Patetra #1 - 2021

LARS.publikasjoner

Patetra er medlemsbladet til LARS - Landsforeningen for ryggmargsskadd

UTGAVE 1 - 2021 | 39. ÅRGANG

MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE

VINTERSYKLING | PÅ SHOPPING | JAKT FOR ALLE |

NORSCIR | LANGRENNSPIGGING | KOKKEHJØRNET

+ EN HEL DEL ANNET INTERESSANT LESESTOFF

patetra | 1/2021

Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)


patetra | 1/2021


Foto: Lars Arne Eriksen

PATETRA | 1/2021

LARS

AKTIVITET

RMS NYTT

20

Jakt for alle 2020

Da er 2020 over, og hvilket

annerledes år det ble.

34

Langrennspigging

- kan det være noe for deg?, spør

Norges Skiforbund.

40

Reodor Felgen

Lars Arne Eriksen, en mann med

stor skaperevne.

4

Lederen har ordet

8

Litt om universell utforming

- hva kan kreves?

10

På shopping

13

Wings for Life

14

Karriereveiledning

16

De 4 L’er

24

Marinex badebinge

28

WORK

30

NorSCIR - stadium 4

33

Online workout

38

Samarbeidsavtale mellom

BHSS og VM i snøsport

43

Vintersykling

44

Stopp trykksår

47

Koronarapport

48

KoronaNytt

50

Kokkehjørnet

52

Spør Yvonne

Forsidebilde: patetra | 1/2021 Lars Arne Eriksen (Reodor Felgen)


Lederen

har ordet...

Vinteren på Østlandet kom brått og det med masse puddersnø,

etterfulgt av en lang periode med kulde. For mange av oss i rullestol

betyr det vanskeligere fremkommelighet og kulda gjør at mange

holder seg inne. Personlig er jeg ikke av dem som isolerer seg. Jeg er

heldig å ha en hund som trenger et par lufteturer om dagen. Den bryr

seg ikke om det regner eller snør eller om det er -25 grader. Jeg må

derfor kle meg etter forholdene. Jeg er da glad det finnes

hjelpemidler vi kan bruke. Når gradestokken beveger seg ned mot -25

er jeg veldig glad jeg har både hansker og sokker med varmekabler i

og når det er 30-40 cm nysnø er jeg glad jeg har min elektriske

rullestol som tar meg frem nesten over alt.

Aktiviteter på vinteren kan være så mangt. Personlig er jeg glad i

langrennspigging og vintersykling. Hadde jeg mestret sitski hadde

nok det vært en av aktivitetene også. Noen liker nok bedre

innendørsaktiviteter som rullestolrugby, rullestolbasket, curling,

svømming osv. Jeg tror det er viktig å se mulighetene og ikke

begrensningene for å få en velfungerende vinter. I disse dager med

mange begrensninger i forhold til smittevern er det dessverre

vanskeligere å få til aktiviteter innendørs hvor flere møtes, men

forhåpentligvis snur dette snart.

Nå kommer våren og det går mot lysere og varmere tider. Det skal bli

spennende å se når vi kan treffes igjen med arrangementer i regi av

LARS. Forhåpentligvis hjelper vaksinen mot Covid-19 og da kan vi

snart møtes igjen.

Ha en strålende vår!!

ANDERS NUPEN HANSEN

LEDER

BLI MEDLEM!

MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE

REDAKTØR

Tori Lunde

Mob: 922 20 667

E-post: tori.lunde@lars.no

REDAKSJONSMEDARBEIDERE

Elisabet Berge

Mob: 916 68 323

E-post: elisabet.berge@lars.no

Anne Beate Melheim

Mob: 995 88 685

E-post: anne.melheim@lars.no

LAYOUT

Kenneth Jørgensen

Mob: 905 35 789

E-post: kenneth.jorgensen@lars.no

REDAKSJONENS ADRESSE

Landsforeningen for

Ryggmargsskadde

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo

E-post: patetra@lars.no

TRYKK

Gunnarshaug Trykkeri AS

4095 Stavanger

www.gunnarshaug.no

ABONNEMENT

LARS/Norges Handikapforbund

Tlf. 24 10 24 00 – 24 10 24 43

(kontakt Ellen Trondsen)

patetra@lars.no

Deadline for stoff til redaksjonen

Nr 1 | 1. mars*

Nr 2 | 1. juni*

Nr 3 | 1. september*

Nr 4 | 15. november*

*utgis/publiseres i slutten av de respektive

månedene. Nr 4 utkommer før julen.

www.lars.no

ISSN 0800-6881 (print)

ISSN 1890-9027 (digital)

Alle som vil, kan bli medlem i LARS og Norges

Handikapforbund. Vi tar godt vare på medlemmene

våre, og kan tilby alt fra nyttig informasjonsmateriell,

støtte, veiledning og et engasjerende fellesskap til flere

nyttige kommersielle tilbud.

Når du har lest ferdig bladet, legg det

til i samlingen din eller foreta en riktig

resirkulering av bladet

lars.no/meld-deg-inn

4 patetra | 1/2021


patetra | 1/2021

5


ANNONSERING I PATETRA 2021

Annonsepriser for 2021

Prisene er eks. mva. og prisene forutsetter at

materiell leveres ferdig og klart for trykking.

Har dere andre ønsker ifb med annonsering?

I samarbeid med trykkeriet kan vi oppfylle de

fleste ønsker dere måtte ha. Det være seg alt fra

innstikk (heftet), løse vedlegg (vi pakker da hvert

blad i plast) med mere.

* maks sideantall 20

Patetra trykkes i A4-format, med sideantall 48+4 (52) på ubestrøket/matt papir 4 ganger årlig.

Patetra blir også lagt ut elektronisk (og kan lastes ned i PDF-format) på LARS sine hjemmesider

lars.no

6 patetra | 1/2021


patetra | 1/2021 7


Litt om universell utforming

– hva kan kreves?

Tekst: Trine Presterud og Sigrid Skavlid, Universell Utforming AS, dato 24.01.21

Universell utforming er en samfunnskvalitet med særlig betydning for

personer med funksjonsnedsettelse, men gir også gode omgivelser og

løsninger for alle andre. Det er et mål at samfunnet skal ha plass til alle,

uavhengig av funksjonsevne. For å oppnå dette trenger vi skoler,

arbeidsplasser, transportmidler, uteområder og tekniske løsninger som

flest mulig kan bruke.

FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne

skal sikre at funksjonshemmede får innfridd sine menneskerettigheter på

samme måte som alle andre. Norge skrev under på FN-konvensjonen i

2007, og ratifiserte den i 2013. Det betyr at staten er forpliktet til å følge

det som står i konvensjonen. Denne konvensjonen forkortes ofte CRPD

etter den engelske tittelen «Convention on the Rights of Persons with

Disabilities»

I Norge har vi i tillegg en egen Likestillings- og diskrimineringslov, som gjør

det forbudt å diskriminere funksjonshemmede i utdanning, arbeidsliv og

på andre samfunnsområder. Lovens formål er å fremme likestilling og

hindre diskriminering. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og

like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.

Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende

barrierer, og hindre at nye skapes. Diskriminering som skyldes mangelfull

fysisk tilrettelegging, er regulert i §§ 17 til 23 i Likestillings- og

diskrimineringsloven. Manglende universell utforming av tilbud rettet

mot allmennheten regnes som diskriminering.

Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å

sørge for universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av

hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og

kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige

funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av

funksjonsnedsettelse.

Likestillings- og diskrimineringsloven gir enkeltindivider klagerett på

manglende universell utforming av IKT-løsninger, bygg og uteområder.

Dersom man opplever diskriminering, kan man klage til

8 patetra | 1/2021


Diskrimineringsnemnda. Man kan også henvende seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO, som gir gratis

veiledning til alle som har spørsmål om diskriminering. Deres målsetting er at man raskt skal få veiledning som er

tilpasset den som spør. Du kan kontakte LDO på telefon eller ved å fylle ut kontaktskjemaet på nettsiden deres.

Når det gjelder nye bygg og uteområder som planlegges og bygges stilles det krav til universell utforming. I plan- og

bygningsloven står det blant annet i formålsparagrafen at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i

planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Byggteknisk forskrift inneholder flere konkrete krav til utforming

av bygg og uteområder. Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan

brukes av flest mulig, på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker

brukbarheten av byggverket, for eksempel lysforhold, lydforhold og innemiljø. Krav om universell utforming gjelder

byggverk for publikum og arbeidsbygning.

Under er det listet opp noen eksempler på krav til universell utforming:

Ÿ Det skal være enkelt å orientere seg og finne fram både ute og inne (for eksempel skilting, symboler,

gjenkjenningspunkter, fargekoder, bruk av kontraster og belysning med mere)

Ÿ Håndløper for støtte (rekkverk)

Ÿ Jevnt fast dekke/underlag uten nivåforskjeller og snublekanter

Ÿ Nivåfri atkomst både horisontalt og vertikalt inne i bygget (f.eks. trinnfri hovedinngang og heis)

Ÿ Sitteplasser, ved aktiviteter og rolige soner i uteområder

Ÿ Tilstrekkelig belysning ute og inne

Ÿ Adskilte gangsoner og møbleringssoner som er tydelig definert

Ÿ Tilgjengelig toalett

Ÿ Tilfredsstillende lydforhold/akustikk og installert lyd- og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres

at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger har detaljerte krav som må være oppfylt for at nettsiden, automat

eller mobilapp skal kunne kalles universelt utformet.

Noen eksempler:

Ÿ Tilfredsstillende lydforhold/akustikk og installert lyd- og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres

at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse

Ÿ alle bilder på nettsider som har betydning for forståelsen av innholdet på nettsiden, skal ha en tekst som beskriver

hva som er på bildet

Ÿ du skal kunne betjene hele nettsiden ved hjelp av tastatur ved piltaster, enter og tab.

Ÿ det er krav til kontrast mellom tekst og bakgrunn

Ÿ det er krav til at det ikke skal være blinking og rulling på skjermen

Ÿ automater må være mulig å betjene både fra sittende og stående stilling

Ÿ når informasjon formidles ved hjelp av farge, skal den i tillegg presenteres på en annen måte

Ÿ video skal være tekstet

Universell utforming handler om likeverd og inkludering, like muligheter og et samfunn uten hindringer og upraktiske

løsninger. Dette er spesielt viktig for personer med funksjonsnedsettelser, men gir gode løsninger også for alle andre.

Universell utforming bidrar til at flere kan være i arbeid og delta likeverdig i samfunnet.

Aktuelle lenker:

FN-konvensjonen (bit.ly/30grlni)

Likestillings- og diskrimineringsloven (lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51)

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ldo.no)

Diskrimineringsnemda (diskrimineringsnemnda.no)

Plan- og bygningsloven (lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71)

Byggteknisk forskrift (dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17)

Universell Utforming AS (universellutforming.no)

Universell Utforming AS er et konsulentselskap som tilbyr rådgivning knyttet til universell utforming innen bygg,

uteområder, transport, infrastruktur, servicetjenester, nettløsninger, velferdsteknologi, samt relevante standarder,

lovgivning og praksis i Norge og EU (EØS). Selskapet har blant annet oppdrag knyttet til å vurdere hvilke tiltak som må

utføres for å oppgradere til universell utforming.

patetra | 1/2021 9


PÅ SHOPPING

På shopping hos Gina Tricot.

LARS

Tekst: Hanna Fu Man Koppang Foto: Ingrid Njerve

Bilde: Kule Hanna & Gina Modell

Jeg trenger ny bukse, men utsetter det igjen og igjen. Det er slitsomt å prøve klær og spesielt bukser. Dessuten

er det ingen som passer meg...

Vi ble overrasket da vi leste om Louise Linderoth som hadde designet en jeanskolleksjon spesielt med tanke på

rullestolbrukere. Hva er dette? Er det virkelig noen som har løst problemet for oss? Er det så bra som de skriver

på nettsiden? Vi vil prøve selv! Hvor kan vi prøve buksene?

Heldigvis tar LARS på seg jobben med å finne ut dette og mye annet:

NETTKOLLEKSJON

Buksene i nettkolleksjonen Lou Dehrot Seated Jeans

er ikke en del av det ordinære sortimentet i Gina

Tricot-butikkene og er kun tilgjengelige via

nettbutikken. Man kan altså ikke bare stikke innom

en tilfeldig Gina Tricot-butikk og prøve disse buksene.

Her må det planlegges og bestilles litt i forkant. Man

kan velge hjemlevering eller levering til en av Gina

Tricots butikker.

Å kjøpe bukse er et styr for mange rullestolbrukere,

og flere ender kanskje opp med å bare kjøpe ei bukse

som ser passe ut og håpe på det beste uten å prøve

den først. Da er muligheten for hjemlevering gull

verdt siden det gjør at man kan prøve buksene sine

hjemme i ro og mak. Vi valgte imidlertid å få buksene

sendt til Gina Tricots butikk på Hamar for å teste

kjøpsopplevelsen i butikk.

