St. Franciskus menighetsblad nr 3 2021
St. Franciskus Xaverius menighet, St. Franciskus skole, St. Franciskus barnehage, katolsk, Arendal, Sigurd Markussen, Jan-Erik Løken
St. Franciskus Xaverius menighet, St. Franciskus skole, St. Franciskus barnehage, katolsk, Arendal, Sigurd Markussen, Jan-Erik Løken
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
•<br />
Menighetsblad<br />
Nr. 3 • desember <strong>2021</strong> – mars 2022<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
13<br />
Med ett var engelen omgitt av en himmelsk<br />
hærskare, som lovpriste Gud og sang:<br />
14<br />
«Ære være Gud i det høyeste,<br />
og fred på jorden<br />
blant mennesker Gud har glede i!»<br />
Lukas 2,13-14<br />
1
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet<br />
Kirkebakken 19<br />
4836 Arendal<br />
www.katolsk.no/okb/Arendal<br />
www.menigheten.stfx.no<br />
Sogneprest:<br />
p. Sigurd Markussen<br />
Menighetsbladet:<br />
Redaktører:<br />
Jan-Erik Løken<br />
Beata Anna Matych<br />
p. Sigurd Markussen<br />
Bidrag til <strong>menighetsblad</strong>et:<br />
Epost: jel@stfx.no<br />
Menighetens kontor:<br />
Telefon 37 00 22 01<br />
Sogneprest – p. Sigurd Markussen:<br />
Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2)<br />
Epost: sigurd.markussen@katolsk.no<br />
Kapellan for polsk sjelesorg,<br />
Dawid Banaś:<br />
(bosatt i <strong>St</strong>. Ansgar menighet i Kristiansand)<br />
Mobil 479 78 577<br />
epost: dawid.banas@katolsk.no<br />
Messetider i<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />
Søndager:<br />
09.00 Fromesse<br />
11.00 Høymesse<br />
13.30 Messe på polsk<br />
Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt<br />
menighetskontoret for mer informasjon.<br />
Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt<br />
menighetskontoret for nærmere opplysninger.<br />
Risør:<br />
3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds<br />
kirke<br />
Mandag:<br />
Ingen messe<br />
Tirsdag:<br />
18.00 Sakramentsandakt<br />
18.30 Messe<br />
Onsdag:<br />
18.30 Messe<br />
Torsdag:<br />
18.30 Messe<br />
Fredag:<br />
18.30 Messe<br />
Lørdag:<br />
11.00 Katekesemesse<br />
(2. lørdag i måneden)<br />
18.30 Messe<br />
På grunn av koronasituasjonen kan det bli endringer<br />
i messetider.<br />
Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no<br />
har til enhver tid oppdatert informasjon.<br />
Menighetssekretær Beata Matych:<br />
Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1)<br />
epost: beata.matych@katolsk.no<br />
Finansutvalget:<br />
Jan-Erik Løken<br />
Beata Anna Matych<br />
Janet Fernandez Skaalvik<br />
Kontortider:<br />
Tirsdag: ................................................10.00–14.00<br />
Fredag: ...............................................10.00–14.00<br />
Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon<br />
utenom dette også.<br />
Gaver til menigheten kan sendes til<br />
konto: 3000.15.18425<br />
Du kan også bruke<br />
VIPPS<strong>nr</strong>: 121379<br />
(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)<br />
LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS<br />
Andakter i<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />
Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen<br />
kl. 18.30<br />
Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og<br />
på polsk på fredager.<br />
Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl.<br />
18.00 og på lørdager hele året.<br />
Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret<br />
også en halv time før søndagsmessene og etter avtale.<br />
2<br />
2 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Kjære menighet!<br />
Gleden var stor da vi endelig kunne senke skuldrene og<br />
åpne kirken igjen – uten alle restriksjonene som har preget<br />
menighetslivet det siste halvannet året. Det er fortsatt<br />
Koronasmitte blant befolkningen, smittetallene som<br />
rapporteres daglig i mediene viser at det går opp og ned.<br />
Heldigvis (i hvert fall i skrivende stund), er det ikke mye<br />
smitte i vår region, den østre delen av Agder.<br />
Barnehagen og skolen vår startet som alle andre skoler på<br />
såkalt «grønt» nivå ved skolestart. Det var en stor lettelse<br />
for elevene, som ikke lenger måtte forholde seg til en<br />
soneinndelt skolegård og en haug av strenge regler, og for<br />
lærerne som ikke behøvde å passe på hele tiden.<br />
I menigheten startet vi opp med en flott og storslagen<br />
konfirmasjonsmesse i Trefoldighetskirken, som vi hvert år er<br />
så heldige å kunne låne nettopp til dette. Det er virkelig en<br />
stor høytid å se de flotte kledde konfirmantene i prosesjon<br />
opp kirkegulvet. Etter to års konfirmasjonsforberedelse er de<br />
så absolutt klare for den store dagen.<br />
Ved katekesestart var det mange barn som møtte opp og<br />
nye konfirmantkull viser god vekst.<br />
På grunn av stor usikkerhet rundt Koronasituasjonen,<br />
har vi valgt å ikke arrangere Katolsk Forum eller Mat- og<br />
vinklubbkvelder denne høsten. Programmet for Katolsk<br />
Forum for våren 2022 finner du lenger ut i bladet, og det er<br />
en stor glede å kunne arrangere foredragskvelder igjen.<br />
fotball eller hestesport i Norsk Tipping. Vi mottar 7% av alle<br />
tippeinntekter fra våre givere, direkte fra Norsk Tipping.<br />
Menigheten ønsker å styrke arbeidet vårt blant barn- og<br />
ungdom og er nå i prosess med å ansette en egen barne- og<br />
ungdomsarbeider. Dette håper vi vil være en verdifull ressurs<br />
og glede for oss alle.<br />
Alt vårt arbeid krever menneskelige ressurser og jeg er veldig<br />
glad og takknemlig for den fantastiske staben i menigheten.<br />
Når vi nå skal ansette en egen barne- og ungdomsarbeider,<br />
vil dette også medføre et økonomisk løft for oss. Derfor<br />
er jeg så frimodig og ber om hjelp fra dere i og eventuelt<br />
utenfor menigheten.<br />
Bli gjerne med som fastgiver av menighetsbidrag gjennom<br />
avtalegiroordningen. Husk at den gir dere automatisk<br />
skattefritak for gavene. Om du velger å gi mye eller lite hver<br />
måned, er hver krone verdifull for oss. På forhånd tusen takk<br />
for hjelp og støtte.<br />
Vi nærmer oss julens feiringer og jeg ønsker dere hver<br />
især, hjertelig velkommen til kirken i julen – og en god og<br />
velsignet julehøytid.<br />
p. Sigurd Markussen<br />
Sogneprest<br />
Kurs i katolsk tro og lære har vi heller ikke kunnet holde det<br />
siste halvannet året. Over nyttår starter vi nytt kurs, åpent<br />
for alle, enten en er katolikk og ønsker å lære mer om Kirkens<br />
tro og lære, eller om en ikke er katolikk og ønsker å bli kjent<br />
med Den katolske kirkes tro og lære.<br />
Selv om pandemien har lagt en demper på det meste, har det<br />
vært full aktivitet i Caritas Arendal sitt informasjonskontor.<br />
Vi feiret denne høsten 1 års jubileum for Infosenteret. En<br />
særdeles stor takk til vår rådgiver Pawel Matych som var med<br />
fra start og som har hjulpet til at godt over 300 personer har<br />
fått hjelp til forskjellige ting det siste året.<br />
Caritas Arendal generelt er alltid tilstede for de som<br />
trenger det og vi er veldig takknemlige for alle som bidrar<br />
med hjelp, både praktisk og økonomisk. Husk å registrere<br />
Caritas Arendal som din «Grasrotandel» når du tipper Lotto,<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
3
25 års<br />
jubilanten<br />
Året da p. Sigurd fyller 55 år, menigheten vår 110 år,<br />
feirer vi også jubileum for p. Sigurds prestevielse.<br />
Det var den 10. august 1996 at diakon Sigurd<br />
Markussen tok fatt på steget som prest etter å ha blitt<br />
presteviet av biskop i Oslo, Gerhard Schwenzer SS.CC.<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Ingen ting visste vel noen da at nettopp han skulle<br />
føye seg inn i rekken av trofaste, populære og<br />
langtidsværende sogneprester i Arendal.<br />
Sigurds første periode i Arendal startet i 2004 og varte<br />
til høsten 2008. Da var det mange tårer som falt under<br />
avskjedsfestene. Vi hadde mistet en prest som hadde<br />
markert seg sterkt i menigheten i 4 intense år. Så kom<br />
en spennende og også flott periode med Fransiskanerne<br />
i Arendal. Men så var det tid for oppbrudd nok en gang.<br />
Nå hadde det gått hele 9 år, og vi var blitt vante med<br />
den fransiskanske måten å gjøre tingene på. Hvem<br />
skulle nå komme? Tenkte nok mange på. Så viste det<br />
seg at beskjeden var at p. Sigurd skulle komme tilbake.<br />
Mange ble både overrasket og glade. Noen kjente ham<br />
godt fra før – for andre var den norske presten helt ny.<br />
Menigheten hadde vokst seg mye større på de årene<br />
som Sigurd hadde vært borte. Nå har han vært med<br />
oss i 4 nye år, og måtte det bli enda mange år. Sigurd<br />
hører liksom til her blant menighet, skole og barnehage<br />
på Tyholmen. Her har han sitt hus, sin båt og mange<br />
av sine venner. Her har hundene hans vandret rundt i<br />
byens gater, skoger og strender og øyer sammen med sin<br />
jubilerende eier. Ikke alle prester kan like naturlig gå fra<br />
preken i kirken og feiring av sakramentene som å ta seg<br />
naturlig inn i et klasserom med lekende småbarn, store<br />
ungdommer eller ha kristen samling for barnehagebarn.<br />
Sigurd er blant dem som kan dette på en god måte og<br />
som derfor kanskje er ekstra viktig for en menighet med<br />
barnehage og skole.<br />
Fra jubileumsmessen.<br />
Hedersgjesten i midten flankert av Pål Koren Pedersen til venstre og onkel<br />
Gunnar Markussen til høyre.<br />
4 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
I tillegg er han motoren bak alt fra katekese til Caritasarbeid<br />
og alt det administrative som hører med. I<br />
Finansutvalget og i menighetsrådet er vi alltid trygge på<br />
at Sigurd har kontroll på det meste og det eneste som<br />
kanskje bekymrer oss en smule er at han jobber så mye.<br />
Vi håper at neste store jubileum blir i 2027 – når Sigurd<br />
kan feire 10 år som prest i Arendal i sin andre periode.<br />
Første post-pandemi fest<br />
Men først tilbake til årets jubileum. Søndag 15 august<br />
kunne menigheten samle seg til det som også var første<br />
skikkelige kirkekaffe etter at Koronapandemien traff<br />
verden. Det var fortsatt restriksjoner på denne tiden,<br />
men vi hadde været med oss – sol og varme – og kunne<br />
samle folk både inne og ute.<br />
Kaker og andre gode saker var på plass og det ble tid<br />
til både sanger og taler. På vegne av menigheten holdt<br />
Pål Koren Pedersen en flott og personlig tale til sin<br />
sogneprest og gode venn, mens hans bror Lars Pedersen<br />
holdt tale til Sigurd på vegne av <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole.<br />
Roxana Smetan Løken hilste Sigurd på vegne av både<br />
barnehagen og menighetsrådet. Fra menigheten fikk<br />
Sigurd blant annet en inngravert penn som kan minne<br />
ham på den store jubileumsdagen. John Landrø fremførte<br />
sin egen flotte sang med hjelp av hans kone Rosemarie<br />
på gitar. Se teksten «Det er fest på <strong>St</strong>.<strong>Franciskus</strong>». Karen<br />
Folgen fremførte en flott hilsen til Sigurd. Men det<br />
stoppet ikke med dette, for vi har flere gode poeter<br />
i menigheten vår. Helga Lid Ball som dessverre ikke<br />
selv kunne være tilstede hadde laget teksten «Hymne<br />
til pater Sigurd» som menigheten sang sammen til<br />
melodien «Anna Lovinda» og sist men ikke minst så<br />
hadde vår eminente organist Tor Livar Grude skrevet om<br />
«Vinden som blåser dit den vil» - denne gang på bokmål<br />
som han understreket selv. Pasteur Nsabimana kom med<br />
blomster til Sigurd på vegne av den afrikanske gruppen<br />
og Reine Nsabimana og Bernice Ndolimana holdt en<br />
rørende tale fra de unge til jubilanten. Dette ble skikkelig<br />
godt tatt i mot.<br />
Burmesere, filippinere og polakker deltok med sang og<br />
sørget for en god musikalsk ramme rundt den store<br />
festdagen.<br />
Takk til alle andre som også deltok med gode ord og<br />
trivelig tilstedeværelse.<br />
Tor Livar Grude leste om vinden som<br />
blåser...<br />
Pasteur Nsabimana.<br />
Rektor Lars Pedersen holdt hilsen fra<br />
skolen.<br />
Menighetsrådsleder og barnehagestyrer<br />
Roxana Smetan Løken hilste<br />
også til jubilanten.<br />
P. Sigurd studerer<br />
pennen han fikk.<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
5
Det er fest på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
Tekst: John Landrø<br />
Melodi «Det blir atter sommer og sol»<br />
