Sikkerhet 2022 2_Internkontroll og industrivern

SIKKERHET 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 2/2022 

TEMA: 

INTERNKONTROLL OG 

INDUSTRIVERN

Fagpressens 

Utviklingspris 

2022 

Hederlig omtale 

til Sikkerhet 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjons fagblad Sikkerhet fikk hederlig omtale under Fagpresseprisene 2022 

for utviklingen bladet har gjennomgått det siste året. 

Fagpresseprisene deles ut blant nominerte bidragene som kan sendes inn av over 200 fagblader. 

Sikkerhet har vært medlem av Fagpressen i en årrekke. 

Under Fagpresseprisene 2022 som ble delt ut 1. juni, fikk Sikkerhet hederlig omtale for utviklingen 

bladet har hatt det siste året. 

JURYENS BEGRUNNELSE: 

«Denne hederlige omtalen går til et blad og en redaksjon som har et stort nedslagsfelt og fagområde. 

Noen vil kanskje si at det er det viktigste av alt – for å sikre liv og helse. Den lille redaksjonen har satset 

på varierte, aktuelle og innholdsrike utgaver slik at «ressurser skal finne hverandre» slik det ble påpekt 

etter 22. juli-terroren. Vi gratulerer bladet Sikkerhet og redaktør Elizabeth Kvie Lundevall med hederlig omtale.» 

HAR DU TIPS TIL HVA SIKKERHET KAN SKRIVE OM? SEND OSS GJERNE EN EPOST 

EKL@NSO.NO ELLER TELEFON 900 200 17 

I denne utgaven av Sikkerhet vil du 

kunne lese flere gode eksempler på 

håndtering av hendelser og om 

praktiske øvelser. Uten kunnskap 

om, og praktisk trening på, de 

hendelsene som kan skje hos 

dere blir beredskapen lite verdt. 

Både store og små virksomheter 

må kartlegge farer og problemer 

for å kunne bygge opp en 

god og tilpasset beredskap. Dette 

er mange flinke til. Hos de som har 

orden på internkontroll og gode interne 

systemer er dette oftest på plass 

når vi kommer på tilsyn. Det vi oftere 

ser mangler er gjennomtenkte planer 

for varsling og førstehåndtering av 

hendelser. Når det i tillegg litt for ofte 

mangler gjennomføring av øvelser 

blir det fort flere avvik. 

Beredskap krever praktiske 

tiltak. Hvordan skal du varsle og 

ikke minst hvem skal du varsle? En 

skadet kollega må ha umiddelbar 

hjelp, men hva skal du gjøre? Er 

utstyret du trenger lett tilgjengelig? 

Det utenkelige scenariet – kanskje 

en storulykkehendelse – er meldt. 

Hva skjer og hva gjør dere? Alt dette 

blir nesten umulig å håndtere uten 

planer. Men planer er ikke alt. Har 

dere testet, trent og øvet? Hver 

for dere og sammen med de som 

kommer til for å hjelpe? 

Vi håper du finner inspirasjon og 

læringspunkter i denne utgaven av 

Sikkerhet. Ta også en titt på tidligere 

utgaver på våre nettsider. Der finner 

du også fagstoff du kan få nytte av. 

Og så må du gjerne ta gjerne 

Praktisk 

beredskap 

kontakt med oss. Vi i NSO er her 

for dere som er industrivernpliktige. 

Også på nasjonalt nivå rører det seg 

på beredskapsfronten for tiden. For 

oss er det særlig arbeidet i Totalberedskapskommisjonen 

som 

er interessant. NSO har selvsagt 

levert inn innspill til kommisjonen 

og tatt kontakt med flere av kommisjonens 

medlemmer. Vi har 

presentert industrivernets 

ressurser – for tiden over 1200 

virksomheter med organisert 

egenberedskap i form av industrivern 

og over 17 600 personer 

som er i industrivernet – og 

hvordan vi på ulikt vis bidrar 

i lokal beredskap. I tillegg har vi 

spilt inn bekymringer knyttet til 

forsyningssikkerhet, og 

hvordan egenberedskap for 

mange sentrale næringer og 

virksomheter bør holdes høyt 

på agendaen fremover. 

Jeg har i tidligere ledere, og i innledninger 

til Industrivernkonferansene, 

beskrevet industrivern som 

tilpasset egenberedskap – 

uansett årsak. Dette har gjerne 

vært knyttet til de mulige konsekvensene 

av den økende trusselen digitale 

angrep utgjør for norske virksomheter 

og det norske samfunnet. Disse 

bekymringene er også delt med Totalberedskapskommisjonen. 

Det er helt 

avgjørende at de nasjonale myndighetene 

på disse områdene er beredt 

til å overvåke, avdekke og avverge 

angrep på vår digitale infrastruktur. 

NSO vil igjen be næringslivet om 

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. Foto Terje Skåre 

å gjøre vurderinger av hvilke 

verdier dere har som kan bli 

angrepet digitalt. Hva vil konsekvensene 

være hvis alle datasystemer 

blir tatt ut i kortere eller lengre tid? 

Dette må med i oppdaterte risikovurderinger. 

NSO forventer at Totalberedskapskommisjonen 

vil følge opp DSBs 

«Aktuelle krisescenarier 2019» og vil 

anbefaler at disse oppdateres videre 

og danner grunnlag for et systematisk 

arbeid med styrket totalberedskap 

i Norge. Samtidig håper 

vi at samarbeidet i Norden, Europa 

og Verden blir styrket. Utfordringene 

står i kø for nasjonale myndigheter 

og for næringslivet. Flere scenarier er 

grenseoverskridende, og den digitale 

verden er bokstavelig talt grenseløs. 

Og ingen av oss blir bedre uten 

å trene og øve. 

Direktør 

KNUT OSCAR GILJE 

Sikkerhet 02/2022 

3

TEMA: INTERNKONTROLL OG INDUSTRIVERN 

Innhold 

REDAKTØREN HAR ORDET 

Internkontroll og 

industrivern hånd i hånd 

Fagpressens utviklingspris 2022.................................... 2 

Leder.............................................................................. 3 

Redaktør......................................................................... 5 

Del og lær 

Beredskapsplanen er ryggraden ............................ 6 - 13 

Hva skjer når du ringer AMK? Brannskade ..........14 - 16 

Varsling og informasjon tilpasset hendelser ......... 17 - 19 

Industrivern og internkontroll i praksis ................. 20 - 22 

SIKKERHET 

2 /2022 

ISSN 0805 – 0680 

Opplag: 5000 

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) 

Trykk: 07 Media 

Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame Team as – art-as.no 

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker 

Tlf: 901 00 333, www.nso.no 

Facebook: @industrivern 

Linkedin: linkedin.com/company/næringslivets-sikkerhetsorganisasjon/ 

Instagram: @industrivernet 

E-post: ekl@nso.no 

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall 

Grafisk formgivning: Renate Jensen, Wittusen & Jensen 

Forsidebilde: GettyImages.com 

Hvilke øvelsesformer gir effekter .......................... 23 - 29 

Del erfaringer og lær av hverandre........................ 30 - 33 

Samarbeidsavtale skaper samhold....................... 34 - 37 

Risikovurdering og håndtering ............................. 38 - 39 

Hedersdiplom til to RFGA-«ringrever».......................... 40 

Ny timesats for øvelser................................................. 41 

NSOs kurs............................................................. 42 - 43 

Papirarbeid er kanskje ikke det 

morsomste vi gjør, men som industrivernleder 

er det viktig å være strukturert 

og ha orden i dokumentasjonen. 

Min kollega Iren Strømstad har 

skrevet en artikkel om at industrivernleder 

må utføre internkontroll i 

egen virksomhet. Avvikene og forbedringsforslagene 

virksomheten får 

ved bruk av internkontrollforskriften 

må det gjøres noe med, og dette 

skaper rom for forbedring. Industrivernleder 

må være klar over disse 

avvikene, arbeide med å forbedre de 

sammen med ledelsen og tilpasse 

industrivernet deretter. Internkontroll 

og industrivern henger sammen. 

Industrivernleder kan ikke sørge for 

god beredskap om ikke farene på 

arbeidsplassen er kjente og jevnlig 

risikovurdert. Oppfordringen til 

industrivernleder er derfor å benytte 

både industrivernforskriften og 

internkontrollforskriften i arbeid med 

industrivern. 

Hege Sølvberg, industrivernleder ved 

ETAC Bil AS liker papirarbeid. Det er 

fordi hun liker å ha orden i dokumentene, 

og de bruker hun for å gjøre 

industrivernet bedre. Hun har bygget 

opp industrivernet i virksomheten 

siden 2020. Nå er beredskapsplanen 

blitt et levende dokument som 

industrivernet diskuterer når de har 

øvelser. Industrivernet har funnet 

ut hvilke farer de har i virksomheten 

og øver på nettopp disse. Å gjøre det 

enkelt er en kunst. 

Johan Marius Ly, avdeling for 

forebygging og sikkerhet hos 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap har tidligere 

blitt intervjuet i bladet. Han mener 

det er viktig å finne årsaken til at det 

går galt og bruke kunnskapen til å 

forebygge. Stena Recycling AS ved 

Ellen Bergland viser hvordan dette 

gjøres i praksis. 

Nasjonal kompetansetjeneste for 

prehospital akuttmedisin, Oslo 

Universitets-sykehus Ullevål 

fortsetter å dele kunnskap fra Norsk 

Indeks for medisinsk nødhjelp. 

Denne gangen er det hvordan 113 - 

AMK-sentralen svarer når du ringer 

inn melding om brannskade. 

Industrivernet kan øve på rollespill, 

hvordan de melder inn brannskader 

til AMK ved å bruke indeksen. 

Kollega Kjell Berntzen skriver om 

rollespill og bordøvelser i bladet. Han 

er mangeårig instruktør i operative 

kurs og brann- og redningstjeneste. 

Bladet Sikkerhet fikk hederlig omtale 

for god utvikling av Fagpressen. Det 

er dere som leser bladet som bidrar 

til den gode utviklingen. Dere deler 

erfaringer, evalueringer, planer, 

systemer, trening og øvelser. For 

at ressursene skal finne hverandre 

må vi dele med hverandre. Takk til 

Sikkerhets lesere for at dere deler 

historiene. Bare slik kan vi lære av 

hverandre. 

Sommer-Norge inneholder også farer 

og beredskapen tar ikke ferie. Jeg 

håper dere inspireres av eksempler 

på industrivern som gjør en god jobb 

og skaper samarbeid med andre 

etater. Ta gjerne kontakt dersom du 

har tips til redaksjonen. 

Ta kontakt med meg på: 

ekl@nso.no eller 900 200 17. 

Redaktør 

ELIZABETH 

KVIE LUNDEVALL 

Foto Shutterstock.com 

NO - 1470 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. 

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med NSO. 

Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen for rettshaver til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god 

presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler 

klager mot mediene i presse etiske spørsmål. 

FØLG OSS HER: 

På nett: nso.no 

Facebook: facebook.com/industrivern 

LinkedIn: linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon 

Instagram: Instagram.com/industrivernet 

4 5 

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022

Beredskapsplanen 

er ryggraden 

Industrivernet i Etac Bil AS. Fra venstre: Hege Sølvberg, Ernst-Egil Stenshagen, Øyvind Strøm Dahl, Erik Dahlberg, 

Bengt Kristiansen, Odd Erik Eriksen, Ronny Granaas, Karen Mari Riiber, Rolf Karlsen og Robert M Andersen. 

