24.06.2021 Views

Sikkerhet 2021 2_Brann

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

SIKKERHET

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 2/2021

TEMA:

BRANN


For det øyeblikket,

når ytelsen ikke bare

må være kraftig –

men også effektiv.

Ressurser

som kjenner hverandre,

finner hverandre

Som tilsynsmyndighet har vi flere

oppdrag. Vi skal selvsagt føre tilsyn

og sørge for et så godt og forståelig

regelverk som mulig og gi veiledning

til regelverket. Et annet viktig

oppdrag er at vi i Næringslivets

sikkerhets organisasjon (NSO) skal

være pådriver for samarbeid mellom

industrivern, kommunene, nødetatene

og andre aktører i redningstjenesten.

viser hvor krevende slike oppdrag

kan være. Det understreker behovet

for tilstrekkelig og tilpasset opplæring

og øvelse av personell som skal bistå

i lokale hendelser. NSO oppfordrer til

kontakt mellom industrivernpliktige

virksomheter, kommuner og lokale

nødetater. Vi har tro på at ressurser

som kjenner hverandre, lettere finner

hverandre når behovet for hjelp

oppstår.


De nye RFC POLY-slokkesystemene.

Topp ytelse. Utrolig allsidighet. Dette er våre nye RFC POLY-slokkesystemer

for små og begynnende branner. Ergonomisk forbedret og utstyrt med CAFSteknologi,

er de svært fleksible og alltid klare til bruk. Laget for det øyeblikket,

når du må være i stand til å handle umiddelbart.

Follow us on

Våre innovasjoner endrer bransjen. Finn ut mer på

everythingforthatmoment.com/en/new-products

Egenes Brannteknikk AS

Nulandsvika 1, N-4405 Flekkefjord

Telefon: 3832 0800 | 24t-vakt: 480 31 000 | e-post: post@egenes.as | hjemmeside: www.egenes.as

Som lesere av Sikkerhet vil ha lagt

merke til bruker vi gjerne flere sider

i hver utgave på å vise hvordan ulike

deler av redningstjenesten fungerer.

Ofte er det også praktiske eksempler

på samarbeid med industrivern.

I denne utgaven gjør vi det igjen.

Gode initiativ til systematisk samarbeid

for å være forberedt på store

og lang varige hendelser. Vårt mål

er å inspirere flere til å jobbe systematisk

med slike planer. Opplæring

og øvelser er en nødvendig del av

slike avtaler og planer. Hvor farlig

det kan bli så vi under de dramatiske

dagene med lyng- og skogbrann på

Sotra. Industri vernpersonell havnet i

svært krevende og farlige situasjoner

grunnet nærmest eksplosjonsartet

spredning av brannen.

Oppdrag utenfor industriens egne

gjerder er både en del av industrivernets

samfunnsoppdrag og en kilde

til ekstra øvelser og praktisk trening.

Industrivernets bistandsplikt sikrer

et viktig bidrag inn i den norske

redningstjenesten. NSO bidrar med

erfaringsdeling, inspirasjon og oppmuntring

til lokale og regionale samarbeid.

Derfor deler vi de gode historiene,

men også de historiene som

Sikkerhet 02/2021

Vi går, så langt vi nå vet, mot et stadig

mer åpent og normalisert samfunn.

Etterdønninger og lokale oppblomstringer

av smitte vil vi måtte leve

med. Vi i NSO ser frem til å komme

ut på stedlige tilsyn igjen. Vi gleder

oss også til å se kursdeltakere som

snakker med hverandre i pausene,

deler erfaringer og knytter kontakter.

Ikke minst er vi glade for å kunne

planlegge for en industrivernkonferanse

med gode og interessante foredrag,

relevante utstillere og en sosial

ramme i trygge og ordnede former.

Alt tilpasset de bestemmelser som vil

gjelde i desember i år.

Restriksjoner og begrensninger har

også hatt uheldige følger for øvelsene

hos en god del virksomheter ser vi

nå på våre tilsyn. Vi har helt siden

pandemien satte premissene for hele

samfunnet i mars 2020 vært tydelige

på at det er mulig å øve på måter som

sikrer godt smittevern. «Koronasidene»

våre på nso.no har i hele

perioden hatt råd og tips også om

dette. Nå vil vi oppfordre alle til å gå

gjennom og sette opp øvelsesplanene

slik at de blir best mulig tilpasset

den stadig mer normale situasjonen.

Øv variert og bruk hele spekteret av

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon. Foto Terje Skåre

øvelsestyper slik at dere både øver

teoretisk og praktisk – smått og stort.

Alle øvelser skal ha et mål. Da blir det

mulig å evaluere og lære av øvelsene.

Øvelser er grunnlaget for all forsvarlig

og effektiv beredskapsinnsats.

Derfor er det også viktig at øvelsene

hjelper industrivernet med å bli bedre

i håndtering av de aktuelle uønskede

hendelsene. Vi kommer stadig tilbake

til «hva kan skje hos dere?». Svarene

på dette gir en god oversikt på hva

øvelsene bør inneholde.

Jeg ønsker alle en fin tid fremover.

Og så får vi håpe færrest mulig av

dere får reelle hendelser dere må

håndtere eller bistå i. Lykke til med

de gode øvelsene! Forhåp entligvis vil

stadig flere av dere også øve sammen

med lokale nød- og beredskapsressurser.

KNUT OSCAR GILJE

3


TEMA: BRANN

REDAKTØREN HAR ORDET

Innholdsfortegnelse

Samarbeid

Leder............................................................................... 3

Redaktør.......................................................................... 5

En hel ekstra brigade ..............................................6-13

Faktasider ................................................................14-16

Sidekommentar: Kommunen skal inngå

samarbeid med industrivernet ...................................... 17

Vil bidra for samfunnet.............................................18-19

Sidekommentar: Tar med seg kompetanse

til virksomheten............................................................. 19

Gull verdt..................................................................20-22

Sidekommentar: Samarbeider godt med

brannvesenet................................................................. 22

En tillitserklæring........................................................... 23

Et lite samfunnsbidrag .............................................24-25

SIKKERHET

2 /2021

ISSN 0805 – 0680

Opplag: 6.000

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)

Trykk: Wittusen & Jensen

Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame Team as – art-as.no

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker

Tlf: 901 00 333, www.nso.no

Facebook: @industrivern

E-post: ekl@nso.no

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall

Grafisk formgivning: Renate Jensen, Wittusen & Jensen

Forsidebilde: Emil Breistein/BA

Sotra:

Statsministeren takker industrivernet

for at de bidro .........................................................26-27

Dette går til helvete .................................................28-31

Flammen komm inn rundt oss..................................32-35

Et kaotisk inferno......................................................36-37

Equinor stilte med utstyr og husrom for evakuerte .38-39

Samhandlingen er det viktigste ...............................40-42

Velkommen til nye rådgivere ........................................ 43

Verdien av øvelsen ligger i målene ..........................44-45

De viktigste digitale truslene i 2021............................... 46

Ny timesats for øvelser ................................................. 47

Politiets første trusselvurdering..................................... 47

Avfallsanlegg mangler oversikt over brannrisiko......48-49

NSOs kurs ...............................................................50-51

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter.

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med NSO.

Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen for rettshaver til åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god

presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler

klager mot mediene i presse etiske spørsmål.

I dette temaet har vi valgt å trekke

frem flere industrivern som har utmerket

seg gjennom ekstra innsats og

et tett samarbeid med nødetatene når

det gjelder brannbekjempelse.

Norge er et langstrakt land og vi har

stor spennvidde i hva som inngår i

industrivernet. Ikke alle industrivern

har krav til forsterkningsområder, og

de skal være tilpasset den virksomhet

de er organisert for og de farer og

ulykkeshendelser som risikoanalysene

definerer.

Når temaet nå er brann så ønsker

vi å rette søkelyset på hvordan samarbeidet

mellom nødetater, kommune

og industrivernet fungerer

når hendelsen først er et faktum. Vi

ønsker å dele litt erfaringer fra de

større industrivernene som har

forsterkning med brannvern.

De store industrivern og kommunale

brannvesen har god kontakt. Enkelte

industrivern ønsker tettere kontakt

med politiet. Dette temaet vil bli tatt

opp i neste nummer av Sikkerhet,

sammen med tema førstehjelp.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

FØLG OSS HER:

På nett:

nso.no

Facebook: facebook.com/industrivern

LinkedIn:

linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon

Instagram: Instagram.com/industrivernet

oppfordrer alltid til samarbeid.

Det er i tråd med Rapport fra 22.

juli-kommisjonen for at ressursene

finner hverandre. Bli kjent utenom

hendelsene. Fokuset må være på

samarbeid, deling av planverk, for

deretter å ha tydelig avklart hvilke

roller man har å spille på under en

innsats. Deretter felles treninger og

øvelse for å bygge relasjoner, kompetanse

og trygghet. Dette er ikke gjort

over natten, og det krever vilje og

interesse hos alle involverte parter,

samt systematisk arbeid over tid.

Vi ønsker også å høre fra industrivern

hos mindre virksomheter. Dere har

kanskje helt andre utfordringer og vi

er sikre på vi kan lære mye av dere.

Både små og store virksomheter har

kjentpersoner som nødetatene trenger

å møte og få bistand fra i form av

lokal kompetanse når de ankommer

stedet.

Ta kontakt med oss.

Redaktør

Elizabeth Kvie Lundevall

E-post: ekl@nso.no

Mobil: 900 20 017

Foto Shutterstock.com

4 5

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


En hel ekstra

brigade

Skogbrannpersonell slukker brann.

Foto Odd Skarbomyr/DSB

6 7

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


Nedre Romerike brann- og redningsvesen

IKS har fått en hel ekstra brigade til å bistå i

sommer dersom det blir skogbrann. Frivillige

i industrivernet i Allnex, Dynea, Ekornes og

Stena Recycling har meldt seg til tjeneste.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Kristian Andersen, fagansvarlig skogbrann. Foto NRBR.

– Det er en løsning vi er veldig tilfreds

med å ha fått på plass og som

vi ser frem til å forsøke i praksis, sier

Ronny Årstein, avdelingssjef i Nedre

Romerike brann- og redningsvesen

IKS.

Kristian Andersen er arkitekten bak

det forklarer Årstein.

– Står vi midt oppi en skogbrann kan

det hende vi trenger ekstra personell.

Personellet fra industrivernet er jo

røykdykkere, og med en innføring

og opplæring i våre system, i dette

tilfellet skogbranner, er de en naturlig

ressurs. Flere brannvesen i Norge

burde bli klar over den ressursen

industrivernet utgjør, sier Kristian

Andersen, fagansvarlig skogbrann,

Nedre Romerike brann- og redningsvesen

IKS.

En skogbrann er ressurskrevende.

Det er mye transport av ting dit innsatsen

skjer, som transport av bensin,

materiell og forpleining som mat og

drikke. Dette er oppgaver som er like

viktige som å slukke brannen, sier

Andersen.

– Det skjer ting med en skogbrann

underveis. Kanskje har brannen

avtatt, eskalert og spredt seg til flere

steder. Det er ikke sikkert de vi kaller

inn skal helt fremst i linjen. Kanskje

er det lagt en struktur og da er det

ikke hensiktsmessig å komme inn

med nye folk. Men det kan også skje

ting på flere steder samtidig som

krever at vi må flytte over personell.

Da må ekstrahjelpen vi har kalt inn

ta over en del oppgaver vi holder på

med, informerer Andersen.

FLERE BRANNVESEN BØR

KJENNE TIL INDUSTRI­

VERNET

Det var i fjor under starten på

covid-19 at NRBR kom på ideen om

å ta kontakt med industrivernet i

de nabo liggende virksomhetene.

Andersen forteller at usikkerheten

rundt smitte gjorde at brannvesenet

ønsket ekstra bemanning.

– Hva gjør vi om mange i brannvesenet

blir syke? Vi må lage en plan.

Vi tenkte på industrivernet i distriktet

vårt og sendte en epost til industrivernlederne

til alle de lokale virksomhetene

som har industrivern. Det var

flere som ønsket å bidra. Vi kjenner

jo litt til industrivernet og hva de er

gode for. Vi øver sammen med Dynea

og Allnex inne i industriparken. Så

har vi en som jobber hos oss som

også er i industrivernet hos Ekornes.

Han har jo fortalt hva industrivernet

hos Ekornes kan. De har vi også hatt

øvelser med. Vi vil bli bedre kjent

med industrivernet. Vi skal forsøke å

øve sammen fremover, sier Andersen.

Flere brannvesen burde bli klar over

Kristian Andersen, fagansvarlig skogbrann og Ronny Årstein, avdelingssjef i Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS. Foto NRBR.

– Personellet fra industrivernet

er jo røykdykkere,

og med en

innføring og opplæring

i våre system, i dette

tilfellet skogbranner, er

de en naturlig ressurs.

hvilken ressurs industrivernet er,

oppfordrer han.