Det er fest på <strong>St</strong>.<strong>Franciskus</strong>,<br />
og vi synger og er glad<br />
for vår kjære pater Sigurd<br />
feirer nå sin store dag.<br />
Ja, her sitter menigheten<br />
benket rundt de lekre bord,<br />
for i Kirkebakken 19<br />
fins av virus intet spor.<br />
Bedre pater enn vår Sigurd<br />
finns knapt på denne jord.<br />
En varm hyllest han fortjener<br />
synger vi samstemt i kor.<br />
Pater Sigurd elsker Roma,<br />
hus og kirker uten tall,<br />
men hvis hans hjerte «spørger»,<br />
mest han digger Arendal!<br />
Sigurd jobber sent og tidlig,<br />
titler nevnes kan i fleng,<br />
synlig stresset er han sjelden,<br />
er han aldri i sin seng?<br />
Sigurds hjerte rommer alle,<br />
ung og gammel, fjern og nær,<br />
overalt der sitter venner<br />
som har jubilanten kjær<br />
Takk til Gud for pater Sigurd,<br />
du er beste prest på jord,<br />
vi ønsker deg sol og varme<br />
og mer med disse ord<br />
Det er fest på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
og vi synger og er glad,<br />
for vår kjære pater Sigurd<br />
feirer nå sin store dag.<br />
Fra vår kirke kan han skue<br />
over øyer, ut mot hav,<br />
drømme litt om fjerne steder<br />
som vår Herre også gav.<br />
I sin lune stue<br />
Med bok og kaffekopp,<br />
bein på bordet, Fant ved siden,<br />
da er livet jo helt topp.<br />
Nevnes må gourmeten Sigurd<br />
Spiser sopp, bær og salat,<br />
og i Sigurds lille hage<br />
vokser urter og tomat.<br />
Liker tur på fjell og vidde,<br />
elsker særlig sjø og vann<br />
fryder seg når tjelden kommer,<br />
skyver da sin båt fra land.<br />
John og Rosemarie Landrø fremførte sang til jubilanten.<br />
6 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Hymne til Pater Sigurd<br />
Tekst: Helga Lid Ball<br />
Melodi: «Anna Lovinda»<br />
En gong-gong har ringt, vi har voktet på været<br />
og kursen er myndig blitt satt. Vårt seil er blitt heist og vi sa: «Hvem vil være vår los i den svarteste<br />
natt?»<br />
Hør, hør, Galtesund synger: ikke en sjel er forlatt<br />
Vi står ved en strand og det mørker og vinden den reiser med alt – våre ord.<br />
Og mellom oss vokser det levende vannet, det vokser med talende spor.<br />
Hør, Hør, Galtesund synger for oss og for hyrden om bord:<br />
At vi skal få samles og klokkene ringe til messe så lenge vi ER og leve med håpet og elske hverandre i<br />
krise og truende vær.<br />
Hør, Hør, Galtesund synger: Hyrden er med – HAN ER HER.<br />
Arendal 15.august <strong>2021</strong> – Helga Lid Ball<br />
Endelig kunne man samles inne til kirkekaffe igjen.<br />
Flott sang fra burmeserne våre.<br />
Noen av de fremmøtte fikk sitte inne, andre måtte sitte ute denne gangen.<br />
På vegne av kateketene vanket det<br />
blomster til Sigurd.<br />
Reine Nsabimana og Bernice Ndolimana<br />
holdt en skikkelig rørende tale.<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
7
Vinden blåser<br />
dit den vil<br />
Tekst: Tor Livar Grude.<br />
Teksten ble fremført og skrevet i forbindelse med<br />
p. Sigurds 25 års jubileum som prest.<br />
Tor Livar Grude leste om vinden som blåser.<br />
Vinden blåser dit den vil,<br />
stundom stille, stundom kraftfullt.<br />
Gudsånden blåser dit den vil,<br />
stundom stille, stundom kraftfullt<br />
Vi kan høre denne pusten om vi lytter bakenfor<br />
og vi har en hyrde i vår kirke som lyttet til sansing og ferdigheter og mening<br />
men gudsånden blåste bakenfor og under alt<br />
og mannen var grunnfestet føyelig og hjertet hans sa ja<br />
I dag feirer vi det dypa JA og vi takker for ja`ets lydighet og dets hengivenhet og trofasthet.<br />
25 år som prest, takk for mot og ærlighet som skjelner skarpt.<br />
Vi ser glimt av livets lys – vi en liten flokk i tiden i en verdensomspennende moderkirke.<br />
Vi ser bikkjer og båt og vi ser plikttro ytelser<br />
Vi takker for hvert barn og hver ungdom, hver kvinne og mann, hver syk og døende<br />
som du har tjent i 25 år.<br />
Vi takker og vi velsigner morgendagen din.<br />
Vi ber om at den fred som overgår all forstand stadig må fylle morgendagen din<br />
At den glede som overgår all lengsel stadig må fylle lønnkammeret ditt<br />
så takk pater Sigurd at ditt JA velsigner oss<br />
her møter vi alvor og latter<br />
lek og verdighet<br />
og gudsånden blåser og vi synger GLORIA IN EXCELSIS DEO<br />
8 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
HAPPY BIRTHDAY<br />
– p. Sigurd 55 år<br />
Tekst og foto: Jan Erik Løken<br />
Det er ganske tett med fester og markeringer i høst. Søndag<br />
3. oktober var det sogneprestens 55 års dag som ble feiret<br />
og markert. Det ble stemmet i ”Happy birthday” og” For<br />
He a Jolly Good Fellow”, samt den polske bursdagssangen<br />
«<strong>St</strong>o lat».<br />
Marsipankake og annet godt<br />
Som alltid var det flere gode kaker på deling. Blant annet<br />
en stor marsipan kake fra baker Jørgensen. Men her var<br />
også ostekake, sjokoladekake og enda en marsipankake<br />
fra menighetsrådet. Marsipankake er Sigurds favoritt.<br />
Alle sang med på Happy birthday og de andre sangene.<br />
Så skulle det spises kake.<br />
Gratulerer med dagen.<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
9
Messe på 55 års dagen.<br />
Marsipankake ble det også da Sigurd feiret dagen på<br />
forhånd, fredag 1.oktober. Da var det smørbrød og kake<br />
til alle ansatte på menighetskontoret – «staben» som<br />
Sigurd kaller dem og andre som var så heldige å komme<br />
innom.<br />
Blomster hører med - Roxana Smetan Løken overrekker blomster påvegne av<br />
alle i menigheten.<br />
Han ser litt alene ut, men det ble en sosial feiring med staben også.<br />
10 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Arendal – Haugesund – Arendal – Oslo<br />
Under søndagens kirkekaffe fikk p. Sigurd en flott glassiglo<br />
fra Magnor glassverk designet av Knut & Kjartan.<br />
Denne kan han kanskje pynte med i hytta på Gautefall?<br />
Flere fra menigheten kom også med personlige gaver<br />
til jubilanten, blant annet Lennart Ove <strong>St</strong>affan med en<br />
flaske hjemmelaget vin og 2 av dagens ministranter,<br />
Hanna Patro Dokka og Victoria Fløistad Kanda-Kanda gav<br />
ham blomsterløk som skal sørge for nok en blomstrende<br />
sommer i Sigurds ark på Tyholmen.<br />
Glass-iglo i gave.<br />
Lennart Ove <strong>St</strong>affan kom med egen vin til p. Sigurd.<br />
Det var en hektisk helg for Sigurd. Lørdagen var han på<br />
besøk i sin gamle menighet, <strong>St</strong>. Josef i Haugesund for å<br />
feire konfirmasjon. Her ble han tatt godt imot og det var<br />
en flott anledning til å hilse på gamle og nye venner i<br />
Haugesund. Dette var Sigurds menighet fra 1998-2004.<br />
Etter all denne feiringen og reisingen tok p. Sigurd høstferie<br />
som blant annet ble brukt på å besøke sin mor i Oslo.<br />
p. Sigurd på besøk i <strong>St</strong>. Josef kirke i Haugesund.<br />
Nr. 11 3 – <strong>2021</strong><br />
11
Fra jord til bord<br />
– høstakkefest i barnehagen<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage<br />
Tirsdag 28.09.21 markerte store og små i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage den årlige epledagen. Dette<br />
er en dag for å sette fokus på et norsk og sunt, kortreist produkt.<br />
Barnehagen tok i bruke mange morsomme og lærerike<br />
aktiviteter denne dagen. Blant annet brukte de den<br />
spennende mattesekken og digitale verktøy. Det ble<br />
både lek og læring for barna gjennom hele dagen. Barna<br />
oppdaget f.eks. at det er mange måter å leke med epler.<br />
Lek som skaper både bevegelse og nysgjerrighet.<br />
Jens Aldo i barnehagen forteller at de startet med å veie<br />
eplene barna hadde tatt med seg. Deretter telte man dem<br />
og la dem på en lang linje slik at vi kunne måle hvor langt<br />
alle eplene kunne nå. Til sammen ble det i år 1,79 meter<br />
med epler. Barna, veide, telte og brukte målestokk og<br />
målband. Til slutt la de seg ned for å se hvor mange barn<br />
man kunne få plass til langs hele eplerekken.<br />
Dagen etter var det tid for tradisjonsrik høsttakkefest i<br />
kirken sammen med 1.klasse.<br />
Barnehagen skriver selv på sin hjemmeside:<br />
Fra jord til bord
E-post: post@arendalbil.no<br />
Mobil: 954 43 531 / 902 54 677<br />
www.arendalbil.no<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
13
På tur til<br />
Tuddal<br />
Heddal <strong>St</strong>avkirke var omkranset av vakker tåke denne dagen<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Det er tradisjon å dra på personalturer for de ansatte i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole. Gjennom årene<br />
har det vært mange reisemål i både inn og utland. Blant destinasjonen har det vært London,<br />
Roma, Barcelona, Tovdal, Sæby, Skagen, Aalborg, Barcelona og Krakow. Denne gangen<br />
ble det Tuddal i Telemark. Her var det to dager med lærerikt program og flotte natur og<br />
matopplevelser.<br />
Messe i middelaldersk stavkirke<br />
Turen til Tuddal startet etter skoletid onsdag 20.oktober<br />
og første stopp var ved Heddal stavkirke utenfor<br />
Notodden. Denne kirken som ble viet til Jomfru Maria er<br />
den største av de overlevende stavkirkene i Norge. Den<br />
ble bygget som en katolsk sognekirke og er fremdeles ett<br />
imponerende syn. Reformasjonens ødeleggelser har satt<br />
sitt preg på kirken. Blant annet er de tidligere så flotte<br />
helgenmotivene på kirkens nord og syd-vegger malt over<br />
og erstattet med tradisjonelle rosemalingsmotiver som<br />
jo Telemark er så kjent for. Opprinnelig var det bilder<br />
av kvinnelige helgner på kvinnesiden som var mot nord,<br />
mens det på mannssiden mot sør naturligvis var mannlige<br />
helgener som prydet veggen.<br />
Etter en interessant omvisning med stedets kvinnelige<br />
guide og påfølgende tid til å gå rundt i den iskalde kirken<br />
på egenhånd, var det tid for å feire katolsk messe. Det<br />
er ekstra fint å kunne feire messe i kirker som egentlig<br />
fremdeles skulle vært katolske. Kirken ble bygd som en<br />
katedral i tre på 1200-tallet. Den fungerer i dag som<br />
luthersk sognekirke for den norske kirke, men er kun<br />
åpen frem til midten av oktober. Om vinteren stenges<br />
kirken og menigheten feirer da sine kirkelige handlinger<br />
i nabobygget hvor det også er et spennende museum og<br />
café.<br />
Tuddal i Hjartdal<br />
Samlingen i Tuddal var lagt til Tuddal Høifjellsjotell som<br />
ligger vakkert i fjellandskapet i Hjartdal kommune. Her<br />
ikke så langt fra Gaustatoppen i nabokommunen Tinn,<br />
finner man et av Norges eldste høyfjellshotell. Hotellet<br />
skriver om seg selv: «I slutten av 1880 årene søkte byfolk<br />
seg ut av den kvalmende byluft for å hente krefter i vakker<br />
natur og frisk fjelluft. Det ryktes at mennesker som bodde<br />
over en viss høyde, og jobbet ute i det fri unngikk tæring.<br />
Høyesteretts Advokat Emil Roll var en av dem som la<br />
bylivet bak seg og søkte seg ut i det fri. En vakker dag da<br />
han vandret over Kovstulheia til Tinn, forelsket han seg i<br />
de vakre omgivelsene. Han tok en viktig beslutning:” Her<br />
vil jeg bygge mitt sanatorium”. I dag forbindes Sanatorier<br />
med sykdom, men dette stedet var slett ikke for de syke.<br />
Her skulle fint folk reise for rekreasjon. Roll fikk sammen<br />
med sogneprest Heiberg Lexow realisert drømmen sin, og<br />
Tuddal Høifjells sanatorium ble åpnet i 1895.»<br />
14 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Personalet ved skolen venter på å komme inn i stavkirken.<br />
p. Sigurd hadde en egen økt med katolsk skolelering for<br />
personalet. Denne gangen var det mest vekt på strukturen<br />
og hierarkiet i kirken – kjent for mange, og mer ukjent<br />
for de mange nye ansatte som har kommet til de siste<br />
årene. Fra Caritas Norge kom Alexander Golding som<br />
er innenlands koordinator. Han holdt et inspirerende<br />
foredrag om kirkens klima og mijø-engasjement. Særlig<br />
var det fokus på de to brevene fra pave Frans som kalles<br />
«Laudato si» og «Fratelli tutti». Det er viktig for skolen<br />
av budskapet i disse brevene fra pave Frans også når ut til<br />
så vel elever, foreldre og<br />
ansatte ved skolen. Det<br />
er derfor tema som både<br />
vil og skal være en del<br />
av undervisningen ved<br />
skolen.<br />
p. Sigurd feiret messe i Heddal stavkirke<br />
Bispestolen er den eneste av<br />
de opprinnelige Sigudsmøblene<br />
som hele tiden har stått i kirken.<br />
Brugdebenken og klokkerpulten<br />
er replikaer.<br />
