22.08.2022 Views

Sikkerhet 2022 2_Internkontroll og industrivern

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

SIKKERHET<br />

Fagblad om <strong>industrivern</strong>, trygghet <strong>og</strong> sikring Nr 2/<strong>2022</strong><br />

TEMA:<br />

INTERNKONTROLL OG<br />

INDUSTRIVERN


Fagpressens<br />

Utviklingspris<br />

<strong>2022</strong><br />

Hederlig omtale<br />

til <strong>Sikkerhet</strong><br />

Næringslivets sikkerhetsorganisasjons fagblad <strong>Sikkerhet</strong> fikk hederlig omtale under Fagpresseprisene <strong>2022</strong><br />

for utviklingen bladet har gjennomgått det siste året.<br />

Fagpresseprisene deles ut blant nominerte bidragene som kan sendes inn av over 200 fagblader.<br />

<strong>Sikkerhet</strong> har vært medlem av Fagpressen i en årrekke.<br />

Under Fagpresseprisene <strong>2022</strong> som ble delt ut 1. juni, fikk <strong>Sikkerhet</strong> hederlig omtale for utviklingen<br />

bladet har hatt det siste året.<br />

JURYENS BEGRUNNELSE:<br />

«Denne hederlige omtalen går til et blad <strong>og</strong> en redaksjon som har et stort nedslagsfelt <strong>og</strong> fagområde.<br />

Noen vil kanskje si at det er det viktigste av alt – for å sikre liv <strong>og</strong> helse. Den lille redaksjonen har satset<br />

på varierte, aktuelle <strong>og</strong> innholdsrike utgaver slik at «ressurser skal finne hverandre» slik det ble påpekt<br />

etter 22. juli-terroren. Vi gratulerer bladet <strong>Sikkerhet</strong> <strong>og</strong> redaktør Elizabeth Kvie Lundevall med hederlig omtale.»<br />

HAR DU TIPS TIL HVA SIKKERHET KAN SKRIVE OM? SEND OSS GJERNE EN EPOST<br />

EKL@NSO.NO ELLER TELEFON 900 200 17<br />

I denne utgaven av <strong>Sikkerhet</strong> vil du<br />

kunne lese flere gode eksempler på<br />

håndtering av hendelser <strong>og</strong> om<br />

praktiske øvelser. Uten kunnskap<br />

om, <strong>og</strong> praktisk trening på, de<br />

hendelsene som kan skje hos<br />

dere blir beredskapen lite verdt.<br />

Både store <strong>og</strong> små virksomheter<br />

må kartlegge farer <strong>og</strong> problemer<br />

for å kunne bygge opp en<br />

god <strong>og</strong> tilpasset beredskap. Dette<br />

er mange flinke til. Hos de som har<br />

orden på internkontroll <strong>og</strong> gode interne<br />

systemer er dette oftest på plass<br />

når vi kommer på tilsyn. Det vi oftere<br />

ser mangler er gjennomtenkte planer<br />

for varsling <strong>og</strong> førstehåndtering av<br />

hendelser. Når det i tillegg litt for ofte<br />

mangler gjennomføring av øvelser<br />

blir det fort flere avvik.<br />

Beredskap krever praktiske<br />

tiltak. Hvordan skal du varsle <strong>og</strong><br />

ikke minst hvem skal du varsle? En<br />

skadet kollega må ha umiddelbar<br />

hjelp, men hva skal du gjøre? Er<br />

utstyret du trenger lett tilgjengelig?<br />

Det utenkelige scenariet – kanskje<br />

en storulykkehendelse – er meldt.<br />

Hva skjer <strong>og</strong> hva gjør dere? Alt dette<br />

blir nesten umulig å håndtere uten<br />

planer. Men planer er ikke alt. Har<br />

dere testet, trent <strong>og</strong> øvet? Hver<br />

for dere <strong>og</strong> sammen med de som<br />

kommer til for å hjelpe?<br />

Vi håper du finner inspirasjon <strong>og</strong><br />

læringspunkter i denne utgaven av<br />

<strong>Sikkerhet</strong>. Ta <strong>og</strong>så en titt på tidligere<br />

utgaver på våre nettsider. Der finner<br />

du <strong>og</strong>så fagstoff du kan få nytte av.<br />

Og så må du gjerne ta gjerne<br />

Praktisk<br />

beredskap<br />

kontakt med oss. Vi i NSO er her<br />

for dere som er <strong>industrivern</strong>pliktige.<br />

Også på nasjonalt nivå rører det seg<br />

på beredskapsfronten for tiden. For<br />

oss er det særlig arbeidet i Totalberedskapskommisjonen<br />

som<br />

er interessant. NSO har selvsagt<br />

levert inn innspill til kommisjonen<br />

<strong>og</strong> tatt kontakt med flere av kommisjonens<br />

medlemmer. Vi har<br />

presentert <strong>industrivern</strong>ets<br />

ressurser – for tiden over 1200<br />

virksomheter med organisert<br />

egenberedskap i form av <strong>industrivern</strong><br />

<strong>og</strong> over 17 600 personer<br />

som er i <strong>industrivern</strong>et – <strong>og</strong><br />

hvordan vi på ulikt vis bidrar<br />

i lokal beredskap. I tillegg har vi<br />

spilt inn bekymringer knyttet til<br />

forsyningssikkerhet, <strong>og</strong><br />

hvordan egenberedskap for<br />

mange sentrale næringer <strong>og</strong><br />

virksomheter bør holdes høyt<br />

på agendaen fremover.<br />

Jeg har i tidligere ledere, <strong>og</strong> i innledninger<br />

til Industrivernkonferansene,<br />

beskrevet <strong>industrivern</strong> som<br />

tilpasset egenberedskap –<br />

uansett årsak. Dette har gjerne<br />

vært knyttet til de mulige konsekvensene<br />

av den økende trusselen digitale<br />

angrep utgjør for norske virksomheter<br />

<strong>og</strong> det norske samfunnet. Disse<br />

bekymringene er <strong>og</strong>så delt med Totalberedskapskommisjonen.<br />

Det er helt<br />

avgjørende at de nasjonale myndighetene<br />

på disse områdene er beredt<br />

til å overvåke, avdekke <strong>og</strong> avverge<br />

angrep på vår digitale infrastruktur.<br />

NSO vil igjen be næringslivet om<br />

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets<br />

sikkerhetsorganisasjon. Foto Terje Skåre<br />

å gjøre vurderinger av hvilke<br />

verdier dere har som kan bli<br />

angrepet digitalt. Hva vil konsekvensene<br />

være hvis alle datasystemer<br />

blir tatt ut i kortere eller lengre tid?<br />

Dette må med i oppdaterte risikovurderinger.<br />

NSO forventer at Totalberedskapskommisjonen<br />

vil følge opp DSBs<br />

«Aktuelle krisescenarier 2019» <strong>og</strong> vil<br />

anbefaler at disse oppdateres videre<br />

<strong>og</strong> danner grunnlag for et systematisk<br />

arbeid med styrket totalberedskap<br />

i Norge. Samtidig håper<br />

vi at samarbeidet i Norden, Europa<br />

<strong>og</strong> Verden blir styrket. Utfordringene<br />

står i kø for nasjonale myndigheter<br />

<strong>og</strong> for næringslivet. Flere scenarier er<br />

grenseoverskridende, <strong>og</strong> den digitale<br />

verden er bokstavelig talt grenseløs.<br />

Og ingen av oss blir bedre uten<br />

å trene <strong>og</strong> øve.<br />

Direktør<br />

KNUT OSCAR GILJE<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong><br />

3


TEMA: INTERNKONTROLL OG INDUSTRIVERN<br />

Innhold<br />

REDAKTØREN HAR ORDET<br />

<strong>Internkontroll</strong> <strong>og</strong><br />

<strong>industrivern</strong> hånd i hånd<br />

Fagpressens utviklingspris <strong>2022</strong>.................................... 2<br />

Leder.............................................................................. 3<br />

Redaktør......................................................................... 5<br />

Del <strong>og</strong> lær<br />

Beredskapsplanen er ryggraden ............................ 6 - 13<br />

Hva skjer når du ringer AMK? Brannskade ..........14 - 16<br />

Varsling <strong>og</strong> informasjon tilpasset hendelser ......... 17 - 19<br />

Industrivern <strong>og</strong> internkontroll i praksis ................. 20 - 22<br />

SIKKERHET<br />

2 /<strong>2022</strong><br />

ISSN 0805 – 0680<br />

Opplag: 5000<br />

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)<br />

Trykk: 07 Media<br />

Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame Team as – art-as.no<br />

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker<br />

Tlf: 901 00 333, www.nso.no<br />

Facebook: @<strong>industrivern</strong><br />

Linkedin: linkedin.com/company/næringslivets-sikkerhetsorganisasjon/<br />

Instagram: @<strong>industrivern</strong>et<br />

E-post: ekl@nso.no<br />

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall<br />

Grafisk formgivning: Renate Jensen, Wittusen & Jensen<br />

Forsidebilde: GettyImages.com<br />

Hvilke øvelsesformer gir effekter .......................... 23 - 29<br />

Del erfaringer <strong>og</strong> lær av hverandre........................ 30 - 33<br />

Samarbeidsavtale skaper samhold....................... 34 - 37<br />

Risikovurdering <strong>og</strong> håndtering ............................. 38 - 39<br />

Hedersdiplom til to RFGA-«ringrever».......................... 40<br />

Ny timesats for øvelser................................................. 41<br />

NSOs kurs............................................................. 42 - 43<br />

Papirarbeid er kanskje ikke det<br />

morsomste vi gjør, men som <strong>industrivern</strong>leder<br />

er det viktig å være strukturert<br />

<strong>og</strong> ha orden i dokumentasjonen.<br />

Min kollega Iren Strømstad har<br />

skrevet en artikkel om at <strong>industrivern</strong>leder<br />

må utføre internkontroll i<br />

egen virksomhet. Avvikene <strong>og</strong> forbedringsforslagene<br />

virksomheten får<br />

ved bruk av internkontrollforskriften<br />

må det gjøres noe med, <strong>og</strong> dette<br />

skaper rom for forbedring. Industrivernleder<br />

må være klar over disse<br />

avvikene, arbeide med å forbedre de<br />

sammen med ledelsen <strong>og</strong> tilpasse<br />

<strong>industrivern</strong>et deretter. <strong>Internkontroll</strong><br />

<strong>og</strong> <strong>industrivern</strong> henger sammen.<br />

Industrivernleder kan ikke sørge for<br />

god beredskap om ikke farene på<br />

arbeidsplassen er kjente <strong>og</strong> jevnlig<br />

risikovurdert. Oppfordringen til<br />

<strong>industrivern</strong>leder er derfor å benytte<br />

både <strong>industrivern</strong>forskriften <strong>og</strong><br />

internkontrollforskriften i arbeid med<br />

<strong>industrivern</strong>.<br />

Hege Sølvberg, <strong>industrivern</strong>leder ved<br />

ETAC Bil AS liker papirarbeid. Det er<br />

fordi hun liker å ha orden i dokumentene,<br />

<strong>og</strong> de bruker hun for å gjøre<br />

<strong>industrivern</strong>et bedre. Hun har bygget<br />

opp <strong>industrivern</strong>et i virksomheten<br />

siden 2020. Nå er beredskapsplanen<br />

blitt et levende dokument som<br />

<strong>industrivern</strong>et diskuterer når de har<br />

øvelser. Industrivernet har funnet<br />

ut hvilke farer de har i virksomheten<br />

<strong>og</strong> øver på nettopp disse. Å gjøre det<br />

enkelt er en kunst.<br />

Johan Marius Ly, avdeling for<br />

forebygging <strong>og</strong> sikkerhet hos<br />

Direktoratet for samfunnssikkerhet<br />

<strong>og</strong> beredskap har tidligere<br />

blitt intervjuet i bladet. Han mener<br />

det er viktig å finne årsaken til at det<br />

går galt <strong>og</strong> bruke kunnskapen til å<br />

forebygge. Stena Recycling AS ved<br />

Ellen Bergland viser hvordan dette<br />

gjøres i praksis.<br />

Nasjonal kompetansetjeneste for<br />

prehospital akuttmedisin, Oslo<br />

Universitets-sykehus Ullevål<br />

fortsetter å dele kunnskap fra Norsk<br />

Indeks for medisinsk nødhjelp.<br />

Denne gangen er det hvordan 113 -<br />

AMK-sentralen svarer når du ringer<br />

inn melding om brannskade.<br />

Industrivernet kan øve på rollespill,<br />

hvordan de melder inn brannskader<br />

til AMK ved å bruke indeksen.<br />

Kollega Kjell Berntzen skriver om<br />

rollespill <strong>og</strong> bordøvelser i bladet. Han<br />

er mangeårig instruktør i operative<br />

kurs <strong>og</strong> brann- <strong>og</strong> redningstjeneste.<br />

Bladet <strong>Sikkerhet</strong> fikk hederlig omtale<br />

for god utvikling av Fagpressen. Det<br />

er dere som leser bladet som bidrar<br />

til den gode utviklingen. Dere deler<br />

erfaringer, evalueringer, planer,<br />

systemer, trening <strong>og</strong> øvelser. For<br />

at ressursene skal finne hverandre<br />

må vi dele med hverandre. Takk til<br />

<strong>Sikkerhet</strong>s lesere for at dere deler<br />

historiene. Bare slik kan vi lære av<br />

hverandre.<br />

Sommer-Norge inneholder <strong>og</strong>så farer<br />

<strong>og</strong> beredskapen tar ikke ferie. Jeg<br />

håper dere inspireres av eksempler<br />

på <strong>industrivern</strong> som gjør en god jobb<br />

<strong>og</strong> skaper samarbeid med andre<br />

etater. Ta gjerne kontakt dersom du<br />

har tips til redaksjonen.<br />

Ta kontakt med meg på:<br />

ekl@nso.no eller 900 200 17.<br />

Redaktør<br />

ELIZABETH<br />

KVIE LUNDEVALL<br />

Foto Shutterstock.com<br />

NO - 1470<br />

«<strong>Sikkerhet</strong>» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler <strong>og</strong> ikke for kvaliteten på omtalte produkter.<br />

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av eller hele bladet i <strong>Sikkerhet</strong> uten særskilt avtale med NSO.<br />

Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen for rettshaver til åndsverk.<br />

<strong>Sikkerhet</strong> er som medlem av Fagpressen forpliktet på Redaktør-plakaten <strong>og</strong> Vær Varsom-plakatens regler for god<br />

presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler<br />

klager mot mediene i presse etiske spørsmål.<br />

FØLG OSS HER:<br />

På nett: nso.no<br />

Facebook: facebook.com/<strong>industrivern</strong><br />

LinkedIn: linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon<br />

Instagram: Instagram.com/<strong>industrivern</strong>et<br />

4 5<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


Beredskapsplanen<br />

er ryggraden<br />

Industrivernet i Etac Bil AS. Fra venstre: Hege Sølvberg, Ernst-Egil Stenshagen, Øyvind Strøm Dahl, Erik Dahlberg,<br />

