22.08.2022 Views

Sikkerhet 2022 2_Internkontroll og industrivern

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

SIKKERHET

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 2/2022

TEMA:

INTERNKONTROLL OG

INDUSTRIVERN


Fagpressens

Utviklingspris

2022

Hederlig omtale

til Sikkerhet

Næringslivets sikkerhetsorganisasjons fagblad Sikkerhet fikk hederlig omtale under Fagpresseprisene 2022

for utviklingen bladet har gjennomgått det siste året.

Fagpresseprisene deles ut blant nominerte bidragene som kan sendes inn av over 200 fagblader.

Sikkerhet har vært medlem av Fagpressen i en årrekke.

Under Fagpresseprisene 2022 som ble delt ut 1. juni, fikk Sikkerhet hederlig omtale for utviklingen

bladet har hatt det siste året.

JURYENS BEGRUNNELSE:

«Denne hederlige omtalen går til et blad og en redaksjon som har et stort nedslagsfelt og fagområde.

Noen vil kanskje si at det er det viktigste av alt – for å sikre liv og helse. Den lille redaksjonen har satset

på varierte, aktuelle og innholdsrike utgaver slik at «ressurser skal finne hverandre» slik det ble påpekt

etter 22. juli-terroren. Vi gratulerer bladet Sikkerhet og redaktør Elizabeth Kvie Lundevall med hederlig omtale.»

HAR DU TIPS TIL HVA SIKKERHET KAN SKRIVE OM? SEND OSS GJERNE EN EPOST

EKL@NSO.NO ELLER TELEFON 900 200 17

I denne utgaven av Sikkerhet vil du

kunne lese flere gode eksempler på

håndtering av hendelser og om

praktiske øvelser. Uten kunnskap

om, og praktisk trening på, de

hendelsene som kan skje hos

dere blir beredskapen lite verdt.

Både store og små virksomheter

må kartlegge farer og problemer

for å kunne bygge opp en

god og tilpasset beredskap. Dette

er mange flinke til. Hos de som har

orden på internkontroll og gode interne

systemer er dette oftest på plass

når vi kommer på tilsyn. Det vi oftere

ser mangler er gjennomtenkte planer

for varsling og førstehåndtering av

hendelser. Når det i tillegg litt for ofte

mangler gjennomføring av øvelser

blir det fort flere avvik.

Beredskap krever praktiske

tiltak. Hvordan skal du varsle og

ikke minst hvem skal du varsle? En

skadet kollega må ha umiddelbar

hjelp, men hva skal du gjøre? Er

utstyret du trenger lett tilgjengelig?

Det utenkelige scenariet – kanskje

en storulykkehendelse – er meldt.

Hva skjer og hva gjør dere? Alt dette

blir nesten umulig å håndtere uten

planer. Men planer er ikke alt. Har

dere testet, trent og øvet? Hver

for dere og sammen med de som

kommer til for å hjelpe?

Vi håper du finner inspirasjon og

læringspunkter i denne utgaven av

Sikkerhet. Ta også en titt på tidligere

utgaver på våre nettsider. Der finner

du også fagstoff du kan få nytte av.

Og så må du gjerne ta gjerne

Praktisk

beredskap

kontakt med oss. Vi i NSO er her

for dere som er industrivernpliktige.

Også på nasjonalt nivå rører det seg

på beredskapsfronten for tiden. For

oss er det særlig arbeidet i Totalberedskapskommisjonen

som

er interessant. NSO har selvsagt

levert inn innspill til kommisjonen

og tatt kontakt med flere av kommisjonens

medlemmer. Vi har

presentert industrivernets

ressurser – for tiden over 1200

virksomheter med organisert

egenberedskap i form av industrivern

og over 17 600 personer

som er i industrivernet – og

hvordan vi på ulikt vis bidrar

i lokal beredskap. I tillegg har vi

spilt inn bekymringer knyttet til

forsyningssikkerhet, og

hvordan egenberedskap for

mange sentrale næringer og

virksomheter bør holdes høyt

på agendaen fremover.

Jeg har i tidligere ledere, og i innledninger

til Industrivernkonferansene,

beskrevet industrivern som

tilpasset egenberedskap –

uansett årsak. Dette har gjerne

vært knyttet til de mulige konsekvensene

av den økende trusselen digitale

angrep utgjør for norske virksomheter

og det norske samfunnet. Disse

bekymringene er også delt med Totalberedskapskommisjonen.

Det er helt

avgjørende at de nasjonale myndighetene

på disse områdene er beredt

til å overvåke, avdekke og avverge

angrep på vår digitale infrastruktur.

NSO vil igjen be næringslivet om

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon. Foto Terje Skåre

å gjøre vurderinger av hvilke

verdier dere har som kan bli

angrepet digitalt. Hva vil konsekvensene

være hvis alle datasystemer

blir tatt ut i kortere eller lengre tid?

Dette må med i oppdaterte risikovurderinger.

NSO forventer at Totalberedskapskommisjonen

vil følge opp DSBs

«Aktuelle krisescenarier 2019» og vil

anbefaler at disse oppdateres videre

og danner grunnlag for et systematisk

arbeid med styrket totalberedskap

i Norge. Samtidig håper

vi at samarbeidet i Norden, Europa

og Verden blir styrket. Utfordringene

står i kø for nasjonale myndigheter

og for næringslivet. Flere scenarier er

grenseoverskridende, og den digitale

verden er bokstavelig talt grenseløs.

Og ingen av oss blir bedre uten

å trene og øve.

Direktør

KNUT OSCAR GILJE

Sikkerhet 02/2022

3


TEMA: INTERNKONTROLL OG INDUSTRIVERN

Innhold

REDAKTØREN HAR ORDET

Internkontroll og

industrivern hånd i hånd

Fagpressens utviklingspris 2022.................................... 2

Leder.............................................................................. 3

Redaktør......................................................................... 5

Del og lær

Beredskapsplanen er ryggraden ............................ 6 - 13

Hva skjer når du ringer AMK? Brannskade ..........14 - 16

Varsling og informasjon tilpasset hendelser ......... 17 - 19

Industrivern og internkontroll i praksis ................. 20 - 22

SIKKERHET

2 /2022

ISSN 0805 – 0680

Opplag: 5000

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)

Trykk: 07 Media

Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame Team as – art-as.no

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker

Tlf: 901 00 333, www.nso.no

Facebook: @industrivern

Linkedin: linkedin.com/company/næringslivets-sikkerhetsorganisasjon/

Instagram: @industrivernet

E-post: ekl@nso.no

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall

Grafisk formgivning: Renate Jensen, Wittusen & Jensen

Forsidebilde: GettyImages.com

Hvilke øvelsesformer gir effekter .......................... 23 - 29

Del erfaringer og lær av hverandre........................ 30 - 33

Samarbeidsavtale skaper samhold....................... 34 - 37

Risikovurdering og håndtering ............................. 38 - 39

Hedersdiplom til to RFGA-«ringrever».......................... 40

Ny timesats for øvelser................................................. 41

NSOs kurs............................................................. 42 - 43

Papirarbeid er kanskje ikke det

morsomste vi gjør, men som industrivernleder

er det viktig å være strukturert

og ha orden i dokumentasjonen.

Min kollega Iren Strømstad har

skrevet en artikkel om at industrivernleder

må utføre internkontroll i

egen virksomhet. Avvikene og forbedringsforslagene

virksomheten får

ved bruk av internkontrollforskriften

må det gjøres noe med, og dette

skaper rom for forbedring. Industrivernleder

må være klar over disse

avvikene, arbeide med å forbedre de

sammen med ledelsen og tilpasse

industrivernet deretter. Internkontroll

og industrivern henger sammen.

Industrivernleder kan ikke sørge for

god beredskap om ikke farene på

arbeidsplassen er kjente og jevnlig

risikovurdert. Oppfordringen til

industrivernleder er derfor å benytte

både industrivernforskriften og

internkontrollforskriften i arbeid med

industrivern.

Hege Sølvberg, industrivernleder ved

ETAC Bil AS liker papirarbeid. Det er

fordi hun liker å ha orden i dokumentene,

og de bruker hun for å gjøre

industrivernet bedre. Hun har bygget

opp industrivernet i virksomheten

siden 2020. Nå er beredskapsplanen

blitt et levende dokument som

industrivernet diskuterer når de har

øvelser. Industrivernet har funnet

ut hvilke farer de har i virksomheten

og øver på nettopp disse. Å gjøre det

enkelt er en kunst.

Johan Marius Ly, avdeling for

forebygging og sikkerhet hos

Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap har tidligere

blitt intervjuet i bladet. Han mener

det er viktig å finne årsaken til at det

går galt og bruke kunnskapen til å

forebygge. Stena Recycling AS ved

Ellen Bergland viser hvordan dette

gjøres i praksis.

Nasjonal kompetansetjeneste for

prehospital akuttmedisin, Oslo

Universitets-sykehus Ullevål

fortsetter å dele kunnskap fra Norsk

Indeks for medisinsk nødhjelp.

Denne gangen er det hvordan 113 -

AMK-sentralen svarer når du ringer

inn melding om brannskade.

Industrivernet kan øve på rollespill,

hvordan de melder inn brannskader

til AMK ved å bruke indeksen.

Kollega Kjell Berntzen skriver om

rollespill og bordøvelser i bladet. Han

er mangeårig instruktør i operative

kurs og brann- og redningstjeneste.

Bladet Sikkerhet fikk hederlig omtale

for god utvikling av Fagpressen. Det

er dere som leser bladet som bidrar

til den gode utviklingen. Dere deler

erfaringer, evalueringer, planer,

systemer, trening og øvelser. For

at ressursene skal finne hverandre

må vi dele med hverandre. Takk til

Sikkerhets lesere for at dere deler

historiene. Bare slik kan vi lære av

hverandre.

Sommer-Norge inneholder også farer

og beredskapen tar ikke ferie. Jeg

håper dere inspireres av eksempler

industrivern som gjør en god jobb

og skaper samarbeid med andre

etater. Ta gjerne kontakt dersom du

har tips til redaksjonen.

Ta kontakt med meg på:

ekl@nso.no eller 900 200 17.

Redaktør

ELIZABETH

KVIE LUNDEVALL

Foto Shutterstock.com

NO - 1470

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter.

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med NSO.

Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen for rettshaver til åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god

presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler

klager mot mediene i presse etiske spørsmål.

FØLG OSS HER:

På nett: nso.no

Facebook: facebook.com/industrivern

LinkedIn: linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon

Instagram: Instagram.com/industrivernet

4 5

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


Beredskapsplanen

er ryggraden

Industrivernet i Etac Bil AS. Fra venstre: Hege Sølvberg, Ernst-Egil Stenshagen, Øyvind Strøm Dahl, Erik Dahlberg,

Bengt Kristiansen, Odd Erik Eriksen, Ronny Granaas, Karen Mari Riiber, Rolf Karlsen og Robert M Andersen.