Fritidsaktiviteter<br />
Under oppholdet var det flere aktiviteter for de ansatte,<br />
blant annet leirdueskyting og ølsmaking. Flatbrød- baking<br />
var også en mulighet. På fredagen kunne man velge<br />
mellom å ta Gaustabanen til toppen av Gaustatoppen<br />
eller å vandre den 4 km lange turen til Runhellhovet som<br />
ligger ved en gammel runestein. Begge turene var flotte<br />
og personalet fordelte seg sånn omtrent 50 / 50 på disse<br />
aktivitetene.<br />
Innenlands-koordinator Alexander Golding i Caritas Norge holdt foredrag<br />
om kirkens miljøforpliktelser.<br />
Gaustabanen fra 1958 tar deg opp til toppen av fjellet<br />
Maten på hotellet var av ypperste kvalitet og på vei hjem<br />
om fredagen var det i tillegg avskjedsmiddag på <strong>St</strong>raand<br />
hotel i Vrådal. En perfekt slutt på en fantastisk personaltur<br />
for alle de dyktige ansatte ved <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole. Tusen<br />
takk til reisekomiteen for godt planlagt program og flott<br />
ide for reisemål.<br />
Utsikten fra toppen av Gaustafjellet er imponerende<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
15
Interiøret i hotellet er som hentet ut fra en av eventyrfilmene til Ivo Caprino<br />
Lene Marit Solvang og Erik Woie er<br />
glade etter å ha kommet seg opp til<br />
turisthytta på Gaustatoppen.<br />
Fakta om Fratelli tutti<br />
Fratelli tutti er pave Frans sitt tredje encykliske brev, etter<br />
Lumen fidei og Laudato si’. Dokumentet ble først kunngjort<br />
5. september 2020. [2]<br />
Brevets tittel er hentet fra Frans av Assisi’s formaninger. Pave<br />
Frans hentydet til det samme sitatet 14. mai 2020, da han<br />
feiret messe ved Domus Sanctae Marthae i Vatikanstaten:<br />
Den hellige Frans av Assisi pleide å si: ”Alle brødre og søstre”.<br />
Og derfor forener menn og kvinner av enhver religiøs<br />
bekjennelse seg i dag i bønn og bot for å be om nåden til<br />
helbredelse fra denne pandemien.<br />
Den 4. februar 2019 signerte pave Frans dokumentet<br />
om menneskelig brorskap for verdensfred og å leve<br />
sammen mens han var på en apostolisk reise til De forente<br />
arabiske emirater. Medundertegningen av dokumentet<br />
var storimamen til Al-Azhar , Ahmad Al-Tayyeb.<br />
Tekst: Marta Bivand Erdal , katolsk.no<br />
Ikke en encyklica kun for de spesielt interesserte<br />
Pave Frans peker – som sine forgjengere – på fundamentale<br />
utfordringer for mennesker i vår tid: individualisme og<br />
materialisme. Han mener disse sterkt påvirker mulighetene<br />
for vår fredelige sameksistens og for jordklodens overlevelse.<br />
Paven beskriver «mørke skyer over en lukket verden», men<br />
han peker like klart på håpets vei.<br />
Encyklikaen er en tekst med åtte kapitler som er vel verdt<br />
å lese. Jeg vil trekke frem tre hovedmomenter. Men først<br />
noe om konteksten disse skrives inn i. Paven retter et kritisk<br />
blikk på vår samtid, og beskriver en «throwaway culture»,<br />
en bruk-og-kast kultur, i begrepets videste forstand. Her innbefatter<br />
han den utnytting mange arbeidstakere opplever i<br />
dag. I mer ekstreme former møter vi det som «moderne slaveri»,<br />
men også i arbeidslivet, slik det fortoner seg over store<br />
deler av verden. Sviktende arbeiderrettigheter, kontrakter<br />
som er midlertidige og usikre, er normen. Han retter hardt<br />
skyts mot globaliseringens slagsider, og jakt etter fortjeneste<br />
som fullstendig glemmer eller velger å overse hvert<br />
enkelt menneskes ukrenkelige verdighet.<br />
Encyklikaen er blitt beskrevet både som veldig politisk, og<br />
som dypt åndelig og evangelisk – en meditasjon over sosialt<br />
vennskap.<br />
En fremmed langs veien<br />
Kapitlet om den barmhjertige samaritan settes i en nåtidig<br />
kontekst ved at paven skisserer mørke skyer over en<br />
lukket verden, der ensomhet, frykt, bekymring og forvirring<br />
får råde grunnen. Mot denne bakgrunnen stilles vi overfor<br />
muligheten for et møte – et sett av handlinger – idet vi ser<br />
den fremmede som ligger skadet langs veikanten, hjelpeløs<br />
og forlatt. Paven beskriver det åpenbare: vi kan enten stoppe<br />
og gjøre noe for vårt medmenneske, eller vi kan gå forbi,<br />
kanskje raskt, kanskje med blikket vendt bort.<br />
16 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Glimt fra skolen vår<br />
Tekst og foto: Jan Erik Løken<br />
I skoleglimtene denne gangen ser vi først bilder fra juni. Da hadde 10 A og 10 B sine siste<br />
skoledager. Siste dag i grunnskolen ble avsluttet med en flott messe i Trefoldighetskirken. Her<br />
ble de velfortjente vitnemålene utdelt. Avdelingsleder Lars Pedersen steppet inn for rektor Geir<br />
Nyborg og holdt en fin tale på hans vegne.<br />
Vi ønsker våre dyktige elever lykke til på videregående skole.<br />
Gruppebilder fra 10 klassinger som gikk ut i juni. Etter messen i Trefoldighetskirken<br />
fikk alle sitt velfortjente vitnemål.<br />
Kaja Collet,Younes Shahriari og Mathew Jones fra ungdomsskolen.<br />
Lene Marit Solvang og Hanne Berit Meyer fra<br />
barneskolen møtte også opp for å ta farvel med de<br />
utgående elevene.<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
17
I august startet lærerne opp med planleggingsdager. Den ene av disse ble brukt til sosialt samvær<br />
og sportslige aktiviteter på Hove, Tromøy. Ingen visste hvor de skulle da de satte seg i bussen.<br />
Noen tenkte på Evje, andre på Gautefall, men så ble det altså Hove – og det var et godt valg.<br />
Her ble det både tur i klatreparken, tid til strandvolley, boccia og andre aktiviteter. En flott dag.<br />
Lærerne var på blåtur i august og havnet på Tromøy hvor det ble en sporty, sosial og nyttig planleggingsdag.<br />
Vi ser også noen glimt fra mat og helse-timene i 6.klasse. 3.klasse har ikke regelmessig mat og<br />
helse på timeplanen, men kontaktlærer Hanne Berit Meyer gjør gjerne om på programmet. Derfor<br />
ble det tid til en travel økt med grønnsaksuppe på menyen i forbindelse med høsttakkefesten.<br />
Det er både gøy og lærerikt for de små å lære seg å skrelle og kutte grønnsaker og se hvordan<br />
man lager en skikkelig god suppe fra bunnen av.<br />
Alexander Glazik fra 6.klasse i gang med å lage kjøttkaker i mat og helse.<br />
Emilie Louise <strong>St</strong>rand Hammond og Erik Zubcov fra 6.klasse<br />
er klare til innsats på skolekjøkkenet<br />
3.klasse lagde suppe i forbindelse med høsttakkefesten. Toril Raumanni sees i bakgrunnen.<br />
18 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
6.klasse fikk også en litt spesiell KRD-time i kirken hvor de fikk lære om hva en relikvie er.<br />
p. Sigurd kunne fortelle at det er usikkert hvem relikvien som er i vårt alter stammer fra.<br />
Alle foredragene er åpne for alle og finner sted kl. 19.00 på<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barneskoles personalrom (Kirkebakken 12, Arendal).<br />
Inngangspenger kr. 100,- for voksne og kr. 50,- for studenter og<br />
pensjonister. Enkel servering hver gang.<br />
VINTER<br />
VÅR<br />
2022<br />
Onsdag 23. mars<br />
«Missale og Breviarium Nidrosiense, Norges første trykte bøker (år<br />
1519)»<br />
Sigurd Hareide r førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er<br />
også sekretær i Liturgikommisjonen for Den katolske i Norge.<br />
Onsdag 20. april<br />
«Liturgien: Kirkens hjerte og lunge. Hvorfor liturgien er det viktigste vi<br />
gjør i menighetene og i kirken.»<br />
p. Reidar Voith r er sogneprest i Mariakirken på Lillehammer.<br />
Onsdag 4. mai<br />
«<strong>St</strong>. Elisabethsøstrene og ordenssøstrenes kall til å drive sykehus.»<br />
sr. Karolina Bogoczova er ordenssøster tilhørende <strong>St</strong>. Elisabethsøstrene.<br />
Hun har blant annet en mastergrad i sykepleievitenskap.<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
19
Årets konfirmasjon<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Årets konfirmanter kom opp i 19 – 19 flotte ungdommer<br />
– jenter og gutter som tradisjonen tro har viet to år av sitt<br />
ungdomsliv til å bli bedre kjent med kirken og sin kristne<br />
tro.<br />
Vi er vanligvis velsignet med godt vær og god temperatur<br />
når vi har konfirmasjon og således var det ikke noe unntak<br />
i år. Søndag 5.september opprant med sol og temperaturer<br />
godt over 20°C.<br />
I likhet med i fjor kunne ikke biskop Bernt Eidsvig komme<br />
til Sørlandet for å ferme ungdommene våre. Heller ikke<br />
kom det noen biskoppelig vikar. Men vår egen p. Sigurd<br />
kan være biskoppelig vikar god som noen andre, og stilte<br />
opp for å ferme ungdommene han selv har undervist i<br />
katekesen de siste par årene.<br />
Det ble ikke p. Sigurds eneste konfirmasjon i år heller, for<br />
2.oktober dro han til <strong>St</strong>. Josefs menighet i Haugesund for<br />
å ferme konfirmantene der også.<br />
Det var ganske jevn fordeling mellom gutter og jenter<br />
denne gangen. 9 gutter og 10 jenter. De fleste med<br />
bakgrunn fra Polen, men også Norge, Litauen, Burma og<br />
andre land var også representert.<br />
Det ble en høytidelig og flott ramme rundt messen som<br />
tradisjonen tro foregikk i Trefoldighetskirken.<br />
Konfirmantene deltok aktivt i messen med både å lese<br />
tekstene fra bibelen og lede forbønnene.<br />
Etter messen samlet alle konfirmantene seg på terrassen<br />
over kirkebasaren. Her ble det tid til gruppebilder og<br />
utveksling av gaver. Fra menigheten fikk alle konfirmantene<br />
en liten bønnebok som et minne om dagen og fra<br />
konfirmantene fikk p. Sigurd både gave og flotte blomster.<br />
Vi er glade for at vår lutherske nabo igjen åpnet dørene<br />
sine for oss. Tusen takk til Trefoldighet menighet. Neste<br />
katolske arrangement i Trefoldighetskirken blir for øvrig<br />
skolens julegudstjeneste som i år endelig kan arrangeres<br />
igjen.<br />
20 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Konfirmanter i bunad, kjoler og flotte dresser på vei inn til messen.<br />
Prestestudent David Ottersen og p. Francis<br />
Shing fra Burma som var på besøk hos en av Adrijana Kelemelyte var en av flere litauiske<br />
menighetens burmesiske konfirmanter. konfirmanter i år.<br />
Konfirmant Abraham Semere Abraham .<br />
Det var god plass i kirken denne gangen da det fortsatt var begrensinger på antall som kunne være tilstede<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
21
Flotte ungdommer som vi håper å se mer til i tiden fremover.<br />
Fra venstre ministrant Manghagei Mang, konfirmantene Gerardas Jacina, Thang Øystein Shing, Filip Przybyla og<br />
delvis ute av bildekanten Zofia Krzysztofa Spadlo<br />
Noen av de flotte guttene som var konfirmanter i år.<br />
Det vanket gaver til sognepresten også.<br />
22 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Her er alle samlet til gruppebilde over Kirkebasaren.<br />
Fakta om konfirmasjon<br />
Konfirmasjonen er et av de viktigste sakramentene<br />
i vår kirke. Sakramentet regner som et av de tre<br />
initieringssakramenter – etter dåpen og når man går<br />
til 1.kommunion.<br />
Den katolske konfirmasjon forankres i en praksis som<br />
beskrives i Det nye testamente og som de første kristne<br />
ble gjenstand for. Selve ordet konfirmasjon finnes<br />
riktignok ikke i Bibelen (det dukker opp i kirkelig<br />
autoritativ sammenheng på galliske bispesynoder<br />
i 439 og 441), men det finnes beskrivelser for<br />
eksempel i Apostlenes Gjerninger 8,14-17 og 19,5-6,<br />
og i Hebreerbrevet 6,2. Her kan man se sakramentet<br />
i beskrivelsen av håndspåleggelsen og dens virkning,<br />
og det fremgår at selv om den vanligvis skjedde i<br />
direkte sammenheng med og innholdsmessig<br />
tilknyttet dåpen, var det likevel en distinkt og<br />
vesentlig rite.<br />
Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria<br />
hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og<br />
Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik<br />
at de skulle få Den hellige ånd. For Ånden var<br />
ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare<br />
døpt til Herren i Jesu navn. Nå la de hendene på<br />
dem, og de fikk Den hellige ånd (Apg 8,14-17).<br />
Etter å ha hørt dette, lot de seg døpe til Herren i<br />
Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom<br />
Den hellige ånd over dem (Apg 19,5-6).<br />
... med undervisning om renselsesbad og<br />
håndspåleggelse ... (Hebr 6,2).<br />
I vår kirke bruker noen navnet ferming som kommer<br />
fra det latinske firmare, «å styrke», men ordet<br />
konfirmasjon er nå for tiden trolig mest i bruk.<br />
