Sikkerhet 2021 2_Brann

SIKKERHET 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 2/2021 

TEMA: 

BRANN

For det øyeblikket, 

når ytelsen ikke bare 

må være kraftig – 

men også effektiv. 

Ressurser 

som kjenner hverandre, 

finner hverandre 

Som tilsynsmyndighet har vi flere 

oppdrag. Vi skal selvsagt føre tilsyn 

og sørge for et så godt og forståelig 

regelverk som mulig og gi veiledning 

til regelverket. Et annet viktig 

oppdrag er at vi i Næringslivets 

sikkerhets organisasjon (NSO) skal 

være pådriver for samarbeid mellom 

industrivern, kommunene, nødetatene 

og andre aktører i redningstjenesten. 

viser hvor krevende slike oppdrag 

kan være. Det understreker behovet 

for tilstrekkelig og tilpasset opplæring 

og øvelse av personell som skal bistå 

i lokale hendelser. NSO oppfordrer til 

kontakt mellom industrivernpliktige 

virksomheter, kommuner og lokale 

nødetater. Vi har tro på at ressurser 

som kjenner hverandre, lettere finner 

hverandre når behovet for hjelp 

oppstår. 

› 

De nye RFC POLY-slokkesystemene. 

Topp ytelse. Utrolig allsidighet. Dette er våre nye RFC POLY-slokkesystemer 

for små og begynnende branner. Ergonomisk forbedret og utstyrt med CAFSteknologi, 

er de svært fleksible og alltid klare til bruk. Laget for det øyeblikket, 

når du må være i stand til å handle umiddelbart. 

Follow us on 

Våre innovasjoner endrer bransjen. Finn ut mer på 

everythingforthatmoment.com/en/new-products 

Egenes Brannteknikk AS 

Nulandsvika 1, N-4405 Flekkefjord 

Telefon: 3832 0800 | 24t-vakt: 480 31 000 | e-post: post@egenes.as | hjemmeside: www.egenes.as 

Som lesere av Sikkerhet vil ha lagt 

merke til bruker vi gjerne flere sider 

i hver utgave på å vise hvordan ulike 

deler av redningstjenesten fungerer. 

Ofte er det også praktiske eksempler 

på samarbeid med industrivern. 

I denne utgaven gjør vi det igjen. 

Gode initiativ til systematisk samarbeid 

for å være forberedt på store 

og lang varige hendelser. Vårt mål 

er å inspirere flere til å jobbe systematisk 

med slike planer. Opplæring 

og øvelser er en nødvendig del av 

slike avtaler og planer. Hvor farlig 

det kan bli så vi under de dramatiske 

dagene med lyng- og skogbrann på 

Sotra. Industri vernpersonell havnet i 

svært krevende og farlige situasjoner 

grunnet nærmest eksplosjonsartet 

spredning av brannen. 

Oppdrag utenfor industriens egne 

gjerder er både en del av industrivernets 

samfunnsoppdrag og en kilde 

til ekstra øvelser og praktisk trening. 

Industrivernets bistandsplikt sikrer 

et viktig bidrag inn i den norske 

redningstjenesten. NSO bidrar med 

erfaringsdeling, inspirasjon og oppmuntring 

til lokale og regionale samarbeid. 

Derfor deler vi de gode historiene, 

men også de historiene som 

Sikkerhet 02/2021 

Vi går, så langt vi nå vet, mot et stadig 

mer åpent og normalisert samfunn. 

Etterdønninger og lokale oppblomstringer 

av smitte vil vi måtte leve 

med. Vi i NSO ser frem til å komme 

ut på stedlige tilsyn igjen. Vi gleder 

oss også til å se kursdeltakere som 

snakker med hverandre i pausene, 

deler erfaringer og knytter kontakter. 

Ikke minst er vi glade for å kunne 

planlegge for en industrivernkonferanse 

med gode og interessante foredrag, 

relevante utstillere og en sosial 

ramme i trygge og ordnede former. 

Alt tilpasset de bestemmelser som vil 

gjelde i desember i år. 

Restriksjoner og begrensninger har 

også hatt uheldige følger for øvelsene 

hos en god del virksomheter ser vi 

nå på våre tilsyn. Vi har helt siden 

pandemien satte premissene for hele 

samfunnet i mars 2020 vært tydelige 

på at det er mulig å øve på måter som 

sikrer godt smittevern. «Koronasidene» 

våre på nso.no har i hele 

perioden hatt råd og tips også om 

dette. Nå vil vi oppfordre alle til å gå 

gjennom og sette opp øvelsesplanene 

slik at de blir best mulig tilpasset 

den stadig mer normale situasjonen. 

Øv variert og bruk hele spekteret av 

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. Foto Terje Skåre 

øvelsestyper slik at dere både øver 

teoretisk og praktisk – smått og stort. 

Alle øvelser skal ha et mål. Da blir det 

mulig å evaluere og lære av øvelsene. 

Øvelser er grunnlaget for all forsvarlig 

og effektiv beredskapsinnsats. 

Derfor er det også viktig at øvelsene 

hjelper industrivernet med å bli bedre 

i håndtering av de aktuelle uønskede 

hendelsene. Vi kommer stadig tilbake 

til «hva kan skje hos dere?». Svarene 

på dette gir en god oversikt på hva 

øvelsene bør inneholde. 

Jeg ønsker alle en fin tid fremover. 

Og så får vi håpe færrest mulig av 

dere får reelle hendelser dere må 

håndtere eller bistå i. Lykke til med 

de gode øvelsene! Forhåp entligvis vil 

stadig flere av dere også øve sammen 

med lokale nød- og beredskapsressurser. 

KNUT OSCAR GILJE 

3

TEMA: BRANN 

REDAKTØREN HAR ORDET 

Innholdsfortegnelse 

Samarbeid 

Leder............................................................................... 3 

Redaktør.......................................................................... 5 

En hel ekstra brigade ..............................................6-13 

Faktasider ................................................................14-16 

Sidekommentar: Kommunen skal inngå 

samarbeid med industrivernet ...................................... 17 

Vil bidra for samfunnet.............................................18-19 

Sidekommentar: Tar med seg kompetanse 

til virksomheten............................................................. 19 

Gull verdt..................................................................20-22 

Sidekommentar: Samarbeider godt med 

brannvesenet................................................................. 22 

En tillitserklæring........................................................... 23 

Et lite samfunnsbidrag .............................................24-25 

SIKKERHET 

2 /2021 

ISSN 0805 – 0680 

Opplag: 6.000 

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) 

Trykk: Wittusen & Jensen 

Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame Team as – art-as.no 

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker 

Tlf: 901 00 333, www.nso.no 

Facebook: @industrivern 

E-post: ekl@nso.no 

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall 

Grafisk formgivning: Renate Jensen, Wittusen & Jensen 

Forsidebilde: Emil Breistein/BA 

Sotra: 

Statsministeren takker industrivernet 

for at de bidro .........................................................26-27 

Dette går til helvete .................................................28-31 

Flammen komm inn rundt oss..................................32-35 

Et kaotisk inferno......................................................36-37 

Equinor stilte med utstyr og husrom for evakuerte .38-39 

Samhandlingen er det viktigste ...............................40-42 

Velkommen til nye rådgivere ........................................ 43 

Verdien av øvelsen ligger i målene ..........................44-45 

De viktigste digitale truslene i 2021............................... 46 

Ny timesats for øvelser ................................................. 47 

Politiets første trusselvurdering..................................... 47 

Avfallsanlegg mangler oversikt over brannrisiko......48-49 

NSOs kurs ...............................................................50-51 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. 

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med NSO. 

Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen for rettshaver til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god 

presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler 

klager mot mediene i presse etiske spørsmål. 

I dette temaet har vi valgt å trekke 

frem flere industrivern som har utmerket 

seg gjennom ekstra innsats og 

et tett samarbeid med nødetatene når 

det gjelder brannbekjempelse. 

Norge er et langstrakt land og vi har 

stor spennvidde i hva som inngår i 

industrivernet. Ikke alle industrivern 

har krav til forsterkningsområder, og 

de skal være tilpasset den virksomhet 

de er organisert for og de farer og 

ulykkeshendelser som risikoanalysene 

definerer. 

Når temaet nå er brann så ønsker 

vi å rette søkelyset på hvordan samarbeidet 

mellom nødetater, kommune 

og industrivernet fungerer 

når hendelsen først er et faktum. Vi 

ønsker å dele litt erfaringer fra de 

større industrivernene som har 

forsterkning med brannvern. 

De store industrivern og kommunale 

brannvesen har god kontakt. Enkelte 

industrivern ønsker tettere kontakt 

med politiet. Dette temaet vil bli tatt 

opp i neste nummer av Sikkerhet, 

sammen med tema førstehjelp. 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

FØLG OSS HER: 

På nett: 

nso.no 

Facebook: facebook.com/industrivern 

LinkedIn: 

linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon 

Instagram: Instagram.com/industrivernet 

oppfordrer alltid til samarbeid. 

Det er i tråd med Rapport fra 22. 

juli-kommisjonen for at ressursene 

finner hverandre. Bli kjent utenom 

hendelsene. Fokuset må være på 

samarbeid, deling av planverk, for 

deretter å ha tydelig avklart hvilke 

roller man har å spille på under en 

innsats. Deretter felles treninger og 

øvelse for å bygge relasjoner, kompetanse 

og trygghet. Dette er ikke gjort 

over natten, og det krever vilje og 

interesse hos alle involverte parter, 

samt systematisk arbeid over tid. 

Vi ønsker også å høre fra industrivern 

hos mindre virksomheter. Dere har 

kanskje helt andre utfordringer og vi 

er sikre på vi kan lære mye av dere. 

Både små og store virksomheter har 

kjentpersoner som nødetatene trenger 

å møte og få bistand fra i form av 

lokal kompetanse når de ankommer 

stedet. 

Ta kontakt med oss. 

Redaktør 

Elizabeth Kvie Lundevall 

E-post: ekl@nso.no 

Mobil: 900 20 017 

Foto Shutterstock.com 

4 5 

Sikkerhet 02/2021 Sikkerhet 02/2021

En hel ekstra 

brigade 

Skogbrannpersonell slukker brann. 

Foto Odd Skarbomyr/DSB 

6 7 


Nedre Romerike brannog redningsvesen 

IKS har fått en hel ekstra brigade til å bistå i 

sommer dersom det blir skogbrann. Frivillige 

i industrivernet i Allnex, Dynea, Ekornes og 

Stena Recycling har meldt seg til tjeneste. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Kristian Andersen, fagansvarlig skogbrann. Foto NRBR. 

– Det er en løsning vi er veldig tilfreds 

med å ha fått på plass og som 

vi ser frem til å forsøke i praksis, sier 

Ronny Årstein, avdelingssjef i Nedre 

Romerike brannog redningsvesen 

IKS. 

Kristian Andersen er arkitekten bak 

det forklarer Årstein. 

– Står vi midt oppi en skogbrann kan 

det hende vi trenger ekstra personell. 

Personellet fra industrivernet er jo 

røykdykkere, og med en innføring 

og opplæring i våre system, i dette 

tilfellet skogbranner, er de en naturlig 

ressurs. Flere brannvesen i Norge 

burde bli klar over den ressursen 

industrivernet utgjør, sier Kristian 

Andersen, fagansvarlig skogbrann, 

Nedre Romerike brannog redningsvesen 

IKS. 

En skogbrann er ressurskrevende. 

Det er mye transport av ting dit innsatsen 

skjer, som transport av bensin, 

materiell og forpleining som mat og 

drikke. Dette er oppgaver som er like 

viktige som å slukke brannen, sier 

Andersen. 

– Det skjer ting med en skogbrann 

underveis. Kanskje har brannen 

avtatt, eskalert og spredt seg til flere 

steder. Det er ikke sikkert de vi kaller 

inn skal helt fremst i linjen. Kanskje 

er det lagt en struktur og da er det 

ikke hensiktsmessig å komme inn 

med nye folk. Men det kan også skje 

ting på flere steder samtidig som 

krever at vi må flytte over personell. 

Da må ekstrahjelpen vi har kalt inn 

ta over en del oppgaver vi holder på 

med, informerer Andersen. 

FLERE BRANNVESEN BØR 

KJENNE TIL INDUSTRI 

VERNET 

Det var i fjor under starten på 

covid-19 at NRBR kom på ideen om 

å ta kontakt med industrivernet i 

de nabo liggende virksomhetene. 

Andersen forteller at usikkerheten 

rundt smitte gjorde at brannvesenet 

ønsket ekstra bemanning. 

– Hva gjør vi om mange i brannvesenet 

blir syke? Vi må lage en plan. 

Vi tenkte på industrivernet i distriktet 

vårt og sendte en epost til industrivernlederne 

til alle de lokale virksomhetene 

som har industrivern. Det var 

flere som ønsket å bidra. Vi kjenner 

jo litt til industrivernet og hva de er 

gode for. Vi øver sammen med Dynea 

og Allnex inne i industriparken. Så 

har vi en som jobber hos oss som 

også er i industrivernet hos Ekornes. 

Han har jo fortalt hva industrivernet 

hos Ekornes kan. De har vi også hatt 

øvelser med. Vi vil bli bedre kjent 

med industrivernet. Vi skal forsøke å 

øve sammen fremover, sier Andersen. 

Flere brannvesen burde bli klar over 

Kristian Andersen, fagansvarlig skogbrann og Ronny Årstein, avdelingssjef i Nedre Romerike brannog redningsvesen IKS. Foto NRBR. 

– Personellet fra industrivernet 

er jo røykdykkere, 

og med en 

innføring og opplæring 

i våre system, i dette 

tilfellet skogbranner, er 

de en naturlig ressurs. 

hvilken ressurs industrivernet er, 

oppfordrer han. 