Foran sittende på stige: Geir Ivar Ørslien og Christen Gjelseth Foto Fredrik Naumann/Felix Features

6 Sikkerhet 02/2022

Sikkerhet 02/2022

7


Industrivernet har hengt opp vester,

hjertestarter og førstehjelpsskrin

lett synlig og klar til å raskt tas med

skulle det bli nødvendig.

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

Som fersk industrivernleder syntes

Hege Sølvberg det vanskeligste

var beredskapsanalysen. Nå er

beredskapsplanen for Etac Bil AS

blitt et levende dokument.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Hege Sølvberg, Etac bil AS Foto Fredrik Naumann/Felix Features

– Da vi fikk beskjed at vi ble

industrivernpliktige i 2020

innrømmer vi at vi var skeptiske.

Vi var ikke klar over hva det innebar

å være industrivernpliktig. Nå vet

jeg det, og jeg mener arbeidsplassen

vår er blitt et tryggere sted med

industrivernet på plass, sier Hege

Sølvberg som er også er KS/HMSog

HR-ansvarlig.

Hun sier at virksomheten har

arbeidet med HMS hele veien, men

hatt mer øvelser med eksisterende

utstyr etter industrivernplikten.

– Vi har hatt årlig test av

brannslukkeutstyr så dette har vi hatt

god kjennskap til hele tiden. Fokuset

etter industrivernet ble etablert har

vært mer på å øve spesielle hendelser

som brann i el-bil, uttaler Sølvberg.

Etableringen av industrivernet har

gjort de ansatte i virksomheten

tryggere, mener Sølvberg.

– Det er fordi vi blir pålagt til å

øve på hendelser og bruker i den

forbindelse utstyret vi har i bedriften.

Vi blir ikke kjent med utstyret før

vi tar i dem og prøver dem, sier

Sølvberg.

NØDKARTOTEK RUNDT

HALSEN

Karen-Mari Riiber, markedsansvarlig

og også med i industrivernet,

har arbeidserfaring fra en større

gjenvinningsvirksomhet i Oslo og vet

at uønskede hendelser kan oppstå

raskt. Hun har vært til stede under

hendelser som branner, påkjørsler,

bombetrusler og evakuering på

forrige arbeidsplass.

– Skjer det noe på en arbeidsplass er

det med kollegaer du jobber tett med.

Innsatsen går jo på å redde livet til

kollegaer. Det er viktig å være klar

over hvordan du reagerer på å skulle

gjøre en innsats med mennesker du

kjenner og står nær, sier Riiber.

Industrivernleder Hege

Sølvberg i Etac Bil AS.

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

ETAC BIL AS

• Tilpasser biler for personer med

nedsatt bevegelsesfrihet,

spesialløsninger til utrykningskjøretøyer

og andre spesialkjøretøyer.

• En av Norges største på

bilombygging.

• Leverandør av bilinnredninger.

• Startet i 1986.

• Selskapet er representert i

Norge med elleve avdelinger.

• 100 ansatte.

• Hovedkontor på Frogner,

nord for Oslo.

8 9

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


ØVELSE FOR INDUSTRIVERNET

HOS ETAC BIL AS

BEKJEMPELSE AV BILBRANN

• En brann i bil er en vanskelig brann å bekjempe når den har fått godt tak

• Biler inneholder mye brennbart materiale som utvikler store mengder giftig og brennbar røyk

• Biler har mange hulrom som er vanskelig tilgjengelig

• Vår innsats er begrenset, og må avsluttes når vi blir berørt av brannrøyken

• Vår beste sjanse er å være tidlig ute, med nok slukkemiddel

• I en tidlig fase er alle våre slokkemidler egnet, når brannen blir stor, er vann og pulver det beste

vi har

I denne øvelsen hadde vi en teoretisk gjennomgang av brann først, før vi gikk ut på verksted og

simulerte en brann i en bil vi hadde der.

Karen-Mari Riiber er med industrivernet i Etac Bil AS. Hun tar bilder og organiserer blant annet diskusjonsøvelsene.

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

Sølvberg sier det er lett å glemme

enkle prosedyrer og telefonnummer

når det blir hektisk.

Riiber viser frem et bånd med

fem laminerte tiltakskort. Alle i

industrivernet har et bånd hver

med tiltakskort. De henger på

Industrivernplassen som er lokalisert

ved inngangen til verkstedet, og lett

tilgjengelig for alle.

– Vi ønsker at alle skal føle seg

trygge med industrivernet på vakt,

understreker Sølvberg.

NØDVENDIG

BEREDSKAPSANALYSE

Det har vært mye å sette seg inn

i som fersk industrivernleder.

Sølvberg har lest forskrift om

industrivern, gått på kurset

«Industrivernforskriften – forstå

kravene» og brukt Næringslivets

sikkerhetsorganisasjons nettsider,

nso.no, for å lese seg opp. Sølvberg

– Vi ønsker at alle

skal føle seg trygge

med industrivernet

på vakt

har nylig tatt fagbrev i helse-, miljø

og sikkerhet. Hun valgte å lage

beredskapsplanen for Etac Bil AS på

Fagskolen, som en av oppgavene på

kurset.

– Det er krevende å lage en god plan.

Beredskapsplanen er nok den delen

vi brukte mest tid på å få på plass,

men vi ble fornøyde da vi var klare

med den. Jeg har delt den ut til alle i

industrivernet for at de skal lese den.

Én gang i året skal den revideres –

den skal ikke bli liggende i skuffen.

Når vi øver skal vi øve på de uønskede

hendelsene vi har analysert oss frem

til kan skje hos oss, sier Sølvberg.

Hun legger til at hver gang det øves

står de uønskede hendelsene som

er definert i beredskapsplanen på

agendaen. Planen skal gjennomgås

både før øvelsen og evalueres i

etterkant for å se at den fortsatt

er aktuell. Beredskapsplanen har

gjort industrivernet mer bevisst på

oppgavene de kan måtte håndtere:

• Brann i bil og el-bil

• Brannskader

• Klemskader generelt

• Giftige stoffer

BRANN I EL-BIL

Det blir flere og flere elbiler hos Etac

Bil AS. Begynner det å brenne i et

bilbatteri har industrivernlederen

planen klar; bilen trilles ut

av verkstedhallen og i friluft.

Brannvesenet ringes. Brannvesenet er

omtrent ti minutter unna, dersom de

– Hver gang vi øver

blir vi stadig dyktigere

og spissere i vår

kompetanse

ikke er opptatt med en annen innsats.

– Greier vi ikke trille ut bilen av

hallen, skal vi greie å legge en

brannslange med spredefunksjon

under bilen. Da kjøles bilen ned til

brannvesenet ankommer og kan

slukke, sier Sølvberg.

For å få inn tips til realistiske og

gode øvelser har industrivernet et

ønske om å besøke det kommunale

brannvesenet og øve med dem.

– Vi har hatt intern skrivebordsøvelse

hvor vi gjennomgikk en video av

brann i el-bil hvor brannvesenet viser

hvordan og hvor vanskelig det er å

håndtere brann i el-bil. Selv med

brannteppe. Vi har et ønske om å ta

kontakt med lokale nødetater for å

lære mer og eventuelt få ha de med

på en øvelse hos oss, sier Sølvberg.

REALISTISKE ØVELSER

– Forrige øvelse for industrivernet

var en diskusjonsøvelse grunnet covid

situasjonen. VI gjennomfører øvelser

ut ifra risikoanalysene vi har gjort.

For å gjøre skrivebordsøvelsene så

realistiske som mulig, tar vi bilde av

«riggede» situasjonen med kollegaer

for å gjøre det mer realistisk og

knyttet opp mot egen bedrift, sier

Sølvberg.

Det er mange elementer som skal

vurderes og huskes på.

– Å etablere et industrivern har gjort

oss mer bevisst på hva vi kan og

hvordan vi håndterer en eventuell

krise. Hver gang vi øver blir vi

stadig dyktigere og spissere i vår

kompetanse, sier Hege Sølvberg.

LIKER PAPIRARBEID

– Jeg liker papirarbeid. Det er helt

nødvendig å like papirarbeid som

industrivernleder. Det er mye å lese

og sette seg inn i. Dokumenter er

viktig, og det må være orden, mener

Sølvberg.

Selv om hun bruker mye tid ved

pulten sin for å lage systemer er

hun også mye ute i produksjonen.

Helse, miljø og sikkerhetsdelen av

hennes arbeid krever at hun er ute i

produksjonen og ser med egne øyne

hvordan det går, og hva som kan

gjøres bedre. Det er viktig å snakke

med de ansatte som står i situasjoner

i sitt daglige arbeid og vet hvor

«skoen» trykker, mener Sølvberg.

– Vi har fagleder industrivern, tre

stykk ordinært innsatspersonell og

meg som industrivernleder. Vi kan

mye, men vi er også ydmyke på at vi

10 11

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


BEREDSKAPSPLAN ETAC BIL AS:

1. HENDELSE OG SITUASJONSBESKRIVELSE

1.1 Mål

1.2 Begrepsavklaringer og definisjoner

1.3 Risikovurdering Etac Bil AS

2. OPERATIV DEL

2.1 Organisering av beredskap

2.2 Rollebeskrivelser og ansvar

2.3 Varslingsinstruks

2.4 Interne og eksterne varslingsrutiner

2.5 Utstyrsoversikt

Tiltakskort.

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

3. NORMALISERING

3.1 Ansvar under normalsituasjoner

3.2 Øvelser og evalueringer

aldri blir helt utlært. Blir vi stresset

og kommer opp i en nødsituasjon

kan vi fryse til. Vi må øve til ting

sitter, sier Sølvberg.

Hun har lest boken til forsvarsjef

Eirik Kristoffersen og trekker

frem det å være forberedt på det

uforutsette, og være fleksibel til å

håndtere andre ting enn det man har

øvd på.

– Jeg har alltid vært opptatt

av beredskap, også før vi ble

industrivernpliktige. Vi er akkurat

på grensen for å ha industrivern med

40 sysselsatte. Men jeg tenker at selv

om vi bikker under 40 sysselsatte

fortsetter vi med industrivernet,

fordi det gir oss en trygghet om at vi

er forberedt og i stand til å håndtere

det som kan skje, avslutter Sølvberg.

Fagleder industrivern i Etac Bil AS,

Odd Erik Eriksen viser frem

tiltakskortene industrivernet har laget.

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

3.2 ØVELSER OG EVALUERINGER

Beredskapsøvelsene skal forankres og ha sitt utgangspunkt i bedriftens risikovurdering. Øvelsen må

forankres hos ledelsen med tanke på ressursbruk, kostnader etc. Det er viktig at man setter opp mål for

øvelsene. Hvis man for eksempel har til hensikt for å se hvor lang tid man bruker for å rulle ut brannslange

ut ifra forventet tid, så blir øvelsen å jobbe med dette til man overholder tidsfrist for oppgaven. Eller om

man under evalueringen finner målene er urealistiske og må justere forventet tidsbruk til det som er mer

reelt.

