St.Franciskus menighetsblad nr 2 2021

• 

Menighetsblad 

Nr. 2 • juni – november 2021 

Riktig god sommer! 

Dette bildet er tatt hos Flor & Fjære i Rogaland. Nærmere en Edens hage er det vanskelig å komme i Norge. Foto: Jan-Erik Løken 

Nr. 2 – 2021 

Landet dekkes av blomster. 

Sangens tid er inne, 

turtelduen kan høres i landet 

Høysangen 2, 12 

1

St. Franciskus Xaverius menighet 

Kirkebakken 19 

4836 Arendal 

www.katolsk.no/okb/Arendal 

www.menigheten.stfx.no 

Sogneprest: 

p. Sigurd Markussen 

Menighetsbladet: 

Redaktører: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 


Bidrag til menighetsbladet: 

Epost: jel@stfx.no 

Menighetens kontor: 

Telefon 37 00 22 01 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen: 

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2) 

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no 

Kapellan for polsk sjelesorg, 

Dawid Banaś: 

(bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) 

Mobil 479 78 577 

epost: dawid.banas@katolsk.no 

Messetider i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Søndager: 

09.00 Fromesse 

11.00 Høymesse 

13.30 Messe på polsk 

Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt 

menighetskontoret for mer informasjon. 

Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt 

menighetskontoret for nærmere opplysninger. 

Risør: 

3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds 

kirke 

Mandag: 

Ingen messe 

Tirsdag: 

18.00 Sakramentsandakt 

18.30 Messe 

Onsdag: 

18.30 Messe 

Torsdag: 

18.30 Messe 

Fredag: 

18.30 Messe 

Lørdag: 

11.00 Katekesemesse 

(2. lørdag i måneden) 

18.30 Messe 

På grunn av koronasituasjonen kan det bli endringer 

i messetider. 

Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no 

har til enhver tid oppdatert informasjon. 

Menighetssekretær Beata Matych: 

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1) 

epost: beata.matych@katolsk.no 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 

Janet Fernandez Skaalvik 

Kontortider: 

Tirsdag: ................................................10.00–14.00 

Fredag: ...............................................10.00–14.00 

Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon 

utenom dette også. 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Du kan også bruke 

VIPPSnr: 121379 

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.) 

LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS 

Andakter i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen 

kl. 18.30 

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og 

på polsk på fredager. 

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 

18.00 og på lørdager hele året. 

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret 

også en halv time før søndagsmessene og etter avtale. 

2 

2 St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet! 

Med fare for å gjenta meg selv, det har vært en utfordrende 

tid vi har lagt bak oss. I skrivende stund vaksineres det for 

harde livet, ikke bare rundt om i landet, men også her på 

Sørlandet. 

I Arendalsområdet har vi på mange måter vært veldig heldige 

med relativt sett lite smitte. 

Jo, vi har måttet tåle nok en digital påske, og vi har kjent 

på nedstenging og strenge restriksjoner og smittevernregler, 

men etter hva jeg klarer å huske, er det ingen i vår menighet 

som har blitt syke med Covid 19. 

Selv om vi liturgisk sett har hatt stengt kirke under 

påskefeiringen, men ellers stort sett åpen kirke og messer 

som vanlig, kan vi ikke klage så mye over situasjonen, når 

vi sammenligner med andre steder, både innenlands og ikke 

minst utenlands. 

Så selv om vi har hatt det relativt sett stille rent kirkelig 

sett, med ingen kurs, foredrag, kirkekaffe eller andre sosiale 

arrangementer, har vi hatt katekese for alle våre barn og 

ungdommer, nesten som vanlig. 

I år er det hele 45 barn (inkludert noen ungdommer) 

som skal motta sin første hellige kommunion. Det største 

kullet ever – i hvert fall her hos oss. Konfirmantene 

teller 20 stykker og blir konfirmert søndag 5. september. 

Konfirmantundervisningen for 8. og 9. klasse har stort sett 

gått som normalt hele vinteren og våren, der vi har klart 

å overholde alle de til enhver tid endrede smittevernregler. 

Tusen takk for deres tålmodighet. 

også en stor takk og til og med mange (korona)klapper 

på skuldrene deres. Sammen står vi på for gi elevene våre 

meningsfylte skoledager og koronatilpasset undervisning. Vi 

gleder oss alle til sommerferien. 

I Caritas Arendal har vi behørig takket Kate Dahlen for hennes 

utrettelige og flotte innsats som Caritaskoordinator gjennom 

nesten tre år, og vi har ønsket vår nye Caritaskoordinator, 

Juliana Gerardo hjertelig velkommen. Såpass mye press har 

vårt Caritas Arendal Infosenter opplevd, at vi har styrket 

betjeningen her. I tillegg til vår dyktige rådgiver Pawel 

Matych i 80% stilling har Juliana Gerardo begynt i en 25% 

stilling her i tillegg til 25% som Caritaskoordinator. 

I første kvartal 2021 fikk over 100 personer råd og veiledning 

av vårt Infosenter. Det er ganske imponerende. 

Nå står sommeren for døren og jeg tror mange av oss er 

veldig klare for litt ferie og fritid. 

Tusen takk til dere alle som hjelper til frivillig arbeid i 

menigheten, og ikke minst en ekstra takk til Karin Sissener 

og hennes mann Knut, som ble tildelt Caritas Arendals 

Frivillighetspris 2021, den 9. mai. Uten alle dere frivillige ville 

vi ikke ha klart å fungere så godt som vi gjør. 

Måtte Gud belønne dere rikelig med sin velsignelse. 

God sommer til dere alle. 


Sogneprest 

I tillegg har det vært mer enn nok å gjøre med barnehage 

i full drift på gult nivå, barne- og ungdomsskole i full drift 

på gult nivå og et særdeles aktivt Caritas Arendal. Vi har 

fortsatt soneinndelt skolegård og friminutter fylt med regler 

og begrensninger og vi erfarer nå at barna og ungdommene 

sårt trenger å røre mer på seg. Det skal bli deilig med 

sommerferie. 

Jeg er mektig imponert og takknemlig over barnehagepersonalet 

vårt som virkelig står på for å gjøre hverdagen 

mest mulig normal for våre 20 barnehagebarn. Tusen takk 

til styrer Roxana Smetan Løken og resten av personalet. 

Alle de ansatte på St. Franciskus skole (rektor, stab, lærere, 

assistenter, vaktmester, rengjøringspersonale) fortjener 


3

Et kjært minne fra 

min barndom 

Fra vårt gode menighetsmedlem Angela Torbjørnsen som 

vokste opp i provinsen Noord-Brabant i Nederland har vi fått 

denne flotte barndomsberetningen om Vår frue av det gylne 

hjerte eller vår frue av Beauraing som hun også kalles. 

Tekst: Angela Torbjørnsen 

Jeg vil gjerne fortelle om ett av mine mange, gode minner 

fra min barndom. Det var vel i midten av 50 årene i 

forrige århundret. Når jeg sier det sånn, høres det ut som 

om det er evigheter siden. På den tiden fikk jeg lov til å 

være med på valfart for første gangen. Det var til et sted 

som er nokså ukjent for de fleste. Stedet heter Beauraing, 

og ligger sør-øst i Belgia, ved utkanten av Ardennene, ikke 

langt fra grensen til Frankrike. Her har Maria åpenbart seg 

for 5 barn. Jeg skal fortelle om denne historien senere. 

Min far var med i styret av en komite som heter «Pro Maria» 

og som organiserte disse valfartene. Det var mange 

mennesker og mange busser som reiste ditt i de årene. 

Turen startet tidlig på morgenen og vi kom veldig sent på 

kvelden hjem igjen. Det gikk ikke så fort den gangen. For 

mange mennesker var det også en slags utflukt. De hadde 

aldri vært i utlandet før, så det var veldig spennende. Selv 

om vi bodde ikke så langt fra grensen til Belgia. Underveis 

ditt ble det sunget Maria sanger med jevne mellomrom. 

Det var en ganske spesiell, høytidelig stemning ombord i 

bussen. 

Nesten med en gang man kjørte over grensen kunne man 

allerede se at ting var annerledes i Belgia. Ikke bare var 

det andre veiskilt, men de hadde også en annen byggestil. 

Både i Belgia og Nederland bygges husene i mursten, men 

i Nederland har de stillasene på utsiden mens de bygger 

og i Belgia på innsiden! Man måtte også ha med seg pass 

og belgiske penger (franc), og så snakket de først flamsk 

og jo nærmere vi kom til Beauraing ble det fransk. 

Det var ikke toalett i bussene den gangen, så det var flere 

stopp underveis. Selvfølgelig måtte man også spise en 

eller annen gang. Jeg tror at det var satt av tid til ett måltid 

underveis og alle hadde vel med seg niste i tillegg. 

Stedet hvor vi spiste måtte være beregnet for å kunne ta 

imot mange mennesker, så det var vel alltid på samme 

plassen. 

Vi kjørte forbi det stedet hvor Kong Albert av Belgia omkom 

i en klatreulykke. (Han var svigerfaren til Dronning 

Astrid, og hun var søster til Kronprinsesse Märtha, men 

det lærte jeg ikke før mange år senere!) Vi kom forbi ett 

sted hvor veien gikk mellom to fjell og hvor bussen akkurat 

kunne passere gjennom. Det var forresten første gangen 

for mange at de så fjell i det hele tatt. 

Da vi endelig kom til Beauraing ble bussene parkert på en 

stor parkeringsplass. Og alle gikk i prosesjon til selveste 

helligdommen. Det var en kapell og selve stedet i en hage 

hvor Maria hadde vist seg. Der var det selvfølgelig fast 

program med Messe og rosenkransandakt. Men etter det 

vi fikk også tid til å gå litt rundt i byen. Da gjorde det spesielt 

inntrykk på meg at en av de jentene som hadde hatt 

disse åpenbaringen bodde i Beauraing enda. Hun var et 

alminnelig menneske. Hun var nå gift og drev en suvenirforretning. 

Hun ba rosenkrans hver kveld, hver eneste dag, 

alle årene på det stedet hun hadde sett Maria. 

På hjemveien når alle hadde fordøyd litt av alle inntrykk vi 

hadde opplevd, så var stemningen litt mer avslappet enn 

på veien ditt. Nå ble det sunget mange kjente sanger og 

holdt quiz. Hvis de var tid til det, ble det også stoppet på 

en severdighet underveis: festningen i byen Namen var 

nesten et fast stoppested. Jo senere det ble, jo trettere 

folk ble, og jo stillere det ble i bussen. 

Jeg husker jeg ikke hvor mange ganger jeg selv har vært 

med på valfart. Men jeg husker at min far var der hvert år. 

Når han da kom hjem, hadde han med seg» belgisk Côte 

d’Or» sjokolade. Mørk, lys og hvit sjokolade! Den siste, 

som ikke var vanlig på den tiden i Nederland, den likte 

jeg best! 

For et par år siden, da jeg var på besøk hos min familien 

ble det ganske så spontant bestemt at vi 4 søstre og en 


svoger, hadde lyst til ta turen til Beauraing igjen. Det hadde 

vært mange år siden sist vi var der. Denne gangen tok 

det ikke så mange timer med bil fram og tilbake. Det ble 

en minnerik tur, med mye latter, men vi sang også, det vi 

husket, av de Maria sangene fra den gangen. I Beauraing 

selv var alt ved det samme, og vi kjente oss igjen. Det var 

godt å se. 

Det blir fremdeles organisert valfart ditt, men det er ikke 

så mange mennesker som deltar nå, som den gangen i 50 

årene. 

Hvorfor har Maria fra Beauraing en hel spesiell betydning 

i vår familie? Det er fordi min far på denne tiden, som ung 

mann gikk på en skole i Belgia ikke langt fra Beauraing. 

Hele historien gjorde stort inntrykk på ham og den har 

vært av stor betydning i resten av hans liv. Så da han ikke 

så mange år etter giftet seg og vi barna kom til etterhvert, 

så har vi vokst opp med Maria fra Beauraing som et helt 

naturlig «medlem» av vår familie. Ingen tvang, ikke kunstig 

men helt naturlig. 

Beauraing 

Hva skjedde egentlig 

i Beauraing? Hvorfor 

er det blitt et valfartssted? 

