Miraklene i Azuza Street

MIRAKLENE
Azusa
i
STREET
Gjenopplev
en av de største
åndelige utgytelsene
gjennom historien,
som nå bryter løs
på ny!
TOMMY WELCHEL
OG MICHELLE GRIFFITH

«Shekinah-herligheten er sentral i mange av mirakelfortellingene
formidlet fra øyenvitner til Azuzavekkelsen.
Flammer eller røyk vitner om at dette var
himmelen som kom til jorden. Kreative mirakler av
mange slag i en atmosfære av tro, lovsang og tilbedelse
i Ånden viser oss at Guds kraft var i virksomhet. Alt
dette gjør inntrykk, og som jeg erfarer skaper en lengsel
i mitt hjerte: Herre gjør det igjen! Send på nytt dine
vitner ut med et budskap med Ånd og kraft som bevis
der Gud får manifestere sitt nærvær og der vi aktiverer
vår tro på Guds Ord og løfter!
Jeg tror denne helt spesielle boken vil vekke en
hunger etter å be om en ny himmelsk berøring også
i dag.
Må denne boken bli en bestselger og som alle tørste
kan glede seg over!»
– Asbjørn Simonnes PhD,
dosent HLT,
medlem i Oases teologiske råd,
og styremedlem i Nasjonalt bønneråd.

MIRAKLENE
Azusa
i
STREET
Da Guds herlighet kom til jorden
TOMMY WELCHEL
OG MICHELLE P. GRIFFITH

Miraklene i Azuza Street
Copyright © Tommy Welchel og Michelle Griffith 2013
Originalens tittel: True Stories of the Miracles
of Azusa Street and Beyond
Originalen utgitt av: Destiny Image Publishers INC.
Norsk copyright © Ventura forlag 2022
Oversettelse: Andreas Kristiansen
Sats og omslag: Morten Ravnbø [ravnbo.com]
Forsidefoto: Shutterstock
Skrift: Minion Pro 11/15 pt
Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia
1. opplag juni 2022
ISBN 978-82-8365-142-3
Der ikke annet er oppgitt, er bibelsitatene hentet fra
Bibelselskapets 2011-oversettelse.
Ventura forlag AS
2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
www.venturaforlag.no

TIL DE UNGE
(og barnet som tilhører Gud i oss alle)
Vi er aldri for unge eller for gamle til å bli med i Guds rike og
gjøre Guds verk.
Disse historiene handler om dem som var unge under vekkelsen
i Azusa Street. Dette er barn som ofret lek etter skolen
for å dra ned på misjonshuset og vitne og utføre mirakler, tenåringer
som ikke bare helbredet hundrevis av mennesker, men
som også endte opp med å starte en av de mest betydningsfulle
religiøse bevegelsene i vår tid.
Er du ung? Eller gammel? Gud ønsker å bruke deg, her og nå.
Gjør deg klar!
Fra venstre til høyre:
Broder Anderson, søster
Carney, broder Sines,
broder Christopher
Azusa-gruppen (William Seymour
er nummer fem fra høyre)
Unge Sines med foreldrene sine

TAKK
En tid for å plante, en tid for å rykke opp.
(Fork 3,2)
Tommy er en forteller. En forteller kan ikke snakke til en
opptaker uten øyne og ører på den andre siden av bordet. Vi
ønsker å takke vårt «lyttende publikum», som med sitt velvillige
nærvær brakte salvelsen som hjalp Tommy med å huske og gjenfortelle
historiene i denne boka. Det gjelder Parish John, Cathy
Sandahl, Barbra Chaffee, Carita Boshoff, David Kelly, og Randy
og Ana Carranza. En takk går også til Colleen Ferraro, som viet
sine lyttende ører og flittige fingre til å transkribere time etter time
med lydopptak.
Sist, men ikke minst vil Tommy spesielt få takke hans kone Marlene
gjennom 48 år, for all hennes harde jobbing og trofaste støtte
med denne boka.
Michelle vil takke mannen sin, Marc, for at han oppmuntret henne
til å jobbe med dette prosjektet og for at han alltid støttet drømmene
hennes. Hun takker barna sine, Connor, Victoria og Camryn,
som godtok å se mindre til henne slik at hun kunne bruke mer tid
på boka. Michelle takker også moren og faren sin, Frances og Richard
Palmieri, som ga henne kunnskap om Gud da hun var barn.
Tommy og Michelle takker alle som har sådd inn i denne boka,
slik at mange kan høste fruktene.
Takk 7

INNHOLD
Takk .................................................................... 7
Introduaksjon ....................................................... 9
Forord av Michelle P. Griffith .................................. 15
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
1 En hårsbredd fra døden ......................................... 35
2 Hvordan det begynte i Azusa Street ......................... 39
3 Et herlig brus ....................................................... 53
4 Like ivrig som Sakkeus ......................................... 63
5 Som mor, så sønn ................................................. 73
6 Et ettertraktet navn .............................................. 83
7 Gå ut i hele verden ................................................ 91
8 Blendet av lyset .................................................... 95
9 Gud av de små ting ............................................... 99
10 God og tro tjener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
11 En liflig, liflig sang .............................................. 107
12 Fargeblind ......................................................... 113
Innhold 9