Beredskapsleder er ansvarlig for at det gjennomføres øvelser. I Etac Bil AS er det pålagt å ha øvelser

minimum hver 6 mnd. Hensikten med øvelsene er at industrivernet skal ha øvd igjennom diverse scenarier

industrivernet stiller mer forberedt hvis man skulle ende opp i en kritisk situasjon på arbeidsplassen.

Jo mer man øver, jo mer rutine blir det. Øvelsene kan variere mellom:

DISKUSJONSØVELSE/SKRIVEBORDSØVELSE – beredskapsstaben samles rundt et bord og

diskuterer seg igjennom et senario som man ser for seg kan oppstå.

FUNKSJONSØVELSE – Praktisk gjennomføring og bli for eksempel kjent med bruk av utstyr.

FERDIGHETSØVELSE – spisses mot den enkeltes rolle.

SPILLØVELSE/FULLSKALAØVELSER – aktiv handling og man «dramatiserer» en hendelse.

Når industrivernet har gjennomført en øvelse så skal industrivernet samle beredskapsstaben å evaluere

øvelsen sammen. Man går igjennom:

• Hva gikk bra

• Hva må vi øve mer på neste gang

• Hva hadde vi ikke forutsett

• Trenger vi annet verneutstyr tilleggs utstyr i beredskaps-gruppen

• Er det behov for eksterne ressurser inn for å heve kompetansen i beredskaps-teamet

Foto Istock.com og Fredrik Naumann/Felix Features

12 13

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


Hva skjer når du ringer AMK

Industrivernet øver minimum to ganger i året, ofte mer. Mange av disse øvelsene er førstehjelpseller

varslingsøvelse. Ved å vise hvordan en samtale blir mottatt hos 113, også kalt akuttmedisinsk

kommunikasjonssentral (AMK ), kan industrivernpersonell øve på å gi en strukturert

tilbakemelding til AMK operatør og dermed være tryggere i rollen. Øvelse gir mestring og ro,

noe som er viktig i en stressende situasjon som det kan være når en må ringe til 113.

NORSK INDEKS FOR MEDISINSK NØDHJELP (NIMN)

NIMN er et verktøy for beslutningsstøtte

som benyttes av AMK

personellet. Dette verktøyet gir

retningslinjer for en systematisk

utspørring av innringer, for å sikre

en riktig og rask akuttmedisinsk

respons og bruk av riktig type

ressurser (vaktlege, ambulanse,

legehelikopter, akutthjelper)

Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste

for prehospital akuttmedisin

(NAKOS)

Brannskade / skoldeskade

/ elektrisk skade

RØD – akutt

GUL – haster

GRØNN – vanlig

10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade

A.10.01

A.10.02

A.10.03

A.10.04

A.10.05

A.10.06

A.10.07

A.10.08

A.10.09

A.10.10

A.10.11

A.10.12

H.10.01

H.10.02

H.10.03

H.10.04

H.10.05

V.10.01

V.10.02

V.10.03

KRITERIER

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03

Pustevansker 3

Mistanke om alvorlig skade forårsaket av brann / røykutvikling /

skolding / elektrisitet 3–7

Utsatt for røyk / branngasser og:

a. Har nedsatt bevissthet / virker sløv / virker urolig 34

b. Har vanskelig med å snakke eller svelge / heshet / hoste 3

c. Har sotpartikler i nese / munn / spytt 3

Alvorlig brannskade / dyp forbrenning hos:

a. Barn 5

b. Voksen 5

c. Eldre >65 år 5

Se tabell i Om kap.

Brannskade / dyp forbrenning i ansiktet / hender / genitalier 5

Skade forårsaket av høyspenning eller ved lynnedslag 346

Annen alvorlig / omfattende skade i tillegg til brannskaden

Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende 3–5

Alvorlig brannskade / dyp forbrenning etter eksponering for kjemikalier

Se 24 Kjemikalier / gasser / CBRNE

Personer savnet i forbindelse med brann (tilskuere kan ha startet

redningsaksjon)

Falt > 2 meter og samtidig fått strøm gjennom kroppen

Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende 3467

Vanlig 230V-strøm gjennom kroppen og har hengt fast i strømkilden 347

Mindre og overfladisk brannskade / forbrenning:

a. Barn (< 5–10 % av huden) 5

b. Voksen (< 10–15 % av huden) 5

c. Eldre > 65 år (< 10 % av huden) 5

Overfladisk brannskade / forbrenning i ansiktet, hender, genitalia

eller i nærheten av et ledd 5

Utsatt for røyk, men har ingen symptomer for øyeblikket 3

Vanlig 230V-strøm gjennom kroppen og fortsatt uvel 7

Andre symptomer knyttet til oppslaget

Liten brannskade (< 1 % av huden) 5

Innblandet i ulykke, men uten øvrige symptomer nå

Annet

RESPONS

AMK

1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.

2. Trippelvarsling hvis relevant.

3. Vurder også å varsle:

• Akutthjelper

• Luftambulanse / legespesialist

• Andre nødetater

• AMK-lege

4. Vurder pasienttransport i privatbil.

5. Vurder resterende kriterier.

6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk

informasjon.

7. Gi relevante råd / instruksjoner.

8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be

innringer ta ny kontakt ved behov.

9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.

10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

LVS

1. Opprett konferanse med AMK, som overtar

samtalen og iverksetter riktig respons.

2. Bistå AMK med lokalkunnskap.

3. Oppdater LV-legen.

4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved

behov.

5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

1. Send ambulanse hvis klart behov og:

• Still relevante tilleggsspørsmål

• Gi relevante råd

• Informer LVS / LV-lege

• Be innringer ta ny kontakt ved forverring

2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett

konferanse på forhåndsdefinert linje.

3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

LVS

1. Vurder resterende kriterier og still relevante

tilleggsspørsmål.

2. Gi relevante råd.

3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.

4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:

• Konferer med lege, ev. opprett konferanse

mellom pas. og LV-lege / fastlege

• Be pas. komme til LV

• Avtal annen transport

5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.

6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

1. Gjør ett av følgende:

• Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt.

opprett konferanse på forhåndsdefinert linje

• Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege

2. Send ambulanse hvis klart behov og:

• Still relevante tilleggsspørsmål

• Gi relevante råd

• Informer LVS / LV-lege

• Be innringer ta ny kontakt ved behov

3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

LVS

1. Vurder resterende kriterier og still relevante

tilleggsspørsmål.

2. Gi relevante råd.

3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.

4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.

5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.

6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis

relevant.

7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

00

01

11

Beviss

puster

02 Beviss

barn /

puster

03

04

05

06

07

08

09

10

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

Start

Beviss

voksen

puster

Fremm

i luftve

Stor he

masse

hende

Bestilt

Uavkla

Allergi

Blødni

ikke tr

Branns

skolde

elektri

Brysts

hjertes

Diabet

Drukni

Dykke

Dyrebi

insekt

menne

Feber

sepsis

Forgift

ikke ru

Fødse

Gynek

svange

Hodep

Hud / u

Hypert

Hypote

NIMN 4.2 2020

LOKAL TILPASNING FORELIGGER

Foto Gettyimages.com

14 15

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


Brannskade / skoldeskade

/ elektrisk skade

10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade

NIMN 4.2 2020

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle

omsorgstiltak?

SITUASJON

• Hva er det som brenner?

• Brenner det fremdeles?

• Stor røykutvikling?

• Brannvesenet varslet? Politiet? Andre?

• Fare for eksplosjon i området?

• Flere skadde? Antall?

• Alle brakt i sikkerhet? Noen savnet?

• Har noen forsøkt å slukke brannen?

• Er det fare for spredning?

• Er det flere til stede med lignende symptomer?

BRANN- INHALASJONSSKADE

• Synlige brannskader? Hvor på kroppen?

• Brannskader i ansiktet?

• Brannskader nært noe ledd?

ELEKTRISK SKADE

• Hva slags strøm? Vanlig 230V?

• Høyspentstrøm? Er brannvesenet varslet?

• Hvordan fikk pas. strømstøtet? Når?

• Har pas. sittet fast i strømkilden?

• Er pas. fortsatt i kontakt med strømkilden?

• Er pas. i sikkerhet?

• Er strømmen skrudd av?

Se også:

05 Stor hendelse / masseskadehendelse

24 Kjemikalier / gasser / CBRNE

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

Legevaktindeks

OM BRANNSKADE / SKOLDESKADE / ELEKTRISK SKADE

ALVORLIGE BRANNSKADER:

• Inhalasjonsskader i luftveiene (nese, munn,

svelg, luftrør, lunge)

• Gassforgiftning (branngasser, kullos og cyangasser)

• Skader i ansikt, hender, genitalier

• Høyvoltskader

• Kjemiske skader

• Dyp forbrenning (2. / 3. grads forbrenning, %-del

av hudoverflaten):

- Barn under 2 år med >5 %

- Barn 3–10 år med >10 %

- Barn 10–15 år med >15 %

- Voksne >20 %

- Eldre over 65 år >10 %

Alle %-angivelser av brannskadet hudoverflate er

veiledende. Alle hendelser må vurderes individuelt.

Lav terskel for innleggelse / legebehandling av

brannskader hos barn, eldre og personer med

komorbiditet.

Inhalasjon av varme gasser

Kan føre til at slimhinnen i de øvre luftveiene hovner opp

med utvikling av kvelningssymptomer i løpet av minutter

til timer etter brannskaden. Røyk og sot i ansiktet,

brannskader rundt nese og i munn, avsvidde øyenbryn

og nesehår, heshet og svelgvansker gir mistanke

om inhalasjonsskade. Vurder anestesiberedskap.

Behandling: Tidlig intubering før ødemet i slimhinnene

i svelget blir så stort at intubasjon blir vanskelig.

Se tegn på luftveisskader over

Se 24 Kjemikalier / gasser / CBRNE

Gravide er risikopasienter. Ved inhalasjon av brannrøyk

bør blodgasser undersøkes så snart som mulig,

helst også CO. Kontakt rådgivingstjeneste / vaktlege

ved nærmeste trykktank. Se 14 Dykkerulykke. Noen

ambulanser har utstyr til å måle SpO 2 og SpCO.

HUDSKADER

Delhudskade – 1. grads forbrenning

De øverste lagene av huden er skadd. Huden er

rød, tørr og smertefull som ved solforbrenning.

Delhudskade – 2. grads forbrenning

Huden er rød eller blek, er fuktig og har blemmer.

TEGN PÅ LUFTVEISSKADER

• Forbrenning i ansiktet og på halsen.

• Sot rundt munnen eller i spyttet.

• Hovne lepper og svidde nesehår / øyenbryn.

• Brannskader i munnhule og svelg.

• Pustevansker.

• Hoste og heshet.

OBS! Symptomer i tidlig fase gir ikke alltid et

riktig bilde av alvorlighetsgrad.

BRANNSKADE 9 %-REGELEN

Andelen av kroppsoverflaten som er forbrent,

kan beregnes etter 9 %-regelen. Områder med

1. grads forbrenning regnes ikke med.

