10.11.2021 Views

St. Franciskus menighetsblad nr 3 2021

St. Franciskus Xaverius menighet, St. Franciskus skole, St. Franciskus barnehage, katolsk, Arendal, Sigurd Markussen, Jan-Erik Løken

St. Franciskus Xaverius menighet, St. Franciskus skole, St. Franciskus barnehage, katolsk, Arendal, Sigurd Markussen, Jan-Erik Løken

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

•<br />

Menighetsblad<br />

Nr. 3 • desember <strong>2021</strong> – mars 2022<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

13<br />

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk<br />

hærskare, som lovpriste Gud og sang:<br />

14<br />

«Ære være Gud i det høyeste,<br />

og fred på jorden<br />

blant mennesker Gud har glede i!»<br />

Lukas 2,13-14<br />

1


<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet<br />

Kirkebakken 19<br />

4836 Arendal<br />

www.katolsk.no/okb/Arendal<br />

www.menigheten.stfx.no<br />

Sogneprest:<br />

p. Sigurd Markussen<br />

Menighetsbladet:<br />

Redaktører:<br />

Jan-Erik Løken<br />

Beata Anna Matych<br />

p. Sigurd Markussen<br />

Bidrag til <strong>menighetsblad</strong>et:<br />

Epost: jel@stfx.no<br />

Menighetens kontor:<br />

Telefon 37 00 22 01<br />

Sogneprest – p. Sigurd Markussen:<br />

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2)<br />

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no<br />

Kapellan for polsk sjelesorg,<br />

Dawid Banaś:<br />

(bosatt i <strong>St</strong>. Ansgar menighet i Kristiansand)<br />

Mobil 479 78 577<br />

epost: dawid.banas@katolsk.no<br />

Messetider i<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />

Søndager:<br />

09.00 Fromesse<br />

11.00 Høymesse<br />

13.30 Messe på polsk<br />

Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt<br />

menighetskontoret for mer informasjon.<br />

Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt<br />

menighetskontoret for nærmere opplysninger.<br />

Risør:<br />

3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds<br />

kirke<br />

Mandag:<br />

Ingen messe<br />

Tirsdag:<br />

18.00 Sakramentsandakt<br />

18.30 Messe<br />

Onsdag:<br />

18.30 Messe<br />

Torsdag:<br />

18.30 Messe<br />

Fredag:<br />

18.30 Messe<br />

Lørdag:<br />

11.00 Katekesemesse<br />

(2. lørdag i måneden)<br />

18.30 Messe<br />

På grunn av koronasituasjonen kan det bli endringer<br />

i messetider.<br />

Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no<br />

har til enhver tid oppdatert informasjon.<br />

Menighetssekretær Beata Matych:<br />

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1)<br />

epost: beata.matych@katolsk.no<br />

Finansutvalget:<br />

Jan-Erik Løken<br />

Beata Anna Matych<br />

Janet Fernandez Skaalvik<br />

Kontortider:<br />

Tirsdag: ................................................10.00–14.00<br />

Fredag: ...............................................10.00–14.00<br />

Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon<br />

utenom dette også.<br />

Gaver til menigheten kan sendes til<br />

konto: 3000.15.18425<br />

Du kan også bruke<br />

VIPPS<strong>nr</strong>: 121379<br />

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)<br />

LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS<br />

Andakter i<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />

Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen<br />

kl. 18.30<br />

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og<br />

på polsk på fredager.<br />

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl.<br />

18.00 og på lørdager hele året.<br />

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret<br />

også en halv time før søndagsmessene og etter avtale.<br />

2<br />

2 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Kjære menighet!<br />

Gleden var stor da vi endelig kunne senke skuldrene og<br />

åpne kirken igjen – uten alle restriksjonene som har preget<br />

menighetslivet det siste halvannet året. Det er fortsatt<br />

Koronasmitte blant befolkningen, smittetallene som<br />

rapporteres daglig i mediene viser at det går opp og ned.<br />

Heldigvis (i hvert fall i skrivende stund), er det ikke mye<br />

smitte i vår region, den østre delen av Agder.<br />

Barnehagen og skolen vår startet som alle andre skoler på<br />

såkalt «grønt» nivå ved skolestart. Det var en stor lettelse<br />

for elevene, som ikke lenger måtte forholde seg til en<br />

soneinndelt skolegård og en haug av strenge regler, og for<br />

lærerne som ikke behøvde å passe på hele tiden.<br />

I menigheten startet vi opp med en flott og storslagen<br />

konfirmasjonsmesse i Trefoldighetskirken, som vi hvert år er<br />

så heldige å kunne låne nettopp til dette. Det er virkelig en<br />

stor høytid å se de flotte kledde konfirmantene i prosesjon<br />

opp kirkegulvet. Etter to års konfirmasjonsforberedelse er de<br />

så absolutt klare for den store dagen.<br />

Ved katekesestart var det mange barn som møtte opp og<br />

nye konfirmantkull viser god vekst.<br />

På grunn av stor usikkerhet rundt Koronasituasjonen,<br />

har vi valgt å ikke arrangere Katolsk Forum eller Mat- og<br />

vinklubbkvelder denne høsten. Programmet for Katolsk<br />

Forum for våren 2022 finner du lenger ut i bladet, og det er<br />

en stor glede å kunne arrangere foredragskvelder igjen.<br />

fotball eller hestesport i Norsk Tipping. Vi mottar 7% av alle<br />

tippeinntekter fra våre givere, direkte fra Norsk Tipping.<br />

Menigheten ønsker å styrke arbeidet vårt blant barn- og<br />

ungdom og er nå i prosess med å ansette en egen barne- og<br />

ungdomsarbeider. Dette håper vi vil være en verdifull ressurs<br />

og glede for oss alle.<br />

Alt vårt arbeid krever menneskelige ressurser og jeg er veldig<br />

glad og takknemlig for den fantastiske staben i menigheten.<br />

Når vi nå skal ansette en egen barne- og ungdomsarbeider,<br />

vil dette også medføre et økonomisk løft for oss. Derfor<br />

er jeg så frimodig og ber om hjelp fra dere i og eventuelt<br />

utenfor menigheten.<br />

Bli gjerne med som fastgiver av menighetsbidrag gjennom<br />

avtalegiroordningen. Husk at den gir dere automatisk<br />

skattefritak for gavene. Om du velger å gi mye eller lite hver<br />

måned, er hver krone verdifull for oss. På forhånd tusen takk<br />

for hjelp og støtte.<br />

Vi nærmer oss julens feiringer og jeg ønsker dere hver<br />

især, hjertelig velkommen til kirken i julen – og en god og<br />

velsignet julehøytid.<br />

p. Sigurd Markussen<br />

Sogneprest<br />

Kurs i katolsk tro og lære har vi heller ikke kunnet holde det<br />

siste halvannet året. Over nyttår starter vi nytt kurs, åpent<br />

for alle, enten en er katolikk og ønsker å lære mer om Kirkens<br />

tro og lære, eller om en ikke er katolikk og ønsker å bli kjent<br />

med Den katolske kirkes tro og lære.<br />

Selv om pandemien har lagt en demper på det meste, har det<br />

vært full aktivitet i Caritas Arendal sitt informasjonskontor.<br />

Vi feiret denne høsten 1 års jubileum for Infosenteret. En<br />

særdeles stor takk til vår rådgiver Pawel Matych som var med<br />

fra start og som har hjulpet til at godt over 300 personer har<br />

fått hjelp til forskjellige ting det siste året.<br />

Caritas Arendal generelt er alltid tilstede for de som<br />

trenger det og vi er veldig takknemlige for alle som bidrar<br />

med hjelp, både praktisk og økonomisk. Husk å registrere<br />

Caritas Arendal som din «Grasrotandel» når du tipper Lotto,<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

3


25 års<br />

jubilanten<br />

Året da p. Sigurd fyller 55 år, menigheten vår 110 år,<br />

feirer vi også jubileum for p. Sigurds prestevielse.<br />

Det var den 10. august 1996 at diakon Sigurd<br />

Markussen tok fatt på steget som prest etter å ha blitt<br />

presteviet av biskop i Oslo, Gerhard Schwenzer SS.CC.<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Ingen ting visste vel noen da at nettopp han skulle<br />

føye seg inn i rekken av trofaste, populære og<br />

langtidsværende sogneprester i Arendal.<br />

Sigurds første periode i Arendal startet i 2004 og varte<br />

til høsten 2008. Da var det mange tårer som falt under<br />

avskjedsfestene. Vi hadde mistet en prest som hadde<br />

markert seg sterkt i menigheten i 4 intense år. Så kom<br />

en spennende og også flott periode med Fransiskanerne<br />

i Arendal. Men så var det tid for oppbrudd nok en gang.<br />

Nå hadde det gått hele 9 år, og vi var blitt vante med<br />

den fransiskanske måten å gjøre tingene på. Hvem<br />

skulle nå komme? Tenkte nok mange på. Så viste det<br />

seg at beskjeden var at p. Sigurd skulle komme tilbake.<br />

Mange ble både overrasket og glade. Noen kjente ham<br />

godt fra før – for andre var den norske presten helt ny.<br />

Menigheten hadde vokst seg mye større på de årene<br />

som Sigurd hadde vært borte. Nå har han vært med<br />

oss i 4 nye år, og måtte det bli enda mange år. Sigurd<br />

hører liksom til her blant menighet, skole og barnehage<br />

på Tyholmen. Her har han sitt hus, sin båt og mange<br />

av sine venner. Her har hundene hans vandret rundt i<br />

byens gater, skoger og strender og øyer sammen med sin<br />

jubilerende eier. Ikke alle prester kan like naturlig gå fra<br />

preken i kirken og feiring av sakramentene som å ta seg<br />

naturlig inn i et klasserom med lekende småbarn, store<br />

ungdommer eller ha kristen samling for barnehagebarn.<br />

Sigurd er blant dem som kan dette på en god måte og<br />

som derfor kanskje er ekstra viktig for en menighet med<br />

barnehage og skole.<br />

Fra jubileumsmessen.<br />

Hedersgjesten i midten flankert av Pål Koren Pedersen til venstre og onkel<br />

Gunnar Markussen til høyre.<br />

4 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


I tillegg er han motoren bak alt fra katekese til Caritasarbeid<br />

og alt det administrative som hører med. I<br />

Finansutvalget og i menighetsrådet er vi alltid trygge på<br />

at Sigurd har kontroll på det meste og det eneste som<br />

kanskje bekymrer oss en smule er at han jobber så mye.<br />

Vi håper at neste store jubileum blir i 2027 – når Sigurd<br />

kan feire 10 år som prest i Arendal i sin andre periode.<br />

Første post-pandemi fest<br />

Men først tilbake til årets jubileum. Søndag 15 august<br />

kunne menigheten samle seg til det som også var første<br />

skikkelige kirkekaffe etter at Koronapandemien traff<br />

verden. Det var fortsatt restriksjoner på denne tiden,<br />

men vi hadde været med oss – sol og varme – og kunne<br />

samle folk både inne og ute.<br />

Kaker og andre gode saker var på plass og det ble tid<br />

til både sanger og taler. På vegne av menigheten holdt<br />

Pål Koren Pedersen en flott og personlig tale til sin<br />

sogneprest og gode venn, mens hans bror Lars Pedersen<br />

holdt tale til Sigurd på vegne av <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole.<br />

Roxana Smetan Løken hilste Sigurd på vegne av både<br />

barnehagen og menighetsrådet. Fra menigheten fikk<br />

Sigurd blant annet en inngravert penn som kan minne<br />

ham på den store jubileumsdagen. John Landrø fremførte<br />

sin egen flotte sang med hjelp av hans kone Rosemarie<br />

på gitar. Se teksten «Det er fest på <strong>St</strong>.<strong>Franciskus</strong>». Karen<br />

Folgen fremførte en flott hilsen til Sigurd. Men det<br />

stoppet ikke med dette, for vi har flere gode poeter<br />

i menigheten vår. Helga Lid Ball som dessverre ikke<br />

selv kunne være tilstede hadde laget teksten «Hymne<br />

til pater Sigurd» som menigheten sang sammen til<br />

melodien «Anna Lovinda» og sist men ikke minst så<br />

hadde vår eminente organist Tor Livar Grude skrevet om<br />

«Vinden som blåser dit den vil» - denne gang på bokmål<br />

som han understreket selv. Pasteur Nsabimana kom med<br />

blomster til Sigurd på vegne av den afrikanske gruppen<br />

og Reine Nsabimana og Bernice Ndolimana holdt en<br />

rørende tale fra de unge til jubilanten. Dette ble skikkelig<br />

godt tatt i mot.<br />

Burmesere, filippinere og polakker deltok med sang og<br />

sørget for en god musikalsk ramme rundt den store<br />

festdagen.<br />

Takk til alle andre som også deltok med gode ord og<br />

trivelig tilstedeværelse.<br />

Tor Livar Grude leste om vinden som<br />

blåser...<br />

Pasteur Nsabimana.<br />

Rektor Lars Pedersen holdt hilsen fra<br />

skolen.<br />

Menighetsrådsleder og barnehagestyrer<br />

Roxana Smetan Løken hilste<br />

også til jubilanten.<br />

P. Sigurd studerer<br />

pennen han fikk.<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

5


Det er fest på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

Tekst: John Landrø<br />

Melodi «Det blir atter sommer og sol»<br />

Det er fest på <strong>St</strong>.<strong>Franciskus</strong>,<br />

og vi synger og er glad<br />

for vår kjære pater Sigurd<br />

feirer nå sin store dag.<br />

Ja, her sitter menigheten<br />

benket rundt de lekre bord,<br />

for i Kirkebakken 19<br />

fins av virus intet spor.<br />

Bedre pater enn vår Sigurd<br />

finns knapt på denne jord.<br />

En varm hyllest han fortjener<br />

synger vi samstemt i kor.<br />

Pater Sigurd elsker Roma,<br />

hus og kirker uten tall,<br />

men hvis hans hjerte «spørger»,<br />

mest han digger Arendal!<br />

Sigurd jobber sent og tidlig,<br />

titler nevnes kan i fleng,<br />

synlig stresset er han sjelden,<br />

er han aldri i sin seng?<br />

Sigurds hjerte rommer alle,<br />

ung og gammel, fjern og nær,<br />

overalt der sitter venner<br />

som har jubilanten kjær<br />

Takk til Gud for pater Sigurd,<br />

du er beste prest på jord,<br />

vi ønsker deg sol og varme<br />

og mer med disse ord<br />

Det er fest på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

og vi synger og er glad,<br />

for vår kjære pater Sigurd<br />

feirer nå sin store dag.<br />

Fra vår kirke kan han skue<br />

over øyer, ut mot hav,<br />

drømme litt om fjerne steder<br />

som vår Herre også gav.<br />

I sin lune stue<br />

Med bok og kaffekopp,<br />

bein på bordet, Fant ved siden,<br />

da er livet jo helt topp.<br />

Nevnes må gourmeten Sigurd<br />

Spiser sopp, bær og salat,<br />

og i Sigurds lille hage<br />

vokser urter og tomat.<br />

Liker tur på fjell og vidde,<br />

elsker særlig sjø og vann<br />

fryder seg når tjelden kommer,<br />

skyver da sin båt fra land.<br />

John og Rosemarie Landrø fremførte sang til jubilanten.<br />

6 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Hymne til Pater Sigurd<br />