Han legger til at industrivernet kan 

bruke brannslanger, vet hvordan de 

slukker en brann, og at de er bevisst 

på egensikkert og andre praktiske 

HMS-rutiner under innsats. 

– Vi har ikke prøvd ut å bruke de 

frivillige fra industrivernet ennå, 

men vi er positive og trygge på at 

vi kan bruke dem der vi har behov. 

Vi er glade for at de stiller, uttaler 

Andersen. 

INN I SYSTEMET 

I fjor var de frivillige fra industrivernet 

kun skrevet opp på et A4 ark. 

De måtte i så fall kontaktes manuelt. 

Når det skjer noe er det full fart og 

vanskelig å huske på en liste, ikke 

minst finne den frem. I fjor ble ikke 

industrivernet kalt inn til innsats. 

Det mener Andersen er fordi det 

var tungvint og ikke godt nok kjent 

internt hvilken ressurs og muligheter 

det ga å ha frivillige fra industrivernet 

som ekstra personell. Vi hadde heller 

ikke mange store hendelser hvor vi 

trengte bistand. 

– I år har vi sikret oss at vi har gjort 

denne ressursen kjent. Industrivernet 

er lagt inn i planverk og i tiltakskort. 

De frivillige i industrivernet er nå en 

kjent ressurs for alt vårt personell. 

Innsatsleder og vakthavende stabssjef 

vet at de frivillige kan kontaktes og at 

de ligger inne i vårt varslingssystem, 

informerer Årstein. 

– Vi vil bli bedre kjent 

med industrivernet. 

Vi skal forsøke å øve 

sammen fremover. 

8 9 


– Vi vet hva vi får når vi kontakter 

industrivernet. Røykdykkerne kan 

under en skogbrann settes inn i innsats 

sammen med oss og under vårt 

oppsyn, understreker Andersen. 

Sjansen for de frivillige i industrivernet 

blir kalt inn er større i sommer 

når de ligger inne i systemet, sier 

Andersen. 

Han håper at den ekstra brigaden 

med frivillige fra industrivernet er 

villige til å stille selv om pandemien 

går over. For brannvesenet kan 

trenge hjelp om de opplever en 

sommer lik den i 2018. 

Årstein sier at pandemien har 

satt en stopper for 

at partene 

har fått hilse på hverandre og øvd 

sammen. Men de frivillige fra industrivernet 

har likevel fått en digital 

opplæring. 

– Andersen laget en presentasjon 

som ble sendt ut til alle de frivillige 

fra industrivernet med rutiner i 

brann vesenet, samt egne rutiner og 

retningslinjer for de frivillige. Alt 

har de gjennomgått sammen med 

Andersen på Zoom. De frivillige fra 

industrivernet har også signert en 

taushetserklæring og NRBRs etiske 

retningslinjer, og sendt dette 

til HR-ansvarlig 

hos 

oss. De må ha med eget utstyr, sier 

Årstein. 

Andersen sier at han så langt har 

kjørt en innkallingsøvelse for å se at 

systemet virker. 

– Trenger brannvesenet bistand 

trykkes det på en knapp så det går en 

tekstmelding og en automatisk talemelding 

ut til de frivillige i 

indu strivernet. 

Skogbrannpersonell slukker brann. 


10 11 


Skogbrannøvelse våren 2020 for Nedre 

Romerike brannog redning IKS ved 

Stigtjern i Aurskog-Høland kommune. 

Foto: NRBR 

Sivilforsvaret og brannvesen jobber 

sammen for å få vann til slukkearbeidet. 


De som svarer, er de som er tilgjengelige 

og har fri fra det vanlig arbeidet, 

sier Andersen. 

UTROLIG TAKKNEMLIGE 

Andersen sier brannvesenet har enda 

en ekstra brigade med reservestyrker 

fra andre avdelinger i NRBR. 

– Dette er dagansatte hos oss, blant 

annet feiere og andre som jobber 

med forebyggende eller er del av 

staben, men de er jo ikke røykdykkere 

som alle fra industrivernet. Men 

vi er altså heldige i NRBR med å ha 

to ekstra brigader tilgjengelige. Det 

brant overalt i 2018. Vi ble kalt inn 

hele tiden. Vi husker den sommeren. 

Da var det helt umulig å rekke alt. Vi 

vet at kommer vi oppi noe sånt igjen, 

trenger vi flere hender, sier Andersen. 

I fjor var det flere fra industrivernet 

som meldte seg til frivillig innsats, 

seks til syv personer som i år valgte å 

gå ut ordningen. 

– Bli kjent med 

hverandres rutiner, 

få greie på hva 

slags forventninger 

industri vernet har 

for et bra sam arbeid 

og brannvesenet må 

informere om hva de 

trenger når de kommer 

industriområdet, 

som en kjentperson. 

– De hadde ikke anledning i år. Men 

vi er nok. En brigade hos oss er på 18 

personer og nå har vi 19 fra industrivernet 

og 22 internt. Det å ha to 

ekstra brigader betyr så mye. Vi er 

utrolig takknemlig for at frivillige fra 

industrivernet stiller, sier Andersen. 

VARSLES VIA TEKSTMELDING 

Når det sendes ut tekstmelding om 

assistanse, sendes det enten til de 

frivillige fra industrivernet eller til 

den interne gruppen i brannvesenet 

– eller begge. 

– Er de hjemme og takker ja, er det 

likevel ikke sikkert vi behøver alle 

som stiller. Det kommer an på utviklingen 

av brannen. Det er heller ikke 

slik at hele brigaden på 19 frivillige 

fra industrivernet blir kalt inn samtidig. 

Innsatsleder har oversikt over 

hva vi trenger av folk. Mulig vi trenger 

tre eller fem personer og kaller 

inn en gruppe først. Så går vi på neste 

gruppe etter det, hvis det blir behov, 

sier Andersen. 

Han håper han snart kan møte de 19 

frivillige i industrivernet ansikt til 

ansikt, men det på en øvelse. 

– Jeg håper jo ikke at det skjer noe. 

Men er det bruk for hjelp i sommer 

kaller vi inn. Kanskje brenner det på 

15 forskjellige steder samtidig. Vi skal 

se om det er andre ting vi kan bruke 

de frivillige i industrivernet til, men 

først og fremst er det slukking av 

skogbranner, sier Andersen. 

ØV I FREDSTID 

– Det er i fredstid en legger grunnlaget 

med å bli kjent og øver på å bli 

gode sammen. Det er et langt lerret 

å bleke å fungere godt sammen. 

Men det er lurt å gjøre en god jobb i 

forkant med opplæring, gå gjennom 

rutiner, skjemaer, beredskapsplaner 

og rutiner for å varsle for å se alt 

fungerer, anbefaler Årstein. 

Han anbefaler brannvesen å bli kjent 

med industrivernet i nærområdet. 

– Bli kjent med hverandres rutiner, 

få greie på hva slags forventninger 

industrivernet har for et bra samarbeid 

og brannvesen må informere 

om hva de trenger når de kommer 

industriområdet, som en kjentperson. 

Industrivernet er kjent med kjemikalier 

på sin arbeidsplass og dette er 

svært nyttig kunnskap for oss, sier 

Årstein. 

– Trener vi mye sammen sparer vi 

oss for misforståelser. Mange virksomheter 

har farlige områder og da 

er vi helt avhengige av gode overtakelsesmøter 

med industrivernet 

der vi raskt oppnår felles situasjonsforståelse. 

Det hjelper enormt å ha 

noen fra industrivernet ved ankomst 

og gjennom hele innsatsen, og at de 

– Det er i fredstid en 

legger grunnlaget 

med å bli kjent og 

øver på å bli gode 

sammen. 

gjør oss kjent med innsatsplanene til 

virksomheten. Får vi ikke trent eller 

møttes, blir vi heller ikke kjent med 

hverandre, avslutter Årstein. 

12 13 


Høsten 2020 bisto Nedre Romerike brannog redningsvesen IKS Ringsaker brannvesen med drone og slukkerobot til slukkingen av en stor 

brann i et næringsbygg i Moelv. Foto Stian Bye Høgsveen 

BRIGADE 

• Ordet stammer fra fransk og betyr en gruppe soldater og fra italiensk og betyr å stride. 

• Det er en gruppe mennesker som arbeider for å slukke brann. 

• NRBR har 146 ansatte i operativ avdeling. Av disse er på 76 på heltid og fordelt på 4 brigader. 

En brigade i NRBR er en fellesbetegnelse på de vaktlagene i den operative styrken som utgjør 

ett vaktskift på heltidsstasjonene. I NRBR er det fire skift: brigade A, brigade B, brigade C og brigade D. 

Hver brigade er ledet av en brigadeleder. I tillegg kommer deltidskonstablene. 

NEDRE ROMERIKE 

BRANN- OG REDNINGS- 

VESEN IKS 

Nedre Romerike brannog redningsvesen IKS (NRBR) er brannvesenet 

for de som bor i kommunene Lillestrøm, Rælingen, 

Lørenskog, Nittedal og Aurskog-Høland. 

De fem kommunene har nesten 190 000 innbyggere og et areal 

på 1 750 kvadratkilometer, og er landets sjette største brannvesen 

utfra innbyggertall. 

Nedre Romerike brannog redningsvesen har syv brannstasjoner. 

Bjørkelangen, Løken, Fet og Sørumsand brannstasjon 

er deltidsstasjoner. Nittedal, Skedsmo og Lørenskog har kasernerte 

mannskaper. Lørenskog brannstasjon er NRBRs hovedbrannstasjon 

og alle avdelinger er samlet her: Forebyggende avdeling 

med feierseksjonen og tilsynseksjonen, stabsavdelingen, et 

vaktlag samt beredskapsledelsen. 

NRBR har ca. 198 ansatte fordelt på avdelingene: 

• Operativ avdeling 

• Forebyggende avdeling med feierseksjon og tilsyns seksjon 

• Stabsavdelingen 

• Daglig leder er brannog redningssjef Arne Stadheim 

Kilde: nrbr.no 

INDUSTRIVERNET I NORGE: 

• 16.766 innsatspersoner totalt 

(Innsatspersoner: Personer som 

kalles ut til innsats ved brann 

eller ulykke) 

• 479 av 1232 iv-pliktige virksomheter 

har forsterkninger. Av 

disse har 339 forsterket førstehjelp, 

57 kjemikaliedykkere og 

155 røykdykkere 

• Industrivernet er industriens 

egen beredskap 

• Industrivern er et lovpålagt 

krav om egenbeskyttelse, i sivilbeskyttelsesloven 

paragraf 23. 

Industrivernet skal raskt kunne 

håndtere branntilløp, personskader 

og lekkasjer av gass og 

farlige kjemikalier alene inntil 

nød- og beredskapsetatene er 

på plass og så i samarbeid med 

disse. 

Kilde: nso.no 

14 15 


SIDEKOMMENTAR 

BRANNSTATISTIKK 2018 

Med over 2000 skogbranner ble brannog 

redningsvesenet og Sivilforsvaret satt på tidenes 

prøve sommeren 2018. Totalt utførte brannog 

redningsvesenet i Norge 96 980 oppdrag i 2018. 

Det er en økning på hele 12 prosent fra året før. 

SKOGBRANNER 

I 2018 var det hele 2 079 skogbranner (branner i inn- og utmark). Det er dobbelt så 

mange som det var i 2017 og 2016. Ved 159 av skogbrannene ble det benyttet skogbrannhelikopter. 

Det er registrert skogbranner i alle månedene. Juli topper med 774 branner foran 

mai med 406. Telemark var fylket som hadde flest skogbranner med 215, deretter kommer 

Akershus med 195 og Østfold med 180. Finnmark hadde færrest med 20. 

KOMMUNEN SKAL 

INNGÅ SAMARBEID MED 

INDUSTRIVERNET 

Bilde Johan Marius Ly, avdelingsdirektør 

Forebygging og sikkerhet i Direktoratet 

for samfunnsiskkerhet og beredskap. 

Foto Anita Andersen/DSB 

– Denne typen samarbeid er allerede 

regulert. I dimensjoneringsforskriften 

§ 4-1 slås det fast at kommunen 

skal søke samarbeid med andre 

kommuner og beredskapsorganisasjoner 

for best mulig å utnytte 

ressursene i regionen, sier Johan 

Marius Ly, avdelingsdirektør Forebygging 

og sikkerhet i Direktoratet 

for samfunns iskkerhet og beredskap 

(DSB). 

LY UTTALER AT DETTE 

FØLGES OPP I § 4-2 OM 

BISTAND. 

– Der fremgår det at kommunen 

eller brannvernregionen skal, ut over 

eventuelle samarbeidsavtaler, inngå 

avtaler som legger til rette for å motta 

eller yte bistand ved behov i akutt 

brannog ulykkessituasjoner med 

nabobrannvesen, industrivern, 

flyplass- og havariberedskap, sivilforsvar 

og Forsvaret der slike styrker 

finnes. Avtalen skal også regulere 

fremgangsmåte ved anmodning om 

bistand, understreker han. 

I § 4-3 om reservestyrker heter det at 

kommunen skal sørge for særskilte 

reservestyrker dersom tilstrekkelige 

personellressurser for de innsatssituasjoner 

som kan forventes ikke 

oppnås med egne beredskapsstyrker 

og avtaler etter § 4-1 og § 4-2 (egen 

utheving). 

– Med bakgrunn i dette finner DSB 

det naturlig at brannog redningsvesenet 

inngår samarbeid med relevante 

aktører i henhold til dimensjoneringsforskriften, 

avslutter Ly. 