Voksen

Hele hodet: 9 %

Bryst: 18 %

Rygg: 18 %

Perineum: 1 %

Ben: 18 %

Fullhudskade – 3. grads forbrenning

Her er alle lag av huden skadd, og skaden kan

også gå ned til ben. Huden er livløs, hvit,

pergamentaktig, læraktig eller brun og fortykket.

Den har en tørr overflate. Skaden er mindre

smertefull enn 2. grads forbrenning.

Utbredelse av hudskaden:

Se 9 %-regelen

Arm: 9 % (av

dette utgjør

håndflaten 1 %)

BARN (< 2 år)

Hele hodet: 18 %

Arm: 9 % (av

dette utgjør

håndflaten 1 %)

Bryst: 18 %

Rygg: 18 %

Perineum: 1 %

Ben: 13,5 %

ELEKTRISKE SKADER

Strømgjennomgang gir økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser

og indre forbrenninger, når strømmen

går gjennom kroppen.

Lavspentstrøm (230V) Hvis uvel, bør pas. straks

undersøkes på sykehus. Selv om pas. er upåvirket

etter å ha fått 230V gjennom kroppen, bør han likevel

følges opp av lege umiddelbart etter hendelsen.

Høyspentstrøm gir ofte alvorligere skader.

Brannskader er vanlige på strømmens berøringspunkter

og ved gnistdannelse (f.eks. lysbueulykke).

Fallskader er også vanlig ved strømulykker. Se 34

Skade – mulig alvorlig / omfattende. Redningspersonellets

sikkerhet må alltid ivaretas. Strømmen

bør straks skrus av hvis mulig. Politiet med ansvar

for redningsaksjonen, skal ha oppdatert informasjon

om hvem som kan gjøre dette. Person i kontakt med

strømkilde må ikke røres av ukyndig personell.

Etter en strømulykke skal alle oppsøke medisinsk

hjelp umiddelbart hvis de har:

• Hatt strømgjennomgang fra lavspenning

gjennom hjerteregion / overkropp

• Hatt strømgjennomgang fra høyspenning.

• Vært utsatt for lynnedslag

• Vært bevisstløs, omtåket eller uvel rett etter

ulykken

• Brannskade

• Tegn på nerveskade (for eksempel lammelser,

balanseproblem eller nummenhet)

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt

– start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs

voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

• Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne

tlf. til hjelpen er fremme.

• Noen må følge med på pas. hele tiden.

Meld straks fra ved forverring.

2. SIKRE SKADESTEDET

• Sørg for din egen og andres sikkerhet hele tiden.

• Hvis mulig, og uten risiko, få pas. i sikkerhet.

• Få oversikt og meld tilbake straks.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

3. PUSTEVANSKER

• Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på

stramme klær.

• La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.

• Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

• Legg pas. på siden.

• Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

Barn under 1 år:

• Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.

• Observer pusten, gi beskjed ved endring.

4. NEDSATT BEVISSTHET

• Legg pas. ned, gjerne i sideleie.

• Pass på at pas. får puste fritt.

• Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg

noe under pas. hvis mulig.

5. HUDSKADE

• Kjøl straks ned skaden / det forbrente området

med kaldt rennende vann i 1–2 min. Bruk så

lunket vann (20–25 grader) i 15–30 min.

• Hold pas. varm og unngå at pas. fryser. Ikke

bruk is til nedkjøling.

• Hev det forbrente området for å hindre at det

hovner opp.

• Ta klær av det brente området når det er

avkjølt. Dra aldri i klær som sitter fast.

• Dekk skaden med rene, fuktige laken,

tøystykker eller bandasjer.

6. HØYSPENNING

• Hjertestarter i nærheten? Få noen til å hente

den.

• Ikke ta i noen som fortsatt er i kontakt med

strømkilden.

• Hold alle borte fra alt som kan være

strømførende.

• Skru av strømmen hvis mulig.

• Hvis behov kan vi kontakte politiet som har

myndighet til å foreta strømutkoplingen.

7. LAVSPENNING GJENNOM KROPPEN, 230 V

• Hjertestarter i nærheten? Få noen til å hente

den.

• Vær obs på risiko for hjerterytmeforstyrrelser.

• Hvis uvel: Pas. bør straks undersøkes på

sykehus.

• Selv om pas. føler seg OK, bør pas. likevel

undersøkes av lege.

00

01

11

Bevisstløs voksen –

puster ikke normalt

02 Bevisstløst

barn / nyfødt –

puster ikke normalt

03

04

05

06

07

08

09

10

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

Start

Bevisstløs

voksen / barn –

puster normalt

Fremmedlegeme

i luftveiene

Stor hendelse /

masseskadehendelse

Bestilt oppdrag

Uavklart problem

Allergisk reaksjon

Blødning –

ikke traumatisk

Brannskade /

skoldeskade /

elektrisk skade

Brystsmerter /

hjertesykdom

Diabetes

Drukning

Dykkerulykke

Dyrebitt /

insektstikk /

menneskebitt

Feber / infeksjon /

sepsis

Forgiftning –

ikke rusrelatert

Fødsel

Gynekologi /

svangerskap

Hodepine

Hud / utslett

Hypertermi

Hypotermi

TRIPPELVARSLING

24 Kjemikalier /

gasser / CBRNE

25

26

27

28

29

30

31

32

Krampeanfall

Magesmerter /

ryggsmerter

Mulig dødsfall /

krybbedød

Mulig hjerneslag /

nedsatt bevissthet

Psykisk lidelse /

selvmordsforsøk

Pustevansker

Rus / overdose

Sykt barn

Varsling og informasjon

tilpasset hendelser

Skade – brudd /

33 sår / småskader

Ved

Skade –

ABB Electrification Norway AS i Skien har de på en

34

mulig alvorlig /

omfattende enkel måte synliggjort de ulike varslingsrutinene.

35 Trafikkskade

36

37

38

Urinveier

Vold / mishandling

Øre / nese / hals

Med fem bygg og 650 ansatte er

det mange som skal informeres om

varslingsrutiner, 39

Øye

nødnumre og hvem

som er Koronavirus med i industrivernet /

hos ABB

i 40 Skien. COVID-19

41

Tiltakskort for

– Tidligere trippelvarsling har vi skrevet ut

og hengt Nødetater, opp Excel-lister redningstjeneste

– samarbeid

med

kontaktinformasjon 42 til de som

og samvirke

var med i industrivernet, sier

CBRNE, PLIVO og

industrivernleder 43 Kjell-Arne Hamre.

44

masseskadetriage

Om hastegrad og

Listene riktig ble respons hengt opp på felles

oppslagstavler og såkalte team-tavler

Ulike vurderings- og

rundt om på virksomheten.

45

46

skåringsskjema

Om arbeidet med

– Utfordringen NIMN utgave er 4.2 at det ikke bare er

vi i industrivernet

Kilder, styrende

som har behov for

å 47 henge og opp veiledende ting, så vår informasjon

dokumenter

druknet blant de mange oppslagene

på tavla.

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Yrjan Bergsmark, ABB AS Foto ABB AS

Løsningen ble skreddersydde

oppslag som enkelt viser hvem

som er med i industrivernet

med kontaktinformasjon samt

varslingsrutiner.

SYNLIGGJØRING AV

INDUSTRIVERNET

Bak oppslagene står virksomhetens

«hus-designer», Yrjan Bergsmark.

Han er ikke med i industrivernet selv,

men jobber til daglig med fabrikkdrift

og malverk ved ABB i Skien.

– Vi så behov for å tegne om

oppslagstavlene, og det var ikke

lenger plass til industriverninformasjon

på disse tavlene. Dermed

var det et ønske for å synliggjøre

og tydeliggjøre hvem som er i

industrivernet og ha det sammen

med førstehjelpsutstyret, sier

Bergsmark.

Det skal i første omgang lages tre

ulike størrelser hvor den minste er til

kontorfløyene med enklere utvalg av

førstehjelpsutstyr og den største er

til akuttstasjoner med hjertestarter,

båre og førstehjelpskoffert.

– På de største oppslagene skal

bildene av de som er med i

industrivernet være adgangskortstørrelse

med magneter bak slik at

det er lett å bytte ut dersom det blir

endringer i industrivern-gruppen. Vi

skal teste ut oppslagene i det største

bygget vårt først, sier Bergsmark.

16 17

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


På de største førstehjelpsoppslagene

er det satt opp varslingsrutiner ved

førstehjelpsskade, kart over akuttstasjonene

og enkelt førstehjelpsutstyr.

I tillegg er det bilder av de som er med

i industrivernet slik at alle ansatte lett

kan se hvem de er. Disse bildene er

adgangskort-størrelse med magneter

bak slik at det er lett å bytte ut dersom

det endringer i industrivernet-gruppen.

Bildet er redigert av personvernhensyn.

Foto Yrjan Bergsmark/ABB AS

To ABB-ere inspiserer et elektroteknisk anlegg som er produsert hos selskapet Skien. Foto ABB AS

FIRE TYPER VARSLINGER

Industrivernleder Hamre forteller

at industrivernet tidligere har vært

svært rettet mot brann-hendelser.

– De siste ti årene har vi ikke vært

ute i en skarp innsats på brann, så vi

har gradvis snudd oss og øver nå mer

tverrfaglig da vi ser at behovet for

kompetanse innen førstehjelp er like

stort som brannvern. Det er mange

i industrivernet som har erfaring fra

førstehjelp og beredskap i det sivile,

blant annet fra Røde Kors, så det er

en stor fordel, sier Hamre.

Virksomheten har definert mindre

personskader som en av sine

uønskede hendelser.

– Vi har sannsynlighet for mindre

kuttskader og rift siden vi har mye

stål og skarpe kanter i produksjonen.

Varslingsplanen tar hensyn til

førstehjelpshendelser ved at vi har

delt den i fire grupperinger: Skader/

akutt sykdom, brann, hendelser

relatert til gass og nesten-ulykker.

Hver av grupperingene har inntil

seks trinn som skal utføres. Vi tenker

det er bedre med færre punkter som

blir fulgt enn mange som ikke blir

gjennomført, forklarer Hamre.

Oppslagene med informasjon om

industrivernet og varslingsrutinene

skal plasseres der hvor folk ferdes

og på mer strategiske steder enn

tidligere.

– Oppslagene med

informasjon om

industrivernet og

varslingsrutinene skal

plasseres der hvor

folk ferdes og på mer

strategiske steder enn

tidligere.

18 19

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


Systematisk og jevnlig

internkontroll bidrar til god

dokumentasjon. Hege Sølvberg

industrivernleder i Etac Bil AS

er et godt eksempel nettopp

dette. Foto Fredrik Naumann/

Felix Features

Industrivern og internkontroll

i praksis – finn en rød tråd

Internkontroll er virksomhetens egenkontroll og er

en kvalitetssikring på at virksomheten har systemer

og rutiner som fungerer og som fanger

opp problemer og utfordringer i tide.

