30.04.2021 Views

Droner over Norges største industriområde

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Droner over Norges

største industriområde

Brannsjef i Grenland brann og redning Morten Meen

Gallefos mener droner er skreddersydd for beredskap.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Morten Meen Gallefos. Foto Grenland brann og redning.

Droner er et kjempemessig verktøy,

de er skreddersydd for beredskap.

Droner er fremtiden. Vi får oversikt

og kan vurdere angrep fra alle kanter.

Vi får en langt bedre presisjon på

håndteringen av hendelsen. Innsatsen

blir mer effektiv og trygg,

sier Morten Meen Gallefos.

Han sier brannvesenet er flinke til å

bruke dronene. De brukes til «alt».

– Vi bruker dronene over industriparken

Herøya og industriområdet

Rafnes. Når vi trener og øver sammen

med industrivernet bruker vi dem. Vi

jobber med å installere og prøve ut

målere som kan detektere forskjellige

typer gasser og stråling, opplyser

Gallefos.

Han legger til at restriksjonene som

har vært for å bruke drone over

Herøya har brannvesenet jobbet med

å avklare slik at de kan fly over hele

industriområdet.

– Det er viktig å bruke done, for

her er det masse snadder! Grenland

er Norges største risikoregion

med de landbaserte anleggene med

olje og gass og petrokjemi, maritim

sjøtrafikk med nest flest kai-anløp i

Norge, bare Oslo har mer. Vi har mye

tungtransport på veiene og til sjøs.

Nord-Europas største ammoniakktank

har vi og. Herøya og Rafnes har

alle typer kjemikalier. Vi må regne

med å håndtere alt fra grunnstøting,

industrihendelser, søk, CBRNE til

skogbranner. Vi må tidlig inn med

innsatsen med drone som et beslutningsverktøy,

opplyser Gallefos.

FULL CITY

Det var etter at bulkskipet MV ”Full

City” grønnstøtte i skjærgarden

utenfor Brevik i 2009 at Gallefos

forstod droner var fremtiden. Full

City hadde 1154 tonn olje om bord

da den skulle laste kunstgjødsel på

Herøya i Porsgrunn. 27 tonn olje ble

tatt opp i sjøoperasjon, 74 tonn tatt

CBRNE

(C) KJEMISKE STOFFER

(B) BIOLOGISKE AGENS

(R) RADIOAKTIVE STOFFER

(N) NUKLEÆRT MATERIALE

(E) EKSPLOSIVER

opp i strandoperasjon, 860 tonn ble

pumpet fra havaristen og 191 tonn

olje ble gjenværende i miljøet. Det ble

levert ca 3000 tonn oljegriset avfall

til detonering. Sluttregningen for Full

City-aksjonen ble på cirka 250 millioner

kroner, opplyser Kystverket.

– Vi kjøpte den første dronen da vi så

det var behov for det. Etter Full City

og en rekke skogbranner forstod vi at

droner gir oss et mye bedre beslutningsverktøy

siden vi får inn visuell

Sikkerhet 01/2021

5


Foto: Jan Kristoffersen, IUA-Telemark

To av dronepilotene i Grenland brann og redning. Fra

venstre Jan Kristoffersen, spesialrådgiver i IUA-Telemark

og ansvarlig for droneprogrammet i brannvesenet, og

dronepiloter Kenneth Hansen og Anders Lindland.

Foto: Ørjan Madsen, Telemarksavisa.

informasjon. Vi bruker droner taktisk

i en hendelse. Vi får oversikt over et

større område enn å stå på bakken.

Vi får prioritert ressursene våre mer

effektivt og kan sette inn tiltakene på

en riktigere måte, sier Gallefos.

OMFATTENDE

Brannsjefen sier det har tatt tid å

bygge opp dronekompetansen. Den

første dronen ble kjøpt inn to år

tilbake. Gallefos sier 12 personer

ble plukket ut til å bli utdannet som

dronepiloter. Brannvesenet har laget

en operasjonsmanual for dronebruken

som måtte godkjennes av

Luftfartstilsynet. Seks av pilotene

holder til i Porsgrunn, de andre seks

på Notodden. Pilotene såkalt RO3-

sertifikat som gjør at de kan kjøre

dronene på natten.

– Vi har god responstid i hele fylket

med dronepiloter i nedre og midtre

deler av fylket. Fra Notodden kan vi

sende drone til Rjukan i Tinn om en

isklatrer har falt. Vi kan faktisk finne

folk i snøskred på Gaustatoppen og

om de har havnet i Rjukanfossen nå

som vi kan bruke drone. Det tar 45

minutter med blålys fra Notodden til

Rjukan, sier Gallefos.