Da må vi tilbake 

til 1932. Beauraing er 

et lite sted med, på den 

tiden, cirka 2000 innbyggere. 

Det er en landbrukskommune, 

det er 

et steinbrudd der,og 

noen små butikker i 

sentrum. Det handler 

om 2 familier, 5 barn, to 

søskenflokker. Barna er: 

Andreé Degeimbre (14 

år), og søsteren Gilberte (9), Fernande Voisin (15), broren 

Albert (11) og søsteren Gilberte (13). 

1 gang 

Tirsdag kveld den 29 november 1932 går, Andreé, og 

søsteren Gilberte, Fernande og broren Albert sammen for 

å hente Gilberte Voisin som går på skolen og får leksehjelp 

hos søstrene som bor i et kloster. Klosteret ligger i en 

hage og i utkanten ligger det en jernbaneovergang som 

ligger høyt over veien, som går i tunnel under overgangen. 

Albert kommer først til døren og ringer på. Så snur 

han seg til de andre og sier overrasket: «Maria spaserer 

over tunnelen og hun er kledt i hvit «han peker i retning 

av en Lourdes grotte som ligger i hagen rett ved siden av 

tunnelen. Først ler de andre, men når Albert spør om de 

vil snu seg, så ser de det samme. De blir redde og ringer 

på en gang til. Når det da endelig blir åpnet forteller de 

til Søster Valeria det de har sett. Hun tror ikke på dem og 

tar det ikke alvorlig. Så kommer Gilberte Voisin ut, og hun 

ser den samme lysende åpenbaringen. Hjemme forteller 

de hva som har skjedd, men ingen tar det alvorlig, og tror 

det er en spøk. De sover bra, alle fem, men for sikkerhets 

skyld går de neste morgenen til grotten for å se om Maria 

statuen står fremdeles på plass! 

Dette er begynnelse av en lang historie. Til sammen åpenbarer 

Maria seg 33 ganger for disse barna. 29 november 

for første gangen og 3 januar 1933 for siste gangen. Ikke 

hver dag, noen dager flere ganger. En av de første gangene 

blir mor Degeimbre med. Hun har nylig blitt enke og hun 

vil gjøre slutt på dette tullet og tar med seg en stokk. Før 

de kommer til hagen ser det det samme igjen på lang avstand 

og mor sier: «fortsett å gå «. Med en gang Gilberte 

kommer ut av klosteret, skriker barna av redsel og beundring 

fordi Damen står nå rett foran dem. Mor søker med 

stokken i busken, men barna sier at hun må være forsiktig 

for hun slår henne nesten. 

Jeg skal ikke gå i detail om alle gangene som er beskrevet 

hver for seg i boken, som jeg her forteller fra, men gjengi 

den korte versjonen. På spørsmål fra Albert om hun er 

Jomfru Maria, nikker hun bekreftende. Når han spør hva 

vil du av oss; svarer hun: «at dere skal være veldig snille.». 

Søstrene liker ikke dette i det hele tatt. Barna får ikke lov 

komme inn i hagen lenger og en kveld slipper de til og 

med 2 hunder løs i hagen. Men det hjelper ikke. 

Ryktene sprer seg etterhvert fort, og det samler seg flere 

og flere nysgjerrige mennesker. En gang tar barna med 

seg et handikappet barn og en syk voksen mann og de 

spør om Maria kan helbrede dem, men da smiler hun bare. 

Etter at barna har sett henne flere ganger forteller de 

hvordan hun ser ut: «hun har en hvit kjole som skinner i 

litt blått, føttene hennes er dekket av en hvit sky. På hodet 

har hun et langt hvit slør. Rundt hodet en krans fra rette, 

smale gullstråler. Hun holder hendene foldet foran brystet 

og når hun ser på oss smiler hun. Hun er ikke stor, hun ser 

ung ut og hun er vakker, og hun har en myk stemme». 

Noen ganger snakker hun, noen ganger ikke. Hun svarer 

på spørsmål som barna etterhvert får i oppdrag om å stille 

henne. 

Folk begynner sakte men sikkert å tro litt på hva barna 

forteller, men det blir da også flere undersøkelser for dem. 

Både av prester, biskoper, leger, psykologer, dommere. De 

blir avhørt sammen og hver for seg. Noen av testene de 


5

lir utsatt for er at det blir holdet brennende lys under 

hendene deres mens de har en åpenbaring, men barna reagerer 

ikke på smertene. Strømpene er like hele hver gang 

etter at de faller på kne på stenene samtidige. 

Ryktene har nå også gått til mange steder i nærheten, og 

folk samler seg i hopetall. Barna ber rosenkrans og folk 

svarer. Folk ser forandringer i ansiktsuttrykket til barna 

når Maria viser seg når de ber. De har fått bekreftende 

nikk fra Maria når de en av de første gangene spurte om 

hun van Jomfru Maria. Senere da de ble bedt om å spørre. 

«hvem er du»? Svarte hun «Jeg er Jomfru Maria». 

28 desember 1932 

Alle unntatt Fernande hører at Hun sier: «snart skal jeg 

komme for siste gangen». Alle ser et gullhjerte mitt på 

brystet omgitt av gullstråler når hun åpner armene mens 

hun forsvinner. 

2 januar1933 

Alle ser henne men bare Fernande hører at hun sier: «I 

morgen skal jeg si noe til hver av dere personlig». 

3 januar1933 

Folk har hørt hva som ble sagt i går og det er tusenvis av 

mennesker samlet. Det regner litt og der er kaldt. 

Alle barna ser henne, men måten de ber på, og stillingen 

deres er forskjellige. Etterpå blir de tatt med til avhør. Da 

viser det seg at Maria har sagt «Adieu «til Gilberte Degeimbre 

og Albert Voisin etter at hun har fortalt noe personlig 

til begge to. Gilberte Voisin får også en personlig 

hemmelighet etterfølgt av: Jeg skal tilgi synderne. Adieu» 

Andrée Degeimbre hørte etter sin personlige hemmelighet. 

«Jeg er Guds Mor, himlenes Dronning. Be alltid. 

Adieu». 

Bare Fernande er lei seg fordi hun har ikke hørt noe etter 

den personlige beskjeden. Så hun blir sittende og ber, 

mens de andre blir tatt med til forhør. Da ser hun under 

hagtornbusken en stor brennende ball som eksploderer. 

Og Maria viser seg igjen og hun spør: «Elsker du Sønnen 

min?» og Fernande svarer «JA». Da spør Maria henne: 

«Elsker du Meg «og hun svarer igjen: «JA». Da sier Maria: 

«Ofre deg da for meg. Adieu». Hun åpner armene og 

forsvinner. 

Det er den siste åpenbaringen. 

I alt har Maria gitt 5 budskap via barna til oss alle. Disse 

legger vekt på tre vesentlige evangeliske verdier. De er 

ikke nye, men er ment som en oppgave for troende gjennom 

alle tider. 

Om bønn: «Be, be mye, be alltid» 

«At man skal komme på valfart her» 

«Jeg vil at man skal bygge et kapell her» 

Om Kjærlighet: «Elsker du Sønnen min?» 

«Elsker du meg?» 

Om offer: «Ofre deg for meg» 

Og til slutt gir hun det løfte som aldri har blitt gitt før: 

«Jeg skal tilgi synderne». 

Disse buskap er veldig tydelige, korte og forståelige for 

alle. De er også i samsvar med den kirkelige lære og evangeliet. 

I 1949 ble 2 helbredelser som fant sted 24 juni 1933 og 

30 juli 1933 godkjent av den Katolske Kirke, og samtidig 

ble det offisielt bekreftet at Maria Åpenbaringene betegnes 

som ekte. 

Allerede i trettiårene begynte det å komme valfart fra 

Nederland til Beauraing, men da uten godkjenning av den 

Katolske Kirken. I 1950 gikk den første offisielt godkjente 

valfart fra det bispedømme vi hørte til. 

ENKELTE SPØRSMÅL TIL ALBERT VOISIN DA HAN VAR 

60 ÅR. 

Spørsmål: Hva tenker du nå om det som du har opplevd 

den gangen? 

Svar: Vi har egentlig snakket lite med hverandre om det. 

De hemmelige budskap som vi alle fikk personlig har vi 

ikke fortalt til hverandre. Vi har hele tiden lurt på hvorfor 

det skjedde med òss. Men vi forsto at noe veldig spesielt 

hadde skjedd med oss, og at vi måtte gi budskapene videre. 

Først da vi ble eldre forsto vi for fullt hvor privilegerte 

vi er, men vi har aldri ett sekund følt oss hevet over andre 

mennesker. Vi har oppriktig forsøkt å være en pilegrim 

blant alle pilegrimer. 

Spørsmål: I begynnelse opplevde dere mye motstand og 

utro. Hvordan har dere opplevd det? 

Svar: Vi gikk ut fra det standpunktet at ingen kunne bli 

tvunget til å tro på at åpenbaringene var ekte, men vi ønsket 

at man- om man trodde på de eller ikke- kunne vise 

ærbødighet. 

Spørsmål: Hva har det betydd for dere i deres private liv? 

I deres familier, arbeid og omgivelser? 


Svar: Spesielt i begynnelsen møtte vi mye motstand og 

problemer som vi måtte kjempe imot. Det var ikke alltid 

lett. Vi har derimot aldri tvilt på at åpenbaringene var 

ekte. Våre familier var, etter at alt var blitt avklart, helt 

enige med oss om det som skjedde. Også våre barn har 

aldri tvilt på oss, selv om de bare har hørt om alt, fra det 

vi har fortalt dem. 

Spørsmål: Har Marias åpenbaringer forandret deres liv, og 

tror du at alt i livet ditt ville vært annerledes om det ikke 

hadde skjedd? 

Svar: (han tenker før han svarer) Ja, da hadde virkelig alt 

vært annerledes, i hvert fall for meg. På den tiden var jeg 

11 år og holdt på med forberedelser til konfirmasjonen. 

Jeg følte ingen prestekall, men jeg ville gjøre noe med 

budskapene. Derfor bestemte jeg meg for å bli lærer. Det 

var min måte å fortelle budskapene videre. Jeg har jobbet 

12 år i Afrika og var på denne måte en slags misjonær i 

«bukse «i stedet for i kjole. 

Fernande Voisin: Født 21 juni 1917, 

døde 9 mai 1979, gift, fikk 5 barn. 

Gilberte Voisin: Født 20 juni 1919, 

døde 3 januar 2003, gift, fikk 2 barn. 

Albert Voisin: Født 3 september 1921, 

døde 23 desember 2003, gift, fikk3 barn. 

Andrée Degeimbre: Født 19 april1918, 

døde 11 juni 1978, gift, fikk 3 barn. 

Gilberte Degeimbre: Født 13 august 1923, 

døde 10 februar 2015, gift, fikk 2 barn. 

Spørsmål: Hvordan lever dere nå? 

Svar: Akkurat som alle andre med vondt, plager og problemer 

med barneoppdragelse. Vi er helt, helt normale. 

Spørsmål: Hva følte dere da biskopen offisielt bekreftet at 

åpenbaringene ble anerkjente? 

Svar: Vi ble veldig glade for det. Maria ble hørt. Biskopen 

kalte oss inn alle fem og sa til slutt: «Nå som kirken offisielt 

har bekreftet alle fakta, må dere trekke dere tilbake i 

skyggen», Vi svarte da: «Monseigneur vi har aldri kommet 

ut av skyggen» 

Hagen ved jernbaneovergangen hvor Maria viste seg for barna første gangen. 

Tegning som skal vise hvordan barna 

opplevde Jomfru Maria 

Her ser vi barna samlet på et av stedene Maria åpenbarte seg 

Bildene er hentet fra denne 

nederlandske boken 


7

Vakker kirkekunst fra 

Hansabyen Wismar i 

Mecklenburg-Vorpommern 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Mecklenburg-Vorpommern er en av Tysklands minst besøkte og kjente delstater. Slik burde 

det ikke være. Ikke bare har staten flotte strender og vakker natur, men også historiske Hansabyer 

som Rostock, Wismar og Greifswald og så er ikke minst hovedstaden Schwerin en skikkelig 

perle. 

