av de to metodene for askeutdeling 

som skal benyttes. Men i den norske oversettelsen fra 1982 sies det at «askekorset» 

gis til de troende. Med dette tillegget på norsk – «korset» – låses utdelingen til den ene metoden. 

Kanskje reflekterer det at askekors-metoden var blitt den nye allmenne praksisen her? 

Kors-tillegget kan også tolkes i sammenheng med den praksisen vi finner beskrevet i det gamle 

missalet fra før 1970. Der heter det i en norsk oversettelse av den latinske teksten i Messeboken 

fra 1961: «Presten strør i korsform asken på hodet til dem som kneler foran ham …». 

Vatikanet anbefaler at prestene i år deler ut asken ved å strø eller drysse den over de troendes 

hoder. Den tradisjonelle måten å utføre handlingen på, er å drysse asken over hodet i korsform. 

– Konkret drysser presten da litt aske over hodet i korsform ved hjelp av tommelfingeren 

og pekefingeren, presiserer Hareide. 


15

Vilnius – kirkenes by 


I følge medlemstallene til vår menighet så er det hele 362 av våre medlemmer 

som er født i Litauen. I tillegg kommer familiemedlemmer av 

dem som er født i Norge. Alt i alt, så utgjør litauerne en stor del av vår 

menighet. 

Av den grunn har vi denne gangen lyst til å presentere 

litauernes vakre hovedstad. Byen kan selvsagt by på langt 

mer enn kirker, men det er noen av kirkene som vi vil legge 

vekt på i denne artikkelen om Vilnius. 

Vilnius er som mange har oppdaget en av Europas flotteste 

katolske byer og trolig er det ingen annen by i vår del 

av verden som har flere kirker innenfor sentrumskjernen 

som det Vilnius har. Her ser du kirker og spir nesten hvor 

hen du går. Mange av dem er også særdeles vakre og har 

stor betydning for landets identitet og sjel. 

Sentral-Europa 

Vilnius oppleves langt mer kontinental enn hovedstedene 

i nabolandene Estland og Lativa. Her får du følelsen 

av å være i en sentral-europeisk by og ikke i en Hansaby 

som Tallinn og Riga. Det er heller ikke så rart. Vilnius har 

vekslet på å være underlagt Litauen og Polen, og byen 

har tradisjonelt hatt en stor polsk befolkning ved siden 

av den jødiske minoriteten. Fremdeles utgjør litauerne 

kun 60% av befolkningen i sin egen hovedstad. Polakkene 

kaller byen Wilno, og Vilnius ble okkupert av Polen under 

årene Litauen var selvstendig etter 1.verdenskrig. I denne 

perioden fungerte Litauens nest største by Kaunas som 

midlertidig hovedstad. 

Byen ble først nevnt under navnet Vilnius i året 1323, men 

det var først i 1387 at byen offisielt fikk byrettigheter av 

storhertugen Jogaila. 

Arkitektur 

Arkitekturen i Vilnius er særlig kjent for sine barokke kirker, 

men egentlig er de fleste arkitektoniske stiler representert. 

Særlig er Vilnius-barokken kjent for Kasimirkirken 

fra 1604 som igjen skal være inspirert av Il Gesú i Roma. 

Det var Jesuittene som i 1604 begynte å bygge Kasimir- 

kirken. Dette var bare to år etter at Kazimieras ble kanonisert. 

I 1949 stengte de sovjetiske okkupansjonsmyndighetene 

den vakre katolske kirken og gjorde den om til et 

lagerhus for vin. Alt av kirkelige gjenstander ble ødelagt 

og alter og kunstverk ble dårlig ivaretatt. I oktober 1988 

ble kirken gitt tilbake til Jesuittene og flere år med restaurering 

har ført kirken tilbake til det smykket den alltid var 

ment å være. 

Kasimirkirken som på toppen av taket har en gyllen krone til minne om 

storhertugen Kazimieras som har blitt utpekt som nasjonal vernehelgen for 

både Polen og Litauen, foruten å være vernehelgen for alle unge. 

En annen vakker kirke er St. Catherine 

som har visse likheter med Kasimirkirken. 

Denne kirken finner man i Viliniaus 

gatve 30. Den er laget i senbarokk-stil. 

Byggingen startet i 1625, men stod 

ikke endelig ferdig før i 1743. Ved siden 

Storhertug og helgen, Kazimieras av Litauen. 


av kirken finner vi et tidligere Benediktinerkloster. Under 

den 2. verdenskrig ble kirken dessverre sterkt skadet og 

kriminelle elementer benyttet sjansen til å stjele med 

seg kirkelige skatter. Under den sovjetiske okkupasjonen 

av Litauen var også denne kirken i bruk som et lagerhus. 

Restaureringen startet i 1994 og 27.mai 2006 ble kirken 

åpnet igjen for de troende med en storslått messe. 

Kirkemusem 

At en by som Vilnius har sitt egen museum for kirkeskatter 

er ikke så rart. 

Det er et spennende museum å besøke hvor du får innblikk 

i hvor mye rikdom kirkene i denne byen har hatt å 

vise til. Drar du til Vilnius bør du virkelig ta deg tid til å 

besøke dette flotte museet. 

Detalj fra fasaden til St. Catherine kirken 


17

St Anne-kirken 

Kirken St. Anne (Šv. Onos bažnyčia) er Vilnius aller mest 

berømte kirke. Den ble bygget til ære for Anne eller Anna 

som var storhertuginne av Litauen, gift med storhertug 

Vytautas. Opprinnelig var det her en trekirke som brant 

ned i 1419. Den kirken var tiltenkt å bli brukt av tysktalende 

og tyskere som var på besøk i Vilnius. Den nåværende 

mursteinskirken ble bygget på initiativ av kongen 

av Polen og storhertugen av Litauen Alexander I Jagiellon 

(Aleksandras Jogailaitis). 