INTERKOMMUNALT

SAMARBEID

Den nyeste og dyreste dronen ble

kjøpt inn etter at Statsforvalteren

i Vestfold og Telemark innvilget

søknaden fra IUA-Telemark om å

kjøpe den i fjor. Dronene driftes

gjennom et interkommunalt samarbeid,

IUA-Telemark, der samtlige

17 kommuner i Telemark er med på

Foto: Jan Kristoffersen, IUA-Telemark

spleiselaget. Brannsjefen vil ha med

seg industrien også. Han er i god

dialog med Herøya industripark om

å bidra.

– Vi samarbeider godt med industrivernet

på Herøya. Industrien ser

nytten av dronene og deres deltagelse

gir beredskapssynergier sammen

med de offentlige beredskapsetatene.

Gasslekkasjer kan detekteres raskt

med drone, sier Gallefos.

SKOGBRANN

Kombinasjonen av skogbrannhelikopter

og drone er uvurderlig,

mener Gallefos.

– Dronen kan fly over skogen som

brenner og se hvor det er skogsbilveier

i området slik at vi vet hvordan

vi kan komme inn med personell

og frakte inn utstyr. Oppstår brannen

langs et kystområde kan vi se

hvordan vi kommer frem og kan

legge til med båt, sier Gallefos.

Det varmesøkende kameraet gjør at

brannvesenet kan se hvordan brannen

utvikler seg da den detekterer

varme i bakken. Dronen ser varmen

i bakken, mens et menneske kan gå

forbi uten å se det.

– Begynner vi å grave i bakken som er

varm, uten å vite det kan det begynne

å brenne og brannen spre seg, forklarer

Gallefos.

AVHENGIG AV

INDUSTRIVERNET

– Det skjer så absolutt uønskede hendelser

i industrien. Vi bruker dronene

når det er full industrivernutrykning,

når industriens egenberedskap må

i aksjon og setter redningsstab og

innsatsleder-KO sammen med nødetatene,

sier Gallefos.

Dronen kan dele bilder mens den flyr.

Høyt oppi luften er det gjerne meget

god dekning og nødetatene og industrivernet

kan få fine oversiktsbilder.

110-sentralen i Tønsberg kan se

bildene samtidig som brannvesenet i

Porsgrunn. Det gjør at 110-sentralen

raskere kan bistå med ressurser om

det trengs.

Industrivernet og brannvesenet er

samlokaliserte på Herøya industripark

og det er til stor nytte at begge

parter ser de samme bildene. Fagleder

industrivern er del av innsatsleder

kommandoplass (ILKO), altså

innsatsleder kommandoplass. I ILKO

er også nødetatene representert med

innsatsleder brann, innsatsleder

politi og innsatsleder førstehjelp.

ILKO og redningsstab sitter sammen

på Herøya og kan også se de samme

bildene. Dette er spesielt for Herøya.

Fagleder industrivern er i innsatsområdet

sammen med nødetatene, altså

i ILKO, mens industrivernleder sitter

i redningsstaben.

– ILKO og redningsstaben kan

altså sitte og se på levende bilder fra

Herøya. Industrivernet kan forklare

oss situasjonsbildet. Vi er avhengig

av industrivernet fordi de håndterer

førsteinnsatsen, sier Gallefos.

Har det vært en gasslekkasje eller

kjemiutslipp er brannvesenet avhengig

av at industrivernet opplyser

hvilke gasser eller kjemikaler

det dreier seg om og hvordan disse

håndteres.

– Vi er avhengig av kjentfolk når vi

skal i innsats. Industrivernet kan

informere oss om det vi ser på dronebildene

og stenge av for eksempel

kraner. Sammen kan vi prioritere

våre ressurser på riktig måte og gjøre

det som er viktig først, sier Gallefos.

Han understreker at industrivernets

kunnskap er viktig for brannvesenet.

– Industrivernet kjenner egen virksomhet

best. Vi jobber med industrivernet

for å danne oss et felles situasjonsbilde.

Det får vi aller best til

ved å se på bilder. Da kan vi se om

kart og terreng stemmer. Har vi ikke

bilder så lager vi oss våre egne bilder,

og da kan det bli stor forskjell på det

du tror skjer og virkeligheten, mener

Gallefos.

