Patetra #1 - 2021

UTGAVE 1 - 2021 | 39. ÅRGANG
MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE
VINTERSYKLING | PÅ SHOPPING | JAKT FOR ALLE |
NORSCIR | LANGRENNSPIGGING | KOKKEHJØRNET
+ EN HEL DEL ANNET INTERESSANT LESESTOFF
patetra | 1/2021
Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)

patetra | 1/2021

Foto: Lars Arne Eriksen
PATETRA | 1/2021
LARS
AKTIVITET
RMS NYTT
20
Jakt for alle 2020
Da er 2020 over, og hvilket
annerledes år det ble.
34
Langrennspigging
- kan det være noe for deg?, spør
Norges Skiforbund.
40
Reodor Felgen
Lars Arne Eriksen, en mann med
stor skaperevne.
4
Lederen har ordet
8
Litt om universell utforming
- hva kan kreves?
10
På shopping
13
Wings for Life
14
Karriereveiledning
16
De 4 L’er
24
Marinex badebinge
28
WORK
30
NorSCIR - stadium 4
33
Online workout
38
Samarbeidsavtale mellom
BHSS og VM i snøsport
43
Vintersykling
44
Stopp trykksår
47
Koronarapport
48
KoronaNytt
50
Kokkehjørnet
52
Spør Yvonne
Forsidebilde: patetra | 1/2021 Lars Arne Eriksen (Reodor Felgen)

Lederen
har ordet...
Vinteren på Østlandet kom brått og det med masse puddersnø,
etterfulgt av en lang periode med kulde. For mange av oss i rullestol
betyr det vanskeligere fremkommelighet og kulda gjør at mange
holder seg inne. Personlig er jeg ikke av dem som isolerer seg. Jeg er
heldig å ha en hund som trenger et par lufteturer om dagen. Den bryr
seg ikke om det regner eller snør eller om det er -25 grader. Jeg må
derfor kle meg etter forholdene. Jeg er da glad det finnes
hjelpemidler vi kan bruke. Når gradestokken beveger seg ned mot -25
er jeg veldig glad jeg har både hansker og sokker med varmekabler i
og når det er 30-40 cm nysnø er jeg glad jeg har min elektriske
rullestol som tar meg frem nesten over alt.
Aktiviteter på vinteren kan være så mangt. Personlig er jeg glad i
langrennspigging og vintersykling. Hadde jeg mestret sitski hadde
nok det vært en av aktivitetene også. Noen liker nok bedre
innendørsaktiviteter som rullestolrugby, rullestolbasket, curling,
svømming osv. Jeg tror det er viktig å se mulighetene og ikke
begrensningene for å få en velfungerende vinter. I disse dager med
mange begrensninger i forhold til smittevern er det dessverre
vanskeligere å få til aktiviteter innendørs hvor flere møtes, men
forhåpentligvis snur dette snart.
Nå kommer våren og det går mot lysere og varmere tider. Det skal bli
spennende å se når vi kan treffes igjen med arrangementer i regi av
LARS. Forhåpentligvis hjelper vaksinen mot Covid-19 og da kan vi
snart møtes igjen.
Ha en strålende vår!!
ANDERS NUPEN HANSEN
LEDER
BLI MEDLEM!
MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE
REDAKTØR
Tori Lunde
Mob: 922 20 667
E-post: tori.lunde@lars.no
REDAKSJONSMEDARBEIDERE
Elisabet Berge
Mob: 916 68 323
E-post: elisabet.berge@lars.no
Anne Beate Melheim
Mob: 995 88 685
E-post: anne.melheim@lars.no
LAYOUT
Kenneth Jørgensen
Mob: 905 35 789
E-post: kenneth.jorgensen@lars.no
REDAKSJONENS ADRESSE
Landsforeningen for
Ryggmargsskadde
Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo
E-post: patetra@lars.no
TRYKK
Gunnarshaug Trykkeri AS
4095 Stavanger
www.gunnarshaug.no
ABONNEMENT
LARS/Norges Handikapforbund
Tlf. 24 10 24 00 – 24 10 24 43
(kontakt Ellen Trondsen)
patetra@lars.no
Deadline for stoff til redaksjonen
Nr 1 | 1. mars*
Nr 2 | 1. juni*
Nr 3 | 1. september*
Nr 4 | 15. november*
*utgis/publiseres i slutten av de respektive
månedene. Nr 4 utkommer før julen.
www.lars.no
ISSN 0800-6881 (print)
ISSN 1890-9027 (digital)
Alle som vil, kan bli medlem i LARS og Norges
Handikapforbund. Vi tar godt vare på medlemmene
våre, og kan tilby alt fra nyttig informasjonsmateriell,
støtte, veiledning og et engasjerende fellesskap til flere
nyttige kommersielle tilbud.
Når du har lest ferdig bladet, legg det
til i samlingen din eller foreta en riktig
resirkulering av bladet
lars.no/meld-deg-inn
4 patetra | 1/2021

patetra | 1/2021
5

ANNONSERING I PATETRA 2021
Annonsepriser for 2021
Prisene er eks. mva. og prisene forutsetter at
materiell leveres ferdig og klart for trykking.
Har dere andre ønsker ifb med annonsering?
I samarbeid med trykkeriet kan vi oppfylle de
fleste ønsker dere måtte ha. Det være seg alt fra
innstikk (heftet), løse vedlegg (vi pakker da hvert
blad i plast) med mere.
* maks sideantall 20
Patetra trykkes i A4-format, med sideantall 48+4 (52) på ubestrøket/matt papir 4 ganger årlig.
Patetra blir også lagt ut elektronisk (og kan lastes ned i PDF-format) på LARS sine hjemmesider
lars.no
6 patetra | 1/2021

patetra | 1/2021 7

Litt om universell utforming
– hva kan kreves?
Tekst: Trine Presterud og Sigrid Skavlid, Universell Utforming AS, dato 24.01.21
Universell utforming er en samfunnskvalitet med særlig betydning for
personer med funksjonsnedsettelse, men gir også gode omgivelser og
løsninger for alle andre. Det er et mål at samfunnet skal ha plass til alle,
uavhengig av funksjonsevne. For å oppnå dette trenger vi skoler,
arbeidsplasser, transportmidler, uteområder og tekniske løsninger som
flest mulig kan bruke.
FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne
skal sikre at funksjonshemmede får innfridd sine menneskerettigheter på
samme måte som alle andre. Norge skrev under på FN-konvensjonen i
2007, og ratifiserte den i 2013. Det betyr at staten er forpliktet til å følge
det som står i konvensjonen. Denne konvensjonen forkortes ofte CRPD
etter den engelske tittelen «Convention on the Rights of Persons with
Disabilities»
I Norge har vi i tillegg en egen Likestillings- og diskrimineringslov, som gjør
det forbudt å diskriminere funksjonshemmede i utdanning, arbeidsliv og
på andre samfunnsområder. Lovens formål er å fremme likestilling og
hindre diskriminering. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og
like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.
Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende
barrierer, og hindre at nye skapes. Diskriminering som skyldes mangelfull
fysisk tilrettelegging, er regulert i §§ 17 til 23 i Likestillings- og
diskrimineringsloven. Manglende universell utforming av tilbud rettet
mot allmennheten regnes som diskriminering.
Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å
sørge for universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.
Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av
hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige
funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av
funksjonsnedsettelse.
Likestillings- og diskrimineringsloven gir enkeltindivider klagerett på
manglende universell utforming av IKT-løsninger, bygg og uteområder.
Dersom man opplever diskriminering, kan man klage til
8 patetra | 1/2021

Diskrimineringsnemnda. Man kan også henvende seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO, som gir gratis
veiledning til alle som har spørsmål om diskriminering. Deres målsetting er at man raskt skal få veiledning som er
tilpasset den som spør. Du kan kontakte LDO på telefon eller ved å fylle ut kontaktskjemaet på nettsiden deres.
Når det gjelder nye bygg og uteområder som planlegges og bygges stilles det krav til universell utforming. I plan- og
bygningsloven står det blant annet i formålsparagrafen at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i
planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Byggteknisk forskrift inneholder flere konkrete krav til utforming
av bygg og uteområder. Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan
brukes av flest mulig, på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker
brukbarheten av byggverket, for eksempel lysforhold, lydforhold og innemiljø. Krav om universell utforming gjelder
byggverk for publikum og arbeidsbygning.
Under er det listet opp noen eksempler på krav til universell utforming:
Ÿ Det skal være enkelt å orientere seg og finne fram både ute og inne (for eksempel skilting, symboler,
gjenkjenningspunkter, fargekoder, bruk av kontraster og belysning med mere)
Ÿ Håndløper for støtte (rekkverk)
Ÿ Jevnt fast dekke/underlag uten nivåforskjeller og snublekanter
Ÿ Nivåfri atkomst både horisontalt og vertikalt inne i bygget (f.eks. trinnfri hovedinngang og heis)
Ÿ Sitteplasser, ved aktiviteter og rolige soner i uteområder
Ÿ Tilstrekkelig belysning ute og inne
Ÿ Adskilte gangsoner og møbleringssoner som er tydelig definert
Ÿ Tilgjengelig toalett
Ÿ Tilfredsstillende lydforhold/akustikk og installert lyd- og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres
at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse
Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger har detaljerte krav som må være oppfylt for at nettsiden, automat
eller mobilapp skal kunne kalles universelt utformet.
Noen eksempler:
Ÿ Tilfredsstillende lydforhold/akustikk og installert lyd- og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres
at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse
Ÿ alle bilder på nettsider som har betydning for forståelsen av innholdet på nettsiden, skal ha en tekst som beskriver
hva som er på bildet
Ÿ du skal kunne betjene hele nettsiden ved hjelp av tastatur ved piltaster, enter og tab.
Ÿ det er krav til kontrast mellom tekst og bakgrunn
Ÿ det er krav til at det ikke skal være blinking og rulling på skjermen
Ÿ automater må være mulig å betjene både fra sittende og stående stilling
Ÿ når informasjon formidles ved hjelp av farge, skal den i tillegg presenteres på en annen måte
Ÿ video skal være tekstet
Universell utforming handler om likeverd og inkludering, like muligheter og et samfunn uten hindringer og upraktiske
løsninger. Dette er spesielt viktig for personer med funksjonsnedsettelser, men gir gode løsninger også for alle andre.
Universell utforming bidrar til at flere kan være i arbeid og delta likeverdig i samfunnet.
Aktuelle lenker:
FN-konvensjonen (bit.ly/30grlni)
Likestillings- og diskrimineringsloven (lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51)
Likestillings- og diskrimineringsombudet (ldo.no)
Diskrimineringsnemda (diskrimineringsnemnda.no)
Plan- og bygningsloven (lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71)
Byggteknisk forskrift (dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17)
Universell Utforming AS (universellutforming.no)
Universell Utforming AS er et konsulentselskap som tilbyr rådgivning knyttet til universell utforming innen bygg,
uteområder, transport, infrastruktur, servicetjenester, nettløsninger, velferdsteknologi, samt relevante standarder,
lovgivning og praksis i Norge og EU (EØS). Selskapet har blant annet oppdrag knyttet til å vurdere hvilke tiltak som må
utføres for å oppgradere til universell utforming.
patetra | 1/2021 9

PÅ SHOPPING
På shopping hos Gina Tricot.
LARS
Tekst: Hanna Fu Man Koppang Foto: Ingrid Njerve
Bilde: Kule Hanna & Gina Modell
Jeg trenger ny bukse, men utsetter det igjen og igjen. Det er slitsomt å prøve klær og spesielt bukser. Dessuten
er det ingen som passer meg...
Vi ble overrasket da vi leste om Louise Linderoth som hadde designet en jeanskolleksjon spesielt med tanke på
rullestolbrukere. Hva er dette? Er det virkelig noen som har løst problemet for oss? Er det så bra som de skriver
på nettsiden? Vi vil prøve selv! Hvor kan vi prøve buksene?
Heldigvis tar LARS på seg jobben med å finne ut dette og mye annet:
NETTKOLLEKSJON
Buksene i nettkolleksjonen Lou Dehrot Seated Jeans
er ikke en del av det ordinære sortimentet i Gina
Tricot-butikkene og er kun tilgjengelige via
nettbutikken. Man kan altså ikke bare stikke innom
en tilfeldig Gina Tricot-butikk og prøve disse buksene.
Her må det planlegges og bestilles litt i forkant. Man
kan velge hjemlevering eller levering til en av Gina
Tricots butikker.
Å kjøpe bukse er et styr for mange rullestolbrukere,
og flere ender kanskje opp med å bare kjøpe ei bukse
som ser passe ut og håpe på det beste uten å prøve
den først. Da er muligheten for hjemlevering gull
verdt siden det gjør at man kan prøve buksene sine
hjemme i ro og mak. Vi valgte imidlertid å få buksene
sendt til Gina Tricots butikk på Hamar for å teste
kjøpsopplevelsen i butikk.
“KROPPSINKLUDERING”
Designeren, Louise Linderoth, er selv rullestolbruker
etter en ryggmargsskade. Hun har dermed selv kjent
på følelsen av å ha på seg klær som ikke er laget for
henne. Dette kjenner nok mange rullestolbrukere seg
igjen i. “Man må lide for skjønnheten”, sies det i et
ordtak. Men hvorfor må vi egentlig det? Hvorfor skal vi
utsette oss for trykksår ved å sitte på baklommer
som vi aldri får brukt engang? Hvorfor skal vi måtte
leve med at bukselinningen graver seg inn i magen
mens myntinnkastet bak blir stadig vanskeligere å
skjule? Og hvorfor kan ikke vi også slippe
høyvannsbuksene som dessverre blir et uunngåelig
10
patetra | 1/2021

