St. Franciskus menighetstblad nr 3 2019

•
Menighetsblad
Nr. 3 • desember 2019 – mars 2020
Mosaikk av den svarte madonna fra klosteret Jasna Gora. Foto: Jan-Erik Løken
Nr. 3 – 2019
1

St. Franciskus Xaverius menighet
Kirkebakken 19
4836 Arendal
www.katolsk.no/okb/Arendal
www.menigheten.stfx.no
Sogneprest:
p. Sigurd Markussen
Menighetsbladet:
Redaktører:
Jan-Erik Løken
Beata Anna Matych
p. Sigurd Markussen
Bidrag til menighetsbladet:
Epost: jel@stfx.no
Messetider i
St. Franciskus Xaverius kirke
Søndager:
09.00 Fromesse
11.00 Høymesse
13.30 Messe på polsk
Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt
menighetskontoret for mer informasjon.
Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt
menighetskontoret for nærmere opplysninger.
Risør:
3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds
kirke
Mandag:
Ingen messe
Torsdag:
18.30 Messe
Menighetens kontor:
Telefon 37 00 22 01
Sogneprest – p. Sigurd Markussen:
Telefon: 37 00 22 01
Epost: sigurd.markussen@katolsk.no
Tirsdag:
18.00 Sakramentsandakt
18.30 Messe
Onsdag:
18.30 Messe
Fredag:
18.30 Messe
Lørdag:
11.00 Katekesemesse
(2. lørdag i måneden)
18.30 Messe
Kapellan for polsk sjelesorg,
Dawid Banaś:
(bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand)
Mobil 479 78 577, epost: dawid.banas@
katolsk.no
Menighetssekretær Beata Matych:
Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no
Finansutvalget:
Jan-Erik Løken
Beata Anna Matych
Janet Fernandez Skaalvik
Kontortider fra september:
Tirsdag: ................................................14.00–16.00
Onsdag: ...............................................10.00–12.00
Torsdag:................................................14.00–16.00
Fredag: ........................10.00–12.00 / 14.00–16.00
Messe i Risør (Den hellige ånds kirke) kl. 17.00 på
følgende søndager:
15. desember 2019. I 2020: 19. januar, 16. februar,
15.mars, 19. april, 10. mai (obs 2. søndag i mai)
og 21. juni
Andakter i
St. Franciskus Xaverius kirke
Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen
kl. 18.30
Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og
på polsk på fredager.
Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl.
18.00 og på lørdager hele året.
Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret
også en halv time før søndagsmessene og etter avtale.
Gaver til menigheten kan sendes til
konto: 3000.15.18425
Du kan også bruke
VIPPSnr: 121379
(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)
Layout og trykk: Synkron Media AS
2
St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet!
Årstidene går sin vante rundgang. Forrige menighetsblad
kom ut idet sommerferien stod for døren. Sommeren
er for lengst over, høsten har inntatt arenaen og vi har
allerede hatt vårt første snøfall, noe som varsler oss om
at vinteren er på vei.
Båten er i opplag på et tørt sted, gressklipperen er ryddet
inn i kjeller eller bod. Frukt og bær er høstet, syltet eller
saftet. Kveldene er blitt lengre og vi befinner oss statistisk
sett mer innendørs enn andre på tider av året.
For enkelte er høsten en trist tid, vinteren kanskje
uutholdelig. Det er mørkt, kaldt og stusselig. For andre er
det ekstra kos inne alene, med familie eller venner. Tid for
å se enda flere Netflixfilmer eller lese alle de bøker en ikke
har klart å lese tidligere på året.
Høsten er og en fin tid til refleksjon og kirkebesøk, for ikke
å snakke om adventstiden, som krones med julefeiringen.
Advent bærer bud om forventninger. Vi skal igjen feire
festen for Jesu fødsel. I år blir kanskje feiringen annerledes
enn tidligere år, på grunn av dødsfall i nærmeste familie,
samlivsbrudd, arbeidsledighet, sykdom, eller at barna har
flyttet hjemmefra. Det er mange som har helt spesielle
forventninger til julen. En av de mest tradisjonsbundne
høytidene våre.
Hva med meg? Har jeg noen forventninger til julehøytiden?
Det har jeg så absolutt. Feiringen av midnattsmessen på
julaften er en av de mest ultimate hendelser jeg ser frem
til å ta del i. «Et incarnatus est» Han er blitt kjød – Gud
ble menneske – Jesus ble født!
I vår ellers så materielle verden er det godt å komme
til kirken generelt, men julenatt spesielt. Vi har pakket
opp gaver, mange har kost seg sammen med familie og
venner. Så trer vi ut av det verdslige for å tre inn i det
guddommelige. Roen, liturgien, musikken, stemningen i
feiringen av den hellige Eukaristi nettopp denne natten
har alltid vært spesiell for meg.
Vi feirer hans komme til jorden og vi feirer hans
tilstedeværelse i nattverdens sakrament. Sterkere kan det
nesten ikke være for meg, det eneste måtte være feiringen
av påskens mysterium, Jesu lidelse død og oppstandelse.
Før vi kommer så langt som å feire julaften, avslutter
vi høstsemesteret på skolen med vår tradisjonelle
skoleavslutning og julegudstjeneste i Trefoldighetskirken,
tirsdag 17. desember kl. 18.00. Alle er hjertelig velkommen
til en forsmak på julen sammen alle skolens elever og
ansatte.
Søndag 5. januar feirer vi Hellig tre kongers fest,
menighetens årlige juletrefest for barna under kirkekaffen
etter høymessen. Alltid like gøy og givende å feire
julemysteriet nok en gang sammen med forventningsfulle
barn og ekstra gøy når de hellige tre konger svinger innom
menighetssalen med gaver til barna.
Det skjer noe i kirken vår stort sett hver eneste dag – kom
gjerne for å delta i våre messer. Julen er en ekstra god
anledning til å pleie vennskapet og forholdet til Vår Herre.
Ønsker dere alle en riktig god og velsignet julehøytid.
p. Sigurd Markussen
Sogneprest
Nr. 3 – 2019
3

Kristilegemsfest
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Sommerens største fest er alltid Kristilegemsfest. I år
falt den på 23.juni, en dag som bød på litt overskyet
vær, men for øvrig greie temperaturer. Tradisjonen
tro var det også sommerfest for menigheten etter
messen og prosesjonen. Prosesjonen hadde i år sta-
sjoner ved kirkegarasjen, ungdomsskolen, barnehagen
og så siste stasjon inne i kirken.
Tusen takk til alle som deltok og gjorde dette til en
festdag for så mange.
4 St. Franciskus menighetsblad

Prosesjonen med monstransen og p. Sigurd under baldakinen.
Jentene strødde som alltid blomsterblader på bakken.
På vei ned mot ungdomsskolen.
En dag med mye flagg.
Korsbærer var Fredrik Smetan Løken.
Utrolig mange blomsterblader hadde
denne jenta i kurven sin.
Nr. 3 – 2019
5

En ekstra varm
velkomst til
skoledagen
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering som
holdes over hele verden den 10. oktober. Verdensdagen for
psykisk helse begynte i 1992 da World Federation for Mental
Health (WFMH) satte den 10.oktober som en dag for å
fremme økt bevissthet om psykisk helse over hele kloden.
Dagen markeres i over 150 land jorden rundt. Mental Helse
har siden 2003 koordinert arbeidet med Verdensdagen i
Norge i samarbeid med Helsedirektoratet. Men det er alle
de frivillige, og over halvparten av landets kommuner, som
har hjulpet å dra lasset for større åpenhet om psykisk helse
med arrangementer år etter år.
Glade 7.klasse jenter, Daniella Seljåsen Nygård, Silje Somdalen Witzøe, Maja
Miodonska, Henriette Falkenberg Pedersen og Alva Maria Gautestad.
Etter 26 år med markeringer har Verdensdagen for psykisk
helse vokst seg stor både i Norge og i mange andre land.
Vår helsesykepleier
På St. Franciskus skole har helsesykepleier Marianne Sunde
stått i bresjen for at denne viktige dagen må markeres på
en god måte. I skolegården var det satt opp et telt hvor
det var varme og søte overraskelser på lur. I teltet stod
begge avdelingslederne for barne og ungdomsskolen,
Inger Margrethe Nordby og Lars Pedersen klare med
rykende varm solbærtoddi og hjemmebakte cockies. Men
avdelingslederne var ikke alene, for her var også skoleprest p.
Sigurd Markussen og sosiallærer Guro Narjord på plass for å
servere alle barn og voksne som tok turen over skolegården
denne morgenen. Det var ekstra mange smil denne
morgenen fra barna som kanskje var litt morgentrette på vei
oppover Gibraltarbakken. Noen var på vei til barneskolen,
noen til ungdomsskolen mens andre skulle til barnehagen.
Alle ble ønsket ekstra varmt velkommen mens den feiende
flotte «Blime sangen» inspirerte til noen dansetrinn også.
Csaba Pap som er pappa til de to barnehagebarna Viktor og Patrik fikk kjeks
og varm toddy fra p. Sigurd.
En varm start på dagen for Markus Loga Gjerde og Mikkel de Lange Nilsen.
Innsats for andre
De gode småkakene var laget av en gruppe ungdommer
som har valgfaget innsats for andre sammen med lærer
Kate Dahlen.
I løpet av dagen var også helsesykepleier Marianne Sunde
og sosiallærer Guro Narjord rundt i samtlige klasser for å
snakke med barna om hva psykisk helse er og om hvorfor
det er så viktig å ha godt fokus på dette.
p. Sigurd Markussen og avdelingsleder Lars Pedersen fra u-skolen. Foran fra
venstre avd-leder b-skolen Inger Margrethe Nordby, helsesykepleier Marianne
Sunde og sosiallærer Guro Narjord.
6 St. Franciskus menighetsblad