13 Bein å stå på ....................................................... 117
14 Det Gud har ført sammen ..................................... 123
15 La barna komme til meg ....................................... 133
16 Barnet i tåka ...................................................... 141
17 Etter Azusa: Mirakler i Pisgah ............................... 143
18 Moderne manna: Mirakler i dag ............................ 159
Etterord av Michelle P. Griffith
– Azusa Street – til inspirasjon, ikke en destinasjon ..... 185
Om forfatterne ................................................... 189

INTRODUKSJON
Gud er en storslått historieforteller, og vitnesbyrd om hans utrolige
gjerninger holder historiene levende. Ikke bare det, men Guds
historier har gjennomslagskraft i senere generasjoner. Fortidens
historier blir nåtidens historier.
Det du snart skal få lese, er den utrolige fortellingen om Azusa
Street, om det som var, er og fortsatt skal komme. Tommy Welchel
levde historiene om Azusa Street, og gjennom ham lever historiene
videre – de blir ikke bare fortalt, de utspiller seg her og nå, i
dette øyeblikket.
Jeg ble sugd inn i denne storslåtte historien om Azusa Street i
1984. Jeg leste fortellingen om Frank Bartlemans forbønnstjeneste
– han ba og fastet i 1905 og fikk oppleve de gripende hendelsene
som ble starten på det vi kjenner som vekkelsen i Azusa Street.
Disse historiene satte meg i brann. Moses hadde en brennende
busk, men jeg møtte Gud i en brennende bok og hørte ham rope
navnet mitt. Da jeg leste boka, opplevde jeg at jeg vandret ned de
samme gatene som Bartleman vandret i Pasadena, California. Jeg
hadde funnet en gammel kilde og en herlig arv. Bartlemans løfter
ble mine. Jeg ville lære meg å be som den mannen. Jeg ville ikke
bare lese om vekkelse – jeg ville leve i det. Jeg ville at barna mine
Introduksjon 11

skulle få oppleve det. Sent en kveld i 1984, ropte jeg ut: «Gi meg
Frank Bartlemans kappe!»
Neste morgen kom en venn til meg og sa: «Lou, jeg drømte om
deg i natt. I drømmen så jeg en stor, svart bok med tittelen Vekkelse
av Frank Bartleman.» Vennen min kikket på innbretten, og der så
han ansiktet til Frank Bartleman. Så sa han: «Ansiktet hans ble
forandret til ditt.» Jeg ble fylt av håp. Mitt navn var knyttet til historien
om Azusa Street, og Frank Bartlemans løfter er mine løfter.
Vi opplevde vekkelse i Pasadena fra 1994 til 1998. Min tjeneste
TheCall ble født i den vekkelsen, og hundretusenvis har nå kommet
sammen for å faste og be om at Herren skal sende den neste utgytelsen.
Denne drømmen handlet ikke bare om meg, men om at en hel
generasjon skulle reise seg og ikle seg Bartlemans kappe, slik at vi får
se den største vekkelsen Amerika og verden noen gang har opplevd.
I løpet av tiden min i Pasadena dro jeg til Pisgah, der Tommy
Welchel bodde, og fikk se den herlige ildtungen. Jeg fikk også høre
noen av historiene derfra.
Min ånd ble tiltrukket av det opprinnelige kallet fra det stedet
der flammen oppsto i Azusa Street. Jeg har vært i Sunderland i
England, der Azusa-flammen landet på hodet til Smith Wigglesworth.
Guds historier ble skrevet på hvert eneste sted ildtungen
kom. Nå blir de gjenfortalt til oldebarna til William Seymour,
C.H. Mason, T.A. Barrett, Smith Wigglesworth, Frank Bartleman
og andre.
Og der historiene gjenfortelles, springer den samme ånden fra
Azusa Street fram. Det siste kapittelet er ennå ikke skrevet. Alt i
meg lengter etter å få være en del av den historien, og i dag, på
en liten kafé i Pasadena, skriver jeg innledningen til en bok som
vil brenne seg fast i mennesker over hele verden og vekke Azusa
Street til live – igjen og igjen.
For ni år siden forlot jeg Pasadena og la ut på en bøn ne -
vekkelses reise over hele Amerika og verden. Nå har Gud ført meg
12 Miraklene i Azusa Street

