W - Stavanger kommune

stavanger.kommune.no

W - Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre I stavanger

NR. 3/2012

36. ÅRGANG


Informasjonsblad for eldre i Stavanger

Utgitt av:

stavanger kommune

oppvekst og levekår

Redaktør:

stein Hugo Kjelby

sthugokj@online.no

Redaksjonskomité:

lone Koldby

lone.koldby@stavanger.kommune.no

Halvor Ingebrethsen

halvor.ingebrethsen@lyse.net

gerd borgenvik

gebo80@msn.com

mette bagge

mette.bagge57@gmail.com

stein Hugo Kjelby

sthugokj@online.no

Redaksjonens adresse:

«mortepumpen»

olav Kyrresgt. 23

servicetorget

Postboks 8001

4068 stavanger

Harald sæther Paulsen

harald.paulsen@stavanger.kommune.no

tlf. 51 50 72 44/988 57 133

bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes

fritt til alle over 67 år i stavanger kommune

neste nummer kommer ut 3. desember 2012

stoff må være i redaksjonen

1. november 2012

Forsidebilde: Sommer i Gamle Stavanger.

Foto: Mette Bagge.

Opplag: 11.000 eksemplarer

Layout:

Grafica Hundsnes

Trykk:

gunnarshaug as

Internett:

www.stavanger.kommune.no/mortepumpen

På redaktørkrakken:

Aldri forseint å lære nytt

en sommer er over. vi skal ikke snakke om været,

for det er lunefullt og sprer sitt solskinn mest der

vi ikke er. vi skal se fremover, i alle fall frem til

nyttår. gjerne lenger – inn i neste år. Kanskje er

det best å ta en dag om gangen, tenker noen, da er

man mer sikker. det er det usikre, det uvisse som

er skremmende.

du har kanskje opplevd at flere og flere gamle

rutiner, og det som en gang het service, ikke lenger

er tilstedeværende. vi merker det særlig i banken.

det skrankepersonalet gjorde for oss, må vi nå

gjøre selv via egen PC.

mange vil si at dette er en tilbakegang. Ut fra

historisk perspektiv er det jo det! teknologien

tvinger seg frem, enten vi liker det eller ikke.

men fortvil ikke! det er viktig at vi tar utviklingen

alvorlig, og du kan gjøre noe med det selv. det er

bare å hoppe i det, selv om det er skremmende.

vi kan ikke overlate all hjelp til barn og barnebarn.

de har ofte nok med seg selv. det er du selv som

må ta styringen.

der er god hjelp å få. mange organisasjoner har

sett problemet og vil hjelpe deg.

I mortepumpen vil du derfor finne ulike tilbud

som vil hjelpe deg i gang med bruk av egen PC.

det er ikke så vanskelig som du innbiller deg.

grip sjansen!

Høstens begivenhet i stavanger er nok åpningen av

det nye konserthuset. mortepumpen deler gleden

med mange over at konsertsalene fikk navn knyttet

til stavangers musikkliv. månedene fremover byr

konserthuset på et stort og variert program. selv

om ikke alle er enige om byggets ytre, byr byggets

indre på store opplevelser. benytt deg av dem, og

god fornøyelse.


Engwall Pahr-Iversen.

Engwall Pahr-Iversen

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Halvor Ingebrethsen og NRK arkiv

det kan ikke være mange siddisser som ikke

kjenner navnet engwall Pahr-Iversen!

I de mange posisjoner han har innehatt, har vel

de fleste sett, hørt og/eller møtt ham i en eller

annen sammenheng. de fleste av oss forbinder

ham vel kanskje best som mangeårig redaktør

i rogalands avis, og deretter som en aktuell

og aktiv programsekretær i nrK rogaland.

spesielt i denne siste posisjonen har de fleste

av oss møtt ham gjennom eteren og med glede

lyttet til hans glitrende lokalprogrammer om og

i stavanger. Hans lune formidling av både alvor

og spøk fikk oss alle til å lytte, – og lese. Ikke

BYPROFILEN

minst hans «ordspill» og formuleringer, gjør at

man ikke har lest mange linjene før vi er klar

over, at bak denne boken, reportasjen, og de

treffende replikkene, er det han som formidler

såvel nyheter som ulike sider ved stavanger og

byens befolkning.

nå er han sjeldent «på luften». Hva mon han

driver med nå? seks ganger i året finner vi ham

som skribent i gatemagasinet «asfalt» hvor han

med sin fine penn tegner portretter av både personer,

situasjoner og opplevelser i velformede

intervjuer, og forskjellige artikler i rogalands

avis. fra tid til annen dukker han opp med

3


4

nyheter både fra nær og fjern. og symtomatisk

også da «mortepumpen» skulle få tak i ham

på mobilen; da var han Warschava. vi kunne

sikkert finne ut hva han driver med til hverdags,

f.eks. via facebook, hvis han er å finne

der? men vi ønsker heller å møte ham «face to

face». og derfor lekser vi opp en del spørsmål

til ham som han gir oss svar på og kanskje litt

om hvilke planer han har for den nære fremtid.

Bakgrunn

vi ber ham først gi oss en liten bakgrunn for sin

oppvekst, yrkesvalg og interesser. Han er altså

født og oppvokset i Hillevåg. og det er han glad

for, understreker han. fordi dette var et sted

hvor folk ikke brydde seg med hverandre, men

om hverandre. og for dem som vokste opp på

70-tallet i Hillevåg var det viktig, enten å spille

i skolekorpset, eller fotball i jarl. – Jeg gjorde

begge deler, legger han til. – Jeg hadde nok

en idè om å bli musiker. Jeg var eksempelvis

kapellmester på Rogaland Teaters barneteater

i fire sesonger hvor Bjørn Endreson var teatersjef.

Da var de de store forestillingene Askepott

og Lille Mus Mei, Anna Eigali, Folk og røvere

i Kardemommeby, som sto på spillelisten. Jeg

spilte ellers fløyte i Stavanger Musikkorps og

lærte å gjøre det hos Hans Schøyen som var

første fløytist i Stavanger byorkester den gang.

Han var direkte når han mente at alt jeg spilte

ikke var like bra. – Ditt problem, Engwall, sa

han, – er at du har lett for det, derfor tar du for

lett på det.

videre forteller han at han på gymnaset fikk

et afs-utvekslingsstipendium til Usa hvor

han var i et skoleår (62-63) og opplevde de

amerikanske reaksjonene på Cuba-krisen på

nært hold. Han fikk da sansen for journalistikk

– jobbet med skoleavis, snakket i radio Wtob

i Winsron-salen etc. og dette var vel opptakten

til at han fortsatte med journalistikk i videre

forstand.

Familieliv og videre utdannelse.

– Jeg hadde en fenomenal oppvekst i et baptisthjem,

med en eldre bror. Min mor drev

brodeributikk på Nytorget hvor hun laget mønstre

til puter og duker. Min far arbeidet på

Felleskjøpet og ellers ledet han alle mulige og

Nytt manus er ferdig.

umulige frikirkelige kor og musikklag. Han vil

vel best bli husket som leder av Fengselsmusikken

som hadde sitt utspring i Blå Kors, forteller

han. Han betegner ellers hjemmet som åpent

og gjestfritt med musikk, møter og mange

besøkende. Han kan også det såkalte «Kanaans

språk», som han har praktisert og hatt glede av

også i mediesammenheng. og det har jo vi lyttere

fått erfare og gledet oss over når han krydret

sine samtaler og reportasjer. videre føyer

han til å ha vært kinoanmelder i rogalands avis

etter Usa-utvekslingen. Han ble lærling før

han ble opptatt på det første kullet ved norsk

journalisthøyskole i 1965.

Sosiale sider i byen

Han vokste altså opp i Hillevåg hvor det var

helt alminnelige mennesker som bodde. noen

var «hedninger», andre var kristne av ulike

kategorier, noen «drakk» og atter andre var

avholdsfolk. – Men, sier han: Vi hadde et fellestrekk:

Vi var fra Hillevåg og vi kjørte med

trolley buss. For meg er Hillevåg etter hvert

blitt et slags bibelsk sted; et rike du har inni

deg!!!

Pressefriheten

om denne sier han kort at presseskikk egentlig

ikke er noe annet enn god folkeskikk. Hvor

hardt media slår til avhenger selvsagt av det

daglige nyhetsbildet. det er etter hans mening

ikke noen særlig forskjell verken på injurielovgivningen

og/eller Pressens Vær varsom

plakat. – Det som kanskje media i dag gjør,

mer enn tidligere, er flokkmentalitet hvor man

jager og løper i flokk. Og siden det nå mer


Pahr Iversen er et takknemlig intervjuobjekt.

enn før, er en nyhetsflom hele døgnet, vil dette

selvsagt være langt sterke enn den gang avisene

rådde grunnen, en gang om morgenen og en om

ettermiddagen. Pendelen for det som folk flest

opplever som usaklig/skandaløs journalistikk,

vil alltid svinge. De som synes at dagens kriminaljournalistikk

er fæl, kan kanskje titte litt i

avisene i de tre første fredsårene. Da var tonen

i avisene mye hardere og mer direkte enn den er

i dag, også med et menneskelig moment av hevn

over de som sviktet etc.

Valg

– Utenom de valg du gjorde, er det noe du

angrer på at du ikke fortsatte med? spør vi.

– Når jeg er ferdig med noe, er jeg ferdig med

det. Jeg hadde det kjekt da det varte og ser

heller fram til å gjøre nye, kjekke ting enn å

sukke over at jeg gjorde det jeg gjorde. I alle

sammenhenger gjelder det å slutte i tide, dvs.

at du skal slutte når folk synes du skal fortsette,

framfor å holde på når alle undres over hvorfor

du ikke har sluttet.

På sparket

engwall P.I. er kjent for en egen evne til å ta

ting på sparket. mange har opplevet at han

kommer slentrende ti minutter før sending i

nrK lokalen, med kaffekoppen og en vennlig

replikk: Kom igjen – nå setter vi i gang. og så

viser det seg at han virkelig er klar og har lagt

alt til rette med spørsmål, musikk og bakgrunn

for det tema han spør sine gjester om. Helt

utrolig for dem som har opplevet ham slik.

Han svarer: Jeg har alltid vært godt forberedt

til det jeg har gjort. Jeg skrev alltid ut alt jeg

skulle si, før jeg kastet manuset. Å skrive er for

meg den beste måten å huske på. Og jeg har

alltid vært velsignet med god hukommelse. Den

er for øvrig selektiv. Ting jeg verken vil eller

5


6

Kommer med ny bok om kort tid.

bør huske, noterer jeg i glemmeboken. (Som

et apropos til dette nevnes at når Per Aabel

og også Wenche Foss skulle innstudere sine

roller, skrev de først alle replikker samtidig

som de leste dem.) Han forteller imidlertid

videre om ulike sider ved direkte og opptak av

programmer. Han har sjelden hatt behov for å

snakke lenge med et intervjuobjekt. Kunnskaper

om vedkommende og sakene skaffet jeg

meg på forhånd. – De gangene jeg måtte gjøre

opptak, merket jeg at jeg var mindre konsentrert.

Jeg kunne jo gjøre opptaket påny. Det

var liksom ikke farlig om det ikke ble bra første

gangen. Jeg likte meg derfor aller best når jeg

var på «direkten». Derfor har jeg heller aldri

vært redd for og/eller fryktet eksamener, sier

han med et glimt i øyet som gjør at vi tror på

ham.

«Asfalt»

– du er jo nå aktiv medarbeider i gatemagasinet

«asfalt!

– Asfalt er et godt blad og derfor er det kjekt å

skrive for dets redaksjon. For meg er det imidlertid

en jobb som alle andre. Dessuten kjenner

jeg jo en del av selgerne fra tidligere – og andre

tider. Derved er det lett å få til en naturlig kommunikasjon.

– Har du noen «vyer» for fremtiden? – Ikke

utover at jeg håper den blir lang og spennende,

og at jeg og mine kjære får beholde helsa.

Jeg kunne selvfølgelig ha utbrodert gleden

over å være i live ettersom jeg ble kreftoperert

for ti år siden som mitt eneste minne fra tiden

med stråling/cellegift/operasjon, utlagt tarm

uten at det har hemmet meg vesentlig. Men

gleden over dette, – den er fortsatt intakt og

den håper jeg å få beholde.


Sykkeltur til Moseldalen

I regi av «skipper Worse» i samarbeid med

Haga reiser var vi 12 personer som var på sykkeltur

i moseldalen, tyskland. turen gikk over

5 dager med fly fra sola til frankfurt og derfra

med buss til Cochem i moseldalen, der bodde

vi på hotell 2 netter. mandagen hentet vi våre

sykler og etter prøving valgte vi sykkelen som

passet den enkelte. neste dag startet turen på

sykkelsete med tur til berncastle Kues. denne

turen var på hele 8-9 mil og var nok i lengste

laget for de fleste. målet var å nå en båt fra

berncastle Kues til trittenheim hvor vi skulle

overnatte. Heldigvis ble båten nådd! alle

følte seg vel lettet med å få hvile litt i løpet

av båtreisen. vel framme i trittenheim fant

vi lett hotellet som lå rett ved elvebredden.

Her traff vi en hyggelig betjening som gjorde

Klargjøring før start. Deltakerne på turen var mellom

62 og 76 år.

Tekst og foto: Kåre Walvik

det beste for oss. middagen ble inntatt og var

fortreffelig. onsdag morgen var det tur tilbake

til traben trabach for ny overnatting. denne

delen av turen var en grei distanse. neste dag,

torsdag, gikk turen fra traben trabach tilbake

til Cochem for en siste overnatting.

turen gjennom moseldalen er lett å ta på sykkel,

det meste av veien er ganske flatt og en passer

milevis med bratte åkrer med vindruer. solen var

med oss på hele turen. det må være tusenvis av

syklister som tar turen langs elven, vi traff dem

over alt, og de fleste var nok i 50-60 årene.

vi som var deltakere på turen ble godt kjent med

hverandre og hadde mange hyggelige stunder

sammen.

Gode pauser under veis var nødvendig.

7


p

p

8

p

HANDOVER

Hong Kongs overgang til Kina

p

oppholdet i Hong Kong var snart over, men fortsatt

gjenstod «Handover», byens innlemmelse i Kina.

nedtellingen var i gang, og spenningen stor. det

var også usikkerheten. en del av byens forretningsmenn

valgte å emigrere, enten til australia eller til

Canada.

riktignok var det vedtatt en overgangslov med

løfte om at Hong Kong skulle fortsette å styre seg

selv i ytterligere 50 år, men likevel var usikkerheten

stor blant befolkningen.

journalister og fotografer fra mange land strømmet

til og betalte svimlende summer for å sikre seg

utsikten fra vinduer og verandaer.

jeg traff et norsk tv-team på kaia en dag. gradestokken

viste over 30 grader.

de virket stresset og svettet kraftig i sine mørke

dresser, og de hadde slett ikke tid til å slå av en prat

med en «garvet» HK-entusiast.

gatene i sentrum var pyntet med drager, løver og

dansende delfiner, og om kveldene framsto sentrum

som et glitrende tivoli.

suvenirselgerne gjorde store penger. til og med

«koloniduft» var å få kjøpt på boks, og fra studentene

på presteseminaret hadde vi fått avskjedsgaver

i form av armbåndsur med motiver fra byen.

