30.03.2021 Views

Sikkerhet 2021 1_Når samarbeidet fungerer

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

SIKKERHET

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 1/2021

TEMA:

NÅR SAMARBEIDET FUNGERER


Dette

kunne vært

din annonse

Når samarbeidet

fungerer

Det lønner seg å være

synlig med innhold som

treffer målgruppen

Bladet Sikkerhet tilbyr

fine annonseplasser

Bladet Sikkerhet har et opplag på 6000.

Det sendes ut til 1200 industrivernpliktige

virksomheter, nødetater, frivillige organisasjoner,

beredskapssjefer i alle kommuner, statsforvalterne

og sentrale myndigheter (Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap, Justisog

beredskapsdepartementet).

1/1 side: 5 000 kr

Bakside: 10 000 kr

1/2 side: 2 500 kr

Bestill her:

Elizabeth Kvie Lundevall

Mobil: 900 20 017

e-post: ekl@nso.no

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

(NSO) er åpenbart opptatt av samarbeid

mellom beredskapsressursene

i Norge. Næringslivet er avhengig av

nødetater som responderer raskt og

samarbeider godt med industrivern

og andre lokale beredskapsressurser.

Vi er dessverre langt unna en verden

der beredskap ikke er nødvendig

– tross gode tradisjoner for forebygging

her i landet.

Og alt kan ikke forebygges. Det ble vi

minnet på i det tragiske leirskredet

på Ask i Gjerdrum kommune like

før årsskiftet. Hvor brutalt og raskt

et fredelig og godt boligområde ble

forvandlet til et katastrofeområde har

skremt mange. Redningsinnsatsen

var stor, og mange liv som var i fare

ble reddet. Likevel mistet kommunen

og nabolaget ti mennesker den

natten. Vi berømmer det som ser ut

til å ha vært et veldig godt samarbeid

mellom et stort antall aktører fra

redningstjenesten i en ekstremt

vanskelig situasjon. Vi vet at det også

alltid vil være forbedringspunkter og

læringspunkter fra så store og langvarige

innsatser. Dette kommer vi tilbake

til i senere utgaver av Sikkerhet,

og vi vil også invitere til foredrag og

historier fra denne hendelsen på årets

Industrivernkonferanse i desember.

I industrien har det også vært hendelser

i 2020, men heldigvis ikke så

mange store og dødbringende ulykker.

Arbeidstilsynets ulykkesstatistikk

viser at 28 personer ikke kom hjem

etter endt arbeidsdag i fjor. Dette er

noe av det et godt trent industrivern

kan bidra til å redusere. Rask

førsteinnsats kan være forskjellen på

om en kollega utsatt for en arbeidsulykke

overlever eller ikke.

I NSOs statistikk over industrivernets

aktivitet i 2020 ser vi det er rapportert

mer enn 1250 innsatser. Det er i

gjennomsnitt over tre innsatser hver

dag. Det er også rapportert inn at

drøyt 90 prosent av disse innsatsene

har bidratt til å begrense konsekvensene

av hendelsene. Det betyr at liv

og helse for mange er spart. Det betyr

også at industrien har unngått tap av

materielle verdier som kunne ha vært

kroken på døra for enkelte bedrifter.

Dette er god lesning for oss som har

som jobb å følge opp industrivern

over det ganske land. Også i unormale

tider som nå.

Vi vil fortsette med tilsyn via skjerm

til det er fornuftig og trygt å reise som

før. Tilsyn på stedet vil fortsatt være

NSOs normale tilsynsform, men vi

erfarer at enkelte tilsyn kan gjøres

effektivt og godt via skjerm. Dette vil

vi se nærmere på i tiden fremover.

Kursvirksomheten vår har fått seg

en knekk det siste året, og særlig

SIMKAT-kursene har blitt satt helt

på vent. Nå håper vi å få i gang igjen

disse kursene etter sommeren. Forskriftskursene

våre har vi justert, og

vi gjennomfører nå en noe forkortet

versjon av kurset over nettet. Det

har vært stor interesse for dette etter

en høst med få kurs å velge i. NSO

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon. Foto: Terje Skåre

ønsker å kunne tilby de normale

todagerskursene så snart det er

forsvarlig.

Helt siden pandemien satte sitt preg

på det meste vet vi næringslivet har

tatt grep for å sikre smittevernet

samtidig som de har forsøkt å opprettholde

så normal drift som mulig.

Det samme gjelder for de som har

industrivern. Blant annet må smitteverntiltak

på plass for å sikre forsvarlige

øvelser. NSO godtar ikke at alle

øvelser er «avlyst grunnet korona».

Vi forventer at øvelsene tilpasses

situasjonen med for eksempel bordøvelser,

diskusjonsøvelser og at

praktiske øvelser gjennomføres

i mindre grupper og med ekstra

smitteverntiltak. Vi ser hendelser

ikke tar pandemipause, så industrivern

og annen beredskap må være

like godt forberedt som før.

KNUT OSCAR GILJE

Sikkerhet 01/2021

3


Innholdsfortegnelse

TEMA: NÅR SAMARBEIDET FUNGERER

Leder............................................................................... 3

Redaktør.......................................................................... 4

Droner over Norges største industriområde ................5-7

Vil ha øyekontakt med dronen ........................................ 8

Ny veiledning: Risikovurdering av uønskede

tilsiktede handlinger med farlig stoff .............................. 9

Nødnett skal få bilder og film ..................................10-14

Mental vaksine ........................................................15-19

Forebyggende arbeid for at næringslivet

opprettholdes...........................................................20-23

Hyppige branner på avfallsanlegg............................24-29

Lokal forståelse reddet virksomheten......................30-33

Samfunnssikkerhetsprisen til Sanitetskvinnene.......34-35

Revidert veiledning for tester for røyk- og

kjemikaliedykkere.....................................................36-37

Vil vaske for industrivernet ......................................38-39

Egen vaskemaskin for ullundertøyet........................40-41

NSOs kurs................................................................42-43

Pris til cyber-organisasjoner.......................................... 44

Ny rådgiver i NSO.......................................................... 45

28 arbeidsskadedødsfall i 2020.................................... 46

1253 innsatser i 2020 ................................................... 47

44 omkomne i brann i 2020 .......................................... 48

Arbeid med ny veileder for innsatspersonell............49-51

SIKKERHET 1 /2021

ISSN 0805 – 0680

Opplag: 6.000

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)

Trykk: Wittusen & Jensen

Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame Team

as – art-as.no

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker

Tlf: 901 00 333, www.nso.no

Facebook: @industrivern

E-post: ekl@nso.no

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall

Grafisk formgivning: Renate Jensen, Wittusen & Jensen

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte

artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter.

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av

eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med NSO.

Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med

Kopinor eller interesseorganisasjonen for rettshaver til

åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på

Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som

behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Samarbeid gjør oss

mindre sårbare

Østbø gjenvinningsstasjon og Bakermester Klausen

brant. Det før de etablerte industrivernet.

Rolf Søtorp, tidligere brannsjef i Salten og nå i

Norsk Brannvernforening, forteller om nedbrente

hjørnesteinsbedrifter. Søtorp sier virksomheter

i Utkant-Norge lever mer risikofylt enn de i byene.

Ta vare på bygget ditt.

Samarbeid på tvers av kommunegrenser lønner seg.

Kommuner i Telemark har gått sammen for å drifte

tre droner. To er plassert i Norges største industriområde

og en i midten av fylket. Det interkommunale

samarbeidet deler kostnadene og leier ut dronene til

nabofylket Vestfold. Samarbeid må til for at ressursene

finner hverandre.

Nødnett er et kommunikasjonsverktøy som binder

sammen ressursene. Nødnett vil oppgraderes med

bilde og film.

Samarbeid og lokal forståelse snakker også bakermester

Ben Klausen om. En historie om hvor viktig

arbeidsplasser er, nødetater med lokal forståelse

og et nettverk med hjelpere som trår til.

Rune Larsen er brannsjefen i Moss som vil vaske

industrivernets bekledning etter innsats. Les om

stasjonsmester Colin Berry Wilson hos Asker og

Bærum brann og redning fortelle om hvilken

forskjell en vaskemaskin for ullundertøy gjør.

Det er et lederansvar å forberede ansatte på uønskede

hendelser. Vaksiner deg mentalt! Mener Heidi Djup

Wittrup ved Klinikk for krisepsykologi AS.

Redaktør

Elizabeth Kvie Lundevall

E-post: ekl@nso.no Mobil: 900 20 017

FØLG OSS HER:

På nett: nso.no

Facebook: facebook.com/industrivern

LinkedIn: linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon

Foto her: Shutterstock.com Forside: Ola Tangen, Oslo brann og redningsetat

– Droner er et kjempemessig verktøy,

de er skreddersydd for beredskap.

Droner er fremtiden. Vi får oversikt

og kan vurdere angrep fra alle kanter.

Vi får en langt bedre presisjon på

håndteringen av hendelsen. Innsatsen

blir mer effektiv og trygg,

sier Morten Meen Gallefos.

Han sier brannvesenet er flinke til å

bruke dronene. De brukes til «alt».

– Vi bruker dronene over industriparken

Herøya og industriområdet

Rafnes. Når vi trener og øver sammen

med industrivernet bruker vi dem. Vi

jobber med å installere og prøve ut

målere som kan detektere forskjellige

typer gasser og stråling, opplyser

Gallefos.

Han legger til at restriksjonene som

har vært for å bruke drone over

Herøya har brannvesenet jobbet med

å avklare slik at de kan fly over hele

industriområdet.

Droner over Norges

største industriområde

Brannsjef i Grenland brann og redning Morten Meen

Gallefos mener droner er skreddersydd for beredskap.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Morten Meen Gallefos. Foto Grenland brann og redning.

– Det er viktig å bruke done, for

her er det masse snadder! Grenland

er Norges største risikoregion

med de landbaserte anleggene med

olje og gass og petrokjemi, maritim

sjøtrafikk med nest flest kai-anløp i

Norge, bare Oslo har mer. Vi har mye

tungtransport på veiene og til sjøs.

Nord-Europas største ammoniakktank

har vi og. Herøya og Rafnes har

alle typer kjemikalier. Vi må regne

med å håndtere alt fra grunnstøting,

industrihendelser, søk, CBRNE til

skogbranner. Vi må tidlig inn med

innsatsen med drone som et beslutningsverktøy,

opplyser Gallefos.

FULL CITY

Det var etter at bulkskipet MV ”Full

City” grønnstøtte i skjærgarden

utenfor Brevik i 2009 at Gallefos

forstod droner var fremtiden. Full

City hadde 1154 tonn olje om bord

da den skulle laste kunstgjødsel på

Herøya i Porsgrunn. 27 tonn olje ble

tatt opp i sjøoperasjon, 74 tonn tatt

CBRNE

(C) KJEMISKE STOFFER

(B) BIOLOGISKE AGENS

(R) RADIOAKTIVE STOFFER

(N) NUKLEÆRT MATERIALE

(E) EKSPLOSIVER

opp i strandoperasjon, 860 tonn ble

pumpet fra havaristen og 191 tonn

olje ble gjenværende i miljøet. Det ble

levert ca 3000 tonn oljegriset avfall

til detonering. Sluttregningen for Full

City-aksjonen ble på cirka 250 millioner

kroner, opplyser Kystverket.

– Vi kjøpte den første dronen da vi så

det var behov for det. Etter Full City

og en rekke skogbranner forstod vi at

droner gir oss et mye bedre beslutningsverktøy

siden vi får inn visuell

4 5

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Foto: Jan Kristoffersen, IUA-Telemark

To av dronepilotene i Grenland brann og redning. Fra

venstre Jan Kristoffersen, spesialrådgiver i IUA-Telemark

og ansvarlig for droneprogrammet i brannvesenet, og

dronepiloter Kenneth Hansen og Anders Lindland.

Foto: Ørjan Madsen, Telemarksavisa.

informasjon. Vi bruker droner taktisk

i en hendelse. Vi får oversikt over et

større område enn å stå på bakken.

Vi får prioritert ressursene våre mer

effektivt og kan sette inn tiltakene på

en riktigere måte, sier Gallefos.

OMFATTENDE

Brannsjefen sier det har tatt tid å

bygge opp dronekompetansen. Den

første dronen ble kjøpt inn to år

tilbake. Gallefos sier 12 personer

ble plukket ut til å bli utdannet som

dronepiloter. Brannvesenet har laget

en operasjonsmanual for dronebruken

som måtte godkjennes av

Luftfartstilsynet. Seks av pilotene

holder til i Porsgrunn, de andre seks

på Notodden. Pilotene såkalt RO3-

sertifikat som gjør at de kan kjøre

dronene på natten.

– Vi har god responstid i hele fylket

med dronepiloter i nedre og midtre

deler av fylket. Fra Notodden kan vi

sende drone til Rjukan i Tinn om en

isklatrer har falt. Vi kan faktisk finne

folk i snøskred på Gaustatoppen og

om de har havnet i Rjukanfossen nå

som vi kan bruke drone. Det tar 45

minutter med blålys fra Notodden til

Rjukan, sier Gallefos.