Den sorte
Madonna
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Ikonet «Den sorte eller svarte Madonna» som befinner
seg i klosteret Jasna Gora i Częstochowa regnes som
Polens nasjonalikon. Bildet er nesten like berømt som
«Mona Lisa» i Louvre.
Men «Den svarte Madonna» er ikke et maleri i et museum,
men en del av et stort og levende kloster som mottar
tusenvis av pilgrimmer hver eneste dag.
Da undertegnede og familie var der i juli var vi så heldige
at vi kom til en messe på engelsk. Derfor kunne vi lett
følge med og samtidig se bildet «Den svarte Madonna»
på nært hold. Det er alltid noe eget å se et bilde i live,
det sammen med dette. Det var tydelig at det var en stor
og viktig opplevelse for mange av dem som var tilstede.
Dette hadde mange reist langt for å oppleve, mens andre
trolig hadde vært her flere ganger. Det kan trygt anbefales
medlemmer av kirken vår å dra på tur hit, gjerne med en
kombinasjonsreise til vakre Krakow.
Det sies i henhold til legenden at det er selveste
evangelisten Lukas som skal ha malt bildet. Dette er det
ikke belegg for å hevde, men bildet er utvilsomt gammelt
og legenden har nok bidratt til statusen det har i dag.
Den sorte Madonna i full prakt.
Som nevnt under er årsaken til at Maria og Jesubarnet
har en mørkere hudfarget ikke gjort med hensikt, men det
gir dem antakelig et mer realistisk utsende enn det som
tradisjonelt kommer frem på ikoner.
Hele 3 paver har godkjent ikonet – Clement XI i 1717,
Pius X 1910 og pave Johannes Paul II i 2005.
Ikonet har også blitt en del av populærkulturen. Blant
annet spilte det «hovedrollen» i den danske actionkomedien
«Den sorte Madonna» fra 2007.
Jasna Gora
Klosteret Jasna Gora er verdt et besøk i seg selv. Det er svær
stort og rommer flere vakre kapeller og alle besøkende
legger raskt merke til alle verdens flagg som er satt opp
til å ønske alle nasjonaliteter velkommen til klosteret.
Nærmest daglig kommer det turistbusser med ikke bare
polakker, men tilreisende katolikker fra nær og fjern for å
kunne be ved maleriet. Mange går på knær rundt alteret
mens de ber rosenkransen eller en annen bønn – i håp om
at sykdom skal helbreders eller annet skal bli velsignet og
tatt bort fra deres skuldre.
Pave Benedikt beøskte Jasna Gora allerede i 2006.
Det er ifølge Wikipedia-manuskriptet Translatio
Tabulæ som forteller at maleriet originalt ble malt på
en bordplate fra Jesu hjem i Nasaret av Lukas, som også
Nr. 3 – 2019
7

Her henger ikonet Den sorte Madonna.
Fra interiøret i kirken.
Det ble feieret messe på engelsk da vi var til stede.
Flagg fra hele verden ønsker pilgrimmene velkommen
Jan-Erik Løken utenfor Jasna Gora.
8 St. Franciskus menighetsblad

egnes for å har skrevet Lukasevangeliet.
Figurenes mørke hud er ikke opprinnelig
tilsiktet, men skyldes ikonets høye alder.
Det er også denne legenden den kirkelige
tradisjonen baseres på. At ikonet er malt
av Lukas finnes imidlertid ikke grunnlag
for i forskning. Den hevder at den er
av bysantinsk opprinnelse og stammer
fra engang mellom det 6. og det 9.
århundre. Ikonet kom til Jasna Góraklosteret
i 1384 etter en reise, som ifølge
legenden startet i Jerusalem og gikk
via Konstantinopel.
I 1430 ble ikonet ødelagt under hussitterkrigen,
da bøhmiske hussitter trengte inn
i klostret og hugget bildet i stykker. Det
lyktes de kongelige restauratører i Kraków å samle ikonet
igjen og male en ny madonna på den restaurerte bakgrunnen.
Der er stadig merker etter sabelhugg på jomfru
Marias kinn.
St. Lukas som maler Den sorte Madonna.
Slik bildet ser ut bak beskyttelsen, man ser
tydelig sårmerkene på kinnet til Maria.
Etter å ha overlevd et drapsforsøk i 1982, plasserte Pave
Johannes Paul II den ene av de kulene som hadde truffet
ham ved ikonet av madonnaen, i takknemlighet over at
jomfru Maria hadde forhindret at han ble drept.
Pave Johannes Paul II hadde et nært forhold til Jasna Gora.
Fra et av de vakre kapellene
Klosteret har en rekke veldig flotte kumlokk med religiøse motiver.
Nr. 3 – 2019
9

Da norsk film kom
til St. Franciskus!
Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Skjermdump «Begynnelsen på en historie»
Det var i 1988 at den norske filmen «Begynnelsen på en historie» hadde premiere på Saga
kino i Arendal. Det var den gangen ganske stort at en norsk film hadde blitt laget i Arendal, og
på selveste Merdø foregikk det meste filmen.
Men for oss katolikker, er det også spennende at vår egen
katolske kirke også fikk delta som location for scenene
hvor den katolske familien fra Merdø reiser til byen for å
gå på søndagsmessen. Den katolske sognepresten i filmen
skildres dessverre ikke så positivt og filmen ble aldri en
stor suksess. Men den har blitt vist på NRK foruten å ha
gått på landsdekkende kino i 1988. Den deltok også under
filmfestivalen i Haugesund samme år. Den er regissert
av Margrethe Robsahm som var gift med katolikken Ugo
Tognazzi fra Italia.
Bekledningen til den katolske familien i familien bærer litt
preg av det italienske ved at moren går med slør. Nonnene
som sees i filmen går i de gamle svarte gevantene og
det er ekstra mye stearinlys på alteret, noe som ikke virker
realistisk, men heller stemningsgivende.
Har du ikke sett filmen, så finnes den tilgjengelig på You
tube – det er bare å søke etter navnet «Begynnelsen på
en historie» – en liten «skatt» for den som ikke har sett
den.
Wikipedia skriver:
Handlingen utspiller seg i slutten av 1940-årene. Syv
år gamle Marin bor på en vakker Sørlandsøy (Merdø)
sammen med moren sin og to brødre. Den lille familien
har problemer for faren er i fengsel for angivervirksomhet
under krigen, og snart må Marin flytte for å begynne
på skolen (i Oslo – St.Sunniva). Vissheten om dette ligger
som en skygge over Marins sommer. Marin er en enslig
sjel, og filmen skildrer hennes sterke tilhørighet til naturen.
Hun opplever de voksnes verden som falsk. De voksne
straffer henne ved å minne om farens svik, og samtidig
blir hennes forsøk på å få vite hva som virkelig har skjedd
med faren avvist og fortiet. Hennes eneste støttepunkt er
tante Ally, en vimsete og velmenende dame med skrekk
for tordenvær.
Filmen handler om hennes siste sommer før hun skal flytte
til internatskolen (St. Sunniva).
Filmen har med kjente skuespillere fra denne tiden.
Wenche Foss spiller tante Ally, moren til Marin spilles av
Linn Stokke, sognepresten av Frode Rasmussen, Liv Thorsen
er å se i rollen som tante Ragnhild. Ellers er det verdt
å nevne at hovedrollen som Marin spilles av lokale Linda
Pedersen og hennes storebror av Morten Løge.
Vi ser Marin gå til kirken med mor og lillebror.
Linda Pedersen som Marin og Linn Stokke som moren.
10 St. Franciskus menighetsblad

Frode Rasmussen spilte sognepresten.
Ministranter måtte selvsagt være med
Et kjent syn.
Godt med lys på Mariaalteret.
Kirken sett fra prestens ståsted. Legg merke til nonnene på fremste rad.
Eksteriørbilde fra kirken.
Katolsk skolering
på Gardermoen
Tekst: Jan-Erik Løken
I uke 45 deltok en rekke lærere fra de katolske skolene
i Norge på det årlige seminaret «katolsk skolering»
på Quality Airport hotel Gardermoen. Her blir nye og
gamle lærere skolert i hva som forventes av lærere på
en katolsk skole. Det er opplæring i ulike tema og det
er vanligvis skoleprestene fra de ulike skolene som
sammen med skoleråden – Gjermund Höegh som er
ansvarlige for opplegg og regi.
Fra St. Franciskus skole deltok det denne gangen ekstra mange. Fra barneskolen møtte avdelingsleder Inger-Margrethe
Nordby, lærer Eldrid «Krølle» Hopp, Gun Wrålsen og SFO-leder Liv-Anna Folgerø. Fra ungdomsskolen deltok avdelingsleder
Lars Pedersen og lærer Mathew Jones.
Nr. 3 – 2019
11

Våre tidligere prester
p. Gustav Gorissen
Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Arkiv
Da Msgr og dr. Gustav R.V. Gorissen døde 8.mars 1973 i
Nederland hadde han rukket å være både generalvikar og
sogneprest i flere menigheter i Norge. I Arendal tjenestegjorde
Gorissen fra 22.august 1937 til 15.august 1939.
Da Gorissen kom til Arendal høsten 1937 så tok han over
menigheten fra de populære fransiskanerne som hadde
hatt sin base i Arendal siden 1924. Det var nok en utfordring
for pastoren å skulle ha ansvaret alene, fransiskanerne
hadde hatt hverandre å spille på. Men fremdeles
var menigheten på nederlandske hender noe som den var
helt til 1973 da pastor van der Burg reiste fra byen. Eneste
unntak var årene 1939-45 da norskfødte p. Bergwitz hadde
ansvaret som sogneprest. Msgr Gorissen var på den
måten en av mange dyktige og populære nederlendere
som sammen med de mange nederlandske søstrene også
satt sitt preg på det katolske miljøet i Arendal. Mye av
menighetens utstyr og inventar til skolen kom da også til
oss fra Nederland. Det finnes fremdeles gammelt undervisningsmateriell
med brukerveiledninger på nederlandsk.
I dag er båndene til Nederland svakere, men vi har nederlendere
i menigheten og Dineke Heck Tingstveit som
tidligere var rektor er fremdeles styreleder ved St. Franciskus
skole.
Årene som Gorissen var i Arendal er lite skrevet om og vi
har heller ikke tilgang på digitale utgaver av Agderposten
eller andre aviser fra tiden heller. Vi vet derfor mye mindre
om Gorissen og hans tid i Arendal enn andre perioder.
Biskop Gran nevner Gorissen i sin bok «Av en katolsk biskop»,
men det handler mest om hans tid i Bergen og som
generalvikar.
I krigsårene fikk Gorissen tjenestegjøre som sogneprest i
Bergen – St. Paul menighet.
Han var født i 1904 og ble presteviet i Roma i 1930 og allerede
i 1931 kom p. Gorissen til St. Olav menighet i Oslo
som kapellan. Senere vikarierte han også i St. Laurentius
menighet i Drammen.
Det var i 1964 at biskop Mangers utnevnte Gorissen som
generalvikar for OKB og dette vervet holdt han frem til
sin død i 1973.
Fra 1967 til 1973 var p. Gorissen også rektor for Lunden
kloster.
P. Gorissen til høyre sammen med en uidentifisert prest.
12 St. Franciskus menighetsblad