moteuttrykk når buksene kryper lengre og lengre
oppover leggen?
Komfort trenger ikke å gå på bekostning av
utseende. Det viktige er at plaggene er konstruert
slik at de passer kroppen som skal ha dem på seg.
Kroppsinkludering i mote er et begrep Linderoth
repeterer flere ganger i et intervju på Gina Tricots
nettside. Hun beskriver arbeidet med “å finne en
passform som får jeansen til å følge og arbeide med
kroppen, i stedet for mot den” som omfattende.
mye stoff som hang og slang her og der, og de var
altfor vide i livet. Vi stusset lenge over hvorfor den
lyseblå buksa var så mye kortere enn den svarte
(offblack). Den rakk oss ikke lengre enn til midt på
leggen, og siden buksene var såpass vide, var ikke det
en så flatterende stil. Vi hadde ikke fått med oss at
beinlengden på de svarte (offblack) buksene er 78 cm
Vi hadde store forventninger til buksene, nettopp
fordi designeren selv er ryggmargsskadet
rullestolbruker. Hun nevner beinlengde, plassering av
baklommer og forsterkede beltehemper som noen av
designvalgene hun har tatt for å sikre
kroppsinkludering. Og så har vi selvsagt
hovedpoenget med designet, nemlig at setet er sydd
for å passe en sittende bak. Vanligvis designes
bukser slik at de passer best stående. For oss som
sitter, fører dette ofte til at buksa sklir ned bak og
graver seg inn i mageregionen.
Vi gikk inn på nettsiden ginatricot.no og skrev
«dehrot» i søkefeltet. Da fikk vi opp de fire ulike
buksene i kolleksjonen: “dehrot slim jeans” i to farger
og “dehrot mom jeans” i to farger. Vi kjøpte to av
hvert design i størrelsene XS og S. Dette er forresten
også de eneste størrelsene som er tilgjengelige.
Resten er markert som utsolgt, og slik har det vært
siden oktober. Dette var faktisk noe vi måtte ta
hensyn til da vi skulle finne noen som kunne prøve
buksene. Så akkurat størrelsesutvalget kan vi ikke si
er kroppsinkluderende selv om de oppgir at buksene
lages fra XS til XL i størrelse.
SMAKEN ER SOM BAKEN
Vi rynket begge litt på nesa da vi holdt den mørkeblå
“Slim”-buksa opp foran oss, for det så jo ut som det
var plass til en diger rumpe inni den. Men da Hanna
fikk den på seg, føltes det helt riktig. Snittet på
“Slim”-buksa i størrelse XS fungerte utmerket for
hennes kroppsfasong og hindret både press på
magen og myntinnkast bak. Hanna er 159 cm og
bruker vanligvis bukser med livvidde 24 tommer og
beinlengde 32 tommer. Lengden er helt perfekt,
buksa er tettsittende rundt lårene og ikke altfor vid
rundt leggene. I livet er den litt stor, men ikke så mye
at det er sjenerende. Stoffet i buksa er veldig
elastisk, og det strekkes ikke når Hanna har den på
seg, så det er mye å gå på. Derfor vil den nok kunne
passe komfortabelt om man har litt større mål enn
henne også.
“Mom”-buksene var ikke noe for oss. Det ble veldig
Bilde: Hanna og Ingrid i Slim jeans
mens de lyseblå bare er 71 cm, så man skal virkelig
ikke sove i timen når man bestiller klær på nett.
“Mom” passer nok best for kroppsfasonger som likner
designerens med litt mer rumpe og lår. For på henne
ser disse buksene helt kanonbra ut.
Hanna var ekstra interessert i dette med forsterkede
beltehemper som er en del av det unike designet.
Hun bruker gjerne beltehempene for å få tak i buksa
når hun skal dra den på seg, så det har røket en del av
dem tidligere. I tillegg bruker medhjelpere å holde i
bukselinningen og til dels beltehempene når de
hjelper til med løft og forflytninger. Det har ikke alle
bukser tålt. Dette var ikke noe vi fikk mulighet til å
teste noe særlig i butikken siden vi prøvde å ikke
ødelegge buksene.
Det er positivt at de to buksemodellene har såpass
ulikt snitt. “Slim” er en tettsittende bukse mens
“Mom” er vid og mer “baggy” i fasongen. For noen vil
nok begge buksene fungere, men for andre kan den
ene passe bedre enn den andre. Dette er dessverre
ikke alltid lett å se fra bilder på nettet. Det er ingen
kjøpetvang, så hvis du bestiller flere bukser for å
forts. neste side
patetra | 1/2021 11

Bilde: Ikke bli skremt, den er bedre på
prøve selv, kan du returnere hele eller deler av ordren.
Når alt kommer til alt er kropper forskjellige, og
smaken er som baken. Og med disse buksene, får du i
hvert fall plass til sistnevnte.
BARE EN HYPE?
Gina Tricot er en butikk som føyer seg inn i rekken av
kjeder som selger masseproduserte klær med fokus
på tilgjengelighet. Unge jenter kan virke som er
målgruppen. Klærne de selger er typiske fastfashion-plagg
til en rimelig pris.
Designeren har tatt utgangspunkt i sine to
favorittbukser fra Gina Tricots kolleksjon. “Dehrot slim
jeans” er basert på “Bonnie low waist jeans”, og
“Dehrot mom jeans” er basert på “Comfy mom jeans”.
Ordinærprisen på “Bonnie low waist jeans” ligger på
299 kr og “Comfy mom jeans” ligger på 499 kr. Men
den dagen vi besøkte Gina Tricot lå disse buksene til
salgs på nettsiden for henholdsvis 89,70 kr og 149,70
kr. Med prislapper på 699 kr og 799 kr, må vi kunne
konkludere med at buksene i Dehrot-kolleksjonen er i
det øvre prissjiktet til kjeden. Vi vet imidlertid ikke om
vi skal klassifisere Dehrot-buksene som dyre eller om
buksene i de andre kolleksjonene er skammelig
billige siden man får kjøpt bukser til flere tusenlapper
andre steder.
For oss virker Dehrot-buksene å ha samme kvalitet
som de andre buksene Gina Tricot selger. Vi har ikke
handlet bukser hos Gina Tricot tidligere, så den
generelle kvaliteten på klærne de selger er vi ikke
kjent med.
Bilde: I et litt lite HC-prøverom
En uke etter shoppingrunden, har den blå “Slim”-
buksa vært én runde i vaskemaskinen, så vi har ingen
definitiv konklusjon når det gjelder holdbarhet. Det
blir spennende å se om stretchen, sømmene og
fargen holder seg også etter 100 ganger i
vaskemaskinen. Flere jeans har en merkelapp med
logo i et lærlignende materiale i linningen. Det har
også disse buksene. Den tåler ikke så godt vask, så
den har blitt ganske tørr og hard allerede. Ellers har
buksa og beltehempene overlevd hittil.
Så, er dette buksene for meg? Og for deg? Vi tør
dessverre ikke å svare på vegne av alle. Som i så
mange andre situasjoner, er vi forskjellige. Buksene
leverer på noe av det som er viktig når man skal sitte
hele dagen. Men passform må prøves av hver enkelt.
Prisen er nok ikke for alle, ikke alle er komfortable
med å bruke “damebukser” og stilen er ikke
nødvendigvis for alle heller. Hvis man er interessert,
kan buksene bestilles, prøves og eventuelt
returneres.
Det er også verd å huske at markedet styres i stor
grad av etterspørsel. Hvis vi ønsker at varer som er
tilpasset rullestolbrukere skal være tilgjengelige i
ordinære butikker, må vi vise at det er etterspørsel
etter disse. Det kan igjen gi et signal og insentiv til
produsentene om at dette er et segment de bør
satse videre på med enda flere produkter.
Dessuten heier vi på alle som bruker modeller med
funksjonsnedsettelser i sine reklamekampanjer.
12
patetra | 1/2021

Prima Assistanse støtter forskning og fokus på å løse gåten om hvordan vi kan reparere
ryggmargsskader. Mange av våre arbeidsledere og flere ansatte har ryggmargsskade
og Prima Assistanse har et godt samarbeid med LARS. Derfor ønsker vi å legge ekstra
fokus på dette fantastiske arrangementet som Wings for Life er!
1. Prima Assistanse ønsker i samarbeid med LARS å arrangere mosjons- og
treningsgrupper i alle LARS og Prima sine regioner, der vi finner et fint sted for
rulling og jogging. Slik at vi alle kan komme i litt bedre form mot Wings for Life 9. mai
2021. Følg med på Facebook eller nettsidene til Prima Assistanse for mer
informasjon.
2. Alle ansatte og arbeidsledere i Prima Assistanse får dekket deltakeravgiften om de
melder seg på og gjennomfører Wings for Life.
Vi i Prima Assistanse heier på alle som løper, ruller eller støtter forskningen på
ryggmargsskader.
patetra | 1/2021 13

«FØR VAR JEG EN SOFAALLERGIKER, NÅ ER
SOFAEN BLITT HJEMMEKONTORET MITT»
Tekst: Merete Wik Silden
«It is stormy now, but it’s not gonna rain forever.»
Dette synes jeg, Merete, er et fint motto når det
stormer. Etter 20 år i forsikringsbransjen, endret jeg
retning totalt. Nå jobber jeg med mennesker i
omstilling, – gjerne fra sofaen hjemme.
Det er veldig mye som skjer i samfunnet nå og mange
er redd for jobben sin. Ordet omstilling er mye brukt.
Det er en god del arbeidsløshet og permitteringer, og
samtidig så undrer vi om koronaen kan gi oss noen
nye muligheter:
«Digitale møter reduserer noen fordommer da vi
synes bare fra livet og opp» sier Anders Nupen
Hansen, lederen i LARS, og gir et lite spark til de som
ser rullestolen før mennesket og som hører sine egne
begrensninger tale før de hører om kompetansen.
Hjemmekontoret reduserer også utfordringer med
forflytning. Timeantallet bak rattet har gått vesentlig
ned, og digitale møter kan være mer effektive enn de
fysiske.
Karriere nå?
Vi vet også at pandemien gir mer isolasjon, ensomhet
og mindre støtte til fysiske behov. Så hva om vi
bruker de ressurser som kan og vil til å støtte de som
ønsker mer kontakt og utvikling? Dette vil være
utviklende for begge parter, og hvorfor ikke sette i
gang nå? Ledelsen i LARS og jeg har snakket mye om
karriere i disse månedene og vi vil veldig gjerne styrke
muligheter for å oppleve karriere med mening for folk
med nedsatt funksjonsevne. Karrierebegrepet for
oss er at absolutt alle har en karriere. Det handler om
all utdanning, opplæring og jobb i et livslangt
perspektiv. Karriere handler om hele identiteten din
og hvem du vil være. Karriere som likeperson er
kjempeviktig. Karriere i frivillig arbeid, eller i ordinært
arbeidsliv likeså. Alt er opp til den enkelte og hva man
selv ønsker. Akkurat nå kan være perfekt timing –
også for innovasjon og nytenkning.
Tilpasning og motstand
Vi som medlemmer og pårørende er ganske så
erfarne med ufrivillig omstilling som følge av nedsatt
funksjonsevne. Nye opplevelser på godt og vondt gir
nye innsikter, og i mange tilfeller – en helt ny «utsikt»
i form av nye perspektiver og nye omgivelser.
I dagens situasjon tilpasser vi oss alle det å leve i en
pandemi. Tilpasning og motstand er en viktig
karrierekompetanse. NHF ved Celina Hagen,
regionkontorleder Agder, sier i et intervju: «I Norge i
dag er det 105 000 mennesker med funksjonsnedsettelser
som står utenfor arbeidslivet, og som
opplyser at de ønsker en jobb. Norges Handikapforbund
mener vi trenger en holdningsendring.» Det
er også i forskning kartlagt at mange føler seg
diskriminert i arbeidslivet, og at mange møter
hindringer. Vi vet at det å jobbe med holdningsarbeid
er viktig, og at det har minst to sider: «min holdning til
motstand og tilpasning» og «din holdning». LARS har
søkt støtte til et prosjekt som har følgende mål: Å
s k a p e m o t i v a s j o n o g m e s t r i n g m e d
karrierekompetanse: * På individnivå * På
organisasjonsnivå og * På nasjonalt nivå. Tanken er å
styrke egen bevissthet og mulighet for karriere, og
samtidig samle inn informasjon som kan være nyttig
for andre; organisasjoner – vår egen, og arbeidslivet
for øvrig via Kompetanse Norge. Med på laget har vi
sterke fageksperter, blant annet 1. amanuensis Erik
H. Haug ved Høgskolen i Innlandet. Han er også brukt
av Kompetanse Norge som nasjonal fagkoordinator
for utvikling av kvalitetsrammeverket. Han mener det
er nyskapende og viktig å «etablere tilbud utover»
det offentliges ansvar, i denne sammenheng skaffe
erfaringer som kan gi innspill rundt tema
k a r r i e r e k o m p e t a n s e r f o r p e r s o n e r m e d
funksjonsnedsettelser. I skrivende stund vet vi ikke
når dette prosjektet kan starte. Det vi vet er at
mulighet for karriereveiledning uansett er
tilgjengelig for alle over 19 år i Norge, og at det kan
bestilles på karriereveiledning.no. Dette kan vi
anbefale, og nå kan være den rette tiden.
Din målestokk – eller min målestokk?
Følelse av mestring er subjektiv, og det samme er
opplevelse av mening. Her illustrert i en historie for å
synliggjøre hvem som er sjefen i en veiledningssituasjon.
Henrik sin historie (er oppdiktet og danner følgende
utgangspunkt):
Henrik er bergenser, 26 år og bosatt i Trondheim. Han
er utdannet sivilingeniør og har fått drømmejobben i
Rambøll på energiavdelingen. Han er opptatt av
grønn energi og er svært miljøbevisst. En dag på vei
14
patetra | 1/2021