Tekst: Helga Lid Ball<br />

Melodi: «Anna Lovinda»<br />

En gong-gong har ringt, vi har voktet på været<br />

og kursen er myndig blitt satt. Vårt seil er blitt heist og vi sa: «Hvem vil være vår los i den svarteste<br />

natt?»<br />

Hør, hør, Galtesund synger: ikke en sjel er forlatt<br />

Vi står ved en strand og det mørker og vinden den reiser med alt – våre ord.<br />

Og mellom oss vokser det levende vannet, det vokser med talende spor.<br />

Hør, Hør, Galtesund synger for oss og for hyrden om bord:<br />

At vi skal få samles og klokkene ringe til messe så lenge vi ER og leve med håpet og elske hverandre i<br />

krise og truende vær.<br />

Hør, Hør, Galtesund synger: Hyrden er med – HAN ER HER.<br />

Arendal 15.august <strong>2021</strong> – Helga Lid Ball<br />

Endelig kunne man samles inne til kirkekaffe igjen.<br />

Flott sang fra burmeserne våre.<br />

Noen av de fremmøtte fikk sitte inne, andre måtte sitte ute denne gangen.<br />

På vegne av kateketene vanket det<br />

blomster til Sigurd.<br />

Reine Nsabimana og Bernice Ndolimana<br />

holdt en skikkelig rørende tale.<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

7


Vinden blåser<br />

dit den vil<br />

Tekst: Tor Livar Grude.<br />

Teksten ble fremført og skrevet i forbindelse med<br />

p. Sigurds 25 års jubileum som prest.<br />

Tor Livar Grude leste om vinden som blåser.<br />

Vinden blåser dit den vil,<br />

stundom stille, stundom kraftfullt.<br />

Gudsånden blåser dit den vil,<br />

stundom stille, stundom kraftfullt<br />

Vi kan høre denne pusten om vi lytter bakenfor<br />

og vi har en hyrde i vår kirke som lyttet til sansing og ferdigheter og mening<br />

men gudsånden blåste bakenfor og under alt<br />

og mannen var grunnfestet føyelig og hjertet hans sa ja<br />

I dag feirer vi det dypa JA og vi takker for ja`ets lydighet og dets hengivenhet og trofasthet.<br />

25 år som prest, takk for mot og ærlighet som skjelner skarpt.<br />

Vi ser glimt av livets lys – vi en liten flokk i tiden i en verdensomspennende moderkirke.<br />

Vi ser bikkjer og båt og vi ser plikttro ytelser<br />

Vi takker for hvert barn og hver ungdom, hver kvinne og mann, hver syk og døende<br />

som du har tjent i 25 år.<br />

Vi takker og vi velsigner morgendagen din.<br />

Vi ber om at den fred som overgår all forstand stadig må fylle morgendagen din<br />

At den glede som overgår all lengsel stadig må fylle lønnkammeret ditt<br />

så takk pater Sigurd at ditt JA velsigner oss<br />

her møter vi alvor og latter<br />

lek og verdighet<br />

og gudsånden blåser og vi synger GLORIA IN EXCELSIS DEO<br />

8 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


HAPPY BIRTHDAY<br />

– p. Sigurd 55 år<br />

Tekst og foto: Jan Erik Løken<br />

Det er ganske tett med fester og markeringer i høst. Søndag<br />

3. oktober var det sogneprestens 55 års dag som ble feiret<br />

og markert. Det ble stemmet i ”Happy birthday” og” For<br />

He a Jolly Good Fellow”, samt den polske bursdagssangen<br />

«<strong>St</strong>o lat».<br />

Marsipankake og annet godt<br />

Som alltid var det flere gode kaker på deling. Blant annet<br />

en stor marsipan kake fra baker Jørgensen. Men her var<br />

også ostekake, sjokoladekake og enda en marsipankake<br />

fra menighetsrådet. Marsipankake er Sigurds favoritt.<br />

Alle sang med på Happy birthday og de andre sangene.<br />

Så skulle det spises kake.<br />

Gratulerer med dagen.<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

9


Messe på 55 års dagen.<br />

Marsipankake ble det også da Sigurd feiret dagen på<br />

forhånd, fredag 1.oktober. Da var det smørbrød og kake<br />

til alle ansatte på menighetskontoret – «staben» som<br />

Sigurd kaller dem og andre som var så heldige å komme<br />

innom.<br />

Blomster hører med - Roxana Smetan Løken overrekker blomster påvegne av<br />

alle i menigheten.<br />

Han ser litt alene ut, men det ble en sosial feiring med staben også.<br />

10 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Arendal – Haugesund – Arendal – Oslo<br />

Under søndagens kirkekaffe fikk p. Sigurd en flott glassiglo<br />

fra Magnor glassverk designet av Knut & Kjartan.<br />

Denne kan han kanskje pynte med i hytta på Gautefall?<br />

Flere fra menigheten kom også med personlige gaver<br />

til jubilanten, blant annet Lennart Ove <strong>St</strong>affan med en<br />

flaske hjemmelaget vin og 2 av dagens ministranter,<br />

Hanna Patro Dokka og Victoria Fløistad Kanda-Kanda gav<br />

ham blomsterløk som skal sørge for nok en blomstrende<br />

sommer i Sigurds ark på Tyholmen.<br />

Glass-iglo i gave.<br />

Lennart Ove <strong>St</strong>affan kom med egen vin til p. Sigurd.<br />

Det var en hektisk helg for Sigurd. Lørdagen var han på<br />

besøk i sin gamle menighet, <strong>St</strong>. Josef i Haugesund for å<br />

feire konfirmasjon. Her ble han tatt godt imot og det var<br />

en flott anledning til å hilse på gamle og nye venner i<br />

Haugesund. Dette var Sigurds menighet fra 1998-2004.<br />

Etter all denne feiringen og reisingen tok p. Sigurd høstferie<br />

som blant annet ble brukt på å besøke sin mor i Oslo.<br />

p. Sigurd på besøk i <strong>St</strong>. Josef kirke i Haugesund.<br />

Nr. 11 3 – <strong>2021</strong><br />

11


Fra jord til bord<br />

– høstakkefest i barnehagen<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage<br />

Tirsdag 28.09.21 markerte store og små i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage den årlige epledagen. Dette<br />

er en dag for å sette fokus på et norsk og sunt, kortreist produkt.<br />

Barnehagen tok i bruke mange morsomme og lærerike<br />

aktiviteter denne dagen. Blant annet brukte de den<br />

spennende mattesekken og digitale verktøy. Det ble<br />

både lek og læring for barna gjennom hele dagen. Barna<br />

oppdaget f.eks. at det er mange måter å leke med epler.<br />

Lek som skaper både bevegelse og nysgjerrighet.<br />

Jens Aldo i barnehagen forteller at de startet med å veie<br />

eplene barna hadde tatt med seg. Deretter telte man dem<br />

og la dem på en lang linje slik at vi kunne måle hvor langt<br />

alle eplene kunne nå. Til sammen ble det i år 1,79 meter<br />

med epler. Barna, veide, telte og brukte målestokk og<br />

målband. Til slutt la de seg ned for å se hvor mange barn<br />

man kunne få plass til langs hele eplerekken.<br />

Dagen etter var det tid for tradisjonsrik høsttakkefest i<br />

kirken sammen med 1.klasse.<br />

Barnehagen skriver selv på sin hjemmeside:<br />

Fra jord til bord


E-post: post@arendalbil.no<br />

Mobil: 954 43 531 / 902 54 677<br />

www.arendalbil.no<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

13


På tur til<br />

Tuddal<br />

Heddal <strong>St</strong>avkirke var omkranset av vakker tåke denne dagen<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Det er tradisjon å dra på personalturer for de ansatte i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole. Gjennom årene<br />

har det vært mange reisemål i både inn og utland. Blant destinasjonen har det vært London,<br />

Roma, Barcelona, Tovdal, Sæby, Skagen, Aalborg, Barcelona og Krakow. Denne gangen<br />

ble det Tuddal i Telemark. Her var det to dager med lærerikt program og flotte natur og<br />

matopplevelser.<br />

Messe i middelaldersk stavkirke<br />

Turen til Tuddal startet etter skoletid onsdag 20.oktober<br />

og første stopp var ved Heddal stavkirke utenfor<br />

Notodden. Denne kirken som ble viet til Jomfru Maria er<br />

den største av de overlevende stavkirkene i Norge. Den<br />

ble bygget som en katolsk sognekirke og er fremdeles ett<br />

imponerende syn. Reformasjonens ødeleggelser har satt<br />

sitt preg på kirken. Blant annet er de tidligere så flotte<br />

helgenmotivene på kirkens nord og syd-vegger malt over<br />

og erstattet med tradisjonelle rosemalingsmotiver som<br />

jo Telemark er så kjent for. Opprinnelig var det bilder<br />

av kvinnelige helgner på kvinnesiden som var mot nord,<br />

mens det på mannssiden mot sør naturligvis var mannlige<br />

helgener som prydet veggen.<br />

Etter en interessant omvisning med stedets kvinnelige<br />

guide og påfølgende tid til å gå rundt i den iskalde kirken<br />

på egenhånd, var det tid for å feire katolsk messe. Det<br />

er ekstra fint å kunne feire messe i kirker som egentlig<br />

fremdeles skulle vært katolske. Kirken ble bygd som en<br />

katedral i tre på 1200-tallet. Den fungerer i dag som<br />

luthersk sognekirke for den norske kirke, men er kun<br />

åpen frem til midten av oktober. Om vinteren stenges<br />

kirken og menigheten feirer da sine kirkelige handlinger<br />

i nabobygget hvor det også er et spennende museum og<br />

café.<br />

Tuddal i Hjartdal<br />

Samlingen i Tuddal var lagt til Tuddal Høifjellsjotell som<br />

ligger vakkert i fjellandskapet i Hjartdal kommune. Her<br />

ikke så langt fra Gaustatoppen i nabokommunen Tinn,<br />

finner man et av Norges eldste høyfjellshotell. Hotellet<br />

skriver om seg selv: «I slutten av 1880 årene søkte byfolk<br />

seg ut av den kvalmende byluft for å hente krefter i vakker<br />

natur og frisk fjelluft. Det ryktes at mennesker som bodde<br />

over en viss høyde, og jobbet ute i det fri unngikk tæring.<br />

Høyesteretts Advokat Emil Roll var en av dem som la<br />

bylivet bak seg og søkte seg ut i det fri. En vakker dag da<br />

han vandret over Kovstulheia til Tinn, forelsket han seg i<br />

de vakre omgivelsene. Han tok en viktig beslutning:” Her<br />

vil jeg bygge mitt sanatorium”. I dag forbindes Sanatorier<br />

med sykdom, men dette stedet var slett ikke for de syke.<br />

Her skulle fint folk reise for rekreasjon. Roll fikk sammen<br />

med sogneprest Heiberg Lexow realisert drømmen sin, og<br />

Tuddal Høifjells sanatorium ble åpnet i 1895.»<br />

14 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Personalet ved skolen venter på å komme inn i stavkirken.<br />

p. Sigurd hadde en egen økt med katolsk skolelering for<br />

personalet. Denne gangen var det mest vekt på strukturen<br />

og hierarkiet i kirken – kjent for mange, og mer ukjent<br />

for de mange nye ansatte som har kommet til de siste<br />

årene. Fra Caritas Norge kom Alexander Golding som<br />

er innenlands koordinator. Han holdt et inspirerende<br />

foredrag om kirkens klima og mijø-engasjement. Særlig<br />

var det fokus på de to brevene fra pave Frans som kalles<br />

«Laudato si» og «Fratelli tutti». Det er viktig for skolen<br />

av budskapet i disse brevene fra pave Frans også når ut til<br />

så vel elever, foreldre og<br />

ansatte ved skolen. Det<br />

er derfor tema som både<br />

vil og skal være en del<br />

av undervisningen ved<br />

skolen.<br />

p. Sigurd feiret messe i Heddal stavkirke<br />

Bispestolen er den eneste av<br />

de opprinnelige Sigudsmøblene<br />

som hele tiden har stått i kirken.<br />

Brugdebenken og klokkerpulten<br />

er replikaer.<br />

Fritidsaktiviteter<br />

Under oppholdet var det flere aktiviteter for de ansatte,<br />

blant annet leirdueskyting og ølsmaking. Flatbrød- baking<br />

var også en mulighet. På fredagen kunne man velge<br />

mellom å ta Gaustabanen til toppen av Gaustatoppen<br />

eller å vandre den 4 km lange turen til Runhellhovet som<br />

ligger ved en gammel runestein. Begge turene var flotte<br />

og personalet fordelte seg sånn omtrent 50 / 50 på disse<br />

aktivitetene.<br />

Innenlands-koordinator Alexander Golding i Caritas Norge holdt foredrag<br />

om kirkens miljøforpliktelser.<br />

Gaustabanen fra 1958 tar deg opp til toppen av fjellet<br />

Maten på hotellet var av ypperste kvalitet og på vei hjem<br />

om fredagen var det i tillegg avskjedsmiddag på <strong>St</strong>raand<br />

hotel i Vrådal. En perfekt slutt på en fantastisk personaltur<br />

for alle de dyktige ansatte ved <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole. Tusen<br />

takk til reisekomiteen for godt planlagt program og flott<br />

ide for reisemål.<br />

Utsikten fra toppen av Gaustafjellet er imponerende<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