Den står tett sammen med nabokirken som er viet til St. 

Frans Assisi og St. Bernard – i dagligtalen kjent som Bernadinerkirken. 

St. Anne er bygget i gotisk stil, såkalt flammegotikk og 

ble til i tidsrommet 1495-1500. Den er tegnet av arkitekten 

Benedikt Ried fra Böhmen som også tegnet deler 

av slottet i Praha. Mens utsiden er veldig uttrykksfull, er 

interiøret enklere. Årsaken til det enkle interiøret i kirken 

er plyndring og ødeleggelser i Napoleon-perioden. Det 

meget enkle interiøret med ett skip er dekorert med barokke 

sidealter. Hvelvene bærer signaturen fra det 20. århundre. 

Høydepunktet i interiøret er de fargede vinduene. 

Keiser Napoleon ønsket opprinnelig å ta med seg den 

vakre St. Anne kirken i biter hjem til Paris. Heldigvis for 

Vilnius ble det ikke noe av denne stormannsgalskapen. 

Interiør fra 

St. Anne kirken. 

Ved siden av St. Anne 

kirken finner du nabokirken 

som er viet til St. Frans og 

St. Bernard. 


Katedralen 

En kirkerunde i Vilnius er selvsagt ikke unnagjort før du 

har besøkt den store katedralen som er så kjent for sitt 

frittstående klokketårn. 

Mange som har levd en stund vil huske at det var rundt 

katedralen at mange modige litauere samlet seg for å 

protestere mot okkupasjonsmakten Sovjetunionen i 

1990. Da hadde republikken Litauen brutalt hvert uten 

sin selvstendighet siden 1940 da Sovjetunionen ulovlig 

annekterte landet. 

Katedralen ligger rett ved siden av den kongelige slottet som nylig er gjenoppbygd. 

Her finner du i dag et spennende historisk museum. 

Wikipedia skriver om katedralen: 

Den gamle kirken på stedet ble sterkt skadet på 1600-tallet 

og selv om den ble restaurert i 1666 så falt det siste 

sørlige tårnet ned i 1769. Derfor bestemte biskopen av 

Vilnius at katedralen måtte bygges opp på nytt. 

Arbeidene med å bygge katedralen startet i 1779 og ble 

fullført i 1783, og interiøret ble fullført i 1801. Katedralen 

ble rekonstruert til sitt nåværende utseende i henhold 

til utformingen av Laurynas Gucevičius i nyklassisistisk 

stil; kirken fikk en streng firkantet form som var felles 

for lokale offentlige bygninger. Hovedfasaden ble pyntet 

med skulpturer av de fire evangelistene av den italienske 

skulptøren Tommaso Righi. Kroningene av storhertugene 

av Litauen fant sted innenfor katedralens rammer, og 

den første kirkebygningen på dette stedet ble oppført av 

kong Mindaugas I av Litauen i 1251 og han fikk utnevnt 

en biskop. Men ble etter hans død i 1263 ble det omgjort 

til et hedensk tempel. Under restaureringen av katedralen, 

ble det avdekket et alter fra et antatt hedensk tempel 

og originalgulvet som ble lagt under kong Mindaugas. På 

1900-tallet ble det avdekket rester av en tidlig kvadratisk 

kirke med tre skip og massive strebepilarer under dagens 

strukturer. I tillegg har man også lokalisert restene etter 

katedralen som ble bygget i 1387. 

I sovjetperioden ble bygningen først omgjort til lager. 

Man begynte å feire messer igjen i 1985, mens bygningen 

offisielt var et portrettgalleri. I 1989 ble bygningens status 

som katedral gjenopprettet. 

Det frittstående klokketårnet er selve signaturen til katedralen i Vilnius. 


19

Pavebesøk 

I 1993 kunne katedralen stolt 

ta imot pave Johannes Paul II 

som da deltok på en stor pilegrimsreise 

rundt i hele Litauen. 

Senere har også pave Frans besøkt 

Vilnius og katedralen. 

Stort oppmøte rundt katedralen i Vilnius da pave Frans var der. Foto: Vaticannews.va 

E-post: post@arendalbil.no 

Mobil: 954 43 531 / 902 54 677 

Kjenner du )l noen eldre i samfunnet som sliter med 

ensomheten? 

www.arendalbil.no 

Ønsker du å være med på en spennende ny; prosjekt? 

Har du li; ekstra )d i hverdagen? 

BLI 

HOS OSS 

Ring/send melding )l Kate: 95232187 

Eller: e-post: katedahlen70@gmail.com 


Velkommen til å være med på Barneleir Sør 

fra søndag 27. juni til fredag 2. juli! 

Leirsted: Stella Maris, Mandal 

Aldersgrense: 8-11 år 

Deltakeravgift: 1600 kroner (2000 for ikke-medlemmer) 

OBS! 1000 kroner støtte fra menigheten 

for alle katekesebarn som er medlemmer av NUK, 

så for dem blir deltakeravgiften på 600 kr ☺ 

Ta med: Skrivesaker, innesko, bibel, badetøy, 

sengetøy, toalettsaker og annet du trenger 

til en bra uke på leir. 

Påmeldingsfrist: 13.06.2021 

Påmelding: www.nuk.no/aktiviteter/nuks-barneleir-sor-2021/ 

Spørsmål? 

Kontakt menighetskontoret tlf. 37 00 22 01 trykk 1, eller 

NUK-kontoret tlf.: 23 21 95 40 eller på mail nuk@nuk.no. 

