Lokalforståelse reddet virksomheten

Lokal forståelse
reddet virksomheten
Lokal forståelse reddet bakeriet i Drammen.
Ansatte brettet opp ermene og hjalp til. Det samme
gjorde nødetatene og et lensmannskontor som forstod
hvor viktig bakeriet var for lokalmiljøet.
– Det begynte å brenne klokken 17
på ettermiddagen. Vi satt og spiste
middag da vi så masse svarte røyk
kom fra bakeriet, sier bakermester
Ben Klausen en av to brødre som
eier bakeriet Bakermester Klausen
i Drammen. Han bor like ved arbeidsplassen
sin. Han fortet seg bort til
bakeriet der ansatte holdt på med
rengjøring etter arbeidsdagen. De
hadde ikke sett noen ting.
– Vi begynte å lete etter hvor det
brant. Jeg løp opp i annen etasje og
der så jeg at det brant fra ventilasjonstaket.
Da var det bare å ringe
brannvesenet. Derfra gikk det slag
i slag. Et par av oss begynte å spyle
betongveggene for å kjøle dem ned
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Ben Klausen Foto Tor Christian Ødegaard
så ikke bygningen gikk ned. Vi spylte
opp under takvinduene for å hindre
at brannen ikke kom ned i bakeriet,
sier Klausen.
Et par andre gikk ut for å ta imot det
lokale brannvesenet som ikke var
langt unna og kom raskt til. Da det
lokale brannvesenet kom, trykket de
på den store knappen og kalte inn
ressurser fra Nedre Eiker, Drammen,
Kongsberg og Svelvik.
– Det lokale brannvesenet skjønte det
var viktig, sier Klausen.
ALLE TIL PUMPENE
Flammene spredte seg mellom takplatene
og elementene. Brannvesenet
skar med motorsag for å finne ut hvor
brannen var. Det brant i 12 timer.
Ansatte ankom bakeriet. De bar ut
utstyr i biler og fikk fraktet det i sikkerhet
mens brannvesenet jobbet på.
– Vi bar ut mye mens det brant,
minnes Klausen.
Samme kvelden planla de nattens
produksjon.
– Vi gikk bort i busskuret på den
andre siden av veien. Vi er vant med
å snu oss i bransjen. Vi har deadline
syv dager i uken. Første dagen brukte
vi mobiltelefonene til å organisere
driften. Dag to hadde vi datama-
Brannen i bakeriet Bakermester Klausen. Det begynte å brenne i ventilasjonsrommet på taket. Brannvesen fra Nedre Eiker, Drammen, Kongsberg og Svelvik
var i innsats. Det brant i 12 timer. De ansatte bar ut utstyr fra bygget mens brannvesenet slukket brannen. Ben Klausen satt i busskuret på andre siden av
veien og planla nattens produksjon. Kontorpersonalet rigget seg til i en stue hos en av de ansatte. Alle til pumpene! Foto: Vegard M. Aas
skinene og alt oppe og gå, forteller
Klausen.
NETTVERK VIKTIG
Bakeriene i kjeden ringte og tilbød
oss hjelp. De hadde sett nyhetssak på
tv om brannen. Brannen kom fort på
TV, sier Klausen.
Den gang var bakeriet del av Din
Baker.
– Vi hadde et godt nettverk mellom
oss bakeriene som tilhørte kjeden.
Det var i alles interesse å levere til
Norgesgruppen. Vi fikk hjelp til å
bake av bakeriene i kjeden og de
kjørte brødene til oss fra Gjessheim,
Oslo og Tønsberg. De lastet av
brødene i det gamle bakeriet vi hadde
på Gulskogen og vi lastet på våre
biler. Vi skapte trafikkaos med lastebilene
den gang. Sjåførene fikk levert
ut brødene. Vi leverte det vi skulle,
nesten, det var litt mindre sortiment
og brødene ble litt forsinket. Klokken
10 var det i butikkene. Men brød det
fikk alle butikkene som avtalt, forteller
Klausen.