Denne gangen skal vi ta en titt på den flotte St. Nikolai 

kirken og Den Hellige Ånds kirke i Wismar. Wismar og de 

andre byene i Mecklenburg-Vorpommern er bare en kort 

bilreise unna Danmark og kan gjerne kombineres med 

f.eks. vakre Lübeck i Schleswig-Holstein som nok er mye 

mer kjent i Norge. 

Nikolaikirken er kanskje ikke så prangende fra utsiden, 

men inne så finner du mange kirkelige skatter. 

Kirken ble bygd i katolsk tid i perioden 1381 – 1487 og 

ble tilegnet fiskerne som var viktige for byen. Kirken fikk 

så St. Nikolas som sin vernehelgen siden han blant mange 

andre ting også er vernehelgen for nettopp fiskerne. 

Kirken er regnet som et sengotisk mesterverk og har 

sammen med byen Wismar vært på UNESCOs verdensarvliste 

siden 2002. I dag er kirken tilhørende en evangelisk-luthersk 

menighet, men det er mange katolske elementer 

bevart i kirken. 

St.Nikolai-kirken. Foto: Peter Voeth – Wikipedia 

Thomas alter. 


Thomas-alteret var opprinnelig i den dominikanske kirken 

og etter oppløsningen av klosteret i 1562 i St. Georgen. 

Det ligger i det fjerde kapellet på nordsiden. Dobbeltvinget 

triptyk av høy kvalitet ble skåret og malt rundt 

1500, motivene til representasjonene er ganske uvanlige. I 

den midtre delen er Thomas Aquinas , den viktigste teologen 

i den dominikanske orden, mellom erkebiskop Thomas 

av Canterbury og apostelen Thomas . 

Altertavlen til butikkinnehavernes laug ble antagelig skåret 

i Wismar rundt 1430–40. I mange århundrer sto den 

i et spesialbygd kapell i St. Mariakirken. I 1832 rev me- 

nigheten kjøpmannens kapell og holdt altertavlen på et 

ukjent sted. I 1910 renoverte man tårnet og installerte 

tavlen tilbake i Mariakirken. Etter at denne ble ødelagt 

under krigen flyttet menigheten alteret til Nikolaikirken. 

Triumfkorsgruppen er et middelaldersk kunstverk fra 

1400-tallet. Den ble hentet hit fra den sekulariserte dominikanske 

klosterkirken etter 1880. 

Den Hellige Ånds kirke 

En annen flott kirke i Wismar er den Hellige Ånds kirke. 

Butikkinnehavernes alter. 

Den Hellige Åndskirke. Foto: Bubo – Wikipedia 

Denne kirken var en del av Den Hellige Ånds hospital. 

Tillatelse til å holde gudstjenester og å bygge en kirkegård 

ble gitt i 1255. Sykehuset ble satt under pavelig beskyttelse 

i 1323 og privilegier ble fornyet. Byggingen av kirken 

begynte etter 1320. Innvielsen av hovedalteret er dokumentert 

for 1326, den ble laget av biskop Marquard von 

Ratzeburg. 

Krusifiks hentet fra et dominikansk kloster. 

Hovedalteret i Den Hellige Ånds kirke 


9

Kirkens interiør. Foto: Wikipedia 

Blant de flotteste skattene i kirken er en samling av figurer 

som forestiller de hellige tre konges besøk hos Jesubarnet. 

Disse er så gamle som fra første halvdel av 1400-tallet. 

De tilhørte opprinnelig St.Georgen kirken, men ble flyttet 

hit i 1945. Figurene var opprinnelig en del av et bevinget 

alter. Figurene ble malt over flere ganger, men barokkfargeversjonen 

ble avslørt igjen i 1997. 

I den østlige delen av dobbeltkapellet kan man se et vindu i den 

nordlige veggen. De 26 skivefeltene i gotiske farger kommer fra 

St. Mariakirken. Dette Vitrail-maleriet fra 1300-tallet regnes som 

et av de viktigste i Østersjøregionen. 15 felt viser scener fra Jesus 

og Marias liv, helgener vises på syv bilder, de andre feltene er fylt 

med arkitektoniske detaljer.. Syklusen viser følgende scener: Maria 

i spinne-rommet, flukten til Egypt, den tolv år gamle Jesus i 

templet, evangelisten Johannes martyrium, Jesu dåp i Jordan, historien 

om fristelsen, helbredelsen av de besatte, oppvekkelsen av den unge 

mannen, helbredelsen av urinsyregikt, kallelsen av Matteus, bryllupet i 

Kana og Kristi himmelfart. Følgende er representert som hellige: Ursula, 

Katharina, Dorotea, Barbara og Thomas Becket . Vitrail-maleriet 

ble restaurert i Erfurt i Thüringen i 1970, hvoretter den nåværende 

bildesekvensen ble bestemt. 

Det berømte Vitrail glassmaleriet. 


Vi gratulerer Pater Dawid 

med 25 års jubileum! 

Andrzej Domachowski og p. Sigurd overrakte blomster og gaver til p.Dawid under messen. Foto: Marlena Lakoma. 

Den 11.mai for 25 års siden ble p. Dawid Banaś (den polske 

presten som hjelper oss med polsk sjelesorg), presteviet 

i Katowice i Polen. 

St. Franciskus Xaverius menighet gratulerer ham hjerteligst 

med jubileet! 

Tusen takk for ditt vitnesbyrd, vi ønsker deg Guds rike velsignelse, 

kraft fra Den hellige ånd i din videre tjeneste for 

Herren i årene som kommer. 

Jubileet ble markert hos oss i messen på polsk søndag 

9. mai. 


11

Tilbakeblikket! 


Denne gangen har tilbakeblikket tatt turen tilbake til årene 2002 og 2004. Det føles ikke så 

lenge siden, men det er 19 og 17 år siden, så tiden flyr av sted… 

Dette bildet er fra sommerleir på Stella 

Maris i Mandal, juni 2002. Flere barn 

fra menigheten vår deltok. Her fikk de 

en flott uke sammen med barn fra flere 

andre menigheter. En tur til dyreparken 

i Kristiansand var også en del av ukas 

program. Leirprest var p. Rory Mulligan 

s.m. som vi ser på bildet sammen med 

leiransvarlig Jan-Erik Løken til venstre. 

Alteret i kapellet på Stella Maris med 

utstyr lånt fra St. Franciskus Xaverius 

kirke. 

Her er et minne fra ministranthelg i 

oktober 2004. Vi ser blant annet flere 

medlemmer fra søskenflokken til 

familien Ottersen. 


Økumenisk pinsefest i Fjæreparken 2004. 

Flinke ministranter 

var også med 

p. Sigurd til 

pinsefesten i 2004. 


13

17.mai feiring i barnehagen 

Tekst og foto: Roxana Smetan Løken 

Det ble som vi vet heller ikke år tradisjonell feiring av nasjonaldagen. Men det ble da likevel en 

liten lokal 17.mai fest for barna i St. Franciskus barnehage – den 12.mai! 

I dag (12.05.21) har vi feiret 17.mai i barnehagen med 

sang, flagg ,tog og tradisjonelle 17.mai leker. Vi føler 

oss heldige som sammen med små og store venner kan 

ha det så gøy.

Klar til å hoppe av sted. 

Her gjelder det bare å treffe målet 

rett opp i bøtta. 

Her er alle klare til å feire dagen 

med ekstra god mat og drikke. 

Pyntet til fest 

– Julian Patro Dokka. Hårfine detaljer 

er viktige 

Sjokoladekake med flagg blir aldri feil til fest. 

En skikkelig sunn og flaggete 17.mai-kake. 


15

22 år siden 

historisk 

økumenisk 

gudstjeneste 

Landvik kirke ligger vakkert til på vei inn mot Reddal i Grimstad. 

Foto: Jan-Erik Løken 

Tekst: Karin Engh/Jan-Erik Løken. Foto: Karin Engh/GA 

Vi burde strengt tatt ha omtalt dette for to år siden, men 

det var nå først at dette dukket opp igjen. Det er likevel et 

viktig tema å belyse. 

Fra våre mangeårige medlemmer Rosemarie og John 

Landrø fra Grimstad har vi til Menighetsbladet fått 

overlevert en gammel artikkel. Tusen takk for at dere 

tenkte på at dette kunne være godt stoff til bladet 

vårt. Det dreier seg om en sak fra Grimstad Adressetidende 

fra 2. november 1999. I 1999 var det fremdeles 

ikke så ofte man fikk oppleve katolske prester i lutherske 

kirker, men som det kommer frem i artikkelen 

så var det spennende ting på gang. 

Det er gjort noen små endringer i teksten kun av praktisk 

art. 

«Pastor Alan Littlewood er sannsynligvis den første katolske 

prest som har medvirket ved en kirkelig handling 

i Landvik kirke siden reformasjonen. Tema var skriftemålet, 

slik det praktiseres i den katolske kirke, og skriftemålet 

etter den norske kirkes ordning. Samme dag 

skjedde det en signering i den bayerske byen Augsburg 

– en avtale mellom de lutherske og katolske kirkesamfunn 

som ga kvelden en dimensjon man ikke hadde regnet 

på forhånd» 

– Da vi satte opp programmet og gjorde avtale med Alan 

Littlewood var vi ikke klar over at det i dag ville bli undertegnet 

en forståelseserklæring mellom de lutherske 

kirkesamfunn og den katolske kirke. Det er et sammentreff 

som gir denne gudstjenesten en ekstra dimensjon, 

sa sogneprest Tom Martin Berntsen da han ønsket rundt 

50 personer velkommen til denne noe spesielle gudstjenesten 

på Bots og bededagen. – Det betyr at denne 

søndagen blir markert i fellesskap av våre to kirkesamfunn 

i Augsburg, I Nidarosdomen og hos oss her i Landvik. 

Men dagen ble også historisk i en annen betydning. 

–Så vidt man vet må Littlewood være den første katolske 

prest som har medvirket ved en kirkelig handling i 

Landvik siden reformasjonen. Og da snakker vi ikke om 

den nye Landvik kirke. Den er som kjent «bare» 175 år (i 

1999), mens det er 482 år siden Luther spikret opp sine 

berømte teser på kirkedøren i Wittenberg, en handling 

som markerte begynnelsen på en todeling av vår vestlige 

kirke. Når denne splittelsen nådde Landvik vet vi lite 

om. Men den kom mens Landvik kirke var en steinkirke, 

bygd rundt år 1200. 

Avtalen 

Det som skjedde i Augsburg, er en stor begivenhet, bygget 

på vennskap, at vi skal kunne jobbe sammen uten nødvendigvis 

alltid være enig, sa Littlewood. – Man har forsøkt 

dette tidligere uten å komme i mål. Men nå har man klart å 

finne et felles formular som både lutheranere og katolikker 

kan godta. 

Skriftemålet 

– Historisk sett snakker vi om en felles arv. Luther avskaffet 

nemlig aldri skriftemålet, forteller Littlewood. 

– Vi har visse indikasjoner på at skriftemålet eksisterte 

i oldkirken. Men det var da et forsoningens sakrament 

forbeholdt folk som hadde begått store synder, og som 

ville gjøre kirkelig bot. Det skjedde vanligvis ved at de 

ble utestengt fra kirken, men så høytidelig forsonet med 

kirken igjen. Dog med livsvarig forbud mot enkelte ting. 

I kristendommens spede begynnelse, da kirken ennå var 

forbeholdt de få, var kravene til enkeltmenneske store. 

– Men så ble kirken en motesak, og da lempet man også 

på kravene. De ble ikke fult så strenge som de hadde 

vært under forfølelsens tid, forteller Littlewood. 

– Men det var likevel ingen spøk. Bøtene for å få syndsforlatelse 

kunne være temmelig hårreisende, som for 

eksempel strabasiøse pilegrimsreiser til Nidaros, Santiago 

de Compostella eller Jerusalem. Ikke ufarlige ferder 

på den tid. Men så begynte man å kunne betale seg ut 


Sogneprestene Tom Martin Berntsen og Alan Cyril Littlewood holdt felles gudstjeneste i Landvik kirke i Grimstad. 

av problemene med avlat. – Og det salget av avlat som 

Luther fordømte ble også fordømt av de fleste katolikker, 

og det adskillig kvassere en av Luther, kunne Littlewood 

fortelle. Littlewood kunne også legge til at misbruk 

av avlat ganske fort ble ryddet ut av den katolske 

kirken. 