hjem fra arbeid med sin elsykkel blir han utsatt for
trafikkulykke, noe som fører til at han får
ryggmargsskade med lammelser. Etter lang tids
sykeleie og rehabilitering flytter han i leilighet i
hjembyen Bergen for å bo nærmere familie og
nettverk. Han er rullestolbruker og har utfordringer
med den nye hverdagen med fysiske og psykiske
utfordringer. Henrik tar kontakt med meg for
karriereveiledning, men det kommer frem at foreldre
og omgivelser har presset på for å få han til å tenke
fremover på arbeidsmuligheter. I første samtale med
Henrik får jeg forståelse av hans omstilling som følge
av skaden, og den nye hverdagen. Jeg aner også en
motstand mot ordet karriere på grunn av at det er
foreldre og omgivelser som presser på og ikke hans
egen motivasjon. Med dette som bakgrunn tenker jeg
at det er viktig at Henrik får økt sin karrierekompetanse
og at han derfra står bedre rustet til å
velge sin fremtidige karriere. Det å ikke velge er også
et valg, og dette er helt opp til Henrik. I første møte
avklarer vi at økt karrierekompetanse gir et bedre
valggrunnlag – ikke noe press og stress er mottoet
vårt.
I min utøvelse av veiledning for Henrik og ellers er det
viktig for meg å balansere forsiktig mellom
veilederrollen, og det å gå over i en mer rådgiverfase.
Utforskende og lærende tilnærming blir et slags
mantra. Det samme er det å sortere godt på «Jeg og
Du sortering» hvis jeg kjenner noen signaler på å ville
mye på Henriks vegne. Han er sjefen, og jeg er
veileder (og en balansert utfordrer). Etter endt
karriereveiledning har Henrik fått en høyere
karrierekompetanse – overfladisk oppsummert: Økt
selvkjennskap, økt oversikt over muligheter,
kompetanse om overganger og omstilling og høyere
kompetanse om å velge. Hans viktige mål nå er å
komme i aktiviteter som gir en følelse av flyt slik at
han trives bedre og blir oppslukt av selve aktiviteten
slik som før. Han ønsker også å utvide sitt sosiale
nettverk og han vet at han har kompetanse i
«ryggsekken».
Karrierekompetanse:
«Karrierekompetanse er kompetanse til å forstå og
utvikle seg selv, utforske livet, læring og arbeid, samt
håndtere liv, læring og arbeid i forandringer og
overganger. Det er en oppmerksomhet på hva man
gjør, men også hva man kan gjøre, og at den enkelte
formes via sin levemåte og sine handlinger og
samtidig påvirker egne fremtidsmuligheter.»
Karrierelæring:
«Karrierelæring er den læringen som knytter seg til
u t v i k l i n g a v k a r r i e r e k o m p e t a n s e –
læringsprosessen.»
Kontakt veileder
Ring 23 50 61 95 eller start en chat på karriereveiledning.no
Relevans for deg?
• Krev situasjonen du er i, noen form for
tilpassing, og i så fall, på kva måte?
Merete Wik Silden
E-post: merete.wik.silden@hotmail.com
Mobil: 995 23 160
«Passion»: Å være i «Flyt»
Karrierelæring, karrierekompetanse og
livsmestring
• Kaller situasjonen på motstand, og i så fall, på
kva måte?
• Kva kan konsekvensen av tilpassing eller
motstand vere?
• Kan du leve med å tilpasse deg uten at det
får uforholdsmessige konsekvenser for deg
eller andre?
patetra | 1/2021
15

DE 4 L’ER
Stomioperertes bekymringer - de 4 L’er
RMS NYTT
Tekst: Lena Lyseggen Brenden Bilder og illustrasjoner: Coloplast
Bilde: Ønsker du å få noen tips fra Lotte som selv er stomioperert, kan du gå inn på #stomiliv på www.coloplast.no. Her finner du filmer hvor Lotte
forteller om sin hverdag med stomi, du kan også lytte til Podcasten Stomiliv, der du vanligvis lytter til podcaster.
Etter en stomioperasjon er det mange som bekymrer seg og føler seg utrygg på utstyret og den nye
situasjonen. De vanligste bekymringene dreier seg om lekkasje, lukt, lyd og luft – vi kaller det for de 4 L’er.
Riktig tilpasning av stomiutstyr, bruk av tilbehørsprodukter og et bevisst forhold til kosthold er viktig for å
håndtere disse utfordringene. Her er noen anbefalinger:
Lekkasje
Lekkasje er noe som opptar mange med stomi – over 90 % av de som er stomiopererte sier de bekymrer
seg for lekkasje. Det er sammenheng mellom lekkasjefrekvens og hudens tilstand rundt stomien.
Det har oppstått lekkasje når det kommer avføring/urin under hudplaten, også om det ikke er så mye at det
kommer på ut på siden av platen.
Lekkasje - avføring
<10% 50% <70%
16 patetra | 1/2021

Det finnes ulike tiltak som kan bidra til å forebygge lekkasje. Først og fremst er det viktig å finne stomiutstyr som
er tilpasset til din kropp og plasseringen av din stomi, og hvordan området rundt stomien er. Kropper og stomier
er forskjellige og trenger ulikt utstyr. For å få en optimal tilpasning anbefales det å ta kontakt med
stomisykepleier som hjelper deg med å finne riktig type hudplate.
Stomistell utføres i henhold til anbefalinger du har fått fra stomisykepleier eller annet helsepersonell. Ved ujevn
form på stomien eller i tilfeller hvor området rundt stomien har groper, furer eller arr, kan det være nødvendig å
bruke tilbehørsprodukter. Beskyttende tetningsring eller pasta kan i slike tilfeller forebygge lekkasje og
beskytte huden helt inntil stomien.
Hudplaten skal alltid fjernes skånsomt for å beskytte huden mot mekanisk slitasje. Bruk fuktige kompresser eller
kleberfjernerspray. Vask området rundt stomien godt med vann – unngå bruk av sterke såper. Pass på at huden
er tørr før du setter på ny hudplate for å sikre godt feste av hudplaten. Bruk av barrierefilm eller barrierekrem
kan også bidra til å beskytte huden.
Lukt
Lukt fra stomiposen er noe du i utgangspunktet ikke skal oppleve. Poser for colo- og ileostomi har
innebygde filter. Filteret slipper ut luft, ikke lukt. Hvis filteret tilstoppes av avføring, kan det komme
lukt. Smørende deodorant i posen kan bidra til at avføringen glir lettere ned i posen og forebygge tilstopping av
filteret.
Opplever du lekkasje under hudplaten er det viktig å bytte pose eller plate så raskt som mulig, både for å hindre
lukt men også sår hud. Har du urostomi er det også anbefalt å bytte pose hver dag, dette sikrer at det ikke blir
bakterievekst og lukt fra posen.
Bruker du en tømbar pose er det viktig at du rengjør utløpet godt hver gang etter at posen tømmes.
Lyd
Lyd er vanskelig å forhindre. Det er ingen poser i dag som stopper lyd fra stomien. Det kan hjelpe litt å
legge hånden over stomien om du merker at den lager lyder.
Ubehaget du kan føle i forbindelse med lyder fra stomien, kan minskes ved å fortelle at du har en stomi og at den
kan lage lyd. Da vet de som er rundt deg hva det er og at det er noe du ikke kan kontrollere.
Luft
Luft i stomiposen kommer av at tarmen produserer gass – dette er helt vanlig. For deg som er
stomioperert er det ikke mulig å kontrollere når luften kommer ut.
Filteret som finnes på stomiposer for colo- og ileostomiopererte har et innebygd filter. Filterets funksjon er å
slippe ut luft og filtrere bort lukt. Filteret har en begrenset levetid, og det er viktig at posen skiftes hver dag. Er du
plaget med mye luft i posen kan det være behov for å skifte pose morgen og kveld.
Luft i posen kan ha sammenheng med hva du spiser, noen typer mat kan gi mer gass. Eksempel på mat som kan
gi mer gass er løk, hvitløk, erter og bønner. Hvordan man reagerer på ulik type mat varierer, det er derfor viktig at
du prøver deg frem og finner ut hva som du reagerer på.
patetra | 1/2021
17

Coloplast Norge AS markedsfører og selger sykepleieartikler innen områdene stomi,
kontinens og sårpleie. Coloplast utvikler produkter og tjenester som gjør hverdagen
enklere for mennesker med personlige medisinske behov. Coloplast var de første i
verden til å utvikle stomiposen i 1954. Vi var også de første til å utvikle et kateter som
er helt klart til bruk; SpeediCath®. Tett samarbeid med brukere av våre produkter
hjelper oss å lage løsninger tilpasset deres behov. Vi er et internasjonalt selskap med
mer enn 12000 ansatte på verdensbasis.
Coloplast tilbyr informasjon gjennom vårt Assistanse magasin, e-post nyhetsbrev, i
sosiale medier og på vår hjemmeside.
Coloplast Assistanse er et uforpliktende tilbud til brukere av
stomi- eller kontinensprodukter. Vi ønsker å bidra til å gjøre
det enklere å finne den løsningen eller kombinasjonen av
produkter som er best for hver enkelt, og har 5 erfarne
sykepleiere som gir produktveiledning og oppfølging på
telefon.
Dersom du allerede mottar Assistanse magasinet i posten eller mottar e-post
nyhetsbrev, er du registrert hos oss og vil fortsatt motta relevant informasjon som er
tilpasset din situasjon.
Ta gjerne kontakt på telefon 22 57 50 20 hverdager mellom kl. 9.00 – 16.00 eller
www.coloplast.no/kontakt
Abonner på gratis Assistanse magasin her: www.coloplast.no/assistanse
LARS | info om våre samarbeidspartnere
18 patetra | 1/2021

patetra | 1/2021
19

JAKT FOR ALLE 2020
Da er 2020 over, og hvilket annerledes år det ble.
LARS
Tekst: Odd Arne Nordbø, Jakt for alle - Sørlandet
Da er 2020 over, og som alle andre har vi i Jakt for alle merket hvordan virusrestriksjonene har satt
begrensninger på drift og aktiviteter. Stengte skytebaner og strenge smittevernstiltak har medført en
vesentlig mindre aktivitet enn planlagt. Vi håper at dette året vil bli langt bedre og at vi både kan få trent og
jaktet mye mer i fellesskap i år.
På tross av begrensningene, har vi fått til noen
treninger på leirduebanen her sør. På Vestlandet har
det vært litt større aktivitet på skytebanen og der er
det medlemmer som leverer skyteresultater i
toppklasse. Nevnes må også at Norges
Skytterforbund har et stort og økende fokus på å
legge til rette for skyting og konkurranser for
mennesker med funksjonsnedsettelser. Du finner
masse informasjon på www.skyting.no/paraskyting
Både rifleskyting og leirdueskyting med hagle er
fantastisk moro og passer for de fleste – selv med
fysiske utfordringer. For deg som har lyst til å prøve,
er det bare å ta kontakt, så fikser vi det. Her er det
ingen krav om å være med på jakt, eller ha avlagt
jegerprøven. Rett og slett bare en artig aktivitet i
svært hyggelig lag.
Søk opp «Jakt for alle» på Facebook og bli medlem på
siden vår. Her finner du masse informasjon og
interessante saker.
Jakt for alle er et samarbeidsprosjekt mellom LARS
og Norges Jeger og fiskerforbund. Under normale
forhold arrangerer vi skytetreninger med både hagle
og rifle, samt noen jaktturer, hvor vi tilrettelegger for
d e n e n k e l t e j e g e r e t t e r b e s t e e v n e .
Hovedmålsetningen vår er å gi personer med
funksjonsnedsettelser innblikk i skyting, jakt og
friluftsliv. Og samtidig gi tips og råd til hvordan man
løser sine utfordringer med tanke på å kunne utøve
disse aktivitetene, selv om man ikke har samme
forutsetninger som funksjonsfriske. Vi ønsker at
deltagerne våre er med på å bidra for fellesskapet i
gruppa vår, men også ser mulighet til å komme inn i
både skyttermiljø og knytte kontakter for jakt på
egenhånd.
I 2019 arrangerte Jakt for alle på Vestlandet
hjortejakt på Karmøy, hvor flere av deltagerne fra
Sørlandet deltok. Her ble det knyttet kontakter, som
igjen førte til at to av deltagerne fra Kristiansand i
samarbeid med en av grunneierne på Karmøy
organiserte sin egen hjortejakt i 2020.
De to ivrige jegerne hadde fem dager på jakt i
begynnelsen av september. Dette resulterte i at
Torfinn fikk felt sin første hjort under en spennende
kveldsjakt. Her er det bare å ta av seg hatten og
gratulere den dyktige jegeren!
I desember fikk vi endelig organisert litt jakt for
gruppa vår her på Sørlandet. Ikke alle medlemmene
hadde anledning, men vi endte opp med at to
deltagere var på rådyrjakt i Høvåg – øst for
Kristiansand med et hyggelig jaktlag der, mens to var
med på rådyrjakt i Iveland – et stykke nord for
Kristiansand. På begge plasser ble det svært
spennende, med flere observasjoner av både elg og
rådyr og jammen ble det også felt rådyr på begge
plasser. Selv om det ikke var noen av «våre» som felte
dyr denne dagen, kjente vi alle på både spenningen
og gleden av å få vært på jakt.
forts. neste side
Som eier av Handicus AS, som organiserer
gruppeturer for mennesker med funksjonsnedsettelser
og leder for Jakt for alle her på
Sørlandet, har virusrestriksjonene for min del
medført mer fritid. Det kombinert med en sønn, som
definitivt har arvet «fangstgenet», har resultert i
mange timer i naturen med fiskestang og rifle i 2020.
Jeg har holdt på med jakt og fiske hele livet – både før
og etter at jeg ble rullestolbruker. Nærkontakt med
natur, ville dyr og muligheten til å høste fra naturens
spiskammer, setter jeg svært høyt. Ønsker du å være
med å oppleve noe av dette, er du hjertelig
velkommen til å ta kontakt og bli med oss i Jakt for
alle på både jakt og skytetrening.
Vil med dette få ønske dere alle et godt og koronafritt
år videre!!!
20
patetra | 1/2021