Han legger til at industrivernet kan

bruke brannslanger, vet hvordan de

slukker en brann, og at de er bevisst

på egensikkert og andre praktiske

HMS-rutiner under innsats.

– Vi har ikke prøvd ut å bruke de

frivillige fra industrivernet ennå,

men vi er positive og trygge på at

vi kan bruke dem der vi har behov.

Vi er glade for at de stiller, uttaler

Andersen.

INN I SYSTEMET

I fjor var de frivillige fra industrivernet

kun skrevet opp på et A4 ark.

De måtte i så fall kontaktes manuelt.

Når det skjer noe er det full fart og

vanskelig å huske på en liste, ikke

minst finne den frem. I fjor ble ikke

industrivernet kalt inn til innsats.

Det mener Andersen er fordi det

var tungvint og ikke godt nok kjent

internt hvilken ressurs og muligheter

det ga å ha frivillige fra industrivernet

som ekstra personell. Vi hadde heller

ikke mange store hendelser hvor vi

trengte bistand.

– I år har vi sikret oss at vi har gjort

denne ressursen kjent. Industrivernet

er lagt inn i planverk og i tiltakskort.

De frivillige i industrivernet er nå en

kjent ressurs for alt vårt personell.

Innsatsleder og vakthavende stabssjef

vet at de frivillige kan kontaktes og at

de ligger inne i vårt varslingssystem,

informerer Årstein.

– Vi vil bli bedre kjent

med industrivernet.

Vi skal forsøke å øve

sammen fremover.

8 9

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


– Vi vet hva vi får når vi kontakter

industrivernet. Røykdykkerne kan

under en skogbrann settes inn i innsats

sammen med oss og under vårt

oppsyn, understreker Andersen.

Sjansen for de frivillige i industrivernet

blir kalt inn er større i sommer

når de ligger inne i systemet, sier

Andersen.

Han håper at den ekstra brigaden

med frivillige fra industrivernet er

villige til å stille selv om pandemien

går over. For brannvesenet kan

trenge hjelp om de opplever en

sommer lik den i 2018.

Årstein sier at pandemien har

satt en stopper for

at partene

har fått hilse på hverandre og øvd

sammen. Men de frivillige fra industrivernet

har likevel fått en digital

opplæring.

– Andersen laget en presentasjon

som ble sendt ut til alle de frivillige

fra industrivernet med rutiner i

brann vesenet, samt egne rutiner og

retningslinjer for de frivillige. Alt

har de gjennomgått sammen med

Andersen på Zoom. De frivillige fra

industrivernet har også signert en

taushetserklæring og NRBRs etiske

retningslinjer, og sendt dette

til HR-ansvarlig

hos

oss. De må ha med eget utstyr, sier

Årstein.

Andersen sier at han så langt har

kjørt en innkallingsøvelse for å se at

systemet virker.

– Trenger brannvesenet bistand

trykkes det på en knapp så det går en

tekstmelding og en automatisk talemelding

ut til de frivillige i

indu strivernet.

Skogbrannpersonell slukker brann.

Foto Odd Skarbomyr/DSB

10 11

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


Skogbrannøvelse våren 2020 for Nedre

Romerike brann- og redning IKS ved

Stigtjern i Aurskog-Høland kommune.

Foto: NRBR

Sivilforsvaret og brannvesen jobber

sammen for å få vann til slukkearbeidet.

Foto Odd Skarbomyr/DSB

De som svarer, er de som er tilgjengelige

og har fri fra det vanlig arbeidet,

sier Andersen.

UTROLIG TAKKNEMLIGE

Andersen sier brannvesenet har enda

en ekstra brigade med reservestyrker

fra andre avdelinger i NRBR.

– Dette er dagansatte hos oss, blant

annet feiere og andre som jobber

med forebyggende eller er del av

staben, men de er jo ikke røykdykkere

som alle fra industrivernet. Men

vi er altså heldige i NRBR med å ha

to ekstra brigader tilgjengelige. Det

brant overalt i 2018. Vi ble kalt inn

hele tiden. Vi husker den sommeren.

Da var det helt umulig å rekke alt. Vi

vet at kommer vi oppi noe sånt igjen,

trenger vi flere hender, sier Andersen.

I fjor var det flere fra industrivernet

som meldte seg til frivillig innsats,

seks til syv personer som i år valgte å

gå ut ordningen.

– Bli kjent med

hverandres rutiner,

få greie på hva

slags forventninger

industri vernet har

for et bra sam arbeid

og brannvesenet må

informere om hva de

trenger når de kommer

industriområdet,

som en kjentperson.

– De hadde ikke anledning i år. Men

vi er nok. En brigade hos oss er på 18

personer og nå har vi 19 fra industrivernet

og 22 internt. Det å ha to

ekstra brigader betyr så mye. Vi er

utrolig takknemlig for at frivillige fra

industrivernet stiller, sier Andersen.

VARSLES VIA TEKSTMELDING

Når det sendes ut tekstmelding om

assistanse, sendes det enten til de

frivillige fra industrivernet eller til

den interne gruppen i brannvesenet

– eller begge.

– Er de hjemme og takker ja, er det

likevel ikke sikkert vi behøver alle

som stiller. Det kommer an på utviklingen

av brannen. Det er heller ikke

slik at hele brigaden på 19 frivillige

fra industrivernet blir kalt inn samtidig.

Innsatsleder har oversikt over

hva vi trenger av folk. Mulig vi trenger

tre eller fem personer og kaller

inn en gruppe først. Så går vi på neste

gruppe etter det, hvis det blir behov,

sier Andersen.

Han håper han snart kan møte de 19

frivillige i industrivernet ansikt til

ansikt, men det på en øvelse.

– Jeg håper jo ikke at det skjer noe.

Men er det bruk for hjelp i sommer

kaller vi inn. Kanskje brenner det på

15 forskjellige steder samtidig. Vi skal

se om det er andre ting vi kan bruke

de frivillige i industrivernet til, men

først og fremst er det slukking av

skogbranner, sier Andersen.

ØV I FREDSTID

– Det er i fredstid en legger grunnlaget

med å bli kjent og øver på å bli

gode sammen. Det er et langt lerret

å bleke å fungere godt sammen.

Men det er lurt å gjøre en god jobb i

forkant med opplæring, gå gjennom

rutiner, skjemaer, beredskapsplaner

og rutiner for å varsle for å se alt

fungerer, anbefaler Årstein.

Han anbefaler brannvesen å bli kjent

med industrivernet i nærområdet.

– Bli kjent med hverandres rutiner,

få greie på hva slags forventninger

industrivernet har for et bra samarbeid

og brannvesen må informere

om hva de trenger når de kommer

industriområdet, som en kjentperson.

Industrivernet er kjent med kjemikalier

på sin arbeidsplass og dette er

svært nyttig kunnskap for oss, sier

Årstein.

– Trener vi mye sammen sparer vi

oss for misforståelser. Mange virksomheter

har farlige områder og da

er vi helt avhengige av gode overtakelsesmøter

med industrivernet

der vi raskt oppnår felles situasjonsforståelse.

Det hjelper enormt å ha

noen fra industrivernet ved ankomst

og gjennom hele innsatsen, og at de

– Det er i fredstid en

legger grunnlaget

med å bli kjent og

øver på å bli gode

sammen.

gjør oss kjent med innsatsplanene til

virksomheten. Får vi ikke trent eller

møttes, blir vi heller ikke kjent med

hverandre, avslutter Årstein.

12 13

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


Høsten 2020 bisto Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Ringsaker brannvesen med drone og slukkerobot til slukkingen av en stor

brann i et næringsbygg i Moelv. Foto Stian Bye Høgsveen

BRIGADE

• Ordet stammer fra fransk og betyr en gruppe soldater og fra italiensk og betyr å stride.

• Det er en gruppe mennesker som arbeider for å slukke brann.

• NRBR har 146 ansatte i operativ avdeling. Av disse er på 76 på heltid og fordelt på 4 brigader.

En brigade i NRBR er en fellesbetegnelse på de vaktlagene i den operative styrken som utgjør

ett vaktskift på heltidsstasjonene. I NRBR er det fire skift: brigade A, brigade B, brigade C og brigade D.

Hver brigade er ledet av en brigadeleder. I tillegg kommer deltidskonstablene.

NEDRE ROMERIKE

BRANN- OG REDNINGS-

VESEN IKS

Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR) er brannvesenet

for de som bor i kommunene Lillestrøm, Rælingen,

Lørenskog, Nittedal og Aurskog-Høland.

De fem kommunene har nesten 190 000 innbyggere og et areal

på 1 750 kvadratkilometer, og er landets sjette største brannvesen

utfra innbyggertall.

Nedre Romerike brann- og redningsvesen har syv brannstasjoner.

Bjørkelangen, Løken, Fet og Sørumsand brannstasjon

er deltidsstasjoner. Nittedal, Skedsmo og Lørenskog har kasernerte

mannskaper. Lørenskog brannstasjon er NRBRs hovedbrannstasjon

og alle avdelinger er samlet her: Forebyggende avdeling

med feierseksjonen og tilsynseksjonen, stabsavdelingen, et

vaktlag samt beredskapsledelsen.

NRBR har ca. 198 ansatte fordelt på avdelingene:

• Operativ avdeling

• Forebyggende avdeling med feierseksjon og tilsyns seksjon

• Stabsavdelingen

• Daglig leder er brann- og redningssjef Arne Stadheim

Kilde: nrbr.no

INDUSTRIVERNET I NORGE:

• 16.766 innsatspersoner totalt

(Innsatspersoner: Personer som

kalles ut til innsats ved brann

eller ulykke)

• 479 av 1232 iv-pliktige virksomheter

har forsterkninger. Av

disse har 339 forsterket førstehjelp,

57 kjemikaliedykkere og

155 røykdykkere

• Industrivernet er industriens

egen beredskap

• Industrivern er et lovpålagt

krav om egenbeskyttelse, i sivilbeskyttelsesloven

paragraf 23.

Industrivernet skal raskt kunne

håndtere branntilløp, personskader

og lekkasjer av gass og

farlige kjemikalier alene inntil

nød- og beredskapsetatene er

på plass og så i samarbeid med

disse.

Kilde: nso.no

14 15

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


SIDEKOMMENTAR

BRANNSTATISTIKK 2018

Med over 2000 skogbranner ble brann- og

redningsvesenet og Sivilforsvaret satt på tidenes

prøve sommeren 2018. Totalt utførte brann- og

redningsvesenet i Norge 96 980 oppdrag i 2018.

Det er en økning på hele 12 prosent fra året før.

SKOGBRANNER

I 2018 var det hele 2 079 skogbranner (branner i inn- og utmark). Det er dobbelt så

mange som det var i 2017 og 2016. Ved 159 av skogbrannene ble det benyttet skogbrannhelikopter.

Det er registrert skogbranner i alle månedene. Juli topper med 774 branner foran

mai med 406. Telemark var fylket som hadde flest skogbranner med 215, deretter kommer

Akershus med 195 og Østfold med 180. Finnmark hadde færrest med 20.

KOMMUNEN SKAL

INNGÅ SAMARBEID MED

INDUSTRIVERNET

Bilde Johan Marius Ly, avdelingsdirektør

Forebygging og sikkerhet i Direktoratet

for samfunnsiskkerhet og beredskap.

Foto Anita Andersen/DSB

– Denne typen samarbeid er allerede

regulert. I dimensjoneringsforskriften

§ 4-1 slås det fast at kommunen

skal søke samarbeid med andre

kommuner og beredskapsorganisasjoner

for best mulig å utnytte

ressursene i regionen, sier Johan

Marius Ly, avdelingsdirektør Forebygging

og sikkerhet i Direktoratet

for samfunns iskkerhet og beredskap

(DSB).

LY UTTALER AT DETTE

FØLGES OPP I § 4-2 OM

BISTAND.

– Der fremgår det at kommunen

eller brannvernregionen skal, ut over

eventuelle samarbeidsavtaler, inngå

avtaler som legger til rette for å motta

eller yte bistand ved behov i akutt

brann- og ulykkessituasjoner med

nabobrannvesen, industrivern,

flyplass- og havariberedskap, sivilforsvar

og Forsvaret der slike styrker

finnes. Avtalen skal også regulere

fremgangsmåte ved anmodning om

bistand, understreker han.

I § 4-3 om reservestyrker heter det at

kommunen skal sørge for særskilte

reservestyrker dersom tilstrekkelige

personellressurser for de innsatssituasjoner

som kan forventes ikke

oppnås med egne beredskapsstyrker

og avtaler etter § 4-1 og § 4-2 (egen

utheving).

– Med bakgrunn i dette finner DSB

det naturlig at brann- og redningsvesenet

inngår samarbeid med relevante

aktører i henhold til dimensjoneringsforskriften,

avslutter Ly.