Tekst og foto: Gerd Borgenvik

om formiddagen 30. juni overvar vi en parade

med utallige fantasifulle innslag. alt var fryd og

gammen inntil en toetasjers buss veltet i nærheten

av der vi stod. Panikken blant tilskuerne var til å

ta og føle på. ambulanser kom til, og en kvinnelig

politibetjent spurte om jeg kunne ta vare på en liten

kinesergutt. moren var kommet til skade og var på

vei til sykehuset. Han tok meg i handa og så opp på

meg med tillitsfulle øyne, uten en protest og uten å

felle en tåre!

Heldigvis viste det seg at moren bare var lettere

skadet, og gutten ble hentet og fraktet til sykehuset.

samme kveld var vi på plass på kaia, ved det brede

beltet mellom Kowlon og victoria Island. været

var overskyet, og det regnet lett, uten at det la noen

demper på stemningen.

Hong Kongs avholdte guvernør Chris Patton hadde

forlatt sin offisielle bolig allerede om ettermiddagen,

og en halv time før midnatt var prins Charles

og den britiske statsministeren tony blair på plass

for å foreta den høytidelige overføringen av Hong

Kong til Kina.

etterpå kunne fyrverkeriet til om lag 20 millioner

hongkong-dollar brake løs over byen og male den

blygrå himmelen med sin fargeprakt. det var helt

stille, bortsett fra hver gang en ny rakett ble avfyrt.

da gikk det et sus gjennom forsamlingen av små og

store tilskuere på kaia.

vi så ikke et eneste beruset menneske i mengden,

og heller ikke noen som våget å tenne sigaretten i

den tette folkemengden, men feststemningen var til

å ta og føle på.

da alt var over, ble det bevegelse i mengden. det

var ikke mulig å albue seg fram, og vi hadde ikke

annet å gjøre enn å la oss føre med av strømmen.


Gode venner fulgte oss til flyplassen: Ekteparet Einar og Jofrid Braadland og tre studenter fra LTS.

men vi fant da hjem til slutt. dagen etter kunne vi

lese i avisene at det hadde vært ca. 80 000 mennesker

samlet for å overvære begivenheten.

tilreisende journalister som sikkert hadde ventet

seg uro og opptøyer, hadde ikke mye å skrive hjem

om. alt gikk for seg i ordnede former.

de neste dagene hadde vi andre ting å tenke på.

storbagasjen skulle pakkes og sendes i forveien.

leiligheten skulle klargjøres, og de siste avskjedsrundene

ventet.

I skrivende stund er det 15 år siden «handover», og

vi henvender oss til ole jacob grønvold, som er

Kinarepresentant for nms og bor fast i Hong Kong

sammen med sin kone Po Chu.

«Hvordan vil du beskrive forholdene i Hong Kong

i dag?»

Han svarer: «basic law fungerer ok. folk sier og

skriver hva de vil, og de føler seg stort sett trygge,

bare man ikke kommer inn på mer tabubelagte

områder. de økonomiske forholdene i fastlandskina

blir også stadig bedre, men hva som kommer til

å skje etter 2047, er det ingen som vet.»

«jeg har hørt om noen mindre opptøyer og demonstrasjoner

i Hong Kong. Hva er grunnen?»

«det skjer når regjeringen i beijing vil lage lover

som begrenser Hong Kongs selvstyre, slik som det

er vedtatt i basic law. ellers er det problem med

en voksende avstand mellom fattige og rike. det

gjelder også for fastlandskina.

I Hong Kong er folk skeptiske til kvaliteten på

matvarer og andre produkter fra Kina. melkepulverskandalen

og andre mindre skandaler tærer på

tiltroen.

mange av dem som emigrerte før 1997 har kommet

tilbake til Hong Kong. samtidig er det en del av

den økende middelklassen i Kina som reiser ut av

landet. folk har fått større frihet selv om det fortsatt

er et stykke vei fram til et fullverdig demokrati, der

innbyggerne har rett til å si og mene det de vil.

det er med stor takknemmelighet vi ser tilbake på

årene våre i Østen. møtet med studentene på lts

var berikende, og det var også våre mange reiser

til eksotiske steder med uvante matretter, fremmed

kultur og vennlige mennesker som opptrådte med

verdighet og respekt, ikke minst overfor oss eldre.

likevel var det godt å komme tilbake til norge,

møte slekt og venner, få nyte norsk natur og trekke

frisk luft ned i lungene. og minnene er med på lasset..

dem kan ingen ta fra oss.

9


Kristian Grønn

– en aktiv skribent i MP

10

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Privat

vi har ved flere anledninger oppfordret mottakere

av mortepumpen, til selv å bidra med

artikler og opplevelser som kunne være aktuelle

for våre lesere. og flere har tatt oppfordringen

og gitt oss innblikk i mange interessante tema.

det være seg historie, dikt, selvopplevde hendelser,

synspunkter på ulike aktuelle saker osv.

slike bidrag er med å heve kvaliteten på bladet.

og det vil vi fortsatt minne om og oppfordre

våre lesere til å fortsette med.

I de senere år har en ny skribent meldt sin deltakelse

i denne form for formidling. Kristian

Som diamantbrudepar i 2011 – Kristian og Bjørg

Grønn.

grønn’s navn vil vi i de senere år finne hans

signatur på mange interessante artikler. I forrige

nummer ga han en kortfattet «kronikk»

om mormonernes trossamfunn. Uansett trostilknytning

er det interessant også å få nærmere

kjennskap til slike som sikkert mange av våre

lesere kan ha et «anstrengt» forhold til. da er

det viktig å få vite mer om slike saker som vi

ellers kanskje stiller oss noe perifære til.

I denne artikkelen vil vi gjerne bli nærmere

kjent med, – ja, med Kristian grønn selv som

person. før vi går inn i en samtale med ham,

la oss derfor bli mer kjent med hvem han er,

hans interesser, arbeidsforhold, kort og godt

hans framtid inntil i dag. og slik presenterer

han seg selv:

Få med samme navn

Innledningsvis nevner han familienavnet

«grønn». Han sier at på våre kanter av landet

er dette navnet ikke så alminnelig. for eventuelt

å bekrefte hans påstand, slår vi opp i telefonkatalogen

på g for å se om han har rett i sin

påstand? og sannelig har han det! Kun 4 personer

heter grønn med to n’r. og to av disse er

Kristian og kona bjørg. vi finner heller ingen

som ender navnet med nh. Hvis man tviler, så

se bare etter. grønn forteller videre at navnet

er langt mer utbredt i oslo og på Østlandet for

øvrig. – Min fars slekt var en tid ganske stor,

men er blitt noe «utvannet» med tiden. Far ble

født i 1893 og var Kristianiagutt. Dette poengterte

han ofte. Han kom til Stavanger som 25

åring i 1918 og fikk arbeid som telefonmontør

ved den nye telefonsentralen i Kirkegaten, nærmere

bestemt det som ble kalt «Centralgården».

Da mor var sentralbordbetjent, gikk det som

det ofte gjør: Det ble et par av dem, forteller


han villig. På morens side var familienavnene

Paulsen og lindtner mer kjent. morfar ole

Paulsen kom fra etne og min mormor het Karen

lindtner.

nå bor han og kona i Ullandhaugveien 77b. Han

forteller at han ble født i mai 1922. jordmor ble

tilkalt med de nødvendige rekvisita. Han tilbragte

barne- og ungdomsårene på storhaug, i

de såkalte «harde 20-30 årene». faren som var

fast ansatt i telegrafverket ga muligheten til det

daglige brød, og noe til. Han fikk ingen søsken.

storhaug ble hans barneskole og han minnes da

han sto ute i hagen den 11. april 1940 og så det

tyske flyet komme i lav høyde vest for varden.

så smalt det. skolen var det høyeste punktet i

området og «tok i mot» da flyet styret. – Hadde

ikke det skjedd, ville nok katastrofen blitt mye

større, minnes han.

Utdannelse og arbeid

– Hva ble deretter ditt yrke? spør vi. Han forteller

at han gikk på st. svithun skole og ble

montørlærling på det som den gang ble kalt

for «Telefonen». Han ble morsetelegrafist i

telegrafverket, som det hette den gang, tok

ingeniørutdannelse og sluttet av som overingeniør

siste dag i året 1988. da var det telenor

virksomheten ble kalt og han selv hadde vært

48 år i telekommunikasjonens tjeneste. Han

betegner seg selv som heldig etter å ha fått være

med i den nesten utrolige tekniske utvikling

fra telefontråder på stolper til dagens digitale

signal som lys gjennom glassrør.

– Hva med andre interesser og eventuelle tillitsverv

og foreningstilknytninger i alle disse

år, spør vi.

Her forteller han at i hele sitt voksne liv har han

hatt flere tillitsverv i foreninger og organisasjoner.

Han har alltid vært interessert i politikken

for fellesskapets beste, – på venstresiden, legger

han til. Han har mange års medlemskap i

aP, og føyer til i (parentes), «for fellesskapets

beste». Han måtte ta et aktivt valg mellom

politikk eller det yrke han hadde. – Min aktive

livsform passet ikke for «møte-livet». For å låne

litt fra fotballspråket, så satt jeg på tribunen og

fulgte med i aktuelle, politiske spørsmål. Som

Han stortrives i Grindheimstølen i Etnefjellene.

Regner seg som 25% Etne-bu.

pensjonist fikk jeg imidlertid «plass på indre

bane». Da ble jeg mer engasjert. Dagens politiske

spørsmål er interessante, men krevende,

synes Kristian grønn.

Han forteller videre at han sammen med venner

i gaten, ble opptatt i barnelosjen I0gt hvor

han snart har vært i 80 år. (nb: altså ikke i

barnelosjen hele tiden.) – Et lykkelig valg. Et liv

uten rus. Ingen skulle se an Kristian/far forandre

sin personlighet. Jeg ville være meg selv i

alle livets forhold. I sorg og glede. Jeg har følt

det som et privilegium i ulike sammenhenger å

kunne si at jeg var avholdsmann.

Opplevelser som huskes-og visjoner for

fremtiden

grønn betegner også 5. juli 1957 som en stor

dag. da ble svømmestadion på gamlingen

født. og han minnes mange gode stunder der

sammen med venner. – Hurtigruten seiler fra

Bergen til Honningsvåg på 4,5 døgn. – Jeg har

brukt ca. 48 år på den samme distansen. Noen

hundre meter i bassenget – dager, uker, måneder

og år, gir resultater. De små talls verdi,

understreker han.

11


– er det andre ting du brenner for? spør vi. og

det er det. bare les: Han er opptatt av monumenter

som tilkjennegir hvor man etter hvert

befinner seg i verden. som en hovedillustrasjon

trekker han fram «liberty Island» med

frihetsstatuen ved innseilingen til new York.

Han har gitt uttrykk for denne tanken gjennom

et tidligere nummer av «mortepumpen». det

gjelder utnyttelsen av den flotte «tjuvholmen»

som ligger midt i byfjorden ved innseilingen til

stavanger. Her ser han for seg en gedigen statue

som et bymonument. Inn fra storhavet i vest.

ryfylkeøyene med fjellene bak, er jo verdens

flotteste innseiling. bybrua, skipsverftet, valbergtårnet,

havneområdet. – Tenk, sier han, et

bymonument fint balansert til det nye konserthuset.:

Et tårnbygg på 15-20 meter som f.eks.

viser en skulptur av sjaluppen «Restaurasjonen»

kombinert med en mannsfigur som forestiller

Cleng Person. Utvandringens vugge.

Han fortsetter å ønske seg at på nisjer i monumentet

eller ved byggets fot, skal det være

skulpturer som viser stavangers og regionens

næringsliv/historie, sjøfart og skipsbygging,

sild og hermetikk med «mannen med fisken»,

olje-og gassplattform. mat og landbruk (kornnek

etc.) de enkelte næringer finansierer sin

skulptur. stein fra ryfast gjør holmen landfast.

dette drømmer Kristian grønn om og stiller til

slutt spørsmålet: «Hvem tar opp hansken». da

dette sist var på tapetet uttalte den gang ordfører

leif johan sevland at han tente på tanken og

lovet å «ta den med seg» . I mellomtiden gikk

han av. og vi er spent på hvor han tok ideen

med seg hen? vi er mange som håper at før

han gikk, sendte saken videre til vår nåværende

ordfører???

Epilog

vi slipper igjen Kristian grønn til med en oppsummering

av en opplevelse han hadde i mai

2011:

– Som liten gutt, ba jeg hver kveld min aftenbønn.

Min mor og mormor var opptatt av det.

Og hver gang var jeg sikker på at Gud hørte

meg. Han var på en måte tilstede hos meg. I

alle år siden har denne følelsen fulgt meg. Ny

viten om universets skapelse, Darwins teorier

12

etc., har også hos meg satt troen på en hard

prøve. – Jeg var på vei til «Issen» (slakter

Idsøe). Idet jeg passerer forbi St. Petri kirke,

ser jeg at kirkedøren var åpen og ville nytte

anledningen til å se den vellykkede restaureringen

kirken hadde gjennomgått. Jeg kommer

fram til alterringen og må igjen beundre den

flotte Kristusskulpturen. Her har jeg stått en

gang før. Som konfirmant 73 år tidligere for å

bekrefte mitt dåpsløfte. Hvor flink har jeg vært

til å holde dette? Jeg kunne nok vært en bedre

tjener i «Herrens vingård». Jeg ser tilbake på

livet. Kanskje tilfeldigheter har vært «en Guds

styrelse»? Ektefelle, barn og barnebarn har

vært lykken i livet mitt. Når jeg nå nærmer meg

livets avslutning og går inn i den vanskelige

fasen, kan jeg fortsatt regne med at «HAN» er

tilstede? I kirkens midtgang står det er bord

med to skåler som inneholder skriftsteder. Jeg

tar ett og der leser jeg: «Jeg er med deg til dine

dagers ende!

Der sto altså svaret. Det var en glad 73 årig

konfirmant som da gikk ut av kirken.

Slik ser Grønn for seg en

velkomststatue på Tjuvholmen

ved innseilingen til Stavanger.


En gang i måneden treffes en

gjeng av bydelens pensjonister

til kosetreff på bydelshuset. Det

viser seg å være en livat gjeng

med mye godt humør.

vi er fra i 60-årene og oppover.

eldste mann er faktisk over 90, forteller

en av veteranene – aida Hillstad.

Hun har selv vært medlem fra hun

var tidlig i 60-årene – og har vært et

aktiv medlem med 9 år som leder,

kasserer i 8 år og styremedlem i totalt

20-21 år. Hun gav seg i styret for et

par år siden – men er fortsatt aktivt

med i klubben. På møtet i mars ble

hun utnevnt til æresmedlem.

det ble også Øystein Ingvaldsen,

jevngammel med aida, og også

aktiv i klubben nesten like lenge.

Han har også vært styremedlem og

nestleder av klubben.

møtet i mars ble ledet av liv

jensen, som har vært leder de siste

årene. Hun sier at klubben svært

gjerne vil ha flere Hundvåg-buer

Øyane pensjonistklubb

Mye lått og løye på møtene. Her er nyutnevnt æresmedlem

Aida Hillstad (til venstre) som fikk blomster overrakt av

mangeårig styremedlem Mia Halvorsen (til høyre).

Tekst: Benthe Voll

med. I dag er de rundt 85 medlemmer,

men det er god plass til flere.

særlig gjerne ser de nye medlemmer

i 60-årene.