RØYKDYKKERTJENESTE 

91 prosent av landets brannog redningsvesen har røykdykkertjeneste. De 22 brannog 

redningsvesenene som ikke har røykdykkertjeneste har alle under fem årsverk. 

ANSATTE I BRANN- OG REDNINGSVESEN 

Det var 3 924 heltidsansatte og 7 736 deltidsansatte i brannog redningsvesen i 2018. 

Til sammen utgjør dette nesten 4 445 årsverk og 11 660 ansatte. 

Kilde: dsb.no 

Gressbrann 2021. Nedre Romerike brannog 

redningsvesen IKS slukker. Foto NRBR 

Bildet er fra en brann i gress og kratt i Aurskog-Høland kommune i 

2018. Det er fra «sommeren det brant overalt». Foto NRBR. 

Vernebrenning Foto Stian Olberg/DSB. 

16 17 


Ellen 

Bergland 

Foto Stena 

Recycling AS 

TAR MED SEG 

KOMPETANSE TIL 

VIRKSOMHETEN 

- Det er positivt og viktig at 

industrivern og brannvesen 

samarbeider. For vår del handler 

det blant annet om at lokalt brannvesen 

skal være kjent med vår 

virksomhet og at vi kan diskutere 

gode brann forebyggende tiltak 

samt øve på slukking sammen. 

Når da flere fra vårt industrivern 

takker ja til å bistå lokalt brannvesen 

på sin fritid dersom det 

er behov for det, så er det også 

veldig positivt. Det vil selvsagt 

bidra til at vårt personell får økt 

kompe tanse og erfaring som de 

tar med seg tilbake til vår virksomhet, 

sier Ellen Bergland, HSEQ 

Manager, Stena Recycling AS ved 

hovedkontoret i Porsgrunn. 

Vil bidra for 

samfunnet 

Fagleder industrivern Ole Erik 

Sønsterud i Stena Recycling 

AS sier det er viktig å bidra når 

brannvesenet ønsker hjelp. 


Bilde Alle på bildet, også fotografen Marcin Jurczenko, er med i industrivernet 

i Stena Recycling AS og har sagt ja til å stå på Nedre Romerike brannog redning 

IKS ringeliste dersom brannvesenet trenger hjelp til å slukke skogbrann i sommer. Fra 

venstre Piot Krajewski, Thommaz Sieradzan, Jon Erling Terjesen, Espen Linstad og 

fagleder indu strivern Ole Erik Sønsterud. Dette er seks av de totalt 20 personene 

i industrivernet. Resten var ikke på jobb da bildet ble tatt. Foto Marcin Jurczenko. 

– Jeg hadde ingen betenkeligheter 

med det. Klart vi ville bistå brannvesenet 

hvis de trengte hjelp også. De 

har jo alltid stilt opp for oss når vi har 

trengt de, sier Ole Erik Sønsterud, 

vedlikeholdsleder og fagleder industrivern 

i Stena Recycling AS på 

Frogner. 

Sønsterud sier han og de andre i 

industrivernet, som har meldt seg til 

frivillig tjeneste, har et ønske om å 

hjelpe til. 

– Det er ikke så interessant å sitte 

passivt i sofaen og se på nyhetene. 

Da vil jeg heller hjelpe til, og det vil 

mange andre i industrivernet. Vi vil 

nok føle at vi er til nytte for samfunnet, 

sier Sønsterud. 

VIL ØVE MER MED BRANN 

VESENET 

Det var i fjor sommer Nedre 

Romerike brannog redning 

IKS spurte fagleder industrivern 

Sønsterud om han kunne spørre 

industrivernet i Stena Recycling 

AS på Frogner om det var noen 

som kunne tenke seg å være ekstra 

beredskap. Det var grunnet covid- 

19 situasjonen, i tilfelle brannkonstablene 

ble syke. 

– Vi i industrivernet måtte gjennomgå 

et kurs i skogbrannslukking og litt 

juridisk i forhold til dette. Vi fikk også 

henvendelse i år også med spørsmål 

om vi kunne delta som frivillige. Det 

ble presentert at det var kun i fritiden 

vår, fordi brannvesenet ikke kunne 

ta det økonomiske ansvaret om vi var 

på jobb. Jeg svarte som jeg gjorde i 

fjor, jeg har ingen betenkeligheter 

med å bistå brannvesenet. Det er nok 

hovedsakelig oppgaver relaterte til 

skogbrann, sier Sønsterud. 

Han håper at når smitteverntiltakene 

reduseres så kan Nedre Romerike 

brann og redning og industrivernet 

i Stena Recycling øve sammen og bli 

bedre kjent. 

– Det er mer interessant å øve med 

brannvesenet enn å bare øve selv. 

Jeg tror også vi får en langt bredere 

erfaring om vi kalles ut av brannvesenet 

for å bistå under innsats. Det 

er greit å trene med dem som er i 

«krigen», sier Sønsterud. 

Han ser også frem til å bli bedre kjent 

med de andre frivillige fra industrivernet 

i Allnex, Dynea og Ekornes. 

– Vi har ikke hatt noe direkte samarbeid 

med industrivernet i de andre 

virksomhetene ennå. Men vi blir nok 

kjent med dem om vi kalles ut til innsats 

av brannvesenet. Jeg vil gjerne 

ha kontakt med andre industrivern, 

sier Sønsterud. 

18 19 


– Vi får aldri nok ressurser under 

en brann, særlig en skogbrann. En 

går fort tom. Det er krevende å fly 

i skogen. 40 ekstra personer da fra 

industrivernet er en voldsom ressurs. 

Det er gull verdt! Vi har trent 

industrivernet godt. Siden 2008. De 

er proffe nå, mener Jhonny Brenna, 

leder forebyggende og varabrannsjef i 

Notodden brannvesen. 

Han karakteriserer Notodden brannvesen 

som et mellomstort brannvesen 

som trenger alle de ressursene de kan 

få når det gjelder. 

Gull verdt 

Leder forebyggende og varabrannsjef i 

Notodden brannvesen, Jhonny Brenna, sier 

det er gull verdt å ha en ekstra styrke på 40 

personer for å slukke brann. Industrivernet på 

Notodden teller flere enn brannvesenet gjør. 


Bilde Jhonny Brenna, leder forebyggende og varabrannsjef i Notodden brannvesen. Foto Notodden brannvesen 

– Vi er veldig sårbare, særlig i ferietid. 

Da er halvparten av det ordinære 

styrken på tur eller ferie og vi har 

nesten ikke folk igjen i kommunen. 

Da må vi bruke de ressursene vi kan. 

Da kan det ikke bli bedre enn å ha en 

reservestyrke, en back-up i industrivernet. 

De bidrar jo frivillig, det må 

jo sies, så egentlig er det jo litt feil å si 

reservestyrke, sier Brenna. 

ØVER SAMMEN 

I 2008 spurte daværende industrivernleder, 

Olav Mohn, i den lokale 

virksomheten Nopro AS, om ikke Notodden 

brannvesen kunne bistå med 

å trene opp industrivernet. Mohn, 

Brenna og daværende leder beredskap 

Elling Himberg 

Krosshus, nå brannsjef, 

fant frem industrivernforskriften 

og gikk i gang 

med å lese seg opp på 

kravene om øvelser og 

krav om kunnskap. Mohn 

tilbød brannvesenet å 

trene i lokalene til Nopro 

om brannvesenet lærte 

opp industrivernet. Mohn 

og Brenna lagde et årshjul 

med seks ulike øvelser i året, blant 

annet hvordan håndtere en innsats 

som inneholder brannog fallskader, 

førstehjelp med forbindelse 

av skader, hjerte- og lungeredning og 

logistikk. 

I dag heter Nopro AS, IDEA Kompetanse 

AS og samarbeidet fortsetter 

med industrivernleder Mette Kisfoss. 

Samarbeidet har utvidet seg til å også 

Jhonny Brenna og Olav Mohn Foto Mari Beitnes 

Skogbrannhelikopter dropper vann til personell. Foto Odd Skarbomyr/DSB 

gjelde tre andre Notodden-virksomheter: 

Bandak NCT, Berget og Isola 

Platon AS. 

– For brannvesenet å kunne trene i et 

levende arbeidsmiljø er så klart langt 

mer motiverende enn å trene i en 

tom hall på brannstasjonen. Vi trener 

kalddykk, truckulykker og fallulykker 

hos virksomheten. Det er et svært 

objekt å trene i. Vi har det utrolig bra 

med industrivernet på IDEA. Våre 

folk synes alltid det er hyggelig når 

industrivernet kommer til oss for å 

trene. Jeg merker at de synes det er 

hyggelig å se hverandre, sier Brenna. 

De andre industrivernene er ganske 

ferske, fra 2019 og 2020. De er i 

startgropen, men vi skal trene dem 

godt, de og, uttaler Brenna. 

AVGJØRENDE INNSATS 

For to år siden ba han industrivernet 

i IDEA bidra på en komplisert 

brann i en stor tre etasjes trevilla som 

utviklet seg til å bli en dødsbrann. En 

kvinne i 50 årene døde. Den såkalte 

Tinnesvillaen brant. En stor trebygning 

i Notodden sentrum. Brenna 

ringte til daværende industrivernleder 

Per-Ivar Bye i IDEA Kompetanse 

AS. Tre fra industrivernet kom og 

hjalp til med å koble og legge slanger 

til vann, fikk vannet frem til røykdykkerne 

via mannskapsbil, tankvogn, 

spylte ned nabobygningene ved siden 

av, ved å lage en såkalt «vannvegg 

eller vannparaply». Dermed ble brannen 

avgrenset og spredte seg ikke til 

nabobygninger. 

– Det er vanvittig mye logistikk når 

en stor trevilla på tre etasjer med seks 

leiligheter skal slukkes. og jeg har 

bare fire røykdykkere på jobb. Når 

de kan konsentrere seg om å slukke 

brann, og ikke bruke tid på å få tak 

i vann er det bra. Det viktigste for 

meg er å få frem vann. Dersom jeg 

må ta en av mine fire røykdykkere for 

å gjøre den jobben, ja da reduseres 

kapasiteten til å slukke brann, uttaler 

Brenna. 

På øvelser har han etterspurt at industrivernet 

skal skaffe brannvesenet 

vann. Øvelsene kom godt med. 

– Under brannen tenkte ikke mine 

røykdykkere på vann. Industrivernet 

er trent på å skaffe oss vann. De satte 

på stendere i kummen og fikk vann i 

slangene og på bilene, sier Brenna. 

Han forteller at under villabrannen 

lurte politiet hvem de tre var som føk 

rundt og koblet slanger. 

– Vi hadde jo ikke uniformer til 

industrivernet. Vi trykket derfor opp 

vester det stod «brann» på og nå har 

vi de liggende i brannbilen slik at vi 

deler ut til industrivernet når de er 

med i innsats, forklarer Brenna. 

Han legger til at innsatsen til industrivernet, 

Kongsberg brannog 

redning, Midt Telemark brannog 

redning samt våre egne styrker i 

Notodden brannog redning, samt 

folk fra kommunens egen tekniske 

etat under brannen av trevillaen var 

avgjørende for at brannen ikke 

spredte seg til andre bygg. 

Han sier industrivernet er også trent 

opp til å være med og normalisere 

brannvesenet. Det vil si gjøre klar 

brannvesenet for ny innsats så raskt 

som mulig. Det innebærer å rulle opp 

slangene, legge ting tilbake på bilene 

og fylle røykdykkerens oksygenflasker. 

– Industrivernleder og hele bedriften 

har alltid vært meget mottakelig for 

20 21 


våre forslag. Vi har et gjensidig godt 

samarbeid og vi har oppnådd gode 

resultater. Og nå har jeg tre industrivern 

til jeg kan spørre om hjelp 

fra. Det betyr mye, men det gjelder å 

trene dem opp. For vi har et ansvar 

for dem når de er med oss. De er 

under våre vinger da som midlertidige 

ansatte, forklarer Brenna. 

VANSKELIG SLUKKETEKNISK 

Brenna sier industrivernet er gode 

på støtte ved bygningsbranner, som 

bygårder som er krevende. 

– Det er mye gammel industri her på 

Notodden og industrivernet er trent 

med å håndtere brann i industribygg, 

mener Brenna. 

Notodden brannvesen har ansvaret 

for et stort geografisk område med 

mange tunneler, kraftverk og gamle 

industrianlegg med Skagerak, Hydro 

og Tinfos. Brenna forteller at Norges 

syvende lengste tunnel befinner seg 

i hans geografiske område, nemlig 

Mælefjelltunnelen. Et av fjellanleggene 

har syv til åtte etasjer, det er 

Tinfos I. 

Brannvesenet holder også store 

katastrofeøvelser sammen politi, 

helse og industrivernet på Notodden 

flyplass. 

– Vi jobber godt sammen og kjenner 

hverandre, sier Brenna. 

BRANT 11 STEDER SAMTIDIG 

Under en skogbrann er det mange 

oppgaver som må gjøres. Brenna sier 

Notodden brannvesen har trent opp 

industrivernet til å gjøre mange av 

de oppgavene som må gjøres. Koble 

slanger, få frem vann, registrere de 

som ankommer skadestedet. Hvem 

er i aktiv tjeneste inne i brannfeltet, 

oversikt over de som er ute av området 

og hviler, før de skal inn i aktiv 

innsats igjen. De støtter oss også med 

forpleining mat og drikke. 

