11.03.2021 Views

Anne Karin Fonneland «Olav H Hauge og trea : Om å sjå naturen – og klimakrisa no!»

Forfattar er Anne Karin Fonneland. Kva som er normalt i naturen, er i endring. Klimaforskarar skildrar gradvise økologiske endringar som vi vanskeleg oppfattar, som shifting baselines. Forfattaren og gartnaren Olav H. Hauge såg tidleg at menneska ikkje berre var i harmoni med naturen, men skapte kritisk ubalanse over tid. Kva språk har vi for desse endringane? Boka syner korleis den ‘biletskjønne nasjonalromantikkens tablå’, ein kultur med mangfaldige sjikt av meining og levd liv, kan visa veg til ein realisme med berekraft. Fonneland viser oss den levande naturen og kombinerer fakta om klimaendringar og eigne erfaringar med nære lesingar av Olav H. Hauge sine dikt og dagbøker. Dei to forfattarane skildrar korleis det å ha eit nært forhold til, og omtanke for naturen, er blitt noko samansett, av og til plaga. Me ser naturen, og er sjølv del av den; økosystemet me inngår i, er truga. Historia til Fonneland er tankevekkjande, fengslande og viktig.

Forfattar er Anne Karin Fonneland.
Kva som er normalt i naturen, er i endring. Klimaforskarar skildrar gradvise økologiske endringar som vi vanskeleg oppfattar, som shifting baselines. Forfattaren og gartnaren Olav H. Hauge såg tidleg at menneska ikkje berre var i harmoni med naturen, men skapte kritisk ubalanse over tid. Kva språk har vi for desse endringane?
Boka syner korleis den ‘biletskjønne nasjonalromantikkens tablå’, ein kultur med mangfaldige sjikt av meining og levd liv, kan visa veg til ein realisme med berekraft. Fonneland viser oss den levande naturen og kombinerer fakta om klimaendringar og eigne erfaringar med nære lesingar av Olav H. Hauge sine dikt og dagbøker. Dei to forfattarane skildrar korleis det å ha eit nært forhold til, og omtanke for naturen, er blitt noko samansett, av og til plaga. Me ser naturen, og er sjølv del av den; økosystemet me inngår i, er truga.
Historia til Fonneland er tankevekkjande, fengslande og viktig.

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

OLAV H. HAUGE OG TREA<br />

<strong>Om</strong> <strong>å</strong> sj<strong>å</strong> <strong>naturen</strong> <strong>–</strong> <strong>og</strong> <strong>klimakrisa</strong> <strong>no</strong>!


OLAV H. HAUGE OG TREA<br />

<strong>Om</strong> <strong>å</strong> sj<strong>å</strong> <strong>naturen</strong> <strong>–</strong> <strong>og</strong> <strong>klimakrisa</strong> <strong>no</strong>!


<strong>Anne</strong> <strong>Karin</strong> <strong>Fonneland</strong><br />

OLAV H. HAUGE<br />

<strong>Om</strong> <strong>å</strong> sj<strong>å</strong> <strong>naturen</strong> <strong>–</strong> <strong>og</strong> <strong>klimakrisa</strong> <strong>no</strong>!<br />

OG TREA<br />

essay<br />

Efrem 2021


© Efrem forlag 2021<br />

www.efremforlag.<strong>no</strong><br />

<strong>Om</strong>slagsbildeR: Nikolai Astrup: «Kari. Motiv fra Sunde<strong>»</strong> <strong>og</strong><br />

«V<strong>å</strong>rnatt i hagen<strong>»</strong>, Wikimedia Commons<br />

Forfattarfoto: Kvinnheringen<br />

grafikk: Freepik<br />

<strong>Om</strong>slag <strong>og</strong> sats: Lerø design<br />

Trykkeri: LivoniaPrint<br />

Skrift: Tisa Pro 11/14<br />

Papir: 100g Munken Premium Cream 1,5<br />

Forfattaren har mottatt støtte fr<strong>å</strong> Det faglitterære fond<br />

ISBN 978-82-92922-73-6<br />

Boka er trykt p<strong>å</strong> miljøvennleg papir


INNHALD<br />

Innleiing <strong>–</strong> Dagbøker <strong>og</strong> frukthage 9<br />

Klimafornekting 12<br />

Oppdaging 17<br />

Grunnstammer/ greiner 21<br />

Samanheng? 32<br />

Romantikk/ antroposentrisme/ økokritikk 38<br />

Tilbake til jorda 47<br />

Endring i jordbruket 52<br />

L<strong>å</strong>n eller eigedom? 58<br />

Sk<strong>og</strong>bading 71<br />

Å leva av tre 75<br />

«Ser me naturi<strong>»</strong>? <strong>Om</strong> Olav H. <strong>Hauge</strong> 88<br />

Plant eit tre 114<br />

Dei vanskelege tala 117<br />

Kontakt med <strong>naturen</strong>? 124<br />

Kva gjev meining for framtida? 131<br />

Litteratur 140<br />

5


«Me kviler ikkje i tidi <strong>og</strong> naturi, har ikkje ro til <strong>å</strong> g<strong>å</strong> i gang med<br />

sjølvgløymande arbeid. Kvar er so febrilsk uppteken med <strong>å</strong> gjeva<br />

uttrykk for sitt eige ego, sine tankar, sitt vesle sjeleliv <strong>og</strong> driftsliv,<br />

lenger rekk me ikkje. Og so kjem det usæle: Ser me naturi anten det<br />

<strong>no</strong> er hav eller stjer<strong>no</strong>r, fjell, sk<strong>og</strong>, so er det oss sjølve me ser, v<strong>å</strong>re<br />

lengslor <strong>og</strong> draumar, v<strong>å</strong>re sorger <strong>og</strong> sjuke tankar, me speglar oss i<br />

naturi. Landskapet, naturi for hennar eigi skuld, ser me ikkje, gjev<br />

oss ikkje av med <strong>å</strong> prøva skildra <strong>og</strong> gjeva att. Me er ego-sentrert,<br />

