Hvor ble du av, mitt barn?
Om kirkens behandling av dødfødte. Forfatter: Bent-Inge Misje
Hvor ble det av mitt barn?
Mange foreldre til dødfødte har stilt seg spørsmålet. En mor stilte det til en kirkeverge tidlig på 2000-tallet. Men det var ikke tillatt dengang å påvise hvor hennes dødfødte barn var gravlagt.
I boken kommer en rekke foreldre til orde med sin historie – om opplevelsen før, under og etter fødselen av et dødfødt barn.
Behandlingen av dødfødte, helt fra da de første kristne kirkegårder ble etablert i landet og til nyere tid med ansvaret lagt til helseforetakene, er en historie med rystende trekk.
– Hvordan skal kirken forholde seg til at det nå tilbys gravferd også etter provosert abort?
Om kirkens behandling av dødfødte. Forfatter: Bent-Inge Misje
Hvor ble det av mitt barn?
Mange foreldre til dødfødte har stilt seg spørsmålet. En mor stilte det til en kirkeverge tidlig på 2000-tallet. Men det var ikke tillatt dengang å påvise hvor hennes dødfødte barn var gravlagt.
I boken kommer en rekke foreldre til orde med sin historie – om opplevelsen før, under og etter fødselen av et dødfødt barn.
Behandlingen av dødfødte, helt fra da de første kristne kirkegårder ble etablert i landet og til nyere tid med ansvaret lagt til helseforetakene, er en historie med rystende trekk.
– Hvordan skal kirken forholde seg til at det nå tilbys gravferd også etter provosert abort?
12 Innledning Noe av det verste en mor kan oppleve er å miste sitt barn. Det gjelder også i løpet av svangerskapet eller i forbindelse med fødselen. Lenge var det vanlig at sen-aborterte og dødfødte barn ble plassert i en anonym grav; de ble lagt i samme grav som en annen person som skulle gravlegges en av de nærmeste dagene. Disse barna ble tidvis ført i kirkegårdsprotokollen, tidvis ikke. Her varierte rutinene. Uansett var denne gravleggingen å anse som anonym, slik at pårørende ikke fikk rede på hvor barnet var gravlagt. Pårørende med ansvar for den aktuelle graven ble heller ikke informert om barnet som også var gravlagt der. Regelverket gav ikke anledning til å påvise gravstedet for moren, heller ikke der hvor det var anmerket i kirkegårdsprotokollen. I forlengelsen av medieoppslaget og debatten som fulgte TV2 oppslaget, kom det nye retningslinjer fra Kirkedepartementet. Der ble det gitt anledning til å påvise hvor aborterte og dødfødte var blitt gravlagt, overfor barnets nærmeste. Da skulle også den formelle graveieren varsles om situasjonen, men barnets foreldre fikk ingen øvrige rettigheter i forhold til dette gravstedet. Det kom også flere henvendelser til kirkevergens kontor, som gikk på akkurat det samme: Hvor ble barnet mitt i sin tid lagt? Historiene gikk flere tiår tilbake. Foreldrene, men særlig mødrene, hadde ikke bare båret på sorgen over barnet de mistet. De bar også på smerten over ikke å ha fått ta avskjed, og de hadde heller ingen grav å gå til.
Hvor ble du av, mitt barn? 13 DEL 1 MØDRENE Hjemmefødsel – sykehusfødsel og anonyme graver
- Page 3 and 4: hvor ble du av, mitt barn?
- Page 5: Bent-Inge Misje Hvor ble du av, mit
- Page 8 and 9: 6 Forord dødfødsel i perioden mel
- Page 10 and 11: 8 Hvor ble du av, mitt barn? Innhol
- Page 12 and 13: 10 Innhold Sykehusprestens rolle 12
- Page 17 and 18: Hvor ble du av, mitt barn? 15 KAPIT
- Page 19 and 20: KAPITTEL 1 · Kari fødte hjemme 17
- Page 21 and 22: KAPITTEL 1 · Kari fødte hjemme 19
- Page 23: Hvor ble du av, mitt barn? 21 KAPIT
<strong>Hvor</strong> <strong>ble</strong> <strong>du</strong> <strong>av</strong>, <strong>mitt</strong> <strong>barn</strong>? 13<br />
DEL 1<br />
MØDRENE<br />
Hjemmefødsel – sykehusfødsel og<br />
anonyme gr<strong>av</strong>er
Change language