“KROPPSINKLUDERING”

Designeren, Louise Linderoth, er selv rullestolbruker

etter en ryggmargsskade. Hun har dermed selv kjent

på følelsen av å ha på seg klær som ikke er laget for

henne. Dette kjenner nok mange rullestolbrukere seg

igjen i. “Man må lide for skjønnheten”, sies det i et

ordtak. Men hvorfor må vi egentlig det? Hvorfor skal vi

utsette oss for trykksår ved å sitte på baklommer

som vi aldri får brukt engang? Hvorfor skal vi måtte

leve med at bukselinningen graver seg inn i magen

mens myntinnkastet bak blir stadig vanskeligere å

skjule? Og hvorfor kan ikke vi også slippe

høyvannsbuksene som dessverre blir et uunngåelig

10

patetra | 1/2021


moteuttrykk når buksene kryper lengre og lengre

oppover leggen?

Komfort trenger ikke å gå på bekostning av

utseende. Det viktige er at plaggene er konstruert

slik at de passer kroppen som skal ha dem på seg.

Kroppsinkludering i mote er et begrep Linderoth

repeterer flere ganger i et intervju på Gina Tricots

nettside. Hun beskriver arbeidet med “å finne en

passform som får jeansen til å følge og arbeide med

kroppen, i stedet for mot den” som omfattende.

mye stoff som hang og slang her og der, og de var

altfor vide i livet. Vi stusset lenge over hvorfor den

lyseblå buksa var så mye kortere enn den svarte

(offblack). Den rakk oss ikke lengre enn til midt på

leggen, og siden buksene var såpass vide, var ikke det

en så flatterende stil. Vi hadde ikke fått med oss at

beinlengden på de svarte (offblack) buksene er 78 cm

Vi hadde store forventninger til buksene, nettopp

fordi designeren selv er ryggmargsskadet

rullestolbruker. Hun nevner beinlengde, plassering av

baklommer og forsterkede beltehemper som noen av

designvalgene hun har tatt for å sikre

kroppsinkludering. Og så har vi selvsagt

hovedpoenget med designet, nemlig at setet er sydd

for å passe en sittende bak. Vanligvis designes

bukser slik at de passer best stående. For oss som

sitter, fører dette ofte til at buksa sklir ned bak og

graver seg inn i mageregionen.

Vi gikk inn på nettsiden ginatricot.no og skrev

«dehrot» i søkefeltet. Da fikk vi opp de fire ulike

buksene i kolleksjonen: “dehrot slim jeans” i to farger

og “dehrot mom jeans” i to farger. Vi kjøpte to av

hvert design i størrelsene XS og S. Dette er forresten

også de eneste størrelsene som er tilgjengelige.

Resten er markert som utsolgt, og slik har det vært

siden oktober. Dette var faktisk noe vi måtte ta

hensyn til da vi skulle finne noen som kunne prøve

buksene. Så akkurat størrelsesutvalget kan vi ikke si

er kroppsinkluderende selv om de oppgir at buksene

lages fra XS til XL i størrelse.

SMAKEN ER SOM BAKEN

Vi rynket begge litt på nesa da vi holdt den mørkeblå

“Slim”-buksa opp foran oss, for det så jo ut som det

var plass til en diger rumpe inni den. Men da Hanna

fikk den på seg, føltes det helt riktig. Snittet på

“Slim”-buksa i størrelse XS fungerte utmerket for

hennes kroppsfasong og hindret både press på

magen og myntinnkast bak. Hanna er 159 cm og

bruker vanligvis bukser med livvidde 24 tommer og

beinlengde 32 tommer. Lengden er helt perfekt,

buksa er tettsittende rundt lårene og ikke altfor vid

rundt leggene. I livet er den litt stor, men ikke så mye

at det er sjenerende. Stoffet i buksa er veldig

elastisk, og det strekkes ikke når Hanna har den på

seg, så det er mye å gå på. Derfor vil den nok kunne

passe komfortabelt om man har litt større mål enn

henne også.

“Mom”-buksene var ikke noe for oss. Det ble veldig

Bilde: Hanna og Ingrid i Slim jeans

mens de lyseblå bare er 71 cm, så man skal virkelig

ikke sove i timen når man bestiller klær på nett.

“Mom” passer nok best for kroppsfasonger som likner

designerens med litt mer rumpe og lår. For på henne

ser disse buksene helt kanonbra ut.

Hanna var ekstra interessert i dette med forsterkede

beltehemper som er en del av det unike designet.

Hun bruker gjerne beltehempene for å få tak i buksa

når hun skal dra den på seg, så det har røket en del av

dem tidligere. I tillegg bruker medhjelpere å holde i

bukselinningen og til dels beltehempene når de

hjelper til med løft og forflytninger. Det har ikke alle

bukser tålt. Dette var ikke noe vi fikk mulighet til å

teste noe særlig i butikken siden vi prøvde å ikke

ødelegge buksene.

Det er positivt at de to buksemodellene har såpass

ulikt snitt. “Slim” er en tettsittende bukse mens

“Mom” er vid og mer “baggy” i fasongen. For noen vil

nok begge buksene fungere, men for andre kan den

ene passe bedre enn den andre. Dette er dessverre

ikke alltid lett å se fra bilder på nettet. Det er ingen

kjøpetvang, så hvis du bestiller flere bukser for å

forts. neste side

patetra | 1/2021 11


Bilde: Ikke bli skremt, den er bedre på

prøve selv, kan du returnere hele eller deler av ordren.

Når alt kommer til alt er kropper forskjellige, og

smaken er som baken. Og med disse buksene, får du i

hvert fall plass til sistnevnte.

BARE EN HYPE?

Gina Tricot er en butikk som føyer seg inn i rekken av

kjeder som selger masseproduserte klær med fokus

på tilgjengelighet. Unge jenter kan virke som er

målgruppen. Klærne de selger er typiske fastfashion-plagg

til en rimelig pris.

Designeren har tatt utgangspunkt i sine to

favorittbukser fra Gina Tricots kolleksjon. “Dehrot slim

jeans” er basert på “Bonnie low waist jeans”, og

“Dehrot mom jeans” er basert på “Comfy mom jeans”.

Ordinærprisen på “Bonnie low waist jeans” ligger på

299 kr og “Comfy mom jeans” ligger på 499 kr. Men

den dagen vi besøkte Gina Tricot lå disse buksene til

salgs på nettsiden for henholdsvis 89,70 kr og 149,70

kr. Med prislapper på 699 kr og 799 kr, må vi kunne

konkludere med at buksene i Dehrot-kolleksjonen er i

det øvre prissjiktet til kjeden. Vi vet imidlertid ikke om

vi skal klassifisere Dehrot-buksene som dyre eller om

buksene i de andre kolleksjonene er skammelig

billige siden man får kjøpt bukser til flere tusenlapper

andre steder.

For oss virker Dehrot-buksene å ha samme kvalitet

som de andre buksene Gina Tricot selger. Vi har ikke

handlet bukser hos Gina Tricot tidligere, så den

generelle kvaliteten på klærne de selger er vi ikke

kjent med.

Bilde: I et litt lite HC-prøverom

En uke etter shoppingrunden, har den blå “Slim”-

buksa vært én runde i vaskemaskinen, så vi har ingen

definitiv konklusjon når det gjelder holdbarhet. Det

blir spennende å se om stretchen, sømmene og

fargen holder seg også etter 100 ganger i

vaskemaskinen. Flere jeans har en merkelapp med

logo i et lærlignende materiale i linningen. Det har

også disse buksene. Den tåler ikke så godt vask, så

den har blitt ganske tørr og hard allerede. Ellers har

buksa og beltehempene overlevd hittil.

Så, er dette buksene for meg? Og for deg? Vi tør

dessverre ikke å svare på vegne av alle. Som i så

mange andre situasjoner, er vi forskjellige. Buksene

leverer på noe av det som er viktig når man skal sitte

hele dagen. Men passform må prøves av hver enkelt.

Prisen er nok ikke for alle, ikke alle er komfortable

med å bruke “damebukser” og stilen er ikke

nødvendigvis for alle heller. Hvis man er interessert,

kan buksene bestilles, prøves og eventuelt

returneres.

Det er også verd å huske at markedet styres i stor

grad av etterspørsel. Hvis vi ønsker at varer som er

tilpasset rullestolbrukere skal være tilgjengelige i

ordinære butikker, må vi vise at det er etterspørsel

etter disse. Det kan igjen gi et signal og insentiv til

produsentene om at dette er et segment de bør

satse videre på med enda flere produkter.

Dessuten heier vi på alle som bruker modeller med

funksjonsnedsettelser i sine reklamekampanjer.

12

patetra | 1/2021


Prima Assistanse støtter forskning og fokus på å løse gåten om hvordan vi kan reparere

ryggmargsskader. Mange av våre arbeidsledere og flere ansatte har ryggmargsskade

og Prima Assistanse har et godt samarbeid med LARS. Derfor ønsker vi å legge ekstra

fokus på dette fantastiske arrangementet som Wings for Life er!

1. Prima Assistanse ønsker i samarbeid med LARS å arrangere mosjons- og

treningsgrupper i alle LARS og Prima sine regioner, der vi finner et fint sted for

rulling og jogging. Slik at vi alle kan komme i litt bedre form mot Wings for Life 9. mai

2021. Følg med på Facebook eller nettsidene til Prima Assistanse for mer

informasjon.

2. Alle ansatte og arbeidsledere i Prima Assistanse får dekket deltakeravgiften om de

melder seg på og gjennomfører Wings for Life.

Vi i Prima Assistanse heier på alle som løper, ruller eller støtter forskningen på

ryggmargsskader.

patetra | 1/2021 13


«FØR VAR JEG EN SOFAALLERGIKER, NÅ ER

SOFAEN BLITT HJEMMEKONTORET MITT»

Tekst: Merete Wik Silden

«It is stormy now, but it’s not gonna rain forever.»

Dette synes jeg, Merete, er et fint motto når det

stormer. Etter 20 år i forsikringsbransjen, endret jeg

retning totalt. Nå jobber jeg med mennesker i

omstilling, – gjerne fra sofaen hjemme.

Det er veldig mye som skjer i samfunnet nå og mange

er redd for jobben sin. Ordet omstilling er mye brukt.

Det er en god del arbeidsløshet og permitteringer, og

samtidig så undrer vi om koronaen kan gi oss noen

nye muligheter:

«Digitale møter reduserer noen fordommer da vi

synes bare fra livet og opp» sier Anders Nupen

Hansen, lederen i LARS, og gir et lite spark til de som

ser rullestolen før mennesket og som hører sine egne

begrensninger tale før de hører om kompetansen.

Hjemmekontoret reduserer også utfordringer med

forflytning. Timeantallet bak rattet har gått vesentlig

ned, og digitale møter kan være mer effektive enn de

fysiske.

Karriere nå?

Vi vet også at pandemien gir mer isolasjon, ensomhet

og mindre støtte til fysiske behov. Så hva om vi

bruker de ressurser som kan og vil til å støtte de som

ønsker mer kontakt og utvikling? Dette vil være

utviklende for begge parter, og hvorfor ikke sette i

gang nå? Ledelsen i LARS og jeg har snakket mye om

karriere i disse månedene og vi vil veldig gjerne styrke

muligheter for å oppleve karriere med mening for folk

med nedsatt funksjonsevne. Karrierebegrepet for

oss er at absolutt alle har en karriere. Det handler om

all utdanning, opplæring og jobb i et livslangt

perspektiv. Karriere handler om hele identiteten din

og hvem du vil være. Karriere som likeperson er

kjempeviktig. Karriere i frivillig arbeid, eller i ordinært

arbeidsliv likeså. Alt er opp til den enkelte og hva man

selv ønsker. Akkurat nå kan være perfekt timing –

også for innovasjon og nytenkning.

Tilpasning og motstand

Vi som medlemmer og pårørende er ganske så

erfarne med ufrivillig omstilling som følge av nedsatt

funksjonsevne. Nye opplevelser på godt og vondt gir

nye innsikter, og i mange tilfeller – en helt ny «utsikt»

i form av nye perspektiver og nye omgivelser.

I dagens situasjon tilpasser vi oss alle det å leve i en

pandemi. Tilpasning og motstand er en viktig

karrierekompetanse. NHF ved Celina Hagen,

regionkontorleder Agder, sier i et intervju: «I Norge i

dag er det 105 000 mennesker med funksjonsnedsettelser

som står utenfor arbeidslivet, og som

opplyser at de ønsker en jobb. Norges Handikapforbund

mener vi trenger en holdningsendring.» Det

er også i forskning kartlagt at mange føler seg

diskriminert i arbeidslivet, og at mange møter

hindringer. Vi vet at det å jobbe med holdningsarbeid

er viktig, og at det har minst to sider: «min holdning til

motstand og tilpasning» og «din holdning». LARS har

søkt støtte til et prosjekt som har følgende mål: Å

s k a p e m o t i v a s j o n o g m e s t r i n g m e d

karrierekompetanse: * På individnivå * På

organisasjonsnivå og * På nasjonalt nivå. Tanken er å

styrke egen bevissthet og mulighet for karriere, og

samtidig samle inn informasjon som kan være nyttig

for andre; organisasjoner – vår egen, og arbeidslivet

for øvrig via Kompetanse Norge. Med på laget har vi

sterke fageksperter, blant annet 1. amanuensis Erik

H. Haug ved Høgskolen i Innlandet. Han er også brukt

av Kompetanse Norge som nasjonal fagkoordinator

for utvikling av kvalitetsrammeverket. Han mener det

er nyskapende og viktig å «etablere tilbud utover»

det offentliges ansvar, i denne sammenheng skaffe

erfaringer som kan gi innspill rundt tema

k a r r i e r e k o m p e t a n s e r f o r p e r s o n e r m e d

funksjonsnedsettelser. I skrivende stund vet vi ikke

når dette prosjektet kan starte. Det vi vet er at

mulighet for karriereveiledning uansett er

tilgjengelig for alle over 19 år i Norge, og at det kan

bestilles på karriereveiledning.no. Dette kan vi

anbefale, og nå kan være den rette tiden.