Foran sittende på stige: Geir Ivar Ørslien og Christen Gjelseth Foto Fredrik Naumann/Felix Features 

6 Sikkerhet 02/2022 


7

Industrivernet har hengt opp vester, 

hjertestarter og førstehjelpsskrin 

lett synlig og klar til å raskt tas med 

skulle det bli nødvendig. 

Foto Fredrik Naumann/Felix Features 

Som fersk industrivernleder syntes 

Hege Sølvberg det vanskeligste 

var beredskapsanalysen. Nå er 

beredskapsplanen for Etac Bil AS 

blitt et levende dokument. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Hege Sølvberg, Etac bil AS Foto Fredrik Naumann/Felix Features 

– Da vi fikk beskjed at vi ble 

industrivernpliktige i 2020 

innrømmer vi at vi var skeptiske. 

Vi var ikke klar over hva det innebar 

å være industrivernpliktig. Nå vet 

jeg det, og jeg mener arbeidsplassen 

vår er blitt et tryggere sted med 

industrivernet på plass, sier Hege 

Sølvberg som er også er KS/HMSog 

HR-ansvarlig. 

Hun sier at virksomheten har 

arbeidet med HMS hele veien, men 

hatt mer øvelser med eksisterende 

utstyr etter industrivernplikten. 

– Vi har hatt årlig test av 

brannslukkeutstyr så dette har vi hatt 

god kjennskap til hele tiden. Fokuset 

etter industrivernet ble etablert har 

vært mer på å øve spesielle hendelser 

som brann i el-bil, uttaler Sølvberg. 

Etableringen av industrivernet har 

gjort de ansatte i virksomheten 

tryggere, mener Sølvberg. 

– Det er fordi vi blir pålagt til å 

øve på hendelser og bruker i den 

forbindelse utstyret vi har i bedriften. 

Vi blir ikke kjent med utstyret før 

vi tar i dem og prøver dem, sier 

Sølvberg. 

NØDKARTOTEK RUNDT 

HALSEN 

Karen-Mari Riiber, markedsansvarlig 

og også med i industrivernet, 

har arbeidserfaring fra en større 

gjenvinningsvirksomhet i Oslo og vet 

at uønskede hendelser kan oppstå 

raskt. Hun har vært til stede under 

hendelser som branner, påkjørsler, 

bombetrusler og evakuering på 

forrige arbeidsplass. 

– Skjer det noe på en arbeidsplass er 

det med kollegaer du jobber tett med. 

Innsatsen går jo på å redde livet til 

kollegaer. Det er viktig å være klar 

over hvordan du reagerer på å skulle 

gjøre en innsats med mennesker du 

kjenner og står nær, sier Riiber. 

Industrivernleder Hege 

Sølvberg i Etac Bil AS. 


ETAC BIL AS 

• Tilpasser biler for personer med 

nedsatt bevegelsesfrihet, 

spesialløsninger til utrykningskjøretøyer 

og andre spesialkjøretøyer. 

• En av Norges største på 

bilombygging. 

• Leverandør av bilinnredninger. 

• Startet i 1986. 

• Selskapet er representert i 

Norge med elleve avdelinger. 

• 100 ansatte. 

• Hovedkontor på Frogner, 

nord for Oslo. 

8 9 


ØVELSE FOR INDUSTRIVERNET 

HOS ETAC BIL AS 

BEKJEMPELSE AV BILBRANN 

• En brann i bil er en vanskelig brann å bekjempe når den har fått godt tak 

• Biler inneholder mye brennbart materiale som utvikler store mengder giftig og brennbar røyk 

• Biler har mange hulrom som er vanskelig tilgjengelig 

• Vår innsats er begrenset, og må avsluttes når vi blir berørt av brannrøyken 

• Vår beste sjanse er å være tidlig ute, med nok slukkemiddel 

• I en tidlig fase er alle våre slokkemidler egnet, når brannen blir stor, er vann og pulver det beste 

vi har 

I denne øvelsen hadde vi en teoretisk gjennomgang av brann først, før vi gikk ut på verksted og 

simulerte en brann i en bil vi hadde der. 

Karen-Mari Riiber er med industrivernet i Etac Bil AS. Hun tar bilder og organiserer blant annet diskusjonsøvelsene. 


Sølvberg sier det er lett å glemme 

enkle prosedyrer og telefonnummer 

når det blir hektisk. 

Riiber viser frem et bånd med 

fem laminerte tiltakskort. Alle i 

industrivernet har et bånd hver 

med tiltakskort. De henger på 

Industrivernplassen som er lokalisert 

ved inngangen til verkstedet, og lett 

tilgjengelig for alle. 

– Vi ønsker at alle skal føle seg 

trygge med industrivernet på vakt, 

understreker Sølvberg. 

NØDVENDIG 

BEREDSKAPSANALYSE 

Det har vært mye å sette seg inn 

i som fersk industrivernleder. 

Sølvberg har lest forskrift om 

industrivern, gått på kurset 

«Industrivernforskriften – forstå 

kravene» og brukt Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjons nettsider, 

nso.no, for å lese seg opp. Sølvberg 

– Vi ønsker at alle 

skal føle seg trygge 

med industrivernet 

på vakt 

har nylig tatt fagbrev i helse-, miljø 

og sikkerhet. Hun valgte å lage 

beredskapsplanen for Etac Bil AS på 

Fagskolen, som en av oppgavene på 

kurset. 

– Det er krevende å lage en god plan. 

Beredskapsplanen er nok den delen 

vi brukte mest tid på å få på plass, 

men vi ble fornøyde da vi var klare 

med den. Jeg har delt den ut til alle i 

industrivernet for at de skal lese den. 

Én gang i året skal den revideres – 

den skal ikke bli liggende i skuffen. 

Når vi øver skal vi øve på de uønskede 

hendelsene vi har analysert oss frem 

til kan skje hos oss, sier Sølvberg. 

Hun legger til at hver gang det øves 

står de uønskede hendelsene som 

er definert i beredskapsplanen på 

agendaen. Planen skal gjennomgås 

både før øvelsen og evalueres i 

etterkant for å se at den fortsatt 

er aktuell. Beredskapsplanen har 

gjort industrivernet mer bevisst på 

oppgavene de kan måtte håndtere: 

• Brann i bil og el-bil 

• Brannskader 

• Klemskader generelt 

• Giftige stoffer 

BRANN I EL-BIL 

Det blir flere og flere elbiler hos Etac 

Bil AS. Begynner det å brenne i et 

bilbatteri har industrivernlederen 

planen klar; bilen trilles ut 

av verkstedhallen og i friluft. 

Brannvesenet ringes. Brannvesenet er 

omtrent ti minutter unna, dersom de 

– Hver gang vi øver 

blir vi stadig dyktigere 

og spissere i vår 

kompetanse 

ikke er opptatt med en annen innsats. 

– Greier vi ikke trille ut bilen av 

hallen, skal vi greie å legge en 

brannslange med spredefunksjon 

under bilen. Da kjøles bilen ned til 

brannvesenet ankommer og kan 

slukke, sier Sølvberg. 

For å få inn tips til realistiske og 

gode øvelser har industrivernet et 

ønske om å besøke det kommunale 

brannvesenet og øve med dem. 

– Vi har hatt intern skrivebordsøvelse 

hvor vi gjennomgikk en video av 

brann i el-bil hvor brannvesenet viser 

hvordan og hvor vanskelig det er å 

håndtere brann i el-bil. Selv med 

brannteppe. Vi har et ønske om å ta 

kontakt med lokale nødetater for å 

lære mer og eventuelt få ha de med 

på en øvelse hos oss, sier Sølvberg. 

REALISTISKE ØVELSER 

– Forrige øvelse for industrivernet 

var en diskusjonsøvelse grunnet covid 

situasjonen. VI gjennomfører øvelser 

ut ifra risikoanalysene vi har gjort. 

For å gjøre skrivebordsøvelsene så 

realistiske som mulig, tar vi bilde av 

«riggede» situasjonen med kollegaer 

for å gjøre det mer realistisk og 

knyttet opp mot egen bedrift, sier 

Sølvberg. 

Det er mange elementer som skal 

vurderes og huskes på. 

– Å etablere et industrivern har gjort 

oss mer bevisst på hva vi kan og 

hvordan vi håndterer en eventuell 

krise. Hver gang vi øver blir vi 

stadig dyktigere og spissere i vår 

kompetanse, sier Hege Sølvberg. 

LIKER PAPIRARBEID 

– Jeg liker papirarbeid. Det er helt 

nødvendig å like papirarbeid som 

industrivernleder. Det er mye å lese 

og sette seg inn i. Dokumenter er 

viktig, og det må være orden, mener 

Sølvberg. 

Selv om hun bruker mye tid ved 

pulten sin for å lage systemer er 

hun også mye ute i produksjonen. 

Helse, miljø og sikkerhetsdelen av 

hennes arbeid krever at hun er ute i 

produksjonen og ser med egne øyne 

hvordan det går, og hva som kan 

gjøres bedre. Det er viktig å snakke 

med de ansatte som står i situasjoner 

i sitt daglige arbeid og vet hvor 

«skoen» trykker, mener Sølvberg. 

– Vi har fagleder industrivern, tre 

stykk ordinært innsatspersonell og 

meg som industrivernleder. Vi kan 

mye, men vi er også ydmyke på at vi 

10 11 


BEREDSKAPSPLAN ETAC BIL AS: 

1. HENDELSE OG SITUASJONSBESKRIVELSE 

1.1 Mål 

1.2 Begrepsavklaringer og definisjoner 

1.3 Risikovurdering Etac Bil AS 

2. OPERATIV DEL 

2.1 Organisering av beredskap 

2.2 Rollebeskrivelser og ansvar 

2.3 Varslingsinstruks 

2.4 Interne og eksterne varslingsrutiner 

2.5 Utstyrsoversikt 

Tiltakskort. 


3. NORMALISERING 

3.1 Ansvar under normalsituasjoner 

3.2 Øvelser og evalueringer 

aldri blir helt utlært. Blir vi stresset 

og kommer opp i en nødsituasjon 

kan vi fryse til. Vi må øve til ting 

sitter, sier Sølvberg. 

Hun har lest boken til forsvarsjef 

Eirik Kristoffersen og trekker 

frem det å være forberedt på det 

uforutsette, og være fleksibel til å 

håndtere andre ting enn det man har 

øvd på. 

– Jeg har alltid vært opptatt 

av beredskap, også før vi ble 

industrivernpliktige. Vi er akkurat 

på grensen for å ha industrivern med 

40 sysselsatte. Men jeg tenker at selv 

om vi bikker under 40 sysselsatte 

fortsetter vi med industrivernet, 

fordi det gir oss en trygghet om at vi 

er forberedt og i stand til å håndtere 

det som kan skje, avslutter Sølvberg. 

Fagleder industrivern i Etac Bil AS, 

Odd Erik Eriksen viser frem 

tiltakskortene industrivernet har laget. 


3.2 ØVELSER OG EVALUERINGER 

Beredskapsøvelsene skal forankres og ha sitt utgangspunkt i bedriftens risikovurdering. Øvelsen må 

forankres hos ledelsen med tanke på ressursbruk, kostnader etc. Det er viktig at man setter opp mål for 

øvelsene. Hvis man for eksempel har til hensikt for å se hvor lang tid man bruker for å rulle ut brannslange 

ut ifra forventet tid, så blir øvelsen å jobbe med dette til man overholder tidsfrist for oppgaven. Eller om 

man under evalueringen finner målene er urealistiske og må justere forventet tidsbruk til det som er mer 

reelt. 

Beredskapsleder er ansvarlig for at det gjennomføres øvelser. I Etac Bil AS er det pålagt å ha øvelser 

minimum hver 6 mnd. Hensikten med øvelsene er at industrivernet skal ha øvd igjennom diverse scenarier 

så industrivernet stiller mer forberedt hvis man skulle ende opp i en kritisk situasjon på arbeidsplassen. 