På møtene er det sang og underholdning.

blant annet synges denne

sangen, som aidas mor, og tidligere

klubbmedlem, anny Wiig

har skrevet teksten til:

Vær velkommen alle sammen

hit til kosekvelden vår.

Godt humør og sang er jammen

beste medisin du får.

Og vi gleder oss jo alle

gamle venner møtes her.

Selv om noen er litt skrale

klubben vår er populær.

Til de nye pensjonister

ja, som finner veien hit.

Håpet er at du vil trives,

bare ta med smilet ditt.

Her er alle sammen venner

hvis godviljen legges til.

Alt det triste vi nå glemmer,

vi vil ha det bare gildt.

Til venstre: Nyutnevnt æresmedlem Øystein Ingvaldsen.

Til høyre: Møtet ble ledet av leder Liv Jensen.

Ja, for våre pensjonister

er ei sur og lei og tverr.

Nei, du møter smil og glede

så vi trives alle her.

Alle er jo optimister

ja, så lenge helsa rår

skal vi kose for hverandre

imens livets hjul det går.

teksten må vel sies passe like godt

idag!

I tillegg er det gjerne besøk. På

marsmøtet var det njål vadla som

var på besøk og viste bilder fra

ryfylke. «jærbelgen» underholdt

med trekkspill og gitarer.

minst like viktig er det med med

kaffekoppen og drøset etterpå.

så hvis du har passert de 60 og

har ønske om å treffe andre unge

og livsglade pensjonister, så ta en

tur innom neste treff – den 3. torsdagen

i april.

13


sommeren er en tid hvor mange behov skal

dekkes, og mange kan bruk for litt assistanse.

denne gangen var det verken blomster, barn

eller katt som trengte pass, men fugler; nærmere

bestemt ni kanarifugler og to papegøyer! at noen

vil holde seg med et slikt menasjeri er ikke helt

forståelig for en gammel tante. men hva gjør en

ikke for familien. og i løpet av ti dager oppdaget

jeg at fugler kan være ganske interessante,

og koselige også – og at de krever stell. dagen

begynte med å ta bort tepper som dekker burene

når fuglene skal sove. så må de få mat og drikke,

som vi alle trenger. det betyr å skifte vann i flere

«vanntårn» som festes på buret så fuglene kan

drikke. vanntårnene vaskes, og nytt vann fylles

i. så er det utdeling av fuglefrø og annen mat,

forskjellige for kanarifugler og papegøyer. de

to papegøyene har dessuten hver sine favoritter.

begge parter skal ha ferskmat. salatblader,

agurkskiver eller broccolibuketter sto på kanarifuglenes

meny. Papegøyene liker tilskudd av

gulrot og frukt. det kan de få rett i nebbet, og

holder så biten i den ene foten mens de spiser.

to av kanarifuglene lå på egg. eggene var visst

tomme, men det er rart å se hvor sterkt instinktet

14

Tre av de ni i kanarifuglburet.

«Fuglemorvikar»

Tanter kan brukes til så mangt.

Smurfen – en stor sanger.

er for å ruge, og noen ganger blir det resultat.

Ikke alle ungene har overlevd, og det er veldig

trist når noen dør. Å se en nesten naken liten

fugleunge i redet, og mor eller far som kommer

og mater, er ganske rørende. faren, som nå også

er bestefar, er omsorgsfull og flink til å passe

på mor når hun ligger på egg, kommer med mat

til henne og mater henne i nebbet, og ligger og

varmer henne. Ikke bare unger kommer, men

også voksne fugler har bukket under for sykdom.

mange har likevel overlevd og fuglene som er i

buret nå, er «gamlefar» på 4-5 år, opprinnelig

stavangergutt, nå bosatt i bergen med barn og

barnebarn, og så smurfen, en gråspraglete hann

med en morsom fjærpryd. alle kvitrer og de

to hannene synger med kurrende triller, og kan

holde på ganske lenge. det er flott å høre på – i

alle fall en stund.


minst et par ganger i uka skal småfuglene bade.

det går livlig for seg! et fuglebad med vann

henges opp ved en åpen luke i buret. en etter en

hopper småfuglene inn, bruser og slår med fjærene,

så det skvetter omkring. etterpå sitter de på

en av pinnene som små fjærballer og tørker seg.

de store fuglene bader også.

de to store er senegalpapegøyer, vel 20 cm

lange og nydelige med sine grønne, røde og gule

farger. Hodet er grått og halefjærene svarte. det

er morsomt å se fuglene bevege seg i de store

burene. de har hver sitt foreløpig. de hopper og

flyr. Ikke minst klatrer de, med hodet opp eller

ned, det spiller ingen rolle. de kan også klatre

liggende på tvers. med føttene griper de effektivt

rundt spilene i buret og med nebbet i tillegg,

klatrer de lynraskt rundt overalt. Innimellom aker

de seg nedover spilene fra topp til bunn. de leker

med ting som henger buret, biter og river i tauer

og trebiter og dytter i småting som gir lyd fra seg.

og så «prater», kvitrer og plystrer de stadig vekk.

de pleier å få komme ut av buret litt hver dag.

ganske flott å ha en slik fargeprakt flygende

omkring! men litt forstyrrende når de setter seg

på hodet eller prøvebiter i datamaskinen.

jack er den eldste av de to. Han er ca 8 år og kom

i huset for et års tid siden. Papegøyer er ganske

intelligente, og de husker godt. det virker som

om jack har opplevd ubehageligeter tidligere.

Han er f. eks redd for hender. ellers prater han

litt, men jeg er ikke i stand til å forstå hva han

sier. juno, hunnen, er bare to år og ungdommelig

lystig og litt uoppdragen. Henne fikk jeg klappe

på hodet og klø på halsen. Hun har veldig behov

for å bruke kreftene og fly omkring. og så liker

hun å prøve nebbet på alt hun ser. slik minner

hun meg om en liten hundevalp. jeg har langbukse

med glitterpynt på baklommene, slik som

var så moderne for et par år siden at selv ikke

eldre damer kunne unngå dem! den pynten la

hun sin elsk på. Underlig følelse å sitte å skrive

på datamaskinen mens noe plukker på de små

glittertoppene på lommene. så gjelder det bare

at juno ikke åpner nebbet for mye, og biter tvers

gjennom det solide buksestoffet! I så fall skal jeg

helst sitte helt stille.

Jack spiser gulrot.

jeg har lest litt om papegøyeoppdragelse. ved

uønsket atferd, som biting, skal en helst holde seg

helt i ro. Hvis en rykker til, skriker, vifter med

armene eller annet som er nokså naturlig å gjøre

i en slik situasjon, kan det oppfattes som spennende

underholdning, og papegøyen vil gjerne

gjøre mer av samme sort! det var den største

prøvelsen ved fuglepasseroppholdet. jack har det

nemlig med å bite av og til, antakelig når han blir

redd. jeg fikk flere bitt, og skal si de små nebbene

kan ta i! jeg holdt på å hyle høyt, men tvang meg

til å sitte helt i ro til han slapp, så ikke jeg skulle

øke underholdnings-verdien! etterpå var det fram

med desinfiserende væske og plaster. antakelig

har jeg virket truende med hendene mine, fordi

jeg ble utrygg når han kom for nær ansiktet.

begge disse fuglene liker nemlig veldig godt å

sitte på hodet. de greier gjerne håret til sine eiere

med nebbet. jeg kan styre min begeistring for

den slags frisørkunster, synes faktisk ikke fugleklør

er behagelige for hodebunnen i det hele tatt.

derfor utstyrte jeg meg med hatt. jeg har både

drukket kaffe og skrevet på datamaskin med hatt

og papegøye på hodet. (det har jeg dessverre

ikke bilde av.)

15


Ingen stor kunst for Juno å ake seg nedover.

men jeg må medgi at mitt heltemot forsvant da

jack hadde bitt for 3. gang. da slapp jeg ham

ikke ut mer. jeg har forstått at papegøyer er

sosiale dyr, så jeg har pratet med ham, sunget

og plystret etter beste evne. det lot han til å like

veldig godt. Han danset til gamle «Peter, Paul

and mary»-sanger. og om kvelden beveget han

halsen i takt med «fager kveldssol smiler.» slik

ble vi gode venner likevel.

juno fikk fortsatt slippe ut. selv om buret er

svært stort, trenger hun gjerne litt mer mosjon.

en ettermiddag kunne jeg ikke finne henne igjen.

jeg hadde oppmuntret flyging ved å reise meg

hver gang hun begynte å plukke på buksebaken

eller kanten på den gamle genseren min, og var

godt fornøyd med at hun holdt seg unna. men så

begynte jeg å lure på hvorfor jeg ikke så noe til

henne. dører og vinduer var lukket, hun kunne

ikke ha kommet ut. Ikke var hun i vinduskarmen,

ikke gikk hun omkring på buret til småfuglene

slik hun ofte gjør. dagen før hadde hun spist

opp deres brokkolibuketter. men nei, den unge

damen var som sunket i jorden, eller skal vi hel-

16

ler si forduftet i luften. av og til hørtes noen pip

og litt plystring, men hvor i all verden? det var

et mysterium, til jeg plutselig så et vakkert lite

grått hode med grønn krage stikke fram over

kanten på vide, skålformede taklampen! der

satt hun, nedi lampen, og kikket ut. jeg ble redd

hun skulle brenne seg på lyspærene, og slo av

taklyset. men hun lot til å befinne seg utmerket

der oppe, og gjort de ikke noe tegn til å komme

ned. var hun redd for den store høyden? en kan

få mange rare fantasier når en har liten erfaring

og stort ansvar. jeg plystret og kalte, stilte meg

under, så hun skulle kunne hoppe ned på hodet

mitt (med hatt). men neida, hun forsvant ned i

lampen igjen. til slutt ga jeg opp, og satte meg

til å lese. da lød det plutselig som en stormvind,

og der kom juno og landet på døren til buret sitt.

jeg var ikke sen om å finne en eplebit i lommen

og holde den inn i buret. det slår ikke feil. juno

hoppet inn, og fikk eplebiten som belønning. og

en lettet fuglemorvikar lukket burdøren.

det kvitrer og skvatrer hele dagen. det er veldig

koselig – en times tid. men en kan sant å si bli

ganske ør, og jeg må lukke ørene så godt jeg kan

når jeg skal lese eller arbeide med noe. det var

godt å kunne være i stand til å gå ut hver dag.

jeg hadde også et godt tips: «Hvis du vil sove

middag, kan du dekke burene halvveis. da roer

de seg. legg deg på sofaen så de ser deg» sa

fuglemammaen. som sagt så gjort. Hver ettermiddag

dekket jeg burene delvis til mot lys, la

meg på sofaen, og o under! det ble «helt» stille.

så sov vi visst alle sammen en halvtime, til noen

begynte å kvitre forsiktig et eller annet sted. om

kvelden, etter kveldsprat og sang for papegøyene,

kunne jeg dekke burene helt, og snart ble

det stille. så kunne oppmerksomheten vendes

mot fjernsyn eller bok til det var leggetid også

for tanter.

som sagt, jeg oppdaget at fugler, og særlig papegøyer,

er mye mer interessante enn jeg hadde

trodd. men skulle jeg finne på å skaffe meg en

fugl, hvilket er meget lite sannsynlig, ville det

nok blitt en kanarifugl, ikke en papegøye!

Kanskje noen av mortepumpens lesere har en

papegøye å fortelle om?


Steingata 70 i 2012. (Foto: RF)

mange vil ha lagt merke til

denne bygningen som ligger like

bortenfor inngangsporten til krematoriet

i det nordvestre hjørnet

av eiganes gravlund. Huset

bærer preg av å være gammelt;

det finnes angitt samme sted

på et kart over egenæs-løkkene

i 1860-årene, som våningshus

på løkke d2. syd for dagens

inngjerdete eiendom finner vi en

brakke for kirkegårdens perso-

Fra Fagerhøi til Furu gård,

en kort krønike

Av Reidar Frafjord

nale; for hundre år siden lå det

både forpakterbolig, fjøs og låve

på dette området med matrikkelnr.

Egenæs 74. en periode

utpå 1900-tallet hadde også

eiendommen adresse til stokkaveien.

det gikk nemlig en lang

oppkjørsel derfra og oppover til

bygningen, i og med at hverken

steingata eller brønngata på den

tiden var opparbeidet så langt

vestover.

våren 1917 var det tydelig at

jordbruksdriften her gikk mot

slutten. I en skrivelse til stadsingeniør

juell opplyser handelsreisende

johan riis på vegne av

et konsortium at man har kjøpt

løkkeområdet som er betegnet

Fagerhøi, og at man snarest

mulig ønsker å komme i gang

med å oppføre bolighus; det

nevnes spesielt bebyggelse ved

tordenskjolds gate.

17


neste illustrasjon viser løkken

inntegnet på et moderne kart.

grenselinjen mot naboløkken

i øst, C2, startet i grønnegata

ved stokkaveien og gikk

sydover til krematoriehøyden.

18

Herfra rett vestover til nåværende

Holbergsgate (tidligere

«nordre tvervei»). linjen

fulgte så Holbergsgate til Øvre

stokkavei og tilbake til grønnegata

langs stokkaveien.

løkken ble utover på 1900-tallet

bebygget med ca. 60 bolighus.

eiendommen steingata 70

er merket med rød stjerne.

Kart med løkke D2 innrammet (sort ramme) v/Iren N. Pallesen, Stavanger Kommune KBU Geodata.


Hvem tilhørte familien som

avsluttet gårdsdrift på løkke d2

og, som vi skal høre, faktisk

flyttet østover til furu gård,

bekkestua i bærum, for 93 år

siden? «matrikul over stavanger

by, 1900», opplyser at

eieren het torger Kommedal.

Han ble født på Kommedal i

Høgsfjord i 1862, dro tidlig

ut til bylandet og giftet seg

med Inger rasmusdtr. fra Øvre

fossmork i lysefjorden. torger

forpaktet den gang et bruk på

Øvre tjensvoll som lå i området

vest og sør for nåværende

tjensvoll-torget. Her ble de tre

første barna i familien født:

thorvald, Karen og rasmus.

etter noen år flyttet familien til

egenæs-løkkene, til et område i

nærheten av nåværende bispebolig

ved eiganesveien.

det fjerde barnet, thorvald

andreas, kom til verden i januar

1898, men bare noen uker

senere var familien i sorg da

yngstebarnet thorvald, 10 år,

døde av lungetuberkolose.

det var det påfølgende året, i

1899, at torger kjøpte Egenæs

74, løkke d2. for en kjøpesum

av kr 31.500. I løpet av de ca.

20 årene torger drev gård på

dette området, kom det forøkelser

i barneflokken: anna ble

født i 1901, bjarne i 1903 og

Ingrid theoline i 1907.

av en kommunale folketelling

i 1916 ser vi at torger eier 1

hest og 7 kyr på gården sin.

dette året er rasmus oppført

som gårdsarbeider, og thorvald

andreas er landbruksskoleelev.

I byens adressebok for året

1918 nevnes Karen som syerske,

men da en ny adressebok

forelå i august 1919, har familien

forlatt stavanger. I begynnelsen

av dette året var familien

på ny blitt rammet av sorg.

