W - Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre I stavanger 

NR. 3/2012 

36. ÅRGANG

Informasjonsblad for eldre i Stavanger 

Utgitt av: 

stavanger kommune 

oppvekst og levekår 

Redaktør: 

stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonskomité: 

lone Koldby 

lone.koldby@stavanger.kommune.no 

Halvor Ingebrethsen 

halvor.ingebrethsen@lyse.net 

gerd borgenvik 

gebo80@msn.com 

mette bagge 

mette.bagge57@gmail.com 

stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonens adresse: 

«mortepumpen» 

olav Kyrresgt. 23 

servicetorget 

Postboks 8001 

4068 stavanger 

Harald sæther Paulsen 

harald.paulsen@stavanger.kommune.no 

tlf. 51 50 72 44/988 57 133 

bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes 

fritt til alle over 67 år i stavanger kommune 

neste nummer kommer ut 3. desember 2012 

stoff må være i redaksjonen 

1. november 2012 

Forsidebilde: Sommer i Gamle Stavanger. 

Foto: Mette Bagge. 

Opplag: 11.000 eksemplarer 

Layout: 

Grafica Hundsnes 

Trykk: 

gunnarshaug as 

Internett: 

www.stavanger.kommune.no/mortepumpen 

På redaktørkrakken: 

Aldri forseint å lære nytt 

en sommer er over. vi skal ikke snakke om været, 

for det er lunefullt og sprer sitt solskinn mest der 

vi ikke er. vi skal se fremover, i alle fall frem til 

nyttår. gjerne lenger – inn i neste år. Kanskje er 

det best å ta en dag om gangen, tenker noen, da er 

man mer sikker. det er det usikre, det uvisse som 

er skremmende. 

du har kanskje opplevd at flere og flere gamle 

rutiner, og det som en gang het service, ikke lenger 

er tilstedeværende. vi merker det særlig i banken. 

det skrankepersonalet gjorde for oss, må vi nå 

gjøre selv via egen PC. 

mange vil si at dette er en tilbakegang. Ut fra 

historisk perspektiv er det jo det! teknologien 

tvinger seg frem, enten vi liker det eller ikke. 

men fortvil ikke! det er viktig at vi tar utviklingen 

alvorlig, og du kan gjøre noe med det selv. det er 

bare å hoppe i det, selv om det er skremmende. 

vi kan ikke overlate all hjelp til barn og barnebarn. 

de har ofte nok med seg selv. det er du selv som 

må ta styringen. 

der er god hjelp å få. mange organisasjoner har 

sett problemet og vil hjelpe deg. 

I mortepumpen vil du derfor finne ulike tilbud 

som vil hjelpe deg i gang med bruk av egen PC. 

det er ikke så vanskelig som du innbiller deg. 

grip sjansen! 

Høstens begivenhet i stavanger er nok åpningen av 

det nye konserthuset. mortepumpen deler gleden 

med mange over at konsertsalene fikk navn knyttet 

til stavangers musikkliv. månedene fremover byr 

konserthuset på et stort og variert program. selv 

om ikke alle er enige om byggets ytre, byr byggets 

indre på store opplevelser. benytt deg av dem, og 

god fornøyelse.

Engwall Pahr-Iversen. 

Engwall Pahr-Iversen 

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Halvor Ingebrethsen og NRK arkiv 

det kan ikke være mange siddisser som ikke 

kjenner navnet engwall Pahr-Iversen! 

I de mange posisjoner han har innehatt, har vel 

de fleste sett, hørt og/eller møtt ham i en eller 

annen sammenheng. de fleste av oss forbinder 

ham vel kanskje best som mangeårig redaktør 

i rogalands avis, og deretter som en aktuell 

og aktiv programsekretær i nrK rogaland. 

spesielt i denne siste posisjonen har de fleste 

av oss møtt ham gjennom eteren og med glede 

lyttet til hans glitrende lokalprogrammer om og 

i stavanger. Hans lune formidling av både alvor 

og spøk fikk oss alle til å lytte, – og lese. Ikke 

BYPROFILEN 

minst hans «ordspill» og formuleringer, gjør at 

man ikke har lest mange linjene før vi er klar 

over, at bak denne boken, reportasjen, og de 

treffende replikkene, er det han som formidler 

såvel nyheter som ulike sider ved stavanger og 

byens befolkning. 

nå er han sjeldent «på luften». Hva mon han 

driver med nå? seks ganger i året finner vi ham 

som skribent i gatemagasinet «asfalt» hvor han 

med sin fine penn tegner portretter av både personer, 

situasjoner og opplevelser i velformede 

intervjuer, og forskjellige artikler i rogalands 

avis. fra tid til annen dukker han opp med 

3

4 

nyheter både fra nær og fjern. og symtomatisk 

også da «mortepumpen» skulle få tak i ham 

på mobilen; da var han Warschava. vi kunne 

sikkert finne ut hva han driver med til hverdags, 

f.eks. via facebook, hvis han er å finne 

der? men vi ønsker heller å møte ham «face to 

face». og derfor lekser vi opp en del spørsmål 

til ham som han gir oss svar på og kanskje litt 

om hvilke planer han har for den nære fremtid. 

Bakgrunn 

vi ber ham først gi oss en liten bakgrunn for sin 

oppvekst, yrkesvalg og interesser. Han er altså 

født og oppvokset i Hillevåg. og det er han glad 

for, understreker han. fordi dette var et sted 

hvor folk ikke brydde seg med hverandre, men 

om hverandre. og for dem som vokste opp på 

70-tallet i Hillevåg var det viktig, enten å spille 

i skolekorpset, eller fotball i jarl. – Jeg gjorde 

begge deler, legger han til. – Jeg hadde nok 

en idè om å bli musiker. Jeg var eksempelvis 

kapellmester på Rogaland Teaters barneteater 

i fire sesonger hvor Bjørn Endreson var teatersjef. 

Da var de de store forestillingene Askepott 

og Lille Mus Mei, Anna Eigali, Folk og røvere 

i Kardemommeby, som sto på spillelisten. Jeg 

spilte ellers fløyte i Stavanger Musikkorps og 

lærte å gjøre det hos Hans Schøyen som var 

første fløytist i Stavanger byorkester den gang. 

Han var direkte når han mente at alt jeg spilte 

ikke var like bra. – Ditt problem, Engwall, sa 

han, – er at du har lett for det, derfor tar du for 

lett på det. 

videre forteller han at han på gymnaset fikk 

et afs-utvekslingsstipendium til Usa hvor 

han var i et skoleår (62-63) og opplevde de 

amerikanske reaksjonene på Cuba-krisen på 

nært hold. Han fikk da sansen for journalistikk 

– jobbet med skoleavis, snakket i radio Wtob 

i Winsron-salen etc. og dette var vel opptakten 

til at han fortsatte med journalistikk i videre 

forstand. 

Familieliv og videre utdannelse. 

– Jeg hadde en fenomenal oppvekst i et baptisthjem, 

med en eldre bror. Min mor drev 

brodeributikk på Nytorget hvor hun laget mønstre 

til puter og duker. Min far arbeidet på 

Felleskjøpet og ellers ledet han alle mulige og 

Nytt manus er ferdig. 

umulige frikirkelige kor og musikklag. Han vil 

vel best bli husket som leder av Fengselsmusikken 

som hadde sitt utspring i Blå Kors, forteller 

han. Han betegner ellers hjemmet som åpent 

og gjestfritt med musikk, møter og mange 

besøkende. Han kan også det såkalte «Kanaans 

språk», som han har praktisert og hatt glede av 

også i mediesammenheng. og det har jo vi lyttere 

fått erfare og gledet oss over når han krydret 

sine samtaler og reportasjer. videre føyer 

han til å ha vært kinoanmelder i rogalands avis 

etter Usa-utvekslingen. Han ble lærling før 

han ble opptatt på det første kullet ved norsk 

journalisthøyskole i 1965. 

Sosiale sider i byen 

Han vokste altså opp i Hillevåg hvor det var 

helt alminnelige mennesker som bodde. noen 

var «hedninger», andre var kristne av ulike 

kategorier, noen «drakk» og atter andre var 

avholdsfolk. – Men, sier han: Vi hadde et fellestrekk: 

Vi var fra Hillevåg og vi kjørte med 

trolley buss. For meg er Hillevåg etter hvert 

blitt et slags bibelsk sted; et rike du har inni 

deg!!! 

Pressefriheten 

om denne sier han kort at presseskikk egentlig 

ikke er noe annet enn god folkeskikk. Hvor 

hardt media slår til avhenger selvsagt av det 

daglige nyhetsbildet. det er etter hans mening 

ikke noen særlig forskjell verken på injurielovgivningen 

og/eller Pressens Vær varsom 

plakat. – Det som kanskje media i dag gjør, 

mer enn tidligere, er flokkmentalitet hvor man 

jager og løper i flokk. Og siden det nå mer

Pahr Iversen er et takknemlig intervjuobjekt. 

enn før, er en nyhetsflom hele døgnet, vil dette 

selvsagt være langt sterke enn den gang avisene 

rådde grunnen, en gang om morgenen og en om 

ettermiddagen. Pendelen for det som folk flest 

opplever som usaklig/skandaløs journalistikk, 

vil alltid svinge. De som synes at dagens kriminaljournalistikk 

er fæl, kan kanskje titte litt i 

avisene i de tre første fredsårene. Da var tonen 

i avisene mye hardere og mer direkte enn den er 

i dag, også med et menneskelig moment av hevn 

over de som sviktet etc. 

Valg 

– Utenom de valg du gjorde, er det noe du 

angrer på at du ikke fortsatte med? spør vi. 

– Når jeg er ferdig med noe, er jeg ferdig med 

det. Jeg hadde det kjekt da det varte og ser 

heller fram til å gjøre nye, kjekke ting enn å 

sukke over at jeg gjorde det jeg gjorde. I alle 

sammenhenger gjelder det å slutte i tide, dvs. 

at du skal slutte når folk synes du skal fortsette, 

framfor å holde på når alle undres over hvorfor 

du ikke har sluttet. 

På sparket 

engwall P.I. er kjent for en egen evne til å ta 

ting på sparket. mange har opplevet at han 

kommer slentrende ti minutter før sending i 

nrK lokalen, med kaffekoppen og en vennlig 

replikk: Kom igjen – nå setter vi i gang. og så 

viser det seg at han virkelig er klar og har lagt 

alt til rette med spørsmål, musikk og bakgrunn 

for det tema han spør sine gjester om. Helt 

utrolig for dem som har opplevet ham slik. 

Han svarer: Jeg har alltid vært godt forberedt 

til det jeg har gjort. Jeg skrev alltid ut alt jeg 

skulle si, før jeg kastet manuset. Å skrive er for 

meg den beste måten å huske på. Og jeg har 

alltid vært velsignet med god hukommelse. Den 

er for øvrig selektiv. Ting jeg verken vil eller 

5

6 

Kommer med ny bok om kort tid. 

bør huske, noterer jeg i glemmeboken. (Som 

et apropos til dette nevnes at når Per Aabel 

og også Wenche Foss skulle innstudere sine 

roller, skrev de først alle replikker samtidig 

som de leste dem.) Han forteller imidlertid 

videre om ulike sider ved direkte og opptak av 

programmer. Han har sjelden hatt behov for å 

snakke lenge med et intervjuobjekt. Kunnskaper 

om vedkommende og sakene skaffet jeg 

meg på forhånd. – De gangene jeg måtte gjøre 

opptak, merket jeg at jeg var mindre konsentrert. 

Jeg kunne jo gjøre opptaket påny. Det 

var liksom ikke farlig om det ikke ble bra første 

gangen. Jeg likte meg derfor aller best når jeg 

var på «direkten». Derfor har jeg heller aldri 

vært redd for og/eller fryktet eksamener, sier 

han med et glimt i øyet som gjør at vi tror på 

ham. 

«Asfalt» 

– du er jo nå aktiv medarbeider i gatemagasinet 

«asfalt! 

– Asfalt er et godt blad og derfor er det kjekt å 

skrive for dets redaksjon. For meg er det imidlertid 

en jobb som alle andre. Dessuten kjenner 

jeg jo en del av selgerne fra tidligere – og andre 

tider. Derved er det lett å få til en naturlig kommunikasjon. 

– Har du noen «vyer» for fremtiden? – Ikke 

utover at jeg håper den blir lang og spennende, 

og at jeg og mine kjære får beholde helsa. 

Jeg kunne selvfølgelig ha utbrodert gleden 

over å være i live ettersom jeg ble kreftoperert 

for ti år siden som mitt eneste minne fra tiden 

med stråling/cellegift/operasjon, utlagt tarm 

uten at det har hemmet meg vesentlig. Men 

gleden over dette, – den er fortsatt intakt og 

den håper jeg å få beholde.

Sykkeltur til Moseldalen 

I regi av «skipper Worse» i samarbeid med 

Haga reiser var vi 12 personer som var på sykkeltur 

i moseldalen, tyskland. turen gikk over 

5 dager med fly fra sola til frankfurt og derfra 

med buss til Cochem i moseldalen, der bodde 

vi på hotell 2 netter. mandagen hentet vi våre 

sykler og etter prøving valgte vi sykkelen som 

passet den enkelte. neste dag startet turen på 

sykkelsete med tur til berncastle Kues. denne 

turen var på hele 8-9 mil og var nok i lengste 

laget for de fleste. målet var å nå en båt fra 

berncastle Kues til trittenheim hvor vi skulle 

overnatte. Heldigvis ble båten nådd! alle 

følte seg vel lettet med å få hvile litt i løpet 

av båtreisen. vel framme i trittenheim fant 

vi lett hotellet som lå rett ved elvebredden. 

Her traff vi en hyggelig betjening som gjorde 

Klargjøring før start. Deltakerne på turen var mellom 

62 og 76 år. 

Tekst og foto: Kåre Walvik 

det beste for oss. middagen ble inntatt og var 

fortreffelig. onsdag morgen var det tur tilbake 

til traben trabach for ny overnatting. denne 

delen av turen var en grei distanse. neste dag, 

torsdag, gikk turen fra traben trabach tilbake 

til Cochem for en siste overnatting. 

turen gjennom moseldalen er lett å ta på sykkel, 

det meste av veien er ganske flatt og en passer 

milevis med bratte åkrer med vindruer. solen var 

med oss på hele turen. det må være tusenvis av 

syklister som tar turen langs elven, vi traff dem 

over alt, og de fleste var nok i 50-60 årene. 

vi som var deltakere på turen ble godt kjent med 

hverandre og hadde mange hyggelige stunder 

sammen. 

Gode pauser under veis var nødvendig. 

7

p 

p 

8 

p 

HANDOVER 

Hong Kongs overgang til Kina 

p 

oppholdet i Hong Kong var snart over, men fortsatt 

gjenstod «Handover», byens innlemmelse i Kina. 

nedtellingen var i gang, og spenningen stor. det 

var også usikkerheten. en del av byens forretningsmenn 

valgte å emigrere, enten til australia eller til 

Canada. 

riktignok var det vedtatt en overgangslov med 

løfte om at Hong Kong skulle fortsette å styre seg 

selv i ytterligere 50 år, men likevel var usikkerheten 

stor blant befolkningen. 

journalister og fotografer fra mange land strømmet 

til og betalte svimlende summer for å sikre seg 

utsikten fra vinduer og verandaer. 

jeg traff et norsk tv-team på kaia en dag. gradestokken 

viste over 30 grader. 

de virket stresset og svettet kraftig i sine mørke 

dresser, og de hadde slett ikke tid til å slå av en prat 

med en «garvet» HK-entusiast. 

gatene i sentrum var pyntet med drager, løver og 

dansende delfiner, og om kveldene framsto sentrum 

som et glitrende tivoli. 

suvenirselgerne gjorde store penger. til og med 

«koloniduft» var å få kjøpt på boks, og fra studentene 

på presteseminaret hadde vi fått avskjedsgaver 

i form av armbåndsur med motiver fra byen. 

Tekst og foto: Gerd Borgenvik 

om formiddagen 30. juni overvar vi en parade 

med utallige fantasifulle innslag. alt var fryd og 

gammen inntil en toetasjers buss veltet i nærheten 

av der vi stod. Panikken blant tilskuerne var til å 

ta og føle på. ambulanser kom til, og en kvinnelig 

politibetjent spurte om jeg kunne ta vare på en liten 

kinesergutt. moren var kommet til skade og var på 

vei til sykehuset. Han tok meg i handa og så opp på 

meg med tillitsfulle øyne, uten en protest og uten å 

felle en tåre! 

