Juni 2021

MISJONS 

bladet Jesus til Europa Juni 2021 

LES OM: 

VISJONER OM VEKKELSE 

HVIS IKKE HERREN BYGGER HUSET, 

ARBEIDER BYGNINGSMENNENE FORGJEVES. 

HVIS IKKE HERREN VOKTER BYEN, 

VÅKER VAKTMANNEN FORGJEVES.

Et blad til inspirasjon for misjon i Europa 

Om 

Jesus2Europe er en misjonsorganisasjon 

etablert i Norge og i Frankrike 

av norske misjonærer. Navnet 

reflekterer visjonen og oppdraget, 

om å bringe evangeliet om Jesus 

Kristus til Europas befolkning. 

Grunnlegger og leder Arvid Aasen 

sammen med May-Linn Aasen og 

deres tre barn flyttet til Paris for å 

gjøre visjon til virkelighet høsten 

2014. Helt i fra 1995 har Arvid hatt 

en drøm om en større vekkelse i 

Europa. 

En tydelig setning i fra Gud våren 

2014 var: ”Forbered deg på at større 

ting skal skje. Ikke se på hva som er 

nå, men på hva som kommer. Vekkelsen 

kommer til å gå fort!” Denne 

setningen gjorde at Arvid og hans 

familie våget å trå ut i tro, for å stå i 

det Gud har kalt dem til. 

Innhold 

Hvem er vi? 

Det som ingenting er, utvalgte Gud seg 

Menighetens kall? 

10 grunner til å plante menighet 

Søk Guds visdom 

Side 4 - 5 

Side 6 - 7 

Side 8 - 11 

Side 12 - 13 

Et tempel for Den Hellige Ånd Side 14 - 15 

Side 16 - 17 

En smule fransk Side 18 

Hva gjør vi? Side 19 

Nærmer vi oss endetiden? Side 20 - 21 

WonByOne og Jesus2Europe 

Juliana Fleege - Vitnesbyrd 

Side 22 - 23 

Bakside 

REDAKSJONEN 

Ansvarlig utgiver og redaktør: Arvid Aasen +33 681 799 720 

arvid@Jesus2Europe.com 

Skribenter, foto og grafisk design: 

May-Linn Aasen, Siv Haukelid, Øivind Crompton 

Forsidefoto (Paris), s3, 9, 14, 17 og 21: Shutterstock 

www.Jesus2Europe.com

ILDPILEN 

Et profetisk syn av Terje Johnsen: 

Og jeg så en stor brennende pil komme inn fra Nordsjøen 

innover Norge ved Lindesnes. Den var stor og brant 

sterkt. Fra ilden kom det et gnistregn, som 

etter en nyttårsrakett når den blir avfyrt. Så 

fikk jeg se Norge fra luften, fra sør til nord 

og fra øst til vest. Og rundt om i 

hele landet fikk jeg nå se små og 

store kullhauger. De lå sprett utover 

hele Norge. Inne i dalsbygder, 

i byer og på større og 

mindre tettsteder. Beskrivelsen 

på disse kullhaugene 

var: Noen var helt sorte 

der det kun steg litt røk 

opp fra dem, andre glødet, 

noen brant med svak flamme, mens noen 

brant med bærekraftig ild. Dette er et bilde 

på menighetene og på den enkelte kristne. 

Når den brennende pilen fløy over landet fra Lindesnes 

i sør til Vardø i nord, regnet det masse 

gnister utover landet fra ilden som denne pilen 

brant med. Så, når disse gnistene falt ned på alle disse 

kullhaugene, skjedde følgende: Noen som var helt 

utbrent, ble umiddelbart tent i brann og brant med 

en stek ild. Andre som før brant med liten ild, fikk 

jeg oppleve å se brenne kraftigere enn de noen gang 

hadde gjort tidligere. Andre derimot lot seg ikke tenne 

eller settes i brann. De var døde. Slik spredte ilden seg 

utover hele landet fra sør til nord, før pilen forsvant ut i Barentshavet. 

Så ble det da slik at etter at denne brennende 

pilen hadde fart over hele landet: Da brant Norge med en 

ny og sterkere ild enn det noen gang hadde gjort tidligere, 

og mye av mørket hadde forsvunnet. Guds ild skal tenne 

menighetene og Hans barn i brann før Herren kommer tilbake. 

Jeg opplevde for mitt indre at dette dreide seg om 

den siste tids oppvåkning/ vekkelse ild som Gud skulle 

sende over Norge, og at det ikke ble flere etter dette. Det 

er slik jeg opplevde å se dette synet, hvilket vil bære preg 

av en sann omvendelse til Gud. Han er full av nåde og miskunnhet 

og vil at alle skal komme til sannhets erkjennelse 

og bli FRELST. 

Ilden har to funksjoner. Foruten å gi nytt liv, så brennes det 

bort det som Gud ikke har behag i, en rensende ild. 

Terje Johnsen har gjennom flere år sett flere profetiske syn over Norge. 

Han har en Facbookgruppe kalt Vekteren, hvor han deler flere av de 

synene han har sett.

Hvem er vi 

? 

4 

Bilde tatt av: Benjamin Drivdal 

I 2014 flyttet denne familien Aasen til Paris, i lydighet til Guds 

ledelse og for å gjøre Gudgitt drøm til virkelighet. Bilde over 

er tatt sommeren 2015, da barna var 4, 8 og 10 år. 

May-Linn og Arvid Aasen startet arbeidet Jesus2Europe 

(Jesus til Europa) våren 2015. Navnet kjentes Gudgitt, men 

vi opplevde oppdraget stort og vi spurte oss selv; “Men 

hvem er vi til å gjøre dette?” 

Overbevisningen om at det var Gud som ledet oss den gang 

var sterk, så sterk at vi solgte både hus og hytte i Norge, 

for å finansiere flytting og oppstarten av arbeidet. I begynnelsen 

var støtten laber og innvendingene fra andre på at 

vi skulle flytte mange. Men Gud hadde vist oss drømmer 

og visjoner så tydelig over flere år, at det ble vanskeligere å 

ikke følge Guds ledelse. 

Hvem betaler? 

Vi hadde ikke noen lovnader om noe støtte den gang og 

vi visste at det ville bli behov for mye økonomi til å dra i 

gang et nytt arbeid i Europa. Bønnen var derfor; “Gud, hvem 

betaler?” 

Da uten enda å ha spurt noen om å støtte oss, kom Gud oss 

i forkjøpet med svar. På et kommunalt arrangement i Sandnes, 

møtte vi en famille som vi kjenner, men ikke hadde 

møtt på flere år. Vi fortalte at vi planla flytting til Paris og at 

vi opplevde det som Guds ledelse. Samtalen ble kortvarig, 

fordi ungene på begge sider dro hver sin vei. Kort tid etter 

at vi sa ha-det til hverandre, kom konen i den andre familien 

løpende etter oss og sa: “Vi har bedt Gud om å vise oss 

et spesifikt misjonsoppdrag som vi som familie kan støtte. 

Tienden vår går til menigheten vår, men vi har bestemt 

oss for å gi 1000kr hver måned til dette prosjektet. Da vi 

snakket med dere, kjente vi begge to at det er dere vi skal 

støtte”. 

Dette var for oss et så tydelig bønnesvar, at vi bestemte 

oss med det for å ta steget fult ut. Selv om de 1000kr kun 

var en liten start i den store sammenheng, forstod vi at Gud 

hadde kontroll og at det var Han som ville sende oss ut, 

som arbeidere i Hans vingård, her i Europa. 

Ikke si et ord! 

May-Linn kommer fra Nærsnes nær Oslo og Arvid kommer 

fra Jørpeland, og vi er begge oppvokst i den lokale pinsemenighet. 

Som familie bodde vi i Sandnes og Arvid jobbet 

en tid som ungdomspastor i Klippen Sandnes. 

Å komme fra en relativt liten by, sammenlignet med Paris 

og i tillegg tro at vi kan bety en forskjell, kan virke absurd 

og overmodig. Vi skal være de første til å innrømme, at i oss 

selv så er dette faktisk ikke mulig! Men Gud kan og Han vil, 

i tillegg kan Han bruke vanlige mennesker som oss. Takk 

Gud!!! 

En dag kom det en fransk dame på besøk til leiligheten vår. 

Hun hadde hørt om oss, men visste ingenting om oss, annet 

enn at vi var misjonærer og at vi kom fra Norge. Med 

det samme hun kom inn døren sa hun; “Ikke si et ord! Jeg 

vil først lese opp hva Gud har vist meg om dere”. Hun dro 

frem 4 tettskrevne A4 ark og begynte å lese. Hun fortalte at 

hun for flere år siden hadde sett i et syn at en Norsk familie 

kom flyttende til Paris og at dette ville ha stor betydning 

for Guds rike i dette landet. Hun fortalte videre detaljert hva 

oppdraget skulle være og at dette var noe nytt, noe som 

tidligere ikke var blitt gjort. Vi var flere der til å bevitne dette 

og vi var alle enige om at det hun sa var sant, fordi de planene 

hun beskrev, som hun hadde skrevet ned i løpet av de 

årene hun hadde bedt for oss uten å kjenne oss, de hadde vi 

som team allerede skrevet ned på papir før hun leste dette 

opp for oss. 

Historiene om hvordan Gud leder oss og hvordan Han kobler 

oss med mennesker med liknede tanker og drømmer har 

blitt mange. Det er stor forskjell å overgi sitt liv i Guds hender, 

kontra å styre det selv. Selv om vi har tatt en hel del tros 

steg inn i det, så har vi fortsatt utrolig mye å lære. Det er 

lett å tenke at tryggheten er i de rammene vi selv lager oss, 

men Gud sier hele tiden at Han har mer for oss og at det er 

i Ham vi skal ha vår trygghet.

På ferie i tro. 

Vi skulle ønske vi hadde våget disse trosstegene oftere, 

men uansett her er en historie for noen år siden; “Som vanlig” 

etter at vi har reist ut som misjonærer, så var kontoen 

på null. Vi hadde likevel bestemt oss for å reise på ferie til 

Spania. Der var det en leilighet vi skulle få leie billig. Vi takket 

ja til denne leiligheten, men vi visste ikke hvor vi skulle 

ta de pengene det kostet i fra, for å betale leien. Arvid var 

en kort tur i Norge noen uker før og hans søster stakk noen 

penger i hans hånd og sa; “Dette skal kun brukes til ferie 

og ingenting annet”. Uten at hun viste det, var beløpet akkurat 

hva leiligheten kostet. Noen uker senere kom dagen 

vi skulle sette oss i bilen for å kjøre til Spania, utfordringen 

var bare at vi heller ikke nå hadde pengene som skulle 

til for å betale turen ned ditt. Vi hadde heldigvis full tank 

på bilen og pakket derfor opp, satte barna i bilen og tok 

avsted, uten å si noen om økonomien for turen til de tre 

håpefulle i baksete. Vi planla en overnatting på turen, men 

siden økonomien ikke var tilstrekkelig, planla vi å finne en 

strand sør i Frankrike, for å sove der under åpne himmel. 