tilbake til Pasadena, Bartlemans tidlige bønnemark, og flammen
lever i meg slik den lever i Tommy Welchel. Det er ikke tilfeldig
at denne boka du holder i hånden er blitt skrevet og blir lansert
akkurat nå. I 1909 profeterte William Seymour, den store vekkelsespioneren
og grunnleggeren av Azusa Street-bevegelsen, at
om 100 år skulle en vekkelse med langt større kraft og innflytelse
enn Azusa Street sendes fra himmelen på ny. Det har gått mer enn
100 år! Tiden er kommet!
Kan denne boka bli en katalysator for at den himmelske besøkelsestiden
som ble profetert, vil utløses?
Min bønn er at de historiene som blir fortalt i denne boka,
vil bli en flamme som sender ut folk med evangeliet til de 7000
unådde folkegruppene som fremdeles venter på å få høre de gode
nyhetene før Jesus kommer tilbake. La oss ikke kaste bort salvelsen
bare på å få oppleve en herlig fest selv. La oss bruke kraften i
ildtungene til det samme formål som disiplene brukte den, da de
spredte kristendommen til hele den daværende verden: «Men dere
skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal
være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til
jordens ende» (Apg 1,8).
Kanskje jeg har kommet tilbake til Los Angeles, sammen med
tusenvis av andre som bor her og flytter hit, for akkurat en tid som
denne – for å hengi oss til Bartlemans stønn – for å føde ildtungen
i det nye årtusenet, slik han gjorde den gangen!
Denne boka viser det klart. Den er mer enn bare en god bok
– den er en invitasjon til å bli med på Guds avsluttende kapittel.
Vil navnet ditt stå skrevet i Guds himmelske bok? Vil du spille en
rolle på historiens scene i en tid som dette?
Lou Engle
Medgrunnlegger og leder av The Call
Introduksjon 13

14 Miraklene i Azusa Street

FORORD
Av Michelle P. Griffith
Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene
og driv ut onde ånder! (Matt 10,8a)
AZUSA STREET OG
SHEKINAH-HERLIGHETEN
H
vis du leser denne boka, har du sannsynligvis kjennskap til
vekkelsen i Azusa Street. Men hvis du ikke har det, skal du
vite at fra april 1906 til november 1909 var Guds adresse på jorden
312 Azusa Street, Los Angeles, California. Hva mener jeg med det?
I de første årene av det tjuende århundret dvelte Guds herlighet
i den tidligere lagerbygningen og stallen på denne adressen. I tre
og et halvt år skjedde det utrolige helbredelsesmirakler der hele
døgnet, hele uka. Kroppsdeler vokste ut i løse lufta, øyeepler ble
formet i tomme øyehuler, kreftsvulster falt av og liv ble gjenopprettet
fordi shekinah-herligheten fylte bygningen.
Shekinah kan være et ukjent begrep for mange. Ifølge rabbinsk
lære betyr ordet «Gud har slått leir her». Ordet i seg selv er ikke
bibelsk, men du finner shekinah-herligheten i Skriften. Vi leser
Forord 15

om en «sky» gjennom hele Andre Mosebok. I 13,21 står det: «Og
Herren gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å vise dem
veien, om natten i en ildsøyle for å lyse for dem …»
I Andre Mosebok 24,15–17 dekket en sky fjellet, og «Herrens
herlighet hvilte over Sinai-fjellet». I Andre Krønikebok 5,13–14,
da Salomos tempel ble innviet, «ble tempelet, Herrens hus, fylt av
en sky … for Herrens herlighet fylte Guds hus».
Denne samme herligheten tok bolig innenfor veggene av misjonshuset
i Azusa Street, og svevde til og med utenfor bygningen
under vekkelsen, hver dag og natt i tre og et halvt år. Enkelte kvelder
kunne man se flammer stige opp fra taket av misjonshuset og
smelte sammen med flammer som kom ned til misjonshuset fra
himmelen. Dette er også shekinah-herligheten som beskrives i
Andre Mosebok 13 som «ildsøylen» som ledet israelsfolket om natten.
I Andre Mosebok 24,17 står det også at «israelittene så Herrens
herlighet som en fortærende ild på fjelltoppen (av Sinaifjellet)».
Jødiske lærere tror at ildtungene er englene som kalles serafer,
et ord som betyr «de som brenner». Flammene over Azusa var
brennende engler som kom og gikk fra himmelen; de hadde med
seg mirakler ned, og dro opp til himmelen for å hente flere.
I Johannesevangeliet 1,51 sier Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg
sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og
gå ned over Menneskesønnen.» For et vakkert bilde Herren tegner
av seg selv – en himmelsk motorvei mellom jorden og paradis.
Det er ikke rart at da det «brennende taket» lyste opp natten over
Azusa Street, ble det en sterk økning i utrolige helbredelser, med
blant annet kroppsdeler som vokste ut av intet. Alt skjedde i Jesus
av Nasarets navn.
Denne shekinah-herligheten fra Gud og disse ildenglene er et
synlig bevis på at Faderen vil at det samme skal skje «på jorden
som i himmelen» (Matt 6,10). Eller som pastor Bill Johnson uttrykker
det: «Himmelen skal innta jorden.»
16 Miraklene i Azusa Street