Heldigvis viste det seg at moren bare var lettere 

skadet, og gutten ble hentet og fraktet til sykehuset. 

samme kveld var vi på plass på kaia, ved det brede 

beltet mellom Kowlon og victoria Island. været 

var overskyet, og det regnet lett, uten at det la noen 

demper på stemningen. 

Hong Kongs avholdte guvernør Chris Patton hadde 

forlatt sin offisielle bolig allerede om ettermiddagen, 

og en halv time før midnatt var prins Charles 

og den britiske statsministeren tony blair på plass 

for å foreta den høytidelige overføringen av Hong 

Kong til Kina. 

etterpå kunne fyrverkeriet til om lag 20 millioner 

hongkong-dollar brake løs over byen og male den 

blygrå himmelen med sin fargeprakt. det var helt 

stille, bortsett fra hver gang en ny rakett ble avfyrt. 

da gikk det et sus gjennom forsamlingen av små og 

store tilskuere på kaia. 

vi så ikke et eneste beruset menneske i mengden, 

og heller ikke noen som våget å tenne sigaretten i 

den tette folkemengden, men feststemningen var til 

å ta og føle på. 

da alt var over, ble det bevegelse i mengden. det 

var ikke mulig å albue seg fram, og vi hadde ikke 

annet å gjøre enn å la oss føre med av strømmen.

Gode venner fulgte oss til flyplassen: Ekteparet Einar og Jofrid Braadland og tre studenter fra LTS. 

men vi fant da hjem til slutt. dagen etter kunne vi 

lese i avisene at det hadde vært ca. 80 000 mennesker 

samlet for å overvære begivenheten. 

tilreisende journalister som sikkert hadde ventet 

seg uro og opptøyer, hadde ikke mye å skrive hjem 

om. alt gikk for seg i ordnede former. 

de neste dagene hadde vi andre ting å tenke på. 

storbagasjen skulle pakkes og sendes i forveien. 

leiligheten skulle klargjøres, og de siste avskjedsrundene 

ventet. 

I skrivende stund er det 15 år siden «handover», og 

vi henvender oss til ole jacob grønvold, som er 

Kinarepresentant for nms og bor fast i Hong Kong 

sammen med sin kone Po Chu. 

«Hvordan vil du beskrive forholdene i Hong Kong 

i dag?» 

Han svarer: «basic law fungerer ok. folk sier og 

skriver hva de vil, og de føler seg stort sett trygge, 

bare man ikke kommer inn på mer tabubelagte 

områder. de økonomiske forholdene i fastlandskina 

blir også stadig bedre, men hva som kommer til 

å skje etter 2047, er det ingen som vet.» 

«jeg har hørt om noen mindre opptøyer og demonstrasjoner 

i Hong Kong. Hva er grunnen?» 

«det skjer når regjeringen i beijing vil lage lover 

som begrenser Hong Kongs selvstyre, slik som det 

er vedtatt i basic law. ellers er det problem med 

en voksende avstand mellom fattige og rike. det 

gjelder også for fastlandskina. 

I Hong Kong er folk skeptiske til kvaliteten på 

matvarer og andre produkter fra Kina. melkepulverskandalen 

og andre mindre skandaler tærer på 

tiltroen. 

mange av dem som emigrerte før 1997 har kommet 

tilbake til Hong Kong. samtidig er det en del av 

den økende middelklassen i Kina som reiser ut av 

landet. folk har fått større frihet selv om det fortsatt 

er et stykke vei fram til et fullverdig demokrati, der 

innbyggerne har rett til å si og mene det de vil. 

det er med stor takknemmelighet vi ser tilbake på 

årene våre i Østen. møtet med studentene på lts 

var berikende, og det var også våre mange reiser 

til eksotiske steder med uvante matretter, fremmed 

kultur og vennlige mennesker som opptrådte med 

verdighet og respekt, ikke minst overfor oss eldre. 

likevel var det godt å komme tilbake til norge, 

møte slekt og venner, få nyte norsk natur og trekke 

frisk luft ned i lungene. og minnene er med på lasset.. 

dem kan ingen ta fra oss. 

9

Kristian Grønn 

– en aktiv skribent i MP 

10 

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Privat 

vi har ved flere anledninger oppfordret mottakere 

av mortepumpen, til selv å bidra med 

artikler og opplevelser som kunne være aktuelle 

for våre lesere. og flere har tatt oppfordringen 

og gitt oss innblikk i mange interessante tema. 

det være seg historie, dikt, selvopplevde hendelser, 

synspunkter på ulike aktuelle saker osv. 

slike bidrag er med å heve kvaliteten på bladet. 

og det vil vi fortsatt minne om og oppfordre 

våre lesere til å fortsette med. 

I de senere år har en ny skribent meldt sin deltakelse 

i denne form for formidling. Kristian 

Som diamantbrudepar i 2011 – Kristian og Bjørg 

Grønn. 

grønn’s navn vil vi i de senere år finne hans 

signatur på mange interessante artikler. I forrige 

nummer ga han en kortfattet «kronikk» 

om mormonernes trossamfunn. Uansett trostilknytning 

er det interessant også å få nærmere 

kjennskap til slike som sikkert mange av våre 

lesere kan ha et «anstrengt» forhold til. da er 

det viktig å få vite mer om slike saker som vi 

ellers kanskje stiller oss noe perifære til. 

I denne artikkelen vil vi gjerne bli nærmere 

kjent med, – ja, med Kristian grønn selv som 

person. før vi går inn i en samtale med ham, 

la oss derfor bli mer kjent med hvem han er, 

hans interesser, arbeidsforhold, kort og godt 

hans framtid inntil i dag. og slik presenterer 

han seg selv: 

Få med samme navn 

Innledningsvis nevner han familienavnet 

«grønn». Han sier at på våre kanter av landet 

er dette navnet ikke så alminnelig. for eventuelt 

å bekrefte hans påstand, slår vi opp i telefonkatalogen 

på g for å se om han har rett i sin 

påstand? og sannelig har han det! Kun 4 personer 

heter grønn med to n’r. og to av disse er 

Kristian og kona bjørg. vi finner heller ingen 

som ender navnet med nh. Hvis man tviler, så 

se bare etter. grønn forteller videre at navnet 

er langt mer utbredt i oslo og på Østlandet for 

øvrig. – Min fars slekt var en tid ganske stor, 

men er blitt noe «utvannet» med tiden. Far ble 

født i 1893 og var Kristianiagutt. Dette poengterte 

han ofte. Han kom til Stavanger som 25 

åring i 1918 og fikk arbeid som telefonmontør 

ved den nye telefonsentralen i Kirkegaten, nærmere 

bestemt det som ble kalt «Centralgården». 

Da mor var sentralbordbetjent, gikk det som 

det ofte gjør: Det ble et par av dem, forteller

han villig. På morens side var familienavnene 

Paulsen og lindtner mer kjent. morfar ole 

Paulsen kom fra etne og min mormor het Karen 

lindtner. 

nå bor han og kona i Ullandhaugveien 77b. Han 

forteller at han ble født i mai 1922. jordmor ble 

tilkalt med de nødvendige rekvisita. Han tilbragte 

barne- og ungdomsårene på storhaug, i 

de såkalte «harde 20-30 årene». faren som var 

fast ansatt i telegrafverket ga muligheten til det 

daglige brød, og noe til. Han fikk ingen søsken. 

storhaug ble hans barneskole og han minnes da 

han sto ute i hagen den 11. april 1940 og så det 

tyske flyet komme i lav høyde vest for varden. 

så smalt det. skolen var det høyeste punktet i 

området og «tok i mot» da flyet styret. – Hadde 

ikke det skjedd, ville nok katastrofen blitt mye 

større, minnes han. 

Utdannelse og arbeid 

– Hva ble deretter ditt yrke? spør vi. Han forteller 

at han gikk på st. svithun skole og ble 

montørlærling på det som den gang ble kalt 

for «Telefonen». Han ble morsetelegrafist i 

telegrafverket, som det hette den gang, tok 

ingeniørutdannelse og sluttet av som overingeniør 

siste dag i året 1988. da var det telenor 

virksomheten ble kalt og han selv hadde vært 

48 år i telekommunikasjonens tjeneste. Han 

betegner seg selv som heldig etter å ha fått være 

med i den nesten utrolige tekniske utvikling 

fra telefontråder på stolper til dagens digitale 

signal som lys gjennom glassrør. 

– Hva med andre interesser og eventuelle tillitsverv 

og foreningstilknytninger i alle disse 

år, spør vi. 

Her forteller han at i hele sitt voksne liv har han 

hatt flere tillitsverv i foreninger og organisasjoner. 

Han har alltid vært interessert i politikken 

for fellesskapets beste, – på venstresiden, legger 

han til. Han har mange års medlemskap i 

aP, og føyer til i (parentes), «for fellesskapets 

beste». Han måtte ta et aktivt valg mellom 

politikk eller det yrke han hadde. – Min aktive 

livsform passet ikke for «møte-livet». For å låne 

litt fra fotballspråket, så satt jeg på tribunen og 

fulgte med i aktuelle, politiske spørsmål. Som 

Han stortrives i Grindheimstølen i Etnefjellene. 

Regner seg som 25% Etne-bu. 

pensjonist fikk jeg imidlertid «plass på indre 

bane». Da ble jeg mer engasjert. Dagens politiske 

spørsmål er interessante, men krevende, 

synes Kristian grønn. 

Han forteller videre at han sammen med venner 

i gaten, ble opptatt i barnelosjen I0gt hvor 

han snart har vært i 80 år. (nb: altså ikke i 

barnelosjen hele tiden.) – Et lykkelig valg. Et liv 

uten rus. Ingen skulle se an Kristian/far forandre 

sin personlighet. Jeg ville være meg selv i 

alle livets forhold. I sorg og glede. Jeg har følt 

det som et privilegium i ulike sammenhenger å 

kunne si at jeg var avholdsmann. 

Opplevelser som huskes-og visjoner for 

fremtiden 

grønn betegner også 5. juli 1957 som en stor 

dag. da ble svømmestadion på gamlingen 

født. og han minnes mange gode stunder der 

sammen med venner. – Hurtigruten seiler fra 

Bergen til Honningsvåg på 4,5 døgn. – Jeg har 

brukt ca. 48 år på den samme distansen. Noen 

hundre meter i bassenget – dager, uker, måneder 

og år, gir resultater. De små talls verdi, 

understreker han. 

11

– er det andre ting du brenner for? spør vi. og 

det er det. bare les: Han er opptatt av monumenter 

som tilkjennegir hvor man etter hvert 

befinner seg i verden. som en hovedillustrasjon 

trekker han fram «liberty Island» med 

frihetsstatuen ved innseilingen til new York. 

Han har gitt uttrykk for denne tanken gjennom 

et tidligere nummer av «mortepumpen». det 

gjelder utnyttelsen av den flotte «tjuvholmen» 

som ligger midt i byfjorden ved innseilingen til 

stavanger. Her ser han for seg en gedigen statue 

som et bymonument. Inn fra storhavet i vest. 

ryfylkeøyene med fjellene bak, er jo verdens 

flotteste innseiling. bybrua, skipsverftet, valbergtårnet, 

havneområdet. – Tenk, sier han, et 

bymonument fint balansert til det nye konserthuset.: 

Et tårnbygg på 15-20 meter som f.eks. 

viser en skulptur av sjaluppen «Restaurasjonen» 

kombinert med en mannsfigur som forestiller 

Cleng Person. Utvandringens vugge. 

Han fortsetter å ønske seg at på nisjer i monumentet 

eller ved byggets fot, skal det være 

skulpturer som viser stavangers og regionens 

næringsliv/historie, sjøfart og skipsbygging, 

sild og hermetikk med «mannen med fisken», 

olje-og gassplattform. mat og landbruk (kornnek 

etc.) de enkelte næringer finansierer sin 

skulptur. stein fra ryfast gjør holmen landfast. 

dette drømmer Kristian grønn om og stiller til 

slutt spørsmålet: «Hvem tar opp hansken». da 

dette sist var på tapetet uttalte den gang ordfører 

leif johan sevland at han tente på tanken og 

lovet å «ta den med seg» . I mellomtiden gikk 

han av. og vi er spent på hvor han tok ideen 

med seg hen? vi er mange som håper at før 

han gikk, sendte saken videre til vår nåværende 

ordfører??? 

Epilog 

vi slipper igjen Kristian grønn til med en oppsummering 

av en opplevelse han hadde i mai 

2011: 

– Som liten gutt, ba jeg hver kveld min aftenbønn. 

Min mor og mormor var opptatt av det. 

Og hver gang var jeg sikker på at Gud hørte 

meg. Han var på en måte tilstede hos meg. I 

alle år siden har denne følelsen fulgt meg. Ny 

viten om universets skapelse, Darwins teorier 

12 

etc., har også hos meg satt troen på en hard 

prøve. – Jeg var på vei til «Issen» (slakter 

Idsøe). Idet jeg passerer forbi St. Petri kirke, 

ser jeg at kirkedøren var åpen og ville nytte 

anledningen til å se den vellykkede restaureringen 

kirken hadde gjennomgått. Jeg kommer 

fram til alterringen og må igjen beundre den 

flotte Kristusskulpturen. Her har jeg stått en 

gang før. Som konfirmant 73 år tidligere for å 

bekrefte mitt dåpsløfte. Hvor flink har jeg vært 

til å holde dette? Jeg kunne nok vært en bedre 

tjener i «Herrens vingård». Jeg ser tilbake på 

livet. Kanskje tilfeldigheter har vært «en Guds 

styrelse»? Ektefelle, barn og barnebarn har 

vært lykken i livet mitt. Når jeg nå nærmer meg 

livets avslutning og går inn i den vanskelige 

fasen, kan jeg fortsatt regne med at «HAN» er 

tilstede? I kirkens midtgang står det er bord 

med to skåler som inneholder skriftsteder. Jeg 

tar ett og der leser jeg: «Jeg er med deg til dine 

dagers ende! 

Der sto altså svaret. Det var en glad 73 årig 

konfirmant som da gikk ut av kirken. 

Slik ser Grønn for seg en 

velkomststatue på Tjuvholmen 

ved innseilingen til Stavanger.

En gang i måneden treffes en 

gjeng av bydelens pensjonister 

til kosetreff på bydelshuset. Det 

viser seg å være en livat gjeng 

med mye godt humør. 

vi er fra i 60-årene og oppover. 

eldste mann er faktisk over 90, forteller 

en av veteranene – aida Hillstad. 

Hun har selv vært medlem fra hun 

var tidlig i 60-årene – og har vært et 

aktiv medlem med 9 år som leder, 

kasserer i 8 år og styremedlem i totalt 

20-21 år. Hun gav seg i styret for et 

par år siden – men er fortsatt aktivt 

med i klubben. På møtet i mars ble 

hun utnevnt til æresmedlem. 

det ble også Øystein Ingvaldsen, 

jevngammel med aida, og også 

aktiv i klubben nesten like lenge. 

Han har også vært styremedlem og 

nestleder av klubben. 

møtet i mars ble ledet av liv 

jensen, som har vært leder de siste 

årene. Hun sier at klubben svært 

gjerne vil ha flere Hundvåg-buer 

Øyane pensjonistklubb 

Mye lått og løye på møtene. Her er nyutnevnt æresmedlem 

Aida Hillstad (til venstre) som fikk blomster overrakt av 

mangeårig styremedlem Mia Halvorsen (til høyre). 

Tekst: Benthe Voll 

med. I dag er de rundt 85 medlemmer, 

men det er god plass til flere. 

særlig gjerne ser de nye medlemmer 

i 60-årene. 

På møtene er det sang og underholdning. 

blant annet synges denne 

sangen, som aidas mor, og tidligere 

klubbmedlem, anny Wiig 

har skrevet teksten til: 

Vær velkommen alle sammen 

hit til kosekvelden vår. 

Godt humør og sang er jammen 

beste medisin du får. 

Og vi gleder oss jo alle 

gamle venner møtes her. 