Underveis på turen sjekket May-Linn kontoen og det viste 

seg at det hadde kommet inn et beløp som var nok til både 

overnatting og en dieselfylling. Vi takket Gud og sov godt 

den natten i gode senger. 

Da vi ankom leiligheten i Spania, kom hun som ga oss nøklene 

til leiligheten også med noen poser og esker med 

mat. Hun lurte på om dette var noe vi kunne trenge. Det var 

mat for en hel uke, helt frem til vi igjen visste det ville komme 

noe mer penger på konto. Igjen måtte vi bare takke Gud 

for Hans forsørgelse og vi fortalte barna om mirakelturen 

de hadde vært med på, uten å vite det ;) 

Det var nære på at vi ikke reiste på denne ferien, men vi er 

glade for at vi våget, fordi da kunne Gud igjen vise at Hans 

løfter står fast. Han forsørger oss, når vi våger å sette vår 

tillit til Han. 

rike, så det er enkelt og greit det vi ønsker å være tro til. Vi 

synes det er urettferdig at ikke alle får muligheten til å høre 

evangeliet til frelse, derfor ønsker vi å være lydig til å gjøre 

vår del i Guds store frelses oppdrag. 

Vi tror på hele Bibelen og vi tror at summen av Guds ord er 

Sannheten, slik som Salme 119:160 sier. Vi ser at skriften 

beskriver den tiden vi nå lever i og forstår med det at tiden 

nærmer seg. 

Jesus advarte mot falske lærere og at vi ikke måtte bli ledet 

fra troen. Vi ber derfor Gud om hjelp og veiledning til å selv 

stå faste i Sannheten Guds ord og at vi heller ikke blir falske 

lærer for andre. 

Vi erkjenner at uten Den Hellige Ånd i oss er vi ikke i stand 

til å gjøre hva Gud har sent oss ut i. Men med Den Hellige 

Ånd i oss er vi i stand til det! Det er altså ikke av oss selv, 

men Guds verk, Han som vil at alle mennesker skal komme 

til Ham. 

Ved å støtte Jesus2Europe, støtter dere også oss som familie. 

Vi trenger både mye bønnestøtte og økonomisk støtte, 

for å gjøre det Gud har lagt på våre hjerter. Vi er utrolig 

takknemlige for alle som til nå har vært med på å gjøre dette 

oppdraget mulig. Det første løfte på 1000kr hver måned, 

som våre venner startet med har etter hvert blitt mange 

tusen og de er langt i fra de eneste som står med oss på 

denne måten, så tusen takk alle sammen! 

Og det viktigst av alt – alle de timene i bønn som mange av 

dere ber for oss, det er helt uvurderlig. - Hvis ikke Herren 

bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis 

ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves. - 

Regnskapet i himmelen med hvor mange mennesker som 

har og vil med dette få det evige livet med Gud i gave håper 

vi blir mange, men det regnskapet sørger Gud for. 

Hvem er vi? 

Vi er bare noen helt 

vanlige mennesker 

som ønsker av hele 

vårt hjerte å følge 

de planer Gud har 

for oss. Planene har 

Han vist oss igjennom 

drømmer, syner 

og bekreftelser 

fra andre. 

Vi tror at det nærmer 

seg en stor innhøstingstid 

før Jesus 

kommer igjen. 

Misjonsbefalingen 

Jesus gav i Matteus 

28 vare helt frem til 

den dagen Han henter 

oss hjem til Sitt 

5

DET SOM INGENTING ER, 

UTVALGTE GUD SEG! 

6 

Hilde Moen 

Jørpeland 

I dagens samfunn ser vi etter utdannelse, erfaring 

og kvalifikasjoner. Vi setter stadig større 

krav til kompetanse og mennesker med handicap 

har vanskeligere for å få jobbe. Vi ser på det ytre. 

Dessverre har dette også sneket seg inn i menighetene. 

Flere steder må man i dag ha bachelor 

grad i teologi for å få være pastor. Jesus har kalt 

oss til å være annerledes. Har vi glemt det? 

Forstå meg rett. Jeg sier ikke at utdannelse ikke 

er viktig, men i Guds rike bør ikke dette alene 

være avgjørende for å tjene Gud. Den menneskelige 

tankegangen om hvem som er kvalifisert 

trumfer ofte Guds vilje, når vi kun ser det med 

våre menneskelige øyne. Personlige meninger om 

et menneske kan fort komme i veien for hva som 

er Guds vilje. 

Kanskje en person opplever et kall fra Gud og 

forteller dette til sin leder, men opplever at det 

legges dødt fordi lederen legger egne personlige 

tanker til grunn og mener at personen ikke er 

kvalifisert til oppgaven ... 

Gud har planer for oss! Tør vi å lytte til dem? Tør 

vi å satse på de «ukvalifiserte» i våre menneskelige 

øyne? 

Gud kaller ikke de kvalifiserte 

Han kvalifiserer de Han kaller. 

Guds tanker er større og høyere enn våre tanker. 

(Jes.55:9) 

I Bibelen finnes mange historier om mennesker 

som Gud utvalgte, men som folk ikke hadde tro 

på fordi de så på det ytre. Her er noen eksempel: 

Mennesker trodde ikke at gjetergutten David kunne 

slå Goliat, de trodde heller ikke at han kunne 

bli konge. 

Josef ble mobbet og solgt som slave av sine egne 

brødre, fordi han fortalte om drømmer han fikk 

fra Gud. Tiden gikk og drømmene ble etter hvert 

opp-fylt. Ved Guds visdom og ledelse kunne Josef 

redde landet, sine brødre og resten av familien i 

fra sult i tørketiden. Også har vi dem som tenkte 

om seg selv at de ikke er gode nok til å tjene 

Gud. For eksempel Jeremia som sa at han ikke 

kan tale fordi han var en ungdom og Moses som 

stammet og ba Gud velge noen andre. Han så på 

seg selv og sine egne begrensninger og mente at 

Han ikke var rett mann til oppgaven. Gud mente 

det annerledes. 

Mennesket ser på det ytre utseende, kvalifikasjoner, 

egenskaper, status, velstand, men Gud ser til 

hjertet. (1.sam.16:7) 

«Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, 

det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å 

gjøre det til intet som er noe» (1. Korinter 1:28) 

Gud utvelger altså de som anses for å være 

ingenting i denne verdens målestokk. 

Jesus valgte også annerledes enn mennesker 

flest ville valgt. 

Når Jesus valgte disipler, valgte han fiskere og 

skatteinnkrevere som ikke akkurat var populære 

blant folk flest... Disiplene lærte av å være 

sammen med Jesus. De lærte at de ikke kunne 

gjøre noe uten at Gud var virksom gjennom dem. 

Når disiplene fikk beskjed om å gå ut i all verden 

å forkynne evangeliet, be for syke og vekke opp 

døde, så kunne de ikke peke på egen utdannelse 

og kvalifikasjoner. De gikk i kraften av Den Hellige 

Ånd som stadfestet ordet de forkynte, ved 

tegn og de underne som fulgte med, de var helt 

avhengige av Gud. 

Lytter vi til våre egne meninger, det vi ser og 

hører? Lar vi det vi vet om et menneskes fortid 

påvirke hva vi tenker om det i dag? Eller lytter vi 

til Guds hjerte? Er vi opptatt av å trumfe gjennom 

vår egen vilje eller ønsker vi at Guds vilje skal 

skje? 

Dersom vi står i veien for Guds vilje, blokkerer 

vi Guds velsignelse fra å flyte gjennom oss og 

andre. Vi hindrer framgang i Guds rike når vi ikke 

slipper til mennesker som Gud ønsker å bruke, 

mennesker som har sittet på sidelinja altfor lenge. 

Kanskje det sitter noen i menigheten som brenner 

for misjon, evangelisering eller en oppgave, men

ikke tør å si det. Vi kan være frempå og spørre 

om de brenner for noe? Kanskje flere enn vi aner 

sitter med en konkret visjon og har en brennende 

lengsel om å tjene Gud, men de vet ikke hvor de 

skal henvende seg eller hva de må gjøre for å 

komme i funksjon med sin nådegave og sitt kall. 

Og du… Om du som leser dette sitter der med en 

brennende lengsel, da håper jeg inderlig at det er 

noen du har tillit til, som du kan fortelle det til. 

Den Hellige Ånds nærvær og veiledning er det viktigste 

vi har, og det viktigste i tjeneste for Gud. 

Man kan studere og oppnå bachelor i teologi, 

men likevel ha et dødt åndelig liv og ikke være i 

stand til å tjene etter Guds hjerte. Det er nemlig 

slik at bokstaven i seg selv slår i hjel, men Ånden 

gjør levende. Ikke ved makt, ikke ved kraft, men 

ved min Ånd, sier Herren. Det absolutt viktigste 

er den nære relasjonen med Gud. Det å bruke tid 

i tilbedelse, stillhet og hengivenhet. Bare der kan 

Gud åpenbare sin vilje for oss. 

«Det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter.» 

(dan.2:28) 

Når Gud sa til Moses at Han skulle gå med ham, 

da responderte Moses med å si: «Hvis ditt nærvær 

ikke går med oss, så send oss ikke opp herfra» 

(2.mos. 33:15) Guds nærvær er det viktigste 

vi har når vi skal tjene Gud. 

Driver vi menighet etter vår egen bestemte standard 

hvor vi tviholder på kontrollen og strukturen? 

Eller gir vi rom for stillheten lenge nok 

til at vi kan høre Guds stemme? Lever vi i full 

overgivelse og lar Han være hodet i menigheten? 

Legger vi til side egne meninger og slipper mennesker 

inn i tjeneste? 

Hører vi på ytringer fra andre enn lederskapet i 

våre menigheter? Eller avslår vi fordi dette ikke 

kom fra noen av de «viktige» i forsamlingen? 

Kanskje noen av disse ytringene er født fram av 

Gud og er etter Guds hjerte. Kanskje vi i ydmykhet 

bør lytte også på de som ikke har en «viktig» 

rolle i menigheten. Vi har ofte lett for å rangere 

mennesker. Der de «viktige» blir hørt og de stille 

blir oversett. 

Dette er generelt i dagens samfunn og menigheten 

er intet unntak... Mange ganger overdøves 

de stille røstene av de som roper høyest. Gud 

ønsker at vi skal være ydmyke og milde. At man 

skal se og høre de små, de som ikke hever røsten 

høyt. De som har erfart gang på gang å ikke blir 

hørt og derfor blitt tause. Kanskje vi må spørre 

hva disse mener om en sak? Kanskje disse har 

hørt Den Hellige Ånds tale? 

«Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene 

forgjeves. Hvis ikke Herren vokter 

byen, våker vaktmannen forgjeves.» (Salme 

127:1) 

Vi må la Gud være hoved hjørnesteinen og gi Han 

kontrollen. 

«Overgi dine gjerninger til Herren, så skal dine 

planer bli virkelighet.» (ord-spr.16:3) 

«Søk Herren og Hans styrke! Søk alltid Hans 

åsyn!» (1.krøn.16:11) 

Til deg som kjenner at du har et kall; Gjør ditt kall 

og utvelgelse fast. Gi ikke opp! Hold fast på det, 

selv om du i dag ikke kan se at du lever i det Han 

har kalt deg til. Gud er mektig til å både åpne og 

stenge dører. Noen ganger har man selv tatt omveier 

som gjør at det tar lenger tid å komme inn 

i det Gud har for oss. Det kan være ulydighet mot 

Gud, som Jonas opplevde, eller det kan være andre 

hinder, gi uansett ikke opp selv om ventetiden 

noen ganger kan være lang. Lev livet i fullstendig 

overgivelse til din Skaper som kjenner ditt hjerte. 

Kanskje tanker om at du ikke er god nok er det 

som har stått i veien for deg. Men vet du hva? Du 

er god nok ved Guds nåde. Når du føler deg liten, 

da kan Gud bruke deg. Som Paulus sa: Når jeg er 

svak, da er jeg sterk. 

En av dem som opplevde Guds kall, var Jeremia: 

«Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og 

før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg 

satte deg til en profet for folkene. Men jeg sa: Å, 

Herre Herre! Se, jeg forstår meg ikke på å tale, 

for jeg er ung. Da sa Herren til meg: Si ikke: Jeg 

er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, 

og alt det jeg befaler deg, skal du tale. Frykt ikke 

for dem, for jeg er med deg og vil redde deg, sier 

Herren. Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved 

min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg legger 

mine ord i din munn. Se, jeg setter deg i dag over 

folkene og over rikene til å rykke opp og rive ned, 

til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å 

plante.» (Jeremia 1:5-10) 

Videre kan vi lese at Jeremia får beskjed fra Gud 

om at han kommer til å møte motstand. At folket 

skal kjempe imot ham, men ikke få makt over 

ham, fordi Gud er med ham og gir ham kraft til å 

seire. Jeremia blir satt til ting han ikke er i stand 

til å gjennomføre i egen kraft, men Gud gir alltid 

den beredskap og kraft han trenger. 

La oss i alle ting legge alt fram for Gud, og be om 

at Guds vilje må skje i våre liv og i vår kirke! 

OVERGI ALT TIL GUD, 

SÅ SKAL DINE PLANER LYKKES! 

7

MENIGHETENS KALL? 

John Henry Nøsen 

Menighetsplanter 

8 

Da Jesus samlet Sine disipler før Han forlot dem gav Han 

dem et oppdrag. Meg er gitt all makt i himmel og på jord! 

Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper 

dem til Faderen og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og 

lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, Jeg er 

med dere alle dager inntil verdens ende! Mt.28:18-20 

Dette var oppdraget Han gav oss og dette må også være 

enhver kristen og enhver menighets hovedoppgave. Flere 

statistikker verden over bekrefter at oppstart av nye menigheter 

er det mest effektive for å nå nye mennesker med 

evangeliet. 

Menighetsplanting, eller oppstart av en ny menighet, er 

ikke noe nytt. Det har vært praktisert de siste to tusen 

årene, men av forskjellige årsaker har ikke dette alltid blitt 

ønsket velkommen. Da jeg begynte oppstart av en ny menighet 

utenfor Oslo området høsten 1992, mottok jeg et 

brev fra en av menighetslederne om at det ikke var behov 

for flere menigheter her i området. Dette området hadde i 

overkant av 55 000 innbyggere og noen ganske få frimenigheter. 

Det vedkommende kanskje egentlig mente å si var 

at en ny menighet her ville ha en negativ effekt på deres 

egen menighet. En frykt for å miste medlemmer fra deres 

menighet. Nå har det seg slik at menighetsplanting ikke er 

ment til å flytte på medlemmer fra andre menigheter. Hele 

hensikten med menighetsplanting må være å nå nye mennesker 

for Jesus. Menighetsplanting er uten tvil et svært 

effektivt redskap til å nå nye mennesker med evangeliet. 

Dersom hele kommunen, byen eller bygda var full av menigheter 

og alle hadde vekst og framgang, burde vi likevel 

plante nye menigheter av den ene grunn at vi skal nå nye 

mennesker for Jesus. 

Vi bor i et land som har hatt et navn av å være en kristen 

nasjon, men som i dag er utsatt for en voldsom sekularisering 

(verdsliggjøring). Vi beveger oss stadig lengre bort fra 

de lover som vårt land engang ble grunnlagt på (Eidsvoll 17. 

mai 1814), nemlig de kristne grunnverdier. 

Tidligere rapporter fra DAWN Norge viser at det er bare 

ca.5% av landets befolkning som har en aktiv menighetstilhørighet. 

Beveger vi oss ut i Europas 750 millioner innbyggere 

skriver The Joshua project at det bare er 2% (15 

millioner) av befolkningen som regner seg som personlig 

kristne. Samme rapport skriver at det er over 200 000 byer 

og tettsteder uten noe evangelisk menighets tilbud. Går vi 

ut i den store verden så er det fortsatt 7 440 etniske grupper 

som enda ikke er nådd med evangeliet og mer en 2000 

språk som fortsatt ikke har en bibel på deres eget språk. 

For meg er dette formidable tall og vanskelig å ta innover 

meg etter 2000 år med evangeliet og siden oppdraget ble 

gitt av Jesus. Når en da møter motbør fra kristne når en 

snakker om oppstarting av nye menigheter blir jeg nesten 

målløs. Riktignok er det adskillig mer åpenhet rundt dette i 

dag enn det var da jeg startet med menighetsplanting for 

mange år siden, men det er fortsatt et lavt prioritert område 

hos mange menigheter. Mange menighetsledere og 

kristne mangler både forståelse og kunnskap om dette emnet. 

Mange stiller seg spørsmål som; Hvorfor bør vi plante 

nye menigheter når så mange eksisterende menigheter 

strever med å holde hjulene i gang? Er det noe visdom i å 

bruke ressurser og krefter på å plante flere nye menigheter 

når dagens forsamlinger har flatet ut eller gått kraftig tilbake 

de senere årene? Hvorfor kan vi ikke heller hjelpe de 

menighetene som strever framfor å plante nye? Hva med 

de vel ca. 2800 kirkebygninger og forsamlingslokaler vi har 

i Norge, er ikke det nok? Enhver kristen og menighetsleder 

burde bruke tid og gi svar på disse spørsmålene. Konklusjonen 

vil fortsatt bli den samme: Vi trenger å mangedoble 

antall menigheter både her i landet og videre ut i Europa. 

En undersøkelse som ble gjort av The Divisjon of Home Missions 

ved Fuller Theological Study i California konkluderer 

med følgende:

• I en menighet som er mellom 1 til 3 år gammel, 

kreves det tre mennesker for å vinne et 

menneske for Jesus. 

• I en menighet som er mellom 4 til 7 år gammel, 

kreves det syv mennesker for å vinne et 


• I en menighet som er 10 år gammel eller mer, 

kreves det 85 mennesker for å vinne et 


Robert E. Logan tidligere leder av CoachNett spurte ofte 

flg. spørsmål til menighetsledere: Vil du ha en menighet 

med 1000 medlemmer, eller 10 menigheter med 100 medlemmer? 

Hvem av dem vil nå flest mennesker for Jesus 

Kristus? Christan Schwartz, leder av, Natural Church Development, 

har følgende statistikk: I sin undersøkelse av 

1000 menigheter i 32 land og i 6 kontinenter viser han at en 

menighet med ca. 50 medlemmer var hele 16 ganger mer 

effektiv i å vinne mennesker for Jesus en hva ”mega-menighetene” 

var. 

Menighetsplanting dreier seg ikke om man er for eller 

imot store eller små menigheter. Vi har bruk for dem alle, 

men det dreier seg om å vinne og bevare mennesker for 

Guds rike. Menighetsplanting viser seg på et internasjonalt 

nivå i alle former for kulturer å være det mest effektive 

arbeidsredskapet i å nå nye mennesker. Derfor må vi som 

menighetsledere slutte å verne om våre geografiske områder 

som om vi hadde monopol på kommunen, byen eller 

bygda vi bor i. Vi må heller ikke oppføre oss som om det 

var sport eller forretning vi drev med, og dermed konkurrere 

mot hverandre. Vi må lære oss å stå sammen og utfylle 

hverandre slik at kommunen, byen og bygda blir vunnet for 

Jesus. En menighet kan ikke nå alle mennesker. Rick Warren 

pastor i Sadelback Church i California sa; ”Det trengs alle 

mulige slags menigheter til å nå alle mulige slags mennesker” 

. La meg dele noe få eksempler med deg; 

Dersom det bare var en restaurant i byen, ville det ha ført til 

at flere mennesker ville ha gått ut for å spise? Selvfølgelig 

ikke. Flere valgmuligheter vil øke etterspørselen, og flere vil 

gå ut for å spise. Dersom du legger merke til det, vil du alltid 

finne McDonald og Burger King like i nærheten av hverandre 

over hele verden. Hvorfor? Fordi de har funnet ut at dette 

vil gi dem begge vekst. Hvorfor kjøpesenteret? Ville det ikke 

heller ha vært mye mer praktisk med bare en stor butikk 

som solgte alle varene i hver by? Nei, ved å samle mange 

forskjellige butikker under samme tak vil omsetningen øke 

for dem alle. 

Fortsetter 

9

Bilde tatt i forbindelse med evangelisering i Paris og brukes med tillatelse. Disse jentene hadde aldri tidligere hørt evangeliet om Jesus. 

10 

Selv om menigheten ikke er noen forretningsdrift vil konklusjonen 

i dette tilfelle være den samme. Jo flere menigheter, 

jo større er potensialet for å nå mennesker med 

evangeliet, (Sørlandet og Vestlandet skulle kunne være et 

bevis for denne teorien), men av en eller annen grunn er det 

få kristne som har sett denne muligheten. 

The Valley Church i Sør-California hadde et snitt på 43 møtebesøkende 

pr. uke. I løpet av de siste 6 årene har de ut fra 

denne lille flokken plantet over 20 nye menigheter i samme 

by. De vokste til sammen til over 2000 mennesker som kom 

til Gudstjeneste hver uke. Nye menigheter har en gnist og 

et liv i seg som er attraktivt for kirkefremmede mennesker, 

og dette er ofte nødvendig for å vinne nye mennesker for 

Jesus. Det er et enormt behov for nye menigheter i dag. 