Din målestokk – eller min målestokk?

Følelse av mestring er subjektiv, og det samme er

opplevelse av mening. Her illustrert i en historie for å

synliggjøre hvem som er sjefen i en veiledningssituasjon.

Henrik sin historie (er oppdiktet og danner følgende

utgangspunkt):

Henrik er bergenser, 26 år og bosatt i Trondheim. Han

er utdannet sivilingeniør og har fått drømmejobben i

Rambøll på energiavdelingen. Han er opptatt av

grønn energi og er svært miljøbevisst. En dag på vei

14

patetra | 1/2021


hjem fra arbeid med sin elsykkel blir han utsatt for

trafikkulykke, noe som fører til at han får

ryggmargsskade med lammelser. Etter lang tids

sykeleie og rehabilitering flytter han i leilighet i

hjembyen Bergen for å bo nærmere familie og

nettverk. Han er rullestolbruker og har utfordringer

med den nye hverdagen med fysiske og psykiske

utfordringer. Henrik tar kontakt med meg for

karriereveiledning, men det kommer frem at foreldre

og omgivelser har presset på for å få han til å tenke

fremover på arbeidsmuligheter. I første samtale med

Henrik får jeg forståelse av hans omstilling som følge

av skaden, og den nye hverdagen. Jeg aner også en

motstand mot ordet karriere på grunn av at det er

foreldre og omgivelser som presser på og ikke hans

egen motivasjon. Med dette som bakgrunn tenker jeg

at det er viktig at Henrik får økt sin karrierekompetanse

og at han derfra står bedre rustet til å

velge sin fremtidige karriere. Det å ikke velge er også

et valg, og dette er helt opp til Henrik. I første møte

avklarer vi at økt karrierekompetanse gir et bedre

valggrunnlag – ikke noe press og stress er mottoet

vårt.

I min utøvelse av veiledning for Henrik og ellers er det

viktig for meg å balansere forsiktig mellom

veilederrollen, og det å gå over i en mer rådgiverfase.

Utforskende og lærende tilnærming blir et slags

mantra. Det samme er det å sortere godt på «Jeg og

Du sortering» hvis jeg kjenner noen signaler på å ville

mye på Henriks vegne. Han er sjefen, og jeg er

veileder (og en balansert utfordrer). Etter endt

karriereveiledning har Henrik fått en høyere

karrierekompetanse – overfladisk oppsummert: Økt

selvkjennskap, økt oversikt over muligheter,

kompetanse om overganger og omstilling og høyere

kompetanse om å velge. Hans viktige mål nå er å

komme i aktiviteter som gir en følelse av flyt slik at

han trives bedre og blir oppslukt av selve aktiviteten

slik som før. Han ønsker også å utvide sitt sosiale

nettverk og han vet at han har kompetanse i

«ryggsekken».

Karrierekompetanse:

«Karrierekompetanse er kompetanse til å forstå og

utvikle seg selv, utforske livet, læring og arbeid, samt

håndtere liv, læring og arbeid i forandringer og

overganger. Det er en oppmerksomhet på hva man

gjør, men også hva man kan gjøre, og at den enkelte

formes via sin levemåte og sine handlinger og

samtidig påvirker egne fremtidsmuligheter.»

Karrierelæring:

«Karrierelæring er den læringen som knytter seg til

u t v i k l i n g a v k a r r i e r e k o m p e t a n s e –

læringsprosessen.»

Kontakt veileder

Ring 23 50 61 95 eller start en chat på karriereveiledning.no

Relevans for deg?

• Krev situasjonen du er i, noen form for

tilpassing, og i så fall, på kva måte?

Merete Wik Silden

E-post: merete.wik.silden@hotmail.com

Mobil: 995 23 160

«Passion»: Å være i «Flyt»

Karrierelæring, karrierekompetanse og

livsmestring

• Kaller situasjonen på motstand, og i så fall, på

kva måte?

• Kva kan konsekvensen av tilpassing eller

motstand vere?

• Kan du leve med å tilpasse deg uten at det

får uforholdsmessige konsekvenser for deg

eller andre?

patetra | 1/2021

15


DE 4 L’ER

Stomioperertes bekymringer - de 4 L’er

RMS NYTT

Tekst: Lena Lyseggen Brenden Bilder og illustrasjoner: Coloplast

Bilde: Ønsker du å få noen tips fra Lotte som selv er stomioperert, kan du gå inn på #stomiliv på www.coloplast.no. Her finner du filmer hvor Lotte

forteller om sin hverdag med stomi, du kan også lytte til Podcasten Stomiliv, der du vanligvis lytter til podcaster.

Etter en stomioperasjon er det mange som bekymrer seg og føler seg utrygg på utstyret og den nye

situasjonen. De vanligste bekymringene dreier seg om lekkasje, lukt, lyd og luft – vi kaller det for de 4 L’er.

Riktig tilpasning av stomiutstyr, bruk av tilbehørsprodukter og et bevisst forhold til kosthold er viktig for å

håndtere disse utfordringene. Her er noen anbefalinger:

Lekkasje

Lekkasje er noe som opptar mange med stomi – over 90 % av de som er stomiopererte sier de bekymrer

seg for lekkasje. Det er sammenheng mellom lekkasjefrekvens og hudens tilstand rundt stomien.

Det har oppstått lekkasje når det kommer avføring/urin under hudplaten, også om det ikke er så mye at det

kommer på ut på siden av platen.

Lekkasje - avføring

<10% 50% <70%

16 patetra | 1/2021


Det finnes ulike tiltak som kan bidra til å forebygge lekkasje. Først og fremst er det viktig å finne stomiutstyr som

er tilpasset til din kropp og plasseringen av din stomi, og hvordan området rundt stomien er. Kropper og stomier

er forskjellige og trenger ulikt utstyr. For å få en optimal tilpasning anbefales det å ta kontakt med

stomisykepleier som hjelper deg med å finne riktig type hudplate.

Stomistell utføres i henhold til anbefalinger du har fått fra stomisykepleier eller annet helsepersonell. Ved ujevn

form på stomien eller i tilfeller hvor området rundt stomien har groper, furer eller arr, kan det være nødvendig å

bruke tilbehørsprodukter. Beskyttende tetningsring eller pasta kan i slike tilfeller forebygge lekkasje og

beskytte huden helt inntil stomien.

Hudplaten skal alltid fjernes skånsomt for å beskytte huden mot mekanisk slitasje. Bruk fuktige kompresser eller

kleberfjernerspray. Vask området rundt stomien godt med vann – unngå bruk av sterke såper. Pass på at huden

er tørr før du setter på ny hudplate for å sikre godt feste av hudplaten. Bruk av barrierefilm eller barrierekrem

kan også bidra til å beskytte huden.

Lukt

Lukt fra stomiposen er noe du i utgangspunktet ikke skal oppleve. Poser for colo- og ileostomi har

innebygde filter. Filteret slipper ut luft, ikke lukt. Hvis filteret tilstoppes av avføring, kan det komme

lukt. Smørende deodorant i posen kan bidra til at avføringen glir lettere ned i posen og forebygge tilstopping av

filteret.

Opplever du lekkasje under hudplaten er det viktig å bytte pose eller plate så raskt som mulig, både for å hindre

lukt men også sår hud. Har du urostomi er det også anbefalt å bytte pose hver dag, dette sikrer at det ikke blir

bakterievekst og lukt fra posen.

Bruker du en tømbar pose er det viktig at du rengjør utløpet godt hver gang etter at posen tømmes.

Lyd

Lyd er vanskelig å forhindre. Det er ingen poser i dag som stopper lyd fra stomien. Det kan hjelpe litt å

legge hånden over stomien om du merker at den lager lyder.

Ubehaget du kan føle i forbindelse med lyder fra stomien, kan minskes ved å fortelle at du har en stomi og at den

kan lage lyd. Da vet de som er rundt deg hva det er og at det er noe du ikke kan kontrollere.

Luft

Luft i stomiposen kommer av at tarmen produserer gass – dette er helt vanlig. For deg som er

stomioperert er det ikke mulig å kontrollere når luften kommer ut.

Filteret som finnes på stomiposer for colo- og ileostomiopererte har et innebygd filter. Filterets funksjon er å

slippe ut luft og filtrere bort lukt. Filteret har en begrenset levetid, og det er viktig at posen skiftes hver dag. Er du

plaget med mye luft i posen kan det være behov for å skifte pose morgen og kveld.

Luft i posen kan ha sammenheng med hva du spiser, noen typer mat kan gi mer gass. Eksempel på mat som kan

gi mer gass er løk, hvitløk, erter og bønner. Hvordan man reagerer på ulik type mat varierer, det er derfor viktig at

du prøver deg frem og finner ut hva som du reagerer på.

patetra | 1/2021

17


Coloplast Norge AS markedsfører og selger sykepleieartikler innen områdene stomi,

kontinens og sårpleie. Coloplast utvikler produkter og tjenester som gjør hverdagen

enklere for mennesker med personlige medisinske behov. Coloplast var de første i

verden til å utvikle stomiposen i 1954. Vi var også de første til å utvikle et kateter som

er helt klart til bruk; SpeediCath®. Tett samarbeid med brukere av våre produkter

hjelper oss å lage løsninger tilpasset deres behov. Vi er et internasjonalt selskap med

mer enn 12000 ansatte på verdensbasis.

Coloplast tilbyr informasjon gjennom vårt Assistanse magasin, e-post nyhetsbrev, i

sosiale medier og på vår hjemmeside.

Coloplast Assistanse er et uforpliktende tilbud til brukere av

stomi- eller kontinensprodukter. Vi ønsker å bidra til å gjøre

det enklere å finne den løsningen eller kombinasjonen av

produkter som er best for hver enkelt, og har 5 erfarne

sykepleiere som gir produktveiledning og oppfølging på

telefon.

Dersom du allerede mottar Assistanse magasinet i posten eller mottar e-post

nyhetsbrev, er du registrert hos oss og vil fortsatt motta relevant informasjon som er

tilpasset din situasjon.

Ta gjerne kontakt på telefon 22 57 50 20 hverdager mellom kl. 9.00 – 16.00 eller

www.coloplast.no/kontakt

Abonner på gratis Assistanse magasin her: www.coloplast.no/assistanse

LARS | info om våre samarbeidspartnere

18 patetra | 1/2021


patetra | 1/2021

19


JAKT FOR ALLE 2020

Da er 2020 over, og hvilket annerledes år det ble.

LARS

Tekst: Odd Arne Nordbø, Jakt for alle - Sørlandet

Da er 2020 over, og som alle andre har vi i Jakt for alle merket hvordan virusrestriksjonene har satt

begrensninger på drift og aktiviteter. Stengte skytebaner og strenge smittevernstiltak har medført en

vesentlig mindre aktivitet enn planlagt. Vi håper at dette året vil bli langt bedre og at vi både kan få trent og

jaktet mye mer i fellesskap i år.

På tross av begrensningene, har vi fått til noen

treninger på leirduebanen her sør. På Vestlandet har

det vært litt større aktivitet på skytebanen og der er

det medlemmer som leverer skyteresultater i

toppklasse. Nevnes må også at Norges

Skytterforbund har et stort og økende fokus på å

legge til rette for skyting og konkurranser for

mennesker med funksjonsnedsettelser. Du finner

masse informasjon på www.skyting.no/paraskyting

Både rifleskyting og leirdueskyting med hagle er

fantastisk moro og passer for de fleste – selv med

fysiske utfordringer. For deg som har lyst til å prøve,

er det bare å ta kontakt, så fikser vi det. Her er det

ingen krav om å være med på jakt, eller ha avlagt

jegerprøven. Rett og slett bare en artig aktivitet i

svært hyggelig lag.

Søk opp «Jakt for alle» på Facebook og bli medlem på

siden vår. Her finner du masse informasjon og

interessante saker.

Jakt for alle er et samarbeidsprosjekt mellom LARS

og Norges Jeger og fiskerforbund. Under normale

forhold arrangerer vi skytetreninger med både hagle

og rifle, samt noen jaktturer, hvor vi tilrettelegger for

d e n e n k e l t e j e g e r e t t e r b e s t e e v n e .

Hovedmålsetningen vår er å gi personer med

funksjonsnedsettelser innblikk i skyting, jakt og

friluftsliv. Og samtidig gi tips og råd til hvordan man

løser sine utfordringer med tanke på å kunne utøve

disse aktivitetene, selv om man ikke har samme

forutsetninger som funksjonsfriske. Vi ønsker at

deltagerne våre er med på å bidra for fellesskapet i

gruppa vår, men også ser mulighet til å komme inn i

både skyttermiljø og knytte kontakter for jakt på

egenhånd.

I 2019 arrangerte Jakt for alle på Vestlandet

hjortejakt på Karmøy, hvor flere av deltagerne fra

Sørlandet deltok. Her ble det knyttet kontakter, som

igjen førte til at to av deltagerne fra Kristiansand i

samarbeid med en av grunneierne på Karmøy

organiserte sin egen hjortejakt i 2020.