Tekst og bilde Iren Strømstad, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

Internkontrollprinsippet innebærer

at virksomhetene har et selvstendig

ansvar for å ha «kontroll i eget hus»,

og at de har evne til selvregulering.

Dette gjelder også for virksomhetens

egenberedskap og industrivernets

oppgaver og ansvar. En stor fordel

med systematisk helse-, miljøog

sikkerhetsarbeid (HMS) og

velfungerende internkontroll er at vi

hele tiden vil kunne være i forkant og

i beredskap til enhver tid.

En viktig del av internkontrollen er

å skaffe oversikt over virksomhetens

risikofaktorer, altså å gjennomføre

en risikovurdering. Denne risikovurderingen

er helt sentral for de

andre punktene i internkontrollen og

helt avgjørende for å dimensjonere et

tilpasset industrivern. Arbeidsgiver

har ansvar for at dette blir

gjennomført. Når virksomheten

har utført risikovurdering vil det

være industrivernleders oppgave å

organisere og tilpasse industrivernets

ansvar og oppgaver.

FINN EN RØD TRÅD

Dette er noen nyttige spørsmål å

stille når du skal starte å jobbe med

internkontroll og industrivern:

• Hva kan skje i virksomheten?

• Kan det for eksempel være risiko

for gasslekkasje, tilløp til brann i

el-truck eller alvorlig personskade

forårsaket ved en påkjørsel?

• Hvordan skal industrivern bli

varslet slik at de kan rasktiverksette

tiltak? Og hva med

varsling på kveld eller ferietid?

• Er alle ansatte trygge på hvordan

de skal varsle andre kollegaer,

industrivern eller nødetater?

Hva med nye ansatte, vikarer eller

innleide?

• Er innsatspersonell kvalifisert og

trygge på hva som skal utføres ved

innsats? Har innsatspersonell øvd

tilstrekkelig? Hvilke behov er det

for mer øvelse eller er det behov for

noe mer kunnskap?

• Har industrivern behov

for beredskapsutstyr? Er det

øvd tilstrekkelig på bruk av dette

utstyret?

Å bruke prinsipper for internkontroll

i arbeidet med industrivern er å følge

«den røde tråden» og kontrollere om

planverk og rutiner er tilpasset og

hensiktsmessige i virksomheten og

at det er dekkende for forskriftens

krav. Sørg for at alle innsatspersoner

i industrivernet er med i dette

arbeidet. Utføres det systematisk

og jevnlig vil det nødvendigvis ikke

kreve mye tid.

Krav til internkontroll er beskrevet i

internkontrollforskriften (lovdata.no).

På neste side er det listet opp krav

til internkontroll som gjelder alle

virksomheter (venstre kolonne)

og hvordan dette kan innføres i

industrivernpliktige virksomheter

(høyre kolonne).

20 21

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


KRAV TIL INTERNKONTROLL SOM

GJELDER ALLE VIRKSOMHETER

HVORDAN PRINSIPPENE KAN BENYTTES

I ARBEID MED INDUSTRIVERN

Utdrag fra internkontrollforskriften:

Internkontroll i virksomheten §5

Internkontroll i industrivernpliktige virksomheter

Ha oversikt over lover og forskrifter

som gjelder for din bedrift

Ha oversikt over forskrift om industrivern og hvilke paragrafer

som gjelder din virksomhet:

https://nso.no/industrivern/regelverk/

Paragrafene det blir henvist til i denne kolonnen viser til

forskrift om industrivern.

Sørg for at arbeidstakere har

tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter

i det systematiske HMS-arbeidet

Sørg for at arbeidstakere medvirker

slik at samlet kunnskap og erfaring

utnyttes

Ha oversikt over organisasjon,

herunder ansvar, oppgaver og

myndighet

Sørg for at industrivernleder, fagleder industrivern og innsatspersoner

har nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å håndtere de oppgaver

de kan bli stilt ovenfor når alarmen går. Sørg for at innsatspersonell øver

tilstrekkelig for å bidra til å vedlikeholde og forbedre innsatspersonellets

ferdigheter.

Kurs i forståelse av forskriften kan være relevant for

industrivernleder og fagleder industrivern.

https://nso.no/kurs-og-konferanser/

Mer om kvalifikasjoner, se § 10. Kvalifikasjoner

Mer om øvelser, se § 12. Øvelser

Motiver arbeidstakere til å bli med i industrivernet, de kjenner

virksomheten, bygninger og arbeidsoppgaver godt. Dette bidrar til

et robust industrivern som er i stand til å begrense konsekvenser

for liv, helse, miljø og materielle verdier.

Mer om robust industrivern se § 1. Formål

Organiser industrivern med industrivernleder, fagleder industrivern

og vurder hva som er tilstrekkelig antall innsatspersoner. Utarbeid

skriftlig beredskapsplan som beskriver hvordan industrivern er organisert,

varslingsrutiner og innsats som skal utføres når alarmen går.

Mer om organisering og beredskapsplanverk, se § 6. Organisering og

§ 7. Beredskapsplan.

Hvilke øvelsesformer gir

effekter og hvorfor skal det

trenes og øves?

Hvorfor skal vi øve? Mange bedriftseiere,

ledere og ansatte har stilt seg dette spørsmålet.

Spesielt når økonomi er krevende og en har

stressende gjøremål og tidspress.

Tekst og bilde Kjell Buer Berntzen, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Kartlegg farer og problemer, vurder

risiko og utarbeid tiltak for å redusere

risikoforhold

Iverksett rutiner for å avdekke, rette

opp og forebygge overtredelser av

krav (avvikshåndtering)

Foreta systematisk overvåking og

gjennomgang av internkontrollen for

å sikre at den fungerer som forutsatt

Benytt virksomhetens risikovurdering, få oversikt over hendelser som

gjør det nødvendig for industrivernet å iverksette tiltak for å begrense

konsekvenser en uønsket hendelse kan få. Benytt gjerne en beredskapsanalyse

i dette arbeidet. Det gir enkelt en oversikt over hvor

mange personer som trengs i innsats, hvilke varslingsrutiner som er

hensiktsmessige, hvilket utsyr industrivernet har behov for og hva

slags opplæring og øvelser som vil være nødvendig.

Mer om dimensjonering av industrivern se § 5. Tilpasning og

dimensjonering av industrivernet.

Benytt avvikssystem og styringssystem i arbeid med industrivern.

Registrer avvik og anmerkninger etter tilsyn. Registrer avvik og

forbedringer etter øvelser. Bli kjent med avvik og tilløp til uønskede

hendelser som skjer ved virksomheten.

Foreta systematisk gjennomgang beredskapsplanen én gang i året

eller ved vesentlige endringer i virksomheten.

Enkelt sagt er det derfor en bør øve

med ulike mål og scenario for å stå

best mulig rustet for å takle hendelser

og uventede situasjoner som kan

være avgjørende for om en bedrift

eksisterer etter en krise.

Det kan være flere årsaker og grunner

til at en organisasjon øver. Hensikten

med øvelser kan blant annet være et

ønske om å bli bedre og mer effektiv

innenfor sitt fagområde. De ønsker

å forbedre konkurranseevnen, de vil

ha driftsstabilitet eller de er pålagt

av offentlige myndigheter eller

lovverk til å gjennomføre øvelser.

Felles for de ulike målsetningene,

enten om de er bedriftsinterne eller

fra myndighetene, er at de skal eller

må være mest mulig forberedt for

uønskede hendelser eller kriser. Det

må derfor være en hensikt med å

øve, en må forstå hvorfor en skal øve

og ha en klar oppfatning og plan av

hva en skal forbedre eller oppnå av

kompetanse.

HVA VIL EN OPPNÅ?

Trening og øving er basert på

hvilket behov individer, team,

lag eller organisasjoner har for å

tilegne seg kunnskap, ferdigheter og

holdninger. I veileder i planlegging,

gjennomføring og evaluering

(2016), utgitt av Direktoratet for

samfunnsikkerhet og beredskap

(DSB), beskrives trening som

gjentakelse av ferdigheter og

kunnskap på individnivå. Med

begrepet øvelser er det flere individer

som samhandler om å løse oppgaver.

Vi trener og øver for å bli bedre eller

for å stå rustet for hendelser som

skal håndteres når de oppstår, og

for å begrense skadeomfanget slik

at vi raskest mulig kan fortsette i

normal drift etterpå. Ved å trene

og øve på forventede og uventede

hendelser er vi mer forberedt, og i

stand til å løse utfordringene på en

effektiv måte og med en rasjonell

utnyttelse av ressursene. Kahneman

(2012) skriver om to betingelser for å

22 23

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


– Vi trener og øver

for å lære. Vi vil endre

vår adferd fra kun det

intuitive til å bli mer

målrettet, til å forstå,

og handle slik at resultatet

skal få det

beste utfallet.

tilegne seg ferdigheter. Det første er

et miljø som er tilstrekkelig regelstyrt

og forutsigbart. Det andre er at det

skal være mulig å lære gjennom

øvelse over tid. På denne måten kan

individer lære seg signaler som gjør

at man kan oppfatte en situasjon på

et tidlig stadium.

Vi trener og øver for å lære. Vi vil

endre vår adferd fra kun det intuitive

til å bli mer målrettet, til å forstå,

og handle slik at resultatet skal

få det beste utfallet. Hvordan vi

gjennomfører innsatser har en stor

betydning for den som rammes,

omfanget av hendelsen, bruk av tid,

effektivitet og måloppnåelse (Mattson

og Eriksson, 2017). Det er vesentlig

at læring (trening og øvelser) følger

en form for metodikk og struktur for

at læringen skal gi nytte, i form av

kunnskap, ferdigheter og erfaringer

til å håndtere kriser og hendelser.

Weisæth og Kjeserud (2014) skriver

at kriseberedskap og håndtering av

kriser og hendelser ikke kan læres

ved lesning, men må oppleves.

Derfor er det viktig at de som skal

løse en hendelse eller krise må

oppleve hvordan det er å stå i en slik

hendelse. Risan og Skoglund (2015)

skriver at, for å redusere risikoen

for en sterk følelse av manglende

kontroll i en operativ situasjon, er

å øve på å håndtere slike hendelser.

Videre sier Weisæth og Kjeserud

at erfaringslæring er en god måte

å forberede seg på en krise eller

hendelse. Gjør man en simulering

flere ganger vil nivået på læringen

bli høyere for hver repetisjon. Løvik

(2010) skriver at når man har

erfaring, så løser man en hendelse

lettere enn hvis du ikke har erfaring.

For å få erfaring så må du oppleve

en hendelse, og det er enten ved å

bli utsatt for en hendelse eller øve på

en hendelse. Å trene og øve gjør at

man blir mer robust til å håndtere en

hendelse.

Øvelser skal øke ferdighet og

kunnskap, gi trygghet i å håndtere

hendelser, teste organisering,

minske konsekvenser og bryte

hendelsesforløpet, koordinere og

samarbeide internt og eksternt,

forstå og gi informasjon, utøve god

kommunikasjon innad i teamet/

vaktlaget og med samarbeidende

aktører i riktige kanaler, tåle psykisk

press og stress, samt tilegne seg

erfaring fra ulike scenario (Løvik,

2010).