INTERKOMMUNALT

SAMARBEID

Den nyeste og dyreste dronen ble

kjøpt inn etter at Statsforvalteren

i Vestfold og Telemark innvilget

søknaden fra IUA-Telemark om å

kjøpe den i fjor. Dronene driftes

gjennom et interkommunalt samarbeid,

IUA-Telemark, der samtlige

17 kommuner i Telemark er med på

Foto: Jan Kristoffersen, IUA-Telemark

spleiselaget. Brannsjefen vil ha med

seg industrien også. Han er i god

dialog med Herøya industripark om

å bidra.

– Vi samarbeider godt med industrivernet

på Herøya. Industrien ser

nytten av dronene og deres deltagelse

gir beredskapssynergier sammen

med de offentlige beredskapsetatene.

Gasslekkasjer kan detekteres raskt

med drone, sier Gallefos.

SKOGBRANN

Kombinasjonen av skogbrannhelikopter

og drone er uvurderlig,

mener Gallefos.

– Dronen kan fly over skogen som

brenner og se hvor det er skogsbilveier

i området slik at vi vet hvordan

vi kan komme inn med personell

og frakte inn utstyr. Oppstår brannen

langs et kystområde kan vi se

hvordan vi kommer frem og kan

legge til med båt, sier Gallefos.

Det varmesøkende kameraet gjør at

brannvesenet kan se hvordan brannen

utvikler seg da den detekterer

varme i bakken. Dronen ser varmen

i bakken, mens et menneske kan gå

forbi uten å se det.

– Begynner vi å grave i bakken som er

varm, uten å vite det kan det begynne

å brenne og brannen spre seg, forklarer

Gallefos.

AVHENGIG AV

INDUSTRIVERNET

– Det skjer så absolutt uønskede hendelser

i industrien. Vi bruker dronene

når det er full industrivernutrykning,

når industriens egenberedskap må

i aksjon og setter redningsstab og

innsatsleder-KO sammen med nødetatene,

sier Gallefos.

Dronen kan dele bilder mens den flyr.

Høyt oppi luften er det gjerne meget

god dekning og nødetatene og industrivernet

kan få fine oversiktsbilder.

110-sentralen i Tønsberg kan se

bildene samtidig som brannvesenet i

Porsgrunn. Det gjør at 110-sentralen

raskere kan bistå med ressurser om

det trengs.

Industrivernet og brannvesenet er

samlokaliserte på Herøya industripark

og det er til stor nytte at begge

parter ser de samme bildene. Fagleder

industrivern er del av innsatsleder

kommandoplass (ILKO), altså

innsatsleder kommandoplass. I ILKO

er også nødetatene representert med

innsatsleder brann, innsatsleder

politi og innsatsleder førstehjelp.

ILKO og redningsstab sitter sammen

på Herøya og kan også se de samme

bildene. Dette er spesielt for Herøya.

Fagleder industrivern er i innsatsområdet

sammen med nødetatene, altså

i ILKO, mens industrivernleder sitter

i redningsstaben.

– ILKO og redningsstaben kan

altså sitte og se på levende bilder fra

Herøya. Industrivernet kan forklare

oss situasjonsbildet. Vi er avhengig

av industrivernet fordi de håndterer

førsteinnsatsen, sier Gallefos.

Har det vært en gasslekkasje eller

kjemiutslipp er brannvesenet avhengig

av at industrivernet opplyser

hvilke gasser eller kjemikaler

det dreier seg om og hvordan disse

håndteres.

– Vi er avhengig av kjentfolk når vi

skal i innsats. Industrivernet kan

informere oss om det vi ser på dronebildene

og stenge av for eksempel

kraner. Sammen kan vi prioritere

våre ressurser på riktig måte og gjøre

det som er viktig først, sier Gallefos.

Han understreker at industrivernets

kunnskap er viktig for brannvesenet.

– Industrivernet kjenner egen virksomhet

best. Vi jobber med industrivernet

for å danne oss et felles situasjonsbilde.

Det får vi aller best til

ved å se på bilder. Da kan vi se om

kart og terreng stemmer. Har vi ikke

bilder så lager vi oss våre egne bilder,

og da kan det bli stor forskjell på det

du tror skjer og virkeligheten, mener

Gallefos.

NASJONAL FAGKOMPETANSE

– Jeg skulle ønske det fantes en nasjonal

fagkompetanse som kunne følge

med på utviklingen av de aller beste

løsningene og verktøy for Brann-

Norge og informere oss om hvordan

vi kan utvikle oss, sier Gallefos.

Han understreker at Kystverket er direktorat

for akuttforurensning og har

meget gode kart. Han mener brannvesen

kunne ha nytte av å lære fra

Kystverket og kanskje hadde kartinformasjonen

Kystverket har være noe

for brannvesenet og.

– Det bør i større grad være føringer

fra staten om hva som forventes av

oss. Det å ta i bruk ny teknologi for

eksempel overlates til dugnad, som

dronebruken. Jeg ønsker meg en

nasjonal fagmyndighet som pådriver

for å ta i bruk nye løsninger og jobbe

for en delingskultur. Jeg vil gjerne

samarbeide med andre brannvesen,

regionalt og nasjonalt og med de

andre nødetatene, understreker

Gallefos.

Han mener det snakkes mye om at

beredskapsressursene skal finne

hverandre i vårt langstrakte land,

men det legges for liten vekt på å dele

kunnskap og erfaringer.

– Det er ingen som koordinerer

samordningen. For at vi skal få til et

samvirke må ressursene samordnes.

Vi trenger flere samvirkeøvelser slik

at vi blir kjent med hverandre og

vet hva vi de andre aktørene kan.

Dronebilder hjelper alle med å raskere

oppnå felles situasjonsforståelse,

uttaler Gallefos.

6 7

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Vil ha øyekontakt

med dronen

– I vår operasjonsmanual står det

at vi kan sende ut dronene men at

vi skal ha øyekontakt med dem.

Grunnen til det er at vi skal operere

sikkert. Vi kan kanskje utvide dette

etter hvert. Vi kan kjøre høyt opp og

kamera har 20 ganger optisk zoom,

sier Jan-Olaf Kristoffersen, droneansvarlig

i IUA-Telemark.

Kristoffersen opplyser at hvis noen

skal ha en drone i Vestfold eller

Telemark må den bestilles fra 110-

Sør-Øst i Tønsberg. Operasjonssentralen

sender så en utkalling for

dronepilot til nærmeste brannvesen

som sender ut dronepilot med en

gang.

Den dyreste dronen til 250.000

kroner, er stasjonert i Porsgrunn hos

brannvesenet, en annen på Notodden

hos det kasernerte brannvesenet,

altså døgnbemannet brannvesen.

Brannvesenet har fire droner totalt.

De andre koster 35.000 kroner.

– Kameraet er mye bedre på den

dyreste. Bare kamera i seg selv koster

100.000 kroner. Dronene har noen

svakheter. Det må ikke være for mye

regn, vind og kulde. Været gjør at vi

ikke kan bruke drone i noen tilfeller,

sier Kristoffersen.

Han opplyser at IUA-Telemark også

samarbeider med Vestfold, men de

betaler kun for bruken av dronene,

ikke for driften.

– Nå har vi bygd opp flomvernberedskap

i Vestfold og Telemark

der vi kan bruke drone for å vurdere

flomsituasjon og ras, opplyser

Kristoffersen.

VIL DELE BILDER MED

NØDETATENE

Når vi setter opp dronene streamer

vi til 110-sentralen og skadested.

Nødetatene kan da alle se livebildene

på skadestedet for å ha det som et

beslutningsverktøy. Det er godt

hjelpemiddel. Jeg håper vi snart kan

ha en egen dronebil, en kommandobil

med skjermer som blir bygd opp

som et studio så vi kan følge livebilder.

Operasjonssentralene til politiet

og brann er samlokaliserte

i Tønsberg, så det er godt

mulig politiet allerede

har sett bilder

fra dronen. Det

er 110-sentralen

som har kjøpt inn

systemet IncidentShare

som

er den tekniske

løsningen vi bruker

til å dele dronebilder,

sier Kristoffersen.

Han forteller at han har besøkt

Brønnøy brann og redning og

fortalt om hvordan Grenland brann

og redning og IUA-Telemark har

organisert dronevirksomheten. Og

han har besøkt Nedre Romerike

brann og redning for å se hvordan

de jobber med droner.

– Pandemien har satt en stopper for

at vi reiser ut og deler hvordan vi

jobber med droner, men vi stiller

opp og forteller så snart vi kan, sier

Kristoffersen.

Foto:

Jan Kristoffersen,

IUA-Telemark

Ny veiledning:

Risikovurdering av uønskede

tilsiktede handlinger med

farlig stoff

Stoffer som kan brukes til å lage bomber, giftige stoffer

og eksplosiver, er alle eksempler på farlige stoffer vi

må ha kontroll på. Derfor har Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap (DSB) fått laget en veileder

til virksomheter og bransjer som håndterer denne type

stoffer.

– Hensikten med denne veilederen er å hjelpe virksomhetene

med å lage gode risikovurderinger. Dette er viktig

for å hindre at farlige stoffer havner i urette hender og,

i ytterste konsekvens, brukes til alvorlige kriminelle

handlinger, sier direktør Elisabeth Aarsæther i

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

I Norge håndterer over 10.000 små og store virksomheter

ulike farlige stoffer. I tillegg kommer virksomheter

som håndterer det som gjerne kalles utgangsstoffer

for eksplosiver, det vil si kjemikalier som kan brukes

til å lage ulovlige eksplosiver. Virksomhetene må ha

kunnskap om de farlige egenskapene til stoffene de

bruker og arbeide systematisk for å hindre at disse

stoffene benyttes til tilsiktede handlinger som kan skade

samfunnet eller virksomheten, enten ved at stoffene

misbrukes på stedet eller ved at de kommer på avveie

og havner i urette hender.

– Vår erfaring fra tilsyn med disse virksomhetene er at

fokuset på og kunnskapen om sikring av farlige stoffer

er varierende. Mange er flinke, mens andre har en jobb å

gjøre. Hensikten med veilederen å hjelpe virksomhetene

med å kartlegge og tette hull i sikringen. En forsvarlig

håndtering av disse stoffene handler også om å beskytte

virksomhetene, deres materielle verdier og ikke minst

ansatte og besøkende, sier Aarsæther.

Veilederen er laget av Norconsult, på oppdrag fra DSB

og kan lastes ned på dsb.no.

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Illustrasjon Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

8 9

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Nødnett Fremtidens skal få

bilder Nødnett: og film

lyd, bilder og film

X

Nødnett reddet liv under leirskredet i Gjerdrum.

Foto: Ola Tangen, Oslo brann og redningsetat

10 11

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Nødetatene samarbeidet godt under leirskredet i Gjerdrum takket være blant annet Nødnettet.

Foto: Ola Tangen, Oslo brann og redningsetat

Fremtidens løsning for nødog

beredskapskommunikasjon

vil inkludere kommunikasjon

med video og data i sanntid.

Droner kan fly inn dekning.

Likevel er det lite som kan

måle seg med tale, en til

mange, når ulykken inntreffer

mener Sigurd Heier.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Sigurd Heier Foto Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

– Nødnett bygger på Tetra teknologi

og er ikke noe synkende skip. Det er

rett og slett vanvittig bra. Nødetatene

bruker det hver dag. Hva er det du

må ha når det handler om liv eller

død? Jo, Mission Critical Communication.

På norsk vil det si: Oppdragskritisk

kommunikasjon. Det å kunne

snakke i grupper, en til mange, med

lynrask oppkobling, må være på

plass, sier Sigurd Heier, avdelingsdirektør

for Nød- og beredskapskommunikasjon

og sjef for Sivilforsvaret.

Nødnett har 60.000 brukere. Mer

enn 1000 organisasjoner bruker Nødnett,

hovedaktørene er nødetatene

med brann, helse og politi. Andre

brukere er blant andre Hovedredningssentralen,

frivillige hjelpeorganisasjoner,

Tolletaten, Norges

vassdrags- og energidirektoratet

(NVE), Kystverket og kraftselskaper.

Samtlige industrivernpliktige virksomheter

i Norge kvalifiseres automatisk

til å bruke Nødnett.

FELLES SITUASJONS-

FORSTÅELSE

– Det er viktig å følge med på ny

teknologi. Bilder og film gir nye

muligheter for å samhandle og kan

øke felles situasjonsforståelse.

Men lite kan erstatte tale i nødsituasjoner.

Droner er et fantastisk verktøy

som kan brukes til å øke situasjonsforståelsen.

Felles situasjonsforståelse

er mer enn bare talemeldinger

på samband, sier Heier.

Han så droner i aksjon over leirskredet

på Gjerdrum og sier bildene

fra dronene var til stor nytte. Det

ene verktøyet utelukker ikke det

andre. Det gjelder å ta i bruk alt av

tilgjengelig verktøy man kan for å

– Det er viktig å følge med

på ny teknologi. Bilder og

film gir nye muligheter for

å samhandle og kan øke

felles situasjonsforståelse.

Men lite kan erstatte tale

i nødsituasjoner. Droner er

et fantastisk verktøy som

kan brukes til å øke

situasjonsforståelsen.

Felles situasjonsforståelse

er mer enn bare talemeldinger

på samband.

forstå en uønsket hendelse, uttaler

han.