Selv om noen er litt skrale 

klubben vår er populær. 

Til de nye pensjonister 

ja, som finner veien hit. 

Håpet er at du vil trives, 

bare ta med smilet ditt. 

Her er alle sammen venner 

hvis godviljen legges til. 

Alt det triste vi nå glemmer, 

vi vil ha det bare gildt. 

Til venstre: Nyutnevnt æresmedlem Øystein Ingvaldsen. 

Til høyre: Møtet ble ledet av leder Liv Jensen. 

Ja, for våre pensjonister 

er ei sur og lei og tverr. 

Nei, du møter smil og glede 

så vi trives alle her. 

Alle er jo optimister 

ja, så lenge helsa rår 

skal vi kose for hverandre 

imens livets hjul det går. 

teksten må vel sies passe like godt 

idag! 

I tillegg er det gjerne besøk. På 

marsmøtet var det njål vadla som 

var på besøk og viste bilder fra 

ryfylke. «jærbelgen» underholdt 

med trekkspill og gitarer. 

minst like viktig er det med med 

kaffekoppen og drøset etterpå. 

så hvis du har passert de 60 og 

har ønske om å treffe andre unge 

og livsglade pensjonister, så ta en 

tur innom neste treff – den 3. torsdagen 

i april. 

13

sommeren er en tid hvor mange behov skal 

dekkes, og mange kan bruk for litt assistanse. 

denne gangen var det verken blomster, barn 

eller katt som trengte pass, men fugler; nærmere 

bestemt ni kanarifugler og to papegøyer! at noen 

vil holde seg med et slikt menasjeri er ikke helt 

forståelig for en gammel tante. men hva gjør en 

ikke for familien. og i løpet av ti dager oppdaget 

jeg at fugler kan være ganske interessante, 

og koselige også – og at de krever stell. dagen 

begynte med å ta bort tepper som dekker burene 

når fuglene skal sove. så må de få mat og drikke, 

som vi alle trenger. det betyr å skifte vann i flere 

«vanntårn» som festes på buret så fuglene kan 

drikke. vanntårnene vaskes, og nytt vann fylles 

i. så er det utdeling av fuglefrø og annen mat, 

forskjellige for kanarifugler og papegøyer. de 

to papegøyene har dessuten hver sine favoritter. 

begge parter skal ha ferskmat. salatblader, 

agurkskiver eller broccolibuketter sto på kanarifuglenes 

meny. Papegøyene liker tilskudd av 

gulrot og frukt. det kan de få rett i nebbet, og 

holder så biten i den ene foten mens de spiser. 

to av kanarifuglene lå på egg. eggene var visst 

tomme, men det er rart å se hvor sterkt instinktet 

14 

Tre av de ni i kanarifuglburet. 

«Fuglemorvikar» 

Tanter kan brukes til så mangt. 

Smurfen – en stor sanger. 

er for å ruge, og noen ganger blir det resultat. 

Ikke alle ungene har overlevd, og det er veldig 

trist når noen dør. Å se en nesten naken liten 

fugleunge i redet, og mor eller far som kommer 

og mater, er ganske rørende. faren, som nå også 

er bestefar, er omsorgsfull og flink til å passe 

på mor når hun ligger på egg, kommer med mat 

til henne og mater henne i nebbet, og ligger og 

varmer henne. Ikke bare unger kommer, men 

også voksne fugler har bukket under for sykdom. 

mange har likevel overlevd og fuglene som er i 

buret nå, er «gamlefar» på 4-5 år, opprinnelig 

stavangergutt, nå bosatt i bergen med barn og 

barnebarn, og så smurfen, en gråspraglete hann 

med en morsom fjærpryd. alle kvitrer og de 

to hannene synger med kurrende triller, og kan 

holde på ganske lenge. det er flott å høre på – i 

alle fall en stund.

minst et par ganger i uka skal småfuglene bade. 

det går livlig for seg! et fuglebad med vann 

henges opp ved en åpen luke i buret. en etter en 

hopper småfuglene inn, bruser og slår med fjærene, 

så det skvetter omkring. etterpå sitter de på 

en av pinnene som små fjærballer og tørker seg. 

de store fuglene bader også. 

de to store er senegalpapegøyer, vel 20 cm 

lange og nydelige med sine grønne, røde og gule 

farger. Hodet er grått og halefjærene svarte. det 

er morsomt å se fuglene bevege seg i de store 

burene. de har hver sitt foreløpig. de hopper og 

flyr. Ikke minst klatrer de, med hodet opp eller 

ned, det spiller ingen rolle. de kan også klatre 

liggende på tvers. med føttene griper de effektivt 

rundt spilene i buret og med nebbet i tillegg, 

klatrer de lynraskt rundt overalt. Innimellom aker 

de seg nedover spilene fra topp til bunn. de leker 

med ting som henger buret, biter og river i tauer 

og trebiter og dytter i småting som gir lyd fra seg. 

og så «prater», kvitrer og plystrer de stadig vekk. 

de pleier å få komme ut av buret litt hver dag. 

ganske flott å ha en slik fargeprakt flygende 

omkring! men litt forstyrrende når de setter seg 

på hodet eller prøvebiter i datamaskinen. 

jack er den eldste av de to. Han er ca 8 år og kom 

i huset for et års tid siden. Papegøyer er ganske 

intelligente, og de husker godt. det virker som 

om jack har opplevd ubehageligeter tidligere. 

Han er f. eks redd for hender. ellers prater han 

litt, men jeg er ikke i stand til å forstå hva han 

sier. juno, hunnen, er bare to år og ungdommelig 

lystig og litt uoppdragen. Henne fikk jeg klappe 

på hodet og klø på halsen. Hun har veldig behov 

for å bruke kreftene og fly omkring. og så liker 

hun å prøve nebbet på alt hun ser. slik minner 

hun meg om en liten hundevalp. jeg har langbukse 

med glitterpynt på baklommene, slik som 

var så moderne for et par år siden at selv ikke 

eldre damer kunne unngå dem! den pynten la 

hun sin elsk på. Underlig følelse å sitte å skrive 

på datamaskinen mens noe plukker på de små 

glittertoppene på lommene. så gjelder det bare 

at juno ikke åpner nebbet for mye, og biter tvers 

gjennom det solide buksestoffet! I så fall skal jeg 

helst sitte helt stille. 

Jack spiser gulrot. 

jeg har lest litt om papegøyeoppdragelse. ved 

uønsket atferd, som biting, skal en helst holde seg 

helt i ro. Hvis en rykker til, skriker, vifter med 

armene eller annet som er nokså naturlig å gjøre 

i en slik situasjon, kan det oppfattes som spennende 

underholdning, og papegøyen vil gjerne 

gjøre mer av samme sort! det var den største 

prøvelsen ved fuglepasseroppholdet. jack har det 

nemlig med å bite av og til, antakelig når han blir 

redd. jeg fikk flere bitt, og skal si de små nebbene 

kan ta i! jeg holdt på å hyle høyt, men tvang meg 

til å sitte helt i ro til han slapp, så ikke jeg skulle 

øke underholdnings-verdien! etterpå var det fram 

med desinfiserende væske og plaster. antakelig 

har jeg virket truende med hendene mine, fordi 

jeg ble utrygg når han kom for nær ansiktet. 

begge disse fuglene liker nemlig veldig godt å 

sitte på hodet. de greier gjerne håret til sine eiere 

med nebbet. jeg kan styre min begeistring for 

den slags frisørkunster, synes faktisk ikke fugleklør 

er behagelige for hodebunnen i det hele tatt. 

derfor utstyrte jeg meg med hatt. jeg har både 

drukket kaffe og skrevet på datamaskin med hatt 

og papegøye på hodet. (det har jeg dessverre 

ikke bilde av.) 

15

Ingen stor kunst for Juno å ake seg nedover. 

men jeg må medgi at mitt heltemot forsvant da 

jack hadde bitt for 3. gang. da slapp jeg ham 

ikke ut mer. jeg har forstått at papegøyer er 

sosiale dyr, så jeg har pratet med ham, sunget 

og plystret etter beste evne. det lot han til å like 

veldig godt. Han danset til gamle «Peter, Paul 

and mary»-sanger. og om kvelden beveget han 

halsen i takt med «fager kveldssol smiler.» slik 

ble vi gode venner likevel. 

juno fikk fortsatt slippe ut. selv om buret er 

svært stort, trenger hun gjerne litt mer mosjon. 

en ettermiddag kunne jeg ikke finne henne igjen. 

jeg hadde oppmuntret flyging ved å reise meg 

hver gang hun begynte å plukke på buksebaken 

eller kanten på den gamle genseren min, og var 

godt fornøyd med at hun holdt seg unna. men så 

begynte jeg å lure på hvorfor jeg ikke så noe til 

henne. dører og vinduer var lukket, hun kunne 

ikke ha kommet ut. Ikke var hun i vinduskarmen, 

ikke gikk hun omkring på buret til småfuglene 

slik hun ofte gjør. dagen før hadde hun spist 

opp deres brokkolibuketter. men nei, den unge 

damen var som sunket i jorden, eller skal vi hel- 

16 

ler si forduftet i luften. av og til hørtes noen pip 

og litt plystring, men hvor i all verden? det var 

et mysterium, til jeg plutselig så et vakkert lite 

grått hode med grønn krage stikke fram over 

kanten på vide, skålformede taklampen! der 

satt hun, nedi lampen, og kikket ut. jeg ble redd 

hun skulle brenne seg på lyspærene, og slo av 

taklyset. men hun lot til å befinne seg utmerket 

der oppe, og gjort de ikke noe tegn til å komme 

ned. var hun redd for den store høyden? en kan 

få mange rare fantasier når en har liten erfaring 

og stort ansvar. jeg plystret og kalte, stilte meg 

under, så hun skulle kunne hoppe ned på hodet 

mitt (med hatt). men neida, hun forsvant ned i 

lampen igjen. til slutt ga jeg opp, og satte meg 

til å lese. da lød det plutselig som en stormvind, 

og der kom juno og landet på døren til buret sitt. 

jeg var ikke sen om å finne en eplebit i lommen 

og holde den inn i buret. det slår ikke feil. juno 

hoppet inn, og fikk eplebiten som belønning. og 

en lettet fuglemorvikar lukket burdøren. 

det kvitrer og skvatrer hele dagen. det er veldig 

koselig – en times tid. men en kan sant å si bli 

ganske ør, og jeg må lukke ørene så godt jeg kan 

når jeg skal lese eller arbeide med noe. det var 

godt å kunne være i stand til å gå ut hver dag. 

jeg hadde også et godt tips: «Hvis du vil sove 

middag, kan du dekke burene halvveis. da roer 

de seg. legg deg på sofaen så de ser deg» sa 

fuglemammaen. som sagt så gjort. Hver ettermiddag 

dekket jeg burene delvis til mot lys, la 

meg på sofaen, og o under! det ble «helt» stille. 

så sov vi visst alle sammen en halvtime, til noen 

begynte å kvitre forsiktig et eller annet sted. om 

kvelden, etter kveldsprat og sang for papegøyene, 

kunne jeg dekke burene helt, og snart ble 

det stille. så kunne oppmerksomheten vendes 

mot fjernsyn eller bok til det var leggetid også 

for tanter. 

som sagt, jeg oppdaget at fugler, og særlig papegøyer, 

er mye mer interessante enn jeg hadde 

trodd. men skulle jeg finne på å skaffe meg en 

fugl, hvilket er meget lite sannsynlig, ville det 

nok blitt en kanarifugl, ikke en papegøye! 

Kanskje noen av mortepumpens lesere har en 

papegøye å fortelle om?

Steingata 70 i 2012. (Foto: RF) 

mange vil ha lagt merke til 

denne bygningen som ligger like 

bortenfor inngangsporten til krematoriet 

i det nordvestre hjørnet 

av eiganes gravlund. Huset 

bærer preg av å være gammelt; 

det finnes angitt samme sted 

på et kart over egenæs-løkkene 

i 1860-årene, som våningshus 

på løkke d2. syd for dagens 

inngjerdete eiendom finner vi en 

brakke for kirkegårdens perso- 

Fra Fagerhøi til Furu gård, 

en kort krønike 

Av Reidar Frafjord 

nale; for hundre år siden lå det 

både forpakterbolig, fjøs og låve 

på dette området med matrikkelnr. 

Egenæs 74. en periode 

utpå 1900-tallet hadde også 

eiendommen adresse til stokkaveien. 

det gikk nemlig en lang 

oppkjørsel derfra og oppover til 

bygningen, i og med at hverken 

steingata eller brønngata på den 

tiden var opparbeidet så langt 

vestover. 

våren 1917 var det tydelig at 

jordbruksdriften her gikk mot 

slutten. I en skrivelse til stadsingeniør 

juell opplyser handelsreisende 

johan riis på vegne av 

et konsortium at man har kjøpt 

løkkeområdet som er betegnet 

Fagerhøi, og at man snarest 

mulig ønsker å komme i gang 

med å oppføre bolighus; det 

nevnes spesielt bebyggelse ved 

tordenskjolds gate. 

17

neste illustrasjon viser løkken 

inntegnet på et moderne kart. 

grenselinjen mot naboløkken 

i øst, C2, startet i grønnegata 

ved stokkaveien og gikk 

sydover til krematoriehøyden. 

18 

Herfra rett vestover til nåværende 

Holbergsgate (tidligere 

«nordre tvervei»). linjen 

fulgte så Holbergsgate til Øvre 

stokkavei og tilbake til grønnegata 

langs stokkaveien. 

løkken ble utover på 1900-tallet 

bebygget med ca. 60 bolighus. 

eiendommen steingata 70 

er merket med rød stjerne. 

Kart med løkke D2 innrammet (sort ramme) v/Iren N. Pallesen, Stavanger Kommune KBU Geodata.

Hvem tilhørte familien som 

avsluttet gårdsdrift på løkke d2 

og, som vi skal høre, faktisk 

flyttet østover til furu gård, 

bekkestua i bærum, for 93 år 

siden? «matrikul over stavanger 

by, 1900», opplyser at 

eieren het torger Kommedal. 

Han ble født på Kommedal i 

Høgsfjord i 1862, dro tidlig 

ut til bylandet og giftet seg 

med Inger rasmusdtr. fra Øvre 

fossmork i lysefjorden. torger 

forpaktet den gang et bruk på 

Øvre tjensvoll som lå i området 

vest og sør for nåværende 

tjensvoll-torget. Her ble de tre 

første barna i familien født: 

thorvald, Karen og rasmus. 

etter noen år flyttet familien til 

egenæs-løkkene, til et område i 

nærheten av nåværende bispebolig 

ved eiganesveien. 

det fjerde barnet, thorvald 

andreas, kom til verden i januar 

1898, men bare noen uker 

senere var familien i sorg da 

yngstebarnet thorvald, 10 år, 

døde av lungetuberkolose. 

det var det påfølgende året, i 

1899, at torger kjøpte Egenæs 

74, løkke d2. for en kjøpesum 

av kr 31.500. I løpet av de ca. 

20 årene torger drev gård på 

dette området, kom det forøkelser 

i barneflokken: anna ble 

født i 1901, bjarne i 1903 og 

Ingrid theoline i 1907. 

av en kommunale folketelling 

i 1916 ser vi at torger eier 1 

hest og 7 kyr på gården sin. 

dette året er rasmus oppført 

som gårdsarbeider, og thorvald 

andreas er landbruksskoleelev. 

I byens adressebok for året 

1918 nevnes Karen som syerske, 

men da en ny adressebok 

forelå i august 1919, har familien 

forlatt stavanger. I begynnelsen 

av dette året var familien 

på ny blitt rammet av sorg. 

Kirkeboken opplyser at Karen 

Kommedal, «husbestyrerinde», 

døde av lungebetennelse. Hun 

ble jordfestet noen få hundre 

meter fra hjemmet sitt. 

de to eldste i Ingers og torgers 

barneflokk var nå døde. eiganes 

gravlund som hadde blitt 

innviet i februar 1910, ekspanderte 

stadig vestover; det var 

Familiebilde fra Stavanger-tiden, ca. 1913. Fra venstre: Bjarne, Torger, Anna, Inger og Ingrid Theoline. 

