Sikkerhet 2022 2_Internkontroll og industrivern
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
SIKKERHET<br />
Fagblad om <strong>industrivern</strong>, trygghet <strong>og</strong> sikring Nr 2/<strong>2022</strong><br />
TEMA:<br />
INTERNKONTROLL OG<br />
INDUSTRIVERN
Fagpressens<br />
Utviklingspris<br />
<strong>2022</strong><br />
Hederlig omtale<br />
til <strong>Sikkerhet</strong><br />
Næringslivets sikkerhetsorganisasjons fagblad <strong>Sikkerhet</strong> fikk hederlig omtale under Fagpresseprisene <strong>2022</strong><br />
for utviklingen bladet har gjennomgått det siste året.<br />
Fagpresseprisene deles ut blant nominerte bidragene som kan sendes inn av over 200 fagblader.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> har vært medlem av Fagpressen i en årrekke.<br />
Under Fagpresseprisene <strong>2022</strong> som ble delt ut 1. juni, fikk <strong>Sikkerhet</strong> hederlig omtale for utviklingen<br />
bladet har hatt det siste året.<br />
JURYENS BEGRUNNELSE:<br />
«Denne hederlige omtalen går til et blad <strong>og</strong> en redaksjon som har et stort nedslagsfelt <strong>og</strong> fagområde.<br />
Noen vil kanskje si at det er det viktigste av alt – for å sikre liv <strong>og</strong> helse. Den lille redaksjonen har satset<br />
på varierte, aktuelle <strong>og</strong> innholdsrike utgaver slik at «ressurser skal finne hverandre» slik det ble påpekt<br />
etter 22. juli-terroren. Vi gratulerer bladet <strong>Sikkerhet</strong> <strong>og</strong> redaktør Elizabeth Kvie Lundevall med hederlig omtale.»<br />
HAR DU TIPS TIL HVA SIKKERHET KAN SKRIVE OM? SEND OSS GJERNE EN EPOST<br />
EKL@NSO.NO ELLER TELEFON 900 200 17<br />
I denne utgaven av <strong>Sikkerhet</strong> vil du<br />
kunne lese flere gode eksempler på<br />
håndtering av hendelser <strong>og</strong> om<br />
praktiske øvelser. Uten kunnskap<br />
om, <strong>og</strong> praktisk trening på, de<br />
hendelsene som kan skje hos<br />
dere blir beredskapen lite verdt.<br />
Både store <strong>og</strong> små virksomheter<br />
må kartlegge farer <strong>og</strong> problemer<br />
for å kunne bygge opp en<br />
god <strong>og</strong> tilpasset beredskap. Dette<br />
er mange flinke til. Hos de som har<br />
orden på internkontroll <strong>og</strong> gode interne<br />
systemer er dette oftest på plass<br />
når vi kommer på tilsyn. Det vi oftere<br />
ser mangler er gjennomtenkte planer<br />
for varsling <strong>og</strong> førstehåndtering av<br />
hendelser. Når det i tillegg litt for ofte<br />
mangler gjennomføring av øvelser<br />
blir det fort flere avvik.<br />
Beredskap krever praktiske<br />
tiltak. Hvordan skal du varsle <strong>og</strong><br />
ikke minst hvem skal du varsle? En<br />
skadet kollega må ha umiddelbar<br />
hjelp, men hva skal du gjøre? Er<br />
utstyret du trenger lett tilgjengelig?<br />
Det utenkelige scenariet – kanskje<br />
en storulykkehendelse – er meldt.<br />
Hva skjer <strong>og</strong> hva gjør dere? Alt dette<br />
blir nesten umulig å håndtere uten<br />
planer. Men planer er ikke alt. Har<br />
dere testet, trent <strong>og</strong> øvet? Hver<br />
for dere <strong>og</strong> sammen med de som<br />
kommer til for å hjelpe?<br />
Vi håper du finner inspirasjon <strong>og</strong><br />
læringspunkter i denne utgaven av<br />
<strong>Sikkerhet</strong>. Ta <strong>og</strong>så en titt på tidligere<br />
utgaver på våre nettsider. Der finner<br />
du <strong>og</strong>så fagstoff du kan få nytte av.<br />
Og så må du gjerne ta gjerne<br />
Praktisk<br />
beredskap<br />
kontakt med oss. Vi i NSO er her<br />
for dere som er <strong>industrivern</strong>pliktige.<br />
Også på nasjonalt nivå rører det seg<br />
på beredskapsfronten for tiden. For<br />
oss er det særlig arbeidet i Totalberedskapskommisjonen<br />
som<br />
er interessant. NSO har selvsagt<br />
levert inn innspill til kommisjonen<br />
<strong>og</strong> tatt kontakt med flere av kommisjonens<br />
medlemmer. Vi har<br />
presentert <strong>industrivern</strong>ets<br />
ressurser – for tiden over 1200<br />
virksomheter med organisert<br />
egenberedskap i form av <strong>industrivern</strong><br />
<strong>og</strong> over 17 600 personer<br />
som er i <strong>industrivern</strong>et – <strong>og</strong><br />
hvordan vi på ulikt vis bidrar<br />
i lokal beredskap. I tillegg har vi<br />
spilt inn bekymringer knyttet til<br />
forsyningssikkerhet, <strong>og</strong><br />
hvordan egenberedskap for<br />
mange sentrale næringer <strong>og</strong><br />
virksomheter bør holdes høyt<br />
på agendaen fremover.<br />
Jeg har i tidligere ledere, <strong>og</strong> i innledninger<br />
til Industrivernkonferansene,<br />
beskrevet <strong>industrivern</strong> som<br />
tilpasset egenberedskap –<br />
uansett årsak. Dette har gjerne<br />
vært knyttet til de mulige konsekvensene<br />
av den økende trusselen digitale<br />
angrep utgjør for norske virksomheter<br />
<strong>og</strong> det norske samfunnet. Disse<br />
bekymringene er <strong>og</strong>så delt med Totalberedskapskommisjonen.<br />
Det er helt<br />
avgjørende at de nasjonale myndighetene<br />
på disse områdene er beredt<br />
til å overvåke, avdekke <strong>og</strong> avverge<br />
angrep på vår digitale infrastruktur.<br />
NSO vil igjen be næringslivet om<br />
Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets<br />
sikkerhetsorganisasjon. Foto Terje Skåre<br />
å gjøre vurderinger av hvilke<br />
verdier dere har som kan bli<br />
angrepet digitalt. Hva vil konsekvensene<br />
være hvis alle datasystemer<br />
blir tatt ut i kortere eller lengre tid?<br />
Dette må med i oppdaterte risikovurderinger.<br />
NSO forventer at Totalberedskapskommisjonen<br />
vil følge opp DSBs<br />
«Aktuelle krisescenarier 2019» <strong>og</strong> vil<br />
anbefaler at disse oppdateres videre<br />
<strong>og</strong> danner grunnlag for et systematisk<br />
arbeid med styrket totalberedskap<br />
i Norge. Samtidig håper<br />
vi at samarbeidet i Norden, Europa<br />
<strong>og</strong> Verden blir styrket. Utfordringene<br />
står i kø for nasjonale myndigheter<br />
<strong>og</strong> for næringslivet. Flere scenarier er<br />
grenseoverskridende, <strong>og</strong> den digitale<br />
verden er bokstavelig talt grenseløs.<br />
Og ingen av oss blir bedre uten<br />
å trene <strong>og</strong> øve.<br />
Direktør<br />
KNUT OSCAR GILJE<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong><br />
3
TEMA: INTERNKONTROLL OG INDUSTRIVERN<br />
Innhold<br />
REDAKTØREN HAR ORDET<br />
<strong>Internkontroll</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>industrivern</strong> hånd i hånd<br />
Fagpressens utviklingspris <strong>2022</strong>.................................... 2<br />
Leder.............................................................................. 3<br />
Redaktør......................................................................... 5<br />
Del <strong>og</strong> lær<br />
Beredskapsplanen er ryggraden ............................ 6 - 13<br />
Hva skjer når du ringer AMK? Brannskade ..........14 - 16<br />
Varsling <strong>og</strong> informasjon tilpasset hendelser ......... 17 - 19<br />
Industrivern <strong>og</strong> internkontroll i praksis ................. 20 - 22<br />
SIKKERHET<br />
2 /<strong>2022</strong><br />
ISSN 0805 – 0680<br />
Opplag: 5000<br />
Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)<br />
Trykk: 07 Media<br />
Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame Team as – art-as.no<br />
Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker<br />
Tlf: 901 00 333, www.nso.no<br />
Facebook: @<strong>industrivern</strong><br />
Linkedin: linkedin.com/company/næringslivets-sikkerhetsorganisasjon/<br />
Instagram: @<strong>industrivern</strong>et<br />
E-post: ekl@nso.no<br />
Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall<br />
Grafisk formgivning: Renate Jensen, Wittusen & Jensen<br />
Forsidebilde: GettyImages.com<br />
Hvilke øvelsesformer gir effekter .......................... 23 - 29<br />
Del erfaringer <strong>og</strong> lær av hverandre........................ 30 - 33<br />
Samarbeidsavtale skaper samhold....................... 34 - 37<br />
Risikovurdering <strong>og</strong> håndtering ............................. 38 - 39<br />
Hedersdiplom til to RFGA-«ringrever».......................... 40<br />
Ny timesats for øvelser................................................. 41<br />
NSOs kurs............................................................. 42 - 43<br />
Papirarbeid er kanskje ikke det<br />
morsomste vi gjør, men som <strong>industrivern</strong>leder<br />
er det viktig å være strukturert<br />
<strong>og</strong> ha orden i dokumentasjonen.<br />
Min kollega Iren Strømstad har<br />
skrevet en artikkel om at <strong>industrivern</strong>leder<br />
må utføre internkontroll i<br />
egen virksomhet. Avvikene <strong>og</strong> forbedringsforslagene<br />
virksomheten får<br />
ved bruk av internkontrollforskriften<br />
må det gjøres noe med, <strong>og</strong> dette<br />
skaper rom for forbedring. Industrivernleder<br />
må være klar over disse<br />
avvikene, arbeide med å forbedre de<br />
sammen med ledelsen <strong>og</strong> tilpasse<br />
<strong>industrivern</strong>et deretter. <strong>Internkontroll</strong><br />
<strong>og</strong> <strong>industrivern</strong> henger sammen.<br />
Industrivernleder kan ikke sørge for<br />
god beredskap om ikke farene på<br />
arbeidsplassen er kjente <strong>og</strong> jevnlig<br />
risikovurdert. Oppfordringen til<br />
<strong>industrivern</strong>leder er derfor å benytte<br />
både <strong>industrivern</strong>forskriften <strong>og</strong><br />
internkontrollforskriften i arbeid med<br />
<strong>industrivern</strong>.<br />
Hege Sølvberg, <strong>industrivern</strong>leder ved<br />
ETAC Bil AS liker papirarbeid. Det er<br />
fordi hun liker å ha orden i dokumentene,<br />
<strong>og</strong> de bruker hun for å gjøre<br />
<strong>industrivern</strong>et bedre. Hun har bygget<br />
opp <strong>industrivern</strong>et i virksomheten<br />
siden 2020. Nå er beredskapsplanen<br />
blitt et levende dokument som<br />
<strong>industrivern</strong>et diskuterer når de har<br />
øvelser. Industrivernet har funnet<br />
ut hvilke farer de har i virksomheten<br />
<strong>og</strong> øver på nettopp disse. Å gjøre det<br />
enkelt er en kunst.<br />
Johan Marius Ly, avdeling for<br />
forebygging <strong>og</strong> sikkerhet hos<br />
Direktoratet for samfunnssikkerhet<br />
<strong>og</strong> beredskap har tidligere<br />
blitt intervjuet i bladet. Han mener<br />
det er viktig å finne årsaken til at det<br />
går galt <strong>og</strong> bruke kunnskapen til å<br />
forebygge. Stena Recycling AS ved<br />
Ellen Bergland viser hvordan dette<br />
gjøres i praksis.<br />
Nasjonal kompetansetjeneste for<br />
prehospital akuttmedisin, Oslo<br />
Universitets-sykehus Ullevål<br />
fortsetter å dele kunnskap fra Norsk<br />
Indeks for medisinsk nødhjelp.<br />
Denne gangen er det hvordan 113 -<br />
AMK-sentralen svarer når du ringer<br />
inn melding om brannskade.<br />
Industrivernet kan øve på rollespill,<br />
hvordan de melder inn brannskader<br />
til AMK ved å bruke indeksen.<br />
Kollega Kjell Berntzen skriver om<br />
rollespill <strong>og</strong> bordøvelser i bladet. Han<br />
er mangeårig instruktør i operative<br />
kurs <strong>og</strong> brann- <strong>og</strong> redningstjeneste.<br />
Bladet <strong>Sikkerhet</strong> fikk hederlig omtale<br />
for god utvikling av Fagpressen. Det<br />
er dere som leser bladet som bidrar<br />
til den gode utviklingen. Dere deler<br />
erfaringer, evalueringer, planer,<br />
systemer, trening <strong>og</strong> øvelser. For<br />
at ressursene skal finne hverandre<br />
må vi dele med hverandre. Takk til<br />
<strong>Sikkerhet</strong>s lesere for at dere deler<br />
historiene. Bare slik kan vi lære av<br />
hverandre.<br />
Sommer-Norge inneholder <strong>og</strong>så farer<br />
<strong>og</strong> beredskapen tar ikke ferie. Jeg<br />
håper dere inspireres av eksempler<br />
på <strong>industrivern</strong> som gjør en god jobb<br />
<strong>og</strong> skaper samarbeid med andre<br />
etater. Ta gjerne kontakt dersom du<br />
har tips til redaksjonen.<br />
Ta kontakt med meg på:<br />
ekl@nso.no eller 900 200 17.<br />
Redaktør<br />
ELIZABETH<br />
KVIE LUNDEVALL<br />
Foto Shutterstock.com<br />
NO - 1470<br />
«<strong>Sikkerhet</strong>» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler <strong>og</strong> ikke for kvaliteten på omtalte produkter.<br />
Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av eller hele bladet i <strong>Sikkerhet</strong> uten særskilt avtale med NSO.<br />
Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen for rettshaver til åndsverk.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> er som medlem av Fagpressen forpliktet på Redaktør-plakaten <strong>og</strong> Vær Varsom-plakatens regler for god<br />
presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler<br />
klager mot mediene i presse etiske spørsmål.<br />
FØLG OSS HER:<br />
På nett: nso.no<br />
Facebook: facebook.com/<strong>industrivern</strong><br />
LinkedIn: linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon<br />
Instagram: Instagram.com/<strong>industrivern</strong>et<br />
4 5<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
Beredskapsplanen<br />
er ryggraden<br />
Industrivernet i Etac Bil AS. Fra venstre: Hege Sølvberg, Ernst-Egil Stenshagen, Øyvind Strøm Dahl, Erik Dahlberg,<br />
Bengt Kristiansen, Odd Erik Eriksen, Ronny Granaas, Karen Mari Riiber, Rolf Karlsen <strong>og</strong> Robert M Andersen.<br />
Foran sittende på stige: Geir Ivar Ørslien <strong>og</strong> Christen Gjelseth Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />
6 <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong><br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong><br />
7
Industrivernet har hengt opp vester,<br />
hjertestarter <strong>og</strong> førstehjelpsskrin<br />
lett synlig <strong>og</strong> klar til å raskt tas med<br />
skulle det bli nødvendig.<br />
Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />
Som fersk <strong>industrivern</strong>leder syntes<br />
Hege Sølvberg det vanskeligste<br />
var beredskapsanalysen. Nå er<br />
beredskapsplanen for Etac Bil AS<br />
blitt et levende dokument.<br />
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />
Bilde Hege Sølvberg, Etac bil AS Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />
– Da vi fikk beskjed at vi ble<br />
<strong>industrivern</strong>pliktige i 2020<br />
innrømmer vi at vi var skeptiske.<br />
Vi var ikke klar over hva det innebar<br />
å være <strong>industrivern</strong>pliktig. Nå vet<br />
jeg det, <strong>og</strong> jeg mener arbeidsplassen<br />
vår er blitt et tryggere sted med<br />
<strong>industrivern</strong>et på plass, sier Hege<br />
Sølvberg som er <strong>og</strong>så er KS/HMS<strong>og</strong><br />
HR-ansvarlig.<br />
Hun sier at virksomheten har<br />
arbeidet med HMS hele veien, men<br />
hatt mer øvelser med eksisterende<br />
utstyr etter <strong>industrivern</strong>plikten.<br />
– Vi har hatt årlig test av<br />
brannslukkeutstyr så dette har vi hatt<br />
god kjennskap til hele tiden. Fokuset<br />
etter <strong>industrivern</strong>et ble etablert har<br />
vært mer på å øve spesielle hendelser<br />
som brann i el-bil, uttaler Sølvberg.<br />
Etableringen av <strong>industrivern</strong>et har<br />
gjort de ansatte i virksomheten<br />
tryggere, mener Sølvberg.<br />
– Det er fordi vi blir pålagt til å<br />
øve på hendelser <strong>og</strong> bruker i den<br />
forbindelse utstyret vi har i bedriften.<br />
Vi blir ikke kjent med utstyret før<br />
vi tar i dem <strong>og</strong> prøver dem, sier<br />
Sølvberg.<br />
NØDKARTOTEK RUNDT<br />
HALSEN<br />
Karen-Mari Riiber, markedsansvarlig<br />
<strong>og</strong> <strong>og</strong>så med i <strong>industrivern</strong>et,<br />
har arbeidserfaring fra en større<br />
gjenvinningsvirksomhet i Oslo <strong>og</strong> vet<br />
at uønskede hendelser kan oppstå<br />
raskt. Hun har vært til stede under<br />
hendelser som branner, påkjørsler,<br />
bombetrusler <strong>og</strong> evakuering på<br />
forrige arbeidsplass.<br />
– Skjer det noe på en arbeidsplass er<br />
det med kollegaer du jobber tett med.<br />
Innsatsen går jo på å redde livet til<br />
kollegaer. Det er viktig å være klar<br />
over hvordan du reagerer på å skulle<br />
gjøre en innsats med mennesker du<br />
kjenner <strong>og</strong> står nær, sier Riiber.<br />
Industrivernleder Hege<br />
Sølvberg i Etac Bil AS.<br />
Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />
ETAC BIL AS<br />
• Tilpasser biler for personer med<br />
nedsatt bevegelsesfrihet,<br />
spesialløsninger til utrykningskjøretøyer<br />
<strong>og</strong> andre spesialkjøretøyer.<br />
• En av Norges største på<br />
bilombygging.<br />
• Leverandør av bilinnredninger.<br />
• Startet i 1986.<br />
• Selskapet er representert i<br />
Norge med elleve avdelinger.<br />
• 100 ansatte.<br />
• Hovedkontor på Fr<strong>og</strong>ner,<br />
nord for Oslo.<br />
8 9<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
ØVELSE FOR INDUSTRIVERNET<br />
HOS ETAC BIL AS<br />
BEKJEMPELSE AV BILBRANN<br />
• En brann i bil er en vanskelig brann å bekjempe når den har fått godt tak<br />
• Biler inneholder mye brennbart materiale som utvikler store mengder giftig <strong>og</strong> brennbar røyk<br />
• Biler har mange hulrom som er vanskelig tilgjengelig<br />
• Vår innsats er begrenset, <strong>og</strong> må avsluttes når vi blir berørt av brannrøyken<br />
• Vår beste sjanse er å være tidlig ute, med nok slukkemiddel<br />
• I en tidlig fase er alle våre slokkemidler egnet, når brannen blir stor, er vann <strong>og</strong> pulver det beste<br />
vi har<br />
I denne øvelsen hadde vi en teoretisk gjennomgang av brann først, før vi gikk ut på verksted <strong>og</strong><br />
simulerte en brann i en bil vi hadde der.<br />
Karen-Mari Riiber er med <strong>industrivern</strong>et i Etac Bil AS. Hun tar bilder <strong>og</strong> organiserer blant annet diskusjonsøvelsene.<br />
Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />
Sølvberg sier det er lett å glemme<br />
enkle prosedyrer <strong>og</strong> telefonnummer<br />
når det blir hektisk.<br />
Riiber viser frem et bånd med<br />
fem laminerte tiltakskort. Alle i<br />
<strong>industrivern</strong>et har et bånd hver<br />
med tiltakskort. De henger på<br />
Industrivernplassen som er lokalisert<br />
ved inngangen til verkstedet, <strong>og</strong> lett<br />
tilgjengelig for alle.<br />
– Vi ønsker at alle skal føle seg<br />
trygge med <strong>industrivern</strong>et på vakt,<br />
understreker Sølvberg.<br />
NØDVENDIG<br />
BEREDSKAPSANALYSE<br />
Det har vært mye å sette seg inn<br />
i som fersk <strong>industrivern</strong>leder.<br />
Sølvberg har lest forskrift om<br />
<strong>industrivern</strong>, gått på kurset<br />
«Industrivernforskriften – forstå<br />
kravene» <strong>og</strong> brukt Næringslivets<br />
sikkerhetsorganisasjons nettsider,<br />
nso.no, for å lese seg opp. Sølvberg<br />
– Vi ønsker at alle<br />
skal føle seg trygge<br />
med <strong>industrivern</strong>et<br />
på vakt<br />
har nylig tatt fagbrev i helse-, miljø<br />
<strong>og</strong> sikkerhet. Hun valgte å lage<br />
beredskapsplanen for Etac Bil AS på<br />
Fagskolen, som en av oppgavene på<br />
kurset.<br />
– Det er krevende å lage en god plan.<br />
Beredskapsplanen er nok den delen<br />
vi brukte mest tid på å få på plass,<br />
men vi ble fornøyde da vi var klare<br />
med den. Jeg har delt den ut til alle i<br />
<strong>industrivern</strong>et for at de skal lese den.<br />
Én gang i året skal den revideres –<br />
den skal ikke bli liggende i skuffen.<br />
Når vi øver skal vi øve på de uønskede<br />
hendelsene vi har analysert oss frem<br />
til kan skje hos oss, sier Sølvberg.<br />
Hun legger til at hver gang det øves<br />
står de uønskede hendelsene som<br />
er definert i beredskapsplanen på<br />
agendaen. Planen skal gjennomgås<br />
både før øvelsen <strong>og</strong> evalueres i<br />
etterkant for å se at den fortsatt<br />
er aktuell. Beredskapsplanen har<br />
gjort <strong>industrivern</strong>et mer bevisst på<br />
oppgavene de kan måtte håndtere:<br />
• Brann i bil <strong>og</strong> el-bil<br />
• Brannskader<br />
• Klemskader generelt<br />
• Giftige stoffer<br />
BRANN I EL-BIL<br />
Det blir flere <strong>og</strong> flere elbiler hos Etac<br />
Bil AS. Begynner det å brenne i et<br />
bilbatteri har <strong>industrivern</strong>lederen<br />
planen klar; bilen trilles ut<br />
av verkstedhallen <strong>og</strong> i friluft.<br />
Brannvesenet ringes. Brannvesenet er<br />
omtrent ti minutter unna, dersom de<br />
– Hver gang vi øver<br />
blir vi stadig dyktigere<br />
<strong>og</strong> spissere i vår<br />
kompetanse<br />
ikke er opptatt med en annen innsats.<br />
– Greier vi ikke trille ut bilen av<br />
hallen, skal vi greie å legge en<br />
brannslange med spredefunksjon<br />
under bilen. Da kjøles bilen ned til<br />
brannvesenet ankommer <strong>og</strong> kan<br />
slukke, sier Sølvberg.<br />
For å få inn tips til realistiske <strong>og</strong><br />
gode øvelser har <strong>industrivern</strong>et et<br />
ønske om å besøke det kommunale<br />
brannvesenet <strong>og</strong> øve med dem.<br />
– Vi har hatt intern skrivebordsøvelse<br />
hvor vi gjennomgikk en video av<br />
brann i el-bil hvor brannvesenet viser<br />
hvordan <strong>og</strong> hvor vanskelig det er å<br />
håndtere brann i el-bil. Selv med<br />
brannteppe. Vi har et ønske om å ta<br />
kontakt med lokale nødetater for å<br />
lære mer <strong>og</strong> eventuelt få ha de med<br />
på en øvelse hos oss, sier Sølvberg.<br />
REALISTISKE ØVELSER<br />
– Forrige øvelse for <strong>industrivern</strong>et<br />
var en diskusjonsøvelse grunnet covid<br />
situasjonen. VI gjennomfører øvelser<br />
ut ifra risikoanalysene vi har gjort.<br />
For å gjøre skrivebordsøvelsene så<br />
realistiske som mulig, tar vi bilde av<br />
«riggede» situasjonen med kollegaer<br />
for å gjøre det mer realistisk <strong>og</strong><br />
knyttet opp mot egen bedrift, sier<br />
Sølvberg.<br />
Det er mange elementer som skal<br />
vurderes <strong>og</strong> huskes på.<br />
– Å etablere et <strong>industrivern</strong> har gjort<br />
oss mer bevisst på hva vi kan <strong>og</strong><br />
hvordan vi håndterer en eventuell<br />
krise. Hver gang vi øver blir vi<br />
stadig dyktigere <strong>og</strong> spissere i vår<br />
kompetanse, sier Hege Sølvberg.<br />
LIKER PAPIRARBEID<br />
– Jeg liker papirarbeid. Det er helt<br />
nødvendig å like papirarbeid som<br />
<strong>industrivern</strong>leder. Det er mye å lese<br />
<strong>og</strong> sette seg inn i. Dokumenter er<br />
viktig, <strong>og</strong> det må være orden, mener<br />
Sølvberg.<br />
Selv om hun bruker mye tid ved<br />
pulten sin for å lage systemer er<br />
hun <strong>og</strong>så mye ute i produksjonen.<br />
Helse, miljø <strong>og</strong> sikkerhetsdelen av<br />
hennes arbeid krever at hun er ute i<br />
produksjonen <strong>og</strong> ser med egne øyne<br />
hvordan det går, <strong>og</strong> hva som kan<br />
gjøres bedre. Det er viktig å snakke<br />
med de ansatte som står i situasjoner<br />
i sitt daglige arbeid <strong>og</strong> vet hvor<br />
«skoen» trykker, mener Sølvberg.<br />
– Vi har fagleder <strong>industrivern</strong>, tre<br />
stykk ordinært innsatspersonell <strong>og</strong><br />
meg som <strong>industrivern</strong>leder. Vi kan<br />
mye, men vi er <strong>og</strong>så ydmyke på at vi<br />
10 11<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
BEREDSKAPSPLAN ETAC BIL AS:<br />
1. HENDELSE OG SITUASJONSBESKRIVELSE<br />
1.1 Mål<br />
1.2 Begrepsavklaringer <strong>og</strong> definisjoner<br />
1.3 Risikovurdering Etac Bil AS<br />
2. OPERATIV DEL<br />
2.1 Organisering av beredskap<br />
2.2 Rollebeskrivelser <strong>og</strong> ansvar<br />
2.3 Varslingsinstruks<br />
2.4 Interne <strong>og</strong> eksterne varslingsrutiner<br />
2.5 Utstyrsoversikt<br />
Tiltakskort.<br />
Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />
3. NORMALISERING<br />
3.1 Ansvar under normalsituasjoner<br />
3.2 Øvelser <strong>og</strong> evalueringer<br />
aldri blir helt utlært. Blir vi stresset<br />
<strong>og</strong> kommer opp i en nødsituasjon<br />
kan vi fryse til. Vi må øve til ting<br />
sitter, sier Sølvberg.<br />
Hun har lest boken til forsvarsjef<br />
Eirik Kristoffersen <strong>og</strong> trekker<br />
frem det å være forberedt på det<br />
uforutsette, <strong>og</strong> være fleksibel til å<br />
håndtere andre ting enn det man har<br />
øvd på.<br />
– Jeg har alltid vært opptatt<br />
av beredskap, <strong>og</strong>så før vi ble<br />
<strong>industrivern</strong>pliktige. Vi er akkurat<br />
på grensen for å ha <strong>industrivern</strong> med<br />
40 sysselsatte. Men jeg tenker at selv<br />
om vi bikker under 40 sysselsatte<br />
fortsetter vi med <strong>industrivern</strong>et,<br />
fordi det gir oss en trygghet om at vi<br />
er forberedt <strong>og</strong> i stand til å håndtere<br />
det som kan skje, avslutter Sølvberg.<br />
Fagleder <strong>industrivern</strong> i Etac Bil AS,<br />
Odd Erik Eriksen viser frem<br />
tiltakskortene <strong>industrivern</strong>et har laget.<br />
Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />
3.2 ØVELSER OG EVALUERINGER<br />
Beredskapsøvelsene skal forankres <strong>og</strong> ha sitt utgangspunkt i bedriftens risikovurdering. Øvelsen må<br />
forankres hos ledelsen med tanke på ressursbruk, kostnader etc. Det er viktig at man setter opp mål for<br />
øvelsene. Hvis man for eksempel har til hensikt for å se hvor lang tid man bruker for å rulle ut brannslange<br />