Bilde: Lakselykke i Audnaelva sommeren 2020. Både far og sønn er
godt fornøyde
Bilde: Nydelig utsikt fra en av Franks poster på Karmøy. Her var det bare å nyte været og være
tålmodig…
Bilde: Kveitefangst på Helgelandskysten i august.
Bilde: Endelig!!! Her er fangsten sikret. Hadde man kunnet se ansiktet til Torfinn, ville man sett
et godt glis t
patetra | 1/2021 21
Bilde: En lykkelig skytter under rådyrjakt i Høvåg – øst for Kristiansand.
Bilde: Et varmende bål og grilling av ribbe er nydelig under en pause i jakta.

PRIMA Assistanse
Prima Assistanse er en profesjonell, trygg og nær leverandør av BPAtjenester
(brukerstyrt personlig assistanse). Vi har konsesjon og leverer
våre tjenester i en rekke kommuner og har kontorer i alle landets regioner.
Prima Assistanse har levert BPA siden 2013 og vårt mål er å være den beste
leverandøren av BPA-tjenester ved å gi personlig oppfølging både til hver
enkelt arbeidsleder og til kommunen. Vi har likemenn fra alle regioner som
utgjør vårt BPA-råd og et eget veiledningsteam som bistår de som trenger
råd i forbindelse med søknadsprosess. På denne måten sikrer vi kvalitet,
utvikling og kontinuerlig forbedring av våre tjenester.
Prima Assistanse er stolte av å ha et nært og godt samarbeid med LARS. Vi
mener at et samarbeid mellom LARS og Prima Assistanse gir gode
synergieffekter og viser at vi støtter godt likemannsarbeid for
funksjonshemmede på alle arenaer i samfunnet.
Mer informasjon om Prima Assistanse og lokale kontaktpersoner finner du
på www.prima-assistanse.no
LARS | info om våre samarbeidspartnere
22 patetra | 1/2021

patetra | 1/2021 23

marinex badebinge
Tekst: Preben Hjallum Foto: Marinex
Våren har kommet og sommeren står for døra. Sjøliv
og bading er for mange bærebjelken i en vellykket
ferie.
I Kragerø er det et firma som heter Marinex, og som
har utviklet det de kaller badebinger. Bingene er
samlingspunkter for store og små og brukes blant
annet til å drive svømmeopplæring for barn og unge.
Utviklingen av badebingene har tatt 20 år, og er
resultatet av en lang og målrettet satsing.
Dag Michelsen, daglig leder i Marinex og oppfinneren
av badebingen, forteller oss om bakgrunnen til at han
fant opp bingen.
– To kamerater av meg ble i løpet av kort tid utsatt
for ulykker som medførte at de ble avhengig av
rullestol. Særlig en av dem, Knut Lundstrøm, var
en svært aktiv mann og livsendringen han
opplevde gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg
ønsket å bidra til at Knut fortsatt kunne være
uavhengig i sin hverdag, og så at det å komme
seg opp og ned av vannet var en stor utfordring
for den dyktige svømmeren og sjøglade
kameraten min. Det ble mye prøving og feiling,
men helt sentralt stod det for meg at det var helt
nødvendig å kunne heve og senke bingen. Dette,
fordi alle som har hatt noe liggende i vannet vet
at det gror voldsomt, så det å ha en effektiv
metode for rengjøring av bingen var viktig.
– Vi prøvde oss frem med flere forskjellige
konsepter, størrelser og former, og har i dag endt
opp med å levere i tre versjoner. Den minste
bingen vi leverer er 8 meter lang og 5,5 meter
bred. En ganske stor konstruksjon, men vi har
erfart at for at bingen skal være stabil, nærmest
uansett hvor mange som bruker den, så må vi opp
i såpass store dimensjoner.
– Vi ser jo at selv om bingen er utviklet spesielt for å
passe for rullestolbrukere, med konstant 80 cm
vanndybde og mulighet for ta med rullestolen ut i
bassenget, så brukes bingen like mye av barn og
unge i forbindelse med svømmetrening og lek, og
av eldre som liker å ha et fast underlag. Slik har
bingen blitt et samlingssted, på tvers av
generasjoner og funksjonsnivå. På en varm
sommerdag kan det være over 100 mennesker
innom bingen. Noen steder er det satt opp skilter
der det gjøres oppmerksom på at rullestolbrukere
har fortrinn i bingen, men vi opplever egentlig
aldri at man ikke tar hensyn til hverandre.
– Vi sier som tommelfingerregel at en 8-meters
binge passer til 20 mennesker, 12-meteren til 30
24
patetra | 1/2021

RMS NYTT
og 16-meteren er stor nok til å romme 40
samtidige brukere.
Marinex har som sagt levert binger i 20 år og de siste
5 årene har salget skutt fart. Oslo kommune er
største kunde med 5 binger og den største av dem er
plassert på Sørenga. Dette er en 16 meter lang binge
som ble levert i 2019. Den ble åpnet med pomp og
prakt av byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Arild
Hermstad, og med prøvebading av Jørgen Foss fra
Handikapforbundet i Oslo.
Marinex har satt opp et selskap i USA og skal prøve å
nå det amerikanske markedet. I USA finnes et system
som kalles accessible beaches, der badesteder som
er spesielt tilrettelagt er beskrevet med hvilke
hjelpemidler som finnes, hvordan man finner veien
dit, parkering og andre fasiliteter. Marinex jobber
med å sette opp en tilsvarende løsning i Norge.
Nettstedet vil hete «tilrettelagte badeplasser» og
være tilgjengelig fra sommeren 2021.
– Koronasituasjonen gjorde det litt vanskelig for
oss, sier Dag Michelsen, da alle våre kunder er
kommuner og den usikre skatteinngangen
medførte at vi i 2020 fikk flere avbestillinger. Det
ser bedre ut nå og vi har stor tro på å lykkes med å
selge og levere flere binger i inneværende år. Vi
ser at der brukere i lokalsamfunnet er aktive
pådrivere for å få kommunene til å anskaffe
binger så går salgene mye lettere.
– Det er jo faktisk et lovpålagt krav å gjøre
offentlige badestrender tilgjengelige for alle, her
har mange kommuner forsømt sitt ansvar i lang
tid. Vi er jo ikke noe badepoliti, ler Dag, men som
sagt så er drahjelp fra lokale ildsjeler ofte det som
f å r k o m m u n e n e t i l å v å k n e .
Engangsinvesteringen i en badebinge for
kommunen er kostbar (noe over 1 million for
komplett prosjekt), men årlig vedlikehold er
minimalt.
– Vi pleier å si at kommunen bør påregne ca. 10
timer årlig, dette er arbeid kommunen selv
utfører via skjærgårdstjenesten eller
parkvesenet. Også er badebingene godkjent for
tippemidler, avslutter Dag Michelsen i Marinex.
Marinex as | Dalaneveien | 3770 Kragerø
Bygger desginbeskyttede badebinger spesielt
tilpasset rullestolbrukere
www.marinex.no
patetra | 1/2021 25

Boots HomeCare
Stolt samarbeidspartner i 20 år
Boots HomeCare er bandasjisten til Boots. Vi har sykepleiere med
spesialkompetanse på både kateter, stomi, sår og ernæring som kan hjelpe deg
med råd og veiledning. Vi er både apotek og bandasjist, noe som betyr at du
kan få både medisiner, forbruksmateriell på blå resept, næringsdrikker og andre
apotekvarer hos oss. Alt sammen levert rett hjem på døren. Vi i Boots
HomeCare er meget stolte av det gode samarbeidet vi har med LARS.
Vårt tilbud til deg som er LARS-medlem:
Ÿ Enkel bestilling, på telefon eller nett
Ÿ Sykepleiere med høy faglig kompetanse
Ÿ Personlig oppfølging
Ÿ Hjemlevering av varer og bredt sortiment
Ÿ Apotek + bandasjist
Ÿ Mulighet for fast levering
I samarbeid med kundene våre har vi utviklet nye nettsider med en unik
spesialdesignet bestillingsløsning for blåreseptvarer. Bestillingsløsningen er
enkel og brukervennlig, og har fått gode tilbakemeldinger fra kundene våre. Du
kan bestille både legemidler og andre apotekvarer i tillegg til blåreseptvarene
dine. Registrer deg i dag på www.homecare.no. I tillegg finner du et stort antall
faglige artikler på nettsiden, samt tips, råd og inspirasjon.
Boots HomeCare er nå også på Facebook. Følg oss gjerne der
www.facebook.com/bootshomecare
Kontakt vårt nasjonale kundesenter:
23 37 66 00 / homecare.kundesenter@boots.no
LARS | info om våre samarbeidspartnere
26 patetra | 1/2021

patetra | 1/2021
27

STOR AKTIVITET I PROSJEKTET AV OG FOR PERSONER MED EN
RYGGMARGSSKADE OG DERES PÅRØRENDE!
Om prosjektet
Økt kunnskap om deltakelse og livskvalitet vil kunne bidra til et bedre liv for personer med en ryggmargsskade og
deres pårørende. Det er i dag imidlertid for liten kunnskap om deltakelse og livskvalitet blant personer med en
ryggmargskade og deres pårørende. Forskningsprosjektet SCICA WORK har som målsetting å frambringe
akkurat denne kunnskapen.
I prosjektet kobler vi data fra Norsk ryggmargsskaderegister med offentlige data om arbeidsdeltakelse og
trygdeytelser. I tillegg har vi innhentet ny informasjon fra pasientene selv og deres pårørende gjennom en stor
spørreundersøkelse. Det er fantastisk at hele 339 personer med en ryggmargsskade (52 %) og 74 pårørende (80
%) har svart på dette spørreskjemaet. Selve spørreskjemaet inneholder spørsmål om dagliglivet, funksjon,
arbeid, livskvalitet, deltakelse, mestring og psykisk helse.
I dette prosjektet er brukerrepresentanter medforskere, hvor de bidrar med egen erfaringskunnskap. Dette er
viktig for å sikre en høy grad av relevans og nytteverdi for personer med en ryggmargsskade og deres
pårørende. Gjennom seks analysemøter i vår forskningsgruppe i løpet av 2020 har vi analysert de første
resultatene.
Første resultater
De første resultatene har blitt presentert gjennom en poster på en stor konferanse i Japan i september 2020,
«The International Spinal Cord Society annual scientific meeting».
Tittel på posteren var “Changes in Quality of Life among persons with a spinal cord injury. A Norwegian SCI
registry study”. Våre resultater viste at gjennomsnitt rapportert livskvalitet er lavere i tiden etter utreise fra
rehabiliteringsoppholdet ved sykehuset enn under oppholdet. Spesielt middelaldrende og lavere utdannede
personer med ryggmargsskade ser ut til å rapportere en reduksjon i livskvalitet i årene etter at de har blitt
skrevet ut fra sykehuset. Kunnskap om endringer i livskvalitet og faktorene knyttet til disse endringene kan
brukes til å identifisere områder som trenger ekstra oppfølging.
Vår første vitenskapelige artikkel med tittelen: “Participation and Quality of life in persons living with Spinal Cord
Injury in Norway” har akkurat blitt sendt inn til tidsskriftet «Spinal Cord». Tema for artikkelen er sammenhengen
mellom deltakelse i arbeid og fritidsaktiviteter, livskvalitet og andre personlige faktorer.
Mer om selve innholdet i artikkelen vil bli omtalt i Patetra etter at artikkelen har blitt publisert.
Har du spørsmål om prosjektet?
Dersom du har spørsmål, kan du kontakte prosjektleder, overlege og doktorgradsstipendiat Annette Halvorsen
på telefon 480 07 667 eller e-post annette.halvorsen@stolav.no, eller veileder professor Aslak Steinsbekk,
aslak.steinsbekk@ntnu.no
28 patetra | 1/2021