– Under brannsommeren i 2018 

brant det 11 steder samtidig. Da 

greier vi oss ikke bare med våre 

ansatte. Den gang hadde vi med 

Sivilforsvaret, som gjør en meget 

jobb, og fikk inn ekstra forsterkninger 

fra Trondheim. Kongsberg 

brann og redning bistod og, og vi har 

egne skogbranntropper med blant 

annet grunneiere som har gode lokal 

kunnskaper om områder i kommunen 

samt at de trenes opp til å slukke 

branner. Jeg kommer til å be industrivernet 

om hjelp dersom vi trenger 

det, sier Brenna. 

HJELPEN SKAL SYSTE 

MATISERES 

Når Brenna hører at Kristian Andersen, 

fagansvarlig skogbrann i Nedre 

Romerike brannog redningsvesen 

IKS har lagt de frivillige fra industrivernet 

med navn inne i systemet 

på 110-sentralen, vil han kontakte 

Andersen. 

– Så langt har det gått raskt å ringe til 

industrivernleder som har ringt rundt 

og spurt hvem i industrivernet som 

kan hjelpe oss. Men nå vil jeg legge 

inn hjelpen vi kan få på 110-sentralen 

slik at alle som er på vakt er klar 

over hvilken hjelp vi kan få og så vil 

det gå enda raskere antageligvis, sier 

Brenna. 

En tillitserklæring 

Røykdykker Runar Hjelm sier det er en selvfølge å stille 

opp for brannvesenet dersom de trenger hjelp for 

å slukke en skogbrann i sommer. 


Bilde Runar Hjelm, prosessoperatør og røykdykker i virksomheten Allnex Norway AS. Foto Allnex Norway AS. 

SIDEKOMMENTAR 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde 

Mette Kisfoss, drifts- og HMSK-leder i IDEA 

Kompetanse AS. Foto Gunhild Mjaugeto, 

IDEA Kompetanse AS. 

SAMARBEIDER GODT 

MED BRANNVESENET 

Mette Kisfoss sier hun samarbeider 

godt med Notodden 

brannvesen om risikoanalyser, 

befaringer og oppbygging av 

brannbok i tillegg til øvelser. 

– Alle i industrivernet har kurset 

«grunnkurs i industrivern», og så 

gjennomfører vi flere øvelser årlig, 

med ulike temaer, sammen med 

Notodden brannvesen. Førstehjelpskurs 

og slukkekurs for alle ansatte, 

gjennomføres også i samarbeid med 

Notodden Brannvesen. Når dette 

er sagt, så må jeg legge til at under 

den pågående pandemien, har vi 

dessverre måtte utsette alle kurs og 

øvelser som var planlagt sammen 

med Notodden Brannvesen, så vi 

bare venter på klarsignal til å sette i 

gang når samfunnet åpner opp, sier 

Mette Kisfoss, drifts- og HMSK-leder 

i IDEA Kompetanse AS. 

Hun legger til at som nyansatt i 

stillingen som HMSK-leder, har hun 

hatt flere samtaler og et godt samarbeid 

med folka på Notodden Brannvesen. 

Hun ser frem til å ta opp igjen 

tråden nå snart. 

– Det er naturlig å bidra til samfunnet. 

Det er følelsen av å hjelpe 

andre og spenningen ved arbeidet 

som motiverer meg. Jeg har jobbet 

med beredskap stor del av mitt liv, 

sier Runar Hjelm, prosessoperatør 

og røykdykker i virksomheten Allnex 

Norway AS. 

Hjelm har vært røykdykker siden 

2006. Han er fra Island og deltok der, 

i fem år, i frivillig redningstjeneste. 

Den gang hjalp han mest folk som 

hadde satt seg fast i fjelloverganger i 

sne og uvær. Han var med i industrivernet 

på Island som røykdykker. Da 

jobbet han i et smelteverk. 

– Jeg kan ikke tenke meg et liv uten 

å jobbe med beredskap og sikkerhet. 

Sikkerhet er jo noe som alltid er 

aktuelt. Det handler om liv og alt, 

overalt, handler om det, sier Hjelm. 

Nå har han meldt seg til frivillig 

tjeneste hos brannvesenet i Nedre 

Romerike brannog rednings- 

vesen IKS dersom de skulle ha behov 

for hjelp i sommer. Han sa også ja 

i fjor da brannvesenet spurte. 225 

kroner timen får de frivillige betalt 

av brannvesenet som overtar arbeidsgiveransvaret 

for de frivillige mens de 

er i innsats. 

– Jeg håper jo ikke det skjer noe i 

sommer. Jeg håper ikke vi må rykke 

ut. Men må vi er vi godt forberedt. 

Vi har øvd godt og vi er i form. Det 

skal vi fortsette med. En skogbrann 

er ressurskrevende. Da er det fint 

at brannvesenet ser på oss som en 

ressurs, sier Hjelm. 

Han legger ikke skjul på at det også er 

spennende å bli med brannvesenet ut 

i så fall på innsats. 

– Alt som har med brann å gjøre er 

spennende. Alt vil jo være et nytt 

scenario for oss. Det vil være utenfor 

industriområdet vi er vant med. Det 

blir en mulighet for oss å få erfaring 

og lære, sier Hjelm. 

Virksomhetene Allnex Norway AS og 

Dynea As har felles industrivern. De 

øver sammen og ved en uønsket 

hendelse er de sammen om å 

håndtere den. Industrivernet øver 

sammen med Nedre Romerike brann 

og redningsvesen IKS blant annet 

på Lahaugmoen. Brannvesenet og 

industrivernet kjenner hverandre. 

Det er viktig at de gjør for industrivernet 

skal fungere som kjentperson 

for brannvesenet ved en hendelse i 

virksomheten. 

– Det er gull verdt å øve med brannvesenet. 

Vi er sammen på storøvelse 

en gang i året. De skal jo inn hos oss 

dersom det skjer noe. Det betyr mye 

i tilfelle det skulle skje noe hos oss at 

vi har et godt samarbeid. Det er en 

tillits erklæring at de spør oss, sier 

Hjelm. 

22 23 


Et lite 

samfunnsbidrag 

Industrivernleder Jo Minken øver med 

røykdykker Juan Rojas i industrivernet. 

Foto Dynea AS 

Industrivernleder Jo Minken i Dynea AS så hvor slitne 

brannvesenet var etter slukkingen av alle brannene 

sommeren 2018. Han og flere andre i det felles 

industrivernet i Dynea AS og Allnex Norway AS var ikke 

vanskelige å be da brannvesenet ba om bistand. 

– Dette er vårt lille bidrag til samfunnet. 

Ved starten på Covid-19 2020, 

inngikk vi en avtale med brannvesenet, 

da de var bekymret for å ikke 

kunne stille på jobb derson mange ble 

smittet. I år ble vi spurt om vi ville 

fornye avtalen med Nedre Romerike 

brann og redningsvesen IKS for skogbrannsesongen. 

Det sa vi ja til, sier Jo 

Minken, industrivernleder og HMS/ 

QA sjef ved Dynea AS. 

Han synes det er positivt at industrivernpersonell 

ønsker å stille opp for 

brannvesenet. 


Bilde Jo Minken, industrivernleder for det felles industrivernet hos Dynea As og Allnex AS, 

røykdykker og HMS/QA sjef i Dynea AS. Foto Dynea AS 

FORENKLER ARBEIDET VED 

INNSATS 

– Dersom noe større skjer, ønsker vi 

å stille opp, mer som et samfunnsbidrag 

enn noe annet, og vi stilte oss 

raskt til disposisjon, understreker 

Minken. 

Industrivernet har fått digital opplæring 

i prinsippene for slukking av 

skogbrann, hvordan man best angriper 

og stanser den og seksjonerer den 

ved å dele den opp i mindre teiger. 

– Dette er noe helt annet enn hva vi 

normal gjør, og det er mye vi kan dra 

nytte av. Vi lærer mye om brann og 

Industrivernleder Jo Minken midt i en øvelse med blå 

observatør-vest. Minken er leder for de store årlige 

fellesøvelsene. Foto Dynea AS 

det å organisere en større hendelse. 

Vi blir bedre kjent med offentlig redningsvesen 

og måten de jobber på. Vi 

vil gjenkjenne ansikter om vi kommer 

borti brannvesenet under en innsats, 

noe som vil forenkle samarbeidet, 

sier Minken. 

Han understreker at de frivillige i 

industrivernet ikke kommer til å 

operere på selvstendig grunnlag, men 

være med i lagene brannvesenet har, 

og under deres kommando. 

SLITNE BRANNKONSTABLER 

En skogbrann som strekker seg ut 

krever mye ressurser. Det så Minken 

under en storøvelse industrivernet 

hadde med brannvesenet i 2019. 

– Da hadde brannvesenet holdt på 

å slukke en stor brann i Nittedal før 

de tok del i øvelsen. De var slitne. 

Nå kan vi være en støtte for offentlig 

redningsetat. Det er tøft for dem 

å slukke en skogbrann, og deretter 

fortsette å håndtere samfunnsberedskapen. 

Jeg så de hadde mye å gjøre, 

understreker han. 

Minken er selv røykdykker og gassdykker. 

Han mener det er riktig at 

han bruker den kunnskapen han har 

til å hjelpe. 

– Jeg har ikke problemer med å 

bidra. Jeg har en kompetanse og da 

er det en riktig ting å gjøre - å hjelpe 

brannvesenet. Det er dessuten spennende 

å lære seg nye ting i fagfeltet 

brann. Det er greit å se hvordan 

brannvesenet jobber og hvordan en 

skogbrann slukkes, mener Minken. 

SKAL IKKE GÅ UTOVER JOBB 

Det er 15 røykdykkere totalt i det 

felles industrivernet. De med mest 

erfaring, 7 personer, har blitt med i 

den frivillige ordningen. 

– Den frivillige ordningen skal ikke 

gå utover arbeidet de har med oss 

som er hovedarbeidsgiver. Dersom de 

står midt oppi slukking av en brann, 

eller har hatt en lang innsats, har vi 

selvsagt forståelse for det. 

GJENSIDIG KOMPETANSE 

OVERFØRING 

– Vi har et tett samarbeid med Nedre 

Romerike brann og redningsvesen 

IKS. De trener på håndtering av 

kjemikalier hos oss. Tidligere hadde 

ikke brannvesenet så mye kunnskap 

om kjemikalier. De siste ti årene 

synes jeg brannvesenet har blitt 

veldig dyktig på dette. Vi har overført 

en del kompetanse om kjemikalier til 

det lokale brannvesenet. De forholder 

– Vi har et tett 

samarbeid med 

Nedre Romerike 

brann og redningsvesen 

IKS. 

seg mest til datablader med teoretisk 

informasjon. Vi håndterer det i bruk 

og kan komme med andre vinklinger. 

Brannvesenet ringer av og til direkte 

til meg og spør om håndtering av kjemikalier 

i forbindelse med et utslipp 

eller beredskapsplaner mot akuttforurensning, 

forklarer Minken. 

Han håper de frivillige fra Dynea og 

Allnex får truffet de andre industrivernerne 

som har meldt seg til frivillig 

innsats hos brannvesenet. 

– Jeg håper vi får anledning til å 

møte og trene med industrivernet 

i Stena Recyling AS og Ekornes AS. 

Det er alltid mye å lære ved å komme 

sammen med andre industrivern. Det 

er jo det som er det beste ved Industrivernkonferansen, 

at industrivernet 

møtes og utveklser erfaringer, sier 

Minken. 

24 25 


Statsministeren 

takker industrivernet for 

at de bidro 

– Det har stor betydning at industrivernet og 

brannog redningsvesen kjenner hverandre 

og øver godt for å håndtere uønskede 

hendelser sa statsminister Erna Solberg etter 

Sotra-besøket bare timer etter at brannen 

hadde herjet som verst. 

Tekst Statsminister Erna Solberg Foto Paul S. Amundsen/NTB. 

– Jeg vil varmt takke alle de ulike hjelpemannskapene, 

og kommunen, som 

sammen gjorde et veldig bra arbeid med 

å håndtere brannen på Sotra. Mange 

frivillige bidro, og jeg er glad for at jeg 

fikk møtt noen av dem da jeg besøkte 

brannområdet. 

– Det gjorde inntrykk å se brannens 

herjing er, men samtidig svært betryggende 

å høre hvordan ressursene fant 

hverandre og jobbet sammen. 

– Jeg fikk også hilst på flere fra nærliggende 

industrivern, som bidro med god 

og viktig hjelp i slukningsarbeidet. Etter 

det jeg forstår har det lokale brannog 

redningsvesenet tett og godt samarbeid 

med flere industrivern, med blant annet 

felles øvelser. Samhandling er alfa og 

omega under store hendelser, og det har 

generelt stor betydning at industrivern og 

brannog redningsvesen kjenner hverandre 

godt på forhånd. 

– Inntrykket mitt, etter besøket og orienteringen 

jeg fikk, er at det var et godt 

samarbeid mellom lokale og regionale 

ressurser, kombinert med statlig forsterkning, 

frivillige organisasjoner og 

Helitrans som privat aktør. 

Storbrannen på Sotra: Statsminister Erna Solberg og justis- og beredskapsminister 

Monica Mæland besøker en branntomt i Vestsidevegen på Ågotnes. 

Foto Paul S. Amundsen/NTB 

FORSKRIFT OM INDUSTRIVERN. 

§ 13. BISTANDSPLIKT 

Industrivernpliktige virksomheter plikter etter anmodning å yte bistand til annen virksomhet 

og nød- og beredskapsetatene, så langt dette er mulig under hensyn til egen beredskap. 

Virksomhet som yter bistand kan kreve refusjon av påførte utgifter fra den som mottar bistand. 

Kilde: nso.no 

26 27 


– Dette går til 

helvete 

En bolig har brent ned etter at en gressbrann har spredt seg til et boligfelt. 