Kirkeboken opplyser at Karen

Kommedal, «husbestyrerinde»,

døde av lungebetennelse. Hun

ble jordfestet noen få hundre

meter fra hjemmet sitt.

de to eldste i Ingers og torgers

barneflokk var nå døde. eiganes

gravlund som hadde blitt

innviet i februar 1910, ekspanderte

stadig vestover; det var

Familiebilde fra Stavanger-tiden, ca. 1913. Fra venstre: Bjarne, Torger, Anna, Inger og Ingrid Theoline.

(Bildet eies av Haakon Endreson)

19


are et spørsmål om tid før

deler av gårdsbruket ville bli

innlemmet i gravlunden. våren

1919 forlot familien stavanger

og dro østover. salget av løkken

på egenæs innbrakte familen

kr 105.000.

torger hadde allerede i 1916

fått skjøte på furu gård i

bærum. Kjøpesummen her

var betydelig lavere, kun kr

16.000. muligens var denne

gevinsten noe av grunnen til

forflytningen? I alle tilfelle;

torger ble 57 år i 1919 og

innså trolig at tiden var inne til

å overlate gårdsdriften til sønnene

sine.

Ifølge etterkommerne i dag

gikk det ikke mange år før selve

gårdsdriften ble redusert; området

ble etter hvert lagt ut til

bebyggelse. fire av barna; rasmus,

thorvald, anna og Ingrid

etablerte seg på tomter som ble

utskilt fra furu gård. furuveien

var allerede etter 2. verdenskrig

blitt et moderne villastrøk. der

det opprinnelig lå duvende eng

og åker mellom mørkegrønn

barskog, var det kommet hus

etter hus inne i skogholtene.

På gårdens tidligere jorder er

det senere også kommet store

garasjeanlegg.

gårdbrukeren, Rasmus, ble gift

som 51-åring i 1945. det var

ingen barn i ekteskapet. rasmus

døde på bekkestua i 1974.

Bjarne ble den første i barneflokken

som stod til konfirmasjon

på Østlandet. Han ble

student i 1922, avla juridisk

embetseksamen i 1927 og ble

høyesterettsadvokat. bjarne

20

I hagen på Furu gård sommeren 1922. I bakerste rekke: Bjarne, Anna

og Ingrid. På barnestolen, foran Anna: Bjørn Endreson, et halvt år gml.

Framme sitter Rasmus, Torger og Inger. De andre personene på bildet er

gjester. Fotograf: Haakon Endreson sen.

tok etternavnet Komdahl. Han

var gift fire ganger, men hadde

ingen egne barn. bjarne Komdahl

døde i 1987.

Thorvald Andreas etablerte

seg som byggmester. Han giftet

seg med solveig endreson,

født i Kristiansand . ekteparet

fikk tre piker. den eldste, Kari,

døde bare 31 år gammel. de

to andre pikene er anne-lise

(lise), født 1931, gift Hexeberg,

og gerd, født 1933, gift

Hov. thorvald, døde i 1973 og

solveig i 1984.

Anna ble den som levde lengst

i familien. Hun ble 94 år gammel.

ett års tid etter at familien

hadde etablert seg på bekkestua,

ble hun gift med Haakon

endreson fra Kristiansand. Han

var bror til solveig, thorvalds

kone («søskenbytte»). Paret

fikk tre barn: bjørn, f. i 1922,

død i stavanger i 1998, skuespiller,

oversetter og 10 år teatersjef

ved rogaland teater og

stifter av barneteateret. barn

nr. to er Inger liv, 1925, gift

med overlege ola rygh. det

tredje er (tor jonas) Haakon,

født i1931. Haakon er utdannet

sivilingeniør og var bl.a.

anleggssjef for oslo kommunes

kontor for park og idrett.

familiens yngste, Ingrid Theoline,

født i 1922, ble gift med

skogsassistent Paul Kiese.

barna her er: sven erik, født

i 1935, som har hatt en militær

karriere, videre jo, født i1937,

en av grunnleggerne av geelmuyden.Kiese,

nordens største

uavhengige kommunikasjonsbyrå,

og Halvor, født i 1942,

som fortsatt bor ved furuveien.


foreldrene, Inger og Torger

Kommedal, er gravlagt på

Haslum gravlund. Inger døde

26.06.1946, 83 år gammel,

mens torger ble 87 år, døde

19.05.1949.

den kjente tegneren, bjarne

restan fra stavanger besøkte

torger kort tid før han gikk

bort. da hadde ikke den gamle

vært ute av huset på et halvt

år: «det e’ beinå så e’ blitt så

skrøpelige, men når det li’e på,

så bler det nok ber’e.»

torger pratet lenge med restan

om skyldfolk og kjentfolk, og

han fortalte om barndommen

inne på Kommedal. om tore-

Håland – bjødna-tore – som

han ble kalt etter at en bjørn

hadde revet øynene av ham,

om skolestyrer Peter molaug

(våland skole) som skrev så

«forvitneleg» om gamle dager i

Høgsfjord, og om broren, bertel,

som forfattet en ættesaga

om Kommedal helt fra svartedauens

tid.

Kort tid etter denne samtalen

kommenterte bjarne restan:

«vi hadde tenkt å ta en tur til

Kommedal, torger og jeg, det

var seksti år siden han hadde

vært der. men så gav han seg ut

på en lengre reis – den siste.»

Furu gård, våningshus. I dag Furuveien 14A, 1356 Bekkestua. Foto: Lise Hexeberg.

foranstående kartlegging av

familien fra fagerhøi, egenæsløkke

d2, som reiste til furu

gård, bekkestua i bærum, er

egentlig et lite prosjekt som

jeg lenge hadde gått «svanger»

med. da bjørn endreson kom

til rogaland teater som skuespiller

i 1957, bemerket han i

et avisintervju bl.a. at moren,

anna Kommedal, var fra stavanger.

da så Åshild Helgevold

kom en liten korrigering til

min korte omtale av teatersjef

endreson på nettsiden til

byhistorisk forening, til det

byhistoriske skiltet på teaterbygningen,

gav dette meg den

endelige tilskyndelsen til å

«rulle opp» denne familien

hvor foreldrene og deres barn

for lengst er døde. samtidig

var dette siste kapitlet i gårdshistorien

til løkken på egenæs.

21


22

Lyngblomsten

er en beskjeden blomst

likevel

farger den hele

heia

rød!!

Lyngblomsten

tenker ikke stort

om seg selv.

Den tror den er bare

gress.

Likevel

er den dryssende full

av buketter

med ørsmå klokker,

som alle ringer

til Guds ære.

Derfor elsker Gud

lyngblomsten,

og lar den dekke

landet.

LYNGBLOMSTEN

TRO OG TANKE

Han lar den klatre

høyere

enn noen annen

blomst

- helt opp dit

hvor han har sin

trone,

ved Guds føtter

Der blir lyngblomsten

glad,

Der føler den seg

hjemme.

Der klorer den seg fast,

og tåler alt,

de hardeste vintre

og den kaldeste vind,

for der, ved Guds

føtter,

er det trygt å være

JOHANNES BORGENVIK

!


Gamle folkelige værvarsler i møte med

Stavanger forfatteren Sverre Hodne

Tekst: Halvor Ingebrethsen

samt foto av gammel årgang

sverre Hodne var i 1950-60 årene en vel lest,

kjent og sitert lokalforfatter som jevnlig hadde

historier fra både nyere og eldre tider utgitt i

bokform og/eller som petièartikler i stavanger

aftenblad. Han var en anerkjent lokalforfatter,

men brukte sjelden sitt egentlige navn på sine

produkter. I likhet med andreas jacobsen som

«skjulte seg» under pseudonymet ajax, skjulte

Hodne seg under navnet «Ørnulf». I enkelte

tilfeller kalte han seg selv til og med for Ørnulf

Hodne.

sverre Hodne hadde sitt daglige arbeid ved stavanger

kemnerkontor, hvor han var ansvarlig for

de skattespørsmål som knyttet seg til bl.a. handelsavgifter.

Han var en «lun» kollega og var alltid

klar til å hjelpe når nye medarbeidere tiltrådte

sine ulike verv. I den tid det var lov å røyke på

kontorene, hadde Hodne en kjær «venn» ved sin

side både når han arbeidet med avgiftspørsmål

og når han skrev sine historier ut fra sin egen

fantasi. da var det pipa som måtte. (Kfr. Illustrasjonsfotoet

og hans klare flotte håndskrift når

han fra tid til annen var nødt til å framstå med sitt

egentlige navn: Sverre Hodne.

Hodne var allsidig og kunnskapsrik. og der

kunnskapen ikke rakk tilstrekkelig til, søkte

han hjelp hos de «profesjonelle». den boken vi

Sverre Hodne med pipa på plass, ved sin kontorpult

på Kemnerkontoret i 1953.

i denne sammenheng skal ta for oss ble utgitt

på j.W. Cappelens forlag a.s. i 1994 og nådde

sitt 5. opplag i 1997. denne boken har han kalt

«Gamle folkelige værvarsler – 1700 værtegn

fra hele landet». men Hodne var jo ikke meteorolog.

da han også var nøye med at det han skrev

var korrekt, søkte han ofte assistanse hos dem

som var spesialister på det området han beveget

seg inn i. eksempelvis har han derfor i denne

boken søkt hjelp hos «værmeldingslegenden»,

Kristian trægde. I sitt forord til boken skriver

trægde innledningsvis at boka, som inneholder

1700 værmerker fra hele landet, nok sikkert har

verdensrekord i antall værtegn. og disse, sier

trægde; «at det som gikk på folkemunne, ikke

må gå til grunne». Han sier videre at de værvarslene

som finnes i denne boken, bygger på observasjoner

av sol, måne, regnbuer, skyer, vind,

fugler og dyr og mye annet som hører naturen til.

Han presiserer at når to værtegn av og til kan gi

motsatt konklusjon, noe vi her i vest er vel kjent

med når regnt øser ned i de områdene hvor løftet

om sol og godvær var gitt, så skyldes det som

regel den lokale geografi hvor det for eksempel

er viktig om stedet ligger øst eller vest for vannskillet.

de værmeldinger som bygger på optiske

fenomener regnes som ganske bra, men også

slike værmerker kan, på grunn av vindretning

f.eks. og lokale forhold ellers, gi feil varsel og

23


understreker videre at eksempelvis rødfargede

skyer er et godt tegn hvorav han siterer at «aften

rød, morgen søt, men morgen rød, aften bløt» er

noe man må regne med.

men trægde, som vi vet er en grundig og lærd

værmann har så mye på hjertet idet hans forord

og innledning strekker seg over hele 14 sider i

boka. det kunne nok vært interessant å ta med

også disse, men det var jo sverre (Ørnulf) Hodne

sine observasjoner av uttrykk, vi skulle befatte

oss med i den resterende del av artikkelen her. På

bokas bakre omslagside finnes innledningsvis et

fornøyelig utsagn om hva som kan skje når husgubben

sitter i godstolen sin og hvor «et smell i

kubbestolen ofte varsler et værskifte på grunn

av vind» (Enhver leser får vurdere hvordan dette

kan forstås, eller misforstås)

vi kunne jo ha fylt mortepumpen med eksempler

fra denne boka. men for å holde oss innenfor

24

en viss ramme, så la oss sitere et værtegn for

hver måned. og da begynner vi selvsagt med

Januar: Hvis sola en dag skinte så lenge at man

kunne få sale hesten tre ganger. da kunne man

vente seg et godt år.

Februar: Hvis sola på kyndelsmesse skinner

såpass denne dagen at det drypper av kirketaket,

da blir det en tidlig vår og et godt år.

Mars: så mange ganger som det er tåke i mars,

så mange ganger regner det sommeren etter. og

så mange netter det dogger i mars, så mange ganger

kommer det rim etter påske i august.

April: aprils væde, er bondens glæde; mai

kulde, da er ladene fulle.

Mai: er det kaldt de tre første dagene i mai, blir

det også kaldt utover våren.

Stavanger Kemnerkontor 1953. Stavanger kemnerkontor lå i parken like nedenfor St. Petri kirke. Dens opphavelige

betegnelse var Den Kombinerede Indretning, var sykehus, fattighus og tvangsarbeidsanstalt. Den ble avviklet

i 1890 årene og i 1901 flyttet kommunens sentraladministrasjon inn der. I 1963 ble anlegget revet for å gi plass

til Misjonshallen som senere ble Stavanger storsenter. Fontenen står i dag utenfor Roskildehuset på Strandkaien.


Juni: Hvis det regner jonsok, da blir det en våt

høst.

Juli: skinner sola så mye på olsokdagen et en

kan sale en hest, da blir det et godt år.

August: Østlig vær med landvind, varsler en

tidlig vår og nok fòr. vestavær gir derimot en

lang vår.

September: Hvis det regner mikkelsmessdagen,

får man en våt høst også året etter.

Oktober: slik været er fra vinternatta til jul, slik

blir det fra sommernatta til jonsok.

November: regner det først i november, vil det

fortsette med regn i sju uker.

Desember: til slutt tre varsler til jul:

1) er skogen «stakket» av snø julekvelden, blir

året godt.

2) Klart vær julenatt spår godt molteår.

3) Kaldt og tørt vær julekvelden gir god tørkesommer.

dette var altså bare noen få eksempler. det

finnes ennå 1688 uleste værvarsler i boka til

«Ørnulf» sverre Hodne.

Beboerne på Slåtthaug sykehjem

på tur med Eldrerådet

torsdag 14. juni, var beboere på slåtthaug

sykehjem på busstur med eldrerådet. fra

sykehjemmet var det 21 personer med på

turen, hvorav 5 i rullestol. fra sykehjemmet

hadde aktivitetsleder bente amundsen fått

med seg gode hjelpere som hadde ofret fritiden

for å hjelpe til på turen. fra eldrerådet

deltok 4 personer.

turen gikk utover jæren i et vær som var

akkurat passe for en fin busstur. eldrerådet

hadde fått med seg ruth thu som guide. Hun

er lokalkjent i området og fortalte engasjert

om de mange plassene vi passerte. etter en

liten stopp på tinghaug hvor vi kunne nyte

utsikten mot Klepp og bryne, gikk turen

Rettelse!

videre via Knudaheio og Karlsbu til Holmavatn

hvor fikk servert deilige kjøttkaker, med

grønnsaker, Waldorfsalat og herlig dessert.

rolf amundsen ga her en liten orientering

om hvorfor vi har eldreråd og dets oppgaver.

tiden gikk fort, og alle så ut til å trives med

opplegget.

rogaland taxi hadde sørget for en flott buss

med heis som lettet arbeidet med rullestolene.

selvsagt hadde bussen en trygg og god sjåfør

som sørget for at alle hadde det bra på turen.

deltakerne ga uttrykk for at de hadde satt

stor pris på turen, og bente amundsen takket

eldrerådet for tiltaket.

I mortepumpen nr. 2/12, «med Øyane sykehjem til gran Canaria» s. 29 kom vi i skade for

å skrive forfatterens etternavn feil. det rette navn er ragnar bergesen.

25


26

odd og arne var brødre, og lå på samme værelse

i hver sin køyseng. odd lå øverst. en dag da

arne ikke hadde vært så snill som ønskelig, sa

moren at de skulle legge seg. «tror du at det

kommer noen engler og passer på deg i natt,

arne?» arne svarte ikke. da lød det oppe fra

odd sin køy: «Kom opp te meg, arne, her kryr

det av englar.”

«eg holle meg helst te jenter så arbeie i butikk»

sa han tormod. «Koffor det, e di så møje bere?»