Bengt Kristiansen, Odd Erik Eriksen, Ronny Granaas, Karen Mari Riiber, Rolf Karlsen <strong>og</strong> Robert M Andersen.<br />

Foran sittende på stige: Geir Ivar Ørslien <strong>og</strong> Christen Gjelseth Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />

6 <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong><br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong><br />

7


Industrivernet har hengt opp vester,<br />

hjertestarter <strong>og</strong> førstehjelpsskrin<br />

lett synlig <strong>og</strong> klar til å raskt tas med<br />

skulle det bli nødvendig.<br />

Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />

Som fersk <strong>industrivern</strong>leder syntes<br />

Hege Sølvberg det vanskeligste<br />

var beredskapsanalysen. Nå er<br />

beredskapsplanen for Etac Bil AS<br />

blitt et levende dokument.<br />

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />

Bilde Hege Sølvberg, Etac bil AS Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />

– Da vi fikk beskjed at vi ble<br />

<strong>industrivern</strong>pliktige i 2020<br />

innrømmer vi at vi var skeptiske.<br />

Vi var ikke klar over hva det innebar<br />

å være <strong>industrivern</strong>pliktig. Nå vet<br />

jeg det, <strong>og</strong> jeg mener arbeidsplassen<br />

vår er blitt et tryggere sted med<br />

<strong>industrivern</strong>et på plass, sier Hege<br />

Sølvberg som er <strong>og</strong>så er KS/HMS<strong>og</strong><br />

HR-ansvarlig.<br />

Hun sier at virksomheten har<br />

arbeidet med HMS hele veien, men<br />

hatt mer øvelser med eksisterende<br />

utstyr etter <strong>industrivern</strong>plikten.<br />

– Vi har hatt årlig test av<br />

brannslukkeutstyr så dette har vi hatt<br />

god kjennskap til hele tiden. Fokuset<br />

etter <strong>industrivern</strong>et ble etablert har<br />

vært mer på å øve spesielle hendelser<br />

som brann i el-bil, uttaler Sølvberg.<br />

Etableringen av <strong>industrivern</strong>et har<br />

gjort de ansatte i virksomheten<br />

tryggere, mener Sølvberg.<br />

– Det er fordi vi blir pålagt til å<br />

øve på hendelser <strong>og</strong> bruker i den<br />

forbindelse utstyret vi har i bedriften.<br />

Vi blir ikke kjent med utstyret før<br />

vi tar i dem <strong>og</strong> prøver dem, sier<br />

Sølvberg.<br />

NØDKARTOTEK RUNDT<br />

HALSEN<br />

Karen-Mari Riiber, markedsansvarlig<br />

<strong>og</strong> <strong>og</strong>så med i <strong>industrivern</strong>et,<br />

har arbeidserfaring fra en større<br />

gjenvinningsvirksomhet i Oslo <strong>og</strong> vet<br />

at uønskede hendelser kan oppstå<br />

raskt. Hun har vært til stede under<br />

hendelser som branner, påkjørsler,<br />

bombetrusler <strong>og</strong> evakuering på<br />

forrige arbeidsplass.<br />

– Skjer det noe på en arbeidsplass er<br />

det med kollegaer du jobber tett med.<br />

Innsatsen går jo på å redde livet til<br />

kollegaer. Det er viktig å være klar<br />

over hvordan du reagerer på å skulle<br />

gjøre en innsats med mennesker du<br />

kjenner <strong>og</strong> står nær, sier Riiber.<br />

Industrivernleder Hege<br />

Sølvberg i Etac Bil AS.<br />

Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />

ETAC BIL AS<br />

• Tilpasser biler for personer med<br />

nedsatt bevegelsesfrihet,<br />

spesialløsninger til utrykningskjøretøyer<br />

<strong>og</strong> andre spesialkjøretøyer.<br />

• En av Norges største på<br />

bilombygging.<br />

• Leverandør av bilinnredninger.<br />

• Startet i 1986.<br />

• Selskapet er representert i<br />

Norge med elleve avdelinger.<br />

• 100 ansatte.<br />

• Hovedkontor på Fr<strong>og</strong>ner,<br />

nord for Oslo.<br />

8 9<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


ØVELSE FOR INDUSTRIVERNET<br />

HOS ETAC BIL AS<br />

BEKJEMPELSE AV BILBRANN<br />

• En brann i bil er en vanskelig brann å bekjempe når den har fått godt tak<br />

• Biler inneholder mye brennbart materiale som utvikler store mengder giftig <strong>og</strong> brennbar røyk<br />

• Biler har mange hulrom som er vanskelig tilgjengelig<br />

• Vår innsats er begrenset, <strong>og</strong> må avsluttes når vi blir berørt av brannrøyken<br />

• Vår beste sjanse er å være tidlig ute, med nok slukkemiddel<br />

• I en tidlig fase er alle våre slokkemidler egnet, når brannen blir stor, er vann <strong>og</strong> pulver det beste<br />

vi har<br />

I denne øvelsen hadde vi en teoretisk gjennomgang av brann først, før vi gikk ut på verksted <strong>og</strong><br />

simulerte en brann i en bil vi hadde der.<br />

Karen-Mari Riiber er med <strong>industrivern</strong>et i Etac Bil AS. Hun tar bilder <strong>og</strong> organiserer blant annet diskusjonsøvelsene.<br />

Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />

Sølvberg sier det er lett å glemme<br />

enkle prosedyrer <strong>og</strong> telefonnummer<br />

når det blir hektisk.<br />

Riiber viser frem et bånd med<br />

fem laminerte tiltakskort. Alle i<br />

<strong>industrivern</strong>et har et bånd hver<br />

med tiltakskort. De henger på<br />

Industrivernplassen som er lokalisert<br />

ved inngangen til verkstedet, <strong>og</strong> lett<br />

tilgjengelig for alle.<br />

– Vi ønsker at alle skal føle seg<br />

trygge med <strong>industrivern</strong>et på vakt,<br />

understreker Sølvberg.<br />

NØDVENDIG<br />

BEREDSKAPSANALYSE<br />

Det har vært mye å sette seg inn<br />

i som fersk <strong>industrivern</strong>leder.<br />

Sølvberg har lest forskrift om<br />

<strong>industrivern</strong>, gått på kurset<br />

«Industrivernforskriften – forstå<br />

kravene» <strong>og</strong> brukt Næringslivets<br />

sikkerhetsorganisasjons nettsider,<br />

nso.no, for å lese seg opp. Sølvberg<br />

– Vi ønsker at alle<br />

skal føle seg trygge<br />

med <strong>industrivern</strong>et<br />

på vakt<br />

har nylig tatt fagbrev i helse-, miljø<br />

<strong>og</strong> sikkerhet. Hun valgte å lage<br />

beredskapsplanen for Etac Bil AS på<br />

Fagskolen, som en av oppgavene på<br />

kurset.<br />

– Det er krevende å lage en god plan.<br />

Beredskapsplanen er nok den delen<br />

vi brukte mest tid på å få på plass,<br />

men vi ble fornøyde da vi var klare<br />

med den. Jeg har delt den ut til alle i<br />

<strong>industrivern</strong>et for at de skal lese den.<br />

Én gang i året skal den revideres –<br />

den skal ikke bli liggende i skuffen.<br />

Når vi øver skal vi øve på de uønskede<br />

hendelsene vi har analysert oss frem<br />

til kan skje hos oss, sier Sølvberg.<br />

Hun legger til at hver gang det øves<br />

står de uønskede hendelsene som<br />

er definert i beredskapsplanen på<br />

agendaen. Planen skal gjennomgås<br />

både før øvelsen <strong>og</strong> evalueres i<br />

etterkant for å se at den fortsatt<br />

er aktuell. Beredskapsplanen har<br />

gjort <strong>industrivern</strong>et mer bevisst på<br />

oppgavene de kan måtte håndtere:<br />

• Brann i bil <strong>og</strong> el-bil<br />

• Brannskader<br />

• Klemskader generelt<br />

• Giftige stoffer<br />

BRANN I EL-BIL<br />

Det blir flere <strong>og</strong> flere elbiler hos Etac<br />

Bil AS. Begynner det å brenne i et<br />

bilbatteri har <strong>industrivern</strong>lederen<br />

planen klar; bilen trilles ut<br />

av verkstedhallen <strong>og</strong> i friluft.<br />

Brannvesenet ringes. Brannvesenet er<br />

omtrent ti minutter unna, dersom de<br />

– Hver gang vi øver<br />

blir vi stadig dyktigere<br />

<strong>og</strong> spissere i vår<br />

kompetanse<br />

ikke er opptatt med en annen innsats.<br />

– Greier vi ikke trille ut bilen av<br />

hallen, skal vi greie å legge en<br />

brannslange med spredefunksjon<br />

under bilen. Da kjøles bilen ned til<br />

brannvesenet ankommer <strong>og</strong> kan<br />

slukke, sier Sølvberg.<br />

For å få inn tips til realistiske <strong>og</strong><br />

gode øvelser har <strong>industrivern</strong>et et<br />

ønske om å besøke det kommunale<br />

brannvesenet <strong>og</strong> øve med dem.<br />

– Vi har hatt intern skrivebordsøvelse<br />

hvor vi gjennomgikk en video av<br />

brann i el-bil hvor brannvesenet viser<br />

hvordan <strong>og</strong> hvor vanskelig det er å<br />

håndtere brann i el-bil. Selv med<br />

brannteppe. Vi har et ønske om å ta<br />

kontakt med lokale nødetater for å<br />

lære mer <strong>og</strong> eventuelt få ha de med<br />

på en øvelse hos oss, sier Sølvberg.<br />

REALISTISKE ØVELSER<br />

– Forrige øvelse for <strong>industrivern</strong>et<br />

var en diskusjonsøvelse grunnet covid<br />

situasjonen. VI gjennomfører øvelser<br />

ut ifra risikoanalysene vi har gjort.<br />

For å gjøre skrivebordsøvelsene så<br />

realistiske som mulig, tar vi bilde av<br />

«riggede» situasjonen med kollegaer<br />

for å gjøre det mer realistisk <strong>og</strong><br />

knyttet opp mot egen bedrift, sier<br />

Sølvberg.<br />

Det er mange elementer som skal<br />

vurderes <strong>og</strong> huskes på.<br />

– Å etablere et <strong>industrivern</strong> har gjort<br />

oss mer bevisst på hva vi kan <strong>og</strong><br />

hvordan vi håndterer en eventuell<br />

krise. Hver gang vi øver blir vi<br />

stadig dyktigere <strong>og</strong> spissere i vår<br />

kompetanse, sier Hege Sølvberg.<br />

LIKER PAPIRARBEID<br />

– Jeg liker papirarbeid. Det er helt<br />

nødvendig å like papirarbeid som<br />

<strong>industrivern</strong>leder. Det er mye å lese<br />

<strong>og</strong> sette seg inn i. Dokumenter er<br />

viktig, <strong>og</strong> det må være orden, mener<br />

Sølvberg.<br />

Selv om hun bruker mye tid ved<br />

pulten sin for å lage systemer er<br />

hun <strong>og</strong>så mye ute i produksjonen.<br />

Helse, miljø <strong>og</strong> sikkerhetsdelen av<br />

hennes arbeid krever at hun er ute i<br />

produksjonen <strong>og</strong> ser med egne øyne<br />

hvordan det går, <strong>og</strong> hva som kan<br />

gjøres bedre. Det er viktig å snakke<br />

med de ansatte som står i situasjoner<br />

i sitt daglige arbeid <strong>og</strong> vet hvor<br />

«skoen» trykker, mener Sølvberg.<br />

– Vi har fagleder <strong>industrivern</strong>, tre<br />

stykk ordinært innsatspersonell <strong>og</strong><br />

meg som <strong>industrivern</strong>leder. Vi kan<br />

mye, men vi er <strong>og</strong>så ydmyke på at vi<br />

10 11<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


BEREDSKAPSPLAN ETAC BIL AS:<br />

1. HENDELSE OG SITUASJONSBESKRIVELSE<br />

1.1 Mål<br />

1.2 Begrepsavklaringer <strong>og</strong> definisjoner<br />

1.3 Risikovurdering Etac Bil AS<br />

2. OPERATIV DEL<br />

2.1 Organisering av beredskap<br />

2.2 Rollebeskrivelser <strong>og</strong> ansvar<br />

2.3 Varslingsinstruks<br />

2.4 Interne <strong>og</strong> eksterne varslingsrutiner<br />

2.5 Utstyrsoversikt<br />

Tiltakskort.<br />

Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />

3. NORMALISERING<br />

3.1 Ansvar under normalsituasjoner<br />

3.2 Øvelser <strong>og</strong> evalueringer<br />

aldri blir helt utlært. Blir vi stresset<br />

<strong>og</strong> kommer opp i en nødsituasjon<br />

kan vi fryse til. Vi må øve til ting<br />

sitter, sier Sølvberg.<br />

Hun har lest boken til forsvarsjef<br />

Eirik Kristoffersen <strong>og</strong> trekker<br />

frem det å være forberedt på det<br />

uforutsette, <strong>og</strong> være fleksibel til å<br />

håndtere andre ting enn det man har<br />

øvd på.<br />

– Jeg har alltid vært opptatt<br />

av beredskap, <strong>og</strong>så før vi ble<br />

<strong>industrivern</strong>pliktige. Vi er akkurat<br />

på grensen for å ha <strong>industrivern</strong> med<br />

40 sysselsatte. Men jeg tenker at selv<br />

om vi bikker under 40 sysselsatte<br />

fortsetter vi med <strong>industrivern</strong>et,<br />

fordi det gir oss en trygghet om at vi<br />

er forberedt <strong>og</strong> i stand til å håndtere<br />

det som kan skje, avslutter Sølvberg.<br />

Fagleder <strong>industrivern</strong> i Etac Bil AS,<br />

Odd Erik Eriksen viser frem<br />

tiltakskortene <strong>industrivern</strong>et har laget.<br />

Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />

3.2 ØVELSER OG EVALUERINGER<br />

Beredskapsøvelsene skal forankres <strong>og</strong> ha sitt utgangspunkt i bedriftens risikovurdering. Øvelsen må<br />

forankres hos ledelsen med tanke på ressursbruk, kostnader etc. Det er viktig at man setter opp mål for<br />

øvelsene. Hvis man for eksempel har til hensikt for å se hvor lang tid man bruker for å rulle ut brannslange<br />

ut ifra forventet tid, så blir øvelsen å jobbe med dette til man overholder tidsfrist for oppgaven. Eller om<br />

man under evalueringen finner målene er urealistiske <strong>og</strong> må justere forventet tidsbruk til det som er mer<br />

reelt.<br />

Beredskapsleder er ansvarlig for at det gjennomføres øvelser. I Etac Bil AS er det pålagt å ha øvelser<br />

minimum hver 6 mnd. Hensikten med øvelsene er at <strong>industrivern</strong>et skal ha øvd igjennom diverse scenarier<br />

så <strong>industrivern</strong>et stiller mer forberedt hvis man skulle ende opp i en kritisk situasjon på arbeidsplassen.<br />