Nattverd 

Individuelt skriftemål ble først vanlig etter reformasjonen, 

og da begynte man å få skriftestoler. – Hvis noen forteller 

at en skriftestol er fra 1200-tallet så er det ikke troverdig 

ifølge Littlewood. 

Helt uten kamp gikk det ikke. Erkebiskopen i Milano, en 

sterk reformbiskop, ville blant annet ha skriftestol for 

kvinner, ikke menn. Kirkens problem var at folk ikke gikk 

til nattverd. Den katolske kirken innførte så nattverdsplikt 

minst én gang i året og helst ved påsketid, og helst med 

skriftemål først. Ved et skriftemål bekjenner man sine synder 

ovenfor presten. Men presten er ikke der som psykolog, 

han er representant for Kristus og for kirken. – Men poenget 

var at et menneskes synder ikke bare var en privatsak, 

de hadde gjerne konsekvenser for andre eller for samfunnet. 

Det var presten som satte boten for syndsforlatelse. 

Hadde man for eksempel røvet en fattig, så kunne boten 

være å tilbake det man hadde røvet, pluss litt til. 

I dag er tendensen til å gå til skrifte mindre enn før. Skriftestolen 

er ikke lengre så flittig i bruk. -Men likevel vil ikke det 

private skriftemålet dø ut, mener Littlewood. 

Den norske kirkes skriftemål 

Den lutherske kirken i Norge har også skriftemål og her er 

interessen økende forteller sogneprest Berntsen. Ved gudstjenesten 

søndag kveld kunne menigheten gå til skrifte, 

dog ikke i en skriftestol. En enkel seremoni med salmesang, 

langsom opplesing av de 10 bud, syndsbekjennelse og så 

opp til alterringen. – Avtalen som i dag ble undertegnet i 

Augsburg er utrolig viktig, sa begge de to prestene etter 

at gudstjenesten var over. – Et viktig skritt på veien for å 

overleve kirkens splittelse, mente Berntsen. Men om de 

to kirkesamfunnene er blitt enige om et samarbeid, så har 

de ikke blitt helt enige om bruken av de liturgiske fargene. 

Berntsen hadde på seg en fiolett stola, mens Littlewood 

brukte grønn. – Fiolett markerer at dette er Bots og bededag, 

forklarer Berntsen. – Vi markerer ikke Bots og bededagen, 

den er blitt rasjonalisert bort. Vi har lagt alle bots 

og bededager til adventstiden, forteller Littlewood. Grønn 

eller fiolett stola er vel egentlig uvesentlig. Helt like i sinn 

og skinn vil vel ikke protestanter og katolikker aldri bli. Men 

det er vel heller ikke målet?» 


17

Klassequizen 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: NRK 

St. Franciskus ungdomsskole har i år igjen deltatt i kunnskapskonkurransen 

Klassequizen i NRK. 

Det var jentene Johanne Mjøs Bertelsen fra 10 A og Martha 

Liaaen Aronsen + Eowyn Benedikte Zaar Henriksen 

fra 10 B som var skolens representanter i år. 

Fra venstre sees Martha, Eowyn og Johanne. 

Våre flinke elever gjorde det veldig godt i konkurransen 

og vant fylkesfinalen for hele Agder fylkeskommune 

sammen med Nedenes ungdomsskole. De skulle derfor 

etter planen ha reist inn til studio i NRK på Marienlyst 

i Oslo og deltatt i en av de tv-sendte semifinalene med 

fylkesvinnere fra andre deler av landet. Men som så mye 

annet det siste året så satte Covid-19 en stopper for det. 

Istedenfor kom NRK til alle skolene og studio ble byttet 

ut med klasserom. Det ble også en fin presentasjon av 

hver skole på tv-programmet hvor de tre elevene viste 

frem litt av skolen og Arendal by. 


I semifinalen lå St.Franciskus-laget lenge veldig godt an, 

men med feil på et par spørsmål så mistet de etter hvert 

plassen i toppen. Vinnere av den andre semifinalen ble 

Bjølsen og Bugården ungdomsskole. Vinnerne scoret 42 

og 43 poeng, mens St.Franciskus klarte 38 poeng. Det må 

vi si oss veldig godt fornøyd med. 

Hele 10 trinn heiet selvfølgelig på våre representanter. 

Fakta hentet fra NRK.no 

Konkurransen ble for første gang arrangert i 2011 av 

NRK Sørlandet. Da var det bare skoler fra Aust- og 

Vest-Agder som var med. 

I 2013 ble konkurransen landsomfattende, og finalen 

ble sendt på NRK1 med daværende programleder 

Solveig Hareide. Fra 2014 har Selda Ekiz vært programleder. 

Til og med 2016 ble Klassequizen hvert år avsluttet 

med en stor TV-sendt finale. 

er mer enn 2000 10.-klassinger i sving med kunnskapsquiz 

på NRK P1. 

Konkurransen starter med kvalifiserende runder på distriktssendingene 

på radio, og går så videre til nasjonale 

runder som sendes på TV. 

Elevenes kunnskap tas på høyeste alvor og konkurransen 

bygger på rettferdighet og verdighet. Spørsmålene handler 

om både pensum og generell kunnskap om samfunnet. 

I 2017 ble TV-programmet utvidet fra én til tre sendinger. 

I 2017 ble dette endret til tre sendinger på NRK1. 

Året etter, i 2018, ble finalekonseptet ytterligere 

utvidet til fem timelange programmer på NRK1 på 

lørdager. 

Antallet deltakere ble også utvidet. Dermed kunne 

hvert fylke sende to lag til finalerundene på TV. 

Når konkurransen starter i september 2020, kjemper 

623 lag fra hele landet om 36 finaleplasser i Oslo. Da 

Det var tett om kampen for å bli best. Programleder var Andreas Wahl. 


19

Strandrydding i Kittelsbukt 

Tekst og foto: p. Sigurd Markussen 

Våren 2020 adopterte St. Franciskus skole «Kittelsbukt» i forbindelse med strandryddedagene. 

Vi har derfor påtatt oss å rydde området rundt Kittelsbukt minst to ganger i året. 

Prosjektet er blitt en del av ungdomskolens valgfag «Innsats 

for andre», som p. Sigurd er lærer for. 

Torsdag 22. april var det 24 elever som gikk løs på brygger 

og plener fra det gamle Sevan-bygget og hele runden 

rundt til Gjestehavna. Hele fem sekker med søppel ble det 

på dette relativt korte området. Ikke få sneiper og inntørkede 

snusposer ble plukket opp. Elevene var veldig klare 

på at de ikke likte å plukke det opp etter andre. Så derfor, 

røyker du eller bruker du snus, så kast søppelet ditt andre 

steder enn på bakken. 

på at dette var populært. Så sjenerøse var beboerforeningen 

at ungdommene faktisk ikke klarte å spise og drikke 

opp alt, så når det regnet på elevene, dryppet det på rektor 

og skolesekretæren. 

Tusen takk til alle dere flotte IFA-elever og tusen takk til 

Tyholmen beboerforening. 

Tyholmen beboerforening er veldig imponert over ungdommenes 

innsats, så denne gangen ønsket de å premiere 

arbeidet med pizza og brus. En trenger ikke gjette lenge 

E-post: post@arendalbil.no 

Mobil: 954 43 531 / 902 54 677 

www.arendalbil.no 


STL – uenighetens fellesskap? 

Tekst: Jorunn Raddum, prost i Arendal prosti (Den norske kirke) 

Prost Jorun Raddum. 

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn 

(STL) er en dialogog 

interesseorganisasjon som 

arbeider for å fremme gjensidig 

forståelse og respekt mellom 

tros- og livssynssamfunnene. 

Den norske kirke har 

vært medlem i STL siden 

samarbeidsrådet ble 

etablert i 1996. 

Både på nasjonalt og 

lokalt nivå arbeider STL 

politisk, for å sette på 

dagsorden saker som 

angår trossamfunnene. 

Men like viktig er den dialogen 

som skapes lokalt. 

I Arendal ble den lokale STL 

gruppen opprettet i 2018. Siden 

da har STL blitt et viktig 

møtested for ledere i de ulike 

tros- og livssynssamfunnene i 

byen, både kristne, muslimske 

og humanetiske. 

og tro. Men det er likevel med vekt på FELLESSKAP! For 

det er nettopp fellesskapet vi arbeider for og gjennom. Vi 

opplever at fellesskapet bygger bro mellom oss. Vi kjenner 

at vi har omsorg for hverandre. Vi gleder oss over alt vi 

deler. Ja, jeg våger å si at man gjennom slike fellesskap er 

med på å fremme både tilhørighet, fred og livsglede. 

I Arendal har STL et mangfoldig og flott styre med representanter 

for både de kristne, muslimske og humanetiske 

livssyn. 

Vi engasjerer oss som dialogverter under Arendalsuka, der 

vi tar plass i gatebildet sammen, og slik både viser frem 

våre gode relasjoner og inviterer til dialog med oss. 

Vi har vært i flere samtaler med både fengselsledere og 

politikere for å arbeide for et livssynsåpent rom i det nye 

fengselet i Froland. - Og det samme for sykehuskapellet i 

Arendal, som nå blant annet har fått et fint stellerom for 

døde, som ivaretar de muslimsk tradisjoner når noen dør. 

Vi har laget et undervisningsopplegg for skoleklasser, der 

ungdom inviteres til en hel dag der de besøker tros- og 

livssynssamfunnene i Arendal by, spiser lunsj hos Kirkens 

Bymisjon, og deltar på en felles samling med «Kahoot!» - 

en liten kunnskapskonkurranse. 

Den store felles agenda er at vi ønsker et samfunn der 

religiøsitet har sin naturlige plass. Noen vil tenke at man 

da må skape en nøytral grunn, der religion plasseres i det 

private liv og ikke kan tre frem i felleskapsrom. Vi tenker 

heller tvert om: vi ønsker ikke et LIVSSYNSNØYTRALT 

samfunn, men et LIVSSYNSÅPENT! 

Vårt arbeid er derfor å skape arenaer for dialog mellom 

oss og en samtale som er åpen og interessert i andres 

egenart og ulikhet. Noen har kalt det «uenighetens fellesskap». 

-For selvfølgelig møtes vi på tvers av overbevisning 

Ikke minst viktig var det som skjedde etter skyteepisoden 

ved moskeen i Bærum sommeren 2019. Sammen med 

mange andre, løftet STL frem budskapet om at alle skal 

være «trygg i bønn», og markerte med sin tilstedeværelse 

utenfor moskeen her i Arendal. 

Religiøsitet og tro er en del av det å være menneske. Derfor 

ønsker STL å være med på å skape rom der det er 

trygt å fortelle hva vi tror på, og vi kan sitte ved siden av 

hverandre og lytte og dele. 


21

Kandidater til menighetsrådet 

2021–2023 

Andrzej Domachowski, 44 år 

Opprinnelig fra Polen. Kom til Norge for 15 år siden, bor sammen med familien i Grimstad. Gift 

med Aleksandra og har 4 barn. Gründer av firmaet «LUNDE SMIE». 

– En viktig del av kristen oppdragelse er katekese og vår familie har alltid vært engasjert og 

opptatt av deltakelse i katekesen for både voksne og barn. 

– Som representant av den polske gruppe vil jeg bidra med å organisere og støtte aktiviteter 

som har som hensikt å inkludere alle nasjonaliteter i vår menighet. 

Sylwia Glazik, 39 år 

Kom til Norge for 20 år siden. Gift, mamma til 2 sønner. Eier av «Fevik Catering - mat laget 

fra hjertet» og kokk på Sørlandet sykehus i Arendal. 

– Jeg liker å bidra i menighetens sosiale arrangementer som frivillig og setter pris på å ha 

kontakt og samarbeid med mennesker. Jeg vil bruke talentene mine til å støtte det pastorale 

arbeidet i vår menighet hvor jeg trives så godt og opplever ofte uforglemmelige øyeblikk. 

– Jeg skal gjøre alt for å være en god representant for den polske gruppen i vårt menighetsråd. 