Høsttakkefesten
Tekst og foto: Roxana Smetan Løken
På høsttakkegudstjenesten i 19.september takket vi Gud for alt det gode Jorden gir
oss.Vi har også fokus i barnehagen på å ta vare på jorden.
Takk til pater Sigurd Markussen for en fin skole og barnehagegudstjeneste denne
dagen.
Johan Vareberg Olsen med deilige bjørnebær fra
egen hage
Julian Patro Dokka
p. Sigurd sammen de flotte barnehagebarna våre
Nr. 3 – 2019
13

Tekst: Jan-Erik Løken
Fredag 6. september deltok hele
barneskolen og barnehagen vår i
det nasjonale arrangementet bli
me-dansen. Det var flott innsats
og god stemning blant elevene
som har øvd på å lære dansen
de siste ukene. Enkelte frivillige
elever fra ungdomsskolen deltok
også som fordansere! Tusen takk
til dere for å stille opp. Slikt betyr
mye for de minste.
Til forskjell fra i fjor rakk vi å danse
før regnet høljet ned – en time
senere og alle ville blitt klissvåte!
Årets sang har tittelen «Mer en
god nok» og viser til at vi alle ikke
trenger å være noen andre enn
den vi er – vi er mer enn gode nok
slik vi allerede er. Et viktig budskap
å få frem i en tid hvor stadig
flere føler seg mindreverdige.
Målet med dagen er å fremme
vennskap og omsorg for hverandre
samt å styrke samholdet
blant elevene ved skolen. Det er
NrK-Super som er arrangør av
dagen og som årlig sørger for at
det blir laget en ny sang med en
koreografert dans som elevene
kan øve på i ukene før selve blime-dagen.
14

Vi gratulerer Sr. Klara
Tekst og foto: St. Eystein presteseminar
Lørdag 22. februar avla Sr. Maria Klara første profess hos
Elisabethsøstrene på Nordstrand. Det er en høytidelig
handling, som best kan sammenlignes med en bryllupsfeiring.
Selv om løftene skal bekreftes de neste årene, er
det fra denne dagen hun lover å følge Gud i fattigdom,
kyskhet og lydighet. Etter å ha avsagt løftene, mottok
hun det svarte sløret, medaljongen og livets seierskrans.
Formasjonen fortsetter frem til hun, hvis Gud vil, om kanskje
fem år kan avlegge evige løfter. Vi gratulerer med
dagen, og ønsker henne Guds glede og velsignelse i
tiden som junioratsøster.
Mange kjenner henne som Christine Maria Ottersen fra
Arendal, som i NUK blant annet har vært leirsjef for barneleir
Sør. Hun er søster til p. Josef Ottersen. Før hun trådte
inn i klosteret var hun utdannet innen belysningsdesign.
Løfteavleggelsen fant sted i søstrenes kapell sammen
med andre prester, ordensbrødre og -søstre, familie og
venner. Det var en stor glede at p. Arne Fjeld (nå prior i St.
Dominikus), var hovedcelebrant i messen. Han ble innsatt
som sogneprest i Arendal rett før Christines konfirmasjon.
Vi er en katolsk friskole med barne- og ungdomstrinn og plass til 250
elever. Skolen har 13 klasser fordelt på 1. til 10. klassetrinn. Elevene
kommer fra Arendal og omliggende kommuner. Vi ligger idyllisk til på
Vi er en katolsk friskole med barne- og ungdomstrinn og plass til 250
Tyholmen i Arendal og har drevet skole i over 100 år.
elever. Skolen har 13 klasser fordelt på 1. til 10. klassetrinn. Elevene
Vi kommer har fra skolefritidsordning Arendal og omliggende med kommuner. tilbud Vi ligger til barn idyllisk fra til på
1. Tyholmen – 4. klasse i Arendal og har drevet skole i over 100 år.
Vi har skolefritidsordning med tilbud til barn fra
1. – 4. klasse
Søknadsfrist 4. desember 2019.
Opptak til 1. klasse høsten 2020
Opptak til 1. klasse høsten 2020
Opptak til 8. klasse høsten 2020
Søknadsfrist 4. desember 2019.
Søknadsfrist 4. desember 2019.
Opptak til 8. klasse høsten 2020
St. NB! Franciskus Det er mulig å skole søke selv gir om elevene: fristen er gått ut.
Søknadsfrist 4. desember 2019.
– Fokus på alle sider av mennesket. Det intellektuelle,
St. det Franciskus sosiale, det fysiske skole og det gir religiøse. elevene:
– Gode Fokus grunnleggende på alle sider av ferdigheter. mennesket. Det intellektuelle,
– Tilpasset det sosiale, opplæring det fysiske og forventning og det religiøse. om arbeidsinnsats.
– En Gode trygg grunnleggende og oversiktlig ferdigheter. skolehverdag.
– Nært Tilpasset skole opplæring – hjem samarbeid. og forventning om arbeidsinnsats.
– En trygg og oversiktlig skolehverdag.
Mer informasjon og søknadsskjema er å finne på vår
hjemmeside: – Nært skole www.stfx.no
– hjem samarbeid.
Ta Mer gjerne informasjon kontakt og for søknadsskjema mer informasjon er – å eller finne et på besøk vår
sammen hjemmeside: med www.stfx.no
ditt barn.
Rektor Ta gjerne Geir kontakt Nyborg, for e-post: mer informasjon rektor@stfx.no – eller et besøk
tlf. sammen 37 07 60 med 50. ditt barn.
Rektor Geir Nyborg, e-post: rektor@stfx.no
tlf. 37 07 60 50.
Nr. 3 – 2019
15

Planter i Bibelen
Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Wikipedia.org
Det er mange planter som er nevnt i bibelen.
Om de er mer hellige av den grunn er
tvilsomt, da alt og alle er skapt av Gud. Men
det kan likevel være spennende å lese litt om
noen av plantene som tross alt er spesielt
nevnt.
Lin
Lin er en meget vakker plante med flotte blå blomster.
Planten blir kultivert i stor
grad for å kunne lage lintøy.
Stenglene blir lagt i bløt for
at fibrene skal skilles fra hverandre.
Helt fra bibelsk tid har
lintøy blitt brukt til å lage segl
til båter og til å sy ekstra fine
klær av. Den dag i dag er linklær
ekstra kostbare.
31
Linet og bygget ble slått
ned, for bygget sto med aks og
linet i blomst. 32 Men hveten
og spelten ble ikke slått ned,
for de blir modne senere.
2. Mos 9
Lilje
Jesus snakket gjerne om «markens liljer»,
men mange synes å mene at det
nok var et bilde på markblomster generelt.
Liljer som er nevnt i GT kan etter
Lunde forlags «Planter i bibelen»
være den viltvoksende blå hyasinten
eller madonnaliljen.
28
Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på
marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke,
Matteus 6.
Virak – røkelse
Røkelse er gummi som man tar fra viraktreet. Røkelsen
dufter søtt når den blir brent eller varmet. Den ble mye
brukt på Jesu tid. Aller mest kjent er selvsagt at røkelse
var en av gavene til Jesus fra de
hellige tre konger.
11
De gikk inn i huset og fikk se
barnet hos moren, Maria, og de
falt på kne og hyllet ham. Så
åpnet de skrinene sine og bar
fram gaver til barnet: gull, røkelse
og myrra.
Matteus 2
Madonnalilje fra
israelsk frimerke
Nardus
Nardus er en meget velduftende plante fra India. Til Israel
ble den importert i leirkrukker slik at parfymen ikke mistet
duften sin.
Maria åpnet en krukke dyrebar nardussalve til Jesus for å
vise hvor høyt hun elsket ham.
Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde,
han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. 2 Der ble
det holdt et festmåltid for ham.
Marta vartet opp, og Lasarus
var blant dem som lå til bords
sammen med ham.
3
Da kom
Maria med et pund ekte, kostbar
nardussalve, og med den
salvet hun Jesu føtter og tørket
dem med håret sitt. Hele huset
ble fylt av duften.
Johannes 12
Sennep
Frøet til sennepslanten er
lite og svart. Fra det bittelille
frøet kan det vokse
opp en plante som kan
bli opptil fem meter høy.
Frøene blir brukt til olje og
som smakstilsetning.
Jesus sammenlignet sennepsfrøet
med Guds rike.
30
Han sa: «Hva skal vi
sammenligne Guds rike
med? Hvilken lignelse skal
vi bruke? 31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er
det mindre enn noe annet frø på jorden, 32 men når det er
sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og
får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i
skyggen av det.»
Markus 4
16 St. Franciskus menighetsblad

