Ny hverdag. Tenke litt annerledes?

NÆRINGSLIVSMAGASIN • UTGAVE 1/2021

HAMARREGIONEN 24

Ny hverdag

Tenke litt annerledes?

Rom for å

skape muligheter

Bachelor i Spillteknologi og simulering i Hamar:

– Bransjen trenger flere kvinner

– Dette er et studium der du både lærer programmering og å skape interaktive

løsninger som kan brukes innenfor mange fagområder. Spillskolen

i Hamar ønsker flere kvinnelige studenter, fordi bransjen trenger dem,

sier undervisningsleder Bård R. Gunnerud.

Spillskolen, som er en del av Høgskolen i Innlandet,

har i dag rundt 300 studenter på sine

tre studieretninger som inkluderer bachelorstudiet

i Spillteknologi og simulering. Dette

studiet er populært, men har en veldig lav

andel kvinner. Bård Gunnerud ønsker at flere

unge kvinner skal få øynene opp for mulighetene

som ligger i faget.

– Flere kvinner vil styrke mangfoldet og

åpne for kvinnelige perspektiver i bransjen.

TEKNISK OG KREATIVT

– Studentene lærer programmering, altså

rammeverket for å kunne skape spill, apper

eller andre former for digitale løsninger. Vi

er samtidig veldig opptatt av brukeropplevelsen,

at designet skal være enhetlig og at

resultatet skal være pedagogisk og kunne

kommunisere godt med brukeren. Underholdningsspill

er et godt eksempel på dette,

men spillteknologi kan altså brukes i mange

andre sammenhenger, sier Bård Gunnerud.

Spillskolen tilbyr også et bachelor-program

i Animasjon og digital kunst.

– Første og tredje året har vi prosjekter

der studentene jobber på tvers av de to studieretningene.

Det gir innsikt i ulik tilnærming

til de samme oppgavene. For dem

som studerer spillteknologi, gir de tverrfaglige

prosjektene økt forståelse for blant

annet design og brukeropplevelse.

ETTERSPURT

Undervisningslederen sier at skolens avgangselever

er etterspurt både i offentlig sektor

og det private næringslivet, og at studiet

også legger et godt grunnlag for egen gründervirksomhet.

– Få øynene opp for denne studieretningen,

jenter. Og send inn søknad før 15. april, oppfordrer

Bård Gunnerud.

– KAN SKAPE EGNE VERDENER

– Programmering er teknisk, forutsetter mattekunnskap

og krever innsats å lære. Det er

den verdt, for du lærer å skape egne verdener.

Det er faktisk som å lære magi, og det fascinerer

meg veldig, sier student Anette Rana.

Interesse for spill spill var en viktig motivasjon

for å ta en bachelor i Spillteknologi og simulering.

Også hun oppfordrer flere jenter til å søke.

– Hamar er dessuten Norges spillhovedstad,

og studentmiljøet er åpent, hyggelig og kreativt,

sier Anette Rana.

Anette Rana har tatt en bachelor

i Spillteknologi og simulering.

(Foto: Privat)

Bård Gunnerud er undervisningsleder

ved Spillskolen i Hamar,

en del av Høgskolen i Innlandet.

(Foto: Høgskolen i Innlandet)

2

INNHOLD

Sirkula har tatt gjenbruk et steg videre 06

Fabelaktig ny talentutvikling 08

Klimakua kommer 10

Ser mulighetene poppe opp 12

Høyteknologi fra Hamar vil ut i verden 14

20 000 arbeidsplasser på Hamar 16

Fremtidens kloakkrensing er biologisk 18

Alle veier fører til Hamarregionen 22

Skaper fremtiden med IKT 26

Inmeta 27

Headit 28

Fynd Reality 30

Oss i PARK 32

Lærer raskere med virtuell virkelighet 34

Visste du at 36

Innlandstrafikk 40

08

FABELAKTIG

ny talentutviklling

14

HØYTEKNOLOGI

fra Hamar vil ut i verden

16

20 000 ARBEIDSPLASSER

på Hamar

FORSIDE: Talentutvikling UTGIVER: Hamarregionen reiseliv og utvikling PROSJEKTLEDER: Ove Andheim REDAKSJONELT: Hamarregionen reiseliv og utvikling/PoliNor

Fagpresse DESIGN: PoliNor AS FORSIDEFOTO: Frederik Garshol TRYKKANSVARLIG: PoliNor AS ANNONSER: Ove Andheim • tlf. 905 90 706 • ove@polinor.no

LEDER

DIN NYE HVERDAG OG MORGENDAGENS NÆRINGSLIV

Året 2020 ble et annerledes år som rokket ved mye. Noen vil si

det meste. Alt fra arbeidsmetode, forventninger, vekststrategi,

økonomi og hva vi selv kan bestemme eller ikke. Året økte også

vår bevissthet om hva som betyr mest. De nære ting, gode relasjoner,

sosial kontakt, en jobb å gå til og et samfunn som fungerer.

Vi får nye vaner og nye løsninger gjør at vi jobber annerledes

- ikke bare fordi vi må, men også fordi det er hensiktsmessig.

Andre ting har blitt viktigere enn før. Kanskje flere tenker at å

bo med litt mer rom og plass kan være helt riktig akkurat nå.

Flere enn noen gang står utenfor arbeidslivet. Hvordan klarer

vi å tilegne oss ny og nødvendig kompetanse? Kan nye

plattformer gjøre at vi lager løsninger for læring og trening

som virker bedre?

I dette magasinet får du historier om folk som har tenkt litt

annerledes. Historier om dem som skaper morgendagens arbeidsplasser,

de som tør å prøve nytt og som evner å sette det

ut i livet.

Vi elsker og applauderer deling og samarbeid. Ikke fordi vi

må, men fordi vi tror at det er fundamentet for å skape og løfte

oss for fremtiden. Nå rulles vaksinen ut, og vi ser frem til en ny

hverdag og vår!

Eli A. Bryhni

Direktør i Hamarregionen

reiseliv og utvikling

3

ANNONSE

LOKAL FORNYBAR

ENERGI TIL OTTESTAD

Lokale entreprenører, effektiv infrastruktur

og en flytende gravemaskin beskriver

Eidsiva Bioenergi sitt prosjekt i Åkersvika.

Prosjektet står i stil med Eidsivas visjon

drivkraft for nye muligheter, gjennom både

å være innovativt og bærekraftig.

Fra Vikingskipet i Hamar til Åkersvika og videre inn i

Ottestad, etableres en 2200 meter lang ny fjernvarmeledning.

Det foreligger store planer for ledningen som

skal sørge for at restavfallet som samles inn fra nærområdet

også kommer til nytte i Ottestad.

Hovedledningen til Ottestad vil ha kapasitet til å levere i

overkant av 10 GWh fjernvarme i året. Direktør i Eidsiva

Bioenergi, Ola Børke anslår at prosjektet ved ferdigstillelse

vil kunne forsyne rundt 1.000 moderne eneboliger, eller

2-3.000 leiligheter.

– Vi har tatt i, men ikke slik at det er vesentlig overdimensjonert.

Det gjelder å planlegge for fremtiden, den

dagen dette selges ut, er det relativt dyrt å legge nytt,

forteller Børke.

ENERGI FRA TREHØRNINGEN

Varmeenergien som fraktes gjennom røret i Åkersvika

består av to separate rør, ett for vann på vei til kunden

og ett for returvannet. Fremme hos kunden skal fjernvarmen

brukes til oppvarmning av gulv eller radiatorer, og til å

varme opp tappevann.

4

"

Hovedledningen til

Ottestad vil ha kapasitet

til å levere i overkant av

10 GWh fjernvarme i året.

"

DIREKTØR FOR BIOENERGI, OLA BØRKE

Fjernvarmen i Ottestad vil komme fra Trehørningen

energisentral, hvor det årlig forbrennes rundt 80.000

tonn restavfall fra regionen. Avfallsforbrenning gjøres

ikke med mål å produsere energi, men er en del av

lovpålagt sluttbehandling av restavfall fra husholdninger

og næringer. Prosessen knyttet til avfallsforbrenning

skaper overskuddsvarme. Denne varmen benyttes til

industridamp, strømproduksjon og fjernvarme. Én kilo

restavfall blir til 3 kWh varme. Halvparten av energien

som tas ut av spillvarmen på anlegget varmer opp vann

i fjernvarmenettet på Hamar, som i dag er Norges 4.

største, med årlig leveranse på 100 GWh. Fjernvarmenettet

dekker nå områder i Ringsaker, Hamar og Stange.

Prosjektet skal knytte Ottestad-området, Åkershaganområdet

og det nye næringsområdet ved Kåterud til

fjernvarmenettet i Hamar, med den rundt 2,2 kilometer

lange ledningen.

SUKSESSPROSJEKTET ÅKERSVIKA

I lys av det faktum at fjernvarme er en forutsigbar og

miljøvennlig energikilde, vil fremtidige fjernvarmekunder

i Ottestad komme til å utnytte fornybar energi som

ellers ville gått tapt. I et langsiktig løp er dette en god

investering i samfunnet, både for Eidsiva sine kunder, og

også sett fra et miljøperspektiv. Alt i alt representerer

prosjektet Eidsivas mål om å være en samfunnsbygger,

og dytter oss også i ønsket retning for å realisere Eidsiva

som et bærekraftig infrastrukturkonsern.

5

– SIRKULA HAR TATT GJENBRUK

ET STEG VIDERE

Som den første i Norge og nummer to i verden sørger Sirkulas kretsløpspark

for at avfall får nytt liv. – Ønsket er at flere skal velge brukt, sier konseptutvikler

Maria Sætersdal Remøe.

TEKST: CHRISTINA OPPSTRUP JUELSEN FOTO: FREDERIK GARSHOL

– Vi vil gjøre gjenbrukshandel enda mer

tilgjengelig og få folk til å se nytten av

sirkulær økonomi, sier Maria Sætersdal

Remøe. Hun er konseptutvikler for ombruk

i det interkommunale selskapet Sirkula

som holder til på Gålåsholmen. Det

hele startet på Hamar allerede i 1996, da

barnetv-programmet Kykelikokos lærte

hele Norge hvordan man skulle sortere

søppel. Siden den gang har kildesortering

og interessen for gjenbruk utviklet

seg i rasende fart.

– Gjenbruk er veldig i vinden og folk

har blitt mer bevisst på å gjøre gode

valg, sier Remøe. Derfor tror hun også at

interessen bare vil øke.

– Her er det mange muligheter, så jeg

tror dette blir større og vil utvikle seg

enda mer.

ALT PÅ ET STED

Ideen om å bygge en kretsløpspark startet

allerede for åtte år siden, da Sirkula

og deres eiere ønsket et nytt anlegg som

skulle være fremtidsrettet og tilrettelagt

for gjenbruk og sirkulær økonomi.

– Det meste av inspirasjonen er hentet

fra Retuna återbruksgalleria i Eskilstuna,

som ligger like utenfor Gøteborg. De

hadde virkelig jobbet med ideen og tatt

gjenbrukshandel et steg lenger med å

ha konseptbutikker drevet av selvstendige

aktører. Det likte vi godt, forklarer

Remøe. I februar i år stod det nye anlegget

ferdig, som det første i Norge og

nummer to i verden. Parken består av en

moderne gjenvinningsstasjon for kasting

av avfall, et mottak hvor man kan levere

gjenstander til ombruk og flere gjenbruksbutikker

som selger de brukte gjenstandene

videre.

– Her gis det nytt liv til det som kastes

ved at butikkene ser muligheter i det

som leveres inn til gjenbruksstasjonen.

Dermed er det mye som går fra skrot til

skatt. Ønsker man å gjøre om eller reparere

noe, har noen av butikkene også

verkstedrom hvor de kan fikse og redesigne

gjenstander, forteller Remøe.

ØKT VERDI

Det finnes allerede flere gjenvinningsstasjoner

i Norge som selger brukbare varer

som de får inn på stasjonen. Det som

gjør kretsløpsparken på Hamar så spesiell,

er at det her er selvstendige aktører

som står for sitt eget gjenbrukskonsept.

– Vi har fem ulike konseptbutikker,

som selger alt fra elektronikk til sykler,

planter og møbler, forteller Remøe, og

understreker at de har hatt stort fokus på

at reparasjon og redesign skal være et

tilbud som aktørene har.

– Da hindrer vi ikke bare at ting blir avfall,

men sørger også for at varene går

ut av kretsløpsparken med høyere verdi.

Dette gjør at ressursene forblir i kretsløpet

så lenge som mulig. Konseptutvikler

Remøe forteller at de også har vært opptatt

av hvordan butikkene skal se ut.

– De skal være ryddige, oversiktlige og

like innbydende som en butikk med helt

nye varer. Da appellerer de nok også til

enda flere folk, tror hun.

GOD START

Til tross for at parken bare har vært åpen

siden februar i fjor og konseptbutikkene

siden juni, forteller Remøe at de har hatt

en god start.

– Inntrykket er at alle kundene som har

vært her og kommer hit er veldig fornøyde,

noe som kanskje kommer av alle mulighetene

man har her. Vi skal ha en aktiv

rolle i regionen for å fronte sirkulær økonomi,

og har et mål om at kretsløpsparken

skal være et kompetansesenter for gjenvinning

og gjenbruk. Derfor er vi veldig

fornøyd med starten og sikre på at parken

vil ha en stor betydning for framtida.