– Vi følger med på utviklingen av

teknologien med droner. Vi vet at

bilder og film er viktig. Det er derfor

en fremtidig løsning for nødkommunikasjon

også må inkludere data og

levende bilder, sier Heier.

Avtalen med Motorola som i dag

drifter Nødnettet går ut i 2026. Heier

sier Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap har levert en såkalt

konseptutvalgsredning (KVU) til

Justis- og beredskapsdepartementet,

et forarbeid som vurderer hvordan

behovet som Nødnett dekker i dag

skal tilfredsstilles etter 2026.

– Nødetatene har blitt inkludert i

arbeidet med fremtidens løsning. Det

er viktig å lytte til dem som bruker

Nødnett og kjenner behovet og løfte

dagens Nødnett-brukere smidig over

på en ny løsning, understreker Heier.

MUNTLIG INFORMASJON

– En ambulansesjåfør sa til meg en

gang at han kan ikke se på bilder når

han kjører med blålys i 120 kilometer

timen. Han har behov for tale, bli

fortalt hvordan det ser ut slik at han

kan forberede seg på jobben, forteller

Heier.

Han legger til at det var hyggelig at

vakthavende fra Oslo brann- og redningsetat

ringte ham etter leirskredet

på Gjerdrum og takket.

– Han sa Nødnett hadde reddet liv.

Det er fordi innsatsmannskaper kan

prate med hverandre og dele situasjonen

de står oppe i, sier Heier.

Nødnett ble blant annet brukt for å

guide helikopteret over leirskredet på

Gjerdrum.

NØD- OG

BEREDSKAPS-

KOMMUNIKASJON

(NØDNETT)

Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap (DSB) er statens

kompetanseorgan for nød- og

beredskapskommunikasjon,

systemansvarlig myndighet og

eier av samfunnskritisk infrastruktur,

samt tjenesteleverandør for

Nødnett.

dsb.no

12 13

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


FAKTA OM NØDNETT

Nødnett-brukere i aksjon på Gjerdrum. Foto: Ola Tangen, Oslo brann og redningsetat

– Samarbeidet på Gjerdrum fungerte

sømløst. Gjerdrum er ulykken hvor

ressursene fant hverandre. Nødetatene

har sagt lite om Nødnett.

Jeg tror ikke de tenker over hvilket

redskap det er, de tar det nok litt for

gitt. Hjelperne i Norge har en unik

evne til å samhandle og hindre at

ulykker eskalerer, sier Heier.

DRONER KAN FLY INN

DEKNINGEN

Den tragiske hyttebrannen i Risøyhamn,

Vesterålen der fem personer

mistet livet, der var det ikke dekning,

verken for Nødnett eller mobiltelefon.

– Sivilforsvaret satte opp en Nødnett-ruter

for å oppnå dekning i det

området. I fremtiden ser vi for oss at

også droner kan brukes til å løfte inn

dekning i områder, sier Heier.

Han sier nødetatene er gode på å

håndtere ulike situasjoner, men

understreker betydningen av å øve.

I fremtiden ser vi for oss at

også droner kan brukes til å

løfte inn dekning i områder

– Jo flinkere brukere vi har på

Nødnett jo bedre er det. Det gjelder

å trene og øve mye for at det blir den

sømløse nød- og beredskapskommunikasjon

vi ønsker at det skal

være, sier Heier.

Dagens Nødnett er basert på Tetra

teknologi. Regjeringen har bestemt

at fremtidens nødnett skal baseres på

kommersielle mobilnett.

– Dagens gode oppetid og dekning

må videreføres i fremtidens Nødnett.

I tillegg er det mange spennende

bruksområder ny teknologi gir oss.

For eksempel vil innsatspersonell på

et skadested ved et tastetrykk kunne

dele levende bilder med nødmeldesentralene,

med andre på stedet og

med ressurser på vei til området, sier

Heier.

Han avslutter med å understreke at

det viktigste er at ressursene finner

hverandre.

• Nødnett er det nasjonale, digitale radiosambandet

for nød- og beredskapsaktører i

Norge. Nødnett er et eget, separat mobilnett

med en landsdekkende infrastruktur og tilbyr

sikker kommunikasjon når det gjelder.

• Nødnett brukes både internt i hver brukerorganisasjon,

og som et samvirkenett hvor

innsatsressursene deler tidskritisk informasjon

seg imellom.

• Nødnett gir brukerne bedre muligheter for en

effektiv radiokommunikasjon i forbindelse med

ulykker, kriser og andre hendelser.

• Nødnett dekker 86 prosent av fastlands-Norge

og har nær 100 prosent befolkningsdekning.

• Nødnett er robust bygget med redundant

ringstruktur, dublerte komponenter, overlappende

dekning og god reservestrømkapasitet

på basestasjonene.

• Alle som skal bruke Nødnett må ha egne,

godkjente Nødnett-radioer. Disse settes opp

slik at mange kan snakke sammen i talegrupper,

der alle får de samme meldingene

• Nødnett var bygget ut i hele landet i 2015.

• Nødnett er basert på TETRA-standarden, en

standard som er utviklet spesielt for å dekke

behovene for nødkommunikasjon. Det finnes

sterke sikkerhetsmekanismer i TETRA, blant

annet gjensidig autentisering, kryptering i

luftgrensesnittet og ende-til-ende-kryptering.

• TETRA-teknologien er i bruk i mange land over

hele verden, både i nødetater og i virksomheter

med spesielt høye krav til kommunikasjon.

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

(DSB) eier, drifter og forvalter Nødnett av

på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet

(JD). DSB har avtale om drift og

vedlikehold av Nødnett med Motorola Solutions

som gjelder til 2026.

NØDNETT I TALL

• Nødnett brukes av rundt 60 000 brukere

• Det gjennomføres gjennomsnittlig over

1,5 millioner samtaler i nettet hver måned

• Det finnes rundt 2 100 basestasjoner i det

landsdekkende nettet

• Nødnett dekker ca. 100 % av befolkningen

og har en flatedekning på 86 %

• Oppetiden i Nødnett er i snitt på 99,85 %

de siste tre årene

• Nødnett er installert i over 110 innendørsanlegg

og rundt 440 veg- og jernbanetunneler

Kilde: dsb.no

– Hva kjennetegner en kritisk

hendelse? Hvilke reaksjoner kan

man oppleve underveis og i etterkant

av en krise? Hvordan kan man sikre

god personalomsorg, kollegastøtte

og selvivaretakelse når alvorlige

hendelser har inntruffet? Kunnskap

om denne tematikken er viktig å ha

for å kunne forstå egne og andres

reaksjoner når krisen rammer. Den

mentale forberedelsen er svært viktig,

og fungerer nesten som en mental

vaksine mot de mulige senvirkningene

ved hendelsen, sier Heidi Wittrup

Djup, psykologspesialist og daglig

leder ved Klinikk for krisepsykologi

i Bergen.

Mental vaksine

Forberedelse før, støtte underveis og ivaretakelse

i etterkant av kritiske hendelser er viktig for å fremme

mestring og forebygge psykiske etterreaksjoner.

Heidi Wittrup Djup anbefaler at ledelse og virksomheter

satser på opplæring og kollegastøtte, og at de menneskelige

aspektene ved alvorlige hendelser anerkjennes.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Heidi Wittrup Djup Foto Privat

Hun sier mange bedrifter og organisasjoner

har stor oppmerksomhet

rettet mot betydningen av beredskapsarbeid,

det å være i forkant og

ha tilstrekkelig opplæring i å håndtere

kriser. Dette fokuset innbefatter

en risikoanalyse av potensielle hendelser

og sårbarhetsfaktorer, gode

planer og opplæring med hensyn

til oppgaver, rollefordeling, tydelig

ledelse og koordinering av innsatsen,

samt tilretteleggelse av psykososial

støtte og ivaretakelse av berørte

ansatte og deres pårørende. Djup og

hennes kolleger blir ofte invitert med

inn i denne opplæringen, særlig for

å fremme kunnskap om kriseledelse,

vanlige reaksjoner og behovet for

oppfølging av berørte i etterkant.

– Vi kan bidra med kurs, planverk,

veiledning, ta del i diskusjonsøvelser,

eller være med på å arrangere og

gjennomføre større øvelser. På den

måten får både ansatte og ledelse

anledning til å reflektere rundt

mulige scenario, hvilke oppgaver og

behov som må håndteres, og hva som

er viktige moment i den psykososiale

oppfølgingen av de rammede.

Dette gir økt trygghet og forståelse

for ulike hendelsers kompleksitet, og

hvilket oppfølgingsbehov som kan

gjøres gjeldende i etterkant. Ikke

minst er slik opplæring med på å

forberede ansatte på hvordan de selv

14 15

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Industrivernet i Kongsberg Teknologipark AS i innsats

Foto: Mona Sandviken Laagelandsposten

på jobb eller lite oppmerksomhet på

krisehåndtering og potensiell risiko,

gjør at få eller ingen vet hva som skal

gjøres og av hvem, dersom krisen

inntreffer.

– Dette skaper et indre kaos i organisasjonen,

noe som blir ytterligere

forsterket de gangene ledelsen også

må håndtere politi, press fra media

eller fra andre aktører som også

trenger svar. Mye av dette kunne ha

blitt forebygget eller avhjulpet av tilstrekkelig

trening i forkant, sier Djup.

Hun mener at det er viktig at ledelsen

anerkjenner mediene og inkluderer

dem slik at de kan gjøre den viktige

jobben de er satt til å gjøre, nemlig

å formidle informasjon til befolkningen.

Det er mange eksempler på

godt samarbeid og hvor viktig det

da er. Samtidig må pressen på sin

side levere sitt samfunnsoppdrag på

en respektfull og sannferdig måte,

unngå ryktespredning og ikke minst

ha nødvendig sensitivitet overfor

pårørende, etterlatte og sterkt berørte

mennesker.

BYGG EN SIKKERHETS-

KULTUR

“Under pressure, you don't rise to

the occasion, you sink to the level of

your training. That's why we train so

hard”. Det er et ordtak på engelsk fra

en anonym amerikansk marinejeger,

Navy Seal. Djup tar det frem for å

– Under pressure, you

don't rise to the occasion,

you sink to the level of your

training. That's why we

train so hard.

forklare hvor viktig treningen man

har fått er når man befinner seg i en

krisesituasjon med stort press.

– Under en krise henfaller man som

regel til den opplæringen og treningen

kan tidligere har fått. Virksomheter

og organisasjoner må kjenne

til sin risiko og skape en kultur for

å diskutere dette og øve på scenario

der dette er hensiktsmessig. Diskusjonsøvelser,

er enkle å arrangere og

gjør at man må tenke og diskutere seg

gjennom et tenkt scenario, sier Djup.

Øv også på å gjennomføre oppfølgende

samtaler i etterkant, enten

individuelt eller i gruppe.

– Ta i bruk rollespill og øv på måter

man kan ivareta en samtale med en

kollega som blir rammet av noe og

som reagerer sterkt emosjonelt, sier

Djup.

Øv på å organisere førsteinnsatsen.

Det er mye praktisk som skal gjøres

under en uønsket hendelse.

– Det handler om å få en struktur på

den første innsatsen. Hvilke oppgaver

og funksjoner må fylles? Hva trenger

de rammede av omsorg, praktisk

hjelp og støtte? Hvordan skal de

pårørende kontaktes og hvem har

ansvar for å ivareta dem? Det er så

mange ting som skal håndteres, og

det er nyttig å diskutere og øve på

dette i forkant, sier Djup.

ROLLESPILL

I mer enn 30 år har Klinikk for krisepsykologi

i Bergen bistått enkeltpersoner,

arbeidsplasser, familier

og lokalsamfunn som er rammet av

kriser, katastrofer og andre alvorlige

hendelser. Selv om det er vanskelig

å forberede seg på en krise og øve på

ethvert tenkelig scenario, understreker

Djup viktigheten av opplæring,

øvelser og beredskapsplaner. Dette

må naturligvis trenes på i fredstid, og

vil komme både ansatte, ledelse og

samarbeidspartnere til gode dersom

det verst tenkelige skulle skje.

Selv om det kan være nyttig med

større øvelser for å trene på ulike

scenario og øve på å håndtere ulike

reaksjoner i en selv og andre, er det

ikke alle virksomheter som verken

har kapasitet eller ressurser til å

gjennomføre slike øvelser. Det er

imidlertid mye god læring i kurs,

diskusjonsøvelser og ikke minst rollespill.

Ved bruk av rollespill får man

anledning til å leve seg inn i hvordan

man kan reagere på alvorlige hen-

kan komme til å reagere og hva de

kan gjøre for seg selv og andre for å

fremme mestring, sier Djup.

SÅRBARE VIRKSOMHETER

– Det er dessverre mange virksomheter

som ikke forholder seg til at

kriser kan ramme også dem. Det er

for så vidt forståelig ettersom risikoen

gjerne er liten, men desto større

blir slagkraften når krisen rammer

uforberedt inn i en organisasjon uten

kunnskap eller gode system for å

kunne håndtere den, sier Djup.

Disse virksomhetene er mer sårbare

når det skjer noe alvorlig.