Fermingen må forstås som et tillegg til dåpen.<br />
Den foretas ved salving med hellig krismaolje og<br />
håndspåleggelse. Den hellige krisma som benyttes skal<br />
være velsignet av biskopen under oljevigselsmessen i<br />
forkant av den forutgående påskefeiring.<br />
Den sakramentale virkning av fermingen oppsummeres<br />
slik i Den katolske kirkes katekisme (<strong>nr</strong>. 1303):<br />
Fermingen gir vekst og utdypelse av dåpens nåde:<br />
* den grunnfester oss sterkere i vårt barnekår hos<br />
Gud som gjør at vi kan si: «Abba, Far» (Rom 8, 15);<br />
* den gjør oss sterkere til ett med Kristus;<br />
* den øker i oss Den hellige ånds gaver;<br />
* den gjør vårt bånd til Kirken mer fullkomment;<br />
* den gir oss særlig styrke fra Den hellige ånd til å<br />
utbre og forsvare troen ved ord og gjerning som<br />
Kristi sanne vitner, til modig å bekjenne Kristi navn<br />
og til aldri å skamme oss over korset.<br />
Med «Den hellige ånds gaver» har man gjerne anført<br />
som «visdoms og forstands ånd, råds og styrkes ånd,<br />
kunnskaps og fromhets ånd, gudsfrykts ånd» (Jes.<br />
11,1-2).<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
23
Tilbakeblikket!<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
Menigheten fyller 110 år<br />
Artikkelen som i dag gjengis ble skrevet da menigheten var 43 år<br />
gammel i 1954. Dette var året da vår nåværende kirke ble innviet.<br />
Deler av artikkelen som er skrevet av frøken Sigrid Boe har vært<br />
publisert delvis i <strong>menighetsblad</strong>et tidligere. Men denne versjonen<br />
som stod på trykk i tidsskriftet <strong>St</strong>. Olav 11.februar 1954 er lengre<br />
og mer detaljert. Vi håper derfor at den kan glede mange av dere<br />
som er opptatt av kirkens historie. Den er skrevet av menighetens<br />
første medlem og er et ekte tidsvitne fra den første tiden.<br />
Noen trekk fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> menighet i Arendal av frøken Sigrid<br />
Boe.<br />
«Da jeg i februar 1895 i et brev til vår daværende overhyrde,<br />
biskop Fallize, medelte ham min overgang til katolisismen,<br />
skrev han i sitt meget vennlige brev tilbake at<br />
han håpet om ikke altfor lang tid å åpne en stasjon for vår<br />
hellige kirke i Arendal.<br />
Det tok dessverre lengre tid før biskopens håp og ønske<br />
skulle gå i oppfyllelse, da det først i 1911 ble til virkelighet,<br />
og et lite beskjedent gudshus kunne åpnes. Der bød<br />
seg nemlig en anledning til å få kjøpt en prektig eiendom<br />
midt i byen, og den ble kjøpt for 28 000 kr. Eiendommen<br />
hadde et stort beboelseshus som kunne bli til kapell,<br />
og en liten kontorbygning som passet som en beskjeden<br />
liten prestegård. Biskop Fallize var som kjent en meget<br />
praktisk mann, og gikk straks i vei med å la in<strong>nr</strong>ede de<br />
forskjellige bygninger til sine respektive gjøremål, så vi i<br />
november 1911 hadde den glede at innvielsen fant sted.<br />
Da menigheten på den tid bare besto av to katolikker –<br />
en franskfødt dame og undertegnede – var det ikke meget<br />
å begynne med, og det var derfor spennende hvordan<br />
innvielsen av det hele skulle forløpe. Katolisismen var for<br />
de fleste arendalitter et ukjent og miskjent begrep, og de<br />
fleste hadde knapt nok sett en katolsk søster, så jeg tør<br />
si det vakte en del oppsikt da jeg med søstrene foretok de<br />
forskjellige innkjøp til hospitalet i byens forretninger.<br />
Både pastor Kjelstrup, som skulle bli vår første sogneprest,<br />
og søstrene kom den 26.oktober, og ankomsten var nokså<br />
dramatisk – især for søstrenes vedkommende, da det var<br />
Det var i denne utgaven av tidsskriftet <strong>St</strong>.<br />
Olav at artikkelen fra frk. Sigrid Boe stod<br />
på trykk.<br />
et forrykende uvær med storm og regn på den lange sjøreisen<br />
fra Bergen, så de kom nokså forkomne med delvis<br />
våt bagasje sent om aftenen samme dag til et så godt<br />
som tomt hus. Men våre søstre er jo ikke av den slags som<br />
gir opp, så allerede neste morgen tok de fatt med godt<br />
humør for å få alt i orden til innvielsen som var fastsatt til<br />
den 12.november.<br />
1954 - fra innvielsen av den nye kirken. Biskopen innvier alteret<br />
Den forhenværende havepaviljongen var virkelig blitt til<br />
et pent, om enn meget beskjedent gudshus, da klokken i<br />
tårnet, som var blitt innviet dagen før, kalte til innvielsen<br />
og vår første høymesse. Til denne høytid kom alle inn-<br />
24 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
megen interesse så de første sykestuer som søstrene allerede<br />
hadde fått in<strong>nr</strong>ettet.<br />
Søstrenes virke i Arendal var jo for så vidt et pionerarbeid,<br />
for på den tid var der i vår by bare et lite privat sykehus,<br />
og en privat sykepleierske var jo nesten ikke å oppdrive<br />
før våre søstre også påtok seg å pleie syke i hjemmene<br />
når tiden så vidt tillot det. I 1932 fikk søstrene ferdig sitt<br />
nåværende, vakre store hospital – høyt ansett og søkt av<br />
byens befolkning.<br />
Fra Kristilegemsfest i 1964<br />
budte med amtmann (fylkesmann) og legemyndigheter i<br />
spissen, og vårt lille kapell ble fylt til siste plass. Pontifikalmessen<br />
var jo selvfølgelig noe fremmedartet for forsamlingen,<br />
men den var verdig og vakker, og vi få katolikker<br />
var takknemlige og glad over å ha fått vårt første gudshus<br />
i våre kjære by med alle de verdier det innebærer for en<br />
katolsk kristen.<br />
I dagene som fulgte, hadde søstrene mottagelse med<br />
middag, den ene dagen for myndighetene, leger og andre<br />
interesserte, og den annen for byens damer, som med<br />
På eiendommen fantes også et uthus med stall, høyloft<br />
m.v, og dette uthus ble forandret og utnytte på beste<br />
måte til b.la betjeningsrom, og ettersom menigheten vokste,<br />
trengtes der både skole og foreningslokale, så i dette<br />
uthus ble disse behov dekket. Da vi altså feiret vår første<br />
juletrefest i vårt foreningslokale i den forhenværende stall<br />
i uthuset, så var det med glede vi tenkte på den symbolske<br />
sammenligningen med gleden i Betlehems stall<br />
da Frelseren ble født. Dette foreningslokalet fikk vi etter<br />
hvert laget til et virkelig pent og meget brukbart samlingsted<br />
som gjorde nytte like til uthuset måtte rives, da<br />
det nye hospitalet skulle bygges. Vi ble da igjen husløse<br />
på det gebet inntil man igjen i 1936 kunne ta i bruk en<br />
nybygget og helt moderne skole på den øvre del av eiendommen,<br />
hvor der foruten skolerom, også ble plass til et<br />
stort, nytt foreningslokale.<br />
Til venstre for det gamle hospitalet (Sveitservillaen) sees et langt grått hus. Dette er den gamle stallen med høyloftet som Sigird Boe skriver om. Her hadde<br />
menigheten en periode sitt forsamlingslokale og fungerte også som skolerom i en periode etter at den første skolebygningen «Villa Julie» ble for liten. <strong>St</strong>allen<br />
måtte rives da hospitalet skulle utvides med nybygget som stod ferdig i 1932.<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
25
Vår første sogneprest, mgr. Kjelstrup, var besjelet av den<br />
største nidkjærhet for å få vår kirke kjent, og å få de mange<br />
meningsløse fordommer mot den til å forsvinne, og<br />
hans virksomhet kunne allerede de første årene oppvise<br />
resultater med ikke få konversjoner.<br />
Vi har all grunn til å glede oss over denne utvikling, som<br />
også har fortsatt i de forløpne år. Vår menighet er nå så<br />
tallrik at vårt lille kapell var helt sprengt. Det er derfor<br />
med stor glede og dyp takknemlighet vi i dag har fått innviet<br />
vår nye vakre <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> kirke, som vil gi god plass<br />
for vår menighets ca. 100 medlemmer.<br />
Bildet fra filmen som ble laget av vigslingen av kirken i 1954<br />
Sigrid Boe sammen med biskop Mangers som beundrer hennes nylig mottatte medalje Pro Ecclesia et Pontifice<br />
Frk.Sigrid Boe sitter midt på bildet. Til venstre sitter hennes bror Christian hennes søster Helene. Til venstre for Helene sitter<br />
Sigrids svigerinne, mor til Olaf Boe.<br />
26 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
IFA med<br />
FIFA, Lan, karaoke og filmkveld<br />
Tekst: Sigurd Markussen<br />
Fredag 29. oktober arrangerte p. Sigurd sammen med IFAklassene<br />
en IFA med FIFA, Lan, karaoke og filmkveld for<br />
elevene ved <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> ungdomsskole.<br />
Alt gikk som en drøm. Elevene var utrolig flinke til å være<br />
sammen og inkludere hverandre og mange hadde flere<br />
ahaopplevelser underveis i løpet av kvelden. De kom med<br />
tilbakemeldinger underveis på kvelden at de var blitt kjent<br />
med medelevene fra de andre trinnene og snakket med<br />
folk de ikke hadde snakket så mye med før.<br />
Vi hadde hele ungdomsskolen til disposisjon og et sted<br />
mellom 50 og 60 elever var innom arrangementet.<br />
Et par så på en film i et klasserom. To grupperinger av<br />
jenter fordelte seg på to klasserom og hadde karaoke i til<br />
sammen fire timer på hvert av rommene. De hadde det<br />
så utrolig gøy. Regine Morland i 8 B ble kåret til kveldens<br />
karaokedronning og fikk pokal. En kjempegjeng av gutter<br />
og jenter satt i Allan Hall og spilte FIFA og andre spill og<br />
storkoste seg. De som ikke hadde med egne maskiner fikk<br />
låne maskiner av de andre. Andreas Dahlen i 9 B vant FIFA<br />
turneringen og fikk pokal og flakslodd.<br />
Ingen krangling, bare gode ord og heiarop på alle.<br />
En flott gjeng holdt orden på kiosken. Solgte brus, stekte<br />
vafler, poppet popcorn og stekte pizza til den store<br />
gullmedaljen og solgte og serverte med stor glede. Etterpå<br />
ryddet og vasket de hele kjøkkenet.<br />
En del av elevene var ikke så interessert i å spille dataspill<br />
eller karaoke, men ville gjerne være i skolegården og spille<br />
basket. Huske på huskene og sitte og prate.<br />
Klokken 22.00 var alt over og alle ganske slitne.<br />
Klasserommene var ryddet og elevene ble hentet og alle<br />
var enige om at det hadde vært en skikkelig gøy kveld.<br />
Collage med et innblikk i glade skoleungdommers IFA-kveld.<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
27
Allehelgensfesten i<br />
barnehagen<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Marianne Michalsen<br />
Her ser vi barnehagens egen Jomfru Maria – Louise<br />
Efjestad Asser.<br />
Det har allerede blitt en tradisjon i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage<br />
å markere Allehelgensdagen i november med en<br />
fest hvor barna kler seg ut og lærer om mange av kjente<br />
helgenene vi har i kirken.<br />
Feiringen av Allehelgensfesten er en del av<br />
barnehagens prosjekt om venner. Helgene<br />
er forbilder som også er alle menneskers<br />
venner. Flere av barna husket fjorårets fest<br />
og storgledet seg i lang tid til å gjenta<br />
dette. For de yngste var det en ny og<br />
gøy opplevelse. Alle kostymene er laget<br />
med gjenbruksmaterialer. Blant de mest<br />
populære er Frans av Assisi og <strong>St</strong>. Lucia som<br />
barna kjenner ganske godt fra før. Men flere<br />
andre ble også representert.<br />
I dagene frem til festen har barna vært med<br />
på å velge hvilken helgen de skal kle seg ut<br />
som og lærerene i barnehagen har undervist<br />
om disse helgenene.<br />
Patrik Pap som <strong>St</strong>. Olav<br />
Hans og Aryan utkledd som <strong>St</strong>.Georg<br />
Barnehagestyrer Roxana Smetan Løken sammen<br />
med Giulia utkledd som <strong>St</strong>. Sunniva.<br />
Barne og ungdomsarbeider Jens-Aldo Carrizo Nilsen<br />
sammen med 2 flotte utgaver av <strong>St</strong>. Patric.<br />
28 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Her lærer barna om Frans av Assisi.<br />
10 fantastiske helgenbarn samlet til gruppebilde – <strong>St</strong>. Olav ,<strong>St</strong>. Lucia, <strong>St</strong>. Sunniva,<br />
<strong>St</strong>. Nikolas, <strong>St</strong>. Georg, <strong>St</strong>. Patric, <strong>St</strong>. Maria.<br />
Kunst, kultur og kreativitet inspirerer til å lære om Moder Teresa.<br />
Matt. 5, 1-12<br />
På den tid, da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet, og da han hadde satt seg,<br />
kom hans disipler til ham. Da tok han til orde og lærte dem og sa: ”Salige er de fattige<br />
i ånden; for himmelrikets rike er deres. Salige er de saktmodige; for de skal eie jorden.<br />