RØYKDYKKERTJENESTE

91 prosent av landets brann- og redningsvesen har røykdykkertjeneste. De 22 brannog

redningsvesenene som ikke har røykdykkertjeneste har alle under fem årsverk.

ANSATTE I BRANN- OG REDNINGSVESEN

Det var 3 924 heltidsansatte og 7 736 deltidsansatte i brann- og redningsvesen i 2018.

Til sammen utgjør dette nesten 4 445 årsverk og 11 660 ansatte.

Kilde: dsb.no

Gressbrann 2021. Nedre Romerike brann- og

redningsvesen IKS slukker. Foto NRBR

Bildet er fra en brann i gress og kratt i Aurskog-Høland kommune i

2018. Det er fra «sommeren det brant overalt». Foto NRBR.

Vernebrenning Foto Stian Olberg/DSB.

16 17

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


Ellen

Bergland

Foto Stena

Recycling AS

TAR MED SEG

KOMPETANSE TIL

VIRKSOMHETEN

- Det er positivt og viktig at

industrivern og brannvesen

samarbeider. For vår del handler

det blant annet om at lokalt brannvesen

skal være kjent med vår

virksomhet og at vi kan diskutere

gode brann forebyggende tiltak

samt øve på slukking sammen.

Når da flere fra vårt industrivern

takker ja til å bistå lokalt brannvesen

på sin fritid dersom det

er behov for det, så er det også

veldig positivt. Det vil selvsagt

bidra til at vårt personell får økt

kompe tanse og erfaring som de

tar med seg tilbake til vår virksomhet,

sier Ellen Bergland, HSEQ

Manager, Stena Recycling AS ved

hovedkontoret i Porsgrunn.

Vil bidra for

samfunnet

Fagleder industrivern Ole Erik

Sønsterud i Stena Recycling

AS sier det er viktig å bidra når

brannvesenet ønsker hjelp.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Alle på bildet, også fotografen Marcin Jurczenko, er med i industrivernet

i Stena Recycling AS og har sagt ja til å stå på Nedre Romerike brann- og redning

IKS ringeliste dersom brannvesenet trenger hjelp til å slukke skogbrann i sommer. Fra

venstre Piot Krajewski, Thommaz Sieradzan, Jon Erling Terjesen, Espen Linstad og

fagleder indu strivern Ole Erik Sønsterud. Dette er seks av de totalt 20 personene

i industrivernet. Resten var ikke på jobb da bildet ble tatt. Foto Marcin Jurczenko.

– Jeg hadde ingen betenkeligheter

med det. Klart vi ville bistå brannvesenet

hvis de trengte hjelp også. De

har jo alltid stilt opp for oss når vi har

trengt de, sier Ole Erik Sønsterud,

vedlikeholdsleder og fagleder industrivern

i Stena Recycling AS på

Frogner.

Sønsterud sier han og de andre i

industrivernet, som har meldt seg til

frivillig tjeneste, har et ønske om å

hjelpe til.

– Det er ikke så interessant å sitte

passivt i sofaen og se på nyhetene.

Da vil jeg heller hjelpe til, og det vil

mange andre i industrivernet. Vi vil

nok føle at vi er til nytte for samfunnet,

sier Sønsterud.

VIL ØVE MER MED BRANN­

VESENET

Det var i fjor sommer Nedre

Romerike brann- og redning

IKS spurte fagleder industrivern

Sønsterud om han kunne spørre

industrivernet i Stena Recycling

AS på Frogner om det var noen

som kunne tenke seg å være ekstra

beredskap. Det var grunnet covid-

19 situasjonen, i tilfelle brannkonstablene

ble syke.

– Vi i industrivernet måtte gjennomgå

et kurs i skogbrannslukking og litt

juridisk i forhold til dette. Vi fikk også

henvendelse i år også med spørsmål

om vi kunne delta som frivillige. Det

ble presentert at det var kun i fritiden

vår, fordi brannvesenet ikke kunne

ta det økonomiske ansvaret om vi var

på jobb. Jeg svarte som jeg gjorde i

fjor, jeg har ingen betenkeligheter

med å bistå brannvesenet. Det er nok

hovedsakelig oppgaver relaterte til

skogbrann, sier Sønsterud.

Han håper at når smitteverntiltakene

reduseres så kan Nedre Romerike

brann og redning og industrivernet

i Stena Recycling øve sammen og bli

bedre kjent.

– Det er mer interessant å øve med

brannvesenet enn å bare øve selv.

Jeg tror også vi får en langt bredere

erfaring om vi kalles ut av brannvesenet

for å bistå under innsats. Det

er greit å trene med dem som er i

«krigen», sier Sønsterud.

Han ser også frem til å bli bedre kjent

med de andre frivillige fra industrivernet

i Allnex, Dynea og Ekornes.

– Vi har ikke hatt noe direkte samarbeid

med industrivernet i de andre

virksomhetene ennå. Men vi blir nok

kjent med dem om vi kalles ut til innsats

av brannvesenet. Jeg vil gjerne

ha kontakt med andre industrivern,

sier Sønsterud.

18 19

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


– Vi får aldri nok ressurser under

en brann, særlig en skogbrann. En

går fort tom. Det er krevende å fly

i skogen. 40 ekstra personer da fra

industrivernet er en voldsom ressurs.

Det er gull verdt! Vi har trent

industrivernet godt. Siden 2008. De

er proffe nå, mener Jhonny Brenna,

leder forebyggende og varabrannsjef i

Notodden brannvesen.

Han karakteriserer Notodden brannvesen

som et mellomstort brannvesen

som trenger alle de ressursene de kan

få når det gjelder.

Gull verdt

Leder forebyggende og varabrannsjef i

Notodden brannvesen, Jhonny Brenna, sier

det er gull verdt å ha en ekstra styrke på 40

personer for å slukke brann. Industrivernet på

Notodden teller flere enn brannvesenet gjør.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Jhonny Brenna, leder forebyggende og varabrannsjef i Notodden brannvesen. Foto Notodden brannvesen

– Vi er veldig sårbare, særlig i ferietid.

Da er halvparten av det ordinære

styrken på tur eller ferie og vi har

nesten ikke folk igjen i kommunen.

Da må vi bruke de ressursene vi kan.

Da kan det ikke bli bedre enn å ha en

reservestyrke, en back-up i industrivernet.

De bidrar jo frivillig, det må

jo sies, så egentlig er det jo litt feil å si

reservestyrke, sier Brenna.

ØVER SAMMEN

I 2008 spurte daværende industrivernleder,

Olav Mohn, i den lokale

virksomheten Nopro AS, om ikke Notodden

brannvesen kunne bistå med

å trene opp industrivernet. Mohn,

Brenna og daværende leder beredskap

Elling Himberg

Krosshus, nå brannsjef,

fant frem industrivernforskriften

og gikk i gang

med å lese seg opp på

kravene om øvelser og

krav om kunnskap. Mohn

tilbød brannvesenet å

trene i lokalene til Nopro

om brannvesenet lærte

opp industrivernet. Mohn

og Brenna lagde et årshjul

med seks ulike øvelser i året, blant

annet hvordan håndtere en innsats

som inneholder brann- og fallskader,

førstehjelp med forbindelse

av skader, hjerte- og lungeredning og

logistikk.

I dag heter Nopro AS, IDEA Kompetanse

AS og samarbeidet fortsetter

med industrivernleder Mette Kisfoss.

Samarbeidet har utvidet seg til å også

Jhonny Brenna og Olav Mohn Foto Mari Beitnes

Skogbrannhelikopter dropper vann til personell. Foto Odd Skarbomyr/DSB

gjelde tre andre Notodden-virksomheter:

Bandak NCT, Berget og Isola

Platon AS.

– For brannvesenet å kunne trene i et

levende arbeidsmiljø er så klart langt

mer motiverende enn å trene i en

tom hall på brannstasjonen. Vi trener

kalddykk, truckulykker og fallulykker

hos virksomheten. Det er et svært

objekt å trene i. Vi har det utrolig bra

med industrivernet på IDEA. Våre

folk synes alltid det er hyggelig når

industrivernet kommer til oss for å

trene. Jeg merker at de synes det er

hyggelig å se hverandre, sier Brenna.

De andre industrivernene er ganske

ferske, fra 2019 og 2020. De er i

startgropen, men vi skal trene dem

godt, de og, uttaler Brenna.

AVGJØRENDE INNSATS

For to år siden ba han industrivernet

i IDEA bidra på en komplisert

brann i en stor tre etasjes trevilla som

utviklet seg til å bli en dødsbrann. En

kvinne i 50 årene døde. Den såkalte

Tinnesvillaen brant. En stor trebygning

i Notodden sentrum. Brenna

ringte til daværende industrivernleder

Per-Ivar Bye i IDEA Kompetanse

AS. Tre fra industrivernet kom og

hjalp til med å koble og legge slanger

til vann, fikk vannet frem til røykdykkerne

via mannskapsbil, tankvogn,

spylte ned nabobygningene ved siden

av, ved å lage en såkalt «vannvegg

eller vannparaply». Dermed ble brannen

avgrenset og spredte seg ikke til

nabobygninger.

– Det er vanvittig mye logistikk når

en stor trevilla på tre etasjer med seks

leiligheter skal slukkes. og jeg har

bare fire røykdykkere på jobb. Når

de kan konsentrere seg om å slukke

brann, og ikke bruke tid på å få tak

i vann er det bra. Det viktigste for

meg er å få frem vann. Dersom jeg

må ta en av mine fire røykdykkere for

å gjøre den jobben, ja da reduseres

kapasiteten til å slukke brann, uttaler

Brenna.

På øvelser har han etterspurt at industrivernet

skal skaffe brannvesenet

vann. Øvelsene kom godt med.

– Under brannen tenkte ikke mine

røykdykkere på vann. Industrivernet

er trent på å skaffe oss vann. De satte

på stendere i kummen og fikk vann i

slangene og på bilene, sier Brenna.

Han forteller at under villabrannen

lurte politiet hvem de tre var som føk

rundt og koblet slanger.

– Vi hadde jo ikke uniformer til

industrivernet. Vi trykket derfor opp

vester det stod «brann» på og nå har

vi de liggende i brannbilen slik at vi

deler ut til industrivernet når de er

med i innsats, forklarer Brenna.

Han legger til at innsatsen til industrivernet,

Kongsberg brann- og

redning, Midt Telemark brann- og

redning samt våre egne styrker i

Notodden brann- og redning, samt

folk fra kommunens egen tekniske

etat under brannen av trevillaen var

avgjørende for at brannen ikke

spredte seg til andre bygg.

Han sier industrivernet er også trent

opp til å være med og normalisere

brannvesenet. Det vil si gjøre klar

brannvesenet for ny innsats så raskt

som mulig. Det innebærer å rulle opp

slangene, legge ting tilbake på bilene

og fylle røykdykkerens oksygenflasker.

– Industrivernleder og hele bedriften

har alltid vært meget mottakelig for

20 21

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


våre forslag. Vi har et gjensidig godt

samarbeid og vi har oppnådd gode

resultater. Og nå har jeg tre industrivern

til jeg kan spørre om hjelp

fra. Det betyr mye, men det gjelder å

trene dem opp. For vi har et ansvar

for dem når de er med oss. De er

under våre vinger da som midlertidige

ansatte, forklarer Brenna.

VANSKELIG SLUKKETEKNISK

Brenna sier industrivernet er gode

på støtte ved bygningsbranner, som

bygårder som er krevende.

– Det er mye gammel industri her på

Notodden og industrivernet er trent

med å håndtere brann i industribygg,

mener Brenna.

Notodden brannvesen har ansvaret

for et stort geografisk område med

mange tunneler, kraftverk og gamle

industrianlegg med Skagerak, Hydro

og Tinfos. Brenna forteller at Norges

syvende lengste tunnel befinner seg

i hans geografiske område, nemlig

Mælefjelltunnelen. Et av fjellanleggene

har syv til åtte etasjer, det er

Tinfos I.

Brannvesenet holder også store

katastrofeøvelser sammen politi,

helse og industrivernet på Notodden

flyplass.

– Vi jobber godt sammen og kjenner

hverandre, sier Brenna.

BRANT 11 STEDER SAMTIDIG

Under en skogbrann er det mange

oppgaver som må gjøres. Brenna sier

Notodden brannvesen har trent opp

industrivernet til å gjøre mange av

de oppgavene som må gjøres. Koble

slanger, få frem vann, registrere de

som ankommer skadestedet. Hvem

er i aktiv tjeneste inne i brannfeltet,

oversikt over de som er ute av området

og hviler, før de skal inn i aktiv

innsats igjen. De støtter oss også med

forpleining mat og drikke.