Foto Bergen brannvesen 

28 29 


Innsatsleder brann 

Jarl Hestad i Øygarden 

brann og redning KF sier 

industrivernet fikk kjørt 

seg alvorlig under lyng- og 

skogbrannen på Sotra. 

Pressekonferanse utenfor brannstasjonen 

på Ågotnes torsdag 3. juni på kvelden. 

Innsatsleder brann Jarl Hestad ved Øygarden 

brann og redning KF og innsatsleder 

politi Casper Kaland orienterer media om 

utviklingen av lyng- og skogbrannen. 

Foto Emil Breistein/BA 


Bilde Jarl Hestad, innsatsleder brann, Øygarden 

brann og redning KF. Foto Emil Breistein/BA. 

– Industrivernet fikk kjørt seg. Vi 

utsatte dem kanskje for en høyere 

belastning enn samtreningsnivået 

hadde lagt til rette for, dette må vi 

evaluere i etterkant. Sammen med 

våre mannskaper var de på vei til å 

bli fanget i flammene, og hadde ikke 

annet valg enn å måtte trekke tilbake 

for å redde livet, sier Jarl Hestad, 

innsatsleder Øygarden brann og 

redning KF. 

Industrivernet var nok ikke forberedt 

på at det ble så tøft. 

– Det går ikke an å fullt ut forberede 

seg på dette, men noe mer øving på 

temaet kan nok hjelpe, sier Hestad. 

Han har god dialog med industrivernlederne 

ved Equinor Sture og 

Kollsnes og på CCB. 

– Vi bistår hverandre i hendelser. 

Brann, oljevern, redning og søk. Vi 

lar ikke noe slippe! Vi har et godt 

samarbeid. Industrivernet hos 

Equinor har en flott grad av profesjonalitet. 

Jeg vil gjerne ha enda tettere 

kontakt med dette industrivernet og 

Høydal hos CCB. Høydal er på vei 

inn i en prosess for å spisse industrivernet 

med kompetanse, sier Hestad. 

SØMLØS FORSTÅELSE MED 


– Det er særs viktig at vi samarbeider 

i vår region, brannvesenet og industrivernet. 

I vår nedslagssone har vi 

mye tungindustri. Verdier for omtrent 

100 milliarder olje og gasspenger 

går gjennom området årlig. Her 

kan det ikke stoppe opp, hjulene må 

holdes i gang. Vi har flere tunge aktører 

vi samarbeider mye med. De har 

alle varierende grader av industrivern 

beredskap med mye ressurser og 

kompetanse. De har en del uønskede 

hendelser de håndterer selv. Men det 

kan skje og skjer såpass store ulykker 

at vi må trene sammen og samkjøre 

oss slik at vi kan gå inn i hverandres 

roller, uttaler Hestad. 

Han har ukentlige samtaler med 

industrivernet hos Equinor. 

– Equinor Sture og Kollsnes har 

stående styrker med industrivern, 

prosessoperatører og annet basepersonell 

er klare døgnet rundt. CCB 

har dagtidsbasert. Industrivernet har 

en stor grad utrykningsplikt dersom 

vi ønsker hjelp. For at de skal fungere 

med oss må de oppfylle kravene til 

trening og kunne samhandle på Nødnett. 

Vi tar imot hjelpen vi får fra de 

med takknemlighet. Vi samarbeider 

faglig. Vi har en sømløs forståelse. 

Spør vi om ressurser, ja så får vi det 

så langt det er mulig for dem å stille, 

uten å sette egen virksomhet i fare, 

sier Hestad. 

Han regner brannvesenet i Øygarden 

for mellomstort fordelt mellom tre 

brannstasjoner, med totalt 72 stillinger, 

derav 60 er knyttet til beredskap. 

Den nylig sammenslåtte kommunen 

teller ca. 40.000 innbyggere. 

– I forhold til folketallet har vi et 

høyt antall hendelser og de er ganske 

skarpe. Vi har mye å bale med i havgapet, 

sier Hestad. 

Hestad var innsatsleder brann på 

helikopterulykken ved Turøy 29. april 

2016. 13 personer mistet livet. Han 

var også innsatsleder brann natt til 

8. november 2018 da krigsskipet 

KNM «Helge Ingstad» kjørte rett inn 

i et tankskip. 

KRITISK 

Klokken 11:57 torsdag 03. juni kom 

det melding om brann i utmark. Han 

kalte opp på 110-sentralen og ba et 

stykke inn i hendelsen om støtte fra 

industrivernet og samhandlet med 

dem på Nødnett. 

– Først brukte vi egne og lokale styrker. 

Brannen eskalerer for raskt, og 

i øyeblikket går dette til helvete. Jeg 

må kalle inn nasjonale ressurser. Vi 

fikk stor og tung helikopterstøtte, 

veldig mange brannressurser fra 

andre brannvesen, industrivernene 

i regionen, Avinor og forsvaret fra 

Haakonsvern, forklarer Hestad. 

Brann helikoptrene som kom fra 

Østlandet, kunne tydelig se denne 

brannen i det de passerte Folgefonna 

95 km i luftlinje unna. 

Han har vært med på mye større 

branner. I utstrekning var denne 

brannen bare på cirka åtte kvadratkilometer. 

Den største i 2006 var på 

omtrent 25 kvadratkilometer. 

– Så intenst og truende mot opphopninger 

av mennesker og bygg har 

jeg ikke vært borti. I ettertid gikk jeg 

bort for å se brannbarrien som var 

på 150 meter fra et kjøpesenter. Det 

var nærme. Det sank inn hvor kritisk 

det hadde vært, veldig mange bygg, 

byggefelt og industri var direkte eller 

indirekte truet Det kunne blitt en 

katastrofe, sier Hestad. 

Politiet, helse og kommunal kriseledelse 

evakuerte mer enn 500 mennesker. 

– Ikke alle ville reise fra husene sine, 

det er en enormt krevende oppgave, 

sier Hestad. 

MÅTTE RØMME 

Han forteller hvordan personellet 

kjempet. De kjempet særlig for å 

redde et bolighus. 

– Helikopterpiloten som fløy over 

huset med vann sa etterpå til meg at 

flammene var for voldsomme. Han 

greide ikke å slukke brannen han 

heller. Karene fra CCB-industrivernet 

og mine egne mannskaper har hatt 

en tøff opplevelse. Det var nok ikke 

noe de kunne gjort særlig annerledes 

på daværende tidspunkt og de strakk 

nok ressursene sine over grensen i 

forsøket på å redde dette huset, sier 

Hestad. 

BOLIGHUSET GIKK TAPT 

Man kunne ikke redde huset, da innsatspersonellets 

liv var direkte truet. 

– Her handlet det om eget liv satt 

opp mot tap av bygg. De gjorde det 

klokeste de kunne gjøre, sier Hestad. 

Han legger til at omtrent 150 brannpersonell 

jobbet sammen for å slukke 

brannen. 

– Hva det står på ryggen, om det 

står CCB industrivernet eller brannvesenet, 

det bryr vi oss ikke om. Vi 

bare samhandler, og det var en flott 

samhandling med alt av nødetater, 

industrivern, kommune og frivillige, 

understreker Hestad. 

SNAKK SAMMEN 

Han sier han var ikke var redd under 

brannen. 

– Men jeg var bekymret for industrivernet 

og brannvesen kollegaene 

mine da jeg forstod de var på vei til å 

bli fanget i flammene, sier Hestad. 

– Flere i industrivernet har fått kjørt 

seg alvorlig. Jeg skal prate med dem. 

Det er viktig å gjøre. Vi skal samarbeide 

videre, sier Hestad. 

30 31 


Flammene kom 

inn rundt oss 

Det gikk fryktelig fort sier industrivernleder 

Daniel Ayala Høydal i CCB. Han og kollegaer 

ble fanget i flammehavet. 

Bergen brannvesen driver etterslukningsarbeid på 

boligen som brant, som Daniel Ayala Høydal forteller 

om. Foto Emil Breistein/BA 

32 33 


selv og bilen. De som ikke er redd i en 

slik situasjon, ville det nok gått galt 

med. Jeg har et ansvar som industrivernleder, 

som jeg virkelig fikk 

kjenne på denne dagen, sier Høydal. 

Tekst Elizabeth Kvie 

Lundevall, Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Daniel Ayala Høydal, 

Industrivernleder i CCB Foto 

Harald Bergmann/NSO 

Flammene slukte huset kort tid etter 

at de hadde evakuert. Høydal fikk 

senere høre fra helikopterpiloten som 

fløy over huset at brannen hadde vært 

for stor. Selv helikopteret var sjanseløst 

mot disse flammene. 

– Dette var et scenario verken industrivernet 

eller andre hadde sett 

for seg. Da hadde vi nok plassert 

oss en annen plass. Vinden kom fra 

alle retninger, gjennom et svært tørt 

og omfangsrikt terreng, sier Daniel 

Ayala Høydal, industrivernleder i 

virksomheten Coast Center Base AS 

(CCB). 

Høydal er også leder for det såkalte 

Sotra-samarbeidet, hvor de industrivernpliktige 

virksomhetene på Sotra 

har samlet seg seg for å dele kunnskap. 

Disse er er CCB, CCB Subsea, 

Aker Solutions og TechnipFMC. 

Industrivernet mottok en bistandsanmodning 

torsdag 3. juni klokken 

15 av 110-sentralen, for brannbekjemp 

else av en større lyng- og 

skogbrann noen få kilometer sør for 

industriområdet på Ågotnes. Høydal 

sier Øygarden brannog redning 

(ØBR) er en fantastisk organisasjon. 

Industrivernet øver mye sammen 

med brannvesenet, dog ikke på lyngbrann. 

VISSTE AT BRANNEN VAR 

STOR 

– Vi visste at brannen var stor. Vi 

hadde hørt radio, selv sett røyken 

og kjent lukten på basen gjennom 

formiddagen. Vi mobiliserte de 

mest erfarne personellet med tanke 

på håndtering av brann. Vi rykket 

ut med til sammen 12 personer. 

Av utstyr brakte vi med oss brannbil 

og brannhenger. Dette innebar 

hundrevis av meter med slanger, flere 

pumper og to vannkanoner, uttaler 

Høydal. 

BRANNEN BEVEGET SEG FORT 

Industrivernet la ut slangeutlegg til 

to eneboliger og iverksatte brannbekjempelse 

rundt den ene huset. 

Sivilforsvaret og ØBR jobbet med det 

andre. 

– Mye vann ble brukt. Vannkapasiteten 

ble en utfordring. Vi så at 

brannen beveget seg fort. Fryktelig 

fort og uforutsigbart. Vinden tok tak 

i flammene. Like syd for huset var 

det svært omfangsrikt og stigende 

terreng med mye tett vegetasjon. Alt 

var knusktørt, og det var nesten som 

om det lå bensin ute i terrenget. I 

ettertid har vi lest at brannen enkelte 

steder spredte seg med en hastighet 

på 50 meter per minutt. Plutselig 

hadde brannen beveget seg inn bak 

oss, sier Høydal, som sammen med 

to andre fra CCB industrivernet og en 

brannkonstabel fra ØBR forsøkte å 

redde huset. 

Han forklarer at det var veldig mye 

røyk, veldig varmt og mye flammer. 

– Flammene kom for tett innpå oss, 

og vi måtte bort. Heldigvis hadde vi 

fjernet bensinkanner og propanflasker 

fra hus og fra en campingvogn på 

tunet tidligere da vi ankom stedet. 

I siste liten fikk vi satt brannbilen 

i bevegelse, og kom oss velberget i 

sikkerhet til resten av laget nede i 

hovedveien. På et tidspunkt var jeg 

var redd for personellet mitt, meg 

– Industrivernet fortsatte sin innsats 

i mange timer, og slukket branner 

langs veien og holdt flammene på 

trygg avstand fra hus og byggefelt 

i området. Vi jobbet veldig bra 

sammen som lag, men også sammen 

med andre ressurser fra Sivilforsvaret 

og brannvesen fra hele distriktet. Jeg 

er utrolig stolt over hva mitt personell 

klarte å få til, hvordan de jobbet 

sammen og tok vare på hverandre, 

sier Høydal. 

OPPFØLGING 

Om natten, etter innsatsen, samlet 

Høydal alle i industrivernet på 

arbeidsplassen. De spiste pizza og 

drakk brus. De ville være sammen og 

prate om det som hadde skjedd. Det 

er en viktig del av etterarbeidet, sier 

Høydal. 

– Alle som var med på innsatsen 

deltok i debrief-aktiviteter i dagene 

som fulgte. Både formell og uformell, 

og med profesjonell støtte via bedriftshelsetjenesten. 

Det var også god 

«terapi» i å gjøre utstyr og bil klar 

for ny innsats dagen etter. Her fikk vi 

snakke ut om det vi hadde vært med 

på, sier Høydal. 

Han legger til at de tar med seg 

mange læringspunkter etter branninnsatsen. 

– Disse vil vi jobbe videre med i 

industrivernorganisasjonene på hele 

Sotra. Vi skal i tillegg dele våre erfaringer 

med ØBR når deres evalueringsprosesser 

starter, sier Høydal. 

CCB brannbilen 

evakuerer fra 

området der et 

bolighus gikk opp 

i flammene. Bilen 

kjører ned på 

Vestsideveien. 

Foto Emil 

Breistein/BA 

34 Sikkerhet 02/2021 

Sikkerhet 02/2021 

35

debriefing av personell. Etter noen 

hektiske dager var de første inne 

igjen den 9. juni til en obligatorisk 

gjennomgang av hendelsen. Mens 

dette pågikk, ble nytt personell kalt 

ut til ny innsats i forbindelse med 

oppblussing på Sotra. 