Årets katolske konfirmanter
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Hele gjengen samlet til gruppebilde utenfor kirken.
Søndag 1.september var det årets store happening for
10.klassinger og familier med konfirmanter. Biskop Bernt
kom direkte fra Kristiansand hvor han hadde feiret fermingsmessen
dagen i forveien. Tredoldighetskirken var
pyntet og klar for å ta imot alle våre flotte konfirmanter.
I alt var det i år 18 konfirmanter – seks gutter og 12 jenter.
En jente ble også konfirmert i en egen seremoni i en
søndagsmesse før sommerferien. Dette i forbindelse med
at hun skulle flytte til Polen. Hun ble da konfirmert av p.
Sigurd selv.
Antallet på årets konfirmanter var ikke på noen måte rekordstort,
men tallet er bra med tanke på at vi tross alt er
en av de mindre menighetene i landet vårt. At det er en
stor dag bevitner også at flere av familiene hadde gjester
som hadde reist fra både andre deler av landet, fra andre
land og noen også fra en annen verdensdel. Nye kjoler,
Konfirmantene bar frem brød og vin til kommunionen.
Nye flotte kjoler eller bundad til alle jentene.
Nr. 3 – 2019
17

unader, sko og dresser var kjøpt inn for anledningen og
mange var det som hadde sett frem til konfirmasjonsfestene
i familiene også.
Konfirmanten Stella Bjørnson fikk en ekstra gave som hun
måtte dele med de andre konfirmantene og alle andre
som var tilstede i Tredoldighetskirken. Hennes onkel, Pål
Koren Pedersen fremførte på elgitar en nykomponert til
Stellas ære. Det var flott for oss alle at vi fikk høre denne
nydelige komposisjonen.
Viktige ord
Evangeliums-teksten som leses i fermingsmessen er høytidelig
og inneholder mange viktige budskap til oss alle.
Sannhetens ånd bor blant dere: På den tid sa Jesus til
disiplene: «Dersom dere virkelig holder av meg, da holder
dere også mine bud. Og jeg vil be min Far, så han skal gi
dere en annen Talsmann, som skal være hos dere for alltid.
Der er den Sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, fordi
den hverken ser eller kjenner ham. Men dere kjenner ham,
for han bor blant dere og lever i dere».
Biskopens avslutningsbønn for konfirmantene er også
verdt å lese:
«Herre, velsign i dag og i all fremtid, dem som er blitt salvet
med Den Hellige Ånd og næret med din Sønns sakrament.
Gjør dem sterke i motgang, og gi dem et hellig liv i din kirke,
så de i kjærlighet kan arbeide for ditt rikes vekst i verden.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.
Guttene var også i nye klær for den store anledningen.
Stella Bjørnson sammen med fadder og onkel, Pål Koren Pedersen.
Sofia Arredondo Johansen med fadder som kom reisende helt fra
Mexico
Oliwia Sobaniec sammen med sin fadder
18 St. Franciskus menighetsblad

Etter messen er det rift om å få de beste bildene....
Så mange flotte ungdommer vi kan være stolte av.
Nr. 3 – 2019
19

Seniorfest
Høstens seniorfest var en stor suksess. Lørdag 26 oktober
var over 20 seniorer med ektefeller samlet til god mat,
underholdning og loddtrekning. Tusen takk til styret i Caritas
Arendal og en ekstra stor takk til Kate Dahlen, vår
Caritaskoordinator som organiserte det hele.
VÅREN
2020
Alle foredragene er åpne for alle og finner
sted kl. 19.00 på St. Franciskus barneskoles
personalrom (Kirkebakken 12, Arendal).
Inngangspenger kr. 100,- for voksne og
kr. 50,- for studenter og pensjonister.
Enkel servering hver gang.
Programmet for resten av våren var ikke
klart da bladet gikk i trykken. Se etter
program på menighetens Facebook og på
hjemmesiden.
Onsdag 22. januar
«Reformasjon uten folk
– ”Det katolske Norge i
før- og etter-reformatorisk
tid»
Dr. art. Henning Laugerud er førsteamanuensis
i kunsthistorie Hans faglige tyngepunkt
ligger innenfor områdene europeisk
middelalder, samt 1500- og 1600-tallets
euroepiske kultur- og idéhistorie.
20 St. Franciskus menighetsblad

Operasjon Dagsverk
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Kate Dahlen
31.oktober var det tid for Operasjon dagsverk. I år gikk
inntektene til Caritas. Det er første gang vår skole har deltatt
på dette og det ble en veldig positiv og flott erfaring.
Elvene på ungdomsskolen jobbet på steder som f.eks.
Bunnpris Nedenes, Altid senteret, hos Joker på Tromøy, og
mange andre steder. Noen jobbet også hjemme eller hos
privatpersoner. Hver elev måtte tjene minimum 300 kroner
til inntekt for Caritas.
Rafa Mertens mottar OD-kortet fra Kate Dahlen.
Johanna fra Tyskland er for tiden utvekslingselev på Arendal videregående
skole. Frem til januar bor hun som gjest hos Karen Folgen på Blekestrand. På
OD-dagen jobbet Johanna for Caritas Arendal. Takk for ditt bidrag!
Onsdag 22. april
«Menneskets menneskelighet»
Magdalene Thomassen er førsteamanuensis
i filosofi ved VID vitenskapelige høgskole (Diakonhjemmet),
Oslo. Hun tok sin doktorgrad i filosofi
ved Sorbonne-Paris IV med en avhandling
om gudsspørsmålet i Levinas’ filosofi, utgitt
som bok på Les Éditions du Cerf, Paris, i 2017.»
Her er det Caroline Ottersland Andresen som gjør seg klar til OD-innsats.
Nr. 3 – 2019
21

Farger - positiv
Farger - negativ
Sykkellappen
Gråtoner - positiv
Gråtoner - negativ
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Farger - positiv - liggende variant
Farger - negativ - liggende variant
Å kunne sykle hører barndommen
til å lære seg. Men det er ikke trygt å
kjøre ut i trafikken før man har lært
seg en del grunnleggende regler om
trafikken.
Hvert år blir derfor fylkets 5.klassinger invitert
til Sykkelgården i Myra av Trygg Trafikk og Statens
vegvesen og Aust-Agder fylkeskommune.
Fylkeskommunen spanderer innleid buss slik
at det skal være lett og trygt for alle å komme
seg opp til Myra. Da barna er fremme får
de først en liten time med teori før de skal
ut i det flotte anlegget som er laget som en
liten miniatyrby med ekte trafikklys, skilter og
vegmerking å forholde seg til. Barna må også
prøve seg i hinderløype og lære seg å bremse
riktig i bremsebakken.
Alt i alt en meget nyttig og gøyal dag som
både lærere og elever var glade for å kunne
delta på. Som bevis på at man har deltatt
på opplegget får alle elevene utdelt hver sin
«sykkellappen» som de kan ha i lommeboken
eller i mobiletuiet som det går i mest nå for
tiden…
Anette Heimdal fra Statens vegvesen følger med på at syklistene følger reglene.
En to tre – Helena Zachariassen, Marthe Brasøy og Temi Andrea Oppsanger Gjermundsen.
Klar ferdig sykkle – Julie Sjøvaag og Hanna Patro Dokka.
Det gikk lekende lett for både Susanna Fedje Vimme fremst og Julie Sjøvaag bakerst.
22 St. Franciskus menighetsblad

Den store kokkekampen
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
I 6.klasse er det et eget fag som heter mat og helse. Her
lærer elevene både praksis og teori. Mange retter skal
de gjennom året på kjøkkenet. Her lager de rundstykker,
gulasj, kjøttkaker, fiskesuppe, boller, pepperkaker og mye
annet. På slutten av året er det kokkekamp mellom de
seks gruppene som elevene er delt inn i. Det blir så kamp
mellom 3 og 3 lag for å kåre en vinner. Da må de selv stå
for menyen, forholde seg til et budsjett og gjøre alle nødvendige
innkjøp selv. De får ikke hjelp under matlagingen
og så skal det dekkes bord og rettene skal presenteres på
en delikat og forbilledlig måte for dommerne.
I år var det skolesekretær Signe Storli som var dommer
sammen med vaktmester Rune Ellefsen, p. Sigurd og kontaktlærer
Stine Lin Bergsaker.
Det var ikke en lett for dem å kåre vinnere, men til slutt
ble to lag valgt ut og premien var å bli invitert hjem til p.
Sigurd på et bedre måltid. Men om det var bedre enn det
elevene laget selv, vel det skal være usagt!
Dommerne smaker seg gjennom alle rettene. Fra venstre Signe S. Storli,
Rune Ellefsen, p. Sigurd og Stine Lin Bergsaker.
Henrik Arak Sporstøl laget sushi sammen med
blant annet Hannah Gabry Sannæs.
Maja Miodonska i gang med å vispe seg frem til
seier kanskje...
Denne trioen satset på at hamburgere skulle imponere
dommerne. Fra venstre Alba Austad Asser,
Andreas Dahlen og Alva Maria Gautestad
Nr. 3 – 2019
23

På tur i
Frans av Assisis ånd
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Jens Aldo Carrizo Nilsen
På tur i gammelt miljø.
Annenhver tirsdag har barnehagebarna svømmetrening i bassenget
på Bjorbekk. Barnehagen har en time i vannet og resten
av dagen har de god tid til å dra på tur. Da bruker vi gjerne å
dra på tur rundt i nærmiljøet rundt bassenget. – Vi drar f.eks.
til den gamle bebyggelsen i Vrengen, Bjorbekk kirke eller opp
mot Asdal skole, forteller styrer Roxana Løken.
Vi har et årstema som kalles «Året rundt» som vi kan
benytte til mange aktiviteter. Vi som er en menighetsbarnehage
er opptatt av å fokusere på laudato-si. Barna har
ryddet søppel fra steder hvor det har dukket opp skrot fra
turløypa. Vi lærer også barna at det er viktig å ta vare på
naturen og bruke den forsiktig.
Vennskap og naturfag
Vi fokuserer gjerne på vennskap og nestekjærlighet etter
inspirasjon fra Frans av Assisi. Det kan være vennskap med
dyr når vi mater ender og svaner. Det er også en gyllen
mulighet for barna å lære både begreper og naturfag.
Nylig lærte barna forskjell på en hann og en hunn-and så
Nye opplevelser venter bak neste sving.
Her var det gamle leker- blant
annet en Supermann på sykkel!
24 St. Franciskus menighetsblad