Salige er de som sørger; for de skal trøstes. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferd;<br />
for de skal mettes. Salige er de barmhjertige; for de skal få barmhjertighet. Salige er<br />
de rene av hjertet; for de skal se Gud. Salige er de fredkjære; for de skal kalles Guds barn.<br />
Salige er de som forfølges for rettferds skyld; for himmelriket er deres. Salige er dere når<br />
noen spotter og forfølger dere og sier alt ondt om dere for min skyld og med urette. Gled<br />
og fryd dere; for deres lønn er stor i himmelen.”<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
29
Praksis i<br />
Arendal menighet og skole<br />
Tekst: David Ottersen<br />
David Ottersen<br />
Født: Assisi, Italia<br />
Alder: 29<br />
Oppvokst: Tromøya, Arendal<br />
Prestestudent for OKB siden august 2019<br />
<strong>St</strong>uderer for tiden 2. året filosofi i Roma<br />
Erfaring: Geotekniker og Rådgivende ingeniør<br />
byggeteknikk<br />
I perioden fra 16. august til 12. september var jeg i menighetspraksis<br />
i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet og på<br />
skolen. Som en sørlending oppvokst på Hove, var det spesielt<br />
å komme tilbake til traktene jeg flyttet fra for over<br />
10 år siden. Jeg vokste på mange måter opp i menigheten<br />
og var i kirken hver søndag. I 2004 startet jeg på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
ungdomsskole, og gikk også to av mine år på videgående<br />
på Tyholmen. Den første dagen i praksis startet vi<br />
sammen med alle lærerne på både barne- og ungdomsskolen<br />
med en bli kjent tur på Hove for alle lærerne. Turen<br />
var en såkalt «blåtur» hvor bare de som hadde arrangert<br />
turen viste hvor vi skulle og hva programmet var, mens for<br />
resten var det hele en overraskelse. Det var dermed veldig<br />
spesielt å kjøre forbi barndomshjemmet på Hove, og være<br />
så synlig tilbake i hjemlige trakter. Noe av det merkelige<br />
med å komme tilbake er nettopp at man ser de samme<br />
personene som før, men at man nå sitter med både en<br />
annen rolle og en annen forståelse. Dette ga også rom for<br />
å bli bedre kjent med mange på skolen og i menigheten,<br />
som jeg før egentlig ikke kjente, men som jeg mange ganger<br />
har sett. Jeg vil takke for den fine tiden jeg fikk oppleve<br />
i Arendal og alle jeg fikk møte under denne perioden.<br />
Under praksisperioden ble jeg også intervjuet av Oslo Katolske Bispedømme, intervjuet kan du lese her:<br />
Menighetspraksis:<br />
Vitner om Kristus i både matte<br />
og kunst og håndverk<br />
Tekst og foto: Kathrine Låver – katolsk.no<br />
Til vanlig studerer prestestudentene for Oslo katolske<br />
bispedømme ved det engelske presteseminaret i Roma.<br />
Etter semesterslutt og da koronarestriksjonene gjorde det<br />
mulig, reiste de til Norge. Før de skal vende tilbake til<br />
Kirkens sentrum – Roma – har de menighetspraksis rundt<br />
om i bispedømmet.<br />
Én av grunnene til at David Ottersen ønsker å bli prest,<br />
er muligheten til å drive med trosundervisning. Iløpet av<br />
praksistiden i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet i Arendal<br />
har David fått testet seg som lærer. For ham er det viktig<br />
å vitne om Kristus, ikke kun i kristendomstimene, men<br />
også i matematikk og kunst & håndverk.<br />
PRESTEKANDIDAT: David Ottersen er prestekandidat for<br />
Oslo katolske bispedømme. Han studerer ved presteseminaret<br />
i Roma, men har i den siste tiden hatt menighetspraksis<br />
i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet i Arendal.<br />
30 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Prestekandidat David Ottersen er utplassert i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
Xaverius menighet i Arendal. Det syns David er<br />
fint. Alle menigheter har sitt særpreg, det skjer mye<br />
positivt i Arendal og menigheten har en synlig rolle i<br />
lokalsamfunnet. I tillegg til menigheten er det egen<br />
katolsk barnehage, barneskole og ungdomsskole. Caritas<br />
har en egen lokal gruppe i Arendal, som har mange ulike<br />
tilbud for dem som bor i området. De var også aktive<br />
under Arendalsuken, som er en årlig nasjonal arena hvor<br />
aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter<br />
hverandre til debatt og utforming av politikk for nåtid og<br />
fremtid.<br />
Ber og spiser sammen<br />
David hadde før sommeren tilbakelagt sitt første år ved<br />
Det engelske seminar i Roma. Før han kom til Roma,<br />
var han ett år ved seminaret i Valladolid, Spania. David<br />
forklarer at dette året er et propedeutisk år, altså et<br />
forberedende år før man tar fatt på selve studieløpet. Da<br />
skal man forberede seg på prestetjenesten med alt det<br />
innebærer.<br />
– Hva skjer i løpet av dette året, David?<br />
– Under forberedelsesåret evaluerer man seg selv for å<br />
måle seg opp mot det som forventes av en prest. Det er<br />
stort fokus på åndelig og personlig utvikling Vi lærte om<br />
forskjellige måter å bruke bønn for å komme nærmere<br />
Gud. Man ser på personlige styrker og svakheter og får<br />
tid til å jobbe med dette.<br />
– Du har nå tilbakelagt ett år av selve studieløpet til<br />
prestetjenesten. Hvordan har dette året vært?<br />
– Det har vært fint. I Roma er det et større miljø og det<br />
er større variasjon i hvor lenge studentene er i formasjonsløpet.<br />
Noen har vært der lenge, andre er nye. Noen<br />
er allerede prester, men er der for å studere videre. Vi<br />
møter også andre studenter ved Universitetene.<br />
Selv om undervisningsplanene kan varierer, bor alle<br />
sammen, det er felles måltider, bønn og feiring av liturgien.<br />
– Man bor i et fellesskap, som ber og spiser sammen, sier<br />
David.<br />
PRAKSIS: Å undervise i troen og delta i liturgien har David fått masse trening<br />
i under praksistiden i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet i Arendal.<br />
glimt av hva som er der oppe. Det er noe som er større<br />
enn alt er her på jorden, og noe som jeg har lyst til å<br />
dele med andre, sier David.<br />
Å undervise i troen og delta i liturgien har David<br />
fått masse trening i under praksistiden i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
Xaverius menighet i Arendal. P. Sigurd Markussen,<br />
sognepresten i menigheten, underviser selv på skolen,<br />
sitter i ledergruppen og i styret. David får testet seg som<br />
lærervikar på skolen og hjelper til under messefeiringen.<br />
– Praksistiden har gitt meg en helhetsforståelse av hvordan<br />
man driver skole, menighet og en er en aktiv del av<br />
lokalsamfunnet, sier David.<br />
Møte mellom himmel og jord<br />
Én av grunnene til at David Ottersen ønsker å bli prest er<br />
muligheten til å drive trosundervisning; i liturgien finner<br />
David møte mellom himmel og jord.<br />
– Det man gjør i liturgien, blir et vindu inn i himmelen.<br />
Jeg har vært ministrant siden jeg var barn og sett et<br />
VEILEDER: P. Sigurd Markussen har veiledet David gjennom praksistiden i<br />
menigheten.<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
31
– Hva består dagen av?<br />
– Vi starter dagen rundt kl. 7 med morgenbønn. Deretter<br />
spiser vi frokost før morgenmøtet med lærerne – først på<br />
barneskolen, så på ungdsomsskolen. Der bistår jeg som<br />
ekstrahjelp, men jeg har også vært vikar for p. Sigurd når<br />
han måtte ut å reise.<br />
– I hvilke fag da?<br />
– Kunst og håndverk, norsk, gym, musikk og matematikk,<br />
samt alle timene i kristendom når p. Sigurd er bortreist.<br />
David sier at det er mye han kan gjøre i kristendomsundervisningen,<br />
men at det også er viktig for han å vitne<br />
om Kristus i alle fagene, selv gym, matematikk og kunst<br />
og håndverk.<br />
– Hvordan gjøres det?<br />
– Man vitner med sine gjerninger. For eksempel ved at<br />
man behandler hver enkelt elev som et avbilde av Kristus.<br />
Dermed blir man selv et vitnesbyrd uten å direkte<br />
snakke om teologi, sier David.<br />
Når klokken har ringt og barna er på vei hjem, fortsetter<br />
dagen på menighetskontoret med planlegging. Det<br />
er heldigvis litt fri før man tar fatt på middagen. David<br />
bytter på å kokkelere med p. Sigurd.<br />
– På kvelden gjør vi i stand til messe og jeg ministrerer.<br />
Etterpå har vi møter og samtaler med dem som sogner<br />
til menigheten. Vi er ferdig rundt kl. 20, sier David.<br />
– Hva har du likt best med praksistiden?<br />
– Jeg syns det har vært gøy å se variasjonen i livet som<br />
prest, og jeg fått en mer helhetlig forståelse av hvordan<br />
menighetslivet fungerer. Det er nok ikke en del som er<br />
gøyere enn noe annet. Eller om jeg må si en ting så må<br />
det være messen, som er høydepunktet, mener David.<br />
Familie med mange kall<br />
David kommer fra en familie med mange kall: Han har<br />
en bror, p. Josef Ottersen, som ble ordinert til prest 23.<br />
juni 2018 og en søster, Kristine Ottersen (Sr. Klara),<br />
som trådte inn hos <strong>St</strong>. Elisabethssøtrene og avla evige<br />
løfter 5. oktober 2019.<br />
HØYDEPUNKT: Ifølge David er messefeiringen dagens høydepunkt.<br />
32 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
– Hvordan har det seg at så mange i din familie har funnet<br />
kallet?<br />
– Det er Gud som kaller, så det må man spørre Ham om,<br />
sier David. Men foreldrene har vært gode trosforbilder.<br />
– De har tatt oss med til messe, og bønn har vært en del<br />
av hverdagen. De har også gitt oss stor frihet til å velge<br />
selv og følge våre interesser. Det har vært med å gi oss<br />
motet til å si ja når Gud kaller, sier David.<br />
– Du er jo i et formasjonsløp. Konsulterer du mye med p.<br />
Josef og sr. Klara?<br />
– På noen ting så holder jeg dem litt ute, men jeg har<br />
også mange gode samtaler med dem, sier David.<br />
– Hva er det som venter deg etter praksistiden?<br />
– Det blir to uker til i Oslo. I starten er det foredrag<br />
sammen med de andre prestestudentene. Så er det en<br />
uke ferie og litt pakking før vi reiser til Roma.<br />
David ser fram til å studere igjen: Gå i dybden av studiene<br />
og grave seg inn i materialet.<br />
– Hva er favorittfaget?<br />
– Naturfilosofi og vitenskap. Jeg har realfagsbakgrunn,<br />
og da kjenner jeg det igjen i metodikken. Før var de<br />
fleste store tenkerne filosofer, og så ble det skilt ut i mer<br />
spesifikke fag som biologi, fysikk og kjemi. Det er spennende<br />
å studere filosofi for å se hvordan det hele henger<br />
sammen, sier David.<br />
Å studere filosofi er for David å søke sannheten.<br />
Prestekall<br />
En av tingene jeg ble spurt av <strong>menighetsblad</strong>et å skrive<br />
om var nettopp prestekall. Hva er et prestekall?<br />
Å være kalt er jo i utgangspunktet at noen andre kaller på<br />
deg eller spør etter deg. Likevel oppleves dette på veldig<br />
mange ulike måter, noe vi nettopp hører fra evangeliene<br />
hvor Jesus kaller på de tolv apostlene, eller hvor Moses får<br />
sitt kall gjennom en brennende busk. Så er det også slik<br />
at hvert kall er personlig og dermed blir også måten hver<br />
prest blir kalt på unik. Noen jeg har snakket med i presteseminaret<br />
har veldig tydelig hørt en stemme fortelle dem<br />
at de skal bli prest, men nok mye mer vanlig er en gradvis<br />
forståelse av at det er prest man skal bli. For de fleste<br />
innebærer det en del motstand hvor man stritter i mot og<br />
ønsker å følge sine egne veier. Etter hvert som man lærer<br />
bedre å stole på Gud blir ofte denne indre motstanden<br />
gradvis brutt ned. I perioden med mye motstand er det<br />
ofte samtidig en dyp lengsel etter Gud, og hvor også deler<br />
av det å være prest fremstår veldig attraktivt. I prosessen<br />
finner man gjerne at den veien man blir kalt til også er<br />
det man selv dypest sett ønsker. Denne prosessen hvor<br />
man tenker gjennom hva man skal bruke sitt liv på og<br />
hva Guds plan for sitt liv er blir kalt skjelning (på engelsk<br />
discerning). Den tiden man bruker på å skjelne sitt kall<br />
varierer fra person til person, og noe man også bruker tid<br />
på mens man er i presteseminaret. Det at man er i et<br />
presteseminar er dermed ikke ensbetydende med at man<br />
skal bli prest, men er at man på en aktiv måte skjelner<br />
dette. Om man da er kalt til å bli prest vil man finne en<br />
dyp indre ro ved dette selv om det alltid vill komme distraksjoner<br />
og utfordringer i livet.<br />
Presteformasjon<br />
Hvordan er utdanningen til prest?<br />