patetra | 1/2021
29

NorSCIR
Anerkjennelse av Norsk ryggmargsskaderegister.
RMS NYTT
Bildet av NorSCIR sitt fagråd. Foto: NorSCIR.
Foran fra venstre: Ingrid Njerve (LARS) Ellen Schaanning (Sunnaas), Annette Halvorsen (NorSCIR), Siv Anita Horn (Sunnaas), Sara Rise Langlo
(St. Olavs) Bak fra venstre: Kristin Tuvnes (St. Olavs), Ann Louise Pettersen (NorSCIR), Tiina Rekand (Haukeland)
Norsk ryggmargsskaderegister (NorSCIR) er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. Registeret samler inn
strukturerte og kvalitetssikrede data omkring forekomst, medisinsk behandling, rehabilitering og oppfølging
av personer med en ryggmargsskade. Alle personer med en nyervervet ryggmargsskade som er innlagt på en
av spinalenhetene blir forespurt om deltakelse i registeret.
Ryggmargsskaderegisteret er ett av til sammen 51
medisinske kvalitetsregistre i Norge. Hovedformålet
med alle de medisinske kvalitetsregistrene er å bidra
til bedre kvalitet på pasientbehandlingen og å
redusere uberettiget variasjon i helsetilbud og
behandlingskvalitet.
Fordi kvalitetsregistrene er så viktige som
styringsmål for helsetjenesten, blir registrene fulgt
tett. Hvert år blir de vurdert av en ekspertgruppe på
kvalitet og funksjon i registeret basert på
opplysningene i registrenes årsrapporter. Registrene
vurderes med tanke på oppnådd stadium, nivå og
registerkvalitet. På bakgrunn av denne vurderingen
blir de gitt en «karakter» i form av innplassering på
stadium 1 til 4, hvor 4 er det høyeste.
Norsk ryggmargsskaderegister har nå oppnådd
stadium 4, som altså er det beste et kvalitetsregister
kan få.
forts. neste side
I ekspertgruppens vurdering står det: «Norsk
ryggmargsskaderegister har som formål å sikre og
forbedre ryggmargsskadeomsorgen i Norge. Det er
samtykkebasert, og alle personer med en nyervervet
ryggmargsskade eller cauda equina-syndrom som
30 patetra | 1/2021

innlegges til høyspesialisert rehabilitering ved
landets tre ryggmargsskadeavdelinger (Sunnaas
sykehus, Haukeland universitetssykehus og St. Olavs
hospital) blir forespurt om deltakelse. Registeret fikk
konsesjon fra Datatilsynet i 2010, det har komplette
data fra 2011 og nasjonal status fra 2012. Registeret
har fortsatt den positive utviklingen. Det har levert en
god og oversiktlig årsrapport og fremstår som
veldrevet, ambisiøst og kvalitetsbevisst.
Ekspertgruppen oppfordret i 2019 registeret til å
gjennomføre formelle valideringsanalyser mot
eksterne kilder, og dette er nå gjennomført.
Aktualitet av data er fortsatt lavere enn registerets
målsetting, og ekspertgruppen følger med interesse
registerets arbeid for å forbedre måloppnåelse for
denne kvalitetsindikatoren».
LARS gratulerer Norsk ryggmargsskaderegister med
å bli vurdert til å være på stadium 4, som er den beste
vurderingen et kvalitetsregister i Norge kan oppnå! Vi
vil fortsette å bidra i arbeidet og benytte oss av de
viktige dataene som blir presentert.
Les mer om ryggmargsskaderegisteret og den siste
årsrapporten på www.norscir.no
patetra | 1/2021
31

Hollister Incorporated (Dansac and Hollister Norge) er et selvstendig,
ansatteid selskap som utvikler, produserer og markedsfører
helseprodukter og -tjenester over hele verden.
Hollister har arbeidet for helsepersonell og pasienter i mer enn 95 år ved å
utgjøre en forskjell i livene til mennesker over hele verden.
Røttene til Hollister Incorporated daterer seg tilbake til 1921, da den 23 år gamle
entreprenøren John Dickinson Schneider grunnla et lite trykkeriselskap i Chicago,
som han kalte JDS Printer Craftsman.
I tiårene som fulgte utviklet John Schneiders selskap seg fra trykkeribransjen til
industrien med medisinske produkter – og begynte å utvikle medisinske
kvalitetsprodukter og tjenester under navnet Hollister. Tidlig på 1960-tallet kom
en ansatt som hadde et familiemedlem med en stomi, til John Schneider med en
idé om å utvikle stomiprodukter. Med dynamiske innovasjoner og
kvalitetsprodukter revolusjonerte Hollister Incorporated stomipleie og leverte sårt
tiltrengte løsninger for folk som hadde gjennomgått en stomioperasjon. I de
påfølgende årene fortsatte Hollister å utvide sitt spekter av medisinske produkter
og tjenester til å omfatte kontinenspleie, sårpleie og kritisk pleie.
John Schneider og kona hans, Minnie Schneider, skapte en sterk følelse av
tilhørighet i selskapet. De bygget Hollister Incorporated på de underliggende
prinsippene om personlig verdighet, integritet, service og forvaltning. Disse
grunnleggende verdier og prinsipper danner fortsatt grunnlaget, og selskapets
misjon er uendret: "...å hjelpe helsepersonell å levere bedre produkter og
tjenester, og å gjøre livet mer givende og verdig for dem som bruker våre
produkter."
Her kan du lese mer om oss:
www.hollister.no/nb-no
LARS | info om våre samarbeidspartnere
32 patetra | 1/2021

ONLINE WORKOUT
Workout online med Rehab Station.
AKTIVITET
Tekst: Elisabet Berge
Aleris Rehab Station i Stockholm utfører medisinsk rehabilitering for personer med ryggmargsskader,
ortopediske skader, hjerneslag, MS og generell nevrologi.
På tirsdags formiddager er det workout online
direkte på Facebook. Det er gruppetrening til musikk,
med smittende treningsiver og godt humør. Foran er
det en sittende og en stående instruktør. Det er
ingen eksterne lenker, så det er enkelt å bli med.
Vær oppmerksom på at treningen er delt opp i to
deler på ca. 20 minutter hver, med en liten pause
imellom. Dette av tekniske årsaker for å holde seg
innenfor reglene på Facebook. Men da er det bare å
bruke pausen til å fylle vannglasset og lade opp til
neste runde.
Delta på treningen her:
https://www.facebook.com/rehabstationstockholm
patetra | 1/2021
33

LANGRENNSPIGGING
- kan det være noe for deg?
Tekst: Anne Ragnhild Kroken, Norges Skiforbund Foto: Anne Ragnhild Kroken, Norges Skiforbund (1,3,4) & Thomas (2)
AKTIVITET
Når dette leses så er sannsynligvis årets vinter og skisesong over, men det kommer nye vintre og skisesonger.
Langrennspigging forbinder man vel først og fremst med vinter og snø.
For de «uinnvidde» så er langrennspigging ganske enkelt langrenn utøvd sittende i langrennskjelke. Denne
idrettsaktiviteten utøves av personer med ulike typer funksjons-nedsettelser som amputasjon, dysmeli, CP og
ulike former for ryggmargskade eller andre skader som gjør at du ikke kan gå på ski stående.
Dette er nok ikke den letteste idretten å gi seg i kast med, da det kan oppleves som relativt tungt å pigge. Men la
nå ikke det skremme deg fra å teste ut om dette er en aktivitet som kan være noe for akkurat deg.
Langrennspigging er en aktivitet som kan drives på alle nivå, som ren mosjonsaktivitet for å få frisk luft til å
satse mot gullmedaljer i mesterskap som toppidrettsutøver. Så her er det muligheter for alle ambisjonsnivå, og
vi som er glad i skiidretten ønsker inderlig å se enda flere på langrennskjelke ute i skisporet.
Håper at vi her kan gi deg et lite innblikk i hva som kan være smart å tenke på når man skal begynne med
langrennspigging for å få en god inngang og oppleve det vi har fokus på, mestring og gode skiopplevelser.
Les hva Christine som ryggmargsskadd sier;
«Det har betydd mye for meg å kunne fortsette med
langrenn som jeg har drevet med hele livet, også etter
skaden. Med langrennspigging fikk jeg endelig opp
pulsen under trening. Her får jeg trent både armer,
mage, rygg og balanse med en aktivitet ute, og ikke
bare være inne på trenings-senter. I tillegg får jeg
endelig kommet meg langt inn i skogen og ut på vidder.
Det er nesten enklere å bevege seg over lengre
avstander ute i naturen uten hjelp av elektrisk kjøretøy
på vinterstid. Ved å drive med langrennspigging har jeg
fått et treningsfellesskap og det gir meg mye å trene
sammen med andre i samme situasjon.»
Trening på sommerstid
Bilde: Glade jenter på ski, kjekt å trene sammen. (1)
Når vi har sagt at langrennspigging kan oppleves som relativt tungt, så er det flere ting som kan gjøres slik at
møtet med vinter og snø på kjelke blir en positiv opplevelse.
Det å starte med litt forberedelser «off season», kan nok være lurt. Ved å bruke sommer og høst til å legge et
treningsgrunnlag vil mye gå lettere når man kommer til skisesongen. Langrennsfolket driver som kjent med
barmarkstrening, det å gjøre noe langrennsrelatert trening kan være smart for deg som ønsker å begynne med
langrennspigging.
Bruker du rullestol til daglig er et enkelt og godt tips å investere i et par staver med rulleskipigg og pigge med
rullestol. Ved å bruke staver vil du komme deg mye raskere fra A til B også, så det er jo vinn-vinn. Tips her er å
bruke Freewheel eller å stramme til forhjula slik at stolen blir mer retningsstabil. Velg ikke de dyreste stavene,
men noen som tåler en trøkk, Alu-light staver er bra til dette bruket, så slipper du å se «tusenlappene går opp i
røyk» om staven havner mellom hjulet og drivringen...
Ellers er det fullt mulig å pigge i kjelke med rulleski, her bør man være oppmerksom på at det krever litt å holde
retningen. De fleste rulleski har heller ingen bremser, slik at de bør av sikkerhetshensyn ikke brukes i utforbakker
med svinger som gir stor fart. Det finnes annet utstyr til bruk på sommerføre som har bremser og er enklere å
34 patetra | 1/2021

svinge, samt hjul som også gjør det farbart på grusveier. Det kan bli litt tyngre, men da har du muligheten til å
komme deg ut i naturen. Ellers kan vi nevne at kajakkpadling er en ypperlig trening for langrennspiggere, du får
trent masse balanse og overkropp.
Thomas som har en dysmeli begynte med
langrennspigging i voksen alder, han startet på
barmark;
«Langrennspiggingen har fått en stor betydning i livet
mitt og er en stor del av hverdagen min. Jeg har kjørt
alpint helt siden barndommen, men jeg har alltid hatt
en drøm om å kunne komme meg ut i naturen og
skisporet sammen med venner og familie. Dette har
blitt til virkelighet etter at jeg begynte med
langrennspigging. Jeg digger det, nå finner du meg
stort sett piggende i skisporet hver dag!
Langrennspiggingen gir meg selvtillit og
mestringsfølelse, samtidig er helseeffekten helt
vanvittig bra! Man får mulighet til å dra ut sitt maks
potensiale ved trening i piggekjelke, noe som har
resultert i en helse jeg bare kunne drømt om før jeg
startet med langrenn.»
Bilde: Thomas liker seg ute i naturen. (2)
Hva er rett utstyr?
Når du skal begynne med langrennspigging så er utstyret viktig. Det finnes flere typer langrennskjelker på
markedet. Vi anbefaler at du bruker tid til å teste ut og finne hvilket utstyr som passer deg best. I
langrennspigging så vil sittestillingen være avgjørende for om du får brukt hele ditt potensiale, og med det får
en best mulig mestringsopplevelse. Ulike typer kjelker innbyr til ulike sittestillinger.
Ingen er like, selv ikke to personer som har samme diagnose eller skadenivå er lik. Vår anbefaling er at du bruker
tid til å teste og finne hva er best for deg, da bør du få testet utstyret i aktivitet over litt tid, det holder ikke bare å
«prøvesitte» eller pigge noen meter på flatmark. Det er i utforbakker og svinger man virkelig får prøvd hvordan
dette fungerer.
Du må finne den sittestillingen som er mest optimal for deg, ikke det som er mest «trendy» eller det som
kompisene har. Ofte må det individuelle justeringer til for at det skal bli optimalt.
Grunnen til at vi poengterer dette er at vi har et stort ønske om at du som bruker skal få utstyr som gir deg
mestring og gode opplevelser, gjør deg selvstendig og uavhengig av hjelp for å kunne utøve aktiviteten. Sist men
ikke minst, får lyst til å fortsette med langrennspigging som aktivitet.
Får du ikke gode opplevelser og alt føles som et slit så
er vel sannsynligheten stor for at kjelken havner i
garasjen eller kjelleren uten å bli brukt, det er ingen
tjent med.
I Norge så har vi jo et unikt system ved at man faktisk
kan få tildelt aktivitetshjelpemidler, gratis for de under
26 år og med en liten egenandel for de over.
På hjemmesidene til Norges Skiforbund har vi samlet
en oversikt på hva som finnes av ulikt utstyr og hvem
de ulike typer av kjelker kan egne seg for. Vi har også
forsøkt å sammenfatte i korte trekk hvordan man går
fram for å søke om utstyr.
https://www.skiforbundet.no/para/utstyr/
patetra | 1/2021
Bilde: Fra en av våre samlinger på barmark, viser mye ulikt utstyr som
kan brukes på barmark. (3)
forts. neste side
35