Lokalhistorie er det når barna lærer å kjenne Vrengen gamle skole.
når turen var over gikk barna rundt og pekte og sa – se der
er en gutteand og der er en jenteand.
Med bruk av høstløv laget barna landart sammen med
barnehagemedarbeider Jens Aldo. Løvet ble formet til
ulike figurer, blant annet en spiral som barna samarbeidet
om å få til. En gøy aktivitet!
Lokalhistorie
Lokalhistorie blir det også muligheter for på slike turer.
Barna har f.eks. besøkt den gamle skolen i Vrengen – som
er et gammelt brunt hus som barna undret seg over at
kunne ha vært en skole. Noen ganger dukker det også
opp små overraskelser som kan være gøyale for både
små og store. – Vi kom forbi et hus med spennende ting
i kjellervinduene. I det ene vinduet var det gamle leker –
blant annet en syklende Supermann og i det andre vinduet
Her lager barna landart sammen.
en hel haug med gule badeender i forskjellige størrelser.
Slike ting skaper engasjement og undring blant barna. Når
barna passerer en gradestokk på en vanlig husvegg blir
det tid til å snakke om temperatur og å lese tall. Barn
og voksne har øynene med seg og derfor kan det være
læring og gode opplevelser rundt nesten et hvert hjørne
barnehagen kommer til.
Flotte naturopplevelser.
Nr. 3 – 2019
25

Konfirmanthelg
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Sigurd Markussen og Jan-Erik Løken
Hele gruppen ved de katolske
gravvene på Arendal kirkegård
En stor gjeng med ungdommer var samlet
til årets konfirmantweekend den første
helgen i november.
Ved siden av obligatorisk undervisning ble det også
tid til mye sosialt og gøy sammen.
Ungdommene var blant annet med på rebusløp
til ulike steder i Arendal og alle tok turen opp til
kirkegården for å markere allesjelersdag ved gravene
til søstrene og p. Litlewood og msgr. Kjelstrup.
Msgr. Simon Donnelly deltok på deler av konfirmanthelgen.
Konfirmantene fra 8. og 9. klasse samlet til messe 3. november
26 St. Franciskus menighetsblad

Konfirmantene var med på rebusløp til ulike steder i Arendal
Nr. 3 – 2019
27

Tilbakeblikket!
Tekst : Jan-Erik Løken Foto: Arkiv og Agderposten
Denne gangen ser vi tilbake til både 1970-tallet og
1990-tallet.
Dette var i pastor Littlewoods tid og vi ser både
ungdomsaktiviteter i prestegården, bildet av konfirmantene
på kirketrappa viser tydelig hvor få antallet konfirmanter
var tidligere i forhold til hva vi har i vår tid.
Sjarmerende er bildene fra kjøkkenet til prestegården.
Pastor fikk som regel hjelp til matlagingen på denne tiden,
men om han tok oppvasken selv eller bare stilte opp for
fotografen vites ikke.
I 1995 var det storslagen åpningsfest av Fjæreparken til
FMU i Grimstad. Her var gjester fra ulike kirkesamfunn og
fra tre forskjellige land.
Fra venstre ser vi biskop av Agder i den norske kirke,
Halvor Bergan, domprediger dr. Peter Ulrich fra Bremen i
Tyskland, så ser vi minister of St. Magnus Ronald Ferguson
fra Orkenøyene, dernest vår egen katolske sogneprest,
Alan Littlewood, og på hans høyreside står løytnant
Thormod Langeland fra Frelsesarmeen, eldste Oddvar
Evenstad fra Betania og aller sist pastor i Metodistkirken,
Vidar Sten Bjerkeseth.
Ungdomsaktiviteter i pianorommet – tidlig 1970-tall.
p. Littewood med kjekke konfirmanter. p. Alan Littlewood sammen med en liten gutt – ca 1970.
28 St. Franciskus menighetsblad

En av de flinke St.Franciskus Xaveriussøstrene som kokkelerer for p. Littlewood
p. Littlewood fikk hjelp til matlagingen, men oppvasken
tok han selv...
Ministranter anno 1970-tallet.
P.Littlewood 1995. Foto Stein Harald Øigaard,
Agderposten. 03.06.1995
Fra åpningen av Fjæreparken i Grimstad søndag 4.juni 1995. Foto Stein Bay Styrvold, Agderposten
Nr. 3 – 2019
29

Samlet inn til
demensaksjonen
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Kate Dalhen
Vi samlet inn over 7000kr på 1,5 timer! Forteller lærer Kate Dahlen som har ansvar for valgfaget
innsats for andre – IFA. Elevene gikk i byen og hadde hatt opplæring om aksjonen på
skolen før de gikk ut så de kunne svare evt. på spørsmål. Alle gikk med vest i små grupper og
fikk en fantastisk respons.
Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte
30 St. Franciskus menighetsblad

Jesu fødsel
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var
lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste
det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef,
mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å
føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all
stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste
en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef,
Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg
som din kone. For barnet som er unnfanget i henne,
er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du
skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra
deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle
oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
23
Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
24
Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens
engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som
sin kone 25 og levde ikke sammen med henne før hun
hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
Matteus 1,18–25
Nr. 3 – 2019
31

Julekort – en gammel tradisjon
Tekst: Jan-Erik Løken
Det var i England det hele startet i året 1843, og 27 år senere skjedde det i Norge også.
Det er det første julekortet vi skriver om. Julekortene spredte seg fra England og ut i den vide
verden med rekordfart. I likhet med de aller fleste juletradisjoner, så er altså bakgrunnen for
å sende hverandre postkort med koselige hilsener importert fra utlandet.
Tradisjonen med å sende hverandre julekort slo for alvor
gjennom blant kondisjonerte byborgere på 1880-tallet.
Rundt år 1900 begynte tradisjonen å spre seg til bygder
og landsbyer omkring i landet vårt.
Men om bygdene var noe senere med å adoptere den nye
trenden, så har vintermotiv fra landsbygdene stort sett
dominert sammen med nisser og religiøse motiv på selve
julekortene.
Først populært blant kondisjonerte
Nye kopieringsmetoder gjorde på 1880-tallet masseproduksjon
billig og er en av hovedgrunnene til at den nye
julemoten spredte seg i Christiania, Bergen, Trondhjem,
Stavanger, Christiansand og andre større norske byer på
denne tiden.
Det var også en økende mobilitet i befolkningen på denne
tiden, noe som gjorde det enklere og mer effektiv å sende
en hilsen gjennom postvesenet enn å møte personlig opp
for å overbringe sitt julebudskap.
De aller tidligste julekortene i Norge hadde som oftest
ingen egentlig tilknytning til julen. Derimot viste de ofte
skiløpere i tidsriktige moteklær og motiv med sne fra norske
skoger og fjell.
Norsk nasjonalisme
Rundt 1905 ble det populært å tilføre julekortene hentydninger
til norsk nasjonalisme. Det var ikke uvanlig å se
den norske riksløven, norske flagg og kongelige motiver
på kortene som ble sendt ut til jul og for øvrig også ellers
i året.
Under den andre verdenskrig var det svært vanlig å understreke
på kortene at man ønsket hverandre en god norsk
jul.
32 St. Franciskus menighetsblad

Nostalgiske og sentimentale motiv
Julekortene viste fra sin tidlige barndom sentimentale og nostalgiske
motiv. Denne trenden kom i særlig grad fra Tyskland
– som vel er det landet som har fostret opp de fleste av dagens
juletradisjoner. Et vanlig motiv er en lykkelig familie i en pent
pyntet stue eller jul i utpregede gammeldagse omgivelser, enten
på landet eller i en liten by. I Norge er det særlig motiv
med stabbur, julenek, fjøsnisser, dompaper, med mer som dominerer.
Julen er likevel først og fremst for mange en religiøs høytid,
og kristne illustrasjoner har derfor alltid også vært populære.
Det er særlig motiv med Jesus barnet, de hellige tre konger,
Julestjernen over Betlehem, folk på vei til kirke, eller julekrybbemotiver
som har dominert.
Dyremotiver har også vært populære, særlig griser,
dompaper, kjøttmeiser og på kristne kort har det
selvsagt vært populært med lam sammen med hyrder,
samt esel, okse, og hester sammen med Maria,
Josef og Jesus i stallen. Etter at Walt Disneys figurer
kom til Norge på slutten av 1940-tallet ble også
Disneydyr populære til jul.
Kilder: Norske postkort: Ivar Ulvestad (Egmont Damm) og Norsk
Folkemuseum på Bygdøy.
Nisser mest brukt
Det er likevel Nisser som har dominert julekortene mest. I Norge
har det gjerne vært en blanding av julenissen som er basert
på St. Nikolas og den gamle norske fjøsnissen som var en av
de underjordiske som har fått preget julekortene og annen
juledekorasjon. Men på tross av at fjøsnissene har vært mye
brukt, har ikke fjøsnissene oppført seg på tradisjonell måte på
kortene. I stedet for å være en sur gammel gubbe som måtte
pleies godt av menneskene for å hindre at han gjorde ugagn,
så er Fjøsnissene på kortene ofte glade barneaktive figurer som
boltrer seg på kjelker, i snøen, i stuer, og som hopper i høyet
på låven, osv.
Nr. 3 – 2019
33