(Bildet eies av Haakon Endreson) 

19

are et spørsmål om tid før 

deler av gårdsbruket ville bli 

innlemmet i gravlunden. våren 

1919 forlot familien stavanger 

og dro østover. salget av løkken 

på egenæs innbrakte familen 

kr 105.000. 

torger hadde allerede i 1916 

fått skjøte på furu gård i 

bærum. Kjøpesummen her 

var betydelig lavere, kun kr 

16.000. muligens var denne 

gevinsten noe av grunnen til 

forflytningen? I alle tilfelle; 

torger ble 57 år i 1919 og 

innså trolig at tiden var inne til 

å overlate gårdsdriften til sønnene 

sine. 

Ifølge etterkommerne i dag 

gikk det ikke mange år før selve 

gårdsdriften ble redusert; området 

ble etter hvert lagt ut til 

bebyggelse. fire av barna; rasmus, 

thorvald, anna og Ingrid 

etablerte seg på tomter som ble 

utskilt fra furu gård. furuveien 

var allerede etter 2. verdenskrig 

blitt et moderne villastrøk. der 

det opprinnelig lå duvende eng 

og åker mellom mørkegrønn 

barskog, var det kommet hus 

etter hus inne i skogholtene. 

På gårdens tidligere jorder er 

det senere også kommet store 

garasjeanlegg. 

gårdbrukeren, Rasmus, ble gift 

som 51-åring i 1945. det var 

ingen barn i ekteskapet. rasmus 

døde på bekkestua i 1974. 

Bjarne ble den første i barneflokken 

som stod til konfirmasjon 

på Østlandet. Han ble 

student i 1922, avla juridisk 

embetseksamen i 1927 og ble 

høyesterettsadvokat. bjarne 

20 

I hagen på Furu gård sommeren 1922. I bakerste rekke: Bjarne, Anna 

og Ingrid. På barnestolen, foran Anna: Bjørn Endreson, et halvt år gml. 

Framme sitter Rasmus, Torger og Inger. De andre personene på bildet er 

gjester. Fotograf: Haakon Endreson sen. 

tok etternavnet Komdahl. Han 

var gift fire ganger, men hadde 

ingen egne barn. bjarne Komdahl 

døde i 1987. 

Thorvald Andreas etablerte 

seg som byggmester. Han giftet 

seg med solveig endreson, 

født i Kristiansand . ekteparet 

fikk tre piker. den eldste, Kari, 

døde bare 31 år gammel. de 

to andre pikene er anne-lise 

(lise), født 1931, gift Hexeberg, 

og gerd, født 1933, gift 

Hov. thorvald, døde i 1973 og 

solveig i 1984. 

Anna ble den som levde lengst 

i familien. Hun ble 94 år gammel. 

ett års tid etter at familien 

hadde etablert seg på bekkestua, 

ble hun gift med Haakon 

endreson fra Kristiansand. Han 

var bror til solveig, thorvalds 

kone («søskenbytte»). Paret 

fikk tre barn: bjørn, f. i 1922, 

død i stavanger i 1998, skuespiller, 

oversetter og 10 år teatersjef 

ved rogaland teater og 

stifter av barneteateret. barn 

nr. to er Inger liv, 1925, gift 

med overlege ola rygh. det 

tredje er (tor jonas) Haakon, 

født i1931. Haakon er utdannet 

sivilingeniør og var bl.a. 

anleggssjef for oslo kommunes 

kontor for park og idrett. 

familiens yngste, Ingrid Theoline, 

født i 1922, ble gift med 

skogsassistent Paul Kiese. 

barna her er: sven erik, født 

i 1935, som har hatt en militær 

karriere, videre jo, født i1937, 

en av grunnleggerne av geelmuyden.Kiese, 

nordens største 

uavhengige kommunikasjonsbyrå, 

og Halvor, født i 1942, 

som fortsatt bor ved furuveien.

foreldrene, Inger og Torger 

Kommedal, er gravlagt på 

Haslum gravlund. Inger døde 

26.06.1946, 83 år gammel, 

mens torger ble 87 år, døde 

19.05.1949. 

den kjente tegneren, bjarne 

restan fra stavanger besøkte 

torger kort tid før han gikk 

bort. da hadde ikke den gamle 

vært ute av huset på et halvt 

år: «det e’ beinå så e’ blitt så 

skrøpelige, men når det li’e på, 

så bler det nok ber’e.» 

torger pratet lenge med restan 

om skyldfolk og kjentfolk, og 

han fortalte om barndommen 

inne på Kommedal. om tore- 

Håland – bjødna-tore – som 

han ble kalt etter at en bjørn 

hadde revet øynene av ham, 

om skolestyrer Peter molaug 

(våland skole) som skrev så 

«forvitneleg» om gamle dager i 

Høgsfjord, og om broren, bertel, 

som forfattet en ættesaga 

om Kommedal helt fra svartedauens 

tid. 

Kort tid etter denne samtalen 

kommenterte bjarne restan: 

«vi hadde tenkt å ta en tur til 

Kommedal, torger og jeg, det 

var seksti år siden han hadde 

vært der. men så gav han seg ut 

på en lengre reis – den siste.» 

Furu gård, våningshus. I dag Furuveien 14A, 1356 Bekkestua. Foto: Lise Hexeberg. 

foranstående kartlegging av 

familien fra fagerhøi, egenæsløkke 

d2, som reiste til furu 

gård, bekkestua i bærum, er 

egentlig et lite prosjekt som 

jeg lenge hadde gått «svanger» 

med. da bjørn endreson kom 

til rogaland teater som skuespiller 

i 1957, bemerket han i 

et avisintervju bl.a. at moren, 

anna Kommedal, var fra stavanger. 

da så Åshild Helgevold 

kom en liten korrigering til 

min korte omtale av teatersjef 

endreson på nettsiden til 

byhistorisk forening, til det 

byhistoriske skiltet på teaterbygningen, 

gav dette meg den 

endelige tilskyndelsen til å 

«rulle opp» denne familien 

hvor foreldrene og deres barn 

for lengst er døde. samtidig 

var dette siste kapitlet i gårdshistorien 

til løkken på egenæs. 

21

22 

Lyngblomsten 

er en beskjeden blomst 

likevel 

farger den hele 

heia 

rød!! 

Lyngblomsten 

tenker ikke stort 

om seg selv. 

Den tror den er bare 

gress. 

Likevel 

er den dryssende full 

av buketter 

med ørsmå klokker, 

som alle ringer 

til Guds ære. 

Derfor elsker Gud 

lyngblomsten, 

og lar den dekke 

landet. 

LYNGBLOMSTEN 

TRO OG TANKE 

Han lar den klatre 

høyere 

enn noen annen 

blomst 

- helt opp dit 

hvor han har sin 

trone, 

ved Guds føtter 

Der blir lyngblomsten 

glad, 

Der føler den seg 

hjemme. 

Der klorer den seg fast, 

og tåler alt, 

de hardeste vintre 

og den kaldeste vind, 

for der, ved Guds 

føtter, 

er det trygt å være 

JOHANNES BORGENVIK 

!

Gamle folkelige værvarsler i møte med 

Stavanger forfatteren Sverre Hodne 

Tekst: Halvor Ingebrethsen 

samt foto av gammel årgang 

sverre Hodne var i 1950-60 årene en vel lest, 

kjent og sitert lokalforfatter som jevnlig hadde 

historier fra både nyere og eldre tider utgitt i 

bokform og/eller som petièartikler i stavanger 

aftenblad. Han var en anerkjent lokalforfatter, 

men brukte sjelden sitt egentlige navn på sine 

produkter. I likhet med andreas jacobsen som 

«skjulte seg» under pseudonymet ajax, skjulte 

Hodne seg under navnet «Ørnulf». I enkelte 

tilfeller kalte han seg selv til og med for Ørnulf 

Hodne. 

sverre Hodne hadde sitt daglige arbeid ved stavanger 

kemnerkontor, hvor han var ansvarlig for 

de skattespørsmål som knyttet seg til bl.a. handelsavgifter. 

Han var en «lun» kollega og var alltid 

klar til å hjelpe når nye medarbeidere tiltrådte 

sine ulike verv. I den tid det var lov å røyke på 

kontorene, hadde Hodne en kjær «venn» ved sin 

side både når han arbeidet med avgiftspørsmål 

og når han skrev sine historier ut fra sin egen 

fantasi. da var det pipa som måtte. (Kfr. Illustrasjonsfotoet 

og hans klare flotte håndskrift når 

han fra tid til annen var nødt til å framstå med sitt 

egentlige navn: Sverre Hodne. 

Hodne var allsidig og kunnskapsrik. og der 

kunnskapen ikke rakk tilstrekkelig til, søkte 

han hjelp hos de «profesjonelle». den boken vi 

Sverre Hodne med pipa på plass, ved sin kontorpult 

på Kemnerkontoret i 1953. 

i denne sammenheng skal ta for oss ble utgitt 

på j.W. Cappelens forlag a.s. i 1994 og nådde 

sitt 5. opplag i 1997. denne boken har han kalt 

«Gamle folkelige værvarsler – 1700 værtegn 

fra hele landet». men Hodne var jo ikke meteorolog. 

da han også var nøye med at det han skrev 

var korrekt, søkte han ofte assistanse hos dem 

som var spesialister på det området han beveget 

seg inn i. eksempelvis har han derfor i denne 

boken søkt hjelp hos «værmeldingslegenden», 

Kristian trægde. I sitt forord til boken skriver 

trægde innledningsvis at boka, som inneholder 

1700 værmerker fra hele landet, nok sikkert har 

verdensrekord i antall værtegn. og disse, sier 

trægde; «at det som gikk på folkemunne, ikke 

må gå til grunne». Han sier videre at de værvarslene 

som finnes i denne boken, bygger på observasjoner 

av sol, måne, regnbuer, skyer, vind, 

fugler og dyr og mye annet som hører naturen til. 

Han presiserer at når to værtegn av og til kan gi 

motsatt konklusjon, noe vi her i vest er vel kjent 

med når regnt øser ned i de områdene hvor løftet 

om sol og godvær var gitt, så skyldes det som 

regel den lokale geografi hvor det for eksempel 

er viktig om stedet ligger øst eller vest for vannskillet. 

de værmeldinger som bygger på optiske 

fenomener regnes som ganske bra, men også 

slike værmerker kan, på grunn av vindretning 

f.eks. og lokale forhold ellers, gi feil varsel og 

23

understreker videre at eksempelvis rødfargede 

skyer er et godt tegn hvorav han siterer at «aften 

rød, morgen søt, men morgen rød, aften bløt» er 

noe man må regne med. 

men trægde, som vi vet er en grundig og lærd 

værmann har så mye på hjertet idet hans forord 

og innledning strekker seg over hele 14 sider i 

boka. det kunne nok vært interessant å ta med 

også disse, men det var jo sverre (Ørnulf) Hodne 

sine observasjoner av uttrykk, vi skulle befatte 

oss med i den resterende del av artikkelen her. På 

bokas bakre omslagside finnes innledningsvis et 

fornøyelig utsagn om hva som kan skje når husgubben 

sitter i godstolen sin og hvor «et smell i 

kubbestolen ofte varsler et værskifte på grunn 

av vind» (Enhver leser får vurdere hvordan dette 

kan forstås, eller misforstås) 

vi kunne jo ha fylt mortepumpen med eksempler 

fra denne boka. men for å holde oss innenfor 

24 

en viss ramme, så la oss sitere et værtegn for 

hver måned. og da begynner vi selvsagt med 

Januar: Hvis sola en dag skinte så lenge at man 

kunne få sale hesten tre ganger. da kunne man 

vente seg et godt år. 

Februar: Hvis sola på kyndelsmesse skinner 

såpass denne dagen at det drypper av kirketaket, 

da blir det en tidlig vår og et godt år. 

Mars: så mange ganger som det er tåke i mars, 

så mange ganger regner det sommeren etter. og 

så mange netter det dogger i mars, så mange ganger 

kommer det rim etter påske i august. 

April: aprils væde, er bondens glæde; mai 

kulde, da er ladene fulle. 

Mai: er det kaldt de tre første dagene i mai, blir 

det også kaldt utover våren. 

Stavanger Kemnerkontor 1953. Stavanger kemnerkontor lå i parken like nedenfor St. Petri kirke. Dens opphavelige 

betegnelse var Den Kombinerede Indretning, var sykehus, fattighus og tvangsarbeidsanstalt. Den ble avviklet 

i 1890 årene og i 1901 flyttet kommunens sentraladministrasjon inn der. I 1963 ble anlegget revet for å gi plass 

til Misjonshallen som senere ble Stavanger storsenter. Fontenen står i dag utenfor Roskildehuset på Strandkaien.

Juni: Hvis det regner jonsok, da blir det en våt 

høst. 

Juli: skinner sola så mye på olsokdagen et en 

kan sale en hest, da blir det et godt år. 

August: Østlig vær med landvind, varsler en 

tidlig vår og nok fòr. vestavær gir derimot en 

lang vår. 

September: Hvis det regner mikkelsmessdagen, 

får man en våt høst også året etter. 

Oktober: slik været er fra vinternatta til jul, slik 

blir det fra sommernatta til jonsok. 

November: regner det først i november, vil det 

fortsette med regn i sju uker. 

Desember: til slutt tre varsler til jul: 

1) er skogen «stakket» av snø julekvelden, blir 

året godt. 

2) Klart vær julenatt spår godt molteår. 

3) Kaldt og tørt vær julekvelden gir god tørkesommer. 

dette var altså bare noen få eksempler. det 

finnes ennå 1688 uleste værvarsler i boka til 

«Ørnulf» sverre Hodne. 

Beboerne på Slåtthaug sykehjem 

på tur med Eldrerådet 

torsdag 14. juni, var beboere på slåtthaug 

sykehjem på busstur med eldrerådet. fra 

sykehjemmet var det 21 personer med på 

turen, hvorav 5 i rullestol. fra sykehjemmet 

hadde aktivitetsleder bente amundsen fått 

med seg gode hjelpere som hadde ofret fritiden 

for å hjelpe til på turen. fra eldrerådet 

deltok 4 personer. 

turen gikk utover jæren i et vær som var 

akkurat passe for en fin busstur. eldrerådet 

hadde fått med seg ruth thu som guide. Hun 

er lokalkjent i området og fortalte engasjert 

om de mange plassene vi passerte. etter en 

liten stopp på tinghaug hvor vi kunne nyte 

utsikten mot Klepp og bryne, gikk turen 

Rettelse! 

videre via Knudaheio og Karlsbu til Holmavatn 

hvor fikk servert deilige kjøttkaker, med 

grønnsaker, Waldorfsalat og herlig dessert. 

rolf amundsen ga her en liten orientering 

om hvorfor vi har eldreråd og dets oppgaver. 

tiden gikk fort, og alle så ut til å trives med 

opplegget. 

rogaland taxi hadde sørget for en flott buss 

med heis som lettet arbeidet med rullestolene. 

selvsagt hadde bussen en trygg og god sjåfør 

som sørget for at alle hadde det bra på turen. 

deltakerne ga uttrykk for at de hadde satt 

stor pris på turen, og bente amundsen takket 

eldrerådet for tiltaket. 

I mortepumpen nr. 2/12, «med Øyane sykehjem til gran Canaria» s. 29 kom vi i skade for 

å skrive forfatterens etternavn feil. det rette navn er ragnar bergesen. 

25

26 

odd og arne var brødre, og lå på samme værelse 

i hver sin køyseng. odd lå øverst. en dag da 

arne ikke hadde vært så snill som ønskelig, sa 

moren at de skulle legge seg. «tror du at det 

kommer noen engler og passer på deg i natt, 

arne?» arne svarte ikke. da lød det oppe fra 

odd sin køy: «Kom opp te meg, arne, her kryr 

det av englar.” 

«eg holle meg helst te jenter så arbeie i butikk» 

sa han tormod. «Koffor det, e di så møje bere?» 

– «jo, hvis du får kyssa di te go’natt, så seie di: 

ska’ det ikke være noe mer?» 

en morgen da to sykepleiersker skulle avløse 

hverandre på en sykehuspost, begynte de å snakke 

om en pasient som hadde vært så dårlig en tid. 

«nå tror jeg han begynner å komme seg for nå er 

han begynt å snakke» sa hun som hadde hatt nattevakt. 