Gase Handeland, 48 år 

Statsviter. Jobber som markeds- og kommunikasjonssjef i Strømmestiftelsen. 

– To ting jeg tror blir viktige fremover. Få startet opp igjen de aktiviteter som er blitt stengt på 

grunn av korona og få folk til å komme tilbake til kirken når samfunnet åpner opp. Jeg vil skape 

gode møteplasser på tvers av nasjonaliteter og alder. 

Edel Kjersmeier, 72 år 

Pensjonert adjunkt, har også erfaring fra yrkesrettet rehabilitering og fabrikk /handel. Jobbet 

mange år som kateket. 

– Jeg er glad i menighetens arbeid og stiller gjerne opp som frivillig og vil fortsatt bidra der det 

er mest behov. 

Hans Christian Lunder, 72 år 

Gift med Anne Mari. Vi har 3 voksne barn og bor i Tvedestrand. 

– Jeg har vært pensjonert noen år fra mitt arbeid som psykolog på sykehuset i Arendal. 

På fritiden arbeider jeg blant annet som frivillig i Kirkens SOS. 

– En viktig sak nå hvor vi isoleres på grunn av restriksjoner og bekymring for smitte, er å utvikle 

våre sosiale møteplasser for at alle i menigheten skal føle at de er inkludert og en del av 

felleskapet. 


Roxana Smetan Løken, 47 år 

Hun er født i Romania. Nåværende leder av menighetsrådet og styrer i St. Franciskus barnehage. 

Fra Romania har jeg to bachelorgrader innen barnehagepedagogikk, spesialpedagogikk og religion. 

Jeg flyttet til Norge i 2002 og giftet meg med Jan-Erik Løken samme året. Sammen har vi 

en sønn, Fredrik. Fra 2008 har jeg jobbet som styrer /daglig leder i St Franciskus barnehage. Har 

deltatt på den nasjonale styrerutdanningen ved UIA og Organisasjon og ledelse ved Folkeuniversitetet 

i Arendal. 

– Jeg liker å være sammen og hjelpe andre mennesker. I fritiden bruker jeg tiden på planter, 

blomster, hagearbeid og mat fra naturen. Er interessert i å lage ting fra bunnen av med gode og sunne varer. 

Jeg vil gjerne sitte i menighetsrådet fordi jeg tror at det er viktig med kontinuitet siden sognepresten har så mange flotte 

og motiverende prosjekter på gang. Det er også viktig for meg at menigheten har godt samarbeid med barnehagen og 

skolen vår. 

Stein Olav Løyning-Narvesen, 68 år 

Pensjonist fra Arendal. Gift og har 3 voksne døtre og 6 barnebarn. Har bodd i Oslo, Ringsaker 

og Vegårshei kommuner fra 1972-1996 på grunn av studier og arbeidssituasjon. Flyttet i 1996 

tilbake til Arendal og har siden det vært bosatt på Nedenes. Utdannet ved Diakonhjemmets 

Høyskoler og senere ved Kommunallinjen på Norges Kommunal- og sosialhøgskole. 

Arbeidserfaring: Lederstillinger i helse- og sosialetaten i 3 kommuner, arbeidet ved rådmannskontoret 

i Vegårshei kommune, personalrådgiver i Agder Energi og avsluttet yrkeslivet som rådgiver 

i NAV. 

Verv: Jeg har vært Fylkestingsrepresentant og har hatt verv i diverse organisasjoner og politiske organer. 

Tro og menighet er svært viktig for meg, men ellers er jeg interessert i samfunnsliv, litteratur, historie, friluftsliv og mye 

annet. 

– Jeg er glad for menighetens arbeid og ønsker dens fremgang. Det viktigste for meg er messen, liturgien, musikken og fellesskapet 

mellom ulike mennesker. Katekesen er viktig både for barn og voksne. Katolsk Forum er en god arbeidsform og 

et utadrettet tiltak. Jeg ønsker en økumenisk innstilt menighet som spiller en aktiv rolle i det øvrige, lokale kristne arbeid. 

Pasteur Nsabimana, 55 år 

Opprinnelig fra Rwanda, norsk statsborger, gift med Brigitte Nsabimana, 4 voksne barn, tidligere 

politiker og aktivist i menneskerettighets organisasjoner, arbeider nå som sykepleier i 

Grimstad kommune og bor på Fevik. 

Kirken vår er et mangfoldig og sammensatt. Vi er flerkulturelle. - Jeg vil bidra til at kirkemedlemmene 

føler seg som en helhet og som en sammensveiset gruppe. 

– Jeg Kommer til å bidra til at fokus blir satt på de unge medlemmene og de eldre. 

Hans Erik Rødssæteren, 57 år 

Er gift med Maria som er fra Polen. Har 2 døtre, Magdalena og Aleksandra. Jeg konverterte til 

katolske kirke i 2001. Jobber for Viking Norsafe som lagermedarbeider. 

Jeg er styremedlem i Grane Arendal Håndballklubb. Der har jeg ansvar for kiosk og hall i 

Granehallen. 

– Siden jeg har vært med i menigheten snart i 20 år, kunne jeg godt tenke meg å gi noe tilbake 

– å prøve å gjøre en innsats for kirken. Jeg vet at menighetsrådet gjør allerede en god jobb. 

Jakob Michael Voigt, 28 år 

Jeg er oppvokst i Norge med tilhørighet til Mariakirken i Lillehammer. Min mor er fra Norge, og 

faren min fra USA. Jeg er nettopp ferdig med en mastergrad i IKT fra UIA Grimstad, og nygift 

med en herlig jente her fra Arendal. - Jeg liker turer i naturen og gode middagsselskap med 

venner og familie. 

– Det er viktig for meg å gi til kirken, og med mye erfaring fra styrearbeid i NUK (Norges Unge 

Katolikker) der jeg var nestleder og leder i 3 år, samt erfaring som menighetsrådsmedlem i 

Tromsø vet jeg at dette er en god måte for meg å bidra. 


23

Besøk av biskop Bernt 

Tekst: Jan-Erik Løken / Beata Matych 

Foto: Beata Matych/ Roxana Smetan Løken 

Høytidelig med biskoppelig messe i vår kirke. 

Biskop Bernt skal i tiden fremover besøke de ulike menighetene i OKB. Første besøk ble lagt 

til Arendal og det ble et riktig hyggelig besøk ifølge både sognepresten og menighetsrådsleder 

Roxana Smetan Løken. 

Under møtet ble det tatt opp mange temaer knyttet til 

hvordan det har fungert å være menighet under Koronapandemien. 

For å få en oversikt over dette hadde biskopen 

en del samtaler med ulike nøkkelpersoner i menigheten 

samt representanter for skolen og barnehagen. 

Menigheten mener at vi har klart oss ganske bra under 

pandemien. Vi har hele tiden fulgt smittevernstiltakene 

og dette har menigheten vist stor forståelse for. Det har 

ukentlig vært tilbud om digitale messer som er tilgjengeliggjort 

på YouTube. Disse har blitt sett av mange, mens 

noen også velger å se messer fra andre kirker som St.Olav 

domkirke eller fra sine hjemland. 

For å kunne gjennomføre sakramentene 1.kommunion og 

konfirmasjon var det nødvendig for menigheten å dele 

opp barna i mange mindre grupper fordelt på ulike datoer. 

Dette fungerte greit forholdene tatt i betraktning. 

Den månedlige katekesen måtte vi avlyse i begynnelsen 

og anbefalte hjemmekatekese på BLILYS – med gode 

Hyggelig kveldsmåltid. 


opplegg laget av Kateketisksenter. Dette skoleåret hadde 

vi stort sett katekese, men den ble fordelt på to lørdager. 

Noen hadde individuell undervisning etter avtale med 

p.Sigurd. 

• Caritas Arendal har hatt mye å gjøre med ofte telefonkontakt 

med de eldre og trengende i menigheten. 

• Menigheten har formidlet informasjon om aktuelle tiltak 

og vaksinering – Caritas Arendal i samarbeid med 

Voksenopplæringen i Arendal lagde en informasjonsfilm 

om vaksiner mot COVID. 

• Infosenteret til Caritas – «blomstrer» - med mange 

besøkende. NB timer må bestilles, ikke dropp inn. 

• Vi gleder oss til pandemien er slutt slik at menigheten 

kan samles som før både til messer og andre aktiviteter. 

Etter det formelle besøket og en verdig messefeiring 

med biskopen og hans kapellan Johannes Quoc Bjørn Tao 

Nguyen var det tid for et svært trivelig aftensmåltid. Her 

Kjempegod festmat levert av Sylwia 

Glazik fra Fevik Catering. 

”Syndens hule” var det spennende 

navnet på den herlige kaken fra 

Jolanta Gierszal hos Kakebakeriet på 

Engene. 

hadde vår kjære Sylwia Glazik fra Fevik catering disket 

opp med eventyrlig gode smørbrød og tilbehør. Fra Kakebakeriet 

på Engene stilte Jolanta Gierszal opp med deilige 

kaker som alltid. Tusen takk til dere begge for å ha bidratt 

til en fabelaktig kveld med bispebesøk. 

St.Franciskus elever 

sang direkte til hele Norge fra Torungen 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: NRK 

Mange flinke elever fra St. Franciskus skole 

og flere andre skoler, deltok med 17.mai 

sang- sammen med Trefoldighet barnekantori, 

under ledelse av dirigent Tim Harry 

Blomberg. Det hele ble dekket direkte på 

NRKs sending «Gratulerer med dagen» tidlig 

om morgenen - direkte fra Store Torungen 

fyr. Senere på dagen kunne man også se 

og høre det dyktige koret under Agderpostens 

direktesending fra Rådhusbrygga. 

Det var vind og litt kaldt, men sangen fra Store Torungen varmet hjerter over hele kongeriket 

vårt. 


25

Våre tidligere prester 


Denne gangen har vi kommet til p. Arne Fjeld o.p. 

Arne Dominique Fjeld er så langt den eneste dominikaner som har 

fungert som sogneprest i Arendal. Hit kom han i august 2001 og ble 

værende til 1.juli 2004 da han ble avløst av p. Sigurd Markussen. 

p. Fjeld ble født 28. oktober 

1934 i Drammen, bispedømmet 

Oslo. Avla klosterløfter 

30. september 1963 

i Paris, og ble presteviet 27. august 1967 i Oslo av biskop 

John Willem Gran O.C.S.O. av Oslo. 

p. Arne kom stille og rolig til Arendal og arbeidet med å få 

ting på stell i menigheten fra første stund. Det var en god 

del å gripe tak da han måtte finne ut av mye på egenhånd 

uten å ha en forgjenger å forholde seg til. Han så raskt 

at det var behov for en sekretær og valget falt da på Liv 

Bratsberg Fossing som også jobbet som skoleassistent på 

St. Franciskus skole. 

P. Arne ble raskt en populær sogneprest i Arendal. Det var 

han som 67 åring ble menighetens første faste prest etter 

Et av de første årene p. Arne var hos oss forsøkte menigheten seg på loppemarked. 

at vi måtte ha en rekke med tilreisende vikarer etter at 

pastor Littlewood døde. Mange ting ble sikkert opplevd 

som noe nytt når han kom. Det kan ikke være lett å gå i 

sporene etter en sogneprest som Littlewood som hadde 

vært i Arendal siden 1973. Vi kan si at han klarte seg veldig 

bra. Men i ettertid er det hans rolige vesen og vakre 

messefeiring som kommer oss mest i hu. Han holdt også 

alltid gode og lærerike prekener som ble satt stor pris på. 

Katekese og konfirmasjon samt 1.kommunion fikk han 

også ansvar for. Til det siste hadde han god hjelp fra Bodil 

Raudsandmoen. 

Fra 1.kommunion 2002. 

Under hans tid i Arendal skjedde det også store og viktige 

ting for menigheten og skolen. Vi fikk endelig lov til å 

kjøpe tilbake St. Franciskus hospital fra Aust-Agder fylkeskommune 

og oppbyggingen av St. Franciskus skole ble 

satt i gang. Det var p. Arne som offisielt åpnet den nye 


ungdomsskolen 14.august 2003. Skolen startet da opp 

med kun 19 elever i 8.klasse. De neste klassetrinnene kom 

de to påfølgende årene. 

I et stort portrettintervju med Agderposten uttalte p. 

