Bibelgaven 4/21

4 21 

BIBELSELSKAPETS INTERNASJONALE ARBEID 

Hovedtema 

Bibelen i 

Gulfen 

– Hvis du kommer som turist for å se det største, det lengste og det flotteste i verden, da er 

du kommet til riktig sted. Men det er bare en side av virkeligheten. Den andre virkeligheten 

består av alle de stemmeløse. De som har reist praktbyggene. De er flertallet, og de kommer 

fra nesten 200 land og enda flere språkgrupper. 

Hrayr Jebejian, generalsekretær for Bibelselskapet i Gulfen

GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET 

BIBELGAVEN nummer 4 2021 

Årgang 60 

Bibelgaven (tidligere: Nytt om 

Bibelen) kommer ut fire ganger i året. 

Bladet sendes gratis til alle givere og 

andre interesserte. 

OPPLAG DETTE NUMMER: 

18.000 

Ettertrykk er tillatt ved 

kildeangivelse. 

BIBELMISJONENS GAVEKONTO: 

3000.16.16869 

I REDAKSJONEN 

Jorunn Sjaastad, jsj@bibel.no 

Bjørn Håkon Hovde, bhh@bibel.no 

Telefon: 477 59 802 

ANSVARLIG REDAKTØR/ 

BIBELMISJONSLEDER: 

Bernt G. Olsen 

bgo@bibel.no 

FORSIDEFOTO: 

Shutterstock/Anna Om 

LAYOUT: 

Ole Arnøy 

TRYKK: 

Andvord Grafisk as 

BIBELGAVEN 

Postboks 6624 St. Olavs plass, 

0129 Oslo 

Telefon 47 97 64 70 

www.bibel.no 

GENERALSEKRETÆR: 

Paul Erik Wirgenes 

pew@bibel.no 

MELDING OM 

ADRESSEENDRING: 

Telefon 47 97 64 70 

giver@bibel.no 

Tilgjengelig for alle 

Bibelen er en av samfunnets 

aller mest brukte og viktigste 

bøker. Bibelen har fulgt 

oss gjennom hele vår 1000- 

årige historie som nasjon. 

Også i dag hører eller leser 

en stor del av Norges befolkning 

Bibelen hver eneste 

uke. De aller fleste hører 

teksten lest på en gudstjeneste, 

en gravferd, på radio, 

på skole eller et annet sted, 

men også mange titusener 

leser teksten selv. Prøver vi 

å summere opp hvor mange som hører 

eller leseren bibeltekst ukentlig, passerer 

vi raskt en million mennesker bare i Norge. 

I 200 år har Bibelselskapet forvaltet et 

ansvar for å gjøre Bibelen tilgjengelig for 

alle. Akkurat denne formuleringen står 

sentralt i Bibelselskapets visjon. I mange 

land ble det på starten av 1800 tallet stiftet 

nasjonale bibelselskap. En stadig større 

del av befolkningen i mange av verdens 

land lærte å lese. Gjennom Bibelselskapenes 

arbeid ble Bibelen gjort tilgjengelig 

for den enkelt leser i et format 

og til en pris mange kunne betale. 

Fortsatt preges Bibelselskapet av en 

hellig rastløshet etter å gjøre Bibelen 

tilgjengelig for alle mennesker. Se bare 

noen stikkord om utgivelsene de siste tre 

årene: 

Åarjelsaemien bijpeleteksth - Sørsamisk 

bibeltekst – alle kirkeårets tekster på 

sørsamisk. 

Biibbal 2019 – endelig en bibel på 

nordsamisk som dagens nord-samer kan 

forstå. 

Studiebibelen – en bibel med mye ressursstoff 

for den nysgjerrige 

Bibelen på en time – Utvalgte bibeltekster 

som gir en oversikt over Bibelens sentrale 

fortellinger 

Årsbibelen – et opplegg for å lese Bibelen 

på ett år. 

Storskriftsbibel – Bibelen i stor skrift 

Lukas lett å lese. Den første bibeldelen 

oversatt fra grunnteksten til norsk innen 

rammen for retningslinjene for enkel tekst. 

Paul Erik Wirgenes 

GENERALSEKRETÆR I BIBELSELSKAPET 

En viktig nyvinning for alle 

– og særlig for de som har 

vansker med lange setninger 

og vanskelige ord. 

Bibelen i tekst og bilder. 

Bibelske kjernetekster 

med stor skrift og på lettfattelig 

norsk. Hver tekst 

ledsages av bilder fra 

Nasjonalgalleriet og skaper 

en spennende dialog 

mellom kjent tekst og 

viktige malerier fra norsk 

kunsthistorie. En av årets 

beste julegaveideer! 

The Bible Project er en serie med filmer 

om Bibelen. Bibelselskapet har tatt ansvar 

for å få disse filmene oversatt og tilrettelagt 

for et norsk publikum. 

I tillegg til en omfattende bokproduksjon 

er det viktig for oss å presentere Bibelen 

på digitale flater. Bibelen på nett har mer 

enn 850 000 unike brukere i året. Vi investerer 

mye for at også våre digitale lesere 

skal få et kvalitetsprodukt på nettet. 

Vi lanserte en ny versjon for ett år siden og 

vi arbeider med videreutvikling og mer 

ressursstoff. 

En av de viktige utviklingstrekkene i bokbransjen 

er lydbøkene. Stadig flere av 

våre bøker utgis som lydbøker. Også 

Bibelen er tilgjengelig som lydbok, og nytt 

av året er Bibelen innlest på?på nynorsk – 

og lydbibel på nordsamisk er underveis. 

Vi deler visjonen om å gi Bibelen til alle 

med mer enn 150 bibelselskap rundt omkring 

i verden. Vi har svært ulike utfordringer 

med å gjøre Bibelen tilgjengelig for 

folk. Men jeg gjenkjenner den hellige 

rastløsheten som preges av kjærlighet til 

Ordet og til mennesker. Opptil flere ganger 

hver måned får jeg nyhetsbrev fra 

Bibelarbeidet i Gulfen. 

I dette nummeret av Bibelgaven får du 

møte dette viktige bibelengasjementet, og 

jeg håper du blir like berørt og engasjert 

som jeg har blitt.Det er et privilegium å 

arbeide med Bibelen i Norge. Det er et 

privilegium å høre sammen med gode 

kollegaer i Gulfen som finner gode veier til 

å dele kjærlighetens budskap til mange! • 

2 

Bibelgaven I nummer 4 I 2021

Foto: Shutterstock/John Grummitt 

8 

«I Qatar arbeider 1,8 millioner mennesker fra Bangladesh, Nepal, India og andre land 

under forhold som har blitt omtalt som «en moderne form for slaveri». 

4 21 

s 

HOVEDTEMA: Få – for å dele med andre 4 

GULFEN: Gulfen er som en jernbanestasjon 6 

GULFEN: Med høyeste sikkerhet 10 

GULFEN: Å forkynne slik Jesus gjorde 12 

GULFEN: - Dette er heimen min 14 

VERDEN: 45 år i tjeneste for De forente bibelselskaper 16 

VERDEN: Bibeldistribusjonsrapporten 2020 18 

BURUNDI: Traumelindring og forsoning i Burundi 20 

NORGE: En bibel med norske kunstskatter 22 

nummer 4 I 2021I Bibelgaven 3

BIBELGAVEN I GULFEN 

TEKST: BERNT GREGER OLSEN 

Hvor finner vi 

Bibelselskapets 

arbeid i Gulfen? 

De arabiske gulfstatene 

er en samlebetegnelse 

for seks land: 

• Bahrain og Saudi- 

Arabia er kongedømmer. 

• Oman er et sultanat. 

Sultan er en muslimsk 

tittel. Opprinnelig betyr 

det arabiske ordet 

styrke, autoritet eller 

lederskap. 

• Kuwait, Qatar og De 

forente arabiske 

emirater ledes av en 

emir. Emirmakten er 

arvelig, og emiratene 

anses derfor som 

monarkier. 

• Bibelselskapet har 

normalt også arbeid i 

Jemen. 

Foto: Shutterstock/Doidam 10 

4 


Få – for å dele med andre 

Det varierer hva nordmenn flest vet om Gulfen. Luksusbyen Dubai 

og fotball-VM i Qatar har de fleste hørt om. Men ganske få vet at 

mellom 80 og 90 prosent av dem som bor i disse landene er 

fremmedarbeidere, som aldri vil få lov til å bli pensjonist i det 

landet de har bodd i – kanskje mesteparten av livet. 

Landene har gjort seg helt avhengig av 

importert arbeidskraft, og disse arbeiderne 

har svært ulik både nasjonal og religiøs 

bakgrunn. Når Bibelselskapet har arbeid i 

alle disse landene, er det fordi rundt fem 

millioner av innvandrerne er kristne som har 

med seg sin kristne tro. 

Mange av disse kristne deler sin tro med 

dem de arbeider sammen med, og også 

med dem de bor hos. Jeg har besøkt både 

små og store menigheter der bare noen 

ytterst få var kristne da de kom til landet, 

men de har blitt det etter hvert – fordi noen 

av deres arbeidskamerater har vitnet for 

dem. 

Jeg glemmer ikke en menighet som feiret 

gudstjeneste i en restaurant. Av de rundt 

100 kvinnene – for de var 

bare kvinner – som var til 

stede, var bare tre kristne 

da de kom til dette landet 

fra India. Opprinnelig var 

de alle sammen hinduer. 