– «jo, hvis du får kyssa di te go’natt, så seie di:

ska’ det ikke være noe mer?»

en morgen da to sykepleiersker skulle avløse

hverandre på en sykehuspost, begynte de å snakke

om en pasient som hadde vært så dårlig en tid.

«nå tror jeg han begynner å komme seg for nå er

han begynt å snakke» sa hun som hadde hatt nattevakt.

«Hva sa han?» – «I dag e eg møje verre!»

enkefru monsen hadde fått mus i kjelleren sin

og gikk ned til racine og forlangte musegift.

«vi har ikke akkurat noe som heter musegift

for tiden, men vi har rottegift» sa ekspeditøren.

«men blir ikke det altfor sterkt for musene?»

spurte fru monsen.

Itte ei voldelige kjegling me’ kånå sa ma’en:

«nå går eg inn på kammerset og skyde meg!»

Han tog børså og gjekk inn i kammerset, og

liga ittepå så smalt det. men kånå satt liga rolig

å strikte. då det va’ gått ei stond, kom ma’en

stillferdig inn i stuå igjen. Kånå såg opp og sa:

«traff du ikkje?»

Kånå til han lars hadde vore et rivjern all si ti’.

så fekk nabokånå greia på at hu va’ blitt alvorlig

syge, og syntes hu måtte senda bud på presten.

Han kom og møtte lars utpå tunet der han sto

og hogg ved. «jeg kommer, kjære lars, for å

forberede din hustru til hennes snarlige møte med

vårherre» sa presten. «tror du ikkje at det va’

bere du forberedte vårherre?» sa han lars.

Den va’ go’ den

Vitser og småstubber samlet av Sølvberg-gjengen

ein mann fra oslo. ein bergensar og ein siddis

hadde våre i flyvåbne’ onder krigen. så møttes

di itte mange år og skrøtt av kor høgt di hadde

vore me’ jagarflyet. «eg va så høyt at jeg så både

fjell og daler på månen» sa oslomannen. «eg såg

mannen i månen» sa bergenseren. «det va’ meg

du såg!» sa siddisen.

«eg tror at han oldefar e begynt å hørra bere nå.»

– «seie du det?» – ja, då lynet slo’ ner i melkespanne’

udan for i går, ropte han «Kom inn.»

en gammel dame ble påkjørt av en syklist.

«nå hadde du flaks!» sa syklisten. «I all verden,»

sa damen sint. «Kaller de det for flaks å bli

påkjørt av en syklist?» – «ja,» sa syklisten, «det

er nemlig fridagen min i dag. te vanlig kjører

jeg lastebil!»

«tenk nå har eg vært jifte i 20 år, og ennå elske

eg den sama damå.» – «det var sant fordyden

ikkje dårlig!» – «nei, men tenk om kånå sko få

greia på det.»

den svære kvinnesakskvinnen dundret ivrig i

vei i talen sin: «Hvor mange av herrene i salen

hjelper sin kone med oppvask og barnepass, om

jeg tør spørre?» – «jeg!» lød en spinkel røst nede

fra salen. «Hold kjeft, leif, det var ikke deg jeg

snakket til.»


Konserthuset – Worse – Valen???

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Arkivportrett Aschehoug.

I skrivende stund er stavanger konserthus ennå

ikke offisielt åpnet. når mortepumpen går i trykken,

er det nok det. det faller derfor naturlig å se

litt tilbake på det som skjedde i de ulike fasene.

det være seg utforming, omfang av tilbud og

visjoner, men også historisk og musikalsk, ikke

minst, markering av hva dette bygget skulle

formidle og inneholde. og her var innspillende

mangfoldige. skulle det være tilbakeblikk, eller/

og framtidsrettet? Kanskje begge deler?

mange engasjerte seg i disse spørsmål. Ikke

minst plasseringen og utformingen førte til avisinnlegg

med for- og imot-innslag av ulik natur.

navnet var det vel i grunnen ikke så stor uenighet

om. stavanger konserthus ble temmelig ukomplisert

akseptert. men så kom diskusjonen om

«hva skal barnene hete», dvs. hvilken betegnelse

skulle de enkelte konsertsaler ha? dette førte til

et mangfold av forslag med henvisning til ulike

sider ved kulturlivet i byen vår. Kunstnere med

ulik bakgrunn ble foreslått. Imidlertid virket det

som om ett forslag syntes udiskutabelt. nemlig

at hovedsalen burde ha klangbunn med rot

i stavangerkulturen og navnet Worsesalen ble

lansert. det syntes nesten som om byen «godtok»

dette forslaget uten motforestillinger, for

saken ble ikke mer kommentert i pressen eller

andre fora. men det var nok mange som i sitt

stille sinn spurte seg selv om hva skipper Worse

hadde med byens musikkliv å gjøre?

men så en dag ble spørsmålet reist i en artikkel

i stavanger aftenblad av en byens borger som i

ettertid gjerne vil være anonym. for etter vedkommendes

innlegg som etterlyste stavangers

mest kjente komponist, nemlig fartein valen,

hørte vi intet mer om Worsesalen. og da vi for

noen måneder siden fikk en fornyet orientering

om de ulike «sal-navn», ble det med stor tilfredshet

notert at konserthuset hadde fått sin «valensal»

som skulle presentere de store symfonikonsertene

som venter oss.

Hva kunne vel være mer korrekt enn nettopp det.

fartein valen som er kjent verden over som den

atonale musikkens «far»? Heldigvis har redaksjonskomiteen

for stavanger byleksikon viet

større oppmerksomhet om dette, enn dem som

skulle gi navn til salene i Konserthuset. det viste

27


seg i tillegg også en fullstendig mangel på kjennskap

til valens eksistens ved rundspørringer som

ble foretatt i denne anledning. svært få borgere

av byen hadde kjennskap til denne personen som

ut fra sitt virke er kjent verden over. desto mer

gledelig er det at redaktørene av stavanger

byleksikon har forstått hvilken stor musikkpersonlighet,

den lille stillferdige mannen som ble

født i stavanger i 1887 og døde i 1952 var kjent

for og hvordan hans a-tonale musikkform fortsatt

er skattet i de store konsertsaler verden over.

Han omtales i byleksikonet som «en av de store,

fremste komponistene norge har hatt» (sitat fra

stavanger byleksikon)

fartein valens vei ligger på stokka, der hvor

byregulererne har gitt navn til de store, norske

komponistene så som Halfdan Kjerulfs vei,

edvard griegs vei og altså – fartein valens vei.

Han ble født og vokste opp i stavanger, med

unntak av de årene fra han var tre til sju år da

han bodde sammen med foreldrene som var

misjonærer på madagaskar. senere bodde han i

oslo, berlin og i valevåg. Huset i valevåg er et

sted hvor minnene og historien om fartein valen

er levende og hvor instrumentet han skapte sine

verk på, fortsatt er intakt.

28

Hans musikkform ble imidlertid møtt med stor

uvilje. senere ble hans talent verdsatt og han

fikk i slutten av 30-årene statens kunstnerlønn.

Han ble etter hvert mer og mer kjent i utlandet

og hans internasjonale gjennombrudd kom like

etter 2. verdenskrig. Hans spesielle musikkform

bygger på den såkalte 12-tonerekkern, kalt «dissonerende

polyfoni». Han skrev fire symfonier,

fiolinkonsert, preludier for kirkeorgel, motetter

og en rekke andre orkesterverk hvor «Kirkegården

ved havet», som han skrev i årene 1933-34,

vel er den mest kjente.

fartein olav valen er en

av norges fremste komponister.

Han var en stille,

kanskje litt ensom kunstner

som trivdes best da

han var ensom og fikk

skape sin musikk i ro.

Kanskje er det derfor litt

symtomatisk at fartein

valens vei kun er bebygd

med eneboliger????

Stavanger konserthus – sentralt plassert i bykjernen. Legg merke til dimensjonen mellom dette og et av de tre

cruiseskipene som lå til kai da bildet ble tatt. Foto: Halvor Ingebrethsen.


Stavanger eldreråd

Eldreråd ble i 1992 lovpålagt i alle norske kommuner og fylkeskommuner. Loven gir eldre

økt medbestemmelse i saker som angår dem. Dette er i tråd med FNs prinsipper for eldre i

hele verden som ble vedtatt i 1991. Her står det at «eldre skal forbli integrert i samfunnet,

delta aktivt i utforming og gjennomføring av politikken som direkte angår deres velferd, og

dele sine kunnskaper, ferdigheter og erfaringer med yngre generasjoner.»

Til tross for at personer over 65 år utgjør over 20 % av alle stemmeberettigede i Norge,

er det bare 4 – 5 % av kommunestyre- og fylkestingrepresentantene som er over 65 år.

For at de eldres synspunkter skal nå frem og kompetanse komme til nytte, er det svært

viktig at eldre engasjerer seg i samfunnsdebatten.

Eldrerådet i Stavanger er politisk nøytralt, og har som formål å arbeide for at alle eldre

i kommunen skal ha en verdig alderdom.

Valg av Eldreråd

eldrerådene velges for fire år om gangen. dette

skjer samme år som det holdes kommunevalg. I

stavanger består rådet av 9 representanter og 5

varamedlemmer.

fellesutvalget for pensjonistforeninger, frittstående

pensjonistforeninger og lag som er representative

for pensjonistene i kommunen, har

rett til å foreslå medlemmer til eldrerådet. en

valgkomité lager en innstilling som forelegges

på et fellesmøte. Her foretas den endelige innstillingen.

det er bystyret som formelt oppnevner

eldrerådet.

Oppgaver og funksjon

eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen.

rådet skal behandle alle saker som gjelder

levekårene for eldre. det kan selv ta opp saker.

eldrerådet i stavanger driver aktivt informasjonsarbeid

og er ofte ute i foreninger og lag og

orienterer om arbeidet. eldrerådet er særlig opptatt

av omfanget og kvaliteten i omsorgstjenestene

til kommunen og planlegging og bygging av

sykehjem. rådet er også opptatt av og har fremmet

forslag om alternative boformer for eldre.

eldrerådet har avgjørelsesmyndighet for de midler

som innvilges til rådets disposisjon. den

største delen av disse midlene fordeles på foreninger

og lag som arbeider for eldre i kommunen.

rådet utarbeider en årsmelding som sendes til

bystyret.

I løpet av et år behandler eldrerådet i stavanger

ca. 120 saker. Hovedsakene er uttalelser i forbindelse

med kommunens budsjett, bygge- og

reguleringssaker og levekårsmeldinger.

Arrangement

eldrerådet er også opptatt av trivselsfremmende

tiltak for de eldre. Hver jul blir det arrangert

julefest på et av byens syke-/aldershjem. om

sommeren arrangeres det busstur for et av byens

sykehjem, og jul og påske blir det sammen med

domkirkens medarbeidere arrangert konsert i

domkirken.

eldrerådet er initiativtaker til et arrangement for

unge og eldre i mosvannsområdet. dette er for

alle generasjoner og avvikles i samarbeid med

andre organisasjoner. arrangementet avholdes

den søndagen som er nærmest den internasjonale

eldredagen, 1. oktober. denne dagen inviterer

29


eldrerådet også alle eldre til et arrangement med

god underholdning og seriøse foredragsholdere.

Samarbeid

eldrerådet i stavanger har godt samarbeid med

eldrerådene i de andre kommunene i fylket.

Hver høst avholder eldrerådet i rogaland en

konferanse i stavanger med eldrerådet i byen

som teknisk arrangør. alle eldrerådene i fylket

blir invitert. Hensikten med konferansen er å få

innsikt i arbeidet som drives i de ulike kommunene,

og gjennom gode foredrag og meningsutvekslinger

få ideer og motivasjon til det videre

arbeidet i sin egen kommune.

Hvert år deltar også eldrerådet i stavanger på

«storbykonferansen» for eldrerådene fra de åtte

største byene i landet. Her utveksles erfaringer,

det er gode foredragsholdere, og konferansen

munner ut i uttalelser som sendes regjeringen

og aktuelle departementer.

Samhandlingsreformen

samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar

2012, stiller store krav til kommunene. I denne

30

Medlemmer i Eldrerådet:

forbindelse er eldrerådet i stavanger spesielt

opptatt av tilrettelegging av treningstilbud for

eldre, rehabilitering, betydelig opptrapping av

fysio- og ergoterapitjenestene, og kartlegging av

de eldres bo situasjon.

Tante Emmas Hus for Seniorer

eldrerådet avholder sine møter i

tante emmas Hus for seniorer,

Kongsgata 43, tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71.

dette er også treffstedet for byens seniorer.

Her finner du en rekke tilbud:

– Kafé breiavatnet:

Åpen mandag til lørdag kl. 11.00 – 15.00

– rådgivningskontoret for eldre:

Åpen mandag til fredag kl. 11.00 – 13.00,

tlf. 51 50 78 90

– rådgivningskontor for hørselshemmede

Eldrerådets sekretariat

eldrerådets sekretær kan gi mer informasjon og

treffes på tlf. 51 50 78 86.

Fra venstre: Bjørn Olav Solbjørg,

Liv Bodil Kallelid, Steinar Hojem,

Margot Pedersen, Ole Andreas

Tomasgaard og Kåre Walvik (leder)

Ikke tilstede: (nestleder Mai-Liss

Sivertsen, Johannes Løvås og Rolf

Marton Amundsen).


Seniorskolen

på Øyane sykehjem

Tekst: May Ingun Helland, leder av Seniorskolen

Mål

seniorskolen på Øyane sykehjem skal være et

sted for undervisning, aktivitet og sosialt samvær

for personer over 60 år i Hundvåg bydel.

Retningslinjer

ved oppstarten våren 2006 gikk vi ut med følgende

informasjon, som siden er blitt retningsgivende

for arbeidet med seniorskolen:

Hvem?

Vi inviterer dere over 60 som har lyst å lære noe

nytt sammen med andre, som har lyst å skape

noe nytt sammen med andre eller som ganske

enkelt har lyst å treffe andre.

Hvorfor?

Vi ønsker at skolen skal bli et møtested der vi

tilbyr undervisning og aktiviteter, men også rådgivning

og informasjon.

Hvordan?

Seniorsenteret skal bygges opp på prinsippet

om brukermedvirkning, der medlemmene selv

bestemmer innholdet.

Eldar Haram er en av de to spansklærerne denne

høsten. Her i diskusjon med en av kursdeltakerne,

under åpningen av høstsemesteret.

Datakurs på Austbø ungdomsskole.

Historikk

seniorskolen på Øyane sykehjem har siden

åpningen i 2006 arrangert rundt 50 kurs som til

sammen har samlet nærmere 250 pensjonister fra

bydelen. vi har latt oss inspirere av Peder lykke

Centeret i København og skipper Worse og

andre eldresentre, men har langt på vei skapt vår

egen modell, i samdrift med sykehjemmet. Kursvirksomheten

utgjør den største delen av seniorskolens

aktiviteter, med nytt program to ganger

i året. fagene favner vidt, fra språk og dataopplæring

til lokalhistorie og lefsebaking. I stor grad

lytter vi til deltakernes tips og ønsker når kursene

planlegges. sist høst ble skolerådet etablert, der

seniorskolens målgruppe er representert.