Så er det slik at det å bli prest ikke bare handler om en utdanning,<br />
men en komplett formasjon av hele mennesket.<br />
Vi skal ikke bare lære det teologiske og bibelen, men også<br />
formes til Kristus. Litt mer konkret så bygger formasjonen<br />
på fire grunnsøyler, hvor alle søylene må være solide før<br />
man kan bli prest. De fire søylene er den intellektuelle,<br />
menneskelige, åndelige og pastorale formasjonen. Den intellektuelle<br />
formasjonen er selve utdanningen med alt av<br />
kunnskap man skal lære. Her er det minst to år med filosofi,<br />
og tre år med teologi som for OKB gjennomføres alle<br />
fem årene i Roma. Menneskelig utvikling er å forstå andre<br />
mennesker, å lære andre mennesker å kjenne. Samtidig er<br />
det først seg selv man må forstå, og også lage gode vaner<br />
og rutiner slik at man ved sine menneskelige egenskaper<br />
og personlighet kan være til hjelp for andre. Det åndelige<br />
delen av utviklingen er vårt forhold til Gud. Vi skal ikke<br />
bare lese om Jesus, men også lære ham å kjenne gjennom<br />
regelmessig bønn, og dybde i troen. Den siste søylen er<br />
den pastorale, som handler om å drive menighet med det<br />
administrative og det å utvikle mennesker og organisasjon<br />
for å effektivt nå ut med det glade budskap.<br />
Til slutt vil jeg oppfordre alle til å be for nye preste- og ordenskall<br />
i Norge, samt be for oss som er i formasjonen nå.<br />
Ønsker du å høre mer fra prestestudentene kan du også<br />
bli med i seminarets venner, hvor man jevnlig får oppdateringer.<br />
Les mer på www.steystein.katolsk.no.<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
33
Psykisk helse på<br />
timeplanen<br />
Nylig var det igjen tid for å markere den årlige dagen for psykisk helse. I Arendal arrangerer<br />
skolene dette i samarbeid med helsesykepleierne (helsesøstrene).<br />
Tekst og foto: Jan Erik Løken<br />
Torsdag 14.oktober ble elever og alle andre som kom<br />
oppom <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole i morgentimene møtt med en<br />
stand. Her var helsesykepleier Helene Sætra Heia, rektor<br />
Lars Pedersen, avdelingsleder Karen Skaugen og barnevernspedagog<br />
Guro Narjord, klare med varm solbærsaft<br />
og sjokoladekjeks som en liten overraskelse. Barna flokket<br />
seg rundt standen og ble glade og overrasket over<br />
påfunnet. For noen var det første gangen, men de fleste<br />
husket nok at dette skjedde også før korona-begrensingene<br />
satte en stopper for det.<br />
I løpet av dagen fikk så alle klasser besøk av enten barnevernspedagog<br />
eller sykepleier for å informere om hva<br />
psykisk helse er og få informasjon om hvordan man kan<br />
bruke f. eks helsesykepleieren om man har behov for det.<br />
Målet med Verdensdagen er å gjøre det lettere å snakke<br />
åpent og fordomsfritt om psykisk helse, og fremme gode<br />
levevaner. Alle har en psykisk helse som må anerkjennes,<br />
tas vare på og følges opp. Dette er et felles ansvar<br />
som vi alle må bidra til. Å jobbe forebyggende med psykisk<br />
helse er noe alle tjener på.<br />
Hektisk aktivitet i skolegården<br />
34 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Christin Doan fra 3.kl var godt fornøyd med varm<br />
saft og kjeks.<br />
Liv og Ottar Frigstad <strong>St</strong>uve fra hhv <strong>St</strong>fx-bhg og<br />
3.kl.<br />
Koselig start på dagen syntes Savannah Klemmetsen<br />
og Emilie Louise <strong>St</strong>rand Hammond.<br />
Temi Andrea Opsanger Gjermundsen, Hanna Patro Dokka og helsesykepleier<br />
Helene Sætra Heia.<br />
Emil Jacob Huber, Julian Cornelis Syvertsen og Marcus Lassesen fra 7.kl.<br />
Glade jenter - fra venstre Andrea Marie Larsen<br />
og Ella Victoria Rakeie fra 5.kl.<br />
Fra venstre helsesykepleier Helene Sætra Heia, avdelingsleder for <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barneskole, Karen Skaugen,<br />
rektor Lars Pedersen og barnevernspedagog Guro Narjord.<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
35
Seniorfest<br />
Lørdag 30. oktober hadde Caritas Arendal<br />
invitert alle over 70 i menigheten til seniorfest.<br />
28 gjester var benket rundt bordene og<br />
nøt deilig mat levert av Fevik Catering. Tusen<br />
takk til Caritaskoordinator Juliana Gerardo og<br />
styret i Caritas Arendal og til Tor Livar Grude<br />
som spilte piano for oss. Bildene er tatt av Tekali<br />
Welehawariat<br />
Her får Grete Koren Pedersen<br />
hjelp av Kate Basso til å<br />
forsyne seg fra det rikholdige<br />
bordet med deilig mat.<br />
God stemning, god mat og god drikke. Alle gledet seg over kvelden.<br />
36 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Lørdagen kom med en storm<br />
og regnbyge enorm<br />
og Arendal by var tom<br />
foruten regnets skum.<br />
Men kirkeklokkenes skatt<br />
skar gjennom natt<br />
og Tyholmen katolske kirke<br />
ble full<br />
ledige plasser null.<br />
Ikke en eneste ungdom å se<br />
på Tyholmen topp og tre.<br />
Her var det "aldersgrense 70 pluss"<br />
som danket ut hver eneste russ.<br />
De eldre løfter og bærer en kirke<br />
uten dem kan den ikke virke.<br />
Apostelen Johannes ble 90 år<br />
og Johannes-evangeliet<br />
etter ham står.<br />
Ingen storm, intet regn<br />
kan overmanne kirkens tegn.<br />
Helge Christophersen<br />
Ny rektor<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Det var i juni vi fikk beskjed om at Geir<br />
Nyborg som har vært rektor ved skolen<br />
siden 2012 hadde valgt å fratre stillingen<br />
sin.<br />
Før dette hadde Geir fungert både som vanlig lærer<br />
på ungdomsskolen og som dennes avdelingsleder.<br />
Han begynte ved skolen da han flyttet til Grimstad<br />
i 2004.<br />
Skolen takker Geir for alle de årene han har tjent<br />
skolens elever og ansatte på en god måte og er en<br />
tydelig stemme som vil bli savnet.<br />
Søndag 19.februar 2017 ble Geir tatt opp som medlem<br />
av <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet.<br />
Vi ønsker Geir lykke til på veien videre og ber om<br />
Guds velsignelse.<br />
Lars Pedersen<br />
I september ble det klart at avdelingsleder for ungdomsskolen,<br />
Lars Pedersen tar over som rektor.<br />
Lars som også er medlem av menigheten vår har<br />
mange års ansiennitet ved <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> ungdomsskole.<br />
Det er blitt tatt godt imot i personalet at han<br />
har fått ansvaret for å være kaptein på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
skuta i årene som ligger foran oss.<br />
Som nesten alltid var Tor Livar Grude festpianist.<br />
Geir Nyborg i Trefoldighetskirken<br />
17.12.14<br />
Lars Pedersen i Trefoldighetskirken<br />
21.06.21<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
37
Endelig var dagen der<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
Nyheten om at Norge skulle åpne opp kom på kort varsel og kom bare to dager før vi skulle<br />
markere årets Caritas søndag. Det var derfor veldig passende for oss å feire både å ha fått vår<br />
gamle frihet tilbake og markere dagen for Caritas i Norge.<br />
Sofie og Andreas Serna Grønlund var blant dem som forsynte seg av de gode<br />
kakene.<br />
Kirken var så godt som fullsatt til høymessen søndag<br />
26.09 og sangen ljomet høyt ut i kirken da menigheten<br />
satt i gang med dagens første salme – «Del ditt brød med<br />
sulten bror». Menigheten var uten organist og eller gitarist<br />
denne søndagen, men det som manglet av instrumenter<br />
ble erstattet av ekstra sangglade stemmer.<br />
For første gang siden mars 2020 kunne menigheten også<br />
få nattverden på tradisjonelt vis i form av begge skikkelser<br />
og barna kunne bære frem gavene til offertoriet. Votivly-<br />
Nok en gang ble det en bukett med blomster til sognepresten.<br />
sene foran Maria-alteret var også tilbake på plass – og for<br />
mange var det en god følelse å kunne tenne lys der igjen.<br />
Etter messen ble det rom for å gi en god klem til hverandre<br />
og snakke sammen på kirketrappen.<br />
Kollekt til Caritas<br />
Alt av kollekt gikk denne dagen til det viktige arbeidet til<br />
Caritas og også kollekten kunne samles inn på tradisjonelt<br />
vis av kirkevertene – noen ønsker fortsatt å bruke mynter<br />
og sedler – men mange har i løpet av korona-perioden<br />
Mye latter og glede var det å oppleve på Caritas-søndagen.<br />
Barna bar frem gavene til offertoriet.<br />
38 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
litt flinke til å bruke VIPS også til kollekter. Det er både<br />
praktisk og lett for menigheten.<br />
Etter messen var det kirkekaffe for dem som ønsket det.<br />
Her ble det en ekstra markering for å feire at Caritas Info-senter<br />
i Arendal fyller 1 år. Her har daglig leder Pawel<br />
Matych og hans medarbeidere hjulpet over 350 personer<br />
i løpet av det siste året. <strong>St</strong>illingen hans har i løpet av perioden<br />
gått opp fra 60 til 80 % og han har hatt mye å gjøre<br />
hver eneste uke. Jobben hans går blant annet ut på å hjelpe<br />
arbeidsinnvandrere i NAV-systemet, norskopplæring i<br />
samarbeid med Arendal voksenopplæring og annen hjelp<br />
som blant annet arbeidsinnvandrere har behov for.<br />
Du er selve motoren<br />
I april begynte også Juliana Gerardo som koordinator for<br />
Caritas etter at Kate Dahlen forlot denne stillingen. Hun<br />
er også ansatt som konsulent for Caritas Info-senter i en<br />
stilling på 25 %. De fikk begge to overrakt blomster av<br />
p. Sigurd i anledning av dagen. Blomster til p. Sigurd selv<br />
ble det også, overrukket av menighetsrådsleder Roxana<br />
Juliana Gerardo og Pawel Matych er våre dyktige Caritas-ansatte i Arendal.<br />
Smetan Løken. «Du er selve motoren bak Caritas, som alt<br />
annet i menigheten» fortalte hun da han fikk sin blomsterbukett.<br />
Dineke Heck Tingstveit og hennes Jørgen gav hverandre en god klem etter<br />
messen. Rahwa Lucia Nahier og hennes to sjarmerende døtre.<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
39
Da Maria skremte prosten i Holt<br />
– et tilbakeblikk til år 2000<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
At Maria – Jesu mor har en svakere stilling<br />
i mange protestantiske kirkesamfunn er en<br />
kjent sak.<br />
Men det har skjedd en positiv utvikling i<br />
synet på Maria de siste årtiene – særlig i<br />
Lutherske kirker, sammenlignet med f.eks.<br />
hos pinsevenne. Flere steder kan man nå<br />
finne en statue av Maria og Maria-salmer<br />
synges som andre salmer.<br />
Tvedestrandsposten skriver i en større artikkel den 23.mai<br />
2000 at vesperen ble stemningsfull, men amputert. Koret<br />
fremførte 14 vakre latinske salmer og hymner. Men<br />
to av de planlagte salmene ble for drøy kost for prosten i<br />
Holt, Njål Klevberg. Han satte en klar stopper for salmene<br />
«Ave, Maris <strong>St</strong>ella» og «Salve, Regina».<br />
Faksimile fra Tvedestrandsposten 23.mai 2000.<br />
Men vi skal ikke lengre tilbake enn til enn mai 2000 før<br />
det skjedde en aldri så liten Maria-diskusjon i Holt kirke i<br />
Tvedestrand.<br />
Her skulle det holdes en økumenisk vesper i samarbeid<br />
mellom Holt menighet og <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke.<br />
Anledningen var at Rogalandskoret Schola Canto Gregoriana<br />
var på turne og skulle holde konsert i Holt kirke.<br />
Om lag 200 mennesker hadde funnet veien til Holt denne<br />
kvelden. Prosten så seg nødt til å luke ut de to nevnte<br />
salmene – fordi denne gudstjenesten skulle være mer enn<br />
en estetisk nytelse. «Dette skal være en gudstjeneste i<br />
ånd og sannhet. Økumenikk er de små skritts kunst, sa<br />
Klevberg til Tvedestrandsposten. Han sa videre «jeg vet<br />
at mange vil bli skuffet, men ber om forståelse for min<br />
avgjørelse.<br />
Dette var trolig den siste økumeniske gudstjenesten pastor<br />
Alan Littlewood deltok i. Han døde i februar påfølgende<br />
år. Han var svært glad i og opptatt av økumenisk samarbeid<br />
– og syntes det var ekstra stas å kunne feire katolsk<br />
40 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Holt kirke fra 1100-tallet. Foto: Karl Ragnar Gjertsen, Wikipedia.<br />
messe i Lutherske kirker med en katolsk fortid. Holt kirke<br />
ble etablert i det katolske Norge på 1200-tallet.<br />
Hvorfor måtte salmene sensureres bort?<br />
Men hvorfor mente prost Njål Klevberg at det var nødvendig<br />
å fjerne de vakre salmene?<br />
«Det har med mariologien å gjøre. Den er vanskelig for meg<br />
personlig og den lutherske kirke, fortalte Klevberg. Videre<br />