Hvordan komme i gang med aktiviteten?
Å finne ut av hvor man starter kan være utfordrende til tider; Hva har jeg av muligheter, hva er riktig utstyr for
meg, hvor er det mulig å finne et treningsmiljø eller hvordan kan man treffe andre i samme situasjon?? Er jeg
god nok? Passer dette for meg? Masse spørsmål som vi skjønner at du stiller deg...
Skiforbundet har et ambassadørteam innen paralangrenn som består av personer med ulike typer
funksjonsnedsettelser som har vært gjennom prosessene og følt ting på egen kropp. De har en egenerfaring
som de mer enn gjerne deler med deg. Alle er glade i langrenn og har vært eller er aktive på ulike nivå.
Vi arrangerer i «normale år» breddesamlinger både på barmark og snø som vanligvis går over en helg. Her er det
muligheter å møte andre i samme situasjon, dele erfaringer ikke bare fra skisporet, men også i hverdagen ellers.
Vi oppdaterer nettsidene våre fortløpende med informasjon om ulike aktivitetstilbud
https://www.skiforbundet.no/para/skirenn/terminliste-norge/terminliste-syns--og-bevegelseshemmede
Indira startet også med langrennspigging i voksen alder og sier;
«Langrennspiggingen har betydd så mye for meg, fysisk ved at jeg har blitt i bedre form, men mest på det
mentale plan, jeg har funnet meg selv, meningen og det positive i livet. Langrennspigging gir meg gode
utfordringer, gode folk som igjen gir et godt miljø, som jeg ønsker å være en del av.»
Bilde: Fra en av våre samlinger (4)
Har DU lyst til å bli en del av langrennsfamilien og kjenne på det gode miljøet vi har?
Teste ut om dette kan være noe for deg? Føle på friheten av å suse avgårde på ski? Bli kjent med masse flotte
folk? Vi i skiforbundet kan hjelpe deg på veien og det er noe vi gjerne gjør, uansett hvilket nivå du ønsker å utøve
aktiviteten på. Husk; alle har vært nybegynnere en gang, så ikke vær redd for å ta kontakt med oss, vi ønsker deg
med på laget. Vi kan sette deg i kontakt med noen av våre supre ambassadører for nærmere oppfølging, slik at
du kan dra nytte av den enorme kunnskapen og erfaringen de sitter på.
Ser vi DEG i løypa???
Kontaktinformasjon;
Anne Ragnhild Kroken, anne.kroken@skiforbundet.no | Tommy Rovelstad, tommy.rovelstad@skiforbundet.no
Sjekk ut hjemmesiden vår for mer informasjon; https://www.skiforbundet.no/para
Følg oss gjerne på Sosiale medier;
Instagram: https://www.instagram.com/skiforbundetpara
Facebook: https://www.facebook.com/skiforbundetpara
36 patetra | 1/2021

Mio BPA
Mio BPA har levert personlig assistanse over hele Norge siden 2010. Vi har
som formål at du skal kunne leve det livet du selv ønsker med færrest mulig
begrensninger.
Du bestemmer, vi ordner resten
Det er du som arbeidsleder i din egen BPA-ordning som bestemmer hvem som
skal assistere deg, hva assistentene skal assistere med, og hvor, når og
hvordan assistansen skal utføres, innenfor rammene av kommunens vedtak.
Vår oppgave er å ordne resten; arbeidslederverktøy, opplæring og løpende
veiledning, lønn og administrasjon, å forvalte rammebetingelsene for
ordningen og de assistentene som er ansatt i BPA-ordningen din, samt å
sørge for at assistansen leveres med forutsigbarhet og kvalitet.
Søknadsbistand
Noe av det vanskeligste man gjør er å sette ord på egne behov. Våre BPArådgivere
har selv lang erfaring som arbeidsledere, og vet hva som skal til for
å få en god BPA-ordning opp og stå. Vi har bistått hundrevis av BPA-søkere og
hjelper deg med å skrive en BPA-søknad som øker sjansene for at du får det
vedtaket du trenger og den BPA-ordningen du ønsker deg. Trenger du
funksjonsassistanse (på jobb), hjelper vi deg med det, også.
BPA trenger ikke være vanskelig
Du finner mer info på mio.no/bpa, eller ring 400 54 007 for å snakke med en av
BPA-rådgiverne våre. Ta kontakt, så hjelper vi deg med å få akkurat den BPAordningen
du trenger og ønsker deg.
patetra | 1/2021
LARS | info om våre samarbeidspartnere
37

SAMARBEIDSAVTALE
AKTIVITET
Tekst: fra pressemelding Beitostølen, 23.02.21. Beitostølen Helsesportsenter v/ Anna Marie Jørstad
Lillehammer 2021 – VM i snøsport for parautøvere og Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) har signert
samarbeidsavtale med varighet til frem til juni 2022. Signeringen ble markert ved BHSS fredag 19.02.21 med
blant annet leder for Lillehammer 2021, Ola Keul, direktør ved BHSS, Astrid Nyquist, og parautøverne Birgit
Skarstein og Kjetil Korbu Nilsen, tilstede.
- Samarbeidet mellom BHSS og VM skal fremme
visjonen om «Like muligheter for alle – idrettsglede
for alle». I fellesskap ønsker vi å skape aktiviteter som
kan gi positiv oppmerksomhet og varige verdier for
parautøvere i forkant, under og ikke minst etter selve
arrangementet, sier direktør ved BHSS, Astrid
Nyquist, og leder for Lillehammer 2021, Ola Keul.
- Gjennom samarbeidet med BHSS ønsker vi å bygge
opp grunnlag, kompetanse og nettverk som
muliggjør et unikt arrangement, sier Keul. Vi har mål
om at tidenes første samlede VM i snøsport for
parautøvere skal sette en ny standard for denne type
arrangementer. Det er tidligere arrangert mange
store vinteridrettsarrangementer i Norge, men ikke
mange paraidrettskonkurranser. Kompetansen som
BHSS innehar, er derfor svært viktig for oss som
arrangør. Videre vil BHSS spille en viktig rolle i
arbeidet med å skape varig verdi, entusiasme og
aktivitet i etterkant av VM, legger han til.
To som tydelig bekrefter betydningen av at det
eksisterer og videreutvikles kompetansemiljø på
Helsesportsenteret er utøverne Birgit Skarstein og
Kjetil Korbu Nilsen; - Hadde det ikke vært for opphold
på senteret og tilgangen på den spisskompetansen
som finnes her, hadde vi ikke vært der vi er i dag,
hverken som utøvere eller som likeverdige og aktive
medlemmer i samfunnet og eget lokalmiljø.
38 patetra | 1/2021

Astrid Nyquist ser fram til et fruktbart samarbeid
med Lillehammer 2021; - BHSS har gjennom 50 år
hatt en viktig rolle i utviklingen av - og som
rekrutteringsarena for paraidretten. Erfaringen,
kunnskapen og målgruppeforståelsen vi har
opparbeidet oss gjennom disse årene, gjør BHSS til
e n n a t u r l i g s a m a r b e i d s p a r t n e r o g
kompetanseleverandør innenfor tilpasset fysisk
aktivitet samt utvikling og tilpassing av
aktivitetshjelpemidler, forteller Nyquist. - Vi er også
glade for å kunne bidra på flere områder for at
arrangementet skal kunne få varig verdi. Dette vil vi
gjøre sammen med Foreningen Ridderrennet og flere
av våre gode og viktige samarbeidspartnere.
På sikt ser vi blant annet for oss at et kompetanse-
/forskningssenter som er under planlegging ved
BHSS, vil kunne bli et senter som paraidretten både
kan benytte og dra nytte av, fortsetter hun.
- Vi har allerede kommet opp med mange ideer til
felles arrangementer, nå starter arbeidet med å
konkretisere dem, forteller Keul, som legger til at han
er svært glad for at startskuddet for oppkjøringen til
mesterskapet skal gå på akkurat Beitostølen; - i det
som på mange måter er selve «Paraidrettens vugge»
her i Norge, 20. november 2021.
For å synliggjøre linken mellom VM og BHSS pågår nå
utvikling av felles aktiviteter.
- Her blir Foreningen Ridderrennet en svært sentral
aktør sammen med oss, det samme gjelder Lions sin
kommende Røde Fjær- aksjon som skal bidra til å
bygge et nytt familie- og kompetansehus ved
Beitostølen Helsesportsenter, slik at flere små helter
kan nå sine drømmer, avslutter en optimistisk
direktør.
Fakta:
VM i snøsport for parautøvere er tildelt Norge av Den internasjonale paralympiske
komite. Norges Skiforbund, i tett samarbeid med Norges Skiskytterforbund og Norges
Brettforbund, står som arrangører av det største idrettsarrangementet for
parautøvere i Norge siden Paralympics i 1994. I løpet av perioden 12.- 23. januar 2022
skal utøvere fra over 30 nasjoner konkurrere i alpint, langrenn, skiskyting og
snowboard på Lillehammer/Hafjell. Arrangementet blir det første samlede VM i
snøsport for parautøvere. Mesterskapet ble utsatt fra 2021 til 2022 pga. utfordringer
som følge av COVID-19, men beholder navnet Lillehammer 2021.
patetra | 1/2021
39

Tekst: «Sportsjournalist Melvind Snerken» Foto: Lars Arne Eriksen
Vi har i denne reportasjen kontaktet en av våre
medlemmer som har en enorm skaperevne. Lars Arne
Eriksen er kanskje trøndernes svar på Reodor Felgen.
Han er en allsidig kar i sin beste alder. Gift og har to
voksne barn. Etter at han brakk ryggen i en
crossmotorsykkelulykke i -95 og fikk en komplett
ryggmargsskade har han vært aktiv i stolen. Han var
raskt tilbake i jobb og har hele tiden hatt
arbeidskapasitet til tusen. I dag jobber Lars Arne 100 %
som produksjonssjef for Devico, har en 20 % stilling som
mestringsveileder på St. Olavs Hospital og har et eget
firma, CNX, som blant annet leverer håndsykler til
bevegelseshemmede. Utover dette tilbringer han
utallige timer i garasjen, hvor han utvikler forskjellige
saker og ting, blant annet utstillingsmotorsykler. Det er
vel her han ligner Reodor Felgen. Disse motorsyklene
har høstet internasjonal oppmerksomhet i custommiljøet.
Som ryggmargsskadd leverer han vel
drømmesykkelen for de fleste av oss som er glad i
design, teknikk og lyd. Disse syklene har 3 hjul og kan
kjøres med vanlig førerkort, B. Når han ikke er på jobb
eller i garasjen kan du finne han på treningssenteret,
bak pedalene på en håndsykkel i skogen eller på
asfalten, eller i skiløypa på en langrennspiggetur.
40 patetra | 1/2021

RMS NYTT
Vi har lyst til å gå nærmere inn på firmaet CNX AS, som
han etablerte i 2006. Lars Arne så et behov for å la
bevegelseshemmede/handikappede få ta del i den
rivende utviklingen som har skjedd innenfor elektriske
fremkomstmidler slik som el-armsykler. Allerede i 2006
var det mange nye tekniske finesser som fantes for
bevegelseshemmede, som han ikke kunne se at noen
leverte i Norge. Bedriften er i dag en av Norges ledende
leverandører av elektriske håndsykler. Selskapet
bygger også rammer og sammenstiller enkle sykler fra
grunnen av, men disse er per dags dato ikke av en slik
standard at de kan tilbys et større marked. CNX er i dag
importør og forhandler av LasherBike, som er en sykkel
som utmerker seg positivt på mange områder.
LasherBike er en teknisk avansert håndsykkel med
uavhengig fjæring på alle hjul, magnesiumramme og
generelt gode komponenter fra øverste hylle. Sykkelen
er i all hovedsak en spesialtilpasset terrenggående
sportssykkel som selges via NAV og til institusjoner
(B2B) som igjen videreformidler disse til
funksjonshemmede private brukere. Slike
terrenggående el-sykler i sportssegmentet åpner en ny
verden for handikappede som ellers har vært avskåret
fra denne type aktivitet. Dette har store ringvirkninger
forts. neste side
patetra | 1/2021
41

for den enkelte bruker, ikke minst mentalt, men
kanskje viktigst i forhold til å unngå helseplager
forårsaket av liten eller ingen fysisk aktivitet. Lars
Arne har 30 års kompetanse innenfor konstruksjon,
logistikk, maskinering og innkjøp av avansert teknisk
utstyr. Siden han selv har en ryggmargsskade gjør det
at han har en unik evne til å tilpasse sykkelen perfekt
for den enkelte persons behov. I tillegg til LasherBike
leverer CNX også sykler fra TopEnd. Dette er
hovedsakelig sykler ment for asfalt. TopEnd er sykler
av høy kvalitet, levert med kun det beste av
komponenter.
Det er artig å følge med på hva Lars Arne foretar seg.
Det som er sikkert, er at han har en brennende
interesse for å hjelpe andre i samme situasjon som
h a n . H a n ø n s k e r å f å p e r s o n e r m e d
funksjonsnedsettelser ut i aktivitet, gi dem
muligheter til å oppleve livsglede. Dette vises klart i
hvilket utstyr han leverer og utvikler.
Vi ønsker han lykke til i fortsettelsen og gleder oss til å
se flere ut på tur i skog og mark med håndsykler fra
CNX.
42 patetra | 1/2021