Jo mer man øver, jo mer rutine blir det. Øvelsene kan variere mellom: 

DISKUSJONSØVELSE/SKRIVEBORDSØVELSE – beredskapsstaben samles rundt et bord og 

diskuterer seg igjennom et senario som man ser for seg kan oppstå. 

FUNKSJONSØVELSE – Praktisk gjennomføring og bli for eksempel kjent med bruk av utstyr. 

FERDIGHETSØVELSE – spisses mot den enkeltes rolle. 

SPILLØVELSE/FULLSKALAØVELSER – aktiv handling og man «dramatiserer» en hendelse. 

Når industrivernet har gjennomført en øvelse så skal industrivernet samle beredskapsstaben å evaluere 

øvelsen sammen. Man går igjennom: 

• Hva gikk bra 

• Hva må vi øve mer på neste gang 

• Hva hadde vi ikke forutsett 

• Trenger vi annet verneutstyr tilleggs utstyr i beredskaps-gruppen 

• Er det behov for eksterne ressurser inn for å heve kompetansen i beredskaps-teamet 

Foto Istock.com og Fredrik Naumann/Felix Features 

12 13 


Hva skjer når du ringer AMK 

Industrivernet øver minimum to ganger i året, ofte mer. Mange av disse øvelsene er førstehjelpseller 

varslingsøvelse. Ved å vise hvordan en samtale blir mottatt hos 113, også kalt akuttmedisinsk 

kommunikasjonssentral (AMK ), kan industrivernpersonell øve på å gi en strukturert 

tilbakemelding til AMK operatør og dermed være tryggere i rollen. Øvelse gir mestring og ro, 

noe som er viktig i en stressende situasjon som det kan være når en må ringe til 113. 

NORSK INDEKS FOR MEDISINSK NØDHJELP (NIMN) 

NIMN er et verktøy for beslutningsstøtte 

som benyttes av AMK 

personellet. Dette verktøyet gir 

retningslinjer for en systematisk 

utspørring av innringer, for å sikre 

en riktig og rask akuttmedisinsk 

respons og bruk av riktig type 

ressurser (vaktlege, ambulanse, 

legehelikopter, akutthjelper) 

Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste 

for prehospital akuttmedisin 

(NAKOS) 

Brannskade / skoldeskade 

/ elektrisk skade 

RØD – akutt 

GUL – haster 

GRØNN – vanlig 

10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade 

A.10.01 

A.10.02 

A.10.03 

A.10.04 

A.10.05 

A.10.06 

A.10.07 

A.10.08 

A.10.09 

A.10.10 

A.10.11 

A.10.12 

H.10.01 

H.10.02 

H.10.03 

H.10.04 

H.10.05 

V.10.01 

V.10.02 

V.10.03 

KRITERIER 

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03 

Pustevansker 3 

Mistanke om alvorlig skade forårsaket av brann / røykutvikling / 

skolding / elektrisitet 3–7 

Utsatt for røyk / branngasser og: 

a. Har nedsatt bevissthet / virker sløv / virker urolig 34 

b. Har vanskelig med å snakke eller svelge / heshet / hoste 3 

c. Har sotpartikler i nese / munn / spytt 3 

Alvorlig brannskade / dyp forbrenning hos: 

a. Barn 5 

b. Voksen 5 

c. Eldre >65 år 5 

Se tabell i Om kap. 

Brannskade / dyp forbrenning i ansiktet / hender / genitalier 5 

Skade forårsaket av høyspenning eller ved lynnedslag 346 

Annen alvorlig / omfattende skade i tillegg til brannskaden 

Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende 3–5 

Alvorlig brannskade / dyp forbrenning etter eksponering for kjemikalier 

Se 24 Kjemikalier / gasser / CBRNE 

Personer savnet i forbindelse med brann (tilskuere kan ha startet 

redningsaksjon) 

Falt > 2 meter og samtidig fått strøm gjennom kroppen 

Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende 3467 

Vanlig 230V-strøm gjennom kroppen og har hengt fast i strømkilden 347 

Mindre og overfladisk brannskade / forbrenning: 

a. Barn (< 5–10 % av huden) 5 

b. Voksen (< 10–15 % av huden) 5 

c. Eldre > 65 år (< 10 % av huden) 5 

Overfladisk brannskade / forbrenning i ansiktet, hender, genitalia 

eller i nærheten av et ledd 5 

Utsatt for røyk, men har ingen symptomer for øyeblikket 3 

Vanlig 230V-strøm gjennom kroppen og fortsatt uvel 7 

Andre symptomer knyttet til oppslaget 

Liten brannskade (< 1 % av huden) 5 

Innblandet i ulykke, men uten øvrige symptomer nå 

Annet 

RESPONS 

AMK 

1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS. 

2. Trippelvarsling hvis relevant. 

3. Vurder også å varsle: 

• Akutthjelper 

• Luftambulanse / legespesialist 

• Andre nødetater 

• AMK-lege 

4. Vurder pasienttransport i privatbil. 

5. Vurder resterende kriterier. 

6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk 

informasjon. 

7. Gi relevante råd / instruksjoner. 

8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be 

innringer ta ny kontakt ved behov. 

9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte. 

10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko. 

LVS 

1. Opprett konferanse med AMK, som overtar 

samtalen og iverksetter riktig respons. 

2. Bistå AMK med lokalkunnskap. 

3. Oppdater LV-legen. 

4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved 

behov. 


AMK 

1. Send ambulanse hvis klart behov og: 

• Still relevante tilleggsspørsmål 

• Gi relevante råd 

• Informer LVS / LV-lege 

• Be innringer ta ny kontakt ved forverring 

2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett 

konferanse på forhåndsdefinert linje. 


LVS 

1. Vurder resterende kriterier og still relevante 

tilleggsspørsmål. 

2. Gi relevante råd. 

3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse. 

4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks: 

• Konferer med lege, ev. opprett konferanse 

mellom pas. og LV-lege / fastlege 

• Be pas. komme til LV 

• Avtal annen transport 

5. Be innringer ta ny kontakt ved behov. 


AMK 

1. Gjør ett av følgende: 

• Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. 

opprett konferanse på forhåndsdefinert linje 

• Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege 

2. Send ambulanse hvis klart behov og: 

• Still relevante tilleggsspørsmål 

• Gi relevante råd 

• Informer LVS / LV-lege 

• Be innringer ta ny kontakt ved behov 


LVS 

1. Vurder resterende kriterier og still relevante 

tilleggsspørsmål. 

2. Gi relevante råd. 

3. Gjør tiltak iht. lokal instruks. 

4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse. 

5. Be innringer ta ny kontakt ved behov. 

6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis 

relevant. 


00 

01 

11 

Beviss 

puster 

02 Beviss 

barn / 

puster 

03 

04 

05 

06 

07 

08 

09 

10 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

Start 

Beviss 

voksen 

puster 

Fremm 

i luftve 

Stor he 

masse 

hende 

Bestilt 

Uavkla 

Allergi 

Blødni 

ikke tr 

Branns 

skolde 

elektri 

Brysts 

hjertes 

Diabet 

Drukni 

Dykke 

Dyrebi 

insekt 

menne 

Feber 

sepsis 

Forgift 

ikke ru 

Fødse 

Gynek 

svange 

Hodep 

Hud / u 

Hypert 

Hypote 

NIMN 4.2 2020 

LOKAL TILPASNING FORELIGGER 

Foto Gettyimages.com 

14 15 


Brannskade / skoldeskade 

/ elektrisk skade 

10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade 

NIMN 4.2 2020 

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR 

Er det barn på stedet og behov for spesielle 

omsorgstiltak? 

SITUASJON 

• Hva er det som brenner? 

• Brenner det fremdeles? 

• Stor røykutvikling? 

• Brannvesenet varslet? Politiet? Andre? 

• Fare for eksplosjon i området? 

• Flere skadde? Antall? 

• Alle brakt i sikkerhet? Noen savnet? 

• Har noen forsøkt å slukke brannen? 

• Er det fare for spredning? 

• Er det flere til stede med lignende symptomer? 

BRANN- INHALASJONSSKADE 

• Synlige brannskader? Hvor på kroppen? 

• Brannskader i ansiktet? 

• Brannskader nært noe ledd? 

ELEKTRISK SKADE 

• Hva slags strøm? Vanlig 230V? 

• Høyspentstrøm? Er brannvesenet varslet? 

• Hvordan fikk pas. strømstøtet? Når? 

• Har pas. sittet fast i strømkilden? 

• Er pas. fortsatt i kontakt med strømkilden? 

• Er pas. i sikkerhet? 

• Er strømmen skrudd av? 

Se også: 

05 Stor hendelse / masseskadehendelse 

24 Kjemikalier / gasser / CBRNE 

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende 

Legevaktindeks 

OM BRANNSKADE / SKOLDESKADE / ELEKTRISK SKADE 

ALVORLIGE BRANNSKADER: 

• Inhalasjonsskader i luftveiene (nese, munn, 

svelg, luftrør, lunge) 

• Gassforgiftning (branngasser, kullos og cyangasser) 

• Skader i ansikt, hender, genitalier 

• Høyvoltskader 

• Kjemiske skader 

• Dyp forbrenning (2. / 3. grads forbrenning, %-del 

av hudoverflaten): 

- Barn under 2 år med >5 % 

- Barn 3–10 år med >10 % 

- Barn 10–15 år med >15 % 

- Voksne >20 % 

- Eldre over 65 år >10 % 

Alle %-angivelser av brannskadet hudoverflate er 

veiledende. Alle hendelser må vurderes individuelt. 

Lav terskel for innleggelse / legebehandling av 

brannskader hos barn, eldre og personer med 

komorbiditet. 

Inhalasjon av varme gasser 

Kan føre til at slimhinnen i de øvre luftveiene hovner opp 

med utvikling av kvelningssymptomer i løpet av minutter 

til timer etter brannskaden. Røyk og sot i ansiktet, 

brannskader rundt nese og i munn, avsvidde øyenbryn 

og nesehår, heshet og svelgvansker gir mistanke 

om inhalasjonsskade. Vurder anestesiberedskap. 

Behandling: Tidlig intubering før ødemet i slimhinnene 

i svelget blir så stort at intubasjon blir vanskelig. 

Se tegn på luftveisskader over 

Se 24 Kjemikalier / gasser / CBRNE 

Gravide er risikopasienter. Ved inhalasjon av brannrøyk 

bør blodgasser undersøkes så snart som mulig, 

helst også CO. Kontakt rådgivingstjeneste / vaktlege 

ved nærmeste trykktank. Se 14 Dykkerulykke. Noen 

ambulanser har utstyr til å måle SpO 2 og SpCO. 

HUDSKADER 

Delhudskade – 1. grads forbrenning 

De øverste lagene av huden er skadd. Huden er 

rød, tørr og smertefull som ved solforbrenning. 

Delhudskade – 2. grads forbrenning 

Huden er rød eller blek, er fuktig og har blemmer. 

TEGN PÅ LUFTVEISSKADER 

• Forbrenning i ansiktet og på halsen. 

• Sot rundt munnen eller i spyttet. 

• Hovne lepper og svidde nesehår / øyenbryn. 

• Brannskader i munnhule og svelg. 

• Pustevansker. 

• Hoste og heshet. 

OBS! Symptomer i tidlig fase gir ikke alltid et 

riktig bilde av alvorlighetsgrad. 

BRANNSKADE 9 %-REGELEN 

Andelen av kroppsoverflaten som er forbrent, 

kan beregnes etter 9 %-regelen. Områder med 

1. grads forbrenning regnes ikke med. 