Mange i Norge er opptatt 

av de opprinnelige innbyggerne 

i landene i 

Gulfen, men ettersom de er 

født inn i strenge 

muslimske samfunn, er det 

forbudt for dem å skifte 

tro. Med mange rundt seg 

som lever ut sin kristne tro, 

er det også noen av dem 

som blir kjent med Jesus. 

Men det er ikke sikkert at 

de kan fortelle noen andre 

om det. 

Fordi det er så mange som 

er kristne når de kommer, 

er det opprettet områder 

der det er bygget kristne kirker. Fredag er 

muslimsk helligdag, og da starter gudstjenestelivet 

også for mange kristne. – Fra 

grytidlig fredag morgen til sent søndag 

kveld kan det være rundt hundre ulike 

menigheter med et mylder av språk som 

deler på kirkebyggene. Ingen pastor der 

kan tale lenge – for folk står i kø utenfor og 

venter på å komme til neste gudstjeneste, 

lenge før pastoren er ferdig. 

Svært mange av de kristne kommer fra en 

fattig bakgrunn og har liten eller ingen 

utdanning. Felles for alle er at de ønsker 

seg bibler – ikke bare for sin egen del, men 

ofte for å dele med andre. Det er dette store 

og viktige arbeidet vi fra Norge har støttet 

lenge. • 

Illustrasjon: Shutterstock 


BIBELMISJONSLEDER 

«Felles for alle er 

at de ønsker seg 

bibler – ikke bare 

for sin egen del, 

men ofte for å 

dele med andre. 

Det er dette store 

og viktige arbeidet 

vi fra Norge har 

støttet lenge.» 



TEKST: BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: BIBELSELSKAPET I GULFEN 

Hrayr Jebejian 

Hrayr Jebejian er generalsekretær 

for 

Bibelselskapet i Gulfen. 

Han har økonomisk og 

administrativ utdanning fra 

Haigazian University i 

Beirut, mastergrad i landbruksøkonomi 

fra 

American University of 

Beirut og er Dr.Theol fra 

New York Theological 

Seminary. Han har forfattet 

flere bøker og er tildelt 

Moderland-medaljen fra 

Diaspora-departementet i 

Armenia. Jebejian er aktiv i 

samfunns- og kirkelivet, 

og sitter i styret for Den 

nære østens teologiske 

skole. Han er gift med dr. 

Arda Jebejian, og de har 

to barn. 

– Mitt morsmål er 

armensk, og min familie er 

armenere. Selv om jeg har 

vokst opp i Libanon, og 

også snakker arabisk 

flytende, kan ingen ta fra 

meg min armenske arv. 

Jeg har et stort hjerte for 

mitt folk som har opplevd 

så mange prøvelser, sier 

Hrayr. 

I dag er han bosatt på 

Kypros og leder 

Bibelselskapets arbeid i 

Gulfen fra Middelhavsøya. 

Hrayr Jebejian har i 31 år ledet Bibelselskapets arbeid i Gulfen. 

Gulfen er som en 

jernbanestasjon 

– Det var ikke grunnleggeren av Burj Khalifa som reiste verdens 

høyeste bygning. Det var det mennesker fra Afrika og Øst-Asia som 

gjorde. De måtte betale med blod og svette, og noen av dem døde 

under arbeidet. 

Det er Hrayr Jebejian som sier dette. Han 

kjenner dem godt, for de er hans misjonsmark 

i Gulfen. 

Jebejian er generalsekretær for 

Bibelselskapet i Gulfen. Selv har han kontor 

på Kypros, men arbeidsområdet omfatter 

landene Kuwait, Bahrain, Qatar, De forente 

arabiske emirater og Oman. Også i Jemen 

var det tidligere et bibelarbeid, men borgerkrigen 

har gjort det umulig for 

Bibelselskapet å opprettholde en tilstedeværelse 

der. 

90 prosent migranter 

Det høye antallet av migrantarbeidere i forhold 

til folketallet er felles for alle gulfstatene. 

I De forente arabiske emirater består 

nesten 90 prosent av innbyggerne av arbeidere 

fra fattige land i Asia og Afrika. 

– Mange av dem håper at en arbeidskontrakt 

i Gulfen kan bli et springbrett for å 

reise videre til Europa eller USA, forteller 

Hrayr. 

De aller fleste blir værende til arbeidskontrakten 

går ut. Da må de enten vende hjem 

eller finne seg nye oppdrag. 

I Dubai utgjør emirataraberne de øvrige 

10 –15 prosentene av befolkningen, de er 

de eneste med statsborgerskap. Bybildet 

preges også av millionærene – turister og 

fastboende fra Vesten – som kommer for å 

nyte luksusen på de kunstig anlagte øyene: 

gourmetrestaurantene, barene og de eksklusive 

hotellene. 

– Hvis du kommer som turist, for å ligge i 

solen, se magedans, dra på ørkensafari og 

ta heisen til øverste etasje på Burj Khalifa. 

6 


Hvis du kommer for å se det største, det 

lengste og det flotteste. Da er du kommet 

på riktig sted, men dette er kun én side av 

virkeligheten, sier Hrayr. 

De stemmeløse 

Den andre virkeligheten består av alle de 

stemmeløse. 

– Og de er flertallet. De kommer fra nesten 

200 land og enda flere språkgrupper. 

I 2019 var det ifølge Befolkningsavdelingen 

i FNs avdeling for økonomiske saker 

(UNDESA) 35 millioner internasjonale 

migranter i Gulfen, Jordan og Libanon. 31 

prosent av dem var kvinner. 

– Selv om migrantene er vår hovedmålgruppe, 

ønsker vi også å nå fram til araberne. 

Dermed sier det seg selv at arbeidet 

er omfattende. Staben teller sju fulltidsansatte, 

noen deltidsarbeidere og frivillige. 

Selv om man regner med både lønnede og 

ulønnede medarbeidere, er vi neppe flere 

enn 20 totalt, forteller Hrayr. 

Enorme oppgaver. Gjennomstrømningen 

av mennesker bidrar til at migrantkoloniene 

og menighetene stadig endrer seg. Kan 

Bibelselskapet nå dem mens de er her, fører 

det ofte til at de tar med seg evangeliet til 

hjemlandet. 

– Vi har hele tiden nye folk som kommer 

inn. Misjonsfeltet vårt er på den måten alltid 

i endring, og selvfølgelig er det viktig for 

oss å forsikre oss om at de som forlater 

Gulfen tar med seg det de har lært hjem, 

sier Hrayr. 

Misjon med ringvirkninger 

– Noe av det mest inspirerende med 

arbeidet er å se hvordan frøene vi sår, sprer 

seg over hele verden. Effekten av vårt bibelselskaps 

tjeneste er nokså unik. På 

mange måter er vi et mini-UBS, sier Hrayr. 

UBS er den engelske forkortelsen for De 

forente bibelselskaper, fellesskapet av 150 

bibelselskap som samarbeider over hele 

verden. 

Man blir utslitt 

Utfordringene, mulighetene og de endeløse 

oppgavene har også en bakside. 

– Du vet, man kan bli utslitt, sukker Hrayr. 

– Arbeidet tar hele din energi, og du må 

stadig engasjere deg på nytt. For meg som 

leder av arbeidet, gjelder det å få pengene 

til å strekke lengst mulig. For å fungere som 

generalsekretær holder det ikke alltid være 

en god teolog. Du må også ha administrative 

og forretningsmessige kunnskaper, 

sier han. 

Det sier seg selv at mottakerne i Gulfen 

liten grad kan finansiere bibelarbeidet på 

egenhånd. Arbeidet er fullstendig avhengig 

av støtte utenfra. 

– Neste år vil Gulfen igjen være i fokus når 

fotball-VM i Qatar skal avvikles. Da skal 

også Bibelselskapet være på plass, blant 

annet med utdeling av Johannesevangeliet 

– først og fremst til arbeiderne, men 

kanskje når vi også noen andre, sier Hrayr. 

Blant de landene der det er mulig å drive 

bibelarbeid, er Qatar det mest lukkede. 

Internasjonalt har det blitt fokusert på 

mange menneskerettighetsbrudd begått av 

regimet, og noen fotballnasjoner truer med 

boikott av mesterskapet. 

Restriksjoner 

I Saudi-Arabia er alt bibelarbeid forbud. I 

Jemen er det umuliggjort, ettersom staten 

er i full oppløsning på grunn av borgerkrig. 

Men i de landene der Bibelselskapet kan 

operere, foregår det et evangeliseringsarbeid 

som har ringvirkninger over hele 

verden. 

Burj Khalifa 

• Burj Khalifa er det 

høyeste byggverket i 

verden. Skyskraperen 

ble offisielt åpnet 

4. januar 2010. 

• Høyden på gigantbygget 

– Vi har ikke forfølgelse, men vi har restriksjoner. 

De varierer mellom de ulike landene. 

er 828 meter. 

Nabolandene Bahrain og Qatar representerer 

to motpoler i den sammenhengen. stål, betong, aluminium 

• Skyskraperen er bygd i 

Den kristne tilstedeværelsen er unik i 

og glass. 

denne delen av verden, samtidig gjør 

samfunnsstrukturene at arbeidet som • Den inneholder hotell, 

gjøres akkurat her bærer stor frukt. 

forretninger, kinoer, 

kontorer og private 

Gjennom 31 års tjeneste for Bibelselskapet 

luksusleiligheter. 

i Gulfen har Hrayr lært seg å presse grensene 

for hva det er mulig å oppnå. 