I beredskapsorganisasjoner beskrives

hvem som løser hvilke oppgaver

i ulike nivåer. Nivåene er taktisk,

operativt og strategisk nivå (det

kan i tillegg være et politisk nivå).

Taktisk nivå er de som gjør oppgaver

på skadestedet, åsted eller nærmest

hendelsesstedet hvor situasjoner blir

håndtert. Det er innsatspersonellet

på det taktiske nivå som er handson

for å forhindre eller begrense

skadeomfanget (Lunde, 2014).

ØVELSESFORMER

Det er flere alternative metoder

for hvordan øvelser kan utføres.

Metodikken kan beskrives som en

prosess for læring, hvor øvelsene

kan bestå av fem ulike stadier;

behovsanalyse, planlegging,

gjennomføring, evaluering og

tilbakeføring/endring.

Alle disse stadiene bør benyttes ved

de ulike øvelsesformene. Alle øvelser

bør ikke være for omfattende, sier

forskerne Berlin og Carlstrøm (Løvik,

2010). En kan lære vel så mye av

mindre øvelser og få mer og større

læringseffekt enn av store (fullskala)

øvelser. Formålet er derfor en

vesentlig del og det er derfor en bør

analysere hva opplæringsbehovet er

før en starter planlegging av øvelser.

I arbeidet med øvelsesplanlegging

bør en vurdere flere alternative

metoder, hva som er gjennomførbart

per i dag og hva som er av muligheter

fremover. Dette arbeidet må være

en kontinuerlig prosess i forhold

til økonomi, opplæringsbehov,

praktiske forhold og teknologiske

utviklingsmuligheter i virksomheten.

Hvor og med hvilket verktøy og

metode kan behovet for øvelser

innfris. Øvelser kan avholdes i

virksomhetens lokaler, i felt, med

modellbord, simulatorer, e-læring,

fjernundervisning som Webinarer,

AR og VR teknologi.

DISKUSJONSØVELSER/

MODELLBORD/PLANSPILL

Dette er en type øvelse hvor

deltakerne samles i ett felles lokale.

Her foregår hele øvelsen innenfor

dette rommet og all kommunikasjon

foregår mellom deltakerne. Her

sitter gjerne deltakerne rundt et

bord (planspillbord; eksempelvis

en virksomhet) og arbeider med

sentrale problemstillinger, hvor

de har fått innspill fra øvingsleder

eller en spillstab. Ingen tiltak

iverksettes fysisk, og ingen utenfor

disse lokalene involveres. (DSB,

2016 og Bakken, Vallaker og Hærem

2017). Denne type øvelser kan styrke

deltakeren i øvelsen med å øke

kunnskap om planverk og risiko og

sårbarhetsanalyser som foreligger.

Øvelsestypen kan medføre at en

identifiserer ulik forståelse og bruk av

beredskapsplaner/planverk. Øvelsene

kan også avklare ansvarsforhold

og få erfaring og kunnskap om

andres arbeids- og ansvarsområder.

Videre kan slike øvelser være

forberedelser til kommende øvelser

av varierende størrelsesorden. De

kan også gi nye impulser og avsløre

Diskusjonsøvelse hos ETAC Bil AS. Foto ETAC Bil AS

gap mellom kunnskap og eller

andre risikofaktorer i bedriften.

Diskusjonsøvelser gir muligheter

til å resonere rundt beredskap og

håndteringer som kanskje ikke gjøres

daglig. Svakheten med slike øvelser er

at det gjerne blir en papirøvelse hvor

en ikke ser om beslutninger og tiltak

fungerer i praksis. En annen ulempe

med slike øvelser er at en ikke får

benyttet de ressursene en ofte har

rundt seg i det daglige (kollegaer).

Videre kan man ikke bestandig

benytte intuisjon på tilsvarende

måte som en gjør når en jobber

med øvelser i felt eller under reelle

hendelser.

SPILLØVELSE

En spilløvelse består av to ulike

hoveddeler. Den ene delen består av

de som skal øves og den andre er et

motspill. Øvelsen foregår i lukkede

omgivelser (DSB, 2016). De som

skal øves agerer på innspill, gjerne

meldinger fra motspillerne som

befinner seg i andre lokaler. Disse

innspillene som er laget på forhånd er

utarbeidet som en dreiebok (manus),

hvor de kommer i en bestemt

rekkefølge og tid. Spilløvelsene ligger

nært opp til deltakernes arbeids- og

ansvarsoppgaver. Fordelene med

slike øvelser er at man kan teste og

utvikle praktiske problemstillinger

og teste ut deltakernes evner til å

løse disse utfordringene. Man kan

også få testet ut rutiner og systemer.

Det er også mulig å teste ut hvordan

samvirke og kommunikasjon

(informasjonsutveksling) med andre

aktører fungerer og hvordan deres

oppgaver blir løst. Slike øvelser gir

også muligheter til å teste ut, utvikle

og dele situasjonsbilder mellom

øvelsesdeltakerne (DSB, 2016).

Ulempen med slike øvelser er at de

ikke kan benytte ressurser på utsiden

av de lukkede omgivelsene, og

eventuelt innhente informasjon som

deltakerne mener er nødvendig. Det

kan derfor oppfattes av deltakerne

som en begrensning, og kanskje

blir en håndtering for nær inntil

en bestemt løsning på innspill

eller øvelsesmomenter som ikke er

realistisk.

Disse to teoretiske øvelsesformene

er sammen med teoriundervisning

(webinar, workshops, klasseromsundervisning,

gruppearbeid o.l.) en

effektiv praktisk måte å tilegne seg

teorien i forhold til hendelser og dens

dynamikk.

FUNKSJONSØVELSER

Funksjonsøvelse er en type øvelser

hvor den enkelte etat/organisasjon

alene eller i samvirke med andre

aktører prøver ut enkelte funksjoner

som er identifisert som viktige.

Slike øvelser handler om hva som

skal øves fremfor hvordan det

gjennomføres. Funksjonsøvelser kan

også omtales som prosedyreøvelse

(DSB, 2016). Fordelen med

slike øvelser er at en kan teste

ut ulike funksjoner enkeltvis,

eksempelvis varslingsplaner,

samband, innsatstider, nye metoder,

beslutningsprosesser, taktikk og

teknikk, sjekklister eller deler av

planverk (DSB, 2016). Svakheten

med slike øvelser er at de kan

oppfattes som ensidig og at øvelsene

ikke får en realistisk helhet til krise/

hendelses dynamikk. Statiske

øvelsesobjekter kan også medføre til

feil oppfatning av egne ferdigheter

24 25

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


og kunnskap ved at de ikke får

nødvendig variasjon av scenario.

FULLSKALAØVELSER

En fullskalaøvelse består av alle

elementene som inngår i en

spilløvelse, og i tillegg funksjoner,

gjerne fra taktisk nivå som gjør

et praktisk arbeid (DSB, 2016).

Øvelsene passer til å øve og teste

innsatsplaner og beredskapsplaner.

Øvelsesformen medfører at

de kan teste ut roller, evne og

kompetanse av den enkelte etat/

organisasjon, aktørenes samhandling

på ulike nivåer, og teste opp- og

nedskalering av ledelse, mannskap

og ressurser i en konkret situasjon

eller hendelse (DSB, 2016).

Fordelen med fullskalaøvelser er

at man kan trene alle ledd og nivå

i en organisasjon. Den kan gi en

tilnærmet realistisk ressursoversikt

over hvordan samhandling fungerer

i egen organisasjon samt hvordan

samvirke mellom aktørene er. En

annen fordel er at man kan se på

forbedringspotensial mellom de ulike

aktørenes grensesnitt. Svakhetene

med slike fullskalaøvelser er at slike

øvelser tar mye tid (planlegging,

gjennomføring, evaluering og

tilbakeføring) og medfører stor

bruk av ressurser som økonomi,

personell og eventuelt miljøforhold.

Slike øvelser kan også medføre at

Nødetatene øver ferdigheter sammen om PLIVO i Stavern. Foto Vegard Unger Ellefsen / DSB

Krisestaben øver ved Nasjonal

helseøvelse 2018.

Foto Olav Østebø

Eksempel på modellbordøvelse.

Fra kurset i simulert katastrofe

SIMKAT som Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon

arrangerer.

Foto Karoline Kathrine Åbyholm/

NSO

Intern brannøvelse hos Etac Bil AS

Foto Etac Bil AS

Eksempel på funksjonsøvelse.

Industrivernet i Kongsberg

Teknologipark AS øver.

Foto Kongsberg Teknologipark AS

26 27

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


STRATEGISK NIVÅ

OPERASJONELT

NIVÅ

STRATEGISK NIVÅ

Ivaretar virksomhetens langsiktige interesser og

begrenser de negative konsekvensene hendelsen

kan medføre.

TAKTISK NIVÅ

KRISE

OPERASJONELT NIVÅ

Sørger for varsling og mobilisering. Planlegger,

iverksetter, koordinerer og holder oversikt over de

tiltakene som er nødvendige.

TAKTISK NIVÅ

Begrenser skade, berger liv og verdier og fjerner

årsaken til krisen. Her jobber virksomhetens eget

beredskapspersonell ofte sammen med nødetatene.

Kilde: Bærum kommune

ORDFORKLARINGER

Simulator: Et øvelsesobjekt som etterligner noe fra virkeligheten, og/eller et dataprogram

som kopierer noe eller hendelser.

AR (augmented reality): Teknologi som bruker data fra virkeligheten (fysisk) og blander det

med fantasi – virtuell data

VR (virtuell reality): Kunstig virkelighet, datateknologi.

Kilde: Store norske leksikon og NSO

Fullskalaøvelse øver på alle nivåer, strategisk, operasjonelt og taktisk nivå.

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

tredjepart også blir belastet.

Øvelsestype må tilpasses til hvordan

organisasjonen og individene er i

forhold til kunnskap, ferdigheter

og holdninger. Øvelser og

mulighetene til å gjennomføre

dette kan selvfølgelig begrenses

av rammebetingelser, og det er

ikke nødvendigvis de største

og omfattende øvelsene som

organisasjonene har behov for. Løvik

sier (2010) at små øvelser kan ha

stor læringseffekt. Øvingsutvalget i

Rogaland politidistrikt ga i 2014 ut en

håndbok i øvelsesplanlegging, hvor

de anbefaler en trinnvis oppbygging

av øvelser. Hvor de starter med en

innledende seminar/workshop og

jobber seg gjennom ulike øvelsestyper

frem til en fullskalaøvelse. Dette

kan være en fornuftig måte å bygge

kompetanse, erfaring og forståelse for

krise og hendelsesdynamikk.