ut ifra forventet tid, så blir øvelsen å jobbe med dette til man overholder tidsfrist for oppgaven. Eller om<br />
man under evalueringen finner målene er urealistiske <strong>og</strong> må justere forventet tidsbruk til det som er mer<br />
reelt.<br />
Beredskapsleder er ansvarlig for at det gjennomføres øvelser. I Etac Bil AS er det pålagt å ha øvelser<br />
minimum hver 6 mnd. Hensikten med øvelsene er at <strong>industrivern</strong>et skal ha øvd igjennom diverse scenarier<br />
så <strong>industrivern</strong>et stiller mer forberedt hvis man skulle ende opp i en kritisk situasjon på arbeidsplassen.<br />
Jo mer man øver, jo mer rutine blir det. Øvelsene kan variere mellom:<br />
DISKUSJONSØVELSE/SKRIVEBORDSØVELSE – beredskapsstaben samles rundt et bord <strong>og</strong><br />
diskuterer seg igjennom et senario som man ser for seg kan oppstå.<br />
FUNKSJONSØVELSE – Praktisk gjennomføring <strong>og</strong> bli for eksempel kjent med bruk av utstyr.<br />
FERDIGHETSØVELSE – spisses mot den enkeltes rolle.<br />
SPILLØVELSE/FULLSKALAØVELSER – aktiv handling <strong>og</strong> man «dramatiserer» en hendelse.<br />
Når <strong>industrivern</strong>et har gjennomført en øvelse så skal <strong>industrivern</strong>et samle beredskapsstaben å evaluere<br />
øvelsen sammen. Man går igjennom:<br />
• Hva gikk bra<br />
• Hva må vi øve mer på neste gang<br />
• Hva hadde vi ikke forutsett<br />
• Trenger vi annet verneutstyr tilleggs utstyr i beredskaps-gruppen<br />
• Er det behov for eksterne ressurser inn for å heve kompetansen i beredskaps-teamet<br />
Foto Istock.com <strong>og</strong> Fredrik Naumann/Felix Features<br />
12 13<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
Hva skjer når du ringer AMK<br />
Industrivernet øver minimum to ganger i året, ofte mer. Mange av disse øvelsene er førstehjelpseller<br />
varslingsøvelse. Ved å vise hvordan en samtale blir mottatt hos 113, <strong>og</strong>så kalt akuttmedisinsk<br />
kommunikasjonssentral (AMK ), kan <strong>industrivern</strong>personell øve på å gi en strukturert<br />
tilbakemelding til AMK operatør <strong>og</strong> dermed være tryggere i rollen. Øvelse gir mestring <strong>og</strong> ro,<br />
noe som er viktig i en stressende situasjon som det kan være når en må ringe til 113.<br />
NORSK INDEKS FOR MEDISINSK NØDHJELP (NIMN)<br />
NIMN er et verktøy for beslutningsstøtte<br />
som benyttes av AMK<br />
personellet. Dette verktøyet gir<br />
retningslinjer for en systematisk<br />
utspørring av innringer, for å sikre<br />
en riktig <strong>og</strong> rask akuttmedisinsk<br />
respons <strong>og</strong> bruk av riktig type<br />
ressurser (vaktlege, ambulanse,<br />
legehelikopter, akutthjelper)<br />
Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste<br />
for prehospital akuttmedisin<br />
(NAKOS)<br />
Brannskade / skoldeskade<br />
/ elektrisk skade<br />
RØD – akutt<br />
GUL – haster<br />
GRØNN – vanlig<br />
10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade<br />
A.10.01<br />
A.10.02<br />
A.10.03<br />
A.10.04<br />
A.10.05<br />
A.10.06<br />
A.10.07<br />
A.10.08<br />
A.10.09<br />
A.10.10<br />
A.10.11<br />
A.10.12<br />
H.10.01<br />
H.10.02<br />
H.10.03<br />
H.10.04<br />
H.10.05<br />
V.10.01<br />
V.10.02<br />
V.10.03<br />
KRITERIER<br />
Reagerer ikke på tilrop <strong>og</strong> risting Gå til 01 / 02 / 03<br />
Pustevansker 3<br />
Mistanke om alvorlig skade forårsaket av brann / røykutvikling /<br />
skolding / elektrisitet 3–7<br />
Utsatt for røyk / branngasser <strong>og</strong>:<br />
a. Har nedsatt bevissthet / virker sløv / virker urolig 34<br />
b. Har vanskelig med å snakke eller svelge / heshet / hoste 3<br />
c. Har sotpartikler i nese / munn / spytt 3<br />
Alvorlig brannskade / dyp forbrenning hos:<br />
a. Barn 5<br />
b. Voksen 5<br />
c. Eldre >65 år 5<br />
Se tabell i Om kap.<br />
Brannskade / dyp forbrenning i ansiktet / hender / genitalier 5<br />
Skade forårsaket av høyspenning eller ved lynnedslag 346<br />
Annen alvorlig / omfattende skade i tillegg til brannskaden<br />
Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende 3–5<br />
Alvorlig brannskade / dyp forbrenning etter eksponering for kjemikalier<br />
Se 24 Kjemikalier / gasser / CBRNE<br />
Personer savnet i forbindelse med brann (tilskuere kan ha startet<br />
redningsaksjon)<br />
Falt > 2 meter <strong>og</strong> samtidig fått strøm gjennom kroppen<br />
Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende 3467<br />
Vanlig 230V-strøm gjennom kroppen <strong>og</strong> har hengt fast i strømkilden 347<br />
Mindre <strong>og</strong> overfladisk brannskade / forbrenning:<br />
a. Barn (< 5–10 % av huden) 5<br />
b. Voksen (< 10–15 % av huden) 5<br />
c. Eldre > 65 år (< 10 % av huden) 5<br />
Overfladisk brannskade / forbrenning i ansiktet, hender, genitalia<br />
eller i nærheten av et ledd 5<br />
Utsatt for røyk, men har ingen symptomer for øyeblikket 3<br />
Vanlig 230V-strøm gjennom kroppen <strong>og</strong> fortsatt uvel 7<br />
Andre symptomer knyttet til oppslaget<br />
Liten brannskade (< 1 % av huden) 5<br />
Innblandet i ulykke, men uten øvrige symptomer nå<br />
Annet<br />
RESPONS<br />
AMK<br />
1. Varsle ambulanse(r) <strong>og</strong> LV-lege / LVS.<br />
2. Trippelvarsling hvis relevant.<br />
3. Vurder <strong>og</strong>så å varsle:<br />
• Akutthjelper<br />
• Luftambulanse / legespesialist<br />
• Andre nødetater<br />
• AMK-lege<br />
4. Vurder pasienttransport i privatbil.<br />
5. Vurder resterende kriterier.<br />
6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk<br />
informasjon.<br />
7. Gi relevante råd / instruksjoner.<br />
8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be<br />
innringer ta ny kontakt ved behov.<br />
9. Overvåk aksjonen <strong>og</strong> oppdater alle involverte.<br />
10. Oppdater alle om sikkerhets- <strong>og</strong> smitterisiko.<br />
LVS<br />
1. Opprett konferanse med AMK, som overtar<br />
samtalen <strong>og</strong> iverksetter riktig respons.<br />
2. Bistå AMK med lokalkunnskap.<br />
3. Oppdater LV-legen.<br />
4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved<br />
behov.<br />
5. Oppdater alle om sikkerhets- <strong>og</strong> smitterisiko.<br />
AMK<br />
1. Send ambulanse hvis klart behov <strong>og</strong>:<br />
• Still relevante tilleggsspørsmål<br />
• Gi relevante råd<br />
• Informer LVS / LV-lege<br />
• Be innringer ta ny kontakt ved forverring<br />
2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett<br />
konferanse på forhåndsdefinert linje.<br />
3. Oppdater alle om sikkerhets- <strong>og</strong> smitterisiko.<br />
LVS<br />
1. Vurder resterende kriterier <strong>og</strong> still relevante<br />
tilleggsspørsmål.<br />
2. Gi relevante råd.<br />
3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.<br />
4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:<br />
• Konferer med lege, ev. opprett konferanse<br />
mellom pas. <strong>og</strong> LV-lege / fastlege<br />
• Be pas. komme til LV<br />
• Avtal annen transport<br />
5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.<br />
6. Oppdater alle om sikkerhets- <strong>og</strong> smitterisiko.<br />
AMK<br />
1. Gjør ett av følgende:<br />
• Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt.<br />
opprett konferanse på forhåndsdefinert linje<br />
• Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege<br />
2. Send ambulanse hvis klart behov <strong>og</strong>:<br />
• Still relevante tilleggsspørsmål<br />
• Gi relevante råd<br />
• Informer LVS / LV-lege<br />
• Be innringer ta ny kontakt ved behov<br />
3. Oppdater alle om sikkerhets- <strong>og</strong> smitterisiko.<br />
LVS<br />
1. Vurder resterende kriterier <strong>og</strong> still relevante<br />
tilleggsspørsmål.<br />
2. Gi relevante råd.<br />
3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.<br />
4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.<br />
5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.<br />
6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis<br />
relevant.<br />
7. Oppdater alle om sikkerhets- <strong>og</strong> smitterisiko.<br />
00<br />
01<br />
11<br />
Beviss<br />
puster<br />
02 Beviss<br />
barn /<br />
puster<br />
03<br />
04<br />
05<br />
06<br />
07<br />
08<br />
09<br />
10<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
16<br />
17<br />
18<br />
19<br />
20<br />
21<br />
22<br />
23<br />
Start<br />
Beviss<br />
voksen<br />
puster<br />
Fremm<br />
i luftve<br />
Stor he<br />
masse<br />
hende<br />
Bestilt<br />
Uavkla<br />
Allergi<br />
Blødni<br />
ikke tr<br />
Branns<br />
skolde<br />
elektri<br />
Brysts<br />
hjertes<br />
Diabet<br />
Drukni<br />
Dykke<br />
Dyrebi<br />
insekt<br />
menne<br />
Feber<br />
sepsis<br />
Forgift<br />
ikke ru<br />
Fødse<br />
Gynek<br />
svange<br />
Hodep<br />
Hud / u<br />
Hypert<br />
Hypote<br />
NIMN 4.2 2020<br />
LOKAL TILPASNING FORELIGGER<br />
Foto Gettyimages.com<br />
14 15<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
Brannskade / skoldeskade<br />
/ elektrisk skade<br />
10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade<br />
NIMN 4.2 2020<br />
TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR<br />
Er det barn på stedet <strong>og</strong> behov for spesielle<br />
omsorgstiltak?<br />
SITUASJON<br />
• Hva er det som brenner?<br />
• Brenner det fremdeles?<br />
• Stor røykutvikling?<br />
• Brannvesenet varslet? Politiet? Andre?<br />
• Fare for eksplosjon i området?<br />
• Flere skadde? Antall?<br />
• Alle brakt i sikkerhet? Noen savnet?<br />
• Har noen forsøkt å slukke brannen?<br />
• Er det fare for spredning?<br />
• Er det flere til stede med lignende symptomer?<br />
BRANN- INHALASJONSSKADE<br />
• Synlige brannskader? Hvor på kroppen?<br />
• Brannskader i ansiktet?<br />
• Brannskader nært noe ledd?<br />
ELEKTRISK SKADE<br />
• Hva slags strøm? Vanlig 230V?<br />
• Høyspentstrøm? Er brannvesenet varslet?<br />
• Hvordan fikk pas. strømstøtet? Når?<br />
• Har pas. sittet fast i strømkilden?<br />
• Er pas. fortsatt i kontakt med strømkilden?<br />
• Er pas. i sikkerhet?<br />
• Er strømmen skrudd av?<br />
Se <strong>og</strong>så:<br />
05 Stor hendelse / masseskadehendelse<br />
24 Kjemikalier / gasser / CBRNE<br />
34 Skade – mulig alvorlig / omfattende<br />
Legevaktindeks<br />
OM BRANNSKADE / SKOLDESKADE / ELEKTRISK SKADE<br />
ALVORLIGE BRANNSKADER:<br />
• Inhalasjonsskader i luftveiene (nese, munn,<br />
svelg, luftrør, lunge)<br />
• Gassforgiftning (branngasser, kullos <strong>og</strong> cyangasser)<br />
• Skader i ansikt, hender, genitalier<br />
• Høyvoltskader<br />
• Kjemiske skader<br />
• Dyp forbrenning (2. / 3. grads forbrenning, %-del<br />
av hudoverflaten):<br />
- Barn under 2 år med >5 %<br />
- Barn 3–10 år med >10 %<br />
- Barn 10–15 år med >15 %<br />
- Voksne >20 %<br />
- Eldre over 65 år >10 %<br />
Alle %-angivelser av brannskadet hudoverflate er<br />
veiledende. Alle hendelser må vurderes individuelt.<br />
Lav terskel for innleggelse / legebehandling av<br />
brannskader hos barn, eldre <strong>og</strong> personer med<br />
komorbiditet.<br />
Inhalasjon av varme gasser<br />
Kan føre til at slimhinnen i de øvre luftveiene hovner opp<br />
med utvikling av kvelningssymptomer i løpet av minutter<br />
til timer etter brannskaden. Røyk <strong>og</strong> sot i ansiktet,<br />
brannskader rundt nese <strong>og</strong> i munn, avsvidde øyenbryn<br />
<strong>og</strong> nesehår, heshet <strong>og</strong> svelgvansker gir mistanke<br />
om inhalasjonsskade. Vurder anestesiberedskap.<br />
Behandling: Tidlig intubering før ødemet i slimhinnene<br />
i svelget blir så stort at intubasjon blir vanskelig.<br />
Se tegn på luftveisskader over<br />
Se 24 Kjemikalier / gasser / CBRNE<br />
Gravide er risikopasienter. Ved inhalasjon av brannrøyk<br />
bør blodgasser undersøkes så snart som mulig,<br />
helst <strong>og</strong>så CO. Kontakt rådgivingstjeneste / vaktlege<br />
ved nærmeste trykktank. Se 14 Dykkerulykke. Noen<br />
ambulanser har utstyr til å måle SpO 2 <strong>og</strong> SpCO.<br />
HUDSKADER<br />
Delhudskade – 1. grads forbrenning<br />
De øverste lagene av huden er skadd. Huden er<br />
rød, tørr <strong>og</strong> smertefull som ved solforbrenning.<br />
Delhudskade – 2. grads forbrenning<br />
Huden er rød eller blek, er fuktig <strong>og</strong> har blemmer.<br />
TEGN PÅ LUFTVEISSKADER<br />
• Forbrenning i ansiktet <strong>og</strong> på halsen.<br />
• Sot rundt munnen eller i spyttet.<br />
• Hovne lepper <strong>og</strong> svidde nesehår / øyenbryn.<br />
• Brannskader i munnhule <strong>og</strong> svelg.<br />
• Pustevansker.<br />
• Hoste <strong>og</strong> heshet.<br />
OBS! Symptomer i tidlig fase gir ikke alltid et<br />
riktig bilde av alvorlighetsgrad.<br />
BRANNSKADE 9 %-REGELEN<br />
Andelen av kroppsoverflaten som er forbrent,<br />
kan beregnes etter 9 %-regelen. Områder med<br />