Både her i Norge og resten av Europa. I Europa er det over 

98% av befolkningen som ikke har et meningsfylt menighetsfellesskap. 

Personlig kan jeg ikke tenke meg noe mer spennende og 

utfordrende enn det å plante nye menigheter. Vi trenger å 

vinne nye mennesker for Gud og å bygge opp nye, trygge 

åndelige hjem. Uansett hvor effektiv og fruktbar din menighet 

er, vil det alltid være behov for nye menigheter for å 

nå nye mennesker. Siden ikke alle menigheter er effektive 

og fruktbare er jo behovet desto større. Nye menigheter 

fører til at flere mennesker blir nådd med evangeliet og nye 

ledere vil bli fostret. 

Den karismatiske bølgen som har vært over oss de siste 25 

årene tror jeg har ledet oss sakte men sikkert inn i en mer 

selvopptatthet i fornyelsens navn. Åndelige opplevelser og 

åndelige ”kikk” har vært mer i fokus enn å være bevisst det 

kall og oppdrag som Jesus gav oss. Hele hensikten med Den 

Hellige Ånds kraft var jo å istandsette oss til å være mer effektive 

vitner. Visst trenger vi fornyelse og åndsopplevelser 

i våre forsamlinger, men frukten av vårt fokus på fornyelse 

har ikke vært flere menigheter eller flere kristne. For mange 

dreier kristenlivet seg om å løpe fra det ene herlige møtet 

til det andre, istedenfor å være Kristi etterfølgere, gjøre 

disipler og å være et fungerende lem på Kristi kropp (den 

lokale menighet). Gjennom disse årene ser det ut til at vi 

har fostret tusenvis av frustrerte” krusmatikere” som ikke 

tilhører noen bestemt menighet, men ”kruser” fra den ene 

menigheten til den andre. Dette er svært leit og noe vi bør 

gripe tak i å gjøre noe med. Fordi dette er både u bibelsk og 

leder mange mennesker inn i et usunt og lunkent kristenliv. 

Hvor har det blitt av forkynnelsen om at vi er lemmer på

(vårt ansvar for de hellige) og utad (vårt kall til å bringe 

evangeliet ut til jordens ender). 

Om vi ikke endrer på vår strategi og arbeidsmetoder som 

menigheter vil vi om kort tid ikke ha noen kristen innflytelse 

på vårt land. Som kristne må vi gripe visjonen om å gå ut 

i hele Norge, Skandinavia, Europa og til resten av verden. 

Dette gjør vi mest effektivt ved å plante nye menigheter. 

I et dansk menighets blad jeg leste for mange år siden 

(kan ikke huske hvem som skrev denne artikkelen) skrev 

om to forskjellige menighets strukturer som han kalte en 

Kom-struktur eller Gå-struktur 

En kom-struktur er mer basert på å nå mennesker ved å 

bringe dem inn i en kirkebygning mens en gå-struktur er 

mer opptatt av å nå mennesker der de er. 

Kom-struktur 

• Menigheten er designet på å bli en stor og synlig menighet 

i byen. Dens utadvendte arbeid gjøres ved å skape mange 

forskjellige aktiviteter i forsøk på å invitere nye mennesker 

til et sentralt kirkebygg hvor mesteparten av menighetens 

tilbud foregår i et sentralisert kirkebygg. En slik struktur 

krever mye resurser og mye tid til forberedelser for gudstjenester, 

aktiviteter, komitemøter osv. og krever mer profesjonelle 

arbeidere. Mesteparten av menighetens gaveinntekter 

vil gå til å drifte bygg, lønninger og aktiviteter. 

et legeme? Hvor er entusiasmen for misjon? Som kristne 

må vi slippe tak i det behagelige, gripe kallet og bringe 

evangeliet ut til nye folkeslag og ikke minst til vår neste 

generasjon i byen vi bor i. I dag er mange pastorer mer 

opptatt av å holde på folk for å kunne bli en stor tallmessig 

menighet og opprettholde budsjettene, framfor å gjøre det 

som misjonsbefalingen ber oss om, nemlig å gjøre disipler. 

Kristi etterfølgere framfor pastorenes tilhørere. Klart vi 

trenger mange store menigheter på 500, 1000 og 10.000 

medlemmer her i landet, men vi må ikke miste visjonen 

om å multiplisere det vi gjør. Dessuten lærer Guds Ord oss 

at det er ved å gi man får. Som menighetsledere bør vi fostre 

flere ledere og hele tiden sende de beste lederne våre 

sammen med en liten gruppe fra menigheten til å plante en 

ny menighet i et nytt område. Dersom du som pastor eller 

menighetsleder trener en ny ledergruppe i menigheten, vil 

evangeliet ha framgang og få større plass i vårt samfunn. 

Noen bør også krysse landegrensene og flytte til byer i Europa 

hvor det ikke er noe evangelisk arbeid. Store deler av 

vårt menighetsbudsjett burde vært øremerket til dette. 

Gå-struktur 

• Menigheten er designet for å være en mindre menighet 

som vil vokse ved å multiplisere seg til mange små menigheter. 

I en slik struktur vil en mer gå ut og møte mennesker 

der de er for å bygge personlige relasjoner med enkelt 

mennesker. Det er et relasjonsbasert fellesskap framfor 

at alt skal skje i et kirkebygg med mange aktiviteter. Menighetens 

tjeneste er mer ute i samfunnet og i hjemmene 

framfor å bruke en plattform for å nå mange på engang. 

Vi trenger begge disse modellene for de vil nå forskjellige 

mennesker og vil passe inn forskjellig i forskjellige kulturer. 

En ting er helt klart, vi som kristne vil trenge en oppvåkning 

og en kraftig fornyelse på synet angående misjon og Mesterens 

befaling gitt til oss i Matt.28:18-20 

Må Herren velsigne deg! 

Vårt motiv for vekst må alltid være å vinne flere mennesker 

for Jesus. En sunn og god menighetsfilosofi er at menighetens 

tjeneste alltid går oppad (vår tilbedelse), innad 

11

10 grunner til å plante menigheter 

av Floyd McClung jr. 

tidligere leder Ywam Europa 

12 

1. Det er det bibelske mønster. Det var det 

fremste mål i Paulus sin strategi for evangelisering. 

Overalt hvor Paulus forkynte evangeliet, 

ledet han mennesker til Kristus, og han 

gjorde dem til en forsamling av troende. Det 

er av avgjørende betydning at vi erkjenner 

at det Nye Testamentet ikke bare snakker 

om å vinne ”får”, men også samle dem til en 

”hjord”. I Bibelen blir vi gitt forskjellige benevnelser: 

Guds folk, et hellig folk, et kongelig 

presteskap, et levende tempel, Guds tempel. 

Alle disse betegnelsene viser oss fellesskap 

eller tilhørighet med andre. Kirkeplanting er 

en oppfyllelse av Guds trang til å samle oss 

i fellesskap som tilhører hans rike. Bibelen er 

ikke bare opptatt av individuelle kristne, men 

fellesskap av Guds folk. Menigheter er ikke 

frivillige sammenslutninger, men en gruppe 

mennesker som er ”kalt ut” av Gud. 

2. Å plante menigheter legger et grunnlag 

for å gjøre hele nasjoner til disipler. Gud 

ønsker å bringe alle samfunnslag under sitt 

herredømme. Dette gjør han ved å ha sitt folk 

til stede der. Nasjoner uten et tilstrekkelig 

nærvær av Hans folk, har derfor ikke de nødvendige 

ressurser til at dette kan skje. Det er 

nytteløst å tenke seg at muslimske, buddhistiske 

og hinduistiske samfunn skal forandres, 

om ikke Guds folk er der først som salt og 

lys. Det første steg til å gjøre en hel nasjon til 

disippel, er å arbeide og be for en framvekst 

av en nasjonal kristen folkebevegelse. 

3. Gjennom kirkeplanting vil unådde byer, 

land og folkeslag bli nådd med evangeliet. 

En bevegelse av misjonsorienterte menigheter 

innenfor en kultur startes ved at enkelte menigheter 

plantes, som så mangfoldiggjør seg 

innad i samfunnet. Dette enkle men avgjørende 

steg blir ofte oversett av ivrige kristne. 

Menigheter som mangfoldiggjør seg, en menighetsbevegelse, 

er det eneste vi kan måle 

for å se hvor langt vi er kommet i å fullføre 

misjonsbefalingen. Hvor langt er vi kommet i 

det å plante menigheter over alt, slik at hvert 

menneske på jorden har en evangeliserende 

menighet innen rekkevidde? Bare når dette 

har skjedd, kan vi se på hvor nærme vi er det 

endelige målet, nemlig at hvert enkelt menneske 

skal bli nådd. 

4. Vi planter menigheter for å nå alle samfunnslag. 

En lokal menighet er en hjelp for 

evangelisering av et bredt spekter av samfunnet 

fordi evangeliet utbrer seg først og fremst 

gjennom familie- og vennskapstilknytning. 

Når en menighet plantes, blir den en struktur 

som gjør at menighetslemmenes naturlige 

kontakter også kan høstes inn. I motsetning 

til enkeltstående evangeliseringsstrategier, 

har den lokale menighet et vedvarende arbeid 

for å utruste sine folk til å nå dem som de har 

et naturlig forhold til: På arbeidet, i nabolaget, 

på skolen, etc. På denne måten kan et 

bredt felt av samfunnet bli nådd av et veldig 

lite fellesskap. 

Byer og nasjoner er ikke bare horisontale i sin 

natur. De er også vertikale. Det vil si at det 

finnes adskilte samfunnslag som ligger over 

hverandre. Vi trenger å nå alle samfunnslag 

for til fulle å gjøre nasjonene til disipler. 

5. Menigheter plantes fordi det tar vare på 

frukten av evangeliseringen. Det er en fare 

forbundet ved det å ”adoptere bort” åndelige 

spedbarn som er vunnet ved vår evangelisering. 

De vi har ledet til Herren kan føle seg 

avvist om vi prøver å få dem inn i andre kirker 

når Gud vil at vi skal danne en ny, lokal menighet 

med dem. I tillegg til faren for avvisning 

kan vi i noen situasjoner oppleve ”åndelig 

abort”. (1.Tess 2:6 ff.) 

Det er helt klart en viktig oppgave for oss å 

samarbeide med lokale kirker og å knytte våre

nyomvendte til disse kirkene. Men det er også 

viktig for oss å plante nye menigheter. 

Hvis vi stadig evangeliserer uten å plante menigheter, 

risikerer vi å være troløse mot våre 

nyomvendte. Vi må være klar over å ta vare 

på våre egne disipler. Hvis vi ikke gjør dette, 

sier vi ja til det gledelige arbeid å unnfange 

åndelige barn men vi sier nei til den ofte 

vanskeligere oppgaven som følger deretter. 

