POPT håndbok

Annette Fox-Boyer
POPT
Håndbok
En psykolingvistisk intervensjonsmetode
for barn med språklydvansker

Innhold
Forord ................................................................................................................................. 8
Innledning ...............................................................................................................................10
1 Fonologisk tilegnelse av norsk – tabell over normative data...................................12
2 Grunnleggende teori om uttalevansker..........................................................................17
3 Diagnostikk..............................................................................................................................22
3.1 Anamnese.........................................................................................................................23
3.2 Registrering/observasjon av spontan tale..................................................................23
3.2.1 Strukturelt nivå..................................................................................................23
3.2.2 Funksjonsnivå....................................................................................................23
3.2.3 Aktivitets- og deltakelsesnivå..........................................................................24
3.3 Test av barnets uttaleferdigheter..................................................................................24
3.3.1 Kontroll av konsistensen ved ordproduksjon..............................................25
3.3.2 Kontroll av effekten ved stimulering av foner..............................................26
3.4 Diagnostisering...............................................................................................................26
4 Planlegging av intervensjoner...........................................................................................28
4.1 Intervensjonsforløp........................................................................................................28
4.2 Innholdet i intervensjonstimene..................................................................................30
4.2.1 Forløpet av en intervensjonstime...................................................................30
4.2.2 Intensiteten ved input – intensiteten ved øvelser.......................................31
4.2.3 Valg av lingvistisk nivå for intervensjon hos barn med språkvansker.....32
4.2.4 Valg av prosessene som skal behandles.........................................................32
4.3 Oversikt over forløpet....................................................................................................33
5 Fremgangsmåte for intervensjonen: systemiske prosesser/erstatningsprosesser.......34
5.1 Erstatning av frikativer...................................................................................................34
5.1.1 Definisjon...........................................................................................................34
5.1.2 Innledende fase..................................................................................................35
5.1.2.1 Gjennomføring av den innledende fasen.....................................................35
5.1.2.2 Idé til lek i den innledende fasen....................................................................36
5.1.2.3 Problemer i den innledende fasen.................................................................36
5.1.3 Fase I....................................................................................................................36
5.1.3.1 Forutsetninger for gjennomføring av fase I.................................................37
4

5.1.3.2 Gjennomføring av fase I...................................................................................39
5.1.3.3 Ideer til lek i fase I.............................................................................................40
5.1.3.4 Problemer i fase I...............................................................................................41
5.1.3.5 Hjemmelekser i fase I.......................................................................................42
5.1.4 Fase II..................................................................................................................42
5.1.4.1 Gjennomføring av fase II.................................................................................43
5.1.4.2 Ideer til lek i fase II............................................................................................43
5.1.4.3 Problemer i fase II.............................................................................................43
5.1.4.4 Hjemmelekser i fase II......................................................................................45
5.1.5 Fase III.................................................................................................................45
5.1.5.1 Gjennomføring av fase III...............................................................................45
5.1.5.2 Ideer til lek i fase III..........................................................................................47
5.1.5.3 Problemer i fase III............................................................................................48
5.1.5.4 Hjemmelekser i fase III....................................................................................48
5.2 Fronting eller tilbaketrekking: velar og alveolar.......................................................49
5.2.1 Definisjon...........................................................................................................49
5.2.2 Intervensjon.......................................................................................................49
5.2.3 Innledende fase..................................................................................................49
5.2.4 Fase I....................................................................................................................49
5.2.4.1 Ideer til lek i fase I.............................................................................................52
5.2.4.2 Problemer i fase I...............................................................................................52
5.2.5 Fase II..................................................................................................................53
5.2.5.1 Ideer til lek i fase II............................................................................................53
5.2.6 Fase III.................................................................................................................53
5.2.6.1 Ideer til lek i fase III..........................................................................................54
5.3 Fronting av retroflekser .................................................................................................55
5.3.1 Definisjon...........................................................................................................55
5.3.2 Intervensjon.......................................................................................................55
5.4 /r/-erstatning (lateralisering / gliding) .....................................................................55
5.4.1 Definisjon...........................................................................................................55
5.4.2 Intervensjon.......................................................................................................55
5.5 Assimilasjon.....................................................................................................................56
5.5.1 Definisjon og bakgrunn...................................................................................56
5.5.2 Intervensjon ved assimilasjon.........................................................................56
5