Jo mer man øver, jo mer rutine blir det. Øvelsene kan variere mellom:<br />

DISKUSJONSØVELSE/SKRIVEBORDSØVELSE – beredskapsstaben samles rundt et bord <strong>og</strong><br />

diskuterer seg igjennom et senario som man ser for seg kan oppstå.<br />

FUNKSJONSØVELSE – Praktisk gjennomføring <strong>og</strong> bli for eksempel kjent med bruk av utstyr.<br />

FERDIGHETSØVELSE – spisses mot den enkeltes rolle.<br />

SPILLØVELSE/FULLSKALAØVELSER – aktiv handling <strong>og</strong> man «dramatiserer» en hendelse.<br />

Når <strong>industrivern</strong>et har gjennomført en øvelse så skal <strong>industrivern</strong>et samle beredskapsstaben å evaluere<br />

øvelsen sammen. Man går igjennom:<br />

• Hva gikk bra<br />

• Hva må vi øve mer på neste gang<br />

• Hva hadde vi ikke forutsett<br />

• Trenger vi annet verneutstyr tilleggs utstyr i beredskaps-gruppen<br />

• Er det behov for eksterne ressurser inn for å heve kompetansen i beredskaps-teamet<br />

Foto Istock.com <strong>og</strong> Fredrik Naumann/Felix Features<br />

12 13<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


Hva skjer når du ringer AMK<br />

Industrivernet øver minimum to ganger i året, ofte mer. Mange av disse øvelsene er førstehjelpseller<br />

varslingsøvelse. Ved å vise hvordan en samtale blir mottatt hos 113, <strong>og</strong>så kalt akuttmedisinsk<br />

kommunikasjonssentral (AMK ), kan <strong>industrivern</strong>personell øve på å gi en strukturert<br />

tilbakemelding til AMK operatør <strong>og</strong> dermed være tryggere i rollen. Øvelse gir mestring <strong>og</strong> ro,<br />

noe som er viktig i en stressende situasjon som det kan være når en må ringe til 113.<br />

NORSK INDEKS FOR MEDISINSK NØDHJELP (NIMN)<br />

NIMN er et verktøy for beslutningsstøtte<br />

som benyttes av AMK<br />

personellet. Dette verktøyet gir<br />

retningslinjer for en systematisk<br />

utspørring av innringer, for å sikre<br />

en riktig <strong>og</strong> rask akuttmedisinsk<br />

respons <strong>og</strong> bruk av riktig type<br />

ressurser (vaktlege, ambulanse,<br />

legehelikopter, akutthjelper)<br />

Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste<br />

for prehospital akuttmedisin<br />

(NAKOS)<br />

Brannskade / skoldeskade<br />

/ elektrisk skade<br />

RØD – akutt<br />

GUL – haster<br />

GRØNN – vanlig<br />

10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade<br />

A.10.01<br />

A.10.02<br />

A.10.03<br />

A.10.04<br />

A.10.05<br />

A.10.06<br />

A.10.07<br />

A.10.08<br />

A.10.09<br />

A.10.10<br />

A.10.11<br />

A.10.12<br />

H.10.01<br />

H.10.02<br />

H.10.03<br />

H.10.04<br />

H.10.05<br />

V.10.01<br />

V.10.02<br />

V.10.03<br />

KRITERIER<br />

Reagerer ikke på tilrop <strong>og</strong> risting Gå til 01 / 02 / 03<br />

Pustevansker 3<br />

Mistanke om alvorlig skade forårsaket av brann / røykutvikling /<br />

skolding / elektrisitet 3–7<br />

Utsatt for røyk / branngasser <strong>og</strong>:<br />

a. Har nedsatt bevissthet / virker sløv / virker urolig 34<br />

b. Har vanskelig med å snakke eller svelge / heshet / hoste 3<br />

c. Har sotpartikler i nese / munn / spytt 3<br />

Alvorlig brannskade / dyp forbrenning hos:<br />

a. Barn 5<br />

b. Voksen 5<br />

c. Eldre >65 år 5<br />

Se tabell i Om kap.<br />

Brannskade / dyp forbrenning i ansiktet / hender / genitalier 5<br />

Skade forårsaket av høyspenning eller ved lynnedslag 346<br />

Annen alvorlig / omfattende skade i tillegg til brannskaden<br />

Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende 3–5<br />

Alvorlig brannskade / dyp forbrenning etter eksponering for kjemikalier<br />

Se 24 Kjemikalier / gasser / CBRNE<br />

Personer savnet i forbindelse med brann (tilskuere kan ha startet<br />

redningsaksjon)<br />

Falt > 2 meter <strong>og</strong> samtidig fått strøm gjennom kroppen<br />

Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende 3467<br />

Vanlig 230V-strøm gjennom kroppen <strong>og</strong> har hengt fast i strømkilden 347<br />

Mindre <strong>og</strong> overfladisk brannskade / forbrenning:<br />

a. Barn (< 5–10 % av huden) 5<br />

b. Voksen (< 10–15 % av huden) 5<br />

c. Eldre > 65 år (< 10 % av huden) 5<br />

Overfladisk brannskade / forbrenning i ansiktet, hender, genitalia<br />

eller i nærheten av et ledd 5<br />

Utsatt for røyk, men har ingen symptomer for øyeblikket 3<br />

Vanlig 230V-strøm gjennom kroppen <strong>og</strong> fortsatt uvel 7<br />

Andre symptomer knyttet til oppslaget<br />

Liten brannskade (< 1 % av huden) 5<br />

Innblandet i ulykke, men uten øvrige symptomer nå<br />

Annet<br />

RESPONS<br />

AMK<br />

1. Varsle ambulanse(r) <strong>og</strong> LV-lege / LVS.<br />

2. Trippelvarsling hvis relevant.<br />

3. Vurder <strong>og</strong>så å varsle:<br />

• Akutthjelper<br />

• Luftambulanse / legespesialist<br />

• Andre nødetater<br />

• AMK-lege<br />

4. Vurder pasienttransport i privatbil.<br />

5. Vurder resterende kriterier.<br />

6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk<br />

informasjon.<br />

7. Gi relevante råd / instruksjoner.<br />

8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be<br />

innringer ta ny kontakt ved behov.<br />

9. Overvåk aksjonen <strong>og</strong> oppdater alle involverte.<br />

10. Oppdater alle om sikkerhets- <strong>og</strong> smitterisiko.<br />

LVS<br />

1. Opprett konferanse med AMK, som overtar<br />

samtalen <strong>og</strong> iverksetter riktig respons.<br />

2. Bistå AMK med lokalkunnskap.<br />

3. Oppdater LV-legen.<br />

4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved<br />

behov.<br />

5. Oppdater alle om sikkerhets- <strong>og</strong> smitterisiko.<br />

AMK<br />

1. Send ambulanse hvis klart behov <strong>og</strong>:<br />

• Still relevante tilleggsspørsmål<br />

• Gi relevante råd<br />

• Informer LVS / LV-lege<br />

• Be innringer ta ny kontakt ved forverring<br />

2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett<br />

konferanse på forhåndsdefinert linje.<br />

3. Oppdater alle om sikkerhets- <strong>og</strong> smitterisiko.<br />

LVS<br />

1. Vurder resterende kriterier <strong>og</strong> still relevante<br />

tilleggsspørsmål.<br />

2. Gi relevante råd.<br />

3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.<br />

4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:<br />

• Konferer med lege, ev. opprett konferanse<br />

mellom pas. <strong>og</strong> LV-lege / fastlege<br />

• Be pas. komme til LV<br />

• Avtal annen transport<br />

5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.<br />

6. Oppdater alle om sikkerhets- <strong>og</strong> smitterisiko.<br />

AMK<br />

1. Gjør ett av følgende:<br />

• Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt.<br />

opprett konferanse på forhåndsdefinert linje<br />

• Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege<br />

2. Send ambulanse hvis klart behov <strong>og</strong>:<br />

• Still relevante tilleggsspørsmål<br />

• Gi relevante råd<br />

• Informer LVS / LV-lege<br />

• Be innringer ta ny kontakt ved behov<br />

3. Oppdater alle om sikkerhets- <strong>og</strong> smitterisiko.<br />

LVS<br />

1. Vurder resterende kriterier <strong>og</strong> still relevante<br />

tilleggsspørsmål.<br />

2. Gi relevante råd.<br />

3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.<br />

4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.<br />

5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.<br />

6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis<br />

relevant.<br />

7. Oppdater alle om sikkerhets- <strong>og</strong> smitterisiko.<br />

00<br />

01<br />

11<br />

Beviss<br />

puster<br />

02 Beviss<br />

barn /<br />

puster<br />

03<br />

04<br />

05<br />

06<br />

07<br />

08<br />

09<br />

10<br />

12<br />

13<br />

14<br />

15<br />

16<br />

17<br />

18<br />

19<br />

20<br />

21<br />

22<br />

23<br />

Start<br />

Beviss<br />

voksen<br />

puster<br />

Fremm<br />

i luftve<br />

Stor he<br />

masse<br />

hende<br />

Bestilt<br />

Uavkla<br />

Allergi<br />

Blødni<br />

ikke tr<br />

Branns<br />

skolde<br />

elektri<br />

Brysts<br />

hjertes<br />

Diabet<br />

Drukni<br />

Dykke<br />

Dyrebi<br />

insekt<br />

menne<br />

Feber<br />

sepsis<br />

Forgift<br />

ikke ru<br />

Fødse<br />

Gynek<br />

svange<br />

Hodep<br />

Hud / u<br />

Hypert<br />

Hypote<br />

NIMN 4.2 2020<br />

LOKAL TILPASNING FORELIGGER<br />

Foto Gettyimages.com<br />

14 15<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


Brannskade / skoldeskade<br />

/ elektrisk skade<br />

10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade<br />

NIMN 4.2 2020<br />

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR<br />

Er det barn på stedet <strong>og</strong> behov for spesielle<br />

omsorgstiltak?<br />

SITUASJON<br />

• Hva er det som brenner?<br />

• Brenner det fremdeles?<br />

• Stor røykutvikling?<br />

• Brannvesenet varslet? Politiet? Andre?<br />

• Fare for eksplosjon i området?<br />

• Flere skadde? Antall?<br />

• Alle brakt i sikkerhet? Noen savnet?<br />

• Har noen forsøkt å slukke brannen?<br />

• Er det fare for spredning?<br />

• Er det flere til stede med lignende symptomer?<br />

BRANN- INHALASJONSSKADE<br />

• Synlige brannskader? Hvor på kroppen?<br />

• Brannskader i ansiktet?<br />

• Brannskader nært noe ledd?<br />

ELEKTRISK SKADE<br />

• Hva slags strøm? Vanlig 230V?<br />

• Høyspentstrøm? Er brannvesenet varslet?<br />

• Hvordan fikk pas. strømstøtet? Når?<br />

• Har pas. sittet fast i strømkilden?<br />

• Er pas. fortsatt i kontakt med strømkilden?<br />

• Er pas. i sikkerhet?<br />

• Er strømmen skrudd av?<br />

Se <strong>og</strong>så:<br />

05 Stor hendelse / masseskadehendelse<br />

24 Kjemikalier / gasser / CBRNE<br />

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende<br />

Legevaktindeks<br />

OM BRANNSKADE / SKOLDESKADE / ELEKTRISK SKADE<br />

ALVORLIGE BRANNSKADER:<br />

• Inhalasjonsskader i luftveiene (nese, munn,<br />

svelg, luftrør, lunge)<br />

• Gassforgiftning (branngasser, kullos <strong>og</strong> cyangasser)<br />

• Skader i ansikt, hender, genitalier<br />

• Høyvoltskader<br />

• Kjemiske skader<br />

• Dyp forbrenning (2. / 3. grads forbrenning, %-del<br />

av hudoverflaten):<br />

- Barn under 2 år med >5 %<br />

- Barn 3–10 år med >10 %<br />

- Barn 10–15 år med >15 %<br />

- Voksne >20 %<br />

- Eldre over 65 år >10 %<br />

Alle %-angivelser av brannskadet hudoverflate er<br />

veiledende. Alle hendelser må vurderes individuelt.<br />

Lav terskel for innleggelse / legebehandling av<br />

brannskader hos barn, eldre <strong>og</strong> personer med<br />

komorbiditet.<br />

Inhalasjon av varme gasser<br />

Kan føre til at slimhinnen i de øvre luftveiene hovner opp<br />

med utvikling av kvelningssymptomer i løpet av minutter<br />

til timer etter brannskaden. Røyk <strong>og</strong> sot i ansiktet,<br />

brannskader rundt nese <strong>og</strong> i munn, avsvidde øyenbryn<br />

<strong>og</strong> nesehår, heshet <strong>og</strong> svelgvansker gir mistanke<br />

om inhalasjonsskade. Vurder anestesiberedskap.<br />

Behandling: Tidlig intubering før ødemet i slimhinnene<br />

i svelget blir så stort at intubasjon blir vanskelig.<br />

Se tegn på luftveisskader over<br />

Se 24 Kjemikalier / gasser / CBRNE<br />

Gravide er risikopasienter. Ved inhalasjon av brannrøyk<br />

bør blodgasser undersøkes så snart som mulig,<br />

helst <strong>og</strong>så CO. Kontakt rådgivingstjeneste / vaktlege<br />

ved nærmeste trykktank. Se 14 Dykkerulykke. Noen<br />

ambulanser har utstyr til å måle SpO 2 <strong>og</strong> SpCO.<br />

HUDSKADER<br />

Delhudskade – 1. grads forbrenning<br />

De øverste lagene av huden er skadd. Huden er<br />

rød, tørr <strong>og</strong> smertefull som ved solforbrenning.<br />

Delhudskade – 2. grads forbrenning<br />

Huden er rød eller blek, er fuktig <strong>og</strong> har blemmer.<br />

TEGN PÅ LUFTVEISSKADER<br />

• Forbrenning i ansiktet <strong>og</strong> på halsen.<br />

• Sot rundt munnen eller i spyttet.<br />

• Hovne lepper <strong>og</strong> svidde nesehår / øyenbryn.<br />

• Brannskader i munnhule <strong>og</strong> svelg.<br />

• Pustevansker.<br />

• Hoste <strong>og</strong> heshet.<br />

OBS! Symptomer i tidlig fase gir ikke alltid et<br />

riktig bilde av alvorlighetsgrad.<br />

BRANNSKADE 9 %-REGELEN<br />

Andelen av kroppsoverflaten som er forbrent,<br />

kan beregnes etter 9 %-regelen. Områder med<br />

1. grads forbrenning regnes ikke med.<br />

Voksen<br />

Hele hodet: 9 %<br />

Bryst: 18 %<br />

Rygg: 18 %<br />

Perineum: 1 %<br />

Ben: 18 %<br />

Fullhudskade – 3. grads forbrenning<br />

Her er alle lag av huden skadd, <strong>og</strong> skaden kan<br />

<strong>og</strong>så gå ned til ben. Huden er livløs, hvit,<br />

pergamentaktig, læraktig eller brun <strong>og</strong> fortykket.<br />

Den har en tørr overflate. Skaden er mindre<br />

smertefull enn 2. grads forbrenning.<br />

Utbredelse av hudskaden:<br />

Se 9 %-regelen<br />

Arm: 9 % (av<br />

dette utgjør<br />

håndflaten 1 %)<br />

BARN (< 2 år)<br />

Hele hodet: 18 %<br />

Arm: 9 % (av<br />

dette utgjør<br />

håndflaten 1 %)<br />

Bryst: 18 %<br />

Rygg: 18 %<br />

Perineum: 1 %<br />

Ben: 13,5 %<br />

ELEKTRISKE SKADER<br />

Strømgjennomgang gir økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser<br />