– Under brannsommeren i 2018

brant det 11 steder samtidig. Da

greier vi oss ikke bare med våre

ansatte. Den gang hadde vi med

Sivilforsvaret, som gjør en meget

jobb, og fikk inn ekstra forsterkninger

fra Trondheim. Kongsberg

brann og redning bistod og, og vi har

egne skogbranntropper med blant

annet grunneiere som har gode lokal

kunnskaper om områder i kommunen

samt at de trenes opp til å slukke

branner. Jeg kommer til å be industrivernet

om hjelp dersom vi trenger

det, sier Brenna.

HJELPEN SKAL SYSTE­

MATISERES

Når Brenna hører at Kristian Andersen,

fagansvarlig skogbrann i Nedre

Romerike brann- og redningsvesen

IKS har lagt de frivillige fra industrivernet

med navn inne i systemet

på 110-sentralen, vil han kontakte

Andersen.

– Så langt har det gått raskt å ringe til

industrivernleder som har ringt rundt

og spurt hvem i industrivernet som

kan hjelpe oss. Men nå vil jeg legge

inn hjelpen vi kan få på 110-sentralen

slik at alle som er på vakt er klar

over hvilken hjelp vi kan få og så vil

det gå enda raskere antageligvis, sier

Brenna.

En tillitserklæring

Røykdykker Runar Hjelm sier det er en selvfølge å stille

opp for brannvesenet dersom de trenger hjelp for

å slukke en skogbrann i sommer.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Runar Hjelm, prosessoperatør og røykdykker i virksomheten Allnex Norway AS. Foto Allnex Norway AS.

SIDEKOMMENTAR

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall,

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde

Mette Kisfoss, drifts- og HMSK-leder i IDEA

Kompetanse AS. Foto Gunhild Mjaugeto,

IDEA Kompetanse AS.

SAMARBEIDER GODT

MED BRANNVESENET

Mette Kisfoss sier hun samarbeider

godt med Notodden

brannvesen om risikoanalyser,

befaringer og oppbygging av

brannbok i tillegg til øvelser.

– Alle i industrivernet har kurset

«grunnkurs i industrivern», og så

gjennomfører vi flere øvelser årlig,

med ulike temaer, sammen med

Notodden brannvesen. Førstehjelpskurs

og slukkekurs for alle ansatte,

gjennomføres også i samarbeid med

Notodden Brannvesen. Når dette

er sagt, så må jeg legge til at under

den pågående pandemien, har vi

dessverre måtte utsette alle kurs og

øvelser som var planlagt sammen

med Notodden Brannvesen, så vi

bare venter på klarsignal til å sette i

gang når samfunnet åpner opp, sier

Mette Kisfoss, drifts- og HMSK-leder

i IDEA Kompetanse AS.

Hun legger til at som nyansatt i

stillingen som HMSK-leder, har hun

hatt flere samtaler og et godt samarbeid

med folka på Notodden Brannvesen.

Hun ser frem til å ta opp igjen

tråden nå snart.

– Det er naturlig å bidra til samfunnet.

Det er følelsen av å hjelpe

andre og spenningen ved arbeidet

som motiverer meg. Jeg har jobbet

med beredskap stor del av mitt liv,

sier Runar Hjelm, prosessoperatør

og røykdykker i virksomheten Allnex

Norway AS.

Hjelm har vært røykdykker siden

2006. Han er fra Island og deltok der,

i fem år, i frivillig redningstjeneste.

Den gang hjalp han mest folk som

hadde satt seg fast i fjelloverganger i

sne og uvær. Han var med i industrivernet

på Island som røykdykker. Da

jobbet han i et smelteverk.

– Jeg kan ikke tenke meg et liv uten

å jobbe med beredskap og sikkerhet.

Sikkerhet er jo noe som alltid er

aktuelt. Det handler om liv og alt,

overalt, handler om det, sier Hjelm.

Nå har han meldt seg til frivillig

tjeneste hos brannvesenet i Nedre

Romerike brann- og rednings-

vesen IKS dersom de skulle ha behov

for hjelp i sommer. Han sa også ja

i fjor da brannvesenet spurte. 225

kroner timen får de frivillige betalt

av brannvesenet som overtar arbeidsgiveransvaret

for de frivillige mens de

er i innsats.

– Jeg håper jo ikke det skjer noe i

sommer. Jeg håper ikke vi må rykke

ut. Men må vi er vi godt forberedt.

Vi har øvd godt og vi er i form. Det

skal vi fortsette med. En skogbrann

er ressurskrevende. Da er det fint

at brannvesenet ser på oss som en

ressurs, sier Hjelm.

Han legger ikke skjul på at det også er

spennende å bli med brannvesenet ut

i så fall på innsats.

– Alt som har med brann å gjøre er

spennende. Alt vil jo være et nytt

scenario for oss. Det vil være utenfor

industriområdet vi er vant med. Det

blir en mulighet for oss å få erfaring

og lære, sier Hjelm.

Virksomhetene Allnex Norway AS og

Dynea As har felles industrivern. De

øver sammen og ved en uønsket

hendelse er de sammen om å

håndtere den. Industrivernet øver

sammen med Nedre Romerike brann

og redningsvesen IKS blant annet

på Lahaugmoen. Brannvesenet og

industrivernet kjenner hverandre.

Det er viktig at de gjør for industrivernet

skal fungere som kjentperson

for brannvesenet ved en hendelse i

virksomheten.

– Det er gull verdt å øve med brannvesenet.

Vi er sammen på storøvelse

en gang i året. De skal jo inn hos oss

dersom det skjer noe. Det betyr mye

i tilfelle det skulle skje noe hos oss at

vi har et godt samarbeid. Det er en

tillits erklæring at de spør oss, sier

Hjelm.

22 23

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


Et lite

samfunnsbidrag

Industrivernleder Jo Minken øver med

røykdykker Juan Rojas i industrivernet.

Foto Dynea AS

Industrivernleder Jo Minken i Dynea AS så hvor slitne

brannvesenet var etter slukkingen av alle brannene

sommeren 2018. Han og flere andre i det felles

industrivernet i Dynea AS og Allnex Norway AS var ikke

vanskelige å be da brannvesenet ba om bistand.

– Dette er vårt lille bidrag til samfunnet.

Ved starten på Covid-19 2020,

inngikk vi en avtale med brannvesenet,

da de var bekymret for å ikke

kunne stille på jobb derson mange ble

smittet. I år ble vi spurt om vi ville

fornye avtalen med Nedre Romerike

brann og redningsvesen IKS for skogbrannsesongen.

Det sa vi ja til, sier Jo

Minken, industrivernleder og HMS/

QA sjef ved Dynea AS.

Han synes det er positivt at industrivernpersonell

ønsker å stille opp for

brannvesenet.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Jo Minken, industrivernleder for det felles industrivernet hos Dynea As og Allnex AS,

røykdykker og HMS/QA sjef i Dynea AS. Foto Dynea AS

FORENKLER ARBEIDET VED

INNSATS

– Dersom noe større skjer, ønsker vi

å stille opp, mer som et samfunnsbidrag

enn noe annet, og vi stilte oss

raskt til disposisjon, understreker

Minken.

Industrivernet har fått digital opplæring

i prinsippene for slukking av

skogbrann, hvordan man best angriper

og stanser den og seksjonerer den

ved å dele den opp i mindre teiger.

– Dette er noe helt annet enn hva vi

normal gjør, og det er mye vi kan dra

nytte av. Vi lærer mye om brann og

Industrivernleder Jo Minken midt i en øvelse med blå

observatør-vest. Minken er leder for de store årlige

fellesøvelsene. Foto Dynea AS

det å organisere en større hendelse.

Vi blir bedre kjent med offentlig redningsvesen

og måten de jobber på. Vi

vil gjenkjenne ansikter om vi kommer

borti brannvesenet under en innsats,

noe som vil forenkle samarbeidet,

sier Minken.

Han understreker at de frivillige i

industrivernet ikke kommer til å

operere på selvstendig grunnlag, men

være med i lagene brannvesenet har,

og under deres kommando.

SLITNE BRANNKONSTABLER

En skogbrann som strekker seg ut

krever mye ressurser. Det så Minken

under en storøvelse industrivernet

hadde med brannvesenet i 2019.

– Da hadde brannvesenet holdt på

å slukke en stor brann i Nittedal før

de tok del i øvelsen. De var slitne.

Nå kan vi være en støtte for offentlig

redningsetat. Det er tøft for dem

å slukke en skogbrann, og deretter

fortsette å håndtere samfunnsberedskapen.

Jeg så de hadde mye å gjøre,

understreker han.

Minken er selv røykdykker og gassdykker.

Han mener det er riktig at

han bruker den kunnskapen han har

til å hjelpe.

– Jeg har ikke problemer med å

bidra. Jeg har en kompetanse og da

er det en riktig ting å gjøre - å hjelpe

brannvesenet. Det er dessuten spennende

å lære seg nye ting i fagfeltet

brann. Det er greit å se hvordan

brannvesenet jobber og hvordan en

skogbrann slukkes, mener Minken.

SKAL IKKE GÅ UTOVER JOBB

Det er 15 røykdykkere totalt i det

felles industrivernet. De med mest

erfaring, 7 personer, har blitt med i

den frivillige ordningen.

– Den frivillige ordningen skal ikke

gå utover arbeidet de har med oss

som er hovedarbeidsgiver. Dersom de

står midt oppi slukking av en brann,

eller har hatt en lang innsats, har vi

selvsagt forståelse for det.

GJENSIDIG KOMPETANSE­

OVERFØRING

– Vi har et tett samarbeid med Nedre

Romerike brann og redningsvesen

IKS. De trener på håndtering av

kjemikalier hos oss. Tidligere hadde

ikke brannvesenet så mye kunnskap

om kjemikalier. De siste ti årene

synes jeg brannvesenet har blitt

veldig dyktig på dette. Vi har overført

en del kompetanse om kjemikalier til

det lokale brannvesenet. De forholder

– Vi har et tett

samarbeid med

Nedre Romerike

brann og redningsvesen

IKS.

seg mest til datablader med teoretisk

informasjon. Vi håndterer det i bruk

og kan komme med andre vinklinger.

Brannvesenet ringer av og til direkte

til meg og spør om håndtering av kjemikalier

i forbindelse med et utslipp

eller beredskapsplaner mot akuttforurensning,

forklarer Minken.

Han håper de frivillige fra Dynea og

Allnex får truffet de andre industrivernerne

som har meldt seg til frivillig

innsats hos brannvesenet.

– Jeg håper vi får anledning til å

møte og trene med industrivernet

i Stena Recyling AS og Ekornes AS.

Det er alltid mye å lære ved å komme

sammen med andre industrivern. Det

er jo det som er det beste ved Industrivernkonferansen,

at industrivernet

møtes og utveklser erfaringer, sier

Minken.

24 25

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


Statsministeren

takker industrivernet for

at de bidro

– Det har stor betydning at industrivernet og

brann- og redningsvesen kjenner hverandre

og øver godt for å håndtere uønskede

hendelser sa statsminister Erna Solberg etter

Sotra-besøket bare timer etter at brannen

hadde herjet som verst.

Tekst Statsminister Erna Solberg Foto Paul S. Amundsen/NTB.

– Jeg vil varmt takke alle de ulike hjelpemannskapene,

og kommunen, som

sammen gjorde et veldig bra arbeid med

å håndtere brannen på Sotra. Mange

frivillige bidro, og jeg er glad for at jeg

fikk møtt noen av dem da jeg besøkte

brannområdet.

– Det gjorde inntrykk å se brannens

herjing er, men samtidig svært betryggende

å høre hvordan ressursene fant

hverandre og jobbet sammen.

– Jeg fikk også hilst på flere fra nærliggende

industrivern, som bidro med god

og viktig hjelp i slukningsarbeidet. Etter

det jeg forstår har det lokale brann- og

redningsvesenet tett og godt samarbeid

med flere industrivern, med blant annet

felles øvelser. Samhandling er alfa og

omega under store hendelser, og det har

generelt stor betydning at industrivern og

brann- og redningsvesen kjenner hverandre

godt på forhånd.

– Inntrykket mitt, etter besøket og orienteringen

jeg fikk, er at det var et godt

samarbeid mellom lokale og regionale

ressurser, kombinert med statlig forsterkning,

frivillige organisasjoner og

Helitrans som privat aktør.

Storbrannen på Sotra: Statsminister Erna Solberg og justis- og beredskapsminister

Monica Mæland besøker en branntomt i Vestsidevegen på Ågotnes.

Foto Paul S. Amundsen/NTB

FORSKRIFT OM INDUSTRIVERN.

§ 13. BISTANDSPLIKT

Industrivernpliktige virksomheter plikter etter anmodning å yte bistand til annen virksomhet

og nød- og beredskapsetatene, så langt dette er mulig under hensyn til egen beredskap.

Virksomhet som yter bistand kan kreve refusjon av påførte utgifter fra den som mottar bistand.

Kilde: nso.no

26 27

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


– Dette går til

helvete

En bolig har brent ned etter at en gressbrann har spredt seg til et boligfelt.