Voksen 

Hele hodet: 9 % 

Bryst: 18 % 

Rygg: 18 % 

Perineum: 1 % 

Ben: 18 % 

Fullhudskade – 3. grads forbrenning 

Her er alle lag av huden skadd, og skaden kan 

også gå ned til ben. Huden er livløs, hvit, 

pergamentaktig, læraktig eller brun og fortykket. 

Den har en tørr overflate. Skaden er mindre 

smertefull enn 2. grads forbrenning. 

Utbredelse av hudskaden: 

Se 9 %-regelen 

Arm: 9 % (av 

dette utgjør 

håndflaten 1 %) 

BARN (< 2 år) 

Hele hodet: 18 % 

Arm: 9 % (av 

dette utgjør 

håndflaten 1 %) 

Bryst: 18 % 

Rygg: 18 % 

Perineum: 1 % 

Ben: 13,5 % 

ELEKTRISKE SKADER 

Strømgjennomgang gir økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser 

og indre forbrenninger, når strømmen 

går gjennom kroppen. 

Lavspentstrøm (230V) Hvis uvel, bør pas. straks 

undersøkes på sykehus. Selv om pas. er upåvirket 

etter å ha fått 230V gjennom kroppen, bør han likevel 

følges opp av lege umiddelbart etter hendelsen. 

Høyspentstrøm gir ofte alvorligere skader. 

Brannskader er vanlige på strømmens berøringspunkter 

og ved gnistdannelse (f.eks. lysbueulykke). 

Fallskader er også vanlig ved strømulykker. Se 34 

Skade – mulig alvorlig / omfattende. Redningspersonellets 

sikkerhet må alltid ivaretas. Strømmen 

bør straks skrus av hvis mulig. Politiet med ansvar 

for redningsaksjonen, skal ha oppdatert informasjon 

om hvem som kan gjøre dette. Person i kontakt med 

strømkilde må ikke røres av ukyndig personell. 

Etter en strømulykke skal alle oppsøke medisinsk 

hjelp umiddelbart hvis de har: 

• Hatt strømgjennomgang fra lavspenning 

gjennom hjerteregion / overkropp 

• Hatt strømgjennomgang fra høyspenning. 

• Vært utsatt for lynnedslag 

• Vært bevisstløs, omtåket eller uvel rett etter 

ulykken 

• Brannskade 

• Tegn på nerveskade (for eksempel lammelser, 

balanseproblem eller nummenhet) 

RÅD TIL INNRINGER 

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt 

– start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs 

voksen / barn – puster ikke normalt. 

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON 

1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov 

• Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne 

tlf. til hjelpen er fremme. 

• Noen må følge med på pas. hele tiden. 

Meld straks fra ved forverring. 

2. SIKRE SKADESTEDET 

• Sørg for din egen og andres sikkerhet hele tiden. 

• Hvis mulig, og uten risiko, få pas. i sikkerhet. 

• Få oversikt og meld tilbake straks. 

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD 

3. PUSTEVANSKER 

• Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på 

stramme klær. 

• La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling. 

• Observer om pas. fortsatt klarer å puste. 

Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist: 

• Legg pas. på siden. 

• Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem. 

Barn under 1 år: 

• Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem. 

• Observer pusten, gi beskjed ved endring. 

4. NEDSATT BEVISSTHET 

• Legg pas. ned, gjerne i sideleie. 

• Pass på at pas. får puste fritt. 

• Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg 

noe under pas. hvis mulig. 

5. HUDSKADE 

• Kjøl straks ned skaden / det forbrente området 

med kaldt rennende vann i 1–2 min. Bruk så 

lunket vann (20–25 grader) i 15–30 min. 

• Hold pas. varm og unngå at pas. fryser. Ikke 

bruk is til nedkjøling. 

• Hev det forbrente området for å hindre at det 

hovner opp. 

• Ta klær av det brente området når det er 

avkjølt. Dra aldri i klær som sitter fast. 

• Dekk skaden med rene, fuktige laken, 

tøystykker eller bandasjer. 

6. HØYSPENNING 

• Hjertestarter i nærheten? Få noen til å hente 

den. 

• Ikke ta i noen som fortsatt er i kontakt med 

strømkilden. 

• Hold alle borte fra alt som kan være 

strømførende. 

• Skru av strømmen hvis mulig. 

• Hvis behov kan vi kontakte politiet som har 

myndighet til å foreta strømutkoplingen. 

7. LAVSPENNING GJENNOM KROPPEN, 230 V 

• Hjertestarter i nærheten? Få noen til å hente 

den. 

• Vær obs på risiko for hjerterytmeforstyrrelser. 

• Hvis uvel: Pas. bør straks undersøkes på 

sykehus. 

• Selv om pas. føler seg OK, bør pas. likevel 

undersøkes av lege. 

00 

01 

11 

Bevisstløs voksen – 

puster ikke normalt 

02 Bevisstløst 

barn / nyfødt – 

puster ikke normalt 

03 

04 

05 

06 

07 

08 

09 

10 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

Start 

Bevisstløs 

voksen / barn – 

puster normalt 

Fremmedlegeme 

i luftveiene 

Stor hendelse / 

masseskadehendelse 

Bestilt oppdrag 

Uavklart problem 

Allergisk reaksjon 

Blødning – 

ikke traumatisk 

Brannskade / 

skoldeskade / 

elektrisk skade 

Brystsmerter / 

hjertesykdom 

Diabetes 

Drukning 

Dykkerulykke 

Dyrebitt / 

insektstikk / 

menneskebitt 

Feber / infeksjon / 

sepsis 

Forgiftning – 

ikke rusrelatert 

Fødsel 

Gynekologi / 

svangerskap 

Hodepine 

Hud / utslett 

Hypertermi 

Hypotermi 

TRIPPELVARSLING 

24 Kjemikalier / 

gasser / CBRNE 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

Krampeanfall 

Magesmerter / 

ryggsmerter 

Mulig dødsfall / 

krybbedød 

Mulig hjerneslag / 

nedsatt bevissthet 

Psykisk lidelse / 

selvmordsforsøk 

Pustevansker 

Rus / overdose 

Sykt barn 

Varsling og informasjon 

tilpasset hendelser 

Skade – brudd / 

33 sår / småskader 

Ved 

Skade – 

ABB Electrification Norway AS i Skien har de på en 

34 

mulig alvorlig / 

omfattende enkel måte synliggjort de ulike varslingsrutinene. 

35 Trafikkskade 

36 

37 

38 

Urinveier 

Vold / mishandling 

Øre / nese / hals 

Med fem bygg og 650 ansatte er 

det mange som skal informeres om 

varslingsrutiner, 39 

Øye 

nødnumre og hvem 

som er Koronavirus med i industrivernet / 

hos ABB 

i 40 Skien. COVID-19 

41 

Tiltakskort for 

– Tidligere trippelvarsling har vi skrevet ut 

og hengt Nødetater, opp Excel-lister redningstjeneste 

– samarbeid 

med 

kontaktinformasjon 42 til de som 

og samvirke 

var med i industrivernet, sier 

CBRNE, PLIVO og 

industrivernleder 43 Kjell-Arne Hamre. 

44 

masseskadetriage 

Om hastegrad og 

Listene riktig ble respons hengt opp på felles 

oppslagstavler og såkalte team-tavler 

Ulike vurderings- og 

rundt om på virksomheten. 

45 

46 

skåringsskjema 

Om arbeidet med 

– Utfordringen NIMN utgave er 4.2 at det ikke bare er 

vi i industrivernet 

Kilder, styrende 

som har behov for 

å 47 henge og opp veiledende ting, så vår informasjon 

dokumenter 

druknet blant de mange oppslagene 

på tavla. 

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Yrjan Bergsmark, ABB AS Foto ABB AS 

Løsningen ble skreddersydde 

oppslag som enkelt viser hvem 

som er med i industrivernet 

med kontaktinformasjon samt 

varslingsrutiner. 

SYNLIGGJØRING AV 

INDUSTRIVERNET 

Bak oppslagene står virksomhetens 

«hus-designer», Yrjan Bergsmark. 

Han er ikke med i industrivernet selv, 

men jobber til daglig med fabrikkdrift 

og malverk ved ABB i Skien. 

– Vi så behov for å tegne om 

oppslagstavlene, og det var ikke 

lenger plass til industriverninformasjon 

på disse tavlene. Dermed 

var det et ønske for å synliggjøre 

og tydeliggjøre hvem som er i 

industrivernet og ha det sammen 

med førstehjelpsutstyret, sier 

Bergsmark. 

Det skal i første omgang lages tre 

ulike størrelser hvor den minste er til 

kontorfløyene med enklere utvalg av 

førstehjelpsutstyr og den største er 

til akuttstasjoner med hjertestarter, 

båre og førstehjelpskoffert. 

– På de største oppslagene skal 

bildene av de som er med i 

industrivernet være adgangskortstørrelse 

med magneter bak slik at 

det er lett å bytte ut dersom det blir 

endringer i industrivern-gruppen. Vi 

skal teste ut oppslagene i det største 

bygget vårt først, sier Bergsmark. 

16 17 


På de største førstehjelpsoppslagene 

er det satt opp varslingsrutiner ved 

førstehjelpsskade, kart over akuttstasjonene 

og enkelt førstehjelpsutstyr. 

I tillegg er det bilder av de som er med 

i industrivernet slik at alle ansatte lett 

kan se hvem de er. Disse bildene er 

adgangskort-størrelse med magneter 

bak slik at det er lett å bytte ut dersom 

det endringer i industrivernet-gruppen. 

Bildet er redigert av personvernhensyn. 

Foto Yrjan Bergsmark/ABB AS 

To ABB-ere inspiserer et elektroteknisk anlegg som er produsert hos selskapet Skien. Foto ABB AS 

FIRE TYPER VARSLINGER 

Industrivernleder Hamre forteller 

at industrivernet tidligere har vært 

svært rettet mot brann-hendelser. 

– De siste ti årene har vi ikke vært 

ute i en skarp innsats på brann, så vi 

har gradvis snudd oss og øver nå mer 

tverrfaglig da vi ser at behovet for 

kompetanse innen førstehjelp er like 

stort som brannvern. Det er mange 

i industrivernet som har erfaring fra 

førstehjelp og beredskap i det sivile, 

blant annet fra Røde Kors, så det er 

en stor fordel, sier Hamre. 

Virksomheten har definert mindre 

personskader som en av sine 

uønskede hendelser. 

– Vi har sannsynlighet for mindre 

kuttskader og rift siden vi har mye 

stål og skarpe kanter i produksjonen. 

Varslingsplanen tar hensyn til 

førstehjelpshendelser ved at vi har 

delt den i fire grupperinger: Skader/ 

akutt sykdom, brann, hendelser 

relatert til gass og nesten-ulykker. 

Hver av grupperingene har inntil 

seks trinn som skal utføres. Vi tenker 

det er bedre med færre punkter som 

blir fulgt enn mange som ikke blir 

gjennomført, forklarer Hamre. 

Oppslagene med informasjon om 

industrivernet og varslingsrutinene 

skal plasseres der hvor folk ferdes 

og på mer strategiske steder enn 

tidligere. 

– Oppslagene med 

informasjon om 

industrivernet og 

varslingsrutinene skal 

plasseres der hvor 

folk ferdes og på mer 

strategiske steder enn 

tidligere. 