har aldri ofra oss sjølve, me (er) alltid det viktigaste i kva me gjer,<br />

me har gløymt <strong>å</strong> tena, det er det som er saki. Me kan d<strong>å</strong> heller ikkje<br />

tena kunsten.<strong>»</strong><br />

Olav H. <strong>Hauge</strong><br />

7


innleiing<br />

<strong>–</strong> Dagbøker <strong>og</strong> frukthage<br />

I dei siste <strong>å</strong>ra har eg brukt ein del tid med forfattaren<br />

Olav H. <strong>Hauge</strong> sine dagbøker. Gjen<strong>no</strong>m lesinga har eg<br />

funne at han ofte opplevde <strong>å</strong> vera fortvila over manglande<br />

respekt for <strong>naturen</strong>. Det vart naturleg <strong>å</strong> tenkja p<strong>å</strong> v<strong>å</strong>r<br />

eiga tid der klimaspørsm<strong>å</strong>let stadig har kome nærare.<br />

Synlege teikn i <strong>naturen</strong> <strong>og</strong> rapportar fr<strong>å</strong> mange hald om<br />

naturkatastrofar, gav, <strong>og</strong> gjev, meir <strong>og</strong> meir ubehag.<br />

Ein haustdag i 2019 s<strong>å</strong>g eg at Folgefonna hadde endra<br />

seg. Eg kunne sj<strong>å</strong> bl<strong>å</strong>isen fr<strong>å</strong> hagen v<strong>å</strong>r i Hardanger. Eg<br />

kjende uhygge <strong>og</strong> byrja <strong>å</strong> skriva om det; ville setja meg<br />

meir inn i kva som er i ferd med <strong>å</strong> skje i <strong>naturen</strong>. Olav<br />

H. <strong>Hauge</strong> vart den jordnære støttespelaren som eg har<br />

henta svært mange sitat fr<strong>å</strong>. Eg ville syna fram tankar<br />

fr<strong>å</strong> <strong>Hauge</strong> som eg meiner er nyttige i v<strong>å</strong>r tid med klimakrise.<br />

Eg s<strong>å</strong>g <strong>og</strong>s<strong>å</strong> nærare p<strong>å</strong> <strong>no</strong>kre av dikta hans <strong>og</strong> kom<br />

til <strong>å</strong> lesa tekstane i eit meir økokritisk perspektiv. Olav<br />

H. <strong>Hauge</strong> er kjend for <strong>å</strong> vera ein viktig lyrikar, men han<br />

var <strong>og</strong>s<strong>å</strong> gartnar <strong>og</strong> fruktbonde. <strong>Hauge</strong> si forankring i<br />

9


<strong>naturen</strong> hjelper oss til <strong>å</strong> sj<strong>å</strong> tilbake <strong>og</strong> gjev perspektiv<br />

framover. Eg er takksam for at Det Norske Samlaget gav<br />

ut dagbøkene til <strong>Hauge</strong> i <strong>å</strong>r 2000.<br />

Det vart naturleg <strong>å</strong> starta i frukthagen mellom <strong>trea</strong> der<br />

eg sjølv var, men det vart <strong>og</strong>s<strong>å</strong> l<strong>og</strong>isk <strong>å</strong> reflektera omkring<br />

livsgrunnlaget til folk p<strong>å</strong> Vestlandet som tradisjonelt<br />

var jordbruk <strong>og</strong> fruktdyrking, men <strong>og</strong>s<strong>å</strong> sk<strong>og</strong>sdrift<br />

som har vore leveveg for svært mange i Noreg. Sk<strong>og</strong>en<br />

er i eit spenningsfelt n<strong>å</strong>r det gjeld omsyn til karbonlagring<br />

<strong>og</strong> sk<strong>og</strong>vern i motsetnad til omsynslaus utbygging<br />

<strong>og</strong> vekstideol<strong>og</strong>i. Sm<strong>å</strong> gardsbruk er under sterkt press,<br />

<strong>og</strong> svært mange er nedlagde.<br />

Eg har vore knytt til <strong>trea</strong>, landskapet <strong>og</strong> jordbruket fr<strong>å</strong><br />

eg var barn. Dette er derfor ei forteljing om <strong>å</strong> høyra til i<br />

ein kultur <strong>og</strong> i ein natur som eg har eit sterkt ønske om<br />

<strong>å</strong> leva i <strong>og</strong> vidareføra til andre etter oss. Arbeidet med<br />

denne teksten har ført meg nærare klimaforsking <strong>og</strong><br />

naturfilosofi som igjen har gjeve meg ei overtyding om<br />

at klimasaka <strong>og</strong> klimavenleg matproduksjon er dei viktigaste<br />

kampane vi m<strong>å</strong> ta framover.<br />

Vi er opplærte til <strong>å</strong> tru at <strong>naturen</strong> verkar uavhengig av<br />

10


oss menneske. Det er ikkje slik. Alle planter, dyr, artar<br />

<strong>og</strong> økosystem er avhengige av omgjevnaden <strong>og</strong> er dermed<br />

<strong>og</strong>s<strong>å</strong> risikoprosjekt. <strong>Om</strong> eit ledd i prosessen vert<br />

borte, kan liv forsvinna. Ved <strong>å</strong> sj<strong>å</strong> nærare p<strong>å</strong> vilk<strong>å</strong>ra til alt<br />

som skal leva, aukar vi kunnskapen om <strong>å</strong> høyra til i ein<br />

heilskap. Det er ei god kjensle som gjev meining, men<br />

<strong>og</strong>s<strong>å</strong> ansvar.<br />

11


KLIMAFORNEKTING<br />

Det er haust. Eg plukkar plommer i Hardanger. Det er<br />

varmare enn det brukar <strong>å</strong> vera p<strong>å</strong> denne tida. Den første<br />

hauststormen har vore her, men s<strong>å</strong> kom sommaren<br />

tilbake med uvanlege temperaturar. Eg likar sol n<strong>å</strong>r eg<br />

skal hausta inn, men eg likar ikkje at det er uvanleg. Det<br />

uroar meg. Eg vil ha det <strong>no</strong>rmalt.<br />

Snart kjem regnbygene som følgje av dei høge temperaturane.<br />

D<strong>å</strong> er det risikabelt for oss <strong>å</strong> ferdast p<strong>å</strong><br />