Sykehjemmet i nærmiljøet

Øyane sykehjems profil er åpne dører og kontakt

med lokalsamfunnet. vi driver kafé med

nærmiljøet som kundekrets, der vi også setter

opp et kulturprogram som både sykehjemmets

beboere og andre interesserte kan benytte seg av.

til enhver tid er 60 – 80 frivillige medarbeidere

fra bydelen knyttet til oss, som medhjelpere i

kaféen, som besøksvenner, sjåfører og mye, mye

annet. seniorskolen er et ledd i denne satsingen

mot lokalmiljøet, og bidrar på sin måte til å

skape liv, innhold og aktivitet på sykehjemmet.

31


32

Mange ville se seilskuten

Christian Radich

Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Christian Radich.

Smekre linjer på en flott dame.


nærmer nitti eldre tok i mot tilbudet fra eldrerådet

om sammenkomst på seilskuten Christian

radich, hjemmehørende i oslo. den lå ved kai

i vågen, sammen med flere andre stolte skuter,

i forbindelsen med ons og søndag 26. august

inviterte eldrerådet og bouvet alle eldre i stavanger

til å bese skuten.

Berith Torill Kvernberg

Seierstad og Torunn

Karlsen Hojem i hyggelig

prat med en av

mannskapet.

Pensjonistkoret sangbrødrene bidro til at velkomsten

klokken tolv ble skikkelig maritim.

de som møtte opp, fikk både kaffe og kake

samt en hyggelig prat med mannskapet. Kuling

nordavind laget bølger i vågen og flatt hår på

de besøkende, men solen skinte og gav varme

i kroppen.

33


34

Skipper Worse Pensjonistforening

Vårtur til Åna fengsel og Egersund

torsdag 3 mai var dagen vi så frem til med

forventning. skipper Worse Pensjonistforening

skulle på tur gjennom jærlandskapet til Åna

fengsel og egersund. dagen opprant med solskinn

og deltagerne var i perlehumør. sjåføren

fra sør-vestreiser, einar sævereide, var en hyggelig

og humørfylt mann.

50 pensjonister var med på turen som gikk fra

parkeringsplassen presis kl 8.45.

leder av pensjonistforeningen Hilmar egeli

ønsket alle velkommen til en innholdsrik og

spennende tur.

nå var Åna fengsel første stopp. ernst evensen

spilte trekkspill til allsangen og det ble også fortalt

vitser, ellers gikk praten livlig mellom kjente

og ukjente.

På Åna fengsel ble vi mottatt av underdirektør

leif magne viste. det var strenge sikkerhetstiltak

før vi kom fram til møtelokale hvor vi ble orientert

om fengslets historie og drift. møtelokale

Astrid Baardsen

ble også brukt som kirkerom og til konserter.

fengslet ble etablert som oppstad tvangsarbeidshus.

Planleggingen startet i 1910 og sto

ferdig i 1915. eiendommen er på 3630 da, 1700

da dyrket. fengslet driver stort landbruk med

over 100 melkekyr. all mat blir laget på stedet.

det var et sted for personer som kom i konflikt

med loven, løsgjengeri og adferdsproblemer i

forbindelse med alkoholmisbruk. mange av klientellet

kom fra Østlandet. de ankom sandnes

med båt og kjørt videre med hest og kjerre til

oppstad. Her ble de satt i arbeid. det var nok av

oppgaver, bl.a. å få jorda i dyrkbar stand. arbeidet

ble i svært mange år utført med handkraft.

blant klientellet het det at de var på jæderen for

å trille tåke.

fra 1970 ble navnet endret til Åna kretsfengsel,

og fra 2001 til Åna fengsel.

fengslet har 164 personer i forvaring. av disse

er 24 personer i frigang (åpen soning ). fengslet

har mange tilbud av fritidssysler.Ca 40 fanger

går på skole,


1/3 av fangene er av utenlandsk opprinnelse.

fanger kan bli sittende her inntil 21 år. Yngste

fange er ca 16 år og eldste 70 år. lege er på plass

3-4 ganger i uken. sykepleier fast og prest i 1 ½

stilling. I alt er det 189 ansatte ved Åna fengsel.

filosofien har vært og er å hjelpe de innsatte til

et bedre liv. noen klarer det, mens andre stadig

vender tilbake.

besøket på Åna fengsel var vellykket og lærerikt.

med denne interessante fortelleren kunne

vi brukt mer tid her, men vi hadde mye program

videre.

neste stopp ble kaffe og kringle på en fin rasteplass

med utsikt over havet. Kaffen ble det for

kaldt til ute, men det smakte godt inne i bussen.

når man har det kjekt går tida fort . vi ankom

fajansemuseet i egersund litt forsinket.

Vesle, grøne knupp så sart,

kvifor dirrar du så vart?

Kvifor prøver du å stengje

blomen som seg fram vil sprengje?

Høyr på fuglane som kvitrar,

kjenn kor livet i deg sitrar.

Kjenn kor gleda bryt seg veg

opp igjennom heile deg.

Vesle knupp, ver ikkje redd

i blomedrakt å verta kledd.

Opne opp og brei deg ut,

gløym all frykt og sorg og sut.

Livsglede – Av Steinar Aanestad

omviseren var kunnskapsrik og tok oss med på

en runde i museet. Hun fortalte om bedriften

gjennom tidene, deretter kunne vi beskue produktene

på egen hånd. mange ting kjente vi igjen

fra tidligere tider og våre barndomshjem. fabrikken

ble etablert i 1847 som egersund Potteri.

etter musebesøket spaserte vi til grand Hotel for

å innta en bedre middag. det ble servert surstek

med tilbehør samt deilig karamellpudding og

kaffe til dessert. det ble også mulighet for en

handletur i byen før hjemreisen. det ble mye

sang og trekkspillmusikk på hjemveien. mange

historier ble det også.

vi var tilbake på parkeringsplassen i stavanger

kl 17.00. sjåføren ble takket for en god og sikker

kjøring. alle ønsket hverandre en god sommer

og var enige om at dette hadde vært en interessant

og vellykket tur.

Sola varmar krona di.

Kjenn deg berre glad og fri.

Doggen vil deg svala,

og med glitter mala.

Lovsyng din Skaper med kronblada dine.

Doggfriske er dei, med farger så fine.

Dufta stig opp til din himmelske Far.

Pris han med alt det du er og har!

Han ga deg eit kall til å bløma.

For dette må du ikkje røma,

men fryda deg i blomsterskrud,

takk Herren, din Gud!

35


en gang måtte facebook dukke opp i mortepumpen

også, og for dem som fortsatt befinner

seg utenfor, er det kanskje på sin plass med en

liten presentasjon.

Hva er Facebook? – I følge Wikipedia er

facebook et nettsamfunn som har mer enn 600

millioner aktive brukere i verden, og 2,6 av dem

er nordmenn.

nettverket ble startet i Usa i 2004 og var opprinnelig

laget til bruk for ansatte og studenter

ved universitetene.

siden har facebook spredt seg som et sosialt

nettverk til andre grupper, slik at det nærmest

kan betegnes som en farsott.

I norge ble nettverket åpnet i september 2006,

for alle som har en gyldig e-postadresse. ved

årsskiftet var det 3000 norske brukere. siden

har antallet økt jevnt og trutt, og i dag regner

36

FACEBOOK, Skal – skal ikke?

Tekst: Gerd Borgenvik

en med ca. 576 000 som jevnlig er på facebook.

Påmelding. – den som vil melde seg på facebook,

må først lage en profil som inneholder

personlig informasjon om alder, utdannelse,

interesser, og til presentasjonen hører gjerne et

profilbilde. medlemskapet er gratis.

deretter er det bare å sette i gang med å kontakte

familie, venner og kolleger over det hele

land, men en advarsel er det vel verd å ta med:

legg ikke ut mer informasjon enn den du trygt

kan dele med alle. glem aldri at hvem som helst

kan gå inn på din side og lese det du legger ut

av informasjon.

mange eldre er engstelige for den nye teknologien

som oversvømmer landet vårt, og det er

ikke så lett å orientere seg i mengden av tilbud

som strømmer på. det er fristende å tenke som

så at alt var så mye enklere før da vi kunne henvende

oss direkte til post og bank med alle våre


mellomværender. og hvordan skal vi mestre alt

dette nye som nærmest blir tredd ned over hodene

på oss? går det i det hele tatt an å overleve

i et moderne samfunn uten tilgang til internett?

Fordeler. – en del er dristige nok til å ta spranget

inn i dataalderen. stadig flere eldre blir

motivert for å gå på kurs for å lære, og mange

mener at livet har blitt enklere med den nye

teknologien, siden det er mye lettere å ordne

opp med regninger, bestilling av billetter etc.

via internet.

en del våger til og med å gi seg i kast med

facebook. det er populært, ikke minst blant

barnebarna som syns det er kult å finne bestemor

eller bestefar på nettet. ettersom antall

barnebarn øker, er det ikke alltid så lett å holde

kontakten med alle. der kommer facebook oss

til unnsetning. vi får til og med hjelp til å huske

fødselsdagene. rett som det er popper det opp

en melding: «I neste uke er det to av dine venner

som har fødselsdag.» dermed er det mulig

å nå fram i tide med noen gode ord.

facebook gir oss også mulighet til å få kontakt

med tidligere venner og kolleger, som det sikkert

ikke hadde vært så lett å nå på annen måte.

av og til dukker det opp et ukjent navn. da er

det lurt å gå inn på vedkommendes profil og

forhøre seg litt. så oppdager du for eksempel

at venneforespørselen kommer fra en elev du

hadde på skolen for 30 -40 år tilbake i tiden.

det varmer. tenk at det enda fins elever som

husker sin gamle lærer!

Kommer derimot forespørselen fra en forretningsmann

i Kairo med et helt fremmed navn,

er det ganske enkelt å svare nei.

mange enslige eldre føler seg ensomme. I facebook

har de et medium som kan hjelpe dem ut av

ensomheten og sette dem i kontakt med omverdenen.

samtidig får de noe å bruke tiden sin på.

vi må bare huske at det er vi som styrer facebook

og ikke omvendt, og aldri glemme varsomhetsregelen.

gi aldri opplysninger som kan misbrukes,

som for eksempel følgende: «I morgen reiser jeg

til hytta og blir borte i åtte dager.» da kan uvedkommende

ha snappet opp opplysningen, og en

kan få seg en overraskelse når en vender hjem!

når det er sagt, vil jeg slutte med å si: «velkommen

på facebook! Kanskje treffes vi der

om ikke så lenge?»

Allsang på Ågesentunet

En sommerdag i mai spilte og

sang Ivar Odland og Torstein

Alvar til allsang på Ågesentunet.

Til høsten blir det forhåpentligvis

allsang på ny med de to

trubadurene.

Tlf: Torsten 958 41 070.

Duoen tar også andre oppdrag (red).

37


InformasjonssIder

38

i

Innenfor de neste sidene har

vi samlet det meste av nyttig

informasjon og annonser.


Liv og røre rundt Mosvatnet

- aktiviteter på tvers av generasjoner

Eldre, barn og

barnebarn,

venner og kjente.

Alle er hjertelig

velkommen!

Arrangementet åpner på Mosvangen med lurspill kl. 12, men dere kan starte der det passer

best. Arrangementet slutter kl. 15. Ingen påmelding. Salg av vafler og kaffe mm.

Eldrerådet i

Stavanger

1 Fugler i kikkerten

2 Hopp og sprett og rokkering

3 Singleband, stylter og Baldersbål

4 Fra dynetrekk til hoppetau. Mosvatnet i

gamle dager. Vi bygger steinalderbåt!

5 Naturutstilling , kafé

6 Konkurranse med mabliser og iddiser,

pil og bue

7 Drager, stylter og sjonglering

39


40

Redaksjonen minner om at alle

frivillige lag og organisasjoner, foreninger

og menig heter får annonsere gratis

i Mortepumpen.


BØKER

AV TOR OBRESTAD

Dikt i samling

Himmelen over Vålandskogen, dikt

Ohrid, dikt

Tor Obrestad les dikt, CD

Kvinnene i Casablanca, noveller

Menneske i vindens rike, noveller

Krokodillen Alexander, forteljing

Smuglinga på Skeie, forteljing

Landsbyen som vart luft, drama

Vi skal kle fjellet med menneske og våpen, roman

Bernhards mor, roman

Arne Garborg, biografi

Hulda, biografi,

Einar Førde, biografi

To par, brevvekslinga – Alexander Kielland og Drewsen

Søk, artiklar om litteratur

Tenningar, skrivestykke

Jærbuar, journalistikk

Kroner 200 pr. bok pluss frakt

Bestilling: tor.obrestad@lyse.net

41


42

Syng Julen inn

– 25 års jubileum

Søndag 9. desember 2012

kl. 13.00 på Clarion Hotell

Fellesutvalget skal også i år arrangere Syng Julen inn.

Denne gang i samarbeid med Eldrerådet.

Program for dagen:

– Song og spelkorlaget av 8. mars og sønn

– Sokneprest Trond Hardeng

– Terje Rønnevig med sine musikanter

– Middag og kaffe

– Taler ved ordfører Kristine Sagen Helgø og

Eldrerådets leder Kåre Valvik.

Billetter selges fra Tante Emmas Hus i Kongsgt. 43,

tlf: 51 50 72 71/ 51 50 72 14.

Billettpris pr. person:

Kr. 375,-.

Velkommen!

Arrangør: Fellesutvalget i samarbeid med Eldrerådet i Stavanger


SeniorForbundet

Josephine kafé

Prøv komlene på Josepine kafe.

Kvalitetskjøtt fra A. Idsøe til byens beste komler.

Har byens rimeligste middag med koselig betjening hver dag

fra kl 10.00 til 16.00. Mandag til fredag.

La Josephine bli ditt faste møtested!

Kaffe kr. 10,-, kakestykke kr 15,-. Middag kr. 50,-

bortsett fra torsdag hvor det er komler med saltkjøtt og

pølse til kr. 85,-. Torsdag er langdag til kl 18.

Møtestedet for alle generasjoner.

Fornøyde pensjonister på komlemiddag

Nærmest med ryggen til Jan Thorsen og

Margit Bruhne Olsen.

På andre siden av bordet fra venstre

Anne Romsøe 92 år, Christoffer

Sørensen og Benny Tjessem 90 år.

43


44

BerGeLAnD ByDeLSSenter

Aktiviteter våren 2012:

Mandager

Snekkerverksted

trim

Litteraturgruppe (partallsuke)

«å, var jeg en sangfugl – timen som

flyr» – første mandag i måneden

tirsdager

treskjæringsgruppe

Bingo (partallsuke)

Onsdager

treskjæringsgruppe

Boccia

torsdager

Snekkerverksted

Håndarbeidsgruppe

Bridge

kafeteria 10–13

Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00

Jelsagt. 2, 4012 Stavanger

Tlf: 51 53 52 67

e-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234

nye kurS tiL HøSten:

• Karveskurdkurs mandager

kl. 10.00 – 13.00 á 3 g.

Instruktør: Tor Anda

Kurs igangsettes ved stor nok

interesse.

• Treskjæringskurs onsdager

kl. 10.00 – 13.00 à 10 g.

Instuktør: Tor Anda

• Oljemalingskurs torsdager

kl. 10.00 – 13.00 à 10 g.

Instruktør: Ragnhild Idland Sele

• Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45

(på St. Svithun skole)

Et godt tilbud med sunnhet og helse i

hver bevegelse. Bjørn Hareim, instruktør

og sikkerhetsansvarlig, er i bassenget

hele tiden. Han oppmuntrer til

innsats og er klar til å bistå med hjelp,

dersom noen skulle få behov for det.