15


Interiøret i hotellet er som hentet ut fra en av eventyrfilmene til Ivo Caprino<br />

Lene Marit Solvang og Erik Woie er<br />

glade etter å ha kommet seg opp til<br />

turisthytta på Gaustatoppen.<br />

Fakta om Fratelli tutti<br />

Fratelli tutti er pave Frans sitt tredje encykliske brev, etter<br />

Lumen fidei og Laudato si’. Dokumentet ble først kunngjort<br />

5. september 2020. [2]<br />

Brevets tittel er hentet fra Frans av Assisi’s formaninger. Pave<br />

Frans hentydet til det samme sitatet 14. mai 2020, da han<br />

feiret messe ved Domus Sanctae Marthae i Vatikanstaten:<br />

Den hellige Frans av Assisi pleide å si: ”Alle brødre og søstre”.<br />

Og derfor forener menn og kvinner av enhver religiøs<br />

bekjennelse seg i dag i bønn og bot for å be om nåden til<br />

helbredelse fra denne pandemien.<br />

Den 4. februar 2019 signerte pave Frans dokumentet<br />

om menneskelig brorskap for verdensfred og å leve<br />

sammen mens han var på en apostolisk reise til De forente<br />

arabiske emirater. Medundertegningen av dokumentet<br />

var storimamen til Al-Azhar , Ahmad Al-Tayyeb.<br />

Tekst: Marta Bivand Erdal , katolsk.no<br />

Ikke en encyklica kun for de spesielt interesserte<br />

Pave Frans peker – som sine forgjengere – på fundamentale<br />

utfordringer for mennesker i vår tid: individualisme og<br />

materialisme. Han mener disse sterkt påvirker mulighetene<br />

for vår fredelige sameksistens og for jordklodens overlevelse.<br />

Paven beskriver «mørke skyer over en lukket verden», men<br />

han peker like klart på håpets vei.<br />

Encyklikaen er en tekst med åtte kapitler som er vel verdt<br />

å lese. Jeg vil trekke frem tre hovedmomenter. Men først<br />

noe om konteksten disse skrives inn i. Paven retter et kritisk<br />

blikk på vår samtid, og beskriver en «throwaway culture»,<br />

en bruk-og-kast kultur, i begrepets videste forstand. Her innbefatter<br />

han den utnytting mange arbeidstakere opplever i<br />

dag. I mer ekstreme former møter vi det som «moderne slaveri»,<br />

men også i arbeidslivet, slik det fortoner seg over store<br />

deler av verden. Sviktende arbeiderrettigheter, kontrakter<br />

som er midlertidige og usikre, er normen. Han retter hardt<br />

skyts mot globaliseringens slagsider, og jakt etter fortjeneste<br />

som fullstendig glemmer eller velger å overse hvert<br />

enkelt menneskes ukrenkelige verdighet.<br />

Encyklikaen er blitt beskrevet både som veldig politisk, og<br />

som dypt åndelig og evangelisk – en meditasjon over sosialt<br />

vennskap.<br />

En fremmed langs veien<br />

Kapitlet om den barmhjertige samaritan settes i en nåtidig<br />

kontekst ved at paven skisserer mørke skyer over en<br />

lukket verden, der ensomhet, frykt, bekymring og forvirring<br />

får råde grunnen. Mot denne bakgrunnen stilles vi overfor<br />

muligheten for et møte – et sett av handlinger – idet vi ser<br />

den fremmede som ligger skadet langs veikanten, hjelpeløs<br />

og forlatt. Paven beskriver det åpenbare: vi kan enten stoppe<br />

og gjøre noe for vårt medmenneske, eller vi kan gå forbi,<br />

kanskje raskt, kanskje med blikket vendt bort.<br />

16 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Glimt fra skolen vår<br />

Tekst og foto: Jan Erik Løken<br />

I skoleglimtene denne gangen ser vi først bilder fra juni. Da hadde 10 A og 10 B sine siste<br />

skoledager. Siste dag i grunnskolen ble avsluttet med en flott messe i Trefoldighetskirken. Her<br />

ble de velfortjente vitnemålene utdelt. Avdelingsleder Lars Pedersen steppet inn for rektor Geir<br />

Nyborg og holdt en fin tale på hans vegne.<br />

Vi ønsker våre dyktige elever lykke til på videregående skole.<br />

Gruppebilder fra 10 klassinger som gikk ut i juni. Etter messen i Trefoldighetskirken<br />

fikk alle sitt velfortjente vitnemål.<br />

Kaja Collet,Younes Shahriari og Mathew Jones fra ungdomsskolen.<br />

Lene Marit Solvang og Hanne Berit Meyer fra<br />

barneskolen møtte også opp for å ta farvel med de<br />

utgående elevene.<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

17


I august startet lærerne opp med planleggingsdager. Den ene av disse ble brukt til sosialt samvær<br />

og sportslige aktiviteter på Hove, Tromøy. Ingen visste hvor de skulle da de satte seg i bussen.<br />

Noen tenkte på Evje, andre på Gautefall, men så ble det altså Hove – og det var et godt valg.<br />

Her ble det både tur i klatreparken, tid til strandvolley, boccia og andre aktiviteter. En flott dag.<br />

Lærerne var på blåtur i august og havnet på Tromøy hvor det ble en sporty, sosial og nyttig planleggingsdag.<br />

Vi ser også noen glimt fra mat og helse-timene i 6.klasse. 3.klasse har ikke regelmessig mat og<br />

helse på timeplanen, men kontaktlærer Hanne Berit Meyer gjør gjerne om på programmet. Derfor<br />

ble det tid til en travel økt med grønnsaksuppe på menyen i forbindelse med høsttakkefesten.<br />

Det er både gøy og lærerikt for de små å lære seg å skrelle og kutte grønnsaker og se hvordan<br />

man lager en skikkelig god suppe fra bunnen av.<br />

Alexander Glazik fra 6.klasse i gang med å lage kjøttkaker i mat og helse.<br />

Emilie Louise <strong>St</strong>rand Hammond og Erik Zubcov fra 6.klasse<br />

er klare til innsats på skolekjøkkenet<br />

3.klasse lagde suppe i forbindelse med høsttakkefesten. Toril Raumanni sees i bakgrunnen.<br />

18 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


6.klasse fikk også en litt spesiell KRD-time i kirken hvor de fikk lære om hva en relikvie er.<br />

p. Sigurd kunne fortelle at det er usikkert hvem relikvien som er i vårt alter stammer fra.<br />

Alle foredragene er åpne for alle og finner sted kl. 19.00 på<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barneskoles personalrom (Kirkebakken 12, Arendal).<br />

Inngangspenger kr. 100,- for voksne og kr. 50,- for studenter og<br />

pensjonister. Enkel servering hver gang.<br />

VINTER<br />

VÅR<br />

2022<br />

Onsdag 23. mars<br />

«Missale og Breviarium Nidrosiense, Norges første trykte bøker (år<br />

1519)»<br />

Sigurd Hareide r førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er<br />

også sekretær i Liturgikommisjonen for Den katolske i Norge.<br />

Onsdag 20. april<br />

«Liturgien: Kirkens hjerte og lunge. Hvorfor liturgien er det viktigste vi<br />

gjør i menighetene og i kirken.»<br />

p. Reidar Voith r er sogneprest i Mariakirken på Lillehammer.<br />

Onsdag 4. mai<br />

«<strong>St</strong>. Elisabethsøstrene og ordenssøstrenes kall til å drive sykehus.»<br />

sr. Karolina Bogoczova er ordenssøster tilhørende <strong>St</strong>. Elisabethsøstrene.<br />

Hun har blant annet en mastergrad i sykepleievitenskap.<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

19


Årets konfirmasjon<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Årets konfirmanter kom opp i 19 – 19 flotte ungdommer<br />

– jenter og gutter som tradisjonen tro har viet to år av sitt<br />

ungdomsliv til å bli bedre kjent med kirken og sin kristne<br />

tro.<br />

Vi er vanligvis velsignet med godt vær og god temperatur<br />

når vi har konfirmasjon og således var det ikke noe unntak<br />

i år. Søndag 5.september opprant med sol og temperaturer<br />

godt over 20°C.<br />

I likhet med i fjor kunne ikke biskop Bernt Eidsvig komme<br />

til Sørlandet for å ferme ungdommene våre. Heller ikke<br />

kom det noen biskoppelig vikar. Men vår egen p. Sigurd<br />

kan være biskoppelig vikar god som noen andre, og stilte<br />

opp for å ferme ungdommene han selv har undervist i<br />

katekesen de siste par årene.<br />

Det ble ikke p. Sigurds eneste konfirmasjon i år heller, for<br />

2.oktober dro han til <strong>St</strong>. Josefs menighet i Haugesund for<br />

å ferme konfirmantene der også.<br />

Det var ganske jevn fordeling mellom gutter og jenter<br />

denne gangen. 9 gutter og 10 jenter. De fleste med<br />

bakgrunn fra Polen, men også Norge, Litauen, Burma og<br />

andre land var også representert.<br />

Det ble en høytidelig og flott ramme rundt messen som<br />

tradisjonen tro foregikk i Trefoldighetskirken.<br />

Konfirmantene deltok aktivt i messen med både å lese<br />

tekstene fra bibelen og lede forbønnene.<br />

Etter messen samlet alle konfirmantene seg på terrassen<br />

over kirkebasaren. Her ble det tid til gruppebilder og<br />

utveksling av gaver. Fra menigheten fikk alle konfirmantene<br />

en liten bønnebok som et minne om dagen og fra<br />

konfirmantene fikk p. Sigurd både gave og flotte blomster.<br />

Vi er glade for at vår lutherske nabo igjen åpnet dørene<br />

sine for oss. Tusen takk til Trefoldighet menighet. Neste<br />

katolske arrangement i Trefoldighetskirken blir for øvrig<br />

skolens julegudstjeneste som i år endelig kan arrangeres<br />

igjen.<br />

20 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Konfirmanter i bunad, kjoler og flotte dresser på vei inn til messen.<br />

Prestestudent David Ottersen og p. Francis<br />

Shing fra Burma som var på besøk hos en av Adrijana Kelemelyte var en av flere litauiske<br />

menighetens burmesiske konfirmanter. konfirmanter i år.<br />

Konfirmant Abraham Semere Abraham .<br />

Det var god plass i kirken denne gangen da det fortsatt var begrensinger på antall som kunne være tilstede<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

21


Flotte ungdommer som vi håper å se mer til i tiden fremover.<br />

Fra venstre ministrant Manghagei Mang, konfirmantene Gerardas Jacina, Thang Øystein Shing, Filip Przybyla og<br />

delvis ute av bildekanten Zofia Krzysztofa Spadlo<br />

Noen av de flotte guttene som var konfirmanter i år.<br />

Det vanket gaver til sognepresten også.<br />

22 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Her er alle samlet til gruppebilde over Kirkebasaren.<br />

Fakta om konfirmasjon<br />

Konfirmasjonen er et av de viktigste sakramentene<br />

i vår kirke. Sakramentet regner som et av de tre<br />

initieringssakramenter – etter dåpen og når man går<br />

til 1.kommunion.<br />

Den katolske konfirmasjon forankres i en praksis som<br />

beskrives i Det nye testamente og som de første kristne<br />

ble gjenstand for. Selve ordet konfirmasjon finnes<br />

riktignok ikke i Bibelen (det dukker opp i kirkelig<br />

autoritativ sammenheng på galliske bispesynoder<br />

i 439 og 441), men det finnes beskrivelser for<br />

eksempel i Apostlenes Gjerninger 8,14-17 og 19,5-6,<br />

og i Hebreerbrevet 6,2. Her kan man se sakramentet<br />

i beskrivelsen av håndspåleggelsen og dens virkning,<br />

og det fremgår at selv om den vanligvis skjedde i<br />

direkte sammenheng med og innholdsmessig<br />

tilknyttet dåpen, var det likevel en distinkt og<br />

vesentlig rite.<br />

Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria<br />

hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og<br />

Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik<br />

at de skulle få Den hellige ånd. For Ånden var<br />

ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare<br />

døpt til Herren i Jesu navn. Nå la de hendene på<br />

dem, og de fikk Den hellige ånd (Apg 8,14-17).<br />

Etter å ha hørt dette, lot de seg døpe til Herren i<br />

Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom<br />

Den hellige ånd over dem (Apg 19,5-6).<br />

... med undervisning om renselsesbad og<br />

håndspåleggelse ... (Hebr 6,2).<br />

I vår kirke bruker noen navnet ferming som kommer<br />

fra det latinske firmare, «å styrke», men ordet<br />

konfirmasjon er nå for tiden trolig mest i bruk.<br />

Fermingen må forstås som et tillegg til dåpen.<br />

Den foretas ved salving med hellig krismaolje og<br />

håndspåleggelse. Den hellige krisma som benyttes skal<br />

være velsignet av biskopen under oljevigselsmessen i<br />

forkant av den forutgående påskefeiring.<br />

Den sakramentale virkning av fermingen oppsummeres<br />

slik i Den katolske kirkes katekisme (<strong>nr</strong>. 1303):<br />

Fermingen gir vekst og utdypelse av dåpens nåde:<br />

* den grunnfester oss sterkere i vårt barnekår hos<br />

Gud som gjør at vi kan si: «Abba, Far» (Rom 8, 15);<br />

* den gjør oss sterkere til ett med Kristus;<br />

* den øker i oss Den hellige ånds gaver;<br />

* den gjør vårt bånd til Kirken mer fullkomment;<br />

* den gir oss særlig styrke fra Den hellige ånd til å<br />

utbre og forsvare troen ved ord og gjerning som<br />

Kristi sanne vitner, til modig å bekjenne Kristi navn<br />

og til aldri å skamme oss over korset.<br />

Med «Den hellige ånds gaver» har man gjerne anført<br />

som «visdoms og forstands ånd, råds og styrkes ånd,<br />

kunnskaps og fromhets ånd, gudsfrykts ånd» (Jes.<br />

11,1-2).<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

23


Tilbakeblikket!<br />

Tekst: Jan-Erik Løken<br />

Menigheten fyller 110 år<br />

Artikkelen som i dag gjengis ble skrevet da menigheten var 43 år<br />

gammel i 1954. Dette var året da vår nåværende kirke ble innviet.<br />

Deler av artikkelen som er skrevet av frøken Sigrid Boe har vært<br />

publisert delvis i <strong>menighetsblad</strong>et tidligere. Men denne versjonen<br />

som stod på trykk i tidsskriftet <strong>St</strong>. Olav 11.februar 1954 er lengre<br />

og mer detaljert. Vi håper derfor at den kan glede mange av dere<br />

som er opptatt av kirkens historie. Den er skrevet av menighetens<br />

første medlem og er et ekte tidsvitne fra den første tiden.<br />

Noen trekk fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> menighet i Arendal av frøken Sigrid<br />