vestlands- vegar. Styrtregn kan gje ras. Eg tenkjer p<strong>å</strong> dei<br />

som lever <strong>og</strong> arbeider i bygdene langs desse fjordane.<br />

Dei har mange farlege, smale vegar <strong>å</strong> køyra p<strong>å</strong>. I tillegg<br />

har dei <strong>no</strong> f<strong>å</strong>tt aukande rasfare. Eg er trass alt heldig<br />

som berre er her for <strong>å</strong> henta frukt i hagen ved sommarhuset<br />

v<strong>å</strong>rt i Norheimsund.<br />

Neste dag kjem med varme <strong>og</strong> sol att. Eg sit i ein<br />

frukthage der <strong>trea</strong> b<strong>og</strong>nar av m<strong>og</strong>ne plommer <strong>og</strong> veksande<br />

eple <strong>og</strong> pærer. Eg har henta ned det vi skal ha.<br />

Eg tenkjer at alt det andre kan g<strong>å</strong> til insekt <strong>og</strong> fuglar<br />

som <strong>og</strong>s<strong>å</strong> skal leva. Det som fell ned gjev næring <strong>og</strong> ny<br />

vekst. S<strong>å</strong> fint at det er slik. Hardangerfjorden ligg med<br />

lys bl<strong>å</strong>, silkemjuk overflate. Ender sym langs landet, <strong>og</strong><br />

lenger ute ligg eit svanepar som vanlegvis brukar <strong>å</strong> vera<br />

12


nærare land. Det har kome sild eller brisling i fjorden.<br />

M<strong>å</strong>kene vaktar p<strong>å</strong> stimane som vert jaga av større fisk.<br />

Dei høge fjella p<strong>å</strong> andre sida av fjorden ligg stødige <strong>og</strong><br />

verkar milde p<strong>å</strong> ein dag som dette. Mellom fjella over<br />

Jondal ser vi Folgefonna, men har Folgefonna f<strong>å</strong>tt ein<br />

gr<strong>å</strong>are farge? Er ho i ferd med <strong>å</strong> smelta? Er det bl<strong>å</strong>isen<br />

som skaper denne litt gr<strong>å</strong>are fargen?<br />

I dei siste <strong>å</strong>ra har eg nyoppdaga <strong>trea</strong> fordi eg veit at<br />

dei er viktigare enn eg trudde. Eg merkar at eg er redd<br />

for frukt<strong>trea</strong> om v<strong>å</strong>ren. Vil det koma <strong>no</strong>rmale temperaturar?<br />

Vil det koma humler <strong>og</strong> bier som kan pollinera?<br />

Eg ser p<strong>å</strong> fruktbløminga med ny respekt. Angsten ligg<br />

like under n<strong>å</strong>r eg g<strong>å</strong>r slik <strong>og</strong> observerer. Kor lenge vil<br />

dette vara? Klarar vi <strong>å</strong> halda liv i biene? Har humlene<br />

alltid vore s<strong>å</strong> sm<strong>å</strong>? Det var mest ikkje veps dette <strong>å</strong>ret.<br />

Kvar er vepsen?<br />

I desse dagane brenn sk<strong>og</strong>en i Amazonas. Avsk<strong>og</strong>inga<br />

auka med 80% i løpet av juni. Det er i s<strong>å</strong> høgt tempo<br />

at forskarar er redde for kollaps <strong>og</strong> ørkendanning.<br />

Presidenten i Brasil har opna opp for at folk kan starta<br />

brannane for <strong>å</strong> dyrka omr<strong>å</strong>det som av <strong>no</strong>kre vert kalla<br />

jorda sine lunger. Mange rasar over klimafornektaren<br />

i Brasil som avslo pengestøtte fr<strong>å</strong> G7 landa for <strong>å</strong> stoppa<br />

brannane, men sanninga om skuld er meir komplisert.<br />

Det handlar om kampen om ressursar som skal til for<br />

<strong>å</strong> vera med i det øko<strong>no</strong>miske kappløpet. Europa <strong>og</strong> EU<br />

er den nest største importøren av soya fr<strong>å</strong> Brasil. Norsk<br />

13


landbruks- <strong>og</strong> oppdrettsnæring importerer <strong>og</strong>s<strong>å</strong> store<br />

mengder. Slik er ein med p<strong>å</strong> <strong>å</strong> legitimera den miljøfiendtlege<br />

politikken som m.a. Brasil fører i dag.<br />

Temperaturen stig p<strong>å</strong> jordkloden, <strong>og</strong> klimaforskarar<br />

flest meiner at det er menneskeskapt. Vi aukar CO2-<br />

niv<strong>å</strong>et <strong>og</strong> slepper ut fossilt brennstoff slik at <strong>trea</strong>, havet<br />

<strong>og</strong> kloden ikkje kan ta <strong>no</strong>k opp i seg for <strong>å</strong> skapa den<br />

naudsynte avkjølinga som skal til for <strong>å</strong> gje god balanse.<br />

Breane smeltar, tørkekatastrofar <strong>og</strong> verendringar<br />

skadar jorda si evne til <strong>å</strong> produsera mat. Varme <strong>og</strong> tørke<br />

sender menneske bort fr<strong>å</strong> landomr<strong>å</strong>de, <strong>og</strong> det ser ut til<br />

at vi er inne i ein farleg spiral. No handlar det om at ein<br />

skal n<strong>å</strong> dei s<strong>å</strong>kalla klimam<strong>å</strong>la for <strong>å</strong> stagnera <strong>og</strong> stoppa<br />

den uheldige utviklinga. Miljøorganisasjonar <strong>og</strong> klimaforskarar<br />

er einige om at det er krise. FN sitt klimapanel<br />

har konkludert med at klimagassutsleppa m<strong>å</strong> verta reduserte<br />

med 45% innan 2030.<br />

Eg tenkjer p<strong>å</strong> selskapet eg var i for <strong>no</strong>kre dagar sidan,<br />

der vi byrja <strong>å</strong> snakka om miljø <strong>og</strong> klima. Ein av gjestene<br />