«Hva sa han?» – «I dag e eg møje verre!» 

enkefru monsen hadde fått mus i kjelleren sin 

og gikk ned til racine og forlangte musegift. 

«vi har ikke akkurat noe som heter musegift 

for tiden, men vi har rottegift» sa ekspeditøren. 

«men blir ikke det altfor sterkt for musene?» 

spurte fru monsen. 

Itte ei voldelige kjegling me’ kånå sa ma’en: 

«nå går eg inn på kammerset og skyde meg!» 

Han tog børså og gjekk inn i kammerset, og 

liga ittepå så smalt det. men kånå satt liga rolig 

å strikte. då det va’ gått ei stond, kom ma’en 

stillferdig inn i stuå igjen. Kånå såg opp og sa: 

«traff du ikkje?» 

Kånå til han lars hadde vore et rivjern all si ti’. 

så fekk nabokånå greia på at hu va’ blitt alvorlig 

syge, og syntes hu måtte senda bud på presten. 

Han kom og møtte lars utpå tunet der han sto 

og hogg ved. «jeg kommer, kjære lars, for å 

forberede din hustru til hennes snarlige møte med 

vårherre» sa presten. «tror du ikkje at det va’ 

bere du forberedte vårherre?» sa han lars. 

Den va’ go’ den 

Vitser og småstubber samlet av Sølvberg-gjengen 

ein mann fra oslo. ein bergensar og ein siddis 

hadde våre i flyvåbne’ onder krigen. så møttes 

di itte mange år og skrøtt av kor høgt di hadde 

vore me’ jagarflyet. «eg va så høyt at jeg så både 

fjell og daler på månen» sa oslomannen. «eg såg 

mannen i månen» sa bergenseren. «det va’ meg 

du såg!» sa siddisen. 

«eg tror at han oldefar e begynt å hørra bere nå.» 

– «seie du det?» – ja, då lynet slo’ ner i melkespanne’ 

udan for i går, ropte han «Kom inn.» 

en gammel dame ble påkjørt av en syklist. 

«nå hadde du flaks!» sa syklisten. «I all verden,» 

sa damen sint. «Kaller de det for flaks å bli 

påkjørt av en syklist?» – «ja,» sa syklisten, «det 

er nemlig fridagen min i dag. te vanlig kjører 

jeg lastebil!» 

«tenk nå har eg vært jifte i 20 år, og ennå elske 

eg den sama damå.» – «det var sant fordyden 

ikkje dårlig!» – «nei, men tenk om kånå sko få 

greia på det.» 

den svære kvinnesakskvinnen dundret ivrig i 

vei i talen sin: «Hvor mange av herrene i salen 

hjelper sin kone med oppvask og barnepass, om 

jeg tør spørre?» – «jeg!» lød en spinkel røst nede 

fra salen. «Hold kjeft, leif, det var ikke deg jeg 

snakket til.»

Konserthuset – Worse – Valen??? 

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Arkivportrett Aschehoug. 

I skrivende stund er stavanger konserthus ennå 

ikke offisielt åpnet. når mortepumpen går i trykken, 

er det nok det. det faller derfor naturlig å se 

litt tilbake på det som skjedde i de ulike fasene. 

det være seg utforming, omfang av tilbud og 

visjoner, men også historisk og musikalsk, ikke 

minst, markering av hva dette bygget skulle 

formidle og inneholde. og her var innspillende 

mangfoldige. skulle det være tilbakeblikk, eller/ 

og framtidsrettet? Kanskje begge deler? 

mange engasjerte seg i disse spørsmål. Ikke 

minst plasseringen og utformingen førte til avisinnlegg 

med for- og imot-innslag av ulik natur. 

navnet var det vel i grunnen ikke så stor uenighet 

om. stavanger konserthus ble temmelig ukomplisert 

akseptert. men så kom diskusjonen om 

«hva skal barnene hete», dvs. hvilken betegnelse 

skulle de enkelte konsertsaler ha? dette førte til 

et mangfold av forslag med henvisning til ulike 

sider ved kulturlivet i byen vår. Kunstnere med 

ulik bakgrunn ble foreslått. Imidlertid virket det 

som om ett forslag syntes udiskutabelt. nemlig 

at hovedsalen burde ha klangbunn med rot 

i stavangerkulturen og navnet Worsesalen ble 

lansert. det syntes nesten som om byen «godtok» 

dette forslaget uten motforestillinger, for 

saken ble ikke mer kommentert i pressen eller 

andre fora. men det var nok mange som i sitt 

stille sinn spurte seg selv om hva skipper Worse 

hadde med byens musikkliv å gjøre? 

men så en dag ble spørsmålet reist i en artikkel 

i stavanger aftenblad av en byens borger som i 

ettertid gjerne vil være anonym. for etter vedkommendes 

innlegg som etterlyste stavangers 

mest kjente komponist, nemlig fartein valen, 

hørte vi intet mer om Worsesalen. og da vi for 

noen måneder siden fikk en fornyet orientering 

om de ulike «sal-navn», ble det med stor tilfredshet 

notert at konserthuset hadde fått sin «valensal» 

som skulle presentere de store symfonikonsertene 

som venter oss. 

Hva kunne vel være mer korrekt enn nettopp det. 

fartein valen som er kjent verden over som den 

atonale musikkens «far»? Heldigvis har redaksjonskomiteen 

for stavanger byleksikon viet 

større oppmerksomhet om dette, enn dem som 

skulle gi navn til salene i Konserthuset. det viste 

27

seg i tillegg også en fullstendig mangel på kjennskap 

til valens eksistens ved rundspørringer som 

ble foretatt i denne anledning. svært få borgere 

av byen hadde kjennskap til denne personen som 

ut fra sitt virke er kjent verden over. desto mer 

gledelig er det at redaktørene av stavanger 

byleksikon har forstått hvilken stor musikkpersonlighet, 

den lille stillferdige mannen som ble 

født i stavanger i 1887 og døde i 1952 var kjent 

for og hvordan hans a-tonale musikkform fortsatt 

er skattet i de store konsertsaler verden over. 

Han omtales i byleksikonet som «en av de store, 

fremste komponistene norge har hatt» (sitat fra 

stavanger byleksikon) 

fartein valens vei ligger på stokka, der hvor 

byregulererne har gitt navn til de store, norske 

komponistene så som Halfdan Kjerulfs vei, 

edvard griegs vei og altså – fartein valens vei. 

Han ble født og vokste opp i stavanger, med 

unntak av de årene fra han var tre til sju år da 

han bodde sammen med foreldrene som var 

misjonærer på madagaskar. senere bodde han i 

oslo, berlin og i valevåg. Huset i valevåg er et 

sted hvor minnene og historien om fartein valen 

er levende og hvor instrumentet han skapte sine 

verk på, fortsatt er intakt. 

28 

Hans musikkform ble imidlertid møtt med stor 

uvilje. senere ble hans talent verdsatt og han 

fikk i slutten av 30-årene statens kunstnerlønn. 

Han ble etter hvert mer og mer kjent i utlandet 

og hans internasjonale gjennombrudd kom like 

etter 2. verdenskrig. Hans spesielle musikkform 

bygger på den såkalte 12-tonerekkern, kalt «dissonerende 

polyfoni». Han skrev fire symfonier, 

fiolinkonsert, preludier for kirkeorgel, motetter 

og en rekke andre orkesterverk hvor «Kirkegården 

ved havet», som han skrev i årene 1933-34, 

vel er den mest kjente. 

fartein olav valen er en 

av norges fremste komponister. 

Han var en stille, 

kanskje litt ensom kunstner 

som trivdes best da 

han var ensom og fikk 

skape sin musikk i ro. 

Kanskje er det derfor litt 

symtomatisk at fartein 

valens vei kun er bebygd 

med eneboliger???? 

Stavanger konserthus – sentralt plassert i bykjernen. Legg merke til dimensjonen mellom dette og et av de tre 

cruiseskipene som lå til kai da bildet ble tatt. Foto: Halvor Ingebrethsen.

Stavanger eldreråd 

Eldreråd ble i 1992 lovpålagt i alle norske kommuner og fylkeskommuner. Loven gir eldre 

økt medbestemmelse i saker som angår dem. Dette er i tråd med FNs prinsipper for eldre i 

hele verden som ble vedtatt i 1991. Her står det at «eldre skal forbli integrert i samfunnet, 

delta aktivt i utforming og gjennomføring av politikken som direkte angår deres velferd, og 

dele sine kunnskaper, ferdigheter og erfaringer med yngre generasjoner.» 

Til tross for at personer over 65 år utgjør over 20 % av alle stemmeberettigede i Norge, 

er det bare 4 – 5 % av kommunestyre- og fylkestingrepresentantene som er over 65 år. 

For at de eldres synspunkter skal nå frem og kompetanse komme til nytte, er det svært 

viktig at eldre engasjerer seg i samfunnsdebatten. 

Eldrerådet i Stavanger er politisk nøytralt, og har som formål å arbeide for at alle eldre 

i kommunen skal ha en verdig alderdom. 

Valg av Eldreråd 

eldrerådene velges for fire år om gangen. dette 

skjer samme år som det holdes kommunevalg. I 

stavanger består rådet av 9 representanter og 5 

varamedlemmer. 

fellesutvalget for pensjonistforeninger, frittstående 

pensjonistforeninger og lag som er representative 

for pensjonistene i kommunen, har 

rett til å foreslå medlemmer til eldrerådet. en 

valgkomité lager en innstilling som forelegges 

på et fellesmøte. Her foretas den endelige innstillingen. 

det er bystyret som formelt oppnevner 

eldrerådet. 

Oppgaver og funksjon 

eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen. 

rådet skal behandle alle saker som gjelder 

levekårene for eldre. det kan selv ta opp saker. 

eldrerådet i stavanger driver aktivt informasjonsarbeid 

og er ofte ute i foreninger og lag og 

orienterer om arbeidet. eldrerådet er særlig opptatt 

av omfanget og kvaliteten i omsorgstjenestene 

til kommunen og planlegging og bygging av 

sykehjem. rådet er også opptatt av og har fremmet 

forslag om alternative boformer for eldre. 

eldrerådet har avgjørelsesmyndighet for de midler 

som innvilges til rådets disposisjon. den 

største delen av disse midlene fordeles på foreninger 

og lag som arbeider for eldre i kommunen. 

rådet utarbeider en årsmelding som sendes til 

bystyret. 

I løpet av et år behandler eldrerådet i stavanger 

ca. 120 saker. Hovedsakene er uttalelser i forbindelse 

med kommunens budsjett, bygge- og 

reguleringssaker og levekårsmeldinger. 

Arrangement 

eldrerådet er også opptatt av trivselsfremmende 

tiltak for de eldre. Hver jul blir det arrangert 

julefest på et av byens syke-/aldershjem. om 

sommeren arrangeres det busstur for et av byens 

sykehjem, og jul og påske blir det sammen med 

domkirkens medarbeidere arrangert konsert i 

domkirken. 

eldrerådet er initiativtaker til et arrangement for 

unge og eldre i mosvannsområdet. dette er for 

alle generasjoner og avvikles i samarbeid med 

andre organisasjoner. arrangementet avholdes 

den søndagen som er nærmest den internasjonale 

eldredagen, 1. oktober. denne dagen inviterer 

29

eldrerådet også alle eldre til et arrangement med 

god underholdning og seriøse foredragsholdere. 

Samarbeid 

eldrerådet i stavanger har godt samarbeid med 

eldrerådene i de andre kommunene i fylket. 

Hver høst avholder eldrerådet i rogaland en 

konferanse i stavanger med eldrerådet i byen 

som teknisk arrangør. alle eldrerådene i fylket 

blir invitert. Hensikten med konferansen er å få 

innsikt i arbeidet som drives i de ulike kommunene, 

og gjennom gode foredrag og meningsutvekslinger 

få ideer og motivasjon til det videre 

arbeidet i sin egen kommune. 

Hvert år deltar også eldrerådet i stavanger på 

«storbykonferansen» for eldrerådene fra de åtte 

største byene i landet. Her utveksles erfaringer, 

det er gode foredragsholdere, og konferansen 

munner ut i uttalelser som sendes regjeringen 

og aktuelle departementer. 

Samhandlingsreformen 

samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 

2012, stiller store krav til kommunene. I denne 

30 

Medlemmer i Eldrerådet: 

forbindelse er eldrerådet i stavanger spesielt 

opptatt av tilrettelegging av treningstilbud for 

eldre, rehabilitering, betydelig opptrapping av 

fysio- og ergoterapitjenestene, og kartlegging av 

de eldres bo situasjon. 

Tante Emmas Hus for Seniorer 

eldrerådet avholder sine møter i 

tante emmas Hus for seniorer, 

Kongsgata 43, tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71. 

dette er også treffstedet for byens seniorer. 

Her finner du en rekke tilbud: 

– Kafé breiavatnet: 

Åpen mandag til lørdag kl. 11.00 – 15.00 

– rådgivningskontoret for eldre: 

Åpen mandag til fredag kl. 11.00 – 13.00, 

tlf. 51 50 78 90 

– rådgivningskontor for hørselshemmede 

Eldrerådets sekretariat 

eldrerådets sekretær kan gi mer informasjon og 

treffes på tlf. 51 50 78 86. 

Fra venstre: Bjørn Olav Solbjørg, 

Liv Bodil Kallelid, Steinar Hojem, 

Margot Pedersen, Ole Andreas 

Tomasgaard og Kåre Walvik (leder) 

Ikke tilstede: (nestleder Mai-Liss 

Sivertsen, Johannes Løvås og Rolf 

Marton Amundsen).

Seniorskolen 

på Øyane sykehjem 

Tekst: May Ingun Helland, leder av Seniorskolen 

Mål 

seniorskolen på Øyane sykehjem skal være et 

sted for undervisning, aktivitet og sosialt samvær 

for personer over 60 år i Hundvåg bydel. 

Retningslinjer 

ved oppstarten våren 2006 gikk vi ut med følgende 

informasjon, som siden er blitt retningsgivende 

for arbeidet med seniorskolen: 

Hvem? 

Vi inviterer dere over 60 som har lyst å lære noe 

nytt sammen med andre, som har lyst å skape 

noe nytt sammen med andre eller som ganske 

enkelt har lyst å treffe andre. 

Hvorfor? 

Vi ønsker at skolen skal bli et møtested der vi 

tilbyr undervisning og aktiviteter, men også rådgivning 

og informasjon. 

Hvordan? 

Seniorsenteret skal bygges opp på prinsippet 

om brukermedvirkning, der medlemmene selv 

bestemmer innholdet. 

Eldar Haram er en av de to spansklærerne denne 

høsten. Her i diskusjon med en av kursdeltakerne, 

under åpningen av høstsemesteret. 

Datakurs på Austbø ungdomsskole. 

Historikk 

seniorskolen på Øyane sykehjem har siden 

åpningen i 2006 arrangert rundt 50 kurs som til 

sammen har samlet nærmere 250 pensjonister fra 

bydelen. vi har latt oss inspirere av Peder lykke 

Centeret i København og skipper Worse og 

andre eldresentre, men har langt på vei skapt vår 

egen modell, i samdrift med sykehjemmet. Kursvirksomheten 

utgjør den største delen av seniorskolens 

aktiviteter, med nytt program to ganger 

i året. fagene favner vidt, fra språk og dataopplæring 

til lokalhistorie og lefsebaking. I stor grad 

lytter vi til deltakernes tips og ønsker når kursene 

planlegges. sist høst ble skolerådet etablert, der 

seniorskolens målgruppe er representert. 

Sykehjemmet i nærmiljøet 

Øyane sykehjems profil er åpne dører og kontakt 

med lokalsamfunnet. vi driver kafé med 

nærmiljøet som kundekrets, der vi også setter 

opp et kulturprogram som både sykehjemmets 

beboere og andre interesserte kan benytte seg av. 

til enhver tid er 60 – 80 frivillige medarbeidere 

fra bydelen knyttet til oss, som medhjelpere i 

kaféen, som besøksvenner, sjåfører og mye, mye 

annet. seniorskolen er et ledd i denne satsingen 

mot lokalmiljøet, og bidrar på sin måte til å 

skape liv, innhold og aktivitet på sykehjemmet. 

31

32 

Mange ville se seilskuten 

Christian Radich 

Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby 

Christian Radich. 