Boe.<br />

«Da jeg i februar 1895 i et brev til vår daværende overhyrde,<br />

biskop Fallize, medelte ham min overgang til katolisismen,<br />

skrev han i sitt meget vennlige brev tilbake at<br />

han håpet om ikke altfor lang tid å åpne en stasjon for vår<br />

hellige kirke i Arendal.<br />

Det tok dessverre lengre tid før biskopens håp og ønske<br />

skulle gå i oppfyllelse, da det først i 1911 ble til virkelighet,<br />

og et lite beskjedent gudshus kunne åpnes. Der bød<br />

seg nemlig en anledning til å få kjøpt en prektig eiendom<br />

midt i byen, og den ble kjøpt for 28 000 kr. Eiendommen<br />

hadde et stort beboelseshus som kunne bli til kapell,<br />

og en liten kontorbygning som passet som en beskjeden<br />

liten prestegård. Biskop Fallize var som kjent en meget<br />

praktisk mann, og gikk straks i vei med å la in<strong>nr</strong>ede de<br />

forskjellige bygninger til sine respektive gjøremål, så vi i<br />

november 1911 hadde den glede at innvielsen fant sted.<br />

Da menigheten på den tid bare besto av to katolikker –<br />

en franskfødt dame og undertegnede – var det ikke meget<br />

å begynne med, og det var derfor spennende hvordan<br />

innvielsen av det hele skulle forløpe. Katolisismen var for<br />

de fleste arendalitter et ukjent og miskjent begrep, og de<br />

fleste hadde knapt nok sett en katolsk søster, så jeg tør<br />

si det vakte en del oppsikt da jeg med søstrene foretok de<br />

forskjellige innkjøp til hospitalet i byens forretninger.<br />

Både pastor Kjelstrup, som skulle bli vår første sogneprest,<br />

og søstrene kom den 26.oktober, og ankomsten var nokså<br />

dramatisk – især for søstrenes vedkommende, da det var<br />

Det var i denne utgaven av tidsskriftet <strong>St</strong>.<br />

Olav at artikkelen fra frk. Sigrid Boe stod<br />

på trykk.<br />

et forrykende uvær med storm og regn på den lange sjøreisen<br />

fra Bergen, så de kom nokså forkomne med delvis<br />

våt bagasje sent om aftenen samme dag til et så godt<br />

som tomt hus. Men våre søstre er jo ikke av den slags som<br />

gir opp, så allerede neste morgen tok de fatt med godt<br />

humør for å få alt i orden til innvielsen som var fastsatt til<br />

den 12.november.<br />

1954 - fra innvielsen av den nye kirken. Biskopen innvier alteret<br />

Den forhenværende havepaviljongen var virkelig blitt til<br />

et pent, om enn meget beskjedent gudshus, da klokken i<br />

tårnet, som var blitt innviet dagen før, kalte til innvielsen<br />

og vår første høymesse. Til denne høytid kom alle inn-<br />

24 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


megen interesse så de første sykestuer som søstrene allerede<br />

hadde fått in<strong>nr</strong>ettet.<br />

Søstrenes virke i Arendal var jo for så vidt et pionerarbeid,<br />

for på den tid var der i vår by bare et lite privat sykehus,<br />

og en privat sykepleierske var jo nesten ikke å oppdrive<br />

før våre søstre også påtok seg å pleie syke i hjemmene<br />

når tiden så vidt tillot det. I 1932 fikk søstrene ferdig sitt<br />

nåværende, vakre store hospital – høyt ansett og søkt av<br />

byens befolkning.<br />

Fra Kristilegemsfest i 1964<br />

budte med amtmann (fylkesmann) og legemyndigheter i<br />

spissen, og vårt lille kapell ble fylt til siste plass. Pontifikalmessen<br />

var jo selvfølgelig noe fremmedartet for forsamlingen,<br />

men den var verdig og vakker, og vi få katolikker<br />

var takknemlige og glad over å ha fått vårt første gudshus<br />

i våre kjære by med alle de verdier det innebærer for en<br />

katolsk kristen.<br />

I dagene som fulgte, hadde søstrene mottagelse med<br />

middag, den ene dagen for myndighetene, leger og andre<br />

interesserte, og den annen for byens damer, som med<br />

På eiendommen fantes også et uthus med stall, høyloft<br />

m.v, og dette uthus ble forandret og utnytte på beste<br />

måte til b.la betjeningsrom, og ettersom menigheten vokste,<br />

trengtes der både skole og foreningslokale, så i dette<br />

uthus ble disse behov dekket. Da vi altså feiret vår første<br />

juletrefest i vårt foreningslokale i den forhenværende stall<br />

i uthuset, så var det med glede vi tenkte på den symbolske<br />

sammenligningen med gleden i Betlehems stall<br />

da Frelseren ble født. Dette foreningslokalet fikk vi etter<br />

hvert laget til et virkelig pent og meget brukbart samlingsted<br />

som gjorde nytte like til uthuset måtte rives, da<br />

det nye hospitalet skulle bygges. Vi ble da igjen husløse<br />

på det gebet inntil man igjen i 1936 kunne ta i bruk en<br />

nybygget og helt moderne skole på den øvre del av eiendommen,<br />

hvor der foruten skolerom, også ble plass til et<br />

stort, nytt foreningslokale.<br />

Til venstre for det gamle hospitalet (Sveitservillaen) sees et langt grått hus. Dette er den gamle stallen med høyloftet som Sigird Boe skriver om. Her hadde<br />

menigheten en periode sitt forsamlingslokale og fungerte også som skolerom i en periode etter at den første skolebygningen «Villa Julie» ble for liten. <strong>St</strong>allen<br />

måtte rives da hospitalet skulle utvides med nybygget som stod ferdig i 1932.<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

25


Vår første sogneprest, mgr. Kjelstrup, var besjelet av den<br />

største nidkjærhet for å få vår kirke kjent, og å få de mange<br />

meningsløse fordommer mot den til å forsvinne, og<br />

hans virksomhet kunne allerede de første årene oppvise<br />

resultater med ikke få konversjoner.<br />

Vi har all grunn til å glede oss over denne utvikling, som<br />

også har fortsatt i de forløpne år. Vår menighet er nå så<br />

tallrik at vårt lille kapell var helt sprengt. Det er derfor<br />

med stor glede og dyp takknemlighet vi i dag har fått innviet<br />

vår nye vakre <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> kirke, som vil gi god plass<br />

for vår menighets ca. 100 medlemmer.<br />

Bildet fra filmen som ble laget av vigslingen av kirken i 1954<br />

Sigrid Boe sammen med biskop Mangers som beundrer hennes nylig mottatte medalje Pro Ecclesia et Pontifice<br />

Frk.Sigrid Boe sitter midt på bildet. Til venstre sitter hennes bror Christian hennes søster Helene. Til venstre for Helene sitter<br />

Sigrids svigerinne, mor til Olaf Boe.<br />

26 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


IFA med<br />

FIFA, Lan, karaoke og filmkveld<br />

Tekst: Sigurd Markussen<br />

Fredag 29. oktober arrangerte p. Sigurd sammen med IFAklassene<br />

en IFA med FIFA, Lan, karaoke og filmkveld for<br />

elevene ved <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> ungdomsskole.<br />

Alt gikk som en drøm. Elevene var utrolig flinke til å være<br />

sammen og inkludere hverandre og mange hadde flere<br />

ahaopplevelser underveis i løpet av kvelden. De kom med<br />

tilbakemeldinger underveis på kvelden at de var blitt kjent<br />

med medelevene fra de andre trinnene og snakket med<br />

folk de ikke hadde snakket så mye med før.<br />

Vi hadde hele ungdomsskolen til disposisjon og et sted<br />

mellom 50 og 60 elever var innom arrangementet.<br />

Et par så på en film i et klasserom. To grupperinger av<br />

jenter fordelte seg på to klasserom og hadde karaoke i til<br />

sammen fire timer på hvert av rommene. De hadde det<br />

så utrolig gøy. Regine Morland i 8 B ble kåret til kveldens<br />

karaokedronning og fikk pokal. En kjempegjeng av gutter<br />

og jenter satt i Allan Hall og spilte FIFA og andre spill og<br />

storkoste seg. De som ikke hadde med egne maskiner fikk<br />

låne maskiner av de andre. Andreas Dahlen i 9 B vant FIFA<br />

turneringen og fikk pokal og flakslodd.<br />

Ingen krangling, bare gode ord og heiarop på alle.<br />

En flott gjeng holdt orden på kiosken. Solgte brus, stekte<br />

vafler, poppet popcorn og stekte pizza til den store<br />

gullmedaljen og solgte og serverte med stor glede. Etterpå<br />

ryddet og vasket de hele kjøkkenet.<br />

En del av elevene var ikke så interessert i å spille dataspill<br />

eller karaoke, men ville gjerne være i skolegården og spille<br />

basket. Huske på huskene og sitte og prate.<br />

Klokken 22.00 var alt over og alle ganske slitne.<br />

Klasserommene var ryddet og elevene ble hentet og alle<br />

var enige om at det hadde vært en skikkelig gøy kveld.<br />

Collage med et innblikk i glade skoleungdommers IFA-kveld.<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

27


Allehelgensfesten i<br />

barnehagen<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Marianne Michalsen<br />

Her ser vi barnehagens egen Jomfru Maria – Louise<br />

Efjestad Asser.<br />

Det har allerede blitt en tradisjon i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage<br />

å markere Allehelgensdagen i november med en<br />

fest hvor barna kler seg ut og lærer om mange av kjente<br />

helgenene vi har i kirken.<br />

Feiringen av Allehelgensfesten er en del av<br />

barnehagens prosjekt om venner. Helgene<br />

er forbilder som også er alle menneskers<br />

venner. Flere av barna husket fjorårets fest<br />

og storgledet seg i lang tid til å gjenta<br />

dette. For de yngste var det en ny og<br />

gøy opplevelse. Alle kostymene er laget<br />

med gjenbruksmaterialer. Blant de mest<br />

populære er Frans av Assisi og <strong>St</strong>. Lucia som<br />

barna kjenner ganske godt fra før. Men flere<br />

andre ble også representert.<br />

I dagene frem til festen har barna vært med<br />

på å velge hvilken helgen de skal kle seg ut<br />

som og lærerene i barnehagen har undervist<br />

om disse helgenene.<br />

Patrik Pap som <strong>St</strong>. Olav<br />

Hans og Aryan utkledd som <strong>St</strong>.Georg<br />

Barnehagestyrer Roxana Smetan Løken sammen<br />

med Giulia utkledd som <strong>St</strong>. Sunniva.<br />

Barne og ungdomsarbeider Jens-Aldo Carrizo Nilsen<br />

sammen med 2 flotte utgaver av <strong>St</strong>. Patric.<br />

28 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Her lærer barna om Frans av Assisi.<br />

10 fantastiske helgenbarn samlet til gruppebilde – <strong>St</strong>. Olav ,<strong>St</strong>. Lucia, <strong>St</strong>. Sunniva,<br />

<strong>St</strong>. Nikolas, <strong>St</strong>. Georg, <strong>St</strong>. Patric, <strong>St</strong>. Maria.<br />

Kunst, kultur og kreativitet inspirerer til å lære om Moder Teresa.<br />

Matt. 5, 1-12<br />

På den tid, da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet, og da han hadde satt seg,<br />

kom hans disipler til ham. Da tok han til orde og lærte dem og sa: ”Salige er de fattige<br />

i ånden; for himmelrikets rike er deres. Salige er de saktmodige; for de skal eie jorden.<br />

Salige er de som sørger; for de skal trøstes. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferd;<br />

for de skal mettes. Salige er de barmhjertige; for de skal få barmhjertighet. Salige er<br />

de rene av hjertet; for de skal se Gud. Salige er de fredkjære; for de skal kalles Guds barn.<br />

Salige er de som forfølges for rettferds skyld; for himmelriket er deres. Salige er dere når<br />

noen spotter og forfølger dere og sier alt ondt om dere for min skyld og med urette. Gled<br />

og fryd dere; for deres lønn er stor i himmelen.”<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