6
6 Fremgangsmåte for intervensjonen: strukturelle prosesser....................................57
6.1 Konsonantklusterreduksjoner......................................................................................57
6.1.1 Definisjon...........................................................................................................57
6.1.2 Intervensjon (av Kerstin Schauß-Golecki)..................................................58
6.1.3 Innledende fase..................................................................................................59
6.1.4 Fase I....................................................................................................................60
6.1.5 Fase II..................................................................................................................61
6.1.6 Fase III.................................................................................................................61
6.2 Onset-prosess..................................................................................................................62
6.2.1 Definisjon...........................................................................................................62
6.2.2 Intervensjon.......................................................................................................63
6.2.3 Innledende fase..................................................................................................63
6.2.4 Fase I....................................................................................................................63
6.2.5 Fase II..................................................................................................................64
6.2.6 Fase III.................................................................................................................64
6.3 Bortfall av initiale konsonanter....................................................................................64
6.3.1 Definisjon...........................................................................................................64
6.3.2 Intervensjon.......................................................................................................65
6.4 Bortfall av finale konsonanter.......................................................................................65
6.4.1 Definisjon...........................................................................................................65
6.4.2 Intervensjon.......................................................................................................65
6.4.3 Innledende fase..................................................................................................65
6.4.4 Fase I....................................................................................................................66
6.4.4.1 Ideer til lek i fase I.............................................................................................67
6.4.5 Fase II..................................................................................................................67
6.4.6 Fase III.................................................................................................................67
6.5 Bortfall av trykksvake stavelser....................................................................................69
6.5.1 Definisjon...........................................................................................................69
6.5.2 Intervensjon ved bortfall av trykksvake stavelser.......................................69
7 Trening av fonologisk bevissthet ved segmentering av stavelser............................70
7.1 Målet med segmentering av stavelser..........................................................................70
7.2 Ulike former for segmentering av stavelser................................................................70
7.3 Fremgangsmåte ved segmentering av stavelser.........................................................71
7.3.1 Variant 1..............................................................................................................71

7.3.2 Variant 2..............................................................................................................71
7.3.3 Variant 3..............................................................................................................72
7.3.4 Ideer til lek ved segmentering av stavelser....................................................72
8 Litteratur ...............................................................................................................................74
9 Appendiks ...............................................................................................................................78
I Definisjon av prosessene...............................................................................................78
II Materielloversikt.............................................................................................................80
III Stikkord.............................................................................................................................81
7

Forord
Boken min Kindliche Aussprachestörungen (uttalevansker hos barn) ble utgitt i
2003. Her ble POPT 1 -konseptet, som jeg har utarbeidet, beskrevet for første gang.
I de neste årene utvidet og tilpasset jeg konseptet litt, men det var fortsatt nokså
teoretisk. Beskrivelsen er i og for seg logisk og korrekt, men mange logopeder og
studenter hadde problemer med å overføre den til egen praksis. Derfor bestemte jeg
meg for å skrive en praksisrettet håndbok om det daglige arbeidet med POPT. Her
beskrives arbeidet med ulike systemiske og strukturelle fonologiske prosesser trinn
for trinn, og beskrivelsen suppleres med ideer til lek og materiell. Boken forklarer
også problemer som kan oppstå i intervensjonen, og mulige løsningsforslag. I og
med at det er praksis som spiller hovedrollen, behandles grunnleggende teori og
teoretiske sammenhenger relativt kort. Det gis likevel hele tiden tips til videre
lesning og ikke minst til oppdatert kunnskap. Jeg vil særlig trekke frem tre kilder:
Kapitlene fra boken Kindliche Aussprachestörungen (uttalevansker hos barn) kan
fås enkeltvis i digital form (på tysk) hos forlaget Schulz-Kirchner. Annen svært
aktuell bakgrunnsinformasjon – særlig om fonologitilegnelse, evidensbasert
intervensjon og flerspråklige barn med uttalevansker – finnes i bind I, II og V i
Handbuch Spracherwerb und Spracherwerbsstörungen (håndbok i språktilegnelse og
språktilegnelsesvansker) fra forlaget Elsevier og i kapitlet «Aussprachestörungen»
(uttalevansker) i boken Sprachtherapie mit Kindern (logopedisk arbeid med barn)
(Fox-Boyer & Neumann, 2017).
Jeg vil takke Patricia Pomnitz, som har bidratt med deler av beskrivelsen av
intervensjon ved fronting, og Kerstin Schauß-Golecki, som har skrevet et av
kapitlene i boken. Dessuten takker jeg barna som jeg har fått observere og lære av,
og alle som har lest boken min. Jeg vil også takke deltakerne på seminarene mine. De
har stilt mange spørsmål som har tvunget meg til å bli stadig mer presis. Jeg håper
at denne boken vil gjøre det praktiske arbeidet med POPT-konseptet enklere for
lærere og logopeder.
Annette Fox-Boyer
8
1
POPT er en forkortelse for det tyske Psycholinguistisch orienterte Phonologie-Therapie.