Smekre linjer på en flott dame.

nærmer nitti eldre tok i mot tilbudet fra eldrerådet 

om sammenkomst på seilskuten Christian 

radich, hjemmehørende i oslo. den lå ved kai 

i vågen, sammen med flere andre stolte skuter, 

i forbindelsen med ons og søndag 26. august 

inviterte eldrerådet og bouvet alle eldre i stavanger 

til å bese skuten. 

Berith Torill Kvernberg 

Seierstad og Torunn 

Karlsen Hojem i hyggelig 

prat med en av 

mannskapet. 

Pensjonistkoret sangbrødrene bidro til at velkomsten 

klokken tolv ble skikkelig maritim. 

de som møtte opp, fikk både kaffe og kake 

samt en hyggelig prat med mannskapet. Kuling 

nordavind laget bølger i vågen og flatt hår på 

de besøkende, men solen skinte og gav varme 

i kroppen. 

33

34 

Skipper Worse Pensjonistforening 

Vårtur til Åna fengsel og Egersund 

torsdag 3 mai var dagen vi så frem til med 

forventning. skipper Worse Pensjonistforening 

skulle på tur gjennom jærlandskapet til Åna 

fengsel og egersund. dagen opprant med solskinn 

og deltagerne var i perlehumør. sjåføren 

fra sør-vestreiser, einar sævereide, var en hyggelig 

og humørfylt mann. 

50 pensjonister var med på turen som gikk fra 

parkeringsplassen presis kl 8.45. 

leder av pensjonistforeningen Hilmar egeli 

ønsket alle velkommen til en innholdsrik og 

spennende tur. 

nå var Åna fengsel første stopp. ernst evensen 

spilte trekkspill til allsangen og det ble også fortalt 

vitser, ellers gikk praten livlig mellom kjente 

og ukjente. 

På Åna fengsel ble vi mottatt av underdirektør 

leif magne viste. det var strenge sikkerhetstiltak 

før vi kom fram til møtelokale hvor vi ble orientert 

om fengslets historie og drift. møtelokale 

Astrid Baardsen 

ble også brukt som kirkerom og til konserter. 

fengslet ble etablert som oppstad tvangsarbeidshus. 

Planleggingen startet i 1910 og sto 

ferdig i 1915. eiendommen er på 3630 da, 1700 

da dyrket. fengslet driver stort landbruk med 

over 100 melkekyr. all mat blir laget på stedet. 

det var et sted for personer som kom i konflikt 

med loven, løsgjengeri og adferdsproblemer i 

forbindelse med alkoholmisbruk. mange av klientellet 

kom fra Østlandet. de ankom sandnes 

med båt og kjørt videre med hest og kjerre til 

oppstad. Her ble de satt i arbeid. det var nok av 

oppgaver, bl.a. å få jorda i dyrkbar stand. arbeidet 

ble i svært mange år utført med handkraft. 

blant klientellet het det at de var på jæderen for 

å trille tåke. 

fra 1970 ble navnet endret til Åna kretsfengsel, 

og fra 2001 til Åna fengsel. 

fengslet har 164 personer i forvaring. av disse 

er 24 personer i frigang (åpen soning ). fengslet 

har mange tilbud av fritidssysler.Ca 40 fanger 

går på skole,

1/3 av fangene er av utenlandsk opprinnelse. 

fanger kan bli sittende her inntil 21 år. Yngste 

fange er ca 16 år og eldste 70 år. lege er på plass 

3-4 ganger i uken. sykepleier fast og prest i 1 ½ 

stilling. I alt er det 189 ansatte ved Åna fengsel. 

filosofien har vært og er å hjelpe de innsatte til 

et bedre liv. noen klarer det, mens andre stadig 

vender tilbake. 

besøket på Åna fengsel var vellykket og lærerikt. 

med denne interessante fortelleren kunne 

vi brukt mer tid her, men vi hadde mye program 

videre. 

neste stopp ble kaffe og kringle på en fin rasteplass 

med utsikt over havet. Kaffen ble det for 

kaldt til ute, men det smakte godt inne i bussen. 

når man har det kjekt går tida fort . vi ankom 

fajansemuseet i egersund litt forsinket. 

Vesle, grøne knupp så sart, 

kvifor dirrar du så vart? 

Kvifor prøver du å stengje 

blomen som seg fram vil sprengje? 

Høyr på fuglane som kvitrar, 

kjenn kor livet i deg sitrar. 

Kjenn kor gleda bryt seg veg 

opp igjennom heile deg. 

Vesle knupp, ver ikkje redd 

i blomedrakt å verta kledd. 

Opne opp og brei deg ut, 

gløym all frykt og sorg og sut. 

Livsglede – Av Steinar Aanestad 

omviseren var kunnskapsrik og tok oss med på 

en runde i museet. Hun fortalte om bedriften 

gjennom tidene, deretter kunne vi beskue produktene 

på egen hånd. mange ting kjente vi igjen 

fra tidligere tider og våre barndomshjem. fabrikken 

ble etablert i 1847 som egersund Potteri. 

etter musebesøket spaserte vi til grand Hotel for 

å innta en bedre middag. det ble servert surstek 

med tilbehør samt deilig karamellpudding og 

kaffe til dessert. det ble også mulighet for en 

handletur i byen før hjemreisen. det ble mye 

sang og trekkspillmusikk på hjemveien. mange 

historier ble det også. 

vi var tilbake på parkeringsplassen i stavanger 

kl 17.00. sjåføren ble takket for en god og sikker 

kjøring. alle ønsket hverandre en god sommer 

og var enige om at dette hadde vært en interessant 

og vellykket tur. 

Sola varmar krona di. 

Kjenn deg berre glad og fri. 

Doggen vil deg svala, 

og med glitter mala. 

Lovsyng din Skaper med kronblada dine. 

Doggfriske er dei, med farger så fine. 

Dufta stig opp til din himmelske Far. 

Pris han med alt det du er og har! 

Han ga deg eit kall til å bløma. 

For dette må du ikkje røma, 

men fryda deg i blomsterskrud, 

takk Herren, din Gud! 

35

en gang måtte facebook dukke opp i mortepumpen 

også, og for dem som fortsatt befinner 

seg utenfor, er det kanskje på sin plass med en 

liten presentasjon. 

Hva er Facebook? – I følge Wikipedia er 

facebook et nettsamfunn som har mer enn 600 

millioner aktive brukere i verden, og 2,6 av dem 

er nordmenn. 

nettverket ble startet i Usa i 2004 og var opprinnelig 

laget til bruk for ansatte og studenter 

ved universitetene. 

siden har facebook spredt seg som et sosialt 

nettverk til andre grupper, slik at det nærmest 

kan betegnes som en farsott. 

I norge ble nettverket åpnet i september 2006, 

for alle som har en gyldig e-postadresse. ved 

årsskiftet var det 3000 norske brukere. siden 

har antallet økt jevnt og trutt, og i dag regner 

36 

FACEBOOK, Skal – skal ikke? 

Tekst: Gerd Borgenvik 

en med ca. 576 000 som jevnlig er på facebook. 

Påmelding. – den som vil melde seg på facebook, 

må først lage en profil som inneholder 

personlig informasjon om alder, utdannelse, 

interesser, og til presentasjonen hører gjerne et 

profilbilde. medlemskapet er gratis. 

deretter er det bare å sette i gang med å kontakte 

familie, venner og kolleger over det hele 

land, men en advarsel er det vel verd å ta med: 

legg ikke ut mer informasjon enn den du trygt 

kan dele med alle. glem aldri at hvem som helst 

kan gå inn på din side og lese det du legger ut 

av informasjon. 

mange eldre er engstelige for den nye teknologien 

som oversvømmer landet vårt, og det er 

ikke så lett å orientere seg i mengden av tilbud 

som strømmer på. det er fristende å tenke som 

så at alt var så mye enklere før da vi kunne henvende 

oss direkte til post og bank med alle våre

mellomværender. og hvordan skal vi mestre alt 

dette nye som nærmest blir tredd ned over hodene 

på oss? går det i det hele tatt an å overleve 

i et moderne samfunn uten tilgang til internett? 

Fordeler. – en del er dristige nok til å ta spranget 

inn i dataalderen. stadig flere eldre blir 

motivert for å gå på kurs for å lære, og mange 

mener at livet har blitt enklere med den nye 

teknologien, siden det er mye lettere å ordne 

opp med regninger, bestilling av billetter etc. 

via internet. 

en del våger til og med å gi seg i kast med 

facebook. det er populært, ikke minst blant 

barnebarna som syns det er kult å finne bestemor 

eller bestefar på nettet. ettersom antall 

barnebarn øker, er det ikke alltid så lett å holde 

kontakten med alle. der kommer facebook oss 

til unnsetning. vi får til og med hjelp til å huske 

fødselsdagene. rett som det er popper det opp 

en melding: «I neste uke er det to av dine venner 

som har fødselsdag.» dermed er det mulig 

å nå fram i tide med noen gode ord. 

facebook gir oss også mulighet til å få kontakt 

med tidligere venner og kolleger, som det sikkert 

ikke hadde vært så lett å nå på annen måte. 

av og til dukker det opp et ukjent navn. da er 

det lurt å gå inn på vedkommendes profil og 

forhøre seg litt. så oppdager du for eksempel 

at venneforespørselen kommer fra en elev du 

hadde på skolen for 30 -40 år tilbake i tiden. 

det varmer. tenk at det enda fins elever som 

husker sin gamle lærer! 

Kommer derimot forespørselen fra en forretningsmann 

i Kairo med et helt fremmed navn, 

er det ganske enkelt å svare nei. 

mange enslige eldre føler seg ensomme. I facebook 

har de et medium som kan hjelpe dem ut av 

ensomheten og sette dem i kontakt med omverdenen. 

samtidig får de noe å bruke tiden sin på. 

vi må bare huske at det er vi som styrer facebook 

og ikke omvendt, og aldri glemme varsomhetsregelen. 

gi aldri opplysninger som kan misbrukes, 

som for eksempel følgende: «I morgen reiser jeg 

til hytta og blir borte i åtte dager.» da kan uvedkommende 

ha snappet opp opplysningen, og en 

kan få seg en overraskelse når en vender hjem! 

når det er sagt, vil jeg slutte med å si: «velkommen 

på facebook! Kanskje treffes vi der 

om ikke så lenge?» 

Allsang på Ågesentunet 

En sommerdag i mai spilte og 

sang Ivar Odland og Torstein 

Alvar til allsang på Ågesentunet. 

Til høsten blir det forhåpentligvis 

allsang på ny med de to 

trubadurene. 

Tlf: Torsten 958 41 070. 

Duoen tar også andre oppdrag (red). 

37

InformasjonssIder 

38 

i 

Innenfor de neste sidene har 

vi samlet det meste av nyttig 

informasjon og annonser.

Liv og røre rundt Mosvatnet 

- aktiviteter på tvers av generasjoner 

Eldre, barn og 

barnebarn, 

venner og kjente. 

Alle er hjertelig 

velkommen! 

Arrangementet åpner på Mosvangen med lurspill kl. 12, men dere kan starte der det passer 

best. Arrangementet slutter kl. 15. Ingen påmelding. Salg av vafler og kaffe mm. 

Eldrerådet i 

Stavanger 

1 Fugler i kikkerten 

2 Hopp og sprett og rokkering 

3 Singleband, stylter og Baldersbål 

4 Fra dynetrekk til hoppetau. Mosvatnet i 

gamle dager. Vi bygger steinalderbåt! 

5 Naturutstilling , kafé 

6 Konkurranse med mabliser og iddiser, 

pil og bue 

7 Drager, stylter og sjonglering 

39

40 

Redaksjonen minner om at alle 

frivillige lag og organisasjoner, foreninger 

og menig heter får annonsere gratis 

i Mortepumpen.

BØKER 

AV TOR OBRESTAD 

Dikt i samling 

Himmelen over Vålandskogen, dikt 

Ohrid, dikt 

Tor Obrestad les dikt, CD 

Kvinnene i Casablanca, noveller 

Menneske i vindens rike, noveller 

Krokodillen Alexander, forteljing 

Smuglinga på Skeie, forteljing 

Landsbyen som vart luft, drama 

Vi skal kle fjellet med menneske og våpen, roman 

Bernhards mor, roman 

Arne Garborg, biografi 

Hulda, biografi, 

Einar Førde, biografi 

To par, brevvekslinga – Alexander Kielland og Drewsen 

Søk, artiklar om litteratur 

Tenningar, skrivestykke 

Jærbuar, journalistikk 

Kroner 200 pr. bok pluss frakt 

Bestilling: tor.obrestad@lyse.net 

41

42 

Syng Julen inn 

– 25 års jubileum 

Søndag 9. desember 2012 

kl. 13.00 på Clarion Hotell 

Fellesutvalget skal også i år arrangere Syng Julen inn. 

Denne gang i samarbeid med Eldrerådet. 

Program for dagen: 

– Song og spelkorlaget av 8. mars og sønn 

– Sokneprest Trond Hardeng 

– Terje Rønnevig med sine musikanter 

– Middag og kaffe 

– Taler ved ordfører Kristine Sagen Helgø og 

Eldrerådets leder Kåre Valvik. 

Billetter selges fra Tante Emmas Hus i Kongsgt. 43, 

tlf: 51 50 72 71/ 51 50 72 14. 

Billettpris pr. person: 

Kr. 375,-. 

Velkommen! 

Arrangør: Fellesutvalget i samarbeid med Eldrerådet i Stavanger

SeniorForbundet 

Josephine kafé 

Prøv komlene på Josepine kafe. 

Kvalitetskjøtt fra A. Idsøe til byens beste komler. 

Har byens rimeligste middag med koselig betjening hver dag 

fra kl 10.00 til 16.00. Mandag til fredag. 

La Josephine bli ditt faste møtested! 

Kaffe kr. 10,-, kakestykke kr 15,-. Middag kr. 50,- 

bortsett fra torsdag hvor det er komler med saltkjøtt og 

pølse til kr. 85,-. Torsdag er langdag til kl 18. 

Møtestedet for alle generasjoner. 

Fornøyde pensjonister på komlemiddag 

Nærmest med ryggen til Jan Thorsen og 

Margit Bruhne Olsen. 

På andre siden av bordet fra venstre 

Anne Romsøe 92 år, Christoffer 

Sørensen og Benny Tjessem 90 år. 

43

44 

BerGeLAnD ByDeLSSenter 

Aktiviteter våren 2012: 

Mandager 

Snekkerverksted 

trim 

Litteraturgruppe (partallsuke) 

«å, var jeg en sangfugl – timen som 

flyr» – første mandag i måneden 

tirsdager 

treskjæringsgruppe 

Bingo (partallsuke) 

Onsdager 

treskjæringsgruppe 

Boccia 

torsdager 

Snekkerverksted 

Håndarbeidsgruppe 

Bridge 

kafeteria 10–13 

Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 

Jelsagt. 2, 4012 Stavanger 

Tlf: 51 53 52 67 

e-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no 

1234 

nye kurS tiL HøSten: 

• Karveskurdkurs mandager 

kl. 10.00 – 13.00 á 3 g. 

Instruktør: Tor Anda 

Kurs igangsettes ved stor nok 

interesse. 

• Treskjæringskurs onsdager 

kl. 10.00 – 13.00 à 10 g. 

Instuktør: Tor Anda 

• Oljemalingskurs torsdager 

kl. 10.00 – 13.00 à 10 g. 

Instruktør: Ragnhild Idland Sele 

• Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 

(på St. Svithun skole) 

Et godt tilbud med sunnhet og helse i 

hver bevegelse. Bjørn Hareim, instruktør 

og sikkerhetsansvarlig, er i bassenget 

hele tiden. Han oppmuntrer til 

innsats og er klar til å bistå med hjelp, 

dersom noen skulle få behov for det. 

• Rank og glad tirsdag og torsdag 

kl. 09.30 – 10.30. 

Instruktør: Ida Robberstad 

God styrketrening med elementer fra 

yoga, pilates, dans og god gammeldags 

styrketrening. Treningen har 

positiv innvirkning på alt fra kjernemuskulatur, 

balanse, pust, søvn og 

humør. Minsker «vondter» i rygg, nakke 

og alle ledd. Fra 50år +

• Glasskunst tirsdager 

kl.10.30 – 13.30 á 5 g. 