18 19 


Systematisk og jevnlig 

internkontroll bidrar til god 

dokumentasjon. Hege Sølvberg 

industrivernleder i Etac Bil AS 

er et godt eksempel nettopp 

dette. Foto Fredrik Naumann/ 

Felix Features 

Industrivern og internkontroll 

i praksis – finn en rød tråd 

Internkontroll er virksomhetens egenkontroll og er 

en kvalitetssikring på at virksomheten har systemer 

og rutiner som fungerer og som fanger 

opp problemer og utfordringer i tide. 

Tekst og bilde Iren Strømstad, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


Internkontrollprinsippet innebærer 

at virksomhetene har et selvstendig 

ansvar for å ha «kontroll i eget hus», 

og at de har evne til selvregulering. 

Dette gjelder også for virksomhetens 

egenberedskap og industrivernets 

oppgaver og ansvar. En stor fordel 

med systematisk helse-, miljøog 

sikkerhetsarbeid (HMS) og 

velfungerende internkontroll er at vi 

hele tiden vil kunne være i forkant og 

i beredskap til enhver tid. 

En viktig del av internkontrollen er 

å skaffe oversikt over virksomhetens 

risikofaktorer, altså å gjennomføre 

en risikovurdering. Denne risikovurderingen 

er helt sentral for de 

andre punktene i internkontrollen og 

helt avgjørende for å dimensjonere et 

tilpasset industrivern. Arbeidsgiver 

har ansvar for at dette blir 

gjennomført. Når virksomheten 

har utført risikovurdering vil det 

være industrivernleders oppgave å 

organisere og tilpasse industrivernets 

ansvar og oppgaver. 

FINN EN RØD TRÅD 

Dette er noen nyttige spørsmål å 

stille når du skal starte å jobbe med 

internkontroll og industrivern: 

• Hva kan skje i virksomheten? 

• Kan det for eksempel være risiko 

for gasslekkasje, tilløp til brann i 

el-truck eller alvorlig personskade 

forårsaket ved en påkjørsel? 

• Hvordan skal industrivern bli 

varslet slik at de kan rasktiverksette 

tiltak? Og hva med 

varsling på kveld eller ferietid? 

• Er alle ansatte trygge på hvordan 

de skal varsle andre kollegaer, 

industrivern eller nødetater? 

Hva med nye ansatte, vikarer eller 

innleide? 

• Er innsatspersonell kvalifisert og 

trygge på hva som skal utføres ved 

innsats? Har innsatspersonell øvd 

tilstrekkelig? Hvilke behov er det 

for mer øvelse eller er det behov for 

noe mer kunnskap? 

• Har industrivern behov 

for beredskapsutstyr? Er det 

øvd tilstrekkelig på bruk av dette 

utstyret? 

Å bruke prinsipper for internkontroll 

i arbeidet med industrivern er å følge 

«den røde tråden» og kontrollere om 

planverk og rutiner er tilpasset og 

hensiktsmessige i virksomheten og 

at det er dekkende for forskriftens 

krav. Sørg for at alle innsatspersoner 

i industrivernet er med i dette 

arbeidet. Utføres det systematisk 

og jevnlig vil det nødvendigvis ikke 

kreve mye tid. 

Krav til internkontroll er beskrevet i 

internkontrollforskriften (lovdata.no). 

På neste side er det listet opp krav 

til internkontroll som gjelder alle 

virksomheter (venstre kolonne) 

og hvordan dette kan innføres i 

industrivernpliktige virksomheter 

(høyre kolonne). 

20 21 


KRAV TIL INTERNKONTROLL SOM 

GJELDER ALLE VIRKSOMHETER 

HVORDAN PRINSIPPENE KAN BENYTTES 

I ARBEID MED INDUSTRIVERN 

Utdrag fra internkontrollforskriften: 

Internkontroll i virksomheten §5 

Internkontroll i industrivernpliktige virksomheter 

Ha oversikt over lover og forskrifter 

som gjelder for din bedrift 

Ha oversikt over forskrift om industrivern og hvilke paragrafer 

som gjelder din virksomhet: 

https://nso.no/industrivern/regelverk/ 

Paragrafene det blir henvist til i denne kolonnen viser til 

forskrift om industrivern. 

Sørg for at arbeidstakere har 

tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter 

i det systematiske HMS-arbeidet 

Sørg for at arbeidstakere medvirker 

slik at samlet kunnskap og erfaring 

utnyttes 

Ha oversikt over organisasjon, 

herunder ansvar, oppgaver og 

myndighet 

Sørg for at industrivernleder, fagleder industrivern og innsatspersoner 

har nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å håndtere de oppgaver 

de kan bli stilt ovenfor når alarmen går. Sørg for at innsatspersonell øver 

tilstrekkelig for å bidra til å vedlikeholde og forbedre innsatspersonellets 

ferdigheter. 

Kurs i forståelse av forskriften kan være relevant for 

industrivernleder og fagleder industrivern. 

https://nso.no/kurs-og-konferanser/ 

Mer om kvalifikasjoner, se § 10. Kvalifikasjoner 

Mer om øvelser, se § 12. Øvelser 

Motiver arbeidstakere til å bli med i industrivernet, de kjenner 

virksomheten, bygninger og arbeidsoppgaver godt. Dette bidrar til 

et robust industrivern som er i stand til å begrense konsekvenser 

for liv, helse, miljø og materielle verdier. 

Mer om robust industrivern se § 1. Formål 

Organiser industrivern med industrivernleder, fagleder industrivern 

og vurder hva som er tilstrekkelig antall innsatspersoner. Utarbeid 

skriftlig beredskapsplan som beskriver hvordan industrivern er organisert, 

varslingsrutiner og innsats som skal utføres når alarmen går. 

Mer om organisering og beredskapsplanverk, se § 6. Organisering og 

§ 7. Beredskapsplan. 

Hvilke øvelsesformer gir 

effekter og hvorfor skal det 

trenes og øves? 

Hvorfor skal vi øve? Mange bedriftseiere, 

ledere og ansatte har stilt seg dette spørsmålet. 

Spesielt når økonomi er krevende og en har 

stressende gjøremål og tidspress. 

Tekst og bilde Kjell Buer Berntzen, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Kartlegg farer og problemer, vurder 

risiko og utarbeid tiltak for å redusere 

risikoforhold 

Iverksett rutiner for å avdekke, rette 

opp og forebygge overtredelser av 

krav (avvikshåndtering) 

Foreta systematisk overvåking og 

gjennomgang av internkontrollen for 

å sikre at den fungerer som forutsatt 

Benytt virksomhetens risikovurdering, få oversikt over hendelser som 

gjør det nødvendig for industrivernet å iverksette tiltak for å begrense 

konsekvenser en uønsket hendelse kan få. Benytt gjerne en beredskapsanalyse 

i dette arbeidet. Det gir enkelt en oversikt over hvor 

mange personer som trengs i innsats, hvilke varslingsrutiner som er 

hensiktsmessige, hvilket utsyr industrivernet har behov for og hva 

slags opplæring og øvelser som vil være nødvendig. 

Mer om dimensjonering av industrivern se § 5. Tilpasning og 

dimensjonering av industrivernet. 

Benytt avvikssystem og styringssystem i arbeid med industrivern. 

Registrer avvik og anmerkninger etter tilsyn. Registrer avvik og 

forbedringer etter øvelser. Bli kjent med avvik og tilløp til uønskede 

hendelser som skjer ved virksomheten. 

Foreta systematisk gjennomgang beredskapsplanen én gang i året 

eller ved vesentlige endringer i virksomheten. 

Enkelt sagt er det derfor en bør øve 

med ulike mål og scenario for å stå 

best mulig rustet for å takle hendelser 

og uventede situasjoner som kan 

være avgjørende for om en bedrift 

eksisterer etter en krise. 

Det kan være flere årsaker og grunner 

til at en organisasjon øver. Hensikten 

med øvelser kan blant annet være et 

ønske om å bli bedre og mer effektiv 

innenfor sitt fagområde. De ønsker 

å forbedre konkurranseevnen, de vil 

ha driftsstabilitet eller de er pålagt 

av offentlige myndigheter eller 

lovverk til å gjennomføre øvelser. 

Felles for de ulike målsetningene, 

enten om de er bedriftsinterne eller 

fra myndighetene, er at de skal eller 

må være mest mulig forberedt for 

uønskede hendelser eller kriser. Det 

må derfor være en hensikt med å 

øve, en må forstå hvorfor en skal øve 

og ha en klar oppfatning og plan av 

hva en skal forbedre eller oppnå av 

kompetanse. 

HVA VIL EN OPPNÅ? 

Trening og øving er basert på 

hvilket behov individer, team, 

lag eller organisasjoner har for å 

tilegne seg kunnskap, ferdigheter og 

holdninger. I veileder i planlegging, 

gjennomføring og evaluering 

(2016), utgitt av Direktoratet for 

samfunnsikkerhet og beredskap 

(DSB), beskrives trening som 

gjentakelse av ferdigheter og 

kunnskap på individnivå. Med 

begrepet øvelser er det flere individer 

som samhandler om å løse oppgaver. 

Vi trener og øver for å bli bedre eller 

for å stå rustet for hendelser som 

skal håndteres når de oppstår, og 

for å begrense skadeomfanget slik 

at vi raskest mulig kan fortsette i 

normal drift etterpå. Ved å trene 

og øve på forventede og uventede 

hendelser er vi mer forberedt, og i 

stand til å løse utfordringene på en 

effektiv måte og med en rasjonell 

utnyttelse av ressursene. Kahneman 

(2012) skriver om to betingelser for å 

22 23 


– Vi trener og øver 

for å lære. Vi vil endre 

vår adferd fra kun det 

intuitive til å bli mer 

målrettet, til å forstå, 

og handle slik at resultatet 

skal få det 

beste utfallet. 

tilegne seg ferdigheter. Det første er 

et miljø som er tilstrekkelig regelstyrt 

og forutsigbart. Det andre er at det 

skal være mulig å lære gjennom 

øvelse over tid. På denne måten kan 

individer lære seg signaler som gjør 

at man kan oppfatte en situasjon på 

et tidlig stadium. 

Vi trener og øver for å lære. Vi vil 

endre vår adferd fra kun det intuitive 

til å bli mer målrettet, til å forstå, 

og handle slik at resultatet skal 

få det beste utfallet. Hvordan vi 

gjennomfører innsatser har en stor 

betydning for den som rammes, 

omfanget av hendelsen, bruk av tid, 

effektivitet og måloppnåelse (Mattson 

og Eriksson, 2017). Det er vesentlig 

at læring (trening og øvelser) følger 

en form for metodikk og struktur for 

at læringen skal gi nytte, i form av 

kunnskap, ferdigheter og erfaringer 

til å håndtere kriser og hendelser. 

Weisæth og Kjeserud (2014) skriver 

at kriseberedskap og håndtering av 

kriser og hendelser ikke kan læres 

ved lesning, men må oppleves. 

Derfor er det viktig at de som skal 

løse en hendelse eller krise må 

oppleve hvordan det er å stå i en slik 

hendelse. Risan og Skoglund (2015) 

skriver at, for å redusere risikoen 

for en sterk følelse av manglende 

kontroll i en operativ situasjon, er 

å øve på å håndtere slike hendelser. 

Videre sier Weisæth og Kjeserud 

at erfaringslæring er en god måte 

å forberede seg på en krise eller 

hendelse. Gjør man en simulering 

flere ganger vil nivået på læringen 

bli høyere for hver repetisjon. Løvik 

(2010) skriver at når man har 

erfaring, så løser man en hendelse 

lettere enn hvis du ikke har erfaring. 

For å få erfaring så må du oppleve 

en hendelse, og det er enten ved å 

bli utsatt for en hendelse eller øve på 

en hendelse. Å trene og øve gjør at 

man blir mer robust til å håndtere en 

hendelse. 