NASJONAL FAGKOMPETANSE

– Jeg skulle ønske det fantes en nasjonal

fagkompetanse som kunne følge

med på utviklingen av de aller beste

løsningene og verktøy for Brann-

Norge og informere oss om hvordan

vi kan utvikle oss, sier Gallefos.

Han understreker at Kystverket er direktorat

for akuttforurensning og har

meget gode kart. Han mener brannvesen

kunne ha nytte av å lære fra

Kystverket og kanskje hadde kartinformasjonen

Kystverket har være noe

for brannvesenet og.

– Det bør i større grad være føringer

fra staten om hva som forventes av

oss. Det å ta i bruk ny teknologi for

eksempel overlates til dugnad, som

dronebruken. Jeg ønsker meg en

nasjonal fagmyndighet som pådriver

for å ta i bruk nye løsninger og jobbe

for en delingskultur. Jeg vil gjerne

samarbeide med andre brannvesen,

regionalt og nasjonalt og med de

andre nødetatene, understreker

Gallefos.

Han mener det snakkes mye om at

beredskapsressursene skal finne

hverandre i vårt langstrakte land,

men det legges for liten vekt på å dele

kunnskap og erfaringer.

– Det er ingen som koordinerer

samordningen. For at vi skal få til et

samvirke må ressursene samordnes.

Vi trenger flere samvirkeøvelser slik

at vi blir kjent med hverandre og

vet hva vi de andre aktørene kan.

Dronebilder hjelper alle med å raskere

oppnå felles situasjonsforståelse,

uttaler Gallefos.

6 7

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Vil ha øyekontakt

med dronen

– I vår operasjonsmanual står det

at vi kan sende ut dronene men at

vi skal ha øyekontakt med dem.

Grunnen til det er at vi skal operere

sikkert. Vi kan kanskje utvide dette

etter hvert. Vi kan kjøre høyt opp og

kamera har 20 ganger optisk zoom,

sier Jan-Olaf Kristoffersen, droneansvarlig

i IUA-Telemark.

Kristoffersen opplyser at hvis noen

skal ha en drone i Vestfold eller

Telemark må den bestilles fra 110-

Sør-Øst i Tønsberg. Operasjonssentralen

sender så en utkalling for

dronepilot til nærmeste brannvesen

som sender ut dronepilot med en

gang.

Den dyreste dronen til 250.000

kroner, er stasjonert i Porsgrunn hos

brannvesenet, en annen på Notodden

hos det kasernerte brannvesenet,

altså døgnbemannet brannvesen.

Brannvesenet har fire droner totalt.

De andre koster 35.000 kroner.

– Kameraet er mye bedre på den

dyreste. Bare kamera i seg selv koster

100.000 kroner. Dronene har noen

svakheter. Det må ikke være for mye

regn, vind og kulde. Været gjør at vi

ikke kan bruke drone i noen tilfeller,

sier Kristoffersen.

Han opplyser at IUA-Telemark også

samarbeider med Vestfold, men de

betaler kun for bruken av dronene,

ikke for driften.

– Nå har vi bygd opp flomvernberedskap

i Vestfold og Telemark

der vi kan bruke drone for å vurdere

flomsituasjon og ras, opplyser

Kristoffersen.

VIL DELE BILDER MED

NØDETATENE

– Når vi setter opp dronene streamer

vi til 110-sentralen og skadested.

Nødetatene kan da alle se livebildene

på skadestedet for å ha det som et

beslutningsverktøy. Det er godt

hjelpemiddel. Jeg håper vi snart kan

ha en egen dronebil, en kommandobil

med skjermer som blir bygd opp

som et studio så vi kan følge livebilder.

Operasjonssentralene til politiet

og brann er samlokaliserte

i Tønsberg, så det er godt

mulig politiet allerede

har sett bilder

fra dronen. Det

er 110-sentralen

som har kjøpt inn

systemet IncidentShare

som

er den tekniske

løsningen vi bruker

til å dele dronebilder,

sier Kristoffersen.

Han forteller at han har besøkt

Brønnøy brann og redning og

fortalt om hvordan Grenland brann

og redning og IUA-Telemark har

organisert dronevirksomheten. Og

han har besøkt Nedre Romerike

brann og redning for å se hvordan

de jobber med droner.

– Pandemien har satt en stopper for

at vi reiser ut og deler hvordan vi

jobber med droner, men vi stiller

opp og forteller så snart vi kan, sier

Kristoffersen.

Foto:

Jan Kristoffersen,

IUA-Telemark

8 Sikkerhet 01/2021

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!