• Bygningen har 163 

– Jeg har tro på kommunikasjon, sier Hrayr. etasjer og har per 

– Man når lengst ved å delegere riktig, og 

februar 2019 rekorden 

opptre følsomt og diplomatisk – og 

som bygningen med 

samtidig vise respekt for myndighetene. flest etasjer i verden. 

Men for å opprettholde arbeidet trenges • Kostnaden for bygget var 

støtte fra bibelvenner i andre land. Neppe ca. 8 milliarder kroner. 

noe annet sted enn i Gulfen er arbeidet så 

viktig, og bærer så stor frukt. Din gave er 

uvurderlig. • 

• Den ble bygget av 

migrantarbeidere – først 

og fremst fra Asia. 

Foto: Wikimedia Commons 




Ingen flere grenser 

«COVID-pandemien har 

rammet Bibelselskapet 

hardt. En del prester og 

pastorer er døde, og 

mange frivillige medarbeidere 

har måttet reise 

hjem. Men på tross av 

sorg og ulykke har det 

også åpnet seg nye 

muligheter. 

Ved hjelp av Zoom og 

andre elektroniske verktøy 

innser vi at det nå ikke 

lenger finnes noen grenser 

for bibelarbeidet. 

Grensen mot Saudi-Arabia 

har alltid vært vårt største 

hinder. Dette landet er helt 

stengt for kristen virksomhet. 

Men ved hjelp av Zoom 

innser vi at vi nå også kan 

nå mennesker i Saudi- 

Arabia med evangeliet. 

Se på kartet over Gulfen, 

og legg merke til den lille 

øya Bahrain. I dette landet 

har vi frihet til å forkynne 

evangeliet. Ved hjelp av 

nye verktøy blir dette lille 

landet nå enda viktigere 

som vårt brohode inn til 

nabolandet.» 

Hrayr Jebejian, 

generalsekretær for 

Bibelselskapet i Gulfen 

Daniel John, har arbeidet for Bibelselskapet i Bahrain siden 1999: 

– I Bahrain er 152 nasjoner representert. Det er et stort misjonsfelt som gir ringvirkninger. 

Når vi åpner Bibelen for arbeiderne her, tar de med seg lærdommen hjem. 

Vårt arbeid i dette ene landet bidrar til å plante evangeliet over hele verden. • 

Yousef Sabry (43) er 

siden 2007 koordinator 

for Bibelselskapets arbeid 

i Kuwait: 

– I møte med nye kristne begynner 

vi alltid med Johannesevangeliet, 

for det peker på 

Jesu guddommelighet. Mange 

ikke-kristne har kommet til 

tro, og har akseptert Jesus 

som sin frelser. Også de 

arabiske menighetene er i 

vekst. • 

8 


På kanten av stupet 

«Nylig gjennomførte vi et 

kurs- og samtaleprogram 

på singalesisk. 

Kvinnen som holdt kurset 

la merke til en ung mann 

som hadde tegnet en 

klippe. Øverst, på kanten 

av stupet, stod det en 

skikkelse. Og nedenfor lå 

en mann med knust 

hodeskalle. 

Babu Ganta (72) er kommunikasjonsansvarlig for Bibelselskapet i Gulfen: 

– COVID-pandemien har rammet menighetene hardt. Noen pastorer er døde, mange 

frivillige medarbeidere har mistet jobben og måttet reise hjem. Samtidig er behovet 

for evangeliet enormt. Be for menneskene i Gulfen og for Bibelselskapets arbeid. • 

Lydia Abraham (26) 

har arbeidet for 

Bibelselskapet i Oman 

siden 2018: 

– Familien min har bakgrunn 

fra India, men jeg opplever 

Oman som mitt hjem. I India 

er folk så lite inkluderende. 

Her i Oman er vi alle utlendinger, 

og derfor blir alle 

inkludert. Det spiller ingen 

rolle hvilken bakgrunn du har, 

språk eller religion. Vi er der 

for alle. • 

– Dette er meg i dag, sa 

han og pekte på figuren 

oppe på klippekanten 

– Men snart er dette 

meg. Han pekte på mannen 

som lå på bakken under 

stupet. 

– Jeg er kommet til et 

punkt hvor jeg ikke ser 

noen utvei. Men så fikk 

jeg høre om dette kurset – 

og ville gi det en sjanse. 

Men jeg ser ikke noe håp. 

Kursholderen kontaktet 

øyeblikkelig pastoren – og 

deretter ble mannen overført 

til lege og fikk oppfølging 

og tilsyn. 

Nesten ingen av fremmedarbeiderne 

har helseforsikring. 

De er overlatt til 

seg selv. 

– Vi vet at arbeidet vårt 

redder liv.» 

Rehna Pinto, leder for 

traumebehandlingsarbeidet 

i Bahrain 




James 

Christopher 

James Christopher ankom 

Gulfen allerede i 1987 og 

arbeidet i åtte år for et 

reklamebyrå i Kuwait. I 

1994 kom han i kontakt 

med Bibelselskapet – og 

fikk ansettelse i staben. 

De siste tolv årene har han 

arbeidet fra Doha, Qatars 

hovedstad. 

James er gift og har tre 

voksne barn. 

– Min eldste sønn arbeider 

i Oman, mens de to andre 

er i India sammen med 

resten av familien. 

James har bakgrunn fra 

metodistmenigheten i 

byen Puna. 

– Her i Qatar er det ingen 

metodistkirke, så metodistene 

samler seg gjerne 

til gudstjeneste i Den 

anglikanske kirken. Det 

gjør også jeg, men ofte 

oppsøker jeg også de 

andre menighetene. 

Bibelselskapet betjener 

alle kirkesamfunn, 

understreker James. 

DOHA, QATAR: Khalifa internasjonale stadion og «Aspire Tower». Stadionet vil spille en sentral rolle under Fotball-VM i 

Qatar 2022. Foto: Shutterstock/Fitria Ramli 

Med høyeste sikkerhet 

Bibelselskapets kontor og utsalgssted i Qatar ligger bak murer som 

er bevoktet av bevæpnet politi. For å komme inn må man gjennom 

en sikkerhetskontroll som omfatter ansiktsskanning og kontroll av 

bagasje og papirer. 

– Jeg vil gjerne vise deg kirkene våre her i 

Qatar, sier James Christopher som tar imot 

oss innenfor politisperringene. Han har 

siden 2008 vært ansvarlig for 

Bibelselskapets arbeid i Qatar. 

– Dette er det religiøse komplekset i Doha. 

Her ligger den koptiske kirken, sier han og 

peker. 

– Den store bygningen er den romerskkatolske 

kirken, og på andre siden av 

plassen ser du den indiske kirken. Her er 

det også en ortodoks og anglikansk kirke 

og evangeliske kirker, sier han. 

Komplekset er ca. en kilometer i diameter, 

og man kommer inn gjennom én port og 

går ut gjennom en annen. 

– Et øyeblikk, jeg skal åpne porten i 15 

sekunder, så du kan få et lite blikk på 

utsiden … 

Plassen er omkranset av en mur, og utenfor 

står fire politibiler – og uniformerte menn 

patruljerer med gevær på skulden. I teltene 

er det kontrollposter som alle må gå 

gjennom. 

Underlagt utenriksministeriet 

– Kirken regnes kun som gjest i dette landet, 

og det er grunnen til at kirkekomplekset 

administeres av Utenriksdepartementet, 

sier James. 

Ifølge departementet er politipatruljene der 

for å beskytte de kristne. 

– Det er OK, vi takker for det. Men samtidig 

vet vi at det er en måte å kontrollere oss på 

– å holde oversikt over hvem som går inn 

og ut. Kontrollpostene er også opprettet for 

å hindre enkelte mennesker å komme inn, 

forklarer James. 

– Hvis papirene dine sier at du er hindu 

10 Bibelgaven I nummer 4 I 2021

Bokmesser er et viktig sted for bibelselskapene i Gulfen. Her er (fra venster mot høyre) James Christopher, Daniel John, 

Hrayr Jebejian og Yousef Sabry. 

eller buddhist, kommer du ikke inn. Det gjør 

verken personer med statsborgerskap her i 

landet, altså de etniske araberne, eller 

andre muslimer. 

Bibelselskapets bokhandel 

Den største kirken innenfor murene er den 

katolske «Our Lady of Arabia», som kan 

romme 5000 mennesker. 

– Tidligere var det seks til åtte tusen 

frammøtte til fredagsmessene i denne 

kirken. Etter utbruddet av COVID-pandemien 

må alle besøkende forhåndsregistrere 

seg på internett. Ikke alle har mulighet 

til det, og det hindrer mange i å komme, 

forklarer James. 

Bibelselskapets bokhandel holder også hus 

i den katolske kirken. 

– Men vi betjener alle kirkene med bibler, 

bøker og annet materiell. Katolikkene 

ønsker også rosenkranser, og i tillegg selger 

vi noen gaveobjekter i bokhandelen, 

fortsetter han. 

James er Bibelselskapets eneste ansatte i 

Qatar, men han har med seg noen frivillige 

medarbeidere som blant annet betjener 

bibelbutikken. 

Restriksjoner 

I alle land der Bibelselskapet arbeider blir 

det lagt stor vekt på at importen av bibler 

skal skje lovlig og ifølge lovverket. Noen 

steder, som i Qatar, er den prosessen 

komplisert og tidkrevende. 

– I august sendte jeg en søknad til 

Utenriksdepartementet om å få godkjent 

en leveranse med bibler på ulike språk. 