– Vi erfarer noen ganger ledere

som er uforberedte, rådville og lite

deltakende i krisehåndteringen. De

står ikke frem som trygge ledere med

oversikt over situasjonen, og abdiserer

fra ansvaret når de trengs mest. De

makter ikke å gi den hjelpen ansatte

trenger, og en allerede krevende

situasjon blir ytterligere kaotisk

på grunn av mangel på ledelse og

koordinering. Dette skaper mye

frustrasjon og utgjør en tilleggsbyrde

for de berørte, men er også vanskelig

for lederen selv som befinner seg i en

kritisk situasjon uten å ha opplæring

eller rammebetingelser på plass for

å kunne håndtere situasjonen. Når

vi blir kontaktet er derfor støtte til

ledelsen og organisering av situasjonen

noe av det første vi griper fatt i.

En leder skal ikke måtte stå alene i en

– Innsatspersonell har

som oftest mottatt god

opplæring. De er vant

med å stå i krevende

situasjoner sammen.

De har gode systemer og

rutiner for kollegastøtte og

oppfølging i etterkant av

alvorlige situasjoner.

krise, sier Djup.

Det er også et gjennomgangstema

at det foreligger beredskapsplaner

som verken er oppdaterte eller kjent

for relevant personell. Utskiftninger

Foto: Direktoratet for

samfunnssikkerhet og

beredskap (DSB)

16 17

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Illustrajonsbilde. iStock

delser, samt trene på å måtte dette

gjennom ord og handling som kan

være til hjelp.

Sammen med kollegaer kan man

veksle mellom å spille ulike roller og

slik utforske reaksjoner og hendelsesforløp.

Da blir man kjent med

kollegaene på en ny måte, og gjør

også noen erfaringer med ens eget

reaksjonsmønster og emosjonelle

responser. Gjennom ulike roller og

oppgaver får man utvidet forståelsen

og handlingsrepertoaret, og man

lærer å se aspekter ved krisen fra

ulike ståsted. Det øker felles situasjonsforståelse.

Mer erfarne kan gå

sammen med dem mindre erfarne

når det gjelder å håndtere kriser.

Bruk hverandre og lær av hverandre,

– Gjennom ulike roller og

oppgaver får man utvidet

forståelsen og handlingsrepertoaret,

og man lærer å

se aspekter ved krisen fra

ulike ståsted. Det øker felles

situasjonsforståelse.

oppfordrer Djup.

LAGÅND OG FELLES

MESTRING

– Det gjør inntrykk når ansatte

forteller at de, tross alt, føler seg tryggere

på jobb etter en uønsket hendelse.

De formidler en opplevelse av

at kollegaer og virksomheten virkelig

støttet dem gjennom det som var

vanskelig, og en visshet om at dersom

noe dramatisk skulle skje, så har de et

system og mennesker å lene seg mot.

Det gir trygghet. Andre kan imidlertid

erfare at uønskede hendelser på jobb

frarøver dem en trygghet og forutsigbarhet

i hverdagen, at det er for

utrygt på jobb, og at det ikke er verdt

risikoen å bli værende, sier Djup.

Klinikken har også jobbet mye med

innsatspersonell. Djup sier at innsatspersonell

som oftest har mottatt

god opplæring, er vant med å stå i

krevende situasjoner sammen, og at

det finnes gode system og rutiner for

kollegastøtte og oppfølging i etterkant

av alvorlige situasjoner. Det er svært

viktig for å redusere risikoen for

– Selv om en krise rammer

færre, rammer den med

like stor tyngde for dem

det gjelder.

senvirkninger. Samholdet i teamet og

tryggheten i hverandre, felles humor

og felles støtte, er viktige egenskaper

for å kunne håndtere slikt arbeid, i

tillegg til opplevelsen av at arbeidet er

meningsfullt og givende.

Hun legger til at store hendelser ofte

utløser mye og store ressurser, og

at slike hendelser i større grad blir

anerkjent av storsamfunnet og myndigheter,

enn hendelser som berører

færre.

– Selv om en krise rammer færre,

rammer den med like stor tyngde for

dem det gjelder. Mange jeg møter

forteller om hendelser de stod i for

mange år siden, men som måtte

håndteres for det meste alene. De

store ressursene ble ikke mobilisert,

og dermed strakk ikke hjelpen eller

oppfølgingen til. Store hendelser har

som regel en annen ramme rundt

oppfølgingen, selv om den langsiktige

hjelpen kan svikte også da, sier Djup.

KOLLEGASTØTTE ER

AVGJØRENDE

– Det er svært viktig å sikre at kollegaer

kan stille opp for hverandre,

gi støtte når det trengs og skape et

godt arbeidsmiljø for hverandre. Når

vi snakker om kollegastøtte, snakker

vi enten om den uformelle støtten,

eller en mer formalisert og organisert

kollegastøtteordning, sier Djup.

En formalisert kollegastøtteordning

er forankret i ledelsen og innebærer

at utvalgte kolleger får frigjort tid til

å ha en støttefunksjon overfor kollegaer

som trenger det. Kollegastøtten

får opplæring i å forstå og håndtere

reaksjoner hos sine kolleger, vurdere

behovet for videre hjelp, og følge opp

når noe har rammet en kollega privat

eller på jobb. Andre måter å sikre

støtte og ivaretakelse av kollegaer

skjer gjennom god personalomsorg,

god opplæring og rutiner for oppfølging

i etterkant av kritiske hendelser,

som debriefing eller andre gruppebaserte

samtaler. Bedriftshelsetjeneste

og Human Resource (HR) er

naturligvis viktige funksjoner også. I

tillegg er det viktig å huske på hvilken

verdi den uformelle kollegastøtten

har. Det å høre til i et ivaretakende

miljø på jobb, der kollegaer er nær

hverandre, rause i møte med

hverandres behov og reaksjoner,

og der kolleger står frem som gode

emosjonelle rollemodeller for

hverandre er godt.

Folk er forskjellige. Noen setter pris

på å dele erfaringer med sine kollegaer,

og en kollegastøtteordning vil

da være verdifull fordi en kollega da

er oppsøkende, tilgjengelig og med

nødvendig tillit og integritet til at

man kommer i posisjon til å støtte.

Andre ønsker å ta i bruk andre

kanaler, eksempelvis oppsøke ekstern

psykolog, bedriftshelsetjenesten,

eller støtte seg til familie og venner

utenfor jobb. Andre igjen har personlige

ressurser eller egne mestringsstrategier

som gjør at de kan håndtere

utfordringene på egenhånd,

uttaler Djup.

– Det er et lederansvar å sørge for

gode rammer for kollegial ivaretakelse

og oppfølging av dem som

trenger det. Det er viktig for ansatte å

vite at når du virkelig trenger det, så

er det noen der for å hjelpe deg med

å finne fotfeste og stå videre i jobben.

Når vanskelige hendelser skjer på

jobb, må det også legges til rette for

at disse hendelsene kan bearbeides og

håndteres på jobb, sier Djup.

Den største ressursen en arbeidsplass

har er menneskene. Det er et lederansvar

å ta vare på ansatte, avslutter

Djup.

– Det er et lederansvar å

sørge for gode rammer for

kollegial ivaretakelse og

oppfølging av dem som

trenger det. Det er viktig

for ansatte å vite at når du

virkelig trenger det, så er

det noen der for å hjelpe

deg med å finne fotfeste

og stå videre i jobben. Når

vanskelige hendelser skjer

på jobb, må det også legges

til rette for at disse hendelsene

kan bearbeides og

håndteres på jobb.

18 19

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Forebyggende

arbeid for at

næringslivet

opprettholdes

Dekkmann i Fauske brant ned til grunnen torsdag

30.10.2008. Verdier for mer enn 30 millioner kroner

gikk tapt i brannen. Virksomheten hadde 100 ansatte.

Foto: Avisa Nordland.

Forebyggende

arbeid for at

næringslivet

opprettholdes

20 21

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


ROLF SØTORPS RÅD:

∙ Det forebyggende arbeidet du gjør er det viktigste

∙ Ha kontroll på sikkerheten i bygget så du blir varslet om innbrudd,

el-systemer og vannlekkasjer

∙ Sjekk sikkerhetssystemene i bygget: Sprinkler- og brannvarslingsanlegg

∙ Etterse bygget. Ta vare på det. Vann og elektrisitet må vedlikeholdes

Rolf Søtorp tidligere brannsjef i Salten brann har

sett større bedrifter forsvinne i flammene. Han

oppfordrer ledere til å drive forebyggende arbeid

slik at arbeidsplasser og verdier bevares.

∙ Brannvarslingsanlegget bør ha direktekobling til en vaktsentral

∙ Før tilsyn med bygget. Også når det ikke er normal drift – som nå under pandemien

∙ Gå gjennom beredskapsplanen. Virker den?

∙ Øvelser er viktig

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Rolf Søtorp Foto Norsk Brannvernforening

Når bedrifter brenner så gjør

man seg slike tanker i innsats at det

er viktig å redde bygget på vegne

av samfunnet. Det er trist å se de

gangene branntomten ryddes etter

en brann, og så skjer det ikke noe

mer. Konsekvensene av en hendelse

kan bli at arbeidsplassene blir borte,

omsetningen i næringslivet blir borte

og inntekter for kommunen forsvinner.

Lag på lag med aktiviteter kan

bli borte. En tom følelse oppstår, sier

Rolf Søtorp, administrerende direktør

i Norsk Brannvernforening.

Han har opplevd at en større bedrift

som brant ikke ble bygget opp igjen.

– Det blåser en sentraliseringsvind

i Norge. Byer fortettes. Brenner en

virksomhet ned, og det er en stor

eier bak og man er del av en kjede er

det ikke unaturlig at ledelsen tenker

effektivitet og sentralisering. Virksomhetene

i Distrikts-Norge har en

ekstra risiko. Dersom det skjer noe

– Det er trist å se de gangene

branntomten ryddes etter en

brann, og så skjer det ikke

noe mer. Konsekvensene

av en hendelse kan bli at

arbeidsplassene blir borte,

omsetningen i næringslivet

blir borte og inntekter for

kommunen forsvinner.

alvorlig risikerer de at de forsvinner.

Denne tilleggsrisikoen er mye mindre

i byene, sier Søtorp.

TRENGER TILSYN

– I begynnelsen av pandemien

stengte virksomhetene byggene sine

og, ikke engang tilsynspersonell fikk

adgang til å etterse sprinkleranlegg

og brannvarslingsanlegg. Pandemi

må ikke være noen unnskyldning for

ikke å ta vare på strukturene som er

bygget inn i det enkelte bygg for å

ivareta sikkerheten. Virksomhetene

trenger tilsyn med barrierene for

brann, sier Søtorp.

Etter hvert løsnet det litt opp i Norge.

– Eierne innså at selv om bygget står

tomt må anlegget testes og kjøres.

Tilsynspersonell begynte etter hvert å

få lov til å gjøre normale tilsyn igjen.

Det er veldig positivt, mener Søtorp.

Han forstår at det ikke er lett å ha

øvelser når ansatte har hjemmekontor,

bygget er nærmest tomt og

knapt en vaktmester er der for å gå en

runde og føre tilsyn.

– Jeg forstår det er et dilemma når

det kanskje bare er ett menneske på

jobb og ikke 20. Potensialet for at det

skjer noe er lavere når produksjonen

står. Men har du ført tilsyn med

sikkerhetssystemene har du i hvert

fall en god plattform, understreker

Søtorp.

GJENNOMGÅ BEREDSKAPS-

PLANENE

Han mener det nå er en utmerket

anledning til å gå gjennom beredskapsplanene

en har og se om de er

funksjonelle. Gjør noen betraktninger

om konseptet man har for øvelser

fungerer like bra med nå med bare

noen få på jobb. Øvingsbehovene er

annerledes med få på jobb. Avdekk

om det er behov for å øve, anbefaler

Søtorp.

Han husker da Dekkmann i Fauske

brant i 2008 da han var brannsjef.

– Den ble ikke bygd opp igjen slik

– Pandemi må ikke være

noen unnskyldning. Eierne

innså at selv om bygget står

tomt må anlegget testes og

kjøres.

Det nedbrente bygget.

Foto: Avisa Nordland.

den var. Fauske kommune har nok

kommet seg videre også uten den,

men selvsagt må det ha hatt konsekvenser.

Vi prøvde å slukke brannen.

Det lot seg ikke gjøre. Kombinasjonen

av dekk og gass gjorde slukkearbeidet

svært vanskelig. Skadene ble kjempestore,

sier Søtorp.

22 23

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Hyppige branner på

avfallsanlegg

Brann på Østbø AS i Mo i Rana

Foto: Erick Panlap. Østbø AS

Brann på Østbø AS i Mo i Rana.

Foto: Erick Panlap.

24 25

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Det brenner på norske gjenvinningsanlegg.

– Alt for ofte, mener Erick Panlap,

industrivernleder på Østbø AS avd. Helgeland.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Erick Panlap. Foto Østbø AS

MO I RANA

– En brann er utrolig ødeleggende.

Gjenvinningsanlegget vårt, hos Østbø

AS i Mo i Rana brant ned til grunnen

i 2014. Brannen oppstod mest

sannsynlig i trafoen i den elektriske

forsyningen til anlegget, sier Erick

Panlap, industrivernleder på Østbø,

i Mo industripark (MIP) i Mo i Rana.