29


Praksis i<br />

Arendal menighet og skole<br />

Tekst: David Ottersen<br />

David Ottersen<br />

Født: Assisi, Italia<br />

Alder: 29<br />

Oppvokst: Tromøya, Arendal<br />

Prestestudent for OKB siden august 2019<br />

<strong>St</strong>uderer for tiden 2. året filosofi i Roma<br />

Erfaring: Geotekniker og Rådgivende ingeniør<br />

byggeteknikk<br />

I perioden fra 16. august til 12. september var jeg i menighetspraksis<br />

i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet og på<br />

skolen. Som en sørlending oppvokst på Hove, var det spesielt<br />

å komme tilbake til traktene jeg flyttet fra for over<br />

10 år siden. Jeg vokste på mange måter opp i menigheten<br />

og var i kirken hver søndag. I 2004 startet jeg på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

ungdomsskole, og gikk også to av mine år på videgående<br />

på Tyholmen. Den første dagen i praksis startet vi<br />

sammen med alle lærerne på både barne- og ungdomsskolen<br />

med en bli kjent tur på Hove for alle lærerne. Turen<br />

var en såkalt «blåtur» hvor bare de som hadde arrangert<br />

turen viste hvor vi skulle og hva programmet var, mens for<br />

resten var det hele en overraskelse. Det var dermed veldig<br />

spesielt å kjøre forbi barndomshjemmet på Hove, og være<br />

så synlig tilbake i hjemlige trakter. Noe av det merkelige<br />

med å komme tilbake er nettopp at man ser de samme<br />

personene som før, men at man nå sitter med både en<br />

annen rolle og en annen forståelse. Dette ga også rom for<br />

å bli bedre kjent med mange på skolen og i menigheten,<br />

som jeg før egentlig ikke kjente, men som jeg mange ganger<br />

har sett. Jeg vil takke for den fine tiden jeg fikk oppleve<br />

i Arendal og alle jeg fikk møte under denne perioden.<br />

Under praksisperioden ble jeg også intervjuet av Oslo Katolske Bispedømme, intervjuet kan du lese her:<br />

Menighetspraksis:<br />

Vitner om Kristus i både matte<br />

og kunst og håndverk<br />

Tekst og foto: Kathrine Låver – katolsk.no<br />

Til vanlig studerer prestestudentene for Oslo katolske<br />

bispedømme ved det engelske presteseminaret i Roma.<br />

Etter semesterslutt og da koronarestriksjonene gjorde det<br />

mulig, reiste de til Norge. Før de skal vende tilbake til<br />

Kirkens sentrum – Roma – har de menighetspraksis rundt<br />

om i bispedømmet.<br />

Én av grunnene til at David Ottersen ønsker å bli prest,<br />

er muligheten til å drive med trosundervisning. Iløpet av<br />

praksistiden i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet i Arendal<br />

har David fått testet seg som lærer. For ham er det viktig<br />

å vitne om Kristus, ikke kun i kristendomstimene, men<br />

også i matematikk og kunst & håndverk.<br />

PRESTEKANDIDAT: David Ottersen er prestekandidat for<br />

Oslo katolske bispedømme. Han studerer ved presteseminaret<br />

i Roma, men har i den siste tiden hatt menighetspraksis<br />

i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet i Arendal.<br />

30 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Prestekandidat David Ottersen er utplassert i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

Xaverius menighet i Arendal. Det syns David er<br />

fint. Alle menigheter har sitt særpreg, det skjer mye<br />

positivt i Arendal og menigheten har en synlig rolle i<br />

lokalsamfunnet. I tillegg til menigheten er det egen<br />

katolsk barnehage, barneskole og ungdomsskole. Caritas<br />

har en egen lokal gruppe i Arendal, som har mange ulike<br />

tilbud for dem som bor i området. De var også aktive<br />

under Arendalsuken, som er en årlig nasjonal arena hvor<br />

aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter<br />

hverandre til debatt og utforming av politikk for nåtid og<br />

fremtid.<br />

Ber og spiser sammen<br />

David hadde før sommeren tilbakelagt sitt første år ved<br />

Det engelske seminar i Roma. Før han kom til Roma,<br />

var han ett år ved seminaret i Valladolid, Spania. David<br />

forklarer at dette året er et propedeutisk år, altså et<br />

forberedende år før man tar fatt på selve studieløpet. Da<br />

skal man forberede seg på prestetjenesten med alt det<br />

innebærer.<br />

– Hva skjer i løpet av dette året, David?<br />

– Under forberedelsesåret evaluerer man seg selv for å<br />

måle seg opp mot det som forventes av en prest. Det er<br />

stort fokus på åndelig og personlig utvikling Vi lærte om<br />

forskjellige måter å bruke bønn for å komme nærmere<br />

Gud. Man ser på personlige styrker og svakheter og får<br />

tid til å jobbe med dette.<br />

– Du har nå tilbakelagt ett år av selve studieløpet til<br />

prestetjenesten. Hvordan har dette året vært?<br />

– Det har vært fint. I Roma er det et større miljø og det<br />

er større variasjon i hvor lenge studentene er i formasjonsløpet.<br />

Noen har vært der lenge, andre er nye. Noen<br />

er allerede prester, men er der for å studere videre. Vi<br />

møter også andre studenter ved Universitetene.<br />

Selv om undervisningsplanene kan varierer, bor alle<br />

sammen, det er felles måltider, bønn og feiring av liturgien.<br />

– Man bor i et fellesskap, som ber og spiser sammen, sier<br />

David.<br />

PRAKSIS: Å undervise i troen og delta i liturgien har David fått masse trening<br />

i under praksistiden i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet i Arendal.<br />

glimt av hva som er der oppe. Det er noe som er større<br />

enn alt er her på jorden, og noe som jeg har lyst til å<br />

dele med andre, sier David.<br />

Å undervise i troen og delta i liturgien har David<br />

fått masse trening i under praksistiden i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

Xaverius menighet i Arendal. P. Sigurd Markussen,<br />

sognepresten i menigheten, underviser selv på skolen,<br />

sitter i ledergruppen og i styret. David får testet seg som<br />

lærervikar på skolen og hjelper til under messefeiringen.<br />

– Praksistiden har gitt meg en helhetsforståelse av hvordan<br />

man driver skole, menighet og en er en aktiv del av<br />

lokalsamfunnet, sier David.<br />

Møte mellom himmel og jord<br />

Én av grunnene til at David Ottersen ønsker å bli prest er<br />

muligheten til å drive trosundervisning; i liturgien finner<br />

David møte mellom himmel og jord.<br />

– Det man gjør i liturgien, blir et vindu inn i himmelen.<br />

Jeg har vært ministrant siden jeg var barn og sett et<br />

VEILEDER: P. Sigurd Markussen har veiledet David gjennom praksistiden i<br />

menigheten.<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

31


– Hva består dagen av?<br />

– Vi starter dagen rundt kl. 7 med morgenbønn. Deretter<br />

spiser vi frokost før morgenmøtet med lærerne – først på<br />

barneskolen, så på ungdsomsskolen. Der bistår jeg som<br />

ekstrahjelp, men jeg har også vært vikar for p. Sigurd når<br />

han måtte ut å reise.<br />

– I hvilke fag da?<br />

– Kunst og håndverk, norsk, gym, musikk og matematikk,<br />

samt alle timene i kristendom når p. Sigurd er bortreist.<br />

David sier at det er mye han kan gjøre i kristendomsundervisningen,<br />

men at det også er viktig for han å vitne<br />

om Kristus i alle fagene, selv gym, matematikk og kunst<br />

og håndverk.<br />

– Hvordan gjøres det?<br />

– Man vitner med sine gjerninger. For eksempel ved at<br />

man behandler hver enkelt elev som et avbilde av Kristus.<br />

Dermed blir man selv et vitnesbyrd uten å direkte<br />

snakke om teologi, sier David.<br />

Når klokken har ringt og barna er på vei hjem, fortsetter<br />

dagen på menighetskontoret med planlegging. Det<br />

er heldigvis litt fri før man tar fatt på middagen. David<br />

bytter på å kokkelere med p. Sigurd.<br />

– På kvelden gjør vi i stand til messe og jeg ministrerer.<br />

Etterpå har vi møter og samtaler med dem som sogner<br />

til menigheten. Vi er ferdig rundt kl. 20, sier David.<br />

– Hva har du likt best med praksistiden?<br />

– Jeg syns det har vært gøy å se variasjonen i livet som<br />

prest, og jeg fått en mer helhetlig forståelse av hvordan<br />

menighetslivet fungerer. Det er nok ikke en del som er<br />

gøyere enn noe annet. Eller om jeg må si en ting så må<br />

det være messen, som er høydepunktet, mener David.<br />

Familie med mange kall<br />

David kommer fra en familie med mange kall: Han har<br />

en bror, p. Josef Ottersen, som ble ordinert til prest 23.<br />

juni 2018 og en søster, Kristine Ottersen (Sr. Klara),<br />

som trådte inn hos <strong>St</strong>. Elisabethssøtrene og avla evige<br />

løfter 5. oktober 2019.<br />

HØYDEPUNKT: Ifølge David er messefeiringen dagens høydepunkt.<br />

32 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


– Hvordan har det seg at så mange i din familie har funnet<br />

kallet?<br />

– Det er Gud som kaller, så det må man spørre Ham om,<br />

sier David. Men foreldrene har vært gode trosforbilder.<br />

– De har tatt oss med til messe, og bønn har vært en del<br />

av hverdagen. De har også gitt oss stor frihet til å velge<br />

selv og følge våre interesser. Det har vært med å gi oss<br />

motet til å si ja når Gud kaller, sier David.<br />

– Du er jo i et formasjonsløp. Konsulterer du mye med p.<br />

Josef og sr. Klara?<br />

– På noen ting så holder jeg dem litt ute, men jeg har<br />

også mange gode samtaler med dem, sier David.<br />

– Hva er det som venter deg etter praksistiden?<br />

– Det blir to uker til i Oslo. I starten er det foredrag<br />

sammen med de andre prestestudentene. Så er det en<br />

uke ferie og litt pakking før vi reiser til Roma.<br />

David ser fram til å studere igjen: Gå i dybden av studiene<br />

og grave seg inn i materialet.<br />

– Hva er favorittfaget?<br />

– Naturfilosofi og vitenskap. Jeg har realfagsbakgrunn,<br />

og da kjenner jeg det igjen i metodikken. Før var de<br />

fleste store tenkerne filosofer, og så ble det skilt ut i mer<br />

spesifikke fag som biologi, fysikk og kjemi. Det er spennende<br />

å studere filosofi for å se hvordan det hele henger<br />

sammen, sier David.<br />

Å studere filosofi er for David å søke sannheten.<br />

Prestekall<br />

En av tingene jeg ble spurt av <strong>menighetsblad</strong>et å skrive<br />

om var nettopp prestekall. Hva er et prestekall?<br />

Å være kalt er jo i utgangspunktet at noen andre kaller på<br />

deg eller spør etter deg. Likevel oppleves dette på veldig<br />

mange ulike måter, noe vi nettopp hører fra evangeliene<br />

hvor Jesus kaller på de tolv apostlene, eller hvor Moses får<br />

sitt kall gjennom en brennende busk. Så er det også slik<br />

at hvert kall er personlig og dermed blir også måten hver<br />

prest blir kalt på unik. Noen jeg har snakket med i presteseminaret<br />

har veldig tydelig hørt en stemme fortelle dem<br />

at de skal bli prest, men nok mye mer vanlig er en gradvis<br />

forståelse av at det er prest man skal bli. For de fleste<br />

innebærer det en del motstand hvor man stritter i mot og<br />

ønsker å følge sine egne veier. Etter hvert som man lærer<br />

bedre å stole på Gud blir ofte denne indre motstanden<br />

gradvis brutt ned. I perioden med mye motstand er det<br />

ofte samtidig en dyp lengsel etter Gud, og hvor også deler<br />

av det å være prest fremstår veldig attraktivt. I prosessen<br />

finner man gjerne at den veien man blir kalt til også er<br />

det man selv dypest sett ønsker. Denne prosessen hvor<br />

man tenker gjennom hva man skal bruke sitt liv på og<br />

hva Guds plan for sitt liv er blir kalt skjelning (på engelsk<br />

discerning). Den tiden man bruker på å skjelne sitt kall<br />

varierer fra person til person, og noe man også bruker tid<br />

på mens man er i presteseminaret. Det at man er i et<br />

presteseminar er dermed ikke ensbetydende med at man<br />

skal bli prest, men er at man på en aktiv måte skjelner<br />

dette. Om man da er kalt til å bli prest vil man finne en<br />

dyp indre ro ved dette selv om det alltid vill komme distraksjoner<br />

og utfordringer i livet.<br />

Presteformasjon<br />

Hvordan er utdanningen til prest?<br />

Så er det slik at det å bli prest ikke bare handler om en utdanning,<br />

men en komplett formasjon av hele mennesket.<br />

Vi skal ikke bare lære det teologiske og bibelen, men også<br />

formes til Kristus. Litt mer konkret så bygger formasjonen<br />

på fire grunnsøyler, hvor alle søylene må være solide før<br />

man kan bli prest. De fire søylene er den intellektuelle,<br />

menneskelige, åndelige og pastorale formasjonen. Den intellektuelle<br />

formasjonen er selve utdanningen med alt av<br />

kunnskap man skal lære. Her er det minst to år med filosofi,<br />

og tre år med teologi som for OKB gjennomføres alle<br />

fem årene i Roma. Menneskelig utvikling er å forstå andre<br />

mennesker, å lære andre mennesker å kjenne. Samtidig er<br />

det først seg selv man må forstå, og også lage gode vaner<br />

og rutiner slik at man ved sine menneskelige egenskaper<br />

og personlighet kan være til hjelp for andre. Det åndelige<br />

delen av utviklingen er vårt forhold til Gud. Vi skal ikke<br />

bare lese om Jesus, men også lære ham å kjenne gjennom<br />

regelmessig bønn, og dybde i troen. Den siste søylen er<br />

den pastorale, som handler om å drive menighet med det<br />

administrative og det å utvikle mennesker og organisasjon<br />

for å effektivt nå ut med det glade budskap.<br />

Til slutt vil jeg oppfordre alle til å be for nye preste- og ordenskall<br />

i Norge, samt be for oss som er i formasjonen nå.<br />

Ønsker du å høre mer fra prestestudentene kan du også<br />

bli med i seminarets venner, hvor man jevnlig får oppdateringer.<br />

Les mer på www.steystein.katolsk.no.<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