Først to–tre måneder senere kan jeg 

forvente å motta forsendelsen. Prosessen 

innebærer et omfattende byråkrati med 

avhør og samtaler og deretter en komplisert 

prosess med godkjennelse av 

papirer og pakksedler, forklarer James. 

Blant de landene i Gulfen der 

Bibelselskapet får lov å operere, er Qatar, 

det mest lukkede. Det gjelder både bibelimport, 

men også kontroll og overvåkning 

av aktiviteten. 

Da det i 2008 ble mulig å etablere et 

kontor i Qatar var James den som tross 

hindringer og vanskeligheter maktet å 

legge grunnlaget for arbeidet. Han er en 

ekte misjonsbygger, men han er nokså 

alene om utfordringene han står overfor. 

– I likhet med alle kristne i Gulfen er vi 

avhengige av forbønn og støtte fra bibelvenner 

i andre land, sier generalsekretær 

for Bibelselskapet i Gulfen, Hrayr 

Jebejian. • nummer 4 I 2021I Bibelgaven 11 

Fotball–VM 

2022 

«Verdensmesterskapet i 

Qatar 2022 er et monument 

over slaveri som bør 

rives. Ifølge enkelte beregninger 

har byggingen 

av infrastrukturen i forbindelse 

med VM kostet 

tusenvis av menneskeliv. 

Skal vi sitte på arenaene 

og se fotball? Eller skal vi 

tippe byggverkene på 

sjøen?» 

(Barney Ronay i avisen The 

Guardian den 16. juni 2020) 

Det er under ett år til FIFA 

World Cup 2022. For mange 

vil det arte seg som et utstillingsvindu 

for et system for 

utbytting av arbeidskraft fra 

den tredje verden. 

Nesten 90 prosent av befolkningen 

i Qatar er fremmedarbeidere. 

Sammen med nabolandet, 

De forente arabiske 

emirater, er dette den høyeste 

andelen migranter i forhold til 

innbyggertall noe sted i verden. 

1,8 millioner mennesker fra 

Bangladesh, Nepal, India og 

andre land jobber under forhold 

som har blitt omtalt som 

«en moderne form for slaveri» 

av International Trade Union. 

Bibelselskapet i Gulfen ønsker 

å nå ut til disse arbeidere 

som blant annet har bygget 

den nye havnen i Doha, 

utvidet den internasjonale 

flyplassen og bygget åtte 

VM-stadioner. 

– Vi planlegger å distribuere 

Johannesevangeliet og Det 

nye testamentet til 18 500 

arbeidere på 14 språk,



Babu Ganta 

• Babu Ganta er 72 år, han 

er gift og har fire barn. 

• Kommunikasjonsleder 

for Bibelselskapet i 

Gulfen 

• Arbeider fra Dubai i 

Emiratene 

Formidler og forteller 

Babu Ganta har gjort det til 

sin livsoppgave å formidle 

evangeliet slik at det kan 

nå fram til det lappeteppet 

av folk og kulturer som 

møter ham på den store og 

uoversiktlige misjonsmarken 

som Gulfen utgjør. 

Fra sitt kontor i Dubai betjener Babu Ganta alle landene som er i regionen. 

Å forkynne slik Jesus gjorde 

Babu Ganta er kommunikasjonsleder for Bibelselskapet i Gulfen. 

Han er utdannet pedagog og sertifisert som muntlig formidler. 

Ganta har også utgitt flere bøker. En av dem ble han inspirert til en 

juledag i Oman. 

Et kvarters kjøretur fra luksushotellene, 

restaurantene og milliardærenes boltreplasser 

i Dubai finner vi Bibelselskapets 

kontorer – i et kvartal de arabiske myndighetene 

har regulert til kirkeformål. Her 

ligger katolske, ortodokse og evangeliske 

kirker vegg i vegg. Like i nærheten har også 

hinduene fått bygge sitt tempel. 

Babu er blitt 72 år, og har arbeidet for 

Bibelselskapet siden 1996. Lenge ledet han 

bibelarbeidet i Oman – og var med på å 

bygge opp Bibelselskapets i Omans hovedstad, 

Muscat. 

– Jeg husker fortsatt den julen da jeg sto 

ved et av vinduene i øverste etasje på 

Bibelselskapets senter i Muskat. Derfra 

kunne jeg se utover plassen mellom alle 

kirkebygningene, forteller han. 

I likhet med i de andre Gulf-statene er 

kirkebygningene i Oman samlet i et eget 

kvartal i utkanten av sentrum. De arabiske 

myndighetene tillater ikke bygging av kirker 

i bykjernen. 

12 


– Folk strømmet til dørene på den katolske, 

ortodokse, koptiske og protestantiske 

kirken. Det var mennesker fra Afrika og Asia, 

folk som sjelden ellers fant veien til kirkene. 

«Julens Kristus» 

Dette var dagen da alle kom, kirkene var 

overfylte. Hvis de frammøtte i det hele tatt 

maktet å trenge seg inn bak kirkedøren, var 

det ikke sikkert at de kunne høre 

forkynnelsen. 

– Derfor fikk jeg ideen om å forfatte en tekst 

som på en enkel måte forklarte hvem Kristus 

er ifølge juleevangeliet. Jeg ville plukke 

vekk julenissen, kaker, mat og pynt – og vise 

menneskene Jesus, forklarer Babu. 

Babu utfordret datteren til en venn av seg til 

å designe et hefte som på engelsk fikk 

navnet «Christ of Christmas». Den lille 

boken om Jesus ble revet vekk. Første året 

ble den oversatt til det indiske språket 

telugu – og ble Bibelselskapets julegave til 

tusenvis av migrantarbeidere som oppsøkte 

kirkene i forbindelse med julehøytiden. 

– Senere har «Christ of Christmas» blitt 

oversatt til 18 språk, og nesten 500 000 

eksemplarer har blitt distribuert over hele 

verden, forteller han. 

Heftet setter søkelys på inkarnasjonen, på 

Jesu fødsel og Jesu budskap slik det framkommer 

gjennom hans liv og gjerninger, og 

evangeliets budskap om kjærlighet, fred og 

tilgivelse. 

Utvidet perspektiv 

Inspirert av den gode mottakelsen boken 

fikk, ønsket Babu å utvide perspektivet til 

også å omfatte de andre store høytidene. 

– «Julens Kristus» ble utvidet med avsnitt 

knyttet til palmesøndag, langfredag og 

påsken – og med perspektiver fra pinseunderet, 

om hvordan man kan være en 

etterfølger av Jesus, sier Babu. 

Det Norske Bibelselskap støtter trykkingen 

og utgivelsen av det som nå heter «Jesus 

Kristus-heftet». 

– Det kan gis bort som en pamflett, men det 

utfordrer leseren på et språk som er lett å 

skjønne selv for mennesker uten særlig 

utdannelse. Den åpner for at venner kan 

dele innholdet med hverandre muntlig – og 

utfordre hverandre til disippelskap på en 

enkel og forståelig måte, sier han. 

En japansk kvinne som besøkte en av 

menighetene, ble så grepet av denne boken 

at hun selv oversatte den til japansk og selv 

betalte for trykking og distribusjon. 

– Det er ikke mange japanere her, men det 

er noen. Gulf-statene er preget av stor 

gjennomstrømning av mennesker. Folk 

kommer og går, de ankommer fra forskjellige 

land med ulike språk, kulturer og religioner. 

Noen reiser videre til steder med bedre 

betingelser, andre mister jobben og må 

vende hjem, sier Babu. 

En amerikansk undersøkelse viste for noen 

år siden at hele 14 prosent av befolkningen i 

USA er fullstendige analfabeter, og at ytterligere 

29 prosent har store problemer med å 

tilegne seg skriftlig tekster. Svært mange 

foretrekker derfor å motta informasjon 

muntlig. 

– Mange av dem som ankommer Gulfen, 

kommer fra land der analfabetisme er et 

enda større problem enn i Vesten. Vårt 

mandat som Bibelselskap er å formidle Guds 

ord. Trykte bibler, hefter og publikasjoner 

hjelper oss et stykke på vei. Men mange 

trenger å møte Guds ord slik Jesus formidlet 

det – muntlig. 

WoW 

Babu Ganta har latt seg inspirere av Jesu 

egen måte å forkynne på. 

– Jesus fortalte historier. Han brukte ofte 

liknelser for å konkretisere sitt budskap, og 

gjennom undergjerningene viser Jesus med 

all mulig tydelighet sin guddommelighet for 

disiplene, sier han. 

Dette er tema for Babu Gantas siste bok 

WoW, som står for «Wonder of the World», 

verdens under. I boka presenteres innfallsvinkler 

og metoder for å anskueliggjøre 

evangeliet ved hjelp av muntlige fortellinger 

– som også når fram til mennesker med ulik 

grad av lese- og skrivevansker. 

– For migrantarbeiderne pleier jeg å 

sammenlikne dette med følelsen av å få 

stemplet et visum i passet som gir innreisetillatelse 

til et land de vet flyter av melk og 

honning. Tenk da på at Jesus gir deg visum 

til det evige liv. Det er det som kalles for et 

«WoW–øyeblikk» og som har gitt navn til 

«Jeg vokste opp i en 

landsby i India og drømte 

om å bli lege. Far hadde 

lavkastebakgrunn, mens 

mor var fra den 

øverste bramin-kasten. 

I India er det sjelden 

ekteskap inngås på tvers 

av kastene, men mine 

foreldre var kristne og 

forholdt seg ikke til slike 

konvensjoner. 