Østbø sitt anlegg i Mo Industripark

i Mo i Rana har også etter gjenoppbyggingen

opplevd flere branner, om

enn av mer begrenset karakter.

– Vi har også hatt flere branner i

komprimatorbiler, biler som tømmer

avfall fra beholdere og containere

fra industri og næringsliv. En av

brannene førte til at en bil ble totalskadd.

En gassbeholder med tennkilde

hadde gått av i det avfallet ble

komprimert inne i kammeret i bilen,

forteller Panlap.

Lagret kvernet avfall kan også selvantenne

om det blir liggende lenge.

Men de fleste branntilløp har en

annen energikilde som årsak, nemlig

batterier av alle slag. Spesielt litium

ion batterier, oppladbare batterier fra

alle typer elektriske artikler, forklarer

Panlap.

ENORME KONSEKVENSER

En brann kan ha store konsekvenser.

Det vet Panlap.

– Brann kan føre til materielle

skader, økonomiske tap og tap av

arbeidsplasser. I mange tilfeller kan

en brann føre til driftsforstyrrelser,

ødelagte produksjonsressurser, som

hus og maskiner. Heldigvis har vi

ikke hatt noen personskader som

følge av brannhendelser. Branner

er utfordrende og i mange tilfeller

må en tenke alternativt og legge om

produksjonen på anlegget, eller søke

alternative lokaliteter for å kunne

opprettholde driften og betjene

kundene våre, sier Panlap.

Etter storbrannen måtte Panlap, som

den gang var produksjonsansvarlig,

og hans kollegaer finne en ny tomt og

et nytt alternativt anlegg. De måtte

også skaffe til veie nye maskiner, nytt

produksjonsutstyr og framskaffe ny

og endret driftstillatelse fra Statsforvalteren

i Nordland. Parallelt med at

en skulle komme i gang og drifte et

alternativt anlegg så måtte de bidra

til sanering av det nedbrente anlegget.

– Selv om anlegget var ødelagt så tok

det ikke slutt med søppel. Kundene

stod oss bi. Det var utfordrende logistikkmessig

å holde produksjonen i

gang. Masse søppel kom inn og i noen

tilfeller måtte vi søke bistand fra våre

BRANN PÅ ØSTBØ AS

Brannen oppstod mest sannsynlig i trafoen i den

elektriske forsyningen til anlegget på Østbø AS i Mo i Rana

Foto: Erick Panlap, Østbø AS

26 27

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Nye Østbø AS i Mo i Rana gjenoppbygd

etter brannen.

Foto: Østbø AS

konkurrenter. Vi hadde gode naboer,

der Mo Industripark var de som

stilte opp med sorteringshall og nytt

tomteområde. Vi var heldige, men

for mange andre kan en brann være

kroken på døra. Greier en ikke

å holde virksomheten i gang i oppbyggingsfasen

vil konkurrerende

bedrifter kjenne sin besøkelsestid og

gjøre det vanskeligere å starte på nytt.

Brannberedskap er viktig, det har vi

erfart opptil flere ganger, understreker

Panlap.

INDUSTRIVERNET BLE RETT

VERKTØY

Brannen han forteller om skjedde i

2014. Siden den gang har det vært

flere branner og branntilløp.

– Vi ble industrivernpliktige i januar

2020. Vi har bygd opp en bra beredskapsorganisasjon.

Nå har flere av de

ansatte fått ny kunnskap om brannforløp

og hvordan vi skal slukke

branner. Vi er rustet til å håndtere de

uønskede hendelsene, uttaler Panlap.

Han ble spurt om å være industrivernleder

da Østbø kom under industrivernforskriften.

Han har hatt

hendene fulle med å lese seg opp på

forskrifter, etablere industrivernet,

øve og slukke branner.

– Det brenner alt for ofte på gjenvinningsanlegg

i hele landet. Folk kaster

for mye i restavfallet som ikke skulle

der. Batteri skal ikke kastes i restavfallet!

Batterier er farlig avfall, som

skal sorteres ut og leveres for seg.

Vi kverner restavfallet for å kunne

oppnå større lastevekter på transporter

samt levere ønsket kvalitet til

forbrenningsanlegget. Kverning av

avfall er en risikofaktor om ikke avfallet

er og blir riktig sortert. Kverna

knuser batteriene og frigjør energi

som gir seg utslag i gnister og brann.

Elektronikkavfall og batterier er de

store synderne. Havner det først i

restavfallet er det vanskelig å sortere

ut. Folk må gjøre en bedre jobb

hjemme, oppfordrer Panlap.

Så langt har det brent to ganger på

Østbø i år, 14. og 27. januar.

Når du holder på med søppel, er det

en ting som gjelder: Vær oppmerksom

og nøyaktig i sorteringsarbeidet

og følg nøye med både under og etter

kverning av avfall, er industrivernlederens

råd.

– Rutiner og prosedyrer er nødvendige

som kvalitetssikring av

jobbene vi gjør. "Her nytter det ikke

å sove i timen". Etter kverning må

vi alltid benytte termografisk og

varmesøkende kamera for å sjekke

om det finnes punkt i avfallet som har

forhøyet temperatur, uttaler Panlap.

SLUKKER BRANN KJAPT

Han mener at det nyetablerte industrivernet

har gitt Østbø de rette

verktøyene til å jobbe forebyggende.

– Vi er blitt mye bedre. Før vi kverner

søppel sjekker vi alltid slukkemidlene

våre og at vi er klare til å slukke en

brann. Vi må være kjapt ute og være

nøye med å følge vedtatte prosedyrer,

opplyser Panlap.

Han legger til:

– Vi vet hva vi har opplevd. En stor

brann er ingen god opplevelse. Vi

har derfor satt inn masse tiltak. Vi

jobber daglig for å unngå skader på

mennesker og utstyr. Opplæring og

bevisstgjøring av risikofaktorer har

bidratt til at vi har null personskader

og er langt mer bevisste på risikofaktorer

enn tidligere. Først og fremst er

det industrivernleder, altså jeg, som

har måttet følge med og vite hvordan

vi kan forebygge og hvordan vi jobber

med brann og begrensinger av risiko

for branner, sier Panlap.

Han er svært fornøyd med nærheten

til og bistanden han har fått fra Mo

Industripark Sikkerhet og det kommunale

brannvesenet. Felles øvelser

og bistand til risikoreduserende tiltak

står sentralt i det nære samarbeidet.

– Mange av brannene slukker vi alene

uten brannvesenet. Vi har beredskapen

klar. Jo raskere vi slukker jo

bedre. Med en gang vi oppdager gnist

og branntilløp, så slår vi brannalarm

og Mo Industripark Sikkerhet

stiller kjapt. Jeg bor ti minutter

fra arbeidsplassen min og rykker

ut når alarmen går. Sist gang kom

brannvesenet først. Men vårt industrivern

kom til stedet for å bistå. Vår

lokalkunnskap og våre maskiner kan

være til stor hjelp, ja helt avgjørende

for en vellykket slukking og restverdiredning,

mener den nyutdannede

industrivernlederen.

– Opplæring og bevisstgjøring

av risikofaktorer

har bidratt til at vi har null

personskader og er langt mer

bevisste på risikofaktorer

enn tidligere.

28 29

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Lokal forståelse

reddet virksomheten

Lokal forståelse reddet bakeriet i Drammen.

Ansatte brettet opp ermene og hjalp til. Det samme

gjorde nødetatene og et lensmannskontor som forstod

hvor viktig bakeriet var for lokalmiljøet.

– Det begynte å brenne klokken 17

på ettermiddagen. Vi satt og spiste

middag da vi så masse svarte røyk

kom fra bakeriet, sier bakermester

Ben Klausen en av to brødre som

eier bakeriet Bakermester Klausen

i Drammen. Han bor like ved arbeidsplassen

sin. Han fortet seg bort til

bakeriet der ansatte holdt på med

rengjøring etter arbeidsdagen. De

hadde ikke sett noen ting.

– Vi begynte å lete etter hvor det

brant. Jeg løp opp i annen etasje og

der så jeg at det brant fra ventilasjonstaket.

Da var det bare å ringe

brannvesenet. Derfra gikk det slag

i slag. Et par av oss begynte å spyle

betongveggene for å kjøle dem ned

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Ben Klausen Foto Tor Christian Ødegaard

så ikke bygningen gikk ned. Vi spylte

opp under takvinduene for å hindre

at brannen ikke kom ned i bakeriet,

sier Klausen.

Et par andre gikk ut for å ta imot det

lokale brannvesenet som ikke var

langt unna og kom raskt til. Da det

lokale brannvesenet kom, trykket de

på den store knappen og kalte inn

ressurser fra Nedre Eiker, Drammen,

Kongsberg og Svelvik.

– Det lokale brannvesenet skjønte det

var viktig, sier Klausen.

ALLE TIL PUMPENE

Flammene spredte seg mellom takplatene

og elementene. Brannvesenet

skar med motorsag for å finne ut hvor

brannen var. Det brant i 12 timer.

Ansatte ankom bakeriet. De bar ut

utstyr i biler og fikk fraktet det i sikkerhet

mens brannvesenet jobbet på.

– Vi bar ut mye mens det brant,

minnes Klausen.

Samme kvelden planla de nattens

produksjon.

– Vi gikk bort i busskuret på den

andre siden av veien. Vi er vant med

å snu oss i bransjen. Vi har deadline

syv dager i uken. Første dagen brukte

vi mobiltelefonene til å organisere

driften. Dag to hadde vi datama-

Brannen i bakeriet Bakermester Klausen. Det begynte å brenne i ventilasjonsrommet på taket. Brannvesen fra Nedre Eiker, Drammen, Kongsberg og Svelvik

var i innsats. Det brant i 12 timer. De ansatte bar ut utstyr fra bygget mens brannvesenet slukket brannen. Ben Klausen satt i busskuret på andre siden av

veien og planla nattens produksjon. Kontorpersonalet rigget seg til i en stue hos en av de ansatte. Alle til pumpene! Foto: Vegard M. Aas

skinene og alt oppe og gå, forteller

Klausen.

NETTVERK VIKTIG

Bakeriene i kjeden ringte og tilbød

oss hjelp. De hadde sett nyhetssak på

tv om brannen. Brannen kom fort på

TV, sier Klausen.

Den gang var bakeriet del av Din

Baker.

– Vi hadde et godt nettverk mellom

oss bakeriene som tilhørte kjeden.

Det var i alles interesse å levere til

Norgesgruppen. Vi fikk hjelp til å

bake av bakeriene i kjeden og de

kjørte brødene til oss fra Gjessheim,

Oslo og Tønsberg. De lastet av

brødene i det gamle bakeriet vi hadde

på Gulskogen og vi lastet på våre

biler. Vi skapte trafikkaos med lastebilene

den gang. Sjåførene fikk levert

ut brødene. Vi leverte det vi skulle,

nesten, det var litt mindre sortiment

og brødene ble litt forsinket. Klokken

10 var det i butikkene. Men brød det

fikk alle butikkene som avtalt, forteller

Klausen.

MÅ I GANG RASKT

Dagen etter brannen hadde brødrene

Ben og Pål Klausen møte med

forsikringsselskapet. De ble fortalt at

det var utrolig viktig å komme i gang

raskt.

– Vi fikk beskjed av forsikringsmannen

at det ville ta måneder. Vi brukte

ni dager til vi begynte å bake igjen,

men det tok en måned før vi var i full

drift igjen. Vi fikk hjelp en måned til

å bake småvarene som rundstykker

og wienderbrød av andre bakerier i

kjeden. Blir du borte fra markedet,

selv med verdens beste brød, forsvinner

kundene, mener Klausen.

Han vet at kommer du ikke i gang

raskt så tar konkurrentene over.

Klausen forteller om da et annet

bakeri som brant.

– De fant ut at de ville pusse opp når

de først måtte bygge opp igjen bygget.

1.5 år etter brannen åpnet de opp.

De måtte stenge. Kunder lager seg

nye handlemønstre. Allerede etter

24 timer var vi i inne igjen i deler av

lokalet, sier Klausen.

KONTOR I STUA

Kontorpersonalet samlet seg den

kvelden og rigget seg til hjemme

i stuen til en av de ansatte. Der

begynte de med en gang å kontrollere

ordrene som skulle ut til klokken

8 neste morgen.

– Hun åpnet opp hjemmet sitt og

gjorde det om til kontor, sier Klausen.

På morgenen møtte de ansatte opp

for å hjelpe til med nedvaskingen av

lokalene. Brannvesenene var fremdeles

på plassen.

De ansatte ville i gang med arbeidet.

De viste en fantastisk stå på vilje, sier

Klausen.

30 31

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


BAKER KLAUSENS TIPS:

• Diskuter hva som kan skje

• Gjør deg kjent med beredskapsplanen. Vær kritisk, kom med innspill

• Øv! Smått og ofte enn mye og sjelden. Se på øvelser som trening for å bli god

• Alle ansatte må inkluderes i beredskapsarbeidet. Også sommervikarer

• Alarmer brannvesenet sporenstreks

• Lag planer for å fortsette virksomheten selv om den skulle rammes

• Bli kjent med lokale nødetater

• Monter branndetektorer, særlig der hvor det er kronglete å komme til

Brødreparet Ben og Pål Klausen driver familievirksomheten Bakermester Klausen. Faren drev bakeriet frem til han var 60 år.