De to ivrige jegerne hadde fem dager på jakt i

begynnelsen av september. Dette resulterte i at

Torfinn fikk felt sin første hjort under en spennende

kveldsjakt. Her er det bare å ta av seg hatten og

gratulere den dyktige jegeren!

I desember fikk vi endelig organisert litt jakt for

gruppa vår her på Sørlandet. Ikke alle medlemmene

hadde anledning, men vi endte opp med at to

deltagere var på rådyrjakt i Høvåg – øst for

Kristiansand med et hyggelig jaktlag der, mens to var

med på rådyrjakt i Iveland – et stykke nord for

Kristiansand. På begge plasser ble det svært

spennende, med flere observasjoner av både elg og

rådyr og jammen ble det også felt rådyr på begge

plasser. Selv om det ikke var noen av «våre» som felte

dyr denne dagen, kjente vi alle på både spenningen

og gleden av å få vært på jakt.

forts. neste side

Som eier av Handicus AS, som organiserer

gruppeturer for mennesker med funksjonsnedsettelser

og leder for Jakt for alle her på

Sørlandet, har virusrestriksjonene for min del

medført mer fritid. Det kombinert med en sønn, som

definitivt har arvet «fangstgenet», har resultert i

mange timer i naturen med fiskestang og rifle i 2020.

Jeg har holdt på med jakt og fiske hele livet – både før

og etter at jeg ble rullestolbruker. Nærkontakt med

natur, ville dyr og muligheten til å høste fra naturens

spiskammer, setter jeg svært høyt. Ønsker du å være

med å oppleve noe av dette, er du hjertelig

velkommen til å ta kontakt og bli med oss i Jakt for

alle på både jakt og skytetrening.

Vil med dette få ønske dere alle et godt og koronafritt

år videre!!!

20

patetra | 1/2021


Bilde: Lakselykke i Audnaelva sommeren 2020. Både far og sønn er

godt fornøyde

Bilde: Nydelig utsikt fra en av Franks poster på Karmøy. Her var det bare å nyte været og være

tålmodig…

Bilde: Kveitefangst på Helgelandskysten i august.

Bilde: Endelig!!! Her er fangsten sikret. Hadde man kunnet se ansiktet til Torfinn, ville man sett

et godt glis t

patetra | 1/2021 21

Bilde: En lykkelig skytter under rådyrjakt i Høvåg – øst for Kristiansand.

Bilde: Et varmende bål og grilling av ribbe er nydelig under en pause i jakta.


PRIMA Assistanse

Prima Assistanse er en profesjonell, trygg og nær leverandør av BPAtjenester

(brukerstyrt personlig assistanse). Vi har konsesjon og leverer

våre tjenester i en rekke kommuner og har kontorer i alle landets regioner.

Prima Assistanse har levert BPA siden 2013 og vårt mål er å være den beste

leverandøren av BPA-tjenester ved å gi personlig oppfølging både til hver

enkelt arbeidsleder og til kommunen. Vi har likemenn fra alle regioner som

utgjør vårt BPA-råd og et eget veiledningsteam som bistår de som trenger

råd i forbindelse med søknadsprosess. På denne måten sikrer vi kvalitet,

utvikling og kontinuerlig forbedring av våre tjenester.

Prima Assistanse er stolte av å ha et nært og godt samarbeid med LARS. Vi

mener at et samarbeid mellom LARS og Prima Assistanse gir gode

synergieffekter og viser at vi støtter godt likemannsarbeid for

funksjonshemmede på alle arenaer i samfunnet.

Mer informasjon om Prima Assistanse og lokale kontaktpersoner finner du

på www.prima-assistanse.no

LARS | info om våre samarbeidspartnere

22 patetra | 1/2021


patetra | 1/2021 23


marinex badebinge

Tekst: Preben Hjallum Foto: Marinex

Våren har kommet og sommeren står for døra. Sjøliv

og bading er for mange bærebjelken i en vellykket

ferie.

I Kragerø er det et firma som heter Marinex, og som

har utviklet det de kaller badebinger. Bingene er

samlingspunkter for store og små og brukes blant

annet til å drive svømmeopplæring for barn og unge.

Utviklingen av badebingene har tatt 20 år, og er

resultatet av en lang og målrettet satsing.

Dag Michelsen, daglig leder i Marinex og oppfinneren

av badebingen, forteller oss om bakgrunnen til at han

fant opp bingen.

– To kamerater av meg ble i løpet av kort tid utsatt

for ulykker som medførte at de ble avhengig av

rullestol. Særlig en av dem, Knut Lundstrøm, var

en svært aktiv mann og livsendringen han

opplevde gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg

ønsket å bidra til at Knut fortsatt kunne være

uavhengig i sin hverdag, og så at det å komme

seg opp og ned av vannet var en stor utfordring

for den dyktige svømmeren og sjøglade

kameraten min. Det ble mye prøving og feiling,

men helt sentralt stod det for meg at det var helt

nødvendig å kunne heve og senke bingen. Dette,

fordi alle som har hatt noe liggende i vannet vet

at det gror voldsomt, så det å ha en effektiv

metode for rengjøring av bingen var viktig.

– Vi prøvde oss frem med flere forskjellige

konsepter, størrelser og former, og har i dag endt

opp med å levere i tre versjoner. Den minste

bingen vi leverer er 8 meter lang og 5,5 meter

bred. En ganske stor konstruksjon, men vi har

erfart at for at bingen skal være stabil, nærmest

uansett hvor mange som bruker den, så må vi opp

i såpass store dimensjoner.

– Vi ser jo at selv om bingen er utviklet spesielt for å

passe for rullestolbrukere, med konstant 80 cm

vanndybde og mulighet for ta med rullestolen ut i

bassenget, så brukes bingen like mye av barn og

unge i forbindelse med svømmetrening og lek, og

av eldre som liker å ha et fast underlag. Slik har

bingen blitt et samlingssted, på tvers av

generasjoner og funksjonsnivå. På en varm

sommerdag kan det være over 100 mennesker

innom bingen. Noen steder er det satt opp skilter

der det gjøres oppmerksom på at rullestolbrukere

har fortrinn i bingen, men vi opplever egentlig

aldri at man ikke tar hensyn til hverandre.

– Vi sier som tommelfingerregel at en 8-meters

binge passer til 20 mennesker, 12-meteren til 30

24

patetra | 1/2021


RMS NYTT

og 16-meteren er stor nok til å romme 40

samtidige brukere.

Marinex har som sagt levert binger i 20 år og de siste

5 årene har salget skutt fart. Oslo kommune er

største kunde med 5 binger og den største av dem er

plassert på Sørenga. Dette er en 16 meter lang binge

som ble levert i 2019. Den ble åpnet med pomp og

prakt av byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Arild

Hermstad, og med prøvebading av Jørgen Foss fra

Handikapforbundet i Oslo.

Marinex har satt opp et selskap i USA og skal prøve å

nå det amerikanske markedet. I USA finnes et system

som kalles accessible beaches, der badesteder som

er spesielt tilrettelagt er beskrevet med hvilke

hjelpemidler som finnes, hvordan man finner veien

dit, parkering og andre fasiliteter. Marinex jobber

med å sette opp en tilsvarende løsning i Norge.

Nettstedet vil hete «tilrettelagte badeplasser» og

være tilgjengelig fra sommeren 2021.

– Koronasituasjonen gjorde det litt vanskelig for

oss, sier Dag Michelsen, da alle våre kunder er

kommuner og den usikre skatteinngangen

medførte at vi i 2020 fikk flere avbestillinger. Det

ser bedre ut nå og vi har stor tro på å lykkes med å

selge og levere flere binger i inneværende år. Vi

ser at der brukere i lokalsamfunnet er aktive

pådrivere for å få kommunene til å anskaffe

binger så går salgene mye lettere.

– Det er jo faktisk et lovpålagt krav å gjøre

offentlige badestrender tilgjengelige for alle, her

har mange kommuner forsømt sitt ansvar i lang

tid. Vi er jo ikke noe badepoliti, ler Dag, men som

sagt så er drahjelp fra lokale ildsjeler ofte det som

f å r k o m m u n e n e t i l å v å k n e .

Engangsinvesteringen i en badebinge for

kommunen er kostbar (noe over 1 million for

komplett prosjekt), men årlig vedlikehold er

minimalt.

– Vi pleier å si at kommunen bør påregne ca. 10

timer årlig, dette er arbeid kommunen selv

utfører via skjærgårdstjenesten eller

parkvesenet. Også er badebingene godkjent for

tippemidler, avslutter Dag Michelsen i Marinex.

Marinex as | Dalaneveien | 3770 Kragerø

Bygger desginbeskyttede badebinger spesielt

tilpasset rullestolbrukere

www.marinex.no

patetra | 1/2021 25


Boots HomeCare

Stolt samarbeidspartner i 20 år

Boots HomeCare er bandasjisten til Boots. Vi har sykepleiere med

spesialkompetanse på både kateter, stomi, sår og ernæring som kan hjelpe deg

med råd og veiledning. Vi er både apotek og bandasjist, noe som betyr at du

kan få både medisiner, forbruksmateriell på blå resept, næringsdrikker og andre

apotekvarer hos oss. Alt sammen levert rett hjem på døren. Vi i Boots

HomeCare er meget stolte av det gode samarbeidet vi har med LARS.

Vårt tilbud til deg som er LARS-medlem:

Ÿ Enkel bestilling, på telefon eller nett

Ÿ Sykepleiere med høy faglig kompetanse

Ÿ Personlig oppfølging

Ÿ Hjemlevering av varer og bredt sortiment

Ÿ Apotek + bandasjist

Ÿ Mulighet for fast levering

I samarbeid med kundene våre har vi utviklet nye nettsider med en unik

spesialdesignet bestillingsløsning for blåreseptvarer. Bestillingsløsningen er

enkel og brukervennlig, og har fått gode tilbakemeldinger fra kundene våre. Du

kan bestille både legemidler og andre apotekvarer i tillegg til blåreseptvarene

dine. Registrer deg i dag på www.homecare.no. I tillegg finner du et stort antall

faglige artikler på nettsiden, samt tips, råd og inspirasjon.

Boots HomeCare er nå også på Facebook. Følg oss gjerne der

www.facebook.com/bootshomecare

Kontakt vårt nasjonale kundesenter:

23 37 66 00 / homecare.kundesenter@boots.no

LARS | info om våre samarbeidspartnere

26 patetra | 1/2021


patetra | 1/2021

27


STOR AKTIVITET I PROSJEKTET AV OG FOR PERSONER MED EN

RYGGMARGSSKADE OG DERES PÅRØRENDE!

Om prosjektet

Økt kunnskap om deltakelse og livskvalitet vil kunne bidra til et bedre liv for personer med en ryggmargsskade og

deres pårørende. Det er i dag imidlertid for liten kunnskap om deltakelse og livskvalitet blant personer med en

ryggmargskade og deres pårørende. Forskningsprosjektet SCICA WORK har som målsetting å frambringe

akkurat denne kunnskapen.

I prosjektet kobler vi data fra Norsk ryggmargsskaderegister med offentlige data om arbeidsdeltakelse og

trygdeytelser. I tillegg har vi innhentet ny informasjon fra pasientene selv og deres pårørende gjennom en stor

spørreundersøkelse. Det er fantastisk at hele 339 personer med en ryggmargsskade (52 %) og 74 pårørende (80

%) har svart på dette spørreskjemaet. Selve spørreskjemaet inneholder spørsmål om dagliglivet, funksjon,

arbeid, livskvalitet, deltakelse, mestring og psykisk helse.

I dette prosjektet er brukerrepresentanter medforskere, hvor de bidrar med egen erfaringskunnskap. Dette er

viktig for å sikre en høy grad av relevans og nytteverdi for personer med en ryggmargsskade og deres

pårørende. Gjennom seks analysemøter i vår forskningsgruppe i løpet av 2020 har vi analysert de første

resultatene.

Første resultater

De første resultatene har blitt presentert gjennom en poster på en stor konferanse i Japan i september 2020,

«The International Spinal Cord Society annual scientific meeting».

Tittel på posteren var “Changes in Quality of Life among persons with a spinal cord injury. A Norwegian SCI

registry study”. Våre resultater viste at gjennomsnitt rapportert livskvalitet er lavere i tiden etter utreise fra

rehabiliteringsoppholdet ved sykehuset enn under oppholdet. Spesielt middelaldrende og lavere utdannede

personer med ryggmargsskade ser ut til å rapportere en reduksjon i livskvalitet i årene etter at de har blitt

skrevet ut fra sykehuset. Kunnskap om endringer i livskvalitet og faktorene knyttet til disse endringene kan

brukes til å identifisere områder som trenger ekstra oppfølging.

Vår første vitenskapelige artikkel med tittelen: “Participation and Quality of life in persons living with Spinal Cord

Injury in Norway” har akkurat blitt sendt inn til tidsskriftet «Spinal Cord». Tema for artikkelen er sammenhengen

mellom deltakelse i arbeid og fritidsaktiviteter, livskvalitet og andre personlige faktorer.

Mer om selve innholdet i artikkelen vil bli omtalt i Patetra etter at artikkelen har blitt publisert.

Har du spørsmål om prosjektet?

Dersom du har spørsmål, kan du kontakte prosjektleder, overlege og doktorgradsstipendiat Annette Halvorsen

på telefon 480 07 667 eller e-post annette.halvorsen@stolav.no, eller veileder professor Aslak Steinsbekk,

aslak.steinsbekk@ntnu.no

28 patetra | 1/2021


patetra | 1/2021

29


NorSCIR

Anerkjennelse av Norsk ryggmargsskaderegister.