Øvelser skal øke ferdighet og 

kunnskap, gi trygghet i å håndtere 

hendelser, teste organisering, 

minske konsekvenser og bryte 

hendelsesforløpet, koordinere og 

samarbeide internt og eksternt, 

forstå og gi informasjon, utøve god 

kommunikasjon innad i teamet/ 

vaktlaget og med samarbeidende 

aktører i riktige kanaler, tåle psykisk 

press og stress, samt tilegne seg 

erfaring fra ulike scenario (Løvik, 

2010). 

I beredskapsorganisasjoner beskrives 

hvem som løser hvilke oppgaver 

i ulike nivåer. Nivåene er taktisk, 

operativt og strategisk nivå (det 

kan i tillegg være et politisk nivå). 

Taktisk nivå er de som gjør oppgaver 

på skadestedet, åsted eller nærmest 

hendelsesstedet hvor situasjoner blir 

håndtert. Det er innsatspersonellet 

på det taktiske nivå som er handson 

for å forhindre eller begrense 

skadeomfanget (Lunde, 2014). 

ØVELSESFORMER 

Det er flere alternative metoder 

for hvordan øvelser kan utføres. 

Metodikken kan beskrives som en 

prosess for læring, hvor øvelsene 

kan bestå av fem ulike stadier; 

behovsanalyse, planlegging, 

gjennomføring, evaluering og 

tilbakeføring/endring. 

Alle disse stadiene bør benyttes ved 

de ulike øvelsesformene. Alle øvelser 

bør ikke være for omfattende, sier 

forskerne Berlin og Carlstrøm (Løvik, 

2010). En kan lære vel så mye av 

mindre øvelser og få mer og større 

læringseffekt enn av store (fullskala) 

øvelser. Formålet er derfor en 

vesentlig del og det er derfor en bør 

analysere hva opplæringsbehovet er 

før en starter planlegging av øvelser. 

I arbeidet med øvelsesplanlegging 

bør en vurdere flere alternative 

metoder, hva som er gjennomførbart 

per i dag og hva som er av muligheter 

fremover. Dette arbeidet må være 

en kontinuerlig prosess i forhold 

til økonomi, opplæringsbehov, 

praktiske forhold og teknologiske 

utviklingsmuligheter i virksomheten. 

Hvor og med hvilket verktøy og 

metode kan behovet for øvelser 

innfris. Øvelser kan avholdes i 

virksomhetens lokaler, i felt, med 

modellbord, simulatorer, e-læring, 

fjernundervisning som Webinarer, 

AR og VR teknologi. 

DISKUSJONSØVELSER/ 

MODELLBORD/PLANSPILL 

Dette er en type øvelse hvor 

deltakerne samles i ett felles lokale. 

Her foregår hele øvelsen innenfor 

dette rommet og all kommunikasjon 

foregår mellom deltakerne. Her 

sitter gjerne deltakerne rundt et 

bord (planspillbord; eksempelvis 

en virksomhet) og arbeider med 

sentrale problemstillinger, hvor 

de har fått innspill fra øvingsleder 

eller en spillstab. Ingen tiltak 

iverksettes fysisk, og ingen utenfor 

disse lokalene involveres. (DSB, 

2016 og Bakken, Vallaker og Hærem 

2017). Denne type øvelser kan styrke 

deltakeren i øvelsen med å øke 

kunnskap om planverk og risiko og 

sårbarhetsanalyser som foreligger. 

Øvelsestypen kan medføre at en 

identifiserer ulik forståelse og bruk av 

beredskapsplaner/planverk. Øvelsene 

kan også avklare ansvarsforhold 

og få erfaring og kunnskap om 

andres arbeids- og ansvarsområder. 

Videre kan slike øvelser være 

forberedelser til kommende øvelser 

av varierende størrelsesorden. De 

kan også gi nye impulser og avsløre 

Diskusjonsøvelse hos ETAC Bil AS. Foto ETAC Bil AS 

gap mellom kunnskap og eller 

andre risikofaktorer i bedriften. 

Diskusjonsøvelser gir muligheter 

til å resonere rundt beredskap og 

håndteringer som kanskje ikke gjøres 

daglig. Svakheten med slike øvelser er 

at det gjerne blir en papirøvelse hvor 

en ikke ser om beslutninger og tiltak 

fungerer i praksis. En annen ulempe 

med slike øvelser er at en ikke får 

benyttet de ressursene en ofte har 

rundt seg i det daglige (kollegaer). 

Videre kan man ikke bestandig 

benytte intuisjon på tilsvarende 

måte som en gjør når en jobber 

med øvelser i felt eller under reelle 

hendelser. 

SPILLØVELSE 

En spilløvelse består av to ulike 

hoveddeler. Den ene delen består av 

de som skal øves og den andre er et 

motspill. Øvelsen foregår i lukkede 

omgivelser (DSB, 2016). De som 

skal øves agerer på innspill, gjerne 

meldinger fra motspillerne som 

befinner seg i andre lokaler. Disse 

innspillene som er laget på forhånd er 

utarbeidet som en dreiebok (manus), 

hvor de kommer i en bestemt 

rekkefølge og tid. Spilløvelsene ligger 

nært opp til deltakernes arbeids- og 

ansvarsoppgaver. Fordelene med 

slike øvelser er at man kan teste og 

utvikle praktiske problemstillinger 

og teste ut deltakernes evner til å 

løse disse utfordringene. Man kan 

også få testet ut rutiner og systemer. 

Det er også mulig å teste ut hvordan 

samvirke og kommunikasjon 

(informasjonsutveksling) med andre 

aktører fungerer og hvordan deres 

oppgaver blir løst. Slike øvelser gir 

også muligheter til å teste ut, utvikle 

og dele situasjonsbilder mellom 

øvelsesdeltakerne (DSB, 2016). 

Ulempen med slike øvelser er at de 

ikke kan benytte ressurser på utsiden 

av de lukkede omgivelsene, og 

eventuelt innhente informasjon som 

deltakerne mener er nødvendig. Det 

kan derfor oppfattes av deltakerne 

som en begrensning, og kanskje 

blir en håndtering for nær inntil 

en bestemt løsning på innspill 

eller øvelsesmomenter som ikke er 

realistisk. 

Disse to teoretiske øvelsesformene 

er sammen med teoriundervisning 

(webinar, workshops, klasseromsundervisning, 

gruppearbeid o.l.) en 

effektiv praktisk måte å tilegne seg 

teorien i forhold til hendelser og dens 

dynamikk. 

FUNKSJONSØVELSER 

Funksjonsøvelse er en type øvelser 

hvor den enkelte etat/organisasjon 

alene eller i samvirke med andre 

aktører prøver ut enkelte funksjoner 

som er identifisert som viktige. 

Slike øvelser handler om hva som 

skal øves fremfor hvordan det 

gjennomføres. Funksjonsøvelser kan 

også omtales som prosedyreøvelse 

(DSB, 2016). Fordelen med 

slike øvelser er at en kan teste 

ut ulike funksjoner enkeltvis, 

eksempelvis varslingsplaner, 

samband, innsatstider, nye metoder, 

beslutningsprosesser, taktikk og 

teknikk, sjekklister eller deler av 

planverk (DSB, 2016). Svakheten 

med slike øvelser er at de kan 

oppfattes som ensidig og at øvelsene 

ikke får en realistisk helhet til krise/ 

hendelses dynamikk. Statiske 

øvelsesobjekter kan også medføre til 

feil oppfatning av egne ferdigheter 

24 25 


og kunnskap ved at de ikke får 

nødvendig variasjon av scenario. 

FULLSKALAØVELSER 

En fullskalaøvelse består av alle 

elementene som inngår i en 

spilløvelse, og i tillegg funksjoner, 

gjerne fra taktisk nivå som gjør 

et praktisk arbeid (DSB, 2016). 

Øvelsene passer til å øve og teste 

innsatsplaner og beredskapsplaner. 

Øvelsesformen medfører at 

de kan teste ut roller, evne og 

kompetanse av den enkelte etat/ 

organisasjon, aktørenes samhandling 

på ulike nivåer, og teste opp- og 

nedskalering av ledelse, mannskap 

og ressurser i en konkret situasjon 

eller hendelse (DSB, 2016). 

Fordelen med fullskalaøvelser er 

at man kan trene alle ledd og nivå 

i en organisasjon. Den kan gi en 

tilnærmet realistisk ressursoversikt 

over hvordan samhandling fungerer 

i egen organisasjon samt hvordan 

samvirke mellom aktørene er. En 

annen fordel er at man kan se på 

forbedringspotensial mellom de ulike 

aktørenes grensesnitt. Svakhetene 

med slike fullskalaøvelser er at slike 

øvelser tar mye tid (planlegging, 

gjennomføring, evaluering og 

tilbakeføring) og medfører stor 

bruk av ressurser som økonomi, 

personell og eventuelt miljøforhold. 

Slike øvelser kan også medføre at 

Nødetatene øver ferdigheter sammen om PLIVO i Stavern. Foto Vegard Unger Ellefsen / DSB 

Krisestaben øver ved Nasjonal 

helseøvelse 2018. 

Foto Olav Østebø 

Eksempel på modellbordøvelse. 

Fra kurset i simulert katastrofe 

SIMKAT som Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 

arrangerer. 

Foto Karoline Kathrine Åbyholm/ 

NSO 

Intern brannøvelse hos Etac Bil AS 

Foto Etac Bil AS 

Eksempel på funksjonsøvelse. 

Industrivernet i Kongsberg 

Teknologipark AS øver. 

Foto Kongsberg Teknologipark AS 

26 27 


STRATEGISK NIVÅ 

OPERASJONELT 

NIVÅ 

STRATEGISK NIVÅ 

Ivaretar virksomhetens langsiktige interesser og 

begrenser de negative konsekvensene hendelsen 

kan medføre. 

TAKTISK NIVÅ 

KRISE 

OPERASJONELT NIVÅ 

Sørger for varsling og mobilisering. Planlegger, 

iverksetter, koordinerer og holder oversikt over de 

tiltakene som er nødvendige. 

TAKTISK NIVÅ 

Begrenser skade, berger liv og verdier og fjerner 

årsaken til krisen. Her jobber virksomhetens eget 

beredskapspersonell ofte sammen med nødetatene. 

Kilde: Bærum kommune 

ORDFORKLARINGER 

Simulator: Et øvelsesobjekt som etterligner noe fra virkeligheten, og/eller et dataprogram 

som kopierer noe eller hendelser. 

AR (augmented reality): Teknologi som bruker data fra virkeligheten (fysisk) og blander det 

med fantasi – virtuell data 

VR (virtuell reality): Kunstig virkelighet, datateknologi. 

Kilde: Store norske leksikon og NSO 

Fullskalaøvelse øver på alle nivåer, strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. 


tredjepart også blir belastet. 

Øvelsestype må tilpasses til hvordan 

organisasjonen og individene er i 

forhold til kunnskap, ferdigheter 

og holdninger. Øvelser og 

mulighetene til å gjennomføre 

dette kan selvfølgelig begrenses 

av rammebetingelser, og det er 

ikke nødvendigvis de største 

og omfattende øvelsene som 

organisasjonene har behov for. Løvik 

sier (2010) at små øvelser kan ha 

stor læringseffekt. Øvingsutvalget i 

Rogaland politidistrikt ga i 2014 ut en 

håndbok i øvelsesplanlegging, hvor 

de anbefaler en trinnvis oppbygging 

av øvelser. Hvor de starter med en 

innledende seminar/workshop og 

jobber seg gjennom ulike øvelsestyper 

frem til en fullskalaøvelse. Dette 

kan være en fornuftig måte å bygge 

kompetanse, erfaring og forståelse for 

krise og hendelsesdynamikk. 