6

Gjenbruk er veldig i

vinden og folk har

blitt mer bevisst

Maria Sætersdal Remøe

Siste nytt er åpning av ny butikk med sy- og

redesignkonsept midt i Hamar sentrum - et

samarbeid med Resirkula og UFF second

hand. Butikken er den første av sitt slag i

Norge, og åpnet i februar 2021.

7

− Det å være i et kreativt miljø gjør at

jeg også kan utvikle meg personlig,

forteller Johan Granerud. Her avbildet

da de hadde workshop på PARK i

oktober 2020.

Vil du høre mer om spillutvikling? Sjekk

Parkpod #6 på www.parkhamar.no

8

FABELAKTIG NY

TALENTUTVIKLING

Det satses nå for fullt på nye talenter i Innlandet, og Hamar er først ut i Hedmark.

Det er satt av hele 12,3 millioner kroner til å utvikle 12 unge talenter innen spillutvikling,

film og teater. Satsningen er en viktig anerkjennelse av flere nye grupper

som tidligere ikke har fått støtte til å utvikle sitt talent.

− Det er utrolig gøy, sier et av de utvalgte talentene, Johan Granerud.

TEKST: CHRISTINA OPPELSTRUP JUELSEN OG TORE KRISTENSEN FOTO: FREDERIK GARSHOL

− Hamar er stappfull av flinke folk innenfor

kunst- og kulturbransjen, så det er en stor

annerkjennelse å få være en del av denne

talentsatsingen, sier en ydmyk Johan Granerud.

Han er ett av fire talenter som er

plukket ut til å delta i Fabelaktivs Filmtalent

Innlandet. 23-åringen er oppvokst på Hamar,

og har alltid vært interessert i å fortelle

historier gjennom film og digitale medier.

− Ønsket er å jobbe med digital

historiefortelling. Derfor er sjansen til å

jobbe sammen med Fabelaktiv, som utvikler

og produserer innhold både i Norge

og internasjonalt, noe av det beste

som har skjedd meg, sier hamargutten.

SAMMEN OM Å UTVIKLE TALENT

For å sikre at de aller beste talentene

innen kunst og kultur får tilgang til gode

talentprogram i Hamarregionen, har Sparebankstiftelsen

Hedmark inngått et samarbeid

med Talent Norge.

− Vi er glade for å kunne bidra til disse

talentsatsingene i Hedmark, sier Kristin

Vitsø Bjørnstad, leder for Samfunn og

Gaver i Sparebankstiftelsen Hedmark.

Talent Norge har et 50-talls satsinger på

landbasis, og frem til denne satsingen

var det ingen i Hedmark.

− Dette ønsket stiftelsen å bidra til, slik

at regionen blir satt på talentkartet, forklarer

Vitsø Bjørnstad, og understreker at det

også er en viktig inspirasjon for bredden å

gi unge talenter utviklingsmuligheter.

− Det er med på å bane vei for et rikere

kulturliv, sier ansvarlig produsent i

Fabelaktiv Arild Halvorsen, som mener

Sparebankstiftelsen er en viktig partner

for regionen.

INSPIRASJON FRA STORE STJERNER

Talentsatsingen gjennomførte i oktober

2020 en felles workshop på PARK i Hamar

der talenter og talentutviklere fra Fabelaktiv

og Hamar Game Collective deltok.

− Talent Norge ser det som veldig viktig

at ulike sjangre skal krysses og møtes. Tematikken

var kunst og risiko. Våre unge talenter

fikk høre to foredragsforholdere som

regnes som store stjerner i sine sjangre.

Komponist og dirigent Eimear Noone fra

Irland. Hun har skrevet mye musikk blant

annet til dataspillet World of Warcraft. I

2020 dirigerte hun orkesteret under Oscarutdelingen.

Den andre som stilte opp var

Philipp Geis, som er megastor videokunstner

fra Berlin. Etter foredragene hadde vi

en felles workshop om det å tørre og ta

risiko for å lykkes, forteller Arild Halvorsen.

En viktig del av talentprogrammet er

å gi de unge talentene tilgang til folk de

ellers aldri ville nå.

− Totalt er det 12 talenter med i ordningen,

det gir en million til hver. Dette

er et helt utrolig fett prosjekt! Det skjer

virkelig bra ting rundt dem, mener Arild

Halvorsen i Fabelaktiv.

FREMTIDIGE SPILLUTVIKLERE

Folkene bak talentsatsingen har tenkt

utenfor boksen når de også satser sterkt

på spillutviklere gjennom Hamar Game

Collective. I fjor høst startet de et to-års

talentprogram under navnet GameLab

Hamar, der de skal utvikle unge talenter til

å bli fremtidens spillutviklere. På verdensbasis

er spillutvikling en milliardindustri.

− Vi la opp til en søknadsprosess der

ulike grupper meldte seg på. Vi gikk til

slutt for spillstudioet Frog Quota. Bak

Frog står det fire gutter som nå er fullverdig

medlem her hos oss i Hamar Game

Collective, sier daglig leder i Håvard

Haugrud i selskapet.

Gutta i Frog holder på å utvikle et

humoristisk dungeon managementspill.

Det er et slags eventyrspill der spillerne

selv kan lage eget innhold og endre spillet

mens de spiller.

− Det er første gangen at Talent Norge

går inn på dette med spillutvikling.

«Sammen med kraftfulle miljøer og engasjerte

bidragsytere skal vi fange opp

og gi unge talenter en mulighet til å

utvikle seg. Det har vi virkelig fått til i

Innlandet. Gjennom samarbeidet med

Sparebankstiftelsen Hedmark skapes

det nå strukturer og rammer som gir

unike muligheter for de utvalgte talentene.

Vi ønsker å tenke langsiktig og

helhetlig, ser allerede resultater og gleder

oss til å følge utviklingen videre!»

Maria Mediaas Jørstad, daglig leder

Talent Norge. Håvard legger til at spillutvikling

blir mer og mer anerkjent som

en interessant næringsvei.

FRA IDE TIL PRODUKSJON

For det unge talentet Johan Granerud,

har tiden hos produksjonsselskapet Fabelaktiv

så langt vært lærerik og nyttig.

− Vi har lært å jobbe i team og fått tett

oppfølging, slik at vi både har blitt godt

kjent med hverandre og selskapet. Det

skaper godt samhold, forteller han.

− Det å være i et kreativt miljø gjør at

jeg også kan utvikle meg personlig.

Gjennom programmet skal talentene

lære seg bransjen, få et bredt kontaktnett

og jobbe med utvikling av nye ideer.

Og det er det ikke mangel på hos talentet

fra Hamar.

− Jeg hadde planlagt å produsere en

kortfilm før 2020 var omme med Hamar

som lokasjon, men på grunn av koronasituasjonen

ble dette utsatt til i år. Målet

er å få folk til å få øynene opp for

regionen, og se hvilke muligheter som

finnes her.

9

KLIMAKUA

KOMMER

Et unikt forskningsprosjekt for å få ned metanutslipp fra Norges

hellige ku, Norsk Rødt Fe (NRF), er satt i gang av Geno SA.

– Metanprosjektet vårt høster internasjonal oppmerksomhet og er

helt unik i verden, forteller direktør Kristin Malonæs.

TEKST: TORE KRISTENSEN FOTO: BJØRNHILD VIGERUST

Kjøtt- og melkeproduksjon har de siste årene vært

gjenstand for negativ oppmerksomhet. Drøvtyggerne

som storfe og sau, er beitedyr og spiser

tungtfordøyelig gress. Nedbrytningen i fôrmagen

medfører utslipp av metan. Debatten har vært

høylytt og miljøforkjempere mener at man i stedet

for å bruke matjord til å lage dyrefôr, bør dyrke

vegetabilsk føde.

− Når kua blir sett på som en klimaversting er det

fordi den slipper ut mye metan. Kua blir en syndebukk

i en debatt som er polarisert. I stedet for å polarisere

ønsker vi å bidra positivt. Derfor har vi satt i

gang et prosjekt for å forske frem potensialet for å

redusere metanutslipp. Vi leter etter komponenter

som vi kan avle på for å skape en mer miljøvennlig

ku, sier direktør Kristin Malonæs i Geno SA, som er

et samvirke eid av over 8000 norske melkebønder.

FÆRRE KYR, MER MELK

Geno har nå utviklet et måleverktøy som er plassert

i 17 utvalgte High Tech-fjøs for å måle metanutslipp

fra NRF kua. Prosjektet har fått 15 millioner i støtte

over Jordbruksoppgjøret i 2018.

− I 2025 venter vi å få ut data som gjør oss i

stand til å skru på egenskaper hos NRF som blir

bra for kua og klimaet, forteller Malonæs. Hun

legger til at landbruket utgjør rundt ti prosent av

klimautslippet i Norge.

− Landbruket har lovet å kutte utslippene med

fem millioner tonn innen 2030. Av dette skal vi kutte

én million tonn gjennom å avle fram friskere og

mer effektive kyr. Da trenger vi færre kyr i framtiden

som klarer å levere mer melk enn i dag.

KOMBIKUA BEST FOR KLIMA

Nøkkelen til suksess ligger i å få fram en ku som

er frisk, fertil og effektiv. Dyr som havner på sykestua

er bad business og dårlig for klimaet. I tillegg

til avl jobber Geno med forbedret fôreffektivitet.

Med 25 millioner i støtte fra Innovasjon Norge og

Forskningsrådet skal de finne bedre løsninger også

på dette feltet.

− Norsk Rødt Fe er allerede ganske effektiv fordi

den ikke er så stor. Men vi ønsker å avle på at den

skal få enda bedre egenskaper. Metan er et energitap,

og mer effektive dyr slipper ut mindre metan.

Vi forsker nå på sammenhengene, skaffer oss kunnskap

og samler data, så får vi i løpet av fire-fem år

se hva vi får til. Å avle fram nye egenskaper er ikke

gjort over natta, forteller Malonæs og legger til at

en av fordelene med NRF er at den er ei kombiku.

− Når kua er ferdig med å melke går de over til

å bli kjøtt. NRF er ei kombiku i motsetning til Hollsteinkua,

som bare gir melk. Hollstein er den store

melkekua i verden med en andel på 97-98 %, men

den kan ikke benyttes som kjøtt. Den er kun en

melkemaskin, mens vi lager en kombiku som både

gir melk og kjøtt. Derfor er NRF bedre for klimaet

enn konkurrende storferaser.

LOKALE BØNDER, GLOBAL AKTØR

Geno ble etablert i 1935 av lokale bønder på Hedmarken,

men ble etter hvert landsdekkende. Når

norske bønder skal ha nye kyr kjøper de sæd eller

embryo fra Geno. Selskapet er også en global aktør

og omsetter for over 400 millioner kroner i året.

− Vi er ute i 20-30 land globalt, USA, Storbritannia

og Italia er størst, men vi leverer også i Kina. Vi selger

oss inn med en krysning med NRF og Holstein.

Det gir bedre helse på Holsteinkua og den kalver

lettere, forteller Malonæs.

− Det som er flott i Norge er at vi har små bruk og

en samvirketankegang. Vi har ikke de store gårdsbrukene

med tusenvis av dyr. Det betyr at våre bønder

er veldig med på våre avls- og klimaprosjekter. Det

er et dugnadsarbeid som er mulig fordi vi er eid av

8000 melkebønder som ser at det de legger igjen,

får de tilbake som bedre og mer klimavennlige dyr.

10

I stedet for å polarisere

ønsker vi å bidra positivt.

Kristin Malonæs

Vil du høre mer om Geno og bioklyngen

NCE Heidner?

Sjekk Parkpod #7 på www.parkhamar.no

eller direkte på denne linken: https://anchor.

fm/parkpod/episodes/PARK-pod-7-Biokonomi--klipping-i-gener-og-fremtidens-matproduksjon-emku55

11

SER MULIGHETENE

POPPE OPP

For to år siden kom det over natten en ny bar ved Mjøsas bredder. Gründer Espen

Bjørkheim står bak «pop up»-konseptet Brygga Bar. Pandemiåret 2020 benyttet han til

å utvide serveringstilbudet og starte med chartertrafikk på Mjøsa. Han lover at det blir

en enda mer som popper opp i 2021.

TEKST: TANJA HAUGE REINE OG TORE KRISTENSEN FOTO: FREDERIK GARSHOL

– Jeg er ikke et åtte til fire-menneske, jeg er mer eller

mindre på jobb hele tiden. Det er en livsstil, men

kjernen er at det skal være moro å jobbe med det jeg

gjør, og at jeg skal gi folk fine opplevelser, sier Espen

Bjørkheim, daglig leder av Brygga Bar i Hamar. Han

har drevet for seg selv de siste 20 årene, med arrangementer

og organisering av firmaturer. Om vinteren,

i normale år, arrangerer han safariturer til Kenya,

mens han om sommeren driver Brygga Bar og kjører

chartertrafikk på Mjøsa.

– Det er ekstraordinære opplevelser som er drivkraften

min, enten det er firmaturer, bardrift eller lokale

arrangementer, sier Bjørkheim, som er oppvokst i

Hamar, og føler en tett tilknytning til byen.