Det som gjør denne boka annerledes enn de andre som forteller
om vekkelsen i Azusa Street, er at den ser alt gjennom øynene til
barn og ungdom. Den er ikke skrevet for å formidle en bestemt
teologisk lære eller gi et historisk perspektiv. Den formidler de
personlige opplevelsene til de unge menneskene som var der. Ingen
visste hvordan de daglige gudstjenestene var i Azusa Street før
disse historiene ble fortalt. Disse smårollingene lekte til og med
gjemsel i shekinah-herligheten som lå tykk i rommet.
Denne samlingen av personlige historier viser vekkelsens hjerteslag.
Disse små hadde sin lyst og glede i Herren, og han ga dem
alt deres hjerte ba om (se Sal 37,4).
Vekkelsen, som varte i tre og et halvt år, samme tidsrom som
Jesu tjeneste, formet resten av livet deres. Nesten 60 år senere
fortalte ungdommene fra Azusa om denne dyrebare, privilegerte
tiden til en ung mann som het Tommy Welchel. Han lyttet til
historiene deres og bar dem i sitt hjerte og sinn, helt til Gud lot
dem få komme på trykk.
Her kommer både gamle og nye historier fra Azusa Street. Vi
får også høre nye, interessante detaljer om personene som var med
i vekkelsen.
Denne boka forteller også om fortsettelsen av reisen som startet
i Azusa, og viser hvordan Gud brukte disse villige karene, deriblant
Tommy, hele deres liv.
Du vil få se hvordan disse personene fortsatte med å helbrede
syke og til og med vekke de døde i Pisgah, et lokalsamfunn der de
bodde som pensjonister. Tommy vil også fortelle om miraklene
Gud gjorde gjennom ham da han bodde i Pisgah på 1960-tallet.
Himmelen inntar jorden på ny i dag. Tommy blir vitne til mirakler
av alle slag når han ganske enkelt gjenforteller disse velsignede
historiene fra 100 år tilbake. Hundreårsprofetien er sannelig
i ferd med å oppfylles.
De kristne fra vekkelsen i Azusa Street har bare en sorg – at
Forord 17

herligheten forsvant. De håpet alle som en, at den ville komme
tilbake i deres levetid. Dette er deres historier, fortalt til en ung
mann som satt ved deres føtter og lyttet oppmerksomt.
MUNTLIGE TRADISJONER
Som en kultur som har gjort seg avhengig av det skrevne ord, er
det lett å være skeptisk til historier som blir overlevert muntlig.
Historiene i denne boka ble fortalt til Tommy Welchel, som selv
er en historieforteller. For å fjerne enhver tvil om disse historienes
pålitelighet, er det viktig å forstå den troverdige og legitime kommunikasjonsformen
som kalles «muntlig tradisjon» – en tradisjon
som er en selvfølgelig del av mange gamle kulturer.
Israelittene var et muntlig folk. Shemaen er den viktigste bønnen
i den jødiske bønneboka. Denne gamle bønnen står i Femte
Mosebok 6,4, og begynner slik på hebraisk: Shema Yisrael … «Hør,
Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.» Det er en befaling å høre.
Bibelen vår kommer fra muntlig tradisjon – både Det gamle
og Det nye testamentet. Evnen til å lese og skrive var forbeholdt
de rike og utdannede, et fåtall. Flertallet lærte ved å lytte og memorere.
Jødene lærte seg hele bøker i Det gamle testamentet kun
ved å lytte til at lærerne leste dem høyt. Muntlig tradisjon, eller
historiefortelling, er en vakker personlig og intim måte å lære på;
forestill deg unge mennesker som er samlet rundt lærerne sine
eller de eldre i familien sin.
Indianerkulturer i Nord-Amerika praktiserer også muntlig
tradisjon. Tommy Welchel er mer enn en kvart cherokee både
på mors- og farssiden. Cherokee-stammen har en rolle de kaller
«voktere». Vokterne har fått overlevert stammens historie ved å
sitte og lytte til stammens eldste. Tommy er en «vokter» på begge
sider av familien.
Da han var gutt i Chickasha, Oklahoma, satt Tommy på
18 Miraklene i Azusa Street

verandaen til dagligvarebutikken med sin RC Cola og Moonpiekake
med banansmak, og lyttet til de gamle mennene som fortalte
historier som gikk helt tilbake til tiden før Oklahoma ble innlemmet
som stat i Unionen. Denne nedarvede kulturelle rollen gjorde
Tommy perfekt egnet til å sitte ved føttene til ungdommene fra
Azusa Street ti år senere og lytte til historiene deres.
Gud hadde planlagt alt sammen.
GUDS HÅND
Ja, Gud hadde til og med planlagt min rolle i denne fantastiske
reisen.
Sommeren 2008 profeterte en ung, strålende student ved bibelskolelinja
Overnaturlig Tjeneste på Bethel – hun het Melissa
Cordell og ante ikke at jeg var forfatter – at hun så meg omgitt av
stabler med bøker på et bord. På den andre siden av bordet satt
Gud, og bøkene var et resultat av våre samtaler. Siden den gang
har det profetiske budskapet hengt på veggen min og levd i hjertet
mitt. Lite visste jeg at Gud faktisk skulle sitte overfor meg i Tommy
Welchels skikkelse sommeren 2012.
Hvordan jeg traff Tommy kan bare kalles «Guds hånd». Jeg vil
ikke være lettsindig i bruken av det begrepet, men hvis du er som
meg, får du stadig vekk slike guddommelige møter som bare ikke
kan kalles noe annet.
I februar 2009 arrangerte Randy Clark og Global Awakening
en helbredelseskonferanse i menigheten der mannen min og jeg
gikk. Det var nytt for oss å gå i en åndsfylt menighet, og vi hadde
havnet der fordi jeg hadde lest Bill Johnsons bok Når himmelen
inntar jorden, (Proklamedia 2007). Jeg ble oppdratt katolsk, og
hadde vært innom både metodistkirken, nasareerkirken og pinsemenigheten
Calvary Chapel. Boka til Bill forandret troen min
og dermed også livet mitt.
Forord 19