Foto Bergen brannvesen

28 29

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


Innsatsleder brann

Jarl Hestad i Øygarden

brann og redning KF sier

industrivernet fikk kjørt

seg alvorlig under lyng- og

skogbrannen på Sotra.

Pressekonferanse utenfor brannstasjonen

på Ågotnes torsdag 3. juni på kvelden.

Innsatsleder brann Jarl Hestad ved Øygarden

brann og redning KF og innsatsleder

politi Casper Kaland orienterer media om

utviklingen av lyng- og skogbrannen.

Foto Emil Breistein/BA

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Jarl Hestad, innsatsleder brann, Øygarden

brann og redning KF. Foto Emil Breistein/BA.

– Industrivernet fikk kjørt seg. Vi

utsatte dem kanskje for en høyere

belastning enn samtreningsnivået

hadde lagt til rette for, dette må vi

evaluere i etterkant. Sammen med

våre mannskaper var de på vei til å

bli fanget i flammene, og hadde ikke

annet valg enn å måtte trekke tilbake

for å redde livet, sier Jarl Hestad,

innsatsleder Øygarden brann og

redning KF.

Industrivernet var nok ikke forberedt

på at det ble så tøft.

– Det går ikke an å fullt ut forberede

seg på dette, men noe mer øving på

temaet kan nok hjelpe, sier Hestad.

Han har god dialog med industrivernlederne

ved Equinor Sture og

Kollsnes og på CCB.

– Vi bistår hverandre i hendelser.

Brann, oljevern, redning og søk. Vi

lar ikke noe slippe! Vi har et godt

samarbeid. Industrivernet hos

Equinor har en flott grad av profesjonalitet.

Jeg vil gjerne ha enda tettere

kontakt med dette industrivernet og

Høydal hos CCB. Høydal er på vei

inn i en prosess for å spisse industrivernet

med kompetanse, sier Hestad.

SØMLØS FORSTÅELSE MED

INDUSTRIVERNET

– Det er særs viktig at vi samarbeider

i vår region, brannvesenet og industrivernet.

I vår nedslagssone har vi

mye tungindustri. Verdier for omtrent

100 milliarder olje og gasspenger

går gjennom området årlig. Her

kan det ikke stoppe opp, hjulene må

holdes i gang. Vi har flere tunge aktører

vi samarbeider mye med. De har

alle varierende grader av industrivern

beredskap med mye ressurser og

kompetanse. De har en del uønskede

hendelser de håndterer selv. Men det

kan skje og skjer såpass store ulykker

at vi må trene sammen og samkjøre

oss slik at vi kan gå inn i hverandres

roller, uttaler Hestad.

Han har ukentlige samtaler med

industrivernet hos Equinor.

– Equinor Sture og Kollsnes har

stående styrker med industrivern,

prosessoperatører og annet basepersonell

er klare døgnet rundt. CCB

har dagtidsbasert. Industrivernet har

en stor grad utrykningsplikt dersom

vi ønsker hjelp. For at de skal fungere

med oss må de oppfylle kravene til

trening og kunne samhandle på Nødnett.

Vi tar imot hjelpen vi får fra de

med takknemlighet. Vi samarbeider

faglig. Vi har en sømløs forståelse.

Spør vi om ressurser, ja så får vi det

så langt det er mulig for dem å stille,

uten å sette egen virksomhet i fare,

sier Hestad.

Han regner brannvesenet i Øygarden

for mellomstort fordelt mellom tre

brannstasjoner, med totalt 72 stillinger,

derav 60 er knyttet til beredskap.

Den nylig sammenslåtte kommunen

teller ca. 40.000 innbyggere.

– I forhold til folketallet har vi et

høyt antall hendelser og de er ganske

skarpe. Vi har mye å bale med i havgapet,

sier Hestad.

Hestad var innsatsleder brann på

helikopterulykken ved Turøy 29. april

2016. 13 personer mistet livet. Han

var også innsatsleder brann natt til

8. november 2018 da krigsskipet

KNM «Helge Ingstad» kjørte rett inn

i et tankskip.

KRITISK

Klokken 11:57 torsdag 03. juni kom

det melding om brann i utmark. Han

kalte opp på 110-sentralen og ba et

stykke inn i hendelsen om støtte fra

industrivernet og samhandlet med

dem på Nødnett.

– Først brukte vi egne og lokale styrker.

Brannen eskalerer for raskt, og

i øyeblikket går dette til helvete. Jeg

må kalle inn nasjonale ressurser. Vi

fikk stor og tung helikopterstøtte,

veldig mange brannressurser fra

andre brannvesen, industrivernene

i regionen, Avinor og forsvaret fra

Haakonsvern, forklarer Hestad.

Brann helikoptrene som kom fra

Østlandet, kunne tydelig se denne

brannen i det de passerte Folgefonna

95 km i luftlinje unna.

Han har vært med på mye større

branner. I utstrekning var denne

brannen bare på cirka åtte kvadratkilometer.

Den største i 2006 var på

omtrent 25 kvadratkilometer.

– Så intenst og truende mot opphopninger

av mennesker og bygg har

jeg ikke vært borti. I ettertid gikk jeg

bort for å se brannbarrien som var

på 150 meter fra et kjøpesenter. Det

var nærme. Det sank inn hvor kritisk

det hadde vært, veldig mange bygg,

byggefelt og industri var direkte eller

indirekte truet Det kunne blitt en

katastrofe, sier Hestad.

Politiet, helse og kommunal kriseledelse

evakuerte mer enn 500 mennesker.

– Ikke alle ville reise fra husene sine,

det er en enormt krevende oppgave,

sier Hestad.

MÅTTE RØMME

Han forteller hvordan personellet

kjempet. De kjempet særlig for å

redde et bolighus.

– Helikopterpiloten som fløy over

huset med vann sa etterpå til meg at

flammene var for voldsomme. Han

greide ikke å slukke brannen han

heller. Karene fra CCB-industrivernet

og mine egne mannskaper har hatt

en tøff opplevelse. Det var nok ikke

noe de kunne gjort særlig annerledes

på daværende tidspunkt og de strakk

nok ressursene sine over grensen i

forsøket på å redde dette huset, sier

Hestad.

BOLIGHUSET GIKK TAPT

Man kunne ikke redde huset, da innsatspersonellets

liv var direkte truet.

– Her handlet det om eget liv satt

opp mot tap av bygg. De gjorde det

klokeste de kunne gjøre, sier Hestad.

Han legger til at omtrent 150 brannpersonell

jobbet sammen for å slukke

brannen.

– Hva det står på ryggen, om det

står CCB industrivernet eller brannvesenet,

det bryr vi oss ikke om. Vi

bare samhandler, og det var en flott

samhandling med alt av nødetater,

industrivern, kommune og frivillige,

understreker Hestad.

SNAKK SAMMEN

Han sier han var ikke var redd under

brannen.

– Men jeg var bekymret for industrivernet

og brannvesen kollegaene

mine da jeg forstod de var på vei til å

bli fanget i flammene, sier Hestad.

– Flere i industrivernet har fått kjørt

seg alvorlig. Jeg skal prate med dem.

Det er viktig å gjøre. Vi skal samarbeide

videre, sier Hestad.

30 31

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


Flammene kom

inn rundt oss

Det gikk fryktelig fort sier industrivernleder

Daniel Ayala Høydal i CCB. Han og kollegaer

ble fanget i flammehavet.

Bergen brannvesen driver etterslukningsarbeid på

boligen som brant, som Daniel Ayala Høydal forteller

om. Foto Emil Breistein/BA

32 33

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


selv og bilen. De som ikke er redd i en

slik situasjon, ville det nok gått galt

med. Jeg har et ansvar som industrivernleder,

som jeg virkelig fikk

kjenne på denne dagen, sier Høydal.

Tekst Elizabeth Kvie

Lundevall, Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon

Bilde Daniel Ayala Høydal,

Industrivernleder i CCB Foto

Harald Bergmann/NSO

Flammene slukte huset kort tid etter

at de hadde evakuert. Høydal fikk

senere høre fra helikopterpiloten som

fløy over huset at brannen hadde vært

for stor. Selv helikopteret var sjanseløst

mot disse flammene.

– Dette var et scenario verken industrivernet

eller andre hadde sett

for seg. Da hadde vi nok plassert

oss en annen plass. Vinden kom fra

alle retninger, gjennom et svært tørt

og omfangsrikt terreng, sier Daniel

Ayala Høydal, industrivernleder i

virksomheten Coast Center Base AS

(CCB).

Høydal er også leder for det såkalte

Sotra-samarbeidet, hvor de industrivernpliktige

virksomhetene på Sotra

har samlet seg seg for å dele kunnskap.

Disse er er CCB, CCB Subsea,

Aker Solutions og TechnipFMC.

Industrivernet mottok en bistandsanmodning

torsdag 3. juni klokken

15 av 110-sentralen, for brannbekjemp

else av en større lyng- og

skogbrann noen få kilometer sør for

industriområdet på Ågotnes. Høydal

sier Øygarden brann- og redning

(ØBR) er en fantastisk organisasjon.

Industrivernet øver mye sammen

med brannvesenet, dog ikke på lyngbrann.

VISSTE AT BRANNEN VAR

STOR

– Vi visste at brannen var stor. Vi

hadde hørt radio, selv sett røyken

og kjent lukten på basen gjennom

formiddagen. Vi mobiliserte de

mest erfarne personellet med tanke

på håndtering av brann. Vi rykket

ut med til sammen 12 personer.

Av utstyr brakte vi med oss brannbil

og brannhenger. Dette innebar

hundrevis av meter med slanger, flere

pumper og to vannkanoner, uttaler

Høydal.

BRANNEN BEVEGET SEG FORT

Industrivernet la ut slangeutlegg til

to eneboliger og iverksatte brannbekjempelse

rundt den ene huset.

Sivilforsvaret og ØBR jobbet med det

andre.

– Mye vann ble brukt. Vannkapasiteten

ble en utfordring. Vi så at

brannen beveget seg fort. Fryktelig

fort og uforutsigbart. Vinden tok tak

i flammene. Like syd for huset var

det svært omfangsrikt og stigende

terreng med mye tett vegetasjon. Alt

var knusktørt, og det var nesten som

om det lå bensin ute i terrenget. I

ettertid har vi lest at brannen enkelte

steder spredte seg med en hastighet

på 50 meter per minutt. Plutselig

hadde brannen beveget seg inn bak

oss, sier Høydal, som sammen med

to andre fra CCB industrivernet og en

brannkonstabel fra ØBR forsøkte å

redde huset.

Han forklarer at det var veldig mye

røyk, veldig varmt og mye flammer.

– Flammene kom for tett innpå oss,

og vi måtte bort. Heldigvis hadde vi

fjernet bensinkanner og propanflasker

fra hus og fra en campingvogn på

tunet tidligere da vi ankom stedet.

I siste liten fikk vi satt brannbilen

i bevegelse, og kom oss velberget i

sikkerhet til resten av laget nede i

hovedveien. På et tidspunkt var jeg

var redd for personellet mitt, meg

– Industrivernet fortsatte sin innsats

i mange timer, og slukket branner

langs veien og holdt flammene på

trygg avstand fra hus og byggefelt

i området. Vi jobbet veldig bra

sammen som lag, men også sammen

med andre ressurser fra Sivilforsvaret

og brannvesen fra hele distriktet. Jeg

er utrolig stolt over hva mitt personell

klarte å få til, hvordan de jobbet

sammen og tok vare på hverandre,

sier Høydal.

OPPFØLGING

Om natten, etter innsatsen, samlet

Høydal alle i industrivernet på

arbeidsplassen. De spiste pizza og

drakk brus. De ville være sammen og

prate om det som hadde skjedd. Det

er en viktig del av etterarbeidet, sier

Høydal.

– Alle som var med på innsatsen

deltok i debrief-aktiviteter i dagene

som fulgte. Både formell og uformell,

og med profesjonell støtte via bedriftshelsetjenesten.

Det var også god

«terapi» i å gjøre utstyr og bil klar

for ny innsats dagen etter. Her fikk vi

snakke ut om det vi hadde vært med

på, sier Høydal.

Han legger til at de tar med seg

mange læringspunkter etter branninnsatsen.

– Disse vil vi jobbe videre med i

industrivernorganisasjonene på hele

Sotra. Vi skal i tillegg dele våre erfaringer

med ØBR når deres evalueringsprosesser

starter, sier Høydal.

CCB brannbilen

evakuerer fra

området der et

bolighus gikk opp

i flammene. Bilen

kjører ned på

Vestsideveien.

Foto Emil

Breistein/BA

34 Sikkerhet 02/2021

Sikkerhet 02/2021

35


debriefing av personell. Etter noen

hektiske dager var de første inne

igjen den 9. juni til en obligatorisk

gjennomgang av hendelsen. Mens

dette pågikk, ble nytt personell kalt

ut til ny innsats i forbindelse med

oppblussing på Sotra.

