Hvor ble du av, mitt barn?
Om kirkens behandling av dødfødte. Forfatter: Bent-Inge Misje Hvor ble det av mitt barn? Mange foreldre til dødfødte har stilt seg spørsmålet. En mor stilte det til en kirkeverge tidlig på 2000-tallet. Men det var ikke tillatt dengang å påvise hvor hennes dødfødte barn var gravlagt. I boken kommer en rekke foreldre til orde med sin historie – om opplevelsen før, under og etter fødselen av et dødfødt barn. Behandlingen av dødfødte, helt fra da de første kristne kirkegårder ble etablert i landet og til nyere tid med ansvaret lagt til helseforetakene, er en historie med rystende trekk. – Hvordan skal kirken forholde seg til at det nå tilbys gravferd også etter provosert abort?
Om kirkens behandling av dødfødte. Forfatter: Bent-Inge Misje
Hvor ble det av mitt barn?
Mange foreldre til dødfødte har stilt seg spørsmålet. En mor stilte det til en kirkeverge tidlig på 2000-tallet. Men det var ikke tillatt dengang å påvise hvor hennes dødfødte barn var gravlagt.
I boken kommer en rekke foreldre til orde med sin historie – om opplevelsen før, under og etter fødselen av et dødfødt barn.
Behandlingen av dødfødte, helt fra da de første kristne kirkegårder ble etablert i landet og til nyere tid med ansvaret lagt til helseforetakene, er en historie med rystende trekk.
– Hvordan skal kirken forholde seg til at det nå tilbys gravferd også etter provosert abort?
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
16 <strong>Hvor</strong> <strong>ble</strong> <strong>du</strong> <strong>av</strong>, <strong>mitt</strong> <strong>barn</strong>?<br />
utføre dåpshandlinger, men gjorde dette som et nødoppdrag for å sikre<br />
<strong>barn</strong>et «en rett plassering» hvis det døde. Når han nølte med å utføre et<br />
slikt oppdrag, kan det ha sammenheng med at han ikke selv mente det<br />
var nødvendig med nøddåp.<br />
Gutten fikk n<strong>av</strong>net Hans. Han levde i seks dager. Kari fant ham død<br />
i sengen om natten. Hun hentet en <strong>av</strong> naboene som stelte gutten og la<br />
ham i vogga. Han fikk på seg fine klær med blonder på kragen og hvite<br />
strømper og <strong>ble</strong> liggende i et eget rom hjemme. Mange <strong>av</strong> <strong>barn</strong>a i bygda<br />
kom for å se ham.<br />
Presten kom reisende i båt over fjorden og forrettet i gr<strong>av</strong>ferden.<br />
Den foregikk fra hjemmet fire dager senere. Karis mann kjørte båt til<br />
kirkegården i Blomvåg, der presten hadde jordpåkastelse. Hans fikk<br />
sin egen gr<strong>av</strong>. Alle opplysningene er innført i kirkeboken på Herdla.<br />
Kari var ikke med på turen til kirkegården. Hun var barselkvinne, og<br />
det var strenge regler om at barselkvinner ikke skulle gå ut. Hennes<br />
mor hadde selv født 13 <strong>barn</strong> hjemme og var nøye på at kvinnene ikke<br />
gikk ut for tidlig etter fødselen.<br />
To år senere fikk hun sitt tredje <strong>barn</strong>. Da <strong>ble</strong> hun hyppig innkalt til<br />
legekontroller i svangerskapet, siden hun hadde mistet ett <strong>barn</strong>. Gutten<br />
<strong>ble</strong> født på sykehuset i Bergen. For Kari var det en selvfølge at han<br />
skulle ha samme n<strong>av</strong>n som sin døde bror.<br />
Hans «den yngre» fikk et nært forhold til sin brors gr<strong>av</strong>. Da han<br />
var <strong>barn</strong>, pleide han å si: «Dette er min gr<strong>av</strong>.» Kari var enke og bodde<br />
fremdeles i det samme huset i hjembygda. Gr<strong>av</strong>stedet til Hans tok hun<br />
ennå godt vare på. Da jeg var på besøk hos henne, hadde hun nettopp<br />
kommet hjem fra kirkegården, der hun hadde stelt på familiegr<strong>av</strong>ene<br />
sammen med sine <strong>barn</strong>.<br />
HJEMMEFØDSLER<br />
Karis opplevelse er på mange vis et godt eksempel på hvordan hjemmefødsler<br />
<strong>ble</strong> praktisert i Norge til langt ut på 1900-tallet. Fram til<br />
starten <strong>av</strong> 1800-tallet fødte alle norske kvinner hjemme. Men i 1818<br />
<strong>ble</strong> det eta<strong>ble</strong>rt en fødselsstiftelse i Christiania med det formål at «de<br />
Fruktsommelige, som maatte ønske at optages i Stiftelsen, der kunne<br />
finne Fødselshjælp, Pleie og Tilsyn.» 3 Det var svært få <strong>barn</strong> som <strong>ble</strong><br />
født her, og de medisinske studentene fikk ikke adgang til å overvære
Change language