hevda med styrke at klimaendringane er naturlege. Det<br />

er ikkje <strong>no</strong>ko vi kan gjera med det. Det har alltid vore<br />

klimaendringar, <strong>no</strong>ko dei fleste er klar over, men fr<strong>å</strong><br />

hans side vart det «menneskeskapte<strong>»</strong> avvist. Eg opplevde<br />

at fleire heldt seg rolege <strong>og</strong> skeptiske, men etter kvart<br />

kom utsegner som «det er jo lite vi kan gjera<strong>»</strong> <strong>og</strong> «bilane<br />

v<strong>å</strong>re m<strong>å</strong> vi jo f<strong>å</strong> køyra<strong>»</strong> <strong>og</strong> «det m<strong>å</strong> jo vera ungdomen<br />

som kjem til <strong>å</strong> gjera <strong>no</strong>ko med dette<strong>»</strong>. Eg følte p<strong>å</strong> ubeha-<br />

14


get <strong>og</strong> gav uttrykk for det. Eg s<strong>å</strong>g plutseleg p<strong>å</strong> oss som<br />

ein gjeng egoistiske, halvgamle selskaps- <strong>og</strong> ferieløver<br />

med eit framtidig overblikk: Kva vil dei seia om oss?<br />

Er det fortrenging vi snakkar om? Sigmund Freud<br />

tok som kjent utgangspunkt i seksualdrifta n<strong>å</strong>r han<br />

forklarte korleis menneska kan fortrenga <strong>og</strong> omdanna<br />

psykiske prosessar. Kulturen sine <strong>no</strong>rmer <strong>og</strong> reglar hindrar<br />

at ein kan leva etter lystprinsippet. Fortrenging er<br />

at driftsimpulsar møter motstand. I v<strong>å</strong>rt tilfelle kan det<br />

sj<strong>å</strong> ut til at vi s<strong>å</strong>r tvil om motstanden sin relevans, eller<br />

at vi utset motstanden mot klimaendringane fordi vi<br />

heller vil leva etter lystprinsippet. For at lysta skal verta<br />

fortrengd, m<strong>å</strong> ulystmotivet oppn<strong>å</strong> større makt enn tilfredsstillingslysta,<br />

meinte Freud. N<strong>å</strong>r vert ulystmotivet<br />

stort <strong>no</strong>k i v<strong>å</strong>rt tilfelle? Det er likevel ikkje s<strong>å</strong> underleg<br />

at vi skyv fr<strong>å</strong> oss ubehaget n<strong>å</strong>r vi vert konfronterte med<br />

redsle for framtida <strong>og</strong> kjensle av skuld <strong>og</strong> hjelpeløyse.<br />

Vi menneske har behov for <strong>å</strong> ha balanse i kvardagen v<strong>å</strong>r.<br />

Det krev mykje av oss <strong>å</strong> endra p<strong>å</strong> det livet vi har. Vi vil<br />

gjerne skyva fr<strong>å</strong> oss det vonde <strong>og</strong> tenkja p<strong>å</strong> <strong>no</strong>ko anna,<br />

slik eg gjer n<strong>å</strong>r eg helst vil leggja dette til sides <strong>og</strong> konsentrera<br />

meg om <strong>trea</strong>.<br />

Vi overtok ein frukthage <strong>og</strong> hus etter bestefar til<br />

mannen min. I dei seinare <strong>å</strong>ra har vi vore meir medvitne<br />

om at <strong>trea</strong> <strong>og</strong>s<strong>å</strong> skal stellast. Det betyr klipping i<br />

løpet av vinteren <strong>og</strong> tidleg v<strong>å</strong>r, det betyr gjødsling, <strong>og</strong><br />

ikkje minst tynning n<strong>å</strong>r det byrjar <strong>å</strong> verta frukt. Seinare<br />

15


er det <strong>å</strong> fjerna <strong>å</strong>rsskot som trekkjer næring fr<strong>å</strong> frukta, <strong>og</strong><br />

gjerne ny tynning. Det er i det heile svært mykje arbeid<br />

med frukttre om ein skal gjera det etter oppskrifta. Det<br />

er like før eg byrjar <strong>å</strong> snakka med <strong>trea</strong> <strong>no</strong>, sa eg til ei av<br />

dei to døtrene v<strong>å</strong>re i telefonen sist eg snakka med henne.<br />

Vi opplever glede over samspelet <strong>og</strong> har oppdaga at<br />

samspel g<strong>å</strong>r to vegar. Før trudde vi at <strong>trea</strong> skulle gje oss<br />

frukt <strong>og</strong> at vi berre skulle ta imot. Det er ikkje slik. Vi m<strong>å</strong><br />

gje omsorg <strong>og</strong> næring til kvart tre for <strong>å</strong> f<strong>å</strong> godt resultat<br />

tilbake. No ser vi kor mykje omsorga <strong>og</strong> samspelet betyr.<br />

Vi har f<strong>å</strong>tt eit betre fellesskap med <strong>trea</strong>. Vi tek bilete<br />

<strong>og</strong> frydar oss over bløminga om v<strong>å</strong>ren. Vi er stolte n<strong>å</strong>r<br />

vi plukkar <strong>og</strong> smakar p<strong>å</strong> frukta om hausten. Kvart eple<br />

skal leggjast varleg ned i kassane. Vi har lært at eple skal<br />

behandlast som egg.<br />

16


OPPDAGING<br />

Dei første barne<strong>å</strong>ra budde eg p<strong>å</strong> Hatlestrand i Kvinnherad.<br />

Det er ei lita bygd ved Hardangerfjorden med utsikt<br />

mot fjorden <strong>og</strong> til Folgefonna. Det var eit lite sm<strong>å</strong>bruk<br />

med frukt- <strong>og</strong> lauvtre <strong>og</strong> med <strong>å</strong>sar <strong>og</strong> fjell i bakgrunnen.<br />