Kahneman (2012) sier at dersom en 

person har relevant kompetanse, vil 

denne gjenkjenne situasjoner, og 

ta intuitive beslutninger som trolig 

vil være riktige. Dette er spesielt 

gunstig dersom en er avhengig 

av å ta raske avgjørelser som ved 

tidsnød. En annet forhold når vi 

tar beslutninger, er at dette ofte 

baseres på heuristikk. Heuristikker 

er ofte tommelfingerregler, noe 

vi sammenligninger med, kjente 

forhold, noe vi tror på, følelser 

eller sågar at vi bytter ut vanskelige 

spørsmål med enklere, beskriver 

Kahneman (2012). Dette er en 

effektiv måte å ta beslutninger på, 

men den gir ingen garanti for at 

utfallet blir korrekt. I verste fall kan 

det føre til bias, som er valg som 

på en systematisk måte avviker 

fra virkeligheten. For å tilegne seg 

relevante erfaringer må det også øves. 

REFERANSER: 

Bakken, B. T., Valaker, S., & Hærem, T. (2017). Trening og øving av krisehåndtering - en metodisk tilnærming. 

I T. Hafting, Krisehåndtering - Planlegging og handling (ss. 377-397). Bergen: Fagbokforlaget. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2016). Veileder i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser. 

Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 

Kahneman, D. (2012). Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax forlag. 

Lunde, I. K. (2014). Praktisk krise- og beredskapsledelse. Oslo: Universitetsforlaget. 

Løvik, K. (2010). Øvelse gjør mester - Planlegging, kommunikasjon og gjennomføring av øvelser. 

Kristiandsand: Høyskoleforlaget. 

Mattson, M., & Eriksson, L. (2017). Taktikkboken – en håndbok i systematisk ledelse av slokkeinnsatser mot 

bygningsbranner. Oslo: Norsk brannvernforening. 

Risan, P., & Skoglund, T. H. (2015). Psykologi i operativ tjeneste - stress og psykiske lidelser. Oslo: Gyldendal Akademiske. 

Rogaland redningstjeneste (2014). Håndbok i øvelsesplanlegging. 

Weisæth, L., & Kjeserud, R. (2014). Ledelse ved kriser - en praktisk veileder. Oslo: Gyldendal Akademiske. 

28 29 


Del erfaringer og 

lær av hverandre 

Brann hos Stena Recycling AS 23. november 2020. 

Foto Theo Aasland Valen / NTB 

30 31 


Deler erfaringer 

for å bli bedre 

– Å dele erfaringer er viktig - det 

er mye læring som er viktig å dele 

både av hva som gikk bra og hva som 

kunne vært gjort annerledes. Det å 

evaluere innsatsen etter en hendelse 

er av stor verdi for oss. Læringen 

forsøker vi å bruke på tvers av 

organisasjonen, sier Ellen Bergland, 

HSEQ Manager i Stena Recycling AS. 

BRANT I KOMPLEKSHAUGEN 

Bergland forteller om en større brann 

hos Stena Recycling AS filial i Skien 

november 2020 og hvordan evalueringen 

av hendelsen ble brukt til å 

spre kunnskap til andre avdelinger. 

På den måten kunne de andre 

filialene sette inn tiltak for å unngå 

at lignende skjedde hos dem. 

Hos Stena Recycling bruker de 

evalueringene etter hendelser for 

å heve industrivernets kompetanse. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Ellen Bergland, Stena Recycling AS 

Foto Stena Recycling AS 

Brannen i Skien medførte kun materielle 

skader, ingen personskader. 

Det brant i komplekshaugen på 

ettermiddagen, etter arbeidstid, men 

det var fortsatt fire operatører igjen 

på jobb. Disse losset en båt som var 

kommet med kompleksvarer. 

Operatøren som satt i håndteringsmaskinen 

og la kompleksen på plass 

i haugen, oppdaget plutselig røyk 

inne i haugen. Han varslet umiddelbart 

de andre over radio. En annen 

operatør varslet fagleder industrivern 

på telefon. Fagleder industrivern 

hadde dratt hjem for dagen, men de 

som var på jobb rullet ut slanger og 

startet slokking. Fagleder industrivern 

varslet brannvesenet og lederne 

på filialen. 

Brannvesenet kom på plass, operatørene 

bistod sammen med brannvesenet 

med å slokke brannen. 

Brannen var slokket morgenen etter. 

Avløp og kummer ble stengt av slik at 

slokkevann ikke skulle renne til sjø. 

Det ble rekvirert sugebiler for å få 

samlet opp slokkevannet. Sugebiler 

gikk i skytteltrafikk gjennom hele 

kvelden, natta og neste dag. 

INTERVJUET 

INNSATSPERSONELL 

Hendelsen ble nøye evaluert sammen 

med alt personell på filialen. Det ble 

diskutert hva som fungerte bra og hva 

som kunne vært gjort annerledes. 

– Vi valgte å bruke hendelsen aktivt 

Brannvesenet arbeider med å slukke brann i en stor 

haug med sammenpressede bilvrak i Havnevegen i Skien 

23.11.2020. Foto Theo Aasland Valen / NTB 

til deling. Innsatspersonellet ble intervjuet 

og dette ble filmet og delt på 

Teams. Alle filialer og alle ansatte ble 

invitert til Teams-møtet. Det var også 

mulighet for spørsmål i etterkant av 

filmen, forklarer Bergland. 

Den viktigste erfaringen etter hendelsen 

var at innsatspersonellet var godt 

trent. De hadde øvd på slokking. Det 

var rask respons, riktige varslingsrutiner 

og tilpasset slokkeutstyr. Det 

var også god koordinering av oppgaver, 

understreker Bergland. 

– Industrivernet er veldig viktig. Å 

sikre rask respons for å kunne utøve 

første innsats slik at konsekvensen 

av en hendelse kan reduseres mest 

mulig er avgjørende, mener Bergland. 

Beredskap er viktig for å kunne ha 

mulighet til å redusere konsekvens av 

en hendelse. Om det skjer en brann 

eller en alvorlig personskade som 

krever at innsatspersonell må engasjeres, 

så er det viktig at innsatspersonell 

er tilgjengelig og kan starte 

første innsats inntil nødetater er på 

plass, understreker Bergland. 

VIL REDUSERE 

KONSEKVENSENE 

Bergland er styremedlem i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon og har 

vært det siden 2021. 

– Jeg takket ja til å være med i styret 

i NSO fordi jeg så muligheten til å 

kunne lære mer om beredskap, men 

også for å kunne påvirke og dele min 

erfaring fra bransjen jeg jobber i. 

I Stena jobber vi for å forhindre at 

hendelser skal skje, men dersom de 

først skjer er det viktig at vi klarer å 

redusere konsekvensene så mye som 

mulig, uttaler Ellen Bergland. 

JERN, KOMPLEKS: 

KVALITETSKRAV 

Varen består av ulike stål og ikkemagnetiske 

metaller, men kan også 

inneholde annet vedheftet avfall. 

Dette kan for eksempel være sykkel 

med dekk og skjermer, som naturlig 

hører med til produktet. Annet avfall 

kan ikke overstige 10 prosent. 

Følgende avfall skal IKKE kastes 

med jern, kompleks: 

• Gassflasker 

• Brannslukningsapparater 

• Batterier 

• Farlig avfall 

• EE-avfall 

• Radioaktivt avfall 

• Eksplosivt avfall 

32 33 


Samarbeidsavtale 

skaper samhold 

Revac mottar, sorterer og 

bearbeider EE-avfall, fra 

kjøleskap til elektriske 

tannbørster fra hele Norge. 

Med mye forskjellig EEavfall 

er brann definert som 

en av største risikoene 

i virksomhetens 

beredskapsplan. 

Foto: Revac AS 

Industrivernet ved Revac AS inviterer 

stadig brannvesenet på besøk. 

Tekst Karoline Kathrine Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Jørn Svinsholt, Revac AS Foto Revac AS 

Industrivernet ved Revac AS i 

Tønsberg kommune har et nært 

samarbeid med brannvesenet, og 

alle vaktlag har vært på besøk hos 

virksomheten. Her har brannvesenet 

fått en gjennomgang av anlegget 

og informasjon om produksjonen. 

Revac mottar, sorterer og bearbeider 

EE-avfall, fra kjøleskap til elektriske 

tannbørster fra hele Norge. 

– Fra 2018 har vi hatt en 

samarbeidsavtale med Vestfold 

Interkommunale brannvesen (VIB). 

Før korona-pandemien kom hadde vi 

hatt alle vaktlag på besøk, og i mars 

i år kunne vi endelig få besøk igjen. 

Da var det forebyggende avdeling 

som fikk en gjennomgang av anlegget 

vårt, forteller QEHS Advisor og 

industrivernleder ved Revac, Jørn 

Svinsholt. 

VIKTIG MED KJENNSKAP 

Med mye forskjellig EE-avfall 

er brann definert som en av 

største risikoene i virksomhetens 

beredskapsplan. 

– Det er viktig at brannvesenet har 

kjennskap til vår bedrift og at de har 

planverk i sine brannbiler som er 

oppdatert med viktig informasjon. 

Dette gjelder koblingspunkter 

for kommunalt vann, hvor 

brannvann-uttak fra vårt eget 

sedimentasjonsbasseng er plassert 

og hvordan sprinkleranlegget 

fungerer. Dette er informasjon som 

det er nødvendig at brannvesenet vet 

dersom det skulle være en brann hos 

oss, sier Svinsholt. 

Han har noen konkrete tips til 

virksomheter som sliter med å få til et 

samarbeid med brannvesenet. 

– Få til et møte og lag en avtale som 

forplikter begge parter til noen felles 

aktiviteter hvert år, sier Svinsholt. 

«SØMLØST» SAMARBEID 

Senior branningeniør i Vestfold 

interkommunale brannvesen Jarle 

Steinnes skryter av det gode forholdet 

mellom Revac og brannvesenet. 

– Samarbeidet mellom Revac og oss 

er meget bra. Dette er et særskilt 

brannobjekt som vi går tilsyn 

med, sier Steinnes, som jobber på 

forebyggende avdeling i VIB. 

– Beredskapsavdelingen har også 

god kontakt med deres industrivern. 

Dette er en nødvendighet slik at 

samarbeidet fungerer best mulig når 

vi kommer frem og overtar ansvaret 

for hendelsen. Alle våre vaktlag har 

vært på besøk for å bli kjent med 

34 Sikkerhet 02/2022 


35

Manuell behandling av EE-avfall. Foto Revac AS 

I mars i år kunne endelig Revac invitere forebyggende avdeling fra Vestfold interkommunale brannvesen på besøk. 

De fremmøtte fikk en gjennomgang av virksomhetens anlegg og produksjonslinje. Foto Vestfold interkommunale brannvesen 

deres utstyr og arbeidsmetoder, sier 

han. 

Samarbeidsavtalen mellom 

virksomheten og beredskapsstyrken 

i VIB har som formål å «(…) sikre 

at virksomheten og VIB har et 

forutsigbart, gjensidig omforent felles 

årlig aktivitetsnivå og oppdatert felles 

planverk». 

I avtalen står det også at det skal 

sikres at det er tydelig hvem som 

har oppfølgingsansvar. I tillegg skal 

det sikres at partene er omforent 

hva virksomheten kan utføre før 

brannvesenet ankommer ved en 

hendelse og hvordan partene kan 

samarbeide når brannvesenet 

har ankommet. På den måten er 

forventningene til både brannvesen 

og industrivern avklart på forhånd. 