Kurs i tro og kristenliv (Troskurs II 2020)
Dette kurset er beregnet på alle som har en grunnleggende kunnskap om Den katolske
kirke og som ønsker å lære mer om sakramentene.
Dato Emne
28.01. Introduksjon: Sakramentsteologi generelt
11.02. Sakramentsteologi generelt
25.02. Dåpens sakrament
10.03. Eukaristiens sakrament
24.03. Fermingens sakrament
21.04. Botens sakrament
05.05. Ekteskapets sakrament
19.05. Ordinasjonens sakrament
02.06. Sykesalvingens sakrament
Kursleder er sogneprest p. Sigurd Markussen STL,
e-post: Sigurd.markussen@katolsk.no,
mobil: 9225840
Kurset blir holdt på «Pianorommet» under kirken fra kl.
19.00 til 20.30.
Det er kveldsmessen i kirken begynner kl. 18.30 og alle
er velkommen til å delta her.
Kurset er gratis, men gi gjerne en gave til menigheten.
Litteraturliste:
Den katolske kirkes katekisme, revidert utgave, Oslo: St. Olav Forlag, 2014, ISBN 978-82-7024-288-7
(finnes også på internett: http://www.katolsk.no/tro/kkk og som gratis app for både Android og iPad/iPhone)
Den katolske kirkes katekisme, Kompendium, Oslo: St. Olav Forlag, 2007, ISBN 978-82-7024-191-0
Det annet Vatikankonsil – dokumenter, Oslo, St. Olav Forlag, 2013, ISBN 978-82-7024-259-7
Generell orientering til det norske Missale Romanum, Oslo: St. Olav Forlag, 1982
Thomas Aquinas, Summa Theologica, gratis i AppStore og gratis på internett, http://www.newadvent.org/summa/
index.html
Communio, Marriage: Theological and Pastoral considerations, Summer 2014.
Cordes, Paul Josef, Why Priests?, New Rochelle: Scepter Publishers, 2009, ISBN 978-1-59417-086-7
Dollen, Charles ed., St. Alphonsus Liguori, The Holy Eucharist, New York: Alba House, 1994, ISBN 0-8189-0676-6
Dulles, Avery, The Priestly Office, New York/Mahwah: Paulist Press, 1997, ISBN 0-8091-3716-X
Emeis, Dieter, Å leve med sakramentene, Oslo, St. Olav Forlag, 1996, ISBN 82-024-085-0
Emminghaus, Johannes H., The Eucharist, Collegeville: The Liturgical Press, 1988, ISBN 0-8146-1010-2
Franzen, August, Katolsk Kirkehistorie, Oslo: St. Olav Forlag, 1997, ISBN 82-7024-091-5
Gaudoin-Parker, Michael L. ed., The Real Presence Through the Ages, New York: Alba House, 1998, ISBN 0-8189-
0662-6
Gran, Jon Willem, Kirkens tro, Oslo: St. Olav Forlag, 2011, ISBN 978-82-7024-234-4
Grün, Anselm, The Seven Sacraments, New York/London: Continuum, 2003, ISBN: 0-8264-6704-0
Halvorsen, Per Bjørn, Jesu Nattverd, Oslo: St. Olav forlag, 1989, ISBN 82-7024-054-0
__________. Dahl, E., Fjeld, A., Raulin, A., Fem foredrag om Messen, Oslo: St. Olav Forlag, 1974
International Theological Commision, vol I, San Francisco: Ignatius Press, 2009, ISBN 978-0-89870-227-9
34 St. Franciskus menighetsblad

International Theological Commision, vol II, San Francisco: Ignatius Press, 2009, ISBN 978-1-58617-226-8
Johannes Paul II, Pastores dabo vobis, http://w2.vatican.va/content/john-paul-ii/en/apost_exhortations/documents/hf_jp-ii_exh_25031992_pastores-dabo-vobis.html
Laurance, John D. ed., The Sacrament of the Eucharist, Collegeville: Liturgical Press, 2012, ISBN 978-0-8146-2518-
7 (E-bok: 978-0-8146-3530-8)
________. The Sacrament of Anointing of the Sick, Collegeville: Liturgical Press, 2005, ISBN 978-0-8146-2523-1
Lawler, Michael G., Marriage and the Sacrament, Collegeville: The Liturgical Press, 1993, ISBN 978-0-8148-5051-6
Levering, Matthew, Christ and the Catholic Priesthood, Chicago/Mundelein: Hillebrand Books, 2010, ISBN 978-1-
59525-029-2
Marmion, Columba, Christ the Ideal of the Priest, San Francisco: Ignatius Press, 2005, ISBN 978-1-58617-014-1
Martin Luther, Selections from his writings, New York, Anchor Books, 1962, ISBN 0-385-09876-6
McGovern, Thomas J., Priestly Identity, Eugene: Wipf & Stock, 2002, ISBN 978-1-60899-532-5
O’Neill, Colman E., Meeting Christ in the Sacraments, New York, 1991, St. Pauls, ISBN 0-8189-0598-0
Osborne, Kenan B., Sacramental Theology – a General Introduction, New York/Mahah: Paulist Press, 1988, ISBN
0-8091-2945-0
________., Sacramental Theology” - 50 years after Vatican II, New York/Mahah: Paulist Press, 2014 (?), ISBN 978-
0-9898397-3-0
Pasco, Rowanne, Svar på 101 spørsmål om Den Katolske Kirkes Katekisme, Oslo: St. Olav Forlag, 1996, ISBN 82-
7024-084-2
Ratzinger, Joseph, Called to Communion: Understanding the Church Today, Ignatius Press: San Francisco, 1996 /
norsk utg: Kalt til fellesskap – å forstå Kirken i dag, Oslo: St. Olav Forlag, 2004, ISBN 82-7024-169-5.
_______. Innføring i kristendommen, Oslo: St. Olav Forlag, 1993, ISBN 82-7024-070-2
Schönborn, Christoph, Å leve med Kirken, Oslo: St. Olav Forlag, 1998, ISBN 82-7024-101-6
Sullivan, Francis A., From Apostles to Bishops, New York/Mahwah: The Newman Press, 2001, ISBN 0-8091-0534-9
Thomas Aquinas, Summa Theologica, gratis i AppStore og gratis på internett, http://www.newadvent.org/summa/index.html
Vorgrimler, Herbert, Sacramental Theology, Collegeville: Liturgical Press, 1992, ISBN 0-8146-1994-0
Walsh, Liam, The Sacraments of Initiation, London: Geoffrey Chapman, 1988, ISBN 0-225-66499-2
Witczak, Michael G., The Sacrament of Baptism, Collegeville, 2011, Liturgical Press, ISBN 978-0-8146-2517-0
Wood, Susan K., Sacramental Orders, Collegeville: Liturgical Press, 2000, ISBN 978-0-8146-2522-4
Andre ressurser:
Fr. Robert Baron: Word on Fire: Catholicism Faith Formation II: SACRAMENT
Denne listen kan bli gjenstand for utvidelse underveis i kurset.
Nr. 3 – 2019
35

Språkkafé
hver tirsdag
Velkommen til vår språkkafé!
Hver tirsdag i skoleåret mellom klokken
11:00 og 14:00 møter en stor gruppe opp på
språkkafeen til Caritas. Her kan man praktisere
og øve seg på å snakke norsk.
Når: tirsdag 20 august kl.
11-14
Og videre hver tirsdag
(med unntak av
skoleferier)
Her møtes alle på tross av ulike språk og
geografisk bakgrunn til et par timer med trivelig
prat og god bruk av det norske språket.
Hvor: Pianorommet under
St. Franciskus kirke, Tyholmen.
Kontaktperson: Kate Dahlen Ring eller send sms for å registrere
interesse (mob. 95232187)
Kafeen er i grupperommet under selve kirken.
Alle er hjertelig velkommen.
Grasrotandel
Alle som tipper lotto og lignende i Norsk Tipping
har mulighet til å bidra med det som kalles Grasrotandel.
Det betyr at Norsk Tipping gir 7% av det
du måtte tippe for til et veldedig formål.
Ved inngangen til november hadde Caritas Arendal
registrert 26 spillere i Norsk Tipping som hittil i år har
bidratt med kr. 9 032,-
Tipper du av og til eller regelmessig og kunne tenke
deg å støtte Caritas Arendal samtidig, kan du enkelt
koble deg på Grasrotandelen.
36 St. Franciskus menighetsblad