Det var ein rik variasjon av ulike tresortar. Far min laga<br />

disse (huske) til meg i eit stort eiketre. Der hadde eg ein<br />

gong det eg kan kalla ei slags mystisk oppleving. Eiketreet<br />

var stort med brei krone <strong>og</strong> kraftige greiner. Det<br />

stod like ved løa v<strong>å</strong>r, <strong>og</strong> fr<strong>å</strong> dissa kunne eg sj<strong>å</strong> bakkar,<br />

fjorden <strong>og</strong> v<strong>å</strong>gen der b<strong>å</strong>tar for inn <strong>og</strong> ut. Best hugsar eg<br />

ospe<strong>trea</strong> i nærleiken av huset v<strong>å</strong>rt som vart heilt gule<br />

om hausten. Eg hugsar raslinga fr<strong>å</strong> dei runde blada i vinden<br />

<strong>og</strong> den bl<strong>å</strong> himmelen over det heile. Eg hugsar <strong>og</strong>s<strong>å</strong><br />

gr<strong>å</strong>skodde <strong>og</strong> regnbyer som skapte alt om til «tusse- <strong>og</strong><br />

trollsk<strong>og</strong><strong>»</strong>. Eg hugsar alle hassel<strong>trea</strong>. Eg <strong>og</strong> ei veninne<br />

hadde kvar v<strong>å</strong>r grein i eit stort tre. Der sat vi <strong>og</strong> speida<br />

utover fjorden p<strong>å</strong> ferja <strong>og</strong> andre b<strong>å</strong>tar. <strong>Om</strong> hausten<br />

henta vi mengder av hasselnøtter som vi slo sund med<br />

steinar for <strong>å</strong> henta ut kjernane. Det smaka fantastisk. Eg<br />

hugsar <strong>og</strong>s<strong>å</strong> alle kirsebær<strong>trea</strong> som kom med str<strong>å</strong>lande,<br />

blanke <strong>og</strong> gjen<strong>no</strong>msiktige raudfarga kirsebær i mørkegrønt<br />

lauvverk. Mest av alt hugsar eg likevel eiketre-<br />

17


et eg hadde disse i. Det kom ei str<strong>å</strong>lande sol gjen<strong>no</strong>m<br />

lauvverket p<strong>å</strong> den store eika. Eg trur eg m<strong>å</strong> ha vore ein<br />

fem-seks <strong>å</strong>r. Det vert sagt at slike opplevingar skal ein<br />

ikkje tolka eller snakka om. Eg veit berre at det var ei<br />

spesiell oppleving. Alt eg kan beskriva er ei god kjensle<br />

av kontakt med <strong>naturen</strong>. Eiketreet var ein ven. Eg følte<br />

meg trygg der. I diktsamlinga N<strong>å</strong>r dei vakne ser fr<strong>å</strong> 1999<br />

har eg ein tekst med utgangspunkt i dette:<br />

Det er n<strong>å</strong>r eg skal lytte til mitt eige mørke at eg strekkjer<br />

meg som om det var greiner ned fr<strong>å</strong> himmelen. I det store<br />

eiketreet eg hadde disse i som barn, var det eit villare lys,<br />

eit mjukare mørke. Alt det eg hugsar har eg p<strong>å</strong> vekta som<br />

dinglar fram <strong>og</strong> tilbake, <strong>og</strong> i barnet som <strong>no</strong> er borte. Eg held<br />

det tomme tauet, kastar meg ut i rørsla som parerer røter <strong>og</strong><br />

greiner eg trass alt m<strong>å</strong> innsj<strong>å</strong> har ei byrjing <strong>og</strong> ein slutt. Universet<br />

mitt <strong>no</strong> er uta<strong>no</strong>m dette. Der skal eg gripa meg sjølv.<br />

Far min laga <strong>og</strong>s<strong>å</strong> lauvhytte til oss d<strong>å</strong> vi var sm<strong>å</strong>. Eg<br />

hugsar lukta av turrhøy <strong>og</strong> lauv. Det m<strong>å</strong> ha vore ein fin<br />

sommar. Far laga sm<strong>å</strong> høybører til oss ungane som vi<br />

bar inn i løa. Vi hadde jonsokbryllaup der store <strong>og</strong> sm<strong>å</strong><br />

spela ulike roller <strong>og</strong> hadde midtsommarfeiring. Lauvhytta<br />

vart borte med vinden <strong>og</strong> regnet d<strong>å</strong> hausten <strong>og</strong><br />

vinteren kom. D<strong>å</strong> eg seinare i livet las «Lauvhytter <strong>og</strong><br />

Snøhus<strong>»</strong> av Olav H. <strong>Hauge</strong>, var eg tilbake til landskapet<br />

i min eigen barndom:<br />

18


LAUVHYTTOR OG SNØHUS<br />

Det er ikkje mykje med<br />

desse versi, berre<br />

<strong>no</strong>kre ord, røysa saman<br />

p<strong>å</strong> slump.<br />

Eg synest<br />

likevel<br />

det er gildt<br />

<strong>å</strong> laga dei, d<strong>å</strong><br />

har eg som eit hus<br />

ei liti stund.<br />

Eg kjem i hug lauvhyttone<br />

me bygde<br />

d<strong>å</strong> me var sm<strong>å</strong>:<br />

krjupa inn i dei, sitja<br />

<strong>og</strong> lyda etter regnet,<br />

vita seg einsam i villmarki,<br />

kjenna dropane p<strong>å</strong> nasen<br />

<strong>og</strong> i h<strong>å</strong>ret <strong>–</strong><br />

Eller snøhusi i joli,<br />

krjupa inn <strong>og</strong><br />

stengja etter seg med ein sekk,<br />

kveikja ljos, vera der<br />

i kalde kveldar.<br />

Olav H. <strong>Hauge</strong>, fr<strong>å</strong> Spør vinden (1971).<br />

19


Eg kjende meg att. Dei sm<strong>å</strong> tilfeldige husa som gav vern<br />

<strong>og</strong> vegger ei lita stund. Det var spennande <strong>å</strong> byggja <strong>og</strong><br />

fint <strong>å</strong> koma inn <strong>og</strong> sitja i byggverket etterp<strong>å</strong>. Ein brukte<br />

<strong>naturen</strong> sine materialar <strong>og</strong> kunne kjenna p<strong>å</strong> tilhøyrsla<br />