Vi trenger også å føde fram et fellesskap av 

troende og ta del i det stadige ansvaret for å 

føre disse nye troende til modenhet. 

6. Ywam planter menigheter fordi de er 

livsnødvendige for å gi næring til troende i 

alle generasjoner. Når vi ikke planter menigheter, 

unnlater vi å utvikle et viktig redskap til 

å nå alle generasjoner i et samfunn. Hvordan 

ville du like å leve i et nabolag der det bare 

fantes 15-åringer? Det blir litt snevert, ikke 

sant? 

Samfunnet er i sin egenart bestående av 

mange generasjoner. Ywam støtter ofte opp 

om evangeliseringskampanjer der det blir fokusert 

på ungdom, eller et spesielt samfunnslag. 

Hvis ikke våre evangeliseringskampanjer 

fører til planting av en ny lokal menighet, og 

da spesielt blant de unådde, kan vi gå glipp 

av en mulighet til å berøre alle generasjonene 

i samfunnet. 

Fordi kirker blir plantet i et nabolag, en by, 

landsby osv., er det naturlig for dem å være 

fokusert på alle generasjoner i akkurat det 

geografiske området. Resultatorienterte 

misjonskampanjer bygger ofte på en annen 

tankegang enn den som den lokale menighet 

har på grunn av sitt geografiske fokus. 

7. Vi planter menigheter fordi det gir oss 

ansvar for vekst i modenhet når det gjelder 

evangelisering og misjon. 

Hvis vi skal utvikle våre gaver innen evangelisering 

og misjon, må vi modnes dithen at 

vi planter menigheter. Dette gjelder selvsagt 

ikke enhver evangelist eller misjonær, for vi 

er ikke alle kalt til å plante menigheter. Men 

kirkeplanting gir mange anledning til å ha tro 

til Gud for at han vil skape menigheter der 

dette ikke finnes. Dette lydighetssteget krever 

tro og mot. Nye lekser skal læres, og nye 

utfordringer overvinnes. 

8. Vi planter menigheter fordi Gud vil at 

Ywam-misjonærer skal bygge lokale menigheter 

på det samme åndelige fundament 

som Han har gitt vår egen bevegelse. Vi er 

kalt til å mangfoldiggjøre i andre det Kristi liv 

som er i oss. Det finnes et mangfold av gaver 

i Kristi legeme. Gud har gitt Ywam en åndelig 

salvelse som vi skulle gi videre til menigheter 

vi etablerer. 

Vi har et ansvar for å lære andre det Gud har 

lært oss, ikke bare gjennom undervisning og 

litteratur, men også ved å forme nye menigheter. 

Når vi planter menigheter, gir vi videre 

det Gud har gitt oss. På denne måten skjer 

det en mangfoldiggjøring. På den lærdom om 

Herrens veier som vi selv har mottatt, kan hele 

bevegelser av misjonsorienterte menigheter 

bygges. Et eksempel på dette er en bevegelse 

på nesten 20 menigheter etablert i et søramerikansk 

land. Disse ble startet av en som 

ble omvendt gjennom Ywam, og de sender 

nå ut sine misjonærer gjennom vår bevegelse. 

9. Gud vil at Ywam skal være en kanal som 

fører menighetsplantende evangelister, 

pastorer og misjonærer ut til folkeslagene. 

Vi skal være en kanal ut til nasjonene. Hvis 

”kanalen” blokkeres på mottagersida fordi vi 

ikke har noe visjon om kirkeplanting, da vil 

vi ikke forløse de menn og kvinner som Gud 

vil sende gjennom oss. Hvis vi ikke har noen 

visjon for å nå de unådde, vil Gud gå oss forbi 

og sende potensielle kirkeplantere til andre 

misjonsorganisasjoner. 

10. Vi planter menigheter for å lære opp 

menighetsplantere. Misjonærer som planter 

menigheter vil ikke kunne lære faget sitt 

i klasserommet. Kirkeplantere er som leger, 

de lærer gjennom egenhendige erfaringer. 

Gjennom kirkeplanting får vi den erfaringen 

vi trenger for å kunne mangfoldiggjøres gjennom 

andre. Vi kan bare gi til andre det vi selv 

har lært gjennom førstehånds erfaring. 

Artikkel gjengitt i sin helhet i fra ywam.no 

13

ET TEMPEL FOR 

DEN HELLIGE ÅND 

14

Siv Haukelid 

Misjonær i Paris 

«Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for 

Den Hellige Ånd, som dere har fått fra Gud, og at dere 

ikke tilhører dere selv?» 1. kor 6:19 

Guds plan var alltid at mennesket skulle være et tempel for 

Den Hellige Ånd, at Guds Ild skulle brenne i oss. Vi ble skapt 

i Guds bilde etter Hans lignelse. 

1 mos 2.7 sier at Herren Gud formet mennesket (Adam) av 

jordens støv, og Han blåste livets ånd inn i hans nesebor. Og 

mennesket ble en levende sjel. 

Dette verset har vi nok alle lest mange ganger uten å tenke 

over at det er mer enn at Adam begynte å puste. Se for deg 

Gud hvor Han tar støv, sand, jord, - denne klumpen av leire 

og former Adam med sine 2 hender og til slutt blåser Sin 

Ånd inn i Adam. Adam blir levende, fylt av Guds Ånd. 

Hva var det første Adam så da han åpnet øynene sine? Hva 

var det han kjente i kroppen sin da han trakk sitt førte åndedrag? 

Det må ha vært ubeskrivelig både å kjenne og se 

sin Skaper, så tett på. 

Adam må ha sett rett inn i Guds øyne. Hans øyne var som 

flammende ild beskriver Johannes i 

Åp 1.14, altså må Adam ha sett ilden i Guds øyne. Atmosfæren 

rundt Adam må ha vært full at Guds herlighet og et så 

mektig nærvær av hellighet, ære, fred, kjærlighet og mer 

til av det Gud er. Dette var Adams første øyeblikk av sitt liv. 

Guds første plan var at mennesket skulle være et tempel 

for Den Hellige Ånd, men det var en annen som var sjalu og 

ikke ønsket at Guds plan skulle lykkes og det var slangen. 

I 1. mos.3 kan vi lese om hans listige angrep som ledet til 

syndefallet. Det hebraiske ordet for slangen er Nachash, 

som egentlig betyr dragen, en ildsprutende drage. Så ved 

syndefallet ble ilden fra Gud byttet ut med ilden fra dragen, 

en fremmed ild som ikke kom fra Gud. Guds Ånd var ikke 

lengre i Adam og felleskapet med Gud ble brutt og Adam og 

Eva ble sendt ut av Eden adskilt fra Gud. 

Fra det øyeblikket startet Gud sin frelses plan slik at vi igjen 

skulle bli et tempel for Hans Ånd, igjen skulle få felleskap 

med Ham. 1 kor 1:9: «Gud er trofast, og ved Ham ble dere 

kalt inn i samfunnet med Hans Sønn, Jesus Kristus, vår 

Herre.» 

Igjennom hele det Gamle Testamentet kan vi lese om Guds 

frelses plan, fra Adam fram til Jesus. En av personene er 

Moses, som er et bilde på Jesus. Moses kom for å utfri Israel 

fra slaveri i Egypt og Jesus kom for å utfri oss fra syndens 

slaveri. Moses får i oppdrag å bygge tabernakelet hvor 

Guds ild kunne brenne. Tabernaklet var mobilt og dekket av 

skinn, et bilde på oss. Reisverket var av tre og dekket av 

gull, treet representerte vår kropp og gullet representerte 

Guds hellighet. Jesus død og oppstandelse gjenopprettet 

vår relasjon med Gud Fader. Og vi ble igjen helliget til å være 

et tempel for Den Hellige Ånd, hvor Guds Ånd på nytt ble 

blåst inn i mennesket, - Apg. 2. pinsefestens dag. 

FREMMED ILD HAR KONSEKVENSER. 

«Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sin ildpanne og la 

ild i dem. De la røkelse på ilden og kom fram med fremmed 

ild for Herrens ansikt. Dette hadde Han ikke befalt dem å 

gjøre. Da for det ut ild fra Herrens ansikt og fortærte dem, 

og de døde for Herrens ansikt.» 3. mos 10:1-2 

Den fremmede ilden som Nadab og Abihu bar fram kan synes 

å være avgudsdyrkelse som da kan sammenlignes med 

fremmede ild slik Adam og Eva fikk etter å følge dragen. 

Paulus taler om oss som tempel for Den Hellige Ånd og i 1 

kor 3.17 sier han «Hvis noen ødelegger Guds tempel, skal 

Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dere er 

dette templet.» 

Det Pauls sier her gjenspeiler det som Gud talte til Moses 

om i 3.mos 10. og syndefallet i 1 mos 3, hvor det fører til 

død og åndelig død. 

Avgudsdyrkelse er synd, det er fremmed ild, det skiller oss 

fra Gud. Jesus kjøpte oss fri fra syndens slaveri, Han førte 

oss inn i løftes landet, tilbake til Guds opprinnelige plan, et 

tempel for Den hellige Ånd. 

Livene våre, alt det vi er og har er til for å ære Ham som har 

skapt oss. Til å gi Ham lov, pris og ære. Den Hellige Ånd som 

er ilden som brenner i vårt indre, er kraften som gjør det 

mulig å være vitner om Jesus i Jerusalem, i hele Judea og 

Samaria, og helt til jordens ende. 

Derfor kan vi ikke, har vi ikke råd til, å flørte med denne 

verden. Vi skal ikke søke det denne verden har å gi fordi det 

er fremmed ild. Vi som Jesu Kristi tjenere og etterfølgere, 

skal søke Ham. 

«Hvis dere da ble oppreist med Kristus, så søk de tingene 

som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre 

hånd. Ha sinnet rettet mot det som er der oppe, ikke 

mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv 

er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, 

da skal også dere bli åpenbart sammen med 

Ham i herlighet.» Kol 3:1-4 

15

SØK GUDS VISDOM! 

16 

Dominique Rousseau 

Fransk - Jøde 

Menighetsplanter 

Jeg ønsket å dele med deg mine refleksjoner om Guds 

visdom som jeg mener er et viktig tema i Bibelen - ordene 

‘klok’ eller ‘visdom’ blir nevnt 393 ganger. Vår oppfatning av 

visdom påvirkes på en eller annen måte av sunn fornuft: 

vi ber barna våre ”være kloke”, som vanligvis betyr å være 

stille og ikke bry de voksne. Hva avslører Bibelen for oss 

om Guds visdom? La oss finne det ut sammen gjennom 

skriftene. 

Et av de viktigste avsnittene i Det nye testamentet som beskriver 

Guds visdom, finnes i 1.Korinterne 1: 26-31 ”Brødre, 

legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet 

ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. Men 

det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de 

vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte 

Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som er lavt 

i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det 

som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe for at 

intet kjød skal rose seg for Gud. For det er hans verk at dere 

er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, 

rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, for at som 

skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!” 