«Skattkammeret» - Gratis leie av sportsutstyr 

For mange familier er det en stadig utfordring at barn og ungdom 

vokser og vokser og trenger blant annet nytt utstyr for å være med 

på aktiviteter. 

I Arendal har Kirkens bymisjon et flott tilbud til alle, nemlig at barn 

og ungdom kan låne gratis utstyr og voksne kan leie til en rimelig 

pris. 

Kontakt med Skattkammeret for mer informasjon. 

Åpningstider: 

Mandag: 12:00 -15:00 

Onsdag: 11:00 -15.30 

Torsdag: 11:00 -15:30 

Fredag: 12:00 -15:00 

Besøksadresse: Torvet 3, 4836 Arendal 

E-post: skattkammeret@skbat.no 

Tlf. i åpningstiden: 465 41 262. 


21

Våre tidligere prester 

Gijsbert Cornelis Hogenes 

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Gjisbert Cornelis Hogenes/Arkiv 

Denne gangen er turen kommet til p.Gijsbert Hogenes. 

Hogenes ble født i Amsterdam, Nederland den 17. september 1912 og døde 30.november 2013 

som 101 år gammel. Han studerte ved Ignatius-kollegium i Amsterdam, og ved Urbaniana i 

Roma. Presteviet i Roma den 19. mars 1938, og inkardinert i det apostoliske vikariat Oslo. Kom 

til Norge den 28. september 1938. 

1938 – 1939 

Kapellan i St. Olav, Oslo 

1939 – 19. mars 1942 

Kapellan i Kristiansand 

19. mars 1942 – 1944 

Kapellan i St. Olav, Oslo 

1944 – 15. august 1945 

Kapellan i Bergen 

Omkring februar 1947 – 1. desember 1957 

Sogneprest i Arendal 

1. desember 1957 – 15. oktober 1962 

Sogneprest i Stavanger 

15. oktober 1962 

Innvilget opphold utenlands, reiste til Tyskland. 

Som man ser av oversikten over så oppholdt p. Hogenes 

seg i en tiårs periode i Arendal. Men man kan si, for en 

begivenhetsrik periode. Det var nemlig under Hogenes sin 

solide ledelse at vi fikk vår nye kirke som stod klar til bruk 

i 1954, etter at krigen hadde satt stopper for nybygg på 

et tidligere tidspunkt. Takket være ham har vi også veldig 

solid dokumentasjon på byggeprosessen. Han tok mange 

bilder og skrev dagboken om menighetens historie. Boken 

med bildene er nå trygt bevart hos Aust-Agder arkiv på 

Kuben. 

p. Hogenes utenfor kirken i 1954. 


Her ser vi hvordan kirken så ut ved åpningen i 1954, før blant annet Mariaalteret 

var på plass. 

Det er rumensk stein fra dette området som er brukt til døpefonten og 

Maria-alteret vårt. 

Kunst fra Nederland og stein fra Romania 

Svært mye av interiøret vi har i kirken fremdeles 

stammer fra tiden til Hogenes. Han opprettet kontakten 

med kunstneren Jan Dijker som malte det 

store alterbildet vårt ( Livets seier over døden) og 

motivet fra fortellingen om Noas ark som er på 

veggen bak i kirken, hvor døpefonten stod tidligere. 

Både høyalteret og kommunionsbenken ble kjøpt 

inn av Hogenes. Kommunionsbenken bestilte han 

fra yrkesskolen på Blakstad. Når det gjelder døpefonten 

og Mariaalteret så har vi en kvittering 

som viser at disse er fra Nederland. De ble laget av 

steinhuggeren Victor Laudy i Sittard. Steinen som 

er brukt til både døpefonten og alteret stammer 

fra Romania og blir av Victor Laudy i brev til p. Hogenes 

omtalt som «Rouge de Roumanie». Det er 

trolig at dette er identisk med en kjent rød steintype 

fra Râpa Roșie (den røde ravine). Området befinner 

seg i nærheten av byen Sebeș i fylket Alba. 

Mariaalteret er laget av Victor Laudy med stein fra Romania. 

Det var også Hogenes som i 1954 bestilte de tidstypiske 

statuene som fremdeles preger vår kirke. 

Disse ble ifølge p. Hogenes egne notater laget av 

en bror til en p. Fisherdick fra Bottorp i Tyskland. 

Alt i alt så kan vi si at p. Hogenes har satt kraftige 

og varige spor etter seg. Han holdt helt frem til de 

siste årene kontakt med enkelte eldre medlemmer 

av vår menighet – og var også fast leser av menighetsbladet 

som han fikk tilsendt i posten. Menigheten 

vil alltid være takknemlig for den store innsatsen 

som Hogenes gjorde som vår sogneprest. 

Bestillingsordre fra Victor 

Laudy med opplysninger 

som er av historisk verdi. 


23

Kirkeklokkene ble 

også bestilt av 

p. Hogenes. 

De kom fra Nauens 

klokkestøperi. 

Omtale i Agderposten 

Den 26.juni 1957, altså 3 år etter at kirken var åpnet var den 

ferdig dekorert. I den forbindelse var det en ganske stor artikkel 

i Agderposten med omtale av p. Hogenes. Vi bringer her bare et 

lite utdrag av denne. 

«Det har aldri stått noe større blest om den katolske kirken i Arendal. 

Enhver utenforstående har inntrykk av at menigheten lever et 

stille liv – og når klokkene ringer fra det lille tårnet på Tyholmen 

tenker vel enkelte at nå går en enslig søster inn og tenner et lys og 

kneler ned for den Hellige Moder. Og sognepresten – på tross av 

geistlighetskappen og 

en knallende moped legger vi nesten ikke merke til. 