<strong>og</strong> tryggleiken. «Å vita seg einsam i villmarki<strong>»</strong> skriv<br />

Olav H. <strong>Hauge</strong> <strong>og</strong> opnar <strong>og</strong>s<strong>å</strong> eit element av vekst <strong>og</strong><br />

erkjenning. Det er ei spenning ved det <strong>å</strong> kjenna p<strong>å</strong> einsemd.<br />

Poeten samanliknar hyttebygginga med tilfeldig<br />

versbygging. Det er ei leikande glede ved det <strong>å</strong> byggja<br />

vers <strong>og</strong> sm<strong>å</strong> hytter. Det er b<strong>å</strong>de trygge <strong>og</strong> utrygge element<br />

i diktet.<br />

20


GRUNNSTAMMER / GREINER<br />

I antikken var eika rekna for <strong>å</strong> vera heilag. Treslaget vart<br />

knytt til guden Zevs som var gud for himmelen, regnet<br />

<strong>og</strong> toreveret. Eika kunne snakka. Orakelet heldt til der.<br />

Trea vart omtala som Quercus (eikeslekta). Ordet stammar<br />

fr<strong>å</strong> gresk <strong>og</strong> tyder styrke eller kraft. Ogs<strong>å</strong> i <strong>no</strong>rrøn<br />

mytol<strong>og</strong>i var eika knytt til toreguden, Tor. Den som søkte<br />

tryggleik ved ei eik i torever, vart verna av guden Tor.<br />

Nøtter <strong>og</strong> bork av eik vart rekna for gode lækjemiddel,<br />

kan ein lesa i diktet H<strong>å</strong>vam<strong>å</strong>l. I tidlegare tider var eikenøtter<br />

viktig sikringskost. Svært mange hadde eik som<br />

tuntre, men <strong>og</strong>s<strong>å</strong> lind, r<strong>og</strong>n <strong>og</strong> alm har vore vanlege<br />

tuntre. Tun<strong>trea</strong> skulle verna folket <strong>og</strong> livet i tunet. Det<br />

var knytt overtru til det <strong>å</strong> f<strong>å</strong> tuntreet skadd.<br />

Skaldane i vikingtida brukte tresymbolet flittig. Egil<br />

Skallagrimsson omtalar den døde sonen sin som ei broten<br />

grein p<strong>å</strong> slekta si stamme. Tun<strong>trea</strong> sine greiner skulle<br />

ein ikkje saga ned eller bryta. Det kunne bety død i<br />

familien. Det kunne bety ulukke eller død for folket p<strong>å</strong><br />

garden. Det var <strong>og</strong>s<strong>å</strong> vanleg <strong>å</strong> planta tre knytt til fødsel<br />

<strong>og</strong> død. Ved klostergarden p<strong>å</strong> Halsnøy kloster vart det<br />

planta to store bøketre etter to jenter som døydde av dysenteri<br />

i 1842. Bror til jentene heitte Niels. Han hadde<br />

kanskje overlevd sjukdommen, det er usikkert om han<br />

21


hadde dysenteri, men han skal ha vore sjukeleg i oppveksten.<br />

Niels ville <strong>og</strong>s<strong>å</strong> ha eit tre. Dette treet vart planta<br />

mellom dei to store <strong>trea</strong>. Det skulle visa seg at treet<br />

fekk for lite kraft <strong>og</strong> lys. I 1993 fall eit av <strong>trea</strong> ned. Det<br />

synte seg at alle <strong>trea</strong> hadde d<strong>å</strong>rleg rotsystem, <strong>og</strong> alle vart<br />

felte etter at det første hadde falle.<br />

Mange har framleis tuntre, <strong>og</strong> tun<strong>trea</strong> har fleire funksjonar.<br />

Kanskje treng vi dei symbolske <strong>trea</strong> eller <strong>no</strong>ko<br />

som er større <strong>og</strong> høgre enn oss? Kanskje kjennest det<br />

trygt med det som er der, men som <strong>og</strong>s<strong>å</strong> held fram n<strong>å</strong>r<br />

vi ikkje er her lenger? Eiketreet fr<strong>å</strong> barndommen min<br />

st<strong>å</strong>r der framleis. Eg ser alltid etter det n<strong>å</strong>r vi reiser<br />

forbi. Eg er glad for <strong>å</strong> sj<strong>å</strong> det. Trea held landskapet <strong>og</strong><br />

minna p<strong>å</strong> plass. Trea skjermar for vind, regn <strong>og</strong> lyn. Trea<br />

kan strekkja seg <strong>og</strong> breia seg ut som tak over oss. Men<br />

ikkje minst, <strong>trea</strong> strekkjer seg nedover <strong>og</strong> utover i jorda.<br />

Dei har røter nedover <strong>og</strong> held kontakten med jorda. Det<br />

kjennest stabilt <strong>og</strong> trygt med eit stort tuntre.<br />

Dronning Ragnhild fr<strong>å</strong> S<strong>no</strong>rre sine konges<strong>og</strong>er<br />

drøymde om røter. Ho drøymde store draumar <strong>og</strong> var<br />

ei klok kvinne, skreiv S<strong>no</strong>rre. Ho drøymde at ho tok ein<br />

torn fr<strong>å</strong> kjolen sin. Han vaks til ein tein <strong>og</strong> til ei grein<br />

som sette røter i jorda. Etter kvart vart greina til eit stort<br />

tre som breidde seg oppover <strong>og</strong> utover heile Noreg.<br />

Stamma var grøn <strong>og</strong> fager, skreiv S<strong>no</strong>rre, men nedste<br />

delen var raud som blod, <strong>og</strong> oppe i greinene var det kvitt<br />

som snø. Ein draumetydar fortalde at Ragnhild skulle<br />

22


verta mor til ei kongeætt som skulle ha makt over landet.<br />

Rotnettet fr<strong>å</strong> draumen var symbol p<strong>å</strong> kongemakta<br />

der éin mann skulle vera større <strong>og</strong> betre enn alle andre.<br />

Det var Olav den heilage.<br />

Yggdrasil, verdstreet, er det fremste kosmiske symbolet<br />

i <strong>no</strong>rrøn mytol<strong>og</strong>i. Det vert omtala som livstre,<br />

lagnadstre <strong>og</strong> verdstre. Verdstre som bilete p<strong>å</strong> livet <strong>og</strong><br />

verda er eit universelt, kosmisk symbol. I Det gamle<br />

testamente finn vi tresymbolet i to utg<strong>å</strong>ver, som livsens<br />

tre <strong>og</strong> treet til kunnskap om godt <strong>og</strong> vondt. Adam <strong>og</strong><br />