MÅ I GANG RASKT
Dagen etter brannen hadde brødrene
Ben og Pål Klausen møte med
forsikringsselskapet. De ble fortalt at
det var utrolig viktig å komme i gang
raskt.
– Vi fikk beskjed av forsikringsmannen
at det ville ta måneder. Vi brukte
ni dager til vi begynte å bake igjen,
men det tok en måned før vi var i full
drift igjen. Vi fikk hjelp en måned til
å bake småvarene som rundstykker
og wienderbrød av andre bakerier i
kjeden. Blir du borte fra markedet,
selv med verdens beste brød, forsvinner
kundene, mener Klausen.
Han vet at kommer du ikke i gang
raskt så tar konkurrentene over.
Klausen forteller om da et annet
bakeri som brant.
– De fant ut at de ville pusse opp når
de først måtte bygge opp igjen bygget.
1.5 år etter brannen åpnet de opp.
De måtte stenge. Kunder lager seg
nye handlemønstre. Allerede etter
24 timer var vi i inne igjen i deler av
lokalet, sier Klausen.
KONTOR I STUA
Kontorpersonalet samlet seg den
kvelden og rigget seg til hjemme
i stuen til en av de ansatte. Der
begynte de med en gang å kontrollere
ordrene som skulle ut til klokken
8 neste morgen.
– Hun åpnet opp hjemmet sitt og
gjorde det om til kontor, sier Klausen.
På morgenen møtte de ansatte opp
for å hjelpe til med nedvaskingen av
lokalene. Brannvesenene var fremdeles
på plassen.
De ansatte ville i gang med arbeidet.
De viste en fantastisk stå på vilje, sier
Klausen.
30 31
Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021

BAKER KLAUSENS TIPS:
• Diskuter hva som kan skje
• Gjør deg kjent med beredskapsplanen. Vær kritisk, kom med innspill
• Øv! Smått og ofte enn mye og sjelden. Se på øvelser som trening for å bli god
• Alle ansatte må inkluderes i beredskapsarbeidet. Også sommervikarer
• Alarmer brannvesenet sporenstreks
• Lag planer for å fortsette virksomheten selv om den skulle rammes
• Bli kjent med lokale nødetater
• Monter branndetektorer, særlig der hvor det er kronglete å komme til
Brødreparet Ben og Pål Klausen driver familievirksomheten Bakermester Klausen. Faren drev bakeriet frem til han var 60 år.
Bestefar Frithiof Klausen startet bakeriet i 1945. Foto: Glitre Energi.
Kun en gang før har bakeriet som har
vært i familiens eie i tre generasjoner
opplevd en uønsket hendelse og det
var da en bakerovn raste ut av murveggen
da faren drev bakeriet en gang
på 50- eller 60-tallet.
– Ovnen ble nok for tung for murveggen.
Ingen ble skadd og ikke har
vi noen gang hatt noen skader, sier
Klausen.
TAKKER POLITIET
Klausen takker det lokale politiet som
hadde forståelse for hvor viktig det
var å få den lokale virksomheten på
fote igjen.
– Politiet lot oss sette i gang aktivitet
der det ikke pågikk etterforskning.
Politiet slapp opp mer og mer av det
avsperrede området med en gang
han så at det ikke var nødvendig.
Politiet hadde en lokal forståelse
av hva virksomheten betød for lokalsamfunnet
og lot oss bake våre brød,
mener Klausen.
Den gang hadde brødrene Klausen
nærmere 90 sysselsatte. I dag har de
mer enn 100 sysselsatte inkludert
lørdags- og søndagshjelpen.
– Politiet visste at bakeriet ansatte
mange lokale og hva bakeriet betød.
Hadde politiet sperret av området
i uker eller måneder hadde vi ikke
overlevd. Lokal forståelse er enormt
viktig hos nødetatene, understreker
Klausen.
Allerede dagen etter brannen friga
politiet to tredjedeler av lokalene.
– Vi bare vasket lokalene og så var vi i
gang igjen. Det var mulig å prate med
politiet. Det lokale politiet forstod
situasjonen og hva vi stod i, uttaler
Klausen.