RMS NYTT

Bildet av NorSCIR sitt fagråd. Foto: NorSCIR.

Foran fra venstre: Ingrid Njerve (LARS) Ellen Schaanning (Sunnaas), Annette Halvorsen (NorSCIR), Siv Anita Horn (Sunnaas), Sara Rise Langlo

(St. Olavs) Bak fra venstre: Kristin Tuvnes (St. Olavs), Ann Louise Pettersen (NorSCIR), Tiina Rekand (Haukeland)

Norsk ryggmargsskaderegister (NorSCIR) er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. Registeret samler inn

strukturerte og kvalitetssikrede data omkring forekomst, medisinsk behandling, rehabilitering og oppfølging

av personer med en ryggmargsskade. Alle personer med en nyervervet ryggmargsskade som er innlagt på en

av spinalenhetene blir forespurt om deltakelse i registeret.

Ryggmargsskaderegisteret er ett av til sammen 51

medisinske kvalitetsregistre i Norge. Hovedformålet

med alle de medisinske kvalitetsregistrene er å bidra

til bedre kvalitet på pasientbehandlingen og å

redusere uberettiget variasjon i helsetilbud og

behandlingskvalitet.

Fordi kvalitetsregistrene er så viktige som

styringsmål for helsetjenesten, blir registrene fulgt

tett. Hvert år blir de vurdert av en ekspertgruppe på

kvalitet og funksjon i registeret basert på

opplysningene i registrenes årsrapporter. Registrene

vurderes med tanke på oppnådd stadium, nivå og

registerkvalitet. På bakgrunn av denne vurderingen

blir de gitt en «karakter» i form av innplassering på

stadium 1 til 4, hvor 4 er det høyeste.

Norsk ryggmargsskaderegister har nå oppnådd

stadium 4, som altså er det beste et kvalitetsregister

kan få.

forts. neste side

I ekspertgruppens vurdering står det: «Norsk

ryggmargsskaderegister har som formål å sikre og

forbedre ryggmargsskadeomsorgen i Norge. Det er

samtykkebasert, og alle personer med en nyervervet

ryggmargsskade eller cauda equina-syndrom som

30 patetra | 1/2021


innlegges til høyspesialisert rehabilitering ved

landets tre ryggmargsskadeavdelinger (Sunnaas

sykehus, Haukeland universitetssykehus og St. Olavs

hospital) blir forespurt om deltakelse. Registeret fikk

konsesjon fra Datatilsynet i 2010, det har komplette

data fra 2011 og nasjonal status fra 2012. Registeret

har fortsatt den positive utviklingen. Det har levert en

god og oversiktlig årsrapport og fremstår som

veldrevet, ambisiøst og kvalitetsbevisst.

Ekspertgruppen oppfordret i 2019 registeret til å

gjennomføre formelle valideringsanalyser mot

eksterne kilder, og dette er nå gjennomført.

Aktualitet av data er fortsatt lavere enn registerets

målsetting, og ekspertgruppen følger med interesse

registerets arbeid for å forbedre måloppnåelse for

denne kvalitetsindikatoren».

LARS gratulerer Norsk ryggmargsskaderegister med

å bli vurdert til å være på stadium 4, som er den beste

vurderingen et kvalitetsregister i Norge kan oppnå! Vi

vil fortsette å bidra i arbeidet og benytte oss av de

viktige dataene som blir presentert.

Les mer om ryggmargsskaderegisteret og den siste

årsrapporten på www.norscir.no

patetra | 1/2021

31


Hollister Incorporated (Dansac and Hollister Norge) er et selvstendig,

ansatteid selskap som utvikler, produserer og markedsfører

helseprodukter og -tjenester over hele verden.

Hollister har arbeidet for helsepersonell og pasienter i mer enn 95 år ved å

utgjøre en forskjell i livene til mennesker over hele verden.

Røttene til Hollister Incorporated daterer seg tilbake til 1921, da den 23 år gamle

entreprenøren John Dickinson Schneider grunnla et lite trykkeriselskap i Chicago,

som han kalte JDS Printer Craftsman.

I tiårene som fulgte utviklet John Schneiders selskap seg fra trykkeribransjen til

industrien med medisinske produkter – og begynte å utvikle medisinske

kvalitetsprodukter og tjenester under navnet Hollister. Tidlig på 1960-tallet kom

en ansatt som hadde et familiemedlem med en stomi, til John Schneider med en

idé om å utvikle stomiprodukter. Med dynamiske innovasjoner og

kvalitetsprodukter revolusjonerte Hollister Incorporated stomipleie og leverte sårt

tiltrengte løsninger for folk som hadde gjennomgått en stomioperasjon. I de

påfølgende årene fortsatte Hollister å utvide sitt spekter av medisinske produkter

og tjenester til å omfatte kontinenspleie, sårpleie og kritisk pleie.

John Schneider og kona hans, Minnie Schneider, skapte en sterk følelse av

tilhørighet i selskapet. De bygget Hollister Incorporated på de underliggende

prinsippene om personlig verdighet, integritet, service og forvaltning. Disse

grunnleggende verdier og prinsipper danner fortsatt grunnlaget, og selskapets

misjon er uendret: "...å hjelpe helsepersonell å levere bedre produkter og

tjenester, og å gjøre livet mer givende og verdig for dem som bruker våre

produkter."

Her kan du lese mer om oss:

www.hollister.no/nb-no

LARS | info om våre samarbeidspartnere

32 patetra | 1/2021


ONLINE WORKOUT

Workout online med Rehab Station.

AKTIVITET

Tekst: Elisabet Berge

Aleris Rehab Station i Stockholm utfører medisinsk rehabilitering for personer med ryggmargsskader,

ortopediske skader, hjerneslag, MS og generell nevrologi.

På tirsdags formiddager er det workout online

direkte på Facebook. Det er gruppetrening til musikk,

med smittende treningsiver og godt humør. Foran er

det en sittende og en stående instruktør. Det er

ingen eksterne lenker, så det er enkelt å bli med.

Vær oppmerksom på at treningen er delt opp i to

deler på ca. 20 minutter hver, med en liten pause

imellom. Dette av tekniske årsaker for å holde seg

innenfor reglene på Facebook. Men da er det bare å

bruke pausen til å fylle vannglasset og lade opp til

neste runde.

Delta på treningen her:

https://www.facebook.com/rehabstationstockholm

patetra | 1/2021

33


LANGRENNSPIGGING

- kan det være noe for deg?

Tekst: Anne Ragnhild Kroken, Norges Skiforbund Foto: Anne Ragnhild Kroken, Norges Skiforbund (1,3,4) & Thomas (2)

AKTIVITET

Når dette leses så er sannsynligvis årets vinter og skisesong over, men det kommer nye vintre og skisesonger.

Langrennspigging forbinder man vel først og fremst med vinter og snø.

For de «uinnvidde» så er langrennspigging ganske enkelt langrenn utøvd sittende i langrennskjelke. Denne

idrettsaktiviteten utøves av personer med ulike typer funksjons-nedsettelser som amputasjon, dysmeli, CP og

ulike former for ryggmargskade eller andre skader som gjør at du ikke kan gå på ski stående.

Dette er nok ikke den letteste idretten å gi seg i kast med, da det kan oppleves som relativt tungt å pigge. Men la

nå ikke det skremme deg fra å teste ut om dette er en aktivitet som kan være noe for akkurat deg.

Langrennspigging er en aktivitet som kan drives på alle nivå, som ren mosjonsaktivitet for å få frisk luft til å

satse mot gullmedaljer i mesterskap som toppidrettsutøver. Så her er det muligheter for alle ambisjonsnivå, og

vi som er glad i skiidretten ønsker inderlig å se enda flere på langrennskjelke ute i skisporet.

Håper at vi her kan gi deg et lite innblikk i hva som kan være smart å tenke på når man skal begynne med

langrennspigging for å få en god inngang og oppleve det vi har fokus på, mestring og gode skiopplevelser.

Les hva Christine som ryggmargsskadd sier;

«Det har betydd mye for meg å kunne fortsette med

langrenn som jeg har drevet med hele livet, også etter

skaden. Med langrennspigging fikk jeg endelig opp

pulsen under trening. Her får jeg trent både armer,

mage, rygg og balanse med en aktivitet ute, og ikke

bare være inne på trenings-senter. I tillegg får jeg

endelig kommet meg langt inn i skogen og ut på vidder.

Det er nesten enklere å bevege seg over lengre

avstander ute i naturen uten hjelp av elektrisk kjøretøy

på vinterstid. Ved å drive med langrennspigging har jeg

fått et treningsfellesskap og det gir meg mye å trene

sammen med andre i samme situasjon.»

Trening på sommerstid

Bilde: Glade jenter på ski, kjekt å trene sammen. (1)

Når vi har sagt at langrennspigging kan oppleves som relativt tungt, så er det flere ting som kan gjøres slik at

møtet med vinter og snø på kjelke blir en positiv opplevelse.

Det å starte med litt forberedelser «off season», kan nok være lurt. Ved å bruke sommer og høst til å legge et

treningsgrunnlag vil mye gå lettere når man kommer til skisesongen. Langrennsfolket driver som kjent med

barmarkstrening, det å gjøre noe langrennsrelatert trening kan være smart for deg som ønsker å begynne med

langrennspigging.

Bruker du rullestol til daglig er et enkelt og godt tips å investere i et par staver med rulleskipigg og pigge med

rullestol. Ved å bruke staver vil du komme deg mye raskere fra A til B også, så det er jo vinn-vinn. Tips her er å

bruke Freewheel eller å stramme til forhjula slik at stolen blir mer retningsstabil. Velg ikke de dyreste stavene,

men noen som tåler en trøkk, Alu-light staver er bra til dette bruket, så slipper du å se «tusenlappene går opp i

røyk» om staven havner mellom hjulet og drivringen...

Ellers er det fullt mulig å pigge i kjelke med rulleski, her bør man være oppmerksom på at det krever litt å holde

retningen. De fleste rulleski har heller ingen bremser, slik at de bør av sikkerhetshensyn ikke brukes i utforbakker

med svinger som gir stor fart. Det finnes annet utstyr til bruk på sommerføre som har bremser og er enklere å

34 patetra | 1/2021


svinge, samt hjul som også gjør det farbart på grusveier. Det kan bli litt tyngre, men da har du muligheten til å

komme deg ut i naturen. Ellers kan vi nevne at kajakkpadling er en ypperlig trening for langrennspiggere, du får

trent masse balanse og overkropp.

Thomas som har en dysmeli begynte med

langrennspigging i voksen alder, han startet på

barmark;

«Langrennspiggingen har fått en stor betydning i livet

mitt og er en stor del av hverdagen min. Jeg har kjørt

alpint helt siden barndommen, men jeg har alltid hatt

en drøm om å kunne komme meg ut i naturen og

skisporet sammen med venner og familie. Dette har

blitt til virkelighet etter at jeg begynte med

langrennspigging. Jeg digger det, nå finner du meg

stort sett piggende i skisporet hver dag!

Langrennspiggingen gir meg selvtillit og

mestringsfølelse, samtidig er helseeffekten helt

vanvittig bra! Man får mulighet til å dra ut sitt maks

potensiale ved trening i piggekjelke, noe som har

resultert i en helse jeg bare kunne drømt om før jeg

startet med langrenn.»

Bilde: Thomas liker seg ute i naturen. (2)

Hva er rett utstyr?

Når du skal begynne med langrennspigging så er utstyret viktig. Det finnes flere typer langrennskjelker på

markedet. Vi anbefaler at du bruker tid til å teste ut og finne hvilket utstyr som passer deg best. I

langrennspigging så vil sittestillingen være avgjørende for om du får brukt hele ditt potensiale, og med det får

en best mulig mestringsopplevelse. Ulike typer kjelker innbyr til ulike sittestillinger.

Ingen er like, selv ikke to personer som har samme diagnose eller skadenivå er lik. Vår anbefaling er at du bruker

tid til å teste og finne hva er best for deg, da bør du få testet utstyret i aktivitet over litt tid, det holder ikke bare å

«prøvesitte» eller pigge noen meter på flatmark. Det er i utforbakker og svinger man virkelig får prøvd hvordan

dette fungerer.

Du må finne den sittestillingen som er mest optimal for deg, ikke det som er mest «trendy» eller det som

kompisene har. Ofte må det individuelle justeringer til for at det skal bli optimalt.

Grunnen til at vi poengterer dette er at vi har et stort ønske om at du som bruker skal få utstyr som gir deg

mestring og gode opplevelser, gjør deg selvstendig og uavhengig av hjelp for å kunne utøve aktiviteten. Sist men

ikke minst, får lyst til å fortsette med langrennspigging som aktivitet.

Får du ikke gode opplevelser og alt føles som et slit så

er vel sannsynligheten stor for at kjelken havner i

garasjen eller kjelleren uten å bli brukt, det er ingen

tjent med.

I Norge så har vi jo et unikt system ved at man faktisk

kan få tildelt aktivitetshjelpemidler, gratis for de under

26 år og med en liten egenandel for de over.