– Dette er helt spesielle situasjoner 

som vi sjelden kommer opp i. Vi 

trener på å støtte brannvesenet, men 

å komme så tett på brannen er helt 

uvanlig, og normalt sett ikke det vi er 

utrustet og trent for, sier fungerende 

distriktssjef Stein Morten Rønningen 

ILDKULER 

Vinden kom fra øst, vest, nord og sør 

forteller Rønningen. 

– Sotra-brannen kan sammenlignes 

med Lærdalsbrannen i 2019 ved at 

det tørre været og vinden gjorde at 

ildkulene for gjennom området og 

antente bygninger flere steder samtidig. 

lldkulene traff et hus, hoppet 

over det andre og traff det tredje. 

Heldigvis ble ikke flere hus rammet i 

denne brannen, selv om ilden spredte 

Et kaotisk inferno 

Vinden bråsnudde. Sivilforsvaret måtte evakuere 

raskt med en følelse av at de sprang for livet. 

Noe av det verste personellet vårt har opplevd 

sier fungerende distriktssjef i Hordaland 

Sivilforsvarsdistrikt, Stein Morten Rønningen. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde t.v. Stein Morten Rønningen, 

fungerende distriktssjef for Hordaland sivilforsvarsdistrikt og Sogn og Fjordane sivilforsvarsdistrikt. Foto Sivilforsvaret. 

Bilde t.h. Innsatsleder brann Jarl Hestad og Stein Morten Rønningen under en pressebrief med nødetatene ved Ågotnes 

brannstasjon i forbindelse med gressbrannen på Sotra Foto Terje Pedersen/NTB 

seg raskt i terrenget. Likhetstrekk 

med Lærdalsbrannen i 2019 var at 

det var uoversiktlig og vanskelig å få 

kontroll forklarer Rønningen. 

– Kastevindene sprer brannen raskt 

og uforutsigbart. Også i Lærdal skulle 

vi støtte brannmannskapene med 

vannforsyning til slanger og biler. 

Men slik som situasjonen var så 

måtte enkelte mannskap bistå med å 

avlaste brannkonstablene som stod i 

første rekke, forklarer Rønningen. 

– VI ER IKKE BRANN 

KONSTABLER 

Sivilforsvarets oppgave i branninnsatser 

er ikke å være brannkonstabler, 

presiserer Rønningen. 

– Vi skal støtte brannvesenet med 

vannforsyning og vi skal bidra til at 

ulmebranner ikke får utvikle seg til 

nye branner ved hjelp av brannpisker 

og vann. At man kommer opp i mer 

alvorlige hendelser som på Sotra og i 

Lærdal skyldes uforutsigbare forhold 

som vær, terreng og type bebyggelse, 

uttaler Rønningen. 

Etter brannen dro Rønningen ut i 

terrenget for å se på skadene. 

– Jeg så hvor gresset var svart og 

hvor det var grønt. Brannen stoppet 

bare meter unna bebyggelsen. Det var 

nærme. Det kunne blitt en tragedie, 

mener han. 

VÆR FORBEREDT PÅ DET 

VERSTE 

Sivilforsvaret var raskt ute med 

– Vi trener på å være forberedt. 

Vi går alltid sammen med et 

brannlag. Men på Sotra snudde 

vinden i det vi holdt på å legge 

ut slanger for brannvesenet. 

Vi må være forberedt på at 

hverdags hendelser kan utvikle 

seg til noe større. Men hvor godt 

kan vi forberede oss på det? Det 

er vanskelig, sier Rønningen. 

SLO PÅ STORTROMMA 

– Etter hvert ble vi klar over at dette 

kom til å bli stort og vi hadde ikke 

annet valg enn å slå på "stortromma". 

Vi satte krisestab og kalte ut mer 

personell, sier Rønningen. 

En avdeling i Sivilforsvaret består av 

24 personer. Det gjør også en mobilforsterkningsenhet 

(MFE). Flere 

avdelinger var inne og rullerte på 

arbeidet. I løpet av akuttfasen frem 

til fredag formiddag var det opptil 70 

personer fra Sivilforsvaret inne for å 

bistå. En uke senere hadde totalt 260 

personer fra Sivilforsvaret hjulpet til 

på Sotra. Etterslukningsarbeidene 

pågikk til tirsdag kveld med brannvesenet, 

seks dager etter at brannen 

startet. I tillegg til Sivilforsvarets ressurser, 

hadde Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) 

også en transportabel basestasjon for 

nødnett i beredskap ved et eventuelt 

brudd i nødkommunikasjonen. 

– Folka våre, fra Bergen og omegn, 

holdt på i alt fra 8-15 timer. De var 

på i to til tre dager før de ble avløst 

og dro hjem. I løpet av hendelsen 

fikk vi også hjelp av ansatte fra 

Sivilforsvaret i Sogn og Fjordane til å 

bistå i opprydding, tilbakestilling av 

materiell og å gjenopprette operativ 

evne i tilfelle nye/sammenfallende 

hendelser. Alt må vaskes og renses. 

så raskt som mulig dersom brannen 

blusser opp igjen, og vi hadde også 

avdelinger fra Rogaland som stod 

Sivilforsvaret går om bord i helikopter for etterslukningsarbeidet på Sotra Foto Sivilforsvaret. 

klare til å reise til Sotra for å hjelpe, 

forklarer Rønningen. 

EN TIL SYKEHUS 

En person fra Sivilforsvaret ble skadd 

under lyng- og skogbrannen på Sotra. 

En kvinne ble sendt til sykehus for 

sjekk og tilsyn etter at hun måtte 

evakuere og pustet inn en del røyk. 

– Hun jobbet sammen med brannvesenet 

for å koble sammen slanger 

for vannforsyning i terrenget, men så 

snudde alt fort. Vi hadde god kommunikasjon 

under hendelsen, med et 

godt samband med ledere ute i felt og 

krisestab, sier Rønningen. 

– Jeg var litt bekymret før jeg fikk 

klarhet i at det ikke var alvorlig. 

Heldigvis hadde vi ingen alvorlige 

skader, sier Rønningen. 

LEGGER SJELEN I ARBEIDET 

Han forklarer at Sivilforsvarets jobb 

er også å gå rundt i terrenget med 

river og være bladpiskere. De driver 

etterslukningsarbeid for brannvesenet 

og overvåker at brannen ikke 

blusser opp igjen. 

– Vi var så godt forberedt som vi 

bare kunne på jobben vi skulle gjøre. 

Vi trener mannskapene våre på de 

viktige tingene for å være operative 

og å gjennomføre innsatsene med 

størst mulig grad av sikkerhet for 

mannskapene De folkene vi har inne 

nå er veldig dedikerte. De er klar over 

at de er inne og skal gjøre en jobb, og 

de fleste legger sjelen sin inn i det og 

vil øve mer, sier Rønningen. 

Han understreker at det betyr mye 

at arbeidsgivere legger til rette og 

gir de som er med i Sivilforsvaret fri 

til å møte på øvelser og innsatser. 

Rønningen sier at du kan komme inn 

som 18 åring og er inne til du er 55 

år. Fritak fra øvelser kan det søkes 

om. 

Sivilforsvaret har arbeidsgiveransvar 

for de som er med og følger Arbeidsmiljøloven. 

VIL GJERNE ØVE MER MED 


– Det er viktig at alle som skal stå 

sammen i innsats kjenner hverandre 

og er vant med å øve sammen. Før 

hadde vi noe som het øvingsutvalg. 

Politiet ledet disse. Da lagde vi en 

fire-årig øvingsplan med en årlig 

industrivernøvelse. Jeg var med på 

en fullskala øvelse inne på et fabrikkområde 

med en fiktiv eksplosjon. Det 

var veldig reellt. Jeg skulle gjerne 

hatt flere av disse øvelsene, sier 

Rønningen. 

36 37 


Equinor stilte med 

brannbiler og tilbud om 

husly for evakuerte 

Industrivernet til Equinor på Sture og Kollsnes 

bidro med to vanntankbiler til innsatsen med 

gress- og lyngbrannen på Sotra. Redningsstaben 

til Equinor var klare til å ta imot evakuerte. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Bjarte Hennø, Manager Operations 

Equinor Sture and Kollsnes. På Norsk er tittelen hans Driftssjef og Industrivernleder for Equinor på Sture og Kollsnes. 

Foto Equinor. 

Equinor Kollsnes stilte med to brannbiler til slukkearbeidet på Sotra. Vannkanonen spruter vann ut i terrenget både for å etterslukke og 

forebygge ny oppblussing av brannen fra Vestsideveien. Foto Emil Breistein/BA 

– Den informasjon vi har fått fra 

brannvesenet var at dette var avgjørende 

for å redde et hus fra å bli 

fanget i flammene. Brannmannskapene 

på plassen var uten tilgang 

på bil og større slukkemidler før 

vår brannbil ankom stedet og gikk 

direkte i innsats, sier Bjarte Hennø 

som er Driftssjef og Industrivernleder 

for Equinor sine anlegg på Sture og 

Kollsnes 

Han forklarer at industrivernet 

umiddelbart sendte en brannbil fra 

hvert anlegg når de fikk anmodning 

av bistand fra nødetatene. På dette 

tidspunktet var brannen allerede 

veldig omfattende og det var sårt 

trengte ressurser. Når brannbilene 

var overlevert måtte de hente tilbake 

sjåførene for å sikre egenberedskapen 

på anleggene. 

– Vi hadde dessverre ikke anledning 

til å stille med mannskaper denne 

gangen på grunn av driftsforstyrrelser 

på begge anleggene som vi måtte 

håndtere. Dette gjordet at vi måtte 

prioritere hvilken bistand og ressurser 

vi kunne stille med. Ved tilsvarende 

hendelser tidligere har vi bidratt 

både med biler og mannskaper, sier 

Hennø. 

KUNNE HUSE 160 EVAKUERTE 

Det var en god og regelmessig dialog 

mellom vår Incident Commander 

(stabsleder 2.linje), nødetatene og 

Øygarden Kommune om behov for 

assistanse og videre bidrag, forklarer 

Hennø. 

– Vi var selv proaktive og sjekket 

tidlig hvor mange rom vi hadde tilgjengelig 

i anleggsleiren for umiddelbar 

bruk, dersom det skulle bli behov 

for å ta hånd om evakuerte. Dette 

viste seg å være nyttig da kommunen 

senere på kvelden tok kontakt for å 

sjekke nettopp denne muligheten. 

Men etter en helhetsvurdering fra 

Kommunen så ble det ikke behov 

for slik bistand denne gangen da de 

hadde sikret kapasitet andre plasser i 

kommunen, legger Hennø til. 

Virksomheten kunne ha tatt imot 60 

personer til overnatting i anleggsleiren 

med en gang og hadde kapasitet 

til å ta imot totalt 160 personer for 

overnatting på kort varsel. 

Han understreker at dersom situasjonen 

hadde blitt ytterligere forverret 

og nødetatene hadde anmodet mer 

bistand ville Industrivernet i Equinor 

ha gjort tiltak for å følge opp dette så 

langt som praktisk mulig, eksempelvis 

med å kalle ut ekstra personell 

og sette opp en rotasjonsplan for 

innsatspersonell. 

– Den informasjon vi har 

fått fra brannvesenet var 

at dette var avgjørende 

for å redde et hus fra å 

bli fanget i flammene. 

38 39 


Samhandlingen 

er det viktigste 

Hundrevis av mennesker ble evakuert på 

Sotra. Grunnlaget for å lykkes ligger i dialog, 

og det lenge før ulykken inntreffer, mener 

beredskapssjef June Johannesen 

i Øygarden kommune. 


Bilde June Johannesen, beredskapssjef i Øygarden kommune. Foto Øygarden kommune 

– Det viktigste er samhandlingen. Det 

å ha hatt en dialog med partene som 

skal fungere sammen i en krise. Det 

å kjenne de fra før. Det er viktig. Når 

krisen inntreffer må en ha mandat 

til å ta kjappe avgjørelser. En kan 

ikke ringe andre først for å be om 

lov til å få åpnet opp lokal idrettshall 

for evakuering av innbyggere. Det 

er ikke tid til det. Jeg ringte rett til 

vaktmesteren og ba ham låse opp. Du 

må kjenne rollen du skal ha i en krise 

og det mandatet du har. Innenfor det 

må du handle. Og det raskt, sier June 

Johannesen. 

Hun er beredskapssjef og leder for 

Stabseining tryggleik i Øygarden 

kommune. 

GODT TRENT KRISELEDELSE 

– Vi har sittet i kommunal kriseledelse, 

nærmest daglig, helt siden 

covid-19 starten så vi er drillet på å 

jobbe med kriser. Vi sendte ut den 

første tekstmeldingen til innbyggerne 

på et tidlig tidspunkt om at de 

måtte holde seg innendørs og ikke 

gå tur i terrenget der det brant. Det 

er et populært turområde, forklarer 

Johannesen. 

Deretter gikk det ut en serie med 

tekstmeldinger, blant annet at visse 

boligområder måtte evakueres til 

idrettshallen; Ågotneshallen, som 

ligger sentrumsnært. 

– Det som var fordelen med den er 

at mange kan gå dit. Det var et lite 

stykke å gå for de som bor litt unna, 

men ikke verre enn at de kan gå. Det 

var også mulighet til å kjøre dit og 

parkere. Politiet hadde ansvar for 

evakueringen. Det var mange politifolk 

ved Ågotneshallen som fikk dette 

til å gå godt. Brannvesen, Sivilforsvaret 

og Røde Kors bistod også, sier 

Johannesen. 

– Det viktigste er 

samhandlingen. Det 

å ha hatt en dialog 

med partene som skal 

fungere sammen i en 

krise. Det å kjenne de 

fra før. Det er viktig. 