33


Psykisk helse på<br />

timeplanen<br />

Nylig var det igjen tid for å markere den årlige dagen for psykisk helse. I Arendal arrangerer<br />

skolene dette i samarbeid med helsesykepleierne (helsesøstrene).<br />

Tekst og foto: Jan Erik Løken<br />

Torsdag 14.oktober ble elever og alle andre som kom<br />

oppom <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole i morgentimene møtt med en<br />

stand. Her var helsesykepleier Helene Sætra Heia, rektor<br />

Lars Pedersen, avdelingsleder Karen Skaugen og barnevernspedagog<br />

Guro Narjord, klare med varm solbærsaft<br />

og sjokoladekjeks som en liten overraskelse. Barna flokket<br />

seg rundt standen og ble glade og overrasket over<br />

påfunnet. For noen var det første gangen, men de fleste<br />

husket nok at dette skjedde også før korona-begrensingene<br />

satte en stopper for det.<br />

I løpet av dagen fikk så alle klasser besøk av enten barnevernspedagog<br />

eller sykepleier for å informere om hva<br />

psykisk helse er og få informasjon om hvordan man kan<br />

bruke f. eks helsesykepleieren om man har behov for det.<br />

Målet med Verdensdagen er å gjøre det lettere å snakke<br />

åpent og fordomsfritt om psykisk helse, og fremme gode<br />

levevaner. Alle har en psykisk helse som må anerkjennes,<br />

tas vare på og følges opp. Dette er et felles ansvar<br />

som vi alle må bidra til. Å jobbe forebyggende med psykisk<br />

helse er noe alle tjener på.<br />

Hektisk aktivitet i skolegården<br />

34 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Christin Doan fra 3.kl var godt fornøyd med varm<br />

saft og kjeks.<br />

Liv og Ottar Frigstad <strong>St</strong>uve fra hhv <strong>St</strong>fx-bhg og<br />

3.kl.<br />

Koselig start på dagen syntes Savannah Klemmetsen<br />

og Emilie Louise <strong>St</strong>rand Hammond.<br />

Temi Andrea Opsanger Gjermundsen, Hanna Patro Dokka og helsesykepleier<br />

Helene Sætra Heia.<br />

Emil Jacob Huber, Julian Cornelis Syvertsen og Marcus Lassesen fra 7.kl.<br />

Glade jenter - fra venstre Andrea Marie Larsen<br />

og Ella Victoria Rakeie fra 5.kl.<br />

Fra venstre helsesykepleier Helene Sætra Heia, avdelingsleder for <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barneskole, Karen Skaugen,<br />

rektor Lars Pedersen og barnevernspedagog Guro Narjord.<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

35


Seniorfest<br />

Lørdag 30. oktober hadde Caritas Arendal<br />

invitert alle over 70 i menigheten til seniorfest.<br />

28 gjester var benket rundt bordene og<br />

nøt deilig mat levert av Fevik Catering. Tusen<br />

takk til Caritaskoordinator Juliana Gerardo og<br />

styret i Caritas Arendal og til Tor Livar Grude<br />

som spilte piano for oss. Bildene er tatt av Tekali<br />

Welehawariat<br />

Her får Grete Koren Pedersen<br />

hjelp av Kate Basso til å<br />

forsyne seg fra det rikholdige<br />

bordet med deilig mat.<br />

God stemning, god mat og god drikke. Alle gledet seg over kvelden.<br />

36 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Lørdagen kom med en storm<br />

og regnbyge enorm<br />

og Arendal by var tom<br />

foruten regnets skum.<br />

Men kirkeklokkenes skatt<br />

skar gjennom natt<br />

og Tyholmen katolske kirke<br />

ble full<br />

ledige plasser null.<br />

Ikke en eneste ungdom å se<br />

på Tyholmen topp og tre.<br />

Her var det "aldersgrense 70 pluss"<br />

som danket ut hver eneste russ.<br />

De eldre løfter og bærer en kirke<br />

uten dem kan den ikke virke.<br />

Apostelen Johannes ble 90 år<br />

og Johannes-evangeliet<br />

etter ham står.<br />

Ingen storm, intet regn<br />

kan overmanne kirkens tegn.<br />

Helge Christophersen<br />

Ny rektor<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Det var i juni vi fikk beskjed om at Geir<br />

Nyborg som har vært rektor ved skolen<br />

siden 2012 hadde valgt å fratre stillingen<br />

sin.<br />

Før dette hadde Geir fungert både som vanlig lærer<br />

på ungdomsskolen og som dennes avdelingsleder.<br />

Han begynte ved skolen da han flyttet til Grimstad<br />

i 2004.<br />

Skolen takker Geir for alle de årene han har tjent<br />

skolens elever og ansatte på en god måte og er en<br />

tydelig stemme som vil bli savnet.<br />

Søndag 19.februar 2017 ble Geir tatt opp som medlem<br />

av <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet.<br />

Vi ønsker Geir lykke til på veien videre og ber om<br />

Guds velsignelse.<br />

Lars Pedersen<br />

I september ble det klart at avdelingsleder for ungdomsskolen,<br />

Lars Pedersen tar over som rektor.<br />

Lars som også er medlem av menigheten vår har<br />

mange års ansiennitet ved <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> ungdomsskole.<br />

Det er blitt tatt godt imot i personalet at han<br />

har fått ansvaret for å være kaptein på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

skuta i årene som ligger foran oss.<br />

Som nesten alltid var Tor Livar Grude festpianist.<br />

Geir Nyborg i Trefoldighetskirken<br />

17.12.14<br />

Lars Pedersen i Trefoldighetskirken<br />

21.06.21<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

37


Endelig var dagen der<br />

Tekst: Jan-Erik Løken<br />

Nyheten om at Norge skulle åpne opp kom på kort varsel og kom bare to dager før vi skulle<br />

markere årets Caritas søndag. Det var derfor veldig passende for oss å feire både å ha fått vår<br />

gamle frihet tilbake og markere dagen for Caritas i Norge.<br />

Sofie og Andreas Serna Grønlund var blant dem som forsynte seg av de gode<br />

kakene.<br />

Kirken var så godt som fullsatt til høymessen søndag<br />

26.09 og sangen ljomet høyt ut i kirken da menigheten<br />

satt i gang med dagens første salme – «Del ditt brød med<br />

sulten bror». Menigheten var uten organist og eller gitarist<br />

denne søndagen, men det som manglet av instrumenter<br />

ble erstattet av ekstra sangglade stemmer.<br />

For første gang siden mars 2020 kunne menigheten også<br />

få nattverden på tradisjonelt vis i form av begge skikkelser<br />

og barna kunne bære frem gavene til offertoriet. Votivly-<br />

Nok en gang ble det en bukett med blomster til sognepresten.<br />

sene foran Maria-alteret var også tilbake på plass – og for<br />

mange var det en god følelse å kunne tenne lys der igjen.<br />

Etter messen ble det rom for å gi en god klem til hverandre<br />

og snakke sammen på kirketrappen.<br />

Kollekt til Caritas<br />

Alt av kollekt gikk denne dagen til det viktige arbeidet til<br />

Caritas og også kollekten kunne samles inn på tradisjonelt<br />

vis av kirkevertene – noen ønsker fortsatt å bruke mynter<br />

og sedler – men mange har i løpet av korona-perioden<br />

Mye latter og glede var det å oppleve på Caritas-søndagen.<br />

Barna bar frem gavene til offertoriet.<br />

38 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


litt flinke til å bruke VIPS også til kollekter. Det er både<br />

praktisk og lett for menigheten.<br />

Etter messen var det kirkekaffe for dem som ønsket det.<br />

Her ble det en ekstra markering for å feire at Caritas Info-senter<br />

i Arendal fyller 1 år. Her har daglig leder Pawel<br />

Matych og hans medarbeidere hjulpet over 350 personer<br />

i løpet av det siste året. <strong>St</strong>illingen hans har i løpet av perioden<br />

gått opp fra 60 til 80 % og han har hatt mye å gjøre<br />

hver eneste uke. Jobben hans går blant annet ut på å hjelpe<br />

arbeidsinnvandrere i NAV-systemet, norskopplæring i<br />

samarbeid med Arendal voksenopplæring og annen hjelp<br />

som blant annet arbeidsinnvandrere har behov for.<br />

Du er selve motoren<br />

I april begynte også Juliana Gerardo som koordinator for<br />

Caritas etter at Kate Dahlen forlot denne stillingen. Hun<br />

er også ansatt som konsulent for Caritas Info-senter i en<br />

stilling på 25 %. De fikk begge to overrakt blomster av<br />

p. Sigurd i anledning av dagen. Blomster til p. Sigurd selv<br />

ble det også, overrukket av menighetsrådsleder Roxana<br />

Juliana Gerardo og Pawel Matych er våre dyktige Caritas-ansatte i Arendal.<br />

Smetan Løken. «Du er selve motoren bak Caritas, som alt<br />

annet i menigheten» fortalte hun da han fikk sin blomsterbukett.<br />

Dineke Heck Tingstveit og hennes Jørgen gav hverandre en god klem etter<br />

messen. Rahwa Lucia Nahier og hennes to sjarmerende døtre.<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

39


Da Maria skremte prosten i Holt<br />

– et tilbakeblikk til år 2000<br />

Tekst: Jan-Erik Løken<br />

At Maria – Jesu mor har en svakere stilling<br />

i mange protestantiske kirkesamfunn er en<br />

kjent sak.<br />

Men det har skjedd en positiv utvikling i<br />

synet på Maria de siste årtiene – særlig i<br />

Lutherske kirker, sammenlignet med f.eks.<br />

hos pinsevenne. Flere steder kan man nå<br />

finne en statue av Maria og Maria-salmer<br />

synges som andre salmer.<br />

Tvedestrandsposten skriver i en større artikkel den 23.mai<br />

2000 at vesperen ble stemningsfull, men amputert. Koret<br />

fremførte 14 vakre latinske salmer og hymner. Men<br />

to av de planlagte salmene ble for drøy kost for prosten i<br />

Holt, Njål Klevberg. Han satte en klar stopper for salmene<br />

«Ave, Maris <strong>St</strong>ella» og «Salve, Regina».<br />

Faksimile fra Tvedestrandsposten 23.mai 2000.<br />

Men vi skal ikke lengre tilbake enn til enn mai 2000 før<br />

det skjedde en aldri så liten Maria-diskusjon i Holt kirke i<br />

Tvedestrand.<br />

Her skulle det holdes en økumenisk vesper i samarbeid<br />

mellom Holt menighet og <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke.<br />

Anledningen var at Rogalandskoret Schola Canto Gregoriana<br />

var på turne og skulle holde konsert i Holt kirke.<br />

Om lag 200 mennesker hadde funnet veien til Holt denne<br />

kvelden. Prosten så seg nødt til å luke ut de to nevnte<br />

salmene – fordi denne gudstjenesten skulle være mer enn<br />

en estetisk nytelse. «Dette skal være en gudstjeneste i<br />

ånd og sannhet. Økumenikk er de små skritts kunst, sa<br />

Klevberg til Tvedestrandsposten. Han sa videre «jeg vet<br />

at mange vil bli skuffet, men ber om forståelse for min<br />

avgjørelse.<br />

Dette var trolig den siste økumeniske gudstjenesten pastor<br />

Alan Littlewood deltok i. Han døde i februar påfølgende<br />

år. Han var svært glad i og opptatt av økumenisk samarbeid<br />

– og syntes det var ekstra stas å kunne feire katolsk<br />

40 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Holt kirke fra 1100-tallet. Foto: Karl Ragnar Gjertsen, Wikipedia.<br />

messe i Lutherske kirker med en katolsk fortid. Holt kirke<br />

ble etablert i det katolske Norge på 1200-tallet.<br />

Hvorfor måtte salmene sensureres bort?<br />

Men hvorfor mente prost Njål Klevberg at det var nødvendig<br />

å fjerne de vakre salmene?<br />

«Det har med mariologien å gjøre. Den er vanskelig for meg<br />

personlig og den lutherske kirke, fortalte Klevberg. Videre<br />

sa han «Vi kan ikke støtte opp om Jomfru Maria som himmeldronningen<br />

og legemliggjørelsen av henne i himmelen.<br />

Det er fremmed for oss at Maria skal bære frem våre bønner<br />

for Jesus.» I sin preken understreket Njål Klevberg kjærligheten<br />

til sannheten, og han underkjente ikke at katolikkene<br />

kan ha rett, men økumenikk er de små skritts vei.<br />

Njål Klevberg understrekt videre at han er ydmyk ovenfor<br />

katolisismen. Med tanke på min stemmebruk og rammen<br />

rundt gudstjenesten, så er det mange her i Holt som kaller<br />

meg for «katolikken». Journalisten fra Tvedestrandsposten<br />

spurte prosten videre om han tror menigheten ville<br />

tatt skade av å høre de to salmene. «Det er ikke det som<br />

er saken» svarte han ganske kontant. «Menigheten fikk<br />

jo utdelt teksten i heftet og kunne lese den selv, og jeg avklarte<br />

det hele med pastor Littlewood». Han ønsket også<br />

koret fra Rogaland tilbake ved en senere anledning?<br />

Hva svarte så pastor Littlewood til avisen? «Det er prost<br />

Klevbergs menighet og kirke, og når han følte at han måtte<br />

ta ut de to Maria-hymnene, så respekterer jeg det» svarte<br />

Littlewood. Forsvant det noe vesentlig fra gudstjenesten<br />

når de to hymnene ble tatt bort? «Ikke egentlig. Men<br />

hymnene er svært vakre og jeg er lei meg for at de ikke<br />

kunne synges. For øvrig er jeg meget godt fornøyd med<br />

gudstjenesten. Littlewood var ikke alene i Dypvåg som<br />

representant for menigheten vår. Han hadde god støtte<br />

i kirkelig assistent <strong>St</strong>einar Fjeldstad og ministrant Terje<br />

de Groot som bar røkelseskar og et stort kors gjennom<br />

kirken og opp til alteret. Blant de 200 oppmøtte kirkegjengerne<br />

vil vi vel også anta at en del også var menige<br />

katolikker fra vår kirke.<br />

Agderposten skrev også<br />

Tvedestrandsposten var ikke alene om å bruke rundt 1 hel<br />

side på denne saken. Dagen før, 22.mai 2000 skrev Agderposten<br />

under overskriften «Nektet kor å synge salmer»<br />

om samme sak.<br />

Her får vi også høre reaksjoner fra koret selv. «Vi har holdt<br />

over 50 konserter i en rekke kirker og for første gang siden<br />

vi ble grunnlagt i 1995 måtte vi endre på programmet, like<br />

før søndagens gudstjeneste. «Prosten hadde problemer<br />

med «Maria-dyrkelsen», og jeg synes det er rart å få en slik<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