– Jeg er avhengig av å knytte sterke bånd til samarbeidspartnere

og nettverket mitt, og det får jeg her i

Hamar, sier han.

BAR MED MJØSUTSIKT

I 2019 åpnet han Brygga Bar ved Mjøsa sammen med

en gjeng engasjerte hamarsinger.

– Vi er glade i Hamar, og savnet et serveringssted

langs Mjøsa. Sammen med utleieselskapet My Lift

utviklet vi et konsept med barer laget av kontainere,

forteller Bjørkheim.

Barkonseptet, som kan servere opptil 250 gjester,

er flyttbart, og i 2020 hadde baren tilholdssted på

Skibladnerbrygga. Brygga Bar utvidet med matservering

i fjor og hadde en foodtruck utplassert hele

sommeren.

– Brygga Bar er en enkel og fleksibel løsning med

lav risiko. Vi har gått på en smell et par ganger før, så

vi er fornuftige. Baren har hatt en kjempesuksess hvert

år, til tross for korona og strenge hygienetiltak. Det har

vært en skikkelig opptur for oss, sier Bjørkheim.

CHARTERBÅT PÅ MJØSA

Da sommeren 2020 ble preget av pandemien og førte

til norgesferie for de aller fleste, så Espen Bjørkheim

behovet mange hadde for å kunne ferdes på tvers i regionen

og være turist i eget land. Han hadde allerede

båter på Mjøsa som fraktet gjester til show på andre siden

av vannet, men nå ønsket han å tilby chartertrafikk

til besøkende som ønsket en båttur på sjøen, samtidig

som de ble fraktet til en ny destinasjon langs Mjøsa.

– Jeg ville lage et tilbud som kostet lite, slik at flest

mulig benyttet seg av det. Det førte til at vi hadde

mye å gjøre hele sommeren. Vi kjørte til sammen

4000 blide folk på Mjøsa, og fraktet nesten 400 sykler

om bord, forteller Bjørkheim, som håper årets sommer

blir like god som i fjor.

– Forhåpentligvis har vi klart å vise mange hvor fint

det går an å feriere her i Norge, slik at de innser at det

landet vi bor i er et perfekt ferieland. Jeg tror mange

har fått en aha-opplevelse av hvor ålreit det har vært

å være hjemme og ta kortere turer hit og dit, sier han.

Nå jobber gründeren sammen med Hamar kommune

med en ny strandsoneplan. Han forteller at det er

mange gode krefter som jobber sammen for å skape

et enda bedre sommertilbud i Hamar.

− Det blir brygga bar i år også. Det er en prosess i

kommunen i år, så plassering av baren er ikke fastsatt.

Vi jobber med prosjektering for at Brygga Bar skal få

et løft og bli enda bedre for publikum. Noen nyheter

er klare, men de vil jeg ikke avsløre nå, sier han hemmelighetsfullt.

12

Jeg ville lage et tilbud som

kostet lite, slik at flest mulig

benyttet seg av det

Gründer Espen Bjørkheim

13

HØYTEKNOLOGI FRA HAMAR

VIL UT I VERDEN

Ny E6 og ny jernbane til Hamar gjør at Mjøsbyen er et voksende senter for teknologi

og rådgivning på Østlandet. Lokale aktører når ut til stadig flere med høyteknologiske

løsninger innen skanning, 3D- og GPS-systemer.

TEKST: TORE KRISTENSEN

Hamar har de siste årene markert seg som

et sted for utvikling av høyteknologiske

løsninger innen bygg- og anleggsbransjen.

En rekke ulike entreprenørbedrifter

er lokalisert i området, og flere av disse ser

også ut over grensene til egen region. Hamarregionen

24 har snakket med to ulike

selskaper, Elop AS og Maskinstyring AS,

som begge har stor vekst, og ambisjoner

om å nå langt. Nye veier inn til byen fører

også til nye veier ut.

FAKTA

Elop AS ble etablert i 2013. Selskapet har utviklet en egen patentert betongskanner og satser

både nasjonalt og globalt for å vokse videre. De har i dag 18 ansatte og skal etter planen

være 30 ansatte ved inngangen til 2021. I staben har de fem nasjonaliteter og direktøren

mener det er viktig med mangfold for å skape et godt miljø og gode produkter.

Maskinstyring AS ble etablert i 2011. Selskapet har også en avdeling på Dal i Romerike. 1.

august i år åpnet de en avdeling i Oslo og har også ansatt en selger i Bergen, og en i Trondheim.

Selskapet har totalt 50 ansatte. De er eneforhandler i Norge for maskinstyringssystemet

Makin’ 3D. I tillegg leverer selskapet også modeller for ulike maskinstyringssystemer, masseberegning/kontraktsoppfølging,

prosjektering, landmålingstjenester og salg/service av lasere

og kabelsøkere. BIM-modellering kan oversettes med Bygningsinformasjonsmodellering.

STARTET LOKALT, SATSER GLOBALT

Den lokale gründeren Terje Melandsø

startet opp Elop AS i 2013. De har utviklet

en patentert betongskanner som

bruker ultralyd for å avdekke byggetekniske

svakheter. I juli 2020 gikk selskapet

på børs med marintek-ingeniøren Kjersti

Kanne som administrerende direktør.

– Teamet på Hamar har klart å forske

frem en skanner som kan rulle over betongflater

og ‘se’ inn i betongen ved

hjelp av ultralydbølger for å avdekke

strukturdetaljer, skader og mangler.

Samtidig tar skanneren bilder og lager

en ‘live’ 3D-modell av det inspiserte området.

Vi kan både sjekke nybygg og aldrende

konstruksjoner.

– Skanneren samler mye data og vi er i

gang med å utvikle programvareløsninger

som tar i bruk og analyser denne dataen

for å kunne følge med på tilstanden over

tid. Denne informasjonen mener vi vil være

til stor nytte for eierne av konstruksjonene,

slik at de kan gjøre de riktige grepene for å

bevare byggverkene, forteller Kanne.

SPARER MILJØET OG ØKER SIKKERHETEN

– Kundene ser etter teknologi som kan bistå

med å sikre bruken og forlenge levetid;

det har både samfunnsøkonomiske

gevinster og er bra for klimaet. I stedet for

å rive kan de vedlikeholde og bevare konstruksjonen.

Betongbransjen står for åtte

prosent av verdens CO²-utslipp. Betong

er verdens mest brukte konstruksjonsmateriale,

og bedre muligheter for vedlikehold

sparer miljøet for unødvendige utslipp,

forteller Kjersti Kanne som begynte

i Elop AS i september 2019. Hun legger til

at det også er et spørsmål om sikkerhet.

Mange eldre konstruksjoner som broer,

bygg og balkonger kan være en fare for

om givelsene. Hvem husker ikke broa som

kollapset i Genova i Italia for to år siden.

– Det skjer veldig mye interessant i

Hamar nå, sier hun og trekker frem Høgskolen

i Innlandet som jobber med bl.a.

VR-teknologi.

– Dette er teknologier som nå tas i

bruk for å forenkle hverdagen til kunder

og brukere.

VOKSER MED 3D-SKANNING

OG GPS-TEKNOLOGI

Selskapet Maskinstyring AS ble etablert

på Hamar i 2011. Fire år senere omsatte

de for 50 millioner, og i 2019 bikket de

over 135 millioner.

– Et maskinstyringssystem er et

GPS-system som benyttes av blant annet

maskinentreprenører, sier ier daglig leder

Ole Helge Aalstad og forklarer at når du

du bruker deres GPS-løsning får maskinføreren

nøyaktig posisjon og en 3D-modell

på skjermen inni grave maskinen, slik

at operatøren ser helt nøyaktig hvordan

ting skal bli. I tillegg til 3D-skanning er

BIM-modellering og masse beregning viktige

tjenester som leveres av bedriften.

GODT ENTREPRENØRSKAP

– Vi har også en drone med laserskanner

som kan brukes i vanskelig terreng med

mye trær. Da kan vi fjerne trærne digitalt

og lage en ren terrengmodell før større

utbyggingsprosjekter. Dette kan spare

utbyggerne for overraskelser og store

kostnader. Vi er en av få i Norge med denne

tjenesten, forteller han og legger ikke

skjul på at de har ambisjoner om å selge

sine tjenester og produkter til hele Norge.

– Vi ser flere bygg- og anleggsentreprenører

med base i Østlandsregionen

som lykkes godt. Det er et veldig bra

entreprenørskap hos mange her i Hamarregionen

som har gjort at vi har kunne

vokse i takt med hverandre.

14

− Kundene ser etter teknologi

som kan bistå til å sikre bruken og

forlenge levetiden i betongkonstruksjoner,

forteller Kjersti Kanne

direktør i Elop AS. (Foto: Elop)

15

20 000 ARBEIDSPLASSER

PÅ HAMAR

Med en befolkning på 31 300 har Hamar utrolige 20 000 arbeidsplasser.

Hver dag pendler 10 000 mennesker til Hamar kommune for å jobbe.

Finans- og tjenestesektoren er en av årsakene til at det finnes så mange

arbeidsplasser i Mjøsregionen. Ikke minst gjærer det ekstra godt hos

innovative IT-gründere som gutta bak The Fan Group AS.

TEKST: TORE KRISTENSEN FOTO: FREDERIK GARSHOL

«Hamar har så god geografisk beliggenhet

at det er ingen politiker som kan

ødelegge for det!», ifølge ordfører Einar

Busterud i Hamar. Det kan forklare hvorfor

flere sentrale finansinstitusjoner og store

selskaper har hovedkontor i byen. Men

det yrer også blant gründere i området.

IT-bransjen og andre i tjenestesektoren er

en ikke ubetydelig årsak til at det er mange

arbeidsplasser i kommunen.

INNIT-GRÜNDERNE SATSER NYTT

IT-selskapet Innit AS ble startet opp i

2000, først med navnet Meno Total. Timingen

var ikke optimal siden dotcomboblen

sprakk omtrent på samme tidspunkt.

I Hedmark Sparebank jobbet en

ung mann som het Ronny Pedersen på

den tiden. Styreleder i Meno spurte om

han ville hjelpe dem, og unge Pedersen

tok permisjon fra en sikker jobb i banken.

I 2003 skiftet selskapet navn til Innit AS.

«Det er snart bare dotten igjen av

dotcom-økonomien», skrev VGs Anders

Giæver i mars 2003. Det var med andre

ord nok av utfordringer, men fire år senere

var det fortsatt liv i selskapet. Da dumpet

det inn en jobbsøknad på e-post.

Den giddet ikke Ronny å lese. Søknaden

kom fra Stig Ranjit Dayanandan som

jobbet som konsulent i Hedmark Fylkeskommune.

− Vi hadde ingen ledig stilling engang,

men så ringte Stig og sa at dette var siste

sjanse før han fant på noe annet å gjøre.

Vi tok en prat, også ble det god match.

SKAPTE 60 ARBEIDSPLASSER

Stig er født og oppvokst i Bergen med

foreldre fra Sri Lanka, og er utdannet elektroingeniør

fra Høgskolen i Bergen. Han

var lei av å jobbe for andre og ville eie

noe selv.

− I 2008 slo vi alle våre aksjer i innit

sammen og etablerte Obsideo AS som

felles holdingselskap for fremtidige investeringer,

forteller Stig. Gjennom dette

selskapet har de siden gjort mange

investeringer i ulike selskaper.

De to gründerne bygde sammen opp

Innit som nå har nærmere 60 ansatte. I

fjor høst ble selskapet solgt for 52 millioner

kroner til Arribatec som eies av Øystein

Stray Spetalen. Nå er de på gang

med ny spennende satsing med The Fan

Group.

REKRUTTERER NYE FOLK

Bergerenseren Dayanandan ble hekta

på ishockey i Hamar, og allerede i 2017

startet gründerne opp The Fan Group

AS. Tanken var å utvikle et godt verktøy

for effektiv klubbdrift og bedre inntektene

til sportsklubber. Men tiden gikk med til

Innit, så det er først nå at det nye selskapet

begynner å ta skikkelig form.

− Det begynte med at vi skulle lage en

kravspesifikasjon for et nytt billettsystem

for Storhamar Hockey. Vi ønsket ikke å

lage systemet og takket først pent nei,

men så kom de tilbake til oss, så da laget

vi det. Men det som er den store tanken

er at vi skal lage en hel plattform som

dekker alle behovene en klubb har. Gjennom

dette verktøyet kan de selge sine

16

Ronny Pedersen og Stig Ranjit

Dayanandan er engasjert i en

rekke ulike selskaper i regionen

og har vært med på å skape rundt

100 nye arbeidsplasser.

varer og tjenester, og ha kommunikasjon

med sine fans/publikum. Vi har som mål

å skape et godt verktøy med innhold

som engasjerer fansen, forteller Stig. I

januar begynte de å rekruttere nye folk.

− Vi trenger kloke unge hoder for å få

til dette. Nå er vi tre ansatte, men har i

tillegg leid inn et team på fire stykker og

skal leie inn to til med det første.

− Målet er at vi skal være ti stykker

innen utgangen av året og tjue innen tre

år, sier Ronny som ser ut over Hamars

grenser.