1. grads forbrenning regnes ikke med.<br />
Voksen<br />
Hele hodet: 9 %<br />
Bryst: 18 %<br />
Rygg: 18 %<br />
Perineum: 1 %<br />
Ben: 18 %<br />
Fullhudskade – 3. grads forbrenning<br />
Her er alle lag av huden skadd, <strong>og</strong> skaden kan<br />
<strong>og</strong>så gå ned til ben. Huden er livløs, hvit,<br />
pergamentaktig, læraktig eller brun <strong>og</strong> fortykket.<br />
Den har en tørr overflate. Skaden er mindre<br />
smertefull enn 2. grads forbrenning.<br />
Utbredelse av hudskaden:<br />
Se 9 %-regelen<br />
Arm: 9 % (av<br />
dette utgjør<br />
håndflaten 1 %)<br />
BARN (< 2 år)<br />
Hele hodet: 18 %<br />
Arm: 9 % (av<br />
dette utgjør<br />
håndflaten 1 %)<br />
Bryst: 18 %<br />
Rygg: 18 %<br />
Perineum: 1 %<br />
Ben: 13,5 %<br />
ELEKTRISKE SKADER<br />
Strømgjennomgang gir økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser<br />
<strong>og</strong> indre forbrenninger, når strømmen<br />
går gjennom kroppen.<br />
Lavspentstrøm (230V) Hvis uvel, bør pas. straks<br />
undersøkes på sykehus. Selv om pas. er upåvirket<br />
etter å ha fått 230V gjennom kroppen, bør han likevel<br />
følges opp av lege umiddelbart etter hendelsen.<br />
Høyspentstrøm gir ofte alvorligere skader.<br />
Brannskader er vanlige på strømmens berøringspunkter<br />
<strong>og</strong> ved gnistdannelse (f.eks. lysbueulykke).<br />
Fallskader er <strong>og</strong>så vanlig ved strømulykker. Se 34<br />
Skade – mulig alvorlig / omfattende. Redningspersonellets<br />
sikkerhet må alltid ivaretas. Strømmen<br />
bør straks skrus av hvis mulig. Politiet med ansvar<br />
for redningsaksjonen, skal ha oppdatert informasjon<br />
om hvem som kan gjøre dette. Person i kontakt med<br />
strømkilde må ikke røres av ukyndig personell.<br />
Etter en strømulykke skal alle oppsøke medisinsk<br />
hjelp umiddelbart hvis de har:<br />
• Hatt strømgjennomgang fra lavspenning<br />
gjennom hjerteregion / overkropp<br />
• Hatt strømgjennomgang fra høyspenning.<br />
• Vært utsatt for lynnedslag<br />
• Vært bevisstløs, omtåket eller uvel rett etter<br />
ulykken<br />
• Brannskade<br />
• Tegn på nerveskade (for eksempel lammelser,<br />
balanseproblem eller nummenhet)<br />
RÅD TIL INNRINGER<br />
Hvis pas. er bevisstløs <strong>og</strong> ikke puster normalt<br />
– start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs<br />
voksen / barn – puster ikke normalt.<br />
A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON<br />
1. RØDE KRITERIER <strong>og</strong> ellers ved behov<br />
• Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne<br />
tlf. til hjelpen er fremme.<br />
• Noen må følge med på pas. hele tiden.<br />
Meld straks fra ved forverring.<br />
2. SIKRE SKADESTEDET<br />
• Sørg for din egen <strong>og</strong> andres sikkerhet hele tiden.<br />
• Hvis mulig, <strong>og</strong> uten risiko, få pas. i sikkerhet.<br />
• Få oversikt <strong>og</strong> meld tilbake straks.<br />
B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD<br />
3. PUSTEVANSKER<br />
• Forsøk å skape ro rundt pas. <strong>og</strong> løsne på<br />
stramme klær.<br />
• La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.<br />
• Observer om pas. fortsatt klarer å puste.<br />
Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:<br />
• Legg pas. på siden.<br />
• Bøy hodet forsiktig bakover <strong>og</strong> løft haken frem.<br />
Barn under 1 år:<br />
• Hold hodet i nøytral stilling <strong>og</strong> løft haken frem.<br />
• Observer pusten, gi beskjed ved endring.<br />
4. NEDSATT BEVISSTHET<br />
• Legg pas. ned, gjerne i sideleie.<br />
• Pass på at pas. får puste fritt.<br />
• Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til <strong>og</strong> legg<br />
noe under pas. hvis mulig.<br />
5. HUDSKADE<br />
• Kjøl straks ned skaden / det forbrente området<br />
med kaldt rennende vann i 1–2 min. Bruk så<br />
lunket vann (20–25 grader) i 15–30 min.<br />
• Hold pas. varm <strong>og</strong> unngå at pas. fryser. Ikke<br />
bruk is til nedkjøling.<br />
• Hev det forbrente området for å hindre at det<br />
hovner opp.<br />
• Ta klær av det brente området når det er<br />
avkjølt. Dra aldri i klær som sitter fast.<br />
• Dekk skaden med rene, fuktige laken,<br />
tøystykker eller bandasjer.<br />
6. HØYSPENNING<br />
• Hjertestarter i nærheten? Få noen til å hente<br />
den.<br />
• Ikke ta i noen som fortsatt er i kontakt med<br />
strømkilden.<br />
• Hold alle borte fra alt som kan være<br />
strømførende.<br />
• Skru av strømmen hvis mulig.<br />
• Hvis behov kan vi kontakte politiet som har<br />
myndighet til å foreta strømutkoplingen.<br />
7. LAVSPENNING GJENNOM KROPPEN, 230 V<br />
• Hjertestarter i nærheten? Få noen til å hente<br />
den.<br />
• Vær obs på risiko for hjerterytmeforstyrrelser.<br />
• Hvis uvel: Pas. bør straks undersøkes på<br />
sykehus.<br />
• Selv om pas. føler seg OK, bør pas. likevel<br />
undersøkes av lege.<br />
00<br />
01<br />
11<br />
Bevisstløs voksen –<br />
puster ikke normalt<br />
02 Bevisstløst<br />
barn / nyfødt –<br />
puster ikke normalt<br />
03<br />
04<br />
05<br />
06<br />
07<br />
08<br />
09<br />
10<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
16<br />
17<br />
18<br />
19<br />
20<br />
21<br />
22<br />
23<br />
Start<br />
Bevisstløs<br />
voksen / barn –<br />
puster normalt<br />
Fremmedlegeme<br />
i luftveiene<br />
Stor hendelse /<br />
masseskadehendelse<br />
Bestilt oppdrag<br />
Uavklart problem<br />
Allergisk reaksjon<br />
Blødning –<br />
ikke traumatisk<br />
Brannskade /<br />
skoldeskade /<br />
elektrisk skade<br />
Brystsmerter /<br />
hjertesykdom<br />
Diabetes<br />
Drukning<br />
Dykkerulykke<br />
Dyrebitt /<br />
insektstikk /<br />
menneskebitt<br />
Feber / infeksjon /<br />
sepsis<br />
Forgiftning –<br />
ikke rusrelatert<br />
Fødsel<br />
Gynekol<strong>og</strong>i /<br />
svangerskap<br />
Hodepine<br />
Hud / utslett<br />
Hypertermi<br />
Hypotermi<br />
TRIPPELVARSLING<br />
24 Kjemikalier /<br />
gasser / CBRNE<br />
25<br />
26<br />
27<br />
28<br />
29<br />
30<br />
31<br />
32<br />
Krampeanfall<br />
Magesmerter /<br />
ryggsmerter<br />
Mulig dødsfall /<br />
krybbedød<br />
Mulig hjerneslag /<br />
nedsatt bevissthet<br />
Psykisk lidelse /<br />
selvmordsforsøk<br />
Pustevansker<br />
Rus / overdose<br />
Sykt barn<br />
Varsling <strong>og</strong> informasjon<br />
tilpasset hendelser<br />
Skade – brudd /<br />
33 sår / småskader<br />
Ved<br />
Skade –<br />
ABB Electrification Norway AS i Skien har de på en<br />
34<br />
mulig alvorlig /<br />
omfattende enkel måte synliggjort de ulike varslingsrutinene.<br />
35 Trafikkskade<br />
36<br />
37<br />
38<br />
Urinveier<br />
Vold / mishandling<br />
Øre / nese / hals<br />
Med fem bygg <strong>og</strong> 650 ansatte er<br />
det mange som skal informeres om<br />
varslingsrutiner, 39<br />
Øye<br />
nødnumre <strong>og</strong> hvem<br />
som er Koronavirus med i <strong>industrivern</strong>et /<br />
hos ABB<br />
i 40 Skien. COVID-19<br />
41<br />
Tiltakskort for<br />
– Tidligere trippelvarsling har vi skrevet ut<br />
<strong>og</strong> hengt Nødetater, opp Excel-lister redningstjeneste<br />
– samarbeid<br />
med<br />
kontaktinformasjon 42 til de som<br />
<strong>og</strong> samvirke<br />
var med i <strong>industrivern</strong>et, sier<br />
CBRNE, PLIVO <strong>og</strong><br />
<strong>industrivern</strong>leder 43 Kjell-Arne Hamre.<br />
44<br />
masseskadetriage<br />
Om hastegrad <strong>og</strong><br />
Listene riktig ble respons hengt opp på felles<br />
oppslagstavler <strong>og</strong> såkalte team-tavler<br />
Ulike vurderings- <strong>og</strong><br />
rundt om på virksomheten.<br />
45<br />
46<br />
skåringsskjema<br />
Om arbeidet med<br />
– Utfordringen NIMN utgave er 4.2 at det ikke bare er<br />
vi i <strong>industrivern</strong>et<br />
Kilder, styrende<br />
som har behov for<br />
å 47 henge <strong>og</strong> opp veiledende ting, så vår informasjon<br />
dokumenter<br />
druknet blant de mange oppslagene<br />
på tavla.<br />
Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />
Bilde Yrjan Bergsmark, ABB AS Foto ABB AS<br />
Løsningen ble skreddersydde<br />
oppslag som enkelt viser hvem<br />
som er med i <strong>industrivern</strong>et<br />
med kontaktinformasjon samt<br />
varslingsrutiner.<br />
SYNLIGGJØRING AV<br />
INDUSTRIVERNET<br />
Bak oppslagene står virksomhetens<br />
«hus-designer», Yrjan Bergsmark.<br />
Han er ikke med i <strong>industrivern</strong>et selv,<br />
men jobber til daglig med fabrikkdrift<br />
<strong>og</strong> malverk ved ABB i Skien.<br />
– Vi så behov for å tegne om<br />
oppslagstavlene, <strong>og</strong> det var ikke<br />
lenger plass til <strong>industrivern</strong>informasjon<br />
på disse tavlene. Dermed<br />
var det et ønske for å synliggjøre<br />
<strong>og</strong> tydeliggjøre hvem som er i<br />
<strong>industrivern</strong>et <strong>og</strong> ha det sammen<br />
med førstehjelpsutstyret, sier<br />
Bergsmark.<br />
Det skal i første omgang lages tre<br />
ulike størrelser hvor den minste er til<br />
kontorfløyene med enklere utvalg av<br />
førstehjelpsutstyr <strong>og</strong> den største er<br />
til akuttstasjoner med hjertestarter,<br />
båre <strong>og</strong> førstehjelpskoffert.<br />
– På de største oppslagene skal<br />
bildene av de som er med i<br />
<strong>industrivern</strong>et være adgangskortstørrelse<br />
med magneter bak slik at<br />
det er lett å bytte ut dersom det blir<br />
endringer i <strong>industrivern</strong>-gruppen. Vi<br />
skal teste ut oppslagene i det største<br />
bygget vårt først, sier Bergsmark.<br />
16 17<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
På de største førstehjelpsoppslagene<br />
er det satt opp varslingsrutiner ved<br />
førstehjelpsskade, kart over akuttstasjonene<br />
<strong>og</strong> enkelt førstehjelpsutstyr.<br />
I tillegg er det bilder av de som er med<br />
i <strong>industrivern</strong>et slik at alle ansatte lett<br />
kan se hvem de er. Disse bildene er<br />
adgangskort-størrelse med magneter<br />
bak slik at det er lett å bytte ut dersom<br />
det endringer i <strong>industrivern</strong>et-gruppen.<br />
Bildet er redigert av personvernhensyn.<br />
Foto Yrjan Bergsmark/ABB AS<br />
To ABB-ere inspiserer et elektroteknisk anlegg som er produsert hos selskapet Skien. Foto ABB AS<br />
FIRE TYPER VARSLINGER<br />
Industrivernleder Hamre forteller<br />
at <strong>industrivern</strong>et tidligere har vært<br />
svært rettet mot brann-hendelser.<br />
– De siste ti årene har vi ikke vært<br />
ute i en skarp innsats på brann, så vi<br />
har gradvis snudd oss <strong>og</strong> øver nå mer<br />
tverrfaglig da vi ser at behovet for<br />
kompetanse innen førstehjelp er like<br />
stort som brannvern. Det er mange<br />
i <strong>industrivern</strong>et som har erfaring fra<br />
førstehjelp <strong>og</strong> beredskap i det sivile,<br />
blant annet fra Røde Kors, så det er<br />
en stor fordel, sier Hamre.<br />
Virksomheten har definert mindre<br />
personskader som en av sine<br />
uønskede hendelser.<br />
– Vi har sannsynlighet for mindre<br />
kuttskader <strong>og</strong> rift siden vi har mye<br />
stål <strong>og</strong> skarpe kanter i produksjonen.<br />
Varslingsplanen tar hensyn til<br />
førstehjelpshendelser ved at vi har<br />
delt den i fire grupperinger: Skader/<br />
akutt sykdom, brann, hendelser<br />
relatert til gass <strong>og</strong> nesten-ulykker.<br />
Hver av grupperingene har inntil<br />
seks trinn som skal utføres. Vi tenker<br />
det er bedre med færre punkter som<br />
blir fulgt enn mange som ikke blir<br />
gjennomført, forklarer Hamre.<br />
Oppslagene med informasjon om<br />
<strong>industrivern</strong>et <strong>og</strong> varslingsrutinene<br />
skal plasseres der hvor folk ferdes<br />
<strong>og</strong> på mer strategiske steder enn<br />
tidligere.<br />
– Oppslagene med<br />
informasjon om<br />
<strong>industrivern</strong>et <strong>og</strong><br />
varslingsrutinene skal<br />
plasseres der hvor<br />
folk ferdes <strong>og</strong> på mer<br />
strategiske steder enn<br />
tidligere.<br />
18 19<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
Systematisk <strong>og</strong> jevnlig<br />
internkontroll bidrar til god<br />
dokumentasjon. Hege Sølvberg<br />
<strong>industrivern</strong>leder i Etac Bil AS<br />
er et godt eksempel nettopp<br />
dette. Foto Fredrik Naumann/<br />
Felix Features<br />
Industrivern <strong>og</strong> internkontroll<br />
i praksis – finn en rød tråd<br />
<strong>Internkontroll</strong> er virksomhetens egenkontroll <strong>og</strong> er<br />
en kvalitetssikring på at virksomheten har systemer<br />
<strong>og</strong> rutiner som fungerer <strong>og</strong> som fanger<br />
opp problemer <strong>og</strong> utfordringer i tide.<br />
Tekst <strong>og</strong> bilde Iren Strømstad, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />
Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />
<strong>Internkontroll</strong>prinsippet innebærer<br />
at virksomhetene har et selvstendig<br />
ansvar for å ha «kontroll i eget hus»,<br />
<strong>og</strong> at de har evne til selvregulering.<br />
Dette gjelder <strong>og</strong>så for virksomhetens<br />
egenberedskap <strong>og</strong> <strong>industrivern</strong>ets<br />
oppgaver <strong>og</strong> ansvar. En stor fordel<br />
med systematisk helse-, miljø<strong>og</strong><br />
sikkerhetsarbeid (HMS) <strong>og</strong><br />
velfungerende internkontroll er at vi<br />
hele tiden vil kunne være i forkant <strong>og</strong><br />
i beredskap til enhver tid.<br />
En viktig del av internkontrollen er<br />
å skaffe oversikt over virksomhetens<br />
risikofaktorer, altså å gjennomføre<br />
en risikovurdering. Denne risikovurderingen<br />
er helt sentral for de<br />
andre punktene i internkontrollen <strong>og</strong><br />
helt avgjørende for å dimensjonere et<br />
tilpasset <strong>industrivern</strong>. Arbeidsgiver<br />
har ansvar for at dette blir<br />
gjennomført. Når virksomheten<br />
har utført risikovurdering vil det<br />
være <strong>industrivern</strong>leders oppgave å<br />
organisere <strong>og</strong> tilpasse <strong>industrivern</strong>ets<br />
ansvar <strong>og</strong> oppgaver.<br />
FINN EN RØD TRÅD<br />
Dette er noen nyttige spørsmål å<br />
stille når du skal starte å jobbe med<br />
internkontroll <strong>og</strong> <strong>industrivern</strong>:<br />
• Hva kan skje i virksomheten?<br />
• Kan det for eksempel være risiko<br />
for gasslekkasje, tilløp til brann i<br />
el-truck eller alvorlig personskade<br />
forårsaket ved en påkjørsel?<br />
• Hvordan skal <strong>industrivern</strong> bli<br />
varslet slik at de kan rasktiverksette<br />
tiltak? Og hva med<br />
varsling på kveld eller ferietid?<br />
• Er alle ansatte trygge på hvordan<br />
de skal varsle andre kollegaer,<br />
<strong>industrivern</strong> eller nødetater?<br />
Hva med nye ansatte, vikarer eller<br />
innleide?<br />
• Er innsatspersonell kvalifisert <strong>og</strong><br />
trygge på hva som skal utføres ved<br />
innsats? Har innsatspersonell øvd<br />
tilstrekkelig? Hvilke behov er det<br />
for mer øvelse eller er det behov for<br />
noe mer kunnskap?<br />
• Har <strong>industrivern</strong> behov<br />
for beredskapsutstyr? Er det<br />
øvd tilstrekkelig på bruk av dette<br />
utstyret?<br />
Å bruke prinsipper for internkontroll<br />
i arbeidet med <strong>industrivern</strong> er å følge<br />
«den røde tråden» <strong>og</strong> kontrollere om<br />
planverk <strong>og</strong> rutiner er tilpasset <strong>og</strong><br />
hensiktsmessige i virksomheten <strong>og</strong><br />
at det er dekkende for forskriftens<br />
krav. Sørg for at alle innsatspersoner<br />
i <strong>industrivern</strong>et er med i dette<br />
arbeidet. Utføres det systematisk<br />
<strong>og</strong> jevnlig vil det nødvendigvis ikke<br />
kreve mye tid.<br />
Krav til internkontroll er beskrevet i<br />
internkontrollforskriften (lovdata.no).<br />
På neste side er det listet opp krav<br />
til internkontroll som gjelder alle<br />
virksomheter (venstre kolonne)<br />
<strong>og</strong> hvordan dette kan innføres i<br />
<strong>industrivern</strong>pliktige virksomheter<br />
(høyre kolonne).<br />
20 21<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
KRAV TIL INTERNKONTROLL SOM<br />
GJELDER ALLE VIRKSOMHETER<br />
HVORDAN PRINSIPPENE KAN BENYTTES<br />
I ARBEID MED INDUSTRIVERN<br />
Utdrag fra internkontrollforskriften:<br />
<strong>Internkontroll</strong> i virksomheten §5<br />
<strong>Internkontroll</strong> i <strong>industrivern</strong>pliktige virksomheter<br />
Ha oversikt over lover <strong>og</strong> forskrifter<br />
som gjelder for din bedrift<br />
Ha oversikt over forskrift om <strong>industrivern</strong> <strong>og</strong> hvilke paragrafer<br />
som gjelder din virksomhet:<br />
https://nso.no/<strong>industrivern</strong>/regelverk/<br />
Paragrafene det blir henvist til i denne kolonnen viser til<br />
forskrift om <strong>industrivern</strong>.<br />
Sørg for at arbeidstakere har<br />
tilstrekkelig kunnskap <strong>og</strong> ferdigheter<br />
i det systematiske HMS-arbeidet<br />
Sørg for at arbeidstakere medvirker<br />
slik at samlet kunnskap <strong>og</strong> erfaring<br />
utnyttes<br />
Ha oversikt over organisasjon,<br />
herunder ansvar, oppgaver <strong>og</strong><br />
myndighet<br />
Sørg for at <strong>industrivern</strong>leder, fagleder <strong>industrivern</strong> <strong>og</strong> innsatspersoner<br />
har nødvendige kunnskaper <strong>og</strong> ferdigheter til å håndtere de oppgaver<br />
de kan bli stilt ovenfor når alarmen går. Sørg for at innsatspersonell øver<br />
tilstrekkelig for å bidra til å vedlikeholde <strong>og</strong> forbedre innsatspersonellets<br />
ferdigheter.<br />
Kurs i forståelse av forskriften kan være relevant for<br />
<strong>industrivern</strong>leder <strong>og</strong> fagleder <strong>industrivern</strong>.<br />
https://nso.no/kurs-<strong>og</strong>-konferanser/<br />
Mer om kvalifikasjoner, se § 10. Kvalifikasjoner<br />
Mer om øvelser, se § 12. Øvelser<br />
Motiver arbeidstakere til å bli med i <strong>industrivern</strong>et, de kjenner<br />
virksomheten, bygninger <strong>og</strong> arbeidsoppgaver godt. Dette bidrar til<br />
et robust <strong>industrivern</strong> som er i stand til å begrense konsekvenser<br />
for liv, helse, miljø <strong>og</strong> materielle verdier.<br />
Mer om robust <strong>industrivern</strong> se § 1. Formål<br />
Organiser <strong>industrivern</strong> med <strong>industrivern</strong>leder, fagleder <strong>industrivern</strong><br />
<strong>og</strong> vurder hva som er tilstrekkelig antall innsatspersoner. Utarbeid<br />
skriftlig beredskapsplan som beskriver hvordan <strong>industrivern</strong> er organisert,<br />
varslingsrutiner <strong>og</strong> innsats som skal utføres når alarmen går.<br />
Mer om organisering <strong>og</strong> beredskapsplanverk, se § 6. Organisering <strong>og</strong><br />
§ 7. Beredskapsplan.<br />
Hvilke øvelsesformer gir<br />
effekter <strong>og</strong> hvorfor skal det<br />
trenes <strong>og</strong> øves?<br />
Hvorfor skal vi øve? Mange bedriftseiere,<br />
ledere <strong>og</strong> ansatte har stilt seg dette spørsmålet.<br />
Spesielt når økonomi er krevende <strong>og</strong> en har<br />
stressende gjøremål <strong>og</strong> tidspress.<br />
Tekst <strong>og</strong> bilde Kjell Buer Berntzen, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />
Foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />
Kartlegg farer <strong>og</strong> problemer, vurder<br />
risiko <strong>og</strong> utarbeid tiltak for å redusere<br />
risikoforhold<br />
Iverksett rutiner for å avdekke, rette<br />
opp <strong>og</strong> forebygge overtredelser av<br />
krav (avvikshåndtering)<br />
Foreta systematisk overvåking <strong>og</strong><br />
gjennomgang av internkontrollen for<br />
å sikre at den fungerer som forutsatt<br />
Benytt virksomhetens risikovurdering, få oversikt over hendelser som<br />
gjør det nødvendig for <strong>industrivern</strong>et å iverksette tiltak for å begrense<br />
konsekvenser en uønsket hendelse kan få. Benytt gjerne en beredskapsanalyse<br />
i dette arbeidet. Det gir enkelt en oversikt over hvor<br />
mange personer som trengs i innsats, hvilke varslingsrutiner som er<br />
hensiktsmessige, hvilket utsyr <strong>industrivern</strong>et har behov for <strong>og</strong> hva<br />
slags opplæring <strong>og</strong> øvelser som vil være nødvendig.<br />
Mer om dimensjonering av <strong>industrivern</strong> se § 5. Tilpasning <strong>og</strong><br />
dimensjonering av <strong>industrivern</strong>et.<br />
Benytt avvikssystem <strong>og</strong> styringssystem i arbeid med <strong>industrivern</strong>.<br />
Registrer avvik <strong>og</strong> anmerkninger etter tilsyn. Registrer avvik <strong>og</strong><br />
forbedringer etter øvelser. Bli kjent med avvik <strong>og</strong> tilløp til uønskede<br />
hendelser som skjer ved virksomheten.<br />
Foreta systematisk gjennomgang beredskapsplanen én gang i året<br />
eller ved vesentlige endringer i virksomheten.<br />
Enkelt sagt er det derfor en bør øve<br />
med ulike mål <strong>og</strong> scenario for å stå<br />
best mulig rustet for å takle hendelser<br />
<strong>og</strong> uventede situasjoner som kan<br />
være avgjørende for om en bedrift<br />
eksisterer etter en krise.<br />
Det kan være flere årsaker <strong>og</strong> grunner<br />
til at en organisasjon øver. Hensikten<br />
med øvelser kan blant annet være et<br />
ønske om å bli bedre <strong>og</strong> mer effektiv<br />
innenfor sitt fagområde. De ønsker<br />
å forbedre konkurranseevnen, de vil<br />
ha driftsstabilitet eller de er pålagt<br />
av offentlige myndigheter eller<br />
lovverk til å gjennomføre øvelser.<br />
Felles for de ulike målsetningene,<br />
enten om de er bedriftsinterne eller<br />
fra myndighetene, er at de skal eller<br />
må være mest mulig forberedt for<br />
uønskede hendelser eller kriser. Det<br />
må derfor være en hensikt med å<br />
øve, en må forstå hvorfor en skal øve<br />
<strong>og</strong> ha en klar oppfatning <strong>og</strong> plan av<br />
hva en skal forbedre eller oppnå av<br />
kompetanse.<br />
HVA VIL EN OPPNÅ?<br />
Trening <strong>og</strong> øving er basert på<br />
hvilket behov individer, team,<br />
lag eller organisasjoner har for å<br />
tilegne seg kunnskap, ferdigheter <strong>og</strong><br />
holdninger. I veileder i planlegging,<br />
gjennomføring <strong>og</strong> evaluering<br />
(2016), utgitt av Direktoratet for<br />
samfunnsikkerhet <strong>og</strong> beredskap<br />
(DSB), beskrives trening som<br />
gjentakelse av ferdigheter <strong>og</strong><br />
kunnskap på individnivå. Med<br />
begrepet øvelser er det flere individer<br />
som samhandler om å løse oppgaver.<br />
Vi trener <strong>og</strong> øver for å bli bedre eller<br />
for å stå rustet for hendelser som<br />
skal håndteres når de oppstår, <strong>og</strong><br />
for å begrense skadeomfanget slik<br />
at vi raskest mulig kan fortsette i<br />
normal drift etterpå. Ved å trene<br />
<strong>og</strong> øve på forventede <strong>og</strong> uventede<br />
hendelser er vi mer forberedt, <strong>og</strong> i<br />
stand til å løse utfordringene på en<br />
effektiv måte <strong>og</strong> med en rasjonell<br />
utnyttelse av ressursene. Kahneman<br />
(2012) skriver om to betingelser for å<br />
22 23<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
– Vi trener <strong>og</strong> øver<br />
for å lære. Vi vil endre<br />
vår adferd fra kun det<br />
intuitive til å bli mer<br />
målrettet, til å forstå,<br />
<strong>og</strong> handle slik at resultatet<br />
skal få det<br />
beste utfallet.<br />
tilegne seg ferdigheter. Det første er<br />
et miljø som er tilstrekkelig regelstyrt<br />
<strong>og</strong> forutsigbart. Det andre er at det<br />
skal være mulig å lære gjennom<br />
øvelse over tid. På denne måten kan<br />
individer lære seg signaler som gjør<br />
at man kan oppfatte en situasjon på<br />
et tidlig stadium.<br />
Vi trener <strong>og</strong> øver for å lære. Vi vil<br />
endre vår adferd fra kun det intuitive<br />
til å bli mer målrettet, til å forstå,<br />
<strong>og</strong> handle slik at resultatet skal<br />
få det beste utfallet. Hvordan vi<br />
gjennomfører innsatser har en stor<br />
betydning for den som rammes,<br />
omfanget av hendelsen, bruk av tid,<br />
effektivitet <strong>og</strong> måloppnåelse (Mattson<br />
<strong>og</strong> Eriksson, 2017). Det er vesentlig<br />
at læring (trening <strong>og</strong> øvelser) følger<br />
en form for metodikk <strong>og</strong> struktur for<br />
at læringen skal gi nytte, i form av<br />
kunnskap, ferdigheter <strong>og</strong> erfaringer<br />
til å håndtere kriser <strong>og</strong> hendelser.<br />
Weisæth <strong>og</strong> Kjeserud (2014) skriver<br />
at kriseberedskap <strong>og</strong> håndtering av<br />
kriser <strong>og</strong> hendelser ikke kan læres<br />
ved lesning, men må oppleves.<br />
Derfor er det viktig at de som skal<br />
løse en hendelse eller krise må<br />
oppleve hvordan det er å stå i en slik<br />
hendelse. Risan <strong>og</strong> Sk<strong>og</strong>lund (2015)<br />
skriver at, for å redusere risikoen<br />
for en sterk følelse av manglende<br />
kontroll i en operativ situasjon, er<br />
å øve på å håndtere slike hendelser.<br />
Videre sier Weisæth <strong>og</strong> Kjeserud<br />
at erfaringslæring er en god måte<br />
å forberede seg på en krise eller<br />
hendelse. Gjør man en simulering<br />
flere ganger vil nivået på læringen<br />
bli høyere for hver repetisjon. Løvik<br />
(2010) skriver at når man har<br />
erfaring, så løser man en hendelse<br />
lettere enn hvis du ikke har erfaring.<br />