Intruktør: Irene Aa. Ølberg 

Vi lager gjenstander av både 

float(vindu) og kunstglass. 

• Spikkekurs tirsdager 

kl. 10.00 – 13.00 

Instruktør: Ingve Holm 

(Mulighet for flere kurs ved stor 

pågang). Vi lager små, artige figurer 

tove-/filte kurs: 

Vi lager silke og ullskjerf. 

kurs i pilfletting: 

med innleid instruktør. 

Ta kontakt ved interesse! 

BriDGe 

Hver torsdag ettermiddag spilles det 

bridge på Bergeland Bydelssenter. Det 

har vært en stor og god gruppe, men 

det er stadig noen som faller fra og derfor 

ønsker bridgespillerne flere deltakere 

velkommen. Ta kontakt med oss, eller 

kom innom, dersom du kunne tenke 

deg å spille bridge sammen med «vår» 

gjeng. 

Høstens kulturelle innslag: 

18. oktober kl.19.00: 

rune Bjerga kommer! 

Kulturkveld med humor og quiz. 

Entrè kr. 175, inkl. spekemat. 

Påmelding! 

24. november kl.10.30: 

Julemarked med salg av «egenprodusert 

håndarbeid» 

velkommen! 

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, 

turer o.l. 

kontakt oss på Bergeland Bydelssenter 

for informasjon/brosjyre. 

Diskusjonsgruppe 

Vi ønsker å få i gang en diskusjonsgruppe 

– gjerne med menn som har 

sine meningers mot og mye på hjertet. 

Kom hit, la drøset gå og «løs» alle 

verdens utfordringer. Ta kontakt med 

oss dersom dette høres interessant ut! 

SPikkekurSet 

Vi har en flott gjeng som samles til 

spikkekurs hos oss. Dette er blitt et 

veldig populært kurs. Du får god opplæring 

i spikkekunst – Her møter Emil i 

Lønneberget stor konkurranse på kreativiteten. 

Mange av deltakerne har vært 

på flere kurs og syns at spikking er 

veldig kjekt! Dette er noe som de aller 

fleste kan klare. Som kurslærer Ingve 

Holm sier: «Eneste krav til forkunnskap 

er at du må kunne skrelle poteter!» 

1234 

45

46 

Fredag 5/10 kl. 18 00 

Fest og dans med Harbour Band 

I år blir Eldres uke avsluttet på behørig vis med 

musikk og dans på kvelden. 

The Harbour Band, som ellers holder til på The 

Irish Man, spiller opp med irske folkesanger og 

sikrer god stemning. 

Pris for kvelden: kr 100,- inklusiv mat 

Billetter må kjøpes senest 1/10 

i resepsjonen på Øyane sykehjem 

Ord som glimter 

Ingen er mer tungsindig enn den mann 

som ler for meget. 

Jean Paul 

De tårer som man svelger, er meget 

bitrere enn dem man feller. Victor Hugo 

Hvis du graver dypt nok i jorden, kommer 

du til vann. Grav dypt nok i livet – og du 

kommer til tårer. 

John Locke 

Kast ikke bort nye tårer på gamle sorger. 

Euripedes 

Kjenner du en venns sorg, så anse den 

som din egen. 

Håvamål 

Hvor meget bedre er det ikke å gråte av 

glede – enn glede seg når andre gråter. 

Shakespare 

Gleden finner man sjelden der hvor man 

leter efter den. 

Samuel Johnson 

Hvorfor er folk uglade? De går og venter 

seg glede fra andre. De skulle selv glede 

andre, så ble de glade. 

Arne Garborg 

Sorgen greier seg selv, men for å få det 

fulle utbytte av gleden må du ha noen å 

dele den med. 

Mark Twain 

Sorgen er kort, og gleden er evig. 

Schiller 

Å vente en glede er også en glede. 

G.E. Lessing

Tante Emmas Hus – for seniorer 

Kongsgt. 43 

Kafe Breiavatnet er åpen 

mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00. 

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. Kafeen 

har byens flotteste utsikt over breiavatnet. 

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og 

Lørdag: 

bagetter, salat og kaffe, mocca,cappuccino og 

sjokolade. 

Hver torsdag har vi nybakt emmakringle. 

smørbrød og kaker som før. 

varmretter: vi serverer suppe og grøt. 

Frokostservering hver første tirsdag i måneden. 

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og 

onsdag m/middagsservering. 

mandag er det salt torsk og onsdag er det 

kjøttkaker. 

Rådgivningskontor: 

Åpningstider: mandag – fredag: kl. 11.00 – 

13.00. tlf. 51 50 78 90, mailadr: 

radgivningskontoret@stavanger.kommune.no 

rådgivningskontoret driver gratis rådgivning 

for pensjonister og hjelper til med utfylling av 

skjemaer, søknader, testa menter, osv. 

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: 

Åpningstider: torsdag: 1. og 3.torsdag i mnd., 

kl. 11.00 – 13.00 

de gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter 

for personer med nedsatt hørsel. 

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie) 

Aktiviteter i høst på Kafe Breiavatnet! 

Kunstutstilling 

Kunstutstilling av Malvin Johnsen i september 

måned. 

47

Kunstutstilling i oktober og november: 

Anne Berit Knutsen 

Diskusjonsgruppe: 

diskusjonsgruppe annenhver torsdag i 

oddetallsuker: 27. september kl. 11.00. 

vi diskuterer aktuelle temaer: ledes av Hilmar 

egeli 

Dataklubb/Seniornett: 

velkommen til dataklubb på tante emmas 

Hus. vi har rådgivning og innføring i bruk av 

PC onsdager kl.11.00 – 12.00. vi viser litt om 

emner som bildebehandling, tekstbehandling, 

internett, facebook, youtube. dataopplæring/kurs 

etter avtale. se vår hjemmeside for program. 

Seniorsurfdag 27.september kl. 11.00 – 14.00 

seniorsurf-dagen er et årlig arrangement i tante 

emmas dataklubb. IKt har hatt en rivende 

utvikling de siste årene, men det er mange som 

ennå ikke er på nett. det er viktig for oss at alle 

skal få denne muligheten. men samtidig vil vi 

informere dem som nå er «på nett» om alt det 

nye som hele tiden dukker opp. 

I fjor hadde vi som tema sosiale medier. I år vil 

temaet være «dingser og duppeditter» som for 

eksempel mobiltelefoner, smarttelefoner, nettbrett 

og lesebrett. 

48 

Velkommen 27.september kl. 11.00 – 14.00 

Konsert med Stavanger Søemandsforenings 

shanty kor 4.oktober kl. 12.00 «Frisk bris og 

sjøskvett!» 

vi avdekker magi – koker suppe på en spiker!! 

Husets spikersuppe vil bli tilberedt og servert 

av husets egne kokkespirer. (de heldige kan få 

tildelt den hemmelige oppskriften!) Kaffe og 

tante emma kringle vil bli servert. 

stavanger søemandsforenings shanty kor vil ta 

oss med ut på bøljan blå! vi kommer til å få en 

festlig stund sammen!» 

Historie fra krigen 

Hilmar Egeli forteller en historie fra krigen: 

Torsdag 11.oktober kl. 12.30 

Strikkekafe 11. oktober kl. 14.00 

Ingeborg Lura fra Ullrommet forteller om 

garn fra mohairgeiter. Det blir også salg av 

garn. 

velkommen til strikkekafe: 2.torsdag i mnd., 

kl. 14.00 – 16.00. ta med deg strikketøyet og 

kom. Åpen kafe ! 

Kåseri av Thor Bjarne Bore Torsdag 

25.oktober kl. 13.00 

thor bjarne bore, tidligere redaktør i stavanger 

aftenblad kåserer om «Glimt fra et langt 

redaktørliv» 

Konsert med Leif Blix og Lars Nygaard 

1.november kl. 14.00 

Den populære duoen kommer igjen på besøk 

på Kafe Breiavatnet og har konsert. Denne 

gangen presenterer de Vidar Sandbeck «mer 

enn morsom» 

Slektsgranskingskurs: 

vi har Kurs i slektsgransking for nybegynnere og 

øvede. 

det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner 

frem i arkivmateriale ved statsarkivet, bygdebøker 

ved biblioteket og informasjon i kirkebøker 

via internett. Kurset ledes av frivillige med 

gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige 

slektsprogrammer . 

Velkommen til vårt matkurs 

november 2012: Glad Mat! forutsatt nok 

interesse, legger vi opp til å lage endel retter som 

passer til julebordet i desember. vi skal ikke 

konkurrere med mors deilige ribbe, men supplere 

bordet med endel fiske & skalldyrretter som er 

lettlagde, velsmakende og sunne! vi kommer 

tilbake med en passende dato i løpet av oktober. 

et eget kurshefte er utarbeidet. oppsatte menyer 

for hver kveld blir presentert. 

ta kontakt for nærmere opplysninger og 

på melding til kursene.

Frivillig arbeid 

vi ønsker kontakt med frivillige som har 

interesse for data kan tenke seg å være med som 

hjelpere på dataklubben. frivillige som kan 

tenke seg å være med å ha en aktivitet i tante 

emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, allsang 

og litteraturgruppe er hjertelig velkommen. 

Kafe Breiavatnet i tante emmas Hus trenger 

hjelp i kafeen! vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp 

til servering og lignende. Kafeen har åpent fra 

kl.11.00-15.00 på hverdager. 

for info og påmelding til kurs, ta kontakt med 

brit bjørkli 51 50 72 14 eller mail: 

tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no 

Ledig kontorlokale i Tante Emmas Hus 

– for seniorer Kongsgt. 43. 

tante emmas Hus –for seniorer er et eldresenter 

og treffsted for pensjonister/seniorer i stavanger 

sentrum.I underetasjen med inngang fra parksiden 

er det etablert et rådgivningskontor. Kontoret 

gir råd og veiledning i saker som gjelder eldre. 

I første etasje er det kafe som er åpent alle hverdager 

kl. 11.00 – 15.00. Kafeen har godkjent 

kjøkken som leverer smørbrød og kaker til møter 

om ettermiddag og kveld. I andre etasje er det 

kontorer for pensjonistforeninger, med møterom 

plass til 10-12 personer . I denne etasje er det 

ledig et kontorlokale størrelse 6,2 m 2 . Kontoret 

har opplegg for digitale systemer. det er heis fra 

underetasjen til første og andre etasje.bruk av 

kafelokale etter kl. 15.00, mandag – torsdag inngår 

i leien. Interesserte kan ta kontakt med daglig 

leder brit bjørkli tlf. 51 50 72 14/72 14 

epost brit.bjorkli@stavanger.kommune.no 

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet! 

selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. 

lokalet har teleslynge. Gratis internett: 

ta kontakt med betjeningen på kafeen for å få koden til internett. 

ta kontakt m/daglig leder brit bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 

eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger. 

se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no 

Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 

49

50 

W 

skipper worse 

HVA SKJER – SMAKSBITER 

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57 

SEPTEMBER 

Månedens kunstner Paletten 

mandag 17. Kl. 12.00 «rikdom og moral» foredrag ved eilef meland 

mandag 24. Kl. 12.00 motevisning for menn - dressmann Kilden, viser høstens kolleksjon for menn 

OKTOBER 

Månedens kunstner Anna Johannesen 

mandag 1. Kl. 12.00 Kvitsøy fyrhistorie og andre severdigheter ved sofus tønnessen 

torsdag 4. Kl. 12.00 Åpning kunstutstilling 

mandag 8. Kl. 12.00 veteranskipet sandnes ved daglig leder alf Kåre olavesen 

mandag 15. Kl. 12.30 mannekengoppvisning - høstens moter ved Pm – mote 

mandag 29. Kl. 12.00 «Hva er lions?» ved jan gunnar Paulsen 

NOVEMBER 

Månedens kunstner Brit Ingemundsen 

torsdag 1. Kl. 18.00 Åpning av kunstutstilling 

mandag 5. Kl. 12.00 reisemøte. Presentasjon av langturene 2013 ved senior reiser og sverre Haga as 

mandag 12. Kl. 12.00 sissels damekonfeksjon – motevisning 

mandag 19. Kl. 12.00 Klinikk for alle – foredrag om kosthold og ernæring 

DESEMBER 

Månedens kunstner Anne Margrethe Lein 

torsdag 6. Kl. 12.00 Åpning av kunstutstilling 

mandag 10. Kl. 12.00 luciaopptreden med barn fra bekketunet barnehage 

Tasta: Tlf 51 54 13 47 

«Syng med oss» fredager kl. 10.30 i oddetallsuker. 

«Hverdagsprat om tro». Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe onsdager kl. 12.00 i partallsuker. 

SEPTEMBER 

fredag 21. kl. 10.30 om å vokse opp på eiganesløkkene 1956 – 1960, kåseri ved gunnar skadberg. 

onsdag 26. kl. 18.00 Hyggekveld med dans. musikk ved belg, blås & Komp. 

servering, entré kr. 150,-. 

OKTOBER 

tirsdag 2. kl. 12.30 Presentasjon av produkter fra «enklere liv» 

fredag 5. kl. 10.30 om trygve gran ved bjørn skogen 

tirsdag 16 kl. 12.30 mannekengoppvisning ved Pm mote 

fredag 19. kl. 10.30 den lengste dagen, om 6. juni 1944, d-dagen i normandie med gunnulv løge 

onsdag kl. 17.00 Konsert med ryfylke visegruppe, servering – entré 

kr. 150,-. (en onsdag i oktober, ta kontakt med senteret. 

NOVEMBER 

fredag 2. kl. 10.30 foredrag (ta kontakt for program) 

fredag 16. kl. 10.30 foredrag (ta kontakt for program) 

tirsdag 27. kl. 12.30 foredrag (ta kontakt for program) 

fredag 30. kl. 10.30 fartein valen – hvem var han, bakgrunn og oppvekst ved fartein valen senstad 

DESEMBER 

lørdag 1. kl. 11.00 julemesse med varesalg, utlodning og kafeteria. 

flere eksterne selgere, juleverksted for barna.

W 

skipper worse 

Madla: Tlf 51 59 18 13 

SEPTEMBER 

onsdag 26. kl. 12.30 «Hvorfor ta vare på stavanger» ved thomas middelthon 

OKTOBER 

onsdag 3. kl. 12.30 «til jæderen for å trille tåke» – historien om opstad tvangsarbeidshus 

ved ståle olsen 

onsdag 10. kl. 12.30 «sør-amerika i ord og bilder» ved liv Haavaag 

onsdag 24. kl.12.30 Kåseri om ajax – ajax fortellingens forkynnelse ved Halvor Ingebrethsen 

NOVEMBER 

onsdag 7. kl. 12.30 nordlendingen og salmedikteren elias blix – kåseri ved sigmund Harbo 

onsdag 14. kl. 12.30 Historien om martin Wølstad – også kalt «gullmannen» ved jan K. torgersen 

lørdag 24. kl. 11.00 julemesse i samarbeid med bydelshuset. stort barneverksted. 

onsdag 28. kl. 12.30 Konsert med «sangbrødrene» – fri entré 

DESEMBER 

onsdag 5. kl. 12.30 Konsert med lucia og hennes terner fra lions Club sunniva – fri entré 

onsdag 11. kl. 12.30 julemiddag – underholdning med reidar jonassen og opplesing ved Kari svendsen 

onsdag 12. kl. 12.30 en fylkesmanns perspektiv med en madlagutts bakgrunn 

generalløytnant/tidligere fylkesmann Hjalmar I. sunde. 

torsdag 13. kl. 10.00 juletur rundt Hålandsvannet – med gløgg og pepperkaker i sekken 

Ledaal: Tlf 51 56 43 30 

Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00-14.00 

SEPTEMBER 

tirsdag 25. kl. 10.30 Høstens moter ved sissels damekonfeksjon 

OKTOBER 

tirsdag 2. kl. 13.00 «Ingen grenser» – deltaker bjarte bø-sande forteller fra ekspedisjonen 

tirsdag 9. kl. 13.00 «fra lystgård til gartneri» – historien om Holmeegenes ved ove magnus bore 

tirsdag 16. kl. 13.00 «Hva er beinskjørhet» – hvorfor er vi i norge så beinskjøre? 

ved avdelingssykepleier Ingjerd mestad, geriatrisk poliklinikk 

tirsdag 23. kl. 13.00 mannekengoppvisning, høstens moter ved Pm mote 

lørdag 27. kl. 11.00 salgs- og hobbymesse med egne og lokale utstillere/salgsboder. Åpen kafé. 

tirsdag 30. kl. 13.00 er byen den samme som den en gang var? ved tor ragnar roaldsen 

NOVEMBER 

tirsdag 6. kl. 13.00 reisemøte. Presentasjon av langturene 2013 ved senior reiser og sverre Haga as 

tirsdag 13. kl. 13.00 «I ord og bilder» fra tur til Kilimanjaro, ngorongoro og Zanzibar i tanzania 

ved torbjørn Hogstad 

onsdag 14. kl. 13.00 Hva er de viktigste saksområdene for henne som ordfører i stavanger? 

ved ordfører Christine sagen Helgø 

tirsdag 20. kl. 13.00 ta kontroll over sabotasjetanken. Hvordan får vi motivasjon til å trene? 

ved fysioterapeut og kognitiv terapeut Inger arctander. 

tirsdag 27. kl. 13.00 «veien fra landsted til hotell» – om det historiske hotellet på vatne i sandnes, 

Kronen gaard Hotell, ved stein Waage 

DESEMBER 

tirsdag 4. kl. 13.00 Helseforedrag ved else marie lunde. tema senere. 