− Vi ser at markedet for vår nye plattform

i stor grad ligger utenfor Norge, og

vi har nå begynt et samarbeid med det

Finske selskapet Bitwise OY som er eksperter

på sporingsutstyr som «trakker»

både spiller og puck, sier Ronny. Stig

legger til at denne teknologien ikke bare

er for hockey, men også fotball. Et annet

område som gründerne har begynt

å interessere seg for er E-sport og de

mulighetene det gir med tanke på bruk

av teknologi. Her er det mye å lære og

kanskje nye forretningsideer kan oppstå.

GJÆRER GODT

Stig Ranjit Dayanandan og Ronny Pedersen

er engasjert i en rekke ulike selskaper

i regionen. Både på eiersiden eller som

medlemmer av ulike styrer.

− Jeg tror vi totalt har vært med på å

skape rundt 100 arbeidsplasser, sier Stig

og Ronny nikker og tror det stemmer

bra.

Fire av de hundre arbeidsplassene

finner du ikke i IT-bransjen, men hos selskapet

Kveik Yeastery AS. Der har gutta

nå nylig gått inn på eiersiden. Selskapet

dyrker den gamle norske urgjæra kveik,

som brukes til ølbrygging.

− Vi er opptatt av å gi tilbake. Det er

veldig viktig. Vi ønsker at området vårt

skal vokse, sier gutta i Obsideo og The

Fan Group.

FAKTA

Noen sentrale selskaper med hovedkontor

på Hamar som: SpareBank1 Østlandet,

Eika Forsikring, Elvia AS, Norsk Tipping,

Helse Sør-Øst, Innit AS, Atea AS,

Sulland Holding AS

Vil du høre mer om The Fan Group? Sjekk

Park pod på www.parkhamar.no eller direkte

på denne linken: https://anchor.fm/

parkpod/episodes/PARK-pod-5-Idrettsinspirert-teknologiledelse-em27qj

17

Driftsingeniør og oppfinner

Gjermund Sørensen ved den

egenutviklede «brikkeflytteren».

(Foto: Rakel J. Berg)

Verdensnyhet

– Fremtidens kloakkrensing

er biologisk

Hias IKS har sammen med egne ansatte gått i bresjen for å utvikle mer miljøvennlig rensing av

kloakk. Administrerende direktør i Hias, Morten Finborud, forteller at Hias dermed har verdens

første biologiske fosforfjerningsprosess basert på biofilm uten bruk av kjemikalier. Det nye patenterte

renseprosessen er nå blitt en del av en større EU-satsning på bærekraft og sirkulær økonomi.


I 2010 hadde det eksisterende renseanlegget

for Hamarregionen store utfordringer,

og det ble satt i gang et arbeid

for å skape fremtidens anlegg. I 2016

startet de opp den første prototypen på

sitt egenutviklede anlegg. Til høsten skal

det unike biologiske renseanlegget oppskaleres

til fullskaladrift.

EGNE ANSATTE HAR VÆRT NØKKELEN

Da jobben startet hentet Hias inn eksperthjelp

utenfra. Anbefalingen de

fikk fra konsulentene var tradisjonelle,

med økt bruk av kjemikalier for å løse

problemene.

− De rådene forsterket bare våre utfordringer.

I stedet for å følge ekspertrådene

satte vi i gang med våre egne folk som

besitter stor faglig kunnskap. De begynte

å teste ut ulike løsninger som innebar

mindre bruk av kjemikalier. Vi har dyktige

folk på huset, konkluderer Finborud

som er tydelig stolt av de ansatte. Han

forteller at de faktisk har klart å øke kapasiteten

på anlegget med 50 prosent ved

bruk av halvparten av de opprinnelige

rensebassengene.

− Det er kjempefint og viser at Hias-prosessen

også er plassbesparende.

Vår største utfordring er fosfor, men det

viser seg at prosessen også fungerer

godt for å fjerne nitrogen.

VEKKER INTERNASJONAL OPPSIKT

I et europeisk perspektiv har prosjektet

i Hamaregionen vakt oppsikt. Sintef

18

Hias vil ut i verden med sitt egenutviklede biologiske renseanlegg, fra venstre Anders T. Øfsti, daglig leder i Hias How2O,

Morten Finborud, adm.dir. i Hias IKS. (Foto: Hias)

i Trondheim leder nå et stort EU- prosjekt,

«Wider Uptake», hvor smart bruk

av kommunalt avløpsvann i en sirkulær

økonomi er målet.

− I den sammenheng blir det vi har fått

til i Hamarregionen brukt som et eksempel

til etterfølgelse for god ressursutnyttelse.

Det verden får presentert er Hias-prosessen

i kombinasjon med utvinning av struvitt

(fosforbasert gjødsel) og produksjon

av kommersielle jordprodukter uten bruk

av torv. Vårt steriliserte slamprodukt, med

tilpasset mengde fosfor som ikke er kjemisk

bundet, blir da kombinert med andre

avfallsfraksjoner som hageavfall og returtre.

Det siste gjøres i samarbeide med

renovasjonsselskapet Sirkula IKS, sier Finborud

og legger til at jordprodukter laget

av torv ikke er bærekraftig.

Hele EU-prosjektet er på over 100

millioner kroner og det skal lages fem

demonstratoranlegg. I tillegg til anlegget

i Hamarregionen skal det bygges i

Tsjekkia, Italia, Nederland og Ghana.

− Med det nye anlegget sparer Hias

tre-fire millioner kroner i året bare på

kjemikalier, og vi får et vesentlig bedre

klimafotavtrykk, siden vi erstatter fosfor

som ellers importeres fra Vest Afrika.

Hias-prosessen er lønnsom både økonomisk,

miljømessig og mer bærekraftig

enn andre løsninger, sier Finborud

og legger til at de valgte å ta patent

på prosessen. Nå kan de også tjene

penger på å selge patentet videre

gjennom sitt søsterselskap How2O AS

som jobber med kommersialisering av

Hias-prosessen.

OVERMODENT MARKED

Hias How2O skal levere morgendagens

prosessløsning til renseanlegg med verden

som arena.

− Jobben vår er å kommersialisere den

patenterte biologiske Hias-prosessen.

Nå er vi i posisjon til å levere anlegg i

Norge, men også i Sverige og Tyskland,

forteller daglig leder Anders T. Øfsti i

Hias How2O.

− Vi treffer en markedsbølge nå. Både

her i Europa og i Nord-Amerika er det på

høy tid å reinvestere i nye renseanlegg.

Mange av dagens anlegg ble laget på 60

og 70-tallet og er utdaterte, sier Øfsti og

legger til at How2O ikke bare skal selge

kunnskap, men også levere det spesifikke

utstyret som brukes Hias-prosessene.

Det tilgjengelige markedet for vår tek-

19

nologi er 150 milliarder kroner årlig. Vi

søker nå sterke eiere som vil hjelpe oss

videre ut i verden.

− Vår løsning har stort miljøpotensial,

men er også en økonomisk god løsning,

sier Øfsti. Han forteller at Movar IKS i

Moss har gjort en mulighetsstudie.

− De skal gjøre samme jobben som oss i

Moss. De har funnet at Hias-prosessen resulterer

i 30 prosent lavere levetidskostnader

for bygg og drift over 20 år. Her snakker

vi om titalls millioner spart, og det vil

lønne seg allerede etter åtte år å ta i bruk

Hias-prosessen, forteller han entusiastisk.

DETTE ER FREMTIDEN

Høsten 2020 gikk startskuddet for et treårig

doktorgradsstudie om Hias-prosjektet.

Gjennom studiet håper man å kunne videreutvikle

bioprosessene på Hias til å bli

enda mer effektive på flere områder. Wenche

Johansen, førsteamanuensis i molekylærbiologi

ved Høgskolen Innlandet, synes

det er faglig spennende å se hvordan

økologien i biofilmen til Hias fungerer.

− Det er fremtiden dette her. Biologisk

fjerning av fosfor og nitrogen er en mye

mer miljøvennlig måte å gjøre ting på.

Hias-prosessen er naturlig. De har ikke

tilført egen bakteriekultur i anlegget. Alt

kommer fra naturen side, men de har

lagt til rette for at bakteriene kan gjøre

jobben sin, forteller Johansen.

− Det er uhyre spennende det de gjør,

og de har gjort et godt stykke arbeid. Men

det de mangler er å forstå hvordan bakteriene

jobber sammen for å fjerne fosfat

og nitrogen. De vet at dette skjer, men

ikke helt hvordan. Når vi forstår bakteriene

bedre kan vi utvikle prosessen til å bli

enda bedre, forteller Johansen som tror at

studien de nå har satt i gang vil hjelpe Hias

å styre prosessen til å gjøre flere ting enn

å fjerne fosfat og til en viss grad nitrogen.

− Doktorgradsstudiet ved Hias er et

veldig bra eksempel på godt samarbeid

mellom akademia og næringsliv, nærmere

bestemt Høgskolen i Innlandet (HINN),

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

(NMBU) og Hias How2O. Vi bestreber

det her på Høgskolen. Nå gleder

vi oss veldig til å komme skikkelig i gang

med prosjektet, og vi ser frem mot et fortsatt

spennende samarbeid, forteller hun.

FAKTA

» Hias IKS er et interkommunalt selskap,

som er anleggseier og tjenesteleverandør

på områdene vann og avløp for kommunene

Hamar, Løten, Ringsaker og Stange.

» Hias har ca. 120 kilometer overføringsledninger,

16 pumpestasjoner, seks høydebasseng

og seks målestasjoner.

» Hias renser avløp fra ca. 60 000 personer.

» Selskapet har ca. 55 ansatte.

Nøkkeltall

» Omsetning: 127 millioner kroner.

Hias-prosessen

» Sekundærrensekrav uten bruk av fellingskjemikalier.

» Ekstremt lavt klimaavtrykk.

» Gjenvinner 95% fosfor, hvorav 50 prosent

som gjødslet struvitt.

» Produserer bioslam med plantetilgjengelig

fosfor.

Hias How2O AS

» Kommersielt teknologiselskap eid av

kommunene i Hamarregionen

» Forretningsutvikling i 5 land

» Planlegger for vesentlig vekst hvor bl.a.

antall ansatte skal tidobles i løpet av 5 år

» Forbereder emisjon for å understøtte vekst

20

Alle muligheter for det gode liv

Venslihagen

Kjedet enebolig - 127 m ²

kr. 4.150.000 - 4.250.000,-

FINN-kode 201087248

Velkommen til Løten

Midt i Løten

Leilighet 66 - 74 m ²

kr. 3.310.000 - 3.940.000,-

FINN-kode 159478888

Kildetunet

Leilighet 40 - 85 m ²

kr. 2.290.000 - 4.300.000,-

FINN-kode 162522217

FINN-kode 191555107

Byggeklare tomter, Ådalsfeltet

25 tomter for enebolig eller tomannsbolig.

773 - 1177 m 2 | kr. 386.950 - 585.750,-

Kontakt Eiendomsmegler 1 Innlandet AS

Tlf. 90 51 84 84

FINN- kode 209837146

www.loten.kommune.no

LotenKommune

@lotenkommune

21

Alle veier fører til

HAMARREGIONEN

De siste årene er det brukt titalls milliarder kroner på utbygging

av nye motorveier og dobbeltspor for jernbanen i Hamarregionen.

Satsingen gjør at området blir et nav for nyinvesteringer i Innlandet.

Et av selskapene som satser stort i området er bilkonsernet Sulland.


Statseide Nye Veier har de siste årene

skapt milelange køer under arbeidet

med ny E6 i Hamarregionen. I desember

2020 åpnet de den siste strekningen

mellom Brumunddal og Moelv. Nå kan

du kjøre firefelts motorvei helt fra Oslo

sentrum til Mjøsbrua. Med åpningen av

de nye veiene har reisetiden i alle himmelretninger

fra og til Hamarregionen

blitt betydelig redusert.

− Vi får drømmeinfrastruktur inn til regionen

vår. Interaksjonsmulighetene blir

mye mye større. Hamar har stor tjenestelevering

og kompetanse som leveres inn

mot Osloregionen. Kortere avstand styrker

dette og letter rekrutteringen, forteller

næringssjef i Hamar Svein Frydenlund.

Næringssjefen mener også at det er drivkrefter

utenom regionen som har stor interesse

av den storstilte veiutbyggingen.

− Hele transportlogistikken nord sør

og øst vest i Norge blir bedre, ja faktisk

kan du nå kjøre firefelts motorvei fra Hamar

helt til Roma, sier han entusiastisk.

RASK ADKOMST

Et av selskapene som ser mulighetene i

området er leasing og biladministrasjonsselskapet

Autoplan som eies av Sulland

Holding AS. De har kjøpt en stor næringseiendom

på 32 000 kvadratmeter i

Løten. Der skal Autoplan bygge Innlandets

største lagerutsalg for bruktbiler. Bygningsmassen

blir på 10 000 kvadratmeter.

− Beliggenheten med rask adkomst til

RV 3 og E6 er strategisk riktig for oss. Vi

har forventninger til at omsetningen øker

i de nye lokalene, forteller daglig leder i

Autoplan Tormod Kvam.

POSISJONERER SEG FOR FREMTIDEN

Sulland er et av Norges største privateide

bilkonsern og består av 30 aksjeselskaper.

De har over 1000 ansatte og totalomsetning

er på 6 milliarder kroner. Virksomheten

er i hovedsak konsentrert rundt bilbransjen

med 33 bilhus fra Fredrikstad i

sør til Tromsø i nord.