<strong>og</strong> indre forbrenninger, når strømmen<br />

går gjennom kroppen.<br />

Lavspentstrøm (230V) Hvis uvel, bør pas. straks<br />

undersøkes på sykehus. Selv om pas. er upåvirket<br />

etter å ha fått 230V gjennom kroppen, bør han likevel<br />

følges opp av lege umiddelbart etter hendelsen.<br />

Høyspentstrøm gir ofte alvorligere skader.<br />

Brannskader er vanlige på strømmens berøringspunkter<br />

<strong>og</strong> ved gnistdannelse (f.eks. lysbueulykke).<br />

Fallskader er <strong>og</strong>så vanlig ved strømulykker. Se 34<br />

Skade – mulig alvorlig / omfattende. Redningspersonellets<br />

sikkerhet må alltid ivaretas. Strømmen<br />

bør straks skrus av hvis mulig. Politiet med ansvar<br />

for redningsaksjonen, skal ha oppdatert informasjon<br />

om hvem som kan gjøre dette. Person i kontakt med<br />

strømkilde må ikke røres av ukyndig personell.<br />

Etter en strømulykke skal alle oppsøke medisinsk<br />

hjelp umiddelbart hvis de har:<br />

• Hatt strømgjennomgang fra lavspenning<br />

gjennom hjerteregion / overkropp<br />

• Hatt strømgjennomgang fra høyspenning.<br />

• Vært utsatt for lynnedslag<br />

• Vært bevisstløs, omtåket eller uvel rett etter<br />

ulykken<br />

• Brannskade<br />

• Tegn på nerveskade (for eksempel lammelser,<br />

balanseproblem eller nummenhet)<br />

RÅD TIL INNRINGER<br />

Hvis pas. er bevisstløs <strong>og</strong> ikke puster normalt<br />

– start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs<br />

voksen / barn – puster ikke normalt.<br />

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON<br />

1. RØDE KRITERIER <strong>og</strong> ellers ved behov<br />

• Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne<br />

tlf. til hjelpen er fremme.<br />

• Noen må følge med på pas. hele tiden.<br />

Meld straks fra ved forverring.<br />

2. SIKRE SKADESTEDET<br />

• Sørg for din egen <strong>og</strong> andres sikkerhet hele tiden.<br />

• Hvis mulig, <strong>og</strong> uten risiko, få pas. i sikkerhet.<br />

• Få oversikt <strong>og</strong> meld tilbake straks.<br />

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD<br />

3. PUSTEVANSKER<br />

• Forsøk å skape ro rundt pas. <strong>og</strong> løsne på<br />

stramme klær.<br />

• La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.<br />

• Observer om pas. fortsatt klarer å puste.<br />

Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:<br />

• Legg pas. på siden.<br />

• Bøy hodet forsiktig bakover <strong>og</strong> løft haken frem.<br />

Barn under 1 år:<br />

• Hold hodet i nøytral stilling <strong>og</strong> løft haken frem.<br />

• Observer pusten, gi beskjed ved endring.<br />

4. NEDSATT BEVISSTHET<br />

• Legg pas. ned, gjerne i sideleie.<br />

• Pass på at pas. får puste fritt.<br />

• Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til <strong>og</strong> legg<br />

noe under pas. hvis mulig.<br />

5. HUDSKADE<br />

• Kjøl straks ned skaden / det forbrente området<br />

med kaldt rennende vann i 1–2 min. Bruk så<br />

lunket vann (20–25 grader) i 15–30 min.<br />

• Hold pas. varm <strong>og</strong> unngå at pas. fryser. Ikke<br />

bruk is til nedkjøling.<br />

• Hev det forbrente området for å hindre at det<br />

hovner opp.<br />

• Ta klær av det brente området når det er<br />

avkjølt. Dra aldri i klær som sitter fast.<br />

• Dekk skaden med rene, fuktige laken,<br />

tøystykker eller bandasjer.<br />

6. HØYSPENNING<br />

• Hjertestarter i nærheten? Få noen til å hente<br />

den.<br />

• Ikke ta i noen som fortsatt er i kontakt med<br />

strømkilden.<br />

• Hold alle borte fra alt som kan være<br />

strømførende.<br />

• Skru av strømmen hvis mulig.<br />

• Hvis behov kan vi kontakte politiet som har<br />

myndighet til å foreta strømutkoplingen.<br />

7. LAVSPENNING GJENNOM KROPPEN, 230 V<br />

• Hjertestarter i nærheten? Få noen til å hente<br />

den.<br />

• Vær obs på risiko for hjerterytmeforstyrrelser.<br />

• Hvis uvel: Pas. bør straks undersøkes på<br />

sykehus.<br />

• Selv om pas. føler seg OK, bør pas. likevel<br />

undersøkes av lege.<br />

00<br />

01<br />

11<br />

Bevisstløs voksen –<br />

puster ikke normalt<br />

02 Bevisstløst<br />

barn / nyfødt –<br />

puster ikke normalt<br />

03<br />

04<br />

05<br />

06<br />

07<br />

08<br />

09<br />

10<br />

12<br />

13<br />

14<br />

15<br />

16<br />

17<br />

18<br />

19<br />

20<br />

21<br />

22<br />

23<br />

Start<br />

Bevisstløs<br />

voksen / barn –<br />

puster normalt<br />

Fremmedlegeme<br />

i luftveiene<br />

Stor hendelse /<br />

masseskadehendelse<br />

Bestilt oppdrag<br />

Uavklart problem<br />

Allergisk reaksjon<br />

Blødning –<br />

ikke traumatisk<br />

Brannskade /<br />

skoldeskade /<br />

elektrisk skade<br />

Brystsmerter /<br />

hjertesykdom<br />

Diabetes<br />

Drukning<br />

Dykkerulykke<br />

Dyrebitt /<br />

insektstikk /<br />

menneskebitt<br />

Feber / infeksjon /<br />

sepsis<br />

Forgiftning –<br />

ikke rusrelatert<br />

Fødsel<br />

Gynekol<strong>og</strong>i /<br />

svangerskap<br />

Hodepine<br />

Hud / utslett<br />

Hypertermi<br />

Hypotermi<br />

TRIPPELVARSLING<br />

24 Kjemikalier /<br />

gasser / CBRNE<br />

25<br />

26<br />

27<br />

28<br />

29<br />

30<br />

31<br />

32<br />

Krampeanfall<br />

Magesmerter /<br />

ryggsmerter<br />

Mulig dødsfall /<br />

krybbedød<br />

Mulig hjerneslag /<br />

nedsatt bevissthet<br />

Psykisk lidelse /<br />

selvmordsforsøk<br />

Pustevansker<br />

Rus / overdose<br />

Sykt barn<br />

Varsling <strong>og</strong> informasjon<br />

tilpasset hendelser<br />

Skade – brudd /<br />

33 sår / småskader<br />

Ved<br />

Skade –<br />

ABB Electrification Norway AS i Skien har de på en<br />

34<br />

mulig alvorlig /<br />

omfattende enkel måte synliggjort de ulike varslingsrutinene.<br />

35 Trafikkskade<br />

36<br />

37<br />

38<br />

Urinveier<br />

Vold / mishandling<br />

Øre / nese / hals<br />

Med fem bygg <strong>og</strong> 650 ansatte er<br />

det mange som skal informeres om<br />

varslingsrutiner, 39<br />

Øye<br />

nødnumre <strong>og</strong> hvem<br />

som er Koronavirus med i <strong>industrivern</strong>et /<br />

hos ABB<br />

i 40 Skien. COVID-19<br />

41<br />

Tiltakskort for<br />

– Tidligere trippelvarsling har vi skrevet ut<br />

<strong>og</strong> hengt Nødetater, opp Excel-lister redningstjeneste<br />

– samarbeid<br />

med<br />

kontaktinformasjon 42 til de som<br />

<strong>og</strong> samvirke<br />

var med i <strong>industrivern</strong>et, sier<br />

CBRNE, PLIVO <strong>og</strong><br />

<strong>industrivern</strong>leder 43 Kjell-Arne Hamre.<br />

44<br />

masseskadetriage<br />

Om hastegrad <strong>og</strong><br />

Listene riktig ble respons hengt opp på felles<br />

oppslagstavler <strong>og</strong> såkalte team-tavler<br />

Ulike vurderings- <strong>og</strong><br />

rundt om på virksomheten.<br />

45<br />

46<br />

skåringsskjema<br />

Om arbeidet med<br />

– Utfordringen NIMN utgave er 4.2 at det ikke bare er<br />

vi i <strong>industrivern</strong>et<br />

Kilder, styrende<br />

som har behov for<br />

å 47 henge <strong>og</strong> opp veiledende ting, så vår informasjon<br />

dokumenter<br />

druknet blant de mange oppslagene<br />

på tavla.<br />

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />

Bilde Yrjan Bergsmark, ABB AS Foto ABB AS<br />

Løsningen ble skreddersydde<br />

oppslag som enkelt viser hvem<br />

som er med i <strong>industrivern</strong>et<br />

med kontaktinformasjon samt<br />

varslingsrutiner.<br />

SYNLIGGJØRING AV<br />

INDUSTRIVERNET<br />

Bak oppslagene står virksomhetens<br />

«hus-designer», Yrjan Bergsmark.<br />

Han er ikke med i <strong>industrivern</strong>et selv,<br />

men jobber til daglig med fabrikkdrift<br />

<strong>og</strong> malverk ved ABB i Skien.<br />

– Vi så behov for å tegne om<br />

oppslagstavlene, <strong>og</strong> det var ikke<br />

lenger plass til <strong>industrivern</strong>informasjon<br />

på disse tavlene. Dermed<br />

var det et ønske for å synliggjøre<br />

<strong>og</strong> tydeliggjøre hvem som er i<br />

<strong>industrivern</strong>et <strong>og</strong> ha det sammen<br />

med førstehjelpsutstyret, sier<br />

Bergsmark.<br />

Det skal i første omgang lages tre<br />

ulike størrelser hvor den minste er til<br />

kontorfløyene med enklere utvalg av<br />

førstehjelpsutstyr <strong>og</strong> den største er<br />

til akuttstasjoner med hjertestarter,<br />

båre <strong>og</strong> førstehjelpskoffert.<br />

– På de største oppslagene skal<br />

bildene av de som er med i<br />

<strong>industrivern</strong>et være adgangskortstørrelse<br />

med magneter bak slik at<br />

det er lett å bytte ut dersom det blir<br />

endringer i <strong>industrivern</strong>-gruppen. Vi<br />

skal teste ut oppslagene i det største<br />

bygget vårt først, sier Bergsmark.<br />

16 17<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


På de største førstehjelpsoppslagene<br />

er det satt opp varslingsrutiner ved<br />

førstehjelpsskade, kart over akuttstasjonene<br />

<strong>og</strong> enkelt førstehjelpsutstyr.<br />

I tillegg er det bilder av de som er med<br />

i <strong>industrivern</strong>et slik at alle ansatte lett<br />

kan se hvem de er. Disse bildene er<br />

adgangskort-størrelse med magneter<br />

bak slik at det er lett å bytte ut dersom<br />

det endringer i <strong>industrivern</strong>et-gruppen.<br />

Bildet er redigert av personvernhensyn.<br />

Foto Yrjan Bergsmark/ABB AS<br />

To ABB-ere inspiserer et elektroteknisk anlegg som er produsert hos selskapet Skien. Foto ABB AS<br />

FIRE TYPER VARSLINGER<br />

Industrivernleder Hamre forteller<br />

at <strong>industrivern</strong>et tidligere har vært<br />

svært rettet mot brann-hendelser.<br />

– De siste ti årene har vi ikke vært<br />

ute i en skarp innsats på brann, så vi<br />

har gradvis snudd oss <strong>og</strong> øver nå mer<br />

tverrfaglig da vi ser at behovet for<br />

kompetanse innen førstehjelp er like<br />

stort som brannvern. Det er mange<br />

i <strong>industrivern</strong>et som har erfaring fra<br />

førstehjelp <strong>og</strong> beredskap i det sivile,<br />

blant annet fra Røde Kors, så det er<br />

en stor fordel, sier Hamre.<br />

Virksomheten har definert mindre<br />

personskader som en av sine<br />

uønskede hendelser.<br />

– Vi har sannsynlighet for mindre<br />

kuttskader <strong>og</strong> rift siden vi har mye<br />

stål <strong>og</strong> skarpe kanter i produksjonen.<br />

Varslingsplanen tar hensyn til<br />

førstehjelpshendelser ved at vi har<br />

delt den i fire grupperinger: Skader/<br />

akutt sykdom, brann, hendelser<br />

relatert til gass <strong>og</strong> nesten-ulykker.<br />

Hver av grupperingene har inntil<br />

seks trinn som skal utføres. Vi tenker<br />

det er bedre med færre punkter som<br />

blir fulgt enn mange som ikke blir<br />

gjennomført, forklarer Hamre.<br />

Oppslagene med informasjon om<br />

<strong>industrivern</strong>et <strong>og</strong> varslingsrutinene<br />

skal plasseres der hvor folk ferdes<br />

<strong>og</strong> på mer strategiske steder enn<br />

tidligere.<br />

– Oppslagene med<br />

informasjon om<br />

<strong>industrivern</strong>et <strong>og</strong><br />

varslingsrutinene skal<br />

plasseres der hvor<br />

folk ferdes <strong>og</strong> på mer<br />

strategiske steder enn<br />

tidligere.<br />

18 19<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


Systematisk <strong>og</strong> jevnlig<br />

internkontroll bidrar til god<br />

dokumentasjon. Hege Sølvberg<br />

<strong>industrivern</strong>leder i Etac Bil AS<br />

er et godt eksempel nettopp<br />

dette. Foto Fredrik Naumann/<br />

Felix Features<br />

Industrivern <strong>og</strong> internkontroll<br />

i praksis – finn en rød tråd<br />

<strong>Internkontroll</strong> er virksomhetens egenkontroll <strong>og</strong> er<br />

en kvalitetssikring på at virksomheten har systemer<br />

<strong>og</strong> rutiner som fungerer <strong>og</strong> som fanger<br />

opp problemer <strong>og</strong> utfordringer i tide.<br />

Tekst <strong>og</strong> bilde Iren Strømstad, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />

Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />

<strong>Internkontroll</strong>prinsippet innebærer<br />

at virksomhetene har et selvstendig<br />

ansvar for å ha «kontroll i eget hus»,<br />

<strong>og</strong> at de har evne til selvregulering.<br />

Dette gjelder <strong>og</strong>så for virksomhetens<br />

egenberedskap <strong>og</strong> <strong>industrivern</strong>ets<br />

oppgaver <strong>og</strong> ansvar. En stor fordel<br />

med systematisk helse-, miljø<strong>og</strong><br />

sikkerhetsarbeid (HMS) <strong>og</strong><br />

velfungerende internkontroll er at vi<br />

hele tiden vil kunne være i forkant <strong>og</strong><br />

i beredskap til enhver tid.<br />

En viktig del av internkontrollen er<br />

å skaffe oversikt over virksomhetens<br />

risikofaktorer, altså å gjennomføre<br />

en risikovurdering. Denne risikovurderingen<br />

er helt sentral for de<br />

andre punktene i internkontrollen <strong>og</strong><br />

helt avgjørende for å dimensjonere et<br />

tilpasset <strong>industrivern</strong>. Arbeidsgiver<br />

har ansvar for at dette blir<br />

gjennomført. Når virksomheten<br />

har utført risikovurdering vil det<br />

være <strong>industrivern</strong>leders oppgave å<br />

organisere <strong>og</strong> tilpasse <strong>industrivern</strong>ets<br />

ansvar <strong>og</strong> oppgaver.<br />

FINN EN RØD TRÅD<br />

Dette er noen nyttige spørsmål å<br />

stille når du skal starte å jobbe med<br />

internkontroll <strong>og</strong> <strong>industrivern</strong>:<br />

• Hva kan skje i virksomheten?<br />

• Kan det for eksempel være risiko<br />

for gasslekkasje, tilløp til brann i<br />

el-truck eller alvorlig personskade<br />

forårsaket ved en påkjørsel?<br />

• Hvordan skal <strong>industrivern</strong> bli<br />

varslet slik at de kan rasktiverksette<br />

tiltak? Og hva med<br />

varsling på kveld eller ferietid?<br />

• Er alle ansatte trygge på hvordan<br />

de skal varsle andre kollegaer,<br />

<strong>industrivern</strong> eller nødetater?<br />

Hva med nye ansatte, vikarer eller<br />

innleide?<br />

• Er innsatspersonell kvalifisert <strong>og</strong><br />

trygge på hva som skal utføres ved<br />

innsats? Har innsatspersonell øvd<br />

tilstrekkelig? Hvilke behov er det<br />

for mer øvelse eller er det behov for<br />

noe mer kunnskap?<br />

• Har <strong>industrivern</strong> behov<br />

for beredskapsutstyr? Er det<br />

øvd tilstrekkelig på bruk av dette<br />

utstyret?<br />

Å bruke prinsipper for internkontroll<br />

i arbeidet med <strong>industrivern</strong> er å følge<br />

«den røde tråden» <strong>og</strong> kontrollere om<br />

planverk <strong>og</strong> rutiner er tilpasset <strong>og</strong><br />

hensiktsmessige i virksomheten <strong>og</strong><br />

at det er dekkende for forskriftens<br />

krav. Sørg for at alle innsatspersoner<br />

i <strong>industrivern</strong>et er med i dette<br />

arbeidet. Utføres det systematisk<br />

<strong>og</strong> jevnlig vil det nødvendigvis ikke<br />

kreve mye tid.<br />

Krav til internkontroll er beskrevet i<br />

internkontrollforskriften (lovdata.no).<br />

På neste side er det listet opp krav<br />

til internkontroll som gjelder alle<br />

virksomheter (venstre kolonne)<br />

<strong>og</strong> hvordan dette kan innføres i<br />

<strong>industrivern</strong>pliktige virksomheter<br />

(høyre kolonne).<br />

20 21<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


KRAV TIL INTERNKONTROLL SOM<br />

GJELDER ALLE VIRKSOMHETER<br />

HVORDAN PRINSIPPENE KAN BENYTTES<br />

I ARBEID MED INDUSTRIVERN<br />

Utdrag fra internkontrollforskriften:<br />

<strong>Internkontroll</strong> i virksomheten §5<br />

<strong>Internkontroll</strong> i <strong>industrivern</strong>pliktige virksomheter<br />

Ha oversikt over lover <strong>og</strong> forskrifter<br />

som gjelder for din bedrift<br />

Ha oversikt over forskrift om <strong>industrivern</strong> <strong>og</strong> hvilke paragrafer<br />

som gjelder din virksomhet:<br />

https://nso.no/<strong>industrivern</strong>/regelverk/<br />

Paragrafene det blir henvist til i denne kolonnen viser til<br />

forskrift om <strong>industrivern</strong>.<br />

Sørg for at arbeidstakere har<br />

tilstrekkelig kunnskap <strong>og</strong> ferdigheter<br />

i det systematiske HMS-arbeidet<br />

Sørg for at arbeidstakere medvirker<br />

slik at samlet kunnskap <strong>og</strong> erfaring<br />

utnyttes<br />

Ha oversikt over organisasjon,<br />

herunder ansvar, oppgaver <strong>og</strong><br />

myndighet<br />

Sørg for at <strong>industrivern</strong>leder, fagleder <strong>industrivern</strong> <strong>og</strong> innsatspersoner<br />

har nødvendige kunnskaper <strong>og</strong> ferdigheter til å håndtere de oppgaver<br />

de kan bli stilt ovenfor når alarmen går. Sørg for at innsatspersonell øver<br />

tilstrekkelig for å bidra til å vedlikeholde <strong>og</strong> forbedre innsatspersonellets<br />

ferdigheter.<br />

Kurs i forståelse av forskriften kan være relevant for<br />

<strong>industrivern</strong>leder <strong>og</strong> fagleder <strong>industrivern</strong>.<br />

https://nso.no/kurs-<strong>og</strong>-konferanser/<br />

Mer om kvalifikasjoner, se § 10. Kvalifikasjoner<br />

Mer om øvelser, se § 12. Øvelser<br />

Motiver arbeidstakere til å bli med i <strong>industrivern</strong>et, de kjenner<br />

virksomheten, bygninger <strong>og</strong> arbeidsoppgaver godt. Dette bidrar til<br />

et robust <strong>industrivern</strong> som er i stand til å begrense konsekvenser<br />

for liv, helse, miljø <strong>og</strong> materielle verdier.<br />

Mer om robust <strong>industrivern</strong> se § 1. Formål<br />

Organiser <strong>industrivern</strong> med <strong>industrivern</strong>leder, fagleder <strong>industrivern</strong><br />

<strong>og</strong> vurder hva som er tilstrekkelig antall innsatspersoner. Utarbeid<br />

skriftlig beredskapsplan som beskriver hvordan <strong>industrivern</strong> er organisert,<br />

varslingsrutiner <strong>og</strong> innsats som skal utføres når alarmen går.<br />

Mer om organisering <strong>og</strong> beredskapsplanverk, se § 6. Organisering <strong>og</strong><br />

§ 7. Beredskapsplan.<br />

Hvilke øvelsesformer gir<br />

effekter <strong>og</strong> hvorfor skal det<br />

trenes <strong>og</strong> øves?<br />

Hvorfor skal vi øve? Mange bedriftseiere,<br />

ledere <strong>og</strong> ansatte har stilt seg dette spørsmålet.<br />

Spesielt når økonomi er krevende <strong>og</strong> en har<br />

stressende gjøremål <strong>og</strong> tidspress.<br />

Tekst <strong>og</strong> bilde Kjell Buer Berntzen, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />

Foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />

Kartlegg farer <strong>og</strong> problemer, vurder<br />

risiko <strong>og</strong> utarbeid tiltak for å redusere<br />

risikoforhold<br />

Iverksett rutiner for å avdekke, rette<br />

opp <strong>og</strong> forebygge overtredelser av<br />

krav (avvikshåndtering)<br />

Foreta systematisk overvåking <strong>og</strong><br />

gjennomgang av internkontrollen for<br />

å sikre at den fungerer som forutsatt<br />

Benytt virksomhetens risikovurdering, få oversikt over hendelser som<br />

gjør det nødvendig for <strong>industrivern</strong>et å iverksette tiltak for å begrense<br />

konsekvenser en uønsket hendelse kan få. Benytt gjerne en beredskapsanalyse<br />

i dette arbeidet. Det gir enkelt en oversikt over hvor<br />

mange personer som trengs i innsats, hvilke varslingsrutiner som er<br />

hensiktsmessige, hvilket utsyr <strong>industrivern</strong>et har behov for <strong>og</strong> hva<br />

slags opplæring <strong>og</strong> øvelser som vil være nødvendig.<br />

Mer om dimensjonering av <strong>industrivern</strong> se § 5. Tilpasning <strong>og</strong><br />

dimensjonering av <strong>industrivern</strong>et.<br />

Benytt avvikssystem <strong>og</strong> styringssystem i arbeid med <strong>industrivern</strong>.<br />

Registrer avvik <strong>og</strong> anmerkninger etter tilsyn. Registrer avvik <strong>og</strong><br />

forbedringer etter øvelser. Bli kjent med avvik <strong>og</strong> tilløp til uønskede<br />