Bakgrunn for norsk oversettelse
I 2015 ble jeg spurt av to norske logopeder som deltok på et kurs i Danmark om jeg
også kunne tenke meg å undervise i POPT i Norge. Dette ble starten på en reise
inn i norsk fonologi, dens utvikling hos norsktalende barn og hvordan diagnostisere
barn med SSV hos norsktalende barn.
Selv om jeg kun har holdt ett kurs i Norge så langt, får jeg opplyst at mange
logopeder bruker POPT sin tilnærming med suksess på norsk og at den danske
versjonen av håndboken min har blitt ganske populær. Likevel ble jeg gjentatte
ganger spurt om en norsk versjon av denne håndboken kunne gis ut. Da Frank
Sørensen i Info Vest forlag foreslo en bearbeidelse, ble jeg derfor veldig glad og
ønsket å støtte ideen hans hos mitt tyske forlag.
Denne tilpasningen hadde ikke vært mulig uten oversettere hos Totaltekst og
Celine Alme. Celine som på kurset mitt i Oslo for mange år siden spontant hadde
bestemt seg for å gjøre sitt masterprosjekt med meg, om fonologiske mønstre hos
små norsktalende barn. Takket være henne har denne boken mistet det tyske fokuset
og informerer nå ikke bare om POPT, men aktuell kunnskap om taleutvikling og
vurdering hos norskspråklige barn. Også alle eksempler og de beskrevne fonologiske
mønstrene fokuserer på det norske språket.
Jeg er veldig takknemlig for støtten fra Frank og Celine som gjorde det mulig å
utgi den norske versjonen.
Jeg håper at boken vil støtte norske logopeder ytterligere i deres arbeid.
Annette Fox-Boyer
Hamburg, summer 2022
9

Innledning
POPT er en psykolingvistisk intervensjonsmetode for barn med språklydvansker
(Fox-Boyer, 2016). Vanskene kan vise seg i form av a) en forsinket, men fysiologisk
(typisk) utvikling, eller b) ved en idiosynkratisk (atypisk), konsistent fonologisk
utvikling. 80 prosent av alle barn med uttalevansker hører hjemme i én av disse to
kategoriene (Dodd, 2013; Fox-Boyer, 2016). POPT er utviklet for tysk, men er
basert på en språkuavhengig psykolingvistisk modell (Stackhouse & Wells, 1997).
Det betyr at metoden også kan brukes for andre språk. POPT brukes i dag med
dansk-, engelsk-, nederlandsk- og norsk-talende enspråklige og tospråklige barn. Før
intervensjonen bør det gjennomføres en fonologisk prosessanalyse for eksempel
ved hjelp av PLAKSS-II (Fox-Boyer, 2014a), idiosynkratisk lingvistisk diagnostikk
for vansker med språkutviklingen (Kauschke & Siegmüller, 2010) eller AVAK
(Hacker & Wilgermein, 2002).
I POPT skal barnet først bli i stand til å bruke mål- og erstatningslyder korrekt
i en gitt prosess på ordnivå. Dette skjer ved at barnet først identifiserer språklyder.
Deretter skal det lære å produsere KV 2 - eller VK-stavelser bevisst motorisk. Man
kan gå ut fra at det deretter foregår en selvstendig generalisering til spontan tale.
Denne boken skal tydeliggjøre POPT-metoden gjennom intervensjon i forbindelse
med ulike vanlige fonologiske prosesser. Boken inneholder også ideer til lek som
kan brukes sammen med metoden.
Barn med uttalevansker viser avvik i hvordan de tilegner seg morsmålet, enten
rent tidsmessig eller ved at de viser uttaleavvik som ikke gjenspeiler seg i den fysiologiske
utviklingen. Derfor gir det første kapitlet et innblikk i norsk fonologi og
det vi på nåværende tidspunkt vet om typisk fonologitilegnelse på norsk. Velfundert
kunnskap om fonologitilegnelse er helt avgjørende når vi skal skille mellom
aldersadekvat, forsinket eller avvikende utvikling. Kapittel 2 gir opplysninger om
uttalevansker som er av betydning for bruk av POPT i intervensjoner. Kapittel 3
beskriver hvilke diagnostiske trinn og hva slags materiell som kreves i en velfundert
differensialdiagnose. Kapittel 4 gir en innføring i intervensjonsarbeid med POPT.
Her presenteres også fremgangsmåten ved ulike fonologiske prosesser. I forbindelse
10
2
K = konsonant, V = vokal