Årsregnskapet for 2018
Menighetens inntekter har vært stabilt stigende
og jeg retter en stor takk til dere alle som bidrar
enten gjennom kollekter og gaver/kirkebidrag.
Året 2018 bærer preg av mange gaver i forbindelse
med innsamling til det nye orgelet, som vi klarte å
nedbetale i løpet av våren. Imponerende!
Vi er fullstendig avhengig av deres generøsitet for å
kunne opprettholde menighetsaktiviteter og betale
våre regninger, ikke minst at vi klarer å vedlikeholde
kirkebygget og prestegården.
Kostnadssiden bærer preg av det omfattende
arbeidet vi har vært nødt til å prioritere etter flere
år med manglende vedlikehold og reparasjoner.
Vi begynte planmessig med å ta igjen etterslep
fra høsten 2017. Takket være større gaver tidlig på
året i 2018 kunne vi planlegge og gjennomføre helt
nødvendig vedlikehold i 2018 og vårhalvåret 2019.
Resultatet har dere sett, et flott nymalt kirkebygg,
både utvendig og innvendig. Endelig har vi fått tett
tak i klokketårnet og nytt nødlysanlegg i kirkerommet
er installert. Alt ble ferdig i løpet av sommeren 2019.
Det eneste som gjenstår, og som vi ikke har hatt råd
til i 2019, er å slipe ned og lakke kirkegulvet. Det
håper vi at vi skal få råd til i 2020.
Vi klarte et driftsresultat (overskudd) på kr. 232 690,
men på grunn av rettssaken bispedømmet hadde
anlagt mot Staten, og som de tapte, må bispedømmet
betale tilbake ca. 100 millioner i urettmessig statsog
kommunetilskudd. Bispedømmet har bestemt
at menighetene må dekke 40 % av dette og
bispedømmet resten.
Derfor har vi vært tvunget til å avsette for tap i 2019
på 2018 regnskapet. Vår andel av tilbakebetalingen
er kr. 265 762,-
Etter at finansinntekter og kostnader er summert, får
vi derfor et regnskapsmessig underskudd for 2018 på
kr. 70 944,-
I forbindelse med utvidelsen av kirken i 2009, tok
menigheten opp et lån i Sparebanken Sør, som vi
hvert år betaler ned på med kr. 120 000. Ved utgangen
av 2018 hadde vi fortsatt 1,8 millioner kroner igjen å
nedbetale på lånet.
Finansrådet i menigheten jobber stadig med å følge
opp regnskapet og alle investeringer menigheten
foretar.
Med fortsatt god hjelp fra alle dere trofaste givere, og
med kanskje litt ekstra hjelp fra nye givere, klarer vi
fortsatt å vedlikeholde, drive og utvikle menighetens
bygninger og aktiviteter.
Finansrådet oppfordrer alle som har mulighet til det,
å tegne avtalegiroavtale for betaling av kirkebidrag
(se eget skjema i bladet). Menigheten får en stabil og
regelmessig gave og du får automatisk skattefradrag.
På vegne av Finansrådet i St. Franciskus Xaverius menighet
p. Sigurd Markussen
Årsregnskap for 2018 og budsjett for 2019
Tekst Regnskap 2018 Regnskap 2017 Budsjett 2019
Driftsinntekter
Kollekter høymesse -kr 127 087 -kr 116 458 -kr 130 000
Kollekter polsk messe -kr 59 667 -kr 64 025 -kr 60 000
Kollekter lørdagsmesse -kr 34 456 -kr 37 972 -kr 35 000
Kollekter andre messer -kr 39 756 -kr 12 779 -kr 40 000
VIPPSgebyr kr 1 116 kr 331 kr 1 200
Sum kollekter -kr 259 850 -kr 230 903 -kr 263 800
Kirkebidrag - direkte til menigheten -kr 192 781 -kr 66 154 -kr 200 000
Katekese -kr 22 875 -kr 19 250 -kr 20 000
Kirkebidrag via OKB - Avtalegiro -kr 178 230 -kr 128 359 -kr 180 000
Sum kirkebidrag og katekese -kr 393 886 -kr 213 763 -kr 400 000
Sum salg og tilstelninger -kr 92 607 -kr 65 468 -kr 81 000
Messeintensjoner og gave v/dåp o.l. -kr 40 648 -kr 14 400 -kr 25 000
Formålsbestemte gaver -kr 186 005 -kr 108 335 -kr 100 000
Sum gaver -kr 226 653 -kr 122 735 -kr 125 000
Kommunale tilskudd trosssamfunn -kr 741 988 -kr 700 679 -kr 700 000
Kommunale tilskudd katekese -kr 4 000 -kr 4 000 -kr 4 000
Sum kommunaltilskudd -kr 745 988 -kr 704 679 -kr 704 000
Sum andre tilskudd og inntekter -kr 99 490 -kr 103 351 -kr 71 000
Sum driftsinntekter -kr 1 818 474 -kr 1 440 899 -kr 1 644 800
Driftskostnader
Sum kostnader personalet kr 426 134 kr 311 471 kr 457 000
Avskrivinger kr 83 849 kr 8 125 kr 90 000
Sum kostnader for lokaler kr 68 183 kr 94 190 kr 97 000
Sum maskin og utstyr kr 7 200 kr 3 600 kr 7 200
Sum kostnadsførte anskaffelser kr 67 527 kr 73 692 kr 47 500
Sum reparasjon og vedlikehold kr 543 375 kr 92 143 kr 275 000
Revisjonshonorar kr 24 875 kr -
Sum kontorkostnader kr 80 141 kr 90 434 kr 99 500
Sum bilkostnader kr 3 564 kr 48 738 kr 7 500
Sum reise, diett og bilgodtgjørelser kr 15 817 kr 9 006 kr 17 500
Sum menighetsaktiviteter kr 264 746 kr 269 430 kr 312 000
Sum andre kostnader kr 22 541 kr 16 215 kr 24 500
Forsikringspremie kr 2 706 kr 4 892 kr 3 500
Sum andre driftskostnader kr 1 585 783 kr 1 046 811 kr 1 438 200
DRIFTSRESULTAT -kr 232 690 -kr 394 088 -kr 206 600
Sum finansposter kr 46 757 kr 46 757 kr 48 000
Årsresultat (underskudd) kr 70 944 -kr 347 331 -kr 158 600
Nr. 3 – 2019
1
37

Kirkekaffe
St. Franciskus Menighet
Kirkekaffe oversikt
søndager Søndager kl. kl.11 11.00
St. Franciskus Menighet
Kirkevert oversikt
søndager Søndager kl. kl.11 11.00
Dato
Ansvarlig
Dato
Vert
01/12/2019 Filipinsk Gruppe v/Elisabeth
08/12/2019 Grete Koren Pedersen & Turid Risdal
15/12/2019 Konfirmantene
22/12/2019 Rwandisk Gruppe m/Brigitte
29/12/2019 Ingen kirkekaffe
05/01/2020 Menighetsråd - Juletrefest
12/01/2020 Burmesisk Gruppe m/Esther & Awi
19/01/2020 Filipinsk Gruppe v/Elisabeth
26/01/2020 Caritas Styre
02/02/2020 Grete Koren Pedersen & Turid Risdal
09/02/2020 Rwandisk Gruppe m/Brigitte
16/02/2020 Burmesisk Gruppe m/Esther & Awi
23/02/2020 Caritas Styre
Vennligst bytt innbyrdes hvis datoen ikke passer. Send gjerne en melding til
Vennligst bytt innbyrdes hvis datoen ikke passer.
Send gjerne en melding til Kate (95232187), i tillegg.
Husk å sette kaffe på før messen begynner.
Takk for at dere bidrar

Bønnens apostolat
Pavens bønneintensjoner for des. 2019
Universelt: At hvert eneste land må beslutte å ta de nødvendige grep for å
gjøre de aller yngstes fremtid – spesielt de som lider – til en prioritet.
Pavens bønneintensjoner for januar 2020
Misjonsintensjon: Arbeid for fred i verden.
Vi ber om at kristne, de med andre religioner og alle mennesker av god vilje
må arbeide for fred og rettferd i verden.
Pavens bønneintensjoner for februar 2020
Generell intensjon: Lytt til migrantenes rop.
Vi ber om at ropene om hjelp fra migrantene, ofre for kriminell
menneskehandel, må bli hørt.
Pavens bønneintensjoner for mars 2020
Misjonsintensjon: For katolikkene i Kina.
Vi ber om at Kirken i Kina må forbli trofast mot Evangeliet og vokse i enhet.
Messetider i julen 2018
24. desember
16.00 – Familiemesse
24.00 – Midnattsmesse
1. juledag
11.00 – Høymesse
13.30 – Messe på polsk
2. juledag
11.00 – Høymesse
27. desember
18.30 – Messe på polsk
28. desember
18.30 – Messe på polsk
30. desember
09.00 – Fromesse
11.00 – Høymesse
13.30 – Messe på polsk
Nyttårsaften
18.30 – Takksigelsesmesse
på norsk
1. nyttårsdag
13.30 – Messe på polsk
18.30 – Høymesse
Nr. 3 – 2019
39

Informasjon om kirkens forskjellige
grupper samt kontaktdetaljer til lederne
Staben (ansatte)
(arendal@katolsk.no)
Sogneprest – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)
Menighetssekretær – Beata Matych (37 00 22 01)
Caritas Koordinator – Kate Dahlen (952 32 187)
Renholder – Tania Pusa Visinescu
Vaktmester – Rune Ellefsen
Menighetsråd
Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804)
Nestleder – Sylwia Glazik (991 05 669)
Finansrådet
Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)
Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet
Skaalvik
Caritas Arendal
Styreleder – Pål Koren Pedersen (408 41 320)
Ministranter
p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)
Lektorer
Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651)
Kor
Leder – Tor Livar Grude (404 16 424)
Polsk Kor
Leder – Marta Tryzna (998 76 756)
Blomster i kirken
Leder – Karin Sissener (971 50 090)
Kirkerydding og vask
Ansvarlig – Sheila Flemmen (452 99 613)
Konfirmasjonsundervisning
Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)
Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01)
Katekese
Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)
Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635)
Kirkekaffe grupper
Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187)
Kirkeverter
Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187)
Katolsk Forum
Kontaktperson – Tor Livar Grude (404 16 424)
Mat- og Vinklubb
Ledere – Grete Koren Pedersen (993 24 173) og Turid
Risdal (924 80 136)
Birgitta Forening
Leder – Karin Sissener (971 50 090)
Tweens klubb
Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)
Kontaktperson – Torill Raumanni (901 88 986)
St. Jude Chaplaincy
Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472)
Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt
med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01).
Kunne du tenke deg
å bidra av og til med
baking, kirkekaffe,
kirkevert, kjøring/
henting/besøk,
ta gjerne kontakt med:
Arendal
Caritas Koordinator
(Kate 952 32 187)
Kontonr. 2895 44 07111
40 St. Franciskus menighetsblad