Bestefar Frithiof Klausen startet bakeriet i 1945. Foto: Glitre Energi.

Kun en gang før har bakeriet som har

vært i familiens eie i tre generasjoner

opplevd en uønsket hendelse og det

var da en bakerovn raste ut av murveggen

da faren drev bakeriet en gang

på 50- eller 60-tallet.

– Ovnen ble nok for tung for murveggen.

Ingen ble skadd og ikke har

vi noen gang hatt noen skader, sier

Klausen.

TAKKER POLITIET

Klausen takker det lokale politiet som

hadde forståelse for hvor viktig det

var å få den lokale virksomheten på

fote igjen.

– Politiet lot oss sette i gang aktivitet

der det ikke pågikk etterforskning.

Politiet slapp opp mer og mer av det

avsperrede området med en gang

han så at det ikke var nødvendig.

Politiet hadde en lokal forståelse

av hva virksomheten betød for lokalsamfunnet

og lot oss bake våre brød,

mener Klausen.

Den gang hadde brødrene Klausen

nærmere 90 sysselsatte. I dag har de

mer enn 100 sysselsatte inkludert

lørdags- og søndagshjelpen.

– Politiet visste at bakeriet ansatte

mange lokale og hva bakeriet betød.

Hadde politiet sperret av området

i uker eller måneder hadde vi ikke

overlevd. Lokal forståelse er enormt

viktig hos nødetatene, understreker

Klausen.

Allerede dagen etter brannen friga

politiet to tredjedeler av lokalene.

– Vi bare vasket lokalene og så var vi i

gang igjen. Det var mulig å prate med

politiet. Det lokale politiet forstod

situasjonen og hva vi stod i, uttaler

Klausen.

LOKALE HÅNDVERKERE

På morgenen etter brannen ringte

Klausen til håndverkere, blant annet

elektrikere og rørleggere, og de

ryddet plass i kalendere og prioriterte

arbeidet med å reparere bakeriet.

– Jeg trengte ikke bruke tid på å

kjøre langdryge anbudsprosesser. Vi

hadde i alle år brukt faste operatører

lokale håndverkere og vi kjente dem.

Det var også en av årsakene til at vi

kom raskt i gang igjen med bakeriet.

Skaff et lokalt nettverk og bruk lokale

håndverkere, sier Klausen.

HAR ALT

– Vi hadde ikke noe industrivern

den gang det brant. Nå har vi alt! Vi

har industrivernleder og alt er greit.

Industrivern og beredskap er viktig.

Nå har vi faste møter. Vi har fått et

system og vi tenker daglig på dette,

forklarer Klausen.

De 12 som er med i industrivernet

opplevde alle brannen. De vet hva

som skjer når det brenner og er

motivert til å være med i industrivernet.

Utfordringen ligger i å lære opp

en ny generasjon yngre ansatte til å

være med i industrivernet. De tolv i

industrivernet går tre skift med fire

personer på hvert skift. Det er folk på

jobb hele døgnet. Hans Dalberg har

vært industrivernleder siden starten

og har vært en god del på kurs.

– Vi har tatt industrivernet til oss

og prøvd å gjøre så godt vi kan. Som

industrivernpliktig er det ting vi må

gjennom. Nå tenker vi på det vi driver

med hver dag og hvordan vi kan

reagere dersom det skulle skje noe.

Vi tenker ikke på beredskap bare når

vi har tid, sier Klausen.

Han forteller at han opplevde under

brannen at det er to typer mennesker.

– En som løper fortest mulig ut

døren og de som slukker brannen.

Vi reagerer forskjellig. Det er derfor

viktig å ha et industrivern som er motiverte

til å håndtere det som skjer. Vi

lærte mye av brannen, sier Klausen.

ALLE LÆRES OPP I BRANN-

VERN

Nyansatte og vikarer blir tatt med på

en runde i virksomheten av industrivernleder

Dalberg. Han snakker

til dem om brannvern og hva de skal

gjøre dersom det brenner. Det står i

arbeidsavtalen at alle skal ha opplæring

av industrivernleder.

– Også lørdags- og sommervikarer,

som bare er innom for et par måneder.

Det er likt for alle. Alle har et

ansvar for å følge med og ta tak i ting.

Men nå kan vi tak fordi med industrivernet

vi har er vi nå utdannet til å

håndtere uønskede hendelser, sier

Klausen.

Nødutganger, brannslukkingsapparater,

brannslanger, rømningsveier,

hvordan slå alarm og førstehjelpsutstyr

er alle ting nye må gjennom.

– Vi har ikke kjøpt en brannbil. Men

det viktigste er å reagere. Raskt. Du

må finne ut hvor det brenner. Hadde

vi hatt brannvarslere oppi ventilasjonsrommet

der røyken kom fra

hadde vi kunnet gjøre noe før det ble

flammer. Nå har vi alt! Vi har et topp

moderne varslingssystem som slår ut

tidlig. Vi trenger ikke gå og lete etter

brannen. Det kan gå en motor og da

blir det gnister. Det er nesten for mye

av det gode, sier Klausen.

Han legger til at øvelser er viktige. Nå

øver hele virksomheten flere ganger

i året på å slukke brann, førstehjelp,

fall- og klemskader og å evakuere ut

de som er i kjelleren. De er trygge på

at de vil håndtere det som måtte skje.

– Pål og jeg har eid og drevet bakeriet

siden 2006. Bestefar startet det i

1945. Vi er tredje generasjon. Jeg vet

ikke om faren min var ute på bakeriet

da det brant. Det var han sikkert. Han

bor i gården her. Jeg husker han var

sjokkert over hendelsen. Det var aldri

tvil hos oss at vi skulle drive videre.

Aldri, sier Klausen.

32 33

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Fra venstre:

Elisabeth Sørbøe

Aarsæther direktør i DSB.

Høyre: Grete Herlofson,

Generalsekretær i Norske

Kvinners Sanitetsforening

Samfunnssikkerhetsprisen

til Sanitetskvinnene

Norske Kvinners Sanitetsforening er tildelt

Samfunnssikkerhetsprisen 2020 for sin støtte til

enkeltmennesker og myndigheter i krisetider.

Det er niende gang Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap

(DSB) deler ut prisen. Vinneren

skal være et forbilde, og innsatsen må

tjene til inspirasjon for andre. Prisen

kan gå til både offentlige aktører,

private virksomheter, organisasjoner

og privatpersoner.

– Mange har gjort en uvurderlig innsats

i 2020 for at samfunnet vårt skal

komme seg gjennom pandemien på

en best mulig måte. Likevel utmerker

Sanitetskvinnene seg med sin iher-

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Foto Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norske Kvinners Sanitetsforening

dige innsats gjennom generasjoner,

sier Elisabeth S. Aarsæther, direktør

i DSB.

OMSORG FOR ENKELT-

MENNESKET

Under pandemien har Sanitetskvinnene

blant annet bidratt med

vakthold, logistikk og registrering

ved teststasjoner. De har også vært

besøksvakter ved sykehjem og

avlastet barnehager og helseinstitusjoner

med forpleining.

Sanitetskvinnene har handlet mat og

medisiner til folk i koronaisolasjon

eller karantene, hatt telefonkontakt

med eldre aleneboende og bemannet

frivillighetens koronalinje for å avlaste

helsemyndighetenes telefontjeneste.

– Pandemien har rammet mange

mennesker hardt. Å ta seg tid til å se

den enkelte, og å gi medmenneskelig

omsorg har vært særlig viktig i

2020. Som så mange ganger før, har

Sanitetskvinnene vært å regne med,

sier Aarsæther. Hun henter også

frem foreningens viktige innsats for

redningsmannskap og befolkning da

et leirskred rammet Gjerdrum hardt

nyttårsdagene 2020/2021.

JUBILERENDE PRISVINNER

Norske Kvinners Sanitetsforening

markerte 125-årsjubileum fredag

26. februar, og prisen ble delt ut

under den digitale markeringen.

Foreningen er Norges største

kvinneorganisasjon med 40 000

medlemmer, fordelt på 600 lokalforeninger.

Formålet er å bidra til

et trygt og inkluderende samfunn

gjennom frivillig innsats.

ENSTEMMIG JURY

Juryen ledes av DSB og består også

av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon,

Frivillige organisasjoners

redningsfaglige forum og fylkesberedskapssjefene.

Det er en samstemt jury

som står bak prisen.

SAMFUNNSSIKKERHETSPRISEN

BLE UTDELT FØRSTE GANG I

2012. TIDLIGERE VINNERE ER:

• 2019: Lillehammer kommune

• 2018: Sivilforsvarets mannskaper

• 2017: Bergen kommune

• 2016: Odda Røde kors

• 2015: Eigersund kommune

• 2014: 330-skvadronen

• 2013: Frivillige organisasjoners

redningsfaglige forum

• 2012: 22. juli-kommisjonen

JURYEN BESTÅR AV

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivet

sikkerhetsorganisasjon (NSO). Bente

Asphaug, daglig leder i Frivillige organisasjoners

redningsfaglige forum (FORF). Asgeir

Jordbru, fylkesberedskapssjef i Nordland.

Elisabeth S. Aarsæther, direktør i Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap

(DSB) og juryleder.

– Det har vært en hyggelig oppgave å

få vurdere de foreslåtte kandidatene til

Samfunnssikkerhetsprisen 2020. Jeg synes

det er fint at vi i juryen kunne enes om

en kandidat som i det stille bidrar til god

utholdenhet for både berørte og innsatspersonell

i slike store hendelser som det

vi har vært vitne til på Gjerdrum. Sett i lys

av Sanitetskvinnenes 125 år lange tradisjon

med å bidra med frivillig hjelp er det bare

rett og rimelig at de får denne påskjønnelsen

i år, sier Knut Oscar Gilje.

34 35

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Revidert

veiledning

for tester for

røyk- og kjemikaliedykkere

Det har nå kommet en revidert

veiledning for helseundersøkelse

og tester av fysisk kapasitet for

røyk- og kjemikaliedykkere.

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Røykdykkere må gjennom flere harde tester. Her trenes det på strålerørsteknikk på Lahaugmoen kurs- og kompetansesenter.

Foto: Oslo brann- og redningsetat

Veilederen ble publisert

12. februar 2021, og er

utarbeidet av Arbeidstilsynet.

I forskrift om utførelse av arbeid,

bruk av arbeidsutstyr og tilhørende

tekniske krav (forskrift om utførelse

av arbeid) stilles det særlige krav om

helsemessig skikkethet for røyk- og

kjemikaliedykkere. Dette gjelder

også for røyk- og kjemikaliedykkere

i industrien. Innsatspersonell som

skal utføre røyk- eller kjemikaliedykking

skal gjennomgå helseundersøkelse

og test av fysisk

kapasitet. Det er arbeidsgivers plikt

å sørge for at undersøkelse og test

gjennomføres regelmessig.

FYSISK KAPASITET

I den reviderte veiledningen fra

Arbeidstilsynet er det gjort endringer

både i helseundersøkelsen og i de

fysiske testene. Veilederen er rettet

mot arbeidsgiver, arbeidstaker og

mot kompetent helsepersonell som

skal bedømme om røyk- og kjemikaliedykkerne

er helsemessig

skikket. Med fysisk kapasitet er i

veiledningen beskrevet som fysiske

og mentale egenskaper som antas

å være avgjørende for om en innsatsperson

er helsemessig skikket. Det

gjelder utholdenhet, kondisjon,

muskelstyrke og forhold som

arbeidsteknikk, varmetoleranse,

bevegelighet, balanse, hørsel, syn,

reaksjons- og koordineringsevne,

håndtering av stress samt pusteteknikk.

For å kunne vurdere og dokumentere

fysisk kapasitet skal det

gjennomføres øvelser og tester.

Minimumskravene til arbeidsrelatert

funksjonsevne og fysisk

kapasitet er de samme uansett alder,

kjønn eller ansettelsesforhold.

TRE GODKJENTE TEST-

METODER

Det er i veiledningen beskrevet

tre godkjente testmetoder:

«Fredrikstad-testen», «Trøndertesten»

og kombinasjonstester.

– Industrivernpliktige virksomheter

med røyk- og kjemikaliedykkere bør

finne disse testene hensiktsmessige

og tilpasset eget behov. Det er en

fordel at testmetoden som benyttes er

den samme som for det kommunale

brann- og redningsvesen. For mange

virksomheter kan det også være en

god løsning å gå i et samarbeid med

lokalt brannvesen om gjennomføring

av testene, sier Bjørn Egil Jacobsen,

spesialrådgiver i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon.

Du kan lese mer om den reviderte

veilederen og de ulike testene på

nso.no.

KORT BESKRIVELSE AV DE TRE GODKJENTE TESTMETODENE:

«FREDRIKSTAD-TESTEN»

Testen er utviklet av Fredrikstad brann- og redningskorps. Testen er arbeidsrelatert og består av

12 funksjonelle elementer som stiller krav til fysisk kapasitet, eksempelvis å bære slanger og sette

opp stige. Testen skal gjennomføres på tid, hvilket innebærer at man også får testet evnen til å

disponere kreftene. Testene er anvendt av Fredrikstad brannvesen i en årrekke og antas å oppfylle

krav til test av fysisk utholdenhet og styrke. Testen skal gjennomføres innen 10 min. 30 sek., under

forutsetning av at den gjennomføres på glatt overflate, for eksempel betong.