For å få erfaring så må du oppleve<br />
en hendelse, <strong>og</strong> det er enten ved å<br />
bli utsatt for en hendelse eller øve på<br />
en hendelse. Å trene <strong>og</strong> øve gjør at<br />
man blir mer robust til å håndtere en<br />
hendelse.<br />
Øvelser skal øke ferdighet <strong>og</strong><br />
kunnskap, gi trygghet i å håndtere<br />
hendelser, teste organisering,<br />
minske konsekvenser <strong>og</strong> bryte<br />
hendelsesforløpet, koordinere <strong>og</strong><br />
samarbeide internt <strong>og</strong> eksternt,<br />
forstå <strong>og</strong> gi informasjon, utøve god<br />
kommunikasjon innad i teamet/<br />
vaktlaget <strong>og</strong> med samarbeidende<br />
aktører i riktige kanaler, tåle psykisk<br />
press <strong>og</strong> stress, samt tilegne seg<br />
erfaring fra ulike scenario (Løvik,<br />
2010).<br />
I beredskapsorganisasjoner beskrives<br />
hvem som løser hvilke oppgaver<br />
i ulike nivåer. Nivåene er taktisk,<br />
operativt <strong>og</strong> strategisk nivå (det<br />
kan i tillegg være et politisk nivå).<br />
Taktisk nivå er de som gjør oppgaver<br />
på skadestedet, åsted eller nærmest<br />
hendelsesstedet hvor situasjoner blir<br />
håndtert. Det er innsatspersonellet<br />
på det taktiske nivå som er handson<br />
for å forhindre eller begrense<br />
skadeomfanget (Lunde, 2014).<br />
ØVELSESFORMER<br />
Det er flere alternative metoder<br />
for hvordan øvelser kan utføres.<br />
Metodikken kan beskrives som en<br />
prosess for læring, hvor øvelsene<br />
kan bestå av fem ulike stadier;<br />
behovsanalyse, planlegging,<br />
gjennomføring, evaluering <strong>og</strong><br />
tilbakeføring/endring.<br />
Alle disse stadiene bør benyttes ved<br />
de ulike øvelsesformene. Alle øvelser<br />
bør ikke være for omfattende, sier<br />
forskerne Berlin <strong>og</strong> Carlstrøm (Løvik,<br />
2010). En kan lære vel så mye av<br />
mindre øvelser <strong>og</strong> få mer <strong>og</strong> større<br />
læringseffekt enn av store (fullskala)<br />
øvelser. Formålet er derfor en<br />
vesentlig del <strong>og</strong> det er derfor en bør<br />
analysere hva opplæringsbehovet er<br />
før en starter planlegging av øvelser.<br />
I arbeidet med øvelsesplanlegging<br />
bør en vurdere flere alternative<br />
metoder, hva som er gjennomførbart<br />
per i dag <strong>og</strong> hva som er av muligheter<br />
fremover. Dette arbeidet må være<br />
en kontinuerlig prosess i forhold<br />
til økonomi, opplæringsbehov,<br />
praktiske forhold <strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>iske<br />
utviklingsmuligheter i virksomheten.<br />
Hvor <strong>og</strong> med hvilket verktøy <strong>og</strong><br />
metode kan behovet for øvelser<br />
innfris. Øvelser kan avholdes i<br />
virksomhetens lokaler, i felt, med<br />
modellbord, simulatorer, e-læring,<br />
fjernundervisning som Webinarer,<br />
AR <strong>og</strong> VR teknol<strong>og</strong>i.<br />
DISKUSJONSØVELSER/<br />
MODELLBORD/PLANSPILL<br />
Dette er en type øvelse hvor<br />
deltakerne samles i ett felles lokale.<br />
Her foregår hele øvelsen innenfor<br />
dette rommet <strong>og</strong> all kommunikasjon<br />
foregår mellom deltakerne. Her<br />
sitter gjerne deltakerne rundt et<br />
bord (planspillbord; eksempelvis<br />
en virksomhet) <strong>og</strong> arbeider med<br />
sentrale problemstillinger, hvor<br />
de har fått innspill fra øvingsleder<br />
eller en spillstab. Ingen tiltak<br />
iverksettes fysisk, <strong>og</strong> ingen utenfor<br />
disse lokalene involveres. (DSB,<br />
2016 <strong>og</strong> Bakken, Vallaker <strong>og</strong> Hærem<br />
2017). Denne type øvelser kan styrke<br />
deltakeren i øvelsen med å øke<br />
kunnskap om planverk <strong>og</strong> risiko <strong>og</strong><br />
sårbarhetsanalyser som foreligger.<br />
Øvelsestypen kan medføre at en<br />
identifiserer ulik forståelse <strong>og</strong> bruk av<br />
beredskapsplaner/planverk. Øvelsene<br />
kan <strong>og</strong>så avklare ansvarsforhold<br />
<strong>og</strong> få erfaring <strong>og</strong> kunnskap om<br />
andres arbeids- <strong>og</strong> ansvarsområder.<br />
Videre kan slike øvelser være<br />
forberedelser til kommende øvelser<br />
av varierende størrelsesorden. De<br />
kan <strong>og</strong>så gi nye impulser <strong>og</strong> avsløre<br />
Diskusjonsøvelse hos ETAC Bil AS. Foto ETAC Bil AS<br />
gap mellom kunnskap <strong>og</strong> eller<br />
andre risikofaktorer i bedriften.<br />
Diskusjonsøvelser gir muligheter<br />
til å resonere rundt beredskap <strong>og</strong><br />
håndteringer som kanskje ikke gjøres<br />
daglig. Svakheten med slike øvelser er<br />
at det gjerne blir en papirøvelse hvor<br />
en ikke ser om beslutninger <strong>og</strong> tiltak<br />
fungerer i praksis. En annen ulempe<br />
med slike øvelser er at en ikke får<br />
benyttet de ressursene en ofte har<br />
rundt seg i det daglige (kollegaer).<br />
Videre kan man ikke bestandig<br />
benytte intuisjon på tilsvarende<br />
måte som en gjør når en jobber<br />
med øvelser i felt eller under reelle<br />
hendelser.<br />
SPILLØVELSE<br />
En spilløvelse består av to ulike<br />
hoveddeler. Den ene delen består av<br />
de som skal øves <strong>og</strong> den andre er et<br />
motspill. Øvelsen foregår i lukkede<br />
omgivelser (DSB, 2016). De som<br />
skal øves agerer på innspill, gjerne<br />
meldinger fra motspillerne som<br />
befinner seg i andre lokaler. Disse<br />
innspillene som er laget på forhånd er<br />
utarbeidet som en dreiebok (manus),<br />
hvor de kommer i en bestemt<br />
rekkefølge <strong>og</strong> tid. Spilløvelsene ligger<br />
nært opp til deltakernes arbeids- <strong>og</strong><br />
ansvarsoppgaver. Fordelene med<br />
slike øvelser er at man kan teste <strong>og</strong><br />
utvikle praktiske problemstillinger<br />
<strong>og</strong> teste ut deltakernes evner til å<br />
løse disse utfordringene. Man kan<br />
<strong>og</strong>så få testet ut rutiner <strong>og</strong> systemer.<br />
Det er <strong>og</strong>så mulig å teste ut hvordan<br />
samvirke <strong>og</strong> kommunikasjon<br />
(informasjonsutveksling) med andre<br />
aktører fungerer <strong>og</strong> hvordan deres<br />
oppgaver blir løst. Slike øvelser gir<br />
<strong>og</strong>så muligheter til å teste ut, utvikle<br />
<strong>og</strong> dele situasjonsbilder mellom<br />
øvelsesdeltakerne (DSB, 2016).<br />
Ulempen med slike øvelser er at de<br />
ikke kan benytte ressurser på utsiden<br />
av de lukkede omgivelsene, <strong>og</strong><br />
eventuelt innhente informasjon som<br />
deltakerne mener er nødvendig. Det<br />
kan derfor oppfattes av deltakerne<br />
som en begrensning, <strong>og</strong> kanskje<br />
blir en håndtering for nær inntil<br />
en bestemt løsning på innspill<br />
eller øvelsesmomenter som ikke er<br />
realistisk.<br />
Disse to teoretiske øvelsesformene<br />
er sammen med teoriundervisning<br />
(webinar, workshops, klasseromsundervisning,<br />
gruppearbeid o.l.) en<br />
effektiv praktisk måte å tilegne seg<br />
teorien i forhold til hendelser <strong>og</strong> dens<br />
dynamikk.<br />
FUNKSJONSØVELSER<br />
Funksjonsøvelse er en type øvelser<br />
hvor den enkelte etat/organisasjon<br />
alene eller i samvirke med andre<br />
aktører prøver ut enkelte funksjoner<br />
som er identifisert som viktige.<br />
Slike øvelser handler om hva som<br />
skal øves fremfor hvordan det<br />
gjennomføres. Funksjonsøvelser kan<br />
<strong>og</strong>så omtales som prosedyreøvelse<br />
(DSB, 2016). Fordelen med<br />
slike øvelser er at en kan teste<br />
ut ulike funksjoner enkeltvis,<br />
eksempelvis varslingsplaner,<br />
samband, innsatstider, nye metoder,<br />
beslutningsprosesser, taktikk <strong>og</strong><br />
teknikk, sjekklister eller deler av<br />
planverk (DSB, 2016). Svakheten<br />
med slike øvelser er at de kan<br />
oppfattes som ensidig <strong>og</strong> at øvelsene<br />
ikke får en realistisk helhet til krise/<br />
hendelses dynamikk. Statiske<br />
øvelsesobjekter kan <strong>og</strong>så medføre til<br />
feil oppfatning av egne ferdigheter<br />
24 25<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
<strong>og</strong> kunnskap ved at de ikke får<br />
nødvendig variasjon av scenario.<br />
FULLSKALAØVELSER<br />
En fullskalaøvelse består av alle<br />
elementene som inngår i en<br />
spilløvelse, <strong>og</strong> i tillegg funksjoner,<br />
gjerne fra taktisk nivå som gjør<br />
et praktisk arbeid (DSB, 2016).<br />
Øvelsene passer til å øve <strong>og</strong> teste<br />
innsatsplaner <strong>og</strong> beredskapsplaner.<br />
Øvelsesformen medfører at<br />
de kan teste ut roller, evne <strong>og</strong><br />
kompetanse av den enkelte etat/<br />
organisasjon, aktørenes samhandling<br />
på ulike nivåer, <strong>og</strong> teste opp- <strong>og</strong><br />
nedskalering av ledelse, mannskap<br />
<strong>og</strong> ressurser i en konkret situasjon<br />
eller hendelse (DSB, 2016).<br />
Fordelen med fullskalaøvelser er<br />
at man kan trene alle ledd <strong>og</strong> nivå<br />
i en organisasjon. Den kan gi en<br />
tilnærmet realistisk ressursoversikt<br />
over hvordan samhandling fungerer<br />
i egen organisasjon samt hvordan<br />
samvirke mellom aktørene er. En<br />
annen fordel er at man kan se på<br />
forbedringspotensial mellom de ulike<br />
aktørenes grensesnitt. Svakhetene<br />
med slike fullskalaøvelser er at slike<br />
øvelser tar mye tid (planlegging,<br />
gjennomføring, evaluering <strong>og</strong><br />
tilbakeføring) <strong>og</strong> medfører stor<br />
bruk av ressurser som økonomi,<br />
personell <strong>og</strong> eventuelt miljøforhold.<br />
Slike øvelser kan <strong>og</strong>så medføre at<br />
Nødetatene øver ferdigheter sammen om PLIVO i Stavern. Foto Vegard Unger Ellefsen / DSB<br />
Krisestaben øver ved Nasjonal<br />
helseøvelse 2018.<br />
Foto Olav Østebø<br />
Eksempel på modellbordøvelse.<br />
Fra kurset i simulert katastrofe<br />
SIMKAT som Næringslivets<br />
sikkerhetsorganisasjon<br />
arrangerer.<br />
Foto Karoline Kathrine Åbyholm/<br />
NSO<br />
Intern brannøvelse hos Etac Bil AS<br />
Foto Etac Bil AS<br />
Eksempel på funksjonsøvelse.<br />
Industrivernet i Kongsberg<br />
Teknol<strong>og</strong>ipark AS øver.<br />
Foto Kongsberg Teknol<strong>og</strong>ipark AS<br />
26 27<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
STRATEGISK NIVÅ<br />
OPERASJONELT<br />
NIVÅ<br />
STRATEGISK NIVÅ<br />
Ivaretar virksomhetens langsiktige interesser <strong>og</strong><br />
begrenser de negative konsekvensene hendelsen<br />
kan medføre.<br />
TAKTISK NIVÅ<br />
KRISE<br />
OPERASJONELT NIVÅ<br />
Sørger for varsling <strong>og</strong> mobilisering. Planlegger,<br />
iverksetter, koordinerer <strong>og</strong> holder oversikt over de<br />
tiltakene som er nødvendige.<br />
TAKTISK NIVÅ<br />
Begrenser skade, berger liv <strong>og</strong> verdier <strong>og</strong> fjerner<br />
årsaken til krisen. Her jobber virksomhetens eget<br />
beredskapspersonell ofte sammen med nødetatene.<br />
Kilde: Bærum kommune<br />
ORDFORKLARINGER<br />
Simulator: Et øvelsesobjekt som etterligner noe fra virkeligheten, <strong>og</strong>/eller et datapr<strong>og</strong>ram<br />
som kopierer noe eller hendelser.<br />
AR (augmented reality): Teknol<strong>og</strong>i som bruker data fra virkeligheten (fysisk) <strong>og</strong> blander det<br />
med fantasi – virtuell data<br />
VR (virtuell reality): Kunstig virkelighet, datateknol<strong>og</strong>i.<br />
Kilde: Store norske leksikon <strong>og</strong> NSO<br />
Fullskalaøvelse øver på alle nivåer, strategisk, operasjonelt <strong>og</strong> taktisk nivå.<br />
Foto Fredrik Naumann/Felix Features<br />
tredjepart <strong>og</strong>så blir belastet.<br />
Øvelsestype må tilpasses til hvordan<br />
organisasjonen <strong>og</strong> individene er i<br />
forhold til kunnskap, ferdigheter<br />
<strong>og</strong> holdninger. Øvelser <strong>og</strong><br />
mulighetene til å gjennomføre<br />
dette kan selvfølgelig begrenses<br />
av rammebetingelser, <strong>og</strong> det er<br />
ikke nødvendigvis de største<br />
<strong>og</strong> omfattende øvelsene som<br />
organisasjonene har behov for. Løvik<br />
sier (2010) at små øvelser kan ha<br />
stor læringseffekt. Øvingsutvalget i<br />
R<strong>og</strong>aland politidistrikt ga i 2014 ut en<br />
håndbok i øvelsesplanlegging, hvor<br />
de anbefaler en trinnvis oppbygging<br />
av øvelser. Hvor de starter med en<br />
innledende seminar/workshop <strong>og</strong><br />
jobber seg gjennom ulike øvelsestyper<br />
frem til en fullskalaøvelse. Dette<br />
kan være en fornuftig måte å bygge<br />
kompetanse, erfaring <strong>og</strong> forståelse for<br />
krise <strong>og</strong> hendelsesdynamikk.<br />
Kahneman (2012) sier at dersom en<br />
person har relevant kompetanse, vil<br />
denne gjenkjenne situasjoner, <strong>og</strong><br />
