Unikum april 2021

NOVELLE
16
PÅ PÅ
Julie Pettersen
Skribent
La meg ta deg med til et sted hvor sollyset ikke strekker til.
Et sted hvor himmelen er grå, og tåken gjør deg blind.
Du er langt ifra forberedt, du som tror du har sett det meste;
fordi her vil du kunne se englene falle.
Vær på vakt når du befinner deg i klyngen av trette sjeler.
For på denne plassen vil duften av visne blomster forlokke,
falske ord trøste og det tomme begjæret mettes.
«Si meg,
hva gjør en person som deg på et sted som dette?»
«Jeg tror jeg har gått meg vill»
Svaret var kanskje ikke så langt fra sannheten. Da jeg først
våknet til, så var jeg her allerede. Alt jeg kunne huske var at
jeg beveget meg framover i et svimlende mørke. Barbente
føtter som kjempet seg oppover en endeløs grusbakke, uten
mål og mening. Skritt for skritt. Steinene rev og kuttet som
slepte kniver. En smerte så intens at kroppen ble nummen.
Jeg visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg i det hele tatt
ønsket å oppnå. Noe var blitt revet fra meg. Jeg kjente på
en urovekkende trengsel om at det var noe jeg måtte finne.
Noe viktig. En følelse så sårbar at den ikke burde blitt glemt
i utgangspunktet.
«Da får vi prøve å finne den rette veien»
Jeg nikket forsiktig, og unnvek det gjennomtrengende blikket.
For hver smale gate vi passerte,
var jeg sikker på at vi falt dypere og dypere ned i avgrunnen.
Den stramme lukten av kloakk fylte kveldsluften,
og alt vi kunne høre var krafselyder fra containerne.
De tettbygde murhusene låste oss inne som en forhekset labyrint,
og hvert skilt vi kom over, skiftet retning.
På dette stedet hvor slangene gikk og kakkelakkene danset,
var jeg en utenforstående som tittet inn i fremmedes hemmeligheter.
VILLSPOR