Likevel opplevde jeg å falle 

mellom to stoler. Jeg ble 

fortalt at hvis jeg bare ble 

hindu, vil jeg få alle de 

stipend og privilegier jeg 

trengte. 

Men jeg kom ikke unna 

ordene i Markus 8: 

«Den som skammer seg 

over meg og mine ord, skal 

også Menneskesønnen 

skamme seg over når han 

kommer i sin Fars herlighet 

sammen med de hellige 

engler.» 

Det ble et vendepunkt. – 

Jeg valgte et billigere 

studieløp og ble engelsklærer. 

Jeg tok også en 

bachelor innen naturvitenskapelige 

fag, og i mange 

år arbeidet jeg som lærer i 

nord- og sør-India. 

I 1982 kom jeg til Oman, og 

fram til midten av 90-tallet 

underviste jeg der også. 

I 1995 tok jeg et studieår i 

Sør-Korea med fokus på 

evangelisering. Året etter 

kom jeg i kontakt med 

Bibelselskapet, og siden 

1996 har jeg arbeidet fulltid 

der, først ledet jeg arbeidet 

i Oman – der jeg bygget 

opp bibelsenteret. 

De siste årene har jeg vært 

kommunikasjonsleder og 

hatt base i Dubai i De 

forente arabiske 

emirater» 

boka. • nummer 4 I 2021I Bibelgaven 13



Lydia Abraham 

Lydia Abraham er 26 år og 

den yngste tilsette i 

Bibelselskapet i Gulfen. 

Sjølv om ho har med seg 

nokre frivillige medarbeidarar, 

er det eit stort 

og viktig arbeid som ligg 

på skuldrene hennar. 

– Familien min kjem frå 

India, men eg og syskena 

mine er fødde her i Oman. 

Vi har bakgrunn frå pinsekyrkja. 

Far min er 

dessverre død, men eg bur 

saman med mor mi og dei 

to brørne mine, fortel 

Lydia. 

Lydia har kontor i det store 

bibelsenteret i Muscat, 

hovudstaden i Oman. 

– Eg kom første gongen i 

kontakt med 

Bibelselskapet i 2013. Då 

var eg 17 år og blei frivillig 

leiar for ei bibelstudiegruppe. 

I 2018 blei eg 

tilsett og fekk ansvaret for 

Bibelselskapets arbeid i 

landet mitt, fortel ho. 

Foto: Privat/Bibelselskapet i Gulfen 

Gatemiljø fra Muscat, Oman. Foto: Shutterstock/Dreamer Company 

– Dette er heimen min 

– Foreldra mine kom frå India til Oman for å arbeide. Eg og syskena 

mine er fødde her i landet, og vi har vore her heile livet – så dette er 

heimen min, seier Lydia Abraham, som er Bibelselskapets einaste 

tilsette i Oman. 

I dette landet, sør på den arabiske halvøya, 

har Bibelselskapet lenge hatt eit sterkt 

nærvære. Bibelsenteret i Muscat starta 

som ei lita hytte, men er i dag ei stor 

bygning som rommar både bibelbutikken, 

kontor, møte- og undervisningslokale. 

Det er her Lydia har basen sin. 

– Men de dreg vel av og til attende til India 

for å besøke familien? 

– Sist gong var i 2018, då måtte eg reise for 

å få nytt visum. Men det er ikkje ofte vi dreg 

til India, og COVID-pandemien har gjort det 

umogleg å reise. 

Omanisering 

Dei siste åra har styresmaktene i Oman 

medvite forsøkt å redusere talet på 

migrantarbeidarar i landet. Dei kallar 

politikken for «omanisering». 

– Når eg er på besøk i Oman, legg eg merke 

til at alle drosjesjåførane er omanarar. Det 

opplever eg aldri i Bahrain, Qatar eller 

Emiratane. Der er det alltid framandarbeidarar 

som har slike jobbar, fortel 

generalsekretær for Bibelselskapet i 

Gulfen, Hrayr Jebejian. 

Sjølv om Lydia og syskena hennar er fødde i 

Oman, vil dei aldri kunne få statsborgarskap 

i landet. Dei vil alltid vere gjestar. 

– Dei rike Gulf-statane tek heller ikkje imot 

flyktningar. Dei som kjem hit, får berre vere 

her så lenge staten kan tene pengar på dei. 

Deretter må dei reise heim, fortel Hrayr. 

For mange inneber dette mykje stress. 

Pandemien har gjort situasjonen endå meir 

usikker for mange. Nokre har mista jobben, 

og utan jobb får dei ikkje visum. 

– Eg er fødd her, og opplever dette som 

heimen min. Men eg veit at eg er her på 

lånt tid, fortel Lydia. 

Arbeidet i Oman 

I tillegg til tradisjonelt arbeid med import av 

biblar på ei ulike språk, bibelsal, bibeldistribusjon 

og samarbeid med kyrkjene, må 

Bibelselskapet ta omsyn til det store lappeteppet 

av folk, språk og kyrkjesamfunn det 

skal betjene. 

14 


Bibelsenteret i Oman ligg mellom dei mange kyrkjene som er samla i eit kompleks aust i hovudstaden, Muscat. 

– Mange av dei som kjem til kyrkjene er 

analfabetar, eller dei har dårlege lese- og 

skrivekunnskapar. Det er ikkje mykje tid vi 

får saman med dei – så vi må nytte tida i 

kyrkja best mogleg, fortel Lydia. 

Hushjelpene får ofte ikkje lov til å forlate 

huset. Dei må stå til teneste heile døgnet. 

Den einaste gongen dei har fri, er på 

fredagen, som er muslimsk heilagdag. 

– Til desse har vi utarbeidd spesielle hefter 

for leseopplæring. Då bruker vi gjerne 

barnebiblar i undervisninga. Vår oppgave er 

å gi menneske Guds ord på eit språk dei 

kan forstå og til ein pris dei kan betale. 

Dersom dei ikkje kan lese i Bibelen dei får, 

har vi ikkje oppfylt målsettinga vår, seier 

Lydia. 

Eit fritt land for kristne 

Trass i at mange av arbeidarane har lite 

fridom i arbeidet sitt, er Oman eit nokså ope 

land for kristen verksemd. 

– Så lenge eg kan hugse har vi som kristne 

hatt fri tilgang til kyrkjene. Vi kan feire 

messe eller gudsteneste så ofte som vi 

ønskjer, og vi kan oppsøke ulike kristne 

møte – utan å bli hindra eller kontrollert. 

I dag har Bibelselskapet fleire kontor, 

butikkar og senter i Gulfen. Det største er i 

hovudstaden Muscat. 

– Men vi har også eit kontor i den vakre 

byen Salalah lenger sør, tilføyer Hrayr. 

Gulfen er bibelsk grunn 

Både jødedom og kristendom har sterke 

røter i Gulf-statane. I Saudi-Arabia har staten 

nyleg finansiert utgraving av kyrkjeruinar 

frå antikken. I Salalah er Jobs grav ein kjend 

valfartsstad. 

– Arkeologiske utgravingar – og slike stader 

som Jobs grav – gir oss ofte ein inngang til 

å snakke om Bibelen, både i Oman og i dei 

andre landa der vi jobbar, fortel Hrayr. 

Sjølv om nokre av dei bibelske personane 

også er omtala i Koranen, gir Bibelen ofte 

eit meir detaljert bilde av desse personane. 

– Det triggar av og til interessa også blant 

muslimar. Ein del oppsøker Bibelselskapet 

for å kunne lese meir, både om Job – og 

ikkje minst om Jesus, seier Hrayr, som likevel 

understrekar at Bibelselskapet alltid arbeider 

legalt innanfor dei rammene som 

styresmaktene set. 

– I Gulfen ser vi at det er ulik opning for 

evangeliet i dei forskjellige landa. Vi veit 

ikkje kor lenge vi har fridomen til å halde 

fram med arbeidet. Derfor må vi handle no. 

Samstundes trur eg vi går ei tid i møte med 

større opning for Guds ord, også her. 

– La det vere eit forbønsemne, seier Lydia. 

– Eg takkar bibelvenene i Noreg og i andre 

land som hjelper oss med pengar og hugsar 

oss i bøn. Be for Gulfen, be for Oman og be 

for meg og alle oss som arbeider i desse 

landa, seier ho. • 

– I Gulfen ser vi at 

det er ulik opning 

for evangeliet i dei 

forskjellige landa. 

Vi veit ikkje kor lenge 

vi har fridomen til å 

halde fram med 

arbeidet. Derfor må 

vi handle no. 

Samstundes trur eg 

vi går ei tid i møte 

med større opning 

for Guds ord, også 

her. 

– La det vere eit 

forbønsemne. 

Lydia Abraham, 

Bibelselskapets 

representant i Oman 


BIBELGAVEN I VERDEN 

TEKST: JENNICA STEVENS PESAPANE JENNICA STEVENS PESAPANE OG BJØRN HÅKON HOVDE I FOTO: UBS 

«Fellesskapet vårt 

er ingenting uten 

menneskene. Og 

menneskene er 

ingenting uten Gud. 

Mitt ønske for De 

forente bibelselskaper 

er at de som 

tjenestegjør der 

fortsetter å lytte til 

Gud, åpner seg for 

Den hellige ånds 

veiledning og har 

full tillit til han som 

døde for oss på 

korset» 

Terje Hartberg har i en årrekke hatt 

en nøkkelposisjon i De forente 

bibelselskaper, og hadde blant 

annet ansvaret for etableringen av 

23 nye bibelselskap i Øst-Europa 

på begynnelsen av 1990-tallet. 