− Vi posisjonerer oss nå for fremtiden.

Vi fant i utgangspunktet et lokale som

var veldig egnet for Autoplan som opererer

i bedriftsmarkedet. Men så ser vi

jo at veien som går der har gjort Løten

til en mye mer attraktiv plass, sier Torje

Aleksander Sulland, eier og styremedlem

i Sulland Eiendom AS. Han legger til

at de flytter fra Midtstranda i Hamar fordi

det rett og slett var for liten plass for Autoplans

virksomhet der. Det nye anlegget

skal være ferdig i april 2021. Bygget

i Løten er så stort at de også skal leie ut

lokaler til andre aktører. Blant annet Diplom-Is

og fiber- og elektroleverandøren

OneCo.

22

God vekst gjør relokalisering

til Hamarområdet svært aktuelt

for mange næringsaktører

Svein Frydenlund, Næringssjef i Hamar

23

Et av Norges største privateide bilkonsern Sulland satser stort i Løten. De ser store muligheter tilknyttet infrastrukturinvesteringene.

MANGE MULIGHETER I REGIONEN

− Vi er jo veldig positive til den store

veiutbygningen i området, særlig fordi vi

driver med bilsalg. Hamar har masse muligheter,

og vi er ekspansive og ser også

på andre utbyggingsmuligheter, sier

Sulland. Han forteller at de har hatt god

kommunikasjon med Løten kommune.

− Vi er veldig fornøyde med hvordan

de har lagt til rette for oss, men det betyr

ikke at vi er misfornøyde med Hamar

kommune, understreker han. Selskapet

ble startet på Gjøvik i 1984 av Torjes far

Arvid Sulland.

− Vi flyttet etter hvert til den andre siden

av Mjøsa, det var naturlig å ha hovedkontoret

i Hamar, men Sulland Eiendom

holder fortsatt til på Gjøvik. Bilkonsernet

blir på Hamar og Autoplan i Løten fra

april, forteller Torje Aleksander Sulland.

NYE ARBEIDSPLASSER

Næringssjef Svein Frydenlund tror at

den gode infrastrukturen kan gi mange

nye arbeidsplasser i området.

− Vi har flere gode næringstomter her.

Det foreligger konkrete planer om å bygge

Innlandet Science Park i Hamar. Det

skal være et utvidet «næringslivets hus»,

som skal ha tre sentre eller campus: I Hamar,

Elverum og Kongsvinger. Høgskolen

i Innlandet er også med på laget. Det

er kjempespennende, sier han.

− Vi gjør også vårt for å profilere Hamarregionen

som egnet sted for batteriproduksjon

eller annen kraftkrevende industri.

En batterifabrikk kan ha potensial for hele

2000 nye arbeidsplasser. Tomt med tilgang

til store mengder kraft sentralt i Hamarregionen

mener vi er et sterkt kort. 60.000 innbyggere

og 33.000 arbeidsplasser innenfor

en radius på 15 minutter fra Hamar

sentrum speiler et mangfold av kompetansemiljøer

og mulighet for rekruttering i

denne regionen, forteller Frydenlund.

− I industribeltet rundt Mjøsa finner

man hele 11 000 industriarbeidsplasser.

Vår nærhet til OSL, Osloregionen, stor

plass, god tilgang til kraft og folk er sterke

kvaliteter, sier han.

FAKTA

» I løpet av en tiårsperiode blir det investert

37,5 milliarder kroner i nye veier

og jernbane i Hedmark

» Firefeltsprosjektet fra Oslo til Hamar

ble første gang ble lansert i 1960

» Ny RV3/25 mellom Løten – Elverum vil alene

koste nærmere fem milliarder kroner

» Dobbeltsporet Dovrebane fra Eidsvoll

til Hamar har alene en beregnet kostnad

på 14 milliarder kroner

» Det skal bygges ny bru i tre og betong

over Mjøsa. Kostnadsrammen er på

2,5 milliarder kroner og brua skal stå

ferdig i 2025

24

REGIONEN ER KLAR TIL Å TA

IMOT FLERE NÆRINGSDRIVENDE.

Regionen er klar til å ta imot flere næringsdrivende. Er du klar for å flytte på deg?

Tekst: Marius Rødsand og Eli Bryhni

ER DU KLAR FOR

Å FLYTTE PÅ DEG?

Hamarregionen er en del av landets 5. største bo- og arbeidsregion som har over 200.000

innbyggere. Hamar er Innlandets største, mest urbane og raskest voksende by. Innen en radius på

15 min. fra sentrum finnes 60 000 innbyggere og 33 000 arbeidsplasser innen en lang rekke ulike

næringer. Her kan du ha et aktivt og godt liv - urbant nok, med naturen tett på.

FUNN FRA SAMFUNNSANALYSE

TEKST: MARIUS RØDSAND OG ELI BRYHNI

I en nylig utført samfunnsanalysen utarbeidet for Innlandet av Cowi er Hamarregionens sterke

vekstkraft trukket fram. Hamar er en urban allsidig by med botilbud mange med kultur- gode muligheter og serveringssteder. FAKTA

Hamarregionen har hatt god befolkningsvekst for et balansert som antas liv. Med å vedvare. korte avstander Befolkningsframskrivinger fra

til gode skoler, jobb, attraktive bysentre Vi har gode næringsarealer

lett

SSB viser at man kan vente god vekst i befolkningen i Hamarregionen med forventet vekst på 14% i

og muligheten for et aktivt liv har vi gode

innen 2050. Vi har et rikt kulturliv og er

oppvekstsvilkår.

kåret som landets

Samtidig

tredje

ligger

beste

byen

kulturby.

og tilgjengelig Regionen ved har et

allsidig botilbud med gode muligheter for regionen et balansert nære Oslo liv. Med og resten korte av avstander verden til

oppgradert

gode skoler,

vei og

jobb,

infrastruktur. Er du

attraktive bysentre og muligheten for et med aktivt bare liv en har time vi gode til Oslo oppvekstsvilkår. Lufthavn. Samtidig ligger byen og

regionen nære Oslo og resten av verden med bare en time til Oslo Lufthavn.

Hamarregionen er en del av landets 5.

største bo- og arbeidsregion som har over

200.000 innbyggere. Hamar er Innlandets

største, mest urbane og raskest voksende

by. Innen en radius på 15 min. fra sentrum

finnes 60 000 innbyggere og 33 000 arbeidsplasser

innen en mange ulike nær inger. Her

kan du ha et aktivt og godt liv - urbant nok,

med naturen tett på og kort vei til alt.

ET OMFANGSRIKT NÆRINGSLIV

FUNN FRA SAMFUNNSANALYSE

I en nylig utført samfunnsanalysen utarbeidet

for Innlandet av Cowi er Hamarregionens

sterke vekstkraft trukket fram.

Hamar er en urban by med mange kultur-

og serveringssteder. Hamarregionen

har hatt god befolkningsvekst som antas

å vedvare. Befolkningsframskrivinger fra

SSB viser at man kan vente god vekst i

befolkningen i Hamarregionen med forventet

vekst på 14% i innen 2050. Vi har

et rikt kulturliv og er kåret som landets

tredje beste kulturby. Regionen har et

Hamarregionen har et variert og mangfoldig næringsliv med sterke miljøer innen mange bransjer

hvorav flere har hovedkontor i Hamar. Sysselsettingsveksten har vært god og man har klart å ta en

posisjon innen VR, spill og bioøkonomi for å nevne noe. I tillegg til mer tradisjonelle bransjer som

landbruk, skogbruk og industri har vi sterke miljøer både innen ikt, finans, tjenesteyting,

opplevelsesnæringer og offentlig sektor. Blant aktører som har sitt hovedkontor her Eidsiva Energi,

Norsk Tipping, Sparebank1 Østlandet, Innlandet Fylkeskommune, Bolig Partner, Utstillingsplassen

Eiendom, Eidsivating, Innlandet Fylkeskommune, Eika m.fl. Regionen er opptatt av et godt samarbeid

mellom næringsaktører med det offentlige, akademia og flere sterke nettverk som blant annet Digital

Innlandet i tillegg til etablerte klynger som NCE Heidner Biocluster, VRINN, HelseInn og Hamar Game

Collective. Det er også et godt samarbeid med Osloregionen og med Mjøsregionen forøvrig.

TIDSLINJE

TIDSLINJER

- for tog i 2026

– For tog i 2026

Oslo

0 min

Gardermoen

23 min

Stange

54 min

Næringsområder i Hamar, Stange og Løten

interessert i arealer

i Hamar, Løten eller

Stange?

ET OMFANGSRIKT NÆRINGSLIV

Hamarregionen har et variert og mangfoldig

næringsliv med sterke miljøer innen

mange bransjer hvorav flere har hovedkontor

i Hamar. Sysselsettingsveksten har

vært god og man har klart å ta en posisjon

innen VR, spill og bioøkonomi for å

nevne noe. I tillegg til mer tradisjonelle

bransjer som landbruk, skogbruk og industri

har vi sterke miljøer både innen

ikt, finans, tjenesteyting, opplevelsesnæringer

og offentlig sektor. Blant aktører

som har sitt hovedkontor her er Eidsiva

Energi, Norsk Tipping, Sparebank1 Østlandet,

Innlandet Fylkeskommune, Bolig

Partner, Utstillingsplassen Eiendom,

Eidsivating, Innlandet Fylkeskommune,

Eika m.fl. Regionen er opptatt av et godt

samarbeid mellom næringsaktører med

det offentlige, akademia og flere sterke

nettverk som blant annet Digital Innlandet

i tillegg til etablerte klynger som NCE

Heidner Biocluster, VRINN, HelseInn og

Hamar Game Collective. Det er også et

godt samarbeid med Osloregionen og

med Mjøsregionen forøvrig.

Hamar

60 min

Om du skal flytte,

er det mange som

drømmer om å bygge

egen bolig. Her

er en oversikt over

noen muligheter:

– For bil i dag

- for bil i dag

Oslo

0 min

Gardermoen

35 min

Stange

70 min

Hamar

80 min

I en tekstboks:

25

SKAPER FREMTIDEN

MED IKT

Gode vekstforhold, felles prosjekter og fremoverlente bedrifter.

Hamarregionen har et kraftig voksende teknologisk miljø - som byr

på morgendagens arbeidsplasser - i dag!

TEKST: CHRISTINA OPPELSTRUP JUELSEN

De siste årene har Hamarregionen markert

seg som et sted hvor det utvikles

høyteknologiske løsninger, blant annet

innen spill, VR og IKT. Teknologi-miljøet

blomstrer, takket være de rundt 50

små og mellomstore bedriftene som

blant annet har ekspertise innen IT-sikkerhet,

applikasjonsutvikling, data science,

UX/UT-design, søkemotor-teknologi

og kunstig intelligens. Med denne

kompetansen kan bedriftene for eksempel

bidra til å forbedre eksiterende

IT-systemer og hjelpe til med utvikling

av digitale tjenester og produkter. Hamarregionen

har en vekst over landsgjennomsnittet

i IKT-sektoren, og allerede i

2016 var det en samlet omsetning på

nær én milliard kroner.

Mangfoldet blant IKT-bedriftene i regionen

er stort, og det er gode muligheter

for å bygge karriere raskt, hvor man fort vil

spille en viktig rolle i bedriftene. Med et

sterkt samlet miljø og stor samarbeidskultur

på tvers, bygges nettverk og erfaringer

på fagområder og siloer.

I tillegg til å jobbe innenfor norske

grenser, utvikler flere av bedriftene

også løsning er i verdensklasse. Dermed

er de attraktive partnere for ledende

utviklingsmiljøer internasjonalt, som gir

mulighet for å jobbe med store aktører

andre steder i verden.

Bla om og les mer om hver enkelt bedrift s26 - 31

26

ANNONSE

Folkehelseinstituttet.no til sky i rekordfart da

Covid-19 inntraff Norge

Vår tilnærming til teknologi er menneskesentrert og vi baserer arbeidet

vårt på empati og innsikt i menneskets behov. Vi forstår at innovasjon vil

nå sin største effekt når det adresserer viktige utfordringer på en meningsfull

måte. Vi jobber med å gjøre det kompliserte enkelt og vi jobber

hver dag for å holde posisjonen som en av Norges ledende IT-aktører.

Inmeta har spesielt fokus på utvikling av

løsninger og tjenester innenfor; systemutvikling,

design og innovasjon, BI (Business

Intelligence), samhandling, intranett, saksbehandling,

selvbetjening, E-handel og AI/

ML (Machine Learning)

VI LØFTET FOLKEHELSEINSTITUTTET.NO

OVER TIL SKY DA COVID-19 INNTRAFF

Et eksempel på vår solide kompetanse på

Episerver DXP plattformen er prosjektet vi

kjørte for Folkehelseinstituttet i mars 2020.

Da Covid-19 kom til Norge eksploderte trafikken

til www.fhi.no i takt med at det offentlige

Norge informerte at man skulle forholde

seg til informasjon publisert på dette

nettstedet. Daværende infrastruktur hos en

tradisjonell hostingpartner (on Prem) var

ikke skalert for å ta unna denne trafikken.

Inmeta satte sammen et team på dagen for

å løfte hele plattformen til Episerver DXP.