Den nederlanske kunstneren Jan Dijker ble hyret til å 

male veggmaleriene i kirken. 

Sogneprest Hogenes er ikke den mann som blåser i basuner og slår 

på stortrommen, den katolske kirke lever et stille liv. Bare de spede 

klemt fra kirkeklokkene forteller oss at den lever. 

Lever ja, for en tid tilbake spurte sognepresten oss om vi kunne ta 

et par bilder inne i kirken, koret skulle dekoreres og han hadde truffet 

avtale med en kunstner. Mer sa han ikke. Han fikk bildene – og 

mer hørte vi ikke. I går ba han oss komme ned, dekorasjonene var 

ferdige og kunstneren hadde avsluttet sitt arbeid. Uten store fakter 

og ord ledsaget sognepresten oss inn i kirken hvor vi fikk oppleve 

en andaktsstund mektigere enn noen prest har gitt oss fra prekestolen. 

Det var den nye ”altertavlen” som talte til oss. Vi måtte bøye oss i 

ærbødighet for kunstens vesen og vi måtte bøye oss for den kunstner 

som var mesteren for verket. Det ble altså den beskjedene menighet 

på Tyholmen som skulle gi byen den første store veggdekorasjon 

og mesteren – en av Hollands store kunstnere. 

Konfirmanter i Arendal med p. Hogenes og biskopen. 

Jan Dijker har satt sin signatur under mange store veggdekorasjoner 

i Europa, i kirker og andre store byggverk.» 


I vårt rikholdige arkiv har vi også funnet et håndskrevet brev fra Jan Dijker til p. Hogenes. Dette er skrevet på nederlandsk, 

men vi har fått det oversatt til norsk av vårt medlem Angela Torbjørnsen. 

Høy Ærverdige Herre, 

Moergestel 22 mai, 1956. 

Pater Renaldus Rats O.F.M. ga meg brevet som 

Pater Paduanes van Vugt hadde skrevet til ham. Da han 

var på besøk hos meg, har han nevnt dette brevet og han 

spurte meg om jeg var interessert i oppdraget.--Han vet at 

jeg gjerne reiser litt av og til. Min siste reise var til Sør Afrika, 

der måtte jeg lage et veggmaleri for KLM.(1954) 

Som godtgjørelse skulle jeg få tur- retur reiseutgiftene 

dekket, og få gratis oppholdt hos Dem. Hvis overflaten 

som jeg skal male på er temmelig stor, vil det være 

ønskelig med et bidrag i materialkostnadene også. Jeg tror 

det ville være best om jeg hører fra Dem hva De ønsker skal 

bli malt. 

I brevet leser jeg : « bak alteret « og «Dåpskapellet «. 

Hvis De eventuelt kunne sende meg tegninger eller 

bilder av interiøret, da kunne jeg danne meg et bildet av 

situasjonen, og beregne omtrent hvor lang tid jeg kommer 

til å bruke. 

Siden jeg underviser på Akademiet for bildende 

kunst i Tilburg ( malerkunst) kommer jeg helst i August ( 

September) 

Det er selvfølgelig av stor interesse for Dem å vite, hva 

slags arbeid De kan forvente av meg. Det letteste vil være 

å få opplysninger av Pater Renaldus Rats. , min « venn og 

kollega» 

I flere kirker i Nederland har jeg laget malerier og vinduer. 

bl.a korsvei Minderbroeders kloster Venray. 

korsvei+vinduer i Ospel ( Limburg ) sognekirke. 

Vinduer i Reuver , sognekirke. 

Vinduer i Tilburg . 

Vinduer i Breda. 

Vinduer i Amsterdam Ritakerk 

Mozaiik i Moergestel sognekirke. 

Siden 1940 , da jeg vant Sølv Medalje i PRIX de ROMA, 

med et St. Franciskus vindu, har jeg arbeidet med religiøs 

og kirkelig kunst. 

Det vil være en stor ære for meg å hjelpe Dem med å 

utsmykke deres Kirke, og samtidig selv få en reise til Norge. 

Jeg mottar gjerne så fort som mulig svar fra Dem, 

siden jeg vil være nødt til å gjøre inngripende forandringer 

i min tidsplan for mine gjøremål. 

Ærbødigst Jan Dijker ( Underskrift ) 