Eva <strong>å</strong>t av treet til kunnskap om godt <strong>og</strong> vondt <strong>og</strong> gjorde<br />

<strong>no</strong>ko ulovleg. Menneska vart kasta ut av Edens hage p<strong>å</strong><br />

grunn av dette. Dei hadde f<strong>å</strong>tt kjennskap til kva som var<br />

vondt <strong>og</strong> kva som var godt. Syndefallsmyten fortel kvifor<br />

menneska lever med harde vilk<strong>å</strong>r p<strong>å</strong> jorda. Gud ville<br />

ikkje at dei skulle eta av livsens tre fordi menneska d<strong>å</strong><br />

kunne verta udødlege.<br />

Verdstreet utgjer ei søyle i midten av jorda <strong>og</strong> bind saman<br />

himmelen, jorda <strong>og</strong> underverda. Slike oppfatningar<br />

finst i mange mytar <strong>og</strong> kulturar. Verdstreet Yggdrasil<br />

fungerer som eit gedigent økosystem, ifølgje myten.<br />

Treet syg vatn fr<strong>å</strong> Nornebrønnen <strong>og</strong> det fuktige breier<br />

seg heilt ut til dei ytste greinene. Fr<strong>å</strong> greinene dryp<br />

d<strong>og</strong>g over heile jorda. Alle elvane i verda spring ut fr<strong>å</strong><br />

treet <strong>og</strong> kjelda i midten. Verdstreet er eit fantastisk bilete<br />

p<strong>å</strong> korleis det finst ei kosmisk lov som er oppretta av<br />

gudane. Dette er ikkje eit statisk <strong>og</strong> idyllisk bilete. Det<br />

23


finst farlege krefter som tærer p<strong>å</strong> Yggdrasil. Fire hjortar<br />

beitar i lauvet, dyr gneg <strong>og</strong> tærer p<strong>å</strong> greinene, ein orm<br />

gneg p<strong>å</strong> røtene. Eit lite ekorn, Ratatosk, spring opp <strong>og</strong><br />

ned i treet <strong>og</strong> fører med seg sladder medan tida sjølv<br />

tærer p<strong>å</strong> Yggdrasil som <strong>og</strong>s<strong>å</strong> vert eldre <strong>og</strong> kan bryta saman.<br />

Kanskje myten om dei tærande kreftene har vore<br />

utgangspunkt for dette diktet av Olav H. <strong>Hauge</strong>?<br />

FJELL ER TUNGE Å FLYTTA PÅ<br />

Fjell er tunge <strong>å</strong> flytta p<strong>å</strong>,<br />

eikeroti seig <strong>å</strong> rikka,<br />

kven v<strong>å</strong>gar seg i kast<br />

med dei store sakene i verdi?<br />

Uksar <strong>og</strong> elefantar ber dei p<strong>å</strong> ryggen<br />

lange vegar, ørnar flengjer ut<br />

blodige stykke <strong>og</strong> fyk<br />

til ufser <strong>og</strong> avgrunnar,<br />

ulvane rivst um dei<br />

revane har dei til <strong>å</strong>te,<br />

flugene skit dei til,<br />

skjori stel sylvet,<br />

ormen ber kruna.<br />

Olav H. <strong>Hauge</strong>, fr<strong>å</strong> Janglestr<strong>å</strong> (1980).<br />

Heilagstaden til gudane er ved asken Yggdrasil. Der skal<br />

24


dei ha domsmøte kvar dag. Asken er den største <strong>og</strong> beste<br />

av alle tre ifølgje myten. Han har tre røter som held<br />

han oppe, <strong>og</strong> som spreier seg særs vidt. Det er <strong>og</strong>s<strong>å</strong> ein<br />

myte i <strong>no</strong>rrøn mytol<strong>og</strong>i at ein gud, Odin, hengde seg<br />

i verdstreet for <strong>å</strong> f<strong>å</strong> tak i runene, som betyr kunsten <strong>å</strong><br />

skriva <strong>og</strong> tyda skrift. Det skulle ein visdomsgud til som<br />

kunne ofra seg, gjen<strong>no</strong>m smerte <strong>og</strong> død, for <strong>å</strong> føra fram<br />

kunnskap til gudar <strong>og</strong> menneske. Verdstreet hadde<br />

<strong>og</strong>s<strong>å</strong> ein samfunnsmessing funksjon d<strong>å</strong> tingplassen l<strong>å</strong>g<br />

ved treet der gudane skulle samla seg for <strong>å</strong> r<strong>å</strong>dsl<strong>å</strong>. Det<br />

var plassen for lov, orden <strong>og</strong> forhandlingar. Ein m<strong>å</strong>tte<br />

inn til grunnstamma for <strong>å</strong> sj<strong>å</strong> heilskapen. I indisk mytol<strong>og</strong>i<br />

er røtene til verdstreet festa i himmelen. Gudane<br />

oppheld seg der. Det er interessant <strong>å</strong> merka seg at i b<strong>å</strong>de<br />

<strong>no</strong>rrøn <strong>og</strong> gresk mytol<strong>og</strong>i, samt i mange religionar <strong>og</strong><br />

filosofi, prøvde ein <strong>å</strong> femna om eit kosmisk verdsbilete.<br />

Det vert nærliggjande <strong>å</strong> koma tilbake til klimaendringane<br />

<strong>og</strong> naturlovene knytt til kosmos <strong>og</strong> samanheng.<br />