Hele flytteprosessen fra omskriving av kildekode

for å støtte sky, til løsningen var i

produksjon i DXP gikk på under to døgn.

FAKTA

Inmeta Consulting AS er en del av

Crayon-konsernet som er notert på Oslo

Børs. Selskapet har i dag ca. 1600 ansatte i

35 land (50 kontorer), som til sammen dekker

ca. 80 % av det faktiske markedet for sine tjenester.

Inmeta har per i dag 200 ansatte og

omsatte i 2019 for 249 MNOK, med et positivt

årsresultat på 23 MNOK. Selskapet har

kontorer i Oslo, Trondheim og Hamar.

Les mer om oss på inmeta.no

27

ANNONSE

Daglig leder Rune Kollstrøm og

Systemarkitekt Sigmund Grønland i

Headit AS. (Foto: Headit AS)

Hamar-bedriften Headit

satser på Data Science

– Mange virksomheter sitter på store datamengder som kunne vært brukt til å øke

verdiskapningen, men de vet ikke hvordan. Data Science kan være løsningen, sier

daglig leder Rune Kollstrøm i konsulentfirmaet Headit AS.

Headits nye satsingsområde er Data Science, og bedriften

har etablert et eget tverrfaglig team for å imøtekomme

kundenes behov på dette området, blant

annet bruk av kunstig intelligens og maskinlæring.

Hamar-bedriften er med sine 34 ansatte en av de

store IT-selskapene i Innlandet. Men virksomheten

er ikke begrenset til regionen.

– Vi både har og tar på oss nye oppdrag i hele

landet, og også internasjonalt, sier Kollstrøm.

NATURLIG UTVIKLING

Satsingen på Data Science er en naturlig utvikling,

ifølge Headit-sjefen.

– Vi har jobbet med data siden vi startet 2001. Vi

lager datasystemer om alt fra personer og foretak, til

forbrenningsanlegg, avlsplanlegging og snøbrøyting.

Det handler om å samle og bruke data i ulike forretnings-

og arbeidsprosesser. På denne måten bidrar

vi til å skape innsikt om status i de ulike prosessene.

– Men i slike data ligger det ofte store mengder

informasjon som kan brukes til å skape

mer innsikt enn en dagsaktuell statusrapport.

Data som for eksempel kan brukes å forutsi et

problem eller en mulighet - eller vise sannsynlig

utvikling - og dermed gi bedriften et bedre

beslutningsgrunnlag. Data science handler om

å utvikle verktøy som analyserer store datamengder

systematisk, og hjelper oss å se nye

sammenhenger, oppdage endringer på et tidlig

tidspunkt eller avdekke når oppfølging eller vedlikehold

er nødvendig.

KUNSTIG INTELLIGENS OG MASKINLÆRING

– Siden det ofte dreier seg om store datamengder

og pågående prosesser som det er vanskelig for enkeltmennesker

å holde oversikt over, kan løsningen

være å ta i bruk kunstig intelligens og maskinlæring.

– Vi har både kompetanse og kapasitet til å bistå

virksomheter som vurderer slike løsninger. Og vi

kan bistå med alt fra avklaring av behov, oppstart,

programmering, gjennomføring og vedlikehold av

systemene.

28

ANNONSE

Data Science er et sett med verktøy og teknikker for å analysere store datamengder. Verdien ligger blant annet i evnen til

å avdekke nye mønstre, iforutsi og lage bedre prognoser.

– ØKT VERDISKAPNING ER MÅLET

– Vi er opptatt av at Data Science skal gi kunden økt verdiskaping. Vi leverer skreddersøm og ikke hyllevare. Vi

begynner derfor i det små og bygger stein på stein sammen med kunden, sier Sigmund Grønland.

Ifølge Grønland er store datamengder en utfordring

for mange virksomheter fordi de sliter med

manuelle søk og med å koble de rette variablene.

– Men store datamengder kan også være en

gullgruve. Data Science er et sett med verktøy og

teknikker som automatiserer behandlingen av store

datamengder for å finne nye mønstre og sammenhenger

i virksomheten. Det kan dreie seg om

vidt forskjellige områder som kundeadferd, produksjonsprosess

eller vedlikeholdsplaner.

FINNE MØNSTRE

– Ved bruk av maskinlæring vil datamaskinen analysere

dataene og kjenne igjen mønstre som endring

i kundeadferd eller riktige tidspunkt for vedlikehold.

Vi bygger en modell som utvikles etter hvert og som

trenes til å koble ulike variabler og forutsi forandringer

som kan danne grunnlag både for strategiske

beslutninger og konkrete tiltak, sier Grønland.

– Verdien av Data Science ligger nok nettopp i evnen

til å forutsi og lage bedre prognoser. Eksempler

på dette kan være prognoser for utviklingen i eiendomspriser

eller behandlingen av en bestemt type

kreft, der en rekke variabler kjøres mot hverandre.

AVKLARING

Bruk av Data Science kan være en god løsning

for både store og små virksomheter innenfor de

fleste bransjer. Første steg i møtet med kunden

er å avklare om det er en aktuell løsning også for

dem.

– Det innebærer at vi bruker tid på å utvikle tydelige

hypoteser eller klart definerte problemstillinger

sammen med kunden. Vi må også avklare

om kunden har et datagrunnlag som egner seg for

dette verktøyet, eventuelt hvilke nye data som må

samles og legges inn. Like viktig er det å finne ut

om satsing på Data Science vil være regningssvarende

for kunden. Vi ønsker ikke å tilby løsninger

som koster mer enn de smaker.

– Den første fasen kan vanligvis gjennomføres

med relativt små kostnader. Hvor mye det vil koste

å ta i bruk dette verktøyet er avhengig hvor omfattende

det skal være. Her er det ingen fast pris, men

vi vil selvfølgelig komme med tilbud når første fase

er gjennomført, sier Sigmund Grønland.

FAKTA

Headit AS

» Er et konsulentselskap i IT-sektoren. Bedriften

har 34 ansatte og hovedkontor i Hamar.

» Rune Kollstrøm er daglig leder.

» Har kunder innefor ulike bransjer som industri,

energi, kreditt, bank/ finans og bioøkonomi.

» www.headit.no

29

Digitale løsninger på livsviktige utfordringer

Digitale løsninger på livsviktige utfordringer

Virtuelt Virtuelt medisinrom

I det virtuelle medisinrommet kan studenter og sykepleiere trene på

legemiddelhåndtering I det virtuelle medisinrommet og legemiddelregning, kan studenter med og veiledning sykepleiere fra trene fageksperter på

legemiddelhåndtering fra sykepleierutdanningen og legemiddelregning, ved Høgskolen med veiledning i Innlandet. fra fageksperter

fra sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Innlandet.

Fynd og HINN

dekke et bredt spekter av vanlige komplikasjoner

Fynds plattform CORE

Det

Fynd

virtuelle

og HINN

medisinrommet er utviklet

dekke et bredt

og

spekter

feil som

av vanlige

gjøres

komplikasjoner

og feil som gjøres innen Det virtuelle medisinrommet er

innen

Fynds

Det

plattform

virtuelle

CORE

medisinrommet er

Det virtuelle medisinrommet er utviklet

i samarbeid med Høgskolen i Innlandets

sykepleierutdanning, og deres Nivåene er utformet for å gi splattform CORE. Dette er en løsning

medisinering.

tilgjengelig via Fynds samhandling-

i samarbeid med Høgskolen i Innlandets

sykepleierutdanning, og deres Nivåene er utformet for å gi splattform CORE. Dette er en løsning

medisinering.

tilgjengelig via Fynds samhandling-

fagekspertise er grunnlaget for casene studentene de verktøyene de trenger som gir brukerne mulighet til å trene

fagekspertise er grunnlaget for casene studentene de verktøyene de trenger som gir brukerne mulighet til å trene

i applikasjonen.

i applikasjonen.

når

når

de

de

kommer

kommer ut

ut

i

i

arbeidslivet,

arbeidslivet,

for

for

sammen

sammen

og

og

tilrettelegge

tilrettelegge

for

for

distribuert

distribuert

Som Som opplæringsverktøy opplæringsverktøy har har at at vi vi sammen skal kunne kunne luke luke ut ut de de veiledning veiledning og og observasjon observasjon fra fra fagpersonesoner

underveis. underveis. Herfra Herfra det er det virtuelle virtuelle

fagper-

det det virtuelle virtuelle medisinrommet som som mål mål feilene som har store konsekvenser

å la å studentene la trene trene på på å å bruke bruke et et for for liv liv og helse, sier Knut Henrik Aas, Aas,

medisinrommet tilgjengelig tilgjengelig enhver til enhver

medisinrom og og sette sette sammen medikamenter

daglig leder i Fynd Reality.

tid tid og og for for mange mange brukere brukere samtidig, samtidig, fra fra

til pasienter til på på en en mer mer realistisk

menter

lesesalen eller eller hjemmekontoret, på pc på pc

måte måte enn enn det det som som er er mulig i dag. i Som virkeligheten, men mer!

eller i i VR-briller.

For For brukere i helsessektoren

i Det virtuelle medisinrommet sjekker Les Les mer mer om om det det virtuelle virtuelle

er er det det virtuelle medisinrommet en en brukerens medikamenthåndtering opp

medisinrommet, våre våre andre andre produkter

mulighet for for å re-sertifisere å og og følge

mot ordinasjonskortet til pasienten. og og vår vår ekspertise, på på våre våre nettsider nettsider

opp opp trening trening i en i en travel travel arbeidshverdag

På denne måten får brukeren

www.fyndreality.com

begrenset begrenset av av smittevernhensyn.

umiddelbart tilbakemelding på på om om

- I - det I det virtuelle virtuelle medisinrommet

medikamenthåndteringen er er gjort gjort

met gjennomgår

gjennomgår

brukerne

brukerne

et

et

nøye

nøye

korrekt,

korrekt,

samtidig som

som

eventuelle

eventuelle

feil

feil

gjennomtenkt opplegg inndelt i nivåer vil bli oppdaget og tydeliggjort der og

gjennomtenkt opplegg inndelt i nivåer vil bli oppdaget og tydeliggjort der og

hvor pasientkurvenes kompleksitet da.

hvor pasientkurvenes kompleksitet da.

utvikles underveis i treningen for å

utvikles underveis i treningen for å

30

Hvorfor Virtual Reality?

Hvorfor Virtual Reality?

Flere forskningsstudier viser at:

• En Flere person forskningsstudier som aktiv viser i sine at: omgivelser, vil huske 40% til 60% mer informasjon enn en som er passiv.

• Deltakere • En person føler som høyere aktiv sosial i sine tilstedeværelse omgivelser, vil huske i et VR-miljø 40% til 60% enn mer i et informasjon todimensjonalt enn en miljø som som er passiv. pc eller mobil.

• En • person Deltakere som føler bruker høyere VR sosial lærer tilstedeværelse 4 ganger så raskt i et VR-miljø som en enn person i et todimensjonalt som får klasseromsundervisning

miljø som pc eller mobil.

• En • person En person som som bruker bruker VR VR er lærer 4 ganger 4 ganger mer så fokusert raskt som på en innholdet, person som sammenliknet får klasseromsundervisning

med annen e-læring.

• Deltakere • En person som som bruker bruker VR VR er er mer 4 ganger sikre på mer egne fokusert ferdigheter på innholdet, etter sammenliknet endt trening enn med de annen som e-læring. bruker

todimensjonale • Deltakere som treningsflater bruker VR er mer som sikre pc eller på egne mobil. ferdigheter etter endt trening enn de som bruker

todimensjonale treningsflater som pc eller mobil.

31

OSS I PARK

Hanne Maren i Zubarus og

Irina i Hamar Game Collective i

PARK gründer- og næringshus.

SPILLUTVIKLING FOR

NÆRINGSLIVET

Kan du tenke deg at din kommune eller arbeidsgiver hiver seg

på gamingbølgen? Det er nettopp det folkene i Norges mest

innovative spillutviklermiljø Hamar Game Collective gjør.


Hamar Game Collective (HGC) har et arnested

for spillutviklertalenter i Norge. Nå

tar de det et steg videre. Inne på Gründerhuset

PARK i Hamar har prosjektleder Irina

Rusten og resten av gjengen startet opp

HGC Agency som skal utvikle spill for andre

formål enn bare spill for underholdning.

− Etableringen av HGC Agency er en

naturlig utvikling for oss. Spillutviklerne

våre har kapasitet til å gjøre jobber for andre.

Det er flere virksomheter i Norge som

etterspør ferdigheter innenfor spillutvikling

for å utvikle nye produkter. Ideen er at

vi skal hjelpe bedriftene og spillutvikleren

til å finne hverandre, og støtte dem i produksjonsprosessen,

forteller Irina Rusten.

− Vi skal løfte spillmiljøet og spill som

verktøy for næringslivet.

MILJØSPILL

− Hvis en organisasjon har behov for å øke

oppmerksomheten om problemstillinger

knyttet til for eksempel miljøspørsmål og

hvordan man kan løse disse, kan man utvikle

et spill som når et yngre og mer proaktivt

publikum, forteller Rusten. Hun tror

at man kan skape engasjement og lære

mennesker mye bra om gode løsninger

gjennom dataspill med et underliggende

budskap.