25

Fødelandstatistikk 

FØDELANDSSTATISTIKK 

Antall medlemmer 

pr. 30. april 2018 


pr. 1. juni 2020 


pr.15. februar 2021 

SUM 2 803 2 788 2768 

FØDELAND 

67 land er 

representert 

73 land er 

representert 

72 land er 

representert 

(Fødeland ikke oppgitt) 4 

ARGENTINA 3 2 2 

AUSTRALIA 1 1 

BELGIA 6 5 

BOLIVIA 5 4 4 

BOSNIA-HERCEGOVINA 12 15 15 

BRASIL 8 6 6 

BURUNDI 4 4 3 

CHILE 16 14 14 

COLOMBIA 7 6 6 

DANMARK 3 4 4 

DE FORENTE ARABISKE EMIRATER 1 1 

DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK 1 2 2 

DEN SENTRAL-AFRIKANSKE REPUBLIKK 5 

ECUADOR 1 1 1 

ERITREA 30 49 50 

FILIPPINENE 142 160 164 

FRANKRIKE 9 10 10 

GUATEMALA 1 1 1 

GUERNSEY 1 1 

GUYANA 1 1 1 

HONGKONG 1 1 1 

HVITERUSSLAND 1 1 1 

INDIA 1 1 1 

INDONESIA 1 1 

1 

IRAK 28 27 26 

IRLAND 4 4 4 

ITALIA 10 11 12 

JAPAN 1 2 3 

KENYA 1 1 

KONGO-KINSHASA 1 3 3 

KOSOVO 4 3 3 

KROATIA 13 8 7 

LATVIA 3 3 3 

LIBANON 1 1 1 

LIBERIA 1 1 1 

LITAUEN 353 357 362 

26 St. Franciskus menighetsblad 

MALAYSIA 6 4 4 

MAURITIUS 1 1 1

KOSOVO 4 3 3 

KROATIA 13 8 7 

LATVIA 3 3 3 

LIBANON 1 1 1 

Antall medlemmer Antall medlemmer 

LIBERIA FØDELANDSSTATISTIKK 

pr. 30. april 1 2018 pr. 1. juni 1 2020 

1 

LITAUEN SUM 2353 803 2357 788 2768 362 

MALAYSIA 67 land 

6 

er 

73 land 

4 

er 

4 

FØDELAND 

representert representert 

MAURITIUS 1 1 1 

(Fødeland ikke oppgitt) 4 

MEXICO 15 14 14 

ARGENTINA 3 2 2 

MOSAMBIK 2 AUSTRALIA 1 1 

MYANMAR 13 15 14 

BELGIA 6 5 

NEDERLAND BOLIVIA 16 5 13 4 12 4 

NORD-IRLAND BOSNIA-HERCEGOVINA 12 1 15 1 15 1 

NORGE BRASIL 673 8 682 6 672 6 

PAKISTAN BURUNDI 14 14 13 

PANAMA CHILE 16 1 14 1 14 1 

PERU COLOMBIA 57 76 76 

POLEN 

DANMARK 1249 3 1 178 4 1170 4 

PORTUGAL 

DE FORENTE ARABISKE EMIRATER 

13 15 

1 13 1 

ROMANIA 

DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK 

15 

1 

13 

2 13 

2 

RUSSLAND 

DEN SENTRAL-AFRIKANSKE REPUBLIKK 

1 

5 

1 1 

RWANDA 

ECUADOR 

12 

1 

18 

1 18 

1 

SLOVAKIA 

ERITREA 30 

2 

49 50 

FILIPPINENE 142 160 164 

SPANIA 14 12 11 

FRANKRIKE 9 10 10 

SRI LANKA 2 3 3 

GUATEMALA 1 1 1 

STORBRITANNIA 24 23 20 

GUERNSEY 1 1 

SUDAN 2 2 

GUYANA 1 1 1 

SVEITS 2 2 

HONGKONG 1 1 1 

SVERIGE 2 2 

HVITERUSSLAND 1 1 1 

SØR-AFRIKA INDIA 1 1 1 

TANZANIA 2 2 

INDONESIA 1 1 

1 

THAILAND 1 1 

IRAK 28 27 26 

TOGO 1 1 1 

IRLAND 4 4 4 

TSJEKKIA 3 4 4 

ITALIA 10 11 12 

TYRKIA 1 1 

JAPAN 1 2 3 

TYSKLAND 12 11 11 

KENYA 1 1 

UGANDA 0 1 1 

KONGO-KINSHASA 1 3 3 

UKRAINA KOSOVO 24 23 23 

UNGARN KROATIA 13 5 58 57 

USA LATVIA 11 3 12 3 12 3 

VENEZUELA LIBANON 21 41 41 


pr.15. februar 2021 

72 land er 

representert 

VIETNAM LIBERIA 16 1 18 1 16 1 

ZAMBIA LITAUEN 353 1 357 1 

362 

ZIMBABWE MALAYSIA 16 14 14 

ØSTERRIKE MAURITIUS 21 21 21 

MEXICO 15 14 14 

Nr. MOSAMBIK 1 – 2021 

2 1 1 

MYANMAR 13 15 14 

27

Nytt prosjekt 

på SFO 

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Liv Anna Folgerø 

Det er viktig at barna lærer seg grunnleggende ferdigheter. 

Dette gjelder selvsagt også innenfor kosthold og 

ernæring. 

SFO-leder Liv Anna Folgerø forteller til menighetsbladet 

at de har startet med et nytt prosjekt på SFO. 

– Vi har et prosjekt på gang hvor alle barna i 2.klasse 

får bli med med på SFO for å lage mat. Vi lager 

brødmat 3 dager, havregrøt en dag og varm mat 

på fredager. Hjemmelaget tomatsuppe, omelett 

i muffinsformer og pastasaus er blant rettene de 

har fått prøve seg på. 

Dette har så langt vært et populært tilbud og barna gleder 

seg til hver gang de kan være med å lage mat igjen. 

Kanskje er det noen fremtidige kokkespirer blant barna 

også? 

28 

St. Franciskus menighetsblad

Jan Furlepa og Malin Marie Fiane-Andersen. 

Selma Bjelkemyr, Christin Doan, Sandra Marie Fiane-Andersen og Rebecca 

Andersen-Kaya. 

Sunne matvaner. 

Mats Johan Huber og Malin Marie Fiane-Andersen viser frem ingredienser til 

et godt SFO-måltid. 


29

ST. FRANCISKUS XAVERIUS MENIGHET 

ANTALL MEDLEMMER - KOMMUNEOVERSTIKT PR. 15. FEBRUAR 2021 

ÅMLI KOMMUNE 

29 

FROLAND KOMMUNE 

TVEDESTRAND KOMMUNE 

151 

189 

VEGÅRSHEI KOMMUNE 

GJERSTAD KOMMUNE 

11 

42 

ARENDAL KOMMUNE 

1 494 

GRIMSTAD KOMMUNE 

716 

RISØR KOMMUNE 

107 

FYRESDAL KOMMUNE 

NISSEDAL KOMMUNE 

9 

19 


Tilbakemeldinger 

Timebestilling med vår rådgiver tlf. 458 19 208, kanskje vi kan hjelpe deg også! 