Lektorliste år A
Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011).
1. desember 1. søndag i advent. Messeboken side 82 Karin Sissener
8. desember 2. søndag i advent. Messeboken side 91 Toril Raumanni
15. desember 3. søndag i advent. Messeboken side 100 Tadeusz Lisiecki
22. desember 4. søndag i advent. Messeboken side 108 Per Stabell
24. desember Familiemessen. Messeboken side 117 Ingrid Fløistad
24. desember Midnattsmessen. Messeboken side 121 Tadeusz Lisiecki
25. desember Juledag. Messeboken side 127 Jan-Erik Løken
26. desember 2. juledag – St. Stefansdagen. Messeboken side 1058 Pawel Matych
29. desember Den hellige Familie. Messeboken side 131 Dineke Heck Tingstveit
5. januar 2. søndag etter jul. Messeboken side 144 Geir Nyborg
12. januar Herrens dåp. Messeboken side 152 Ingrid Fløistad
19. januar 2. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 439 Pawel Matych
26. januar 3. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 448 Karin Sissener
2. februar Herrens fremstilling i Templet. Messeboken side 457 Toril Raumanni
9. februar 5. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 465 Helga Lid Ball
16. februar 6. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 474 Per Stabell
23. februar 7. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 483 Geir Nyborg
26. februar Askeonsdag. Messeboken side 161 Jan-Erik Løken
1. mars 1. søndag i fasten. Messeboken side 167 Karen Folgen
8. mars 2. søndag i fasten. Messeboken side 177 Dineke Heck Tingstveit
15. mars 3. søndag i fasten. Messeboken side 185 Ingrid Fløistad
22. mars 4. søndag i fasten. Messeboken side 197 Jan-Erik Løken
29. mars 5. søndag i fasten. Messeboken side 210 Karen Folgen
5. april Palmesøndag. Messeboken side 223 Karin Sissener
9. april Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Toril Raumanni
10. april Langfredag. Messeboken side 286 Pawel Matych
Jan-Erik Løken (hjelper med
evangelieteksten)
11. april Påskenattsmessen. Messeboken side 229 1.lesning: Jan-Erik Løken
3. lesning Tadeusz Lisiecki
6: lesning Toril Raumanni
Epistel lesning: Helga Lid Ball
Om hovedcelebranten ønsker
flere lesninger, så leser hver
lektor 2 tekster hver.
Andrea Maini synger
Påskelovsangen – Exsultet
12. april Påskedag. Messeboken side 351 Per Stabell
19. april 2.søndag i påsketiden. Messeboken side 361 Helga Lid Ball
26. april 3.søndag i påsketiden. Messeboken side 368 Ingrid Fløistad
Nr. 3 – 2019
41

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Sigurd Markussen og Jan-Erik Løken
Grillparty
I forbindelse med sommeren var det
avslutningsfest for årets tweensgjeng
hjemme i hagen til p. Sigurd hvor
han med god hjelp av Toril Raumanni
fikk varmet opp grillen og kunne by
ungdommene våre på et godt grillmåltid.
Selvsagt var også vår nå avdøde
sognepresthund Bass også med på
festen – nesten som viktigste person.
Lunsj
P.Sigurd er også seg bevisst sin
posisjon som sjef for staben på
menighetskontoret og barnehagen.
Han inviterte derfor også til lunsj for
alle ansatte før sommeren. Her deltok
Caritas Arendals leder Kate Dahlen,
barnehagestyrer Roxana Smetan
Løken, vaktmester Rune Ellefsen,
menighetssekretær Beata Anna Matych
og renholder Tania Pusa Visinescu.
Siste dag
Som behørig nevnt i forrige utgave av
Menighetsbladet, så gikk SFO-leder Sidsel
Frøstrup og SFO-medarbeider Kari Haakerud
av med pensjon siste skoledag før sommeren.
Dette ble selvsagt markert under personalets
sommerlunsj. Både Sidsel og Kari fikk taler,
gaver og en riktig god avskjedsklem fra rektor
Geir Nyborg.
42 St. Franciskus menighetsblad

Livets gang
Dåp
29. juni 2019 Oliver Kristian ULDAL
10. august 2019 Gulia Corinne VINACCIA
24. august 2019 Oliver SANTANDER PIMENTEL
14. september 2019 Josan Yonas HABTE
27. oktober 2019 Lingkyun KINTHA
Konfirmasjon
01. september 2019 Nina Walid ABRAHAM
Martyna Wiktoria BIELAK
Stella BJØRNSON
Wiktoria ELWART
Claudia Gasaro Gaelle ISHIMWE
Sofia Arredondo JOHANSEN
Martyna Maria KOLASA
Karina KOLECKA
Kemuel Gregor Bernido LILLESTØ
Nadia MARGLARCZYK
Thomas NICOLAI
Reidun Teresa Mantog NILSEN
Filip PETRICEVIC
Hubert PODOBAS
Oliwia Leonarda SOBANIEC
Kamil SZULC
Szymon Jakub TRZCINSKI
Oliwia ZIOLKOWSKA
Ektevigsel
29. juni 2019
Sylwia Maria KRASKA og Rafal SIUDA
06. july 2019
Rita MAZONAITE og Deividas JASINSKIS
14. august 2019
Ewelina Patrycja DZIALOWA og Tomasz Jerzy
KUZNIK
24. august 2019
Christine SÆTRA og John FARANSO
05. oktober 2019
Sheila Marianayagam JENSEN og Per Raymond
NORDNES
R.I.P.
23. august 2019 Jacek Tomasz OLSZOWY
født 16.03.1975
16. september 2019 Stella Joan BREDVOLD
født 17.07.1931
31. oktober 2019 Patrycja Magdalena KUZIO
Opptakelse i kirkens fulle fellesskap
14. august Stein Olav NARVESEN
Nr. 3 – 2019
43

Returadresse:
St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal
Helgener og kjente personer fra bibelen
– deres kjennetegn
Tekst: Jan-Erik Løken / Wikipedia. Illustrasjoner: Zuzana Čechová-Kadlecová
Biskop St Urban av Langres
Biskop Urban levde fra år 327 til 390.
Han var fransk biskop, Han var bror
av en annen helgen, nemlig søsteren
St Leodegaria. Urban var biskop i en
svært urolig politisk tid. Han hadde
flere fiender og han klarte å holde seg
i skjul blant bøndene som drev med
produksjon av druer til vin. Her klarte
han også å omvende flere av druedyrkerne
til kristendommen. Derfor ser vi
både druer og vinkar på hans bilde.
Festdagen er lagt til 2.april eller 23.
januar i Langres. Tradisjonene sier at
om det ikke regner på hans festdag
så vil det bli en god avling det året. Det sies også at været på hans
minnedag skal kunne si noe om været den kommende høsten. Han
er naturligvis vernehelgen for alle vinbønder, druedyrkere og for
dem som kjemper mot alkoholisme.
Keiserinne St. Helena
Helena var keiserinne i Konstantinopel
og var født i året 248 eller
250 og døde i år 330 i Nikomedia.
Hun skal opprinnelig ha kommet fra
meget enkle og fattislige kår. Men ble
med tiden kjent med den romerske
offiseren Constantius og sammen fikk
de sønnen Konstantin. Konstantin ble
utropt til keiser i år 306 i det som i dag
er York. Etter kroningen ble Helena
hentet til sønnen som nå var i Trier.
Her lot hun seg døpe og hennes sønn
Konstantin seiert med et banner av
Jesus Kristus over fienden Maxentius i
slaget ved Ponte Milvio. I en alder av 76 år dro Helena til Kypros og
Palestina. I følge legendene iverksatte Helena arekologiske utgravninger
i Jerusalem og skal da ha funnet den hellige gral og rester
av Jesu kors. Korset skal ha blitt delt i tre biter, en tredjedel som
Helena tok med seg til Roma, en tredjedel sendte hun til sønnen
Konstantin i Konstantinopel og den siste delen forble i Jerusalem.
Over stedet som huset korset lot Konstantin bygge en basilika,
den såkalte gravkirken. Festdagen hennes er den 18.august. Den
engelske øya St. Helena er oppkalt etter henne og dermed også en
liten holme med samme navn i Arendals skjærgården.
St Florian
Han levde fra år 250 til 304 i byen Linz
i Østerrike.
Han var riktignok født i byen St.
Pölten, men han ble raskt en aktiv
soldat i den romerske hæren som jo
det nåværende Østerrike på den tiden
var underlagt.
Her ble han særdeles aktiv innenfor
en spesialgruppe av soldater som
skulle jobbe som brannmenn. Han
nektet å overkomme keiserens ordre
om å drepe alle som ikke ville ofre til
de romerske gudene. Han ble selv
stilt ovenfor dette kravet, men erklærte
seg som kristen og nektet å ofre. Han ble derfor dømt til å bli brent
på en stake. Han spottet soldatene som skulle tenne på ham og
han spådde at flammene ikke ville bite på ham. Han ble derfor
heller avrettet med drukning i elva Enns.
Hans minnedag er satt til 4 mai. Han er vernehelgen for både Linz
og Krakow, skorsteinsfeiere, brannmenn, såpekokere og hele Øvre
Østerrike (Oberösterrich). Den østeriske byen Sankt Florian er også
oppkalt etter ham.
St Lucia
Han levde fra år 250 til 304 i byen
Den hellige Lucia av Siracusa var
en kvinne født på 280-tallet i Siracusa
(Syrakus) på Sicilia. Det er flere legender
rundt historien om hva som
skjedde med henne, da det ikke er
klart hva som faktisk skjedde. Det som
er sikkert er at hun led martyrdøden
rundt år 300. De forskjellige legendene
forteller om at Lucia bad til Gud
om at moren, som var dødssyk, skulle
bli frisk, og da det skjedde, brukte
hun pengene som hun hadde fått av
moren til å gifte seg for å gi gaver til
byens fattige. Stattholderen på stedet likte kristendommen dårlig,
og beordret henne drept da hun fortalte historien om moren til alle
som ville høre. Det måtte flere forsøk til før hun døde. Hun skulle
blant annet ha blitt forsøkt brent på bål, men ilden rørte henne ikke.
Hun ble etter sin død erklært som helgen; «Sankta Lucia» – eller
«Den hellige Lucia av Siracusa», og ble skytshelgen for byen
Siracusa. Hun ble også skytshelgen for de blinde, ettersom hun
fikk stukket ut øynene.
Navnet Lucia stammer fra det latinske ordet lux, som betyr «lys»
(jamfør spansk luz, italiensk luce, rumensk lumină ). Sta. Lucias
martyrdød blir i den katolske kirkens kalender markert på hennes
dødsdag 13. desember.