3
Diagnostikk
Den vanligste diagnostikken logopeder gjennomfører, er kontroll av barnets
uttaleferdigheter. Men selve gjennomføringen varierer fra logoped til logoped.
Grunwell (1997) og Masterson, Bernhardt & Hofheinz (2005) angir at grundig,
valid og pålitelig diagnostikk er en viktig forutsetning når det skal settes opp en
effektiv behandlingsplan. Diagnostikken må omfatte en systematisk registrering
av barnets individuelle utviklingsnivå og særlig ta hensyn til barnets produktive
ferdigheter. Men det finnes ulike fremgangsmåter (de Langen et al., 2011). I
henhold til internasjonale standarder er følgende tiltak nødvendige ved logopedisk
diagnostikk av funksjonelle uttalevansker:
1. innhenting av opplysninger fra anamnese, særlig opplysninger om kjente
risikofaktorer for uttalevansker (se Fox-Boyer, 2016, kapittel 3; Fox-Boyer,
2014c; McLeod & Baker, 2017)
2. registrering/observasjon av spontan tale
3. valid og pålitelig testing (som regel en benevningstest)
4. kontroll av konsistensen ved ordproduksjon (uttaler barnet et ord likt hver gang,
eller varierer ordproduksjonen?)
5. kontroll av effekten ved stimulering av foner (hvilke foner kan barnet imitere
korrekt, hva gjør barnet hvis det ikke kan imitere en fon korrekt?)
Den påfølgende diagnosen bør stilles i henhold til kriteriene i ICF. Fox-Boyer
(2020, i Beushausen; McLeod & Baker, 2017) beskriver diagnostisering og
intervensjon med utgangspunkt i ICF-CY og Clinical Reasoning med et barn med
uttalevansker som eksempel. McLeod (2006) har opprettet et Core-Set med ICF-
CY for uttalevansker.
22

6
Fremgangsmåte for intervensjonen:
strukturelle prosesser
6.1 Konsonantklusterreduksjoner (KKR)
6.1.1 Definisjon
Fra og med 2,0 års alder begynner barn å produsere konsonantkluster. Det betyr
at barn som vokser opp med et morsmål som inneholder konsonantkluster som
språklig struktur, kan produsere dem svært tidlig. Barn begynner å produserer
konsonantkluster riktig allerede når de er to år gamle (Kristoffersen & Simonsen,
2006), men frem til 4,5 års alder kan det forekomme enkelte tilfeller av forenkling
eller assimilasjon. Konsonantkluster som består av tre konsonanter, for eksempel /
str/ og /spr/, er de siste barna lærer å uttale korrekt. De finale konsonantklustrene
produseres vanligvis korrekt tidligere enn initiale konsonantklustre, allerede
mellom ett- og to-årsalder. Barn som henvises til logoped i en alder av tre år og ikke
produserer konsonantkluster i det hele tatt, må oppfattes som uvanlige.
I løpet av den fonologiske utviklingen regnes det som fysiologisk hvis
konsonantkluster forenkles med konsonantklusterreduksjoner. Det er ikke av
betydning om konsonantklustrene forenkles til det første eller andre elementet. Det
er like vanlig at barn produserer begge elementene i en konsonantkluster, men at de
erstatter det ene: g [dri:s], g [bja:]. I dette tilfellet erstattes som
regel de samme konsonantene også når de står alene. Da foretas en intervensjon i
erstatningsprosessen som beskrevet i kapittel 5.1, 5.2 eller 5.3.
57