• Rank og glad tirsdag og torsdag

kl. 09.30 – 10.30.

Instruktør: Ida Robberstad

God styrketrening med elementer fra

yoga, pilates, dans og god gammeldags

styrketrening. Treningen har

positiv innvirkning på alt fra kjernemuskulatur,

balanse, pust, søvn og

humør. Minsker «vondter» i rygg, nakke

og alle ledd. Fra 50år +


• Glasskunst tirsdager

kl.10.30 – 13.30 á 5 g.

Intruktør: Irene Aa. Ølberg

Vi lager gjenstander av både

float(vindu) og kunstglass.

• Spikkekurs tirsdager

kl. 10.00 – 13.00

Instruktør: Ingve Holm

(Mulighet for flere kurs ved stor

pågang). Vi lager små, artige figurer

tove-/filte kurs:

Vi lager silke­ og ullskjerf.

kurs i pilfletting:

med innleid instruktør.

Ta kontakt ved interesse!

BriDGe

Hver torsdag ettermiddag spilles det

bridge på Bergeland Bydelssenter. Det

har vært en stor og god gruppe, men

det er stadig noen som faller fra og derfor

ønsker bridgespillerne flere deltakere

velkommen. Ta kontakt med oss, eller

kom innom, dersom du kunne tenke

deg å spille bridge sammen med «vår»

gjeng.

Høstens kulturelle innslag:

18. oktober kl.19.00:

rune Bjerga kommer!

Kulturkveld med humor og quiz.

Entrè kr. 175,­ inkl. spekemat.

Påmelding!

24. november kl.10.30:

Julemarked med salg av «egenprodusert

håndarbeid»

velkommen!

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld,

turer o.l.

kontakt oss på Bergeland Bydelssenter

for informasjon/brosjyre.

Diskusjonsgruppe

Vi ønsker å få i gang en diskusjonsgruppe

– gjerne med menn som har

sine meningers mot og mye på hjertet.

Kom hit, la drøset gå og «løs» alle

verdens utfordringer. Ta kontakt med

oss dersom dette høres interessant ut!

SPikkekurSet

Vi har en flott gjeng som samles til

spikkekurs hos oss. Dette er blitt et

veldig populært kurs. Du får god opplæring

i spikkekunst – Her møter Emil i

Lønneberget stor konkurranse på kreativiteten.

Mange av deltakerne har vært

på flere kurs og syns at spikking er

veldig kjekt! Dette er noe som de aller

fleste kan klare. Som kurslærer Ingve

Holm sier: «Eneste krav til forkunnskap

er at du må kunne skrelle poteter!»

1234

45


46

Fredag 5/10 kl. 18 00

Fest og dans med Harbour Band

I år blir Eldres uke avsluttet på behørig vis med

musikk og dans på kvelden.

The Harbour Band, som ellers holder til på The

Irish Man, spiller opp med irske folkesanger og

sikrer god stemning.

Pris for kvelden: kr 100,- inklusiv mat

Billetter må kjøpes senest 1/10

i resepsjonen på Øyane sykehjem

Ord som glimter

Ingen er mer tungsindig enn den mann

som ler for meget.

Jean Paul

De tårer som man svelger, er meget

bitrere enn dem man feller. Victor Hugo

Hvis du graver dypt nok i jorden, kommer

du til vann. Grav dypt nok i livet – og du

kommer til tårer.

John Locke

Kast ikke bort nye tårer på gamle sorger.

Euripedes

Kjenner du en venns sorg, så anse den

som din egen.

Håvamål

Hvor meget bedre er det ikke å gråte av

glede – enn glede seg når andre gråter.

Shakespare

Gleden finner man sjelden der hvor man

leter efter den.

Samuel Johnson

Hvorfor er folk uglade? De går og venter

seg glede fra andre. De skulle selv glede

andre, så ble de glade.

Arne Garborg

Sorgen greier seg selv, men for å få det

fulle utbytte av gleden må du ha noen å

dele den med.

Mark Twain

Sorgen er kort, og gleden er evig.

Schiller

Å vente en glede er også en glede.

G.E. Lessing


Tante Emmas Hus – for seniorer

Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen

mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00.

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. Kafeen

har byens flotteste utsikt over breiavatnet.

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og

Lørdag:

bagetter, salat og kaffe, mocca,cappuccino og

sjokolade.

Hver torsdag har vi nybakt emmakringle.

smørbrød og kaker som før.

varmretter: vi serverer suppe og grøt.

Frokostservering hver første tirsdag i måneden.

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og

onsdag m/middagsservering.

mandag er det salt torsk og onsdag er det

kjøttkaker.

Rådgivningskontor:

Åpningstider: mandag – fredag: kl. 11.00 –

13.00. tlf. 51 50 78 90, mailadr:

radgivningskontoret@stavanger.kommune.no

rådgivningskontoret driver gratis rådgivning

for pensjonister og hjelper til med utfylling av

skjemaer, søknader, testa menter, osv.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede:

Åpningstider: torsdag: 1. og 3.torsdag i mnd.,

kl. 11.00 – 13.00

de gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter

for personer med nedsatt hørsel.

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie)

Aktiviteter i høst på Kafe Breiavatnet!

Kunstutstilling

Kunstutstilling av Malvin Johnsen i september

måned.

47


Kunstutstilling i oktober og november:

Anne Berit Knutsen

Diskusjonsgruppe:

diskusjonsgruppe annenhver torsdag i

oddetallsuker: 27. september kl. 11.00.

vi diskuterer aktuelle temaer: ledes av Hilmar

egeli

Dataklubb/Seniornett:

velkommen til dataklubb på tante emmas

Hus. vi har rådgivning og innføring i bruk av

PC onsdager kl.11.00 – 12.00. vi viser litt om

emner som bildebehandling, tekstbehandling,

internett, facebook, youtube. dataopplæring/kurs

etter avtale. se vår hjemmeside for program.

Seniorsurfdag 27.september kl. 11.00 – 14.00

seniorsurf-dagen er et årlig arrangement i tante

emmas dataklubb. IKt har hatt en rivende

utvikling de siste årene, men det er mange som

ennå ikke er på nett. det er viktig for oss at alle

skal få denne muligheten. men samtidig vil vi

informere dem som nå er «på nett» om alt det

nye som hele tiden dukker opp.

I fjor hadde vi som tema sosiale medier. I år vil

temaet være «dingser og duppeditter» som for

eksempel mobiltelefoner, smarttelefoner, nettbrett

og lesebrett.

48

Velkommen 27.september kl. 11.00 – 14.00

Konsert med Stavanger Søemandsforenings

shanty kor 4.oktober kl. 12.00 «Frisk bris og

sjøskvett!»

vi avdekker magi – koker suppe på en spiker!!

Husets spikersuppe vil bli tilberedt og servert

av husets egne kokkespirer. (de heldige kan få

tildelt den hemmelige oppskriften!) Kaffe og

tante emma kringle vil bli servert.

stavanger søemandsforenings shanty kor vil ta

oss med ut på bøljan blå! vi kommer til å få en

festlig stund sammen!»

Historie fra krigen

Hilmar Egeli forteller en historie fra krigen:

Torsdag 11.oktober kl. 12.30

Strikkekafe 11. oktober kl. 14.00

Ingeborg Lura fra Ullrommet forteller om

garn fra mohairgeiter. Det blir også salg av

garn.

velkommen til strikkekafe: 2.torsdag i mnd.,

kl. 14.00 – 16.00. ta med deg strikketøyet og

kom. Åpen kafe !

Kåseri av Thor Bjarne Bore Torsdag

25.oktober kl. 13.00

thor bjarne bore, tidligere redaktør i stavanger

aftenblad kåserer om «Glimt fra et langt

redaktørliv»

Konsert med Leif Blix og Lars Nygaard

1.november kl. 14.00

Den populære duoen kommer igjen på besøk

på Kafe Breiavatnet og har konsert. Denne

gangen presenterer de Vidar Sandbeck «mer

enn morsom»

Slektsgranskingskurs:

vi har Kurs i slektsgransking for nybegynnere og

øvede.

det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner

frem i arkivmateriale ved statsarkivet, bygdebøker

ved biblioteket og informasjon i kirkebøker

via internett. Kurset ledes av frivillige med

gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige

slektsprogrammer .

Velkommen til vårt matkurs

november 2012: Glad Mat! forutsatt nok

interesse, legger vi opp til å lage endel retter som

passer til julebordet i desember. vi skal ikke

konkurrere med mors deilige ribbe, men supplere

bordet med endel fiske & skalldyrretter som er

lettlagde, velsmakende og sunne! vi kommer

tilbake med en passende dato i løpet av oktober.

et eget kurshefte er utarbeidet. oppsatte menyer

for hver kveld blir presentert.

ta kontakt for nærmere opplysninger og

på melding til kursene.


Frivillig arbeid

vi ønsker kontakt med frivillige som har

interesse for data kan tenke seg å være med som

hjelpere på dataklubben. frivillige som kan

tenke seg å være med å ha en aktivitet i tante

emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, allsang

og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.

Kafe Breiavatnet i tante emmas Hus trenger

hjelp i kafeen! vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp

til servering og lignende. Kafeen har åpent fra

kl.11.00-15.00 på hverdager.

for info og påmelding til kurs, ta kontakt med

brit bjørkli 51 50 72 14 eller mail:

tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

Ledig kontorlokale i Tante Emmas Hus

– for seniorer Kongsgt. 43.

tante emmas Hus –for seniorer er et eldresenter

og treffsted for pensjonister/seniorer i stavanger

sentrum.I underetasjen med inngang fra parksiden

er det etablert et rådgivningskontor. Kontoret

gir råd og veiledning i saker som gjelder eldre.

I første etasje er det kafe som er åpent alle hverdager

kl. 11.00 – 15.00. Kafeen har godkjent

kjøkken som leverer smørbrød og kaker til møter

om ettermiddag og kveld. I andre etasje er det

kontorer for pensjonistforeninger, med møterom

plass til 10-12 personer . I denne etasje er det

ledig et kontorlokale størrelse 6,2 m 2 . Kontoret

har opplegg for digitale systemer. det er heis fra

underetasjen til første og andre etasje.bruk av

kafelokale etter kl. 15.00, mandag – torsdag inngår

i leien. Interesserte kan ta kontakt med daglig

leder brit bjørkli tlf. 51 50 72 14/72 14

epost brit.bjorkli@stavanger.kommune.no

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.

lokalet har teleslynge. Gratis internett:

ta kontakt med betjeningen på kafeen for å få koden til internett.

ta kontakt m/daglig leder brit bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71

eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no

Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

49


50

W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57

SEPTEMBER

Månedens kunstner Paletten

mandag 17. Kl. 12.00 «rikdom og moral» foredrag ved eilef meland

mandag 24. Kl. 12.00 motevisning for menn - dressmann Kilden, viser høstens kolleksjon for menn

OKTOBER

Månedens kunstner Anna Johannesen

mandag 1. Kl. 12.00 Kvitsøy fyrhistorie og andre severdigheter ved sofus tønnessen

torsdag 4. Kl. 12.00 Åpning kunstutstilling

mandag 8. Kl. 12.00 veteranskipet sandnes ved daglig leder alf Kåre olavesen

mandag 15. Kl. 12.30 mannekengoppvisning - høstens moter ved Pm – mote

mandag 29. Kl. 12.00 «Hva er lions?» ved jan gunnar Paulsen

NOVEMBER

Månedens kunstner Brit Ingemundsen

torsdag 1. Kl. 18.00 Åpning av kunstutstilling

mandag 5. Kl. 12.00 reisemøte. Presentasjon av langturene 2013 ved senior reiser og sverre Haga as

mandag 12. Kl. 12.00 sissels damekonfeksjon – motevisning

mandag 19. Kl. 12.00 Klinikk for alle – foredrag om kosthold og ernæring

DESEMBER

Månedens kunstner Anne Margrethe Lein

torsdag 6. Kl. 12.00 Åpning av kunstutstilling

mandag 10. Kl. 12.00 luciaopptreden med barn fra bekketunet barnehage

Tasta: Tlf 51 54 13 47

«Syng med oss» fredager kl. 10.30 i oddetallsuker.

«Hverdagsprat om tro». Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe onsdager kl. 12.00 i partallsuker.

SEPTEMBER

fredag 21. kl. 10.30 om å vokse opp på eiganesløkkene 1956 – 1960, kåseri ved gunnar skadberg.

onsdag 26. kl. 18.00 Hyggekveld med dans. musikk ved belg, blås & Komp.

servering, entré kr. 150,-.

OKTOBER

tirsdag 2. kl. 12.30 Presentasjon av produkter fra «enklere liv»

fredag 5. kl. 10.30 om trygve gran ved bjørn skogen

tirsdag 16 kl. 12.30 mannekengoppvisning ved Pm mote

fredag 19. kl. 10.30 den lengste dagen, om 6. juni 1944, d-dagen i normandie med gunnulv løge

onsdag kl. 17.00 Konsert med ryfylke visegruppe, servering – entré

kr. 150,-. (en onsdag i oktober, ta kontakt med senteret.

NOVEMBER

fredag 2. kl. 10.30 foredrag (ta kontakt for program)

fredag 16. kl. 10.30 foredrag (ta kontakt for program)

tirsdag 27. kl. 12.30 foredrag (ta kontakt for program)

fredag 30. kl. 10.30 fartein valen – hvem var han, bakgrunn og oppvekst ved fartein valen senstad

DESEMBER

lørdag 1. kl. 11.00 julemesse med varesalg, utlodning og kafeteria.

flere eksterne selgere, juleverksted for barna.


W

skipper worse

Madla: Tlf 51 59 18 13

SEPTEMBER

onsdag 26. kl. 12.30 «Hvorfor ta vare på stavanger» ved thomas middelthon

OKTOBER

onsdag 3. kl. 12.30 «til jæderen for å trille tåke» – historien om opstad tvangsarbeidshus

ved ståle olsen

onsdag 10. kl. 12.30 «sør-amerika i ord og bilder» ved liv Haavaag

onsdag 24. kl.12.30 Kåseri om ajax – ajax fortellingens forkynnelse ved Halvor Ingebrethsen

NOVEMBER

onsdag 7. kl. 12.30 nordlendingen og salmedikteren elias blix – kåseri ved sigmund Harbo

onsdag 14. kl. 12.30 Historien om martin Wølstad – også kalt «gullmannen» ved jan K. torgersen

lørdag 24. kl. 11.00 julemesse i samarbeid med bydelshuset. stort barneverksted.

onsdag 28. kl. 12.30 Konsert med «sangbrødrene» – fri entré

DESEMBER

onsdag 5. kl. 12.30 Konsert med lucia og hennes terner fra lions Club sunniva – fri entré

onsdag 11. kl. 12.30 julemiddag – underholdning med reidar jonassen og opplesing ved Kari svendsen

onsdag 12. kl. 12.30 en fylkesmanns perspektiv med en madlagutts bakgrunn

generalløytnant/tidligere fylkesmann Hjalmar I. sunde.

torsdag 13. kl. 10.00 juletur rundt Hålandsvannet – med gløgg og pepperkaker i sekken

Ledaal: Tlf 51 56 43 30

Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00-14.00

SEPTEMBER

tirsdag 25. kl. 10.30 Høstens moter ved sissels damekonfeksjon

OKTOBER

tirsdag 2. kl. 13.00 «Ingen grenser» – deltaker bjarte bø-sande forteller fra ekspedisjonen

tirsdag 9. kl. 13.00 «fra lystgård til gartneri» – historien om Holmeegenes ved ove magnus bore

tirsdag 16. kl. 13.00 «Hva er beinskjørhet» – hvorfor er vi i norge så beinskjøre?

ved avdelingssykepleier Ingjerd mestad, geriatrisk poliklinikk

tirsdag 23. kl. 13.00 mannekengoppvisning, høstens moter ved Pm mote

lørdag 27. kl. 11.00 salgs- og hobbymesse med egne og lokale utstillere/salgsboder. Åpen kafé.

tirsdag 30. kl. 13.00 er byen den samme som den en gang var? ved tor ragnar roaldsen

NOVEMBER

tirsdag 6. kl. 13.00 reisemøte. Presentasjon av langturene 2013 ved senior reiser og sverre Haga as

tirsdag 13. kl. 13.00 «I ord og bilder» fra tur til Kilimanjaro, ngorongoro og Zanzibar i tanzania

ved torbjørn Hogstad

onsdag 14. kl. 13.00 Hva er de viktigste saksområdene for henne som ordfører i stavanger?

ved ordfører Christine sagen Helgø

tirsdag 20. kl. 13.00 ta kontroll over sabotasjetanken. Hvordan får vi motivasjon til å trene?

ved fysioterapeut og kognitiv terapeut Inger arctander.

tirsdag 27. kl. 13.00 «veien fra landsted til hotell» – om det historiske hotellet på vatne i sandnes,

Kronen gaard Hotell, ved stein Waage

DESEMBER

tirsdag 4. kl. 13.00 Helseforedrag ved else marie lunde. tema senere.