På hjemmesidene til Norges Skiforbund har vi samlet

en oversikt på hva som finnes av ulikt utstyr og hvem

de ulike typer av kjelker kan egne seg for. Vi har også

forsøkt å sammenfatte i korte trekk hvordan man går

fram for å søke om utstyr.

https://www.skiforbundet.no/para/utstyr/

patetra | 1/2021

Bilde: Fra en av våre samlinger på barmark, viser mye ulikt utstyr som

kan brukes på barmark. (3)

forts. neste side

35


Hvordan komme i gang med aktiviteten?

Å finne ut av hvor man starter kan være utfordrende til tider; Hva har jeg av muligheter, hva er riktig utstyr for

meg, hvor er det mulig å finne et treningsmiljø eller hvordan kan man treffe andre i samme situasjon?? Er jeg

god nok? Passer dette for meg? Masse spørsmål som vi skjønner at du stiller deg...

Skiforbundet har et ambassadørteam innen paralangrenn som består av personer med ulike typer

funksjonsnedsettelser som har vært gjennom prosessene og følt ting på egen kropp. De har en egenerfaring

som de mer enn gjerne deler med deg. Alle er glade i langrenn og har vært eller er aktive på ulike nivå.

Vi arrangerer i «normale år» breddesamlinger både på barmark og snø som vanligvis går over en helg. Her er det

muligheter å møte andre i samme situasjon, dele erfaringer ikke bare fra skisporet, men også i hverdagen ellers.

Vi oppdaterer nettsidene våre fortløpende med informasjon om ulike aktivitetstilbud

https://www.skiforbundet.no/para/skirenn/terminliste-norge/terminliste-syns--og-bevegelseshemmede

Indira startet også med langrennspigging i voksen alder og sier;

«Langrennspiggingen har betydd så mye for meg, fysisk ved at jeg har blitt i bedre form, men mest på det

mentale plan, jeg har funnet meg selv, meningen og det positive i livet. Langrennspigging gir meg gode

utfordringer, gode folk som igjen gir et godt miljø, som jeg ønsker å være en del av.»

Bilde: Fra en av våre samlinger (4)

Har DU lyst til å bli en del av langrennsfamilien og kjenne på det gode miljøet vi har?

Teste ut om dette kan være noe for deg? Føle på friheten av å suse avgårde på ski? Bli kjent med masse flotte

folk? Vi i skiforbundet kan hjelpe deg på veien og det er noe vi gjerne gjør, uansett hvilket nivå du ønsker å utøve

aktiviteten på. Husk; alle har vært nybegynnere en gang, så ikke vær redd for å ta kontakt med oss, vi ønsker deg

med på laget. Vi kan sette deg i kontakt med noen av våre supre ambassadører for nærmere oppfølging, slik at

du kan dra nytte av den enorme kunnskapen og erfaringen de sitter på.

Ser vi DEG i løypa???

Kontaktinformasjon;

Anne Ragnhild Kroken, anne.kroken@skiforbundet.no | Tommy Rovelstad, tommy.rovelstad@skiforbundet.no

Sjekk ut hjemmesiden vår for mer informasjon; https://www.skiforbundet.no/para

Følg oss gjerne på Sosiale medier;

Instagram: https://www.instagram.com/skiforbundetpara

Facebook: https://www.facebook.com/skiforbundetpara

36 patetra | 1/2021


Mio BPA

Mio BPA har levert personlig assistanse over hele Norge siden 2010. Vi har

som formål at du skal kunne leve det livet du selv ønsker med færrest mulig

begrensninger.

Du bestemmer, vi ordner resten

Det er du som arbeidsleder i din egen BPA-ordning som bestemmer hvem som

skal assistere deg, hva assistentene skal assistere med, og hvor, når og

hvordan assistansen skal utføres, innenfor rammene av kommunens vedtak.

Vår oppgave er å ordne resten; arbeidslederverktøy, opplæring og løpende

veiledning, lønn og administrasjon, å forvalte rammebetingelsene for

ordningen og de assistentene som er ansatt i BPA-ordningen din, samt å

sørge for at assistansen leveres med forutsigbarhet og kvalitet.

Søknadsbistand

Noe av det vanskeligste man gjør er å sette ord på egne behov. Våre BPArådgivere

har selv lang erfaring som arbeidsledere, og vet hva som skal til for

å få en god BPA-ordning opp og stå. Vi har bistått hundrevis av BPA-søkere og

hjelper deg med å skrive en BPA-søknad som øker sjansene for at du får det

vedtaket du trenger og den BPA-ordningen du ønsker deg. Trenger du

funksjonsassistanse (på jobb), hjelper vi deg med det, også.

BPA trenger ikke være vanskelig

Du finner mer info på mio.no/bpa, eller ring 400 54 007 for å snakke med en av

BPA-rådgiverne våre. Ta kontakt, så hjelper vi deg med å få akkurat den BPAordningen

du trenger og ønsker deg.

patetra | 1/2021

LARS | info om våre samarbeidspartnere

37


SAMARBEIDSAVTALE

AKTIVITET

Tekst: fra pressemelding Beitostølen, 23.02.21. Beitostølen Helsesportsenter v/ Anna Marie Jørstad

Lillehammer 2021 – VM i snøsport for parautøvere og Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) har signert

samarbeidsavtale med varighet til frem til juni 2022. Signeringen ble markert ved BHSS fredag 19.02.21 med

blant annet leder for Lillehammer 2021, Ola Keul, direktør ved BHSS, Astrid Nyquist, og parautøverne Birgit

Skarstein og Kjetil Korbu Nilsen, tilstede.

- Samarbeidet mellom BHSS og VM skal fremme

visjonen om «Like muligheter for alle – idrettsglede

for alle». I fellesskap ønsker vi å skape aktiviteter som

kan gi positiv oppmerksomhet og varige verdier for

parautøvere i forkant, under og ikke minst etter selve

arrangementet, sier direktør ved BHSS, Astrid

Nyquist, og leder for Lillehammer 2021, Ola Keul.

- Gjennom samarbeidet med BHSS ønsker vi å bygge

opp grunnlag, kompetanse og nettverk som

muliggjør et unikt arrangement, sier Keul. Vi har mål

om at tidenes første samlede VM i snøsport for

parautøvere skal sette en ny standard for denne type

arrangementer. Det er tidligere arrangert mange

store vinteridrettsarrangementer i Norge, men ikke

mange paraidrettskonkurranser. Kompetansen som

BHSS innehar, er derfor svært viktig for oss som

arrangør. Videre vil BHSS spille en viktig rolle i

arbeidet med å skape varig verdi, entusiasme og

aktivitet i etterkant av VM, legger han til.

To som tydelig bekrefter betydningen av at det

eksisterer og videreutvikles kompetansemiljø på

Helsesportsenteret er utøverne Birgit Skarstein og

Kjetil Korbu Nilsen; - Hadde det ikke vært for opphold

på senteret og tilgangen på den spisskompetansen

som finnes her, hadde vi ikke vært der vi er i dag,

hverken som utøvere eller som likeverdige og aktive

medlemmer i samfunnet og eget lokalmiljø.

38 patetra | 1/2021


Astrid Nyquist ser fram til et fruktbart samarbeid

med Lillehammer 2021; - BHSS har gjennom 50 år

hatt en viktig rolle i utviklingen av - og som

rekrutteringsarena for paraidretten. Erfaringen,

kunnskapen og målgruppeforståelsen vi har

opparbeidet oss gjennom disse årene, gjør BHSS til

e n n a t u r l i g s a m a r b e i d s p a r t n e r o g

kompetanseleverandør innenfor tilpasset fysisk

aktivitet samt utvikling og tilpassing av

aktivitetshjelpemidler, forteller Nyquist. - Vi er også

glade for å kunne bidra på flere områder for at

arrangementet skal kunne få varig verdi. Dette vil vi

gjøre sammen med Foreningen Ridderrennet og flere

av våre gode og viktige samarbeidspartnere.

På sikt ser vi blant annet for oss at et kompetanse-

/forskningssenter som er under planlegging ved

BHSS, vil kunne bli et senter som paraidretten både

kan benytte og dra nytte av, fortsetter hun.

- Vi har allerede kommet opp med mange ideer til

felles arrangementer, nå starter arbeidet med å

konkretisere dem, forteller Keul, som legger til at han

er svært glad for at startskuddet for oppkjøringen til

mesterskapet skal gå på akkurat Beitostølen; - i det

som på mange måter er selve «Paraidrettens vugge»

her i Norge, 20. november 2021.

For å synliggjøre linken mellom VM og BHSS pågår nå

utvikling av felles aktiviteter.

- Her blir Foreningen Ridderrennet en svært sentral

aktør sammen med oss, det samme gjelder Lions sin

kommende Røde Fjær- aksjon som skal bidra til å

bygge et nytt familie- og kompetansehus ved

Beitostølen Helsesportsenter, slik at flere små helter

kan nå sine drømmer, avslutter en optimistisk

direktør.

Fakta:

VM i snøsport for parautøvere er tildelt Norge av Den internasjonale paralympiske

komite. Norges Skiforbund, i tett samarbeid med Norges Skiskytterforbund og Norges

Brettforbund, står som arrangører av det største idrettsarrangementet for

parautøvere i Norge siden Paralympics i 1994. I løpet av perioden 12.- 23. januar 2022

skal utøvere fra over 30 nasjoner konkurrere i alpint, langrenn, skiskyting og

snowboard på Lillehammer/Hafjell. Arrangementet blir det første samlede VM i

snøsport for parautøvere. Mesterskapet ble utsatt fra 2021 til 2022 pga. utfordringer

som følge av COVID-19, men beholder navnet Lillehammer 2021.

patetra | 1/2021

39


Tekst: «Sportsjournalist Melvind Snerken» Foto: Lars Arne Eriksen

Vi har i denne reportasjen kontaktet en av våre

medlemmer som har en enorm skaperevne. Lars Arne

Eriksen er kanskje trøndernes svar på Reodor Felgen.

Han er en allsidig kar i sin beste alder. Gift og har to

voksne barn. Etter at han brakk ryggen i en

crossmotorsykkelulykke i -95 og fikk en komplett

ryggmargsskade har han vært aktiv i stolen. Han var

raskt tilbake i jobb og har hele tiden hatt

arbeidskapasitet til tusen. I dag jobber Lars Arne 100 %

som produksjonssjef for Devico, har en 20 % stilling som

mestringsveileder på St. Olavs Hospital og har et eget

firma, CNX, som blant annet leverer håndsykler til

bevegelseshemmede. Utover dette tilbringer han

utallige timer i garasjen, hvor han utvikler forskjellige

saker og ting, blant annet utstillingsmotorsykler. Det er

vel her han ligner Reodor Felgen. Disse motorsyklene

har høstet internasjonal oppmerksomhet i custommiljøet.

Som ryggmargsskadd leverer han vel

drømmesykkelen for de fleste av oss som er glad i

design, teknikk og lyd. Disse syklene har 3 hjul og kan

kjøres med vanlig førerkort, B. Når han ikke er på jobb

eller i garasjen kan du finne han på treningssenteret,

bak pedalene på en håndsykkel i skogen eller på

asfalten, eller i skiløypa på en langrennspiggetur.

40 patetra | 1/2021


RMS NYTT

Vi har lyst til å gå nærmere inn på firmaet CNX AS, som

han etablerte i 2006. Lars Arne så et behov for å la

bevegelseshemmede/handikappede få ta del i den

rivende utviklingen som har skjedd innenfor elektriske

fremkomstmidler slik som el-armsykler. Allerede i 2006

var det mange nye tekniske finesser som fantes for

bevegelseshemmede, som han ikke kunne se at noen

leverte i Norge. Bedriften er i dag en av Norges ledende

leverandører av elektriske håndsykler. Selskapet

bygger også rammer og sammenstiller enkle sykler fra

grunnen av, men disse er per dags dato ikke av en slik

standard at de kan tilbys et større marked. CNX er i dag

importør og forhandler av LasherBike, som er en sykkel

som utmerker seg positivt på mange områder.

LasherBike er en teknisk avansert håndsykkel med

uavhengig fjæring på alle hjul, magnesiumramme og

generelt gode komponenter fra øverste hylle. Sykkelen

er i all hovedsak en spesialtilpasset terrenggående

sportssykkel som selges via NAV og til institusjoner

(B2B) som igjen videreformidler disse til

funksjonshemmede private brukere. Slike

terrenggående el-sykler i sportssegmentet åpner en ny

verden for handikappede som ellers har vært avskåret

fra denne type aktivitet. Dette har store ringvirkninger

forts. neste side

patetra | 1/2021

41


for den enkelte bruker, ikke minst mentalt, men

kanskje viktigst i forhold til å unngå helseplager

forårsaket av liten eller ingen fysisk aktivitet. Lars

Arne har 30 års kompetanse innenfor konstruksjon,

logistikk, maskinering og innkjøp av avansert teknisk

utstyr. Siden han selv har en ryggmargsskade gjør det

at han har en unik evne til å tilpasse sykkelen perfekt

for den enkelte persons behov. I tillegg til LasherBike

leverer CNX også sykler fra TopEnd. Dette er

hovedsakelig sykler ment for asfalt. TopEnd er sykler

av høy kvalitet, levert med kun det beste av

komponenter.

Det er artig å følge med på hva Lars Arne foretar seg.

Det som er sikkert, er at han har en brennende

interesse for å hjelpe andre i samme situasjon som

h a n . H a n ø n s k e r å f å p e r s o n e r m e d

funksjonsnedsettelser ut i aktivitet, gi dem

muligheter til å oppleve livsglede. Dette vises klart i

hvilket utstyr han leverer og utvikler.