hendelser som skjer ved virksomheten.<br />

Foreta systematisk gjennomgang beredskapsplanen én gang i året<br />

eller ved vesentlige endringer i virksomheten.<br />

Enkelt sagt er det derfor en bør øve<br />

med ulike mål <strong>og</strong> scenario for å stå<br />

best mulig rustet for å takle hendelser<br />

<strong>og</strong> uventede situasjoner som kan<br />

være avgjørende for om en bedrift<br />

eksisterer etter en krise.<br />

Det kan være flere årsaker <strong>og</strong> grunner<br />

til at en organisasjon øver. Hensikten<br />

med øvelser kan blant annet være et<br />

ønske om å bli bedre <strong>og</strong> mer effektiv<br />

innenfor sitt fagområde. De ønsker<br />

å forbedre konkurranseevnen, de vil<br />

ha driftsstabilitet eller de er pålagt<br />

av offentlige myndigheter eller<br />

lovverk til å gjennomføre øvelser.<br />

Felles for de ulike målsetningene,<br />

enten om de er bedriftsinterne eller<br />

fra myndighetene, er at de skal eller<br />

må være mest mulig forberedt for<br />

uønskede hendelser eller kriser. Det<br />

må derfor være en hensikt med å<br />

øve, en må forstå hvorfor en skal øve<br />

<strong>og</strong> ha en klar oppfatning <strong>og</strong> plan av<br />

hva en skal forbedre eller oppnå av<br />

kompetanse.<br />

HVA VIL EN OPPNÅ?<br />

Trening <strong>og</strong> øving er basert på<br />

hvilket behov individer, team,<br />

lag eller organisasjoner har for å<br />

tilegne seg kunnskap, ferdigheter <strong>og</strong><br />

holdninger. I veileder i planlegging,<br />

gjennomføring <strong>og</strong> evaluering<br />

(2016), utgitt av Direktoratet for<br />

samfunnsikkerhet <strong>og</strong> beredskap<br />

(DSB), beskrives trening som<br />

gjentakelse av ferdigheter <strong>og</strong><br />

kunnskap på individnivå. Med<br />

begrepet øvelser er det flere individer<br />

som samhandler om å løse oppgaver.<br />

Vi trener <strong>og</strong> øver for å bli bedre eller<br />

for å stå rustet for hendelser som<br />

skal håndteres når de oppstår, <strong>og</strong><br />

for å begrense skadeomfanget slik<br />

at vi raskest mulig kan fortsette i<br />

normal drift etterpå. Ved å trene<br />

<strong>og</strong> øve på forventede <strong>og</strong> uventede<br />

hendelser er vi mer forberedt, <strong>og</strong> i<br />

stand til å løse utfordringene på en<br />

effektiv måte <strong>og</strong> med en rasjonell<br />

utnyttelse av ressursene. Kahneman<br />

(2012) skriver om to betingelser for å<br />

22 23<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


– Vi trener <strong>og</strong> øver<br />

for å lære. Vi vil endre<br />

vår adferd fra kun det<br />

intuitive til å bli mer<br />

målrettet, til å forstå,<br />

<strong>og</strong> handle slik at resultatet<br />

skal få det<br />

beste utfallet.<br />

tilegne seg ferdigheter. Det første er<br />

et miljø som er tilstrekkelig regelstyrt<br />

<strong>og</strong> forutsigbart. Det andre er at det<br />

skal være mulig å lære gjennom<br />

øvelse over tid. På denne måten kan<br />

individer lære seg signaler som gjør<br />

at man kan oppfatte en situasjon på<br />

et tidlig stadium.<br />

Vi trener <strong>og</strong> øver for å lære. Vi vil<br />

endre vår adferd fra kun det intuitive<br />

til å bli mer målrettet, til å forstå,<br />

<strong>og</strong> handle slik at resultatet skal<br />

få det beste utfallet. Hvordan vi<br />

gjennomfører innsatser har en stor<br />

betydning for den som rammes,<br />

omfanget av hendelsen, bruk av tid,<br />

effektivitet <strong>og</strong> måloppnåelse (Mattson<br />

<strong>og</strong> Eriksson, 2017). Det er vesentlig<br />

at læring (trening <strong>og</strong> øvelser) følger<br />

en form for metodikk <strong>og</strong> struktur for<br />

at læringen skal gi nytte, i form av<br />

kunnskap, ferdigheter <strong>og</strong> erfaringer<br />

til å håndtere kriser <strong>og</strong> hendelser.<br />

Weisæth <strong>og</strong> Kjeserud (2014) skriver<br />

at kriseberedskap <strong>og</strong> håndtering av<br />

kriser <strong>og</strong> hendelser ikke kan læres<br />

ved lesning, men må oppleves.<br />

Derfor er det viktig at de som skal<br />

løse en hendelse eller krise må<br />

oppleve hvordan det er å stå i en slik<br />

hendelse. Risan <strong>og</strong> Sk<strong>og</strong>lund (2015)<br />

skriver at, for å redusere risikoen<br />

for en sterk følelse av manglende<br />

kontroll i en operativ situasjon, er<br />

å øve på å håndtere slike hendelser.<br />

Videre sier Weisæth <strong>og</strong> Kjeserud<br />

at erfaringslæring er en god måte<br />

å forberede seg på en krise eller<br />

hendelse. Gjør man en simulering<br />

flere ganger vil nivået på læringen<br />

bli høyere for hver repetisjon. Løvik<br />

(2010) skriver at når man har<br />

erfaring, så løser man en hendelse<br />

lettere enn hvis du ikke har erfaring.<br />

For å få erfaring så må du oppleve<br />

en hendelse, <strong>og</strong> det er enten ved å<br />

bli utsatt for en hendelse eller øve på<br />

en hendelse. Å trene <strong>og</strong> øve gjør at<br />

man blir mer robust til å håndtere en<br />

hendelse.<br />

Øvelser skal øke ferdighet <strong>og</strong><br />

kunnskap, gi trygghet i å håndtere<br />

hendelser, teste organisering,<br />

minske konsekvenser <strong>og</strong> bryte<br />

hendelsesforløpet, koordinere <strong>og</strong><br />

samarbeide internt <strong>og</strong> eksternt,<br />

forstå <strong>og</strong> gi informasjon, utøve god<br />

kommunikasjon innad i teamet/<br />

vaktlaget <strong>og</strong> med samarbeidende<br />

aktører i riktige kanaler, tåle psykisk<br />

press <strong>og</strong> stress, samt tilegne seg<br />

erfaring fra ulike scenario (Løvik,<br />

2010).<br />

I beredskapsorganisasjoner beskrives<br />

hvem som løser hvilke oppgaver<br />

i ulike nivåer. Nivåene er taktisk,<br />

operativt <strong>og</strong> strategisk nivå (det<br />

kan i tillegg være et politisk nivå).<br />

Taktisk nivå er de som gjør oppgaver<br />

på skadestedet, åsted eller nærmest<br />

hendelsesstedet hvor situasjoner blir<br />

håndtert. Det er innsatspersonellet<br />

på det taktiske nivå som er handson<br />

for å forhindre eller begrense<br />

skadeomfanget (Lunde, 2014).<br />

ØVELSESFORMER<br />

Det er flere alternative metoder<br />

for hvordan øvelser kan utføres.<br />

Metodikken kan beskrives som en<br />

prosess for læring, hvor øvelsene<br />

kan bestå av fem ulike stadier;<br />

behovsanalyse, planlegging,<br />

gjennomføring, evaluering <strong>og</strong><br />

tilbakeføring/endring.<br />

Alle disse stadiene bør benyttes ved<br />

de ulike øvelsesformene. Alle øvelser<br />

bør ikke være for omfattende, sier<br />

forskerne Berlin <strong>og</strong> Carlstrøm (Løvik,<br />

2010). En kan lære vel så mye av<br />

mindre øvelser <strong>og</strong> få mer <strong>og</strong> større<br />

læringseffekt enn av store (fullskala)<br />

øvelser. Formålet er derfor en<br />

vesentlig del <strong>og</strong> det er derfor en bør<br />

analysere hva opplæringsbehovet er<br />

før en starter planlegging av øvelser.<br />

I arbeidet med øvelsesplanlegging<br />

bør en vurdere flere alternative<br />

metoder, hva som er gjennomførbart<br />

per i dag <strong>og</strong> hva som er av muligheter<br />

fremover. Dette arbeidet må være<br />

en kontinuerlig prosess i forhold<br />

til økonomi, opplæringsbehov,<br />

praktiske forhold <strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>iske<br />

utviklingsmuligheter i virksomheten.<br />

Hvor <strong>og</strong> med hvilket verktøy <strong>og</strong><br />

metode kan behovet for øvelser<br />

innfris. Øvelser kan avholdes i<br />

virksomhetens lokaler, i felt, med<br />

modellbord, simulatorer, e-læring,<br />

fjernundervisning som Webinarer,<br />

AR <strong>og</strong> VR teknol<strong>og</strong>i.<br />

DISKUSJONSØVELSER/<br />

MODELLBORD/PLANSPILL<br />

Dette er en type øvelse hvor<br />

deltakerne samles i ett felles lokale.<br />

Her foregår hele øvelsen innenfor<br />

dette rommet <strong>og</strong> all kommunikasjon<br />

foregår mellom deltakerne. Her<br />

sitter gjerne deltakerne rundt et<br />

bord (planspillbord; eksempelvis<br />

en virksomhet) <strong>og</strong> arbeider med<br />

sentrale problemstillinger, hvor<br />

de har fått innspill fra øvingsleder<br />

eller en spillstab. Ingen tiltak<br />

iverksettes fysisk, <strong>og</strong> ingen utenfor<br />

disse lokalene involveres. (DSB,<br />

2016 <strong>og</strong> Bakken, Vallaker <strong>og</strong> Hærem<br />

2017). Denne type øvelser kan styrke<br />

deltakeren i øvelsen med å øke<br />

kunnskap om planverk <strong>og</strong> risiko <strong>og</strong><br />

sårbarhetsanalyser som foreligger.<br />

Øvelsestypen kan medføre at en<br />

identifiserer ulik forståelse <strong>og</strong> bruk av<br />

beredskapsplaner/planverk. Øvelsene<br />

kan <strong>og</strong>så avklare ansvarsforhold<br />

<strong>og</strong> få erfaring <strong>og</strong> kunnskap om<br />

andres arbeids- <strong>og</strong> ansvarsområder.<br />

Videre kan slike øvelser være<br />

forberedelser til kommende øvelser<br />

av varierende størrelsesorden. De<br />

kan <strong>og</strong>så gi nye impulser <strong>og</strong> avsløre<br />

Diskusjonsøvelse hos ETAC Bil AS. Foto ETAC Bil AS<br />

gap mellom kunnskap <strong>og</strong> eller<br />

andre risikofaktorer i bedriften.<br />

Diskusjonsøvelser gir muligheter<br />

til å resonere rundt beredskap <strong>og</strong><br />

håndteringer som kanskje ikke gjøres<br />

daglig. Svakheten med slike øvelser er<br />

at det gjerne blir en papirøvelse hvor<br />

en ikke ser om beslutninger <strong>og</strong> tiltak<br />

fungerer i praksis. En annen ulempe<br />

med slike øvelser er at en ikke får<br />

benyttet de ressursene en ofte har<br />

rundt seg i det daglige (kollegaer).<br />

Videre kan man ikke bestandig<br />

benytte intuisjon på tilsvarende<br />

måte som en gjør når en jobber<br />

med øvelser i felt eller under reelle<br />

hendelser.<br />

SPILLØVELSE<br />

En spilløvelse består av to ulike<br />

hoveddeler. Den ene delen består av<br />

de som skal øves <strong>og</strong> den andre er et<br />

motspill. Øvelsen foregår i lukkede<br />

omgivelser (DSB, 2016). De som<br />

skal øves agerer på innspill, gjerne<br />

meldinger fra motspillerne som<br />

befinner seg i andre lokaler. Disse<br />

innspillene som er laget på forhånd er<br />

utarbeidet som en dreiebok (manus),<br />

hvor de kommer i en bestemt<br />

rekkefølge <strong>og</strong> tid. Spilløvelsene ligger<br />

nært opp til deltakernes arbeids- <strong>og</strong><br />

ansvarsoppgaver. Fordelene med<br />

slike øvelser er at man kan teste <strong>og</strong><br />

utvikle praktiske problemstillinger<br />

<strong>og</strong> teste ut deltakernes evner til å<br />

løse disse utfordringene. Man kan<br />

<strong>og</strong>så få testet ut rutiner <strong>og</strong> systemer.<br />

Det er <strong>og</strong>så mulig å teste ut hvordan<br />

samvirke <strong>og</strong> kommunikasjon<br />

(informasjonsutveksling) med andre<br />

aktører fungerer <strong>og</strong> hvordan deres<br />

oppgaver blir løst. Slike øvelser gir<br />

<strong>og</strong>så muligheter til å teste ut, utvikle<br />

<strong>og</strong> dele situasjonsbilder mellom<br />

øvelsesdeltakerne (DSB, 2016).<br />

Ulempen med slike øvelser er at de<br />

ikke kan benytte ressurser på utsiden<br />

av de lukkede omgivelsene, <strong>og</strong><br />

eventuelt innhente informasjon som<br />

deltakerne mener er nødvendig. Det<br />

kan derfor oppfattes av deltakerne<br />

som en begrensning, <strong>og</strong> kanskje<br />

blir en håndtering for nær inntil<br />

en bestemt løsning på innspill<br />

eller øvelsesmomenter som ikke er<br />

realistisk.<br />

Disse to teoretiske øvelsesformene<br />

er sammen med teoriundervisning<br />

(webinar, workshops, klasseromsundervisning,<br />

gruppearbeid o.l.) en<br />

effektiv praktisk måte å tilegne seg<br />

teorien i forhold til hendelser <strong>og</strong> dens<br />

dynamikk.<br />

FUNKSJONSØVELSER<br />

Funksjonsøvelse er en type øvelser<br />

hvor den enkelte etat/organisasjon<br />

alene eller i samvirke med andre<br />

aktører prøver ut enkelte funksjoner<br />

som er identifisert som viktige.<br />

Slike øvelser handler om hva som<br />

skal øves fremfor hvordan det<br />

gjennomføres. Funksjonsøvelser kan<br />

<strong>og</strong>så omtales som prosedyreøvelse<br />

(DSB, 2016). Fordelen med<br />

slike øvelser er at en kan teste<br />

ut ulike funksjoner enkeltvis,<br />

eksempelvis varslingsplaner,<br />

samband, innsatstider, nye metoder,<br />

beslutningsprosesser, taktikk <strong>og</strong><br />

teknikk, sjekklister eller deler av<br />

planverk (DSB, 2016). Svakheten<br />

med slike øvelser er at de kan<br />

oppfattes som ensidig <strong>og</strong> at øvelsene<br />

ikke får en realistisk helhet til krise/<br />

hendelses dynamikk. Statiske<br />

øvelsesobjekter kan <strong>og</strong>så medføre til<br />

feil oppfatning av egne ferdigheter<br />

24 25<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


<strong>og</strong> kunnskap ved at de ikke får<br />

nødvendig variasjon av scenario.<br />

FULLSKALAØVELSER<br />

En fullskalaøvelse består av alle<br />

elementene som inngår i en<br />

spilløvelse, <strong>og</strong> i tillegg funksjoner,<br />

gjerne fra taktisk nivå som gjør<br />

et praktisk arbeid (DSB, 2016).<br />

Øvelsene passer til å øve <strong>og</strong> teste<br />

innsatsplaner <strong>og</strong> beredskapsplaner.<br />

Øvelsesformen medfører at<br />

de kan teste ut roller, evne <strong>og</strong><br />

kompetanse av den enkelte etat/<br />

organisasjon, aktørenes samhandling<br />

på ulike nivåer, <strong>og</strong> teste opp- <strong>og</strong><br />

nedskalering av ledelse, mannskap<br />

<strong>og</strong> ressurser i en konkret situasjon<br />

eller hendelse (DSB, 2016).<br />

Fordelen med fullskalaøvelser er<br />

at man kan trene alle ledd <strong>og</strong> nivå<br />

i en organisasjon. Den kan gi en<br />

tilnærmet realistisk ressursoversikt<br />

over hvordan samhandling fungerer<br />

i egen organisasjon samt hvordan<br />

samvirke mellom aktørene er. En<br />

annen fordel er at man kan se på<br />

forbedringspotensial mellom de ulike<br />

aktørenes grensesnitt. Svakhetene<br />

med slike fullskalaøvelser er at slike<br />

øvelser tar mye tid (planlegging,<br />

gjennomføring, evaluering <strong>og</strong><br />

tilbakeføring) <strong>og</strong> medfører stor<br />

bruk av ressurser som økonomi,<br />

personell <strong>og</strong> eventuelt miljøforhold.<br />

Slike øvelser kan <strong>og</strong>så medføre at<br />

Nødetatene øver ferdigheter sammen om PLIVO i Stavern. Foto Vegard Unger Ellefsen / DSB<br />

Krisestaben øver ved Nasjonal<br />

helseøvelse 2018.<br />

Foto Olav Østebø<br />

Eksempel på modellbordøvelse.<br />

Fra kurset i simulert katastrofe<br />

SIMKAT som Næringslivets<br />

sikkerhetsorganisasjon<br />

arrangerer.<br />

Foto Karoline Kathrine Åbyholm/<br />

NSO<br />

Intern brannøvelse hos Etac Bil AS<br />

Foto Etac Bil AS<br />

Eksempel på funksjonsøvelse.<br />

Industrivernet i Kongsberg<br />

Teknol<strong>og</strong>ipark AS øver.<br />

Foto Kongsberg Teknol<strong>og</strong>ipark AS<br />

26 27<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


STRATEGISK NIVÅ<br />

OPERASJONELT<br />

NIVÅ<br />

STRATEGISK NIVÅ<br />

Ivaretar virksomhetens langsiktige interesser <strong>og</strong><br />

begrenser de negative konsekvensene hendelsen<br />

kan medføre.<br />

TAKTISK NIVÅ<br />

KRISE<br />

OPERASJONELT NIVÅ<br />

Sørger for varsling <strong>og</strong> mobilisering. Planlegger,<br />

iverksetter, koordinerer <strong>og</strong> holder oversikt over de<br />

tiltakene som er nødvendige.<br />

TAKTISK NIVÅ<br />

Begrenser skade, berger liv <strong>og</strong> verdier <strong>og</strong> fjerner<br />

årsaken til krisen. Her jobber virksomhetens eget<br />

beredskapspersonell ofte sammen med nødetatene.<br />

Kilde: Bærum kommune<br />

ORDFORKLARINGER<br />

Simulator: Et øvelsesobjekt som etterligner noe fra virkeligheten, <strong>og</strong>/eller et datapr<strong>og</strong>ram<br />

som kopierer noe eller hendelser.<br />

AR (augmented reality): Teknol<strong>og</strong>i som bruker data fra virkeligheten (fysisk) <strong>og</strong> blander det<br />

med fantasi – virtuell data<br />

VR (virtuell reality): Kunstig virkelighet, datateknol<strong>og</strong>i.<br />

Kilde: Store norske leksikon <strong>og</strong> NSO<br />

Fullskalaøvelse øver på alle nivåer, strategisk, operasjonelt <strong>og</strong> taktisk nivå.<br />

Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />

tredjepart <strong>og</strong>så blir belastet.<br />

Øvelsestype må tilpasses til hvordan<br />

organisasjonen <strong>og</strong> individene er i<br />

forhold til kunnskap, ferdigheter<br />

<strong>og</strong> holdninger. Øvelser <strong>og</strong><br />

mulighetene til å gjennomføre<br />

dette kan selvfølgelig begrenses<br />

av rammebetingelser, <strong>og</strong> det er<br />

ikke nødvendigvis de største<br />

<strong>og</strong> omfattende øvelsene som<br />

organisasjonene har behov for. Løvik<br />

sier (2010) at små øvelser kan ha<br />

stor læringseffekt. Øvingsutvalget i<br />

R<strong>og</strong>aland politidistrikt ga i 2014 ut en<br />

håndbok i øvelsesplanlegging, hvor<br />

de anbefaler en trinnvis oppbygging<br />

av øvelser. Hvor de starter med en<br />

innledende seminar/workshop <strong>og</strong><br />

jobber seg gjennom ulike øvelsestyper<br />

frem til en fullskalaøvelse. Dette<br />

kan være en fornuftig måte å bygge<br />

kompetanse, erfaring <strong>og</strong> forståelse for<br />

krise <strong>og</strong> hendelsesdynamikk.<br />

Kahneman (2012) sier at dersom en<br />

person har relevant kompetanse, vil<br />

denne gjenkjenne situasjoner, <strong>og</strong><br />

ta intuitive beslutninger som trolig<br />

vil være riktige. Dette er spesielt<br />

gunstig dersom en er avhengig<br />

av å ta raske avgjørelser som ved<br />

tidsnød. En annet forhold når vi<br />

tar beslutninger, er at dette ofte<br />

baseres på heuristikk. Heuristikker<br />

er ofte tommelfingerregler, noe<br />

vi sammenligninger med, kjente<br />

forhold, noe vi tror på, følelser<br />

eller sågar at vi bytter ut vanskelige<br />

spørsmål med enklere, beskriver<br />

Kahneman (2012). Dette er en<br />

effektiv måte å ta beslutninger på,<br />

men den gir ingen garanti for at<br />

utfallet blir korrekt. I verste fall kan<br />

det føre til bias, som er valg som<br />

på en systematisk måte avviker<br />

fra virkeligheten. For å tilegne seg<br />

relevante erfaringer må det <strong>og</strong>så øves.<br />

REFERANSER:<br />

Bakken, B. T., Valaker, S., & Hærem, T. (2017). Trening <strong>og</strong> øving av krisehåndtering - en metodisk tilnærming.<br />

I T. Hafting, Krisehåndtering - Planlegging <strong>og</strong> handling (ss. 377-397). Bergen: Fagbokforlaget.<br />

Direktoratet for samfunnssikkerhet <strong>og</strong> beredskap. (2016). Veileder i planlegging, gjennomføring <strong>og</strong> evaluering av øvelser.<br />

Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet <strong>og</strong> beredskap.<br />

Kahneman, D. (2012). Tenke, fort <strong>og</strong> langsomt. Oslo: Pax forlag.<br />

Lunde, I. K. (2014). Praktisk krise- <strong>og</strong> beredskapsledelse. Oslo: Universitetsforlaget.<br />

Løvik, K. (2010). Øvelse gjør mester - Planlegging, kommunikasjon <strong>og</strong> gjennomføring av øvelser.<br />

Kristiandsand: Høyskoleforlaget.<br />

Mattson, M., & Eriksson, L. (2017). Taktikkboken – en håndbok i systematisk ledelse av slokkeinnsatser mot<br />

bygningsbranner. Oslo: Norsk brannvernforening.<br />

Risan, P., & Sk<strong>og</strong>lund, T. H. (2015). Psykol<strong>og</strong>i i operativ tjeneste - stress <strong>og</strong> psykiske lidelser. Oslo: Gyldendal Akademiske.<br />

R<strong>og</strong>aland redningstjeneste (2014). Håndbok i øvelsesplanlegging.<br />

Weisæth, L., & Kjeserud, R. (2014). Ledelse ved kriser - en praktisk veileder. Oslo: Gyldendal Akademiske.<br />

28 29<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


Del erfaringer <strong>og</strong><br />

lær av hverandre<br />

Brann hos Stena Recycling AS 23. november 2020.<br />

Foto Theo Aasland Valen / NTB<br />

30 31<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


Deler erfaringer<br />

for å bli bedre<br />

– Å dele erfaringer er viktig - det<br />

er mye læring som er viktig å dele<br />

både av hva som gikk bra <strong>og</strong> hva som<br />

kunne vært gjort annerledes. Det å<br />

evaluere innsatsen etter en hendelse<br />

er av stor verdi for oss. Læringen<br />

forsøker vi å bruke på tvers av<br />

organisasjonen, sier Ellen Bergland,<br />

HSEQ Manager i Stena Recycling AS.<br />

BRANT I KOMPLEKSHAUGEN<br />

Bergland forteller om en større brann<br />

hos Stena Recycling AS filial i Skien<br />

november 2020 <strong>og</strong> hvordan evalueringen<br />

av hendelsen ble brukt til å<br />

spre kunnskap til andre avdelinger.<br />

På den måten kunne de andre<br />

filialene sette inn tiltak for å unngå<br />

at lignende skjedde hos dem.<br />

Hos Stena Recycling bruker de<br />

evalueringene etter hendelser for<br />

å heve <strong>industrivern</strong>ets kompetanse.<br />

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />

Bilde Ellen Bergland, Stena Recycling AS<br />

Foto Stena Recycling AS<br />

Brannen i Skien medførte kun materielle<br />

skader, ingen personskader.<br />

Det brant i komplekshaugen på<br />

ettermiddagen, etter arbeidstid, men<br />

det var fortsatt fire operatører igjen<br />

på jobb. Disse losset en båt som var<br />

kommet med kompleksvarer.<br />

Operatøren som satt i håndteringsmaskinen<br />

<strong>og</strong> la kompleksen på plass<br />

i haugen, oppdaget plutselig røyk<br />

inne i haugen. Han varslet umiddelbart<br />

de andre over radio. En annen<br />

operatør varslet fagleder <strong>industrivern</strong><br />

på telefon. Fagleder <strong>industrivern</strong><br />

hadde dratt hjem for dagen, men de<br />

som var på jobb rullet ut slanger <strong>og</strong><br />

startet slokking. Fagleder <strong>industrivern</strong><br />

varslet brannvesenet <strong>og</strong> lederne<br />

på filialen.<br />

Brannvesenet kom på plass, operatørene<br />

bistod sammen med brannvesenet<br />

med å slokke brannen.<br />

Brannen var slokket morgenen etter.<br />

Avløp <strong>og</strong> kummer ble stengt av slik at<br />

slokkevann ikke skulle renne til sjø.<br />

Det ble rekvirert sugebiler for å få<br />

samlet opp slokkevannet. Sugebiler<br />

gikk i skytteltrafikk gjennom hele<br />

kvelden, natta <strong>og</strong> neste dag.<br />

INTERVJUET<br />

INNSATSPERSONELL<br />

Hendelsen ble nøye evaluert sammen<br />

med alt personell på filialen. Det ble<br />

diskutert hva som fungerte bra <strong>og</strong> hva<br />

som kunne vært gjort annerledes.<br />

– Vi valgte å bruke hendelsen aktivt<br />

Brannvesenet arbeider med å slukke brann i en stor<br />

haug med sammenpressede bilvrak i Havnevegen i Skien<br />

23.11.2020. Foto Theo Aasland Valen / NTB<br />

til deling. Innsatspersonellet ble intervjuet<br />

<strong>og</strong> dette ble filmet <strong>og</strong> delt på<br />

Teams. Alle filialer <strong>og</strong> alle ansatte ble<br />

invitert til Teams-møtet. Det var <strong>og</strong>så<br />

mulighet for spørsmål i etterkant av<br />

filmen, forklarer Bergland.<br />

Den viktigste erfaringen etter hendelsen<br />

var at innsatspersonellet var godt<br />

trent. De hadde øvd på slokking. Det<br />

var rask respons, riktige varslingsrutiner<br />

<strong>og</strong> tilpasset slokkeutstyr. Det<br />

var <strong>og</strong>så god koordinering av oppgaver,<br />

understreker Bergland.<br />

– Industrivernet er veldig viktig. Å<br />

sikre rask respons for å kunne utøve<br />

første innsats slik at konsekvensen<br />

av en hendelse kan reduseres mest<br />

mulig er avgjørende, mener Bergland.<br />

Beredskap er viktig for å kunne ha<br />

mulighet til å redusere konsekvens av<br />

en hendelse. Om det skjer en brann<br />

eller en alvorlig personskade som<br />

krever at innsatspersonell må engasjeres,<br />

så er det viktig at innsatspersonell<br />

er tilgjengelig <strong>og</strong> kan starte<br />

første innsats inntil nødetater er på<br />

plass, understreker Bergland.<br />

VIL REDUSERE<br />

KONSEKVENSENE<br />

Bergland er styremedlem i Næringslivets<br />

sikkerhetsorganisasjon <strong>og</strong> har<br />

vært det siden 2021.<br />

– Jeg takket ja til å være med i styret<br />

i NSO fordi jeg så muligheten til å<br />

kunne lære mer om beredskap, men<br />

<strong>og</strong>så for å kunne påvirke <strong>og</strong> dele min<br />

erfaring fra bransjen jeg jobber i.<br />

I Stena jobber vi for å forhindre at<br />

hendelser skal skje, men dersom de<br />

først skjer er det viktig at vi klarer å<br />

redusere konsekvensene så mye som<br />

mulig, uttaler Ellen Bergland.<br />

JERN, KOMPLEKS:<br />

KVALITETSKRAV<br />

Varen består av ulike stål <strong>og</strong> ikkemagnetiske<br />

metaller, men kan <strong>og</strong>så<br />

inneholde annet vedheftet avfall.<br />

Dette kan for eksempel være sykkel<br />

med dekk <strong>og</strong> skjermer, som naturlig<br />

hører med til produktet. Annet avfall<br />

kan ikke overstige 10 prosent.<br />

Følgende avfall skal IKKE kastes<br />

med jern, kompleks:<br />

• Gassflasker<br />

• Brannslukningsapparater<br />

• Batterier<br />

• Farlig avfall<br />

• EE-avfall<br />

• Radioaktivt avfall<br />

• Eksplosivt avfall<br />

32 33<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


Samarbeidsavtale<br />

skaper samhold<br />

Revac mottar, sorterer <strong>og</strong><br />

bearbeider EE-avfall, fra<br />

kjøleskap til elektriske<br />

tannbørster fra hele Norge.<br />

Med mye forskjellig EEavfall<br />

er brann definert som<br />

en av største risikoene<br />

i virksomhetens<br />

beredskapsplan.<br />

Foto: Revac AS<br />

Industrivernet ved Revac AS inviterer<br />

stadig brannvesenet på besøk.<br />

Tekst Karoline Kathrine Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />

Bilde Jørn Svinsholt, Revac AS Foto Revac AS<br />

Industrivernet ved Revac AS i<br />

Tønsberg kommune har et nært<br />

samarbeid med brannvesenet, <strong>og</strong><br />

alle vaktlag har vært på besøk hos<br />

virksomheten. Her har brannvesenet<br />

fått en gjennomgang av anlegget<br />

<strong>og</strong> informasjon om produksjonen.<br />

Revac mottar, sorterer <strong>og</strong> bearbeider<br />

EE-avfall, fra kjøleskap til elektriske<br />

tannbørster fra hele Norge.<br />

– Fra 2018 har vi hatt en<br />

samarbeidsavtale med Vestfold<br />

Interkommunale brannvesen (VIB).<br />

Før korona-pandemien kom hadde vi<br />

hatt alle vaktlag på besøk, <strong>og</strong> i mars<br />

i år kunne vi endelig få besøk igjen.<br />

Da var det forebyggende avdeling<br />

som fikk en gjennomgang av anlegget<br />

vårt, forteller QEHS Advisor <strong>og</strong><br />

<strong>industrivern</strong>leder ved Revac, Jørn<br />

Svinsholt.<br />

VIKTIG MED KJENNSKAP<br />

Med mye forskjellig EE-avfall<br />

er brann definert som en av<br />

største risikoene i virksomhetens<br />

beredskapsplan.<br />

– Det er viktig at brannvesenet har<br />

kjennskap til vår bedrift <strong>og</strong> at de har<br />

planverk i sine brannbiler som er<br />

oppdatert med viktig informasjon.<br />

Dette gjelder koblingspunkter<br />

for kommunalt vann, hvor<br />

brannvann-uttak fra vårt eget<br />

sedimentasjonsbasseng er plassert<br />

<strong>og</strong> hvordan sprinkleranlegget<br />

fungerer. Dette er informasjon som<br />

det er nødvendig at brannvesenet vet<br />

dersom det skulle være en brann hos<br />

oss, sier Svinsholt.<br />

Han har noen konkrete tips til<br />

virksomheter som sliter med å få til et<br />

samarbeid med brannvesenet.<br />

– Få til et møte <strong>og</strong> lag en avtale som<br />

forplikter begge parter til noen felles<br />

aktiviteter hvert år, sier Svinsholt.<br />

«SØMLØST» SAMARBEID<br />

Senior branningeniør i Vestfold<br />

interkommunale brannvesen Jarle<br />

Steinnes skryter av det gode forholdet<br />

mellom Revac <strong>og</strong> brannvesenet.<br />

– Samarbeidet mellom Revac <strong>og</strong> oss<br />

er meget bra. Dette er et særskilt<br />

brannobjekt som vi går tilsyn<br />

med, sier Steinnes, som jobber på<br />

forebyggende avdeling i VIB.<br />

– Beredskapsavdelingen har <strong>og</strong>så<br />

god kontakt med deres <strong>industrivern</strong>.<br />

Dette er en nødvendighet slik at<br />

samarbeidet fungerer best mulig når<br />

vi kommer frem <strong>og</strong> overtar ansvaret<br />

for hendelsen. Alle våre vaktlag har<br />

vært på besøk for å bli kjent med<br />

34 <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong><br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong><br />

35


Manuell behandling av EE-avfall. Foto Revac AS<br />

I mars i år kunne endelig Revac invitere forebyggende avdeling fra Vestfold interkommunale brannvesen på besøk.<br />