41


eaksjon like før gudstjenesten» forteller korets dirigent<br />

Halvor Østtveit til Agderposten.<br />

«Det er jo litt underlig siden dette er et samarbeid mellom<br />

den katolske og den norske kirke, mente en lettere oppgitt<br />

dirigent. Heller ikke Peter Svalheim som var medlem av<br />

konsertutvalget skjønte hvorfor dette var problematisk.<br />

Han var både skuffet og beklemt (flau) over Klevbergs avgjørelse.<br />

Han mente at dette gjorde kirken mye fattigere<br />

enn den burde være siden den gregorianske sangskatten<br />

også er en del av den lutherske kirkens skattkammer. «Alle<br />

i koret er lutheranere og dirigenten er kantor i den norske<br />

kirken» understreket Østtveit. Svalheim syntes også at<br />

det var rart at prosten ventet med å fjerne de to hymnene<br />

til samme dag som gudstjenesten skulle finne sted – i<br />

og med at han hadde hatt tekstene tilgjengelige i mange<br />

uker i forveien.<br />

Kunne det samme skjedd i dag? Det ville det forhåpentligvis<br />

ikke. Men det er alltid vanskelig å vite hvor haren<br />

hopper også innenfor våre nærmeste kirkesamfunn.<br />

Fakta om de to salmene:<br />

Ave maria stella er en eldgammel<br />

salme fra minst 900-tallet, kanskje<br />

tilbake til 700-tallet.<br />

På bloggen <strong>St</strong>.Sunniva bloggspot.<br />

com kan vi lese:<br />

”Ave Maris <strong>St</strong>ella” er en eldgammel<br />

hymne, fra mange århundrer før<br />

reformasjonen. Kanskje ble det til<br />

så tidlig som på 700-tallet (det<br />

8. århundre). Nettstedet preceslatinae.org<br />

skriver dette om den<br />

populære hymnen:<br />

”Ave Maris <strong>St</strong>ella er en populær<br />

liturgisk salme av ukjent<br />

opprinnelse. Den kan dateres<br />

tilbake til minst 900 -tallet, for<br />

den er bevart i Codex Sangallensis,<br />

et manuskript fra 800 -tallet nå i<br />

det sveitsiske klosteret <strong>St</strong>. Gallen.<br />

Dens utseende i Codex peker<br />

på en komposisjon muligens på<br />

800-tallet.»<br />

A VE maris stella,<br />

Dei Mater alma,<br />

atque semper Virgo,<br />

felix caeli porta.<br />

Sumens illud Ave<br />

Gabrielis malm,<br />

funda nos in pace,<br />

mutans Hevae nomen.<br />

Løs vincula reis,<br />

profer lumen caecis<br />

mala nostra pelle,<br />

bona cuncta posce.<br />

Monstra te esse matrem:<br />

sumat per te preces,<br />

qui pro nobis natus,<br />

tulit esse tuus.<br />

Virgo singularis,<br />

inter omnes mites,<br />

nos culpis solutos,<br />

mites fac et castos.<br />

Vitam praesta puram,<br />

iter para tutum:<br />

ut videntes Iesum<br />

semper collaetemur.<br />

Sit laus Deo Patri,<br />

summo Christo decus,<br />

Spiritui Sancto,<br />

tribus honor u<strong>nr</strong>es. Amen.<br />

H il deg , O havstjerne ,<br />

Guds egen velsignelse,<br />

evig syndfrie jomfru,<br />

port for tung hvile.<br />

Tar den søte Ave,<br />

som fra Gabriel kom,<br />

bekrefter freden i oss, og<br />

endrer navnet til Eva.<br />

Bryt syndernes fester,<br />

gjør vår blindhetsdag,<br />

jage alt ondt fra oss,<br />

for alle velsignelser ber.<br />

Vis deg selv en mor,<br />

må det guddommelige Ordet<br />

født for oss ditt spedbarn<br />

høre våre bønner gjennom dine.<br />

Jomfru alle utmerkede,<br />

mildeste av de milde,<br />

fri for skyld bevare oss<br />

saktmodige og ubesmittede.<br />

Hold livet vårt skinnende rent,<br />

vær sikker på at<br />

vi finner<br />

glede i evighet hos Jesus .<br />

Lovet Gud Faderen,<br />

æren til Sønnen,<br />

i Den Hellige Ånd,<br />

være den herlighet. Amen.<br />

42 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Når det gjelder den andre «skumle» hymnen «Salve Regina» så har den følgende tekst:<br />

Salve, Regina, Mater misericordiæ,<br />

vita, dulcedo, et spes nostra, salve.<br />

Ad te clamamus exsules filii Hevæ,<br />

Ad te suspiramus, gementes et flentes<br />

in hac lacrimarum valle.<br />

Eia, ergo, advocata nostra, illos tuos<br />

misericordes oculos ad nos converte;<br />

Et Jesum, benedictum fructum ventris tui,<br />

nobis post hoc exsilium ostende.<br />

O clemens, O pia, O dulcis Virgo Maria.<br />

I noen tilfeller er følgende svarvers lagt til:<br />

Ora pro nobis, sancta Dei Genitrix.<br />

Ut digni efficiamur promissionibus Christi.<br />

Oremus.<br />

Omnipotens sempiterne Deus, qui gloriosæ Virginis Matris Mariæ corpus et animam, ut dignum Filii<br />

tui habitaculum effici mereretur, Spiritu Sancto cooperante præparasti: da, ut cuius commemoratione<br />

lætamur; eius pia intercessione, ab instantibus malis, et a morte perpetua liberemur. Per eundem<br />

Christum Dominum nostrum.<br />

Amen<br />

Med norsk oversettelse:<br />

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.<br />

Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!<br />

Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.<br />

Til deg sukker vi med sorg<br />

og gråt i denne tårenes dal.<br />

Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.<br />

Og når vår utlendighets tid er forbi,<br />

vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.<br />

Du barmhjertige,<br />

du trofaste,<br />

du milde Jomfru Maria.<br />

Wikipedia skriver om Salve Regina:<br />

Salve Regina («Hill deg, Dronning») er en Mariahymne og en av fire Mariaantifoner (vekselsanger)<br />

som synges ved ulike tider i kirkeåret i Den katolske kirke. Salve Regina synges tradisjonelt<br />

i Completoriet (Kveldsgudstjenesten) i tiden fra lørdag før Treenighetssøndag til fredag før første søndag<br />

i advent. Salve Regina er også den siste bønnen i Rosenkransen.<br />

Tradisjonen tilskriver den munken Hermann av Reichenau (1013–1054) som forfatter.<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

43


Katekesehjørnet<br />

Tekst og foto: Beata Anna Matych<br />

Katekesen <strong>2021</strong>-2022 er i full gang og i dette skoleåret<br />

møtes nesten 100 barn og 60 ungdommer til katekese<br />

og konfirmantundervisning. Gledelige tall<br />

På besøk hos juniorgruppen i oktober – Tema «Den hellige<br />

Jomfru Maria og rosenkrans»<br />

For dem som ikke har oppdaget det enda, ville vi<br />

kunngjøre at vi også har vår egen nettradio <strong>St</strong>.<br />

Rita radio https://www.stritaradio.no/.<br />

<strong>St</strong>. Rita Radio er en katolsk radio med fokus på<br />

messe, bønn og musikk. Rita radioen sender<br />

programmer for voksne og barn.<br />

1. kommunion 2022<br />

i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke blir på<br />

lørdag 21.mai 2022 kl. 11.00 og<br />

13.00<br />

Søndag 06. mars 2022 kl. 12.30-13-30 på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

Barneskole blir det foreldremøte for førstekommunionsbarna.<br />

Kateketisk senter i<br />

OKB har utarbeidet<br />

et lærerikt sted for<br />

kateketer og familier på<br />

www.blilys.no. Der kan<br />

man hente inspirasjon<br />

og opplegg blant annet<br />

til familiekatekese. I tillegg finnes der også<br />

evangelieforklaring til hver søndag. Det er<br />

absolutt verdt å ta en titt på denne siden.<br />

Karneval 2022<br />

På katekesen i februar skal vi ha karneval. Foreldre og barna har god tid til<br />

å skaffe seg kostymer og vi, fra vår side, skal gjøre alt for at det blir mye<br />

moro. Menighetskontoret vil sende mer informasjon om karnevalet til<br />

foreldre på e-post når tiden nærmer seg.<br />

Pater Sigurd har allerede et fint kostyme<br />

Det er fortsatt mulig å registrere barn/ungdom til katekese<br />

De som ikke har registret seg enda og har lyst til å være med på katekese i vår menighet, men tror at det<br />

kanskje er for sent, bes om å kontakte menighetskontoret v/menighetssekretær Beata Matych.<br />

44 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet<br />

Kurs i tro og kristenliv (Troskurs I <strong>2021</strong>)<br />

Dette kurset er beregnet på de som ønsker å lære mer om Den katolske kirkes tros- og<br />

kristenliv, enten en er katolikk fra før eller ønsker å konvertere eller bare rett og slett<br />

lære litt mer.<br />

Dato Emne<br />

19.01. Introduksjon: Kirkerommet og litt om messen<br />

02.02. Katolsk menneskesyn<br />

16.02. Gud. En? Tre? Treenig!<br />

02.03. Askeonsdagsmesse kl. 18.30 – 19.30: Bibelen: Guds ord i menneskets ord. Tradisjonen<br />

16.03. Bibelen: En bok i tro, i tiden (GT + NT)<br />

06.04. Kirken: En hellig, katolsk og apostolisk kirke<br />

27.04. Kirkens oppbygning og struktur<br />

11.05 Sakramentene generelt, dåpen<br />

25.05. Eukaristien (messen)<br />

Sommerferie<br />

21.09. Ferming, sykesalving<br />

05.10. Synd, forsoning, skriftemålets sakrament, den kristne person - moral<br />

19.10. Ordinasjon - Ekteskap<br />

02.11. Alle sjelersmesse kl. 18.30 – 19.30: Jesus Kristus – Frelsen og oppstandelsen<br />

16.11. Den katolske kirke i Norge<br />

Kurset blir holdt på onsdager og finner sted på<br />

«pianorommet» under kirken, fra kl. 19.00 til 20.30<br />

og er gratis.<br />

Det forventes at deltakerne kjøper kursbøker (totalt<br />

ca. kr. 350) og evt. gir en gave til menigheten.<br />

(Bank 3000 15 18425, eller VIPPS 121379). Programmet<br />

er satt opp med forbehold om endringer.<br />

Kursleder er p. Sigurd Markussen.<br />

Det er messe i kirken hver kveld kl. 18.30 (tirsdag –<br />

lørdag). Søndager er det flere messer.<br />

Menighetens hjemmeside, www.menigheten.stfx.<br />

no/ har hele tiden oppdaterte nyheter om det<br />

som rører seg i menigheten.<br />

Påmelding til kurset: Send en e-post til: sigurd.<br />

markussen@katolsk.no med ditt navn, adresse og<br />

fødselsdato (ikke personnummer) og ditt telefonnummer,<br />

så blir du registrert.<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

45


Informasjon om kirkens forskjellige<br />

grupper samt kontaktdetaljer til lederne<br />

<strong>St</strong>aben (ansatte)<br />

(arendal@katolsk.no)<br />

Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2)<br />

Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1)<br />

Caritas Koordinator – Juliana Gerardo 37 00 22 01 (trykk 4)<br />

Vaktmester – Rune Ellefsen<br />

Renholder – Raquel Olandria 414 36 751<br />

Caritas Arendal Infosenter<br />

Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5)<br />

Konsulent – Juliana Gerardo 37 00 22 01 (trykk 4)<br />

Menighetsråd<br />

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804)<br />

Nestleder – Jakob Michael Voigt (473 99 030)<br />

Finansrådet<br />

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet<br />

Skaalvik<br />

Caritas Arendal<br />

<strong>St</strong>yreleder – Hans Petter Asser (906 96 617)<br />

Ministranter<br />

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />

Lektorer<br />

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651)<br />

Kor<br />

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424)<br />

Polsk Kor<br />

Leder – Marta Tryzna (998 76 756)<br />

Blomster i kirken<br />

Leder – Karin Sissener (971 50 090)<br />

Kirkerydding og vask<br />

Ansvarlig – Raquel Olandria (414 36 751)<br />

Konfirmasjonsundervisning<br />

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />

Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01)<br />

Katekese<br />

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />

Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635)<br />

Kirkekaffe grupper<br />

Caritas <strong>St</strong>yre – v/Juliana Gerardo (40 59 66 11)<br />

Kirkeverter<br />

Caritas <strong>St</strong>yre – v/Juliana Gerardo (40 59 66 11)<br />

Katolsk Forum<br />

Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906)<br />

I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424)<br />

Birgitta Forening<br />

Leder – Karin Sissener (971 50 090)<br />

<strong>St</strong>. Jude Chaplaincy<br />

Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472)<br />

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01).<br />

46 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Lektorliste år C<br />

Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011).<br />

5. desember 2. søndag i advent. Messeboken side 97 Helga Lid Ball<br />

12. desember 3. søndag i advent. Messeboken side 105 Dineke Heck Tingstveit<br />