La oss starte med å definere menneskelig visdom: den er 

basert på observasjon, kunnskap, resonnement og erfaring. 

Gjennom visdom prøver menneskeheten å eksperimentere 

med sine gode sanser. Kloke menn har en tendens til å 

være moderat, langt fra noe overdrevet, forblir rolig, har 

sunn fornuft, men vi må erkjenne at menneskelig visdom 

ikke hjelper mennesket til å finne Gud. De fleste mennesker 

kjenner ikke engang igjen Gud gjennom Hans skapelse. Universet 

er helt ute av proporsjoner sammenlignet med jorden 

og menneskeheten. Menn bygger kraftige teleskoper 

for å se så langt som mulig i galaksene, men denne visdommen 

fører dem ikke til å gjenkjenne rollen av en Skaper som 

er langt unna og til og med uendelig mye større enn dem. 

Da jeg var barn, likte jeg å tilbringe tid med min bestefar 

som var filosof. Som hvert barn i den alderen stilte jeg stadig 

spørsmål som begynne med: ”hva er hensikten med...?”. 

Etter en stund vendte han spørsmålet tilbake til meg og sa: 

“og du, hva er din hensikt?”. Jeg tror jeg svarte ut fra Guds 

visdom til denne mannen, da jeg svarte: ”Hensikten min er 

at Gud ikke skal være alene”. Han som var ateist forventet 

absolutt ikke dette svaret fra sitt barnebarn! Flere år senere 

og like før livets slutt, vendte han seg om til Gud! 

Bibelen forteller oss i Jakob 3:13-16, ”Hvem er vis og forstandig 

blant dere? Han skal ved en god ferd vise sine 

gjerninger i visdommens ydmykhet. Hvis dere har bitter 

misunnelse og selvhevdelse i hjertet, så ros dere ikke av 

slikt og lyv ikke mot sannheten! Slik visdom kommer ikke 

ovenfra, men er jordisk, sanselig og demonisk. For hvor det 

er misunnelse og selv-hevdelse, er det også forvirring og all 

slags ond gjerning.” 

Denne menneskelige visdommen kom ved å spise frukten 

av kunnskapens tre om godt og ondt i Edens hage. 

Det burde være en sterk oppmuntring for oss å lære å skille 

mellom den menneskelige og den guddommelige visdom, 

og å spise frukten av livets tre, som er Jesus. 

Videre i Jakob 1:17 leser vi: ”Men den visdommen som er 

ovenfra, er for det første ren, dernest fredelig, mild, hensynsfull, 

full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør 

ikke forskjell, og den er uten hykleri.” 

Det er mange ideer som kommer fra menneskelig visdom 

som kan hindre Guds visdom i våre liv. Å tro på en Gud som 

vi aldri har sett eller rørt, å tro at Gud har en sønn som kom 

til jorden, men som vi selv ikke har sett og i tillegg at denne 

sønnen var Gud og menneske på samme tid. Å tro at hvert 

barn allerede er syndig fra fødselen og at Guds sønn døde 

på korset for våre synder, til og med for oss som ble født 

2000 år etter at han fullførte sitt offer. En liste over vår tro, 

som er gal for en verden som ikke kjenner Gud. 

Jakob 1:5 sier: ”Hvis noen av dere mangler visdom, skal han 

be til Gud, Han som gir alle rikelig og uten anklage, og den 

skal bli gitt ham.” 

Bibelen lærer oss også hvordan vi kan utvikle Guds visdom: 

1. Frykt, ikke som bokstavelig mening, men en ærbødighet 

for Gud ved å erkjenne at han er langt større 

enn oss. 

Job 28:28 ”Til mennesket sa Han: ‘Se, frykt for Herren, det 

er visdom, og å flykte fra det onde, er forstand.’ 

Ordspråkene 3:5 ”Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, 

stol ikke på din egen forstand!” 

2. Vår holdning og lydighet mot Guds ord. 

Salme 119:97-99 ”Å, hvor jeg elsker Din lov! Hele dagen 

grunner jeg på den. Ved Dine bud gjør Du meg visere enn

Skapelsen i ett med Guds ord 

mine fiender. For de er hos meg for evig. Jeg er klokere enn 

alle mine lærere, for jeg grunner på Dine vitnesbyrd.” 

3. Ved å akseptere å bli disiplinert av Gud. 

Ordspråkene 19:20 ”Hør på råd og ta imot rettledning, for at 

du kan være vis helt til din siste dag.” 

4. Ved vår ydmykhet. 

Ordspråkene 11:2 ”Når overmotet kommer, da kommer 

også skammen. Men hos de ydmyke er visdom.” 

Paulus sa: 1.Kor 3:18 ”Ingen må bedra seg selv! Hvis noen 

av dere synes å være vis i denne tids-alder, må han bli en 

dåre, for at han kan bli vis.” 

5. Velge deg de rette prioriteringene, gi alt du har for 

å tilegne deg visdom. 

Ordspråkene 4:7 ”Begynnelsen er visdom, vinn deg da visdom! 

Av alt du vinner deg, vinn deg forstand!” 

6. Ved å lytte til Den hellige ånd. (vers 13 uthevet) 

1.Kor 2:9-16 ”Som det er skrevet: Det øyet ikke har sett, 

og det øret ikke har hørt, det som heller ikke kom opp i 

menneskets hjerte, det som Gud har forberedt for dem 

som elsker Ham. Men Gud har åpenbart det for oss ved sin 

Ånd. For Ånden ransaker alle ting, ja, også Guds dybder. For 

hvem blant menneskene kjenner det som hører mennesket 

til, uten menneskets ånd som er i ham? Slik er det heller ingen 

som kjenner de ting som hører Gud til, uten Guds Ånd. 

Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, 

for at vi skal kjenne de ting Gud av nåde har gitt oss. Disse 

ting taler vi også om, ikke med ord som menneskelig 

visdom lærer, men med ord som Den Hellige Ånd lærer, 

idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord. Et 

sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til, 

for de er som dårskap for ham. Han kan heller ikke begripe 

dem, for de bedømmes åndelig. Men den som er åndelig, 

bedømmer alle ting, men selv kan han ikke bedømmes av 

noen. For hvem har kjent Herrens sinn, så han kunne lære 

Ham? Men vi har Kristi sinn.” 

For oss, som Ordspråk 8:2 sier: ”Den (visdommen) stiller 

seg opp på toppen av høydene, den står ved veien, der stiene 

møtes.” 

Det er i alle de mange veikryssene i våre liv, når vi trenger å 

ta avgjørelser, at vi trenger Guds visdom mest. 

Etter å ha mistet troen på Gud, har menn bare funnet 

menneskelig visdom til å leve så godt som mulig med dette 

mysteriet om tilværelsen. Menneskelig visdom kompenserer 

dermed for mangelen på mening i livet og mangelen 

på tro. Kloke menn i henhold til dette ordet fornekter ikke 

systematisk Guds eksistens, men de organiserer livet sitt 

uten ham. Å være selvforsynt og ikke være avhengig av 

noen andre, er deres endelige mål. 

Selvforsyning er begynnelsen på synden, og vi bør søke 

Guds visdom ved å alltid holde kontakten med Ham og 

med Den Hellige Ånd. Vi kan ikke skaffe visdom fra Gud og 

gå våre egne veier, Hans visdom er ikke en forsyning vi kan 

lagre, det er vår manna som Gud fornyer hver dag i henhold 

til våre behov. Hold kontakten med Gud for å motta den 

visdommen du trenger hver dag. 

17

en smule fransk 

Leksjon 3 i fransk 

10 - dix [dis] 

20 - vingt [va] 

30 - trente [trånt] 

40 - quarante [karont] 

50 - cinquante [sankont] 

60 - soixante [sovasont] 

70 - soixante-dix [sovasont-dis] 

60 + 10 

80 - quatre-vingts [qatre-va] 

4 x 20 

90 - quatre-vingts-dix [qatre-va-dis] 

4 x 20 + 10 

100 - cent [såa] 

jeg går je vais [ jø ve ] 

du går tu vas [ tu va ] 

han/hun/ vi går il/elle/on va [ il/el/å va ] 

vi går (formell) nous allons [ nos-alloo ] 

du går (formell) vous allez [ vouz-alle ] 

de går ils/elles vont [ il/el vo ] 

(han/ hun) 

Hus(et) (La) maison [ la-meså ] 

Tog stasjon(en) 

(La) gare [ la-gaar] 

Sykehus(et) (L’) hopital [ l-hopital ] 

Doktor(en) (Le) docteur [ lø-doktør ] 

Ost(en) 

(Le) fromage [ lø-fromasj] 

Bakeri(et) (La) boulangerie [ la-boolonjgeri ] 

Badestrand(en) (La) plage [ la-plajg ] 

Bil(en) (La) voiture [ la-votur ] 

Paraply(en) (La) parapluie [ la-parapluii ] 

Bilde tatt ved Fecamp, Normandie 

18 

Gratis abonnement! 

4 ganger i året ønsker vi å oppmuntre 

og oppdatere deg om misjon i Europa. 

Få Misjonsbladet gratis i postkassen. 

Registrer deg på: 

www.Jesus2Europe.com/abonnement 

Eller bruk innstikket AvtaleGiroskjema. Kryss 

av for: ”Ja, jeg ønsker å motta misjonsblad” 

og send skjema med posten. 

Får du bladet adresert i posten og ikke ønsker det, kan du melde 

deg av med å sende en mail til contact@Jesus2Europe.com 

MISJONS 

bladet Jesus til Europa Januar 

Be- 

LES OM: 

MAHMOUD SOM BLE FRELST I PARIS 

& OM UTVIKLINGEN AV EN APP FOR JESUS 

2021

Hva gjør vi 

VI ØNSKER Å BRINGE JESU KRISTI EVANGELIUM TIL EUROPAS 

BEFOLKNING GJENNOM PERSONLIG FELLESSKAP MED 

JESUS KRISTUS VED DEN HELLIGE ÅNDS KRAFT. 

? 

Det er selvsagt enklere å skrive visjonen og drømme drømmene, 

enn å gjennomføre de. Gjennomførelsen krever tro, 

utholdenhet og modighet. Noe som tidvis kan være utfordrende 

å balansere. Uansett, vi startet ut med å flytte 

til Paris, deretter har Gud fortsatt å gi detaljer til de store 

drømmene vi først så. Og for at det store ”bildet” skal komme 

sammen, må de små brikkene på plass, en etter en. 

Dette er mange krevende perioder og oppgaver, hvor både 

praktisk arbeid og åndelig krigføring må utfylle hverandre. 

Jesus2Europe 

Organisasjonen Jesus2Europe er basen for alt det praktiske 

som et hvert arbeid krever. Vi har startet organisasjon 

både i Norge og i Frankrike, for å best mulig kunne gjøre alle 

de lovmessige forpliktelser riktig. Ut ifra organisasjonen utføres, 

støttes og hjelpes ulike misjonerende aktiviteter. 