MEST MULIG BRANN- 

FOREBYGGENDE EFFEKT 

Det er viktig at lokalt brannvesen 

kjenner til virksomheter med risikoer 

i sine områder for å begrense en 

brann, mener Steinnes. 

– Vi skal legge resursene der vi får 

mest mulig brannforebyggende 

effekt ut av våre ressurser. Dette 

innebærer at vi går tilsyn der, og at 

beredskapsavdelingen har dette på 

listen over virksomheter vi må ha 

særskilt samarbeid med. 

Steinnes forteller at forebyggende 

avdeling går tilsyn med jevne 

mellomrom, og at frekvens blir 

beregnet ut fra et risikoskjema de har 

utarbeidet. 

STARTER I DET SMÅ 

Det er industrivernet som vet best 

hvordan deres varer, produkter og 

farlige stoffer bør håndteres under 

brann, sier Steinnes. 

– Ved å ha god kontakt og treffes 

fysisk vil vi utveksle erfaringer og 

lettere forstå hvordan industrivernet 

jobber. Vi kan også komme med 

tips ut ifra våre erfaringer fra andre 

steder. Dette vil være en stor fordel 

når brannvesenet kommer frem til en 

eventuell brann ved virksomheten. 

Gjennom en god dialog i forkant vil 

brannvesenet kunne forstå hvordan 

virksomhetens industrivern vil 

håndtere en brann. 

– Samhandlingen foregår da også 

lettere videre ved at vi har samme 

handlingsmønster. Vi vet også 

hvilke ressurser virksomheten kan 

bidra med ved lengre hendelser. 

Ved en brann vil vi ta over ansvaret 

for hendelsen og virksomheten 

vil veilede oss i arbeidet. Hvis liv 

og helse er truet, tar politiet over 

ansvaret, presiserer Steinnes. 

– Har du noen tips til industrivern 

som ønsker å få til et samarbeid med 

brannvesenet? 

– For det første – ring og ta kontakt. 

Dialogen starter gjerne i det 

små. Opprett gjerne en gjensidig 

samarbeidsavtale, enten det er snakk 

om besøk, kontaktlister, felles øvelser 

eller befaringer, anbefaler Steinnes. 

Metallsorteringsanlegg. Foto Revac AS 

Ferdig sortert råvare, plast. Foto Revac AS 

36 37 


Innsatser mot branner i Litium-ion batterier deles i fire risikonivåer: 

Brann i batteri er vanskelig å slukke. Et brannteppe kan dempe brannen og røyken, men vann må til for å kjøle ned bilen 

Risikovurdering 

og håndtering av branner 

i litium-ion batterier 

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

Foto Oslo brann og redningsetat 

Kilde: dsb.no 

God risikoforståelse kan være kritisk 

for innsatsmannskaper som skal 

håndtere denne type hendelser. 

Håndtering av brann i Litium-ion 

batterier er en relativt ny utfordring 

for brannvesenet og er hendelser det 

er knyttet en stor grad av usikkerhet 

til. Potensielt kan det være farlig å 

håndtere disse hendelsene uten rett 

kunnskap og ferdigheter. 

Hvis det går galt er brann- og 

redningsvesenene i Norge avhengige 

av å kunne håndtere hendelsen. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) påpeker i 

veilederen, som tar for seg risiko 

og tiltak for håndtering av branner 

i Litium-ion batterier (LIB), at 

brannvesenet har begrenset kapasitet 

for å slokke batteribranner. Større 

branner lar seg ikke slokke, eller bør 

ikke alltid slokkes. Slike branner 

er fortsatt uvanlige, det er svært få 

som har erfaring å støtte seg på. 

Batteriteknologien er under utvikling 

og det vil komme større og større 

batterisystemer i årene som kommer. 

Branner i alle typer Litium-ion 

batterisystemer, fra små branner i 

el-sykler til store kompliserte branner 

i fartøyer, er omtalt i veilederen. 

Litium-ion batteribrannene deles inn 

i fire risikonivåer ut fra størrelsen på 

batteriet, men også ut fra om brannen 

skjer utendørs eller i et lukket rom. 

TERMISK RUSNING 

Thermal runaway (TR) kalles på norsk termisk rusning (TR). TR er en eksoterm kjemisk reaksjon 

som er en selvforsterkende varmereaksjon. Denne prosessen skaper mye varme og flere farlige 

gasser. En større TR er ikke mulig å slokke med konvensjonelt brannslukningsutstyr fordi dette 

er en intern, eksoterm (avgir varme) kjemisk reaksjon mellom stoffene i batteriet. 

ÅRSAKER TIL BRANN OG TERMISK RUSNING: 

Det er flere årsaker som kan føre til brann i en battericelle, felles for dem alle er at de påvirker 

battericellen til enten å skape egen varme eller de varmer opp battericellen med en ytre varmekilde. 

ÅRSAKER TIL BRANNER KAN VÆRE: 

Intern kortslutning. Feil med batteriet, for eksempel en produksjonsfeil eller bruk av feil ladesystem. 

Ytre påkjenning som ved kollisjon eller ytre varmekilde. 

Kilde: dsb.no 

Kilde: dsb.no 

38 39 


GRATULERER 

Fra venstre NSOs direktør Knut Oscar Gilje, Jan Bader og Ola Vaage deltok på RFGA-årsmøtet via Teams. 

Hedersdiplom til to RFGA-«ringrever» 

Tekst og foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Jan Bader og Ola Vaage 

ble tildelt Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjons 

hedersdiplom for langvarig 

engasjement i RFGA og for 

sin enestående innsats for 

industrivernet. 

Begge hedersmennene har vært 

aktive i RFGA-samarbeidet i flere 

tiår. De har lagt ned betydelig 

innsats over en generasjon, og de 

blir begge beskrevet som store 

ressurser for virksomhetene i 

dette forumet. 

– Dere har begge vært blant 

de fremste bidragsyterne til at 

RFGA har utviklet seg og nå er 

et robust fagforum som er mer 

relevant enn noen gang. Jeg 

tror ikke jeg tar for hardt i at vi 

nå står støtt på deres skuldre, 

eller kanskje bedre – på det 

fundamentet dere var sentrale i 

å skape, sa NSOs direktør Knut 

Oscar Gilje og takket for denne 

betydelige innsatsen da han delte 

ut hedersdiplomene. 

Diplomene ble delt ut under 

RFGAs årsmøte 11. mai og 

hederspersonene deltok via 

Teams. 

Jan Bader har vært med i industrivernet 

ved Esso Slagentangen 

i over 35 år og har vært aktiv i 

RFGA siden starten i 1992. 

– Jan Bader har gjennom hele 

sin tid i RFGA vært en betydelig 

ressurs for RFGA-virksomhetene, 

og han har bidratt med 

mye kompetanse innenfor flere 

områder, understreket Gilje. 

Ola Vaage har jobbet som 

redningsleder ved Hovedredningssentralen 

på Sola i over 

35 år, og fikk diplomet for sin 

store interesse for industrien og 

industrivernet. 

– Ola Vaage har vært «limet» i 

RFGA siden starten, og har med 

sitt nettverk vært med på å spre 

uvurderlig kunnskap om 

RFGA-bedriftene, sa Gilje om 

den andre hedersmannen. 

Du kan lese en lengre sak om 

RFGA og intervju med Ola Vaage 

i Sikkerhet nr. 2/2019 

RFGA 

Ressursbedrifter For Gjensidig Assistanse 

(RFGA) er en avtale om bedre samordning 

og utnyttelse av beredskapsressursene 

i bedriftene. Avtalen gjelder assistanse 

med materiell, utstyr og personell. Dette 

gjelder hovedsakelig på området brannbekjempelse, 

men kan også benyttes ved 

andre hendelser. 

Erfaringsutveksling når det gjelder 

forebyggende og beredskapsmessig 

arbeid inngår også som en sentral del 

av samarbeidet mellom bedriftene. 

Du kan lese mer om RFGA på NSOs 

nettsider: nso.no/rfga/ 

NSOS HEDERSDIPLOM 

NSOs Hedersdiplom kan tildeles 

virksomheter, grupper og enkeltpersoner. 

Typisk vil en som har vært industrivernleder 

i 10 år og innsatsperson i 20 år 

være kandidater til å få det. 

Andre kriterier vil også bli vurdert av NSO. 

Er det noen ved din virksomhet som 

fortjener NSOs hedersdiplom? 

Send oss en epost: post@nso.no 

Foto Norges Bank 

Ny timesats for øvelser 

• Det er fastsatt ny timesats for godtgjøring av industrivernøvelser utenom arbeidstid. 

• Det finnes ingen retningslinjer eller etablert praksis for honorar til dem som er med i industrivernet, 

men LO og NHO har inngått en avtale som sikrer industrivernpersonellet godtgjøring for 

deltakelse i øvelser. 

• Blir man ikke enige om andre vilkår innen bedriften, er denne avtalen forpliktende for NHOs 

medlemsbedrifter med tariffavtale: 

For alle øvelser i arbeidstiden utlønnes personellet med sin vanlige timefortjeneste. 

For de akkordlønnede legges gjennomsnittsfortjenesten for de siste 4 uker til grunn. 

For alle øvelser utenfor arbeidstid utlønnes personellet etter en sats som fastsettes hvert år av 

NHO og LO. 

• Fra 1. april 2022 er satsen kr. 225,63 per time. 

40 41 


NSOs kurs 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon tilbyr 

tilpassede kurs for industrivernet. 

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon, se våre nettsider: www.nso.no 

Industrivernforskriften 

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte 

industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med 

oppgaver i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende 

kvalifikasjoner gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene». 

DATO TID STED 

Kurs i øvelsesplanlegging – digitalt 

Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere 

øvelser i virksomheten i henhold til relevante og anerkjente øvingsveiledere. Å planlegge 

og gjennomføre gode øvelser er en kunst i seg selv og krever derfor opplæring. I dette 

kurset vil du få innsikt i og erfaring med planlegging, gjennomføring og evaluering av 

ulike øvelsesformer. Kurset arrangeres av DSBs Kurssenter i Heggedal i Asker, rett 

utenfor Oslo. Les mer og meld deg på: www.dsb.no 

7.–8. september 2022 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Thon Hotel Maritim, 

Stavanger 

DATO TID STED 

17.–18. august 2022 Hele dagen Digitalt 

26.–27. oktober 2022 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Thon Hotel Arena, 

Lillestrøm 

11.–13. oktober 2022 Hele dagen DSBs Kurssenter, Heggedal 

9.–10. november 2022 Hele dagen Digitalt 

23.–24. november 2022 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Hotel Norge, Bergen 

Intensivgrunnkurs i risiko- og sårbarhetsanalyse 

SIMKAT ® 

Kurset gir deg en innføring i planlegging og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser 

for å bedre motstå uønskede hendelser i din virksomhet. Kurset holdes i DSBs 

Kurssenter i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo. 

Se https://www.dsb.no/menyartikler/kurssenteret/ 

SIMKAT® er et praktisk rettet kurs som gir kompetanse til å organisere 

en redningsstab,trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested 

øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab. 

Kurset er lagt opp slik at deltakerne får mye trening i å samhandle med nødetatene. 

DATO TID STED 

18.–20. oktober 2022 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

15.–17. november 2022 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

DATO TID STED 

6.–7. september 2022 Hele dagen Digitalt 

Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål til kursene 

våre på telefon: +47 90 100 333 eller epost: kurs@nso.no 

www.nso.no 

42 43 


Hold av datoene 

Industrivern- 

KONFERANSEN 


Thon Hotell 

Arena Lillestrøm 

6.–7. desember 


Møt kollegaer 

– lær 

beredskap

Sikkerhet 2022 2_Internkontroll og industrivern

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?