Arne at han så på seg selv som et ledd i en lenke når 

han nå skulle ta fatt i Arendal. Han fortalte blant annet at 

det moret han at han nå var prest i Arendal som ved en 

tilfeldighet ble hans mors fødeby da hennes mor var på 

gjennomreise fra Christiania til Bergen. Han utalte også 

i intervjuet at «Jeg håper den Hellige Ånd lever i Arendal 

også». Det vil vi tro han fikk gode beviser for. For dem 

som har lyst å lese hele intervjuet så finnes det i Agderpostens 

e-arkiv for 25.08.2001. 

02.11.2013 p. Arne sammen med pensjonert lærer, Marianne Leikanger 

under 100 års festen til St. Franciskus skole. 

p. Arne har vært på besøk i menigheten flere ganger etter 

at han gikk av som sogneprest. Blant annet for å delta i 

katolsk forum og i forbindelse med jubileer. 

13.11.2011 p. Sigurd og p. Arne sammen under kommunionen i Trefoldighetskirken. 

13.05.2007 var p. Arne på besøk i Arendal. Her sammen med ministrant 

Sunniva Jikiun. 

13.11.2011.Tre sogneprester samlet, dominikaneren p. Arne, fransiskaneren 

p. Nikolas og sekularpresten p. Sigurd. Samlet i forbindelse med menighetens 

100 års jubileum. 

p. Hallvard Hole OFM var konselebrant under messen 23.11. 2014 da p. Arne 

var gjest i Katolsk Forum. 


27

Pater Arne sammen med pastor Hallvard Myhren fra Frikirken under sommerfesten 

hos familien Jikiun på Hisøy. 

En hyggelig tradisjon som kom til 

mens p. Arne var sogneprest var 

menighetens sommerfest. De første 

årene ble denne gjerne holdt i 

den fine hagen til familien Jikiun 

på Hisøy. Kjetil og Cathie Jikiun 

var alltid gjestfrie og mange fant 

veien dit. Helt fra starten var det 

økumenisk samarbeid. Det ble 

feiret innvielsesmesse for p. Arne 

da han skulle starte opp i august 

2001. Da var prester og pastorer 

fra Barbu menighet, Trefoldighetskirken, 

Frikirken, Sørlandskirken 

, den Anglikanske kirke ved Tom Gamble, og Metodistkirken 

tilstede. Andre menigheter ble også invitert, 

men ønsket ikke å delta. 

Mange økumeniske gjester tilstede da pater Arne ble innsatt som sogneprest, 

vi ser fra venstre sogneprest Per Inge Eide fra Barbu kirke, pastor Kjell 

Halltorp fra Sørlandskirken og prost i Trefoldighetskirken, Sissel Hasselholm. 

Det føltes den gang naturlig å invitere disse representantene 

til innsettelsen i og med de også var invitert til requiemessen 

for pastor Littlewood og også i hans tid var et 

viktig økumenisk samarbeid. 

To gode venner, p. Arne og vaktmester Rune Ellefsen – 02.11.2013 i forbindelse 

med skolens 100 års markering. 

p. Arne har en lang cv med opphold i flere menigheter. Vi nevner bare enkelte her: 

1980 – 1982: Sogneprest i St. Laurentius’ menighet, Drammen 

1982 – 1983: Kapellan i St. Olav Domkirke, Oslo 

1987 – 1988: Studieår i Lund, Sverige 

1988 – 1990: Rektor ved Lunden kloster, Oslo 

1989 – 1990: Kapellan i St. Olav Domkirke, Oslo 

1990 – 1993: Prior for dominikanerne i Lund 

1994 – 1995: Kapellan i St. Hallvard kirke, Oslo 

1994 – 18. februar 2001: Provinsialvikar for dominikanernes «Dacia»-vikariat 

1. august 2001 – 1. juli 2004: Sogneprest for St. Franciskus Xaverius menighet, Arendal 

Høsten 2004 – 11. september 2006: Kapellan for dominikanerinnene på Lunden kloster i Oslo 

11. september 2006 – 17. september 2009: Prior for dominikanerne i St. Dominikus kloster, Oslo 

8. oktober 2007 – 18. oktober 2012: Medlem av Presterådet i Oslo katolske bispedømme 

15. november 2007 – 2. desember 2008: Medlem i Oslo katolske bispedømmes Kommisjonen for 

interreligiøs dialog 

Juni 2012 – 14. desember 2012: Provinsialpriorens vikar for St. Dominikus kloster etter prior p. Arnfinn Harams død, 

i påvente av nytt priorvalg juletider 2012 

14. desember 2012 – 14. desember 2015: Prior for dominikanerne i St. Dominikus kloster, Oslo 


Juliana Gerardo 

– ny Caritaskoordinator i Arendal 

«Hvis drømmene dine ikke 

skremmer deg, er de ikke store 

nok» Denne setningen betyr 

veldig mye for meg og har påvirket 

livet mitt, særlig etter at 

jeg for noen år siden flyttet fra 

Portugal til Norge. Setningen 

inspirerer meg som et ungt menneske når jeg nå begynner i stillingen 

som Caritaskoordinator og konsulent på Infosenteret i Caritas Arendal. 

Jeg vil her fortelle litt om meg selv og min bakgrunn 

Jeg vokste opp i et miljø der det er naturlig å være katolsk kristen. St. 

Benedita heter menigheten jeg kommer fra i Portugal. Menigheten er 

en del av en landsby og en del av bispedømmet Lisboa. Jeg har vokst 

opp med gode katolsk-kristne verdier. Min mor var kateket i over 30 år 

og selv har jeg også vært kateket i Benedita og senere da jeg studerte, 

i Lisboa. Som kateket i Lisboa var jeg sammen med min mann Bruno 

Madaleno i en menighet i utkanten av byen. Jeg jobbet tett med en 

gruppe katolske misjonærer «Consolata», som har gjort en fantastisk 

integreringsjobb i et ellers urolig nabolag. I tillegg til å arbeide frivillig 

som kateket som tenåring, var jeg også medlem av en misjonsgruppe 

for ungdom. Jeg bidro med flere oppgaver for barn og eldre og deltok 

gjennom åtte år i flere åndelige retretter der jeg lærte mye om integrering. 

Jeg har min utdanning fra universitetet i Lisboa og universitetet i Sør- 

Øst Norge. Jeg har blant annet en bachelor i «international relations» 

(i Norge kalles dette internasjonal politikk eller statsvitenskap). Med 

dette faget fra universitet i Lisboa fikk jeg en veldig god oversikt om 

internasjonal lov, internasjonal økonomi, historie, geopolitikk og ikke 

minst filosofi. Etter å ha fullført bachelorgrad i Statsvitenskap (International 

Relations), førte resultatene av 2008-krisen til at de fleste 

nyutdannede ikke fikk noen jobbmuligheter. Jeg fikk derimot mulighet 

til å jobbe frivillig uten lønn, for en katolsk organisasjon, Jesuit Refugee 

Service, i Lisboa. På den første praksisplassen, lærte jeg ferdigheter 

som passer perfekt til stillingen min som konsulent på infosenteret hos 

Caritas Arendal; nemlig å hjelpe innvandrere til å få veiledning igjennom 

ulike etater. Samtidig klarte jeg å utvikle en metode for dømmekraft 

som er så viktig for livet og arbeidslivet, hos Jesuittene. Etter 

denne praksisen, deltok jeg på flere engelskkurs for å kunne ta utdannelse 

på engelsk i utlandet. Samtidig fikk jeg anledning til å jobbe i et 

kundesenter på deltid i Lisboa. 

Etter hvert, som mange andre unge mennesker i Portugal, opplevde jeg 

også behovet for å forlate opprinnelseslandet mitt for å finne et bedre 

liv og bedre jobb-muligheter utenfor Portugal. 

Jeg fikk plass på et mastergradstudium i Drammen på Universitet i Sør- 

Øst-Norge. Her studerte jeg menneskerettigheter og flerkulturalitet 

(Human Rights and Multiculturalism). Til masteroppgaven min brukte 

jeg et tema om integrering av innvandrere og flyktninger i Norge og 

valgte Caritas Norge som «case study». Dette temaet er høyt politisert 

på universitetene, og jeg valgte en tilnærming som fokuserte på 

den menneskelige personen. Jeg lærte om Norges innvandringshistorie, 

Kirkens sosiallære og den flerkulturelle filosofen Charles Taylor. Resultatene 

av avhandlingen min viser at Caritas har fokus på menneskelig 

verdighet som innebærer en personalistisk tilnærming som ikke skjuler 

vanskeligheter med integrering i et nytt samfunn, når det gjelder migranter 

og flyktninger. Derfor fokuseres arbeidet med innvandrere og 

flyktninger primært på å lære norsk språk, kultur og få jobb. 

Samtidig som jeg studerte jobbet jeg frivillig i tre prosjekter i regi av 

Caritas Norge. Det ene var i Drammen som besøksvenn hos en gammel 

dame hver uke, det andre prosjektet var på et asylmottak med 

fritidsaktiviteter sammen flyktninger og asylsøkere og det tredje prosjektet 

handlet om å lage sosiale aktiviteter for aupairer i Oslo. 

Etter å være ferdig med utdannelsen min, startet jeg med hjelp fra 

NAV, som praktikant hos UDI i Oslo. Her deltok jeg på mange møter 

som var relatert til asylsøkere og flyktninger. I tillegg ble jeg kjent med 

offentlig saksbehandling. Tiden i Oslo var travel, men samtidig med 

jobben tok jeg et norskkurs på Universitet i Oslo på kveldstid og har 

bestått B2 nivå. Min mann og jeg valgte så å etablere oss mer fast i 

Norge og valgte å kjøpe hus og flytte til Arendal, den vakreste byen 

på Sørlandet. Min første jobberfaring her på Sørlandet fikk jeg som 

praktikant hos NAV Grimstad. Her fikk jeg opplæring ved flyktningetjenesteavdelingen. 

Her lærte jeg mye om introduksjonsprogrammet 

og fikk opplæring på et veiledningssenter. Da pandemien startet, ble 

det hjemmekontor, og jeg måtte dessverre etter hvert avslutte praktikantjobben. 

Pandemitiden er krevende for alle, særlig i begynnelsen da det ennå 

var så ustabilt. Jeg ønsket likevel å hjelpe til i samfunnet der det var 

behov og hørte at de trengte hjelp med COVID-testing. Jeg jobb som 

koordinator på COVID teststasjon på sykehuset i Arendal. Det var en 

jobb som ikke mange ville ha. Ikke bare på grunn av prøvetaking, men 

også fordi det var krevende med et høyt tempo. Jeg er ikke redd for å 

ta ansvar og fikk en mangfoldig erfaring. Som koordinator lærte jeg 

stresshåndtering, improvisasjon i vanskelige situasjoner og grunnleggende 

kunnskap om helsesystemet. Det var faktisk en god forberedelse 

til min nye jobb som Caritas koordinator. 

I mai 2020, kom pave Frans med et godt råd: «La oss gjøre denne tiden 

med pandemi til et forsøk på å forberede vår felles fremtid. Uten en 

altomfattende visjon, vil det ikke være noen fremtid for oss.” 

Jeg tok pavens råd på alvor. Nå er det min tid til å bidra med mine erfaringer 

og bakgrunn. Fra jeg var ung, har jeg både i Portugal og i Norge 

tilbrakt litt av fritiden min med pastoralt arbeid. Jeg har arbeidet med 

unge mennesker, med katekese og frivillig arbeid i Caritas. Det er med 

stor ydmykhet, ansvarlighet og med en misjonsånd (inspirert av vår 

hellige St. Franciskus Xaverius) at jeg nå har overtatt som Caritaskoordinator 

og konsulent på Infosenteret vårt. 

Når samfunnet snart åpnes igjen, vil Caritas Arendal trenge flere frivillige 

til å bidra med aktiviteter i menigheten. Ta gjerne kontakt med 

meg om du ønsker å være med. 

Vi i Caritas Arendal gleder oss til igjen å kunne være med på kirkekaffe, 

Katolsk Forum, eldretreff, norskkurs for arbeidsinnvandrere og kanskje 

vi klarer å starte opp igjen med en språkkafé. 

Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med dere og er glad for at jeg har 

fått denne muligheten til å være en aktiv del av St. Franciskus Xaverius 

menighet og Caritas Arendal. 

Juliana Gerardo 


29

Velsignelse av 

økologisk hagebruk på Tromøy 

p. Sigurd møtte opp for å velsigne den nye økologiske hagen på Tromøy. 

Tekst. Jan-Erik Løken. Foto: Bruno Madaleno 

På det som en gang var et utprøvingsområde for K.K.Liens 

landbruksmaskiner har nå familien Golding laget til 

et spennende nytt økologisk hagebruk. Sissel Golding er 

barnebarn av K.K.Lien og disponerer dette flotte området 

i dag. Lørdag 15.mai var det en slags offisiell åpning av 

hagen som skal drives i god Laudato si ånd. P. Sigurd var 

til stede for å velsigne hagen og flere medlemmer av vår 

menighet var til stede, deriblant Karen Folgen, Helga Lid 

Ball, Bruno Madaleno og Juliana Gerardo, + Michael og 

Sissel Golding. 

Hanne Tommelstad som bor i Oslo, men som er en flittig 

gjest hos oss på Sørlandet har skrevet den vakre teksten 

Edens hage som vi trykker under her. 

Helga Lid Ball er en bevisst kvinne som er opptatt av mangt, ikke minst 

laudato si og økologi. 

Penklær, nypussede sko og stola er ingen hindring for å drive hagearbeid. 


Pave Frans 

skriver i Laudato Si’: 

Juliana Gerardro, den nye kontaktpersonen for Caritas Arendal fikk også 

muligheten til å så noen frø i jorden. 

Edens hage 

Tekst: Hanne Tommelstad 

Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. 

Gud formet mennesket av jord og satte det i hagen 

til å dyrke og passe den. 

Det var ikke godt for mennesket å være alene, og 

Gud gav oss fellesskap. 

Men mennesket falt. 

Gud reiste det opp igjen. 

Vi falt igjen 

Gud reiste oss opp igjen. 

Vi faller. 

Det er vår historie. 

Det er vår virkelighet. 

Gud står klar til å reise oss opp. 

Vil vi la Gud gjøre det? 

Vil vi la Guds nåde virke i oss? 

Vil vi la Guds Hellige Ånd gjøre alle ting nye? 

Herren Gud sendte mennesket ut av Edens hage for 

å dyrke jorden, som det var tatt av. 

Mennesket falt. 

Jorden har tålt mange fall. 

Hvor mange fall tåler jorden? 

Hvilke konsekvenser får det når vi ikke lar Gud reise 

oss opp igjen? 

”Tempoet i konsumet, sløsing og miljøforandringer 

har for lengst overskredet jordens kapasitet, 

og nådd et punkt hvor vår nåværende 

livsstil, som ikke er bærekraftig, bare kan ende i 

katastrofer.” 

Paven beskriver en kollektiv egoisme som ødelegger 

både vårt livsgrunnlag i naturen og våre 

menneskelige fellesskap. 

”Men alt er ikke tapt. Mennesker som er i stand 

til det verste, kan også reise seg, bestemme seg 

for det gode og forbedre seg, starte på ny.” 

Paven kaller oss både som enkeltmennesker 

og som fellesskap til en økologisk omvendelse. 

Denne omvendelsen innebærer både en innrømmelse 

av våre fall og en hjertets forandring i våre 

holdninger og handlinger overfor alt Gud har 

skapt. Erkjennelsen av at alt er gitt oss av Gud er 

helt grunnleggende i så måte. Takknemlighet og 

ærefrykt hjelper oss å være tilfredse med det vi 

har og å ønske det beste for våre medmennesker 

og alle Guds skapninger og hele Guds skaperverk. 

Vi dyrker en hage. 

Grønnsaker og blomster. 

Mat og skjønnhet. 

Nytte og glede. 

Liv og overflod. 

Bærekraft og fellesskap. 

Takknemlighet og generøsitet. 

Omvendelse og oppreisning. 

Lovprisning og velsignelse. 

En hage. 


31

«Skattkammeret» - Gratis leie av sportsutstyr 

For mange familier er det en stadig utfordring at barn og ungdom 

vokser og vokser og trenger blant annet nytt utstyr for å være med 

på aktiviteter. 

I Arendal har Kirkens bymisjon et flott tilbud til alle, nemlig at barn 

og ungdom kan låne gratis utstyr og voksne kan leie til en rimelig 

pris. 

Kontakt med Skattkammeret for mer informasjon. 

Åpningstider: 

Mandag: 12:00 -15:00 

Onsdag: 11:00 -15.30 

Torsdag: 11:00 -15:30 

Fredag: 12:00 -15:00 

Besøksadresse: Torvet 3, 4836 Arendal 

E-post: skattkammeret@skbat.no 

Tlf. i åpningstiden: 465 41 262. 

„Skarbiec” - Bezpłatna wypożyczalnia sprzętu sportowego 

Dla wielu rodzin nieustannym wyzwaniem jest to, że dzieci i młodzież dorastają i rosną oraz potrzebują 

między innymi nowego sprzętu sportowego do udziału w zajęciach sportowych. 

Misja Kościoła Norweskiego w Arendal wyszła zapotrzebowaniu na przeciw i ma dla dzieci i doroslych 

wspaniałą ofertę, a mianowicie, dzieci i młodzież mogą bezpłatnie wypożyczać sprzęt, a dorośli - za 

rozsądną cenę. 

Godziny otwarcia: 

Adres: Torvet 3, 4836 Arendal 

Poniedzialek: 12:00 -15:00 

E-post: skattkammeret@skbat.no 

Sroda: 11:00 -15.30 Tlf. w godzinach otwarcia: 465 41 262 

Czwartek: 11:00 -15:30 

Piatek: 12:00 -15:00 


"Iždas“ - nemokama sporto įrangos nuoma 

Daugeliui šeimų yra nuolatinis iššūkis, kad vaikai ir jaunimas auga ir auga, ir jiems, be kita ko, reikia 

naujos įrangos, kad galėtų dalyvauti veikloje. 

Arendalyje, bažnyčios miesto misija siūlo puikų pasiūlymą visiems, būtent tai, kad vaikai ir jaunimas gali 

pasiskolinti nemokamą įrangą, o suaugusieji - už priimtiną kainą. 

Norėdami gauti daugiau informacijos, kreipkitės į iždą. 

Darbo valandos: 

Apsilankymo adresas: Torvet 3, 4836 Arendal 

Pirmadienis: 12: 00-15: 00 

El. Paštas: skattkammeret@skbat.no 

Trečiadienis: 11:00 - 15:30 Tel. darbo valandomis: 465 41 26 

Ketvirtadienis: 11: 00-15: 30 

Penktadienis: 12: 00-15: 00 

Ta kontakt med Sylwia Glazik på telefon 991 05 669 

eller epost: fevik.catering@gmail.com 


33

Laudato si’ – St. Franciskus 

På St. Franciskus skole i Arendal har elevene i dag (7. mai) markert Laudato si’. Laudato si’ er en påminnelse fra pave 

Frans I om at vi må ta vare på naturen og miljøet. De forskjellige klassene har funnet på forskjellige bærekraftige 

aktiviteter. Elevene på barneskolen har vært ute på tur og laget mat, kunst og viktigst av alt: de har plukket søppel. På 

grunn av Korona er elevene inndelt klassevis, og klassetrinnene har byttet på aktiviteter. I likhet med barneskolen har 

10. trinn vært ute og plukket søppel. 10a har vært på Haslatangen, og 10b har vært i Åsbieskogen. 9. trinn har drevet 

med vegetar matlaging, mens 8. trinn har byttet å lage biehotell og være på byvandring (se egen artikkel). 

Tekst og bilder av Bertine Fosse Haug, 

Maja Miodonska og Sara Elisabeth Sissener 

Fra venstre: Silje, Sofie og Henriette 

Fra venstre: Jonas, Adrian og Alexander. 

Disse tre guttene fra 9b har ganske likt syn på Laudato 

si’-dagen. De syns det er en flott dag til å rydde og gjøre 

skolen fin, og lære litt mer om selve budskapet Laudato 

si’. Alle guttene resirkulerer og prøver å ikke kjøpe så mye 

nytt. 

Dette er tre elever fra 8b. De syns det er veldig bra at 

vi kan feire noe så viktig som Laudato si’, sånn at folk 

kan tenke mer på miljøet. Alle tre resirkulerer og skrur 

av lys når de går ut av et rom. De passer på å ikke bruke 

unødvendig vann og de prøver å unngå å kjøpe så mye 

nytt, og heller bruke ting til det er utbrukt. 

Fra venstre: Celina, Astrid Emilie og Noah. 

På bildet ser du noen elever fra 9a og 9b. De mener at 

Laudato si’ dagen er en fin dag til å gjøre bærekraftige 

ting og stelle litt på skolen. Alle sammen passer på å gå 

eller ta kollektiv transport til skolen. I tillegg kildesorterer 

de. 

Fra venstre: Melina og Daniella. 

Melina og Daniella er to jenter fra 8a. Som alle andre 

syns de det er bra at vi tar en hel dag hvor vi tenker på 

miljøet, og menneskers forsøpling. Begge resirkulerer og 

passer på å skru av lys når de forlater et rom. Melina er 

vegetarianer så hun spiser ikke kjøtt, og de passer på å 

ikke kaste søppel i naturen. 

Om ti år 

De fleste elevene tror det er verre eller det samme om ti år. Noen håper på at det vil bli bedre, men er ikke veldig 

optimistiske. Elevene påpeker at hvis det blir verre nå, kan blant annet flere arter dø ut, eller vi kan risikere at det blir 

enda vanskeligere å forandre oss. Nesten alle vi intervjuet var enige om at vi må ta vare på miljøet på en bedre måte, 

og at det er viktig at alle husker på de at kan gjøre en forskjell hvis de engasjerer seg. 


Byutvikling og Laudato si’ 

Tekst: Elisabeth Kolnes og Ida Håland 

Foto: Alva Maria Gautestad 

For ikke lenge siden kom det en lekeplass på Torvet i Arendal. Den ble 

til en av de mest vellykkete lekeplassene i Norge, hvordan skjedde 

det? Lekeplassen ble til et møtested for alle aldersgrupper og blir 

brukt mye hver dag. 

Under markeringen av Laudato si’ fikk 8. klasse på St. Franciskus 

skole en omvisning rundt i byen med Mike Fuller-Gee. 

De lærte om arkitekturen i Arendal, hvordan byen var før, hva man 

kan gjøre for å få en finere by og lignende. Et av høydepunktene 

på turen var å lære om hvordan Arendal så ut før og hvordan den 

kan se ut i fremtiden. Denne omvisningen gjorde at mange elever 

ser på og setter pris på byen på en helt ny måte. Mikes mål er å 

gjøre Arendal til en by hvor alle generasjoner kan oppholde seg og 

være sosiale. Det burde være benker nok til at man ikke trenger å 

være alene og nok leiligheter til å kunne gå til sentrum, og mindre 

bruk av biler. 

Det er også kule benker 

på torvet. De er designet 

og laget av elever på 

Sam Eyde videregående 

skole. Disse benkene blir 

brukt mye av ungdom. 

Arendal er en nydelig by som utrolig mange har vært med på å lage. 

Det gikk fra å kun være kjent som en handelsby til en utrolig koselig 

sommerby med mange tilbud. 

Før i tiden var det ikke en gågate i Pollen, det var nemlig en praktisk 

vei som folk brukte like mye som E-18. Det kom et tilbud om å lage et 

parkeringshus i Pollen, på betingelse at veien ble fjernet. 

Det siste elevene gjorde etter byvandringen med Mike, var å 

skrive ord eller setninger som hadde med fremtiden og byen å 

gjøre. På bildet står det «Vi er fremtiden». 


35

Katekesehjørnet 

Tekst og foto: Beata Anna Matych 

 

 

 

Katekeseplan for skoleåret 2021 - 2022 

Undervisningsdager - lørdager fra kl. 09.45 til kl. 13.30 

2021 2022 

– 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Andre viktige datoer: 

• – 

• 

• 

 

 

Konfirmantundervisning 2021 – 2022 

Undervisningsdager - torsdager fra kl. 17.00 til kl. 19.00 

 

8. klasse 9. klasse 

2021 2022 2021 2022 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Andre viktige datoer: 

 

36 St. Franciskus menighetsblad 

––

Innskriving til katekeseundervisning 2021– 2022 er allerede i gang! 