Vi ønsker han lykke til i fortsettelsen og gleder oss til å

se flere ut på tur i skog og mark med håndsykler fra

CNX.

42 patetra | 1/2021


Vtsyklg

Vinteren er ofte en tid mange synes kan være vanskelig å holde seg aktiv utendørs. Det er snø og det er kaldt.

Likevel finnes det egentlig mange muligheter som kan by på flotte opplevelser.

Denne vinteren har to av oss trosset kulden og hentet frem sykkelen. Dagens sykler gjør dette mulig, da de ofte

leveres med brede dekk. Syklene vi brukte var Lasher ATH-FS og Wolturnus FatBike. Den sistnevnte sykkelen

hadde faktisk dekk uten mønster, men det bød ikke på problemer. Begge syklene har hjelpemotor, noe vi

opplever at er en stor fordel. Batterikapasiteten derimot, bortimot halveres i kulden. Dette er viktig å ta hensyn

til om du legger ut på langtur en kald vinterdag. Det skal også sies at bekledning med ull innerst er å foretrekke,

i tillegg til både sokker og hansker med varmekabler (dette kan man søke på hos NAV). Scooterdress eller

dunjakke var også kjærkomment for å holde varmen.

I løpet av 2. uken i februar ble det rom for 5-6 sykkelturer i fantastisk vintervær. Temperaturen lå på et sted

mellom -10 og -15 grader på turene og det var strålende sol hver dag. Om man kan snakke om balsam for sjelen,

så er dette så nært man kan komme i den kalde årstiden, spesielt om man er glad i sykling. Vi fant både islagte

veier som var strødd, gangveier med snø på, skiløyper og bare asfaltveier. Det ble mange strålende

naturopplevelser i vinterkulden.

Finn en aktivitet du liker og kom deg ut på vinteren, mulighetene er mange, det er bare å kle seg etter

forholdene.

patetra | 1/2021

43


STOPP TRYKKSÅR

Stop Pressure Ulcer Day 2020

RMS NYTT

Tekst og foto: Elisabet Berge

På den internasjonale trykksårsdagen, Stop Pressure Ulcer Day 19. november 2020, arrangerte Rehab Station

og Stiftelsen Spinalis i Sverige en times direktesending på Facebook med Madde Stenius, trykksårekspert ved

Rehab Station. Det var mange tips og råd om hvordan man best kan forebygge og tilhele trykksår. Intervjuer

var Erika Nilsson fra Stiftelsen Spinalis, og det var mulighet til å stille spørsmål underveis direkte i chat’en.

Innledningsvis var det en gjennomgang av hvordan

trykksårbehandlingen har vært igjennom de siste 40

årene, der teknikker og teorier har blitt endret

underveis som man har fått mer kunnskap og

erfaring på dette området. Man gjorde mye feil på

1980-tallet, med å lufte, føhntørke og massere

huden. Dessverre gjøres disse feilene fremdeles fordi

ikke alle har holdt seg oppdatert på at sår trenger å

ha riktig temperatur og fuktighetsinnhold for å kunne

tilheles, ved å bruke moderne bandasjer som kan

sitte på i 1–3 dager.

Forebygging er det aller viktigste. Det gjøres med å

inspisere huden, spesielt der det er benutspring.

Trykksår oppstår innenfra benet, mens fuktsår kan

oppstå ved inkontinens fra urin/avføring og svette i

hudfolder. Viktig: Ikke lufte trykksår, men lufte

fuktsår.

Ved tilheling av sår er ernæring viktig, for kroppen får

1,5– 2 ganger økt energibehov. Det sies at det lekker

ut «en liten biff om dagen» i protein ved sårtilheling.

Undertrykksbehandling kan fremskynde tilhelingen.

Da er det viktig å bruke en myk og ikke stiv plate og

slange slik at man ikke sitter eller ligger på noe hardt

når apparatet skal suge væske ut av såret. Det kan

være vanskelig å feste kompresser over sår når

muskulaturen er redusert. Man har 26–28 mm

muskler normalt, men ved ryggmargsskade (RMS) er

det 4–7 mm. Normal tilhelingstid av dype sår hos

gående personer er innen 3 måneder, mens ved RMS

er det gjerne 1 år.

Gode forebyggende råd: Endre stilling ofte, lene seg

framover på et bord, løfte seg opp ved hjelp av

armene på hjulet, se på huden regelmessig, vurdere

bytte/tilpassing av hjelpemidler.

44 patetra | 1/2021


Webinaret går også i detalj inn på de ulike kategorier

av sår, fra minst alvorlig til virkelig alvorlig grad. Vi

anbefaler å se opptak av webinaret på Facebooksiden

som det er lenke til nedenfor. Der vises det

også gipsavstøpninger av en vanlig rumpe og en

rumpe med lammelser, slik at man ser hvor ekstra

utsatt man er når muskulaturen er sterkt redusert.

Huden endres og blir skjørere med alderen. Derfor er

det viktig å kontrollere, reagere, oppdatere seg og ta

det alvorlig når det oppstår endringer. Ved planlagt

sykehusinnleggelse må man informere om behovet

for spesialmadrass og at man eventuelt må ha hjelp

til snuing.

Konklusjonen er at alle hudforandringer må tas

alvorlig. Man kan ikke slå seg til ro med at «det bare er

et blåmerke» hvis det oppstår ved benutspring. Det

samme gjelder ovale røde merker som ikke forsvinner

ved avlastning. Jo tidligere sårtilhelingen starter, jo

raskere og lettere er det å få et godt resultat.

Webinaret er tilgjengelig her i sin helhet:

www.facebook.com/events/3653538798001529

ABC om trykksår:

www.lars.no/ryggmargsskader/infomateriell

patetra | 1/2021

forts. neste side

45


Husk digitalt årsmøte torsdag 15. april 2021 kl. 18.00–20.00.

Lokallagsmedlemmer har fått tilsendt innkalling med saksliste.

Vel møtt!

R O G A L A N D

Kontakt

Geir Inge Sivertsen, leder LARS Rogaland

Mobil: 917 77 369

E-post: geir.sivertsen@lars.no

46 patetra | 1/2021


KORONARAPPORT

Koronarapportering fra Trondheim

Tekst og foto: Vigdis Strand, avd.sjef på avdeling for ryggmargsskader St.Olavs hospital

RMS NYTT

Som for alle andre, så har dette året vært et annerledes år for oss. Da nyheten om at Koronaviruset hadde

kommet til Norge og spredde seg raskt, utløste dette hektiske tider. Mange spørsmål dukket opp, og flere har

kommet etter hvert som ting har utviklet seg.

Besøksforbud var noe av det første som ble iverksatt

av tiltak for å forhindre smitte inn i avdelingen. All

planlagt virksomhet ble også stoppet opp den første

tiden. Etter hvert som vi nærmet oss sommeren, var

smitten i Trondheim redusert så kraftig, at vi fikk

mulighet til å tillate noe besøk. Dette har vært mulig

helt fram til nyåret, hvor det kom en oppblomstring

av smitten også i Trondheim. For pasienter som har

vært langtidsinnlagt i løpet av denne perioden, har

dette vært en ekstra utfordring i en ellers vanskelig

situasjon. Det er rett og slett imponerende hvordan

både pasientene og deres nærmeste har klart å

håndtere dette.

En annen stressfaktor helt i starten av pandemien,

var tilgangen på smittevernutstyr. Det ble tidlig klart

at ved påvist smitte ved vår avdeling, ville pasienten

overføres til infeksjonsposten. Likevel er det

nødvendig å ha smittevernutstyr tilgjengelig, og

også fordi at det fortsatt finnes andre typer smitte

enn Covid 19.

Avdelingen hadde fra før hatt et prosjekt hvor vi

prøvde ut videokonsultasjoner. Det viste seg å være

en stor fordel i starten av pandemien. Vi hadde en del

utstyr på plass, og i tillegg var det flere av personalet

som kunne bruke utstyret. Pandemien har tvunget

oss til å ta i bruk dette i mye større grad enn tidligere.

Vi ser at for mange av våre pasienter som har lang

reisevei, kan dette være et godt supplement til

oppmøtetime ved avdelingen.

Det har vært få nyskadde pasienter det siste året.

Det innebærer at vi har hatt mange flere kontroll-og

vurderingsopphold enn normalt ved avdelingen.

Dette medfører større risiko for smitte i avdelingen.

Vi mener selv at vi har hatt gode rutiner på plass,

samt at våre pasienter har tatt situasjonen på alvor,

og utviser stor forståelse for de tiltak vi som sykehus

har måttet gjøre. Forståelig nok, er det også mange

som har utsatt innleggelse og ikke ønsker å utsette

seg for å reise i denne perioden.

Pandemien har tvunget oss til å tenke nytt. Å klare å

overholde avstand er ikke lett i hverdagen med

tilnærmet full drift. For å sikre at ansatte kan holde

nødvendig avstand i de situasjoner det er mulig, har

vi stengt et pasientrom, og tatt det i bruk til vaktrom

for pleierne. Vi har fått klarsignal for å innglassere

arbeidsstasjonen. Dette gir oss flere kontorplasser

for pleiegruppen. Vi vet ikke når det vil være

ferdigstilt. Dette har vært et ønske siden vi flyttet inn

i nytt bygg, så noe godt kommer ut av denne

spesielle situasjonen.

Flere av våre faste møter har blitt lagt om til digitale

møter, og er det fortsatt. Mange aktiviteter ble lagt

på vent, men etter hvert innså vi at ikke alt kan vente

til pandemien er over. Vi har derfor gjennomført både

fagdager og personalmøter på Skype. Det er både

fordeler og ulemper med dette, men flest fordeler.

Digital deltagelse på ulike kurs og konferanser har

også vært prøvd ut, og gir mulighet for at flere kan

delta.

Vaksinering av personalet ved St. Olavs hospital er nå

i gang, og omtrent 1/3 del har nå fått vaksinen.

Vaksinering av pasienter planlegges i nærmeste

framtid. Videre fremdrift er foreløpig usikker.

Å være ansatt i en pandemisituasjon har vært

spesielt krevende. Mange har følt et stort ansvar for å

ikke være den som bringer smitte inn i avdelingen.

Jeg ønsker å berømme de ansatte for deres

pågangsmot til å håndtere stadig nye retningslinjer,

og ta ansvaret som ligger til oss som helsepersonell i

denne spesielle situasjonen. Jeg er utrolig stolt av å

være leder for denne gjengen, og alt det de håndterer

i sin arbeidshverdag.

Vigdis Strand

patetra | 1/2021

47


KoronaNytt

Are Stuwitz Berg, seksjonsleder i FHI svarer Patetra på spørsmål ifb med korona og RMS.

Tekst: Tori Lunde

Redaksjonen i Patetra sendte på e-post noen spørsmål til FHI. Are Stuwitz Berg,

(seksjonsleder Seksjon for luft-, blod og seksuell smitte, overlege, spesialist i

barnesykdommer, PhD,) Avdeling for smittevern og vaksine,

Folkehelseinstituttet, svarte 8. februar 2021.

I hvilken gruppe kommer ryggmargsskadde (RMS) i? Er alle i

samme gruppe eller deles det opp i alvorlighetsgrad av

skaden?

- Dette vil kunne avhenge av skaden. For de som har påvirket lungefunksjon er det naturlig at de kommer inn i

prioriteringskategori 4. Andre med mindre skader blir kanskje bare prioritert som andre i henhold til alder. Se

mer her:

fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon/koronavaksinasjonsprogrammet

(kort url: bit.ly/3eJpEqT)

Hvilke vaksiner er anbefalt for RMS?

- Vi anbefaler ikke spesifikke vaksiner til personer med RMS. De følger sin aldersgruppe eller prioriteringsgruppe

for øvrig.

Vet dere noe om økt risiko for alvorlig forløp av Covid-19 til RMS?

- Foreløpige data tyder ikke på at personer med RMS har økt risiko for alvorlig forløp, men kunnskapsgrunnlaget

er fortsatt mangelfullt. Personer med RMS som har andre underliggende tilstander som diabetes eller fedme

kan ha øket risiko. Tilsvarende gjelder personer med redusert lungefunksjon/kronisk lungesykdom pga. RMS.

Generelt er alder den viktigste risikofaktoren for alvorlig forløp.

Vil pårørende (husstandsmedlemmer) også få tilbud om vaksine? Også de under 45 år?

- Foreløpig har pårørende ingen egen prioritet men tilbys vaksinasjon på lik linje med alle andre.

Vil brukerstyrt personlige assistenter få tilbud om vaksine slik helsepersonell får? Også de som er ansatt i

private firma?

- Vi jobber med å klarlegge dette.

Når ca. tenker dere at disse gruppene vil få vaksine?

- Igjen, det avhenger av hvilken gruppe man faller i. Målet er at alle i risikogruppene (til og med

prioriteringsgruppe 7) skal være vaksinert i løpet av våren, og evt. før hvis vi får flere vaksiner eller økt tilgang på

de vi allerede har. Se mer her: fhi.no/sv/vaksine/koronavaksinasjonsprogrammet/hvem-kan-fa-koronavaksine

(kort url: bit.ly/38Ma4GW)

Hentet fra Handikapnytt.no:

Åpnet for personlige assistenter og andre nærstående. I oppdateringen 22. februar om hvem andre enn

personer som er i risikogruppene som kan prioriteres, står det nå:

«Personer som ikke er ansatt i helse- og omsorgstjenesten, men utfører pleie- og omsorgsoppgaver i

pasient/brukers eget hjem og i den funksjonen innehar spesialkompetanse tilsvarende helsepersonell som er

kritisk vanskelige å erstatte.»