31

OG UNGDOMMER VIL MOTTA 

SIN FØRSTE HELLIGE KOMMUNION I ÅR! 

Katekesehjørnet 

Den pågående 

Tekst og foto: 

pandemien 


rammer fortsa1 menighetens liv på mange plan, og vi alle 

kjent på at det er vanskelig og sårbart for mange å 9lpasse seg 9l de aktuelle 

smi1evern9ltakene. 

Vi gleder oss til dagen da nesten 45 barn og ungdommer 

vil motta sin første hellige kommunion i år! 

I =or, av den grunn, må1e noen familier utse1e mo1akelse av 1. kommunion av dere 

9l 2021 med et håp, at situasjonen ville forandre seg betraktelig. Vi må dessverre for 

9lpasse oss 9l stadig nye smi1evernregler. Vårt katekeseteam gjør alt for å komme 

uDordringene i møte, for å nevne de forskjellige 9lpasningene som iverkse1es av Pat 

Sigurd som f.eks. supplerende individuell- og gruppeundervisning i 9llegg 9l vanlig ka 

Den pågående pandemien rammer fortsatt menighetens 

liv på mange plan, og vi alle har kjent på at det er 

vanskelig og sårbart for mange å tilpasse seg til de aktuelle 

smitteverntiltakene. 

I fjor, av den grunn, måtte noen familier utsette mottakelse 

av 1. kommunion av deres barn til 2021 med et håp, at 

situasjonen ville forandre seg betraktelig. Vi må dessverre 

fortsatt tilpasse oss til stadig nye smittevernregler. Vårt 

katekeseteam gjør alt for å komme utfordringene i møte, 

for å nevne de forskjellige tilpasningene som iverksettes 

av Pater Sigurd som f.eks. supplerende individuell- og 

gruppeundervisning i tillegg til vanlig katekese. 

Sammen med årets førstekommunionsbarn og en gruppe 

med eldre barn som ikke har mottatt 1. kommunion enda, 

har vi til sammen nesten 45 barn som forbereder seg til 

mottakelse av eukaristi sakramentet i år. FANTASTISK! 

Sammen med årets førstekommunionsbarn og en gruppe med eldre barn som ikke h 

mo1a1 1. kommunion enda, har vi 9l sammen nesten 45 barn som forbereder seg 9l 

mo1akelse av eukaris9 sakramentet i år. FANTASTISK! 

Etter planen skal vi ha to førstekommunionsmesser 

for barn fra 3. klasse på lørdag 22. mai kl. 11.00 og 

13.00. Datoer for andre grupper er ikke fastsatt enda og 

menighetskontoret skal informere foreldre om det via 

e-post. 

E1er planen skal vi ha to førstekommunionsmesser for barn fra 3. klasse på lørdag 2 

kl. 11.00 og 13.00. Datoer for andre grupper er ikke fastsa1 enda og menighetskonto 

informere foreldre om det via e-post. 

Vi gleder oss til den store begivenheten i vår menighet og 

ber for at pandemien snart blir bare som et minne for oss! 

Vi gleder oss 9l den store begivenheten i vår menighet og ber for at pandemien snart 

bare som et minne for oss! 

Gave9ps – kan kjøpes på 

menighetskontoret

Barn fra 2. og 3. klasse er klare til katekesemesse. 

Det er alltid gøy å være til stede når vår engasjerte p. Sigurd forklarer evangelienes budskap. 

Så flott at våre katekesebarn kan leke i skolegården i friminuttene! 

Barna fra 2. klasse sammen med kateket Ilona Pagowska. 

Våre kjære frivillige/foreldre passer godt på at barna har det gøy i friminuttene 

- Tusen hjertelig takk til alle som stiller opp! 


33

Mye å gjøre for 

Caritas-Pawel 

Det relativt nystartede informasjonskontoret til Caritas i Arendal har hatt mye å gjøre siden 

oppstarten. Stadig vekk er det nye personer som får hjelp av Pawel til å fylle ut søknader og 

papirer til så vel NAV som aktuelle arbeidsgivere. 

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Arendal voksenopplæring 

i bruk av pc til digital kommunikasjon. – Det er fremdeles 

mange som mangler helt basic kunnskap for å f.eks. 

kunne bruke tjenester som bank-id, e-post eller klare å 

kommunisere med NAV via en pc. Det er slike ting jeg ser 

behov for å tilby hjelp til sier Pawel. – Å bli kjent med det 

offentlige digitale universet er vanskelig både for de som 

er litt eldre og ikke minst om man i tillegg er svak i norsk. 

Kurset vil bli holdt digitalt via Teams. Derfor blir det også 

obligatorisk innføring i bruk av dette også. 

Følg med på Facebook og menighetens hjemmeside for 

mer informasjon. 

Pawel Matych som er daglig leder for infosenteret forteller 

«Ved årsskiftet, etter knappe tre måneders drift, har vi 

loggført besøk og hjelp til 40 kvinner og 45 menn, fra 16 

ulike land, men med hovedtyngde av polsktalende (33). 

Den nest største gruppen vi har bidratt med hjelp til er 

folk fra Syria (20). 

De aller fleste av dem som har fått hjelp hos oss, er fra 

Arendal kommune (54) og Grimstad kommune (19) og fra 

andre kommuner i Agder er det registrert til sammen 12. 

Nytt tilbud i Grimstad 

For å bistå informasjonsbehovet i Grimstad kommune vil 

derfor Pawel fremover å ha kontortid på mandager hos 

Kvalifiseringstjenesten som holder til på Dømmesmoen, 

like ved Frivoltun bo og omsorgssenter. 