Vtsyklg
Vinteren er ofte en tid mange synes kan være vanskelig å holde seg aktiv utendørs. Det er snø og det er kaldt.
Likevel finnes det egentlig mange muligheter som kan by på flotte opplevelser.
Denne vinteren har to av oss trosset kulden og hentet frem sykkelen. Dagens sykler gjør dette mulig, da de ofte
leveres med brede dekk. Syklene vi brukte var Lasher ATH-FS og Wolturnus FatBike. Den sistnevnte sykkelen
hadde faktisk dekk uten mønster, men det bød ikke på problemer. Begge syklene har hjelpemotor, noe vi
opplever at er en stor fordel. Batterikapasiteten derimot, bortimot halveres i kulden. Dette er viktig å ta hensyn
til om du legger ut på langtur en kald vinterdag. Det skal også sies at bekledning med ull innerst er å foretrekke,
i tillegg til både sokker og hansker med varmekabler (dette kan man søke på hos NAV). Scooterdress eller
dunjakke var også kjærkomment for å holde varmen.
I løpet av 2. uken i februar ble det rom for 5-6 sykkelturer i fantastisk vintervær. Temperaturen lå på et sted
mellom -10 og -15 grader på turene og det var strålende sol hver dag. Om man kan snakke om balsam for sjelen,
så er dette så nært man kan komme i den kalde årstiden, spesielt om man er glad i sykling. Vi fant både islagte
veier som var strødd, gangveier med snø på, skiløyper og bare asfaltveier. Det ble mange strålende
naturopplevelser i vinterkulden.
Finn en aktivitet du liker og kom deg ut på vinteren, mulighetene er mange, det er bare å kle seg etter
forholdene.
patetra | 1/2021
43

STOPP TRYKKSÅR
Stop Pressure Ulcer Day 2020
RMS NYTT
Tekst og foto: Elisabet Berge
På den internasjonale trykksårsdagen, Stop Pressure Ulcer Day 19. november 2020, arrangerte Rehab Station
og Stiftelsen Spinalis i Sverige en times direktesending på Facebook med Madde Stenius, trykksårekspert ved
Rehab Station. Det var mange tips og råd om hvordan man best kan forebygge og tilhele trykksår. Intervjuer
var Erika Nilsson fra Stiftelsen Spinalis, og det var mulighet til å stille spørsmål underveis direkte i chat’en.
Innledningsvis var det en gjennomgang av hvordan
trykksårbehandlingen har vært igjennom de siste 40
årene, der teknikker og teorier har blitt endret
underveis som man har fått mer kunnskap og
erfaring på dette området. Man gjorde mye feil på
1980-tallet, med å lufte, føhntørke og massere
huden. Dessverre gjøres disse feilene fremdeles fordi
ikke alle har holdt seg oppdatert på at sår trenger å
ha riktig temperatur og fuktighetsinnhold for å kunne
tilheles, ved å bruke moderne bandasjer som kan
sitte på i 1–3 dager.
Forebygging er det aller viktigste. Det gjøres med å
inspisere huden, spesielt der det er benutspring.
Trykksår oppstår innenfra benet, mens fuktsår kan
oppstå ved inkontinens fra urin/avføring og svette i
hudfolder. Viktig: Ikke lufte trykksår, men lufte
fuktsår.
Ved tilheling av sår er ernæring viktig, for kroppen får
1,5– 2 ganger økt energibehov. Det sies at det lekker
ut «en liten biff om dagen» i protein ved sårtilheling.
Undertrykksbehandling kan fremskynde tilhelingen.
Da er det viktig å bruke en myk og ikke stiv plate og
slange slik at man ikke sitter eller ligger på noe hardt
når apparatet skal suge væske ut av såret. Det kan
være vanskelig å feste kompresser over sår når
muskulaturen er redusert. Man har 26–28 mm
muskler normalt, men ved ryggmargsskade (RMS) er
det 4–7 mm. Normal tilhelingstid av dype sår hos
gående personer er innen 3 måneder, mens ved RMS
er det gjerne 1 år.
Gode forebyggende råd: Endre stilling ofte, lene seg
framover på et bord, løfte seg opp ved hjelp av
armene på hjulet, se på huden regelmessig, vurdere
bytte/tilpassing av hjelpemidler.
44 patetra | 1/2021

Webinaret går også i detalj inn på de ulike kategorier
av sår, fra minst alvorlig til virkelig alvorlig grad. Vi
anbefaler å se opptak av webinaret på Facebooksiden
som det er lenke til nedenfor. Der vises det
også gipsavstøpninger av en vanlig rumpe og en
rumpe med lammelser, slik at man ser hvor ekstra
utsatt man er når muskulaturen er sterkt redusert.
Huden endres og blir skjørere med alderen. Derfor er
det viktig å kontrollere, reagere, oppdatere seg og ta
det alvorlig når det oppstår endringer. Ved planlagt
sykehusinnleggelse må man informere om behovet
for spesialmadrass og at man eventuelt må ha hjelp
til snuing.
Konklusjonen er at alle hudforandringer må tas
alvorlig. Man kan ikke slå seg til ro med at «det bare er
et blåmerke» hvis det oppstår ved benutspring. Det
samme gjelder ovale røde merker som ikke forsvinner
ved avlastning. Jo tidligere sårtilhelingen starter, jo
raskere og lettere er det å få et godt resultat.
Webinaret er tilgjengelig her i sin helhet:
www.facebook.com/events/3653538798001529
ABC om trykksår:
www.lars.no/ryggmargsskader/infomateriell
patetra | 1/2021
forts. neste side
45

Husk digitalt årsmøte torsdag 15. april 2021 kl. 18.00–20.00.
Lokallagsmedlemmer har fått tilsendt innkalling med saksliste.
Vel møtt!
R O G A L A N D
Kontakt
Geir Inge Sivertsen, leder LARS Rogaland
Mobil: 917 77 369
E-post: geir.sivertsen@lars.no
46 patetra | 1/2021

KORONARAPPORT
Koronarapportering fra Trondheim
Tekst og foto: Vigdis Strand, avd.sjef på avdeling for ryggmargsskader St.Olavs hospital
RMS NYTT
Som for alle andre, så har dette året vært et annerledes år for oss. Da nyheten om at Koronaviruset hadde
kommet til Norge og spredde seg raskt, utløste dette hektiske tider. Mange spørsmål dukket opp, og flere har
kommet etter hvert som ting har utviklet seg.
Besøksforbud var noe av det første som ble iverksatt
av tiltak for å forhindre smitte inn i avdelingen. All
planlagt virksomhet ble også stoppet opp den første
tiden. Etter hvert som vi nærmet oss sommeren, var
smitten i Trondheim redusert så kraftig, at vi fikk
mulighet til å tillate noe besøk. Dette har vært mulig
helt fram til nyåret, hvor det kom en oppblomstring
av smitten også i Trondheim. For pasienter som har
vært langtidsinnlagt i løpet av denne perioden, har
dette vært en ekstra utfordring i en ellers vanskelig
situasjon. Det er rett og slett imponerende hvordan
både pasientene og deres nærmeste har klart å
håndtere dette.
En annen stressfaktor helt i starten av pandemien,
var tilgangen på smittevernutstyr. Det ble tidlig klart
at ved påvist smitte ved vår avdeling, ville pasienten
overføres til infeksjonsposten. Likevel er det
nødvendig å ha smittevernutstyr tilgjengelig, og
også fordi at det fortsatt finnes andre typer smitte
enn Covid 19.
Avdelingen hadde fra før hatt et prosjekt hvor vi
prøvde ut videokonsultasjoner. Det viste seg å være
en stor fordel i starten av pandemien. Vi hadde en del
utstyr på plass, og i tillegg var det flere av personalet
som kunne bruke utstyret. Pandemien har tvunget
oss til å ta i bruk dette i mye større grad enn tidligere.
Vi ser at for mange av våre pasienter som har lang
reisevei, kan dette være et godt supplement til
oppmøtetime ved avdelingen.
Det har vært få nyskadde pasienter det siste året.
Det innebærer at vi har hatt mange flere kontroll-og
vurderingsopphold enn normalt ved avdelingen.
Dette medfører større risiko for smitte i avdelingen.
Vi mener selv at vi har hatt gode rutiner på plass,
samt at våre pasienter har tatt situasjonen på alvor,
og utviser stor forståelse for de tiltak vi som sykehus
har måttet gjøre. Forståelig nok, er det også mange
som har utsatt innleggelse og ikke ønsker å utsette
seg for å reise i denne perioden.
Pandemien har tvunget oss til å tenke nytt. Å klare å
overholde avstand er ikke lett i hverdagen med
tilnærmet full drift. For å sikre at ansatte kan holde
nødvendig avstand i de situasjoner det er mulig, har
vi stengt et pasientrom, og tatt det i bruk til vaktrom
for pleierne. Vi har fått klarsignal for å innglassere
arbeidsstasjonen. Dette gir oss flere kontorplasser
for pleiegruppen. Vi vet ikke når det vil være
ferdigstilt. Dette har vært et ønske siden vi flyttet inn
i nytt bygg, så noe godt kommer ut av denne
spesielle situasjonen.
Flere av våre faste møter har blitt lagt om til digitale
møter, og er det fortsatt. Mange aktiviteter ble lagt
på vent, men etter hvert innså vi at ikke alt kan vente
til pandemien er over. Vi har derfor gjennomført både
fagdager og personalmøter på Skype. Det er både
fordeler og ulemper med dette, men flest fordeler.
Digital deltagelse på ulike kurs og konferanser har
også vært prøvd ut, og gir mulighet for at flere kan
delta.
Vaksinering av personalet ved St. Olavs hospital er nå
i gang, og omtrent 1/3 del har nå fått vaksinen.
Vaksinering av pasienter planlegges i nærmeste
framtid. Videre fremdrift er foreløpig usikker.
Å være ansatt i en pandemisituasjon har vært
spesielt krevende. Mange har følt et stort ansvar for å
ikke være den som bringer smitte inn i avdelingen.
Jeg ønsker å berømme de ansatte for deres
pågangsmot til å håndtere stadig nye retningslinjer,
og ta ansvaret som ligger til oss som helsepersonell i
denne spesielle situasjonen. Jeg er utrolig stolt av å
være leder for denne gjengen, og alt det de håndterer
i sin arbeidshverdag.
Vigdis Strand
patetra | 1/2021
47

KoronaNytt
Are Stuwitz Berg, seksjonsleder i FHI svarer Patetra på spørsmål ifb med korona og RMS.
Tekst: Tori Lunde
Redaksjonen i Patetra sendte på e-post noen spørsmål til FHI. Are Stuwitz Berg,
(seksjonsleder Seksjon for luft-, blod og seksuell smitte, overlege, spesialist i
barnesykdommer, PhD,) Avdeling for smittevern og vaksine,
Folkehelseinstituttet, svarte 8. februar 2021.
I hvilken gruppe kommer ryggmargsskadde (RMS) i? Er alle i
samme gruppe eller deles det opp i alvorlighetsgrad av
skaden?
- Dette vil kunne avhenge av skaden. For de som har påvirket lungefunksjon er det naturlig at de kommer inn i
prioriteringskategori 4. Andre med mindre skader blir kanskje bare prioritert som andre i henhold til alder. Se
mer her:
fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon/koronavaksinasjonsprogrammet
(kort url: bit.ly/3eJpEqT)
Hvilke vaksiner er anbefalt for RMS?
- Vi anbefaler ikke spesifikke vaksiner til personer med RMS. De følger sin aldersgruppe eller prioriteringsgruppe
for øvrig.
Vet dere noe om økt risiko for alvorlig forløp av Covid-19 til RMS?
- Foreløpige data tyder ikke på at personer med RMS har økt risiko for alvorlig forløp, men kunnskapsgrunnlaget
er fortsatt mangelfullt. Personer med RMS som har andre underliggende tilstander som diabetes eller fedme
kan ha øket risiko. Tilsvarende gjelder personer med redusert lungefunksjon/kronisk lungesykdom pga. RMS.
Generelt er alder den viktigste risikofaktoren for alvorlig forløp.
Vil pårørende (husstandsmedlemmer) også få tilbud om vaksine? Også de under 45 år?
- Foreløpig har pårørende ingen egen prioritet men tilbys vaksinasjon på lik linje med alle andre.
Vil brukerstyrt personlige assistenter få tilbud om vaksine slik helsepersonell får? Også de som er ansatt i
private firma?
- Vi jobber med å klarlegge dette.
Når ca. tenker dere at disse gruppene vil få vaksine?
- Igjen, det avhenger av hvilken gruppe man faller i. Målet er at alle i risikogruppene (til og med
prioriteringsgruppe 7) skal være vaksinert i løpet av våren, og evt. før hvis vi får flere vaksiner eller økt tilgang på
de vi allerede har. Se mer her: fhi.no/sv/vaksine/koronavaksinasjonsprogrammet/hvem-kan-fa-koronavaksine
(kort url: bit.ly/38Ma4GW)
Hentet fra Handikapnytt.no:
Åpnet for personlige assistenter og andre nærstående. I oppdateringen 22. februar om hvem andre enn
personer som er i risikogruppene som kan prioriteres, står det nå:
«Personer som ikke er ansatt i helse- og omsorgstjenesten, men utfører pleie- og omsorgsoppgaver i
pasient/brukers eget hjem og i den funksjonen innehar spesialkompetanse tilsvarende helsepersonell som er
kritisk vanskelige å erstatte.»
Men det er et tillegg:
«Gjelder kun personer som utfører pleie- og omsorgsoppgaver for personer med alvorlige tilstander som krever
spesialkompetanse og deres funksjon derfor er kritisk vanskelige å erstatte. Dette kan inkludere foreldre, andre
familiemedlemmer (lønnet eller ulønnet) eller brukerstyrt personlig assistent (BPA). Kriteriene for prioritering
av vaksinasjon av disse må sees i sammenheng med kriteriene for prioritering av helsepersonell.»
48 patetra | 1/2021