Mannen min, Marc, fulgte med på denne trosoppvåkningsreisen,
vårt eventyr med Gud. Vi var oppglødde over alt det nye vi
hadde oppdaget om Gud, og i september 2008 fant vi en menighet
som kunne stille vår nyvunne hunger. Da Randy Clark kom for å
ha konferanse, ønsket vi å få være redskaper for Guds kraft.
Gud brukte faktisk Marc da jeg møtte Tommy. Under en kort
pause mellom samlingene en dag på konferansen, tok Marc en
titt på bokbordet på vei tilbake fra toalettet. Han plukket opp en
bok med flammer på forsiden og en tittel som sa noe om Azusa
Street. For oss den gangen var Azusa Street en gjennomfartsåre i
et gammelt nabolag i San Gabriel Valley i Sør-California. Vi ante
ingenting om vekkelsen og William Seymour og de andre. Marc
bladde litt i boka og stanset ved noen fotografier. Det ene var et
svart–hvitt portrettbilde av William og Jennie Seymour. Han ante
ikke hvem de var, og hadde heller ikke tid til å finne det ut, for det
var tid for neste samling.
Noen timer senere inviterte Randy alle som ønsket å få mer
av Gud, til å komme fram. Marc og jeg var åpne for alt vi kunne
få, så vi gikk ivrig fram til scenen. Mens vi ventet på Den hellige
ånd, begynte plutselig Marc å le. Latteren smittet over på meg og
på alle rundt oss. Vi visste ikke hva det var, men fikk senere vite
at det kalles hellig latter.
Hvis du ikke har hørt om det før, kan jeg fortelle at det er en
berøring av Den hellige ånd, på samme måte som tårer, fred, elektrisk
støt eller vekten av herlighet. Det er du som ler, men latteren
kommer egentlig utenfra.
Senere fortalte Marc meg at han så ansiktet til en svart mann
inni seg da latteren begynte. Det var mannen som var avbildet i
boka med flammer på forsiden (William Seymour), men det var
et nærbilde av ham, ikke helperspektiv, som i boka. Det var en
unik opplevelse.
Gjennom en rekke hendelser som bare kan ha vært styrt av
20 Miraklene i Azusa Street

Den hellige ånd, fikk vi møte fortelleren fra boka med flammene
på forsiden, Tommy Welchel, på en samling hjemme hos oss. Det
var 15. april 2009. Den datoen har alltid vært dagen for å levere
skattemeldingen for meg, men det året døpte jeg den om til
Tommy-dagen.
Tommy og jeg holdt kontakten de neste tre årene. Da Tommy
fortalte at han hadde stoff til en ny bok, føltes det naturlig for meg
å påta meg oppgaven. Tommy ga meg en stor gave da han sa at det
kjentes rett for ham å samarbeide med meg. Jeg har skrevet i ulike
kanaler i mange år – for TV og teaterreklame, som frilansjournalist
… og mitt første filmmanus er på vei.
Dermed satte jeg meg ned ved bordet med Tommy tvers overfor
meg, akkurat som i det profetiske synet.
Dette er den første boka i bunken.
Forord 21

22 Miraklene i Azusa Street

INNLEDNING
Lær den unge veien han skal gå,
så forlater han den ikke når han blir gammel.
(Ordsp 22,6)
MIN ROLLE I GUDS PLAN
M
amma kunne ikke lese eller skrive. Hun var fullstendig
analfabet. Men hun fikk Den hellige ånd da jeg lå i magen
hennes. Det var da Gud fortalte henne om meg. Mamma dro
meg med på alle de store vekkelsene, teltmøtene. Jeg snakker om
Branham, Cole, Allen og Roberts. Helt fra jeg var knøttliten tok
mamma meg med. Jeg ante ikke hva som foregikk; kanskje hun
bare ville bare straffe meg for noe jeg hadde gjort galt?
Jeg spurte henne hvorfor hun ikke tok med noen av de ti andre
søsknene mine. Hun svarte: «Tommy, Den hellige ånd fortalte meg
at du kommer til å bli predikant en dag.» En dag. Hun tok meg
med på alle møtene fordi hun ville at jeg skulle komme under disse
mennenes salvelse og ta imot Guds kraft fra dem. Jeg, på den annen
side, kalte Den hellige ånd en «tyster» fordi han alltid fortalte
mamma når jeg fant på rampestreker.
Da jeg så Branham i 1950, var jeg bare sju år gammel. Jeg så
den glorielignende ringen over hodet hans da han var i Houston.
Innledning 23