I det gamle Hellas s<strong>å</strong>g filosofane mennesket som ein<br />

del av kosmos. Ordet kosmos tyder den rette ordenen i<br />

eit sosialt fellesskap. Filosofane s<strong>å</strong>g altets kosmos, samfunnets<br />

kosmos <strong>og</strong> sjelas kosmos i samanheng. Desse<br />

instansane var med p<strong>å</strong> utviklinga av demokratiet <strong>og</strong><br />

humanismen. Mennesket si danning var ein del av tenkinga<br />

for <strong>å</strong> utvikla den gode staten i pakt med kosmos.<br />

Hos filosofen Platon er attr<strong>å</strong>ens dygd m<strong>å</strong>tehald, viljens<br />

dygd er mot, fornuftas dygd er visdom. Desse dygdene<br />

25


er med <strong>og</strong> gjev rettferd. Lengten etter det gode, sanne <strong>og</strong><br />

rette er eit m<strong>å</strong>l for enkeltmennesket si utvikling slik dei<br />

tenkte det i pakt med samfunnet <strong>og</strong> <strong>naturen</strong>. Har vi tapt<br />

innsikta om at vi er i ein stor samanheng?<br />

Det ser ut til at «klimafornektinga<strong>»</strong> blant folk flest er<br />

mykje meir vanleg enn eg trudde. Ho er <strong>og</strong>s<strong>å</strong> svært omfattande,<br />

meiner Kari Marie Norgaard som har forska<br />

p<strong>å</strong> dette. I 2011 gav ho ut boka Living in Denial, Clima<br />

Change, Emotions, and Evryday Life. Vi menneske høyrer<br />

om klimaendringane <strong>og</strong> kjenner til mange fakta. Likevel<br />

har vi «selektiv merksemd<strong>»</strong> for <strong>å</strong> verna oss. Det skjer<br />

s<strong>å</strong> mykje vondt i verda at det m<strong>å</strong> haldast p<strong>å</strong> avstand. I<br />

tillegg er ‘fake news’ meir <strong>og</strong> meir vanleg, <strong>og</strong> vi har eit<br />

demokrati- <strong>og</strong> informasjonsproblem som f<strong>å</strong>r oss til <strong>å</strong><br />

stengja av for merksemd p<strong>å</strong> problema. Det er <strong>no</strong>rmalt <strong>å</strong><br />

vegra seg, meiner forskaren.<br />

Vi høyrer <strong>og</strong> ser klimaunng<strong>å</strong>inga gjen<strong>no</strong>m kommentarar<br />

<strong>og</strong> spørsm<strong>å</strong>l der det stadig vert s<strong>å</strong>dd tvil<br />

om det eigentleg er <strong>no</strong>ko vi treng bry oss med. Vanlege<br />

verkemiddel er fordummande latterleggjering<br />

<strong>og</strong> skeptiske ytringar om menneske <strong>og</strong> politiske parti<br />

som brukar tida p<strong>å</strong> det grøne skiftet. Eg spør meg sjølv<br />

kvifor mange synest <strong>å</strong> vera redde for dei grøne partia<br />

<strong>og</strong> hentar fram eit debattsitat av K<strong>å</strong>re Willoch fr<strong>å</strong><br />

nettavisen.<strong>no</strong> i 2018:<br />

«Tror du at huset ditt kommer til <strong>å</strong> brenne? Svaret er<br />

nei, men du tegner jo brannforsikring. Ja selvfølgelig.<br />

26


S<strong>å</strong>nn er det <strong>og</strong>s<strong>å</strong> med klimapolitikk. Er det risiko for at<br />

mennesket p<strong>å</strong>virker klimaet, s<strong>å</strong> er den risikoen s<strong>å</strong> fatal<br />

at vi er nødt til <strong>å</strong> gjøre det vi kan, <strong>og</strong> s<strong>å</strong> vil vi oppdage at<br />

en effektiv klimapolitikk vil koste en bagatell i forhold<br />

til den gigaskade som vi risikerer <strong>å</strong> skape hvis vi ikke<br />

fører en effektiv <strong>og</strong> litt kostbar klimapolitikk.<strong>»</strong><br />

I frukthagen i Hardanger hentar eg igjen fram poeten<br />

<strong>og</strong> tenkjaren Olav H. <strong>Hauge</strong> som skreiv s<strong>å</strong>kalla <strong>å</strong>ndeleg<br />

dagbok heile livet:<br />

Jakt p<strong>å</strong> kultur av dei rike <strong>og</strong> kulturlause, njotarane, dei<br />

rotlause, sterile pengefolki! Dette er <strong>og</strong> jakt <strong>og</strong> øyding av<br />

resursane i verdi. Den skapande evne lyt ha gropunkt <strong>og</strong><br />

veksestad. Dei vert færre <strong>og</strong> færre.<br />

Dette skreiv han i dagboka p<strong>å</strong>skeaftan 1974.<br />

Tidleg p<strong>å</strong> 70-talet var gruppa av «pengefolk<strong>»</strong> ei anna<br />

enn det ho er <strong>no</strong>. No er mange av oss s<strong>å</strong> mykje pengefolk<br />

<strong>og</strong> «njotarar<strong>»</strong> at det halve kan vera <strong>no</strong>k. Vi veit det, men<br />

mange orkar ikkje <strong>å</strong> gjera <strong>no</strong>ko med det?<br />

Den finske filosofen Georg Henrik von Wright har<br />

beskrive korleis det øko<strong>no</strong>miske systemet <strong>og</strong> kapitalismen<br />

er lausriven fr<strong>å</strong> ein stadig tapande stat som<br />

kan forsvinna heilt. Kapitalismen søkjer forbruk, <strong>og</strong><br />

forbruket «øyder<strong>»</strong> slik <strong>Hauge</strong> skreiv. Von Wright har<br />

kome med <strong>no</strong>kre forslag som kan snu utviklinga. Han<br />

meiner at dei multinasjonale storselskapa st<strong>å</strong>r utanfor<br />

27


OLAV H. HAUGE OG TREA<br />

<strong>Om</strong> <strong>å</strong> sj<strong>å</strong> <strong>naturen</strong> <strong>–</strong> <strong>og</strong> <strong>klimakrisa</strong> <strong>no</strong>!

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!