For å klare alle oppgavene Pawel nå har, så har han økt sin 

stilling til 80 %. - Jeg regner med å ha nok å gjøre fremover 

forteller han. Det er flere prosjekter på gang, men 

ønsker ikke å være mer konkret ennå, før alle avtale med 

berørte parter er signert. 

Digitalt kurs på Teams 

Det som han allerede nå kan være konkret på er at han 

kommer å tilby et kort og grunnleggende kurs i innføring 

For å benytte seg av hjelpen til Pawel så må du bestille 

tid på forhånd. Han har kontortid på følgende dager og 

steder: 

Mandag: Grimstad, Dømmesmoen. 

Tirsdag: På kontoret i prestegården i Arendal 

Onsdag: Arendal voksenopplæring 

Torsdag: Arendal voksenopplæring 

Fredag: På kontoret i prestegården i Arendal 

Pawel ønsker helst å bli kontaktet på epost: pawel.matych@katolsk.no 

eller så ringer du eller sender SMS på 

nummer: 458 19 208. 

Nylig fikk vi en hyggelig hilsen fra 

Voksenopplæringen i Arendal: 

Vi er så takknemlig for samarbeidet med Pawel 

som jobber på Infokontoret til Caritas Arendal

Bønnens apostolat 

Pavens bønneintensjoner for april 2021 

Generell intensjon: For menneskelige rettigheter 

Vi ber for dem som risikerer sine liv når de slåss for grunnleggende rettigheter i diktaturer, 

autoritære regimer og i demokratier i krise. 

Pavens bønneintensjoner for mai 2021 

Generell intensjon: For finansverdenen 

La oss be for lederne innen finans, at de må samarbeide med styresmaktene 

for å regulere finansmarkedet og beskytte innbyggerne mot dets farer. 

Pavens bønneintensjoner for juni 2021 

Misjonsintensjon: Om gode ekteskap 

La oss be for de unge som forbereder seg til ekteskap med støtte fra menigheten, 

at de må vokse i kjærlighet med sjenerøsitet, trofasthet og tålmodighet. 


35

Informasjon om kirkens forskjellige 

grupper samt kontaktdetaljer til lederne 

Staben (ansatte) 

(arendal@katolsk.no) 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Menighetssekretær – Beata Matych (37 00 22 01) 

Caritas Koordinator – Kate Dahlen (952 32 187) 

Renholder – Tania Pusa Visinescu 

Vaktmester – Rune Ellefsen 

Caritas Arendal Infosenter 

Kontaktperson – Pawel Matych (458 19 208) 

Menighetsråd 

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) 

Nestleder – Sylwia Glazik (991 05 669) 

Finansrådet 

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet 

Skaalvik 

Caritas Arendal 

Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617) 

Ministranter 

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Lektorer 

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) 

Kor 

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) 

Polsk Kor 

Leder – Marta Tryzna (998 76 756) 

Blomster i kirken 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

Kirkerydding og vask 

Ansvarlig – Tania Pusa Visinescu 

Konfirmasjonsundervisning 


Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) 

Katekese 


Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) 

Kirkekaffe grupper 

Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) 

Kirkeverter 

Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) 

Katolsk Forum 

Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) 

I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424) 

Birgitta Forening 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

Tweens klubb 


Kontaktperson – Torill Raumanni (901 88 986) 

St. Jude Chaplaincy 

Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472) 

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01). 


Lektorliste år B 

Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011). 

28. mars Palmesøndag. Messeboken side 224 Toril Raumanni 

1. april Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Jan-Erik Løken 

2. april Langfredag. Messeboken side 286 Pawel Matych 

Ingrid Fløistad (hjelper med 

evangelieteksten) 

3. april Påskenattsmessen 

Messeboken side 229 

1. og 2. lesning: Jan-Erik Løken 

3. og 4. lesning: Pawel Matych 

5. og 6: lesning Toril Raumanni 

7. lesning og epistellesning: 

Helga Lid Ball 

Om hovedcelebranten ønsker 

flere lesninger, så leser hver 

lektor 2 tekster hver. 

Andrea Maini synger 

Påskelovsangen – Exsultet 

4. april 1. påskedag. Messeboken side 351 Per Stabell 

5. april 2. påskedag. Messeboken side 357 Tadeusz Lisiecki 

11. april 2. søndag i påsketiden. Messeboken side 362 Karen Folgen 

18. april 3. søndag i påsketiden. Messeboken side 371 Karin Sissener 

25. april 4. søndag i påsketiden. Messeboken side 381 Pawel Matych 

2. mai 5. søndag i påsketiden. Messeboken side 389 Helga Lid Ball 

9. mai 6. søndag i påsketiden. Messeboken side 396 Ingrid Fløistad 

13. mai Kristi Himmelfartsdag. Messeboken side 403 Toril Raumanni 

16. mai 7. søndag i påsketiden. Messeboken side 411 Dineke Heck Tingstveit 

23. mai 1. Pinsedag. Messeboken side 423 Jan-Erik Løken 

30. mai Treenighetssøndag. Messeboken side 715 Per Stabell 

6. juni Festen for Kristi Legeme og Blod. Messeboken side 724 Tadeusz Lisiecki 

13. juni 11. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 518 Karen Folgen 

20. juni 12. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 527 Karin Sissener 

27. juni 13. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 535 Pawel Matych 

4. juli 14. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 544 Helga Lid Ball 

11. juli 15. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 553 Ingrid Fløistad 

18. juli 16. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 562 Toril Raumanni 

25. juli 17. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 570 Dineke Heck Tingstveit 

1. august 18. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 579 Hans Christian Lunder 

8. august 19. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 587 Per Stabell 


37


Brenning av grener 

Det er en årlig tradisjon for p. Sigurd at han lar 

elevene i 7.klasse være med når palmegrener 

fra fjorårets Palmesøndag skal brennes til aske. 