LOKALE HÅNDVERKERE
På morgenen etter brannen ringte
Klausen til håndverkere, blant annet
elektrikere og rørleggere, og de
ryddet plass i kalendere og prioriterte
arbeidet med å reparere bakeriet.
– Jeg trengte ikke bruke tid på å
kjøre langdryge anbudsprosesser. Vi
hadde i alle år brukt faste operatører
lokale håndverkere og vi kjente dem.
Det var også en av årsakene til at vi
kom raskt i gang igjen med bakeriet.
Skaff et lokalt nettverk og bruk lokale
håndverkere, sier Klausen.
HAR ALT
– Vi hadde ikke noe industrivern
den gang det brant. Nå har vi alt! Vi
har industrivernleder og alt er greit.
Industrivern og beredskap er viktig.
Nå har vi faste møter. Vi har fått et
system og vi tenker daglig på dette,
forklarer Klausen.
De 12 som er med i industrivernet
opplevde alle brannen. De vet hva
som skjer når det brenner og er
motivert til å være med i industrivernet.
Utfordringen ligger i å lære opp
en ny generasjon yngre ansatte til å
være med i industrivernet. De tolv i
industrivernet går tre skift med fire
personer på hvert skift. Det er folk på
jobb hele døgnet. Hans Dalberg har
vært industrivernleder siden starten
og har vært en god del på kurs.
– Vi har tatt industrivernet til oss
og prøvd å gjøre så godt vi kan. Som
industrivernpliktig er det ting vi må
gjennom. Nå tenker vi på det vi driver
med hver dag og hvordan vi kan
reagere dersom det skulle skje noe.
Vi tenker ikke på beredskap bare når
vi har tid, sier Klausen.
Han forteller at han opplevde under
brannen at det er to typer mennesker.
– En som løper fortest mulig ut
døren og de som slukker brannen.
Vi reagerer forskjellig. Det er derfor
viktig å ha et industrivern som er motiverte
til å håndtere det som skjer. Vi
lærte mye av brannen, sier Klausen.
ALLE LÆRES OPP I BRANN-
VERN
Nyansatte og vikarer blir tatt med på
en runde i virksomheten av industrivernleder
Dalberg. Han snakker
til dem om brannvern og hva de skal
gjøre dersom det brenner. Det står i
arbeidsavtalen at alle skal ha opplæring
av industrivernleder.
– Også lørdags- og sommervikarer,
som bare er innom for et par måneder.
Det er likt for alle. Alle har et
ansvar for å følge med og ta tak i ting.
Men nå kan vi tak fordi med industrivernet
vi har er vi nå utdannet til å
håndtere uønskede hendelser, sier
Klausen.
Nødutganger, brannslukkingsapparater,
brannslanger, rømningsveier,
hvordan slå alarm og førstehjelpsutstyr
er alle ting nye må gjennom.
– Vi har ikke kjøpt en brannbil. Men
det viktigste er å reagere. Raskt. Du
må finne ut hvor det brenner. Hadde
vi hatt brannvarslere oppi ventilasjonsrommet
der røyken kom fra
hadde vi kunnet gjøre noe før det ble
flammer. Nå har vi alt! Vi har et topp
moderne varslingssystem som slår ut
tidlig. Vi trenger ikke gå og lete etter
brannen. Det kan gå en motor og da
blir det gnister. Det er nesten for mye
av det gode, sier Klausen.
Han legger til at øvelser er viktige. Nå
øver hele virksomheten flere ganger
i året på å slukke brann, førstehjelp,
fall- og klemskader og å evakuere ut
de som er i kjelleren. De er trygge på
at de vil håndtere det som måtte skje.
– Pål og jeg har eid og drevet bakeriet
siden 2006. Bestefar startet det i
1945. Vi er tredje generasjon. Jeg vet
ikke om faren min var ute på bakeriet
da det brant. Det var han sikkert. Han
bor i gården her. Jeg husker han var
sjokkert over hendelsen. Det var aldri
tvil hos oss at vi skulle drive videre.
Aldri, sier Klausen.
32 33
Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021