Det finnes allerede dataspill i dette

segmentet. Et eksempel er «Beyond

blue» som lærer spillere om livet i

havet. HGC Agency har blitt kontaktet

av både kommuner og bedrifter som

ser mulighetene til å komme ut på en

ny arena.

STØTTER LOKALE UTVIKLERE

Irina Rusten understreker at HGC Agency

jobber for å støtte lokale spillutviklere.

− De som skal utvikle store og komplekse

prosjekter skal vi hjelpe både

med å dele vår erfaring, men også med

å finne økonomisk støtte, sier hun og

legger til at de kan tilby bedrifter og organisasjoner

alt de trenger for å lykkes

med å utvikle gode spill til eget formål.

− Vi har over 40 spillutviklere tilknyttet

HGC Agency som har erfaring fra

ulike disipliner, alt fra programmering

til spilldesign, CG Art (computerskapte

bilder) og animasjon. Derfor vil de som

satser på oss få all kunnskap de trenger

for å realisere sine spillprosjekter, sier

Irina Rusten.

32

GJØR DEN

KJEDELIGE JOBBEN FOR DEG

Alle som driver foreninger eller organisasjoner har behov for et

godt medlemssystem. Det har Zubarus utviklet for de som vil bruke

tiden på viktigere ting enn rutinearbeid.


Zubarus medlemssystem er laget for å automatisere

fakturering, betalingsoppfølging

og alt det kjedelige. Tanken er at de

som driver frivillige organisasjoner heller

skal bruke tiden på det som betyr noe, som

å lage fine arrangementer. Zubarus ble etablert

av Halvor Dahl tilbake i 2011, men da

som leverandør av abonnementssystemer.

Dahl oppdaget etter hvert at idrettslag og

andre organisasjoner hadde behov for et

enkelt og nettbasert medlemssystem. I

2015 ble det lansert, og året etter ansatte

han sin første medarbeider, Hanne Maren

Findstad Heije som produktsjef.

− Jeg startet i Zubarus i Oslo, men kom

hjem til Hamar for to år sidene og fikk med

meg jobben min. Nå er vi tre her på PARK

i Hamar og to i Oslo, der selskapet startet

opp, forteller Heije.

SATSER UTENFOR NORGE

Zubarus har stort spenn i kundeporteføljen,

fra arbeidstakerorganisasjoner til

«Skeiv Ungdom» og Åpen Folkekirke,

men nå tenker de også på mulighetene

utenfor Norge.

− Vi skal oversette og tilpasse løsningen

vår til det britiske markedet. Der er veldig

spennende. Målet er å få minst en kunde

i løpet av året i England, forteller Finstad.

EN DEL AV NOE STØRRE

Zubarus avdeling på Hamar trives veldig

godt i fellesskapet på PARK.

− For oss handler det om å være del av

noe større. Både faglig og sosialt er PARK

viktig for oss som er et lite firma, sier Heije

og legger til at de har et lite fagmiljø i selskapet,

men at de får ekstra drahjelp da

det er mange som driver med det samme

som dem på huset.

− Det bidrar positivt og er veldig fint.

FÅR STØTTE FOR Å

FINNE TILBAKE SMILET

Da kona til elektroingeniøren Marcus Hülsdau ble rammet av ansiktslammelser i

2018 ville han fryktelig gjerne hjelpe henne. Han kjøpte inn deler og begynte å bygge

et apparat. Nå har ideen som kan hjelpe mennesker over hele verden, fått støtte

fra Innovasjon Norge og blitt hedret med Mjøsas Idépris.


Hvert år rammes anslagsvis 25 000 mennesker

i Europa og USA av synkinesis. Forsøker

du å smile kan det være at du heller

lukker øyet, fordi du ikke har kontroll over

musklene. Det er bare to kjente klinikker

i Europa som tilbyr terapi. Grunnet lang

avstand og lang behandlingstid er dette

uaktuelt for de fleste. Marcus Hülsdau i

Ottolander Medical, holder nå på å utvikle

et måleapparat som registrerer bevegelser

i ansiktet. Koblet opp mot deres egenutviklede

telemedisinløsning, kan pasienter

fra hele verden få behandling fra ledende

spesialister i sin egen stue. Denne behandlingen

hjelper pasientene å få kontroll

på egne muskler, og få tilbake smilet.

– Jeg tenkte jeg måtte lage noe som

kunne hjelpe min kone, og Norge hjalp

meg til å gjøre så mye mer ut av det, forteller

Marcus Hülsdau som opprinnelig

kommer fra Tyskland.

ALLE VIL HJELPE

På under to år har han utviklet et hjelpemiddel

som kan bli anerkjent over hele verden.

− Det er stort å få være gründer i Norge.

Alle jeg har vært i kontakt med, som

Innovasjon Norge, Forskningsrådet, folkene

her på Gründerhuset PARK, Hamarregionen

utvikling og Klosser Innovasjon

har stilt utrolig godt opp − som en

sann norsk dugnad. De spør alle som én,

hvordan kan vi hjelpe deg, forteller oppfinneren

gledesstrålende.

Innovasjon Norge ga oppstartstøtte

i mars 2020 og følger nå opp med

ekstra tilskudd til kommersialisering av

produktet.

LANSERES I APRIL

I dag jobber et internasjonalt team på

ti personer i Hamar, Sveits, Østerrike

og Tyskland med å utvikle ideen til

Marcus.

− Vi lanserer i Tyskland nå i april. Samtidig

som vi jobber med å perfeksjonere

apparatet, har vi fått med oss ledende

forskere fra Tyskland til å videreutvikle

selve behandlingen.

− Hvis lanseringen i Tyskland blir vellykket

så sikter vi på å få med oss flere

investorer i sommer for å kunne lansere i

Frankrike, Spania, Italia og USA neste år,

forteller gründeren med et smil.

33

Lærer raskere med

VIRTUELL VIRKELIGHET

Fynd Reality bygger virtuelle klasserom der studenter kan øve på det

virkelige liv som møter dem etter studiet. − Ved bruk av VR- og AR-teknologi

lærer studentene mer og betydelig raskere enn med tradisjonelle

læremidler, forteller selskapets direktør Knut Henrik Aas.

TEKST: TORE KRISTENSEN FOTO: FYND REALITY

Historien startet med fynd og klem tilbake

i 2017, da lokale aktører i samarbeid med

EON Reality-konsernet fra USA etablerte

seg med tre ansatte på Hamar. Bakgrunnen

var et offentlig og privat initiativ der

EON Reality Norway ble etablert i et partnerskap

mellom Høgskolen i Innlandet,

Hedmark Fylkeskommune og kommunene

Hamar og Elverum. I fjor høst ble de

amerikanske eiernes andel på 33 prosent

kjøpt ut. Selskapet ble helnorsk og skiftet

navn til Fynd Reality. De har nå 14 ansatte.

− Vi lager kraftfullt innhold for å skape

bedre forhold for læring. Hovedproduktet

vårt er samhandlingsplattformen

Fynd CORE. Dette er vårt unike grunnlag

for oppslukende læringsmiljøer for hvem

som helst, når som helst, hvor som helst,

og med nesten hvilken som helst teknologisk

enhet. Herfra starter man det virtuelle

klasserommet for lærerstudenter eller det

virtuelle medisinrommet, der sykepleierstudenter

kan øve på å dosere medisin til

ulike pasienter, forklarer Knut Henrik Aas.

− I motsetning til møteplattformen Teams

hvor alle sitter i hvert sitt rom, møtes vi i

ett og samme rom. Der inne kan man gjøre

ting og samhandle, og alle som er inne

kan trene på ulike ferdigheter. Hvis man

benytter VR-briller kan man bruke begge

hender til å samarbeide akkurat som i virkeligheten.

Men det går helt fint uten briller

også, da kan man bruke mus og tastatur til

å bevege seg og samarbeide med andre.

Du kan logge på via PC og Mac i dag, og

snart også mobil eller nettbrett.

INGEN GRENSER FOR HVA MAN KAN GJØRE

Det er ikke bare i skolesammenheng at

VR- og AR-teknologi kan benyttes. Fynd

Reality jobber også med forsvaret, ulike

kommuner og næringslivet.

− Vi har laget en digital tvilling av Forsvarsmuseet

som de bruker til presentasjoner

og sikkerhetstrening. Vi driver også

med opplæring på bruk av et kommunikasjonskjøretøy.

Der kan soldatene trene

på samhandling for å gjøre kjøretøyet klart

til strid. Soldaten kan sitte hjemme i stua

mens opplæringen pågår, sier Aas.

− Du kan også bruke teknologien for

å få til bedre byplanlegging. Vi har laget

en digital kopi av Østre torg i Hamar for

et arkitektfirma. De laget et forslag til en

stor arkitektonisk trestruktur som kunne

fylle torget, og ville vise hvordan dette

kunne oppleves mer realistisk for innbyggerne.

I VR får man opplevelsen av hvor

stort det blir, hva som skjer med lysforholdene,

hvordan vil det oppleves på vinteren

og sommeren? I VR kan man også

se det fra fugleperspektiv, forteller han og

legger til at du også kan konstruere hele

bydeler.

− Vi kan bruke arkitektens tegninger og

visualisere hva som skal bygges. Det er

en fin måte å finne ut om man har en god

plan før man begynner å bygge.

MILJØVENNLIG OG EFFEKTIV LØSNING

For mange unge er VR- og AR-teknologien

knyttet til leketøy. Hva er den viktigste

verdien for høgskoler, bedrifter og offentlige

instanser?

− Noe av det viktigste man kan oppnå

ved å benytte vår teknologi er å akselerere

læring. Du lærer raskere fordi du er

inne i situasjonen. Du engasjerer i tillegg

brukerne og de som skal lære. Brukerne

sitter ikke passivt og lytter, de deltar, selv

om det er virtuelt. Vi kaller det immersive

learning, eller oppslukende læring på

norsk, forteller Knut Henrik Aas.

− Et annet godt poeng er at løsningen

er klimavennlig med tanke på bærekraftsmålene.

− Det er også beviselig at det øker produktiviteten.

En flymekaniker i Bodø kan via

AR-teknologi få hjelp direkte fra Boeingfabrikken

i USA til å reparere en flymotor.

Man slipper å vente på at en spesialist skal

flys inn for å løse problemet. Innen medisin

benyttes AR på samme vis. En lokal lege i

Finnmark kan få hjelp fra eksperter på Universitetssykehuset

i Tromsø, sier Aas, som

understreker at det må en kulturendring til

for at flere skal forstå de mulighetene og

begrensningene teknologien gir.

− Det er en utfordring at dette har vært

spillrelatert. Det gir en terskel for forståelsen

av verdien. Dette er et ukjent farvann for

mange, og de forstår ikke hvor enormt mye

vi kan gjøre med VR og AR. Du må ha vært

inne i en VR-brille for virkelig å forstå, Seeing

is believing, mener direktøren i Fynd Reality.

KORT FORKLARING

» VR står for Virtual Reality eller virtuell

virkelighet.

» VR går ut på å erstatte visuelle sanseinntrykk,

og lyd, med virtuelle, digitale

inntrykk. Her har de som lager opplevelsen

kontroll over alt du ser og hører,

og kan kopiere virkeligheten for trening,

eller lage fantasiverdener for å gi

helt nye opplevelser.

» AR står for Augmented Reality eller utvidet

virkelighet.

» AR erstatter ikke synsinntrykkene, men

legger til et lag med digitalt tilleggsinnhold

oppå virkeligheten, gjennom

AR-briller eller et mobilkamera.

» Forskjellen er altså at VR vil erstatte

sanseinntrykk, mens AR vil legge til informasjon

i et bilde av virkeligheten.

34

Vil du høre mer om Fynd?

Sjekk Parkpod på

www.parkhamar.no eller se film

på denne QR-koden.

35

VISSTE DU AT

DET SVINGER FOR

MATKVARTALET

Midt i pandemien åpnet Christian «Bobby» Vold et nytt storslått

matmekka i Hamar. Det har svingt skikkelig med fullt hus og stormende

jubel. Men det har også vært dørgende stille i ukene med

full nedstenging av samfunnet.

TEKST: TORE KRISTENSEN FOTO: HAMARREGIONEN

Den evig optimistiske eiendomsutvikleren

Christian «Bobby» Vold tok utgangspunkt

i Knutstad & Holen, en av Norges

aller beste fiskehandlere, og laget rett

og slett et matkvartal i forlengelsen av

fiskebutikken deres i Hamar sentrum.

Matkvartalet som åpnet 26. november i

2020, tilbyr blant annet et fullverdig slakteri,

kaffebar, landhandel og bakeri, i tillegg

til forskjellig streetfood i bakgården.

LUKSUSRESTAURANT

Matkvartalet disker ikke bare opp med

flotte ferskvarer og streetfood. Rosinen

i pølsa er den anerkjente sushikokken

Alex Cabiao, som har vært kjøkkensjef

på Alex Sushi og Omakase by Alex Cabiao

i Oslo. Han skal være kjøkkensjef

for en Japansk «Omakase»-restaurant i

luksusklassen, der menyen til enhver tid

bestemmes av kokken.

– Jeg er alltid optimist, sa du til NRK

da dere åpnet i november. Er du fortsatt

like optimistisk?