Evangelisering / WonByOne 

Hovedhensikten er selvfølgelig å spre evangeliet om Jesus 

Kristus til så mange som mulig. I gjennom gate-, venne- og 

nabo- evangelisering når vi en del mennesker som muligens 

ikke ville ha hørt evangeliet ellers. 

Vi deler ut jevnt og trutt fullversjon Bibler til interesserte, da 

vi tenker at disippelgjøringen startet allerede før personen 

omvender seg og tar imot Jesus som Herre i sitt liv. Det blir 

mange interessante samtaler om tro og om livet i disse 

situasjonene, og vi har gleden av å være vitne til at enkelt 

mennesker bekjenner sin tro for første gang. Det er store 

øyeblikk! 

WonByOne er et internett og APP basert undervisningsopplegg 

for mennesker som ikke har noe kjennskap til evangeliet 

i fra før. Dette verktøyet presset seg frem i forbindelse 

med gateevangelisering, hvor mennesker sa: ”Det du har, 

det vil jeg ha. Hvor kan jeg finne det?” Da vi prøvde å invitere 

til ulike menigheter, var de lite interessert, fordi de 

hadde erfaring med religionen, men ikke med livet i Gud. 

Det ofte stilte spørsmålet var derfor: ”Hvor kan jeg finne 

mer om dette på internett?” Vi søkte og fant ikke noe på 

fransk som var for nybegynnere i å finne ut hvem Gud er. Vi 

startet derfor å be Gud om løsning på dette, og visjonen om 

WonByOne APPen ble til. I 2020 var det i snitt 41 personer 

hver dag som brukte mer enn 30 minutt på WonByOne. Med 

det vet vi at mange i det minste har fått et såkorn sådd i sitt 

hjerte. Noen gir også tilbakemelding på e-mail at de har tatt 

imot Jesus som sin frelser på grunn av WonByOne. 

Flyktningarbeid 

I utgangspunktet har vi bestemt oss for å ikke kalle disse 

menneskene flykninger, da de er like mye verd som alle andre. 

De har bare en mer utfordrende historie bak seg, enn 

hva vi er vant med. 

Vi har en stor gruppe afghanere og iranere som vi disippelgjør. 

Tidligere hadde vi også Bibelskole for dem og vi fikk 

døpe bort i mot 40 stykker i den forbindelse. 

Det er stadig nye mennesker å bli kjent med i dette arbeidet 

også og vi har etterhvert fått utvidet vårt nettverk her i 

Frankrike, så nå leder vi flere av dem inn til ulike menigheter 

lokalt der de ender opp, etter at de får opphold i landet. 

Menighet 

Sammen med en amerikansk familie planter vi menighet. 

For 1,5 år siden da vi startet denne nyplanting, var vi ofte 

bare oss to familier samlet. I dag samles vi mellom 30 - 40 

stykk hver søndag og nylig fikk vi døpe 3 stk i menigheten. 

Vi leier møterom i Radisson hotellet og takket være støttepartnere 

til Jesus2Europe, har vi kunnet betale store deler 

av leien det første året. Nå leier vi et større rom og menigheten 

klarer selv å finansiere dette videre. 

Misjonsblad 

Bladet du holder i hånden har vi startet fordi vi tror at Norge 

er en av nøkkelnasjonene for å spre evangeliet til Europa. 

Vi håper med dette bladet, om mulig, å tenne noen flere 

misjonshjerter, vekke opp bønnekjemper og ryste oss og 

andre til enda større misjonsengasjement gjennom bønn, 

økonomi og flere medarbeidere. Summen av det vi i dag 

gjør, passer godt inn i den store drømmen og visjonen Gud 

gav oss for 7 år siden. 

19

Nærmer vi oss endetiden? 

Bibelen sier at vi ikke skal frykte! 

Arvid Aasen 

Misjonær i Paris 

”Tyven (djevelen) kommer ikke 

for noe annet enn å stjele og drepe og ødelegge”. 

(Joh 10:10) 

20 

Nærmer vi oss? 

Endetid temaet Bibelen taler om er et ømtålig tema og det 

har blitt snakket om dette siden den dagen Jesus for opp til 

himmelen. Når jeg selv var barn på midten av 80-tallet, var 

forkynnelsen rundt dette tema såpass kraftig kost at jeg 

gikk hjem etter møter og ba til Gud om at jeg hverfall måtte 

få sertifikatet på bil og bli gift før Jesus kom igjen. Dette 

fikk jeg heldigvis bønnesvar på, hehe... ;) Men temaet har 

skapt sår og traumer for mange, derfor har det nok også 

blitt lagt på ”is” for en del mennesker og menigheter. Om vi 

liker det eller ikke, Bibelen profeterer et tydelig budskap om 

at Jesus en dag kommer igjen og det kan vi ikke ignorere. 

Jesus kommer snart! 

Ja, jeg er overbevist om at tiden før Jesus kommer igjen er 

kort. Som sakt er dette blitt sakt helt siden apostlenes tid, 

at vi lever i endetiden. At vi sier dette fortsatt etter 2000 år, 

hvordan kan vi da være så sikre på at det nå er innenfor vår 

rekkevidde av tid? Er ikke dette da bare å rope ulv, ulv? men 

Jesus sa: ”Den som leser, han forstår det”. (Matt 24:15) 

Hva er kjennetegnene? 

Kjærligheten skal bli kald hos mange. (Matt 24:12) 

Jeg elsker å gi klem og jeg vet at mange setter pris på å få 

en god klem. Å få en klem bryter barrierer, enn blir sett, det 

inkluderer og vi får berøring i fra andre, noe vi trenger som 

mennesker. Det er slik vi er skapt! Men slik verdens-situasjonen 

er nå, blir vi uglesett om vi gir en klem eller kommer 

for nære hverandre. Frykten for å bli smittet har stengt ute 

en viktig nærkontakt og kjærligheten blir av dette kaldere. 

En annen ting som gjør kjærligheten kald er mobiltelefonen 

og internett. På mange måter er mobilen og internett 

et utrolig bra verktøy, men det har også erstattet mye av 

den fysiske tilstedeværelsen. Det har blitt en ”ny standard”, 

hvor telefonen erstatter nærkontakten, hvor mennesker i 

samme rom får mindre oppmerksomhet, mens andre som 

sitter i en helt annen stue eller rom får oppmerksomheten. 

Det nære har blitt distansert og det fjerne har blitt ”nært”. 

Et siste kjennetegn jeg vil påpeke her er hva Åpenbaringen 

13:16-17 sier: ”Han gjør slik at alle, både små og store, rike 

og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre 

hånd eller sin panne, og gjør slik at ingen kan kjøpe eller 

selge uten den som har merket eller dyrets navn.” 

Hvordan tror du dyrets merke kommer til å bli introdusert 

for oss? Vil djevelen med sine røde horn kanskje si: ”Kom 

her kjære deg, nå skal jeg merke deg.” eller vil vi bli snik 

”evangelisert” på en eller annen måte? Jeg forstår det slik 

at i tiden som kommer, kan vi risikere å ikke kunne komme 

inn på et vanlig møte eller butikk, dersom vi ikke har tatt 

vaksine. Frykten selv blant oss troende har tatt overhånd. 

Ja korona finns, jeg har selv hatt viruset og jeg forstår at 

mennesker reagerer ulikt på dette viruset, men selv fikk 

jeg bare en enkel og kort forkjølelse. Jeg hadde ingen frykt 

for å få det i forkant, selv om jeg har fulgt myndighetens 

restriksjoner. Jeg har hele tiden vært trygg i at Jesus tar 

meg hjem til seg den dagen Han finner det for godt, frem til 

da kan jeg være trygg i Hans nærvær, hva enn som hender 

meg, så lenge jeg holder meg nær til Ham. 

Uansett, selv om vaksinen ikke er dyrets merke, tror jeg at 

det vi er vitne til i disse dager er en forberedelse til dyrets 

merke. Frykt for virus, frykt for ikke å kunne reise, etterhvert 

frykt for ikke å kunne handle mat til barna og seg selv. 

Ja, frykt leder oss steder vi ikke ønsker. 

I frykt for å være annerledes, sette andre i fare og for å ikke 

underordne oss autoritetene, går vi blinde inn i det djevelen 

har forberedt. Jeg tror vaksine politikken som nå føres er en 

forberedelse på å kunne innføre chipen, at enten vaksinen 

etterhvert utstyres med teknologi eller at det innføres en 

chip som settes inn i kroppen, som skal verifisere at vi har 

tatt fremtidige vaksiner. Vi setter helsen foran alt så klart 

og da tror jeg at dette er en smart måte for djevelen eller 

Antikristi sitt system til å innføre dyrets merke. 

Om dette merke kommer før eller etter vi er hentet hjem til 

himmelen kan selvfølgelig diskuteres, men Bibelen beskriver 

det og da tenker jeg at vi må på en eller annen måte forholde 

oss til det i tiden før vi blir hentet. Bibelens budskap er 

tydelig, vi som tilhører Guds rike skal ikke ta dette merket!

I Sverge har bedrifter tatt i bruk chip hvor enn ikke kan være 

ansatt uten å få den implantert i hånden. Dette i denne omgang 

for å låse opp dører, starte kopimaskinen og lignende. 

Men det beskrives også som et genialt system som kan 

brukes til å betale med, legge togbillett i, ha pass, legejournal 

også videre inn i denne chipen. Nylig så vi en jente her i 

Paris som betalte hamburgermenyen sin på McDonald med 

å legge hånden sin på betalingsmaskinen. Systemet Bibelen 

beskriver er kommet og det er tatt i bruk. 

Frykt ikke! 

Bibelen sier at vi ikke skal frykte hele 365 ganger. Et av djevelens 

mest effektive verktøy er å gi oss frykt. Han sender 

tanker, følelser og opplevelser i vår vei, slik at vi skal bli redde. 

Når vi har frykt blir vi irrasjonell og følger strømmen av 

hva andre gjør. 

Oss Nordmenn kan laks. Ja jeg snakker om fisken som 

svømmer oppover i elvene. En levende frisk laks står motstrøms 

og hopper til og med oppover relativt høye fossefall. 

En død laks føler strømmen. Hvilken ”laks” vil du være? og 

hvilken ”laks” er du i dag? 

Du som er i Kristus Jesus er blitt gitt en autoritet som er 

kraftig nok til å sette både deg selv fri og andre rundt deg 

fri. Autoriteten i navnet Jesus setter deg og frir deg fra frykt 

og frir deg fra de båndene djevelen har bundet deg med. 