Gå inn på www.skipper-worse.no for fullstendig program

Forbehold om endringer

51


52

W

skipper worse

60+

HØSTSEMESTERET 2012

Mandag 20. august

– fredag 21. desember

Høstplanen finner du på

www.skipper-worse.no

med oversikt over gruppetimer

i bydelene og på ledaal.

Høstplanen kan også hentes på sW sentrene,

eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30

og vi sender deg planen.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

KURS HØSTEN 2012

Kursfolderne ligger ute på sW sentrene.

Kurstilbudet ligger også på vår

hjemmeside www.skipper-worse.no,

eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30

og vi sender deg folderne i posten.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

35 ÅRS

JUBILEUMSKONSERT

skipper Worse ensamblet

holder jubileumskonsert

torsdag 22. november kl. 12.00.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SENIOR REISER

JULEMARKED LÜNEBURG

02. – 06. desember 2012

Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE

MIDDAGSDISTRIBUERING

skipper Worse as bringer middag hjem

på døren til de som ønsker eller trenger det.

det er næringsrik og variert kost

ut fra valgfri meny.

du finner den på vår hjemmeside

www.skipper-worse.no

ring 51 56 43 30 for spørsmål

eller bestilling, eller e-post til:

nina.innvaer@skipper-worse.no

W

skipper worse

SØNDAGSDANS

med Belg, Blås & Komp.

Kl 18.00 på Skipper Worse Ledaal

7. oktober – 4. november – 2. desember

enkel servering, entré

www.skipper-worse.no


W

skipper worse

SySTUE

systua vil fra høsten i hovedsak ha følgende

åpningstider for kunder: mandag og tirsdag

kl. 10.00 – 14.00.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

KREATIV FORMINGSGRUPPE

mandager kl. 11.00 – 14.00.

vi bruker symaskin og lager fine saker

for salg og utlodninger. vi trenger flere

medhjelpere som koser seg med sying

og håndarbeid.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SAMTALE MED

SyKEPLEIER

vekselvis onsdag eller

torsdag kl. 10.00 – 14.00.

Kr. 100,- pr. time.

Kontakt resepsjonen på tlf. 51 56 43 30

for bestilling av time.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

HyGGELIGE LOKALER

TIL LEIE

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og

Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57

bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og

minnestund. Vi bistår med råd.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

NOVEMBERFEST MED DANS

lørdag 3. november kl. 19.00

på skipper Worse ledaal

Kr. 330,- pr.pers. billettsalg.

se invitasjon på www.skipper-worse.no

53


54

W

skipper worse

SERVICETILBUD

PÅ SENTRENE

SKIPPER WORSE LEDAAL

51 56 43 30

Frisør: mandag – tirsdag – torsdag – fredag

Hud- og fotterapi: mandag til fredag

SKIPPER WORSE MADLA

51 59 18 13

Frisør: mandag – tirsdag – fredag

kl 09.00 – 15.30

Fotpleie: onsdag og torsdag

kl. 08.00 – 14.30

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET

51 58 14 57

Frisør: mandag til fredag kl 09.30 – 14.00.

www.skipper-worse.no

Hinna Sanitetsforening

leder grete fanuelsen

gro lofthus – utleie av Idun

tlf 911 41 719

Postboks 6092, Hinna

4088 stavanger

Velkommen til:

foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned

kl 19.00

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned

kl 11.00

seniordans hver onsdag kl 17.00

torsdagskafe hver torsdag kl 11.00

turgruppa hver torsdag

kl 11.00-12.00

dataklubb hver torsdag kl 10.00

fredagstrim hver fredag kl 10.00

skipper worse sport

skipper Worse sport har vært aktiv

i 25 år. vi er en uavhengig forening

av voksne, glade kvinner og menn fra

60 til 80 år som liker å trimme. Hver

tirsdag og torsdag trimmer vi i stavanger

Idrettshall sal a. fra kl. 09.00 til

kl. 11.00 kan du spille badminton eller

bord tennis. fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er

det musikk og gymnastikk.

vi har god plass og greie garderober

med dusj. vi er nå 80 medlemmer og

betaler kr. 300.- i årskontigent.

vi har plass til flere og ønsker nye

medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger,

ring Torunn 906 68 898 eller

Gerd 980 29 210.


Vi kan gi deg råd og hjelp med mange

problemer. For eksempel:

– arvespørsmål eller skrive testamente

– overføring av hus og hytte til arvinger

– andre problemer knyttet til hus og eiendom

– finne fram til rett person eller kontor

som kan hjelpe deg med din sak,

– sørge for at du får timeavtale hos rette

vedkommende

– spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du

skal henvende deg?

– Problemer knyttet til selvangivelsen,

skattekortet, økonomien generelt.

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass,

eller liknende tiltak.

– Utfylling av skjemaer og søknader eller

råd om utfylling av selvangivelse

– også når du har behov for bare å snakke

om noe som plager deg.

– vi tar oss av det meste, og hvis en av

oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til

å finne en som kan det!

GATEMAGASINET

Gir mening og arbeid

I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger)

Rådgivningskontoret

for pensjonister

Tante Emmas Hus – for seniorer

Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90

våre medarbeidere har lang livserfaring

og solid utdannelse og yrkesbakgrunn.

vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister,

en revisor, en forsikringsmann og en

bankmann samt en økonom i reserve.

alle våre rådgivere har taushetsplikt.

rådgivningen er gratis og er et tilbud til

alle pensjonister. ring og bestill time på

tlf. 51 50 78 90. du kan også legge inn tlf.

beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan

sende oss en mail: radgivningskontoret@

svg.stavanger.kommune.no

Kontoret er åpent fra mandag–fredag,

11.00–13.00.

rådgivningskontoret drives av felles utvalget

for pensjonister med støtte fra stavanger

kommune.


����������������������

��������� �

������������������������

���� ��������������������� �������

���� ���������������������

ET MENNESKE Å SNAKKE MED�

NÅR LIVET ER SOM VERST�

55


56

BRUK AV DATAMASKIN

BRUK AV DATAMASKIN, KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET HØSTEN

OG VINTEREN 2012, VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER!

Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne

lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned

av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse

og god parkering. Heis.

seniorforbundet arrangerer datakurs for

personer over 50 år. se vår hjemmeside:

www.seniorforbundet.no

seniorforbundet har i en årrekke hatt mange

godt voksne på datakurs. våre kurs starter helt

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er

ingen dumme eller sene. vårt opplegg er at alle

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet

enn både dine barn eller barnebarn. De

mest elementære ting blir gjennomgått. Det

finnes ingen unnskyldning for at de aller

voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør

det hele enkelt og lærer deg de viktigste

tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og

vi hjelper hverandre.

etter en kort stund kan den enkelte lese aviser

på nettet, bestille reiser, bestille hotell. vi gjennomgår

de forskjellige søkemotorene og viser

hvordan man finner opplysningene på nettet.

vi legger opp reiseruter for bil via Internett. vi

drar på byvandring med 3dimensjonale bilder.

vi lærer også å sende og skrive e-post/e-mail.

vi lærer å bruke web-camera og mikrofon i

sammen med msn. Prat med dine nærmeste og

venner via internett med bilde og lyd.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. ved

gjennomgått kurs kan du selv betale regninger

og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre

jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har

kunnskap om nettbanken til Sparebank1,

Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.

vi kan se tilbake på en interessant vår med kurs

i datainnføring i våre nye lokaler i sjøhagen

2 i Hillevåg. det som har gledet oss mest har

vært den interessen og entusiasmen de eldre har

vist for å lære nytt. det er tydelig at eldre vil

og kan! vår undervisningsmodell har kanskje

også truffet bra.

vi er svært glade for den tilstrømningen vi har

hatt i 2012 og vil forsette etter samme modell

for kursene høsten og vinteren 2012.

skulle du ellers ha behov for en privat time for

innføring i din datamaskin, enten hjemme eller

du tar den med deg til senteret om du bruker

en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel,

mot en godtgjørelse.

vel møtt!

ved gjennomført kurs får du seniorforbundets

kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått

et av våre kurs.

Kurs 1

Begynnerkurs

vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer

og hvilken nytte du kan ha av den.

du lærer om de bruksområdene maskinen kan

anvendes på.

Kurs: våre kurs går kontinuerlig. startdato for

nye kurs fåes ved henvendelse til seniorforbundet.

Kurs 2

For deg som har brukt datamaskinen litt

(forsettelse av kurs 1)

du vil lære hvordan man åpner opp og bruker

Internett. du kan blant annet lese aviser fra alle

steder i landet – og utlandet. finne informasjon

om reisemål i inn- og utland. vi lærer å sende


og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og

motta mail. vi sender mail til hverandre mens

vi er på kurs. du får din egen mailadresse hos

oss og vi vil kunne svare deg på problemer du

måtte ha. vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale

til slektsgransking eller andre

hobbyer du måtte være engasjert i. vi vil fortelle

deg hvordan du med litt trening vil bestille

reise, samtale med banken, betale regninger via

din nettbank osv. du vil også lære om filbehandling

og hvordan du organiserer din datamaskin.

vi vil også se på facebook og skype.

Kurs 3

Nettbankkurs. ved gjennomgått kurs kan du

selv betale regninger og overføre penger fra

dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du

ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da

stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om

nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank,

DNB Nor og Terra-bankene.

vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere.

startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til

seniorforbundet.

Kurs 4

Tekstbehandling (skriveprogram)

du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

skrive brev og notater. du lærer hvordan du

skal arkivere det du skriver eller utreder på en

grei måte. du lære å sende brev og hilsener til

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i

filer. Hvordan du kan samle det du har samlet

i hendige mapper, og arkivere mappene med

navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: våre kurs går kontinuerlig. startdato for

nye kurs fåes ved henvendelse til seniorforbundet.

Kurs 5

Innføring i bildebehandling Nedlasting av

data/musikk/filmer

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra

Internett gratis. du lærer overføring av bilder

fra ditt digitale kamera.

vi går gjennom teknikken for nedlasting og

brenning av data, musikk, bilder. du gjør bruk

av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan

du skal kunne lage et flott program med

både tekst og musikk som du kan brenne på en

Cd eller dvs

Kurs: etter avtale pr telefon til seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for seniorforbundet å lære

eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør

den nye data/netteknologien for deg?

nettsamfunn gjør deg mer sosial.

de som sender e-post til en stor del av nettverket

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker

e-post. nettbruk erstatter altså ikke telefon eller

personlig kontakt, men kommer i tillegg.

våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring

og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng

gjennom mange år.

Pris for alle kurs kr. 800,- Kursavgift må være

innbetalt ved kursstart. For påmelding eller

mer informasjon kontakt Seniorforbundet

ved Helge Carlsen, Sjøhagen 2, 4016 Stavanger.

PB 592 – 4003 Stavanger.

Telefon mobil 950 58 935 eller

e-post; datakurs@seniorforbundet.no

Kunnskap og venner:

I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at

de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det

av sosiale årsaker: for å sjekke om moen har

tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt

med andre, for å skrive eller lese meldinger.

Vi har også inngått avtale med databutikk i

området med gunstige priser på datamaskiner

og program for våre medlemmer. Vi har

også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer

ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend

deg til Seniorforbundet for å få utlevert

rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort

som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En

glimrende gave.

57


58

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap

ressurssenter for sansetap er en tjeneste i

stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent

syn og fagkonsulent hørsel som

arbeider med tilrettelegging og formidling

av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til

personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel

at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede.

formidling av hjelpemidler er i

samarbeid med nav Hjelpemiddelsentralen.

for å få hjelp fra ressurssenter for sansetap

må man:

• være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller

nedsatt hørsel hos en spesialist.

ressurssenter sansetap holder til på

jo han nes læringssenter, Haugesundsgata 27.

tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94

Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste

for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk

er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat

eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

vi er tilstede på tante emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00

den første og tredje torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon

47 80 35 41 (også sms), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post

horsel@johannesls.no

rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til

på johannes læringssenter, Haugesundsgata 27.

tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i stavanger kommune.

Bekymringstelefonen

Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få

hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre

pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arve-

spørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.


P . P. P O R T O B E T A L T

returadresse:

«mortepumpen»

servicetorget

olav Kyrresgt. 23,

Postboks 8001

4068 stavanger

P OS T E N NOR G E

P . P. P O R T O B E T A L T

For oSS er Service å

yte mer enn Forventet

SykepleietjeneSter • perSonlig hjelp • FølgetjeneSter •

AvlAStning • helSe- og omSorgStjeneSter hjem til deg

Prima OmsOrg er et privat firma som tilbyr

helse- og omsorgstjenester til unge og eldre som

har behov for pleie og personlig assistanse.

Vi ønsker å være et supplement til den kommunale

helse- tjenesten og bistå der det offentlige

ikke strekker til.

Ta kontakt for en hyggelig prat og for mer

informasjon. Et eventuelt møte er kostnadsfritt

og uten forpliktelser.

De fleste mennesker, unge som eldre,

ønsker å være hjemme til tross for sykdom.

Vi ser helheten i hvert enkelt menneske,

og kan gi deg omsorg og pleie i

ditt eget hjem, slik at du på best mulig

måte kan opprettholde god livskvalitet.

- Vi gir deg omsorg i alle livets faser

Kontakt oss alle dager kl. 08-20

Avd. rogaland tlf.: 934 47 537

rogaland@primaomsorg.no

Hovedkontor tlf.: 23 05 97 70

www.primaomsorg.no

ASKER & BÆRUM • Drammen • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD

P OS T E N NOR G E

P . P. P O R T O B E T A L T

P OS T E N NOR G E

P . P. P O R T O B E T A L T

LAyOuT: GRAFICA HuNDSNES. TRyKK: GuNNARSHAuG AS

More magazines by this user
Similar magazines