Kahneman (2012) sier at dersom en

person har relevant kompetanse, vil

denne gjenkjenne situasjoner, og

ta intuitive beslutninger som trolig

vil være riktige. Dette er spesielt

gunstig dersom en er avhengig

av å ta raske avgjørelser som ved

tidsnød. En annet forhold når vi

tar beslutninger, er at dette ofte

baseres på heuristikk. Heuristikker

er ofte tommelfingerregler, noe

vi sammenligninger med, kjente

forhold, noe vi tror på, følelser

eller sågar at vi bytter ut vanskelige

spørsmål med enklere, beskriver

Kahneman (2012). Dette er en

effektiv måte å ta beslutninger på,

men den gir ingen garanti for at

utfallet blir korrekt. I verste fall kan

det føre til bias, som er valg som

på en systematisk måte avviker

fra virkeligheten. For å tilegne seg

relevante erfaringer må det også øves.

REFERANSER:

Bakken, B. T., Valaker, S., & Hærem, T. (2017). Trening og øving av krisehåndtering - en metodisk tilnærming.

I T. Hafting, Krisehåndtering - Planlegging og handling (ss. 377-397). Bergen: Fagbokforlaget.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2016). Veileder i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser.

Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Kahneman, D. (2012). Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax forlag.

Lunde, I. K. (2014). Praktisk krise- og beredskapsledelse. Oslo: Universitetsforlaget.

Løvik, K. (2010). Øvelse gjør mester - Planlegging, kommunikasjon og gjennomføring av øvelser.

Kristiandsand: Høyskoleforlaget.

Mattson, M., & Eriksson, L. (2017). Taktikkboken – en håndbok i systematisk ledelse av slokkeinnsatser mot

bygningsbranner. Oslo: Norsk brannvernforening.

Risan, P., & Skoglund, T. H. (2015). Psykologi i operativ tjeneste - stress og psykiske lidelser. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Rogaland redningstjeneste (2014). Håndbok i øvelsesplanlegging.

Weisæth, L., & Kjeserud, R. (2014). Ledelse ved kriser - en praktisk veileder. Oslo: Gyldendal Akademiske.

28 29

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


Del erfaringer og

lær av hverandre

Brann hos Stena Recycling AS 23. november 2020.

Foto Theo Aasland Valen / NTB

30 31

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


Deler erfaringer

for å bli bedre

– Å dele erfaringer er viktig - det

er mye læring som er viktig å dele

både av hva som gikk bra og hva som

kunne vært gjort annerledes. Det å

evaluere innsatsen etter en hendelse

er av stor verdi for oss. Læringen

forsøker vi å bruke på tvers av

organisasjonen, sier Ellen Bergland,

HSEQ Manager i Stena Recycling AS.

BRANT I KOMPLEKSHAUGEN

Bergland forteller om en større brann

hos Stena Recycling AS filial i Skien

november 2020 og hvordan evalueringen

av hendelsen ble brukt til å

spre kunnskap til andre avdelinger.

På den måten kunne de andre

filialene sette inn tiltak for å unngå

at lignende skjedde hos dem.

Hos Stena Recycling bruker de

evalueringene etter hendelser for

å heve industrivernets kompetanse.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Ellen Bergland, Stena Recycling AS

Foto Stena Recycling AS

Brannen i Skien medførte kun materielle

skader, ingen personskader.

Det brant i komplekshaugen på

ettermiddagen, etter arbeidstid, men

det var fortsatt fire operatører igjen

på jobb. Disse losset en båt som var

kommet med kompleksvarer.

Operatøren som satt i håndteringsmaskinen

og la kompleksen på plass

i haugen, oppdaget plutselig røyk

inne i haugen. Han varslet umiddelbart

de andre over radio. En annen

operatør varslet fagleder industrivern

på telefon. Fagleder industrivern

hadde dratt hjem for dagen, men de

som var på jobb rullet ut slanger og

startet slokking. Fagleder industrivern

varslet brannvesenet og lederne

på filialen.

Brannvesenet kom på plass, operatørene

bistod sammen med brannvesenet

med å slokke brannen.

Brannen var slokket morgenen etter.

Avløp og kummer ble stengt av slik at

slokkevann ikke skulle renne til sjø.

Det ble rekvirert sugebiler for å få

samlet opp slokkevannet. Sugebiler

gikk i skytteltrafikk gjennom hele

kvelden, natta og neste dag.

INTERVJUET

INNSATSPERSONELL

Hendelsen ble nøye evaluert sammen

med alt personell på filialen. Det ble

diskutert hva som fungerte bra og hva

som kunne vært gjort annerledes.

– Vi valgte å bruke hendelsen aktivt

Brannvesenet arbeider med å slukke brann i en stor

haug med sammenpressede bilvrak i Havnevegen i Skien

23.11.2020. Foto Theo Aasland Valen / NTB

til deling. Innsatspersonellet ble intervjuet

og dette ble filmet og delt på

Teams. Alle filialer og alle ansatte ble

invitert til Teams-møtet. Det var og

mulighet for spørsmål i etterkant av

filmen, forklarer Bergland.

Den viktigste erfaringen etter hendelsen

var at innsatspersonellet var godt

trent. De hadde øvd på slokking. Det

var rask respons, riktige varslingsrutiner

og tilpasset slokkeutstyr. Det

var også god koordinering av oppgaver,

understreker Bergland.

– Industrivernet er veldig viktig. Å

sikre rask respons for å kunne utøve

første innsats slik at konsekvensen

av en hendelse kan reduseres mest

mulig er avgjørende, mener Bergland.

Beredskap er viktig for å kunne ha

mulighet til å redusere konsekvens av

en hendelse. Om det skjer en brann

eller en alvorlig personskade som

krever at innsatspersonell må engasjeres,

så er det viktig at innsatspersonell

er tilgjengelig og kan starte

første innsats inntil nødetater er på

plass, understreker Bergland.

VIL REDUSERE

KONSEKVENSENE

Bergland er styremedlem i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon og har

vært det siden 2021.

– Jeg takket ja til å være med i styret

i NSO fordi jeg så muligheten til å

kunne lære mer om beredskap, men

også for å kunne påvirke og dele min

erfaring fra bransjen jeg jobber i.

I Stena jobber vi for å forhindre at

hendelser skal skje, men dersom de

først skjer er det viktig at vi klarer å

redusere konsekvensene så mye som

mulig, uttaler Ellen Bergland.

JERN, KOMPLEKS:

KVALITETSKRAV

Varen består av ulike stål og ikkemagnetiske

metaller, men kan og

inneholde annet vedheftet avfall.

Dette kan for eksempel være sykkel

med dekk og skjermer, som naturlig

hører med til produktet. Annet avfall

kan ikke overstige 10 prosent.

Følgende avfall skal IKKE kastes

med jern, kompleks:

• Gassflasker

• Brannslukningsapparater

• Batterier

• Farlig avfall

• EE-avfall

• Radioaktivt avfall

• Eksplosivt avfall

32 33

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


Samarbeidsavtale

skaper samhold

Revac mottar, sorterer og

bearbeider EE-avfall, fra

kjøleskap til elektriske

tannbørster fra hele Norge.

Med mye forskjellig EEavfall

er brann definert som

en av største risikoene

i virksomhetens

beredskapsplan.

Foto: Revac AS

Industrivernet ved Revac AS inviterer

stadig brannvesenet på besøk.

Tekst Karoline Kathrine Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Jørn Svinsholt, Revac AS Foto Revac AS

Industrivernet ved Revac AS i

Tønsberg kommune har et nært

samarbeid med brannvesenet, og

alle vaktlag har vært på besøk hos

virksomheten. Her har brannvesenet

fått en gjennomgang av anlegget

og informasjon om produksjonen.

Revac mottar, sorterer og bearbeider

EE-avfall, fra kjøleskap til elektriske

tannbørster fra hele Norge.

– Fra 2018 har vi hatt en

samarbeidsavtale med Vestfold

Interkommunale brannvesen (VIB).

Før korona-pandemien kom hadde vi

hatt alle vaktlag på besøk, og i mars

i år kunne vi endelig få besøk igjen.

Da var det forebyggende avdeling

som fikk en gjennomgang av anlegget

vårt, forteller QEHS Advisor og

industrivernleder ved Revac, Jørn

Svinsholt.

VIKTIG MED KJENNSKAP

Med mye forskjellig EE-avfall

er brann definert som en av

største risikoene i virksomhetens

beredskapsplan.

– Det er viktig at brannvesenet har

kjennskap til vår bedrift og at de har

planverk i sine brannbiler som er

oppdatert med viktig informasjon.

Dette gjelder koblingspunkter

for kommunalt vann, hvor

brannvann-uttak fra vårt eget

sedimentasjonsbasseng er plassert

og hvordan sprinkleranlegget

fungerer. Dette er informasjon som

det er nødvendig at brannvesenet vet

dersom det skulle være en brann hos

oss, sier Svinsholt.

Han har noen konkrete tips til

virksomheter som sliter med å få til et

samarbeid med brannvesenet.

– Få til et møte og lag en avtale som

forplikter begge parter til noen felles

aktiviteter hvert år, sier Svinsholt.

«SØMLØST» SAMARBEID

Senior branningeniør i Vestfold

interkommunale brannvesen Jarle

Steinnes skryter av det gode forholdet

mellom Revac og brannvesenet.

– Samarbeidet mellom Revac og oss

er meget bra. Dette er et særskilt

brannobjekt som vi går tilsyn

med, sier Steinnes, som jobber på

forebyggende avdeling i VIB.

– Beredskapsavdelingen har og

god kontakt med deres industrivern.

Dette er en nødvendighet slik at

samarbeidet fungerer best mulig når

vi kommer frem og overtar ansvaret

for hendelsen. Alle våre vaktlag har

vært på besøk for å bli kjent med

34 Sikkerhet 02/2022

Sikkerhet 02/2022

35


Manuell behandling av EE-avfall. Foto Revac AS

I mars i år kunne endelig Revac invitere forebyggende avdeling fra Vestfold interkommunale brannvesen på besøk.

De fremmøtte fikk en gjennomgang av virksomhetens anlegg og produksjonslinje. Foto Vestfold interkommunale brannvesen

deres utstyr og arbeidsmetoder, sier

han.

Samarbeidsavtalen mellom

virksomheten og beredskapsstyrken

i VIB har som formål å «(…) sikre

at virksomheten og VIB har et

forutsigbart, gjensidig omforent felles

årlig aktivitetsnivå og oppdatert felles

planverk».

I avtalen står det også at det skal

sikres at det er tydelig hvem som

har oppfølgingsansvar. I tillegg skal

det sikres at partene er omforent

hva virksomheten kan utføre før

brannvesenet ankommer ved en

hendelse og hvordan partene kan

samarbeide når brannvesenet

har ankommet. På den måten er

forventningene til både brannvesen

og industrivern avklart på forhånd.

MEST MULIG BRANN-

FOREBYGGENDE EFFEKT

Det er viktig at lokalt brannvesen

kjenner til virksomheter med risikoer

i sine områder for å begrense en

brann, mener Steinnes.

– Vi skal legge resursene der vi får

mest mulig brannforebyggende

effekt ut av våre ressurser. Dette

innebærer at vi går tilsyn der, og at

beredskapsavdelingen har dette på

listen over virksomheter vi må ha

særskilt samarbeid med.