sa han «Vi kan ikke støtte opp om Jomfru Maria som himmeldronningen<br />
og legemliggjørelsen av henne i himmelen.<br />
Det er fremmed for oss at Maria skal bære frem våre bønner<br />
for Jesus.» I sin preken understreket Njål Klevberg kjærligheten<br />
til sannheten, og han underkjente ikke at katolikkene<br />
kan ha rett, men økumenikk er de små skritts vei.<br />
Njål Klevberg understrekt videre at han er ydmyk ovenfor<br />
katolisismen. Med tanke på min stemmebruk og rammen<br />
rundt gudstjenesten, så er det mange her i Holt som kaller<br />
meg for «katolikken». Journalisten fra Tvedestrandsposten<br />
spurte prosten videre om han tror menigheten ville<br />
tatt skade av å høre de to salmene. «Det er ikke det som<br />
er saken» svarte han ganske kontant. «Menigheten fikk<br />
jo utdelt teksten i heftet og kunne lese den selv, og jeg avklarte<br />
det hele med pastor Littlewood». Han ønsket også<br />
koret fra Rogaland tilbake ved en senere anledning?<br />
Hva svarte så pastor Littlewood til avisen? «Det er prost<br />
Klevbergs menighet og kirke, og når han følte at han måtte<br />
ta ut de to Maria-hymnene, så respekterer jeg det» svarte<br />
Littlewood. Forsvant det noe vesentlig fra gudstjenesten<br />
når de to hymnene ble tatt bort? «Ikke egentlig. Men<br />
hymnene er svært vakre og jeg er lei meg for at de ikke<br />
kunne synges. For øvrig er jeg meget godt fornøyd med<br />
gudstjenesten. Littlewood var ikke alene i Dypvåg som<br />
representant for menigheten vår. Han hadde god støtte<br />
i kirkelig assistent <strong>St</strong>einar Fjeldstad og ministrant Terje<br />
de Groot som bar røkelseskar og et stort kors gjennom<br />
kirken og opp til alteret. Blant de 200 oppmøtte kirkegjengerne<br />
vil vi vel også anta at en del også var menige<br />
katolikker fra vår kirke.<br />
Agderposten skrev også<br />
Tvedestrandsposten var ikke alene om å bruke rundt 1 hel<br />
side på denne saken. Dagen før, 22.mai 2000 skrev Agderposten<br />
under overskriften «Nektet kor å synge salmer»<br />
om samme sak.<br />
Her får vi også høre reaksjoner fra koret selv. «Vi har holdt<br />
over 50 konserter i en rekke kirker og for første gang siden<br />
vi ble grunnlagt i 1995 måtte vi endre på programmet, like<br />
før søndagens gudstjeneste. «Prosten hadde problemer<br />
med «Maria-dyrkelsen», og jeg synes det er rart å få en slik<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
41
eaksjon like før gudstjenesten» forteller korets dirigent<br />
Halvor Østtveit til Agderposten.<br />
«Det er jo litt underlig siden dette er et samarbeid mellom<br />
den katolske og den norske kirke, mente en lettere oppgitt<br />
dirigent. Heller ikke Peter Svalheim som var medlem av<br />
konsertutvalget skjønte hvorfor dette var problematisk.<br />
Han var både skuffet og beklemt (flau) over Klevbergs avgjørelse.<br />
Han mente at dette gjorde kirken mye fattigere<br />
enn den burde være siden den gregorianske sangskatten<br />
også er en del av den lutherske kirkens skattkammer. «Alle<br />
i koret er lutheranere og dirigenten er kantor i den norske<br />
kirken» understreket Østtveit. Svalheim syntes også at<br />
det var rart at prosten ventet med å fjerne de to hymnene<br />
til samme dag som gudstjenesten skulle finne sted – i<br />
og med at han hadde hatt tekstene tilgjengelige i mange<br />
uker i forveien.<br />
Kunne det samme skjedd i dag? Det ville det forhåpentligvis<br />
ikke. Men det er alltid vanskelig å vite hvor haren<br />
hopper også innenfor våre nærmeste kirkesamfunn.<br />
Fakta om de to salmene:<br />
Ave maria stella er en eldgammel<br />
salme fra minst 900-tallet, kanskje<br />
tilbake til 700-tallet.<br />
På bloggen <strong>St</strong>.Sunniva bloggspot.<br />
com kan vi lese:<br />
”Ave Maris <strong>St</strong>ella” er en eldgammel<br />
hymne, fra mange århundrer før<br />
reformasjonen. Kanskje ble det til<br />
så tidlig som på 700-tallet (det<br />
8. århundre). Nettstedet preceslatinae.org<br />
skriver dette om den<br />
populære hymnen:<br />
”Ave Maris <strong>St</strong>ella er en populær<br />
liturgisk salme av ukjent<br />
opprinnelse. Den kan dateres<br />
tilbake til minst 900 -tallet, for<br />
den er bevart i Codex Sangallensis,<br />
et manuskript fra 800 -tallet nå i<br />
det sveitsiske klosteret <strong>St</strong>. Gallen.<br />
Dens utseende i Codex peker<br />
på en komposisjon muligens på<br />
800-tallet.»<br />
A VE maris stella,<br />
Dei Mater alma,<br />
atque semper Virgo,<br />
felix caeli porta.<br />
Sumens illud Ave<br />
Gabrielis malm,<br />
funda nos in pace,<br />
mutans Hevae nomen.<br />
Løs vincula reis,<br />
profer lumen caecis<br />
mala nostra pelle,<br />
bona cuncta posce.<br />
Monstra te esse matrem:<br />
sumat per te preces,<br />
qui pro nobis natus,<br />
tulit esse tuus.<br />
Virgo singularis,<br />
inter omnes mites,<br />
nos culpis solutos,<br />
mites fac et castos.<br />
Vitam praesta puram,<br />
iter para tutum:<br />
ut videntes Iesum<br />
semper collaetemur.<br />
Sit laus Deo Patri,<br />
summo Christo decus,<br />
Spiritui Sancto,<br />
tribus honor u<strong>nr</strong>es. Amen.<br />
H il deg , O havstjerne ,<br />
Guds egen velsignelse,<br />
evig syndfrie jomfru,<br />
port for tung hvile.<br />
Tar den søte Ave,<br />
som fra Gabriel kom,<br />
bekrefter freden i oss, og<br />
endrer navnet til Eva.<br />
Bryt syndernes fester,<br />
gjør vår blindhetsdag,<br />
jage alt ondt fra oss,<br />
for alle velsignelser ber.<br />
Vis deg selv en mor,<br />
må det guddommelige Ordet<br />
født for oss ditt spedbarn<br />
høre våre bønner gjennom dine.<br />
Jomfru alle utmerkede,<br />
mildeste av de milde,<br />
fri for skyld bevare oss<br />
saktmodige og ubesmittede.<br />
Hold livet vårt skinnende rent,<br />
vær sikker på at<br />
vi finner<br />
glede i evighet hos Jesus .<br />
Lovet Gud Faderen,<br />
æren til Sønnen,<br />
i Den Hellige Ånd,<br />
være den herlighet. Amen.<br />
42 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Når det gjelder den andre «skumle» hymnen «Salve Regina» så har den følgende tekst:<br />
Salve, Regina, Mater misericordiæ,<br />
vita, dulcedo, et spes nostra, salve.<br />
Ad te clamamus exsules filii Hevæ,<br />
Ad te suspiramus, gementes et flentes<br />
in hac lacrimarum valle.<br />
Eia, ergo, advocata nostra, illos tuos<br />
misericordes oculos ad nos converte;<br />
Et Jesum, benedictum fructum ventris tui,<br />
nobis post hoc exsilium ostende.<br />
O clemens, O pia, O dulcis Virgo Maria.<br />
I noen tilfeller er følgende svarvers lagt til:<br />
Ora pro nobis, sancta Dei Genitrix.<br />
Ut digni efficiamur promissionibus Christi.<br />
Oremus.<br />
Omnipotens sempiterne Deus, qui gloriosæ Virginis Matris Mariæ corpus et animam, ut dignum Filii<br />
tui habitaculum effici mereretur, Spiritu Sancto cooperante præparasti: da, ut cuius commemoratione<br />
lætamur; eius pia intercessione, ab instantibus malis, et a morte perpetua liberemur. Per eundem<br />
Christum Dominum nostrum.<br />
Amen<br />
Med norsk oversettelse:<br />
Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.<br />
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!<br />
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.<br />
Til deg sukker vi med sorg<br />
og gråt i denne tårenes dal.<br />
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.<br />
Og når vår utlendighets tid er forbi,<br />
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.<br />
Du barmhjertige,<br />
du trofaste,<br />
du milde Jomfru Maria.<br />
Wikipedia skriver om Salve Regina:<br />
Salve Regina («Hill deg, Dronning») er en Mariahymne og en av fire Mariaantifoner (vekselsanger)<br />
som synges ved ulike tider i kirkeåret i Den katolske kirke. Salve Regina synges tradisjonelt<br />
i Completoriet (Kveldsgudstjenesten) i tiden fra lørdag før Treenighetssøndag til fredag før første søndag<br />
i advent. Salve Regina er også den siste bønnen i Rosenkransen.<br />
Tradisjonen tilskriver den munken Hermann av Reichenau (1013–1054) som forfatter.<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
43
Katekesehjørnet<br />
Tekst og foto: Beata Anna Matych<br />
Katekesen <strong>2021</strong>-2022 er i full gang og i dette skoleåret<br />
møtes nesten 100 barn og 60 ungdommer til katekese<br />
og konfirmantundervisning. Gledelige tall<br />
På besøk hos juniorgruppen i oktober – Tema «Den hellige<br />
Jomfru Maria og rosenkrans»<br />
For dem som ikke har oppdaget det enda, ville vi<br />
kunngjøre at vi også har vår egen nettradio <strong>St</strong>.<br />
Rita radio https://www.stritaradio.no/.<br />
<strong>St</strong>. Rita Radio er en katolsk radio med fokus på<br />
messe, bønn og musikk. Rita radioen sender<br />
programmer for voksne og barn.<br />
1. kommunion 2022<br />
i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke blir på<br />
lørdag 21.mai 2022 kl. 11.00 og<br />
13.00<br />
Søndag 06. mars 2022 kl. 12.30-13-30 på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
Barneskole blir det foreldremøte for førstekommunionsbarna.<br />
Kateketisk senter i<br />
OKB har utarbeidet<br />
et lærerikt sted for<br />
kateketer og familier på<br />
www.blilys.no. Der kan<br />
man hente inspirasjon<br />
og opplegg blant annet<br />
til familiekatekese. I tillegg finnes der også<br />
evangelieforklaring til hver søndag. Det er<br />
absolutt verdt å ta en titt på denne siden.<br />
Karneval 2022<br />
På katekesen i februar skal vi ha karneval. Foreldre og barna har god tid til<br />
å skaffe seg kostymer og vi, fra vår side, skal gjøre alt for at det blir mye<br />
moro. Menighetskontoret vil sende mer informasjon om karnevalet til<br />
foreldre på e-post når tiden nærmer seg.<br />
Pater Sigurd har allerede et fint kostyme<br />
Det er fortsatt mulig å registrere barn/ungdom til katekese<br />
De som ikke har registret seg enda og har lyst til å være med på katekese i vår menighet, men tror at det<br />
kanskje er for sent, bes om å kontakte menighetskontoret v/menighetssekretær Beata Matych.<br />
44 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet<br />
Kurs i tro og kristenliv (Troskurs I <strong>2021</strong>)<br />
Dette kurset er beregnet på de som ønsker å lære mer om Den katolske kirkes tros- og<br />
kristenliv, enten en er katolikk fra før eller ønsker å konvertere eller bare rett og slett<br />
lære litt mer.<br />
Dato Emne<br />
19.01. Introduksjon: Kirkerommet og litt om messen<br />
02.02. Katolsk menneskesyn<br />
16.02. Gud. En? Tre? Treenig!<br />
02.03. Askeonsdagsmesse kl. 18.30 – 19.30: Bibelen: Guds ord i menneskets ord. Tradisjonen<br />
16.03. Bibelen: En bok i tro, i tiden (GT + NT)<br />
06.04. Kirken: En hellig, katolsk og apostolisk kirke<br />
27.04. Kirkens oppbygning og struktur<br />
11.05 Sakramentene generelt, dåpen<br />
25.05. Eukaristien (messen)<br />
Sommerferie<br />
21.09. Ferming, sykesalving<br />
05.10. Synd, forsoning, skriftemålets sakrament, den kristne person - moral<br />
19.10. Ordinasjon - Ekteskap<br />
02.11. Alle sjelersmesse kl. 18.30 – 19.30: Jesus Kristus – Frelsen og oppstandelsen<br />
16.11. Den katolske kirke i Norge<br />
Kurset blir holdt på onsdager og finner sted på<br />
«pianorommet» under kirken, fra kl. 19.00 til 20.30<br />
og er gratis.<br />
Det forventes at deltakerne kjøper kursbøker (totalt<br />
ca. kr. 350) og evt. gir en gave til menigheten.<br />
(Bank 3000 15 18425, eller VIPPS 121379). Programmet<br />
er satt opp med forbehold om endringer.<br />
Kursleder er p. Sigurd Markussen.<br />
Det er messe i kirken hver kveld kl. 18.30 (tirsdag –<br />
lørdag). Søndager er det flere messer.<br />
Menighetens hjemmeside, www.menigheten.stfx.<br />
no/ har hele tiden oppdaterte nyheter om det<br />
som rører seg i menigheten.<br />
Påmelding til kurset: Send en e-post til: sigurd.<br />
markussen@katolsk.no med ditt navn, adresse og<br />
fødselsdato (ikke personnummer) og ditt telefonnummer,<br />
så blir du registrert.<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
45
Informasjon om kirkens forskjellige<br />
grupper samt kontaktdetaljer til lederne<br />
<strong>St</strong>aben (ansatte)<br />
(arendal@katolsk.no)<br />
Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2)<br />
Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1)<br />
Caritas Koordinator – Juliana Gerardo 37 00 22 01 (trykk 4)<br />
Vaktmester – Rune Ellefsen<br />
Renholder – Raquel Olandria 414 36 751<br />
Caritas Arendal Infosenter<br />
Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5)<br />
Konsulent – Juliana Gerardo 37 00 22 01 (trykk 4)<br />