Nå går han inn i pensjonistenes 

rekker. 

45 år i tjeneste for 

De forente bibelselskaper 

Terje Hartberg har i en årrekke stått i spissen for en rekke av De 

forente bibelselskapers kampanjer. Hvordan vurderer han endringene 

han har sett og hvordan ser han for seg at De forente bibelselskaper 

utvikler seg i framtiden? Ved inngangen til pensjonsalderen 

reflekterer Terje Hartberg over sine erfaringer. 

– Jeg ble utdannet ved Handelshøyskolen 

i Oslo og tok min første mastergrad i 1976. 

Karriereplanen var å gå inn i et større, norsk 

selskap som markedsdirektør og senere 

opprette mitt eget selskap. Men før jeg 

begynte på den karriereveien, takket jeg ja 

til en toårskontrakt fra Det Norske 

Bibelselskap. Jeg ble kalt til leder for bibelarbeidet 

i Israel og i Palestina. Med løfte 

om et års studiepermisjon ble den toårige 

kontrakten forlenget med ytterligere to år. 

I 1985 sa jeg ja til å slutte meg til De 

forente bibelselskapers stab i England og 

gå inn i tjenesten som publiseringskonsulent 

for Europa- og Midtøsten-kontoret. 

Ingen ansatte hadde hatt «publisering» 

som del av sin stilling eller stillingsbeskrivelse. 

Dette var et signal om at fokuset i 

bibelarbeidet nå favnet videre enn bare 

produksjon og distribusjon: Det ble utvidet 

til å omfatte et mer målrettet forlagsarbeid 

med kunde- og markedsanalyser. 

Du har ledet flere av fellesskapets store 

kampanjer i løpet av karrieren. Fortell oss 

om dem. 

– Min første kampanje var å koordinere De 

forente bibelselskapers innsats i Øst- 

Europa og Sovjetunionen da kommunismen 

hadde falt og nye muligheter åpnet seg for 

bibelarbeid. Fra 1990 til 1996 tilrettela vi 

for opprettelsen av 23 nye bibelselskap i 

land der det hadde vært forbudt å etablere 

en organisasjon med kristen profil. Titalls 

millioner bibler og bibelrelaterte produkter 

ble importert til disse landene. Samtidig 

ble det utviklet en infrastruktur for de nye 

bibelselskapene. 

I første halvdel av 1990-årene ble det 

investert mer enn 50 millioner dollar i land 


der to eller tre generasjoner hadde blitt 

nektet tilgang til Bibelen. Mellom 1989 og 

1996 hadde jeg 74 besøk i 27 land i denne 

regionen, og møtt flere titalls kirkeledere, 

blant dem minst fire ortodokse patriarker. – 

Noen kolleger trodde jeg hadde bosatt meg 

i Moskva ... 

Jeg ble også koordinator for kampanjen 

«Opportunity 21» som ble etablert etter 

initiativ fra Det amerikanske bibelselskapet 

og Maclellan Foundation. De to organisasjonene 

lovet 15 millioner dollar hver, og 

utfordret andre bibelselskap til å investere i 

programmet. Målsetningen var å styrke 

bibelselskap som hadde svak økonomi, men 

stort potensial for vekst. 

De forente bibelselskapers finansieringsprogram 

var fortsatt basert på blokktilskudd, 

men med «Opportunity 21» startet vi 

et prosjektbasert tilskuddssystem. Det var 

svært virkningsfullt. Fra 2000 til 2006 ble 

det investert 55 millioner dollar i over 400 

sentrale prosjekter i 71 bibelselskap. 

Målsetningen var å styrke deres oppsøkende 

virksomhet og forbedre deres 

økonomiske bærekraft. 

Hvilke arbeidsoppgaver har du hatt de siste 

årene? 

– De siste 10–15 årene har jeg hatt gleden 

av å lede etableringen av en enhet innen 

De forente bibelselskaper som styrer 

tilskuddene som gis til bibelselskapene. 

Fra 2012 ble jeg sjef for den nyopprettede 

«Global Ministry Exchange», som også tok 

opp i seg arbeidet den tidligere enheten for 

tilskuddsforvaltning hadde hatt. De siste 

par årene har jeg fått noen spesialoppgaver, 

blant annet har jeg vært i De forente 

bibelselskapers medlemskomite og jobbet 

med kapasitetsbygging og utvikling av 

bibelselskapenes styrearbeid og liknende. 

Hvilke endringer har du observert i bibelarbeidet 

gjennom din tjenestetid? 

– Arbeidets omfang er kanskje den mest 

betydningsfulle endringen. Ikke før godt 

inne på 1980-tallet modnet ideen om å 

publisere andre tekster enn selve Bibelen 

hos de fleste bibelselskaper. 

Fra midten av 1980-tallet så vi en gradvis 

utvidelse av bibelselskapenes forlagsvirksomhet. 

Det begynte med hjelpetekster og 

fotnoter i mange av de mest populære 

bibelutgavene. Omfanget av studiemateriell 

vokste. I dag kan bibelselskapene tilby 

omfattende Studiebibler og andre typer av 

engasjementsmateriell på de fleste store 

språk. 

Enda mer merkbar er kanskje endringen i 

bibelselskapenes hovedaktivitet. Fram til 

1960-tallet var bibelselskapene kun kjent 

som bibeldistributører. Da revisjonen av 

Reina Valera-oversettelsen av Bibelen på 

spansk ble utgitt i 1960, og «Godt nytt»- 

revisjonen av Det nye testamentet kom i 

1966, ble bibelselskapenes oversettelsesarbeid 

tydeligere og mer fremtredende. 

Hvordan har De forente bibelselskaper 

forandret seg i løpet av disse årene? 

– Da jeg begynte i Bibelselskapet, besto De 

forente bibelselskaper av 41 fullverdige 

bibelselskap. I dag er det 128 fullverdige 

medlemmer med stemmerett. Økningen har 

gitt De forente bibelselskaper et globalt 

fundament. 

Nå har våre styrende organer representasjon 

fra det verdensomspennende felleskapet. 

Dette er med på å definere våre 

prioriteringer, og har beriket De forente 

bibelselskapers mandat og gjort det virkelig 

globalt. 

Hva har inspirert og holdt deg oppe i dine 

45 år i tjenesten? 

– Bortsett fra det åpenbare – for en kristen 

å jobbe i en kristen organisasjon – er det 

den konstante utviklingen. Hvert annet eller 

tredje år har jeg fått nye utfordringer som 

har inspirert meg. I teamene mine har jeg 

hatt det privilegium å kunne samarbeide 

med kolleger fra nesten 40 land. Og det har 

vært inspirerende å besøke 111 land der 

bibelselskapene er aktive, hente lærdom fra 

medarbeidere i ulike bibelselskap og se 

virkningen av deres arbeid. 

Hva er håpet ditt for fremtiden til de 

forente bibelselskaper? 

– Fellesskapet vårt er ingenting uten 

menneskene. Og menneskene er ingenting 

uten Gud. Mitt ønske for De forente bibelselskaper 

er at de som tjenestegjør der 

fortsetter å lytte til Gud, åpner seg for Den 

hellige ånds veiledning og har full tillit til 


BIBELMISJONSLEDER 

Når Terje nå slutter i UBS, 

er en rekordlang tjeneste 

for bibelsaken kommet til 

en foreløpig ende. Mitt 

første møte med Terje var 

en junidag i 1993 da vi 

begge var invitert i et 

bryllup fordi vi var onkler 

til henholdsvis brud og 

brudgom. Før det hadde 

jeg knapt hørt om dette 

Bibelselskapets arbeid, 

men i løpet av kvelden ble 

jeg invitert til å la meg 

engasjere i Øst-Europa 

som Terje hadde ansvaret 

for på det tidspunktet. Slik 

var det jeg kom i kontakt 

med Bibelselskapet, der 

jeg mer eller mindre fast 

har vært siden. 

Terje er en meget kunnskapsrik 

person, og vi 

pleier å kalle ham for «vår 

felles hukommelse». Han 

husker det meste av det 

som har skjedd i nærmere 

50 år i dette fellesskapet. 

Det vil bli meget vanskelig 

å finne en erstatter for 

ham i De forente bibelselskaper. 

Selv om han ikke 

har bodd i Norge de siste 

45 årene, har også vi mye 

å takke ham for. 

han som døde for oss på korset. • Takk, Terje! 



TEKST: UBS OG BJØRN HÅKON HOVDE I BILDER OG ILLUSTRASJONER: UBS OG JORUNN SJAASTAD 

Bibeldistribusjonsrapporten 2020: 

Over 190 millioner bibelske skrifter kom med lys i et mørkt år. 

2020 var preget 

av restriksjoner, 

økonomiske 

vansker og menneskelig 

lidelse på 

mange plan. Med 

utfordringer både 

på det økonomiske 

og følelsesmessige 

plan, er det ikke 

overraskende at 

også bibeldistribusjonen 

ble kraftig 

rammet. 

På tross av store utfordringer knyttet til COVID-19, klarte bibelselskapene 

over hele verden å levere over 30 millioner bibler i løpet av 2020. 

Totalt ble over 190 millioner bibelske 

skrifter distribuert. Dette tallet inkluderer 

hele bibler, testamenter og bibeldeler. 