Det så ut som om den pustet! Jeg var glad for at jeg satt langt bak.
Det skremte vannet av meg. Jeg kravlet under kirkebenken og slo
armene om jernføttene. Denne mannen ville jeg ikke nærme meg.
Da jeg var 14, sluttet jeg å dra på vekkelsesmøter. Jeg visste
om evangeliet, men var ikke interessert. Vi mistet gården, og det
endevendte hele min verden. Jeg var vant med elva og dammene
og trærne, med hestene, kuene, grisene og hønene. Så flyttet vi til
«storbyen» Chickasha i Oklahoma, med en befolkning på 14 000.
Det eneste jeg kunne ta med meg, var hunden min. Dette utløste
min opprørsperiode.
Jeg sov i grøftekanter, på høyloft eller i tomme hus. Jeg begynte
å stjele for å få mat. Det var dumt av deg om du lot klærne henge
ute på tørkestativet over natta, for da ble de mine. Hvis de passet,
brukte jeg dem. Hvis ikke, havnet de i søpla.
Jeg var ikke redd for mamma lenger. Hvis hun ble sint før,
kunne hun si: «Greit, da snakker jeg med faren din.» Jeg ville ikke
at pappa skulle komme, for han hadde en barberreim som skar
meg til blods, og han var ikke redd for å bruke den. Den mannen
var slem. Men da jeg var 14, havnet pappa i statsfengselet i McAllister
– myndighetene tok ham i å selge maisbrennevin.
Da jeg var 17, hadde jeg bodd på gata i 14 måneder og var
ettersøkt av politiet for innbrudd. De var temmelig lei av mine
påfunn og klare for å bure meg inne og kaste nøkkelen, om mulig.
En gammel venn av meg, Glen, kom innom og sa: «Tommy,
politiet vet hvem som har brutt seg inn i alle husene. De sa: ‘Vi
skal ta Welchel! Vi skal få ham bort fra gata.’ De har skaffet en
arrestordre på deg, og de kommer for å ta deg.»
***
Tommy flyktet fra lovens lange arm, rett inn i Guds armer. Guds
overraskende måte å nå ham på, var to svindlere – en fyr som het
Teddy og bestemoren hans.
24 Miraklene i Azusa Street

***
Teddy og bestemoren hans kom fra Venice Beach, og de ønsket å
dra tilbake fordi det var veldig tøft i Oklahoma. De inviterte meg
til å bli med, siden jeg hadde rykte på meg for å være en god tyv.
Jeg kunne sitte og snakke med deg, og gå derfra med alt innholdet
i lommene dine, i mine.
Jeg hadde ikke spesielt lyst til å forlate Oklahoma og dra til
California, men Glen minnet meg om at det sto mellom California
og fengsel. Derfor oppsøkte jeg bestemor og Teddy, og spurte om
tilbudet sto ved lag. De svarte: «Jepp.» Jeg sa at jeg hadde to store
esker med tyvegods vi måtte få hentet. Det gjorde vi tidlig neste
morgen, og så stakk vi.
Da vi kom til Venice Beach, havnet jeg og Teddy i slåsskamp
på grunn av ei jente. Jeg banket opp Teddy, men fikk ikke jenta.
Bestemoren sa: «Hør her: Jeg liker deg, Tommy, men du kan ikke
bli her når du og Teddy slåss på den måten. Du skadet ham temmelig
stygt!» Så kastet hun meg ut. Jeg mistet både tak over hodet
og jenta.
***
Pengelens, hjemløs og sulten vandret Tommy langs stranda på
Venice Beach. Han hadde en onkel i Bakersfield, men ante ikke hvor
Bakersfield var eller hvordan han skulle kontakte ham. Han ante ikke
at livet hans skulle endre seg om bare noen minutter, der han satt med
California-sanden mellom tærne og lurte på hva han skulle gjøre.
***
Vel, der satt jeg, lang i maska, og syntes synd på meg selv, uten
noen idé om hvor jeg skulle gjøre av meg, da jeg så to gamle damer
komme gående nedover strandpromenaden. Jeg skjønte at de var
på utkikk etter noen å vitne for. De hadde håret satt opp i sånne
«herlighetsknuter» på hodet. Jo større knute, desto herligere var
Innledning 25