– Dette er helt spesielle situasjoner

som vi sjelden kommer opp i. Vi

trener på å støtte brannvesenet, men

å komme så tett på brannen er helt

uvanlig, og normalt sett ikke det vi er

utrustet og trent for, sier fungerende

distriktssjef Stein Morten Rønningen

ILDKULER

Vinden kom fra øst, vest, nord og sør

forteller Rønningen.

– Sotra-brannen kan sammenlignes

med Lærdalsbrannen i 2019 ved at

det tørre været og vinden gjorde at

ildkulene for gjennom området og

antente bygninger flere steder samtidig.

lldkulene traff et hus, hoppet

over det andre og traff det tredje.

Heldigvis ble ikke flere hus rammet i

denne brannen, selv om ilden spredte

Et kaotisk inferno

Vinden bråsnudde. Sivilforsvaret måtte evakuere

raskt med en følelse av at de sprang for livet.

Noe av det verste personellet vårt har opplevd

sier fungerende distriktssjef i Hordaland

Sivilforsvarsdistrikt, Stein Morten Rønningen.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde t.v. Stein Morten Rønningen,

fungerende distriktssjef for Hordaland sivilforsvarsdistrikt og Sogn og Fjordane sivilforsvarsdistrikt. Foto Sivilforsvaret.

Bilde t.h. Innsatsleder brann Jarl Hestad og Stein Morten Rønningen under en pressebrief med nødetatene ved Ågotnes

brannstasjon i forbindelse med gressbrannen på Sotra Foto Terje Pedersen/NTB

seg raskt i terrenget. Likhetstrekk

med Lærdalsbrannen i 2019 var at

det var uoversiktlig og vanskelig å få

kontroll forklarer Rønningen.

– Kastevindene sprer brannen raskt

og uforutsigbart. Også i Lærdal skulle

vi støtte brannmannskapene med

vannforsyning til slanger og biler.

Men slik som situasjonen var så

måtte enkelte mannskap bistå med å

avlaste brannkonstablene som stod i

første rekke, forklarer Rønningen.

– VI ER IKKE BRANN­

KONSTABLER

Sivilforsvarets oppgave i branninnsatser

er ikke å være brannkonstabler,

presiserer Rønningen.

– Vi skal støtte brannvesenet med

vannforsyning og vi skal bidra til at

ulmebranner ikke får utvikle seg til

nye branner ved hjelp av brannpisker

og vann. At man kommer opp i mer

alvorlige hendelser som på Sotra og i

Lærdal skyldes uforutsigbare forhold

som vær, terreng og type bebyggelse,

uttaler Rønningen.

Etter brannen dro Rønningen ut i

terrenget for å se på skadene.

– Jeg så hvor gresset var svart og

hvor det var grønt. Brannen stoppet

bare meter unna bebyggelsen. Det var

nærme. Det kunne blitt en tragedie,

mener han.

VÆR FORBEREDT PÅ DET

VERSTE

Sivilforsvaret var raskt ute med

– Vi trener på å være forberedt.

Vi går alltid sammen med et

brannlag. Men på Sotra snudde

vinden i det vi holdt på å legge

ut slanger for brannvesenet.

Vi må være forberedt på at

hverdags hendelser kan utvikle

seg til noe større. Men hvor godt

kan vi forberede oss på det? Det

er vanskelig, sier Rønningen.

SLO PÅ STORTROMMA

– Etter hvert ble vi klar over at dette

kom til å bli stort og vi hadde ikke

annet valg enn å slå på "stortromma".

Vi satte krisestab og kalte ut mer

personell, sier Rønningen.

En avdeling i Sivilforsvaret består av

24 personer. Det gjør også en mobilforsterkningsenhet

(MFE). Flere

avdelinger var inne og rullerte på

arbeidet. I løpet av akuttfasen frem

til fredag formiddag var det opptil 70

personer fra Sivilforsvaret inne for å

bistå. En uke senere hadde totalt 260

personer fra Sivilforsvaret hjulpet til

på Sotra. Etterslukningsarbeidene

pågikk til tirsdag kveld med brannvesenet,

seks dager etter at brannen

startet. I tillegg til Sivilforsvarets ressurser,

hadde Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap (DSB)

også en transportabel basestasjon for

nødnett i beredskap ved et eventuelt

brudd i nødkommunikasjonen.

– Folka våre, fra Bergen og omegn,

holdt på i alt fra 8-15 timer. De var

på i to til tre dager før de ble avløst

og dro hjem. I løpet av hendelsen

fikk vi også hjelp av ansatte fra

Sivilforsvaret i Sogn og Fjordane til å

bistå i opprydding, tilbakestilling av

materiell og å gjenopprette operativ

evne i tilfelle nye/sammenfallende

hendelser. Alt må vaskes og renses.

så raskt som mulig dersom brannen

blusser opp igjen, og vi hadde også

avdelinger fra Rogaland som stod

Sivilforsvaret går om bord i helikopter for etterslukningsarbeidet på Sotra Foto Sivilforsvaret.

klare til å reise til Sotra for å hjelpe,

forklarer Rønningen.

EN TIL SYKEHUS

En person fra Sivilforsvaret ble skadd

under lyng- og skogbrannen på Sotra.

En kvinne ble sendt til sykehus for

sjekk og tilsyn etter at hun måtte

evakuere og pustet inn en del røyk.

– Hun jobbet sammen med brannvesenet

for å koble sammen slanger

for vannforsyning i terrenget, men så

snudde alt fort. Vi hadde god kommunikasjon

under hendelsen, med et

godt samband med ledere ute i felt og

krisestab, sier Rønningen.

– Jeg var litt bekymret før jeg fikk

klarhet i at det ikke var alvorlig.

Heldigvis hadde vi ingen alvorlige

skader, sier Rønningen.

LEGGER SJELEN I ARBEIDET

Han forklarer at Sivilforsvarets jobb

er også å gå rundt i terrenget med

river og være bladpiskere. De driver

etterslukningsarbeid for brannvesenet

og overvåker at brannen ikke

blusser opp igjen.

– Vi var så godt forberedt som vi

bare kunne på jobben vi skulle gjøre.

Vi trener mannskapene våre på de

viktige tingene for å være operative

og å gjennomføre innsatsene med

størst mulig grad av sikkerhet for

mannskapene De folkene vi har inne

nå er veldig dedikerte. De er klar over

at de er inne og skal gjøre en jobb, og

de fleste legger sjelen sin inn i det og

vil øve mer, sier Rønningen.

Han understreker at det betyr mye

at arbeidsgivere legger til rette og

gir de som er med i Sivilforsvaret fri

til å møte på øvelser og innsatser.

Rønningen sier at du kan komme inn

som 18 åring og er inne til du er 55

år. Fritak fra øvelser kan det søkes

om.

Sivilforsvaret har arbeidsgiveransvar

for de som er med og følger Arbeidsmiljøloven.

VIL GJERNE ØVE MER MED

INDUSTRIVERNET

– Det er viktig at alle som skal stå

sammen i innsats kjenner hverandre

og er vant med å øve sammen. Før

hadde vi noe som het øvingsutvalg.

Politiet ledet disse. Da lagde vi en

fire-årig øvingsplan med en årlig

industrivernøvelse. Jeg var med på

en fullskala øvelse inne på et fabrikkområde

med en fiktiv eksplosjon. Det

var veldig reellt. Jeg skulle gjerne

hatt flere av disse øvelsene, sier

Rønningen.

36 37

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


Equinor stilte med

brannbiler og tilbud om

husly for evakuerte

Industrivernet til Equinor på Sture og Kollsnes

bidro med to vanntankbiler til innsatsen med

gress- og lyngbrannen på Sotra. Redningsstaben

til Equinor var klare til å ta imot evakuerte.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Bjarte Hennø, Manager Operations

Equinor Sture and Kollsnes. På Norsk er tittelen hans Driftssjef og Industrivernleder for Equinor på Sture og Kollsnes.

Foto Equinor.

Equinor Kollsnes stilte med to brannbiler til slukkearbeidet på Sotra. Vannkanonen spruter vann ut i terrenget både for å etterslukke og

forebygge ny oppblussing av brannen fra Vestsideveien. Foto Emil Breistein/BA

– Den informasjon vi har fått fra

brannvesenet var at dette var avgjørende

for å redde et hus fra å bli

fanget i flammene. Brannmannskapene

på plassen var uten tilgang

på bil og større slukkemidler før

vår brannbil ankom stedet og gikk

direkte i innsats, sier Bjarte Hennø

som er Driftssjef og Industrivernleder

for Equinor sine anlegg på Sture og

Kollsnes

Han forklarer at industrivernet

umiddelbart sendte en brannbil fra

hvert anlegg når de fikk anmodning

av bistand fra nødetatene. På dette

tidspunktet var brannen allerede

veldig omfattende og det var sårt

trengte ressurser. Når brannbilene

var overlevert måtte de hente tilbake

sjåførene for å sikre egenberedskapen

på anleggene.

– Vi hadde dessverre ikke anledning

til å stille med mannskaper denne

gangen på grunn av driftsforstyrrelser

på begge anleggene som vi måtte

håndtere. Dette gjordet at vi måtte

prioritere hvilken bistand og ressurser

vi kunne stille med. Ved tilsvarende

hendelser tidligere har vi bidratt

både med biler og mannskaper, sier

Hennø.

KUNNE HUSE 160 EVAKUERTE

Det var en god og regelmessig dialog

mellom vår Incident Commander

(stabsleder 2.linje), nødetatene og

Øygarden Kommune om behov for

assistanse og videre bidrag, forklarer

Hennø.

– Vi var selv proaktive og sjekket

tidlig hvor mange rom vi hadde tilgjengelig

i anleggsleiren for umiddelbar

bruk, dersom det skulle bli behov

for å ta hånd om evakuerte. Dette

viste seg å være nyttig da kommunen

senere på kvelden tok kontakt for å

sjekke nettopp denne muligheten.

Men etter en helhetsvurdering fra

Kommunen så ble det ikke behov

for slik bistand denne gangen da de

hadde sikret kapasitet andre plasser i

kommunen, legger Hennø til.

Virksomheten kunne ha tatt imot 60

personer til overnatting i anleggsleiren

med en gang og hadde kapasitet

til å ta imot totalt 160 personer for

overnatting på kort varsel.

Han understreker at dersom situasjonen

hadde blitt ytterligere forverret

og nødetatene hadde anmodet mer

bistand ville Industrivernet i Equinor

ha gjort tiltak for å følge opp dette så

langt som praktisk mulig, eksempelvis

med å kalle ut ekstra personell

og sette opp en rotasjonsplan for

innsatspersonell.

– Den informasjon vi har

fått fra brannvesenet var

at dette var avgjørende

for å redde et hus fra å

bli fanget i flammene.

38 39

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


Samhandlingen

er det viktigste

Hundrevis av mennesker ble evakuert på

Sotra. Grunnlaget for å lykkes ligger i dialog,

og det lenge før ulykken inntreffer, mener

beredskapssjef June Johannesen

i Øygarden kommune.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde June Johannesen, beredskapssjef i Øygarden kommune. Foto Øygarden kommune

– Det viktigste er samhandlingen. Det

å ha hatt en dialog med partene som

skal fungere sammen i en krise. Det

å kjenne de fra før. Det er viktig. Når

krisen inntreffer må en ha mandat

til å ta kjappe avgjørelser. En kan

ikke ringe andre først for å be om

lov til å få åpnet opp lokal idrettshall

for evakuering av innbyggere. Det

er ikke tid til det. Jeg ringte rett til

vaktmesteren og ba ham låse opp. Du

må kjenne rollen du skal ha i en krise

og det mandatet du har. Innenfor det

må du handle. Og det raskt, sier June

Johannesen.

Hun er beredskapssjef og leder for

Stabseining tryggleik i Øygarden

kommune.

GODT TRENT KRISELEDELSE

– Vi har sittet i kommunal kriseledelse,

nærmest daglig, helt siden

covid-19 starten så vi er drillet på å

jobbe med kriser. Vi sendte ut den

første tekstmeldingen til innbyggerne

på et tidlig tidspunkt om at de

måtte holde seg innendørs og ikke

gå tur i terrenget der det brant. Det

er et populært turområde, forklarer

Johannesen.

Deretter gikk det ut en serie med

tekstmeldinger, blant annet at visse

boligområder måtte evakueres til

idrettshallen; Ågotneshallen, som

ligger sentrumsnært.

– Det som var fordelen med den er

at mange kan gå dit. Det var et lite

stykke å gå for de som bor litt unna,

men ikke verre enn at de kan gå. Det

var også mulighet til å kjøre dit og

parkere. Politiet hadde ansvar for

evakueringen. Det var mange politifolk

ved Ågotneshallen som fikk dette

til å gå godt. Brannvesen, Sivilforsvaret

og Røde Kors bistod også, sier

Johannesen.