Steinnes forteller at forebyggende

avdeling går tilsyn med jevne

mellomrom, og at frekvens blir

beregnet ut fra et risikoskjema de har

utarbeidet.

STARTER I DET SMÅ

Det er industrivernet som vet best

hvordan deres varer, produkter og

farlige stoffer bør håndteres under

brann, sier Steinnes.

– Ved å ha god kontakt og treffes

fysisk vil vi utveksle erfaringer og

lettere forstå hvordan industrivernet

jobber. Vi kan også komme med

tips ut ifra våre erfaringer fra andre

steder. Dette vil være en stor fordel

når brannvesenet kommer frem til en

eventuell brann ved virksomheten.

Gjennom en god dialog i forkant vil

brannvesenet kunne forstå hvordan

virksomhetens industrivern vil

håndtere en brann.

– Samhandlingen foregår da og

lettere videre ved at vi har samme

handlingsmønster. Vi vet og

hvilke ressurser virksomheten kan

bidra med ved lengre hendelser.

Ved en brann vil vi ta over ansvaret

for hendelsen og virksomheten

vil veilede oss i arbeidet. Hvis liv

og helse er truet, tar politiet over

ansvaret, presiserer Steinnes.

– Har du noen tips til industrivern

som ønsker å få til et samarbeid med

brannvesenet?

– For det første – ring og ta kontakt.

Dialogen starter gjerne i det

små. Opprett gjerne en gjensidig

samarbeidsavtale, enten det er snakk

om besøk, kontaktlister, felles øvelser

eller befaringer, anbefaler Steinnes.

Metallsorteringsanlegg. Foto Revac AS

Ferdig sortert råvare, plast. Foto Revac AS

36 37

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


Innsatser mot branner i Litium-ion batterier deles i fire risikonivåer:

Brann i batteri er vanskelig å slukke. Et brannteppe kan dempe brannen og røyken, men vann må til for å kjøle ned bilen

Risikovurdering

og håndtering av branner

i litium-ion batterier

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Foto Oslo brann og redningsetat

Kilde: dsb.no

God risikoforståelse kan være kritisk

for innsatsmannskaper som skal

håndtere denne type hendelser.

Håndtering av brann i Litium-ion

batterier er en relativt ny utfordring

for brannvesenet og er hendelser det

er knyttet en stor grad av usikkerhet

til. Potensielt kan det være farlig å

håndtere disse hendelsene uten rett

kunnskap og ferdigheter.

Hvis det går galt er brann- og

redningsvesenene i Norge avhengige

av å kunne håndtere hendelsen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap (DSB) påpeker i

veilederen, som tar for seg risiko

og tiltak for håndtering av branner

i Litium-ion batterier (LIB), at

brannvesenet har begrenset kapasitet

for å slokke batteribranner. Større

branner lar seg ikke slokke, eller bør

ikke alltid slokkes. Slike branner

er fortsatt uvanlige, det er svært få

som har erfaring å støtte seg på.

Batteriteknologien er under utvikling

og det vil komme større og større

batterisystemer i årene som kommer.

Branner i alle typer Litium-ion

batterisystemer, fra små branner i

el-sykler til store kompliserte branner

i fartøyer, er omtalt i veilederen.

Litium-ion batteribrannene deles inn

i fire risikonivåer ut fra størrelsen på

batteriet, men også ut fra om brannen

skjer utendørs eller i et lukket rom.

TERMISK RUSNING

Thermal runaway (TR) kalles på norsk termisk rusning (TR). TR er en eksoterm kjemisk reaksjon

som er en selvforsterkende varmereaksjon. Denne prosessen skaper mye varme og flere farlige

gasser. En større TR er ikke mulig å slokke med konvensjonelt brannslukningsutstyr fordi dette

er en intern, eksoterm (avgir varme) kjemisk reaksjon mellom stoffene i batteriet.

ÅRSAKER TIL BRANN OG TERMISK RUSNING:

Det er flere årsaker som kan føre til brann i en battericelle, felles for dem alle er at de påvirker

battericellen til enten å skape egen varme eller de varmer opp battericellen med en ytre varmekilde.

ÅRSAKER TIL BRANNER KAN VÆRE:

Intern kortslutning. Feil med batteriet, for eksempel en produksjonsfeil eller bruk av feil ladesystem.

Ytre påkjenning som ved kollisjon eller ytre varmekilde.

Kilde: dsb.no

Kilde: dsb.no

38 39

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


GRATULERER

Fra venstre NSOs direktør Knut Oscar Gilje, Jan Bader og Ola Vaage deltok på RFGA-årsmøtet via Teams.

Hedersdiplom til to RFGA-«ringrever»

Tekst og foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Jan Bader og Ola Vaage

ble tildelt Næringslivets

sikkerhetsorganisasjons

hedersdiplom for langvarig

engasjement i RFGA og for

sin enestående innsats for

industrivernet.

Begge hedersmennene har vært

aktive i RFGA-samarbeidet i flere

tiår. De har lagt ned betydelig

innsats over en generasjon, og de

blir begge beskrevet som store

ressurser for virksomhetene i

dette forumet.

– Dere har begge vært blant

de fremste bidragsyterne til at

RFGA har utviklet seg og nå er

et robust fagforum som er mer

relevant enn noen gang. Jeg

tror ikke jeg tar for hardt i at vi

nå står støtt på deres skuldre,

eller kanskje bedre – på det

fundamentet dere var sentrale i

å skape, sa NSOs direktør Knut

Oscar Gilje og takket for denne

betydelige innsatsen da han delte

ut hedersdiplomene.

Diplomene ble delt ut under

RFGAs årsmøte 11. mai og

hederspersonene deltok via

Teams.

Jan Bader har vært med i industrivernet

ved Esso Slagentangen

i over 35 år og har vært aktiv i

RFGA siden starten i 1992.

– Jan Bader har gjennom hele

sin tid i RFGA vært en betydelig

ressurs for RFGA-virksomhetene,

og han har bidratt med

mye kompetanse innenfor flere

områder, understreket Gilje.

Ola Vaage har jobbet som

redningsleder ved Hovedredningssentralen

på Sola i over

35 år, og fikk diplomet for sin

store interesse for industrien og

industrivernet.

– Ola Vaage har vært «limet» i

RFGA siden starten, og har med

sitt nettverk vært med på å spre

uvurderlig kunnskap om

RFGA-bedriftene, sa Gilje om

den andre hedersmannen.

Du kan lese en lengre sak om

RFGA og intervju med Ola Vaage

i Sikkerhet nr. 2/2019

RFGA

Ressursbedrifter For Gjensidig Assistanse

(RFGA) er en avtale om bedre samordning

og utnyttelse av beredskapsressursene

i bedriftene. Avtalen gjelder assistanse

med materiell, utstyr og personell. Dette

gjelder hovedsakelig på området brannbekjempelse,

men kan også benyttes ved

andre hendelser.

Erfaringsutveksling når det gjelder

forebyggende og beredskapsmessig

arbeid inngår også som en sentral del

av samarbeidet mellom bedriftene.

Du kan lese mer om RFGA på NSOs

nettsider: nso.no/rfga/

NSOS HEDERSDIPLOM

NSOs Hedersdiplom kan tildeles

virksomheter, grupper og enkeltpersoner.

Typisk vil en som har vært industrivernleder

i 10 år og innsatsperson i 20 år

være kandidater til å få det.

Andre kriterier vil også bli vurdert av NSO.

Er det noen ved din virksomhet som

fortjener NSOs hedersdiplom?

Send oss en epost: post@nso.no

Foto Norges Bank

Ny timesats for øvelser

• Det er fastsatt ny timesats for godtgjøring av industrivernøvelser utenom arbeidstid.

• Det finnes ingen retningslinjer eller etablert praksis for honorar til dem som er med i industrivernet,

men LO og NHO har inngått en avtale som sikrer industrivernpersonellet godtgjøring for

deltakelse i øvelser.

• Blir man ikke enige om andre vilkår innen bedriften, er denne avtalen forpliktende for NHOs

medlemsbedrifter med tariffavtale:

For alle øvelser i arbeidstiden utlønnes personellet med sin vanlige timefortjeneste.

For de akkordlønnede legges gjennomsnittsfortjenesten for de siste 4 uker til grunn.

For alle øvelser utenfor arbeidstid utlønnes personellet etter en sats som fastsettes hvert år av

NHO og LO.

• Fra 1. april 2022 er satsen kr. 225,63 per time.

40 41

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


NSOs kurs

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon tilbyr

tilpassede kurs for industrivernet.

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon, se våre nettsider: www.nso.no

Industrivernforskriften

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte

industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med

oppgaver i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende

kvalifikasjoner gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene».

DATO TID STED

Kurs i øvelsesplanlegging – digitalt

Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere

øvelser i virksomheten i henhold til relevante og anerkjente øvingsveiledere. Å planlegge

og gjennomføre gode øvelser er en kunst i seg selv og krever derfor opplæring. I dette

kurset vil du få innsikt i og erfaring med planlegging, gjennomføring og evaluering av

ulike øvelsesformer. Kurset arrangeres av DSBs Kurssenter i Heggedal i Asker, rett

utenfor Oslo. Les mer og meld deg på: www.dsb.no

7.–8. september 2022

Kl. 09:00-17:00 dag 1

Kl. 08:30-15:00 dag 2

Thon Hotel Maritim,

Stavanger

DATO TID STED

17.–18. august 2022 Hele dagen Digitalt

26.–27. oktober 2022

Kl. 09:00-17:00 dag 1

Kl. 08:30-15:00 dag 2

Thon Hotel Arena,

Lillestrøm

11.–13. oktober 2022 Hele dagen DSBs Kurssenter, Heggedal

9.–10. november 2022 Hele dagen Digitalt

23.–24. november 2022

Kl. 09:00-17:00 dag 1

Kl. 08:30-15:00 dag 2

Hotel Norge, Bergen

Intensivgrunnkurs i risiko- og sårbarhetsanalyse

SIMKAT ®

Kurset gir deg en innføring i planlegging og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser

for å bedre motstå uønskede hendelser i din virksomhet. Kurset holdes i DSBs

Kurssenter i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo.

Se https://www.dsb.no/menyartikler/kurssenteret/

SIMKAT® er et praktisk rettet kurs som gir kompetanse til å organisere

en redningsstab,trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested

øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab.

Kurset er lagt opp slik at deltakerne får mye trening i å samhandle med nødetatene.

DATO TID STED

18.–20. oktober 2022 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker

15.–17. november 2022 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker

DATO TID STED

6.–7. september 2022 Hele dagen Digitalt

Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål til kursene

våre på telefon: +47 90 100 333 eller epost: kurs@nso.no

www.nso.no

42 43

Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022


Hold av datoene

Industrivern-

KONFERANSEN

2022

Thon Hotell

Arena Lillestrøm

6.–7. desember

2022

Møt kollegaer

– lær

beredskap

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!