Når krisen inntreffer 

må en ha mandat til å 

ta kjappe avgjørelser. 

ORDFØRER ETABLERTE 

KONTOR BLANT FOLKET 

Når en sitter inne i et rom og bare tar 

imot telefoner, og ikke har tid til å se 

på nyhetene i media, da vet en ikke 

hvordan det ser ut rundt seg, forklarer 

Johannsen. 

– Ordføreren dro til evakueringssenteret, 

Ågotneshallen. Han etablerte 

kontor der, for å være med innbyggerne, 

og holdt jevnlige pressebrief 

derfra. Jeg satt i kommunal kriseledelse 

sammen med politistasjonssjefen, 

og han hadde direkte kontakt 

med innsatsleder politi ute i felt. Jeg 

kunne da oppdatere ordføreren før 

hver pressebrief slik at han visste det 

siste vi jobbet med, sier Johannesen. 

Hun sier det er viktig å lytte til 

behovene folk har i en krise. Lytte 

og reagere. Hun sendte en kollega 

fra Stabseining tryggleik til Ågotnes 

brannstasjon for å ha øyne og ører på 

hva som skjedde der. 

Beredsskapssjef June Johannesen i forbindelse med planlegging av industrivernøvelse hos CCB. 

Hun gikk på toppen av en plattform virksomheten skulle øve på. Foto Øygarden kommune. 

– Jeg har vært leder for boligkontoret 

i kommunen. Det vil si de kommunale 

boligene og håndtering av 

startlån og bostøtte. Der møtte jeg 

mennesker i alle livsfaser. Det var 

mange kriser og de måtte håndteres. 

Jeg tror det hjalp meg til å forstå de 

mange behovene under brannen, sier 

Johannesen. 

Hun mener hun besvarte 99.9 prosent 

av alle telefonene hun mottok. 

Men hun sier hun prioriterte politi og 

brannvesen. I en liten pause mellom 

slagene dro hun og en kollega til 

Ågotneshallen for å se selv hvordan 

det var med de evakuerte. Hun sier 

det er mye å tenke på og anbefaler 

kommuner og virksomheter til å øve. 

RINGTE KOMMUNEN, 

TILBØD HJELP 

– Det som var fantastisk var at så 

mange tok kontakt med kommunen 

direkte. Butikker leverte drikke. 

Næringslivet, som Equinor, tok 

40 41 


VELKOMMEN 

Gressbrann på Øygarden. Foto Bergen brannvesen. 

Tor-Atle Jakobsen Foto NSO 

Isabelle Berit Andreassen Anabtawi Foto Privat 

kontakt med kommunal kriseledelse 

og tilbød de evakuerte husly. Leirskolen 

Fjelly tilbød overnatting, noe 

som var perfekt for barnefamiliene 

da det er aktiviteter der for barna. 

Transportfirma tilbød oss busser og 

biler for å kjøre de evakuerte. Dette 

betyr så mye. Kommunal kriseledelse 

satt jo og planla hvordan vi skulle 

frakte beboerne fra et omsorgshjem 

om de måtte evakueres med bårer, 

sier Johannesen. 

Da hun var på vei til Ågotneshallen 

for å få inntrykk hvordan det var der, 

– Det å forstå at vi har 

industri i kommunen 

som har en egenberedskap, 

industrivernet, 

og som håndterer 

mye selv og er en 

ressurs for kommunen. 

kom hun bak en tankbil fra brannvesenet. 

– Den kom fra Radøy. Jeg tenkte 

kommer det folk helt fra Radøy for å 

hjelpe oss. Utrolig. Det varmet. Fra 

Ågotnes sentrum til Radøy er det 

godt over en time. Så mange kom for 

å bistå, sier Johannesen. 

FASTE MØTER MED 


Hun understreker at det å kjenne de 

lokale forholdene som nødetatene, 

industrivernet og næringslivet betyr 

mye for å kunne håndtere en krise. 

– Jeg har faste møter med industrivernleder 

Daniel Ayala Høydal i 

virksomheten CCB. Det å forstå at 

vi har industri i kommunen som har 

en egenberedskap, industrivernet, 

og som håndterer mye selv og er en 

ressurs for kommunen. Vi utveksler 

informasjon. Jeg forteller om hva 

som skjer i Øygarden kommune. Vi 

blir kjent med hverandres ressurser, 

styrker og hvordan vi kan samarbeide, 

sier Johannesen. 

Hun understreker at hun snakker 

med industrivernet for å også få et 

annet perspektiv enn det kommunale. 

– Det er viktig å vite hvem en kan 

kontakte dersom det skjer noe, sier 

hun. 

HVA TRENGER DERE? 

Oppveksten på en øy, Austevoll, 

i havgapet med 170 innbyggere 

har preget Johannesen. Kriser ble 

håndtert i fellesskap. Faren hennes 

var kaptein, og hun vokste opp med å 

diskutere teamet beredskap, selv om 

det ikke het den gang. 

– Jeg er vant til å at alle stille opp og 

spør hva trenger du? Det gjorde folk 

her og. De ringte til kommunen og 

spurte, «Hva trenger dere?». Samhandling 

på tvers med mange er nøkkelen 

for å lykkes, sier Johannesen. 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

er stolt av å presentere to nye 

med arbeidere som begynner denne 

høsten. De har med seg spennende 

erfaring og god bakgrunn inn i 

arbeidet med tilsyn, veiledning og 

kurs. Her kommer en veldig kort 

presentasjon, og flere av våre lesere 

vil kunne stifte nærmere bekjentskap 

med dem allerede i høst siden de 

umiddelbart blir med på tilsyn, kurs 

og møter som en del av opplæringen 

de får i Nærings livets sikkerhetsorganisasjon. 

Tor-Atle Jakobsen har erfaring fra 

NSOs to nye medarbeidere 

Tor-Atle Jakobsen og 

Isabelle Berit Andreassen Anabtawi 

helse som ambulansearbeider, paramedic 

og senere beredskapssjef i et 

helseforetak. Han har også bakgrunn 

fra brann og redning der han nå 

kommer fra stilling som konstituert 

avdelingsleder beredskap, men han 

startet som deltidsbrannmann, inkludert 

tjeneste som røyk- og kjemikaliedykker. 

Han har jobbet på Mongstad 

som beredskapsteknikker, konstituert 

avdelingsleder og fagleder beredskap 

og beredskapsingeniør. Han har også 

jobbet med dimensjonering av beredskap 

ved alle Avinors flyplasser. 

Isabelle Berit Andreassen Anabtawi 

har vært i marinen siden 2010, og har 

hatt tjeneste på fregatt før hun det 

siste året har jobbet med undervisning. 

Hun har gjennom tjenesten fått 

omfattende beredskapserfaring i et 

krevende miljø. Hun har hatt lederansvar 

og vært sentral i øvelsesplanlegging 

og leder på sine fagområder 

ved større internasjonale øvelser. 

Vi ønsker Tor-Atle og Isabelle 

velkommen som nye medarbeidere 

i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. 

42 43 


Verdien av øvelsen 

ligger i målene 

En god øvelse fordrer gode mål. Hva er 

hensikten med øvelsen? Hva ønsker vi å oppnå? 

Hvordan kan vi vite at målene ble oppnådd? 

Tekst Eva Jean Greenwood Ormerod, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Eva Jean Greenwood Ormerod Foto Samra Wit 

Øvelse hos Nortura Forus Foto Marie von Krogh 

S-M-A-R-T 

En velbrukt huskeregel for god 

utarbeidelse av mål er huskeregelen 

SMART. 

Dersom disse er vektlagt under 

arbeidet med å lage gode mål, 

vil det være lettere å sette 

konkrete og tydelige mål som 

er lette å følge opp i evalueringen. 

S-M-A-R-T 

SPESIFIKT: 

Unngå unødvendige elementer 

i øvelsen, spesifiser i målet hva 

som skal vektlegges 

MÅLBART: 

Det må være målbart slik at du 

vet om du har nådd målet. 

Forskrift om industrivern krever 

at virksomhetene har oversikt over 

deltakelse og eventuelle forbedringspunkter 

på øvelsesevalueringen. 

Dersom du ikke identifiserer forbedringspunkter 

etter endt øvelse, har 

du mest sannsynlig ikke gode nok 

mål i utgangspunktet. Øvelsens mål 

danner grunnlaget for god evaluering 

og derfor bør de være målbare. 

Evalueringen bør ha utgangspunkt 

i øvelsens hovedmål. Ved å ha gode 

forbedringspunkter fra gjennomførte 

øvelser, skaper man et enklere 

grunnlag for å finne tema og mål i 

neste øvelse. 

HVORFOR FØR HVORDAN 

En feil man ofte gjør ved planlegging 

av øvelser, er å planlegge scenario før 

man har utarbeidet mål med øvelsen. 

Målene skal styre innholdet i øvelsen 

og evalueringen i etterkant. Hvis 

innsatspersonellet knotet mye med 

sambandet under forrige øvelse, og 

dette tok mye tid, vil det kanskje være 

hensiktsmessig at neste øvelse har 

som hovedmål å gjøre innsatspersonellet 

trygge på bruk av sambandet. 

For å måle om øvelsen nådde dette 

hovedmålet, vil det være nyttig med 

delmål som sier noe om kriteriene 

for hva som skal til for at målet blir 

nådd. Disse delmålene kan være 

indikatorer som er målbare, eller som 

gir en beskrivelse av hva innsatspersonellet 

må levere for å sikre at målet 

blir nådd. Et slikt delmål kan være at 

innsatspersonellet skal vite hvilken 

kanal som er riktig å koble seg på. 

Et annet konkret delmål kan være at 

innsatspersonellet skal være tilgjengelig 

på riktig kanal innen forventet 

responstid på 3 minutter. For at disse 

delmålene skal være realistiske må 

man sørge for at alle faktisk vet hvordan 

man bytter kanal og kan det helt 

elementære i forkant. Kanskje bør 

øvelsen starte med en gjennomgang 

av dette. 

VIRKEMIDLER FOR GOD 

MÅLOPPNÅELSE 

Målene bør være godt kjent for deltakerne 

før gjennomføring av øvelsen. 

Tydelige mål bidrar til at øvelsen 

ledes i riktig retning. Er hensikten 

med øvelsen at innsatspersonellet 

skal bli bedre på sambandsbruk, 

vil det ikke være lurt å legge inn 

elemen ter med førstehjelp eller annet 

utstyrsbruk i samme øvelse. Det vil 

være større nytte av å konkretisere 

målene først, slik at øvelsen blir konkret 

og bidrar til å nå hovedmålet. Da 

vil man også erfare at evalueringen 

blir mer matnyttig. 

EVALUERINGEN ETTER 

ØVELSEN 

Som nevnt kreves det gode mål for å 

identifisere forbedringspunkter. For 

industrivernpliktige virksomheter 

kreves det opplysninger om hvem 

som deltok på øvelsen og eventuelle 

forbedringstiltak i evalueringen i 

etterkant av øvelsen. Ved evaluering 

av øvelsen bør hovedmålet «innsatspersonellet 

skal bli trygge på bruk av 

samband» være i fokus når erfaringer 

og tanker blir delt av den enkelte. 

Kanskje valgte dere å gjennomføre 

øvelsen tre ganger, hvor innsatspersonellet 

på første forsøk koblet 

seg på feil kanal, eller flere brukte 

over tre minutter på å være tilgjengelig 

over radio, men på tredje forsøk 

nådde de delmålene. 

– Målene bør være 

godt kjent for deltakerne 

før gjennomføring 

av øvelsen. 

Tydelige mål bidrar 

til at øvelsen ledes 

i riktig retning. 

Kanskje dukket det opp flere svakheter 

under øvelsen, som at innsatspersonellet 

ikke var komfortable med 

å snakke på radio, eller at noen av 

radioene ikke var ladet. Kan du tenke 

deg noen fremtidige øvelsesmål til 

neste øvelse ut ifra disse svak hetene? 

ATTRAKTIVT/ 

AKSEPTERBART: 

Det må være motivasjon bak 

målene, og man må være villig 

til å oppnå dem. 

REALISTISK: 

Det må være mulig å nå målet, 

og være realistisk i forhold 

til for eksempel nåværende 

kompetansenivå til innsatspersonell. 

TIDFESTET: 

Målene må kunne nås innen en 

viss tid. 

44 45 


NY TRUSSELRAPPORT FRA NORSK SENTER 

FOR INFORMASJONSSIKRING. 

De viktigste digitale truslene i 2021 

Foto Unsplash 

Lammende løsepengevirus, ødeleggende 

verdikjedeangrep, altfor 

vanlige kontokapringer og utspekulert 

økonomisk svindel. Det er de 

viktigste digitale truslene for norske 

virksomheter ifølge en rapport fra 

Norsk senter for informasjonssikring 

(NorSIS). 

24. mars la NorSIS frem rapporten 

«Trusler og Trender 2021» på 

et gratis cybersikkerhetsseminar 

sammen med blant SMB Norge og 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR). 

– Vi vet at ulike digitale angrep 

rammer små og store norske virksomheter 

nærmest daglig. Dessverre 

er det mange som ikke prater høyt 

om at dette skjer. Det gjør at svindlerne 

kan bruke de samme metodene 

om igjen og om igjen. Derfor er ikke 

truslene vi løfter frem i vår rapport 

nye, men vi ser likevel at mange av 

dem har blitt langt større og mer 

utspekulerte. Det skyldes blant annet 

hjemmekontor og den annerledesheten 

som preger manges tilværelse 

om dagen, sier administrerende 

direktør Lars Henrik Gundersen i 

NorSIS. 