– Det viktigste er

samhandlingen. Det

å ha hatt en dialog

med partene som skal

fungere sammen i en

krise. Det å kjenne de

fra før. Det er viktig.

Når krisen inntreffer

må en ha mandat til å

ta kjappe avgjørelser.

ORDFØRER ETABLERTE

KONTOR BLANT FOLKET

Når en sitter inne i et rom og bare tar

imot telefoner, og ikke har tid til å se

på nyhetene i media, da vet en ikke

hvordan det ser ut rundt seg, forklarer

Johannsen.

– Ordføreren dro til evakueringssenteret,

Ågotneshallen. Han etablerte

kontor der, for å være med innbyggerne,

og holdt jevnlige pressebrief

derfra. Jeg satt i kommunal kriseledelse

sammen med politistasjonssjefen,

og han hadde direkte kontakt

med innsatsleder politi ute i felt. Jeg

kunne da oppdatere ordføreren før

hver pressebrief slik at han visste det

siste vi jobbet med, sier Johannesen.

Hun sier det er viktig å lytte til

behovene folk har i en krise. Lytte

og reagere. Hun sendte en kollega

fra Stabseining tryggleik til Ågotnes

brannstasjon for å ha øyne og ører på

hva som skjedde der.

Beredsskapssjef June Johannesen i forbindelse med planlegging av industrivernøvelse hos CCB.

Hun gikk på toppen av en plattform virksomheten skulle øve på. Foto Øygarden kommune.

– Jeg har vært leder for boligkontoret

i kommunen. Det vil si de kommunale

boligene og håndtering av

startlån og bostøtte. Der møtte jeg

mennesker i alle livsfaser. Det var

mange kriser og de måtte håndteres.

Jeg tror det hjalp meg til å forstå de

mange behovene under brannen, sier

Johannesen.

Hun mener hun besvarte 99.9 prosent

av alle telefonene hun mottok.

Men hun sier hun prioriterte politi og

brannvesen. I en liten pause mellom

slagene dro hun og en kollega til

Ågotneshallen for å se selv hvordan

det var med de evakuerte. Hun sier

det er mye å tenke på og anbefaler

kommuner og virksomheter til å øve.

RINGTE KOMMUNEN,

TILBØD HJELP

– Det som var fantastisk var at så

mange tok kontakt med kommunen

direkte. Butikker leverte drikke.

Næringslivet, som Equinor, tok

40 41

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


VELKOMMEN

Gressbrann på Øygarden. Foto Bergen brannvesen.

Tor-Atle Jakobsen Foto NSO

Isabelle Berit Andreassen Anabtawi Foto Privat

kontakt med kommunal kriseledelse

og tilbød de evakuerte husly. Leirskolen

Fjelly tilbød overnatting, noe

som var perfekt for barnefamiliene

da det er aktiviteter der for barna.

Transportfirma tilbød oss busser og

biler for å kjøre de evakuerte. Dette

betyr så mye. Kommunal kriseledelse

satt jo og planla hvordan vi skulle

frakte beboerne fra et omsorgshjem

om de måtte evakueres med bårer,

sier Johannesen.

Da hun var på vei til Ågotneshallen

for å få inntrykk hvordan det var der,

– Det å forstå at vi har

industri i kommunen

som har en egenberedskap,

industrivernet,

og som håndterer

mye selv og er en

ressurs for kommunen.

kom hun bak en tankbil fra brannvesenet.

– Den kom fra Radøy. Jeg tenkte

kommer det folk helt fra Radøy for å

hjelpe oss. Utrolig. Det varmet. Fra

Ågotnes sentrum til Radøy er det

godt over en time. Så mange kom for

å bistå, sier Johannesen.

FASTE MØTER MED

INDUSTRIVERNET

Hun understreker at det å kjenne de

lokale forholdene som nødetatene,

industrivernet og næringslivet betyr

mye for å kunne håndtere en krise.

– Jeg har faste møter med industrivernleder

Daniel Ayala Høydal i

virksomheten CCB. Det å forstå at

vi har industri i kommunen som har

en egenberedskap, industrivernet,

og som håndterer mye selv og er en

ressurs for kommunen. Vi utveksler

informasjon. Jeg forteller om hva

som skjer i Øygarden kommune. Vi

blir kjent med hverandres ressurser,

styrker og hvordan vi kan samarbeide,

sier Johannesen.

Hun understreker at hun snakker

med industrivernet for å også få et

annet perspektiv enn det kommunale.

– Det er viktig å vite hvem en kan

kontakte dersom det skjer noe, sier

hun.

HVA TRENGER DERE?

Oppveksten på en øy, Austevoll,

i havgapet med 170 innbyggere

har preget Johannesen. Kriser ble

håndtert i fellesskap. Faren hennes

var kaptein, og hun vokste opp med å

diskutere teamet beredskap, selv om

det ikke het den gang.

– Jeg er vant til å at alle stille opp og

spør hva trenger du? Det gjorde folk

her og. De ringte til kommunen og

spurte, «Hva trenger dere?». Samhandling

på tvers med mange er nøkkelen

for å lykkes, sier Johannesen.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

er stolt av å presentere to nye

med arbeidere som begynner denne

høsten. De har med seg spennende

erfaring og god bakgrunn inn i

arbeidet med tilsyn, veiledning og

kurs. Her kommer en veldig kort

presentasjon, og flere av våre lesere

vil kunne stifte nærmere bekjentskap

med dem allerede i høst siden de

umiddelbart blir med på tilsyn, kurs

og møter som en del av opplæringen

de får i Nærings livets sikkerhetsorganisasjon.

Tor-Atle Jakobsen har erfaring fra

NSOs to nye medarbeidere

Tor-Atle Jakobsen og

Isabelle Berit Andreassen Anabtawi

helse som ambulansearbeider, paramedic

og senere beredskapssjef i et

helseforetak. Han har også bakgrunn

fra brann og redning der han nå

kommer fra stilling som konstituert

avdelingsleder beredskap, men han

startet som deltidsbrannmann, inkludert

tjeneste som røyk- og kjemikaliedykker.

Han har jobbet på Mongstad

som beredskapsteknikker, konstituert

avdelingsleder og fagleder beredskap

og beredskapsingeniør. Han har også

jobbet med dimensjonering av beredskap

ved alle Avinors flyplasser.

Isabelle Berit Andreassen Anabtawi

har vært i marinen siden 2010, og har

hatt tjeneste på fregatt før hun det

siste året har jobbet med undervisning.

Hun har gjennom tjenesten fått

omfattende beredskapserfaring i et

krevende miljø. Hun har hatt lederansvar

og vært sentral i øvelsesplanlegging

og leder på sine fagområder

ved større internasjonale øvelser.

Vi ønsker Tor-Atle og Isabelle

velkommen som nye medarbeidere

i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

42 43

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


Verdien av øvelsen

ligger i målene

En god øvelse fordrer gode mål. Hva er

hensikten med øvelsen? Hva ønsker vi å oppnå?

Hvordan kan vi vite at målene ble oppnådd?

Tekst Eva Jean Greenwood Ormerod, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Eva Jean Greenwood Ormerod Foto Samra Wit

Øvelse hos Nortura Forus Foto Marie von Krogh

S-M-A-R-T

En velbrukt huskeregel for god

utarbeidelse av mål er huskeregelen

SMART.

Dersom disse er vektlagt under

arbeidet med å lage gode mål,

vil det være lettere å sette

konkrete og tydelige mål som

er lette å følge opp i evalueringen.

S-M-A-R-T

SPESIFIKT:

Unngå unødvendige elementer

i øvelsen, spesifiser i målet hva

som skal vektlegges

MÅLBART:

Det må være målbart slik at du

vet om du har nådd målet.

Forskrift om industrivern krever

at virksomhetene har oversikt over

deltakelse og eventuelle forbedringspunkter

på øvelsesevalueringen.

Dersom du ikke identifiserer forbedringspunkter

etter endt øvelse, har

du mest sannsynlig ikke gode nok

mål i utgangspunktet. Øvelsens mål

danner grunnlaget for god evaluering

og derfor bør de være målbare.

Evalueringen bør ha utgangspunkt

i øvelsens hovedmål. Ved å ha gode

forbedringspunkter fra gjennomførte

øvelser, skaper man et enklere

grunnlag for å finne tema og mål i

neste øvelse.

HVORFOR FØR HVORDAN

En feil man ofte gjør ved planlegging

av øvelser, er å planlegge scenario før

man har utarbeidet mål med øvelsen.

Målene skal styre innholdet i øvelsen

og evalueringen i etterkant. Hvis

innsatspersonellet knotet mye med

sambandet under forrige øvelse, og

dette tok mye tid, vil det kanskje være

hensiktsmessig at neste øvelse har

som hovedmål å gjøre innsatspersonellet

trygge på bruk av sambandet.

For å måle om øvelsen nådde dette

hovedmålet, vil det være nyttig med

delmål som sier noe om kriteriene

for hva som skal til for at målet blir

nådd. Disse delmålene kan være

indikatorer som er målbare, eller som

gir en beskrivelse av hva innsatspersonellet

må levere for å sikre at målet

blir nådd. Et slikt delmål kan være at

innsatspersonellet skal vite hvilken

kanal som er riktig å koble seg på.

Et annet konkret delmål kan være at

innsatspersonellet skal være tilgjengelig

på riktig kanal innen forventet

responstid på 3 minutter. For at disse

delmålene skal være realistiske må

man sørge for at alle faktisk vet hvordan

man bytter kanal og kan det helt

elementære i forkant. Kanskje bør

øvelsen starte med en gjennomgang

av dette.

VIRKEMIDLER FOR GOD

MÅLOPPNÅELSE

Målene bør være godt kjent for deltakerne

før gjennomføring av øvelsen.

Tydelige mål bidrar til at øvelsen

ledes i riktig retning. Er hensikten

med øvelsen at innsatspersonellet

skal bli bedre på sambandsbruk,

vil det ikke være lurt å legge inn

elemen ter med førstehjelp eller annet

utstyrsbruk i samme øvelse. Det vil

være større nytte av å konkretisere

målene først, slik at øvelsen blir konkret

og bidrar til å nå hovedmålet. Da

vil man også erfare at evalueringen

blir mer matnyttig.

EVALUERINGEN ETTER

ØVELSEN

Som nevnt kreves det gode mål for å

identifisere forbedringspunkter. For

industrivernpliktige virksomheter

kreves det opplysninger om hvem

som deltok på øvelsen og eventuelle

forbedringstiltak i evalueringen i

etterkant av øvelsen. Ved evaluering

av øvelsen bør hovedmålet «innsatspersonellet

skal bli trygge på bruk av

samband» være i fokus når erfaringer

og tanker blir delt av den enkelte.

Kanskje valgte dere å gjennomføre

øvelsen tre ganger, hvor innsatspersonellet

på første forsøk koblet

seg på feil kanal, eller flere brukte

over tre minutter på å være tilgjengelig

over radio, men på tredje forsøk

nådde de delmålene.

– Målene bør være

godt kjent for deltakerne

før gjennomføring

av øvelsen.

Tydelige mål bidrar

til at øvelsen ledes

i riktig retning.

Kanskje dukket det opp flere svakheter

under øvelsen, som at innsatspersonellet

ikke var komfortable med

å snakke på radio, eller at noen av

radioene ikke var ladet. Kan du tenke

deg noen fremtidige øvelsesmål til

neste øvelse ut ifra disse svak hetene?

ATTRAKTIVT/

AKSEPTERBART:

Det må være motivasjon bak

målene, og man må være villig

til å oppnå dem.

REALISTISK:

Det må være mulig å nå målet,

og være realistisk i forhold

til for eksempel nåværende

kompetansenivå til innsatspersonell.

TIDFESTET:

Målene må kunne nås innen en

viss tid.

44 45

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


NY TRUSSELRAPPORT FRA NORSK SENTER

FOR INFORMASJONSSIKRING.

De viktigste digitale truslene i 2021

Foto Unsplash

Lammende løsepengevirus, ødeleggende

verdikjedeangrep, altfor

vanlige kontokapringer og utspekulert

økonomisk svindel. Det er de

viktigste digitale truslene for norske

virksomheter ifølge en rapport fra

Norsk senter for informasjonssikring

(NorSIS).

24. mars la NorSIS frem rapporten

«Trusler og Trender 2021» på

et gratis cybersikkerhetsseminar

sammen med blant SMB Norge og

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR).

– Vi vet at ulike digitale angrep

rammer små og store norske virksomheter

nærmest daglig. Dessverre

er det mange som ikke prater høyt

om at dette skjer. Det gjør at svindlerne

kan bruke de samme metodene

om igjen og om igjen. Derfor er ikke

truslene vi løfter frem i vår rapport

nye, men vi ser likevel at mange av

dem har blitt langt større og mer

utspekulerte. Det skyldes blant annet

hjemmekontor og den annerledesheten

som preger manges tilværelse

om dagen, sier administrerende

direktør Lars Henrik Gundersen i

NorSIS.