du. Jeg hadde sett dem på alle vekkelsesmøtene med mor. Jeg husket
at når slike kvinner begynte å skjelve av en berøring fra Den
hellige ånd, fløy alle hårspennene som holdt disse herlighetsknutene
på plass, ut som maskingeværild! «Kom deg i dekning!» pleide
jeg å si og dukke under kirkebenken.
De to damene kom bort og satte seg på hver sin side av meg. Så
begynte de å snakke. Jeg var sulten og i svindlermodus, så jeg spilte
med, i håp om at de ville gi meg penger eller noe å spise. En av kvinnene
var faktisk husvertinna for leiligheten der bestemor og Teddy
bodde. Den andre dama var ganske lita og nett, og het søster Goldie.
Søster Goldie sto for mesteparten av pratingen mens husvertinna
bare satt der og holdt meg i hånden. Det kjentes godt; hun minnet
meg om begge bestemødrene mine. De snakket om Herren, og søster
Goldie spurte om jeg visste noe om ham. Jeg svarte: «Jepp.» Da de
spurte om jeg ville be frelsesbønnen, tenkte jeg i mitt stille sinn: «Du
sitter jo her, og du kjenner ingen. Hva annet kan du gjøre?»
Jeg sa bønnen sammen med disse damene fordi det var tid for å
spise, og alle mine 188 centimeter var sultne. Først tok jeg det ikke
særlig alvorlig. Men i det samme jeg ba bønnen, føltes det som om
noen hadde skrudd på en stekeovn inni meg og jeg begynte å gråte!
Jeg så forbløffet på dem. Disse to kvinnene hadde klart å bryte
gjennom en vegg i meg som var blitt tykkere og tykkere for hvert
år. Forkynnelse hadde aldri fungert på meg. Da gjorde jeg bare
opprør, og ble så sint at jeg kunne skade noen. Jeg fortalte dem at
jeg var blitt kristen. Søster Goldie svarte: «Det vet jeg, min sønn.»
Gud hørte meg selv om jeg var uoppriktig da jeg begynte på
bønnen. Den forandret meg helt.
***
De to kvinnenes kjærlighet og godhet berørte Tommy dypt. Da de
skjønte at han ikke hadde noe sted å gjøre av seg, tok de ham med
tilbake til husvertinnas leilighet, der han fikk tilbringe natten på
26 Miraklene i Azusa Street

sofaen. Dagen etter tok søster Goldie og Tommy en lang busstur til
Pisgah, et lokalsamfunn der søster Goldie hadde mange venner, et
sted hun besøkte én gang i måneden.
Lite visste Tommy at både søster Goldie og mange andre han
snart skulle møte, hadde vært med på vekkelsen i Azusa Street.
Han hadde hørt om den i teltmøtene moren tok ham med på som
barn. Det skulle vise seg at alle møtene han var på i barndommen
hadde vært en forberedelse på de neste seks årene av livet hans. Fra
1960 til 1966 skulle Tommy bo i Pisgah blant «helgenene fra Azusa
Street», som de hengivent ble kalt. Han bodde ikke bare iblant dem,
men han lyttet også til historiene de fortalte.
Hver måned i seks år besøkte Tommy dem, og satt ved føttene
deres som et tegn på respekt. Da de skjønte at han elsket sjokoladekjeks
og kald melk, serverte de ham disse godsakene mens de
gjenfortalte historier fra Azusa Street.
***
Jeg hadde vært i Pisgah en måneds tid da søster Laura Langtroff
sa: «Broder Tommy, du må bli døpt i Den hellige ånd.»
«Du mener de tungetale-greiene?» Jeg visste hva det var. Moren
min hadde talt i tunger hele tiden. Søster Laura nikket. Men jeg
ante ikke om jeg hadde lyst på det eller ikke.
Hun sa: «Kan du gjøre meg en tjeneste?»
«Hva da?»
«Les kapittel 9 i Johannes’ åpenbaring og si om du ønsker å
oppleve noe av det», sa hun.
Så leste jeg det. Det skremte meg – stikkende ting, kjempeinsekter
som skorpioner, steiner som traff deg uten å drepe deg. De eneste
som ikke ble rammet, var de som hadde Guds navn i pannen.
Så jeg spurte søster Laura: «Hvordan får jeg Guds navn i pannen?»
Hun svarte: «Du får det så fort du begynner å tale i tunger.»
Jeg begynte å lengte etter de tunge-greiene. Jeg ville ha Guds
Innledning 27

navn i pannen. Neste kveld lærte Dennis Bennetts første kone,
Jean Stone, John og Joan Baker og broder (pastor) og søster Smith
bort gamle pinsesanger. Disse folka var det vi kalte karismatikere
– episkopalere, presbyterianere, lutheranere, katolikker – som
hadde fått dåpen, men som hadde blitt værende i kirkesamfunnet
sitt. Så Baker spurte meg om jeg ville bli døpt. Jeg svarte: «Du
mener de tunge-greiene?» Han nikket bekreftende. Jeg sa: «Å ja!»
Så fikk jeg det. Jeg var skikkelig glad.
En måned etter dåpen begynte disse folka fra Azusa Street å
komme innom og si: «Broder Tommy, vi føler at Herren sier at du
er mannen.»
Jeg så på søster Carney. «Hvilken mann?»
«Mannen vi skal fortelle historiene våre til.»
Jeg svarte: «Jeg er en historieforteller, og en vokter blant cherokeene.
Vi vokter familiehistorien vår og kan fortelle hva som
skjedde og når. Jeg elsker historier.»
De sa: «Historiene våre handler om Azusa Street.»
«Å. Broder Seymour?»
De spurte: «Har du hørt om ham?»
Jeg svarte: «Ja, mamma snakket om ham.» Noen av helbredelsesevangelistene
hadde snakket om den store vekkelsen i Azusa
Street der det skjedde så mange mirakler.
Jeg var bare 17 år da jeg begynte å lytte til disse gamle hellige
fra Azusa Street. Jeg hørte fortellingene deres igjen og igjen, hver
måned i mange år, helt til de døde eller jeg flyttet. Jeg besøkte dem
i leilighetene deres eller der de var å finne. De fleste bodde i Pisgah,
men noen få bodde andre steder. Jeg kunne være hos en person opp
mot et par timer, og høre disse store hellige dele sine minner om
hvor mektig Gud hadde kommet, og hvordan han hadde brukt disse
villige og trofaste ungdommene i Azusa Street. Jeg ble aldri lei.
Jeg ante ikke hvor mange som hadde ønsket å høre historiene
til disse hellige – Demos Shakarian, Tommy Hicks, David du
28 Miraklene i Azusa Street