LENKER TIL ELEKTRONISK INNSKRIVING 

finnes i folder KATEKESE på vår hjemmeside www.menigheten.stfx.no 

Frivillighetsprisen 2021 

Frivillighetsprisen 2021 ble i år tildelt 

Karin Sissener, for hennes utrettelige 

og mangeårige innsats for vår menighet. 

Ikke minst som pådriver og 

aktiv i menighetens Birgittaforening 

(dameforening) og som ansvarlig for 

blomstene i kirken i en lang årrekke. 

Knut og Karin Sissener mottok gaver og blomster fra p. Sigurd. 

Caritas Arendal tildelte også Karins 

mann, Knut Sissener del i årets frivillighetspris. 

Ikke minst for hans hjelp 

til å lage gevinster, kjøre rundt og 

hjelpe der det trengs. 

Caritas Arendal og St. Franciskus Xaverius 

menighet takker dere for alt 

dere bidrar med. 


37

ST. FRANCISKUS XAVERIUS MENIGHET 

ANTALL MEDLEMMER - KOMMUNEOVERSTIKT PR. 15. FEBRUAR 2021 

ÅMLI KOMMUNE 

29 

FROLAND KOMMUNE 

TVEDESTRAND KOMMUNE 

151 

189 

VEGÅRSHEI KOMMUNE 

GJERSTAD KOMMUNE 

11 

42 

ARENDAL KOMMUNE 

1 494 

GRIMSTAD KOMMUNE 

716 

RISØR KOMMUNE 

107 

FYRESDAL KOMMUNE 

NISSEDAL KOMMUNE 

9 

19 


Bønnens apostolat 

Pavens bønneintensjoner for juli 2021 

Generell intensjon: For dialog og vennskap 

Vi ber om at vi må være modige og lidenskapelige skapere av dialog og vennskap 

i sosiale, økonomiske og politiske konfliktsituasjoner. 

Pavens bønneintensjoner for august 2021 

Misjonsintensjon: For Kirken 

La oss be om at Kirken kan motta nåde og styrke fra Den Hellige Ånd 

til å reformeres i lys av evangeliet. 

Pavens bønneintensjoner for september 2021 

Generell intensjon: Om en livsstil som bevarer miljøet 

Vi ber om at vi alle må ta modige valg for å skape en livsstil som er enkel og bærekraftig 

for miljøet, mens vi gleder oss over de unge som er så opptatt av dette. 

Pavens bønneintensjoner for oktober 2021 

Misjonsintensjon: Om misjonerende disipler 

Vi ber om at alle de døpte må engasjere seg i evangelisering og delta i oppdraget, 

ved å vitne gjennom et liv fylt av evangeliets kraft. 

Pavens bønneintensjoner for november 2021 

Generell intensjon: For mennesker som lider av depresjon 

Vi ber om at mennesker som lider av depresjon eller utbrenthet må finne støtte 

og se lyset som åpner dem mot livet. 

Tusen takk til Kate Dahlen 


30. april takket vi Kate Dahlen for hennes nesten tre år som 

Caritaskordinator i St.Franciskus Xaverius menighet i Arendal. Det 

har vært spennende og flott å bygge opp Caritas Arendal sammen 

med Kate og vi ville ikke ha vært der vi er uten hennes utrettelige 

hjelp og engasjement forteller p. Sigurd Markussen. 

Tusen takk Kate og lykke til videre med større stilling på St. Franciskus 

skole. 


39

Informasjon om kirkens forskjellige 

grupper samt kontaktdetaljer til lederne 

Staben (ansatte) 

(arendal@katolsk.no) 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2) 

Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1) 

Caritas Koordinator – Juliana Gerardo 37 00 22 01 (trykk 4) 

Vaktmester – Rune Ellefsen 

Caritas Arendal Infosenter 

Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5) 

Konsulent – Juliana Gerardo 37 00 22 01 (trykk 4) 

Menighetsråd 

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) 

Nestleder – Sylwia Glazik (991 05 669) 

Finansrådet 

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet 

Skaalvik 

Caritas Arendal 

Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617) 

Ministranter 

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Lektorer 

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) 

Kor 

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) 

Polsk Kor 

Leder – Marta Tryzna (998 76 756) 

Blomster i kirken 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

Kirkerydding og vask 

Ansvarlig – Juliana Gerardo (40 59 66 11) 

Konfirmasjonsundervisning 


Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) 

Katekese 


Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) 

Kirkekaffe grupper 

Caritas Styre – v/Juliana Gerardo (40 59 66 11) 

Kirkeverter 

Caritas Styre – v/Juliana Gerardo (40 59 66 11) 

Katolsk Forum 

Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) 

I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424) 

Birgitta Forening 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

St. Jude Chaplaincy 

Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472) 

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01). 


Lektorliste år B 

(År C starter 28. november) 

Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011). 

13. juni 11. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 518 Karen Folgen 

20. juni 12. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 527 Karin Sissener 

27. juni 13. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 535 Pawel Matych 

4. juli 14. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 544 Helga Lid Ball 

11. juli 15. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 553 Ingrid Fløistad 

18. juli 16. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 562 Toril Raumanni 

25. juli 17. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 570 Dineke Heck Tingstveit 

1. august 18. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 579 Hans Christian Lunder 

8. august 19. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 587 Per Stabell 

15. august Jomfru Marias opptagelse i himmelen. Messeboken side 939 Jan Erik Løken 

22. august 21. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 604 Ingrid Fløistad 

29. august 22. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 613 Karen Folgen 

5. september 23. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 621 Karin Sissener 

12. september 24. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 629 Pawel Matych 

19. september 25. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 639 Helga Lid Ball 

26. september 26. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 647 Ingrid Fløistad 

3. oktober 27. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 657 Toril Raumanni 

10. oktober 28. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 665 Tadeusz Lisiecki 

17. oktober 29. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 673 Dineke Heck Tingstveit 

24. oktober 30. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 682 Hans Christian Lunder 

31. oktober 31. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 690 Per Stabell 

7. november 32. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 699 Helga Lid Ball 

14. november 33. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 708 Pawel Matych 

21. november 

Kristi Kongefest. Siste søndag i kirkeåret. 

Messeboken side 747 

Jan Erik Løken 

28. november 1. søndag i advent. Messeboken side 88 Ingrid Fløistad 

5. desember 2. søndag i advent. Messeboken side 97 Helga Lid Ball 

12. desember 3. søndag i advent. Messeboken side 105 Dineke Heck Tingstveit 

19. desember 4. søndag i advent. Messeboken side 113 Jan Erik Løken 


41


Årsmøte i Caritas Arendal 

Caritas Arendal avholdt sitt årsmøte søndag 9. mai. På grunn av koronasituasjonen og smittevernregler, 

ble det et litt amputert møte, men alle sakene ble behørig behandlet og et nytt styre ble valgt for to år, 

frem til årsmøte i 2023. 

Det nye styret består av Hans Petter Asser, Monika Praljak, Marie Strøm Olsen, Tekali Weldehawariat og 

Divina Halvorsen. Styret vil konstituere seg selv på styremøte 9. juni. 

Vi takker Sissel Golding og Brigitte Nsabimana som nå går ut av styret og ønsker det nye styret lykke til. 

Vaksineinformasjon på mange språk 

Kate Dahlen fra Caritas Arendal som spiller inn informasjonsvideo på engelsk. Produsent Bruno Maddaleno til høyre i bildet. 

Caritas Arendal mottok øremerkede midler fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet i vinter for å bidra 

med informasjon koronasituasjonen. 

I samarbeid med Arendal kommune, helsestasjonen, Arendal Voksenopplæring, Innvandrerrådet i 

Arendal kommune, laget vi en YouTube film på 8 ulike språk, der vi informerte om Arendal kommunes 

vaksineprogram. 

Alle filmene finner du på YouTube ved å søke opp Caritas Arendals egen YouTubekanal. Språkene vi har 

produsert informasjon på er som følger. Norsk, polsk, litauisk, engelsk, dari, arabisk, somali og tyrkisk. 


Livets gang 

Dåp 

24. april Margrethe FARANSO 

15.mai Romy Irene MAIER 

Raik Florian MAIER 

Ektevigsel 

1. mai 2021 

Monika PRALJAK og Jakob Michael VOIGT 

Tvillingene Romy Irene og Raik Florian ble døpt lørdag 

15. mai. På grunn av koronapandemien er dåpen blitt utsatt flere 

ganger, i dag ble det dåp med livestreaming til Tyskland, der 

begge foreldrene har sine familier. 

Opptakelse i kirkens 

fulle fellesskap 

19. mars 2021 Kurt Moritz HOMME 

– opptatt i St. Teresia kirke i Hønefoss 

11. mai 2021 Anlaug Seljåsen STABELL 

R.I.P. 

15. mars 2021 Lena HOPEK 

født 15. mars 2021 

10. april 2021 Morta PETKUTE 

født 10. april 2021 

16. mai 2021 Elin Helene SISSENER 

født 29. oktober 1975 

Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte 

kakebakeripaengene@gmail.com 

Telefon: 40573951 

Konditor Jolanta Gierszal 


43

Returadresse: 

St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal 

Liturgisk utstyr 


Denne gangen har turen kommet til å vise frem et utvalg av de grønne messehaglene vi har i kirken vår. Grønn farge brukes i det 

alminnelige kirkeåret og er derfor den liturgiske fargen som er mest brukt. 

Denne viser et såkalt Y-kors som gjerne 

kalles et gaffelkors eller røverkors. Gaffelkors 

eller Ypsilonkors (etter den greske 

bokstav Y, ypsilon) passer særlig godt på 

messehagler. Det finnes i to hovedformer, 

med og uten strek midt i Y’en. Det er eksempler 

på at gaffelkorset kan tolkes som 

et uttrykk for treenigheten 

Denne messehagelen er heller 

ikke så ofte å se lengre. Jeg 

mener at den var en del i bruk 

mens p. Arne Fjeld o.p var vår 

sogneprest. Den har minimalt 

med utsmykninger men viser et 

stort gresk kors på den grå bakgrunnen 

som skiller de grønne 

delene. 

Denne messehagelen er ikke så ofte i 

bruk. Den har en flott tilhørende stola 

med symboler. Symbolene er fisker og 

små kors som kalles innvielseskors. Korsene 

er omkranset av en ring som er et 

evighetsmerke. I sentrum av messehagelen 

sees også et Georgskors. Dette korset 

er utformet som et likearmet kors som 

tydelig smalner innover mot midten, men 

uten malteserkorsets spisser ytterst. 

Denne er nærmest som en raritet 

i sakristiet å regne. Tviler 

på at den har vært særlig i bruk. 

Det er litt vanskelig å bedømme 

hva symbolene i stoffet er. Det 

ligner mest på fjær, men det gir 

lite mening. Muligens kan det 

være en blomst og i så tilfelle 

være en rose eller påskelilje? 

Denne messehagelen hører til et sett som 

ble funnet ubrukte på øverloftet i prestegården 

etter at pastor Littlewood døde. 

De ble straks populære og tatt mye i bruk, 

særlig den grønne. Den er ikke så ofte i 

bruk nå for tiden siden p. Sigurd som regel 

bruker sine egne messehagler. Den er 

utsmykket med ringkors eller keltisk kors. 

Ringkors eller keltisk kors er et gresk kors 

med en sirkel rundt korsets sentrum. Er 

brukt i forbindelse med både minnesmerke 

og gravmonumenter. Utbredelsen har 

vokst i takt med den økte interessen for 

keltisk religiøsitet. Finnes i mange varianter. 

Så har vi kommet til den siste 

for denne gang. Fargen er mer 

lysegrønn enn på de øvrige. På 

baksiden ser vi to symboler. 

De er begge symboler på treenigheten. 

Tre ringer som griper 

inn i hverandre er også et trenighetssymbol. 

Når kjernen av 

dem ses isolert får man en keltisk 

trinitatis-knute, som også 

er et evighetssymbol.

St.Franciskus menighetsblad nr 2 2021

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?