HALVPARTEN USIKRE OM DE

HAR REGLER FOR SIKKERT

FJERNARBEID

Ifølge en representativ undersøkelse

som NSR og NorSIS presenterte på

seminaret, oppga nesten halvparten

av de som jobber på hjemmekontor

(47 prosent) at de ikke fått informasjon

av sin arbeidsgiver om hvilke

regler og rutiner som gjelder for

digital sikkerhet på kontoret hjemme.

– Det er skremmende høye tall når vi

vet hvor mange nye digitale utfordringer

den enkelte ansatte opplever

hjemme alene foran pc-en. Det viser

også at det er et stort behov for en

rapport som Trusler og trender. Den

oppsummerer de største truslene

for arbeidstakerne både hjemme

og på kontoret, og gir også råd om

hvilke regler og rutiner man må

følge, sier administrerende direktør

i Næringslivets Sikkerhetsråd, Odin

DETTE ER ÅRETS VIKTIGSTE DIGITALE TRUSLER:

• LØSEPENGEVIRUS.

Med et par klikk og nedlasting av

et ukjent vedlegg i en e-post, en

Facebook-post eller en SMS kan hele

virksomhetens IT-system bli lammet

og kryptert.

• KONTOKAPRING.

Bruker du eller noen andre i din

virksomhet enkle passord for å logge

inn på jobbtjenester? Det kan gjøre

dere sårbare for angrep som kan få

store økonomiske konsekvenser for

hele arbeidsplassen.

• VERDIKJEDEANGREP.

Din virksomhet kan rammes av et

angrep på en av dine kunder, leverandører

eller samarbeidspartnere.

Eller du blir angrepet som et ledd i et

angrep på en av dine samarbeidspartnere.

Det kan få enorme konsekvenser

for virksomhetens omdømme.

Ifølge NSM er det sannsynlig at angrep

på leverandørkjeder vil øke i Norge.

• SVINDEL.

Nettsvindel er fortsatt en stor trussel

for små og mellomstore bedrifter.

Dette er en type angrep der lav innsats

kan gi angriperne stor uttelling. Det

kan dreie seg om alt fra phishing og

direktørsvindel, falske nettbutikker og

falske nettprofiler til falske fakturaer.

Johannessen.

RELATIVT LETT Å REDUSERE

RISIKOEN FOR DIGITALE

ANGREP

Gundersen i NorSIS håper flest

mulig virksomheter tar seg tid til

å lese gjennom den korte og lett

tilgjengelige rapporten. Det vil hjelpe

virksomheter å bli bedre forberedt på

de digitale angrepene som rammer

stadig flere.

– Det er viktig å understreke at

konsekvensene av slike angrep kan

være ødeleggende. Samtidig er det

relativt lett å redusere risikoen for at

det skjer betraktelig. Følger virksomhetene

rådene i denne rapporten,

står de langt bedre rustet til å møte

de digitale truslene som garantert vil

treffe dem før eller senere.

Du finner rapporten på

norsis.no.

DETTE ER DE TRE VIKTIGSTE

TIL TAKENE FOR Å UNNGÅ DISSE

TRUSLENE:

• SIKKERHETSKOPIER SÅ OFTE

SOM MULIG. Hele 47 prosent av

nordmenn sikkerhetskopierer data

som er viktig for dem privat sjeldnere

enn hver måned

• OPPDATER ALLE SYSTEMER

OG PROGRAMMER JEVNLIG.

1 av 5 nordmenn har ingen rutiner

for å oppdatere

• BRUK TOTRINNSPÅLOGGING

ALLE STEDER DU KAN. 53 prosent

av alle nordmenn bruker totrinnspålogging

der det er mulig.

Foto Norges Bank

Ny timesats

for øvelser

• Det er fastsatt ny timesats for godtgjøring av industrivernøvelser

utenom arbeidstid.

• Det finnes ingen retningslinjer eller etablert praksis for

honorar til dem som er med i industrivernet, men LO

og NHO har inngått en avtale som sikrer industrivernpersonellet

godtgjøring for deltakelse i øvelser.

• Blir man ikke enige om andre vilkår innen bedriften, er

denne avtalen forpliktende for NHOs medlemsbedrifter

med tariffavtale:

For alle øvelser i arbeidstiden utlønnes

personellet med sin vanlige timefortjeneste.

For de akkordlønnede legges gjennomsnittsfortjenesten

for de siste 4 uker til grunn.

For alle øvelser utenfor arbeidstid utlønnes

personellet etter en sats som fastsettes hvert år

av NHO og LO.

• Fra 1. april 2021 er satsen kr. 218,27 per time.

Faksimile Politiet

Politiets første

trussel vurdering:

Venter økning av

data innbrudd med

løsepengekrav

For første gang legger politiet frem en

egen trusselvurdering som forteller hvordan

kriminalitetsbildet ser ut og utvikler

seg i Norge.

– I denne åpne trusselvurderingen tar

vi for oss et utvalg av kriminalitetstrusler.

Disse er valgt ut både på grunn av

alvorlighet og fordi politiet vurderer at

utviklingen er negativ. Dette er første

gang etter politireformen at politiet utarbeider

en åpen trusselvurdering, og vi

planlegger å gjøre dette hvert år, skriver

politidirektør Benedicte Bjørnland i forordet

på trusselvurderingen.

De trekker blant annet frem datainnbrudd

med løsepengevirus som en stor

trussel.

– Det er meget sannsynlig at det vil bli

gjennomført flere vellykkede datainnbrudd

med løsepengevirus mot norske

virksomheter. Dette ses i sammenheng

med en jevn økning i antallet hendelser

de siste årene og mulig het for høy profitt.

Det er videre mulig at virksomheter med

samfunnskritiske funksjoner vil bli utsatt

for vellykkede datainnbrudd.

46 47

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


Avfallsanlegg

mangler oversikt

over brannrisiko

Avfallsanleggene må minske faren

for brann og etablere bedre systemer

for å begrense miljøkonsekvensene

av branner.

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Foto Oslo kommune, Brann- og redningsetaten.

Det viser et landsdekkende tilsyn

med brannsikkerhet ved norske

avfallsanlegg som ble gjennomført

høsten 2020. Kontrollene omfattet

også hvordan anleggene begrenser

miljøskadene hvis ulykken først er

ute. Det skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap (DSB)

på sine nettsider.

Bakgrunnen for tilsynsaksjonen er et

betydelig antall branner og branntilløp

de siste årene. I perioden fra 1.

januar 2016 til 4. mars 2021 er det

registrert 228 branner i norske avfallsanlegg.

Antageligvis har det i tillegg

vært en rekke branntilløp, som ikke

vises i statistikken.

SAMARBEIDER OM Å

REDUSERE BRANNER

Miljødirektoratet og DSB har tilrettelagt

for aksjonen. Brann- og

redningsvesen og statsforvaltere har

til sammen gjennomført tilsyn på 145

avfallsanlegg.

– Vi har over tid sett at det har vært

mange branner og branntilløp i

avfallsanlegg. Denne tilsynsaksjonen

avdekket at 70 av de kontrollerte

avfallsanleggene hadde ett eller flere

alvorlige brudd, sier direktør Elisabeth

S. Aarsæther i DSB.

Kontroll med det brannforebyggende

arbeidet har vært sentralt i tilsynsaksjonen,

og resultatene viser at det er

et stort forbedringspotensial når det

gjelder brann- og miljørisikovurderinger.

• 50 anlegg hadde mangler i sine

brannrisikoanalyser.

• 45 anlegg kunne ikke redegjøre for

hvilke konsekvenser en eventuell

brann ville ha for naboer til anlegget.

• Mange hadde vesentlige mangler i

opplæringsplanene innen forebygging

av brann og slukkeberedskap.

– Vi forventer at eierne av avfallsanleggene

øker brannsikkerheten og

forbedrer internkontrollen, slik at det

blir færre branner og branntilløp, sier

Aarsæther.

KAN SKADE MILJØET

Avfallsanleggene tar imot forskjellige

typer og mengder avfall. Lagring og

behandling foregår på ulike måter.

Risikoen for brann vil derfor variere

fra anlegg til anlegg.

Brannslukking i avfallsanlegg er

svært krevende og kan ta mange

dager. Brannene kan gi utslipp av

giftig røyk, og langvarig slukkeinnsats

kan føre til utslipp av brannskum og

slukkevann som forurenser miljøet.

Tilsynet viste at åtte av ti kontrollerte

avfallsanlegg mangler gode nok

systemer for å begrense miljøkonsekvensene

av branner.

– Aksjonen har avdekket at anleggene

har liten oversikt over mulige

miljøkonsekvenser av brann ved

deres anlegg og at de mangler tiltak

for å begrense eventuelle skader av en

brann. Brann i et avfallsanlegg kan ha

store konsekvenser for både mennesker

og miljøet nær anlegget, sier Ellen

Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

OPPFØLGING AV TILSYN S­

AKSJONEN

Brann- og redningsvesen og statsforvaltere

følger opp avfallsanleggenes

regelbrudd lokalt. DSB vil vurdere

endringer i forskriftene og veilede

brann- og redningsvesenet i forståelsen

av regelverket. Miljødirektoratet

skal på sin side vurdere om det er

behov for endringer av krav som stilles

i tillatelsene til anleggene.

Miljødirektoratet og DSB anbefaler

også at bransjeorganisasjonene bidrar

til veiledning og kompetanseheving

overfor avfallsanleggene.

ANTALL BRANNER I AVFALLSANLEGG I PERIODEN

1. JANUAR 2016 – 4. MARS 2021:

• Viken: 45

• Vestfold og Telemark: 28

• Oslo: 27

• Innlandet: 22

• Agder: 18

• Møre og Romsdal: 16

• Nordland: 16

• Trøndelag: 16

• Troms og Finnmark: 15

• Vestland: 14

• Rogaland: 11

48 49

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


NSOs kurs

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon tilbyr kurs innenfor

industrivernforskriften, øvelsesplanlegging,

simulert katastrofe (SIMKAT ®) og førstehjelp.

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon, se våre nettsider: www.nso.no

Industrivernforskriften

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte

industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med

oppgaver i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende

kvalifikasjoner gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene».

DATO TID STED

Førstehjelpskurs

NSO tilbyr et praktisk rettet kurs i førstehjelp som gir trening i å håndtere alvorlige

personskader under veiledning fra instruktører med erfaring fra ambulansetjeneste.

De profesjonelle markørene sminkes på en svært realistisk måte.

For mer informasjon ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

på telefon: +47 90 100 333 eller epost: kurs@nso.no

7. - 8. september 2021

Kl. 09:00 - 17:00

Kl. 08:30 - 15:00

Scandic Lillestrøm,

Lillestrøm

Kurs i øvelsesplanlegging

29. - 30. september 2021

2. - 3. november 2021

Kl. 09:00 - 17:00

Kl. 08:30 - 15:00

Kl. 09:00 - 17:00

Kl. 08:30 - 15:00

Thon Hotell Maritim,

Stavanger

Scandic Nidelven,

Trondheim

Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere

øvelser i virksomheten i henhold til relevante og anerkjente øvingsveiledere. Å planlegge

og gjennomføre gode øvelser er en kunst i seg selv og krever derfor opplæring. I dette

kurset vil du få innsikt i og erfaring med planlegging, gjennomføring og evaluering av

ulike øvelsesformer. Kurset arrangeres av Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet

og beredskap (NUSB) . Les mer og meld deg på: www.nusb.no

DATO TID STED

9. - 10. november 2021

Kl. 09:00 - 17:00

Kl. 08:30 - 15:00

Hotel Norge by Scandic,

Bergen

30. november 2021 Hele dagen NUSB

1. desember 2021 Hele dagen NUSB

SIMKAT ®

Intensivgrunnkurs i risiko- og sårbarhetsanalyse

SIMKAT® er et praktisk rettet kurs som gir

• kompetanse til å organisere en redningsstab

• trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested

• øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab

Kurset er lagt opp slik at deltagerne får mye trening i å samhandle med nødetatene.

NSO tilbyr SIMKAT ® både som to- og tre-dagers kurs.

DATO TID STED

19. - 20. oktober Hele dagen Thon Hotel Vettre, Asker

16. - 18. november Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker

Kurset gir deg en innføring i planlegging og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser for

å bedre motstå uønskede hendelser i din virksomhet. Kurset arrangeres av Nasjonalt

utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). (kurset holdes

digitalt!) Se www.nusb.no

DATO TID STED

21. september 2021 Hele dagen Digitalt

Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål til kursene

våre på telefon: +47 90 100 333 eller epost: kurs@nso.no

www.nso.no

50 51

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021


Hold av datoene

Industrivern-

KONFERANSEN

2021

Thon Hotell

Arena Lillestrøm

7. – 8. desember

2021

Møt kollegaer

– lær

beredskap

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!