«TRØNDER-TESTEN»

Trønder-testen er utviklet av representanter fra Trøndelag brann- og redningstjeneste, og er

siden starten i 2012 testet bredt ut av virksomhetens heltidsansatte i tillegg til at den er prøvd

ut av eksterne aktører. Testen er videreutviklet etter innspill fra blant annet virksomhetens

bedriftshelsetjeneste.

KOMBINASJONSTESTER

Dette alternativet er primært aktuelt for mindre brannvesen eller andre aktører hvor det ikke er

mulig å tilrettelegge for testbaner for utførelse av funksjonelle tester. Dette omfatter tester av

henholdsvis utholdenhet og av andre deler av fysisk kapasitet.

36 37

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Norwegian Firefighters Fight Cancer

Vil vaske for

industrivernet

Mosseregionen interkommunale brann og redning

tilbyr seg å vaske industrivernets tøy etter innsats.

Brannsjef Rune Larsen oppfordrer industrivern

i hele landet til å inngå vaskeavtaler med

kommunale brannvesen.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Rune Larsen og Roy Kristensen Foto Helge Kjøniksen, Moss Avis.

SKITTEN SONE: Brannsjef Rune Larsen i Mosseregionen interkommunale brann og redning sammen med kollega

overbrannmester Roy Kristensen viser frem vaskemaskinene «skitten» sone i vaskehallen.

– Vi har foreslått for industrivernet

i vår region, per nå er det kun Rockwool,

at vi kan hjelpe dem med vask

etter hendelser hvor deres tøy er

forurenset. Dette vil på en god måte

hjelpe dem i å ha oppmerksomhet på

forurensninger man blir utsatt for.

Vi verdsetter også deres ansatte på

lik linje med egne i forhold til

eksponering av forurensning

i forbindelse med hendelser, sier

brannsjef Rune Larsen i Mosseregionen

interkommunale brann og

redning (MIB).

Brannstasjonen har egen maskin for

utrykningsbekledning, som er jakke,

bukse og hansker. Feiere har egen

maskin for sitt verneutstyr som er

jakke, kjeledress og bukse.

– Dette er såkalt barrieremaskiner.

I tillegg har vi egen maskin for utstyr

som inkluderer røykdykkermeis

og masker. Denne er ikke barrieremaskin,

men er plassert på «skitten»

side, forklarer Larsen.

Annet tøy vaskes i egen maskin inne

på stasjonene, det være seg stasjons-

uniform, underbekledning, og

sengetøy. Denne maskinen er ikke

plassert på «vaskeriet» men i tilknytning

til garderobe, opplyser

Larsen.

MIB har egen vaskehall som ble

bygget for å legge til rette for vask av

utstyr med «skitten» og «ren» sone.

Industrivernet i Kongsberg Teknologipark

AS fikk vaskemaskin for

utrykningsbekledningen før jul etter

å ha vasket hos Kongsberg brann og

redning.

BARRIEREMASKIN

Barrieremaskin skal opprettholde skille mellom ren og skitten sone. Maskinene betjenes fra

to sider; forurenset /skitten i uren sone, og vasket tøy tas ut i ren sone. Dermed unngår man

forurenset tøy i ren sone. Vaskemaskinene skal forhindre såkalt krysskontaminering i vaskeriet.

Det er de samme maskinene som brukes i forbindelse med smittevern på for eksempel

alders- og brannvesen for å minske eksponering av kreftfremkallende og gifte stoffer.

Skitne klær, som røykdykkerbekledning, legges inn i maskinen, i den såkalte «urene» sonen.

Klærne hentes ut i «ren» sone. Maskinen er ofte gjennomgående, det vil si at de rene nyvaskede

klærne hentes ut på den andre siden av veggen.

38 39

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


COLIN BERRY WILSON, STASJONSMESTER VISER FREM

VASKEHALLEN VED ASKER OG BÆRUM BRANN OG REDNING.

– De farlige partiklene som sitter i

ulltøyet, setter seg fast i sengetøy og

treningsklær om vi kaster alt i samme

maskin. Nå har vi tre maskiner til

å vaske klærne i. Målet er å stoppe

spredningen av de giftige og kreftfremkallende

partiklene. Vi har nå en

vaskemaskin for utrykningstøy, en

for sengetøy og treningsklær og en for

ullundertøy. Sengetøyet og treningsklærne

inneholder ikke de giftige

partiklene, kun utrykningstøyet

og ull-undertøyet, sier Colin Berry

Wilson, stasjonsmester ved Asker og

Bærum brann og redning (ABBR).

Egen vaskemaskin

for ullundertøyet

Asker og Bærum brann og redning har kjøpt

inn egne vaskemaskiner for ullundertøy.

Ullundertøy og sengetøy/treningsklær vaskes

ikke lenger i samme maskin.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Colin Berry Wilson Foto Asker og Bærum brann og redning

Ullundertøy som trøyer, stillongs

og sokker, brukes året rundt under

utrykningsklærne, selv på sommeren.

Dette er for å beskytte kroppen,

forklarer Wilson.

REN OG SKITTEN SONE

Fire av de seks brannstasjonene,

Asker, Gjettum, Røyken og Tofte,

har egne vaskemaskiner for utrykningstøy.

Stasjonene på Bekkestua og

Fornebu har kun vaskemaskiner for

ullundertøy og sengetøy/treningsklær.

Wilson forteller at Bekkestua

og Fornebu ligger så nærme Gjettum

– Vi har ren og skitten sone

inne på brannstasjonen og nå

ren og skitten vaskemaskin

også.

stasjon at utrykningstøyet vaskes der.

Alle mannskaper har reserveutstyr, så

de trenger ikke å vente på at utstyret

vaskes.

– Vi har ren og skitten sone inne på

brannstasjonen og nå ren og skitten

vaskemaskin også. Etter at vi har

vasket ullundertøyet i maskinen som

– Målet er å stoppe spredningen

av de gifte og kreftfremkallende

partiklene.

kun kjøres på ullprogram, så setter

vi på en 90 graders vask uten noe i

for å prøve å fjerne mest mulig av de

farlige stoffene, sier Wilson.

Han forklarer at røykdykkerbekledningen

som har vært brukt

i innsats, blir lagt i poser og lagt

på taket på brannbilene før brannmannskapet

drar tilbake til brannstasjonen.

Posene med de skitne

ytterklærne blir så lagt inn i vaskemaskiner.

På Asker brannstasjon må

man gå ut en dør og inn en annen

for å hente klærne etter vask. Vaskemaskinen

er såkalt gjennomgående

(barriere) maskiner (se bildet).

– Her tar vi ikke ut ren vask samme

stedet der skitten vask har blitt dyttet

inn, opplyser Wilson.

TRYGGERE ARBEIDSPLASS

Wilson er glad for at hans kollegaer

får bedre vilkår. Bare på de seks

årene han har jobbet i Asker og

Bærum brann og redning har oppmerksomheten

for ren og skitten

sone økt. Han ser frem til de nye

brannstasjonene som er planlagt å stå

ferdig 2028, 2030 og 2032 med stort

fokus på ren og skitten sone, samt

vask av alt utstyr som bekledning.

– Jeg jobber fremdeles i ABBR når

de nye brannstasjonene skal stå

ferdig, så jeg gleder meg til det. Jeg er

så glad for at det rettes et stort fokus

på ren og skitten sone av nye brannstasjoner,

sier Wilson.

Han forteller at han alltid har vært

opptatt av ytre påvirkning fra

miljøet rundt seg.

– I syv år var jeg minedykker i Forsvaret

og opptatt av konsekvensene

ved dykking, som trykkfallet, og hva

det kan gjøre med kroppen, og de

seks siste årene har jeg vært opptatt

av giftige partikler etter en brann,

sier Wilson.

Wilson understreker at han er heldige

som har en arbeidsplass med ren og

skitten sone og egne vaskemaskiner

for utrykningstøy, ullundertøy, sengetøy/treningsklær.

– Det var en presentasjon i regi av

grunnkurset på Norges brannskole

– Røykdykkerbekledningen

som har vært brukt i

innsats, blir lagt i poser og

lagt på taket på brannbilene

før brannmannskapet drar

tilbake til brannstasjonen.

Posene med de skitne

ytterklærne blir så lagt inn

i vaskemaskiner.

som opplyste oss om farlige partikler

i ull og vaskemaskiner. Dette ble

fulgt opp i Asker og Bærum brann og

redning, hvor Wilson fikk ansvar for

innkjøp og plassering av maskinene

på de forskjellige stasjonene, sier

han.

Wilson legger til at en vaskemaskin

er en billig investering for å få bort så

mye som mulig av brannpartiklene.

40 41

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


NSOs kurs

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon,

se våre nettsider: www.nso.no/kurs-og-konferanser/

INDUSTRIVERNFORSKRIFTEN

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte

industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med oppgaver

i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende kvalifikasjoner

gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene».

DATO TID STED

7. april Se nso.no

27. april Se nso.no

6. mai Se nso.no

KURS I ØVELSESPLANLEGGING

Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere

øvelser i virksomheten i henhold til relevante og anerkjente øvingsveiledere.

Kurset holdes i Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap

(NUSB) i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo. Se www.nusb.no

DATO TID STED

21.04.2021 Hele dagen Digitalt

15.06.2021 Hele dagen NUSB

SIMKAT ®

SIMKAT ® er et praktisk rettet kurs som gir

• kompetanse til å organisere en redningsstab

• trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested

• øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab

Kurset er lagt opp slik at deltagerne får mye trening i å samhandle med nødetatene.

NSO tilbyr SIMKAT ® både som to- og tre-dagers kurs.

DATO TID STED

19. - 20. oktober Hele dagen Thon Hotel Vettre, Asker

INTENSIVGRUNNKURS I RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Kurset gir deg en innføring i planlegging og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser for å

bedre motstå uønskede hendelser i din virksomhet.

Kurset holdes i Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap

(NUSB) i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo. Se www.nusb.no

DATO TID STED

23.03.2021 Hele dagen Digitalt

06.05.2021 Hele dagen NUSB

16. - 18. november Hele dagen Thon Hotel Vettre, Asker

Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål

til kursene våre på telefon: +47 90 100 333 eller epost: post@nso.no

www.nso.no

42 43

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


VELKOMMEN

Ny rådgiver i NSO

Direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd Odin Johannessen, til høyre, mottar prisen av Jonas Sønsteby.

Foto: Sønstebyfondet

Pris til cyber-organisasjoner

Sønstebyprisen 2021 tildeles organisasjoner

som forsvarer oss mot cyberangrep.

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Lars Tveiten starter som rådgiver i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon 1. mars 2021.

Lars Tveiten har tidligere jobbet

ved ambulanseavdelingen ved

Oslo Universitetssykehus (OUS)

Prehospital klinikk. Der jobbet han

blant annet i Beredskapsenheten som

fagansvarlig CBRNE* og koordinator.

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Lars Tveiten Foto Katrine Lunke, APELAND.

«De tilhører statlige, militære og

private institusjoner, noen hemmelige,

men felles for dem alle er at de

hver eneste dag avverger truende

situasjoner på vegne av oss alle.

Samarbeidet mellom disse fagmiljøene

er helt unikt, og helt essensielt

for å lykkes», står det i begrunnelsen.

I oktober 2020 ble Stortinget utsatt

for et alvorlig angrep som ble sporet

tilbake til russiske hackermiljøer.

Senest lørdag 9. januar ble Østre

Toten kommune lammet av et ondsinnet

angrep på vitale systemer, og

tirsdag 12. januar ble det rapportert

om et angrep som i flere dager har

rammet den frie presse, representert

av Hamar Arbeiderblad.

I begrunnelsen for prisen står

det følgende:

«Historien har lært oss at et fritt og

demokratisk samfunn ikke er gratis.

Fem lange år under tysk okkupasjon

kostet oss dyrt. Gunnar Sønsteby,

krigsveteranen og landets høyest

dekorerte borger, viet livet sitt etter

annen verdenskrig til å arbeide for

fred, frihet og demokrati. Han visste

at uten et sterkt, levende demokrati,

og et tilstedeværende forsvar mot

negative krefter, vil ikke Norge slik vi

kjenner det bestå. For oss i Sønstebyfondet

går det en direkte linje mellom

Gunnar Sønstebys livslange innsats

i demokratiets tjeneste og til den

innsats som nå gjøres på et helt nytt,

men like utsatt frontavsnitt. Situasjonen

er helt annerledes. Det samme

er midlene. Men målet er det samme:

Et forsvar for demokratiet og våre

demokratiske institusjoner. I år går

prisen til fremtiden: Sivile og

militære, private og offentlige cyberforsvarere!

Det er helt i tråd med

Gunnar Sønstebys visjon om å huske

historien, men å arbeide for fremtiden.»