De fremmøtte fikk en gjennomgang av virksomhetens anlegg <strong>og</strong> produksjonslinje. Foto Vestfold interkommunale brannvesen<br />

deres utstyr <strong>og</strong> arbeidsmetoder, sier<br />

han.<br />

Samarbeidsavtalen mellom<br />

virksomheten <strong>og</strong> beredskapsstyrken<br />

i VIB har som formål å «(…) sikre<br />

at virksomheten <strong>og</strong> VIB har et<br />

forutsigbart, gjensidig omforent felles<br />

årlig aktivitetsnivå <strong>og</strong> oppdatert felles<br />

planverk».<br />

I avtalen står det <strong>og</strong>så at det skal<br />

sikres at det er tydelig hvem som<br />

har oppfølgingsansvar. I tillegg skal<br />

det sikres at partene er omforent<br />

hva virksomheten kan utføre før<br />

brannvesenet ankommer ved en<br />

hendelse <strong>og</strong> hvordan partene kan<br />

samarbeide når brannvesenet<br />

har ankommet. På den måten er<br />

forventningene til både brannvesen<br />

<strong>og</strong> <strong>industrivern</strong> avklart på forhånd.<br />

MEST MULIG BRANN-<br />

FOREBYGGENDE EFFEKT<br />

Det er viktig at lokalt brannvesen<br />

kjenner til virksomheter med risikoer<br />

i sine områder for å begrense en<br />

brann, mener Steinnes.<br />

– Vi skal legge resursene der vi får<br />

mest mulig brannforebyggende<br />

effekt ut av våre ressurser. Dette<br />

innebærer at vi går tilsyn der, <strong>og</strong> at<br />

beredskapsavdelingen har dette på<br />

listen over virksomheter vi må ha<br />

særskilt samarbeid med.<br />

Steinnes forteller at forebyggende<br />

avdeling går tilsyn med jevne<br />

mellomrom, <strong>og</strong> at frekvens blir<br />

beregnet ut fra et risikoskjema de har<br />

utarbeidet.<br />

STARTER I DET SMÅ<br />

Det er <strong>industrivern</strong>et som vet best<br />

hvordan deres varer, produkter <strong>og</strong><br />

farlige stoffer bør håndteres under<br />

brann, sier Steinnes.<br />

– Ved å ha god kontakt <strong>og</strong> treffes<br />

fysisk vil vi utveksle erfaringer <strong>og</strong><br />

lettere forstå hvordan <strong>industrivern</strong>et<br />

jobber. Vi kan <strong>og</strong>så komme med<br />

tips ut ifra våre erfaringer fra andre<br />

steder. Dette vil være en stor fordel<br />

når brannvesenet kommer frem til en<br />

eventuell brann ved virksomheten.<br />

Gjennom en god dial<strong>og</strong> i forkant vil<br />

brannvesenet kunne forstå hvordan<br />

virksomhetens <strong>industrivern</strong> vil<br />

håndtere en brann.<br />

– Samhandlingen foregår da <strong>og</strong>så<br />

lettere videre ved at vi har samme<br />

handlingsmønster. Vi vet <strong>og</strong>så<br />

hvilke ressurser virksomheten kan<br />

bidra med ved lengre hendelser.<br />

Ved en brann vil vi ta over ansvaret<br />

for hendelsen <strong>og</strong> virksomheten<br />

vil veilede oss i arbeidet. Hvis liv<br />

<strong>og</strong> helse er truet, tar politiet over<br />

ansvaret, presiserer Steinnes.<br />

– Har du noen tips til <strong>industrivern</strong><br />

som ønsker å få til et samarbeid med<br />

brannvesenet?<br />

– For det første – ring <strong>og</strong> ta kontakt.<br />

Dial<strong>og</strong>en starter gjerne i det<br />

små. Opprett gjerne en gjensidig<br />

samarbeidsavtale, enten det er snakk<br />

om besøk, kontaktlister, felles øvelser<br />

eller befaringer, anbefaler Steinnes.<br />

Metallsorteringsanlegg. Foto Revac AS<br />

Ferdig sortert råvare, plast. Foto Revac AS<br />

36 37<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


Innsatser mot branner i Litium-ion batterier deles i fire risikonivåer:<br />

Brann i batteri er vanskelig å slukke. Et brannteppe kan dempe brannen <strong>og</strong> røyken, men vann må til for å kjøle ned bilen<br />

Risikovurdering<br />

<strong>og</strong> håndtering av branner<br />

i litium-ion batterier<br />

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet <strong>og</strong> beredskap<br />

Foto Oslo brann <strong>og</strong> redningsetat<br />

Kilde: dsb.no<br />

God risikoforståelse kan være kritisk<br />

for innsatsmannskaper som skal<br />

håndtere denne type hendelser.<br />

Håndtering av brann i Litium-ion<br />

batterier er en relativt ny utfordring<br />

for brannvesenet <strong>og</strong> er hendelser det<br />

er knyttet en stor grad av usikkerhet<br />

til. Potensielt kan det være farlig å<br />

håndtere disse hendelsene uten rett<br />

kunnskap <strong>og</strong> ferdigheter.<br />

Hvis det går galt er brann- <strong>og</strong><br />

redningsvesenene i Norge avhengige<br />

av å kunne håndtere hendelsen.<br />

Direktoratet for samfunnssikkerhet<br />

<strong>og</strong> beredskap (DSB) påpeker i<br />

veilederen, som tar for seg risiko<br />

<strong>og</strong> tiltak for håndtering av branner<br />

i Litium-ion batterier (LIB), at<br />

brannvesenet har begrenset kapasitet<br />

for å slokke batteribranner. Større<br />

branner lar seg ikke slokke, eller bør<br />

ikke alltid slokkes. Slike branner<br />

er fortsatt uvanlige, det er svært få<br />

som har erfaring å støtte seg på.<br />

Batteriteknol<strong>og</strong>ien er under utvikling<br />

<strong>og</strong> det vil komme større <strong>og</strong> større<br />

batterisystemer i årene som kommer.<br />

Branner i alle typer Litium-ion<br />

batterisystemer, fra små branner i<br />

el-sykler til store kompliserte branner<br />

i fartøyer, er omtalt i veilederen.<br />

Litium-ion batteribrannene deles inn<br />

i fire risikonivåer ut fra størrelsen på<br />

batteriet, men <strong>og</strong>så ut fra om brannen<br />

skjer utendørs eller i et lukket rom.<br />

TERMISK RUSNING<br />

Thermal runaway (TR) kalles på norsk termisk rusning (TR). TR er en eksoterm kjemisk reaksjon<br />

som er en selvforsterkende varmereaksjon. Denne prosessen skaper mye varme <strong>og</strong> flere farlige<br />

gasser. En større TR er ikke mulig å slokke med konvensjonelt brannslukningsutstyr fordi dette<br />

er en intern, eksoterm (avgir varme) kjemisk reaksjon mellom stoffene i batteriet.<br />

ÅRSAKER TIL BRANN OG TERMISK RUSNING:<br />

Det er flere årsaker som kan føre til brann i en battericelle, felles for dem alle er at de påvirker<br />

battericellen til enten å skape egen varme eller de varmer opp battericellen med en ytre varmekilde.<br />

ÅRSAKER TIL BRANNER KAN VÆRE:<br />

Intern kortslutning. Feil med batteriet, for eksempel en produksjonsfeil eller bruk av feil ladesystem.<br />

Ytre påkjenning som ved kollisjon eller ytre varmekilde.<br />

Kilde: dsb.no<br />

Kilde: dsb.no<br />

38 39<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


GRATULERER<br />

Fra venstre NSOs direktør Knut Oscar Gilje, Jan Bader <strong>og</strong> Ola Vaage deltok på RFGA-årsmøtet via Teams.<br />

Hedersdiplom til to RFGA-«ringrever»<br />

Tekst <strong>og</strong> foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />

Jan Bader <strong>og</strong> Ola Vaage<br />

ble tildelt Næringslivets<br />

sikkerhetsorganisasjons<br />

hedersdiplom for langvarig<br />

engasjement i RFGA <strong>og</strong> for<br />

sin enestående innsats for<br />

<strong>industrivern</strong>et.<br />

Begge hedersmennene har vært<br />

aktive i RFGA-samarbeidet i flere<br />

tiår. De har lagt ned betydelig<br />

innsats over en generasjon, <strong>og</strong> de<br />

blir begge beskrevet som store<br />

ressurser for virksomhetene i<br />

dette forumet.<br />

– Dere har begge vært blant<br />

de fremste bidragsyterne til at<br />

RFGA har utviklet seg <strong>og</strong> nå er<br />

et robust fagforum som er mer<br />

relevant enn noen gang. Jeg<br />

tror ikke jeg tar for hardt i at vi<br />

nå står støtt på deres skuldre,<br />

eller kanskje bedre – på det<br />

fundamentet dere var sentrale i<br />

å skape, sa NSOs direktør Knut<br />

Oscar Gilje <strong>og</strong> takket for denne<br />

betydelige innsatsen da han delte<br />

ut hedersdiplomene.<br />

Diplomene ble delt ut under<br />

RFGAs årsmøte 11. mai <strong>og</strong><br />

hederspersonene deltok via<br />

Teams.<br />

Jan Bader har vært med i <strong>industrivern</strong>et<br />

ved Esso Slagentangen<br />

i over 35 år <strong>og</strong> har vært aktiv i<br />

RFGA siden starten i 1992.<br />

– Jan Bader har gjennom hele<br />

sin tid i RFGA vært en betydelig<br />

ressurs for RFGA-virksomhetene,<br />

<strong>og</strong> han har bidratt med<br />

mye kompetanse innenfor flere<br />

områder, understreket Gilje.<br />

Ola Vaage har jobbet som<br />

redningsleder ved Hovedredningssentralen<br />

på Sola i over<br />

35 år, <strong>og</strong> fikk diplomet for sin<br />

store interesse for industrien <strong>og</strong><br />

<strong>industrivern</strong>et.<br />

– Ola Vaage har vært «limet» i<br />

RFGA siden starten, <strong>og</strong> har med<br />

sitt nettverk vært med på å spre<br />

uvurderlig kunnskap om<br />

RFGA-bedriftene, sa Gilje om<br />

den andre hedersmannen.<br />

Du kan lese en lengre sak om<br />

RFGA <strong>og</strong> intervju med Ola Vaage<br />

i <strong>Sikkerhet</strong> nr. 2/2019<br />

RFGA<br />

Ressursbedrifter For Gjensidig Assistanse<br />

(RFGA) er en avtale om bedre samordning<br />

<strong>og</strong> utnyttelse av beredskapsressursene<br />

i bedriftene. Avtalen gjelder assistanse<br />

med materiell, utstyr <strong>og</strong> personell. Dette<br />

gjelder hovedsakelig på området brannbekjempelse,<br />

men kan <strong>og</strong>så benyttes ved<br />

andre hendelser.<br />

Erfaringsutveksling når det gjelder<br />

forebyggende <strong>og</strong> beredskapsmessig<br />

arbeid inngår <strong>og</strong>så som en sentral del<br />

av samarbeidet mellom bedriftene.<br />

Du kan lese mer om RFGA på NSOs<br />

nettsider: nso.no/rfga/<br />

NSOS HEDERSDIPLOM<br />

NSOs Hedersdiplom kan tildeles<br />

virksomheter, grupper <strong>og</strong> enkeltpersoner.<br />

Typisk vil en som har vært <strong>industrivern</strong>leder<br />

i 10 år <strong>og</strong> innsatsperson i 20 år<br />

være kandidater til å få det.<br />

Andre kriterier vil <strong>og</strong>så bli vurdert av NSO.<br />

Er det noen ved din virksomhet som<br />

fortjener NSOs hedersdiplom?<br />

Send oss en epost: post@nso.no<br />

Foto Norges Bank<br />

Ny timesats for øvelser<br />

• Det er fastsatt ny timesats for godtgjøring av <strong>industrivern</strong>øvelser utenom arbeidstid.<br />

• Det finnes ingen retningslinjer eller etablert praksis for honorar til dem som er med i <strong>industrivern</strong>et,<br />

men LO <strong>og</strong> NHO har inngått en avtale som sikrer <strong>industrivern</strong>personellet godtgjøring for<br />

deltakelse i øvelser.<br />

• Blir man ikke enige om andre vilkår innen bedriften, er denne avtalen forpliktende for NHOs<br />

medlemsbedrifter med tariffavtale:<br />

For alle øvelser i arbeidstiden utlønnes personellet med sin vanlige timefortjeneste.<br />

For de akkordlønnede legges gjennomsnittsfortjenesten for de siste 4 uker til grunn.<br />

For alle øvelser utenfor arbeidstid utlønnes personellet etter en sats som fastsettes hvert år av<br />

NHO <strong>og</strong> LO.<br />

• Fra 1. april <strong>2022</strong> er satsen kr. 225,63 per time.<br />

40 41<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


NSOs kurs<br />

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon tilbyr<br />

tilpassede kurs for <strong>industrivern</strong>et.<br />

For påmelding, oppdaterte kursdatoer <strong>og</strong> mer informasjon, se våre nettsider: www.nso.no<br />

Industrivernforskriften<br />

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere <strong>og</strong> drifte<br />

<strong>industrivern</strong>et. Industrivernleder <strong>og</strong> eventuelt nestleder, men <strong>og</strong>så andre med<br />

oppgaver i virksomhetens HMS-arbeid <strong>og</strong> beredskap, kan skaffe seg grunnleggende<br />

kvalifikasjoner gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene».<br />

DATO TID STED<br />

Kurs i øvelsesplanlegging – digitalt<br />

Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre <strong>og</strong> evaluere<br />

øvelser i virksomheten i henhold til relevante <strong>og</strong> anerkjente øvingsveiledere. Å planlegge<br />

<strong>og</strong> gjennomføre gode øvelser er en kunst i seg selv <strong>og</strong> krever derfor opplæring. I dette<br />

kurset vil du få innsikt i <strong>og</strong> erfaring med planlegging, gjennomføring <strong>og</strong> evaluering av<br />

ulike øvelsesformer. Kurset arrangeres av DSBs Kurssenter i Heggedal i Asker, rett<br />

utenfor Oslo. Les mer <strong>og</strong> meld deg på: www.dsb.no<br />

7.–8. september <strong>2022</strong><br />

Kl. 09:00-17:00 dag 1<br />

Kl. 08:30-15:00 dag 2<br />

Thon Hotel Maritim,<br />

Stavanger<br />

DATO TID STED<br />

17.–18. august <strong>2022</strong> Hele dagen Digitalt<br />

26.–27. oktober <strong>2022</strong><br />

Kl. 09:00-17:00 dag 1<br />

Kl. 08:30-15:00 dag 2<br />

Thon Hotel Arena,<br />

Lillestrøm<br />

11.–13. oktober <strong>2022</strong> Hele dagen DSBs Kurssenter, Heggedal<br />

9.–10. november <strong>2022</strong> Hele dagen Digitalt<br />

23.–24. november <strong>2022</strong><br />

Kl. 09:00-17:00 dag 1<br />

Kl. 08:30-15:00 dag 2<br />

Hotel Norge, Bergen<br />

Intensivgrunnkurs i risiko- <strong>og</strong> sårbarhetsanalyse<br />

SIMKAT ®<br />

Kurset gir deg en innføring i planlegging <strong>og</strong> bruk av risiko- <strong>og</strong> sårbarhetsanalyser<br />

for å bedre motstå uønskede hendelser i din virksomhet. Kurset holdes i DSBs<br />

Kurssenter i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo.<br />

Se https://www.dsb.no/menyartikler/kurssenteret/<br />

SIMKAT® er et praktisk rettet kurs som gir kompetanse til å organisere<br />

en redningsstab,trening i å organisere <strong>og</strong> lede innsatsen på et skadested<br />

øvelse i samspill mellom skadested <strong>og</strong> redningsstab.<br />

Kurset er lagt opp slik at deltakerne får mye trening i å samhandle med nødetatene.<br />

DATO TID STED<br />

18.–20. oktober <strong>2022</strong> Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker<br />

15.–17. november <strong>2022</strong> Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker<br />

DATO TID STED<br />

6.–7. september <strong>2022</strong> Hele dagen Digitalt<br />

Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål til kursene<br />

våre på telefon: +47 90 100 333 eller epost: kurs@nso.no<br />

www.nso.no<br />

42 43<br />

<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>


Hold av datoene<br />

Industrivern-<br />

KONFERANSEN<br />

<strong>2022</strong><br />

Thon Hotell<br />

Arena Lillestrøm<br />

6.–7. desember<br />

<strong>2022</strong><br />

Møt kollegaer<br />

– lær<br />

beredskap

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!