Lær deg å bruke denne autoriteten, som du ikler deg med 

når du ber. Paulus skriver i 1.Kor 14:18 ”Jeg takker Gud for 

at jeg taler mer i tunger enn dere alle.” Frimodig sakt, men 

dette verset trigger meg. Paulus hadde fått tak på noe og 

dette tror jeg er svaret på hans visdom – bønn. Jeg har derfor 

mange ganger sakt til meg selv, Paulus, jeg vil gi deg 

konkurranse på denne uttalelsen. Og når jeg bruker mye tid 

i bønn, hvor jeg ber i tunger når jeg er alene, kan jeg kjenne 

at Guds Ånd bobler på innsiden. Det er en god følelse, samtidig 

som jeg forstår at Gud lever i meg og at Han leder meg. 

Historien Jesus fortalte i Matteus 25 om de 5 kloke og de 5 

ukloke jomfruene, er en historie vi hele tiden må minne oss 

om. Å ha olje, les: -Den Hellige Ånd- på lampen er det bare 

du selv som til enhver tid kan sørge for. Den dagen Jesus 

henter sine, kommer Han ikke til å spørre pastoren din om: 

”Hvor er Hans, eller hvor er Grete”. Har ikke Hans og Grete 

selv sørget for å være klar, blir de ikke med.... 

Husk at Jesus har advart oss om at i de siste dager vil det 

bli et stort frafall. Sørg for at du ikke er en av dem, men at 

du heller er med å befolke himmelen frem til den dagen vi 

reiser hjem! 

Hold deg nær til Jesus, les Bibelen, be og bli fylt av Guds 

Ånd. Jesus kommer snart!

EVANGELIET DIGITALT TIL ALLE 

Skjerm 1 Skjerm 15 (video) Skjerm 51 Skjerm 58 (av 105) 

Korset gjør 

forskjellen 

KORT OM WONBYONE: 

» 1. versjon ble lansert Juli 2019 

» NY versjon lanseres i disse dager 

» Mer enn 15.000 brukte appen 

og nettsidene aktivt i 2020 

» På flere ulike språk får vi 

tilbakemeldinger i fra mennesker 

som tar imot Jesus på grunn av 

WonByOne. 

WONBYONE 

• Evangeliet - Enkelt, lett og attraktivt satt i system, for 

lettere å forstå dybdene i Guds ord. 

• Fundamentet - helt grunnleggende bibelundervisning 

for mennesker som aldri før har hørt eller forstått 

evangeliet. 

• Tilgengelig - For alle som ikke har tilgang til menighet, 

eller som synes steget inn i en menighet er for 

høyt. 

www.WonByOne.eu 

• Gi det videre - Lett for kristne å dele med venner, 

kjente eller folk på gaten. 

• Svar - Lett å finne gode svar på vanskelige spørsmål. 

• Finn - Kart og chat i appen gjør det lett for søkende å 

komme i kontakt med kristne i sitt nærområde. 

LES MER PÅ: www.Jesus2Europe.com/no/WonByOne 

VI HAR EN DRØM! 

Drømmen vi bærer på er å se at mennesker over hele Europa får en reell mulighet til å 

forstå evangeliet og en god mulighet til å bli kjent med andre kristne. I dagens 

internett-verden er dette mulig på en enklere og langt mer effektiv måte enn tidligere. 

Vi utvikler derfor WonByOne, hvor målet er at menneskene skal bli kjent med Jesus. 

For å gjøre dette mulig har vi et mål om 300 faste givere. Vil du bli med? 

Tenk deg de menneskene som kommer til himmelens port og Gud sier: ”Deg kjenner jeg 

ikke, fordi ditt navn er ikke skrevet i livets-bok.” Tenk om de da svarer: ”Men Gud, ingen har 

fortalte meg om Deg, hvordan kunne jeg vite?” Det er sikkert ikke slik det fungerer i 

himmelen, men Jesus befalte oss å gå ut i all verden og forkynne evangeliet for hele 

skapningen og denne befalingen gjelder alle dager inntil til verdens ende.

I TRO! 

”Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud, for den som kommer til Gud , 

må tro at Han er til, og at Han er Den som belønner dem som søker Ham med iver. Ved 

tro, etter å ha fått et gudommelig varsel om de ting som ennå ikke var synlig, bygde 

Noah i gudsfrykt en ark til frelse for sin husstand. Ved den fordømte han verden og 

ble arving til den rettferdighet som er av troen.” (Heb 11: 6-7) 

I tro gir vi ut dette bladet. Vi har ikke økonomiske forutsetningene til å trykke og gi ut dette 

og vi har heller ikke de rette kvalifikasjoner eller utdannelse som skal til for å ta på oss et 

slik arbeid. Men vi opplever at Den Hellige Ånd i våre hjerter veileder oss i dette og vi tror at 

dette bladet kan være med å åndelig vekke opp vårt land Norge. Da vi startet misjonsorganisasjonen, 

opplevde vi at vi fikk av Gud navnet Jesus til Europa, som på engelsk kan settes 

sammen til ”et ord” - Jesus2Europe, men vi kjente også at dette ikke var noe vi i oss selv 

kunne være i stand til å gjøre. Når vi nå også har startet misjonsbladet Jesus til Europa tenker 

vi igjen; ”Men, hvem er vi til å gjøre dette?” Det er helt klart at det ikke er av oss selv vi gjør 

dette og det er ikke for å fremme oss selv. Hadde det vært det, hadde vi funnet annet arbeid 

som ikke tvinger oss til å snu hver krone, hver dag, noe vi har gjort de snart 7 årene vi nå har 

bygget dette arbeidet. Det er enkelt og greit fordi vi av hele vårt hjerte ønsker å følge Den 

Hellige Ånds ledelse, og at vi med dette bladet håper at vi om mulig kan være med å vekke 

Norge opp. Vi opplever at Norge har mistet fokuset på Gud i sin velferd, men Gud ønsker det 

annerledes. Velstanden er en velsignelse som er gitt av Gud for at den skal brukes til å velsigne 

andre. Det er en velsignelse for land og menighet å gi Sannhetens evangelium til andre. 

» Vil du vite mer om Jesus2Europe? 

» Vil du vite mer om WonByOne? 

» Vil du støtte arbeidet? 

www.Jesus2Europe.com 

www.WonByOne.eu 

contact@Jesus2Europe.com 

Slik støtter du oss: VIPPS: 531123 

AvtaleGiro, to alternativer: 

1) Fyll ut vedlagt svarskjema og send inn, eller 

2) Avtale skjema på nett - www.gimedAvtaleGiro.no 

Kontonummer: 1506.07.74622 

(Skjemaet kan brukes til abonnement, 

selv om du ikke ønsker å støtte økonomisk) 

23

TIL: 

Returadresse: 

Jesus2Europe 

Nikolai Astrups gate 8 

4307 Sandnes 

8 ÅR OG NY KULTUR 

JULIANA FLEEGE 

MISJONÆRBARN 

Vitnesbyrd 

snakke med noen av lærerne på engelsk fordi jeg ikke forsto 

hva de andre barna sa og jeg visste heller ikke hvordan jeg 

skulle svare på fransk. Mange spør meg hvordan jeg lærte 

fransk og for å være helt ærlig så vet jeg ikke, men det jeg er 

sikker på er at Guds nåde definitivt var og er fortsatt over mitt 

liv. Jeg husker ikke så mye fra den første tiden fordi jeg var 

ung, men min mor forteller at jeg allerede snakket fransk, og 

hjalp henne med dagligvare handelen, bare tre måneder etter 

at vi kom hit. For meg var det første året ganske gøy, jeg var 

liten, så det var lett for meg å glede meg over noe. Nå som jeg 

er blitt litt eldre, har jeg funnet ut at det første året her ikke 

var lett for mine foreldre, men Guds nåde var over dem også. 

Da jeg først kom til hit, visste jeg egentlig ikke hva som foregikk, 

det jeg visste var at ”Gud hadde snakket med pappa” 

og ønsket at vi skulle flytte til Frankrike. Jeg var åtte år da vi 

forlot Amerika. Da mine foreldre fortalte oss at vi skulle flytte, 

ble jeg spent. Jeg var liten, så jeg visste ikke så mye av hva 

som skulle komme til å skje og jeg tenkte ikke så mye på det 

å forlate venner eller familie heller. Alt jeg visste var at vi skulle 

flytte til byen der rottekokken fra Ratatouille filmen kommer 

fra. Jeg husker fortsatt den første dagen vi kom hit, når vi fløy 

over Paris og så Eiffeltårnet fra luften, det var mer spenning 

enn noe annet. I løpet av de første par ukene ble min bror og 

jeg plassert på en hel-fransk skole uten å kunne noe fransk. 

Ingen av barna der snakket engelsk. Jeg husker at jeg måtte 

Jeg har nå fullført hele utdannelsen min siden 3. klasse her 

i Frankrike og ved Guds nåde klarte jeg å fullføre den fransk 

videregående skolen med utmerkelse. Jeg kan imidlertid 

ikke si at jeg hele tiden har elsket Frankrike. Fra 2010 til rundt 

2017 var min mening om Frankrike ganske nøytral, jeg hatet 

ikke landet, men jeg elsket det heller ikke. Det var bare her 

jeg bodde og hadde et par venner, og jeg så alltid frem til å 

reise tilbake til Amerika om sommerne. Da videregående begynte 

endret det seg. Jeg begynte virkelig å glede meg over 

Frankrike og sette mer pris på det. Nå som jeg har bodd over 

halvparten av livet mitt her, har dette landet virkelig blitt mitt 

hjem, men det har jeg først innsett nå nylig. I den siste tiden 

har jeg forberedt meg på å reise tilbake til USA for å gå på 

universitet og da har jeg reflektert mye over de elleve årene 

jeg har hatt her. Jeg har innsett hvor god tiden min her i 

Frankrike har vært, til tross for de utfordrende tidene. Noen 

ganger tenker jeg på hvor annerledes jeg ville ha vært hvis vi 

aldri hadde flyttet fra USA. Jeg har lært så mye mer her enn 

hva jeg noen gang kunne ha lært der. Ikke bare faglig, men 

også mentalitet og åndelig. Jeg har lært å håndtere mange 

ulike situasjoner og mange forskjellige mennesker som ikke 

tenker på samme måte som meg. Det største jeg har lært av 

mine foreldre og fra å ha levd misjonslivsstilen, er å STOLE 

PÅ GUD, uansett hva. Han er det eneste som aldri forandrer 

seg. Der du bor kan endres, språket som snakkes rundt deg 

kan endre seg, hver eneste omstendighet kan endres, men 

Gud endrer seg ikke. Nesten elleve år har gått siden jeg første 

gang satte min fot i Frankrike, det har vært noen høye høyder 

og noen lave bunner, men jeg ville ikke byttet dette for alt i 

verden. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått vokse opp på 

misjonsfeltet. Guds høst er virkelig stor her i Frankrike og vi 

er klare for vekkelse!

Juni 2021

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?