Distribusjon av hele bibler ble redusert med 

37 prosent sammenlignet med 2019, og 

distribusjonen av Det nye testamentet gikk 

ned med 63 prosent. Nedlastinger av bibeltekster 

fra internett økte derimot med 113 

prosent, noe som uten tvil skyldtes den 

globale situasjonen med nedstengning, 

karantene og hjemmekontor. 

Tallene som presenteres, er samlet fra de 

årlige distribusjonsrapportene som utarbeides 

av bibelselskap i hele verden, og 

inkluderer både lokalt salg og eksport av 

bibler, bibeldeler og nedlastinger fra 

internett. 

Solidaritetsfond 

Etter et tiår med oppmuntrende vekst i 

bibeldistribusjonen, førte koronapandemien 

til problemer, ikke bare for bibeldistribusjonen, 

men også for bibelselskapenes 

øvrige arbeid. Tidlig i 2020 avslørte en 

undersøkelse at 30 bibelselskap var i en 

kritisk situasjon som følge av restriksjonene, 

og ytterligere 65 bibelselskap 

hadde fått betydelige vansker. 

De forente bibelselskaper, støttet av Global 

Mission Team, begynte derfor å etablere et 

solidaritetsfond. Det skal sikre at bibelselskap 

som rammes spesielt hardt på grunn 

av nedstengningen, fortsatt kan holde 

dørene åpne og opprettholde bibelarbeidet 

– inkludert distribusjon av Bibelen. 

Både store og små bibelselskap bidrar til 

fondet. Støtten fra bibelvenner, kirkesamfunn 

og menigheter har gjort at arbeidet 

kunne fortsette de fleste steder i verden. 

Til nå har mer enn 30 bibelselskap mottatt 

støtte, og ytterligere søknader behandles 

fortløpende. 

Å bringe håp og velsignelse 

For mange bibelselskap ble pandemien en 

mulighet til å møte samfunnet på en helhetlig 

måte, og diakonalt arbeid ble kombinert 

med bibeldistribusjon. 

Det peruanske bibelselskapet har lenge 

hatt programmet «Pan de Vida» – «Livets 

brød». Før pandemien betjente team fra 

Bibelselskapet over 6000 barn fra fattige 

områder med både bibler og mat. Det antas 

at underernæring rammer 17,5 prosent av 

barna i Peru. Sammen med mat for kroppen, 

bidrar Bibelselskapet nå også med 

åndelige føde til disse barna. 

Dette programmet ble stoppet på grunn av 

pandemien, og barna kunne ikke lenger 

18 


Forbønnsemner 

En mor og hennes tre døtre mottar mat og bibler fra Det peruanske bibelselskap gjennom «Pan de Vida»-programmet 

(Livets brød) under Covid-19-nedstengingen. 

samles til bibeltimer og måltider. Teamet fra 

Bibelselskapet klarte imidlertid å tilpasse 

arbeidsmetodene i henhold til myndighetenes 

bestemmelser: Etter å ha fått de 

nødvendige tillatelsene begynte ansatte og 

frivillige å levere hjelpen direkte til barnas 

hjem. 

Nesten 1000 familier ble på den måten oppsøkt 

med matforsyninger og bibelmateriell 

for barn. Litt senere kunne Bibelselskapet i 

Peru gjenoppta det vanlige programmet, 

men med krav om å håndheve streng sosial 

distanse for å unngå smittespredning. 

– Jeg ble så glad da jeg fikk min egen bibel, 

sier Yuliño Huamán Ticona, en av guttene 

teamet fra «Pan de Vida» møtte. 

Økende digital etterspørsel 

38 prosent av all bibeldistribusjon skjedde i 

2020 via internett-nedlastinger. Det er en 

økning på 25 prosent fra 2019. 

Parallelt med at mange land innførte restriksjoner 

på fri bevegelse, ble det over hele 

verden registrert en enorm økning i bruken 

av nett-tjenester. Bibelselskapene tilpasset 

sine program til den nye virkeligheten og 

flyttet blant annet bibelsalget til nettsteder 

for e-handel. Digitale plattformer ble brukt 

for å sikre at bibeldistribusjon kunne fortsette 

– i en tid da flere enn noen gang 

søkte trøst i Guds ord. 

Dekker et behov 

Etter ti års krig brakte COVID-19-pandemien 

enda mer lidelse til folket i Syria. 

Bibelselskapets bokhandel, som har klart å 

holde åpent selv under krigen, ble tvunget 

til å stenge. Med relevante sikkerhetsprosedyrer 

på plass, ble det likevel gitt 

klarsignal for den årlige påskebibelutdelingen. 

Teamet fra Bibelselskapet i Syria 

distribuerte 28 000 bøker med bibelhistorier 

over hele landet, og på den måten 

ga de håp til barn gjennom Guds ord. 

– Jeg har allerede en bibel, men nå kan jeg 

gi denne til vennen min som ikke har noen, 

forklarte en mottaker. 

Ny bibeloversettelse i Ukraina 

2020 var et spesielt år for Det ukrainske 

bibelselskapet. Etter 27 års hardt arbeid 

kunne de lansere en ny bibeloversettelse. 

Planene for lanseringen var lagt, og de 

nytrykte biblene skulle leveres i april. 

Konsekvensene av COVID-19 betydde 

imidlertid at distribusjonsplanene måtte 

endres. 

Også i Ukraina har bruken av sosiale medier 

økt markant. Folk brukte internett for å søke 

etter mening og håp. Bibelselskapet delte 

derfor «LUMO Evangelie»-videoene på 

ukrainsk, basert på tekstene i den nye oversettelsen. 

– Reaksjonen var overveldende, sier 

Rostyslav Stasyuk, kommunikasjons- og 

prosjektkonsulent ved Det ukrainske 

bibelselskap. 

• Be om utholdenhet: Med 

erfaringene etter et 

spesielt og utfordrende 

år, ber vi om kraft og 

styrke til å fortsette og 

dekke behovet for 

Bibelen rundt om i 

verden. 

• Be for bibelselskapene 

som fortsatt er hardt 

rammet som følge av 

pandemien. 

• Be om visdom og styrke 

når bibelselskapene tar i 

bruk nye og kreative 

metoder for å spre Guds 

ord. 

• Be om styrke, kraft og 

mot blant alle som står i 

tjeneste for bibelarbeidet 

over hele 

verden. 



TEKST: OLE SEVERIN NYDAL I FOTO: BIBELSELSKAPET 

Burundi er kjent som 

Afrikas hjerte på grunn av 

landets form og plassering 

på kontinentet. 

I Burundi er det også 

mange som har opplevd 

dype sår i egne hjerte 

forteller en kaptein fra 

Burundis nasjonale hær. 

Bistandskonsulent Ole Nydal besøkte prosjektet i Burundi i september 2021. Her med prosjektkoordinator Olivier Nahayo 

(t.v.) og generalsekretær Marjorie Niyungeko fra Bibelselskapet i Burundi. I bakgrunnen skimter vi verdens lengste og 

nest dypeste innsjø, Tanganyika 

Traumelindring og 

forsoning i Burundi 

I et land hvor krig og folkemord har skapt frykt og avstand mellom 

mennesker, arbeider Bibelselskapet med traumelindring og forsoning. 

Målet er å skape et helbredet og gjenforent Burundi ved å 

hjelpe mennesker med å bearbeide egne traumer og tilgi dem som 

har gjort urett. Gjennom samarbeid med kirker og viktige institusjoner 

som politiet og militæret, bidrar programmet til trygghet, tillit 

og fred i samfunnet. 

Folket i Burundi er dypt preget av en nær 

fortid med folkemord og langvarige urolighetene 

har fortsatt å prege samfunnet og 

politikken. I 2015 var det et nytt kuppforsøk. 

Etterfulgt av hatefulle ytringer og 

voldelige angrep fra militante grupper. 

Mange fryktet at det ville komme et nytt 

folkemord. Heldigvis gikk det ikke slik, og til 

tross for sporadiske angrep fra militante 

grupper har det vært forholdvis fredelig de 

siste årene. Men opplevelsene av krig og 

urett lever videre hos enkeltmennesker og i 


Vil du 

vite mer 

om testamentariske 

gaver? 

Politioffiseren Mandevu og en gruppe med barn som spiller Tambo – Burundis tradisjonelle trommer. 

samfunnet som helhet. Usikkerheten og 

frykten er der fortsatt. 

Bibelselskapet i Burundi jobber for et helbredet 

og gjenforent Burundi - ved å hjelpe 

mennesker å bearbeide egne traumer og å 

tilgi dem som har gjort urett. Prosjektet for 

traumelindring og forsoning bruker bibelhistorier 

som mennesker kjenner seg igjen 

i, og som gir håp og framtidstro. 

Samarbeidet med kirker, politiet, militæret 

og andre organisasjoner er viktig. Her får 

frivillige ansatte opplæring i traumelindring, 

slik at de kan hjelpe mennesker i egen 

organisasjon og i lokalsamfunnet. På den 

måten når prosjektet ut til mennesker over 

hele landet, samtidig som programmet blir 

forankret i viktige institusjoner som har 

ansvar for å skape trygghet og tillitt i 

befolkningen. 

Mandevu har jobbet sammen med 

Bibelselskapet siden 2014. Han er en av 

flere frivillige i Burundis nasjonale politi 

som har fått opplæring i traumelindring , og 

han har fokus på politiets rolle og oppgaven 

med å beskytte befolkningen. Mandevu 

forteller at det er mange i politiet som sliter 

med opplevelser fra borgerkrig og folkemord, 

og han er takknemlig for støtten og 

muligheten til å hjelpe kollegaer med å 

snakke åpent om traumer, sorg og sinne. 