Men det er et tillegg:

«Gjelder kun personer som utfører pleie- og omsorgsoppgaver for personer med alvorlige tilstander som krever

spesialkompetanse og deres funksjon derfor er kritisk vanskelige å erstatte. Dette kan inkludere foreldre, andre

familiemedlemmer (lønnet eller ulønnet) eller brukerstyrt personlig assistent (BPA). Kriteriene for prioritering

av vaksinasjon av disse må sees i sammenheng med kriteriene for prioritering av helsepersonell.»

48 patetra | 1/2021


patetra | 1/2021

49


KOKKEHJØRNET

med THE ROLLING CHEF - TOM ATLE

Tekst & Foto: The Rolling Chef - Tom Atle Steffensen

Lammegryte

Nå kommer jo dette etter påske, men oppskriftene kan jo brukes hele året.

Skal man på tur eller vil ha et smakfullt måltid som ikke krever så forferdelig mye arbeid, så passer denne.

Istedenfor lamkjøttdeig kan du bruke hvilken som helst annen kjøttdeig eller tilsvarende mengde kokt/stekt

kjøtt som er kuttet i småbiter.

Du trenger:

Gjør følgende:

Ÿ

Ÿ

Ÿ

Ÿ

Ÿ

Ÿ

Ÿ

Ÿ

Ÿ

400 gram malt lammekjøtt

1 boks kidneybønner

1 løk

1 paprika

3 gulrøtter

4 poteter

3 spiseskjeer tomatpuré

4 spiseskjeer lammefond

5 desiliter vann

Kutt løk, paprika og gulrøtter i terninger.

Skrell potetene og kutt i tynne skiver. Skyll kidneybønnene godt i

kaldt vann.

Brun kjøttdeig, løk, paprika, gulrøtter og tomatpuré. Ha i

kidneybønner.

Ha i vann og lammefond. Kok i noen minutter og jevn med ferdig

brunet maisennamel.

Jeg bruker Provencekrydder, salt og pepper. Noen har også hvitløk.

Legg poteter og kjøttsaus lagvis i form. Sett på lokk eller dekk til med

folie. Stekes i ovn ved 180 grader i rundt 2 timer. Bruk kniv og stikk i

midten av forma, så kjenner du om potetene er kokte.

Server gjerne med varme rundstykker til.

50 patetra | 1/2021


Appelsinfromasj

Dessert er ikke å forakte, her er en «sunn» oppskrift på fromasj. Denne er med appelsin, men du kan jo

bruke andre smakstilsetninger.

Du trenger (3 porsjoner):

Gjør følgende:

Ÿ

Ÿ

Ÿ

Ÿ

Ÿ

Ÿ

Ÿ

3 plater gelatin

1,5 spiseskje kokende vann

150 gram vaniljekesam

125 gram appelsinyoghurt

1 eggehvite

1 spiseskje flytende honning

Saften av en liten appelsin

Legg gelatinplatene i kaldt vann.

Vask appelsinen og riv litt av skallet til å ha i fromasjen.

Stivpisk eggehviten og honningen.

Bland kesam og yoghurten sammen med den stivpiskede

eggehviten.

Press vannet ut av gelatinen og løs den opp i det kokende vannet.

Tilsett det i fromasjen mens du rører hele tiden.

Ha i appelsinsaften og appelsinskallet og rør godt.

Ha i skål eller porsjonsglass og sett i kjøleskapet et par timer.

Ved servering liker jeg å ha litt honning og hakkede nøtter på

fromasjen.

Ha et smakelig måltid. The rolling chef.

patetra | 1/2021

51


Spørsmål:

Jeg er en singel jente som fikk en ryggmargsskade for en stund siden. Jeg syns

det er li skummelt å skulle ha sex for første gang igjen e er skaden, og lurer

på om jeg vil bli våt nok?

Sexolog Yvonne Dolonen svarer på spørsmål angående seksuell helse i hver utgave av Patetra. Send gjerne

spørsmål, tanker, tips og erfaringer til sexologen@lars.no

52

patetra | 1/2021


Hei!

Det skjønner jeg at du tenker på. Spesielt hvis du har

l e s t o m s e k s u a l i t e t h o s k v i n n e r m e d

ryggmargsskade. Nedsatt lubrikasjon er som regel

nevnt som en utfordring. Det betyr derimot ikke at

det må bli et problem for deg. Jeg håper det jeg

skriver nedenfor vil hjelpe deg, slik at du slipper å

grue deg for å ha sex.

Med lubrikasjon menes fuktigheten som dannes i

skjeden når du blir kåt. Mange bruker ordet våt som

du gjør, istedenfor lubrikasjon. Kvinner er våte i

skjeden hele tida på grunn av utflod, og blir mer våt

ved opphisselse på grunn av lubrikasjon.

Lubrikasjonen igangsettes ved sanseinntrykk, tanker

og fantasier og/eller ved direkte stimulering av

kjønnsorganet. Lubrikasjonen består for det meste

av væske fra kjertler nederst i skjedeåpningen og fra

kjertler ytterst i urinrøret. I tillegg fører stimulering av

kjønnsorganet til at vann transporteres fra blodet til

skjeden. Tilstrekkelig med lubrikasjon forebygger

ubehag og smerter ved sex, spesielt hvis du fører noe

inn i skjeden ved sex.

Siden utfloden utgjør grunnfuktigheten i skjeden, så

synes jeg det er viktig å fortelle noe om den også. Fra

starten av puberteten begynner jenter å få utflod, og

deretter siver det cirka en halv til en teskje utflod fra

skjeden hver dag. Mengden utflod varierer fra person

til person og hvor du er i syklusen din. Med syklus

mener jeg din månedlige menstruasjonssyklus.

Utflod er bra, fordi den sørger for å rense skjeden.

Utfloden inneholder også melkesyrebakterier som

skaper en pH-verdi som gjør at skjeden din har det

bra. Det er viktig å kjenne sin egen utflod og følge

med hvordan den endrer seg i løpet av syklusen. Da

er du mer rustet til å skjønne når noe er galt, for

eksempel soppinfeksjoner. Du kan også stikke en

finger inn i skjeden å undersøke utfloden din, den skal

smake og lukte litt surt. Siden utfloden er

grunnfuktigheten i skjeden din, er det viktig å ikke

overdrive intimvasken. Hvis du vil lese mer om utflod

og alt annet om det kvinnelige kjønnsorgan, så

anbefaler jeg boka "Gleden med skjeden" av

Brochmann og Dahl. Alle kvinner burde ha den

stående i bokhylla si.

Så over til din bekymring om du kan bli våt nok ved

sex, når du har en ryggmargsskade. Dessverre finnes

ingen fasit, da hver ryggmargsskade er unik og

forskjellig. Hvor i ryggmargen skaden din sitter, om du

har en inkomplett eller komplett skade og om du har

hudfølelse på kjønnsorganet ditt kan spille inn på

lubrikasjonen din. Nedsatt blodsirkulasjon kan også

påvirke. Det er egentlig ikke viktig for deg å vite

detaljene i hvordan ryggmargsskaden din påvirker

lubrikasjonen. Det viktigste er at du er kåt i hodet og

at kjønnsorganet ditt og andre erogene soner blir

stimulert. Kanskje må du bruke lenger tid for å bli våt

nok sammenlignet med tidligere, men kanskje

merker du ikke store forandringer. Uansett er det

forhåpentligvis deilig å bruke god tid, så jeg ser ikke

på det som et problem. Hvis du derimot har sex over

lang tid, kan det uansett bli slik at lubrikasjonen er

utilstrekkelig og glidemiddel er nødvendig.

S i s t n e v n t e g j e l d e r a l l e , o g s å d e u t e n

ryggmargsskade.

Jeg går ut ifra at du snakker om sex med en annen

person og ikke sex med deg selv. Trygghet, tillit og

god kommunikasjon er elementer som er viktige for å

oppnå fantastisk sex med en annen. Kanskje vil det

være ekstra viktig for deg å bruke tid på å bli trygg på

partner. Du kan fortelle at du ikke har hatt sex etter

at du skadet deg, og dere kan snakke om hvorfor du

synes det er skummelt. Noen synes det er vanskelig å

snakke om sine følelser, men hvis det er en god

person du skal ha sex med, så vil personen synes det

er fint at du tør å åpne deg. Det viktigste er likevel å

bruke tid på å kose med hverandre. Kvinnens klitoris

fylles med blod på samme måte som mannens penis

fylles med blod. Når vi får ereksjon blir vi mer

følsomme og lubrikasjonen øker.

Noen kvinner hopper ut i sin første seksuelle

opplevelse etter skaden, bare for å få det overstått.

Drit i kommunikasjon og følelser! Spørsmålet ditt sier

meg at du ikke er i den kategorien. Jeg synes du skal

ta dine egne følelser på alvor, og ikke forhaste deg.

Bruk tid på kommunikasjon med partner, og snakk

om sex før dere har sex, gjerne også underveis og

etter sex. Tillit, trygghet og tid er fint og kan bedre

den seksuelle opplevelsen for dere begge.

Glidemiddel eller oljer er uansett ikke noe nederlag å

bruke, men et fint hjelpemiddel. Ha det som fast

inventar på nattbordet eller i sekken/veska. Lykke til,

jeg håper din første seksuelle opplevelse etter

skaden blir fin, og at du finner glede i sex også i

fremtiden!

Yvonne

patetra | 1/2021

53


54

patetra | 1/2021


info

- GIR DEG FULL RYGGDEKNING

Landsforeningen skal ivareta ryggmargsskaddes interesser, og spre informasjon om følger av

ryggmargsskade til alle. Foreningen skal dessuten arbeide for at ryggmargsskadde får et best mulig

behandlingstilbud og en best mulig livskvalitet. Arbeidet for å forebygge ryggmargsskader skal også

prioriteres.

KONTAKTPERSONER LARS LOKALLAG

LARS AGDER

Jørgen Håvorstad Johansen

Mob. 952 87 273

E-post: jorgen.johansen@lars.no

LARS FINNMARK

Kjell Magne Johansen

Mob. 470 13 663

E-post: kjell.johansen@lars.no

LARS INNLANDET

Anders Nupen Hansen

Mob. 976 43 232

E-post: anders.hansen@lars.no

LARS HORDALAND

Øystein Nesse

Tlf. 959 31 999

Epost: oystein.nesse@lars.no

LARS NORD VEST

Jan Ove Harsjøen

Mob. 959 13 235

E-post: jan.harsjoen@lars.no

LARS OSLOFJORD VEST

Leif Helge Svae

Mob. 917 56 746

E-post: leif.svae@lars.no

LARS ROGALAND

Geir Inge Sivertsen

Tlf. 51 66 73 78 - Mob. 917 77 639

E-post: geir.sivertsen@lars.no

LARS TROMS

Kontakt hovedstyret

Telefon: ––– –– –––

E-post: kontakt@lars.no

LARS TRØNDELAG

Tommy Borg

Mob. 936 92 408

E-post: tommy.borg@lars.no

LARS ØST/OSLO

Ingrid Njerve

Mob. 958 33 825

E-post: ingrid.njerve@lars.no

KONTAKT LARS

E-post: kontakt@lars.no

E-post Hovedstyret: hovedstyret@lars.no

ADRESSEENDRING

Meld fra på e-post til nhf@nhf.no

LARS WEB & SoMe

Vår webside finner du her lars.no

Facebook-gruppen vår finner du under:

L A R S – L a n d s f o r e n i n g e n f o r

Ryggmargsskadde

Dette er en åpen gruppe hvor man kan

legge ut info og få gode diskusjoner om

temaer angående det å ha en

ryggmargsskade.

Vårt ansikt utad på Facebook ligger

under navnet Landsforeningen for

ryggmargsskadde - LARS (#rmsnorge).

Klikk «liker» hvis du ønsker å holde deg

oppdatert på saker som kommer fra

hovedstyret i LARS.

PATETRA REDAKSJONEN

2020 ble et spesielt år for oss alle. Vaksine gir oss forhåpninger for 2021 og om at vi nærmer oss en mer normal hverdag, og

at sosiale arrangementer kan starte opp igjen. Patetra pleier å være fylt opp av aktiviteter som LARS lokallag og sentralt

arrangerer, men lite blir gjennomført fysisk enda. Dette har også vi i redaksjonen savnet, for noe av det unike med LARS er jo

nettopp det å kunne samles, dele erfaringer, prøve nye ting og være der for hverandre. Likevel bør vi ta med oss de positive

effektene, som at sendinger med informasjon, treningstimer og så videre over nett gjør at flere kan delta – vi bor jo litt

spredt i dette landet, så noe av det er kanskje lurt å fortsette med.

Vi vil takke for alle bidrag som er kommet inn, og håper dere fortsetter å sende oss tips, innlegg og artikler, slik at vi kan nå ut

med god informasjon om RMS-saker til alle LARSere med venner.

Hilsen fra oss i Patetra-redaksjonen

patetra | 1/2021

55


Mottaker:

56 patetra | 1/2021

More magazines by this user
Similar magazines