ta intuitive beslutninger som trolig<br />
vil være riktige. Dette er spesielt<br />
gunstig dersom en er avhengig<br />
av å ta raske avgjørelser som ved<br />
tidsnød. En annet forhold når vi<br />
tar beslutninger, er at dette ofte<br />
baseres på heuristikk. Heuristikker<br />
er ofte tommelfingerregler, noe<br />
vi sammenligninger med, kjente<br />
forhold, noe vi tror på, følelser<br />
eller sågar at vi bytter ut vanskelige<br />
spørsmål med enklere, beskriver<br />
Kahneman (2012). Dette er en<br />
effektiv måte å ta beslutninger på,<br />
men den gir ingen garanti for at<br />
utfallet blir korrekt. I verste fall kan<br />
det føre til bias, som er valg som<br />
på en systematisk måte avviker<br />
fra virkeligheten. For å tilegne seg<br />
relevante erfaringer må det <strong>og</strong>så øves.<br />
REFERANSER:<br />
Bakken, B. T., Valaker, S., & Hærem, T. (2017). Trening <strong>og</strong> øving av krisehåndtering - en metodisk tilnærming.<br />
I T. Hafting, Krisehåndtering - Planlegging <strong>og</strong> handling (ss. 377-397). Bergen: Fagbokforlaget.<br />
Direktoratet for samfunnssikkerhet <strong>og</strong> beredskap. (2016). Veileder i planlegging, gjennomføring <strong>og</strong> evaluering av øvelser.<br />
Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet <strong>og</strong> beredskap.<br />
Kahneman, D. (2012). Tenke, fort <strong>og</strong> langsomt. Oslo: Pax forlag.<br />
Lunde, I. K. (2014). Praktisk krise- <strong>og</strong> beredskapsledelse. Oslo: Universitetsforlaget.<br />
Løvik, K. (2010). Øvelse gjør mester - Planlegging, kommunikasjon <strong>og</strong> gjennomføring av øvelser.<br />
Kristiandsand: Høyskoleforlaget.<br />
Mattson, M., & Eriksson, L. (2017). Taktikkboken – en håndbok i systematisk ledelse av slokkeinnsatser mot<br />
bygningsbranner. Oslo: Norsk brannvernforening.<br />
Risan, P., & Sk<strong>og</strong>lund, T. H. (2015). Psykol<strong>og</strong>i i operativ tjeneste - stress <strong>og</strong> psykiske lidelser. Oslo: Gyldendal Akademiske.<br />
R<strong>og</strong>aland redningstjeneste (2014). Håndbok i øvelsesplanlegging.<br />
Weisæth, L., & Kjeserud, R. (2014). Ledelse ved kriser - en praktisk veileder. Oslo: Gyldendal Akademiske.<br />
28 29<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
Del erfaringer <strong>og</strong><br />
lær av hverandre<br />
Brann hos Stena Recycling AS 23. november 2020.<br />
Foto Theo Aasland Valen / NTB<br />
30 31<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
Deler erfaringer<br />
for å bli bedre<br />
– Å dele erfaringer er viktig - det<br />
er mye læring som er viktig å dele<br />
både av hva som gikk bra <strong>og</strong> hva som<br />
kunne vært gjort annerledes. Det å<br />
evaluere innsatsen etter en hendelse<br />
er av stor verdi for oss. Læringen<br />
forsøker vi å bruke på tvers av<br />
organisasjonen, sier Ellen Bergland,<br />
HSEQ Manager i Stena Recycling AS.<br />
BRANT I KOMPLEKSHAUGEN<br />
Bergland forteller om en større brann<br />
hos Stena Recycling AS filial i Skien<br />
november 2020 <strong>og</strong> hvordan evalueringen<br />
av hendelsen ble brukt til å<br />
spre kunnskap til andre avdelinger.<br />
På den måten kunne de andre<br />
filialene sette inn tiltak for å unngå<br />
at lignende skjedde hos dem.<br />
Hos Stena Recycling bruker de<br />
evalueringene etter hendelser for<br />
å heve <strong>industrivern</strong>ets kompetanse.<br />
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />
Bilde Ellen Bergland, Stena Recycling AS<br />
Foto Stena Recycling AS<br />
Brannen i Skien medførte kun materielle<br />
skader, ingen personskader.<br />
Det brant i komplekshaugen på<br />
ettermiddagen, etter arbeidstid, men<br />
det var fortsatt fire operatører igjen<br />
på jobb. Disse losset en båt som var<br />
kommet med kompleksvarer.<br />
Operatøren som satt i håndteringsmaskinen<br />
<strong>og</strong> la kompleksen på plass<br />
i haugen, oppdaget plutselig røyk<br />
inne i haugen. Han varslet umiddelbart<br />
de andre over radio. En annen<br />
operatør varslet fagleder <strong>industrivern</strong><br />
på telefon. Fagleder <strong>industrivern</strong><br />
hadde dratt hjem for dagen, men de<br />
som var på jobb rullet ut slanger <strong>og</strong><br />
startet slokking. Fagleder <strong>industrivern</strong><br />
varslet brannvesenet <strong>og</strong> lederne<br />
på filialen.<br />
Brannvesenet kom på plass, operatørene<br />
bistod sammen med brannvesenet<br />
med å slokke brannen.<br />
Brannen var slokket morgenen etter.<br />
Avløp <strong>og</strong> kummer ble stengt av slik at<br />
slokkevann ikke skulle renne til sjø.<br />
Det ble rekvirert sugebiler for å få<br />
samlet opp slokkevannet. Sugebiler<br />
gikk i skytteltrafikk gjennom hele<br />
kvelden, natta <strong>og</strong> neste dag.<br />
INTERVJUET<br />
INNSATSPERSONELL<br />
Hendelsen ble nøye evaluert sammen<br />
med alt personell på filialen. Det ble<br />
diskutert hva som fungerte bra <strong>og</strong> hva<br />
som kunne vært gjort annerledes.<br />
– Vi valgte å bruke hendelsen aktivt<br />
Brannvesenet arbeider med å slukke brann i en stor<br />
haug med sammenpressede bilvrak i Havnevegen i Skien<br />
23.11.2020. Foto Theo Aasland Valen / NTB<br />
til deling. Innsatspersonellet ble intervjuet<br />
<strong>og</strong> dette ble filmet <strong>og</strong> delt på<br />
Teams. Alle filialer <strong>og</strong> alle ansatte ble<br />
invitert til Teams-møtet. Det var <strong>og</strong>så<br />
mulighet for spørsmål i etterkant av<br />
filmen, forklarer Bergland.<br />
Den viktigste erfaringen etter hendelsen<br />
var at innsatspersonellet var godt<br />
trent. De hadde øvd på slokking. Det<br />
var rask respons, riktige varslingsrutiner<br />
<strong>og</strong> tilpasset slokkeutstyr. Det<br />
var <strong>og</strong>så god koordinering av oppgaver,<br />
understreker Bergland.<br />
– Industrivernet er veldig viktig. Å<br />
sikre rask respons for å kunne utøve<br />
første innsats slik at konsekvensen<br />
av en hendelse kan reduseres mest<br />
mulig er avgjørende, mener Bergland.<br />
Beredskap er viktig for å kunne ha<br />
mulighet til å redusere konsekvens av<br />
en hendelse. Om det skjer en brann<br />
eller en alvorlig personskade som<br />
krever at innsatspersonell må engasjeres,<br />
så er det viktig at innsatspersonell<br />
er tilgjengelig <strong>og</strong> kan starte<br />
første innsats inntil nødetater er på<br />
plass, understreker Bergland.<br />
VIL REDUSERE<br />
KONSEKVENSENE<br />
Bergland er styremedlem i Næringslivets<br />
sikkerhetsorganisasjon <strong>og</strong> har<br />
vært det siden 2021.<br />
– Jeg takket ja til å være med i styret<br />
i NSO fordi jeg så muligheten til å<br />
kunne lære mer om beredskap, men<br />
<strong>og</strong>så for å kunne påvirke <strong>og</strong> dele min<br />
erfaring fra bransjen jeg jobber i.<br />
I Stena jobber vi for å forhindre at<br />
hendelser skal skje, men dersom de<br />
først skjer er det viktig at vi klarer å<br />
redusere konsekvensene så mye som<br />
mulig, uttaler Ellen Bergland.<br />
JERN, KOMPLEKS:<br />
KVALITETSKRAV<br />
Varen består av ulike stål <strong>og</strong> ikkemagnetiske<br />
metaller, men kan <strong>og</strong>så<br />
inneholde annet vedheftet avfall.<br />
Dette kan for eksempel være sykkel<br />
med dekk <strong>og</strong> skjermer, som naturlig<br />
hører med til produktet. Annet avfall<br />
kan ikke overstige 10 prosent.<br />
Følgende avfall skal IKKE kastes<br />
med jern, kompleks:<br />
• Gassflasker<br />
• Brannslukningsapparater<br />
• Batterier<br />
• Farlig avfall<br />
• EE-avfall<br />
• Radioaktivt avfall<br />
• Eksplosivt avfall<br />
32 33<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
Samarbeidsavtale<br />
skaper samhold<br />
Revac mottar, sorterer <strong>og</strong><br />
bearbeider EE-avfall, fra<br />
kjøleskap til elektriske<br />
tannbørster fra hele Norge.<br />
Med mye forskjellig EEavfall<br />
er brann definert som<br />
en av største risikoene<br />
i virksomhetens<br />
beredskapsplan.<br />
Foto: Revac AS<br />
Industrivernet ved Revac AS inviterer<br />
stadig brannvesenet på besøk.<br />
Tekst Karoline Kathrine Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />
Bilde Jørn Svinsholt, Revac AS Foto Revac AS<br />
Industrivernet ved Revac AS i<br />
Tønsberg kommune har et nært<br />
samarbeid med brannvesenet, <strong>og</strong><br />
alle vaktlag har vært på besøk hos<br />
virksomheten. Her har brannvesenet<br />
fått en gjennomgang av anlegget<br />
<strong>og</strong> informasjon om produksjonen.<br />
Revac mottar, sorterer <strong>og</strong> bearbeider<br />
EE-avfall, fra kjøleskap til elektriske<br />
tannbørster fra hele Norge.<br />
– Fra 2018 har vi hatt en<br />
samarbeidsavtale med Vestfold<br />
Interkommunale brannvesen (VIB).<br />
Før korona-pandemien kom hadde vi<br />
hatt alle vaktlag på besøk, <strong>og</strong> i mars<br />
i år kunne vi endelig få besøk igjen.<br />
Da var det forebyggende avdeling<br />
som fikk en gjennomgang av anlegget<br />
vårt, forteller QEHS Advisor <strong>og</strong><br />
<strong>industrivern</strong>leder ved Revac, Jørn<br />
Svinsholt.<br />
VIKTIG MED KJENNSKAP<br />
Med mye forskjellig EE-avfall<br />
er brann definert som en av<br />
største risikoene i virksomhetens<br />
beredskapsplan.<br />
– Det er viktig at brannvesenet har<br />
kjennskap til vår bedrift <strong>og</strong> at de har<br />
planverk i sine brannbiler som er<br />
oppdatert med viktig informasjon.<br />
Dette gjelder koblingspunkter<br />
for kommunalt vann, hvor<br />
brannvann-uttak fra vårt eget<br />
sedimentasjonsbasseng er plassert<br />
<strong>og</strong> hvordan sprinkleranlegget<br />
fungerer. Dette er informasjon som<br />
det er nødvendig at brannvesenet vet<br />
dersom det skulle være en brann hos<br />
oss, sier Svinsholt.<br />
Han har noen konkrete tips til<br />
virksomheter som sliter med å få til et<br />
samarbeid med brannvesenet.<br />
– Få til et møte <strong>og</strong> lag en avtale som<br />
forplikter begge parter til noen felles<br />
aktiviteter hvert år, sier Svinsholt.<br />
«SØMLØST» SAMARBEID<br />
Senior branningeniør i Vestfold<br />
interkommunale brannvesen Jarle<br />
Steinnes skryter av det gode forholdet<br />
mellom Revac <strong>og</strong> brannvesenet.<br />
– Samarbeidet mellom Revac <strong>og</strong> oss<br />
er meget bra. Dette er et særskilt<br />
brannobjekt som vi går tilsyn<br />
med, sier Steinnes, som jobber på<br />
forebyggende avdeling i VIB.<br />
– Beredskapsavdelingen har <strong>og</strong>så<br />
god kontakt med deres <strong>industrivern</strong>.<br />
Dette er en nødvendighet slik at<br />
samarbeidet fungerer best mulig når<br />
vi kommer frem <strong>og</strong> overtar ansvaret<br />
for hendelsen. Alle våre vaktlag har<br />
vært på besøk for å bli kjent med<br />
34 <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong><br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong><br />
35
Manuell behandling av EE-avfall. Foto Revac AS<br />
I mars i år kunne endelig Revac invitere forebyggende avdeling fra Vestfold interkommunale brannvesen på besøk.<br />
De fremmøtte fikk en gjennomgang av virksomhetens anlegg <strong>og</strong> produksjonslinje. Foto Vestfold interkommunale brannvesen<br />
deres utstyr <strong>og</strong> arbeidsmetoder, sier<br />
han.<br />
Samarbeidsavtalen mellom<br />
virksomheten <strong>og</strong> beredskapsstyrken<br />
i VIB har som formål å «(…) sikre<br />
at virksomheten <strong>og</strong> VIB har et<br />
forutsigbart, gjensidig omforent felles<br />
årlig aktivitetsnivå <strong>og</strong> oppdatert felles<br />
planverk».<br />
I avtalen står det <strong>og</strong>så at det skal<br />
sikres at det er tydelig hvem som<br />
har oppfølgingsansvar. I tillegg skal<br />
det sikres at partene er omforent<br />
hva virksomheten kan utføre før<br />
brannvesenet ankommer ved en<br />
hendelse <strong>og</strong> hvordan partene kan<br />
samarbeide når brannvesenet<br />
har ankommet. På den måten er<br />
forventningene til både brannvesen<br />
<strong>og</strong> <strong>industrivern</strong> avklart på forhånd.<br />
MEST MULIG BRANN-<br />
FOREBYGGENDE EFFEKT<br />
Det er viktig at lokalt brannvesen<br />
kjenner til virksomheter med risikoer<br />
i sine områder for å begrense en<br />
brann, mener Steinnes.<br />
– Vi skal legge resursene der vi får<br />
mest mulig brannforebyggende<br />
effekt ut av våre ressurser. Dette<br />
innebærer at vi går tilsyn der, <strong>og</strong> at<br />
beredskapsavdelingen har dette på<br />
listen over virksomheter vi må ha<br />
særskilt samarbeid med.<br />
Steinnes forteller at forebyggende<br />
avdeling går tilsyn med jevne<br />
mellomrom, <strong>og</strong> at frekvens blir<br />
beregnet ut fra et risikoskjema de har<br />
utarbeidet.<br />
STARTER I DET SMÅ<br />