DET SOM MOTTAR

SØNSTEBYPRISEN 2021 ER:

∙ Forsvarets Høgskoler FHS/

Cyberingeniørskolen

∙ Etterretningstjenesten

∙ KRIPOS NC3

∙ Telenor Norge

∙ Næringslivets Sikkerhetsråd

∙ Politiets Sikkerhetstjeneste PST

∙ NTNU

∙ Nasjonal Sikkerhetsmyndighet

∙ Norsk Senter for Informasjonssikring

– NorSIS

∙ Cyberforsvarets Cybersikkerhetssenter

CSS

∙ NORMA CYBER

– Jeg har vært en del av Beredskapsenheten

siden 2013. Beredskapsenheten

får oppdragene når det

skjer ulykker på objekter innen OUS

sitt område der det er skadepotensiale

for hendelser innen CBRNE.

Det kan være alt fra hendelser på

industrivirksomheter til høyrisiko

smittetransport. Jeg har også en

bachelor i sykepleie og er en del av

Nasjonalt medisinsk utrykningsteam

for høyrisikosmitte, sier Tveiten.

Han kjente godt til industrivern

før han startet i stillingen som

rådgiver 1. mars.

– Jeg ble invitert med på Industrivernkonferansen

2019, og så at

industrien har mye av det samme

utstyret som vi brukte i beredskapsenheten.

Det gjorde at jeg raskt

tok kontakt med Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon (NSO) da

koronapandemien brøt ut i fjor for å

Lars Tveiten er nyansatt i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Han kommer fra jobb i Oslo

Universitetssykehus, Prehospital klinikk og var fagansvarlig CBRNE.

høre om industrien kunne bidra med

smittevernartikler som var sårt trengt

i starten av pandemien. Utstyret fra

industrien var viktig og med på å avlaste

noe av utstyrsbehovet i starten.

Nå ser han fram til å gå tilsyn med

industrivernpliktige virksomheter

og være en del av NSO.

– Siden jeg kommer fra en nødetat

som samhandler med industrivernet

så håper jeg å kunne bidra til at samhandlingen

og forståelsen mellom

disse blir enda bedre enn den er i dag.

Det er svært mye kompetanse der ute,

som muligens ikke blir utnyttet til det

fulle, sier Tveiten.

– Vi ser frem til å få Lars Tveiten

med oss i NSO. Han har allerede

engasjert seg på flere fagområder

som er relevant for våre oppgaver

mot industrien. Tveiten vil bidra til

å styrke NSO og vårt arbeid med sin

kompetanse og erfaring, sier direktør

i NSO, Knut Oscar Gilje.

*CBRNE står for kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktiv stråling (R), kjernefysisk stråling (N) og eksplosive kjemikalier (E).

44 45

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Foreløpige tall fra Arbeidstilsynet

viser 28 arbeidsskadedødsfall i det

landbaserte arbeidslivet i 2020,

fordelt på 27 ulykker. Antall arbeidsskadedødsfallene

holder seg på

samme nivå som man har sett de

senere årene.

I 2019 var det 29 arbeidsskadedødsfall,

mens det i 2018 og 2017 omkom

27 arbeidstakere på jobb. Gjennomsnittet

for siste tiårsperiode er 35

arbeidsskadedødsfall per år. De tre

siste årene har det kun vært menn

som har omkommet i arbeidsulykker.

– Selv om vi de siste årene har

registrert et lavere antall arbeidsskadedødsfall

enn tidligere, er hvert

dødsfall ett for mye. Ulykker kan og

skal forebygges, og det er viktig at

alle aktører i arbeidslivet arbeider

systematisk for å hindre at ulykker

oppstår, sier direktør i Arbeidstilsynet,

Trude Vollheim.

Bygge- og anleggsvirksomhet,

28 arbeidsskadedødsfall

i 2020

transport og lagring, og jordbruk,

peker seg ut med 75 prosent av

arbeidsskadedødsfallene i 2020. Til

tross for et spesielt år i arbeidslivet

med en pågående pandemi, er det

kun registrert en liten nedgang i

sysselsettingen i disse tre ulykkesutsatte

næringene fra 2019 til 2020,

og vi ser også at antall arbeidsskadedødsfall

i disse næringene holder seg

på samme nivå som de siste år.

TRANSPORT OG LAGRING

Transport og lagring var den næringen

med nest flest arbeidsskadedødsfall

i 2020, med totalt syv arbeidsskadedødsfall.

To av de omkomne

var utenlandske statsborgere. Til

sammenligning var det fem dødsfall

i næringen i både 2018 og 2019.

Gjennomsnittet for de siste fem

årene er også fem arbeidsskadedødsfall

per år. Fem av de syv omkom i

trafikkulykker, mens to arbeidstakere

omkom i klemulykker. Én av trafikkulykkene

medførte to arbeidsskadedødsfall.

14 av de 28 arbeidsskadedødsfallene

i 2020 skjedde ved bruk av kjøretøy

eller kjørbart arbeidsutstyr som traktor,

anleggsmaskin eller landbruksmaskin.

Dette inkluderer åtte arbeidstakere

som omkom i til sammen

syv trafikkulykker, i tillegg til seks

arbeidstakere som omkom i arbeidsulykker

med kjørbart arbeidsutstyr.

Fem av arbeidstakerne som omkom

ved bruk av kjøretøy eller kjørbart arbeidsutstyr

var registrert i næringen

transport og lagring, fem i bygge- og

anleggsvirksomhet, tre i jordbruk og

én i forretningsmessig tjenesteyting.

For nærmere statistikk, se statistikksidene

på arbeidstilsynet.no. Her er

det publisert statistikk over arbeidsskadedødsfall

for de siste fem årene:

Kilde: https://www.arbeidstilsynet.

no/om-oss/statistikk/arbeidsskadedodsfall/

1.253 innsatser

i 2020

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Foto Erick Panlap, Østbø AS

Arbeidsskadedødsfall norske og utenlandske arbeidstakere 2016 – 2020.

Norsk

Utenlandsk

Industrivernet i aksjon ved Østbø AS avd. Helgeland.

35

30

25

20

15

10

5

0

10

2016

Kilde: Arbeidstilsynet.

5

7 10

15 20 22 27

18

2017

2018

2

2019

2020

Industrivernets innsats var

konsekvensreduserende over

90 prosent av gangene.

I fjor ble industrivernet kalt ut 1.253

ganger, en liten økning fra 2019

hvor industrivernet var i innsats

1.227 ganger. Det kommer frem av

den årlige industrivernrapporten

som virksomhetene sender inn til

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

i starten av året.

Virksomhetene meldte at industrivernets

innsats var konsekvensreduserende

i 1.154 av tilfellene, noe som

tilsvarer 92 prosent.

– Vi ser at industrivern rundt omkring

i landet, også i det unormale

året 2020, ble utkalt til hendelser

omtrent som årene før. I egenrapporteringen

har vi fått tilbakemeldinger

om at mer enn ni av ti innsatser bidro

til å begrense konsekvensene av

hendelsene. Dette er høyere enn

tidligere år, men det er uklart hva

dette skyldes, sier direktør i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon, Knut

Oscar Gilje.

Innsatsene fordelte seg på 337 ulike

virksomheter, og antall innsatser

varierte fra én til over 100.

– Statistikken viser at flere av de som

kom inn som følge av forskriftsendringen

01.01.2020 har hatt bruk

for industrivernet. Opp mot 30 av

disse virksomhetene har rapportert

om en eller flere hendelser der industrivernet

ble utkalt dette første året.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

vet industrivern, både nyetablerte

og veletablerte, vil fortsette å bidra

til at færre får alvorlige skader og at

arbeidsplasser reddes når det oppstår

alvorlige situasjoner, sier Gilje.

46 47

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Arbeid med ny veileder

for innsatspersonell

Bilder av brannetterforskere i arbeid. Foto: Sølvi M. Harjo, Kripos.

44 omkomne i brann i fjor

I samarbeid med relevant fagmiljø arbeider Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon med veiledning og føringer for

innsatspersonell som benytter åndedrettsbeskyttelse og

beskyttelse mot hudeksponering ved bekjempelse

av uønskede hendelser.

Tekst Bjørn Egil Jacobsen, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Illustrasjon iStock

I 2020 omkom 44 personer i brann,

27 menn og 17 kvinner. Det er en

økning på tre omkomne sammenlignet

med 2019.

Siden Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap (DSB) startet

registreringene av omkomne i brann

i 1979 har det i snitt omkommet 61

personer hvert år. Over 80 prosent av

alle de omkomne i brann har omkommet

i boligbrann.

I 2017 omkom 26 personer i brann.

Dette er det laveste antallet siden

DSB startet å registrere omkomne.

De siste årene har det vært en

tydelig trend med fallende antall

brannomkomne. De to årene med

flest omkomne i brann er 1979 med

91 omkomne og 2008 med 82 omkomne.

Eldre og pleietrengende, personer

med nedsatt funksjonsevne og

rusavhengige er spesielt utsatt. Tall

fra DSB viser at cirka 75 prosent av

dem som omkommer i brann er i

disse gruppene. Personer over 70 år

har fire til fem ganger høyere risiko

for å omkomme i brann sammenlignet

med resten av befolkningen.

Kilde: dsb.no

Dette omfatter ikke røyk- og kjemikaliedykking

som i dag har gode

føringer både med hensyn til krav

satt til arbeidsgiver, arbeidstaker

og utførelsen av arbeidet.

Det har vært lagt ned mye arbeid

i å finne en god og lett forståelig

beskrivelse av hva som skiller innsats

der innsatspersonellet benytter åndedrettsbeskyttelse

og beskyttelse

mot hudeksponering fra røyk- og

kjemikaliedykking.

Veiledningen er under arbeid og er

ventet ferdig til sommeren.

I dette arbeidet har Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon hatt gode

drøftinger med Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap

(DSB), Arbeidstilsynet og fagmiljøet

i de industrivernpliktige virksomhetene.

Resultatet av dette arbeidet

styrker behovet for en veiledning med

tydelige forventinger til denne type

innsats.

Bakgrunnen er blant annet at vi ser

en positiv og økende oppmerksomhet

om og krav til bruk av personlig

verneutstyr og særlig for beskyttelse

av åndedrett og mot hudeksponering

for innsatspersonell. Videre utvikler

det seg et tett og godt samarbeid

mellom nødetatene og industrivernet

særlig gjelder det brann- og redningsvesenet.

Det betyr at vi må ha felles

forståelse og betingelser for utførelse

av innsatsarbeidet.

48 49

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Innsatspersonellet

skal til enhver tid

kunne avbryte

innsatsen og gjøre

retrett til trygt

område.

Foto: Erick Panlap, Østbø AS

Norward AS - Stathelle, kurssenteret.

Det er viktig å bli enig om muligheter

og begrensninger ved denne type

innsats. Der søkelyset settes på krav

til personell, organisering, ledelse

og et godt planverk som ivaretar en

forsvarlig og effektiv innsats.

I arbeidet legger Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon til grunn at

innsatspersonellet er kjent i innsatsområdet

og at hendelsen er lik

eller tilnærmet lik hendelse som er

avdekket i virksomhetens risikovurdering

og kjent av innsatspersonellet.

Innsatspersonellet skal til

enhver tid kunne avbryte innsatsen

og gjøre retrett til trygt område. Det

betyr at retrettveien til enhver tid er

åpen og ikke lengere enn at kapasiteten

på utstyret er tilstrekkelig.

Dette omfatter blant annet

følgende innsatser:

• Utvendig slukking

• Brannbegrensning

• Håndtering av hendelser med

gass og kjemikalier

• Kjentperson

Veilederen skal vektlegge krav og

behov for forsvarlig, effektivt og

systematisk arbeid i planlegging,

utførelse og evaluering av innsatsen.

Dette vil bidra til sikker og forsvarlig

innsats, der nødvendige tiltak på

forhånd er beskrevet og muligheter

og begrensninger er avklart. Det skal

bidra til felles forståelse og behov

for samarbeid mellom nødetatene og

industrivernet. Videre er det viktig

at virksomhetene kan forberede og

legge til rette for at de kan benytte

kunnskapen om «eget hus» og

fagkompetansen i sitt industrivern til

effektiv og forsvarlig bekjempelse av

uønskede hendelser.

Noe av bakgrunnen er at det har satt

seg en oppfatning av at innsatspersonell

iført åndedrettsbeskyttelse og/

eller beskyttelse mot hudeksponering,

er røyk- eller kjemikaliedykkere.

Slik er det ikke. Dette synet har

bidratt til at noen kvier seg for å legge

til rette for innsats med denne type

personlig verneutstyr. Som en følge

av dette har det blitt improvisert

løsninger der innsatspersonell, i en

pågående innsats, har blitt utstyrt

med åndedrettsvern uten å være

tilstrekkelig kvalifisert.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

vil orientere kurs- og opplæringssentrene

med ønske om å vurdere

tilpassinger av sentrenes tilbud til de

industrivernpliktige virksomheter,

for å møte eventuelle nye behov som

en følge av dette arbeidet.

Har du spørsmål ta kontakt med:

Spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen:

bjorn.jacobsen@nso.no

50 Sikkerhet 01/2021

Sikkerhet 01/2021

51


Hold av datoene

Industrivern-

KONFERANSEN

2021

2021 er året for

å møtes igjen!

Møt kollegaer – lær beredskap

Thon Hotell Arena Lillestrøm

7. – 8. desember 2021

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!