Når politifolk får hjelp til å bearbeide egne 

traumer, blir de også bedre rustet til å tjene 

befolkningen. Slik kan politiet bidra til å 

styrke tryggheten og tilliten i samfunnet. 

Siden 2014 har prosjektet for traumelindring 

og forsoning hjulpet over 10 000 

mennesker med å bearbeide egne traumer. 

Dette har også bidratt til å helbrede 

relasjoner i familier, lokalsamfunn og på 

arbeidsplasser. 

Målet for det neste året er å styrke samarbeidet 

og kapasiteten til institusjoner, slik 

at de kan drive arbeidet videre. • 

Hvis du ønsker å 

få tilsendt 

Bibelgavens 

brosjyre med 

informasjon om 

testamentariske 

gaver, kontakt oss 

på tlf. 47 97 64 70, 

eller e-post: 

giver@bibel.no 

Bibelselskapets misjonsarbeid 

nummer 1 I 2021 I Bibelgaven 21

BIBELGAVEN I NORGE 

TEKST: GITTE JOHANNESSEN, NTB / BIBELSELSKAPET I FOTO: DAN AKSEL JACOBSEN 

Den blå barnebibelen har i fleire 

tiår vore inngangen til kristen 

tru for ukrainarane. 

Bibeldagen 

2022: Biblar 

til Ukraina 

«Bibelen har forandra 

landet vårt», seier kyrkjeleiarar 

i dag om den store 

bibelspreiinga som har 

skjedd. 

På Bibeldagen 2022 kan vi 

igjen få støtte dei kristne i 

Ukraina. 

Pengane som blir samla 

inn vil gå til: 

• Ord om håp. Bibelen i 

møte med vald i heimen 

og menneskehandel. 

• Biblar til flyktningar frå 

Aust-Ukraina. 

• Bibelutgåver for barn og 

ungdom. 

• Ferdigstilling av 

omsetjinga av Bibelen til 

moderne ukrainsk. 

Bibeldagen blir feira helga 

12.-13. februar 2022. 

På www.bibeldagen.no 

finn du oppdatert informasjon 

om Bibeldagen 2022. 

Foto: Dag K. Smemo 

En bibel med norske 

kunstskatter 

– Dette er en banebrytende bibel der tekst og bilder er i dialog med 

hverandre og med leseren, og der leserne blir behandlet som 

voksne. 

Det sier Anne Kristin Aasmundtveit i 

Bibelselskapet om den nye Bibelen som er 

rettet mot demenssyke. 

– Tekstene er enkelt fortalt, men ikke 

forenklet. De har følge av kunstskatter fra 

Nasjonalmuseets samling: Edvard Munch, 

Anna-Eva Bergman, Henrik Sørensen, 

Christian Krohg, Inger Sitter og mange flere, 

og de spenner fra eldre kunstnere til 

samtidskunstnere. 

Aasmundtveit hadde ansvaret for omskrivningene. 

Hun har siden 2010 lært opp folk 

over hele landet til å fortelle bibelfortellinger, 

og ga seg i kast med det hun kaller «den 

umulige oppgaven» det var å komme fram 

til de 101 utvalgte og sentrale bibeltekstene 

som den ferdige, nye Bibelen inneholder. 

Her er det fortellinger fra både Det gamle og 

Det nye testamentet, men hovedtyngden av 

tekstene er fra Det nye testamentet. 

– Kanskje fordi boken er spisset mot en 

bestemt målgruppe, så favner den langt 

flere. Jeg ser at ulike mennesker har kastet 

seg over den – de er kunstelskere, bibliotekarer, 

og også mennesker med andre type 

kognitive lidelser enn demens. 

Dette har de ventet på 

Norges befolkning blir stadig eldre, og på 

grunn av dette regner man med at det i 

2040 vil være 200.000 demenssyke i her. 

– Mette Aas-Kilstad kom med den konkrete 

ideen om en bibel rettet mot den økende 

gruppen med demenssyke i Norge. Da 

hadde Bibelselskapet/Verbum forlag allerede 

i flere år mottatt spørsmål om en slik 

tilrettelagt bibel – både fra folk i helsevesenet 

og kirkelig ansatte som jobbet med 

denne gruppen. 

– I redaksjonen for boken ble vi raskt enige 

om at vi ville lage en bok som vi kunne 


Boken har åpen rygg slik at den er lettere å holde åpen. 

ønsket å få selv, og som vi kan ha med oss 

på sykehjemmet, når den tid kommer, sier 

forlagssjef Arne Christian Konradsen. – Jeg 

håper denne nye Bibelen vil nå mange som 

ellers ikke får så mange kultur- og kirketilbud. 

– Dette er ingen «etterligning» av en barnebibel, 

understreker Aasmundtveit. 

– Det viktige skrittet på vei mot akkurat 

denne boken var da forlaget fikk kontakt 

med Nasjonalmuseet og Ellen Lerberg, som 

har ekspertise på formidling av kunst til 

mennesker som lider av demens. Da var det 

som om boka åpnet seg som en blomst, og 

ble til. 

Gode leseopplevelser for alle 

– Vi har tatt hensyn til at hovedmålgruppen 

er mer vant til de eldre bibeloversettelsene. 

Det medfører at man i den aller første 

historien, «Skapelsen», faktisk får et mer 

konkret bilde med 1978-oversettelsen 

«Jorden var øde og tom, og mørket lå over 

det dype havet», istedenfor 2011-oversettelsen 

«mørke lå over dypet», sier 

Aasmundtveit. 

– Vi jobbet sammen med Hanna Bovim 

Bugge i organisasjonen «Leser søker bok». 

Målet for deres arbeid er at alle uansett 

leseferdighet, skal få tilgang på gode leseopplevelser. 

Mennesker har ulik leseevne, 

derfor trenger vi bøker som er tilpasset 

ulike lesere. 

– Jeg ønsket å vektlegge kvinnetekstene, 

de har lett for å forsvinne i et utvalg. Da ble 

det en del helbredelsestekster. – Det er 

BIBELNYHET! 

Bibelen i 

tekst og 

bilder 

kanskje litt underlig når boken er tilrettelagt 

for mennesker som normalt blir dårligere og 

dårligere, men fortellingene handler om 

mennesker som er sårbare og lider. Da er 

det lett å kjenne seg igjen for noen og 

enhver, tror Aasmundtveit. 

– Vi har bevisst valgt å unngå de mer 

groteske fortellingene, som David og Goliat, 

Daniel i løvehulen, selv om de kunne skape 

gjenkjennelse hos leseren. Det er fordi 

denne gruppen lesere kan reagere sterkt på 

slike fortellinger. 

Bibelen er for alle 

– Vi håper at denne Bibelen vil bidra til at En stor og vakker 

mange føler at de også «eier» bibelfortellingene. 

Denne Bibelen kan leses indiv- 

sentrale bibeltekster 

praktbibel hvor 101 

iduelt, «egentlig av hvem som helst», og 

møter like mange 

kunstverk fra Edvard 

den kan leses gjennom en formidler som 

Munch, Anna-Eva 

kan hjelpe til med å stille spørsmål til 

Bergman, Henrik 

bildene, som «hva ser du?» og «hva tror du 

Sørensen, Christian 

hun/han føler?». 

Krohg, Inger Sitter og 

– Bibelen er for alle. Vi ønsker at de som er mange flere fra 

på et tidlig stadium i demenslidelsen får en Nasjonalmuseets 

erfaring av at de mestrer, og at tekster og samling. 

bilder tar dem på alvor som voksne mennesker. 

Boken skal gi klangbunn til levd liv praktinnbinding 

Kr 499,- 

og erfaringer som er der, også når lidelsen 

tar mer overhånd. Vi tror den vil være 

Se bilder og video på 

bibel.no/bitb 

akkurat det gode verktøyet alle formidlere 

har ventet på. 

Nå i bokhandelen! 

– Sammen med de gode gjengivelsene av Kan også bestilles på 

nøye utvalgte bildene av norske kunstnere bibel.no/nettbutikk 

og den «enkel tekst – ikke forenklet», tror 

jeg mange vil få glede av denne boken, 

avslutter Anne Kristin Aasmundtveit. • 

370 sider 

med bibel 

og kunst 


FOTO: BIBELSELSKAPET I GULFEN 

I Gulfen står Bibelselskapet overfor utfordringer og 

muligheter som er unike i verdenssammenheng. 

I enkelte av Gulfstatene er inntil 90 prosent av befolkningen 

fremmedarbeidere. De har reist fra fattigdom og kommer dit for å 

arbeide – ofte på slavekontrakter. De vil aldri oppnå statsborgerskap, 

og de må reise hjem når arbeidsavtalen går ut. 

– Hele tiden kommer det nye mennesker til oss. Det de lærer her, 

bringer de med seg tilbake til sine hjemland. På den måten er en 

gave til bibelarbeidet i Gulfen den mest virkningsfulle misjonsgaven 

du kan gi. Frøene som sås i disse landene, sprer seg over hele verden, 

sier Hrayr Jebejian som er generalsekretær for Bibelselskapet i 

Gulfen. 

Du kan gi din gave på følgende måter: 

Bruk giroen som er vedlagt dette bladet. 

VIPPS: #94418, skriv «Gulfen», ditt navn og adresse i meldingsfeltet. 

Gavekonto: 3000 16 16869, merk gaven «Gulfen» 

Online: bibel.profundo.no/gulfen

Bibelgaven 4/21

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?