6.5 Bortfall av trykksvake stavelser
6.5.1 Definisjon
Bortfall av trykksvake stavelser omfatter bare bortfall av trykksvake stavelser som
ligger før trykket i ordet. De tilsvarer trykksvake stavelser i ord med jambisk trykkfordeling,
med en anapest eller med en amfibrakk (den trykksterke stavelsen er understreket).
Jambisk: Pilot
Anapest: Elegant
Amfibrakk: Levere
6.5.2 Intervensjon ved bortfall av trykksvake stavelser
Hvis bortfallet av trykksvake stavelser opptrer parallelt med én eller flere andre
fonologiske prosesser, behandles det som regel ikke. Intervensjonen i den andre
prosessen / de andre prosessene fører til at det fonologiske systemet stabiliseres, og
at bortfallet av trykksvake stavelser ikke opptrer lenger.
Hvis bortfallet av trykksvake stavelser opptrer alene eller som vesentlig prosess
i tillegg til en rekke enkeltstående avvik, består intervensjonen i segmentering av
stavelser (les mer om segmentering av stavelser i kapittel 7).
69

7
Trening av fonologisk bevissthet ved
segmentering av stavelser
7.1 Målet med segmentering av stavelser
Øvelser med segmentering av stavelser hjelper barnet med å oppfatte strukturen
i ordene bedre. For det første kan barnet bli klar over hvor mange stavelser ordet
inneholder. For det andre kan det oppfatte de enkelte onsetene og kodaene i en
stavelse bedre, og for det tredje kan barnet også bli mer klar over trykkfordelingen
i ordet. Det er imidlertid viktig at du ikke uttaler de enkelte stavelsene monotont,
men med korrekt trykk, det vil si at du fremhever de(n) trykksterke stavelsen(e).
7.2 Ulike former for segmentering av stavelser
Ved segmentering av stavelser uttales et ord slik at det deles inn i stavelser: krokodille:
kro-ko-dil-le. Legg inn en liten pause mellom de enkelte stavelsene. Som regel er det
tydelig hvor pausene skal settes inn. Men det kan være vanskeligere når det kommer
en dobbeltkonsonant etter en kort lukket vokal, eller når lydene /ç/ eller /ʃ/
kommer etter denne vokalen. Eksempelvis: Hoppe, Kanne, Koffert, Bikkje, Dusje.
I disse tilfellene kan stavelsene deles inn på to måter, og begge måtene er riktige å
bruke i intervensjonen.
70

POPT er en psykolingvistisk intervensjonsmetode for barn med språklydvansker. POPT Håndbok
er en praksisrettet bok om det daglige arbeidet med POPT. Boken skal tydeliggjøre POPTmetoden
gjennom intervensjon i forbindelse med ulike vanlige fonologiske prosesser. Den
inneholder beskrivelser av ulike systemiske og strukturelle fonologiske prosesser trinn for
trinn, og supplerer med ideer til lek og materiell. Boken forklarer også problemer som kan
oppstå i intervensjonen, og mulige løsningsforslag på disse. Grunnleggende teori og teoretiske
sammenhenger blir behandlet relativt kort, og blir knyttet opp mot arbeidet i praksis.
POPT er utviklet av professor i logopedi Annette Fox-Boyer for tysk, men er basert på en
språkuavhengig psykolingvistisk modell som betyr at metoden også kan brukes for andre
språk. POPT brukes i dag med dansk-, engelsk-, nederlandsk- og norsk-talende enspråklige og
tospråklige barn.
I POPT skal barnet først bli i stand til å bruke mål- og erstatningslyder korrekt i en gitt prosess
på ordnivå. Dette skjer ved at barnet først identifiserer språklyder gjennom lytteøvelser
på fonem-, stavelses-, nonord-, og ordnivå. Metoden gir anledning til å jobbe med barns
uttalevansker på en defokusert måte, hvor innlæring av språklydsystemet står i fokus, heller
enn hva barnet ikke får til.