patetra | 1/2021
49

KOKKEHJØRNET
med THE ROLLING CHEF - TOM ATLE
Tekst & Foto: The Rolling Chef - Tom Atle Steffensen
Lammegryte
Nå kommer jo dette etter påske, men oppskriftene kan jo brukes hele året.
Skal man på tur eller vil ha et smakfullt måltid som ikke krever så forferdelig mye arbeid, så passer denne.
Istedenfor lamkjøttdeig kan du bruke hvilken som helst annen kjøttdeig eller tilsvarende mengde kokt/stekt
kjøtt som er kuttet i småbiter.
Du trenger:
Gjør følgende:
Ÿ
Ÿ
Ÿ
Ÿ
Ÿ
Ÿ
Ÿ
Ÿ
Ÿ
400 gram malt lammekjøtt
1 boks kidneybønner
1 løk
1 paprika
3 gulrøtter
4 poteter
3 spiseskjeer tomatpuré
4 spiseskjeer lammefond
5 desiliter vann
Kutt løk, paprika og gulrøtter i terninger.
Skrell potetene og kutt i tynne skiver. Skyll kidneybønnene godt i
kaldt vann.
Brun kjøttdeig, løk, paprika, gulrøtter og tomatpuré. Ha i
kidneybønner.
Ha i vann og lammefond. Kok i noen minutter og jevn med ferdig
brunet maisennamel.
Jeg bruker Provencekrydder, salt og pepper. Noen har også hvitløk.
Legg poteter og kjøttsaus lagvis i form. Sett på lokk eller dekk til med
folie. Stekes i ovn ved 180 grader i rundt 2 timer. Bruk kniv og stikk i
midten av forma, så kjenner du om potetene er kokte.
Server gjerne med varme rundstykker til.
50 patetra | 1/2021

Appelsinfromasj
Dessert er ikke å forakte, her er en «sunn» oppskrift på fromasj. Denne er med appelsin, men du kan jo
bruke andre smakstilsetninger.
Du trenger (3 porsjoner):
Gjør følgende:
Ÿ
Ÿ
Ÿ
Ÿ
Ÿ
Ÿ
Ÿ
3 plater gelatin
1,5 spiseskje kokende vann
150 gram vaniljekesam
125 gram appelsinyoghurt
1 eggehvite
1 spiseskje flytende honning
Saften av en liten appelsin
Legg gelatinplatene i kaldt vann.
Vask appelsinen og riv litt av skallet til å ha i fromasjen.
Stivpisk eggehviten og honningen.
Bland kesam og yoghurten sammen med den stivpiskede
eggehviten.
Press vannet ut av gelatinen og løs den opp i det kokende vannet.
Tilsett det i fromasjen mens du rører hele tiden.
Ha i appelsinsaften og appelsinskallet og rør godt.
Ha i skål eller porsjonsglass og sett i kjøleskapet et par timer.
Ved servering liker jeg å ha litt honning og hakkede nøtter på
fromasjen.
Ha et smakelig måltid. The rolling chef.
patetra | 1/2021
51

Spørsmål:
Jeg er en singel jente som fikk en ryggmargsskade for en stund siden. Jeg syns
det er li skummelt å skulle ha sex for første gang igjen e er skaden, og lurer
på om jeg vil bli våt nok?
Sexolog Yvonne Dolonen svarer på spørsmål angående seksuell helse i hver utgave av Patetra. Send gjerne
spørsmål, tanker, tips og erfaringer til sexologen@lars.no
52
patetra | 1/2021

Hei!
Det skjønner jeg at du tenker på. Spesielt hvis du har
l e s t o m s e k s u a l i t e t h o s k v i n n e r m e d
ryggmargsskade. Nedsatt lubrikasjon er som regel
nevnt som en utfordring. Det betyr derimot ikke at
det må bli et problem for deg. Jeg håper det jeg
skriver nedenfor vil hjelpe deg, slik at du slipper å
grue deg for å ha sex.
Med lubrikasjon menes fuktigheten som dannes i
skjeden når du blir kåt. Mange bruker ordet våt som
du gjør, istedenfor lubrikasjon. Kvinner er våte i
skjeden hele tida på grunn av utflod, og blir mer våt
ved opphisselse på grunn av lubrikasjon.
Lubrikasjonen igangsettes ved sanseinntrykk, tanker
og fantasier og/eller ved direkte stimulering av
kjønnsorganet. Lubrikasjonen består for det meste
av væske fra kjertler nederst i skjedeåpningen og fra
kjertler ytterst i urinrøret. I tillegg fører stimulering av
kjønnsorganet til at vann transporteres fra blodet til
skjeden. Tilstrekkelig med lubrikasjon forebygger
ubehag og smerter ved sex, spesielt hvis du fører noe
inn i skjeden ved sex.
Siden utfloden utgjør grunnfuktigheten i skjeden, så
synes jeg det er viktig å fortelle noe om den også. Fra
starten av puberteten begynner jenter å få utflod, og
deretter siver det cirka en halv til en teskje utflod fra
skjeden hver dag. Mengden utflod varierer fra person
til person og hvor du er i syklusen din. Med syklus
mener jeg din månedlige menstruasjonssyklus.
Utflod er bra, fordi den sørger for å rense skjeden.
Utfloden inneholder også melkesyrebakterier som
skaper en pH-verdi som gjør at skjeden din har det
bra. Det er viktig å kjenne sin egen utflod og følge
med hvordan den endrer seg i løpet av syklusen. Da
er du mer rustet til å skjønne når noe er galt, for
eksempel soppinfeksjoner. Du kan også stikke en
finger inn i skjeden å undersøke utfloden din, den skal
smake og lukte litt surt. Siden utfloden er
grunnfuktigheten i skjeden din, er det viktig å ikke
overdrive intimvasken. Hvis du vil lese mer om utflod
og alt annet om det kvinnelige kjønnsorgan, så
anbefaler jeg boka "Gleden med skjeden" av
Brochmann og Dahl. Alle kvinner burde ha den
stående i bokhylla si.
Så over til din bekymring om du kan bli våt nok ved
sex, når du har en ryggmargsskade. Dessverre finnes
ingen fasit, da hver ryggmargsskade er unik og
forskjellig. Hvor i ryggmargen skaden din sitter, om du
har en inkomplett eller komplett skade og om du har
hudfølelse på kjønnsorganet ditt kan spille inn på
lubrikasjonen din. Nedsatt blodsirkulasjon kan også
påvirke. Det er egentlig ikke viktig for deg å vite
detaljene i hvordan ryggmargsskaden din påvirker
lubrikasjonen. Det viktigste er at du er kåt i hodet og
at kjønnsorganet ditt og andre erogene soner blir
stimulert. Kanskje må du bruke lenger tid for å bli våt
nok sammenlignet med tidligere, men kanskje
merker du ikke store forandringer. Uansett er det
forhåpentligvis deilig å bruke god tid, så jeg ser ikke
på det som et problem. Hvis du derimot har sex over
lang tid, kan det uansett bli slik at lubrikasjonen er
utilstrekkelig og glidemiddel er nødvendig.
S i s t n e v n t e g j e l d e r a l l e , o g s å d e u t e n
ryggmargsskade.
Jeg går ut ifra at du snakker om sex med en annen
person og ikke sex med deg selv. Trygghet, tillit og
god kommunikasjon er elementer som er viktige for å
oppnå fantastisk sex med en annen. Kanskje vil det
være ekstra viktig for deg å bruke tid på å bli trygg på
partner. Du kan fortelle at du ikke har hatt sex etter
at du skadet deg, og dere kan snakke om hvorfor du
synes det er skummelt. Noen synes det er vanskelig å
snakke om sine følelser, men hvis det er en god
person du skal ha sex med, så vil personen synes det
er fint at du tør å åpne deg. Det viktigste er likevel å
bruke tid på å kose med hverandre. Kvinnens klitoris
fylles med blod på samme måte som mannens penis
fylles med blod. Når vi får ereksjon blir vi mer
følsomme og lubrikasjonen øker.
Noen kvinner hopper ut i sin første seksuelle
opplevelse etter skaden, bare for å få det overstått.
Drit i kommunikasjon og følelser! Spørsmålet ditt sier
meg at du ikke er i den kategorien. Jeg synes du skal
ta dine egne følelser på alvor, og ikke forhaste deg.
Bruk tid på kommunikasjon med partner, og snakk
om sex før dere har sex, gjerne også underveis og
etter sex. Tillit, trygghet og tid er fint og kan bedre
den seksuelle opplevelsen for dere begge.
Glidemiddel eller oljer er uansett ikke noe nederlag å
bruke, men et fint hjelpemiddel. Ha det som fast
inventar på nattbordet eller i sekken/veska. Lykke til,
jeg håper din første seksuelle opplevelse etter
skaden blir fin, og at du finner glede i sex også i
fremtiden!
Yvonne
patetra | 1/2021
53

54
patetra | 1/2021

info
- GIR DEG FULL RYGGDEKNING
Landsforeningen skal ivareta ryggmargsskaddes interesser, og spre informasjon om følger av
ryggmargsskade til alle. Foreningen skal dessuten arbeide for at ryggmargsskadde får et best mulig
behandlingstilbud og en best mulig livskvalitet. Arbeidet for å forebygge ryggmargsskader skal også
prioriteres.
KONTAKTPERSONER LARS LOKALLAG
LARS AGDER
Jørgen Håvorstad Johansen
Mob. 952 87 273
E-post: jorgen.johansen@lars.no
LARS FINNMARK
Kjell Magne Johansen
Mob. 470 13 663
E-post: kjell.johansen@lars.no
LARS INNLANDET
Anders Nupen Hansen
Mob. 976 43 232
E-post: anders.hansen@lars.no
LARS HORDALAND
Øystein Nesse
Tlf. 959 31 999
Epost: oystein.nesse@lars.no
LARS NORD VEST
Jan Ove Harsjøen
Mob. 959 13 235
E-post: jan.harsjoen@lars.no
LARS OSLOFJORD VEST
Leif Helge Svae
Mob. 917 56 746
E-post: leif.svae@lars.no
LARS ROGALAND
Geir Inge Sivertsen
Tlf. 51 66 73 78 - Mob. 917 77 639
E-post: geir.sivertsen@lars.no
LARS TROMS
Kontakt hovedstyret
Telefon: ––– –– –––
E-post: kontakt@lars.no
LARS TRØNDELAG
Tommy Borg
Mob. 936 92 408
E-post: tommy.borg@lars.no
LARS ØST/OSLO
Ingrid Njerve
Mob. 958 33 825
E-post: ingrid.njerve@lars.no
KONTAKT LARS
E-post: kontakt@lars.no
E-post Hovedstyret: hovedstyret@lars.no
ADRESSEENDRING
Meld fra på e-post til nhf@nhf.no
LARS WEB & SoMe
Vår webside finner du her lars.no
Facebook-gruppen vår finner du under:
L A R S – L a n d s f o r e n i n g e n f o r
Ryggmargsskadde
Dette er en åpen gruppe hvor man kan
legge ut info og få gode diskusjoner om
temaer angående det å ha en
ryggmargsskade.
Vårt ansikt utad på Facebook ligger
under navnet Landsforeningen for
ryggmargsskadde - LARS (#rmsnorge).
Klikk «liker» hvis du ønsker å holde deg
oppdatert på saker som kommer fra
hovedstyret i LARS.
PATETRA REDAKSJONEN
2020 ble et spesielt år for oss alle. Vaksine gir oss forhåpninger for 2021 og om at vi nærmer oss en mer normal hverdag, og
at sosiale arrangementer kan starte opp igjen. Patetra pleier å være fylt opp av aktiviteter som LARS lokallag og sentralt
arrangerer, men lite blir gjennomført fysisk enda. Dette har også vi i redaksjonen savnet, for noe av det unike med LARS er jo
nettopp det å kunne samles, dele erfaringer, prøve nye ting og være der for hverandre. Likevel bør vi ta med oss de positive
effektene, som at sendinger med informasjon, treningstimer og så videre over nett gjør at flere kan delta – vi bor jo litt
spredt i dette landet, så noe av det er kanskje lurt å fortsette med.
Vi vil takke for alle bidrag som er kommet inn, og håper dere fortsetter å sende oss tips, innlegg og artikler, slik at vi kan nå ut
med god informasjon om RMS-saker til alle LARSere med venner.
Hilsen fra oss i Patetra-redaksjonen
patetra | 1/2021
55

Mottaker:
56 patetra | 1/2021