HALVPARTEN USIKRE OM DE 

HAR REGLER FOR SIKKERT 

FJERNARBEID 

Ifølge en representativ undersøkelse 

som NSR og NorSIS presenterte på 

seminaret, oppga nesten halvparten 

av de som jobber på hjemmekontor 

(47 prosent) at de ikke fått informasjon 

av sin arbeidsgiver om hvilke 

regler og rutiner som gjelder for 

digital sikkerhet på kontoret hjemme. 

– Det er skremmende høye tall når vi 

vet hvor mange nye digitale utfordringer 

den enkelte ansatte opplever 

hjemme alene foran pc-en. Det viser 

også at det er et stort behov for en 

rapport som Trusler og trender. Den 

oppsummerer de største truslene 

for arbeidstakerne både hjemme 

og på kontoret, og gir også råd om 

hvilke regler og rutiner man må 

følge, sier administrerende direktør 

i Næringslivets Sikkerhetsråd, Odin 

DETTE ER ÅRETS VIKTIGSTE DIGITALE TRUSLER: 

• LØSEPENGEVIRUS. 

Med et par klikk og nedlasting av 

et ukjent vedlegg i en e-post, en 

Facebook-post eller en SMS kan hele 

virksomhetens IT-system bli lammet 

og kryptert. 

• KONTOKAPRING. 

Bruker du eller noen andre i din 

virksomhet enkle passord for å logge 

inn på jobbtjenester? Det kan gjøre 

dere sårbare for angrep som kan få 

store økonomiske konsekvenser for 

hele arbeidsplassen. 

• VERDIKJEDEANGREP. 

Din virksomhet kan rammes av et 

angrep på en av dine kunder, leverandører 

eller samarbeidspartnere. 

Eller du blir angrepet som et ledd i et 

angrep på en av dine samarbeidspartnere. 

Det kan få enorme konsekvenser 

for virksomhetens omdømme. 

Ifølge NSM er det sannsynlig at angrep 

på leverandørkjeder vil øke i Norge. 

• SVINDEL. 

Nettsvindel er fortsatt en stor trussel 

for små og mellomstore bedrifter. 

Dette er en type angrep der lav innsats 

kan gi angriperne stor uttelling. Det 

kan dreie seg om alt fra phishing og 

direktørsvindel, falske nettbutikker og 

falske nettprofiler til falske fakturaer. 

Johannessen. 

RELATIVT LETT Å REDUSERE 

RISIKOEN FOR DIGITALE 

ANGREP 

Gundersen i NorSIS håper flest 

mulig virksomheter tar seg tid til 

å lese gjennom den korte og lett 

tilgjengelige rapporten. Det vil hjelpe 

virksomheter å bli bedre forberedt på 

de digitale angrepene som rammer 

stadig flere. 

– Det er viktig å understreke at 

konsekvensene av slike angrep kan 

være ødeleggende. Samtidig er det 

relativt lett å redusere risikoen for at 

det skjer betraktelig. Følger virksomhetene 

rådene i denne rapporten, 

står de langt bedre rustet til å møte 

de digitale truslene som garantert vil 

treffe dem før eller senere. 

Du finner rapporten på 

norsis.no. 

DETTE ER DE TRE VIKTIGSTE 

TIL TAKENE FOR Å UNNGÅ DISSE 

TRUSLENE: 

• SIKKERHETSKOPIER SÅ OFTE 

SOM MULIG. Hele 47 prosent av 

nordmenn sikkerhetskopierer data 

som er viktig for dem privat sjeldnere 

enn hver måned 

• OPPDATER ALLE SYSTEMER 

OG PROGRAMMER JEVNLIG. 

1 av 5 nordmenn har ingen rutiner 

for å oppdatere 

• BRUK TOTRINNSPÅLOGGING 

ALLE STEDER DU KAN. 53 prosent 

av alle nordmenn bruker totrinnspålogging 

der det er mulig. 

Foto Norges Bank 

Ny timesats 

for øvelser 

• Det er fastsatt ny timesats for godtgjøring av industrivernøvelser 

utenom arbeidstid. 

• Det finnes ingen retningslinjer eller etablert praksis for 

honorar til dem som er med i industrivernet, men LO 

og NHO har inngått en avtale som sikrer industrivernpersonellet 

godtgjøring for deltakelse i øvelser. 

• Blir man ikke enige om andre vilkår innen bedriften, er 

denne avtalen forpliktende for NHOs medlemsbedrifter 

med tariffavtale: 

For alle øvelser i arbeidstiden utlønnes 

personellet med sin vanlige timefortjeneste. 

For de akkordlønnede legges gjennomsnittsfortjenesten 

for de siste 4 uker til grunn. 

For alle øvelser utenfor arbeidstid utlønnes 

personellet etter en sats som fastsettes hvert år 

av NHO og LO. 

• Fra 1. april 2021 er satsen kr. 218,27 per time. 

Faksimile Politiet 

Politiets første 

trussel vurdering: 

Venter økning av 

data innbrudd med 

løsepengekrav 

For første gang legger politiet frem en 

egen trusselvurdering som forteller hvordan 

kriminalitetsbildet ser ut og utvikler 

seg i Norge. 

– I denne åpne trusselvurderingen tar 

vi for oss et utvalg av kriminalitetstrusler. 

Disse er valgt ut både på grunn av 

alvorlighet og fordi politiet vurderer at 

utviklingen er negativ. Dette er første 

gang etter politireformen at politiet utarbeider 

en åpen trusselvurdering, og vi 

planlegger å gjøre dette hvert år, skriver 

politidirektør Benedicte Bjørnland i forordet 

på trusselvurderingen. 

De trekker blant annet frem datainnbrudd 

med løsepengevirus som en stor 

trussel. 

– Det er meget sannsynlig at det vil bli 

gjennomført flere vellykkede datainnbrudd 

med løsepengevirus mot norske 

virksomheter. Dette ses i sammenheng 

med en jevn økning i antallet hendelser 

de siste årene og mulig het for høy profitt. 

Det er videre mulig at virksomheter med 

samfunnskritiske funksjoner vil bli utsatt 

for vellykkede datainnbrudd. 

46 47 


Avfallsanlegg 

mangler oversikt 

over brannrisiko 

Avfallsanleggene må minske faren 

for brann og etablere bedre systemer 

for å begrense miljøkonsekvensene 

av branner. 

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

Foto Oslo kommune, Brann- og redningsetaten. 

Det viser et landsdekkende tilsyn 

med brannsikkerhet ved norske 

avfallsanlegg som ble gjennomført 

høsten 2020. Kontrollene omfattet 

også hvordan anleggene begrenser 

miljøskadene hvis ulykken først er 

ute. Det skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) 

på sine nettsider. 

Bakgrunnen for tilsynsaksjonen er et 

betydelig antall branner og branntilløp 

de siste årene. I perioden fra 1. 

januar 2016 til 4. mars 2021 er det 

registrert 228 branner i norske avfallsanlegg. 

Antageligvis har det i tillegg 

vært en rekke branntilløp, som ikke 

vises i statistikken. 

SAMARBEIDER OM Å 

REDUSERE BRANNER 

Miljødirektoratet og DSB har tilrettelagt 

for aksjonen. Brann- og 

redningsvesen og statsforvaltere har 

til sammen gjennomført tilsyn på 145 

avfallsanlegg. 

– Vi har over tid sett at det har vært 

mange branner og branntilløp i 

avfallsanlegg. Denne tilsynsaksjonen 

avdekket at 70 av de kontrollerte 

avfallsanleggene hadde ett eller flere 

alvorlige brudd, sier direktør Elisabeth 

S. Aarsæther i DSB. 

Kontroll med det brannforebyggende 

arbeidet har vært sentralt i tilsynsaksjonen, 

og resultatene viser at det er 

et stort forbedringspotensial når det 

gjelder brannog miljørisikovurderinger. 

• 50 anlegg hadde mangler i sine 

brannrisikoanalyser. 

• 45 anlegg kunne ikke redegjøre for 

hvilke konsekvenser en eventuell 

brann ville ha for naboer til anlegget. 

• Mange hadde vesentlige mangler i 

opplæringsplanene innen forebygging 

av brann og slukkeberedskap. 

– Vi forventer at eierne av avfallsanleggene 

øker brannsikkerheten og 

forbedrer internkontrollen, slik at det 

blir færre branner og branntilløp, sier 

Aarsæther. 

KAN SKADE MILJØET 

Avfallsanleggene tar imot forskjellige 

typer og mengder avfall. Lagring og 

behandling foregår på ulike måter. 

Risikoen for brann vil derfor variere 

fra anlegg til anlegg. 

Brannslukking i avfallsanlegg er 

svært krevende og kan ta mange 

dager. Brannene kan gi utslipp av 

giftig røyk, og langvarig slukkeinnsats 

kan føre til utslipp av brannskum og 

slukkevann som forurenser miljøet. 

Tilsynet viste at åtte av ti kontrollerte 

avfallsanlegg mangler gode nok 

systemer for å begrense miljøkonsekvensene 

av branner. 

– Aksjonen har avdekket at anleggene 

har liten oversikt over mulige 

miljøkonsekvenser av brann ved 

deres anlegg og at de mangler tiltak 

for å begrense eventuelle skader av en 

brann. Brann i et avfallsanlegg kan ha 

store konsekvenser for både mennesker 

og miljøet nær anlegget, sier Ellen 

Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

OPPFØLGING AV TILSYN S 

AKSJONEN 

Brann- og redningsvesen og statsforvaltere 

følger opp avfallsanleggenes 

regelbrudd lokalt. DSB vil vurdere 

endringer i forskriftene og veilede 

brannog redningsvesenet i forståelsen 

av regelverket. Miljødirektoratet 

skal på sin side vurdere om det er 

behov for endringer av krav som stilles 

i tillatelsene til anleggene. 

Miljødirektoratet og DSB anbefaler 

også at bransjeorganisasjonene bidrar 

til veiledning og kompetanseheving 

overfor avfallsanleggene. 

ANTALL BRANNER I AVFALLSANLEGG I PERIODEN 

1. JANUAR 2016 – 4. MARS 2021: 

• Viken: 45 

• Vestfold og Telemark: 28 

• Oslo: 27 

• Innlandet: 22 

• Agder: 18 

• Møre og Romsdal: 16 

• Nordland: 16 

• Trøndelag: 16 

• Troms og Finnmark: 15 

• Vestland: 14 

• Rogaland: 11 

48 49 


NSOs kurs 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon tilbyr kurs innenfor 

industrivernforskriften, øvelsesplanlegging, 

simulert katastrofe (SIMKAT ®) og førstehjelp. 

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon, se våre nettsider: www.nso.no 

Industrivernforskriften 

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte 

industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med 

oppgaver i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende 

kvalifikasjoner gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene». 

DATO TID STED 

Førstehjelpskurs 

NSO tilbyr et praktisk rettet kurs i førstehjelp som gir trening i å håndtere alvorlige 

personskader under veiledning fra instruktører med erfaring fra ambulansetjeneste. 

De profesjonelle markørene sminkes på en svært realistisk måte. 

For mer informasjon ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

på telefon: +47 90 100 333 eller epost: kurs@nso.no 

7. - 8. september 2021 

Kl. 09:00 - 17:00 

Kl. 08:30 - 15:00 

Scandic Lillestrøm, 

Lillestrøm 

Kurs i øvelsesplanlegging 

29. - 30. september 2021 

2. - 3. november 2021 

Kl. 09:00 - 17:00 

Kl. 08:30 - 15:00 

Kl. 09:00 - 17:00 

Kl. 08:30 - 15:00 

Thon Hotell Maritim, 

Stavanger 

Scandic Nidelven, 

Trondheim 

Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere 

øvelser i virksomheten i henhold til relevante og anerkjente øvingsveiledere. Å planlegge 

og gjennomføre gode øvelser er en kunst i seg selv og krever derfor opplæring. I dette 

kurset vil du få innsikt i og erfaring med planlegging, gjennomføring og evaluering av 

ulike øvelsesformer. Kurset arrangeres av Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet 

og beredskap (NUSB) . Les mer og meld deg på: www.nusb.no 

DATO TID STED 

9. - 10. november 2021 

Kl. 09:00 - 17:00 

Kl. 08:30 - 15:00 

Hotel Norge by Scandic, 

Bergen 

30. november 2021 Hele dagen NUSB 

1. desember 2021 Hele dagen NUSB 

SIMKAT ® 

Intensivgrunnkurs i risiko- og sårbarhetsanalyse 

SIMKAT® er et praktisk rettet kurs som gir 

• kompetanse til å organisere en redningsstab 

• trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested 

• øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab 

Kurset er lagt opp slik at deltagerne får mye trening i å samhandle med nødetatene. 

NSO tilbyr SIMKAT ® både som to- og tre-dagers kurs. 

DATO TID STED 

19. - 20. oktober Hele dagen Thon Hotel Vettre, Asker 

16. - 18. november Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

Kurset gir deg en innføring i planlegging og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser for 

å bedre motstå uønskede hendelser i din virksomhet. Kurset arrangeres av Nasjonalt 

utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). (kurset holdes 

digitalt!) Se www.nusb.no 

DATO TID STED 

21. september 2021 Hele dagen Digitalt 

Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål til kursene 

våre på telefon: +47 90 100 333 eller epost: kurs@nso.no 

www.nso.no 

50 51 


Hold av datoene 

Industrivern- 

KONFERANSEN 

2021 

Thon Hotell 

Arena Lillestrøm 

7. – 8. desember 

2021 

Møt kollegaer 

– lær 

beredskap

Sikkerhet 2021 2_Brann

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?