Gå inn på www.skipper-worse.no for fullstendig program 

Forbehold om endringer 

51

52 

W 

skipper worse 

60+ 

HØSTSEMESTERET 2012 

Mandag 20. august 

– fredag 21. desember 

Høstplanen finner du på 

www.skipper-worse.no 

med oversikt over gruppetimer 

i bydelene og på ledaal. 

Høstplanen kan også hentes på sW sentrene, 

eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 

og vi sender deg planen. 


W 

skipper worse 

KURS HØSTEN 2012 

Kursfolderne ligger ute på sW sentrene. 

Kurstilbudet ligger også på vår 

hjemmeside www.skipper-worse.no, 

eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 

og vi sender deg folderne i posten. 


W 

skipper worse 

35 ÅRS 

JUBILEUMSKONSERT 

skipper Worse ensamblet 

holder jubileumskonsert 

torsdag 22. november kl. 12.00. 


W 

skipper worse 

SENIOR REISER 

JULEMARKED LÜNEBURG 

02. – 06. desember 2012 

Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30 


W 

skipper worse 

SKIPPER WORSE 

MIDDAGSDISTRIBUERING 

skipper Worse as bringer middag hjem 

på døren til de som ønsker eller trenger det. 

det er næringsrik og variert kost 

ut fra valgfri meny. 

du finner den på vår hjemmeside 


ring 51 56 43 30 for spørsmål 

eller bestilling, eller e-post til: 

nina.innvaer@skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

SØNDAGSDANS 

med Belg, Blås & Komp. 

Kl 18.00 på Skipper Worse Ledaal 

7. oktober – 4. november – 2. desember 

enkel servering, entré 

www.skipper-worse.no

W 

skipper worse 

SySTUE 

systua vil fra høsten i hovedsak ha følgende 

åpningstider for kunder: mandag og tirsdag 

kl. 10.00 – 14.00. 


W 

skipper worse 

KREATIV FORMINGSGRUPPE 

mandager kl. 11.00 – 14.00. 

vi bruker symaskin og lager fine saker 

for salg og utlodninger. vi trenger flere 

medhjelpere som koser seg med sying 

og håndarbeid. 


W 

skipper worse 

SAMTALE MED 

SyKEPLEIER 

vekselvis onsdag eller 

torsdag kl. 10.00 – 14.00. 

Kr. 100,- pr. time. 

Kontakt resepsjonen på tlf. 51 56 43 30 

for bestilling av time. 


W 

skipper worse 

HyGGELIGE LOKALER 

TIL LEIE 

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og 

Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57 

bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og 

minnestund. Vi bistår med råd. 


W 

skipper worse 

NOVEMBERFEST MED DANS 

lørdag 3. november kl. 19.00 

på skipper Worse ledaal 

Kr. 330,- pr.pers. billettsalg. 

se invitasjon på www.skipper-worse.no 

53

54 

W 

skipper worse 

SERVICETILBUD 

PÅ SENTRENE 

SKIPPER WORSE LEDAAL 

51 56 43 30 

Frisør: mandag – tirsdag – torsdag – fredag 

Hud- og fotterapi: mandag til fredag 

SKIPPER WORSE MADLA 

51 59 18 13 

Frisør: mandag – tirsdag – fredag 

kl 09.00 – 15.30 

Fotpleie: onsdag og torsdag 

kl. 08.00 – 14.30 

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 

51 58 14 57 

Frisør: mandag til fredag kl 09.30 – 14.00. 


Hinna Sanitetsforening 

leder grete fanuelsen 

gro lofthus – utleie av Idun 

tlf 911 41 719 

Postboks 6092, Hinna 


Velkommen til: 

foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned 

kl 19.00 

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned 

kl 11.00 

seniordans hver onsdag kl 17.00 

torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 

turgruppa hver torsdag 

kl 11.00-12.00 

dataklubb hver torsdag kl 10.00 

fredagstrim hver fredag kl 10.00 

skipper worse sport 

skipper Worse sport har vært aktiv 

i 25 år. vi er en uavhengig forening 

av voksne, glade kvinner og menn fra 

60 til 80 år som liker å trimme. Hver 

tirsdag og torsdag trimmer vi i stavanger 

Idrettshall sal a. fra kl. 09.00 til 

kl. 11.00 kan du spille badminton eller 

bord tennis. fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er 

det musikk og gymnastikk. 

vi har god plass og greie garderober 

med dusj. vi er nå 80 medlemmer og 

betaler kr. 300.- i årskontigent. 

vi har plass til flere og ønsker nye 

medlemmer hjertelig velkommen. 

For opplysninger, 

ring Torunn 906 68 898 eller 

Gerd 980 29 210.

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange 

problemer. For eksempel: 

– arvespørsmål eller skrive testamente 

– overføring av hus og hytte til arvinger 

– andre problemer knyttet til hus og eiendom 

– finne fram til rett person eller kontor 

som kan hjelpe deg med din sak, 

– sørge for at du får timeavtale hos rette 

vedkommende 

– spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du 

skal henvende deg? 

– Problemer knyttet til selvangivelsen, 

skattekortet, økonomien generelt. 

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass, 

eller liknende tiltak. 

– Utfylling av skjemaer og søknader eller 

råd om utfylling av selvangivelse 

– også når du har behov for bare å snakke 

om noe som plager deg. 

– vi tar oss av det meste, og hvis en av 

oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til 

å finne en som kan det! 

GATEMAGASINET 

Gir mening og arbeid 

I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger) 

Rådgivningskontoret 

for pensjonister 

Tante Emmas Hus – for seniorer 

Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90 

våre medarbeidere har lang livserfaring 

og solid utdannelse og yrkesbakgrunn. 

vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, 

en revisor, en forsikringsmann og en 

bankmann samt en økonom i reserve. 

alle våre rådgivere har taushetsplikt. 

rådgivningen er gratis og er et tilbud til 

alle pensjonister. ring og bestill time på 

tlf. 51 50 78 90. du kan også legge inn tlf. 

beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan 

sende oss en mail: radgivningskontoret@ 

svg.stavanger.kommune.no 

Kontoret er åpent fra mandag–fredag, 

11.00–13.00. 

rådgivningskontoret drives av felles utvalget 

for pensjonister med støtte fra stavanger 

kommune. 

� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

ET MENNESKE Å SNAKKE MED� 

NÅR LIVET ER SOM VERST� 

55

56 

BRUK AV DATAMASKIN 

BRUK AV DATAMASKIN, KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET HØSTEN 

OG VINTEREN 2012, VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! 

Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne 

lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned 

av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse 

og god parkering. Heis. 

seniorforbundet arrangerer datakurs for 

personer over 50 år. se vår hjemmeside: 

www.seniorforbundet.no 

seniorforbundet har i en årrekke hatt mange 

godt voksne på datakurs. våre kurs starter helt 

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er 

ingen dumme eller sene. vårt opplegg er at alle 

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. 

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet 

enn både dine barn eller barnebarn. De 

mest elementære ting blir gjennomgått. Det 

finnes ingen unnskyldning for at de aller 

voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør 

det hele enkelt og lærer deg de viktigste 

tingene slik at du fort er i gang på internett. 

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og 

vi hjelper hverandre. 

etter en kort stund kan den enkelte lese aviser 

på nettet, bestille reiser, bestille hotell. vi gjennomgår 

de forskjellige søkemotorene og viser 

hvordan man finner opplysningene på nettet. 

vi legger opp reiseruter for bil via Internett. vi 

drar på byvandring med 3dimensjonale bilder. 

vi lærer også å sende og skrive e-post/e-mail. 

vi lærer å bruke web-camera og mikrofon i 

sammen med msn. Prat med dine nærmeste og 

venner via internett med bilde og lyd. 

Vi vil også arrangere nettbankkurs. ved 

gjennomgått kurs kan du selv betale regninger 

og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen 

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre 

jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har 

kunnskap om nettbanken til Sparebank1, 

Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene. 

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs. 

vi kan se tilbake på en interessant vår med kurs 

i datainnføring i våre nye lokaler i sjøhagen 

2 i Hillevåg. det som har gledet oss mest har 

vært den interessen og entusiasmen de eldre har 

vist for å lære nytt. det er tydelig at eldre vil 

og kan! vår undervisningsmodell har kanskje 

også truffet bra. 

vi er svært glade for den tilstrømningen vi har 

hatt i 2012 og vil forsette etter samme modell 

for kursene høsten og vinteren 2012. 

skulle du ellers ha behov for en privat time for 

innføring i din datamaskin, enten hjemme eller 

du tar den med deg til senteret om du bruker 

en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel, 

mot en godtgjørelse. 

vel møtt! 

ved gjennomført kurs får du seniorforbundets 

kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått 

et av våre kurs. 

Kurs 1 

Begynnerkurs 

vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om 

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer 

og hvilken nytte du kan ha av den. 

du lærer om de bruksområdene maskinen kan 

anvendes på. 

Kurs: våre kurs går kontinuerlig. startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til seniorforbundet. 

Kurs 2 

For deg som har brukt datamaskinen litt 

(forsettelse av kurs 1) 

du vil lære hvordan man åpner opp og bruker 

Internett. du kan blant annet lese aviser fra alle 

steder i landet – og utlandet. finne informasjon 

om reisemål i inn- og utland. vi lærer å sende

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og 

motta mail. vi sender mail til hverandre mens 

vi er på kurs. du får din egen mailadresse hos 

oss og vi vil kunne svare deg på problemer du 

måtte ha. vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale 

til slektsgransking eller andre 

hobbyer du måtte være engasjert i. vi vil fortelle 

deg hvordan du med litt trening vil bestille 

reise, samtale med banken, betale regninger via 

din nettbank osv. du vil også lære om filbehandling 

og hvordan du organiserer din datamaskin. 

vi vil også se på facebook og skype. 

Kurs 3 

Nettbankkurs. ved gjennomgått kurs kan du 

selv betale regninger og overføre penger fra 

dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du 

ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da 

stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om 

nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, 

DNB Nor og Terra-bankene. 

vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere. 

startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til 

seniorforbundet. 

Kurs 4 

Tekstbehandling (skriveprogram) 

du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. 

skrive brev og notater. du lærer hvordan du 

skal arkivere det du skriver eller utreder på en 

grei måte. du lære å sende brev og hilsener til 

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på 

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i 

filer. Hvordan du kan samle det du har samlet 

i hendige mapper, og arkivere mappene med 

navn for senere opphenting og bruk. 

Kurs: våre kurs går kontinuerlig. startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til seniorforbundet. 

Kurs 5 

Innføring i bildebehandling Nedlasting av 

data/musikk/filmer 

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god 

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt 

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra 

Internett gratis. du lærer overføring av bilder 

fra ditt digitale kamera. 

vi går gjennom teknikken for nedlasting og 

brenning av data, musikk, bilder. du gjør bruk 

av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan 

du skal kunne lage et flott program med 

både tekst og musikk som du kan brenne på en 

Cd eller dvs 

Kurs: etter avtale pr telefon til seniorforbundet. 

Hvorfor er det viktig for seniorforbundet å lære 

eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør 

den nye data/netteknologien for deg? 

nettsamfunn gjør deg mer sosial. 

de som sender e-post til en stor del av nettverket 

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket 

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker 

e-post. nettbruk erstatter altså ikke telefon eller 

personlig kontakt, men kommer i tillegg. 

våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring 

og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng 

gjennom mange år. 

Pris for alle kurs kr. 800,- Kursavgift må være 

innbetalt ved kursstart. For påmelding eller 

mer informasjon kontakt Seniorforbundet 

ved Helge Carlsen, Sjøhagen 2, 4016 Stavanger. 

PB 592 – 4003 Stavanger. 

Telefon mobil 950 58 935 eller 

e-post; datakurs@seniorforbundet.no 

Kunnskap og venner: 

I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at 

de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det 

av sosiale årsaker: for å sjekke om moen har 

tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt 

med andre, for å skrive eller lese meldinger. 

Vi har også inngått avtale med databutikk i 

området med gunstige priser på datamaskiner 

og program for våre medlemmer. Vi har 

også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer 

ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend 

deg til Seniorforbundet for å få utlevert 

rabattkupong til vår medlemspris. 

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort 

som gir deg rett til å gå på datakurs. 

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En 

glimrende gave. 

57

58 

Har du nedsatt syn eller hørsel? 

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap 

ressurssenter for sansetap er en tjeneste i 

stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent 

syn og fagkonsulent hørsel som 

arbeider med tilrettelegging og formidling 

av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til 

personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel 

at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. 

formidling av hjelpemidler er i 

samarbeid med nav Hjelpemiddelsentralen. 

for å få hjelp fra ressurssenter for sansetap 

må man: 

• være over 18 år. 

• bosatt i Stavanger kommune. 

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller 

nedsatt hørsel hos en spesialist. 

ressurssenter sansetap holder til på 

jo han nes læringssenter, Haugesundsgata 27. 

tjenesten er gratis. 

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 

Mail: sansetap@johannesls.no 

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste 

for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk 

er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat 

eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. 

vi er tilstede på tante emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 

den første og tredje torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. 

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes. 

vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. 

vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 

47 80 35 41 (også sms), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post 

horsel@johannesls.no 

rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til 

på johannes læringssenter, Haugesundsgata 27. 

tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i stavanger kommune. 

Bekymringstelefonen 

Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få 

hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. 

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre 

pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arve- 

spørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. 

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

P . P. P O R T O B E T A L T 

returadresse: 

«mortepumpen» 

servicetorget 

olav Kyrresgt. 23, 

Postboks 8001 


P OS T E N NOR G E 


For oSS er Service å 

yte mer enn Forventet 

SykepleietjeneSter • perSonlig hjelp • FølgetjeneSter • 

AvlAStning • helSe- og omSorgStjeneSter hjem til deg 

Prima OmsOrg er et privat firma som tilbyr 

helse- og omsorgstjenester til unge og eldre som 

har behov for pleie og personlig assistanse. 

Vi ønsker å være et supplement til den kommunale 

helse- tjenesten og bistå der det offentlige 

ikke strekker til. 

Ta kontakt for en hyggelig prat og for mer 

informasjon. Et eventuelt møte er kostnadsfritt 

og uten forpliktelser. 

De fleste mennesker, unge som eldre, 

ønsker å være hjemme til tross for sykdom. 

Vi ser helheten i hvert enkelt menneske, 

og kan gi deg omsorg og pleie i 

ditt eget hjem, slik at du på best mulig 

måte kan opprettholde god livskvalitet. 

- Vi gir deg omsorg i alle livets faser 

Kontakt oss alle dager kl. 08-20 

Avd. rogaland tlf.: 934 47 537 

rogaland@primaomsorg.no 

Hovedkontor tlf.: 23 05 97 70 

www.primaomsorg.no 

ASKER & BÆRUM • Drammen • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD 





LAyOuT: GRAFICA HuNDSNES. TRyKK: GuNNARSHAuG AS

W - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?