Plessis – men de nektet å fortelle til dem. De sa: «Gud kommer til
å sende personen vi skal fortelle historiene våre til.» Det var meg.
Jeg har bevart historiene deres i hodet mitt i over 40 år.
PROFETIENE GÅR I OPPFYLLELSE
HUNDREÅRSPROFETIEN
En gang i 1910 gikk Seymour opp på scenen, tok av seg esken og
begynte å profetere. (Du vil skjønne dette med esken senere.) Han sa
at om cirka 100 år ville det bli en ny vekkelse som Azusa Street. Men
denne gangen ville den ikke være bare på ett sted. Den ville være
over hele verden. Shekinah-herligheten og miraklene ville komme
tilbake. Denne vekkelsen ville ikke komme med bare én person eller
med pastorer. Den skulle komme blant alle i Kristi kropp. Denne
gangen skulle ikke vekkelsen slutte før Herrens gjenkomst.
Seymour gjentok denne åpenbaringen mer enn en gang. Alle de
hellige fortalte Tommy denne profetien.
På motsatt kyst, i New York City, reiste Charles Parham seg
en dag, ifølge Parhams oldebarn, og erklærte samme profeti, med
nesten nøyaktig samme ord. Dette skjedde bare noen dager etter
Seymours profeti. Begge uttalte at denne nye utgytelsen ville overgå
Apostlenes gjerninger 2, Topeka og Azusa.
La oss feire! Nå har det gått 100 år, og vi skal få oppleve dette!
Ifølge Jesus i Lukasevangeliet 10,24 misunner profeter og konger
oss for at vi skal få oppleve en slik utgytelse av Ånden: «Mange
profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se
det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»
Hundreårsprofetien oppfylles nå, som du vil se i kapittel 18:
«Moderne manna: Mirakler i dag.» Fortellingen av disse historiene
har utløst Guds neste mektige bevegelse, og oppfylt profetier
Tommy fikk høre for mange tiår siden.
***
Innledning 29

OM FORFATTERNE
Tommy Welchel, kjent som «den siste levende forbindelsen med
Azusa Street», vokste opp i en fattig familie, med en mor som var
analfabet og en far som mishandlet ham. Etter å ha hoppet av
skolen og blitt småkriminell, ble han forvandlet på overnaturlig
vis etter at han ga livet sitt til Jesus som 17-åring. Tommy er nå
pensjonert og bor i Arizona sammen med kona Marlene.
Michelle P. Griffith driver, sammen med ektemannen Marc, et
produksjonsselskap hvor hun både jobber har rollen som produsent,
manusforfatter og redigerer. Hun har jobbet som frilansjournalist,
og skriver nå sitt første filmmanus. Michelles viktigste
prosjekter er hennes tre barn. Familien Griffith bor i Ventura County
i California.
Om forfatterne 189

190 Miraklene i Azusa Street

APOSTLENES GJERNINGER
TAR ALDRI SLUTT!
I dag spør en ny generasjon: «Hvor blir det av alle hans under, de som
fedrene våre fortalte oss om?» (Dom 6,13)
I denne boken gir forfatteren av bestselgerboken They Told Me Their
Stories, Tommy Welchel, et svar på dette spørsmålet. På 1960-tallet bodde
han i et fellesskap av mennesker som hadde opplevd de store vekkelsene
i Azusa Street i Los Angeles (1906–1909). Han fikk høre dem fortelle om
miraklene de var vitne til i sin ungdom, og hva Gud den gang utrettet
gjennom disse menneskene, og fortsatt gjorde.
Disse vitnesbyrdene har siden vært delt over hele verden, og der de ble
fortalt, skjedde mirakuløse helbredelser og under.
Troen din vil bli styrket når du leser om Guds underfulle gjerninger,
og utgytelsen av Den hellige Ånd. Du vil få lyst til å
• våge å tro at Guds under kan skje også i ditt liv.
• oppmuntre andre til å tro at Gud fremdeles helbreder og gjør under.
• forløse Guds kraft i livet til mennesker som så inderlig trenger det.
«Jeg tror denne helt spesielle boken vil vekke en hunger etter å be om en
ny himmelsk berøring også i dag. Må denne boken bli en bestselger og
som alle tørste kan glede seg over!»
– Asbjørn Simonnes PhD, medlem i Oases teologiske råd
WWW.VENTURAFORLAG.NO