− Desember var kjempebra med masse

folk og liv, men det svinger veldig

med pandemireguleringene. Rett etter

jul, da helseminister Høie sa at nå er det

alvor, ble det tre uker uten alkoholservering

kombinert med advarsler om å holde

seg hjemme. Da ble det dørgende

stille i noen uker, forteller Vold. Som de

aller fleste på Hamar kjenner som Bobby.

TROR PÅ «THE SUMMER OF LOVE»

Bobby er leder av Vold Eiendommer AS

som har satset over 55 millioner kroner

på Matkvartalet.

− Vi har satset mye. Vi ser jo at konseptet

fungerer godt, folk kommer og

budsjettene våre holder ganske bra. Vi

tåler å leve med litt begrensninger en

periode, forteller han, men legger til at

en pandemifri sommer er det beste for

et sted som dette.

36

− I vår bakgård er det planlagt flere

arrangementer til sommeren. I verste

fall må vi ta hensyn til pandemiregler

for å gjennomføre planene, sier Bobby

og legger optimistisk til at i beste fall

har vi alle fått vaksine og kan leve som

normalt.

− Når dette er over blir det «The summer

of love» som i 1968 eller som «The

roaring twenties» (De glade 20-årene),

der folk gikk av hengslene etter at 1.

verdenskrig var over, forteller Bobby

som tror sommeren 2021 blir veldig

sosial.

− Folk vil ut, sier eiendomsutvikleren.

37

HAR SÅDD DE

FØRSTE FRØENE

Såkornfondet «First Seed» skal investere 100 millioner

i vekstselskaper i Hedmark de neste årene.

Fondet ble lansert i november 2018 og kom for

alvor i gang i fjor. De har nå sådd sine tre første frø

i bedrifter de håper skal spire og gjøre suksess.


Det var i sin tid Hedmark fylkeskommune

og Sparebankstiftelsen Hedmark

som opprettet såkornfondet. Sparebankstiftelsen

er Norges tredje største

finansstiftelse og forvalter verdier for 8,3

milliarder og «First Seed» er en av satsingsområdene.

Selskapet Skagerak Maturo

AS har fått oppdraget med å forvalte

fondet og Endre Krogsrud er ansvarlig

for å finne de rette spirene.

− Vi satser på mellom åtte og ti selskaper

og vil investere mellom fem og

ti millioner der vi går inn, sier Krogsrud.

Han forteller at de først ser på hva kandidatene

tilbyr av produkter eller tjeneste

og hvilken verdi det representerer for

fremtidige kunder.

− Vi må avveie muligheter mot risiko.

Da kan vi ikke gå inn for tidlig, så vi er

ikke fødselshjelpere. Selskapene vi satser

på må ha en plan som vi vurderer, og

er den god satser vi.

SPENNENDE SÅKORNSPIRER

De tre heldige selskapene som nå satses

på er VilMer AS, Trysil Maskin AS og Onsite

Security AS.

− Dette er veldig spennende. Vi møter

mange engasjerte og dyktige gründere.

Jeg skulle ønske vi kunne hjelpe alle

sammen, men det kan vi dessverre ikke.

Vi må prioritere midler og ressurser og

kan ikke hjelpe alle, forteller Krogsrud

som synes det er gøy å jobbe med næringsutvikling

og startups.

− Vi går inn i styret og er med i alle

strategiprosesser. Vi er en gratis konsulent

der vi prøver å bidra med både

kunnskap og nettverk som gründerne

kan trenge for å utvikle seg videre.

STORT SPENN

De tre selskapene som det foreløpig er investert

i spenner fra frivillighetsarbeid til veimerking

og tyverisikring. VilMer AS utvikler

en digital plattform for organisering av frivillighetsarbeid

blant eldre. Trysil Maskin AS

leverer store veimerkemaskiner med avansert

teknologi. Onsite Security AS bruker

smarte kameraer og kommunikasjonsteknologi

for å tilby kontinuerlig overvåkning av

områder i hovedsak mot bedriftsmarkedet.

− Alle vi satser på må ha et visst markedspotensial

og være et godt team.

Det må være folk med utholdenhet og

noe unikt på gang, forteller Endre Krogsrud

og legger til at hvis selskapene de

satser på lykkes vil investeringene forhåpentligvis

kommer tilbake som gevinst.

− Da kan vi gå videre å hjelpe nye bedrifter

med kapital, kunnskap og kompetanse.

FORMIDABEL VEKST FOR EIKA FORSIKRING

Som et tuntre i sentrum av Hamar gror forsikringsselskapet Eika seg stadig

større. I 1999 var de seks ansatte, nå er de 165. − Hamar tiltrekker seg de

kloke hodene, forteller adm.dir. Trond Bøe Svestad.


Selskapet leverte rekordresultat i 2020

med et overskudd på 665 millioner. Voksende

etterspørsel gjør at de nå søker etter

nye medarbeidere.

− Jeg vil trekke fram at for oss er det å

ha hovedkontor på Hamar en stor ressurs.

Det er et sted som er i positiv utvikling og

gir oss tilgang til spennende ansatte med

høy kompetanse, sier Svestad.

KURANT FOR OSLOFOLK

− Vi har et veldig bredt spekter av kompetanseområder

som skal fylles. Vi trenger

kunderådgivere, selgere, jurister, folk

med teknologisk bakgrunn m.m. Hamar

er et godt sted å rekruttere. Også folk

som bor i Oslo synes det er helt kurant

å jobbe i et hamarselskap, forteller Svestad

som selv bor på Haslum i Bærum.

− I normalsituasjonen driver jeg og

pendler imellom, som går veldig greit.

Nå om dagen blir det imidlertid mye

hjemmekontor.

SATSER PÅ UNGE

Direktøren i Eika Forsikring mener at

de store veiutbyggingene i regionen er

veldig positivt.

− Hamar blir mer og mer sentralt. For

to år siden ble vi også med i ordningen

Trainee Innlandet for å kunne tiltrekke

oss flere unge kloke hoder.

Trainee Innlandet har knyttet til seg 48

selskaper som tar inn unge nyutdannede

talenter i et treningsprogram som varer

i to år.

− Det er en spennende ordning som

tiltrekker seg kandidater fra hele landet.

De kommer hit og bor på Hamar under

hele traineeperioden, forteller Svestad

som legger til at de har et mål om å være

den mest attraktive arbeidsplassen i Innlandet.

− Vi jobber systematisk med hvordan

vi kan fortelle omverden om hvilket positivt

og attraktivt selskap Eika Forsikring

er. Ikke minst er det viktig at vi tiltrekker

oss de riktige ressursene, og samtidig er

attraktive for de som allerede er ansatt.

38

Stor-Oslo

ca. 45. min

Hamar

ca. 15. min

Norges grønne lunge

Foto: Frederik Garshol

Stange – en sentral plassering for

næringsetablering og bosetting

Som nærmeste nabo til Stor-Oslo sørover og nærmeste

nabo til Hamar by nordover er Stanges geografiske

plassering enestående for å drive næringsvirksomhet.

– Stange har en helt sentral plassering med fire-felts

motorveg gjennom hele kommunen til Gardermoen og

Oslo, samt dobbeltsporet jernbane på samme strekning,

sier kommunens næringssjef Erik Habberstad.

Ny hverdag - nye arbeidsmetoder

I Stange ligger alt til rette for en ny arbeidshverdag.

Stange har rom til å skape gode bomiljøer for å utføre

arbeidsoppgaver på tvers av sted, tid og situasjoner.

– Vi opplever en jevn befolkningsvekst og Stanges

sentrale plassering gjør det også enkelt for innbyggere

å arbeide utenfor kommunens grenser, sier Erik

Habberstad.

Landbrukskommune

Stange satser stort på næringsutvikling og bedriftsetablering,

og er knutepunkt med det unike «vegkrysset»

som E6, Riksveg 3, Fylkesveg 24 og Dovrebanen

utgjør.

Stange legger til rette for at innbyggere og bedrifter

kan skape tjenester og virksomheter som imøtekommer

våre nye arbeids- og livsformer. Det er muligheter

for å opprettholde en fleksibel arbeidshverdag, og her

har en friheten og samtidig nærheten til det sentrale.

Som en av landets største landbrukskommuner har

Stange et mangfold av muligheter. Satsingen på bioøkonomi

gir uante muligheter i tiden fremover.

Den grønne livsstilen du finner i Stange, er i verdensklasse

og her vil det alltid være naturlig å finne gode

pusterom.

39

ANNONSE

Innlandstrafikk satser på

elektriske bybusser

Overgang til elektriske bybusser er et viktig satsingsområde for å få ned klimautslippene fra

busstrafikken. – I fjor fikk Hamar 20 elektriske bybusser, og til sommeren er det Lillehammers

tur. Her blir det 16 elbusser, sier markedsrådgiver Kari Dyvesveen i Innlandstrafikk.

Etter hvert planlegges det samme i Gjøvik, Elverum

og Kongsvinger. Driften av bussene er konkurranseutsatt,

og i utgangspunktet vil en overgang

til elektriske bybusser være enklere i forbindelse

med inngåelse av nye kontrakter.

OGSÅ BEDRE KOMFORT

Nullutslipp av klimagasser er ikke den eneste fordelen

med elektriske busser, de bidrar også til renere

luft og mindre sot i lokalmiljøet.

– For passasjerene og sjåførene er også mindre

støy en stor fordel. Det gir en mer behagelig reise.

– I tillegg øker vi komforten ombord i de fleste

bussene, med for eksempel USB-tilkobling ved

hvert sete, trådløst nett og digitale informasjonstavler,

opplyser markedsrådgiveren.

TI ÅRS KONTRAKTER

– I Hamarregionen driftes bussene av Vy Buss, mens

Trønderbilene har vunnet anbudskonkurransen i Lillehammerregionen,

sier Kari Dyvesveen. Hun legger

til at busskontraktene normalt inngås for ti år av

gangen, og at det derfor er naturlig å gjøre større

endringer ved inngåelse av nye kontrakter.

BARE BYBUSSENE

– Vi har 116 busser til rådighet i Hamarregionen,

og av disse er alle de 20 bybussene elektriske.

Med dagens teknologi og manglende infrastruktur

for lading, er det for tidlig å sette inn elektriske

busser over alt, sier Dyvesveen.

– Innlandet er et stort fylke med til dels lange avstander

mellom byer og tettsteder. I tillegg har vi

vintre med lange kuldeperioder, noe som svekker

effekten av batteriene. Å reise kollektivt er jo i seg

selv et viktig klimatiltak. Som kollektivselskap med

faste ruter, må vi legge stor vekt på stabil drift for

å være et attraktivt alternativ for reisende. Det er

40

ANNONSE

En fornøyd gjeng fra Innlandstrafikk i forbindelse med oppstart av elbussene på Hamar sommeren 2020. Fra venstre: Ola Sondre

Elgshøen, Camilla Reinemo Fjellvang, Synne Gjeilo, Stine Fredriksen, Kari Dyvesveen, Maren Høilund og Anita Glomsvoll.

(Foto: Innlandstrafikk)

Sjåførene våre opplever elbussene som en god og behagelig arbeidsplass.

Det er stillere enn tidligere, kjørekomforten er god og de har en

god akselerasjonsevne som gjør det lett å følge trafikken. Passasjerene

setter også pris på et dempet og stille miljø, og en god sittekomfort.»

Vy Buss

i byene vi har størst effekt og der det er enklest å

satse på elbusser, sier Dyvesveen.

ANDRE TILTAK

Det betyr ikke at Innlandstrafikk ligger på latsiden

for å finne andre og mer miljøvennlige løsninger i

kontraktsperioden.

– Totalt 596 busser er i trafikk for Innlandstrafikk,

der 74 % har Euro VI-, hybrid eller nullutslippsmotorteknologi.

Nyere motorteknologi og

elbusser bidrar til lav lokal luftforurensning, og i

2020 var over 60 % av kollektivtransporten i Innlandet

fossilfri.

– Vi samarbeider for øvrig løpende og tett med

rutebilselskapene som kjører våre linjer. Det gjelder

også i arbeidet for å nå fylkets klimamål. Jeg

ser derfor ikke bort fra at vi kan få til en raskere

overgang til elektriske bybusser før inngåtte kontrakter

går ut, sier Kari Dyvesveen.

FAKTA

Innlandstrafikk

Innlandstrafikk har ansvaret for kollektivtransport i

Innlandet og er en egen seksjon med 57 ansatte i

Innlandet fylkeskommune. De skal blant annet

» Planlegge og organisere skoleskyss

» Planlegge og konkurranseutsette rutetilbudet

» Markedsføre og informere om tilbudet

» Drifte og forvalte ruteopplysningen, kundesenteret

og datasystemene

Målet er å øke antall kollektivreisende gjennom å

tilby et moderne, klimavennlig og pålitelig kollektivtransporttilbud

i Innlandet.

www.innlandstrafikk.no

41

ANNONSE

HAMAR

byen ved

i n n l a n d e t s urbane hjert e

42

MJØSA

43

HAMARREGIONEN

FOTO: FREDERIK GARSHOL

Vi ønsker bedrifter,

innflyttere, studenter

og besøkende hjertelig

velkommen

Hamarregionen

skaper muligheter!

2021 / HAMARREGIONEN REISELIV & UTVIKLING

Ny hverdag. Tenke litt annerledes?

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?