19. desember 4. søndag i advent. Messeboken side 113 Jan-Erik Løken<br />

24. desember Juleaften – familiemesse. Messeboken side 117 Toril Raumanni<br />

24. desember Middnatsmessen. Messeboken side 121 Per <strong>St</strong>abell<br />

25. desember 1. juledagsmesse. Messeboken side 127 Jan-Erik Løken<br />

26. desember 2. Juledag – Den Hellige Familie. Messeboken side 139 Pawel Matych<br />

2. januar 2. søndag etter jul. Messeboken side 144 Hans Christian Lunder<br />

9. januar Herrens dåp. Messeboken side 157 Tadeusz Lisiecki<br />

16. januar 2. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 444 Karen Folgen<br />

23. januar 3.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 452 Karin Sissener<br />

30. januar 4.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 461 Ingrid Fløistad<br />

6. februar 5.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 469 Helga Lid Ball<br />

13. februar 6.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 479 Dineke Heck Tingstveit<br />

20. februar 7.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 487 Toril Raumanni<br />

27. februar 8.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 496 Per <strong>St</strong>abell<br />

2. mars Askeonsdag. Faste og abstinens dag. Messeboken side 161 Jan-Erik Løken<br />

6. mars 1.søndag i fasten. Messeboken side 172 Pawel Matych<br />

13. mars 2.søndag i fasten. Messeboken side 181 Hans Christian Lunder<br />

20. mars 3.søndag i fasten. Messeboken side 192 Tadeusz Lisiecki<br />

27. mars 4.søndag i fasten. Messeboken side 205 Karen Folgen<br />

3.April 5.søndag i fasten. Messeboken side 217 Karin Sissener<br />

10. april Palmesøndag. Messeboken side 225<br />

Jan-Erik Løken<br />

(Ingrid Fløistad og Pål Koren<br />

Pedersen hjelper til med<br />

evangeliet)<br />

14. april Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Dineke Heck Tingstveit<br />

15. april Langfredag. Messeboken side 286<br />

Pawel Matych<br />

Ingrid Fløistad (hjelper med<br />

evangelieteksten)<br />

16. april Påskenattsmessen. Messeboken side 321<br />

1.lesning: Jan-Erik Løken<br />

3. lesning Pawel Matych<br />

6: lesning Toril Raumanni<br />

Epistel lesning: Helga Lid Ball<br />

Om hovedcelebranten ønsker flere<br />

lesninger, så leser hver lektor 2<br />

tekster hver.<br />

Andrea Maini synger<br />

Påskelovsangen – Exsultet<br />

17. april Påskedagen (1.påskedag). Messeboken side 361 Jan Erik Løken<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

47


Bønnens apostolat<br />

Pavens bønneintensjoner for desember <strong>2021</strong><br />

Misjonsintensjon: For kateketene<br />

La oss be for kateketene, som er kalt til å forkynne Guds Ord, at de med mot<br />

og kreativitet kan være vitner i Den Hellige Ånds kraft.<br />

Pavens bønneintensjoner for januar 2022<br />

For ekte menneskelig felleskap<br />

Vi ber for alle som lider på grunn av religiøs diskriminering og forfølgelse, at deres<br />

rettigheter og verdighet må bli respektert ut fra det faktum at vi alle er brødre og søstre<br />

i den menneskelige familie.<br />

Pavens bønneintensjoner for februar 2022<br />

For ordenssøstre og vigslede kvinner<br />

Vi ber for ordensøstre og vigslede kvinner; vi takker dem for deres misjon<br />

og for deres mot, og at de må fortsette å finne nye løsninger på utfordringene i vår tid.<br />

Pavens bønneintensjoner for mars 2022<br />

For et kristent svar på bioteknologiske utfordringer<br />

Vi ber for kristne som opplever bioteknologiske utfordringer; at de må fortsette å forsvare<br />

verdigheten til det menneskelige liv gjennom bønn og handling.<br />

Messetider i julen <strong>2021</strong><br />

24. desember<br />

16.00 – Familiemesse<br />

24.00 – Midnattsmesse<br />

1. juledag<br />

11.00 – Høymesse<br />

13.30 – Messe på polsk<br />

2. juledag<br />

11.00 – Fromesse<br />

11.00 – Høymesse<br />

13.30 – Messe på polsk<br />

28. desember<br />

18.30 – Messe<br />

29. desember<br />

18.30 – Messe<br />

30. desember<br />

18.30 – Messe<br />

1. nyttårsdag<br />

13.30 – Messe på polsk<br />

18.30 – Messe<br />

2. nyttårsdag<br />

09.00 - Fromesse<br />

11.00 – Høymesse<br />

13.30 – Messe på polsk<br />

48 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Mange runder med 1.kommunion<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Janet Fernandez Skaalvik<br />

Det var mange runder med 1.kommunion dette året. Gruppene måtte deles opp pga restriksjoner<br />

i forbindelse med koronapandemien. p. Dawid og p. Sigurd fordelte gruppene mellom seg<br />

og noen gikk også til 1.kommunion i forbindelse med konfirmasjonen.<br />

22.05.21 kl 11:00 p. Dawid med gruppe 1<br />

22.05.21 kl 13:00 p. Dawid med gruppe 2<br />

29.05.21 p. Sigurd med gruppe 3<br />

05.06.21 kl 11:00 p. Sigurd med gruppe 4<br />

05.06.21 p. Sigurd med gruppe 5<br />

22.08.21 Filip Austad Asser<br />

gikk til 1.kommunion alene.<br />

Her sammen med sine<br />

stolte foreldre Rolf Magne<br />

Schmidt Asser og Elisabeth<br />

Austad Asser<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

49


Livets gang<br />

Dåp<br />

13.06.<strong>2021</strong> Marcus Thomas KUKLO<br />

26.06.<strong>2021</strong> Ezio SIGUAS-SOUTO<br />

04.07.<strong>2021</strong> Blanka BALDYGA<br />

18.07.<strong>2021</strong> Gustav He<strong>nr</strong>yk GADOMSKI<br />

25.07.<strong>2021</strong> Filippa Sophi FARANSO<br />

01.08.<strong>2021</strong> Victoria Mercedes ZIMMERMANN<br />

07.08.<strong>2021</strong> Tora Johanne KOLLSTRAND<br />

Kee Mang THANG<br />

Ling Khuighing KINTA<br />

Lingmaung KINTHA<br />

14.08.<strong>2021</strong> Marko KITANOVIC<br />

27.08.<strong>2021</strong> Nadia Dorota REGNER<br />

11.09.<strong>2021</strong> Joaquin Mikkel Panado YANDOC<br />

12.09.<strong>2021</strong> Valeria FARANSO<br />

24.10 <strong>2021</strong> Elishia TANGBAU<br />

Dåp av Valeria Faranso<br />

Dåp av Marko Kitanovic<br />

Dåp av Joaquin Mikkel Panado Yandoc<br />

Dåp av Ezio Siguas-Souto<br />

Filippa Sophi Faranso<br />

Dåp av Gustav He<strong>nr</strong>ik Gadomski<br />

Dåp av Tora Johanne Kollstrand<br />

Vigsel<br />

15.06.<strong>2021</strong> Ana BURLAC<br />

og Thomas Victor KISMUL<br />

R.I.P.<br />

03.07.<strong>2021</strong> Jaroslaw Szczepan TARCZYNSKI<br />

født 28. mai 1978<br />

13.09.<strong>2021</strong> Paul Kittel SVENDSEN<br />

født 2. juni 1955<br />

24.09.<strong>2021</strong> Noliza SOLHEIM<br />

født 7. desember 1960<br />

50 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


1. kommunion<br />

22.05. Feliks Andrzej CZYZ<br />

(Gruppe 1) Oliver HOCK-ELEKES<br />

Kornelija TAMASAUSKAITE<br />

Maja ØSTERHOLT<br />

(Gruppe 2) Pola CHRZANOWSKA<br />

Aleksander ELWART<br />

Marius Christian MONTECILLO<br />

Piotr Andrzej PAWLIK<br />

Oliwia RACZKOWSKA<br />

29.05. Mikolaj ANGLEWICZ<br />

(Gruppe 3) Julia Anika BARCIKOWSKA<br />

Zuzanna BUDZYNSKA<br />

Kacper FRACZKOWSKI<br />

Zofia KRUPA<br />

Bernice NDOLIMANA<br />

Filip Franciszek PLYWACZ<br />

Viktoria TARCZYNSKA<br />

05.06. Sofia BERNATAVICIUTE<br />

(Gruppe 4) Danielius BERNATAVICIUS<br />

Viktorija DAVIDONYTE<br />

Lukas DAVIDONIS<br />

Laura Magdalena GROCHAL<br />

Alicja GORECKA<br />

Ugne NARBUTAITYTE<br />

Eryk SEKOWSKI<br />

Ugne SIMANAUSKAITE<br />

(Gruppe 5) Julia CHORUZYK<br />

Dawid DOPIERALA<br />

Aleksander GODZIEMBA-DAMBSKI<br />

Oliwier PRZYBYLA<br />

Julia RAJMUND<br />

Emma SZURGAJ<br />

Alexander Markus TOMASZEWSKI<br />

07.08. Kee Mang THANG<br />

Ling Khuighing KINTA<br />

Lingmaung KINTHA<br />

22.08. Filip Austad ASSER<br />

05.09. Franchesca Jash JOHANSEN<br />

Adriana KELMELYTE<br />

Oskar Martin REKACEWICZ<br />

Konfirmasjon<br />

05. september <strong>2021</strong><br />

Abraham Semere ABRAHAM<br />

Simona BARTKEVICIUTE<br />

Simon Zerit GIRMAY<br />

Jakub GORCZEWSKI<br />

Gerardas JACINA<br />

Francheska Jash JOHANSEN<br />

Silvia Arredondo JOHANSEN<br />

Adrijana KELMELYTE<br />

Julia MARCINKIEWICZ<br />

Kinga Patrycja MAREK<br />

Nikola Daniela MARGLARCZYK<br />

Marcel Patryk MROZIK<br />

Vanessa NEJMAN<br />

Dawid OLENKOWICZ<br />

Filip PRZYBYLA<br />

Oskar Martin REKACEWICZ<br />

Thang Øystein SHING<br />

Zofia Krzysztofa SPADLO<br />

Kornelija TAMASAUSKAITE<br />

Nr. 3 – <strong>2021</strong><br />

51


Returadresse:<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal<br />

Liturgisk utstyr<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Denne gangen har turen kommet til å vise frem et utvalg av de fiolette eller lilla messehaglene vi har i kirken vår. Fiolett og lilla<br />

brukes i både advents og fastetiden, samt til begravelser, allesjelersdag og andre botsøvelser. Presten bruker alltid en lilla stola ved<br />

skriftemål.<br />

Denne viser i alt fire lys som trolig skal henspille<br />

på de fire søndagene i advent<br />

Denne kan jeg ikke huske å ha sett i<br />

bruk. Denne er typisk fra 60-70 tallet<br />

eller i hvertfall i tiden etter det<br />

2 vatikankonsilet. Den er laget i et<br />

grovt materiale som er slitesterkt,<br />

men er fattig på symboler og pynt.<br />

Denne messehagelen passer utmerket til<br />

palmesøndag om det ikke hadde vært for<br />

at den er fiolett og ikke rød. Men den kan<br />

jo brukes i fastetidens siste del og vi kan<br />

vel si at den da peker mot palmesøndag<br />

med sitt kors med palmegren på. Den viser<br />

også tegnene alfa og omega (A og Ω)<br />

som er første og siste bokstav i det greske<br />

alfabetet.<br />

Dette er samme messehaggel sett fra fremsiden og baksiden. På fremsiden<br />

er det et stort Y-kors med et latinsk kors midt i Y-en. Nede på sidene<br />

er det to mindre greske kors. På baksiden videreføres Y-korset med<br />

dekorasjoner som kan ledetankene til livets tre. Dette treet blir noen<br />

ganger også tegnet med blomster. Dette treet blir nevnt flere ganger,<br />

f.eks Den rettferdiges frukt er et livets tre i ordspråkene 11,30.<br />

Jesus sa gjennom en engel til Johannes: Jeg<br />

er Alfa og Omega, den første og den siste,<br />

begynnelsen og enden»<br />

– Johannes åpenbaring, kapitel 22, vers 13.<br />

Denne messehagelen hører til et sett<br />

som ble funnet ubrukte på øverloftet i<br />

prestegården etter at pastor Littlewood<br />

døde. De ble straks populær og tatt mye<br />

i bruk, særlig den grønne. Den er ikke så<br />

ofte i bruk nå for tiden siden p. Sigurd som<br />

regel bruker sine egne messehagler. Den er<br />

utsmykket med ringkors eller keltisk kors.<br />

Ringkors eller keltisk kors er et latinsk kors<br />

med en sirkel rundt korsets sentrum. Er<br />

brukt i forbindelse med både minnesmerke<br />

og gravmonumenter. Utbredelsen har vokst<br />

i takt med den økte interessen for keltisk<br />

religiøsitet. Finnes i mange varianter.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!