Det er denne asken som benyttes i forbindelse 

med Askeonsdag. Dette er en artig tradisjon 

og en god pedagogisk metode for å lære 

våre hovedsakelig ikke-katolske elever om 

«merkelige» dager som Askeonsdag. 

Ski og skøytedag 

Sognepresten er også en sportslig prest. 

Han stiller gladelig opp når det er snakk om 

å dra på tur med ski eller skøyter. Fra en slik 

dag har han sendt oss disse bildene. Det var 

ungdomsskolen som dro til skøytebanen på 

Myra i Arendal. 


Livets gang 

R.I.P. 

02.01. 2021 Jose Miguel Torres SANTIAGO 

født 08. november 1943 i Spania 

05.01. 2021 Maria LUCKO 

født 04. juli 1953 i Polen 

Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte 

kakebakeripaengene@gmail.com 

Telefon: 40573951 

Konditor Jolanta Gierszal 

Messetider for påsken 2021 

(med forbehold om endringer på grunn av koronasituasjonen) 

Palmesøndag 

09.00 - Messe 

11.00 – Høymesse m/palmeprosesjon 

13.30 – Messe på polsk 

Palm Sunday 

9.00 am - Mass 

11.00 am -High mass with palm procession 

1.30 pm – Mass in polish 

Niedziela Palmowa 

09.00 – Msza św. 

11.00 – Suma -procesja palmowa 

13.30 – Msza św. w j. polskim 

Onsdag 31. mars 

18.30 – Messe 

Skjærtorsdag 

18.30 – Messe 

Langfredag 

14.15 Korsveiandakt 

15.00 – Langfredagsliturgi 

Skriftemål etter gudstjenesten 

Wednesday 31 st March 

6.30 pm - Mass 

Holy Thursday 

6.30 pm – Mass 

Good Friday 

2.15 pm Station of the cross 

3.00 pm – Communion service 

Confession after the service 

Środa 31 marca 

18.30 - Msza św. 

Wielki Czwartek 

18.30 - Msza św. Wieczerzy Pańskiej 

Wielki Piątek 

14.15 Droga krzyżowa 

15.00 – Liturgia Męki Pańskiej 

Spowiedź św. po Nabożeństwie 

Påskeaften 

11.00 Velsignelse av påskemat 

12.00 – Velsignelse av påskemat 

13.00-Velsignelse av påskemat 

23.00 – Påskevigiliemesse 

(Midnattsmesse) 

Holy Saturday 

11.00 am – Blessing of Easterfood 

12.00 am – Blessing of Easterfood 

1:00 pm –Blessing of Easterfood 

11:00 pm – Easter vigil 

Wielka Sobota 

11.00 – Poświecenie pokarmów wielkanocnych 

12.00 – Poświecenie pokarmów wielkanocnych 

13.00 Poświecenie pokarmów wielkanocnych 

23:00 - Wigilia Paschalna 

(Msza Rezurekcyjna) 


39

Returadresse: 

St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal 

Liturgisk utstyr 


Vi skal her på sistesiden fortsette å vise frem liturgisk utstyr og komme med en kort forklaring på navnet og bruken. Alle bildene er 

tatt av utstyr som befinner seg i vår katolske kirke. 

Ciborium 

Ordet ciborium kommer fra latin 

og betyr direkte oversatt en drikkekopp. 

Et ciborium ligner på en kalk, men 

det har gjerne et lokk. Her oppbevarer 

kirken alle konsekrerte hostier 

(nattverdsbrød). Ciboriumet har 

sin plass i tabernakelet når det 

ikke er i bruk. 

Sakramentsklokke 

Sakramentsklokkene kan også 

kalles transformasjonsklokker 

fordi ministrantene skal ringe 

med klokkene når brødet og vinen 

forvandles til Jesu legeme og 

blod under messen. Det er ikke 

obligatorisk å bruke sakramentsklokker, 

men det er vanlig i de 

fleste katolske menigheter og er 

en av ministrantenes faste oppgaver. 

Klokkene er ofte tredelte 

og viser da til treenighetslæren. 

Sakramentsklokkene har historisk 

belegg tilbake til 1200-tallet. 

Ciborium velum 

Et Ciborium velum er en liten 

«duk» som skal dekke selve ciboriumet. 

Det brukes hovedsakelig 

om det er hostier i ciboriumet 

og viser da tydelig at det er hellige 

hostier (nattverdsbrød) tilstede. 

Velum 

Ordet velum kommer fra latin og 

betyr «tøy». 

Velum er små duker som ofte 

brukes over kalken (Kalkvelum) 

eller som henger over talepulten 

fra hvor man leser evangeliet og 

de andre tekstene under messen. 

Velumene viser den til enhver tid 

gjellende liturgiske farge. 

Patena 

Ordet patena kommer fra gresk 

patan og betyr bolle eller tallerken. 

Monstrans 

Monstransen brukes til å fremvise den hellige 

hostie. De fleste monstranser er formet som 

en sol. Hostien er skjermet bak en glassplate. 

Noen moderne typer har dog andre uttrykksformer. 

En monstrans ble for første gang brukt 

under Kristilegemesfest i året 1264 i følge Wikipedia. 

På norsk kalles dette også for en 

hostieskål. 

I kristne kirker er patenaen et liturgisk kar, vanligvis i form av en plate, beregnet 

på de innviede (konsekrerte) hostiene. De ligger på patenaen frem til selve 

kommunionen foregår.

St Franciskus menighetsblad nr 1 2021

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?