Det er <strong>industrivern</strong>et som vet best<br />
hvordan deres varer, produkter <strong>og</strong><br />
farlige stoffer bør håndteres under<br />
brann, sier Steinnes.<br />
– Ved å ha god kontakt <strong>og</strong> treffes<br />
fysisk vil vi utveksle erfaringer <strong>og</strong><br />
lettere forstå hvordan <strong>industrivern</strong>et<br />
jobber. Vi kan <strong>og</strong>så komme med<br />
tips ut ifra våre erfaringer fra andre<br />
steder. Dette vil være en stor fordel<br />
når brannvesenet kommer frem til en<br />
eventuell brann ved virksomheten.<br />
Gjennom en god dial<strong>og</strong> i forkant vil<br />
brannvesenet kunne forstå hvordan<br />
virksomhetens <strong>industrivern</strong> vil<br />
håndtere en brann.<br />
– Samhandlingen foregår da <strong>og</strong>så<br />
lettere videre ved at vi har samme<br />
handlingsmønster. Vi vet <strong>og</strong>så<br />
hvilke ressurser virksomheten kan<br />
bidra med ved lengre hendelser.<br />
Ved en brann vil vi ta over ansvaret<br />
for hendelsen <strong>og</strong> virksomheten<br />
vil veilede oss i arbeidet. Hvis liv<br />
<strong>og</strong> helse er truet, tar politiet over<br />
ansvaret, presiserer Steinnes.<br />
– Har du noen tips til <strong>industrivern</strong><br />
som ønsker å få til et samarbeid med<br />
brannvesenet?<br />
– For det første – ring <strong>og</strong> ta kontakt.<br />
Dial<strong>og</strong>en starter gjerne i det<br />
små. Opprett gjerne en gjensidig<br />
samarbeidsavtale, enten det er snakk<br />
om besøk, kontaktlister, felles øvelser<br />
eller befaringer, anbefaler Steinnes.<br />
Metallsorteringsanlegg. Foto Revac AS<br />
Ferdig sortert råvare, plast. Foto Revac AS<br />
36 37<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
Innsatser mot branner i Litium-ion batterier deles i fire risikonivåer:<br />
Brann i batteri er vanskelig å slukke. Et brannteppe kan dempe brannen <strong>og</strong> røyken, men vann må til for å kjøle ned bilen<br />
Risikovurdering<br />
<strong>og</strong> håndtering av branner<br />
i litium-ion batterier<br />
Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet <strong>og</strong> beredskap<br />
Foto Oslo brann <strong>og</strong> redningsetat<br />
Kilde: dsb.no<br />
God risikoforståelse kan være kritisk<br />
for innsatsmannskaper som skal<br />
håndtere denne type hendelser.<br />
Håndtering av brann i Litium-ion<br />
batterier er en relativt ny utfordring<br />
for brannvesenet <strong>og</strong> er hendelser det<br />
er knyttet en stor grad av usikkerhet<br />
til. Potensielt kan det være farlig å<br />
håndtere disse hendelsene uten rett<br />
kunnskap <strong>og</strong> ferdigheter.<br />
Hvis det går galt er brann- <strong>og</strong><br />
redningsvesenene i Norge avhengige<br />
av å kunne håndtere hendelsen.<br />
Direktoratet for samfunnssikkerhet<br />
<strong>og</strong> beredskap (DSB) påpeker i<br />
veilederen, som tar for seg risiko<br />
<strong>og</strong> tiltak for håndtering av branner<br />
i Litium-ion batterier (LIB), at<br />
brannvesenet har begrenset kapasitet<br />
for å slokke batteribranner. Større<br />
branner lar seg ikke slokke, eller bør<br />
ikke alltid slokkes. Slike branner<br />
er fortsatt uvanlige, det er svært få<br />
som har erfaring å støtte seg på.<br />
Batteriteknol<strong>og</strong>ien er under utvikling<br />
<strong>og</strong> det vil komme større <strong>og</strong> større<br />
batterisystemer i årene som kommer.<br />
Branner i alle typer Litium-ion<br />
batterisystemer, fra små branner i<br />
el-sykler til store kompliserte branner<br />
i fartøyer, er omtalt i veilederen.<br />
Litium-ion batteribrannene deles inn<br />
i fire risikonivåer ut fra størrelsen på<br />
batteriet, men <strong>og</strong>så ut fra om brannen<br />
skjer utendørs eller i et lukket rom.<br />
TERMISK RUSNING<br />
Thermal runaway (TR) kalles på norsk termisk rusning (TR). TR er en eksoterm kjemisk reaksjon<br />
som er en selvforsterkende varmereaksjon. Denne prosessen skaper mye varme <strong>og</strong> flere farlige<br />
gasser. En større TR er ikke mulig å slokke med konvensjonelt brannslukningsutstyr fordi dette<br />
er en intern, eksoterm (avgir varme) kjemisk reaksjon mellom stoffene i batteriet.<br />
ÅRSAKER TIL BRANN OG TERMISK RUSNING:<br />
Det er flere årsaker som kan føre til brann i en battericelle, felles for dem alle er at de påvirker<br />
battericellen til enten å skape egen varme eller de varmer opp battericellen med en ytre varmekilde.<br />
ÅRSAKER TIL BRANNER KAN VÆRE:<br />
Intern kortslutning. Feil med batteriet, for eksempel en produksjonsfeil eller bruk av feil ladesystem.<br />
Ytre påkjenning som ved kollisjon eller ytre varmekilde.<br />
Kilde: dsb.no<br />
Kilde: dsb.no<br />
38 39<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
GRATULERER<br />
Fra venstre NSOs direktør Knut Oscar Gilje, Jan Bader <strong>og</strong> Ola Vaage deltok på RFGA-årsmøtet via Teams.<br />
Hedersdiplom til to RFGA-«ringrever»<br />
Tekst <strong>og</strong> foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />
Jan Bader <strong>og</strong> Ola Vaage<br />
ble tildelt Næringslivets<br />
sikkerhetsorganisasjons<br />
hedersdiplom for langvarig<br />
engasjement i RFGA <strong>og</strong> for<br />
sin enestående innsats for<br />
<strong>industrivern</strong>et.<br />
Begge hedersmennene har vært<br />
aktive i RFGA-samarbeidet i flere<br />
tiår. De har lagt ned betydelig<br />
innsats over en generasjon, <strong>og</strong> de<br />
blir begge beskrevet som store<br />
ressurser for virksomhetene i<br />
dette forumet.<br />
– Dere har begge vært blant<br />
de fremste bidragsyterne til at<br />
RFGA har utviklet seg <strong>og</strong> nå er<br />
et robust fagforum som er mer<br />
relevant enn noen gang. Jeg<br />
tror ikke jeg tar for hardt i at vi<br />
nå står støtt på deres skuldre,<br />
eller kanskje bedre – på det<br />
fundamentet dere var sentrale i<br />
å skape, sa NSOs direktør Knut<br />
Oscar Gilje <strong>og</strong> takket for denne<br />
betydelige innsatsen da han delte<br />
ut hedersdiplomene.<br />
Diplomene ble delt ut under<br />
RFGAs årsmøte 11. mai <strong>og</strong><br />
hederspersonene deltok via<br />
Teams.<br />
Jan Bader har vært med i <strong>industrivern</strong>et<br />
ved Esso Slagentangen<br />
i over 35 år <strong>og</strong> har vært aktiv i<br />
RFGA siden starten i 1992.<br />
– Jan Bader har gjennom hele<br />
sin tid i RFGA vært en betydelig<br />
ressurs for RFGA-virksomhetene,<br />
<strong>og</strong> han har bidratt med<br />
mye kompetanse innenfor flere<br />
områder, understreket Gilje.<br />
Ola Vaage har jobbet som<br />
redningsleder ved Hovedredningssentralen<br />
på Sola i over<br />
35 år, <strong>og</strong> fikk diplomet for sin<br />
store interesse for industrien <strong>og</strong><br />
<strong>industrivern</strong>et.<br />
– Ola Vaage har vært «limet» i<br />
RFGA siden starten, <strong>og</strong> har med<br />
sitt nettverk vært med på å spre<br />
uvurderlig kunnskap om<br />
RFGA-bedriftene, sa Gilje om<br />
den andre hedersmannen.<br />
Du kan lese en lengre sak om<br />
RFGA <strong>og</strong> intervju med Ola Vaage<br />
i <strong>Sikkerhet</strong> nr. 2/2019<br />
RFGA<br />
Ressursbedrifter For Gjensidig Assistanse<br />
(RFGA) er en avtale om bedre samordning<br />
<strong>og</strong> utnyttelse av beredskapsressursene<br />
i bedriftene. Avtalen gjelder assistanse<br />
med materiell, utstyr <strong>og</strong> personell. Dette<br />
gjelder hovedsakelig på området brannbekjempelse,<br />
men kan <strong>og</strong>så benyttes ved<br />
andre hendelser.<br />
Erfaringsutveksling når det gjelder<br />
forebyggende <strong>og</strong> beredskapsmessig<br />
arbeid inngår <strong>og</strong>så som en sentral del<br />
av samarbeidet mellom bedriftene.<br />
Du kan lese mer om RFGA på NSOs<br />
nettsider: nso.no/rfga/<br />
NSOS HEDERSDIPLOM<br />
NSOs Hedersdiplom kan tildeles<br />
virksomheter, grupper <strong>og</strong> enkeltpersoner.<br />
Typisk vil en som har vært <strong>industrivern</strong>leder<br />
i 10 år <strong>og</strong> innsatsperson i 20 år<br />
være kandidater til å få det.<br />
Andre kriterier vil <strong>og</strong>så bli vurdert av NSO.<br />
Er det noen ved din virksomhet som<br />
fortjener NSOs hedersdiplom?<br />
Send oss en epost: post@nso.no<br />
Foto Norges Bank<br />
Ny timesats for øvelser<br />
• Det er fastsatt ny timesats for godtgjøring av <strong>industrivern</strong>øvelser utenom arbeidstid.<br />
• Det finnes ingen retningslinjer eller etablert praksis for honorar til dem som er med i <strong>industrivern</strong>et,<br />
men LO <strong>og</strong> NHO har inngått en avtale som sikrer <strong>industrivern</strong>personellet godtgjøring for<br />
deltakelse i øvelser.<br />
• Blir man ikke enige om andre vilkår innen bedriften, er denne avtalen forpliktende for NHOs<br />
medlemsbedrifter med tariffavtale:<br />
For alle øvelser i arbeidstiden utlønnes personellet med sin vanlige timefortjeneste.<br />
For de akkordlønnede legges gjennomsnittsfortjenesten for de siste 4 uker til grunn.<br />
For alle øvelser utenfor arbeidstid utlønnes personellet etter en sats som fastsettes hvert år av<br />
NHO <strong>og</strong> LO.<br />
• Fra 1. april <strong>2022</strong> er satsen kr. 225,63 per time.<br />
40 41<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
NSOs kurs<br />
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon tilbyr<br />
tilpassede kurs for <strong>industrivern</strong>et.<br />
For påmelding, oppdaterte kursdatoer <strong>og</strong> mer informasjon, se våre nettsider: www.nso.no<br />
Industrivernforskriften<br />
Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere <strong>og</strong> drifte<br />
<strong>industrivern</strong>et. Industrivernleder <strong>og</strong> eventuelt nestleder, men <strong>og</strong>så andre med<br />
oppgaver i virksomhetens HMS-arbeid <strong>og</strong> beredskap, kan skaffe seg grunnleggende<br />
kvalifikasjoner gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene».<br />
DATO TID STED<br />
Kurs i øvelsesplanlegging – digitalt<br />
Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre <strong>og</strong> evaluere<br />
øvelser i virksomheten i henhold til relevante <strong>og</strong> anerkjente øvingsveiledere. Å planlegge<br />
<strong>og</strong> gjennomføre gode øvelser er en kunst i seg selv <strong>og</strong> krever derfor opplæring. I dette<br />
kurset vil du få innsikt i <strong>og</strong> erfaring med planlegging, gjennomføring <strong>og</strong> evaluering av<br />
ulike øvelsesformer. Kurset arrangeres av DSBs Kurssenter i Heggedal i Asker, rett<br />
utenfor Oslo. Les mer <strong>og</strong> meld deg på: www.dsb.no<br />
7.–8. september <strong>2022</strong><br />
Kl. 09:00-17:00 dag 1<br />
Kl. 08:30-15:00 dag 2<br />
Thon Hotel Maritim,<br />
Stavanger<br />
DATO TID STED<br />
17.–18. august <strong>2022</strong> Hele dagen Digitalt<br />
26.–27. oktober <strong>2022</strong><br />
Kl. 09:00-17:00 dag 1<br />
Kl. 08:30-15:00 dag 2<br />
Thon Hotel Arena,<br />
Lillestrøm<br />
11.–13. oktober <strong>2022</strong> Hele dagen DSBs Kurssenter, Heggedal<br />
9.–10. november <strong>2022</strong> Hele dagen Digitalt<br />
23.–24. november <strong>2022</strong><br />
Kl. 09:00-17:00 dag 1<br />
Kl. 08:30-15:00 dag 2<br />
Hotel Norge, Bergen<br />
Intensivgrunnkurs i risiko- <strong>og</strong> sårbarhetsanalyse<br />
SIMKAT ®<br />
Kurset gir deg en innføring i planlegging <strong>og</strong> bruk av risiko- <strong>og</strong> sårbarhetsanalyser<br />
for å bedre motstå uønskede hendelser i din virksomhet. Kurset holdes i DSBs<br />
Kurssenter i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo.<br />
Se https://www.dsb.no/menyartikler/kurssenteret/<br />
SIMKAT® er et praktisk rettet kurs som gir kompetanse til å organisere<br />
en redningsstab,trening i å organisere <strong>og</strong> lede innsatsen på et skadested<br />
øvelse i samspill mellom skadested <strong>og</strong> redningsstab.<br />
Kurset er lagt opp slik at deltakerne får mye trening i å samhandle med nødetatene.<br />
DATO TID STED<br />
18.–20. oktober <strong>2022</strong> Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker<br />
15.–17. november <strong>2022</strong> Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker<br />
DATO TID STED<br />
6.–7. september <strong>2022</strong> Hele dagen Digitalt<br />
Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål til kursene<br />
våre på telefon: +47 90 100 333 eller epost: kurs@nso.no<br />
www.nso.no<br />
42 43<br />
<strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong> <strong>Sikkerhet</strong> 02/<strong>2022</strong>
Hold av datoene<br />
Industrivern-<br />
KONFERANSEN<br />
<strong>2022</strong><br />
Thon Hotell<br />
Arena Lillestrøm<br />
6.–7. desember<br />
<strong>2022</strong><br />
Møt kollegaer<br />
– lær<br />
beredskap