Menighetsråd<br />
Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804)<br />
Nestleder – Jakob Michael Voigt (473 99 030)<br />
Finansrådet<br />
Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />
Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet<br />
Skaalvik<br />
Caritas Arendal<br />
<strong>St</strong>yreleder – Hans Petter Asser (906 96 617)<br />
Ministranter<br />
p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />
Lektorer<br />
Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651)<br />
Kor<br />
Leder – Tor Livar Grude (404 16 424)<br />
Polsk Kor<br />
Leder – Marta Tryzna (998 76 756)<br />
Blomster i kirken<br />
Leder – Karin Sissener (971 50 090)<br />
Kirkerydding og vask<br />
Ansvarlig – Raquel Olandria (414 36 751)<br />
Konfirmasjonsundervisning<br />
Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />
Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01)<br />
Katekese<br />
Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />
Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635)<br />
Kirkekaffe grupper<br />
Caritas <strong>St</strong>yre – v/Juliana Gerardo (40 59 66 11)<br />
Kirkeverter<br />
Caritas <strong>St</strong>yre – v/Juliana Gerardo (40 59 66 11)<br />
Katolsk Forum<br />
Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906)<br />
I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424)<br />
Birgitta Forening<br />
Leder – Karin Sissener (971 50 090)<br />
<strong>St</strong>. Jude Chaplaincy<br />
Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472)<br />
Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01).<br />
46 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Lektorliste år C<br />
Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011).<br />
5. desember 2. søndag i advent. Messeboken side 97 Helga Lid Ball<br />
12. desember 3. søndag i advent. Messeboken side 105 Dineke Heck Tingstveit<br />
19. desember 4. søndag i advent. Messeboken side 113 Jan-Erik Løken<br />
24. desember Juleaften – familiemesse. Messeboken side 117 Toril Raumanni<br />
24. desember Middnatsmessen. Messeboken side 121 Per <strong>St</strong>abell<br />
25. desember 1. juledagsmesse. Messeboken side 127 Jan-Erik Løken<br />
26. desember 2. Juledag – Den Hellige Familie. Messeboken side 139 Pawel Matych<br />
2. januar 2. søndag etter jul. Messeboken side 144 Hans Christian Lunder<br />
9. januar Herrens dåp. Messeboken side 157 Tadeusz Lisiecki<br />
16. januar 2. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 444 Karen Folgen<br />
23. januar 3.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 452 Karin Sissener<br />
30. januar 4.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 461 Ingrid Fløistad<br />
6. februar 5.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 469 Helga Lid Ball<br />
13. februar 6.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 479 Dineke Heck Tingstveit<br />
20. februar 7.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 487 Toril Raumanni<br />
27. februar 8.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 496 Per <strong>St</strong>abell<br />
2. mars Askeonsdag. Faste og abstinens dag. Messeboken side 161 Jan-Erik Løken<br />
6. mars 1.søndag i fasten. Messeboken side 172 Pawel Matych<br />
13. mars 2.søndag i fasten. Messeboken side 181 Hans Christian Lunder<br />
20. mars 3.søndag i fasten. Messeboken side 192 Tadeusz Lisiecki<br />
27. mars 4.søndag i fasten. Messeboken side 205 Karen Folgen<br />
3.April 5.søndag i fasten. Messeboken side 217 Karin Sissener<br />
10. april Palmesøndag. Messeboken side 225<br />
Jan-Erik Løken<br />
(Ingrid Fløistad og Pål Koren<br />
Pedersen hjelper til med<br />
evangeliet)<br />
14. april Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Dineke Heck Tingstveit<br />
15. april Langfredag. Messeboken side 286<br />
Pawel Matych<br />
Ingrid Fløistad (hjelper med<br />
evangelieteksten)<br />
16. april Påskenattsmessen. Messeboken side 321<br />
1.lesning: Jan-Erik Løken<br />
3. lesning Pawel Matych<br />
6: lesning Toril Raumanni<br />
Epistel lesning: Helga Lid Ball<br />
Om hovedcelebranten ønsker flere<br />
lesninger, så leser hver lektor 2<br />
tekster hver.<br />
Andrea Maini synger<br />
Påskelovsangen – Exsultet<br />
17. april Påskedagen (1.påskedag). Messeboken side 361 Jan Erik Løken<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
47
Bønnens apostolat<br />
Pavens bønneintensjoner for desember <strong>2021</strong><br />
Misjonsintensjon: For kateketene<br />
La oss be for kateketene, som er kalt til å forkynne Guds Ord, at de med mot<br />
og kreativitet kan være vitner i Den Hellige Ånds kraft.<br />
Pavens bønneintensjoner for januar 2022<br />
For ekte menneskelig felleskap<br />
Vi ber for alle som lider på grunn av religiøs diskriminering og forfølgelse, at deres<br />
rettigheter og verdighet må bli respektert ut fra det faktum at vi alle er brødre og søstre<br />
i den menneskelige familie.<br />
Pavens bønneintensjoner for februar 2022<br />
For ordenssøstre og vigslede kvinner<br />
Vi ber for ordensøstre og vigslede kvinner; vi takker dem for deres misjon<br />
og for deres mot, og at de må fortsette å finne nye løsninger på utfordringene i vår tid.<br />
Pavens bønneintensjoner for mars 2022<br />
For et kristent svar på bioteknologiske utfordringer<br />
Vi ber for kristne som opplever bioteknologiske utfordringer; at de må fortsette å forsvare<br />
verdigheten til det menneskelige liv gjennom bønn og handling.<br />
Messetider i julen <strong>2021</strong><br />
24. desember<br />
16.00 – Familiemesse<br />
24.00 – Midnattsmesse<br />
1. juledag<br />
11.00 – Høymesse<br />
13.30 – Messe på polsk<br />
2. juledag<br />
11.00 – Fromesse<br />
11.00 – Høymesse<br />
13.30 – Messe på polsk<br />
28. desember<br />
18.30 – Messe<br />
29. desember<br />
18.30 – Messe<br />
30. desember<br />
18.30 – Messe<br />
1. nyttårsdag<br />
13.30 – Messe på polsk<br />
18.30 – Messe<br />
2. nyttårsdag<br />
09.00 - Fromesse<br />
11.00 – Høymesse<br />
13.30 – Messe på polsk<br />
48 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Mange runder med 1.kommunion<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Janet Fernandez Skaalvik<br />
Det var mange runder med 1.kommunion dette året. Gruppene måtte deles opp pga restriksjoner<br />
i forbindelse med koronapandemien. p. Dawid og p. Sigurd fordelte gruppene mellom seg<br />
og noen gikk også til 1.kommunion i forbindelse med konfirmasjonen.<br />
22.05.21 kl 11:00 p. Dawid med gruppe 1<br />
22.05.21 kl 13:00 p. Dawid med gruppe 2<br />
29.05.21 p. Sigurd med gruppe 3<br />
05.06.21 kl 11:00 p. Sigurd med gruppe 4<br />
05.06.21 p. Sigurd med gruppe 5<br />
22.08.21 Filip Austad Asser<br />
gikk til 1.kommunion alene.<br />
Her sammen med sine<br />
stolte foreldre Rolf Magne<br />
Schmidt Asser og Elisabeth<br />
Austad Asser<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
49
Livets gang<br />
Dåp<br />
13.06.<strong>2021</strong> Marcus Thomas KUKLO<br />
26.06.<strong>2021</strong> Ezio SIGUAS-SOUTO<br />
04.07.<strong>2021</strong> Blanka BALDYGA<br />
18.07.<strong>2021</strong> Gustav He<strong>nr</strong>yk GADOMSKI<br />
25.07.<strong>2021</strong> Filippa Sophi FARANSO<br />
01.08.<strong>2021</strong> Victoria Mercedes ZIMMERMANN<br />
07.08.<strong>2021</strong> Tora Johanne KOLLSTRAND<br />
Kee Mang THANG<br />
Ling Khuighing KINTA<br />
Lingmaung KINTHA<br />
14.08.<strong>2021</strong> Marko KITANOVIC<br />
27.08.<strong>2021</strong> Nadia Dorota REGNER<br />
11.09.<strong>2021</strong> Joaquin Mikkel Panado YANDOC<br />
12.09.<strong>2021</strong> Valeria FARANSO<br />
24.10 <strong>2021</strong> Elishia TANGBAU<br />
Dåp av Valeria Faranso<br />
Dåp av Marko Kitanovic<br />
Dåp av Joaquin Mikkel Panado Yandoc<br />
Dåp av Ezio Siguas-Souto<br />
Filippa Sophi Faranso<br />
Dåp av Gustav He<strong>nr</strong>ik Gadomski<br />
Dåp av Tora Johanne Kollstrand<br />
Vigsel<br />
15.06.<strong>2021</strong> Ana BURLAC<br />
og Thomas Victor KISMUL<br />
R.I.P.<br />
03.07.<strong>2021</strong> Jaroslaw Szczepan TARCZYNSKI<br />
født 28. mai 1978<br />
13.09.<strong>2021</strong> Paul Kittel SVENDSEN<br />
født 2. juni 1955<br />
24.09.<strong>2021</strong> Noliza SOLHEIM<br />
født 7. desember 1960<br />
50 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
1. kommunion<br />
22.05. Feliks Andrzej CZYZ<br />
(Gruppe 1) Oliver HOCK-ELEKES<br />
Kornelija TAMASAUSKAITE<br />
Maja ØSTERHOLT<br />
(Gruppe 2) Pola CHRZANOWSKA<br />
Aleksander ELWART<br />
Marius Christian MONTECILLO<br />
Piotr Andrzej PAWLIK<br />
Oliwia RACZKOWSKA<br />
29.05. Mikolaj ANGLEWICZ<br />
(Gruppe 3) Julia Anika BARCIKOWSKA<br />
Zuzanna BUDZYNSKA<br />
Kacper FRACZKOWSKI<br />
Zofia KRUPA<br />
Bernice NDOLIMANA<br />
Filip Franciszek PLYWACZ<br />
Viktoria TARCZYNSKA<br />
05.06. Sofia BERNATAVICIUTE<br />
(Gruppe 4) Danielius BERNATAVICIUS<br />
Viktorija DAVIDONYTE<br />
Lukas DAVIDONIS<br />
Laura Magdalena GROCHAL<br />
Alicja GORECKA<br />
Ugne NARBUTAITYTE<br />
Eryk SEKOWSKI<br />
Ugne SIMANAUSKAITE<br />
(Gruppe 5) Julia CHORUZYK<br />
Dawid DOPIERALA<br />
Aleksander GODZIEMBA-DAMBSKI<br />
Oliwier PRZYBYLA<br />
Julia RAJMUND<br />
Emma SZURGAJ<br />
Alexander Markus TOMASZEWSKI<br />
07.08. Kee Mang THANG<br />
Ling Khuighing KINTA<br />
Lingmaung KINTHA<br />
22.08. Filip Austad ASSER<br />
05.09. Franchesca Jash JOHANSEN<br />
Adriana KELMELYTE<br />
Oskar Martin REKACEWICZ<br />
Konfirmasjon<br />
05. september <strong>2021</strong><br />
Abraham Semere ABRAHAM<br />
Simona BARTKEVICIUTE<br />
Simon Zerit GIRMAY<br />
Jakub GORCZEWSKI<br />
Gerardas JACINA<br />
Francheska Jash JOHANSEN<br />
Silvia Arredondo JOHANSEN<br />
Adrijana KELMELYTE<br />
Julia MARCINKIEWICZ<br />
Kinga Patrycja MAREK<br />
Nikola Daniela MARGLARCZYK<br />
Marcel Patryk MROZIK<br />
Vanessa NEJMAN<br />
Dawid OLENKOWICZ<br />
Filip PRZYBYLA<br />
Oskar Martin REKACEWICZ<br />
Thang Øystein SHING<br />
Zofia Krzysztofa SPADLO<br />
Kornelija TAMASAUSKAITE<br />
Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />
51
Returadresse:<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal<br />
Liturgisk utstyr<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Denne gangen har turen kommet til å vise frem et utvalg av de fiolette eller lilla messehaglene vi har i kirken vår. Fiolett og lilla<br />
brukes i både advents og fastetiden, samt til begravelser, allesjelersdag og andre botsøvelser. Presten bruker alltid en lilla stola ved<br />
skriftemål.<br />
Denne viser i alt fire lys som trolig skal henspille<br />
på de fire søndagene i advent<br />
Denne kan jeg ikke huske å ha sett i<br />
bruk. Denne er typisk fra 60-70 tallet<br />
eller i hvertfall i tiden etter det<br />
2 vatikankonsilet. Den er laget i et<br />
grovt materiale som er slitesterkt,<br />
men er fattig på symboler og pynt.<br />
Denne messehagelen passer utmerket til<br />
palmesøndag om det ikke hadde vært for<br />
at den er fiolett og ikke rød. Men den kan<br />
jo brukes i fastetidens siste del og vi kan<br />
vel si at den da peker mot palmesøndag<br />
med sitt kors med palmegren på. Den viser<br />
også tegnene alfa og omega (A og Ω)<br />
som er første og siste bokstav i det greske<br />
alfabetet.<br />
Dette er samme messehaggel sett fra fremsiden og baksiden. På fremsiden<br />
er det et stort Y-kors med et latinsk kors midt i Y-en. Nede på sidene<br />
er det to mindre greske kors. På baksiden videreføres Y-korset med<br />
dekorasjoner som kan ledetankene til livets tre. Dette treet blir noen<br />
ganger også tegnet med blomster. Dette treet blir nevnt flere ganger,<br />
f.eks Den rettferdiges frukt er et livets tre i ordspråkene 11,30.<br />
Jesus sa gjennom en engel til Johannes: Jeg<br />
er Alfa og Omega, den første og den siste,<br />
begynnelsen og enden»<br />
– Johannes åpenbaring, kapitel 22, vers 13.<br />
Denne messehagelen hører til et sett<br />
som ble funnet ubrukte på øverloftet i<br />
prestegården etter at pastor Littlewood<br />
døde. De ble straks populær og tatt mye<br />
i bruk, særlig den grønne. Den er ikke så<br />
ofte i bruk nå for tiden siden p. Sigurd som<br />
regel bruker sine egne messehagler. Den er<br />
utsmykket med ringkors eller keltisk kors.<br />
Ringkors eller keltisk kors er et latinsk kors<br />
med en sirkel rundt korsets sentrum. Er<br />
brukt i forbindelse med både minnesmerke<br />
og gravmonumenter. Utbredelsen har vokst<br />
i takt med den økte interessen for keltisk<br />
religiøsitet. Finnes i mange varianter.